Mjåvatn kraftverk Ål kommune, Buskerud

Transkript

1 Mjåvatn kraftverk Ål kommune, Buskerud Informasjonsbrosjyre Søknad om konsesjon Mars 2014

2 Mjåvatn sett fra sørvest mot Mjåvatn dam. Konsesjonssøknaden Innleiing Kvifor byggje Mjåvatn kraftverk Denne brosjyra er eit samandrag av innhaldet i søknad med konsekvensutgreiing som er sendt til Noregs vassdrags- og energi direktorat (NVE). Sjølve konsekvensutgreiinga finn du på Småkraft AS si heimeside ( og NVE si heimeside ( Mjåvatn kraftverk vil nytte fallet mellom dei regulerte vatna Stolsmagasinet og Rødungen. Elva mellom dei to magasina går via Tvistvatnet som ikkje er regulert. Prosjektet medfører ingen nye reguleringar. Både vassvei og kraftstasjon blir liggjande i fjell. Ei utbygging av Mjåvatn kraftverk vil vere eit samarbeid mellom dei lokale grunneigarane og Småkraft AS (Småkraft). Det er laga avtalar mellom grunneigarane og Småkraft som omhandlar forholdet rundt realisering og drift av kraftverket. Småkraft er konsesjonssøkjar og skal eige kraftverket dei første 40 åra frå driftstart. Det har vore forsøkt å inngå avtale med E-CO som eig ein mindre del av fallretten. Etter plan- og bygningslovas reglar om konsekvensutgreiing er no ei utbygging av Mjåvatn kraftverk konsekvensutgreia mellom anna med tanke på verknader for miljø, naturresursar og samfunn. Mjåvatn kraftverk vil bidra med ein monaleg del fornybar straumproduksjon, og vil i eit normalår svara til forbruket til 2330 hushald. I ei tid då kunnskapen kring klimatrugsmålet veks fram, er det ei sentral oppgåve å styrkje produksjonen av fornybar kraft, fordi utfordringane med klima er nært knytt til samansettinga energiforsyninga. Ved å byggje ut Mjåvatn vil dei årlege CO 2 -utsleppa kunne re- Situasjonen i dag Prosjektområdet omfattar elvestrekninga mellom Stolsmagasinet og Rødungen i Ål kommune i Buskerud. duserast med tonn/år. Dette svarar til utslepp frå bilar pr. år. Prosjektet planleggjast i eit vassdrag som allereie er regulert. Mjåvatn kraftverk som vil utnytte fallet mellom Stolsmagasinet og Rødungen, vil derfor og få betydeleg produksjon om vinteren. Det er også mogleg med ein viss effektkjøring. Dei miljømessige konsekvensane er små sett i forhold til gevinsten. Ved inntaket i Stolsmagasinet er samla nedbørfelt ca. 300 km 2. Holselv og øvre del av Votna, som 2 3

3 er sideelvar til Hallingdalselva, er utbygd i Hol I, II og III kraftverk. Hol I, som er relevant i denne samanhengen, vart bygd ut av Oslo Lysverker, og 1. aggregat vart satt i drift i Utbygginga av Hol I omfattar forutan kraftanlegget i Ruud i Hol med sine tilløpstunnelar frå Varaldsetvatnet og Strandevatnet, også reguleringar av fjellsjøane i Holselva og Votna. Av desse er Stolsmagasinet det største. Det er fallet mellom dei regulerte vatna Stolsmagasinet og Rødungen som tenkjast utnytta i eit Mjåvatn kraftverk. E-CO har tidlegare varsla ein tilsvarande utbygging som Mjåvatn. Denne vart kalla Frosen kraftverk. Dette prosjektet er lagt til side og E-CO har sendt melding om utbygging av Hol 1 Stolsvatn. Utbyggingsplanane Det er søkt om eitt alternativ. Heile kraftverket med vassveg og kraftstasjon vil være i fjell. Eksisterande reguleringar nyttes og vil verte manøvrert som i dag og etter interessa til brukseigarforeninga. Vassvegen, totalt 1550 m, vil bestå av tilløpstunnel, røyr i tunnel og utløpstunnel. Ca. 200 m tilkomst tunnel er føresett. Det vert anlagt ca.1 km permanent veg fram til portalen for tilkomsttunnelen. Strømmen vil bli ført ut via kabel i tilkomsttunnelen, via ca. 0,8 km ny jordkabel fram til eksisterande 22 kv linje som vert gradert opp på strekninga ned til Hol I. Det er føresett slepp av minstevassføring: 280 l/s sommar ( ) og 30 l/s vinter ( ). Dette svarar til 5 persentilane for naturleg situasjon i Juvåne. Inntaksstad i Mjåvatn. Nøkkeltal for kraftverket Påhoggstad for atkomsttunnel sett frå nordøst. Mjåvatn kraftverk, Hovuddata TILSIG Eining Nedbørfelt km 2 295,5 Middelvassføring m 3 /s 9,00 KRAFTVERK Brutto midl. fallhøgd m 70 Slukeevne, maks. m 3 /s 23,6 Installert effekt, ved maks. fallhøgd MW 15 MAGASIN Magasinvolum (nyttbart i Mjåvatn krv., eksisterande) mill. m PRODUKSJON ** Produksjon, årleg middel GWh 46,6 ØKONOMI Utbyggingskostnad, primo 2013 mill. NOK 202 Utbyggingspris inkl. anleggsbidrag NOK / kwh 4,3 Tidsplan Aktivitet Søknad til NVE x Behandling NVE x x x x x x Behandling OED x x x x x Prosjektering x x x x x Bygging x x x x x x x x Idriftsetjing x 4 5

