Møte i fylkestinget 13. oktober 2015

Transkript

1 Side 1 av 1 Fylkesordføraren Medlemmane i fylkestinget Sakshandsamar: Marit Silje Årnes Husabø E-post: Marit.Silje.Arnes.Husabo@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Møte i fylkestinget 13. oktober 2015 Fylkesutvalet har vedteke å kalle inn til møte i fylkestinget 13. oktober 2015 kl på Scandic Sunnfjord Hotel & Spa I samsvar med dette og i medhald av Kommunelova av 25. september 1992, vert du hermed kalla inn til møte i fylkestinget. Det vert møte i finansutvalet 12. oktober kl og i fylkesutvalet 12. oktober kl Nærmare program vert sendt ilag med utsending av sakene. 13. oktober kl vert det avsluttande middag i samband med at dette er siste tingsamling i valperioden Middagen vert på hotellet. Det er tinga overnatting til 14. oktober og eg legg til grunn at alle deltek på den avsluttande middagen. Det er pliktig frammøte til fylkestinget. Dersom du meiner at du har lovleg forfall, ber eg om at søknad om forfall, stila til fylkesordføraren, snarast mogeleg vert sendt per e-post til: knut.henning.grepstad@sfj.no, med kopi til marit.silje.husabo@sfj.no Søknaden må vere grunngjeven og godkjent av gruppeleiaren. Fylkesordføraren tek stilling til søknaden. Kost og reiseutgifter vert refunderte med utgangspunkt i frammøte måndag 12. oktober Tidspunkt for frammøte fastset gruppene sjølve ved innkalling til gruppemøte. Det er tinga overnatting på Scandic Sunnfjord Hotel & Spa frå 12. til 14. oktober. Dersom du ikkje ynskjer overnatting, gje beskjed til hotellet på tlf Tingseta vert truleg avslutta 13. oktober, men eg syner til middagen nemnd ovanfor. Når det gjeld bruk av eigen bil, viser eg til regulativet for fylkeskommunalt tillitsvalde. Dette finn de i Arbeidsvilkår for folkevalde på heimesida til fylkeskommunen, under Folkevald styring. Kap. 6 lyder: Dei folkevalde skal ha skyss-, kost- og opphaldsgodtgjersle etter det kommunale reiseregulativet. Utgangspunkt og returpunkt for reisene skal vere folkeregisteradresse. For studentar kan studiestadadressa reknast som utgangspunkt og returpunkt dersom dei reiser på rimelegaste måte. Fylkesutvalet kan i særskilde tilfelle gi dispensasjon frå reglane om utgangspunkt og returpunkt. Fylkestingmedlemer som bur heime eller privat under tingseta skal ha kost- og overnattingsgodtgjersle etter regulativet, men slik at dagane vert rekna som ei samanhengande reise. Eg minner om at dei som nyttar eigen bil pliktar å samordne reisa med andre tillitsvalde. Saksførelegg i sakene som skal handsamast vert sendt dykk elektronisk i OneNote. I tillegg vert dei publisert på heimesida Med helsing Åshild Kjelsnes Fylkesordførar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 1 av 1 Fylkesrådmannen Medlemmane i fylkestinget Sakshandsamar: Marit Silje Årnes Husabø E-post: Marit.Silje.Arnes.Husabo@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Program - fylkestingssamling oktober 2015 Måndag 12. oktober Gruppemøte etter avgjerd i gruppene. kl : kl kl : Møte i finansutvalet Møte i fylkesutvalet Middag på Scandic Sunnfjord hotel Etter middag: Eventuelle gruppemøte Tysdag 13. oktober kl 10.00: Møte i fylkestinget: - Ordførar i Førde, Olve Grotle, helsar tinget - Utdeling av Trafikktryggingsprisen Utdeling av Bygdeutviklingssprisen 2015 Handsaming av saker kl 12.00: kl 13.00: kl 19.30: Lunsj Møte i fylkestinget held fram Festmiddag - avslutning av 4-års perioden på Scandic Sunnfjord Hotel Med helsing Knut Henning Grepstad sekretariatsleiar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

3 Side 1 av 2 Organ: Møtestad: FYLKESTINGET MØTEINNKALLING Førde - Scandic Sunnfjord Hotel & Spa Møtedato: Tid: 10:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 29/15 15/8262 Desisjon av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala /15 15/8055 Forvaltningsrevisjon - Læringsmiljø og PP-tenesta - rapport 31/15 15/8050 Selskapskontroll Informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen 32/15 15/8181 Utbetring av kryss og fortau langs Fv. 609, søknad om fråvik 33/15 15/8295 Vurdering av trafikktryggingsutvalet 34/15 15/9451 Valrett til styra i bustadstiftingane til sjukehusa i Sogn og Fjordane 35/15 15/8223 Industristrategi. 36/15 15/8076 Eigarmelding /15 15/8135 Regionreforma 38/15 15/8330 Tertialrapport 2/15 45/15 15/10115

4 Kostnad med naudnett i fv. 55 Høyangertunnelen Side 2 av 2

5 MØTEBOK Organ Møtestad Fylkestinget Førde - Scandic Sunnfjord Hotel & Spa Møtedato Kl. 10:00-17:30 År 2015 den 13. oktober kl kom fylkestinget i Sogn og Fjordane saman til fylkesting på Scandic Sunnfjord Hotel & Spa, Førde. Medlemmane i fylkestinget var kalla inn til fylkestinget ved e-post av 1. oktober Tingmøtet vart opna av fylkesordførar Åshild Kjelsnes. Ho las kunngjeringa og innkallinga til møtet. Kunngjeringa og innkallinga vart godkjent. Det vart halde namneopprop og desse representantane møtte: ARBEIDERPARTIET: Åshild Kjelsnes Hilmar Høl Nils P. Støyva Karianne Torvanger Torbjørn Vereide Jorunn K Eide Kirketeig Odd Atle Stegegjerdet Eva Hage Solstad Henrik Oppen Helen Hjertaas Arve Helle SENTERPARTIET: Jenny Følling Anders Ryssdal Karen Marie Hjelmeseter Anita Nybø Arnstein Menes Gunn Åmdal Mongstad Nils Asbjørn Gjerland Per Atle Kjøllesdal Bjørg Bergheim Aleksander Øren Heen HØGRE: Noralv Distad Bjørn Erik Hollevik Olin Johanne Henden Ole Gunnar Krakhellen Frida Melvær Arve Harald Mjømen Liv Bessie Stave FRAMSTEGSPARTIET: Frank Willy Djuvik Rita Navarsete Britt Hilda Dalsbotten VENSTRE: Klaus Arne Iversen

6 Møtebok Fylkestinget Alfred Bjørlo Marit Barsnes Krogsæter KRISTELEG FOLKEPARTI: Trude Brosvik Olav Klungre Norunn Lunde Furnes SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Norvall Nøringset Jan Olav Fretland Fylkesordføraren sa møtet lovleg sett. Fylkestinget song første verset av «Gud signe vårt dyre fedreland». Etter framlegg frå fylkesordføraren valde fylkestinget Knut Henning Grepstad til sekretær og Marit Silje Husabø som referent. Fylkestinget vedtok at alle representantane skulle skrive under møteboka. Fylkesrådmann Tore Eriksen var til stades. Fylkesordføraren opplyste at sakene var sendt ut slik: Sakene 29/15-38/15 Sendt ut 5. oktober 2015 Sak 45/15 Sendt ut 12. oktober 2015 Saklista vart godkjent. Ordførar i Førde, Olve Grotle, helsa fylkestinget. Trafikktryggingsprisen 2015 vart delt ut til Redningsselskapet v/torgeir Nergaard Berg på vegner av avdelingen i Sogn og Fjordane. Bygdeutviklingsprisen 2015 vart delt ut til Åmot Operagard v/ Steinar Sørli og Yngve Brakstad. Eva Hage Solstad fekk permisjon og deltok ikkje ved handsaming av sakene og 45. Harald Offerdal tok sete i tinget i staden for Hage Solstad. Arve Helle fekk permisjon og deltok ikkje ved handsaming av sakene Harald Bjarte Reite tok sete i tinget i staden for Arve Helle ved handsaming av sakene Fylkestinget vedtok å sende ei helsing og ønskje Even Hovland og landslaget i fotball til lukke med landskampen mot Italia Side 2 av 12

7 Møtebok Fylkestinget SAK 29/15 Desisjon av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala 2014 VEDTAK: 1. Rapport etter gjennomgang av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala 2014 vert teken til etterretning SAK 30/15 Forvaltningsrevisjon - Læringsmiljø og PP-tenesta - rapport VEDTAK: 1. Rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon av læringsmiljøet i vidaregåande skule vert teken til etterretning 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp revisor sine tiltak i kapittel 7 i rapporten. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen melde status på oppfølginga, og eventuell plan for vidare oppfølging, til kontrollutvalet innan 31. mars SAK 31/15 Selskapskontroll Informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen VEDTAK: 1. Fylkestinget tek saka «selskapskontroll 2015 informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen» til vitande. 2. Det må for framtida sikrast gode nok rutinar på informasjonsflyt slik at eigar gjennom Fylkesutvalet har tilfredstillande kunnskap til å utføre aktiv og god eigarskap. 3. Fylkesrådmannen vert bedt om å legge fram ei sak med endring av reglement for politiske utval som sikrar at vesentleg informasjon gitt i møte vert dokumentert. a. Blant anna skal all eigarskapsinformasjon dokumenterast. b. Tema for alle munnlege orienteringar skal protokollerast SAK 32/15 Utbetring av kryss og fortau langs Fv. 609, søknad om fråvik VEDTAK: Side 3 av 12

8 Møtebok Fylkestinget Fylkestinget godkjenner Statens vegvesen si fråviknemnd si tilråding om fråvik frå krav i handbok N100 Veg- og gateutforming: a. Fråvik frå krav om maksimal stigning for gang- og sykkelveg/sykkelveg med fortau på maksimalt 5 %. (Jf. Tabell E.8 i handbok N100). b. Fråvik frå krav til sekundærvegen sin vertikale linjeføring på minimum 400 meter ved overgang til stigning i kryssområdet. (Jf. Figur E.3 i handbok N100) SAK 33/15 Vurdering av trafikktryggingsutvalet VEDTAK: 1. Trafikktryggingsutvalet blir ikkje lagt ned. 2. Utvalet får frå personsamanfall med hovudutval for samferdsle. Det skal haldast eigne møte som trafikktryggingsutval. 3. Konsultative medlemmer blir innkalt til møta på same måte som i dag. 4. Ordninga skal evaluerast innan utgangen av Dei konsultative medlemmane skal delta i evalueringa av ordninga SAK 34/15 Valrett til styra i bustadstiftingane til sjukehusa i Sogn og Fjordane Frå fylkesutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget overfører fylkesutvalet sin valrett til styra i bustadstiftingane slik: a. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset i Lærdal: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av vertskommunen. b. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset på Nordfjordeid: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av vertskommunen. c. Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Helse Førde, medan to medlemer vert valt av Førde kommune ved bystyret med høve til vidare delegering til formannskapet. d. Fylkestinget legg til grunn at dei med valrett samordnar seg med bakgrunn i omsyn til styret sitt samla kompetansebehov ut frå stiftinga si verksemd og stiftinga sitt føremål, samt reglane i stiftingslova 27 om krav til styret si samansetning og 27a om kjønnsrepresentasjon. Fylkestinget legg til grunn at ein tek omsyn til habilitetsregelen i stiftingslova 37 ved val av styremedlem. 2. Overføringa av valretten føreset at den som får denne retten aksepterer ei slik overføring. 3. Dersom den som får denne valretten ikkje ynskjer slik overføring, skal valretten overførast til styret i Helse Førde i sin heilskap. Fylkestinget ser i tilfelle ikkje behov for at Side 4 av 12

9 Møtebok Fylkestinget styret i Helse Førde skal velje styreleiar, men at praksis held fram med at styret vel sin eigen leiar. 4. Fylkestinget ber stiftingane om å søkje omdanning i tråd med dette vedtaket. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Venstre sette fram slikt framlegg til vedtak: Punkt 1 a-c i tilrådinga frå fylkesutvalet vert endra slik: a) Bustadstiftinga for fylkessjukhuset i Lærdal: styret sine medlemer vert valt av vertskommunen. b) Bustadstiftinga for fylkessjukhuset på Nordfjordeid: styret sine medlemer vert valt av vertskommunen. c) Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: styret sine medlemer vert valt av vertskommunen. Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til vedtak: Punkt 1 a til c i tilrådinga frå fylkesutvalet vert endra slik: a) Bustadstiftinga for Fylkessjukehuset i Lærdal: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Lærdal kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. b) Bustadstiftinga for Fylkessjukehuset på Nordfjordeid: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Eid kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. c) Bustadstiftinga for Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Førde kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. Avrøysting: Punkta 1a til c i tilrådinga frå fylkesutvalet fekk ingen røyster. Framlegget til nye punkt 1a til c frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Venstre fekk 19 røyster. Framlegget til nye punkt 1a til c frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vart samrøystes vedteke. Punkta 1d, 2,3 og 4 i Fylkesutvalet si tilråding vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Fylkestinget overfører fylkesutvalet sin valrett til styra i bustadstiftingane slik: a. Bustadstiftinga for Fylkessjukehuset i Lærdal: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Lærdal kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. b. Bustadstiftinga for Fylkessjukehuset på Nordfjordeid: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Eid kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. c. Bustadstiftinga for Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Førde kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. d. Fylkestinget legg til grunn at dei med valrett samordnar seg med bakgrunn i omsyn til styret sitt samla kompetansebehov ut frå stiftinga si verksemd og stiftinga sitt føremål, samt reglane i stiftingslova 27 om krav til styret si samansetning og 27a om kjønnsrepresentasjon. Fylkestinget legg til grunn at ein tek omsyn til habilitetsregelen i stiftingslova 37 ved val av styremedlem. 2. Overføringa av valretten føreset at den som får denne retten aksepterer ei slik overføring. 3. Dersom den som får denne valretten ikkje ynskjer slik overføring, skal valretten overførast til styret i Helse Førde i sin heilskap. Fylkestinget ser i tilfelle ikkje behov for at Side 5 av 12

10 Møtebok Fylkestinget styret i Helse Førde skal velje styreleiar, men at praksis held fram med at styret vel sin eigen leiar. 4. Fylkestinget ber stiftingane om å søkje omdanning i tråd med dette vedtaket SAK 35/15 Industristrategi. Frå fylkesutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtek dokumentet Industristrategi for Sogn og Fjordane Industristrategien vert sett i verk som del av verdiskapingsplanen for med ansvar for arbeidsoppgåver slik det går fram av strategien. 3. Politisk oppfølging av strategien skjer gjennom handsaming av årsplanen for verdiskapingsplanen. 4. I høve industripolitiske rammevilkår, vil fylkestinget særleg trekke fram god samordning av klima-, energi- og industripolitikken. Framtidig nett-tariffering må fordelast utan at industrien i vår region får urimelege ekstrakostnadar. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til vedtak som tillegg i punktet: Delstrategi 2.2 Styrke yrkesfag for å støtte opp under rekrutteringsbehovet i industrien og sikre attraktive lokalmiljø: «Ansvar: Lagt til fylkeskommunen ved opplæringsutvalet/fagopplæringsnemnda» Arbeidarpartiet sette fram slikt framlegg til endring i punktet 7.1 Nasjonale politiske problemstillingar/rammevilkår som Sogn og Fjordane må jobbe for å fremme. Under Energi-, klima- og industripolitikk må samordnast i større grad enn i dag. Følgjande setning går ut: «Nett-tariffen for sentralnettet må berast av dei som har behov for det, særleg dei som ynskjer å eksportere kraft» Avrøysting:Endringsframlegget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, og endringsframlegget frå Arbeidarpartiet vart samrøystes vedtekne. Tilrådinga frå fylkesutvalet med dei endringar som følgjer av vedtaka ovanfor vart samrøystes vedteken. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtek dokumentet Industristrategi for Sogn og Fjordane med slike endringar: Punktet Delstrategi 2.2 Styrke yrkesfag for å støtte opp under rekrutteringsbehovet i industrien og sikre attraktive lokalmiljø får slikt tillegg: «Ansvar: Lagt til fylkeskommunen ved opplæringsutvalet/fagopplæringsnemnda» I punktet 7.1 Nasjonale politiske problemstillingar/rammevilkår som Sogn og Fjordane må jobbe for å fremme, under Energi-, klima- og industripolitikk må samordnast i større grad enn i dag går følgjande setning ut: «Nett-tariffen for sentralnettet må berast av dei som har behov for det, særleg dei som ynskjer å eksportere kraft» Side 6 av 12

11 Møtebok Fylkestinget Industristrategien vert sett i verk som del av verdiskapingsplanen for med ansvar for arbeidsoppgåver slik det går fram av strategien. 3. Politisk oppfølging av strategien skjer gjennom handsaming av årsplanen for verdiskapingsplanen. 4. I høve industripolitiske rammevilkår, vil fylkestinget særleg trekke fram god samordning av klima-, energi- og industripolitikken. Framtidig nett-tariffering må fordelast utan at industrien i vår region får urimelege ekstrakostnadar SAK 36/15 Eigarmelding 2015 Frå fylkesutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget sluttar seg til vurderingane og prinsippa for eigarpolitikk i del I av eigarmeldinga, inkl. mål for eigarskapen, jf. vedlegg 1, del I, pkt Fylkestinget sluttar seg til omtalen og vurderinga av dei einskilde selskapa og stiftingane i del II av eigarmeldinga, jf. vedlegg Fylkestinget legg følgjande til grunn for dei einskilde selskapa, jf. del II (jf. vedlegg 1): a. Inntil anna eventuelt vert bestemt - vidareføre eigarskapen i fylgjande selskap: F1 Holding AS, Fjord1 AS (gjennom eigarskapen i F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Fjord Invest Såkorn AS, Fjord Norge AS, Framtidsfylket AS, Gulen og Masfjorden AS, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Lutelandet Utvikling, Opplæringsfartøy AS, Kommunekraft AS, Interoperabilitetstjenester AS, Sogn og Fjordane Teater L/L, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS og Vigo IKS, samt dei fire arbeidsmarknadsbedriftene Mentro AS, Origod AS, In Via AS og Sogneprodukt AS. b. For dei andre selskapa syner fylkestinget til sitt vedtak i sak 33/14 punkt 2b, 3 og 4. Endringsframlegg: Venstre sette fram slikt framlegg til tillegg til punkt 3b: Tidlegare vedtak om avvikling av eigarskapen i Botnaneset Industriselskap AS vert å vurdere på nytt. Høgre sette fram slikt framlegg til endring: A. Nytt punkt 4: Fylkestinget får framlagt eit justert kapittel 1.5 om exit-strategi i eigarskapsmeldinga i Målet er å konkretisere exit-strategi for selskap vi er eigar i, og nye selskap vi går inn i. B. Endringsforslag i sjølve Eigarskapsmeldinga: 1. Kapittel 1.6 vurderingar ved avvikling av engasjement. Forslag til nytt punkt: Dersom det er sannsynleg at andre eigarar er betre eigna til å utvikle selskapet vidare. 2. Kapittel om samfunnsansvar og etikk. Forslag til nytt punkt: Arbeider aktivt med rekruttering ved å ta inn lærlingar Avrøysting: Framlegget frå Venstre fekk 13 røyster. Punkt A i Høgre sitt framlegg fekk 16 røyster. Side 7 av 12

12 Møtebok Fylkestinget Punkt B 1 Høgre sitt framlegg fekk 26 røyster. Tilrådinga frå fylkesutvalet og punkt B 2 i Høgre sitt framlegg vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Fylkestinget sluttar seg til vurderingane og prinsippa for eigarpolitikk i del I av eigarmeldinga, inkl. mål for eigarskapen, jf. vedlegg 1, del I, pkt. 1.2, med slike tillegg: A. Nytt punkt i kapittel 1.6 vurderingar ved avvikling av engasjement:. «Dersom det er sannsynleg at andre eigarar er betre eigna til å utvikle selskapet vidare.» B. Nytt punkt i kapittel om samfunnsansvar og etikk: «Arbeider aktivt med rekruttering ved å ta inn lærlingar» 2. Fylkestinget sluttar seg til omtalen og vurderinga av dei einskilde selskapa og stiftingane i del II av eigarmeldinga, jf. vedlegg Fylkestinget legg følgjande til grunn for dei einskilde selskapa, jf. del II (jf. vedlegg 1): a. Inntil anna eventuelt vert bestemt - vidareføre eigarskapen i fylgjande selskap: F1 Holding AS, Fjord1 AS (gjennom eigarskapen i F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Fjord Invest Såkorn AS, Fjord Norge AS, Framtidsfylket AS, Gulen og Masfjorden AS, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Lutelandet Utvikling, Opplæringsfartøy AS, Kommunekraft AS, Interoperabilitetstjenester AS, Sogn og Fjordane Teater L/L, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS og Vigo IKS, samt dei fire arbeidsmarknadsbedriftene Mentro AS, Origod AS, In Via AS og Sogneprodukt AS. b. For dei andre selskapa syner fylkestinget til sitt vedtak i sak 33/14 punkt 2b, 3 og //----- Representantane Per Atle Kjøllesdal og Olin Johanne Henden gjekk frå som inhabile ved handsaming av SFE. Representanten Per Atle Kjøllesdal gjekk frå som inhabil ved handsaming av SF Revisjon. Representanten Karen Marie Hjelmeseter og Ole Gunnar Krakhellen gjekk frå som inhabile ved handsaming av Lutelandet. Representanten Kjell Magne Åshamar tok sete i tinget i Hjelmeseter sin stad. Representantane Åshild Kjelsnes, Noralv Distad og Anders Ryssdal gjekk frå som inhabile ved handsaming av Sogn og Fjordane Holding AS. Representantane Åshild Kjelsnes og Karen Marie Hjelmeseter gjekk frå som inhabile ved handsaming av Botnaneset Industriselskap AS. Representanten Kjell Magne Åshamar tok sete i tinget i Hjelmeseter sin stad. Representanten Nils P. Støyva gjekk frå som inhabil ved handsaming av In-Via AS. Representanten Bjørg Bergheim gjekk frå som inhabil ved handsaming av Bustadstiftingane. Representanten Kjell Magne Åshamar tok sete i tinget i Bergheim sin stad. Representanten Alfred Bjørlo gjekk frå som inhabil i handsaming av Norsk Fjordhestsenter SAK 37/15 Regionreforma Side 8 av 12

13 Møtebok Fylkestinget VEDTAK: 1. Med tilvising til kommunal- og moderniseringsministaren sitt brev til fylkeskommunane av (vedlegg 1) - «Invitasjon til å delta i reformprosessen» - ber fylkestinget om å få seg førelagt ei eiga sak til tingsetet i desember 2015 om korleis Sogn og Fjordane fylkeskommune bør møte regionreforma. 2. Nemnde sak bør byggje på og vidareutvikle fylkesrådmannen sitt notat ( ) til gruppeleiarane i fylkestinget sitt møte (vedlegg 3). Nemnde sak/saksførebuing må likevel ha i seg tilstrekkeleg fleksibilitet i høve dei initiativ som måtte bli tekne i høve regionreforma fram mot fylkestinget i desember Innafor desse rammer slutter Sogn og Fjordane fylkeskommune seg til forslaget «Prosjekt Regionreform» som er fremja av KS og Fylkesordførarkollegiet sitt arbeidsutval (vedlegg 4) SAK 38/15 Tertialrapport 2/15 VEDTAK: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Side 9 av 12

14 Møtebok Fylkestinget Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande SAK 45/15 Kostnad med naudnett i fv. 55 Høyangertunnelen Frå fylkesutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: Side 10 av 12

15 Møtebok Fylkestinget Det vert lagt til rette for etablering av naudnett og DAB-radio i samband med utberinga av Høyangertunnelen. Tiltaket vert finansiert med 20 millioner kroner av posten for vedlikehald av fylkesvegnettet. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til vedtak: Det vert lagt til rette for etablering av naudnett og DAB-radio i samband med utberinga av Høyangertunnelen. Tiltaket vert finansiert med inntil 20 millionar kroner av posten for vedlikehald av fylkesvegnettet. Fylkesrådmannen tek kontakt med Høyanger kommune for å avklare eventuell medfinansiering. Senterpartiet sette fram slikt framlegg som tillegg til framlegget frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti: Høyangertunnelen, som lengste fylkesvegtunnellen i fylket, er i ei særstilling for installering av naudnett. Naudnett i denne tunnellen vil ikkje gje presedens for seinare saker. Fylkestinget ber fylkesordføraren ta opp saka med Samferdsledepartementet med tanke på å: a) endre kriterie for naudnett i tunnellar slik at tunnellengde vert eit vesentleg kriterium samtidig som krav til ÅDT må reduserast vesentleg. b) få dekka kostnadene med installering av naudnett i Høyangertunnellen. Avrøysting: Framlegget frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart samrøystes vedteke. Tillegget frå Senterpartiet fekk 10 røyster. Tilrådinga frå fylkesutvalet kom ikkje opp til avrøysting. Dette gir følgjande VEDTAK: Det vert lagt til rette for etablering av naudnett og DAB-radio i samband med utberinga av Høyangertunnelen. Tiltaket vert finansiert med inntil 20 millionar kroner av posten for vedlikehald av fylkesvegnettet. Fylkesrådmannen tek kontakt med Høyanger kommune for å avklare eventuell medfinansiering Fylkesordføraren takka fylkestinget og dei som hadde teke del i avviklinga av tingseta. Fylkesvaraordførar Jenny Følling takka fylkesordføraren for god møteleiing. Fylkestinget song Vil Gud ikkje vera bygningsmann. Møteboka vart opplesen og godkjent. Fylkestinget 13.oktober 2015 på Scandic Sunnfjord Hotel & Spa, Førde kommune, det siste i 4 års perioden, er slutt. Åshild Kjelsnes Hilmar Høl Nils P. Støyva Karianne Torvanger Torbjørn Vereide Jorunn K Eide Kirketeig Odd Atle Stegegjerdet Eva Hage Solstad Henrik Oppen Helen Hjertaas Arve Helle Jenny Følling Anders Ryssdal Karen Marie Hjelmeseter Anita Nybø Arnstein Menes Gunn Åmdal Mongstad Nils Asbjørn Gjerland Per Atle Kjøllesdal Bjørg Bergheim Side 11 av 12

16 Møtebok Fylkestinget Aleksander Øren Heen Noralv Distad Bjørn Erik Hollevik Olin Johanne Henden Ole Gunnar Krakhellen Frida Melvær Arve Harald Mjømen Liv Bessie Stave Frank Willy Djuvik Rita Navarsete Britt Hilda Dalsbotten Klaus Arne Iversen Alfred Bjørlo Marit Barsnes Krogsæter Trude Brosvik Olav Klungre Norunn Lunde Furnes Norvall Nøringset Jan Olav Fretland Knut Henning Grepstad sekretær Side 12 av 12

17 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 15/ Desisjon av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala 2014 Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Rapport etter gjennomgang av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala 2014 vert teken til etterretning Vedlegg: Rapport etter stikkprøvekontroll av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala 2014 Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Kontrollutvalet legg årleg fram ei sak til fylkestinget om desisjon av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala. Handsaming av saka er basert på ein stikkprøvekontroll av møtebøker og saker som er protokollert med sikte på å få gjennomført kontroll av: om vedtaket i den enkelte sak er gjort av eit organ med fullmakt til å gjere slikt vedtak om vedtaket er i samsvar med norsk lov, eventuelle andre relevante regelverk om vedtaket er i samsvar med budsjettvedtak, formål og om det er innanfor rammene av vedtak i fylkestinget Det er i år, som i fjor, sekretariatet for kontrollutvalet som har gjennomført stikkprøvekontrollen og skrive rapporten. Vurderingane i samband med kulepunkta er utført av Deloitte slik at kravet til revisjonsfagleg og juridisk kompetanse er stetta. I tillegg er ein også sikra at sekretariatet ikkje gjennomfører revisjonshandlingar med denne framgangsmåten. 2. Vurderingar og konsekvensar Gjennomførde møte i Det var i 2014 gjennomført 60 møte og handsama 408 saker fordelt på fylkesutvalet, planutvalet, finansutvalet fylkesutvalet som klagenemnd og dei forskjellege hovudutvala. Fylkesutvalet:

18 Side 2 av , i alt 17 møte. Tal saker som har vore handsama i perioden: 150, derav 116 saker med endeleg vedtak. Fylkesutvalet som klagenemnd: møte og 5 saker, der alle sakene har endelege vedtak. Fylkesutvalet som planutval: 26.1, 1 møte og 1 sak. Fylkesutvalet som finansutval: , i alt 5 møte og 5 saker. Hovudutval for opplæring: , i alt 7 møte Tal saker som har vore handsama i perioden: 35, derav 20 med endeleg vedtak Hovudutval for plan og næring: , i alt 9 møte Tal saker som har vore handsama i perioden: 86, derav 66 med endeleg vedtak. Hovudutval for samferdsle: , 08.12, i alt 10 møte Tal saker som har vore handsama i perioden: 63, derav 32 med endeleg vedtak Hovudutval for kultur: , i alt 9 møte Tal saker som har vore handsama i perioden: 63, derav 44 med endeleg vedtak. Bestillinga som vart sendt Deloitte AS: 1. Revisor blir bedt om å gjennomføre vurdering av følgjande 9 saker for å få svar på: o om vedtaket i den enkelte sak er gjort av eit organ med fullmakt til å gjere slikt vedtak o om vedtaket er i samsvar med norsk lov, eventuelle andre relevante regelverk o om vedtaket er i samsvar med budsjettvedtak, formål og om det er innanfor rammene av vedtak i fylkestinget Saker: Fylkesutvalet: Prioriteringar for kulturminneforvaltninga 2014, sak 12/14 Førde kommune kommuneplanen sin samfunnsdel , sak 48/14 Utpeiking av kandidatar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS, sak 64/14 Omklassifisering/endring av fylkesveg 121 i Vik som følgje av utviding av Vik fengsel, sak 121/14

19 Side 3 av 3 Hovudutval for opplæring: Revidert plan for pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring , sak 7/14 Hovudutval for plan og næring: Utvida tilskot til Solund kommune, sak 27/14 Utviklingsavtale med HAFS , sak 62/14 Hovudutval for samferdsle: Kostnader med installasjon av digitalt naudnett (TETRA) og digital radio (DAB) i tunnelar, sak 31/14 Hovudutval for kultur: Lærdal gb.nr. 45/29 Synneva Eris hus, Husfred, sak 19/14 Rapporten Deloitte AS konkluderte med at vedtaka i alle sakene var gjort i samsvar med regelverket. Revisjonen har gjort nokre vurderingar i høve til vedtaka i FU-sak 12/14, FU-sak 64/14 og HPNsak 27/14, men vedtaka i desse sakene var i samsvar med reglementet. Høyring Rapporten har vore til høyring hjå fylkesrådmannen, som har to kommentarar til rapporten. Den eine kommentaren gjeld pkt. 2.3 i rapporten. Det er rett som fylkesrådmannen skriv, at det ikkje var knytt kommentarar til utkastet som fylkesrådmannen fekk til høyring. Den andre kommentaren gjaldt FU-sak 64/14, der fylkesrådmannen meinte at det var irrelevant å trekke inn delegerings- og innstillingsreglementet kap. 4.1, tredje ledd. Deloitte AS har revidert sine vurderingar av vedtaket i FU-sak 64/14 etter at dei fekk sjå fylkesrådmannen sine kommentarar. Konklusjonen om at vedtaket var i samsvar med reglementet er ikkje endra. Det er den reviderte versjonen av vurderingane frå Deloitte AS som er vedlagt rapporten. Høyringsuttalen frå fylkesrådmannen er vedlagt rapporten. 3. Konklusjon Det er ikkje avdekka avvik i dei sakene som er gjennomgått i møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala Alle vedtak er gjort i samsvar med regelverket.

20 Sogn og Fjordane fylkeskommune Desisjon av møtebøkene i fylkesutvalet og hovudutvala Gjennomgang basert på stikkprøvekontroll av møtebøkene frå fylkesutvalet og hovudutvala 2014 Sekretariatet for kontrollutvalet

21 Innhald 1 Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Metode Dokumentanalyse Kontrollerte vedtak Uttale Kontrollkriterium Vedtak og vurderingar Fylkesutvalet (4 saker) Sak 12/14 Prioriteringar for kulturminneforvaltninga Sak 48/14 Førde kommune kommuneplanen sin samfunnsdel Sak 64/14 Utpeiking av kandidatar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS Sak 121/14 Omklassifisering/endring av fylkesveg 121 i Vik som følgje av utviding av Vik fengsel Hovudutval for opplæring (1 saker) Sak 7/14 Revidert plan for pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring Hovudutval for plan og næring (2 saker) Sak 27/14 Utvida tilskot til Solund kommune Sak 62/14 Utviklingsavtale med HAFS Hovudutval for samferdsle (1 sak) Sak 31/14 Kostnadar med installasjon av digitalt naudnett (TETRA) og digital radio (DAB) i tunnelar Hovudutval for kultur (1 sak) Sak 19/14 - Lærdal gb.nr 45/49 Synneva Eris hus, Husfred Oppsummering... 9 Vedlegg 1 Oversending av vurderingar frå Deloitte AS, datert , revidert versjon Vedlegg 2 Uttale frå fylkesrådmannen 3

22 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Kontrollutvalet vedtok i 2013 å gje kontrollsjefen i oppdrag å gjennomføre framtidige stikkprøvekontrollar av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala med innleidd kompetanse der kontrollsjefen vurderer det som nødvendig. 1.2 Føremål og problemstillingar Føremålet med stikkprøvekontrollen er å kontrollere 1. om vedtaket i den enkelte sak er gjort av eit organ med fullmakt til å gjere slikt vedtak 2. om vedtaket er i samsvar med norsk lov, eventuelle andre relevante regelverk 3. om vedtaket er i samsvar med budsjettvedtak, formål og om det er innanfor rammene av vedtak i fylkestinget I tillegg vert det bedt om ei vurdering av fylkeskommunen sin praksis for protokollering av møta i finansutvalet og planutvalet. 2 Metode Kontrollsjefen har gjennomført saka ved å gjere førebuande arbeid som å lage oversikt over saker som er handsama i dei forskjellege utvala, gjere uttrekket av saker til stikkprøvekontrollen og skrive rapporten på grunnlag av undersøkinga. Vurderingane av vedtaka i dei utvalde sakene i høve til punkta i føremålet er utført av Deloitte AS (Vedlegg 1). 2.1 Dokumentanalyse Det vart i 2014 gjennomført 17 møte i fylkesutvalet, der det vart gjort 116 endelege vedtak. Hovudutvalet for opplæring gjennomførde 7 møte og det vart gjort 20 endelege vedtak. Hovudutvalet for plan og næring gjennomførde 9 møte med 66 endelege vedtak. Tala for hovudutval for samferdsle var 10 møte med 32 endelege vedtak, og for hovudutvalet for kultur 9 møte med 44 endelege vedtak. 2.2 Kontrollerte vedtak Det er trekt ut 9 saker til stikkprøvekontrollen. Fire av sakene er frå fylkesutvalet, to saker er frå hovudutval for Plan og næring, medan hovudutval for opplæring, hovudutval for samferdsle og hovudutval for kultur har to saker kvar med i kontrollen.: Fylkesutvalet Kap.nr Sak nr Sak /14 Prioriteringar for kulturminneforvaltninga /14 Førde kommune kommuneplanen sin samfunnsdel /14 Utpeiking av kandidatar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS /14 Omklassifisering/endring av fylkesveg 121 i Vik som følgje av utviding av Vik fengsel Hovudutval for opplæring Kap.nr Sak nr Sak /14 Revidert plan for pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring

23 Hovudutval for plan og næring Kap.nr Sak nr Sak /14 Utvida tilskot til Solund kommune /14 Utviklingsavtale med HAFS Hovudutval for samferdsle Kap.nr Sak nr Sak /14 Kostnadar med installasjon av digitalt naudnett (TETRA) og digital radio (DAB) i tunnelar Hovudutval for kultur Kap.nr Sak nr Sak /14 Lærdal gb.nr. 45/29 Synneva Eris hus, Husfred, sak 19/ Uttale Fylkesrådmannen har hatt utkast av rapporten til uttale, og har i sin høyringsuttale knytt kommenterer til to punkt i rapporten. Det er rett som fylkesrådmannen påpeikar vedkomande høyringsuttale (pkt 2.3). Fylkesrådmannen peikte i sin høyringsuttale på at revisor sine kommentarar til FU-sak 64/14 er irrelevant når det gjeld å trekkje inn kapittel 4.1 i delegerings- og innstillingsreglementet. Revisor har kome med ein revidert uttale om denne saka der vurderinga er endra. Konklusjonen til revisor vert ståande som før med at fylkesutvalet gjorde vedtak i samsvar med punkt 4.1 i delegerings- og innstillingsreglementet. Fylkesrådmannen sin uttale er vedlagt rapporten (vedlegg 2). 3 Kontrollkriterium Kontrollkriterium er dei krav og forventningar som vedtaka vert kontrollert opp mot. I denne stikkprøvekontrollen er dei innsamla data vurdert opp mot delegerings- og innstillingsreglement (sjå portalen), budsjettreglement (vedteke i FT-sak 50/14), reglement for politiske utval (sjå portalen), aktuelt lov- og regelverk, budsjettvedtak, føremål og rammene av vedtak i fylkestinget. 4 Vedtak og vurderingar 4.1 Fylkesutvalet (4 saker) Sak 12/14 Prioriteringar for kulturminneforvaltninga 2014 Vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune registrerer at Riksantikvaren vil delegere fleire oppgåver til fylkeskommunane, og er positive til slik overføring til det folkevalde fylkesnivået. Det må følgje naudsynte økonomiske ressursar med for å kunne ta imot arbeidskrevjande oppgåver på ein god måte. 5

24 2. Fylkeskommunen meiner at all delegering av oppgåver som krev betydeleg auka arbeidsinnsats, bør kanaliserast inn i prosessen fram mot nytt statsbudsjett. Oppgåvene må der omtalast med innhald, omfang og økonomisk kompensasjon. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statlege side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tek elles brevet frå Riksantikvaren av om prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2014 til vitande. Vurdering Denne saka blei først handsama i hovudutval for kultur som ga tilråding om vedtak til fylkesutvalet. Deloitte har fått opplyst frå fylkeskommunen at grunnen til at fylkesutvalet fatta vedtak i denne saka mellom anna var at fylkesutvalet har mynde på deler av det området saka gjeld. Vedtaket er i samsvar med punkt 4.2 i delegerings- og innstillingsreglementet Sak 48/14 Førde kommune kommuneplanen sin samfunnsdel Vedtak: 1. Fylkesutvalet meiner at kommuneplanen tek tak i sentrale utfordringar for Førde kommune som samfunn og organisasjon. Plandokumentet vil vere eit viktig styringsdokument når satsingsområda vert følgd opp i handlingsdelen og økonomiplanen 2. Fylkesutvalet rår til at kommunen i arbeidet med handlingsdelen definerer kva oppgåver kommunen kan løyse internt og kva oppgåver kommunen treng hjelp til frå fylke og stat. 3. Fylkeskommunen er innstilt på å gå i dialog med Førde kommune med sikte på å finne samarbeidsløysingar på område der fylkeskommunen kan bidra. 4. Fylkesutvalet rår til at kommunen i det vidare planarbeidet vurderer dei innspela som ligg i saksutgreiinga. Vurdering Punkta 1-3 i vedtaket er i samsvar med punkt 3.37, i delegerings- og innstillingsreglementet Sak 64/14 Utpeiking av kandidatar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS Vedtak: Fylkesutvalet peikar ut følgjande kandidatar som medlemmar i styret for Sogn og Fjordane Holding AS for perioden juni 2014 til juni 2016: Styreleiar: Åshild Kjelsnes Nestleiar: Anders Ryssdal Medlem: Noralv Distad Varamedlemmar i prioritert rekkefølgje: 6

25 1. Varamedlem: Nils P. Støyva 2. Varamedlem: Anita Nybø 3. Varamedlem: Marit Barsnes Krogsæter Vurdering På bakgrunn av tilbakemelding frå fylkesrådmannen har vi gjort fornya vurdering av dette vedtaket. I saksutgreiinga knytt til saka står det at fylkesutvalet tidlegare har gjort vedtak om utpeiking av fylkeskommunale representantar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS, sist i sak 40/12 i fylkesutvalet. I fylkeskommunen si eigarmelding frå 2014 står det at fylkesutvalet i Sogn og Fjordane gjev tilråding til generalforsamlinga om val av styre. Fylkesordføraren fungerer som generalforsamling. Etter aksjelova 6-3 vel generalforsamlinga styret. Vi antek at fylkesutvalet sitt vedtak er ei slik tilråding til generalforsamlinga som nemnd i eigarmeldinga. Vi kjenner ikkje til vedtak der det går fram at fylkesutvalet har mynde til å tilrå kven som skal sitte i styret i dette selskapet. Vi meiner likevel at gitt det arbeidsområdet som selskapet skal ha, er det naturleg at fylkesutvalet fattar vedtak der dei utpeiker kandidatar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS. Vedtaket er derfor i samsvar med punkt 4.1 i delegerings- og innstillingsreglementet, fjerde avsnitt Sak 121/14 Omklassifisering/endring av fylkesveg 121 i Vik som følgje av utviding av Vik fengsel Vedtak: meter av dagens fylkesveg 121 i Vik sentrum vert omklassifisert til kommunal veg meter av dagens kommunale veg i Elvegata vert omklassifisert til fylkesveg Omklassifiseringane vert gjort gjeldande når det er sett opp rekkverk langs Elvegata og gjort trafikkregulerande tiltak mellom Vange bru og kryss ved Vik fengsel. Vurdering Punkta 1-3 i vedtaket er i samsvar med punkt 3.8 i delegerings- og innstillingsreglementet Hovudutval for opplæring (1 saker) Sak 7/14 Revidert plan for pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring Vedtak: 1. Utviklingsplanen vert vedteken som framlagt. 2. Planen skal evaluerast og rullerast innan desember Iverksetjing av kostnadskrevjande tiltak i utviklingsplanen må skje igjennom budsjettog økonomiplanarbeidet. Vurdering Punkta 1-3 i vedtaket er i samsvar med punkt delegerings- og innstillingsreglementet. 7

26 4.3 Hovudutval for plan og næring (2 saker) Sak 27/14 Utvida tilskot til Solund kommune Vedtak: Solund kommune får utvida tilskot på inntil kr til fiberutbygging i Hardbakke. Løyvinga vert dekka med restmidlar frå tidlegare år. Vurdering Vedtaket er i samsvar med budsjettreglementet punkt Etter revisjonen si vurdering er vedtaket og saksutgreiinga ikkje tydeleg med omsyn til kva restmidlar som skal nyttast til finansiering av tilskotet. Frå fylkeskommunen får revisjonen opplyst at tilskotet gjeld statlege midlar sett av til breiband Sak 62/14 Utviklingsavtale med HAFS Vedtak: 1. Utkast til avtale mellom HAFS regionråd og Sogn og Fjordane fylkeskommune, vert vedteken slik den ligg føre, datert HAFS regionråd får ei løyving på kr for Løyving for 2015 vert gjort etter vedtak av budsjettet for Løyvinga vert dekt av budsjetterte midlar på Tenesteområde 7152 Satsingsområde Regionvise utviklingsprogram. Vurdering Punkt 1 i vedtaket er i samsvar med punkt i delegerings- og innstillingsreglementet. Punkta 2 og 3 i vedtaket er i samsvar med budsjettreglementet punkt Hovudutval for samferdsle (1 sak) Sak 31/14 Kostnadar med installasjon av digitalt naudnett (TETRA) og digital radio (DAB) i tunnelar. Vedtak: 1. Det skal installerast digitalt naudnett og DAB-radio i Høyangertunnelen samstundes med at tunnelen blir rehabilitert. 2. Kostnadsramma for utbetringsarbeidet blir auka til 208 mill kroner. Dette skal dekkast innan ramma til drift og vedlikehald 3. Etablering av DAB-radio i andre tunnelar som får nytt digitalt naudnett, må vurderast i samband med samla plan for rehabilitering av tunnelar. Vurdering Punkt 1 til 3 i vedtaket er i samsvar med punkt i delegerings- og innstillingsreglementet. 4.5 Hovudutval for kultur (1 sak) Sak 19/14 - Lærdal gb.nr 45/49 Synneva Eris hus, Husfred Vedtak: 8

27 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune støttar eigar sitt ønskje om å bygge opp att ein eksteriørkopi av Synneva Eris hus. Dette samsvarar med kommunen sine ønskjer for attreising i Lærdal, er i tråd med gjeldande reguleringsplan og vil passe inn med dei verneverdige bygningane i området. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil også prioritere arbeidet med å gje fagleg råd og rettleiing til eigar i hans arbeid med oppattbygginga, og til Lærdal kommune i samband med deira arbeid med reguleringsplan- og byggesaksarbeid. 2. Attståande midlar løyvd til istandsetjing av husa på gb.nr. 45/29 i 2013 vert omdisponert til arkitekthjelp i samband med attreisinga av hus på eigedomen. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil og utfordre Riksantikvaren til å yte ytterlegare midlar til arkitekthjelp og byggleiing for å sikre høg kvalitet på attreisinga. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune set ut frå dette ikkje krav om att bygningane på gb.nr. 45/79 i Lærdal, Synneva Eris hus Husfred, skal gjenreisast som dei opphavlege freda bygga, og ber Riksantikvaren oppheve fredingsvedtaket på gb. nr. 45/79 Synneva Eris hus Husfred i Lærdal. ********************************************** Saka var tidlegare handsama i sak nr 09/14 i møte og vart då utsett.. Vurdering Punkt 1 i vedtaket er i samsvar 2 i reglement for hovudutval for kultur. Punkt 2 i vedtaket er i samsvar med punkt i budsjettreglementet. Punkt 3 i vedtaket er i samsvar med kap 3.9 i delegerings- og innstillingsreglementet.. 5 Oppsummering Revisor har vurdert vedtaka i 9 saker frå fylkesutvalet og hovudutvala, og har ikkje avdekka avvik. Revisor peikar på at vedtak og saksutgreiing i HPN-sak 27/14 ikkje er tydeleg med omsyn til kva restmidlar som skal nyttast til finansiering av tilskotet. Revisor fekk frå fylkeskommunen opplyst at tilskotet gjeld statlege midlar sett av til breiband. 9

28 Vedlegg 1 Vurderingar av vedtak - Brev frå Deloitte AS 10

29 Kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune v/ sekretariatet Deloitte Damsgårdsveien 135 Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen Tel: Fax: OVERSENDING AV VURDERINGAR KNYTT TIL VEDTAK FATTA I HOVUDUTVAL ELLER FYLKESUTVALET - revidert I samsvar med bestilling frå kontrollutvalet sender Deloitte over vurderingar knytt til ni vedtak fatta i hovudutval eller fylkesutvalet i Vurderingar Fylkesutvalet Sak 12/14 Prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2014 Denne saka blei først handsama i hovudutval for kultur som ga tilråding om vedtak til fylkesutvalet. Deloitte har fått opplyst frå fylkeskommunen at grunnen til at fylkesutvalet fatta vedtak i denne saka mellom anna var at fylkesutvalet har mynde på deler av det området saka gjeld. Vedtaket er i samsvar med punkt 4.2 i delegerings- og innstillingsreglementet. Sak 48/14 Førde kommune kommuneplanen sin samfunnsdel Punkta 1-3 i vedtaket er i samsvar med punkt 3.37, i delegerings- og innstillingsreglementet. «Sak 64/14 Utpeiking av kandidatar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS På bakgrunn av tilbakemelding frå fylkesrådmannen har vi gjort fornya vurdering av dette vedtaket. I saksutgreiinga knytt til saka står det at fylkesutvalet tidlegare har gjort vedtak om utpeiking av fylkeskommunale representantar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS, sist i sak 40/12 i fylkesutvalet. I fylkeskommunen si eigarmelding frå 2014 står det at fylkesutvalet i Sogn og Fjordane gjev tilråding til generalforsamlinga om val av styre. Fylkesordføraren fungerer som generalforsamling. Etter aksjelova 6-3 vel generalforsamlinga styret. Vi antek at fylkesutvalet sitt vedtak er ei slik tilråding til generalforsamlinga som nemnd i eigarmeldinga. Vi kjenner ikkje til vedtak der det går fram at fylkesutvalet har mynde til å tilrå kven som skal sitte i styret i dette selskapet. Vi meiner likevel at gitt det arbeidsområdet som selskapet skal ha, er det naturleg at fylkesutvalet fattar vedtak der dei utpeiker kandidatar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS. Vedtaket er derfor i samsvar med punkt 4.1 i delegerings- og innstillingsreglementet, fjerde avsnitt.

30 Sak 121/14 Omklassifisering/endring av fylkesveg 121 i Vik som følgje av utviding av Vik fengsel Punkta 1-3 i vedtaket er i samsvar med punkt 3.8 i delegerings- og innstillingsreglementet. Hovudutval for opplæring Sak 7/14 Revidert utviklingsplan for pedagogisk- psykologisk teneste for vidaregåande opplæring Punkta 1-3 i vedtaket er i samsvar med punkt delegerings- og innstillingsreglementet. Hovudutval for plan og næring Sak 27/14 Utvida tilskot til Solund kommune Vedtaket er i samsvar med budsjettreglementet punkt Etter revisjonen si vurdering er vedtaket og saksutgreiinga ikkje tydeleg med omsyn til kva restmidlar som skal nyttast til finansiering av tilskotet. Frå fylkeskommunen får revisjonen opplyst at tilskotet gjeld statlege midlar sett av til breiband. Sak 62/14 Utviklingsavtale med HAFS Punkt 1 i vedtaket er i samsvar med punkt i delegerings- og innstillingsreglementet. Punkta 2 og 3 i vedtaket er i samsvar med budsjettreglementet punkt Hovudutval for samferdsle Sak 31/14 Kostnader med installasjon av digitalt naudnett (TETRA) og digital radio (DAB) i tunnelar Punkt 1 til 3 i vedtaket er i samsvar med punkt i delegerings- og innstillingsreglementet. Hovudutval for kultur Sak 19/14 Lærdal gb.nr.45/29 Synneva Eris hus, Husfred Punkt 1 i vedtaket er i samsvar 2 i reglement for hovudutval for kultur. Punkt 2 i vedtaket er i samsvar med punkt i budsjettreglementet. Punkt 3 i vedtaket er i samsvar med kap 3.9 i delegerings- og innstillingsreglementet. Med venleg helsing Deloitte AS Stein Ove Songstad Partner

31 Vedlegg 2 Uttale frå fylkesrådmannen

32 Side 1 av 1 Fylkesrådmannen Sekretariatet for kontrollutvalet Askedalen LEIKANGER Sakshandsamar: Svein Hågård E-post: Svein.Hagard@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Desisjon av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala fråsegn frå fylkesrådmannen Eg viser til oversending frå kontrollsjefen 15.d.m. Fylkesrådmannen har slik uttale til utkastet til rapport: 2.3 Uttale: I utkastet heiter det at fylkesrådmannen har knytt kommentarar til tre punkt i rapporten. Dette stemmer ikkje. Fylkesrådmannen hadde då utkastet vart produsert ikkje knytt kommentarar til rapporten i det heile FU-sak 64/14: Utpeiking av kandidatar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS: Fylkesrådmannen er ikkje samd i at delegerings- og innstillingsreglementet kap. 4.1 er uklart formulert. Det er i tillegg irrelevant å trekkje inn kap. 4.1 tredje ledd, slik det er gjort i rapportutkastet. Tredje ledd regulerer utpeiking av representantar til generalforsamlingar (eigarutsendingar), ikkje utpeiking av styrerepresentantar, som det var tale om i FU-sak 64/14. Som det framgår av kap. 4.1 fjerde ledd, er det fylkesutvalet eller eit av hovudutvala som er rett organ til å peike ut kandidatar til styre i selskap. Då Sogn og Fjordane Holding AS ikkje «naturleg høyrer under» eit av hovudutvala, ligg myndet til å utpeike styrekandidatar til dette selskapet til fylkesutvalet. Utover dette har ikkje fylkesrådmannen merknader. Med helsing Tore Eriksen fylkesrådmann Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

33 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 29/15 Tittel: Desisjon av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala 2014 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Rapport etter gjennomgang av møtebøkene for fylkesutvalet og hovudutvala 2014 vert teken til etterretning

34 Side 1 av 4 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 15/ Forvaltningsrevisjon - Læringsmiljø og PP-tenesta - rapport Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon av læringsmiljøet i vidaregåande skule vert teken til etterretning 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp revisor sine tiltak i kapittel 7 i rapporten. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen melde status på oppfølginga, og eventuell plan for vidare oppfølging, til kontrollutvalet innan 31. mars Vedlegg: Rapport frå Deloitte AS etter gjennomført forvaltningsrevisjon av læringsmiljøet i vidaregåande skule Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Kontrollutvalet har fått utført forvaltningsrevisjon av læringsmiljøet i vidaregåande skule i fylket vårt. Deloitte AS har gjennomført undersøkingar der det er avdekka forhold som revisor har vurdert mot revisjonskriterier som gjeld for dette fagområdet. Det er utarbeidd fem tiltak på bakgrunn av vurderingane i til revisor. Tiltaka er presentert i kapittel 7 i rapporten. Fylkesrådmannen har hatt rapporten til høyring, og har skissert oppfølging i tre av dei fem tiltaka. Det er konkludert med ei tilråding om oppfølging av dei fem tiltaka i kapittel 7 i rapporten. 2. Bakgrunn for saka Revidert plan for forvaltningsrevisjon vart vedteken av fylkestinget 11. juni 2014 i FT-sak 4/14. I planen er forvaltningsrevisjon av læringsmiljø prosjekt nr. 6. Forvaltningsrevisjon av PP-tenesta er prosjekt nr. 5. Kontrollutvalet konkluderte, etter diskusjon i møte , med å slå saman prosjekta, og gjennomføre forvaltningsrevisjon av desse områda før ein gjennomfører forvaltningsrevisjon av vedlikehald og inneklima i fylkeskommunale bygg (prosjekt nr. 4). Leiar i utvalet fekk fullmakt til å bestille prosjektet i samråd med kontrollsjef. Bestillinga vart sendt Deloitte AS Prosjektplan vart vedteken av kontrollutvalet 10. februar 2015 i KU-sak 1/15. Leveringsfristen for rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon var sett til 11. september 2015.

35 Side 2 av 4 Kontrollutvalet v/sekretariatet mottok rapport etter gjennomførd forvaltningsrevisjon 15. september Vurderingar og konsekvensar Føremål og problemstillingar Føremålet med forvaltningsrevisjonen var å få undersøke om skuleeigar og den enkelte skule arbeider systematisk for å sikre eit godt læringsmiljø ved dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane. Det har også vore eit føremål å få undersøkt i kva grad PPT bistår skulane med systemretta arbeid, og i kva grad PPT bidrar i skulane sitt arbeid med læringsmiljøet. Det vart på bakgrunn av bestillinga frå kontrollutvalet og føremålet med prosjektet utarbeidd følgjande problemstillingar: 1. I kva grad sikrar skuleeigar at dei vidaregåande skulane i fylket arbeider systematisk med å sikre eit godt læringsmiljø for elevane? 2. I kva grad driv skulane eit systematisk og kontinuerleg arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø for elevane? 3. I kva grad bistår den pedagogisk psykologiske tenesta (PPT) dei vidaregåande skulane med systemretta arbeid? Metode Det har ved gjennomføring av dette prosjektet blitt nytta dokumentanalyse der revisor har gjennomgått regelverk, førearbeid til regelverket, rundskriv m.m. Informasjon om system og rutinar, samarbeidsavtaler med PPT og dokumentasjon på arbeid med elevane sitt læringsmiljø er samla inn og analysert. Det er også nytta spørjeundersøking for å få betre kjennskap til læringsmiljøet og samarbeidet med PPT. Spørjeundersøkinga gjekk til rektorane ved alle vidaregåande skulane i fylket. Svarprosenten ved spørjeundersøkinga var på 100%. Revisor sendte også ut elektronisk spørjeundersøking til elevråda ved alle dei vidaregåande skulane for å undersøke i kva grad elevrepresentantane opplever at skulen har eit systematisk og kontinuerleg arbeid på dette området, og i kva grad elevane blir involvert i dette arbeidet. 7 av 12 elevråd svarte på undersøkinga. Det vart også gjennomført intervju med to personar i opplæringsavdelinga for å få betre kjennskap til arbeidet med læringsmiljø, oppfølging av skulane og oppfølging av PPT frå skuleeigar si side. For å få nærar kjennskap til skulane sin praksis i arbeidet med elevane sitt læringsmiljø og samarbeidet med PPT vart det gjennomført intervju med 3 rektorar. Det vart innhenta dokumentasjon på arbeidet med elevane sitt læringsmiljø ved dei tre skulane desse rektorane kjem frå. Det vart gjennomført intervju enten med kontorleiar eller skulen sin kontaktperson frå dei PPTkontora som desse tre skulane er knytt til for å få ytterlegare informasjon om PPT sitt systemretta arbeid ved desse skulane og andre skular i same region. Revisjonskriterium Revisjonskriteria i dette prosjektet er i hovudsak henta frå opplæringslova (oppll.), og er dei krav og forventningar forvaltningsrevisjonsobjektet skal vurderast opp imot. Revisjonskriteria er presentert i innleiinga til kvart tema, og i vedlegg 2 i rapporten. Revisor sine vurderingar og tilrådingar

36 Side 3 av 4 Skuleeigar sitt arbeid med læringsmiljøet Undersøkinga som revisor har gjort tyder på at skuleeigar legg vekt på det å arbeide med elevane sitt læringsmiljø, og at dette er viktig for skuleeigar. Dette vert vist gjennom felles overordna mål, felles strategidokument og at temaet vert teke opp i dei årlege skulebesøka som direktør for opplæringsavdelinga gjennomfører der ein ser på analyser og drøftingar av resultat i elevundersøkinga. Det er, etter revisor si vurdering, ikkje etablert konkrete system for å følgje opp og kontrollere i kva grad skulane oppfyller krava til å arbeide kontinuerleg og systematisk med elevane sitt skulemiljø. Revisor vurderer fylkeskommunen sitt forsvarlege system knytt til oppll. kapittel 9a ikkje i tilstrekkeleg grad oppfyller krava til eit forsvarleg system etter oppll , slik krava er presisert i rundskriv Udir Skulane sitt arbeid for å sikre godt læringsmiljø Det er fokus på læringsmiljø ved dei vidaregåande skulane i fylket. Det er stor variasjon i korleis skulane sine system og rutinar knytt til dette er utforma. Revisor meiner at det ikkje er etablert eit tilfredsstillande system for internkontroll etter oppll. 9a-4 ved alle skulane, då det for fleire skular berre delvis er utarbeidd konkrete mål, kartlagt utfordringar og planlagt og sett i verk tiltak som gjeld skulemiljøet etter oppll. Kapittel 9a. Undersøkinga viser at ansvar og oppgåver knytt til læringsmiljøarbeidet ved skulane synes i hovudsak å vere tydeleg. Det føreligg ikkje dokumentasjon på rutinar eller retningslinjer for evaluering av skulemiljøarbeidet, og det er etter revisor si vurdering ikkje dokumentert tilstrekkeleg tydelege krav til kva som skal vurderast i samband med evalueringane, og korleis dette skal gjennomførast. Revisor stiller på bakgrunn av dette spørsmål ved om skulane i tilstrekkeleg grad evaluerer skulemiljøarbeidet, slik det er kravd i Udir Det er store variasjonar når det gjeld planer og rutinar ved skulane når det gjeld skulemiljøarbeidet. Revisor føreslår at det bør vurderast auka grad av felles rutinar og retningslinjer, og at beste praksis og gode rutinar vert delt og gjort til felles rutinar i større utstrekning enn i dag. Dette vil også bidra til ei betre ressursutnytting, og til å redusere risikoen for manglande regeletterleving. Det er for ein stor del oppretta skulemiljøutval som sikrar elevmedverknad. Men ein skule manglar slikt utval, ein skule fekk det etablert våren 2015, og ved ein skule har ikkje elevane fleirtal i utvalet, noko som dei skal ha iflg. Oppll. 11-5a. Revisor rår til at dette kjem på plass ved alle skulane i fylket, noko fylkesrådmannen i sin høyringsuttale slår fast skal kome på plass. Elevråda sine svar i undersøkinga når det gjeld elevane si involvering i arbeidet med å sikre eit godt skule- og læringsmiljø vert av revisor vurdert til å indikere behov for å få undersøkt i kva grad og eventuelt korleis elevane i ennå større grad kan involverast i læringsmiljøarbeidet ved fleire skular i fylket. Revisor rår til at det vert vurdert i kva grad og eventuelt korleis dette kan gjerast. Samarbeid mellom skulane og pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) Kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste, som mellom anna skal hjelpe skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særskilde behov. Dette er nedfelt i oppll Revisor har gjennom undersøkinga i dette prosjektet fått kjennskap til at fylkeskommunen som skuleeigar har eit tydeleg fokus på PPT sitt systemretta arbeid mot dei vidaregåande skulane. Det går fram av undersøkinga at det er forskjellar både mellom skulane og mellom PPT-kontora når det gjeld dette arbeidet. Eit fleirtal av rektorane opplever at skulen får tilstrekkeleg systemretta bistand frå PPT, men det er også nokre av rektorane som har behov for meir systemretta bistand. Sett frå PPT si side er det behov for å bevisstgjere skulane for å få dei til å etterspørje meir systemretta bistand frå PPT. PPT har behov for meir informasjon om skulen sitt læringsmiljøarbeid, for å kunne bidra i dette arbeidet. Det er derfor viktig å invitere PPT inn i fora der temaet vert diskutert.

37 Side 4 av 4 Revisor meiner det er behov for å oppretthalde fokus mot skulane og PP-tenesta når det gjeld i kva grad og korleis PPT kan bistå skulane med systemretta arbeid. Skuleeigar bør sikre at beste praksis blir gjort gjeldande, og at både skular og PPT lærar av kvarandre. Tiltak til forbetringar frå revisor Revisor understreker i konklusjonen at fylkeskommunen som skuleeigar har eit tydeleg fokus på å arbeide for eit godt læringsmiljø ved skulane. PP-tenesta bidreg vesentleg i skulane sitt systemretta arbeid. Revisor har utarbeidd 5 tiltak til forbetringar som følgje av vurderingar som er gjort i prosjektet. Fylkesrådmannen har i sin høyringsuttale skissert oppfølging i tre av tiltaka (1,3 og 5). Når det gjeld dei to siste (2 og 4) har fylkesrådmannen kommentert desse med at «det er fylkesrådmannen si vurdering at det er etablert nok arenaer for erfaringsdeling i organisasjonen», og «arbeidet med elevane sitt læringsmiljø er eit tilbakevendande og kontinuerleg tema på rektormøta, i styringsdialogen med skulane og i utviklingssamtale med rektorane». Kontrollsjefen sine vurderingar Revisor har svart på dei tre problemstillingar som er gitt i prosjektet. Det er utarbeidd fem tiltak til forbetringar på bakgrunn av dei vurderingar revisor har gjort som følgje av arbeidet med prosjektet. Fylkesrådmannen har i sin høyringsuttale skissert oppfølging av tre av tiltaka frå revisor, som går på å etablere system for internkontroll, at skulemiljøutvala er i samsvar med oppll. 11-5a, og følgjer opp samarbeidet mellom skule og PPT. Tiltaka er viktige for å betre læringsmiljøet i den vidaregande skulen. Tiltak nr. 2 går på å etablere system for å sikre beste praksis og gode rutinar. Dette kan gjennomførast i dei arenaer som er i dag. Det er snakk om å ha ei bevisstheit omkring det å kunne gjere seg nytte av det arbeidet som vert gjort rundt omkring på skulane, og at ein legg opp til at gode rutinar i arbeidet med læringsmiljøet vert delt i organisasjonen. Tiltak nr. 4 går på at skuleleiinga kan vurdere korleis elevane i større grad kan bli involvert i læringsmiljøarbeidet. Elevundersøkinga viser at skulane i fylket kjem godt ut i spørsmål knytt til læringsmiljø i samanlikning med landsgjennomsnittet (kap. 3.2). Undersøkinga revisor har gjort mot elevråda på dette punktet (kap ) har gitt tilbakemeldingar som gjer at det kan vere interessant å finne ut om dette er noko den enkelte skule kan bli betre på med omsyn til elevmedverknad i læringsmiljøarbeidet. 4. Konklusjon Deloitte AS har gjennomført forvaltningsrevisjon av læringsmiljøet i vidaregåande skule. Revisor har svart på dei problemstillingane som var gitt i prosjektet, og har konkludert med fem tiltak til forbetring av læringsmiljøet. Det vert i saka tilrådd at tiltaka vert følgt opp.

38 Sogn og Fjordane fylkeskommune Læringsmiljø i vidaregåande skular Forvaltningsrevisjon 2015

39 Læringsmiljø i vidaregåande skular September 2015 Rapporten er utarbeidd for Sogn og Fjordane fylkeskommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen tlf: Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited

40 Innhald 1 Samandrag 4 2 Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Avgrensing Metode Revisjonskriterium 7 3 Om tenesteområdet Organisering Resultat i Elevundersøkinga 9 4 Skuleeigar sitt arbeid med læringsmiljø Problemstilling Revisjonskriterium Datagrunnlag Revisjonen si vurdering 16 5 Skulane sitt arbeid for å sikre godt læringsmiljø Problemstilling Revisjonskriterium Datagrunnlag Revisjonen si vurdering 27 6 Samarbeid mellom skulane og PPT Problemstilling Revisjonskriterium Datagrunnlag Revisjonen si vurdering 34 7 Konklusjon og anbefalingar 35 Vedlegg 1: Høyringsuttale 36 Vedlegg 2: Revisjonskriterium 38 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur 42 3

41 1 Samandrag I samsvar med bestilling frå kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune har Deloitte gjennomført ein forvaltningsrevisjon av læringsmiljø i vidaregåande skular i fylkeskommunen. Føremålet med forvaltningsrevisjonen har vore å undersøkje om skuleeigar og den enkelte skule arbeider systematisk for å sikre eit godt læringsmiljø ved dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane. Vidare har det vore eit føremål å undersøkje i kva grad PPT bistår skulane med systemretta arbeid, og i kva grad PPT bidrar i skulane sitt arbeid med læringsmiljøet. Revisjonen har gått gjennom aktuell dokumentasjon frå fylkeskommunen, og det er gjennomført intervju med til saman åtte personar i samband med forvaltningsrevisjonen. Vidare er det gjennomført ei elektronisk spørjeundersøking til rektorar ved alle dei vidaregåande skulane i fylkeskommunen, samt ei spørjeundersøking retta mot elevråda ved dei vidaregåande skulane. Undersøkinga viser at det frå skuleeigar si side er tydeleg fokus på viktigheita av å arbeide for å sikre eit godt læringsmiljø ved skulane. Det har dei siste åra også blitt eit tydelegare fokus på viktigheita av at PPT bistår skulane med systemretta arbeid, og undersøkinga viser ei positiv utvikling på dette området. Når det gjeld arbeidet med læringsmiljø, går det samtidig fram at det i stor grad er opp til den enkelte skule å etablere system og rutinar for å ivareta krava til systematisk og kontinuerleg arbeid med elevane sitt læringsmiljø, og at det er store forskjellar mellom systema som er etablert og kva desse inneheld. Undersøkinga viser at krava til internkontroll etter oppll. 9a-4 ikkje er tilstrekkeleg ivareteke ved alle skulane, og revisjonen meiner fylkeskommunen som skuleeigar må etablere system som sikrar at alle skulane etterlever krava til internkontroll etter oppll. 9a-4. Revisjonen meiner mellom anna at det kan vere føremålstenleg å i større grad enn i dag sørgje for at beste praksis og gode rutinar blir delt og gjort til felles rutinar. Fylkeskommunen må også sikre at alle skulane etablerer skulemiljøutval i samsvar med krav i opplæringslova. Vidare registrerer revisjonen at det framleis er forskjellar både mellom skulane og mellom dei ulike PPT-kontora når det gjeld det systemretta arbeidet. Revisjonen meiner at fokuset på systemretta arbeid bør oppretthaldast, og at både skulane og PPT bør følgjast opp når det gjeld i kva grad og korleis PPT bistår skulane med systemretta arbeid. Også her meiner revisjonen det kan vere føremålstenleg med auka grad av deling av beste praksis. Basert på undersøkinga anbefaler revisjonen at Sogn og Fjordane fylkeskommune som skuleeigar sett i verk følgjande tiltak: 1. Etablerer system som sikrar at alle vidaregåande skular i Sogn og Fjordane fylkeskommune driv eit kontinuerleg og systematisk arbeid etter oppll. 9a-4, og har system og rutinar som oppfyller krav til internkontroll slik desse er presisert i rundskriv Udir Etablerer system for å sikre at beste praksis og gode rutinar knytt til læringsmiljøarbeidet blir delt, og vurdere å i større grad etablere felles rutinar på området. 3. Sikrar at alle vidaregåande skular i Sogn og Fjordane fylkeskommune har skulemiljøutval der representantar for elevane er i fleirtal, jf. oppll. 11a Vurderer i kva grad og eventuelt korleis elevane i enno større grad kan involverast i læringsmiljøarbeidet ved skulane. 5. Følgjer opp både skulane og PP-tenestene når det gjeld i kva grad og korleis PPT bistår skulane med systemretta arbeid, samt etablerer system for auka grad av erfaringsdeling når det gjeld PPT sitt systemretta arbeid. 4

42 2 Innleiing 2.1 Bakgrunn Deloitte har i samsvar med bestilling frå kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune, datert , gjennomført ein forvaltningsrevisjon av læringsmiljø i vidaregåande skular. Prosjektet omfattar det som opphavleg var planlagt som to prosjekt i revidert plan for forvaltningsrevisjon ; læringsmiljøet i vidaregåande skule og PP-tenesta. Prosjektet tar difor utgangspunkt i skildringa av desse to prioriterte prosjekta, og dei utfordringar og risikoar som er skildra i overordna analyse og som låg til grunn for prioritering av dei to prosjekta i revidert plan for forvaltningsrevisjon. 2.2 Føremål og problemstillingar Føremålet med forvaltningsrevisjonen har vore å undersøke om skuleeigar og den enkelte skule arbeider systematisk for å sikre eit godt læringsmiljø ved dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane. Vidare har det vore eit føremål å undersøkje i kva grad PPT bistår skulane med systemretta arbeid, og i kva grad PPT bidrar i skulane sitt arbeid med læringsmiljøet. I samsvar med føremålet med prosjektet er det utarbeidd følgjande problemstillingar : 1. I kva grad sikrar skuleeigar at dei vidaregåande skulane i fylket arbeider systematisk med å sikre eit godt læringsmiljø for elevane? 2. I kva grad driv skulane eit systematisk og kontinuerleg arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø for elevane? 3. I kva grad bistår den pedagogisk psykologiske tenesta (PPT) dei vidaregåande skulane med systemretta arbeid? Under problemstilling 1 er det fokus på i kva grad skuleeigar har gitt føringar for skulane sitt arbeid med å sikre eit godt læringsmiljø, og om det eventuelt er formulert nokre felles mål for arbeidet med læringsmiljøet ved skulane. Vidare har vi under denne problemstillinga hatt fokus på i kva grad skuleeigar følgjer opp skulane sitt arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø. Under problemstilling 2 er fokus på om skulane sitt arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø for elevane er systematisk og kontinuerleg, slik det blir stilt krav om i opplæringslova. For å belyse denne problemstillinga, har revisjonen undersøkt i kva grad skulane arbeider aktivt med å kartleggje og vurdere kva faktorar det er viktig å ha fokus på for å sikre eit godt læringsmiljø, om det ved den enkelte skule er formulert mål, laga planar og sett i verk tiltak for å sikre eit godt læringsmiljø, samt om det er gjort ei tydeleg fordeling av ansvar og oppgåver. Vidare har det blitt undersøkt om det er etablert rutinar for jamleg å gjennomgå og evaluere skulen sitt arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø. Det er krav om at elevane skal engasjerast i det systematiske skulemiljøarbeidet, og vi har difor også undersøkt i kva grad elevane deltar i desse prosessane. Vi vil også undersøkje i kva grad skulane har skriftlege rutinar som sikrar at arbeidet med elevane sitt læringsmiljø er målretta og systematisk. Under problemstilling 3 er fokus på i kva grad fylkeskommunen og/eller den enkelte skule har etablert avtalar med dei aktuelle PP-tenestene, der det går fram i kva grad og korleis PPT skal bistå skulane med systemretta arbeid. Vidare har det blitt undersøkt i kva grad skulane opplever at dei i tilstrekkeleg grad får systemretta bistand frå PPT, og i kva grad PPT er ein aktiv samarbeidspart i skulane sitt arbeid med å sikre eit godt læringsmiljø for elevane. 5

43 2.3 Avgrensing I dette forvaltningsrevisjonsprosjektet har hovudfokuset vore på i kva grad og korleis skuleeigar og skulane arbeider systematisk for å fremje eit godt læringsmiljø. Prosjektet har difor ikkje i detalj undersøkt i kva grad dei spesifikke krava knytt til høvesvis psykososialt og fysisk skulemiljø, som går fram av opplæringslova kapittel 9a, blir etterlevd ved skulane. Prosjektet har derimot undersøkt om det er etablert system som skal sikre at desse krava blir etterlevd. Når det gjeld PPT, har fokus i dette prosjektet vore på PPT sitt systemretta arbeid, og i kva grad PPT blir involvert i skulane sitt arbeid med å sikre eit godt læringsmiljø for elevane. 2.4 Metode Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Oppdraget er gjennomført i tidsrommet februar til august Dokumentanalyse Revisjonen har gjennomgått regelverk med tilhøyrande førearbeid, rundskriv mv., og brukt desse som revisjonskriterium. Vidare har revisjonen samla inn og analysert informasjon om system og rutinar, samarbeidsavtalar med PPT og dokumentasjon på arbeidet med elevane sitt læringsmiljø. Innsamla dokumentasjon har blitt vurdert opp mot revisjonskriteria Spørjeundersøking For å få kjennskap til arbeidet med læringsmiljø og samarbeidet med PPT ved alle dei vidaregåande skulane i fylkeskommunen, har revisjonen sendt ut ei elektronisk spørjeundersøking til rektorane ved alle dei vidaregåande skulane. Spørsmåla i undersøkinga omhandla sentrale forhold knytt til det å arbeide systematisk og kontinuerlig med elevane sitt læringsmiljø, korleis arbeidet er organisert, kven som deltar i arbeidet mv. Vidare inneheldt undersøkinga spørsmål knytt til PPT sitt systemretta arbeid ved skulen. Spørjeundersøkinga blant rektorane hadde ein svarprosent på 100 prosent (12 av 12 rektorar). Revisjonen har også sendt ut ei kort elektronisk spørjeundersøking til elevråda ved alle dei vidaregåande skulane i fylkeskommunen, for å undersøkje i kva grad elevrepresentantane opplever at skulen har eit systematisk og kontinuerleg arbeid på dette området, samt i kva grad elevane blir involverte i dette arbeidet. Undersøkinga blei sendt til elevrådsleiar, men med oppmoding om at elevrådet i fellesskap burde svare på spørsmåla. 58 prosent av elevråda (7 av 12 elevråd) svarte på undersøkinga Intervju Revisjonen har gjennomført intervju med to personar i Opplæringsavdelinga som mellom anna har ansvar for og god kjennskap til arbeid med læringsmiljø, oppfølging av skulane og samhandling med og oppfølging av PPT. Dei som blei intervjua var ein teamleiar og ein rådgjevar i Opplæringsavdelinga. For å få nærare kjennskap til skulane sin praksis når det gjelder arbeidet med elevane sitt læringsmiljø og samarbeid med PPT, har revisjonen gjennomført intervju med rektorar ved tre utvalde vidaregåande skular i fylket. Dei tre utvalde skulane, som omfattar skular av ulik storleik og i ulike delar av fylket er: Dale vidaregåande skule Firda vidaregåande skule Sogndal vidaregåande skule. 1 Gjennom svara på spørjeundersøkinga blir det opplyst at elevrådet i fellesskap svarte på undersøkinga ved fire av skulane. Ved to av skulane var det elevrådsleiar som svarte på undersøkinga, medan det er ein skule der nokre spørsmål blei besvart av elevrådsleiar og andre spørsmål blei besvart av elevrådet i fellesskap. 6

44 Ved dei utvalde skulane har revisjonen også henta inn dokumentasjon på arbeidet med elevane sitt læringsmiljø. Vidare har revisjonen intervjua anten kontorleiar eller skulen sin kontaktperson frå dei PPT-kontora som dei utvalde skulane er tilknytt, for å få ytterlegare informasjon om PPT sitt systemretta arbeid ved dei aktuelle skulane og andre skular i dei ulike regionane. Det har til saman blitt gjennomført intervju med åtte personar i samband med prosjektet Verifiseringsprosessar Oppsummering av intervju er sendt til dei som er intervjua for verifisering og det er informasjon frå dei verifiserte intervjureferata som er brukt i rapporten. Rapportutkast er sendt til fylkesrådmannen for verifisering og høyring. Faktafeil som blei påpeikt i samband med verifiseringa er retta opp i den endelege rapporten. Rådmannen sin høringsuttale er vedlagt rapporten som vedlegg Revisjonskriterium Revisjonskriterium er dei krav og forventingar som forvaltningsrevisjonsobjektet skal bli vurdert opp mot. Kriteria er utleda frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon. I dette prosjektet er revisjonskriteria i hovudsak henta frå opplæringslova. Kriteria er nærare presentert i innleiinga til kvart tema, og i vedlegg 2 til rapporten. 7

45 3 Om tenesteområdet 3.1 Organisering Opplæringsavdelinga i fylkeskommunen Sogn og Fjordane fylkeskommune har ei opplæringsavdeling med 35 tilsette, som er leia av fylkesdirektør for opplæring. Opplæringsavdelinga utgjer bindeleddet mellom fylkeskommunen som skuleeigar og dei vidaregåande skulane i fylket, og rektor ved kvar skule rapporterer til fylkesdirektør for opplæring. Fylkesdirektør for opplæring har også overordna ansvar for å sikre at fylkeskommunen har ei pedagogisk-psykologisk teneste i samsvar med krav i opplæringslova. Også leiarane for dei fylkeskommunale PPT-kontora rapporterer til fylkesdirektør for opplæring. Figuren under viser organiseringa av opplæringssektoren i fylkeskommunen. 2 Figur 1: Organisasjonskart opplæringssektoren i Sogn og Fjordane fylkeskommune per Kjelde: Sogn og Fjordane fylkeskommune. Dei ulike teama i Opplæringsavdelinga har ansvar for utviklingsarbeid, rettleiing og oppfølging av skulane, i tillegg til enkelte sentraliserte oppgåver innan sine definerte ansvarsområde. Team for skule arbeider til dømes med oppfølging av skulane, under dette arbeid med kompetanseutvikling, læringsmiljø, oppfølging av elevundersøkinga mm. Teamet har også ansvar for å førebu og delta i gjennomføringa av fylkesdirektøren sin årlege kvalitetsdialog med dei vidaregåande skulane Dei vidaregåande skulane Det er totalt 12 fylkeskommunalt eigde vidaregåande skular i Sogn og Fjordane 3. Av desse tilbyr to skular berre yrkesfaglege utdanningsprogram, ein skule berre studiespesialiserande utdanningsprogram og dei resterande ni skulane både yrkesfaglege og studiespesialiserande studieprogram. Skulane varierer når det gjeld tal elevar, frå 52 elevar ved Sogn jord- og hagebruksskule, til om lag 800 elevar ved Sogndal vidaregåande skule. 2 Fagskulen i Sogn og Fjordane rapporterer til eit eige styre, og inngår difor ikkje i organisasjonskartet. 3 Dale, Eid, Firda, Flora, Hafstad, Høyanger, Mo og Øyrane, Måløy, Sogn jord- og hagebruksskule, Sogndal, Stryn og Årdal. 8

46 3.1.3 Pedagogiske-psykologisk teneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) i Sogn og Fjordane er, med unntak for kommunane Luster, Aurland, Bremanger og Selje, ei gjennomgåande PP-teneste som dekkjer behovet for PP-tenester i heile det 13-årige opplæringsløpet, samt tenester i førskulealder og i vaksenopplæring. Sogn og Fjordane fylkeskommune eig og driv to PPT-kontor: PPT Sogndalsregionen og PPT Eid og Vågsøy. Fylkeskommunen sine PPT-kontor leverer tenester til dei vidaregåande skulane som ligg innanfor dei geografiske nedslagsfelta kontora dekkjer. Kontora sel også tenester til kommunane som ligg i desse geografiske områda. I tillegg kjøper fylkeskommunen PP-tenester frå både kommunale og interkommunale PPT-kontor, regulert av eigne samarbeidsavtalar. Totalt kjøper Sogn og Fjordane fylkeskommune PP-tenester frå seks ulike kommunale og interkommunale PPT-kontor rundt om i fylket. Dei ulike PPT-kontora (både fylkeskommunale, kommunale og interkommunale) har ansvar for oppfølging av dei vidaregåande skulane som ligg innanfor deira kontaktområde. Kvar vidaregåande skule har vanlegvis tilgang til ein fast kontaktperson ved PPT-kontoret, som gjerne har ein fast kontordag i veka ved skulen. 3.2 Resultat i Elevundersøkinga Resultat frå elevundersøkinga hausten 2014 viser at Sogn og Fjordane fylkeskommune på ei rekkje indikatorar som vedkjem fysisk og psykososialt læringsmiljø har resultat som er betre enn det nasjonale snittet for vidaregåande skule. 4 På andre indikatorar ligg resultatet på same nivå som det nasjonale snittet. Til dømes er snittet det same på spørsmål om eleven trivst på skulen (4,3). 5 Detaljerte svar på dette spørsmålet går fram av figuren under. Som ein kan sjå av figuren, var det ein noko større prosentdel i Sogn og Fjordane (44%) enn i landet som heile (41%) som har svart «trivst svært godt» på dette spørsmålet. Figur 2: Trivsel på skulen. Prosent Trivst du på skulen? Nasjonalt vgs. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trivst svært godt Trivst godt Trivst litt Trivst ikkje noko særleg Trivst ikkje i det heile tatt Kjelde: Elevundersøkinga, haust 2014 Også på fleire indikatorar knytt til trygt miljø, er gjennomsnittleg resultat i Sogn og Fjordane fylkeskommune høgre enn for vidaregåande skular nasjonalt. Påstanden «De voksne på skolen har klare forventninger om hvordan vi elever skal oppføre oss mot hverandre» har eit gjennomsnittleg resultat i Sogn og Fjordane fylkeskommune på 4,3, medan snittet nasjonalt er 4,2. På spørsmål om dei vaksne reagerer når nokon seier eller gjer noko ubehageleg/ekkelt mot ein elev, er snittet i Sogn og Fjordane fylkeskommune 4,1, medan snittet nasjonalt er 4,0. 4 I Sogn og Fjordane fylkeskommune var det hausten elevar ved vidaregåande skular som blei inviterte til å svare på elevundersøkinga. Av desse svarte 3635, noko som utgjer ein svarprosent på 88,2 %. 5 Utdanningsdirektoratet gir på Skoleporten følgjande skalaforklaring: «Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvo Resultatene for mobbing på skolen vises også i form av andelen elever som opplever mobbing 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere.» Skoleporten er Utdanningsdirektoratet sin nettjeneste der skular og skuleeigarar skal kunne finne relevante og pålitelige data om grunnopplæringa. 9

47 Vidare har Sogn og Fjordane fylkeskommune eit snitt på 4,0 på påstanden «I min klasse gjer vi ikkje narr av kvarandre dersom nokon gjer feil», medan snittet nasjonalt er 3,9. Resultat frå elevundersøkinga hausten 2014 viser vidare at 2,7 % av elevane ved vidaregåande skular i Sogn og Fjordane har opplevd å bli gjort narr av eller erta 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare, medan det nasjonalt er 4,2 prosent av elevane ved vidaregåande skular som har opplevd dette. Når det gjeld mobbing, svarer 1,8 % av elevane ved vidaregåande skular i Sogn og Fjordane at dei har opplevd mobbing 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Tilsvarande prosentdel nasjonalt er 2,4 %. Elevundersøkinga inneheld også nokre spørsmål knytt til fysisk læringsmiljø. Også på fleire av desse indikatorane har Sogn og Fjordane fylkeskommune eit betre gjennomsnittleg resultat enn det nasjonale snittet for vidaregåande skular. Når det gjeld kor nøgd elevane er med lufta i klasseromma er til dømes snittet i Sogn og Fjordane fylkeskommune 3,1, medan snittet nasjonalt er 2,8. Svarfordelinga går fram av figuren under. Figur 3: Lufta i klasseromma Er du nøgd med følgjande forhold på skulen: Lufta i klasseromma Nasjonalt vgs. Sogn og Fjordane fylkeskommune Svært fornøyd Fornøyd Ganske fornøyd Litt fornøyd Ikkje særleg fornøyd Kjelde: Elevundersøkinga, haust 2014 Når det gjeld temperaturen i klasseromma er snittet i Sogn og Fjordane fylkeskommune 2,8, medan det nasjonale snittet er 2,6. Snittet for kor fornøyd elevane er med klasseromma elles er 3,7 i Sogn og Fjordane fylkeskommune, og 3,6 nasjonalt. Snittet for kor fornøyd elevane er med lærebøker og utstyr, er 3,9 i Sogn og Fjordane fylkeskommune og 3,6 nasjonalt. 10

48 4 Skuleeigar sitt arbeid med læringsmiljø 4.1 Problemstilling I dette kapitlet vil følgjande problemstilling bli svart på: I kva grad sikrar skuleeigar at dei vidaregåande skulane i fylket arbeider systematisk med å sikre eit godt læringsmiljø for elevane? 4.2 Revisjonskriterium Skuleeigar sitt ansvar for å følgje opp skulane, og sikre at krav i regelverket blir oppfylte, går fram av opplæringslova Her står det mellom anna at: dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. vurd I eit rundskriv frå Utdanningsdirektoratet om systemretta arbeid etter opplæringslova kapittel 9a går det fram at krav om at skuleeigar skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krav i regelverket blir oppfylte, inneber at: met må inneholde en oversikt over lovkrav på området alle aktuelle lovbestemmelser på området må operasjonaliseres - må kartlegge innholdet i hver enkelt relevant lovbestemmelse mht rettigheter og plikter, og avgjøre hva dette innebærer for skoleeiers system.» 6 Utfyllande revisjonskriterium på dette området går fram av vedlegg 2 til rapporten. 4.3 Datagrunnlag Felles mål og føringar for skulane sitt arbeid med læringsmiljø Frå skuleeigar blir det vist til at felles mål og strategiar for læringsmiljøet ved dei vidaregåande skulane går fram av mål- og strategidokumentet «God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015». 7 I det overordna strategidokumentet går det fram at det er avgjerande å oppretthalde fokus og høg kvalitet innanfor mellom anna psykososialt læringsmiljø og fysisk skulemiljø. Det går også fram av mål- og 6 Utdanningsdirektoratet: Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a, Rundskriv Udir Vedtatt i Fylkestinget, 17. april 2012, sak 05/12. I FU- sak 18/15 Vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane frå arbeid med nytt målog strategidokument gjorde fylkesutvalet vedtak om å forlenge mål- og strategidokumentet for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane , "God betre best!", med to år, og at det skal utarbeidast eit nytt handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

49 strategidokumentet at fokus på elevmedverknad er viktig for dei vidaregåande skulane i fylket. I eit vedlegg til strategien, er viktigheita av eit godt læringsmiljø i den vidaregåande skulen gått gjennom og drøfta 8. Det er mellom anna vist til lovkrav og relevant forsking på feltet, og det er lista opp følgjande kjenneteikn på eit godt læringsmiljø: Elevane kjenner seg verdsette og er ein aktiv del av fellesskapet. Elevane møter ein skule som fremjar god fysisk og psykisk helse. Elevane møter ein skule fri for mobbing, vald og rasisme. Elevane har ansvar og plikter som medspelarar i skulesamfunnet, og deltek gjennom eit aktivt elevdemokrati. Undervisninga er tilgjengelig for den einskilde og elevgruppa samla, både med omsyn til læremateriell, utstyr og bygningar. Vidare er det vist til strukturelle og prosessuelle kvalitetar som er viktige i arbeidet med læringsmiljø. Fysisk miljø blir vist til som ein viktig strukturell kvalitet, og til dømes tilpassa og likeverdig opplæring, elevmedverknad og eksternt samarbeid blir vist til som viktige prosessuelle kvalitetar. Det blir også understreka at det for å skape eit godt og trygt læringsmiljø, er avgjerande at skulen har tydelege reglar, og at regelbrot blir handheva på ein konsekvent måte. Hovudutval for opplæring har vedteke eit handlingsprogram for perioden , som følgjer opp dei overordna måla i strategidokumentet «God betre best!» med tiltak. I samband med oversending av dokumentasjon til revisjonen, trekk skuleeigar fram særskilte satsingsområde i handlingsprogrammet som er relatert til opplæringslova 9a. Dei satsingane som blir trekt fram, er innan følgjande område: Klasseleiing Samfunnsrolla Skuleeigarrolla Danning Når det gjeld klasseleiing, kjem det mellom anna fram at rektor har ansvar for ein del tiltak knytt til oppfølging av mål knytt til god klasseleiing, som bruk av mentorordning for nyutdanna lærarar, tilrettelegging for kollegabasert rettleiing, og innføring av skulevandring. For å sikre at skuleleiinga har tilstrekkeleg kompetanse, skal rektor óg leggje til rette for deltaking på «rektorskulen» og leggje til rette for hospitering og etterutdanningstiltak. Vidare går det fram av handlingsprogrammet at rektor er ansvarleg for utarbeiding av plan for å ta i mot, støtte og følgje opp bortebuarar, etablering av samarbeid med ungdomssteget om vurdering i gjennomgåande fag og ansvar for å gjere kompetansemål og vurderingskjenneteikn kjend blant elevar og lærarar. På Sogn og Fjordane fylkeskommune sin læringsplakat, som gir oversikt over kva prinsipp fylkeskommunen skal ha for opplæring, står det at skulen og lærebedrifta skal «sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremjar helse, trivsel og læring». 10 Frå skuleeigar blir det vidare vist til Kvalitets- og rutinehandboka for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane som sentral i samband med kravet om at skuleeigar skal sikre at krav i regelverket blir innfridd. Det blir peikt på ulike område i Kvalitets- og rutinehandboka som omhandlar læringsmiljøet. Mellom anna gjeld dette rutinen «Elevane sitt skulemiljø, Kap. 9a og 11 i Opplæringslova.» 11 I dette dokumentet er det kort vist til dei overordna krava i regelverket og lovheimel. Vidare er det lagt inn lenkje til aktuelle rettleiarar, rundskriv mv. frå Utdanningsdirektoratet. Det ligg også inne ei lenkje til mal for enkeltvedtak. Det blir også vist til ei rekkje andre rutinar i Kvalitets- og rutinehandboka som omhandlar læringsmiljøet. Mellom anna: 8 Kjenneteikn på kvalitet i vidaregåande opplæring. Vedlegg 1 til mål- og strategidokument for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Vedtatt i Fylkesting, 17. april 2012, sak 05/12. 9 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Vedtatt i Hovudutval for opplæring, 13. juni 2012, sak 15/ Frå Kjenneteikn på kvalitet i vidaregåande opplæring. Vedlegg 1 til mål- og strategidokument for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Vedtatt i Fylkesting, 17. april 2012, sak 05/12 11 Sogn og Fjordane fylkeskommune: Elevane sitt skulemiljø, Kap. 9a og 11 i Opplæringslova.. versjon nr 2, dato endra

50 Bortvising elevar 12 : Av rutinen framgår fullmakt til og kriterium for bortvising av elevar, samt lovgrunnlag og lenkje til ordensreglementet. Elevmedverknad - råd og utval 13 : Av rutinen går det fram at elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skulen. Vidare blir det vist til at det skal etablerast elevråd, skuleutval og skulemiljøutval. Det er vist til lovgrunnlag og rettleiar frå Kunnskapsdepartementet. Elev- og lærlingundersøkinga: 14 Når det gjeld elevundersøkinga går det fram at undersøkinga er frivillig, men at skulane skal informere om denne og at den skal gjennomførast på VG1. Det er vist til forskrift til opplæringslova og til Utdanningsdirektoratet si nettside. Mobbing: 15 Det blir vist til kjenneteikn på mobbing, at kapitel 9a i opplæringslova gir alle elevar rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring, samt at skuleeigar og skulen har tydelege plikter når det gjeld rutinar og tiltak. Det går ikkje eksplisitt fram kva som inngår i desse pliktene. Det er vist til lovgrunnlag og aktuelle lenkjer på nettet. Det føreligg ikkje overordna fylkeskommunale retningsliner eller andre dokument der krava i opplæringslova kapittel 9a er operasjonalisert, eller malar mv. som til dømes viser korleis skulane kan arbeide for å operasjonalisere desse krava og setje mål for læringsmiljøet ved skulen. Det føreligg heller ikkje dokumentasjon på at skuleeigar har kartlagt innhaldet i kapittel 9a med omsyn til rettar og plikter og vurdert kva dette inneber for skuleeigar sitt forsvarlege system, utover at det i fleire rutinar i Kvalitets- og rutinehandboka er vist til krav i oppll. kapittel 9a. I årleg ansvarsbrev frå fylkesdirektøren til den einskilde skule ved rektor blir det gitt informasjon og føringar knytt til budsjett og økonomiske rammer. I eit døme på ansvarsbrev som revisjonen har fått tilsendt 16, er det vist til fylkeskommunen sitt styringssystem, og blir mellom anna bedt om at rektor legg vedteke målekart og tilhøyrande styringssignal til grunn for sektoren sine prioriteringar. Vidare går det fram at alle skulane skal ha levande utviklingsplanar som er forankra i God-betre-best! og tilhøyrande handlingsprogram. Revisjon av skulane sine utviklingsplanar skal vere gjennomført etter at nytt handlingsprogram er vedteke. Når det gjeld risikovurderingar, går det fram at rektor har ansvar for å gjennomføre risikovurdering for sin skule, og basert på denne ved behov utarbeide handlingsplan med tiltak for å redusere sannsynet for at feilen skjer og/eller redusere konsekvensane av feil som likevel måtte skje. Det er i ansvarsbrevet vist til felles mål for gjennomføring i vidaregåande opplæring, og stilt krav til skulen om rapportering i den samanheng. Det er ut over dette ikkje gitt eksplisitte føringar eller stilt eksplisitte krav knytt til arbeidet med læringsmiljø ved skulen. Vidare blir det opplyst at fylkesdirektøren gjennom den årlege styringsdialogen med den einskilde skule (sjå kapittel under) ønskjer å gje tydelege styringssignal og å vere ein pådrivar i kvalitets- og utviklingsarbeid ved skulane. I spørjeundersøkinga til rektorane ved dei tolv vidaregåande skulane i fylkeskommunen, kjem det fram at sju rektorar i stor grad opplever at det blir stilt krav frå skuleeigar til skulen sitt arbeid for å sikre godt læringsmiljø. Fem rektorar opplever at det i nokon grad blir stilt krav til arbeidet skulen gjer for å sikre eit godt læringsmiljø. Svarfordelinga går fram av figuren under. 12 Sogn og Fjordane fylkeskommune: Bortvising elevar. Versjon nr. 1, dato endra Sogn og Fjordane fylkeskommune: Elevmedverknad - råd og utval. Versjon nr. 1, dato endra Sogn og Fjordane fylkeskommune: Elev- og lærlingundersøkinga. Versjon nr. 1, dato endra Sogn og Fjordane fylkeskommune: Elev- og lærlingundersøkinga. Versjon nr. 1, dato endra Sogn og Fjordane fylkeskommune: Ansvarsbrev - Ansvar 210 Årdal vidaregåande skule. Budsjett for våren 2015 og økonomiske rammer for skuleåret

51 Figur 4: I kva grad stiller Opplæringsavdelinga krav til skulen sitt arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø? (N=12) I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar I intervju med rektorane ved dei tre utvalde skulane kjem det fram at rektorane opplever at fylkeskommunen har definert sentrale element i læringsmiljøarbeidet i dei vidaregåande skulane gjennom overordna mål- og strategidokument. Samtidig blir det frå to av dei tre rektorane kommentert at dei saknar meir felles føringar og system for korleis dei ulike skulane i fylket skal følgje opp og arbeide med dei sentrale elementa i strategien. Det blir opplyst at rektor per i dag i stor grad må ta ansvar for utarbeiding av eigne system for oppfølging av skule- og læringsmiljø, og at det ikkje er gitt felles føringar eller rettleiing frå skuleeigar når det gjeld korleis systema bør byggjast opp. Dei to rektorane trekk fram at skuleeigar gjerne kunne ha hatt tydelegare fokus på korleis skulane skal følgje opp dei lovpålagte oppgåvene på området, og ei meir praktisk retta tilnærming til kva arbeid skulane skal gjere for å klare å utføre desse oppgåvene på tilstrekkeleg vis. Frå skuleeigar blir det vist til at det på nokre område har blitt formidla meir praktisk retta mål, føringar og forventningar til dei vidaregåande skulane. Mellom anna blir det vist til at skulane skal ha folkehelsegrupper og miljøkoordinator, og at desse er involvert i arbeidet med skule- og læringsmiljø. Det er utarbeidd ein eigen rutine for miljøkoordinator i Kvalitets- og rutinehandboka. Her går det fram at ordninga med miljøkoordinator er eit sosialpedagogisk tiltak ved dei vidaregåande skulane, og at miljøkoordinator har tre hovudarbeidsområde: Førebyggande arbeid Kontaktskapande arbeid Sosialpedagogisk arbeid Vidare går det fram at kvar rektor/skule må definere arbeidsoppgåvene til miljøkoordinator, ut frå den enkelte skule sitt behov. Det er også vist til felles retningsliner for miljøkoordinator sitt arbeid, der det mellom anna blir peikt på ulike oppgåver miljøkoordinator bør vere involvert i. Frå skuleeigar blir det også vist til at det er formidla klare forventningar når det gjeld skulane si oppfølging av Elevundersøkinga. Slike forventningar blir formidla i samband med styringsdialogen med dei vidaregåande skulane og gjennom ulike tema for rektormøte. I brev frå fylkesdirektør for opplæring til alle rektorane 17 blir det også vist til eit felles tiltak i arbeidet med psykisk helse i vidaregåande skule. Det blir informert om at fylkeskommunen i samarbeid med Helse Førde har etablert ei faggruppe som tilbyr ein «fyrstehjelpspakke» i arbeidet med psykisk helse. Tilbodet er retta mot elevar på VG1 og tilsette ved skulane. Det aktuelle tilbodet har vore gjennomført over dei to siste åra, og frå fylkesdirektøren blir skulane gjennom brevet oppmoda om å nytte seg av tilbodet komande skuleår Skuleeigar si oppfølging av arbeidet med læringsmiljø ved skulane Det blir opplyst at skuleeigar nyttar den årlege elevundersøkinga frå Utdanningsdirektoratet som ei hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljø i dei vidaregåande skulane i fylket. I årsrapport 2014 for Sogn og fjordane fylkeskommune blir det under kapittelet om opplæring 18 presentert mål, indikatorar og resultat frå målekartet. Her 17 Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesdirektør for opplæring: Arbeid med psykisk helse i vidaregåande skule. Brev til alle rektorane Følgjande går fram av årsrapporten: «Med heimel i opplæringslova er fylkeskommunen som skuleeigar pålagd å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i den vidaregåande opplæringa. som ligg til ein slik tilstandsrapport.» Side

52 går det fram at «læringsmiljø» er ein suksessfaktor, med «trivsel i vidaregåande opplæring» som ein tilhøyrande måleindikator. Ambisjonsnivået er eit gjennomsnittleg resultat på > 4,4 (på ein skala frå 1 til 5) i elevundersøkinga. 19 Det blir oppgitt eit evalueringsresultat på 4,3, og kommentert at ambisjonsnivået ikkje er nådd. Det blir samtidig vist til at «fylkesdirektøren vurderer tilbakegangen som svært liten, og det er uråd å identifisere faktorar som gir utslag». 20 Frå skuleeigar blir det vidare vist til den årlege styringsdialogen med alle dei vidaregåande skulane som ein sentral arena for å følgje opp skulane sitt arbeid med læringsmiljø. Ved kvar skule blir det arrangert eit dagsmøte der opplæringsdirektør og tilsette i Opplæringsavdelinga møter skuleleiing, tillitsvalde ved skulen og elevrepresentantar. Besøket begynner med eit fellesmøte der alle nemnde grupper deltar, deretter er det eit møte med leiargruppa, før fylkesdirektøren til slutt har utviklingssamtale med rektor. 21 Frå 2013 har elevane blitt inviterte til å melde tema dei ønskjer å drøfte i samband med fellesmøtet. Dei førehandsdefinerte temaa for fellesmøtet på alle skulane i 2013 var gjennomføring i vidaregåande opplæring, og trivsel og meistring (psykisk helse, trivsel og karakterutvikling). Vidare går det fram at mellom anna resultat frå elevundersøkinga på området mobbing på skulenivå blei sendt over til skulane i forkant av møtet, for å utgjere ein del av grunnlaget for drøftingane på fellesmøtet. I rapport frå skulebesøka blir det vist til at resultat frå elevundersøkinga over tid har vist høg trivsel og lite mobbing blant elevane. Samtidig blir det vist til at både elevane og skuleleiinga er særleg merksame på at nettmobbing er vanskeleg å avdekke. Blant innmeldte tema frå elevane var mellom anna helse og miljø. Ifølgje rapporten merkar fylkesdirektøren seg at god dialog mellom skuleleiing, lærarar og elevar er avgjerande for trivsel og utvikling av eit godt læringsmiljø for elevane, og det blir vist til at elevane sine rettar blir sikra gjennom god dialog og gode rutinar for oppfølging av det psykososiale arbeidsmiljøet. Vidare blir det vist til at fylkesdirektøren gjennom besøka får innsyn i om fylkeskommunen lukkast med å nå målsetnadene som er sett i styringsdokument både nasjonalt og på fylkesnivå. Rektorane ved dei tre utvalde skulane stadfestar at læringsmiljø er tema i dei årlege skulebesøka, og det blir vist til at skulebesøka blir brukt mellom anna til oppfølging av den enkelte skule sine resultat i elevundersøkinga. Alle dei tre intervjua rektorane opplever at desse møta fungerer godt som arena for å diskutere læringsmiljø, og at dialogen med skuleeigar er god. Ein annan sentral møtearena er rektormøta som blir gjennomført om lag ein gong per månad med utgangspunkt i oppsett plan. Møta er organisert over to dagar, der rektorane i regionane er ansvarlege for innhaldet den første dagen og fylkesdirektør for opplæring den andre dagen. I intervju blir det vist til at læringsmiljø har vore tema på rektormøta ved enkelte høve, men at desse møta som regel har ein fastsatt agenda med lite tid og moglegheit til å ta opp tema etter rektorane sine ønskje. Det blir trekt fram av dei intervjua rektorane at det over det heile eksisterer få arenaar og forum der skulen kan ta opp læringsmiljø som tema med skuleeigar, og omvendt. I spørjeundersøkinga kjem det fram at fem rektorar i stor grad opplever at skuleeigar følgjer opp og/eller etterspør informasjon om skulen sitt arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø. Seks rektorar opplever at dette i nokon grad er tilfellet, medan éin rektor opplever at skuleeigar i liten grad følgjer opp og/eller etterspør informasjon om skulen sitt arbeid med læringsmiljøet. Svarfordelinga går fram av figuren under. 19 Utdanningsdirektoratet gir på Skoleporten følgjande skalaforklaring: «Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent).» Skoleporten er Utdanningsdirektoratet sin nettjeneste der skular og skuleeigarar finn relevante og pålitelige data om grunnopplæringa. 20 Sogn og Fjordane fylkeskommune. Årsrapport Side Skulebesøk Informasjonsskriv frå fylkesdirektør til alle rektorane Sogn og Fjordane fylkeskommune: Rapport frå skulebesøka Notat frå fylkesrådmannen til fylkesutvalet

