Innkalling Formannskapet

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Formannskapet Møtedato: Møtested: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t /post@austrheim.kommune.no Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksliste Saksnr Tittel 146/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 147/14 Godkjenning av møteprotokoll 148/14 Meldingar 149/14 Delegerte saker 150/14 Orienteringssak 151/14 KS medvirkning i lokale og regionale prosessar i ein kommunereform - Anmodning 152/14 Høyring - Regional plan for attraktive senter i Hordaland 153/14 Løyving til kostnadar med arkeologiske undersøkingar med Områdeplan- Nordre Fonnesvågen- 154/14 Uttale til "Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland" - høyring av framlegg til område 155/14 Offentleg høyring og ettersyn til planprogram for detaljregulering " Johan Sverdrup oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad" planid Oppstart av planarbeid 156/14 Budsjettoppfølging juni 2014 Dato,

2 Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

3 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 146/14 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 14/1085 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger:

4 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 147/14 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Nesbø 14/1085 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: Protokoll - Formannskapet Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Saksopplysninger:

5 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00-11:00 Sak 144/14 er ikkje offentleg og sakspapir vart delt ut i møte Frammøtte medlemmer Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar Liv Ulvøy V Medlem Ernst Stellberg H Medlem Reidar Øksnes SP Medlem Følgjande frå administrasjonen møtte: Jan Olav Osen Dato Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

6 Saknr Tittel 133/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 134/14 Godkjenning av møteprotokoll 135/14 Meldingar Sakliste 136/14 Delegerte saker 137/14 Orienteringssak 138/14 Sak 14/982 Byggesak gbnr 132/66 Utkilen - kai og naust - dispensasjon 139/14 Sak 14/769 - Austrheim Kystbarnehage - søknad om dispensasjon 140/14 Detaljreguleringsplan for Næringsområde NO5 Leirvågkrysset, arealplanid gongs offentleg ettersyn 141/14 Detaljregulering for Torvhaugane bustadfelt- Leikvoll- Gbnr 140/1- Arealplanid Offentleg ettersyn 142/14 Søknad om tilskot for erstatning av trådlaust utstyr 143/14 Budsjettoppfølging mai /14 Høyring - Lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma

7 133/14: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke FS - 133/14 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /14: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke FS - 134/14 Vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent /14: Meldingar Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vert tekne til orientering FORMANNSKAPET Det var ingen meldingar. FS - 135/14 Vedtak: Det var ingen meldingar.

8 /14: Delegerte saker Rådmannen sitt framlegg: Delegerte saker vert tekne til orientering FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke FS - 136/14 Vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering /14: Orienteringssak Rådmannen sitt framlegg: FORMANNSKAPET Det var ingen orienteringar i møte. FS - 137/14 Vedtak: Det var ingen orienteringar i møte

9 138/14: Sak 14/982 Byggesak gbnr 132/66 Utkilen - kai og naust - dispensasjon Rådmannen sitt framlegg: Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon til naust, kai og bølgebrytar som omsøkt. Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2, jf. 1-8 og Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland for klagevurdering FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 138/14 Vedtak: Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon til naust, kai og bølgebrytar som omsøkt. Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2, jf. 1-8 og Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland for klagevurdering /14: Sak 14/769 - Austrheim Kystbarnehage - søknad om dispensasjon Rådmannen sitt framlegg: Åpningsmotstand dører - TEK Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon på følgjande vilkår: Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. Kravet gjelder for dører til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei. Plassering stikkontaktar TEK Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon som omsøkt. Plassering brannmeldarar TEK Formannskapet i Austrheim gjev ikkje dispensasjon. Kontrast innvendige dører TEK Formannskapet i Austrheim gjev ikkje dispensasjon. Dusj sone TEK Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon som omsøkt. Innvendige trapper TEK Formannskapet i Austrheim gjev ikkje dispensasjon. Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga.

10 Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland for klagevurdering FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 139/14 Vedtak: Åpningsmotstand dører - TEK Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon på følgjande vilkår: Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. Kravet gjelder for dører til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei. Plassering stikkontaktar TEK Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon som omsøkt. Plassering brannmeldarar TEK Formannskapet i Austrheim gjev ikkje dispensasjon. Kontrast innvendige dører TEK Formannskapet i Austrheim gjev ikkje dispensasjon. Dusj sone TEK Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon som omsøkt. Innvendige trapper TEK Formannskapet i Austrheim gjev ikkje dispensasjon. Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland for klagevurdering

11 140/14: Detaljreguleringsplan for Næringsområde NO5 Leirvågkrysset, arealplanid gongs offentleg ettersyn Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune vedtek i medhald av pbl at detaljregulering for Næringsområde N05 Leirvågskrysset med planid vert lagt ut til andre gongs offentleg ettersyn. Plankartet er datert den og føresegnene er datert den Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 140/14 Vedtak: Austrheim kommune vedtek i medhald av pbl at detaljregulering for Næringsområde N05 Leirvågskrysset med planid vert lagt ut til andre gongs offentleg ettersyn. Plankartet er datert den og føresegnene er datert den Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga /14: Detaljregulering for Torvhaugane bustadfelt- Leikvoll- Gbnr 140/1- Arealplanid Offentleg ettersyn Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune legg detaljregulering for Torvhaugane bustadfelt- Leikvoll- Gbnr 140/1 med Arealplanid på vilkår ut på offentleg ettersyn. -Vilkåret er at oppdatert plankart i tråd med vedtak og som omtalt i saksutgreiinga vert levert av planleggjar til Austrheim kommune før detaljreguleringa formelt vert sendt ut til offentleg ettersyn. Plankartet må endrast her: 1. Fortau på minimum 2, 5 meter må teikast inn på plankaret på Veg1 og veg FV3. 2. Snuhammar må på plass ved enden av vegane FV2 og FV3. 3. Fartsdumpar på plasserast ved avkøyring ved Fylkesv. på Veg1 og på Veg1 før kryss til Veg2. 4. Frisikt må teiknast inn og visast på plankartet ved alle vegkryss i planområdet. 5. Byggjegrense må teiknast inn minimum fem meter frå alle areal regulert til vegformål. 6. Stadar for renovasjon/postkassar må teiknast inn minimum tre stadar i bustadfeltet. Føresegnene må endrast her: Desse punkta må inn i føresegnene som rekkjefølgjekrav i detaljreguleringa: 1. Gangvegen Fgv (felles gangareal) må vera ferdig opparbeid samstundes med FV2. 2. Det må byggjast fortau frå Fylkesvegen på Veg 1 til der FV1 møter Veg2 før byggjeløyve til hus i bustadfeltet kan gjevast. 3. Veg2 skal stengast med bom mot veg FV1, her skal berre mjuke traffikantar kunne koma forbi.

12 4. Ved enden av veg FV2 og veg FV3 må det byggjast snuhammar/snuplass samstundes med vegen. 5. Det må byggjast minumum to møteplassar på Veg1 og minimum to fartsdumpar på Veg1 i vegkrysset før Veg2 frå vest og ved vegkrysset på Veg1 før avkøyringa inn på fylkesvegen før byggjeløyve kan gjevast til bustadhus i planområdet. 6. Alle frisikta skal vera opparbeidde og godkjente før det kan gjevast bruksløyve til bustadane som nyttar desse vegkryssa. Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i Plan- og bygningslova si FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 141/14 Vedtak: Austrheim kommune legg detaljregulering for Torvhaugane bustadfelt- Leikvoll- Gbnr 140/1 med Arealplanid på vilkår ut på offentleg ettersyn. -Vilkåret er at oppdatert plankart i tråd med vedtak og som omtalt i saksutgreiinga vert levert av planleggjar til Austrheim kommune før detaljreguleringa formelt vert sendt ut til offentleg ettersyn. Plankartet må endrast her: 1. Fortau på minimum 2, 5 meter må teikast inn på plankaret på Veg1 og veg FV3. 2. Snuhammar må på plass ved enden av vegane FV2 og FV3. 3. Fartsdumpar på plasserast ved avkøyring ved Fylkesv. på Veg1 og på Veg1 før kryss til Veg2. 4. Frisikt må teiknast inn og visast på plankartet ved alle vegkryss i planområdet. 5. Byggjegrense må teiknast inn minimum fem meter frå alle areal regulert til vegformål. 6. Stadar for renovasjon/postkassar må teiknast inn minimum tre stadar i bustadfeltet. Føresegnene må endrast her: Desse punkta må inn i føresegnene som rekkjefølgjekrav i detaljreguleringa: 1. Gangvegen Fgv (felles gangareal) må vera ferdig opparbeid samstundes med FV2. 2. Det må byggjast fortau frå Fylkesvegen på Veg 1 til der FV1 møter Veg2 før byggjeløyve til hus i bustadfeltet kan gjevast. 3. Veg2 skal stengast med bom mot veg FV1, her skal berre mjuke traffikantar kunne koma forbi. 4. Ved enden av veg FV2 og veg FV3 må det byggjast snuhammar/snuplass samstundes med vegen. 5. Det må byggjast minumum to møteplassar på Veg1 og minimum to fartsdumpar på Veg1 i vegkrysset før Veg2 frå vest og ved vegkrysset på Veg1 før avkøyringa inn på fylkesvegen før byggjeløyve kan gjevast til bustadhus i planområdet. 6. Alle frisikta skal vera opparbeidde og godkjente før det kan gjevast bruksløyve til bustadane som nyttar desse vegkryssa. Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i Plan- og bygningslova si

13 /14: Søknad om tilskot for erstatning av trådlaust utstyr Rådmannen sitt framlegg: Austrheim formannskap løyver kr ,- til innkjøp av trådlaust utstyr(mikrofonar) for erstatning av trådlaust utstyr. Kostnaden kr ,- vert dekka frå post Tilleggsløyving formannskapet FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 142/14 Vedtak: Austrheim formannskap løyver kr ,- til innkjøp av trådlaust utstyr(mikrofonar) for erstatning av trådlaust utstyr. Kostnaden kr ,- vert dekka frå post Tilleggsløyving formannskapet /14: Budsjettoppfølging mai 2014 Rådmannen sitt framlegg: Saka vert lagt fram til handsaming i møte FORMANNSKAPET Framlegg frå ordføraren: Orienteringa vert teke til vitande. Framlegget frå ordføraren vart samrøystes vedteke. FS - 143/14 Vedtak: Orienteringa vert teke til vitande.

14 /14: Høyring - Lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune er i mot framlegget til lovendring som inneber at kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leigeavtalar for budsjettåra ikkje er gyldige før dei er godkjende av fylkesmannen, og tilrår at lovendring ikkje vert gjennomført. Framlegget til lovendring inneber klart manglande tillit til kommunane frå sentralt hald. Manglande tillit kan lett blieit hinder å få til gode prosesser og kan medføre dårlegare resultat enn det ein elles kunne ha oppnådd. Statleg godkjenning av låneopptak m.m. strider mot prinsippet om kommunalt sjølvstyre og er eit unødvendig inngrep overfor kommunar som ikkje er registrert i Robek registeret FORMANNSKAPET Framlegget vart vedteke med 4 røyster for og 1 i mot. Ernst Stellberg røysta i mot. FS - 145/14 Vedtak: Austrheim kommune er i mot framlegget til lovendring som inneber at kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leigeavtalar for budsjettåra ikkje er gyldige før dei er godkjende av fylkesmannen, og tilrår at lovendring ikkje vert gjennomført. Framlegget til lovendring inneber klart manglande tillit til kommunane frå sentralt hald. Manglande tillit kan lett bli eit hinder å få til gode prosesser og kan medføre dårlegare resultat enn det ein elles kunne ha oppnådd. Statleg godkjenning av låneopptak m.m. strider mot prinsippet om kommunalt sjølvstyre og er eit unødvendig inngrep overfor kommunar som ikkje er registrert i Robek registeret

15 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 148/14 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 14/1085 Meldingar Vedlegg: Avslutning av tilsyn med Austrheim kommune - Rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring Rapport - kontroll av skjenkeløyve - Kjelstraumen Vertshus AS Rapport - Kontroll av salgsløyve, Spar Vest avd. Mongstad Rapport - Kontroll av salgsløyve, Joker Fonnes, Fonnes Senter Rapport - Kontroll av salsløyve, Rimi Mastrevik Rapport - Kontroll av salsløyve, Joker Austrheim Underliggende saker: Saksnummer Tittel 148/14.1 Avslutning av tilsyn med Austrheim kommune - Rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring 148/14.2 Rapport - kontroll av skjenkeløyve - Kjelstraumen Vertshus AS 148/14.3 Rapport - Kontroll av salgsløyve, Joker Fonnes, Fonnes Senter 148/14.4 Rapport - Kontroll av salgsløyve, Spar Vest avd. Mongstad

16 148/14.5 Rapport - Kontroll av salsløyve, Joker Austrheim 148/14.6 Rapport - Kontroll av salsløyve, Rimi Mastrevik Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger:

17 Sakshandsamar, innvalstelefon Jon Fjeldstad, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse Austrheim kommune Kommunehuset 5943 Austrheim Avslutning av tilsyn med Austrheim kommune - Rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring Fylkesmannen i Hordaland har i perioden frå og fram til dags dato ført tilsyn med Austrheim kommune ved Kaland barne- og ungdomsskule. Tema for tilsynet har vore om kommunen følgjer krava i opplæringslova 2-15 om rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring. Fylkesmannen ga i endeleg tilsynsrapport datert frist for kommunen til å rette lovbrota som blei avdekka i tilsynet og gje tilbakemelding til Fylkesmannen, jf. kommunelova 60 d. Fristen var Fylkesmannen har mottatt kommunen si tilbakemelding datert Fylkesmannen har vurdert tilbakemeldinga og finn det sannsynleggjort at lovbrota i tilsynsrapporten er retta. Tilsynet er dermed avslutta. Fylkesmannen takkar Austrheim kommune for godt samarbeid. Med helsing Anne Hjermann e.f. utdanningsdirektør Jon Fjeldstad seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Utdanningsavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

18

19

20

21

22

23 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 149/14 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 14/1085 Delegerte saker Underliggende saker: Saksnummer Tittel 085/14 Vedtak - Gbnr 128/76 - Adressetildeling 086/14 Barnehage Austrheim midlertidig brukstillatelse 087/14 Gbnr 131/278 Fonnes - bustad - igongsetjingsløyve - løyve 088/14 Søknad gbnr 163/34 -Langøy - forlenging av flytebrygge 089/14 Søknad gbnr 142/226 - Breivikhaugen- mellombels bruksløyve 090/14 Søknad om endring av gitt løyve gbnr 130/11 - Kaland skule 091/14 Søknad gbnr 142/172 -Breivikhaugen - -nybygg - igongsetjingsløyve og endring av gitt løyve

24 092/14 Søknad - gbnr 158/44 - Lerøy - løyve 093/14 Søknad - gbnr 163/28 - Langøy - tilbygg/flytting av vegg/skifte vindu - løyve 094/14 Gbnr 142/159 - Mastrevik - ferdigattest 095/14 Søknad gbnr 149/16 mellombels bruksløyve - leilighet 2. etasje - bruksløyve 096/14 Søknad- gbnr 155/55 Hoplandsjøen - tilbygg - løyve 097/14 Søknad - gbnr 131/82 - Fonnes - vinterhage - løyve 098/14 Byggesak - søknad - gbnr 140/16 - Leikvoll - garasje - løyve 099/14 Søknad gbnr 133/9 - Synnevåg - flytte flytebrygge - løyve 100/14 Byggesak- løyve - 147/106 - Kvalvågen -bustad 101/14 Søknad - gbnr 130/117 - Kaland - tilbygg - løyve 102/14 Søknad - gbnr 131/296 - Fonnes - heimekontor - løyve

25 103/14 Søknad - gbnr 136/40 -Monslaupen -garasje - løyve 104/14 Byggesak - søknad - gbnr 137/7 - Naustvika - småbåthavn/flytebrygge - løyve 105/14 Søknad om ferdigattest gbnr 165/1 - Rongevær 106/14 Søknad gbnr 131/307, Fonnes, einebustad - løyve 107/14 Gnr 159/11- Dyrneset - tilbygg til bustad - rammeløyve - løyve 108/14 Søknad gbnr 128/2 - Leirvåg - tilbygg og terasse - løyve 109/14 Gbnr 131/307 - Adressetildeling 110/14 Vedtak - søknad om fritak/reduksjon av kommunale avgifter gbnr 133/35 111/14 Kommunale avgifter på gbnr 156/ /14 Vedtak i frådelingsak på gbnr 156/2 - Austrheim 113/14 Vedtak i delingsak for gbnr 157/ 7 og 9 - Bergsvik Framlegg til vedtak:

26 Delegerte saker vert tekne til orientering Saksopplysninger:

27 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 150/14 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 14/1085 Orienteringssak Framlegg til vedtak: Saksopplysninger:

28 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 151/14 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FA - L35 14/1127 KS medvirkning i lokale og regionale prosessar i ein kommunereform - Anmodning Framlegg til vedtak: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Saksopplysninger: Bakgrunn Det fremkommer av Prop. 95S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 at alle landets kommuner høsten 2014 vil inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere, og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmennene vil få ansvaret fra regjeringen for å igangsette disse prosessene. Regjeringen sier i proposisjonen at det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt, og varsler en egen invitasjon til KS om å delta i prosessene etter stortingsbehandling av proposisjonen. KS mottok en slik invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsministeren KS styres av sine medlemmer på nasjonalt nivå av de medlemsvalgte organene hovedstyre og landsstyre, og regionalt av de medlemsvalgte fylkesstyrene. KS ønsker i denne saken en særskilt medlemsforankring av vår deltakelse i det videre prosessarbeidet, og vil invitere til en politisk behandling i kommunen/fylkeskommunen av dette. KS prinsipielle syn på kommunereform KS landsting i februar 2012 vedtok i en uttalelse at kommunegrenser kan endres ved gode lokale prosesser, at oppgavene må være avgjørende for kommunestrukturen og at kommunene selv må ha styrende innvirkning på prosessen.

29 KS landsstyre diskuterte regjeringens forslag til en kommunereform og invitasjonen til KS i sitt møte 28. mai i år, og fattet følgende enstemmige vedtak: «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte» Landsstyret anbefalte samtidig at fylkesstyrene ba kommunene gjennom lokale politiske vedtak å gi fylkesstyrene mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om tilrettelegging av lokale prosesser. Dette vil tydeliggjøre at mens fylkesmennenes rolle i samarbeidet er definert av staten, er KS' rolle definert av kommunene. KS sitt fylkesstyre i Hordaland har vedtatt at vi ønsker å følge opp Landsstyrets vedtak, og ønsker å be kommunene/fylkeskommunene i Hordaland om et slikt mandat, for å sikre en best mulig medlemsforankring av det arbeidet som skal gjøres fra høsten av. Regjeringens forslag og Stortingets behandling Ifølge kommuneproposisjonen vil den organiserte prosessen starte i august 2014, og vil i hovedsak gå til kommunene fatter vedtak innen sommeren Vedtakene meldes til KMD via fylkesmannen, som også vil bli bedt om å gjøre en selvstendig vurdering. Våren 2015 legges en stortingsmelding med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner fram, og en samlet proposisjon om ny kommunestruktur vil fremmes for Stortinget våren De særskilte økonomiske virkemidlene i reformen vil gjelde for kommuner som det er fattet nasjonale vedtak for i løpet av reformperioden dvs innen Iverksetting av sammenslåingene vil være senest Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag til både fremdriftsplan og økonomiske virkemidler. De varslede initiativ vil derfor bli igangsatt fra regjeringens side. Gjennom et forslag fremmet under stortingsdebatten 18. juni har også et flertall i Stortinget presisert at «Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåvene som skal liggje til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar». Det er ikke etablert noe bredt flertall i Stortinget for den konkrete fremdriftsplanen og økonomiske virkemidler. Det vises til Innst. 300 S ( ) for de enkelte partigrupperingers merknader: Resten av landsstyrets uttalelse er tilgjengelig på Et bredt flertall i Stortinget har imidlertid uttrykt støtte til igangsettingen av de lokale prosessene: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer

30 innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet.» Premisser for KS medvirkning KS har forutsatt at endringer i kommunestrukturen må bygge på lokale prosesser. KS skal ikke være pådriver for dette. KS ønsker på medlemmenes premisser å legge til rette for lokale prosesser sammen med fylkesmennene, men det er medlemmene selv som bestemmer hvem de vil ta initiativ til samtaler med. KS ønsker ikke å ta stilling til dette, hverken regionalt eller nasjonalt. KS mener det vil være naturlig å bruke de etablerte KS arenaene - fylkesstyrene, fylkesmøtet, høstkonferansen osv. I en tidlig fase kan også andre arenaer som kommunene benytter brukes, f.eks regionråd, regionsamlinger. Egne temadager kan brukes. Kommunene selv må eie og styre prosessene, med bistand fra KS og fylkesmannen. KS vil ivareta rollen som medlems- og interesseorganisasjon med fokus på rammevilkår, styrking av lokaldemokratiet, formidling av faktagrunnlag og tilrettelegging av arenaer for utvikling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. KS mener det er naturlig å se de kommunale og fylkeskommunale/regionale oppgaveporteføljene i sammenheng, og vil på nasjonalt nivå særlig arbeide videre med hvilke oppgaver som ut fra hensyn til nærhet til innbyggere, politisk folkevalgt forankring og effektiv oppgaveløsning kan flyttes til et av disse to nivåene, under forutsetning av fullfinansiering av nye oppgaver. Tilbakemelding fra kommunene og fylkeskommunene til KS Fylkesstyret i Hordaland ber den enkelte kommune og fylkeskommune behandle følgende punkt: «kommune/fylkeskommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. «Vi håper flest mulig av dere ønsker å gi KS Hordaland et slikt mandat, og ber dere legge til rette for en rask behandling av saken. Vi håper derfor dere har anledning til å behandle saken i formannskap/kommunestyre like over sommerferien, og at vedtaket sendes: victor.ebbesvik@ks.no innen 11. september. KS Hordaland sitt første formelle samarbeidsmøte med Fylkesmannen er 15.09, og det ville være fint for oss å ha flest mulige mandatvedtak som støtte for vårt arbeid innen den tid. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at forslag til vedtak er formulert felles for alle fylkesstyrer som ønsker å be om et slikt mandat. Vurdering Viser til KS si utgreiing og finn det rimeleg at Austrheim kommune slutter seg til forslag til vedtak.

31 Konklusjon Eg rår til fylgjande: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til.

32 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 152/14 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frode Hervik 14/1152 Høyring - Regional plan for attraktive senter i Hordaland Vedlegg: Regional plan for attraktive senter i Hordaland -HØYRINGSFORSLAG Framlegg til vedtak: Austrheim kommune gir følgjande uttale til Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Saksopplysninger: Bakgrunn Regional plan for attraktive senter er forankra i Regional planstrategi for Hordaland Planen erstattar gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel frå Planen avløysar også aktuelle tema i Fylkesplan for Hordaland I høyringsdokumentet har Regional plan for attraktive senter eit hovudmål med fire underpunkt. Kvart av dei fire underpunkta er overordna mål for eit temakapittel. Hovudmål i høringsdokumentet: Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i.

33 Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod til-passa senteret sitt nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum. Strategiar i høyringsdokumentet: I høyringsdokumentet er fylgjande strategiar prioritert: a. Styrka arealplanlegging i sentrumsområde Betre samspel mellom regional plan og kommunal plan i sentrumsområde er hovudstrategi. Gjennom arealpolitiske retningsliner og føresegner vil ein felles omforeint arealpolitikk for heile fylket leggjast til grunn for kommunal arealplanlegging, både kommuneplan og reguleringsplan. For senterområde vil det vere avgjerande med oppdaterte områdeplanar. Tiltak i handlingsprogrammet kan styrke arbeidet med reguleringsplanar i sentrum. b. Betre samordning og felles retningsliner for samfunnsplanlegging og offentleg forvaltning Samfunnet er i stor grad sektorisert og ressursbruken kan vere lite koordinert. Gjennom å styrke samordning av ulike ressursar inn mot senterutvikling vil ein både oppnå større effekt av ressursane, men også betre synergiar mellom ulike tiltak. Både samordning mellom privat og offentleg sektor og mellom ulike sektorar er relevant. Statlege organ som sjukehus og høgare utdanning kan sjåast i samanheng med fylkeskommunale tenester som vidaregåande skule og tannhelse, og på den måten byggje opp under kvarandre. Verknaden av planen er avhengig av oppfølging i fleire sektororgan. Oppfølginga gjeld organisering og lokalisering, men også prioritering av ressursar og merksemd. Ulike sektororgan kan gjennom felles mål på tvers av sektorar skapa grunnlag for synergiar i senterutvikling. c. Auka kunnskap Utan kunnskap om status, organisering og beslutningsprosessar vil ein ikkje kunne påverke utviklinga i ønskja retning. Ein strategi er å samle kunnskap om viktige faktorar og korleis desse påverkar utviklinga. Like viktig er formidling av kunnskap og informasjonsutveksling. d. Økonomiske verkemiddel For å setje fart i utvikling av attraktive senter vil økonomiske verkemiddel vere aktuelle. Strategien skal medføre prioritering innanfor eksisterande midlar og større vekt på samfinansiering og spleiselag. Døme på økonomiske verkemiddel er regionale utviklingsmidlar til tettstadutvikling og midlar til utbygging av infrastruktur for kollektiv-transport. Vurdering Austrheim kommune meiner høyringsdokumentet Regional plan for attraktive senter i Hordaland inneheld eit oppdatert kunnskapsgrunnlag når det gjeld tettstadutvikling. Høyringsdokumentet gir på bakgrunn av dette klåre tilrådingar for kav som skal til for å skape attraktive senter. I så måte vil planen kunne vere retningsgivande for kommunane

34 når dei skal utarbeide lokale planar. For Austrheim sin del er ein allereie godt i gang med å skape eit attraktivt sentrumsområde basert på tilsvarande mål og strategiar som høyringsdokumentet legg opp til. Austrheim kommune registrerar at høyringsdokumentet legg opp til å vidareføre tilskot til by- og tettstadutvikling utan at det er nemnd at midlane skal spissast mot dei regionale sentra. Dette er positivt, og Austrheim kommune legg til grunn at dette også vert gjeldande i handsaminga av søknader om tilskot til by- og tettstadutvikling frå kommunane. Austrheim kommune sende i 2013 inn søknad om tilskot til etablering av ein sentrumspark i Austrheim kommunesentrum, og fekk svar først i mai Undervegs fekk Austrheim kommune melding om at søknaden var problematisk på grunn av Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014, der det vart slått fast følgjande: Utvikle attraktive regionale senter i distrikta, mellom anna ved sterkare konsentrasjon av næringsretta verkemiddel. Vidareutvikle det regionale verkemiddelapparatet (IN, FMLA, HFK) sitt partnarskap for lokalsamfunnsutvikling, LUK og LivOGLyst, slik at det blir auka fokus på dei regionale sentra. Til slutt vart Austrheim kommune sin søknad handsama etter retningslinjene frå 2013, då søknaden vart send inn, og fekk eit positivt svar. Austrheim kommune er likevel uroa over dei signala som vart gitt mellom linjene, nemleg at ein ikkje kan forvente at kommunesenter skal kunne få tilskot til by- og tettstadutvikling ved seinare høve, men at desse midla vert utelukkande retta inn mot regionale senter. Dersom ein slik praksis skjuler seg bak linjene i høyringsdokumentet, vil Austrheim kommune tilrå at ein endrar den strategien. Det er viktig at kommunane framleis skal få tilgong til by- og tettstadutviklingsmidlar til kommunesenter. Dersom ein skal skape attraktive senter i kommunane ut frå intensjonane i høyringsdokumentet, er kommunane i stor grad avhengige av eksterne finansieringskjelder som fylkeskommunen og samarbeid med næringslivet. Til dømes kan dette gjelde parkar, miljøgater, gang- og sykkelvegar, gode parkeringsløysingar, tilrettelegging for arbeidsplassintensive verksemder, som aukar tettstaden sin attraktivitet og gir ringverknader knytt til næringsutvikling, busetjing og fleire besøkande. Å ekskludere gode prosjekt i kommunane på grunn av manglande status som regionalt senter er ikkje formålstenleg, dersom målet er å skape attraktive senter i Hordaland. I prioriteringa av midlar til by- og tettstadsutvikling meiner Austrheim kommune at det primært er kvaliteten på prosjekt som skal avgjere utfallet i handsaminga. Sekundært bør det vere ei rimeleg fordeling mellom regionane i fylket. I denne samanheng må også kategoriseringa av senter i Hordaland sjåast. Høyringsdokumentet legg opp til to nye regionale senter; Kleppestø på Askøy og Husnes i Kvinnherad. Ut frå innbyggjartal og geografiske tilhøve er det rimeleg at Kleppestø vert eit regionalt senter, medan argumenta bak Husnes ikkje ser ut til å vere like tungtvegande. Konsekvensen av dette vert at Sunnhordlandsregionen får to regionale senter, Vestregionen får to regionale senter og Hardanger har allereie to senter som den regionen med desidert lågast innbyggjartal, medan Nordhordland framleis berre har eitt i Knarvik. På denne bakgrunn foreslår Austrheim kommune at Austrheim kommunesenter vert vurdert som eit framtidig regionalt senter, som eit knutepunkt i nordre del av Nordhordland. Austrheim kommune har ambisjonar for utvikling av Austrheim kommunesenter, og samarbeider tett med næringslivet for å lykkast med dette. Sjølv om Austrheim berre har om lag innbyggarar, er tettstaden også eit knutepunkt for Fedje, nordre del av Radøy, nordre del av Lindås, nordre del av Masfjorden og Gulen,

35 samt til dels Solund. Masfjordbrua som kjem vil knytte også søre del av Masfjorden nærare Austrheim. Til saman omfattar dette omlandet meir enn innbyggarar. Til Austrheim kjem snøggbåtar frå nord og sør og det er to ferjestrekningar i kommunen, ein til Fedje og ein til Sogn-og Fjordane (Gulen). I Austrheim er det vidaregåande skule der ungdommar kjem frå eit stor omland, kjøpesenter med mange ulike butikkar og tenester og ein moderne idrettspark, slik det også er på Husnes. Austrheim kommune har også utvikla ei attraktiv båthamn i Mastrevik, som også har eit godt tilbod for bubilar og andre tilreisande. Det er og viktig å framheva industriområdet på Mongstad med over 3000 arbeidsplassar som ligg i køyreavstand om lag 10 minutt frå kommunesenteret i Austrheim. Dei som arbeider der har trong for omfattande regionale tenestetilbod og næringslivet der bør no få eit regionalt senter i sitt nærområde. Næringslivet der treng god infrastruktur for kollektiv-transport, offentlege helsetilbod, sørvisnæringar, fritids- og kulturtilbod og ein god handelstad. Eit regionalt senter i Austrheim vil vera med å styrkja Mongstad-området som den viktige motoren for næringslivet staden er i Nordhordland. Det er viktig at Hordaland Fylkeskommune ser over fylkesgrensa når ein vurderer trongen for eit regionalt senter i Austrheim kommune, midtpunktet i Fensfjordbassenget.

