Sakspapir til medlemsmøtet kl , kantinen i 2 etg. i Frivillighet Norges sekretariat, St. olavsgate 25, om

Transkript

1 Vedlegg 12 Sakspapir til medlemsmøtet kl , kantinen i 2 etg. i Frivillighet Norges sekretariat, St. olavsgate 25, om Frivillighet Norges forslag til forbedring og forenkling av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner 1. Forslag til dagsorden Registrering av møtedeltakere fra kl til kl Åpning av møtet med opprop, valg av møteleder og referent (forslag fremmes på møtet) Presentasjon av bakgrunnsinformasjon om momskompensasjonsordningen og hovedpunkter fra Deloitte-rapportene v/ Morten Johansen fra sekretariatet i Frivillighet Norge Presentasjon av arbeidsgruppens innstilling v/ Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge Diskusjon Oppsummering og vedtak 2. Styrets forslag til vedtak: Medlemsmøtet vedtar punkt 5 i arbeidsgruppens innstilling. Bakgrunn På møtet i nettverksgruppen Økonomiske rammebetingelser presenterte Deloitte resultatene fra en kartlegging av inntekter og kostnader i frivillige organisasjoner som søker momskompensasjon etter forenklet modell. Rapporten bekreftet det både Frivillighet Norges erfaringsrapporter og tidligere evalueringer av momskompensasjonsordningen har vist: Det er en tendens til at organisasjoner med stor økonomi i gjennomsnitt får større søknadsbeløp i forenklet modell enn de reelle momsutgiftene, samtidig som organisasjoner med liten økonomi i gjennomsnitt får lavere søknadsbeløp enn de reelle momsutgiftene. På bakgrunn av dette vurderte styret i Frivillighet Norge at det var behov for å se på om ordningen kan forbedres slik at momskompensasjonen blir mest mulig reell, med et spesielt fokus på organisasjonene med størst økonomi. Styret vedtok derfor å opprette en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppens mandat var å vurdere og komme med innspill til følgende punkter: Innføring av en egen modell for store organisasjoner som sikrer en mest mulig reell momskompensasjon, uten at dette går på bekostning av at ordningen skal være enkel og tilgjengelig for små organisasjoner. Vurdere hvor grensen for "store organisasjoner" i første kulepunkt skal gå. Forslag til tydeliggjøringer i forskriften, herunder o hvordan kravet til frivillig innsats skal forstås (og dokumenteres), o hvordan organisasjoner kan avgrense søknadsgrunnlaget mot den delen av virksomheten som ikke er definert som "frivillig virksomhet" (f.eks. salg av tjenester eller utleie i næringsvirksomhet),

2 o inngangskriteriene for ordningen, o hva som regnes som konkurransevridende i henhold til EØS-regelverket, Vurdere om Frivillighet Norge bør komme med en anbefaling om at momskompensasjon skal føres som en inntekt i regnskapet og ikke som en kostnadsreduksjon, for å sikre lik praksis i frivillige organisasjoner. Arbeidsgruppen ble også bedt om å komme med forslag til hvordan en samlet frivillig sektor kan jobbe for å sikre momskompensasjon på investeringer i, og oppgraderinger av, lagshus og øvrige anlegg som ikke er godkjent for tippemidler, men som er viktige for organisasjonenes frivillige virksomhet. Om innstillingen Kapittel 1-4 i innstillingen består av en gjennomgang av utfordringene med dagens momskompensasjonsordning og forslag til forbedringer. Basert på denne gjennomgangen er kapittel 5 utformet som forslag til vedtak. Arbeidsgruppens møter og sammensetning Gunnar Haugsveen fra styret i Frivillighet Norge har ledet gruppen. I tillegg deltok: Øystein Dale (NIF), Martin Ulvestad Østerdal (LNU), Øystein Frøysa (KNIF), Håkon Sigland (Det Norske Baptistsamfunn), Mette Gunnari (Norges Kvinne- og Familieforbund), Kjell-Erik Wahlstrøm (Mental Helse), Christin Sund (Norsk Musikkråd), Nils Johan Waldenstrøm (Norges Røde Kors), Tord Haugstvedt (Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo) og Birgitte Brekke (Norsk Folkehjelp). Fra sekretariatet i Frivillighet Norge har Stian Slotterøy Johnsen og Morten Johansen deltatt på møtene. Det har blitt avholdt 5 møter. Styret i Frivillighet Norge vedtok 17. oktober å sende arbeidsgruppens innstilling videre til medlemsmøtet i Frivillighet Norge.

