Høring NOU 2016: 16 Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Transkript

1 OPPVEKST Barne- og familietjenester Dato 13. januar 2017 Saksnr.: Saksbehandler Svein Ove Ueland Saksgang Møtedato Oppvekststyret Formannskapet Høring NOU 2016: 16 Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Sammendrag av forslag til høringssvar Kristiansand kommune er enig med flere av hovedtrekkene i utvalgets forslag. Dette gjelder både språklige og tekniske endringer slik at loven blir mer tilgjengelig, at barnets rett til omsorg og beskyttelse og barnets beste skal være grunnleggende normer, samt styrking av barnets rett til medvirkning. Kjerneoppgaven for barneverntjenesten avgrenses til å sikre barn forsvarlig omsorg og beskyttelse, mens kommunen har ansvar for at det utarbeides en plan for forebyggende arbeid og at tjenestene samordnes. Tersklene for omsorgsovertakelse og oppheving av slike vedtak er foreslått videreført. Utvalget foreslår en utvidelse av hvem som kan kreve kontakt og samvær med barnet etter en omsorgsovertakelse, og at søsken, besteforeldre og andre som har hatt omsorgen i foreldrenes sted, skal gis en ubetinget klagerett til fylkesnemnda. Kristiansand kommune er enig med utvalgets mindretall i at fylkesnemnda må gi samtykke til klagebehandling. Kristiansand kommune er uenig i utvalgets forslag om å senke aldersgrensen for barns partsrettigheter fra 15 til 12 år. I stedet foreslås det at barn under 15 år som ønsker å være part, i større grad innvilges partsretter ved behandlinger i fylkesnemnda. Forslag til vedtak 1. Formannskapet godkjenner høringsuttalelsen Tor Sommerseth Rådmann Arild Rekve Oppvekstdirektør Vedlegg: Tabell over foreslåtte endringer i NOU 2016:16 Ny barnevernlov NOU 2016: 16 Ny barnevernslov 1

2 Bakgrunn for saken Høringssvar NOU 2016:16 Ny barnevernlov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Kristiansand kommune viser til brev fra barne- og likestillingsdepartementet den hvor høringsinstansene bes om å vurdere strukturen i forslaget til ny lov, de enkelte lovforslag, samt den samlede virkningen for barn, foreldre og barnevernet. Det bes særskilt om vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. I tråd med ønsket i høringsbrevet vil uttalelsen følge kapittelinndelingen i NOUen. Kapittel 4. Lovstruktur, språklig og teknisk forenkling. Kristiansand kommune er enig med utvalget i at en ny barnevernlov bør ha som hovedprinsipp at rettigheter for barn og det som antas å være viktig for barn, inntas først i loven. Videre bør loven i størst mulig grad ha en kronologisk oppbygning som følger gangen i barnevernsprosessen, slik utvalget har foreslått. Dette vil gjøre det lettere for barn, foreldre og offentlige instanser å vite hva som skal skje i de ulike fasene. Videre er en av den oppfatning at tvangshjemler og saksbehandlingsregler knyttet til rettigheter og bruk av tvang under opphold barneverninstitusjon, bør være en del av loven, og ikke bare i forskrift. Likeledes bør bestemmelser om medvirkning ha en plass i loven. Barn og unge har ved flere anledninger gitt tilbakemeldinger om at noen av begrepene som brukes i dagens lov virker stigmatiserende, og skaper avstand mellom barnet og barneverntjenesten. Utvalget har foreslått å endre alvorlige atferdsvansker til barn som utsetter sin egen helse eller utvikling for alvorlig fare, akuttvedtak til hastevedtak, plassering til bosted, samvær til kontakt og tillitsperson/talsperson/tilsynsperson til trygghetsperson. Forslagene om disse endringene er i tråd med Kristiansand kommunes syn. Begrepene fosterhjem og institusjon har for noen barn en negativ valør, men Kristiansand kommune finner ikke grunnlag for at disse bør byttes ut med andre begreper. Beredskapshjem kan i de fleste sammenhenger omtales som midlertidig fosterhjem uten at dette endrer