53 Figur 5: I kva grad følgjer Opplæringsavdelinga opp og/eller etterspør informasjon om skulen sitt arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø? (N=12) Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar 5 6 Frå skuleeigar blir det vist til Fylkesmannen i 2011 gjennomførte tilsyn etter oppll. kapittel 9a ved fire av dei vidaregåande skulane: Sogndal vidaregåande skule (pålegg om endring knytt til individretta arbeid og brukarmedverknad) Høyanger vidaregåande skule (ingen pålegg om endring) Flora vidaregåande skule (ingen pålegg om endring) Hafstad vidaregåande skule (pålegg om endring knytt til førebyggjande arbeid og internkontroll, individretta arbeid og brukarmedverknad) Tilsyna der det blei gitt pålegg om endring blei avslutta etter tilbakemelding om tiltak frå fylkeskommunen. Ved Hafstad vidaregåande skule blei det gjennomført eit oppfølgingstilsyn hausten Også i dette tilsynet blei det gitt pålegg om retting knytt til både førebyggjande arbeid, individretta arbeid og brukarmedverknad. Tilsynet blei avslutta etter tilbakemelding om tiltak frå fylkeskommunen. Frå skuleeigar blir det vist til at tilsynsrapportane og konklusjonane blei gjort kjende for resten av skulane, og var tema både på rektormøte og i skulebesøka i etterkant. Det er ikkje bedt om skriftleg rapportering frå skulane når det gjeld etablering av system for å oppfylle krav i oppll. kapittel 9a, og det blir vist til at dette blir vurdert å vere dekka av Kvalitets- og rutinehandboka I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje 4.4 Revisjonen si vurdering Undersøkinga viser at viktigheita av å arbeide med elevane sitt læringsmiljø er tydeleg vektlagt frå skuleeigar si side, både gjennom felles overordna mål og utdjuping av viktigheita av dette arbeidet gjennom felles strategidokument. Temaet har også stått i fokus i dei årlege skulebesøka som opplæringsdirektøren gjennomfører, mellom anna gjennom analysar og drøftingar av resultat i Elevundersøkinga. Gjennom kvalitetssystemet er det også tydeleggjort kva krav som er stilt i regelverket når det gjeld læringsmiljø, og lagt til rette med lenkjer til både regelverk og utfyllande føringar på området. Samtidig er det ikkje etablert konkrete system for å følgje opp og kontrollere i kva grad skulane oppfyller dei spesifikke krava til å arbeide kontinuerleg og systematisk med elevane sitt skulemiljø. Skuleeigar har ikkje gjort ei operasjonalisering av krava som går fram av oppll. kapittel 9a, for å tydeleggjere kva desse krava inneber av rettar og plikter, eller kva system, rutinar, planar mv. det er forventa at skulane må ha på plass for å oppfylle lovkrava om systematisk og kontinuerleg arbeid med elevane sitt skulemiljø. Revisjonen kan basert på dette ikkje sjå at fylkeskommunen sitt forsvarlege system knytt til oppll. kapittel 9a i tilstrekkeleg grad oppfyller krava til eit forsvarleg system etter oppll , slik krava er presisert i rundskriv Udir Denne vurderinga må også sjåast i lys av revisjonen sine vurderingar i kapittel 5.4, der det går fram at funn i undersøkinga indikerer at ikkje alle skulane i tilstrekkeleg grad oppfyller krava til systemretta arbeid etter oppll. 9a-4. Revisjonen vil i den samanheng presisere skuleeigar sitt ansvar slik det mellom anna er skildra av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i fleire tilsynsrapportar: «Sjølv om opplæringslova legg ansvaret på skuleleiinga for den daglege gjennomføringa og etterlevinga av dei kontrollerte reglane, er det kommunen som har det overordna ansvaret. Det er kommunen som skuleeigar som må syte 16

54 for at skuleleiinga ved kvar skule etterlever krava og pliktene i lova, og at dei tilbyr tenestene og aktivitetane som lova omtalar.» 23 Undersøkinga viser at det per i dag i stor grad er opp til kvar skule å gjere ei vurdering av kva lovkrava på området medfører av rettar og plikter, og vurdere kva system og rutinar som må etablerast for å ivareta desse rettane og pliktene på ein god måte. Dette medfører at det kan vere til dels store variasjonar mellom skulane når det gjeld kva system som er utarbeidd (sjå kapittel 5). System- og rutineutviklinga på eit meir detaljert nivå enn dei overordna rutinane som inngår i Kvalitets- og rutinehandboka, framstår i dag ikkje som ein koordinert og styrt prosess. I tillegg til å medføre ein risiko for manglande regeletterleving, meiner revisjonen at denne praksisen inneber ei lite føremålstenleg ressursutnytting. Revisjonen meiner at beste praksis og gode rutinar bør delast og gjerast til felles rutinar i større utstrekning enn i dag. Då vil ein i større grad sikre at rutinar er dekkande og oppdaterte i forhold til gjeldande regelverk og at beste praksis blir gjort gjeldande ved alle skulane. 23 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Tilsynsrapport frå oppfølgingstilsyn. Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø. Sogn og Fjordane fylkeskommune. Hafstad vidaregåande skule Side 3. 17

55 5 Skulane sitt arbeid for å sikre godt læringsmiljø 5.1 Problemstilling I dette kapitlet vil følgjande problemstilling bli svart på: I kva grad driv skulane eit systematisk og kontinuerleg arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø for elevane? 5.2 Revisjonskriterium Krav til elevane sitt skulemiljø går fram av opplæringslova kapittel 9a. Av 9a-1 går det overordna kravet fram: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Vidare omhandlar 9a-2 spesifikke krav til det fysiske miljøet, mens 9a-3 omhandlar krav til det psykososiale miljøet. Her går det mellom anna fram at skulen «aktivt og systematisk [skal] arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.» I opplæringslova 9a-4 blir det stilt krav om systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, der «Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, I 9a-5 blir det stilt krav om elevdeltaking i skulemiljøarbeidet, og 9a-6 omhandlar informasjonsplikt og ulike organ sin rett til å uttale seg om skulemiljøet. I eit rundskriv frå Utdanningsdirektoratet blir krava til skulane sitt systemretta arbeid knytt til kapittel 9a i opplæringslova gjennomgått. 24 Her blir det mellom anna vist til at ein sentral føresetnad i det systematiske arbeidet på dette området er at dlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevens rett skal oppfylles.» Skulane skal kunne dokumentere skriftleg kva som skal gjerast, korleis det skal bli gjort, kven som skal gjere det, kva tid det skal bli gjort og kva som faktisk blir gjort. Dette inneber at det må føreliggje ein del skriftlege rutinar som sikrar at arbeidet er målretta og systematisk. Utfyllande revisjonskriterium på dette området går fram av vedlegg 2 til rapporten. 5.3 Datagrunnlag Kartlegging og vurdering av faktorar som er viktige for læringsmiljøet ved skulane I spørjeundersøkinga til rektorar opplyser åtte av tolv rektorar at skulen har operasjonalisert krava til elevane sitt skulemiljø som går fram av opplæringslova kapittel 9a, for å tydeleggjere kva krava faktisk betyr for skulen. Dei øvrige fire rektorane svarer at skulen delvis har operasjonalisert desse krava. Undersøkinga viser vidare at sju av tolv rektorar er heilt einig i ein påstand om at skulen har «tydelege planar og rutiner for korleis elevane sin rett etter kapittel 9a i opplæringslova skal oppfyllast». Fem av rektorane er delvis einige i påstanden. 24 Utdanningsdirektoratet. Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a. Rundskriv Udir Publisert:

56 Ifølgje rektorane sine svar i spørjeundersøkinga, har halvparten av skulane kartlagt kva som er skulen sine viktigaste utfordringar og risikoar når det gjeld læringsmiljø. Tre skular har delvis kartlagt utfordringar og risikoar, medan tre skular ikkje har gjennomført slik kartlegging. Figuren under viser svarfordelinga. Figur 6: Har skulen kartlagt kva som er skulen sine viktigaste utfordringar og risikoar når det gjeld læringsmiljøet? (N=12) Ja Delvis Nei Veit ikkje 0 Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar I opne svarfelt i spørjeundersøkinga opplyser fleire av rektorane om kva aktivitetar og/eller prosessar skulen har gjennomført for å kartlegge utfordringar og risikoar ved læringsmiljøet. Her blir gjennomføring av årleg elevundersøking og oppfølging av resultat frå denne, samt folkehelseundersøking ved skulen nemnt av fleire rektorar. Kartlegging av fysisk skulemiljø (måling av temperatur, vernerundar, risikovurdering i skulebygg) blir også nemnt. I intervju med rektorane ved dei tre utvalde skulane, kjem det fram at dei tre skulane gjennomfører kartleggingar av ulike slag, men at det er noko variasjon når det gjeld kva aktivitetar som blir gjennomført for å kartlegge utfordringar og risikoar. Blant dei aktivitetane som blir nemnt, og som blir omtalt som sentrale for å kartlegge utfordringar ved læringsmiljøet, er følgjande: Læringsmiljø er fast tema i ulike møte ved skulane som involverer både leiing, lærarar, elevar og foreldre. Mellom anna blir resultat frå Elevundersøkinga drøfta i ulike fora ved alle dei tre skulane. Det blir gjennomført halvårlege eller årlege undervisningsevalueringar. Ein skule har utarbeidd ei eiga undersøking for vurdering av læringsmiljøet i klassane, med spørsmål som til dømes «Kjenner du deg trygg i gruppa?», «Tykkjer du at eg som lærar har evne til å fange opp signal frå gruppa eller frå einskildelevar?», «Hender det at eg uttrykkjer meg sårande eller spydig?». Ved ein skule blir det gjennomført ei årleg spørjeundersøking blant VG3-elevane ved skulen, der det mellom anna blir stilt spørsmål om elevane sitt utbytte av tida ved skulen. Gjennomgang av dei fysiske tilhøva ved skulen, for å kartlegge eventuelle behov for utbetringar. Det er ikkje utarbeidd rutinar eller retningsliner for korleis skulane skal kartleggje læringsmiljøet og gjennomføre risikovurderingar. Det er heller ikkje for nokon av dei tre skulane utarbeidd eigne oversikter og eller dokument som samanfattar kartleggingar og risikovurderingar, og som tydeleggjer kva som er vurdert å vere skulen sine viktigaste utfordringar og risikoar knytt til læringsmiljø. Dette går likevel til dels fram av ulike dokument som er relatert til skulane sitt arbeid med læringsmiljø. Fleire av rektorane nemner Elevundersøkinga og oppfølging av resultat frå denne som ein viktig aktivitet for kartlegging av utfordringar og risiko innanfor læringsmiljøet i skulen. Resultat frå spørjeundersøkinga viser at åtte av tolv skular i stor grad nyttar resultat frå Elevundersøkinga til vurdering og oppfølging av risikoar knytt til læringsmiljøet. Ein skule gjer dette i liten grad, medan tre skular i nokon grad nyttar resultat frå Elevundersøkinga til vurdering og oppfølging av risikoar knytt til læringsmiljøet. Figuren under viser svarfordelinga. 19

57 Figur 7: I kva grad nyttar skulen resultat frå Elevundersøkinga til vurdering og oppfølging av risikoar knytt til læringsmiljøet? (N=12) Kjelde: spørjeundersøking til rektorar I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje På spørsmål i spørjeundersøkinga om kva rektor oppfattar som dei største utfordringane og/eller risikoane knytt til læringsmiljøet ved skulen, blir tydeleg klasseleiing trekt fram av fleire rektorar som utfordrande. Høgt elevfråvær, store klassar som er utfordrande for ein lærar å følgje opp, og haldningsarbeid knytt til mobbing og rus blir óg trekt fram som utfordrande område som rektorane opplever det er viktig å arbeide med. I intervju blir det også vist til psykiske vanskar og emosjonelle utfordringar blant elevane som utfordrande område når det gjeld læringsmiljøarbeidet, i tillegg til utfordringar knytt til høgt fråvær og motivasjon Mål, planar og tiltak for godt læringsmiljø ved skulane Mål for læringsmiljøarbeidet Ifølgje rektorane sine svar i spørjeundersøkinga, har sju av skulane i stor grad sett seg konkrete mål for læringsmiljøet og læringsmiljøarbeidet, medan fem skular i nokon grad har sett seg konkrete mål for dette arbeidet. Figuren under viser svarfordelinga. Figur 8: I kva grad har skulen sett seg konkrete mål for læringsmiljøet og læringsmiljøarbeidet? (N=12) Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje Ifølgje rektorane er mål for læringsmiljøet og læringsmiljøarbeidet skriftleg dokumentert ved åtte av tolv skular, medan måla opplysast å vere delvis skriftleg dokumentert ved dei resterande fire skulane. Dei tre utvalde skulane har utarbeidd mål for læringsmiljø gjennom sine utviklingsplanar. Desse måla er i varierande grad operasjonalisert. Ved to av skulane er det i tillegg utarbeidd temavise handlingsplaner som er relatert til læringsmiljø, og som inneheld mål og/eller viktige område som skulen skal arbeide med. 20

58 Mål for læringsmiljøarbeidet I Firda vgs sin utviklingsplan, heiter det at skulen skal «skape eit arbeidsmiljø som fremjar læring, trivsel og samarbeid for både elevar og tilsette». Planen inneheld ikkje ei tydeleg operasjonalisering av dette overordna målet, men inneheld ei rekkje tiltak og aktivitetar som skal gjennomførast på kort og lang sikt. Tidspunkt og ansvarleg er oppgitt. Skulen har i tillegg Handlingsplan for folkehelse , Handlingsplan mot rus og Handlingsplan for auka frammøte, som definerer mål og/eller viktige område skulen skal jobbe med på desse områda. I utviklingsplanen til Dale vgs står det at prinsippa for opplæring ved skulen byggjer direkte på innhaldet i fylkeskommunen sin Læringsplakat, og at skulen vil «sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremjar helse, trivsel og læring». Det går også fram at skulen over tid har hatt gode resultat på Elevundersøkinga, men at skulen [må] ha kontinuerleg fokus på å sikre eit inkluderande miljø der alle kan finne sin plass. Det fremjar trivsel, førebyggjer mobbing, skaper Til slutt i utviklingsplanen er det definert ulike målsetningar og tiltak, med gjennomføringsperiode og ansvarleg. Blant måla er «Eit godt psykososialt læringsmiljø/ Elevmedverknad». Dale vgs har i tillegg ein eigen Handlingsplan for fysisk og psykisk helsearbeid v/dale vgs, der mål relatert til elevane sitt fysiske og psykiske miljø er operasjonalisert. Planen er utarbeidd av folkehelsegruppa ved skulen, og måla blir omtala som mål for folkehelsearbeidet. Hovudmåla for folkehelsearbeidet ved skulen er følgjande: å setje fokus på område som er viktige for elevane si helse, både psykisk og fysisk. å sikre at ingen elevar vert mobba (nulltoleranse for mobbing/rasisme). å jobbe for at elevane skal trivast og ha eit godt læringsmiljø. Vidare går følgjande delmål fram av planen: Auka fysisk aktivitet. At elevane skal få kunnskap om skadeverknadene ved bruk av røyk og rusmiddel. At elevane skal verte meir medvitne på eige kosthald. At elevane sjølve kan gripe tak i konfliktar/problem og løyse desse på lågast mogleg nivå. Sogndal vgs har ein utviklingsplan som per månadsskiftet mai/juni 2015 ber preg av å ikkje vere ferdigstilt, då den inneheld både spørsmål og felt som ikkje er fylt ut. Den er også meir kortfatta og punktvis utforma enn ved dei to andre skulane. Når det gjeld mål for læringsmiljø, er imidlertid måla i større grad operasjonalisert i utviklingsplanen her enn ved dei to andre skulane. Av utviklingsplanen går det fram at skulen «skal vidareutvikle det psykososiale og det fysiske miljøet». Dette målet er vidare brote ned og operasjonalisert i følgjande mål: Kartleggje og arbeide systematisk med å betre læringsmiljøet i klasser og grupper. Mobbefri skule. Alle tilsette og elevar har plikt til å gripe inn ved tilløp til mobbing. Vi legg til rette for eit aktivt og utviklande skulemiljø, der vi og nyttar skulen om ettermiddagen og kvelden. Vere ein leiande skulen på Vestlandet i å drive skulen på ein berekraftig og miljømessing god måte der tilsette og elevar er medvitne si rolle. Det blir opplyst at Sogndal vgs siste skuleår har starta eit prosjekt på læringsmiljø. I dokumentet «utviklingstekst 1 læringsmiljø» som skildrar dette arbeidet blir det vist til følgjande mål med prosjektet: «Skulen vil oppnå eit betre læringsmiljø i klassene på skulen, som skal byggje opp om den einskilde elev, slik at alle får ut sitt potensial. Me vil ha fleire trygge elevar både fagleg og sosialt når prosjektet er gjennomført og blitt implementert i skulen.» Det er oppgitt spesifikke kriterium for måloppnåing. Planar og tiltak for å sikre eit godt læringsmiljø I spørjeundersøkinga til rektorane svarer fem rektorar at skulen har utarbeidd skriftlege planar for korleis måla knytt til elevane sitt læringsmiljø skal nåast. Ved seks av skulane er det delvis utarbeidd slike skriftlege planar, medan ein skule ikkje har skriftlege planar for korleis måla knytt til elevane sitt læringsmiljø skal nåast. Svarfordelinga går fram av figuren under. 21

59 Figur 9: Har skulen utarbeidd skriftlege planar for korleis måla knytt til elevane sitt læringsmiljø skal nåast? (N=12) Ja Delvis Nei Veit ikkje 1 0 Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar I spørjeundersøkinga svarer vidare ni av elleve rektorar som har svart på spørsmålet, at skulen i stor grad har sett i verk konkrete tiltak for korleis skulen skal nå dei måla som er sett for elevane sitt læringsmiljø. Ved to skular er dette i nokon grad gjort, ifølgje rektorane. Ved alle dei tre utvalde skulane er det utarbeidd utviklingsplanar som mellom anna inkluderer tema knytt til skulane sitt arbeid med læringsmiljø. I alle utviklingsplanane inngår ein tabell der tiltak, tidsperiode, ansvarleg mv. skal fyllast ut. Denne delen av planen er fylt ut ved to av dei tre skulane. Dei same to skulane har også fleire tematiske handlingsplanar som blir opplyst å vere sentrale i skulen sitt arbeid for å nå måla knytt til elevane sitt læringsmiljø, og som inneheld ei rekkje tiltak. Alle dei tre skulane har ulike rutinar og retningsliner som skildrar aktivitetar som ifølgje rektorane er del av skulane sitt arbeid med læringsmiljøet. Ved ein av skulane er rutinane samla i ei eiga rutinehandbok. 22

60 Planar og tiltak for å nå mål knytt til læringsmiljøet Firda vgs har i tillegg til utviklingsplanen utarbeidd handlingsplanar for folkehelse, auka frammøte og rus. I handlingsplanen for folkehelse blir det fokusert spesielt på psykisk helse blant elevane, og det blir skissert ei rekkje tiltak for korleis skulen skal arbeide med psykisk helse som eit ledd i arbeidet med godt læringsmiljø. I handlingsplanen for auka frammøte er det mellom anna utarbeidd rutinar for skulen si oppfølging av elevar med høgt fråvær. Handlingsplan mot rus skisserer både mål og tiltak for korleis skulen skal klare å vere ein rusfri skule. Planane inneheld i hovudsak informasjon om ansvarlege og tidspunkt for gjennomføring. Rektor ved Firda vgs. viser til at handlingsplanane skulen har utarbeidd i stor grad baserer seg på vurderingar av kva som er sentral utfordringar og problem relatert til læringsmiljøet ved skulen. Døme på tiltak som blir trekt fram i dei ulike planane er årleg hybelkurs for oppfølging av hybelbuarar, open skule på ettermiddagar som tiltak for godt skulemiljø, og særskilt oppfølging av klassemiljø frå kontaktlærarane. I tillegg til dei nemnde planane er det utarbeidd enkelte rutinar og malar som skildrar aktivitetar som inngår blant skulen sine tiltak for å sikre eit godt læringsmiljø. Til dømes skjema for undervisningsvurdering, skjema for spørjeundersøking blant VG3-elevar, og rutinen Kontaktlærar første møte med elevane VG1. Rutinar for mobbing, Rutinar ved trugsmål mot elevar, tilsette og skule mv. inngår i skulen sin krise- og beredskapsplan. Ved Dale vgs er det i tillegg til utviklingsplanen utarbeidd handlingsplan for fysisk og psykisk helsearbeid og handlingsplan mot mobbing. Begge planane spesifiserer mål og tiltak for korleis Dale vgs skal sikre eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, som også er mobbefritt. I planane er det også gjort greie for kven ved skulen som er ansvarleg for gjennomføring av tiltaka, samt kva tid tiltaka skal gjennomførast. Som døme på tiltak blir det vist til at det blir halde open skule på ettermiddag og kveld, det å sørge for fellesopplevingar som skaper identitet, hybelbesøk med miljøkoordinator, fadderordning for VG1-elevar, informasjonsmøte om skulen sitt hjelpeapparat, og ulike aktivitetsdagar med idrett og andre sosiale aktivitetar. I tillegg til dei nemnde planane er det utarbeidd ulike rutinar og retningsliner som skildrar aktivitetar som inngår blant skulen sine tiltak for å sikre eit godt læringsmiljø. Til dømes Samarbeid med Oppfølgingstenesta, Årshjul rutinar miljøkoordinator, Rådgjevar årshjul, Årshjul for samarbeidet mellom Dale vgs og ungdomsskulane i HAFS, Trygg russetid, Gjennomføring av mottakssamtalen, Elevundersøkinga: Oppfølging i klassane og Psykisk helse. Ved Sogndal vgs er det ikkje utarbeidd handlingsplanar eller liknande som synleggjer korleis skulen skal arbeide får å nå måla som er sett for læringsmiljøet. Skulen har imidlertid skriftlege rutinar og planar for ulike spesifikke aktivitetar og tiltak som blir opplyst å vere sentrale i skulen sitt arbeid med læringsmiljø. Som eit sentralt tiltak blir det vist til tett oppfølging av fråvær. Rutinane er samla i skulen si rutinehandbok. Blant desse er til dømes Rettleiing til Startsamtalen / Elevsamtalen, Rutine kring elevrådsarbeidet ved Sogndal vgs., Rutine for fråvær, Rutine og skjema for avvikshandsaming, Husreglar ved Sogndal vidaregåande skule og Rutine for Skulemiljøutvalet ved Sogndal vgs. Skulen har også utarbeidd eit skjema for vurdering av læringsmiljøet som skal nyttast i alle fag, og ei rutine for leiinga si deltaking i klassens time, der fokus på læringsmiljø er framheva. Rutinar for mobbing, vald og/eller truslar inngår i skulen sin beredskapsplan Fordeling av ansvar og oppgåver ved den enkelte skule Av spørjeundersøkinga går det fram at rektor ved ni av tolv skular har ei oppfatning om at ansvar og oppgåver innanfor skulemiljøarbeidet ved skulen i stor grad er tydeleg fordelt. Dei øvrige tre rektorane svarer at skulen i nokon grad har ei tydeleg fordeling av ansvar og oppgåver knytt til arbeid med skulemiljø. Figuren under viser svarfordelinga. 23

61 Figur 10: I kva grad er det etter di oppfatning ei tydeleg fordeling av ansvar og oppgåver innanfor skulemiljøarbeidet ved skulen? (N=12) I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar Seks av tolv rektorar svarer ja på spørsmål om fordeling av ansvar og oppgåver innanfor skulemiljøarbeidet ved skulen er skriftleg dokumentert. Dei øvrige seks rektorane svarer delvis på dette spørsmålet. Alle dei tre rektorane som er intervjua, gir uttrykk for at skulen har ei tydelig fordeling av ansvar og oppgåver når det gjeld arbeid med å sikre godt læringsmiljø. Ein gjennomgang av planar og rutinar ved dei tre skulane viser også at det i all hovudsak går tydeleg fram kven som har ansvar for å setje i verk og/eller gjennomføre ulike aktivitetar og tiltak knytt til læringsmiljøet Evaluering av skulen sitt arbeid med læringsmiljø I spørjeundersøkinga svarer seks av tolv rektorar at skulen jamleg vurderer om skulen sitt system for å oppfylle krava i opplæringslova kapittel 9a er tilstrekkeleg implementert. Dei øvrige rektorane svarer at dette delvis blir gjort. Figuren under viser svarfordelinga: Figur 11: Vurderer skulen jamleg om skulen sitt system for å oppfylle krava i opplæringslova kapittel 9a er tilstrekkeleg implementert? (N=12) Ja Delvis Nei Veit ikkje Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar Rektorane har også fått spørsmål om skulen jamleg vurderer om skulen sitt system er eigna til å oppfylle krav i lova og dei konkrete måla skulen har sett for læringsmiljøarbeidet. Av dei elleve rektorane som svarte på spørsmålet, svarte seks ja, fire delvis og ein veit ikkje. Vidare svarer sju av tolv rektorar at skulen i stor grad vurderer om skulen når dei konkrete måla som er sett for læringsmiljø. Fem rektorar svarer at dette i nokon grad blir gjort. Svara går fram av figuren under. 24

62 Figur 12: I kva grad vurderer skulen om dei konkrete måla som er sett for læringsmiljø blir nådd? (N=12) Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Skulen har ikkje utarbeidd konkret mål Veit ikkje I opne svarfelt i spørjeundersøkinga kjem det fram at gjennomgang av resultat frå elevundersøking i ulike fora (klasselærarmøte, fokehelsegruppe, elevråd, i klassane mv.) er ein metode for evaluering av læringsmiljøarbeidet som blir brukt ved fleire skular. Av andre evalueringsverktøy knytt til arbeidet med læringsmiljø, blir det peikt på innhenting og gjennomgang av informasjon frå elevråd, skulemiljøutval, medarbeidarundersøkingar og kontaktlærarsamtalar. Fleire av rektorane opplyser óg om at lærings- og skulemiljø er fast tema i personalmøte og på planleggingsdagar for dei tilsette. Ingen av dei tre utvalde skulane har skriftlege planar eller system for evaluering av skulen sitt arbeid med læringsmiljøet, opp mot krav i lov og regelverk og lokale målsettingar. I enkelte plandokument som skildrar mål og tiltak er det imidlertid vist til at planen og tiltaka skal evaluerast på eit gitt tidspunkt. I intervju med rektorane blir det også peika på aktivitetar som blir gjennomførte som eit ledd i å vurdere om tiltak for å betre læringsmiljøet fungerer. Gjennomgang og analyse av resultat i elevundersøkinga blir nemnt som sentralt i denne samanheng, i tillegg til til dømes undervisningsevaluering, andre spørjeundersøkingar til elevgrupper, samt drøfting av planar og resultat i elevråd, skulemiljøutval og andre fora ved skulen. Ein av rektorane viser i intervju til at skulen ikkje alltid er like flink til å evaluere tiltak og satsingar i læringsmiljøarbeidet. Særleg er det utfordrande for skulen å evaluere tiltak og mål som ikkje er direkte kvantifiserbare i form av til dømes fråværstall. Rektor opplyser at det nok kan vere ein del tilfeldigheiter knytt til om alle tiltak skulen nyttar i arbeidet med å sikre godt læringsmiljø blir tilstrekkeleg evaluert Elevinvolvering i arbeid med læringsmiljø Av spørjeundersøkinga til rektorar går det fram at elleve av dei vidaregåande skulane har etablert skulemiljøutval. Ved ein av dei tolv skulane i fylket, er det ikkje etablert skulemiljøutval, jf. figuren under. Figur 13: Har skulen eit skulemiljøutval? (N=12) Ja Nei Veit ikkje 0 Kjelde: Spørjeundersøking til rektorane Ved ein av skulane der det er etablert skulemiljøutval, blir det opplyst at elevane ikkje er i fleirtal i skulemiljøutvalet. Vidare viser rektorane sine svar i spørjeundersøkinga at det ved alle skulane som har skulemiljøutval, har blitt 25

63 gjennomført eitt eller fleire møte i skulemiljøutvalet i løpet av skuleåret 2014/2015. Ved sju av skulane blir det opplyst at det har blitt gjennomført 1-2 møte i løpet av skuleåret. Det går vidare fram at det ved alle skulane blir utarbeidd skriftleg innkalling og referat frå møta i skulemiljøutvalet. I spørjeundersøkinga til elevråda ved dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane, kjem det fram at to av elevråda opplever at elevane i stor grad blir involvert i skulen sitt arbeid med å sikre eit godt skule- og læringsmiljø. Fire av elevråda svarer at elevane i nokon grad blir involvert i skulen sitt arbeid med å sikre eit godt skule- og læringsmiljø, medan eitt elevråd opplever at elevane i liten grad involverast i skulen sitt arbeid med å sikre eit godt skule- og læringsmiljø. Figuren under viser svarfordelinga: Figur 14: I kva grad blir elevane involvert i skulen sitt arbeid med å sikre eit godt skule- og læringsmiljø? (N=7) I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje Kjelde: Spørjeundersøking til elevråd I elevrådsundersøkinga kjem det vidare fram at to elevråd er heilt einige i at elevane i tilstrekkeleg grad blir involvert i arbeidet med å sikre eit godt skule- og læringsmiljø ved skulen. Fire av elevråda er delvis einige i denne påstanden, mens eitt elevråd er heilt ueinig i at elevane i tilstrekkeleg grad blir involvert i arbeidet med å sikre eit godt skule- og læringsmiljø ved skulen. Svarfordelinga går fram av figuren under: Figur 15: Elevane blir i tilstrekkeleg grad involvert i arbeidet med å sikre eit godt skule- og læringsmiljø ved skulen Kjelde: Spørjeundersøking til elevråd Heilt einig Delvis einig Delvis ueinig Heilt ueinig Veit ikkje 1 0 I intervju med rektorar ved dei tre utvalde skulane, kjem det fram at det er noko variasjon i korleis skulane involverer elevane i skulen sitt arbeid med læringsmiljø. Av dokumentasjon som er gått gjennom for dei tre skulane går det fram at møte i skulemiljøutvalet har blitt gjennomført ved alle dei tre skulane i løpet av det siste året, men ved den eine skulen var det ikkje etablert skulemiljøutval før våren Det føreligg skriftleg innkalling og referat frå møta. Ved to av dei tre skulane blir månadlege allmøte vist til som sentrale i kommunikasjonen mellom leiinga ved skulen og elevane. Læringsmiljø er blant dei tema som blir tatt opp i desse møta, og det blir vist til at det er ein god arena for å formidle informasjon til alle elevane. 26

64 Skulemiljøutval Rektor ved Firda vgs opplyser at skulemiljøutval har vore eit svakt punkt ved skulen. I løpet av 2014 kom det fram at skulen ikkje hadde eit skulemiljøutval. Dette er no tatt tak i, og eit eiget utval har blitt etablert. Skulemiljøutvalet har hatt eitt møte, men arbeidet har ikkje kome skikkeleg i gang. Rektor peiker på at det i skulen sin årsplan er lagt inn ein konkret dato for hausten 2015 for når skulemiljøutvalet skal vere i drift. Det blir samtidig peikt på at Firda vgs har både folkehelsegruppe og ei open skule-gruppe, som til saman har dekt mange av dei temaa som ofte blir dekt av skulemiljøutvalet. Det kjem fram at desse gruppene har fungert godt, og at det derfor tidlegare kanskje ikkje har blitt opplevd som så akutt å få på plass eit skulemiljøutval. Elles blir det vist til at elevrådsarbeidet er viktig for skulen. Det er et tett samarbeid mellom elevrådet og skuleleiinga, og ein tilsett i leiinga har ansvar for oppfølging av elevrådet. Det blir gjennomført eigne møte med elevrådet der fleire frå leiinga deltar, og rektor har i tillegg deltatt i møte i elevrådet. Rektor opplever at elevrådet utgjer eit stort og viktig bidrag til skulemiljøet ved Firda vgs. Rektor ved Dale vgs opplyser at skulen har eit veldig aktivt skulemiljøutval, som skulen bruker aktivt som eit rådgjevande organ som ein lyttar grundig til. Rektor opplever at skulen får mange gode idear og innspel frå elevane gjennom skulemiljøutvalet, under dette forslag til konkrete tiltak for atmosfære, miljø, og fysiske grep som kan betre elevane si velferd. Ved Sogndal vgs opplyser rektor at skulen har eit skulemiljøutval som i hovudsak er involvert i saker knytt til fysisk miljø, mens saker som omhandlar læringsmiljø meir generelt oftast blir tatt opp i elevrådet. I og med at skulen har mange elevar og mange avdelingar, har skulen eigne avdelingselevrådsmøte der fysisk skulemiljø ofte er tema. 5.4 Revisjonen si vurdering Undersøkinga viser at det er fokus på læringsmiljø ved dei vidaregåande skulane, men at det er til dels stor variasjon i korleis skulane sine system og rutinar knytt til dette arbeidet er utforma. Det er også variasjon mellom skulane når det gjeld i kva grad mål, planar, tiltak mv. er skriftleggjort. I Rundskriv Udir blir det presisert at 9a-4 i opplæringslova er ei føresegn om internkontroll, og at internkontroll føreset at skulen har omsett krava i kapittel 9a til konkrete mål for skulemiljøet, kartlagt utfordringane og planlagt og sett i verk tiltak for å nå måla. Undersøkinga viser at det ved fleire skular berre delvis er utarbeidd konkrete mål, kartlagt utfordringar og planlagt og sett i verk tiltak for å nå måla. Revisjonen meiner difor at det ikkje er etablert eit tilfredsstillande system for internkontroll etter oppll. 9a-4 ved alle skulane. Også når det gjeld skriftleg dokumentasjon av ulike ledd i arbeidet med skule- og læringsmiljøet er det variasjon mellom skulane. Dette går fram både av rektorane sine svar i spørjeundersøkinga, og av dokumentasjonen som er henta inn ved dei tre utvalde skulane. Manglande dokumentasjon på sentrale delar av skulane sine system for internkontroll på dette området, er ikkje i samsvar med krav til systematisk arbeid etter oppll. 9a-4. Basert på det som kjem fram i undersøkinga, synast ansvar og oppgåver knytt til læringsmiljøarbeidet ved skulane i all hovudsak å vere tydeleg. Når det gjeld evaluering av skulemiljøarbeidet, blir det vist til ulike aktivitetar som blir gjennomførte, og det er i enkelte planar vist til evalueringstidspunkt. Blant den dokumentasjonen revisjonen har mottatt i samband med forvaltningsrevisjonen, føreligg det likevel ingen dokumentasjon på rutinar eller retningsliner for evaluering av skulemiljøarbeidet, og det er etter revisjonen si vurdering ikkje dokumentert tilstrekkeleg tydelege krav til kva som skal vurderast i samband med evalueringane, og korleis dette skal gjennomførast. Basert på dette stiller revisjonen spørsmål ved om skulane i tilstrekkeleg grad evaluerer skulemiljøarbeidet, jf. krav til internkontroll som følgjer av oppll. 9a-4 og er spesifisert i rundskriv Udir Dybdeundersøkingane ved tre utvalde skular viser at det er stor forskjell når det gjeld kva planar og rutinar som er utarbeidd, samt utforming av desse. Ansvaret for etablering av system og rutinar på dette området er etter opplæringslova kapittel 9a lagt til den einskilde skule, og basert på dette er det naturleg at system og rutinar også vil kunne vere ulike. Som revisjonen peiker på i kapittel 4.4, meiner revisjonen likevel det er grunn til å vurdere auka grad av felles rutinar og retningsliner, samt at beste praksis og gode rutinar blir delt og gjort til felles rutinar i større 27

65 utstrekning enn i dag. Revisjonen meiner dette kan bidra både til ei meir føremålstenleg ressursutnytting, og til å redusere risikoen for manglande regeletterleving. Når det gjeld elevmedverknad, er det i all hovudsak oppretta lovpålagt organ i form av skulemiljøutval ved dei vidaregåande skulane. Det er imidlertid ikkje tilfredsstillande at det frå ein skule blir rapportert om at slikt organ ikkje er etablert, og at det ved ein annan skule ikkje blei etablert før våren Det er heller ikkje tilfredsstillande at det frå ein skule som har skulemiljøutval blir rapportert om at elevane ikkje er i fleirtal i utvalet. Ifølgje oppll. 11-5a skal alle vidaregåande skular ha skulemiljøutval, og representantar for elevane skal vere i fleirtal i utvalet. Revisjonen finn også grunn til å påpeike at svar frå elevråda i undersøkinga indikerer eit behov for å undersøke nærare i kva grad og eventuelt korleis elevane i enno større grad kan involverast i læringsmiljøarbeidet ved fleire av skulane i fylket. 28

66 6 Samarbeid mellom skulane og PPT 6.1 Problemstilling I dette kapitlet vil følgjande problemstilling bli svart på: I kva grad bistår den pedagogisk psykologiske tenesta (PPT) dei vidaregåande skulane med systemretta arbeid? 6.2 Revisjonskriterium Av opplæringslova 5-6 går det fram at kvar kommune og fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste, som mellom anna skal hjelpe skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. I Meld. St. 18 ( ) blir det vist til at den pedagogisk-psykologiske tenesta i auka grad bør jobbe systemretta. Det blir i meldinga vist til at PP-tenesta bør bruke meir tid til å bistå i førebyggande arbeid og i kompetanse- og organisasjonsutvikling. Vidare viser Utdanningsdirektoratet i ein presentasjon av PPT si rolle mellom anna til at «PP-tjenesten gir systemrettet støtte, med råd og veiledning til skoler om pedagogisk ledelse av gruppe- og læringsmiljø, og bistand med kompetanse- og organisasjonsutvikling.» 25 Også gjennom ei nasjonal satsing på etter- og vidareutdanning for tilsette i PPT for perioden , blir dei nasjonale ambisjonane om at PPT i større grad skal arbeids systemretta synleggjort. Læringsmiljø og gruppeleiing er blant dei prioriterte områda i den nasjonale satsinga. 26 Utfyllande revisjonskriterium på dette området går fram av vedlegg 2 til rapporten. 6.3 Datagrunnlag Samarbeidsavtalar mellom skulane og PPT Det er utarbeidd samarbeidsavtalar mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og kommunane i fylket for levering av PP-tenester til dei vidaregåande skulane. Med unntak av PPT Sogndalsregionen og PPT Eid og Vågsøy, som fylkeskommunen eig, kjøper Sogn og Fjordane fylkeskommune PP-tenester til dei vidaregåande skulane frå kommunale og interkommunale PPT-kontor rundt om i fylket. I samarbeidsavtalar som er inngått går det fram at PPT-kontora skal yte tenester til dei vidaregåande skulane i samsvar med krav i opplæringslova, herunder både individretta arbeid og systemretta arbeid. Det blir ikkje presisert i avtalane i kva omfang PPT skal arbeid med systemretta arbeid ved dei vidaregåande skulane. Avtalane viser til Utviklingsplan for PPT i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane med omsyn til kva innhaldet i samarbeidet om PP-tenesta skal vere Sogn og Fjordane fylkeskommune: Utviklingsplan for PPT i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Vedtatt i hovudutval for opplæring 25. april 2014, sak 7/14. 29

67 I utviklingsplanen går det fram at måla for PPT i fylket mellom anna er at det skal vere høg kvalitet på tenestene både på individ- og systemnivå, og at PPT skal ha kompetanse og kapasitet som samsvarar med brukarane sine behov. Vidare går det fram at fylkeskommunen gjennom samarbeid med kommunane skal leggje til rette for PPT sitt systemretta arbeid. Når det gjeld konkrete tiltak for systemretta arbeid i utviklingsplanen, står det at PPT skal vere involvert i skulane sitt arbeid med utviklingsplanar, og at det skal leggjast til rette for deltaking i dei vidaregåande skulane sine spes.ped.-team/ressursteam. Spørjeundersøkinga revisjonen har gjennomført blant rektorane i fylket, viser at det i nokre tilfelle er utarbeidd eigne avtalar for samarbeidet mellom PPT-kontora i fylket og dei vidaregåande skulane. Av svara går det fram at sju av tolv skular har skriftlege avtalar med PPT om samarbeid. Figuren under viser svarfordelinga: Figur 16: Er det utarbeidd ein samarbeidsavtale (eller tilsvarande skriftleg avtale) mellom skulen og PPT? (N=12) Ja Delvis Nei Veit ikkje Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar Når det gjeld innhaldet i avtalane, kjem det fram av undersøkinga at dei fleste avtalane som er utarbeidd, inneheld informasjon om faste møtepunkt mellom skulen og PPT. Avtalane inneheld i noko mindre grad informasjon om korleis PPT skal/kan bistå skulen med systemretta arbeid, og i kva grad PPT skal bistå skulen med systemretta arbeid. Svarfordelinga på desse tre spørsmåla går fram av figuren under. Figur 17: I kva grad inngår følgjande informasjon i samarbeidsavtalen mellom skulen og PPT? (N=10) I stor grad I nokon grad I liten grad Faste møtepunkt mellom skulen og PPT Korleis PPT skal/kan bistå skulen med systemretta arbeid I kva grad PPT skal bistå skulen med systemretta arbeid Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar Skuleeigar gjennomfører ein årleg styringsdialog med dei fylkeskommunale PPT-kontora, og dialogmøte med PPtenester som fylkeskommunen kjøper tenester frå. Det blir vist til at systema for styringsdialog og dialogmøte blei sett i gang for om lag eitt år sidan i samband med oppfølging av utviklingsplan for PPT for vidaregåande opplæring. 30

68 Skuleeigar såg eit behov for å systematisere dialogen ytterlegare, og det blir vist til at dette fungerer bra. Skuleeigar har i desse møta understreka at ein forventar at alle PPT-kontora skal arbeide systemretta. Leiar for eit PPT-kontor kommenterer i intervju at PPT i nokre tilfelle saknar ei tydeleg formalisering av kva fora og arenaar PPT skal vere inkludert i. Det førekjem at det har vore orienteringar og møte på skulane der PPT opplever at dei burde ha vore med, men der dei ikkje har blitt invitert. Det blir vidare vist til at sjølv om PPT får stadig meir innpass i den vidaregåande skulen, må dei vere bevisste på å synleggjere si eiga rolle og kva dei har kompetanse til, for å sikre at skulane inkluderer PPT på dei riktige arenaane. PPT-leiar peiker på at dette er noko PPT må jobbe med framover Bistand frå PPT til systemretta arbeid Frå skuleeigar blir det i intervju vist til at det har vore store forskjellar mellom skulane og PPT-kontora når det kjem til i kva grad PPT bistår dei vidaregåande skulane med systemretta arbeid. Det blir presisert at det i løpet av dei siste fem åra har vore eit auka fokus på meir systemretta arbeid i kontakten mellom vidaregåande skule og PPT. Vidare blir det vist til at ein del samarbeidsfora mellom skulane og PPT dei siste åra har blitt betre etablert i skulane, og at det i takt med desse prosessane også blir stadig enklare å arbeide godt med systemretta arbeid. PPT har gjennom deltaking i slike fora blitt meir aktive inn i skulane. Frå skuleeigar blir det også trekt fram at det er viktig at fylkeskommunen er aktiv inn mot både skulane og PPT. Det kjem fram at skuleeigar mellom anna har arbeida med å få skulane til å etterspørje dei same tinga frå PPT, noko som bidrar til at dei ulike PPT-kontora også bidrar med mykje av de same systemretta arbeidet. Samtidig blir det peika på at det er nokre forskjellar mellom PPT-kontora med omsyn til i kva grad og på kva vis dei arbeider systemretta mot dei vidaregåande skulane. Det blir vist til at forskjellane mellom anna skuldast varierande storleik på PPT-kontora, og dermed også variasjon i kva kompetanse som finst ved kvart PPT-kontor. I spørjeundersøkinga som er gjennomført, svarer fire av tolv rektorar at dei opplever at PPT i stor grad hjelper skulen med systemretta arbeid. Seks rektorar svarer at PPT i nokon grad bistår med systemretta arbeid, medan dei siste to rektorane svarer i liten grad på spørsmålet. Figuren under viser svarfordelinga: Figur 18: I kva grad hjelper PPT skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov (systemretta arbeid)? (N=12) Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje Rektorane har også blitt bedt om å ta stilling til nokre påstandar knytt til PPT sin kapasitet og kompetanse til å bistå med systemretta arbeid, samt ein påstand som er knytt til om bistanden frå PPT er tilstrekkeleg. Som det går fram av figuren under, varierer svara frå rektorane. Imidlertid er det til saman eit fleirtal som er anten delvis ueinig eller heilt ueinig i alle dei tre påstandane. 31

69 Figur 19: Kor einig eller ueinig er du i følgjande påstandar om PPT sitt systemretta arbeid ved skulen? (N=12) PPT har ikkje tilstrekkeleg kapasitet til å bistå skulen med systemretta arbeid PPT har ikkje tilstrekkeleg kompetanse til å bistå skulen med systemretta arbeid Heilt einig Delvis einig Delvis ueinig Heilt ueinig PPT hjelper ikkje skulen med systemretta arbeid i tilstrekkeleg grad Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar Ved alle dei tre utvalde skulane blir det nemnt døme på korleis PPT bistår skulane med systemretta arbeid. Det varierer kva type systemretta bistand det dreier seg om, men nokre døme er: Deltaking i ulike råd og fora ved skulane, t.d. ressursteam, spesialpedagogiske team, folkehelsegruppe Deltaking i arbeidet med utarbeiding og revisjon av utviklingsplanar ved skulane Bistå i å styrke arbeidet med fleirspråklege elevar og planlegge tilbod til elevar med multifunksjonshemming Kurs/førelesningar om aktuelle emne Nettverksmøte kring alle nye VG1-elevar på avgjevarskulane, der elev, føresette, avgjevar- og mottaksskule og PPT deltek. Deltaking på temadagar om til dømes psykososiale forhold Råd knytt til tema som lese- og skrivevanskar Fleire peiker på det at PPT har fast kontordag på skulen som viktig med tanke på relasjonsbygging mellom PPT og skule, og dermed også som noko som bidrar til å auke samarbeidet på systemnivå. Enkelte viser også til at sjølv om det meste av kontakten gjerne dreier seg om individsaker, kan oppfølginga frå PPT i individsaker også vere nyttig for skulen i eit systemperspektiv. Frå skuleeigar blir det kommentert at det varierer frå PPT-kontor til PPT-kontor og skule til skule om PPT er ein aktiv samarbeidspart i skulane sitt arbeid med å sikre eit godt læringsmiljø for elevane. Det blir vist til at det mellom anna har vore ein del variasjon PPT si deltaking i utarbeiding av utviklingsplan for den enkelte skule. Det blir understreka at det er viktig at skulane inviterer PPT inn i arbeidet med utarbeiding av utviklingsplan. Det blir vidare opplyst at dette er eit sentralt punkt å få følgt opp, og at det er tema i dialogen både mellom skuleeigar og skulane, og skuleeigar og PPT. Det blir vist til at det er signalisert klåre forventningar om at PPT blir involvert i arbeidet med utviklingsplanar ved skulane. I intervju med rektorar ved dei tre utvalde skulane, kjem det fram at ein av rektorane opplever at samarbeidet med PPT er godt, men at vedkomande likevel saknar meir systemretta bistand frå PPT på nokre område. Det blir vist til at det hadde vore nyttig om PPT i større grad kunne gitt råd til lærarane ved skulen. Rektor opplyser at skulen forsøker å bøte på manglande rådgjeving ved å sende lærarar på kurs i ulike tema. Rektor ved ein av dei andre skulane opplyser at skulen får lite bistand og støtte frå PPT til systemretta arbeid. Rektor opplever at kompetansen til PPT kanskje ikkje er god nok innanfor det systemretta arbeidet, og at skulen har lite å hente hjå PPT på dette feltet. Det blir vist til at skulen sjølv har tilsett dyktige spesialpedagogar, men hadde 32

70 hatt behov for psykolog og logoped frå PPT. Rektor opplever at dette i liten grad er tilgjengeleg frå PPT. Frå det aktuelle PPT-kontoret blir det peikt på at det innanfor ein skule kan vere ulikt frå lærar til lærar kva dei opplever at PPT kan bistå med, og at det er viktig at det er leiinga ved skulen som må sørgje for å involvere PPT i systemretta arbeid. PPT-leiar opplever at det i samarbeidet mellom PPT og skulen dei siste åra har blitt meir fokus på systemretta arbeid enn for berre nokre få år sidan. Samtidig blir det kommentert at PPT framleis opplever å bli gløymt av skuleleiinga når det gjeld invitasjon til ulike fora der dei sjølv meiner dei bør ta del. PPT prøver difor sjølv å følgje med på kva som skjer på skulen, og inviterer seg sjølv med i ulike møte og fora der dei opplever at dei bør vere inkludert. Rektor ved den tredje skulen viser til eit godt samarbeid med PPT, og opplever ikkje spesifikke svakheiter eller manglar i PPT sin bistand til skulen. Samtidig peiker leiar for det aktuelle PPT-kontoret på at skulen i liten grad har etterspurt systemretta bistand frå PPT, og at PPT har opplevd at skulen ikkje har hatt tradisjon for å etterspørje slik bistand. Det blir vidare kommentert at PPT har nytta møte med skuleleiinga til å bevisstgjere skulen om kva PPT kan bidra med når det kjem til bistand på systemnivå. Som ein konsekvens av dette, begynner det no å opne seg fleire arenaar der PPT kan bidra med meir systemretta arbeid, mellom anna relatert til skulen sitt arbeid med læringsmiljø. Frå skuleeigar blir det vist til at utfordringane i dag, når det gjeld å auke fokuset på systemarbeid, i hovudsak dreier seg om at ein opplever eit stort press når det gjeld enkeltsaker som blir tilvist PP-tenesta. I tillegg ser ein at det er noko skilnad mellom skulane når det kjem til å legge til rette for at PPT skal gå inn som ein aktør og samarbeidspart i høve eksempelvis arbeid med utviklingsplanar og overordna pedagogisk planarbeid ved skulane Samarbeid mellom skulane og PPT om læringsmiljø I spørjeundersøkinga til rektorane svarar ti av tolv rektorar at deira skule samarbeider med PPT i samband med læringsmiljøarbeidet ved skulen. To rektorar opplyser at skulen samarbeider litt med PPT når det kjem til læringsmiljø ved skulen. Figuren under viser svarfordelinga: Figur 20: Samarbeider skulen med PPT i samband med læringsmiljøarbeidet ved skulen? (N=12) Ja Litt Nei Veit ikkje Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar På spørsmål i spørjeundersøkinga om i kva grad PPT sitt systemretta arbeid ved skulen er relevant med tanke på skulen sitt arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø, svarar fire av tolv rektorar at det systemretta arbeid frå PPT i stor grad er relevant for læringsmiljøarbeidet ved skulen. Sju rektorar opplyser at PPT sitt arbeid i nokon grad er relevant for arbeidet med læringsmiljø, mens ein rektor svarer at PPT sitt systemretta arbeid i liten grad er relevant for læringsmiljøarbeidet ved skulen. Figuren under viser svarfordelinga. 33

71 Figur 21: I kva grad er PPT sitt systemretta arbeid ved skulen relevant med tanke på skulen sitt arbeid for å sikre eit godt læringsmiljø? (N=12) I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Veit ikkje Kjelde: Spørjeundersøking til rektorar Ein PPT-leiar peiker i intervju på at PPT opplever at det er behov for ein arena der ein på leiarnivå både frå skule og PPT kommuniserer i større grad om arbeid og prosessar som pågår på skulen, og om skulen sine behov. PPT har behov for meir informasjon om kva skulen sjølv gjer i sitt læringsmiljøarbeid, slik at dei kan avdekke kva PPT kan bidra med i læringsmiljøarbeidet. Det blir opplyst at PPT så langt har mangla oversikt over kva skulen har hatt fokus på når det kjem til arbeid med læringsmiljø. 6.4 Revisjonen si vurdering Undersøkinga viser at det dei siste åra har vore eit tydeleg fokus frå skuleeigar si side på viktigheita av at PPT arbeider systemretta mot dei vidaregåande skulane. Det blir også gjennomgåande vist til ei positiv utvikling når det gjeld PPT sitt systemretta arbeid ved dei vidaregåande skulane. Samtidig går det fram at det er forskjellar både mellom skulane og mellom PPT-kontora når det gjeld det systemretta arbeidet. Sjølv om eit fleirtal av rektorane opplever at skulen i tilstrekkeleg grad får systemretta bistand frå PPT er det også nokre som meiner det kunne vore behov for ytterlegare systemretta bistand. Revisjonen meiner også det er verd å merke seg at det frå PPT si side blir vist til at det er behov for å bevisstgjere skulane og arbeide aktivt opp mot skulane for å få skulane til å etterspørje meir systemretta bistand frå PPT. Mellom anna blir det kommentert at PPT ikkje alltid blir invitert inn i fora der PPT meiner dei burde vore med, og at PPT har behov for meir informasjon om skulane sitt læringsmiljøarbeid for å kunne vurdere kva PPT eventuelt kan bidra med. Revisjonen meiner at undersøkinga viser at det er behov for å oppretthalde fokuset på systemretta arbeid frå skuleeigar si side, og følgje opp både skulane og PP-tenestene når det gjeld i kva grad og korleis PPT bistår skulane med systemretta arbeid. Det er i relativt liten grad etablert avtalar og/eller planar mellom den enkelte skule og aktuelt PPT-kontor som tydeleggjer i kva grad og korleis PPT skal bistå skulane med systemretta arbeid. Revisjonen meiner fylkeskommunen bør vurdere om slike avtalar, årshjul eller liknande kan vere eit nyttig virkemiddel for å synleggjere både behov for systemretta bistand, samt bevisstgjere skulane på kva PPT kan bidra med. Slike avtalar, årshjul eller liknande kan også vere nyttig for å sikre at alle relevante aktørar deltar i ulike fora og møte ved skulane. Revisjonen meiner også det er viktig å sikre erfaringsdeling mellom skular og PP-tenester når det gjeld i kva grad og korleis PPT bistår skulane med systemretta arbeid, for å sikre at beste praksis blir gjort gjeldande, og at både skular og PP-tenester kan lære av kvarandre. 34

72 7 Konklusjon og anbefalingar Undersøkinga viser at det frå skuleeigar si side er tydeleg fokus på viktigheita av å arbeide for å sikre eit godt læringsmiljø ved skulane. Det har dei siste åra også blitt eit tydelegare fokus på viktigheita av at PPT bistår skulane med systemretta arbeid, og undersøkinga viser ei positiv utvikling på dette området. Når det gjeld arbeidet med læringsmiljø, går det samtidig fram at det i stor grad er opp til den enkelte skule å etablere system og rutinar for å ivareta krava til systematisk og kontinuerleg arbeid med elevane sitt læringsmiljø, og at det er store forskjellar mellom systema som er etablert og kva desse inneheld. Undersøkinga viser at krava til internkontroll etter oppll. 9a-4 ikkje er tilstrekkeleg ivareteke ved alle skulane, og revisjonen meiner fylkeskommunen som skuleeigar må etablere system som sikrar at alle skulane etterlever krava til internkontroll etter oppll. 9a-4. Revisjonen meiner mellom anna at det kan vere føremålstenleg å i større grad enn i dag sørgje for at beste praksis og gode rutinar blir delt og gjort til felles rutinar. Fylkeskommunen må også sikre at alle skulane etablerer skulemiljøutval i samsvar med krav i opplæringslova. Vidare registrerer revisjonen at det framleis er forskjellar både mellom skulane og mellom dei ulike PPT-kontora når det gjeld det systemretta arbeidet. Revisjonen meiner at fokuset på systemretta arbeid bør oppretthaldast, og at både skulane og PPT bør følgjast opp når det gjeld i kva grad og korleis PPT bistår skulane med systemretta arbeid. Også her meiner revisjonen det kan vere føremålstenleg med auka grad av deling av beste praksis. Basert på undersøkinga anbefaler revisjonen at Sogn og Fjordane fylkeskommune som skuleeigar sett i verk følgjande tiltak: 1. Etablerer system som sikrar at alle vidaregåande skular i Sogn og Fjordane fylkeskommune driv eit kontinuerleg og systematisk arbeid etter oppll. 9a-4, og har system og rutinar som oppfyller krav til internkontroll slik desse er presisert i rundskriv Udir Etablerer system for å sikre at beste praksis og gode rutinar knytt til læringsmiljøarbeidet blir delt, og vurdere å i større grad etablere felles rutinar på området. 3. Sikrar at alle vidaregåande skular i Sogn og Fjordane fylkeskommune har skulemiljøutval der representantar for elevane er i fleirtal, jf. oppll. 11a Vurderer i kva grad og eventuelt korleis elevane i enno større grad kan involverast i læringsmiljøarbeidet ved skulane. 5. Følgjer opp både skulane og PP-tenestene når det gjeld i kva grad og korleis PPT bistår skulane med systemretta arbeid, samt etablerer system for auka grad av erfaringsdeling når det gjeld PPT sitt systemretta arbeid. 35

73 Vedlegg 1: Høyringsuttale 36

74 37

75 Vedlegg 2: Revisjonskriterium Læringsmiljø I perioden har det vore ei nasjonal satsing kalla Bedre læringsmiljø i regi av Utdanningsdirektoratet. I samband med satsinga utarbeidde ei forskargruppe leia av professor Thomas Nordahl materiell for heilskapleg arbeid med læringsmiljøet. Materiellet består av forskingsbaserte artiklar knytt til tema som er relatert til læringsmiljøet. Innleiingsvis i ein samla presentasjon av artiklane, er læringsmiljø definert slik: «Med læringsmiljø forstås de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen. Disse faktorene er i hovedsak relatert til vennskap og deltakelse i sosiale og faglige fellesskap, relasjoner til medelever og lærere, klasseledelse, normer og regler, verdier, forventninger til læring og det fysiske miljøet i skolen. Samlet kan dette også omtales som elevenes arbeidsmiljø.» 28 Kapittel 9a i opplæringslova omhandlar elevane sitt skulemiljø. Kapittel 9a blir også omtala som «elevane si arbeidsmiljølov». I presentasjonen av artiklane om læringsmiljø som er omtala over går det fram at «Et godt og inkluderende læringsmiljø er å forstå som de betingelser i skolen som fremmer elevenes helse, trivsel og sosiale og faglige læring. Dette innebærer at arbeid med skolens læringsmiljø kan kobles direkte til kapittel 9a i opplæringsloven, «elevenes arbeidsmiljølov».» Det er den enkelte skule som må sikre at krava til elevane sitt læringsmiljø blir oppfylt, og Utdanningsdirektoratet presiserer at «Et endrings- og utviklingsarbeid som skal bidra til et bedre læringsmiljø og læringsutbytte for elevene er betinget av at arbeidet knyttes til den enkelte skole. Det vil innebære at endringsarbeidet må realiseres og drives i hverdagen i den enkelte skole og ikke minst relateres til skolens egen pedagogiske praksis.» 29 Samtidig har skuleeigar etter opplæringslova ansvar for å sikre at krava i lova blir oppfylte, og for å etablere eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lov og forskrift blir oppfylte. Skuleeigar har dermed ansvar for å følgje opp den enkelte skule sitt arbeid med læringsmiljøet til elevane (se avsnitt under for meir informasjon om skuleeigar sitt ansvar). Utdanningsdirektoratet har utarbeidd ei eiga nettside om læringsmiljø. Her går det mellom anna fram at følgjande fem forhold blir sett på som grunnleggjande i arbeidet med å sikre eit godt læringsmiljø ved skulane: «1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen» 30 Krav til elevane sitt skulemiljø Som det går fram over, kan arbeidet med læringsmiljøet ved skulen knytast direkte til dei krav til elevane sitt skulemiljø som går fram av kapittel 9a i opplæringslova. Av 9a-1 går det overordna kravet fram:

76 «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Vidare omhandlar 9a-2 spesifikke krav til det fysiske miljøet, mens 9a-3 omhandlar krav til det psykososiale miljøet. Her går det mellom anna fram at skulen «aktivt og systematisk [skal] arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.» Vidare går følgjande fram av 9a-3, tredje ledd: «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.» Vidare blir det i 9a-4 stilt krav om systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane: «Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.» I 9a-5 blir det stilt krav om elevdeltaking i skulemiljøarbeidet, og av første ledd går det fram at «Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna.» Vidare omhandlar 9a-6 informasjonsplikt og ulike organ sin rett til å uttale seg om skulemiljøet: «Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet4 og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve - deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen.» Av opplæringslova 11-5a går følgjande fram om skulemiljøutval ved vidaregåande skular: «Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, dei tilsette, skoleleiinga og fylkeskommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane er i fleirtal. Skoleutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når skoleutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast ein eller fleire tilleggsrepresentantar for elevane, slik at dei får fleirtal. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette og elevane tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.» Systemretta arbeid etter opplæringslova kapittel 9a I eit rundskriv frå Utdanningsdirektoratet blir krava til skulane sitt systemretta arbeid knytt til kapittel 9a i opplæringslova gjennomgått. 31 Her blir det mellom anna følgjande presisert: «Paragraf 9a-4 pålegger skolen å arbeide systematisk for å fremme elevens helse, miljø og sikkerhet. Skolens systematiske arbeid må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1. Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide.» I rundskrivet blir det vidare understreka at 9a-4 er ei føresegn om internkontroll, og at dette inneber at skulen sjølv må føre kontroll med om krava i kapittel 9a er oppfylt. Det går vidare fram at internkontroll føreset at skulen har omsett krava i kapittel 9a til konkrete mål for skulemiljøet, kartlagt utfordringane og planlagt og sett i verk tiltak for å nå måla. 31 Utdanningsdirektoratet. Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a. Rundskriv Udir Publisert:

77 I rundskrivet blir det også presisert at skulen må kunne dokumentere at dei har eit system for internkontroll, og at skulen må kunne leggje fram skriftleg dokumentasjon for følgjande: Kva mål skulen har for skulemiljøet og skulemiljøarbeidet, jf. 9a 1, 9a-2 første ledd og 9a 3 første ledd Korleis skulen er organisert Planer og tiltak kva som skal gjeras, kva tid og av kven, for å sikre eit godt skulemiljø som fremmar helse, miljø og tryggleik Korleis kartlegging av risiko er gjennomført (rapportar, måleresultat og liknande) Rutinar for å avdekke, rette opp og førebygge avvik Korleis rutinane blir gjennomgått for å sikre at dei fungerer og er tenlege for å nå dei måla som er sett (evaluering av skulemiljøarbeidet) Utdanningsdirektoratet skisserer vidare følgjande fasar i skulen sitt systemretta arbeid: Fase 1: kartlegging av krava i opplæringslova kapittel 9a m.v. Fase 2: fastsetting av konkrete mål for skulemiljøet og skulemiljøarbeidet Fase 3: utarbeiding av eit system for oppfølging av krava i kapittel 9a Fase 4: implementering av systemet blant dei tilsette Fase 5: kontinuerleg, aktivt og systematisk skulemiljøarbeid i samsvar med systemet Fase 6: jamleg evaluering av skulen sitt system og systemretta arbeid Knytt til kvar av desse fasane blir det i rundskrivet skissert kva fasane inneber. Til dømes går følgjande fram under «fase 3»: «Systemet skal inneholde konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet beskrivelser av hva som er et godt psykososialt miljø hva som skal gjøres for å forebygge brudd på elevens rett hva som skal gjøres dersom elevens rett ikke er oppfylt hvordan skolen skal evaluere sitt skolemiljøarbeid planer, rutiner og tiltak knyttet til skolemiljøarbeidet rutiner for å sørge for at de ansatte blir kjent med skolemiljøarbeidet og utfører sine plikter rutiner for involvering av elevene og skolens råd og utvalg Dette systemet må kunne dokumenteres.» 32 Skuleeigar sitt ansvar Skuleeigar sitt ansvar for å følgje opp skulane, og sikre at krav i regelverket blir oppfylte, går fram av opplæringslova 13-10: dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. or å følgje opp resultata frå desse I rundskriv Udir om systemretta arbeid etter opplæringslova kapittel 9a går det fram at krav om at skuleeigar skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krav i regelverket blir oppfylte, inneber at: «- systemet må inneholde en oversikt over lovkrav på området - alle aktuelle lovbestemmelser på området må operasjonaliseres - må kartlegge innholdet i hver enkelt relevant lovbestemmelse mht rettigheter og plikter, og avgjøre hva dette innebærer for skoleeiers system. - systemet må inneholde jevnlig vurdering - aktiv informasjonsinnsamling og kartlegging» Utdanningsdirektoratet. Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a. Rundskriv Udir Publisert: Kap. 1.3 Faser i skolens systematiske arbeid. 33 Utdanningsdirektoratet: Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a, Rundskriv Udir

78 Pedagogisk-psykologisk teneste Av opplæringslova 5-6 går det fram følgjande krav til pedagogisk-psykologisk teneste: «Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogiskpsykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Kravet om at PP-tenesta skal arbeide med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, blir ofte omtala som PPtenesta sitt systemretta arbeid. 34 I Meld. St. 18 ( ) blir det vist til at den pedagogisk-psykologiske tenesta i auka grad bør jobbe systemretta. Det blir vist til at -tjenesten bør bruke mer tid til å bistå i forebyggende arbeid og i kompetanse- og organisasjonsutvikling. PP-tjenestens systemarbeid skal fortsatt være rettet mot elever som har særskilte behov, men årsaken til behovene trenger ikke nødvendigvis være knyttet til eleven. De kan også ha sin årsak i måten skolen har valgt å organisere klassen og opplæringen på, mangel på nødvendig kompetanse og klasseledelsesutfordringer.» 35 Vidare viser Utdanningsdirektoratet i ein presentasjon av PPT si rolle mellom anna til at «PP-tjenesten gir systemrettet støtte, med råd og veiledning til skoler om pedagogisk ledelse av gruppe- og læringsmiljø, og bistand med kompetanse- og organisasjonsutvikling.» 36 Også gjennom ei nasjonal satsing på etter- og vidareutdanning for tilsette i PPT for perioden , blir dei nasjonale ambisjonane om at PPT i større grad skal arbeids systemretta synleggjort. Læringsmiljø og gruppeleiing er blant dei prioriterte områda i den nasjonale satsinga Sjå til dømes NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. 35 Kunnskapsdepartementet: Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Kapittel Forventning 2: PP-tjenesten arbeider forebyggende

79 Vedlegg 3: Sentrale dokument og litteratur Regelverk Kunnskapsdepartementet: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV Dokument frå Sogn og Fjordane fylkeskommune Elevundersøkinga Sogn og Fjordane fylkeskommune. Haust Svarprosent elevundersøkinga. Sogn og Fjordane fylkeskommune (haust 2014). God - betre - best - Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til FU - sak 18/15. Vedtatt i Fylkesting, 17. April 2012, sak 05/12 Kjenneteikn på kvalitet i vidaregåande opplæring. Vedlegg 1 til mål- og strategidokument for vidaregåande opplæring I Sogn og Fjordane Vedtatt i fylkesting, 17. april, sak 05/12 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Vedtatt i Hovudutval for opplæring, 13. juni 2012, sak 15/12. Vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane frå arbeid med nytt mål- og strategidokument. Sak 18/15 i Fylkesutvalet. Utviklingsplan for PPT i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Vedtatt i hovudutval for opplæring 25. april 2014, sak 7/14. Sogn og Fjordane fylkeskommune. Årsrapport Skulebesøk Informasjonsskriv frå fylkesdirektør til alle rektorane Rapport frå skulebesøka Notat frå fylkesrådmannen til fylkesutvalet Samla oppsummering etter styringsdialog og dialogmøte mellom fylkesdirektøren og pedagogiskpsykologisk teneste for vidaregåande opplæring Dale vidaregåande skule: Utviklingsplan for Dale vgs Revidert skuleåret Dale vidaregåande skule: Handlingsplan mot mobbing. Dale vidaregåande skule: Handlingsplan for fysisk og psykisk helsearbeid v/dale vgs. Utarbeidd 25.juni 2014, evaluert 2.juni Firda vidaregåande skule: Utviklingsplan Firda vidaregåande skule Firda vidaregåande skule: Handlingsplan for folkehelse Firda vidaregåande skule: Handlingsplan mot rus. Firda vidaregåande skule: Handlingsplan for auka frammøte. Firda vidaregåande skule: Samarbeid med PPT. Sogndal vidaregåande skule: Utviklingsplan Sogndal vidaregåande skule Sogndal vidaregåande skule: Rutinehandbok. Sogndal vidaregåande skule: Organisasjonskart og fordeling av hovudansvarsområde for ulike stillingar/funksjonar ved skulen. Sogndal vidaregåande skule 15/16. Andre dokument og litteratur Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Tilsynsrapport frå oppfølgingstilsyn. Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø. Sogn og Fjordane fylkeskommune. Hafstad vidaregåande skule Kunnskapsdepartementet: Læring og fellesskap. St. meld. 18 ( ). Tilråding fra Kunnskapsdepartementet av 8. april 2011, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 42

80 Utdanningsdirektoratet: Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a. Rundskriv Udir Publisert: Nettsider PPT.pdf?epslanguage=no

81 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services Deloitte AS

82 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 30/15 Tittel: Forvaltningsrevisjon - Læringsmiljø og PP-tenesta - rapport Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon av læringsmiljøet i vidaregåande skule vert teken til etterretning 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp revisor sine tiltak i kapittel 7 i rapporten. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen melde status på oppfølginga, og eventuell plan for vidare oppfølging, til kontrollutvalet innan 31. mars 2016.

83 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 43/15 Tittel: Forvaltningsrevisjon - Læringsmiljø og PP-tenesta - rapport Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon av læringsmiljøet i vidaregåande skule vert teken til etterretning 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp revisor sine tiltak i kapittel 7 i rapporten. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen melde status på oppfølginga, og eventuell plan for vidare oppfølging, til kontrollutvalet innan 31. mars 2016.

84 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 15/ Selskapskontroll Informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Reglement for sakshandsaming i politiske utval 10 får følgjande tillegg: Innhaldet i orienteringar gitt i politiske organ skal refererast i møteboka. Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Notat frå SF revisjon datert Notat selskapskontroll Fjord1 AS 2015 Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Kontrollutvalsleiar kalla kontrollutvalet inn til møte 16. april 2015 for å drøfte det som i tida føre var kome fram om informasjonsflyten mellom fylkeskommunen og Fjord1 AS i samband med fusjonsplanane mellom selskapa Fjord1 AS og Norled AS. Utvalet gjorde slikt vedtak i møtet: 1. Kontrollutvalet ber kontrollsjefen om å lage eit saksnotat om informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og Sogn og Fjordane fylkeskommune vedrørande fusjonsplanane mellom Fjord1 AS og Norled AS. 2. Kontrollutvalet ber om at notatet vert lagt fram i neste møte i kontrollutvalet. I etterkant av møtet vart kontrollutvalsleiar og kontrollsjef samde om at dette var innanfor selskapskontrollområdet og at det var rett å sende bestilling til SF revisjon IKS om oppdraget. I bestilling, som vart sendt 23. april, var det bedt om å få utarbeidd eit notat på bakgrunn av revisor si kartlegging av informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og Sogn og Fjordane fylkeskommune i samband med fusjonsplanane mellom Fjord1 AS og Norled AS. Det stod også at utvalet ynskte å få fram informasjon om tidslinja for informasjonen mellom partane - kven fekk informasjon når?

85 Side 2 av 3 Notatet frå revisor, datert 19. juni 2015, vart handsama av kontrollutvalet 23. juni 2015 i KUsak 31/15. Utvalet vedtok i møtet å be sekretariatet om å legge fram ei sak til møtet 26. august om vidare arbeid med saka herunder vurdering av eventuell høyring. Kontrollutvalet handsama 26. august 2015 i KU-sak 35/15 spørsmålet om vidare arbeid i saka. I samband med handsaming av saka 26. august vart fylkesordførar intervjua av kontrollutvalet. I intervjuet stilte kontrollutvalet spørsmål om kva informasjon fylkesordførar, i rolla som fylkeskommunen sin eigarrepresentant i Fjord1 AS, hadde fått på dei forskjellege tidspunkt, og kva informasjon som hadde gått vidare til fylkesutvalet. Utvalet handsama spørsmålet om vidare arbeid i saka på bakgrunn av notatet frå SF revisjon som var lagt fram for utvalet 23. juni, intervjuet med fylkesordførar 26. august og diskusjon i utvalet same dato. Dette resulterte i eit vedtak der sekretariatet i lag med revisor fekk i oppdrag å intervjue fylkesutvalsmedlemmane om informasjonsflyten mellom fylkesordføraren og fylkesutvalet i denne saka. Utvalet ba om ei sak til neste møte i utvalet med oppsummering og vurdering av informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen. 2. Vurderingar Kontrollsjef og oppdragsansvarleg revisor i SF revisjon IKS har gjennomført intervju med fylkesutvalet sine medlemmer og gjort ei vurdering av resultata av intervjua med omsyn til informasjonsflyten frå eigarmøtet i Fjord1 AS 1. november 2013 med fokus på fylkesordførar sin orientering til fylkesutvalet 6. november Eigarmøte i Fjord1 AS 1. november 2013 I notatet frå SF revisjon datert 19. juni kom det fram at styreleiar i Fjord1 AS orienterte eigarane i eigarmøtet 1. november 2013 om for selskapet sin overordna strategi. I følgje styreleiar frå Fjord1 AS var følgjande tema oppe i møtet: Utgreiing om konsolidering og strategi i styremøtet 23. september 2013 o «Reidar Sandal presenterte styret si oppsummering etter strategisamlinga 23. september. Sandal la spesielt vekt på dei strategiske grep selskapet ville rette fokus mot den komande tida.» o Det blei gjort greie for vurdering av ulike kandidatar som Fjord1 AS eventuelt kan fusjonere med. Begge eigarane var til stades i dette eigarmøtet. Følgjande representantar frå fylkeskommunen var til stades: Åshild Kjelsnes, Tore Eriksen og Jan Øhlckers. I notatet frå SF revisjon datert 19. juni 2015 står det at Jan Øhlckers og Åshild Kjelsnes bekrefta i intervju hendingane fram til intensjonsavtalen vart signert slik dei er gjort greie for av styreleiar i Fjord1 AS, Reidar Sandal. I intervjuet føreteke av kontrollutvalet 26. august i år svarte fylkesordførar bekreftande på at det var orientert om Fjord1 AS sin overordna strategiar i eigarmøtet 1. november 2013, og at styret i Fjord1 AS såg for seg store strukturendringar i bransjen og hadde starta arbeidet med å posisjonere verksemda i høve til det. Fjord1 leiinga orienterte om at dei såg på fusjon som ein framtidig mogelegheit, men at det var på eit overordna nivå. Det var ikkje varsla at selskapet gjekk inn i forhandlingar eller førespurnadar til andre selskap eller aktørar i dette møtet. Fylkesutvalsmøtet 6. november 2013 I protokollen frå fylkesutvalet 6. november 2013 står følgjande: «Ikkje off. 23.4: Fylkesordføraren orienterte fylkesutvalet og styret i F1 Holding frå eigarmøte i Fjord1.» Datoen for eigarmøtet skal i protokollen vere 1. november 2013.

86 Side 3 av 3 Spørsmålet som kontrollutvalet har stilt seg er i kva grad fylkesutvalet har vore kjent med selskapet sin strategi, som det vart orientert om i eigarmøtet 1. november Kva har dei fått informasjon om, og kva oppfatning har dei hatt etter at dei eventuelt har fått informasjon? Fylkesordføraren sa i intervjuet 26. august at fylkesutvalet i møte 6. november 2013 vart orientert om det som var sagt i eigarmøtet 1. november. Det var mellom anna orientert om at leiinga i Fjord1 AS såg på større strukturendringar i bransjen som viktig, og at fusjon kunne vere aktuelt. Fylkesordføraren meiner ho har orientert fylkesutvalet om selskapet sine overordna strategiar i samsvar med det som kom fram i eigarmøtet nokre dagar i førevegen. Det vart gjennomført telefonintervju av alle medlemmane i fylkesutvalet i veke 38 og 39. Intervjua ber preg av at fylkesutvalet 6. november 2013 hadde fått ei munnleg orientering, at det ikkje finnast skriftleg dokumentasjon som til dømes eit referat frå orienteringa, og at vi nesten går to år tilbake i tid. Resultata frå intervjua ga ingen klare indikasjonar på kva fylkesutvalsmedlemmane har oppfatta at dei fekk av orientering frå eigarmøtet i Fjord1 AS i fylkesutvalsmøtet 6. november Vurdering av saka Fjord1 AS har, etter den informasjonen som er innhenta, orientert eigarane om strategival, ref. møte 1. november Eigarane har ikkje, etter vår kjennskap, gjeve kommentarar eller andre innspel til selskapet sine overordna strategiplanar. Dersom ein ser det frå Fjord1 AS si side er eigarane orienterte om det mogelege strategivalet utan å ha kome med innvendingar, kommentarar eller spørsmål. Det er ingen ting som tyder på at Fjord1 AS ikkje har følgt aksjelova sine føresegner om styret sitt ansvar for forvaltninga av selskapet. Denne saka ber preg av at det ikkje er skrive referat eller protokoll med opplysningar frå fylkesordføraren si orientering til fylkesutvalet frå eigarmøtet 1. november 2013 som det er mogeleg å etterprøve. I den offentlege protokollen etter møtet i fylkesutvalet 6. november 2013 står det at fylkesutvalet vart orientert frå eigarmøtet 1. november. Orienteringa var unntatt offentleg, og møtet var lukka. Det hadde i ettertid vore fordelaktig om det hadde vore eit referat med kva denne orienteringane inneheldt i eit dokument som var unntatt offentleg, eller i protokollen som var unntatt offentleg. Intervjua av fylkesutvalsmedlemmane ga ikkje klart svar på i kva grad informasjonen frå orienteringa i eigarmøtet 1. november 2013 har kome fram til fylkesutvalet. Ut frå resultata etter intervjua er det ingenting som tyder på at det har vore orienteringar om Fjord1 AS sin strategi i fylkesutvalsmøte mellom 6. november 2013 og fylkesutvalsmøte 26. mars i år der intensjonsavtalen mellom Fjord1 AS og Norled AS vart kjent for fylkesutvalet. 3. Konklusjon Informasjonsflyten i denne saka ber preg av å bestå av munnlege orienteringar nesten to år tilbake i tid. Det er utfordrande for politikarar som tek imot store mengder informasjon å huske kva som var sagt i ei kort munnleg orientering så langt tilbake i tid. På bakgrunn av det vil vi foreslå at fylkeskommunen endrar sine rutinar slik at innhaldet i alle orienteringar som blir gitt i politiske organ i framtida blir referert.

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 31/15 Tittel: Selskapskontroll Informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkestinget tek saka «selskapskontroll 2015 informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen» til vitande. 2. Det må for framtida sikrast gode nok rutinar på informasjonsflyt slik at eigar gjennom Fylkesutvalet har tilfredstillande kunnskap til å utføre aktiv og god eigarskap. 3. Fylkesrådmannen vert bedt om å legge fram ei sak med endring av reglement for politiske utval som sikrar at vesentleg informasjon gitt i møte vert dokumentert. a. Blant anna skal all eigarskapsinformasjon dokumenterast. b. Tema for alle munnlege orienteringar skal protokollerast.

104 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 39/15 Tittel: Selskapskontroll Informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen Behandling: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Reglement for sakshandsaming i politiske utval 10 får følgjande tillegg: Innhaldet i orienteringar gitt i politiske organ skal refererast i møteboka. Endringsframlegg som kom fram i møtet: 1. Fylkestinget tek saka «selskapskontroll 2015 informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen» til vitande. 2. Det må for framtida sikrast gode nok rutinar på informasjonsflyt slik at eigar gjennom Fylkesutvalet har tilfredstillande kunnskap til å utføre aktiv og god eigarskap. 3. Fylkesrådmannen vert bedt om å legge fram ei sak med endring av reglement for politiske utval som sikrar at vesentleg informasjon gitt i møte vert dokumentert. a. Blant anna skal all eigarskapsinformasjon dokumenterast. b. Tema for alle munnlege orienteringar skal protokollerast. Avrøysting: Endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tek saka «selskapskontroll 2015 informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen» til vitande. 2. Det må for framtida sikrast gode nok rutinar på informasjonsflyt slik at eigar gjennom Fylkesutvalet har tilfredstillande kunnskap til å utføre aktiv og god eigarskap. 3. Fylkesrådmannen vert bedt om å legge fram ei sak med endring av reglement for politiske utval som sikrar at vesentleg informasjon gitt i møte vert dokumentert. a. Blant anna skal all eigarskapsinformasjon dokumenterast.

105 b. Tema for alle munnlege orienteringar skal protokollerast.

106 Side 1 av 4 Saksframlegg Saksbehandlar: Statens vegvesen Region vest, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15 / Utbetring av kryss og fortau langs Fv. 609, søknad om fråvik Fylkesrådmannen rår hovudutval for samferdsle til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til gjere slikt vedtak: Fylkestinget godkjenner Statens vegvesen si fråviknemnd si tilråding om fråvik frå krav i handbok N100 Veg - og gateutforming: Vedlegg : Fråvikskjema a. Fråvik frå krav om maksimal stigning for gang - og sykkelveg/sykkelveg med fortau på maksimalt 5 %. (Jf. Tabell E.8 i handbok N100). b. Fråvik frå krav til sekundærvegen s in vertikale linjeføring på minimum 400 meter ved overgang til stigning i kryssområdet. (Jf. Figur E.3 i handbok N100). Andre dokument som ikkje ligg ved : Handbok N100 Veg - og gateutforming SAKSFRAM STILLIN G 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Kryss mellom E39 og fv. 609 i Førde, Askvollkrysset, skal utbetrast. I tillegg skal det byggast fortau langs fv. 609 Steinavegen. Dette vil bli gjort som ein del av Førdepakken. Utbetring av Askvollkrysset ligg og inne i State ns vegvesen sitt handlingsprogram med oppstart i I krysset har det vore nokre ulukker og det er tidlegare gjort mindre tiltak for å betre sikkerheita. No blir det planlagt for lyskryss. Dette vil betre framkomsten for dei som kjem frå Askvoll og skal inn på E39. Pr. dato er dette eit problem, spesielt i rushtida. For å betre tilhøva for mjuke trafikantar, skal det byggjast fortau frå krysset langs fv. 609 Steinavegen. Statens vegvesen har no starta på utarbeiding av reguleringsplan for tiltaka samla. Ved ut - betring av krysset er det fleire utfordringar med omsyn på krav i vegnormalane, handbok N100 Veg og gateutforming. Fråvik i kryssområdet som gjeld fv. 609, vert handtert som del av riksvegprosjektet. Som følgje av at fv. 609 har større stigning i nn mot Askvollkrysset enn krava i vegnormalane, må fylkeskommunen handsame eit par fråvik som følgje av dette. Handbok N100 er ein normal med heimel i forskrifter etter veglova 13 om anlegg a v veg, og gjeld alle typar vega r. Det er fylkestinget som har f ullmakt til å gje fråvik frå krava i vegnormalen når det gjeld fylkesvegar.

107 Side 2 av 4 Kartet viser plan området for reguleringsplanen. Sentrale problemstillingar Det er ikkje mogleg å utbetre krysset i samsvar med vegnormalane. S kal dei følgjast vil det krevje ei stor ombygging. Dei største utfordringane er at eksisterande kryss ut frå dagens vegnormalar har for stor stigning både langs E39 og for fv. 609 inn mot krysset. Kart med oversikt over fråvik i krysset:

108 Side 3 av 4 Kartet over syner alle stader i planområd et det vert søkt om fråvik. Fråvika som krev handsaming i fylkeskommunen er: Nr i Krav i handbok N100 Veg - og gateutforming kart 6 Tab. E. 8 s 126 Maksimal stigning for gang - og sykkelveg/sykkelveg med fortau : Eit fortau med ei stigning i om lag 200 m eter lengde skal ha stigning på maks imalt 5 %. 7.1 Fig. E. 3 s 106 Krav til sekundærvegen s i vertikale linjeføring i + kryssområdet : Ein sekundærveg i eit kryss skal ha 7.2 avflating i dim ensjonerande kjøretøy s i lengde inn mot hovudveg og vertikalradius min im um 400 meter ved overgang til stigning. Fråviksøknadane har vore handsama i fråvik s nemnda i Statens vegvesen, Region vest. Dette er ei fagleg nemnd som handsamar alle fråviksøknader og kjem med fagleg tilråding i dei enkelte sakene. Fråvik s nemnda har til rådd at fråv ika frå normalane blir godkjent. Fråvik frå krav i tabell E8 om stigning på fortau langs fv. 609 Planlagd fortau må ha same stigning som fv Fylkesvegen har stigning på 7 % inn mot krysset både før og etter ombygging. Stigninga på fortauet blir dermed 7 %, altså høgare enn kravet på 5 %. Fråvik s nemnda i Statens vegvesen har tilrådd den planlagde løysinga. Fråvik frå krav i figur E3 om vertikalkurvatur for sideveg i kryss Krysset med kommunal veg Halbrendsøyra frå fv. 609 held ikkj e kravet til vertikalkurvatur, maks imalt 400 m eter radius i høgbrekk eller avflating inn mot krysset (maksimalt 3 % stigning i lengde som dimensjonerande køyretøy ; vogntog med lengde 22 m). Vi har planlagd v ertikalkurv a med 200 m radius og det er avflating i 10 m lengde med 3% stigning før stigninga går over i 10%. I dag er det nær 10 % stigning heilt opp til fv. 609, utan noko avflating. Fv. 609 blir heva litt i krysset på grunn av ombygging av krysset med E39, slik at Halbrendsøyra må hevast. Ei utformin g i samsvar med krava ville gitt inngrep lengre langs Halbrendsøyra, vi må heve fleire avkøyrsler/ sidevegar og parkeringsareal. Dette vil bli sett nærare på dersom det blir aktuelt å byggje nytt samband herfrå over Jølstra til Indre Øyrane som ein del av Førdepakken. Fråvik s nemnda i Statens vegvesen har tilrådd den planlagde løysinga. Andre opplysningar Årsdøgertrafikk (ÅDT) På E39 var årsdøgertrafikken ( ÅDT ) 7500 kjt/d i 2014 i armen mot Vadheim, i 2038 er det berekna ÅDT på 8965 kjt/d. På armen mot Førde sentrum var ÅDT i kjt/d. I 2038 er denne berekna å auke til kjt/d. Dette er rekna ut etter Vegdirektoratet sine prognosar. For armen mot Askvoll som er fv.609 var ÅDT 3500 kjt/d i Etter prognosane vil ÅDT i 2038 vere 4220 kjt/d. Omlegging av E39 I framtida skal det byggast ny E39 i tunnel forbi Førde. Vi forventar då at det vil bli mindre trafikk innanfor planområdet, både på dagens E39 og i krysse t. I kommunedelplanen er det antyda ei n reduksjon av trafikken på 3000 kjt/d utifrå dagens trafikk. Fartsgrensa på E39 forbi krysset er i dag 40 km/t. Vi reknar med at fartsgrensa skal vere 50 km/t etter at anlegget er ferdig. 2. Vurderingar og konsekvens ar Framkomst og tryggleik Vi meiner at planlagde løysingar er akseptable med omsyn til framkomst og tryggleik. Stor stigning på fortau kan vere problem for rørslehemma, eldre, dei med barnevogn og rullestol. Løysinga vil gi ein betre situasjon enn det er i dag.

109 Side 4 av 4 Økonomi - og budsjettkonsekvensar Dersom alle dei omtala krav a i vegnormalane skal følgjast, vil det gje ein stor meirkostnad, det vil bli ei stor ombygging med omlegging av E39 og fv. 609 over lengre strekningar. Det er ikkje sett i detalj på slike løysingar, men det ville gitt store inngrep og konsekvensar for eksisterande busetnad med riving av hus og innløysing av eigedomar. 3. Konklusjon Det er hovudsakleg økonomiske omsyn som gjer at Statens vegvesen ynskjer å fråvike krava i vegnormalen i denne saka. Dersom vi skal tilfredsstille krava i vegnormalane, vil det krevje stor omlegging av både E39 og fv Fråviksnemnda til Statens vegvesen rår til at søknadane vert godkjent. Statens vegvesen vurderer at løysingane omtala i saka vil gi betre tryggleik enn i dag og lette framkomsten i området. Statens vegvesen rår difor til at søknaden vert godkjent. Fylkesrådmannen har ikkje merknader til tilrådinga frå Statens vegvesen si fråviksnemnd, og tilrår at fylkestinget godkjenner fråvikssøknaden.

110 Statens vegvesen Søknad om fråvik Del 1 - søknadsdel Her finn du brukerveiledning Skal fyllast ut av fråvikssøkar Region: Vest Fråvikssøkar: Gun-Mari Ødegård Dato: Prosjekt(namn): E39xfv.609 Halbrendsøyra-Steinen Vegnr: E39xfv609 Parsell: Tekst her Objektnr 1 : Tekst her ÅDT (i dag): 3500 Fartsgrense: 50km/t Dim.klasse: Sa2(fv.609) ÅDT (dim. år): 4220 Tegn.nr: Tekst her SVEISnr.: Handbok/dokument det vert søkt fråvik frå: Handbok N100: x Handbok N101: Handbok N200: Handbok N300: Handbok N301 Handbok N302: Handbok N303: Handbok N400: Handbok N500: Handbok R510: Eventuelle rundskriv: V129 Universell utforming Krav det vert søkt fråvik frå (Det skal berre vera eitt vegnormalkrav per fråviksskjema): Beskrivelse, grunngjeving: Kravet til universell Mynde til fråvik 2 Krav: 5% utforming er 5%. Region Vegdir. Fylkesk. 7 % Fortauet følgjer fylkesvegen (20000) og har 7% stigning. X Vedlegg som fylgjer saka: Notat, Teikningar: Oversikt fråvik, Linjepålegg 1 Konsekvensar av fråvik: Konsekvensar for teknisk kvalitet: : Dårlegare, kan vere problem for rørslehemma, eldre, dei med barnevogn og rullestol. Konsekvensar for tryggleik (for trafikantane): : Liten Konsekvensar for miljøkvalitet, ytre miljø og HMS: : God, det ville kosta mykje å bygge tilbod til gåande med berre 5% stigning her. Konsekvensar for estetikk: : Ingen Konsekvensar for økonomi: : God, det ville kosta mykje å bygge tilbod til gåande med berre 5% stigning her. Konsekvensar for framkomst (Gjeld alle køyretøy- og trafikantgrupper): : Dårlegare, kan vere problem for rørslehemma, eldre, dei med barnevogn og rullestol. Andre konsekvensar: Tekst her Forslag til avbøtande tiltak: Tekst her Skal fyllast ut av prosjekteigar Prosjekteigar: Ingar Hals 1 Gjeld bruer. 2 Sjå kvalitetssystemet for nærmare beskriving av myndigheitsroller. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Askedalen 4 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 6863 LEIKANGER Landsdekkende regnskap Askedalen Leikanger Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

111 2 Prosjekteigar er samd i søknaden Dato:

112 3 Søknad om fråvik Del 2 handsamingsdel Skal fyllast ut av Regionvegkontoret Region: Region vest Sakshandsamar - region: Runa Aaland Eggum Dato: Regionvegkontoret si grunngjeving for vedtak eller tilråding: Godkjent Ikkje godkjent Tilrådd Ikkje tilrådd 3 Eksisterande veg skal ligge der den er og fråviksgruppa ser at gang- og sykkelveg då lyt ha same stigning som vegen. Vidare saksgang: Sendast til Vegdirektoratet for handsaming 4 Sendast til fylkeskommunen for handsaming 5 Melding om fråvik til Vegdirektoratet 6 Retur til søkar Skal fyllast ut av Vegdirektoratet/Fylkeskommunen (Fk) Sakshandsamar Vd/Fk: Namn Dato: Dato for utfylling Vegdirektoratet/fylkeskommunen si grunngjeving for vedtaket: Ikkje Godkjent godkjent Tekst her Rev Skal berre nyttast når søknader gjeld fylkesveg. På fylkesveg kan regionane berre reise framlegg om fråvik dersom det ikkje er avtala nok anna (sjå avtaleoversikt i kvalitetssystemet). 4 Fråvikssøknaden skal sendast til Vegdirektoratet via SVEIS til Postmottak vegdirektoratet 5 Kvalitetssystemet synes kva rutinar regionane har når det gjeld kven som sender søknaden (vidare) til fylkeskommunen (sjå avtaleoversikt i kvalitetssystemet). 6 Meldinga skal sendast til Vegdirektoratet via SVEIS til Postmottak vegdirektoratet.

113 Statens vegvesen Søknad om fråvik Del 1 - søknadsdel Her finn du brukerveiledning Skal fyllast ut av fråvikssøkar Region: Vest Fråvikssøkar: Gun-Mari Ødegård Dato: Prosjekt(namn): E39xfv.609 Halbrendsøyra-Steinen Vegnr: E39xfv609 Parsell: Halbrendsøyra- Objektnr 1 : Tekst her Steinen ÅDT (i dag): 3500 Fartsgrense: 50km/t Dim.klasse: Sa2 ÅDT (dim. år): 4220 Tegn.nr: Tekst her SVEISnr.: Handbok/dokument det vert søkt fråvik frå: Handbok N100: X Handbok N101: Handbok N200: Handbok N300: Handbok N301 Handbok N302: Handbok N303: Handbok N400: Handbok N500: Handbok R510: Eventuelle rundskriv: Tekst her Krav det vert søkt fråvik frå (Det skal berre vera eitt vegnormalkrav per fråviksskjema): Beskrivelse, grunngjeving:krav til Mynde til fråvik 2 Krav: R>=400m sekundærvegens linjeføring i kryssområdet Region Vegdir. Fylkesk. Tekst her I krysset mellom fv.609 og veg er R= 200m vertikalkurven i høgbrekket berre 100m. x Vedlegg som fylgjer saka: Notat, Teikningar: Oversikt fråvik, Linjepålegg 2 Konsekvensar av fråvik: Konsekvensar for teknisk kvalitet: : Dårlegare, kan vere mindre behageleg å køyre i krysset Konsekvensar for tryggleik (for trafikantane): :Ingen Konsekvensar for miljøkvalitet, ytre miljø og HMS: :Liten Konsekvensar for estetikk: :Liten Konsekvensar for økonomi: : God, det vil koste meir å oppgradere krysset så det oppfyller kravet Konsekvensar for framkomst (Gjeld alle køyretøy- og trafikantgrupper): : Dårlegare, kan vere mindre behageleg å køyre i krysset. Litt meir problem når det er glatt. Andre konsekvensar: Tekst her Forslag til avbøtande tiltak: Tekst her Skal fyllast ut av prosjekteigar Prosjekteigar: Ingar Hals Dato: Gjeld bruer. 2 Sjå kvalitetssystemet for nærmare beskriving av myndigheitsroller. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Askedalen 4 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 6863 LEIKANGER Landsdekkende regnskap Askedalen Leikanger Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

114 Prosjekteigar er samd i søknaden 2

115 3 Søknad om fråvik Del 2 handsamingsdel Skal fyllast ut av Regionvegkontoret Region: Region vest Sakshandsamar - region: Runa Aaland Eggum Dato: Regionvegkontoret si grunngjeving for vedtak eller tilråding: Godkjent Ikkje godkjent Tilrådd Fråviksgruppa tilrår den omsøkte løysinga, men vil peika på moglegheita som ligg i N100 Figur E.3: Krav til sekundærvegens vertikale linjeføring i kryssområdet, når det gjeld knekk i stigninga mellom primærveg og sekundærveg. Vidare saksgang: Sendast til Vegdirektoratet for handsaming 4 Sendast til fylkeskommunen for handsaming 5 Melding om fråvik til Vegdirektoratet 6 Retur til søkar Ikkje tilrådd 3 Skal fyllast ut av Vegdirektoratet/Fylkeskommunen (Fk) Sakshandsamar Vd/Fk: Namn Dato: Dato for utfylling Vegdirektoratet/fylkeskommunen si grunngjeving for vedtaket: Ikkje Godkjent godkjent Tekst her Rev Skal berre nyttast når søknader gjeld fylkesveg. På fylkesveg kan regionane berre reise framlegg om fråvik dersom det ikkje er avtala nok anna (sjå avtaleoversikt i kvalitetssystemet). 4 Fråvikssøknaden skal sendast til Vegdirektoratet via SVEIS til Postmottak vegdirektoratet 5 Kvalitetssystemet synes kva rutinar regionane har når det gjeld kven som sender søknaden (vidare) til fylkeskommunen (sjå avtaleoversikt i kvalitetssystemet). 6 Meldinga skal sendast til Vegdirektoratet via SVEIS til Postmottak vegdirektoratet.

116 Statens vegvesen Søknad om fråvik Del 1 - søknadsdel Her finn du brukerveiledning Skal fyllast ut av fråvikssøkar Region: Vest Fråvikssøkar: Gun-Mari Ødegård Dato: Prosjekt(namn): E39xfv.609 Halbrendsøyra-Steinen Vegnr: E39xfv609 Parsell: Halbrendsøyra- Objektnr 1 : Tekst her Steinen ÅDT (i dag): 3500 Fartsgrense: 50km/t Dim.klasse: Sa2 ÅDT (dim. år): 4220 Tegn.nr: Tekst her SVEISnr.: Handbok/dokument det vert søkt fråvik frå: Handbok N100: X Handbok N101: Handbok N200: Handbok N300: Handbok N301 Handbok N302: Handbok N303: Handbok N400: Handbok N500: Handbok R510: Eventuelle rundskriv: Tekst her Krav det vert søkt fråvik frå (Det skal berre vera eitt vegnormalkrav per fråviksskjema): Beskrivelse, grunngjeving: Sekundærvegens Mynde til fråvik 2 Krav: 3% (siste 22m mot stigning fram mot kjørebanekant (i kryss) bør krysset) ikkje vere meir enn 3% Region Vegdir. Fylkesk. Tekst her Krysset bør dimensjonerast for vogntog. Stigning Stigning er 3% i berre dei på veg er 3% i berre dei siste 10m fram siste 10m fram mot krysset. mot krysset. Deretter 10%. I dag er stigninga 10% X Deretter 10% fram til krysset. Vedlegg som fylgjer saka: Notat, Teikningar: Oversikt fråvik, Linjepålegg 2 Konsekvensar av fråvik: Konsekvensar for teknisk kvalitet: : Dårlegare, for bratt fram mot krysset, problem når det er glatt. Konsekvensar for tryggleik (for trafikantane): :Liten Konsekvensar for miljøkvalitet, ytre miljø og HMS: :Liten Konsekvensar for estetikk: :Liten Konsekvensar for økonomi: : God, det vil koste meir å oppgradere krysset så det oppfyller kravet Konsekvensar for framkomst (Gjeld alle køyretøy- og trafikantgrupper): : Dårlegare, for bratt fram mot krysset, problem når det er glatt. Andre konsekvensar: Tekst her Forslag til avbøtande tiltak: Tekst her 1 Gjeld bruer. 2 Sjå kvalitetssystemet for nærmare beskriving av myndigheitsroller. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Askedalen 4 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 6863 LEIKANGER Landsdekkende regnskap Askedalen Leikanger Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

117 Skal fyllast ut av prosjekteigar Prosjekteigar: Ingar Hals Dato: Prosjekteigar er samd i søknaden 2

118 3 Søknad om fråvik Del 2 handsamingsdel Skal fyllast ut av Regionvegkontoret Region: Region vest Sakshandsamar - region: Runa Aaland Eggum Dato: Regionvegkontoret si grunngjeving for vedtak eller tilråding: Godkjent Ikkje godkjent Tilrådd Fråviksgruppa syner til grunngjeving i sak 160/15 og tilrår fråvik. Vidare saksgang: Sendast til Vegdirektoratet for handsaming 4 Sendast til fylkeskommunen for handsaming 5 Melding om fråvik til Vegdirektoratet 6 Retur til søkar Ikkje tilrådd 3 Skal fyllast ut av Vegdirektoratet/Fylkeskommunen (Fk) Sakshandsamar Vd/Fk: Namn Dato: Dato for utfylling Vegdirektoratet/fylkeskommunen si grunngjeving for vedtaket: Ikkje Godkjent godkjent Tekst her Rev Skal berre nyttast når søknader gjeld fylkesveg. På fylkesveg kan regionane berre reise framlegg om fråvik dersom det ikkje er avtala nok anna (sjå avtaleoversikt i kvalitetssystemet). 4 Fråvikssøknaden skal sendast til Vegdirektoratet via SVEIS til Postmottak vegdirektoratet 5 Kvalitetssystemet synes kva rutinar regionane har når det gjeld kven som sender søknaden (vidare) til fylkeskommunen (sjå avtaleoversikt i kvalitetssystemet). 6 Meldinga skal sendast til Vegdirektoratet via SVEIS til Postmottak vegdirektoratet.

119 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 32/15 Tittel: Utbetring av kryss og fortau langs Fv. 609, søknad om fråvik Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fylkestinget godkjenner Statens vegvesen si fråviknemnd si tilråding om fråvik frå krav i handbok N100 Veg- og gateutforming: a. Fråvik frå krav om maksimal stigning for gang- og sykkelveg/sykkelveg med fortau på maksimalt 5 %. (Jf. Tabell E.8 i handbok N100). b. Fråvik frå krav til sekundærvegen sin vertikale linjeføring på minimum 400 meter ved overgang til stigning i kryssområdet. (Jf. Figur E.3 i handbok N100).

120 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Svein Hågård, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15 / Vurdering av trafikktryggingsutvalet Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for samferdsle til å gje slik tilråding : Hovudutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune legg ned trafikktryggingsutvalet frå 20. oktober Hovudutvalet for samferdsle overte k oppgåvene til trafikktryggingsutvalet. Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for samferdsle til å gje re slik t vedtak: Som saksordførar i fylkestinget vert vald:. Vedlegg: Reglementet for trafikktryggingsutvalet Fråsegn frå trafikktryggingsutvalet Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAM STILLIN G 1. Bakgrunn for saka 1.1 Innleiing Etter vegtrafikklova 40a har fylkeskommunen ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremje trafikktryggleiken i fylket. I Sogn og Fjordane fylkeskommune har fylkestinget oppretta eit eige trafikktryggingsutval (FTU) som skal ivareta samordningsoppgåvene etter vegtrafikklova. Regl ementet for utvalet, sist revidert av fylkestinget i 2003, ligg vedlagt. Finansutvalet handsama i møte «Økonomiplan , arbeidsdokument 1». I pkt. 4.2 om «Konkrete utgreiingar» gjorde finansutvalet slikt samrøystes vedtak: «I tillegg til utgreiingsoppdrag "Reduksjon i løyving til FTU - tiltak i kommunane" ber ein fylkesrådmannen førebu ei eiga politisk sak der ein vurderer å leggje trafikktryggingsutvalet sine oppgåver inn i hovudutval for samferdsle. Utkast til saksførelegg s kal sendast FTU for uttale før saka vert fremja for politisk slutthandsaming.» I samsvar med 3 i reglementet for fylkestinget går saka direkte frå hovudutvalet for samferdsle til fylkestinget. Hovudutvalet for samferdsle må difor velje ein saksordførar som skal gjere greie for saka i fylkestinget.

