Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Reinheimen

Transkript

1 Møteinnkalling Nasjonalparkstyret for Reinheimen Utvalg: Møtested: Billingen seterpensjonat Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. PROGRAM Kl. 11:00 Frammøte på Billingen seterpensjonat, Skjåkvegen 4073, ved rv 15 Kaffe og orientering om seterpensjonatet v/marianne Stensgård Informasjon frå SNO V/Per Olav Haugen - nytt frå SNO Reinheimen - litt historikk om tiltak og prosjekt på Billingen Orientering om vidareutvikling av innfallsport til Reinheimen på Billingen og tiltak v/kristine Luftetur i området, Diktarstigen mm. Kl. 12:30 Kl. 13:00 Lunsj Informasjon om ekstra nasjonalparkforvaltar i Reinheimen v/olav Nor-Varhaug, miljødirektoratet Styremøte, behandling av faste saker Til sak 28/16 Eventuelt: - Tiltak i Reinheimen 2016, status gjennomføring v/forvaltar - Nye saker til behandling avklaring av behandling, jf. delegering til nasjonalparkforvaltar, sak 5/16, Opplegg for møte med fagleg rådgjevande utval Møteplan haust 2016 Informasjon om Billingen seterpensjonat: 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 19/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar ST 20/16 Referatsak Ber om innspill - Sykling og organisert ridning i nasjonalparker og landskapsvernområder Melding om vedtak - Romsdalen landskapsvernområde - Utvidelse av massedeponi ved Styggfonngrova gnr. 71/1 - Jan Magnus Fladmark Referatsaker DS 49/16 Trollstigen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Lavtflyging og landing med helikopter på Gråfonnfjell - Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) DS 50/16 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel snøscootertransport av ved og bensin til naust ved Leirungsvatnet og Torsvatnet - Skjåk jeger og fiskeforeining DS 51/16 Ottadalen LVO - Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel bruk av snøscooter for transport av båt til Utletjønn - Kjell Arne Jøingsli DS 52/16 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av materialer og utstyr i forbindelse med vedlikehold av hytte - Reidar Bjørstad DS 53/16 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av bil og motorbåt for transport av utstyr og proviant til Troldstølen - Inger Johanne Monge DS 54/16 DS 55/16 ST 21/16 Romsdalen landskapsvernområde - Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Plassering av garnkasse ved Dørvatnet - Lars Storlien Reinheimen nasjonalpark - Tafjorden-Reindalen LVO - Romsdalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel helikoptertransport til Reindalsseter, Pyttbua og Vakkerstølen, og køyring med bil over Tunga og båt på Ulvådalesvatnet - DNT-ÅST Delegerte saker 2016/ / / / / / / / /2817 2

3 ST 22/16 Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Sikkerhetstiltak på E Monge - Skiri - Statens vegvesen Region midt ST 23/16 Romsdalen LVO - Dispensasjon Etablering av jordkabel mellom Verma kraftverk og Grytten trafostasjon - Rauma Energi AS ST 24/16 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Innsamling arkeologiske funn Krynkelen - Universitetet i Bergen ST 25/16 Tafjorden - Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Utbedring av bygg - Reindalsetra i Tafjord - Jan Erik Dale 2016/ / / /908 ST 26/16 Finndalen lvo - Dispensasjon Flytting av gammel løe - Vangen 159/1/73 - Arve Bakken 2016/726 ST 27/16 Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon Inngjerding og utviding av seterkve på Breistulen, 159/1/42 - Evy og Hallgeir Vang 2016/522 ST 28/16 Reinheimen NP - Finndalen LVO - Dispensasjon Gjerde rundt seterhus på Oppigard Bøje gnr. 159/1/48 på Breistulen - Amund Bakken 2016/4188 ST 29/16 Eventuelt 3

4 ST 19/16 Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar 4

5 Referatsak Ber om innspill - Sykling og organisert ridning i nasjonalparker og landskapsvernområder Melding om vedtak - Romsdalen landskapsvernområde - Utvidelse av massedeponi ved Styggfonngrova gnr. 71/1 - Jan Magnus Fladmark 5

6 ST 20/16 Referatsaker DS 49/16 Trollstigen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Lavtflyging og landing med helikopter på Gråfonnfjell - Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) 2016/2582 DS 50/16 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel snøscootertransport av ved og bensin til naust ved Leirungsvatnet og Torsvatnet - Skjåk jeger og fiskeforeining 2016/2651 DS 51/16 Ottadalen LVO - Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel bruk av snøscooter for transport av båt til Utletjønn - Kjell Arne Jøingsli 2016/2781 DS 52/16 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av materialer og utstyr i forbindelse med vedlikehold av hytte - Reidar Bjørstad 2015/1906 DS 53/16 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av bil og motorbåt for transport av utstyr og proviant til Troldstølen - Inger Johanne Monge 2016/2535 DS 54/16 Romsdalen landskapsvernområde - Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Plassering av garnkasse ved Dørvatnet - Lars Storlien 2016/2329 DS 55/16 Reinheimen nasjonalpark - Tafjorden-Reindalen LVO - Romsdalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel helikoptertransport til Reindalsseter, Pyttbua og Vakkerstølen, og køyring med bil over Tunga og båt på Ulvådalesvatnet - DNT-ÅST 2016/2817 6

7 ST 21/16 Delegerte saker 7

8 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 22/ Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Sikkerhetstiltak på E Monge - Skiri - Statens vegvesen Region midt Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3, m), får Statens vegvesen, region midt, dispensasjon til nødvendige trafikksikkerheitstiltak på eksisterande vegbane, E 136 Skiri Monge, som skissert i søknaden. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Vegbana skal utvidast med 1,5 meter, og sideterrenget skal utbetrast og sikrast der det er nødvendig. Fjerning av fjell og stein og sikring av sideterreng skal utførast på dei punkta som skissert i søknaden. Overskotsmasse som ikkje vert nytta mellom anna for oppfylling mot jernbanen (strekning ), skal ikkje deponerast eller mellomlagrast i landskapsvernområdet. Terrenginngrepet langs vegbana skal gjennomførast slik at det ikkje vert skjemmande i landskapet. Ved tilpynting av vegskjeringa og grøftekant skal det nyttast stadeigen masse, og ikkje såast til med framande artar. Trafikksikringstiltak E 136 Skiri - Mogne er viktig av omsynet til samfunnsinteresser og tryggleik i trafikken, og vil ikkje føre til nemneverdig ulempe for verneverdiane i landskapsvernområdet. Saksopplysningar Dokument i saka: - E-post frå John Hauger, Statens vegvesen Region midt, Søknad frå Statens vegvesen, region midt, e-post frå Roar Vikhagen (vedlagd) 8

9 Søknaden: Statens vegvesen, region midt, søkjer om dispensasjon til trafikksikkerheitstiltak på E 136 mellom Skiri og Monge i Romsdalen landskapsvernområde. Tiltaket dreier seg om ein utviding av eksisterande europaveg på inntil 1,5 meter, i tillegg til sikring av sideterreng med fjerning av uønskt faremoment i tryggleikssona. Omfanget av inngrepa for å sikre sideterrenget vil variere avhengig av høgda på vegskjeringane. Det vart gjennomført synfaring 22.mai 2016, der lokalt SNO, nasjonalparkforvaltar og 2 frå Statens vegvesen, region midt, var til stade (foto under). Under synfaringa vart det sett på dei aktuelle strekningane som det er behov for tryggleikstiltak, og natur og landskapsmessige verdiar i området. Foto: mot aust ved Mongehjellen, synfaring Viser til vedlagd søknad frå Statens vegvesen med kart og foto som viser aktuelle tiltaka langs europavegen. Søknaden er vurdert i samsvar med: - Forskrift for Romsdalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova, Verneføremål, verneforskrift og forvaltningsplan: Romsdalen landskapsvernområde er verne mot alle inngrep som kan endre landspet sin art og karakter, jf. verneforskrift, 3, pkt. 1.1, Inngrep i landskapet: «Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. Fylkesmannen avgjer i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg. 9

