MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 16.

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: (Kl Møte i Formannskapet) Kl Møtet settes Utvikling og muligheter for Lunner kommune v/telemarksforskning Kl Saksbehandling Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 92

2 MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 67/14 14/30 - Referater og orienteringer Kommunestyret 2014 Sak 68/14 14/894 - Resultatrapportering 1. tertial 2014 Sak 69/14 14/132 - TjenesteOptimal - Lunner omsorgssenter, Tildelingskontoret, Grunnskolen, Barnevern og Administrasjon Sak 70/14 14/878 - Budsjettjusteringer 1. tertial 2014 Sak 71/14 14/934 - Kommunereform - oppstart av prosess for Gran og Lunner kommuner Sak 72/14 14/182 - Satsing på kommunalt barnevern 2014 Sak 73/14 14/237 - Bosetting av enslige mindreårige Sak 74/14 14/332 - Forslag til vern av viktige friluftsområder i Marka, bl.a Snellingsrøysa i Lunner kommune. Høring Sak 75/14 14/862 - Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland Sak 76/14 14/930 - Plan- og bygningsloven kap /24 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Bruksendring fra bolig til institusjon Sak 77/14 13/ /82 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot friluftsomrsåde og om dispensasjon for bygningens retning i terrenget Sak 78/14 13/ Plan- og bygningsloven Merknads- og vedtaksbehandling. Detaljregulering Kiwi Harestua senter Sak 79/14 14/15 - Plan- og bygningsloven Utbyggingsavtale Kiwi Harestua - godkjenning av avtale Side 2 av 92

3 Sak 80/14 14/510 - Kulturminneloven Forslag til fredning av Solobservatoriet Sak 81/14 12/ Veileder for utvikling av næringsområdene ved Rv4, Harestua Sak 82/14 14/ Interpellasjon - Aktivitetsplikt i Lunner kommune Side 3 av 92

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/30-11 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 67/14 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER KOMMUNESTYRET 2014 Referatnummer: Referat: 59/14 Ordførers orientering 60/14 Rådmannens orientering 61/14 Trafikksikker kommune - Svar på henvendelse vedrørende kryssene langs E16 ved Kalvsjø og Berge 62/14 Anmodning om bosetting av flyktninger 63/14 Oversendelse av rapporter Kulturminneregistreringer av byggeområder i kommuneplanens arealdel ved Grua og Mylla 64/14 Møteprotokoll Regionrådet /14 Oppfølging av politiske vedtak /14 Møteprotokoll Formannskapet DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene 61/14-66/14 59/14 og 60/14 gis i møtet Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 92

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/894-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/14 Trepartsorganet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Mona Sørlie, økonomikonsulent RESULTATRAPPORTERING 1. TERTIAL 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Resultatrapportering per 1. tertial 2013 tas til etterretning. Behandling og avstemming i Formannskapet: Trepartsorganets innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Resultatrapportering per 1. tertial 2013 tas til etterretning. Side 5 av 92

6 Saksutredning: FAKTA: Det vises til vedlagte resultatrapport for 1. tertial Rådmannens innstilling er at kommunestyret tar rapporten til etterretning. Det blir opp til de politiske organer å komme med eventuelle merknader. Rådmannen vil ved fremleggelse av 1. tertialrapporten fremlegge et forslag til balansere budsjettet gjennom reduksjon av tjenestetilbudet. Prosessen vil være som følger: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Resultatrapportering 1. tertial 2014 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Kontrollutvalget Mona Sørlie Kjersti Vatshelle Myhre Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6 av 92

7 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/132-5 Ark.: 034 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 69/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Trepartsorganet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder TJENESTEOPTIMAL - LUNNER OMSORGSSENTER, TILDELINGSKONTORET, GRUNNSKOLEN, BARNEVERN OG ADMINISTRASJON FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Rapporten tas til etterretning. 2. Tjenesteoptimalisering videreføres for øvrige tjenestesteder i løpet av høsten 2014 og våren Synliggjorde tiltak innarbeides i budsjettjusteringssaken 2014, eventuelt i rulleringen av kommunedelplanene for Behandling og avstemming i Formannskapet: Trepartsorganets innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: 1. Rapporten tas til etterretning. 2. Tjenesteoptimalisering videreføres for øvrige tjenestesteder i løpet av høsten 2014 og våren Synliggjorde tiltak innarbeides i budsjettjusteringssaken 2014, eventuelt i rulleringen av kommunedelplanene for Side 7 av 92

8 1. Bakgrunnsinformasjon Med bakgrunn i Kommunestyrets vedtak 106/13 er det blitt gjennomført 4 TjenesteOptimal-prosesser basert på etablert rammeverk og pilot (Tilrettelagte tjenester/januar 2014). Det er gjennomført prosesser ved Lunner omsorgssenter og Tildelingskontoret, grunnskolene i Lunner (Harestua skole, Grua skole, Lunner barneskole og Lunner ungdomsskole), Barnevern og Administrasjon (Økonomi, personal og skatt, IKT og informasjonsforvaltning, PUF (Planlegging, utvikling og faglig samordning)). Resultatene av prosessene blir her presentert. 2. Lunner omsorgssenter (LOS) og Tildelingskontoret (TK) Tjeneste Optimal ble gjennomført 1., 3. og 4. april. Prosessen ble gjennomført i LOS sine lokaler. Arbeidsgruppen i denne prosessen besto av Helse- og omsorgskomiteen, hovedtillitsvalgt NSF, tillitsvalgt hjemmetjenesten, avdelingsledere og tjenesteleder LOS, leder og ansatte ved Tildelingskontoret, leder for eldrerådet, ordfører og varaordfører. 2.1 Om Lunner omsorgssenter og Tildelingskontoret Sykehjemmet er bygget i 1978, med et tilbygg fra Til sammen er bygget på ca m2. Lunner omsorgssenter består av sykehjem og hjemmetjeneste. Tjenesten har 99,7 årsverk fordelt på nærmere 150 personer. I tillegg driftes seniorsenteret ved Bergo. Lunner omsorgssenter har dagtilbud, korttidsopphold, avlastningsopphold og lettere rehabilitering. I tillegg har omsorgssenteret en egen avdeling for somatiske langtidsplasser, samt to skjermede enheter for personer med demenslidelser, Rosen 1 og Rosen 2. Avdeling 1 har 31 plasser i sin avdeling, men har hatt kontinuerlig overbelegg. Avdeling 2 har 26 plasser. Dagsenteret ved Lunner omsorgssenter har dagpasienter på vedtak 4 dager i uka (8 plasser - tre dager, 6 plasser - en dag). Det er et stort behov for dagplasser, og det er venteliste på plassene. Hjemmetjenesten har 32,4 årsverk fordelt på 48 personer, og 159 vedtak på hjemmesykepleie pr Lunner omsorgssenter består i tillegg av ergo og fysioterapitjeneste, innsatsteam og kreftkoordinator. Tildelingskontoret ble etablert i 2008, og består i dag av 2,8 årsverk. Bakgrunnen for etablering av et tildelingskontor skjedde ved en gjennomgang av organiseringen av pleie og omsorg, hvor frigjøring av ressurser for å håndtere omfattende lovverk med krav til kompetanse for behandling av søknader var en av målsetningene. TK utreder alle saker og tildeler alle tjenester innenfor pleie og omsorg, mens det er utfører, som har den kontinuerlige oppfølging av pasient/bruker-. Det er utfører som sørger for revurdering ved endring eller når vedtak «går ut». I 2013 behandlet kommunens tildelingskontor 1231 søknader. 2.2 Tiltaksliste fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen kom frem til 15 innspill til kostnadsreduserende og/eller tjenesteoptimaliserende tiltak som senere er de prioriterte: Side 8 av 92

9 Øke dagsenterkapasiteten Etablere eget demensteam (i sammenheng med andre funksjoner) Etablere oppsøkende team for eldre Hverdagsrehabilitering o Lære opp personalet i hverdagsrehabilitering o Utdanne hjemmetrenere o Hverdagsrehabilitering ses i sammenheng med innsatsteam, demensteam, oppsøkende forebyggende team Etablere ambulerende team o Forebygge mer hjemmeboende o Helsestasjon for eldre o Oppsøkende virksomhet fallforebygging Øke legedekningen o Øke til 30 timer per uke Tilsette egen geriater (i samarbeid med Gran?) Velferdsteknologi «medisinhusker» for å redusere behov for besøk fra hjemmetjenesten Oppgradere utstyr i forhold til effektiv trening Kjøpe egen buss m/sjåfør evnt. i samarbeid med annet tjenesteområde (barnehage/skole?) o Utrede kostnader kontra det vi bruker i dag Etablere prosjektsøker-stilling Oppbemanne kjøkkenet slik at sykepleier/hjelpepleier slipper matlaging Sette i gang tiltak som fremmer egenomsorg matsituasjon på korttidsgruppa LOS Øke dagtilbudet på Bergo o Vil avlaste dagtilbud LOS o Vil avlaste hjemmetjenesten - usikkert Side 9 av 92

10 Foreslåtte tiltak kategorisert Denne listen viser hvor mange stjerner arbeidsgruppen ga de ulike tiltakene når det gjaldt økonomisk effekt og effekt for bruker. Pri Tiltak Effekt ØK S Internettilgang for pasientene på hele LOS ---- *** * liten betydning ** middels *** stor Effekt - Bruker Invest behov S 1 Kantinedrift på rådhuset, styrke kjøkkendrift (selvkost) Bygge nytt helse- og omsorgssenter - Med innhold også dagsenter, omsorgsboliger mm. - Viktig med skikkelig utredning ift antall plasser ift andre tjenester (hverdagsrehab., omsorgsboliger, helsehus, kommunesammenslåing) ---- * ** *** * 1 Dele hjemmetjenesten nord/sør - Bør avventes til omsorgsbolig er bygget Omsorgsboliger med bemanning - Etableres i den «andre enden» av kommunen som det nye omsorgssenteret ** *** * 1 Bofellesskap for demente *** *** * Bygge to bemanna omsorgsboliger i kommunen en i sør og en i nord. Øke dagsenterkapasiteten - Sette opp skillevegg Etablere eget demensteam (i sammenheng med andre funksjoner) *** *** * * *** ---- ** *** 3 Etablere oppsøkende team for eldre * *** 3 Lære opp personalet i hverdagsrehabilitering *** *** 3 Kartlegge hjemmet ift å forebygge fall * *** 3 ETABLERE AMULERENDE TEAM - Forebygge mer hjemmeboende *** *** Side 10 av 92

11 - Helsestasjon for eldre - Oppsøkende virksomhet fallforebygging Hverdagsrehabilitering 3 - Søke prosjektmidler til forprosjekt frikjøpe tverrfaglig gruppe *** *** - Utdanne hjemmetrenere Pri Tiltak Effekt ØK Effekt - Bruker Invest behov 3 Hverdagsrehabilitering ses i sammenheng med innsatsteam, demensteam, oppsøkende forebyggende team. Innsatsteam ansvar for opplæring av hjemmetrenere? *** *** 4 Tilsette egen geriater (i samarbeid med Gran?) * *** 4 5 Øke legedekningen - Øke til 30 timer per uke Velferdsteknologi - Har kompetanse på det få ansvar til å løfte det opp hva finnes? Hvordan kan det brukes hos oss? - I samme prosjekt som hverdagsrehabilitering? ---- *** ** ** * 6 Oppgradere utstyr i forhold til effektiv trening * ** * 7 Kjøpe egen buss m/sjåfør eventuelt i samarbeid med annet tjenesteområde (barnehage/skole?) - Utrede kostnader kontra det vi bruker i dag ---- *** * 8 Etablere prosjektsøker-stilling * ** Sette i gang tiltak som fremmer egenomsorg matsituasjon på korttidsgruppa LOS Bemanne kjøkkenet slik at sykepleier/hjelpepleier slipper matlaging Øke dagtilbudet på Bergo - Vil avlaste dagtilbud LOS ---- * * ---- ** * *** Side 11 av 92

12 - Vil avlaste hjemmetjenesten? Felles tildelingskontor med Gran Tildelingskontoret inngår i et forvaltningskontor - Samarbeid med andre tjenester * * - Må utredes Sikre rekruttering av sjåfører til matombringing - Må være frivillige Øke korttidsplasser fra 7 til 11 (dagens nordstua) bli totalt 53 langtidsplasser Utvidelse av Bergosenteret (flere leiligheter) - Bygge på ledig tomt Innsatsteamet tjeneste fra tildelingskontoret med vedtak? (unngå korttidsopphold i sykehjem ) ---- * * * * ** * ---- * Pri Tiltak I påvente av evnt. Nytt sykehjem gjøre endringer på dagens sykehjem: utvide dagens sykehjem og tilrettelegge for demente Ikke dele hjemmetjenesten Samarbeid: Pasienter fra TT og psykisk helse som også hjemmetjenesten har bli aktivisert med praktiske gjøremål Søke frivilling hjelp og bidra til at det etableres et miljø Effekt ØK Effekt - Bruker * *** * ---- * ---- ** Invest behov 2.3 Vurdering Tidsperspektiv, Konsekvenser og Økonomi Tiltakene består av 2 tiltak (S), som allerede er iverksatt. I tillegg er 1. prioritet etablering av nytt Helse- og omsorgssenter, som vil gi mer kostnadseffektiv drift. Det er mange tiltak som henger sammen med LHOS. Alle disse avhenger av realiseringen av nytt bygg/omsorgsboliger. De fleste øvrige definerte tiltak etter TO-prosessen på LOS/TK gir endringer positivt i kvalitet på tjenesteytingen. Det er likevel vanskelig å anta at disse gir økonomisk gevinst eller innsparing på kort / mellomlang sikt. Side 12 av 92

13 3. Grunnskolen TO-prosessen for grunnskolen ble gjennomført 28. og 29. april, samt 5. mai. Prosessen begynte med befaring den første dagen, til alle skolene, hvor man tatt med på en tur gjennom skolen og fikk informasjon underveis. Deretter ble dag 2 og 3 gjennomført i kommunestyresalen. Arbeidsgruppen har bestått av Oppvekst- og kulturkomiteen, ordfører, ledelse og plasstillitsvalgt, samt representant fra FAU ved de fire skolene, hovedtillitsvalgt, kommunalsjef og prosesskoordinator. 3.1 Om Grunnskolen Grunnskolen i Lunner består av fire skoler, Harestua skole ( klasse), Grua skole (1.-7. klasse), Lunner ungdomsskole ( klasse) og Lunner barneskole ( klasse). Det går pr elever i grunnskolen, og elevtallet er svakt stigende for kommunen generelt, men kraftigst på Harestua de neste årene. Elevtallet var i 2005/2006 på 1223 elever og gikk svakt nedover frem til 2011/12 hvor tallet var Deretter har elevtallet steget igjen. På grunn av økt innflytting til Harestua skolekrets de siste årene, viser prognosene en vekst i elevtallet de neste årene. I tillegg må det forventes en ytterligere vekst hvis folketallet stiger fremover. Ytterligere informasjon om grunnskolen kan finnes i presentasjonen som ble holdt i TO-prosessen, og som er vedlagt saken. 3.2 Tiltaksliste fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen kom frem til 13 innspill til kostnadsreduserende tiltak som er løftet frem som de prioriterte: Opprettholde og styrke øremerket ressurs til fleksibel bruk i undervisningen (TPO) Kretsgrensene må utredes (optimalisering/bruk av bygningsmasse/skoleskyss/ungdomsskolestruktur husk mulig kommunesammenslåing og planer for folkevekst) Nærmere samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek gjenoppta sambruk/felles bruk av ressurser? Fleksibilitet/samarbeid mellom enhetene/tjenestestedene i kommunen/inkl effektiv møtevirksomhet Videreutvikle samarbeidet med Eiendom og infrastruktur om vedlikeholdsoppgaver/ for eksempel involvere elever som trenger en mer praktisk hverdag Rekrutteringsplan for kommunen/ kompetanseflyt på tvers av skoler Kompetansebygging, -registering og deling. Utvikle gode systemer og strukturer Satsing på digital læring/digitale læremidler - spare på ordinært undervisningsmateriell Egen IKT-kontakt (drift) ved hver skole (ikt lærling/elevbruk?) i tillegg til pedagogisk IKTkontakt Utvikle en form for forsterket skole for elever med særlig spesielle behov (Interkommunalt samarbeid?) Bli flinkest mulig til å benytte frigjort tid/ressurs ved for eksempel elevfravær Side 13 av 92

14 Mer fleksible romløsninger for å gi mulighet for fleksibel organisering av elever i større grupper Effektiv og fleksibel bruk av assistentressursen (på tvers av skoler/assistentpool/innen den enkelte skole) Tiltakene under den røde streken er regnet som uprioriterte tiltak, men usikker, liten eller ingen økonomisk effekt. Denne listen viser hvor mange stjerner arbeidsgruppen ga de ulike tiltakene når det gjaldt økonomisk effekt og effekt for bruker. Pri 1 2 3a 3a 3a 3a Pri 3a Tiltak Effekt ØK Opprettholde og styrke øremerket ressurs til fleksibel bruk i undervisningen (TPO) Kretsgrensene må utredes (optimalisering/bruk av bygningsmasse/skoleskyss/ungdomsskolestruktur husk mulig kommunesammenslåing og planer for folkevekst) Nærmere samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek gjenoppta sambruk/felles bruk av ressurser? Fleksibilitet/samarbeid mellom enhetene/tjenestestedene i kommunen/inkl effektiv møtevirksomhet Videreutvikle samarbeidet med Eiendom og infrastruktur om vedlikeholdsoppgaver/ for eksempel involvere elever som trenger en mer praktisk hverdag Rekrutteringsplan for kommunen/ kompetanseflyt på tvers av skoler - (lang sikt **) ** * Effekt - Bruker *** ** **(*) * ** * ** - ** Tiltak Effekt ØK Kompetansebygging, -registering og deling. Utvikle gode systemer og strukturer Satsing på digital læring/digitale læremidler spare på ordinært undervisningsmateriell Egen IKT-kontakt (drift) ved hver skole (ikt lærling/elevbruk?) i tillegg til pedagogisk IKT-kontakt Utvikle en form for forsterket skole for elever med særlig spesielle behov (Interkommunalt samarbeid?) Bli flinkest mulig til å benytte frigjort tid/ressurs ved for eksempel elevfravær Mer fleksible romløsninger for å gi mulighet for fleksibel organisering av elever i større grupper Effektiv og fleksibel bruk av assistentressursen (på tvers av skoler/assistentpool/innen den enkelte skole) * ** * ** - **(*) * (lang sikt **) Effekt - Bruker ** *(*) *(*) *(*) * * * * liten betydning ** middels *** stor Invester ingsbehov Invester ingsbehov Side 14 av 92