121 Side 2 av 3 Fylkesrådmannen sitt utkast til saksframlegg har vore framlagt for trafikktryggingsutvalet, slik finansutvalet la til grunn. FTU si fråsegn frå møte ligg vedlagd. 1.2 Trafikktryggingsutvalet i dag Trafikktryggingsutvalet er i dag eit underutval under hovudutvalet for samferdsle, jf. reglementet 1. FTU skal vere eit rådgjevande organ for hovudutvalet og har dessutan avgjerds rett på eitt saksområde; fordeling av midlar til trafikktryggingstiltak. F TU har elles ansvar for utarbeiding av Handlingsprogram for trafikktryggingsarbeidet i Sogn og Fjordane, som fylkestinget vedtek endeleg. Som ein del av sams vegadministrasjon, har Statens vegvesen Region vest sekretariatsansvaret for FTU og har såleis a nsvar for å førebu sakene til utvalet. Sekretariatet sender saksframlegga over til fylkesrådmannen, v/fylkes direktøren for samferdsle. Det er såleis fylkesdirektøren som fremjar sakene for FTU. FTU har fem medlemer med varamedlemer. Representantar frå et atar som arbeider med trafikk - trygging, t.d. Statens vegvesen, Fylkesmannen, politiet og Trygg Trafikk, kan inviterast til møta. Dei konsultative medlemene har ikkje framleggs - og røysterett. I 2014 hadde FTU fire møte og handsama totalt tolv saker. Sju a v sakene var orienteringssaker. Utvalet trefte avgjerd i berre fem saker, dvs. at sakene ikkje gjekk vidare til hovudutvalet for samferdsle. Så langt i 2015 ( medio september) har utvalet gjennomført fire møte og treft avgjerd i fire saker. I aprilmøtet han dsama utvalet berre éi sak (orienteringssak). I junimøtet, som gjekk over to dagar, var utvalet på synfaring på Håbakken i Lærdal, på Filefjell og på Norsun i Årdal. Utvalet hadde ingen saker til handsaming på dette møtet. 1.3 Organiseringa av trafikktryg gingsarbei det i andre fylke Av dei 18 fylkeskommunane i landet har 15 politisk samansette trafikksikringsutval. Finnmark og dei to Agderfylka har organisert trafikktryggingsarbeidet annleis. I Finnmark fylkeskommune er det Hovedutvalg for Kultur og Samf erdsel som er det politiske organ et for trafikktryggings saker. I Vest - Agder fylkeskommune er det Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø som har denne funksjonen. Der er det i tillegg oppnemnd ei tverrfagleg administrativ trafikktryggleiksgruppe, med p olitisk representasjon, samt konsultative medlemer. Aust - Agder fylkeskommune har ei administrativt samansett trafikktryggleiksgruppe. Ved behov deltek politikarar i planprosessar, aksjonar og liknande. Dei 14 andre fylkeskommunane som har eigne trafikksi kringsutval, har organisert utvala om lag som Sogn og Fjordane fylkeskommune. Trafikksikringsutvala er oftast samansett av 3 eller 5 medlemer og har primært ei rådgjevande rolle overfor samferdsleutvala. Det er verd å merke seg at i fylkeskommunane i Østfo ld og Vestfold er trafikksikringsutvala personidentiske med hovudutvala som har ansvaret for samferdslesaker. Det er Statens vegvesen som ivaretek sekretariats funksjonen trafikksikringsutvala. overfor dei aller fleste

122 Side 3 av 3 2. Vurdering ar og konsekvensar Gjennomgangen over i pkt. 1.2 syner at FTU handsamar svært få saker. Hovudoppgåva til trafikktryggingsutvalet er å tildele midlar til trafikktryggingstiltak i. Dette er ei oppgåve hovudutvalet for samferdsle like gjerne kan ta seg av innanfor den møtefrekve nsen hovudutvalet har i dag. Som nemnd har FTU også ansvaret for å utarbeide ein eigen trafikktryggingsplan. Då denne planen vart utarbeidd førre gong (2013), skjedde det parallelt med arbeidet med Regional transportplan for Sogn og Fjordane (RTP). Ved ne ste revisjon av RTP kan det, slik fylkes - rådmannen vurderer det, vere føremåls tenleg å leggje trafikktryggingsplanen inn som ein del av RTP. Trafikktryggingsutvalet vil i tilfelle miste denne oppgåva. Innsparinga ved å leggje ned FTU er beskjeden. FTU me lder i årsrapporten for 2014 at utvalet nytta kr , - på møteutgifter det året. Beløpet omfattar møtegodtgjersle, rei seutgifter, diettgodtgjersle, o.l. I tillegg kjem eventuelle utgifter til kurs og konferansar. Maksimalt er det årleg kr , - å spa re på nedlegging. Statens vegvesen Region vest har som nemnd sekretariatsansvaret for FTU. Dersom fylkestinget vedtek å flytte FTU sine oppgåver til hovudutvalet for samferdsle, vil Vegvesenet framleis, som ein del av sams vegadmin i strasjon, vere sekretar iat for dei sakene som i dag sorterer under FTU. Nedlegging av FTU vil såleis ikkje påføre fylkeskommunen administrativt meirarbeid eller meirkostnader. Sjølv om det ikkje er mykje å spare på nedlegging av FTU, tilrår fylkesrådmannen at fylkestinget vedte k dette og at oppgåvene vert flytta til hovudutvalet for samferdsle. Fylkeskommunen bør ikkje oppretthalde eit folkevald organ som handsamar så få saker og som har så lite politisk ansvar som FTU har i dag. Det er uansett hovudutvalet for samferdsle som ha r det overordna politiske ansvaret for trafikktryggingsarbeidet i fylket. Dersom FTU sine oppgåver vert flytta til hovudutvalet, må hovudutvalet ta meir reelt ansvar og vil på den måten tileigne seg meir kunnskap om dette viktige saksområdet. Fylkesrådmann en legg til grunn at Statens vegvesen ikkje vil ned prioritere trafikktryggingssakene ved ei eventuell organisasjonsendring. Dersom fylkestinget likevel ønskjer å oppretthalde eit eige trafikksikringsutval, tilrår fylkesrådmannen at FTU vert personidenti sk med ho vudutval for samferdsle, slik tilfellet er i Østfold og Vestfold fylkeskommunar. Utvala vil i så fall kunne avvikle møte same dag og slik spare kostnader. 3. Konklusjon Fylkesrådmannen tilrår prinsipalt at fylkestinget legg ned trafikktryggin gsutvalet med verknad frå oppstart av den nye fylkestingsperioden. Hovudutvalet for samferdsle bør i tilfelle overta oppgåvene som i dag ligg til FTU. Subsidiært tilrår fylkesrådmannen at fylkestinget endrar 1 i reglementet for FTU, slik at FTU og hovu dutvalet for samferdsle vert personidentiske. i I budsjettet for 2015 er det sett av 5 M N OK til dette føremålet.

123

124

125 Saksprotokoll Organ: Trafikktryggingsutvalet Møtedato: Sak nr.: 15 / Internt l.nr / 15 Sak: 11 / 15 Tittel: Vurdering av trafikktryggingsutvalet - fråsegn frå FTU Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fylkestrafikktryggingsutvalet gjev følgjande uttale: «Utvalet ser at fokus som FTU har retta mot trafikksikring vil bli vesentleg redusert dersom FTU vert lagt ned. FTU er ein tverrfagleg møteplass der dei konsultative medlemene kjem med innspel i trafikk sikringsarbeidet. Vi viser spesielt til sak om kven som har rett til førarkoret, der FTU har gjort eit viktig arbeid. FTU følgjer også kvart år opp Fylkeskommunal handlingsplan for trafikktrygging der alle etatar og organisasjonar må gjere greie for om dei føl opp sitt ansvar i planen».

126 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 33/15 Tittel: Vurdering av trafikktryggingsutvalet Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Trafikktryggingsutvalet blir ikkje lagt ned. 2. Utvalet får frå personsamanfall med hovudutval for samferdsle. Det skal haldast eigne møte som trafikktryggingsutval. 3. Konsultative medlemmer blir innkalt til møta på same måte som i dag. 4. Ordninga skal evaluerast innan utgangen av Dei konsultative medlemmane skal delta i evalueringa av ordninga.

127 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Ina Therese Sørfonden, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15 / Valrett til styra i bustadstiftingane til sjukehusa i Sogn og Fjordane Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget overfører fylkesutvalet sin valrett til styra i bustadstiftinga ne slik: a. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset i Lærdal : to medlem er, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av Sogn Regionråd (kommunane i Sogn). b. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset på Nordfjordeid : to medlem er, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av Nordfjordrådet (kommunane i Nordfjord). c. Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane : to medleme r, b lant dei styreleiar, vert valt a v Helse Førde, medan to medlemer vert valt av Førde kommune ved bystyret med høve ti l vidaredelegering til formanns kapet. d. Fylkestinget legg til grunn at dei med valrett samordnar seg med bakgrunn i omsyn til styret sitt samla kompetansebehov ut frå stiftinga si verksemd og stiftinga sitt føremål, s amt reglane i stiftingslova 27 om krav til styret si samansetning og 27a om kjønnsrepresentasjon. Fylkestinget legg til grunn at ein tek omsyn til habilitetsregelen i stiftingslova 37 ved val av styremedlem. 2. Overføringa av valrett en føreset at den som får denne retten aksepterer ei slik overføring. 3. Dersom den som får denne valretten ikkje ynskjer slik overføring, skal valretten overførast til styret i Helse Førde i sin heilskap. Fylkestinget ser i tilfelle ikkje behov for at styre t i Helse Førde sk al velje styreleiar, men at praksis held fram med at styret vel sin eigen leiar. 4. Fylkestinget ber stiftingane om å søkje omdanning i tråd med dette vedtaket. Vedlegg : Vedlegg 1: Bustadstiftinga for fylkessjukehuset i Lærdal Vedlegg 2: Bustadstiftinga for fylkessjukhuset på Nordfjordeid Vedlegg 3 : Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane, brev dagsett Vedlegg 4: Bustadstiftinga for sen tralsjukehuset i Sogn og Fjordane, brev dagsett

128 Side 2 av 5 SAKSFRAM STILLIN G 1. Politisk handsaming av saka Fylkesrådmannen har lagt opp til at saka skal til fylkestinget. Spørsmålet om overføring av val - rett en vart i 2012 vedteke overført til Helse Førde, jf. FT - sak 46/12 (eigarmeldinga). Tilrådinga i saka er ikkje er i samsvar med dette vedtak et og saka må difor attende fylkestinget. 2. Bakgrunn for saka I sak 46/12 vedtok fylkestinget den 16. oktober 2012 følgjande: «Fylkesutvalet får fullma kt til å gjere naudsynte tiltak, t.d. søkje om vedtektsendring, slik at Helse Førde i framtida vel styret i Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset i Lærdal, Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset på Nordfjordeid og Bustadstiftinga ved Sentralsjukehuset Sogn og Fjordane.» I dag er det FU som vel styret i dei tre bustadstiftingane. Ved ei endring i tråd med vedtaket til fylkestinget, vil ikkje fylkeskommunen lenger ha noko ansvar overfor stiftingane. Fylkeskommunen vil framleis stå oppført som opprettar av desse, med dei rettar som følgjer av stiftingslova. For å endre kven som vel styremedlemmar i stiftingane må det søkjast stiftingstilsynet om omdanning av stiftingane. Framgangsmåten ved slik omdanning følgjer av stiftingslova kapittel 6 og er gjort nærare gr eie for i FU - sak 105/13. Vedtektene til bustadstiftingane opnar for at styret kan søkje om omdanning. Opprettar har rett til søkje om omdanning etter stiftingslova. Ein gjennomgang av vedtektene syner at det er hensiktsmessig med revisjon på fleire punkt for å få dei i samsvar med gjeldande lov og for å rette opp namna på to av bustadstiftingane. Fortrinnsvis ynskjer opprettar difor at styret i dei tre stiftingane i s amsvar med vedtektene sjølv søkjer om omdanning. Prosessen etter vedtak i sak 46/12 På bakgrunn av fylkesutvalet sitt vedtak om å gje fylkesrådmannen fullmakt til å gjere naudsynte tiltak for å gjennomføre omdanning i sak 105/13 sende fylkesrådmannen ut eit likelydande brev dagsett til dei tre stiftingane for få ei attendemelding på om dei ynskja r å gjennomføre vedtektsendringane sjølve. 3. Hovudpunkta i attendemeldingane frå bustadstiftingane I det følgjande blir det gjort greie for hovudtrekka i den enkelte bustadstifting sitt standpunkt. Sjå elles vedlegga til saksframlegget : Bustadstiftinga ved Fylkessjukehuset i Lærdal, sjå vedlegg 1: «Styret stiller seg positivt til endringa av styresamansetting. om å yte naudsynt hjelp til å gjennomføre prosessen.» Styret ber fylkeskommunen Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset i Nordfjordeid, sjå vedlegg 2: «I tilfelle det er aktuelt å gjere endringar knytt til kven som nemner opp representantar til styret for bustadstiftinga ved Nordfjord sj ukehus, meiner vi at følgjande modell bør kunne vere aktuell: Nordfjordkommunane (Nordfjordrådet) oppnemner ein representant til styret. Dette m. a. sett i lys av Samhandlingsreforma, der Nordfjordkommunane m. a. har inngått forpliktande samarbeid med H else Førde HF knytt til både legevaktsentral og sengeavdeling lokalisert til Nordfjord sjukehus.

129 Side 3 av 5 Helse Førde HF oppnemner ein representant til styret, dette som leigetakar. Fylkeskommunen oppnemner ein representant til styret, dette som regionalpolitis k aktør.» Bustadstiftinga ved sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane, sjå vedlegg 3 og 4: Brev dagsett : «Styret i bustadstiftinga ved sentralsjukehuset vedtok på styremøte å starte endringar i gjeldande vedtekter. Dette skjedde etter at vi gjennom lengre tid har forhandla med Helse Førde om endringar i leigekontrakta. I møteprotokollen, sak 04/14, vart følgjande notert: Endring av vedtektene i Stiftinga Med bakgrunn i at Helse Førde har m eldt at behovet for større leile gheiter er mindre, må stiftinga sjå på moglegheiter til å leige desse ut til andre enn tilsette på sentralsjukehu s et. Andre kan vere studentar og tilsette ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, eller andre. Tilsette ved sentralsjukehuset skal framleis ha høg prioritet, me n omsynet til ei forsvarleg forvaltning av eigedomane tilseier endring i føremålet. Styret er også indirekte blitt gjort kjent med at fylkeskommunen, ut frå eigarskaps - meldinga, ønskjer å overføre oppgåva med val av styrerepresentantar i stiftingane til styret i helseføretaket. Når stiftinga endrar formål til også å omfatte studentar og tilsette ved Høgskulen eller andre, vil det vere naturleg at Førde kommune tek oppgåva med å utnemne styret i stiftinga. Aktiviteten til stiftinga vil etter dette i enda s tørre grad enn tidlegare støtte opp om utviklinga i Førde - samfunnet. Med dette som bakgrunn, er det laga framlegg til endra vedtekter som låg ved innkallinga til styremøtet. Styret såg på endringane som naudsynte ut frå utviklinga som har skjedd, og godkj ente samrøystes framlegget til endringar. Førde kommune skal kontaktast for å få ei godkjenning om dei vil ta oppgåva med å utnemne styremedlemer. Deretter må fylkeskommunen gje fråsegn til endringane i vedtektene, før Stiftingstilsynet godkjenner endringa ne. Deretter kan dei nye vedtektene sendast til Brønnøysund - registera. Bustadstiftinga ved sentralsjuk ehuset eit styrevedtak på at Førde kommune bør velje styremedlemene. Dette meiner vi er viktig ut frå habilitetsomsyn.» Brev dagsett : «Styret i stiftinga kjem med eit innspel om å endre denne praksisen [at fylkesutvalet peikar ut medlemmer til styret], der styret vert valt av Førde kommune. Årsaka til at styret ønskjer endringar, er at det har skjedd utvikling i behovet for type bustad er, frå oppretting av stiftinga i 1975 og fram til i dag. I forhandlingar vi har med fø retaket om endra p risar på renoverte leile gheiter, kjem det fram at behovet [til Helse Førde] for dei største leile gheitene er mindre, det er størs t behov for to / tre - roms leile gheiter. Det betyr at stiftinga har utfordringar med å få tilfredsstillande inntekt på dei stør ste leile gheitene. Styret må difor t enkje utvikling mot mindre leile gheiter i framtida. Til det trengs tomtegrunn, og vi har peika på eit område i Vieåsen, som er eigd av kommunen Styret ser det som viktig at sam arbeidet med kommunen er godt. Stiftinga har innleia eit samarbeid med Høgskulen, fordi deira bustader ligg i same område som våre bustader, ein del tenester grip inn i kvarandre. For å utny tte bustadmassen på beste måte, må utleige til andre nyttast. Omsynet til at tilsette ved sjukehuset skal ha prioritet, må alltid ivaretakast. Desse endringane gjer at Bustadstiftinga blir ein endå viktigare aktør i Førde - samfunnet. Styret meiner difor at det er naturleg at det er Førde kommune som vel medlemer til styret i stiftinga.» 4. Vurderingar og konsekvensar Det låg til grunn følgjande vurderingar i saksframlegget for fylkestinget sitt vedtak i sak 46/12: Bustadstiftingane ved sjukehusa på Eid, i Lærdal og i Førde: Stiftinga har sidan Helse Førde overtok sjukehusa den leigt ut bustadmassen til Helse Førde. Helse Førde er leigd inn i funksjonen som dagleg leiar/forretningsførar.

130 Side 4 av 5 I merknadene til d ei einskilde bustadstiftingane går det fram at fylkeskommunen ikkje lenger har bruk for stiftingane etter at ansvaret for dei tilsette ved sjukehusa er overteke av Helse Førde. Eit alternativ har derfor vore å oppheve stiftinga, men dei tilsette v ed sjukeh usa treng framleis hus væra. I merknaden går det fram at fylkeskommunen kan søkje om vedtektsendring slik at det vert Helse Førde som skal velje styret. Pr. i dag er det fylkesutvalet som vel heile styret. Ved ei slik endring vil ikkje fylkeskommunen lenger ha noko ansvar overfor stiftingane. Fylkesrådmannen tilrår difor at fylkesutvalet får fullmakt til å gjere naudsynte tiltak slik at Helse Førde for framtida vel heile styret i bustadstiftingane. Opprettar var tidlegare sjukehuseigar og oppretta stiftinga blant anna i rekrutteringsaugemed. Dette er eit av omsyna som tilseier at det er naturleg at oppgåva med å velje styremedlemmar stiftingane vert ført over til noverande sjukehuseigar, Helse Førde. i Sogn og Fjordane fylkeskommune har våren 2014 vore i di alog med Helse Førde som stiller seg positive til å overta denne oppgåva. To av stiftingane er ikkje samde med fylkeskommunen i vedtaket om å overføre valretten til Helse Førde. Det er ulike grunngjevingar og for s lag til kven som bør ha valretten, og dei bør handsamast kvar for seg. Det må takast stilling til om det er naudsynt at stiftingane har likelydande reglar om kven som har valrett. Stiftingane er organisert som eigne stiftingar og er ikkje juridisk bunde saman. Vidare er stiftingane ikkje avhengi g av kvarandre i den daglege drifta. Dette talar for at det kan vere ulikt regulert kven som skal ha valretten ut frå stiftinga verksemd og føremål. På den andre sida vil det vere unaturleg at sju k ehuseigar, Helse Førde, berre har valretten ovanfor enkel te av bustadstiftingane og ikkje andre. Det vil hindre potensiell heilskapleg tenking frå sjukhuseigar si side. Det talar for at Helse Førde anten har heilt eller delvis valrett til styra i alle tre stiftingane, eller ikkje i det heile teke. Det presisera st at verken opprettar eller andre med grunnlag i eigedomsretten til stiftinga sine midlar har høve til å utøve styring over stiftinga si verksemd eller gjere krav på del i stiftinga ne. Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane (BSSF) Bus tadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane framhevar hovudprioriteten med stiftinga framleis skal vere dei tilsette ved sentralsjukehuset, men at føremålet vidare skal opne for andre leigetakarar, t.d. tilsette og studentar ved høgskulen. Stifti nga meiner at dei gjennom det utvida føremålet vil ha eit samfunnsoppdrag som omfattar fleire grupper i Førde og meiner difor at Førde kommune bør ha valretten. Vidare er stiftinga i gang med å planlegge nytt bustadprosjekt og har peika seg ut eit område s om er eigd av kommunen. Styret meiner difor det er viktig at samarbeidet med kommunen er godt. Fylkesrådmannen ser det som positivt at stiftinga aktivt jobbar med å møte framtida og tek sikte på å utvikle bustadmassen dei skal leige ut i tråd med behovet til målgruppa. Fylkesrådmannen ser likevel ikkje at eit godt samarbeid med kommunen, som i dette tilfelle er tomteigar, er avhengig av at kommunen får valrett til styret i stiftinga. Utover dette tek fylkesrådmannen ikkje stilling til kor vidt stiftinga bør utvide sitt føremål til det stiftinga omtalar som eit samfunnsoppdrag. Fylkesrådmannen er likevel av den oppfatning at ei slik omdanning bør skje med involvering av sjukehuseigar. Som tidlegare sjukehuseigar oppretta fylkeskommunen stiftinga m.a. i re krutteringsaugemed og hovudmålgruppa var, og vil framleis vere, dei tilsette ved sentralsjukehuset. Det er dermed naturleg å overføre valretten til den nye sjukehuseigaren. På den måten sikrar vi at føremålet med stiftinga vert vidareført og at ei utviding av føremålet til eit samfunnsoppdrag skjer med involvering av dagens sjukehuseigar. Stiftinga meiner også at det er viktig at Førde kommune får valretten av habilitetsomsyn. Det er ikkje gjort nærare greie for kva stiftinga legg i dette. Fylkesrådmannen har oppfatta at stiftinga ser for seg ei mogleg rolleblanding frå Helse Førde si side, når føretaket på den eine sida skal velje styret og på den andre sida per i dag er einaste leigetakar til bustadmassen. Til det vil fylkesrådmannen peike på at situas jonen var den same når fylkeskommunen var sjukehuseigar. Det er ikkje gjort kjend for fylkesrådmannen at det er nye høve so m tilseier ei anna organisering. Andre bustadstiftingar har ikkje gjort gjeldande at det vil oppstå utfordringar knytt til rollebland ing og habilitet dersom Helse Førde overtek valretten. Fylkesrådmannen legg til

131 Side 5 av 5 grunn at den som skal ha valrett til styret tek omsyn til habilitetsregelen dei vel sine medleme r. i stiftingslov a 37 når Det ligg i stiftinga sin natur at ein opprettar eller annan som trer inn i hans rolle, ikkje skal kunne styre verksemda i den retning vedkomande ynskjer. Det talar for at det ikkje er avgjerande for dagens sjukehuseigar å få overført valretten til styra. P å den andre sida meiner fylkesrådmannen at det er urimeleg at dagens sjukehuseigar ikkje skal få høve til å ha innflytelse på føremålet med stiftinga fordi regelverket hindrar dei i å overta rolla som opprettar samstundes med at oppgåva som sjukehuseigar e r overført. Opphavleg var fylkeskommunen sitt ynskje å overføre rolla som opprettar til ny sjukehuseigar. Det er det etter gjeldande regelverk ikkje mogleg å få til. Overføring av valretten tek sikte på at ny sjukehuseigar får overført det ansvaret tidlega re sjukehuseigar hadde ovanfor stiftingane. Fylkesrådmanne n ser likevel at stiftinga kan vere tent med at Førde kommune, som vertskommune for sentralsjukehuset og stiftinga, og samarbeidsaktør om bustadutvikling, har ein valrett til styret. Ein slik valr ett vil kunne sikre god dialog mellom partan e. Som eit alternativ til organ i s ering av valrette n tilrår difor fylkesrådmanne n at Førde kommune få r valrett til to medleme r i styret, medan Helse Førde peikar ut to medleme r, der i blant styreleiaren. På den må ten er fleire omsyn som er drøfta ovanfor teke i vare gjennom valretten. Bustadstiftinga for fylkessjukehuset på Nordfjordeid (BFN) Bustadstiftinga for fylkessjukehuset på Nordfjordeid foreslår ein alternativ modell for organiseringa av valretten som ligg nær opp til fylkesrådmannen si tilråding i saka. I BFN sitt forslag skal Nordfjordrådet (kommunane i Nordfjord), Helse Førde og Sogn og Fjordane fylkeskommune peike ut kvar sin medlem til styret. Mange av dei omsyna som er omtala under avsnittet om BSSF gjer seg for så vidt gjeldande for denne stiftinga. Fylkesrådmannen ser difor ikkje behovet for å gjennomgå desse vurderingane på ny tt. Fylkesrådmannen vil likevel understreke det stiftinga sjølv har nemnd som eit argument for de lt valrett; samhandlingsreforma mellom kommunane og Helse Førde. Fylkesrådmannen si tilråding er at Nordfjordrådet peikar ut ein medlem til styret, medan H else Førde peiker ut to medleme r til styret, blant dei styreleiaren. Bustadstiftinga for fylkessjukehuset i Lærdal (BFL) Stiftinga har i utgangspunktet stilt seg bak fylkestinget sitt vedtak om å overføre valretten til Helse Førde. Det er likevel hensiktsmes sig at valretten vert organ is ert tilsvarande som for dei andre stiftingane. Det same argumentet som er nytta i høve bustadstiftinga for fylkessjukehuset på Nordfjordeid, gjer seg også gjeldande ovanfor stiftinga i Lærdal ( samhandlingsreform a). Det er sål eis naturleg at Sogn Regionråd vert den som er med å velje styre i bustadstiftinga for fylkessjukehuset i Lærdal. Fylkesrådman n en har vore i kontakt med stiftinga om dette, men har ikkje fått avklara spørsmålet med Sogn Regionråd før saka vart sendt ut. De tte må vi difor få høve til å klårgjere. Fylkesrådmannen si tilråding er Sogn Regionråd peikar ut ein medlem til styret, medan H else Førde peiker ut to medleme r, blant dei styreleiaren. Kort om styreval i stiftingane Etter stif tingslova 28 er styre medleme ne si tenestetid på 4 år, med mindre noko anna er fastsett i vedtektene. For dei tre bustadstiftingane er dette regulert i vedtektene og lova si te nestetid gjeld for styremedleme ne. Ved delt valrett bør det vurderast å regulere valintervall slik at delar av styret er på val annakvart år. Dette vil kunne sikre kontinuitet i styrearbeidet og det må vurderast særskilt ut frå det aktuelle styret sine arbeidsoppgåve om det er behov for ei slik organisering av styrevalet. Det følgjer av stiftingslova 2 6 (2) at styreleiar vert valt av styret, med mindre det ikkje er bestemt noko anna i vedtektene. 5 Konklusjon Fylkesrådmannen t ilrår at fylkestinget vedtek ei alternativ organisering av valretten, slik at det vert ein delt valrett mellom Helse Førde og hhv. Nordfjordrådet, Sogn Regionråd og Førde kommune.

132

133 Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset på Nordfjordeid Postboks Nordfjordeid Til Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Nordfjordeid 28. august 2014 Vedkjem bustadstifting ved sjukehuset på Nordfjordeid Viser til dykkar brev dagsett Innleiingsvis vil styret i Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset på Nordfjordeid peike på at ordninga med at fylkesutvalet oppnemner representantane til styret i stiftinga fungerer godt. Etter styret si meining vert føremålet med stiftinga, slik det kjem til uttrykk i 2, ivareteken på ein god måte. I overnemnte brev syner de til vedtak i fylkestinget i sak 46/12 knytt til vedtektsendringar ved bustadstiftingane i Lærdal, Førde og på Nordfjordeid. Styret i bustadstiftinga på Nordfjordeid ser at det med bakgrunn i endring av driftsansvaret for sjukehusa i Sogn og Fjordande kan vere behov for ein gjennomgang av kven som oppnemner representantar til styra i bustadstiftingane. I tilfelle det er aktuelt å gjere endringar knytt til kven som nemner opp representantar til styret for bustadstiftinga ved Nordfjord sjukehus, meiner vi at følgjande modell bør kunne vere aktuell: Nordfjordkommunane (Nordfjordrådet) oppnemner ein representant til styret. Dette ma. sett i lys av Samhandlingsreforma, der Nordfjordkommunane ma. har inngått forpliktande samarbeid med Helse Førde HF knytt til både legevaktsentral og sengeavdeling lokalisert til Nordfjord sjukehus. Helse Førde HF oppnemner ein representant til styret, dette som leigetakar. Fylkeskommunen oppnemner ein representant til styret, dette som regionalpolitisk aktør. Styret ser òg at det kan vere tenleg med ein breiare gjennomgang/revisjon av vedtektene, dette utover eventuelle endringar knytt til kven som oppnemner styret og namnet på stiftinga. Knytt til dette arbeidet, ynskjer styret at dette vert gjort i samråd seg med fylkeskommunen.

134 Avslutningis vil styret peike på at vi har hatt knapp tid til rådvelde knytt til å kome med innspel i høve overnemnte brev. Dette gjer at framlegg vårt til ny modell for oppnemning av styrerepresentant ma. der Nordfjordrådet oppnemner ein representant, ikkje er sjekka ut med det regionale samarbeidsorganet. Helsing Olaug Solheim Rotihaug Gunn Karin Sande Lars-Svein Drabløs styreleiar nestleiar styremedlem -sign- -sign- -sign- Kopi: Dagleg leiar Per Scott Olsen

135 BUSTADSTIFTINGA ved sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane Vie, 6807 Førde - org nr Sogn og Fjordane fylkeskommune v/fylkesordførar Askedalen Leikanger Førde, Val av medlemer til styret i Bustadstiftinga ved sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane. I dag er det fylkesutvalet som vel medlemer til styret i stiftinga ved sentralsjukehuset. Styret i stiftinga kjem med eit innspel om å endre denne praksisen, der styret vert valt av Førde kommune. I så fall må vedtektene endrast. Vedtektene kan endrast av styret, men fylkeskommunen skal gje uttale. Vedtektsendringar skal godkjennast av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Årsaka til at styret ønskjer endringar, er at det har skjedd utvikling i behovet for type bustader, frå oppretting av stiftinga i 1975 og fram til i dag. Styret er også gjort kjent med at fylkeskommunen ønskjer å overføre oppgåva med val av medlemer til styra i stiftingane, til andre. Styret i Bustadstiftinga ved sentralsjukehuset ser det som mest naturleg at det er Førde kommune som får denne oppgåva. Ved utleige frå stiftinga, er det tilsette ved sentralsjukehuset som skal ha prioritet på husvære. Heile bustadmassen på 124 leiligheiter vert i dag leigd ut samla til Helse Førde. Bustadstiftinga er i gang med ei større rehabilitering av bustadane. I forhandlingar vi har med foretaket om endra prisar på renoverte leiligheiter, kjem det fram at behovet for dei største leiligheitene er mindre, det er størst behov for to / tre- roms leiligheiter. Det betyr at stiftinga har utfordringar med å få tilfredsstillande inntekt på dei største leiligheitene. Som forvaltar av eigedomane, må styret ta dette signalet alvorleg. Styret må difor tenkje utvikling mot mindre leiligheiter i framtida. Til det trengs tomtegrunn, og vi har peika på eit område i Vieåsen, som er eigd av kommunen, og bedd om at dette området vert teke inn i komande reguleringsplan til Førde kommune. Styret ser det som viktig at samarbeidet med kommunen er godt. Stiftinga har innleia eit samarbeid med Høgskulen, fordi deira bustader ligg i same område som våre bustader, ein del tenester grip inn i kvarandre. For å utnytte bustadmassen på beste måte, må utleige til andre nyttast. Omsynet til at tilsette ved sjukehuset skal ha prioritet, må alltid ivaretakast. Desse endringane gjer at Bustadstiftinga blir ein endå viktigare aktør i Førde-samfunnet. Styret meiner difor at det er naturleg at det er Førde kommune som vel medlemer til styret i stiftinga. Styreleiar har hatt samtaler med rådmannen, som synes utspelet er interessant, men kommunen vil at fylkeskommunen uttaler seg først i saka. Med helsing Bustadstiftinga ved Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane Ivar Svensøy Styreleiar Kjell Lien Dagleg leiar Telefon: , fax , e-post: kjell.lien@helse-forde.no, org.nr , Bankkonto:

136 BUSTADSTIFTINGA ved sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane Vie, 6807 Førde - org nr Sogn og Fjordane fylkeskommune v/ina Therese Sørfonden Askedalen Leikanger Førde, Sak 13/ Endring i vedtekter. Vi syner til brev frå Sogn og Fjordane fylkeskommune datert 20. august. Her vert det orientert om sak 46/12 i fylkestinget. Bustadstiftinga kan ikkje sjå å ha vorte orientert om dette vedtaket tidlegare. Styret i bustadstiftinga ved sentralsjukehuset vedtok på styremøte å starte endringar i gjeldande vedtekter. Dette skjedde etter at vi gjennom lengre tid har forhandla med Helse Førde om endringar i leigekontrakta. I møteprotokollen vart følgjande notert: 04/14 Endring av vedtektene i Stiftinga Med bakgrunn i at Helse Førde har meldt at behovet for større leiligheiter er mindre, må stiftinga sjå på moglegheiter til å leige desse ut til andre enn tilsette på sentralsjukehuet. Andre kan vere studentar og tilsette ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, eller andre. Tilsette ved sentralsjukehuset skal framleis ha høg prioritet, men omsynet til ei forsvarleg forvaltning av eigedomane tilseier endring i føremålet. Styret er også indirekte blitt gjort kjent med at fylkeskommunen, ut frå eigarskapsmeldinga, ønskjer å overføre oppgåva med val av styrerepresentantar i stiftingane til styret i helseforetaket. - Når stiftinga endrar formål til også å omfatte studentar og tilsette ved Høgskulen eller andre, vil det vere naturleg at Førde kommune tek oppgåva med å utnemne styret i stiftinga. Aktiviteten til stiftinga vil etter dette i enda større grad enn tidlegare støtte opp om utviklinga i Førde-samfunnet. Med dette som bakgrunn, er det laga framlegg til endra vedtekter som låg ved innkallinga til styremøtet. Styret såg på endringane som naudsynte ut frå utviklinga som har skjedd, og godkjente samrøystes framlegget til endringar. Førde kommune skal kontaktast for å få ei godkjenning om dei vil ta oppgåva med å utnemne styremedlemer. Deretter må fylkeskommunen gje fråsegn til endringane i vedtektene, før Stiftingstilsynet godkjenner endringane. Deretter kan dei nye vedtektene sendast til Brønnøysund-registera. Arbeidet med å endre vedtektene er ikkje fullført, då stiftinga ventar på ei tilbakemelding frå fylkeskommunen. Ein kopi av dette brevet ligg vedlagt. Stiftinga ved sentralsjukehuset vil måtte søkje juridisk bistand før endeleg utforming av dei nye vedtektene. Å nytte felles bistand frå fylkeskommunen kan vere nyttig for alle stiftingane, men vedtektene kan vere ulike. Bustadstiftinga ved sentralsjukehuset har eit styrevedtak på at Førde kommune bør velje styremedlemene. Dette meiner vi er viktig ut frå habilitetsomsyn. Etter samtaler med Stiftingstilsynet er styret opptekne av at ein på lang sikt utfører ei forsvarleg forvaltning av verdiane, og det må ivaretakast gjennom vedtektene, også med tanke på kven vel medlemer til styra. Det har ikkje vore høve til å halde eige styremøte på dykkar forespurnad. Med helsing Bustadstiftinga ved Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane Ivar Svensøy Styreleiar Telefon: , fax , e-post: kjell.lien@helse-forde.no, org.nr , Bankkonto:

137 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 34/15 Tittel: Valrett til styra i bustadstiftingane til sjukehusa i Sogn og Fjordane Behandling: Frå fylkesutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget overfører fylkesutvalet sin valrett til styra i bustadstiftingane slik: a. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset i Lærdal: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av vertskommunen. b. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset på Nordfjordeid: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av vertskommunen. c. Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Helse Førde, medan to medlemer vert valt av Førde kommune ved bystyret med høve til vidare delegering til formannskapet. d. Fylkestinget legg til grunn at dei med valrett samordnar seg med bakgrunn i omsyn til styret sitt samla kompetansebehov ut frå stiftinga si verksemd og stiftinga sitt føremål, samt reglane i stiftingslova 27 om krav til styret si samansetning og 27a om kjønnsrepresentasjon. Fylkestinget legg til grunn at ein tek omsyn til habilitetsregelen i stiftingslova 37 ved val av styremedlem. 2. Overføringa av valretten føreset at den som får denne retten aksepterer ei slik overføring. 3. Dersom den som får denne valretten ikkje ynskjer slik overføring, skal valretten overførast til styret i Helse Førde i sin heilskap. Fylkestinget ser i tilfelle ikkje behov for at styret i Helse Førde skal velje styreleiar, men at praksis held fram med at styret vel sin eigen leiar. 4. Fylkestinget ber stiftingane om å søkje omdanning i tråd med dette vedtaket. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Venstre sette fram slikt framlegg til vedtak: Punkt 1 a-c i tilrådinga frå fylkesutvalet vert endra slik: a) Bustadstiftinga for fylkessjukhuset i Lærdal: styret sine medlemer vert valt av vertskommunen.

138 b) Bustadstiftinga for fylkessjukhuset på Nordfjordeid: styret sine medlemer vert valt av vertskommunen. c) Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: styret sine medlemer vert valt av vertskommunen. Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til vedtak: Punkt 1 a til c i tilrådinga frå fylkesutvalet vert endra slik: a) Bustadstiftinga for Fylkessjukehuset i Lærdal: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Lærdal kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. b) Bustadstiftinga for Fylkessjukehuset på Nordfjordeid: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Eid kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. c) Bustadstiftinga for Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Førde kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. Avrøysting: Punkta 1a til c i tilrådinga frå fylkesutvalet fekk ingen røyster. Framlegget til nye punkt 1a til c frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Venstre fekk 19 røyster. Framlegget til nye punkt 1a til c frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vart samrøystes vedteke. Punkta 1d, 2,3 og 4 i Fylkesutvalet si tilråding vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkestinget overfører fylkesutvalet sin valrett til styra i bustadstiftingane slik: a. Bustadstiftinga for Fylkessjukehuset i Lærdal: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Lærdal kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. b. Bustadstiftinga for Fylkessjukehuset på Nordfjordeid: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Eid kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. c. Bustadstiftinga for Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Førde kommune, medan ein medlem vert valt av Helse Førde. d. Fylkestinget legg til grunn at dei med valrett samordnar seg med bakgrunn i omsyn til styret sitt samla kompetansebehov ut frå stiftinga si verksemd og stiftinga sitt føremål, samt reglane i stiftingslova 27 om krav til styret si samansetning og 27a om kjønnsrepresentasjon. Fylkestinget legg til grunn at ein tek omsyn til habilitetsregelen i stiftingslova 37 ved val av styremedlem. 2. Overføringa av valretten føreset at den som får denne retten aksepterer ei slik overføring. 3. Dersom den som får denne valretten ikkje ynskjer slik overføring, skal valretten overførast til styret i Helse Førde i sin heilskap. Fylkestinget ser i tilfelle ikkje behov for at styret i Helse Førde skal velje styreleiar, men at praksis held fram med at styret vel sin eigen leiar. 4. Fylkestinget ber stiftingane om å søkje omdanning i tråd med dette vedtaket.

139 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 98/15 Tittel: Valrett til styra i bustadstiftingane til sjukehusa i Sogn og Fjordane Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget overfører fylkesutvalet sin valrett til styra i bustadstiftingane slik: a. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset i Lærdal: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av Sogn Regionråd (kommunane i Sogn). b. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset på Nordfjordeid: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av Nordfjordrådet (kommunane i Nordfjord). c. Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Helse Førde, medan to medlemer vert valt av Førde kommune ved bystyret med høve til vidaredelegering til formannskapet. d. Fylkestinget legg til grunn at dei med valrett samordnar seg med bakgrunn i omsyn til styret sitt samla kompetansebehov ut frå stiftinga si verksemd og stiftinga sitt føremål, samt reglane i stiftingslova 27 om krav til styret si samansetning og 27a om kjønnsrepresentasjon. Fylkestinget legg til grunn at ein tek omsyn til habilitetsregelen i stiftingslova 37 ved val av styremedlem. 2. Overføringa av valretten føreset at den som får denne retten aksepterer ei slik overføring. 3. Dersom den som får denne valretten ikkje ynskjer slik overføring, skal valretten overførast til styret i Helse Førde i sin heilskap. Fylkestinget ser i tilfelle ikkje behov for at styret i Helse Førde skal velje styreleiar, men at praksis held fram med at styret vel sin eigen leiar. 4. Fylkestinget ber stiftingane om å søkje omdanning i tråd med dette vedtaket. Endringsframlegg: Senterpartiet sette fram slikt framlegg til endring: 1. Fylkestinget overfører fylkesutvalet sin valrett til styra i bustadstiftingane slik: a. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset i Lærdal: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av vertskommunen.

140 b. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset på Nordfjordeid: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av vertskommunen. c. Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Helse Førde, medan to medlemer vert valt av Førde kommune ved bystyret, med høve til vidare delegering til formannskapet. d. Fylkestinget legg til grunn at dei med valrett samordnar seg med bakgrunn i omsyn til styret sitt samla kompetansebehov ut frå stiftinga si verksemd og stiftinga sitt føremål, samt reglane i stiftingslova 27 om krav til styret si samansetning og 27a om kjønnsrepresentasjon. Fylkestinget legg til grunn at ein tek omsyn til habilitetsregelen i stiftingslova 37 ved val av styremedlem. 2. Overføringa av valretten føreset at den som får denne retten aksepterer ei slik overføring. 3. Dersom den som får denne valretten ikkje ynskjer slik overføring, skal valretten overførast til styret i Helse Førde i sin heilskap. Fylkestinget ser i tilfelle ikkje behov for at styret i Helse Førde skal velje styreleiar, men at praksis held fram med at styret vel sin eigen leiar. 4. Fylkestinget ber stiftingane om å søkje omdanning i tråd med dette vedtaket. Arbeidarpartiet og Framstegspartiet sette fram slikt framlegg til endring: 1. Fylkestinget overfører fylkesutvalet sin valrett til styra i bustadstiftingane slik: a. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset i Lærdal: styret sine medlemer vert valt av vertskommunen. b. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset på Nordfjordeid: styret sine medlemer vert valt av vertskommunen. c. Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: styret sine medlemer vert valt av vertskommunen. d. Fylkestinget legg til grunn at dei med valrett samordnar seg med bakgrunn i omsyn til styret sitt samla kompetansebehov ut frå stiftinga si verksemd og stiftinga sitt føremål, samt reglane i stiftingslova 27 om krav til styret si samansetning og 27a om kjønnsrepresentasjon. Fylkestinget legg til grunn at ein tek omsyn til habilitetsregelen i stiftingslova 37 ved val av styremedlem. 2. Overføringa av valretten føreset at den som får denne retten aksepterer ei slik overføring. 3. Dersom den som får denne valretten ikkje ynskjer slik overføring, skal valretten overførast til styret i Helse Førde i sin heilskap. 4. Fylkestinget ber stiftingane om å søkje omdanning i tråd med dette vedtaket. Avrøysting: Jenny Følling, Anders Ryssdal, Arnstein Menes, Noralv Distad, Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for framlegget frå Senterpartiet. Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva og Frank Willy Djuvik røysta for framlegget frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet. Fylkesrådmannen si tilråding kom ikkje opp til avrøysting. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget overfører fylkesutvalet sin valrett til styra i bustadstiftingane slik:

141 a. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset i Lærdal: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av vertskommunen. b. Bustadstiftinga for fylkessjukhuset på Nordfjordeid: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av styret i Helse Førde, medan ein medlem vert valt av vertskommunen. c. Bustadstiftinga for sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane: to medlemer, blant dei styreleiar, vert valt av Helse Førde, medan to medlemer vert valt av Førde kommune ved bystyret med høve til vidare delegering til formannskapet. d. Fylkestinget legg til grunn at dei med valrett samordnar seg med bakgrunn i omsyn til styret sitt samla kompetansebehov ut frå stiftinga si verksemd og stiftinga sitt føremål, samt reglane i stiftingslova 27 om krav til styret si samansetning og 27a om kjønnsrepresentasjon. Fylkestinget legg til grunn at ein tek omsyn til habilitetsregelen i stiftingslova 37 ved val av styremedlem. 2. Overføringa av valretten føreset at den som får denne retten aksepterer ei slik overføring. 3. Dersom den som får denne valretten ikkje ynskjer slik overføring, skal valretten overførast til styret i Helse Førde i sin heilskap. Fylkestinget ser i tilfelle ikkje behov for at styret i Helse Førde skal velje styreleiar, men at praksis held fram med at styret vel sin eigen leiar. 4. Fylkestinget ber stiftingane om å søkje omdanning i tråd med dette vedtaket.

142 Side 1 av 8 Saksframlegg Saksbehandlar: Lars Hustveit, Næringsavdelinga Sak nr.: 15 / Industristrategi for Sogn og Fjordane. Fylkesrådmannen rår h ovudutval for plan og næring til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår f ylkesutvalet til å gje s lik tilråding : Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtek dokumentet industristr ateg i for Sogn og Fjordane Industristrategien vert sett i verk som del av verdiskapingsplanen for med ansvar for arbeidsoppgåver slik det går fram av strategien. 3. P olitisk oppfølging av strategien skjer gjennom handsaming av årsplanen for verdiskapingsplanen. 4. I høve industripo litiske rammevilkår, vil fylkestinget særleg trekke fram god samordning av klima -, energi - og industripolitikken. F ramtidig nett - tariffering må fordelast utan at industrien i vår region får urimeleg e ekstra kostnad ar. Vedlegg : 1. Industristrategi for Sogn og Fjordane Høyringsfråsegnene som kom inn innan fristen (redigert) 3. Fråsegner som kom inn etter fristen a. Sogn Regionråd datert b. Innspel frå SFE Nett AS datert Andre dokument som ikkje ligg ved : 1. Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane ( ) SAKSFRAM STILLIN G 1. Samandrag I ndustristrategi en har vore på høyring med frist 28. august For første gang er høyringa gjennomført elektronisk ved hjelp av programmet Questback. Høyringsinstansane h ar gitt synspunkt på analysedelen, strategiane og p å politiske problemstillingar. Ei hovudvurdering er at høyringsinstansane gir tilslutning til hovudlinene i utlagt strategi. Høyringsinnspela gir konstruktive råd om vidare arbeid. Råda tilseier ikkje at ordlyden i industristrategien bør endrast samanli kna med høyringsutkastet. 2 Bakgrunn

143 Side 2 av 8 Utarbeiding av ein industristrategi er ei tinging frå fylkestinget i samband med handsaming a av verdiskapingsplanen. Industrispørsmål var spreidde i ulike satsingar i verdiskapingsplanen og fylkestinget ønska ei samla framstilling. 3 Tidlegare vedtak Verdiskapingsplanen vart vedteken i fylkestinget 11. juni 2014 (sak 8/2014). Eit opplegg for utarbeiding av industristrategien vart handsama av fylkesutvalet 24. september (sak 105/2014). Utkast til industristrategi vart lagt ut på h øyring av f ylkesutvalet 3. juni 2015 (sak 56/2015) 4 Styring av arbeidet og medverknad i planprosessen Administrativt ansvar for arbeidet har lege hos fylkesrådmannen v/ fylkesdirektøren for næring. Han har brukt næringsforum som styringsgrup pe. Nær ingsforum består av represe n tantar frå Fylkesmannen, Innovasjon Norge, N AV, N H O, LO, Høgskulen og fylkeskommunen. Næringsforum er styringsgruppe for arbeidet med verdiskapingsplanen og er å rekne som rådgivande for fylkesrådmannen. I tillegg har ar beidet vorte drøfta i hovudutval for plan og n æring på møtet 25. mars Pr osessen har vorte leia av rådgjevingsfirmaet BDO AS med Ha rald Husabø som prosjektleiar. I arbeidet vart desse besøkte eller telefonintervjua: Wenche Eldegard, Hydro Aluminium Arne W Olsen, Elkem Trine Lerum Hjellhaug, Lerum Eivind Fonn, Nortura Geir Egil Roksvåg, Nordfjord Kjøtt Ole J Eilertsen, Slakteriet Florø Per Røys, Pelagia Jon Hermann Foss Hagen, Hagen Svein Nore, Tonning & Stryn Odd Tufte, JATAK Hans P Selstad, Selstad Frode Lindvik. Strukturplast Tommy Ølmheim, Safe Clean Anders Seim, H M R Hydeq Anders Haugen/Agnar Hellenes, Hellenes Gruppa Tryvge Solås, Havyard Leirvik Tor Gjertsen, Lutelandet Offshore Irene Wergeland, Wergeland & Halsvik A rild Bødal, N OM EK Roald Førde, IN C Lars Hellandsjø, Skipavika Utvikling Kjetil Kvåle, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane Erling Holden, Høgskulen i Sogn og Fjordane Stein Kvalsund, Maritim foreining Stein Arne Ottesen, Lutelandet Utvikling Jan Støfri ng, Sunnfjord Næringsutvikling Arne Olsen, Fram Flora Terje Laberg, Årdal Utvikling Olav Grov, Luster kommune Arvid Andenæs, Sparebanken Sogn og Fjordane Olav Hjelle, Sparebanken Vest Terje Bjerkan, PwC Nokre av industribedriftene lista ovanfor deltok på eit avsluttande møte 8. mai.

144 Side 3 av 8 5 Høyringsfråsegnene Femten organisasjonar har levert elektronisk høyringsfråsegn innan fristen. Rapporten generert gjennom questback er redigert og ligg ved saka. Vedlegget gir eit komplett bilete av fråsegnene. Sogn Regionråd og Sogn og Fjordane Energi v/ SFE Nett AS gav innspel 9. september. 5.1 Analysekapitlet Vi ba d høyringsinstansane vurdere dei industrielle mulegheitene lista i analysekapitlet i strategien. Industriutvikling basert på energiressursane og industriutvikling knytt til store samfunnsutfordringar innan miljø vart vurderte som viktigast. Høyringsinstansane vurderte så analysekapitlet ut frå hindringar for industriell utvikling. Samferdsle, og for dårleg kopling mot FoU - miljøa, vart sett på som viktigaste hind er. Fleire var opptekne av kvaliteten i koplinga industri vidaregåande opplæring enn i koplinga industri - høgare utdanning. FU fekk i møte to presentasjonar (frå «Kraftfylka» og frå SFE) om 1) Kravet om at energiselskapa må et ablere eit organisatoriske skilje mellom produksjon og nett og 2) dei utfordrande (høge ) nettkostnadane i distrikta. Gjennomgangen førte ti l at Sogn og Fjordane Energi v/ SFE Nett AS vart oppmoda om å lage eit skriftle g innspel (som ligg ved saka). Innspele t er ei oppmoding om å gi nettleigeproblematikken politisk prioritet. Eit viktig spørsmål er fordelinga av kostnader mellom ordinært forbruk, kraftkrevja nde industri og kraftproduksjon. 5.2 Strategiane Vi ba d høyringsi nstansane vurdere dei 5 strategiane på ein skala frå 1-6 der 1 er mest negativt og 6 mest positivt. «Usikker» var også eit svaralternativ. Vurderingane gir i tillegg til dei konkrete kommentarane eit inntrykk av korleis strategiane vert vekta. Sjå oversyn under:

145 Side 4 av 8 Strategi Tal svar på spørsmålet Delstrategi 1.1 Etablere bransjeuavhengige temabaserte møteplassar for auka innovasjon og verdiskaping 12 svar Mest negativt (til venstre) og mest positivt (til høgre). Grå søyle heilt til høgre er dei som svara «usikker» t n se ro P 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 41.7% 41.7% 20% Delstrategi 1.2 Investorforum. Etablere møteplassar for kapitaleigarar 11 svar t n se ro P 10% 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 8.3% 8.3% 0.0% 0.0% 0.0% Usikker 45.5% 30% 27.3% 20% 10% 18.2% 9.1% 0% 0.0% 0.0% 0.0% Usikker Delstrategi 2.1 Etablere «teknologicampus Fjordane» 11 svar Sogn og t n se ro P 100% 90% 80% 70% 60% 50% 54.5% 45.5% 40% 30% 20% 10% Delstrategi 2.2 Satse på yrkesfag for å støtte opp under rekrutteringsbehovet i industrien og sikre attraktive lokalmiljø 14 svar Delstrategi 3.1 Etablere strategi for rekruttering av nye verksemder der fylket har fortrinn og det er naturleg at Sogn og Fjordane er eller kan bli sterkt 12 svar t n se ro P t n se ro P 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Usikker 78.6% 21.4% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Usikker 33.3% 25.0% 16.7% 16.7% 8.3% 0.0% 0.0% Usikker Høyringsinstansane gir konstruktive vurderingar av strategiane, m.a. råd om kva som må til for å lukkast. Det er eit tydeleg råd at strategi møteplassar må etablerast på «spissa tema». Det må vere ein tydeleg premiss for arbeidet at resultat av dialogen s kal vere å avdekk e nye forretningsmoglegheiter. Mange ser føre seg eit lite tal deltakarar. Industrien må ta eigarskap og delta i førebuingsarbeidet. Investorforum. Det er fleire som peikar på at eit investorforum må arbeide med kapitaltilførsel kombinert med industriell kompetanse. Etablering av eit teknologicampus utløyser nokre komment arar om geografisk plassering. Førde peikar seg ut sidan det er der fagskulen (ein del) og ingeniør - delen av HiSF ligg. Det er fleire miljø som arbeider med ønskje om å kn yte til seg høgare utdanning og FoU. Det vert peika på desentraliserte satellittar som ein veg å gå. Hellenesgruppa har kome med konkrete framlegg. Dei ønskjer at også

146 Side 5 av 8 opplæringskontor og offentleg heil - eller delfina nsierte næringsutviklarar bør inngå. A kkvisisjon ein strategi for å få tilflytting av industribedrifter løyser ut råd om omdømmebygging, og korleis fylket skal stå fram som attraktivt. Årdal kommune som har lang røynsle med tilflytting av industribedrifter, peikar på at strategien føreset eit team som kan akkvisisjon og som har verktøykasse. 5.3 Nærare om strategien om å styrke yrkesfaga Flest høyringsinstansar har synspunkt på fagopplæring. I kommentarane er det skilt mellom tiltak retta mot bedrift er og tiltak retta mot skulen. Sidan vid aregåande opplæring innan yrkesfag er ei teneste fylkeskommunen har direkte ansvar for, tek vi med fleire av svara: Tiltak retta mot bedrifter: o Fleire peikar på kvalitet i tilbodet og auka tal lærling plassar som viktig ansvar hos bedrifter. o Elevane må få kjennskap til arbeidslivet (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane). Inviter skulane ut i bedriftene (Hydeq). Framsnakk eiga bedrift og ta også inn ungdom på korttidsengasjement (Fiskeridirektoratet). Motiver bedrifter til å medverke i opplæringa i skulen og til å synleggjere det som skj er av innovasjon og nyskaping. Barn og unge må tidleg ut i bedriftene (Fram Flora AS). Bedriftene kan medverke til at teknologiske endringar og innovasjon i næringslivet blir teke inn i undervisninga i skulane ( Årdal kommune) o Vestlandsforsking viser til dømet Holen Installasjon i Sogndal der det vert arbeida for å skape attraktive fagmiljø som skal syne lærlingar at vidare utvikling lokalt er attraktivt. o Hellenes gruppa syner til sitt initiativ prototypeverkstad som e it konkret døme på samarbeid med opplæringsinstitusjonar. o Det trengst ei mentor ordning (Skipavika industripark) Bedrifta må setje av tid til lærlingane (Lutelandet utvikling). Tiltak retta mot skulen: o Fleire peikar på at skulane må tilby utdanning med no k kapa sitet i fag der det er lærling plassar i nærmiljøet. Vestlandsforsking pe i kar konkret på IT - utdanning. Det vil gi arbeidskraft bedriftene etterspør. Sannsynlegvis er det viktigast at det vert tilbydd utdanning som er direkte relevant for spennande jo bbar i nærområdet (Hellenes) o Fleire peikar på det å styrke interessa for realfag i skulen. o Hellenes gruppa peikar på at ei meir praktisk vinkling på all form for læring. «Y- vegen» på ingeniørstudiet og «TAF- ordninga» vert trekt fram som positivt. o Skulane må utvikle større fleksibilitet knytt til organisering av skuledagane tilpassa bransjane dei rekrutterer mot. Flytte meir av utdanninga ut i bedriftene (Årdal kommune). o Fylkeskommunen må setje industrien på dagsorden når det vert gjort vedtak om skulestruk tur og utdanningstilbod (N H O). o Sti mulerer til å få fleire lærling bedrifter gjennom m.a. å la bedriftene få meir (gjerne heile) lærling tilskotet, som i dag i altfor stor grad blir "salta ned" som eigenkapital hos opplæringskontora (N H O). o Fleire peikar på go de realistiske rådgjevarar i skulen som viktig. Skulen må knyte til seg gode representantar frå industribedrifter

147 Side 6 av 8 o Informer om fagbrev som grunnla for vidare løp på teknisk skule eller høgskule (Hydeq). Få fram at yrkesfag også er ein veg for dei teoristerke ungdommane (Bondelaget). o Rådgjevarane i skulen treng betre kunnskap (Hydeq). S kulen må prioritere ressursar til næringslivskontakt (Årdal kommune) Industriarbeid handlar meir og meir om leiing og pro sjektarbeid og mindre om å stå i ei produksjonsline (Terje Berkan, PwC) o Lag hospiteringsordningar for lærarar i industrien (Årdal kommune) 5.4 Kva er viktigast? Vi ba d høyringsinstansane vurdere heilskapen i industristrategien. Komplett oversikt over innspel ligg ved. Skal vi trekke fram tendensar i svara, må det vere: Råd om å få til industriklynger Kopling industri og utdannings - og forskingsmiljø Etablering av møteplassar Omstilling; Det grøne skiftet. Fleire peikar på det å prioritere arbeid der fylket har naturgjevne konkurransefortrinn. Innspela støttar i så måte prioriteringane om bransjesatsingar i verdiskapingsplanen. Vi spurde også høyringsinstansane om det er noko dei saknar i industristrategien. Dette vert trekt fram: Fram Flora AS ønsk jer at vi spesifiserer industrien sitt bidrag til målet om 500 nye arbeidsplassar. Det burde formulerast delmål som supplerer hovudmålet om vekst i tal arbeidsplassar. Vestlandsforsking føreslår som døme: o Det fylket i landet med flest nyetableringar og h øgast overlevingsevne, o Industri so m er best på grøn etablering ev. omstilling o Det fylket som er best på energieffektivisering Er eit innovasjonscampus eit betre alternativ enn teknologicampus? Fram Flora peikar på at internasjonalisering er lite utvikla som tema i strategien Vi kan utvikle industri basert på mineralressursane våre. Det må skje på ein berekraftig måte. Ikkje gløym den historia vi har i foredling av metall. Få med aktivitet retta mot under leve randørar; t.d. til oppdrettsnæringa. Fram flora AS ber mellom anna om at inkubatorane og dei lokale næringsselskapa vert brukte. Løft opp marknadsarbeid og marknadskunnskap på tvers av bransjar som ein eigen strategi (Årdal kommune) N H O tilrår spissing og konkretisering slik at strategien vert meir bin dande Sjømat Norge ber om at politiske rammevilkår vert prioritert høgt 5.5 Politiske rammevilkår: Høyrings instansane har mellom anna kommentert politiske problemstillingar slik: Gulen kommune peikar på større satsing gjennom Innovasjon Norge og samferdsle Vestlandsforsking peikar på gode vilkår for forsking og utvikling Bondelaget peikar på at strategien ikkje seier noko om korleis ein politisk skal arbeide for å sikre industrien rammevilkår. Bondelaget peiker sjølv på:

148 Side 7 av 8 o Legg til rette for lokal v idareforedling o Råvaretilgang til kjøtindustrien (rammevilkår for landbruket) Fram Flora AS peikar på rammevilkåra for næringsmiddelindustrien (særleg å legge til rette for gode miljøteknologiske løysingar) Årdal kommune peikar på trongen for betre samordni ng av nasjonal energi -, klima - og miljøpolitikken. Fylkesmannen ber oss prioritere slik: o Breiband o Samferdsle o Gode og langsiktige kommuneplanar o Tenlege ordningar frå Innovasjon Noreg (fylkesmannen) N H O skriv: «For diffust. Eksemplifisering og promotering a v gode og viktige rammevilkår må synleggjerast, sjølv om dei kan vere politisk kontroversielle. - Null eigedomsskatt til industrien - Nøytral M VA ved levering til offentleg sektor (t.d. for vaskeribransjen) - Effektiv arealplanlegging - Større og meir effe ktive kommunar - Mindre byråkrati (forenkling) - Utjamning av nettleiga (påverking) - Optimalisering av grunnrenteskatt (påverking) - Styrking av yrkesfag» Lutelandet Utvikling AS ønskjer «Rask og effektiv handsaming av alle søknader (byggesaker, utsleppsl øyve)» Sunnfjord Næringsutvikling peikar mellom anna på at omfanget av planprosessar og oppstramming av regimet med motsegner må bli meir strukturert. Politikarane må prioritere næringar med stort utvikli ngspotensiale, m.a. ved å legge til rette areal for havbruksnæringa (Sjømat Norge) 6 Vurdering I hovudsak må vi kunne vurdere høyringsfråsegnene som ei tilslutning til strategien. Svara gir oss eit bilete av kva strategiar som har størst støtte og partnarskapen får gode råd for iverksettingsarbeidet. Høyringsinstansane synest vere meir opptekne av kva vi kan få til med eigne krefter enn å ta opp nasjonale rammevilkår. Målsettinga: Fram Flora AS og Vestlandsforsking ber oss vidareutvikle målsettinga. Fylkesrådmannen viser til at det vert arbeidd med mål (målbilete) i arbeidet med ny planstrategi. På dette stadiet ønskjer v i derfor ikkje å gå nærare inn på målsettinga enn at vi rapporterer kva bidrag industrien har for å nå målet om 500 nye arbeidsplassar i året. Plassering av ansvar: Når det gjeld dei to delstrategiane «Etablere bransjeuavhengige temabaserte møteplassar for auka innovasjon og verdiskaping», og «Investorforum - etablere møteplassar for kapitaleigarar», er det i høyringsutkastet ikkje formulert kven som skal ha ansvar for iverksetting a. Vi ha r ikkje fått eintydige svar gjennom høyringa. Vidare oppfølging er lagt til arbeidsfeltet nyskaping i verdiskapingsplanen. Fylkeskommunen har teke ansvar for eit forstudium for etablering av eit teknologicampus som del av satsinga kunnskap. Arbeidet er i gang. Forstudiet vil avklare ansvar for vidare arbeid. Fagopplæringsnemnda har ikkj e handsama industristrategien. At nemnda får ansvar for å følgje opp ein strategi om å «styrke yrkesfag for å støtte opp under rekrutteringsbehovet i industri en og sikre attraktive lokalmiljø», kan ikkje vere

149 Side 8 av 8 kontroversielt. Nemnda får gjennom høyringa konstruktive innspel og klar støtte til at dei har ei viktig oppgåve i å styrke yrkesfaga sin posisjon. Næringsforum tek tak i akkvisisjonsstrategien som førese tt. Arbeidet med å tiltrekke seg industri utanfrå har ikkje vore prioritert høgt på fylkesnivået så langt med unnatak for støtte til omstillingsarbeidet i dei store industrikommunane; særleg i Årdal og Høyanger. Strategien føreset aktivt leiarengasjement. Strategien krev også at vi held oss godt oppdaterte innan utviklinga av internasjonale handelsavtalar inkludert internasjonale investeringsavtalar. Endringar i analysekapitlet og formulerte strategiar? Analysekapitlet og strategiane treng ikkje skrivast om som følgje av høyringa. Høyrings - fråsegnene utdjupar strategien med konstruktive innspel. Politiske problemstillingar: I strategien er det skilt mellom nasjonale problemstillingar og regionale der vi sjølve har eller kan ta ansvar. Høyringa har medve rka til å forlenge lista ove r politiske problemstillingar. N H O vurderer dei politiske probl emstillingane som for diffuse. NH O uttalar: «Eksemplifisering og promotering av gode og viktige rammevilkår må synleggjerast.» F ormulering av politiske problemsti llingar ligg til rette for oppfølgingsarbeid med ei aktiv ro lle for det politiske miljøet. Dette h eller enn å lage ei lang liste over politisk arbeid med rammevilkår, vil f ylkesrådmannen tilrår at fylkestinget prioriterer nokre oppfølgingspunkt som er særleg viktige for vårt fylke slik det er gjort i kapittel 7 i strategien. Fylkesrådmannen vil særleg peike på trongen for samordning av energi -, klima - og industripolitikken generelt og fordeling a v nettleige spesielt som viktige spørsmål for industrien i fylket. Når det gjeld punktet om at Sogn og Fjordane må alliere seg med fylke og regionar i Noreg som har samanfallande interesser, så er denne ideen røyst av Nordland fylkes - kommune. Sogn og Fj ordane bør med bakgrunn i industristrategien slutte opp om deira initiativ. 7 Konklusjon Fylkesrådmannen tilrår at fylkestinget vedtek industristrategien med ansvarsfo rdeling som omtala og med oppfølging i årsplanen for verdiskapingsplanen. I høve industripo litiske rammevilkår, tilrår fylkesrådmannen at fylkestinget særleg trekke r fram samordning av energi -, klima - og industripolitikken som viktig for energifylket Sogn og Fjordane.

150 Verdiskapingsplan Sogn og Fjordane INDUSTRISTRATEGI September 2015

151 Innhold 1. Bakgrunn Utgangspunktet Organisering av arbeidet Analyse status og utviklingstrekk Status og utviklingstrekk SWOT Hovudmål Strategiar for å nå målet Strategi 1: Etablere temabaserte møteplassar som støttar opp om kunnskaps- og informasjonsdeling for auka innovasjon og verdiskaping Strategi 2: Styrke koplinga og relevans mellom industrien og utdanningssystema Strategi 3: Akkvisisjonsstrategi Politiske problemstillingar Nasjonale politiske problemstillingar/rammevilkår som Sogn og Fjordane må jobba for å fremma Regionale politiske problemstillingar/rammevilkår som Sogn og Fjordane må jobba for å fremma... 14

152 1. Bakgrunn Fylkestinget har sett folketalsutviklinga som hovudutfordringa til Sogn og Fjordane. I verdiskapingsplanen er målet om folketalsutvikling ført vidare til ein ambisjon om arbeidsplassvekst. Målet er ein netto årleg arbeidsplassvekst på 100. Dette føreset 500 nye arbeidsplassar kvart år. Fylket må tilby attraktive arbeidsplassar. Vi konkurrerer om kvar folk skal busetje seg, og vi konkurrerer om kvar dei utfordrande arbeidsplassane vert etablerte. Hovudstrategien i eksisterande verdiskapingsplan er derfor: Nyskaping basert på dei naturgjevne fortrinna vi har. Å vere attraktiv for folk som vil skape arbeidsplassar. Å legge til rette for kompetanseutvikling, basert på både tradisjonar, handlag, yrkesfag og på akademisk kunnskap. Målsettinga om arbeidsplassvekst skal vi nå gjennom: Nyskaping: Det offentlege skal utvikle evna si som god hjelpar. Kunnskap: Ei bransjenøytral satsing som også inkluderer offentleg produksjon. Bransjesatsingane: Utviklingsarbeid knytt til naturgjevne føremoner. Partnarskapen (Næringsforum) som tek ansvar for å fylgje opp verdiskapingsplanen er: Sogn og Fjordane fylkeskommune (leiing) Fylkesmann i Sogn og Fjordane NHO Sogn og Fjordane LO Sogn og Fjordane KS Sogn og Fjordane Høgskulen i Sogn og Fjordane NAV Sogn og Fjordane Innovasjon Norge Sogn og Fjordane Petroleumsrådet handterer olje- og gass-satsinga

153 Viktige bodskap i verdiskapingsplanen: Vriding i verkemiddelbruken for å skape fleire arbeidsplassar knytt til dei ekspansive tenesteytande og kreative næringane. Vi vil ha arbeidsplassar som er attraktive for godt utdanna ungdom. Ei slik vriding av arbeidsplassveksten må skapast gjennom ringverknader frå dei sterke primær- og sekundærnæringane våre, gjennom underleveransar og nyskaping. Lokalt eigarskap er vesentleg for å sikre slike ringverknader. Bedriftsleiarar, offentleg forvaltning og forskings- og utdanningsmiljø må bli meir synlege for kvarandre Samfunnsansvar er ein premiss for alle satsingar. Dette betyr at vi ikkje prioriterer aktivitet basert på sosial dumping eller uforsvarleg bruk av naturressursar. Dei nye arbeidsplassane vil i aukande grad vere internasjonalt orienterte. Ungdommen vår må få ei utdanning som sikrar internasjonal kompetanse. Ikkje minst unge jenter skal oppleve Sogn og Fjordane som attraktivt. Arbeidsinnvandrarar må møte eit Sogn og Fjordane som veit å syne godt vertskap. 2. Utgangspunktet Fylkestinget vedtok i juni 2014 (sak 8/14) å utvikle ein eigen industristrategi for Sogn og Fjordane, som ein del av verdiskapingsplanen. Kvifor Den landbaserte industrien er viktig for verdiskapinga i Sogn og Fjordane, ikkje berre i industribedriftene, men også for verdiskapinga i dei bedriftene som levere varer og tenester til industrien. Blant desse finn vi òg tenesteytande kunnskapsbedrifter. For kven Industristrategien er strategien partnarskapen har for tilrettelegging for verdiskaping i industriverksemder og hjå leverandørane til industriverksemdene i Sogn og Fjordane. Sjølve verdiskapinga skjer i og av bedriftene. Industristrategien sitt bidrag til måloppnåing Sogn og Fjordane er eit stort eksportfylke tufta på naturgjevne ressursar og ein landfast industri. Vi har eit stort innslag av næringar som rasjonaliserer (kjelde MENON og SSB). For mange av desse verksemdene er reduksjon i arbeidsstokken eit teikn på suksess. Sjølv om tal sysselsette i industrien har gått ned, har verdiskapinga gått opp. Vi ser at det er sterke koplingar mellom industrien og andre næringar. Industrien set ut støtteaktivitetar til tenestytande bedrifter som til dømes IT, økonomi/rekneskap og vedlikehald. Det er òg sterke koplingar mellom industri og landbruk og fiskeri/ havbruk. Det ser vi tydeleg ved at næringsmiddelindustrien sysselset flest innanfor industri i Sogn og Fjordane. Den tradisjonelle industrien er avhengig av å rasjonalisere og erstatte arbeidskraft med teknologi for å vere konkurransedyktig. Industristrategien sitt bidrag til måloppnåinga må derfor ligge i nyskaping og knoppskyting som gjev attraktive arbeidsplassar. Industriproduksjon basert på høgt kunnskapsnivå og leverandørutvikling med same føremål, er derfor vegen å gå.

154 Både dei bransjeretta og bransjenøytrale satsingane i den eksisterande verdiskapingsplanen har innhald som vil få verknad for industribedrifter i fylket. Kunnskap og nyskaping er tema som gjeld på tvers av bransjar, og som vil vere viktige for den vidare utviklinga til industrien i fylket. Satsingsområda fornybar energi, sjømatnæringar, landbruk og olje og gass inkluderer utviklingsarbeid retta mot industrien. Ulike strategiar for vekst: Vekst i sysselsetting kan kome gjennom ulike strategiar som må takast omsyn til i ein industristrategi og som krev ulik tilrettelegging. - Nyskaping o Nyetableringar, knoppskyting, gründerar o Næringsapparatet, kopling mot fagmiljø, etablere møteplassar - Organisk vekst o Vekst i eksisterande bedrifter, o Leverandørutvikling (teknologi, marknad, kompetanse, organisasjon, osv.), kopling mot fagmiljø, etablere møteplassar mellom bedrifter - Akkvisisjon o Større etableringar gjennom å hente inn eksterne bedrifter, etableringar/ekspansjonar o Nettverk/relasjonsarbeid, synliggjere moglegheiter/fortrinn, utvikle næringsmiljø/klynger 3. Organisering av arbeidet Planarbeidet har vore gjennomført over ein avgrensa periode. Det har ikkje vore ramme for å gjere større analysearbeid knytt til utvikling og verdiskaping i industrien. Sysselsettingsutvikling og samtalar med industrileiarar i fylket på tvers av bransjar og regionar har vore det sentrale. Arbeidsgruppa har òg drøfta arbeidet med næringsforum, hovudutvalet for plan og næring og ei referansegruppe med industrileiarar. Oppdragsansvarleg på vegne av Næringsforum har vore Jan Heggheim, Sogn og Fjordane fylkeskommune. Prosjektleiar har vore Harald Husabø, revisjons- og rådgjevingsverksemda BDO. 4. Analyse status og utviklingstrekk Som eit grunnlag for strategiarbeidet har vi gjennomført ein analyse av status i industrien, utviklingstrekk, og kva moglegheiter vi ser framover. Dette er gjennomført gjennom analyse av statistikk og samtale med over 30 representantar for industrien, næringsorganisasjonar, finans og utdanningsinstitusjonar i fylket.

155 4.1 Status og utviklingstrekk Sogn og Fjordane hadde 7220 sysselsette med arbeidsplass i industrien ved utgangen av 2013 (kjelde SSB). Det er ca. 13 prosent av den totale sysselsettinga i fylket. Industri er den nest største sektoren knytt til sysselsetting, etter definisjonane til SSB. Utviklinga i sysselsette i industrien i perioden viser ein nedgang frå 9605 til 7220, ca. 23 prosent. Dette heng saman med ei stor strukturendring i næringsmiddelindustrien fram til 2006, og stor nedgang innanfor bransjen transportmiddel, der endringar innan skipsverft, nedlegging av Fundo og redusert aktivitet knytt til bussproduksjon har hatt stor innverknad. Andre delar av industrien har hatt mindre nedgang i perioden gjennom automatisering og effektivisering. Kjelde: SSB, sysselsette i perioden Sysselsette i industrien pr. kommune viser spreiing på tvers av fylket med nokon store industrikommunar. Kjelde: SSB, sysselsette industri pr. kommune 2013

156 Oversikta over sysselsetting etter type industri viser stor spreiing på ulike sektorar. Kjelde: SSB, totalt sysselsette etter arbeidsstad Næringsmiddel Dette er ein sektor som er sterkt kopla mot landbruk og fiske. Nedgang på 32 prosent% sidan år Dei største bedriftene innanfor næringsmiddel er knytte opp mot kjøt/slakteri og fisk. Vi finn vidare sysselsetting innan meieri, bakevarer, drikkevarar, fôr og konserves. Næringa ventar stabil utvikling framover, men det kan vere utfordringar knytt til sysselsetting innan slakting av pelagisk fisk. Industrien er sterkt knytt til utviklinga i landbruket og fisk/havbruk. Metall Aluminium som den store delen av denne sektoren. Nedgang på ca. 11 prosent sidan år Sterkt kopla mot tilgang på fornybar energi i fylket og har fått fornya merksemd gjennom energioverskot i Norden, noko som gir gunstig energiprisutvikling. Utfordringar framover knytt opp mot nett-tariffar og klimapolitikk. Maskin Leverandørindustri mot olje/offshore og prosessindustrien. Auke på ca. 300 prosent sidan år Delar av verftsindustrien er gått inn i denne gruppa, vekst gjennom tenester og produkt mot olje/offshore. Sterk vekst sidan Trevare Produsentar av byggevarer hovudsakleg mot den nasjonale marknaden. Auke på 10 prosent sidan år Næringa er påverka av trendar i bustadmarknaden og nådde toppen i Leveranse av bygningsartiklar, vindauge, takstolar, osv. Ventar gradvis struktur endring med større aktørar framover, fleire aktørar i fylket er godt posisjonerte for vekst. Transportmiddel Det er hovudsakleg skipsverft igjen i denne sektoren i Sogn og Fjordane. Nedgang på 75 prosent sidan år Nedgang innan skipsverft, nedlegging av Fundo og bussproduksjon forklarar tala i perioden. Dei andre sektorane har hatt ulik utvikling i perioden og ligg rundt sysselsette ved utgangen av Dette er sektorar som kan ha utviklingspotensial framover.

157 Det er i gang ei spennande utvikling langs kysten, der ein har fleire stader med opparbeidd industriareal knytt til hamn. Det blir jobba aktivt med å få nye etableringar og byggje næringsklynger. Dette gjeld dei etablerte miljøa i Florø og Måløy, men òg nye område i Sløvåg, Skipavika, Kalvåg og Lutelandet. Dette er område der ein ventar vekst og auka aktivitet i åra framover, spesielt retta mot olje/offshore og marin sektor. Det blir her jobba med akkvisisjon for å få etableringar og skape næringsklynger som kan dra nytte av kvarandre, felles kompetanse og ressursar. 4.2 SWOT Arbeidsgruppa har gjennom samtalar med industrileiarar og ulike interesseorganisasjonar oppsummert faktorar vi meiner er vesentlege styrkar og svakheiter for industrien i fylket. Vi har òg sett på truslar og moglegheiter (SWOT). SWOT-analysen er òg diskutert i arbeidsgruppa og i referansegruppene undervegs i prosessen. Industrien i Sogn og Fjordane har ein marknad enten nasjonalt og internasjonalt som medfører store moglegheiter, og som kan ha truslar for dei ulike bransjane knytt til sal og marknadsarbeid. Dette er ikkje vurdert for kvar bransje/sektor i denne SWOT-analysen. Samferdsle og IKT Analysen peikar på samferdsle / velfungerande bu- og arbeidsområde som særs viktig. Desse utfordringane er adresserte i verdiskapingsplanen og i regional transportplan. Også det viktige temaet digital infrastruktur er handsama i verdiskapingsplanen. Industristrategien handsamar derfor ikkje desse tema.

158 5. Hovudmål Industristrategien skal medverke til å nå målet i verdiskapingsplanen om 500 nye arbeidsplassar kvart år framover mot Industriaktørane som har medverka i planprosessen, peikar på fire hovudområde der partnarskapen kan legge til rette for industriutvikling som supplement til aktivitet som alt er formulert i verdiskapingsplanen 2. Lag møteplassar der grunnlaget for konkrete innovasjonar kan leggast. Utvikl ein akkvisisjonsstrategi som supplement til arbeidet med nyskaping og organisk vekst. Samspelet med utdannings- og forskingsinstitusjonar må utviklast; særleg innan teknologi og fagutdanning. Industrien må bli sikra gode rammevilkår for vidare utvikling. Industrileiarar har særleg streka under ønsket om bransjeuavhengige møteplassar der nye og kanskje uventa koplingar kan oppstå. Ein slik strategi vil utfylle dei etablerte langsiktige bransjesatsingane i verdiskapingsplanen. Samarbeidet om næringsutvikling vil legge større vekt på å gripe moglegheiter ingen ser i dag. Strategiane som følgjer vil bli vurderte ut frå kva effekt dei har på målet om arbeidsplassutvikling. 6. Strategiar for å nå målet Strategi 1: Etablere temabaserte møteplassar som støttar opp om kunnskaps- og informasjonsdeling Delstrategi 1.1 Etablere bransjeuavhengige temabaserte møteplassar for auka innovasjon og verdiskaping Delstrategi 1.2 Investorforum. Etablere møteplassar for kapitaleigarar Strategi 2: Styrke koplinga og relevansen mellom industrien og utdanningssystema Delstrategi 2.1 Etablere «teknologicampus Sogn og Fjordane» Delstrategi 2.2 Satse på yrkesfag for å støtte opp under rekrutteringsbehovet i industrien og sikre attraktive lokalmiljø Strategi 3: Akkvisisjonsstrategi 3 Delstrategi 3.1 Etablere strategi for rekruttering av nye verksemder der fylket har fortrinn og det er naturleg at Sogn og Fjordane er eller kan bli sterkt Strategiar og delstrategiar vil i det følgjande bli skildra nærare SWOT-analysen syner mange utfordringar som er adresserte i vedteken verdiskapingsplan. Sjå: 3 Akkvisisjon = rekruttering av nye verksemder

159 6.1 Strategi 1: Etablere temabaserte møteplassar som støttar opp om kunnskaps- og informasjonsdeling for auka innovasjon og verdiskaping Delstrategi 1.1 Etablere bransjeuavhengige temabaserte møteplassar for auka innovasjon og verdiskaping SWOT-analysen gir uttrykk for at Sogn og Fjordane er svak på deling av kunnskap, og at det er få sterke nettverk i fylket. Det er òg få nettverk på tvers av ulike bransjar. Industrien gir signal om at dei ynskjer møteplassar som er bransjeuavhengige, der dei kan sjå moglegheiter på tvers kopla opp mot behov som eksisterer i ulike marknadar/bransjar. Industrien ønskjer møteplassar organiserte som mindre, temabaserte dialogmøte, der ein kan dele kunnskap og informasjon som kan skape nye forretningsmoglegheiter for bedrifter. Det er viktig å evne å spisse tema slik at det ikkje blir preg av uforpliktande «konferansar». Målet er at desse møteplassane skal fungere som innovative verkstader, og at vi lagar koplingar som gir kommersielle utviklingsprosjekt i ulike deltakande bedrifter. Sogn og Fjordane har mange små næringsmiljø, og det er kort veg mellom aktørane. Det er eit fortrinn vi må utnytte ved å dele meir kunnskap og informasjon på tvers av bedrifter og miljø. Vi må etablere ein struktur og eit rammeverk for slike møteplassar som tek opp viktige tema, og der fylket kan ta sterke posisjonar. Aktuelle tema: - Kunnskapsdeling knytt til eigne erfaringar som er til nytte for andre bedrifter, dette kan vere: o Marknadsarbeid/merkevarebygging, internasjonalisering, leiing, generasjonsskifte, Lean, digitalisering, automatisering, osv.) - Moglegheiter som løyser samfunnsbehov, dette kan vere: o Velferdsteknologi, samspel mellom helsesektoren og næringsliv - Grønt skifte omstilling i bedriftene til å møte framtidas krav og moglegheiter, dette kan vere: o Klimateknologi o Energieffektivisering o Fornybar energi o Ressursoptimalisering o Resirkulering/gjenvinning o Bioøkonomi (organisk materiale frå landbruk og marin sektor brukt på nye område) - Auka bruk av energiressursar lokalt «kortreist energi», som gjer bruk av dagens energioverskot på 7 TWh (ref. bransjesatsing fornybar energi i verdiskapingsplan). Dette kan vere: o Kraftforedlande industri o «Datasenter-region» o Auka produksjon av hydrogen som krev store energimengder o Ilandføring av gass til Gulen industriell bruk - Kartlegging av mineralar og moglege bruksområde/teknologiutvikling som grunnlag for framtidig industri.

160 Ansvar: Strategien føreset eit aktivt eigarskap frå industrileiarar. Som del av høyringa, ønskjer fylkeskommunen tilbakemelding frå industrien om korleis desse arenaene for innovasjon og nyskaping bør utformast Delstrategien bør vere del av tema nyskaping i verdiskapingsplanen. Delstrategi 1.2 Investorforum Sogn og Fjordane har få sterke kapitaleigarar og få kapitalmiljø knytt til investeringskapital, som i dag investerer på eigarsida i lokale bedrifter. Dette er ei svakheit, og gjer at fleire bedrifter ikkje tek ut det fulle potensialet dei har for vekst. Det kan vere krevjande i enkelte eigarskifte-/generasjonsskifteprosessar. Det er i mange tilfelle viktig at vi har lokalt eigarskap for å sikre lokal utvikling, men dette er avhengig av bransje og utviklinga i bransjen. Det kan i enkelte situasjonar vere avgrensande for framtidig vekst og utvikling, og vi treng anna kapital som kan løfte industrien i fylket internasjonalt. Industribedrifter ynskjer ikkje rein finanskapital, men ynskjer kompetanse knytt til kapitalen som kan vere med å løfte bedrifta inn i nye marknadar og skape vekst. Basert på dette er det eit mål å samle kapitaleigarar i fylket som ynskjer å investere i lokale bedrifter. Samtidig vil vi tiltrekke oss kapitalinstitusjonar både i fylket og utanfrå som har kompetanse i aktuelle bransjar. Ein slik møteplass kan gjere det meir attraktivt for kapitaleigarar å delta i investeringar ved å dele risiko, samtidig som dei kan dele kunnskap og erfaringar. Det vil òg kunne bygge relasjonar til nye kapitalmiljø, som blir merksame på Sogn og Fjordane og moglegheitene her. Ein slik møteplass kan vere viktig for bedriftseigarar for å få presentere case og tiltrekke seg investorar. Det kan òg verevere ein arena for å få tilbakemeldingar på eigne strategiar og satsingar. Desse møteplassane kan støtte opp under vekst, sikre gode eigarskifte/generasjonsskifte og behalde lokalt eigarskap, samt at det vil støtte opp under ein akkvisisjonsstrategi for fylket. Ansvar: Strategien føreset eit aktivt eigarskap frå bankar, investeringsfond, Innovasjon Norge og gjerne også private kapitaleigarar. Som del av høyringa, ønskjer fylkeskommunen tilbakemelding frå desse om korleis eit investorforum kan utformast. Delstrategien bør vere del av tema nyskaping i verdiskapingsplanen. 6.2 Strategi 2: Styrke koplinga og relevansen mellom industrien og utdanningssystema Delstrategi 2.1 Etablere «teknologicampus Sogn og Fjordane» Sogn og Fjordane har ikkje på ein god måte evna å kople saman utdanningsinstitusjonane og næringslivet. Det finst viktige unntak frå dette knytt til koplinga mellom fleire yrkesfag på vidaregåande skule og næringslivet, samt deler av høgskulen/fagskulen. Det viktige framover er at utdanningsmiljøa og FoU-miljøa blir endå meir relevante for næringslivet.

161 Bakgrunn: - Høgskulen vurderer tettare alliansar mot andre universitet og høgskular som fylgje av strukturdiskusjonen for sektoren. - Fagskulen er i gang med utviklingsprosjekt knytt til korleis dei kan bli meir relevante for næringslivet. - Dei vidaregåande skulane jobbar kontinuerleg for å støtte opp under behovet næringslivet har for lærlingar og kompetanse (ref. KUR-rapport haust 2014 frå Sandal/Strømgren om framtidige behov) - Industriaktørar har kome med initiativ for å skape miljø der næringsliv og fagmiljø kan møtast. Til dømes har Hellenes teke initiativ til prototypelaboratorium og samlokalisering på verftsområdet i Førde. Det er eit mål at vi skal få til ei betre samhandling mellom utdanningsinstitusjonane, fagmiljøa og næringslivet. Dette kan vere ein nøkkel for å utvikle næringslivet og stimulere til auka verdiskaping. Det er ynskjeleg å utvikle eit innovativt miljø samansett både av utdannings- og forskingsinstitusjonar og industrielle aktørar. Det kan vi gjere ved å etablere ein møteplass, som set teknologiutvikling og innovasjon i sentrum, og der dei ulike miljøa kan samlokaliserast. Dette må vere ein møteplass som er relevant for ulike næringsaktørar å søke mot for å utvikle teknologi og søke kunnskap. Tiltak: Gjennomføre utviklingsprosjekt for å greie ut potensialet for ei slik etablering. Første steg er eit forstudium. Ansvar: Lagt til satsinga kunnskap i verdiskapingsplanen (næringsavdelinga i fylkeskommunen) Delstrategi 2.2 Styrke yrkesfag for å støtte opp under rekrutteringsbehovet i industrien og sikre attraktive lokalmiljø. Kartlegginga i den fylkesdekkande rapporten «Kompetansebygging, utvikling og rekruttering» (KUR, Sandal/Strømgren) syner eit stort rekrutteringsbehov i næringslivet i fylket framover. Dette er knytt til yrkesfaga. Vi ser rekrutteringsbehovet òg i statistikkar for alderssamansetjinga i industrien og andre bransjar, som viser at dei store etterkrigskulla snart går ut i pensjon. Framtidig behov for ungdom frå yrkesfag og viktigheita av satsing på yrkesfag blir gjenteke frå industriaktørane gjennom arbeidet med industristrategien. Industrien er oppteken av å sikre relevans i utdanninga knytt til dei behova som eksisterer i næringslivet lokalt. Industrien er redd at samfunnet i for stor grad tek omsyn til ynska til dei unge heller enn kva behov det lokale næringslivet har for kompetanse. Det er viktig at den vidaregåande opplæringa er relevant og er med på å støtte opp under utviklinga i det lokale næringslivet. Gjennom eit tett samspel kan vi støtte opp under behova til næringslivets, samarbeidet mellom skule og næringsliv og god tilgang på læreplassar. Det er viktig at fagopplæringa er tett på næringslivet og lyttar til framtidige behov. Tilsvarande er det naudsynt at industrien er aktive i sin kontakt med fagopplæringa. For å sikre rekruttering av fagarbeidarar er det viktig at ungdom opplever at bedriftene tilbyr fagutdanna gode høve for utvikling. Nærleik til dei vidaregåande skulane er viktig for bedriftene som skal rekruttere kompetansearbeidskraft tilbake til lokalmiljø. Det handlar om attraktiviteten til lokalsamfunna. Ansvar: Lagt til fylkeskommunen ved fagopplæringsnemnda

162 6.3 Strategi 3: Akkvisisjonsstrategi Delstrategi 3.1 Etablere akkvisisjonsstrategi der fylket har fortrinn og det er naturleg at Sogn og Fjordane er eller kan bli sterke Sogn og Fjordane manglar ein aktiv strategi for å få tilflytting av nye verksemder utanfrå (akkvisisjon). Eit slikt engasjement må løftast fram for å supplere arbeidet med nyskaping og organisk vekst. Strategien er aktuell no sidan det er ein trend at fleire bedrifter vel å «flagge heim» produksjon for å ha større stabilitet, betre kontroll og at automatiseringsgraden tillèt dette. Ein strategi for akkvisisjon bør ta opp i seg element der fylket har fortrinn og det er naturleg at Sogn og Fjordane er eller kan bli sterke. Han bør vere med å bygge opp under og styrke eksisterande næringsmiljø/klynger. Dette kan vere: - Fornybar energi, bruk av energioverskot o «Datasenter-regionen» o Kraftforedlande industri - Marin sektor - Bioøkonomi (organisk materiale frå landbruk og marin sektor bruk på nye område) Ein slik strategi kan òg koplast opp mot arbeidet med utflytting av statlege arbeidsplassar til fylket. Fylket kan ved målretta strategisk arbeid marknadsføre fortrinna i fylket og dei ulike næringsmiljøa. Fortrinna kan vere stabil og fornybar energitilgang, reint vatn, kompetent og lojal arbeidskraft, lågt avgiftsnivå, politisk stabilitet, god infrastruktur, osv. Det må etablerast ulike team på fylkesnivå knytt opp mot dei ulike satsingane som blir sette saman av ressursar som har kompetanse og relasjonar. Ansvar for etablering av akkvisisjonsstrategi og team: Næringsforum 7. Politiske problemstillingar Politiske problemstillingar er viktige for å sikre framtida og konkurransekrafta til industrien i Sogn og Fjordane. Det er mange politiske problemstillingar som påverkar industrien i fylket. Derfor er problemstillingane som er tekne opp her, ei prioritering basert på innspel frå industrien sjølv, og som vi vurderer som særleg aktuelle og viktige for Sogn og Fjordane. 7.1 Nasjonale politiske problemstillingar/rammevilkår som Sogn og Fjordane må jobbe for å fremme Ein aktiv nasjonal industripolitikk trengst Velferd vert sikra ved at vi evnar å oppretthalde ein konkurransedyktig industrisektor. Skal vi bli konkurransedyktige på forsking og på tenesteproduksjon, må vi ha eit solid fundament i realøkonomien. Flaggar vi ut store deler av industrien, misser vi viktige «laboratorium» for avansert kunnskapsutvikling og tenesteproduksjon.

163 Energi-, klima- og industripolitikk må samordnast i større grad enn i dag - Internasjonale klimamål må rette seg inn mot 2 C-målet unngå nasjonale delmål som kan vere mot-produktive. Unngå at industri og investeringar blir flytta ut der det gir større negative miljøeffektar for at ein skal nå nasjonale mål. - Nett-tariffen for sentralnettet må berast av dei som har behov for det, særleg dei som ynskjer å eksportere kraft Støtte opp under næringsmiddelindustrien i Sogn og Fjordane: - Det må sikrast rammevilkår for småskala vestlandslandbruk som gjer at vi kan oppretthalde og få vekst i produksjonen av landbruksprodukt til industrien (eiga landbrukssatsing i fylket klar i 2016). - Det er viktige politiske problemstillingar for sjømatnæringane i verdiskapingsplanen. Desse vil ha stor påverknad på deler av næringsmiddelindustrien 7.2 Regionale politiske problemstillingar/rammevilkår som Sogn og Fjordane må jobbe for å fremme Eksisterande nasjonalnett i regionen må ikkje flyttast over til regionalnett slik at kostnadane vert flytta over på industrien og forbrukarane i Sogn og Fjordane - Sogn og Fjordane kan ikkje sitte med store ulemper på nettkostnadar som følgje av at overskotskraft skal transporterast ut av fylket. Lokalisering av ny industri nær potensielle fornybare kraftkjelder gjer utbygging av slike kraftkjelder meir attraktive Planprosessane i det offentlege må effektiviserast og slankast for ikkje å undergrave vekst og vidare utvikling. Få til gode prosessar for å avklare interesser. Sogn og Fjordane må alliere seg med fylke og regionar i Noreg som har samanfallande interesser, for å oppnå større styrke og betre gjennomslag for sine interesser.

164 Høyring - Industristrategi :51 Høyring Industristrategi - REDIGERT VERSJON Om deg som svarar 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 33.3% 26.7% 20% 20.0% 20.0% 10% 0% 0.0% 0.0% %

165 Høyring - Industristrategi :51 Navn 1 Svaret er gitt på vegne av ei industribedrift. 2 Svaret er gitt på vegne av finansieringsinstitusjon (Bank, Innovasjon Norge, Fjord Invest o.l.) 3 Svaret er gitt på vegne av ei bedrift klassifisert som primærnæring. 4 Svaret er gitt av ei bedrift innan tenesteytande næring (unntatt finansnæringa). 5 Svaret er gitt på vegne av ein offentleg organisasjon. 6 Svaret er gitt på vegne av ein interesseorganisasjon. 7 Eg representerar med sjølv som privatperson. Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Om deg som svarar 15 4,27 1,77 5,00 Navn Prosent Svaret er gitt på vegne av ei industribedrift. 20,0% Svaret er gitt på vegne av finansieringsinstitusjon (Bank, Innovasjon Norge, Fjord Invest o.l.) 0,0% Svaret er gitt på vegne av ei bedrift klassifisert som primærnæring. 0,0% Svaret er gitt av ei bedrift innan tenesteytande næring (unntatt finansnæringa). 20,0% Svaret er gitt på vegne av ein offentleg organisasjon. 33,3% Svaret er gitt på vegne av ein interesseorganisasjon. 26,7% Eg representerar med sjølv som privatperson. 0,0% N 15

166 Høyring - Industristrategi :51 Namn & Organisasjon: Jan Støfring, Sunnfjord Næringsutviklig AS Stein Arne Ottesen, Lutelandet Utvikling As Lars Hellandsjø, Skipavika Næringspark as Anders Seim jr, HMR Hydeq AS Jan Atle Stang, NHO Sogn og Fjordane Terje Bjerkan, PwC Fiskeridirektoratet Gunnar O. Hæreid, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Anders Haugen, Hellenes gruppa i Førde Terje Laberg, Årdal Kommune Lone Bareksten, Fram Flora AS Sogn og Fjordane Bondelag Merete Lunde, Vestlandsforsking Hallvard Oppedal, Gulen kommune Hans Inge Algrøy, Sjømat Norge

167 Høyring - Industristrategi :51 Nettsida - verdiskapingsplanen.no Har du besøkt heimesida for verdiskapingsplanen tidlegare? Om nettstaden Industristrategien er eit oppfølgingspunkt til verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane. 100% 90% 80% 80.0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 20% 20.0% 10% 0% Ja Nei

168 Høyring - Industristrategi :51 Vurdering av nettsida verdiskapingsplanen.no På ein skala frå 1-6 (der 1 er mest negativt, og 6 er mest positivt), kva er di vurdering av korleis det er å finne den informasjonen du leitar etter i nettutgåva av verdiskapingsplanen? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 25.0% 33.3% 25.0% 20% 16.7% 10% 0% 0.0% 0.0% Har ikkje leita etter styringsinformasjon i planen. 0.0%

169 Høyring - Industristrategi :51 Navn Prosent 1 0,0% 2 0,0% 3 25,0% 4 33,3% 5 25,0% 6 0,0% Har ikkje leita etter styringsinformasjon i planen. 16,7% N 12

170 Høyring - Industristrategi :51 Huk av for dei industrielle moglegheitene slik du ser det, både ut frå di vurdering av marknadsutsikter og ut frå kva styrke vi har i næringsmiljøet i fylket (maks 3 kryss). Om industristrategien - Analysekapitlet (4.2 - SWOT) Studer aktuell tekst i strategien ved å klikkeher. Venstre kolonne i SWOT-analysen peikar på styrke og moglegheiter. Vi ønskjer å få tilbakemelding på kva du vurderer som viktigaste område for mogeleg industriutvikling framover. Føremålet er at vi får signal om kva arbeidsområde som bør prioriterast ut frå målet om arbeidsplassvekst (enten direkte eller som ringverknadar). 100% 90% 80% 70% 60% 64.3% 71.4% Prosent 50% 40% 35.7% 35.7% 30% 20% 10% 14.3% 14.3% 21.4% 0% Industriutvikling basert på store energiressursar. Industriutvikling basert på handtering av avfall frå petroleumsnæringane. Industriutvikling basert på ilandføring av gass. Ny industri basert på biologiske råvarer frå jordog skogbruk og/eller frå marine næringar. Etter mi vurdering er det viktigast å vere opne for koplingar på tvers av bransjar knytt til store samfunnsutfordringar innan miljø. Etter mi vurdering er det viktigast å vere opne for koplingar på tvers av bransjar knytt til store samfunnsutfordringar innan helse og velferd. Anna

171 Høyring - Industristrategi :51 Navn Prosent Industriutvikling basert på store energiressursar. 64,3% Industriutvikling basert på handtering av avfall frå petroleumsnæringane. 14,3% Industriutvikling basert på ilandføring av gass. 14,3% Ny industri basert på biologiske råvarer frå jord- og skogbruk og/eller frå marine næringar. 21,4% Etter mi vurdering er det viktigast å vere opne for koplingar på tvers av bransjar knytt til store samfunnsutfordringar innan miljø. 71,4% Etter mi vurdering er det viktigast å vere opne for koplingar på tvers av bransjar knytt til store samfunnsutfordringar innan helse og velferd. 35,7% Anna 35,7% N 14 Kommentarar: Mineral Der vi har dedikerte, kunnskapsrike mennesker - ildsjeler. Alt frå tenesteytende til industri. IKT Saknar fokus på det Grøne skiftet i planen Energieffektivisering

172 Høyring - Industristrategi :51 Huk av for dei største hindringane du ser for industriell utvikling,slik du ser det ut frå næringsstrukturen i fylket (maks 3 kryss). Høgre kolonne i SWOT-analysen peikar på svake sider og eksterne truslar. Vi ønskjer å få di vurdering. 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 33.3% 53.3% 40.0% 53.3% 30% 26.7% 26.7% 20% 20.0% 13.3% 13.3% 10% 6.7% 0% Rekruttering av nøkkelpersonell til industrien. Samferdsle. Betre kopling mellom industri og høgare utdanning. Politiske rammevilkår knytt til energiforsyning. 0.0% Politiske rammevilkår knytt til naturforvaltning. Anna

173 Høyring - Industristrategi :51 Navn Prosent Rekruttering av nøkkelpersonell til industrien. 26,7% Digital infrastruktur. 33,3% Samferdsle. 53,3% Betre kopling mellom industri og vidaregåande opplæring. 40,0% Betre kopling mellom industri og høgare utdanning. 26,7% Betre kopling mellom industri og forskingsmiljø. 53,3% Politiske rammevilkår knytt til energiforsyning. 6,7% Politiske rammevilkår knytt til klimatiltak. 0,0% Politiske rammevilkår knytt til naturforvaltning. 20,0% Kommunal arealavklaring. 13,3% Anna 13,3% N 15 Mangel på eksterne investorarar Politiske rammevilkår knytt til råvareproduksjon som grunnlag for næringsmiddelindustrien

174 Høyring - Industristrategi :51 Delstrategi 1.1 Etablere bransjeuavhengige temabaserte møteplassar for auka innovasjon og verdiskaping Vurder strategien på ein skala frå 1-6 der 1 er mest negativt og 6 mest positivt. Delstrategi 1.1. Etablere bransjeuavhengige temabaserte møteplassar for auka innovasjon og verdiskaping. Studer aktuell tekst i strategien ved å klikke her. 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 41.7% 41.7% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 8.3% 8.3% Usikker

175 Høyring - Industristrategi :51 Navn Prosent 1 0,0% 2 0,0% 3 0,0% 4 41,7% 5 41,7% 6 8,3% Usikker 8,3% N 12 Svar frå industrileiar: Kva meiner du er eit høveleg tal deltakarar når det gjeld sliker møteplassar? ikkje meir enn 8-10 Avhenger av tema og form, men det er enklere å oppnå åpenhet i mindre fora. Derfor er tiltak som "gruppearbeid" og "speeddating" ofte funksjonelle om "møtet" inkluderer store antall. Svar frå industrileiar: Er det andre føresetnadar som må på plass for å gjere slike møteplassar nyttige? Det må settast av nok tid, slik at det blir tryggheit for gode diskusjoner Viktig å arbeide for å forbedre "delingskulturen" og "fellesskapsfølelsen". Dette er en langsiktig oppgave. Delstrategi 1.1 og 2.1 har det samme formål, nemlig informasjons- og "ressursdeling". Det er nødvendig at alle samfunnsaktører har i bakhodet en entyding forsking som viser at "noe skjer" med verdiskapingen når individer og rettsubjekter jevnlig møtes både formelt og uformelt. Det er viktig å definere "målet" med et møte eller en møteplass. Noen ganger vil målet være en løsning på et konkret problem, men veldig ofte oppdages "problemene" når "problemhavere" og "problemløsere" møtes formelt eller uformelt. Når det arrangeres "ad hoc" pregede møter, er det likevel viktig at det defineres en form for "fellesinteresse".

176 Høyring - Industristrategi :51 Korleis bør møteplassar som omtala i strategien utformast for å sikre at effekten er innovasjon og verdiskaping? Etablere nettverk med grunnfokus på industri - og industriutvikling i lys av realiteten med "det grønne skiftet". Det er viktig at industrien/næringslivet sjølv er aktivt med i utforming/planlegginga og iverksettinga av slike møteplassar. Dersom dette blir møteplassar regisserte av det offentlege ut frå eit inderleg ønskje om at ein skal "få til noko", blir eigarskapen til arenaen frå det private næringslivet si side så liten at den ikkje vil samle dei menneska ein i realiteten arrangerer møteplass for. Vi har møteplassar i dag som Kraft i Vest, Vekst i Vest, etc. som fungerer bra på sine områder, og som samlar mange private aktørar. Men innan fleire område bør slike møteplassar kunne skapast, muligens etter same lest som KV og VV. Fylket må gjerne vere med å ta initiativ til slike møteplassar, men eigarskapen må i størst muleg grad leggast til næringslivet. Det betyr bl.a. at det er næringslivet sjølv som må opne og leie desse møta, ikkje ein representant frå fylkeskommunen. Ei utfordring i dag er at vi har veldig mange små verksemder i fylket (for så vidt som i resten av landet). Leiarane av desse slit med å finne tid til å delta, sjølv på møteplassar dei har etterlyst. Men sjansen er langt større for å få dei med dersom "matnytten" er stor nok. Relevans er difor det mest sentrale omgrepet her. Er det som skal komme opp på møteplassen relevant nok, er også sjansen for å få fleire frå industrien spesielt og næringslivet generelt til å stille. Situasjonen i dag er at vi finn mange "møteryttarar" på desse møta, offentleg tilsette, konsulentar, revisjonsfolk, etc., og få av dei som "har skoa på" i industrianlegga.. Eg er også litt usikker på i kva grad bransjeuavhengige temabaserte møteplassar vil skape den interesse som ein her ser føre seg. Spissa og relevante møteplassar er etter vår erfaring mest etterlyst. Må ha ildsjeler med klare tanker og ideer, knytta opp mot forskningsmiljø, gjerne med internasjonal erfaring. Tema bør være så spisse og konkrete som mogleg for at dei skal være relevante for deltakarane. Fokus bør være på resultat ut av aktiviteten gjennom prosjekt/tiltak ut i bedriftene. Utnytte eksisterande miljø. Styrke satsing på inkubator-miljøa som innovative møteplassar og sikre at sentrale og attraktive driverar er representert i miljøa. Ein inkubator sikrar utviklingsprosessen og framdrifta samstundes som attraktive drivkrefter tiltrekk seg innovative og interessante aktørar. Møteplassar på tvers - dra nytte av synergieffekt Kunnskap om kvarandre Møteplassane bør bli utforma som forpliktande samarbeidsarenaer. Eit eksempel frå Arena Frukt og Bær sitt innovasjonsnettverksprosjekt med deltakarar frå ulike ledd i verdikjeda: Prosessen vart gjennomført i to trinn, det første trinnet, besto av 4 samlingar med arbeidsoppgåver mellom samlingane og det vart arbeidd fram 15 forretningsmoglegheiter (idear til innovasjonar ala lista under Delstrategi 1.1). Prosessen gikk over eit år. Inngangen til å delta i innovasjonsnettverket var kvar bedrift forplikta seg til å delta i arbeidet med realisering av minst ein av dei 15 ideane til innovasjon. I andre trinn vart det arbeidd med realisering av dei ideane ein samla seg om. Her sjekka ein ut om ideen var realiserbar; marknad, prototyper, forsking for å få fram naudsynt kunnskap, utvikling av forretningside, organisering, etc. Innovasjonsnettverksdeltakarane møttest for å dele erfaringar med realiseringsarbeidet av dei ulike ideane, og gav innspel til kvarandre. Ein representant frå ein av verksemdene leia arbeidet med realisering av den enkelte innovasjon, og det var finansiering frå IN eller andre for å kjøre «realiseringsforprosjektet». Det er viktig med denne risikoavlastinga i slike innovasjonsprosjekt med fleire aktørar/konkurrentar. Om det viser seg at ideen (trinn 1) lar seg realisere (trinn 2), tar verksemdene beslutninga om realisering av innovasjonen. Dette kan både vere teneste, ny organisering, prosess, leverandør, marknad, etc. Det er viktig å skilje mellom uforpliktande læringsnettverk, der ein møter for å få kunnskap og går heim til verksemda og nyttar kunnskapen kvar for seg, eller innovasjonsnettverk der ein samarbeider om nye innovasjonar, og haustar nye verdiar av same innovasjonside. Deltakarar på innovasjonsnettverksmøta bør vere ei blanding av næringsliv, FoU og offentlege aktørar. Deltakarane i innovasjonsnettverket kan gjerne vere frå ulike bransjar ved utvikling av idear, men ved samarbeid om realisering av ideen bør ein ha eit felles mål/felles interesse, men gjerne eigne delmål. Ein tettare dialog mellom industribedriftene langs kysten av Sogn og Fjordane der ein ser på mogelegheitene for ei felles satsing inn mot oljeindustrien og utnytting av gassilandføring i Gulen. Då tenkjer eg miljøet frå Mongstad til Måløy. Få med folk som har satsa og lukkast til å fortelja om si erfaring

177 Høyring - Industristrategi :51 Delstrategi 1.2 Investorforum. Etablere møteplassar for kapitaleigarar Vurder strategien på ein skala frå 1-6 der 1 er mest negativt og 6 er mest positivt. Delstrategi 1.2. Investorforum. Studer aktuell tekst i strategien ved å klikke her 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 45.5% 30% 27.3% 20% 18.2% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% Usikker 9.1%

178 Høyring - Industristrategi :51 Navn Prosent 1 0,0% 2 0,0% 3 0,0% 4 27,3% 5 45,5% 6 18,2% Usikker 9,1% N 11 Svar frå industrileiar: Min organisasjon har kapital for investering i industriutvikling. Mi vurdering av føresetnadar for å få til eit nyttig investorforum er... I den grad bedriften investerer er det basert på idealer om påvirkning av samfunnsutviklingen. Det er ikke aktuelt å investere uten at bedriften ser at bedriftens kompetanse eller markedstilgang kan påvirke investeringsobjektets virksomhet positivt. Allerede etablerte temabaserte møteplasser (Maritim Forening, Skogforum ol) kan og bør inkludere temaer knyttet til finansiering også fra andre kilder enn Innovasjon Norge. Svar frå industrileiar: Mi bedrift har eit ønskje om å kome i kontakt med kapitaleigarar. Mi vurdering av føresetnadar for å få til eit nyttig investorforum er... "kompetent kapital" er et nøkkelbegrep. Bedriften kan vokse internasjonalt med de rette investorene på eiersiden. Kapitaleiere (primært utenfra fylket) med konkret kompetanse om næringer eller markeder bør inviteres inn på allerede etablere møteplasser. Lokal kapital er trolig mer interessant for mindre bedrifter, og et "investorforum" bør antakelig fokusere på de mindre bedriftene med "uforløste" potensialer der "lokal kapital" kan gjøre en forskjell. Det er uklart hvordan fylkeskommunen kan medvirke til et effektivt investorforum.

