AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad etter plan- og bygningsloven kapittel 19.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no JØRGEN SLETTEN TERTNESVEIEN TERTNES Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /24 EBYGG VIAS AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad etter plan- og bygningsloven kapittel 19. Eiendom : Gnr 108 Bnr 179 Tiltakets adresse Tiltakets art Tiltakshaver : Slettenvegen : Nybygg bolig : BJØRG SLETTEN Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 26 Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område) og samme plans punkt 15 Støy for oppføring av enebolig på eiendommen. Bakgrunnen for dispensasjonssøknaden er at eiendommen ble gitt som erstatningstomt for boligene på Solbakken gård» til erstatning for eiendom som ble tilrettelagt for industrivirksomhet på Lønningen Næringspark og til den store utvidelsen av Bergen lufthavn Flesland. Det foreligger ikke søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel som følge av at plankravet i punkt 1 ikke var gjort gjeldende for LNF-område på søknadstidspunktet. Saken er likevel godt nok opplyst til at det kan fattes vedtak i saken. Rettslig grunnlag: Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10). Ny kommuneplan: Ny kommuneplan trådte i kraft og vil være bestemmende for vedtaket, ettersom det er gjeldende regelsett på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn for saksbehandlingen. Det gjelder plankrav etter kommuneplanens arealdel punkt 1 for arealformål som ligger utenfor hovedformål bebyggelse og anlegg.

2 Historikk: Retur av sak Ytrebygda, gnr 108 bnr 179, Slettenvegen. Søknad om dispensasjon for oppføring av bolig Den mottok Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø sak , Ytrebygda, gnr 108 bnr 179, Slettenvegen. Fagnotatet er datert Saken returneres da fagetaten ikke har fattet førstegangsvedtak i saken. Det bes om at fagetaten fatter slikt vedtak. Dersom saken blir påklaget og fagetaten ikke omgjør sitt eget vedtak, skal saken sendes til politisk behandling med et nytt oppdatert fagnotat. Videre saksgang: Fagetaten har tatt søknaden opp til behandling og fatter følgende førstegangsvedtak i saken: VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis ikke dispensasjon fra plan- og bygningsloven 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. Kommuneplanens arealdel punkt 13 «Støy» og punkt 25 «Landbruks-, Natur- og Friluftsområde (LNF)» Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt. Plankravet etter kommuneplanens arealdel punkt 1 er ikke omsøkt eller vurdert som følge av at det ikke var plankrav i LNF-områder i forrige kommuneplan. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er uregulert. I kommuneplanens arealdel er eiendommen vist som Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Eiendommen ligger i rød støysone flystøy, jf. kommuneplanens arealdel punkt 13. Eiendommen ligger i hensynsone «Funksjonell strandsone», jf. kommuneplanens arealdel punkt Eiendommen ligger i «Meldepliktsone Avinor», jf. kommuneplanens arealdel punkt Dispensasjon: Tiltaket kommer i strid med bestemmelse vedrørende kommuneplanens arealdel punkt 13 «Støy» og samme plans punkt 25 «LNF-område» for oppføring av enebolig på eiendommen. Tiltaket kommer også i strid med plankravet, men plankravet var ikke gjort gjeldende for arealformålet LNF-område i forrige kommuneplan. Denne dispensasjonen er derfor ikke omsøkt i denne saken. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsene. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til plan- og bygningsloven 19-2, at verken hensynene bak Side 2 av 11