3 VEDLEGG Innstilling fra arbeidsgruppen momskompensasjon i Frivillighet Norge September 2016 En ubyråkratisk, robust og rettferdig momskompensasjonsordning 1. Momskompensasjonsordningen må styrkes Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner ble innført i 2010 etter et unisont krav fra frivillig sektor om at frivilligheten ikke skulle sitte igjen med momsbelastningen på innkjøp av varer og tjenester til den frivillige virksomheten. Det oppfattes som urimelig at frivillige organisasjoner sitter igjen med en momsregning som næringslivet slipper. Momskompensasjonsordningen styrker frivilligheten. Pengene vi sparer på moms brukes i tråd med våre formål, for eksempel til å utvide aktiviteter, holde kostnadene nede slik at flere kan delta og utvikle nye tilbud. Pengene staten investerer i momskompensasjon gir dermed skyhøy avkastning for samfunnet. Momskompensasjonsordningen er en god ordning fordi den er åpen for alle typer frivillige organisasjoner, uavhengig av hvilken aktivitet de driver med og hvor stor økonomi de har. Samtidig viser flere evalueringer, og Frivillighet Norges egne erfaringskartlegginger, at ordningen kan forenkles og forbedres. Målet med forenklingene og forbedringene må være å sikre at momskompensasjonsordningen blir mer robust og rettferdig gjennom fullfinansiering, et forenklet og entydig regelverk, og en mekanisme som hindrer at noen organisasjoner får mer i momskompensasjon enn de har i momsutgifter. Alle organisasjoner, uavhengig av om de har stor eller liten økonomi må ha mulighet til å få omtrent samme nivå på kompensasjonen. Ordningen forenkles ved at de organisasjonene som har mest administrative muskler også tar de største administrative løftene. Styret i Frivillighet Norge oppnevnte 16. mars 2016 en arbeidsgruppe som fikk i mandat å foreslå forbedringer i momskompensasjonsordningen. I dette dokumentet presenteres arbeidsgruppens forslag som samlet sett vil gi en ubyråkratisk, robust og rettferdig momskompensasjonsordning når de er gjennomført. Forslaget vil bidra til: et enklere og tydeligere regelverk fordi det ryddes opp i avgrensningen mot offentlig virksomhet, kravet om frivillig innsats og forholdet til Frivillighetsregisteret. økt forutsigbarhet, fordi avkortningen av momskompensasjonen fjernes. tettere kobling mellom momskompensasjonen og reelle momsutgifter. betydelig forbedring og forenkling av dokumentert modell. 2. Utfordringer med dagens momskompensasjonsordning 2.1 Økende avkortning gjør at ordningen taper seg i verdi. Momskompensasjonsordningen er en rammestyrt ordning. Det betyr at Stortinget vedtar hvert år i statsbudsjettet hvor mye penger som skal brukes på momskompensasjon. Beløpet har aldri vært

4 tilstrekkelig, og organisasjonene har derfor alltid fått sine krav om momskompensasjon avkortet. De første årene etter at ordningen ble innført sank avkortningen som følge av et politisk løfte om å trappe opp ordningen til 1,2 mrd. kroner innen Nå har avkortningen begynt å øke, fordi stadig flere søker om momskompensasjon, og bevilgningen ikke øker tilsvarende. Økende avkortning betyr på sikt at momskompensasjonsordningen blir mindre verdt for alle som søker. Det betyr også at ordningen ikke oppnår formålet om å kompensere frivillige organisasjoner for momsutgiftene til den frivillige virksomheten Avkortning Estimert avkortning Grafen viser estimert utvikling i avkortningen basert på at søknadsgrunnlaget i 2016 og 2017 øker like mye som søknadsgrunnlaget økte fra 2014 til 2015 (9%) og at statsbudsjettsbevilgningen øker like mye fra 2016 til 2017 som den gjorde fra 2015 til 2016 (4,9 %). 