10 Reglane i 1.1. er ikkje til hinder for vedlikehald av eksisterande vegar, jernbane, anlegg og andre innretningar, jf. verneforskrifta 3, pkt Eksisterande vegar og andre anlegg kan haldast ved like slik at dagens standard vert oppretthalde. Forvaltningsstyresmakta kan, jf. verneforskrift 3, pkt.1.3, gje løyve til: m) Omlegging og opprusting av jernbane, riksveg/europaveg, og teleinstallasjonar, samt annan infrastruktur i sone B. Forvaltningsplan for Reinheimen, s. 100: «Jernbane og europaveg 3, pkt 1.3, m Jernbana og europavegen må følgje eksisterande trasé gjennom landskapsvernområdet. Berre heilt nødvendige omleggingar og opprustingar for å tilfredsstille krav til sjølve vegen/jernbana eller for å unngå rasutsette område skal tillatast etter søknad. Det er spesielt viktig at ein tek omsyn til elveløpet og bevaring av dette jfr. verneformålet i sone B, og til at område utan større tekniske inngrep skal bli skjerma mot nye utbyggingar. Rydding av skog og annan vegetasjon som er nødvendig ved planovergangane langs bane kan skje som løpande vedlikehald av eksisterande bane slik at standard og det tryggleiksnivå som gjeld i dag kan oppretthaldast.» Vurdering Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskap, dyreliv og friluftsliv, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1, 4 og 5 samt 7, jf Statens vegvesen har eit akseptert behov som det kan gjevast dispensasjon til etter verneforskriftene. Det er kartlagd 2 naturtypar i naturbasen som kjem i berøring med tiltaket. Det eine er Mongehjellen, naturbeitemark verdsett som B viktig, der vernegrensa kryssar europavegen aust for Monge. Det andre er lenger aust, Skiri-Monge, gamal fattig edellauvskog verdsett som B viktig. (sjå kart under). Naturbeitemarka ved Mongehjellen er ikkje nytta som beite lenger, og er under attgroing. Det er ikkje registrert raudeliste artar her. I den gamle edlelauvskogen Monge-Skiri, er det spesielt negativt for naturverdiane med hogst av lauvtrær. Det er nødvendig å hogge noko tre på innsida av vegen for utviding og vegskjering, men det dreier seg ikkje om flatehogst, og det er mogeleg å la gamle tre stå att for å ivareta eventuelt viktige signalartar av lav. Utvidinga vidare austover, skal det på nokre punkt gjennomførast sprenging av store steinblokkar i vegkanten. Sprengt masse kan dels nyttast til vegutvidinga, men overskotsmassa skal lagrast utanfor verneområdet. Det er stor trafikk på E136, særleg tungtrafikk, vegbana er smal, og tiltak er nødvendig for å sikre tryggleiken på den eksisterande vegstrekninga gjennom Romsdalen. Ei utviding på inntil 1,5 meter av vegbana i tillegg skjering er eit relativt lite inngrep i landskapet som er som er 10

11 nødvendig for å oppretthalde vegens standard og tryggleik. Fordelane ved dei skisserte utvidingane på E136 er stor, og ulempene for verneverdiane synes å vera liten. Kunnskapsgrunnlaget i området er tilstrekkeleg, jf. 8 i nml, og det er ikkje nødvendig å nytte føre-var-prinsippet i nml 9. Vilkår kan i dette tilfelle avbøte på eventuelle ulemper for landskapsverdiane i verneområdet. 11

12 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 23/ Romsdalen LVO - Dispensasjon Etablering av jordkabel mellom Verma kraftverk og Grytten trafostasjon - Rauma Energi AS Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Romsdalen lvo, 3, pkt. 1.3, p), får Rauma Energi AS dispensasjon til etablering av jordkabel i Romsdalen landskapsvernområde, frå Foss bru til Skiri, slik som skissert på vedlagde kart. Jordkabelen på 22 kv skal erstatte ein av dagens luftline i Romsdalen. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Tiltaket skal ikkje føre til at anlegga vert meir eksponerte i landskapet. Det skal ikkje deponerast eller mellomlagrast overskotsmasse i landskapsvernområdet i samband med nedgraving av jordkabel. Det skal ikkje gravast eller køyrast med tungt utstyr over areal som er registrert i naturbasen som viktig og svært viktige område. Gravearbeid i Romsdalen landskapsvernområde må utførast på ein skånsam måte, og traseen må pyntast til etter nedgraving av jordkabel. I prinsippet skal det ved tilpynting ikkje såast med framande artar, men nyttast stadeigen masse. Ved slåttemarka på Gravdehaug 71/1 (A-område, svært viktige område) skal ein unngå å køyre med tungt i kanten ved graving under jernbana. På arealet sør for slåttemarka, mellom jernbane og riksveg, skal ein ved graving fjerne jorda frå området for å unngå spreiing av Parkslirekne, som er ein framandart, og uønskt i verneområdet. Kors kyrkjegard er automatisk freda/særleg verdifullt kulturmiljø, og her skal traseen for jordkabelen følgje dagens luftline. Kongevegen er statleg listeført, men delar er i følgje kulturminnemynde truleg så gamle at dei bør reknast som automatisk freda. Vegen er synleg i fleire parti, og det skal ikkje gravast i den gamle vegen. Dersom det dukkar opp noko som kan vere automatisk freda kulturminne skal Rauma Energi AS kontakte rette mynde, jf. Kulturminnelova 8.2. Dispensasjon gjeld i høve til verneforskrifta. Tiltaket må og avklarast med grunneigarar, Rauma kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune (kulturvern). 12

13 Saksopplysningar Dokument i saka: Forelegging av planar om etablering av 22kV jordkabel i Romsdalen lvo, e-post frå Rauma Energi v/ Oddbjørn Bergi Fråsegn om plan, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøfagleg vurdering, Rauma kommune Sak 46/15, Nasjonalparkstyret for Reinheimen har Referat frå synfaring i Romsdalen, Merknader frå Møre og Romsdal fylkeskommune, arkeolog Kristoffer Dahle, e-post Revidert søknad frå Rauma Energi AS, Stutt historikk: Rauma Energi AS har planar om å grave ned jordkabel frå Verma og ned til Grytten kraftverk. Jordkabelen skal erstatte ein av dei to luftliene som går gjennom Romsdalen. Frå Foss til Skiri, vil kabeltraseen røre ved Romsdalen landskapsvernområde (viktige naturtypar og kulturminne) over ei strekning på ca. 10 km, sjå kartutsnitt under. Nasjonalparkstyret for Reinheimen behandla saka i sak 46/15, og gav slik uttale til planane: «Nasjonalparkstyret for Reinheimen har følgjande merknader til etablering av kabeltrase for nedgraving av 22 kv jordkabel gjennom Romsdalen landskapsvernområde: Tiltaket skal ikkje føre til at anlegga vert meir eksponerte i landskapet. Det skal ikkje deponerast eller mellomlagrast overskotsmasse i landskapsvernområdet i samband med nedgraving av jordkabel. Det skal ikkje gravast eller køyrast med tungt utstyr over areal som er registrert i naturbasen som viktig og svært viktige område. Gravearbeid i Romsdalen landskapsvernområde må utførast på ein skånsam måte, og traseen må pyntast til etter nedgraving av jordkabel. Kabeltraseen innafor Romsdalen lvo ved viktige/svært viktige områder registrert i naturbasen og omtalt i miljøfagleg uttale frå Rauma kommune, skal avklarast i felt der 13