3 bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak bestemmelsen om støy i kommuneplanens arealdel punkt 13 er hensynet til å oppnå tilfredsstillende kvaliteter på uteoppholdsarealene på eiendommen. I kommuneplanens punkt 10 «Uteoppholdsareal» legges det blant annet vekt på at slike arealer skal skjermes mot støy, rasfare, stråling, forurensning og annen helsefare. Av kommuneplanens arealdel fremgår det at tiltaket ligger i rød støysone med flystøy hvor det ikke tillates ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger mv. Hva som er tilfredsstillende støyforhold på utearealer er presisert slik: «Uteareal ved skoler og barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig i henhold til punkt 10 skal ikke ha støynivå over L den = 55 db.» I den konkrete saken er det ikke fremlagt støyrapport. Tiltaket vurderes å komme i strid med de hensyn bestemmelsene planen skal ivareta. Hovedhensynet bak byggeforbudet i LNF-område er hensynet til å bevare sammenhengende landbruksområder, slik det fremgår av temakart for overordnet grønnstruktur. Uheldig omdisponering eller fragmentering av landbruksområder og grøntstruktur skal unngås. Omdisponering av arealer bør skje gjennom overordnet planlegging. Denne konkrete saken innebærer dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-områder med søknad om oppføring av enebolig på eiendommen. Tiltaket vurderes å komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Søkers begrunnelse: Aktuell eiendom ble utskilt fra gnr. 108, bnr. 2 i 2001, men er fortsatt ubebygget. Tiltakshaver, Bjørg Sletten, vektlegger i sin søknad at den aktuelle tomten som nå søkes bebygget må betraktes som en erstatningstomt for Solbakken gård (gnr 110 bnr 5-21/gnr 107 bnr 247) som hun tidligere var hjemmelshaver til. Sistnevnte eiendom ble i følge søker ubrukelig for beboelse som følge av utvidelsen av Bergen lufthavn samt den offentlige tilrettelagte industrivirksomheten på Lønningen Næringspark. Ifølge søker er Solbakken gård nå under regulering til industriformål. Det ble søkt om delingstillatelse fra gnr 108 bnr 2 for opprettelse av gjeldende eiendom i søknad mottatt Søknaden ble avslått i vedtak datert med den begrunnelse at parsellen lå i et LNF-område og i støysone IV (eldre retningslinjer) i forhold til Bergen Lufthavn. Avslaget ble påklaget i brev av Det faste utvalg for plansaker behandlet klagen i møte og opprettholdt administrasjonens vedtak, men oppfordret samtidig grunneier til å søke på nytt når nye støysoner ved Bergen lufthavn var utarbeidet. Fylkesmannen i Hordaland stadfestet kommunens avslag i brev datert I brev datert anmodet Fylkesmannen Bergen kommune om å ta søknad om delingstillatelse opp til fornyet behandling fordi det etter fylkesmannens mening forelå nye og vesentlige momenter i saken som ble antatt å kunne ha betydning for sakens utfall. Det ble vist til nye støysonekart fra Bergen lufthavn der omsøkte parsell ville ligge i flystøysone II, hvor fortetting kunne aksepteres. I brevet fra Fylkesmannen ble det også vist til at søker anførte helsemessige og sosiale årsaker som grunnlag for en ny vurdering av saken da luktplager som følge av avrenning fra Bergen lufthavn skal ha tiltatt på Solbakken gård samt at det var blitt industrivirksomhet på Lønningen Næringspark. Side 3 av 11

4 Saken ble tatt opp til fornyet behandling av Bergen kommune i Søknaden ble sendt Landbruksnemda i Bergen kommune som godkjente fradeling av 1,2 dekar tomt fra gnr 108 bnr 2 etter jordloven 12. Planavdelingen i Bergen kommune godkjente fradeling av gjeldende boligtomt etter plan- og bygningsloven i vedtak av Bebyggelsen på tomten vil ligge nedenfor toppen av høydedraget og inngå topografisk naturlig i fjellknausen. Bebyggelsen vil derfor ikke i nevneverdig grad gå ut over landbruksinteressene og vil samtidig være beskyttet mot flystøy bort fra flyplassen mot vest. Den aktuelle eiendommen ligger i et allerede utbygd område. Tomten støter mot bebygde eiendommer i nord-øst og øst. I sør støter boligtomten mot Slettenvegen og etablerte boliger sør for veien. Det foreligger veirett, utslippstillatelse og tilkobling til privat vannledning. Adkomstvei til bolighuset er godkjent av samferdselsetaten og skal i trå med tidligere landbruksnemdas vurdering ligge langs den gamle steingarden i øst. Boligbygging på tomten vil ikke vanskeliggjøre en eventuell senere regulering av området. En bebyggelse av eiendommen vil som vedtaket fra Landbruksnemda av ikke i nevneverdig grad gå ut over landbruksinteressene. Det vil ikke bli noen negative innvirkninger på kulturlandskapet så lenge eldre sjøvei som går like nord for eiendommens grense bevares. Tomtens arealtype er i følge markslag (AR5) og kommunens grøntkart for det meste skog. Noe innmarksbeite inngår i tomtens vestre del, men vil ikke bli berørt av bebyggelse. Ifølge grønt atlas 1 om verneverdier ligger eiendommen innenfor et område som er angitt som bebygde områder. Når det gjelder grønt atlas 2 er bruksinteressen definert som bebygde områder. En bebyggelse av eiendommen vil ikke få konsekvenser for allmennhetens tilgang til sjø da tomtens utforming ikke egner seg som adkomstvei. Allmennhetens interesser anses heller ikke å bli krenket ved gjennomføringen av tiltaket. Undertegnede ønsker nå å oppføre bolig på den utskilte boligtomten og mener etter en helhetlig vurdering det finnes rettslig og faglig anledning til å innvilge dispensasjon. Ulempene vil være flere. Tiltaket ligger i rød sone med flystøy, og det kan ikke tillates oppføring av ny, støyfølsom bebyggelse i rød støysone, jf. kommuneplanens arealdel punkt 13. Eiendommen ligger i LNF-område der det bare er tillatt å oppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendig for drift av næringsmessig landbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. I Grønt-kart viser eiendommen hovedsakelig som skog. Det foreligger ikke vedtak fra trafikketaten om ny avkjørsel til kommunal vei. Utslippstillatelsen er datert , den er fornyet Anlegget er ikke igangsatt innen 3 år etter at utslippstillatelsen er gitt, og tillatelsen kan derved bortfalle. Eiendommen anses derfor å ikke oppfylle kravene i plan- og bygningslovens kap. 27. Søknaden om dispensasjon har vært sendt til uttalelse til Fylkesmannen i Hordaland, Avinor, Grønn Etat og Samferdselsetaten. Fylkesmannen og Avinor har ikke gitt uttalelse i saken. Grønn Etat ga sin uttalelse i saken i brev av Det konkluderes med at på grunn av sakens spesielle karakter, der aktuelle tomt ble tillatt fradelt som erstatningstomt for eiendommen Solbakken gård, vil etaten ikke fraråde at det gis dispensasjon for oppføring av bolig. Heller ikke utfra grøntfaglige betraktninger vil etaten frarå dispensasjon, men forutsetter at sjøveien overfor tomten og steingarden mot tilgrensende eiendom bevares. Det stilles videre vilkår om at vegtilkomst må skje vest for steingarden og at boligen må få en Side 4 av 11

5 landskapsestetisk tilpasning som står i forhold til omkringliggende bebyggelse og kulturlandskap. Samferdselsetaten gjør rede for sitt syn i brev datert der det vises til at Samferdselsetaten, i forbindelse med fradeling av boligparsellen, har gitt uttalelse til etablering av avkjørsel til kommunal veg Slettenvegen og med dette har gitt samtykke til framtidig dispensasjon. De sentrale hensyn bak byggeforbudet i LNF-områder er ivaretakelse av store sammenhengende landbruksområder slik dette fremgår av temakart for overordnet grønnstruktur og å unngå uheldig omdisponering eller fragmentering av denne. I planavdelingens vedtak om godkjenning til fradeling av gjeldende tomt, datert , ble det lagt til grunn et vedtak fra Landbruksnemda i Bergen av hvor det etter jordloven 12 ble gitt tillatelse til fradeling av 1,2 dekar tomt på gnr. 108 bnr. 2. Tillatelsen ble gitt på vilkår av at en gammel sjøvei ovenfor tomten og steingard mot nabo måtte bevares samt at vei til tomten må gå langs steingarden. Det ble lagt vekt på at det i denne saken forelå et spesielt behov for flytting på grunn av oppståtte problemer samt at delingen ikke i nevneverdig grad ville gå ut over landbruksinteressene. Ved oversendelse til Grønn Etat i forbindelse med gjeldende dispensasjonssøknad for å bebygge tomten, har ikke Grønn Etat innsigelser mot at dispensasjon etter plan- og bygningsloven blir gitt. På bakgrunn av Landbruksnemdas vurdering etter jordloven i sak om fradeling samt at Grønn Etat ut fra grøntfaglige grunner ikke finner grunn til å frarå at det gis dispensasjon for oppføring av bolig i LNF-område, finner fagetaten at forholdet til jordloven og kulturlandskapet er avklart. Etter en samlet vurdering er fagetaten derfor kommet til at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens punkt 25 ikke vil bli vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon fra bestemmelsen for oppføring av bolig på omsøkte tomt. Fordelene ved tiltaket er at søker får bebygge tomten som