2.2 Ordningen er utformet slik at organisasjoner kan få kompensasjon for momsutgifter de ikke har hatt For at små organisasjoner med liten økonomi og enkle regnskapssystemer skal kunne få momskompensasjon er det viktig at det finnes en forenklet modell. Forenklet modell er basert på en gjennomsnittsberegning av momskostnader i frivillige organisasjoner. Staten har lagt opp til at alle organisasjoner, uavhengig av hvor stor økonomien deres er, kan velge å søke etter forenklet modell. Sentralledd er også pålagt å bruke forenklet modell, dersom underleddene skal kunne søke forenklet. Organisasjoner blir oppfordret til å søke etter den modellen som gir best uttelling ikke den modellen som best tilsvarer momsutgiftene. En kartlegging av momsutgifter og søknadsgrunnlag for momskompensasjon gjennomført av Deloitte viser at det er systematiske skjevheter i søknadsgrunnlaget: organisasjoner med stor økonomi får i gjennomsnitt et høyere søknadsgrunnlag enn momsutgiftene, mens organisasjoner med liten økonomi i gjennomsnitt får et lavere søknadsgrunnlag. Resultatet er at noen organisasjoner kan få kompensasjon for momsutgifter de ikke har hatt.

5 Frivillighetens mål er full momskompensasjon. Det framstår imidlertid ikke riktig at enkelte store organisasjoner får overkompensert momsutgiftene sine, samtidig som det store flertallet av små organisasjoner får for lite kompensasjon. Dette innebærer en omdømmerisiko for ordningen og for frivillig sektor generelt. Det innebærer også at momskompensasjonsordningen er "frikoblet" fra momsutgiftene, noe som gjør det vanskeligere å oppnå målet om å fullfinansiere ordningen. I en kompensasjonsordning er det et stort press om å justere rammen opp hvis søknadsgrunnlaget øker, fordi politikerne måles på størrelsen på avkortningen. En tilskuddsordning, som er frikoblet fra reelle momsutgifter, må ikke automatisk justeres opp, fordi politikerne måles på størrelsen på tilskuddet. I en robust og rettferdig ordning må problemet med "frikobling" løses, samtidig som ordningen må forbli ubyråkratisk og reelt tilgjengelig for små organisasjoner. 2.3 Det gis ikke momskompensasjon for frivillighetsbygg og -anlegg utenom idrettsanlegg. Frivilligheten er glad for at det er opprettet en ordning for momskompensasjon for idrettsanlegg som er godkjent for å motta spillemidler. Ordningen er basert på dokumenterbare momsutgifter og har de siste årene blitt fullfinansiert, slik at idrettslag har fått kompensert all moms knyttet til oppføring og oppgradering av idrettsanlegg. Det er imidlertid ikke bare idrettsfrivilligheten som er avhengig av lokaler og anlegg for å gjennomføre aktiviteter. Tilgang til egnede lokaler er avgjørende for de fleste typer frivillige aktiviteter. Frivilligheten mener at det er ulogisk og urimelig at frivillighetsbygg 1 utenfor idretten blir sittende igjen med momsbelastningen selv. Det gjør det vanskeligere for organisasjoner å skaffe seg egnede lokaler for øvinger, forestillinger, utstyrslager, utendørsaktiviteter, forsamlingshus, osv. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det utformes en ny momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg, parallelt med gjeldende ordning for idrettsbygg. 3. Forslag til forenkling og forbedring av momskompensasjonsordningen 3.1 Forutsigbarhet og overgangsordninger Forutsigbarhet Momskompensasjonsordningen er svært viktig for det frivillige arbeidet i mange frivillige organisasjoner. Endringsforslag i ordningen kan få økonomiske konsekvenser både på kort og lang sikt for enkeltorganisasjoner. Som samarbeidsforum for hele frivilligheten baserer vi forslagene våre på prinsipper som står seg over tid, noe som fordrer at organisasjonene får tid til å forberede seg på endringene. Arbeidsgruppen foreslår derfor at et politisk vedtak om endring av ordningen tidligst kan tre i kraft 12 måneder før grunnlagsårets start. I praksis vil det si at dersom regjeringen endrer ordningen i løpet av 2017 vil endringen tre i kraft tidligst for grunnlagsåret Overgangsordninger 1 Med Frivillighetsbygg mener arbeidsgruppen organisasjonseide hus som brukes til å realisere organisasjonens formål.