179 Høyring - Industristrategi :51 Frå din ståstad; gi ei vurdering av kva eit investorforum kan bety for ditt arbeid. For strategiske målsettingar er det sentralt at vår region utviklar tette band til miljø som har industrielle investorar knytt til seg. Industrietablering er så lange prosjekt at det over tid berre er dei med støtte frå tunge industrielle miljø som makta å realisere. Investorar lausrive frå kompetanse er ikkje det viktigaste. Samstundes er lutelandsporsjektet komplekst med eit industriområde med plass til mange slags verksemder og for enkeltaktørar på industriområdet er denne organiseringa interessant. Uansett er det viktig at ein ikkje vel strategien "Vi klarer oss sjølve i Sogn og Fjordane". Med den type industri som no trengst, treng vi både kapital og kompetanse som både er nasjonal og internasjonal. Tanken bak investorforum er både bra og viktig. Lokalt eigarskap er også sentralt. Nærheit, lojalitet og stabilitet er kjernefaktorar for industrisamfunna våre, ikkje minst for å generere meir vekst både folketalsmessig og næringsmessig. Men vi skal også ta godt vare på dei industrielle aktørane som har nasjonalt eller internasjonalt eigarskap. T.d. er verket i Svelgen like viktig for oss med kinesisk eigarskap som med norsk. Det som i størst grad avgjer etablering og vidare satsing/drift er rammevilkåra vi tilbyr. Kraftavtaler, eigedomsskatt, formuesskatt, infrastruktur etc, er viktige vilkår i så måte. Det same er tilgangen på rett kompetanse. Men også finansielle rammevilkår er viktige. Situasjonen i dag er at "lokalbankane" våre greier berre til dels å stette dei behova industrien og næringslivet har. Dei største føretaka må til større bankar og finansinstitusjonar for å hente kapital til ekspansjon og utvikling. Det er sant at vi har ein del investorar som gjerne kunne gått sterkare på banen, men erfaringane viser vel at vi generelt sett har altfor få "kapitalistar" i fylket, og mange av dei vi har er patriotar og ønskjer helst å satse pengane sine der dei bur. Men det betyr ikkje at etablering av eit investorforum vil vere irrelevant. Eg trur at det er ein god ide, også med tanke på å få fram nye tankar og idear om mulegheiter, drifts- og investeringsmåtar. Behovet er absolutt til stades, og eg er ikkje i tvil om at det etter kvart kan komme til å "kaste av seg" både i form av ny aktivitet og økonomisk gevinst. Det siste er jo, og må vere, sentralt for investormiljøa. Kilde til utløsende kapital for å få realisert viktige stadie i en forretningsutvikling. Dette kan medvirke til at ein reduserer avstanden mellom bedrifter og kapitaleigarar. Vil kunne være ein møteplass for å auke kunnskapsnivået for kaptialeigarane knytt til kva som eksisterer av muligheiter i fylket. Bedriftene vil og kunne møte kapitaleigarar og forstå kva som må til for å tiltrekke seg kapital. Det finnast godt etablerte investorforum som aktørar frå Sogn og Fjordane kan nytte om ideane er gode nok. Det vil vere vel så viktig og tiltrekke dei lokale investorkreftene til eit nasjonalt/internasjonalt miljø for å sikre kvalitet, enn å begrense investormoglegheitene til eit lokalt perspektiv. Det vil vere avgjerande å få inn industrielle investorar med brei erfaring og kunnskap for å sikre utviklinga (enn lokale finansielle investorar). Dette har ein større sjanse for om ein nyttar seg av eit breiare og større investormiljø, heller enn å prøve å lage eit eige lokalt investorforum. Det bør uansett motiverast til Business Angels miljø lokalt, og gode pre-såkornfond for tidlegfase gründerar. Lokalt eigarskap ersvært viktig for både utvikling av industrien og lokalsamfunnet. eit slikt forum kan vere nyttig for å dra til seg lokal kapital, og eg trur eit tett samarbeid opp mot lokal bank er viktig. Kan skaffe tilgang til finansieringskjelder for mindre verksemder som har gode ideear men manglar kapital

180 Høyring - Industristrategi :51 Delstrategi 2.1 Etablere «teknologicampus Sogn og Fjordane» Vurder strategien på ein skala frå 1-6 der 1 er mest negativt og 6 er mest positivt. Delstrategi 2.1. Etablere "teknologicampus Sogn og Fjordane". Studer aktuell tekst i strategien ved å klikke her. 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 54.5% 45.5% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Usikker

181 Høyring - Industristrategi :51 Navn Prosent 1 0,0% 2 0,0% 3 0,0% 4 54,5% 5 45,5% 6 0,0% Usikker 0,0% N 11 Svar frå industrileiar:. Kva fagmiljø er viktigast for di bedrift med omsyn til teknologiutvikling? Universitet Det viktigste for våre bedrifter er å skape et miljø der andre kan dra nytte av vårt fagmiljø og vi kan dra nytte av andre fagmiljøer (både akademiske, tekniske/industrielle og virkemiddelapparatet). Teknologiutvikling skjer når det finnes eller oppdages en utfordring som trenger en ny teknisk løsning. Kunnskap om (alle slags) behov forbedres når mennesker med lik eller ulik bakgrunn møtes og tillit og åpenhet oppstår (over tid). Dette er hovedårsaken til at "klynger" bestående av ulike aktører gir verdiskaping og næringsutvikling. Når det spesifikt gjelder akademiske fagmiljøer (utdanning og forskning) er det viktigste for våre bedrifter tilgangen til allerede tillært kunnskap innenfor alle naturfaglige og tekniske fagretninger, men vi har de tydeligste kompetansehullene innenfor kjemi og biologi. Samtidig har vi selv et vesentlig fagmiljø innenfor automasjon, elektro og fysikk (primært mekanikk og termodynamikk) som har verdi for andre (også for de akademiske miljøene). Svar frå industrileiar:. Di vurdering av mogeleg nytteverdi for di bedrift av å få etablert eit "teknologicampus Sogn og Fjordane"... Vårt initiativ til et "teknologicampus" på verftet er ikke primært begrunnet i egen nytteverdi, men er i vesentlig større grad et bidrag til samfunnsutviklingen. Spørsmålsstillingene i "questback" tar etter vår oppfatning et litt for sterkt utgangspunkt i hva "de akademiske miljø" kan gjøre for næringslivet og bedriftenes egeninteresse. Vi tror at det finnes betydelige samhandlingsgevinster som både kan redusere kostnadsnivåer (fordi flere kan utnytte de samme ressursene) og øke den totale verdiskapningen, fordi miljøet totalt sett blir komplett dersom det etableres et slikt campus. I forbindelse med vårt eget initiativ til et slikt campus og til et "prototypelaboratorium" har vi "oppdaget" en lang rekke muligheter som kan utnyttes vesentlig enklere i et slikt "komplett" miljø som inkluderer næringsliv, forskning og utdanning og relevante offentlige funksjoner. Svar frå industrileiar:. Dersom ei slik etablering skal vere nyttig, kva vurderer du som dei viktigaste suksessfaktorane? Kapital og kunnskap En optimal suksess forutsetter at alle høyere tekniske utdannelser (Høgskole og Fagskule) som allerede er etablert i Førde samlokaliseres med relevant industri, og at det skjer forskning i naturfaglig/teknisk retning i det samme miljø. Andre utdanningsfunksjoner slik som opplæringskontorene bør også etableres i tilknytning til det samme miljø. Offentlige funksjoner som er "næringsutviklingsorientert" (Innovasjon Norge, (deler av) fylkeskommunens næringsutviklingsapparat og tilsvarende kommunale støttefunksjoner) bør være lokalisert i det samme området. Andre næringslivsaktører (ikke bare teknisk orienterte) vil finne et slikt miljø attraktivt både for samlokalisering, men også som en møteplass for aktører andre steder i regionen. Innenfor enkelte områder, typisk optimalisering av naturressurser, vil et slikt miljø kunne bli attraktivt langt utenfor fylkesgrensene.

182 Høyring - Industristrategi :51 Di vurdering av suksessfaktorar for å få til eit "teknologicampus Sogn og Fjordane":... Satsing på sentrale utviklingsretningar inn mot den framtidige industrisatsinga. Våre sentrale fokus bør bygge opp kring felta; Mat+ energi+mineral. Til no har høgskule- og forskingsmiljøet sett ut til å vere tungt innretta mot samfunnsspørsmål, mot skule, helse, friluftsliv og idrett, og til dels mot miljø og landskap. Mo r vidt dette let seg gire om til "teknologicampus" er eg noko usikker på. ein slik campus bør i tilfelle lokaliserast rundt ingeniørutdanninga i Førde og Florø og fagskulen i Førde. Eit mål om å få til ei betre samhandling mellom utdanningsinstitusjonane, fagmiljøa og næringslivet er godt. Som det blir sagt kan dette vere ein av nøklane som skal til for å utvikle næringslivet og stimulere til auka verdiskaping. Vi har tru på etableringa av teknologicampus, men vi er usikre på om det bør vere berre eitt eller fleire campus. Det viktige er uansett at eit slikt/slike campus blir etablerte der det er eit større og gjerne differensiert industrielt miljø frå før av, slik at ein kan nytte seg av den kompetansen som er i området. Døme på etablering på "feil" plass er oppretting av høgskuletilbod i aquakultur i Sogndal, langt utanfor næringa sitt kjerneområde på kysten. Slikt går ikkje. NHO S&F har jobba ein god del med å få utdanningsinstitusjonane til å få eit større næringsfokus, ikkje minst gjennom å få HiSF til å ha dette med seg i strategiarbeidet sitt. Det har kome seg, og vi ser at det private næringslivet får stadig meir merksemd også når utdanningstilbod skal vurderast i fylket og planer skal rullerast ved HiSF. Det at ein held oppe og satsar på yrkesfagleg utdanning som næringslivet/industrien har behov for, er viktig, samstundes som ein stimulerer til å få fleire lærlingebedrifter gjennom m.a. å la bedriftene få meir (gjerne heile) lærlingetilskotet, som i dag i altfor stor grad blir "salta ned" som eigenkapital hos opplæringskontora. Eit moment her, som gjerne er litt på sida, er at det offentlege også tek inn fleire lærlingar er sentralt her, og det bør innførast ein praksis der det offentlege legg inn i kravsspekken sin at tilbodsleverandørar til det offentlege skal kunne vise til at dei har lærlingar. Jfr hva som er sagt om kopling mot forskningsmiljø - det samme vil gjelde her. Det er viktig at eit slikt miljø er utadvendte og desentrale, der samlokalisering mellom utdanningsmiljø og næringsmiljø skjer desentralt. Utvikle vidare og etterutdanningsmiljø som felles prosjekt mot desentrale satelittar. Det er viktig at teknologicampus blir ein del av næringsmiljøa i fylket og ikkje eit isolert miljø. Bra, men her bør ein spele på eksisterande miljø, ikkje prøve å skape eit miljø der det ikkje ligg eit grunnlag. Heller fleire små campus-miljø, innanfor ulike sektorar, men under same paraply, enn ein stor etablering som skal «samlokaliserast». Store avstandar i fylket vil gjere det vanskeleg. Gode video-overføringar (forelesingar, kurs, delingar) mellom Campus'ane er viktigare enn berre ein stor lokasjon. Viktige suksessfaktorar er at næringslivet har behov for og ynskjer ein slik møteplass i Sogn og Fjordane, og at det er tilstrekkeleg fagkompetanse og ressursar i fagmiljøa. Ein annan viktig suksessfaktor er å nytte FoU- kompetansen og ressursane på samfunnsvitskaplege kunnskapsfelt som allereie er i fylket hos blant anna Vestlandsforsking i tillegg å ha tilgang på avansert naturvitskapleg FoU, teknisk utvikling, pilotering, etc. Vestlandsforsking deltek i ei rekke nettverk og samarbeid, blant anna med Hellenes, ny industriutvikling i Høyanger, Maritim foreining, IT-forum, Breibandforum, reiselivsverksemder og andre verksemder i fylket, for eksempel Lerum Frakt, for å nemne nokre av aktivitetane. Rolla vår i samarbeid med industripartnerar er blant anna 1) forskarassistert medverknad i arbeidet og nettverksarbeidet, 2) nytte forskarnettverket (nasjonalt og internasjonalt) til å kople på kompetanse og kunnskap til det konkrete prosjektet og 3) formidling, utgreiingar og forskingsaktivitetar for ny kunnskap til bruk hos verksemdene. Andre suksessfaktorar er at næringslivet ser nytta av å nytte FoU i utviklings- og innovasjonsprosessane sine, og at det offentlege prioriterer langsiktig kompetansebygging i FoU institusjonane og ressursar til publisering (kvalitetssikring av forskingsresultat), slik at dei relativt små FoU miljøa i fylket kan evne å ta på seg oppdrag frå lokalt næringsliv - eit næringsliv som tradisjonelt investerer lite i FoU-aktivitetar. Det blir viktig å fylle eit evt. teknologicampus med innhald. er einig i dei satsingane som ligg i strategien.

183 Høyring - Industristrategi :51 Delstrategi 2.2 Satse på yrkesfag for å støtte opp under rekrutteringsbehovet i industrien og sikre attraktive lokalmiljø Vurder strategien på ein skala frå 1-6 der 1 er mest negativt og 6 er mest positivt. Delstrategi 2.2. Satse på yrkesfag for å støtte opp under rekrutteringsbehovet i industrien. Studer aktuell tekst i strategien ved å klikkeher. 100% 90% 80% 78.6% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 20% 21.4% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Usikker

184 Høyring - Industristrategi :51 Navn Prosent 1 0,0% 2 0,0% 3 0,0% 4 21,4% 5 78,6% 6 0,0% Usikker 0,0% N 14

185 Høyring - Industristrategi :51 Di vurdering av kva tiltak som er særleg viktig for å få ungdom til å velje yrkesfag som er viktig for industrien i fylket: Tiltak i bedrifter. Gode realistiske rådgjevarar i skulen. Skulen må knyte til seg gode representantar frå "industribedrifter" Lærlingordning med eit romsleg opptak av læringar, praksis- og utplasseringplassar og ikkje minst at bediftane har tid til å ta seg av dei som er under utdanning. Læreplasser og mentor ordning Bli mer synlig, samtidig som rådgiverne ikke har tilstrekkelig kunnskap. Invitere skule og elever inn på et tidligere tidspunkt Det er sjølvsagt rett det som står i strategien, men veldig generelt. Det viktigaste er at det politiske miljøet set industrien på dagsorden, ikkje minst når dei skal vurdere skulestruktur og utdanningstilbod i fylket;- valet står altså ofte mellom mindre dans og drama, og meir yrkesfag. Rådgjevinga på skulane (spesielt på ungdomstrinnet) er viktig, at rådgjevarane har kjennskap til næringsliv/industri, og ser verdien av yrkesfag. Det er også viktig at ein "oppdrar" foreldre (mødre) til å sjå på yrkesfag som ei "verdig" utdanning. Her trengst det informasjon for å heve statusen, og denne infoen/oppdraginga kan godt komme så tidleg som i barnehagen. Næringslivet har sjølvsagt også eit ansvar for å informere og spreie kunnskap om yrkesfaga. Når næringane sjølv promoterer det dei driv med har det ofte stor og god effekt, gjerne også i kombinasjon med å invitere ungdom/elevar til bedriftsbesøk. NHO S&F har køyrt eit prosjekt i fylket for å styrke interessa for realfaga i skulen, Lektor 2. Det har vore svært vellukka. Her har vi bl.a. brukt næringslivsleiarar i undervisninga samt bedriftsbesøk der ein har fått løyst relevante, faglege oppgåver. Må vise ungdommen hva vi har. Må få de som arbeider i industrien til å fortelle om hvordan det er å arbeide i industrien. Det er mer og mer planleggings og prosjektarbeid, samt ledelse enn å stå i en produksjonslinje. Framsnakking av egen bedrift, egen arbeidsplass, og formidle ønske om å dele kunnskap. Ta inn ungdom på korttidsengasjement Gode lærlingordningar, godt samarbeid mellom industri og skular, slik at ungdommane får kjennskap til kva arbeidsplassar som finst. Bedriftenenes primærbehov er selvsagt knyttet til egen rekruttering kortsiktig, men også langsiktig. Bedriftene må kommunisere egne behov til relevante myndigheter og være med å synliggjøre verdien av å ta en praktisk utdanning. Dette kan for eksempel skje ved å akseptere skolebesøk ol. Spesifikt for Hellenes, har vi etablert selskapet SFIINX som er i ferd med å etablere et prototypeverksted som er relevant både for næringsliv og utdanning på alle nivåer. Vi jobber med å tilby skoleverket forskjellige løsninger, og vil forsøke å formalisere et samarbeid på alle nivåer. Bygge ut lærlingeplassar og praksisplassar, Sikre at teknologi endringar og innovasjon i næringslivet blir teke inn som ein del av undervisninga i skulane. Saman med skulane være aktive på forsøksordningar og ta opp nye trendar i næringslivet. Gjere industrien, yrkesfaga og satsing på realfag spanande. Det er og viktig sjå på dei langsiktige behova og sikre utdanningsløp som bidreg til den framtidige verdiskapinga. Motivere bedrifter til å bidra inn til opplæringsinstitusjonane. Synleggjere for studentane satsing på innovasjon og nyskaping i verksemdene ((det er mykje innovasjon og utvikling i industrien) som kan vere med å gjer industrielle arbeidsplassar meir attraktive. Nærleik mellom utdanning og næringsliv er avgjerande, i tillegg til satsing på og motivering til å tilby praksis-/lærlingeplassar. Etablere ein struktur mellom næringsliv, skuleleiing og fylkeskommune for å rettleie elevane tidleg nok, samstundes som skulane tilbyr utdanning i fag der det kan skaffast lærlingeplassar i nærmiljøet.

186 Høyring - Industristrategi :51 Tiltak: Attraktive lærlingplassar og gode fagmiljø for vidare utvikling av den enkelte medarbeidar på arbeidsplassen. Det er viktig at det offentlege støttar initiativ frå næringslivet, som til dømes Holen Installasjon i Sogndal sitt initiativ til å bygge og etablere eit fagmiljø for energieffektivisering i Sogndal/Sogn og Fjordane (i bedrifter og akademia)som eit ledd i å halde på lærlingane etter at læretida er over. Erfaringa til Holen er at lærlingane flyttar ut av fylket for vidare utdanning, og ideen er å bygge eit sterkt fagmiljø i Sogndal/Sogn og Fjordane slik at lærlingane ser moglegheiter for vidare utvikling her heime og vert verande, og samstundes tiltrekke seg arbeidskraft utanfrå fylket til fagmiljøet innan energieffektivisering. Slike innovative tiltak for arbeidsplassvekst bør det offentlege i Sogn og Fjordane støtte i oppstartsfasen/idefasen for å avlaste risikoen for bedrifta. Auka lærlingeplassar. Lærlingeordning, hospitantar, tett samarbeid med NAV om utplassering av arbeidslause, Politisk: knytte aktivitetskrav til utbetaling frå NAV

187 Høyring - Industristrategi :51 Di vurdering av kva tiltak som er særleg viktig for å få ungdom til å velje yrkesfag som er viktig for industrien i fylket: Tiltak i skulane. Sørge for at vidaregåande skular i nærleiken av store industriverksemder(hos oss Lutelandet og Havyard) har noko kapaistet innanfor dei aktuelle faga. Bedre samhandling mellom bedrifter og skule Informere om muligheter fra fagbrev, godt grunnlag for videre på teknisk skule eller høgskole. Se over - samarbeid mellom skole og industri. Framsnakking av fagarbeidere,- holdningskapende arbeid. En mer praktisk vinkling på all form for læring kan vanskelig være negativt. Tiltak som åpner for enkle overganger fra praktisk grunnutdannelse til høyere teknisk utdannelse (slik som Y-veien på ingeniørstudiet og TAF ordninger) vil kanskje gjøre det enklere å starte med en yrkesutdannelse også for "de skoleflinke". Det viktigste er trolig at det tilbys utdanningsretninger som er direkte relevant for spennende jobber i nærområdet. Utvikle hospiteringsordningar for lærarar i industrien. Samlokalisere yrkesfag og bedriftsmiljø for å styrke kunnskap og samhandling. Styrke ressursar knytt til næringslivskontakt i administrasjonen i skulane. Skulane må utvikle større fleksibilitet knytt til organisering av skuledagane tilpassa bransjane dei rekrutterer mot. Flytte meir av utdanninga ut i bedriftene. Gode rådgjevarar i skulesystemet (sikre rådgjevarane opplæring i den langsiktig industrisatsing/verdiskaping for regionen, kontinuerlig). Få barn/ungdom tidleg ut i bedriftene for å sjå kva jobbar som kan vere aktuelle i framtida. Betre rådgjevingstenesta og kunnskapsdelinga mellom industrien og rådgjevingstenesta. Få fram dei gode døma frå yrkesfag. Gje yrkesfag status også hos teoretisk sterke elevar. Nok elevplassar. Til dømes hadde opp mot 60 elevar elektrolinja i Sogndal som sitt førsteval i år, medan berre 28 fekk studieplass. Tilby relevante studiar. Som til dømes IT-utdanning som vert etterspurd av næringslivet. Yrkesrettleiing i ungdomsskulen er særs viktig. Må legge meir vekt på kva arbeidsplassar som fins enn kva ynskje den enkelte elev har. Anledning for industrifolk til informasjonsarbeid i skulane

188 Høyring - Industristrategi :51 Delstrategi 3.1 Etablere strategi for rekruttering av nye verksemder der fylket har fortrinn og det er naturleg at Sogn og Fjordane er eller kan bli sterkt Vurder strategien ut frå målet om auka tal arbeidsplassar på ein skala frå 1-6 der 1 er mest negativt og 6 er mest positivt. Delstrategi 3.1. (Akkvisisjonsstrategi) Etablere strategi for rekruttering av nye verksemder. Studer aktuell tekst i strategien ved å klikke her 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 25.0% 33.3% 20% 16.7% 16.7% 10% 0% 0.0% 0.0% Usikker 8.3%

189 Høyring - Industristrategi :51 Navn Prosent 1 0,0% 2 0,0% 3 25,0% 4 16,7% 5 33,3% 6 16,7% Usikker 8,3% N 12

190 Høyring - Industristrategi :51 Kva er viktige føresetnadar for å lukkast i eit arbeid for å få til tilflytting av nye verksemder utanfrå? Akkvisasjon er sentralt element for å kunne "ta store løft i næringsvekst". Etablering av store næringsareal er kritisk avhengig av å få knytt til seg nye bedrifter frå andre stadar i verda. Akkvisajson betyr radikalt endra metode for "korleis vi får etablert slik kontakt" mot desse potensielle nye bedriftene. Auka risiko er også med i oppgåva slik at dette ikkje er ei lett oppgåve. 1. Der er tilgjengelege areal og naudsynt infrastruktur 2. Vi er klare på at dei er velkomne 3. At vi har resssursar som kan drive marknadsføring og bygge nettverk der dei aktuelle verksemdene er. Infrastruktur. Sikker arbeidsplass med god infrastruktur, med godt tilrettelagte forhold som: Barnehage-skole- videregående skole, samt andre sosiale tilbud. Dette er eit viktig område, men det er sentralt at industien sjølv kjenner eigarskap til denne akkvisisjonsstrategien. Den kan ikkje vere eit resultat av byråkratar og konsulentars gruppearbeid. S&F har mykje som kan kallast komparative fortrinn som kan spinnast vidare på og bli til store og viktige framtidsnæringar. Nokre er nemnde i dokumentet, men vi har fleire ting, ikkje minst på mineralsida, der vi kan sette oss i førarsetet og bli "alkymistar"; - vi kan skape meirverdi påde på produktsida og innan FoU på mineral. Eit anna viktig område å jobbe med i denne samanheng er å promotere fylket som noko anna enn eit "trivselsfylke" og "annleisfylke". Vi må gjere til kjenne at vi er eit induistrifylke/næringslivsfylke som verkeleg vil satse offensivt framover. Då har vi også større sjanse til å få tilført oss nye aktørar/kompetanse og ny aktivitet. Ingen ønskjer å satse industrielt og finansielt i eit "naturreservat". I tillegg må også politikarane våre jobbe for dette og for at rammevilkåra skal bli optimale i fylket. Null eigedomsskatt for industrien er ein god start. Det må bygge på å finne ildsjeler og legge til rette for etablering (firma, ektefelle/samboer, familie, barnehage, skole mm) Fremsnakking av de unike mulighetene som finnes i regionen, med særlig fokus på utnyttelse av naturressurser. Fokuset på "lokalt eierskap" kan være negativt for viljen utenfra til å satse i regionen. Vi må vise at alle er velkomne til å drive virksomhet i regionen. Ein må ha kartlagt kva fortrinn ein har og kva næringsmiljø ein har. Akvisisjon vil være å komplettere med nye bedrifter ved å utnytte dei fortrinna ein har og dei "hol" ein har i ulike næringsmiljø. Virkemiddelapparatet må bygge opp eit spissa sentralt miljø (team) som kan akkvisisjon og som jobbar saman med dei lokale innovasjonsmiljø i ulike kommunar/regionar. Kartlegge og utvikle verkemiddel eit slikt miljø har til disposisjon (verktøykasse). Større satsing på den marine næringa som mest truleg har potensiale for stor (størst) vekst. Tilrettelegging for attraktive næringsareal og satsing på gode samhandlingsarenaer. Gode testfasilitetar for utvikling og testing av nye produkt/metoder. Attraktivt og innovativt utviklingsmiljø. Det viktigaste her er infrastrukturen i Sogn og Fjordane må betrast. Dette gjeld både samferdsle og IKT-satsinga. Tilby næringsareal i kommunane, bruke verkemiddelapparatet aktivt. Tilby gode bumiljø for tilsette i bedriftene

191 Høyring - Industristrategi :51 SAMLA VURDERING: Er det tema du saknar i industristrategien? Gjennomgåande manglande fokus på våre viktigaste historiske satsingar som er innan foredling av metall og mineral. Leverandørindustri til oppdrettsnæringa. Særleg ein leverandørindustri som kan vere med på å redusere miljøutfordringane til næringa. (Lus, rømming, sjukdomsspreiing) Den kan konkretiserast/spissast noko meir slik at den blir meir retningsgjevande og "bindande", ikkje minst for det politiske miljøet. Då vil den også bli betre mottatt av næringslivet. Det overordna målet bør jo vere at vi skal ha ei endring i tankegang og satsing, og at empirien får større kraft enn dei indarlege ønskja. Savner forklaring på hvordan SWOT og valgte Strategier henger sammen. Egentlig ikke, men mange av de betraktninger som finnes i dokumentet er minst like relevant for annen virksomhet. Et tema som er berørt i dokumentet, men bare i begrenset grad i questback er de mulighetene som fylket har til å hente ut gevinster gjennom deling av kunnskap mellom næringer (bransjeoverskridende). Det er viktig at marknadsarbeid og marknadskunnskap på tvers av bransjar er ei sentral utfordring som kunne vore løfta opp som ei eiga satsing for å skape vekst i industrien. Det ligg som eit punkt under temabaserte møteplassar. Verdiskapingsplanen seier at dei nye arbeidsplassane i aukande grad vil vere internasjonalt orienterte. Men Industristrategien seier ikkje mye om korleis dette skal skje i industrien. Internasjonalisering er heller ikkje nemnt i SWOT analysa... "Lokalt eigarskap" står både som styrke og svakheit? "Kort veg mellom aktørar" heller ein styrke enn ein moglegheit? Lite konkrete målsettingar. Einaste konkrete målsetting er verdiskapingsplanen sin målsetting om 500 nye arbeidsplassar. Kor mange av dei skal etablerast innan industrien? Ein av tre strategiar er å tiltrekke seg kompetanse utanifrå, og det er bra. Men er det fordi den lokale industrien ikkje har mulighet til å utvikle eigen industri og utvikle moglegheitane? Ein bør i alle fall underbygge betre kvifor ikkje dei lokale kreftene kan utnytte fylket sine fortrinn (mangel på kapital eller mangel på kompetanse, for eksempel). Syner også i denne samanheng til bodskapet i verdiskapingsplanen om at lokalt eigarskap er vesentleg for å sikre ringverknader frå dei sterke primær- og sekundærnæringane, gjennom underleveransar og nyskaping.. Fylket si satsing på inkubatorane og dei lokale næringsutviklingselskapa. Utnytte dei eksisterande gode miljøa. Utvikling av felles mål for industrien i fylket, f. eks.: 1) Det fylket i landet med flest nyetableringar og høgast overlevingsevne, 2) Industri som er best på grøn etablering evt. omstilling, 3) Det fylket som er best på energieffektivisering, etc. Dette er berre eksempel. Industrien må sjølv sette sine mål. Mulig ein også skal greie ut etablering av eit innovasjonscampus, evt. grundercampus, som eit alternativ til eit teknologicampus i fylket? Strategien er både for industrien og for leverandørane til industrien (pkt 2). Er industristrategi det beste namnet for å famne om begge målgruppene for strategien? Det bør fokuserast på mogelegheiter innan mineralindustrien, men det må vere ein forutsetning at det skjer på ein bærekraftig måte med hensyn til deponering.

192 Høyring - Industristrategi :51 Arbeid med politiske rammevilkå må prioriterast høgt. Det er viktig å forenkle lov- og forskriftsverk slik at dette ikkje vert eit hinder for næringsutvikling eller eit forhold som gjer at bedrifter legg ned verksemda pga innfløkt og unødvendig lovverk. Det overordna målet er å skape arbeidsplassar. Kva strategi tykkjer du er særleg viktig når du vurderer heilskapen i industristrategien? Vi må oppnå at vi sikrar vekst i arbeidsplassar som her den fordel at " dei er hos oss, og kan ikkje flyttast". Dette betyr at tung industri med fokus på lokale råstoff som kan foredlast og dermed sikre større kontroll med verdikjeda er sentral strategi. Det grøne skiftet: Grøn energiproduksjon; Vasskraft, vindkraft, fjern/fjordvarme Attvinning og gjenbruk. Kanskje eit smelteverk basert på attvinning av metall frå oljeindustrien drive av elektrisk kraft. Viser til ovenforståande samt tidlegare tekst. Samarbeid mellom industriledere (nettverk) på tvers av bransjer, parret med forskning og utdanning. Sterkere koblinger og samlokalisering mellom næring, utdanning, forskning og relevante offentlige funksjoner der det lar seg gjøre (de større tettstedene og byene). Vi ser svært positivt på at vi har fått etablert ein eigen industristrategi og trur at denne satsinga indirekte vil være viktig for å lukkast innan andre bransjar. Industrisatsing gjer at vi får tett kontakt opp mot ein internasjonal marknad og som gir impulsar inn til næringsmiljøa i Sogn og Fjordane. Dette knyter lokale bedrifter i fylket opp i globale verdikjeder. Styrkje koplinga mellom forsking og industri - der ligg det store moglegheiter som næringslivet i Sogn og Fjordane ikkje har nytta seg tilstrekkeleg av. Elles å satse på langsiktig og gode utdanningssystem. Gode samhandlingsarenaer. Ein av styrkane til industrien i Sogn og Fjordane er «erfaring». Det synes å vere ein god strategi å kople dei erfarne industripartnarane saman med leverandørar og grunderar for å innovere i lag. Kompetente medarbeidarar er sjølvsagt viktig, samt at næringslivet evner/ser nytten av å nytte ny kunnskap og forsking i utviklings- og innovasjonsprosessane sine. Det må byggast industriklynger i Sogn og Fjordane. Det må byggast vidare på dei miljøa som er der i dag, særleg langs kysten. Satsa sterkt på dei næringar der fylket har eit naturleg fortrinn, dvs marine og maritime næringar på kysten og landbruksbasert næringsliv i indre strøk. Vis at det ikkje er motsetnad mellom desse. Det overordna målet er å skape arbeidsplassar. Kva politiske rammevilkår tykkjer du er særleg viktig når du vurderar heilskapen i industristrategien? Omfanget av planprosessar og oppstramming av regimet med motsegner må bli meir strukturert. Tid er viktig ved industrisatsing slik at det må leggast opp til meir paralelle prosessar i planfasar slik at "tid" ikkje blir eit "obstruksjonsvåpen" for sektorinnspel. Gode pg effektive lovreguleringar. Vi treng ein "næringsvennleg" politikk: 1. Rask og effektiv handsaming av alle søknader(byggesaker, utsleppsløyve,

193 Høyring - Industristrategi :51 For diffust. Eksemplifisering og promotering av gode og viktige rammevilkår må synleggjerast, sjølv om dei kan vere politisk kontroversielle. - Null eigedomsskatt til industrien - Nøytral MVA ved levering til offentleg sektor (t.d. for vaskeribransjen) - Effektiv arealplanlegging - Større og meir effektive kommunar - Mindre byråkrati (forenkling) - Utjamning av nettleiga (påverking) - Optimalisering av grunnrenteskatt (påverking) - Styrking av yrkesfag Skatt- og avgiftspolitikk samt samferdsel. 1. Breiband 2. Samferdsle 3. Gode og langsiktige kommuneplanar 4. Tenlege ordningar frå Innovasjon Noreg Samordning av energi, klima og miljøpolitikk er særsviktig for å sikre gode og forusigbare rammevilkår for industrien. Auka bruk av lokal kraftproduksjon og sikre kortreist kraft. Det må unngås at kostnadane knytt til å bygge nye linjer for å eksportere kraft ut av fylket går utover lokal industri. Styrke teknologifaga og entreprenørskap i den vidaregåande skulen. Støtte opp under næringsmiddelindustrien i fylket. Tilrettelegge for gode ordningar frå statleg hald for omstilling og tilrettelegging til nye miljøteknologiske løysingar. Alliere seg med fylker og regionar i Noreg med samanfallande interesser.

194 Høyring - Industristrategi :51 Syner til motteken sak på høyring som vedkjem industristrategi for Sogn og Fjordane. Som representant for dei som leverer råvarene til den industrigreina i fylket med flest sysselsette, næringsmiddelindustrien, ynskjer vi å komme med nokon innspel. Vi har vore i dialog med næringsmiddelindustrien i fylket for å høyre kva dei ser på som viktig sett i høve til sine utviklingsmoglegheiter. Strategi 1 Slik planen seier er det viktig at det vert lagt vekt på bransjeuavhengige møteplassar der kunnskap og nettverk kan byggast! Strategi 2 Viktig å sjå begge delstrategiane samla Etablere ein struktur mellom næringsliv, skuleleiing og fylkeskommune for å rettleie elevane tidleg nok, samstundes som skulane tilbyr utdanning i fag der det kan skaffast lærlingeplassar i nærmiljøet. I kapittel 7 vert det nemnt nokon politiske problemstillingar som er svært viktige for rammevilkåra til industrien som foredlar og får råvaretilgangen. Vi saknar ein strategi som seie rnoko om korleis ein politisk kan arbeide for å sikre industrien politiske rammevilkår som grunnlag for utvikling. Det vil ikkje vere tvil om at dei politiske rammevilkåra vil vere avgjerande for utviklingsmoglegheitene framover. Det vil vere avgjerande å legge til rette for at størst mogleg grad av foredlinga av varene kan skje i fylket, i alle høve innan dei næringane der alternativet er vidareforedling andre stader i Norge. For kjøtindustrien er råvaretilgangen den største utfordring og største uroa. Det er ikkje behov for noko ny-etableringar i industrileddet, det vil kunne føre til overkapasitet. kjøtindustrien er volumavhengig for å vere konkurransedyktig nasjonalt. Det handlar om å oppretthalde og auke aktiviteten i den industrien vi har. Om vi ikkje lukkast med dette vil industriaktiviteten gå ned. Ein auke i kjøtproduksjonen og då særleg på storfekjøt vil vere viktig. Der er det underdekning av norsk råvare. Slakteriindustri vil følgje takta på kjøtproduksjonen, difor må satsinga skje på råvareproduksjonen. Dette bør kome endå tydelegare fram i planen som ei utfordring politikarane må jobbe vidare med. Satsing på FoU Det må skapast gode rammevilkår for industrien, her kan nemnast større satsing gjennom Innovasjon Norge, og gjennom ei mykje meir offansiv satsing på samferdsle. Tilgjengeleg areal for havbruksnæringa. Gode hovudvegar og gode sidevegar fram til viktige industristader,kaiar mv At politikarane legg til rette for og framsnakkarnæringar med stor lønnsemd og framtidspotensiale

195 Sogn regionråd Postboks SOGNDAL Sakshandsamar: Karina Nerland Tlf: Vår ref. 13/688-7 Dykkar ref. Dato Sogn og Fjordane fylkeskommune Svar - Høyring industristrategi Sogn regionråd er samarbeidsorgan for kommunane Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal. Å svara via questback er uoversiktleg og upraktisk når ni kommunar skal utarbeida ei felles fråsegn. Sogn regionråd gir følgjande høyringssvar: Sogn regionråd ser det som positivt at det er utarbeidd ein industristrategi og meiner det er viktig at industristrategien blir ein del av verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane Det vert elles vist til fråsegna frå Årdal kommune. Med helsing Harald N. Offerdal leiar i Sogn regionråd Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift

196 Sogn og Fjordane Fylkeskommune Dykkar ref.: Lars Hustveit Vår ref.: / 1 Innspel Verdiskapingsplan Sogn og Fjordane Vi viser til dykkar utkast til verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane SFE Nett støttar sjølvsagt fylkeskommunen i at den kraftkrevjande industrien er svært viktig for Sogn og Fjordane, både som arbeidsgjevar, skattebetalar og ikkje minst som vesentleg aktør i energibalansen. Sett frå ein nettståstad ville det vere nær umogleg å drifte dagens nettsystem i fylket om ikkje store mengder av lokal produksjon vart forbrukt i nærområdet. Vi meiner det er gode og aktverdige grunnar til å arbeide for konkurransedyktige vilkår for den kraftkrevjande industrien i fylket. Dette kan dreie seg om t.d. : tilgang på kompetent arbeidskraft, gode kraftprisavtalar, gode kommunikasjonar, sikkert og robust kraftnett, nivå på nettleige. Utkastet til verdiskapingsplan skisserar at fylket, som ei politisk problemstilling, må jobbe for at eksisterande nasjonalnett i fylket ikkje må flyttast over til regionalnett. SFE Nett meiner dette er ei problemstilling som har fleire konsekvensar, og at desse konsekvensane må sjåast i samanheng før fylket tar stilling til om det er ei ønska utvikling. For SFE nett dreier dette seg om: 132kV-liner: - Moskog Grov - Grov Svelgen - Svelgen Ålfoten - Ålfoten Leivdal - Mel Skei - Skei - Moskog. SFE Nett AS Sogn og Fjordane Energi Post: Bukta, 6823 Sandane Besøk: Hamregata 1, Florø NO Bankkonto: sfenett.no kundesenter@sfenett.no

197 Stasjoner: - I tillegg er linjene Høyanger Moskog og Leivdal Haugen vedteken sanert etter at 420kV linja mellom Sogndal og Ørskog er sett i drift. Heilt eller delvis stasjonsanlegga Moskog, Grov, Svelgen, Ålfoten, Lunden, Leivdal, Skei, Mel og Myklebust. I sum er dette ein vesentleg del av det samla nettet til SFE Nett. Noreg si implementering av EU sitt 3. eldirektiv legg opp til at det skal vere berre ein eigar og drivar av sentralnett i Noreg, og denne eigaren er definert å vere Statnett. Ei endring av praksis for klassifisering av sentralnettet si utstrekning vil få som verknad at SFE Nett må selje vesentlege delar av det samla el-nettet i fylket til Statnett. Dette får fleire konsekvensar. Fylket vil miste lokal styring og kontroll over utvikling av kritisk, lokal infrastruktur I ein periode der sterke krefter arbeider for større einingar innan kraftforsyning vil ei svekking av SFE Nett vere uheldig for framtidige strukturprosessar Stor reduksjon i anleggsmasse vil få konsekvensar for sysselsetting og lokale arbeidsplassar i Sogn og Fjordane Flytting av eigarskap og store kapitalverdiar frå Sogn og Fjordane til Oslo vil flytte verdiskapinga og redusere moglegheit for overskot og utbytte frå SFE. Konsekvensane av eit tvangssal av nettanlegga vert sett på som negative for SFE, for fylket og for fylkeskommunen som eigar. Nettleige som innsatsfaktor for kraftkrevjande industri. Verdiskapingsplanen til Sogn og Fjordane har som eit delmål at industrien må vere sikra gode rammevilkår for vidare utvikling. Det er naturleg at utvikling av nettleige, som ein av mange innsatsfaktorar, vert vurdert i planen. Kraftkrevjande industri har ein rabatt på faste ledd i tariffen i sentralnettet ut frå karakteristikken til forbruket, og i kva grad det er kraftproduksjon som matar inn i same punkt som industrien tek ut kraft frå. For industrien i vårt fylke er samla rabatt på faste ledd i tariffen på i storleik kring 83%, slik at industrien betalar ca 17% av normal tariff. Rekna om til øre/kwh tilsvarar dette ca 0,4 øre/kwh, eller mellom 1 og 2 % i høve normal kraftpris. I tillegg til faste ledd betalar kraftkrevjande industri eit tapsledd, basert på i kva grad forbruket bidreg til nett-tapet i det nordiske kraftsystemet. Dei siste åra har dette tapsleddet vore sterkt negativt, det vil seie at industrien har fått betalt frå nettet for å bruke energi. Dette leddet har vore langt større enn dei faste ledd, slik at industrien i sum har hatt ei negativ nettleige. Vurderer vi nettleige isolert, har Sogn og Fjordane vore svært konkurransedyktig på rammevilkår for kraftkrevjande industri. SFE Nett AS 2

198 Kva vert direkte konsekvens om dagens 132kV hovudnett vert ein del av regionalnettet i fylket? - Inntektsramme for det lokale nettet må kostnadsdekkast i fylket, i dag rundt 26 mill/år - Grunna større samordning mellom forbruk og produksjon vil rabatt på sentralnettskostnad auke, slik at samla kostnad for området vil gå noko ned. I sum vil kostnadane som må finansierast lokalt auke med meir enn 20 mill. Korleis kan våre politikarar arbeide for å hindre kostnadsauke, og redusere nettariffane i Sogn og Fjordane? - Innmatingsavgift for kraftproduksjon må verte att i det lokale regionalnett. - I dag er det slik at dei faste ledd i nettleiga for kraftproduksjon i regionalnett vert direkte vidareført til sentralnettet for å vere med å dekke kostnadane på det høgaste nettnivået. Kraftproduksjon i regionalnettet er ikkje med å dekke kostnadar lokalt. - EU si tredje elmarknadspakke, som forpliktar Noreg i høve EØS, tilseier at det norske regionalnettnivå må definerast enten som distribusjonsnett eller som sentralnett. I Reiten-utvalet sine konklusjonar vart det konkluder med at regionalnettet bør verte distribusjonsnett, og at innmatingsinntektene burde vere att i det nye distribusjonsnettet for å dekke dei kostnadane kraftproduksjon gjev lokalt. - Praktisk implementering av EU si tredje elmarknadspakke vert jobba med av NVE og OED. Fylket bør etter SFE si meining arbeide for å sikre at inntekt frå innmating av kraft i lokale kraftstasjonar skal vere med å dekke lokale kostnadar. - I vårt område betalar kraftproduksjon i regionalnettet faste ledd på mellom mill/år (avhengig av om Høyanger vert rekna inn). - Får vi politisk gjennomslag for at desse midlane skal verte att lokalt vil kostnadsauken grunna omklassifisering av nett være utjamna, og snudd. - Det må innførast system som gjev større utjamning av nettleige mellom område. - Dagens regelverk for tariffering gjev utoleleg store forskjellar mellom område basert på mellom anna geografi, forbruk, produksjon og busettingstettleik. - Område der den store nasjonale fornybarsatsinga gjev store nettinvesteringar kjem særleg dårleg ut. - Ei rekke modellar for direkte utjamning av nett-tariffar over landet har vore utreda, og kan med politisk vilje raskt implementerast. Diverre er det slik at sterke krefter i område med låge nett-tariffar arbeider mot ei slik utjamning. Dette må ikkje hindre SFE og det politiske miljø i Sogn og Fjordane frå å arbeide målretta for ei meir rettvis fordeling av nettkostnadar. - Arbeide for nasjonal tariff for kraftkrevjande industri - Fleire, mellom anna Ingrid Heggø, har kome med forslag om at kraftkrevjande industri bør ha ein nasjonal nett-tariff uavhengig av kvar i landet den er tilknytt. Vi meiner dette kan vere ein god ide, gjeve at ordninga får ein fordelingsverknad SFE Nett AS 3

199 som sikrar at nettkostnadane lokalt i dei områda industrien er plassert ikkje kjem dårleg ut. Det er urimeleg om ein slik nasjonal tariff får som verknad at anna næring og forbruk i desse områda får større tariffbyrde. Eit felles mål for alle gode krefter må vere å sikre at den økonomiske byrden med nettkostnadar i fylket ikkje aukar i høve dagens nivå, men i staden går ned. Med målretta innsats kan dette vere ei realistisk målsetting. Framtidig nett-tariffering. Ut frå dagens regelverk vil 132kV sentralnett verte definert til å vere regionalt nett når 420kV linja Sogndal Ørskog står ferdig gjennom fylket. Det må då vere etablert eit system for tariffering av dei felles kostnadane i dette nettet som innafor gjeldande regelverk gjev ei rettvis og leveleg fordeling av kostnadane. Kostnadane må fordelast mellom ordinært forbruk, kraftkrevjande industri og kraftproduksjon. SFE Nett vil arbeide for at kraftkrevjande industri får konkurransedyktige rammevilkår i eit slikt fellesnett. Samtidig må vi huske at anna næring og industri i området og treng gode rammevilkår. Vi må få ei balansert fordeling av kostnadane i nettet som tek vare på alle kundegrupper på ein god måte. Venleg helsing SFE Nett AS Asgeir Aase Nettdirektør SFE Nett SFE Nett AS 4

200 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 35/15 Tittel: Industristrategi. Behandling: Frå fylkesutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtek dokumentet Industristrategi for Sogn og Fjordane Industristrategien vert sett i verk som del av verdiskapingsplanen for med ansvar for arbeidsoppgåver slik det går fram av strategien. 3. Politisk oppfølging av strategien skjer gjennom handsaming av årsplanen for verdiskapingsplanen. 4. I høve industripolitiske rammevilkår, vil fylkestinget særleg trekke fram god samordning av klima-, energi- og industripolitikken. Framtidig nett-tariffering må fordelast utan at industrien i vår region får urimelege ekstrakostnadar. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til vedtak som tillegg i punktet: Delstrategi 2.2 Styrke yrkesfag for å støtte opp under rekrutteringsbehovet i industrien og sikre attraktive lokalmiljø: «Ansvar: Lagt til fylkeskommunen ved opplæringsutvalet/fagopplæringsnemnda» Arbeidarpartiet sette fram slikt framlegg til endring i punktet 7.1 Nasjonale politiske problemstillingar/rammevilkår som Sogn og Fjordane må jobbe for å fremme. Under Energi-, klima- og industripolitikk må samordnast i større grad enn i dag. Følgjande setning går ut: «Nett-tariffen for sentralnettet må berast av dei som har behov for det, særleg dei som ynskjer å eksportere kraft» Avrøysting:Endringsframlegget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, og endringsframlegget frå Arbeidarpartiet vart samrøystes vedtekne. Tilrådinga frå fylkesutvalet med dei endringar som følgjer av vedtaka ovanfor vart samrøystes vedteken. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtek dokumentet Industristrategi for Sogn og Fjordane med slike endringar: Punktet Delstrategi 2.2 Styrke yrkesfag for å støtte opp under rekrutteringsbehovet i industrien og sikre attraktive lokalmiljø får slikt tillegg: «Ansvar: Lagt til fylkeskommunen ved opplæringsutvalet/fagopplæringsnemnda»

201 I punktet 7.1 Nasjonale politiske problemstillingar/rammevilkår som Sogn og Fjordane må jobbe for å fremme, under Energi-, klima- og industripolitikk må samordnast i større grad enn i dag går følgjande setning ut: «Nett-tariffen for sentralnettet må berast av dei som har behov for det, særleg dei som ynskjer å eksportere kraft» 2. Industristrategien vert sett i verk som del av verdiskapingsplanen for med ansvar for arbeidsoppgåver slik det går fram av strategien. 3. Politisk oppfølging av strategien skjer gjennom handsaming av årsplanen for verdiskapingsplanen. 4. I høve industripolitiske rammevilkår, vil fylkestinget særleg trekke fram god samordning av klima-, energi- og industripolitikken. Framtidig nett-tariffering må fordelast utan at industrien i vår region får urimelege ekstrakostnadar.

202 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Ina Therese Sørfonden, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15 / Eigarmelding 2015 : : : Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget sluttar seg til vurderingane og prinsippa for eigarpolitikk i del I av e igarmeldinga, inkl. mål for eigarskapen, jf. vedle gg 1, del I, pkt Fylkestinget sluttar seg til omtalen og vurderinga av dei einskilde selskapa og stiftingane i del II av eigarmeldinga, jf. vedlegg Fylkestinget legg følgjande til grunn for dei einskilde selskapa, jf. del II (jf. vedlegg 1): a. Inntil anna ev. vert bestemt - vidareføre eigarskapen i fylgjande selskap: F1 Holding AS, Fjord1 AS (gjennom eigarskapen i F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Fjord Invest Såkorn AS, Fjord Norge AS, Framtidsfylket AS, Gulen og Masfjorden AS, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Lutelandet Utvikling, Opplæringsfartøy AS, Kommunekraft AS, Interoperabilitetstjenester AS, Sogn og Fjordane Teater L/L, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS og V igo IKS, samt dei fire arbeidsmarknadsbedriftene Mentro AS, Origod AS, In Via AS og Sogneprodukt AS. b. For dei andre selskapa syner fylkestinget til sitt vedtak i sak 33/14 punkt 2b, 3 og 4. : : : Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saks utredningen under denne linja Vedlegg: Eigarmeldinga 2015 Fylkeskommunalt eigarskap i selskap SAKSFRAM STILLIN G 0. Habilitet Fylkestinget må ta stilling til om representantane er habile til å ta del i handsaminga av det enkelte selskap. I vurderinga er det m.a. relevant om representanten er medlem av styret i selskapet. Dei representantane som vert vurdert ugilde til å legge til rette og fatte avgjerd i høve eit enkelt selskap, kan ikkje ta del i drøftinga og avrøysting om det selskapet. Desse repres entantane kan delta i den generelle debatten i saka og handsaming av andre selskap. Det vert lagt opp til å handsame kvart enkelt sels kap etter tur, slik at ev. ugildskap i høve eitt selskap ikkje går ut over representanten sitt høve til å delta i avgjerder om andre selskap. 1. Samandrag Dette er åttande gongen fylkestinget får seg førelagt ei melding om fylkeskommunalt eigarskap i selskap. Første gongen var i fylkestinget i desember 2008 i sak 38/08. Framlegg til eigarmelding 2015 har teke omsyn til fylkestinget sine tidlegare vedtak, s amt andre vedtak om fylkeskommunal eigarutøving.

203 Side 2 av 5 Del I av eigarmeldinga omhandlar eigarpolitikk med synspunkt og vurderingar av mellom anna mål for fylkeskommunal eigarskap, prinsipielle utfordringar, samfunnsansvar, etikk, reglar og rutinar for korleis utøve fylkeskommunal eigarskap, rollefordeling, samt habilitet. Del II av eigarmeldinga har omtale av kvart selskap som fylkeskommunen har eigarskap i og ei vurdering av om fylkeskommunen bør halde fram som eigar. Det er også utarbeidd ei oversikt over s tiftingar der fylkeskommunen er stiftar/medstiftar. 2. Vedtak om Eigarmelding 2014 fylkestingssak 33/14 Fylkestinget gjorde slikt vedtak i sak 33/14: «1. Fylkestinget sluttar seg til vurderingane og prinsippa for eigarpolitikk i del I av Eigarmeldinga, inkl. nye mål for eigarskapen, jf. vedlegg 1, del I, pkt. 1.2., med slike tillegg: Pkt.1.2 Framlegg til nye føremål om eigarskapen Nytt punkt under pkt. 2: o Delta i selskap der vi opptrer som regional utviklingsaktør og tilfører/får kompet anse. Nytt punkt under punkt 3: o Delta i selskap som har stort innslag av ansvar for å tilretteleggje for særlege grupper. 2. Fylkestinget legg følgjande til grunn for dei einskilde selskapa, jf. del II (jf. vedlegg 1): a. Inntil anna ev. vert bestemt - vidareføre eigarskapen i fylgjande selskap: F1 Holding AS, Fjord1 AS, Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Fjord Invest Såkorn AS, Framtidsfylket AS, Opplæringsfartøy AS, Vigo I KS, Kommunekraft AS, Sogn og Fjordane Teater, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS, Lutelandet Utvikling AS, Sandane Industri L/L, Mentro AS (tidl. Firda Produkt AS), Origod AS, Gulen og Masfjorden Utvikling AS og Sogneprodukt AS. b. Starte pr osess med avvikling av eigarskapen i fylgjande selskap: Luna Industri AS (prosess er i gang), Botnaneset Industriselskap AS, Njøs nærings - utvikling AS, Firda Billag AS og Norsk Fjordhestsenter AS. 3. Fylkesrådmannen får i oppdrag å førebu avvikling av eig arskapen i selskapa omtalt under pkt. 3b ovanfor. Fylkesutvalet får framlagt ein kort strategi for avvikling av eigarskapen i selskapa. 4. Fylkesutvalet har etter delegeringsreglementet punkt 4.5 mynde til å fatte endeleg avgjerd om sal av aksjepostane/lu tane i selskapa omtalt under pkt. 3b ovanfor. 5. Fylkestinget ber om at det vert lagt fram ei sak om forenkla rapportering og oppfølging av selskap der fylkeskommunen har eigarskap. Det er særleg viktig å forenkle rapportering for selskap som det ikkje ha r skjedd vesentlege endringar med siste året. Fylkesutvalet får fullmakt til å godkj enne opplegget for rapportering.» Oppfølging av fylkestinget sitt vedtak FU - sak 23/15 Eigarskap - forenkling av fylkeskommunal eigaroppfølging Saka er ei oppfølging av punkt 5 i vedtak i sak FT - sak 33/14 om eigarmelding Fylkesutvalet fatta følgjande v edtak: «1. Rutinen med eit årleg «vårmøte» i fylkesutvalet vert avvikla. 2. Rapporteringsskjema for eigarrepresentantane vert endra i tråd med framlagt endringsfor lag, jf. vedlegg. 3. Rutinen der fylkesutvalet får ei sak om rapportering frå eigarrepresentantane til handsaming i august vert avvikla. 4. Som ny rutine vert styrekandidatar og vararepresentantar i fylkeskommunalt eigde selskap, IKS og stiftingar peika ut for heile den fylkeskommunale valperioden med mindre

204 Side 3 av 5 vedtektene til einskildselskap seier noko anna.» Eigarmelding 2015 er endra i samsvar med vedtaket. FU - sak 49/15 Strategi for avvikling av eigarskap i selskap Oppfølging av punkt 3 i vedtak i sak om Eigarmelding 2014, FT - sak 33/14. Sak a munna ut i eit i kkje - offentleg vedtak. Sal av aksjar i Luna Industri AS skjedde i desember Dei andre selskapa på lista i vedtaket punkt 3b er ikkje seld per september 2015, men det pågår ein prosess. Fylkesutvalet blir halde orientert om framdrift a. 3. Med grunnlag i dei vedtekne føremåla for fylkeskommunal eigar - skap gjer fylkesrådmannen framlegg om at fylkeskommunen inntil anna ev. vert bestemt skal eige aksjar/andelar i følgjande selskap: F1 Ho lding AS, Fjord1 AS (gjennom eigarskapen i F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Fjord Invest Såkorn AS, Fjord Norge AS, Framtidsfylket AS, Gulen og Masfjorden AS, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Lutelandet Utvikling, Opplæringsfartøy AS, Kommunekraft AS, Interoperabilitetstjenester AS, Sogn og Fjordane Teater L/L, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS og Vigo IKS, samt dei fire arbeidsmarknadsbedriftene Mentro AS, Origod AS, In Via AS o g Sogneprodukt AS. 4. Opplæring av folkevalde Det har ikkje vore gjennomført opplæring av dei folkevalde i Etter vedteken opplæringsplan skal det innan 6 månader etter ny fylkesvalperiode haldast ei opplæring av dei folkevalde. Tema for opplærin ga vil vere i tråd med opplæringsplanen i Eigarmelding Andre endringar i eigarmeldinga Endringar i del I: Generelt Det er gjort mindre språklege endringar i eigarmeldinga frå Desse er ikkje omtala nærare i saksframlegget. I det vidare vil fylkesrådmannen trekke fram dei viktigaste endringane i meldinga: Eigarmeldinga er i år oppdatert i sams var med KS s ine 19 a nbefalingar, som sist vart revidert hausten 2014 i. Eigarmeldinga er vidare oppdatert delvis i tråd med Norsk utval for eierstyring og selskapsledelse ( N UES ) sine til ei kvar tid gjeldande anbefalingar for eigarstyring og selskapsleiing ii. Dette er dei anbef a lingar staten legg til grunn for si eigarmelding. N UES sine a nbefalingane gjeld i utgangspunk tet for private og statleg eigde bør snoterte selskap, men har overføringsverdi til andre selskap. Oppdateringa har mellom anna resultert i: Nytt punkt om exit - strategi Nytt punkt om krav til selskapsstrategi Nytt punkt som omtalar s tyresamansetning i konsernmodell. D ei enkelte endringane i del I Nytt kapittel 1.5 om exit - strategi: anbefaling om å utforme ein exit - strategi dersom fylkeskommunen går inn som eigar i selskap i framtida. Oppdatert kapittel 1.7 om styringsgrep: presiserer anbefaling om eigarstrategi og selsk ap sstrategi. i - bedrift.no/temaer/juss/ks - anbefalinger - for - godt - eierskap --- revidert -/ ii / Anbefaling2014NORweb.pdf

205 Side 4 av 5 Oppdatert kapittel 1.8 om samfunn sansvar og etikk: D et er gjort visse presiseringar. I tillegg er det kome eit nytt punkt om rettslege råmer for den enkelte verksemd og fylkestinget sine forventningar knytt til dette. Kapittel 1.9 : D et er kome inn nytt avsnitt med saker frå I tillegg er det frå og med Eigarmelding 2015 berre teke med saker frå meldingsåret og etterfølg jande år fram til september d.å.. Dette grepet er gjort for å korte ned meldinga. Informasjon om saker frå tidlegare år er tilgjengeleg i eldre meldingar. Punkt om «Retningsliner for fylkeskommunen si utpeiking av styremedlemmar» har fått tre nye avsnitt om avtalefesta prosedyre for val a v styre, styresamansetning i konsernmodell, habilitetsvurdering og politisk representasjon i styra. Kapitla om fylkeskommunale eigarrepresentantar og styrerepresentantar har bytta rekkefølgje. Ka pittel 2.4 om fylkeskommunale eigarutsend ingar er flytta opp og noko skri ve om, men meiningsinnhaldet er det same. Retningsliner for utpeiking av styre - representantar er no i kapittel 2.5. Punkt om fylkesutvalet si rolle i fylkeskommunal eigarutøvin g har fått ei presisering i tråd med delegeringsreglementet punkt 4.5 om kjøp og sal av aksjar og høvet til fylkestinget. Kapittel 3.3 om opplæring av folkevalde er presisert. Presiseringa går ut på at dei folke - valde i opplæringa skal få opplæring i rutin ar for fylkeskommunal eigaroppfølging og ein statusrapport for eigarskapen i dei ulike selskapa. I tillegg er det kome eit nytt avs nitt om styreopplæring i kapit let: Kort om opplæring av styremedlemmar. Punkt 3.5 om rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøv ing av eigarstyring er oppdater t i samsvar med FU sitt vedtak om forenkla eigaroppfølging i sak 23/15. Endringar i del II: Denne delen vert skriven med grunnlag i årsrekneskap, årsmeldingar, protokollar, rapportar frå generalforsaml ing/representantskapsmøte, vedtekter, selskapsavtalar og eigaravtalar, slik at omtalen av kvart selskap er så oppdatert som mogleg. Selskapa er delt inn: 1) Finansielle mål, 2) Næringsutvikling, 3) Fylkeskommunale -/kommunale fellestiltak og 4) Fylkes omfattande kulturselskap ( Arbeidsmarknadsbedrifter) Oppdatering av selskapsinformasjon Nye styresamansetningar og andre oppdaterte selskapsopplysningar er tek n e inn under det enke lte selskap. I Eigarmelding 2015 går det fram av selskapsoversikta kven som er valt eigarutsending, samt kven som møtte på ordinær g eneralforsamling/ føretaksmøte/ representantskapsmøte. Vurdering av eigarskapen I tråd med vedtekne retningsliner er det gjort ei oppdatert vurdering av eigarskapen i kvart enkelt selskap etter kriteria for eigarskap. Fylkestinget skal mellom anna stilling til om det er særlege forventningar til enkelte selskap for den komande perioden. Dette vert teke inn under omtalen av selskapet i eigarmeldinga del II, men går også fram av vedtaket. To nye selskap i Eigarmelding 2015 Frå og med Eigarmelding 2015 vil Fjord Norge bli ein del av eigarmeldinga. Sogn og Fjordane sine aksjar i Fjord Norge AS har vore disponert av Sogn og Fjordane Reiselivsråd. Rådet vart lagt ned i tråd med vedtektene denne våren, og aksjane er overførte til Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennom eigen avtale. I tillegg har fylkeskommunen kjøpt nokre av Ruter AS sine aksjar i Interoperabilitetstjenester AS. Selskapet er difor teke med i meldinga. Eit selskap er seld i 2014 Luna Industri vart selt til Luna Minerals AS i Eigarmeldinga rapportering på selskapet vil såleis vere siste Stiftingar Informasjon om styra og grunnkapital er teke ut av oversikta. Årsaka til det er at informasjonen ligg i stiftingsregisteret og informasjonen der vert oppdatert oftare enn den årlege eigarmeldinga til Sogn og Fjordane fylkeskommune.

206 Side 5 av 5 Oversikt over fylkesko mmunale tilskott for 2014 er teke inn for enkelte av stiftingane. 6. Konklusjon Fylkesrådmannen tilrår at fylkestinget sluttar seg til vurderingane og prinsippa for eigarpolitikk i del I samt omtalane og vurderingane av selskapa og stiftingane i del I I.... Sett inn saksutredningen over denne linja

207 Side 1 av 85 Vedtaks- og endringsprotokoll Vedteke/endra av Dato / saksnummer Fylkestinget / sak 38/08 Fylkestinget / sak 40/09 Fylkestinget / sak 43/10 Fylkestinget / sak 49/11 Fylkestinget / sak 46/12 Fylkestinget / sak 37/13 Fylkestinget / sak 33/14 Fylkestinget / Del I - GENERELL DEL EIGARPOLITIKK Innhald Del I - GENERELL DEL EIGARPOLITIKK...1 Innhald Innleiing Eigarpolitikk Historikk - Bakgrunn og føremål bak fylkeskommunen sin eigarskap Fylkeskommunalt eigarskap i dag Kriterium for å gå inn og å bli sitjande som eigar i selskap og opprettar av stiftingar Val av selskapsform Exit-strategi Vurderingar ved avvikling av engasjement Styringsgrep eigarstrategi og selskapsstrategi Eigarstrategi Selskapsstrategi Samfunnsansvar, etikk og rettslege krav Samfunnsansvar og etikk hjå selskapa Samfunnsansvar og etikk hjå fylkeskommunen og fylkeskommunen sine utsendingar Rettslege råmer for ulike verksemder Eigarutøving for meldingsåret og etterfølgjande år Generell politikkendring Enkeltsaker Konsekvensane av siste års vedtak Råmer for oppfølging av eigarskapen: reglar og fylkeskommunale retningsliner Interessekonflikt mellom eigarinteresser, selskapsinteresser og forvaltningsoppgåver nokre problemstillingar Døme på tilfelle der interessekonflikten kan oppstå i forvaltninga når fylkeskommunen er eigar i selskap Reglar om habilitet folkevalde i ulike rollar Generelt Reglane om habilitet Reglar om det offentlege sin innsynsrett i eigarskapssaker Folkevalde som eigarutsending Krav til fylkeskommunen sin eigarrepresentant Kort om eigarorganet i eit selskap Retningsliner for utpeiking av fylkeskommunen sine eigarutsendingar i dei ulike eigarorgana Utpeiking av styrerepresentantar Fylkeskommunen sine krav til eigenskapar, kompetanse og styremedlemmane si uavhengige stilling Retningsliner for fylkeskommunen si utpeiking av styremedlemmar Reglar om kjønnsbalanse i styra Kort om eit styret sitt ansvar Rutinar for fylkeskommunal eigaroppfølging Roller og ansvar Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

208 3.2 Rollefordeling i den fylkeskommunale verksemda Fylkesutvalet si rolle Fylkesordføraren si rolle Den folkevalde si rolle Fylkesrådmannen si rolle Opplæring av folkevalde som skal utøve eigarskap Rutinar for utøving av fylkeskommunal eigarskap Rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøving av eigarstyring Rutinar for fylkeskommunen i forkant av eigarmøter i selskapa Styrerepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskommunen Eigarrepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskommunen Tilsyn og kontroll med fylkeskommunen sine interesser i selskapet Del II VERKSEMDSOVERSIKT Generelt om del II Definisjon av nøkkeltal Interkommunale selskap (IKS) Deltaking er avgrensa, men ansvaret er uavgrensa Eigarskapen vert utøvd gjennom representantskapet Uttreden av Interkommunale selskap (IKS) Fylkeskommunale-/kommunal fellestiltak: Trivselshagen IKS Sogn og Fjordane Revisjon IKS VIGO IKS Aksjeselskap (AS) Avgrensa ansvar for deltakarane Eigarskapen vert utøvd gjennom generalforsamlinga Uttreden av aksjeselskap Finansielle mål F1 Holding AS Fjord1 AS einskilde postar Firda Billag AS Sogn og Fjordane Energi AS Sogn og Fjordane Holding AS Næringsutvikling Botnaneset Industriselskap AS Fjord Invest Såkorn AS Fjord Norge AS nytt selskap Framtidsfylket AS Gulen og Masfjorden Utvikling AS Innovasjon Norge AS Kunnskapsparken Sogn og Fjordane AS Luna Industri AS Seld i Lutelandet Utvikling AS Njøs Næringsutvikling AS Opplæringsfartøy AS Fylkeskommunale-/kommunale fellestiltak Interoperabilitetstjenester AS nytt selskap Kommunekraft AS Fylkesomfattande kulturselskap Norsk Fjordhestsenter AS Sogn og Fjordane Teater L/L Arbeidsmarknad Mentro AS (tidl. Firda Produkt AS) Origod AS In Via AS (tidlegare Sandane Industri L/L) Sogneprodukt AS Interkommunale samarbeid Ulike former for interkommunalt samarbeid Samarbeid etter kontrakt (formlaust samarbeid) Interkommunalt samarbeid etter kommunelova Vertskommunesamarbeid etter kommunelova 28 b og 28 c Sogn og Fjordane Felles Innkjøpsordning (SFFI) Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) IS Fjordvegen Rute Stiftingar Uttreden frå stiftingar Side 2 av 85

209 Stiftinga Singerheimen Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset i Lærdal Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset på Nordfjordeid Bustadstiftinga ved Sentralsjukehuset Sogn og Fjordane Stiftinga Sogn og Fjordane Nærings-utvikling Stiftinga Førde Internasjonale Folkemusikkfestival Stiftinga Vestlandsforsking Stiftinga Røde Kors Nordisk United World College Stiftinga Nynorsk kultursentrum Stiftinga Langvin Stiftinga Vestnorsk jazzsenter Stiftinga Balejazz Stiftinga Sogn og Fjordane Kunstmuseum Stiftinga Norsk Countrytreff Stiftinga Nærøyfjorden Verdsarvpark Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane Stiftinga Norsk Kvernsteinsenter Stiftinga Norsk Sjøfuglsenter Gjensidig selskap Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Vedteke plan for selskapskontrollar for valperioden Oversikt over selskap innanfor kommunelova Oversikt over selskap utanfor kommunelova Side 3 av 85

210 Side 4 av Innleiing Eigarmeldinga er eit overordna politisk styringsdokument. Den skal syne mål og strategiar for den fylkeskommunale eigarskapen, sikre samhandling mellom fylkestinget og eigarorgan i selskapa og gjere informasjon om den fylkeskommunale eigarskapen synleg for ålmenta. Eigarmeldinga skal: Legge grunnlaget for å gjere den politiske styringa i eigarsaker tydelegare. Medverke til at selskapa kjenner posisjonen og haldningane fylkeskommunen har som eigar. Legge grunnlaget for å utvikle konkrete eigarstrategiar og formål for kvart enkelt selskap. Bidra til at styresamansetting har kompetanse ut frå dei utfordringar selskapa står ovanfor. Stille konkrete krav til styra og etablere rutinar for å evaluere styret sitt arbeid. Eigarmeldinga har to delar med fire hovudpunkt: Del I: 1) Fylkeskommunal eigarpolitikk 2) Retningsliner for fylkeskommunal eigarutøving 3) Rutinar for fylkeskommunal eigarutøving Del II: 4) Omtale av kvar einskild verksemd I del II er verksemdene organiserte ut frå selskapsform. Under kvar selskapsform er verksemdene organisert ut frå fylkeskommunen sitt føremål med eigarskapen eller typen verksemd: finansielle mål, næringsutvikling, fylkeskommunale-/kommunale fellestiltak, fylkesomfattande kulturselskap og arbeidsmarknadsbedrifter. Eigarmeldinga vert årleg oppdatert. 1. Eigarpolitikk 1.1 Historikk - Bakgrunn og føremål bak fylkeskommunen sin eigarskap Føremålet bak fylkeskommunen sin eigarskap varierer etter kva type aktivitet verksemda har. Fylkeskommunen har mellom anna blitt eigar i aksjeselskap: ved omskiping av fylkeskommunale forvaltningsbedrifter. Desse bedriftene hadde som hovudmål å bygge infrastruktur innan samferdsle og energiforsyning i fylket. Etter kvart som desse bransjane har blitt konkurranseutsett, har selskapa vore skipa om til aksjeselskap og eigarskapen er motivert ut frå forretningsmessige mål, samt næringsstrategiske og samfunnsmessige mål (sikre arbeidsplassar, kompetanse, inntekter av naturressursar i fylket). med føremål om å vere ein betydeleg bidragsytar og regional utviklingsaktør ved etablering av nye selskap, m.a. gjennom å kjøpe aksjar. Eigarskapen har også vore motivert av fellestiltak saman med andre kommunar og fylkeskommunar gjennom interkommunale selskap (IKS) og anna interkommunalt samarbeid basert på avtale. Fylkeskommunen si deltaking som opprettar av stiftingar har hovudsakleg oppstått ved at fylkeskommunen har fått invitasjon om å bli med som etablerer slik at stiftinga får nok stiftingskapital og så vurdert det aktuelle føremålet ved stiftinga. 1.2 Fylkeskommunalt eigarskap i dag Fylkeskommunen har ved utgangen av september 2015 eigarskap i 21 aksjeselskap, tre interkommunale selskap, eitt gjensidig selskap (KLP) og eitt særlovsselskap (Innovasjon Norge). Av aksjeselskapa er to (Sogn og Fjordane Holding AS og F1 Holding AS) heileigd av fylkeskommunen. Dei andre aksjeselskapa er eigde anten i lag med andre kommunar eller private, eller i ein kombinasjon av dette. Den fylkeskommunale eigarprosenten varierer frå 80 % til 0,31 %. Fylkeskommunen overtok aksjane i Fjord Norge AS i I tillegg vart fylkeskommunen medeigar i Interoperabilitetstjenester AS. Desse selskapa er teke inn i Eigarmeldinga 2015.

211 Side 5 av 85 Luna Industri AS er selt, men vil vere omtala i Eigarmelding 2015, sidan salet først skjedde i Fylkeskommunen er med i fleire interkommunale samarbeid og er medstiftar i 18 stiftingar. Fylkeskommunen sitt føremål med eigarskap i verksemder skal oppfylle eitt eller fleire av fylgjande krav: 1. Finansielle mål: - Sikre at investert kapital oppnår god avkastning som samsvarar med den risikoen fylkeskommunen tek ved å ha eigardelar i selskapet, som til dømes Sogn og Fjordane Energi AS. 2. Næringsutvikling: - Delta i selskap som arbeider med fellestiltak for å utvikle næringslivet i fylket, som til dømes Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS. - Delta i investeringsselskap som går inn som eigar for å utvikle nye selskap, som til dømes Fjord Invest Såkorn AS. - Delta i selskap der vi opptrer som regional utviklingsaktør og tilfører/får kompetanse. 3. Fylkeskommunale-/kommunal fellestiltak: - Delta i selskap saman med andre fylkeskommunar og kommunar for å oppnå stordriftsfordeler i tenesteproduksjonen, som til dømes Kommunekraft AS. - Delta i selskap som har stort innslag av ansvar for å tilrettelegge for særlege grupper. 4. Fylkesomfattande kulturselskap - Delta i selskap saman med til dømes kommunar for å sikre drift av fylkesomfattande kulturinstitusjonar, som til dømes Sogn og Fjordane Teater LL. 1.3 Kriterium for å gå inn og å bli sitjande som eigar i selskap og opprettar av stiftingar Deltaking i nye prosjekt bør møtast med ei positiv tilnærming så langt eit eller fleire av kriteria som går fram av kapittel 1.2 Fylkeskommunalt eigarskap i dag ovanfor, er oppfylt. I tillegg skal det gjennomførast ei normal risiko- og kostnad-/nyttevurdering for aktuelle aksjekjøp. Ved den årlege oppdateringa av eigarmeldinga vert det vurdert om enkeltengasjement framleis tenar fylkeskommunale mål for eigarskap. Vurderinga kan munne ut i ei tilråding om å avvikle eigarskapen. Det skal i tilfelle skje i nært samarbeid med partane det gjeld. Det følgjer av delegeringsreglementet punkt 4.5 at fylkesutvalet har fullmakt til å vedta at fylkeskommunen skal vere med som opprettar ved oppretting av stiftingar, kjøpe aksjar i aksjeselskap eller lutar/medlemskap i andre selskap. Store og prinsipielle saker og saker som treng ekstra budsjettløyving skal leggast fram for fylkestinget til avgjerd. 1.4 Val av selskapsform Det er viktig at selskapsform passar verksemda sitt føremål, behovet for eigarstyring, marknadsmessige høve og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i ein markand, bør ein søke å avgrensa ansvaret for fylkeskommunen som eigar. Der selskapet skal yte tenester til eigarane i eigenregi kan både interkommunale selskap og kommunale føretak vere hensiktsmessige selskapsformer. Stiftingar er ikkje anbefala dersom verksemda krev eigarstyring.

212 Side 6 av Exit-strategi Dersom fylkeskommunen går inn som eigar i ei verksemd, bør fylkeskommunen ta stilling til om det på same tidspunkt er hensiktsmessig å lage ein exit-strategi for selskapet. Ein slik strategi skal gje føringar for når fylkeskommunen skal selje seg ut av den aktuelle verksemda. Føringane kan til dømes bli gjeve i form av ein konkret tidshorisont for eigarskapen. Eit anna døme vil vere å konkretisere føresetnader som må realisere seg/ikkje realisere seg knutt til det aktuelle selskapet for at fylkeskommunen skal selje seg ut som eigar. Om det er behov for og sjølve innhaldet i ein slik strategi må avgjerast etter ei konkret vurdering av selskapet og dei føresetnadane som ligg til grunn for at fylkeskommunen går inn som eigar. Målet med ein slik strategi er at fylkeskommunen aktivt skal kunne vurdere sin eigarskap i selskapet opp mot strategien og på den måte gjere vurderinga om fortsatt eigarskap enklare og meir føreseieleg både for fylkeskommunen og selskapet. 1.6 Vurderingar ved avvikling av engasjement I eigarmeldinga del II vert det vurdert om enkeltengasjement i selskap bør avviklast, jf. punkt 1.3 og punkt 1.2 ovanfor. Fylkeskommunen bør vurdere å gå ut t.d. dersom: Dei opphavlege føresetnadane ikkje lenger er til stades. Jo færre av kriteria i punkt 1.2 som framleis vert oppfylt, desto sterkare kan det tale for avvikling av eigarskapen. Dersom eit tiltak har utvikla seg så positivt at det er sjølvgåande utan fylkeskommunalt eigarskap, slik at andre med fordel kan overta eigarskap og ansvar. Når kriseramma selskap ikkje lenger har ei framtid. Dersom selskapet opptrer i strid med selskapets føremål og eller opptrer på ein måte som ikkje er i samsvar med fylkeskommunen sine verdiar. Dersom føresetnader i ein exit-strategi har realisert seg Det følgjer av delegeringsreglementet punkt 4.5 at fylkesutvalet har fullmakt til å vedta sal av aksjar og oppseiing av medlemskap i selskap. Store og prinsipielle saker og saker som treng ekstra budsjettløyving, vert å leggje fram for fylkestinget til avgjerd. 1.7 Styringsgrep eigarstrategi og selskapsstrategi Eigarstrategi Det er hensiktsmessig at fylkestinget utviklar klare eigarstrategiar i høve enkelte selskap, slik at selskapa både kan utvikle seg slik fylkestinget meiner er riktig og innanfor rammene som føremålet med eigarskapen set. Dette må vurderast konkret for kvart selskap. Eigarstrategien må vere i samsvar med verksemda sitt føremål. Omfanget av ein slik eigarstrategi er også avhengig av mellom anna selskapet si verksemd, behov for eigarstyring, marknadsmessige høve og konkurranseregelverket. Ein eigarstrategi og selskapsstrategi for eit selskap vil tene som grunnlag for ein etterfølgjande selskapskontroll. Utbytepolitikk Utbytepolitikk er ein del av eigarpolitikken fylkestinget har ovanfor nokre aksjeselskap. Eigar har ansvar for forsvarleg kapital i selskapet og det må påverke utbyttepolitikken til fylkeskommunen. Det er viktig at eigar vurderer om selskapet sitt føremål vil kunne realiserast dersom ein tek ut utbytte frå eit selskap. Som regel vil selskapet si leiing ha uttala seg om dette. Denne uttalen bør vere utgangspunktet og rettesnora for vurderinga av om det skal takast ut utbytte Selskapsstrategi Fylkestinget stiller krav til at selskapet si verksemd tydeleg skal gå fram av vedtektene/selskapsavtalen. Innanfor rammene av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha

213 Side 7 av 85 klare mål og strategiar. Kravet til selskapsstrategi og omfanget av ein slik strategi gjeld i dei tilfella dette er hensiktsmessig ut frå selskapet si verksemd. 1.8 Samfunnsansvar, etikk og rettslege krav Samfunnsansvar og etikk hjå selskapa Samfunnsansvar handlar om korleis verdiar vert skapte. Det handlar om korleis selskapa påverkar menneske, miljø og samfunn. Ansvarlege selskap tek omsyn til dette. Fylkestinget som eigar er oppteken av at selskapa tek samfunnsansvar og driv verksemda si i tråd med kva som er etisk forsvarleg. Fylkeskommunen føreset at selskapa i i nødvendig grad konkretiserer samfunnsansvar gjennom at selskapa: vert drivne slik at dei i det store og heile gjev eit positivt bidrag til samfunnet stiller seg opne til alle som har legitime interesser knytt til verksemda sameinar økonomi og etikk i alle deler og ledd av verksemda medverkar til ei utvikling som tener eit bærekraftig miljø og langsiktige utviklingsinteresser opptrer ansvarleg og langsiktig i omstillingsprosessar der ein tek omsyn til sårbare lokalsamfunn har høgt ambisjonsnivå for satsing på forsking og utvikling arbeider systematisk og trygt med helse, miljø og tryggleik arbeider aktivt for likestilling i verksemda og i styret har ei medviten haldning til rekruttering av personar med minoritetsbakgrunn Fylkeskommunen forventar at selskapa gjer det klårt kva som er selskapet sitt verdigrunnlag og i samsvar med dette har utarbeidd retningsliner for etikk og samfunnsansvar som m.a. omhandlar: nøkternt nivå på honorar/godtgjersle, gåver, reiser og liknande til styremedlemer med fleire. Nivået på honoraret skal henge saman med den reelle personlege risikoen kvar einskild har knytt til si rolle i selskapet, og kompetansen den det gjeld tilfører selskapet. interessekonfliktar forholdet til kundar, leverandørar og konkurrentar forholdet til medarbeidarane rutinar for varsling og reaksjonar/oppfylging av brot på retningslinene selskapet sitt ansvar for menneske, sammfunn, miljø som påverkast av verksemda Samfunnsansvar og etikk hjå fylkeskommunen og fylkeskommunen sine utsendingar Fylkestinget vedtok i sak 36/93 etiske retningslinjer og prinsipp for fylkeskommunen. Dei ligg på fylkeskommunen sine nettsider 1. Desse gjeld for dei folkevalde i alle situasjonar der dei opptrer som folkevalde på vegne av fylkeskommunen, også når dei opptrer som fylkeskommunen sin eigarrepresentant. Når ein person representerer fylkeskommunen i eit styre, er det selskapet sine etiske retningslinjer som gjeld for utøvinga av styrevervet. Sjå også kapittel Fylkeskommunen sine krav til eigenskapar, kompetanse og styremedlemmane si uavhengige stilling og kapittel Krav til fylkeskommunen sin eigarrepresentant, samt kapittel 3. Rutinar Rettslege råmer for ulike verksemder Fylkestinget legg til grunn at alle verksemder til ei kvar tid følgjer dei lover og reglar som gjeld for verksemda. Fylkestinget har særleg forventning om at selskapet si leiing syter for ein forsvarleg 1 er.pdf?return=

214 Side 8 av 85 eigenkapital og økonomiforvaltning, samt at selskapet legg til rette for at aksjeeigarar kan utøve sine rettar på ein god måte. Forsvarleg eigenkapital Selskapet bør ha ein eigenkapital som er tilpassa mål, strategi og risikoprofil for selskapet. For aksjeselskap legg fylkestinget til grunn at kravet om forsvarleg eigenkapital og likviditet vert etterlevd. Dersom det er grunn til å tru at eigenkapitalen er lågare enn forsvarleg ut frå risikoen ved og omfanget av verksemda, forventar fylkestinget at styret innan rimelig tid kallar inn generalforsamlinga for å gjere greie for selskapet sin økonomiske stilling og dei tiltak som styret foreslår at blir sett i verk. Om fullmakt til å dele ut utbytte Frå 1. juli 2013 vart det opna for at generalforsamlinga kan gje styret fullmakt til å dele ut utbytte. Fylkestinget meiner at forslag om slik fullmakt bør grunngjevast særskilt. Det minnast i den samanheng om at det ikkje er høve for generalforsamlinga, styret eller dagleg leiing i eit aksjeselskap til å ta ei avgjerd som er eigna til å gje aksjeeigarar ein urimeleg fordel på andre aksjeeigarar eller selskapet sin kostnad. Ordinær generalforsamling, representantskapsmøte og føretaksmøte Styret bør legge til rette for at flest mulig aksjeeigarar kan utøve sine rettar ved å delta i selskapet si generalforsamling ved mellom anna å sørgje for at: Innkalling og saksdokument til generalforsamlinga, inkludert valkomiteen si innstilling blir gjort tilgjengeleg innanfor lovfesta fristar i mellom anna aksjelova og IKS-lova, eller innanfor dei fristar selskapet sine vedtekter har fastsett, Saksdokumenta gjev aksjeeigarane reell moglegheit til å ta stilling til alle saker som skal handsamast, styret, valkomiteen og revisor er til stades i generalforsamling, at møtet vert riktig protokollert og at eigarane får tilgang til denne i etterkant av generalforsamlinga. Fylkestinget ber verksemder om å sende innkalling til generalforsamling, representantskapsmøte og føretaksmøte til fylkeskommunen sin eigarutsending og til fylkeskommunen sin administrasjon. Kontaktinformasjon til den enkelte eigarutsending er tilgjengeleg på fylkeskommunen sine nettsider Eigarutøving for meldingsåret og etterfølgjande år Generell politikkendring Som eit resultat av vedtak i fylkestinget, lovendringar og med bakgrunn i tilrådingar etter selskapskontrollar i selskap som er fylkeskommunalt eigd, vil fylkeskommunen i nokre tilfelle kunne endre eigarpolitikk. I dei tilfella fylkeskommunen stiller særskilte forventingar til eit selskap eller fylkestinget ber om særskilt utgreiing av eit selskap, skal dette skje i eige vedtakspunkt i fylkestinget Enkeltsaker 2014 Val- og utpeikingssaker: Hovudutvala sine oppnemningar av medlemmar til råd og styre i stiftingar er ikkje teke med i denne oversikta. HPN-sak 33/14: Framlegg til medlem til valkomité Innovasjon Norge sitt hovudstyre HPN gjorde vedtak med framlegg om Åshild Kjelsnes som medlem i valkomiteen for Innovasjon Norge sitt hovudstyre for perioden FU-sak 20/14: Val av medlem i rådet i Stiftinga Røde Kors Nordisk United World College 2

215 Side 9 av 85 Andre saker: Som medlem til rådet i Stiftinga Røde Kors Nordisk United World College for resten av valperioden vart fylkesordføraren valt, medan fylkesvaraordførar vart valt som vara. FU-sak 29/14: Val av ny eigarutsending til Sogneprodukt AS Heidi Kathrin Osland vart friteken for ansvaret som eigarutsending til selskapet. Jan Ole Fretland (SV) vart valt som eigarutsending for resten av valperioden FU-sak 50/14: Utpeiking av fylkeskommunale medlemmar til styret i Sogn og Fjordane Energi AS For perioden juni 2014 til juni 2016 var følgjande valt: Styreleiar: Per Atle Kjøllesdal, vara: Laura Kvamme Styremedlem: Arvid Bjarne Lillehauge, vara: Nils P. Støyva Styremedlem: Olin Johanne Henden, vara: Svein Ottar Sandal FU-sak 51/14 og 77/14: Utpeiking av ny fylkeskommunal representant til styret i Fjord1 AS Fylkesutvalet peika ut følgjande som kandidat til vervet som ny fylkeskommunal representant i styret i Fjord1 AS for den resterande delen av valperioden : Lars Birkeland FU-sak 58/14: Utpeiking av ny vara til styret i Sogn og Fjordane Energi AS Laura Kvamme vart friteken frå å vere kandidat til ny vara for styreleiar i Sogn og Fjordane Energi AS for perioden juni 2014 til juni Fylkesutvalet peika ut Karen Marie Hjelmeseter som fylkeskommunal representant som kandidat til ny vara for styreleiar i Sogn og Fjordane Energi for perioden juni 2014 til juni FU-sak 63/14: Val av utsending til generalforsamling i Fjord Norge AS Følgjande vart peika ut som fylkeskommunal utsending til Fjord Norge AS si generalforsamling for resten av valperioden : Utsending: fylkesordføraren, varautsending: fylkesvaraordføraren FU-sak 64/14: Utpeiking av kandidatar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS Fylkesutvalet peika ut følgjande kandidatar som medlemmar i styret for Sogn og Fjordane Holding AS for perioden juni 2014 til juni 2016: Styreleiar: Åshild Kjelsnes, nestleiar: Anders Ryssdal, medlem: Noralv Distad. Vara i prioritert rekkefølgje: 1. Vara: Nils P. Støyva, 2. Vara: Anita Nybø, 3. Vara: Marit Barsnes Krogsæter. FU-sak 92/14: Val av nye medlemmer til styret i Opplæringsfartøy Fylkesutvalet peika ut to nye kandidatar til styret i Opplæringsfartøy AS for perioden 2014 til 2016: 1. Frode Kupen, 2. Kari Morvik. FU-sak 28/14: Vårmøte i fylkesutvalet Til vårmøte møtte Firda Billag AS ved eigarrepresentant og dagleg leiar, Opplæringsfartøy ved vara. For Norsk Fjordhestsenter, Botnaneset Industriselskap, Fjord1 AS (via F1 Holding AS), Lutelandet Utvikling og SF Revisjon IKS møtte eigarrepresentantane. Fylkesutvalet bad om eit notat om fylkeskommunen sine oppgåver innan petroliumssektoren. Dette vart følgd opp av eit notat framlagt i FU-møte den 4. juni 2014 i sak 76/14, notat 1 og 1A. FT-sak 09/14 Fylkestinget sitt møte med Fjord1 AS Fjord1 AS møtte fylkestinget den 12. juni Fylkesordføraren innleia møtet som vald eigarutsending for selskapet. FT-sak 10/14 Fylkestinget sitt møte med SFE AS SFE AS møtte fylkestinget den 12. juni Fylkesordføraren innleia møtet som vald eigarutsending for selskapet. Arbeidsgruppa sitt arbeid med gjennomgang av fylkeskommunen sin eigarskap, jf. FT-sak 37/13 I møte gav fylkesutvalet ei arbeidsgruppa beståande av gruppeleiarane fullmakt til å ta ein gjennomgang av fylkeskommunen sin eigarstrategi. FU-sak 94/14: Rapportering frå eigarrepresentantane

216 Side 10 av 85 Fylkesutvalet tok rapportane til orientering. Vidare vart følgjande vedteke: «Fylkesutvalet stiller seg bak alternativet som styret i Sogn og Fjordane Revisjon IKS legg fram i høyringsbrevet datert 23. juni 2014 vedkomande samarbeidet med Indre Hordaland Revisjonsdistrikt.» Eigaropplæring Etter Eigarmelding 2013 og vedtak i fylkesutvalet skulle det vore halde eigaropplæring under politikardagen i mai Dette vart utsett til politikardagen 22. september. Tema for opplæringa vil vere eigarrolla og skiljet mellom eigarrolla og rolla som styremedlem. Eigarskapskontrollar, selskapskontrollar, mv FT-sak 47/13: Eigarskapskontroll F1 Holding AS/Fjord1 AS rapport Fylkestinget gjorde følgjande vedtak i saka: 1. Fylkestinget tek rapporten etter gjennomført eigarskapkontroll av F1 Holding AS/Fjord1 AS til etterretning 2. Fylkestinget ber F1 Holding AS gjennomføre tiltak for å etterkome tilrådingane som gjeld F1 Holding AS i rapporen frå SF revisjon IKS, og melde tilbake til kontrollutvalet når oppfølginga er utført. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomføre tiltak for å etterkome tilrådingane som gjeld Sogn og Fjordane fylkeskommune i rapporen frå SF revisjon IKS, og melde tilbake til kontrollutvalet når oppfølginga er utført. 4. Fylkeskommunen si eigarmelding gjev tilstrekkeleg signal om fylkestinget sine krav og forventningar til Fjord1 og F1 Holding AS. KU-sak 03/14 Oppfølging av eigarskapskontroll av Lutelandet Utvikling AS Kontrollutvalet tok oppfølginga frå Lutelandet utvikling til vitande og avslutta saka om eigarskapskontrollen i selskapet. KU-sak 32/14: Selskapskontroll 2014 forvaltningsrevisjon F1 Holding AS - bestilling Kontrollutvalet vedtok å bestille forvaltningsrevisjon av F1 Holding AS. Oversikta omfattar saker frå 2014 etter at Eigarmelding 2014 var handsama i fylkestinget. Val- og utpeikingssaker: Hovudutvala sine oppnemningar av medlemmar til råd og styre i stiftingar er ikkje teke med i denne oversikta. FU-sak 7/15 Val av eigarutsending til F1 Holding AS for resten av valperioden Fylkesrådmannen med vara ass. Fylkesrådmann vart valt som ny eigarutsending frå Sogn og Fjordane fylkeskommune til generalforsamlinga i F1 Holding AS for resten av valperioden FU-sak 15/15 Val av nytt styre i F1 Holding AS Jan Øhlckers vart peikt ut til ny styremedlem i selskapet. Det nye styret vert valt for resten av valperioden FU-sak 53/15 Val av utsending til generalforsamling i Fjord Norge AS Fylkesordføraren vart peikt ut som eigarutsending for resten av den fylkeskommunale valperioden med fylkesvaraordføraren som vara. HK-sak 32/2015 Oppnemning av styremedlem til styret for Norsk Fjordhestsenter AS Medlem : Jørgen Langeland, Vara: Sigurd Reksnes. Oppnemninga gjeld for perioden Andre saker FT-sak 37/14 Krav om lovlegkontroll av habilitetsavgjerder i fylkestingssak 33/14 Fylkestinget fann avgjerda i FT-sak 33/14 gyldig. Saka vart difor sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjerd. Departementet fatta avgjerd i saka den og fann ikkje grunn til å seie at vedtaket er å rekne som ugyldig, jf. Kommunelova& 59. FT-sak 38/14 Høyring - Endringar i lov om Innovasjon Norge

217 Side 11 av 85 Fylkestinget vedtok høyringsfråsegn til forslag om endring av eigarmodell. FU-sak 23/15 Eigarskap - forenkling av fylkeskommunal eigaroppfølging Saka er ei oppfølging av vedtak i sak FT-sak 33/14 om eigarmelding Vedtak: 1. Rutinen med eit årleg «vårmøte» i fylkesutvalet vert avvikla. 2. Rapporteringsskjema for eigarrepresentantane vert endra i tråd med framlagt endringsforlag, jf. vedlegg. 3. Rutinen der fylkesutvalet får ei sak om rapportering frå eigarrepresentantane til handsaming i august vert avvikla. 4. Som ny rutine vert styrekandidatar og vararepresentantar i fylkeskommunalt eigde selskap, IKS og stiftingar peika ut for heile den fylkeskommunale valperioden med mindre vedtektene til einskildselskap seier noko anna. FU-sak 49/15 Strategi for avvikling av eigarskap i selskap Oppfølging av vedtak i sak om Eigarmelding 2014, FT-sak 33/14. Ikkje-offentleg vedtak. FU-sak 71/15 Lutelandet Utvikling AS - Eigaroppfølging 2015 Fylkesutvalet fatta følgjande vedtak: 1. Fylkesutvalet er samd i ei vedtektsendring for Lutelandet Utvikling AS som understrekar selskapet sitt ideelle føremål. 2. Fylkesutvalet er samd i ei vedtektsendring for Lutelandet Utvikling AS som endrar det geografiske området for formålsføresegna i 2, så framt bruken av overskotet til Lutelandet Utvikling AS skjer i samsvar med punkt 4 i dette vedtaket eller tilførast eigenkapitalen til selskapet. 3. Fylkesutvalet er samd i ei vedtektsending for Lutelandet Utvikling AS slik at styret går frå seks til tre personar, så framt at fylkeskommunen får peike ut ein styrerepresentant. 4. Eit driftstilskot frå Lutelandet Utvikling AS til det nyoppretta selskapet HAFS Utvikling AS må nyttast i tråd med Lutelandet Utvikling AS sitt føremål. For å sikre dette, må Lutelandet Utvikling AS greie ut moglegheita for å opprette eit fond som HAFS Utvikling AS søkjer prosjektmidlar frå. Som eit minimum må den fylkeskommunale delen av overskotet i Lutelandet Utvikling AS inngå i fondet sine midlar. Den fylkeskommunale delen av tilskotet skal ikkje nyttast til drift av det kommunale tiltaksapparatet. FT-sak 14/15 Endring av selskapsavtalen for SF Revisjon Som følgje av at Lærdal kommune er gått ut selskapet med verknad frå er selskapsavtalen endra. Fylkestinget godkjende endringsavtalen. Saka var først oppe i fylkesutvalet, ref. sak 52/2015. FT-sak 23/15 Fylkestinget sitt årlege møte med SFE AS FT sak 24/15 Fylkestinget sitt årlege møte med Fjord1 AS Eigarskap i Fjord1 FU-sak 110/14 Ikkje offentleg vedtak FU-sak 40/15: Fylkeskommunen sin eigarskap i Fjord1 Vedtak om å vidareføre brei prosess i høve eigarskapen i Fjord1 AS. Fylkeskommunen oppmoda selskapet om å oppheva intensjonsavtale med Norled. Fylkesutvalet ynskja at Norled vart med vidare innanfor ramma av den breie prosessen.

218 Side 12 av 85 FU-sak 45/15: Eigarskap i Fjord1 Vedtak: «Det blir sett ned ei raskt arbeidande gruppe med representantar for Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fjord1 AS som skal finne ei ordning som medverkar til at dei to pågåande prosessane på best mogeleg måte vert samordna.» Forvaltningsrevisjonar/selskapsrevisjonar FT-sak 1/2015 Selskapskontroll Forvaltningsrevisjon F1 Holding AS rapport Fylkestinget fatta følgjande vedtak: 1. Det er fylkestinget gjennom fylkesutvalet som utøver den reelle eigarskapen i F1 Holding AS. Fylkestinget sluttar seg til fylkesrådmannen sine vurderingar om eigarstyringa i F1 Holding AS si rolle. 2. Fylkestinget tek vedlagte rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon av F1 Holding AS til orientering. 3. Fylkestinget ber leiinga i F1 Holding AS om å følgje opp tilrådingane i rapporten med unntak av kulepunkt nr Fylkestinget viser til fleirtalsvedtak i styret i F1 Holding frå 14. mars 2015 og legg til grunn at dette vert følgt opp. Det må utarbeidast ein instruks som tek i vare kontrollfunksjonane i selskapet jfr. Aksjelova 6-12 og Fylkestinget ber om at status på oppfølginga av tilrådingane vert meldt til kontrollutvalet innan 1. september Kontrollutvalet handsama statusrapport frå styreleiar i F1 Holding AS i KU-sak 29/15 og tok den til etterretning. Kontrollutvalet vurderte forvaltningsrevisjonen av F1 Holding AS som ferdig følgd opp. KU-sak 20/15 Selskapskontroll 2015 Kontrollutvalet bad om å få seg førelagt eit saksnotat om informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og Sogn og Fjordane fylkeskommune om fusjonsplanane mellom Fjord1 AS og Norled AS. Notatet vart lagt fram i KU-sak 31/15. Kontrollutvalet tok notatet til vitande og gav Sekretariatet i oppdrag å legge fram ei sak på neste kontrollutvalsmøte om vidare arbeid med saka, her vurdere eventuell høyring. Kontrollutvalet fekk seg førelagt saka i KU-sak 35/15. Utvalet gjorde følgjande vedtak: 1. Kontrollutvalet ber kontrollsjef og revisor intervjue fylkesutvalet sine medlemmer med bakgrunn i drøftingane i kontrollutvalsmøte 26. august. 2. Kontrollutvalet ber kontrollsjefen utarbeide ei sak til neste møte med oppsummering og vurdering av informasjonsflyten mellom Fjord1 AS og fylkeskommunen på bakgrunn av opplysningar i rapporten frå SF revisjon IKS, opplysningar som kom fram i kontrollutvalsmøte 26. august og resultata av intervju med fylkesutvalet sine medlemmar Konsekvensane av siste års vedtak Oppfølging av vedtaket i FT-sak 46/12 Eigarmeldinga 2012: Til punkt 3: Det er ikkje sett i verk naudsynte tiltak slik at styret i Helse Førde for framtida vel styret i Bustadstiftingane. Våren 2014 vart det retta formell førespurnad til Helse Førde om dei ynskte å ta over ansvaret med å peike ut styret til stiftingane. Dette stilte dei seg positive til. Bustadstiftingane har hausten 2014 motteke brev der dei er blitt bedt om å melde attende om korleis dei stiller seg til vedtaket i fylkestinget i 2012 og om dei ynskjer å gjennomføre

219 Side 13 av 85 omdanninga sjølv. Styret i Bustadstiftinga i Lærdal har stilt seg positive til fylkestinget sitt vedtak. Styret i dei to andre stiftingane tilseier ytterlegare dialog før det vert søkt omdanning. Regelverket rundt omdanning av stiftingar tilseier at det må ein del avklaringar til før omdanningssøknad kan sendast til stiftingstilsynet. Oppfølging av fylkestinget sitt vedtak i Eigarmelding 2014: Enklare eigaroppfølging: Rapporteringsmalen er forenkla, slik at det for selskap der det ikkje har skjedd viktige hendingar, er rapporteringa blitt forenkla. «Vårmøte» mellom eigarutsendingar og fylkesutvalet er avvikla, Rutinen er i staden for at eigarutsendinga rapporterer in saker ved behov. Rutinen der fylkesutvalet får ei sak om rapportering frå eigarrepresentantane til handsaming i august vert avvikla. Som ny rutine vert styrekandidatar og vararepresentantar i fylkeskommunalt eigde selskap, IKS og stiftingar peika ut for heile den fylkeskommunale valperioden med mindre vedtektene til einskildselskap seier noko anna. Oppfølging av fylkestinget sitt vedtak i Eigarmelding 2014: Prosess for avvikling av eigarskap i selskap: Fylkesrådmannen gjennomfører prosess i samsvar med vedtaket, punkt 3. Oppfølging av selskapskontroll i F1 Holding AS F1 Holding AS har fått ny styresamansetning, med ein styremedlem som er arbeidande styreleiar. Det er vedteke styreinstruks og etiske retningsliner for selskapet, samt overordna plan for selskapet i samsvar med asl. 6-12, 2. ledd. Selskapet har innarbeidd rutine for rapportering på den økonomiske situasjonen i selskapet. 2. Råmer for oppfølging av eigarskapen: reglar og fylkeskommunale retningsliner 2.1 Interessekonflikt mellom eigarinteresser, selskapsinteresser og forvaltningsoppgåver nokre problemstillingar Fylkeskommunen opptrer både som offentleg organ som handsamar forvaltningsoppgåver og som privat eigar med eigarinteresser. Denne rolleblandinga kan reise spørsmål om interessekonflikt. For det første kan det at fylkeskommunen som offentleg organ har private eigarinteresser i ulike selskap skape interessekonflikt når det skal fattast avgjerd i enkeltsaker. I slike situasjonar kan det hende at omsynet til eigarinteressene til fylkeskommunen utfordrar omsynet til at tilgjengelege ressursar vert forvalta slik at det best mogleg gangar samfunnet og dei som bur i fylket. Her vil folkevalde og tilsette kunne oppleve lojalitetskonfliktar ved utøvinga av dei ulike rollene. Vidare kan den enkelte folkevalde eller tilsette i fylkeskommunen har styreverv i eit selskap som fylkeskommunen har eigarskap i og/eller utøver eit forvaltningsmynde ovanfor. Dette kan skape interessekonfliktar for den folkevalde/tilsette når han eller ho skal vere med å legg til rette for ei avgjerd eller fatte ei avgjerd. Utfordringa ligg i at eit styreverv er personleg og skil seg frå rolla som folkevald/tilsett i offentleg organ. Habilitetsspørsmålet må vurderast, men rolleblandinga treng ikkje få konsekvensar for forvaltningsoppgåvene. Det er i slike tilfelle viktig å ha ei medvite haldning til si(ne) rolle(r) som fylkeskommunal representant og selskapsrepresentant, kva omsyn som ligg til dei ulike rollene og til kva tid dei ulike omsyna kan tilleggast vekt. Vurderinga må gjerast for å hindre at det vert tvil om ei fylkeskommunal forvaltningsavgjerd er fatta på sakleg grunnlag. Utanforliggande/usaklege omsyn i forvaltninga Fylkeskommunal forvaltning må i si sakshandsaming bygge på omsyn som er saklege og relevante i saka 3. Det er krav om at ein offentleg tenestemann- og kvinne skal skilje mellom fellesinteresser og private interesser i skjønnsutøvinga knytt til forvaltningssaka som vert handsama 4. Ein folkevald kan ikkje legge til grunn omsyn som spring ut frå private interesser, anten dette skriv 3 Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett, 8. utgåve, s Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett, 8. utgåve, s. 187.