14 tiltakshavar, nasjonalparkforvaltar/sno, grunneigar og Rauma kommune er til stade. Dette gjeld områda; verdifull slåttemark på Gravdehaug 71/1 (A-område), ved søndre og nordre Gravdehaugvatnet, gråor-heggeskog ved Styggfonngrova, boreal lauvskog ved Flatmark (A-område), Fækjavatnet og rik edellauvskog ved Skiri (A-område). Graving som rører ved kulturminne må i forkant avklarast med kulturminnemyndigheita i Møre og Romsdal fylkeskommune. Tiltaket skal og avklarast med Rauma kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune (kulturvern) i forhold til anna lovverk, og med grunneigarar. Nasjonalparkstyret for Reinheimen ber om at Rauma Energi AS legg fram ein revidert søknad om endeleg godkjenning av plan etter synfaringar våren 2016, og grunngjev behovet og den samfunnsmessige betydinga av tiltaket.» I samsvar med vedtaket til nasjonalparkstyret vart det gjennomført ei synfaring , der følgjande deltok: Oddbjørn Bergli (Rauma Energi), Jan Petter Vad(Rauma kommune), Per Bersås (grunneigar Nordre Flatmark), Siv Aksdal og Kristoffer Dahle (Møre og Romsdal fylkeskommune), Thomas Rødsøl (SNO) og Kristine Sørlie (forvaltar). Under synfaringa vart det gjort avklaringar på kor traseen skal gå for å kunne ta spesielle omsyn til viktige naturtypar og til kulturminne langs den gamle vegen og spesielt gamle Kors kyrkjegard (foto under). Arkeolog Kristoffer Dahle har etter synfaringa, i e-post , gjeve merknader til tiltaket i høve til viktige kulturminne, og automatisk freda kulturminne i området. I merknadene står det og at sjølv om det ikkje blei gjort funn under registreringa, kan det vere at det dukkar opp funn under arbeidet. Vi gjer merksam på at dersom det dukkar opp noko som kan vere automatisk freda kulturminne pliktar tiltakshavar snarast muleg å kontakte rette mynde, jf. Kulturminnelova 8.2. Rauma Energi AS v/oddbjørn Bergli har sendt ein revidert søknad , med nye kart, som viser planlagd kabeltrase gjennom landskapsvernområdet. I søknaden står det mellom anna: «Etablering av ny 22 kv jordkabel har samanheng med bygging av nye Verma kraftverk med planlagt høyere ytelse enn dagens kraftverk. Jordkabel vil normalt være betre miljømessig enn luftlinje. Leveringssikkerheten i området vil også øke fordi en jordkabel har lavere feilsannsynlighet enn en luftlinje. Det er avklart at eventuell overskuddsmasse kan lagres i det gamle masseuttaket ved Nordre Flatmark, for øvrig utenfor landskapsvernområdet.» Trase for jordkabel er vist i vedlagde kart. Søknaden er vurdert i samsvar med: - Forskrift for Romsdalen landskapsvernområde,

15 - Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova, Vurdering Verneføremål, verneforskrift og forvaltningsplan Landskapet i Romsdalen lvo er i medhald av 3, pkt. 1.1 verne mot inngrep: «Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. Fylkesmannen avgjer i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg.» Verneføremålet i Romsdalen landskapsvernområde er i stor grad knytt til natur- og kulturlandskapsverdiar med det biologiske mangfaldet som pregar landskapet. Det skal også ivareta eit samanhengande område varierande frå høgfjellet med leveområda til villrein i Ottadalen nord til dalbotnen med Rauma elv, samt geologisk førekomstar og landskapsformar. Forvaltningsstyresmakta kan med heimel i verneforskrift for Romsdalen lvo, 3, pkt. 1.3, p), gje løyve til: Oppgradering/fornying av kraftleidning som ikkje fell inn under pkt Verneforskrift og forvaltningsplan opnar for mindre opprustingar på eksisterande anlegg der dei ligg i dag og oppgradering/fornying av anlegg. I forvaltningsplan for Reinheimen er retningsliner for opprusting ( 3, pkt 1.2, h, 1.3, p.), omtala under pkt på s. 102: «Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til mindre opprustingar på dei eksisterande anlegga der dei ligg i dag. Ein kan ikkje gje løyve til flytting av inntaksdammar, nye overføringskanalar, nye vegar eller andre tekniske inngrep i samband med desse anlegga. Eventuelle vedlikehald/opprustingar på eksisterande anlegg skal ikkje medføre at anlegga blir meir eksponerte i landskapet.» Rauma Energi AS har i den reviderte søknaden justert traseen for jordkabelen i samsvar med innspel på synfaringa Den justerte traseen for jordkabel tek nødvendig omsyn til konkrete naturtypar, jf. kunnskapsgrunnlaget 8 i naturmangfaldlova. Nedgraving av luftlina i dette tilfelle inneber ikkje ei vesentleg fysisk endring som gir nemneverdig ulempe for landskapsverdiane i området. Det er både ein samfunnsmessige fordel og ein miljøgevinst ved jordkabel. Jordkabel er ein sikrare måte å føre fram straumen på, og den vil vera mindre skjemmande i landskapet. For det totale landskapsbilete i Romsdalen landskapsvernområde er det positivt at ein av luftlinene vert grave ned, men det er viktig at trasen for jordkabelen vert gjennomført slik at gravearbeidet skjer på ein skånsam måte for å unngå skade på verdiar i landskapsvernområdet. Ut i frå ei total vurdering vil ikkje tiltaket gje nemneverdige ulemper for verneføremålet. Fordelane ved tiltaket synes å vera stor og ulempene små. Kunnskapsgrunnlaget, jf. nml 8, er tilstrekkeleg, og det er ikkje nødvendig å nytte føre-varprinsippet, jf. nml 9. 15

16 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 24/ Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Innsamling arkeologiske funn, bruk av drone og helikopter til Krynkelen, - Universitetet i Bergen Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfaldlova 48 får Universitetet i Bergen dispensasjon frå verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark 3 pkt. 4.1, pkt. 7.2 og pkt. 6.1 til: 1. innsamling av arkeologiske funn på Krynkelen under feltarbeid 3 dagar hausten bruk av drone (klasse RO1, under 1,5 kg) for filmopptak over funnstad på Krynkelen. 3. bruk av helikopter for transport av feltutstyr til Krynkelen. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Dispensasjon til helikoptertransport gjeld for inntil 2 tur-returar/landingar 9. og 12.august Det skal takast spesielt omsyn til dyreliv og ferdsel under transporten, og køyringa skal skje skånsamt, og haldast på eit minimum av omsyn til natur og miljø. Tal turar skal avgrensast til det som strengt tatt er nødvendig. I forkant av transporten skal Universitetet i Bergen v/fagansvarleg varsle lokalt SNO v/ Thomas Rødstøl, mob: , og skaffe informasjon om dyreliv og ferdsel. Dispensasjon til bruk av drone er avgrensa til flyging over funnområdet på Krynkelen. Det skal ikkje flygast med drone nær dyr, hekkeplasser og hi-lokalitetar. Det skal haldast avstand til eventuelle turfolk som er i området. Etter avslutta feltarbeid skal det ryddast på leirplassen, og alt søppel skal takast med ut av området. Det skal sendast ein rapport til nasjonalparkforvaltninga om helikoptertransporten og om samla omfang av bruken av droneflyginga ved avslutning av opptaksperioden. Rapporten skal sendast nasjonalparkforvaltar innan 31.desember det aktuelle året. 16

17 Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad frå Universitetet i Bergen v/ forskar Morten Ramstad, e-post Funn av kvartsittavslag mellom to bågåstølokalitetar på Krynkelen i Reinheimen nasjonalpark, Rapport - Tarandus E-post frå Morten Ramstad om dispensasjon til bruk av drone under feltarbeidet - E-post frå Morten Ramstad om dispensasjon til bruk av helikopter for frakt av utsyr og telt i forbindelse med feltarbeidet. Søknaden: Universitetet i Bergen v/ forskar Morten Ramstad søkjer om å samle inn lause kulturminne frå funnstaden på Krynkelen i Reinheimen nasjonalpark. I søknaden står det: «Universitetsmuseet i Bergen mottok , 16 mulig artefakter fra steinalder funnet av Runar Hole med flere på toppen av fjellet Krynkelen, g.bnr. 80/1, i Norddal kommune. Bakgrunnen var registreringer i regi av NINA og innleid firma Tarandus ved Runar Hole, for å undersøke fangstminnene (buestillinger) her. Slik vi er orientert innehar allerede Hole registreingsløyve fra Nasjonalparkstyret. Vedlagt ligger rapport, i ettertid bestilt av Universitetsmuseet, fra Tarandus, som bidrar med nærmere informasjon om funnomstendighetene. Rapporten var mottatt oss Universitetsmuseet foretok en gransking av funnmaterialet. Vi har kommet frem til at det består av 16 stykker med slått steinaldermateriale, sammensatt av avslag, stikler og kutteredskap i kvartsitt, jf, vedlagt oversikt. Materialet er trolig fra overgangen mellom eldre og yngre steinalder, en gang rundt 4000 f. Kr. Fylket har i Askeladden gitt funnstedet ID nr , i vår funntilvekst har det fått Bnr Da materiale kommer fra Universitetsmuseets forvaltnings distrikt vil det nå bli magasinert her. På vegne av Universitetsmuseet planlegger undertegnede, i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune, å foreta nærmere befaring av funnstedet neste år. Hensikten vil være å få sikrere informasjon om funnkontekstene, alder og hvilke aktiviteter dette kan settes i sammenheng med. For å gjøre dette er det nødvendig å samle inn et lite utvalg av funnmateriale til museet for videre analyse og magasinering. Det vil her og være nødvendig å foreta noen svært begrensede undersøkelser. Etter endt undersøkelser vil det ikke være synlige spor etter inngrep i området. Vi håper nasjonalparkstyret stiller seg positiv til dette. Vi kan for øvrig meddele at vi i samarbeid med Møre og Romsdal fylke kommer til å befare/registrere langs isfonner i Norddal kommune i 2016, se for øvrig årets årbok for Universitetsmuseet som omhandler flere slike kontekster i Norddal; web.pdf. Foreløpig ligger ingen av disse innenfor nasjonalparken, men dersom slike funnkontekster skulle vise seg å bli oppdaget ber vi om løyve også til dette.» 17