oppfattelsen av hjemmets funksjon. Kapittel 5. Regulering av grunnleggende rettigheter og prinsipper. Det er etter Kristiansand kommunes oppfatning barnet som bør være hovedpersonen i en barnevernslov, og derfor legger kommunen, i tråd med lovutvalget, til grunn at loven må ha en rettighetsbasert tilnærming. Det er derfor avgjørende at barnets rett til omsorg og beskyttelse, retten til familieliv, barnets beste og barnets rett til å bli hørt er nedfelt i loven. Utvalget har i 2 foreslått at «barn bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, og helst i egen familie», og at dette må forstås som en etisk bærebjelke for samfunnets innsats på barnevernsfeltet. Etter Kristiansand kommunes oppfatning angir begrepet «bør» i lovteksten et noe svakt verdigrunnlag. Trygghet, kjærlighet og forståelse er sentrale elementer i forsvarlig omsorg, og dette må derfor også i loven være en rett for barnet og ikke bare en «bør» bestemmelse. Kristiansand kommune støtter utvalget i at sentrale momenter for vurderingen av barnets beste er direkte nedfelt i loven. Rekkefølgen på momentene kan imidlertid tenkes å ha en viss betydning for vektingen av dem. Det foreslås derfor at barnets behov for omsorg og beskyttelse, barnets sårbarhet og barnets synspunkter er de tre første momentene. Deretter kan rekkefølgen være slik lovutvalget foreslår. 2

3 Etter Kristiansand kommunes vurdering er det positivt at lovforslaget ikke har en nedre aldersgrense for barnets rett til medvirkning, at det konkretiseres at barnet har rett til tilstrekkelig og tilpasset informasjon og til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter både til barneverntjenesten og fylkesnemnda før det treffes vedtak, jf. 83 og 103. Samtidig forpliktes barneverntjenesten i å dokumentere barnets medvirkning og barnets syn i journal. Samlet sett er lovforslagene viktige forbedringer av barnets grunnleggende rettigheter. På den annen side synes de yngste barna som ikke kan gi uttrykk for sine synspunkter rent språklig, lite ivaretatt. De omfattes ikke av bestemmelsen om medvirkning og heller ikke av bestemmelsen om samtale med barn i enerom i 9. Samtidig er både denne NOUen og NOU 2012:5 tydelig på at observasjon av samspill, tilknytning og relasjonskvalitet bør være sentrale arbeidsverktøy i barnevernfaglige vurderinger. Etter Kristiansand kommunes oppfatning bør det derfor gå frem av 9 at barneverntjenesten og sakkyndige også kan gjøre observasjon av barnet og foreldrene sammen. Dette vil også medføre økt medvirkning for de yngste barna. Kristiansand kommune mener det er viktig at forsvarlighetskravet i gjeldende lov videreføres. Dette vil stille krav til både tjenestens innhold, omfang og tidspunkt for når de ytes, samt at de som utfører arbeidet har nødvendige faglige kvalifikasjoner. Det anses som positivt at lovforslaget har med egen bestemmelse om at barnevernet skal samarbeide med barnet og foreldrene, samt at tiltakene skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Kapittel 6. Barnevernsloven som en rettighetslov for barn. Utvalget har gjort en omfattende og grundig vurdering av om barn bør gis en rett til barneverntjenester. Kristiansand kommune er enig i at innføring av en rett til barneverntjenester kan medføre at barn i større grad blir bevisst seg selv som rettighetssubjekt, og vil gjøre det lettere for barn å henvende seg til barneverntjenesten for hjelp. Barn som blir utsatt for overgrep eller lider under voksnes omsorgssvikt bør etter kommunens syn ha en lovfestet rett til hjelp. Hva som skal tildeles av tjenester og hva de skal bestå i, må imidlertid bero på et faglig skjønn ut fra en totalvurdering av barnets situasjon. Rettighetsbestemmelsen må derfor utformes generelt, slik utvalget foreslår. Kapittel 7. Ansvar for trygt oppvekstmiljø, omsorg og beskyttelse. Kristiansand