4 Løyver Gjennomføring og drift av dette prosjektet vil krevje løyve eller særskild vurdering etter følgjande lovar: Vassressurslova av 24. november 2000 Ervervslova (industrikonsesjonslova) av 14. desember 1917 Oreigningslova av 1. juli 1960 Plan- og bygningslova av 27. juni 2008 Energilova av 29. juni 1990 Lova om forureinsning av 13. mars 1981 (anleggsperioden) Kulturminnelova av 9. juni 1978 (vegframføring) Konsekvensar for miljø og samfunn Hydrologi Etableringa av Stolsmagasinet bidrog i si tid til at meir vatn vart ført over til Juvåne og Votna. Vassføringa er difor monaleg større i Juvåne enn naturleg. Variasjonen i vassføring er stor gjennom året, frå nær litan i fyllingsperioden til mykje vatn i tappeperioden om vinteren. Bygging av Mjåvatn kraftverk vil føre til at vassføringa på elvestrekninga mellom Stolsmagasinet og Rød ungen vert mindre enn i dag. Det er foreslått å sleppe minstevassføring til Juvåne frå dam Mjåvatn. Minstevassføringa vil bli størst i sommar halvåret. Utløpsområde i Rødungen. Det vert inga endring i manø vreringa av magasina. Det ventast marginale endringar av vasstemperatur i elvane og frå utløpet av kraftstasjonen. Landskap Mesteparten av kraftverket vil liggje i fjell, og konfliktane med landskapskvalitetane i området vil derfor bli små. Lukehus ved inntak, vegar og massedeponi vil verte tilpassa landskapet ikring så langt det let seg gjere. Mellom anna skal steinmassar frå tunneldrivinga plasserast i eit deponi rett nord for Rødungen, ved grusuttak, og vil bli tilpassa terrenget. Bygging av Mjåvatn kraftverk vil ikkje gje endringar for inngrepsfrie natur område (INON). Tiltaket vil få små konsekvensar for landskapsbiletet. Påhuggsted for atkomsttunnel sett fra nordøst. Naturmiljø og naturens mangfald Det finst fleire verdifulle naturtypar rundt prosjektområdet. Desse ligg hovudsakleg rundt Tvistvatnet og vil ikkje bli påverka av dei hydrologiske endringane utbygginga vil medføra. To naturtypar vil bli påverka av anleggstrafikk inn til planlagt inntaksområde. Naturtypane (begge naturbeitemark) er avhengige av tradisjonelt husdyrbeite for å bli bevart. Husdyrs bruk av området kan reduserast noko i anleggsperioden. I driftsfasen vil ikkje naturtypane bli nemneverdig påverka av tiltaket. Elva Juvåne og elvestrekninga mellom Tvistvatnet og Rødungen går delvis i kløfter. På deler av strekningane er det også nokre stryk og småfossar. Etter utbygginga kan elvane få eit tørrare lokalklima som følgje av redusert vassføring. 6 7

5 Oversiktskart Frosen/Mjåvatnet! " MJÅVATN KRAFTVERK! Inntak, planlagt Vannvei-tunnel, planlagt " Kraftstasjon, planlagt Rødungen Atkomsttunnel, planlagt Vei-permanent, planlagt Linje-nedgravd, planlagt Massedeponi, planlagt Meter 8 9