18 Nærare kart over lokalitetane. Legg merke til den relativt store tjønna på fjellplatået. I e-post søkjer Morten Ramstad om å få bruke drone for å gjere filmopptak over funnstaden på Krynkelen: «Viser til svar og tidligere søknad. I forbindelse med befaringene på Krynklene, August 2016, vil det og være ønskelig med bruk av en drone (klasse RO1, under 1,5 kg). Hensikten vil være å lage en fotogrammetri og et ortofoto av hele anlegget slik at vi får den nøyaktige posisjon til de enkelte buestillinger og lokaliteter og deres beliggenhet i landskapet. Omfanget av dette arbeidet vil trolig innebære ca. 1 t med droneflyging på mellom m høyde. Vi håper at dette kan tas med i tilknytning til allerede innlevert søknad, til behandling 27. Juni, Reinheimen nasjonalparkstyre. Vær vennlig gi beskjed om det er nødvendig med mer omfattede dokumentasjon og informasjon fra vår side.» 18

19 I e-post kjem ein tilleggssøknad frå Morten Ramstad om at det også er ønskjeleg å bruke helikopter for transport av feltutstyr til Krynkelen: «Viser til tidligere korrespondanse i forbindelse med planlagt befaring/arkeologisk feltarbeid Krynkelen August. Det viser seg nå at Tafjord kraft kan gi oss lift med helikopter for frakt av utsyr og telt i forbindelse med det planlagte feltarbeidet. Vi benytter derfor også anledninga til å søke om tillatelse til dette. Beklager at vi ikke fikk sendt søknad om helikoptertransport i forbindelse med forrige henvendelse. Det vil være ønskelig med en til to turer opp 9. august og en til to turer ned 12. august (antall turer beror på helikopterets størrelse). Dersom dette vil la seg gjøre vil selve feltarbeidet gjennomføres ved at vi overnatter i telt på Krynkelen platået på et egnet område, enten innenfor Tafjorden-Reindalen landskapsområde eller i den delen som tilhører Reinheimen nasjonalpark. Helikoptertransport vil gjøre arbeidet langt enklere og mer effektivt. Istedenfor en deldokumentasjon vil vi kunne få en mer eller mindre total kartlegging av anlegget. For ordens skyld utover punktundersøkelser (prøveruter) der det måtte finnes gjenstadmateriale fra steinalder innebærer ikke undersøkelsene fysiske inngrep. Buestillinger og øvrige strukturer i anlegget vil bli dokumentert tredimensjonalt (fotogrammetri) og kartlagt. Universitetsmuseet i Bergen vil stå som faglig ansvarlig, mens arbeidet gjennomføres i samarbeid med Møre og Romsdal fylke og Tarandus ved Runar Hole.» Søknaden vert vurdert i samsvar med: - Forskrift for Reinheimen nasjonalpark, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova, Verneforskrift, verneformål og forvaltningsplan Føremålet med oppretting av Reinheimen nasjonalpark er jf. 2 i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark å ta vare på: «- eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde - eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald - sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord - eit viktig referanseområde for forsking med ein aust-vest gradient med stor variasjonsbreidde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi - landskapsformer og særprega geologiske førekomstar - vassdragsnaturen i området. - og verne om kulturminne. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» I verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark står det følgjande: 3 pkt «lause kulturminne kan ikkje flyttast eller fjernast.» 3, pkt «All unødig støy i nasjonalparken skal unngåast. Bruk av modellfly, modellbåt m.v er forbode.» 3, pkt. 6.1 «Motorferdsel på land og på vatn, og bruk av luftfartøy lågare enn 300 meter over bakken er forbode» Søknaden om innsamling av arkeologiske funn, bruk av drone eller helikopterlanding for arkeologisk feltarbeid er heller ikkje eit spesifisert tiltak som nasjonalparkstyret kan gje løyve til, og må derfor behandlast som dispensasjon frå vernevedtak, jf. 48 i naturmangfaldlova (NML). 19

20 NML 48 «dispensasjon frå vernevedtak» (Rundskriv om forvaltnings av verneforskrifter (M ), s. 11: «Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene.» Vurdering Kunnskap om arkeologiske funn er viktig og interessant for samfunnet. Som eit godt døme på det er arbeidet i Oppland, der det fram til 2014 er samla inn totalt 1680 brearkeologiske funn, noko som setter Noreg i ei særstilling globalt, med meir enn halvparten av verdas funn, -skriv Oppland fylkeskommune i sin søknad om tilsvarande tiltak i I forvaltningsplan på s. 9 står det at forvaltninga vil arbeide for å betre kunnskap om verneverdiane, særleg villrein, biologisk mangfald og kulturminne. Registreringsarbeidet og evt innsamling av kulturminne vil bidra til å betre kunnskapen. Det er og god dokumentasjon for at arbeidet gjeld ei viktig samfunnsinteresse og kunnskap om verneområdet. På ei anna side kan også vitskaplege undersøkingar føre med seg ulemper knytt til ferdsel og uro. Samarbeid med fleire instansar gjer at ein kan samordne feltarbeidet, og unngå eventuelle ulemper som ferdsel kan føre med seg. Alle dispensasjonar skal vurderast etter prinsipp for offentleg avgjerd i «Kunnskapsgrunnlaget» Lause kulturminner i høgfjellet står i fare ved å forsvinne ved at materialet forvitrar når det smeltar fram frå isen. I Reinheimen nasjonalpark er omfanget at kulturminne stort, og dette er noko av eigenarten til Reinheimen. I forvaltningsplan står det på s. 25, at «det er eit mål å hindre tap av kulturminne. Vidare er det eit mål å auke kunnskapen om kulturminne i nasjonalparken.» Det er ei samfunnsinteresse av stor verdi, og viktig for forvaltninga at det blir gjort ei kartlegging og sikring av funn på vestsida i nasjonalparken også. Oppland fylkeskommune har fått dispensasjon frå verneforskrifta til å samle inn brearkeologiske funn på aktuelle plassar på austsida av verneområdet. Hausten 2014 gjorde arkeolog Runar Hole eit unikt funn av ei ski med binding som smelta ut av isen, og som skulle vise seg og vera om lag 1300 år gamal. Funnet har fått stor merksemd, også internasjonalt. Arbeidet med registrering og innsamling vil kunne gje enda meir kunnskap om menneska sin tidlegare bruk av verneområdet, og gje ei ny mogelegheit til å formidle dette på ein unik og spanande måte. 20

21 Møre og Romsdal fylkeskommune v/fagansvarlege arkeolog fekk dispensasjon til innsamling av brearkeologiske funn på vestsida av verneområdet for I dette arbeidet vart Universitetet i Bergen nemnd som ein viktig samarbeidspart. Bruk av helikopter er ein rasjonell måte for at arkeologane skal kunne komme raskt inn til funnområde. Lokaliteten er såpass langt inn i fjellområdet at det vil ta lang tid å gå inn med det utstyr som trengs for feltarbeidet. Det er dokumentasjon for at transporten gjeld ei akseptert føremål og samfunnsinteresse. På ei anna side kan også vitskaplege undersøkingar føre med seg ulemper knytt til ferdsel og uro. «Helikoptertransport vil gjera feltarbeidet langt enklare og meir effektivt. Istadenfor ein deldokumentasjon vil vi kunne få ein meir eller mindre total kartlegging av anlegget» - skriv Morten Ramstad i e-post Når det gjeld motorferdsel er det allment kjent at motorferdsel kan uroe dyreliv. I tillegg er støy frå motorferdsel generande på friluftsliv. Dette er bakgrunnen for å minimere motorferdsel og styre den til tidspunkt da det gjer minst mogeleg skade og ulempe for andre, både dyreliv, særleg villrein og menneskje i området. Områda kring Krynkelen er i utkanten av eit stort samanhengande beiteområde for villrein. Desse områda er lite brukt av villrein i dag. Ut i frå naturbasen er det heller ikkje registrert hekkelokalitetar for rovfugl i området som krev særskilde omsyn, men ein kan likevel ikkje utelukke at det kan finnast. Det er viktig å ta omsyn til alt dyreliv i det aktuelle området, og avgrense transporten til det som strengt tatt er nødvendig. Kunnskapsgrunnlaget vurderast til å være tilstrekkelig. Det er ikkje nødvendig å ta i bruk 9 «Føre-var-prinsippet». 10 «Økosystemtilnærming og samla belastning» I søknaden opplyser søkjar om at dei i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjennomføre ei nærare synfaring av funnstadet. Det er eit lite utval av funnmateriale som skal samlast inn for analyse og magasinering. Føremålet er å få betre informasjon om funnkontekstene, alder og kva for aktivitetar dette kan settast i samanheng med. Eit godt samarbeid med kulturminnemyndigheita i Møre og Romsdal fylkeskommune under feltarbeidet er viktig, og ved å samordne transporten kan ein gjennomføre feltarbeidet så effektivt som mogeleg. Samla belastning for verdiar i verneområdet synes å vera små. Ved og følgje retningslinene i forvaltningsplan for flyging, og minimalisere flyging og landing til 1 2 turar, vil ikkje flyginga gje varig skade som truar verneformålet. 12 «Miljøforsvarlige teknikkar og driftsmetodar» Bruk av helikopter er ein effektiv metode for å komme raskt til funnområdet. Helikoptertransport over ei stutt periode er effektivt, vil skape minimal uro, og vilkår kan avbøte på evt ulemper. Transporten bør avgrensast til det som strengt tatt er nødvendig. Bruk av drone er ein effektiv metode for å filme heile funnområdet. Så lenge ein unngår å fly nær dyr, hekkeplasser og hilokalitetar vil det vera til lite ulempe for verneverdiane i dette området. Ut i får ei total vurdering vil tiltaket ivareta og sikre kunnskapen om verneverdiane i området, og vil ikkje vera i strid med verneføremålet. Det er også god oversikt over kva for instansar som kan ha behov for likande aktivitet i området. Dispensasjon til dette konkrete tiltaket vil ikkje føre til mange liknande søknader og uheldig presedens. Tiltaket vil ikkje føre til nemneverdig ulempe for verneverdiane, og vilkår kan avbøte på evt ulemper. Innsamling av arkeologiske funn i denne samanheng er både viktig og nødvendig av omsyn til å sikre kulturminne og hindre at verdifull kunnskap går tapt for ettertida. 21

22 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/908-4 Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 25/ Tafjorden - Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Utbedring av bygg - Reindalsetra i Tafjord - Jan Erik Dale Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.3, c) får Jan Erik Dale dispensasjon til fasadeendring og ombygging på si hytte på Reindalsseter, gnr. 40 bnr.1. Fordelane ved tiltaket er vurdert som stor, og tiltaket vil ikkje føre til auka bruk eller få negativ innverknad på verneverdiar eller verneformål. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Mønet på taket skal endrast slik at det vert ein heilskapleg takvinkel, som skissert i søknaden. Takmaterialet skal vera i torv, tre eller med matt overflate for å vera minst mogleg synleg. Vindauga kan skiftas ut, og endrast til storleik 90x90 cm. Dei skal vera todelt med sprosseinndeling. Det kan settast inn eit nytt vindauge ved inngangspartiet. Hytta skal påførast mørk brunfarge for å vera minst mogeleg synleg. Motorisert transport av byggematerialar skal avklarast nærare med nasjonalparkforvaltar, slik at transporten blir tilrettelagt utan at det oppstår unødig ulemper og uro av dyreliv og ferdsel. Transporten skal om mogleg samordnast med med DNT-ÅST sin årlege varetransport med helikopter til Reindalsseter. Før motorisert transport skal lokalt SNO varslast seinast dagen før; Thomas Rødstøl, mob: Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad om utbetring av bygg på Reindalsseter, Jan Erik Dale Merknad frå Helge Aarset, Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune, e-post

23 Søknaden: Jan Erik Dale har i 2015 overtatt eigedom og hytte, gnr. 40 bnr. 1, i Reinheimen nasjonalpark og Reindalen-Tafjorden landskapsvernområde, og søkjer om utbetring av hytta på Reindalseter i Tafjorden-Reindalen lvo. I søknaden står det følgjande: «Eiendommen er primært en fjelleiendom og har områder innenfor båre Reinheimen nasjonalpark og landskapsvernområdet ved Reindalsetra. Byggene som fulgte eiendommen er preget av forfall og lite bruk de siste tiår. Hytta det søkes om utbedringstillatelse til står på Reindalsetra. Det er ikke et gammelt seterbygg, men ei rein hytte som ble oppført av far til Ivar Rødal i sin tid. Martinus Rødal. Oppført ca Byggemetode er i hovedsak reisverk og kledning. Det er ikke rundtømmerlaft som de gamle selene på setervollen på Reindalsetra. Hytta er i perioden frem til ca 1960 utvidet med små byggetrinn som vindfang, og en kjøkkendel på baksiden. Alt fremstår som en enhetlig hytteenhet, men en kan se det ut i fra skjøter og vinkler i bygget. Takvinkelen på baksiden hvor kjøkken er tilbygd, er således bl.a. noe flatere. Hyttas beliggenhet er noe tilbaketrukket på en høyde ovenfor den gamle setervollen, og den inngår således ikke i det miljø som de gamle laftede husene der skaper. Hytten er også tilbaketrukket i forhold til sti og naturlig ferdsel på Reindalsetra. Se vedlagte bilder og kart. Omsøkt endring gjelder primært baksiden av bygget hvor det er bygd til en kjøkkenenhet. Dette er ikke synlig fra den siden hvor det er ferdsel og fra Ålesund og Sunnmøre Turistforrenings hytte som ligger over elven ca meter unna. I kjøkkendelen av hytta har alle taksperrer kollapset og taket både utvendig og innvendig er «salrygget». Dette er en kombinasjon av dårlig byggematerialer (trolig gjenbruk av noe som er revet), flat takvinkel, inntrengning av vann og medfølgende råte, snølast. Taket har jeg nå nødreparert innvendig med noen tverrgående løse bjelker som holdes opp av et par bjørkestammer. Håpet er at dette vil tåle snølasten vinteren 2015/16 og så få dette utbedret permanent sommeren Se vedlagte bilder som viser enhetens tilstand. Hytten vil også kreve et stort løft med tanke på generelt vedlikehold. Skraping, maling, kitte vinduer, taktekking, etc.. Det ble gjort en gjennomgang av hytta med fagmann/snekker høsten 2015, og det ble laget en tiltaksplan. Hytta beholdes i all hovedsak uendret utvendig og det gjøres kun en teknisk reparasjon av svekkede konstruksjoner. For å gjøre dette både teknisk og bruksmessig hensiktsmessig omsøkes det to forhold som vil, men i begrenset grad, påvirke hyttas ytre. Tiltak 1: Takvinkel på hyttas bakside gjøres enhetlig fra møne og helt ned og heves med ca 40 cm i nederste kant (se tegning). Pr i dag er det en knekk midtveis og så et flatere tak over kjøkkenet. Sistnevnte er i dag nedbrutt. 23

