1. Handlingsprogram 2014

Transkript

1 1

2 Innhold 1. Handlingsprogram Det regionale plansystemet... 3 Kunnskapsgrunnlag Satsingsområder SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET... 4 Omfattar resultatmåla HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV Omfattar resultatmåla SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Omfattar resultatmåla TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Omfattar resultatmåla INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR 20 Omfattar resultatmåla ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Omfattar resultatmåla

3 1. Handlingsprogram 2014 Handlingsprogram for Regional delplan for folkehelse er vedteken av fylkesutvalet [ ] [U-18/14] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/12. Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i planog bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Regional delplan for folkehelse vart vedteke av Fylkestinget 10. desember 2013, T-78/13 og er forankra i fylkesplanen. Regional delplan for folkehelse Regional delplan for folkehelse skal vere eit grunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, institusjonar, organisasjonar og næringsliv eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen har eit perspektiv fram mot 2017, og har hatt god medverknad frå sentrale aktørar i folkehelsearbeidet. Innhaldet i planen Målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse for den einskilde, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Planen inneheld seks satsingsområde: Samfunnsutvikling for ein god start i livet Helsevennleg arbeidsliv Samfunn som fremmar aktiv, trygg og frisk alderdom Trygt og helsefremmande fysisk miljø Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Organisering og samhandling, eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid Til kvart satsingsområde er det utarbeidd eit hovudmål og fleire resultatmål. Kunnskapsgrunnlag For kunnskapsgrunnlag og dokument som har vore viktige for utarbeiding av handlingsprogram vert, det vist til kapitel 2 og vedleggsdelen i Regional delplan for folkehelse (s. 26 og 27). Til dokumentet: Alle tiltaka i handlingsprogrammet er innanfor ramma til avdelingane; Kultur, Samferdsel, Utdanning og Plan- og analyse. Einskilde stader er det satt opp beløp som er disponert. 3

4 2. Satsingsområder 1. SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET Hovudmål: Barn og unge skal ha eit sunt og inkluderande oppvekstmiljø som gjev dei høve til å oppleve meistring og utvikle sine evner og interesser Grunnlaget for god helse vert lagt i oppveksten. Foreldre, barnehage, skole, bumiljø/nærmiljø, fritidsaktivitetar og fysiske omgjevnader har stor innverknad på barn og unge si psykiske og fysiske helse. (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla 1-9 Resultatmål 1: Auke kapasiteten og styrke kvaliteten i helsestasjons- og skolehelsetenesten, samanlikna med Innsatsområde 1: Sak til utdanningsutvalet styrke skolehelsetenesten i vidaregåande skole Saksframlegg Kartlegging er satt i gang, sak til Utdanningsutvalet i februar Innsatsområde 2: Lokale for skolehelsetjenesten i vidaregåande skole Ved planlegging/bygging av vidaregåande skolar skal det leggast vekt på gode og funksjonelle lokale for skolehelsetjenesten Er gjennomført. Vert vidareført. Innsatsområde 3: Innspel i kommunale planar - viktigheita av førebyggande tenester Innspel i kommunale planer ut i frå utarbeidd sjekkliste Vert gjort løypande. 4

5 Resultatmål 2: Talet på tilsette med førskolelærarutdanning i barnehagane skal opp på landsgjennomsnittet innan Innsatsområde 1: Kartlegging av status av situasjonen i fylket når det gjeld kompetanse i barnehagane Kartlegging Er synleggjort i Fylkesstatistikken 2014 basert på eksisterande statistikk. Innsatsområde 2: Innspel til kommunale planer viktigheita av førskulelærarkompetanse i barnehagar Innspel i kommunale planer ut i frå utarbeidd sjekkliste Vert gitt som innspel i kommunale planer, løypande. Resultatmål 3: Alle skolar og barnehagar skal legge til rette for sunne matvanar. Innsatsområde 1: Fiskesprell «Målet med alle aktivitetane i Fiskesprell er å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehagar og skolar. Virkemidlene er både å øke kunnskapene om sjømatens ernæringsmessige fordeler og å la de unge erfare hvor godt det smaker. Gjennom Fiskesprell får ansatte i barnehager og skoler tips og råd om hvordan sjømat lages og presenteres med ungdommelig vri. Appellerende materiell skal friste barna og ungdommen til både å kokkelere selv og ha lyst til å smake på resultatet» (Fiskesprell). Arbeide vidare med Fiskesprell Fiskesprell følgjer skoleåret. I 2014 er det gjennomført seks kurs i ulike delar av fylket. Innsatsområde 2: Kantinekurs i vidaregåande skolar og kompetanseheving for elevar Kantinekurs for tilsette i vidaregåande skolar (august) Etablere regionale nettverksgrupper Kantinekurs er gjennomført. Det vert arbeidd med å etablere nettverksgrupper som ein del av kantinesatsinga. 5