6 Det må etableres overgangsordninger som gjør at de organisasjonene som vil få mindre momskompensasjon etter at endringene av ordningen trer i kraft får en lettere overgang. Arbeidsgruppen har utarbeidet to mulige forslag. Forslag 1 I punkt nedenfor foreslås det at dokumentert modell endres slik at momskompensasjon utbetales fortløpende, slik det gjøres i momskompensasjonsordningen for kommuner. I overgangsåret vil organisasjonene i praksis motta "dobbel" momskompensasjon fordi utbetalingen for momskompensasjon for to regnskapsår kommer samme år. Dette vil i seg selv fungere som en overgangsordning fordi det bedrer likviditeten til de organisasjonene som senere får mindre i momskompensasjon enn de har fått tidligere. Forslag 2 Dersom det ikke innføres fortløpende utbetaling må endringene fases inn over tre år. Dette kan eksempelvis gjøres ved at man gjennomsnittsberegner søknadsgrunnlaget for de tre siste årene og dette beløpet teller 66,66 % i år 1 av ny ordning (mens nytt søknadsgrunnlag teller 33,34 %) og 33,34 % i år 2 av ny ordning (mens nytt søknadsgrunnlag teller 66,66%). Det tredje året teller nytt søknadsgrunnlag 100 % Opptrappingsplan til full momskompensasjon For at momskompensasjonen til frivillige organisasjoner skal ha en sterk kobling til organisasjonenes faktiske momsutgifter må avkortningen bort. I tråd med Frivillighet Norges innspill til partienes programarbeid for neste stortingsperiode foreslår arbeidsgruppen at regjeringen vedtar en opptrappingsplan med sikte på å innføre full momskompensasjon i løpet av stortingsperioden Etter dette må momskompensasjonsordningen gjøres rettighetsbasert slik man ikke senere kommer i en situasjon hvor man igjen får avkortning. 3.3 Det settes en grense for hvilke organisasjonsledd som kan benytte forenklet modell I arbeidet med revideringen av momskompensasjonsordningen har arbeidsgruppen vektlagt to rettferdighetshensyn. For det første skal momskompensasjonsordningen kompensere faktiske momsutgifter. Over- og underkompensasjon oppleves som urettferdig både innenfor og utenfor frivilligheten. For det andre skal ordningen være enkel å delta i for de små organisasjonene slik at terskelen for å delta er så lav som mulig. Arbeidsgruppen har sett på ulike modeller for å rette opp skjevhetene i favør av de større organisasjonene som dokumenteres i Deloitte-rapporten. Arbeidsgruppen har konkludert med at det bør settes en grense for når man kan søke forenklet. Grensen kan begrunnes på to forskjellige måter. Enten kan man ta utgangspunkt i hvilke organisasjonsledd som har stor nok administrativ kapasitet til å søke dokumentert, og forbeholde forenklet modell for de organisasjonsleddene som ikke har dette. Arbeidsgruppen har vurdert å 2 Dersom organisasjon X hadde et inflasjonsjustert søknadsgrunnlag på henholdsvis , og de siste tre årene før ny ordning innføres gir det et gjennomsnittsbeløp på Dersom faktisk søknadsgrunnlag i årene 1, 2 og 3 etter at ny ordning er innført utgjør henholdsvis , og vil utbetalingene bli: År 1: ( * 66,66%) + ( * 33,34%) = = År 2: ( * 33,34 %) + ( *66,66) = = År 3:

7 bruke Regnskapslovens definisjon av regnskapsplikt 3 som grense. Med regnskapsplikt som grense ville ca. 438 organisasjonsledd som i dag søker etter forenklet modell gå over til å søke etter dokumentert modell. Alternativt kan man ta utgangspunkt i størrelsen på momskompensasjonen og pålegge organisasjonsleddene som får momskompensasjon over et visst beløp å søke dokumentert. Ofte vil det være et overlapp mellom organisasjonsledd som har stor administrativ kapasitet og organisasjonsledd som får et høyt beløp i momskompensasjon, men det finnes enkelte unntak. Arbeidsgruppen mener at minimum de organisasjonsleddene som står for den øverste tredjedelen av søknadsgrunnlaget må benytte