220 Side 14 av 85 seg til styrearbeid i eit selskap eller anna 5. Dette vil vere å rekne som usaklege og/eller utanforliggande omsyn Døme på tilfelle der interessekonflikten kan oppstå i forvaltninga når fylkeskommunen er eigar i selskap Fylkeskommunen sin eigarskap kan føre til at det oppstår utfordringar i utøvinga av forvaltningsmynde og folkestyre i til dømes slike samanhengar: Ved utforming av konsesjonsvilkår innan transport og energisektoren Ved utøving av fylkeskommunalt reguleringsmynde på andre konkurranseutsette område, i tilfelle fylkeskommunen har eigarskap i selskap som driv verksemd innanfor dette området. Ved tildeling av konsesjonar innanfor sektorar der fylkeskommunen også utøver næringsverksemd Ved anbodskonkurransar Ved at fylkeskommunen gjer seg stadig meir økonomisk avhengig av inntekter frå slike selskap i høve utøving av primærverksemda knytt til folkestyre og utøving av forvaltningsmynde. 2.2 Reglar om habilitet folkevalde i ulike rollar Generelt I eigarsaker der styremedlemmar og medlemmar av generalforsamlingar, representantskap og andre eigarorgan (eigarrepresentantane) er representert i folkevalde organ, er fylkestinget si oppfatning at både rolleforståing og habilitet må handterast på ein måte som ikkje er egna til å så tvil om at ei avgjerd er teke på sakleg grunnlag. Dei to viktigaste omsyna i høve fylkeskommunal utøving er: 1. at alle avgjerder blir tekne av uhilda personar 2. hindre at habilitetsreglane blir utvida utover lovkrava, med det resultat at folkevalde urettvist blir avskorne frå retten og plikta til å delta i saker organet får til handsaming. At alle medlemer i fylkestinget registrerer sine interesser, både økonomiske og politiske, i styrevervregisteret, vil vere med på å identifisere den folkevalde sine ulike roller og synleggjere rollene for ålmenta. Det er viktig av alle medlemmar av fylkestinget registrerer sine interesser i Fylkestinget er av den oppfatning at slike økonomiske og politiske interesser generelt sett sjeldan vil utløyse ugildskap med mindre det er særskilde høve som knyt seg til vedkomande person eller sak. Dersom omgrepet ugildskap skulle strekkast så langt, ville det medføre ei innsnevring av det politiske handlingsrommet, og kan til slutt ramme rekrutteringa til politisk verksemd. Det er også eit poeng at denne type interesser og engasjement nettopp fører ein del menneske inn i politikken. Sjå elles at habilitetsspørsmålet er relevant allereie på tidspunkt for utpeiking av styremedlem, sjå punkt Retningsliner for fylkeskommunen si utpeiking av styremedlemmar Reglane om habilitet Habilitetsregelen i forvaltningslova 6 Ein offentleg tenestemann eller -kvinne er ugild til å legge til rette grunnlaget for ei avgjerd eller til å treffe avgjerd i ei forvaltningssak dersom eitt eller fleire av vilkåra i fvl. 6 er oppfylt. Habilitetsreglane omfattar saker der saka er venta å munne ut i «en avgjørelse». Folkevalde representantar i fylkeskommunale kollegiale organ er omfatta av reglane. Omgrepet «avgjørelse» skal forståast vidt. Omgrepet er ikkje definert i forvaltningslova, men famnar vidare enn vedtaksomgrepet slik det er definert i forvaltningslova 2 første avsnitt bokstav a. Avgjerder som ledd i alle typer forvaltningsverksemd, også privatrettslege avgjersler 5 Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett, 8. utgåve, s. 371.

221 Side 15 av 85 som til dømes avgjerder i eigarsaker, er omfatta av omgrepet. Føresegna i fvl. 6, første avsnitt listar opp høve som automatisk medfører ugildskap og er dermed uproblematisk å handtere. Desse høva er: Når ein sjølv er part i saka Når ein er i slekt eller svogerskap med ein part i opp- eller nedstigande line eller i sideline så nær som søsken Når ein er gift med eller forlova med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til ein part Når ein er verje eller fullmektig for ein part i saka eller har vore det før saken byrja Når ein er leiar eller har leiande stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for anten eit samvirkeføretak, foreining, sparebank eller stifting som er part i saka, eller eit selskap som er part i saka. For sistnemnde (selskap) gjeld det likevel ikkje for ein person som utfører tenester eller arbeid for selskapet som er fullt ut offentleg eigd og dette selskapet, åleine eller saman med andre tilsvarande selskap eller det offentlege, fullt ut eig selskapet som er part i saka. Etter lovendringa som vart sett i verk 1. november 2011 vil ein fylkestingmedlem vere ugild etter første avsnitt når fylkestinget skal handsame ei sak der selskapet er part og fylkestingmedlemen er medlem av styret, den daglege leiinga eller sit i bedriftsforsamlinga for dette selskapet, utan omsyn til om selskapet er privat eller offentleg eigd. Dette gjeld likevel ikkje i reine orienteringssaker som ikkje skal munne ut i ei avgjerd. Eit selskap er som regel part i saka etter fvl. 6 første avsnitt når ei avgjerd er «rettet mot eller ellers direkte gjelder» selskapet. Det omfattar tilfella der organet mellom anna utøver mynde retta mot selskapet, dersom det vert gjennomført kontrollhandlingar mot selskapet eller i saker som involverer eigarstyring av selskapet. Ved handsaming av fylkeskommunen si eigarmelding vil det avgjerande vere kor direkte dokumentet er retta mot det konkrete selskapet. Lista er ikkje uttømmande. Rutinen ved handsaming av eigarmeldinga i fylkesutvalet og fylkestinget er det vert stemt over kvar enkelt tilråding med tanke på fortsatt eigarskap for kvart enkelt selskap, slik at folkevalde som er ugilde ovanfor eitt selskap, har høve til å ta del i avgjerder som rettar seg mot andre selskap. Lovendringa gjeld ikkje for valde utsendingar til eigarorgana i selskapa, her generalforsamlingane, representantskap og føretaksmøte. Endringa vil heller ikkje omfatte medlemmar av andre organ i selskapa enn styre og bedriftsforsamlingar. Det følgjer av andre avsnitt i fvl. 6 at andre særegne forhold, som til dømes personlege fordeler og ulemper for den folkevalde eller nærståande, kan føre til at den folkevalde må avstå frå å legge grunnlaget for ei avgjerd eller til å treffe avgjerd i ei forvaltningssak. Ein vil ikkje utan vidare kunne nytte fvl. 6 andre avsnitt til å fastslå ugildskap for tilfelle der lovgjevinga direkte har fastsett at reglar om automatisk ugildskap ikkje skal gjelde. I slike tilfelle må det krevjast noko «særlig» i tillegg. Eit selskap som ikkje direkte er part i ei sak som er til handsaming i folkevalt organ, kan likevel kunne få fordelar eller ulemper av saksutfallet. Ein folkevalt som er leiar eller styremedlem i selskapet vil i slike tilfelle ikkje automatisk bli ugild etter fvl. 6 første avsnitt bokstav e. Han eller ho kan derimot etter ei konkret vurdering vere ugild etter fvl. 6 andre avsnitt. Vurderingstemaet blir om dei ytre høva i saka generelt og objektivt sett er eigna til å svekke tilliten til den folkevalde. Praktiseringa av andre ledd er basert på folkevald skjønn Fylkeskommunen bør ha som hovudregel at tilhøve som gjeld konkurranse med private aktørar, t.d. konsesjonssaker, vil utløyse ugildskap for folkevald som sit i eigarorgan til selskap som avgjerda rettar seg mot. Fylkestinget vurderer det slik at den folkevalde likevel må kunne vere med å diskutere og ta avgjerder i alminnelege politiske spørsmål, sjølv om det er saker som kan påverke verksemda sitt interessefelt. Nærare om habilitet i kommunelova - Kommunelova 40 Etter kommunelova. 40, nr 1 og 2, har folkevalde både rett og plikt til å delta i møta i det fylkeskommunalt folkevalde organet og til å delta i handsaminga av saker og røyste for vedtak.

222 Side 16 av 85 Ugildskap kan gjere at denne retten og plikta må vike. Regelen i 40, nr. 4 seier at organet kan frita ein medlem frå å delta i handsaminga av ei sak når han ber om det og vektige personlige grunner tilsier dette. Denne regelen er ikkje meint å skulle brukast som ein habilitetsregel, men den vil likevel kunne vere til hjelp der habilitetsreglane i forvaltningslova i den konkrete saka byr på vanskelege og uklåre avgrensingsspørsmål 6. Frå eigarskapsmeldinga sitt perspektiv er det hensiktsmessig å nemne at i tillegg til reglane i forvaltningslova 6, har kommunelova 40 nr. 3 også særreglar om habilitet for folkevalde. Nærare om habilitet i anbodssaker Fylkestinget er av den oppfatning at styremedlemer vil vere inhabile i all handsaming frå og med utarbeiding av anbodsgrunnlag og fram til endeleg avgjerd om kven som får tildelt kontrakt. Dette gjeld styremedlemmar i selskap som driv si verksemd innanfor den marknaden anbodet gjeld. Årsaken til dette er at ein ved utforming av anbodsgrunnlaget m.a. fastset tekniske spesifikasjonar på materiell. Deltek til dømes styremedlemmar i selskap innanfor sektoren i arbeidet eller desse er med på å godkjenne anbodsgrunnlaget i konkurransen, kan dette utløyse grunngjevne skuldingar om at vedkomande har hatt høve til å medverke til gunstige spesifikasjonar for sitt selskap. Fylkestinget er av den oppfatning at det vil vere urimeleg å la slike medlemer stå utanfor dei alminnelege politiske drøftingar om fylkeskommunal rutetrafikk. For meir om vurdering av folkevalde sin habilitet, sjå Kommunal- og regionaldepartementet sin rettleiar Reglar om det offentlege sin innsynsrett i eigarskapssaker Offentleglova sitt utgangspunkt er at ålmenta skal ha rett til innsyn i forvaltninga sine saksdokument. Innskrenkingar i denne innsynsretten må vere heimla i lov eller forskrift med heimel i lov. I eigarskapssaker handsamar fylkeskommunen både administrasjonen og kollegiale organ saksdokument som fylkeskommunen har fått i eigenskap av å vere eigar. Opplysningar i slike dokument kan innehalde informasjon som gjer at dokumenta må unnatakas ålmenta sin innsynsrett. Lovheimlar for dette følgjer bla. av reglane i offl. 13, jf. fvl. 13 om teiepliktige opplysningar og offl. 23, 4. avsnitt. Sistnemnde lovheimel er den som vert nytta i dei fleste tilfelle der kollegiale organ får dokument til handsaming som eigar. Det følgjer av offl. 23, 4. avsnitt at det kan gjerast unnatak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der fylkeskommunen har eigarinteresser og som blir handsama av vedkomande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet til offentleglova. Denne unnataksregelen tek sikte på dokument som til dømes gjeld organiseringa av selskapet, føremål og målsetting for verksemda, økonomiske rammer og budsjett eller meir konkrete spørsmål om strategi. Unntaket etter offl. 23, 4. avsnitt kan ikkje nyttast når eigarorganet opptrer som forvaltningsorgan, og ikkje som eigar, ovanfor til selskapet. Eit notat utarbeidd for fylkeskommunen si eiga saksførebuing eller frå ekstern konsulent kan innehalde informasjon om fylkeskommunen sin eigarskap. Desse kan i eigenskap av å vere interne og eksterne notat til den interne saksførebuinga bli unnateke offentlegheit etter hhv. Offl. 14 og 15. Endeleg kan dokument som omhandlar fylkeskommunen sin forhandslingsposisjon når det kjem til privatøkonomiske interesser, som ved kjøp eller sal av eigardel, bli vurdert unnateke offentlegheit etter offl. 23, 1. avsnitt. 6 Jf. kommentarutgåva til kommunelova forfatta av professor i forvaltningsrett Jan Fridtjof Bernt og Oddvar Overå 7

223 Side 17 av Folkevalde som eigarutsending Fylkesutvalet har på vegne av fylkestinget peikt ut kven som skal sendast ut som aksjonær i eigarorgana til selskapa, og desse er i hovudsak medlemmar av fylkestinget. For aksjeselskap og interkommunale selskap er dette den anbefalte løysinga. Fylkesutvalet sin praksis er at fylkesordførar og dernest fylkesvaraordførar vert vald som eigarutsending i selskap der fylkesutvalet meiner det er naudsynt at politisk leiar deltek. Elles er det praksis at andre folkevalde vert vald som eigarutsending Andre enn fylkestingmedlemmar er også valde som eigarutsendingar. Praksis har vore at nokon frå fylkeskommunen sin administrasjon i enkelte tilfelle vert valt som eigarutsending. I andre tilfelle er andre kompetansepersonar med tilknyting til fylkeskommunen valt som utsending på vegne av fylkestinget. Desse har såleis fått delegert ansvar og fått fullmakt til å møte på eigarmøte på vegne av fylkestinget. Samhandling mellom fylkeskommunen sitt eigarorgan og eigarorganet i selskapet er ikkje regulert. Det er difor viktig at retningslinene for kommunikasjon mellom eigarutsendingane og fylkesutvalet, som har delegert fullmakt som eigarorgan frå fylkestinget, vert etterfølgd i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte/føretaksmøte, sjå punkt 3. Rutinar Krav til fylkeskommunen sin eigarrepresentant Det er viktig at eigarrepresentanten kjenner til fylkeskommunen sine allmenne og spesielle eigarstrategiar, samt føremålet med eigarselskapet i det aktuelle selskapet. Det er eit krav til at eigarrepresentanten utøver si rolle i tråd med dette og det politiske fleirtal sine føringar. Sjå punkt 3.8 Eigarrepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskommunen om rutinar for eigarrepresentanten Kort om eigarorganet i eit selskap Eigarorganet er det øvste mynde i eit selskap. For aksjeselskap er dette generalforsamlingar, medan det i interkommunale selskap er representantskapet. Eigarorganet har ein alminneleg instruks- og omgjeringsrett i høve styret. Det er såleis gjennom eigarorganet at eigarane har moglegheit til å påverke styringa av selskapet. Det er opent for at eigarorganet kan ta opp og fatte vedtak i ei kvar sak som gjeld selskapet. For aksjeselskap er det lovbestemt at det skal haldast ordinær generalforsamling kvar kvart år. Generalforsamlinga i eit aksjeseleskap vel styret, med mindre selskapet har bedriftsforsamling. Den som er valt som utsending til generalforsamlingane for selskapet også møter på dei meir uformelle eigarmøta, eventuelt supplert med ein representant frå administrasjonen. På eigarmøte kan det ikkje gjerast vedtak som bind styret Retningsliner for utpeiking av fylkeskommunen sine eigarutsendingar i dei ulike eigarorgana Fylkestinget sitt mynde til å nemne opp representantar til generalforsamlingar i aksjeselskap er delegert til fylkesutvalet når eigarposten er minst kr og som hovudregel til fylkesrådmannen når eigarposten er under kr. Fylkestinget ser ikkje grunnar for å sende fleire representantar enn kva som er naudsynt til møter i eigarorganet, då eigarrepresentanten vil vere bunde av fylkesutvalet sin instruks. Fylkestinget ser det som hensiktsmessig å avgrense storleiken på representantskap og generalforsamlingar til det som er naudsynt og hensiktsmessig. I spesielle saker og for enkelte selskap, er det tilrådd at ein frå administrasjonen er med eigarutsendinga. Val av representantar til eigarorgan i selskapa blir normalt gjort kvart 4. år ved første konstituerande møte etter eit fylkestingval. I FU-sak 101/12 vart det vedteke at det skal vere politisk valt utsending til generalforsamlinga i Sogn og Fjordane Teater, trass i at eigarposten er mindre enn kr Sogn og Fjordane fylkeskommune eig 80 % av aksjane i Sogn og Fjordane Teater. Det er også naturleg at det er politisk valt utsending i Sogn og Fjordane Holding AS, trass i at aksjekapitalen er redusert til kr Dette er fordi fylkeskommunen eig 100 % av aksjane i selskapet.

224 Side 18 av 85 Det vart i FU-sak 32/07 vedteke at for selskap der eigarskapen er under kr skal fylkeskommunen ikkje møte på generalforsamlinga. Dette gjeld pr. dags dato berre Kommunekraft AS. Representantane til representantskapa i interkommunale selskap vert valde av fylkestinget i samsvar med kravet i IKS-lova. Føresetnaden her er at berre dei valde representantane kan møte, slik at andre vil ikkje ha høve til å møte med fullmakt. Det bør difor veljast vara for representantskapsmedlemmane. 2.5 Utpeiking av styrerepresentantar Fylkeskommunen sine krav til eigenskapar, kompetanse og styremedlemmane si uavhengige stilling Fylkestinget har som eigar ansvar for at dei som sit i dei ulike styra må ha eigenskapar og kompetanse til å styre selskapet på ein god måte i samsvar med selskapet si verksemd, strategi og handlingsplan. Eigarmelding 2008 syner til at det er lang praksis for at fylkestingsmedlemer blir peikt ut som kandidatar til styreverv i fylkeskommunalt eigde selskap. Fylkestinget har oppretthalde praksisen med å ha folkevalde i ulike styreroller og er samtidig oppteken av å medverke til at styret som kollegium skal representere god nok breidde og relevant kompetanse for selskapet. Det kan difor vere aktuelt å velje styremedlemer utan fylkeskommunal forankring. Dette vert meir aktuelt på grunn av lovendringane om habilitet. Rolla som styremedlem er forskjellig frå rolla som folkevald sidan styrevervet er eit frivillig, personleg verv. Styremedlemmen er personleg ansvarleg for å ivareta selskapet sine interesser til det beste for alle eigarane. Sjå punkt 3.3 Opplæring av folkevalde som skal utøve eigarskap under rutinar for fylkeskommunale eigaroppfølging Retningsliner for fylkeskommunen si utpeiking av styremedlemmar Styra i selskapa vert valde av dei operative eigarorgana, her generalforsamling/representantskap. Eigarane kan påverke valet av styret ved å gje føringar til sine representantar i eigarorganet. Nokre selskap har ein eigen valkomité som førebur val av styre. I nokre selskap skal fylkeskommunen skal etter nærare avtalar og vedtekter sjølv peike ut ein eller fleire representantar til styra. Elles kan vedtektene har reglar om utpeiking av styremedlemmane. Fylkeskommunen sitt mynde til å peike ut representantar til ulike styre er delegert frå fylkestinget. Det følgjer av fylkeskommunen sitt delegeringsreglement punkt 4.1: «Fylkeskommunen sitt mynde til å nemne opp representantar til styre, årsmøte m.v. i selskap, stiftingar, statlege organ o.l. er delegert til det hovudutvalet som organet naturleg høyrer under. Myndet ligg elles til fylkesutvalet.» Med unnatak for styra i Fjord1 AS (via F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Holding AS, Botnaneset Industriselskap AS og Sogn og Fjordane Teater L/L det ikkje lagt opp til at fylkestinget eller fylkesutvalet skal vedta forslag på kandidatar til styra i vedtekter eller i eigaravtale. For Opplæringsfartøy AS har fylkesutvalet peika ut styrekandidat i Selskapet høyrer elles naturleg under hovudutvalet for opplæring. I tillegg er fylkeskommunen sitt mynde til å kome med framlegg på styremedlemer til det regionale styret i Innovasjon Norge delegert til fylkesutvalet, jf. Delegeringsreglementet punkt Det er lagt inn informasjon i del II for dei selskapa der fylkestinget har utpeikt eigne representantar i styret. Avtalefesta prosedyre for val av styre

225 Side 19 av 85 I tilfelle der fylkestinget eller fylkesutvalet vurderer om fylkeskommunen skal gå inn som ny eigar i aksjeselskap bør organet ta opp spørsmålet om å vedtekts- eller avtalefeste prosedyre for val av styre. Det vil vere ei god løysing at fleire av selskapa etablerer valnemnder som tek seg av å finne kandidatar til styret. Styresamansetning i konsernmodell Styret i morselskap bør ikkje sitte i styret til dotterselskap fordi styret i morselskap er generalforsamling i dotterselskap. Dette er viktig for å unngå rolleblanding i konsernforhold. Konserndirektøren kan vere representert i dotterselskapa sine styre. Fylkeskommunen er eigar i fleire selskap med konsernmodell og må vere bevisst denne problemstillinga. Habilitetsvurdering og politisk representasjon i styra Fylkeskommunen bør ved utpeiking av styrerepresentant vurdere om det kan oppstå ikkjeynskjelege habilitetskonfliktar for den som vert utpeikt. Når det er spørsmål om å velje folkevalde eller tilsette i fylkeskommunen til styrerepresentantar i selskap som fylkeskommunen har eigardelar i, bør organet som peikar ut vurderer kor ofte vedkommande blir ugild etter dei regler som er lista opp i kapittel Reglane om habilitet. Dersom ugildskap ofte vil inntreffe, må organet vurdere om dette vil gjere det lite hensiktsmessig å velje den aktuelle personen til styrerepresentant. Typisk gjeld dette der det er tale om sentrale folkevalde eller tilsette i leiarstillingar. Om ulempene ved å velje slike personar til styrerepresentantar er større enn behovet for å ha den aktuelle personen i styret er ein vurdering som organet sjølv bør gjere Reglar om kjønnsbalanse i styra Aksjeselskap der kommunar og fylkeskommunar ar eigarmajoritet Stortinget vedtok våren 2009 krav om representasjon av begge kjønn i styra i kommunalt kontrollerte aksjeselskap. Kravet er lovfesta i kommunelova 80 a som syner til aksjelova 20-6 som regulerer kjønnsbalansen i statsaksjeselskap. For at eit aksjeselskap skal reknast for å vere eit kommunalt kontrollerte aksjeselskap må kommunar og fylkeskommunar til saman eige minst to tredeler av aksjane i selskapet. Aksjelova 20-6, 1. ledd lyder: (1) I styret i statsaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte: 1. Har styret to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert. 2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. 3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. 4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. 5. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer. Interkommunale selskap I tråd med IKS-lova 10 er det krav om tilnærma 40 % kjønnsrepresentasjon i styra. Andre verksemder Fylkestinget anbefaler at eigarorganet uavhengig av organisasjonsform forsøker å oppnå balansert kjønnsrepresentasjon i styra for å betre utnytte eksisterande kompetanse i regionen Kort om eit styret sitt ansvar Forvaltninga av aksjeselskap og interkommunale selskap (IKS) ligg til styret. Dette er heimla i aksjelova og lov om interkommunale selskap. Det betyr at det overordna myndet og ansvaret for forvaltninga av selskapet ligg til styret. Styret skal også føre tilsyn med den daglege leiinga og selskapet si verksemd elles. Generalforsamlinga i aksjeselskap og representantskapet i eit IKS er selskapet sitt øvste organ, men dei deltek ikkje i den daglege forvaltninga av selskapet. Styret er ansvarleg for at selskapet vert forvalta lojalt i samsvar med føremålet med selskapet. Styret skal difor sørgje for at selskapet realiserer målet som eigarane hadde ved etableringa av selskapet, og i kva lei selskapet skal styrast.

226 Side 20 av Rutinar for fylkeskommunal eigaroppfølging Det er naudsynt med rutinar for å få eigarstyringa til å fungere mest mogleg effektivt og i tråd med politiske vedtak. Hensikta med rutinar er å etablere ein god informasjonsflyt og kontakt mellom partane. 3.1 Roller og ansvar Kommunelova regulerer fylkestinget sin funksjon, rolle og ansvar som fylkeskommunens øvste mynde. Fylkestinget si delegering til fylkesutvalet eller andre organ går fram av fylkeskommunen sitt delegeringsreglement. Fylkesutvalet førebur handsaming av dei respektive selskap sine eigarmøter og instruerer gjennom dette fylkeskommunen sine eigarutsendingar. Samhandlinga mellom fylkestinget og oppnemnd eigarorgan er ikkje regulert i selskapslovgjevinga. 3.2 Rollefordeling i den fylkeskommunale verksemda Fylkesutvalet si rolle I dei fleste sakene som vedkjem fylkeskommunen sine selskap utøver fylkesutvalet eigarskapen på vegne av fylkestinget slik det følgjer av delegeringsreglementet. Når det gjeld utpeiking av styremedlemmar til selskap, er hovudregelen likevel at dette er hovudutvala si oppgåve, sjå delegeringsreglementet punkt 4.1 fjerde avsnitt. Det følgjer av punkt 4.5 «Deltaking i stiftingar, aksjeselskap eller andre selskap» i delegeringsreglementet at fylkesutvalet har mynde til å vedta at fylkeskommunen skal vere med som opprettar ved oppretting av stiftingar, kjøpe aksjar i aksjeselskap eller lutar/medlemskap i andre selskap. Likeeins kan fylkesutvalet vedta sal av aksjar og oppseiing av medlemskap i selskap. Store og prinsipielle saker og saker som treng ekstra budsjettløyving, vert å leggje fram for fylkestinget til avgjerd Fylkesordføraren si rolle Fylkesordføraren har ingen formell lovpålagd rolle i høve fylkeskommunen sin eigarskap, med mindre fylkestinget har gjort særskilde vedtak om obligatoriske oppgåver. Det er ikkje fatta slikt vedtak i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Dette medfører at ordføraren ikkje har nokon annan funksjon ovanfor fylkeskommunen sine eigarinteresser enn dei andre folkevalde med mindre fylkesordføraren blir gjeve mynde av fylkestinget. Dersom fylkesordføraren deltek på eigarmøte som fylkeskommunen sin eigarutsending, representerer han eller ho det politiske fleirtal. Dersom fylkesordføraren sit i styret til eit av selskapa fylkeskommunen har eigarskap i, er dette eit personeleg verv og han eller ho skal utføre dette vervet i samsvar med selskapet sine interesser Den folkevalde si rolle Den folkevalde har som medlem av fylkestinget ei eigarrolle gjennom rolla og ansvaret som medlem av fylkestinget. Den enkelte folkevalde har såleis ingen eigarrolle som enkeltperson. Det same høve gjeld for medlemmane av fylkesutvalet eller andre politiske organ som er gjeve mynde av fylkestinget til å utøve ei eigarrolle Fylkesrådmannen si rolle Fylkesrådmannen har etter kommunelova ansvar for at alle saker som vert fremja til politisk handsaming skal vere fullt ut forsvarleg utgreidd. Fylkesrådmannen sine utgreiingar er ein naturleg del av slutningsgrunnlaget for vedtak i eigarsaker. Fylkesrådmannen følgjer opp at fylkestinget sine mål nedfelt i eigarmeldinga vert realiserte. Administrasjonen er med eigarrepresentanten i dei største selskapa eller i spesielle situasjonar. Bakgrunnen for dette er å sikre gode kommunikasjons- og informasjonsliner.

227 Side 21 av Opplæring av folkevalde som skal utøve eigarskap Det er vedteke ein plan for opplæring av folkevalde om eigarrolla for å styrke den fylkeskommunale eigarskapen. Plan Innan 6 månader etter fylkestingsvalet, skal dei folkevalde få opplæring i eigarrolla og rutinar for fylkeskommunal eigaroppfølging, samt status for selskapa. Etter 2 år skal det haldast eit oppfriskingsseminar. Innhald Det er viktig at dei folkevalde har kompetanse knytt til regelverket for eigarstyring og kva styringsmoglegheiter dei har for dei selskap fylkeskommunen har eigardelar i. Dei folkevalde må få innsikt i ulike roller som folkevald, styremedlem og representant i eigarorganet til selskapet. Det er behov for at dei folkevalde er bevisst dei ulike rollene, styringslinene og ansvarsfordelinga mellom dei ulike organa for å kunne utøve best mogleg aktivt eigarskap. Opplæringa vil klargjere korleis eigarkommunikasjon til eigarorganet i selskapet skal skje. Tidspunktet for opplæring vert bestemt av fylkesutvalet. Kort om opplæring av styremedlemmar Fylkestinget er av den oppfatning at det enkelte selskap har ansvar for opplæring av sine styremedlem når det gjeld rettslege råmer som har betydning for selskapet, samt kunnskap om selskapet sitt føremål, verksemd, vedtekter, organisasjon og historie. Fylkeskommunen som eigar gjev styrerepresentantane naudsynt selskapsinformasjon i Del II VERKSEMDSOVERSIKT, her mellom anna selskapet sitt føremål og eigar sitt føremål med eigarskapen. I enkelte tilfelle der fylkeskommunen direkte peiker ut representantar til styret kan det etter ei nærare vurdering vere hensiktsmessig at eigar gjennomfører eigen innføring/opplæring av styrerepresentanten. 3.4 Rutinar for utøving av fylkeskommunal eigarskap Det er fylkesutvalet som løpande utøver eigarrolla i selskap på vegne av fylkestinget. Dette følgjer blant anna av delegeringsreglementet punkt 4.1 og 4.5. Fylkeskommunen sin eigarskap i selskapet vert utøvd gjennom den valde representanten i det operative eigarorganet, dvs. representantskapet eller generalforsamlinga. Fylkesutvalet drøftar regelmessig eigarskapen til fylkeskommunen i dei ulike selskapa, særleg om den er i samsvar med føremålet med eigarskapen i selskapet, kva forventningar ein har til selskapet og om fortsatt eigarskap er hensiktsmessig. Fylkesutvalet drøftar eigarskapen med fylkeskommunen sine eigarrepresentantar i selskapa sine representantskap og generalforsamlingar. Rutinar for dette går fram av 3.5 Rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøving av eigarstyring. God eigarskapsstyring er mellom anna å gje klåre signal til eigarrepresentantane om fylkestinget sitt mål og strategi med eigarskapen i det enkelte selskapet. Representanten skal utøve fylkeskommunen sine interesser i selskapet og må difor reflektere fleirtalet i fylkesutvalet. Det er difor viktig med dialog mellom fylkesutvalet og eigarrepresentanten i forkant av generalforsamlinga eller representantskapet for aktivt å kunne utøve eigarstyring dette er nærare omtala under kapittel 3.8 Eigarrepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskommunen. Ved utøvinga av eigarskap i aksjeselskap og interkommunale selskap skal fylkesutvalet særleg legge vekt på at fylkeskommunen fører kontroll med eigarinteressene, og at representantane i dei operative eigarorgana utøver fylkeskommunen sine eigarinteresser i samsvar med fylkestinget sine føringar og i samsvar med selskapslovgivinga. Ein oversikt over kva forventingar fylkestinget har til dei ulike selskapa går fram av del II i eigarmeldinga. Rutinar for aktivt eigarskap går elles fram av 3.5 Rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøving av eigarstyring. 3.5 Rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøving av eigarstyring Utsendingane drøfter saker/eigarpolitikken i høve kvart enkelt selskap med fylkestinget eller fylkesutvalet ved behov. Alle eigarutsendingar har høve til å møte fylkesutvalet for å drøfte spesielle saker som omhandlar eigarskapen i selskapet. Slike saker vert meld inn til fylkesordføraren i forkant av møtet. Fylkesutvalet kan også be ein eigarrepresentant om å møte i

228 Side 22 av 85 utvalet. Når fylkesutvalet inviterer til eit slikt møte, skal utvalet supplerast med representantar frå dei partia som ikkje er medlem der. For Fjord1 AS og SFE AS inviterer fylkestinget til eit årleg møte med eigarrepresentanten og leiinga i selskapa. Dette møtet vert normalt gjennomført i byrjinga av juni. Representantar frå Fjord1 AS og SFE AS orienterer om årsrekneskap og aktuelle saker. Når eigarrepresentanten har motteke innkalling og sakliste til ordinær generalforsamling eller representantskap i selskapet, har ho eller han høve til å løfte spesielle saker opp til fylkesutvalet. Gjeld det utpeiking av styrerepresentantar skal saka løftast til det hovudutvalet selskapet naturleg høyrer under. Mynde i slike valsaker ligg elles til fylkesutvalet. Eigarutsendinga vil då få høve til å drøfte saka med fylkesutvalet. Føremålet er å ta imot styringssignal frå fylkesutvalet om eigarutøving for komande generalforsamling/representantskap. Utsendingane eller vara møter på generalforsamling/representantskap. Her opptrer eigarrepresentanten i tråd med styringsinstruksane ho eller han har fått av det politiske fleirtal i fylkesutvalet. I etterkant av eigarmøtet i selskapa utarbeider eigarutsendinga ein skriftleg rapport til fylkesutvalet. Rapporteringsfristen er 31. juli. Rapporten skal omhandle hovudtrekka i årsrekneskapen, årsrapporten og andre viktige saker. Ein mal for denne rapporteringa er utarbeidd og ligg tilgjengleg på fylkeskommunen sine nettsider 8. Eigarutsendinga skal ved innsendinga av rapporten legge ved innkalling til generalforsamlinga, årsmelding, årsrekneskap, andre vedlegg til saklista og protokoll frå generalforsamlinga. Rapportane frå utsendingane tenar som grunnlag for den årlege eigarmeldinga. Kvart år vert oppdatert eigarmelding lagt fram for fylkestinget i oktober. Her skal tinget ta stilling til om fylkeskommunen skal vidareføre eigarskapen i dei enkelte selskapa. I tillegg blir det teke stilling til om det er særskilde forventingar til dei einskilde selskapa framover. Dersom det er særskilde forventningar til selskapa, vert dette teke inn som eige punkt under presentasjonen av selskapet i eigarmeldinga, del II. Frå Eigarmelding 2013 er det vedteke ny rutine om at det skal settast opp ein plan for opplæring av folkevalde som handlar om fylkeskommunal eigarskap. Planen er nærare gjort greie for i kapittel 3.3 Opplæring av folkevalde som skal utøve eigarskap. Ansvaret for opplæring av styremedlemmar ligg til det enkelte selskap. For selskap der fylkeskommunen sin eigarposisjon er betydeleg og der situasjonen tilseier det, er det rutine at fylkestinget oppmodar om at protokoll frå styremøter i selskap vert sendt over til fylkeskommunen. Fylkesrådmannen har bede dei selskapa det gjeld, innarbeide dette som fast rutine. Oversikt over kva selskap som har fått slik førespunad går fram av del II under omtalen av det enkelte selskap. 3.6 Rutinar for fylkeskommunen i forkant av eigarmøter i selskapa Det vert sendt ut melding frå fylkeskommunen til alle selskapa der ein oppmodar om å varsle både eigarutsending og fylkeskommunen om generalforsamling i god tid. Det er presisert at møtetidspunkt bør fastsetjast så tidleg som mogleg, medan saksliste og sakspapir kan sendast ut i samsvar med frist fastsett i lov eller vedtekter. I meldinga frå fylkeskommunen til alle selskapa, vil det bli oppmoda om at selskapa sender innkalling til generalforsamlinga, saman med årsrekneskap og årsmelding til fylkeskommunen og eigarutsendinga. Det same gjeld protokoll frå generalforsamlinga. Selskapa får tilsendt kontaktinformasjon på den enkelte eigarrepresentanten. Dersom korkje den valde utsendinga eller vara kan møte på generalforsamlinga, er det i utganspunktet ingen som møter for fylkeskommunen. Dette kan i nokre tilfelle vere uheldig. Ein utveg kan då vere at den valde utsendinga gjev fullmakt til ein anna til å møte. 8

229 Side 23 av Styrerepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskommunen Når styremedlem som vert vald inn som ein av dei representantane fylkeskommunen kan innstille til val, er det ynskjeleg å sikre god kommunikasjon mellom eigar og selskapet. Det er ynskjeleg at styrerepresentant syt for at saker som vert teke opp i styret som er av slik karakter at det bør løftast opp til eigar, blir drøfta med eigarorganet gjennom fylkeskommunen sin eigarutsending i selskapet. 3.8 Eigarrepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskommunen Eigarrepresentanten er den som opptrer på fylkeskommunen sine vegne som eigar ovanfor selskapet. Det er utsendingane til dei operative eigarorgana, generalforsamlingar og representantskap si oppgåve å utøve fylkeskommunen sine interesser i selskapa. Denne utøvinga av eigarstyringa skal reflektere fleirtalet i fylkestinget. Eigarrepresentanten deltek på møter med fylkesutvalet som fylkeskommunalt eigarorgan når det er behov for det. Eigarrepresentanten rapporterer attende til fylkeskommunen etter generalforsamling/representantskap. Fylkestinget ser det som hensiktsmessig at eigarutsendinga i det enkelte selskap ber om instruks frå fylkesutvalet i forkant av ordinært eigarmøte når dette er naturleg. Denne rutinen skal gjennomførast for selskap der fylkeskommunen sin eigardel er minst kr og dette utgjer minst 15 % av eigarskapen i selskapet, eller for selskap med lågare eigardel når det er viktig av strategiske omsyn. 3.9 Tilsyn og kontroll med fylkeskommunen sine interesser i selskapet Ved innføring av nytt kapittel 12 i kommunelova med verknad frå 1. juli 2004 fekk kontrollutvalet mellom anna ei ny rolle i høve å utføre kontroll med fylkeskommunen sit eigarskap i selskap. Forskrift om kontrollutval heimlar at utvalet pliktar å sjå til at det vert gjennomført kontroll med forvalting av fylkeskommunen sine eigarinteresser og om eigarinteressene utøvast i samsvar med fylkestinget sitt vedtak og føresetnader. I forskrift om kontrollutval vert selskapskontroll konkret handsama i 14. Selskapskontrollen er delt i to - eigarskapskontroll og forvaltningsrevisjon av selskap. I forskrifta blir eigarskapskontrollen forklart som nødvendige undersøkingar for at kontrolløren (revisor) skal kunne gje ein kvalifisert vurdering av forvaltninga av fylkeskommunen sine eigarinteresser. Primært handlar eigarskapskontrollen om å kontrollere at organet som forvaltar fylkeskommunen sin eigarskap utøver dette myndet på den måten som er fastsett i gjeldande regelverk, til dømes aksjelova. Eigarskapskontrollen omfattar i tillegg ei vurdering av om den som utøver eigarinteressene gjer dette i samsvar med fylkeskommunen sine vedtak og føresetnader for forvaltninga av eigarinteressene. Dette er den obligatoriske delen av selskapskontrollen. Dersom det i eigarskapskontrollen vert avdekka forhold som tilseier at kontrollutvalet bør gjere ytterlegare undersøkingar, kan utvalet få gjennomført forvaltningsrevisjon i selskapet. I selskap som er fullt ut eigd av fylkeskommunen åleine eller i lag med andre fylkeskommunar/kommunar kan det gjennomførast forvatningsrevisjon. I fylkestingsak 43/11 er det fatta vedtak om retningsliner for kontrollutvalet. Vidare går det fram av vedtaket at det er rutine at kontrollutvalet for kvar valperiode utarbeidar plan for verksemda til utvalet, her planlagde selskapskontrollar. Fylkestinget vedtek planen for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll. Reglar for selskapskontrollen er lista opp i fylkestingsak 58/11. I retningslinjene går det fram at kontrollutvalet, innan utgangen av året etter val av nytt utval, skal legge fram plan for selskapskontroll til fylkestinget, som vedtek planen.

230 Fylkestinget vedtok i sak 39/12 ein plan for selskapskontroll for perioden I planens punkt 5 er det gjeve metode for gjennomføring av selskapskontroll. Planen er teke inn i kapittel 10. Vedteke plan for selskapskontrollar for valperioden Side 24 av 85

231 Side 25 av 85 Del II VERKSEMDSOVERSIKT 4. Generelt om del II Meldinga er skriven for det meste med grunnlag i verksemdene sine årsrekneskap og årsmeldingar frå 2014, protokollar og utsendingane sine rapportar frå generalforsamling/ representantskapsmøte i 2015, selskapsavtalar og vedtekter. Meldinga omhandlar alle dei selskapa fylkeskommunen har eigarskap i. I tillegg kjem ein kort omtale om fylkeskommunen som selskapsmedlem i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Verksemdene er først delt inn i type selskapsform: interkommunale selskap, aksjeselskap inkl. særlovselskap, interkommunale samarbeid, gjensidige selskap og stiftingar. For aksjeselskapa er desse igjen lista opp etter type verksemd: Finansielle mål: SFE AS, Sogn og Fjordane Holding AS og F1 Holding AS (Fjord1 AS), Næringsutvikling: til dømes Fjord Invest Såkorn AS, Fylkeskommunale-/kommunale fellestiltak: til dømes Kommunekraft AS Fylkesomfattande kulturselskap: Sogn og Fjordane Teater L/L og Norsk Fjordhestsenter AS Arbeidsmarknad: dei fire arbeidsmarknadsbedriftene Det er i omtalen av kvart selskap gjeve ei tilråding om fylkeskommunen bør halde fram som eigar, eller om eigarskapen bør avviklast. For selskapa der fylkestinget har vedteke å starte ein prosess for å avvikle eigarskapen er det gjeve ein status i omtalen av selskapet. 4.1 Definisjon av nøkkeltal I vurderinga av selskapet sin økonomiske utvikling har vi brukt fire nøkkeltal som seier noko om utvikling i a) lønsemd, b) likviditet, c) og d) soliditet. Nedanfor følgjer definisjonen av nøkkeltala: a) Totalrentabilitet: (resultat før skatt + finanskostnader) / gjennomsnittleg totalkapital Totalrentabiliteten syner avkastninga på totalkapitalen (lønnsemda) i det enkelte selskap i det enkelte år. Kravet til avkastning bør reflekterer normal forretningsmessig risiko. Avkastningskravet varierer bla. ut frå type bransje. b) Sjølvfinansiering i % av langsiktig gjeld: (resultat før skatt + avskrivingar) / langsiktig gjeld Sjølvfinansieringsgraden viser selskapet si evne til å betene langsiktig gjeld gjennom eigeninntening. Eit absolutt minstekrav er at sjølvfinansieringsevna dekker avdrag på lån. Kravet vil avhenge av bransje, anleggs- og kapitalstruktur. c) Arbeidskapital i % av driftsinntekter: (omløpsmidlar kortsiktig gjeld) / driftsinntekter Arbeidskapital i % av driftsinntekter seier noko om selskapet sin likviditet. Ei normal sunn bedrift bør ha ein arbeidskapital som overstig 6-12% av omsetninga. Også her vil det vere bransjemessige skilnader mtp. kva som er tilfredsstillande for den enkelte bedrift. d) Eigenkapitalprosent: Eigenkapital / totalkapital Eigenkapitalprosenten viser selskapet sin soliditet. Kravet til eigenkapitalprosent avhenger kor kapitalintensiv bedrifta er og den forretningsmessige risikoen er. 5. Interkommunale selskap (IKS) 5.1 Deltaking er avgrensa, men ansvaret er uavgrensa Interkommunale selskap (IKS) etter IKS-lova er sjølvstendige rettssubjekt som rettsleg og økonomisk er skild frå deltakarkommunane. Det må vere fleire deltakarar i selskapet, og berre kommunar, fylkeskommunar eller andre interkommunale selskap kan delta. Kvar av deltakarane har eit uavgrensa ansvar for ein del av selskapet sine samla forpliktingar. Samla sett skal deltakarnes ansvarsdel utgjere selskapet sine samla forpliktingar.

232 Side 26 av Eigarskapen vert utøvd gjennom representantskapet Selskapet sitt øvste organ er representantskapet og er eigarane sitt organ. Forvaltning av selskapet ligg til styret og dagleg leiing. Deltakarkommunane utøver eigarskap gjennom medlemmer dei har valt inn i representantskapet. Etter IKS-lova 6 ligg det til fylkestinget å velje representant til representantskapet. Valretten kan ikkje delegerast. Med unnatak av dei tilsettevalde styrerepresentantane, blir styret valt av representantskapet. Styret har forvaltningsmynda og må utøve mynde innanfor ramma av selskapets føremål, selskapsavtalen og selskapet sitt årsbudsjett som blir vedteke av representantskapet. 5.3 Uttreden av Interkommunale selskap (IKS) Eigarskap i interkommunale selskap kan ikkje overdragast til andre. For desse er ordninga at deltakarane kan seie opp deltakinga si med eitt års varsel. Når ein trer ut av selskapet er hovudregelen at deltakaren får utbetalt ein utløysingssum som er lik andelens nettoverdi. 5.4 Fylkeskommunale-/kommunal fellestiltak: Trivselshagen IKS Føremål Selskapet sitt føremål er å planleggje, byggje, eige og drive felles bygningsanlegg til undervisningsareal for Firda vidaregåande skule, og å skaffe skulane og lokalsamfunnet i Gloppen kultursal, symjehall, idrettshall med vidare i samsvar med vedteke funksjonsplan. Etablert Deltakarar Sogn og Fjordane fylkeskommune og Gloppen kommune Forretningskontor Gloppen kommune Rettslege rammer Lov om interkommunale selskap av Rammer Selskapsavtale av , revidert Etiske retningsliner Ikkje omtala i årsmeldinga Representantskap Etter selskapsavtalen skal kvar eigar ha to representantar i representantskapet. Representantskapet skal veljast for fire år dersom ikkje anna er fastsett i selskapsavtalen. Representantskapet vel sjølv leiar og nestleiar. Medlem til representantskapet vart vald i FT-sak 53/11 for perioden 2012 til 2015: Gunn Åmdal Mongstad, med Lars Svein Drabløs som vara og Anders Kristian Sægrov med Helen Hjertaas som vara. På møte i representantskapet i 2015 møtte Gunn Åmdal Mongstad og Anders Kristian Sægrov. Arve Mjømen frå kontrollutvalet møtte også. Val av styre Styresamansetning Representantskapet vel styre, samt leiar og nestleiar av styret for 2 år av gongen. Styret skal ha 4 medlemmar med tre vara i prioritert rekkefølgje. Dagleg leiar eller representantskapsmedlemmar kan ikkje vere medlemmar i styret. For Trivselshagen IKS har det vore vanleg praksis at fylkesrådmannen peikar ut to representantar til styret og informerer eigarorganet til selskapet om dette. Etter representantskapsmøtet i april 2015 er styret sett saman slik for : Jan-Kjetil Øygard (leiar), Ragnhild Bruvoll (nestleiar), Svein Hågård (SFFK) og Vigdis Henden (SFFK). Vara: 1. Knut Roger Nesdal, 2. Ina Therese Sørfonden, 3. Hallgeir Hansen. Styregodtgjersle og dagleg leiars godtgjersle - Godtgjersle til styret: ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr. 50% som dagleg leiar, 50% som prosjektleiar. Eigar- og ansvarsdel Eigarprosent: 50 Eigardel: kr 47,1 mill. Sjå FT-sak 31/08. Fylkeskommunalt Fylkeskommunen eig selskapet saman med Gloppen kommune og har eit innskott på 47,1 mill. kr i selskapet. Ca. kr 29,6 mill. kr i fylkeskommunalt lån som er fylkeskommunen sin del

233 Side 27 av 85 lån av selskapet si langsiktige gjeld. Revisor Kommunerevisjonen i Nordfjord. Adresse Grandavegen 9, c/o Gloppen kommune, 6823 Sandane Telefon/faks e-post trivselshagen@gloppen.kommune.no/anniken.rygg@gloppen.kommune.n o Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 1 % 2 % 1,2 % Sjølvfinansiering i % 2 % 3 % 3,5 % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 326 % 86 % 87,4 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 38 % 40 % 44,7 % Økonomisk utvikling i tekst Rekneskapen er avlagt etter kommunale rekneskapsprinsipp, men omarbeidd i tabellen ovanfor. Trivselshagen IKS har eit driftsresultat på 5,632 mill. kr og netto finanskostnader på 2,573 mill. kr. Dette gjev eit ordinært resultat på kr 3,060 mill. kr. Rekneskapen syner eit mindreforbruk i høve budsjett, og dette skuldast i stor grad ikkje budsjetterte renteinntekter og lågare lånerenter enn budsjettert. Viktige hendingar i 2014 Viktige planar/utsikter for dei komande åra Arbeidskapitalen er noko auka i høve Eigenkapitalen er 104,4 mill.kr. og utgjer 44,7 % av totalkapitalen. Januar 2014 var offisiell opning av idrettsbygga etter ferdigstilling av byggetrinn 2 og 3. Selskapet er byggherre, eigedomsforvaltar og driftar på vegne av eigarane. Det er under planlegging å levere oppvarming til Gloppen kommune ungdomsskule i løpet av 2015, og truleg også Sandane skule innan nokre år. I dag har selskapet ein energisentral som varmar opp alle bygg og anlegg, i tillegg til fylkeskommunen sine bygg til Firda vgs.. Selskapet har vedteke rehabilitering av taktekket på Firdahallen og nye innvendige lydveggar. Tiltaket er finansiert med spelemidlar og fondsmidlar. Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Fylkeskommunale-/kommunale fellestiltak: Målet er at fylkeskommunen skal få dekka behovet for areal for Firda vidaregåande skule. Fylkeskommunen eig halvparten av selskapet saman med Gloppen kommune. Eigarskapen i selskapet er grunngjeve ut frå at tiltaket er nødvendig for at fylkeskommunen skal få dekka behovet for areal til Firda vidaregåande skule. Samarbeidet mellom Gloppen kommune og Fylkeskommunen vil framleis vere føremålstenleg for å nytte dei nye anlegga på ein god måte. Vidareføre eigarskapen. Sogn og Fjordane Revisjon IKS Føremål Selskapet sitt føremål er å dekkje deltakarane sine behov innan finansiell revisjon og selskapskontroll, jf. kommunelova 77 punkt 4 og 5, samt attestasjonsoppdrag. Slike tenester skal i tillegg kunne leverast til kommunale føretak, interkommunalt samarbeid og interkommunale selskap tilhøyrande deltakarane. I tillegg kan selskapet yte forvaltningsrevisjon til deltakarane basert på særskilte avtalar eller rammeavtalar.

234 Side 28 av 85 Etablert Deltakarar Sogn og fjordane fylkeskommune, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal kommunar Uttreden: kan berre skje pr Utløysingsum skal vere andelen sin nettoverdi ved oppseiingsfristen sitt utløp. Summen skal likevel ikkje overstige verdien av deltakaren sitt innskott. Krav om uttreden må varslast 1 år og 3 månadar før dato for uttreden. Forretningskontor Leikanger kommune Rettslege rammer IKS-lova av 29. januar 1999 nr. 6. Rammer Ny selskapsavtale frå (eldre versjon av ) Etiske retningsliner Har utarbeidd «Våre verdiar» som ligg på nettsidene. Representantskap Ifølgje selskapsavtalen skal kvar eigar ha éin representant i representantskapet. Representantskapet skal veljast for fire år og samsvarar med fylkeskommunal/kommunal valperiode. Representantskapet vel leiar og nestleiar. Desse vert valt for to år av gangen. Val av styre Styresamansetning Medlem til representantskapet vart vald i FT-sak 53/11. Fylkesordføraren er valt eigarutsending og møtte på ordinær representantskap i Styret skal ha 5 medlemmar med 3 vara i rekkjefølgje. Funksjonstida er to år. Same funksjonstid gjeld for leiar og nestleiar. Dagleg leiar, representantskapsmedlem eller medlem i kontrollutvala i eigarkommunane kan ikkje vere medlemmar i styret. Etter representantskapsmøte 2015 er styret sett saman slik: Arne Hovland (styreleiar), Per A. Kjøllesdal (nestleiar), Inger Johanne Fjøsne, Ivar Slinde, Britt Dagrunn Brugrand. Neste styreval er sett til vårmøte Valnemnda vart: Arild Ingar Lægreid (leiar), Åshild Kjelsnes, Ivar Kvalen. Styregodtgjersle 2015 og dagleg leiars godtgjersle Godtgjersle til styreleiaren: kr pr. år. - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr. møte. - Godtgjersle til leiaren i representantskapet: kr pr. år. - styremedlemmar: møtegodtgjersle pr. møte på kr, i samsvar med fylkeskommunen sitt reglement for godtgjersle. - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Eigar- og ansvarsdel Eigarprosent: 42 Eigardel/innskot: kr Fylkeskommunen eig selskapet saman med åtte kommunar og har betalt inn kr i selskapet. Utgifter til dekking av finansiell revisjon og attestasjonsoppdrag samt administrasjonsoppgåver til kommunane vert dekka av eigarane etter fast fordelingsnøkkel der eigardel utgjer 50 % og medgått tid 50 %. Det vert fakturert a-konto to gonger årleg. Oppdrag til eigarane som gjeld andre tenester og selskapskontroll vert fakturert i samsvar med særskilde avtalar eller rammeavtalar. Fylkeskommunalt Ingen lån Revisor Søreide revisjon AS Adresse Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon/faks e-post post@sf-revisjon.no Nettadresse

235 Side 29 av 85 Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -6 % 30 % -14 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 35 % 58 % 57 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 67 % 81 % 60 % Økonomisk utvikling i tekst Selskapet går med underskot på kr. i Mykje av dette er på grunn av reduserte inntekter i form av lågare årshonorar frå eigarane. Negativt resultat i tillegg til auka kortsiktig gjeld gir ein lågare eigenkapitalprosent. Men soliditeten er likevel god. Viktige hendingar 2014 I følgje selskapsavtalen vil utgiftene frå og med 2014 bli fordelt mellom eigarkommunane og fylkeskommunen med 10 % etter eigardel og 90 % etter medgått tid. Årsaken til underskotet skuldast reduserte honorar til eigarkommuane med totalt 1 mill. kr for å betale attende delar av overskotet frå 2013 i samsvar med vedtak i representantskapet våren Ser ein bort frå denne attendebetalinga er det eit overskot på kr. Dette skuldast i det vesentlege persmisjonar og sjukemeldingar. Lærdal kommune melde seg ut av selskapet med verknad frå , og selskapsavtalen har difor blitt endra. Endringsavtalen er politisk handsama i fylkestinget, sjå FT-sak14/15. Selskapet har revidert årsrekneskapen i alle kommunane og fylkeskommunen i tillegg til andre tenester. Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Årsmeldinga omtalar ikkje dette. Fylkeskommunale-/kommunale fellestiltak: Eigarane sitt føremål med etablering av SF revisjon IKS er å ha eit selskap som leverer tenester innafor området kommunal revisjon. Fylkeskommunen sitt mål er å få dekka sitt nødvendige behov for revisjonstenester mv. på best muleg måte. I 2012 vart det vedteke ei endra kostnadsfordeling mellom deltakarane etter ynskje frå fylkeskommunen, jfr, fylkesutvalsak 153/12. Det er difor nå naturleg at denne eigarskapen vert ført vidare. Vidareføre eigarskapen VIGO IKS Føremål Selskapet sitt føremål er å utvikle/vidareutvikle, eige og/eller drifte, alt etter bestilling og i nært samarbeid med deltakarane, fylkeskommunane sitt felles inntaks- og forvaltningssystem for elevar/lærlingar i Vigo og alt som elles står i naturleg samanheng med dette til dømes skuleadministrative system. Selskapet skal vidare levere eller formidle levert naudsynt faglege kurs eller rettleiing til deltakarane på systema ein har rettar/driftsoppgåver knytt til. Etablert Deltakarar Østfold, Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Finnmark, Hedmark, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Oppland, Sogn og Fjordane, Vestfold, Troms, Telemark, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder fylkeskommunar og Oslo kommune. Uttreden: kvar enkelt deltakar kan fire år etter stiftinga tre ut av selskapet. Det må varslast eitt år på førehand og i samsvar med IKS-

236 Side 30 av 85 Forretningskontor Rettslege rammer Rammer Etiske retningsliner Representantskap Val av styre Styresamansetning Styregodtgjersle og dagleg leiars godtgjersle Eigar- og ansvarsdel lova 30. Det vert ikkje utbetalt utløysingssum. Telemark fylkeskommune IKS-lova av 29. januar 1999 nr. 6. Offentleglova. Selskapsavtalen er ikkje datert Ikkje kjend. Består av ein representant med personleg vara for kvar deltakar. Norvall Nøringset er fylkeskommunen sin representant. Representantskapet vel styret, styrets leiar og nestleiar. Styret skal bestå av 5 medlemmar med vara. Styremedlemmane har ein funksjonstid på to år, likevel slik at ved fyrstegongs val vert 3 av styremedlemmane gjeve funksjonstid på 3 år. Ved valet må det sikrast at alle opplæringsregionar er representert i styret. Selskapet har valkomité. Styreleiar Arly Hauge, nestleiar Bernt Skutlaberg, Bjørn Marthinsen, Per Magne Aadnøy, Marthe Nermark. Vara: Sissel Øverdal og Liv Føre. -Styreleiar: kr -Leiar av representantskapet: kr -Dagleg leiar: kr (tal frå rekneskapsåret 2012) I selskapsavtalen 5 står det at representantskapet vedtek satsar og reglement for godtgjersle til medlemmar av representantskap og styre. Dei 19 deltakarane har kvar ein del på 1/19 i selskapet. Kvar deltakar er ansvarleg for 1/19 av selskapets samla gjeld. Kvar av deltakarane skal årleg betale inn eit beløp etter forslag frå representantskapet og vedtak i fylkestinget under eigen budsjettpost med forfall pr. 15. januar kvart å til dekning av «felleskostnadar». Fylkeskommunalt Ingen lån Revisor Telemark kommunerevisjon Adresse Postboks 2844 Kjørbekk, 3702 SKIEN e-post brynjulf@vigodrift.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei to siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 87 % -50 % 14 % Sjølvfinansiering i % % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 59 % 47 % 23 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 93 % 71 % 44 % Økonomisk utvikling i tekst Budsjettet for 2015 var rundt 62 mill. kr og Vigo hadde eit mindreforbruk på 3,3 mill. kr. som vert overført til prosjekta i 2015 og til Vigo IKS sitt disposisjonsfond. Selskapet har noko svekka soliditet og likviditet i høve 2013, men det er framleis ein solid økonomi i selskapet. Omløpsmidlar var ved utgangen av 2014 på kr 32,276 mill. kr mot kortsiktig gjeld på 17,720 mill. kr. Eigenkapitalen utgjer 14,427 mill. kr. Viktige hendingar 2014 Selskapet har arbeidd med og drift av nytt skuleadministrativt system Visma FLYT skole. Selskapet har anskaffa nytt analyseverktøy QlickView, samt rammeavtale for advokattenester.

237 Side 31 av 85 Revitalisering av VIGO-systemet: ny modul for skuleadministrasjon vart ferdigstilt i PAS/PGS er eit samarbeidsprosjekt om utvikling av lokalt eksamenssystem. Prosjektet har vore i forprosjektstadiet i Arkivprosjekt: Det har vore forsøkt ut ein pilot på nytt arkivintegrasjonsløysing mellom fagsystem for å sikre ei elektronisk elevmappe for kvar enkelt elev der alle viktige dokument vert samla. Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Arbeid med implementering av Visma FLYT skole. Elles drift av VIGO og Buddysamarbeidet. Fylkeskommunale-/kommunale fellestiltak: Fylkestinget vedtok i sak 63/10 å gå inn som eigar i eit felles interkommunalt selskap for fylkeskommunane, eit selskap kalla Vigo IKS. Føremålet til selskapet er å ta hand om drifta av Vigo og eit eventuelt samarbeid om skuleadministrative system. Fylkeskommunen er forplikta til å delta i dei første fire åra etter selskapet starta opp i Det er ikkje aktuelt å vurdere eigarskapen enno. Vidareføre eigarskapen. 6. Aksjeselskap (AS) 6.1 Avgrensa ansvar for deltakarane Eit aksjeselskap skal ha ein minste aksjekapital på kr og må til ei kvar tid ha ein forsvarleg eigenkapital og likviditet ut fåa risikoen ved og omfanget av verksemda i selskapet. Eit særtrekk ved denne selskapsforma er at deltakarane ikkje er ansvarlig for selskapet sine forpliktingar, med mindre dette er særskilt avtala. På den andre sida rår ikkje eigarane fritt over selskapet si inntekt og formue. Ynskjer aksjeeigarane å trekke ut midlar av selskapet, må dette skje etter nærare reglar i aksjelova for utdeling av utbytte, nedsetting av aksjekapitalen eller oppløysning av selskapet. 6.2 Eigarskapen vert utøvd gjennom generalforsamlinga Gjennom generalforsamlinga utøver eigarane den øvste mynde i selskapet. I generalforsamling kan eigarane gjennom vedtekter, instruksar og andre generalforsamlingsvedtak sette rammer og gi nærare reglar for styret og dagleg leiar si leiing av selskapet. Det er generalforsamlinga som vel av styret. Styret samla er øvste forvaltingsorgan, og dagleg drift vert ivareteken av dagleg leiar Selskapet vert leia av eit styre og en dagleg leiar. Styret har det overordna ansvaret for forvaltninga av selskapet og for at det vert drive i samsvar med selskapets føremål og innanfor ramma av lovgjevinga, samt selskapet sine vedtekter og instruksar fastsatt av aksjonærane gjennom generalforsamling. Dagleg leiar står for den daglege leiinga av selskapets verksemd, og skal i denne samanheng følgje retningsliner og pålegg som styret har gjeve. 6.3 Uttreden av aksjeselskap Dersom fylkeskommunen vurderer at det rette er å selja aksjane sine i eit aksjeselskap, vil aksjelova, saman med selskapet vedtekter og eventuell aksjonæravtale regulere nærare korleis salet kan gjennomførast. 6.4 Finansielle mål F1 Holding AS Føremål Selskapet si verksemd er investeringsverksemd, her kjøp og sal av aksjar i transportselskap og anna som står i samband med føremålet. Etablert Sjå fylkestingsak 16/11.

238 Side 32 av 85 Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 100. Aksjeposten sin pålydande verdi: kr, fordelt på aksjar, kvar pålydande 100 kr. I 2011 overførte fylkeskommunen heile aksjeposten sin i Fjord1 AS til F1 Holding AS. Denne aksjeposten i Fjord1 AS er på 59%. Forretningskontor Leikanger kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtektene, revidert 2. mars Etiske retningsliner Selskapet har vedteke etiske retningsliner i styremøte dagsett Generalforsamling Generalforsamlinga består av eigarutsending frå fylkeskommunen til selskapet. Eigarutsendinga er vald for 4 år og følgjer fylkesvalperioden. Val av styre Styresamansetning Styret og dagleg leiars godtgjersle 2014 Valt eigarutsending for den resterande fylkesvalperioden er fylkesrådmannen. Han møtte på generalforsamlinga i Styret består av ein medlemmar. Vedtektene regulerer ikkje kor lenge styret sit, slik at aksjelova sine reglar gjeld. Styrets samansetning er etter ekstraordinær generalforsamling 2. mars 2015: Jan Øhlckers. Det er ikkje honorar for styret. Dagleg leiar har gjennom sitt eige selskap fått dekka eit honorar på kr i 2014 etter gjeldande konsulentavtale. Fylkeskommunalt Ingen lån Revisor EY AS Adresse Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon/faks e-post jan@vidsyn.as Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (Konsern-rekneskap) (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Totalkapitalrentabilitet 1 % 4 % 6 % Sjølvfinansiering i % av 5 % 9 % 13 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -8 % -10 % -8 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 25 % 25 % 27 % Økonomisk utvikling i tekst Den økonomiske utviklinga vert rapportert på konsernnivå. Konsernet hadde i 2014 eit resultat før skatt på 110,944 mill. kr og eit resultat på 94,787 mill. kr etter skatt. Tilsvarande resultat før skatt i 2013 vart eit overskot på 24,3 mill. kr og 27,7 mill. kr etter skatt. Driftsresultatet vart 219 mill. kr i 2014 mot 152 mill. kr i Betring i resultat frå 2013 til 2014 skuldast i stor grad fokus på betre styring av kontraktar i Nøkkeltala i tabellen ovanfor syner at avkastning på investert kapital og sjølvfinansieringsgraden er betra frå Når det gjeld arbeidskapital i prosent av driftsinntekter er denne framleis negativ. Selskapet har ei unytta kredittramme på 200 mill. kr. Eigenkapitalen i morselskapet (F1 Holding AS) er på 365 mill. kr. Dette svarar til om lag 100 % av totalkapitalen. Konsernet viser ei positiv utvikling i forhold til sjølvfinansieringsgraden, og betra soliditet. Likviditeten har betra seg frå Driftsresultatet har hatt ein auke som delvis skuldast reduserte løns- og sosiale kostnader. Morselskapet F1 Holding AS hadde i 2014 eit årsresultat på

239 Side 33 av 85 kr. Tilsvarande året før vart det ikkje betalt utbytte frå Fjord1 AS i 2014 og resultatet kjem dermed berre av renteinntekt av bankinnskot og kostnader til dagleg leiing, rekneskapsføring og revisjon. Viktige hendingar 2014 Det er avsett utbytte frå Fjord1 AS i 2014, der F1 Holding AS sin del vert inntektsført i 2015 og vidareført til Sogn og Fjordane fylkeskommune våren Morselskapet: Rutina der kvartalsrapportar og styreprotokollar frå Fjord1 AS vert sendt over til F1 Holding si daglege leiing og styre, er følgt opp. Kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommunen gjennomførte ein selskapskontroll av både F1 Holding AS og Fjord1 AS i Dette vart følgt opp med forvaltningsrevisjon av F1 Holding AS hausten 2014 og våren Saka vart handsama av fylkestinget i april i år. Forvaltningsrevisjonen omhandla tilhøvet mellom FT/FU, styret og dagleg leiing i F1 Holding AS og dotterselskapet Fjord1. Styret i F1 Holding AS meiner no at avvika frå denne revisjonen er lukka. Selskapet har vedteke eigne etiske retningsliner og styreinstruks sidan førre eigarmelding. Styret har som følgje endringar i habilitetsreglane teke initiativ til og fått FU med på ei enklare modell for styringa av F1 Holding as. Det er no slik at F1 Holding as si generalforsamling er fylkesrådmannen. Vedtektene er endra slik at styret har éin medlem. Dette vil forenkle og samstundes tydeleggjere den reelle eigarskapen. Vidare er det vedtektsfesta at fylkesordføraren er F1 Holding AS sin eigarutsending på generalforsamling og i eigarmøte i dotterselskapet Fjord1 AS. Viktige planar for dei komande åra Mål med eigarskapen Er eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Det er ikkje lagt spesielle planar utover å forvalte eigarposten i Fjord1- konsernet på best mogleg måte. Finansielle mål: F1 Holding AS vart etablert for å forvalte aksjane i Fjord1 AS. Bakgrunnen var å kunne bruke F1 Holding AS som eit middel ved ein eventuell bruk av forkjøpsretten. No sikrar eigenkapitalen i selskapet moglegheiter ved investering. Fylkeskommunen får utbetalt utbytte frå Fjord1 AS via dette selskapet. Det er framleis føremålstenleg å eige aksjane i Fjord1 AS gjennom F1 Holding AS. Vidareføre eigarskapen. Fjord1 AS einskilde postar Føremål Selskapet sitt føremål er sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons-, og reiselivsverksemd. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde når dette er hensiktsmessig og er eigna til å styrke hovudføremålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel I 2011 overførte fylkeskommunen heile aksjeposten i Fjord1 til selskapet F1 Holding AS, som er heileigd av fylkeskommunen. Denne aksjeposten var på 59 %. Andre aksjonærar er Havilafjord AS med 41 % av aksjane. Forretningskontor Rettslege rammer Rammer Etiske retningsliner Selskapet sin aksjekapital er på kr delt på aksjar kvar pålydande kr. Flora kommune Aksjelova Vedtektene, endra 21. april 2004, 21. desember 2010, 20. januar 2012, mai Sjå FT-sak 13/12. Aksjonæravtale av 1. juni (sjå FU-sak 56/12, 57/12 og 55/13) Kjem ikkje til uttrykk i årsmelding.

240 Side 34 av 85 Generalforsamling Val av styre Styresamansetning Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Aksjonærane er generalforsamlinga til selskapet. Fylkesordføraren er valt eigarutsending frå F1 Holding AS, jf. vedtektene. Fylkesordføraren møtte på generalforsamling i 2015 saman med fylkesrådmann Tore Eriksen og dagleg leiar i F1 Holding, Jan Øhlckers. Selskapet sitt styre skal bestå av 8 medlemmar. Bedriftsforsamlinga er avvikla. Generalforsamling og dei tilsette vel styret. Styret vel sjølv styreleiar og nestleiar i samsvar med reglar fastsett i aksjonæravtalen. Fylkeskommunen peikar ut 4 medlemmar til styret, inkludert styreleiar. Representantar vald av fylkeskommunen gjennom F1 Holding AS: Reidar Sandal, Nils R. Sandal, Heidi Kathrin Osland og Lars Birkeland. Sjå FU-sakene 56/12 og 77/14. Valperioden er formelt sett to år, men likevel slik at det så langt har vore underforstått at valperioden er 4 år og såleis i det vesentlege samanfallande med den fylkeskommunale valperioden. Styret er etter ekstraordinær generalforsamling i 2014 sett saman slik for perioden : Reidar Sandal (leiar), Vegard Sævik (nestleiar), Heidi Kathrin Osland, Lars Birkeland, Nils R. Sandal, Jan Kildal, Arnstein Aamås (tilsetterep.) og Atle Olav Trollebø (tilsetterep.), samt Per Sævik (observatør). -Styreleiar: kr pr. år og ingen variabel, -Nestleiar: kr pr. år og ingen variabel, -Medlemmar: per fysiske møte, -Vara: per fysiske møte. -Dagleg leiar i 2014: lønn kr, pensjonsutgifter , andre godtgjeringar kr. Dagleg leiar har vore tilsett sidan juli Fylkeskommunalt Ingen lån Revisor EY AS Adresse Pb. 354, 6902 Florø. Telefon/faks e-post fjord1@fjord1.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (Fjord1-konsernrekneskap) (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Totalkapitalrentabilitet 1 % 4 % 6 % Sjølvfinansiering i % av 5% 9 % 13 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -8 % -10 % -10 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 25 % 25 % 27 % Økonomisk utvikling i tekst Årsresultatet i 2014 for konsernet har auka med om lag 68 mill. kr frå Mykje av denne auken skuldast i stor grad fokus på betre styring av kontraktar. Vidare kommentarar er samanfallande med kommentarar til F1 Holding AS ovanfor. Fjord1 AS (morselskapet) hadde eit resultat før skattekostnad på 111,3 mill. kr i Overskotet inkluderer både vinst ved sal av eigedelar og sal av aksjepostar på til saman 44,3 mill. kr. Resultatet i 2013 var på 24 millionar kr, dvs. ein resultatforbetring på 87 mill. kr. I tillegg kjem utbytte frå WF Holding AS på 12, 829 mill. kr. Selskapet viser tilfredstillande soliditet. Viktige hendingar Det er avsett 50 mill. kr til utbytte i Fjord1 AS har i 2014 netto investert 35 millionar kr i varige

241 Side 35 av driftsmiddel. Selskapet har selt 5 ferjer i tillegg til aksjeposten i Fjord1 Partners AS, Moaterminalen Holding AS og Terminalbygg Kaupanger AS. Mot slutten av 2014 inngjekk Fjord1 AS kontraktar for bygging av 2 nye ferjer for bruk i Fylkesvegpakke i Sogn og Fjordane. Det er i tillegg avtalt ein opsjon for eit tredje fartøy. Fjord1 AS leverte god regularitet og presisjon i Norled har teke over ruta Lavik-Oppedal etter at Fylkesbaatane/Fjord1 har drifta ruta i 60 år. Det er ikkje start av nye kontraktar i Det er inngått kontrakt med fylkeskommunen om fylkesvegsambanda frå I 2015 er det venta at fleire ferjeruter i Noreg vert lyst ut på anbod. Fjord1 AS er posisjonert for å delta i nye anbodsrundar. Det er framleis nokre ferjekontraktar frå før 2009 som går dårleg. I tillegg til at dei i utgangspunktet har hatt for dårlege marginar, blir desse kontraktane kompenserte etter konsumprisindeksen, medan kostnadene i bransjen aukar monaleg meir. Det er gjort avsetningar for dette i rekneskapen i form av nedskrivingar av kontraktar. Nyare kontraktar er regulert etter sjøtransportindeksen som tar omsyn til kostnadsutviklinga i bransjen. Selskapet sette i gong «Fjord1 løftet» i desember Organisasjonen er omorganisert, det er sett i gong leiarutviklingsprogram og tydeleggjort leiarstryktur og rapporteringsliner. Målet er å sikre kostnadseffektiv og konkurransedyktig drift. Fylkesutvalet starta våren 2014 ein brei prosess for å kartlegge aktuelle handlingsalternativ for eigarskapen i Fjord1 AS. Prosessen er ikkje avslutta. Norled AS og Fjord1 AS har i perioden frå 23. mars til 15. juli 2015 arbeidd med å greie ut om det finst grunnlag for ein fusjon mellom dei to nemnde selskapa. Samtalane om ein mogleg fusjon vart avslutta utan at noko løysing vart lagd fram for eigarane. Mål med eigarskapen Finansielle formål: Målet med eigarskapen er å få god avkastning som står i samsvar med risikoprofilen til selskapet. Selskapet er eigd av F1 Holding AS. Selskapet har ikkje gjeve F1 Holding AS utbytte i 2012 og Det er avsett utbytte for 2014 i Fjord1 AS. F1 Holding AS sin del av utbytte vert inntektsført i 2015 og vidareført som utbytte til Sogn og Fjordane fylkeskommune våren 2016, som del av årsoppgjeret for Fylkeskommunen sitt mål med eigarskapen er over tid å få ei god avkastning. Fylkeskommunen via F1 Holding AS må følgje opp selskapet som ansvarleg eigar. Firda Billag AS Føremål Selskapet si verksemd er å drive transportverksemd og tenesteyting i samband med person- og godstransport, samt reisebyrå. Selskapet skal i tillegg eige og forvalte fast eigedom. Selskapet kan også eige eller delta i andre selskap som har liknande verksemd. Etablert Sjå arkivsak 10/1901. Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Fylkeskommunal eigarprosent: 5. Aksjane sin pålydande verdi er kr. Selskapet sin aksjekapital er på kr fordelt på aksjar à kr fullt innbetalt og pålydande namn. Forretningskontor Førde kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtekter av Etiske retningsliner Kjem ikkje fram av årsmeldinga Generalforsamling Aksjonærane utgjer generalforsamlinga.

242 Side 36 av 85 Fylkesordføraren er fylkeskommunen sin eigarutsending i selskapet. Ina Therese Sørfonden møtte på hennar vegne på generalforsamlinga i Val av styre Styret har 5 medlemmar med 2 vara. I tillegg kjem 3 tilsetterepresentantar og eventuelt 3 vara så langt dei tilsette har peika ut slike i samsvar med aksjelova sine reglar. Tenestetida for styremedlemmane er 2 år. Suppleringsval kan gjerast i valperioden. Selskapet har ei valnemnd på 5 medlemmar. Dei tre største aksjonærane i selskapet har rett til å velje minst 2 av medlemmane i valnemnda, og ein av desse medlemmane skal vere nemndleiar. Dei 3 andre medlemmane i valnemnda skal veljast av generalforsamling med vanleg fleirtal. Valnemnda har tenestetid på 1 år om gangen. Styresamansetning Styret vart vald på generalforsamling i 2014 for perioden : Agnar Strømsnes (leiar), Rita Lilletvedt, Christina Kvamme, Petter Sortland og Inger Johanne Osland. Vara er 1. Oddmund Klakegg og 2. Frida Melvær. Styregodtgjersle og dagleg leiars godtgjersle Fylkeskommunalt lån Revisor Deloitte AS Adresse Pb. 204, 6802 Førde Telefon/faks e-post post@firda-billag.no Nettadresse Valnemnd for eitt år vart vald på generalforsamling i 2015: Bengt Solheim-Olsen (leiar), Olve Grotle, Anders Ryssdal, Frida Melvær, Arve Helle. -Styreleiar kr pr. år -Styremedlemmar kr pr. år -Vara kr pr. møte. - Dagleg leiar: kr kr pluss anna godtgjersle på kr kr. Ingen. Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (Konsernrekneskap) (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 4 % 2 % 1 % Sjølvfinansiering i % av 27 % 28 % 16 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 2 % 5 % 5 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 26 % 35 % 35 % Økonomisk utvikling i tekst Årsrekneskapen syner ei nedgang i omsetnad frå 2013 til 2014 på om lag 20,5 %. Nedgangen skuldast at Firda Billag Buss AS ikkje er med i konserntalla i Konsernet går med underskot på 1,498 mill. kr. Arbeidskapitalen og eigenkapitalprosenten er stabil, medan sjølvfinansieringsgraden og totalkapitalen er svekka. Omløpsmidlar er på 80,953 mill. kr og kortsiktig gjeld er på 60,610 mill. kr. Eigenkapitalen er på 99,193 mill. kr. Viktige hendingar 2014 Morselskapet, Firda Billag AS, har eit overskot på 0,725 mill. kr. Det er ikkje avsett midlar til utbytte i Firda Billag AS vann anbod på busstransport med buss i Sunnfjord med oppstart juni Kontrakten varer til år Selskapet tek sikte på å delta i anbodskonkurranse for området Sogn som vert lagt ut i 2015.

243 Side 37 av 85 Konsernet nådde ikkje sine økonomiske mål i Det er godsaktiviteten som i hovudsak fortsatt tynger resultatet. Drifta er betre enn tidlegare, men fortsatt driv selskapet Transferd AS med underskott. Det er budsjettert med overskott i Transeferd for året Fjordane reisebyrå leverer eit svakt resultat og styret har vedteke å legg ned avdelingskontoret i Sogndal og redusere bemanninga i Førde og på Sandane. Utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Statur Det er budsjettert med eit overskott for Transferd i 2015, med dei tiltak det fører med seg. Finansielle mål: Var opphavleg skipa som eit IKS for å sikre infrastrukturen i Sunnfjord. Fylkeskommunen kom inn som eigar saman med 13 kommunar ved at fylkeskommunen i 1997 overtok FSF (Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane) sin eigardel i det opphavlege lutalaget. Selskapet vart endra til eit aksjeselskap grunna nye rammevilkår. Det var eit naudsynt tiltak for å sikre selskapet konkurransekraft. Sjå sak handsama i fylkestinget, FT-sak 09/10. I dag er målet med fylkeskommunalt eigarskap av meir finansiell karakter. Under handsaming av eigarmeldinga 2014 vedtok fylkestinget å starte ein prosess med å avvikle eigarskapen. Fylkesutvalet fekk fullmakt til å godkjenne salsavtale. Prosessen er i gong og fylkesutvalet vert orientert med løypemeldingar om arbeidet fram til salsavtale vert lagt fram for endeleg godkjenning. Fylkestinget har vedteke prosess for avvikling av eigarskapen. Sogn og Fjordane Energi AS Føremål Selskapet sitt føremål er produksjon, omsetting og overføring av elektrisk energi, samt anna verksemd knytt til desse områda. Selskapet kan bygge ut anlegg, drive, kjøpe og selje anlegg og selskap i samband med dette. Verksemda kan også drivast i samarbeid med eller ved deltaking i andre selskap med tilsvarande formål. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde og selskap når dette er eigna til å styrke hovudføremålet eller fører til meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar. Selskapet skal drivast på forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskaping for eigarane. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 48,15 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr 356 mill. kr Andre eigarar er BKK (38,54 %), Flora kommune, Gloppen kommune/gloppen Energi AS, Bremanger kommune, Askvoll kommune, Selje kommune, Eid kommune og Naustdal kommune Selskapet sin aksjekapital er totalt NOK fordelt på A-aksjar pålydande NOK 100 og B-aksjar pålydande NOK 100. To tredjedelar av aksjane skal vere A-aksjar, resten skal vere B-aksjar. A-aksjane kan berre eigast av og vere omsettelege til aktørar som kan definerast som offentlege etter industrikonsesjonslova. Forretningskontor Rettslege rammer Selskapet sitt styre skal godkjenne overdraging av aksjar. Samtykke kan berre nektast når det ligg føre sakleg grunn. Ved overdraging av aksjar har dei andre aksjonærane forkjøpsrett. Gloppen kommune Aksjelova. Industrikonsesjonslova

244 Side 38 av 85 Rammer Etiske retningsliner Generalforsamling Val av styre Vedtekter av Dokument v3 om eigarstyring og selskapsleiing utarbeidd av Norsk utval for eigarstyring og selskapsleiing (NUES). Årsmeldinga omtalar ikkje slikt regelverk. Generalforsamlinga består av aksjonærane. Fylkesordføraren er valt eigarutsending og møtte på generalforsamlinga i Generalforsamlinga vel for to år av gongen tre medlemmer av ein valkomité som skal vere representantar for aksjeeigarane. Generalforsamlinga vel leiar i valkomiteen. Det er utarbeidd eigne instruksar for komiteens arbeid. Styresamansetning Styregodtgjersle i 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Fylkeskommunalt lån Revisor Deloitte AS Adresse Bukta, 6823 Sandane Telefon/faks e-post post@sfe.no Nettadresse Selskapet sitt styre skal ha frå 8 til 9 medlemer med like mange personlege vara. Inntil 6 medlemer skal veljast av generalforsamlinga og inntil 3 skal veljast av og mellom dei tilsette. Generalforsamlinga vel leiar og nestleiar til styret. Alle val gjeld for 2 år. Styremedlemene kan ta attval. Val av styremedlemer er regulert i aksjonæravtale med bakgrunn av storleiken på eigardelen, og skal sikre brei representasjon frå aksjeeigarane mellom dei aksjonærvalde medlemane i styret. Etter generalforsamlinga i 2015 er styret sett saman slik: Styreleiar Per A. Kjøllesdal frå SFFK (vara: Karen Marie Hjelmeseter), nestleiar Birger C. Schønberg, Arvid Lillehauge frå SFFK (vara Nils P. Støyva), Olin Johanne Henden frå SFFK (vara Svein Ottar Sandal), Anne Marit Steen (ny i 2015) og Bengt Solheim-Olsen -Styreleiar: kr pr. år -Nestleiar: kr pr. år -Medlem: kr -Vara: kr pr. møte Det vert ikkje utbetalt tapt arbeidsforteneste til styremedlemmer. Dagleg leiar si lønn i 2014: kr, pensjonsytingar: kr, andre godtgjeringar: kr. Ingen. Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (Konsernrekneskap) (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Totalkapitalrentabilitet 8 % 10 % 13 % Sjølvfinansiering i % av 15 % 21 % 22 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -46 % -24 % -5 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 29 % 39 % 39 % Økonomisk utvikling i tekst SFE har valt å avlegje konsernrekneskapen etter IFRS-reglane frå Tidlegare har dei nytta NGAAP-reglane. Årsaken til endra rekneskapsreglar er ønskje om tilgang på ein breiare investormasse ved å kunne notere obligasjonslåna til SFE på Oslo Børs. På grunn av dette er ikkje tala frå 2013 i tabellen over samanliknbare med dei frå I teksten nedanfor er det brukt tal frå 2013 som er omarbeidd etter IFRS-reglane. Konsernet si omsetning har auka med 305 mill. kr frå Den store auken kjem som følgje av ein salsvinst på 507 mill. kr frå sal av eigardel på 35 % i Leirdøla kraftverk til Statkraft. Dei totale

245 Side 39 av 85 driftsinntektene vil ikkje auke like mykje då selskapet har nedskrive kraftverka Svelgen III og IV med 200 mill. kr. Denne nedskrivinga var naudsynt fordi forventa kraftprisar for dei komande åra er lågare enn dei var i 2009 då desse kraftverka vart kjøpt frå Elkem. Inntekter frå sal av kraft er 188 mill. kr lågare i 2014 enn i år Resultat etter skatt er om lag 419 mill. kr i 2014, ei betring på 327 mill. kr frå fjoråret. (Resultat etter skatt frå 2013 var 92 mill. kr når ein omarbeider rekneskapen etter IFRS-reglane). Resultatet etter skatt, korrigert for dei ekstraordinære forholda nemnd ovanfor er 103 mill. kr, 11 mill. kr betre enn i Nøkkeltala viser framleis ei betring når det gjelder totalkapitalrentabiliteten og arbeidskapital i % av driftsinntekter, medan eigenkapitalsprosenten ser ut til å stabilisera seg og viser at selskapet framleis har god soliditet. Eigenkapitalsituasjonen er såleis tilfredsstillande. Renteberande gjeld er på 2,1 milliardar, medan bokført eigenkapital er 2,3 milliardar. Gjelda er høg, men ikkje tyngande. Dersom ein korrigerer nøkkeltala frå 2013 etter dei nye tala blir totalkapitalrentabiliteten 8 %, sjølvfinansieringsgraden 13%, arbeidskapital i % av langsiktig gjeld -21 % og eigenkapitalrentabiliteten 34 %. SFE står framfor store investeringar i både produksjon og nett. Viktige hendingar 2014 Utbytte til fylkeskommunen: 2011: 19,2 mill. kr 2012: 27,8 mill. kr 2013:48,4 mill. kr 2014: 37,3 mill. kr Lågare kraftpris og svake forventingar pregar heile vasskraftbransjen. Sett i lys av dette leverer Sogn og Fjordane Energi AS gode resultat i Kraftprisen var 5 øre lågare enn året før. Driftsåret 2014 var elles prega av ei relativt stabil drift, utan store feil og hendingar. I juni 2014 vart medeigarrett på 35% (ca. 175 GWh) i Leirdøla kraftverk selt til Statkraft Energi AS. Samstundes kjøpte Svelgen Kraft AS Svelgen I og II (ca. 260 GWh) frå Statkraft. I juni 2014 kjøpte også Svelgen Kraft Holding AS alle aksjane i Vestavind Kraft frå sju kraftselskap på Vestlandet. Selskapet produsert GWh i 2014 mot GWh i Kraftforbruket i eige forsyningsområde var på 639 GWh i 2014, ein reduksjon på 25 GWh frå Kraftleveranse til sluttkundar var i 2014 på 989 GWh mot 259 GWh i Selskapet betalar ut utbytte til eigarar på til saman 77 mill. kr for Selskapet har i 2014 gjennomført investeringar på til saman 873,1 mill. kr i fysiske driftsmidlar mot 243 mill. kr i Investeringane skriv seg bla. til kjøp av kraftverka Svelgen I og II frå Statkraft. Investeringane i nettanlegget er 256 mill. kr, ei auke på 78 mill. kr frå føregåande år. Selskapet har i 2014 søkt om planendring for gitt konsesjon for bygging av Østerbø kraftverk (storleik 168 GWh Høyanger kommune). Grunnevatn og Leknesvatn kraftverk i Skorvenvassdraget (ca. 16 GWh - Askvoll kommune) er under bygging. Det er også gitt konsesjon for 4 småkraftverk tilhøyrande Svelgen Kraft AS (ca. 25 GWh - Bremanger kommune) og prosjektering pågår. Det er søkt om konsesjon for utbyggingar i Gjengedalsvassdraget (ca. 150 GWh i Gjengedal kraftverk pluss 17 GWh i Ommedal kraftverk Gloppen kommune) og Bredvatn

246 Side 40 av 85 kraftverk i Åskåravassdraget (ca 65 GWh netto ny kraft Bremanger kommune), samt eit småkraftverk i Norddalsvassdraget (ca. 19 GWh Flora kommune). I samarbeid med Stranda Energi AS er det inngått avtale om konsesjonssøknad for Hauge kraftverk (ca. 15 GWh - Stranda kommune). Systemprisen på Nordpool vart i gjennomsnitt over året 2014 på 24,8. Til samanlikning var systemprisen i 2013 på 29,7 øre/kwh og i 2012 på 23,4 øre/kwh. Kraftprisen i NO5, som er prisområdet som mesteparten av SFE sin produksjon vert levert i, vart 22,7 øre/kwh. Svakt kraftnett i området gjer at kraftprodusentane på Vestlandet får dårlegare betalt for sin produksjon enn det andre delar av Norge får. Byggeperioden for Statnett si 420 kv-line mellom Ørskog og Sogndal medfører planlagde omkoplingar i hovudnettet, og tidvis uvanlege og meir risikofylte koplingsbilde enn ved «normaldrift». For SFE medfører dette ein vesentleg auka økonomisk risiko. I 2014 har tre feil i nettet, av desse to større feil, vore ein konsekvens av byggearbeida knytt til Ørskog/Sogndal, utanfor SFE sin kontroll. For SFE sin kraftproduksjon har utkoplingane i hovudnettet medført lange periodar med pålagte produksjonsbegrensingar der SFE ikkje får utnytte produksjonsapparatet fullt ut. FOU I 2013 starta SFE, saman med Fredrikstad Energi AS og esmart System FoU- og IFU-prosjektet «Intelligent driftssystem for utnyttelse av fleksibiliteten i smarte nett». Prosjektet har som mål å levere neste generasjons IT-plattform for energibransjen. SFE har bidrege vesentleg saman med bransjen for å få etablert ingeniørutdanning i elkraft/energi/miljø ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studietilbodet vart starta opp hausten SFE har samarbeid med forskingsprogram Fornybar Energi ved Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane, og deltek som partnar i forskingsprosjektet RELEASE om lokale miljøverknader ved utvikling av berekraftig fornybar energi. SFE har samarbeid med forskingsprogram Fornybar Energi ved Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane, og deltek som partnar i forskingsprosjektet RELEASE om lokale miljøverknader ved utvikling av berekraftig fornybar energi. SFE deltek som partnar i Norsk Vannkraftsenter som vart etablert i 2014, og gjennom direkte bidrag til bransjefinansiert, miljøretta energiforsking organisert gjennom Energi Norge og REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet). Viktige planar/utsikter for dei komande åra SFE arbeider kontinuerleg med å få fram ny produksjonskapasitet innan vasskraft. Kapasitet under bygging eller godkjente konsesjonar utgjer om lag 200 GWh. I tillegg er det søknader som er sendt eller under arbeid for om lag 260 GWh. SFE har vore aktiv i prosessen med etableringa av nytt sentralnett. Prosessen starta i 2005 og har vore tidkrevjande. Gjennomsnittleg hadde nettkundane som opplevde straumbortfall ei utetid på 331 minutt. På grunn av manglande reserve i tunglast er Florø, som også er største uttakspunkt, mest risikofylte område for utfall. Konsesjon for forsterka innføring til Florø vart gitt av OED i Anleggsarbeida har pågått over fleire år, og vert ferdigstilt i Statnett si 420 kv-line mellom Ørskog og Sogndal medfører planlagt utkoplingar også i 2015 og 2016, som vil føre til redusert

247 Side 41 av 85 overføringskapasitet i hovudnettet. Ved inngangen til 2015 hadde SFE sine vassmagasin ein fyllingsgrad på 71% (mot 81 % ved inngangen til 2014). Dette er høgare enn normalt. Snømengda i fjellet er større enn normalt, og dette gjer at venta produksjon i 2015 er noko høgare enn middelproduksjonen på GWh. Felles marknad for elsertifikat i Noreg og Sverige frå 2012 gjev eit grunnlag for utvikling av nye 26 TWh fornybar energi. For SFE kan dette medføre moglegheiter for utbygging av meir fornybar kraft. Konsernet har konsesjonsgitte vasskraftprosjekt på vel 200 GWh som er under prosjektering og knapt 20 GWh under bygging. Om elsertifikata fører til eit stort overskot av energi vil det presse kraftprisen ned, noko som vil redusere verdien av SFE sin eksisterande kraftproduksjon. SFE sin prognose for 2015 viser eit resultat som er noko svakare enn resultatet i 2014 korrigert for salsvinst frå medeigarandel Leirdøla kraftverk og nedskrivingane på kraftverka Svelgen III og IV. Ettersom SFE si hovudinntening er basert på vasskraftproduksjon er konsernet utsett for stor risiko for variasjon i årsresultatet grunna varierande kraftpris og produksjonsvolum/tilsig. SFE forventar store investeringar dei neste åra i nødvendig nettutbygging og investering i vasskraftanlegg. Selskapet sine planar viser at nærmare 70% av desse investeringane kan eigenkapitalfinansierast. Mål med eigarskapen Fylkestinget har tidlegare i førebuingane til forvaltningsreforma - skipa Sogn og Fjordane Holding AS. Føremålet var å transportere aksjane til holdingselskapet. Gjennomføringa vart ikkje gjennomført då det synte seg at Sogn og Fjordane ville halde fram som eige fylke. Finansielle mål: SFE AS vart etablerte som ei følgje av at SFE tidlegare var ein del av den fylkeskommunale forvaltninga og ein ynskja å skilje dette ut frå den fylkeskommunale verksemda. Eit viktig mål for fylkeskommunen var å bidra til å utvikle SFE som ein konkurransedyktig og lønnsam aktør i den nasjonale / internasjonale energibransjen. Basert på dette skal selskapet gje fylkeskommunen god avkastning på investert kapital kvart år gjennom utbytte. Fylkeskommunen som eigar må sørgje for at styret i selskapet til ein kvar tid har nødvendig kompetanse til å utvikle selskapet som ein lønnsam og sterk aktør i bransjen. Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Mål om å sikre næringsutvikling: Selskapet er eit viktig instrument for auka satsing innan fornybar energi i fylket. Fylket har eit stort potensiale her og SFE spelar ei viktig rolle med å bygge opp nødvendig kapasitet i nettet for ei slik satsing. SFE sin kompetanse er viktig for å realisere fylket sitt potensiale på dette område. Investeringa i SFE har gjeve fylkeskommunen god avkastning på investert kapital. Fylkeskommunen har oppmoda selskapet om å sende over styremøteprotokollar som eit ledd i å halde seg orientert om selskapet. Vidareføre eigarskapen. Sogn og Fjordane Holding AS Føremål Sogn og Fjordane Holding AS vart etablert av fylkeskommunen som eineeigar for eventuell forvaltning av aksjane i SFE AS. Aksjane i SFE AS er framleis eigd direkte av fylkeskommunen. Selskapet er ei investeringsverksemd, under dette kjøp og sal av aksjar, andelar, konsesjonskraftrettar og fast eigedom, og anna verksemd som står i

248 Side 42 av 85 samband med dette. Etablert Aksjekapital/ Eigarprosent: 100. Aksjane sin pålydande verdi: kr Fylkeskommunal eigardel Aksjekapitalen vart endra frå kr til kr i generalforsamlinga i juni Aksjekapitalen er såleis kr, fordelt på aksjar, kvar pålydande 1 krone. Forretningskontor Leikanger kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtektene Etiske retningsliner Det er ikkje utarbeida etiske retningsliner for selskapet. Fylkeskommunen sine etiske retningsliner gjeld for selskapet. Generalforsamling Generalforsamlinga består av fylkeskommunen sin eigarutsending. Eigarutsendinga er valt for 4 år og følgjer fylkesvalperioden. For perioden er fylkesordføraren eigarutsending. Val av styre Styresamansetning Fylkesordføraren møtte på generalforsamlinga i Kontrollutvalet ved Per Rune Vereide var også til stades. Selskapet skal ha eit styre med tre medlemer, og tre vara i prioritert rekkjefølgje. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane gjev tilråding til generalforsamlinga om val av styre. Valperioden er 2 år. Etter generalforsamlinga i 2015 for perioden er styret sett saman slik: Styreleiar Åshild Kjelsnes, nestleiar Anders Ryssdal, medlem Noralv Distad. Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Fylkeskommunalt lån Revisor Adresse Vara: 1. Nils P. Støya, 2. Anita Nybø, 3. Marit Barsnes Krogsæter. Det er ingen godtgjersler for styremedlemmane. Det er ingen tilsette i selskapet. Dei administrative oppgåvene er lagt til administrasjon i SFE AS. Ingen. Deloitte AS c/o SFE AS, Bukta, 6823 Sandane Telefon/faks e-post post@sfe.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -19 % -10 % -9 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 80 % 100 % 100 % Økonomisk utvikling i tekst Viktige hendingar 2014 Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Selskapet er eit holdingselskap utan driftsinntekter og det har ikkje vore aktivitet i selskapet i Eigenkapitalen er redusert tilsvarande det negative resultatet i 2014 på kr. Eigenkapitalen utgjer kr. Det har ikkje vore drift i Det er ikkje lagt spesielle planar, dette vil avhenge av utviklinga i kraftmarknaden. Finansielle mål: Å kunne nytte selskapet i samsvar med føremålet dersom det skulle bli ynskjeleg. Selskapet vart oppretta som ein beredskap i høve forvaltningsreforma for å sikre lokalt eigarskap i dei to store selskapa; SFE AS og Fjord1 AS. Forvaltningsreforma vart gjennomført utan at det vart turvande å nytte dette beredskapsinstrumentet for SFE AS.

249 Side 43 av 85 Tilråding Det kan framleis verte aktuelt å overføre aksjane i SFE AS til Sogn og Fjordane Holding AS i samband med moglege endringar i kraftmarknaden. Dette tilseier at fylkeskommunen framleis bør oppretthalde eigarskap i selskapet, slik at vi har høve overføre aksjane ved behov. Vidareføre eigarskapen. 6.5 Næringsutvikling Botnaneset Industriselskap AS Føremål Føremålsparagrafen til selskapet vart endra 31. mai Gjeldande føremål til selskapet er: «Å legge til rette for næringslivet på sunt økonomisk grunnlag i regionen og spesielt bidra til å legge forholdene til rette for en videreutvikling av den olje- og gassrettede virksomheten i regionen, blant annet gjennom deltakelse i høringsrunder og politiske prosesser. Dessuten kan selskapet være med i andre selskap med lignende formål.» Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal Eigarprosent: 0,62 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr eigardel Sogn og Fjordane fylkeskommune har ein A-aksje. Flora kommune har ein A-aksje. B-aksjonærar: Fjord Base AS med 150 B-aksjar, Sparebanken Vest og Sparebanken Sogn og Fjordane har fem B-aksjar kvar. Forretningskontor Rettslege rammer Rammer Etiske retningsliner Generalforsamling Val av styre Selskapets aksjekapital er kr, fordelt på 2 A-aksjar og 158 B-aksjar, kvar pålydande kr. Flora kommune Aksjelova Vedtektene av og aksjonæravtale Det er ikkje meld om at etiske retningsliner er utarbeidd i selskapet. Ved avstemming har kvar A-aksje 81 stemmer, medan kvar B-aksje har 1 stemme. Fylkesvaraordføraren er valt eigarutsending og møtte på generalforsamling i Selskapet vert leia av eit styre på inntil 10 medlemmar med personlege vara, 4 styremedlemmar med eventuelle personlege vara blir peikt ut av A-aksjonærane. 4 styremedlemmar med eventuelle personlege vara peikast ut av B-aksjonærane. I tillegg kan inntil 2 medlemmer med næringspolitisk bakgrunn peikast av B-aksjonærane. Styrets leiar blir vald av B aksjonærane. Styret veljast for 1 år av gongen. Styresamansetning Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 I sak 9/12 vedtok Fylkesutvalet å utpeike to styremedlemmar med personelege vara. Tidlegare har det vore 4 representantar som har representert fylkeskommunen. Det er ikkje spesifikt regulert i rammene til selskapet korleis fordelinga av representantane er mellom dei to A- aksjonærane. Etter generalforsamlinga i 2012 var styresamansettinga slik: Kjartan Longva (leiar), Oddgeir Igland (nestleiar), Åshild Kjelsnes med vara Nils P. Støyva (SFFK), Karen Marie Hjelmeseter med vara Bjørn Hollevik (SFFK), Bengt Solheim-Olsen, Bente Frøyen Steindal, Nils R. Sandal, Odd Husebø, Per Arvid Nødseth, Per Ytrehus. -Styreleiar: kr pr. år, -Nestleiar: kr pr. år, -Andre styremedlemmar: kr pr. år. -Møtegodtgjersle for vara 5000 kr pr. møte

250 Side 44 av 85 -Lønn dagleg leiar: Dagleg leiar er innleidd av Fjord Base AS. Fylkeskommunalt Ingen lån Revisor Deloitte AS Adresse Pb 103, 6901 Florø Telefon/faks / e-post Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 2 % 2 % 1 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 98 % 98 % 98 % Økonomisk utvikling i tekst Selskapet har ikkje ordinære driftsinntekter, men renteinntekter frå ei fordring på Fjord Base AS på 1,579 mill. kr som overstig både driftskostnadane og finanskostnadane, og dermed gir selskapet eit årsresultat på 0,246 mill. kr i Dette er noko svakare enn fjoråret. Reduksjonen kjem som følgje av auka driftskostnader i inneverande år. Omløpsmidlar er på 1,719 mill. kr og kortsiktig gjeld er på 0,596 mill. kr slik at arbeidskapitalen i selskapet er god. Selskapet har ei svak men stabil lønnsemd. Lønnsemda må vurderast i lys av at dette er eit eigedoms-/utviklingsselskap. Selskapet har god soliditet med ein eigenkapital på 30,364 mill. kr som utgjer 98 % av totalkapitalen. Viktige hendingar Årsmeldinga omtalar ikkje dette Viktige planar for Årsmeldinga omtalar ikkje dette. dei komande åra Mål med eigarskapen Næringsutvikling: målet var å vere ein tilretteleggar for oljeretta næringsutvikling i regionen. Er eigarskap framleis føremålstenleg? Status Under handsaming av eigarmeldinga 2014 vedtok fylkestinget å starte ein prosess med å avvikle eigarskapen. Fylkesutvalet fekk fullmakt til å godkjenne salsavtale. Prosessen er i gong og fylkesutvalet vert orientert med løypemeldingar om arbeidet fram til salsavtale vert lagt fram for endeleg godkjenning. Fylkestinget har vedteke prosess for avvikling av eigarskapen. Fjord Invest Såkorn AS Føremål Selskapet sitt føremål er å investere i konkurransedyktige såkornbedrifter og små- og mellomstore bedrifter i Sogn og Fjordane. Selskapet skal arbeide etter forretningsmessige prinsipp med sikte på å oppnå tilfredsstillande avkastning for eigarane. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Fylkeskommunal eigarprosent: 50,58 Aksjeposten sin pålydande verdi er kr. Andre eigarar er REKOMP (32,95%) og Fjord Invest AS (16,47%) Forretningskontor Rettslege rammer Rammer Etiske retningsliner Selskapet sin aksjekapital er på kr fordelt på aksjar à 1000 kr fullt innbetalt og lydande på namn. Førde kommune Aksjelova Vedtekter opphavleg frå18. mars 2011 vart endra i generalforsamling dagsett 19. juni Fylkesutvalet godkjente i sak 17/11 ein aksjonæravtale, samt framlegg til vedtektsendring i tillegg til å velje eigarrepresentantar til selskapet. Kjem ikkje fram av årsmeldinga eller rapport frå eigarutsending.