36 Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel Høyringsfrist 22. august 2014 Innspel skal merkast med 2014/14561 og sendast til: hfk@hfk.no eller Hordaland fylkeskommune, postboks 7900, 5020 Bergen, eller v/ elektronisk høyringsskjema på nettsida:

37 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Forord [tekst kjem når planen er vedtatt] 1

38 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Innhald Innleiing Hovudmål, strategiar og senterstruktur Hovudmål Strategiar Senterstruktur i Hordaland Retningsliner for senterstruktur i Hordaland Handlingsprogram Attraktive sentrumsområde Mål Planskildring Retningsliner Handlingsprogram Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod Mål Planskildring Retningsliner Handlingsprogram Handel og kjøpesenter Mål Planskildring Føresegner og retningsliner Handlingsprogram Transport Mål Planskildring Retningsliner Handlingsprogram Ordliste Referanseliste Vedlegg 1 Konsekvensutgreiing

39 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Innleiing Bakgrunn og innhald Regional plan for attraktive senter er forankra i Regional planstrategi for Hordaland Planen erstattar gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel frå Planen avløysar også aktuelle tema i Fylkesplan for Hordaland Regional plan for attraktive senter er politisk vedtatt i fylkesutvalet xx og i fylkestinget xx. Planen har følgjande hovudmål: Hordaland skal ha eit nettverk av attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Kapittel 1 i planen definerer mål, strategiar og ein langsiktig senterstruktur i Hordaland. Fire underpunkt under hovudmålet er overordna mål for eit temakapittel. Dei fire temakapitla i planen tar opp følgjande problemstillingar: Kapittel 2 Korleis planlegging kan bidra til å skape attraktive sentrumsområde Kapittel 3 Kva for tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggjast til sentera i fylket Kapittel 4 Lokalisering og dimensjonering av nye handelstilbod Kapittel 5 Korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit effektivt og berekraftig transportsystem Planen har eit tidsperspektiv på tolv år. Behovet for planrevisjon blir vurdert kvart 4.år i regional planstrategi. Det er utarbeida eit handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg, med ein hovudrevisjon kvart 4.år. Planen blir omfatta av krav om konsekvensutgreiing grunna retningsliner og føresegner for framtidig utbygging, jf. plan- og bygningslova 4-2. Oppsummering av konsekvensutgreiinga ligg som vedlegg til plandokumentet. Rammer og verknad Planprogrammet for Regional plan for attraktive senter blei vedtatt av Fylkesutvalet , etter å ha vore på høyring i tidsrommet Regional plan for attraktive senter er ein regional plan etter plan- og bygningslova 8-1. Etter 8-2 skal planen leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Mål, retningsliner og handlingsprogram skal vere førande for fylkeskommunen og statlege organ i fylket når det gjeld verksemdplanar, forvaltningsvedtak og budsjett. Ein regional plan skal verke samlande ved å ta tak i viktige utviklingsoppgåver og setje opp felles mål. Gjennom regional plan kan ein utdype og tilpasse nasjonale føringar til ein regional kontekst. Regional plan for attraktive senter inneheld retningsliner for arealbruk og retningsliner for forvalting. Retningslinene er eit verkemiddel for å oppfylle måla i planen og skal innarbeidast i kommunale arealplanar. Dei regionale retningslinene for arealbruk vil vere utgangspunkt for vurdering av motsegn frå regionale organ. Motsegn skal berre nyttast når kommunale arealplanar er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser, og skal alltid vurderast heilskapleg og ha ei konkret grunngjeving. Dei regionale føresegnene i planens kapittel 4 Handel og kjøpesenter, erstattar Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre frå Regionale føresegner er juridisk bindande for kommunane og private utbyggjarar. Tiltak kan ikkje gjennomførast i strid med føresegnene. Om gode grunnar likevel talar for gjennomføring kan Fylkesutvalet gi samtykke til tiltak som bryt med føresegnene, dersom dette kan sameinast med målog retningsliner i Regional plan for attraktive senter. Føresegnene er tidsavgrensa til 10 år frå vedtaksdato. 3

40 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Organisering Planarbeidet har hatt ei politisk styringsgruppe med følgjande deltakarar: Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen (leiar) Fylkestinget Astrid Farestveit Selsvold Fylkestinget Terje Søviknes Regionrådet Nordhordland Astrid Aarhus Byrknes, ordførar Lindås / Nils Marton Aadland, ordførar Meland Regionrådet Vest Eli Årdal Berland, ordførar Fjell Samarbeidsrådet for Sunnhordland Synnøve Solbakken, ordførar Kvinnherad Hardangerrådet John Opdal, ordførar Odda Bergen kommune Filip Rygg, byråd for byutvikling, klima og miljø Ei administrativ arbeidsgruppe med følgjande deltakarar har vore fast referansegruppe i arbeidet med planen: Fylkesdirektør for regional utvikling Bård Sandal (leiar) Ungdommens fylkesutval Agnes Bernes Fylkesmannen i Hordaland Torgeir Flo, kommunal- og samfunnsplanavdelinga Næringsalliansen i Hordaland Anne-Grete Sandtorv, Stord Næringsråd Distriktskommune representert ved Eidfjord Aud Oppheim Lygre, rådmann Kommune med regionsenter representert ved Fjell Steinar Nesse, rådmann Bergen kommune Kjell Åge Matre, fagsjef etat for plan og geodata Kultur- og idrettsavdelinga i fylkeskommunen Ronny Skaar, utviklingssjef kunst- og kulturformidling Planseksjonen i fylkeskommunen ved plansjef Marit Rødseth, seniorrådgjevar Per Nordmark, rådgjevar Helene Lien og rådgjevar Anne-Kathrine Vabø har vore sekretariat for planarbeidet. Rådgjevar i fylkeskommunen Signe Vinje har vore prosjektleiar for arbeidet med konsekvensutgreiinga. Medverknad Våren 2013 blei det gjort ei befolkningsundersøking blant innbyggjarane i fylket i form av ein spørjeundersøking med 1100 respondentar. Tema for undersøkinga var kva for ønskjer og behov folk har i høve funksjonar og utforming av det sentrumsområde dei nyttar seg av. 100 av respondentane var eit ekstra utval blant åringar. Innspel om kva som gjer eit sentrum attraktivt for ungdom blei i tillegg samla inn gjennom spørjeundersøking til Ungdommens fylkesting. Som del av planprosessen fram til ferdig plan har det vore arrangert opne heildagsmøte med følgjande tema: Temamøte om Handel og kjøpesenter, Temamøte om Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod, Temamøte om Senterstruktur, Til kvart temamøte blei det utarbeida fagleg grunnlagsmateriell i form av rapportar/analysar og eit utfordringsnotat om aktuelle problemstillingar. For plantema «Attraktive sentrum» blei innspel til planarbeidet samla inn gjennom gruppearbeid på Tettstadkonferansen på Voss, , og gjennom workshop for inviterte fagfolk og kommunale planleggjarar. For plantema «Transport» blei innspel frå inviterte fagorgan og kommunale planleggjarar samla inn gjennom workshop Alle kommunar med regionsenter etter gjeldande fylkesdelplan for senterstruktur, samt representantar for regionråda, blei invitert til konsultasjonsmøte for å formidle erfaringar med eksisterande regionsenter. På planarbeidet si internettside har publikum kunna følgje planprosessen og finne informasjon om planen. Forslag til plan var på offentleg høyring i tidsrommet Høyringskonferanse blei gjennomført xx med deltaking frå xx. Planforslaget var tema i planforum xx. 4

41 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Hovudmål, strategiar og senterstruktur 1.1 Hovudmål Regional plan for attraktive senter har eit hovudmål med fire underpunkt. Kvart av dei fire underpunkta er overordna mål for eit temakapittel i plandokumentet. Hovudmål i planen: Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i. Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum. Definisjonar Senter: Geografisk stad med funksjonar som offentlege og private tenester, handel mv. som fungerer som eit knutepunkt for eit omland. Senter fastsetjast i regional eller kommunal plan. Senternivå: Fylkessenter, regionsenter, kommunesenter, bydelssenter, lokalsenter eller nærsenter. Sentrum: Den mest sentrale delen av byen eller tettstaden. Sentrum er eit konsentrert og avgrensa område med ein gangbar kjerne. 5

42 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Strategiar Strategiar skisserar korleis ein vil arbeide for å oppnå måla, kva verkemiddel som skal takast i bruk og kva for arbeidsmetodar som er mest relevant. I Regional plan for attraktive senter er fylgjande strategiar prioritert: a. Styrka arealplanlegging i sentrumsområde Betre samspel mellom regional plan og kommunal plan i sentrumsområde er hovudstrategi. Gjennom arealpolitiske retningsliner og føresegner vil ein felles omforeint arealpolitikk for heile fylket leggjast til grunn for kommunal arealplanlegging, både kommuneplan og reguleringsplan. For senterområde vil det vere avgjerande med oppdaterte områdeplanar. Tiltak i handlingsprogrammet kan styrke arbeidet med reguleringsplanar i sentrum. b. Betre samordning og felles retningsliner for samfunnsplanlegging og offentleg forvaltning Samfunnet er i stor grad sektorisert og ressursbruken kan vere lite koordinert. Gjennom å styrke samordning av ulike ressursar inn mot senterutvikling vil ein både oppnå større effekt av ressursane, men også betre synergiar mellom ulike tiltak. Både samordning mellom privat og offentleg sektor og mellom ulike sektorar er relevant. Statlege organ som sjukehus og høgare utdanning kan sjåast i samanheng med fylkeskommunale tenester som vidaregåande skule og tannhelse, og på den måten byggje opp under kvarandre. Verknaden av planen er avhengig av oppfølging i fleire sektororgan. Oppfølginga gjeld organisering og lokalisering, men også prioritering av ressursar og merksemd. Ulike sektororgan kan gjennom felles mål på tvers av sektorar skapa grunnlag for synergiar i senterutvikling. c. Auka kunnskap Utan kunnskap om status, organisering og beslutningsprosessar vil ein ikkje kunne påverke utviklinga i ønskja retning. Ein strategi er å samle kunnskap om viktige faktorar og korleis desse påverkar utviklinga. Like viktig er formidling av kunnskap og informasjonsutveksling. d. Økonomiske verkemiddel For å setje fart i utvikling av attraktive senter vil økonomiske verkemiddel vere aktuelle. Strategien skal medføre prioritering innanfor eksisterande midlar og større vekt på samfinansiering og spleiselag. Døme på økonomiske verkemiddel er regionale utviklingsmidlar til tettstadutvikling og midlar til utbygging av infrastruktur for kollektivtransport. 6

43 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Senterstruktur i Hordaland Delkapittelet omhandlar sentrale omgrep og premissar for å fastsetje ein senterstruktur i Hordaland. Regional senterstruktur Regional plan for attraktive senter tar tak i korleis ein kan leggje til rette for livskvalitet, vekst, robust næringsliv og miljøvenleg transport i heile fylket. Attraktive senter der folk ønskjer å vere, bu og drive næring, og eit samspel mellom senter og omland, er avgjerande for ei slik utvikling. Eit viktig bidrag til å nå målet om attraktive senter i alle delar av Hordaland er å fastsetje ein senterstruktur. Senterstrukturen skapar føreseielege rammer og felles grunnlag for avgjerd om lokalisering og investering, og er eit verktøy for å leggje til rette for berekraftig senterutvikling. Prinsipp for senterstrukturen i Hordaland Robust og føreseieleg Utvikling av sentera i Hordaland i tråd med ein fastlagt senterstruktur skapar føreseielege rammar for både offentlege og private aktørar. Tydeleg satsing i utvalde senter vil gjere dei attraktive som lokaliseringsstad for tenester, handel og arbeidsplassar og kan setje i gong ein positiv etableringsspiral. Det offentlege må gjennom lokalisering av eiga verksemd gå føre og dra anna verksemd med i slik senterutvikling. Nærleik og kvalitet Å ha eit godt tilbod av handel og tenester innanfor rekkjevidde gir grunnlag for trivsel og livskvalitet. Samstundes treng ulike funksjoner ein viss befolkningsstorleik for å kunne vere av god nok kvalitet og for å kunne svarast for økonomisk. For å sikre ein balansert utvikling i heile fylket er prinsipp om høgast mogleg kvalitet, nærast mogleg brukar, innanfor samfunnsøkonomiske forsvarlege rammer, lagt til grunn for senterstrukturen. Transportmengd og reiseavstand Det er store variasjonar i transportbehov og transportmønster i ulike delar av fylket. Dei store transportvoluma i Hordaland blir generert i Bergensområdet. I Bergensområdet har senterstrukturen ein rolle både i å dempe transportbehovet og å leggje til rette for eit effektivt kollektivtransportsystem. Dette er viktige bidrag for å nå klimamåla. I andre delar av fylket skal senterstrukturen leggje til rette for at innbyggjarane kan nå funksjonar og tenester innan rimeleg reisetid og bil er transportmiddelet som ofte blir nytta. Samlokalisering og mangfald Senterstrukturen i Hordaland skal leggje til rette for at tenester, handel, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod blir lokalisert saman for å skape best mogleg tilbod for innbyggjarane. Ved å samle tilbod i sentrumsområda vil sentera bli attraktive for omlandet. Samlokalisering legg grunnlag for eit effektivt og miljøvennleg transportsystem og gir samfunnsøkonomisk vinst ved at investeringar blir konsentrert. Samling skapar også grunnlag for større grad av synergi mellom verksemder og gjer senteret attraktivt for fleire typar verksemd. Arbeidsdeling mellom senternivå Omgrepet senterstruktur omfattar både det einskilde senteret i relasjon til omlandet, og relasjonen mellom dei ulike sentera. Sentera i fylket er plassert i eit hierarki på bakgrunn av befolkningsstorleik og kva for servicenivå det einskilde senter skal kunne tilby. Den hierarkiske senterstrukturen med ulike senternivå skal sikre ei geografisk spreiing av funksjonar og tilbod, leggje til rette for levedyktige sentre og sikre balanse mellom dei ulike sentera. Ein hierarkisk struktur fremjar redusert transportbehov, nærleik til tenester og samlokalisering. Senterstrukturen i Hordaland opprettheld same hierarkiske struktur som tidlegare fylkesdelplan for senterstruktur, med følgjande nivå: Fylkessenter: Bergen Regionsenter fastsett i regional plan Kommunesenter fastsett av kommunen Bydelssenter i Bergen fastsett av kommunen Lokalsenter kan fastsetjast i kommuneplan Nærsenter kan fastsetjast i kommuneplan Senterstrukturen i Hordaland tar utgangspunkt i at Bergen som fylkessenter ligg fast, samt at kommunane sjølv definerer kommunesentera og dei lokale sentera. Denne planen fastsett dei regionale hovudsentera kalla regionsenter og legg rammer for ei arbeidsdeling mellom fylkessenter, regionsenter og kommunesenter. For å skape balanse mellom sentera må ein ved utvikling av det einskilde senter ta omsyn til den rolla sentera spelar i senterhierarkiet. Innad i den enkelte kommune kan det vere behov for at kommunen fastsett lokalsenter, og eventuelt også nærsenter, kor ein ønskjer nye etableringar 7

44 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG av handel og offentlege og private tenester av lokal karakter. I praksis vil eit senter kunne ha fleire funksjonar; Bergen sentrum er både fylkessenter, kommunesenter og bydelssenter, og ein kan finne nærsenter for dei som bur i sentrum. Knarvik er både regionsenter for Nordhordland, eit kommunesenter og lokalsenter/nærsenter for dei som bur i senterområdet. Kriterier for utveljing av regionsenter i Hordaland: Eksisterande regionsenter ligg fast Alle innbyggjarar skal kunne nå eit regionsenter innan ca. ein times køyring Regionsentera skal ha eit omland på minimum innbyggjarar Nye regionsenter rundt Bergen må ha eit omland med meir enn innbyggjarar Både køyretid og innbyggjartal endrar seg over tid. For å ha mest mogeleg stabilitet i senterstrukturen er det grunn til å ta omsyn til befolkningsprognosar og vedtatte endringar i transportnettet. I kvar region er det også grunn til å vurdere andre moment som til dømes identitet, attraktivitet og vekstpotensiale. Figur 1.1 Prinsippskisse for senterstruktur. Senterstrukturen i Hordaland er hierarkisk bygd opp. Det er ønskjeleg med eit mangfald av ulike funksjoner i kvart senter for å leggje til rette for synergieffektar og eit berekraftig transportmønster. Det let seg ikkje gjere å lage ein senterstruktur som ikkje er utan tilpassing og modifikasjon i praksis. Omland kan variere frå funksjon til funksjon og frå teneste til teneste. Nokre oppgåver kan styrast, til dømes spesialisthelseteneste, andre er frie val og konkurranseutsett, til dømes handel. Omlandsavgrensingane på kartet over senterstruktur må sjåast på som grunnlag for konkrete vurderingar og ikkje som absolutte grenser. Regionsenter fastsett i regional plan Kriterier for regionsenter Senterstrukturen i Hordaland vidarefører eksisterande regionsenter og legg til grunn at regionsentera skal vere så robuste at dei vil fungere også om kommunegrensene blir endra. Dagens kommunegrenser er grunnlag for fleire funksjonsinndelingar og forvaltningsgrensar, det er difor tenleg å leggje desse til grunn ved fastsetjing av omland til regionsentera. Eit hovudpoeng med regionsentera er at befolkninga skal kunne nå dei fleste funksjonar og tenester innan ein rimeleg reiseavstand slik at ein sikrar balansert utvikling i heile fylket. Regionsentera er eit mellomnivå mellom fylkessenteret og kommunesenteret. Regionsentera har ei viktig rolle i å tilby innhald og funksjonar som ein ikkje kan forvente å finne i alle kommunar. Ein times køyretid er valt som ein rimeleg avstand frå bustad til regionsenter. Dette er litt i overkant av vanleg pendlingsavstand, men er valt som akseptabel avstand for tenester som ein ikkje nyttar så ofte. For at eit regionsenter skal kunne ha tilbod ut over det som alle kommunar har, bør det ha eit omland som omfattar minst innbyggjarar. Dette gir potensiale for meir mangfald i tenester og handel. Figur 1.2 Innbyggjarar skal kunne nå eit regionsenter innan ca. ein times køyring samstundes som regionsentera skal ha eit omland på minst innbyggjarar. Om nye regionsenter og omlandskommunar Planen opprettheld alle regionsenter frå fylkesdelplan for senterstruktur frå 2002, men endrar kriteriene for regionsenter. Det er ikkje lenger lagt til grunn at eit regionsenter må vere senter for fleire kommunar, men ein kommune kan ha eit regionsenter dersom folketalet tilseier det. Det er med andre ord grunnlaget for regionale oppgåver i senteret som er i fokus. På den andre sida er det ikkje ønskjeleg med unødig mange senter, og i sentrale strøk vil det ikkje vere ønskjeleg med fleire senter utan eitt stort folketalsgrunnlag. Planen legg til grunn Kleppestø (Askøy kommune) som nytt regionsenter av omsyn til folketal og trong for å gjere kommunen meir sjølvsforsynt. Det er ei føremon om regionsentera blir meir like i folketals- 8

45 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG grunnlag og Kleppestø kan avlaste fylkessenteret Bergen som har stort folketalsgrunnlag. I tillegg blir Husnes (Kvinnherad) lagt til som regionsenter av di avstanden til næraste regionsenter er stor, kommunen har eit folketal på over og har alt i dag ein rekkje regionale funksjonar. Senteret vil ikkje endre Leirvik (Stord) sin status som regionsenter. Kommunane Osterøy, Vaksdal og Samnanger soknar i retning Bergen. Arna er eit naturleg stoppepunkt og senter som kan fungere som regionalt senter for fleire kommunar dersom det blir lagt til rette for det. Samnanger høyrer på den eine sida til Bjørnefjorden og Os, men på den andre sida trekkjer dei mot Bergen og Arna. Bydelssenteret i Åsane har spesielle funksjonar i høve til handel. Bydelen har eit stort handelsoverskot kor IKEA med heile Vestlandet som nedslagsfelt er viktigaste enkeltfaktor. Sjølve sentrum i bydelssenteret Åsane er dominert av to store kjøpesenter og eit nytt stort hypersenter er under bygging. Store handelsetableringar finst også på Nyborg. Utfordringar i Åsane er mellom anna knytt til balanse mellom bydelssenteret og lokalsentera, og balanse mellom handel, busette og arbeidsplassar. Jondal kommune trekkjer etter opninga av Jondalstunnelen i retning Odda og Kvinnherad i tillegg til Kvam. Både Kvam og Odda har trong for befolkningsgrunnlag i frå Jondal. Austevoll er i ei særstilling grunna avstand og mangel på fastlandssamband på veg, samstundes som det er ein relativt folkerik kommune i vekst. Nye vegsamband som kan vere mogelege i eit langsiktig perspektiv kan endre Austevoll si tilknyting til fastlandet. Tysnes er i same situasjon og vil bli påverka av val av trase for E39. Om bydelssenter i Bergen Bydelssenter i Bergen har folketalsrike omland og har grunnlag for eit mangfald av tilbod. Bergen kommune vedtar sjølv inndelinga av kommunen i bydelar og utpeikar bydelssenter. Innanfor Bergen kommune bør det tilretteleggjast for allsidige senter med samlokalisering av funksjonar slik at transportbehovet blir minimalt og senterfunksjonar kan dekkjast nærast mogleg brukar. Bergen sentrum saman med bydelssentera utgjer eit nettverk av senter som samla sett fungerer som handelsarena for fleire kommunar. Nettverket av bydelssenter saman med Bergen sentrum utgjer fylkessenteret i Hordaland. Dei enkelte bydelssentera har også regionale funksjonar som gjer det naturleg å planmessig behandle dei med same status som regionsenter. I Arna bør det tilretteleggjast for relevante regionale funksjonar for innbyggjarane i Osterøy, Vaksdal og Samnanger. Rådal/Lagunen er bydelssenter og Lagunen er Noregs nest største kjøpesenter. Spesielt handelsmessig, men også i forhold til private helsetenester, har Rådalen heilt klart regionale funksjonar ut over bygrensene. Det same gjeld for vidaregåande opplæring og som trafikknutepunkt. Figur 1.3 Kart som viser bydelar og bydelssenter i Bergen kommune. Farga område kring kvart bydelssenter illustrerer bydelen si utstrekning. Kartet er identisk med bydelsstrukturen vedtatt av Bergen kommune Om nabofylke og Haugesund Senter i Hordaland kan ha funksjonar for andre fylke. Kommunane Gulen, Vik og Aurland vender seg mot Hordaland og søkjer tenester der. Voss og Knarvik er naturlege målpunkt. Bergen som Vestlandets største by tener også som senter for fleire vestlandsfylke. Statlege organ har fordelt sine senterfunksjonar på Vestlandet mellom fylkessentera. Kommunane lengst sør i Hordaland, Etne og Sveio, har kort veg til Haugesund og desse vil i stor grad trekkjast mot tenester Haugesund som regionsenter. 9

46 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Retningsliner for senterstruktur i Hordaland Hordaland har følgjande senterstruktur fylkessenter og regionsenter: Høyringsforslag Figur 1.4 Kart som definerer senterstruktur i Hordaland fylkessenter og regionsenter. Farga område kring kvart regionsenter markerar regionsenteret sitt omland. Omlandsavgrensingane må sjåast på som grunnlag for konkrete vurderingar og ikkje som absolutte grenser. For namn på regionsenter sjå tabell 1.4 på neste side. For status for Arna sjå avsnitt om bydelssenter i Bergen i delkapittel

47 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Senternivå Namn på regionsenter Kommune Regionsenter Knarvik Lindås kommune Vossevangen Straume Kleppestø Osøyro Norheimsund Odda sentrum Leirvik Husnes Nettet av bydelssenter i Bergen Voss kommune Fjell kommune Askøy kommune Os kommune Kvam kommune Odda kommune Stord kommune Kvinnherad kommune Bergensområdet Tabell Regionsenter i Hordaland. Retningsliner for forvalting 1.1 Kommunane skal gjennom kommuneplanarbeidet innarbeide ein senterstruktur i samsvar med regional plan: fylkessenter, regionsenter, bydelssenter i Bergen, kommunesenter, og eventuelt lokalsenter og nærsenter ved behov. 1.2 Senterstrukturen skal leggjast til grunn for planlegging og forvalting i fylket. 1.5 Handlingsprogram Tiltak 1.1 Innhald Samspel mellom regionsenter og omland Analyse av samspel mellom regionsenter og omland status og mogleg framtidig utvikling i høve bruk og tilknyting. Relevante moment i analysen kan vere funksjonsinnhald, identitet, attraktivitet, vekstpotensiale og konsekvensar av endringar i innbyggjartal og transportnett. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Regionsenterkommunane, Regionråda mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift

48 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Attraktive sentrumsområde Kapittelet tar opp korleis ein gjennom planlegging kan bidra til å skape attraktive sentrumsområde i Hordaland. 2.1 Mål Overordna mål: Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i Delmål: Sentrum skal ha god balanse mellom handel, private og offentlege tenester, kulturtilbod og bustader Sentrumsområdet skal vere tett utbygd innanfor ein gangbar kjerne Sentrumsutvikling skal byggje på stadens historie, særpreg og landskapstrekk Sentrum skal ha høg arkitektonisk kvalitet og inkluderande møteplassar Sentrum skal ha gode parkar, leikeplassar og allment tilgjengeleg areal for fysisk aktivitet 2.2 Planskildring Folk flest bur i tettstader Heilt sidan industrialiseringa av Noreg har utviklinga gått i retning av at folk i stadig større grad bur i byar og tettstader. Slik har det også vore i Hordaland. I dag bur om lag 80% av befolkninga i det som blir definert som tettstad, eller eit tett bebygd område, fordelt på 90 stader. Andelen har dei siste åra ikkje auka, men talet har auka mellom anna som følgje av folketalsveksten. Sentraliseringa har skjedd på alle nivå; mot kommunesenter, regionsenter og fylkessenteret, og i landsmålestokk også mot det sentrale austlandsområdet. Når så stor andel bur i tettstader vil utviklinga i tettstadene ha mykje å sei for folk flest, men også for svært mange samfunnsfunksjonar. Utforming av tettstaden er ein viktig faktor for trivsel og velferd. Ved å leggje til rette for attraktive sentrumsområdet i heile fylket kan ein fremje ei balansert utvikling i alle regionar. Historie, særpreg og identitet Eit sentrum med kulturhistorisk bygningsmiljø fortel ei unik historie. Å vidareutvikle positive særpreg og identitet vil vere ein vinst både for innbyggjarar, næringsliv og reiseliv. Tettstadene i Hordaland er ulike og fortel til dømes om fiskerihistorie, industrihistorie og samferdselshistorie. Kulturminneverdiar og historia bør inn som ein del av grunnlaget for planlegginga frå starten av. Vern gjennom bruk er ofte ei god og oppnåeleg løysing i sentrum. I Hordaland har Riksantikvaren peika ut tre kulturhistoriske sentrumsmiljø av særskild nasjonal verdi; 12

49 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Bergen sentrum definert som mellomalderby og europeisk historisk by, Odda som historisk industriby og Vossevangen med verneverdig tettstadsstruktur og før- og etterkrigsarkitektur. 1 I ei spørjeundersøking om sentrumsområda i Hordaland i 2013 blei respondentane bedne om å nemne eit sentrumsområde på Vestlandet som er slik dei ønskjer å ha det. Bergen sentrum fekk høgast score (37%) både blant dei som bur i kommunen og i resten av fylket. 2 Heile Vestlandsregionen vil vere tent med å utvikle sentrumskjernen i Bergen som eit vitalt og attraktivt senter i Hordaland. Ei samanhangande utbygging utan «dødsoner» er viktig å stimulere uavhengig av utstrekning. Gåavstand og sykkelavstand er omgrep som gjerne blir nytta i samband med avstand til skule og arbeidsplass. I tettstaden rundt eit senter blir gåavstand gjerne rekna som 1 km og sykkelavstand som 5 km. Dette må sjåast i høve til høgdeforskjellar og andre moment som avgjer om folk vel å gå eller nytte bil. El-syklar har auka rekkjevidda for sykling og gjort terrenget mindre relevant. Svært mange bur i dag i sykkelavstand til sentrum, men ikkje mange i sentrum. 3 Tettstadene langs Nasjonal turistveg Hardanger og Nasjonal turistveg Hardangervidda er viktige element i opplevinga for dei som reiser langs desse strekningane. Sentrumsutstrekning Tettstad, senter og sentrum er tre ulike omgrep. Senter er ein tettstad som inneheld senterfunksjonar som handel og tenester. Ein liten tettstad kan vere eit viktig senter fordi den inneheld senterfunksjonar. Sentrumsområdet er det arealet senterfunksjonane er lokalisert innanfor. Ikkje alle sentera i Hordaland har eit klart definert sentrum. Føresetnaden for at eit senter skal fungere optimalt er at flest mogeleg tilbod og funksjonar er lokalisert innanfor ein gangbar kjerne. Kva som er ein gangbar kjerne har med avstand og utstrekning å gjere. Gangavstand er eit stabilt omgrep som varierer lite over tid. Store avstandar fører til at senteret i praksis blir delt og at ein nyttar bil mellom ulike funksjonar. Omgrepet gangavstand kan måtte tilpassast lokale tilhøve på staden. I ein større by er folk ofte villig til å gå lenger dersom det er lett å finne fram til dei ulike målpunkta og bra tilrettelagt for gåande. Utstrekning av eit senter er eit kompromiss mellom gangavstand og krav til areal for ulike funksjonar. I praksis må sentrumsområdet avgrensast i høve til lokale forhold som mellom anna dagens situasjon og det historiske senteret, terreng, transportknutepunkt og utviklingsbehov. Regional plan for attraktive senter legg opp til at sentrumsutstrekning skal fastsetjast i kommuneplan eller i reguleringsplan for sentrum. Inntil kommunen har fastsett sentrumsutstrekning bør planlegging ta utgangspunkt i at sentrum føljer norma for kjerneutstrekning sett i dei regionale retningslinene for arealbruk pkt. 2.3 (sjå delkapittel 2.3). Figur 2.1 Prinsippskisse for sentrumsutstrekning. Akseptabel gåavstand blir ofte rekna som 1 km og sykkelavstand som 5 km. Regional plan for attraktive senter legg opp til at sentrumsutstrekning skal fastsetjast i kommuneplan eller i reguleringsplan for sentrum. 1 Riksantikvarens NB!-register per desember Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland Sjå planens kapittel 5 - Transport, figur

50 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Funksjonsmangfald og heildøgnsaktivitet For å vere attraktivt bør sentrum ha eit mangfald av funksjonar og aktivitetar som stør opp om kvarandre. Breidde i tilbodet kan bidra til næringsutvikling og til fleire brukarar, besøkande og folk som vil bu i sentrum. Tenestetilbod og butikkar stengjer mange stader tidleg på dagen og kan gi eit sentrum utan folk ettermiddag og kveld. Ved å leggje til rette for organisasjonsliv, fritidsaktivitet, trenings- og kulturtilbod i sentrum kan ein skape liv og aktivitet over ein større del av døgeret. Heildøgnsaktivitet kan verke kriminalitetsførebyggjande. 4 Funksjonar som har aktivitet om natta som sjukeheimar/ lokalmedisinske senter og vaktsentralar kan vere gunstig å lokalisere nære sentrum. Dobbeltbruk av lokale, med ein funksjon på dagtid og ein annan på kveldstid, kan vere ressurssparande. Koordinering av opningstider mellom ulike funksjonar, både offentlege og private, kan gjere sentrum meir attraktivt. Langope bestemte dagar og opning på visse søndagar kan utnyttast til å gi sentrum konkurransefortrinn. Senter som er attraktive i reiselivssamanheng kan med fordel vurdere opningstider i høve til lukketidsbestemmelsane. Bustadpreferansar Hordaland er eit vekstfylke. Undersøkingar viser at folk ønskjer å bu relativt sentralt, men gjerne i den kommunen ein føler tilknyting til. Etterspørselen etter mindre husvere er stor frå ein aukande andel einpersonshushaldningar. Fleire eldre søkjer seg lettstelte husvere nære møteplassar og tenestetilbod. Barnefamiliar vil helst bu nære skule, barnehage og fritidsaktivitetar. Eit variert bustadtilbod med høve til både å eige og leige, og med variasjon i storleik og prisklasse, fremjar eit mangfaldig sentrumsmiljø. Bustader i sentrum kan gi auka folkeliv gjennom døgeret, og kan bidra til å skape eit betre økonomisk grunnlag for butikkar, tenester og opplevingstilbod. Bustader er noko av det viktigaste når det gjeld tryggleik i sentrum. Det er stor grunn til å utnytte fortettingspotensialet i sentrum fullt ut også for å minske transportbehovet. Kvalitet i bustadområde er meir utfordrande i sentrum enn elles, og sentrumsområdet må vurderast nøye med omsyn til lys, vind, støy og forureining. Erfaringar med bustader i høghus tilseier at ein bør halda desse under 5.etasje for at bustaden skal vere veleigna for barnefamiliar. Kontakten mellom bakkeplan og bustad er vanskeleg når avstanden blir for stor ein kontakt som er viktig for barn og foreldre. Struktur og form Omgjevnader med høg estetisk eller arkitektonisk verdi påverkar menneska som oppheld seg der og kan verke inspirerande og fremje trivsel i kvardagen. I ei spørjeundersøking om sentrumsområda i Hordaland i 2013 scora tilhøve knytt til staden sin utsjånad høgt. På ein skala frå 1-6 fekk verdien av «vakre offentlege plassar og gater» ein score på 5,1. Respondentane som budde utanfor Bergen gav i gjennomsnitt karakteren 3,9 av 6 på kor nøgd dei var med korleis deira sentrumsområde ser ut i dag. 5 Ein føresetnad for at sentrum skal opplevast som ein levande og urban møteplass er ein relativt tett struktur. Med struktur meinast utforminga av eit system av gater, plassar, kvartal og korleis bygningar er organisert innanfor dette. God urban struktur inneber at det er lett å orientere seg og ferdast i gater, og rundt eller mellom bygningar. For lange kvartal/samanhengande fasadar vil skape barrierar og gjere sentrum mindre fotgjengarvenleg. Ei vanleg akseptert øvre grense for kvartalslengde er 70m, men for mange tettstader i Hordaland er dette for mykje. Figur 2.2 Prinsippskisse for kvartalsstruktur med bygningar, gater og plassar. Kvartalslengde i sentrum skal maksimalt vere 70m. Utnyttingsgraden avgjer kor tett eit sentrum kan utbyggjast. Ein minimum utnyttingsgrad i sentrum er foreslått til 200% BRA (bruksareal) noko som vil seie at ein stort sett må byggje hus i minimum tre høgder i sentrumsområde. Kor høgt ein kan byggje er ikkje mogeleg å generalisere og må vurderast opp mot lokale tilhøve. 4 Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), Tryggere nærmiljøer en håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser, 2012, s. 7 5 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland

51 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Figur 2.3 Ei samanlikning av bygningsstruktur i Bergen sentrum og Åsane bydelssenter pr Dei svarte bygga er kjøpesenter. Pilane viser publikumsinngangar til handel og service i dei mest sentrale handlestrøka. 15

52 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Møteplassar, trivsel og tryggleik Ved å leggje til rette for møte på tvers av generasjonar, bakgrunn og kultur kan ein fremje sosial berekraft, integrering og kreativitet. Sentrum er ofte kjernepunktet i lokalsamfunnet. Uterom og møteplassar må utformast slik at dei blir inkluderande og retta mot alle. Offentlege uterom er ofte på sitt beste som ramme kring seremoniar, feiringar, kulturaktivitetar og som arena for handel. Medviten planlegging kan gi innbydande møteplassar med sol, le og vern mot regn og støy. God belysning, oversikt og godt vedlikehald er viktige stikkord for auka tryggleik. Å planleggje slik at hovudstraumen av fotgjengarar blir leia langs utvalde gater eller ferdselsårer kan bidra til at fleire ser og blir sett, og til eit tryggare sentrum. Inngangar på gateplan bidrar til auka liv i sentrum. Det same gjer opne fasadar i første etasje mot gater og sentrale byrom. Park og nærmiljøanlegg blå og grøn struktur Fortetting i sentrum må alltid balanserast mot behovet for sol, lys, luft, grønstruktur, parkar og leikeplassar som trivselsskapande og helsefremjande element. Grønstruktur bør ha ein trippelfunksjon; estetisk, klimamessig og som ein plass for rekreasjon og aktiv bruk. Eit sentrum bør kunne tilby felles offentlege uterom kor barn kan leike trygt og fritt. For bustader utan private grøntareal er gode fellesanlegg særleg viktig. Barn i skulealder har ein gjennomsnittleg aksjonsradius på kring m og er avhengig av at tilbod finst i nærmiljøet. 6 Areal for fysisk aktivitet for ungdom kan liggje lenger frå bustaden, men føreset at areala er store nok for ballspel etc. Eit nettverk av grøne gangliner i og gjennom sentrumsområdet gjer det meir attraktivt å bevege seg til fots eller på sykkel. Det «blå» elementet med ope vatn kan vere ein viktig del av grønstrukturen. Mange byar og tettstader i Hordaland har ei historisk grunna lokalisering ved sjøen. Å utvikle stadeigne blå-grøne kvalitetar som til dømes friluftsområde og allment tilgjengeleg strandline eller strandpromenade er ofte eit vellukka grep. «Blågrøn faktor» er eit nytt verktøy i form av eit Excel-skjema kor ein kan måle omfanget av blågrøne element i eit område. Kommune kan setje krav om bruk av blågrøn-faktor og til minimumsverdi for slik faktor i nye reguleringsplanar for sentrumsområde. Klimavenleg utbygging Klimaomsyn, både førebygging og tilpassing, er grunnleggjande i moderne planlegging. Det er i sentrumsområda ein kan ha klimavenleg utbygging med effektiv energibruk og miljøvenleg handtering av overvatn, avlaup og avfall. I sentrum kan det vere økonomisk berekraft i lokale varmesentralar i energiforsyninga. Teknisk infrastruktur i sentrum bør utformast for å nå lågutsleppssamfunnet. Områderegulering Planlegging av sentrumsområde er krevjande. Mange ulike føremål og omsyn må innarbeidast i planane. Både private og offentlege interesser skal ivaretakast. Eigedomstilhøva er kompliserte og verdiane er store. Det er naudsynt å sjå større område under eitt og unngå bit-for-bit regulering. I sentrumsområde er det særleg viktig med planlegging i offentleg regi som sikrar ein balanse mellom dei ulike interessene. Regulering av sentrum gjennom områdeplanlegging vil vere føremålstenleg og gi ein vinn-vinn situasjon for både private og offentlege organ. Gjennom ein overordna plan for heile sentrumsområdet skapast ein føreseieleg situasjon som grunnlag for private investeringar. Planleggingskostnader i form av tid og ressursar blir kommunens ansvar. Private utbyggjarar kan konsentrere seg om sitt prosjekt og dermed raskare komme frå initiativ til gjennomføring. Ein unngår både tidstyvar og tidstap dersom prosjekta er i samsvar med overordna reguleringsplan. Det må vere enkelt for utbyggjarar å gjennomføre prosjekt i sentrum slik at ikkje sentrumsfunksjonar blir spreidd over store avstandar. Medverknad i sentrumsplanlegging Mange har interesser og meiningar om korleis sentrum skal utviklast. Medverknad skal fremje kreativitet og engasjement, og skape ein arena for demokratisk deltaking i lokalsamfunnet. 7 Godt samspel og brei medverknad frå tidleg av i planleggingsfasen kan sikre at ein når fram til felles mål. Det offentlege har ei viktig oppgåve i å leggje til rette for planprosessar kor både næringsliv, private investorar, grunneigarar og befolkning særleg unge og menneske med nedsett funksjonsevne blir trekt med. Stadanalyse / moglegheitsanalyse / DIVE-analyse / sosiokulturell-analyse er døme på ulike typar analysar som er aktuelle i sentrum. Det er spesielt viktig å vurdere dei historiske og kulturelle elementa i eit senter. 6 Marianne Rye Beck / Guro Voss Gabrielsen, Norsk Form, ByLab Prosjekt; Medvirkning med barn og unge 7 Kommunal og regionaldepartementet, Medvirkning i planlegging veileder, utkast per desember s. 6 16