15 Enda bedre effektivisering av møtevirksomhet på den enkelte skole og i kommunal sammenheng * ** Flytte leksehjelp til trinn bruk av seniorer og pensjonister - *** Bruke seniortiden mer målrettet -/* ** En struktur for faglig foreldreveiledning * *** Knytte til seg seniorer og pensjonister som - (lang ekstraressurs til leseveiledere eller lignende sikt *) ** Benytte ressurser fra VTA og språkpraksis til lettere vaktmestertjenester og serviceoppgaver * * SFO mer strukturert samarbeid med frivillige org. - ** Timeplanlegging for å benytte rom og ressurser best mulig * * Mindre ekstern vikarbruk hvem skaffer vikarer? * * Kompetanse i søking av midler og støtte (skolefaglig rådgiver? Kjetil?) - * Gå igjennom avtaler og innkjøpsordninger for å se hvor en kan spare * - Se hva andre kommuner/skoler gjør lære av andre for å drifte mer effektivt * - (*) Kutte budsjett til turer og ekskursjoner * - Lik bruk av administrasjonsressurs ved skolene/omorganisering (sparemulighet) * - Felles kommunal holdning på hvem som skal «få tid» i skolen - * Lik bruk av kontaktlærerressurs/tid (sparemulighet) - - Kutte kommunale seniortiltak er det besparende? Vurdering Tidsperspektiv, Konsekvenser og Økonomi Den økonomiske analysen som ble presentert i prosessen viste at skolene i Lunner har et driftsnivå som ligger lavt, både sett i forhold til Oppland, KOSTRA-gruppe 7 og nabokommunene. Mange av de foreslåtte tiltakene er knyttet til effektivisering og kvalitetsheving. Det tiltaket som vurderes å kunne ha økonomisk effekt er å se nærmere på kretsgrenser og optimalisere brukes av eksisterende areal. I kommunedelplan Oppvekst ligger det allerede som et tiltak at man skal fra høsten 2014 sette i gang en skolebruksplan for Harestua skole, som vil måtte ta opp i seg denne problemstillingen. For de øvrige foreslåtte tiltak er det vanskelig å anta at disse vil gi økonomisk gevinst eller innsparing på kort/lengre sikt. Side 15 av 92

16 4. Barnevernet Tjenesteoptimaliseringen av Barnevern ble gjennomført onsdag 28.mai. Det ble gitt en grundig orientering og innblikk i ulike case, for å se hvordan barnevernet jobber. Arbeidsgruppen i denne prosessen besto av Oppvekst- og kulturkomiteen, varaordfører, tjenesteleder Familie og oppvekst, leder for Barnevernet og medarbeiderne i Barnevernet, samt kommunalsjef og prosesskoordinator. 4.1 Om Barnevernet Barnevernet i Lunner har for tiden 6,2 årsverk, og er et generalistkontor. Det betyr at alle ansatte jobber mange ulike problemstillinger, og det er liten grad av spesialisering. Kontoret består av barnevernsleder, fem saksbehandlere hvor av én har stedfortrederfunksjon og 0,2 merkantil ressurs. Kommunen har i 2014 fått tilsagn om en 0,5 stilling dekket av statlige midler. Gjennomgangen av kommunebarometeret i TO-prosessen viser en tjeneste som har mange barn på tiltak utenfor hjemmet. Dette er kostbare tiltak, men som også er helt nødvendige for barna det gjelder. Antall ansatte er i gjennomsnitt lavere enn nabokommunene, mens antall behandlede saker pr ansatt er høyest på Hadeland. Pr mai 2014 er det 82 barn i kommunen som har hjelpetiltak fra barnevernet. 48 av disse har tiltak utenfor hjemmet, dvs de er plassert i fosterhjem, mens 34 barn har hjelpetiltak i hjemmet. I tillegg har tjenesten 19 aktive undersøkelsessaker gående. Antall nye bekymringsmeldinger i 2013 var 89, en oppgang på 8 fra året før, mens man hittil i år har fått i 29 nye bekymringsmeldinger. 4.2 Tiltaksliste fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen kom frem til X innspill til kostnadsreduserende tiltak som er løftet frem som de prioriterte: Informasjonsdag/kveld med samarbeidspartnere og frivillige Vurdere kostnader/nytte konsulenter vs egne ansatte Kompetanseheving som medfører flere hjelpetiltak i egen regi Miljø- og trivselstiltak for å øke nærværet Side 16 av 92

17 * liten betydning ** middels *** stor Foreslåtte tiltak kategorisert Denne listen viser forventet økonomisk konsekvens og hvilket tidsperspektiv en ser på effekt av tiltaket. Tiltak Informasjonsdag/kveld med samarbeidspartnere og frivillige Positiv konsekvens for brukeren *** ** Forventet bedret økonomisk effekt Rådmannen redegjør for hvordan behandle saker om brudd på meldeplikt og konsekvenser for tjenesteleder og ansatt Informasjon til barn informasjonsdag i barnehage/skole Obligatorisk *** Kan unngå fremtidige erstatningskrav *** * Tema: Barnevern, SO, Vold i nære relasjoner og rus Vurdere kostnader/nytte konsulenter vs egne ansatte Kompetanseheving, økt bruk av familieråd tilegne kompetanse i egen kommune Miljø- og trivselstiltak for å holde nærværet oppe Øke den digitale kompetansen og oppdatere programvare og maskinpark Foreldreveiledning/kurs Eks. rettet mot skilte foreldre Fremforhandle rammeavtale for konsulentbruk i tiltak *** langsiktig besparing *** Kortsiktig kostnad, langsiktig besparing ** *** *** Engangskostnad for oppdatering, deretter effektivisering *** * - *** Årshjul for samarbeid med andre instanser ** * Tjenesteleder/fagleder informerer Komité/Formannskap/Kommunestyre årlig - - System for arbeid med refusjoner * ** Rådmannen utreder mulighet for å se på ulike modeller for hvordan gjennomføre brukerundersøkelse *** kostnad Interkommunalsamarbeid * * Forbedre overgangene mellom barnehage barneskole, barneskole ungdomsskole, ungdomsskole videregående *** - Side 17 av 92

18 Flere tiltak i egen regi tiltakspool/kompetansepool * ** 4.3 Vurdering Tidsperspektiv, Konsekvenser og Økonomi En rekke av barnevernstiltakene vil kunne iverksettes i løpet av året, men dette er i all hovedsak forebyggende tiltak, hvor den økonomiske effekt er vanskelig å anslå på lenger sikt. Det er likevel viktig at slike forbyggende tiltak prioriteres i tiden fremover. Det viktigste tiltaket på kortsikt, som også vil kunne ha økonomisk effekt, er en nærmere gjennomgang av tjenestens konsulentbruk av sakkyndige konsulenter, og vurdere om det skal gjennomføres en anbudskonkurranse på dette, eventuelt gjøre mer i egen regi. Det vil også settes i gang et arbeid med å bedre rutinene for refusjoner av kommunale egenandeler. 5. Administrasjonen Tjeneste optimaliseringen av administrasjonen ble gjennomført 22. og 26. mai. Arbeidsgruppen i denne prosessen besto av Formannskapet, Tjenesteleder IKT og informasjonsforvaltningen, fagleder IKT, fagleder Arkiv, Tjenesteleder ØPS (Økonomi, personal og skatt), representanter for fagområdene skatt, økonomi, og personal, Rådmann, kommunalsjefer, PUF (Planlegging, utvikling og faglig samordning) og hovedtillitsvalgt Fagforbundet. 5.1 Om administrasjonen Administrasjonen er delt i to stabsfunksjoner, som driver utstrakt lederstøtte til hele kommunen, IKT og ØPS. I tillegg er det en strategisk stabsfunksjon knyttet tett opp til rådmannen og rådmannens ledergruppe. IKT og Informasjonsforvaltningen ble slått sammen i Samtidig ble PUF i 2011 omorganisert for å gi plass til bo- og næringsrådgiver. Med dette ble også rådgiverstilling for barnehage ble nedprioritert. Skatt og Økonomi/Personal ble slått sammen Målsetningen er økt utnyttelse av kompetanse og ressurser innenfor tilgrensende fagområder. I forhold til antall årsverk har ØPS 16,95 ÅV (21 personer), IKT/INFO har 6,4 ÅV (7 personer) og PUF består av 7 ÅV/personer. I tillegg kommer kommunalsjefer og rådmann. 5.2 Tiltaksliste fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen kom frem til en rekke innspill til kostnadsreduserende og/eller tjenesteoptimaliserende tiltak som senere er de prioriterte: Sikre økt bruk av IKT og allerede etablerte løsninger Gjennomgang av organiseringen av merkantile støttefunksjoner Side 18 av 92

19 Etablere vikarpool Bedre systemer rundt sykefravær digitalisere Denne tabellen viser prioritering fra gruppene: Foreslåtte tiltak kategorisert Denne listen viser hvor mange stjerner gruppene ga de ulike tiltakene når det gjaldt konsekvenser for bruker, forventet økonomisk konsekvens og hvilket tidsperspektiv en ser på effekt av tiltaket. * liten betydning ** middels *** stor Pri Tiltak Bruker ØK 1 Videreutvikle selvbetjeningsfunksjoner Utrede interkommunalt IKT- samarbeid Utnytte teknologi maksimalt Gjennomgang av organiseringen av merkantile støttefunksjoner Gjennomgang av lisenser/serviceavtaler Definere innsparingspotensialet ved innføring av ny teknologi *** ** ** ** ** ** * (*) (*) * 2 Øke nærværet og besøke kommuner som har fått det til 3 Ansettelseskontroll /stopp med tanke på kommunereform Utrede at kommunal innfordring skal inn i IS Skatteoppkreveren Frivillig bemanningsreduksjon gjennom midlertidig redusert stillingsprosent jf. aml Besøke andre kommuner som gjør ting smartere enn oss Gjennomgang av organiseringen av merkantile støttefunksjoner Gjennomgang av ikke-lovpålagte oppgaver for tjenesteområde 120 ** ** - * (*) * ** (*) - ** * *(*) - * (*) * ** Side 19 av 92

20 Lete etter ekstern finansiering til oppgaver vi uansett skal utføre * - Kritisk vurdering av alle abonnementer - * Utrede å ta tilbake administrasjon av startlån som i dag ligger hos Lindorff - - Etablere vikarpool * * E-post skal benyttes fremfor post ** * Tilby en uke ekstra fri uten lønn - * Fjerne/redusere gjennomføringen av MUS og BUS - * Redusere annonsekostnader - * Gjennomgang av lisenser/serviceavtaler - * Bedre systemer rundt sykefravær digitalisere - * Utrede muligheten for å kunne ta gebyrer for papirfaktura - * Pri Tiltak Effekt ØK Rutiner for dekking av lønnsutgifter og andre utgifter i forbindelse med foredrag/innlegg etc. - * Effekt - Bruker Invester ingsbehov Vurdere delegasjonsreglementet i forhold til ansettelser - * Redusere /gjennomgå bruk av konsulenter - * Sosiale lån bedre rutiner i overføringen av innfordring Gran Lunner NAV - - Vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak - - Alle vedtak skal ha en konsekvensutredning for å sikre riktig beslutningsgrunnlag Utrede outsourcing/sourcing av administrative oppgaver Side 20 av 92

21 5.3 Vurdering Tidsperspektiv, Konsekvenser og Økonomi De fleste definerte tiltak etter TO-prosessen innenfor Administrasjon vil gi endringer positivt i kvalitet på tjenesteytingen. Mange av tiltakene er av en karakter som krever realisering ute på det enkelte tjenestested og/eller er allerede planlagt gjennomført. Det er vanskelig å beskrive økonomisk gevinst eller innsparing på kort / mellomlang sikt, dog vil eksempelvis ytterligere sentralisering av merkantile funksjoner, etablering av vikarpool og lignende bidra økonomisk over tid. 6. Konklusjon Gjennomføringen av TjenesteOptimal på 4 områder i kommunen har gitt en rekke positive effekter. Politisk nivå er kommet tett på driften, slik at det har gitt gjensidig læring og forståelse mellom politikere og kommunens medarbeidere innenfor de enkelte fagområdene. Noe som også gir økt kompetanse og grunnlag for samhandling i den enkelte komité. Innsikten har gitt verdifull forståelse for kommunens tjenesteyting, samtidig som det ikke er blitt et hinder for gode diskusjoner om fremtidens løsninger og forsvarlig drift. TO-prosessene gir totalt sett ikke den økonomiske effekten som forventet. Ved inngangen til prosessen var forventingen en gevinst på 4 mill.kr for 2014, og ytterligere 10 mill.kr i kommende år. Dette har man ikke lykkes med å tallfeste gjennom arbeidet. Administrasjonen ser behovet for å gjennomføre tiltak umiddelbart i 2014 for å sikre varig balansert drift for inneværende år og fremover. Det er derfor igangsatt et eget arbeid for dette, og forslag til reduksjoner i driften for å sikre varig balanse er beskrevet i tertialrapporten til formannskapet. Tiltakene er basert på erfaringer og innsikt opparbeidet gjennom TO-prosessene. Gjennomføring av TO-prosess for andre tjenesteområder i kommunen anbefales med to prosesser for høsten 2014; barnehagene og eiendom&infrastruktur. For øvrige tjenesteområder foreslås gjennomført TO-prosesser ved oppstart DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21 av 92

22 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/878-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 65/14 Formannskapet /14 Trepartsorganet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Kjersti Vatshelle Myhre, økonomikonsulent BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTAL 2014 Formannskapet behandler saken Ny innstilling legges frem for Kommunestyret i møtet. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon. Rådmannens forslag til budsjettjusteringer for å møte prognosen på minus 15 millioner legges ut på høring til den 10.juni med følgende merknader: Det som er lagt inn av kutt i funksjon 370 Bibliotek skal det istedenfor finnes rom for i funksjon 120 Administrasjon. Politiske møter skal kun avholdes på kveldstid. Møteaktivitet skal vurderes på Formannskapets møte i august. Rådmannen legger frem forslag til budsjettjusteringer til formannskapsmøtet den 12.juni. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannen endret i møtet sin innstilling til følgende: «Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon. Rådmannens forslag til budsjettjusteringer for å møte prognosen på minus 15 millioner legges ut på høring til den 10.juni med følgende merknader: Rådmannen legger frem forslag til budsjettjusteringer til formannskapsmøtet den 12.juni.» Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «1. Fryse alle investeringer som ikke er igangsatt midlertidig og ses disse i sammenheng med kommunestruktur 2. Heve skattegrunnlaget for landbrukseiendommer til samme nivå som andre fra Redusere folkevalgtes godgjøring med 20% 4. Redusere ordførers godtgjørelse og rådmanns lønn med 10%, kommunalsjefers lønn med 7,5%, og forhandle med ansatte med formål å oppnå 5% reduksjon i lønn» AP, SV og SP fremmet følgende tilleggsforslag: «Det som er lagt inn av kutt i funksjon 370 Bibliotek skal det istedenfor finnes rom for i funksjon 120 Administrasjon.» Side 22 av 92

23 «Politiske møter skal kun avholdes på kveldstid. Møteaktivitet skal vurderes på Formannskapets møte i august.» Bjørn Haugen Morstads 1.punkt falt med 3 stemmer mot 4 stemmer. Bjørn Haugen Morstads 2.punkt falt med 3 stemmer mot 4 stemmer. Bjørn Haugen Morstads 3.punkt falt med 3 stemmer mot 4 stemmer. Bjørn Haugen Morstads 4.punkt falt med 2 stemmer mot 5 stemmer. AP, SV og SPs tilleggsforslag vedr. kutt i funksjon 370 Bibliotek ble vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme. AP, SV og SPs tilleggsforslag vedr. politiske møter ble enstemmig vedtatt. Rådmannens endrede innstilling med vedtatt tillegg ble vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon. Side 23 av 92