251 Side 45 av 85 Generalforsamling Val av styre Generalforsamlinga består av aksjeeigarane. Fylkesordføraren er valt eigarutsending. Fylkesvaraordføraren møtte på generalforsamlinga i Etter vedtektsendringa i 2015 skal er det ikkje talfesta kor mange medlemmer styret skal ha. Det er ikkje vedtektsbestemt valperiode, men praksis er at medlemmane er valt for 2 år og følgjer aksjelova sine reglar. Generalforsamlinga vel valkomité for 2 år av gongen. Etter generalforsamlinga er valkomiteen sett saman av: Arvid Andenæs (leiar) (1 år igjen), Hilmar Høl (1 år igjen), Karstein Lien (valt for 2 år), Bente Nesse (valt for 2 år). Styresamansetning Styret etter generalforsamling i 2015: Vidar Grønnevik (leiar) (attvalt), Eli-Grete Høyvik (valt for 1 år, går inn i Iren Bøe sin valperiode), Ingar Valvik(1 år igjen), Agnes Landstad (1 år igjen). Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Valkomité: Arvid Andenæs (leiar) (1 år att av valperoden), Hilmar Høl (1 år att av valperioden), Bente Nesse (valt for 2 år), Karsten Lien (valt for 2 år) -Styreleiar: kr pr. år. -Styremedlem: kr pr. år. I tillegg vert det betalt 4000 kr pr. møte. -Selskapet har ingen tilsette. Forvaltningshonorar til Fjord Invest Management AS er 4 % av forvaltningskapitalen, for 2014 er honoraret kr mot kr i Ingen. Fylkeskommunalt lån Revisor Deloitte AS Adresse Pb. 47, 6801 Førde Telefon/faks / e-post Hilde.kristin.haarklau@fjordinvest.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -5 % -5 % -7 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 99,7 % 99,7 % 99,8 % Økonomisk utvikling i tekst Årsresultatet er på kr i Forbetringa frå 2013 skuldast mindre nedskrivingar av finansielle omløpsmidlar. I 2013 vart porteføljeselskapa nedskrive 1,4 mill. kr. meir enn for Nedskriving av porteføljeselskapa i 2014 er på 2,4 mill. kr. Selskapet har svak lønnsemd, men god likviditet og soliditet. Samla eigenkapital er på ca. 24 mill. kr. Likvide midlar (bankinnskot) utgjer 9,804 mill. kr mot ei kortsiktig gjeld på om lag kr. Balanseført verdi av porteføljen, inkludert lån til porteføljeselskap er ved årsskiftet 13,8 mill. kr. Samla eigenkapital ved utgangen av året er 24 mill. kr. og eigenkapitalprosenten er veldig god. Det er viktig med god eigenkapitalprosent ved eit risikabelt mandat for å kunne bere eventuelle tap. Selskapet sin investeringsstrategi tilseier at minst 25 % av selskapet sin totalbalanse skal haldast attende for vidare investering i eksisterande portefølje. Mandatet til Fjord Invest Såkorn AS inneberer

252 Side 46 av 85 høg risiko. Viktige hendingar 2014 Vedtektene vart endra slik at det ikkje lenger er talfesta kor mange styremedlem selskap skal ha. Etter generalforsamlinga i 2015 er det no 4 styremedlemmer i selskapet. Det er gjennomført to nye investeringar og to oppfølgingsinvesteringar i eksisterande portefølje. Viktige planar dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Styret har fokus på arbeidet med å vidareutvikle selskap i porteføljen. Fleire av selskapa er i tidleg utviklingsfase og Fjord Invest Såkorn har ei variert portefølje når det kjem til fordeling av investert kapital på ulike bransjar. Dette kan vidare til at fondet er mindre sårbart i høve utfordringar i enkelte bransjar, men det er likevel viktig å understreke at investeringsmandatet til fondet medfører høg risiko. Næringsutvikling: Målet med eigarskapen er å vidareutvikle Fjord Invest Såkorn AS som eit viktig regionalt investeringsselskap for nyetablerte bedrifter. Gjennom eigarskapen i selskapet bidreg fylkeskommunen indirekte med kapital for å skape ny verksemd i fylket. Dette er ei langsiktig investering for fylkeskommunen. Investeringa i selskapet er grunngjeven i selskapet si rolle som regionalt investeringsselskap for bedrifter i ein tidleg fase. Det er mangel på investorkapital i fylket og selskapet har ei viktig rolle med omsyn til etablering og utvikling av nye selskap. Fylkeskommunen sin investering var viktig for å få selskapet etablert. Det er viktig at fylkeskommunen her opptrer som langsiktig eigar. Vidareføre eigarskapen. Fjord Norge AS nytt selskap Føremål Internasjonal marknadsføring og tilrettelegging for sal for reiselivet i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det skal særskilt arbeidast med sesongutviding. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunale eigarprosent: 8,9 Fylkeskommunal eigardel 74 aksjar pålydande 5000 kr, totalt pålydande verdig kr. Forretningskontor Bergen Rettslege rammer Aksjelova Rammer vedtekter Etiske retningsliner Ikkje kjend. Generalforsamling Aksjonærane utgjer generalforsamlinga. Val av styre Styresamansetning Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Fylkesordførar Åshild Kjelsnes vart valt eigarutsending i FU-sak 53/15. Ho møtte på generalforsamling i Selskapet har ein valkomité sett saman av tre medlemmar. Etter generalforsamlinga i 2015 er styret sett saman slik: Styreleiar Terje Devold (valt for 2 år i 2015), Elisabeth Bakken (valt for 2 år i 2015), Hilde Gunn Bjelde valt for 2 år i 2015), Ole Warberg, Elisabeth Saupstad, Jan Per Styve, Jan Heggheim (peikt ut av SFFK), Frank Madsøy. Valkomité: Kjetil Smørås (leiar) ( ), Roar Harsvik( ), Janne Johnsen ( ) og Sigurd Kvikne ( ). Valt for Godtgjersle for styret i 2015: - Reisekostnader etter rekning - Diettgodtgjersle for reie til/frå styremøta (staten sine satsar) - Styreleiar kr per år - Styremedlemmar: kr per møte

253 Side 47 av 85 Lønn dagleg leiar 2014: kr, anna godtgjersle: kr. Fylkeskommunalt Ingen. lån/garanti Revisor Gabrielsen Revisjon AS Adresse Torggaten 3, 5014 Bergen Telefon/faks / e-post info@fjordnorway.com Nettstad Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -2 % -1 % 5 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter 10 % 11 % 10 % Eigenkapitalprosent: 46 % 43 % 33 % Økonomisk utvikling i tekst Selskapet har ikkje mål om profittmaksimering. Resultatet for 2014 går om lag i null. Likviditeten og soliditeten er tilfredsstillande. Dei fire fylkeskommunane har bidrege med tilskot på til saman 16,167 mill. kr Viktige hendingar 2014 Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding I samband med at Sogn og Fjordane Reiselivsbyrå vart avvikla vinteren 2014, fekk fylkeskommunen overført aksjane til selskapet. Fylkeskommunen finansierte i si tid aksjane. Fylkeskommunen sin administrasjon har ikkje motteke årsmelding frå selskapet, og det er heller ikkje rapportert på selskapet for Sjå ovanfor. Næringsutvikling og fylkeskommunale fellestiltak Selskapet er eit fellestiltak mellom fylkeskommunar på vestlandet. Selskapet driv internasjonal marknadsføring og tilrettelegging for sal for reiselivet til Sogn og Fjordane. Som eit ledd i å vere regional utviklingaktør er det føremålstenleg å vere eigar i selskapet saman med dei andre fjord-fylkeskommunane på vestlandet. Vidareføre eigarskapen. Framtidsfylket AS Selskapet sitt føremål er drift og utvikling av ei felles trainee-ordning Føremål for alle private og offentlege verksemder i Sogn og Fjordane som arbeider for å fremje næringslivet i fylket, drifte nettportalen framtidsfylket.no og anna rekrutteringsarbeid som i vid forstand skal vere i verksemder si interesser. Selskapet er eit felles verkty for alle verksemder i Sogn og Fjordane, og har difor som målsetjing å vere eit non-profitt selskap som arbeider for fellesskapet. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 4 Aksjane sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar er privat næringsliv i fylket (17 selskap), tre sparebankar i fylket, Stiftinga Vestlandsforsking, Lotteri- og stiftingstilsynet, NHO Sogn og Fjordane og Sunnfjord Næringsråd. Alle eigarar har lik del aksjar og same stemmerett. Forretningskontor Selskapets aksjekapital er kr fordelt på 425 aksjar, kvar lydande på kr. Førde kommune

254 Side 48 av 85 Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtektene av Etiske retningsliner Selskapet er aktive i prosjekt «Samfunnsansvar» og er aktuelle som nære samarbeidspartnarar der. Selskapet omtalar ikkje etiske retningsliner og samfunnsansvar i årsmeldinga. Generalforsamling Generalforsamlinga består av aksjonærane. Her gjev kvar aksje ei røyst. Aksjeeigarane har rett til å møte med fullmektig. Jan Heggeheim er valt eigarutsending og møtte på generalforsamlinga i Val av styre Generalforsamlinga vel valkomité. Styret skal bestå av 5-7 medlemmar. Styreleiar blir vald på generalforsamlinga. Aksjeeigarar i form av private bedrifter, organisasjonar som spring ut frå private bedrifter eller organisasjonar som private bedrifter eig, skal ha fleirtal i styret. Styresamansetning Etter generalforsamling i 2015 er styret beståande av: Leon Bakkebø, styreleiar, Sparebaken Sogn og Fjordane (1år, på val i 2016) Geir Espe, nestleiar, Coop Vest (1 år igjen av valperiode, på val i 2016) Randi Paulsen Humborstad (2 år, på val i 2017) Kjetil Kvåle, Kunnskapsparken (valt for 2 år i 2015) Jannicke Lindvik, SFE (1 år igjen av val periode, på val i 2016) Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Fylkeskommunalt lån Revisor Adresse Inger Johanne Osland, fastmøtande vara (2 år, på val i 2017) Etter generalforsamlinga i 2015 er valnemnda består av: Arvid Andenæs (leiar), Rolf Domstein og Trine Lerum. Ingen styregodtgjersle. Honorar for arbeid med prosjekt og oppgåver utover vanleg styrearbeid kan avtalast med dagleg leiar. Dagleg leiar: kr. Anna godtgjering: kr. Ingen. Deloitte AS Pb 600, 6804 Førde Telefon/faks e-post gro@framtidsfylket.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 7 % 3 % -0,1 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 25 % 20 % 18 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 53 % 73 % 69 % Økonomisk utvikling i tekst Reduserte driftsinntekter gir eit negativt årsresultat på kr for Framtidsfylket AS. Selskapet har som målsetjing å vera eit non-profitt selskap. Per i dag kjem inntektene frå annonsesal og betalingstenester på Framtidsfylket.no, eigenandel frå traineebedrifter og sal av tenester i samband med «Framtidsfylket karrieremesser». Grunnfinansieringa av aktivitetane utanom messene kjem frå Stiftinga REKOMP. Viktige hendingar 2014 Eigenkapitalprosenten og arbeidskapitalen er god. Under generalforsamlinga i 2014 vart det gjort vedtak i sak 6 om kapitalforhøging ved å invitere inn 12 nye eigarar. Selskapet orienterte om nye eigarar på generalforsamlinga i Aktivitetane i var i tråd med tidlegare år, med sterk fokus på

255 Side 49 av 85 eigne karrieremesser, samt deltaking på andre viktige rekrutteringsmesser, koordinering og marknadsføring av vår regionale traineeordning (Framtidsfylket Trainee) og ikkje minst høg aktivitet mot våre målgrupper på nett (portolen til Fromtidsfylket og høg aktivitet på sosiale medium). Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Fortsette drifta i tråd med tidlegare år. Næringsutvikling: Fylkeskommunen vart aksjonær hausten 2009 etter ein retta emisjon i selskapet. Grunngjevinga for å gå inn på eigarsida var at selskapet allereie var ein viktig samarbeidspartnar for fylkeskommunen, samt at selskapet oppfyller dei kriteria som fylkeskommunen har for eigarskap i selskap. Selskapet bidrar til å skaffe kompetent arbeidskraft til næringslivet og offentlege etatar i fylket. Sidan selskapet arbeider for å løyse ei av dei større utfordringane til fylket, rekruttering av høgt utdanna arbeidskraft, er eigarskapen vurdert som føremålstenleg. Vidareføre eigarskapen. Gulen og Masfjorden Utvikling AS Føremål Selskapet har som føremål å legge til rette for auke næringsverksemd i kommunane Gulen og Masfjorden. Selskapet skal ved vere ein pådrivar og koordinator for private aktørar medverke til etablering av lønsame arbeidsplassar i distriktet. Selskapet skal vidare vere ein koordinator for offentlege midlar til næringsarbeid og vere ein pådrivar for at næringslivet skal få ei god kunnskaps- og teknologisk utvikling. Selskapet kan drive kjøp/sal og ha anna verksemd i samband med dette. Selskapet kan delta i andre selskap med liknande verksemd. Selskapet skal ha eit nært samarbeid med Gulen/Masfjorden Næringsråd. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 22,42. Aksjane sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar er Gulen kommune, Masfjorden kommune, Hordaland fylkeskommune og SIVA. Selskapet sin aksjekapital er på kr fordelt på aksjar à 250 kr og lydande på namn. Forretningskontor Gulen kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtektene, vedteke i ekstraordinær generalforsamling Etiske retningsliner Ikkje rapportert om. Generalforsamling Eigarane utgjer generalforsamlinga. Fylkesordføraren er valt utsending. Det møtte ingen frå fylkeskommunen på generalforsamling i Innkalling til ordinær generalforsamling skal vere sendt ut seinast 14 dagar før. Val av styre Styret skal bestå av 3-9 personar som vert valde for eitt år om gangen. I tillegg kan det veljast 1 til 3 vara. Minst 50% av styremedlemmane skal veljast frå næringslivet i Gulen og Masfjorden kommunar. Generalforsamling vel styreleiar og nestleiar. Styresamansetning Etter generalforsamlinga i 2015 er styret samansett slik: Marit Austgulen Wick (styreleiar for 2015), Karstein Totland (nestleiar for 2015), Irene K. Wergeland, Hallvard Oppedal, Bjørn Falck Russenes, Gøril Sætre, Simen Wilberg. Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Russenes er peika ut av Sogn og Fjordane fylkeskommune. -Styreleiar: kr -Styremedlemmar: kr. -Representantane frå kommunane Gulen og Masfjord avstår frå styrehonorar.

256 Side 50 av 85 -Dagleg leiar si lønn i 2014: kr til dagleg leiar, andre godtgjersler 4400 kr. Fylkeskommunalt Ingen lån Revisor Bjørgvin Revisjon AS Adresse Sløvåg, 5960 Dalsøyra Telefon/faks e-post solveig@gmu.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -5 % 3 % 2 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av % 923 % % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 97 % 99 % 99 % Økonomisk utvikling i tekst Selskapet har svak lønnsemd, men sterk finansiell stilling. Driftsresultatet er kr. Renteinntekter utgjer kr og resultat etter skatt vert kr. Omløpsmidlar 13,1 mill. kr. Kortsiktig gjeld 0,2 mill. kr. Langsiktig gjeld = 0 kr. Eigenkapitalen er 16,4 mill. kr. Viktige hendingar 2014 GMU utarbeidde i 2014 ein ny handlingsplan for selskapet. Den største oppgåva vil vere profilering av regionen, i samsvar med eigarane sitt ynskje. Det er arbeida med å lage ei etablerarrettleiing. Dagleg leiar har som vanleg vore sekretær for Gulen og Masfjord Næringsråd, samt gjennomført oppdrag for kommunane i forbindelse med mellom anna Kraftspela, breiband, Ungt Entreprenørskap, karrieremesser. 28. november 2014 opna nytt Gulen og Masfjorden Næringsbygg. Næringsbygget har i dag 35 leigetakarar og arbeidshotellet er i full drift. Gulen og Masfjorden Næringshage hadde første driftsår i 2014 og det er tilsett ny dagleg leiar. Målområda til GMNH er industri, havbruk og service. I dag er Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Arbeide med profilering av regionen mot målgruppa år. Det er laga ei database med personar som er interesserte i nytt arbeid som selskapet vil følgje tett opp med tanke på tilbakeflytting og meir permanent etablering. Næringsutvikling: Eigarskapen i selskapet er i samsvar med fylkeskommunen sitt mål om å bidra til regional næringsutvikling. Selskapet bidrar til styrking av næringsgrunnlaget i Gulen/Masfjorden. Fylkeskommunen har hatt eit engasjement i utviklinga av naturgassbasert industri i Sløvåg og har også på den måten bidrege til å styrke næringsgrunnlaget generelt i denne delen av fylket. Selskapet arbeider med næringsutvikling og samsvarer i utgangspunktet med eitt av kriteria for fylkeskommunalt eigarskap. Vidareføre eigarskapen. Innovasjon Norge AS Føremål Selskapet er eit særlovselskap. Selskapet sitt føremål er å fremje bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling i heile landet, og bidra til å utvikle ulike distrikt og regionar sine næringsmessige moglegheiter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og

257 Side 51 av 85 profilering. Innovasjon Norge skal samarbeide med Sametinget om næringsutvikling i samiske område. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 2,58 %. Innskoten kapital frå fylkeskommunen: kr. Selskapet er eigd av staten med 51 % og av fylkeskommunane med ein eigardel på til saman 49 %. Kvar fylkeskommune har like stor eigardel. Den totale innskottskapitalen i selskapet er kr. Staten sin innskottskapital er fylkeskommunanes innskottskapitale er til saman og likt fordelt kr. Forretningskontor Oslo kommune Rettslege rammer Lov om Innovasjon Norge av nr Rammer Vedtektene datert , revidert , , retningsliner for Innovasjon Norges valkomitear vedteke Strategiplan Etiske retningsliner Selskapet er tilknytta FNs Global Compact og følgjer GC sine ti prinsipp for godt samfunnsansvar. Prinsippnotat om samfunnsansvar vedteke i Selskapet har etiske retningsliner og varslingsrutinar. Føretaksmøte Eigarane møter på føretaksmøte. Hovudstyret i selskapet førebur saker til føretaksmøte. Det er krav til simpelt fleirtall av innskottskapitalen som er representert i føretaksmøte, dersom ikkje eit anna fleirtalskrav følgjer av 20 eller 21 i vedtektene. Val av styre Fylkesordføraren er valt utsending. Anders Ryssdal møtte for fylkeskommunen på føretaksmøte i Hovudstyret skal ha maksimalt 9 medlemmar, ekskl. dei tilsette sine representantar. Medlemmane sin funksjonstid er to år med moglegheit til å forlenge. Val vert førebudd av ein valkomité. Hovudstyra nemner opp dei 15 regionale styra. Eit regionstyre kan ha maksimalt 8 representantar og to representantar vert vald av dei respektive fylkeskommunane direkte. Val av dei regionale styra vert førebudd av ein valkomité for kvart styre. Ein valkomité består av tre medlemmar, alle oppnemnd av hovudstyret. Kvar komité skal ha minst eitt medlem føreslått av ein fylkeskommune. Valperioden er 2 år. Styresamansetning Aksjelova sine føresegner om representasjon av begge kjønn i styrer skal følgjast, jf. asl Etter generalforsamlinga i 2014 er hovudstyret samansett slik: Per Otto Dyb (styreleiar), Tone Lindberg Hofstad (nestleiar) Martha Kold Bakkevig, Reidar Bye, Einar Enger, Wenche Kjølås, Jørand Ødegård Lunde, Jan Løkling, Heidi Wang og to representantar vald frå dei tilsette. Funksjonstid er Det vart ikkje valt ny valkomité på føretaksmøte i Styregodtgjersle 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Fylkeskommunalt lån Jenny Følling og Hilmar Høl vart peika ut som kandidatar for styret i Innovasjon Norge avd. Sogn og Fjordane i FT-sak 53/11. Valperioden er to år, jf. Retningslinene for valkomiteen i Innovasjon Norge. -Styreleiar: kr pr. år -Nestleiar: kr pr. år -Andre styremedlemmar: kr pr. år -Tilsette sine representantar: kr pr. år, -Tilsette sine vara: pr. møte -Medlem av valkomiteen: kr pr. møte. -Lønn dagleg leiar: kr. Dagleg leiar byrja 1. september Dagleg leiar har avtale om fratredelsesvederlag : 6 månaders fastlønn frå fratredelse. Ingen.

258 Side 52 av 85 Revisor Deloitte AS Adresse Pb. 448 Sentrum, 0104 Oslo Telefon/faks e-post Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (mill. kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 2 % 2 % 3 % Sjølvfinansiering i % av 1 % 1 % 2 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 60 % 60 % 76 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent*: 14 % 14 % 14 % Økonomisk utvikling i tekst *) Eigenkapitalprosent for 2012 og 2013 er korrigert i høve førre eigarmelding. Driftsinntektene til Innovasjon Norge i 2014 var mill. kr. Denne auken i høve 2013 skyldast auka offentlege bevillingar med 43 mill. kr. og auka eksterne inntekter på 1 mill. kr. Driftskostnadane er redusert med 42 mill. kr. og årsresultatet er styrka med 134 mill. kr. i høve Soliditet er stabil med 14 % eigenkapital. Dei andre nøkkeltalla er styrka i 2014 som følgje av betring i resultatet. Viktige hendingar 2014 Overskott frå risikolån og garantiar er fastsett til kr og overført til Sogn og Fjordane Fylkeskommune for I desember 2013 vart det inngått ein ny samarbeidsavtale mellom dei tre hovudaktørane i regjeringa sitt næringsretta verkemiddelapparat: Innovasjon Norge, Norsk forskingsråd og SIVA. Avtalen har fire samarbeidsområde: eit felles og heilskapleg kundeperspektiv, regional samordning, samordning av internasjonalt arbeid og felles kunnskapsgrunnlag. I 2014 vart det kanalisert betydelege offentlege midlar gjennom selskapet. Tal prosjekt som er vurdert til å vere innovasjon på internasjonalt nivå har auka frå 2013 til volum på kompetanseog rådgjevingstenester har auka frå Selskapet har hatt fokus på 4 mål som eigarane har utarbeidd som retning for vidareutvikling av Innovasjon Norge: styrka arbeid med internasjonalisering, ei forenkla verkemiddelportefølje, god kundedialog og å vere ein tydelegare innovasjonspolitisk rådgjevar. Det vart vedteke endring i retningslinene for valkomiteen på føretaksmøtet i Viktige planar/utsikter for dei komande åra Selskapet har laga strategiplan for 2013 til Delmåla er å stimulere gründerar og oppstartsbedrifter til å utnytte sine moglegheiter for vekst, satse og få fram fleire vekstkraftige verksemder og bidra til å skape fleire innovative næringsmiljø. Auka oppdragsmengde saman med redusert administrasjonstildelingar gjer at selskapet framover må prioritere å digitalisere for å kunne nå fram til fleire kundar og samtidig effektivisere drifta og verkemiddelporteføljen. I den samanheng vurdere selskapet nødvendige investeringar. Dette vil skje i samarbeid med eigarane over dei neste 3-5 åra. Det vert arbeida med ein ny organisasjonsstruktur, vedteken i desember 2014, som skal understøtte og mogleggjere ambisjonane om betre kundekonktant og meir effektiv verkemiddelportefølje.

259 Side 53 av 85 Selskapet har ei viktig rolle i omstilling av norsk økonomi, mellom anna på grunn av lågare oljeprisar. Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Det er venta ei lovendring, med forslag om endringar i staten sin garanti og i eigenkapitalen i Næringsutvikling: I samband med innføring av forvaltningsreforma frå var det føresett at 49 % av staten sin eigarskap i Innovasjon Norge skulle overførast til fylkeskommunane. I FT-sak 63/09 vedtok fylkestinget å gå inn som medeigar i Innovasjon Norge med ein eigardel på 2,58 %. Innovasjon Norge er ein viktig reiskap i næringsutviklinga i Noreg og i Sogn og Fjordane. Det har ikkje skjedd endringar per dags dato som tilseier at det skal skje endring i eigarskapen. Fylkeskommunalt eigarskap er framleis føremålstenleg. Vidareføre eigarskapen. Kunnskapsparken Sogn og Fjordane AS Føremål Selskapet skal medverke til auka verdiskaping og nyetablering innafor kunnskapsintensive verksemder lokalt og regionalt og å få nasjonal kunnskapsbaserte arbeidsplassar til fylket. Selskapet skal vere ein pådrivar overfor næringslivet og forskings- og høgskulemiljøet i fylket og på den måten stimulere til kommersialisering av FoU-resultat og forretningsidear med stort potensiale. Selskapet skal gjennom det nasjonale SIVA nettverket for innovasjon og nyskaping, fungere som eit nav med næringshagane i det lokale nettverket for oppnå meirverdi av den etablerte kunnskapen i fylket. Selskapet skal ha ein desentralisert oppbygnad og gjennom formidling av idear og kompetanse initiere og medverke til nyskaping og omstilling i næringslivet i fylket. Selskapet kan eige aksjar i andre selskap og gå inn med kapital i nyetablerte bedrifter og bedrifter som er i ein utviklingsfase, og skal gjennom slike investeringar og løpande prosjektoppdrag, også oppnå lønsemd for selskapet. Selskapet skal ha ein innløysingsavtale for aksjeinvesteringane. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 38,17. Eigarposten sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar: Fjord Invest Såkorn AS, SIVA; Sogndal kommune og Stryn Næringshage. Aksjekapitalen er på kr fordelt på aksjar à 1000 kr fullt innbetalt og lydande på namn. Forretningskontor Sogndal kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtekter av Strategiplan , sist oppdatert Etiske retningsliner Verdigrunnlaget for selskapet er omtala i strategiplan for Generalforsamling Ikkje noko særskilt regulert. Val av styre Hilmar Høl er eigarutsending. Endre Høgalmen møtte med fullmakt på generalforsamling i Styret skal vere sett saman av 5 til 7 medlemmar. Selskapet har valkomité. Komiteen skal i tillegg til innstilling av styre, også ta stilling til honoraret til styret. Styresamansetning Etter generalforsamlinga i 2015:

260 Side 54 av 85 Vidar Grønnevik (valt for 2 år i 2015) (attvalt som styreleiar for 1 år), Hjørdis Vik (valt for 2 år i 2015), Erik Kyrkjebø (valt for 2 år i 2015), Terje Laberg (valt for 1 år i 2015), Ulf Hustad (ny 1 år att av M. Rønning sin valperiode), Audhild Schaathun (valt for 2 år i 2014), Astri Hove (valt vara for 1 år i 2015) Etter generalforsamlinga i 2015 er valkomiteen sett saman slik: Aud Ingrid Espeland, leiar (valt for 2 år i 2014), Hilmar Høl (valt for 2 år i 2014), Jarle Aarvoll (valt for 2 år i 2015) Styregodtgjersle i 2015 og dagleg leiars godtgjersle i Styreleiar: kr pr. år kr pr. møte -Andre styremedlemmar: kr pr. år kr pr. møte -Lønn dagleg leiar: kr, anna godtgjersle kr, pensjonskostnader kr. Fylkeskommunalt Ingen. lån Revisor PricewaterhouseCoopers AS Adresse Fosshaugane Campus, Trolladalen 30, 6856 Sogndal Telefon/faks e-post kjetil@kpsf.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 5 % 2 % -3% Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 101 % 95 % 98 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 87 % 90 % 88 % Økonomisk utvikling i tekst Selskapet har eit negativt driftsresultat i 2014 på kr. Endringa skuldast blant anna reduserte driftsinntekter med kr. Soliditet og likviditet er framleis god. Viktige hendingar 2014 Selskapet er engasjert i ulike prosjekt med ulik varigheit, og i ulike rollar. Døme på dette er SPV-fondet, tilretteleggar for dealflow til Fjord Invest og utvikling av konsept og strategi for etablering av bransjeuavhengige nærings- og kunnskapsklynger. I 2014 har selskapet arbeida både regionalt og nasjonalt med å få på plass ei ordning med pre-såkornfond. Selskapet har fortsatt sitt virke som inkubator i programmet for Forsterka FoU. Siva skal bidra med utviklingsstøtte til selskapet for denne aktiviteten i totalt 2x5 år frå 1. januar I tillegg vert programmet finansiert gjennom tilskott frå INU. I løpet av 2014 har selskapet hatt 13 verksemder i inkubasjon og det er vurdert 62 forretningsidear. To av ideane er tekne opp som inkubatorbedrifter og 1 er teken opp i pre-inkubasjon. Fire verksemder har blitt utfasa i løpet av HiSoF og selskapet ar utarbeidd ein handlingsplan for aktivitetar gjennom året som knyt seg til innovasjon og kommersialisering av forskingsbaserte idear. Som eit resultat av arbeidet har selskapet hatt oppfølging av 5 moglege studentbedrifter. Viktige planar for dei komande åra Det er eit mål at selskapet kan presentere pre-såkornfondet og aktørane som bidreg inn i fondet i løpet av første halvår Det er fokus på å komme i kontakt med aktuelle inkubatorbedrifter

261 Side 55 av 85 gjennom selskapet sine nettverk. Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Næringsutvikling: Gjennom sin eigarskap i selskapet og Fjord Invest Såkorn AS har fylkeskommunen vore utløysande for å etablere ein reiskap for nyskaping og utvikling i regionen. Saman med investering i Fjord Invest Såkorn AS er investeringa i Kunnskapsparken viktig med omsyn til å skape nye verksemder i fylket. Eigarskapen i selskapet er framleis føremålstenleg då selskapet har etablert seg som ein god aktør i FoU-miljøet, inkl. Høgskulen. Vidare har fylkeskommunen som eigar ei viktig rolle i den partnarskapen som finansierer selskapet. Fylkeskommunen har oppmoda selskapet om å sende over styremøteprotokollar som eit ledd i å halde seg orientert om selskapet. Vidareføre eigarskapen. Luna Industri AS Seld i 2014 Føremål Selskapet sitt føremål er utvikling knytt til industriell utnytting av anorthositt-ressursar samt tilhøyrande verksemd. Selskapet forvaltar lisensar og patenter som har kome gjennom det forskingsarbeidet som Ife har utført på oppdrag av Luna Mineral AS. Etablert Forretningskontor Aurland kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtekter av Val av styre Selskapet sitt styre skal ha 1 til 7 medlemmar. Valperioden er 2 år. Styresamansetning Etter generalforsamling i 2014: Styreleiar Stig Vattekar, Noralv Distad, Morten Samskot. Fylkeskommunalt lån Eit fylkeskommunalt lån vart konvertert til aksjekapital i 2010, sjå FTsak 4/10. Revisor EY AS Adresse 5745 Aurland e-post Stig.vattekar@sfj.no Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -4 % -10 % -7,9 % Sjølvfinansiering i % av -25 % -56 % -39 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 83 % 81 % 78,9 % Økonomisk utvikling i tekst Det har ikkje vore aktivitet i selskapet i løpet av Driftskostnadane i selskapet omfattar berre utgifter til rekneskap og revisjon. Viktige hendingar 2014 Det har ikkje vore aktivitet i selskapet det siste året. Fylkesrådmannen fekk i fylkesutvalsak 4/10 fått fullmakt til å avvikle eigarskapen. Sogn og Fjordane fylkeskommune har selt sine aksjar i selskapet til Luna Minerals AS i desember Status Fylkeskommunen sine aksjar i selskapet er seld i Lutelandet Utvikling AS Føremål Selskapet sitt føremål er å arbeide for utnytting av Lutelandet som industriføremål. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 48. Aksjane sin pålydande verdi: Andre eigarar er Fjaler kommune (34 %), Askvoll kommune (6 %), Hyllestad kommune (6 %) og Solund kommune (6 %).

262 Side 56 av 85 Selskapet sin aksjekapital er kr ,- fordelt på aksjar à kr 1.000,-, fullt innbetalt og lydande på namn. Avgrensingar i omsetning av aksjane, jf. 11 i vedtektene. Forretningskontor Fjaler kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtektene av Etiske retningsliner Er ikkje omtala i årsmeldinga Generalforsamling Følgjer reglane om generalforsamling i aksjelova. Val av styre Fylkesordføraren er eigarutsending til generalforsamlinga. Fylkesvaraordføraren møtte på generalforsamlinga i Styret består av 6 medlemmer etter følgjande fordeling: 2 medlemmer med vara frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, 2 medlemmer med vara frå Fjaler kommune, 1 medlem med vara frå dei andre HAFS- kommunane, 1 medlem i tillegg til dette etter fritt val av generalforsamlinga. Selskapet har valkomité. Styresamansetning Etter generalforsamling i 2014: Styreleiar Jan Balstad (1 år), nestleiar Arve Helle, (Fjaler Kommune) vald for 2 år, Ingrid Døskeland Skår (Fjaler Kommune) 1 år igjen, Karen Marie Hjelmeseter (fylkeskommunen) vald for 2 år, Audun Erik Sunde (S&Fj. Fylkeskommune) vald for 2 år, Ole Gunnar Krakhellen (for Hyllestad-, Askvoll-, Solund Kommune). Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Fylkeskommunalt lån/garanti Revisor Adresse Frida Melvær blir attvald til leiar av valnemnda. Medlemmer: Hilmar Høl og Marita Solheim Generalforsamling 2015: Som følgje av planar om ny organisering av selskapet, vil det bli halde ei ekstraordinær generalforsamling i løpet av hausten 2015 der mellomanna val av styre vert ei sak. -Styreleiar: kr -Nestleiar: 15 % av leiar sitt honorar. -Andre styremedlemmar: 10 % av leiar sitt honorar -Dagleg leiar: kr, andre godtgjersler: kr. Selskapet har eit fylkeskommunalt lån på kr 1,7 millionar. Forventa ferdig nedbetalt i Deloitte AS c/o Fjaler Næringsutvikling, Dale Senter, 6963 Dale i Sunnfjord Telefon/faks e-post stein@lutelandet.no / post@lutelandet.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 1 % 0 % 0 Sjølvfinansiering i % av 38 % -1 % 5,4 Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -25 % -37 % -50 driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 94 % 93 % 94 Økonomisk utvikling i tekst Inntektene til selskapet kjem i stor grad frå salsinntekter og prosjektarbeid for dotterselskapet Lutelandet Eigedom AS. Selskapet syner stabil inntening med eit styrka årsresultat på kr. Arbeidskapitalen i selskapet er svekka i høve Selskapet har 0,451 mill. kr i omløpsmidlar, der kr er bankinnskot kr av bankinnskot er bundne skattetrekkamidlar.

263 Side 57 av 85 Kortsiktig gjeld tilsvara 1,781 mill. kr. 1,125 mill. kr. av den kortsiktige gjelda er gjeld til dotterselskapet Lutelandet Eigedom A/S. Den sterke eigenkapitalen i selskapet kjem i hovudsak frå verdien på aksjane i Lutelandet Eigedom AS, som er bokført til 49,5 mill. kr. Viktige hendingar 2014 Selskapet vedtok vedtektsendring på generalforsamlinga i Endringar skriv seg til endring i selskapet sin føremålsparagraf. Den 4. september 2014 vart det gjort kjent at Lutelandet Offshore har fått ein større kontrakt med Veolia som skal starte riving av utrangerte oljeplattformer frå Nordsjøen. Selskapet etablerte seg på Lutelandet same år. Leigeavtalen er på 23 år. Selskapet har skipa dotterselskapet HAFS Utvikling AS. Føremålet er at dotterselskapet skal overta LU si rolle som næringsutviklingsselskap og utvider verkeområdet sitt til heile HAFS-regionen. Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Breibandutbygging var ferdig våren 2015 med betydeleg økonomisk medverknad frå Luteland Eigedom AS og breibandsmidlar frå fylkeskommunen. Veolia skal starte sitt arbeid med å demontere YME-plattforma frå norsk del av Nordsjøen sommaren Nettverksbygging innanfor definerte bransjar er eit fokus for selskapet. Selskapet er eit reint utviklingsselskap som skal verke for utnytting av Lutelandet i Fjaler som industriområde. Selskapet vart skipa i 2005 med fylkeskommunen som hovudaksjonær og driftstilskott frå eigarane er viktig for å følgje opp dei aktivitetane som er sett i gong med omsyn til å få aktivitet i Lutelandet. Selskapet arbeider med næringsutvikling og samsvarer i utgangspunktet med eitt av kriteria for fylkeskommunalt eigarskap. Fylkeskommunen har oppmoda selskapet om å sende over styremøteprotokollar som oppdatering på situasjonen i selskapet. Vidareføre eigarskapen. Njøs Næringsutvikling AS Føremål Selskapet sitt føremål er å drive med rådgjeving. Produkt- /marknadsutvikling. Leie utviklingsprosjekt primært retta mot frukt og bær og andre prioriterte landbruksprodukt. Vidare skal selskapet kunne investere i andre selskap i same bransje. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 22,2 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar: Graminor AS, Gartnerhallen, Lerum AS, Innvik fruktlager, Sognefrukt, Lærdal grønt, Vangsnes fruktlager, Luster grønt, Sognabær og Gloppen produsentlag. Selskapet sin aksjekapital er på kr fordelt på 45 aksjar á kr fullt innbetalt og lydande på namn. Forretningskontor Leikanger kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtektene av Etiske retningsliner Vert ikkje omtala i årsmeldinga. Eigarutsending rapporterer at det ikkje er slikt etisk regelverk. Generalforsamling Innkalling til generalforsamling skjer med minimum 14 dagars varsel. Val av styre Bjørn Birger Bremer er valt eigarutsending frå fylkeskommunen, men vara Lars Hustveit har fungert som utsending i 2015 Ingen frå fylkeskommunen måtte på generalforsamling i Styret består av 3 til 6 medlemmer etter generalforsamlinga si

264 Side 58 av 85 nærmare avgjerd. Styret sin leiar blir særskilt valt for eit år om gongen av generalforsamlinga. Selskapet har valnemnd. Styresamansetning Etter generalforsamlinga 2015: Nina Heiberg (Styreleiar) (1 år 1 år som styreleiar), Idun Christie (2 år), Jens Terje Hammervoll (1), John Elling Vereide (1 år), Gro Lerum Bondevik (2 år), Anders Voll Eitun (2 år). Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Fylkeskommunalt lån Revisor Adresse Telefon/faks e-post Valnemnd: Henriette Skåden valt som leiar ( 1 år att av valperiode) og Åslaug Stadheim (2 år) -Styreleiar: kr -Styremedlemmane: kr -Møtegodtgjersle for alle: kr pr. styremøte. -Telefonmøte: 500 kr pr. møte -Reiser refunderast etter staten sitt regulativ. -Dagleg leiar: kr + andre ytingar kr og pensjonsytingar kr. Ingen. Deloitte AS Njøsavegen 5, 6863 Leikanger post@njos.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 1 % 4 % 10 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 21 % 28 % 26 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 64 % 63 % 54 % Økonomisk utvikling i tekst Viktige hendingar 2014 Omsetninga og resultat er betra i høve 2013 Eigenkapitalen er på 1,684 mill. kr og utgjer 54 % av totalkapitalen. Selskapet har ingen langsiktig gjeld, men har auka kortsiktig gjeld frå 0,870 mill. kr i 2013 til 1,433 mill. kr i Auke i kortsiktig gjeld? Kva generer dette? Det største prosjektet i 2014 var vidareutvikling av Frukt- og bærklyngja i Sogn og Fjordane. Selskapet arbeidde ut 12 prosjektsøknader som fekk løyving, og var med-søkjar på fem prosjekt som fekk løyvingar i Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Status Med tanke på auka prosjektporteføljen skal det aukast tal tilsette i selskapet. Næringsutvikling: Fylkeskommunen etablerte selskapet saman med Graminor AS; AL Gartnerhallen, Lerum AS og fruk-/bærmottaka i fylket i Etableringa vart gjort for å sikre vidareføring av det viktige FoUmiljøet på Njøs etter at Graminor trekte seg ut. Det er turvande med ei langsiktig satsing på kompetansebygging for å bidra til vekst/lønsemd i brukt- og bærnæringa i fylket. Under handsaming av eigarmeldinga 2014 vedtok fylkestinget å starte ein prosess med å avvikle eigarskapen. Fylkesutvalet fekk fullmakt til å godkjenne salsavtale. Prosessen er i gong og fylkesutvalet vert orientert med løypemeldingar om arbeidet fram til salsavtale vert lagt fram for endeleg godkjenning. Fylkestinget har vedteke prosess for avvikling av eigarskapen.

265 Side 59 av 85 Opplæringsfartøy AS Føremål Selskapet sitt føremål er å eige og drive fiskefartøy på ideell basis etter aksjelova 2-2 (2), hovudsakleg ved å stille fartøyet til disposisjon for Måløy vgs. til bruk i opplæring. Avtalen med skulen gjeld for eitt år av gangen. Etablert Aksjekapital/ Eigarprosent: 77. Aksjane sin pålydande verdi: kr. Fylkeskommunal eigardel Aksjekapitalen er kr fordelt på 784 aksjar kvar lydande på kr. Forretningskontor Vågsøy kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtektene av Etiske retningsliner Årsmeldinga refererer ikkje til slikt regelverk for selskapet, utover å omtale arbeidsmiljøet i punkt 5,6 og 7. Generalforsamling Generalforsamling følgjer reglane i aksjelova og har ikkje særskilde rammer for generalforsamlinga nedfelt i vedtektene. Karianne Torvanger er valt eigarutsending frå fylkeskommunen og møtte på generalforsamlinga i Val av styre Selskapet sitt styre skal ha 3 medlemmar. To av styremedlemmane blir valt av personar som er føreslegne frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, eit styremedlem blir valt av personar som er føreslegne av Sogn og Fjordane Fiskarlag og Sogn og Fjordane Rederiforening i fellesskap. Styresamansetning Etter generalforsamling i 2015: Frode Kupen (leiar) (valt for 2 år i 2014), Kari Morvik (valt for 2 år i 2014) og Geir Mange Røys (valt for 2 år i 2015). Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i Godtgjersle til styreleiar og styremedlemmar følgjer satsane i «arbeidsvilkår for folkevalde, Gruppe 2». Innføring av styrehonorar skal gjelde fom Løn til dagleg leiar i selskapet: fakturert kr inkl. mva frå sitt personlege selskap. Arbeidet skriv seg til vedlikehald/klassing av fartøyet. Fylkeskommunalt lån/garanti Opplæringsfartøy har eit fylkeskommunalt lån på 1 millionar kr med forfall i Fylkestinget vedtok i sak 37/10 å gje selskapet eit renteog avdragsfritt lån for ein periode på inntil 6 år. Dette lånet vart utbetalt i juni Revisor EY AS Adresse Pb. 25, 6701 Måløy Telefon/faks e-post frode@seacon.no Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -22 % -16 % 15 % Sjølvfinansiering i % av -13 % 4 % 56 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -1 % -2 % - 27% driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 16 % 4 % 17 % Økonomisk utvikling i tekst Auka driftsinntekter og justering av avskrivingstida slik at avskrivingane blir lågare, gjev betra lønsemd til selskapet i Selskapet har hausten 2014 gjennomført ein større klassing av båten. Dette medførte store kostnader, og likviditeten var noko pressa ved nyttår. Selskapet har opplyst om at likviditeten er betra etter dette som følgje av overføring av det fylkeskommunale tilskottet på nyåret. Det vart ikkje avsett midlar til neste klassing i rekneskapen for Overskotet i 2014 på kr. Dette vart overført til eigenkapitalen, og bidreg ilag med redusert total gjeld til styrka soliditet.

266 Side 60 av 85 Viktige hendingar 2014 Det vart sett i gong eit forprosjekt for «nytt opplæringsfartøy» i Første del av prosjektet er ferdig og konklusjonen er at det fartøyet ein først ønskte seg ikkje er hensiktsmessig. Selskapet har hatt større inntening i forbindelse med utleige enn venta. Over 50 prosent av aksjekapitalen var tapt i Fylkeskommunen hadde i januar 2015 eit møte med styreleiar i selskapet om selskapet sin situasjon, der ein gjekk gjennom moglege tiltak for å betre situasjonen. Det er administrasjonen si oppfatning at styret har fokus på tiltakssida og handterer den krevjande situasjonen på ein hensiktsmessig måte. Viktige planar/utsikter for dei komande åra Når det gjeld avtalen om leige mellom selskapet og Måløy vgs., er sjølve avtalen ikkje endra. Det har vore eit møte for å drøfte driftsgrunnlaget for Skulebas. Ein jobbar no med eit nytt konsept for nytt opplæringsfartøy. Prosjektet er forventa å bli avslutta hausten Styret jobbar aktivt for å skaffe finansiering til nytt opplæringsfartøy via tildeling av ny oppdrettskonsesjon for laks til Måløy vidaregåandeskule. Styret er bekymra for om tilskotet som vert betalt frå Måløy vgs. for leige av fartøyet er berekraftig over tid. Styret arbeider med å skaffe meir leigeinntekter til opplæringsfartøyet. Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Næringsutvikling/opplæringsformål: I dag stettar ikkje selskapet nokon av kriteria for fylkeskommunalt eigarskap, men stettar andre føremål for fylkeskommunen. Det er viktig å kunne disponere eit slikt opplæringsfartøy for Måløy vidaregåande skule så lenge skulen tilbyr slik opplæring. Båten fyller ein viktig funksjon for fleire av gruppene ved skulen, mellom anna matfag, motormekanikar, fiske og fangst. Båten er i bruk både ute til sjøs og som klasserom når den ligg ved land. Fylkeskommunalt eigarskap er etter dei nye kriteria ikkje lenger eit verkemiddel for å sikre opplæringstenester i fylket. Slik selskapet driv i dag stettar det ikkje opp under nokon av kriteria for eit fylkeskommunalt eigarskap. Selskapet har i 2014 fått på plass eit nytt styre og det har vore ei positiv utvikling i selskapet. Det er hensiktsmessig å avvente ei vurdering av eigarskapen til dette har fått virka ei tid. Tilråding Fylkeskommunen har oppmoda selskapet om å sende over styremøteprotokollar som oppdatering på situasjonen i selskapet. Vidareføre eigarskapen. 6.6 Fylkeskommunale-/kommunale fellestiltak Interoperabilitetstjenester AS nytt selskap Føremål Utvikle og drive system som samlar inn, omarbeider og vidaresender data som nyttast i elektroniske støttesystem innan kollektivtransporten, her elektronisk billettering, informasjonssystem, datafangst, -omarbeiding og -distribusjon ol., samt tilhøyrande tenester og verksemd som står i samanheng med dette. Produkta og tenestene skal for det vesentlige selgast til statlege og/eller fylkeskommunale aktørar, eller selskap direkte eller indirekte eigd av staten eller éin eller fleire fylkeskommunar. Etablert

267 Side 61 av 85 Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Forretningskontor Rettslege rammer Rammer Etiske retningsliner Generalforsamling Val av styre Styresamansetning Dagleg leiars godtgjersle i 2014 Eigarprosent: 1. Ni aksjar vart kjøpt til kr i Oslo Vedtekter og aksjonæravtale Aksjelova Årsmeldinga omtalar ikkje dette. Aksjonærane møter på generalforsamlinga. Det er ikkje valt eigarutsending for dette selskapet i fylkesvalsperioden Styret skal ha minst tre og maksimum fem medlemmer. Styremedlemmer skal velges for to år av gangen. Styret skal fastsette instruks for arbeidet og myndigheten til Selskapets daglig leder. Styreleiar Bernt Reitan Jenssen (Ruter AS), Karen Kristine Hancke (NSB), Ellen Marie Rogde (Ruter), Steinar Sæterdal (Nordland FK) og Bjørn Rune Holmen (Oppland trafikk). Lønn dagleg leiar: , pensjonsutgifter kr. Dagleg leiar er innleidd og selskapet vert belasta lønn, feriepengar, arbeidsgjevaravgift og pensjonsinnskot. Fylkeskommunalt Ingen. lån/garanti Revisor PRICEWATERHOUSECOOPERS AS Adresse Storgata 10B, 0155 OSLO Telefon/faks e-post jorn.hanssen@ioas.no Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 0,3% 4 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig 20% 32 % gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter 27% 26 % Eigenkapitalprosent: 13% 15 % Økonomisk utvikling i tekst Selskapet har eit driftsresultat på kr i 2014, noko som er ei stor forbetring mot året før. Dette skuldast auka driftsinntekter relativt til driftskostnadane. Lønsemda bedømt utifrå sjølvfinansieringsgraden signaliserer ei sunn bedrift. Både likviditeten og solidariteten til selskapet er bra Viktige hendingar 2014 Selskapet er eit aksjeselskap som er eigd i fellesskap av fylkeskommunar og fylkeskommunale selskap med ansvar for kollektivtrafikk, samt NSB AS. Dette var eit selskap som Ruter og NSB eigde, men som vart bestemt at det skulle vere eit nasjonalt selskap der alle fylkeskommunar skulle få høve til å kjøpe seg inn i. Sogn og Fjordane fylkeskommune kjøpte ein del av aksjeposten til Ruter AS i Selskapet utviklar og leverer elektroniske tenester for naudsynt samordning av kollektivtrafikk innanfor og mellom fylka i Noreg, i hovudsak knytt til billettering og betaling. Selskapet skal utgjere kjerna for all elektronisk samhandling som er naudsynt for å møte framtidige behov knytt til billettering og betaling innan kollektivtenesta. Målet er å bidra til å gjere kollektivtrafikk attraktivt som reisemåte. Viktige planar/utsikter for dei komande åra Vekst i billetter levert som QR-kode har prega Det er forventa at NOD (Nasjonal Ordredatabase) som handterer distribusjon av bilettar og anna digitalt innhald skal bli meir etterspurt etterkvart som smarttelefonar med såkalla NFC-kapasitet kan nyttast til å lese innhald på elektroniske reisekort.

268 Side 62 av 85 Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding I tillegg arbeider selskapet med å gjennomføre sertifiseringstestar i 11 nye fylkeskommunar for å kople saman system. Selskapet er eit fellestiltak mellom fylkeskommunar og fylkeskommunale kollektivtrafikkselskap. Målet med fylkeskommunalt eigarskap i selskapet er å dra nytte av dei effektar samhandling om billettering, digital informasjon og betaling innan kollektivtrafikken. Fylkeskommunen gjekk inn som eigar i Det er ikkje høve som tilseier at eigarskapen ikkje skal vidareførast. Vidareføre eigarskapen. Kommunekraft AS Føremål Selskapet sitt føremål er å formilde samt inngå avtalar om forvaltning av aksjeeigarane sin disponible kraft, her konsesjonskraft, og drive anna verksemd knytt til slik formidling. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Fylkeskommunal eigarprosent: 0,31. aksjen sin pålydande verdi: 1000 kr Selskapets aksjekapital er på kr ,-, fordelt på 320 aksjer pålydende kr ,-, fullt innbetalt og lydende på navn. LKV har 184 aksjar (58 %). Dei deltakane kommunar og fylkeskommunar har ein aksje kvar. Forretningskontor Rettslege rammer Rammer Etiske retningsliner Generalforsamling Val av styre Avgrensingar i aksjane er omsettelege. Oslo kommune Aksjelova. Kommunekraft/Vedtekter/ Ordinær generalforsamling blir gjennomført kvart år innan utgangen av juni månad. Styret møter i generalforsamlinga. Fylkeskommunen har ingen valt eigarutsending. Aksjelova 6-6 angir styremedlemmanes tenestetid i kommunekraft AS. Styret i selskapet skal bestå av i alt 5 medlemmar. 2 styremedlemmar med personlig vara blir valt av representantane i LVK sitt landsstyre og 2 styremedlemmar med personleg vara blant selskapets aksjeeigarar, kvar minst ein med vara frå primærkommune. Som styrets leiar skal det veljast ein person som ikkje representerer aksjeeigarane eller LVK. Nestleiar skal vere ein av LVK sine representantar. Styret si tenesteperiode er 2 år. Styresamansetning Etter generalforsamlinga i 2015: Arvid Lillehauge (styreleiar) (2 år), Kjell-Idar Juvik med vara Nils Jarl Nessa (2år), Benthe Bondhus, Inga Balstad (LVK) og Solveig Sundbø (LVK) Styregodtgjersle for Styret handsamar sjølv sak om honorar til styreleiar og 2015 og dagleg møtegodtgjersle for styremedlemmane. I 2014 vart det utbetalt leiars godtgjersle i kr til styreleiar Ingen lønn til dagleg leiar, då det ikkje er tilsette i selskapet. Administrasjonsoppgåver er lagt til Adv.firmaet Lund & Co DA. Fylkeskommunalt Ingen. lån Revisor Beckman Lundevall Revisjon AS Adresse Pb. 1148, Sentrum, 0104 Oslo Telefon/faks e-post hh@lundogco.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra:

269 Side 63 av 85 (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 33 % 7 % 14 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 110 % 97 % 118 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 72 % 76 % 70 % Økonomisk utvikling i tekst Resultatet har auka med kr i 2014 i høve føregåande år. Selskapet har god soliditet og likviditet. Viktige hendingar 2014 Etter formidling gjennom Kommunekraft omsette i alt 33 aksjonærkommunar 2353 GWh konsesjonskraft for leveringsåret Omsetningsvolum er på nivå med dei to tidlegare åra. Dei fleste kommunar Kommunekraft bistod i 2014 oppnådde salsprisar over 28 øre/kwh. Nedgangen i pris skuldast i all hovudsak den generelle prisnedgangen i marknaden. Selskapet formidla i 2014 fem løpande forvaltningsavtalar under rammeavtalen med eit samla konsesjonskraftvolum på 530 GWh. Selskapet og LVK gjennomførte sitt årlege seminar om konsesjonskraft i Oslo 21. mai det var 75 deltakarar påmeldt. Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Drift i samsvar med føremålet. Fylkeskommunale-/kommunale fellestiltak: Kommunekraft bidreg til å optimalisere avkastninga på konsesjonskraftrettane, og er såleis eit strategisk viktig selskap for fylkeskommunen. Det vert vurdert at sidan fylkeskommunen er ein stor konsesjonskrafteigar, er det naturleg at eigarskapen i selskapet held fram. Vidareføre eigarskapen. 6.7 Fylkesomfattande kulturselskap Norsk Fjordhestsenter AS Føremål Føremålet er å fremje fjordhesten som nasjonal rase gjennom å gjennomføre nasjonale mål og strategiar innan avl og bruk for fjordhesten. Selskapet skal arbeide aktivt for å finansiert oppgåver knytt til dette målet, slik at senteret kan framstå med det største og beste kompetansemiljøet for fjordhest, og ha eit moderne nasjonalt anlegg. Norsk Fjordhestsenter skal vere samlingspunktet for fjordhestfolket. (ny føremålsparagraf i 2015) Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosenten til fylkeskommunen er 30 (A-aksjar), aksjeposten sin pålydande verdi: kr, og eigarprosent 33 (B-aksjar, aksjeposten sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar er Eid kommune med 30 % av A-aksjane og 33% av B- aksjane og Norges Fjordhestlag med 40 % av A-aksjane og 34 % av B- aksjane. Selskapet sin totale aksjekapital er på og er fordelt på dei to klasane: A-aksjar: 20 aksjar à 5000 kr, totalt kr B-aksjar: 800 aksjar à 5000 kr, totalt kr. Aksjane kan overdragast med samtykke frå styret, men slik at Eid

270 Side 64 av 85 kommune og Sogn og Fjordane Fylkeskommune alltid har like mange A-aksjar kvar. Forretningskontor Eid kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtekter, sist endra i generalforsamling dagsett 22. juni Etiske retningsliner Ikkje nemnd i årsmelding. Generalforsamling Ingebjørg Erikstad er valt eigarutsending, og møtte på generalforsamlinga i Val av styre Styresamansetning Generalforsamlinga vel styrets leiar og nestleiar. Styret er samansett med 1 medlem med vara frå kvar av aksjeeigarane, med 2 års funksjonstid. Styret består av til saman 3 styremedlemmar. Etter generalforsamlinga i 2015 er styret sett saman slik: styreleiar Kjell Magne Åshamar (Eid kommune), nestleiar Janne Seilen med vara Vidar Heggheim (Norges Fjordhestlag) og Jørgen Langeland med vara Sigurd Reksnes (SFFK). Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Fylkeskommunalt lån Revisor Adresse Ny oppnemning frå SFFK må skje før nytt val på generalforsamlinga i Det same gjeld Norges Fjordhestlag sin representant. Eid kommune sin styrerepresentant er på val i Styreleiar: kr per år. -Andre styremedlemmar: møtegodtgjersle 2000 kr pr. styremøte. -Løn dagleg leiar: kr, andre godtgjersler: kr Ingen. Revisorgruppen Fjordane AS ved Roger Hopland 6770 Nordfjordeid Telefon/faks e-post post@norsk.fjordhestsenter.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 5 % 6 % 12 % Sjølvfinansiering i % av 15 % 19 % 38 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -8 % -3 % 11 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 45 % 49 % 55 % Økonomisk utvikling i tekst Årets overskot er på 0,464 mill. kr. Av driftsinntektene i 2014 er om lag 1,6 mill.kr. ulike tilskot. Viktige hendingar 2014 Selskapet har styrka den finansielle stillinga si og forbetra eigenkapitalprosent, sjølvfinansieringsgrad og arbeidskapital i % av driftsinntekter. Vedtektene vart endra på ordinær generalforsamling i 2015, slik at føremålet med selskapet er endra i tråd med vedteken strategiplan. Vidare er det teke inn ei ny 9 som omtalar styreleiar sine oppgåver. Endringar i ordningar for avlsarbeidet er endra og førte til at ein i 2014 starta arbeidet med nytt opplegg for bruksprøvereglement og avlsplan. Det er fødd for få føl i 2014 med tanke på god forvaltning av rasen. Selskapet fekk utbetalt i overkant av ein million kr frå Eid kommune for grunnavståing til bustadfelt i Hågååsen. Viktige planar/utsikter for Endringar i rammeverket (dvs. lov/forskrift) gjer det aktuelt for AS Norsk Fjordhestsenter å delta saman med dei to andre nasjonale

271 Side 65 av 85 dei komande åra hestesentra og raseorganisasjonane i ein prosess initiert av Landbruksdepartementet med tanke på ny finansieringsmodell for hestesentra. Styret i AS Norsk Fjordhestsenter arbeider aktivt med denne saka, og ser positivt på dei endringane som har skjedd og dei moglegheitene som opnar seg. Selskapet vil fokusere på å stimulere til avl for å sikre framtidig genetisk variasjon. Det er utarbeidd felles korsplan for dei tre hestesentra for nasjonal hesterase i Noreg. Sidan 5-vekerstesten for 4 år gamle hingstar er lagt ned, er det lagt opp til ny bruksprøve for å skaffe betre informasjons om det enkelte individ. Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Status Fylkesomfattande kulturselskap: Bakgrunnen for eigarskapen er at eigedommen Haugen i 1989 vart overdrege til Eid kommune, fylkeskommunen og Noregs Fjordhestlag. Kommunen og fylkeskommunen betalte kvar kr og fjordhestlaget kr. Selskapet vart då skipa og aksjane fordelt på dei tre eigarane. I 1997 overførte eigarane eigedomen til Norsk Fjordhestsenter AS, og fekk vederlag i form av B-aksjar. B-aksjane gjev ingen røysterett på generalforsamlinga. Under handsaming av eigarmeldinga 2014 vedtok fylkestinget å starte ein prosess med å avvikle eigarskapen. Fylkesutvalet fekk fullmakt til å godkjenne salsavtale. Prosessen er i gong og fylkesutvalet vert orientert med løypemeldingar om arbeidet fram til salsavtale vert lagt fram for endeleg godkjenning. Fylkestinget har vedteke prosess for avvikling av eigarskapen. Sogn og Fjordane Teater L/L Føremål Føremålet med selskapet er å drive teaterverksemd i Sogn og Fjordane fylke. Det kan også spele i andre fylke som ledd i utvekslingsprogram med andre teater. Teateret skal nytte nynorsk målform eller nynorske målføre. Teateret går inn som ein naturleg del av fylket sitt samla kulturtilbod. Det skal søkje å fremje amatørteaterarbeidet i fylket. Etablert Aksjekapital/ Eigarprosent: 80. Aksjeposten sin pålydande verdi: kr. Fylkeskommunal eigardel Førde kommune eig dei resterande 20 % av aksjane. Aksjekapitalen er kr fordelt på 10 aksjar à kr. Forretningskontor Førde kommune Rettslege rammer Aksjelova Rammer Vedtektene av , sist revidert 7. mai Etiske retningsliner Omtalar ikkje dette i årsmeldinga, men eigarrepresentant melder om at leiinga i selskapet framstår som bevisste på sitt samfunnsansvar. Generalforsamling Ikkje noko særskilt regulert utover aksjelova sine reglar om generalforsamling. Val av styre Nils Asbjørn Gjerland er valt eigarutsending og møtte på generalforsamling i Styret skal ha 5 medlemmar. Av desse skal tre veljast etter framlegg frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, ein av Førde kommune og ein av dei faste tilsette. For styremedlemmar vedteke etter forslag frå fylkeskommunen skal det veljast vara i rekkjefølgje. For dei andre styremedlemmane vert det valt personleg vara. Tilsette får i tillegg ein observatør i styret. Styre- og vara sin funksjonstid er 4 år med unnatak for representanten og observatøren frå dei tilsette.

272 Side 66 av 85 Ved fyste gongs attval etter ei endring av styresamansetjinga, kan nokre av dei aksjonærvalde styremedlemmane veljast for kortare tid enn 4 år. Generalforsamlinga vel styreleiar og nestleiar. Styreleiar veljast mellom representantane føreslått av fylkeskommunen. Styresamansetning Etter årsmøte i juni 2012 var styresamansetjinga for perioden som følgjer: Håkon Fimland (leiar) (SF FK), Iris Loftheim (nestleiar), Ola Tarjei Kroken (SFFK), Kristine Lie (SFFK) og Kyrre Eikås Ottersen. Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i Styreleiar: sett til kr i 2011 (indeksregulerast per kvart år) -Andre styremedlemmar: same satsar som for fylkeskommunen sine hovudutval. -Andre godtgjersler til styremedlemmar: Tapt arbeidsforteneste etter fylkeskommunen sine satsar. -Dagleg leiar: kr kr i pensjonsutgifter kr i anna godtgjersle. Dagleg leiar er tilsett på åremål med avtale om 3 månaders etterløn. Åremålet går ut Ingen. Fylkeskommunalt lån Revisor PricewaterhouseCoopers AS Adresse Pb. 324, 6802 Førde Telefon/faks e-post post@softeater.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -37 % 7 % 15 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -5 % -4 % - 1% driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 33 % 35 % 39 % Økonomisk utvikling i tekst Sogn og Fjordane Teater L/L gjorde det betre enn budsjettert i Årsresultatet er på 0,892 mill. kr. I forhold til førre år har driftsresultatet i 2014 auka med kr. Forbetringa kjem i hovudsak som følje av auka salsinntekter og ein auke på kr i driftstilskot. Driftstilskotet på totalt 25,6 mill. kr er fordelt med 17,9 mill.kr. frå staten (70%), 5,7 mill. kr frå Fylkeskommunen (22,5%) og 1,9 mill. kr. (7,5%) kjem frå Førde kommune. Eigne inntekter utgjer 2,88 mill. kr. Eigne inntekter utgjer om lag 10% av samla inntekter. I 2013 utgjorde eigne inntekter 4,2%. I 2015 ligg det inne eit tilskott på 5,890 mill.kr frå fylkeskommunen. Innsparingskrav som følgjer av SFJ2019: Det ligg inne eit ufordelt innsparingskrav på 0,700 mill. kr i Innsparinga er knytt til Førdefestivalen, Norsk Countrytreff, Opera Nordfjord og SOFT. Det er ikkje fatta politisk vedtak per september 2015 om fordelinga mellom institusjonane. Innsparinga aukar til 1 mill. kr samla i Viktige hendingar 2014 Arbeidskapitalen er betra, men framleis svakt negativ. Omløpsmidlar utgjer 3,920 mill. kr mot kortsiktig gjeld 4,094 mill. kr. Eigenkapitalen i selskapet er på 2,644 mill. kr. Dette tilsvara 39 % av samla kapital. Selskapet endra 5 og 8 om kunstnarleg og administrativ leiing, samt tilhøvet til offentlege organ i vedtektene på ordinær generalforsamling i Kunstnarisk har 2014 vore eit godt år med gode besøkstal har

273 Side 67 av 85 sett teateret sine framsyningar mot tilskodarar i Teateret har vore involvert i sju produksjonar, der fem var eigenproduksjonar. Fire av produksjonane var urpremierar. Totalt synte teateret 122 framsyningar i av desse var eigne lokale Førde, medan resten på turne. Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Det store overskotet skriv seg til høgare billettinntekter enn forventa, samt material- og driftskostnader lågare enn forventa. Teateret har i 2014 utvikla ein overordna strategi som er gjort kjend for organisasjonen og viktige interessentar som styret, eigarane og kulturdepartementet. Strategien blir følgd opp av styret og leiargruppa i selskapet. SoFt sin profil er å vere eit regionteater som blir oppfatta som relevant for publikum i Sogn og Fjordane. Det skal skje gjennom stykke skrive på nynorsk, spelt på vestnorsk. Stykka skal på ulikt vis både utfordre og spegle den vestlandske identiteten og tida vi lever i, nokre av stykka skal vere politisk engasjerande, og kunne vekke debatt kring viktige tema. Teatret søkjer å bruke dramatikarar og andre scenearbeidarar som har røter i regionen, og stoffet i fleire av stykka skal ha sitt utspring i Vestlandet og Sogn og Fjordane. Repertoaret dei neste åra vil spegle denne programprofilen, utan at teatret vil røpe kva titlar det vil presentere. Fylkesomfattande kulturselskap: Investeringa i Sogn og Fjordane er kulturelt motivert. Denne investeringa er forankra i fylkeskommunen si fylkesomfattande kultursatsing. Selskapet er etablert som ein reiskap innan kultursatsinga i fylket. Fylkeskommunen sin eigarskap og økonomiske støtte er avgjerande for at dette tilbodet vert vidareført. Vidareføre eigarskapen. 6.8 Arbeidsmarknad Mentro AS (tidl. Firda Produkt AS) Føremål Føremålet med selskapet er å drive attføringstenester, andre arbeidsretta tenester og det som naturleg høyrer med til slik verksemd. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 30. Aksjane sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar er å kommunar (Førde kommune størst med 20,4% av aksjane), Sparebanken Sogn og Fjordane, DnB Nor og NHF Nordvest. Forretningskontor Rettslege rammer Rammer Etiske retningsliner Generalforsamling Aksjekapitalen til selskapet er kr delt på 500 aksjar à 1000 kr fullt innbetalt og lydande på namn. Førde kommune Aksjelova. Lov om arbeidsmarkedstjenester. Lov om norsk folkestrygd. NAV-lova. Vedtekter av Avtale med Nav Sogn og Fjordane datert og gjeld få til Ja. Kvar aksje representerer ei røyst på generalforsamlinga. Jorunn Eide Kirketeig er valt eigarutsending frå fylkeskommunen og møtte på generalforsamlinga i Val av styre Styret skal bestå av 5 medlemmar. Vedtektene regulerer ikkje korleis fordeling av styreverva skal skje og kor lenge styret er vald for. Det er ikkje krav om valnemnd etter vedtektene til selskapet. Styresamansetning Etter generalforsamlinga i 2015: Styreleiar Bjørn Harald Haugsvær (ikkje på val), nestleiar Linda Ness Rotihaug (valt for 2 år), Mari Jakobsen (valt for 2 år), Normann Årseth (valt for 2 år), Bjørg Helle (Valt for 2 år). Rune Kirkebø som tilsetterepresentant (valt for 2 år).

274 Side 68 av 85 Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Vara: 1. Kurs Even Andersen og 2. Dag Rune Mallasvik. Valnemnd for 2016: Ordførar i Førde kommune, ordførar i Fjaler kommune, NHF Nord Ves sin representant. Alle med funksjonstid på 1 år. -Styrets leiar kr -Styremedlemmar kr, ved minst 50% frammøte -Møtegodtgjersle: kr pr. møte For møter over 4 timar: kr pr. møte. Inntektsbortfall vert ikkje kompensert. -Dagleg leiar: kr Ingen. Fylkeskommunalt lån Revisor PricewaterhouseCoopers AS Adresse Pb. 109, 6801 Førde Telefon/faks e-post post@firda-produkt.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 28 % 16 % 11 % Sjølvfinansiering i % av % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 41 % 53 % 59 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 82 % 83 % 81 % Økonomisk utvikling i tekst Selskapet held fram med godt resultat og viser fortsatt god likviditet og soliditet. Omløpsmidlar utgjer 10,9 mill. kr mot kortsiktig gjeld på 2,1 mill. kr. Eigenkapitalen utgjer 9,8 mill. kr (81 % av totalkapitalen). Viktige hendingar 2014 HMT og brannvern-system er revidert. Skyteskiveproduksjonen har fått eit nytt produksjonsgrunnlag, slik at det framleis kan vere ein del av selskapet sitt arbeidstreningstilbod. Det har vore arbeidd med strategiplan for og årsplan for Mentro oppretta avdelingskontor i Askvoll og vert brukt som base for HAFS-området. Dei fleste mål for 2014 er nådde innan dei ulike tiltaka som Mentro tilbyd. Dei har mellom anna stabilisert formidling til arbeid i AB på eit høgt nivå. Viktige planar for dei komande åra DNB har eit ynskje om å selje sin aksjepost. Førde kommune er den av eksisterande aksjar som har vist interesse for eit oppkjøp. Salet er ikkje gjennomført per tidspunkt årsmeldinga for selskapet er signert av styret. Frå 2016 har regjeringa endra rammevilkåra for arbeidsmarknadsbedriftene. Dette fører til at Mentro, saman med dei andre marknadsbedriftene fylkeskommunen er eiga ri, får ein ny marknadssituasjon. Hovudtrekka er: to av tiltaka vert anbodsutsett frå juli fleire tiltak vert retta mot næringslivet og det er forventa ein redusert skjerma sektor framover. Den nye marknadssituasjonen betyr at attføringsbedriftene må delta og vinne anbod på dei anbodsutsette tiltaka, samt etablere og utvikle nye tenester for å halde dagens aktivitets- og inntektsnivå- Det er vedteke å forlenge husleigeavtale og gjennomføre ei ombygging som både vil styrke miljøet, auke effektiviteten og gjere tenestene tryggare. Det vert sett i gong eit kompetanseprosjekt med tilsetting av ein

275 Side 69 av 85 pedagog i 2015 for å kunne tilby opplæring for personar med lese- og skrivevanskar og framandspråklege. Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Som aksjeeigar å støtte opp om selskapet si verksemd. Selskapet er ei arbeidsmarknadsbedrift som har tett kontakt med NAV og oppfyller eitt av fylkeskommunen sine kriterium for å gå inn/sitje som eigar. Samfunnsmessige omsyn er årsak til at fylkeskommunen held fram som eigar. Vidareføre eigarskapen. Origod AS Føremål Selskapet har som føremål å drive industri og handelsvirksomhet for å sysselsette yrkesvalghemmede. Verksemda er ei attføringsbedrift og NAV er verksemdas største og viktigaste kunde. Selskapet og NAV sin jobb er å sjå muligheiter og utløyse ressursar hos dei mange som står i fare for å miste fotfeste i arbeidslivet, eller aldri har hatt plass i arbeidslivet. Dette vert gjort i kombinasjon med produksjon av varer og tenester. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 24,2. aksjane sin pålydande verd: kr. Andre eigarar er fire kommunar (Flora kommune størst med 32,3 % av aksjane), Sparebanken Sogn og Fjordane, Sparebanken Vest, Flora Lag av NHF, Elkem ASA, Vest EDB AS og Origod AS (eigne aksjar) Forretningskontor Rettslege rammer Rammer Etiske retningsliner Generalforsamling På ekstraordinær generalforsamlinga vart det vedteke å sette ned aksjekapitalen med NOK til NOK, ved innløysing av 43 av selskapet sine eigne aksjar pålydande 1000 NOK. Selskapet har no 577 aksjar pålydande 1000 NOK. Før denne ekstraordinære generalforsamlinga hadde selskapet 620 aksjar kvar pålydande kr , samla aksjekapital utgjør kr Flora kommune Aksjelova. Lov om arbeidsmarknadstenester. Lov om norsk folkestrygd. NAV-lova. Vedtekter, ikkje datert. Årsmeldinga nemner ikkje dette konkret. Stemmerett på generalforsamlinga har berre aksjeeigarar. Kvar aksje representerer ei stemme. Aksjonærar kan møte ved fullmektig. Desse skal ha skrifteleg fullmakt som må godkjennast av generalforsamlinga. Ordinær generalforsamling haldast innan utgangen av mars månad. Vedtak på selskapets generalforsamling krev i absolutt fleirtall for å bli gyldige. Ved stemmelikskap reknast forslaget ikkje for vedtatt. Vedtak om oppløysning av selskapet treffes på generalforsamling kvar minst 75 % av aksjekapitalen er representert. Gyldig vedtak om oppløysing krev to tredjedels fleirtall av de møtande stemmer. Val av styre Marit Barsnes Krogsæter er valt eigarutsending og møtte på generalforsamlinga i 2015 Selskapet leiast av et styre på 4 medlemmer med 2 vara i rekkjefølgje. Styremedlemmene og vara blir valt av generalforsamlinga for en funksjonstid av 2 år. Valet blir gjort slik at 2 medlemmer blir vald for et år, og 2 det påfølgande. På same måte blir det valt 1 vara kvart år. Selskapet har valkomité. Styresamansetning Styret etter generalforsamlinga 2015: Styreleiar Siv Merete Stadheim Nestleiar Heidi Grande Røys Styremedlem Rune Bortne (valt for to år) Styremedlem Knut Broberg (valt for to år)

276 Side 70 av vara Anders Moen (valt for to år) 2.vara Anne Leversund Valkomité: Bengt Solheim Olsen, Åshild Kjelsnes. Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i Godtgjersle til styreleiaren: kr per år - Godtgjersle til andre styremedlemer: per år - Godtgjersle til observatør frå dei tilsette: per år - Andre godtgjersler/gode til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr anna godtgjering: kr Fylkeskommunalt Ingen. lån Revisor Deloitte AS Adresse Pb. 274, 6902 Florø Telefon/faks e-post post@origod.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 5 % 6 % 11 % Sjølvfinansiering i % av 30 % 42 % 150 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 6 % 6 % 8 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 59 % 66 % 75 % Økonomisk utvikling i tekst Rekneskapen for 2014 syner eit årsresultat på 2,060 mill. kr. Eigenkapital utgjer 16,222 mill. kr (75 % av totalkapitalen). Selskapet har solid økonomi. Viktige hendingar 2014 Ambisjonen i 2014 har vore å vidareutvikle arbeidet med arbeidsinkludering i tråd med samfunnsutviklinga og krav og føringar frå styresmaktene, samt NAV lokalt og sentralt. I alle område der Origod AS leverer tenester og produksjon opplever dei ei stadig auka merksemd på kvalitet og leveransedugleik frå kundane. Styret har arbeidd med Strategi og utviklingstrekk for arbeidsretta tiltak i forbindelse med forskriftsendring f.o.m selskapet har fornya EQUASS sertifikatet i november NAV Sogn og Fjordane fornya samarbeidsavtala til 2021 og god aktivitet i alle avdelingar og forretningsområde. Tiltaket Tilrettelagt arbeid er under nedbygging, og pr var det 2 personar i dette tiltaket. Avdelingskontoret i Bremanger kommune har hatt sitt første fulle driftsår, og aktiviteten i kommunen har vore aukande, særleg med tanke på Migranorsk. Det har vore ei veksande gruppe av framandspråklege med behov for omfattande grunnleggande norskopplæring har derfor vore eit år med stort fokus på Migranorsk og oppfølging av framandspråklege. Det har etter kvart vokse fram eit behov for å kunne tilby ein breiare intern arbeids- og avklaringsarena, for personar som treng det før dei får praksis i ei ekstern bedrift. Det konkrete arbeidet med å få til dette starta for alvor hausten Viktige planar/utsikter for dei komande åra Avtale med NAV Sogn og Fjordane for 2015 omfattar levering av minimum 58 tiltaksplassar i skjerma sektor. Origod AS har i tillegg kontrakt med NAV Sogn og Fjordane på levering av 3 arbeidsretta tiltak for alle kommunane i Sogn og Sunnfjord. I desse kontraktane nyttar Origod AS Mentro AS i Førde og Sogneprodukt AS i Vik som underleverandørar. Denne kontrakten gjeld til med opsjon til

277 Side 71 av F.o.m er det ved forskriftsendringar vedtatt at 4 tiltak som Origod AS er leverandør av vert slått saman til 2 og at dei samanslåtte tiltaka skal lysast ut etter regelverket for offentlege innkjøp. For Sogn og Fjordane er dette tidfesta gjennomført i 4. kvartal I tillegg har Regjeringa lagt fram Stortingsproposisjon 39 L som foreslår forenkling og omfattande endringar av skjerma sektor. Til saman representerer dette endring og utfordringar både for bransjen og den einskilde verksemd. For Origod AS vil det vere ei prioritert målsetting å vere godt budd på å møte desse endringane, m.a ved å levere gode tilbod både på kvalitet og pris, samt å fortsette arbeidet med å utvikle verksemda til å vere ein god aktør på levering av kvalifiserings - og attføringstenester. Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Som aksjeeigar å støtte opp om selskapet si verksemd. Selskapet er ei arbeidsmarknadsbedrift som har tett kontakt med NAV og oppfyller eitt av fylkeskommunen sine kriterium for å gå inn/sitje som eigar. Samfunnsmessige omsyn er årsak til at fylkeskommunen held fram som eigar. Vidareføre eigarskapen In Via AS (tidlegare Sandane Industri L/L) Føremål Selskapets føremål er å skape meirverdi for menneske og samfunn. In Via AS skal skape positive endringar til beste for alle partar og vere ein lærings- og kompetansepartnar. Etablert ( ) Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 32,05 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Fylkeskommunen er største eigar. Andre eigarar er åtte kommunar (Gloppen, Stryn, Eid, Vågsøy, Selje, Hornindal, Høyanger og Bremanger) og Sparebanken Sogn og Fjordane. Selskapets aksjekapital er kr fordelt på aksjar à kr 250,-, fullt innbetalt og lydende på navn. Forretningskontor Sandane, Gloppen kommune Rettslege rammer Aksjelova. Lov om arbeidsmarkedstjenester. Lov om norsk folkestrygd. NAV-lova. Rammer Vedtekter, vedteke i generalforsamling 22. april 2015 Etiske retningsliner Omtalar ikkje regelverk eksplisitt, men omtalar likestilling og miljø i si årsmelding. Generalforsamling Stemmerett på generalforsamlinga for aksjeeigarar: Kvar aksje representerer en stemme. Generalforsamling skal haldast innan utgangen av april månad. Val av styre Styresamansetning Nils P. Støyva er valt eigarutsending. Klaus Iversen møtte med fullmakt på generalforsamlinga i 22. april Valkomité førebur val av styre. Selskapets styre skal ha 5 medlemmer med 2 vara. Styremedlemmane blir valt for 2 år, slik at halvparten trer ut kvart år. Vara blir valt for eitt år. Leiar og nestleiar blir valt særskilt kvart år. Styret er vedtaksføre dersom minst 3/5 av styremedlemmene eller vara er tilstade. Valkomité: Eit medlem går ut kvart år, det er leiaren. Dei to andre rykkjer opp. Val av nytt medlem kvart år. Etter valet i 2015 er styret samansett slik: Jon Gimmestad (gjenvalt som styreleiar), Tone Holvik (gjenvalt som nestleiar), Nils Petter Støyva (valt for to år), Kari Krogh (valt for to år), Karl Anton Søvde (tilsettvald), Per Kjøllesdal (vara valt for eitt år),

278 Side 72 av 85 Styregodtgjersle for 2015 og dagleg leiars godtgjersle i 2014 Fylkeskommunalt lån Revisor Adresse BDO AS Pb. 122, 6821 Sandane Telefon/faks e-post post@sandane.no Nettadresse Rune Engeseth (vara valt for eitt år), Jarle Berentzen (vara, tilsettvalt). Valkomité etter valet i 2015: Alfred Bjørlo(leiar), Sven Flo og Anders Ryssdal. - Godtgjersle til styreleiaren: kr per år - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr per møte. - Andre godtgjersler/gode til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar: kr, samt kr i anna godtgjering. Ingen Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 6 % 5 % 11 % Sjølvfinansiering i % av 304 % 1250 % - Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 46 % 47 % 59 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 72 % 71 % 76 % Økonomisk utvikling i tekst Viktige hendingar 2014 Driftsresultatet er meir enn dobla i forhold til førre år og kom i 2014 på 1,092 mill. kr. Årsresultatet på 1,214 mill. kr styrkar eigenkapitalen. Eigenkapitalen er no på 8,710 mill. kr og utgjer 76 % av totalkapitalen. Omløpsmidlar utgjer 8,461 mill. kr, og kortsiktig gjeld er på 2,764 mill. kr. Rekneskapen for 2014 synte eit overskot på kr som vart overført til eigenkapitalen. Selskapet sin gjennomgang av aktivitet og tiltak for 2014 syner at selskapet i stor grad oppnår dei mål dei sjølve og NAV har lagt for året. Viktige planar/utsikter for dei komande åra Selskapet har skifta namn og vedteke nye vedtekter med endra føremålsføresegn på ordinær generalforsamling i Endringane er i samsvar med utviklinga i arbeidsmarknadsbedriftene. Den varsla flyttinga av forretningskontor vart i 2015 bestemt ikkje gjennomført og forretningskontoret er framleis på Sandane i Gloppen kommune. Selskapet sitt føremål framover er stadig fokuset på å få fleire i jobb. Det skal utarbeidast ein strategiplan i samband med namneendringa mtp. marknadsføring av bedrifta og bransjen. Selskapet skal fokusere på å utvikle kunnskapsbaserte tenester som samarbeidspartnarar etterspør. Nye lokale på Eid er planlagt ferdig i 2015 og vil styrke samhandlinga med Eid kommune. Selskapet vil ha fokus på å vinne anbod, då fleire og fleire tiltak vert anbodsutsett. Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Som aksjeeigar å støtte opp om verksemda til selskapet. Selskapet er ei arbeidsmarknadsbedrift som har tett kontakt med NAV og oppfyller eitt av fylkeskommunen sine kriterium for å gå inn/sitje som eigar. Samfunnsmessige omsyn er årsak til at fylkeskommunen held fram som eigar.

279 Side 73 av 85 Tilråding Vidareføre eigarskapen. Sogneprodukt AS Føremål Gjennom arbeidsretta tiltak skaper selskapet grunnlag for rekruttering til ordinært arbeidsliv. Selskapet er «ei bru til arbeidslivet» for dei som treng hjelp til å skaffe seg arbeid eller utdanning. Tenester, produksjon og handel eller anna næringsverksemd kan vere ein del av prosessen. Verksemda gir og tilbod om varig sysselsetting for personar som treng det. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 27 Aksjane sin pålydande verdi: kr Andre eigarar er 8 kommunar (Vik kommune størst med 22,6 % av aksjane), 6 sparebankar lokalisert i Sogn og Norges Handikapforbund. Selskapet sin aksjekapital er kr ,-, delt på 552 aksjar a kr.1 000,-. Forretningskontor Vik kommune Rettslege rammer Aksjelova. Lov om arbeidsmarkedstjenester. Lov om norsk folkestrygd. NAV-lova. Rammer Vedtektene av , sist revidert Etiske retningsliner Selskapet har utarbeidd eigne etiske retningsliner av Generalforsamling Ordinær generalforsamling skal haldast innan utgangen av april månad. Jan Olav Fretland er valt eigarutsending. Ingen møtte på generalforsamlinga i Val av styre Selskapet skal leiast av eit styre på 7 medlemmer. Av desse vert 5 medlemmer med 3 vara i rekkjefølgje valde av generalforsamlinga. 2 styremedlemmer med 4 vara i rekkjefølgje skal veljast av dei tilsette. Styreleiar og nestleiar i styret skal veljast av generalforsamlinga. Styreleiar og nestleiar skal veljast kvart år. For alle verv i styret gjeld ei funksjonstid på 2 år. Selskapet har valkomité. Valkomiteen skal bestå av ordførarar frå dei største primæreigarkommunane Vik, Årdal og Sogndal. Ordførar i Vik kommune som største eigar vert leiar. Styresamansetning Generalforsamlinga i 2015: Styreleiar Stig Roar Hovland - attval som styremedlem for 2 år Nestleiar Lasse Salthun 1 år att av valperiode Tove Lislelid - attval som styremedlem for 2 år Arne Hovland - attval som styremedlem for 2 år Astrid Hove 1 år att av valperiode 1. vara Eva Ramstad 1 år att av valperiode 2. vara Karen Marie Hjelmeseter 1 år att av valperiode 3. vara Jarle Andersen attval for 2 år Tilsetterepresentantar: Jan Fjell og Nils Magnar Feten Styregodtgjersle 2015 og dagleg leiars godtgjersle Styreleiar sit honorar pr. år vert på kr -Nestleiar sitt honorar pr. år vert på kr -Andre styremedlemmer og 1. vara sitt honorar pr. år er kr -Godtgjersle pr. møte er på kr for alle styremedlemmane - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr, i pensjonsgodtgjersle og i andre godtgjersler. Fylkeskommunalt Ingen. lån Revisor Deloitte AS Adresse Postboks 13, 6891 Vik i Sogn Telefon/faks e-post post@sopro.no Nettadresse Økonomisk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter

280 Side 74 av 85 Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 4 % 3 % 0 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 45 % 46 % 49 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 84 % 87 % 86 % Økonomisk utvikling i tekst Viktige hendingar 2014 Ein reduksjon i salsinntekter og attføringsinntekter gir eit redusert og negativt driftsresultat. Positive netto finansinntekter på kr gjev likevel eit positivt årsresultat på kr. Soliditeten og likviditeten til selskapet er god. Selskapet endra føremålsføresegn i vedtektene med verknad frå ordinær generalforsamling i Selskapet har rammeavtale med NAV Sogn og Fjordane. I 2014 vart dei godkjent som arrangør av 5 tiltak fram til I tillegg har dei tiltak for Sogndal kommune. NAV kjøper tenester for innsette i Vik fengsel. Mange av desse kjem frå andre fylke. Viktige planar/utsikter for dei komande åra Mål med eigarskapen Er fylkeskommunal eigarskap framleis føremålstenleg? Tilråding Selskapet når sine mål om at over 80% av arbeidssøkjarane deira skal ha arbeidspraksis i eksterne bedrifter gjennom ulike tiltak. Også rammevilkåra for Sogneprodukt AS er endra og selskapet har fokus på å komme desse i møte på best mogleg måte. I 2016 vil halvparten av dagens plassar som Sogneprodukt har, bli anbodsutsett. Som aksjeeigar å støtte opp om verksemda til selskapet. Selskapet er ei arbeidsmarknadsbedrift som har tett kontakt med NAV og oppfyller eitt av fylkeskommunen sine kriterium for å gå inn/sitje som eigar. Samfunnsmessige omsyn er årsak til at fylkeskommunen held fram som eigar. Vidareføre eigarskapen 7. Interkommunale samarbeid 7.1 Ulike former for interkommunalt samarbeid Organiseringa i ulike interkommunale løysingar kan vere forskjellige, frå berre eit forum for erfaringsutveksling til overføring av ansvaret og/eller utføringa av oppgåva til et anna rettssubjekt, til dømes ein anna kommune eller eit selskap. Fylkeskommune deltek i dag i fleire samarbeid innanfor ulike områder. 7.2 Samarbeid etter kontrakt (formlaust samarbeid) Eit slikt samarbeid er ikkje heimla i kommunelova. Det baserer på kontraktar som regulerer samarbeidshøvet mellom kommunane. Denne forma for samarbeid vert også kalla formlaust samarbeid. På grunn av at organisasjonsformar tufta på kontraktar, vil rammene for organiseringa ligge i kva som gyldig kan avtalast mellom kommunar. 7.3 Interkommunalt samarbeid etter kommunelova 27 Kommunelova 27 har reglar om samarbeidsavtalar mellom kommunar når samarbeidet er organisert med eige styre. Styret for eit interkommunalt samarbeid kan tildelast ein grad av sjølvstendig avgjerdsmynde, men avgjerdsmyndet må avgrensast til avgjersler som gjeld "virksomhetens drift og organisering", jf. Kommunelova 27 første ledd. Alle saker av viktighet må derfor takast opp i dei respektive kommunestyra. Det kan likevel regulerast i vedtektene at styret skal ha moglegheit til å binde deltakarkommunane økonomisk, men berre i avgrensa grad. Det vil ikkje kunne være tilsette i samarbeidet, og det vil fortsatt være ein vertskommune for samarbeidet.

281 Side 75 av Vertskommunesamarbeid etter kommunelova 28 b og 28 c Det er innført ei generalføresegn i kommunelova 28 a som gjev generell heimel for å legge lovpålagde oppgåver som kommunane har ansvar for, til eit såkalla vertskommunesamarbeid. Dette vertskommunesamarbeidet har to variantar: - Administrativt vertskommunesamarbeid ( 28 b) - Vertskommunesamarbeid med folkevald nemnd ( 28 c) Kommunelova er ikkje til hinder for at vertskommunesamarbeid også nyttast når det gjelder ikkje-lovpålagte oppgåver. Lova legger til grunn to variantar, avhengig av om kommunen vurderer om samarbeidsområdet er av prinsipiell betyding eller ikkje. Der kommunen vurderer at eit samarbeidsområde er av prinsipiell betyding, skal modellen med ein felles folkevald nemnd nyttast. Denne nemnda har då ansvar for at oppgåvene blir løyst innanfor ramma av delegeringa frå deltakarkommunane, regulert gjennom ein avtale. Tilsvarande vil den administrative modellen nyttast på område der det vurderast at området ikkje er av prinsipiell betyding. Et vertskommunesamarbeid vil ikkje vere eit sjølvstendig rettssubjekt, men forankra i ein avtale som må vedtakast av kommunestyret sjølv. Sogn og Fjordane Felles Innkjøpsordning (SFFI) Føremål SFFI skaffar samarbeidspartane felles rammeavtalar og bidreg med råd og kompetanse ved einskildkjøp og konkurranseutsetting. Etablert Ca Deltakarar Deltakarar i SFFI per september 2015: Askvoll kommune, Aurland kommune, Balestrand kommune, Bremanger kommune, Difi, Eid kommune, Fjaler kommune, Flora kommune, Førde kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Gaular kommune, Gloppen kommune, Gulen kommune, HelseFørde, Hyllestad kommune, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høyanger kommune, Jølster kommune, Leikanger kommune, Luster kommune, Lærdal kommune, Naustdal kommune, Selje kommune, SFE AS, Sogndal kommune, Solund kommune, Stryn kommune, Vik kommune, Vågsøy kommune, Årdal kommune. Rammer Avtalen mellom dei samarbeidande kommunane. Forretningskontor Leikanger kommune Representasjon i SFFI-rådet er ikkje etablert. Dersom dette vert etablert vil kvar deltakar ha rådet ein representant kvar. Administrasjon Innkjøpstenesta i fylkeskommunen driftar innkjøpssamarbeidet. Leiar for samarbeidet er innkjøpssjefen i fylkeskommunen. Tilsetjingsforhold og arbeidsgjevaransvar ligg i fylkeskommunen. Innskottsplikt Kommunane og dei statlege etatar betaler inn ei årleg godtgjersle for å delta. Denne dekker mellom anna ein del av drifta for fylkeskommunen Uttreden Avtalane gjeld til dei vert sagt opp. Uttreden kan skje ved årsskiftet. Adresse Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon/faks e-post post@sfj.no Nettadresse Rettslege rammer Lov om offentlege anskaffingar (SFFI er ikkje eit interkommunalt organ eller samarbeid slik det går fram av kommunelova 27) Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) Føremål NDLA starta som eit prosjektsamarbeid mellom 18 fylkeskommunar i 2007 (Oslo deltok ikkje). I 2009 fatta alle 18 fylkesting likelydande vedtak om å etablera prosjektet som eit Interfylkeskommunalt samarbeid (IS), jf. kommunelova 27. Sjå FT-sak 39/09 og FT-sak 38/12.

282 Side 76 av 85 Nasjonal digital læringsarena - gratis læremiddel for elevar i vidaregåande skule er eit fellesinitiativ frå fylkeskommunane som har som føremål å etablere fritt tilgjengelege læremiddel for alle faga i den vidaregåande opplæringa. Etablert 2007 Deltakarar 17 fylkeskommunar. Oslo og Akershus fylkeskommune er ikkje deltakarar. Rammer Vedtekter frå Sist omhandla i FT-sak 38/12. Offentleglova. Forretningskontor Bergen kommune Representasjon i styret/representantskap Administrasjon Som interfylkeskommunalt samarbeid har NDLA et styre med eierrepresentasjon, en fra hver av eierne. Bekka Skaasheim er Sogn og fjordane fylkeskommune sin representant i styret. Dagleg leiar: Øivind Høines. Styret har eit arbeidsutval. Leiar for utvalet er Jan Helge Atterås, frå Buskerud og Østlandssamarbeidet. NDLA har ingen eigne tilsette, men disponerer fylkeskommunale stillingsressursar. Av de som har sitt arbeidsforhold knytt til NDLA, var det i fylkeskommunalt tilsette. For fylkeskommunalt tilsette, inngår NDLA avtaler om disposisjon over stillingsressursar for en gitt periode. Avtalene. Avtalene blir inngått mellom NDLA og det aktuelle fylke. Hordaland fylkeskommune står for den sentrale rekneskapsføringa. Hordaland fylkeskommune står som juridisk ansvarleg for NDLA, på vegner av dei andre fylkeskommunane som er tilslutta prosjektet. Innskottsplikt Inntektsgrunnlaget er basert på bidrag,- per elev frå alle fylkeskommunane, unntatt Oslo. Akershus fylkeskommune gikk ut av samarbeidet pr Grunnlaget for fakturering er elevtalet i fylket, basert på tall i SSBs utdanningsstatistikk. I tillegg har kvar av fylkeskommunane, med unntak av Oslo, i tråd med vedtak i FFU / KU , overført til NDLA kr av sine midlar til NyGiv. Fylkeskommunane, med unntak av Oslo, har valt NDLA som felles nettsted for spredningsarbeidet knytt til NyGiv: Uttreden Skjer gjennom fylkestingsvedtak. Fristar og føresegner følgjer av kommunelova 27. Eitt års skriftleg varsel er kravd Nettadresse Rettslege rammer Kommunelova 27 IS Fjordvegen Rute 13 Føremål Interesseselskap som skal arbeide for å betra RV 13. Selskapet sitt føremål er: 1.Å arbeida for utbygging av Fv/Rv13 slik at denne blir ein trygg veg med gjennomgåande høg standard og gul midtstripe for heile strekninga. 2.Å marknadsføra vegstrekninga som ei effektiv og vakker transportåre og som den indre stamvegen frå Nord Jæren til Sunnfjord. Etablert Deltakarar Medlemmer i selskapet er fylkeskommunar, kommunar, interkommunale selskap, vegselskap, næringsorganisasjonar, verksemder og andre føretak som har interesse i selskapet sitt føremål. I 2012 har selskapet 15 kommunar, 2 regionråd, 5 næringsforeiningar, 3 fylkeskommunar og 4 verksemder som medlemmar. Rammer Vedtekter av Forretningskontor Ullensvang kommune Representasjon i Selskapet sitt styre skal ha 8 medlemmer med vara. Anders Ryssdal med råd vara Laila Rinde er fylkeskommunen sin representant i rådet. Administrasjon Hardangerrådet ved dagleg leiar Leiv Vambheim, er også dagleg leiar i IS Fjordvegen, og konsulent Trude L. Rinaldo er sekretariatet for selskapet. Innskottsplikt Kontingent vert betalt forskotsvis for 1 år om gongen. Det er vedteke at fylkeskommunane kan bidra med kr årleg. Uttreden Utmelding av selskapet med bindande verknad for kontingentbetaling må vera gjort minst 1 år før det kalenderåret utmeldinga skal tre i kraft. Adresse Kjobergbygget, 5780 Kinsarvik. Ullensvang kommune

283 Side 77 av 85 Telefon/faks / e-post Nettadresse Rettslege rammer Samarbeidet er eit interesseselskap med offentlege og private verksemder som medlemmar. 8. Stiftingar Ei stifting er ein formuesverdi som opprettarane av stiftinga har avsett for å fremje et nærare fastsett føremål, sjå stiftingslova av nr 59. Opprettarane står fritt til å fastsette stiftinga sitt føremål, som kan vere å fremje ei eller annan bestemt sak gjennom avkasting av kapitalen eller drifte verksemda stiftinga sjølv driv. Stiftingar er eigne rettssubjekt og ein er difor utanfor vanleg eigarskapspolitikk. Til skilnad frå selskap har stiftinga ingen utanforståande eigarar, og stiftingane har ikkje noko operativt eigarorgan, t.d. ei generalforsamling, der eigarane utøver mynde. Verken opprettaren eller andre kan derfor med grunnlag i eigedomsretten til stiftinga sine midlar utøve styring over stiftelsens verksemd eller gjere krav på del i stiftinga sitt overskott. I motsetnad til det som gjeld for selskap kan opprettarne heller ikkje fritt overføre stiftinga sine midlar til seg sjølv ved å oppløyse stiftinga. Stiftingar har ein større distanse til fylkeskommune som opprettar enn tilfellet er med andre selskapstypar. Det er oppretta et sentralt stiftelsestilsyn som avløyser fylkesmannen sine oppgåver, og alle eksisterande stiftingar skal innan 1. januar 2007 registrerast i Stiftelsesregisteret ( Dei stiftingane var fylkeskommune oppnemner styremedlemmar til er registrert i Stiftelsesregisteret. 8.1 Uttreden frå stiftingar Det er ikkje mogleg å selje seg ut av ei stifting. Dette er fordi opprettarane ikkje eig stiftinga; ho er eit sjølvstendig rettssubjekt. Dersom fylkeskommunen ikkje lenger ønskjer å stå som opprettar i ei stifting, er løysinga å ta initiativet til å få stiftinga oppløyst. Saka skal då handsamast av styret og Stiftingstilsynet skal som sisteinstans godkjenne oppløysinga. Ved oppløysinga går ikkje grunnkapitalen attende til opprettarane. Det er avviklingsstyret og Stiftingstilsynet som avgjer korleis den totale kapitalen skal nyttast etter at kreditorane sine krav er dekka. Det må vurderast kva konsekvensar ei oppløysing av stiftinga vil få, for medopprettarane og dei som nyt godt av føremålet med stiftinga, før fylkeskommunen går til eit slikt tiltak. Eventuell avvikling av eigarskap eller uttreden av selskap er nærare regulert i lovgjeving samt i det enkelte selskap sitt stiftingsgrunnlag (vedtekter, selskapsavtale) og eventuelt i andre avtalar. Fylkeskommunen vil følgje slike reglar Stiftinga Singerheimen Føremål: Ta vare på og drive på ein verdig måte eigedomen Dahlheim som ein kulturinstitusjon. Ved utleige skal ein prioritere tilsette ved sjukehusa i Sogn og Fjordane. Adresse: 6788 Olden Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Anna Brugh Singers dødsbu Nettside/e-post: post@singerheimen.no Tilskott frå SF FK: Årleg tilskot etter søknad. I 2011: kr Fylkeskommunen sitt ansvar: Hovudutval Rammer: vedtektene registrert for kultur vel heile styret.