kommune er enig med utvalget i at barneverntjenestens kjerneoppgave skal være å gi forsvarlig omsorg og beskyttelse når barnets omsorgssituasjon tilsier det, eller barnet utsetter sin egen helse eller utvikling for fare. En slik presisering vil kunne bidra til å spisse og tydeliggjøre barneverntjenestens primære oppgaver. Samtidig er det etter vår oppfatning viktig at barneverntjenesten, med sin kompetanse og kunnskap om utsatte barns særskilte behov, også bidrar inn i kommunenes forebyggende innsats sammen med kommunens øvrige aktører. Barneverntjenestens ressurssituasjon, og behov for å prioritere innsatsen mot kjerneoppgavene, vil ofte være en begrensning for tjenestens muligheter til deltakelse i kommunens forebyggende innsats. Tjenesten bør derfor tilføres ressurser for å gi mulighet til å spille en mer aktiv rolle også i kommunens forebyggende innsats. For øvrig er Kristiansand kommune enig i at det er nødvendig med en bestemmelse som sikrer at tjenestetilbudet rettet mot barn og familier er samordnet, og at det utarbeides en plan for kommunens forebyggende arbeid. Kommunene må imidlertid stå fritt til å organisere dette arbeidet innenfor de lokale forhold og behov. Videre er Kristiansand kommune enig i at barn må ha mulighet til å få hjelp om behovet oppstår utenfor normal kontortid. Det er derfor riktig å lovfeste at barneverntjenesten til 3

4 enhver tid skal være tilgjengelig for gjennomgang av meldinger. Hvordan tilgjengeligheten organiseres blir opp til den enkelte kommune, men det finnes gode eksempler på samarbeid om interkommunal beredskap og alarmtelefon. Kapittel 8. Særlig om samarbeid mellom barnevern og psykisk helse. Kristiansand kommune har erfaringer med at grenseoppgangen mellom spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge (BUP) og barneverntjenesten i flere tilfeller har vært problematisk. Det er samtidig en høy forekomst av psykiske lidelser hos barn med tiltak i barnevernet. Videre er det erfaring med at barnevernloven og rettighetsforskriften ikke strekker til når det er behov for tiltak for de barna som er mest syke og har størst vansker med voldsutøvelse. Kristiansand kommune er enig med utvalget i at dette utfordringsbildet ikke kan løses ved enkelte lovendringer i barnevernloven alene. Det anses som positivt, men ikke tilstrekkelig, at regionale helseforetak gjennom spesialisthelsetjenesteloven pålegges å peke ut institusjoner som kan ta i mot barn med behov for både barneverntjenester og undersøkelse/behandling for psykisk lidelse. Kapittel 9. Melding til barneverntjenesten og undersøkelse - krav til dokumentasjon. Utvalget har foreslått at loven skal uttrykke at en melding er all informasjon om bekymring knyttet til ett eller flere barn, og at det ikke skal skilles mellom skriftlige og muntlige meldinger. Kristiansand kommune er enig i at dette tydeliggjøres i loven, samt at det innføres et krav om at henleggelse av melding skal begrunnes. Dette vil styrke rettssikkerheten til barn og familier. Ut fra dagens praksis vil dette heller ikke medføre særlig stor økning i arbeidsmengden. I 8 foreslår utvalget at barneverntjenesten straks skal vurdere innkomne meldinger. Dette er etter kommunens oppfatning en for vag og lite konkret frist. Hovedpoenget må være at meldingen ikke blir liggende å vente på en gjennomgang slik som tilfelle kan være nå, fordi fristen er en uke. Kommunen foreslår derfor at barneverntjenesten så snart som mulig, og senest innen 3 døgn skal vurdere innkomne meldinger. Kristiansand kommune mener det er riktig å tydeliggjøre i loven at barneverntjenesten har en plikt til å undersøke forholdet når barn og foreldre ber om hjelp, med mindre generell veiledning er tilstrekkelig. Dersom henvendelsen avsluttes med generell veiledning bør det begrunnes hvorfor dette er tilstrekkelig. Dette er i tråd