24 Saksutredning: Budsjettjusteringer drift Det vises til egen sak vedrørende rapportering per 1. tertial Det rapporteres om et merforbruk på ca 15 mill kr som i hovedsak skyldes: Mindreinntekt frie inntekter 5,7 mill kr Ikke realisert innsparing TjenesteOptimal 4,1 mill kr Merutgift pensjon 2,1 mill kr i hht ny akturarberegning pr Merutgift tilskudd til private barnehager 1,4 mill kr Merutgift økonomisk sosialhjelp 1,5 mill kr, hvorav 50% utgjør økonomisk sosialhjelp til flyktninger Avvikene per 1. tertial 2014 er i hovedsak ikke foreslått budsjettjustert. Driften må gjennomgås med tanke på bidrag til dekning av varslet merforbruk som ikke medtas i denne budsjettjusteringen. Kirken Søknad om dekning av lønnskostnader til 30 % stilling Trosopplæring I forbindelse med at prosjektperioden for trosopplæringen avsluttes fra , vil tilskuddet fra staten Lunner kirkelige Fellesråd mottar kun dekke en 70 % stilling, mot 100 % tidligere. I den forbindelse søker Lunner kirkelige fellesråd Lunner kommune om finansiering av de resterende 30 %. Dette vil utgjøre kr i 2014, kr videre på årsbasis med utgangspunkt i gjeldende lønnsplassering. Trosopplæringsreformen skal betjene gi tros- og dåpsopplæring til alle medlemmer i den norske kirke 0-18 år. For Lunner kommunes del utgjør dette 1497 barn og unge (2014-tall). Det vises for øvrig til vedlagte søknad og rapport fra trosopplæringen i Lunner for Lunner kommune ser på dette som et viktig tiltak. Med den økonomiske situasjonen kommunen er i, kan vi imidlertid ikke se mulighet for å finansiere deler av trosopplæringsstillingen. De foreslåtte budsjettjusteringene er kommentert i rapportering per 1. tertial. Feil nedtrekk av rammen til Voksenopplæringen i opprinnelig budsjett Ved opprinnelig budsjett ble det bestemt at interkommunale selskap skulle redusere rammen med 4 %. Dette ble for Voksenopplæringen beregnet til å utgjøre kr , hvorav kr var Lunners andel. Ved en feil foretok vi dette trekket, etter at budsjettet allerede var redusert med kr Det foreslås at denne tekniske feilen rettes opp, og justeres mot regnskapsmessig mindreforbruk. Naturforvaltning - Budsjettert avsetning til tiltak innenfor Vanndirektivet foreslås strøket Kr var budsjettert avsatt til bundet fond for tiltak innenfor Vanndirektivet. Vi finner det riktig at tiltak innenfor vanndirektivet først må prioriteres som tiltak i kommunedelplan(er) før det avsettes penger til det på budsjettet. Pr. nå er det ikke prioritert tiltak i kommunedelplan. Det foreslås derfor at denne avsetningen strykes, slik at det regnskapsmessige mindreforbruket øker. Pensjon korreksjon av amortisert premieavvik Amortisert premieavvik er den andelen av tidligere års premieavvik som skal regnskapsføres det aktuelle året. Amortisert premieavvik for KLP og SPK til sammen i 2014 viser seg å være 1,2 mill kr lavere enn budsjettert. Årsaken til avviket er hovedsakelig feil i budsjetteringen, men også at endelig premieavvik for 2013 ikke var fastsatt ved budsjettbehandlingen. Feilen får imidlertid ingen effekt på den samlede budsjetterte kostnad til pensjon 2014, kun fordelingen mellom funksjoner. Det foreslås at budsjettet på funksjon 171 Amortisert premieavvik justeres mot aktuelle funksjoner, slik at budsjett på funksjon 171 samsvarer med det som faktisk vil bli regnskapsført. Når det gjelder premieavvik, avventer vi justering til 2. tertial. Da har vi mottatt ny pensjonskostnadsberegning etter at lønnsoppgjøret har vært. Side 24 av 92

25 Budsjettjusteringer pga feil bruk av Kostrafunksjon Pensjon AFP år AFP-pensjon år er feilbudsjettert på funksjon 172 Pensjon. Dette er en utgift som skal føres på aktuell funksjon, f eks på funksjon 201 dersom vedkommende jobber i barnehage. Det foreslås å flytte budsjett fra funksjon 172 og fordele dette på de funksjoner som er aktuelle i Flyktningetjenestens bidrag til barnehage Flyktningetjenesten har budsjettert med overføring til barnehagene av integreringstilskuddet til blant annet to-språklig assistanse. Dette skulle vært ført på funksjon 211 styrket tilbud i barnehage, mens det er ført på funksjon 201. Riktig føring mellom disse to funksjonene er viktig også med henblikk på beregning av tilskudd til private barnehager, da det kun er kostnader på funksjon 201 som skal legges til grunn i denne beregningen. Tilskudd til private barnehager Lunner kommune vedtok å redusere satsene for likebehandling fra 100 % til statens minimumssatser, da vi hadde betydelige økte utgifter som ikke de private barnehagene hadde (arealnorm og pensjon) og det likevel ville være en god økning i tilskuddssatsene fra året før. Det viste seg ikke å være tillatt å redusere denne satsen i henhold til gjeldende regelverk. På bakgrunn av dette er det foretatt en ny beregning av tilskuddssatsene til de private barnehagene. For øvrig foreslås at satsene endres administrativt dersom faktiske regnskap eller barnetall i kommunale barnehager avviker fra det budsjetterte. For øvrig når det gjelder etterjustering av tilskudd til ordinære private barnehager for 2013, er dette gjort i henhold til forskrift om likebehandling. Basert på faktiske regnskapstall for de kommunale barnehagene og faktisk antall barn i disse barnehagene viste det seg at vi har utbetalt kr for mye for Beregningen er revidert og godkjent. Dette ble ikke opplyst om og justert for i regnskapet for Det vil bli fattet administrativt vedtak om etterjustering for 2013 for den enkelte barnehage, og utbetalinger og regnskap for 2014 justeres i forhold til dette. Budsjettjusteringer investering Prosjekt 499 Startlån Prosjekt 499 Startlån er kun budsjettert med netto utgift. Dette er ikke i henhold til gjeldende regelverk, og vi budsjettjusterer, slik at alle poster fremgår i budsjettet som i regnskapet. I budsjett 2014 vedtok kommunestyret å øke rammen på låneopptak til vidreutlån med 2 mill kr til 8 mill kr. Husbanken innvilget kun 6,6 mill kr, og vi budsjetterer derfor med dette. Prosjekt 307 Dagsenter Psykiatri Vedtak i kommunestyret 27/3-14 bevilget kr ekstra til prosjektet. Total ramme kr Vedtakspunkt om finansieringen uteble i saken. Dette er skrevet om i saksutredning, men vi velger likevel å ta med finansiering av prosjektet i budsjettjusteringssaken for 1. tertial. VURDERING/DRØFTING: Budsjettjusteringer drift og investering Konklusjon med begrunnelse 1. Budsjettjustering drift vedtas i henhold til tabell 1. Det gis ikke tilskudd til 30 % stilling trosopplæring. 2. Satser tilskudd til private barnehager 2014 endres som følge av økning til 100 % dekning. Side 25 av 92

26 3. Tilskuddssatsene til ordinære private barnehager justeres administrativt dersom faktiske regnskap eller barnetall i kommunale barnehager avviker fra det budsjetterte. 4. Budsjettjustering investering vedtas i henhold til tabell Låneramme for 2014 økes med kr knyttet til prosjekt 307 Dagsenter Psykiatri. Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning div Feilreduksjon av ramme Voksenopplæringen i opprinnelig budsjett , Justering mot overskudd?? , Utifter tas ned med 150' på naturforvaltning , Justeres mot overskudd , Korr amort. Premieavvik KLP , Korr amort. Premieavvik KLP , div Korr amort. Premieavvik KLP , div Korr amort. Premieavvik KLP , Korr amort. Premieavvik SPK , Korr amort. Premieavvik SPK , div Korr amort. Premieavvik SPK , div Korr amort. Premieavvik SPK , Bidrag Flyktn. Tjenesten Barnehage skal føres på funksjon , Bidrag Flyktn. Tjenesten Barnehage skal føres på funksjon , Korreksjon budsjettering AFP-pensjon , div Føres på riktig tjeneste , Korreksjon budsjettering AFP-pensjon , div Føres på riktig tjeneste ,0 Tabell 1 Drift Sum , ,0 0,0 0,0 Netto 0,0 Side 26 av 92

27 Utgift Inntekt Art Ansv Tjen Pro Tekst Økn Red Red Økn Bruttobudsjettering startlån, innlån + 442' fra Bruttobudsjettering startlån, innlån + 442' fra Bruttobudsjettering startlån Bruttobudsjettering startlån, økning K-sak 23/14 Finansiering K-sak 23/14 Finansiering K-sak 23/14 Finansiering K-sak 23/14 Finansiering Tabell 2 Budsjettjustering investering Sum Netto 0 DOKUMENT I SAKEN: Søknad Lunner kirkelige fellesråd om midler til trosopplæringsstilling Rapport fra trosopplæringen i Lunner 2013 Øvrige dokument: Resultatrapportering per 1. tertial 2014 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Kontrollutvalget Kjersti Vatshelle Myhre (økonomikonsulent) Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 27 av 92

28 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/934-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 71/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn Gran kommune: Edvin Straume KOMMUNEREFORM - OPPSTART AV PROSESS FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNER Lovhjemmel: Inndelingsloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Lunner kommune ønsker delta i første runde i kommunereformen med sikte på å avklare en mulig ny kommune på Hadeland sammen med Gran kommune. 2. Forslag til framdriftsplan, organisering og prosess for arbeidet, med utgangspunkt i regjeringens opplegg, legges fram for kommunestyret så tidlig som mulig kommende høst. 3. Lunner kommune ønsker at Jevnaker kommune deltar i dette arbeidet og inviteres med i den videre prosessen Behandling og avstemming i kommunestyret: Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Nytt punkt 3. Lunner kommune ønsker at Jevnaker kommune deltar i dette arbeidet og inviteres med i den videre prosessen» Bjørn Haugen Morstads tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Ordførers innstilling med vedtatt tillegg ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling til kommunestyret: 1. Lunner kommune ønsker delta i første runde i kommunereformen med sikte på å avklare en mulig ny kommune på Hadeland sammen med Gran kommune. 2. Forslag til framdriftsplan, organisering og prosess for arbeidet, med utgangspunkt i regjeringens opplegg, legges fram for kommunestyret så tidlig som mulig kommende høst. Side 28 av 92

29 Felles saksframlegg for Gran og Lunner kommunestyrer. BAKGRUNN: Formannskapslovene av 1837 markerer starten på den norske kommune-inndelingen og det lokale selvstyret vi kjenner i dag. Antall kommuner har variert fra 392 i 1838, til 747 som det høyeste i I dag har vi 428 kommuner i Norge. Kommunestrukturen ble ikke gjenstand for noen helhetlig kritisk vurdering før Schei-komiteen startet sitt arbeid i Komiteen avgav sin siste innstilling i 1962, og som en følge av dette arbeidet ble antallet kommune redusert til 454. På 70 og 80 tallet skjedde det også en del justeringer, særlig rundt by-områder. (Bla. Sandefjord, Bodø, Bergen, Tønsberg, Larvik, Hamar, Arendal og Fredrikstad). I tillegg ble 10 av sammenslåingene som ble gjennomført på 1960-tallet opphevet. Christiansenutvalget ble oppnevnt i 1989 og fikk i oppdrag å utarbeide forslag til generelle, prinsipielle retningslinjer for framtidig kommune og fylkesinndeling. Utvalget la til grunn at kommunens virksomhet var knyttet til tjenesteproduksjon, samfunnsbygging og demokrati. Innstillingen førte ikke til konkrete resultater med prinsippene som ble utviklet har vært viktige og på mange måter lagt grunnlaget for de kommunesammenslåingene som er gjennomført etter årtusenskiftet. I perioden gikk KS og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) sammen om prosjektet «Framtidas kommunestruktur». Et prosjekt hvor kommunene på Hadeland også var aktive deltakere. (Se under). I tillegg til disse prosessene ble det i 2006 lagt fram en stortingsmelding om fylkesinndelingen. (St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn Regional fremtid). Behandlingen av denne førte ikke til justeringer av grenser. På Hadeland var Lunner og Jevnaker en kommune fram til Gran og Brandbu ble slått sammen til en kommune i 1962, som et resultat av arbeidet til Schei-komiteen. DEN LOKALE SITUASJONEN. Diskusjonen om endringer i kommunestrukturen på Hadeland er ikke ny. Flere politiske partier har hatt saken på dagsorden. Ordførerne i Gran og Lunner har nå tatt initiativ for å få saken utredet. Initiativet ble tatt før regjeringen opplegg forelå, men samsvarer godt med opplegget som regjeringen beskriver i egen meldingsdel til kommuneproposisjonen. Jevnaker kommune har gitt klare signaler om at de ønsker å fortsette som egen kommune, og vurderes derfor ikke som aktuell å ta med i det videre arbeidet. På denne bakgrunn legges likelydende sak fram til behandling i begge kommunestyrene i juni Bakgrunnen for ordførernes ønske om å utrede konsekvensene av en ny kommunestruktur er i første rekke knyttet til hvordan dette vil innvirke på: Velferdstjenester Fagmiljøer Ressursutnytting Samfunnsutvikling og planlegging Demokrati og medvirkning Muligheter til å overta oppgaver fra fylkeskommune og stat. Tidligere prosess. Diskusjon om kommunesammenslåing foregikk i hele valgperioden Prosessen var tilpasset opplegget «Framtidas kommunestruktur» i regi av KS og KRD. Side 29 av 92

30 I april 2005 vedtok Jevnaker at de vil bestå som egen kommune. Gran kommune vedtok en sammenslåing med Lunner som sitt prioriterte alternativ. Lunner kommunestyre pekte på at kommunen nå var en effektiv organisasjon som løste oppgavene på en rasjonell og god måte. De vedtok derfor at Lunner på kort sikt skulle fortsette som egen kommune. Et ad-hoc utvalg ble oppnevnt. Dette skulle skissere en videre prosess fram mot kommunevalget i I juni 2005 søkte Gran og Lunner KRD om økonomisk støtte til kommunestrukturvurdering og informasjon og folkehøringer. Følgende hovedtrekk ved kommunestyrenes vilje ble presentert: Begge kommunene er positive til å arbeide videre med mulig sammenslutning av de to kommunene. Det er sterkt sammenfallende argumentasjon for å gå videre med utredninger og en felles prosess. Kommunenes samfunnsbyggerrolle og behovet for styrket kompetanse er for begge kommunene poengtert som spesielt utfordrende temaer Prosjektarbeidet hittil er gjennomført delvis som felles utredning. Det har vært nære administrative kontakter i løpet av perioden. Begge kommunene har hatt en bredt sammensatt politisk styringsgruppe for arbeidet. Søknaden ble innvilget av KRD i nov med et tilsagn på kr. Det viste seg imidlertid vanskelig å komme videre med prosessen. Felles styringsgruppemøte i mars 2006 avslørte manglende vilje til å gjennomføre felles arbeidet. I sluttfasen utarbeidet administrativ toppledelse, sammen med ordførerne, et drøftingsnotat, «Gabelshusnotatet». Mange av betraktningene som ble gjort der står seg trolig også i dag og kan tas fram igjen når evt. ny prosess starter opp. Videre arbeid med kommunesammenslåing ble skrinlagt i løpet av høsten I april 2007 fattet de to kommunestyrene følgende likelydende vedtak: 1. Videre arbeid med kommunestrukturen på Hadeland stilles i bero i påvente av Stortingets vedtak om regionstrukturen i Norge våren Bevilgede statlige tilskuddsmidler omdisponeres til kjøp av konsulenthjelp til en evaluering av interkommunalt samarbeid mellom Gran og Lunner. NY REGJERING NYTT INITIATIV. Sundvollenerklæringen. I erklæringen, som er regjeringas plattform, er bl.a. følgende presentert under overskriften: Sterke kommuner for fremtiden: Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester, og skal være mest til for de som trenger det mest. Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for store for dagens kommunestruktur. Viktige beslutninger om kommunale oppgaver, som infrastruktur og grunnleggende velferdstjenester, er blitt flyttet vekk fra folkevalgte organer og til interkommunale selskaper. Regjeringen mener at dette har svekket Side 30 av 92

31 demokratiet. En omfattende kommunereform vil derfor også være en demokratireform. Ekspertutvalget. tet.pdf I januar i år satte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ned et ekspertutvalg som skulle foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal ivareta kommunens roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Utvalgets kriterier Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og arena for lokaldemokrati. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring På bakgrunn av disse kriteriene gav utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Regjeringen har presentert følgende vurdering av ekspertutvalgets arbeid og vurderinger: Solid faglig grunnlag Godt utgangspunkt for lokale/regionale prosesser og nasjonal vurdering av struktur. Ikke naturlig å stille krav til innbyggertall Ekspertutvalget har nå startet arbeidet med sin andre utredning. Denne vil komme i desember. Her vil utvalget ha vurdert kriterier kommunene bør oppfylle for å kunne ta imot nye oppgaver. REGJERINGENS OPPLEGG FOR KOMMUNEREFORM I egen meldingsdel til kommuneproposisjonen 2015 redegjør regjeringa for hvordan de ønsker å følge opp ekspertutvalgets innstilling og skisserer opplegget som vil bli lagt til grunn for videre arbeidet med kommunereformen. Bakgrunnen for reformen er regjeringas ønske om større og mer robuste kommuner som kan få flere oppgaver og mer ansvar. Målet med reformen er: Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Side 31 av 92