53 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Privat og offentleg samarbeid Skal ein lukkast med senterutvikling er det naudsynt med eit godt samspel mellom offentlege organ og private utbyggjarar. Dette kan skje gjennom bruk av utbyggingsavtalar til reguleringsplanar, men også gjennom frivillige ordningar. Kommunen kan sjølv gå inn som eigar og leggje premissar for vidare utvikling. Den enkelte grunneigarar/gårdeigar kan vere ein avgjerande part i vellukka sentrumsutvikling. Ei anna viktig gruppe er leigetakarar og drifterar av sentrumsbygg. BID (Business Improvement Districts) er ei frivilleg organisering av ulike aktørar som inngår eit samarbeid for kvalitetsmessig utvikling av eit gitt område. Å danne BIDs kan vere ein effektiv måte å skape ny aktivitet, samhandling og attraktivitet. Kommunen kan vere ein aktiv pådrivar for slike ordningar. 17

54 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Retningsliner Retningsliner for arealplanar i sentrumsområde Retningsliner for planprosess: 2.1 I sentrum bør ein gjennomføre stadanalyse/moglegheitsstudie eller tilsvarande analyse som grunnlag for planlegging. 2.2 I sentrumsplanlegging bør ein sikre brei medverknad med særleg vekt på deltaking frå representantar for næringsliv/sentrumsforeiningar, barn/unge og menneske med nedsett funksjonsevne. Retningsliner for arealbruk: 2.3 Sentrumsutstrekning skal fastsetjast i kommune(del)plan eller i reguleringsplan for sentrum. Inntil kommunen har fastsett sentrumsutstrekning bør planlegging ta utgangspunkt i at sentrum har følgjande retningsgivande utstrekning frå ytterkant til ytterkant: Fylkessenter: inntil 1000m Regionsenter og bydelssenter i Bergen: inntil 800m Kommunesenter: inntil 600m I lokalsenter og nærsenter bør tilbod konsentrerast og vere tilgjengeleg i gangavstand Sentrumsområde skal regulerast heilskapleg gjennom områdeplanlegging i offentleg regi. Inntil kommunen har regulert sentrumsområdet gjennom områdeplanlegging gjeld følgjande retningsliner: a) Sentrum skal ha funksjonsblanding med høg bustadandel og vere ein stad for lokalisering av offentleg/privat tenesteyting, forretning, kontor, hotell og bevertning. b) Sentrum skal ha ein områdetilpassa kvartalsstruktur. Kvartalslengde i sentrum skal maksimalt vere 70m. c) Sentrum skal ha tett utbygging med ein utnyttingsgrad på minimum 200% BRA (bruksareal). d) Bygningar i sentrum skal ha aktive, opne fasadar i fyrste etasje mot handlegater og sentrale byrom. e) Sentrum skal ha universelt utforma offentlege fellesområde. Offentlege område bør omfatte park og leikeareal, sentrale gater, plassar og torg, samt kai/strandline/friluftsområde der dette er aktuelt. f) Bustader bør som hovudprinsipp ikkje lokaliserast over 5. etasje. g) Sentrumsområde skal ha berekraftig energiforsyning og handtering av vatn, avløp og avfall. 18

55 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Retningsliner for forvalting 2.5 Statlege og fylkeskommunale økonomiske verkemiddel skal prioritere samfinansiering av tiltak i sentrumsområde. Dette gjeld spesielt: - Fylkeskommunen: Partnarskap i kommune- og tettstadsplanlegging - Fylkeskommunen: Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH) - Fylkeskommunen: Spelemidlar og andre kulturtilskot - Fylkeskommunen og staten: Samferdselsmidlar og midlar til friluftsliv - Staten: Husbanken 2.6 Private og offentlege organ sine opningstider bør samordnast for å bidra til auka aktivitet i sentrum. Lukketidsbestemmelsar bør opne for utvida opningstider i sentrum. 2.7 Teknisk infrastruktur i sentrum som energiforsyning og handtering av vatn, avlaup og avfall bør vere retta inn for å nå lågutsleppssamfunnet. 2.4 Handlingsprogram Tiltak 2.1 Innhald Fastsetje sentrumsutstrekning i fylkessenter, regionsenter og bydelssenter Fastsetje føremålstenleg sentrumsutstrekning i fylkessenter, regionsenter og bydelssenter i samarbeid med regionalt nivå. Ansvar Kommunane med støtte frå Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Regionsenterkommunane, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune / Samfinansiering kommunane Oppstart / Framdrift 2015 Tiltak 2.2 Innhald Modellar for offentleg og privat samarbeid i sentrum Samle og formidle informasjon om ulike modellar for samarbeid og partnarskap mellom offentlege og private aktørar i sentrumsutvikling. Sjå på korleis ulike organiseringsmåtar og finansieringsløysingar kan bidra positivt til å utvikle sentrum. Ansvar Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Oppstart / Framdrift 2015 Kunnskap kan skaffast ved å støtte opp om eit utvald pilot-prosjekt. Piloten kan vere i form av eit BID-prosjekt (Business Improvement Districts). Hordaland fylkeskommune Sentrumsforeiningar, Næringsalliansen, handelskjedane/kjøpesentera, Bergen kommune, Os kommune mfl. Midlar Hordaland fylkeskommune 19

56 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Tiltak 2.3 Innhald Attraktivitet i regionsenter sentrumskvalitet Analyse av sentrumskvalitet i regionsentera i fylket i høve status og mogleg framtidig utvikling. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Regionsenterkommunane, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Hordaland mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2018 Tiltak 2.4 Innhald Rådgjeving i by- og tettstadsutvikling Hordaland fylkeskommune tilbyder rettleiing i konkrete plan- og utviklingsprosjekt i senterområde. Fylkeskommunen tilbyder kompetanseheving i form av studieturar for kommunalt tilsette, fagsamlingar som Tettstadskonferansen og rettleiingsmateriell på fylkeskommunen sine nettsider. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Husbanken, Fylkesmannen i Hordaland, Statens vegvesen Ressursar / Finansiering Drift Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift Eksisterande tiltak vidareførast Tiltak 2.5 Innhald Ansvar Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Tilskot til by- og tettstadsutvikling Kommunar kan få økonomisk støtte til sentrumsutvikling. Det skal klarleggjast samfinansiering av prosjekta på kommunalt, regionalt og statleg nivå. Hordaland fylkeskommune Kommunar, Statens vegvesen, Husbanken, Fylkesmannen i Hordaland mfl. Fylkeskommunen: Partnarskap i kommune- og tettstadsplanlegging Fylkeskommunen: Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH) Fylkeskommunen: Spelemidlar og andre kulturtilskot Fylkeskommunen og staten: Samferdselsmidlar og midlar til friluftsliv Staten: Husbanken Oppstart / Framdrift Eksisterande tiltak vidareførast

57 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod Kapittelet tar opp kva for tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggjast til sentera i fylket. 3.1 Mål Overordna mål: Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen Delmål: I sentera i Hordaland skal det leggjast til rette for: Publikumsretta og besøksintensive offentlege og private tenester Arbeidsplassintensive verksemder Opne arenaer for fritids- og kulturaktivitetar 3.2 Planskildring Tenester og funksjonar kvalitet nære brukar Lett tilgjenge til offentlege og private tenester er vesentleg for befolkninga sin trivsel og livskvalitet. Tenester som rettar seg direkte mot brukarar og/eller som er arbeidskraftintensive er ofte naturleg å lokalisere i senter. Sentera er transportknutepunkt i fylket, og lokalisering i senter skapar grunnlag for effektiv og miljøvenleg transport. Robuste senter er gjerne allsidige. Senter med eit mangfald av tilbod er attraktivt for brukarane og gjer at ulike funksjonar kan dra gjensidig nytte av kvarandre. Samlokalisering er god arealutnytting, og gjer det mogleg for verksemder å samarbeide om tenester og fellesfunksjonar. Eit mangfald av arbeidsplassar aukar sjansen for at begge personar i to-inntektshushald kan finne tilfredstillande jobbar. Hordaland er eit fylke i vekst, samstundes som nokre regionar tidvis opplever nedgang i folketal og tenestetilbod. Mange verksemder har utfordringar når det gjeld rekruttering og å skape gode nok fagmiljø. Fagekspertise blir samla i færre og større miljø einingar som ofte er meir økonomisk rasjonelle. Tilgjenge kan opplevast som dårlegare for brukar og lokale arbeidsplassar kan gå tapt, men kvaliteten på tilbodet kan samla sett bli betre. Ein del funksjonar kan gjerast tilgjengeleg i distrikta gjennom ambulering og bruk av digital teknologi. IKT kan verke både i sentraliserande retning ved at lokalt tenestetilbod utført av personar forsvinn, men kan også gjere det enklare å bu og arbeide desentralt. Utfordringa er å finne den rette balansen i tenestetilbodet med omsyn til rasjonell drift, kvalitet, reisetid for brukar, miljø og lokal samfunnsutvikling. Ein tydeleg senterstruktur med sterke regionsenter og gode kommunikasjonar bør byggje opp under eit best mogleg tenestetilbod innan rimeleg reiseavstand for flest mogleg. 21

58 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Offentlege tenester viktig kvar dag Rundt rekna utgjer offentlege tenester og organisasjonar om lag 30% av all sysselsetjing i Hordaland. Kommunane sysselset flest med tilsette, staten på andreplass med tilsette og fylkeskommunen færrast med tilsette. 8 Mange offentlege tenester er direkte retta mot brukar og mange er arbeidskraftintensive. Både staten, fylkeskommunen og kommunane kan bidra til berekraftig arealbruk gjennom medviten lokalisering av eigne funksjonar. Tenester folk nyttar i kvardagen har ofte ein naturleg plass i lokale senter, kommunedekkjande funksjonar i kommunesenteret og meir spesialiserte tenester i regionsenter og fylkessenter. I dei følgjande avsnitta blir det peika på ei rekkje offentlege tenestetilbod/arbeidsplassar som etter prinsipp om samordna areal- og transportplanlegging med fordel kan plasserast i senter. Det blir også sagt noko om korleis tenesta kan bidra til å skape attraktive og funksjonelle senter i fylket. Kommunale tenester Kommunen rår over eit omfattande tenestefelt og har ei nøkkelrolle når det kjem til korleis lokalisering av tenester kan bidra til å utvikle gode senter. Rådhuset med service- og informasjonskontor gir tilgang til mange viktige tenester, og lokalisering i sentralt i kommunesenter er naturleg. Helse- og sosialtilbod som legekontor og legevakt kjem høgast på lista over tenestene folk i Hordaland ønskjer å finne i senter i ei spørjeundersøking frå Sjukeheimar, lokalmedisinske senter og bufellesskap er heildøgnsaktive, og sentrumsnærleik kan skape gode miljø både for dei som bur i institusjon, for besøkjande og for sentrum generelt. le for musikk. Aktiviteten utanom dagtid som kulturlivet bringar er svært verdifullt for eit senter. Tilrettelegging for kunst- og handverksverksemd gir senter auka opplevingsverdi. Kvar kommune har eitt hovudbibliotek. I tillegg er det 21 filialar og 4 bokbusar i fylket og bokbåten har stopp i 22 kommunar. Folkebiblioteka er eit lågterskeltilbod retta mot alle. Samfunnsoppdraget er å fremje opplysning, utdanning og anna kulturell verksemd gjennom aktiv formidling og gratis utlån av bøker og andre medium. Biblioteklova slår også fast at folkebiblioteket skal vere ein uavhengig møteplass og arena for offentleg debatt, og opnar dermed for ei stor spennvidde av arrangement i biblioteka. Også andre sosiale tilbod og religiøse forsamlingshus kan med fordel leggjast til senter. Transport i samband med fritidsaktivitet utgjer ein vesentleg del av det totale transportomfanget. 10 Mange idrettsgreiner er avhengig av areal som ikkje er naturleg å lokalisere sentralt grunna storleik og arealkrav. Mindre arealkrevjande idrettar kan med fordel søkjast lokalisert i senter for å auke tilgjenge og fremje miljøvenlege reisemønster. For tilbod som idrettshall, treningsstudio og symjehall/badeland vil sentral lokalisering kunne vere gunstig både for brukar og tilbydar. Fylkeskommunale tenester Vidaregåande opplæring er den fylkeskommunale tenesta som talmessig er størst med 44 skular per Den vidaregåande skulen har ca elevar, ca lærlingar i verksemder og ca tilsette i Hordaland. Skulane er organisert i 6 regionar. Grunnskule og barnehage er ofte dei mest desentraliserte tenestene. Lokalisering i nærsenter eller lokalsenter er ofte ein fordel med tanke på tilgjenge og transportbehov, og kan gi moglegheit for sambruk av lokale. Kulturhus er ofte motorar i fornying og utvikling av senter. I planprogrammet for regional kulturplan blir kultur omtala som ei grunnleggjande utviklingskraft i samfunnet og ein faktor som fremjar livskvalitet og folkehelse, fellesskap og demokrati. I spørjeundersøkinga frå 2013 om senterfunksjonar kom tilbod som teaterscene, konsertlokale, kino, kulturhus og bibliotek høgt på ønskjelista til innbyggjarane i Hordaland. Ungdom var spesielt opptatt av øvingsloka- 8 tal for Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 Figur 3.1 Kart som viser regioninndelinga for vidaregåande opplæring i fylket 10 Sjå Vågane, Liva mfl. (2011), Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport, TØI rapport 1130/2011, Kap

59 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Det er ikkje likegyldig korleis skulane ligg i høve til andre sentrumsfunksjonar dersom skulen skal inngå i livet i lokalsamfunnet. Lokalisering i eller nært sentrum vil bidra til styrking av sentera. God kollektivdekning er ein føresetnad for vidaregåande skule. Om lokalisering og reisetid seier fylkeskommunen sin skulebruksplan mellom anna at elevar bør ikkje ha meir enn 1 time reisetid til skulen, og at skulestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen. Alle regionsentera bør ha breie skuletilbod som er godt dekkjande for regionen sine behov, og som gir godt grunnlag for samarbeid med næringslivet og livslang næring. Det er i skulebruksplanen gjort vedtak om tre vaksenopplæringsregionar: Bergen, Sunnhordland, Hardanger/Voss. Oppfølgingstenesta / Psykologisk-, pedagogisk teneste (OT/PPT) har tre kontorstader i Bergen, og i tillegg på Leirvik, Voss, Odda, Etne og Kvam. Fylkeskommunen har ansvaret for praktisk og yrkesretta høgare utdanning i form av dei offentlege fagskulane (1.100 studentar). Fagskulane er organisert i tre einingar: maritime og marine fag, tekniske fag og helsefag. Undervisninga er lokalisert i Bergen, Fusa, Austevoll, på Hjeltnes og Voss. Offentleg tannhelseteneste skal kort fortalt gi eit tilbod til barn og unge opptil 20 år, psykisk utviklingshemma og grupper av eldre og uføre i institusjon og heimesjukepleie. Offentlege tannlegar kan behandle andre betalande pasientar dersom det er ledig kapasitet. Tannhelsetenesta i Hordaland har ca. 350 tilsette. Inndelinga i distrikt er i stor grad basert på kundegrunnlag. Lokalisering av klinikkar sentralt i senter er ønskjeleg mellom anna for å styrke tilgjenge. Hordaland har eit fylkesbibliotek, som er eigd og drifta av fylkeskommunen og utgjer det norske biblioteksystemet på regionalt nivå. Fylkeskommunen forvaltar midlar til lokale og regionale kulturbygg og fordeler midlar til idrettsanlegg som er opne for alle. Offentlege løyvingar kan forvaltast slik at ein stør opp om ei positiv senterutvikling. Idrettshallar er prioritert i Regional plan for idrett og friluftsliv, og det blir tilrådd sentral lokalisering gjerne i tilknyting til skulebygg/anleggsparkar. Statlege tenester Sjukehus og spesialisthelsetenesta utgjer eit stort statleg styrt tenestefelt med mange tilsette. Fylket er delt mellom helseføretaka Helse Bergen (ca tilsette) og Helse Fonna i sør (ca tilsette). Krav til kompetent arbeidskraft kan gjere ein desentralisert struktur krevjande for delar av helsesektoren, men med samhandlingsreforma skal fleire spesialiserte helsetenester lokalisert nære brukar. Større sjukehus kan vere utfordrande å passe inn i eksisterande strukturar i sentrum, men institusjonar som lokalmedisinske senter får styrka tilgjenge om dei ligg i eller nær sentrum. NAV Hordaland sysselset ca. 550 statlege tilsette fordelt på 40 lokalkontor og 3 spesialeiningar. NAV er ei viktig publikumsretta teneste med kontor i alle kommunar og bør ha ei sentral og tilgjengelig lokalisering. Figur 3.2 Kart som viser regioninndelinga for den fylkeskommunale tannhelsetenesta Den offentlege tannhelsetenesta er fylkeskommunal med 58 klinikkar fordelt på 5 tannhelsedistrikt. I tillegg kjem Kompetansesenter Vest eit regionalt senter for forsking, behandling og spesialistutdanning som er lokalisert i Bergen. Høgare utdanning og forsking er det feltet som veks mest i staten. Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen har tilsaman ca studentar og tilsette, medan Høgskulen på Stord har studentar og 300 tilsette. Både studentar og tilsette er viktige bidragsytarar til aktivitet også utanfor campusområdet. Sentral lokalisering kan stimulerast gjennom samarbeid og dialog mellom institusjon og kommune. Ei vidare satsing på fjernundervisning med gode fasilitetar vil kunne gjere det lettare å kombinere etterutdanning og arbeid utanfor studiestadene Bergen, Stord eller Haugesund. Hordaland politidistrikt sysselset om lag 900 og har i dag ein desentralisert struktur, men samanslåingar blir vurdert. Politiet er ein faktor som er med på å 23

60 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG skape tryggleik gjennom å vere til stades i sentera, sjølv om direkte brukarkontakt ikkje skjer så ofte. I spørjeundersøkinga om sentrumsområda i Hordaland fekk viktigheit av tilgang på polititenester ein score på 4,4 på ein skala frå Skatt Vest har 9 kontor i Hordaland med hovudkontor i Bergen og elles kontor i alle regionsenter med unnatak av Kleppestø. Kontoret i Kvinnherad er lokalisert til Rosendal, ikkje i regionsenteret Husnes. Skatteetaten sine tenester er i høg grad digitalisert. I spørjeundersøkinga frå 2013 om senterfunksjonar blei skatteetaten ikkje høgt prioritert blant kva folk ønska å finne i sitt senter. 12 Privat tenesteyting gir attraktive senter Privat tenesteyting sysselset kring i Hordaland 13 og utgjer ein viktig kjerneaktivitet i eit fullverdig senter. Spørjeundersøkinga frå 2013 om senterfunksjonar viste at mange forbind ein god møteplass med kafé og anna bevertning. 14 Hotell og overnattingsverksemder kan fylle mange behov som bidrar til levande senter, som til dømes forsamlingslokale og restaurant. Frisør, eigenpleie/velvere, private helsetilbod og apotektenester har eit breitt kundegrunnlag og har nytte av god tilgjenge. Bank- og finanstenester er i høg grad digitalisert, men personleg rådgjeving er framleis viktig. Samspel og gjensidig forsterking pregar tilhøvet mellom private og offentlege tenester same teneste kan både vere i offentleg og privat regi, no og i framtida. I spørjeundersøkinga om sentrumsområda i Hordaland fekk viktigheit av tilgang på posttenester i sentrum ein score på 4,6 på ein skala frå Særleg for privat næringsdrift gjeld prinsippet om at kundegrunnlaget må over ein «kritisk masse» det må vere nok brukarar til at funksjonane går av seg sjølv. Mange private tenester nyttast ofte og høyrar heime i lokalsenter medan andre nyttast sjeldnare og vil kunne tene på å etablere seg i kommuneeller regionsenter. Kommunane kan tilretteleggje for høveleg lokalisering. Kompetansearbeidsplassar for framtida Det er trong for kompetanse og etterspurnad etter kvalifisert arbeidskraft både innan privat og offentleg sektor i Hordaland. Kompetanseintensive næringar veks meir enn andre næringar, og Hordaland er blant dei fylka med høgast vekst. Regional næringsplan peiker på at mangel på ar- beidskraft med relevant kompetanse er, og vil vere, det største hinderet for at veksten skal halde fram. Ein føremon for balansert regional utvikling er å skape stader som er attraktive både for kompetanseverksemdene og som bustad for høgt utdanna arbeidstakarar i alle regionar i fylket. Arbeidsplassetablering utanfor fylkessenteret Bergen kan bli meir aktuelt om ein satsar på robuste regionsenter med god tilrettelegging for kontorarbeidsplassar, tenleg infrastruktur og breibandskapasitet, rom for ekspansjon, og attraktive bu- og lokalmiljø med mange tilbod. Om ein ønskjer å arbeide for fleire statlege kompetansearbeidsplassar til Hordaland kan sterke regionsenter vere gode alternativ for lokalisering. Kompetansearbeidsplassutvalet meiner at vekst i regionsentera vil styrke ikkje berre senteret, men også kringliggjande kommunar. 16 Nyetableringar og kreative næringar Innovasjon og nyskaping er viktig for å sikre framtidas næringsgrunnlag. Kreative næringar som designbyrå, arkitektkontor, mediebedrifter og kunsterisk verksemd blir forbundne med livskraftige samfunn og vekst. Gode senter er ein ressurs for utvikling av desse næringane, og gjennom tilrettelegging kan ein fremje nyetablering. Stimulerande tiltak kan vere å opne for midlertidig bruk av bygningar og område, å tilby lokale med låg husleige til verksemder i oppstartsfasen og aktiv transformasjon av gamle næringsområde. Å byggje opp næringshagar, kontorfellesskap for heimekontor, inkubatorar og møteplassar mellom næringsliv og forsking/utdanning kan gi viktige synergieffektar. Eit verkemiddel for næringsutvikling som blir trekt fram i Regional næringsplan er å hjelpe kommunar med regionsenter til å utvikle rolla som «vertskapssenter» for dei andre kommunane i regionen. Eit enklare fylke? Statlege og fylkeskommunale tenester bør i størst mogeleg grad organiserast i samsvar med fylkesgrenser, omland for regionale senter og kommunegrenser der dette er føremålsteneleg. I mange høve vil samanfall mellom eksisterande forvaltingsgrenser og oppgåvene som skal løysast forenkle samarbeid og samordning mellom kommunalt nivå og ulike regionale aktørar. Slik kan ein spare administrative ressursar. Om mange regionale aktørar har samanfallande omland vil regionen også kunne bli meir robust og få ein sterkare indre identitet. 11 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13 12 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/ tal for Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13 15 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13 16 NOU 2011:3 - Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i alle deler av landet 24

61 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Retningsliner Retningsliner for forvalting 3.1 Nyetablering av statlege, fylkeskommunale og kommunale tenester som er besøksintensive skal planleggjast i eller nært sentrum av senter definert i regional plan eller kommuneplan. 3.2 Statlege og fylkeskommunale tenester bør i størst mogeleg grad organiserast i samsvar med fylkesgrenser, omland for regionale senter og kommunegrenser. 3.3 Fylkessenter, regionsenter og bydelssenter skal leggje til rette for større arbeidsplassintensive verksemder og større spesialiserte kompetanseverksemder. 3.4 Sentera skal vere tilrettelagt for nyetablering og vekst i nye næringar. 3.5 Sentera skal ha god digital infrastruktur. 3.6 Prinsipp for lokalisering av nye besøksintensive offentlege tenester: Prinsipp for lokalisering av nye besøksintensive offentlege tenester Fylkessenter Stat Fylkeskommune Kommune Sjukehus / spesialisthelseteneste for heile fylket Fylkesadministrasjon; kultur, tannhelse, opplæring, samferdsel - Universitet / høgskule Politikontor for heile fylket Tannhelse Kompetansesenter Vest Hordaland / Spesialiserte tannhelsetenester Skatt vest kontor med oppgåver i heile fylket (IDkontroll i Bergen og Odda) NAV- Hordaland, administrativ eining for fylket Vidaregåande skular med stor breidde i fagtilbod Fagskule og vaksenopplæring i samband med vidaregåande opplæring Nasjonale kulturinstitusjonar (teater, opera, ballett) Regionsenter Bydelssenter i Bergen kommune Sjukehus / spesialisthelseteneste for regionen Høgskule / desentralisert universitet Politi som dekkjer fleire kommunar Skattekontor NAV-kontor med koordinerande oppgåver for regionen Spesialisthelseteneste Eventuelt: Politi NAV-kontor for bydelen Større tannklinikk / Eventuelt: klinikk for fleire kommunar Spesialiserte tannhelsetenester i nokre regionsenter (Stord, Norheimsund, Nordhordland) Vidaregåande skule med breitt fagtilbod og fagtilbod tilpassa næringslivet i omlandet. Eventuelt vaksenopplæringstilbod. OT/PPT for fleire kommunar Tannklinikk Vidaregåande skule Interkommunal legevakt Lokalmedisinsk senter Interkommunale helse- og sosialtenester Regionalt kulturhus Bibliotek Regionalt symjeanlegg (25m basseng) Spesialisert helse- og sosialteneste Eventuelt: Kulturhus for bydelen. Bibliotek 25

62 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Kommunesenter Spesialisthelseteneste Eventuelt: Politi NAV-kontor Eventuelt: Tannklinikk Eventuelt: Vidaregåande skule Rådhus / kommuneadministrasjon Legekontor / Legevakt Spesialisert helse- og sosialteneste Grunnskule Bibliotek Eventuelt: kulturhus Lokalsenter Eventuelt: symjebasseng - - Helseinstitusjon Grunnskule Barnehage Eventuelt: Bibliotek Nærsenter - - Eventuelt: grunnskule / barnehage / bibliotek Tabell 3.1 Retningsgivande prinsipp for lokalisering ved nyetablering/re-etablering av besøksintensive offentlege tenester. 3.4 Handlingsprogram Tiltak 3.1 Innhald Samrådsfora for lokalisering av offentlege tenester Etablere møteplass/samrådsfora mellom stat, fylkeskommunen og kommunar kor verksemdsplanar for organisering/lokalisering av det offentlege tenestetilbodet kan drøftast og samordnast. Ansvar Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Oppstart / Framdrift 2016 Hordaland fylkeskommune Helse Vest, Hordaland politidistrikt, Skatt Vest, Nav Hordaland, Kommunenes Sentralforbund, Fylkesmannen i Hordaland, Institusjonar for høgare utdanning mfl. Drift Hordaland fylkeskommune Tiltak 3.2 Innhald Samlokalisering av helsetenester Samle og formidle informasjon om modellar for korleis ein kan få til samlokalisering mellom stat, fylkeskommunen og kommune når det gjeld helsetenester. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Helse Vest, Kommunenes Sentralforbund, regionsenterkommunar mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift

63 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Handel og kjøpesenter Kapittelet omhandlar lokalisering og dimensjonering av nye handelstilbod. Dei regionale føresegnene erstattar Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre frå Mål Overordna mål: Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen Delmål: Dekningsgrad for detaljvarehandel skal balanserast mot folketal i handelsomlandet definert av kommunen Ny detaljvarehandel skal i hovudsak lokaliserast i senter og innanfor sentrumsområdet Daglegvarehandel skal lokaliserast i senter eller nære bustadområde 4.2 Planskildring Handel viktig for Hordaland Handelsnæringa utgjer ei vesentleg næringsgrein både i form av omsetjing og sysselsetjing. Summen av direkte og indirekte verdiskaping betyr mykje for både sentrum og periferi i Hordaland. Tilgangen på varer er naudsynt og legg grunnlag for livskvalitet og trivsel. Eit tilfredstillande handelstilbod er ein sentral del i det å skape robuste og attraktive senter for befolkninga i alle delar av fylket. I denne planen er det fokus på den delen av handelsnæringa som vedkjem innbyggjarane direkte som kundar; detaljhandelen. Lokalt detaljhandelstilbod Handelsbalansen internt i kommunar er ein indikator på i kor stor grad forbrukarane vel å reise ut av kommunen for å handle. I Hordaland er det stor skilnad i handelsdekning mellom kommunane. 10 kommunar har ei handelsdekning på under 50%, medan dei seks kommunane Bergen, Fjell, Jondal, Lindås, Stord og Voss har ei dekning på meir enn 100%. 17 For å redusere transportomfanget bør det leggjast til rette for at innbyggjarane ikkje treng å dra langt for å nå handelstilbod. Samstundes er det naturleg at regionsentera og fylkessenter har ei overdekning av handel sidan dei tilbyder varer ein ikkje kan finne på alle mindre stader. Fylkessenteret Bergen har ein særskild posisjon når det gjeld å tilby spesialisert detaljhandel for heile fylket. Regionsentera har den same funksjonen i mindre målestokk for det regionale handelsomlandet. 17 Sparebank 1, SR Bank, Varehandelsrapporten 2013, Analyse for Hordaland 27

64 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Kommunesentret er naturleg lokaliseringsstad for eit variert detaljhandelstilbod for kommunen sine innbyggjarar. Kommunen kan ved behov fastsetje lokalsenter for etablering av lokalt handelstilbod. Eit nærsenter vil typisk vere eit mindre senter med daglegvarehandel dimensjonert for nærmiljøet. Handel i senter I forhold til nasjonale og regionale miljø- og klimamål er særleg transportarbeid i samband med handel ei utfordring. I perioden auka lengda på innkjøpsreiser med 40%. Aukinga i reiselengde har skjedd i alle deler av landet, både i bygd og by. 18 Medviten tilrettelegging for handel gjennom kommunal arealplanlegging vil kunne redusere transportbehovet og skape grunnlag for senter som er samansette og sterke. Lokalisering av handel i senter som er knutepunkt for kollektivtrafikk vil fremje eit berekraftig reisemønster og styrke tilgjenge for heile befolkninga. Handelstilbod vil slik vere retta også mot dei som ikkje disponerer bil. Med ein voksande generasjon av eldre er det grunn til å tro at talet på dei utan bil blir aukande. Handel i sentrum Omstruktureringar innan handelsnæringa har ikkje vore uproblematisk for dei eksisterande sentrumsområda i fylket. Kjededanning, storbutikk-konsept og nyetableringar utanfor sentrumsområde kan gjere tradisjonelle sentrum mindre attraktive som handelsarena. Faktorar som endra handlevanar og transportmåtar har bidratt til ei utvikling kor resultatet kan vere redusert aktivitet, tomme lokale og forfall i sentrum. Å snu ei uønskja utvikling i sentrum krev gjerne at det offentlege tar ei aktiv rolle i tett samarbeid med handelsnæringa, sentrumsforeiningar og grunneigarane. I sentrum kan detaljhandelstilbod samlast og det kan leggjast til rette for gode tilhøve for å bevege seg mellom butikkane til fots. Slik blir det mogleg å handle mykje av det ein treng på ein stad, og tilbodet blir tilgjengeleg for dei som ikkje nyttar bil. Samstundes er bystrukturen, med gater og plassar mellom butikkbygningane, eit godt utgangspunkt for å skape attraktive møteplassar. Sentrum kan leggje ein ekstra positiv dimensjon til handleopplevinga. Attraktive handelsomgjevnader kan vere positivt for handelsstanden. Folk blir lenger, kjem tilbake oftare og bruker meir pengar på stader kor dei trivast Hjorthol, Randi, Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode - trender og drivkrefter, TØI-rapport 1190/ Statens vegvesen, Nasjonal gåstrategi, s. 51 Daglegvarer nære der folk bur Daglegvarer utgjer om lag 35% av detaljhandelen. 20 Nærbutikken med daglegvarer er ein viktig miljøskapande faktor både i distrikta og i sentrale område. Butikken er ein møteplass og bidrar til trivsel i lokalsamfunnet, samstundes som den reduserer transportbehovet. Likevel er det ein generell tendens at avstanden frå bustad til daglegvarebutikk har blitt større. Frå 1980 til 2000 blei talet på daglegvarebutikkar halvert. 21 Færre og større daglegvarebutikkar kan bety stort utval i kvar butikk, men også dårlegare tilgjenge for dei som ikkje disponerer bil. I ei spørjeundersøking om sentrumsområda i Hordaland frå 2013 var daglegvarer den varegruppa som hordalendingar meiner det er viktigast å ha tilgjengeleg i sentrumsområdet. 22 Daglegvarehandel bør som hovudregel lokaliserast i senter etter vedtatt senterstruktur, eller nære der folk bur. Det er ønskjeleg med eit desentralisert butikktilbod for daglegvarer i distrikta og eit tilbod i gang- og sykkelavstand frå bustadfelt i meir sentrale område. Ved regulering av nye bustadområde er det difor viktig at behov for areal til daglegvarehandel blir vurdert. Kjøpesenter lokalisering og transportmønster Sidan 1980-talet har det vore ein sterk kjøpesentervekst i Noreg, både når det gjeld tal på kjøpesenter og omsetjinga deira. Marknadsdelen til kjøpesentera utgjorde 34,8% på landsbasis i Omsetjingsdelen til kjøpesentera i Hordaland var i region Bergen på 45,9%, i region Sunnhordaland på 44,7%, i region Voss på 11% og region Odda på 0% i Hordaland har nokre av landets største kjøpesenter. Utfordringa er ofte at kjøpesentera er lokalisert utanfor sentrum og med lang avstand til bustadområde. Ei slik lokalisering, saman med høgt tal på parkeringsplassar, gjer at dei blir bilbaserte. Kundane finn kjøpesentera attraktive mellom anna grunna komfort, samlinga av ulike butikkar og parkeringstilhøva. Utforming av kjøpesenter og handelskompleks I spørjeundersøkinga om sentrumsområda i Hordaland frå 2013 svara eit stort fleirtal at dei ønskjer å handle i noko som liknar ein mindre tettstad framfor eit kjøpesenter (84% av dei spurde i Bergen, 74% av dei spurde i heile fylket) Statistisk sentralbyrå (SSB) 21 Lavik, Randi, Dagligvaretilgang i ulike regioner utvikling , SIFO 22 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland Andhøy AS (2012), Senterboken Andhøy AS (2012), Senterboken 2013, s Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13 28

65 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Mange handelsbygg kan verke «introverte» og bidrar lite til å skape omgjevnader kring bygga kor det er attraktivt å opphalde seg. Det er fullt mogleg å utforme bygg for handelsverksemder som er opne og inviterande og har gode estetiske og arkitektoniske kvalitetar. Det er altså ikkje handelsverksemda, men utforminga som er utfordringa. For utforming av handelsbygg visast elles til planens Kapittel 2 Attraktive sentrum. Bransjegliding og plasskrevjande konsept Bransjegliding har gjort det vanskelig å kategorisere dei ulike handelstilboda. Der det tidlegare blei skilt mellom detaljhandel og plasskrevjande varer, ser ein no at det i butikkar med til dømes møbel og interiør, kvite- og brunevarer og i hagesenter er eit vidt utval av begge desse varekategoriane i same butikklokale. Handelsverksemd der den dominerande delen av vareutvalet er bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggjevarer, samt utsal frå hagesenter og større planteskular er ikkje naturleg i sentrum. Ein bør likevel lokalisere slik handel på ein måte som fremjar berekraftige transportmønster. Ein annan trend er «outlets» utsal av ei samling rimelige merkevarer, og «big boxes» svært store spesialforretningar som til dømes Biltema, XXL og leketøysgiganten Toys r us. Utvalet i desse butikkane krev eit stort areal og dei blir gjerne lokalisert i større bygningar utanfor sentrum. Bygningane er ofte utforma i berre ein etasje og tar difor opp mykje plass. Men konsepta treng ikkje liggje isolert bygga kan utformast i fleire etasjar med opne fasadar i fyste etasje og slik integrarast i ein bystruktur. E-handel Handelskonsept er i stadig endring. Internetthandel har hatt ein betydeleg framvekst dei siste åra, til dømes innan varegrupper som bøker, musikk, og helsekost. 26 Elektro- og kledebransjen merkar eit press der butikken blir nytta som utstillingsvindauge, medan kjøp føregår på nett, frå innland eller utland. Gjennom e-handel kan distrikta få same tilgang på varer til lik pris som i sentrale strøk. Ved at varer bestilt på internett hentast gjennom «Post i butikk» kan e-handel bidra til å styrke nærbutikken. Ordningar kor ein tingar daglegvarer og får dei levert på døra kan vere tidssparande for mange. Den langsiktige effekten av auka e-handel er truleg mindre handel i vanleg butikk, med påfølgjande trong for mindre handelsareal. Førebels utgjer e- handel ein liten del av detaljhandelen, men utviklinga framover er usikker. 26 Stortingsmelding 39 ( ), Mangfold av vinnere Næringspolitikken mot 2020 Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenter I 1999 kom den første statlege reguleringa av kjøpesenter. I 2008 blei Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre vedtatt med følgjande mål: «Styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil». Forskrifta fastsett med juridisk bindande verknad at det ikkje er tillate å etablere eller utvide kjøpesenter med eit samla bruksareal på meir enn m² dersom området ikkje er omfatta av ein godkjent fylkesplan eller fylkesdelplan med retningsliner for lokalisering av service og handel. Føresegnene varar i inntil 10 år eller til den blir avløyst av regionale føresegner. Regionale føresegner og retningsliner Dei regionale føresegnene i Regional plan for attraktive senter erstattar Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre frå Dei regionale føresegnene fastsett med juridisk bindande verknad at nytt bruksareal for detaljhandel på meir enn m 2 berre kan tillatast i senter utpeika i regional eller kommunal plan. Handelsetableringar i sentera skal liggje innanfor sentrumsavgrensinga. Eit unntak er for handel som ikkje passar inn i eit sentrum grunna storleik og varetype (bilforretningar, trelasthandel mv.). Dei regionale retningslinene seier at behov for areal til handel skal vere tema i kommuneplanens arealdel og at det ved regulering av nye bustadområde skal vurderast behov for areal til daglegvarehandel. Krav om handelsanalyse Det blir stilt krav om gjennomføring av handelsanalyse ved etablering og utviding av handelsverksemd med samla nytt bruksareal på meir enn m 2. Retningslinene gir ein spesifisering av kva for vurderingspunkt ein slik handelsanalyse skal innehalde. I handelsanalysen skal ein vurdere tiltaket i høve til vedtatt regional og kommunal senterstruktur. Handelsanalysen skal gi informasjon om trong for handelsareal i området og verknader av ny handelsetablering. Analysen skal ha med ei utrekning kor totalt arealbehov for handel tar utgangspunkt i 2 m 2 handelsareal pr. person i handelsomlandet. Lokale tilpassingar må gjerast i kvar enkelt sak. Det er naturleg med sesongavhengige endringar i folketal, noko som vil gi endringar i forbruk. Ei framskriving av folketalet innanfor definert handelsomland vil seie noko om framtidig forbruk. Folketalsframskrivinga kan justerast i høve til bustadbygging vedtatt i kommuneplan. 29

66 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Ved at handelsetableringar blir tilpassa stadens storleik, funksjon og handelsomland vil ein kunne skape føreseie for drift av eksisterande verksemder og unngå overetablering. Standardisert krav til innhald i ein handelsanalyse skapar like vilkår for ulike aktørar. Eit av tiltaka i handlingsprogrammet i planen er å utarbeide ein brukarvenleg mal for korleis ein handelsanalyse kan gjennomførast. Definisjonar Senter: Geografisk stad med funksjonar som offentlege og private tenester, handel etc. som fungerer som eit knutepunkt i høve til eit omland. Senter fastsetjast i regional eller kommunal plan. Senternivå: Fylkessenter, regionsenter, kommunesenter, bydelssenter, lokalsenter eller nærsenter. Sentrum: Den mest sentrale delen av byen eller tettstaden. Sentrum er eit konsentrert og avgrensa område med ein gangbar kjerne. Omland: Geografisk område som soknar til eit senter. Detaljhandel: Vidaresal (sal utan omdanning) hovudsakelig til offentlegheita av nye og brukte varer til personleg bruk eller til hushaldsbruk, via forretningar, stormagasiner, torghandel, postordreforretningar, dørsal, gatesal mv. (Kjelde: SSB) Daglegvarehandel: Detaljhandel med hovudvekt på mat / nærings- og nytingsmidlar. Kjøpesenter: Detaljhandel i bygningsmessige einingar og bygningskompleks som blir etablert, drive eller verkar som ei eining, samt utsal som krev kunde- og medlemskort for å få tilgang. Dagligvareforretningar er å oppfatte som kjøpesenter i denne samanheng. Det same er varehus som omset ei eller fleire varegrupper. Som kjøpesenter reknast også handelsverksemd lokalisert i fleire einingar innanfor eit område som til dømes ein handelspark. (Kjelde: Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre) Bruksareal handel: Etter Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre omfattar bruksareal fellesareal og leigetakars bruksareal som består av salsflate, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal. 30

67 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Føresegner og retningsliner Regionale føresegner for arealbruk Med heimel i 8-5 i plan- og bygningslova gjeld føresegnene pkt. 4.1, 4.2 og 4.3. i inntil 10 år frå [dato] eller til dei blir erstatta av føresegner i kommuneplanens arealdel [intern merknad: sistnemnte punkt må avklarast nærare]. Etter 1-5 i plan- og bygningslova går ny regional planføresegn ved motstrid føre eldre plan eller planføresegn for same areal. 4.1 Nytt bruksareal for detaljhandel på meir enn m 2 kan berre tillatast i senter og innanfor sentrumsutstrekninga definert i Regional plan for attraktive senter eller i kommuneplan/reguleringsplan vedtatt etter [dato]. Unntatt frå føresegna er ny handelsverksemd kor den dominerande delen av vareutvalet er bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggjevarer, samt utsal frå hagesenter og større planteskular. 4.2 Det skal gjennomførast handelsanalyse ved etablering og utviding av handelsverksemd med samla nytt bruksareal på meir enn m 2. Handelsanalysen skal gjennomførast av planfremjar som del av ny reguleringsplan eller endring av reguleringsplan. 4.3 Fylkesutvalet kan gi samtykke til handelsareal ut over det som går fram av punkt 4.1 dersom det kan sameinast med mål- og retningsliner i Regional plan for attraktive senter. Søknader om samtykke skal sendast kommunen. Kommunen skal vurdere søknaden og sende søknad og si fråsegn til fylkeskommunen. Fylkesmannen skal høyrast før avgjerd takast. Retningsliner for arealbruk 4.4 Behov for areal til handel skal vere tema i kommuneplanens arealdel. 4.5 Behov for areal til daglegvarehandel skal vurderast ved regulering av nye bustadområde. 4.6 Handelsanalyse ved etablering og utviding av handelsverksemd med samla nytt bruksareal på meir enn m 2 skal innehalde følgjande vurderingspunkt: - Handelsbalansen i kommunen/området og vurdering av trong for auka handelsareal - Definering av tiltakets handelsomland - Framskriving av folketal i handelsomlandet i 20 år ut i frå SSB sin middelprognose. Framskrive folketal kan justerast i høve til bustadutbygging vedtatt i kommuneplan. - Tiltakets bruksareal i høve til samla bruksareal for handel innanfor sentrumsområdet. - Totalt arealbehov for handel med utgangspunkt i gjennomsnitt 2 m 2 handelsareal pr. person i omlandet. - Fordeling av handel på dei ulike senternivåa. - Verknader av reguleringsplanen/tiltaket for eksisterande senter. - Særlege tilhøve som effekten av gjestearbeidarar, studentar, turisme. 4.7 For utforming av handelsbygg gjeld retningsliner i Kapittel 2 Attraktive sentrum. 31

68 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Handlingsprogram Tiltak 4.1 Innhald Mal for handelsanalyse Utarbeide ein brukarvenleg mal for korleis ein handelsanalyse kan gjennomførast i tråd med retningsliner gitt i Regional plan for attraktive senter. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Handelsnæringa, Næringsalliansen, Fylkesmannen i Hordaland mfl. Ressursar / Finansiering Drift Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2015 Tiltak 4.2 Innhald Kontaktutval mellom handelsnæring og planmyndigheit Etablere møteplass/samrådsforum mellom offentleg planforvalting og handelsnæringa i Hordaland. I tiltaket inngår å oppdatere faktagrunnlag/statistikk for utviklinga i handelsnæringa i fylket og annan relevant kunnskap for handelsetablering. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Næringsalliansen, sentrumsforeiningar, handelskjedane/kjøpesentera Ressursar / Finansiering Drift Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift

69 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Transport Kapittelet tar opp korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit effektivt og berekraftig transportsystem. 5.1 Mål Overordna mål: Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum Delmål: Sentrum skal ha god framkome for kollektivtransport og vere eit attraktiv bytepunkt mellom ulike transportformer Sentrum skal vere svært godt tilrettelagd for gåande og syklande Viktige aksar mellom målpunkt skal vere universelt utforma Sentrum skal ha god tilgjenge for naudsynt varetransport 5.2 Planskildring Transport i sentrum Senter i fylket er viktige knutepunkt for transport det er gjerne der transportårar kryssa kvarandre at mange senter historisk sett har vakse fram. Transportstraumar i, til og frå byar og tettstader skapar aktivitet og legg grunnlag for eit breitt handels- og tenestetilbod. God tilgjenge og mobilitet kan gi samfunnsøkonomisk vinst og kvar enkelt innbyggjar ein enklare kvardag. Samstundes kan biltransport ha negative verknader på sentrumsmiljøet i form av støy, lokal luftforureining, manglande tryggleik og dårleg framkome. Transport står i dag for kring 50% av klimagassutsleppa i Hordaland når olje- og gassverksemda ikkje er medrekna. 27 Sjølv om nye teknolo- 27 Hordaland Fylkeskommune, Klimaplan for Hordaland , s. 38. (høyringsutkast) giske løysingar vil kunne redusere utsleppa innan få år, så vil korleis ein planlegg for transport ha mykje å seie for brukaroppleving, arealbeslag, køproblem og flaskehalsar. Gjennom planlegging bør ein arbeide for eit transportsystem i, til og frå sentrum som er effektivt, føreseieleg og miljøvenleg, og som i sum gir funksjonelle og attraktive stader. God tilgjenge føreset universell utforming i alle ledd av transportnettet. Tidleg medverknad og analysar Å få til gode transportløysingar til og i sentrum kan vere ei kompleks oppgåve. Byar og tettstader er ofte kjenneteikna av at arealet er avgrensa og ettertrakta, og ein kan sjeldan byggje nytt utan å ta omsyn til eksisterande gatestrukturar. 33

70 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Arealkonfliktar mellom gode interesser kan oppstå mellom ulike trafikantgrupper med konkurrerande behov. Det er ei viktig planleggingsoppgåve å vekte interessene mot kvarandre. Dette føreset at planarbeidet byggjer på tilstrekkeleg analysegrunnlag, og at alle relevante transportaktørar blir tatt tidleg med inn i planprosessen både organ for kollektivtransport, taxinæringa, varetransportbransjen og representant for syklistar. Kollektivtransport og taxi Hordaland står framfor ein forventa vekst i folketal på innbyggjarar mot 2040, med tilhøyrande kraftig trafikkvekst. Det er eit nasjonalt og regionalt miljømål at trafikkveksten som følgje av auka folketal skal takast kollektivt og gjennom sykkel og gange. 28 God sentrumsplanlegging kan spele ei avgjerande rolle i å gjere kollektivtransport til eit effektivt og enkelt reiseval. I sentrum bør kollektivknutepunkt liggje sentralt og vere attraktivt, trygt og universelt utforma. Knutepunkt kan med fordel samlokaliserast med andre funksjonar i sentrum særleg med kafé/kiosk som er open på kveldstid. Kollektivknutepunkt bør vere bytepunkt kor dei miljøvennlege transportformene gange og sykkel, og dei kollektive transportformene buss, båt og bane stør opp under kvarandre. God framkome for kollektivtransport føreset effektive trasear for å komme inn/ut av sentrum, utan tidkrevjande ekstrarundar. Ikkje-publikumsretta funksjonar som oppstillingsareal for bussar mellom avgangar (areal til bussregulering) bør som hovudprinsipp ikkje lokaliserast sentralt. Taxi-transport er ein del av kollektivtransporten særleg for eldre, pasientar og andre med nedsett funksjonsevne. Haldeplass for taxi bør samlokaliserast med kollektivknutepunkt, eller på annan måte planleggjast slik at ein sikrar enkel tilgjenge for brukar og god trafikal tilgjenge til vegnettet. Utforming av kollektivknutepunkt, inkludert venterom og haldeplass for taxi, bør samsvare med senternivå og servicenivå på kollektivtilbodet. Fleire gåande og syklande Tilrettelegging for gange og sykkel er både arealeffektivt, eit godt miljøval og styrker folkehelsa og folk ønskjer slik tilrettelegging. I ei spørjeundersøking om sentrumsområda i Hordaland frå 2013 gav respondentane frå heile fylket i gjennomsnitt karakteren 5 av 6 på kor viktig gang- og sykkelveg til sentrumsområdet var for dei Hordaland Fylkeskommune, Klimaplan for Hordaland , s. 38 og 43. (høyringsutkast), og Kollektivstrategi for Hordaland, s. 6 (høyringsutkast). 29 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 I tettstaden rundt eit senter blir akseptabel gåavstand gjerne rekna som 1 km og sykkelavstand som 5 km. Tar ein utgangspunkt i SSB sin definisjon av sentrumsområde i Hordaland 30 og registreringar av antal busette per adressepunkt og deretter trekk ein sirkel med ulik radius kring sentrumsområda får ein følgjande resultat: Radius frå sentrum Antal busette Prosent 1 km % 3 km % 5 km % 10 km % Total befolkning % Tabell 5.1 Busette i ulik avstand frå sentrumsområde i Hordaland etter SSB sin sentrumsdefinisjon Tabellen syner at ein stor del (72%) av Hordaland si befolkning bur i gang- og sykkelavstand frå sitt næraste sentrumsområde. For å få fleire til å gå og sykle må nettverket av gang- og sykkelvegar vere heilskapleg med klart samanhengande liner både i, til og frå sentrum. Vegarealet må vedlikehaldast slik at ein fremjar kvardagsgåing og sykling heile året. Meir om gange I attraktive sentrum er ofte mjuke trafikantar prioritert i sentrumskjernen. Eit gangvenleg sentrum er tett, effektivt og trygt å bevege seg i. Positive og varierte opplevingar undervegs har mykje å seie for kor attraktivt det er å gå. Reguleringsplanar i sentrum bør vise bevegelsesmønster for gåande, og ta opp problempunkt i gangnettet og avbøtande tiltak. Nettverket for gange i sentrum bør vere finmaska utan barrierar og lange omvegar. Nettet kan bestå av gangvegar, snarvegar, plassar og breie fortau. Mellom viktige målpunkt bør gangaksane vere universelt utforma. 30 SSB sin definisjon av sentrum: «Eit sentrum er eit område sett saman av ein eller fleire sentrumskjernar og ei sone på 100 meter i kring. Ein sentrumskjerne er eit område med meir enn 3 ulike hovudnæringsgrupper med sentrumsfunksjonar. I tillegg til detaljvarehandel, må offentleg administrasjon eller helse og sosiale tenester eller annan sosial og personleg service vere representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikkje vere meir enn 50 meter. Det må vere minst 50 tilsette i sentrumssona.» 34

71 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Sykkel som konkurrent til bil Etter Regional transportplan for Hordaland skal andelen av reiser med sykkel aukast frå 3% til 8% i Bergensområdet. Reisevaneundersøkingar viser at ca. 30% av alle reiser med bil er under 3 km. 31 Mange bur i dag i sykkelavstand til sentrum. El-syklar har auka rekkjevidda for sykling og gjort terrenget mindre relevant som barriere for syklande. Gode tilhøve for syklistar kan gjere at fleire vel å bytte bort bil mot sykkel. Men sykkeltrasear med jamn standard som gir effektiv framkome krev fysisk tilrettelegging i langt større grad enn det som har vore vanleg fram til no. Om både syklande og gåande skal nytte same fortausareal oppstår gjerne stor konflikt. Sykkeltrase bør difor som hovudprinsipp vere separert frå gåande og annan trafikk på hovudsykkeltraseane. Alternativt kan hovudtrase for sykkel i sentrum følgje bilveg kor faktorar som vegutforming og fartsgrense gjer motoriserte køyretøy og sykkel til likestilte trafikantgrupper. Sykkelparkering Alle sykkelreiser byrjar og sluttar med ein parkert sykkel. Kommunane bør fastsetje kvalitetskrav og minimumsgrense for antal plassar for sykkelparkering i sentera. Sykkelparkering bør lokaliserast på bakkeplan og nære inngangsparti ved alle viktige målpunkt. Ved langtidsparkering for sykkel ved kollektivknutepunkt, skular og arbeidsplassar bør syklar kunne parkerast under tak og sikra mot tjuveri. Større arbeidsplassar bør tilretteleggje for sykling til jobb i form av garderobefasilitetar og oppbevaringsplass til klede/utstyr. Veg og biltrafikk i sentrum For å skape attraktive omgjevnader for handel og folkeliv bør det overordna vegnettet i sentrum i hovudprinsipp planleggjast etter Statens vegvesens normal for gate i handbok Biltrafikk bør leiast gjennom sentrum etter prinsipp om miljøprioritert gjennomkøyring (miljøgate). Miljøgateutforming sikrar at gjennomkøyring skjer med låg fart og på tettstaden sine premiss. Viktige element er smal vegbane, oppstramma kryss, heva gangfelt, materialar med høg kvalitet og møblering/plantar/lys. Eit funksjonelt sentrum har god framkome for varelevering utan å hindre tilfredstillande ferdsel for gåande, syklande og kollektivtransport. Regulering av leveringstid kan vurderast. Tilrettelegging for varelevering bør vere tema i alle reguleringsplanar for sentrumsområde. Bilparkering i sentrum Etterspørsel og behov for bilparkering er ikkje det same. Nokre parkeringsbehov bør dekkast fullt ut; rørslehemma og sykkelparkering. 33 Kollektivtilbodet er avhengig av kundegrunnlag. I kommunar med liten befolkning, spreidd busetting og relativt store avstandar må gjerne mykje av transportbehovet løysast med bil. I senter med god kollektivdekning bør tilgang på bilparkering nyttast som verkemiddel for å fremje miljøvenlege reiseval. Talet på parkeringsplassar, tidsavgrensing og parkeringsavgift er viktige verktøy. Ingen parkeringsplassar er gratis prinsippet bør vere at brukar betaler. Ein samordna parkeringspolitikk over kommunegrenser, og mellom sentrum og andre handelsetableringar, skapar kjente føresetnader og likt konkurransegrunnlag for næringslivet. Bilparkering i sentrum bør prioritere brukarar og kundar av tenester og handel i sentrum. Men handel og folkeliv skapast best når folk går ut av bilen og kan spasere i gaterom utan for mykje trafikk. Bilparkering bør ikkje få dei finaste stadene i sentrum. Bilen kan med fordel plasserast på skuggeside av bygg, under bakkeplan eller i randsona ut mot til dømes trafikkert veg. God skilting til parkering er eit tiltak for unngå leitekøyring etter plass. Vekt på estetikk og grønstruktur kan skape parkeringsplassar som tilfører kvalitetar til sentrum. God handtering av bustadparkering i sentrum har mykje å seie for sentrumskvalitet. Bustadparkering i sentrum bør helst vere samla i fellesanlegg gjerne underjordisk. Sentrum bør vere tilrettelagt for overgangen til lågog nullutsleppsbilar. Tilgjengeleg ladeinfrastruktur i sentrum er naudsynt for å mogleggjere slik transport mellom anna i kommunal teneste, og særskilt viktig der kollektivtilbodet ikkje strekk til. Om trafikk gjennom sentrumsområdet ikkje kan sameinast med å skape attraktive sentrum bør det etablerast omkøyringsveg utanom sentrum. Med ei klart definert grense for sentrumsutstrekning vil ein kunne unngå at sentrumsfunksjonar på uønskja vis blir flytta til areal langs omkøyringsvegen. 31 Statens vegvesen, Nasjonal gåstrategi, s Sjå Statens vegvesen, Normal: Veg- og gateutforming, Handbok Hansen, Jan Usterud, Parkeringspolitikk i Hordaland fylke, TØI rapport 1186/

72 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Retningsliner Retningsliner for arealplanar i sentrumsområde Retningsliner for planprosess: 5.1 I sentrum bør ein byggje utviklinga på trafikkanalyse kor følgjande tema er med: Trafikktryggleik med særleg vekt på barn/unge/eldre Framkome for gåande og syklande barrierar og moglegheiter Tilrettelegging for kollektivtransport Vurdering av behovet for bil- og sykkelparkering 5.2 I sentrumsplanlegging bør ein sikre tidleg medverknad frå ansvarleg organ for kollektivtransport, taxinæringa, varetransportbransjen og representant for syklistar. Retningsliner for arealbruk: Generelle retningsliner: 5.3 I sentrum skal offentleg vegnett i hovudsak planleggjast etter Statens vegvesens normal for gate 34 med naudsynt tilpassing til lokale tilhøve. 5.4 Viktige gater, gangareal og sykkelvegar i sentrum bør regulerast til offentleg føremål. 5.5 Gjennomfartstrafikk i sentrum med motorisert køyretøy skal vere underordna gåande og syklande. Trafikk bør leiast gjennom sentrum etter prinsipp om miljøprioritert gjennomkøyring (miljøgate). 35 Om trafikk gjennom sentrumsområdet ikkje kan sameinast med attraktive sentrum bør ein etablere omkøyringsveg utanom sentrum for gjennomfartstrafikken. Kollektivtransport: 5.6 I sentrum skal det leggjast til rette for kollektivknutepunkt. Oppstillingsareal for bussar (areal til bussregulering) og andre anlegg som ikkje rettar seg mot publikum bør som hovudprinsipp lokaliserast utanfor sentrum. 5.7 Sentrum skal planleggjast slik at ein prioriterer effektivt framkome for kollektivtransport til og frå kollektivknutepunkt i sentrum. 5.8 Kollektivknutepunkt i sentrum skal vere attraktive, tryggje og universelt utforma. Viktige kollektivknutepunkt skal utformast som effektive bytepunkt mellom ulike transportformer: gange, sykkel, taxi, buss, båt, bane og privatbil. Gange: 5.9 Sentrum skal ha eit attraktivt, trygt og finmaska nettverk for gåande. Gangaksar mellom viktige målpunkt skal vere universelt utforma. 34 Sjå Statens vegvesen, Normal: Veg- og gateutforming, Handbok Sjå Statens vegvesen, Normal: Veg- og gateutforming, Handbok

73 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Sykkel: 5.10 Sentrum skal ha tydelege sykkeltrasear med jamn standard som gir god framkome. Sykkeltrase skal som hovudprinsipp vere separert frå gåande og annan trafikk på hovudsykkeltraseane, alternativt skal hovudtrase følgje bilveg kor motoriserte køyretøy og sykkel er likestilte trafikantgrupper. Kommunane skal fastsetje kvalitet og minimumsgrense for sykkelparkering i sentera. Biltransport: 5.11 Reguleringsplanar skal vise korleis ein sikrar effektiv varelevering i sentrum utan å hindre tilfredstillande ferdsel for gåande, syklande og kollektivtransport Bilparkering i sentrum skal prioritere brukarar og kundar av tenester og handel i sentrum. Talet på parkeringsplassar, tidsavgrensing og parkeringsavgift skal tilpassast servicenivå på kollektivtilbodet. Kommunane skal i kommuneplanen vedta føresegner for bilparkering I parkeringsanlegg, i gateparkering og ved større arbeidsplassar skal minst 20% av parkeringsplassane vere tilrettelagte og reserverte for ladbare bilar (jf. tabell 5.2). Kommunale planar skal ta opp krav om at utbygginga av ladeinfrastrukturen skjer i takt med etterspurnaden, særskilt ved byggeløyve og nye reguleringsplanar. Om hydrogendrevne bilar blir ein vesentleg del av låg- og nullutsleppsbilparken, må også infrastrukturen for desse byggjast ut i regionsentera (jf. tabell 5.2). Senternivå Hydrogenbilar Ladbare bilar hurtig Ladbare bilar normal Fylkessenter Hydrogenfylling Vanlegvis køfri hurtiglading Regionsenter Bydelssenter i Bergen Kommunesenter Lokalsenter Eventuelt: Hydrogenfylling Eventuelt: Hydrogenfylling Vanlegvis køfri hurtiglading Eventuelt: Semihurtiglading Vanlegvis køfri semihurtiglading Minimum 20% normallading for parkeringsanlegg, gateparkering, offentlege parkeringsplassar og ved større bedrifter Minimum 20% normallading for parkeringsanlegg, gateparkering, offentlege parkeringsplassar og ved større bedrifter Minimum 20% normallading for parkeringsanlegg, gateparkering, offentlege parkeringsplassar og ved større bedrifter Minimum 20% normallading for parkeringsanlegg, gateparkering, offentlege parkeringsplassar og ved større bedrifter Tilgjengeleg normallading i tråd med etterspurnaden Nærsenter Tilgjengeleg normallading Tabell 5.2 Norm for ladeinfrastruktur retningsgivande standard for tilbodet 37

74 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Retningsliner for forvalting 5.14 Sentrumsområdet skal ha låg fartsgrense for motorisert køyretøy 5.15 Sentrum skal ha god skilting til parkeringstilbod for bil og sykkel 5.4 Handlingsprogram Tiltak 5.1 Innhald Utarbeide sjekkliste transport og tilgjenge i sentrum Utarbeide sjekkliste for korleis ein kan sikre at tilgjenge for alle brukarar er ivaretatt i kommunal arealplanlegging i sentrum (mjuke trafikantar, sykkel, kollektivtransport, taxi, privatbil og varelevering mfl.). Ansvar Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Oppstart / Framdrift 2016 Hordaland fylkeskommune Skyss, Statens vegvesen, Taxinæringa, representant for syklistar, representant for kommunane i Hordaland mfl. Midlar Hordaland fylkeskommune Tiltak 5.2 Innhald Gode kollektivknutepunkt Kunnskapsformidling gjennom tiltak som seminar, synfaring av «case» etc. med tema utforming av gode kollektivknutepunkt i sentrum. Ansvar Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Oppstart / Framdrift 2017 Hordaland fylkeskommune Skyss, Statens vegvesen, Taxinæringa, representant for syklistar, representant for kommunane i Hordaland mfl. Midlar Hordaland fylkeskommune Tiltak 5.3 Innhald Gang- og sykkelvegar i sentrum Støtte til kartlegging og utarbeiding av kommunale planar for gang- og sykkelvegar i/til/frå sentrum. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Statens vegvesen, aktuelle kommunar Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune / Samfinansiering kommunane Oppstart / Framdrift

75 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Ordliste Omgrep BID (Business Improvement Districts) Bruksareal (BRA) Bruksareal handel Bydelssenter Daglegvarehandel Detaljhandel Fasadelengde Fylkessenter Handelsbalanse / 100% dekningsgrad Handelslekkasje Handelsoverskot Kjøpesenter Kollektivknutepunkt Kommunesenter Kvartal Kvartalslengde Kvartalsstruktur Lokalsenter Nærsenter Omland Regionsenter Definisjon / forklaring Ei frivillig organisering av ulike aktørar som inngår eit samarbeid for kvalitetsmessig utvikling av eit gitt område. Å danne BIDs kan vere ein effektiv måte å skape ny aktivitet, samhandling og attraktivitet i sentrum. Bruksareal kan nyttast om: bruksareal for bygg på ei tomt, for ein bygning, for ein brukseining, for ei etasje, og for ope overbygd areal. I bruksareal for bygg på ei tomt inngår bygningar, ope overbygd areal og parkeringsareal. Bruksareal for ein bygning er summen av bruksarealet for alle måleverdige plan og etasjar. Bruksareal for eit plan eller ei etasje er det arealet av planet som ligg innanfor ytterveggane. (T-1459 Grad av utnytting) Etter Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre omfattar bruksareal for handel fellesareal og leigetakars bruksareal som består av salsflate, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal. Lokalt senter for ein bydel i Bergen kommune. Fastsetjast av kommunen. Detaljhandel med hovudvekt på mat / nærings- og nytingsmidlar. Vidaresal (sal utan omdanning) hovudsakelig til offentlegheita av nye og brukte varer til personleg bruk eller til hushaldsbruk, via forretningar, stormagasiner, torghandel, postordreforretningar, dørsal, gatesal mv. (SSB) Lengda på dei sidene av eit hus som vendar mot gata. Hovudsenter for heile fylket. I Hordaland er Bergen fylkessenter. Dekningsgrad på 100% (handelsbalanse) vil seie at detaljhandelen si omsetjing i eit område svarar til befolkninga som er busett i området sitt kjøp av varer frå detaljhandelen. Dekningsgrad på under 100% tyder handelslekkasje at befolkninga som er busett i området dreg ut av omlandet for å handle. Dekningsgrad på over 100% tyder handelsoverskot at området trekk til seg kjøpekraft frå andre område. Detaljhandel i bygningsmessige einingar og bygningskompleks som blir etablert, drive eller verkar som ei eining, samt utsal som krev kunde- og medlemskort for å få tilgang. Dagligvareforretningar er å oppfatte som kjøpesenter i denne samanheng. Det same er varehus som omset ei eller fleire varegrupper. Som kjøpesenter reknast også handelsverksemd lokalisert i fleire einingar innanfor eit område som til dømes ein handelspark. (Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre) Stader i kollektivnettet kor kollektivliner kryssar eller tangerar kvarandre, og kor det skjer omstigning mellom kollektive transportmiddel. Hovudsenter i kvar kommune. Fastsetjast av kommunen. Eit kvartal er eit areal/bygningar avgrensa av kringliggjande gater. Lengde på dei ulike sidene i eit kvartal. Fleire kvartal sett saman. Dei fleste byar og sentrumsområde er sett saman av kvartal som varierer i storleik og form. Lokalt senter for handel, tenester etc. dimensjonert for eit større lokalområde i ein kommune. Kan fastsetjast av kommunen ved behov. Mindre senter med detaljhandel som daglegvare, post, private og offentlege helse/velvere tenester etc. dimensjonert for nærmiljøet. Kan fastsetjast av kommunen ved behov. Geografisk område som soknar til eit senter. Dei regionale hovudsentera i Hordaland. Fastsetjast i regional plan. 39

76 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Senter Senterhierarki Senternivå Senterstruktur Sentrum Sentrumsstruktur / bystruktur / urban struktur Universell utforming Geografisk stad med funksjonar som offentlege og private tenester, handel etc. som fungerer som eit knutepunkt i høve til eit omland. Senter fastsetjast i regional eller kommunal plan. Sentera i fylket er plassert i eit hierarki (ulike senternivå) på bakgrunn av befolkningsstorleik og kva for servicenivå det einskilde senter skal kunne tilby. Fylkessenter, regionsenter, kommunesenter, bydelssenter, lokalsenter eller nærsenter. Strukturen av senter i heile fylket. Omgrepet senterstruktur omfattar både det einskilde senteret i relasjon til omlandet, og relasjonen mellom dei ulike sentera. Den mest sentrale delen av byen eller tettstaden. Sentrum er eit konsentrert og avgrensa område med ein gangbar kjerne. Kva mønster/struktur den einskilde byen/tettstaden er bygd opp rundt dvs. utforminga av sentrum i ein by/tettstad i eit system av gater, plassar, kvartal og korleis bygningane er organisert innanfor dette. Utforming eller tilrettelegging av hovudløysinga i dei fysiske forholda, medrekna informasjon- og kommunikasjonsteknologi, slik at den alminnelege funksjonen kan nyttast av flest mogleg. (jf. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 40

77 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Referanseliste Andhøy AS (2012), Senterboken 2013 Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) (2012), Tryggere nærmiljøer en håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser Gehl, Jan (2010), Byer for mennesker Hansen, Jan Usterud (2011), Parkeringspolitikk i Hordaland fylke, TØI rapport 1186/2011 Hjorthol, Randi (2012) Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode - trender og drivkrefter, TØI-rapport 1190/20122 Hordaland Fylkeskommune (2013), AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 Hordaland Fylkeskommune (2013), AUD-rapport 7/13: Handel og kjøpesenter i Hordaland Hordaland fylkeskommune (2013), Fylkeskommunale tenester i Hordaland organisering og lokalisering, Rapport planseksjonen 2013 v/ Liv Sundheim Hordaland fylkeskommune (2013), Handel og kjøpesenter i Hordaland Utfordringsnotat til temamøte 12.september 2013, Planseksjonen 2013 Hordaland fylkeskommune (2013), Regional transportplan i Hordaland Hordaland fylkeskommune (2013), Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod i senter Utfordringsnotat til temamøte 19.november 2013, Planseksjonen 2013 Hordaland fylkeskommune (2014), Klimaplan for Hordaland (høyringsutkast 2014) Hordaland fylkeskommune (2014), Kollektivstrategi for Hordaland (høyringsutkast 2014) Hordaland fylkeskommune (2014), Senterstruktur i Hordaland Utfordringsnotat til temamøte 23.januar 2014, Planseksjonen 2014 Imset, Øystein, Rådgiving Relevant! (2013), Statlege etatar si organisering og lokalisering i Hordaland Kommunal- og regionaldepartementet (2013), Medvirkning i planlegging veileder, utkast per desember 2013 Kommunal- og regionaldepartementet mfl (2013), Faglig råd for bærekraftig byutvikling Lavik, Randi (2005), Dagligvaretilgang i ulike regioner utvikling , SIFO Miljøverndepartementet (2008), FOR nr.742: Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Miljøverndepartementet (2008), Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslova) Miljøverndepartementet (2011), Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Miljøverndepartementet mfl. (2007), Veileder T-1459 Grad av utnytting NOU 2011:3 (2011) - Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i alle deler av landet Riksantikvarens NB!-register per desember 2013 Rye Beck, Marianne og Gabrielsen, Guro Voss, Norsk Form, ByLab Prosjekt; Medvirkning med barn og unge Sparebank 1, SR Bank (2012), Varehandelsrapporten 2013, Analyse for Hordaland Statens vegvesen (2009), Veiledning: Tilrettelegging for kollektivtransport på veg, Handbok 232 Statens vegvesen (2012), Nasjonal gåstrategi Statens vegvesen (2013), Normal: Veg- og gateutforming, Handbok 017 Statistikk i vest: per 2014 Statistisk sentralbyrå: per 2014 Stortingsmelding 39 ( ), Mangfold av vinnere Næringspolitikken mot 2020 Vågane, Liva mfl. (2011), Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport, TØI rapport 1130/