med dagens praksis, men går ikke fram av dagens barnevernlov. Det støttes også at ny barnevernlov klargjør at henleggelse av en undersøkelse er et enkeltvedtak som partene kan påklage. Dette styrker rettssikkerheten til barn og foreldre. Dagens frister for gjennomføring av undersøkelsen har etter kommunens syn en hensiktsmessig lengde. Dette er i tråd med utvalgets syn. Utvalget foreslår å lovfeste at undersøkelsen er gjennomført når barneverntjenesten har a) besluttet å henlegge b) truffet vedtak om tiltak og c) tiltrådt sak for fylkesnemnda. Etter Kristiansand kommunes syn bør a) og b) slås sammen slik at ordlyden blir «truffet vedtak om henleggelse eller tiltak. Dette er mer i overensstemmelse med utvalgets forslag om å lovfeste at henleggelse av undersøkelse er et enkeltvedtak. Videre bør ordlyden i c) være mer presis. Det foreslås at c) bør være «når begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda». Kristiansand kommune er enig med utvalget i at krav til dokumentasjon og føring av journal for det enkelte barn bør lovfestes. Dette anses som en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll. I tillegg vil det synliggjøre de faktiske forhold og vurderinger for partene, samt barnets medvirkning. 4

5 Kapittel 10. Informasjonsutveksling mellom barneverntjenesten og andre. Utvalget foreslår en videreføring av reglene om taushetsplikt og opplysningsrett, men at reglene samles i en bestemmelse, samt at helsepersonelloven 25 endres slik at helsepersonell også kan dele opplysninger med barneverntjenesten. Det er også gjort en forenkling i reglene om opplysningsplikt. Kristiansand kommune er enig med utvalgets forslag. Kapittel 11. Tiltakene i barnevernet. Utvalget foreslår å endre den språklige og strukturelle fremstillingen av de enkelte bestemmelsene om tiltak. Det foreslås å dele bestemmelsen opp i frivillige hjelpetiltak, tilbud om bosted utenfor hjemmet og pålegg om hjelpetiltak. Dette er etter Kristiansand kommunes oppfatning en ryddig og oversiktlig inndeling. Videre foreslås det å lovfeste at frivillige tiltak som retter seg mot barn med partsrettigheter ikke kan opprettholdes hvis barnet motsetter seg tiltaket. Dette er i tråd med gjeldende praksis. Utvalget foreslår at vilkåret for å pålegge hjelpetiltak skal være likt for alle typer av pålegg, med unntak av opphold i senter for foreldre og barn. Det pekes på at sistnevnte tiltak er et sterkt inngrep i familielivet og at vilkåret derfor bør være at vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Kristiansand kommune deler ikke utvalgets syn her, og mener at vilkårene bør være like for alle pålagte hjelpetiltak. Vilkåret om at tiltak er «nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg, beskyttelse eller utvikling bør også være gjeldene for opphold i senter for foreldre og barn. Gjeldende bestemmelse om pålegg om tilsyn, meldeplikt og urinprøve er foreslått videreført. Erfaring fra praksis er at urinprøver lett lar seg manipulere og må avleveres flere ganger i uken om de skal avdekke et pågående rusmisbruk av enkelte narkotiske stoffer. Muligheten til også å analysere en hårprøve vil gi et sikrere bilde av rusmisbruket. Kristiansand kommune foreslår derfor at også hårprøve tas inn i bestemmelsen, eller at det gis tillatelse til å ta prøver av biologisk materiale for å påvise bruk av rusmidler, jf. 55 sjette ledd. Kristiansand kommune forutsetter at urinprøver, hårprøver og eventuelt andre prøver som skal avdekke pågående rusmisbruk skal gjennomføres av helsepersonell. Vi vil derfor anbefale at det tas inn en egen bestemmelse i helselovgivningen som gir helsetjenesten plikt til å gjennomføre relevant testing dersom barneverntjenesten fatter vedtak om dette i forbindelse med en pågående barnevernssak. Kristiansand kommune er enig i utvalgets forslag om at pålegg om