dokumentert modell. (Det vil si minimum segment 9 og deler av segment 8, se tabell). Segment Grunnlagstall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet, 2012 Antall Driftskostnader Søknadsgrunnlag Godkjent organisasjonsledd forenklet modell søknadssum Tildelt beløp etter avkortning Totalsum For at ordningen skal gjøres mer rettferdig og samtidig forbli enkel for de små organisasjonsleddene må plikten til å bruke samme søkemodell for alle ledd i samme organisasjon oppheves. Sentralledd som søker innenfor dokumentert ordning, må fortsatt kunne søke momskompensasjon etter forenklet modell på vegne av de underleddene som fortsatt kan benytte forenklet modell. Sentralledd som må søke dokumentert i ny ordning, men som tidligere søkte etter forenklet modell, måtte i forenklet modell legge inn fradrag, avgrensninger osv. for hvert organisasjonsledd inkludert seg selv i organisasjonens samlede søknad. Etter endringen av ordningen må jobben med å beregne sentralleddets egne 4 fradrag, avgrensninger osv. gjøres i dokumentert modell i stedet for i forenklet modell, ikke i tillegg til i forenklet modell. Arbeidsgruppen mener derfor at forslaget er i tråd med det overordnede målet om å forenkle ordningen. 3 Etter regnskapsloven er blant annet følgende regnskapspliktige: 9. andre foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, 10.stiftelser 4 Den samme logikken gjelder hvis sentralleddet søker på vegne av underledd som er så store at de må søke etter dokumentert modell. Jobben som ble gjort i forenklet modell blir flyttet over i dokumentert modell.

8 Forenkling av dokumentert modell Forenkling av rutinene for rapportering og innføring av stikkprøvekontroll I dagens dokumenterte modell må det blant annet sendes inn en transaksjonsliste til Lotteri- og stiftelsestilsynet med alle momsbelagte transaksjoner, i tillegg til et excel-ark som angir bruttokostnader med henholdsvis høy, middels og lav momssats i tillegg til totale driftskostnader for alle organisasjonsledd. Denne dokumentasjonen må godkjennes av revisor 5, og revisor skal gjennomføre kontroll ved et visst antall lokalledd. Dokumentasjonskravet i momskompensasjonsordningen for kommuner derimot er ikke så omfattende. I 12 Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. står det: Regnskap og kontroll Den som har fremmet krav om eller mottatt refusjon skal innrette bokføringen slik at det til enhver tid kan kontrolleres at kompensasjon for merverdiavgift ytes etter reglene i denne lov. Bestemmelsene om oppbevaring av regnskapsmateriale i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) gjelder også for de som ikke er bokføringspliktige etter bokføringsloven. Arbeidsgruppen foreslår å forenkle innrapporteringen i dokumentert modell etter modell fra momskompensasjonsordningen for kommuner. Rapporteringen i dokumentert modell bør gjøres så lik som mulig momsomsetningsoppgaven som brukes i næringsvirksomhet for å hindre dobbeltarbeid og unødvendig byråkrati. En mulig løsning er at man rapporterer samlede kostnader pr momssats slik man gjør det i dag, men ikke transaksjonslisten. Organisasjonene plikter å føre en oversikt over alle momspliktige transaksjoner slik at Lotteri- og stiftelsestilsynet kan gjennomføre bilagskontroll dersom de ønsker det Fortløpende utbetaling av momskompensasjon I momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner skjer utbetalingen i midten av desember året etter at man har hatt momsutgiften, hvilket vil si at momskompensasjon for moms betalt i januar kommer 1 år og 11 måneder senere. I momskompensasjonsordningen for kommuner mv. leverer kommunene kompensasjonsoppgave 6 ganger i året for 2 måneder av gangen. Kompensasjonen blir utbetalt senest 3 uker etter at fristen for å sende inn oppgave er utløpt. Fristen for å sende inn kompensasjonsoppgaven er 1 måned og 10 dager etter at en 2 måneders periode er over. Det vil si at momsutgifter fra 1. januar blir kompensert senest 1. mai det samme året 6. Det lengste mulige intervallet man må vente på utbetaling av momskompensasjon i denne ordningen er altså 4 måneder. 