78 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG

79 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Vedlegg 1 Konsekvensutgreiing Regional plan for attraktive senter i Hordaland blir omfatta av krav om konsekvensutgreiing grunna retningsliner og føresegner for framtidig utbygging, jf. plan- og bygningslova 4-2. Oppsummering av konsekvensutgreiinga kan lesast på dei føljande sidene. 43

80 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Oppsummering av konsekvensutgreiing Innhald konsekvensutgreiing Bakgrunn konsekvensutgreiing... 2 Føremålet med konsekvensutgreiinga... 2 Rammer og føringar... 2 Gjennomføring av konsekvensutgreiinga... 3 Planforslaget Alternativet... 3 Avklaring av utgreiingsomfang og metodikk... 4 Konsekvensar for miljø og samfunn... 5 Transportbehov... 5 Næringsliv (handel)... 5 Kulturminne og kulturmiljø... 5 Landskap... 5 Jordvern... 5 Folkehelse... 6 Klimatilpassing... 6 Naturmangfald... 6 Samla konsekvensar av planen... 7 Nye regionale senter (kapittel 1)... 7 Endra omland til regionale senter (kapittel 1)... 7 Retningsliner for sentrumsutforming (kapittel 2)... 7 Retningsliner for sentrumsutstrekning (kapittel 2)... 8 Regional føresegn for handel og kjøpesenter (kapittel 4)... 8 Retningsliner for transport (kapittel 5)... 9 Kjelder konsekvensutgreiing

81 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Oppsummering av konsekvensutgreiing Bakgrunn konsekvensutgreiing Føremålet med konsekvensutgreiinga Denne konsekvensutgreiinga skal avklare kva konsekvensar dei arealretta retningslinene i Regional plan for attraktive senter har for miljø og samfunn. Konsekvensutgreiinga er basert på eit utkast til planen som er gjort til arbeidsgruppemøtet 1. april Ved å ta utgangspunkt i eit uferdig planutkast har prosessen med konsekvensutgreiinga gått parallelt med ferdigstillinga av planforslaget. Dette har ført til justeringar av planen etterkvart som konsekvensutgreiinga har avdekte negative konsekvensar. Det er eit føremål med konsekvensutgreiinga å avklare konsekvensar for eit regionalt nivå. Det betyr at denne konsekvensutgreiinga ikkje vil erstatte utgreiingar for kommuneplanar eller reguleringsplanar, men dersom det er formålsteneleg kan konsekvensutgreiingar på kommunenivå byggje på denne utgreiinga. Rammer og føringar Plan- og bygningslova Kravet om konsekvensutgreiingar er heimla i plan- og bygningslova 4-2, der det står at regionale planar med retningslinjer og rammer for framtidig utbygging skal konsekvensutgreiast for verknader for miljø og samfunn. Regional plan for attraktive senter har retningsliner og føresegner som gjev føringar for senterstruktur, lokalisering av tenester og handel og sentrumsutstrekning. Dette vil gje føringar for arealbruken på lågare plannivå, som kommuneplanar og reguleringsplanar, og kravet om konsekvensutgreiing slår derfor inn. Forskrift for konsekvensutgreiingar Forskrift for konsekvensutgreiingar gjev meir konkrete føringar for gjennomføring av konsekvensutgreiinga. 2a understrekar plan- og bygningslovas regel om at regionale planar med retningsliner eller rammer for framtidig utbygging skal utgreiast. Forskrifta understrekar òg at konsekvensutgreiinga skal vere tilpassa plannivået, og vere relevant i forhold til dei avgjersler som skal bli tatt (forskrift for konsekvensutgreiingar 9). Dette har gitt føringar for kva detaljnivå utgreiingane ligg på. Vedlegg III i forskrifta gjev rammer for innhaldet i konsekvensutgreiinga, mellom anna med ei opplisting av utgreiingstema. Denne lista gir utgangspunkt for opplegget for konsekvensutgreiingar. Planprogrammet Planprogrammet til Regional plan for attraktive senter skildrar korleis konsekvensutgreiinga er tenkt gjennomført. Planprogrammet har vore eit viktig utgangspunkt for opplegget rundt konsekvensutgreiing, men det er gjort nokre justeringar: Planprogrammet har samla fleire utgreiingstema i grupper. Nokre av desse er delt opp att. Det er også lagt til fleire utgreiingstema. Det er berre temaet handel som er framheva i planprogrammet. Gjennom planprosessen har det kome fram at fleire plantema vil få konsekvensar for framtidig arealbruk, og derfor vil konsekvensutgreiinga ta føre seg fleire plantema enn berre handel. 2

82 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Oppsummering av konsekvensutgreiing Gjennomføring av konsekvensutgreiinga Planforslaget Regional plan for attraktive senter i Hordaland skal etablere ein robust og føreseieleg struktur for å sikre attraktive senter og balansert utvikling i Hordaland fylke. Hovudmål for planen er: Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i. Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum. Planen er delt opp i fem plantema: Senterstruktur Attraktive sentrumsområde Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod Handel og kjøpesenter Transport Strukturen er vidareført i konsekvensutgreiinga. Alle tema, bortsett i frå tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod har retningsliner for arealbruk, og er derfor utgreidde. 0-Alternativet 0-alternaitvet er framhald av dagens situasjon, det vil seie at Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel frå 2002 blir vidareført som han er. Denne planen blei laga for å erstatte rikspolitiske føresegner om midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter frå I 2008 blei fylkesdelplanen gjort juridisk bindande ved at regjeringa vedtok forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter. Denne forskrifta gjev forbod mot etablering av kjøpesenter over m 2 så sant ikkje fylkesplanar eller fylkesdelplanar gjev retningsliner om noko anna. Den gjeldande fylkesdelplanen for lokalisering av service og handel har retningsliner om etablering av kjøpesenter, og gjeld derfor framfor kjøpesenterforskrifta. Planen er likevel ikkje oppdatert sidan 2002, og er uklar på fleire vesentlege punkt. Ei undersøking frå 2011 viser at fylkesdelplanen er vanskeleg å omsette til praktisk planlegging. Den eksisterande planen tek ikkje opp spørsmål om sentrumsutvikling eller transport, men avklarar berre spørsmålet om lokalisering av sørvis og handel. Sentrums- og tettstadutvikling er eit satsingsområde i fleire kommunar og i fylkeskommunen, og framhald av dagens plan gjer at retningsliner for byutforming ikkje blir sikra i regionale overordna planar. 3

83 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Oppsummering av konsekvensutgreiing Grunnlag for konsekvensutgreiing Konsekvensutgreiinga tek føre seg skilnadene mellom den eksisterande fylkesdelplanen for lokalisering av service og handel, og forslaget til Regional plan for attraktive senter. Det er i hovudsak dei nye arealretta retningslinene og forslag til føresegn for handel som er utgreidd. Konsekvensutgreiinga har tatt utgangspunkt i utkastet som blei lagt fram for arbeidsgruppa 1. april Hovudpunkta i planen som er konsekvensutgreidd er skissert nedanfor: Senterstruktur Forslag til to nye regionale senter: Kleppestø på Askøy, og Husnes i Kvinnherad. I tillegg er bydelen Indre Arna er foreslått som å ha regionsenterfunksjon for Osterøy, Vaksdal og Samnanger. Endra omland til eksisterande og nye regionale senter Meir presise føringar for lokalisering av handel og funksjonar i dei ulike senternivåa Sentrumsutvikling Nye arealretta retningsliner for utforming av sentrumsområde Konkrete retningsliner for avgrensing av sentrum inntil dette er avklart i kommunale planar Handel Ny føresegn for lokalisering av handel Transport Nye arealretta retningsliner om transport- og vegløysingar i og rundt sentrum. Avklaring av utgreiingsomfang og metodikk Nivå Ein regional plan gjev overordna føringar, og konsekvensutgreiinga er derfor også gjort overordna. Konsekvensutgreiinga er gjennomført med utgangspunkt eksisterande analyser og data, relevante publiserte artiklar og rapportar i tillegg til fagleg skjønnsmessige vurderingar. Planforslaget spenner også over fleire nivå frå den overordna senterstrukturen til detaljutforming i sentrumsområde. Det er derfor ikkje alle dei nye arealretta retningslinene som er relevante eller moglege å utgreie i alle utgreiingstema. Utgreiingane er gjort på eit overordna nivå, og er ikkje fullgode som konsekvensutgreiingar på kommuneplannivå. Val av utgreiingstema Val av utgreiingstema er gjort med utgangspunkt i: Planprogrammet Relevante tema omtalt i forskrift for konsekvensutgreiingar, vedlegg III Eigne vurderingar om utgreiingsbehov Konsekvensutgreiinga vurderer kva konsekvensar planendringane (nemnt under grunnlag for konsekvensutgreiing) har for følgjande tema: Transportbehov transportomfang Kulturminne og kulturmiljø nyare tids kulturminne og fornminne Landskap Jordvern Folkehelse Næringsutvikling Klimatilpassing Naturmangfald er vurdert, men ikkje utgreidd 4

84 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Oppsummering av konsekvensutgreiing Konsekvensar for miljø og samfunn I dette kapittelet blir konsekvensane for kvart utgreiingstema oppsummerte. Skjemaa som er grunnlag for konklusjonane i dette dokumentet er tilgjengeleg på planens nettsider. Transportbehov Ved å innføre fleire regionsenter vil fleire få kortare avstand til regionsenterfunksjonar. Dette kan føre til eit lågare transportbehov, eller at transportavstanden vil bli kortare. Retningslinene om utforming av sentrum, kollektivtransport og gang- og sykkel vil også føre til at det blir meir attraktivt å nytte andre transportmiddel enn bil inn til sentrum. Det same gjeld for føresegna om lokalisering av handel. Næringsliv (handel) Lokalisering av handel er eit hovudtema i planen, og derfor konsentrer konsekvensutgreiinga seg berre om handel. Nye regionsenter vil kunne føre til ei styrka handelsnæring på Kleppestø, Indre Arna og i Husnes. Dette vil kunne bidra til å få ein betra handelsbalanse og dekningsgrad. I hovudsak vil ny status for Kleppestø og Indre Arna kunne føre til at fleire vel desse stadene som handelsstad framfor å handle i Bergen kommune. Med fleire regionsenter vil også fleire senter få eit mindre senteromland. Det gjeld særleg bydelssenter i Bergen, Odda, Voss, Leirvik og Norheimsund. I planforslaget har omlanda til regionsentera berre funksjon som grunnlag for vurdering. Sidan vi heller ikkje har gode tal på dagens handelsareal, er det vanskeleg å vise til konkrete konsekvensar av planforslaget. Retningsliner som legg rammer for sentrumsutforming og tilkomst for gåande, syklande og kollektivtransport til sentrum vil føre til at sentrum blir meir attraktivt, og vil derfor vere positivt for handelsnæringa i sentrum, og kan bidra til ei auke i handelsnæringa her. Forslaget til føresegn om lokalisering av handel over m 2 til sentrum vil også slå positivt ut for sentrumshandelen. Nytt handelsreal under m 2 kan etablerast også utanfor sentrum. Dette vil gje større fleksibilitet for handelsnæringar. Samstundes kan opninga for etablering av handelsareal på opptil m 2 føre til auka konkurranse mellom sentrumsnæringane og handelsetableringar på utsida av sentrum. Dette vil kunne svekkje sentrumsområda som attraktivt handelssenter. Kulturminne og kulturmiljø Nye regionale senter vil kunne få positiv verknad for kulturminne og kulturmiljø, avhengig av korleis temaet blir teke omsyn til i kommunale planar. Dersom Husnes blir regionsenter vil det kunne avlaste kulturminna i andre delar av kommunen. Rosendal har svært mange kulturminne med svært høg verdi, og vil kunne få utfordringar med å tilpasse fleire bygningar og nye strukturar utan at det gjev konsekvensar for kulturminneverdiane. Dersom utbygging i sentrumsområda legg seg heilt opp til maksimumsgrensene som er sett i retningslinene for sentrumsutforming, vil det kunne skape ubalanse og svekke stadars eigenart og kulturhistoriske miljøkvalitetar. Forventing om fortetting vil også kunne auke presset på å fjerne kulturminne. Landskap Nye regionsenter vil få liten konsekvens for landskapet, så lenge landskapsomsyn blir teke vare på i kommunale planar. Konsentrasjon om utbygging i regionsenter vil kunne avlaste verdifulle område, som til dømes Rosendal. Jordvern Ved å etablere nye regionsenter er det truleg at noko jordbruksareal vil gå tapt. I Husnes ligg jordbruksareal tett opptil sentrumsområda og her er risiko for tap av jordbruksareal størst. For Indre Arna vil ein kunne møte konflikt med jordvernsinteresser, medan Kleppstø ikkje har vesentleg konflikt med jordvern. I kor stor grad retningslinene om utforming av sentrum, transportløysingar og føresegnene for handelsetablering vil påverke jordvernsinteresser vil bli avklart i kommunale planar. Det ein kan slå fast er at tiltak i randsona og utanfor sentrumsområde, som retningslinene til ein viss grad opnar for (som område for buss, nye omkøyringsvegar og sentrumsutviding) vil få størst konsekvensar for jordvern. Retningslina som seier at kommunane må fastsette sentrumsområde i kommuneplanen vil vere viktig for å sikre jordvernsinteresser. 5

85 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Oppsummering av konsekvensutgreiing Folkehelse Folkehelse er eit vidt tema, der løysingar på alle nivå og innanfor alle dei andre tema også vil påverke folkehelsa. Reiseavstand påverkar folkehelsa, både i form av trafikktryggleik, livskvalitet og moglegheiter for å nytte alternative transportmiddel som sykkel, gange eller kollektiv. Dersom nye regionale senter fører til at fleire får kortare reisestrekning, vil det vere positivt. Dette er truleg for Kleppestø og Indre Arna. Retningslinene for utforming av sentrumsområde vil i utgangspunktet vere positive for folkehelsa, så sant kommunale planar også tek omsyn til grønstrukturar og møteplassar. Lokalisering av handel i sentrum, som føresegnene (pkt. 4.1) legg opp til, vil kunne styrke sentrum sin funksjon som møteplass, og redusere behovet for biltransport. Klimatilpassing Sidan planen ikkje legg opp til konkrete arealføremål er det ikkje gjort noko risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS), men nye regionale senter er vurdert opp mot havnivåstigning, flaum, skred og nedbør. Hovudkonklusjonen er at det vil vere lite konfliktfylt at Kleppestø, Indre Arna eller Husnes får status som regionsenter, så lenge kommunal planlegging og konkrete tiltak blir vurdert og gjennomført med ei tilstrekkeleg ROS-analyse i botnen. Naturmangfald Det er raudlista artar i eller i nærleiken av alle dei nye forslaga til regionale senter. Det er likevel ikkje mogleg å seie konkret korleis nye senter vil påverke naturmangfald. Dette omsynet må derfor handterast på eit lågare nivå. 6

86 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Oppsummering av konsekvensutgreiing Samla konsekvensar av planen Dette kapittelet vurderer kva konsekvensar kvart kapittel i planen har for miljø og samfunn. Skjemaa som er grunnlag for konklusjonane i dette dokumentet er tilgjengeleg på planens nettsider. Nye regionale senter (kapittel 1) Planen har forslag til to nye regionale senter: Kleppestø på Askøy og Husnes i Kvinnherad. I tillegg er bydelen Indre Arna i Bergen foreslått å ha regionsenterfunksjon for Osterøy, Vaksdal og Samnanger. I denne konsekvensutgreiinga blir Indre Arna vurdert som eit regionsenter. Konsekvensane av å etablere nye regionale senter vil i hovudsak vil vere positive. Ved å lokalisere funksjonar og større handelstilbod til dei nye regionale sentera vil ein kunne få kortare reisestrekning for busette innanfor omlandet, og såleis òg vonleg totalt mindre transportarbeid. Dette gjeld særleg for Indre Arna og Askøy som vil kunne avgrense trafikken mot Bergen. For handelsnæringa i dei nye regionale sentera vil ein regionsenterstatus vere positiv. Ved å få status som regionsenter vil det opne for at kommunale og regionale planar legg til rette meir handel i regionsentera. Dette vil kunne vere med å demme opp for den negative handelsbalansen som er i Indre Arna, på Askøy og i Kvinnherad. For kulturminne, landskap, jordvern, folkehelse og klimatilpassing vil løysingane i dei konkrete kommunale arealplanane vere avgjerande for om konsekvensane er positive eller negative. Det er likevel mogleg med utgangspunkt denne planen å leggje til rette for gode løysingar. I Kvinnherad er Husnes blitt utpeika som regionalt senter, sjølv om både Rosendal og Husnes har kommunesenterfunksjonar. For temaa kulturminne, landbruk og landskap vil utbygging i Rosendal ha større negative konsekvensar enn Husnes. Lokalisering av regionsenteret på Husnes vil derfor avlaste Rosendal for dei negative konsekvensane eit auka utbyggingspress kunne ført til. Endra omland til regionale senter (kapittel 1) Handel er det einaste området som får direkte konsekvensar av omland. Derfor er berre handel omtalt i desse avsnitta. Den eksisterande planen har retningsliner som seier at omland skal takast omsyn til ved utrekning av handelsareal, og viste omlanda til regionsentera. Dette er vidareført i dette planforslaget, men inndelinga av omland er endra og det er presisert at omlanda skal fungere som eit grunnlag for konkrete vurderingar i enkeltsaker. Omlandets funksjon er at det legg rammer for lokalisering av tenestetilbod i dei ulike sentera. I tillegg påverkar omlandet storleiken på nytt handelsareal. Dette slår først inn når etablering av handel på over m 2 utløyser krav om handelsanalyse. Delmål 4.1 seier at dekningsgrad for detaljvarehandel skal balanserast mot folketalet i handelsomlandet. Eksisterande regionale senter som får eit minska omland vil også få eit lågare grunnlag for handelsareal. Kor stor denne konsekvensen blir finn ein først ut ved å sjå på kor mykje handelsareal som alt eksisterer. Dette gjeld Voss, Odda, Leirvik og Norheimsund. Sidan omlanda i planen berre skal fungere som eit grunnlag for konkrete vurderingar, vil ikkje konsekvensane vere like omfattande. Dersom det er eit ønske at eit regionsenter skal ha høg dekningsgrad, må regionsenterkommunar ha eit handelsomland som er større enn sin eigen kommune. Kvinnherad og Askøy får ikkje det, men statusen som regionsenter kan likevel føre til ein betra situasjon for handelsnæringa i desse kommunane. Det same gjeld for Arna, som i tillegg får eit større grunnlag for handelsareal. Bydelane i Bergen har i dag ein regional funksjon når det gjeld handel. Dette har ført til at omlandskommunar, som Os og Askøy har låg handelsdekning. Ein tydeleg definering av handelsomland for bydelssenter vil kunne gjere handelsutvikling i omlandskommunane meir forutsigbart. Dette gjer det vanskeleg å vurdere dei konkrete konsekvensane, og på dette punktet kunne planen med fordel vore tydlegare. Retningsliner for sentrumsutforming (kapittel 2) Retningsliner for sentrumsutforming gjev føringar for kvartalsstruktur, lokalisering av bustader, maksimum fasadelengde og minimum BRA. Utforming av fasadar og fellesområde er også nemnt. Den eksisterande planen har ikkje konkrete retningsliner om sentrumsutforming. 0-alternativet er derfor å ikkje ha retningsliner for sentrumsutforming. 7

87 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Oppsummering av konsekvensutgreiing Dei arealretta retningslinene knytt til utforming av attraktive sentrum gjev i hovudsak positive konsekvensar, både knytt til transport, folkehelse, landskap, jordvern og handel. Det er viktig å understreke at dei gode løysingane må koma i meir detaljerte kommunale arealplanar, men retningslinene gjev gode rammer for vidare planlegging. Dersom vidare detaljplanlegging legg seg heilt opp under planens maksimumsgrenser i alle samanhengar, vil det kunne få negative konsekvensar for fleire tema, men særleg for kulturminneomsyn. Dersom eit auka press på sentrumsområde fører til at sentrumsområda blir utvida, vil dette kunne gje negative konsekvensar for jordvern. Retningsliner for sentrumsutstrekning (kapittel 2) Planen har retningsliner for sentrumsutstrekning, for å kunne definere kva som er innanfor/utanfor sentrum og altså kvar det skal leggjast til rette for handelsetableringar og kvar det ikkje skal leggast til rette for handel. Planforslaget definerer sentrumsutstrekning (dersom det ikkje er definert i kommunale planar) i diameter ut frå sentrumsmidtpunkt. 0-alternativet (den eksisterande planen) set føringar for at kommuneplanane skal definere sentrumsavgrensing, noko som skal vere førande for lokalisering av handel. Det varierer frå kommune til kommune om dette er gjort. Derfor vil ei vidareføring av den eksisterande planen føre til at det er opp til kommunane om sentrum skal avgrensast eller ikkje, med stor variasjon mellom kommunane. Ved å følgje den nye retningslina om å lokalisere handel i sentrum innanfor ei sentrumsutstrekning som er definert i regional plan, vil ein styrkje sentrumsområda i alle senter, uavhengig om kommunane har sett avgrensinga eller ikkje. Dette vil vere viktig for å få auka aktivitet og attraktivitet av sentrum, med gode tilhøve for gåande og syklande i alle delar av fylket. Avklaring av sentrumsområde vil også i stor grad få ein positiv effekt for jordvern. Ei tydeleg satsing på eit definert sentrumsområde vil også kunne vere tiltrekkjande for handel. Ei regional sentrumsavgrensing vil i tillegg gje kommunar eit initiativ til å avklare sentrumsavgrensinga i kommuneplanane, og dermed få ein betre tilpassa sentrumsavgrensing. Dette viser at det er behov for ei tydeleg avklaring av sentrumsområde i ein regional plan. Det er likevel enkelte uheldige sider ved måten retningslinene er utforma på. For det første samsvarar sentrumsutstrekninga definert i planforslaget lite med dei reelle senterutstrekningane. I enkelte tilfelle er radiusen for stor noko som kan føre til at handel blir lokalisert utanfor det reelle sentrumsområde, og dermed få negative konsekvensar for sentrumsutvikling og gåande/syklande. I eit fåtal tilfelle er radiusen for liten, noko som fører til at det ikkje kan bli etablert handel i område som opplagt er ein del av sentrum. Dei færraste sentruma er kvadratiske, og skal denne retningslina fungere optimalt må ein opne for at andre faktorar også justerer sentrumsavgrensinga, som til dømes område for kjerneområde landbruk, aktsemdsområde eller kulturminneinteresser. For det andre kan retningslina vere vanskeleg å styre etter. Det er uklart kvar ytterkanten av sentrum er, noko som gjer det vanskeleg å definere kva som er innanfor og utanfor sentrum, og ein kan oppnå ulike vurderingar av kvar sentrumsgrensa går. Oppsummert vil retningsliner i regional plan som set avgrensingar for sentrumsutstrekning kunne sikre ei meirføreseieleg sentrumsutvikling, betra tilhøve for gåande og syklande, folkehelse og jordvern. Det er derfor viktig at denne retningslina blir følgt opp med vidare tiltak for å utforme betre tilpassa sentrumsavgrensingar. Regionale føresegner for handel og kjøpesenter (kapittel 4) Føresegnene legg opp til at handel over m 2, med unnatak av arealkrevjande varer, skal etablerast innanfor eit definert sentrumsområde. Gjennom bruk av handelsanalyse skal handelen vere dimensjonert etter senterets funksjon i senterstrukturen. 0-alternativet (den eksisterande planen) er ei retningsline som seier at publikums- og arbeidsplassintensiv service og handel som hovudregel bør lokaliserast innanfor det sentrale handelsområdet i senter definert i kommuneplanen. Forslaget til regionale føresegner kan både bli sett på som mildare og strengare enn 0-alternaivet. Føresegnene får ein strengare funksjon i form av at formuleringane er tydlegare. Samstundes opnar føresegnene for at detaljhandel under m 2 kan lokaliserast utanfor sentrum, og set ikkje krav om handelsanalyse før nytt samla handelsareal går over m 2 (eksisterande plan ved m 2 ). For handelsnæringa som er etablert i sentrum vil føresegnene i kombinasjon med målsettingane i planen verke positivt. Det vil kunne føre til at meir handel og andre funksjonar blir lokalisert i sentrumsområde, og dermed også meir tilgjengeleg for kollektivreisande eller dei som bur innanfor gangog sykkelavstand. Dette vil kunne føre til at fleire handelsreiser kan skje utan bruk av bil, men dette vil variere etter kor tilfredstillande kollektivdekninga er til dei ulike sentrumsområda. I sum vil dette også vere positivt for folkehelsa. 8

88 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Oppsummering av konsekvensutgreiing Føresegnene opnar for ei utviding av handel utanfor sentrum på opptil m 2 utan handelsanalyse. Dette tilsvarar eit areal litt større enn Expertbutikken ved Åsane senter, som har ei butikkareal på 2500 m 2. Tilrettelegging for handel utanfor sentrumsområda vil kunne føre til ei auka etablering av detaljhandel utanfor sentrumsområde, og såleis fungere i konkurranse med handelen i sentrum. For delar av handelsnæringa vil dette gje større fleksibilitet, men det vil kunne verke negativt på handelsetableringar i sentrum. Ei vesentleg svakheit ved føresegnene er at dei berre fokuserer på etablering av nytt areal i staden for samla volum etter utbygging/utviding. Dette kan medføre at etappevise utvidingar under m 2 vil kunne etablerast utanfor sentrum. Dette kan over tid gje negative konsekvensar for sentrumsutvikling. Retningsliner for transport (kapittel 5) Dei arealretta retningslinene er retta mot løysingar som styrkjer kollektivtransport og framkomst for mjuke trafikantar i sentrum. Biltransport skal i hovudsak vere basert på premiss for mjuke trafikantar, eller bli lagt som omkøyringsveg. Den eksisterande planen (0-alternativet) har ikkje konkrete retningsliner for transport og tilgjenge. Retningslinene som dreier seg om betra framkomst for kollektivtransport og mjuke trafikantar gjev i hovudsak positive konsekvensar for dei fleste utgreiingstema, både folkehelse, transport og sentrumshandel. Unnataket er at nye omkøyringsvegar, tilkomstvegar for gåande og syklande og område for bussregulering i mange tilfelle kan kome til å ta jordbruksareal. Spørsmålet om jordvern må avklarast i kvar enkelt sak. 9

89 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Oppsummering av konsekvensutgreiing Kjelder konsekvensutgreiing Skriftlege kjelder: Asplan Viak (2011): Forslag til parkeringbestemmelser for Forus og Lura næringsområde Bergfald (2011): Helse og transport. Helse i strategiske miljøkonsekvensutredninger for transporplaner, Helsedirektoratet Clemetsen M, Uttakleiv L.A., Skjerdal I. B.(2011): Verdivurdering av landskap i hordaland fylke, Aurland naturverkstad, rapport Folkehelseinstituttet rapport (2009): Miljø og helse en forskningsbasert kunnskaps-base Hordaland fylkeskommune (2013): Handel og kjøpesenter i Hordaland, AUD-rapport Hordaland fylkeskommune (2013): Miljørapport 2012, AUD-rapport Hordaland fylkeskommune: Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland Hordaland fylkeskommune: Regional plan for folkehelse Klimatilpasning Norge (2009): Havnivåstigning estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, DSB Kommuneplanens arealdel for fleire kommunar i Hordaland Norklima: Faktaark så sårbar er din kommune Puschmann (2004): Landskapstyper ved kyst og fjord i Hordaland, NIJOS. Sparebank1 (2013): Varehandelsrapport 2013 SSB (2014): Jordbruk og miljø, rapport Statens Vegvesen, Region Vest (2013): Ulykkesbarometer for Hordaland 2012 Usterud, J. (2011): Parkeringspolitikk i Hordaland fylke, TØI rapport 1186/2011 Uttakleiv (2009): Landskapsklassifisering av innland i Hordaland, Aurland naturverkstad Vandberg, V (2011): Senterutvikling mot 2020, NIBR-rapport 2011:9 Nettsider for kart og statistikk: Folkehelseinstituttet: ( Folkehelseprofilar: ( Miljøstatus ( Miljødirektoratet ( Kart i vest ( Klimatilpasning Norge ( Kulturminnesøk ( Naturbase ( Norsk Vegdatabank (NVDB) ( Skog og landskap (Kilden) ( NVE Skredatlas: ( Statistikk i vest ( 10

90 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Mai 2014 Regionalavdelinga, planseksjonen

91 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 153/14 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FA - L12, HistSak - 11/68 14/318 Løyving til kostnadar med arkeologiske undersøkingar med Områdeplan- Nordre Fonnesvågen- Vedlegg: Arkeologisk registrering - Nordre Fonnesvågen - kostnadsoverslag Oversendingsmail Kostnadsoverslaget Framlegg til vedtak: Austrheim kommune løyver kr til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Midlane vert lånt frå prosjektnr omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet Saksopplysninger: Hordaland Fylkeskommune har vurdert områdeplan for Nordre Fonnesvågen som regional sektorstyresmakt innan kulturminnevern. I oppstart med arbeidet med områdeplan for Nordre Fonnesvågen kom det varsel om arkeologisk registrering i planområdet frå Hordaland Fylkeskommune. Dei har vore på synfaring i planområdet og har på grunnlag av dette utarbeidd kostnadsoverslag for den arkeologiske registreringa som må gjerast her. Den arkeologiske registreringa er heimla i kulturminnelova. Etter 9 og 10 i kulturminnelova har tiltakshavar undersøkingsplikt, samt plikt til å dekke kostnadene til slik registrering. Undersøkinga vert utført ved søk etter synlege kulturminne, manuell prøvestikking med spade og maskinellflateavdekking. Maskinell flateavdekking inneber at ein fjernar matjordlaget med gravemaskin, i sjakter på omlag 3 x 20 meter storleik. All jordmasse vil bli ført tilbake. Det er primært i dyrka mark at fylkeskommunen vil undersøke med gravemaskin. Undersøkingar i dyrka mark med gravemaskin vert vanlegvis teke etter slåtten og avklart med grunneigerane. Kostnadsramma for den arkeologiske registreringa er sett til , - (sjå vedlegg). Kostnader til gravemaskin kjem i tillegg.

92 Hordaland fylkeskommune opplyser at tiltakshavar er økonomisk ansvarleg for eventuelle følgjeskader som følgje av sine undersøkingar. Dette gjeld til dømes øydelagde gjerde og dreneringsgrøfter, trong for såing samt tap av avling. Hordaland fylkeskommune vil varsle grunneigarane i forkant av undersøkinga. Fylkeskommunen skriv at: «Dersom den arkeologiske registreringa skulle påvise nye funn av automatisk freda kulturminne, må tiltaket justerast eller leggjast fram for Riksantikvaren som dispensasjonsmynde etter kulturminnelova.» Vurdering: Rådmannen ser at det er naudsynt å få denne løyvinga på plass no for å få starte opp feltarbeidet i Nordre Fonnesvågen med det første. Hordaland Fylkeskommune krev skriftleg godkjenning av kostnadsoverslag og då er det naudsynt med eit politisk vedtak og løyving i denne saka. Rådmannen vil peike på at for å få områdeplanen for Nordre Fonnesvågen godkjent så må dette arkeologiske feltarbeidet gjerast no. Rådmannen vil peike på at det kan koma fleire kostnadar her og viser til skrivet datert frå Hordaland Fylkeskommune med overskrift «Oversending av kostnadsoverslag for arkeologisk registrering -Områdeplan - Nordre Fonnesvågen - Austrheim kommune». Rådmannen er at det i denne saka er det naudsynt for å spara pengar at Austrheim kommune stiller med gravemaskin og maskinførar slik at Hordaland fylkeskommune ber om, då treng ikkje dei å leige inn kostbar gravemaskin. Dette er avklart med driftsleiar Rolf Henning Myrmel. Rådmannen rår difor til at Austrheim kommune løyver kr til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert Midlane vert lånt frå prosjektnr omsorgbustadar. Midlane må tilbakebetalt gjennom budsjettet for Ekstrakostnadar som kjem må kommunen ta når den tid kjem, og når me får opplysningar om dette i forkant frå Hordaland Fylkeskommune m.m. Konklusjon: Austrheim kommune løyver kr til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert Midlane vert lånt frå prosjektnr omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet 2015.