284 Side 78 av 85 Merknad: Fylkeskommunen er ikkje opprettar av denne stiftinga. Stiftinga vart oppretta ved at eigedomen Dahlheim vart overført til stiftinga frå Anna Brugh Singers dødsbu. Styret skulle vere identisk med styret for Nordfjord sjukehus. Eigedomen skulle brukast som rekonvalesentheim for sjukehuset sine pasientar og for sjukepleiarane ved sjukehuset. Vedtektene vart etter forslag frå styret vesentleg endra i 1999 og Tidlegare vart eigedomen i praksis handsama som ein fylkeskommunal institusjon pga. det historisk nære forholdet mellom eigedomen og Nordfjord sjukehus. Stiftinga er fortsatt avhengig av faste tilskot frå fylkeskommunen. Fylkeskommunen vel dei fem styremedlemene, og Stryn kommune har høve til å foreslå to av medlemene dersom kommunen yter faste tilskot til stiftinga. Fylkesutvalet har høve til å gi fråsegn dersom styret vedtek oppløysing av stiftinga. Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset i Lærdal Føremål: Næringsdrivande stifting. Skaffe tomtegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved fylkessjukehuset. Adresse: Lærdal sjukehus Helse Førde, 6887 Tlf.: Lærdal. Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen Nettside/e-post: kare.mentz.lysne@helseforde.no Tilskott frå SF FK: Ingen. Fylkeskommunen sitt ansvar: Fylkesutvalet Rammer: Vedtektene vel heile styret. Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset på Nordfjordeid Føremål: Næringsdrivande stifting. Skaffe tomtegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved fylkessjukehuset. Adresse: Postboks 10, 6771 Nordfjordeid Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen. Nettside/e-post: per.scott.olsen@helseforde.no Tilskott frå SF FK: Ingen Fylkeskommunen sitt ansvar: Fylkesutvalet vel heile styret Rammer: Vedtektene registrert , sist endra Bustadstiftinga ved Sentralsjukehuset Sogn og Fjordane Føremål: Næringsdrivande stifting. Skaffe tomtegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved sentralsjukehuset. Adresse: Sentralsjukehuset i Førde Helse Tlf.: Førde, 6807 Førde Stifta: Den Opprettar: Nettside/e-post: kjell.lien@helse-forde.no Tilskott frå SF FK: Ingen Fylkeskommunen sitt ansvar: Fylkesutvalet Rammer: Vedtektene vel heile styret Stiftinga Sogn og Fjordane Nærings-utvikling Føremål: Næringsdrivande stifting. Å forvalte verdiane i stiftinga på ein slik måte at midlane kan brukast til å fremje næringsutvikling og nyskaping i fylket. Adresse: Mentor AS, postboks 200, 6801 Tlf.: Førde Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen Nettside/e-post: gitle.sande@mentor.no Rammer: Vedtektene registrert Fylkeskommunen sitt ansvar: Hovudutval Tilskott frå SF FK: Ingen for plan og næring vel heile styret

285 Side 79 av 85 Stiftinga Førde Internasjonale Folkemusikkfestival Føremål: Alminneleg stifting. Å gjennomføre eit internasjonalt folkemusikkfestspel kvart år i Førde som skal ha folkemusikk og folkedans som hovudinnhald. Adresse: Postboks 395, 6801 Førde Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen, Førde kommune, Førde Næringsutvikling(no Førde Industri- og Næringsselskap), Landslaget for spelemenn, Sogn og Fjordane Folkemusikklag, Førde Ungdomslag og Indre Sunnfjord Spelemannslag. Fylkeskommunen sitt ansvar: Hovudutvalet for kultur vel tre styremedlemmer med vara. Fylkeskommunen peikar ut styreleiar. Hovudutvalet vel og ein medlem til representantskapet. Fylkeskommunen dekkjer utgiftene i samband med representantskapsmøtet for sin medlem. Nettside/e-post: info@fordefestival.no Tilskott frå SF FK: Årlege tilskot i følgje avtale med staten og kommunane. Fylkeskommunalt tilskott i 2014: kr. Rammer: Vedtektene registrert Stiftinga Vestlandsforsking Føremål: Alminneleg stifting. Å fremje forsking med tilknyting til Sogn og Fjordane, ved bl.a. å skaffe midlar til eller drive forsking og forskingsformidling. Det er og høve til å ta oppdrag utanfor fylket. Adresse: Vestlandsforsking, postboks 163, Tlf.: Sogndal Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen. Nettside/e-post: post@vestforsk.no Rammer: Vedtektene registrert Fylkeskommunen sitt ansvar: Fylkesutvalet vel fem av sju styremedlemer, herunder leiar og nestleiar. Tilskott frå SF FK: Utviklingsavtale mellom fylkeskommunen, Hisf og Vestlandsforsking. Stiftinga mottek ein årleg grunnstønad på 0,8 mill. kr + eventuell utviklingsavtale. Stiftinga Røde Kors Nordisk United World College Føremål: Alminneleg stifting. Å fremje fred og internasjonal forståing, berekraftig utvikling og økologiske kunnskapar gjennom utdanning, forsking, kurs og andre tiltak. Adresse: 6968 Flekke Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen, Noregs Røde Kors, Fjaler kommune, Sogn og Fjordane Røde Kors, Eckbos Legater og Stiftelsen Et Nordisk United World College. Nettside/e-post: info@rcnuwc.no Rammer: Vedtektene registrert Fylkeskommunen sitt ansvar: Fylkesutvalet Tilskott frå SF FK: Ingen vel ein medlem av om lag 25 medlemer til Rådet. Stiftinga Nynorsk kultursentrum Føremål: Ideell stifting. Stiftinga Nynorsk kultursentrum er ei ideell stifting med hovudføremål å arbeide for nynorsk skriftkultur. Stiftinga skal kunne eige og drive språklege og litterære dokumentasjons- og opplevingssenter, festivalar, digitale tenester og forretningstiltak som er med og oppfyller dette føremålet. Adresse: Indrehovdevegen 176, 6160 Tlf.: Hovdebygda Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen, kr , Det Norske Teatret, Hordaland fylkeskommune, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda, Nettside/e-post: admin@aasentunet.no Rammer: Vedtektene registrert

286 Side 80 av 85 Ivar Aasen-instituttet, Landssamanslutninga av nynorsk-kommunar, Litteraturselskapet Det Norske Samlaget, Møre Folkehøgskule, Møre og Romsdal fylkeskommune, Møreforsking Volda, Noregs Mållag, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Noregs Ungdomslag, Rogaland fylkeskommune, Sunnmøre Museum, Ulvik herad, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Vestmannalaget, Volda kommune og Ørsta kommune Fylkeskommunen sitt ansvar: Tilskott frå SF FK: Ingen. Merknad: Stiftinga vart oppretta den av 14 opprettarar. Fylkeskommunen var ikkje med. Ved stiftinga sitt brev av fekk fylkeskommunen, og ein del andre, innbyding til å vere med som opprettar. Ved noko vi no kan kalle eit mistak vedtok fylkeskulturutvalet i sak 56/94, den , at fylkeskommunen skulle teikne seg som stiftar, og fylkeskommunen betalte kr til grunnkapitalen. Det viser seg at det i vedtektene for stiftinga står at rådet kan ta opp nye stiftarar/opprettarar. Dette gjer at stiftinga no opererer med 20 opprettarar. Dette er i strid med stiftingslova som føreset at opprettar er den som i si tid oppretta stiftinga. Stiftinga Langvin Føremål: Alminneleg stifting. Å forvalte verdiane i stiftinga på ein slik måte at midlane kan brukast til å fremje utvikling og nyskaping i Innvik. Adresse: Postboks 33, 6793 Innvik Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen, kr og Stryn kommune, kr Nettside/e-post: gitle.sande@mentor.no Rammer: Vedtektene registrert Fylkeskommunen sitt ansvar: Fylkesutvalet Tilskott frå SF FK: Ingen vel tre medlemer til styret, og Styn kommune vel dei to andre medlemene Merknad: Eigedomen vart seld i april 2010 og skøyte er overdradd til ny eigar. Styret held på med å omdanne stiftinga i samsvar med dei endringar som har skjedd, mellom anna at grunnkapitalen blir endra, tal styremedlem, nedskriving av balansen med vidare. Saka vart handsama i møte i fylkesutvalet 19. oktober. Vedtektsendringane vart godkjent. Endringane er ikkje handsama av Stiftingstilsynet. Stiftinga Vestnorsk jazzsenter Føremål: Alminneleg stifting. Å arrangere konsertar som er forankra i jazz og tilgrensa musikkformer. I tillegg skal stiftinga ivareta Norsk Jazzforbund sine regionoppgåver i region 3, også i form av pedagogiske tiltak og turneformidling. Adresse: Georgernes Verft 12, 5011 Bergen Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Bergen Jazzforum og Norsk Jazzforum Nettside/e-post: Rammer: Vedtektene registrert post@vestnorskjazzsenter.no Fylkeskommunen sitt ansvar: Hovudutval for kultur vel ein av sju styremedlemer + personleg vara. Fylkeskommunen dekkjer utgiftene i samband med styremøta for sin medlem Tilskott frå SF FK: Årleg tilskot etter søknad. I 2013: kr Stiftinga Balejazz Føremål: Alminneleg stifting. Å arrangere ein årleg jazzfestival i Balestrand som er forankra i, men ikkje avgrensa til norsk/regional jazz, herunder med sikte på å fremje og delta i utviklinga

287 Side 81 av 85 av musikarar og miljø som arbeider med jazz. Adresse: Pb. 24, 6898 Balestrand Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen (kr ), Balejazz, Kviknes Hotell, Balestrand kommune og Vestnorsk Jazz-senter. Nettside/e-post: Rammer: Vedtektene registrert Fylkeskommunen sitt ansvar: Hovudutval for kultur vel ein av fem medlem til representantskapet som vel styret Tilskott frå SF FK: Tilskot etter søknad. I 2011: kr Stiftinga Sogn og Fjordane Kunstmuseum Føremål: Alminneleg stifting. Å skape interesse for og auke kunnskapen om biletkunst og kunsthandverk i fylket gjennom å drive kunstmuseal verksemd, som er innsamling, bevaring, forsking og formidling. Adresse: Postboks 663, 6804 Førde Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Sogn og Fjordane fylkeskommune (kr ), Førde kommune, Jølster kommune, Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane, Norske Kunsthandverkarar Vest- Norge, Hornindal kommune, Lærdal kommune Nettside/e-post: sfkm@misf.museum.no Rammer: Vedtektene registrert Vedtektene er under revisjon Fylkeskommunen sitt ansvar: Hovudutval for kultur vel to av sju medlemer til styret, herunder leiar og nestleiar. Tilskott frå SF FK: Fekk faste tilskot fram til 2009 inntil konsolideringa med Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane Stiftinga Norsk Countrytreff Føremål: Alminneleg stifting. Norsk Country Treff er ein knutepunktinstitusjon med eit sjangeroppdrag, og skal ha ein leiande posisjon innanfor country-sjangeren. Føremålet er å i framtida vere den kvalitetsmessig beste festivalen i Noreg, og å arrangere eit årleg country-treff i Gloppen kommune, med eit overordna mål å presentere nasjonale og internasjonale artistar og grupper på høgt musikalsk nivå Adresse: 6827 Breim Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen, Breimsbygda Idrettslag, Byrkjelo Ungdomslag, Breim Bygdeungdomslag, A/L Breimshallen, Breim Countryklubb, Stiftinga Norsk Fjordhestgard, Gloppen kommune Nettside/e-post: nct@breim.no Rammer: Vedtektene registrert Fylkeskommunen sitt ansvar: Hovudutval for kultur vel ein medlem av ni medlemer i representantskapet. Sogn og Fjordane Fylkeskommune vel to styremedlemmer med vara, og utpeiker styreleiar. Fylkeskommunen dekkjer utgiftene i samband med representantskapsmøtet for sin medlem. Tilskott frå SF FK: Tilskot etter søknad. I 2014: kr. Stiftinga Nærøyfjorden Verdsarvpark Føremål: Alminneleg stifting. Å følgje opp verdsarvstatusen for Nærøyfjordområdet som ei heilskapleg plattform for ei regional satsing på natur og kulturbasert verdiskaping. Adresse: Fjordsenteret, 5745 Aurland Tlf.: / Stifta: Den Nettside/e-post: / post@naroyfjorden.no Opprettar: Fylkeskommunen, kr , Rammer: Vedtektene registrert Aurland kommune, kr , Voss kommune, kr , Vik kommune, kr

288 Side 82 av , og Lærdal kommune, kr Fylkeskommunen sitt ansvar: Fylkesutvalet vel ein av ni styremedlemer. Tilskott frå SF FK: 2014: ingen. Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane Føremål: Alminneleg stifting. Å drive museum og å forvalte all drift ved museumsavdelingane, som ledd i gjennomføringa av den statlege museumsreforma (konsolidering. Adresse: Gota 16, 6823 Sandane Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen, kr , Sunnfjord Museum, Kystmuseet i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Sogn Folkemuseum og Nordfjord Folkemuseum. Nettside/e-post: post@misf.museum.no Rammer: Vedtektene registrert Fylkeskommunen sitt ansvar: Fylkestinget vel to medlemer av sju styremedlemer, herunder leiaren. Fylkestinget vel ein medlem av 21 medlemer i rådet. Stiftinga Norsk Kvernsteinsenter Tilskott frå SF FK: Årlege tilskot i følgje avtale med kommunane og staten (knutepunktinstitusjon). I 2014: kr kr. Føremål: Alminneleg stifting. Å vere pådrivar for forsking på historia til produksjon og distribusjon av kvernstein, vere pådrivar i arbeidet med å sikre at kvernsteinbrota i Noreg vert tekne omsyn til i samfunns- og arealplanlegginga og formidle eit representativt utval av kvernsteinsbort for framvising. Adresse: 6957 Hyllestad Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskommunen, kr , og Hyllestad kommune, kr Nettside/e-post: post@kvernstein.no Rammer: Vedtektene registrert Fylkeskommunen sitt ansvar: Hovudutval Tilskott frå SF FK: I 2011: kr for kultur vel to av sju styremedlemer Stiftinga Norsk Sjøfuglsenter Føremål: Alminneleg stifting. Norsk Sjøfuglsenter skal bygge opp og drive informasjonssenter for sjøfuglvern på Værlandet. Adresse: c/o Rekneskapsteneste AS Postboks Tlf.: , 6801 FØRDE Stifta: Opprettar: Askvoll kommune, Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Værlandet vel, Stiftinga Alfhilds minne til Værlandet vel, Norsk Ornitologisk Foreining Nettside/e-post: Rammer: Vedtektene registrert Fylkeskommunen sitt ansvar: Hovudutvalet Tilskott frå SF FK: Ingen. for kultur skal peike ut eit styremedlem 9. Gjensidig selskap Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Føremål: Selskapets føremål er å ivareta medlemmanes behov fortenestepensjonsordningar. Selskapet kan også anten sjølv eller gjennom deltaking i andre selskap tilby andre pensjons- og forsikringsprodukt, og kan delta i eller drive ein kvar verksemd som naturlig heng saman med forsikringsverksemd og ein kvar anna verksemd som er lov for livforsikringsselskap, her også administrasjon og forvaltning

289 Side 83 av 85 av pensjonskassar. Etablert: 1949 Eigar: Ingen eigar i tradisjonell forstand, men en rekke selskapsmedlemmer. Sogn og Fjordane fylkeskommune sin del av oppsamla eigenkapitaltilskott pr : kr Selskapet eigenkapital sin storleik er pr : mill. kr Her er delen «eigenkapitaltilskott» på mill. kr. Rammer: Vedtekter, sist endra Aksjelova. Finansieringsvirksomhetslova. Generalforsamling: Selskapets høyeste myndighet er generalforsamlingen. Selskapets medlemmer velger utsendinger som har møte-, tale- og stemmerett i generalforsamlinga, jf. 3-3 til 3-5. Forretningskontor: Oslo Adresse: Pb 1733 Vika, 0121 Oslo Telefon/faks: / Nettside: Fylkeskommunalt Sogn og Fjordane fylkeskommune har tenestepensjon i KLP. Som medlem medlemskap i KLP pliktar fylkeskommunen å betale eigenkapitaltilskot i den grad det er nødvendig for å gi KLP tilfredsstillande soliditet. I fylkeskommunen sin rekneskap for 2012 står eigenkapitalinnskot i KLP oppført med ein verdi på 15,2 mill. kr. Innbetalt eigenkapitalinnskot for 2013 var 1,5 mill. kr. For 2014 var det 1,7 mill.kr. Ved ei eventuell utmelding av KLP er det fylkeskommunen sin del av selskapet sitt oppsamla eigenkapitalinnskot som vert utbetalt. Pr var fylkeskommunen sin del på om lag 16,4 mill. kr. Fylkesordføraren er utsending frå fylkeskommunen til valmøte i KLP. Fylkesordføraren vart vald i fylkesutvalet , sak 128/11. Fylkesvaraordføraren er varautsending. 10. Vedteke plan for selskapskontrollar for valperioden Kontrollutvalet skal på fylkestinget sine vegne sjå til at det førast kontroll med fylkeskommunen sine eigarinteresser i selskap. Fylkestinget vedtok i sak 39/12 ein plan for selskapskontroll for perioden Selskapa er presentert i to tabellar. Den første tabellen inneheld selskap som fell inn under 80 i kommunelova (interkommunale selskap, og aksjeselskap som er heileigd av fylkeskommunen eller eigd saman med andre kommunar og/eller fylkeskommunar). Desse selskapa har Sogn og Fjordane fylkeskommune full innsynsrett i. Den andre tabellen inneheld oversikt over selskap som fylkeskommunen har eigarskap i, men som ikkje fell inn under 80 i kommunelova. Dvs. at det er innslag av private eigardelar o.l. Desse selskapa har fylkeskommunen ikkje meir innsynsrett i enn dei andre aksjonærane. Fylkeskommunen kan likevel gjennomføre avgrensa selskapskontrollar med omsyn til i kva grad selskapet opptrer i tråd med eigarane sin intensjon, om val og opplæring av representantar skjer etter fylkeskommunen sine reglar og rutinar, om rapportering frå selskapet samsvarar med retningsliner o.l Oversikt over selskap innanfor kommunelova 80 Selskap Selskapet sitt føremål Eigardel F1 Holding AS Investeringsverksemd, under dette kjøp og sal 100 % av aksjar i transportselskap og anna verksemd som står i samband med føremålet. Sogn og Fjordane Holding AS Investeringsverksemd, under dette kjøp og sal av aksjar, andelar, konsesjonskraftrettar og fast eigedom og anna verksemd som står i samband med føremålet. 100 % Sogn og Fjordane Teater L/L (aksjeselskap) Teaterverksemd i Sogn og Fjordane fylke. Det kan også spele i andre fylke som ledd i 80 %

290 Side 84 av 85 Trivselshagen IKS Lutelandet Utvikling AS Sogn og Fjordane Revisjon IKS Vigo IKS Firda Billag AS Kommunekraft AS utvekslingsprogram med andre teater. Planleggje, byggje, eige og drive eit felles prosjekt for å skaffe Firda vidaregåande skule nødvendig undervisningsareal og å skaffe skulane og lokalsamfunnet i Gloppen kultursal, symjehall, idrettshall med vidare. i samsvar med den funksjonsplanen som er vedteken av deltakarane. Arbeide for utnytting av Lutelandet til industriføremål. Selskapet sitt føremål er å dekkje deltakarane sine behov innan finansiell revisjon og selskapskontroll jf. kommunelova 77 punkt 4 og 5 samt attestasjonsoppdrag. Slike tenester skal i tillegg kunne leverast til kommunale føretak, interkommunalt samarbeid og interkommunale selskap tilhøyrande deltakarane. Utvikle/vidareutvikle eige og/eller drifte fylkeskommunanes felles inntaks- og forvaltningssystem for elevar/lærlingar i Vigo og alt som elles står i naturleg samanheng med dette til dømes skuleadministrative system. Transportverksemd og tenesteyting i samband med person- og godstransport, samt reisebyrå. Selskapet kan i tillegg eige og forvalte fast eigedom. Selskapet kan også eige eller delta i andre selskap som har liknande verksemd. Formidle aksjeeigarane sin disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive anna verksemd knytt til slik formidling. 50 % 48 % 42 % 5,26 % 5 % 0,31 % 10.2 Oversikt over selskap utanfor kommunelova 80 Selskap Selskapet sitt føremål Eigardel Opplæringsfartøy AS Eige og drive fiskefartøy på ideell basis i 76,53 % samhøve med aksjelova 2-2 (2) hovudsakelig ved å stille fartøyet til disposisjon for Måløy vidaregåande skule til bruk i opplæring Luna Industri AS Utvikling knytt til industriell utnytting av 65,99 % anorthositt-ressursar samt dertil tilhøyrande verksemd. Fjord 1 AS Sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap 59 % i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons- og reiselivsverksemd. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde når dette er forretningsmesseg interessant og er eigna til å styrke hovudføremålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar. Fjord Invest Såkorn AS Investering i konkurransedyktige såkornsbedrifter og små- og mellomstore bedrifter i Sogn og Fjordane. Selskapet skal arbeide etter forretningsmessige prinsipp med sikte på å oppnå tilfredsstillande avkastning for eigarane. 50,58 % Sogn og Fjordane Energi AS Produksjon, omsetning og overføring av 48,15 % elektrisk energi, samt anna verksemd knytt til desse områda. Selskapet kan bygge ut anlegg, drive, kjøpe og selje anlegg og selskap i

291 Side 85 av 85 Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS Norsk Fjordhestsenter AS Sandane Industri L/L (aksjeselskap) Firda Produkt AS Sogneprodukt AS Origod AS Gulen og Mastfjorden Utvikling AS Njøs Næringsutvikling AS Framtidsfylket AS Innovasjon Norge AS Botnaneset Industriselskap AS samband med dette. Verksemda kan også drivast i samarbeid med eller ved deltaking i andre selskap med tilsvarande føremål. Selskapet skal medverke til auka verdiskaping og nyetablering innafor kunnskapsintensive verksemder lokalt og regionalt og å få nasjonale kunnskapsbaserte arbeidsplassar til fylket. Selskapet skal vere ein pådrivar overfor næringslivet og forskings- og høgskulemiljøet i fylket og på den måten stimulere til kommersialisering av FoU-resultat og forretningsidear med stort potensiale. Å sikre vidare drift med fjordhestaktivitet ved fjordhestsentret på Nordfjordeid, og å arbeide for å finne eit forsvarleg finansieringsgrunnlag ved overtaking av eigedom, bygningar m.m. til slik drift. Gjennom fabrikasjon og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshemmede. Gjennom fabrikasjon og anna verksemd å skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshemma Å skape grunnlag for attføring av yrkeshemma. Føremålet med attføringsverksemda er avklaring og kvalifisering med sikte på formidling til ordinært arbeidsliv eller utdanning. Drive industri og handelsverksemd for å sysselsette yrkesvalhemma. Tilretteleggje tilhøva for auka næringsverksemd i kommunane Gulen og Masfjorden, og skal ved å vere i ein aktiv pådrivar og koordinator for private aktørar bivirke til etablering av lønsame arbeidsplassar i distriktet. Drive med rådgjeving, produkt-/ marknadsutvikling, leie utviklingsprosjekt primært retta mot frukt og bær og andre prioriterte landbruksprodukt. Drift og utvikling av ei felles trainee-ordning for alle private og offentlege verksemder i Sogn og Fjordane, som arbeider for å fremje næringslivet i fylket, og nettportalen "framtidsfylket.no", og anna rekrutteringsverksemd som i vid forstand kan vere i nemnde verksemder si interesse. Å fremje bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsam næringsutvikling i heile landet, og utløse ulike distrikt og regionar sine næringsmessige moglegheiter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Å leggje til rette for næringslivet på sunt økonomisk grunnlag i regionen og spesielt bidra til å leggje høva til rette for ei vidareutvikling av den olje- og gassretta verksemda i regionen, blant anna gjennom deltaking i høyringsrundar og politiske prosessar. 38,17 % 33 % 32,05 % 30 % 27,17 % 24,20 % 22,42 % 22,20 % 4 % 2,58 % 0,62 %

292 Eigarmelding 2015 Fylkeskommunalt eigarskap i selskap

293 Side 1 av 83 Vedtaks- og endringsprotokoll Vedteke/ endra av Dato / saksnum m er Fylkestinget / sak 38/ 08 Fylkestinget / sak 40/ 09 Fylkestinget / sak 43/ 10 Fylkestinget / sak 49/ 11 Fylkestinget / sak 46/ 12 Fylkestinget / sak 37/ 13 Fylkestinget / sak 33/ 14 Fylkestinget / sak 36/15 Del I - GEN ERELL DEL EI GARPOLI TI KK I nnhald Del I - GEN ERELL DEL EI GARPOLI TI KK... 1 I nnhald I nnleiing Eigarpolitikk Historikk - Bakgrunn og førem ål bak fylkeskom m unen sin eigarskap Fylkeskom m unalt eigarskap i dag Kriterium for å gå inn og å bli sitjande som eigar i selskap og opprettar av stiftingar Val av selskapsform Exit-strategi Vurderingar ved avvikling av engasjem ent Styringsgrep eigarstrategi og selskapsstrategi Eigarstrategi Selskapsstrategi Sam funnsansvar, etikk og rettslege krav Sam funnsansvar og etikk hj å selskapa Sam funnsansvar og etikk hj å fylkeskom m unen og fylkeskom m unen sine utsendingar Rettslege råm er for ulike verksem der Eigarutøving for m eldingsåret og etterfølgjande år Generell politikkendring Enkeltsaker Konsekvensane av siste års vedtak Råm er for oppfølging av eigarskapen: reglar og fylkeskom m unale retningsliner I nteressekonflikt m ellom eigarinteresser, selskapsinteresser og forvaltningsoppgåver nokre problem stillingar Døm e på tilfelle der interessekonflikten kan oppstå i forvaltninga når fylkeskom m unen er eigar i selskap Reglar om habilitet folkevalde i ulike rollar Generelt Reglane om habilitet Reglar om det offentlege sin innsynsrett i eigarskapssaker Folkevalde som eigarutsending Krav til fylkeskom m unen sin eigarrepresentant Kort om eigarorganet i eit selskap Retningsliner for utpeiking av fylkeskom m unen sine eigarutsendingar i dei ulike eigarorgana Utpeiking av styrerepresentantar Fylkeskom m unen sine krav til eigenskapar, kom petanse og styrem edlem m ane si uavhengige stilling Retningsliner for fylkeskom m unen si utpeiking av styrem edlem m ar Reglar om kj ønnsbalanse i styra Kort om eit styret sitt ansvar Rutinar for fylkeskom m unal eigaroppfølging Roller og ansvar Rollefordeling i den fylkeskom m unale verksem da Fylkeshuset Askedalen LEI KANGER Tlf.: Bankgiro: postm Org.nr.: NO MVA

294 3.2.1 Fylkesutvalet si rolle Fylkesordføraren si rolle Den folkevalde si rolle Fylkesrådm annen si rolle Opplæring av folkevalde som skal utøve eigarskap Rutinar for utøving av fylkeskom m unal eigarskap Rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøving av eigarstyring Rutinar for fylkeskom m unen i forkant av eigarm øter i selskapa Styrerepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskom m unen Eigarrepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskom m unen Tilsyn og kontroll m ed fylkeskom m unen sine interesser i selskapet Del I I VERKSEMDSOVERSI KT Generelt om del I I Definisjon av nøkkeltal I nterkom m unale selskap ( I KS) Deltaking er avgrensa, m en ansvaret er uavgrensa Eigarskapen vert utøvd gjennom representantskapet Uttreden av I nterkom m unale selskap (I KS) Fylkeskom m unale-/ kom m unal fellestiltak: Trivselshagen I KS Sogn og Fjordane Revisjon I KS VI GO I KS Aksjeselskap ( AS) Avgrensa ansvar for deltakarane Eigarskapen vert utøvd gjennom generalforsam linga Uttreden av aksjeselskap Finansielle m ål F1 Holding AS Fj ord1 AS einskilde postar Firda Billag AS Sogn og Fjordane Energi AS Sogn og Fjordane Holding AS Næringsutvikling Botnaneset I ndustriselskap AS Fj ord I nvest Såkorn AS Fjord Norge AS nytt selskap Fram tidsfylket AS Gulen og Masfjorden Utvikling AS I nnovasj on Norge AS Kunnskapsparken Sogn og Fjordane AS Luna I ndustri AS Seld i Lutelandet Utvikling AS Njøs Næringsutvikling AS Opplæringsfartøy AS Fylkeskom m unale-/ kom m unale fellestiltak I nteroperabilitetstjenester AS nytt selskap Kom m unekraft AS Fylkesom fattande kulturselskap Norsk Fj ordhestsenter AS Sogn og Fjordane Teater L/ L Arbeidsm arknad Mentro AS (tidl. Firda Produkt AS) Origod AS I n Via AS (tidlegare Sandane I ndustri L/ L) Sogneprodukt AS I nterkom m unale sam arbeid Ulike form er for interkom m unalt sam arbeid Sam arbeid etter kontrakt (form laust sam arbeid) I nterkom m unalt sam arbeid etter kom m unelova Vertskom m unesam arbeid etter kom m unelova 28 b og 28 c Sogn og Fjordane Felles I nnkj øpsordning (SFFI ) Nasj onal Digital Læringsarena (NDLA) I S Fjordvegen Rute Stiftingar Uttreden frå stiftingar Stiftinga Singerheim en Side 2 av 83

295 Bustadstiftinga ved fylkessj ukehuset i Lærdal Bustadstiftinga ved fylkessjukehuset på Nordfjordeid Bustadstiftinga ved Sentralsjukehuset Sogn og Fjordane Stiftinga Sogn og Fjordane Nærings-utvikling Stiftinga Førde I nternasjonale Folkem usikkfestival Stiftinga Vestlandsforsking Stiftinga Røde Kors Nordisk United World College Stiftinga Nynorsk kultursentrum Stiftinga Langvin Stiftinga Vestnorsk jazzsenter Stiftinga Balejazz Stiftinga Sogn og Fjordane Kunstm useum Stiftinga Norsk Countrytreff Stiftinga Nærøyfjorden Verdsarvpark Stiftinga Musea i Sogn og Fj ordane Stiftinga Norsk Kvernsteinsenter Stiftinga Norsk Sjøfuglsenter Gj ensidig selskap Kom m unal Landspensj onskasse (KLP) Vedteke plan for selskapskontrollar for valperioden Oversikt over selskap innanfor kom m unelova Oversikt over selskap utanfor kom m unelova Side 3 av 83

296 Side 4 av I nnleiing Eigarm eldinga er eit overordna politisk styringsdokum ent. Den skal syne m ål og strategiar for den fylkeskom m unale eigarskapen, sikre sam handling m ellom fylkestinget og eigarorgan i selskapa og gjere inform asj on om den fylkeskom m unale eigarskapen synleg for ålm enta. Eigarm eldinga skal: Legge grunnlaget for å gjere den politiske styringa i eigarsaker tydelegare. Medverke til at selskapa kjenner posisjonen og haldningane fylkeskom m unen har som eigar. Legge grunnlaget for å utvikle konkrete eigarstrategiar og form ål for kvart enkelt selskap. Bidra til at styresam ansetting har kom petanse ut frå dei utfordringar selskapa står ovanfor. Stille konkrete krav til styra og etablere rutinar for å evaluere styret sitt arbeid. Eigarm eldinga har to delar m ed fire hovudpunkt: Del I : 1) Fylkeskom m unal eigarpolitikk 2) Retningsliner for fylkeskom m unal eigarutøving 3) Rutinar for fylkeskom m unal eigarutøving Del I I : 4) Om tale av kvar einskild verksem d I del I I er verksem dene organiserte ut frå selskapsform. Under kvar selskapsform er verksem dene organisert ut frå fylkeskom m unen sitt førem ål m ed eigarskapen eller typen verksem d: finansielle m ål, næringsutvikling, fylkeskom m unale-/ kom m unale fellestiltak, fylkesom fattande kulturselskap og arbeidsm arknadsbedrifter. Eigarm eldinga vert årleg oppdatert. 1. Eigarpolit ikk 1.1 Historikk - Bakgrunn og førem ål bak fylkeskom m unen sin eigarskap Førem ålet bak fylkeskom m unen sin eigarskap varierer etter kva type aktivitet verksem da har. Fylkeskom m unen har m ellom anna blitt eigar i aksj eselskap: ved om skiping av fylkeskom m unale forvaltningsbedrifter. Desse bedriftene hadde som hovudm ål å bygge infrastruktur innan sam ferdsle og energiforsyning i fylket. Etter kvart som desse bransj ane har blitt konkurranseutsett, har selskapa vore skipa om til aksj eselskap og eigarskapen er m otivert ut frå forretningsm essige m ål, sam t næringsstrategiske og sam funnsm essige m ål (sikre arbeidsplassar, kom petanse, inntekter av naturressursar i fylket). m ed førem ål om å vere ein betydeleg bidragsytar og regional utviklingsaktør ved etablering av nye selskap, m.a. gj ennom å kj øpe aksj ar. Eigarskapen har også vore m otivert av fellestiltak sam an m ed andre kom m unar og fylkeskom m unar gjennom interkom m unale selskap (I KS) og anna interkom m unalt sam arbeid basert på avtale. Fylkeskom m unen si deltaking som opprettar av stiftingar har hovudsakleg oppstått ved at fylkeskom m unen har fått invitasjon om å bli m ed som etablerer slik at stiftinga får nok stiftingskapital og så vurdert det aktuelle førem ålet ved stiftinga. 1.2 Fylkeskom m unalt eigarskap i dag Fylkeskom m unen har ved ut gangen av septem ber 2015 eigarskap i 21 aksj eselskap, tre interkom m unale selskap, eitt gjensidig selskap (KLP) og eitt særlovsselskap (I nnovasj on Norge). Av aksjeselskapa er to (Sogn og Fjordane Holding AS og F1 Holding AS) heileigd av fylkeskom m unen. Dei andre aksjeselskapa er eigde anten i lag m ed andre kom m unar eller private, eller i ein kom binasjon av dette. Den fylkeskom m unale eigarprosenten varierer frå 80 % til 0,31 %. Fylkeskom m unen overtok aksj ane i Fjord Norge AS i I tillegg vart fylkeskom m unen m edeigar i I nteroperabilitetstjenester AS. Desse selskapa er teke inn i Eigarm eldinga Luna I ndustri AS er selt, m en vil vere om tala i Eigarm elding 2015, sidan salet først skjedde i 2014.

297 Side 5 av 83 Fylkeskom m unen er m ed i fleire interkom m unale sam arbeid og er m edstiftar i 18 stiftingar. Fylkeskom m unen sit t førem ål m ed eigarskap i verksem der skal oppfylle eit t eller fleire av fylgj ande krav: 1. Finansielle m ål: - Sikre at investert kapital oppnår god avkastning som sam svarar m ed den risikoen fylkeskom m unen tek ved å ha eigardelar i selskapet, som til døm es Sogn og Fjordane Energi AS. 2. Næringsutvikling: - Delta i selskap som arbeider m ed fellestiltak for å utvikle næringslivet i fylket, som til døm es Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS. - Delta i investeringsselskap som går inn som eigar for å utvikle nye selskap, som til døm es Fj ord I nvest Såkorn AS. - Delta i selskap der vi opptrer som regional utviklingsaktør og tilfører/ får kom petanse. 3. Fylkeskom m unale-/ kom m unal fellestiltak: - Delta i selskap sam an m ed andre fylkeskom m unar og kom m unar for å oppnå stordriftsfordeler i tenesteproduksjonen, som til døm es Kom m unekraft AS. - Delta i selskap som har stort innslag av ansvar for å tilrettelegge for særlege grupper. 4. Fylkesom fattande kulturselskap - Delta i selskap sam an m ed til døm es kom m unar for å sikre drift av fylkesom fattande kulturinstitusjonar, som til døm es Sogn og Fjordane Teater LL. 1.3 Kriterium for å gå inn og å bli sitjande som eigar i selskap og opprettar av stiftingar Deltaking i nye prosjekt bør m øtast m ed ei positiv tilnærm ing så langt eit eller fleire av kriteria som går fram av kapittel 1.2 Fylkeskom m unalt eigarskap i dag ovanfor, er oppfylt. I tillegg skal det gjennom førast ei norm al risiko- og kostnad-/ nyttevurdering for aktuelle aksj ekj øp. Ved den årlege oppdateringa av eigarm eldinga vert det vurdert om enkeltengasjem ent fram leis tenar fylkeskom m unale m ål for eigarskap. Vurderinga kan m unne ut i ei t ilråding om å avvikle eigarskapen. Det skal i tilfelle skje i nært sam arbeid m ed partane det gjeld. Det følgjer av delegeringsreglem entet punkt 4.5 at fylkesutvalet har fullm akt til å vedta at fylkeskom m unen skal vere m ed som opprettar ved oppretting av stiftingar, kj øpe aksj ar i aksj eselskap eller lutar/ m edlem skap i andre selskap. Store og prinsipielle saker og saker som treng ekstra budsjettløyving skal leggast fram for fylkestinget til avgjerd. 1.4 Val av selskapsform Det er viktig at selskapsform passar verksem da sitt førem ål, behovet for eigarstyring, m arknadsm essige høve og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i ein m arkand, bør ein søke å avgrensa ansvaret for fylkeskom m unen som eigar. Der selskapet skal yte tenester til eigarane i eigenregi kan både interkom m unale selskap og kom m unale føretak vere hensiktsm essige selskapsform er. Stiftingar er ikkje anbefala dersom verksem da krev eigarstyring. 1.5 Exit- strategi Dersom fylkeskom m unen går inn som eigar i ei verksem d, bør fylkeskom m unen ta stilling til om det på sam e tidspunkt er hensiktsm essig å lage ein exit-strategi for selskapet. Ein slik strategi skal gje føringar for når fylkeskom m unen skal selj e seg ut av den aktuelle verksem da. Føringane kan til

298 Side 6 av 83 døm es bli gjeve i form av ein konkret tidshorisont for eigarskapen. Eit anna døm e vil vere å konkretisere føresetnader som m å realisere seg/ ikkje realisere seg knutt til det aktuelle selskapet for at fylkeskom m unen skal selje seg ut som eigar. Om det er behov for og sjølve innhaldet i ein slik strategi m å avgjerast etter ei konkret vurdering av selskapet og dei føresetnadane som ligg til grunn for at fylkeskom m unen går inn som eigar. Målet m ed ein slik strategi er at fylkeskom m unen aktivt skal kunne vurdere sin eigarskap i selskapet opp m ot strategien og på den m åte gjere vurderinga om fortsatt eigarskap enklare og m eir føreseieleg både for fylkeskom m unen og selskapet. 1.6 Vurderingar ved avvikling av engasj em ent I eigarm eldinga del I I vert det vurdert om enkeltengasjem ent i selskap bør avviklast, j f. punkt 1.3 og punkt 1.2 ovanfor. Fylkeskom m unen bør vurdere å gå ut t.d. dersom : Dei opphavlege føresetnadane ikkje lenger er til stades. Jo færre av kriteria i punkt 1.2 som fram leis vert oppfylt, desto sterkare kan det tale for avvikling av eigarskapen. Dersom eit tiltak har utvikla seg så positivt at det er sjølvgåande utan fylkeskom m unalt eigarskap, slik at andre m ed fordel kan overta eigarskap og ansvar. Når kriseram m a selskap ikkj e lenger har ei fram tid. Dersom selskapet opptrer i strid m ed selskapets førem ål og eller opptrer på ein m åte som ikkje er i sam svar m ed fylkeskom m unen sine verdiar. Dersom føresetnader i ein exit-strategi har realisert seg Dersom det er sannsynleg at andre eigarar er betre eigna til å utvikle selskapet vidare. Det følgjer av delegeringsreglem entet punkt 4.5 at fylkesutvalet har fullm akt til å vedta sal av aksjar og oppseiing av m edlem skap i selskap. Store og prinsipielle saker og saker som treng ekstra budsjettløyving, vert å leggje fram for fylkestinget til avgjerd. 1.7 Styringsgrep eigarstrategi og selskapsstrategi Eigarst rategi Det er hensiktsm essig at fylkestinget utviklar klare eigarstrategiar i høve enkelte selskap, slik at selskapa både kan utvikle seg slik fylkestinget m einer er riktig og innanfor ram m ene som førem ålet m ed eigarskapen set. Dette m å vurderast konkret for kvart selskap. Eigarstrategien m å vere i sam svar m ed verksem da sitt førem ål. Om fanget av ein slik eigarstrategi er også avhengig av m ellom anna selskapet si verksem d, behov for eigarstyring, m arknadsm essige høve og konkurranseregelverket. Ein eigarstrategi og selskapsstrategi for eit selskap vil tene som grunnlag for ein etterfølgjande selskapskontroll. Utbytepolitikk Utbytepolitikk er ein del av eigarpolitikken fylkestinget har ovanfor nokre aksj eselskap. Eigar har ansvar for forsvarleg kapital i selskapet og det m å påverke utbyttepolitikken til fylkeskom m unen. Det er viktig at eigar vurderer om selskapet sitt førem ål vil kunne realiserast dersom ein tek ut utbytte frå eit selskap. Som regel vil selskapet si leiing ha uttala seg om dette. Denne uttalen bør vere utgangspunktet og rettesnora for vurderinga av om det skal takast ut utbytte Selskapsst rategi Fylkestinget stiller krav til at selskapet si verksem d tydeleg skal gå fram av vedtektene/ selskapsavtalen. I nnanfor ram m ene av vedtektene/ selskapsavtalen bør selskapet ha klare m ål og strategiar. Kravet til selskapsstrategi og omfanget av ein slik strategi gjeld i dei tilfella dette er hensiktsmessig ut frå selskapet si verksemd.

299 Side 7 av Sam funnsansvar, etikk og rettslege krav Sam funnsansvar og et ikk hjå selskapa Sam funnsansvar handlar om korleis verdiar vert skapte. Det handlar om korleis selskapa påverkar m enneske, m iljø og sam funn. Ansvarlege selskap tek om syn til dette. Fylkestinget som eigar er oppteken av at selskapa tek sam funnsansvar og driv verksem da si i tråd m ed kva som er etisk forsvarleg. Fylkeskom m unen føreset at selskapa i i nødvendig grad konkretiserer sam funnsansvar gj ennom at selskapa: vert drivne slik at dei i det store og heile gjev eit positivt bidrag til sam funnet stiller seg opne til alle som har legitim e interesser knytt til verksem da sam einar økonom i og etikk i alle deler og ledd av verksem da m edverkar til ei utvikling som tener eit bærekraftig m iljø og langsiktige utviklingsinteresser opptrer ansvarleg og langsiktig i om stillingsprosessar der ein tek om syn til sårbare lokalsam funn har høgt am bisjonsnivå for satsing på forsking og utvikling arbeider system atisk og trygt m ed helse, m iljø og tryggleik arbeider aktivt for likestilling i verksem da og i styret har ei m edviten haldning til rekruttering av personar m ed m inoritetsbakgrunn arbeider aktivt m ed rekruttering ved å ta inn lærlingar Fylkeskom m unen forventar at selskapa gjer det klårt kva som er selskapet sitt verdigrunnlag og i sam svar m ed dette har utarbeidd retningsliner for etikk og sam funnsansvar som m.a. om handlar: nøkternt nivå på honorar/ godtgjersle, gåver, reiser og liknande til styrem edlem er m ed fleire. Nivået på honoraret skal henge sam an m ed den reelle personlege risikoen kvar einskild har knytt til si rolle i selskapet, og kom petansen den det gjeld tilfører selskapet. interessekonfliktar forholdet til kundar, leverandørar og konkurrentar forholdet til m edarbeidarane rutinar for varsling og reaksjonar/ oppfylging av brot på retningslinene selskapet sitt ansvar for m enneske, sam m funn, m ilj ø som påverkast av verksem da Sam funnsansvar og et ikk hjå fylkeskom m unen og fylkeskom m unen sine ut sendingar Fylkestinget vedtok i sak 36/ 93 etiske retningslinjer og prinsipp for fylkeskom m unen. Dei ligg på fylkeskom m unen sine nettsider 1. Desse gjeld for dei folkevalde i alle situasjonar der dei opptrer som folkevalde på vegne av fylkeskom m unen, også når dei opptrer som fylkeskom m unen sin eigarrepresentant. Når ein person representerer fylkeskom m unen i eit styre, er det selskapet sine etiske retningslinjer som gjeld for utøvinga av styrevervet. Sjå også kapittel Fylkeskom m unen sine krav til eigenskapar, kom petanse og styrem edlem m ane si uavhengige stilling og kapittel Krav til fylkeskom m unen sin eigarrepresentant, sam t kapittel 3. Rutinar Ret t slege råm er for ulike verksem der Fylkestinget legg til grunn at alle verksem der til ei kvar tid følgjer dei lover og reglar som gjeld for verksem da. Fylkestinget har særleg forventning om at selskapet si leiing syter for ein forsvarleg eigenkapital og økonom iforvaltning, sam t at selskapet legg til rette for at aksjeeigarar kan utøve sine rettar på ein god m åte. Forsvarleg eigenkapital 1 http: / / im g4.custom publish.com / getfile.php/ scbxfwdtwy/ Etiske% 20prinsipp% 20og% 20retningsli ner.pdf?return=

300 Side 8 av 83 Selskapet bør ha ein eigenkapital som er tilpassa m ål, strategi og risikoprofil for selskapet. For aksjeselskap legg fylkestinget til grunn at kravet om forsvarleg eigenkapital og likviditet vert etterlevd. Dersom det er grunn til å tru at eigenkapitalen er lågare enn forsvarleg ut frå risikoen ved og om fanget av verksem da, forventar fylkestinget at styret innan rim elig tid kallar inn generalforsam linga for å gjere greie for selskapet sin økonom iske stilling og dei tiltak som styret foreslår at blir sett i verk. Om fullm akt til å dele ut utbytte Frå 1. juli 2013 vart det opna for at generalforsam linga kan gj e styret fullm akt til å dele ut utbytte. Fylkestinget m einer at forslag om slik fullm akt bør grunngj evast særskilt. Det m innast i den sam anheng om at det ikkje er høve for generalforsam linga, styret eller dagleg leiing i eit aksjeselskap til å ta ei avgjerd som er eigna til å gje aksjeeigarar ein urim eleg fordel på andre aksjeeigarar eller selskapet sin kostnad. Ordinær generalforsam ling, representantskapsm øte og føretaksm øte Styret bør legge til rette for at flest m ulig aksjeeigarar kan utøve sine rettar ved å delta i selskapet si generalforsam ling ved m ellom anna å sørgj e for at: I nnkalling og saksdokum ent til generalforsam linga, inkludert valkom iteen si innstilling blir gjort tilgjengeleg innanfor lovfesta fristar i m ellom anna aksj elova og I KS-lova, eller innanfor dei fristar selskapet sine vedtekter har fastsett, Saksdokum enta gjev aksjeeigarane reell m oglegheit til å ta stilling til alle saker som skal handsam ast, styret, valkom iteen og revisor er til stades i generalforsam ling, at m øtet vert riktig protokollert og at eigarane får tilgang til denne i etterkant av generalforsam linga. Fylkestinget ber verksem der om å sende innkalling til generalforsam ling, representantskapsm øte og føretaksm øte til fylkeskom m unen sin eigarutsending og til fylkeskom m unen sin adm inistrasjon. Kontaktinform asjon til den enkelte eigarutsending er tilgjengeleg på fylkeskom m unen sine nettsider Eigarutøving for m eldingsåret og etterfølgjande år Generell polit ikkendring Som eit resultat av vedtak i fylkestinget, lovendringar og m ed bakgrunn i tilrådingar etter selskapskontrollar i selskap som er fylkeskom m unalt eigd, vil fylkeskom m unen i nokre tilfelle kunne endre eigarpolitikk. I dei tilfella fylkeskom m unen stiller særskilte forventingar til eit selskap eller fylkestinget ber om særskilt utgreiing av eit selskap, skal dette skje i eige vedtakspunkt i fylkestinget Enkelt saker Val- og utpeikingssaker: Hovudutvala sine oppnem ningar av m edlem m ar til råd og styre i stiftingar er ikkje teke m ed i denne oversikta. HPN-sak 33/ 14: Fram legg til m edlem til valkom ité I nnovasjon Norge sitt hovudstyre HPN gjorde vedtak m ed fram legg om Åshild Kjelsnes som m edlem i valkom iteen for I nnovasjon Norge sitt hovudstyre for perioden FU-sak 20/ 14: Val av m edlem i rådet i Stiftinga Røde Kors Nordisk United World College Som m edlem til rådet i Stiftinga Røde Kors Nordisk United World College for resten av valperioden vart fylkesordføraren valt, m edan fylkesvaraordførar vart valt som vara. FU-sak 29/ 14: Val av ny eigarutsending til Sogneprodukt AS Heidi Kathrin Osland vart friteken for ansvaret som eigarutsending til selskapet. Jan Ole Fretland (SV) vart valt som eigarutsending for resten av valperioden http: / / verksem der-og-eigarskap nn.htm l

301 Side 9 av 83 Andre saker: FU-sak 50/ 14: Utpeiking av fylkeskom m unale m edlem m ar til styret i Sogn og Fjordane Energi AS For perioden juni 2014 til juni 2016 var følgj ande valt: Styreleiar: Per Atle Kjøllesdal, vara: Laura Kvam m e Styrem edlem : Arvid Bjarne Lillehauge, vara: Nils P. Støyva Styrem edlem : Olin Johanne Henden, vara: Svein Ottar Sandal FU-sak 51/ 14 og 77/ 14: Utpeiking av ny fylkeskom m unal representant til styret i Fjord1 AS Fylkesutvalet peika ut følgjande som kandidat til vervet som ny fylkeskom m unal representant i styret i Fjord1 AS for den resterande delen av valperioden : Lars Birkeland FU-sak 58/ 14: Utpeiking av ny vara til styret i Sogn og Fj ordane Energi AS Laura Kvam m e vart friteken frå å vere kandidat til ny vara for styreleiar i Sogn og Fjordane Energi AS for perioden juni 2014 til juni Fylkesutvalet peika ut Karen Marie Hjelm eseter som fylkeskom m unal representant som kandidat til ny vara for styreleiar i Sogn og Fjordane Energi for perioden juni 2014 til juni FU-sak 63/ 14: Val av utsending til generalforsam ling i Fjord Norge AS Følgjande vart peika ut som fylkeskom m unal utsending til Fjord Norge AS si generalforsam ling for resten av valperioden : Utsending: fylkesordføraren, varautsending: fylkesvaraordføraren FU-sak 64/ 14: Utpeiking av kandidatar til styret i Sogn og Fjordane Holding AS Fylkesutvalet peika ut følgjande kandidatar som m edlem m ar i styret for Sogn og Fjordane Holding AS for perioden juni 2014 til juni 2016: Styreleiar: Åshild Kjelsnes, nestleiar: Anders Ryssdal, m edlem : Noralv Distad. Vara i prioritert rekkefølgj e: 1. Vara: Nils P. Støyva, 2. Vara: Anita Nybø, 3. Vara: Marit Barsnes Krogsæter. FU-sak 92/ 14: Val av nye m edlem m er til styret i Opplæringsfartøy Fylkesutvalet peika ut to nye kandidatar til styret i Opplæringsfartøy AS for perioden 2014 til 2016: 1. Frode Kupen, 2. Kari Morvik. FU-sak 28/ 14: Vårm øte i fylkesutvalet Til vårm øte m øtte Firda Billag AS ved eigarrepresentant og dagleg leiar, Opplæringsfartøy ved vara. For Norsk Fj ordhestsenter, Botnaneset I ndustriselskap, Fj ord1 AS (via F1 Holding AS), Lutelandet Utvikling og SF Revisjon I KS m øtte eigarrepresentantane. Fylkesutvalet bad om eit notat om fylkeskom m unen sine oppgåver innan petrolium ssektoren. Dette vart følgd opp av eit notat fram lagt i FU-m øte den 4. juni 2014 i sak 76/ 14, notat 1 og 1A. FT-sak 09/ 14 Fylkestinget sitt m øte m ed Fjord1 AS Fjord1 AS m øtte fylkestinget den 12. juni Fylkesordføraren innleia m øtet som vald eigarutsending for selskapet. FT-sak 10/ 14 Fylkestinget sitt m øte m ed SFE AS SFE AS m øtte fylkestinget den 12. juni Fylkesordføraren innleia m øtet som vald eigarutsending for selskapet. Arbeidsgruppa sitt arbeid m ed gjennom gang av fylkeskom m unen sin eigarskap, jf. FT-sak 37/ 13 I m øte gav fylkesutvalet ei arbeidsgruppa beståande av gruppeleiarane fullm akt til å ta ein gjennom gang av fylkeskom m unen sin eigarstrategi. FU-sak 94/ 14: Rapportering frå eigarrepresentantane Fylkesutvalet tok rapportane til orientering. Vidare vart følgjande vedteke: «Fylkesutvalet stiller seg bak alternativet som styret i Sogn og Fjordane Revisjon I KS legg fram i høyringsbrevet datert 23. juni 2014 vedkom ande sam arbeidet m ed I ndre Hordaland Revisjonsdistrikt.» Eigaropplæring

302 Side 10 av 83 Etter Eigarm elding 2013 og vedtak i fylkesutvalet skulle det vore halde eigaropplæring under politikardagen i m ai Dette vart utsett til politikardagen 22. septem ber. Tem a for opplæringa vil vere eigarrolla og skiljet m ellom eigarrolla og rolla som styrem edlem. Eigarskapskontrollar, selskapskontrollar, m v FT-sak 47/ 13: Eigarskapskontroll F1 Holding AS/ Fj ord1 AS rapport Fylkestinget gjorde følgjande vedtak i saka: 1. Fylkestinget tek rapporten etter gjennom ført eigarskapkontroll av F1 Holding AS/ Fjord1 AS til etterretning 2. Fylkestinget ber F1 Holding AS gjennom føre tiltak for å etterkom e tilrådingane som gjeld F1 Holding AS i rapporen frå SF revisjon I KS, og m elde tilbake til kontrollutvalet når oppfølginga er utført. 3. Fylkestinget ber fylkesrådm annen gjennom føre tiltak for å etterkom e tilrådingane som gjeld Sogn og Fjordane fylkeskom m une i rapporen frå SF revisjon I KS, og m elde tilbake til kontrollutvalet når oppfølginga er utført. 4. Fylkeskom m unen si eigarm elding gjev tilstrekkeleg signal om fylkestinget sine krav og forventningar til Fjord1 og F1 Holding AS. KU-sak 03/ 14 Oppfølging av eigarskapskontroll av Lutelandet Utvikling AS Kontrollutvalet tok oppfølginga frå Lutelandet utvikling til vitande og avslutta saka om eigarskapskontrollen i selskapet. KU-sak 32/ 14: Selskapskontroll 2014 forvaltningsrevisjon F1 Holding AS - bestilling Kontrollutvalet vedtok å bestille forvaltningsrevisjon av F1 Holding AS. Oversikta om fattar saker frå 2014 etter at Eigarm elding 2014 var handsam a i fylkestinget. Val- og utpeikingssaker: Hovudutvala sine oppnem ningar av m edlem m ar til råd og styre i stiftingar er ikkje teke m ed i denne oversikta. FU-sak 7/ 15 Val av eigarutsending til F1 Holding AS for resten av valperioden Fylkesrådm annen m ed vara ass. Fylkesrådm ann vart valt som ny eigarutsending frå Sogn og Fjordane fylkeskom m une til generalforsam linga i F1 Holding AS for resten av valperioden FU-sak 15/ 15 Val av nytt styre i F1 Holding AS Jan Øhlckers vart peikt ut til ny styrem edlem i selskapet. Det nye styret vert valt for resten av valperioden FU-sak 53/ 15 Val av utsending til generalforsam ling i Fjord Norge AS Fylkesordføraren vart peikt ut som eigarutsending for resten av den fylkeskom m unale valperioden m ed fylkesvaraordføraren som vara. HK-sak 32/ 2015 Oppnem ning av styrem edlem til styret for Norsk Fj ordhestsenter AS Medlem : Jørgen Langeland, Vara: Sigurd Reksnes. Oppnem ninga gjeld for perioden Andre saker FT-sak 37/ 14 Krav om lovlegkontroll av habilitetsavgjerder i fylkestingssak 33/ 14 Fylkestinget fann avgj erda i FT-sak 33/ 14 gyldig. Saka vart difor sendt til Kom m unal- og m oderniseringsdepartem entet for avgjerd. Departem entet fatta avgjerd i saka den og fann ikkje grunn til å seie at vedtaket er å rekne som ugyldig, jf. Kom m unelova& 59. FT-sak 38/ 14 Høyring - Endringar i lov om I nnovasjon Norge Fylkestinget vedtok høyringsfråsegn til forslag om endring av eigarm odell. FU-sak 23/ 15 Eigarskap - forenkling av fylkeskom m unal eigaroppfølging Saka er ei oppfølging av vedtak i sak FT-sak 33/ 14 om eigarm elding Vedtak: 1. Rutinen m ed eit årleg «vårm øte» i fylkesutvalet vert avvikla. 2. Rapporteringsskjem a for eigarrepresentantane vert endra i tråd m ed fram lagt

303 Side 11 av 83 endringsforlag, jf. vedlegg. 3. Rutinen der fylkesutvalet får ei sak om rapportering frå eigarrepresentantane til handsam ing i august vert avvikla. 4. Som ny rutine vert styrekandidatar og vararepresentantar i fylkeskom m unalt eigde selskap, I KS og stiftingar peika ut for heile den fylkeskom m unale valperioden m ed m indre vedtektene til einskildselskap seier noko anna. FU-sak 49/ 15 Strategi for avvikling av eigarskap i selskap Oppfølging av vedtak i sak om Eigarm elding 2014, FT-sak 33/ 14. I kkj e-offentleg vedtak. FU-sak 71/ 15 Lutelandet Utvikling AS - Eigaroppfølging 2015 Fylkesutvalet fatta følgjande vedtak: 1. Fylkesutvalet er sam d i ei vedtektsendring for Lutelandet Utvikling AS som understrekar selskapet sitt ideelle førem ål. 2. Fylkesutvalet er sam d i ei vedtektsendring for Lutelandet Utvikling AS som endrar det geografiske om rådet for form ålsføresegna i 2, så fram t bruken av overskotet til Lutelandet Utvikling AS skjer i sam svar m ed punkt 4 i dette vedtaket eller tilførast eigenkapitalen til selskapet. 3. Fylkesutvalet er sam d i ei vedtektsending for Lutelandet Utvikling AS slik at styret går frå seks til tre personar, så fram t at fylkeskom m unen får peike ut ein styrerepresentant. 4. Eit driftstilskot frå Lutelandet Utvikling AS til det nyoppretta selskapet HAFS Utvikling AS m å nyttast i tråd m ed Lutelandet Utvikling AS sitt førem ål. For å sikre dette, m å Lutelandet Utvikling AS greie ut m oglegheita for å opprette eit fond som HAFS Utvikling AS søkj er prosjektm idlar frå. Som eit m inim um m å den fylkeskom m unale delen av overskotet i Lutelandet Utvikling AS inngå i fondet sine m idlar. Den fylkeskom m unale delen av tilskotet skal ikkje nyttast til drift av det kom m unale tiltaksapparatet. FT-sak 14/ 15 Endring av selskapsavtalen for SF Revisj on Som følgje av at Lærdal kom m une er gått ut selskapet m ed verknad frå er selskapsavtalen endra. Fylkestinget godkjende endringsavtalen. Saka var først oppe i fylkesutvalet, ref. sak 52/ FT-sak 23/ 15 Fylkestinget sitt årlege m øte m ed SFE AS FT sak 24/ 15 Fylkestinget sitt årlege m øte m ed Fjord1 AS Eigarskap i Fj ord1 FU-sak 110/ 14 I kkje offentleg vedtak FU-sak 40/ 15: Fylkeskom m unen sin eigarskap i Fj ord1 Vedtak om å vidareføre brei prosess i høve eigarskapen i Fjord1 AS. Fylkeskom m unen oppm oda selskapet om å oppheva intensjonsavtale m ed Norled. Fylkesutvalet ynskj a at Norled vart m ed vidare innanfor ram m a av den breie prosessen. FU-sak 45/ 15: Eigarskap i Fj ord1 Vedtak: «Det blir sett ned ei raskt arbeidande gruppe m ed representantar for Sogn og Fj ordane fylkeskom m une og Fjord1 AS som skal finne ei ordning som m edverkar til at dei to pågåande prosessane på best m ogeleg m åte vert sam ordna.»

304 Side 12 av 83 Forvaltningsrevisj onar/ selskapsrevisj onar FT-sak 1/ 2015 Selskapskontroll Forvaltningsrevisjon F1 Holding AS rapport Fylkestinget fatta følgjande vedtak: 1. Det er fylkestinget gjennom fylkesutvalet som utøver den reelle eigarskapen i F1 Holding AS. Fylkestinget sluttar seg til fylkesrådm annen sine vurderingar om eigarstyringa i F1 Holding AS si rolle. 2. Fylkestinget tek vedlagte rapport etter gjennom ført forvaltningsrevisj on av F1 Holding AS til orientering. 3. Fylkestinget ber leiinga i F1 Holding AS om å følgje opp tilrådingane i rapporten m ed unntak av kulepunkt nr Fylkestinget viser til fleirtalsvedtak i styret i F1 Holding frå 14. m ars 2015 og legg til grunn at dette vert følgt opp. Det m å utarbeidast ein instruks som tek i vare kontrollfunksjonane i selskapet j fr. Aksj elova 6-12 og Fylkestinget ber om at status på oppfølginga av tilrådingane vert m eldt til kontrollutvalet innan 1. septem ber Kontrollutvalet handsam a statusrapport frå styreleiar i F1 Holding AS i KU-sak 29/ 15 og tok den til etterretning. Kontrollutvalet vurderte forvaltningsrevisjonen av F1 Holding AS som ferdig følgd opp. KU-sak 20/ 15 Selskapskontroll 2015 Kontrollutvalet bad om å få seg førelagt eit saksnotat om inform asjonsflyten m ellom Fjord1 AS og Sogn og Fjordane fylkeskom m une om fusj onsplanane m ellom Fjord1 AS og Norled AS. Notatet vart lagt fram i KU-sak 31/ 15. Kontrollutvalet tok notatet til vitande og gav Sekretariatet i oppdrag å legge fram ei sak på neste kontrollutvalsm øte om vidare arbeid m ed saka, her vurdere eventuell høyring. Kontrollutvalet fekk seg førelagt saka i KU-sak 35/ 15. Utvalet gjorde følgjande vedtak: 1. Kontrollutvalet ber kontrollsjef og revisor intervjue fylkesutvalet sine m edlem m er m ed bakgrunn i drøftingane i kontrollutvalsm øte 26. august. 2. Kontrollutvalet ber kontrollsjefen utarbeide ei sak til neste m øte m ed oppsum m ering og vurdering av inform asjonsflyten m ellom Fjord1 AS og fylkeskom m unen på bakgrunn av opplysningar i rapporten frå SF revisjon I KS, opplysningar som kom fram i kontrollutvalsm øte 26. august og resultata av intervju m ed fylkesutvalet sine m edlem m ar Konsekvensane av sist e års vedt ak Oppfølging av vedtaket i FT-sak 46/ 12 Eigarm eldinga 2012: Til punkt 3: Det er ikkje sett i verk naudsynte tiltak slik at styret i Helse Førde for fram tida vel styret i Bustadstiftingane. Våren 2014 vart det retta form ell førespurnad til Helse Førde om dei ynskte å ta over ansvaret m ed å peike ut styret til stiftingane. Dette stilte dei seg positive til. Bustadstiftingane har hausten 2014 m otteke brev der dei er blitt bedt om å m elde attende om korleis dei stiller seg til vedtaket i fylkestinget i 2012 og om dei ynskjer å gjennom føre om danninga sjølv. Styret i Bustadstiftinga i Lærdal har stilt seg positive til fylkestinget sitt vedtak. Styret i dei to andre stiftingane tilseier ytterlegare dialog før det vert søkt om danning. Regelverket rundt om danning av stiftingar tilseier at det m å ein del avklaringar til før om danningssøknad kan sendast til stiftingstilsynet. Oppfølging av fylkestinget sitt vedtak i Eigarm elding 2014: Enklare eigaroppfølging: Rapporteringsm alen er forenkla, slik at det for selskap der det ikkje har skjedd viktige hendingar, er rapporteringa blitt forenkla. «Vårm øte» m ellom eigarutsendingar og

305 Side 13 av 83 fylkesutvalet er avvikla, Rutinen er i staden for at eigarutsendinga rapporterer in saker ved behov. Rutinen der fylkesutvalet får ei sak om rapportering frå eigarrepresentantane til handsam ing i august vert avvikla. Som ny rutine vert styrekandidatar og vararepresentantar i fylkeskom m unalt eigde selskap, I KS og stiftingar peika ut for heile den fylkeskom m unale valperioden m ed m indre vedtektene til einskildselskap seier noko anna. Oppfølging av fylkestinget sitt vedtak i Eigarm elding 2014: Prosess for avvikling av eigarskap i selskap: Fylkesrådm annen gj ennom fører prosess i sam svar m ed vedtaket, punkt 3. Oppfølging av selskapskontroll i F1 Holding AS F1 Holding AS har fått ny styresam ansetning, m ed ein styrem edlem som er arbeidande styreleiar. Det er vedteke styreinstruks og etiske retningsliner for selskapet, sam t overordna plan for selskapet i sam svar m ed asl. 6-12, 2. ledd. Selskapet har innarbeidd rutine for rapportering på den økonom iske situasjonen i selskapet. 2. Råm er for oppfølging av eigarskapen: reglar og fylkeskom m unale ret ningsliner 2.1 I nteressekonflikt m ellom eigarinteresser, selskapsinteresser og forvaltningsoppgåver nokre problem stillingar Fylkeskom m unen opptrer både som offentleg organ som handsam ar forvaltningsoppgåver og som privat eigar m ed eigarinteresser. Denne rolleblandinga kan reise spørsm ål om interessekonflikt. For det første kan det at fylkeskom m unen som offentleg organ har private eigarinteresser i ulike selskap skape interessekonflikt når det skal fattast avgj erd i enkeltsaker. I slike situasj onar kan det hende at om synet til eigarinteressene til fylkeskom m unen utfordrar om synet til at tilgjengelege ressursar vert forvalta slik at det best m ogleg gangar sam funnet og dei som bur i fylket. Her vil folkevalde og tilsette kunne oppleve lojalitetskonfliktar ved utøvinga av dei ulike rollene. Vidare kan den enkelte folkevalde eller tilsette i fylkeskom m unen har styreverv i eit selskap som fylkeskom m unen har eigarskap i og/ eller utøver eit forvaltningsm ynde ovanfor. Dette kan skape interessekonfliktar for den folkevalde/ tilsette når han eller ho skal vere m ed å legg til rette for ei avgjerd eller fatte ei avgjerd. Utfordringa ligg i at eit styreverv er personleg og skil seg frå rolla som folkevald/ tilsett i offentleg organ. Habilitetsspørsm ålet m å vurderast, m en rolleblandinga treng ikkje få konsekvensar for forvaltningsoppgåvene. Det er i slike tilfelle viktig å ha ei m edvite haldning til si(ne) rolle(r) som fylkeskom m unal representant og selskapsrepresentant, kva om syn som ligg til dei ulike rollene og til kva tid dei ulike om syna kan tilleggast vekt. Vurderinga m å gjerast for å hindre at det vert tvil om ei fylkeskom m unal forvaltningsavgjerd er fatta på sakleg grunnlag. Utanforliggande/ usaklege om syn i forvaltninga Fylkeskom m unal forvaltning m å i si sakshandsam ing bygge på om syn som er saklege og relevante i saka 3. Det er krav om at ein offentleg tenestem ann- og kvinne skal skilje m ellom fellesinteresser og private interesser i skjønnsutøvinga knytt til forvaltningssaka som vert handsam a 4. Ein folkevald kan ikkje legge til grunn om syn som spring ut frå private interesser, anten dette skriv seg til styrearbeid i eit selskap eller anna 5. Dette vil vere å rekne som usaklege og/ eller utanforliggande om syn Døm e på t ilfelle der int eressekonflikten kan oppst å i forvalt ninga når fylkeskom m unen er eigar i selskap Fylkeskom m unen sin eigarskap kan føre til at det oppstår utfordringar i utøvinga av forvaltningsm ynde og folkestyre i til døm es slike sam anhengar: Ved utform ing av konsesjonsvilkår innan transport og energisektoren 3 Eckhoff/ Sm ith, Forvaltningsrett, 8. utgåve, s Eckhoff/ Sm ith, Forvaltningsrett, 8. utgåve, s Eckhoff/ Sm ith, Forvaltningsrett, 8. utgåve, s. 371.

306 Side 14 av 83 Ved utøving av fylkeskom m unalt reguleringsm ynde på andre konkurranseutsette om råde, i tilfelle fylkeskom m unen har eigarskap i selskap som driv verksem d innanfor dette om rådet. Ved tildeling av konsesjonar innanfor sektorar der fylkeskom m unen også utøver næringsverksem d Ved anbodskonkurransar Ved at fylkeskom m unen gjer seg stadig m eir økonom isk avhengig av inntekter frå slike selskap i høve utøving av prim ærverksem da knytt til folkestyre og utøving av forvaltningsm ynde. 2.2 Reglar om habilitet folkevalde i ulike rollar Generelt I eigarsaker der styrem edlem m ar og m edlem m ar av generalforsam lingar, representantskap og andre eigarorgan (eigarrepresentantane) er representert i folkevalde organ, er fylkestinget si oppfatning at både rolleforståing og habilitet m å handterast på ein m åte som ikkj e er egna til å så tvil om at ei avgjerd er teke på sakleg grunnlag. Dei to viktigaste om syna i høve fylkeskom m unal utøving er: 1. at alle avgjerder blir tekne av uhilda personar 2. hindre at habilitetsreglane blir utvida utover lovkrava, m ed det resultat at folkevalde urettvist blir avskorne frå retten og plikta til å delta i saker organet får til handsam ing. At alle m edlem er i fylkestinget registrerer sine interesser, både økonom iske og politiske, i styrevervregisteret, vil vere m ed på å identifisere den folkevalde sine ulike roller og synleggjere rollene for ålm enta. Det er viktig av alle m edlem m ar av fylkestinget registrerer sine interesser i Fylkestinget er av den oppfatning at slike økonom iske og politiske interesser generelt sett sjeldan vil utløyse ugildskap m ed m indre det er særskilde høve som knyt seg til vedkom ande person eller sak. Dersom om grepet ugildskap skulle strekkast så langt, ville det m edføre ei innsnevring av det politiske handlingsrom m et, og kan til slutt ram m e rekrutteringa til politisk verksem d. Det er også eit poeng at denne type interesser og engasjem ent nettopp fører ein del m enneske inn i politikken. Sjå elles at habilitetsspørsm ålet er relevant allereie på tidspunkt for utpeiking av styrem edlem, sjå punkt Retningsliner for fylkeskom m unen si utpeiking av styrem edlem m ar Reglane om habilit et Habilitetsregelen i forvaltningslova 6 Ein offentleg tenestem ann eller -kvinne er ugild til å legge til rette grunnlaget for ei avgjerd eller til å treffe avgj erd i ei forvaltningssak dersom eitt eller fleire av vilkåra i fvl. 6 er oppfylt. Habilitetsreglane om fattar saker der saka er venta å m unne ut i «en avgjørelse». Folkevalde representantar i fylkeskom m unale kollegiale organ er om fatta av reglane. Om grepet «avgj ørelse» skal forståast vidt. Om grepet er ikkje definert i forvaltningslova, m en fam nar vidare enn vedtaksom grepet slik det er definert i forvaltningslova 2 første avsnitt bokstav a. Avgjerder som ledd i alle typer forvaltningsverksem d, også privatrettslege avgjersler som til døm es avgjerder i eigarsaker, er om fatta av om grepet. Føresegna i fvl. 6, første avsnitt listar opp høve som autom atisk m edfører ugildskap og er derm ed uproblem atisk å handtere. Desse høva er: Når ein sj ølv er part i saka Når ein er i slekt eller svogerskap m ed ein part i opp- eller nedstigande line eller i sideline så nær som søsken Når ein er gift m ed eller forlova m ed eller er fosterfar, fosterm or eller fosterbarn til ein part Når ein er verje eller fullm ektig for ein part i saka eller har vore det før saken byrja Når ein er leiar eller har leiande stilling i, eller er m edlem av styret eller bedriftsforsam ling for anten eit sam virkeføretak, foreining, sparebank eller stifting som er part i saka, eller eit selskap som er part i saka. For sistnem nde (selskap) gj eld det likevel ikkje for ein person som utfører tenester eller arbeid for selskapet som er fullt ut offentleg eigd og dette selskapet, åleine eller sam an m ed andre tilsvarande selskap eller det offentlege, fullt ut eig selskapet som er part i saka.

307 Side 15 av 83 Etter lovendringa som vart sett i verk 1. novem ber 2011 vil ein fylkestingm edlem vere ugild etter første avsnitt når fylkestinget skal handsam e ei sak der selskapet er part og fylkestingm edlem en er m edlem av styret, den daglege leiinga eller sit i bedriftsforsam linga for dette selskapet, utan om syn til om selskapet er privat eller offentleg eigd. Dette gjeld likevel ikkje i reine orienteringssaker som ikkje skal m unne ut i ei avgjerd. Eit selskap er som regel part i saka etter fvl. 6 første avsnitt når ei avgjerd er «rettet m ot eller ellers direkte gjelder» selskapet. Det om fattar tilfella der organet m ellom anna utøver m ynde retta m ot selskapet, dersom det vert gjennom ført kontrollhandlingar m ot selskapet eller i saker som involverer eigarstyring av selskapet. Ved handsam ing av fylkeskom m unen si eigarm elding vil det avgjerande vere kor direkte dokum entet er retta m ot det konkrete selskapet. Lista er ikkje uttøm m ande. Rutinen ved handsam ing av eigarm eldinga i fylkesutvalet og fylkestinget er det vert stem t over kvar enkelt tilråding m ed tanke på fortsatt eigarskap for kvart enkelt selskap, slik at folkevalde som er ugilde ovanfor eitt selskap, har høve til å ta del i avgjerder som rettar seg m ot andre selskap. Lovendringa gjeld ikkje for valde utsendingar til eigarorgana i selskapa, her generalforsam lingane, representantskap og føretaksm øte. Endringa vil heller ikkje om fatte m edlem m ar av andre organ i selskapa enn styre og bedriftsforsam lingar. Det følgjer av andre avsnitt i fvl. 6 at andre særegne forhold, som til døm es personlege fordeler og ulem per for den folkevalde eller nærståande, kan føre til at den folkevalde m å avstå frå å legge grunnlaget for ei avgjerd eller til å treffe avgjerd i ei forvaltningssak. Ein vil ikkje utan vidare kunne nytte fvl. 6 andre avsnitt til å fastslå ugildskap for tilfelle der lovgjevinga direkte har fastsett at reglar om autom atisk ugildskap ikkj e skal gjelde. I slike tilfelle m å det krevjast noko «særlig» i tillegg. Eit selskap som ikkje direkte er part i ei sak som er til handsam ing i folkevalt organ, kan likevel kunne få fordelar eller ulem per av saksutfallet. Ein folkevalt som er leiar eller styrem edlem i selskapet vil i slike tilfelle ikkje autom atisk bli ugild etter fvl. 6 første avsnitt bokstav e. Han eller ho kan derim ot etter ei konkret vurdering vere ugild etter fvl. 6 andre avsnitt. Vurderingstem aet blir om dei ytre høva i saka generelt og objektivt sett er eigna til å svekke tilliten til den folkevalde. Praktiseringa av andre ledd er basert på folkevald skjønn Fylkeskom m unen bør ha som hovudregel at tilhøve som gjeld konkurranse m ed private aktørar, t.d. konsesjonssaker, vil utløyse ugildskap for folkevald som sit i eigarorgan til selskap som avgjerda rettar seg m ot. Fylkestinget vurderer det slik at den folkevalde likevel m å kunne vere m ed å diskutere og ta avgjerder i alm innelege politiske spørsm ål, sjølv om det er saker som kan påverke verksem da sitt interessefelt. N æ rare om habilitet i kom m unelova - Kom m unelova 4 0 Etter kom m unelova. 40, nr 1 og 2, har folkevalde både rett og plikt til å delta i m øta i det fylkeskom m unalt folkevalde organet og til å delta i handsam inga av saker og røyste for vedtak. Ugildskap kan gjere at denne retten og plikta m å vike. Regelen i 40, nr. 4 seier at organet kan frita ein m edlem frå å delta i handsam inga av ei sak når han ber om det og vektige personlige grunner tilsier dette. Denne regelen er ikkje m eint å skulle brukast som ein habilitetsregel, m en den vil likevel kunne vere til hjelp der habilitetsreglane i forvaltningslova i den konkrete saka byr på vanskelege og uklåre avgrensingsspørsm ål 6. Frå eigarskapsm eldinga sitt perspektiv er det hensiktsm essig å nem ne at i tillegg til reglane i forvaltningslova 6, har kom m unelova 40 nr. 3 også særreglar om habilitet for folkevalde. N æ rare om habilitet i anbodssaker Fylkestinget er av den oppfatning at styrem edlem er vil vere inhabile i all handsam ing frå og m ed utarbeiding av anbodsgrunnlag og fram til endeleg avgjerd om kven som får tildelt kontrakt. Dette gjeld styrem edlem m ar i selskap som driv si verksem d innanfor den m arknaden anbodet gjeld. Årsaken til dette er at ein ved utform ing av anbodsgrunnlaget m.a. fastset tekniske spesifikasjonar 6 Jf. kom m entarutgåva til kom m unelova forfatta av professor i forvaltningsrett Jan Fridtjof Bernt og Oddvar Overå

308 Side 16 av 83 på m ateriell. Deltek til døm es styrem edlem m ar i selskap innanfor sektoren i arbeidet eller desse er m ed på å godkjenne anbodsgrunnlaget i konkurransen, kan dette utløyse grunngjevne skuldingar om at vedkom ande har hatt høve til å m edverke til gunstige spesifikasjonar for sitt selskap. Fylkestinget er av den oppfatning at det vil vere urim eleg å la slike m edlem er stå utanfor dei alm innelege politiske drøftingar om fylkeskom m unal rutetrafikk. For m eir om vurdering av folkevalde sin habilitet, sjå Kom m unal- og regionaldepartem entet sin rettleiar Reglar om det offentlege sin innsynsrett i eigarskapssaker Offentleglova sitt utgangspunkt er at ålm enta skal ha rett til innsyn i forvaltninga sine saksdokum ent. I nnskrenkingar i denne innsynsretten m å vere heim la i lov eller forskrift m ed heim el i lov. I eigarskapssaker handsam ar fylkeskom m unen både adm inistrasj onen og kollegiale organ saksdokum ent som fylkeskom m unen har fått i eigenskap av å vere eigar. Opplysningar i slike dokum ent kan innehalde inform asj on som gj er at dokum enta m å unnatakas ålm enta sin innsynsrett. Lovheim lar for dette følgjer bla. av reglane i offl. 13, jf. fvl. 13 om teiepliktige opplysningar og offl. 23, 4. avsnitt. Sistnem nde lovheim el er den som vert nytta i dei fleste tilfelle der kollegiale organ får dokum ent til handsam ing som eigar. Det følgjer av offl. 23, 4. avsnitt at det kan gjerast unnatak frå innsyn for dokum ent som gjeld selskap der fylkeskom m unen har eigarinteresser og som blir handsam a av vedkom ande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er om fatta av verkeom rådet til offentleglova. Denne unnataksregelen tek sikte på dokum ent som til døm es gjeld organiseringa av selskapet, førem ål og m ålsetting for verksem da, økonom iske ram m er og budsjett eller m eir konkrete spørsm ål om strategi. Unntaket etter offl. 23, 4. avsnitt kan ikkje nyttast når eigarorganet opptrer som forvaltningsorgan, og ikkje som eigar, ovanfor til selskapet. Eit notat utarbeidd for fylkeskom m unen si eiga saksførebuing eller frå ekstern konsulent kan innehalde inform asjon om fylkeskom m unen sin eigarskap. Desse kan i eigenskap av å vere interne og eksterne notat til den interne saksførebuinga bli unnateke offentlegheit etter hhv. Offl. 14 og 15. Endeleg kan dokum ent som om handlar fylkeskom m unen sin forhandslingsposisj on når det kjem til privatøkonom iske interesser, som ved kjøp eller sal av eigardel, bli vurdert unnateke offentlegheit etter offl. 23, 1. avsnitt. 2.4 Folkevalde som eigarutsending Fylkesutvalet har på vegne av fylkestinget peikt ut kven som skal sendast ut som aksj onær i eigarorgana til selskapa, og desse er i hovudsak m edlem m ar av fylkestinget. For aksjeselskap og interkom m unale selskap er dette den anbefalte løysinga. Fylkesutvalet sin praksis er at fylkesordførar og dernest fylkesvaraordførar vert vald som eigarutsending i selskap der fylkesutvalet m einer det er naudsynt at politisk leiar deltek. Elles er det praksis at andre folkevalde vert vald som eigarutsending Andre enn fylkestingm edlem m ar er også valde som eigarutsendingar. Praksis har vore at nokon frå fylkeskom m unen sin adm inistrasjon i enkelte tilfelle vert valt som eigarutsending. I andre tilfelle er andre kom petansepersonar m ed tilknyting til fylkeskom m unen valt som utsending på vegne av fylkestinget. Desse har såleis fått delegert ansvar og fått fullm akt til å m øte på eigarm øte på vegne av fylkestinget. Sam handling m ellom fylkeskom m unen sitt eigarorgan og eigarorganet i selskapet er ikkje regulert. Det er difor viktig at retningslinene for kom m unikasjon m ellom eigarutsendingane og fylkesutvalet, 7 http: / / nb/ dep/ krd/ dok/ veiledninger_brosjyrer/ 2011/ habilitet-i-kom m unerog-fylkeskom m uner.htm l?id=

309 Side 17 av 83 som har delegert fullm akt som eigarorgan frå fylkestinget, vert etterfølgd i forkant av generalforsam ling/ representantskapsm øte/ føretaksm øte, sj å punkt 3. Rutinar Krav t il fylkeskom m unen sin eigarrepresent ant Det er viktig at eigarrepresentanten kjenner til fylkeskom m unen sine allm enne og spesielle eigarstrategiar, sam t førem ålet m ed eigarselskapet i det aktuelle selskapet. Det er eit krav til at eigarrepresentanten utøver si rolle i tråd m ed dette og det politiske fleirtal sine føringar. Sjå punkt 3.8 Eigarrepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskom m unen om rutinar for eigarrepresentanten Kort om eigarorganet i eit selskap Eigarorganet er det øvste m ynde i eit selskap. For aksjeselskap er dette generalforsam lingar, m edan det i interkom m unale selskap er representantskapet. Eigarorganet har ein alm inneleg instruks- og om gjeringsrett i høve styret. Det er såleis gjennom eigarorganet at eigarane har m oglegheit til å påverke styringa av selskapet. Det er opent for at eigarorganet kan ta opp og fatte vedtak i ei kvar sak som gjeld selskapet. For aksj eselskap er det lovbestem t at det skal haldast ordinær generalforsam ling kvar kvart år. Generalforsam linga i eit aksjeseleskap vel styret, m ed m indre selskapet har bedriftsforsam ling. Den som er valt som utsending til generalforsam lingane for selskapet også m øter på dei m eir uform elle eigarm øta, eventuelt supplert m ed ein representant frå adm inistrasjonen. På eigarm øte kan det ikkje gjerast vedtak som bind styret Ret ningsliner for ut peiking av fylkeskom m unen sine eigarut sendingar i dei ulike eigarorgana Fylkestinget sitt m ynde til å nem ne opp representantar til generalforsam lingar i aksjeselskap er delegert til fylkesutvalet når eigarposten er m inst kr og som hovudregel til fylkesrådm annen når eigarposten er under kr. Fylkestinget ser ikkje grunnar for å sende fleire representantar enn kva som er naudsynt til m øter i eigarorganet, då eigarrepresentanten vil vere bunde av fylkesutvalet sin instruks. Fylkestinget ser det som hensiktsm essig å avgrense storleiken på representantskap og generalforsam lingar til det som er naudsynt og hensiktsm essig. I spesielle saker og for enkelte selskap, er det tilrådd at ein frå adm inistrasjonen er m ed eigarutsendinga. Val av representantar til eigarorgan i selskapa blir norm alt gjort kvart 4. år ved første konstituerande m øte etter eit fylkestingval. I FU-sak 101/ 12 vart det vedteke at det skal vere politisk valt utsending til generalforsam linga i Sogn og Fjordane Teater, trass i at eigarposten er m indre enn kr Sogn og Fjordane fylkeskom m une eig 80 % av aksjane i Sogn og Fjordane Teater. Det er også naturleg at det er politisk valt utsending i Sogn og Fjordane Holding AS, trass i at aksjekapitalen er redusert til kr Dette er fordi fylkeskom m unen eig 100 % av aksj ane i selskapet. Det vart i FU-sak 32/ 07 vedteke at for selskap der eigarskapen er under kr skal fylkeskom m unen ikkje m øte på generalforsam linga. Dette gjeld pr. dags dato berre Kom m unekraft AS. Representantane til representantskapa i interkom m unale selskap vert valde av fylkestinget i sam svar m ed kravet i I KS-lova. Føresetnaden her er at berre dei valde representantane kan m øte, slik at andre vil ikkje ha høve til å m øte m ed fullm akt. Det bør difor veljast vara for representantskapsm edlem m ane. 2.5 Utpeiking av styrerepresentantar Fylkeskom m unen sine krav t il eigenskapar, kom petanse og st yrem edlem m ane si uavhengige st illing Fylkestinget har som eigar ansvar for at dei som sit i dei ulike styra m å ha eigenskapar og kom petanse til å styre selskapet på ein god m åte i sam svar m ed selskapet si verksem d, strategi og handlingsplan.

310 Side 18 av 83 Eigarm elding 2008 syner til at det er lang praksis for at fylkestingsm edlem er blir peikt ut som kandidatar til styreverv i fylkeskom m unalt eigde selskap. Fylkestinget har oppretthalde praksisen m ed å ha folkevalde i ulike styreroller og er sam tidig oppteken av å m edverke til at styret som kollegium skal representere god nok breidde og relevant kom petanse for selskapet. Det kan difor vere aktuelt å velje styrem edlem er utan fylkeskom m unal forankring. Dette vert m eir aktuelt på grunn av lovendringane om habilitet. Rolla som styrem edlem er forskjellig frå rolla som folkevald sidan styrevervet er eit frivillig, personleg verv. Styrem edlem m en er personleg ansvarleg for å ivareta selskapet sine interesser til det beste for alle eigarane. Sj å punkt 3.3 Opplæring av folkevalde som skal utøve eigarskap under rutinar for fylkeskom m unale eigaroppfølging Ret ningsliner for fylkeskom m unen si ut peiking av styrem edlem m ar Styra i selskapa vert valde av dei operative eigarorgana, her generalforsam ling/ representantskap. Eigarane kan påverke valet av styret ved å gje føringar til sine representantar i eigarorganet. Nokre selskap har ein eigen valkom ité som førebur val av styre. I nokre selskap skal fylkeskom m unen skal etter nærare avtalar og vedtekter sjølv peike ut ein eller fleire representantar til styra. Elles kan vedtektene har reglar om utpeiking av styrem edlem m ane. Fylkeskom m unen sitt m ynde til å peike ut representantar til ulike styre er delegert frå fylkestinget. Det følgjer av fylkeskom m unen sitt delegeringsreglem ent punkt 4.1: «Fylkeskom m unen sitt m ynde til å nem ne opp representantar til styre, årsm øte m.v. i selskap, stiftingar, statlege organ o.l. er delegert til det hovudutvalet som organet naturleg høyrer under. Myndet ligg elles til fylkesutvalet.» Med unnatak for styra i Fjord1 AS (via F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Holding AS, Botnaneset I ndustriselskap AS og Sogn og Fjordane Teater L/ L det ikkje lagt opp til at fylkestinget eller fylkesutvalet skal vedta forslag på kandidatar til styra i vedtekter eller i eigaravtale. For Opplæringsfartøy AS har fylkesutvalet peika ut styrekandidat i Selskapet høyrer elles naturleg under hovudutvalet for opplæring. I tillegg er fylkeskom m unen sitt m ynde til å kom e m ed fram legg på styrem edlem er til det regionale styret i I nnovasjon Norge delegert til fylkesutvalet, jf. Delegeringsreglem entet punkt Det er lagt inn inform asjon i del I I for dei selskapa der fylkestinget har utpeikt eigne representantar i styret. Avtalefesta prosedyre for val av styre I tilfelle der fylkestinget eller fylkesutvalet vurderer om fylkeskom m unen skal gå inn som ny eigar i aksj eselskap bør organet ta opp spørsm ålet om å vedtekts- eller avtalefeste prosedyre for val av styre. Det vil vere ei god løysing at fleire av selskapa etablerer valnem nder som tek seg av å finne kandidatar til styret. Styresam ansetning i konsernm odell Styret i m orselskap bør ikkje sitte i styret til dotterselskap fordi styret i m orselskap er generalforsam ling i dotterselskap. Dette er viktig for å unngå rolleblanding i konsernforhold. Konserndirektøren kan vere representert i dotterselskapa sine styre. Fylkeskom m unen er eigar i fleire selskap m ed konsernm odell og m å vere bevisst denne problem stillinga. Habilitetsvurdering og politisk representasjon i styra Fylkeskom m unen bør ved utpeiking av styrerepresentant vurdere om det kan oppstå ikkjeynskjelege habilitetskonfliktar for den som vert utpeikt. Når det er spørsm ål om å velje folkevalde eller tilsette i fylkeskom m unen til styrerepresentantar i selskap som fylkeskom m unen har eigardelar i, bør organet som peikar ut vurderer kor ofte vedkom m ande blir ugild etter dei regler som er lista opp i kapittel Reglane om habilitet. Dersom ugildskap ofte vil inntreffe, m å organet vurdere om dette vil gjere det lite hensiktsm essig å velj e den aktuelle personen til styrerepresentant. Typisk gjeld dette der det er tale om sentrale folkevalde eller tilsette i leiarstillingar. Om ulem pene ved å velje slike personar til

311 Side 19 av 83 styrerepresentantar er større enn behovet for å ha den aktuelle personen i styret er ein vurdering som organet sjølv bør gjere Reglar om kjønnsbalanse i st yra Aksj eselskap der kom m unar og fylkeskom m unar ar eigarm aj oritet Stortinget vedtok våren 2009 krav om representasjon av begge kjønn i styra i kom m unalt kontrollerte aksjeselskap. Kravet er lovfesta i kom m unelova 80 a som syner til aksjelova 20-6 som regulerer kj ønnsbalansen i statsaksj eselskap. For at eit aksj eselskap skal reknast for å vere eit kom m unalt kontrollerte aksjeselskap m å kom m unar og fylkeskom m unar til sam an eige m inst to tredeler av aksjane i selskapet. Aksjelova 20-6, 1. ledd lyder: (1) I styret i statsaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende m åte: 1. Har styret to eller tre m edlem m er, skal hvert kjønn være representert. 2. Har styret fire eller fem m edlem m er, skal hvert kjønn være representert m ed m inst to. 3. Har styret seks til åtte m edlem m er, skal hvert kjønn være representert m ed m inst tre. 4. Har styret ni m edlem m er, skal hvert kjønn være representert m ed m inst fire, og har styret flere m edlem m er, skal hvert kjønn være representert m ed m inst 40 prosent. 5. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varam edlem m er. I nterkom m unale selskap I tråd m ed I KS-lova 10 er det krav om tilnærm a 40 % kjønnsrepresentasjon i styra. Andre verksem der Fylkestinget anbefaler at eigarorganet uavhengig av organisasj onsform forsøker å oppnå balansert kj ønnsrepresentasj on i styra for å betre utnytte eksisterande kom petanse i regionen Kort om eit styret sitt ansvar Forvaltninga av aksj eselskap og interkom m unale selskap (I KS) ligg til styret. Dette er heim la i aksjelova og lov om interkom m unale selskap. Det betyr at det overordna m yndet og ansvaret for forvaltninga av selskapet ligg til styret. Styret skal også føre tilsyn m ed den daglege leiinga og selskapet si verksem d elles. Generalforsam linga i aksjeselskap og representantskapet i eit I KS er selskapet sitt øvste organ, m en dei deltek ikkje i den daglege forvaltninga av selskapet. Styret er ansvarleg for at selskapet vert forvalta lojalt i sam svar m ed førem ålet m ed selskapet. Styret skal difor sørgje for at selskapet realiserer m ålet som eigarane hadde ved etableringa av selskapet, og i kva lei selskapet skal styrast. 3. Rutinar for fylkeskom m unal eigaroppfølging Det er naudsynt m ed rutinar for å få eigarstyringa til å fungere m est m ogleg effektivt og i tråd m ed politiske vedtak. Hensikta m ed rutinar er å etablere ein god inform asjonsflyt og kontakt m ellom partane. 3.1 Roller og ansvar Kom m unelova regulerer fylkestinget sin funksjon, rolle og ansvar som fylkeskom m unens øvste m ynde. Fylkestinget si delegering til fylkesutvalet eller andre organ går fram av fylkeskom m unen sitt delegeringsreglem ent. Fylkesutvalet førebur handsam ing av dei respektive selskap sine eigarm øter og instruerer gjennom dette fylkeskom m unen sine eigarutsendingar. Sam handlinga m ellom fylkestinget og oppnem nd eigarorgan er ikkje regulert i selskapslovgjevinga.

312 Side 20 av Rollefordeling i den fylkeskom m unale verksem da Fylkesut valet si rolle I dei fleste sakene som vedkjem fylkeskom m unen sine selskap utøver fylkesutvalet eigarskapen på vegne av fylkestinget slik det følgjer av delegeringsreglem entet. Når det gjeld utpeiking av styrem edlem m ar til selskap, er hovudregelen likevel at dette er hovudutvala si oppgåve, sjå delegeringsreglem entet punkt 4.1 fjerde avsnitt. Det følgjer av punkt 4.5 «Deltaking i stiftingar, aksj eselskap eller andre selskap» i delegeringsreglem entet at fylkesutvalet har m ynde til å vedta at fylkeskom m unen skal vere m ed som opprettar ved oppretting av stiftingar, kjøpe aksjar i aksj eselskap eller lutar/ m edlem skap i andre selskap. Likeeins kan fylkesutvalet vedta sal av aksj ar og oppseiing av m edlem skap i selskap. Store og prinsipielle saker og saker som treng ekstra budsjettløyving, vert å leggje fram for fylkestinget til avgjerd Fylkesordføraren si rolle Fylkesordføraren har ingen form ell lovpålagd rolle i høve fylkeskom m unen sin eigarskap, m ed m indre fylkestinget har gjort særskilde vedtak om obligatoriske oppgåver. Det er ikkje fatta slikt vedtak i Sogn og Fjordane fylkeskom m une. Dette m edfører at ordføraren ikkje har nokon annan funksjon ovanfor fylkeskom m unen sine eigarinteresser enn dei andre folkevalde m ed m indre fylkesordføraren blir gjeve m ynde av fylkestinget. Dersom fylkesordføraren deltek på eigarm øte som fylkeskom m unen sin eigarutsending, representerer han eller ho det politiske fleirtal. Dersom fylkesordføraren sit i styret til eit av selskapa fylkeskom m unen har eigarskap i, er dette eit personeleg verv og han eller ho skal utføre dette vervet i sam svar m ed selskapet sine interesser Den folkevalde si rolle Den folkevalde har som m edlem av fylkestinget ei eigarrolle gjennom rolla og ansvaret som m edlem av fylkestinget. Den enkelte folkevalde har såleis ingen eigarrolle som enkeltperson. Det sam e høve gjeld for m edlem m ane av fylkesutvalet eller andre politiske organ som er gjeve m ynde av fylkestinget til å utøve ei eigarrolle Fylkesrådm annen si rolle Fylkesrådm annen har etter kom m unelova ansvar for at alle saker som vert frem ja til politisk handsam ing skal vere fullt ut forsvarleg utgreidd. Fylkesrådm annen sine utgreiingar er ein naturleg del av slutningsgrunnlaget for vedtak i eigarsaker. Fylkesrådm annen følgjer opp at fylkestinget sine m ål nedfelt i eigarm eldinga vert realiserte. Adm inistrasjonen er m ed eigarrepresentanten i dei største selskapa eller i spesielle situasjonar. Bakgrunnen for dette er å sikre gode kom m unikasjons- og inform asjonsliner. 3.3 Opplæ ring av folkevalde som skal utøve eigarskap Det er vedteke ein plan for opplæring av folkevalde om eigarrolla for å styrke den fylkeskom m unale eigarskapen. Plan I nnan 6 m ånader etter fylkestingsvalet, skal dei folkevalde få opplæring i eigarrolla og rutinar for fylkeskom m unal eigaroppfølging, sam t status for selskapa. Etter 2 år skal det haldast eit oppfriskingssem inar. I nnhald Det er viktig at dei folkevalde har kom petanse knytt til regelverket for eigarstyring og kva styringsm oglegheiter dei har for dei selskap fylkeskom m unen har eigardelar i. Dei folkevalde m å få innsikt i ulike roller som folkevald, styrem edlem og representant i eigarorganet til selskapet. Det er behov for at dei folkevalde er bevisst dei ulike rollene, styringslinene og ansvarsfordelinga m ellom dei ulike organa for å kunne utøve best m ogleg aktivt eigarskap. Opplæringa vil klargjere korleis eigarkom m unikasjon til eigarorganet i selskapet skal skje. Tidspunktet for opplæring vert bestem t av fylkesutvalet. Kort om opplæring av styrem edlem m ar

313 Side 21 av 83 Fylkestinget er av den oppfatning at det enkelte selskap har ansvar for opplæring av sine styrem edlem når det gjeld rettslege råm er som har betydning for selskapet, sam t kunnskap om selskapet sitt førem ål, verksem d, vedtekter, organisasjon og historie. Fylkeskom m unen som eigar gj ev styrerepresentantane naudsynt selskapsinform asj on i Del I I VERKSEMDSOVERSI KT, her m ellom anna selskapet sitt førem ål og eigar sitt førem ål m ed eigarskapen. I enkelte tilfelle der fylkeskom m unen direkte peiker ut representantar til styret kan det etter ei nærare vurdering vere hensiktsm essig at eigar gjennom fører eigen innføring/ opplæring av styrerepresentanten. 3.4 Rutinar for utøving av fylkeskom m unal eigarskap Det er fylkesutvalet som løpande utøver eigarrolla i selskap på vegne av fylkestinget. Dette følgjer blant anna av delegeringsreglem entet punkt 4.1 og 4.5. Fylkeskom m unen sin eigarskap i selskapet vert utøvd gjennom den valde representanten i det operative eigarorganet, dvs. representantskapet eller generalforsam linga. Fylkesutvalet drøftar regelm essig eigarskapen til fylkeskom m unen i dei ulike selskapa, særleg om den er i sam svar m ed førem ålet m ed eigarskapen i selskapet, kva forventningar ein har til selskapet og om fortsatt eigarskap er hensiktsm essig. Fylkesutvalet drøftar eigarskapen m ed fylkeskom m unen sine eigarrepresentantar i selskapa sine representantskap og generalforsam lingar. Rutinar for dette går fram av 3.5 Rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøving av eigarstyring. God eigarskapsstyring er m ellom anna å gj e klåre signal til eigarrepresentantane om fylkestinget sitt m ål og strategi m ed eigarskapen i det enkelte selskapet. Representanten skal utøve fylkeskom m unen sine interesser i selskapet og m å difor reflektere fleirtalet i fylkesutvalet. Det er difor viktig m ed dialog m ellom fylkesutvalet og eigarrepresentanten i forkant av generalforsam linga eller representantskapet for aktivt å kunne utøve eigarstyring dette er nærare om tala under kapittel 3.8 Eigarrepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskom m unen. Ved utøvinga av eigarskap i aksj eselskap og interkom m unale selskap skal fylkesutvalet særleg legge vekt på at fylkeskom m unen fører kontroll m ed eigarinteressene, og at representantane i dei operative eigarorgana utøver fylkeskom m unen sine eigarinteresser i sam svar m ed fylkestinget sine føringar og i sam svar m ed selskapslovgivinga. Ein oversikt over kva forventingar fylkestinget har til dei ulike selskapa går fram av del I I i eigarm eldinga. Rutinar for aktivt eigarskap går elles fram av 3.5 Rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøving av eigarstyring. 3.5 Rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøving av eigarstyring Utsendingane drøfter saker/ eigarpolitikken i høve kvart enkelt selskap m ed fylkestinget eller fylkesutvalet ved behov. Alle eigarutsendingar har høve til å m øte fylkesutvalet for å drøfte spesielle saker som om handlar eigarskapen i selskapet. Slike saker vert m eld inn til fylkesordføraren i forkant av m øtet. Fylkesutvalet kan også be ein eigarrepresentant om å m øte i utvalet. Når fylkesutvalet inviterer til eit slikt m øte, skal utvalet supplerast m ed representantar frå dei partia som ikkje er m edlem der. For Fj ord1 AS og SFE AS inviterer fylkestinget til eit årleg m øte m ed eigarrepresentanten og leiinga i selskapa. Dette m øtet vert norm alt gj ennom ført i byrj inga av j uni. Representantar frå Fjord1 AS og SFE AS orienterer om årsrekneskap og aktuelle saker. Når eigarrepresentanten har m otteke innkalling og sakliste til ordinær generalforsam ling eller representantskap i selskapet, har ho eller han høve til å løfte spesielle saker opp til fylkesutvalet. Gjeld det utpeiking av styrerepresentantar skal saka løftast til det hovudutvalet selskapet naturleg høyrer under. Mynde i slike valsaker ligg elles til fylkesutvalet. Eigarutsendinga vil då få høve til å drøfte saka m ed fylkesutvalet. Førem ålet er å ta im ot styringssignal frå fylkesutvalet om eigarutøving for kom ande generalforsam ling/ representantskap. Utsendingane eller vara m øter på generalforsam ling/ representantskap. Her opptrer eigarrepresentanten i tråd m ed styringsinstruksane ho eller han har fått av det politiske fleirtal i fylkesutvalet. I etterkant av eigarm øtet i selskapa utarbeider eigarutsendinga ein skriftleg rapport til fylkesutvalet. Rapporteringsfristen er 31. juli. Rapporten skal om handle hovudtrekka i årsrekneskapen, årsrapporten og andre viktige saker. Ein m al for denne rapporteringa er utarbeidd

314 Side 22 av 83 og ligg tilgjengleg på fylkeskom m unen sine nettsider 8. Eigarutsendinga skal ved innsendinga av rapporten legge ved innkalling til generalforsam linga, årsm elding, årsrekneskap, andre vedlegg til saklista og protokoll frå generalforsam linga. Rapportane frå utsendingane tenar som grunnlag for den årlege eigarm eldinga. Kvart år vert oppdatert eigarm elding lagt fram for fylkestinget i oktober. Her skal tinget ta stilling til om fylkeskom m unen skal vidareføre eigarskapen i dei enkelte selskapa. I tillegg blir det teke stilling til om det er særskilde forventingar til dei einskilde selskapa fram over. Dersom det er særskilde forventningar til selskapa, vert dette teke inn som eige punkt under presentasjonen av selskapet i eigarm eldinga, del I I. Frå Eigarm elding 2013 er det vedteke ny rutine om at det skal settast opp ein plan for opplæring av folkevalde som handlar om fylkeskom m unal eigarskap. Planen er nærare gjort greie for i kapittel 3.3 Opplæring av folkevalde som skal utøve eigarskap. Ansvaret for opplæring av styrem edlem m ar ligg til det enkelte selskap. For selskap der fylkeskom m unen sin eigarposisjon er betydeleg og der situasjonen tilseier det, er det rutine at fylkestinget oppm odar om at protokoll frå styrem øter i selskap vert sendt over til fylkeskom m unen. Fylkesrådm annen har bede dei selskapa det gjeld, innarbeide dette som fast rutine. Oversikt over kva selskap som har fått slik førespunad går fram av del I I under om talen av det enkelte selskap. 3.6 Rutinar for fylkeskom m unen i forkant av eigarm øter i selskapa Det vert sendt ut m elding frå fylkeskom m unen til alle selskapa der ein oppm odar om å varsle både eigarutsending og fylkeskom m unen om generalforsam ling i god tid. Det er presisert at m øtetidspunkt bør fastsetjast så tidleg som m ogleg, m edan saksliste og sakspapir kan sendast ut i sam svar m ed frist fastsett i lov eller vedtekter. I m eldinga frå fylkeskom m unen til alle selskapa, vil det bli oppm oda om at selskapa sender innkalling til generalforsam linga, sam an m ed årsrekneskap og årsm elding til fylkeskom m unen og eigarutsendinga. Det sam e gjeld protokoll frå generalforsam linga. Selskapa får tilsendt kontaktinform asjon på den enkelte eigarrepresentanten. Dersom korkje den valde utsendinga eller vara kan m øte på generalforsam linga, er det i utganspunktet ingen som m øter for fylkeskom m unen. Dette kan i nokre tilfelle vere uheldig. Ein utveg kan då vere at den valde utsendinga gjev fullm akt til ein anna til å m øte. 3.7 Styrerepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskom m unen Når styrem edlem som vert vald inn som ein av dei representantane fylkeskom m unen kan innstille til val, er det ynskjeleg å sikre god kom m unikasjon m ellom eigar og selskapet. Det er ynskjeleg at styrerepresentant syt for at saker som vert teke opp i styret som er av slik karakter at det bør løftast opp til eigar, blir drøfta m ed eigarorganet gjennom fylkeskom m unen sin eigarutsending i selskapet. 3.8 Eigarrepresentanten sitt ansvar ovanfor fylkeskom m unen Eigarrepresentanten er den som opptrer på fylkeskom m unen sine vegne som eigar ovanfor selskapet. Det er utsendingane til dei operative eigarorgana, generalforsam lingar og representantskap si oppgåve å utøve fylkeskom m unen sine interesser i selskapa. Denne utøvinga av eigarstyringa skal reflektere fleirtalet i fylkestinget. Eigarrepresentanten deltek på m øter m ed fylkesutvalet som fylkeskom m unalt eigarorgan når det er behov for det. Eigarrepresentanten rapporterer attende til fylkeskom m unen etter generalforsam ling/ representantskap. 8 http: / / verksem der- og- eigarskap nn.htm l

315 Side 23 av 83 Fylkestinget ser det som hensiktsm essig at eigarutsendinga i det enkelte selskap ber om instruks frå fylkesutvalet i forkant av ordinært eigarm øte når dette er naturleg. Denne rutinen skal gjennom førast for selskap der fylkeskom m unen sin eigardel er m inst kr og dette utgjer m inst 15 % av eigarskapen i selskapet, eller for selskap m ed lågare eigardel når det er viktig av strategiske om syn. 3.9 Tilsyn og kontroll m ed fylkeskom m unen sine interesser i selskapet Ved innføring av nytt kapittel 12 i kom m unelova m ed verknad frå 1. juli 2004 fekk kontrollutvalet m ellom anna ei ny rolle i høve å utføre kontroll m ed fylkeskom m unen sit eigarskap i selskap. Forskrift om kontrollutval heim lar at utvalet pliktar å sjå til at det vert gjennom ført kontroll m ed forvalting av fylkeskom m unen sine eigarinteresser og om eigarinteressene utøvast i sam svar m ed fylkestinget sitt vedtak og føresetnader. I forskrift om kontrollutval vert selskapskontroll konkret handsam a i 14. Selskapskontrollen er delt i to - eigarskapskontroll og forvaltningsrevisjon av selskap. I forskrifta blir eigarskapskontrollen forklart som nødvendige undersøkingar for at kontrolløren (revisor) skal kunne gje ein kvalifisert vurdering av forvaltninga av fylkeskom m unen sine eigarinteresser. Prim ært handlar eigarskapskontrollen om å kontrollere at organet som forvaltar fylkeskom m unen sin eigarskap utøver dette m yndet på den m åten som er fastsett i gjeldande regelverk, til døm es aksjelova. Eigarskapskontrollen om fattar i tillegg ei vurdering av om den som utøver eigarinteressene gjer dette i sam svar m ed fylkeskom m unen sine vedtak og føresetnader for forvaltninga av eigarinteressene. Dette er den obligatoriske delen av selskapskontrollen. Dersom det i eigarskapskontrollen vert avdekka forhold som tilseier at kontrollutvalet bør gjere ytterlegare undersøkingar, kan utvalet få gjennom ført forvaltningsrevisjon i selskapet. I selskap som er fullt ut eigd av fylkeskom m unen åleine eller i lag m ed andre fylkeskom m unar/ kom m unar kan det gjennom førast forvatningsrevisjon. I fylkestingsak 43/ 11 er det fatta vedtak om retningsliner for kontrollutvalet. Vidare går det fram av vedtaket at det er rutine at kontrollutvalet for kvar valperiode utarbeidar plan for verksem da til utvalet, her planlagde selskapskontrollar. Fylkestinget vedtek planen for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll. Reglar for selskapskontrollen er lista opp i fylkestingsak 58/ 11. I retningslinjene går det fram at kontrollutvalet, innan utgangen av året etter val av nytt utval, skal legge fram plan for selskapskontroll til fylkestinget, som vedtek planen. Fylkestinget vedtok i sak 39/ 12 ein plan for selskapskontroll for perioden I planens punkt 5 er det gjeve m etode for gjennom føring av selskapskontroll. Planen er teke inn i kapittel 10. Vedteke plan for selskapskontrollar for valperioden

316 Side 24 av 83 Del I I VERKSEMDSOVERSI KT 4. Generelt om del I I Meldinga er skriven for det m este m ed grunnlag i verksem dene sine årsrekneskap og årsm eldingar frå 2014, protokollar og utsendingane sine rapportar frå generalforsam ling/ representantskapsm øte i 2015, selskapsavtalar og vedtekter. Meldinga om handlar alle dei selskapa fylkeskom m unen har eigarskap i. I tillegg kjem ein kort om tale om fylkeskom m unen som selskapsm edlem i Kom m unal Landspensj onskasse (KLP). Verksem dene er først delt inn i type selskapsform : interkom m unale selskap, aksj eselskap inkl. særlovselskap, interkom m unale sam arbeid, gjensidige selskap og stiftingar. For aksj eselskapa er desse igjen lista opp etter type verksem d: Finansielle m ål: SFE AS, Sogn og Fjordane Holding AS og F1 Holding AS (Fjord1 AS), Næringsutvikling: til døm es Fjord I nvest Såkorn AS, Fylkeskom m unale-/ kom m unale fellestiltak: til døm es Kom m unekraft AS Fylkesom fattande kulturselskap: Sogn og Fj ordane Teater L/ L og Norsk Fj ordhestsenter AS Arbeidsm arknad: dei fire arbeidsm arknadsbedriftene Det er i om talen av kvart selskap gjeve ei tilråding om fylkeskom m unen bør halde fram som eigar, eller om eigarskapen bør avviklast. For selskapa der fylkestinget har vedteke å starte ein prosess for å avvikle eigarskapen er det gjeve ein status i om talen av selskapet. 4.1 Definisj on av nøkkeltal I vurderinga av selskapet sin økonom iske utvikling har vi brukt fire nøkkeltal som seier noko om utvikling i a) lønsem d, b) likviditet, c) og d) soliditet. Nedanfor følgjer definisjonen av nøkkeltala: a) Totalrentabilitet: (resultat før skatt + finanskostnader) / gjennom snittleg totalkapital Totalrentabiliteten syner avkastninga på totalkapitalen (lønnsem da) i det enkelte selskap i det enkelte år. Kravet til avkastning bør reflekterer norm al forretningsm essig risiko. Avkastningskravet varierer bla. ut frå type bransj e. b) Sjølvfinansiering i % av langsiktig gjeld: (resultat før skatt + avskrivingar) / langsiktig gjeld Sjølvfinansieringsgraden viser selskapet si evne til å betene langsiktig gjeld gjennom eigeninntening. Eit absolutt m instekrav er at sjølvfinansieringsevna dekker avdrag på lån. Kravet vil avhenge av bransje, anleggs- og kapitalstruktur. c) Arbeidskapital i % av driftsinntekter: (om løpsm idlar kortsiktig gjeld) / driftsinntekter Arbeidskapital i % av driftsinntekter seier noko om selskapet sin likviditet. Ei norm al sunn bedrift bør ha ein arbeidskapital som overstig 6-12% av om setninga. Også her vil det vere bransjem essige skilnader m tp. kva som er tilfredsstillande for den enkelte bedrift. d) Eigenkapitalprosent: Eigenkapital / totalkapital Eigenkapitalprosenten viser selskapet sin soliditet. Kravet til eigenkapitalprosent avhenger kor kapitalintensiv bedrifta er og den forretningsm essige risikoen er. 5. I nt erkom m unale selskap ( I KS) 5.1 Deltaking er avgrensa, m en ansvaret er uavgrensa I nterkom m unale selskap (I KS) etter I KS-lova er sjølvstendige rettssubjekt som rettsleg og økonom isk er skild frå deltakarkom m unane. Det m å vere fleire deltakarar i selskapet, og berre kom m unar, fylkeskom m unar eller andre interkom m unale selskap kan delta. Kvar av deltakarane har eit uavgrensa ansvar for ein del av selskapet sine sam la forpliktingar. Sam la sett skal deltakarnes ansvarsdel utgj ere selskapet sine sam la forpliktingar.