5 I dokumentert modell må søkere (enkeltstående, sentralledd, regionalledd, lokalledd og aksjeselskap) med over 3 millioner i driftskostnader levere revisjonsmelding fra kommunerevisor, registrert revisor eller statsautorisert revisor og revisjonsrapport med registrert eller statsautorisert revisor. Søkere med under 3 millioner i driftskostnader skal også levere revisjonsmelding, men kan benytte valgt revisor. For fullstendig liste over kontrollkrav i dokumentert modell se s.17 i Lotteri- og stiftelsestilsynets veiledning: januar tilhører omsetningsperioden for januar og februar. Fristen for å sende inn oppgaven er 1 måned og 10 dager etter dette, det vil si 10. april. Fristen for utbetaling er 3 uker etter dette tidspunktet igjen som altså er 1. mai

9 Å endre utbetalingsprosedyrene slik at disse kommer nærmere reglene for kommuner vil skape en tettere binding mellom momsutgifter og momskompensasjon. Dette bør være en valgfri ordning slik at de organisasjonene som ønsker det å søke om kompensasjon for 12 måneder av gangen med den konsekvens at de får utbetalingen senere. Frem til momskompensasjonsordningen er fullfinansiert og rettighetsfestet må det etableres en ordning som gjør at momskompensasjonen justeres i etterkant av statsbudsjettet. En mulighet er en a konto løsning der organisasjonen får utbetalt momskompensasjon fortløpende basert på fjorårets avkortning, men med en justering etter at totalt søknadsgrunnlag er kjent og statsbudsjettet er vedtatt, på samme måte som med skatteoppgjøret Fradrag serveringskostnader og personkjøretøy fjernes i dokumentert modell Når det gjelder fradrag for serveringskostnader og personkjøretøy foreslås det at ordningen forenkles ved at disse fradragene fjernes. Disse fradragspostene er hentet fra momsregelverket for næringsvirksomhet. Frivillig virksomhet skiller seg fra næringsvirksomhet, blant annet gjennom at servering og leie av lokaler til servering ofte er en sentral del av den frivillige virksomheten, for eksempel i forbindelse med opplæring og kursing, seminarer og møter eller konferanser. Det samme gjelder innkjøp av personkjøretøy som for eksempel kan brukes til transport av frivillige og deltakere, i beredskapsarbeid og i forbindelse med større arrangementer som festivaler, sommerleirer, etc. Frivillighet Norge mener derfor at plikten til å gjøre fradrag for servering og leie av lokaler, samt innkjøp/leasing, drift og bruk av personkjøretøy jfr. momskompensasjonsforskriften 17, må fjernes i dokumentert modell. 3.5 Forenklinger og tydeliggjøringer i momskompensasjonsordningen I 2012 gjennomførte PwC 7 en evaluering av momskompensasjonsordningen. Flere av PwCs forslag er ikke fulgt opp, på tross av ordningen i dag skaper 3 typer utydeligheter. For det første skapes det usikkerhet om hvem som kan delta i ordningen. For det andre skapes det usikkerhet om man på et senere tidspunkt kan falle ut av ordningen dersom forskriften tolkes strengere. For det tredje skapes det usikkerhet om riktigheten av søknadsgrunnlaget som organisasjonen rapporterer inn. Nedenfor følger endringsforslagene arbeidsgruppen vurderer bør gjøres samtidig med en omlegging av ordningen Inngangskriteriene for ordningen forholdet til Frivillighetsregisteret Det finnes flere tilfeller hvor Frivillighetsregisteret og Lotteri- og stiftelsestilsynet har fattet ulike vedtak om hvorvidt en organisasjon kvalifiserer for registrering i Frivillighetsregisteret eller ikke 8. Staten er med andre ord ikke enig med seg selv. For å rette opp i dette foreslår arbeidsgruppen at 5 1.ledd i forskriften 9 endres fra: Målgruppen for ordningen er frivillige organisasjoner som innfrir vilkårene for registrering i Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven 3 og 4, avgrenset til Til: 7 Merverdiavgiftskompensasjon for frivillig sektor 8 Se ibid s Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner,