32 Generalistkommuneprinsippet vil være utgangspunktet for reformarbeidet- Oppstart til høsten: Høsten 2014 vil alle landets kommuner inviteres til en prosess med sikte på å vurdere og avklare hvilke av nabokommunene det er aktuelt å slå seg sammen med. Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette og koordinere denne prosessen. Skisse til hvordan dette kan gjøres er beskrevet i proposisjonen og vil bli nærmere presisert i eget oppdragsbrev til fylkesmennene. Departementet ønsker å legge til rette for en standardisert organisering av arbeidet gjennom å etablere et faktagrunnlag for lokale diskusjoner. Dette vil etter departementets vurdering være en mer hensiktsmessig tids- og ressursbruk og vil kunne gi et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyrene. Det foreligger mye tilgjengelig data som enkelt kan bearbeides for å gi relevant informasjon. Departementet tar sikte på å utarbeide faktaoppsett med utgangspunkt i kriteriene som er utarbeidet av ekspertutvalget og annen relevant informasjon. Det antas derfor at det ikke lenger vil være behov for å videreføre dagens praksis med egne utredninger av de enkelte sammenslåingsalternativer. Regjeringen ønsker arbeidet gjennomført i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS. Våren 2015 Regjeringen legger fram melding til Stortinget med forslag til nye oppgaver som kan legges til robuste kommuner. Meldingen vil ta opp i seg anbefalinger ekspertutvalget vil komme med i desember. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget før kommunene oppsummerer sine prosesser og gjør vedtak om sammenslåing. Høsten 2015 første mulighet til vedtak. Departementet har som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordringer og mulighetsbildet før det fattes vedtak om sammenslåing. For kommuner som gjør vedtak i løpet av høsten 2015, vil vedtak på nasjonalt nivå kunne gjøres gjennom kongelig resolusjon i Et slikt løp tilsier at disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Slikt vedtak må da fattes av nytt kommunestyre, umiddelbart etter valget. Inndelingslova, som bl.a. regulerer justering av kommunegrenser, sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemning, opinionsundersøkelser, møte eller lignende. Tradisjonelt har det vært vanlig med folkeavstemninger i spørsmål om kommunesammenslåing. Departementet vil i forbindelse med kommunereformen utarbeide et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene vil få tilbud om å bruke. Dette vil etter departementets syn gi kommunestyrene et bredere og bedre beslutningsgrunnlag enn hva som er mulig i en rådgivende folkeavstemning. Sommeren 2016 andre mulighet til vedtak. Kommuner som ikke fatter vedtak i 2015 må gjøre dette innen sommeren Vedtakene skal meldes inn til departementet via fylkesmannen, som også skal gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene fra kommunene i fylket. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren I beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Ovennevnte framdrift og aktiviteter kan settes i ei tidslinje slik: Side 32 av 92

33 Økonomi For å legge til rette for overgangen vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Dagens ordning med inndelingstilskudd videreføres. Av meldinga går det fram at en ev. sammenslåing av Gran og Lunner vil medføre følgende statlige bidrag: Høringer og informasjon til innbyggere: Inntil kr Engangskostnader i reformperioden (Sammenslåing av to kommuner; innbyggere) 25 mill. Reformstøtte i perioden (Sammenslåing; innbyggere) Inndelingstilskuddet som kompenserer for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Utbetales i 15 år, trappes så ned i løpet av 5 år. 20 mill. 12,331 mill. pr. år Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden Lov om godkjenning av låneopptak. Lovforslag er sendt på høring. En slik lov vil innebære at kommunenes låneopptak og langsiktige leieavtaler må godkjennes av fylkesmannen. Høringsdokumentene finnes her. Regioninndeling. En er i tillegg klar over at stortinget før sommeren kommer til å behandle forslag om utredning av nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med kommunereformen. Siden vi ikke vet hvordan Stortinget vil stille seg til dette forslaget, er dette ikke drøftet i saksframlegget. Side 33 av 92

34 VURDERING: Ordførerne i Lunner og Gran har tatt initiativ for å få utredet fordeler/ulemper og konsekvenser av en mulig sammenslåing av de to kommunene. Gjennom dette initiativet vil kommunestyrene på et tidlig tidspunkt bli invitert til å diskutere saken og gi signaler om videre framdrift. Initiativene til ordførerne faller både i tid og innhold godt sammen med regjeringen opplegg, slik det er presentert i kommuneproposisjonen Regjeringen vil legge til rette for en samordnet prosess hvor fylkesmannen får et koordinerende ansvar og økonomisk støtte til en prosessveileder. Det vurderes som vanskelig, og trolig uhensiktsmessig, å beskrive prosessen som må gjennomføres før regjeringens opplegg er nærmere beskrevet i oppdragsbrev til fylkesmennene. Dette brevet vil bli sendt etter at Stortinget har behandlet kommuneproposisjonen i juni. Ut fra den presentasjon som er gitt i meldingsdel til årets kommuneproposisjon har en tillit til at opplegget vil bli godt og at faktagrunnlaget vil bli dekkende. Erfaringer som er gjort gjennom tilsvarende prosesser tidligere tilsier at det er viktig med: Politisk styring og involvering God innbyggerdialog Involvering av medarbeiderne tillitsvalgte må tidlig med i prosessen Prosjektorganisering med tilstrekkelig bemanning God og realistisk framdriftsplan Faktagrunnlag som oppfattes som dekkende Tilgjengelig informasjon på plass tidlig i prosessen Begivenheter under vegs Mer om dette er å finne i rapporten «Å bygge en ny kommune» som Asplan Viak og Telemarsforskning-Bø gav ut i 2006 med erfaringer fra fire kommunesammenslåinger. asplan_tf_folgeevaluering_sluttrapport_endelig_ pdf Felles samfunnsutviklingsområde Ekspertutvalget som er nedsatt anbefaler at kommunestrukturen i større grad bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Regjeringa har sluttet seg til dette. Sysselsetting, handel og sosiale strukturer medfører at Lunner og Gran på mange måter utgjør et slikt område. Det er grunn til å reflekter over om kommunegrensene ville gått som nå dersom kommunekartet hadde vært tegnet i dag. Kommunen har da også utviklet et nært og godt samarbeid på mange områder. Formalisert interkommunalt samarbeid er etablert for følgende tjenester: Landbrukskontor Innkjøpssamarbeid Skatteoppkrever Kulturkontor Flyktningetjeneste Voksenopplæring Sosialtjeneste Brann og redning Legevakt Vannverk Etablererveileder At en slik måte å organisere seg på innebærer et «demokratisk underskudd» er påpekt av flere og bl.a. tatt opp i Sundvollenerklæringen. I kommuneproposisjonen pekes det også på at dette «vanskeliggjør prioriteringer i egen kommune», muligheten for at man ikke ser kommunes tjenester i sammenheng øker og muligheter til innsparing i løpet av et budsjettår er sterkt redusert. Side 34 av 92

35 Det gjennomføres også samarbeid og ulike prosjekter knyttet til utvikling innen de store tjenesteområdene. Eksempel på dette er Læringsmiljø Hadeland innen skolesektoren og det utstrakte samarbeidet som er etablert for å gjennomføre samhandlingsreformen. Utstrakt samarbeid blir brukt som argument både for og imot endring av kommunestruktur. De mange interkommunale samarbeidene mellom Gran og Lunner kommuner viser at kommunene våre har stor nytte av slikt samarbeid. Videre er det under utarbeidelse Regional plan for Hadeland. Den peker på en rekke områder hvor Gran og Lunner kommuner naturlig bør samarbeide i forhold til ønsket utvikling. Her kan nevnes bostruktur, tettstedsutvikling, arealbruk, næringsutvikling, kompetanseutvikling, kommunikasjon og transport. En ser her at kommunene er gjensidig avhengige av hverandre for å lykkes på en best mulig måte. Mange nye oppgaver. Det er 50 år siden det ble gjort større endringer i kommunestrukturen i Norge. I samme periode har kommunene fått stadig flere oppgaver og økt ansvar. Kommunikasjoner og innbyggernes muligheter til medvirkning og innhenting av informasjon har endret seg radikalt. Det er grunn til å spørre seg om dagens kommunestruktur et tilpasset denne virkeligheten. Samtidig ønsker regjeringen å «gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner». Det er vanskelig å se for seg hvordan dette skal skje uten at kommuner går sammen og danner større og mer slagkraftige enheter. Kommunene står overfor store investeringsbehov. Som eksempler her kan nevnes behov innen pleie og omsorg. I denne sammenheng anser rådmannen det som klokt at utredning av kommunesammenslåing iverksettes så raskt som mulig. Dette for å unngå at viktige oppgaver blir satt «på vent» i for lang tid. Blant viktige utordringer som kommunene står overfor er: Tilstrekkelig kapasitet til å løse oppgavene Tilstrekkelig kompetanse til å løse oppgavene Evne til omstilling - bl.a. som følge av endring i demografi Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Levende lokaldemokrati Det er rådmannens oppfatning at disse utfordringene i framtida vil kunne løses bedre innenfor større enheter enn det vi har i dag. Aktuelle tilleggsutredninger Det er vanskelig å vurdere om det vil være aktuelt med tilleggsutredninger ut over det som kommer gjennom opplegget til regjeringen. Det vil en først kunne ta stilling til når opplegget er presentert. Et forhold som allerede kan nevnes nå er om dagens ytre grense for de to kommunene bør beholdes, eller om det bør gjøres mindre eller større justeringer av denne. Framdrift, høring og økonomi. Forslag til framdriftsplan, organisering og prosess for arbeidet, vil bli lagt fram for kommunestyrene så tidlig som mulig til høsten. Initiativet fra ordførerne, prosessen i perioden og øvrige signaler fra lokalt politisk miljø peker i retning av at det kan være mulig å fatte vedtak høsten Departementet vil utarbeide et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne. Å benytte seg av denne vil etter departementets mening gi et bredere og bedre beslutningsgrunnlag enn hva som er mulig i en folkeavstemning. En foreslår at kommunestyrene venter med å ta stilling til dette til departementets forslag foreligger Side 35 av 92

36 Alle utgifter knyttet til arbeidet forutsettes dekket innenfor rammen for engangskostnader i reformperioden. Konklusjon: 1. Lunner kommune ønsker delta i første runde i kommunereformen med sikte på å avklare en mulig ny kommune på Hadeland sammen med Gran kommune. 2. Forslag til framdriftsplan, organisering og prosess for arbeidet, med utgangspunkt i regjeringens opplegg, legges fram for kommunestyret så tidlig som mulig kommende høst. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95S) Aktuelle dokumenter relatert til kommunestruktur er tilgjengelig for politikerne på ipaden på katalog D diverse materiale og dokumenter/kommunestruktur Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, postmottak@oppland.org Gran kommune, postmottak@gran.kommune.no Jevnaker kommune, postmottak@jevnaker.kommune.no Søndre Land kommune, epost@sondre-land.kommune.no Nittedal kommune, postmottak@nittedal.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 36 av 92

37 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/182-3 Ark.: F40 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 72/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune øker bemanningen i barneverntjenesten med 50 % stilling finansiert av statlige midler. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Lunner kommune øker bemanningen i barneverntjenesten med 50 % stilling finansiert av statlige midler. Side 37 av 92

38 Saksutredning: I statsbudsjettene fra 2011 til 2014 har det vært avsatt midler, øremerket styrking av barneverntjenesten. I løpet av 2011, 2012 og 2013 dreier dette seg om 741 stillingene som videreføres i En av barneverntjenestens 6 fagstillinger har siden 2011 vært finansiert med disse midlene. I statsbudsjettet for 2014 var det avsatt 85 millioner kroner øremerket en ytterligere styrking av det kommunale barnevernet. Hoveddelen av opptrappingen skal gå til nye stillinger(150 stillinger). Barneverntjenesten har i 2012 og 2013 hatt et høyt antall undersøkelsessaker og oppfølgingssaker. Dette har ført til bruk av konsulenter for å kunne holde tjenesten på et faglig forsvarlig nivå og innenfor lovens krav til behandlingstid m.v.. Kostratall fra 2013 viser at tjenesten har 2,9 fagstillinger per 1000 barn fra 0-17 år. Dette er lavt sammenliknet med f.eks. Gran kommune som i samme perioder har 4,1 stillinger per barn fra 0-17 år. Barneverntjenesten har på bakgrunn av dette søkt fylkesmannen om midler til ytterligere en stilling og har fått innvilget en økning på 50 % fagstilling. Stillingen får ¾ effekt i 2014, men fullfinansieres i Forutsatt at antall barn mellom 0-17 år holder seg uendret vil økningen gi 3,2 fagstillinger per 1000 barn fra 0-17 år i 2014, til sammenlikning hadde Kostra gr. 7: 3,3 fagstillinger pr 1000 barn fra 0-17 år i Det er en forutsetning for å få tilskuddet at saken er behandlet i kommunestyret. Konklusjon: Lunner kommune øker bemanningen i barneverntjenesten med 50 % stilling finansiert av statlige midler. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 14/1567 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern /6590 Søknad om tilskudd kommunalt barnevern - styrking stilling Avsender:Barne- og likestillingsog inkluderingsdepartement Avsender:Fylkesmannen i Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38 av 92

39 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/237-4 Ark.: F17 &73 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 73/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw, tjenesteleder BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Bosetning av 5 EM avventes til 2015 i påvente av en avklaring i statsbudsjettet. Tiltaket meldes inn i kommunedelplan Oppvekst og inngår dermed i budsjettprosessen for Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Bosetning av 5 EM avventes til 2015 i påvente av en avklaring i statsbudsjettet. Tiltaket meldes inn i kommunedelplan Oppvekst og inngår dermed i budsjettprosessen for Side 39 av 92

40 Sammendrag: Saken omhandler om Lunner kommune skal bosette 5 enslige mindreårige (EM) i 2014 i tillegg til eller som en del av vedtaket på 30 flyktninger, eller om man skal utsette bosettingen av disse til Å bosette 5 EM som en del av vedtaket på 30 flyktninger vil medføre store økonomiske utfordringer for Regjeringen har varslet endring i finansieringen for EM fra Saksutredning: FAKTA: Kommunestyret fattet vedtak om at Lunner kommune til enhver tid skal ha 5 EM flyktninger og at det gjennomføres en anbudsrunde for å dekke tjenesteytingen til EM flyktninger så snart som mulig Det er reservert 5 plasser av vedtaket på 30 for bosetting av EM i Bosetting av 5 EM i barnevernstiltak er ikke budsjettert for i 2014, og det medfører derfor økonomiske utfordringer for kommunen. Pr. i dag kan kommunen få refundert 80 % av sine utgifter til barneverntiltak utover den kommunale egenandelen. Dette er foreslått endret i kommuneproposisjonen (Prop. 95 S ( )) som ble offentliggjort : «( ) å avvikle refusjonsordningen for kommunale utgifter til barneverntiltak til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger fra 1. januar Hoveddelen av midlene fra refusjonsordningen flyttes til det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger over kap. 821, post 61. Utbetaling av det særskilte tilskuddet er, i motsetning til refusjonsordningen, ikke knyttet til utgifter til tiltak i barnevernet, men til en fastsatt sats for hver enkelt enslig, mindreårig flyktning som bosettes. Ny sats for det særskilte tilskuddet vil bli varslet i forbindelse med framleggelsen av Prop. 1 S ( ).» Endringen foreslås med bakgrunn i at: «Ikke alle som bosettes har behov for barneverntiltak. Regjeringen ønsker derfor en ordning som ikke er knyttet til en enkelt tjeneste. Dette skal bidra til mer effektiv ressursbruk og stille kommunene friere i valg av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres.» VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 32/14: Lunner kommune velger å ikke bruke opsjonen for videre avtale med Otrera Lunner kommune ønsker også i fremtiden å ta i mot enslige mindreårige som en del av antallet flyktninger på 30 flyktninger per år Det planlegges for at Lunner kommune til enhver tid skal ha 5 EM flyktninger Det gjennomføres en anbudsrunde for å dekke tjenesteytingen til EM flyktninger Anbudet legges ut så snart som mulig Side 40 av 92

41 Rådmannen gis fullmakt til å forhandle om og inngå avtale om at eksisterende avtale om bofellesskap forlenges inntil anbudsprosessen er avgjort Før kontraktsinngåelse legges saken frem for Kommunestyret 2. Personalmessige forhold Uendret fra forrige sak, 32/14 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Utfordringer i forhold til foreslått endring jf. kommuneproposisjonen (Prop. 95 S ( ), ved avvikling av refusjonsordning fra 2015 Pr. i dag får kommunene refundert 80 % av utgiftene til barnevernstiltak utover egenandelen. I dag utgjør dette refusjonsbeløpet 6 mill. kr ved helårsdrift for 5 ungdommer. Forslaget er at refusjonsordningen avvikles, og hoveddelen av midlene fra refusjonsordningen flyttes til det særskilte tilskuddet for enslige mindreårige. Hensikten er både å redusere utgiftene og forenkle ordningen. Det er ikke oppgitt noe beløp for hva som legges inn i tilskuddet til enslige mindreårige, men det skal være det samme som utbetales for I følge tallene KS har utbetales det over kr i gjennomsnitt årlig pr. barn som det mottas refusjon for. Hvis dette skal fordeles på hele gruppen vil det sannsynligvis utgjøre mellom kr KS opplyser at undersøkelser viser at kommunenes utgifter er små for personer som ikke har spesielle behov for oppfølging. Barnevernstiltakene med refusjon koster imidlertid fra til 1,5 millioner kroner. Det vanligste tilbudet er bofellesskap med heldøgns bemanning, som ofte utgjør mer enn en million pr. person. Hvis kommunen oppnår lik døgnpris som i dag etter planlagt anbudskonkurranse, må staten øke det særskilte tilskuddet pr ungdom fra kr til kr for at Lunner kommune ikke skal få en økt økonomisk utfordring (fra 2015). Hvis det særskilte tilskuddet pr. ungdom øker med: Kr pr. ungdom får Lunner en samla utfordring på kr. 4,5 mill. Kr pr. ungdom får Lunner en samla utfordring på kr. 3 mill. Kr pr. ungdom får Lunner en samla utfordring på kr. 1,5 mill. Kr pr. ungdom får Lunner en samla utfordring på kr. 0 Utfordringer i forhold til få enslige mindreårige Bosetting av EM kun i Lunner vil føre til et redusert tilbud for EM på voksenopplæringen, høsten 2014, sammenlignet med tilbudet for EM bosatt høsten De vil få tilbud om norskopplæring i eksisterende grupper som utgjør ca. 16 timer norsk og 2 timer data pr. uke. Det må være 9-10 elever for å ha økonomi til å opprette en egen EM klasse. Utgifter til en halv EM klasse (5 personer) for august-desember 2014 utgjør kr ,-. Side 41 av 92

42 4. Alternative vedtak 1. Vedtaket av 27.3 opprettholdes. Nødvendig budsjettjusteringer gjøres 1. tertial. Utfordringer ved bosetting av 5 EM som en del av vedtaket på 30 i 2014 Økonomi Lunner kommune får vesentlige økonomiske utfordringer ved å bosette 5 enslige mindreårige som en del av vedtaket på 30 i 2014: Ikke budsjettert utgift for barnevern til bofellesskap høst 2014: kr ,- Budsjetterte inntekter til flyktningtjenesten reduseres med kr ,- Økte utgifter til husleie for flyktningtjenesten ved ledighet i bofellesskap for voksne: ca. kr pr. mnd. pr. rom/plass Få bosatte på høsten i forhold til plan for bosetting. Bosatte på høsten «medfinansierer» de som bosettes på våren. Usikker finansiering av botiltak for EM fra 2015 etter forslag om avvikling av refusjonsordningen, og hoveddelen av midlene fra ordningen flyttes til det særskilte tilskuddet for enslige mindreårige. Utgifter til en halv EM klasse (5 personer) for august-desember 2014 utgjør kr ,-. Andre utfordringer Bosetting av EM kun i Lunner vil føre til redusert tilbud for EM på voksenopplæringen som beskrevet under punkt 3, andre undertittel: «Utfordringer i forhold til få enslige mindreårige». 2. Vedtaket av 27.3 opprettholdes. De 5 Enslige Mindreårige (EM) kommer for 2014 i tillegg til de vedtatte 30 flyktningene. For 2015 og fremover vil EM inngå i bosetningen av totalt 30 flyktninger per år. Økonomi De økonomiske utfordringene for Lunner kommune blir mindre ved å bosette 5 enslige mindreårige i tillegg til vedtaket på 30 i 2014: Tilskuddene for de enslige mindreårige kommer i tillegg til vedtatt budsjett og kan øremerkes utgiftene til EM. Usikker finansiering av botiltak for EM fra 2015 etter forslag om avvikling av refusjonsordningen, og hoveddelen av midlene fra ordningen flyttes til det særskilte tilskuddet for enslige mindreårige. Utgifter til en halv EM klasse (5 personer) for august-desember 2014 utgjør kr ,-. Andre utfordringer Bosetting av EM kun i Lunner vil føre til redusert tilbud for EM på voksenopplæringen som beskrevet under punkt 3, andre undertittel: «Utfordringer i forhold til få enslige mindreårige». 5. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anbefaler: Bosetning av 5 EM avventes til 2015 i påvente av en avklaring i statsbudsjettet. Tiltaket meldes inn i kommunedelplan Oppvekst og inngår dermed i budsjettprosessen for Det er stor usikkerhet knyttet til den økonomiske situasjonen for refusjon og tilskudd fra 2015 på bakgrunn av regjeringens forslag om å avvikle refusjonsordningen for botiltak for EM. For 2014 er det ikke budsjettert med bosetting av 5 enslige mindreårige og det vil derfor medføre vesentlige økonomiske utfordringer på flere områder for Lunner kommune. Ved å legge bosetting av Side 42 av 92

43 5 EM utenfor vedtaket blir de økonomiske utfordringene mindre, men det er likevel stor usikkerhet knyttet til finansieringen for botiltak for EM fra DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 43 av 92

44 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/332-9 Ark.: K11 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 74/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland FORSLAG TIL VERN AV VIKTIGE FRILUFTSOMRÅDER I MARKA, BL.A SNELLINGSRØYSA I LUNNER KOMMUNE. HØRING Lovhjemmel: Naturmangfoldloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune ser positivt på at verneprosessen for aktuelle nye verneområder innenfor Marka skjer med hjemmel i Naturmangfoldloven, og som frivillig vern prosess. Da får man en dialog med grunneier og næringsinteressene som gir mulighet til et lavt konfliktnivå. Avgrensing av arealene har etter kommunens erfaring blitt avklart gjennom en slik prosess. Forslaget til verneforskrift ser ut til å ivareta både allmennhetens interesser, når det gjelder mulighetene for jakt, fangst og friluftsliv, og naturverdiene når det gjelder restriksjonene som legges på området av natur- og miljø hensyn. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Lunner kommune ser positivt på at verneprosessen for aktuelle nye verneområder innenfor Marka skjer med hjemmel i Naturmangfoldloven, og som frivillig vern prosess. Da får man en dialog med grunneier og næringsinteressene som gir mulighet til et lavt konfliktnivå. Avgrensing av arealene har etter kommunens erfaring blitt avklart gjennom en slik prosess. Forslaget til verneforskrift ser ut til å ivareta både allmennhetens interesser, når det gjelder mulighetene for jakt, fangst og friluftsliv, og naturverdiene når det gjelder restriksjonene som legges på området av natur- og miljø hensyn. Side 44 av 92

45 Sammendrag: Området Snellingsrøysa i Lunner og Nannestad kommuner er foreslått vernet etter bestemmelsene i naturmangfoldloven som en frivillig vern-prosess. Det har vært dialog mellom aktuell grunneier og Fylkesmannen gjennom prosessen med avgrensning av det foreslåtte verneområdet og en har kommet fram til enighet om avgrensningen. Forslaget til verneforskrift ser ut til å ivareta allmennhetens interesser som jakt, fangst og friluftsliv samtidig som den ivaretar naturverdiene. Hensynet til eksisterende stier og løyper innen verneområdet er tatt inn i vernebestemmelsene. Saksutredning: FAKTA: Det er forslag til 8 verneområder innenfor Marka som nå er lagt ut på høring. Blant disse 8 områdene er Snellingsrøysa som ligger innenfor Lunner og Nannestad kommuner. Verneprosessen ble påbegynt våren 2011 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Verneprosessen ble startet med en innspillsrunde der aktuelle organisasjoner, kommuner og andre kunne fremme forslag til verneområder. Det ble foreslått 174 områder for vern (flere av disse var sammenfallende) og 32 av disse områdene ble valgt ut for videre utredning og kartlegging. Etter at utredningsarbeidet var gjort, ble det varslet oppstart av verneprosess etter markaloven 11 for 28 av de kartlagte områdene. I oppstartsmeldinga ble det påpekt at områder med betydelige naturverdier kunne vernes som naturreservater gjennom en frivillig vern-prosess etter naturmangfoldloven 37, dersom private grunneiere ønsket det. Etter naturmangfoldloven har grunneier rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. I februar 2014 varslet fylkesmannen oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 for 18 av de 28 områdene og de 8 områdene som denne høringssaken omhandler, er blant disse 18. Gjennom dialog mellom berørte grunneiere og fylkesmannen, har det blitt enighet om å gå videre med verneprosessen for de 8 verneforslagene med avgrensning. Lunner kommune sendte følgende innspill til oppstartsmelding av verneprosessen (vedtatt av Lunner kommunestyre , sak 43/14): Innenfor Lunner kommune er det to områder innenfor Marka som foreslås vernet etter naturmangfoldloven; Snellingsrøysa ved vannet Store Snellingen nordvest i kommunen og Branntjernhøgda helt sør i kommunen. Lunner kommune ser det som positivt at en har kommet fram til at de aktuelle områdene i Lunner kommune foreslås vernet etter naturmangfoldloven og etter prinsippet om frivillig vern og følgelig at grunneierne kan forhandle om erstatning etter vanlige regler for naturreservater. Lunner kommune er tilfreds med at det har vært dialog med de aktuelle grunneiere i forhold til å komme fram til avgrensning av forslagene til verneområdene. Det synes fortsatt som om foreslått verneareal i Marka er større enn 1 % som Stortinget la til grunn ved lovarbeidet. Av grunneierhensyn i forhold til forutsigbarhet i forhold til forvaltning av sine ressurser, mener vi at en må legge vekt på dette forholdet i det videre vernearbeidet. Når det gjelder området Snellingsrøysa som i løpet av arbeidet hittil har blitt utvidet og justert noe, mener vi avgrensningen nå er riktig. Vi oppfordrer til at en fortsetter å ha en tett dialog med grunneierne videre i verneprosessen. Denne saken gjelder kun Snellingsrøysa for Lunner kommunes del. Forslag til vern av Branntjernhøgda vil komme seinere. Side 45 av 92

46 Gran almenning som er grunneier i området Snellingsrøysa, har hatt dialog med fylkesmannen underveis i prosessen med å komme fram til et verneforslag og de har kommet fram til enighet om den foreslåtte områdeavgrensningen. I forslaget til avgrensning som ble lagt fram i 2012, inngikk et areal på 2-3 daa i verneforslaget som tilhører Lunner almenning. I løpet av prosessen har en tatt ut dette området da området ikke har noen spesiell naturtype sett i forhold til resten av området og arealet er en bålplass/fiskeplass. Beskrivelse av området Snellingsrøysa Området Snellingsrøysa ligger nordvest i Romeriksåsen i Lunner og Nannestad kommuner, ca. 8km øst for Grua og 1 km sør for E 16 mellom Lunner og Gardermoen. Verneforslaget utgjør ca daa totalt i de to kommunene og størstedelen ligger i Nannestad kommune. Av naturverdier så er det skilt ut seks kjerneområder med naturtyper innenfor verneforslaget. Disse utgjør to lokaliteter med rikmyr, en intakt lavlandsmyr i innlandet og tre gamle barskogområder. Skogen i området er svært gammel og det er stedvis mye død ved av gran i alle nedbrytningsstadier. I tillegg er det mye storvokst furu og stående død ved. Området representerer trolig noe av den eldste furuskogen i hele Marka. I større deler av området er det gode forekomster av flere rødlistede arter knyttet til død ved. Snellingsrøysa er et mye brukt friluftsområde både sommer og vinter. Det er en blåmerka sti som går øst-vest i området og det går en spormaskinkjørt skiløype gjennom området. I tillegg er det flere mindre stier der som viser at området blir en god del brukt til friluftsliv og fiske. Det er flere bålplasser og spor etter telting langs vannet Store Snellingen, noe som viser at vannet er mye brukt. Det er to automatisk fredede gravminner innenfor foreslått verneområde. Området krysses av en 420 kv kraftledning med bred kraftgate. Figur 1: Kart med inntegnet foreslått avgrensning av verneområdet Forskriftsforslag I forslag til vernebestemmelser framkommer det bl.a. at området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, dyre- og planteliv er vernet mot skade og ødeleggelse og det vil ikke være lov å ha større arrangementer innenfor verneområdet. Det er foreslått noen unntak fra vernebestemmelsene slik at en bl.a. fortsatt kan sanke bær og sopp i området i tillegg til å drive Side 46 av 92

47 jakt og fangst, beiting, bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved og fortsatt drifte og vedlikeholde energi- og kraftanlegget. Det vil ikke være lov å drive motorisert ferdsel i området og utenom eksisterende veier/stier, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding forbudt. Det er videre åpnet for å kunne gi dispensasjon fra bestemmelsene i spesielle tilfeller, bl.a. for å ivareta merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier og for å kunne kjøre opp eksisterende skiløyper. Forslag til forskrift for verneområdet er vedlagt saken. VURDERING/DRØFTING: Kommunen skal søke å ivareta hele spekteret av interesser bl.a. grunneiers skogbruksinteresser, beiteinteresser, friluftsliv, naturverdier, artsmangfold, hensynet til nødvendige anlegg m.m. I forslag til bestemmelser 4, mener vi det er positivt at allmennhetens interesser i forhold til bl.a. sanking av bær og matsopp, jakt og fangst og bålbrenning med tørrkvist og medbrakt ved er ivaretatt. Denne bestemmelsen gjør at friluftsliv, som er en viktig aktivitet i dette området, fortsatt kan finne sted. Bestemmelsene om dispensasjon i 7 gjør at det fortsatt kan kjøres opp skiløype gjennom området og at sommerstier fortsatt kan brukes. Vi forstår det slik at det må søkes dispensasjon for de nevnte aktiviteter med bakgrunn i at forvaltningen da kan sette vilkår for dispensasjonen. Det forutsettes at det er avklart med aktuell grunneier om det er skogbruksmessige behov i området omkring verneområdet som kan påvirkes av vernet. Dette gjelder for eksempel behovet for driftsveger og adkomst til områdene omkring verneområdet. I høringsdokumentet beskriver fylkesmannen at de spesielt ber om innspill på følgende: Eventuelle konflikter med andre interesser. Avgrensning av de aktuelle områdene. Eventuelle behov for skjøtsel og tiltak, samt innspill til forvaltningen av området. Det bes om synspunkter på forskriftene og eventuelle merknader til spesielle forhold i det enkelte området. Eventuelle feil i høringsutkastet. Vi kan ikke se at verneforslaget kommer i vesentlig konflikt med andre interesser enn skogbruk på de foreslåtte vernede arealene, men dette er avklart gjennom frivillig vern-prosessen. Vi mener at hensynet til allmennheten og muligheter for utøvelse av friluftsliv er ivaretatt bl.a. i bestemmelse 4 om generelle unntak fra vernebestemmelsene. At allmennheten fortsatt kan benytte området tilnærmet slik de har gjort det før, vil bidra positivt til folkehelsa. Forskrifta åpner for at det fortsatt kan være skiløype og stier i området, noe vi mener er av stor betydning da dette er sentrale stier og løyper som binder sammen sti- og løypenett i Østlandsområdet. Den blåmerka stien er bl.a. en del av Jotunheimstien som går fra Oslo til Gjendesheim. Det vil således være svært viktig at det er åpning i forskrifta til å vedlikeholde og merke disse stiene og løypene. Avgrensningen av verneområdet Snellingsrøysa innenfor Lunner kommune synes nå å være fornuftig og avklart med grunneier og vi har ingen innspill på endring av avgrensning av området. Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune ser positivt på at verneprosessen for aktuelle nye verneområder innenfor Marka skjer med hjemmel i Naturmangfoldloven, og som frivillig vern prosess. Da får man en dialog med grunneier og næringsinteressene som gir mulighet til et lavt konfliktnivå. Avgrensing av arealene har etter kommunens erfaring blitt avklart gjennom en slik prosess. Forslaget til verneforskrift ser ut til å ivareta både allmennhetens interesser, når det gjelder mulighetene for jakt, fangst og friluftsliv, og naturverdiene når det gjelder restriksjonene som legges på området av natur- og miljø hensyn. Side 47 av 92

48 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høringsbrev Verneforskrift Øvrige dokument: 14/3388 Melding om oppstart av verneplanarbeid innenfor markagrensen. 14/6020 Informasjon om at innspill fra Lunner kommune vedr melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven i markablir forsinket. 14/6466 Innspill til melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 innenfor markagrensa. Avsender:Fylkesmannen i Oslo og Akershus Avsender:Fylkesmannen i Oslo og Akershus Avsender:Fylkesmannen i Oslo og Akershus 14/6331 Viser til epost og brev Avsender:Fylkesmannen i Oslo og Akershus 14/7498 Høring av forslag til vern av åtte områder som naturreservat i Oslomarka. Avsender:Fylkesmannen i Oslo og Akershus Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Pb 8111 Dep 0032 OSLO Gran almenning, Pb 38, 2711 GRAN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 48 av 92

49 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/862-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 75/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: konsulent ved Landbrukskontoret for Hadeland, Jens Olerud OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET PÅ HADELAND Lovhjemmel: Jordloven, Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret godkjenner de foreslåtte overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland for perioden Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Kommunestyret godkjenner de foreslåtte overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland for perioden Side 49 av 92

50 Sammendrag: Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er en tilskuddsordning som skal gi økonomisk støtte til ekstraordinære tiltak mot landbruksforurensning og til skjøtsel av kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturminner. Tiltakene skal gjennomføres på landbrukseiendommer og skal behandles etter lokale retningslinjer for Hadeland, utarbeidet av Landbrukskontoret for Hadeland, i samarbeid med jordbrukets interesseorganisasjoner. Retningslinjene skal vedtas politisk av de tre kommunene på Hadeland for en ny fireårsperiode. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt å redusere forurensningen fra jordbruket. Kommunene skal ha en aktiv rolle i utarbeiding av lokale retningslinjer for tilskuddsordningen. I Fylkesmannens brev av heter det «Forskriften for SMIL-ordningen fastsetter at tiltaksstrategier skal uformes i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket. Prosessen skal bl.a. sikre at de lokale retningslinjene for prioritering kan sees i sammenheng med regionale miljøprogram». De lokale retningslinjene bygger på Nasjonalt miljøprogram 2012 og Regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland De lokale retningslinjene for perioden er tidligere vedtatt av Utviklingsutvalget i Lunner i sak 79/09, og foreslåtte retningslinjer for perioden bygger på dette vedtaket, med noen tilpasninger. Dette gjelder tiltak i nedslagsfeltet til kalksjøene, som med bakgrunn i Lov om naturmangfold er definert som en utvalgt naturtype. Hadeland er et kjerneområde for denne naturtypen på landsbasis. Utarbeiding av lokal tiltaksanalyse for vannområde Randsfjorden har satt fokus på forurensningssituasjonen i Vigga og Sløvikselva. Foreslåtte retningslinjer vil videreføre arbeidet med å forbedre vannkvalitet i vassdragene. De viktigste endringene i forhold til tidligere vedtatte retningslinjer er: Tilpassing til nytt lovverk/nye handlingsplaner Prioritering av eiendommer med aktiv jordbruksdrift Det er tatt inn bestemmelser som stimulerer til raskere gjennomføring og intern prioritering av prosjekter Forenkling av tidligere retningslinjer Ajourføring av maksimale tilskuddssatser og enhetspriser Årlig tildeles det om lag 1.4 mill. kr i tilskuddsrammer for Hadelandskommunene. Disse midlene skal prioriteres ut fra lokale utfordringer. I utarbeidelsen av de overordnede retningslinjene for Hadeland, er det tatt utgangspunkt i: Forurensningssituasjonen i Vigga og Sløvikselva Utvalgte naturtype kalksjøer Nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde Granavollen-Tingelstadhøgda- Røykenvik. De flerårige prioriteringene for perioden er drøftet med representanter fra bondelaga i Brandbu, Gran, Lunner og Jevnaker i møte på Gran rådhus , som alle ga sin tilslutning til forslaget som er utarbeidet av Landbrukskontoret for Hadeland. Hadeland bonde- og småbrukarlag var invitert, men deltok ikke i drøftingene. Side 50 av 92

51 Forslag til flerårige prioriteringer for Landbrukskontoret for Hadeland tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket : Med hjemmel i Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket, 1, vil det kunne gis tilskudd til framme av natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap, og for å redusere forurensning fra jordbruket. Tilskudd skal kun gis til tiltak utover det som forventes gjennom vanlig drift. Søknader skal prioriteres ut fra lokale målsetninger og strategier. 1. Tilskudd til planlegging- og tilretteleggingsprosjekter Det kan innvilges tilskudd til prosjekter som leder til konkrete planer/søknader som omfattes av lokale prioriteringer. Tilskuddssats: inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. 2. Tiltak mot landbruksforurensning Det kan innvilges tilskudd til etablering av fangdammer og vegetasjonssoner mot vassdrag, samt andre typer anlegg som reduserer partikkelavrenning til vann. Det gis også tilskudd til utbedring av eksisterende hydrotekniske anlegg og til gjenåpning av lukkede bekker. Prioriterte områder er nedslagsfeltene til registrerte kalksjøer og nedslagsfeltene til Vigga og Sløvikselva. Tilskuddssats: inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. 3. Tiltak til fremme av biologisk mangfold Det kan innvilges tilskudd til tiltak som fremmer biologisk mangfold. Dette gjelder både reetablering, skjøtsel og utvidelse av biotoper for planter, dyr og vannlevende organismer. Videre kan det gis tilskudd for å legge til rette for, eller ta hensyn til arter som er registrert i kategorien Sårbar- (VU) eller høyere i Verdens naturvernunions Rødliste. Det kan også gis tilskudd til dokumentasjons- eller registreringsarbeid når det gjelder biologisk mangfold. Tilskuddssats: inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. For områder av nasjonal verdi og tiltak for spesielt sårbare arter kan det gis inntil 100 % tilskudd. 4. Kulturminner Det kan innvilges tilskudd til tiltak som tar vare på kulturhistoriske objekter eller områder, og tiltak som eksponerer eller øker tilgjengeligheten til, og kunnskapen om slike objekter/områder. Eksempler på slike tiltak kan være rydding av vegetasjon på og omkring gravhauger, lokalhistorisk interessante steder og geologiske forekomster, og informasjonstiltak knyttet til disse. Tilskuddssats: inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. 5. Kulturlandskap Det kan innvilges tilskudd til tiltak som har til hensikt å ta vare på landskapsverdiene i landbrukets kulturlandskap. Dette gjelder både områder, enkeltelementer og spor etter gamle driftsmåter. Prioritert område er det nasjonalt viktige kulturlandskapsområdet Granavollen-Tingelstadhøgda- Røykenvika. Eksempler på tiltak kan være rydding og inngjerding av gjengrodde beiter som har vært ute av bruk, eksponering av steinmurer, opprensking av gamle gårdsdammer eller rydding langs ferdselsårer og på utsiktspunkter. Tilskudd til rydding av beiter kan gis til foretak som har grovfôretende dyr, eller foretak som har minst 5-årig leieavtale for slike arealer. Arealene skal beites av et dyretall tilpasset arealets produksjonsevne, og innenfor ordinær beitesesong. I tilskuddsgrunnlaget gjøres fradrag for eventuell almenningsrabatt. Utgifter til tynning/sluttavvirkning av påstående skog inngår ikke i kostnadsoverslaget. Tilskuddssats: inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. 6. Bygninger Det kan innvilges tilskudd til utvendig restaurering av bygninger som er viktige kulturlandskapselementer, eller som dokumenterer historiske driftsformer i landbruket. Dersom Side 51 av 92

52 disse ikke er SEFRAK-registrerte, må det innhentes en vurdering fra Randsfjordmuseene eller fra annet kompetent hold. I tilskuddsgrunnlaget kan inngå: nødvendig restaurering av tak, vegger, bærende konstruksjoner og fundament. Det kan også gis tilskudd til ekstern konsulentbistand i forbindelse med planlegging og dokumentasjon av tiltak. Det gis ikke tilskudd til innvendig vedlikehold. Restaurering skal gjennomføres etter antikvariske prinsipper. Det gis ikke tilskudd til bygninger som tjener som bolig eller utleiebolig, med mindre den er registrert i SEFRAK-kategori 1. Det skal gjøres fradrag i tilskuddsgrunnlaget for almenningsrabatt. Tilskuddssatsen differensieres ut fra bygningshistorisk verdi: SEFRAK-kategori Benevnelse Maksimal tilskuddssats (%) 1 Fredningspotensiale/fredet 50 2 Spesielt bevaringsverdig 40 3 Bevaringsverdig 30 4 Ordinær behandling etter Pbl 30 Ikke registrert 30 Det gis ikke tilskudd til bygninger som flyttes inn i, eller ut av sitt opprinnelige miljø, eller som får vesentlig endret funksjon. 7. Tilrettelegging for ferdsel Det kan innvilges tilskudd til tiltak som har til hensikt å gjenåpne eller lette farbarheten i gamle gutuer og stier i landbrukets kulturlandskap, og til å knytte gamle ferdselsårer sammen. Det kan også gis tilskudd til omlegging av ferdselsårer gjennom tun og beiteområder. Det skal ikke legges til rette for motorisert ferdsel. Kostnader til skilting og informasjonstavler kan inngå i tilskuddsgrunnlaget, men ikke tilrettelegging for parkering. Ferdselsårer som gis tilskudd skal være åpne for allmenn ferdsel til fots. Tilskuddssats: inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Retningslinjer for saksbehandling Landbrukskontoret for Hadeland behandler søknader om tilskudd, i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av og kommunestyrenes delegasjonsvedtak. Søknaden fremmes på fastsatt søknadsskjema, og søknadsfristen er 15. februar hvert år. Det kan innvilges inntil kr kr pr søker og grunneiendom i løpet av en 5-års periode. Tiltak som er innvilget tilskudd må være avsluttet, før nye søknader om tilskudd behandles. Dette kravet kan fravikes dersom framlagt Miljøplan, trinn II begrunner slik saksbehandling. For egeninnsats benyttes følgende timesatser: manuelt arbeid 250 kr/t maskinelt arbeid 350 kr/t Ved prioritering av søknader, skal aktiv jordbruksdrift på eiendommen tillegges vekt. 2. VURDERING/DRØFTING: Det er enighet mellom Landbrukskontoret for Hadeland og faglaga om mindre justeringer av tidligere vedtatte lokale retningslinjer, se K.sak 95/09. Nye lokale retningslinjer oversendes Fylkesmannen, og kunngjøres på Landbrukskontorets hjemmeside. 2.1 Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Lover og forskrifter Jordloven Side 52 av 92

53 Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Eksisterende planer Forslag til vedtak er utarbeidet etter retningslinjer og føringer gitt i: Nasjonalt miljøprogram 2012 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland Handlingsplan for kalksjøer Gran kommune, kommuneplanens arealdel: bestemmelsene for hensynsone «Granavollen- Tingelstadhøgda-Røykenvik» Lokal tiltaksanalyse/handlingsplan for Randsfjorden vannområde. Gjeldende vedtak K.sak 95/09 Lokale retningslinjer for Landbrukskontoret for Hadeland tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Personalmessige forhold Administrasjon av ordningen gjennomføres med nåværende bemanning. Forslaget til nye retningslinjer innebærer en forenkling i forhold til eksisterende retningslinjer. 2.3 Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Ingen konsekvenser for Lunner kommune 3. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Kommunestyret godkjenner de foreslåtte overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland for perioden DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Nasjonalt miljøprogram 2012 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland Spesielle miljøtiltak i jordbruket lokale retningslinjer Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Landbrukskontoret for Hadeland v/jens Olerud, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 53 av 92

54 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/930-2 Ark.: GNR 59/24 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 76/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder arealforvaltning 59/24 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL BRUKSENDRING FRA BOLIG TIL INSTITUSJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Hvis avslag er det klageadgang etter plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune innvilger søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av bolig på eiendommen 59/24 til barneverninstitusjon. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Omsøkt bygg ligger som nabo til Bergosenteret, Frøystadanlegget og Hadelandsvegen. Tiltaket medfører arbeidsplasser i kommunen og det er en tilrettelegging for mennesker i en sårbar situasjon. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Bygget må ikke tas i bruk til barneverninstitusjon før søknad om bruksendring etter plan- og bygningsloven 20-1 er sendt inn, vedtak fattet og midlertidig brukstillatelse gitt. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtak, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Ulf Rogneby (V) fremmet habilitetsspørsmål rundt sin egen habilitet som ektefelle til en av eierne. Ulf Rogneby ble fratrådte møtet under behandling av habilitetsspørsmålet. Ulf Rogneby ble enstemmig vedtatt inhabil i behandling av saken i hht Forvaltningslovens 6c og fratrådte dermed møtet under behandling av saken. Repr. Hege Bogfjellmo ble permittert fra møtet før behandling av saken. Repr. Sigrid Helene Hammer (H) fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes for å få mer informasjon om hvilke personer en slik institusjon kan få.» Utsettelsesforslaget falt med 1 stemme mot 4 stemmer. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 54 av 92

55 Rådmannens innstilling til Formannskapet: Lunner kommune innvilger søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av bolig på eiendommen 59/24 til barneverninstitusjon. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Omsøkt bygg ligger som nabo til Bergosenteret, Frøystadanlegget og Hadelandsvegen. Tiltaket medfører arbeidsplasser i kommunen og det er en tilrettelegging for mennesker i en sårbar situasjon. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Bygget må ikke tas i bruk til barneverninstitusjon før søknad om bruksendring etter plan- og bygningsloven 20-1 er sendt inn, vedtak fattet og midlertidig brukstillatelse gitt. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtak, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Side 55 av 92

56 Sammendrag: Det har kommet søknad om å benytte en boligeiendom på Roa til barneverninstitusjon. Tiltaket er ikke samsvar med arealbruken i kommuneplanen, og behandles som dispensasjonssak. Administrasjonen mener det er en overvekt av samfunnshensyn som taler for at søknaden innvilges. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den 23. mai 2014 søknad om å bruke eiendommen 59/24 på Roa til barneverninstitusjon. Pilen på kartet til høyre viser eiendommens lokalisering i Lunner kommune. Eiendommen er vist med skravur over kommuneplankartet og flyfoto nedenfor. Støysoner er merket med gulprikket linje. 1.2 Søknaden datert Side 56 av 92

57 1.3 Planstatus og rettslig grunnlag Eiendommen 59/24 er avsatt til eksisterende byggeområde for bolig i kommuneplanens arealdel for Lunner Bygget har de siste årene blitt brukt som bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Det er nå søkt om å benytte bygget som institusjon for barn plassert etter barnevernloven. Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi varig eller midlertidig dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. 1.4 Forholdet til plan- og bygningsloven kap. 19 Etter Plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Side 57 av 92

58 1.5 Nabomerknader Tiltaket er nabovarslet og fristen går ut 4. juni. Det er pr ikke mottatt merknader. 2. HØRINGSUTTALELSER Dersom kommunen ønsker å innvilge søknad om dispensasjon fra byggegrense mot friluftsområde, skal saken i utgangspunktet sendes på høring til regionale myndigheter som er berørt av tiltaket. Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen er varslet direkte fra tiltakshaver om saken, da de er naboer til 59/24. Vi kan ikke se at det er behov for dispensasjonshøring i tillegg. 3. VURDERINGER 3.1 Hensynet bak planen Eiendommen ligger i ytterkanten av et boligområde, men med Bergosenteret i øst, Frøystadanlegget i nord og Hadelandsvegen i vest. Mot sør er det andre boligeiendommer. Det betyr at brorparten av naboarealene er avsatt til og brukes til andre formål enn bolig. Vi kan ikke se at hensynet bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt om man gir dispensasjon ut i fra beliggenhet. 3.2 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Tiltaket medfører arbeidsplasser i kommunen og det er en tilrettelegging for mennesker i en sårbar situasjon. Det er med andre ord viktige samfunnshensyn som taler for at søknaden bør innvilges. Det er en glidende overgang mellom bruk til bolig og bruk til institusjon, noe som er et poeng i forhold til naboskap. Totalt sett vurderes at fordelene ved å gi dispensasjon som klart større enn ulempene. 3.5 Statlige og regionale rammer og mål Overordnede rammer og mål vurderes ikke å vedrøre dispensasjonsspørsmålet direkte, annet enn at tiltaket er et bidrag til oppfyllelse av barnevernloven. 4. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK 4.1 Innvilge søknad om dispensasjon Lunner kommune innvilger søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av bolig på eiendommen 59/24 til barneverninstitusjon. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Omsøkt bygg ligger som nabo til Bergosenteret, Frøystadanlegget og Hadelandsvegen. Tiltaket medfører arbeidsplasser i kommunen og det er en tilrettelegging for mennesker i en sårbar situasjon. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Bygget må ikke tas i bruk til barneverninstitusjon før søknad om bruksendring etter plan- og bygningsloven 20-1 er sendt inn, vedtak fattet og midlertidig brukstillatelse gitt. 4.2 Avslag på søknad om dispensasjon Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av bolig på eiendommen 59/24 til barneverninstitusjon. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes ikke å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Side 58 av 92

59 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 14/ /24 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Bruksendring fra bolig til institusjon. Avsender:Otrera AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: OTRERA AS, Postboks 67, 2713 ROA Lunner boligstiftelse, Sandsvegen 1, 2740 ROA Henning Engeli Hansen, Hadelandsvegen 2173, 2740 ROA MOHA GRUPPEN AS, Korsrudlinna 99, 2730 LUNNER Trond Marius Frøisli, Roalinna 44, 2740 ROA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 59 av 92

60 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: GNR 116/82 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 77/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 116/82 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE MOT FRILUFTSOMRSÅDE OG OM DISPENSASJON FOR BYGNINGENS RETNING I TERRENGET Lovhjemmel: Plan- og bygningsslovensk kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune innvilger for bolig på bnr 116 / bnr 82 søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Haneknemoen punkt 2.7 i planbestemmelsene om hovedmøneretning på tak. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Omsøkt bygg er terrengtilpasset, og vil bidra til en enhetlig bebyggelse i naboskapet. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dispensasjonen gis i forhold til innsendt søknad mottatt Bygget må ikke bygges før søknad om tillatelse ett pbl 20-1 er ferdigbehandlet i Lunner kommune. Lunner kommune avslår, for bolig på bnr 116 / gnr 82, søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot friluftsområde. Formålet bak bestemmelsen vurderes å bli vesentlig tilsidesatt. Im avstand mellom bolig (med vinduer inn til soverom og bad) til tomtegrense, vurderes å påvirke allmennhetens bruk av området. Før søknad om rammetillatelse kan ferdigbehandles, må det innsendes revidert søknad om byggetillatelse, der bygget flyttes slik at det ligger innenfor regulert byggegrense. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Lunner kommune innvilger for bolig på bnr 116 / bnr 82 søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Haneknemoen punkt 2.7 i planbestemmelsene om hovedmøneretning på tak. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Omsøkt bygg er terrengtilpasset, og vil bidra til en enhetlig bebyggelse i naboskapet. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dispensasjonen gis i forhold til innsendt søknad mottatt Side 60 av 92

61 Bygget må ikke bygges før søknad om tillatelse ett pbl 20-1 er ferdigbehandlet i Lunner kommune. Lunner kommune avslår, for bolig på bnr 116 / gnr 82, søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot friluftsområde. Formålet bak bestemmelsen vurderes å bli vesentlig tilsidesatt. Im avstand mellom bolig (med vinduer inn til soverom og bad) til tomtegrense, vurderes å påvirke allmennhetens bruk av området. Før søknad om rammetillatelse kan ferdigbehandles, må det innsendes revidert søknad om byggetillatelse, der bygget flyttes slik at det ligger innenfor regulert byggegrense. Side 61 av 92

62 Sammendrag: Det er mottatt søknad om rammetillatelse for bygging av bolig på gnr 116/bnr 82. Søknaden inneholder dispensasjonssøknader for 2 forhold; Bygningens møneretning og byggegrense mot friluftsområde. Rådmannen mener at det i denne saken er uproblematisk å gi dispensasjon for møneretningen. Rådmannen anbefaler ikke at det gis dispensasjon fra byggegrense, da formålet bak byggegrensen vurderes å bli vesentlig tilsidesatt. I m avstand mellom bolig (med vinduer inn til soverom og bad) til tomtegrense, vurderes å påvirke allmennhetens bruk av friluftsområdet. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om rammetillatelse for oppføring av enebolig med garasje på gnr 116 / bnr 82 på Haneknemoen - Harestua. Søknaden har vedlagt følgende søknader om dispensasjon: Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot friluftsområde Søknad om dispensasjon for møneretning i forhold til koteretning Pila på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune Nedenfor til venstre vises byggetomtas plassering på Haneknemoen. Side 62 av 92

63 Kartet over viser innsendt situasjonsplan med ønsket plassering 1meter fra tomtegrense mot friluftsområde i nord. Planen viser også plassering av nabobebyggelse. Møneretningen følger byggets lengderetning, og blir på tvers av høydekotene. Over: Fasade nord Side 63 av 92