24 Begrunnelse: - Hele taksperrer fra møne og ut til kant vil være sterkere og ser mer enhetlig ut. - Gulvet inne i hytta er i kjøkkenet senket med ca 40 cm i forhold til hytta for øvrig. Dette er bruksmessig lite gunstig. Gulvet foreslås derfor løftet til hyttas nivå. Takhøyde ivaretas ved å løfte bakveggen på hytta ca tilsvarende. Argumentasjon: - Denne delen av hytta må reddes og krever innsats og investeringer. - En endring som beskrevet er på hyttas bakside, på et ikke historisk relevant bygg, og ligger utenfor allmenn ferdsel og sikt. - Når en slik nødvendig redningsaksjon må gjøres, er det bra om en slik betydelig investering også kan få ivareta at hytta blir mer hensiktsmessig i bruk. Foto: Fasade nord-aust. Heve mur bak hytta ca 40 cm. Rett tak fra møne. Taket blir muligens lagt som torvtak. Tiltak 2: Bytte vinduer. Økes med ca 10 cm, men samme stil og plassering. Begrunnelse: - Dagens ett lags sprossevinduer er meget medtatt. Krever kitting, nye glass, bytte noe treverk etc. Dette er en betydelig jobb. - Snekkerens forslag er å bytte de fleste av disse i vinduer med likt utseende, men teknisk litt bedre. - Vinduene i dagens bygg er meget små, også vurdert i hht datidens byggeskikk og byggets øvrige proporsjoner. (Se bilder) Det omsøkes derfor å utøke vindusstørrelsen med noen cm. Ca 10cm pr vindu, og det standardiseres da på vindusstørrelse 90x90 med midtdeler og sprossekonstruksjon. - På byggets bakside / kjøkkenveggen, settes det inn et vindu til for beholde symmetri og øke lys inngang. 24

25 Foto: Fasade sør-aust. Murveggen på baksiden tilføres et nytt vindu rett ved inngangen. Vurdering Søknaden er vurdert i samsvar med: - Forskrift for Tafjorden-Reindalen LVO, Forvaltningsplan for Reinheimen, Naturmangfaldlova, Verneforskrift, forvaltningsplan, naturmangfaldlova: Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskapet, dyreliv og friluftsliv, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1,4, og 5 samt 7, jf Landskapet i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er i medhald av 3 pkt. 1.1 verna mot inngrep: «Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande.» 3, pkt. 1.2: Reglane i 1.1. er ikkje til hinder for: a) Drift av eksisterande jordbruksareal og setervollar, herunder gjerding, når dette ikkje er i strid med verneformålet. b) Vedlikehald av eksisterande bygningar, vegar, anlegg og andre innretningar. Alt vedlikehald på bygningar skal ta utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk med omsyn til utforming og materialbruk. Arbeidet skal ikkje medføre endringar av storleiken og eksteriøret til bygningen. Eksisterande vegar og andre anlegg kan haldast ved like slik at dagens standard vert oppretthalde , pkt.1.3: Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til: a) Oppføring av nødvendige nye bygningar til jordbruks- eller seterformål. b) Oppføring av nødvendige bygningar i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn. c) Ombygging og tilbygg til eksisterande bygningar i samsvar med forvaltningsplanen. Forvaltingsplan for Reinheimen utdjupar vernereglane om byggeskikk og vedlikehald i Reindalen-Tafjorden landskapsvernområde på s : 25

26 Den lokale byggjeskikken er kjenneteikna i ved at husa er samla i små og store tun/klynger og forheld seg til kvarandre geografisk orientering etter retning på dalsider, vindretning og nært rennande vatn. Tre, torv, naturstein og skifer er vanleg materialval. «Byggjeskikk 3, pkt 1.3. Den lokale rettleiaren for Norddal, samt kjenneteikna som er skissert i dette kapittelet skal følgjast ved nybygging, ombygging, tilbygg og vedlikehald av eksisterande bygningsmasse. Ved godkjenning av byggjetiltak etter søknad skal det settast vilkår om at dei blir gjennomført slik at dei ikkje dannar ein kontrast til eksisterande bygningar eller verkar skjemmande i landskapet. Vedlikehald 3, pkt 1.2, b, Vanleg vedlikehald er direkte heimla i verneforskrifta. Vanleg vedlikehald må ikkje medføre endring i storleik eller eksteriør på bygningen. Endring i eksteriør er til dømes å skifte til andre typar glas, male utvendig i ein annan, framståande farge, å leggje blikktak der det før var torv eller å bordkle tømmerhus som ikkje var vore bordkledt tidlegare. Det er tilstanden på taket som avgjer om arbeidet er å rekne som nybygg /oppattføring eller vedlikehald. Søkjaren har behov for å gjennomføre utbetringar på den eksisterande hytta på Reindalsseter. Det er lagt fram god informasjon, fotodokumentasjon og grunngjeving for at tiltaket er nødvendig. Tiltaket omfattar ikkje ei bruksending eller auke i bruksarealet. I søknaden er utvendige mål på hytta oppgjeve med ei grunnflate på 5,4m x 9m = ca. 49 kvm. Saka dreier seg om ei fasadeendring, med nytt møne på heile taket og utskifting av alle vindauga og nytt vindauge på nordsida av huset. Viddauga skal aukast med 10 cm til 90x90 cm, men ha same sprosseinndeling. Sjølv om bygningen står tilbaketrekt frå den gamle setervollen på nordsida av elva og turisthytta til DNT-ÅST, inngår bygget i det totale landskapsbilete på Reindalsseter har såleis betyding for verdiane i landskapsvernområdet. For å få ei arkitektfagleg vurdering av tiltak på bygget vart Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune kontakta for å få ei arkitektfagleg vurdering i området. Helge Aarset i Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune, svarte slik i e-post : «Viser til sending Siv Aksdal har etter henvendelse varslet Jan Erik Dale direkte om at vi for vår del ikke har spesielt å merke til tiltaket (hel takflate mot nord, løfte rafta 40cm på nordside og økt vindushøyde 10cm). Endringene av takforma og raftehøyden påvirker opplevelsen og forståelsen av bygningsvolumet i vesentlig grad. Men bygningen er ikke særlig gammel og er heller ikke et opprinnelig sel. Hytta ligger litt trukket fra annen bebyggelse på setra på oversiden av stien forbi setra. Vår aksept av de eksteriøre endringene er knyttet til denne konkrete situasjonen. Holdningen vår i denne saka er ikke et generelt signal om at denne typen endringer ligger innenfor det akseptable sett fra et vernefaglig ståsted.» Tiltaka er vurdert etter naturmangfaldlovas 8-12, og det er god nok kunnskap om området til å vurdere søknaden, jf. 8 og 9. Ut i frå ei totale vurdering vil ei fasadeendring på eksisterande hytte ikkje skjemme eller skade verneverdiane. Tvert imot så vil vedlikehald og ei opprusting av hytta vera positivt for verneverdiane. Vilkår knytt til farge på hytta og takmateriale kan i dette tilfelle avbøte på eventuelle ulemper for opplevinga av bygningsmiljøet i området. Det er i tillegg behov for motorisert transport av byggematerialar for gjennomføring av tiltaket. Under føresetnad av at transporten blir samordna med DNT-ÅST sin årlege varetransport med helikopter til Reindalsseter, kan ein heller ikkje sjå at aktivitet i byggjeperioden vil verke negativt inn på verneverdiane, jf. 12 om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetoder. 11 er ikkje vurdert som relevant i dette tilfellet. 26

27 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/726-4 Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 26/ Finndalen lvo - Dispensasjon Flytting av gammel løe - Vangen 159/1/73 - Arve Bakken Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Finndalen landskapsvernoområde 3, pkt. 1.3, f) får Arve Bakken dispensasjon til å flytte den antikvariske løa på 4,2 x 4,1 m (5,7 m med utstikk frå dør), til setertunet som skissert i søknaden. Fordelane ved ei ny plassering er vurdert som stor, og ulempene for verneverdiane er nemneverdig liten. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: 1. Løa skal plasserast mellom utedo/uthus og fjøs som skissert i søknaden. 2. Løa skal bevarast og restaurerast etter forslag i tilstandsrapport frå bygningsrådgjevar i Gudbrandsdalsmusea Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad om flytting av løe, frå Arve Bakken Vedtak i sak 16/15, Finndalen Fjellstyre Tilstandsrapport løe, 2012, e-post frå Håvard Syse (bygningsrådgjevar Gudbrandsdalsmusea) Søknaden: Arve Bakken søkjer om å flytte ei gamal løe på si sæter på Vangen, fnr. 73 i Finndalen lvo: «Søker herved om â få flytte ei gamel løe. Den står på en plass som det er dårleg grunn og rennande vaten. Ser ikkje mulighet at den blir stående der når eg skal resturere ho. Søker om å få denne nærmare dei andre husa. Som vil skape ein betre utfoming og heilskap mellom byggingane på seterstulen. Det blir lafta nytt røste og lakt ny taktro med torv tak. Legger ved kart som viser der ho står og der eg ønsker at den kan stå.» 27