10 Målgruppen for ordningen er frivillige organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven 3 og 4, med mulighet for å avvike dette ved særlig tungtveiende personvernhensyn, avgrenset til Kravet om frivillig innsats og adskillelse fra offentlig virksomhet I momskompensasjonsforskriften står det at frivillig innsats skal være en "viktig del" av virksomheten for å kunne kvalifisere for momskompensasjon. Dette har blitt brukt som delbegrunnelse på å avvise søknader om momskompensasjon fra eksempelvis studieforbund 10. Arbeidsgruppen gjentar Frivillighet Norges tidligere forslag om at 5, tredje ledd bokstav a 11 bør fjernes. Dette fjerner også problemet med at studieforbund har blitt utestengt fordi de angivelig har "direkte eller indirekte tilknytning til det offentlige". Dersom staten har behov for å avgrense hvilke typer organisasjoner som ikke kan motta momskompensasjon bør dette gjøres gjennom å positivt ramse opp hvilke kategorier i Frivillighetsregisteret som ikke skal få delta i ordningen. Det foreslås også i tråd med Frivillighet Norges tidligere innspill at avsnittet i 7 12 som krever dokumentasjon på frivillig innsats bør fjernes fordi det finnes tilstrekkelig mekanismer i forskriften allerede for å stenge ute kommersielle og offentlige aktører, og eventuelle frivillige organisasjoner som ikke kvalifiserer Heleide selskaper er en del av eiernes samlede kjernevirksomhet Momskompensasjonsforskriften krever at frivillig innsats skal være en "viktig del" av virksomheten for å kunne kvalifisere for momskompensasjon. Vurderingen av dette blir brukt aktivt som begrunnelse for å avvise søknader. Utfordringen er at dagens forskrift isolerer heleide selskaper fra eierorganisasjonenes samlede virksomhet og frivillige innsats. Dagens forskrift sier at aksjeselskap som eies fullt ut av en eller flere organisasjoner kan inngå som en del av søknadsgrunnlaget for et sentralledds eller enkeltstående søkers søknad om merverdiavgiftskompensasjon, forutsatt at det kan dokumenteres at frivillig innsats er en viktig del av virksomheten i aksjeselskapet. Lotteritilsynet har fortolket dette i sammenheng med avslag, og sier at for å tilfredsstille kravet om frivillig innsats må hovedaktiviteten i aksjeselskapet eller stiftelsen gjennom året i tilstrekkelig grad være basert på frivillig innsats. Arbeidsgruppen ser det som utfordrende at tilsynet har fortolket forskriftens krav om at frivillig innsats skal være en viktig del av virksomheten, og nå i praksis krever at den frivillige innsatsen skal være hovedaktiviteten gjennom året. 10 Se Merverdiavgiftskompensasjon for frivillig sektor s "(Det gis ikke kompensasjon for merverdiavgiftskostnader i følgende virksomheter): virksomheter som er organisert av det offentlige eller har en direkte eller indirekte tilknytning til det offentlige gjennom at stat, fylkeskommune eller kommune kan påvirke deler av virksomheten for eksempel ved innsettelse av styremedlemmer eller har muligheter til å legge sterke føringer for virksomheten på annen måte." 12 "Kompensasjon ytes bare i den utstrekning kostnaden eller anskaffelsen skjer til bruk i den frivillige og ikkefortjenestebaserte delen av virksomheten. Eventuelt årlig økonomisk overskudd eller eventuelt likvidasjonsoverskudd ved oppløsning hos søker, underledd og aksjeselskap skal anvendes til formål som tilfredsstiller kravene i denne forskriften."