64 Over: Fasade syd Over: Fasade vest Side 64 av 92

65 Over: Fasade øst Perspektiv fra nordvest Side 65 av 92

66 Perspektiv fra sydvest Perspektiv fra sydøst 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 116/bnr 82 ligger i regulert område, innenfor reguleringsplan for Haneknemoen, der den er avsatt til byggeområde for frittliggende småhusbebyggelse. Plankartet viser byggegrense 4m fra tomtegrense mot friluftsområde. Side 66 av 92

67 Reguleringsbestemmelsenes punkt 2.7 sier at hovedmøneretningen skal følge koteretningen. Det framgår av plan- og bygningsloven 12-4 at en reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra reguleringsplaner. 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven kap. 19 Etter Plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre Side 67 av 92

68 rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. 1.4 Begrunnelse for dispensasjon Ansvarlig søker skriver følgende i sin dispensasjonssøknad, mottatt : Møneretning i forhold til koteretningen. Det sies at en plassering som hensyntar naboens utsiktsforhold bør vektlegges i behandlingen av dispensasjonssaken. Det pekes også på at det er andre bygninger i nærområdet /samme reguleringsområde hvor hovedmøneretning ikke følger koteretningen på tomta. Ansvarlig søker mener at hensynet bak bestemmelsen er å ivareta terrengtilpasning, og at når terrengtilpasningen er ivaretatt, og fordelene med å gi dispensasjon er større enn ulempene, bør det kunne gis dispensasjon. Byggegrense. Det søkes dispensasjon slik at boligen på det nærmeste kommer 1m fra nabogrense i nord. Bygget er valgt å plasseres lengst mulig mot nord for å ivareta naboen i øst sin utsiktssektor mot vest og for å frigjøre mest mulig grøntareal på sydsiden av boligen. Ansvarlig søker mener at meningen med å regulere en byggegrense på 4m er å ivareta brannavstandskrav mellom eiendommer. Ansvarlig søker sier at dette er ivaretatt i plan- og bygningsloven slik at det strengt tatt ikke er nødvendig å regulere slik. Det sies at dersom reguleringsplanen ikke hadde regulert byggegrensen, ville det være tilstrekkelig å innhente aksept fra nabo. Det pekes på at tilstøtende eiendom er et friareal, og at avstand til fremtidig bygg derfor ikke vil være et problem. Det konkluderes med at siden plasseringen både er fordelaktig for nabo i øst og for tiltaket som sådan, er fordelene større enn ulempene. 1.5 Nabomerknader Tiltaket er nabovarslet. Det er ikke mottatt nabomerknader. Nabo i nord, Lunner Almenning, har gitt en foreløpig positiv uttalelse til tiltaket. Lunner kommune har ikke mottatt skriftlig erklæring om at Lunner Almenning tillater plassering 1m fra deres eiendomsgrense. 2. HØRINGSUTTALELSER Dersom kommunen ønsker å innvilge søknad om dispensasjon fra byggegrense mot friluftsområde, må saken sendes på høring til regionale myndigheter (Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland) før endelig vedtak kan fattes. 3. VURDERINGER 3.1 Hensynet bak bestemmelsen om møneretning. Reguleringsbestemmelsene sier at hovedmøneretning skal følge koteretningen. Bakgrunnen for dette er at man ønsker en bebyggelse som tilpasser seg landskapet. Samtidig gir bestemmelsen en enhetlig byggeskikk hvor man i landskapet får bebyggelse som understreker terrengformasjoner, og hvor høye gavlvegger ikke er iøyenfallende. Innenfor reguleringsplanen for Haneknemoen er tomtene så små at det er fornuftig å lese denne bestemmelsen slik at byggene kan legges parallelt med den tomtegrensa som er mest parallell med koteretningen. Dersom byggene skulle legges skrått i forhold til tomtegrensene, ville bestemmelsen bli svært begrensende for enkelte tomter. Samtidig vil tilpasning til tomtestruktur gi en enhetlig bebyggelsesstruktur som gir byggeområdet sitt særpreg. Endetomter ligger ofte der hvor terrenget skifter retning. Det kan bli diskusjoner om bygget bør tilpasse seg terrengretningen for nabobebyggelsen, eller om bygget skal avvike fra nabobebyggelsens møneretninger for å tilpasse seg lokal koteretning på tomta. Side 68 av 92

69 116/82 har koter som går i nord-sør-retning. Omsøkt bygg er valgt lagt med møneretning øst-vest og da parallelt med eksisterende nabobebyggelse. Naboskapets bebyggelsesstruktur videreføres. Fasade- og perspektivtegninger viser et bygg som ligger fint i landskapet. Gjennomsnittlig mønehøyde er i henhold til planbestemmelser. Det vurderes at hensynet bak bestemmelsen om møneretning er ivaretatt. 3.2 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon for møneretning Ansvarlig søker nevner at ønskede plassering er gunstig for nabo i øst sine utsiktsforhold. Det er ellers fint å se at den prosjekterende har funnet en god utnyttelse av tomta. Boligen ligger fint i landskapet. Når alle de andre boligene i bebyggelsesrekka sørover har gavlvegg mot vest, er det vanskelig å se at det skulle være en ulempe om dette bygget fikk dispensasjon for å vende bygget i samme retning. 3.3 Hensynet bak bestemmelsen om byggegrense mot friluftsområde. Det er ikke brannkrav som er bakgrunnen for regulert byggegrense mot friluftsområdet. Byggegrensa er satt for å sikre en avstand mellom bebyggelsen og arealet som allmennheten skal ferdes på. Bebyggelse nær tomtegrense vil privatisere arealer også utenfor tomtegrensen: Folk vil ikke ønske å gå for nær vinduer. I dette tilfellet er det både soveromsvinduer og baderomvindu 1m fra tomtegrense. Det trengs noe avstand fra husveggen for å vedlikeholde bygget, og for å lede vann vekk fra bygget for å hindre fuktskader. Boligeierne vil fort privatisere området nærmest bygget. Her er det ikke bare en del av bygget som er nærmere tomtegrense enn 4m. Den delen av bygget som ligger lengst fra tomtegrensa er 3m fra grensa. På denne bakgrunn vurderes at, når avstanden fra grensa reduseres fra 4m og ned til l 1m, blir hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilsidesatt om man gir dispensasjon. 3.4 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon fra byggegrense. Som søker påpeker, vil ønsket plassering kunne være gunstig for utsikten til nabo i øst, og tiltakshaver vil selv få større tomt på sydsiden av sin bolig. Fasade vest viser imidlertid at nabobygget ligger så høyt i terrenget at det vil ha god sikt over nybygget. Nabo i øst har dessuten ikke sin hovedutsiktsretning i denne retning. Boligens store vinduer er vent mot syd. Mot øst har boligen kun små underordnede vinduer, men boligen har en uteplass i vestveggen. Allmennheten har et stort friareal nord for byggetomta. De har kanskje ikke behov for å bevege seg nær tomtegrensa til nybygget. Arealet her vil imidlertid oppfattes som mer privat enn om bygget lå lengre inn på eiendommen. Det er vanskelig å se at denne plasseringen av bygget skal være positiv for allmennheten. Det vurderes at fordelene ved å gi dispensasjon, for allmennheten, ikke er klart større enn ulempene. 3.5 Konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Byggets møneretning vurderes ikke å påvirke helse, miljø og sikkerhet. Byggets plassering i forhold til byggegrense vil gjøre presset på naturmarka nord for bygget noe større. Boligeier vil lett bli fristet til å benytte areal som er utenfor sin tomtegrense. 3.6 Statlige og regionale rammer og mål Overordnede rammer og mål vurderes ikke å vedrøre dispensasjonsspørsmålene. Side 69 av 92

70 3.7 Andre lignede saker I kommunestyrets sak 33/13 ble det gitt dispensasjon for at bolig på gnr 116/bnr 151 kan bygges med lengderetning på tvers av koteretningen. Møneretningen på dette bygget fulgte koteretningen. Tomta i denne saken har en tilsvarende plassering som saken som her behandles, innerst og øverst i utbyggingsfeltet. For møneretning på bygninger er tomtesituasjonen ofte ikke klar. Praksis er da at man kan være åpen for flere løsninger. Tilpasning til eksisterende bebyggelse vurderes positivt. Det er innenfor planområdet ikke søkt dispensasjoner for å bygge boliger utenfor byggegrense. Mange ville nok ha sett at de kunne ha hatt fordel av å kunne bygge nærmere friområdet, og dermed «få større hage» mot sør eller vest. Mesteparten av tomtene på Haneknemoen er utbygd, og andre har forholdt seg til de bestemmelsene som er gitt. Det blir gjort oppmerksom på at garasjer, innenfor planbestemmelsene, kan plasseres nærmere tomtegrense enn 4m. 4. TOTALVURDERING Det er her søkt om dispensasjoner fra 2 regler. Søknad om dispensasjon for møneretning vurderes ikke å vesentlig tilsidesette formålet bak bestemmelsen. Formålet med bestemmelsen er å gi en enhetlig og terrengtilpasset bebyggelse. Bygget vurderes å tilpasse seg eksisterende bebyggelse på en god måte, slik at fordelene vurderes å være klart større enn ulempene. Søknad om dispensasjon fra byggegrense vurderes å vesentlig tilsidesette formålet bak bestemmelsen, slik at det ikke kan gis dispensasjon etter pbl Bestemmelsen skal sikre nok avstand mellom bolig og friluftsområdet til at friluftsområdet ikke privatiseres av byggets nærhet. Im avstand mellom bolig (med vinduer inn til soverom og bad) til tomtegrense, vurderes å påvirke allmennhetens bruk av området. Fordelene med å gi dispensasjon er heller ikke klart større enn ulempene, da en kun ser ulemper for allmennheten. Fordelene som er angitt for nabo, er noe uklare, da denne har hovedutsiktretning i annen retning, og bygget er plassert så høyt at man fra boligen vil se over bebyggelsen som blir oppført. Nabo må forvente at tomtene i naboskapet blir bebygd i henhold til reguleringsplanen. Det vurderes at det bør gis dispensasjon for møneretning, men ikke for å tillate bygg utenfor byggegrense. 5. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK For at de folkevalgte skal ha en valgmulighet, fremmes det alternative forslag til vedtak. 5.1 Delvis innvilgning av dispensasjoner Lunner kommune innvilger for bolig på bnr 116 / bnr 82 søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Haneknemoen punkt 2.7 i planbestemmelsene om hovedmøneretning på tak. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Omsøkt bygg er terrengtilpasset, og vil bidra til en enhetlig bebyggelse i naboskapet. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dispensasjonen gis i forhold til innsendt søknad mottatt Bygget må ikke bygges før søknad om tillatelse ett pbl 20-1 er ferdigbehandlet i Lunner kommune. Lunner kommune avslår, for bolig på bnr 116 / gnr 82, søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot friluftsområde. Formålet bak bestemmelsen vurderes å bli vesentlig tilsidesatt. Side 70 av 92

71 Im avstand mellom bolig (med vinduer inn til soverom og bad) til tomtegrense, vurderes å påvirke allmennhetens bruk av området. Før søknad om rammetillatelse kan ferdigbehandles, må det innsendes revidert søknad om byggetillatelse, der bygget flyttes slik at det ligger innenfor regulert byggegrense. 5.2 Innvilging av dispensasjoner Lunner kommune innvilger for bolig på bnr 116 / bnr 82 søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Haneknemoen punkt 2.7 i planbestemmelsene om hovedmøneretning på tak. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Omsøkt bygg er terrengtilpasset, og vil bidra til en enhetlig bebyggelse i naboskapet. Lunner kommune stiller seg positiv til å innvilge, for bolig på bnr 116 / gnr 82, søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot friluftsområde. Formålet bak bestemmelsen vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt da friluftsområdet på naboeiendommen er så stort at allmennheten ikke vil ha behov for å bevege seg inntil bebyggelsen. Når det ikke vurderes at allmennheten blir berørt, er det ikke registrert ulemper i saken. Tiltakshavers og nabos fordeler, vurderes da å gjøre at fordelene er klart større enn ulempene. Dispensasjonene blir gitt på følgende vilkår: Dispensasjonen gis i forhold til innsendt søknad mottatt Det forutsettes at Lunner Almenning skriftlig erklærer at de tillater boligen oppsatt som omsøkt. Bygget må ikke bygges før søknad om tillatelse ett pbl 20-1 er ferdigbehandlet i Lunner kommune. Før det kan fattes endelig vedtak om dispensasjon, må saken sendes på høring til regionale myndigheter, jfr. pbl Er de positive til å innvilge dispensasjon, fattes kommunens endelige vedtak administrativt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ref 13/ Søknad om rammetillatelse, datert Ref 13/ Uttalelse fra Lunner Almenning vedrørende plassering nærmere enn 4m Øvrige dokument: 14/ /82 Forespørsel om møte for skisseprosjekt. Avsender:Mats Bjørklund 14/ /82 - Vedrørende forespørsel om møte. Avsender:Mats Bjørklund 13/ /82 - Bestilling av kart og naboliste. Avsender:Frogner Arkitektkontor 14/ /82 - Søknad om rammetillatelse - Oppføring av Avsender:Frogner bolig. Arkitektkontor 13/ /82 - Oversendelse av kart og naboliste. Avsender:Frogner 14/ /82 - Uttalelse vedr. plassering nærmere enn 4 meter. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Frogner Arkitektkontor, Bygdøy Alle OSLO Bjørn Fjeld, Løvstien 2, 2743 Harestua Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Arkitektkontor Avsender:Bjørn Fjeld Side 71 av 92

72 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: L12 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 78/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING. DETALJREGULERING KIWI HARESTUA SENTER Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Kiwi Harestua senter. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling i Formannskapet: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Kiwi Harestua senter. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. Side 72 av 92

73 Sammendrag: Forslag til detaljregulering for Kiwi Harestua senter har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 5. april mai Det er kommet inn 5 merknader. De viktigste merknadene gjelder trafikksikkerhet. Administrasjonen anbefaler at planforslaget stadfestes. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Planforslaget omhandler omlegging av krysset Furuveien/Hadelandsvegen (Fv.16) inkludert bedrede trafikk- og parkeringsforhold og utvidelse av Harestua senter, Kiwibutikken. 1.2 Formell prosess og medvirkning Planområdet ligger innenfor gjeldende reguleringsplan for Furumo I,II,III. AD Arkitekter AS har utarbeidet planforslaget på vegne av Harestua Eiendom AS. Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i kommunestyremøtet 27. mars 2014 (sak 24/14), og det har vært på høring i perioden MERKNADSBEHANDLING Nedenfor følger sammendrag av høringsuttalelsene og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Per Henrik Haug datert Ønsker ikke at fotgjengerfeltet over Hadelandsvegen fjernes da hastigheten i området er høg samt at det er mye gangtrafikk sørover til Harestuvannet, til badestrand og kro. 2. Dersom gangfeltet flyttes mot sør, vil vel kryssingen komme i konflikt med den sørligste busslommen vest for fv.16 og vil kunne skape farlige situasjoner for skolebarna når de krysser vegen samtidig som det kommer en sydgående buss? 3. Totalt sett er det viktig å merke seg at trafikken i området er økende, ikke minst p.g.a. utbygging både på Haneknefeltet og etterhvert i Sagparken. Administrasjonens kommentar: 1. Kryssing av fv. 16 i dag skjer i et ordinært fotgjengerfelt som ikke er opplyst eller opphøyd. Den nordlige busslommen på østsiden av fv.16 utvides/forlenges mot sør, se kartene nedenfor. Det medfører at gangfeltets plassering over fv.16 må vurderes i forhold til ny trafikksituasjon. Side 73 av 92

74 Statens vegvesens håndbok 270, gangfeltkriterier, skriver om gangfelt der fartsgrensen er 50 km/t: «Generelt gjelder at gangfelt kan vurderes etablert dersom kriteriet om mer enn 20 kryssinger i makstimen er oppfylt, og ÅDT er større enn 2000 kjøretøy pr. døgn. Der det anlegges gangfelt i 50 km/t skal fartsnivået være mindre enn 45 km/t. Dersom dette ikke er tilfellet, må det gjennomføres fartsdempende tiltak.» Tiltakshaver skriver: «Dagens trafikk til og fra Harestua senter er beregnet å ligge i området 1300 kjøretøy pr. døgn. Med utbyggingen ventes trafikken å øke med om lag 200 kjøretøy pr. døgn til 1500 kjøretøy pr. døgn.» Tiltakshaver anslår at trafikk i Furuveien mot krysset med fv. 16 i dag er ca Statens vegvesens tall for trafikken på fv. 16 i dag er Kartutsnittene over viser dagens situasjon med kryss og fotgjengerfelt til venstre (ortofoto), og planforslaget med nytt kryss og forlenget bussholdeplass for nordgående trafikk, til høyre. Tiltakshaver skriver videre i planbeskrivelsen kap at dersom antall kryssende myke trafikanter ikke er tilstrekkelig høyt, bør det anlegges tilrettelagt kryssingssted over fv. 16. Man sørger da for nedsenket kantstein, god sikt og god belysning i kryssingsstedet, men gir ikke fotgjengerne noen form for rettigheter gjennom oppmerket gangfelt eller skilting. Fotgjengeren har forutsetninger for å krysse sikkert, men må vente til det er klart. Administrasjonen er enig i at en økende befolkning på Harestua bl.a. som følge av utbyggingen av Sagparken og økt tilrettelegging langs Harestuvannet for almennheten, vil medføre økende behov for sikker kryssing i åra framover. Trafikkanalysen for Harestua sentrum (Sagtomta) viser framtidig ÅDT på 4800 på fv.16 sør for Sagtomta, ved full utbygging (Cowi). Den totale trafikksituasjonen på stedet blir betydelig forbedret med gjeldende planforslag med flytting og oppstramming av krysset med Furuveien, etablering av fortau et stykke innover Furuveien og utbedring/forlenging av busslomme på fylkesvegens østside. Etablering av et sikkert og lyssatt kryssingspunkt, slik det ligger krav om inne i planforslaget som har vært på høring, oppfattes å være en tilfredsstillende løsning med dagens trafikktall. Ytterligere markering/sikring for trygg kryssing, kan bli nødvendig når befolkningsveksten tiltak Side 74 av 92

75 i området, men da vil det medføre utbedring/flytting også av busslomma på fylkesvegens vestside. 2. Ny kryssløsning med tilhørende flytting/utbedring av nordgående bussholdeplass, medfører som kommentert over, behov for en ny vurdering og plassering av et forsvarlig kryssingspunkt. Ny kryssløsning krever også oppgradering/flytting av sørgående busslomme på vestsiden av fv.16. Dette ligger utenfor planområdet. Oppgradering av busslommen vil bli spilt inn som trafikksikkerhetstiltak ved revidering av kommunedelplan for teknisk og overfor Oppland fylkeskommune når det gjelder midler til småtiltak innen kollektivtransportsatsingen. 3. Se punkt Fra Morten R. Grindaker datert Er skuffet over at kommunen tillater regulering av en enkelt tomt i stedet for å se samlet på hele situasjonen. Forslaget innebærer at det må utvikles minst 2-3 reguleringsplaner som følge av foreslått regulering. 2. Planen forutsetter at Furuveien skal være hovedadkomst for trafikk fra Furumo-feltene. Dette må være på grunn av mangel på trafikktelling eller manglende oversikt. Furumofeltene er løst med to parallelle nord-syd gående veger, Karimoen og Moreneveien. Hele nordre del av feltene sluses i dag ut Piperveien, i tillegg kommer Terrassen og Elgtråkket. Den søndre del sluses i dag ut via Stasjonsvegen, mindre trafikk sluses via Hulderbakken og Geitramsen. Må være mer logisk å ruste opp Piperveien i stedet for Furuveien 3. Dersom denne planen hadde omfattet mer enn en tomt, ville Piperveien høyst sannsynlig blitt ført i den gamle traseen over eiendommen 115/ Det som heller ikke er løst er utkjøring til fylkesveg fra «Gutua» (nord for Kiwi). Det må løses ved kjørbar gangveg eller over eiendom 115/119. Administrasjonens kommentar: 1. Planforslaget inkluderer 3 eiendommer. Ved oppstartsvarsel var flere eiendommer involvert. Etter drøfting med grunneiere og kommunen, har tiltakshaver valgt å fremme gjeldende planforslag. 2. Furuveien er hovedadkomst for nordre del av boligfeltene. En mer oversiktlig kryssløsning for både trafikanter og gående/syklende, er positivt. 3. Alternativ adkomst har vært drøftet ved planoppstart, uten at dette ble vurdert som realistisk. 4. «Gutua» er en privat veg, og er ikke del av planforslaget. 2.3 Fra Harestua Vel ved Øyvind Brænd datert Har innsigelse til de trafikkmessige konsekvenser av tiltaket ved utbygging av Kiwi. 2. Viser til kommunens 0-visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. 3. Offentlige veger skal sikre trygg skoleveg og trygg adkomst til lek og aktiviteter. 4. Viktig at G/S opprettholdes forbi busslommen. Fortau er ikke bredt nok. 5. Fotgjengerfeltet blir i dag brukt av beboere, pendlere, skoleelever og de som skal på senteret. I tillegg er det mye brukt av alle aldersgrupper som skal sørover til badeplass og kro. 6. Barneregistreringer viser at mange synes det er farlig å krysse fv16 her. 7. Belysning er også viktig der det ferdes gående/syklende. 8. Ber om at bussholdeplass øst/vest og fotgjengerfelt opprettholdes. Side 75 av 92

76 Administrasjonens kommentar: 1. Et viktig formål med planforslaget er å tilrettelegge for en bedre og sikrere trafikksikkerhetsmessig løsning i krysset Furuveien/fv Det er en grunnleggende målsetting. 3. Det er en grunnleggende målsetting. 4. Det anlegges fortau langs busslommen, og fortauet føres inn langs Furuveien et lite stykke. Fortau ansees som tilstrekkelig her hvor farten er lav (50 km/t). 5. Tas til etterretning. 6. Barnetråkkregistreringene viser at barn synes det er farlig å krysse Furuveien nær krysset der trafikksituasjonen i dag er uoversiktlig. Dette bedres betraktelig med ny kryssløsning. 7. Bussholdeplassene opprettholdes. Nordgående bussholdeplass oppgraderes og utvides som del av planen. Sørgående busslomme ligger utenfor planområdet, og inkluderes ikke blant tiltak i planen, men oppgradering/flytting av denne vil bli lagt inn på lista over trafikksikkerhetstiltak i kommunen og spilt inn som behov overfor fylkeskommunen. 8. Fotgjengerfeltet fjernes slik det er i dag og erstattes med et lyssatt kryssingspunkt, i samsvar med Statens vegvesen anbefaling. 2.4 Fra Statens vegvesen datert Støtter forslaget om å flytte Furuveien sørover slik at adkomsten til senteret blir klart definert og at parkering samles nord for vegen. 2. Nytt kryss er strammet opp og har tilstrekkelig kapasitet og siktforhold. 3. Positivt at det er satt krav om sykkelparkering. 4. Aksepterer byggegrense på 15 m til fv.16 og forutsetter at parkeringskravet kan løses uten å komme i konflikt med byggegrensa. 5. Er tilfreds med at bussholdeplass langs fylkesvegen er regulert inn i planen i henhold til krav om universell utforming. 6. Utvidelse av busslomma kommer i konflikt med eksisterende gangfelt. I planen er det lagt opp til at gangfeltet fjernes og at det i stedet etableres et sikkert krysningspunkt med god belysning. 7. Ut fra registrert trafikkmengde og fartsgrense på stedet, er det ikke grunnlag for gangfelt, og et tilrettelagt kryssingssted vil være et alternativ. 8. Dette må plasseres der det vil være naturlig kryssing over til holdeplass på motsatt side av vegen. 9. Det må etableres belysning i en strekning på m til hver side for kryssingsstedet. 10. Ber om at plassering av lys og valg av lystype avklares med Statens vegvesen. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Ok. 4. Ivaretatt jf. illustrasjonsplan/utomhusplan 5. Nordgående bussholdeplass blir oppgradert som følge av ny kryssløsning. Bussholdeplassen på vestsiden av fv.16 blir ikke justert/oppgradert som følge av planen. Når trafikkmengden etter hvert øker på fv. 16 må også denne busslommen oppgraderes. Dette tiltaket vil det bli gitt innspill om ved rullering av kommunedelplan teknisk, slik at den kan bli prioritert i trafikksikkerhetsliste til kommunen og spilt inn videre til fylkeskommunen som mindre kollektivtiltak. 6. Med dagens trafikktall vil lyssatt kryssingspunkt være tilstrekkelig trafikksikring. Framtidig utbygging i området vil kreve ytterligere sikringstiltak. 7. Se kap. 2.1 over. 8. Forutsetter at SVV anviser rett plass for kryssingspunkt og hvordan lyssetting skal skje. 9. Se over. 10. Se over. Side 76 av 92

77 2.5 Fra Oppland fylkeskommune datert Er fornøyd med at deres merknader til oppstartsvarselet er innarbeidet i planforslaget. 2. Planmaterialet er grundig utført og beskriver konsekvensene godt. 3. Bestemmelsene vedr. bymessig utforming og materialbruk vil ivareta krav til god stedsutvikling i samsvar med pilotveilederen for Harestua. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Ok. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Kiwi Harestua senter. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høringsuttalelser Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Øvrige dokument: 13/10107 Kiwi Harestua anmodning om oppstartmøte Avsender:AD Arkitekter AS reguleringsendring. 13/ /129, 109, 130 Nye planer - Kiwi Harestua. Avsender:AD Arkitekter AS 13/ /129, 109, Oversendelse av signert Avsender:AD Arkitekter AS møtereferat - Oppstart detaljregulering for Kiwi Harestua senter. 13/14126 Svar - 115/27 - Søknad om ny innkjørsel. Avsender:Eva Christiansen 13/17455 Planavgrensing Kiwi Harestua. Avsender:Terje Tollefsen 13/ /129, 109 og Forhåndskonferanse - Avsender:AD Arkitekter AS Signert. 14/6087 Sosifil - Offentlig ettersyn. Avsender:ARC Design AS 14/6089 Ros analyse - Offentlig ettersyn. Avsender:ARC Design AS 14/ /38 Vedrørende detaljregulering Kiwi Harestua. Avsender:Hadeland 14/6246 Detaljregulering Kiwi Harestua senter i Lunner kommune - Offentlig ettersyn. Avsender:Regionale myndigheter 14/4874 Vedrørende nabovarsel - Kiwi Harestua. Avsender:Solveig og Per Oskar Myrvoll 14/4424 Vedrørende krav til tillrettelegging for vannbåren Avsender:ARC Design AS varme. 14/1709 Detaljreguleringsplan Kiwi Harestua - Ros, støy, Avsender:AD Arkitekter AS trafikk og veikryssanalyse og tegninger. 14/6254 Henvendelse mottatt - Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/685 Plandokumenter - tilbakemelding. Avsender:AD Arkitekter AS 13/14234 Reguleringsplan Kiwi-bygget - varsel om oppstartkopi av brev til AD Arkitekter AS. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Side 77 av 92

78 14/6088 Situasjonsplan - Offentlig ettersyn. Avsender:ARC Design AS 14/6552 Henvendelse mottatt - Fylkesmannen i Oppland - Planbestemmelser. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/7612 Kiwi Harestua senter - merknad detaljregulering Avsender:Per Henrik Haug vedr. gangfelt fv / /27 - Søknad om ny innkjørsel. Avsender:Eva Christiansen 13/13019 Innspill - Magne Fjeldstad. Avsender:Magne Fjeldstad 14/1708 Detaljreguleringsplan Kiwi Harestua - plankart, Avsender:AD Arkitekter AS illustrasjonplan, planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser. 13/12566 Varsel om oppstart av detaljplanregulering og Avsender:AD Arkitekter AS utbyggingsavtale for Kiwi-bygget ( 115/129 og 115/14 m fl ). 13/12332 Oppstart detaljplanregulering Kiwi-bygget - Avsender:AD Arkitekter A/S Harestua senter. 14/6553 Bekreftelse på mottatt henvendelse - Oppland fylkeskommune - Planbestemmelser. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/1710 Detaljreguleringsplan Kiwi Harestua - Referat, Avsender:AD Arkitekter AS annonse, naboliste, uttalelser, merkander. 14/1711 Detaljreguleringsplan Kiwi Harestua - Avsender:AD Arkitekter AS Prosjekttegninger. 14/4064 3D Modell. Avsender:Avisa hadeland 14/676 Kiwi Harestua - Foreløpig planmateriale. Avsender:Avisa Hadeland 14/68 Regplankart for kvalitetssikring. Avsender:Arkitekt/Designer - AD Arkitekter A/S 13/13738 Merknader til oppstart for Kiwi bygget. Avsender:Avisa Hadeland 14/6223 Detaljregulering for Kiwi Harestua senter - Avsender:Adresseliste Offentlig ettersyn. 13/14306 Uttalelse - Oppland fylkeskommune. Avsender:Avisa Hadeland 14/6085 Planbeskrivelse - Offentlig ettersyn. Avsender:ARC Design AS 14/6086 Plankart - Offentlig ettersyn. Avsender:ARC Design AS 14/6250 Automatisk svar på din henvendelse til Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/12531 Varsel om detaljplanregulering for 115/29, 14. Avsender:Per Oskar Myrvoll 14/9651 Uttalelse - Detaljregulering Kiwi Harestua Avsender:Statens Vegvesen ((Harestua senter). 14/7755 Kommentarer til mottatt reguleringsplan for Avsender:Morten R Grindaker eiendommen 115/ /9752 Detaljregulering Kiwi Harestua senter i Lunner kommune. ÅDT og trafikkberegning. Avsender:region øst Statens vegvesen 13/13459 Innspill - Eva Christiansen. Avsender:Eva Christiansen 14/8608 Innsigelse til utbygging på Harestua Kiwi. Avsender:Harestua Vel v/øyvind Brænd Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Magne Fjeldstad, Piperveien HARESTUA AD Arkitekter AS, Harestua Eiendom AS, Postboks BRUMUNDDAL greta og Gudmund Haakenstad, Harestuvolden 2743 HARESTUA Jakob Reme, Postboks HARESTUA Anna Heidi Mosaker, Kalvsjøhagen LUNNER Gunvor Gunhild og Morten Ringsby Grindaker, Piperveien 6B 2743 HARESTUA Solveig Fossheim, Piperveien 6C 2743 HARESTUA Lasse Kolstad, Piperveien 6D 2743 HARESTUA Side 78 av 92

79 Terje Kilstad, Piperveien 6 E 2743 HARESTUA Else Berit og Vidar Oppen, Piperveien 6 F 2743 HARESTUA Eva Christiansen, Geiteramsen 8 A 2743 HARESTUA Sven-Gunnar Sørum, Geiteramsen 8 A 2743 HARESTUA Solveig Myrvoll, Hadelandsvegen HARESTUA Kari Wold Myhre, Hadelandsvegen HARESTUA Lunner kommune, Sandsvegen ROA Tor Håkon Holm, Hadelandsvegen HARESTUA Arvid og Margaret Stenbråten, Furuveien HARESTUA region øst Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Hadeland Energi, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 79 av 92

80 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/15-3 Ark.: L80 &01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 79/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn UTBYGGINGSAVTALE KIWI HARESTUA - GODKJENNING AV AVTALE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling til Formannskapet: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Harestua Eiendom AS og Lunner kommune godkjennes. NB! Formannskapets innstilling legges frem i møtet. Side 80 av 92

81 Saksutredning: FAKTA: Plan- og bygningsloven kap. 17 hjemler bruk av utbyggingsavtaler. Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger som utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter plan- og bygningsloven og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Utbyggingsavtalen må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. I Lunner er slikt vedtak fattet som en del av Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer. Følgende er nedfelt i bestemmelsene 1.1 Utbyggingsavtaler: I bygge- og næringsområder vist på kommuneplanens arealplankart må det påregnes at utbyggingsavtale vil være en forutsetning for utbygging, jf. kommune-styrevedtak 45/06 av og pbl For boligområder gjelder dette for samlet utbygging av mer enn 4 boenheter. Utbyggingsavtalene skal sikre anlegg av infrastruktur slik som veg, gatelys, tilrettelegging for bruk av bioenergi, gang- og sykkelveger, grøntstruktur, skiløyper og lignende. Utbyggingsavtalen kan også inneholde bestemmelser om andel boliger tilpasset personer med spesielle behov og lignende, og/eller kommunens rett til å kjøpe slike boliger. For næringsområder skal utbyggingsavtalene sikre teknisk infrastruktur slik som veg, vann, avløp, fjernvarmenett/nærvarmenett, fortauer, gang- og sykkelveger, belysning, bruer, flomsikringstiltak, grønnstruktur og andre tiltak for å sikre gjennomføring av planen i tråd med kommune(del)- og reguleringsplanenes intensjoner. Det kan også avtales andre forhold som miljøtiltak, kriminalitets-forebyggende tiltak og utbyggingstakt/rekkefølge. Ved vurdering av den finansiering som utbygger skal stå for, legges prinsippet om forholdsmessighet til grunn. Utbygger skal ikke finansiere annet enn den forholdsmessige delen som utbyggingen innebærer i forhold til omgivelsene. Opparbeidelsesplikten for veg-, vann- og avløpsanlegg som følger av 18-1 i plan- og bygningsloven er fullt ut gjeldende. Eventuelle midler som innbetales kommunen som resultat av forhandlinger etter pkt. skal avsettes på eget fond øremerket infrastrukturtiltak som nevnt i den enkelte utbyggingsavtale. Rådmannen vurderer spørsmålet om utbyggingsavtale i forbindelse med utbyggers kontakt overfor planmyndigheten om planlegging/utbygging av et område eller prosjekt. Oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale skal kunngjøres og helst sammen med forhåndsvarsling av reguleringsplan. Utbyggingsavtalen forhandles fram av rådmannen parallelt med utarbeidelse av reguleringsplanforslaget, og legges ut til offentlig ettersyn sammen med planen. Avtalen underskrives før kommunestyrebehandlingen av planen med forbehold om rettsgyldig reguleringsplan. For større, spesielle utbyggingstiltak, også næringsutbygginger, kan det legges fram egen sak om tillegg til bestemmelsene over. Side 81 av 92

82 Harestua Eiendom AS har fremmet detaljregulering for Kiwi Harestua. Det ble da kunngjort på kommunens hjemmeside oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale. Rådmannen har framforhandlet en utbyggingsavtale som er lagt ut til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside. Det er ikke kommet inn merknader til avtalen. Noen kommentarer til framforhandlet utbyggingsavtale. Følgende utsnitt fra plankartet viser omlegging av veg som er nødvendig for å gjennomføre planvedtaket: Avtalen fastsetter makebytte mellom Harestua Eiendom AS og kommunen når det gjelder arealet for eksisterende veg og arealet for ny veg (avkjøring fra Hadelandsvegen). Videre fastsetter utbyggingsavtalen at den nye vegen skal overføres kostnadsfritt til Lunner kommune eie og seinere drift og vedlikehold. Videre hjemler utbyggingsavtalen rett til å inngå avtale om justering av merverdiavgiften. Denne avtaleinngåelsen gjennomføres seinest på det tidspunktet hvor kommunen overtar veganlegget. Denne avtalen innebærer i praksis at utbygger får fullt fradrag for merverdiavgift i prosjektet og at kommunen forplikter seg til å «drive» veganlegget i 10 år. Side 82 av 92