28 Bygningsrådgjevar i Gudbrandsdalsmusea har utarbeidd ein tilstandsrapport av løa i 2012, der det mellom anna er skissert forslag til bevaringstiltak og kostnad. I rapporten er den antikvariske og landskapsmessige verdien av løa verdsett som middels viktig, med potensielt stort kunnskapsutbytte ved antikvarisk restaurering. Det står og at den ikkje er i bruk i dag, men at den eventuelt kan brukast som skåle ved ny plassering. Foto: Håvard Syse, dagens plassering av løa. Finndalen Fjellstyre gav Arve Bakken løyve til å flytte den gamle løa nærmare dei andre husa på sætra, i sak 16/15. I vedtaket vart det gjort merksam på at søknad må sendast nasjonalparkstyret for Reinheimen for avklaring i forhold til vernereglane. Nasjonalparkstyret var på synfaring hos Arve Bakken i samband med søknad om riving av utedo og oppsetting av nytt uthus/utedo på setra (foto under). Nasjonalparkstyret gav Arve Bakken dispensasjon til riving av utedo og oppsetting av ny do/uthus i vedtak i sak 29/15. Foto: Vangen hos Arve Bakken, synfaring Vurdering Søknaden er vurdert i samsvar med: - Verneforskrift for Finndalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, Naturmangfaldlova, 2009 Verneforskrift, forvaltningsplan, naturmangfaldlov Verneverdiane i Finndalen lvo er sterkt knytt til landskapsverdiane. Eit vakkert natur- og kulturlandskap, verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. I verneforskrifta 3, pkt. 1.1, står følgjande om inngrep i landskapet: «Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for 28

29 tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande.» Verneforskrifta 3, pkt. 1.3, opnar for at nasjonalparkstyret kan gje dispensasjon til riving av seteranlegg: «Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til: f) Riving av seteranlegg.» I forvaltningsplanen for Reinheimen står det følgjande på s. 128 om riving av bygg i Finndalen landskapsvernområde: «Riving av seteranlegg 3, pkt 1.3, f Etter søknad kan forvaltningsstyresmakta gje løyve til å rive bygning knytt til seteraktivitet. Dette gjeld i tillegg til seterhus, både fjøs, høyløer, buer og uthus, uansett teknisk stand. Forvaltningsstyresmakta skal hente inn fagleg råd frå kulturminnevernstyresmakta med behandling av søknad. Forvaltningstyresmakta kan gje løyve til riving dersom bygningen ikkje inngår i nokon heilskap på plassen. Ved riving for flytting og oppsetting på anna tomt utafor seterstulen, skal det ikkje gjevast løyve.» I Finndalen finst det berre eit fåtal bygningar som er ikkje høyrer med til ei seter, (tabell 8 i forvaltningsplan). I følgje forvaltningsplan er det registrert 3 løer på Vangen. Endringar i bruksstrukturen i landbruket kan gje endringar i statusen for tilhøyrande setrar, og bruken kan og endre seg ved generasjonsskifte i landbruket. Arve Bakken driv med sau- og smågrisproduskjon heime på garden i Skjåk, og seterkvea til Bakken vert beita med eigne beitedyr, og er såleis nødvendig av omsyn til gardsdrifta. Arve Bakken har ei seter i drift, og har gjennomført tiltak dei siste åra for å vedlikehalde og ta vare på bygningane på setra. Den gamle løa står over ei grov, og er dårleg plassert i forhold til fuktskadar. Planlagt plassering av løa er nærare seterhusa, og vil såleis hindre vidare forfall, og skape eit betre tun og heilskap mellom byggingane på seterstulen etter dagens bruk. I tilstandsrapporten frå Gudbrandsdalsmusea er det foreslått restaureringstiltak for å bevare bygget, og for å kunne ta vare på den antikvariske verdien. Det er ein føresetnad for flytting at løa vert restaurert etter antikvariske prinsipp. Ein kan ikkje sjå at flytting og restaurering av løa vil vera i strid med verneføremålet i Finndalen eller retningsliner i forvaltningsplan. Det er i følgje tilstandsrapporten potensielt stort kunnskapsutbytte ved antikvarisk restaurering. Sjølv om løa ikkje er i bruk i dag, vil ei restaurering vera til fordel for landskapet og bygningsmiljøet i seterområdet. Antikvarisk restaurering av løa er vurdert som stor, og strider ikkje mot verneføremålet. Tiltaket er også vurdert etter naturmangfaldlovas 8-12, og det er god nok kunnskap om området til å vurdere søknaden, jf. 8 og 9. Flytting av løa nærare dei andre seterhusa vil ikkje danne ein kontrast eller verke skjemmande i landskapet. Tvert imot vil flytting og restaurering kunne gje ei betre utforming av setertunet, og bruk av seterkvea. 29

30 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/522-2 Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 27/ Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon Inngjerding og utviding av seterkve på Breistulen, 159/1/42 - Evy og Hallgeir Vang Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Finndalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.3, e) og h), får Evy og Hallgeir Vang dispensasjon til å gjerde inn den gamle seterkvea (8,3 daa), og nytt areal (3,9 daa) på si seter 159/1/42 på Breidstulen. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Det skal brukast tradisjonelle gjerdetypar som t.d stakitt, for å få eit heilskapleg preg i landskapet. Nasjonalparkstyret for Reinheimen kan be om at gjerdet blir fjerna dersom det ikkje lenger er drift med beitedyr, eller det vert til ulempe for verneverdiane i området. Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad om grensejustering av seterkve, frå Hallgeir og Evy Vang Sak 14/15, i Finndalen fjellstyre Søknaden: Evy og Hallgeir Vang har sæter på Breidstulen i Finndalen lvo, og søkjer om å gjerde inn den gamle seterkvea på 8,3 daa, og i tillegg utvide seterkvea ved å gjerde inn eit utmarksareal på 3,9 daa. Føremålet med utvidinga er å sikre beite i samband med sausanking. Evy og Hallgeir Vang kjøpte i 2014 garden Uppistun Vange i Skjåk, med tilhøyrande seter i Finndalen. Frå hausten 2015 starte dei opp med sauehald, og dyra vert sleppt på beite i Finndalen frå sommaren Planen er å byggje opp ei framtidig besetning på om lag 50 30

31 vinterfora dyr. Dei ønskjer difor å gjerde inn att den gamle kvea (på 8,3 dekar), og i tillegg søkjer dei om å gjerde inn eit areal på ca. 3,9 dekar i nordleg retning. I søknaden skriv dei at rovdyrproblematikken har vore aukande, og ved eventuelle krav om tidlegsanking vert behovet for inngjerda beiteareal større. I tillegg skriv dei at det er planar om restaurering av bygningane på setra. Terrenget rundt husa er myrlendt og vanskelege grunnforhold har gjort skade på eksisterande bygg. Det vart gjennomført ei felles synfaring på setra med Finndalen fjellstyre 11.juni 2015, der søkjarane, nasjonalparkforvaltar og SNO var til stades (foto under). Finndalen fjellstyre behandla søknaden , og gav løyve til utviding og inngjerding av seterkvea på 3,9 daa, med heimel i seterforskrifta 5. I sitt vedtak skriv fjellstyret at dei vil ta spørsmålet om inngjerding av tilleggsareal opp til ny vurdering dersom ikkje planane med sauehald ikkje vert realisert. Det vert og informert om at søknaden må sendast til Nasjonalparkstyret for Reinheimen for avklaring i høve til verneforskriftene. 31