6 Den reduserte vassføringa kan påverke fuktkrevjande vegetasjon på strekninga. Det er mogleg at tørketolerante artar vil auke i utbreiing på desse strek ningane. Ifølgje høyringsutgåven til «Regional plan for Nordfjella» inngår prosjektområdet i randsona til det nasjonale villreinområdet Nordfjella. Det er venta at elg og andre pattedyr som held til rundt vatna i dag, vil halde seg på avstand under anleggs arbeidet. Det ventast at dette vil vere midlertidig. Redusert vassføring kan påverke fossekallen negativt. Redusert variasjon i vasstand kan påverke hekkepreferansar for fleire fugleartar. Storlom er følsam for endringar i vasstanden då den byggjer reir i vasskanten. Tiltaket vil ikkje virke negativt på denne arten. Den reduserte vassføringa kan vere positiv for storlomen då reir ikkje blir fløymde. Det finst innlandsaure og røye i vassdraget. Det finst også aurekyte i dei tre innsjøane. Prøvefiske viste at bestandane er avhengige av store og årlege utsetjingar for å oppretthalde eit akseptabelt nivå. Om lag halvparten av fanga fisk er utsatt. Redusert vassføring vil påverke gyte- og oppvekstområder for aure. Lågare vassføring vil generelt virke negativt for fisk, men ein reduksjon i periodar med spesielt stor vassføring kan ha ein positiv verknad på gyting då vasshastigheten reduserast. Endringa i vasstemperaturen vil bli marginal, og vil ikkje påverke fisk. Elva mellom Tvistvatnet og Rødungen. Kulturminne og kulturmiljø Fjellområda rundt Rødungen ber preg av lang tids seterbruk. Undersøkingar har vist at området truleg har vore brukt av menneske sidan steinalderen. Fleire funn frå jernalderen tyder på at området har vore ein viktig utmarksressurs. Bygging av kraftverk vil i liten grad påverke dei kulturhistoriske kvalitetane. Forureining, vasskvalitet og vassforsyning Forureining under drivinga av tunnel vert teke hand om på vanleg måte med slam- og oljeavskillar slik at det ikkje er venta at utslepp vil vere problematisk med omsyn til fisk og anna liv. I samband med bygging av kraftverket vil det bli omfattande trafikk med tunge køyretøy som vil føre med seg støy og støv. Det forventas at dette vil påverke lufta lokalt i korte periodar. Auka trafikk kan føre til auka fare for trafikkulykker. Rødungens vestende sett frå nord. Naturressursar Bygging av kraftverk vil ikkje legge beslag på dyrka mark eller skog, eller påverke jordbruksdrifta i særleg grad. Samfunn I tillegg til at bygginga av kraftverket vil gje auka sysselsetting lokalt i anleggstida, vil også kommunen få auka inntekter gjennom ulike skattar og avgifter. Dette kan gje positive ringverknader slik som til dømes forbetring av det offentlege tenestetilbodet i kommunen. Friluftsliv og reiseliv Høgfjellsområda kring blant anna Rødungen, er viktige for friluftsliv. Det er ein del hytter og turområder i nærleiken av tiltaksområdet. Det er også fleire overnattings moglegheiter i nærleiken, inkludert to høgfjellshotell. Det er ikkje venta at bygginga av Mjåvatn kraftverk vil ha særleg påverknad for friluftsliv eller reiseliv

7 Tabell 1 Samla verdi- og konsekvensvurdering Reguleringsone Rødungen. Verdi Driftsfase Landskap og INON Landskapsbilete Middels Liten negativ INON Ingen Ingen Naturmiljø og biologisk mangfald Naturtypar og ferskvasslokalitetar Liten til middels Liten negativ Karplantar, mosar, lav og sopp Liten Ubetydeleg til liten negativ Pattedyr Middels Ubetydeleg til liten negativ Fugl Middels Ubetydeleg til liten negativ Fisk Liten til middels Liten negativ Ferskvassbiologi Liten Ubetydeleg til liten negativ Kulturminner og kulturmiljø Middels Liten negativ Forureining Vasskvalitet/utslepp til vatn og grunn - Ubetydeleg Anna forureining - Liten negativ Naturresursar Jord- og skogressursar Liten Ubetydeleg til liten negativ Ferskvassressursar Ingen Ubetydeleg Mineralar og masseførekomstar Liten til middels Ubetydeleg Samfunn Næring og sysselsetting - Ubetydeleg Befolkningsutvikling og bustadbygging - Ubetydeleg Tenestetilbod og kommunal økonomi - Middels positiv Sosiale forhold - Ubetydeleg Helsemessige forhold - Ubetydeleg Friluftsliv, jakt og fiske Middels Liten negativ Reiseliv Middels Liten negativ Bøtande tiltak i anleggsog driftsfasen Slepp av minstevassføring I Juvåne vil slepp av minstevassføringa bidra til å sikre elvenære organismar frå tørke. I elva mellom Tvistvatnet og Rødungen vil avlaupet frå Tvistvatnet bidra til å oppretthalde ei viss vassføring. Vidare saksgang Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) handsamar utbyggingssaka. Handsaminga skjer i tre fasar: Fase 1 meldingsfasen Tidlegare har tiltakshavar lagt fram sine planar i ei melding, og gjort greie for kva slag konsekvens utgreiingar dei meinte var naudsynte. Meldinga vart sendt på høyring januar Etter å ha mottatt fråsegner fastsette NVE eit konsekvensutgreiingsprogram. Dam i utløpet av Mjåvatn. Revegetering All revegetering av påverka områder skal gjerast ved hjelp av massane som avdekkast då bruk av frøblandingar som ikkje har sitt opphav i prosjektområdet kan gje uønskte effektar for biologisk mangfald. Fase 2 utgreiingsfasen Konsekvensane vart i denne fasen utgreidd i samsvar med det fastsette programmet, og dei tekniske og økonomiske planane vart utvikla vidare. Fasen vart avslutta med innsending av konsesjonssøknad med tilhøyrande konsekvensutgreiing til NVE. Fase 3 søknadsfasen Saka er no i denne fasen. Planlegginga er avslutta, og søknaden med konse kvensutgreiing er sendt til NVE. Høyring: Søknaden vert kunngjort i pressa og lagt ut til offentleg ettersyn i Hol og Ål kommunar. Samtidig vert den sendt på høyring til sentrale, regionale og lokale forvaltnings organ og ulike interesseorganisa sjonar i tillegg til alle som kom med fråsegn til meld

8 Juvåne nedstrøms dam Mjåvatn. inga. Søknaden med konsekvensutgreiing vil vere tilgjengeleg for nedlasting på i høyrings perioden. Alle kan komme med fråsegn. Denne kan du sende via nettsida på sida til saka, til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Høyringsfristen er minimum tre månader etter kunngjeringsdatoen. Formålet med høyringa av søknaden med konsekvensutgreiing er: å informere om planane å få grunngjevne tilbakemeldingar på om alle vesentlege forhold er tilstrekkeleg utgreidd, jamfør krava i utgreiingsprogrammet å få grunngjevne tilbakemeldingar på om tiltaket bør gjennomførast eller ikkje å få eventuelle forslag til bøtande tiltak Ope møte: I løpet av høyringsperioden vil NVE arrangere eit ope folkemøte der deltakarane vil bli orienterte om saksgangen og utbyggingsplanane. Tidspunkt og stad for møtet vil bli kunn gjort på og i lokalaviser. Slutthandsaming: Etter at høyringsrunden er avslutta vil NVE arrangere ei sluttsynfaring og utarbeide si tilråding i saka. Tilrådinga blir sendt til Olje og energidepartementet (OED) for slutthandsaming. Endeleg avgjerd blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særleg konfliktfylte saker kan bli lagt fram for Stortinget. I ein eventuell konsesjon kan OED sette vilkår for drift av kraftverket og gje pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skadar og ulemper. Ifølge vassdragsreguleringslova kan grunneigarar, rettshavarar, kommunar og andre interesserte krevje utgifter til juridisk bistand og sak kyndig hjelp dekt av tiltakshavar, i den utstrekning det er rimeleg. Ved usemje om kva som er rimeleg kan dei leggje saka fram for NVE. Me anbefaler at privatpersonar og organisasjonar med samanfallande interesser sam ordnar sine krav, og at kravet om dekning blir avklara med tiltakshavar på førehand

9 Småkraft AS er eit kraftselskap som vart etablert i Selskapet byggjer kraftverk i samarbeid med lokale grunneigarar over heile landet. Eigarane av Småkraft AS er dei fire selskapa Skagerak Energi, Agder Energi, BKK og Statkraft. Sjå Kontaktinformasjon Spørsmål om sakshandsaminga kan du rette til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Kontaktperson: Jakob Fjellanger tlf e-post: jfj@nve.no Spørsmål til innhaldet i søknaden, konsekvensutgreiinga og dei tekniske planane kan du rette til: Småkraft AS Postboks Bergen Kontaktperson: Martin Vangdal tlf / e-post: martin.vangdal@smaakraft.no MILJØMERKET 241 Trykkeri 699 Gjeve ut: Mars 2014 Kart og foto: Sweco og Småkraft Grafisk produksjon: Bodoni Nedstrøms dam Mjåvatn.