6 Kurs om kosthald for elevar på hybel Tilskot ikkje utbetalt. Dersom kommunane har gjennomført kurs, har kommunane gjennomført dette sjølv. Innsatsområde 3: Utdanning; Kosthold og helse ved Høgskolen Arbeide for å gjennomføre kurset «Kosthold og helse trinn 1» som fast kurs ein gang per år Førespurnad angåande vidareføring av kurset «Kosthold og helse trinn 1» er sendt Høgskolen i Molde. Innsatsområde 4: Bra Mat kurs Bra Mat inngår som ein del av den kompetansen som frisklivssentralane treng. Arbeide for å få til kursleiarkurs Bra Mat på Nordmøre Har ikkje vore aktuelt. Gjennomføring av kursleiarkurs avheng av samarbeid med Høgskolen i Molde. Innsatsområde 5: Kurs for lærarar og leiarar i SFO og skole om fysisk aktivitet og ernæring. Kurs på planleggingsdagar i skolen om ernæring og fysisk aktivitet Ein kurslærar frå Møre og Romsdal idrettskrets har besøkt elevar og tilsette på 12 barne- og ungdomsskolar i 7 kommunar; Halsa, Aure, Nesset, Fræna, Skodje, Ørsta og Norddal. Det har vore økter med fysisk aktivitet, for dei ulike klassetrinna på den einskilde skole. Innsatsområde 6: Kantiner i vidaregåande skolar Ved planlegging og bygging av nye skolar skal det planleggast kantiner som legg til rette for sunne matvanar Er gjennomført. Eigen satsing med prosjektleiar i Rapport utarbeidd. Vert vidareført. 6

7 Resultatmål 4: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av barn og unge i fylket være fysisk aktive ein time kvar dag. Innsatsområde 1: Gå/sykle til skolen aksjon Gå/sykle til skolen aksjon Det vart etablert ei arbeidsgruppe med representantar frå kulturavdelinga, samferdselsavdelinga og Statens vegvesen som arbeidde inn mot konseptet «Beintøft» (Miljøagentane). Stoppet opp da Miljøagentane ikkje hadde kapasitet. Innsatsområde 2: Kartlegging av oppleving av trafikktryggleik på skolevegen Søknad Transnova* Søknad sendt Transnova, men søknaden vart avslått. * «Transnova er et organ etablert av Samferdselsdepartementet, og lagt til Statens vegvesen med årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Vårt hovedmål er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge». Transnova. Innsatsområde 3: Kartlegging av skoler som har trivsels- og aktivitetsleiarar Kartlegging Ikkje gjennomført. Grunna manglande kapasitet i idrettskrets og i seksjon folkehelse der rådgivar slutta og stilling ikkje vart utlyst. Innsatsområde 4: Anleggs- og aktivitetsutvikling: Samlokalisering av anlegg, opne anlegg og eigenorganisert aktivitet Saksbehandlar seminar på Spelemidlar Møterunden om spelemidlar (kursrunde om korleis søkje spelemidlar) Sykle/gå til arbeid og skole, aksjonsveke i forbindelse med verdas aktivitetsdag Gjennomført 17. juni i Molde. 30 deltakarar fordelt på 23 kommunar. Gjennomført åtte kurs. Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal. Det vart gjennomført gå/sykle aksjonar i enkelte kommunar i forbindelse med Verdas aktivitetsdag. 7

8 Innsatsområde 5: Trening - Yrkesfag Utarbeide forsøk med trening for elevar på yrkesfag Blir forsøkt ved ein skole skoleåret 2015/2016. Resultatmål 5: Talet på elevar og lærlingar som fullfører og består vidaregåande opplæring etter fem år skal aukast frå 70 prosent til 79 prosent ved utgangen av Innsatsområde 1: IKO-modellen (Indentifisering, Kartlegging, Oppfølging) IKO-modellen er ein modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elevar som vil kunne få problem med å fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Med tett oppfølging i ein begrensa periode, vil mange elever kunne fullføre eit ordinært løp i vidaregåande opplæring. IKO-modellen innebærer at tett oppfølging skal være utprøvd før det vert sett i verk utredning med tanke på spesialundervisning. Innføre IKO-modellen i alle kommunar i Møre og Romsdal Gjennomført. Innsatsområde 2: «I-UNG» et «I-UNG» er nyskapande og unikt i sitt slag i Norge. Målsettinga er å hjelpe ungdom som ikkje begynner på, eller fell ut av, vidaregåande utdanning. Dei som får plass får prøve ut eit bredt spekter av aktiviteter og varierte yrkesoppgåver. Utvide «I-UNG» prosjektet til å bli eit tilbod i heile Møre og Romsdal. Gjennomført. Det er etablert fire regionale tilbod. Vert vidareført. Innsatsområde 3: «Vekslingsmodellen» «Med vekslingsmodell menes et løp der opplæringen er organisert i mindre enheter med korte, vekselvise perioder i henholdsvis skole og bedrift».(kunnskapsdepartementet). Prøve ut «Vekslingsmodellen» - tidlegare ut i praksis Er utprøvd i Kristiansund.Vert vidareført 8

9 Resultatmål 6: Offentleg og frivillig sektor skal gjennom systematisk arbeid for god psykisk helse arbeide for mobbefrie skolar og fritidsmiljø. Innsatsområde 1: Ellenoreprosjektet Skolane melder om at stadig fleire elevar har utfordringar relatert til psykisk helse. Ellenoreprosjektet (Lærarar i møte med utsette elevar), skal hjelpe lærarar i møte med og i oppfølginga av desse elevane. Lærarar i møte med utsette elevar (Ellenoreprosjektet) Er evaluert. Ny sak opp i Innsatsområde 2: Kartlegging av skolar som deltar i «mobbeprogram» Kartlegging av «mobbeprogram» i VGO «Mobbetal» vert gjennomgått i møter med dei vidaregåande skolane. vert iverksett. Innsatsområde 3: Konferanse om psykisk helse Planlegge konferanse om psykiske helse (januar 2015) Planlegging er godt i gang. Konferansen vert arrangert i april Resultatmål 7: Alle vidaregåande skolar skal ha handlingsplan mot rus og gode prosedyrar for handtering av elevar med rusproblem Innsatsområde 1: Rusplan i vidaregåande skole Implementere rusplan ved 7 skolar Gjennomføre undersøkingar om elevane sine rusvanar ved alle vidaregåande skolar i fylket, for å skaffe faktagrunnlag for arbeid med å utvikle handlingsplaner mor rus ved skolane. Arbeidet har starta opp i (Implementering i 2015). Kristiansund, Atlanten, Molde, Romsdal, Borgund, Fagerlia og Volda vidaregåande skolar. Det vert arbeidd vidare med implementering. Gjennom Ungdata fins svar frå elevane på vg1 frå fleire kommunar i fylket. Aktuelt å ta med i Ung undersøkinga i februar 2015 (går til elevar ved VG2 og Vg3 ved alle skolane). 9

10 Resultatmål 8: Det skal gjerast eit systematisk arbeid for førebygging blant ungdom innanfor området doping i idrett- og treningsmiljø. Innsatsområde 1: Antidopingsprogram for idrettsfag I samarbeid med Antidoping Norge og Idrettskretsen utarbeide antidopingprogram for skolar med idrettsfag Ikkje gjennomført. Resultatmål 9: Arbeide for tobakksfri skuletid og fritidsmiljø i tråd med nasjonal strategi for arbeidet med tobakksskadar. Nasjonal strategi for tobakkskader , «En framtid utan tobakk», omfattar mange nasjonale tiltak som skal setjast i verk for å få ned bruk av tobakk. FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Innsatsområde 1: Arbeide for tobakksfri skoletid Arbeide vidare med tobakksfri skoletid og FRI Gjennomført. Løypande arbeid. Per januar 2015 er 68 prosent av ungdomsskolane med i FRI. Innsatsområde 2: Arbeide for tobakksfrie arenaer for fritida Kontinuerlig arbeid for at idretten blir ein rusfri og tobakksfri arena Tema på grundercamp, tobakksførebygging med fokus på snus Gjennomført. Løypande arbeid. Oppgåve på grunderkamp for 4 ulike ungdomsskolar i Molde kommune. 10

11 2. HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV Hovudmål: Skape god folkehelse og gode levekår for alle gjennom søkelys på lønsame, trygge og helsefremmande arbeidsmiljø. Gjennom sitt samfunnsansvar kan næringslivet bidra på ulike måtar for å styrke lokalt folkehelsearbeid. Arbeidsplassen bør også vere ein arena for å stimulere til sunne vanar, samstundes som det er viktig å leggje til grunn at eit godt arbeidsmiljø er alle sitt ansvar. (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 10: I samarbeid med privat næringsliv og offentlege verksemder skal ein synleggjere gode eksempel på arbeid med lokale folkehelseutfordringar Innsatsområde 1: Arbeid med ansvarleg alkoholhandtering (Gjeld også resultatmål 15) Ansvarleg alkoholhandtering er eit tiltak som tilbyr leiarar og tilsette på skjenkestader og hotell kurs i tema som overskjenking av mindreårige, samt førebygging av rusrelatert vald og andre aktuelle område. Målet med kurset er at auka kompetanse hos personalet og leiarar gjer det lettare å gjere riktige avgjersle i vanskelege arbeidssituasjonar. Ansvarleg alkoholhandtering-prosjektet er eit ledd i nasjonal kompetansehevingsprosjekt. Arbeidsgruppa rusførebygging God Helse er styringsgruppa for opplæring om Ansvarleg alkoholhandtering. I dette arbeidet er både NHO, kommunane og politiet viktige samarbeidspartnarar. Korus har ansvar for å lære opp dei tre byane Ålesund, Kristiansund og Molde gjennom kurs og møter. Kommunane skal så drive intern opplæring for dei instansar som har alkoholløyve. Dei tre bykommunane skal også invitere kommunane i sin region for opplæring. Arbeid med ansvarleg alkoholhandtering I 2014 sett i gang i Ålesund, Molde og Kristiansund. Innsatsområde 2: Etablering av ALOR nettverk Det er utvikla eit ALOR-nettverk på Sunnmøre. Målet er at det skal etablerast slike nettverk på Sunnmøre og Romsdal. Dette er eit samarbeid med AKAN, NAV og rusinstitusjonane. ALOR står for nettverk innanfor arbeidsliv og rus og er for alle som gjennom sin jobb er i kontakt med problemstillingar omkring rusbruk og arbeidsliv. Leiarar, AKAN-kontaktar, HMS-personell, tilsette i personalavdelingar/hr, verneombod, tillitsvalde og bedriftshelsetenesta kan delta på ALOR nettverk. Målet er å gjennomføre to nettverksmøter i året i kvar region. 11

12 Etablere nettverk i Molde og Kristiansund Etablert nettverk i Nordmøre/Romsdal og på Sunnmøre. Kontinuerlig arbeid som er godt i gang. Resultatmål 11: Talet på IA verksemder i fylket skal aukast og fleire verksemder skal arbeide systematisk for å nå alle måla i IA-avtalen*, samanlikna med 2013 * Føreset at IA-avtalen som går ut den 31. desember i 2013 vert vidareført. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Resultatmål 12: Arbeide for å sikre tilbod om arbeidsretta tiltak for ungdom som står utan arbeid eller skoleplass. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Resultatmål 13: Talet på personar som går eller syklar til jobb skal aukast med fem prosent innan utgangen av Innsatsområde 1: Kartlegging av personar som går eller syklar til jobb Kartlegging Reisevaneundersøking frå TØI. Det er bestilt tillegg for dei tre byane i fylket. Resultatmål 14: Gjennom kurs og andre tiltak auke kompetansen om sunn mat i arbeidsplasskantinar. Innsatsområde 1: Utvikle God Helse kantinar Innsats mot private og offentlege kantinar for å få vassautomatar og god og næringsrik servering Ikkje gjennomført. Det har i 2014 vært arbeid med å utvikle gode kantinar i vg skolar. Resultatmål 15: Fleire verksemder i Møre og Romsdal skal ha retningslner for alkoholbruk ved sosiale arrangement på arbeidsplassen, samanlikna med Sjå res.mål

13 3. SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Hovudmål: Legge til rette for at dei eldre kan meistre eige liv, kjenne seg trygge, inkludert, verdsett og som ressurs i lokalmiljøet. Gjennomsnittsalderen i befolkninga i Møre og Romsdal aukar, og vi blir stadig fleire eldre. Det er venta ein stor auke i aldersrelaterte lidingar framover. Samstundes har dei eldre meir ressursar enn før til å møte alderdommen og bidra aktivt i samfunnet. (Kap. 5 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 16: I samarbeid mellom kommunar, frivillige organisasjonar og lokale eldreråd utforme samarbeidsavtalar om involvering av eldre som ressurs. Innsatsområde 1: Partnarskapsavtalar Førebu og gjennomføre drøftingar med to av dei største bykommunane om å få til partnarskapsavtalar mellom kommunane, Møre og Romsdal Idrettskrets og Pensjonistforbundet om å bruke eldre som ein ressurs i det offentlege og frivillige tilbodet til dei eldre i kommunane. Inngå partnarskapsavtalar med to bykommunar Ikkje gjennomført. Det er gjennomført forberedande møte med Molde kommune og Pensjonistforbundet i desember. Resultatmål 17: Gjennom kurs- og kompetansehevande tiltak auke kunnskapen om eigenmestring, førebygging og kvardagsrehabilitering hos politikarar og tilsette i helse- og omsorgssektoren. nnsatsområde 1: Konferanse eldre og bustad Konferanse for kommunane Ikkje gjennomført. 13

14 Innsatsområde 2: Nettverk eldre og rusmiddelvanar Korus har etablert nettverk med grupper av kommunar omkring Eldre med skadelege rusmiddelvanar mogelegheiter og utfordringar, prosjekt Dette er eit samarbeid mellom Fylkesmannen og Korus. Pr i dag er ein i gang med nettverk nr to med Molde, Midsund og Averøy. Målet er at fleire kommunar skal delta i arbeidet. Ferdigstille nettverk Molde, Midsund og Averøy Er etablert. Held fram i Innsatsområde 3: Seminar om folkehelse for eldre, der bruk av rusmidlar er hovudtema Erfaringskonferanse for kommunane Gjennomført seminar i regi av Fylkesmannen. Innsatsområde 4: Politikaropplæring Arbeidsgruppa Rusførebygging God Helse har tatt initiativ til å utvikle eit kurs for politikarar om alkohol, folkehelse og politiske virkemiddel. Målet er å få dette kurset inn som ein del av Fylkesmannen si generelle politikaropplæring. Kurset kan også tilpassast lokale tilhøve og innarbeidast i kommunane si politikaropplæring. Halde kurs i kvar region i fylket Er sett i gang. Mal er utarbeidd. Opplæring er gjennomført ein gong i Møre og Romsdal i Det er ei utfordring å få politikarane til å møte. Resultatmål 18: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av vaksne og eldre i fylket vere fysisk aktive 30 minutt per dag. Innsatsområde 1: Utvikle samarbeid med aktørar som har tilbod om fysisk aktivitet Dialogmøte med aktørar som har aktivitetstilbod for vaksne og eldre Sjå resultatmål 20, innsatsområde 2. Helseløyper. Møre og Romsdal idrettskrets har tildelt midlar til idrettslag som driv Mosjonstiltak for alle aldersgrupper, fortrinnsvis vaksne og eldre. Har vært møter. 14

15 4. TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Hovudmål: Alle skal kunne gå, sykle og køyre med låg risiko på veg til og frå daglege gjeremål og fritidsaktivitetar. Det fysiske miljøet er grunnleggande for helse, trivsel og livskvaliteten for innbyggarane. Det har og betyding for utjamning av sosiale helseskilnader, og kva slags levevanar vi som innbyggarar har. (Kap. 6 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 19: Gjennom kurs og rettleiing styrke kompetansen hos kommunale planleggarar på samanhengen mellom folkehelse, universell utforming og planlegging. Sjå resultatmål 31. Innsatsområde 1: Styrke kompetanse hos planleggarar Løypande sakshandsamling i plansaker Gjennomført. Løypande. Innsatsområde 2: Utarbeide sjekkliste og interne rutinar for innspel på folkehelse i planer Utarbeide sjekkliste Gjennomført. Resultatmål 20: Kvaliteten på og omfanget av turløyper innan 500 meter frå der folk bur skal aukast, samanlikna med 2013 Innsatsområde 1: Merking og skilting av turstiar Vidareutvikle tilskotsordningar og kompetanseheving for merking og skilting av turstiar Gjennomført. 15

16 Innsatsområde 2: Helseløyper Utarbeide og marknadsføre mal for korleis ein kan søkje spelemidlar til helseløyper Invitere til spleiselag for å opprette ei ordning for tilskot til helseløyper Videreutvikle og ferdigstille helseløyper som har fått tilskot, samt få til oppstart av 3 nye helseløyper I samarbeid med FNF Møre og Romsdal vert det utarbeidd malar for å søkje om tilskot til helseløyper og andre friluftslivsanlegg. På grunn av ressursmangel er tiltaket satt på vent. Vil marknadsføre spelemiddelordninga til slike anlegg Helseløyper som har fått tilskot vert følgt opp. Vil forsøke å stimulere til fleire helseløyper gjennom spelemiddelordninga i Resultatmål 21: Auke delen av gang- og sykkelvegnett med ein radius på 4 km rundt grunnskolar og 6 km rundt vidaregåande skolar, samanlikna med Innsatsområde 1: Krav i planer om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Stille krav i kommune- og reguleringsplanar om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Gjennomført. Løypande. Resultatmål 22: Etablere fleire sykkelnett inn til og i byar, større tettstadar og store arbeidsplasskonsentrasjonar, samanlikna med Innsatsområde 1: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt. Utvikle samanhengande gang og sykkelvegnett, og skilte sykkelruter. Sjå dette i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt Det er teke omsyn til gang og sykkelvegstrategien i investeringsprogrammet for fylkesvegar. I 2014 var den samla løyvinga til gang- og sykkelveg 109,2 mill. kroner, med eit venta mindreforbruk (forseinka framdrift) på 19,5 mill kroner pr Det er saman med Statens vegvesen blir jobba med å utvikle nasjonale sykkelruter i Møre og Romsdal. Ein er førebels blitt enige om ei 16

17 rute, men har ikkje skilta ho ennå. Vurdere nye løysingar for bygging av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å opprettholde posten forsterkingar/utbetringar (50/50) og trafikktryggleiksmidlar (50/50) også for åra I 2015, 2016 og 2017 er det ikkje funne rom for å sette av midlar i økonomiplana. Resultatmål 23: Auke talet på samanhengande gang- og sykkelvegnett i bygder og mindre lokalsamfunn, samanlikna med Innsatsområde 1: Sjå på moglegheiter for å knyte saman offentlige gang- og sykkelvegnett med lokale turvegar Kartlegging av moglegheiter Er satt i gang i nokre kommunar. Fleire har det på agendaen for Resultatmål 24: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging medverke til færre drepne og skadde i trafikken, samanlikna med Innsatsområde 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare. (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. Barneteateret «Ville veier og vrange skilt». Årets runde omafatta 20 forestillingar i Møre og Romsdal på 20 ulike skoler i kommunane Nesset, Molde, Kristiansund, Sunndal, Ålesund, Ørsta, Volda og Sykkylven i uke 36 og 37. Innsatsområde 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging. (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Gjennomføre informasjonskampanje for bruk av setebelte i buss utvikla i Evaluere kampanjen Den 15. september starta den nye informasjonskampanjen om bruk av setebelte i buss, «Belteheltkampanjen, rundt om i fylket. Informasjonsavdelinga i fylkeskommunen har fått oppdraget å utvikle og gjennomføre kampanjen. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i 17

18 Kap. 1 om kollektivtrafikk (Handlingsplan Samferdsel) Innsatsområde 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik. (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane Arbeide for å sette av ein eigen post i budsjettet for små trafikktryggingstiltak Trafikktryggingsarbeid i Årødalen, Molde kommune Etablering av nye veglysanlegg fleire plassar i fylket Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet (Handlingsplan Samferdsel) Trafikktrygging blir ivaretatt handbøkene til SVV ved planlegging og prosjektering av nye fylkesvegprosjekt. Det er ikkje blitt utarbeidd nye overordna transportplaner på avdelinga i Det blir for tida jobba med innspelsdokument til Nasjonal transportplan (NTP) både i Vestlandsrådet og i Samarbeidsforum for Samferdsels for Midt-Norge. Trafikktrygging vil vere blant tema som blir tatt opp i dette arbeidet. Det er i gjeldande investeringsprogram for fylkesvegar føreslått sett av midlar til mindre TS tiltak. I SA 32/14 om mindre ts tiltak ble det vedtatt ei prioriteringsliste for gjennomføring av mindre ts tiltak på fylkesveg i Det er gjennomført befaring og møter med Årødalen Næringsforening saman med Statens vegvesen og Molde kommune. Det leggjast fram ei prinsippiell sak til SA om at det på lavtrafikkerte strekningar bør opne opp for å sette opp lysmaster med noko redusert belysning. Innsatsområde 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik. (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Vurdere å utvide Ballhentar-prosjektet ; haldningsarbeid for trafikktrygging i fortballmiljø for toppidrettsklubbane, også til andre lag og foreiningar Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar Norges fotballforbund er kontakta om saken. Pga at ressurser har slutta hos oss er ikkje dette tiltaket blitt fulgt opp i

19 Innsatsområde 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Sikre statleg restfinansiering for heile rassikringsprosjektet Røyr Hellesylt Dette er sikra. Innsatsområde 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisikogrupper. (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Starte Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år Evaluere prosjekt om 34 i Vegtrafikkloven; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet. Oppstart RPM Møre og Romsdal var Astero har fått oppdraget å gjennomføre ein pilot her i fylket. Informasjonskampanjen knytta til vegtrafikkloven 34 er planlagt og utarbeida av prosjektgruppa for 34. Det er planlagt at plakater etc. blir sendt ut til vidaregåande skolar og legekontor i heile fylket i løpet av høsten I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. 19

20 5. INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR Hovudmål: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn og nå breitt ut i befolkninga Deltaking i og opplevingar knytt til frivillige lag og foreiningar har ein verdi i seg sjølv, men også tilleggsverdiar i form av å skape sosiale nettverk, fellesskap, sosial kapital og auke den fysiske aktiviteten. I følgje Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (HUNT 3), har dei som nyttar kulturtilbod; oppleving av betre helse, er meir tilfreds med livet og har mindre angst og depresjon enn andre delar av befolkninga. (Kap. 7 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 25: Halvparten av kommunane i Møre og Romsdal skal ha ein frivilligplan innan Innsatsområde 1: Gjennomføre møter med regionråda med tema samarbeid frivillig - offentlig Møter med regionråda Tema frivillighet er tatt opp som ein av fleire tema med regionråda. Fylkeskulturkonferansen 2014 handla om samarbeid mellom frivillig og offentleg. Resultatmål 26: Kommunane skal saman med frivillige lag og organisasjonar avklare frivilligsentralane si rolle. Sjå resultatmål 25 Resultatmål 27: Likeverdig satsing på topp og bredde, samt tilbod for alle aldersgrupper, bør forankrast betre i frivillige organisasjonar, samanlikna med situasjonen i Innsatsområde 1: Frivillige lag og organisasjonar Korus har saman med idrettskretsen, fylkesmannen, fylkeskommunen og ACTIS utarbeidet ei brosjyre: Trivsel og trygghet i frivillig sektor Rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Det er eit resultat frå konferansen Idrett, rus og snus som vart gjennomført våren Målet er å spreie brosjyra til flest mogeleg instansar. Kommunane og frisklivsentralane er viktige i dette arbeidet. Det skal arrangerast ein konferanse for frivillige organisasjonar og kommunar for å informere om arbeidet og korleis brosjyra kan nyttast for å etablere gode rutinar i organisasjonane. 20

21 Arrangere konferanse for frivillige organisasjonar og kommunar om Trygge og rusfrie lag og organisasjonar Grunna lite påmelding er konferansen utsett til mars Innsatsområde 2: Utvikle eit prosjekt i samarbeid med MRIK Utvikle eit prosjekt i samarbeid med Møre og Romsdal Idrettskrets Ungdom som ønskjer å drive idrett i idrettslaget sitt utan å satse: Det er gjennomført møte mellom Møre og Romsdal Idrettskrets og Møre og Romsdal fylkeskommune. Tanken er ei kvalitativ undersøking der Møre og Romsdal Idrettskrets vel ut og intervjuar idrettslag som har god erfaring med aktivitet for ungdom og som har tiltak som har vore vellukka (vert gjennomført i 2015?) - Muligheit til å satse på idrett samtidig som ein fullfører vgs i Møre og Romsdal: 1) Det har vore gjennomført møte med OLT- Midt-Norge for å få ei betre innblikk i kva det inneber for fylket og idrettskretsen. 2) Idretten i Møre og Romsdal gjorde vedtak på tinget til Møre og Romsdal IK i april vedrørande idretten si finansiering (aktivitetsmidlane av fylkestilskotet). 3) Det vert jobba mot å få til ei prosjektskisse i løpet av desember. Resultatmål 28: Auke kompetansen hos kommunane og frivillige organisasjonar om akustikk og førebygging av hørselsskadar i forbindelse med utvikling av anlegg for kultur- og fysisk aktivitet Innsatsområde 1: Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema på Møterunden (kursrunde om korleis søkje spelemidlar) Ikkje gjennomført. Ny rettleiar frå KUD er komen og vil bli teke i bruk i

22 6. ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Hovudmål: Folkehelsearbeid i Møre og Romsdal skal vere kunnskapsbasert. Det blir viktig å styrke kompetansen og kunnskapen om folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelselova set tydelege krav til korleis folkehelsearbeidet skal drivast og kva for oppgåver og ansvar kommunane, fylkeskommunen og statlege styresmakter har. (Kap. 8 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 29: Gjennom årsrapportane til God helse-partnarskapen skal alle sektorane i kommunane rapportere på folkehelse i løpet av Innsatsområde 1: Mal for rapportering på folkehelse i alle sektorar Utarbeide mal og gjennomføre rapportering Mal er utarbeidd og nytta av kommunane i rapportering for Ein samla rapport (trykksak) vart utdelt på Partnarskapsforum. Resultatmål 30: Arbeide for å styrke undervisningstilbodet innan folkehelse ved høgskolane i Møre og Romsdal. Innsatsområde 1: Vidareføre undervisningstilbodet ved Høgskolen i Molde om folkehelse og leiing Arbeide for at undervisningstilbodet ved Høgskolen i Molde held fram Er påbegynt. Innsatsområde 2: Avklare undervisningstilbod for folkehelse med høgskolane og grunnutdanning for førskolelærarar Møte med høgskolane Ikkje gjennomført. Har ikkje hatt kapasitet/ressursar i Resultatmål 31: Fylkeskommunen skal vidareutvikle si rolle som pådrivar for og samordnar av folkehelsearbeidet. 22

23 Innsatsområde 1: Kurs i forståing av statistikk, og samanhengen mellom statistikk og plan Kurs for kommunane Tre kurs er gjennomført. To i mars, og eit i november. Kurset i november vart lagt til Plankonferansen Innsatsområde 2: Markere fylkeskommunen sitt medlemsskap i Sunne kommunar Markere medlemsskapet i Sunne kommunar på eksisterande arenaer Medlemskap markert i fylkestinget i juni Innsatsområde 3: Samlingar for partnarkommunane Arrangere samlingar for partnarkommunane Det er i 2014 gjennomført fleire samlingar for partnarkommunane, samt Partnarskapsforum. Pkt 3. i vedtaket i Fylkesutvalet U-18/14. «Fylkeskommunen skal sjølv gå føre som eit godt eksempel for eit helsevenleg arbeidsliv for tilsette og politikarar. Det skal difor leggast til rette for rikeleg med pausar med høve til fysisk aktivitet i løpet av arbeidsdagen og under alle politiske møte i regi av fylkeskommunen.» I fylkeskommunen sin «Arbeidsgivarpolitikk for alle livsfasar» står dette om tilrettelegging for fysisk aktivitet/trening i arbeidstida: «Den tilsette sin helsesituasjon blir lagt til grunn. Vi gir ikkje eit generelt tilbod om trening og dette skal evt sjåast opp mot livsfasebehov for den enkelte. Vi skal ha spesielt merksemd på seniorane». I tillegg har fylkeskommunen som arbeidsgivar oppmoda alle dei tilsette til fysisk aktivitet og trening gjennom å inngå avtalar om rabattert trening. Desse avtalane omfattar 30 treningsstudio rundt om i fylket. Vidare har det tidlegare vore lagt til rette for gruppetrening for risikogrupper med muskel-/skjelettplager, rygg/nakke m.v., jf. m.a. tidlegare avtale med Bris. Slike tiltak er også gjennomført i Det er ikkje gjort organisatoriske grep utover dette eller gjort nye drøftingar på bakgrunn av vedtaket. Generelt oppfordrar arbeidsgivar sine tilsette til å ha fokus fysisk aktivitet og trening. Arbeidstakarar som har mykje stillesitjande arbeid eller einsidige arbeidsstillingar blir oppmoda til å ta nødvendige avbrekk i arbeidskvardagen for å sikre variasjon og rørsle. For risikogrupper med ergonomiske arbeidsplassutfordringar vert det elles gjennom avtale om bedriftshelseteneste og ved behov tilbydt individuelle arbeidsplassvurderingar. 23

24 24