93 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Kulturminnevern og museum - Kultur- og idrettsavd Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: vigberg Dykkar ref.: Oversending av kostnadsoverslag for arkeologisk registrering - Områdeplan - Nordre Fonnesvågen - Austrheim kommune Hordaland fylkeskommune har vurdert saka som regional sektorstyresmakt innan kulturminnevern. Vi viser til vårt brev av til melding om oppstart områdeplan for Nordre Fonnesvågen i Austrheim kommune med varsel om arkeologisk registrering i planområdet. Vi har vore på synfaring i planområdet og har på grunnlag av dette utarbeidd kostnadsoverslag for den arkeologiske registreringa. Den arkeologiske registreringa er heimla i kulturminnelova. Etter 9 og 10 i kulturminnelova har tiltakshavar undersøkingsplikt, samt plikt til å dekke kostnadene til slik registrering. Undersøkinga vert utført ved søk etter synlege kulturminne, manuell prøvestikking med spade og maskinell flateavdekking. Maskinell flateavdekking inneber at ein fjernar matjordlaget med gravemaskin, i sjakter på omlag 3 x 20 meter storleik. All jordmasse vil bli ført tilbake. Det er primært i dyrka mark at ein vil undersøke med gravemaskin. Undersøkingar i dyrka mark med gravemaskin bør tas etter slåtten. Dette må ein avklare med grunneigerane. Arbeidsomfanget er berekna til tre og ei halv veke i felt for to personar, samt etterarbeid og skriving av rapport. Kostnadsramma for den arkeologiske registreringa er sett til , - (sjå vedlegg). Dersom arbeidsomfanget skulle overstige våre overslag vil vi varsle dykk om dette så snart som råd. Vi gjer merksam på at kostnader til gravemaskin kjem i tillegg. Om Austrheim kommune ikkje ønskjer å stille med gravemaskin vil Hordaland fylkeskommune leige inn gravemaskin og innhente gravemelding og ev. påvising av kablar. Vi gjer merksam på at tiltakshavar er økonomisk ansvarleg for eventuelle følgjeskader som følgje av våre undersøkingar. Dette gjeld til dømes øydelagde gjerde og dreneringsgrøfter, trong for såing samt tap av avling. Hordaland fylkeskommune vil varsle grunneigarane i forkant av undersøkinga. Austrheim kommune vil få kopi av vårt varsel. I varselet ber vi grunneigar ta kontakt med dykk når det gjeld eventuelle følgjeskader etter den arkeologiske undersøkinga. Vi gjer vidare merksam på at dersom den arkeologiske registreringa skulle påvise nye funn av automatisk fredakulturminne, må tiltaket justerast eller leggjast fram for Riksantikvaren som dispensasjonsmynde etter kulturminnelova. Generelt skal freda kulturminnet med fem meters sikringssone som ligg i planområdet visast i plankartet som omsynssone d), bandlagt etter kulturminnelova, jf. pbl 11-8 d) og 12-6 (sosi-kode 730). Det må vidare leggjast ei større omsynssone c) over freda kulturminne for å sikre at denne eller desse ikkje vert øydelagt, skada eller skjemma av aktiviteten som er planlagt i nærområdet, jf. pbl c) og 12-6 (sosi-kode 570). Omsynssone d) og c) skal kombinerast med andre arealformål, som t.d. friluft og grønstruktur. Omsynssone d) og c) må vidare ha føresegner som sikrar kulturminnet mot alle typar inngrep, Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ]

94 Side 2/2 påfyllingar og mellombelse lagringar og tiltak. Når den arkeologisk registreringa er utført vil vi gje ei tilbakemelding om dette. For å starte opp feltarbeidet er det naudsynt med skriftleg godkjenning av vedlagde kostnadsoverslag, samt informasjon om fakturaadresse og organisasjonsnummer. Dersom det er spørsmål eller merknader til ovannemnde, ta kontakt med Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga v/ Vigdis Berge, Per Morten Ekerhovd fylkeskonservator Vigdis Berge spesialrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Sweko Storetveitvegen 98 Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

95 Fra: Vigdis Berge Sendt: 11. juli :43 Til: Asbjørn Nagell Toft Kopi: Øystein Skår Emne: Arkeologisk registrering - Nordre Fonnesvågen Vedlegg: Brev HFK.pdf; Kostnadsoverslag.pdf Hei Viser til vårt brev av Fint om de kan ta kontakt med meg om eventuelle arkeologiske registreringar i Nordre Fonnesvågen. Eg er tilbake på jobb 11. august. Ta eventuell kontakt med Øystein Skår som er tilbake 4. august. Med helsing Vigdis Berge Arkeolog Spesialrådgjevar Kultur- og idrettsavdelinga Seksjon for kulturminnevern og museum Tlf:

96 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga KOSTNADSOVERSLAG - ARKEOLOGISK FELTARBEID PROSJEKT: Områdeplan Fonnesvågen KOMMUNE: Austrheim kommune 2014/17995 TILTAKSHAVAR: Austrheim kommune KONSULENT: Sweco SAKSNR: PLANID: Lønnsutgifter * Tal Prosjektansvarleg 1 7,5 timar a kr. 700 kr Forarbeid, feltarkeolog 1 7,5 timar a kr. 700 kr Feltarbeid, feltarkeolog 2 135,0 timar a kr. 700 kr Etterarbeid, feltarkeolog 1 112,5 timar a kr. 700 kr Reise- og overnattingsutgifter Kost utan overnatting 5-9 timer 8,0 døgn a kr. 150 kr Kost med overnatting 28,0 døgn a kr. 670 kr Nattillegg 28,0 døgn a kr. 400 kr Hotell døgn a kr kr - Leigebil/drivstoff 18,0 døgn a kr. 400 kr Reisutgifter bom, ferge osv kr 300 Andre utgifter 14 C-dateringar 6 stk. a kr kr Konsulenttenester kr - Rapportutgifter kr Utstyr kr Andre utgifter kr - Avrundet sum kr *etter vedtak i fylkesting saksnr. 62/13 Årsbudsjett 2014 Kostnader til gravemaskin kjem i tillegg Bergen, 20. juni 2014 Vigdis Berge arkeolog Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: kultur@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

97 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 154/14 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FA - C59 14/1107 Uttale til "Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland" - høyring av framlegg til område Vedlegg: Høyring - Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland Oversendingsmail Høyringsmøte Hordaland-program Høyringsutkast mai Hordaland. Framlegg til vedtak: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone. Saksopplysninger: Riksantikvaren har sendt framlegg til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland» på høyring. Det er framlegg på høyring til ni område som er avgrensa som kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland. Riksantikvaren ber om høyringsmerknad.framlegget omfattar følgjande område: 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar 2. Byfjellene i Bergen, Bergen kommune

98 3. Fitjarøyane, Fitjar og Bømlo kommunar 4. Søre Bømlo, Hespriholmen og Langevåg, Bømlo kommune 5. Etne, Etne kommune 6. Rosendal, Kvinnherad kommune 7. Indre Sørfjorden, Odda kommune 8. Ytre Sørfjorden, Ullensvang herad 9. Eidfjord, Eidfjord kommune Området 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er vist på kart i vedlegga til saka. Kvart område er gjeve ein landskapskarakter og ei grunngjeving for kvifor landskapet er av nasjonal interesse. Med utgangspunkt i landskapskarakteren og nasjonale interesser har Riksantikvaren skissert kva tiltak området er sårbart for og kva det bør få å seie for forvaltinga av areala. Høyringsutkastet inneheld òg ei kort skildring av landskap og kulturhistorie i Hordaland, som ei ramme for utvalet av område. Riksantikvaren har saman med fylkeskommunen i Hordaland arbeidd med eit forprosjekt for å prioritere kulturhistoriske landskap som er av nasjonal interesse. Det er Klima- og miljødepartementet som har gjeve Riksantikvaren i oppdrag å etablere eit register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Det overordna målet med dette arbeidet er å formidle kunnskap om viktige kulturhistoriske landskap til samfunnsaktørar som påverkar og styrer utviklinga av landskapa. Målet er å bidra til ei god forvalting av landskap generelt og desse prioriterte kulturhistoriske landskapa spesielt. Riksantikvaren vil gjennom dette klargjere kva landskap som har særs viktige verdiar som kommunane og andre styresmakter bør ta omsyn til i planlegging og forvalting. I utvalet av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse har Riksantikvaren vore opptekne av dei viktigaste utviklingstrekka og kva strukturar og mønster, samt sentrale element, som det er mogeleg å oppfatte i dag. Riksantikvaren ønskjer at utvalet av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse skal verte ein premiss for lokal planlegging og forvalting, men og for regional og nasjonal planlegging. Arbeidet skal gje eit kunnskapsgrunnlag slik at kommunane kan drive ei betre lokal forvalting av landskap med kulturhistoriske verdiar. Riksantikvaren opplyser at registeret ikkje vil i seg sjølv innebera vern av dei prioriterte områda, men vere eit hjelpemiddel i arealdisponeringa i kommunen. Riksantikvaren ber høyringsinstansane om alle type merknader og innspel til framlegget, men dei peikar særleg på følgjande tema som dei treng uttale til: -Utvalet av område i fylket -Områdeskildring, avgrensing, innhald av det einskilde området (sjå grøn strek på kart) -Forvalting av områda tolegrenser, sårbarheit, planstatus og -utvikling -Bruken og nytten av eit register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Vurdering: Rådmannen vil peike på at i omtalen av kvart område er det grunngjeve kvifor Riksantikvaren vurderer Den Indre Farleia i Austrheim, Lindås og Radøy kommune til å ha nasjonal interesse. I den vurderinga har dei lagt til grunn landskapet, med sin landskapskarakter representerer tilhøve som har særleg mykje å seie for historia. Dette omfattar viktige fasar i historia, strukturar i landskapet, byggeskikk og arkitektur, verksemder, hendingar og kjelder til forhistoria der det elles finst få eller ingen skriftlege kjelder. Rådmannen synes det er positivt at eit slikt nasjonalt register kan fremja kunnskapen om samferdsla på kysten vår og om utviklinga av kystkulturen, men det bør og vera eit

99 sentralt mål her å leggja til rette for sjøverts nytte, turistferdsel og rekreasjon i Den indre farleia. Rådmannen vil får fram at Riksantikvaren med dette arbeidet vonar at registeret kan bidra til styrke dialogen mellom kommunane og regional kulturminneforvalting tidleg i plansaker, slik at ein kan unngå konfliktar om arealbruken i verdifulle kulturhistoriske landskap. Det er eit godt mål, synes rådmannen. Rådmannen synes det er positivt at området vårt ikkje vil få nokon formell vernestatus etter kulturminnelova, men visast som nasjonalt viktige landskap. Rådmannen synes derimot at dette arbeidet vil kunne bidra til at kommunen og andre aktørar får ei medveten haldning til kvalitetane i landskapet der Den indre Farleia er i planlegging og forvaltalting. Rådmannen synes utvalet av område i fylket som er med er fornuftig, men vil peike på at det burde vore fleire prioriterte område nord i fylket også. Rådmannen synes at områdeskildring er og innhald av det einskilde området er god, men avgrensinga av område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar må snevrast noko inn. Rådmannen meiner at grensene bør følgja den funksjonelle strandsona eller ha med dei kvalitetane i landskapet som avgrening som «Prosjektet Den Indre Farleia» har med i sin felles Nærings-, restaurering- og forvaltingsplan». Hovudprinsippa i denne planen vart vedteken av alle farleikommunane i 2005/2006 (Bergen og Nordhordland). På denne måten vert forvaltinga og betre med ei tydlegare avgrensing mot sjø av område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar. Rådmannen meiner at forvalting av område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar bør kunne styrast av gode kommuneplanar, men at gjennom arbeidet med den Marine verneplanen for Lurefjorden og bør ta inn over seg at deler av dette området treng ein formell vern som landskapsvernområde eller nasjonalpark. Det vil og auka attraktiviteten til dette flotte sjø- og strandområdet som mange brukar til ferdsel, fritid, fiske og andre berekraftige næringsføremål. Rådmannen ser at bruken og nytten av eit register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse er stor, men vonar at det kan koma øyremerka midlar til restaurerings- og friluftslivtiltak i dette området. Dette gjeld utvikling av fleire gjestehamnar, parkeringsplassar, farleiskilting og anna tilrettelegging for sjøfarande. Det bør og kunne koma støtteordningar for ein berekraftig næringsaktivitet i dette område som gjer at seinare generasjonar kan nytte dette unike området utan å forbruka det. Rådmannen meinar difor at det nasjonale pilotprosjektet som «Den Indre Farleia» var og som har stoppa opp ei tid no bør vidareførast av Riksantikvaren saman med kommunane og Hordaland Fylkeskommune. Rådmannen vil peike på at gjennom mange tusen år har Den indre farleia i Nordhordland i livd av skjergarden utanfor vore ein viktig del av sjøvegen langs norskekysten. Området 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er globalt ei sjeldan naturgåve som må forvaltast på ein langsiktig berekrftig måte. Rådmannen synes difor det er difor positivt at dette unike strand- og sjøområdeti Nordhordland kom med på den prioriterte lista på område med kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland.

100 Konklusjon: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone.

101 SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad Kristi Vindedal VÅR REF. 13/ ARK Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON DYKKAR DATO VÅR DATO TELEFAKS Sjå mottakarliste Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område Riksantikvaren viser til brev av med orientering om forprosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse som vert gjennomført i Hordaland og Østfold fylke. De får no framlegg på høyring til ni område som er avgrensa som kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland, jf. vedlegg 1. Riksantikvaren ber om høyringsmerknader innan 4.juli Det vert halde eit høyringsmøte på Fylkeshuset i Bergen onsdag 11.juni kl , sjå program i vedlegg 2. Framlegget omfattar følgjande område: 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar 2. Byfjellene i Bergen, Bergen kommune 3. Fitjarøyane, Fitjar og Bømlo kommunar 4. Søre Bømlo, Hespriholmen og Langevåg, Bømlo kommune 5. Etne, Etne kommune 6. Rosendal, Kvinnherad kommune 7. Indre Sørfjorden, Odda kommune 8. Ytre Sørfjorden, Ullensvang herad 9. Eidfjord, Eidfjord kommune Områda er skildra og synt på kart i vedlegg 1 Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland høyringsutkast. Kvart område er gjeve ein landskapskarakter og ei grunngjeving for kvifor landskapet er av nasjonal interesse. Med utgangspunkt i landskapskarakteren og nasjonale interesser har vi skissert kva tiltak området er sårbart for og kva det bør få å seie for forvaltinga av areala. Høyringsutkastet inneheld òg ei kort skildring av landskap og kulturhistorie i Hordaland, som ei ramme for utvalet av område. Føremålet med prosjektet Klima- og miljødepartementet har gjeve Riksantikvaren i oppdrag å etablere eit register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Det overordna målet med dette arbeidet er å formidle kunnskap om viktige kulturhistoriske landskap til samfunnsaktørar som påverkar og styrer utviklinga av landskapa. Målet er å bidra til ei god forvalting av landskap generelt og desse prioriterte kulturhistoriske landskapa spesielt. Riksantikvaren vil gjennom dette klargjere kva landskap som har særs viktige verdiar som kommunane og andre styresmakter bør ta omsyn til i planlegging og forvalting. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

102 2 Riksantikvaren har saman med fylkeskommunen i Hordaland arbeidd med eit forprosjekt for å prioritere kulturhistoriske landskap som er av nasjonal interesse. Eit tilsvarande prosjekt vert gjennomført i Østfold. Arbeidet i Hordaland og Østfold skal munne ut i eit førebels utval av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i desse fylka. Forprosjektet skal òg gje naudsynte erfaringar for å avgjere om og korleis eit landsomfattande prosjekt skal gjennomførast. Den europeiske landskapskonvensjonen, som Noreg har godkjent, gjeld alt landskap - frå bylandskap til kyst- og fjellandskap, frå særleg verdfulle landskap til landskap som treng kvalitetshevande tiltak. Han utfordrar landa til å erkjenne at kvalitet i og mangfald av landskap er ein felles ressurs som må sikrast gjennom målretta planlegging, forvalting og vern. Det trengst oversikt over kva landskapsverdiar som finst for å kunne gjere dette på ein god måte. Landskapet er både ein verdi som skal forvaltast og ein ressurs som kan utviklast og gje grunnlag for ny verdiskaping. Konvensjonen oppmodar difor til å kartlegge og prioritere landskap. Kulturminneforvaltinga har eit særskilt ansvar for å halde oversikt over kva kulturhistorisk verdfulle landskap som finst. Kulturhistoriske landskap Landskap er ein heilskap av naturgitte og menneskeskapte tilhøve og samspelet mellom desse. Utviklinga i busetjing og arealbruk frå dei eldste tider og fram til i dag vil i varierande grad vere synleg i landskapet. I utvalet av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse har vi vore opptekne av dei viktigaste utviklingstrekka og kva strukturar og mønster, samt sentrale element, som det er mogeleg å oppfatte i dag. I nokre landskap vil den historiske kontinuiteten vere framtredande. I andre vil omforming, særleg i nyare tid, vere så omfattande at landskapets kulturhistoriske forankring er sterkt svekka. Vi er òg opptekne av den delen av historia som ikkje finst direkte i det fysiske landskapet, men er knytt til tru, hendingar og tradisjonar og erfaringsbasert kunnskap om bruken av landskapet. Omgrepet landskapskarakter er sentralt i arbeidet og skal hjelpe oss til å få fram ei heilskapleg tolking av landskapet slik det vert forstått og opplevd: Landskapskarakter er eit konsentrert uttrykk for samspelet mellom eit område sitt naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhald, samt romlege og andre sansbare tilhøve som særpregar området og skil det frå omkringliggjande landskap. I omtalen av kvart område er det grunngjeve kvifor vi vurderer nett dette landskapet til å ha nasjonal interesse. I den vurderinga har vi lagt til grunn om landskapet, med sin landskapskarakter, representerer tilhøve som har særleg mykje å seie for historia. Dette omfattar viktige fasar i historia, strukturar i landskapet, byggeskikk og arkitektur, verksemder, hendingar, etniske grupper og kjelder til forhistoria der det elles finst få eller ingen skriftlege kjelder. Arbeidet med forprosjektet Arbeidet med forprosjektet starta opp hausten 2013 og har skjedd i eit nært samarbeid mellom Riksantikvaren og Hordaland fylkeskommune. Utvalet av område er basert på eksisterande kunnskap om fylket og har komme fram etter innspel frå fylkeskommunen, primært kulturminneforvaltinga, men planavdelinga har og delteke i arbeidet. I Hordaland har Riksantikvaren og fylkeskommunen sine folk vore på ei synfaring i fylket, som omfatta dei fleste av dei prioriterte områda. Sidan dette er eit nytt arbeid og eit forprosjekt som skal danna grunnlag for å vurdere vidareføring til alle landets fylke, er arbeidet med å utvikle metode for Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

103 3 utval og arbeidsmåtar ein viktig del av prosjektet. I arbeidet har vi hatt god nytte av det omfattande landskapsarbeidet som har vore gjort i Hordaland gjennom mange år. Det er Riksantikvaren som står ansvarleg for dette høyringsframlegget. Kva vil registeret få å seie for kommunane? Kommunane er ein av dei viktigaste forvaltarane av landskap. Gjennom m.a. planlegging og byggesakshandsaming etter plan- og bygningslova har dei verkemiddel til å påverke utvikling og forvalting av landskap. Riksantikvaren ønskjer at utvalet av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse skal verte ein premiss for lokal planlegging og forvalting, - og for regional og nasjonal planlegging. Arbeidet skal gje eit kunnskapsgrunnlag slik at kommunane kan drive ei betre lokal forvalting av landskap med kulturhistoriske verdiar. Registeret vil ikkje i seg sjølv innebere vern av dei prioriterte områda, men vere eit hjelpemiddel i arealdisponeringa i kommunen. Kulturminneforvaltinga vil gje tidleg og tydeleg informasjon til kommunane ved å klargjere kva kulturhistoriske landskap som etter vår vurdering har nasjonal interesse. Utvalet av område vil vere eit verktøy for kulturminneforvaltinga og deira innspel til kommunal og regional arealplanlegging og for samarbeid med ulike sektorstyresmakter. Vi vonar at registeret kan bidra til styrke dialogen mellom kommunane og regional kulturminneforvalting tidleg i plansaker, slik at ein kan unngå konfliktar om arealbruken i verdifulle kulturhistoriske landskap. Landskapet er i stadig endring. Riksantikvaren ønskjer ikkje med utvalet av kulturhistoriske landskap å gje signal om at endring er uønskt i desse områda. Vi ønskjer at utvalet skal bidra til at kommunen og andre aktørar har ei medveten haldning til kvalitetane i landskapet når dei planlegg og forvaltar landskapet, slik at det som er karakteristisk og verdifullt kan vidareførast og styrkast. Vi peikar difor på kva endringar vi meiner at det einskilde område er særleg sårbart for, men er samstundes klar over at det er kommunane som sit med den detaljerte oversikta over tilstand og utfordringar. Kunnskapen og vurderingane om dette ønskjer vi å få fram gjennom høyringsrunden. I mange tilfelle trekkjer vi fram verkemiddel i plan- og bygningslova for å ta vare på landskap. Det gjeld særleg omsynssoner med retningsliner og generelle føresegner til kommuneplanen. Ved planlegging og forvalting kan landskap utviklast som ein ressurs for innbyggjarane og som grunnlag for næringsverksemd som til dømes reiseliv. Riksantikvaren tek sikte på at forprosjektet etter høyring, skal ferdigstillast i løpet av hausten Dei utvalde områda vil då verte lagde inn i Askeladden; Riksantikvaren sin sentrale kulturminnedatabase. Denne er tilgjengeleg for bruk for kommunane, andre styresmakter, konsulentar med fleire. Områda vil ikkje få nokon formell vernestatus etter kulturminnelova, men visast som nasjonalt viktige landskap. Etter ei eventuell landsomfattande utveljing kan område som no er vurdert til nasjonal interesse, bli endra til regional interesse. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

104 4 Merknader til høyringsutkastet Riksantikvaren ber høyringsinstansane om alle type merknader og innspel til framlegget, men vil særleg peike på følgjande:. Utvalet av område i fylket Områdeskildring, avgrensing, innhald av det einskilde området Forvalting av områda tolegrenser, sårbarheit, planstatus og -utvikling Bruken og nytten av eit register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Beste helsing Marit Huuse (e.f.) avdelingsdirektør Jostein Løvdal seksjonssjef Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: 2 Kopi til: Klima- og miljødepartementet - Kulturminneavdelingen, P.B Dep, 0030 OSLO/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 OSLO/ Miljødirektoratet - Trondheim, Postboks 5672 Sluppen, 7485 TRONDHEIM/ Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep, 0033 OSLO Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

105 5 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Askøy kommune pb Kleppestø Austevoll kommune 5392 Storebø Austrheim kommune 5943 Austrheim Bergen kommune - Postboks BERGEN Byantikvaren Bergen kommune - Bergen Rådhus BERGEN Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Postboks 7700 Bømlo kommune Rådhuset 5430 BREMNES Eidfjord kommune Simadalsvegen EIDFJORD Etne kommune Postboks ETNE Fedje Kommune 5947 Fedje Fitjar kommune Postboks FITJAR Fjell kommune Postboks STRAUME Fusa kommune 5640 Eikelandsosen Fylkesmannen i Landbruksavdelinga Postboks Bergen Hordaland landbruksavdeliinga Fylkesmannen i Miljøvernadelinga Postboks Bergen Hordaland Miljøvernavdelinga Granvin kommune Postboks GRANVIN Hordaland Postboks BERGEN fylkeskommune - Regionalavdelinga Jondal kommune Kommunehuset 5627 JONDAL Kvam kommune Rådhuset 5600 NORHEIMSUND Kvinnherad 5470 ROSENDAL kommune Lindås kommune Kvernhusmyrane ISDALSTØ Masfjorden 5981 MASFJORDNES kommune Meland kommune 5918 FREKHAUG Modalen kommune 5729 MODALEN Odda kommune Opheimsgata ODDA Os kommune Postboks OS (Hordaland) Osterøy kommune 5282 LONEVÅG Radøy kommune Krossvegen MANGER Samnanger kommune Tyssevegen TYSSE Stord kommune Postboks STORD Sund kommune Postboks SKOGSVÅG Sveio kommune Postboks SVEIO Tysnes kommune Rådhuset 5685 UGGDAL Ullensvang herad 5780 KINSARVIK Ulvik herad Skeiesvegen Ulvik Vaksdal kommune Konsul Jebsensgate DALEKVAM Voss kommune Postboks VOSS Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

106 6 Øygarden kommune Norges vassdrags- og energidirektorat, Region vest Statens vegvesen, region vest Pb 53 Askedalen TJELDSTØ 6801 FØRDE 6863 Leikanger Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

107 Fra: Vindedal, Kristi Sendt: 27. mai :14 Til: 'Voss kommune'; 'Eidfjord kommune'; Postmottak Radøy; 'Granvin kommune'; postmottak Modalen; 'Os kommune (Hordaland'; Postmottak Vaksdal; Post Austrheim; 'Hordaland fylkeskommune - Regionalavdelinga'; 'Odda kommune'; 'Jondal kommune'; 'Ullensvang herad'; Postmottak Fedje; 'Fjell kommune'; 'Stord kommune'; 'Austevoll kommune'; 'Tysnes kommune'; 'Kvinnherad kommune'; 'Kvam kommune'; Postmottak Meland; 'Sveio kommune'; 'Statens vegvesen, region vest'; 'Bømlo kommune'; 'Sund kommune'; Postmottak Lindås; Post Masfjorden kommune; 'Norges vassdrags- og energidirektorat, Region vest'; 'Askøy kommune'; 'Bergen kommune - Byantikvaren'; 'Fusa kommune'; Post Osterøy; 'Øygarden kommune'; 'Etne kommune'; 'Fitjar kommune'; 'Samnanger kommune'; 'Ulvik herad' Kopi: 'Kommunal- og moderniseringsdepartementet'; 'Klima- og miljødepartementet - Kulturminneavdelingen'; 'Miljødirektoratet - Trondheim' Emne: 13/ Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område Vedlegg: Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område.pdf; Høyringsmøte Hordaland-program.pdf; Høyringsutkast mai Hordaland..pdf Brev frå Riksantikvaren er lagt ved i denne e-posten. Sendinga inneheld 3 filer. Brevet er sendt elektronisk utan underskrift og er eit originalt dokument. Papirdokument vil ikkje bli sendt. Med helsing Kristi Vindedal Seniorrådgjevar Riksantikvaren Samfunnsavdelinga Seksjon for arealplanlegginig Tlf

108 Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - program for høyringsmøte Riksantikvaren inviterer høyringsinstansane til møte om utkast til kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland som er på høyring fram til 4.juli Stad: Fylkeshuset i Hordaland, Agnes Mowinckels gate 5, Bergen, møterom Vestlandet. Tid: Onsdag 11.juni frå kl Program 10:00 Kva vil vi med kulturhistoriske landskap? ved seksjonssjef Jostein Løvdal og seniorrådgjevar Kristi Vindedal, Riksantikvaren 10:30 Gjennomgang av dei foreslåtte områda ved spesialrådgjevar Ole Vegard Skauge, Hordaland fylkeskommune 11:00 Spørsmål og kommentarar, diskusjon 12:00 Oppsummering ved seksjonssjef Jostein Løvdal, Riksantikvaren 12:15 Lunsj Påmelding på e-post til Kristi Vindedal, Riksantikvaren krv@ra.no innan onsdag4.juni.

109 HØYRINGSUTKAST Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland Odda. Foto: Jørn Fundingsrud, Riksantikvaren Fitjar, frå Rimsvarden. Foto: Atle Omland, Riksantikvaren Riksantikvaren, mai 2014

110 INNHALD I. Hordaland landskap og kulturhistorie side 3 II. Omtale av dei einskilde landskapa side 6 1. Indre farleia side 6 2. Byfjellene i Bergen side 8 3. Fitjarøyane side Søre Bømlo, Hespriholmen Langevåg side Etne side Rosendal side Indre Sørfjorden side Ytre Sørfjorden side Eidfjord side 22 2

111 I. HORDALAND LANDSKAP OG KULTURHISTORIE Hordaland er prega av nærleiken til sjøen, alle kommunane har kystline mot hav eller fjord. Øyane i vest gjev ei innaskjers farlei frå nord til sør, og lange fjordar gjev ferdslevegar til store fjellområde og vidare over til Austlandet. Med si lange kystline har Hordaland hatt kontakt sørover, nordover og vestover i lang tid, og kulturimpulsar har ofte kome sjøvegen. Namnet Hordaland er kjend frå skriftlege kjelder alt 800 e. Kr. Namnet viste då berre til dei ytre strøka, Sunnhordland og Nordhordland, men det vaks på denne tida også fram ei førestilling om Hordafylket, som femna om dagens fylke samt Gulen. Hordaland vart i mellomalderen delt i fire fjordungar, som var rettskrinsar under fylkestinget; Nordhordland, Sunnhordland, Voss og Hardanger. Denne delinga er geografisk, men peikar også på kulturelle skilnader som dels har halde seg fram til vår tid. Sunnhordland er sete for mange av adelslektene på Vestlandet, på Voss finn ein eit høgt tal sjølveigande storbønder, medan det i Nordhordland er småbruk og felleseige. Her er heller ingen steinkyrkjer frå mellomalderen som elles i fylket. Etter siste istid var det områda langs ytterkysten som først vart isfrie, og det er her ein finn dei tidlegaste busetnadane om lag år f. kr. Steinalderfolket fann likevel vegen til jakt- og fiskeressursane i fjellet og på Hardangervidda, så snart isen forsvann rundt 7500 f. Kr. Jordbruket vart etablert i Hordaland mot slutten av steinalderen, frå omlag 2700 år f. Kr. Skogen har deretter vorten rydda, og lyngheibruket og utegangarsauen breidde seg over dei ytre strøka med mildt klima. Fisket i ytre strøk har heilt fram til vår tid vore for viktig til å flytte busetnad bort frå sjøen, men jordbruket gav no så mykje mat at ein lenger aust kunne gjere dette. Dei austlege delane av fylket har kaldare vintrar, og heilårsdrift med utegangarar og lyngheidrift finn ein ikkje her. Gardane i midtre og indre strøk, som i Kvam og Ullensvang, har i staden større innmark, og tilknytte stølar med jaktog fiskerettar i fjellet som ein viktig del av gardsdrifta. Enkelte stader i indre strøk, som i Eidfjord, kunne jakta i fjellet kaste like mykje av seg som gardsdrifta. Farleia frå nord til sør og fjordane som tek ein frå vest til aust, særleg Hardangerfjorden, har vore dei fremste ferdslevegane i fylket i uminnelege tider. Fjordane tok reisande til ferdslevegar på land frå dalbotnane og over fjellet, og knutepunkt vaks fram slike stader, som Eidfjord og Odda. Ferdslevegane har gitt grunnlag for ulike maktsete opp gjennom forhistoria, og vi finn hundretals gravrøyser langs fjordane og leia. I tida fram mot rikssamlinga veks det fram storgardar med småkongesete på Fitjar, Lygra og Seim. Seinare veksla kongen bustad mellom desse stadane før Bergen etterkvart vart eit administrativt, økonomisk og militært maktsete. Strategisk plassert ved leia, mellom to lange fjordar og tett ved utfartshamnene vestover, Rosendal. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren 3

112 vaks handelstaden Bergen fram på 1000-talet. Tørrfiskhandelen gjorde byen til ein av dei største i Norden i mellomalderen, og han var den største i landet fram til om lag Byen var også ei viktig importhamn for korn. Også inn i historisk tid ligg sentrale funksjonar ved leia, som kyrkjer, forsvarsverk og handelstader. Kulturelle impulsar herfrå breidde seg frå Bergen til tettstadane og postgardane i fylket. Særleg let borgarar i øvre sjikt i bygder og småstadar, som vaks fram etter mellomalderen, seg inspirere av nye byggeskikkar i byen. Fleire tettstader har preg av sveitserstilen. Slike tettstader og knutepunkt var gjerne administrative sete, eller tufta på handel eller tidlig industri, og er spreidd over heile fylket. Oppfinninga av oppgangsaga og stor etterspurnad etter trevirke på dei britiske øyar førte til at dei gamle furuskogane i Hordaland vart totalt nedhogde på og 1600-talet, i samband med den såkalla Skottehandelen. I Jondal, Sagvåg og mange andre stader der dei hadde oppgangssag og utskipingskai i Sunnhordland og Hardanger, var det stor handel med Skottland frå opprettinga av tollstasjonen i Eldøyvågen på Stord i 1590, til den vart nedlagt i Fyrst etter 2.verdskrigen og dei store skogplantingskampanjane breidde skogen seg i Hordaland igjen, no mykje med gran. Stødleterrassen, Etne. Foto: Atle Omland, Riksantikvaren Den industrielle revolusjonen har hatt stor verknad på Hordaland. Langs fjordar og sjø er det mange gunstige stader med god hamn og tilgang til vassdrag der industristader kunne etablerast, som Ytre Arna og Alvøen. Heile samfunn vart anlagt på desse stadene, som kan være markante blikkfang i elles ofte spreidd befolka strøk. Med elektrisiteten vart utviklinga forsterka, og industrisamfunn som Odda og Ålvik pregar heile landskapet. Tendensen på 1900-talet er at folk flytte frå bygd til by. Bilismen forsterka ytterlegare denne utviklinga. Saman med Bergensbanen gjorde bilen også at Hordaland vende seg frå sjø til land, ei altomfattande utvikling som syner seg i bustadmønster, kommunikasjon og stadbygging i det heile. 4

113 5

114 II. OMTALE AV DEI EINSKILDE LANDSKAPA OMRÅDE 1: INDRE FARLEIA Nordhordaland - Farlei og Lyngheilandskap Austrheim, Lindås og Radøy kommunar Skildring av området Landskapet ligg innaskjers, i enden av den geologiske formasjonen Bergensbogane. Det er lågt og langstrakt, og dei fleste landskapselementa strekkjer seg mot nordvest. Det er rivna i talrike landtunger og øyer, der fjordar, straumar og sund skil og bind saman. Dei rike saltvatnstraumane har gjeve grunnlag for meir permanent busetnad i steinalderen, og her kom tidlig byrjande jordbrukstilpassing. Fosnstraumen er mellom dei mest framståande døma på tidlig permanent busetnad i landet, og er ein svært rik funnstad. Like ved, på Straume, er det funne om lag 4500 år gamle pollen av korn. Det kultiverte lyngheilandskapet breidde seg over heile området etter dette, og det kombinerte næringsgrunnlaget av fiske og jordbruk i det milde kystklimaet har vore det viktigaste livsgrunnlaget i landskapet heilt fram til vår tid. Då jordbruket kom vart det meste av landskapet på kort tid snaubeita, nedhogde lyngheier. Lyngheiane på Lygra er eit markant element i landskapet med stor tidsdjupne. Lyngheisenteret her er særleg viktig i eit landskap som framleis er prega av lite trevekst, særleg i ytre strøk, og store myrer som tidligare var torvmyrer der ein henta brensel. Det trefattige landskapet er eit kjerneområde for samanbygde hus og for bruken av stein som byggemateriale, som nytta i gardflorar, løer og steingjerde. Slik fortel landskapet også om eit nordsjøisk kulturfellesskap som sjøen batt saman. Her er mange små bygder med sjølvbergande bruk. Eigedomane går frå li til sjø, med mange felleseigde kaiar, naust, steingardar og utløer. Gardane er ganske like i storleik og struktur, og har dette preget frå jordskiftereformen på 1800-talet. Steinalderbuplassen ved Fosnstraumen, dei fyrste jordbruksspora og dei vide lyngheiene ligg ved ei indre farlei, som har vore nytta til samferdsle og kulturutveksling i uminnelege tider. Den heilårsopne indre leia i Nordhordland fører gjennom landskapet frå Alverstraumen, gjennom den vide Lurefjorden og ut Kjelstraumen til Fensfjorden. Dette har vore, og er, ei viktig ferdsleåre der dei talrike gravrøysene langs leia ber vitnesbyrd om stor tidsdjupne. Postvegen til Trondheim brukar fleire stader farleia. I nyare tid gjekk dampen også her, og dei mange dampskipkaiene langsetter leia var knutepunkt og post-, gjestgjevar- og handelstader. «Kipestrilen» som strilane som heldt til i desse områda vart kalla, brukte leia for å kome til Bergen med varer. Med industrialismen vart det lagt fabrikkar langs leia, og Lindåsslusane er eit særmerkt kulturminne knytt til denne tida. Landskapskarakter Landskapet er lågt og langstrakt og er rivna i talrike landtunger og øyer. Fjordar, straumar og sund skil og bind saman. Landskapet fortel om stor tidsdjupne frå steinalder og overgangen frå tidleg fast bustad med fangst og fiske som leveveg, til eit kombinert næringsgrunnlag av fiske og jordbruk. Seinare var jordskifte på 1800-talet med på å forma landskapet til lyngheibonden og fiskarbonden. Lyngheilandskapet er eit markant element, og tidligare var heile landskapet snaubeita, nedhogde lyngheier. Landskapet er difor prega av lite trevekst, særleg i ytre strøk, og store myrer. Landskapet er til dels prega av samanbygde hus og bruk av stein som byggemateriale. Den indre farleia, frå Alversund til Kjelstraumen, har små og middels store landskapsrom, og ein passerer mange kulturminne lokalisert langs ferdsleåra. Lygra kyrkje er eit samlande element i det vide landskapsrommet Lurefjorden. Nasjonal interesse Permanent busetnad og framvekst av eit kombinert næringsgrunnlag av fiske og jordbruk har sjeldant stor tidsdjupne og kontinuitet i landskapet. Lyngheilandskapet på Lygra er sjeldant og framståande i nasjonal og internasjonal samanheng. Landskapet er eit av kjerneområda for samanbygde hus og for bruken av stein som byggjemateriale. Alt dette ligg ved den indre farleia som er ei historisk viktig ferdselsåre, uløyseleg knytt til landskapet, og som har mange kulturminne knytt til seg med stor tidsdjupne og høg opplevingsverdi. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for treplanting og attgroing, brukonstruksjonar over leia og høge bygningar. Landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetningar for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Ved utløpet til leia ved Fensfjorden ligg handels- og overnattingsstaden Kjelstraumen. Midtveges i leia ligg kyrkjestaden Lygra som eit samlande element, her ligg også handelstaden Bruknappen. I Alversund ligg kyrkjestaden like ved sjøen. 6

115 7

116 OMRÅDE 2: BYFJELLENE I BERGEN Bynært rekreasjonslandskap Bergen kommune Skildring av området Landskapet er i vesentleg grad omforma frå eit snaubeita lågfjells-landskap til skogkledt rekreasjonslandskap. Omformingsgrepa er omfattande og sette i verk av prominente Bergensborgarar. Gjennom foreiningane «Bergens skog- og træplantningsselskap» og «Ølklubben» realiserte dei eit omfattande filantropisk prosjekt i byfjella dei siste tiåra av 1800-talet, med bakgrunn i idear om natursvermeri og folkehelse. Dei viktigaste verkemidla Træplantningsselskapet nytta etter stiftinga i 1868 var skogplanting og bygging av turvegar i store, bynære utmarkseigedomar. Desse eigedomane vart planmessig tileigna i tiåra etter stiftinga. Skogplantinga og bygging av turvegar var integrerte deler i omformingsprosjektet, og det kom forbod mot sau og geit i byfjella i Det er oppretta store, varierte plantefelt med parkpreg over det meste av det landskapet som ikkje er berg og skrent. Plantinga er variert og tilpassa terreng og jordsmonn, med heimehøyrande artar jamsides eksotiske artar. Store deler av fjellmassivet er skogkledt, og nokre av dei største trea i landet skal stå i byfjella. nokre stader imponerande fysiske strukturar. Veganlegga fører til utsynspunkt, rasteplassar og andre tilrettelagde rekreasjonslokalitetar. Kabelbana Fløibanen med bygningsmiljøa ved Øvre og Nedre Stasjon er eit vertikalt element som bind landskapet til byen. Nasjonal interesse Byfjellene i Bergen er i nasjonal samanheng eit framståande og i sjeldan grad gjennomført døme på eit bynært rekreasjonslandskap som sprang ut av nasjonalromantiske førestillingar, og visjonar om folkehelse, som vaks seg sterke mot slutten av 1800-talet. Landskapet er sidan 1868 omarbeidd til eit rekreasjonslandskap. Fløibanen og Fløien Folkerestaurant er tidstypiske element som gjev meirverdi til rekreasjonslandskapet. Omforminga av landskapet til rekreasjonslandskap er sjeldant omfattande, tidstypisk og historieforteljande i nasjonal samanheng. Rekreasjonslandskapet har høg strukturell autentisitet og stor opplevingsverdi og bruksverdi. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet toler materielle utskiftingar og endringar i detaljar, men er sårbart for større materielle endringar i veganlegga. Det er sårbart for strukturelle endringar, og for redusert skjøtsel. Rekreasjonslandskapet toler i liten grad privatisering. Vurderast opp mot reguleringsføresegnene og forvaltningsplanane. Eksisterande målsetningar ivaretek området. Frå byen er det anlagt turvegar inn i det opparbeida skoglandskapet, frå Fjellveien, Vetrlidsalmenningen, Svartediket og Sandviken. Det samla turvegsystemet er omfattande, og har steinstrukturar av imponerande storleik og ei utstrekning på 25 km. Vegsystema er vidareført til stiar på toppen av fjellet, og er supplerte med lys, benkar og tilrettelagde rekreasjonslokalitetar. Vegane leier til fokuspunkt i landskapet, som hytter på fjelltoppane, utsiktspunkt, vatn med utbygde rasteplassar, idrettsplassen Skansemyren og kulturminne av ulik art. Dei siste gjeld mellom anna kulturspor frå jordbruksdrift og dammar knytt til omfattande mølledrift attende til middelalderens Bergen. Opplevinga i landskapet varierer mellom små, intime landskapsrom og storslegne utsyn med vid horisont, ofte ved bratte skrentar. Den elektriske kabelbana Fløibanen vart opna i Denne utgjer ein vertikal struktur som saman med Øvre stasjon og Fløifjellsrestauranten frå 1925 er blikkfang som gjev ekstra verdi til det opphavlege filantropiske prosjektet. Landskapskarakter Byfjellene i Bergen er eit bynært rekreasjonslandskap. Det tidligare snaue utmarks-, myr- og beitelandskapet er sidan 1868 omforma til eit skogkledt parklandskap ved skogplanting, utstrakt vegbygging og anna tilrettelegging for rekreativ ferdsel. Plantinga er variert og tilpassa terreng og jordsmonn, med heimehøyrande artar jamsides eksotiske. Store deler av landskapet er skogkledt. Her er bygd omfattande veganlegg, 8

117 9

118 OMRÅDE 3: FITJARØYANE Fitjar og Fitjarøyane - storgard, lyngheier og handelstader ved leia Fitjar og Bømlo kommunar Skildring av området Landskapet ligg nordvest på øyane Stord og Bømlo med Selbjørnsfjorden i nord, Midtfjellet i aust, i sør er Stokksundet og i vest er ope hav. Fitjar har store, dyrkbare område og god tilgong til vatn. Staden ligg strategisk plassert ved leia gjennom Stokksundet og er ei naturleg god hamn. Dei talrike, låge Fitjarøyane ligg som ein skjerm om Fitjar i nord og vest, med naturlege stader for busetnad og handel langs den viktige kystleia som passerer her. Området rundt Fitjar har vært busett sidan steinalderen og vart fast busett i bronsealderen. Dei første gardane låg i skråningene frå Fitjar sentrum til Rimbareid i sør. Rike funn og storslagne gravrøyser vitnar om at Fitjar truleg hadde gardar med stormenn alt i bronsealderen. Garden på Fitjar vart kongsgard under Harald Hårfagre, som budde på denne strategisk staden i periodar. Håkon den gode heldt seg også mykje her. Slaget ved Fitjar fant stad i området der kyrkja frå 1100-talet står i dag. Den er bygd på same stad som ei eldre steinkyrkje frå 1100-tale, og ligg sentralt til i landskapsrommet. Garden på Fitjar var kongsgard under Harald Hårfagre og Håkon den gode. Staden ligg strategisk plassert ved leia gjennom Stokksundet, og er ei naturleg god hamn. Landskapet på Fitjarøyane er i dag sterkt og eins prega av lyngheilandskapet. Tre skipsleier fører gjennom øyriket her. Langs desse ferdsleårene ligg gamle handels- og gjestgjevarstader som Brandasund og Engesund. Nasjonal interesse Storgardane på Fitjar er høvdingsete med stor tidsdjupne og har spela ei stor rolle i historia. Landskapet gjev kongsgarden ein strategisk posisjon den deler med handelstadane ved leia, som òg har stor tidsdjupne. Lyngheilandskapet på Fitjarøyane er framståande i nasjonal samanheng, og har stor visuell styrke. Det er eit av 23 utvalde nasjonale lyngheilandskap. Sårbarheit, tolegrenser, forvalting Landskapet er sårbart for tap av innmark og oppføring av store bygningsstrukturar nær Fitjar sentrum. Fitjarøyane er sårbare for gjengroing av lyngheilandskapet, og for nye bygningsstrukturar på visuelt framståande stader i landskapet. Store deler av landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det Busetninga på Fitjarøyane har i lang tid hatt kombinert næringsgrunnlag med fiske og jordbruk. Lyngbrenning gav beite for utegangarsau, torvuttak i myrane gav brensel. Landskapet på Fitjarøyane er i dag sterkt og eins prega av lyngheilandskapet. Tre skipsleier fører gjennom øyriket i Fitjar: Den ytre leia, Nyeleia og Engesundleia. Langs desse ferdsleårene ligg gamle handels- og gjestgjevarstader. På Gisøya, ved den vestre sida av Brandasundet, ligg handels- og gjestgjevarstaden frå 1600-talet. Fiskehandelen her ved det rike fiskefeltet går truleg langt tilbake i tid. Ein av dei store marknadsplassane i Hordaland i mellomalderen har truleg lege på Selsøya ved Brandasundet. Stadnamnet Torgjo fortel om ein stad der varer vart selde. Bøndene frå fjellbygdene og indre fjordbygder selde tømmer, huder og skinn, haukar og falkar i byte for fisk, salt og varer frå andre land. Staden var velkjent for Hansaskip på veg til Bergen, og er teikna inn på eit hollandsk kart frå Brandasund blomstra i det store sildefisket på og 1800-talet. Engesund ligg ved Engesundsleia, og er kjend som tingstad alt i Den er eit av dei fyrste kremmarseta utanfor Bergen. Landskapskarakter Dei talrike, låge Fitjarøyane ligg som ein skjerm om Fitjar i nord og vest. Området har store, dyrkbare område og god tilgong til vatn. Rike funn og storslagne gravrøyser vitnar om at Fitjar har vore sete for mektige ætter alt i bronsealderen. 10

119 11

120 OMRÅDE 4: SØRE BØMLO, HESPRIHOLMEN - LANGEVÅG Bømlo kommune Skildring av området Innafor holmane i havgapet ligg no lune viker og våger med gode hamner mellom skrinne bergknattar på søre Bømlo. Her kjem ein tett på steinalderlandskapet. Den gongen gjorde eit høgre havnivå desse vikane og vågane til smale sund og låge eid. Passasjane gav gode landingstilhøve for kajakkar lasta med grønstein, som i store kvanta blei tatt ut frå steinbrotet på Hespriholmen. Fleire tusen år med brotverksemd, produksjon av steinøkser og vidare utskiping av grønstein til store delar av Vestlandet i steinalderen, har satt rike spor etter buplassar og verkstadområde langs desse sunda. Lokaliteten Sokkamyro i Langevåg er den fremste eksponenten for desse kulturminna, men den høge aktiviteten knytt til førekomsten av grønstein pregar mest kvar ei vik i dette landskapet. Frå Vika i nord til utmarka sør for Langevåg ligg steinalderbuplassane som eit belte frå holmane ved ytterkysten til innsida av søre Bømlo. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for utfylling av dei lågtliggjande draga i landskapet. Landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Havhevinga og jordbruket har ført til at det som var passasjar og verkstadområde i steinalderen, no er der den dyrka marka, småbruka og hamnene ligg. I dei lågtliggjande draga er det livd for vind og ver. I havet vest av Bømlo ligg gjestgjevarstaden Espevær, som etterkvart vart ein strategisk stad i det sørlege sildefisket på 1800-talet. Saltebuene sto tett på land, og folketalet kunne vere fleire tusen i sesongen. Kjøpmenn kom hit frå Bergen, Stavanger, Holland og dei britiske øyer for å kjøpe hummer og sild. Søre Bømlo har hatt sjøvendt, eksportbasert næring som viktig leveveg frå steinalderen og heilt fram til vår tid. Landskapskarakter Lune viker og våger gir gode hamner på søre Bømlo. I steinalderen var dette gode landingstilhøve for kajakkar lasta med grønstein, som i store kvanta blei tatt ut frå steinbrotet på Hespriholmen. Fleire tusen år med steinbrot, produksjon av steinøkser og utskiping av grønstein har satt rike spor etter buplassar og verkstadområde langs desse sunda. Steinalderens passasjar og verkstadområde er i historisk tid dyrka mark, småbruk og hamner. I havet vest av Bømlo ligg gjestgjevarstaden Espevær, som var ein strategisk stad i det sørlege sildefisket på 1800-talet. Nasjonal interesse Søre Bømlo er eit område som i nasjonal samanheng er særs rikt på lokalitetar frå steinalderen. Funna har stor tidsdjupne, og har høg kunnskapsverdi og pedagogisk verdi. Steinbrotet på Hespriholmen er det største i landet frå steinalderen. Sett saman med lokalitetane på Bømlo kjem eit heilskapleg samfunn knytt til grønsteinsutvinninga til syne som er eineståande i nasjonal samanheng. 12

121 13

122 OMRÅDE 5: ETNE Rik jordbruksbygd med lang historie Etne kommune Skildring av området På ei elveslette i botnen av Etnefjorden ligg den sentrale delen av bygda Etne nedanfor dei vide terrasseflatene på Grindheim og Stødle. Jordbrukslandskapet er ramma inn av fruktbare åssider opp mot dei vestre snaufjellsområda, og er brote opp i aust av dalføra Stordalen og Litledalen. Landskapsrommet er vidt og har ein nesten sirkulær form. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for masseuttak, og for bebyggelse som gjer at terrassane i mindre grad framstår som i dag. Åssidene er sårbare for nybygg og store inngrep, men også gjengroing, som kan truge opplevinga og forståinga av den historiske jordbruksbygda. Landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Etne er ei av dei mest fruktbare bygdene på Vestlandet, og er særs rik på kulturminne i marka som syner korleis menneske på ulike sett opp gjennom historia har utnytta dette grøderike området og endra det til dagens vidstrakte dyrkingsflater. På terrassane er det i nyare tid rydda åkrar fleire stader, og det er eit masseuttak i sørenden av Stødleterrassen. Landskapet er særs historieforteljande, og gjev ei sterk oppleving av kontinuitet og tidsdjupne. I åssidene og på terrassane ligg bergkunstlokalitetar med jordbruksristningar og ei stor mengde attverande gravminne, som framleis pregar landskapet. Rike spor etter forhistorisk busetnad er å finne både i åssidene og på terrassane, og ligg særs tett nede på elvesletta. Forsvarsanlegg frå eldre jernalder på markante høgdedrag i kvar ende av bygda gjev eit omsluttande inntrykk av landskapet som ein historisk viktig stad. Landskapskarakter Landskapet utgjer eit vidt, sirkulært rom der Etneelva renn ut i fjorden. På elvesletta og terrassane Grindheim og Stødle ligg eit rikt jordbrukslandskap. Jamnt stigande åssider femner om landskapsrommet. Den fruktbare Etne-bygda er særs rik på kulturminne som syner korleis menneska har nytta dette grøderike området og endra det til dagens vidstrakte dyrkingsflater. På terrassane og i åssidene er svært rike funn av bergkunst og gravhaugar. Spor etter forhistorisk busetnad ligg særs tett på elvesletta. Det er forsvarsanlegg frå eldre jernalder i kvar ende av bygda. Trass i mindre endringar i nyare tid er den tidlegare bruken av landskapet i høg grad leseleg. Nasjonal interesse Landskapet er inntrykkssterkt, og har jordbruk med stor tidsdjupne og kontinuitet. Landskapet har ein mengde og konsentrasjon av bergkunst, busetnad og gravminne som er høg i nasjonal samanheng, og som på framståande vis er leseleg i landskapet. Landskapet er i nasjonal samanheng særleg historieforteljande. 14

123 15

124 OMRÅDE 6: ROSENDAL Møtestad og baroni i alpine omg jevnader Kvinnherad kommune Skildring av området Landskapet er ei brei, dyrka skråning omkransa av dei einaste alpine fjella i Hordaland i sør og aust, med strandstaden Rosendal ved fjordbukta. Hattebergelva renn ned dalen mellom fjella, forbi Baroniet på Hatteberg, før den renn ut ved strandstaden i Skålafjøra. Landskapet har store jordbruksareal, god tilgang til vatn og ei lun hamn. På ein kvelving nord i landskapet ligg Skåla kyrkje. Dette området har vore samlingsstad i lang tid, og sjølve stadnamnet Skåla tyder samlingsstad. Dei kulturhistoriske elementa i landskapet går attende til steinalderens fangstbuplassar, der dei sørvestvende bakkane utmerkar seg som særs attraktive for tidleg jordbruksbusetnad frå slutten av steinalderen. Talrike funn av jordbruksdrift, busetnad og gravminne frå bronse- og jernalderen viser at landskapet har hatt ein viktig posisjon i regionen også vidare opp gjennom forhistoria. Steinkyrkja frå mellomalderen og spor etter ei eldre kyrkje og ein mellomaldergravplass viser opphavet til bygda som ein sentral kyrkjestad for denne delen av fjorden framover i nyare tid. Skipsbygging har lange tradisjonar i Skålafjøra. Jernalderens nausttufter ligg framleis synleg i terrenget. Skåla var i vikingtida sentrum i skipreida. I nyare tid vart bygda kjend for bygging av hurtiggåande jakter, som Roald Amundsen sitt skip «Gjøa». opplevast som eit heilskapleg og inntrykkssterkt landskap. Nasjonal interesse Rosendal er ein naturleg møtestad med sjeldant sterk inntrykksstyrke og stor tidsdjupne. Kulturminne knytt til jordbruk, busetnad og gravminne går attende til steinalder og har høg historieforteljande verdi. Baroniet integrerer landskapsromma utanfor anlegget i ei heilskapleg oppleving på eit sjeldant vellukka vis. Landskapshagen er rekna for å vere eit hovudverk i romantikken sin kunst i Norge. Baroniet som heilskap er eineståande i nasjonal samanheng, og har høg arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for høge bygningar og store strukturar mellom Baroniet og sjøen, og for nedbygging av kulturlandskapet rundt Baroniet. Landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Baroniet ligg ein kilometer aust frå sjøen på garden Hatteberg, med eit lite slott, avlsgard og hage. Det vart gjeve det nye namnet Rosendal i Baroniet er det einaste i Norge. Slottet som truleg er oppført i perioden har barokke stiltrekk. Hagen vart anlagt samstundes, og er ein tidstypisk renessansehage. Hagen vart utvida i , til eit stort hageanlegg i romantisk landskapshagetradisjon. Midtaksen gjennom slottsportalen ender i Malmangernuten, og bind slik landskapsromma i baroniet til det store landskapsrommet utanfor, og får det vesle slottet til å verke større. I samspel med desse nærområda når hagekunsten i Norge eit av sine høgste uttrykk, og den romantiske landskapsparken frå er heldt fram som eit hovudverk i romantikkens kunst i Norge. Landskapet har sjeldan sterk visuell verknad. Landskapskarakter Rosendal er eit skålforma landskap ved fjorden, med alpine fjell i sør og aust. Strandstaden Rosendal ligg ved fjordbukta, og dei sørvestvende bakkane er jordbruksareal med stor tidsdjupne. Gravminna frå jern- og bronsealder, og steinkyrkja frå mellomalderen, viser at Skåla lenge har vore ein møtestad i denne delen av fjorden. Baroniet på Hatteberg, med høge fjell og gardar med dyrka mark rundt seg, er eit sjeldant landskapselement der det vesle slottet, natur, kultur og hagekunst 16

125 17

126 OMRÅDE 7: INDRE SØRFJORDEN Industrilandskapet Odda kommune Skildring av området Landskapet der dalen møter fjorden er trongt med høge fjell, og med høgtliggjande vatnsystem regulert av fleire verdfulle dammar i fjelldalane ovafor. Fjorden er isfri grunna utløpet av elva Opo i fjordbotnen, der den naturlege strandstaden Odda ligg. Her var ein naturleg ferdsleveg vidare til pilegrimsmålet Røldal. Kyrkja på Almerket er frå 1870 og er eit samlande element i landskapsrommet, men her har vore kyrkje sidan Lenger oppe i dalen, aust for elva Opo, ligg nokre få tun som vitnar om det gamle bondesamfunnet i Odda. Strandstaden Odda var rundt 1900 det mest vitja turistmålet i landet. Reisemåla var dei mektige fjella, fossane og turen vidare til Dalen i Telemark. Av denne travle strandstaden er eit konsentrert bygningsmiljø att ved Brotateigen, og strukturen i ferdslevegen til Røldal. Landskapet er sterkast prega av industrisamfunna og dei store industristrukturane i Odda og Tyssedal og på Eitrheimsneset, og som frå fjellet til fjorden er mellom dei landskapa i landet som er sterkast prega av den andre industrialiseringa. Krafttilgongen og den isfrie hamna har gjeve grunnlag for bygging av komplette industrisamfunn i landskapet. Oppdemming av Tyssovassdraget og kraftstasjonane i Tyssedal leverer straum til den kraftintensive industrien, som gjennom omfattande strukturar har lagt beslag på store og sentrale areal i Odda og Tyssedal. Omkring desse industrianlegga er det laga veganlegg, bustadstrøk, og offentlege strukturar som skular, rådhus, idrettsanlegg, sjukehus, m.m. Fleire element i Odda og Tyssedal har nasjonal og internasjonal kulturminneverdi, og høg arkitektonisk verdi. Store deler av Odda Smelteverk er freda, det same er Tyssedal kraftstasjon. Industrisamfunna i Odda og Tyssedal tek opp det meste byggbare arealet ved fjorden. og på Eitreimsneset dominerer det heilskaplege inntrykket av det lågare landskapet, med omfattande industristrukturar og samanhengande elforsyningsanlegg frå fjellvatna til industrisamfunna ved fjorden. Sjølv om samfunna er nært knytt til naturen og natur-ressursane, er industrilandskapet eit markant og særprega element innskote mellom fjorden og dei bratte fjellsidene. Nasjonal interesse Indre Sørfjorden er i nasjonal samanheng eit framståande døme på eit heilskapleg industrilandskap med tilhøyrande heilskapleg vasskraftlandskap som kom til i den andre industrialiseringa. Industrilandskapet er konsentrert, og har trass i enkelte rivingar høg autentisitet som industrilandskap. Det har høge kunnskapsverdiar, høge opplevingsverdiar og høg bruksverdi. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Historia i landskapet er lett å lese, og landskapet toler ikkje store strukturelle endringar i tettstadane, t.d. oppføring av store strukturar i den viktige siktlina frå sjøen. Elles er dagens landskap ganske robust. Odda Smelteverk og Tyssedal kraftstasjon er freda etter kulturminnelova. Tveitahaugen i Tyssedal er regulert til omsynssone bevaring. Odda er oppført i NB!- registeret, register over byområde av nasjonale kulturminneinteresse. Deler av landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Industrisamfunna dominerer det heilskaplege inntrykket av det lågare landskapet. Sjølv om industrisamfunna er nært knytt til naturen og natur-ressursane i landskapet, er industrilandskapet eit markant og særprega element innskote mellom fjorden og dei urørte øvre delane av landskapet der høge fjellsider strekkjer seg mot himmelen. Landskapskarakter Landskapet der dalen møter fjorden er trongt med høge fjell. Her er høgtliggjande regulerte vatnsystem som renn ut i hengjedalen Tyssedal. Strandstaden Odda ligg i fjordbotnen ved utløpet av elva Opo. Industrisamfunna i Odda, Tyssedal 18

127 19

128 OMRÅDE 8: YTRE SØRFJORDEN Fruktdyrkingslandskapet Ullensvang herad Skildring av området Ytre Sørfjorden er eit rett fjordløp mellom lier som stig jamnt frå sjøen til fjellet. Aust for landskapet ligg den låge vestsida av Hardangervidda, på vestsida ligg Folgefonna og lågfjellet mellom Sørfjorden og Jondal. Det går ferdslevegar frå fleire stader ved sjøen, over fjellet til Jondal og innpå Hardangervidda. Landskapet har relativt høg temperatur, og jamnt god tilgong til vatn. Gardseigedomane langs fjorden går frå li til fjell. Nedst ved fjorden ligg støa, naust og gjerne kai, i den best tempererte sonen ligg frukthagane, dei andre stadene er det bøar. Tuna ligg nær vegen. Høgre opp i liene er det vårstølar, mange har også stølar oppe på vidda. Gardane ligg som eit mest samanhengande belte på begge sider av fjorden, og gjev landskapet heilskap og visuell styrke. Beltet av frukttre er sjeldant stort og visuelt sterkt i norsk samanheng. og bruksverdi. Klyngetunet på Aga, strandstaden Lofthus og ferdslevegane til fjellet er historieforteljande, og tilfører høge kunnskapsverdiar og verdiar knytt til arkitektur og byggeskikk og forsterkar tidsdjupna i landskapet. Landskapet har stor opplevingsverdi. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for store strukturar, særleg om ein byggjer i høgda, og for områdereguleringar til industri e.l., eller større offentlege bygningar. Deler av landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Særleg gjeld dette areala der det vert dyrka frukt Det har i lang tid vore høvdingætter og storslekter knytt til landskapet, og jordbruket har stor tidsdjupne. Innføringa av fruktdyrking på 1100-talet er ein særleg viktig kulturhistorisk faktor som har forma landskapet. Det skal være Cisterciensarmunkar frå Lysekloster som førte fryktdyrkinga til Hardanger. Kanskje heng dette saman med stadnamna Munkagard på Opedal og Munkatrepane i fjellet ovafor. Fruktdyrkinga skaut særleg fart på 1800-talet, då dampbåten knytte gardane nærare marknaden i Bergen. Ved strandstaden Lofthus er ein freda sorenskrivargard, kyrkje frå og ein vidkjend prestegard. Strandstaden er eit samlande i landskapet. Det freda klyngetunet Agatunet var eit gamalt høvdingsete, og gravhaugar tyder på svært tidlig busetnad. Tunet ligg trygt for ras under Tveitaberget. Garden var av dei største i Hardanger i mellomalderen, og har vore knytt til fleire vestlandske adelsætter. Her ligg lagmannsstova frå om lag Landskapskarakter Landskapet er eit rett fjordløp med jamnt og bratt stigande lier til fjella på begge sider. Bakom dei ligg vidde og lågfjell med stølar og ferdslevegar. Langs begge sider av fjorden, men sterkast på austsida, ligg eit mest samanhengande belte av gardar med ganske lik struktur og gjev landskapet samanheng. Særleg karakteristisk er beltet av frukttre på kvar side av fjorden. Strandstaden Lofthus er visuelt samlande i landskapet, og gjev variasjon og ein særleg tilleggsverdi til landskapet. Nasjonal interesse Fruktdyrkingslandskapet i Ytre Sørfjorden er det mest framståande landskapet av typen i landet. Det har stor utstrekning og stor visuell styrke. Det har stor tidsdjupne og kontinuitet 20

129 21

130 OMRÅDE 9: EIDFJORD Eidfjord og vegane opp til Hardangervidda Eidfjord kommune Skildring av området Bygda Eidfjord utgjer eit fjordmøte i vegen mellom aust og vest, der landskapet blir prega av dei to terrassane Lægreid og Hæreid, delt av elva Eio som renn ut på elvesletta i sentrum av bygda. Landet heva seg då isen trekte seg tilbake, og eit eide løfta seg mellom fjorden og vatnet, difor stadnamnet Eidfjord. Elva delte eidet i to, eit høgtliggjande og eit lågtliggjande Hæreid og Lægreid. Desse to isavsette grusterrassane ligg i relieff mot steile fjellsider som kanaliserer lendet opp mot bygda Øvre Eidfjord, og vidare inn Måbødalen og Hjølmodalen. Dei bind saman fjellområda på vestvidda med busetnaden inst i Hardanger. Landskapstrekka i Eidfjord viser ein sjeldant tydeleg samanheng med kulturhistoria for området. Tilgang til dei rike og varierte ressursane i fjellet har vore viktige for folk på Vestlandet heilt sidan steinalderen, noko samanhengen mellom fangstbuplassar i fjellet og steinalderfunn langs den fortidige strandsona ved fjorden viser. Vidare fram i tid har buføring til fjellstølar, og handel og ferdsle over vidda, danna definerte far i landskapet. I Måbødalen og Hjølmodalen ligg gardar og tun med stor tidsdjupne langs dei gamle ferdsleårene og kløvstigane. og ferdsle over vidda, har forma markante far i landskapet. Med utsikt til den inntrykkssterke Måbødalen vart Fossli Hotel reist i 1891 der Vøringsfossen fell i juvet. Nasjonal interesse Det inntrykkssterke landskapet og kulturminna i det fortel, på ein framståande måte i nasjonal samanheng, om samspelet mellom busette i dalbotnen og ved fjorden og ressursar på vidda. Som knutepunkt for ferdsla mellom aust og vest har Eidfjord stor tidsdjupne. Gravfeltet på Hæreidterrassen står i ei særstilling i Norge, med ein eineståande konsentrasjon gravrøyser frå eldre og yngre jernalder. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for inngrep i terrassane eller høge bygningar i siktlina mot terrassane. Deler av landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Talrike forhistoriske spor etter jernutvinning i fjelldalane, kan etter alt å døme knytast til ei jernalderbusetting i Eidfjord med ein sentral posisjon i Hardanger. Rike gravminne både i Øvre Eidfjord og på terrassane ved fjorden ber bod om dette, der gravfelta på Hæreidterrassen står i ei særstilling i Noreg, med hundrevis av gravrøyser frå eldre- og yngre jernalder. Også fram i tid har Eidfjord vore ein sentral stad i indre Hardanger. Mellomalderkyrkja på Lægreidterrassen er frå tidlig 1300-tal. Turistane fann på 1800-talet vegen til den inntrykksterke Måbødalen, der Vøringsfossen var og er ein kjend attraksjon. Fossli Hotel vart reist i 1891 der fossen fell i juvet. Det er utvida fleire gonger og har høg arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Eit imponerande veganlegg vart bygd opp til hotellet og vegen vart etterkvart ein hovudveg mellom aust og vest. Landskapskarakter Eidfjord er prega av dei to terrassane på Lægreid og Hæreid. Steile fjellsider kanaliserer lendet opp mot bygda Øvre Eidfjord, inn Måbødalen og Hjølmodalen og opp på Hardangervidda. Dalføra bind saman fjellområda på vestvidda med busetnaden inst i Hardanger. Talrike forhistoriske spor etter jernutvinning i fjelldalane kan truleg knytast til jernalderbusetting i Eidfjord. Det er rike gravminne både i Øvre Eidfjord og på terrassane ved fjorden. Buføring til fjellstølar, og handel 22

131 23

132 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 155/14 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FA - L13 14/1099 Offentleg høyring og ettersyn til planprogram for detaljregulering " Johan Sverdrup oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad" planid Oppstart av planarbeid Vedlegg: Oljeledning Bergsvikhamn-Mongstad-Planprogram-rev 9-7 Referat frå oppstartmøte Framlegg til vedtak: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 4.1 og 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID ». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. Saksopplysninger: Multiconsult sende den 9. juli 2014 på vegne av prosjekt Johan Sverdrup forslag til planprogram til Austrheim kommune for detaljregulering " Johan Sverdrup oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad" planid Oppdragsgjevar er Statoil Petroleum AS. Dette planprogrammet gjeld berre den delen av anlegget som går over land frå Bergsvikhamn i Austrheim kommune til Mongstad i Lindås kommune (om lag 10 km). Igangsetting av produksjon på feltet er planlagd til Prosjektet Johan Sverdup har vald planleggingsfirmaet ABO Plan & Arkitektur AS og Multiconsult til å gjennomføra planarbeidet. Dette planprogrammet som no skal på offentleg ettersyn skal gje rammene for plan- og konsekvensutgreiingsarbeidet som skal gjennomførast før reguleringsplanen kan leggast fram til politisk handsaming. Dersom det kjem inn merknader til planprogrammet, vil

133 kommunane vurdere endringar i planprogrammet i høve til merknadane. Det endelege planprogrammet skal fastsettast av kommunane Austrheim og Lindås. Innspel til planprogrammet skal sendast til Multiconsult AS på Nesttun. I samband med oppstart av planarbeid og høyring av forslag til planprogram vert det den 14. august 2014 arrangert eit møte med grunneigarar i området i Austrheim kommune. Arbeidet med reguleringsplan og det pågåande arbeidet med KU blir samordna slik at det som sluttprodukt vert presentert eit reguleringsframlegg med ei tilhøyrande KU. Litt om lovverket for handsaming av planprogram: PBL 12-9.Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Forslaget skal også gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Om Johan Sverdurp prosjektet Johan Sverdrup feltet er lokalisert om lag 150 km vest for Karmøy. Samla er det antatt at petroleumsreservane på Johan Sverdrup feltet som kan takast ut, svarar til mellom 1,8 og 2,9 milliardar fat oljeekvivalentar. Feltet kan forventast å starte med produksjon i 2019 og har ei forventa levetid på 50 år. Det er berre i Austrheim kommune og Lindås kommune denne leidninga vil gå på landareal. Deler av leidninga vil og gå i tunell under land og sjø i desse to kommunane. Statoil skal på vegne av partar i Johan Sverdrup lisensane planlegge, utgreie, etablere og søke om eksportløysingar for olje og gass frå Johan Sverdrup feltet. Frå feltet er det planlagd ein oljeeksportrøyrleidning til mottaksterminalen på Mongstad og ein gasseksportløysing som skal koplast på Statpipe som går til Kårstø. Begge eksportløysingane blir konsekvensutgreidd i høve til Petroleumslova. Oljeeksportløysinga mot Mongstad, som delvis går over land, skal også handsamast etter Plan- og bygningslovens føresetnader. Sidan planforslaget ikkje samsvarar med overordna plan vert det etter plan- og bygningslova krevd planprogram og KU etter forskrifta. Feltet Johan Sverdrup ligg ca. 270 km frå landtaket i Austrheim kommune. Det skal leggast eit oljerøyr frå Johan Sverdrup til Mongstad, jfr. figur 1. Heile oljerøyrleidninga er om lag 280 kilometer lang. Om lag 270 km ligg i sjø, 5 km i grøft på land og 5 km i tunell under øyer og sund. Planarbeidet og gjeldane planar der oljeleidninga Johan Sverdup skal leggjast Austrheim kommune gjenomførte saman med tiltakshavar, planleggingsfirma og Lindås kommune oppstartmøte den 16/6-14 for «Detaljregulering Johan Sverdrup oljerøyrleidning, Bergsvikhamn til Mongstad». Det skal detaljregulerast ein oljerøyrleidning med sikringssone, mellombels riggområde, anleggsområde og deponi. I store trekk vil arealbruken som vert planlagt vera i Austrheim kommune der kommuneplanen frå 2007 og kommunedelplanen for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes frå 2010 styrer arealbruken. Detaljreguleringa vil elles erstatta deler av reguleringsplanen for «Statoil Industriområde», vedtatt og «Reguleringsplan for Mongstadkrysset, vestre del», vedtatt den I hovudtrekk vil oljeleidninga over land vera i LNF-område, men og i område avsett til næringsområde når me kjem til Kaland-Mongstad området. Endeleg plangrense for detaljreguleringa vil verta avklart i august/september, men side 7 i forslag til planprogrammet viser forslag til avgrensing av planområdet. Planprogrammet viser og korleis tunnellen og røyrleidinga skal byggjast og dimensjonane på anlegget.

134 Vurdering: Rådmannen vil peike på at i Plan og Bygningslova er planprogram omtala slik: 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Rådmannen synes at forslag til planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » har teke med seg dei vesentlege temane i seg. Rådmannen vil peike på at planprogrammet skal gjere greie for formålet med planarbeidet, tiltaket, planprosessen med fristar, opplegget for medverknad, kva for alternativ som vil bli vurdert og kva tilhøve og tema som skal inngå i konsekvensutgreiinga. Rådmannen ser difor at sidan Austrheim kommune ynskjer å leggja ein vassleidning i tunnelen for Johan Sverdrup oljerøret gjennom Austrheim kommune med tilkobling til vassverket på Radøy må dette temaet koma med i planprogrammet. Det er viktig for kommunen og for våre moglegheiter til å utvikla næringsområdet vårt på Mongstad at me har to ulike vasskjelder og ein ringleidning. Rådmannen er klar over at ein ikkje vil kunna reparera vassleidningen dersom det skulle oppstå feil på denne etter at tunnelen er fylt med vatn. Med heilsveiste plastleidningar i sjø er risikoen for at det skal oppstå feil er så liten at den kan aksepterast. Dersom det oppstår feil med vassleidningen i driftsperioden vil kommunen avskriva leidningen. Vatnet frå Radøy kan og brukast i driftsfasen til Johan Sverdrup i samband med bygging av tunnellen og til riggområdet deira m.m. Rådmannen ynskjer at Statoil i si planlegging av tunnelen gjennom Austrheim kommune, tek høgde for at det kan leggjast ein vassleidning på 8 tommar i tunnelen, dette må utgreiiast i planprogrammet og i utgreiingsprogrammet. Dette er naturleg sidan dette planprogrammet gjeld berre den delen av anlegget som går over land frå Bergsvikhamn i Austrheim kommune til Mongstad i Lindås kommune (om lag 10 km). Rådmannen vurderer utanom fornemnde at dette planprogrammet som er kome inn er nokolunde i samsvar med kva som bør utgreiiast i samband med Prosjektet Johan Sverdup. Rådmannen vurderer at det framlagte planprogram har ei god fagleg tilnærming. Viktige innspel til planprogrammet vil truleg koma inn i den kommande planprosessen i høyringsfasen. Rådmannen rår til at planprogrammet på vilkår vert sendt på offentleg ettersyn slik det no er framlagt: 1. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Rådmannen rår til at det vert oppstart av planarbeid med «Detaljreguleringsplan Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før

135 oppstartvarslet vert sendt ut. Konklusjon: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 4.1 og 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID ».

136 Planprogram Johan Sverdrup (JoSEPP) Oljerøyrleidning, Bergsvikhamn til Mongstad OPPDRAG Johan Sverdrup. Oljerøyrleidning Bergsvikhamn til Mongstad, detaljreguleringsplan Planid: Lindås kommune: Austrheim kommune: EMNE Planprogram

137 SIDE 2/20

138 RAPPORT OPPDRAG Oljerøyrleidning Bergsvikshanm til Mongstad DOKUMENT KODE EMNE Planprogram TILGJENGE Offentleg OPPDRAGSGIVER Statoil Petroleum as ANSVARLIG ENHEIT Arealplan og utredning KONTAKTPERSON Knut Robberstad og Harald Grodås SAMANDRAG Statoil skal på vegne av partar i Johan Sverdrup lisensane planlegge, utgreie, etablere og søke om eksportløysingar for olje og gass frå Johan Sverdrup feltet. Frå feltet er det planlagd ein oljeeksportrøyrleidning til mottaksterminalen på Mongstad. Eksportløysingane skal konsekvensutgreiast i høve til Petroleumslova. Oljeeksportløysinga mot Mongstad som delvis går over land skal og handsamast etter Plan- og bygningslovens (PBL) føresetnader. Det må derfor utarbeidast reguleringsplan før ein kan setje i gong det fysiske arbeidet. Reguleringsplanen skal gje føresegner for gjennomføring av tiltaket og kva restriksjonar som vil gjelde. Dette planprogrammet skal gje rammene for plan- og konsekvensutgreiingsarbeidet som skal gjennomførast før reguleringsplanen kan leggast fram til politisk handsaming. Planprogrammet skal vidare gjere greie for formålet med planarbeidet, tiltaket, planprosessen med fristar, opplegget for medverknad, kva for alternativ som vil bli vurdert og kva tilhøve og tema som skal inngå i konsekvensutgreiinga. REV. REV. DATO OMTALELSE UTARBEIDD AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf ID:

139 Forslag til planprogram Oljeleidning Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no INNHALD 1 Innleiing Bakgrunn for prosjektet Formål med planprogrammet... 6 Kort omtale av tiltaket Informasjon... 6 Lokalisering og avgrensing av planområdet Bakgrunn for og skildring av tiltaket Skildring av trase... 8 Teknisk omtale Synlige installasjonar Anleggsarbeid, transport og vedlikehald Planstatus Kommune- og kommunedelplanar Reguleringsplanar Oppsummering av planstatus Lovgrunnlag og sakshandsaming Krav i lovverket Prosessen Informasjon og medverknad Framdrift Kontaktinformasjon Forslag til utgreiingsprogram Omtale av utbyggingsløysning Omtale av dagens situasjon Omtale av miljømessige konsekvensar og avbøtande tiltak Konsekvensar for naturmiljø og sårbare naturførekomstar og biologisk mangfald Konsekvensar for kulturminne Konsekvensar for friluftsliv Landskapsmessige konsekvensar Utslepp til luft Utslepp til sjø Utslepp til vatn (over land) Uhellsutslepp på land Omtale av støykjelder Avfall Næringsmessige og samfunnsmessige konsekvensar Konsekvensar for landbruket Konsekvensar for fiskerier og akvakultur Konsekvensar i forhold til annan arealbruk og infrastruktur på land Andre samfunnsmessige verknader ROS analyse Oppfølging Referansar SIDE 4/20

140 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn for prosjektet. Johan Sverdrup feltet er lokalisert om lag 150 km vest for Karmøy. Samla er det antatt at dei petroleumsreservane på Johan Sverdrup feltet som kan takast ut, svarar til mellom 1,8 og 2,9 milliardar fat oljeekvivalentar. Feltet kan forventast å starte med produksjon i 2019 og har ei forventa levetid på 50 år. Statoil skal på vegne av partar i Johan Sverdrup lisensane planlegge, utgreie, etablere og søke om eksportløysingar for olje og gass frå Johan Sverdrup feltet. Frå feltet er det planlagd ein oljeeksportrøyrleidning til mottaksterminalen på Mongstad og ein gasseksportløysing som skal koplast på Statpipe som går til Kårstø. Begge eksportløysingane blir konsekvensutgreidd i høve til Petroleumslova. Oljeeksportløysinga mot Mongstad, som delvis går over land, skal også handsamast etter Plan- og bygningslovens føresetnader. Figur 1 Utsira høgda og eksisterande leidningar inn mot norske kysten Det vert laga separate planprogram som endar opp i ei felles konsekvensutgreiing (KU). Arbeida med delutgreiingar er allereie starta opp, og vil bli supplert med eventuelle nye tema frå dette planprogrammet. Det må utarbeidast ein detaljreguleringsplan før ein kan setje i gong fysiske arbeide. Reguleringsplanen skal gje føresegner for gjennomføring av tiltaket og kva restriksjonar som vil gjelde. Planprogrammet, skal gje rammene for plan- og konsekvensutgreiingsarbeidet som skal gjennomførast før reguleringsplanen kan leggast fram for politisk handsaming. Planprogrammet skal gjere greie for formålet med planarbeidet, tiltaket, planprosessen med fristar, opplegget for SIDE 5/20

141 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no medverknad, kva for alternativ som vil bli vurdert og kva tilhøve og tema som skal inngå i konsekvensutgreiinga. 1.2 Formål med planprogrammet Formålet med planprogrammet er mellom anna å gjera omgjevnadene kjend med prosjektet tidleg i planprosessen og leggje til rette for medverknad i planarbeidet. Prosjektet er alt gjort kjend gjennom forslag til utgreiingsprogram, som vart meldt oppstart på i Statoil seier i utgreiingsprogrammet: «For å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, vil det for de strekningerder rørleidninger krysser over land være nødvendig å utarbeide reguleringsplaner i hht lovens bestemmelser. Konsekvensutredningen skal dekke også utredningsplikten knytt til reguleringsplanene.» Statoil si melding inneheld ein omtale av: Bakgrunn for utbyggingsplanane Utbyggingsplanane Interesser som kan bli råka Forslag til planprogram 1.3 Kort omtale av tiltaket Feltet Johan Sverdrup ligg ca. 270 km frå landtaket i Austrheim kommune. Det skal leggast eit oljerøyr frå Johan Sverdrup til Mongstad, jfr. figur 1. Heile oljerøyrleidninga er om lag 280 kilometer lang. Om lag 270 km ligg i sjø, 5 km i grøft på land og 5 km i tunell under øyer og sund. Dette planprogrammet gjeld berre den delen av anlegget som går over land frå Bergsvikhamn i Austrheim kommune til Mongstad i Lindås kommune (om lag 10 km). Igangsetting av produksjon på feltet er planlagd til Informasjon Dersom nokon ynskjer meir informasjon om planane, eller har informasjon som kan vere nyttig for prosjektet, ta gjerne kontakt med Statoil Petroleum AS ved Harald Grodås eller Knut Robberstad. Informasjon om prosjektet finn ein og på Statoil si heimeside SIDE 6/20

142 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 1.5 Lokalisering og avgrensing av planområdet Figur 2 Lokalisering av planområdet Kjelde grunnkart: Google maps Planområdet ligg nord for Bergen, og sør for Sognefjorden, i nordre delen av kommunane Austrheim og Lindås. Figur 3 Forslag til avgrensing av Figur 4 Forslag til avgrensing av planområdet Frå senter i planlagt oljerør har planområdet følgjene avstandar til kvar side: Tiltak Ca. avstand (meter) Landtak 100 Tunellpåslag 200 Tunell SIDE 7/20

143 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 2 Bakgrunn for og skildring av tiltaket Oljeeksportrøyrleidningen frå Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen skal føre råolje til Mongstad. Traseen i sjø følgjer ein korridor sør for Fedje og inn Fedjeosen og vidare inn mot Hoplandssjøen med landtak i Bergsvikhamn på sørvest sida av Fosnøyna i Austrheim kommune. Planområdet omfattar røyrtraseen over land, midlertidige rigg- og deponiområde og midlertidige anleggsvegar. 2.1 Skildring av trase Traseen frå landtak i Bergsvikhamn til industriområdet på Mongstad er vist i figuren under. Ilandføringsområdet i Bergsvikhamn ligg om lag 500 m vest for Hopland bygdesamfunn. Traseen frå Bergsvikhamn kryssar fleire øyer og fjordar fram til fastlandet på Mongstad. Desse er Fosnøyna, Njøta inkludert Kalven, Bakkøyna og Keila. Kryssingar av øyer og fjordar skjer ved undersjøisk tunell frå Førlandsvatnet nær Austrheimvegen på Fosnøyna fram til Mongstadvegen på Mongstad. Total lengd på tunell er om lag 5 km. I hovudsak går traseen i område som i kommuneplanen er sett av til landbruks- natur og friluftsliv (LNF område). Figur 5 Oversiktskart som viser den landbaserte del av røyrtraseen frå Bergsvikhamna til Mongstad SIDE 8/20

144 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 2.2 Teknisk omtale Røyrleidningane vil bli konstruert for ei levetid på 50 år. Diameter på røyret er ca. 1 meter. Over land vil røyrleidningen bli lagt i ei grøft frå Bergsvikhamn og fram mot Førlandsvatnet og vidare i tunell fram til Mongstadvegen /Kaland. Tunnel tverrsnitt vil være rundt m2. På det siste stykket frå Kaland og fram til Raffinerivegen vil røyrleidningen igjen bli lagt i grøft. Naudsynt korridor for anleggsarbeidet vil bli om lag 30 meter. Etter at anlegget er ferdig vil røyret bli dekka til og anleggsvegar fjerna. Terrenget skal då reetablerast så lagt råd er. Langs det ferdige anlegget vil det bli klausulert eit areal på kvar side av røyret kor det vil verte restriksjonar på framtidig bruk. Figur 6 Bredde av røyrtrase og tilkomstveg, ca. 30 meter. Figur 7 Tverrsnitt undersjøisk tunell. Høgde og bredde ca. 6 meter SIDE 9/20

145 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no Figuren under viser eit prinsipp for korleis ein undersjøisk tunell gjennom delar av Austrheim kommune kan byggast. Figur 8 Plan og profil for undersjøisk tunell (prinsippteikning) 2.3 Synlige installasjonar Nokre permanente strukturer vil verte synlege etter at installasjon av røyrleidningar og tilbakeføring av terreng er ferdig. Dette gjeld ved landfall i Bergsvikhamn, ved Førlandsvatnet kor den om lag 5 km lange tunellen mot Mongstad startar og ved Mongstadvegen der den andre tunellmunningen kjem. Andre mindre installasjonar langs traseen kan og bli etablert. 2.4 Anleggsarbeid, transport og vedlikehald Tunellen vert bygd ut med bruk av tradisjonelt utstyr, og ein vil drive frå begge sider av tunnelen. Boring skjer ved hjelp av ein elektrisk drevet tunnel rigg. Gravemaskiner og hjullastarar vert brukt til gravearbeide, og stein transporterast ut med lastebiler. Planlagd ventilasjon vert gjennomført i lengderetninga med vifter i kvar opning. Tunnelen skal tømast for vatn med et pumpesystem. Det er forventa nokre svake soner i den undersjøiske tunellen. Det må difor takast nokre forholdsregler for å oppdage svakheiter i berg og eventuelle vasslekkasjar. All massetransport ut frå tunnelen vil gå på spesialbygde anleggsvegar fram til definerte lager/deponiområde. Nokre stader må anlegget krysse offentleg veg. Det vil då bli laga spesialordningar. Offentleg veg er planlagt brukt for røyrtransport til begge tunellopningar og til anlegget over Fosnøyna. Offentlege vegar vil og bli nytta til transport av om lag 8000 m 3 av grus som skal nyttast til tilbakefylling i rørgata. Fleire lokale vegar vil og bli brukt. Desse vil bli restaurert i samarbeid med eigar etter at anlegget er ferdig. Fleire riggområder og lagringsområder er naudsynt for installasjon av den landbaserte oljerøyrleidningen. Detaljer knytt til desse områda vert vist i reguleringsplanen SIDE 10/20

146 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 3 Planstatus Det planlagde tiltaket er ikkje i samsvar med arealbruken i gjeldane kommuneplan (arealdelen) for Austrheim kommune og Lindås kommune. Oljeleidningen kjem og i konflikt med kommunedelplanar og vedtekne reguleringsplanar både i Austrheim og Lindås kommunar. Under har vi lista opp dei planer som vert råka av tiltaket: 3.1 Kommune- og kommunedelplanar Plan-ID: Type: Kommuneplan for Austrheim Periode: Vedtatt: Plan ID: Type: Kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes (Austrheim) Periode: Vedtatt: Plan ID: Type: Kommuneplan for Lindås Periode: Vedtatt: Plan ID: Type: Kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad Periode: Vedtatt: Reguleringsplanar Plan ID: Type: Reguleringsplan for Mongstadkrysset, vestre del Vedtatt: Plan ID: Type: Reg. plan for Mongstad, Statoil industriområde i Austrheim og Lindås kommunar Vedtatt: i Austrheim/under handsaming i Lindås kommune SIDE 11/20

147 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 3.3 Oppsummering av planstatus Figuren under viser traseen saman med kommuneplanane og kommunedelplanane. Det meste av traseen er i områder som er avsett til landbruk,-natur og friluftsområder(lnf). Heil raud strek synar trase for røyr i grøft og stipla raud strek er trasé for røyr i tunell. Grøn stipla strek visar område som ein i dag trur vil verte råka i ein anleggspriode. Figur 9 og Trasé for røyr vist på kommuneplan for Austrheim og Lindås kommune SIDE 12/20

148 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 4 Lovgrunnlag og sakshandsaming 4.1 Krav i lovverket For dei strekk der røyrleidningen kryssar over land skal det utarbeidast ein reguleringsplan (jf. PBL 12-1, 3 ledd). Planen vil omfatte sjølve traseen, riggområde, tilførselsvegar og deponi. Det er kommunane som er planmynde for reguleringsplanen. Den må fremjast, sakshandsamast og verte vedteken i Austrheim og Lindås kommunar. For reguleringsplanar som kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av start av planarbeid utarbeidast eit planprogram som grunnlag for planarbeidet, jf PBL 4-1. Vidare skal planomtalen gje ei særskild vurdering konsekvensutgreiing- av planen sine verknader for miljø og samfunn, jfr. PBL Innhaldet og kompleksiteten i reguleringsplanen tilseier at det må utarbeidast planprogram og konsekvensutgreiing (KU) for reguleringsplanen. Formålet med ei konsekvensutgreiing (KU) er å få klarlagt verknaden av tiltak som kan ha vesentlege verknader for miljø, naturressursar og samfunn, jf. Plan- og bygningslovens kapittel 14. I samsvar med Plan og bygningslova og forskrift om konsekvensutgreiingar (Vedlegg I, pkt 36) er «rørleidninger for transport av olje, gass eller kjemikalier med en diameter på meir enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km» konsekvensutgreiingspliktige. Konsekvensutgreiinga skal skje etter føresegnene i Plan- og bygningslova, og Olje- og energidepartementet er ansvarlig mynde. Plan- og bygningslova sin arealdel omfattar alle tiltak som påverkar arealbruken. Eit vedtak etter petroleumslova gjev ikkje automatisk løyve til endra arealbruk etter Plan og bygningslova. Tiltaket må derfor også handsamast etter Plan- og bygningslovens føresetnader. Røyrleidningar i sjø for transport av petroleum krev ikkje handsaming etter Plan og bygningslova, jamfør 3-1. Den del av konsekvensutgreiinga som vedkjem sjødelen av tiltaket, krev ikkje godkjenning av kommunane. Kommunane er ansvarleg mynde for tiltak og arealbruk som krev handsaming etter Plan- og bygningslova. 4.2 Prosessen I 2012 ba Olje- og energidepartementet Gassco om at det vart vurdert og utgreidd eksportløysingar for oljefelta Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup. Plan for anlegg og drift (PAD) etter petroleumslova er godkjent av regjeringa. Som ein del av Plan for anlegg og drift skal det gjennomførast ei KU. Eit program for KU er utarbeidd i medhald i reglane i Plan- og bygningslova (jf. PBL og Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg 1 pkt. 36). Statoil varsla sentrale, regionale og kommunale mynde og relevante organisasjonar om høyring av forslag til program for KU for eksportløysingar frå Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup med kunngjering i pressa den 7. mai 2012 og med brev til høyringsinstansar dagsett Program for KU vart fastsett i Olje og Energidepartementet Det skal no utarbeidast ein reguleringsplan i medhald av 12-1 i Plan- og bygningslova (PBL). Planen utløyser krav om KU. Arbeidet med reguleringsplan og det pågåande arbeidet med KU blir samordna, slik at det som sluttprodukt vert presentert eit reguleringsframlegg med ei tilhøyrande KU. Den del av KU som vedkjem sjødelen av oljeleidningen, krev ikkje godkjenning av kommunane etter PBL SIDE 13/20

149 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no Planprosessen omfattar tre hovudfasar, som vist under. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Utsending og handsaming av Planprogram Utarbeiding av reguleringsplan med ROS.analyse og KU. Offentleg handsaming av reguleringsplan med KU Fase 1. Planprogram Forslag til planprogram vert sendt på høyring, samtidig med varsel om oppstart av planarbeid. Høyringsfristen er 6 veker. Dersom det kjem inn merknader til planprogrammet, vil kommunane vurdere endringar i planprogrammet i høve til merknadane. Det endelege planprogrammet skal fastsettast av kommunane Austrheim og Lindås. Fase 2. Planforslag med konsekvensutgreiing Etter at planprogrammet er fastsett, startar utarbeiding av reguleringsplanen og konsekvensutgreiinga. Arbeidet vil omfatte: Konkretisere arealbehov og tiltak. Tiltakshavar vel overordna retningsliner for arealbruk både for anleggsfase og for ferdig anlegg. Utarbeide konsekvensutgreiing og ROS-analyse. Dette omfattar gjennomgang av tilgjengeleg informasjon om området og synfaring i felt. Utarbeide plandokument: plankart, føresegner og planomtale med konsekvensutgreiing Konsekvensutgreiinga vil bli gjennomført med grunnlag i vedteke planprogram etter føresegnene i Plan- og bygningslova. Fase 3. Offentleg sakshandsaming av reguleringsplan Når reguleringsplan med KU er ferdig utarbeidd vert framlegget lagt ut til offentleg ettersyn (jf i plan- og bygningslova) i 6 veker. Lindås og Austrheim kommunar gjer formelt vedtak om å legge planen ut til offentleg høyring og ettersyn. Etter høyring vil innkomne merknader bli vurdert og om naudsynt innarbeidde i planen før planen vert fremja for 2. gongs handsaming (endeleg vedtak). Dersom det etter 1. gongs handsaming blir gjort vesentlege endringar i reguleringsplanen, skal planen leggast ut på ny høyring før politisk slutthandsaming. 4.3 Informasjon og medverknad I samband med oppstart av planarbeid og høyring av forslag til planprogram vert det den 14. august 2014 arrangert eit møte med grunneigarar i området. I samband med den vidare planprosessen vil det og bli arrangert ulike informasjonsmøte. Metodar for medverknad: Grunneigar møte Folkemøte Informasjon i lokalaviser Bruk av elektroniske media som kommunane sine FB-sider, og kommunane sine digitale planregister BraPlan SIDE 14/20

150 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 4.4 Framdrift Reguleringsplan med konsekvensutgreiing er forventa lagt ut til offentleg høyring (1. gong handsaming) ved årsskiftet 2014/2015. Det er eit mål at detaljreguleringsplan med konsekvensutgreiing vert endeleg godkjend av kommunestyra sumaren Kontaktinformasjon Spørsmål omkring planprosjektet kan rettast til: Multiconsult AS v/bent Stensaker Tlf.: eller e-post: eller til: ABO Plan og arkitektur AS v/arne Kristian Kolstad tlf.: eller e-post: Digital informasjon kan hentast på: kommunane sine FB-sider kommunane sine digitale planregister BraPlan. Innspel til planprogrammet skal sendast til: Multiconsult AS v/bent Stensaker Nesttunbrekka Nesttun e-post: SIDE 15/20

151 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 5 Forslag til utgreiingsprogram Konsekvensutgreiinga skal omtale vesentlege verknader av tiltaket for miljø, naturressursar og samfunn, både for anleggsfasen og driftsfasen. Endeleg innhald i konsekvensutgreiinga vert bestemt av Olje- og energidepartementet og kommunane. Forslag til planprogram (dette dokument) byggjer på Program for konsekvensutgreiingar (Eksportløysingar for olje frå Utsirahøyden) vedteke i Olje og Energidepartementet Omtale av utbyggingsløysning Det vert gitt ein oppdatert omtale av dei tekniske løysingane som er valt for utbygging, inkludert: Omtale av valt trasé for røyrleidning Omtale av ilandføringsstader, landkryssingar, sjøkryssingar Tidsplan for gjennomføring Byggjearbeid på land Midlertidige veger, anleggsområder, mellomlagringsområder Anleggstekniske forhold Klargjering av røyrleidningen for drift Naudsynte modifikasjonar på mottaksanlegg Sikkerheitsmessige forhold Driftsorganisasjon Avvikling Økonomi 5.2 Omtale av dagens situasjon Konsekvensutgreiinga vil innehalde ein omtale av dagens situasjon i influensområdet. Eksisterande behov for transportkapasitet for olje og gass Naturressursar og samfunnsmessige forhold i område som vert råka av anlegga i sjø og på land Landskap Naturmiljø Kulturminne Friluftsliv Fiske og akvakultur Landbruk Trafikkmessige forhold For omtale av naturmiljø i sjø, fiske og akvakultur samt skipstrafikk vil ein så langt som råd dra nytte av det utgreiingsarbeidet som alt er gjort i forbindelse med regionale konsekvensutgreiingar, andre feltspesifikke utgreiingar og forvaltningsplanen for Nordsjøen. 5.3 Omtale av miljømessige konsekvensar og avbøtande tiltak Konsekvensutgreiinga vil innehalde ein utfyllande omtale av miljø- og samfunnsmessige konsekvensar og mogelege avbøtande tiltak Konsekvensar for naturmiljø og sårbare naturførekomstar og biologisk mangfald Ved tilbakeføring av landskapet etter at røyrleidningen er på plass vil det og bli lagt vekt på å oppretthalde dei biotopar som eventuelt vert øydelagt under anleggsarbeidet. I anleggsperioden vil det bli vurdert kva avbøtande tiltak som kan gjennomførast for å redusere negative konsekvensar knytt til forstyrring av dyreliv SIDE 16/20

152 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no Konsekvensar for kulturminne Det vil bli gjort ei kartlegging av kulturminner langs traseen. Sjølv etter at kartlegging er utført vil det kunne gjerast funn av kulturminner i forbindelse med gravearbeida. Røyrleidningstraseen vil bli valt slik at det i minst mogeleg grad oppstår konflikt i forhold til kulturminner. Der konfliktar ikkje let seg løyse ved justering av traseen vil areala eventuelt bli søkt frigjeve i hht. Kulturminneloven Konsekvensar for friluftsliv Det er registrert fleire område av verdi for friluftsliv langs traseen. Verdien er dels kategorisert som lokal, dels regional. Nokre av områda er sikra og bandlagd. Friluftslivsinteresser vil kunne bli negativt påverka i anleggsperioden. Sprengingsaktivitet, anleggstrafikk og støy, opne grøfter, midlertidige vegar osb. kan bidra til å redusere naturopplevinga. Gjennom tilbakeføring av landskap og vegetasjon vil ein unngå at friluftslivsinteressene vert skadelidande i driftsperioden Landskapsmessige konsekvensar I anleggsperioden vil det etablerast ein førebels veg langs røyrtraseen, og det vil verte eit landskapsinngrep i ei bredde på om lag 30 m. Når røyrleidningen er installert, vil den førebels etablerte vegen verte fjerna, og landskap og vegetasjon i størst mogeleg utstrekning førast attende til sin opphavlege tilstand. I skogsområde vert det naudsynt å oppretthalde ein open trasé over røyrleidningen, med bredde om lag 10 m. Traseen vil ryddast kvart 5-10 år, etter behov Utslepp til luft Utslepp til luft vil oppstå frå bruk av anleggsmaskiner og tunneldrift. Førebels spreiing av støv kan oppstå i periodar med tørt vær i kombinasjon med anleggstrafikk på grusvegar. I driftsfasen vil utslepp til luft vera knytt til eventuell drift av pumper for å transportere olje gjennom røyrleidningen. Desse utsleppa vil verte omtala i Konsekvensutgreiinga for feltutbygginga på Utsirahøyden Utslepp til sjø Tema gjeld spesielt ved landtak i Bergsvikhamn. Anleggsarbeider i strandsona representerer fare for avrenning til og ureining av sjø Utslepp til vatn (over land) Det vil ikkje verte nokre planlagde utslepp til vatn. I anleggsperioden vil det verte lagt vekt på å unngå lekkasje og søl av drivstoff og smøreoljer gjennom forsvarleg lagring og handtering. Gravearbeid og opne grøfter representerer fare for avrenning av fine gruspartikler/leire til vassdrag, med påfølgjande slamming av elvar og vatn. Dette vil ein prøve å unngå gjennom planlegging av gravearbeida og etablering av midlertidige avskjerande dreneringssystem Uhellsutslepp på land Som utslepp på land reknas utslepp der røyrleidningen ligg i grøft, i tunell eller evt. dykka i ferskvann. Slike utslepp kan oppstå i forbindelse med brot på røyr eller andre lekkasjar. Basert på erfaringsmateriale er sannsynet for dette er særs låg SIDE 17/20

153 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no Skulle ein lekkasje likevel oppstå og vare ei tid, vil det kunne medføre forureining av viktige naturførekomstar, område som er viktige for landbruk, eller vassførekomstar som er viktige for menneskeleg bruk. Det vil verte gjennomført risikoanalyse som grunnlag for å vurdere behovet for tiltak som kan oppdage lekkasjar og røyrbrot og som kan avgrense eventuelle skadeverknader av eventuelle uhellsutslepp på land. Dette vil og bli tatt omsyn til ved val av trasé Omtale av støykjelder Avfall Støy vil vere avgrensa til anleggsperioden. Dei viktigaste støykjeldene er sprengings-, graveog byggearbeider, med tilhøyrande bruk av maskiner. Det vil bli gjennomført støyberekningar for å avdekke kva områder (bustader, friluftsområder og eventuelt sårbare naturførekomstar) som vil bli utsatt for støy over akseptabelt nivå. Ein del av bustadene som vert ramma av støy over grenseverde kan skjermast mens arbeida held på. På stader der støygrensene vert overstigne, kan løysninga vere at dei mest støyande aktivitetane vert forsøkt lokalisert til områder med god avstand frå bustader. Omtale av kjelder som genererer avfall og planar for handsaming av ulike typar avfall 5.4 Næringsmessige og samfunnsmessige konsekvensar Legging av røyrleidning vil gje ringverknader i form av leveransar, i tillegg til direkte og indirekte sysselsettings verknader både nasjonalt og regionalt. Verknadene vil hovudsakleg vere knytt til anleggsfasen. Utbygging og drift vil også medføre auka skatteinntekter for den norske stat og for regionen og utbyte på statlige eigarandelar. Anleggs- og installasjonsarbeider vil i kortare periodar vere til hinder for fiskefarty, annan skipstrafikk, samt vegtrafikk og annan ferdsel på land. I driftsfasen vil røyrleidningen kunne leggje nokre restriksjonar på annen arealbruk. På den annan side vil etablering av røyrleidningen generere sysselsetting og leveranse mogelegheiter for varer og tenester i produksjons- og anleggsfasen, samt eigedomsskatt til dei råka kommunane i driftsfasen. Konsekvensutgreiinga vil innehalde ein utfyllande omtale av samfunnsmessige konsekvensar og mogelege avbøtande tiltak Konsekvensar for landbruket I installasjonsfasen vil eit belte langs røyrtraseen vert utilgjengeleg for landbruksdrift. Anleggsverksemda vil og kunne innebere generelle ulemper for landbruket som følgje av ferdselshindringer etc. I driftsperioden, etter at landskapet er ført tilbake til mest mogeleg opphavleg tilstand, vil det vere ei sikringssone langs røyrleidningen, og vanleg landbruk vil kunne drivast, med visse unntak. Skogplanting i sjølve røyrleidningstraseen vil ikkje bli tillate, og det vil bli restriksjonar på bygge- og gravearbeider over rørleidningen og i nærleiken av anlegget Konsekvensar for fiskerier og akvakultur Tema gjeld spesielt ved landtak i Bergsvikhamn. Anleggsarbeider i strandsona og legging av rørleidning ved Bergsvikhamn kan få konsekvensar for trafikk i installasjonsfasen, samstundes som det kan få konsekvensar knytt til arealbeslag i driftsfasen SIDE 18/20

154 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no Konsekvensar i forhold til annan arealbruk og infrastruktur på land Om lag halvparten av traseen over land er planlagt i tunell og på denne strekninga vil konsekvensane i anleggsfasen og i driftsfasen vere små. For den delen avtraseen som går i grøft vil tiltaket kunne vere i strid med dagens bruk. Det er og i strid med gjeldane planar for området (kommuneplanen sin arealdel og kommunedelplanar). Det er difor aktuelt å omdisponere delar av områda til trase for rørleidning og til mellombels rigg- og deponiområde. Konsekvensar av slike endringar vil bli vurdert og skildra i høve til natur- og jordressursar, grønstruktur og tilgang til naturområde/friluftsområde. Vedtak som rører ved naturmangfaldet skal alltid grunngjevast. Det skal derfor i alle reguleringsplaner takast stilling til om areala som blir påverka kan karakteriserast som «naturmangfald». Naturmangfald er i 3 bokstav i i lova definert slik: «biologisk mangfald, landskapsmessig mangfald og geologisk mangfald, som ikkje i det alt vesentlege er eit resultat av menneskjers påverknad.» I 7 i Naturmangfaldslova heiter det: «Prinsippene i 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltingsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eigedom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.» Temaet vil omfatte undersøking av biologisk mangfald og naturtypar i planområdet. Eventuelle førekomstar av raudlista artar skal registrerast. Biologisk mangfald langs bekkefar og eventuell sikring av dette skal også vurderast. Biologisk mangfald vil verte vurdert etter lov om biologisk mangfald (sjå og kap. 5.3). Tema som vil bli omtalt er: konsekvensar for bustadområder sikringssoner eventuelle konfliktar i forhold til kommune- og reguleringsplaner behovet for nye reguleringsplaner/endring av eksisterande konsekvensar i forhold til vegtrafikk og annan ferdsel Andre samfunnsmessige verknader Tema som vil bli omtalt er: vare- og leveransar av teneste sysselsettings verknader nasjonalt og regionalt eigedomsskatt til kommunane industrielle ringverknader 5.5 ROS analyse Som ein del av reguleringsplanen skal det utarbeidast ei risiko og sårbarheits analyse. Relevante tema knytt til risiko og sårbarheit vil bli omtalt. Lindås og Austrheim kommune sine akseptkriteria og metode for ROS analysar vil bli nytta. 5.6 Oppfølging Det vil verte utarbeidd ein samla, oppsummerande oversikt over kva avbøtande tiltak prosjektet planlegg å gjennomføre, og korleis desse vil verte fylgt opp. Det vil bli gjerast ei vurdering av trongen for miljø overvaking, og eventuelt peika på kva tema som er aktuelle for ei slik overvaking SIDE 19/20

155 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 6 Referansar Konsekvensutredning for Vestprosess. November 1997 Gassrørleidning Kollsnes V Mongstad. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning. Juni Regional konsekvensutredning for Nordsjøen. Desember 2006 Forvaltningsplan for Nordsjøen. Under utarbeidelse Eksportløsninger for olje fra Utsirahøyden. Forslag til program for konsekvensutredning. Mai SIDE 20/20

156

157

158

159

160

161

162