hjelpetiltak skal kunne rettes mot både bosteds- og samværsforeldre. Mange barn har omfattende samværsordninger og begge foreldrenes hjem vil da være viktige for barnets totale omsorg. Det forslås at kompetansen til å fatte vedtak om flytteforbud for barn som bor utenfor hjemmet etter foreldrenes samtykke, legges til barneverntjenestens leder eller dennes stedfortreder. Videre foreslås det i 39 at barneverntjenesten i slike tilfeller kan vedta begrensninger i kontakten mellom barnet og foreldrene. Ofte er det behov for å treffe avgjørelser raskt og vedtaket gjelder for en tidsbegrenset periode på 3 måneder. Kristiansand kommune er derfor enig i utvalgets forslag. Utvalget har ikke funnet behov for å endre de tersklene for omsorgsovertakelse som følger av loven, men har samlet de ulike bestemmelsene for omsorgsovertakelse i en bestemmelse. Dette er etter Kristiansand kommunes oppfatning en ryddig og oversiktlig endring. 5

6 Utvalget foreslår en videreføring av de gjeldende vilkår for opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse, men at myndigheten legges til barneverntjenesten dersom partene samtykker til dette. Erfaring fra praksis tilsier at det vil være få tilfeller hvor partene og barneverntjenesten er enige i at tilbakeføring skal skje. Kristiansand kommune er derfor enig i utvalgets forslag. Vilkårene som er utviklet i rettspraksis når det gjelder fratakelse av foreldreansvar og samtykke til adopsjon foreslås lovfestet. Utvalget foreslår at plikten til å varsle Fylkesmannen om behovet for ny verge for barnet flyttes fra fylkesnemnda og til barneverntjenesten. Dette anses av Kristiansand kommune som en naturlig del av barnevernets oppfølgingsansvar for barnet. Bestemmelsen i nåværende lov, 4-24, om å bosette barn i institusjon er videreført, men vilkårene er endret til å være at barnet utsetter sin egen helse eller utvikling for alvorlig fare. Det sentrale vurderingstemaet vil være om barnet foretar handlinger som kan føre til psykisk og fysisk skade for barnet selv. Begrepsbruken antas å være mindre stigmatiserende for barn, og forslaget er i tråd med Kristiansand kommunes syn, jf. kap. 4. Kapittel 12. Hastevedtak. Utvalget foreslår at de ulike hjemlene for hastevedtak i nåværende lov inntas i et eget kapittel i ny lov, men at inngrepskriteriene videreføres. Videre foreslås det endret ordlyd slik at det ikke lenger er et krav om at barnet er «i hjemmet». Det avgjørende er om det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende. Forslaget vil også dekke tilfeller hvor et nyfødt barn ikke er flyttet hjem til sine foreldre fra sykehuset. Dette er etter Kristiansand kommunes oppfatning en ryddig og oversiktlig endring. Videre foreslår utvalget at påtalemyndigheten ikke lenger skal ha myndighet til å fatte hastevedtak, med unntak av situasjoner hvor det er fare for at barnet utnyttes til menneskehandel. For å sikre at barneverntjenesten til enhver tid er vedtaksfør, foreslås det at både barnevernleder og dennes stedfortreder kan fatte vedtak. For Kristiansand kommune har det vært en god praktisk løsning at også påtalemyndigheten har kunnet fatte hastevedtak. Det kreves imidlertid en barnevernsfaglig kompetanse for å foreta en selvstendig vurdering av om det er grunnlag for hastevedtak om bosted utenfor hjemmet. Utvalgets forslag byr på en praktisk utfordring, men kommunen er enig med utvalget i at vedtaksmyndigheten bør ligge hos barnevernleder og dennes stedfortreder. Kristiansand kommune har ingen særskilte merknader til utvalgets forslag om fylkesnemndas sammensetning ved klager på hastevedtak. Kapittel 13. Kontakt og samvær. Det foreslås at barnets rett til kontakt utvides slik at både foreldre, søsken og andre nærstående omfattes av retten. I følge utvalget vil slektninger kunne være å anse som nærstående, selv om barnet før