11 Arbeidsgruppen vil anføre at disse aksjeselskapene normalt er et virkemiddel for å realisere den frivillige organisasjonens formål. Eierskapet og den løpende driften av selve selskapet er ofte i begrenset grad basert på frivillig innsats. Det er aktivitetene i og rundt som er dominert av frivillighet. Arbeidsgruppen vil anbefale at heleide selskaper blir å betrakte som en integrert del av den samlede virksomheten i den frivillige organisasjonen, og at dette hjemles i forskriften. Samtidig mener arbeidsgruppen det er viktig å avgrense dette til organisasjonens egen aktivitet. I den grad et slikt selskap utøver økonomisk aktivitet, utleie m.v. som ikke er en del av eiernes formål, må denne aktiviteten regnskapsmessig kunne holdes adskilt og ikke inntas i søknadsgrunnlaget. Overføringer og salg mellom eier og selskap må også trekkes ut av grunnlaget. 4. Ny momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg Frivillighet Norge mener at det må opprettes en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg og -anlegg som i dag ikke kvalifiserer for momskompensasjon i den ordinære momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner eller momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg. Ordningen skal baseres på følgende prinsipper: - Momskompensasjon skal gis til momsutgifter til ny-, på- og ombyggingskostnader til bygg, anlegg og annen fast eiendom. Det skal kun gis momskompensasjon til momsutgifter til bruk i organisasjonenes frivillige virksomhet. Justeringsregler vil måtte gjelde for frivillighetsbygg, med mulighet for tilbakebetaling av kompensasjon ved endret bruk eller salg. - Organisasjoner som mottar momskompensasjon skal kunne dokumentere momsutgiftene til bygget. - Bygget må være ferdigstilt før det søkes om kompensasjon. - Ordningen skal knyttes til Frivillighetsregisteret. - Det opprettes et nasjonalt register over bygg og anlegg som er kvalifisert for momskompensasjon. Registeret baseres på kriterier som utvikles av myndighetene og frivillig sektor i fellesskap. - Målet er at ordningen skal fullfinansieres slik at alle momsutgifter kompenseres.

12 Forslag til vedtak: Frivillighet Norge skal arbeide for en ubyråkratisk, robust og rettferdig momskompensasjonsordning for fremtiden og prioritere følgende endringer i momskompensasjonsordningen: 1. Det vedtas en opptrappingsplan med sikte på full, rettighetsbasert momskompensasjon for frivillige organisasjoner i løpet av stortingsperioden For å rette opp de systematiske skjevhetene i søknadsgrunnlaget settes det en grense for hvilke organisasjonsledd som kan benytte forenklet modell. Minimum organisasjonsleddene som utgjør den øvre tredjedelen av søknadsgrunnlaget flyttes over på dokumentert modell. Denne endringen må gjennomføres på en forutsigbar måte og ledsages av overgangsordninger. I tillegg må kravet om at alle organisasjonsledd i samme organisasjon skal søke etter samme modell fjernes. 3. Dokumentert modell må forenkles og forbedres: For det første ved at det innføres fortløpende utbetaling av momskompensasjon etter modell av ordningen for momskompensasjon for kommuner. For det andre ved at rapporteringen forenkles og ved at kontrollregimet vris over fra detaljrapportering til stikkprøvekontroll. For det tredje ved at flere fradragsposter i dokumentert modell fjernes. 4. Ordningen forenkles ved at skjønnsbaserte inngangskriterier og avgrensninger erstattes av objektive kriterier. 5. Det opprettes en egen momskompensasjonsordning for frivillighetsbygg etter modell av momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg.