Sluttrapport fra undervisningen i KJM3900 for våren 2015

Transkript

1 Sluttrapport fra undervisningen i KJM3900 for våren 2015 Skrevet av Jon Petter Omtvedt, august 2015 Innledning KJM3900 ble i utgangspunktet i sin helhet undervist av Jon Petter Omtvedt dette semesteret. Grunnet 50% flere studenter enn tidligere var det nødvendig å leie inn undervisningshjelp av Håkon Beckstrøm for å gi nok veiledning til prosjektoppgaven. Dette ble betalt av eksterne prosjektmidler og er å betrakte som frikjøp for Omtvedt. I tillegg holdt Patrick Riss en 2 timers forelesning om nukleærmedisin. Som sagt var det en betydelig økning i antall studenter: Mer enn 30 studenter var påmeldt fra start av og 18 av disse møtte til eksamen (hvorav 16 bestod). Tilsvarende tall for V2014 var ca. 20 påmeldte, 9 møtte til eksamen (hvorav 8 bestod). Disse tallene viser tre gledelige trender: Omtrent 50% flere påmeldte til kurset, en dobling av antall som møtte til eksamen og at en større andel av de påmeldte faktisk fulgte og fullførte kurset. Endringer KJM 3900 hadde ingen endringer av betydning i pensum og innhold. Det ble imidlertid, etter en diskusjon med studentene, gjennomført en betydelig endring i undervisningsform. Istedenfor den tradisjonelle oppstykkingen av kurset i undervisningstimer spredt over flere ukedager og separate tidspunkt, ble all undervisning dvs. forelesninger, regneoppgaver og gruppeoppgaver samlet i en bolk på en bestemt dag (valgt til fredag da dette kolliderte minst med andre kurs). Hensikten var å gjøre det enklere for studentene å prioritere å delta i undervisningen. Bakgrunnen var at vi i tidligere år ofte har hatt så lavt fremmøte som 2 3 studenter på både regneøvelser og forelesninger, noe som virker demotiverende både på studenter og lærere. Dette semesteret var det rundt 12 studenter som fulgte den organiserte undervisningen. Undervisningen ble gjennomført fredager fra kl. 9 til 14, men 45 minutters lunsjpause fra 11:15. I løpet av prosjektperioden ble det også gitt tilbud om hjelp til prosjektarbeidet fra 14 15, men dette var det få som benyttet seg av. Videre ble undervisningen, i strid med gamle tradisjoner, ikke delt opp i rene bolker med forelesninger, regneøvelser og gruppearbeid. Istedenfor ble alt kombinert: Et tema ble for eksempel introdusert ved at studentene først prøvde å tenke seg frem til hvordan de selv trodde en prosess foregikk (gjerne i grupper på 3 4 studenter), etterfulgt av diskusjon og oppsummering av hva gruppene/studentene hadde funnet frem til. Dette ble så fulgt opp med en tradisjonell gjennomgang (I forelesingsformat). Underveis eller på slutten av et tema gjennomførte vi relevante regneøvelser, noe som fungerte veldig bra både med hensyn til å bryte opp monotonien i en lang forelesning og med hensyn til å gi studentene mulighet til å bearbeide det de nettopp hadde hørt. side 1

2 At all undervisningen ble konsentrert til en ukedag og "blandet" hadde som en positiv bieffekt at studenter med lang reisevei og som ikke var på campus hver eneste dag enklere kunne følge undervisningen, da det var enklere å rettferdiggjøre lang reisetid når gevinsten var å kunne følge all undervisningen og ikke bare en eller to enkelttimer. En negativ effekt med det nye opplegget var at det til tider kunne bli litt vel intenst. I begynnelsen hadde vi et opplegg der den kombinerte undervisningen kunne vare i opptil 2 timer i strekk. Dette rapporterte studentene at ble for intenst og et nytt opplegg ble innført med 15 minutter pause etter 45 minutter undervisning. Dette fungerte bedre. Undervisningsdagen ble også forsøkt lagt opp til at vi begynte med mest gjennomgang av nytt stoff og avsluttet med mest egenarbeid. Underveisevaluering Underveisevaluering ble gjort ved samtaler med studentene før, under og etter undervisningen. På begynnelsen av semesteret valgte studentene to studentkontakter som en formel kanal mellom studenter og lærer(e). Imidlertid hadde studentkontaktene praktisk talt aldri saker å melde. Det ble avholdt et formelt møte mellom lærer (Omtvedt) og studentkontaktene 1/3 ut i semesteret. Her ble det spesielt rapportert tilbake at den nye undervisningsordningen fungerte godt. Podcast Som forrige semester ble forelesningen tatt opp for å produsere podcasts (lysark med lydopptak). Dette semesteret (V2015) ble undervisningen gitt på engelsk da vi hadde en engelsktalende student. Forrige semester (V2014) ble undervisningen gitt på norsk. Podcastene fra 2014 var derfor et tilbud til de studentene som ønsket undervisning på norsk. Minst en student var begeistret over dette og benyttet tilbudet flittig. Mange studenter benyttet podcastene til repetisjon eller for å følge forelesninger de hadde gått glipp av. Det ble gitt uttrykk for at tilbudet var populært og ble sett på som et verdifullt supplement til undervisningen. Podcastene blir definitivt bedre av å redigeres. Dette er imidlertid meget tidkrevende (erfaringsmessig tar det 2 3 ganger tiden for selve opptaket å produsere en godt redigert podcast). På grunn av tidsbegrensning ble ikke alle opptak ferdigredigert med en gang. Imidlertid ble råopptakene gjort tilgjengelig fortløpende, slik at materialet var tilgjengelig for de som ønsket det. Etter hvert som materialet ble redigert ble råfilene erstattet med de redigerte opptakene. Videre kan podcastene ytterligere forbedres ved å legge inn selvevalueringsspørsmål, fokusering på relevante deler av et lysark (laserpekeren synes jo ikke på opptaket) og ekstramateriale. Dette tar ytterligere tid. Det ble ikke funnet tid til slik bearbeiding av podcastene dette semesteret. Etter hvert som opptakk gjøres gjennom flere semestre vil det imidlertid bygges opp en beholdning av råmateriale side 2

3 som kan utvikles videre til et viktig supplement til undervisningen. Det vil også da bli mulig å for eksempel la studentene forberede seg til fellesundervisning ved å høre gjennom gitte podcaster. På den måten kan mer av undervisningstiden benyttes til toveis kommunikasjon med studentene ("flipped classroom" konseptet). Dette krever imidlertid en helt annen bevissthet hos studentene mht. forberedelser, som nok ikke alltid er til stede i dag. For forelesninger som ikke er endret vesentlig fra foregående semester vil det ikke være nødvendig å gjøre nye podcastopptak. På sikt vil derfor arbeidet med å redigere og tilrettelegge podcastene bli noe mindre. Noe hjelp til grovredigering av podcaster ble innleid via frikjøpsmidler på et eksternt prosjekt, da kursansvarlig var nødt til å gjennomføre en del flere oppgaver på det eksterne prosjektet enn planlagt. Dette sørget for at praktisk talt alt materialet for vårsemesteret 2015 nå foreligger i redigert format. Oppsummeringsmøte Oppsummeringsmøte med lærerne ble ikke avholdt, da undervisningen i stor utstrekning ble gjennomført av Omtvedt alene. Et unntak var prosjektoppgaven, der Håkon Beckstrøm tok ansvar for deler av undervisningen. Vi samarbeidet tett om denne undervisningen og noe eget oppsummeringsmøte var derfor ikke nødvendig. Eksamensresultatene Eksamensresultatene (figur til høyre) viser en rimelig spredning i karakter sentrert rundt karakteren C. Fordelingen er kanskje litt dreid mot dårlige karakterer, men ved en reevaluering av årets eksamen sammen med sensor (Bent W. Schoultz) ble den ikke vurdert å være spesielt vanskelig. Det ble derfor ikke gjort noen korreksjon. Det var ingen som klaget på karakteren, ei heller noen som ønsket ny eksamen ("konte eksamen"). I tillegg til de ordinære studentene så var det en student som fikk arrangert eksamen mitt i semesteret grunnet spesielle omstendigheter. Vedkommende startet på kurset midt i høstsemesteret 2014 og leste pensum på egenhånd/benyttet podcastene pluss en del "sesjoner" med foreleser. Eksamen ble gjennomført som to timer skriftlig eksamen etterfulgt av muntlig eksaminering. Vedkommende fikk karakteren B. Denne er ikke tatt med i figuren ovenfor. side 3

4 Ekskursjoner Det ble gjennomført to ekskursjoner: En til Norsk Medisinsk Syklotronsenter på Rikshospitalet og en til Institutt for Energiteknikk på Kjeller. Begge var vellykket og med god oppslutning. Begge institusjonene la mye arbeid i å ta godt i mot våre studenter, noe vi er svært takknemlige for. Prosjektoppgave En viktig del av KJM3900 er en prosjektoppgave der studentene selv velger et tema innenfor de nukleære fag/problemstillinger som de ønsker å fordype seg i. Prosjektoppgaven er obligatorisk og en forutsetning for å gå opp til eksamen. Valgt problemstilling skal presenteres som et blogginnlegg på et nivå som elever på videregående skoler skal kunne forstå (populærvitenskapelig formidling) og som en 8 10 minutters presentasjon på kursets prosjektseminar. Som vanlig ble oppgavene gjennomført med god kvalitet. Blogginnleggene er åpent tilgjengelig og ligger på blogg/ På den måten bidrar de til UiO's utadrettede formidling. Det er også motiverende for studentene at de ikke "skriver for skrivebordsskuffen". Studentene gir gode tilbakemeldinger på utbyttet av prosjektoppgaven. Det er videre viktig å gi studentene trening i presentasjonsteknikk og formidling, noe de generelt har for lite av. På tross at det populærvitenskapelige formatet gir også oppgaven en god anledning til skrivetrening. "Vi", dvs. Omtvedt, ble tatt litt på sengen ved den kraftige økningen i studenter som gjennomførte kurset og det ble derfor ikke mulig å følge opp skrivetreningen så grundig som det kunne vært gjort. Planer videre Det nye undervisningsformatet var meget vellykket og vil benyttes videre. Etter hvert som mer og mer av podcast materialet blir tilgjengelig i godt redigert format vil dette også kunne benyttes mer aktivt i undervisningen. På den måten vil undervisningen i større grad kunne konsentreres om de vanskelige delene av pensum og det enklere stoffet overlates mer til selvlæring og kollokvering mellom studentene. Vi ser for oss en vridning mot mer "flipped classroom" type undervisning i påfølgende semestre, men dette vil implementeres gradvis. KJM3900 er et rent teorikurs uten laboratorieøvelser. Det hadde vært ønskelig å kunne gi studentene noe mer innføring i praktisk arbeid med radioaktivt materiale eller i det minste å kunne illustrere en del av prinsippene gjennom studentforsøk. På grunn av sikkerhet og nødvendig opplæring før det kan gis tilgang til å arbeide med radioaktivt materiale i et laboratorium er det ikke praktisk mulig å gjennomføre for KJM3900. Imidlertid har Kjernkjemiseksjonen under utvikling, i samarbeid med flere andre Europeiske universiteter, fjernstyrte laboratorieforsøk ("RoboLab") som gir studenter tilgang til et fysisk side 4

5 laboratorium gjennom et web basert kontrollsystem utstyrt med videokamera osv. Noen slike øvelser vil derfor bli forsøkt integrert i undervisningen i KJM3900. Hvordan dette skal gjøres i detalj er i skrivende stund ikke klarlagt. Dette vil ikke endre pensum men formodes å øke læringsutbyttet. Annen informasjon Erfaringer fra vårsemesteret 2015 viser tydelig at i tillegg til hovedlærer (begrepet "foreleser" passer ikke med den nye undervisningsformet) så er det nødvendig å ha en bilærer som kan ta ansvaret for deler av undervisningen, for eksempel prosjektoppgaven og ekskursjonene. Det vil også være en fordel om bilærer kan steppe inn for hovedlærer ved for eksempel sykdom slik at ikke undervisningen blir alvorlig forsinket i slike tilfeller (noe som hendte for dette semesteret). Bortsett fra det rent praktiske og tidsbrukaspektet er det også en fordel for studentene å få den faglige vinklingen fra mer enn en lærer. Det er også nødvendig å ta en diskusjon (med S&U) om hvor mye lærerkapasitet som kan benyttes til å produsere og utvikle Podcast. Hittil har dette stort sett vært gjort på lærerens fritid eller ved frikjøp, men dette er ikke en farbar vei videre. Formodentlig har også andre kurs tilsvarende problemer. De tradisjonelle formlene for timeregnskapet mht. undervisning fungerer ikke med det nye formatet som KJM3900 nå undervises i. Dette er en problemstilling som S&U antakelig bør bevisstgjøre seg ettersom mer moderne og varierte undervisningsformer blir mer og mer vanlig ved mange av instituttets kurs. Rent praktisk så ble det ikke tatt spesielt mye hensyn til formelle timeregnskap ved gjennomføringen av KJM3900. Grovt estimert anslås det at når arbeidet til innkjøpt hjelp (ved hjelp av frikjøpsmidler fra et eksternt prosjekt) tas med, så ble det brukt omtrent 2,5 arbeidsdager per uke gjennom absolutt hele semesteret for å undervise kurset. Da er ikke arbeidet til sensor talt med. side 5