omsorgsovertakelsen ikke har hatt omfattende kontakt med vedkommende. Kontakt omfatter både samvær og kontakt per telefon og andre kommunikasjonsmidler. Nytt krav om kontakt kan reises av private parter hver 12. måned. Ved omsorgsovertakelsen skal barneverntjenesten i følge lovforslaget utarbeide en plan for kontakten som angir omfang og hvilke personer barnet skal ha kontakt med. Det må derfor i forkant av omsorgsovertakelsen kartlegges hvilke personer som ønsker regelmessig kontakt med barnet, hvem barnet selv anser det viktig å ha kontakt med, og hvilken kontakt barneverntjenesten vurderer er best for barnet. Dersom det er enighet om kontakten forslår utvalget at det ikke er nødvendig å fatte vedtak om begrensninger. Fylkesnemnda skal fatte vedtak om begrensning for foreldre, mens barneverntjenesten kan vedta begrensning for andre. Kontakten kan bare begrenses når det er nødvendig og til barnets beste. 6

7 Lovforslaget som bygger på utvalgets flertall, gir barn med partsrettigheter, de som har hatt omsorgen for barnet i foreldrenes sted, søsken og besteforeldre en ubetinget klagerett til fylkesnemnda. Ved klage fra andre må nemnda samtykke til behandling. Mindretallet foreslår at klage fra andre enn barn med partsrettigheter, ikke kan behandles av nemnda uten nemndas samtykke. Alle klager, også der hvor det forslås at nemnda ikke skal gi samtykke til klagebehandling, vil medføre saksforberedelse og krav til dokumentasjon for kommunen. Kristiansand kommune er enig med utvalget i at lovforslaget gir mulighet for en fleksibilitet i gjennomføringen av kontakt når alle parter er enige. Det er også positivt at søsken og nærstående har mulighet for kontakt med barnet, samt at avgjørelse om kontakt ikke må bringes inn for nemnda med mindre det er helt nødvendig. På den annen side medfører utvalgets forslag en vesentlig økning i antall personer som kan fremme krav om kontakt og deretter fremme klage som skal behandles i fylkesnemnda.. Dersom mange personer har rett til kontakt og anledning til å igangsette prosesser for fylkesnemnda hver 12. måned, vil det virke forstyrrende inn på barnets behov for ro og stabilitet i fosterhjemmet, og motvirke at barnet utvikler en nødvendig tilhørighet til fosterhjemmet og dets miljø. Det kan også fremme lojalitetsvansker som gjør hverdagen vanskelig for barnet. Kristiansand kommune mener derfor flertallets forslag er for omfattende. Mindretallets forslag anses som den beste løsningen. Utvalgets forslag om at flere har rett til kontakt med barnet, og til å klage avgjørelser om kontakt inn for fylkesnemnda vil medføre en vesentlig større arbeidsmengde for barneverntjenesten. Det vil også øke utgiftene til advokat. Kapittel 14. Oppfølging av barn og foreldre etter tiltak. Planer. Utvalget har i sitt forslag samlet bestemmelser om planer og oppfølging av barn og foreldre etter tiltak i et eget kapittel. Videre er innholdet i omsorgsansvaret og foreldreansvaret for barnet etter omsorgsovertakelsen beskrevet i 24. Dette framstår som oversiktlig og ryddig, og er etter kommunes oppfatning en god forbedring. I nåværende lov er det bestemmelser om at kommunen kort tid etter omsorgsovertakelse skal følge foreldrenes utvikling, tilby foreldrene råd og veiledning, og formidle kontakt med øvrig hjelpeapparat. Etter Kristiansand kommunes syn er dette tilstrekkelig konkretisering av oppfølgingsansvaret. Det anses unødvendig å lovfeste et krav om at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres til foreldrene. Dette ligger implisitt i lovens 26 som angir at omsorgen i utgangspunktet skal oppheves når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Utvalgets flertall foreslår at barneverntjenesten etter omsorgsovertakelse skal tilby foreldrene en støtteperson som oppnevnes og godtgjøres av det offentlige. Vedkommende skal hjelpe foreldrene med å forberede møter med barneverntjenesten og lese informasjon, samt være et bindeledd mellom foreldre og barneverntjenesten. Kristiansand kommunes støtter ikke et slikt forslag, og er enig med utvalgets mindretall. En ordning med støtteperson kan like lett gjøre relasjonen mellom barnevern og foreldre vanskeligere. Utvalget har ikke foreslått endringer i de materielle bestemmelsene om ettervern ut over fylte 18 år. Det vises til at aldergrensen i gjeldende lov er hevet til 23 år, og at dette er innarbeidet i praksis. Kristiansand kommune finner heller ikke grunn til å foreslå endringer her. Kapittel 15. Bosted utenfor hjemmet. Utvalget foreslår å lovfeste at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, samt at det skal legges til rette for bruk av familieråd dersom det er hensiktsmessig. Kristiansand kommune er enig i at dette lovfestes. 7

8 Flertallet i utvalget foreslår videreført bestemmelsen om at fylkesnemnda kan stille vilkår når det gjelder valg av bosted for det enkelte barn. Nemndas avgjørelse kan bringes inn for domstolen av partene. Dette er først og fremst aktuelt dersom barneverntjenesten og de private partene er uenige om valg av fosterhjem. Mindretallet ønsker ikke å videreføre denne bestemmelsen og bemerker at denne typen avgjørelser er det barnevernet som må ta. Kristiansand kommune er opptatt av at valg av bosted etter omsorgsovertakelse er best mulig forberedt og tilpasset barnets behov. Dette for å unngå senere flyttinger. Dersom omsorgen overtas som en oppfølging av hastevedtak, har barneverntjenesten en svært kort frist på både å utrede barnets omsorgssituasjon, og å utrede hvilket bosted/fosterhjem som er barnets beste. Kristiansand kommune er derfor enig med utvalgets mindretall. I 49 videreføres gjeldende krav til fosterforeldre om at de skal ha særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem. Kristiansand kommune mener det bør stilles samme krav til fosterhjemmet som verdigrunnlaget i 2 angir. Fosterforeldre bør ha særlig evne til å gi barn en oppvekst i trygghet, kjærlighet og forståelse. Godkjenning av fosterhjem er lagt til hjemmets bostedskommune. Kristiansand kommune mener det også bør framgå av 50 at omsorgskommunen kan godkjenne fosterhjemmet hvis det er inngått avtale om dette med den kommunen hvor fosterhjemmet ligger. Dette er også i tråd med dagens praksis. Kristiansand kommune er enig med utvalget i at barneverntjenesten må informeres dersom det kommer klager fra barnet og/eller foresatte på tvangsbruk fra institusjonens side. Videre må barneverntjenesten ha anledning til å uttale seg før fylkesmannen tar stilling til klagen. Utvalget foreslår at det innføres krav til godkjenning av statlige institusjoner og senter for foreldre barn, samt at det etableres en forskriftshjemmel for å stille krav til kvalitet, godkjenning og tilsyn for ulike typer botiltak utenfor hjemmet som verken anses å være fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter. Kristiansand kommune er enig i utvalgets forslag. Kapittel 16. Partsrettigheter og ordninger som sikrer barnet prosessuelle rettigheter. Utvalget foreslår å senke aldersgrensen for barns partsrettigheter til 12 år, og at barnet da kan opptre som part om det ønsker det. Etter gjeldende lov er det i hovedsak barn over 15 år som har partsrettigheter. I særskilte tilfeller kan yngre barn innvilges partsretter, men utvalget viser til at det er en restriktiv praksis for dette. Når barnet opptrer som part har det rett til forhåndsvarsel, dokumentinnsyn, få underretning om vedtaket, klage på vedtaket og begjære rettslig overprøving. Dokumentasjonen av barnets situasjon vil ofte inneholde opplysninger om foreldrenes bakgrunn og nettverk, og dermed om tredjepersoner som barnet kanskje ikke kjenner til. Dette kan være opplysninger som bør håndteres med varsomhet og som ikke bør spres unødig. Her kan det oppstå uheldige situasjoner dersom barn fra 12 årsalder har rett til kopi av dokumentene. Dersom barn er part fra fylte 12 år kan det etter Kristiansand kommunes oppfatning medføre økt risiko for at enkelte barn utsettes for mer press og psykologisk tvang fra foreldre og/eller søsken. Dette presset kan også komme for å få barnet til å kreve endring i tidligere vedtak. Videre vil barnet som de øvrige partene, bare ha rett til gratis advokatbistand dersom kommunen formidler at det vil bli fremmet en begjæring for fylkesnemnda. Ivaretakelsen av barnet i forbindelse med eventuelle partsønsker vil derfor i de fleste tilfeller bli ivaretatt av foreldrene som er barnets verge. 8

9 Kristiansand kommune har erfaring med at det for barn under 15 år kan skapes gode muligheter for medvirkning og samarbeid i hele barnevernprosessen uten at de har partsstatus. Det viktigste er om barnet sin rett til å uttale seg blir tilstrekkelig ivaretatt. Kristiansand kommune er derfor kommet til at det ikke anbefales å senke aldersgrensen for barns partsretter. I stedet kan barn under 15 år som ønsker å opptre som part, i større grad innvilges partsretter ved behandlinger i fylkesnemnda. Kristiansand kommune er enig med utvalget i at foreldre med del i foreldreansvaret alltid skal være part i sak om tiltak etter barnevernloven. Dette innebærer ikke at en forelder kan nekte frivillige hjelpetiltak hos den andre forelderen, eller endring i hvem som kan kreve rettslig overprøving. Utvalget har foreslått at det tas inn en egen bestemmelse i barnevernloven der det er adgang til å nekte innsyn dersom dette kan medføre skade eller fare for barnet eller andre. Det tydeliggjøres da at hensynet til å verne barnet eller andre kan medføre unntak fra innsynsretten. Kristiansand kommune er enig i utvalgets forslag. Det er foreslått at funksjonene til talsperson, tillitsperson og tilsyn med barn i fosterhjem samles hos en person som kalles trygghetsperson. Videre foreslås det at fylkesmannen oppnevner og godtgjør trygghetspersonen etter henvendelse fra barneverntjenesten. Trygghetsperson skal alltid oppnevnes når kommunen utarbeider en begjæring for fylkesnemnda, men kan også oppnevnes tidligere. Kristiansand kommune har ikke funnet tungtveiende grunner som taler mot at rollene kan forenes. I de fleste tilfeller antas det å være er en bedre løsning for barna at funksjonene samles til en person, men det er viktig at barnet gis anledning til å medvirke i valget av trygghetsperson. Kristiansand kommune er enig i at oppnevningen gjøres av en instans utenfor barneverntjenesten. Kapittel 17. Økt rettssikkerhet ved saksbehandlingen i fylkesnemndene. Utvalget har foreslått flere endringer som skal gi barnet økt rettssikkerhet ved saksbehandlingen i fylkesnemnda. Kristiansand kommune er enig i de foreslåtte endringer, og vil særlig fremheve viktigheten av at barnet gis rett til å uttale seg direkte for fylkesnemnda, samt lovfesting av adgangen til anonym vitneførsel når barnet har bosted på skjult adresse. Kapittel 18. Økonomiske og administrative konsekvenser. Utvalget har pekt på at flere av forslagene vil medføre merarbeid for kommunen og barneverntjenesten. Dette gjelder særlig ved utarbeidelse av plan for forebyggende arbeid og gjennomføring av samordningsplikten, samt forslagene om endringer av reglene om kontakt og samvær. De sistnevnte forslag vil også gi betydelige merkostnader for bruk av advokat, men det er vanskelig å tallfeste dette. Det er samlet sett vanskelig for Kristiansand kommune å tallfeste de økonomiske konsekvensene av forslagene som er fremmet i denne NOUen. Vi forutsetter imidlertid at dette utredes nærmere i det videre lovarbeidet, og at kommunene får dekket merkostnadene fullt ut gjennom økte overføringer. 9