Høring NOU 2016:16 - ny barnevernlov - sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Transkript

1 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Sissel Tveito / 2016/ Arkivnr: 620 Høring NOU 2016:16 - ny barnevernlov - sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Vi viser til høringsbrev av 7. november 2016 om ovennevnte, med høringsfrist 30. januar Fylkesmannen i Vestfold har følgende merknader til lovforslaget: Lovens struktur Fylkesmannen har merket seg at utvalgets begrunnelse for å plassere kapittel 13 langt bak i loven, er at kapitlet inneholder de av lovens bestemmelser som er minst viktige for barn og foreldre. Vi er ikke uten videre enige i dette. Eksempelvis gjelder dette 112 femte ledd, som pålegger kommunen å ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører sine oppgaver i samsvar med krav fastsatt i loven eller i medhold av loven. Som tilsynsmyndighet ser vi ofte at internkontrollen svikter, med den følge at barn og foreldre ikke får sine rettigheter etter loven oppfylt. Vi mener derfor at forslagets kapittel 13 om ansvar, organisering og finansiering bør flyttes og inntas som kapittel 2 i den nye loven. Fylkesmannen støtter imidlertid lovforslagets forebyggingslinje, og mener den samlede virkningen vil være til beste for alle parter. Kapittel 1 Formål og virkeområde. Grunnleggende rettigheter Ingen merknader. Kapittel 2 Meldinger til barneverntjenesten. Undersøkelse 8 Barneverntjenestens gjennomgang av meldinger Vi mener at ordet «straks» i bestemmelsens første ledd er for vagt. Dette gjelder selv om barneverntjenesten etter det nye lovforslaget skal være tilgjengelig til enhver tid for gjennomgang av meldinger, jf. forslaget 113 femte ledd. Vi ønsker å beholde presiseringen i nåværende 4-2 første ledd om at innkomne meldinger skal gjennomgås «senest innen en uke». En konkret tidsangivelse er en fordel både for barneverntjenestens egen oppfølging, og når Fylkesmannen som tilsynsmyndighet skal ta stilling til om kommunen eventuelt har brutt 8. Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepostmottak@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 10 Barneverntjenestens gjennomføring av en undersøkelse Vi ser fra tid til annen at barneverntjenesten svikter når det gjelder å begrunne en henleggelse/valg av tiltak. Vi er ikke sikre på at forslaget 81 om plikt til å føre journal er tilstrekkelig til å avverge brudd på begrunnelses- og dokumentasjonsplikten i den svært viktige undersøkelsesfasen, som gjennomgående har stor betydning for sakens videre utvikling. Vi mener derfor det bør fremgå uttrykkelig av bestemmelsens annet ledd, at undersøkelsen ikke bare skal «klargjøre» barnets omsorgssituasjon, men at henleggelse/valg av tiltak også må begrunnes og dokumenteres. Kapittel 3 Tiltak der barnet er under foreldrenes omsorg. 12 Hjelpetiltak Barns rettigheter til å komme til orde og å bli lyttet til, er sentrale for at barn skal anerkjennes som selvstendige individer. Fra 12-årsalderen har de et økende behov og ønske om uavhengighet, og de kan etter hvert resonere på en mer voksen måte. Samtidig er de sårbare, og det kan være vanskelig og krevende å forutse konsekvensene av de valg de blir stilt overfor. Etter vårt syn er det utfordringer knyttet til å gi partsrettigheter til barn på 12 år, jf. utvalgets forslag i 78. Barn skal bli sett og hørt og deres meninger skal tillegges betydelig vekt. Vi mener imidlertid at 12-åringens synspunkt likevel bare må være et moment i en helhetsvurdering. Hvis en 12-åring velger å si nei til et hjelpetiltak, skal ikke barnet selv måtte bære ansvaret for beslutninger som kan ha stor betydning for dets fremtidige utvikling og omsorgssituasjon. Dette ansvaret må de voksne rundt barnet bære. Vi stiller oss tvilende til utvalgets forslag om at et barn etter eget ønske kan opptre som part i egen sak. Selv om 12-åringer ikke får partsrettigheter, vil artikkel 12 i barnekonvensjonen og barns rett til medvirkning etter barnevernloven, likevel sikre at barnet blir tilstrekkelig hørt. 13 Tilbud om bosted utenfor hjemmet Vår erfaring fra tilsynssaker er at frivillige plasseringer utenfor hjemmet etter 4-4 sjette ledd, som i utgangspunktet er ment der foreldrene forbigående er ute av stand til å ivareta den daglige omsorgen for barnet, i praksis kan vare i årevis. Dette skjer uten at barneverntjenesten kan dokumentere at de har vurdert om problemene kan løses ved andre hjelpetiltak, eventuelt om det er nødvendig med en omsorgsovertakelse, med de rettssikkerhetsgarantier dette innebærer. Noe av grunnen til slike svært langvarige plasseringer etter 4-4, kan være at barneverntjenesten tolker det skjønnsmessige begrepet «i lengre tid» videre enn lovgiver har ment. Vi ser at begrepet videreføres i lovforslagets 13 første ledd. Vi mener imidlertid at bestemmelsen bør angi en grense for skjønnsrommet, for eksempel ett år. Kapittel 4 Omsorgsovertakelse og tiltak der barnet er under barnevernets beskyttelse 26 Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse Vi er ikke enige i forslagets annet ledd, om at et vedtak om oppheving skal kunne treffes av barneverntjenesten dersom partene samtykker. Vi mener viktige rettssikkerhetshensyn taler for at spørsmålet bør vurderes av fylkesnemnda. Det er flere grunner til dette: 2

3 Enkelte kommuner har utfordringer med å rekruttere ansatte med barnevernfaglig kompetanse. Små kommuner har ofte en befolkning hvor «alle kjenner alle». Barnevernansatte er ofte utsatt for press, trusler og uthenging i media. Vi er også uenige i forslaget til 26 siste ledd, om det skal være en 12-månedersfrist for å fremme ny sak for fylkesnemnda. Grunnen er at tidsaspektet kan ha stor betydning for om barnet klarer å falle til ro i fosterhjemmet, noe som ofte kjennetegner en vellykket plassering. Hensynet til barnets beste tilsier derfor at det bør være en 24-måndersfrist for å fremme ny sak. I tillegg kommer hensynet til barnets foreldre, som av ulike grunner kan føle at de «må» kreve tilbakeføring så snart loven åpner for det. Også prosessøkonomiske hensyn støtter opp under en 24-månedersfrist. Språkform: I overskriften til 26 står det «oppheving», mens det i annet ledd står «opphevelse». Vi mener at overskriften og resten av bestemmelsen bør ha samme språkform. 28 Adopsjon Vi er kjent med at det i NOU 2014:9 (Ny adopsjonslov) fremmes forslag om at all adopsjon av fosterbarn under 18 år skal behandles i fylkesnemnda, uavhengig av om foreldre med foreldreansvar samtykker eller ei. Saker hvor foreldre med foreldreansvar for barnet samtykker til adopsjon realitetsbehandles i dag av Bufetat. Ny adopsjonslov og ny barnevernlov bør harmoniseres. Ordlyden i 28 må derfor tilpasses til også å gjelde adopsjon av fosterbarn hvor foreldre med foreldreansvar samtykker. Kapittel 5 Hastevedtak 33 Hastevedtak om hjelpetiltak Utvalget opplyser at forslaget er ment i hovedsak å videreføre gjeldende 4-6 første ledd. Vår erfaring fra individtilsyn med barneverninstitusjoner, er at 4-6 første ledd er uklar, og at bestemmelsen åpner for en uheldig/lovstridig bruk fra barneverntjenestens side i flere saker. Dette gjelder både anvendelsesområde og tidsbegrensning. Anvendelsesområde: Bakgrunnen for plassering er ofte foreldre/ungdomskonflikter der ungdommen enten unndrar seg foreldrenes omsorg, eller at konfliktnivået er så høyt at foreldrene ikke orker mer. Dette omtales og behandles ofte som akuttplassering med samtykke, både av barneverntjenesten og foreldrene. Noen barneverntjenester opplyser endog om klagefrist på disse vedtakene, og de lager tiltaksplaner på 4-6 første ledd. Vi har også fått spørsmål om hjemmelen for ungdom som har vært plassert etter 4-6 annet ledd kan endres til 4-6 første ledd, dersom kommunen ikke har fulgt opp vedtaket innen seks uker. Fylkesmannen mener etter dette at man fremfor å stryke eksemplene fra gjeldende lov (foreldre er syke eller andre grunner), snarere bør synliggjøre ytterligere i lovteksten hva som er bestemmelsens anvendelsesområde. Tidsbegrensning: Videre ser vi at barn som er plassert på akuttinstitusjoner etter 4-6 første ledd, i praksis ofte oppholder seg på institusjonen i flere måneder. Vi anser det for å være et stort rettssikkerhetsproblem at paragrafen gjør det mulig å ha barn og unge plassert på nærmest ubestemt tid etter denne bestemmelsen. 3

4 Vi mener derfor det bør fremgå uttrykkelig av 33 at tiltaket skal være tidsbegrenset at barneverntjenesten har en plikt til aktivt å følge opp tiltaket at tiltaket skal erstattes med et annet, eventuelt avvikles, når grunnlaget for plasseringen ikke lenger foreligger 34 Hastevedtak om bosted utenfor hjemmet Det framgår ikke av bestemmelsen at barneverntjenesten har anledning til å bosette et barn utenfor hjemmet uten foreldrenes eller barnets samtykke. Det er viktig for barneverntjenesten å ha en klar hjemmel for å kunne plassere uten samtykke. Det må derfor stå i lovteksten at dette kan skje selv foreldrene og barnet motsetter seg slik plassering. De fleste store interkommunale barnevernvaktene er samlokalisert med politiet, og akutt hjelp som krever vedtak om plassering, blir utarbeidet i samarbeid med politiets jourhavende jurister. Vi har merket oss at påtalemakten ikke lenger skal ha vedtaksmyndighet, men er ikke enige i dette. Dersom det bare er barnevernledere og deres stedfortredere som skal ha myndighet til å fatte vedtak i hastesaker, må i tillegg barnevernvaktenes ledere og deres stedfortredere få denne myndigheten. Hvis ikke vil det bli urimelig belastende for barnevernlederne. 35 Hastevedtak om bosted i institusjon uten barnets samtykke Vi viser til merknadene til 34. Kapittel 6 Kontakt og samvær 39 Hvem som vedtar begrensinger i retten til kontakt Vi støtter mindretallets uttalelse på side 278 annen spalte øverst, som mener fjerde ledd første setning skal lyde slik: Klage fra andre enn barn med partsrettigheter kan ikke behandles av fylkesnemnda uten nemndas samtykke. Vi slutter oss til utvalgets begrunnelse på side 192 første spalte. Kapittel 7 Oppfølging av barn og foreldre etter tiltak. Planer Vi støtter forslagene til samtlige bestemmelser, med unntak av 42 annet ledd annet punktum, der det står at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres til foreldrene. Ved plasseringer som er ment å være langvarige, mener vi uttrykket «legge til rette for» kan gi foreldrene urealistiske forhåpninger om tilbakeføring, og medvirke til at det tar lengre tid for barnet å slå seg til ro i fosterhjemmet. Vi mener setningen bør tas ut av lovteksten, og heller problematiseres i en eventuell veileder. Kapittel 8 Fosterhjem 49 Definisjon av fosterhjem. Krav til fosterforeldre Vi mener at ordet «oppholdet» i første ledd gir feil assosiasjoner med tanke på barn som skal ha hele sin oppvekst i fosterhjemmet, og foreslår at ordet byttes ut med «vedtaket». Likeledes mener vi det er helt nødvendig at uttrykket «særlig evne» i annet ledd konkretiseres i forskrift eller veileder. Eksempelvis stilles det andre krav til fosterforeldre i ordinære, kommunale 4

5 fosterhjem enn til fosterforeldre i statlige familiehjem og beredskapshjem jf. departementets retningslinjer av 24. februar 2010 om krav til kompetanse for de statlige fosterhjemmene. Vår erfaring er at kravene ofte fravikes i praksis. Dette kan føre til at barn og ungdom ikke plasseres i riktig tiltak, med de alvorlige følger dette kan få for den enkelte. Kapittel 9 Institusjoner og senter for foreldre og barn mv. 54, 55 og 56: Vi er svært positive til at rettighetsforskriften er inntatt i loven. Kapittel 10 Omsorgssentre for barn Ingen merknader. Kapittel 11 Saksbehandlingsregler 79 Trygghetsperson for barn Denne bestemmelsen er utydelig. Blant annet er det uklart om Fylkesmannen kun skal oppnevne trygghetspersonen, eller om vi også skal følge opp/føre tilsyn med vedkommende, jf Plikt til å føre journal Vi er svært positive til at en slik bestemmelse inntas i barnevernloven. Særlig gjelder dette punkt c) beskrivelser av de barnevernfaglige vurderinger av barnets situasjon og behov. Som tilsynsmyndighet ser vi ofte at det svikter på dette punkt. 83 Barnets medvirkning. Barneverntjenestens vedtak Vi er likeledes svært positive til at det lovfestes i annet ledd, at det skal fremgå av vedtaket hvordan barnets beste er vurdert, inkludert betydningen av barnets mening. Kapittel 12 Saksbehandlingsregler for fylkesnemnda Ingen merknader. Kapittel 13 Ansvar, organisering og finansiering Som nevnt innledningsvis ønsker vi at dette kapitlet flyttes fremover i loven og inntas som kapittel 2. Kapittel 14 Tilsyn, straff og sanksjoner 130 Tilsyn med barn i fosterhjem Som nevnt under vår merknad til 79, finner vi det uklart hva som er Fylkesmannen rolle. Økonomiske og administrative konsekvenser Utvalget hevder at enkelte av forslagene i utkastet til ny barnevernlov antas å føre til økte kostnader, både økonomisk og administrativt, mens andre igjen ikke bør medføre vesentlige kostnader eller administrative følger. Vi er redde for at dette undervurderer kostnadene som følger av det nye lovforslaget, ikke bare på kort, men også på lang sikt. Fylkesmannen er av den oppfatning at lovendringene vil føre til merarbeid og dermed behov for økt bemanning. Dette gjelder først og fremst 5

6 rettighetsfesting av tiltak og tjenester tydeliggjøringen av retten til medvirkning økt oppfølging fra kommunens side av meldinger samt hastevedtak økt tilgjengelighet fra barneverntjenestens side barnevern over landegrensene utvidete partsrettigheter Avsluttende kommentar Fylkesmannen har merket seg at lovforslaget, i motsetning til gjeldende lov, gjennomgående benytter seg av genitivs-s, eksempelvis barnevernsloven, barnevernsfaglige mv. Vi stiller spørsmål ved om dette er tilsiktet. Med hilsen Fylkesmannen i Vestfold Per Arne Olsen Kari Evensen utdanningsdirektør 6