ble fraskilt til boligformål i Ulempene er at tomten ligger inntil dyrket mark. Fagetaten finner at det er en overvekt av hensyn som kan tale for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 i forhold til kommuneplanens pkt. 25 (LNF). Det er imidlertid byggeforbudet i rød flystøysone som er særlig problematisk i denne saken. Byggeforbudet i rød flystøysone er ment å ivareta folks helse ved å sikre at det ikke oppføres boliger eller annen støyfølsom bebyggelse i områder hvor støynivå på uteoppholdsarealer ikke er tilfredsstillende. Ved behandling av byggesaker i områder som er utsatt for flystøy legger Etat for byggesak og private planer til grunn at alle kravene i gjeldende arealplaner må være oppfylt, her under de kravene som er nedfelt i kommuneplanens punkt 10 og 13 vedrørende uteoppholdsareal og flystøy. I gjeldende kommuneplans arealdel er det fastsatt to hensynssoner for støy fra Bergen lufthavn Flesland, H210 (rød støysone) og H220 (gul støysone). Hensynssonene er fastsatt i samsvar med flystøysoner for perspektiv 2050 med to rullebaner i Masterplan 2007, Bergen lufthavn Flesland, utarbeidet av Avinor og datert Eiendommen ligger i rød sone for flystøy, jf. hensynssone H210_20 i kommuneplanen. Side 5 av 11

6 Av bestemmelsene til planen, punkt 13, fremgår at «I rød støysone tillates ikke oppføring av ny, støyfølsom bebyggelse, herunder boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager.». Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av bystyret og , og stadfestet av Miljøverndepartementet Kommuneplanen er ved departementets vedtak bindende for nye tiltak, jf. plan- og bygningsloven Vedtak om dispensasjon for fradeling til boligformål datert omtaler delingssøknaden som et ledd i å sikre ny boligtomt etter et eventuelt salg av eksisterende boligeiendom (Solbakken gård) til industri/forretningsvirksomhet og i et slikt henseende har fagetaten en viss forståelse for søkers argumentasjon om at det ikke blir etablert flere boenheter dersom en tillatelse skulle bli gitt. Ut fra en vanlig språklig forståelse av ordet «gjenoppbygging» er det likevel vanskelig å se at oppføring av ny bolig på den fraskilte tomten vil kunne tolkes som en gjenoppbygging. Videre vil en gjenoppbygging i plan- og bygningslovens forstand forutsette at det foreligger en opprinnelig tillatelse på det tiltaket som skal gjenoppbygges. Så er ikke tilfelle i gjeldende sak og fagetaten kan derfor ikke se at tiltakshaver kan bli hørt med at gjeldende søknad vil kunne behandles og kvalifisere som en gjenoppbygging. Et annet moment er hvorvidt søker kan bli hørt med å ha en berettiget forventning om å bygge på den fraskilte tomten og hvorvidt dette bør veie tungt i en søknad om dispensasjon fra støykravet. I delingsvedtaket er det ikke angitt noen tidsfrist for å bebygge eiendommen. Fagetaten er likevel av den oppfatning at for å ha en berettiget forventning om å få bygge på en fraskilt tomt, så må tiltaket iverksettes innenfor en viss tidsramme. For eksempel vil et vedtak om dispensasjon etter plan- og bygningsloven ha en gyldighet på 3 år. I foreliggende sak har det gått mer enn 11 år mellom godkjent fradeling og søknad om dispensasjon for oppføring av bolig. I mellomtiden er det kommet en ny plan- og bygningslov med en mer begrenset dispensasjonsadgang samt at det er kommet nye retningslinjer for støy og støykart med prognoser frem til Fagetaten kan derfor ikke finne at det, så lang tid etter fradeling, foreligger en berettiget forventning om å få bebygge tomten. Vedrørende tiltakshavers anførsel om at det er spesielle personlige forhold i saken som gjør at en dispensasjon bør gis og at en dispensasjon i denne saken ikke vil skape presedens, så vil fagetaten bemerke at selv om personlige forhold kan vektlegges i visse tilfeller så vil normalt slike hensyn ikke ha avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Videre er personlige forhold noe som kan vurderes i en interesseavveining av om dispensasjon kan gis. I denne saken kan fagetaten imidlertid ikke finne at grunnvilkåret for å gi dispensasjon oppfylt, da det skal svært mye til for å kunne dispensere fra bestemmelser som tar sikte på å sikre helsemessige forhold. Fagetaten finner at hensynet bak bestemmelsen om støy vil bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. På denne bakgrunn finner en det ikke nødvendig å gå inn på den videre vurdering om fordelene ved tiltaket ville være klart større enn ulempene. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis ikke dispensasjon fra plan- og bygningsloven 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. Kommuneplanens arealdel punkt 13 «Støy» og punkt 25 «Landbruks-, Natur- og Friluftsområde (LNF)» Side 6 av 11