32 Søknaden er vurdert i samsvar med: - Verneforskrift for Finndalen lvo, Forvaltningsplan for Reinheimen, Naturmangfaldlova, 2009 Verneforskrift, naturmangfaldlova, forvaltningsplan: Verneverdiane i Finndalen lvo er sterkt knytt til landskapsverdiane. Eit vakkert natur- og kulturlandskap, verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. I verneforskrifta 3, pkt. 1.1, står følgjande om inngrep i landskapet: «Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande.» I 3, pkt 1.2 står det at reglane i punkt 1.1. mellom anna ikkje skal vera til hinder for a) Drift av setervollar og dyrka areal herunder gjerding, når dette ikkje er i strid med verneformålet. Verneforskrifta opnar for at nasjonalparkstyret kan gje dispensasjon til inngjerding av utmarksareal og til å ta i bruk nedlagde setervollar: I 3, pkt. 1.3, står det: «Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til: e) Oppattaking av jordbruksdrift eller seterdrift på nedlagte setervoller. g) Oppdyrking/beitekultivering av nye areal. h) Gjerding i utmark og bygging av sankekveer.» I forvaltningsplanen for Reinheimen står det følgjande på s.,,,om gjerding i Finndalen landskapsvernområde: «Gjerde- og sanketrøer 3, pkt. 1.3, h, jf. 1.2, a. Etter søknad kan forvaltningsstyresmakta gje løyve til gjerding i utmark i den grad det er nødvendig for landbruksdrifta eller skjøtsel av kulturlandskapet. Gjerding skal kunne skje med tradisjonelle gjerdetypar som skigard, stakitt, steingjerde eller einergjerde. Det skal også kunne nyttast nettinggjerde eller straumgjerde. Sanketrøer bør plasserast innåt anna inngjerd område. Det blir ikkje opna for å gjerde inn hytter og buer.» Vurdering Evy og Hallgeir Vang har eit akseptert behov for meir inngjerda beite så lenge dei driv beitebruksnæring i området med seter på Breidstulen. Det er positivt for verdiane landskapsvernområdet og nasjonalparken at det er beitedyr i området. Fleire artar er avhengig av kontinuerleg beite, og beitedyr er med på å hindre attgroing. Av omsyn til seterstulane, er det og positivt med kontinuerleg bruk, og med ny aktivitet i landbruket. Landbruksnæringa er med på å halde i hevd Finndalen som ein levande seterdal med dei landskapsverdiane dei representerer. Breidstulen ligg i nordsida av Finndalen ca. 820 meter over havet. Området er prega av lang tids beite og vegetasjonen består av furu med einer, og gras som botnvegetasjon. På sjølve 32

33 seterstulen er det lite overstandarar av furu, sjølv om det også til dels ber preg av attgroing. Området kan klassifiserast som naturbeitemark. Kunnskapen om området er god. I rapport om kartlegging av naturtypar og kulturlandskapsverdiar i Finndalen, MU rapport 2011:54, heiter det om området Breidstulen: «Setergrenda Breidstulen har godt beitede naturengarealer, men disse er overveiende fattige til intermediære og artsmangfoldet er begrenset. Det er for det meste snakk om gulaksengkveinenger dominert av noen få grasarter og med lite innslag av urter. Engene er noe oppgjødslet pga. at særlig sau konsentrerer seg her i perioder, og trolig har det også blitt tilført gjødsel på noen arealer tidligere. Det ble også funnet noe beitemarksopp her, men kun vanlige arter slik som kjeglevokssopp, krittvokssopp og skjelljordtunge.» Det er 11 setrer på Breidstulen, og i Finndalen er det totalt 32 sætre. Dei fleste setrene er knytt til gardar i Skjåk, men nokre også i Lom. Dei siste åra har generasjonsskifte i landbruksnæringa ført til at nye brukarar har teke opp att drifta også på setrene i Finndalen. Når dei gamle seterkveene vert teke i bruk att, vert det også nødvendig med ny inngjerding, og restaurering av dei gamle seterbygningane. Arealet nedanfor seterhusa på 8,3 daa, er tydeleg gamal kulturmark attgrodd med eine. Tiltaket vil ikkje vera i strid med verneføremålet og kan gjerdast inn og ryddast slik at arealet vert teke i bruk att til beite. Drift av gamle nedlagde setervollar herunder gjerding på Breidstulen, er positivt for seterlandskapet, og vil ikkje vera i strid med verneformålet. Det nye utmarksarealet omkring seterhusa på 3,9 daa har ikkje vore inngjerda tidlegare, og består i hovudsak av kjerr og noko myrlendt terreng. Det inngjerda arealet kan virke noko stort dersom føremålet i hovudsak er å minske beitetrykket inntil husa. Men i søkjarane skriv at ei utviding av seterkvea fyrst og fremst er for å sikre nok beite i samband med sausanking om hausten. I tillegg vil det ved framtidig restaureringsarbeid vera behov for grunnarbeider kring husa for å hindre vidare skader på bygningane på grunn av vasshalding grunn. Dette er noko som taler for inngjerding kring seterhusa. Seterområda i Finndalen har vore i bruk langt attende i historisk tid og bruken har endra seg lite. Med inngjerding av areal som blir beita vil ein få meir konsentrert beiting og dette vil fremje beitemarkplantar slik at artsmangfaldet blir rikare. Økosystembelastninga er såleis liten og tiltaket kan vere positivt om artsmangfaldet viser seg å bli rikare på arealet. Tiltaket er ikkje av ein slik art at det er aktuelt å nytte føre-var-prinsippet. Det er god oversikt over bruken av området, og dispensasjon vil ikkje føre til uheldig presedens ved at det vert for mange liknande saker. Tvert imot er fordelane ved ny aktivitet på setrstulane i Finndalen landskapsvernområde stor og ulempene små. 33

34 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 28/ Reinheimen NP - Finndalen LVO - Dispensasjon Gjerde rundt seterhus på Oppigard Bøje gnr. 159/1/48 på Breistulen - Amund Bakken Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Finndalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.3, e) og h), får Amund Bakken dispensasjon til å gjerde inn og utvide den gamle attgrodde seterkvea kring seterhusa på si seter Oppigard Bøje setra (159/1/48), på Breidstulen. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Det kan gjerdast inn eit areal på inntil 3 daa. Det skal brukast tradisjonelle gjerdetypar som t.d stakitt, for å få eit heilskapleg preg i landskapet. Nasjonalparkstyret for Reinheimen kan be om at gjerdet blir fjerna dersom det ikkje lenger er drift med beitedyr, eller det vert til ulempe for verneverdiane i området. Amund Bakken får og dispensasjon til å stille opp ei campingvogn til bruk i samband med oppsetting av gjerdet. Campingvogna skal plasserast slik at ho ikkje vert dominerande i landskapet. Campingvogna skal fjernast etter at arbeidet er avslutta i utgangen av oktober Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad om gjerding frå Amund Bakken, Søknad om oppstilling av campingvogn. - Tillatelse til å ha campingvogn ståande på Breidstulen, Statskog Vedtak i sak 17/16, Finndalen Fjellstyre

35 Søknaden: Amund Bakken søkjer om å sette opp gjerde rundt seterhusa på Oppigard Bøje setra (159/1/48), på Breidstulen i Finndalen. Amund Bakken kjøpte Oppigard Bøje i 2011, og driv næring med sau og slaktegris. Han har også planar om å restaurere seterhusa som er i dårleg stand. Føremålet med inngjerding av noko meir areal på oversida vegen er mellom anna for å erstatte areal som går tapt av at elva Stula eroderer bort jord, øydelegg gjerde og legg att steinmassar nedst på eksisterande kve på nedsida av Finndalsvegen. Det vart gjennomført synfaring med Finndalen Fjellstyre og på arealet, der også nasjonalparkforvaltar var tilstade (sjå foto under). Foto: elva Stula og seterkve nedanfor Finndalsvegen, synfaring Foto: Oppigard Bøje setra, synfaring Finndalen fjellstyre behandla søknaden om inngjerding og utviding av kve , og gjorde vedtak i medhald av seterforskrifta 5,om løyve til inngjerding av inntil 3 daa kring seterhusa. I vedtaket gjorde fjellstyret merksam på at søknaden også må avklarast i høve til verneforskrifta. I samband med oppsetting av nytt gjerde søkjer Amund Bakken også om å stille opp ei campingvogn fram til 1.oktober Statskog har som grunneigar gjeve løyve , til å ha ståande ei campingvogn på setra under føresetnad av at den vert brukt i samband med restaurering og drift av setra. 35

36 Flyfoto av seterhus og eksisterande kve oppmålt på kart til 10,4 daa. Søknaden er vurdert i samsvar med: - Verneforskrift for Finndalen lvo, Forvaltningsplan for Reinheimen, Naturmangfaldlova, 2009 Verneforskrift, naturmangfaldlova, forvaltningsplan: Verneverdiane i Finndalen lvo er sterkt knytt til landskapsverdiane. Eit vakkert natur- og kulturlandskap, verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. I verneforskrifta 3, pkt. 1.1, står følgjande om inngrep i landskapet: «Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande.» 36