7 Støy: Tiltaket ligger i rød støysone med flystøy hvor det ikke tillates ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger mv. Det er ikke fremlagt støyrapport til dispensasjonssøknaden. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Uttalelse/krav fra andre myndigheter: Saken har vært oversendt til Fylkesmannen i Hordaland, til Hordaland fylkeskommune og til Avinor, og det har ikke kommet svar innen den fastsatte tidsfristen. Uttalelser fra andre kommunale etater/avdelinger: Saken har vært oversendt til Samferdselsetaten (nå Trafikketaten) og de har gitt uttalelse datert : Uttalelse fra Samferdselsetaten. Fana. Gnr. 108, bnr. 179, Slettenvegen. Det vises til Deres notat datert Hva saken gjelder: Henvendelse gjelder søknad om dispensasjon fra plankrav i forbindelse med oppføring av ny bolig i et uregulert område. Samferdselsetaten har i forbindelse med fradelig av boligparsellen gitt uttalelse til etablering av avkjørsel til kommunal veg Slettenvegen og har gitt med dette samtykke til fremtidig dispensasjon, jfr. snr For ordens skyld minner vi at Samferdselsetaten ikke har mottatt søknad om etablering av ny avkjørsel til kommunal veg. Konklusjon: Samferdselsetaten kan anbefale dispensasjon fra plankrav med forutsetning om at søknad om avkjørsel til kommunal veg blir sendt til oss for behandling. Saken har vært oversendt til Grønn etat og de har gitt uttalelse datert : Uttalelse fra Grønn etat Ytrebygda, gnr. 108, bnr. 179, Slettenvegen - Vedr. dispensasjonssøknad. Vi viser til oversendelse datert 9. januar 2012, vedrørende søknad om byggearbeid etter plan og bygningsloven Tiltaket omfatter søknad om dispensasjon for oppføring av nybygg, bolig. Vurdering Arealet hvor bolig ønskes oppført er uregulert og er i kommuneplanens arealdel vist som LNFområde. Tilgrensende eiendom i sørøst er foreslått regulert til frittliggende småhusbebyggelse i reguleringsplan Sletten ridesenter. Det ble gitt tillatelse til fradeling av den aktuelle eiendommen som erstatningstomt for Solbakken gård, hvor søker tidligere var hjemmelshaver. Bakgrunnen for tillatelsen var at Solbakken gård var sterkt preget av støy og luktplager fra flyplassen og Lønningen Næringsområde. Daværende landbruksnemnd gav i 2001 sin godkjenning for fradelingen, under forutsetning av at en gammel sjøvei ovenfor tomten og steingard mot tilgrensende eiendom i øst ble bevart. Side 7 av 11

8 Den aktuelle eiendommen er i kommunenes database over arealressurser vist delvis som lauvskog med høy bonitet og delvis som innmarksbeite. Området er imidlertid gjengrodd og ikke i bruk som beitemark i dag. Grønn etat kan ikke se at det omsøkte tiltaket vil medføre nevneverdige negative konsekvenser for landbruk, natur eller friluftsliv. Eiendommen ligger ca 110 meter fra sjøen på det nærmeste. På grunn av avstand og beliggenhet i forhold til sjøen kan vi ikke se at oppføring av bolig på eiendommen vil være negativt i forhold til forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen. Konklusjon Tiltaket er i strid med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel og byggeforbudet innenfor den funksjonelle strandsonen. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. PBL Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. På bakgrunn av sakens spesielle karakter, der aktuelle tomt ble tillatt fradelt som erstatningstomt for eiendommen Solbakken Gård, vil Grønn etat ikke fraråde at det gis dispensasjon for oppføring av bolig. Vi finner heller ikke grøntfaglige grunner til å frarå dispensasjon. Vi forutsetter imidlertid at sjøveien ovenfor tomten og steingarden mot tilgrensende eiendom bevares. Veitilkomst til eiendommen må skje vest for steingarden og boligen må få en landskapsestetisk tilpasning som står i forhold til omkringliggende bebyggelse og kulturlandskap. Atkomst/avkjørsel: Etter plan- og bygningsloven 27-4 skal eiendommen være sikret lovlig atkomst før tillatelse kan gis. Det er ikke dokumentert at eiendommen er sikret lovlig atkomst. Samferdselsetaten har i forbindelse med fradeling av boligparsellen gitt uttalelse til etablering av avkjørsel til kommunal veg Slettenvegen og har gitt med dette samtykke til fremtidig dispensasjon, jfr. snr Det foreligger ikke avkjørselstillatelse fra Trafikketaten av ny dato. Det foreligger avtale om privat veirett for eiendommen. Avtalen er tinglyst. Vannforsyning og avløp: Etter plan- og bygningsloven 27-1 og 27-2 skal eiendommen være sikret lovlig vann og avløpsordning før tillatelse kan gis. Det er ikke dokumentert at eiendommen er sikret lovlig vannforsyning og avløp. Det foreligger utslippstillatelse fra Vann- og avløpsetaten datert og fornyet utslippstillatelse datert Utslippstillatelsen må regnes som gyldig på søknadstidspunktet. Imidlertid har det vært ytret ønske om utsettelse av saksbehandlingen fra søkers side. Utslippstillatelsen har en gyldighet på 3 år fra vedtaksdato, og den må derfor regnes som utgått etter 3-årsfristen. Det foreligger avtale om å legge og ha liggende vann- og avløpsledninger over privat grunn. Avtalen omfatter også vann fra borehull. Avtalen er ikke tinglyst. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Saken gjelder søknad om dispensasjoner for å kunne oppføre bolighus på eiendom som ligger i LNF-område og i rød flystøysone. Tiltaket krever også dispensasjon fra plankravet i kommuneplanens arealdel punkt 1 i gjeldende kommuneplan. Det er ikke søkt om slik dispensasjon. Hovedhensynet bak plankravet i kommuneplanens pkt. 1 er å sikre en bred, helhetlig og grundig vurdering av arealbruken i et bestemt område, hvor offentlige Side 8 av 11

9 myndigheter, grunneiere og andre berørte får anledning til å fremme sine synspunkter i prosessen fram mot reguleringsvedtaket. Plankravet er også viktig med tanke på avklaring av overordnede forhold som infrastruktur, grøntområder med mer, før utbygging tillates. Dispensasjon fra plankrav vil først og fremst være aktuelt i allerede fullt utbygde områder, hvor det ikke er nødvendig meden overordnet vurdering av de hensynene som plankravet skal ivareta. Saken må likevel regnes for tilstrekkelig opplyst til at de omsøkte dispensasjoner kan behandles. Omsøkte dispensasjoner kommer i strid med gjeldende planer og tilsidesetter i sterk grad hensynene bak bestemmelsene i gjeldende planer. Bygningsmyndigheten har vurdert søknaden som den foreligger og finner å måtte gi avslag på søknaden. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: Partene gjøres herved oppmerksom på at søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket, ikke kan reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen (fylkesmannen). Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Jf forvaltningsloven 27 b. Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer Saker som behandles ved etaten kan følges på internett via kommunens nettside: For å få tilgang til å se dokumenter og kommentarer i saker som gjelder din eiendom, må du logge deg på "Din side" med nettadresse: Saksbehandler for denne saken har telefonnr og e-postadresse: Vigdis.Aspenes@bergen.kommune.no Side 9 av 11

10 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Vigdis Aspenes - saksbehandler Per Magne Eide - Fungerende gruppeleder Kopi: BJØRG SLETTEN, STEINKJELLERBAKKEN 1B, 5003 BERGEN Fylkesmannen i Hordaland, Kommunal- og Samfunnsplanavdelinga, Postboks 7310, 5020 BERGEN Side 10 av 11

11 Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 42) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må dateres og undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand, der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen 3 uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Det kan også søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter lov om fri rettshjelp. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Side 11 av 11