317 Side 25 av Eigarskapen vert utøvd gj ennom representantskapet Selskapet sitt øvste organ er representantskapet og er eigarane sitt organ. Forvaltning av selskapet ligg til styret og dagleg leiing. Deltakarkom m unane utøver eigarskap gjennom m edlem m er dei har valt inn i representantskapet. Etter I KS-lova 6 ligg det til fylkestinget å velje representant til representantskapet. Valretten kan ikkje delegerast. Med unnatak av dei tilsettevalde styrerepresentantane, blir styret valt av representantskapet. Styret har forvaltningsm ynda og m å utøve m ynde innanfor ram m a av selskapets førem ål, selskapsavtalen og selskapet sitt årsbudsjett som blir vedteke av representantskapet. 5.3 Uttreden av I nterkom m unale selskap ( I KS) Eigarskap i interkom m unale selskap kan ikkje overdragast til andre. For desse er ordninga at deltakarane kan seie opp deltakinga si m ed eitt års varsel. Når ein trer ut av selskapet er hovudregelen at deltakaren får utbetalt ein utløysingssum som er lik andelens nettoverdi. 5.4 Fylkeskom m unale- / kom m unal fellestiltak: Trivselshagen I KS Førem ål Selskapet sitt førem ål er å planleggje, byggje, eige og drive felles bygningsanlegg til undervisningsareal for Firda vidaregåande skule, og å skaffe skulane og lokalsam funnet i Gloppen kultursal, sym jehall, idrettshall m ed vidare i sam svar m ed vedteke funksjonsplan. Etablert Deltakarar Sogn og Fjordane fylkeskom m une og Gloppen kom m une Forretningskontor Gloppen kom m une Rettslege ram m er Lov om interkom m unale selskap av Ram m er Selskapsavtale av , revidert Etiske retningsliner I kkje om tala i årsm eldinga Representantskap Etter selskapsavtalen skal kvar eigar ha to representantar i representantskapet. Representantskapet skal veljast for fire år dersom ikkj e anna er fastsett i selskapsavtalen. Representantskapet vel sjølv leiar og nestleiar. Medlem til representantskapet vart vald i FT-sak 53/ 11 for perioden 2012 til 2015: Gunn Åm dal Mongstad, m ed Lars Svein Drabløs som vara og Anders Kristian Sægrov m ed Helen Hj ertaas som vara. På m øte i representantskapet i 2015 m øtte Gunn Åm dal Mongstad og Anders Kristian Sægrov. Arve Mj øm en frå kontrollutvalet m øtte også. Val av styre Styresam ansetning Representantskapet vel styre, sam t leiar og nestleiar av styret for 2 år av gongen. Styret skal ha 4 m edlem m ar m ed tre vara i prioritert rekkefølgje. Dagleg leiar eller representantskapsm edlem m ar kan ikkje vere m edlem m ar i styret. For Trivselshagen I KS har det vore vanleg praksis at fylkesrådm annen peikar ut to representantar til styret og inform erer eigarorganet til selskapet om dette. Etter representantskapsm øtet i april 2015 er styret sett sam an slik for : Jan-Kjetil Øygard (leiar), Ragnhild Bruvoll (nestleiar), Svein Hågård (SFFK) og Vigdis Henden (SFFK). Vara: 1. Knut Roger Nesdal, 2. I na Therese Sørfonden, 3. Hallgeir Hansen. Styregodtgj ersle og dagleg leiars godtgj ersle - Godtgjersle til styret: ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr. 50% som dagleg leiar, 50% som prosjektleiar. Eigar- og ansvarsdel Eigarprosent: 50 Eigardel: kr 47,1 m ill. Sj å FT-sak 31/ 08. Fylkeskom m unalt lån Fylkeskom m unen eig selskapet sam an m ed Gloppen kom m une og har eit innskott på 47,1 m ill. kr i selskapet. Ca. kr 29,6 m ill. kr i fylkeskom m unalt lån som er fylkeskom m unen sin del

318 Side 26 av 83 av selskapet si langsiktige gjeld. Revisor Kom m unerevisjonen i Nordfjord. Adresse Grandavegen 9, c/ o Gloppen kom m une, 6823 Sandane Telefon/ faks e- post trivselshagen@gloppen.kom m une.no/ anniken.rygg@gloppen.kom m une.no N ettadresse http: / / Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 1 % 2 % 1,2 % Sjølvfinansiering i % 2 % 3 % 3,5 % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 326 % 86 % 87,4 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 38 % 40 % 44,7 % Økonom isk utvikling i tekst Rekneskapen er avlagt etter kom m unale rekneskapsprinsipp, m en om arbeidd i tabellen ovanfor. Trivselshagen I KS har eit driftsresultat på 5,632 m ill. kr og netto finanskostnader på 2,573 m ill. kr. Dette gjev eit ordinært resultat på kr 3,060 m ill. kr. Rekneskapen syner eit m indreforbruk i høve budsjett, og dette skuldast i stor grad ikkje budsjetterte renteinntekter og lågare lånerenter enn budsjettert. Viktige hendingar i Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Arbeidskapitalen er noko auka i høve Eigenkapitalen er 104,4 m ill.kr. og utgjer 44,7 % av totalkapitalen. Januar 2014 var offisiell opning av idrettsbygga etter ferdigstilling av byggetrinn 2 og 3. Selskapet er byggherre, eigedom sforvaltar og driftar på vegne av eigarane. Det er under planlegging å levere oppvarm ing til Gloppen kom m une ungdom sskule i løpet av 2015, og truleg også Sandane skule innan nokre år. I dag har selskapet ein energisentral som varm ar opp alle bygg og anlegg, i tillegg til fylkeskom m unen sine bygg til Firda vgs.. Selskapet har vedteke rehabilitering av taktekket på Firdahallen og nye innvendige lydveggar. Tiltaket er finansiert m ed spelem idlar og fondsm idlar. Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Fylkeskom m unale-/ kom m unale fellestiltak: Målet er at fylkeskom m unen skal få dekka behovet for areal for Firda vidaregåande skule. Fylkeskom m unen eig halvparten av selskapet sam an m ed Gloppen kom m une. Eigarskapen i selskapet er grunngjeve ut frå at tiltaket er nødvendig for at fylkeskom m unen skal få dekka behovet for areal til Firda vidaregåande skule. Sam arbeidet m ellom Gloppen kom m une og Fylkeskom m unen vil fram leis vere førem ålstenleg for å nytte dei nye anlegga på ein god m åte. Vidareføre eigarskapen. Sogn og Fjordane Revisjon I KS Førem ål Selskapet sitt førem ål er å dekkje deltakarane sine behov innan finansiell revisjon og selskapskontroll, jf. kom m unelova 77 punkt 4 og 5, sam t attestasjonsoppdrag. Slike tenester skal i tillegg kunne leverast til kom m unale føretak, interkom m unalt sam arbeid og interkom m unale selskap tilhøyrande deltakarane. I tillegg kan selskapet yte forvaltningsrevisjon til deltakarane basert på særskilte avtalar eller ram m eavtalar. Etablert

319 Side 27 av 83 Deltakarar Sogn og fjordane fylkeskom m une, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal kom m unar Uttreden: kan berre skje pr Utløysingsum skal vere andelen sin nettoverdi ved oppseiingsfristen sitt utløp. Sum m en skal likevel ikkje overstige verdien av deltakaren sitt innskott. Krav om uttreden m å varslast 1 år og 3 m ånadar før dato for uttreden. Forretningskontor Leikanger kom m une Rettslege ram m er I KS-lova av 29. januar 1999 nr. 6. Ram m er Ny selskapsavtale frå (eldre versjon av ) Etiske retningsliner Har utarbeidd «Våre verdiar» som ligg på nettsidene. Representantskap I følgj e selskapsavtalen skal kvar eigar ha éin representant i representantskapet. Representantskapet skal veljast for fire år og sam svarar m ed fylkeskom m unal/ kom m unal valperiode. Representantskapet vel leiar og nestleiar. Desse vert valt for to år av gangen. Val av styre Styresam ansetning Medlem til representantskapet vart vald i FT-sak 53/ 11. Fylkesordføraren er valt eigarutsending og m øtte på ordinær representantskap i Styret skal ha 5 m edlem m ar m ed 3 vara i rekkj efølgje. Funksj onstida er to år. Sam e funksjonstid gjeld for leiar og nestleiar. Dagleg leiar, representantskapsm edlem eller m edlem i kontrollutvala i eigarkom m unane kan ikkje vere m edlem m ar i styret. Etter representantskapsm øte 2015 er styret sett sam an slik: Arne Hovland (styreleiar), Per A. Kjøllesdal (nestleiar), I nger Johanne Fj øsne, I var Slinde, Brit t Dagrunn Brugrand. Neste styreval er sett til vårm øte Valnem nda vart: Arild I ngar Lægreid (leiar), Åshild Kj elsnes, I var Kvalen. Styregodtgj ersle og dagleg leiars godtgj ersle Godtgjersle til styreleiaren: kr pr. år. - Godtgjersle til andre styrem edlem er: kr pr. m øte. - Godtgjersle til leiaren i representantskapet: kr pr. år. - styrem edlem m ar: m øtegodtgjersle pr. m øte på kr, i sam svar m ed fylkeskom m unen sitt reglem ent for godtgjersle. - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Eigar- og ansvarsdel Eigarprosent: 42 Eigardel/ innskot: kr Fylkeskom m unen eig selskapet sam an m ed åtte kom m unar og har betalt inn kr i selskapet. Utgifter til dekking av finansiell revisjon og attestasjonsoppdrag sam t adm inistrasjonsoppgåver til kom m unane vert dekka av eigarane etter fast fordelingsnøkkel der eigardel utgjer 50 % og m edgått tid 50 %. Det vert fakturert a-konto to gonger årleg. Oppdrag til eigarane som gjeld andre tenester og selskapskontroll vert fakturert i sam svar m ed særskilde avtalar eller ram m eavtalar. Fylkeskom m unalt lån I ngen Revisor Søreide revisjon AS Adresse Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon/ faks e- post post@sf-revisj on.no N ettadresse http: / / sfrevisj on.no/ Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -6 % 30 % -14 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 35 % 58 % 57 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 67 % 81 % 60 % Økonom isk utvikling Selskapet går m ed underskot på kr. i Mykje av dette er på

320 Side 28 av 83 i tekst grunn av reduserte inntekter i form av lågare årshonorar frå eigarane. Negativt resultat i tillegg til auka kortsiktig gjeld gir ein lågare eigenkapitalprosent. Men soliditeten er likevel god. Viktige hendingar I følgje selskapsavtalen vil utgiftene frå og m ed 2014 bli fordelt m ellom eigarkom m unane og fylkeskom m unen m ed 10 % etter eigardel og 90 % etter m edgått tid. Årsaken til underskotet skuldast reduserte honorar til eigarkom m uane m ed totalt 1 m ill. kr for å betale attende delar av overskotet frå 2013 i sam svar m ed vedtak i representantskapet våren Ser ein bort frå denne attendebetalinga er det eit overskot på kr. Dette skuldast i det vesentlege persm isjonar og sjukem eldingar. Lærdal kom m une m elde seg ut av selskapet m ed verknad frå , og selskapsavtalen har difor blitt endra. Endringsavt alen er politisk handsam a i fylkestinget, sj å FT-sak14/ 15. Selskapet har revidert årsrekneskapen i alle kom m unane og fylkeskom m unen i tillegg til andre tenester. Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Årsm eldinga om talar ikkje dette. Fylkeskom m unale-/ kom m unale fellestiltak: Eigarane sitt førem ål m ed etablering av SF revisjon I KS er å ha eit selskap som leverer tenester innafor om rådet kom m unal revisjon. Fylkeskom m unen sitt m ål er å få dekka sitt nødvendige behov for revisjonstenester m v. på best m uleg m åte. I 2012 vart det vedteke ei endra kostnadsfordeling m ellom deltakarane etter ynskje frå fylkeskom m unen, jfr, fylkesutvalsak 153/ 12. Det er difor nå naturleg at denne eigarskapen vert ført vidare. Vidareføre eigarskapen VI GO I KS Førem ål Selskapet sitt førem ål er å utvikle/ vidareutvikle, eige og/ eller drifte, alt etter bestilling og i nært sam arbeid m ed deltakarane, fylkeskom m unane sitt felles inntaks- og forvaltningssystem for elevar/ lærlingar i Vigo og alt som elles står i naturleg sam anheng m ed dette til døm es skuleadm inistrative system. Selskapet skal vidare levere eller form idle levert naudsynt faglege kurs eller rettleiing til deltakarane på system a ein har rettar/ driftsoppgåver knytt til. Etablert Deltakarar Østfold, Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Finnm ark, Hedm ark, Møre og Rom sdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Oppland, Sogn og Fjordane, Vestfold, Trom s, Telem ark, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland og Vest- Agder fylkeskom m unar og Oslo kom m une. Forretningskontor Rettslege ram m er Ram m er Etiske retningsliner Representantskap Val av styre Uttreden: kvar enkelt deltakar kan fire år etter stiftinga tre ut av selskapet. Det m å varslast eitt år på førehand og i sam svar m ed I KS-lova 30. Det vert ikkje utbetalt utløysingssum. Telem ark fylkeskom m une I KS-lova av 29. januar 1999 nr. 6. Offentleglova. Selskapsavtalen er ikkje datert I kkj e kj end. Består av ein representant m ed personleg vara for kvar deltakar. Norvall Nøringset er fylkeskom m unen sin representant. Representantskapet vel styret, styrets leiar og nestleiar. Styret skal bestå av 5 m edlem m ar m ed vara. Styrem edlem m ane har ein funksjonstid på to år, likevel slik at ved fyrstegongs val vert 3 av styrem edlem m ane gjeve funksjonstid på 3 år. Ved valet m å det sikrast at alle opplæringsregionar er representert i styret.

321 Side 29 av 83 Styresam ansetning Styregodtgj ersle og dagleg leiars godtgj ersle Eigar- og ansvarsdel Selskapet har valkom ité. Styreleiar Arly Hauge, nestleiar Bernt Skutlaberg, Bj ørn Marthinsen, Per Magne Aadnøy, Marthe Nerm ark. Vara: Sissel Øverdal og Liv Føre. -Styreleiar: kr -Leiar av representantskapet: kr -Dagleg leiar: kr (tal frå rekneskapsåret 2012) I selskapsavtalen 5 står det at representantskapet vedtek satsar og reglem ent for godtgjersle til m edlem m ar av representantskap og styre. Dei 19 deltakarane har kvar ein del på 1/ 19 i selskapet. Kvar deltakar er ansvarleg for 1/ 19 av selskapets sam la gj eld. Kvar av deltakarane skal årleg betale inn eit beløp etter forslag frå representantskapet og vedtak i fylkestinget under eigen budsjettpost m ed forfall pr. 15. januar kvart å til dekning av «felleskostnadar». Fylkeskom m unalt lån I ngen Revisor Telem ark kom m unerevisjon Adresse Postboks 2844 Kjørbekk, 3702 SKI EN e- post brynjulf@vigodrift.no N ettadresse Økonom isk utvikling for selskapet dei to siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 87 % -50 % 14 % Sjølvfinansiering i % % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 59 % 47 % 23 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 93 % 71 % 44 % Økonom isk utvikling i tekst Budsjettet for 2015 var rundt 62 m ill. kr og Vigo hadde eit m indreforbruk på 3,3 m ill. kr. som vert overført til prosjekta i 2015 og til Vigo I KS sitt disposisjonsfond. Selskapet har noko svekka soliditet og likviditet i høve 2013, m en det er fram leis ein solid økonom i i selskapet. Om løpsm idlar var ved utgangen av 2014 på kr 32,276 m ill. kr m ot kortsiktig gjeld på 17,720 m ill. kr. Eigenkapitalen utgjer 14,427 m ill. kr. Viktige hendingar Selskapet har arbeidd m ed og drift av nytt skuleadm inistrativt system Vism a FLYT skole. Selskapet har anskaffa nytt analyseverktøy QlickView, sam t ram m eavtale for advokattenester. Revitalisering av VI GO-system et: ny m odul for skuleadm inistrasjon vart ferdigstilt i PAS/ PGS er eit sam arbeidsprosjekt om utvikling av lokalt eksam enssystem. Prosjektet har vore i forprosjektstadiet i Arkivprosjekt: Det har vore forsøkt ut ein pilot på nytt arkivintegrasjonsløysing m ellom fagsystem for å sikre ei elektronisk elevm appe for kvar enkelt elev der alle viktige dokum ent vert sam la. Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Arbeid m ed im plem entering av Vism a FLYT skole. Elles drift av VI GO og Buddysam arbeidet. Fylkeskom m unale-/ kom m unale fellestiltak: Fylkestinget vedtok i sak 63/ 10 å gå inn som eigar i eit felles interkom m unalt selskap for

322 Side 30 av 83 Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding fylkeskom m unane, eit selskap kalla Vigo I KS. Førem ålet til selskapet er å ta hand om drifta av Vigo og eit eventuelt sam arbeid om skuleadm inistrative system. Fylkeskom m unen er forplikta til å delta i dei første fire åra etter selskapet starta opp i Det er ikkje aktuelt å vurdere eigarskapen enno. Vidareføre eigarskapen. 6. Aksj eselskap ( AS) 6.1 Avgrensa ansvar for deltakarane Eit aksj eselskap skal ha ein m inste aksj ekapital på kr og m å til ei kvar tid ha ein forsvarleg eigenkapital og likviditet ut fåa risikoen ved og om fanget av verksem da i selskapet. Eit særtrekk ved denne selskapsform a er at deltakarane ikkje er ansvarlig for selskapet sine forpliktingar, m ed m indre dette er særskilt avtala. På den andre sida rår ikkje eigarane fritt over selskapet si inntekt og form ue. Ynskjer aksjeeigarane å trekke ut m idlar av selskapet, m å dette skje etter nærare reglar i aksjelova for utdeling av utbytte, nedsetting av aksjekapitalen eller oppløysning av selskapet. 6.2 Eigarskapen vert utøvd gj ennom generalforsam linga Gjennom generalforsam linga utøver eigarane den øvste m ynde i selskapet. I generalforsam ling kan eigarane gjennom vedtekter, instruksar og andre generalforsam lingsvedtak sette ram m er og gi nærare reglar for styret og dagleg leiar si leiing av selskapet. Det er generalforsam linga som vel av styret. Styret sam la er øvste forvaltingsorgan, og dagleg drift vert ivareteken av dagleg leiar Selskapet vert leia av eit styre og en dagleg leiar. Styret har det overordna ansvaret for forvaltninga av selskapet og for at det vert drive i sam svar m ed selskapets førem ål og innanfor ram m a av lovgj evinga, sam t selskapet sine vedtekter og instruksar fastsatt av aksj onærane gjennom generalforsam ling. Dagleg leiar står for den daglege leiinga av selskapets verksem d, og skal i denne sam anheng følgje retningsliner og pålegg som styret har gjeve. 6.3 Uttreden av aksjeselskap Dersom fylkeskom m unen vurderer at det rette er å selja aksjane sine i eit aksjeselskap, vil aksjelova, sam an m ed selskapet vedtekter og eventuell aksjonæravtale regulere nærare korleis salet kan gj ennom førast. 6.4 Finansielle m ål F1 Holding AS Førem ål Selskapet si verksem d er investeringsverksem d, her kjøp og sal av aksj ar i transportselskap og anna som står i sam band m ed førem ålet. Etablert Sjå fylkestingsak 16/ 11. Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 100. Aksjeposten sin pålydande verdi: kr, fordelt på aksjar, kvar pålydande 100 kr. I 2011 overførte fylkeskom m unen heile aksjeposten sin i Fjord1 AS til F1 Holding AS. Denne aksjeposten i Fjord1 AS er på 59%. Forretningskontor Leikanger kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtektene, revidert 2. m ars Etiske retningsliner Selskapet har vedteke etiske retningsliner i styrem øte dagsett Generalforsam ling Generalforsam linga består av eigarutsending frå fylkeskom m unen til selskapet. Eigarutsendinga er vald for 4 år og følgjer fylkesvalperioden. Valt eigarutsending for den resterande fylkesvalperioden er fylkesrådm annen. Han m øtte på generalforsam linga i 2015.

323 Side 31 av 83 Val av styre Styresam ansetning Styret og dagleg leiars godtgj ersle Styret består av ein m edlem m ar. Vedtektene regulerer ikkje kor lenge styret sit, slik at aksjelova sine reglar gjeld. Styrets sam ansetning er etter ekstraordinær generalforsam ling 2. m ars 2015: Jan Øhlckers. Det er ikkj e honorar for styret. Dagleg leiar har gjennom sitt eige selskap fått dekka eit honorar på kr i 2014 etter gjeldande konsulentavtale. Fylkeskom m unalt lån I ngen Revisor EY AS Adresse Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon/ faks e- post j an@vidsyn.as Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: ( Konsern- rekneskap) (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Totalkapitalrentabilitet 1 % 4 % 6 % Sjølvfinansiering i % av 5 % 9 % 13 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -8 % -10 % -8 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 25 % 25 % 27 % Økonom isk utvikling i tekst Den økonom iske utviklinga vert rapportert på konsernnivå. Konsernet hadde i 2014 eit resultat før skatt på 110,944 m ill. kr og eit resultat på 94,787 m ill. kr etter skatt. Tilsvarande resultat før skatt i 2013 vart eit overskot på 24,3 m ill. kr og 27,7 m ill. kr etter skatt. Driftsresultatet vart 219 m ill. kr i 2014 m ot 152 m ill. kr i Betring i resultat frå 2013 til 2014 skuldast i stor grad fokus på betre styring av kontraktar i Nøkkeltala i tabellen ovanfor syner at avkastning på investert kapital og sjølvfinansieringsgraden er betra frå Når det gjeld arbeidskapital i prosent av driftsinntekter er denne fram leis negativ. Selskapet har ei unytta kredittram m e på 200 m ill. kr. Eigenkapitalen i m orselskapet (F1 Holding AS) er på 365 m ill. kr. Dette svarar til om lag 100 % av totalkapitalen. Konsernet viser ei positiv utvikling i forhold til sjølvfinansieringsgraden, og betra soliditet. Likviditeten har betra seg frå Driftsresultatet har hatt ein auke som delvis skuldast reduserte løns- og sosiale kostnader. Morselskapet F1 Holding AS hadde i 2014 eit årsresultat på kr. Tilsvarande året før vart det ikkje betalt utbytte frå Fjord1 AS i 2014 og resultatet kjem derm ed berre av renteinntekt av bankinnskot og kostnader til dagleg leiing, rekneskapsføring og revisjon. Viktige hendingar Det er avsett utbytte frå Fjord1 AS i 2014, der F1 Holding AS sin del vert inntektsført i 2015 og vidareført til Sogn og Fj ordane fylkeskom m une våren Morselskapet: Rutina der kvartalsrapportar og styreprotokollar frå Fj ord1 AS vert sendt over til F1 Holding si daglege leiing og styre, er følgt opp. Kontrollutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskom m unen gj ennom førte ein selskapskontroll av både F1 Holding AS og Fjord1 AS i Dette vart følgt opp m ed forvaltningsrevisjon av F1 Holding AS hausten 2014 og våren Saka vart handsam a av fylkestinget i april i år. Forvaltningsrevisj onen om handla tilhøvet m ellom FT/ FU, styret og dagleg leiing i F1 Holding AS og dotterselskapet Fjord1. Styret i F1

324 Side 32 av 83 Holding AS m einer no at avvika frå denne revisjonen er lukka. Selskapet har vedteke eigne etiske retningsliner og styreinstruks sidan førre eigarm elding. Styret har som følgje endringar i habilitetsreglane teke initiativ til og fått FU m ed på ei enklare m odell for styringa av F1 Holding as. Det er no slik at F1 Holding as si generalforsam ling er fylkesrådm annen. Vedtektene er endra slik at styret har éin m edlem. Dette vil forenkle og sam stundes tydeleggjere den reelle eigarskapen. Vidare er det vedtektsfesta at fylkesordføraren er F1 Holding AS sin eigarutsending på generalforsam ling og i eigarm øte i dotterselskapet Fj ord1 AS. Viktige planar for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Det er ikkje lagt spesielle planar utover å forvalte eigarposten i Fjord1- konsernet på best m ogleg m åte. Finansielle m ål: F1 Holding AS vart etablert for å forvalte aksjane i Fj ord1 AS. Bakgrunnen var å kunne bruke F1 Holding AS som eit m iddel ved ein eventuell bruk av forkjøpsretten. No sikrar eigenkapitalen i selskapet m oglegheiter ved investering. Fylkeskom m unen får utbetalt utbytte frå Fjord1 AS via dette selskapet. Det er fram leis førem ålstenleg å eige aksjane i Fjord1 AS gjennom F1 Holding AS. Vidareføre eigarskapen. Fjord1 AS einskilde post ar Førem ål Selskapet sitt førem ål er sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksem der, å drive transport-, kom m unikasj ons-, og reiselivsverksem d. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsom råde når dette er hensiktsm essig og er eigna til å styrke hovudførem ålet, eller dette fører til ei m eir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel I 2011 overførte fylkeskom m unen heile aksjeposten i Fjord1 til selskapet F1 Holding AS, som er heileigd av fylkeskom m unen. Denne aksjeposten var på 59 %. Andre aksjonærar er Havilafjord AS m ed 41 % av aksj ane. Selskapet sin aksjekapital er på kr delt på aksjar kvar pålydande kr. Forretningskontor Flora kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtektene, endra 21. april 2004, 21. desem ber 2010, 20. januar 2012, m ai Sj å FT-sak 13/ 12. Aksj onæravtale av 1. j uni (sj å FU-sak 56/ 12, 57/ 12 og 55/ 13) Etiske retningsliner Kjem ikkje til uttrykk i årsm elding. Generalforsam ling Aksj onærane er generalforsam linga til selskapet. Val av styre Styresam ansetning Fylkesordføraren er valt eigarutsending frå F1 Holding AS, j f. vedtektene. Fylkesordføraren m øtte på generalforsam ling i 2015 sam an m ed fylkesrådm ann Tore Eriksen og dagleg leiar i F1 Holding, Jan Øhlckers. Selskapet sitt styre skal bestå av 8 m edlem m ar. Bedriftsforsam linga er avvikla. Generalforsam ling og dei tilsette vel styret. Styret vel sjølv styreleiar og nestleiar i sam svar m ed reglar fastsett i aksj onæravtalen. Fylkeskom m unen peikar ut 4 m edlem m ar til styret, inkludert styreleiar. Representantar vald av fylkeskom m unen gjennom F1 Holding AS: Reidar Sandal, Nils R. Sandal, Heidi Kathrin Osland og Lars Birkeland. Sj å FU-sakene 56/ 12 og 77/ 14. Valperioden er form elt sett to år, m en likevel slik at det så langt har vore underforstått at valperioden er 4 år og såleis i det vesentlege sam anfallande m ed den fylkeskom m unale valperioden. Styret er etter ekstraordinær generalforsam ling i 2014 sett sam an slik for perioden : Reidar Sandal (leiar), Vegard Sævik

325 Side 33 av 83 (nestleiar), Heidi Kathrin Osland, Lars Birkeland, Nils R. Sandal, Jan Kildal, Arnstein Aam ås (tilsetterep.) og Atle Olav Trollebø (tilsetterep.), sam t Per Sævik (observatør). Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Styreleiar: kr pr. år og ingen variabel, -Nestleiar: kr pr. år og ingen variabel, -Medlem m ar: per fysiske m øte, -Vara: per fysiske m øte. -Dagleg leiar i 2014: lønn kr, pensjonsutgifter , andre godtgjeringar kr. Dagleg leiar har vore tilsett sidan juli Fylkeskom m unalt lån I ngen Revisor EY AS Adresse Pb. 354, 6902 Florø. Telefon/ faks e- post fjord1@fjord1.no N ettadresse http: / / ord1.no/ Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: ( Fjord1 - konsernrekneskap) ( kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Totalkapitalrentabilitet 1 % 4 % 6 % Sjølvfinansiering i % av 5% 9 % 13 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -8 % -10 % -10 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 25 % 25 % 27 % Økonom isk utvikling i tekst Årsresultatet i 2014 for konsernet har auka m ed om lag 68 m ill. kr frå Mykje av denne auken skuldast i stor grad fokus på betre styring av kontraktar. Vidare kom m entarar er sam anfallande m ed kom m entarar til F1 Holding AS ovanfor. Fjord1 AS (m orselskapet) hadde eit resultat før skattekostnad på 111,3 m ill. kr i Overskotet inkluderer både vinst ved sal av eigedelar og sal av aksj epostar på til sam an 44,3 m ill. kr. Resultatet i 2013 var på 24 m illionar kr, dvs. ein resultatforbetring på 87 m ill. kr. I tillegg kjem utbytte frå WF Holding AS på 12, 829 m ill. kr. Selskapet viser tilfredstillande soliditet. Viktige hendingar Det er avsett 50 m ill. kr til utbytte i Fjord1 AS har i 2014 netto investert 35 m illionar kr i varige driftsm iddel. Selskapet har selt 5 ferjer i tillegg til aksjeposten i Fjord1 Partners AS, Moaterm inalen Holding AS og Term inalbygg Kaupanger AS. Mot slutten av 2014 inngjekk Fjord1 AS kontraktar for bygging av 2 nye ferjer for bruk i Fylkesvegpakke i Sogn og Fjordane. Det er i tillegg avtalt ein opsjon for eit tredje fartøy. Fjord1 AS leverte god regularitet og presisjon i Norled har teke over ruta Lavik-Oppedal etter at Fylkesbaatane/ Fjord1 har drifta ruta i 60 år. Det er ikkje start av nye kontraktar i Det er inngått kontrakt m ed fylkeskom m unen om fylkesvegsam banda frå I 2015 er det venta at fleire ferjeruter i Noreg vert lyst ut på anbod. Fjord1 AS er posisjonert for å delta i nye anbodsrundar. Det er fram leis nokre ferjekontraktar frå før 2009 som går dårleg. I tillegg til at dei i utgangspunktet har hatt for dårlege m arginar, blir desse kontraktane kom penserte etter konsum prisindeksen, m edan kostnadene i bransjen aukar m onaleg m eir. Det er gjort avsetningar for dette i rekneskapen i form av nedskrivingar av kontraktar. Nyare kontraktar er regulert etter sjøtransportindeksen som tar om syn til kostnadsutviklinga i bransjen.

326 Side 34 av 83 Selskapet sette i gong «Fjord1 løftet» i desem ber Organisasjonen er om organisert, det er sett i gong leiarutviklingsprogram og tydeleggjort leiarstryktur og rapporteringsliner. Målet er å sikre kostnadseffektiv og konkurransedyktig drift. Fylkesutvalet starta våren 2014 ein brei prosess for å kartlegge aktuelle handlingsalternativ for eigarskapen i Fjord1 AS. Prosessen er ikkje avslutta. Norled AS og Fjord1 AS har i perioden frå 23. m ars til 15. juli 2015 arbeidd m ed å greie ut om det finst grunnlag for ein fusjon m ellom dei to nem nde selskapa. Sam talane om ein m ogleg fusjon vart avslutta utan at noko løysing vart lagd fram for eigarane. Mål m ed eigarskapen Finansielle form ål: Målet m ed eigarskapen er å få god avkastning som står i sam svar m ed risikoprofilen til selskapet. Selskapet er eigd av F1 Holding AS. Selskapet har ikkje gjeve F1 Holding AS utbytte i 2012 og Det er avsett utbytte for 2014 i Fjord1 AS. F1 Holding AS sin del av utbytte vert inntektsført i 2015 og vidareført som utbytte til Sogn og Fj ordane fylkeskom m une våren 2016, som del av årsoppgjeret for Fylkeskom m unen sitt m ål m ed eigarskapen er over tid å få ei god avkastning. Fylkeskom m unen via F1 Holding AS m å følgje opp selskapet som ansvarleg eigar. Firda Billag AS Førem ål Selskapet si verksem d er å drive transportverksem d og tenesteyting i sam band m ed person- og godstransport, sam t reisebyrå. Selskapet skal i tillegg eige og forvalte fast eigedom. Selskapet kan også eige eller delta i andre selskap som har liknande verksem d. Etablert Sjå arkivsak 10/ Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Fylkeskom m unal eigarprosent: 5. Aksjane sin pålydande verdi er kr. Selskapet sin aksj ekapital er på kr fordelt på aksj ar à kr fullt innbetalt og pålydande nam n. Forretningskontor Førde kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtekter av Etiske retningsliner Kjem ikkje fram av årsm eldinga Generalforsam ling Aksjonærane utgjer generalforsam linga. Fylkesordføraren er fylkeskom m unen sin eigarutsending i selskapet. I na Therese Sørfonden m øtte på hennar vegne på generalforsam linga i Val av styre Styret har 5 m edlem m ar m ed 2 vara. I tillegg kjem 3 tilsetterepresentantar og eventuelt 3 vara så langt dei tilsette har peika ut slike i sam svar m ed aksj elova sine reglar. Tenestetida for styrem edlem m ane er 2 år. Suppleringsval kan gjerast i valperioden. Selskapet har ei valnem nd på 5 m edlem m ar. Dei tre største aksjonærane i selskapet har rett til å velje m inst 2 av m edlem m ane i valnem nda, og ein av desse m edlem m ane skal vere nem ndleiar. Dei 3 andre m edlem m ane i valnem nda skal veljast av generalforsam ling m ed vanleg fleirtal. Valnem nda har tenestetid på 1 år om gangen. Styresam ansetning Styret vart vald på generalforsam ling i 2014 for perioden : Agnar Strøm snes (leiar), Rita Lilletvedt, Christina Kvam m e, Petter Sortland og I nger Johanne Osland. Vara er 1. Oddm und Klakegg og 2. Frida Melvær.

327 Side 35 av 83 Styregodtgj ersle og dagleg leiars godtgj ersle Fylkeskom m unalt lån Revisor Adresse Telefon/ faks e- post post@firda-billag.no N ettadresse Valnem nd for eitt år vart vald på generalforsam ling i 2015: Bengt Solheim -Olsen (leiar), Olve Grotle, Anders Ryssdal, Frida Melvær, Arve Helle. -Styreleiar kr pr. år -Styrem edlem m ar kr pr. år -Vara kr pr. m øte. - Dagleg leiar: kr kr pluss anna godtgjersle på kr kr. I ngen. Deloitte AS Pb. 204, 6802 Førde http: / / Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: ( Konsernrekneskap) (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 4 % 2 % 1 % Sjølvfinansiering i % av 27 % 28 % 16 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 2 % 5 % 5 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 26 % 35 % 35 % Økonom isk utvikling i tekst Årsrekneskapen syner ei nedgang i om setnad frå 2013 til 2014 på om lag 20,5 %. Nedgangen skuldast at Firda Billag Buss AS ikkje er m ed i konserntalla i Konsernet går m ed underskot på 1,498 m ill. kr. Arbeidskapitalen og eigenkapitalprosenten er stabil, m edan sjølvfinansieringsgraden og totalkapitalen er svekka. Om løpsm idlar er på 80,953 m ill. kr og kortsiktig gjeld er på 60,610 m ill. kr. Eigenkapitalen er på 99,193 m ill. kr. Viktige hendingar Morselskapet, Firda Billag AS, har eit overskot på 0,725 m ill. kr. Det er ikkje avsett m idlar til utbytte i Firda Billag AS vann anbod på busstransport m ed buss i Sunnfj ord m ed oppstart j uni Kontrakten varer til år Selskapet tek sikte på å delta i anbodskonkurranse for om rådet Sogn som vert lagt ut i Konsernet nådde ikkje sine økonom iske m ål i Det er godsaktiviteten som i hovudsak fortsatt tynger resultatet. Drifta er betre enn tidlegare, m en fortsatt driv selskapet Transferd AS m ed underskott. Det er budsjettert m ed overskott i Transeferd for året Fjordane reisebyrå leverer eit svakt resultat og styret har vedteke å legg ned avdelingskontoret i Sogndal og redusere bem anninga i Førde og på Sandane. Utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Det er budsjettert m ed eit overskott for Transferd i 2015, m ed dei tiltak det fører m ed seg. Finansielle m ål: Var opphavleg skipa som eit I KS for å sikre infrastrukturen i Sunnfj ord. Fylkeskom m unen kom inn som eigar sam an m ed 13 kom m unar ved at fylkeskom m unen i 1997 overtok FSF (Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane) sin eigardel i det opphavlege lutalaget. Selskapet vart endra til eit aksjeselskap grunna nye ram m evilkår. Det var eit naudsynt tiltak for å sikre selskapet konkurransekraft. Sj å sak handsam a i fylkestinget, FT-sak 09/ 10. I dag er m ålet m ed fylkeskom m unalt eigarskap av m eir finansiell karakter. Under handsam ing av eigarm eldinga 2014 vedtok fylkestinget å starte ein prosess m ed å avvikle eigarskapen. Fylkesutvalet fekk fullm akt til å godkjenne salsavtale. Prosessen er i gong og fylkesutvalet vert orientert m ed løypem eldingar om arbeidet fram til salsavtale vert lagt fram for endeleg godkjenning.

328 Side 36 av 83 Statur Fylkestinget har vedteke prosess for avvikling av eigarskapen. Sogn og Fjordane Energi AS Førem ål Selskapet sitt førem ål er produksjon, om setting og overføring av elektrisk energi, sam t anna verksem d knytt til desse om råda. Selskapet kan bygge ut anlegg, drive, kjøpe og selje anlegg og selskap i sam band m ed dette. Verksem da kan også drivast i sam arbeid m ed eller ved deltaking i andre selskap m ed tilsvarande form ål. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsom råde og selskap når dette er eigna til å styrke hovudførem ålet eller fører til m eir rasj onell utnytting av selskapet sine ressursar. Selskapet skal drivast på forretningsm essig basis m ed vekt på langsiktig verdiskaping for eigarane. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 48,15 Aksj eposten sin pålydande verdi: kr 356 m ill. kr Andre eigarar er BKK (38,54 % ), Flora kom m une, Gloppen kom m une/ Gloppen Energi AS, Brem anger kom m une, Askvoll kom m une, Selj e kom m une, Eid kom m une og Naust dal kom m une Selskapet sin aksjekapital er totalt NOK fordelt på A-aksjar pålydande NOK 100 og B-aksj ar pålydande NOK 100. To tredjedelar av aksjane skal vere A-aksj ar, resten skal vere B-aksj ar. A-aksjane kan berre eigast av og vere om settelege til aktørar som kan definerast som offentlege etter industrikonsesjonslova. Forretningskontor Rettslege ram m er Ram m er Etiske retningsliner Generalforsam ling Val av styre Selskapet sitt styre skal godkjenne overdraging av aksjar. Sam tykke kan berre nektast når det ligg føre sakleg grunn. Ved overdraging av aksjar har dei andre aksjonærane forkjøpsrett. Gloppen kom m une Aksjelova. I ndustrikonsesjonslova Vedtekter av Dokum ent v3 om eigarstyring og selskapsleiing utarbeidd av Norsk utval for eigarstyring og selskapsleiing (NUES). Årsm eldinga om talar ikkje slikt regelverk. Generalforsam linga består av aksj onærane. Fylkesordføraren er valt eigarutsending og m øtte på generalforsam linga i Generalforsam linga vel for to år av gongen tre m edlem m er av ein valkom ité som skal vere representantar for aksjeeigarane. Generalforsam linga vel leiar i valkom iteen. Det er utarbeidd eigne instruksar for kom iteens arbeid. Selskapet sitt styre skal ha frå 8 til 9 m edlem er m ed like m ange personlege vara. I nntil 6 m edlem er skal veljast av generalforsam linga og inntil 3 skal veljast av og m ellom dei tilsette. Generalforsam linga vel leiar og nestleiar til styret. Alle val gjeld for 2 år. Styrem edlem ene kan ta attval. Styresam ansetning Val av styrem edlem er er regulert i aksjonæravtale m ed bakgrunn av storleiken på eigardelen, og skal sikre brei representasjon frå aksjeeigarane m ellom dei aksjonærvalde m edlem ane i styret. Etter generalforsam linga i 2015 er styret sett sam an slik: Styreleiar Per A. Kjøllesdal frå SFFK (vara: Karen Marie Hj elm eseter), nestleiar Birger C. Schønberg, Arvid Lillehauge frå SFFK (vara Nils P. Støyva), Olin Johanne Henden frå SFFK (vara Svein Ottar Sandal), Anne Marit Steen (ny i 2015) og Bengt Solheim -Olsen

329 Side 37 av 83 Styregodtgj ersle i og dagleg leiars godtgj ersle i Fylkeskom m unalt lån Revisor Adresse Telefon/ faks e- post post@sfe.no N ettadresse -Styreleiar: kr pr. år -Nestleiar: kr pr. år -Medlem : kr -Vara: kr pr. m øte Det vert ikkje utbetalt tapt arbeidsforteneste til styrem edlem m er. Dagleg leiar si lønn i 2014: kr, pensjonsytingar: kr, andre godtgjeringar: kr. I ngen. Deloitte AS Bukta, 6823 Sandane http: / / sfe.no/ Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: ( Konsernrekneskap) (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Totalkapitalrentabilitet 8 % 10 % 13 % Sjølvfinansiering i % av 15 % 21 % 22 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -46 % -24 % -5 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 29 % 39 % 39 % Økonom isk utvikling i tekst SFE har valt å avlegje konsernrekneskapen etter I FRS-reglane frå Tidlegare har dei nytta NGAAP-reglane. Årsaken til endra rekneskapsreglar er ønskje om tilgang på ein breiare investorm asse ved å kunne notere obligasjonslåna til SFE på Oslo Børs. På grunn av dette er ikkje tala frå 2013 i tabellen over sam anliknbare m ed dei frå I teksten nedanfor er det brukt tal frå 2013 som er om arbeidd etter I FRS-reglane. Konsernet si om set ning har auka m ed 305 m ill. kr frå Den store auken kjem som følgje av ein salsvinst på 507 m ill. kr frå sal av eigardel på 35 % i Leirdøla kraftverk til Statkraft. Dei totale driftsinntektene vil ikkj e auke like m ykje då selskapet har nedskrive kraftverka Svelgen I I I og I V m ed 200 m ill. kr. Denne nedskrivinga var naudsynt fordi forventa kraftprisar for dei kom ande åra er lågare enn dei var i 2009 då desse kraftverka vart kj øpt frå Elkem. I nntekter frå sal av kraft er 188 m ill. kr lågare i 2014 enn i år Resultat etter skatt er om lag 419 m ill. kr i 2014, ei betring på 327 m ill. kr frå fj oråret. (Resultat etter skatt frå 2013 var 92 m ill. kr når ein om arbeider rekneskapen etter I FRS-reglane). Resultatet etter skatt, korrigert for dei ekstraordinære forholda nem nd ovanfor er 103 m ill. kr, 11 m ill. kr betre enn i Nøkkeltala viser fram leis ei betring når det gjelder totalkapitalrentabiliteten og arbeidskapital i % av driftsinntekter, m edan eigenkapitalsprosenten ser ut til å stabilisera seg og viser at selskapet fram leis har god soliditet. Eigenkapitalsituasjonen er såleis tilfredsstillande. Renteberande gjeld er på 2,1 m illiardar, m edan bokført eigenkapital er 2,3 m illiardar. Gjelda er høg, m en ikkje tyngande. Dersom ein korrigerer nøkkeltala frå 2013 etter dei nye tala blir totalkapitalrentabiliteten 8 %, sjølvfinansieringsgraden 13%, arbeidskapital i % av langsiktig gjeld -21 % og eigenkapitalrentabiliteten 34 %. SFE står fram for store investeringar i både produksjon og nett. Utbytte til fylkeskom m unen: 2011: 19,2 m ill. kr

330 Side 38 av 83 Viktige hendingar : 27,8 m ill. kr 2013: 48,4 m ill. kr 2014: 37,3 m ill. kr Lågare kraftpris og svake forventingar pregar heile vasskraftbransjen. Sett i lys av dette leverer Sogn og Fjordane Energi AS gode resultat i Kraftprisen var 5 øre lågare enn året før. Driftsåret 2014 var elles prega av ei relativt stabil drift, utan store feil og hendingar. I juni 2014 vart m edeigarrett på 35% (ca. 175 GWh) i Leirdøla kraftverk selt til Statkraft Energi AS. Sam stundes kjøpte Svelgen Kraft AS Svelgen I og I I (ca. 260 GWh) frå Statkraft. I juni 2014 kjøpte også Svelgen Kraft Holding AS alle aksjane i Vestavind Kraft frå sj u kraftselskap på Vestlandet. Selskapet produsert GWh i 2014 m ot GWh i Kraftforbruket i eige forsyningsom råde var på 639 GWh i 2014, ein reduksjon på 25 GWh frå Kraftleveranse til sluttkundar var i 2014 på 989 GWh m ot 259 GWh i Selskapet betalar ut utbytte til eigarar på til sam an 77 m ill. kr for Selskapet har i 2014 gjennom ført investeringar på til sam an 873,1 m ill. kr i fysiske driftsm idlar m ot 243 m ill. kr i I nvesteringane skriv seg bla. til kj øp av kraftverka Svelgen I og I I frå Statkraft. I nvesteringane i nettanlegget er 256 m ill. kr, ei auke på 78 m ill. kr frå føregåande år. Selskapet har i 2014 søkt om planendring for gitt konsesjon for bygging av Østerbø kraftverk (storleik 168 GWh Høyanger kom m une). Grunnevatn og Leknesvatn kraftverk i Skorvenvassdraget (ca. 16 GWh - Askvoll kom m une) er under bygging. Det er også gitt konsesjon for 4 sm åkraftverk tilhøyrande Svelgen Kraft AS (ca. 25 GWh - Brem anger kom m une) og prosjektering pågår. Det er søkt om konsesjon for utbyggingar i Gjengedalsvassdraget (ca. 150 GWh i Gjengedal kraftverk pluss 17 GWh i Om m edal kraftverk Gloppen kom m une) og Bredvatn kraftverk i Åskåravassdraget (ca 65 GWh netto ny kraft Brem anger kom m une), sam t eit sm åkraftverk i Norddalsvassdraget (ca. 19 GWh Flora kom m une). I sam arbeid m ed Stranda Energi AS er det inngått avtale om konsesj onssøknad for Hauge kraftverk (ca. 15 GWh - Stranda kom m une). System prisen på Nordpool vart i gjennom snitt over året 2014 på 24,8. Til sam anlikning var system prisen i 2013 på 29,7 øre/ kwh og i 2012 på 23,4 øre/ kwh. Kraftprisen i NO5, som er prisom rådet som m esteparten av SFE sin produksjon vert levert i, vart 22,7 øre/ kwh. Svakt kraftnett i om rådet gjer at kraftprodusentane på Vestlandet får dårlegare betalt for sin produksjon enn det andre delar av Norge får. Byggeperioden for Statnett si 420 kv-line m ellom Ørskog og Sogndal m edfører planlagde om koplingar i hovudnettet, og tidvis uvanlege og m eir risikofylte koplingsbilde enn ved «norm aldrift». For SFE m edfører dette ein vesentleg auka økonom isk risiko. I 2014 har tre feil i nettet, av desse to større feil, vore ein konsekvens av byggearbeida knytt til Ørskog/ Sogndal, utanfor SFE sin kontroll. For SFE sin kraftproduksj on har utkoplingane i hovudnettet m edført lange periodar m ed pålagte produksjonsbegrensingar der SFE ikkje får utnytte produksjonsapparatet fullt ut. FOU I 2013 starta SFE, sam an m ed Fredrikstad Energi AS og esm art System FoU- og I FU-prosjektet «I ntelligent driftssystem for utnyttelse av fleksibiliteten i sm arte nett». Prosjektet har som m ål å levere neste generasjons I T-plattform for energibransjen. SFE har bidrege vesentleg sam an m ed bransjen for å få etablert ingeniørutdanning i elkraft/ energi/ m iljø ved Høgskulen i Sogn

331 Side 39 av 83 og Fjordane. Studietilbodet vart starta opp hausten SFE har sam arbeid m ed forskingsprogram Fornybar Energi ved Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane, og deltek som partnar i forskingsprosjektet RELEASE om lokale m iljøverknader ved utvikling av berekraftig fornybar energi. SFE har sam arbeid m ed forskingsprogram Fornybar Energi ved Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane, og deltek som partnar i forskingsprosjektet RELEASE om lokale m iljøverknader ved utvikling av berekraftig fornybar energi. SFE deltek som partnar i Norsk Vannkraftsenter som vart etablert i 2014, og gjennom direkte bidrag til bransjefinansiert, m iljøretta energiforsking organisert gjennom Energi Norge og REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksom het). Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra SFE arbeider kontinuerleg m ed å få fram ny produksjonskapasitet innan vasskraft. Kapasitet under bygging eller godkjente konsesjonar utgjer om lag 200 GWh. I tillegg er det søknader som er sendt eller under arbeid for om lag 260 GWh. SFE har vore aktiv i prosessen m ed etableringa av nytt sentralnett. Prosessen starta i 2005 og har vore tidkrevjande. Gjennom snittleg hadde nettkundane som opplevde straum bortfall ei utetid på 331 m inutt. På grunn av m anglande reserve i tunglast er Florø, som også er største uttakspunkt, m est risikofylte om råde for utfall. Konsesjon for forsterka innføring til Florø vart gitt av OED i Anleggsarbeida har pågått over fleire år, og vert ferdigstilt i Statnett si 420 kv-line m ellom Ørskog og Sogndal m edfører planlagt utkoplingar også i 2015 og 2016, som vil føre til redusert overføringskapasitet i hovudnettet. Ved inngangen til 2015 hadde SFE sine vassm agasin ein fyllingsgrad på 71% (m ot 81 % ved inngangen til 2014). Dette er høgare enn norm alt. Snøm engda i fjellet er større enn norm alt, og dette gjer at venta produksjon i 2015 er noko høgare enn m iddelproduksjonen på GWh. Felles m arknad for elsertifikat i Noreg og Sverige frå 2012 gjev eit grunnlag for utvikling av nye 26 TWh fornybar energi. For SFE kan dette m edføre m oglegheiter for utbygging av m eir fornybar kraft. Konsernet har konsesj onsgitte vasskraftprosj ekt på vel 200 GWh som er under prosjektering og knapt 20 GWh under bygging. Om elsertifikata fører til eit stort overskot av energi vil det presse kraftprisen ned, noko som vil redusere verdien av SFE sin eksisterande kraftproduksj on. SFE sin prognose for 2015 viser eit resultat som er noko svakare enn resultatet i 2014 korrigert for salsvinst frå m edeigarandel Leirdøla kraftverk og nedskrivingane på kraftverka Svelgen I I I og I V. Ettersom SFE si hovudinntening er basert på vasskraftproduksjon er konsernet utsett for stor risiko for variasj on i årsresultatet grunna varierande kraftpris og produksjonsvolum / tilsig. SFE forventar store investeringar dei neste åra i nødvendig nettutbygging og investering i vasskraftanlegg. Selskapet sine planar viser at nærm are 70% av desse investeringane kan eigenkapitalfinansierast. Mål m ed eigarskapen Fylkestinget har tidlegare i førebuingane til forvaltningsreform a - skipa Sogn og Fjordane Holding AS. Førem ålet var å transportere aksj ane til holdingselskapet. Gjennom føringa vart ikkje gjennom ført då det synte seg at Sogn og Fjordane ville halde fram som eige fylke. Finansielle m ål: SFE AS vart etablerte som ei følgje av at SFE tidlegare

332 Side 40 av 83 var ein del av den fylkeskom m unale forvaltninga og ein ynskja å skilje dette ut frå den fylkeskom m unale verksem da. Eit viktig m ål for fylkeskom m unen var å bidra til å utvikle SFE som ein konkurransedyktig og lønnsam aktør i den nasjonale / internasjonale energibransjen. Basert på dette skal selskapet gje fylkeskom m unen god avkastning på investert kapital kvart år gjennom utbytte. Fylkeskom m unen som eigar m å sørgje for at styret i selskapet til ein kvar tid har nødvendig kom petanse til å utvikle selskapet som ein lønnsam og sterk aktør i bransjen. Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Mål om å sikre næringsutvikling: Selskapet er eit viktig instrum ent for auka satsing innan fornybar energi i fylket. Fylket har eit stort potensiale her og SFE spelar ei viktig rolle m ed å bygge opp nødvendig kapasitet i nettet for ei slik satsing. SFE sin kom petanse er viktig for å realisere fylket sitt potensiale på dette om råde. I nvesteringa i SFE har gjeve fylkeskom m unen god avkastning på investert kapital. Fylkeskom m unen har oppm oda selskapet om å sende over styrem øteprotokollar som eit ledd i å halde seg orientert om selskapet. Vidareføre eigarskapen. Sogn og Fjordane Holding AS Førem ål Sogn og Fjordane Holding AS vart etablert av fylkeskom m unen som eineeigar for eventuell forvaltning av aksjane i SFE AS. Aksjane i SFE AS er fram leis eigd direkte av fylkeskom m unen. Selskapet er ei investeringsverksem d, under dette kjøp og sal av aksjar, andelar, konsesj onskraftrettar og fast eigedom, og anna verksem d som står i sam band m ed dette. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 100. Aksjane sin pålydande verdi: kr Aksjekapitalen vart endra frå kr til kr i generalforsam linga i juni Aksjekapitalen er såleis kr, fordelt på aksj ar, kvar pålydande 1 krone. Leikanger kom m une Aksj elova Forretningskontor Rettslege ram m er Ram m er Vedtektene Etiske retningsliner Det er ikkje utarbeida etiske retningsliner for selskapet. Fylkeskom m unen sine etiske retningsliner gjeld for selskapet. Generalforsam ling Generalforsam linga består av fylkeskom m unen sin eigarutsending. Eigarutsendinga er valt for 4 år og følgjer fylkesvalperioden. For perioden er fylkesordføraren eigarutsending. Val av styre Styresam ansetning Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Fylkeskom m unalt lån Revisor Adresse Fylkesordføraren m øtte på generalforsam linga i Kontrollutvalet ved Per Rune Vereide var også til stades. Selskapet skal ha eit styre m ed tre m edlem er, og tre vara i prioritert rekkjefølgje. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane gjev tilråding til generalforsam linga om val av styre. Valperioden er 2 år. Etter generalforsam linga i 2015 for perioden er styret sett sam an slik: Styreleiar Åshild Kjelsnes, nestleiar Anders Ryssdal, m edlem Noralv Distad. Vara: 1. Nils P. Støya, 2. Anita Nybø, 3. Marit Barsnes Krogsæter. Det er ingen godtgjersler for styrem edlem m ane. Det er ingen tilsette i selskapet. Dei adm inistrative oppgåvene er lagt til adm inistrasj on i SFE AS. I ngen. Deloitte AS c/ o SFE AS, Bukta, 6823 Sandane

333 Side 41 av 83 Telefon/ faks e- post N ettadresse http: / / sfe.no/ Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -19 % -10 % -9 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 80 % 100 % 100 % Økonom isk utvikling i tekst Selskapet er eit holdingselskap utan driftsinntekter og det har ikkje vore aktivitet i selskapet i Eigenkapitalen er redusert tilsvarande det negative resultatet i 2014 på kr. Eigenkapitalen utgjer kr. Viktige hendingar Det har ikkje vore drift i Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Det er ikkje lagt spesielle planar, dette vil avhenge av utviklinga i kraftm arknaden. Finansielle m ål: Å kunne nytte selskapet i sam svar m ed førem ålet dersom det skulle bli ynskjeleg. Selskapet vart oppretta som ein beredskap i høve forvaltningsreform a for å sikre lokalt eigarskap i dei to store selskapa; SFE AS og Fjord1 AS. Forvaltningsreform a vart gjennom ført utan at det vart turvande å nytte dette beredskapsinstrum entet for SFE AS. Tilråding Det kan fram leis verte aktuelt å overføre aksjane i SFE AS til Sogn og Fjordane Holding AS i sam band m ed m oglege endringar i kraftm arknaden. Dette tilseier at fylkeskom m unen fram leis bør oppretthalde eigarskap i selskapet, slik at vi har høve overføre aksjane ved behov. Vidareføre eigarskapen. 6.5 N æ ringsutvikling Bot naneset I ndust riselskap AS Førem ål Førem ålsparagrafen til selskapet vart endra 31. m ai Gjeldande førem ål til selskapet er: «Å legge til rette for næringslivet på sunt økonom isk grunnlag i regionen og spesielt bidra til å legge forholdene til rette for en videreutvikling av den olje- og gassrettede virksom heten i regionen, blant annet gjennom deltakelse i høringsrunder og politiske prosesser. Dessuten kan selskapet være m ed i andre selskap m ed lignende form ål.» Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal Eigarprosent: 0,62 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr eigardel Sogn og Fjordane fylkeskom m une har ein A-aksj e. Flora kom m une har ein A-aksj e. B-aksj onærar: Fj ord Base AS m ed 148 B-aksj ar, Sparebanken Vest og Sparebanken Sogn og Fjordane har fem B-aksj ar kvar. Forretningskontor Rettslege ram m er Ram m er Selskapets aksj ekapital er kr, fordelt på 2 A-aksjar og 158 B-aksj ar, kvar pålydande kr. Flora kom m une Aksj elova Vedtektene av og aksjonæravtale

334 Side 42 av 83 Etiske retningsliner Generalforsam ling Val av styre Det er ikkje m eld om at etiske retningsliner er utarbeidd i selskapet. Ved avstem m ing har kvar A-aksje 81 stem m er, m edan kvar B-aksj e har 1 stem m e. Fylkesvaraordføraren er valt eigarutsending og m øtte på generalforsam ling i Selskapet vert leia av eit styre på inntil 10 m edlem m ar m ed personlege vara, 4 styrem edlem m ar m ed eventuelle personlege vara blir peikt ut av A-aksj onærane. 4 styrem edlem m ar m ed eventuelle personlege vara peikast ut av B-aksjonærane. I tillegg kan inntil 2 m edlem m er m ed næringspolitisk bakgrunn peikast av B-aksjonærane. Styrets leiar blir vald av B aksj onærane. Styresam ansetning Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Styret veljast for 1 år av gongen. I sak 9/ 12 vedtok Fylkesutvalet å utpeike to styrem edlem m ar m ed personelege vara. Tidlegare har det vore 4 representantar som har representert fylkeskom m unen. Det er ikkje spesifikt regulert i ram m ene til selskapet korleis fordelinga av representantane er m ellom dei to A- aksj onærane. Etter generalforsam linga i 2012 var styresam ansettinga slik: Kj artan Longva (leiar), Oddgeir I gland (nestleiar), Åshild Kj elsnes m ed vara Nils P. Støyva (SFFK), Karen Marie Hjelm eseter m ed vara Bjørn Hollevik (SFFK), Bengt Solheim -Olsen, Bente Frøyen Steindal, Nils R. Sandal, Odd Husebø, Per Arvid Nødseth, Per Ytrehus. -Styreleiar: kr pr. år, -Nestleiar: kr pr. år, -Andre styrem edlem m ar: kr pr. år. -Møtegodtgjersle for vara 5000 kr pr. m øte -Lønn dagleg leiar: Dagleg leiar er innleidd av Fjord Base AS. I ngen Deloitte AS Pb 103, 6901 Florø Fylkeskom m unalt lån Revisor Adresse Telefon/ faks / e- post Jim.haugland@incgruppen.no Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 2 % 2 % 1 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 98 % 98 % 98 % Økonom isk utvikling i tekst Selskapet har ikkje ordinære driftsinntekter, m en renteinntekter frå ei fordring på Fjord Base AS på 1,579 m ill. kr som overstig både driftskostnadane og finanskostnadane, og derm ed gir selskapet eit årsresultat på 0,246 m ill. kr i Dette er noko svakare enn fjoråret. Reduksj onen kj em som følgj e av auka driftskostnader i inneverande år. Om løpsm idlar er på 1,719 m ill. kr og kortsiktig gjeld er på 0,596 m ill. kr slik at arbeidskapitalen i selskapet er god. Selskapet har ei svak m en stabil lønnsem d. Lønnsem da m å vurderast i lys av at dette er eit eigedom s-/ utviklingsselskap. Selskapet har god soliditet m ed ein eigenkapital på 30,364 m ill. kr som utgjer 98 % av totalkapitalen. Viktige hendingar Årsm eldinga om talar ikkje dette Viktige planar for dei Årsm eldinga om talar ikkje dette. kom ande åra Mål m ed eigarskapen Næringsutvikling: m ålet var å vere ein tilretteleggar for oljeretta næringsutvikling i regionen. Er eigarskap fram leis førem ålstenleg? Under handsam ing av eigarm eldinga 2014 vedtok fylkestinget å starte ein prosess m ed å avvikle eigarskapen. Fylkesutvalet fekk fullm akt til å

335 Side 43 av 83 Status godkjenne salsavtale. Prosessen er i gong og fylkesutvalet vert orientert m ed løypem eldingar om arbeidet fram til salsavtale vert lagt fram for endeleg godkjenning. Fylkestinget har vedteke prosess for avvikling av eigarskapen. Fjord I nvest Såkorn AS Førem ål Selskapet sitt førem ål er å investere i konkurransedyktige såkornbedrifter og sm å- og m ellom store bedrifter i Sogn og Fjordane. Selskapet skal arbeide etter forretningsm essige prinsipp m ed sikte på å oppnå tilfredsstillande avkastning for eigarane. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Fylkeskom m unal eigarprosent: 50,58 Aksjeposten sin pålydande verdi er kr. Andre eigarar er REKOMP (32,95% ) og Fjord I nvest AS (16,47% ) Forretningskontor Rettslege ram m er Ram m er Etiske retningsliner Generalforsam ling Val av styre Selskapet sin aksj ekapital er på kr fordelt på aksjar à 1000 kr fullt innbetalt og lydande på nam n. Førde kom m une Aksj elova Vedtekter opphavleg frå18. m ars 2011 vart endra i generalforsam ling dagsett 19. juni Fylkesutvalet godkjente i sak 17/ 11 ein aksjonæravtale, sam t fram legg til vedtektsendring i tillegg til å velje eigarrepresentantar til selskapet. Kjem ikkje fram av årsm eldinga eller rapport frå eigarutsending. Generalforsam linga består av aksj eeigarane. Fylkesordføraren er valt eigarutsending. Fylkesvaraordføraren m øtte på generalforsam linga i Etter vedtektsendringa i 2015 skal er det ikkje talfesta kor m ange m edlem m er styret skal ha. Det er ikkje vedtektsbestem t valperiode, m en praksis er at m edlem m ane er valt for 2 år og følgjer aksjelova sine reglar. Generalforsam linga vel valkom ité for 2 år av gongen. Etter generalforsam linga er valkom iteen sett sam an av: Arvid Andenæs (leiar) (1 år igjen), Hilm ar Høl (1 år igjen), Karstein Lien (valt for 2 år), Bente Nesse (valt for 2 år). Styresam ansetning Styret etter generalforsam ling i 2015: Vidar Grønnevik (leiar) (attvalt), Eli-Grete Høyvik (valt for 1 år, går inn i I ren Bøe sin valperiode), I ngar Valvik(1 år igjen), Agnes Landstad (1 år igjen). Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Valkom ité: Arvid Andenæs (leiar) (1 år att av valperoden), Hilm ar Høl (1 år att av valperioden), Bente Nesse (valt for 2 år), Karsten Lien (valt for 2 år) -Styreleiar: kr pr. år. -Styrem edlem : kr pr. år. I tillegg vert det betalt 4000 kr pr. m øte. -Selskapet har ingen tilsette. Forvaltningshonorar til Fjord I nvest Managem ent AS er 4 % av forvaltningskapitalen, for 2014 er honoraret kr m ot kr i I ngen. Deloitte AS Pb. 47, 6801 Førde Fylkeskom m unalt lån Revisor Adresse Telefon/ faks / e- post Hilde.kristin.haarklau@fj ordinvest.no N ettadresse http: / / Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat

336 Side 44 av 83 Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -5 % -5 % -7 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 99,7 % 99,7 % 99,8 % Økonom isk utvikling i tekst Årsresultatet er på kr i Forbetringa frå 2013 skuldast m indre nedskrivingar av finansielle om løpsm idlar. I 2013 vart porteføljeselskapa nedskrive 1,4 m ill. kr. m eir enn for Nedskriving av porteføljeselskapa i 2014 er på 2,4 m ill. kr. Selskapet har svak lønnsem d, m en god likviditet og soliditet. Sam la eigenkapital er på ca. 24 m ill. kr. Likvide m idlar (bankinnskot) utgjer 9,804 m ill. kr m ot ei kortsiktig gjeld på om lag kr. Balanseført verdi av porteføljen, inkludert lån til porteføljeselskap er ved årsskiftet 13,8 m ill. kr. Sam la eigenkapital ved utgangen av året er 24 m ill. kr. og eigenkapitalprosenten er veldig god. Det er viktig m ed god eigenkapitalprosent ved eit risikabelt m andat for å kunne bere eventuelle tap. Selskapet sin investeringsstrategi tilseier at m inst 25 % av selskapet sin totalbalanse skal haldast attende for vidare investering i eksisterande portefølje. Mandatet til Fjord I nvest Såkorn AS inneberer høg risiko. Viktige hendingar Vedtektene vart endra slik at det ikkje lenger er talfesta kor m ange styrem edlem selskap skal ha. Etter generalforsam linga i 2015 er det no 4 styrem edlem m er i selskapet. Det er gjennom ført to nye investeringar og to oppfølgingsinvesteringar i eksisterande portefølje. Viktige planar dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Styret har fokus på arbeidet m ed å vidareutvikle selskap i porteføljen. Fleire av selskapa er i tidleg utviklingsfase og Fjord I nvest Såkorn har ei variert portefølje når det kjem til fordeling av investert kapital på ulike bransj ar. Dette kan vidare til at fondet er m indre sårbart i høve utfordringar i enkelte bransjar, m en det er likevel viktig å understreke at investeringsm andatet til fondet m edfører høg risiko. Næringsutvikling: Målet m ed eigarskapen er å vidareutvikle Fjord I nvest Såkorn AS som eit viktig regionalt investeringsselskap for nyetablerte bedrifter. Gjennom eigarskapen i selskapet bidreg fylkeskom m unen indirekte m ed kapital for å skape ny verksem d i fylket. Dette er ei langsiktig investering for fylkeskom m unen. I nvesteringa i selskapet er grunngjeven i selskapet si rolle som regionalt investeringsselskap for bedrifter i ein tidleg fase. Det er m angel på investorkapital i fylket og selskapet har ei viktig rolle m ed om syn til etablering og utvikling av nye selskap. Fylkeskom m unen sin investering var viktig for å få selskapet etablert. Det er viktig at fylkeskom m unen her opptrer som langsiktig eigar. Vidareføre eigarskapen. Fjord N orge AS nyt t selskap Førem ål I nternasjonal m arknadsføring og tilrettelegging for sal for reiselivet i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Rom sdal. Det skal særskilt arbeidast m ed sesongutviding. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unale eigarprosent: 8,9 Fylkeskom m unal

337 Side 45 av 83 eigardel Forretningskontor Rettslege ram m er Ram m er Etiske retningsliner Generalforsam ling Val av styre Styresam ansetning 74 aksjar pålydande 5000 kr, totalt pålydande verdig kr. Bergen Aksj elova vedtekter I kkj e kj end. Aksjonærane utgjer generalforsam linga. Fylkesordførar Åshild Kjelsnes vart valt eigarutsending i FU-sak 53/ 15. Ho m øtte på generalforsam ling i Selskapet har ein valkom ité sett sam an av tre m edlem m ar. Etter generalforsam linga i 2015 er styret sett sam an slik: Styreleiar Terje Devold (valt for 2 år i 2015), Elisabeth Bakken (valt for 2 år i 2015), Hilde Gunn Bjelde valt for 2 år i 2015), Ole Warberg, Elisabeth Saupstad, Jan Per Styve, Jan Heggheim (peikt ut av SFFK), Frank Madsøy. Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Valkom ité: Kjetil Sm ørås (leiar) ( ), Roar Harsvik( ), Janne Johnsen ( ) og Sigurd Kvikne ( ). Valt for Godtgjersle for styret i 2015: - Reisekostnader etter rekning - Diettgodtgj ersle for reie til/ frå styrem øta (staten sine satsar) - Styreleiar kr per år - Styrem edlem m ar: kr per m øte Lønn dagleg leiar 2014: kr, anna godtgjersle: kr. I ngen. Fylkeskom m unalt lån/ garanti Revisor Gabrielsen Revisjon AS Adresse Torggaten 3, 5014 Bergen Telefon/ faks / e- post info@fjordnorway.com N ettstad ordnorway.com Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: ( kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -2 % -1 % 5 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter 10 % 11 % 10 % Eigenkapitalprosent: 46 % 43 % 33 % Økonom isk utvikling i tekst Selskapet har ikkje m ål om profittm aksim ering. Resultatet for 2014 går om lag i null. Likviditeten og soliditeten er tilfredsstillande. Dei fire fylkeskom m unane har bidrege m ed tilskot på til sam an 16,167 m ill. kr Viktige hendingar Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding I sam band m ed at Sogn og Fjordane Reiselivsbyrå vart avvikla vinteren 2014, fekk fylkeskom m unen overført aksjane til selskapet. Fylkeskom m unen finansierte i si tid aksjane. Fylkeskom m unen sin adm inistrasjon har ikkje m otteke årsm elding frå selskapet, og det er heller ikkje rapportert på selskapet for Sj å ovanfor. Næringsutvikling og fylkeskom m unale fellestiltak Selskapet er eit fellestiltak m ellom fylkeskom m unar på vestlandet. Selskapet driv internasjonal m arknadsføring og tilrettelegging for sal for reiselivet til Sogn og Fjordane. Som eit ledd i å vere regional utviklingaktør er det førem ålstenleg å vere eigar i selskapet sam an m ed dei andre fjord-fylkeskom m unane på vestlandet. Vidareføre eigarskapen.

338 Side 46 av 83 Fram t idsfylket AS Selskapet sitt førem ål er drift og utvikling av ei felles trainee-ordning for Førem ål alle private og offentlege verksem der i Sogn og Fjordane som arbeider for å frem je næringslivet i fylket, drifte nettportalen fram tidsfylket.no og anna rekrutteringsarbeid som i vid forstand skal vere i verksem der si interesser. Selskapet er eit felles verkty for alle verksem der i Sogn og Fjordane, og har difor som m ålsetjing å vere eit non-profitt selskap som arbeider for fellesskapet. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 4 Aksjane sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar er privat næringsliv i fylket (17 selskap), tre sparebankar i fylket, Stiftinga Vestlandsforsking, Lotteri- og stiftingstilsynet, NHO Sogn og Fjordane og Sunnfjord Næringsråd. Alle eigarar har lik del aksj ar og sam e stem m erett. Selskapets aksjekapital er kr fordelt på 425 aksjar, kvar lydande på kr. Forretningskontor Førde kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtektene av Etiske retningsliner Selskapet er aktive i prosjekt «Sam funnsansvar» og er aktuelle som nære sam arbeidspartnarar der. Selskapet om talar ikkje etiske retningsliner og sam funnsansvar i årsm eldinga. Generalforsam ling Generalforsam linga består av aksj onærane. Her gj ev kvar aksj e ei røyst. Aksj eeigarane har rett til å m øte m ed fullm ektig. Val av styre Styresam ansetning Jan Heggeheim er valt eigarutsending og m øtte på generalforsam linga i Generalforsam linga vel valkom ité. Styret skal bestå av 5-7 m edlem m ar. Styreleiar blir vald på generalforsam linga. Aksj eeigarar i form av private bedrifter, organisasjonar som spring ut frå private bedrifter eller organisasjonar som private bedrifter eig, skal ha fleirtal i styret. Etter generalforsam ling i 2015 er styret beståande av: Leon Bakkebø, styreleiar, Sparebaken Sogn og Fjordane (1år, på val i 2016) Geir Espe, nestleiar, Coop Vest (1 år igjen av valperiode, på val i 2016) Randi Paulsen Hum borstad (2 år, på val i 2017) Kj etil Kvåle, Kunnskapsparken (valt for 2 år i 2015) Jannicke Lindvik, SFE (1 år igjen av val periode, på val i 2016) Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Fylkeskom m unalt lån Revisor Adresse I nger Johanne Osland, fastm øtande vara (2 år, på val i 2017) Etter generalforsam linga i 2015 er valnem nda består av: Arvid Andenæs (leiar), Rolf Dom stein og Trine Lerum. I ngen styregodtgjersle. Honorar for arbeid m ed prosjekt og oppgåver utover vanleg styrearbeid kan avtalast m ed dagleg leiar. Dagleg leiar: kr. Anna godtgjering: kr. I ngen. Deloitte AS Pb 600, 6804 Førde Telefon/ faks e- post gro@framtidsfylket.no N ettadresse Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 7 % 3 % -0,1 %

339 Side 47 av 83 Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 25 % 20 % 18 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 53 % 73 % 69 % Økonom isk utvikling i tekst Reduserte driftsinntekter gir eit negativt årsresultat på kr for Fram tidsfylket AS. Selskapet har som m ålsetjing å vera eit non-profitt selskap. Per i dag kj em inntektene frå annonsesal og betalingstenester på Fram tidsfylket.no, eigenandel frå traineebedrifter og sal av tenester i sam band m ed «Fram tidsfylket karrierem esser». Grunnfinansieringa av aktivitetane utanom m essene kjem frå Stiftinga REKOMP. Viktige hendingar Eigenkapitalprosenten og arbeidskapitalen er god. Under generalforsam linga i 2014 vart det gjort vedtak i sak 6 om kapitalforhøging ved å invitere inn 12 nye eigarar. Selskapet orienterte om nye eigarar på generalforsam linga i Aktivitetane i var i tråd m ed tidlegare år, m ed sterk fokus på eigne karrierem esser, sam t deltaking på andre viktige rekrutteringsm esser, koordinering og m arknadsføring av vår regionale traineeordning (Fram tidsfylket Trainee) og ikkje m inst høg aktivitet m ot våre m ålgrupper på nett (portolen til From tidsfylket og høg aktivitet på sosiale m edium ). Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Fortsette drifta i tråd m ed tidlegare år. Næringsutvikling: Fylkeskom m unen vart aksj onær hausten 2009 etter ein retta em isjon i selskapet. Grunngjevinga for å gå inn på eigarsida var at selskapet allereie var ein viktig sam arbeidspartnar for fylkeskom m unen, sam t at selskapet oppfyller dei kriteria som fylkeskom m unen har for eigarskap i selskap. Selskapet bidrar til å skaffe kom petent arbeidskraft til næringslivet og offentlege etatar i fylket. Sidan selskapet arbeider for å løyse ei av dei større utfordringane til fylket, rekruttering av høgt utdanna arbeidskraft, er eigarskapen vurdert som førem ålstenleg. Vidareføre eigarskapen. Gulen og Masfjorden Ut vikling AS Førem ål Selskapet har som førem ål å legge til rette for auke næringsverksem d i kom m unane Gulen og Masfjorden. Selskapet skal ved vere ein pådrivar og koordinator for private aktørar m edverke til etablering av lønsam e arbeidsplassar i distriktet. Selskapet skal vidare vere ein koordinator for offentlege m idlar til næringsarbeid og vere ein pådrivar for at næringslivet skal få ei god kunnskaps- og teknologisk utvikling. Selskapet kan drive kjøp/ sal og ha anna verksem d i sam band m ed dette. Selskapet kan delta i andre selskap m ed liknande verksem d. Selskapet skal ha eit nært sam arbeid m ed Gulen/ Masfjorden Næringsråd. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 22,42. Aksjane sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar er Gulen kom m une, Masfjorden kom m une, Hordaland fylkeskom m une og SI VA. Selskapet sin aksj ekapital er på kr fordelt på aksj ar à 250 kr og lydande på nam n. Forretningskontor Gulen kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtektene, vedteke i ekstraordinær generalforsam ling Etiske retningsliner I kkje rapportert om.

340 Side 48 av 83 Generalforsam ling Val av styre Styresam ansetning Eigarane utgjer generalforsam linga. Fylkesordføraren er valt utsending. Det m øtte ingen frå fylkeskom m unen på generalforsam ling i I nnkalling til ordinær generalforsam ling skal vere sendt ut seinast 14 dagar før. Styret skal bestå av 3-9 personar som vert valde for eitt år om gangen. I tillegg kan det veljast 1 til 3 vara. Minst 50% av styrem edlem m ane skal veljast frå næringslivet i Gulen og Masfjorden kom m unar. Generalforsam ling vel styreleiar og nestleiar. Etter generalforsam linga i 2015 er styret sam ansett slik: Marit Austgulen Wick (styreleiar for 2015), Karstein Totland (nestleiar for 2015), I rene K. Wergeland, Hallvard Oppedal, Bj ørn Falck Russenes, Gøril Sætre, Sim en Wilberg. Russenes er peika ut av Sogn og Fjordane fylkeskom m une. Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Styreleiar: kr -Styrem edlem m ar: kr. -Representantane frå kom m unane Gulen og Masfj ord avstår frå styrehonorar. -Dagleg leiar si lønn i 2014: kr til dagleg leiar, andre godtgjersler 4400 kr. Fylkeskom m unalt lån I ngen Revisor Bjørgvin Revisjon AS Adresse Sløvåg, 5960 Dalsøyra Telefon/ faks e- post solveig@gm u.no N ettadresse Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -5 % 3 % 2 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av % 923 % % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 97 % 99 % 99 % Økonom isk utvikling i tekst Selskapet har svak lønnsem d, m en sterk finansiell stilling. Driftsresultatet er kr. Renteinntekter utgjer kr og resultat etter skatt vert kr. Om løpsm idlar 13,1 m ill. kr. Kortsiktig gjeld 0,2 m ill. kr. Langsiktig gjeld = 0 kr. Eigenkapitalen er 16,4 m ill. kr. Viktige hendingar GMU utarbeidde i 2014 ein ny handlingsplan for selskapet. Den største oppgåva vil vere profilering av regionen, i sam svar m ed eigarane sitt ynskj e. Det er arbeida m ed å lage ei etablerarrettleiing. Dagleg leiar har som vanleg vore sekretær for Gulen og Masfj ord Næringsråd, sam t gjennom ført oppdrag for kom m unane i forbindelse m ed m ellom anna Kraftspela, breiband, Ungt Entreprenørskap, karrierem esser. 28. novem ber 2014 opna nytt Gulen og Masfjorden Næringsbygg. Næringsbygget har i dag 35 leigetakarar og arbeidshotellet er i full drift. Gulen og Masfjorden Næringshage hadde første driftsår i 2014 og det er tilsett ny dagleg leiar. Målom råda til GMNH er industri, havbruk og service. I dag er Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Arbeide m ed profilering av regionen m ot m ålgruppa år. Det er laga ei database m ed personar som er interesserte i nytt arbeid som selskapet vil følgje tett opp m ed tanke på tilbakeflytting og m eir perm anent etablering. Næringsutvikling: Eigarskapen i selskapet er i sam svar m ed fylkeskom m unen sitt m ål om å bidra til regional næringsutvikling.

341 Side 49 av 83 Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Selskapet bidrar til styrking av næringsgrunnlaget i Gulen/ Masfjorden. Fylkeskom m unen har hatt eit engasjem ent i utviklinga av naturgassbasert industri i Sløvåg og har også på den m åten bidrege til å styrke næringsgrunnlaget generelt i denne delen av fylket. Selskapet arbeider m ed næringsutvikling og sam svarer i utgangspunktet m ed eitt av kriteria for fylkeskom m unalt eigarskap. Vidareføre eigarskapen. I nnovasjon Norge AS Førem ål Selskapet er eit særlovselskap. Selskapet sitt førem ål er å frem je bedrifts- og sam funnsøkonom isk lønsam næringsutvikling i heile landet, og bidra til å utvikle ulike distrikt og regionar sine næringsm essige m oglegheiter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. I nnovasjon Norge skal sam arbeide m ed Sam etinget om næringsutvikling i sam iske om råde. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 2,58 %. I nnskoten kapital frå fylkeskom m unen: kr. Selskapet er eigd av staten m ed 51 % og av fylkeskom m unane m ed ein eigardel på til sam an 49 %. Kvar fylkeskom m une har like stor eigardel. Den totale innskottskapitalen i selskapet er kr. Staten sin innskottskapital er fylkeskom m unanes innskottskapitale er til sam an og likt fordelt kr. Forretningskontor Oslo kom m une Rettslege ram m er Lov om I nnovasjon Norge av nr Ram m er Vedtektene datert , revidert , , retningsliner for I nnovasjon Norges valkom itear vedteke Strategiplan Etiske retningsliner Selskapet er tilknytta FNs Global Com pact og følgjer GC sine ti prinsipp for godt sam funnsansvar. Prinsippnotat om sam funnsansvar vedteke i Selskapet har etiske retningsliner og varslingsrutinar. Føretaksm øte Eigarane m øter på føretaksm øte. Hovudstyret i selskapet førebur saker til føretaksm øte. Det er krav til sim pelt fleirtall av innskottskapitalen som er representert i føretaksm øte, dersom ikkje eit anna fleirtalskrav følgjer av 20 eller 21 i vedtektene. Val av styre Fylkesordføraren er valt utsending. Anders Ryssdal m øtte for fylkeskom m unen på føretaksm øte i Hovudstyret skal ha m aksim alt 9 m edlem m ar, ekskl. dei tilsette sine representantar. Medlem m ane sin funksjonstid er to år m ed m oglegheit til å forlenge. Val vert førebudd av ein valkom ité. Hovudstyra nem ner opp dei 15 regionale styra. Eit regionstyre kan ha m aksim alt 8 representantar og to representantar vert vald av dei respektive fylkeskom m unane direkte. Val av dei regionale styra vert førebudd av ein valkom ité for kvart styre. Ein valkom ité består av tre m edlem m ar, alle oppnem nd av hovudstyret. Kvar kom ité skal ha m inst eitt m edlem føreslått av ein fylkeskom m une. Valperioden er 2 år. Styresam ansetning Aksjelova sine føresegner om representasjon av begge kjønn i styrer skal følgj ast, j f. asl Etter generalforsam linga i 2014 er hovudstyret sam ansett slik: Per Otto Dyb (styreleiar), Tone Lindberg Hofstad (nestleiar) Martha Kold Bakkevig, Reidar Bye, Einar Enger, Wenche Kjølås, Jørand Ødegård Lunde, Jan Løkling, Heidi Wang og to representantar vald frå dei tilsette. Funksjonstid er Det vart ikkj e valt ny valkom ité på føretaksm øte i 2015.

342 Side 50 av 83 Styregodtgj ersle og dagleg leiars godtgj ersle i Jenny Følling og Hilm ar Høl vart peika ut som kandidatar for styret i I nnovasj on Norge avd. Sogn og Fj ordane i FT-sak 53/ 11. Valperioden er to år, jf. Retningslinene for valkom iteen i I nnovasjon Norge. -Styreleiar: kr pr. år -Nestleiar: kr pr. år -Andre styrem edlem m ar: kr pr. år -Tilsette sine representantar: kr pr. år, -Tilsette sine vara: pr. m øte -Medlem av valkom iteen: kr pr. m øte. -Lønn dagleg leiar: kr. Dagleg leiar byrja 1. septem ber Dagleg leiar har avtale om fratredelsesvederlag : 6 m ånaders fastlønn frå fratredelse. I ngen. Deloitte AS Pb. 448 Sentrum, 0104 Oslo Fylkeskom m unalt lån Revisor Adresse Telefon/ faks e- post post@innovasjonnorge.no N ettadresse onnorge.no Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (m ill. kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 2 % 2 % 3 % Sjølvfinansiering i % av 1 % 1 % 2 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 60 % 60 % 76 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent* : 14 % 14 % 14 % Økonom isk utvikling i tekst * ) Eigenkapitalprosent for 2012 og 2013 er korrigert i høve førre eigarm elding. Driftsinntektene til I nnovasjon Norge i 2014 var m ill. kr. Denne auken i høve 2013 skyldast auka offentlege bevillingar m ed 43 m ill. kr. og auka eksterne inntekter på 1 m ill. kr. Driftskostnadane er redusert m ed 42 m ill. kr. og årsresultatet er styrka m ed 134 m ill. kr. i høve Soliditet er stabil m ed 14 % eigenkapital. Dei andre nøkkeltalla er styrka i 2014 som følgje av betring i resultatet. Viktige hendingar Overskott frå risikolån og garantiar er fastsett til kr og overført til Sogn og Fjordane Fylkeskom m une for I desem ber 2013 vart det inngått ein ny sam arbeidsavtale m ellom dei tre hovudaktørane i regjeringa sitt næringsretta verkem iddelapparat: I nnovasj on Norge, Norsk forskingsråd og SI VA. Avtalen har fire sam arbeidsom råde: eit felles og heilskapleg kundeperspektiv, regional sam ordning, sam ordning av internasj onalt arbeid og felles kunnskapsgrunnlag. I 2014 vart det kanalisert betydelege offentlege m idlar gjennom selskapet. Tal prosjekt som er vurdert til å vere innovasjon på internasjonalt nivå har auka frå 2013 til volum på kom petanseog rådgjevingstenester har auka frå Selskapet har hatt fokus på 4 m ål som eigarane har utarbeidd som retning for vidareutvikling av I nnovasjon Norge: styrka arbeid m ed internasjonalisering, ei forenkla verkem iddelportefølje, god kundedialog og å vere ein tydelegare innovasjonspolitisk rådgjevar. Det vart vedteke endring i retningslinene for valkom iteen på føretaksm øtet i Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Selskapet har laga strategiplan for 2013 til Delm åla er å stim ulere gründerar og oppstartsbedrifter til å utnytte sine m oglegheiter for vekst, satse og få fram fleire vekstkraftige verksem der og bidra til å skape

343 Side 51 av 83 fleire innovative næringsm iljø. Auka oppdragsm engde sam an m ed redusert adm inistrasjonstildelingar gjer at selskapet fram over m å prioritere å digitalisere for å kunne nå fram til fleire kundar og sam tidig effektivisere drifta og verkem iddelporteføljen. I den sam anheng vurdere selskapet nødvendige investeringar. Dette vil skje i sam arbeid m ed eigarane over dei neste 3-5 åra. Det vert arbeida m ed ein ny organisasjonsstruktur, vedteken i desem ber 2014, som skal understøtte og m ogleggjere am bisjonane om betre kundekonktant og m eir effektiv verkem iddelportefølje. Selskapet har ei viktig rolle i om stilling av norsk økonom i, m ellom anna på grunn av lågare olj eprisar. Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Det er venta ei lovendring, m ed forslag om endringar i staten sin garanti og i eigenkapitalen i Næringsutvikling: I sam band m ed innføring av forvaltningsreform a frå var det føresett at 49 % av staten sin eigarskap i I nnovasj on Norge skulle overførast til fylkeskom m unane. I FT-sak 63/ 09 vedtok fylkestinget å gå inn som m edeigar i I nnovasjon Norge m ed ein eigardel på 2,58 %. I nnovasjon Norge er ein viktig reiskap i næringsutviklinga i Noreg og i Sogn og Fjordane. Det har ikkje skjedd endringar per dags dato som tilseier at det skal skje endring i eigarskapen. Fylkeskom m unalt eigarskap er fram leis førem ålstenleg. Vidareføre eigarskapen. Kunnskapsparken Sogn og Fjordane AS Førem ål Selskapet skal m edverke til auka verdiskaping og nyetablering innafor kunnskapsintensive verksem der lokalt og regionalt og å få nasjonal kunnskapsbaserte arbeidsplassar til fylket. Selskapet skal vere ein pådrivar overfor næringslivet og forskings- og høgskulem iljøet i fylket og på den m åten stim ulere til kom m ersialisering av FoU-resultat og forretningsidear m ed stort potensiale. Selskapet skal gjennom det nasjonale SI VA nettverket for innovasjon og nyskaping, fungere som eit nav m ed næringshagane i det lokale nettverket for oppnå m eirverdi av den etablerte kunnskapen i fylket. Selskapet skal ha ein desentralisert oppbygnad og gjennom form idling av idear og kom petanse initiere og m edverke til nyskaping og om stilling i næringslivet i fylket. Selskapet kan eige aksjar i andre selskap og gå inn m ed kapital i nyetablerte bedrifter og bedrifter som er i ein utviklingsfase, og skal gjennom slike investeringar og løpande prosjektoppdrag, også oppnå lønsem d for selskapet. Selskapet skal ha ein innløysingsavtale for aksjeinvesteringane. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 38,17. Eigarposten sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar: Fj ord I nvest Såkorn AS, SI VA; Sogndal kom m une og Stryn Næringshage. Forretningskontor Rettslege ram m er Ram m er Aksjekapitalen er på kr fordelt på aksjar à 1000 kr fullt innbetalt og lydande på nam n. Sogndal kom m une Aksj elova Vedtekter av Strategiplan , sist oppdatert

344 Side 52 av Etiske retningsliner Verdigrunnlaget for selskapet er om tala i strategiplan for Generalforsam ling I kkje noko særskilt regulert. Val av styre Hilm ar Høl er eigarutsending. Endre Høgalm en m øtte m ed fullm akt på generalforsam ling i Styret skal vere sett sam an av 5 til 7 m edlem m ar. Selskapet har valkom ité. Kom iteen skal i tillegg til innstilling av styre, også ta stilling til honoraret til styret. Styresam ansetning Etter generalforsam linga i 2015: Vidar Grønnevik (valt for 2 år i 2015) (attvalt som styreleiar for 1 år), Hjørdis Vik (valt for 2 år i 2015), Erik Kyrkjebø (valt for 2 år i 2015), Terje Laberg (valt for 1 år i 2015), Ulf Hustad (ny 1 år att av M. Rønning sin valperiode), Audhild Schaathun (valt for 2 år i 2014), Astri Hove (valt vara for 1 år i 2015) Etter generalforsam linga i 2015 er valkom iteen sett sam an slik: Aud I ngrid Espeland, leiar (valt for 2 år i 2014), Hilm ar Høl (valt for 2 år i 2014), Jarle Aarvoll (valt for 2 år i 2015) Styregodtgj ersle i og dagleg leiars godtgj ersle i Styreleiar: kr pr. år kr pr. m øte -Andre styrem edlem m ar: kr pr. år kr pr. m øte -Lønn dagleg leiar: kr, anna godtgjersle kr, pensj onskostnader kr. Fylkeskom m unalt lån I ngen. Revisor PricewaterhouseCoopers AS Adresse Fosshaugane Cam pus, Trolladalen 30, 6856 Sogndal Telefon/ faks e- post kjetil@kpsf.no N ettadresse Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 5 % 2 % -3% Sj ølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 101 % 95 % 98 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 87 % 90 % 88 % Økonom isk utvikling i tekst Selskapet har eit negativt driftsresultat i 2014 på kr. Endringa skuldast blant anna reduserte driftsinntekter m ed kr. Soliditet og likviditet er fram leis god. Viktige hendingar Selskapet er engasjert i ulike prosjekt m ed ulik varigheit, og i ulike rollar. Døm e på dette er SPV-fondet, tilretteleggar for dealflow til Fjord I nvest og utvikling av konsept og strategi for etablering av bransjeuavhengige nærings- og kunnskapsklynger. I 2014 har selskapet arbeida både regionalt og nasjonalt m ed å få på plass ei ordning m ed pre-såkornfond. Selskapet har fortsatt sitt virke som inkubator i program m et for Forsterka FoU. Siva skal bidra m ed utviklingsstøtte til selskapet for denne aktiviteten i totalt 2x5 år frå 1. januar I tillegg vert program m et finansiert gjennom tilskott frå I NU. I løpet av 2014 har selskapet hatt 13 verksem der i inkubasjon og det er vurdert 62 forretningsidear. To av ideane er tekne opp som inkubatorbedrifter og 1 er teken opp i pre-inkubasjon. Fire verksem der har blitt utfasa i løpet av 2014.

345 Side 53 av 83 HiSoF og selskapet ar utarbeidd ein handlingsplan for aktivitetar gjennom året som knyt seg til innovasjon og kom m ersialisering av forskingsbaserte idear. Som eit resultat av arbeidet har selskapet hatt oppfølging av 5 m oglege studentbedrifter. Viktige planar for dei kom ande åra Det er eit m ål at selskapet kan presentere pre-såkornfondet og aktørane som bidreg inn i fondet i løpet av første halvår Det er fokus på å kom m e i kontakt m ed aktuelle inkubatorbedrifter gjennom selskapet sine nettverk. Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Næringsutvikling: Gjennom sin eigarskap i selskapet og Fj ord I nvest Såkorn AS har fylkeskom m unen vore utløysande for å etablere ein reiskap for nyskaping og utvikling i regionen. Sam an m ed investering i Fjord I nvest Såkorn AS er investeringa i Kunnskapsparken viktig m ed om syn til å skape nye verksem der i fylket. Eigarskapen i selskapet er fram leis førem ålstenleg då selskapet har etablert seg som ein god aktør i FoU-m iljøet, inkl. Høgskulen. Vidare har fylkeskom m unen som eigar ei viktig rolle i den partnarskapen som finansierer selskapet. Fylkeskom m unen har oppm oda selskapet om å sende over styrem øteprotokollar som eit ledd i å halde seg orientert om selskapet. Vidareføre eigarskapen. Luna I ndust ri AS Seld i Førem ål Selskapet sitt førem ål er utvikling knytt til industriell utnytting av anorthositt-ressursar sam t tilhøyrande verksem d. Selskapet forvaltar lisensar og patenter som har kom e gjennom det forskingsarbeidet som I fe har utført på oppdrag av Luna Mineral AS. Etablert Forretningskontor Aurland kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtekter av Val av styre Selskapet sitt styre skal ha 1 til 7 m edlem m ar. Valperioden er 2 år. Styresam ansetning Etter generalforsam ling i 2014: Styreleiar Stig Vattekar, Noralv Distad, Morten Sam skot. Fylkeskom m unalt lån Eit fylkeskom m unalt lån vart konvertert til aksjekapital i 2010, sjå FTsak 4/ 10. Revisor EY AS Adresse 5745 Aurland e- post Stig.vattekar@sfj.no Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -4 % -10 % -7,9 % Sjølvfinansiering i % av -25 % -56 % -39 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 83 % 81 % 78,9 % Økonom isk utvikling i tekst Det har ikkje vore aktivitet i selskapet i løpet av Driftskostnadane i selskapet om fattar berre utgifter til rekneskap og revisjon. Viktige hendingar Det har ikkje vore aktivitet i selskapet det siste året. Fylkesrådm annen fekk i fylkesutvalsak 4/ 10 fått fullm akt til å avvikle eigarskapen. Sogn og Fjordane fylkeskom m une har selt sine aksj ar i selskapet til Luna Minerals AS i desem ber Status Fylkeskom m unen sine aksjar i selskapet er seld i

346 Side 54 av 83 Lut elandet Ut vikling AS Førem ål Selskapet sitt førem ål er å arbeide for utnytting av Lutelandet som industriførem ål. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 48. Aksjane sin pålydande verdi: Andre eigarar er Fjaler kom m une (34 % ), Askvoll kom m une (6 % ), Hyllestad kom m une (6 % ) og Solund kom m une (6 % ). Selskapet sin aksjekapital er kr ,- fordelt på aksj ar à kr 1.000,-, fullt innbetalt og lydande på nam n. Avgrensingar i om setning av aksjane, jf. 11 i vedtektene. Forretningskontor Fj aler kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtektene av Etiske retningsliner Er ikkje om tala i årsm eldinga Generalforsam ling Følgjer reglane om generalforsam ling i aksjelova. Val av styre Fylkesordføraren er eigarutsending til generalforsam linga. Fylkesvaraordføraren m øtte på generalforsam linga i Styret består av 6 m edlem m er etter følgjande fordeling: 2 m edlem m er m ed vara frå Sogn og Fjordane fylkeskom m une, 2 m edlem m er m ed vara frå Fj aler kom m une, 1 m edlem m ed vara frå dei andre HAFS- kom m unane, 1 m edlem i tillegg til dette etter fritt val av generalforsam linga. Selskapet har valkom ité. Styresam ansetning Etter generalforsam ling i 2014: Styreleiar Jan Balstad (1 år), nestleiar Arve Helle, (Fjaler Kom m une) vald for 2 år, I ngrid Døskeland Skår (Fj aler Kom m une) 1 år igjen, Karen Marie Hjelm eseter (fylkeskom m unen) vald for 2 år, Audun Erik Sunde (S&Fj. Fylkeskom m une) vald for 2 år, Ole Gunnar Krakhellen (for Hyllestad-, Askvoll-, Solund Kom m une). Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Fylkeskom m unalt lån/ garanti Revisor Adresse Frida Melvær blir attvald til leiar av valnem nda. Medlem m er: Hilm ar Høl og Marita Solheim Generalforsam ling 2015: Som følgje av planar om ny organisering av selskapet, vil det bli halde ei ekstraordinær generalforsam ling i løpet av hausten 2015 der m ellom anna val av styre vert ei sak. -Styreleiar: kr -Nestleiar: 15 % av leiar sitt honorar. -Andre styrem edlem m ar: 10 % av leiar sitt honorar -Dagleg leiar: kr, andre godtgjersler: kr. Selskapet har eit fylkeskom m unalt lån på kr 1,7 m illionar. Forventa ferdig nedbetalt i Deloitte AS c/ o Fjaler Næringsutvikling, Dale Senter, 6963 Dale i Sunnfjord Telefon/ faks e- post stein@lutelandet.no / post@lutelandet.no N ettadresse http: / / lutelandet.no/ norsk/ Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 1 % 0 % 0 Sjølvfinansiering i % av 38 % -1 % 5,4 Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter -25 % -37 % -50

347 Side 55 av 83 Eigenkapitalprosent: 94 % 93 % 94 Økonom isk utvikling i tekst I nntektene til selskapet kjem i stor grad frå salsinntekter og prosjektarbeid for dotterselskapet Lutelandet Eigedom AS. Selskapet syner stabil inntening m ed eit styrka årsresultat på kr. Arbeidskapitalen i selskapet er svekka i høve Selskapet har 0,451 m ill. kr i om løpsm idlar, der kr er bankinnskot kr av bankinnskot er bundne skattetrekkam idlar. Kortsiktig gjeld tilsvara 1,781 m ill. kr. 1,125 m ill. kr. av den kortsiktige gjelda er gjeld til dotterselskapet Lutelandet Eigedom A/ S. Den sterke eigenkapitalen i selskapet kjem i hovudsak frå verdien på aksjane i Lutelandet Eigedom AS, som er bokført til 49,5 m ill. kr. Viktige hendingar Selskapet vedtok vedtektsendring på generalforsam linga i Endringar skriv seg til endring i selskapet sin førem ålsparagraf. Den 4. septem ber 2014 vart det gjort kjent at Lutelandet Offshore har fått ein større kontrakt m ed Veolia som skal starte riving av utrangerte oljeplattform er frå Nordsjøen. Selskapet etablerte seg på Lutelandet sam e år. Leigeavtalen er på 23 år. Selskapet har skipa dotterselskapet HAFS Utvikling AS. Førem ålet er at dotterselskapet skal overta LU si rolle som næringsutviklingsselskap og utvider verkeom rådet sitt til heile HAFS-regionen. Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Breibandutbygging var ferdig våren 2015 m ed betydeleg økonom isk m edverknad frå Luteland Eigedom AS og breibandsm idlar frå fylkeskom m unen. Veolia skal starte sitt arbeid m ed å dem ontere YME-plattform a frå norsk del av Nordsjøen som m aren Nettverksbygging innanfor definerte bransjar er eit fokus for selskapet. Selskapet er eit reint utviklingsselskap som skal verke for utnytting av Lutelandet i Fjaler som industriom råde. Selskapet vart skipa i 2005 m ed fylkeskom m unen som hovudaksjonær og driftstilskott frå eigarane er viktig for å følgje opp dei aktivitetane som er sett i gong m ed om syn til å få aktivitet i Lutelandet. Selskapet arbeider m ed næringsutvikling og sam svarer i utgangspunktet m ed eitt av kriteria for fylkeskom m unalt eigarskap. Fylkeskom m unen har oppm oda selskapet om å sende over styrem øteprotokollar som oppdatering på situasjonen i selskapet. Vidareføre eigarskapen. N jøs N æ ringsut vikling AS Førem ål Selskapet sitt førem ål er å drive m ed rådgjeving. Produkt- / m arknadsutvikling. Leie utviklingsprosjekt prim ært retta m ot frukt og bær og andre prioriterte landbruksprodukt. Vidare skal selskapet kunne investere i andre selskap i sam e bransje. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 22,2 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar: Gram inor AS, Gartnerhallen, Lerum AS, I nnvik fruktlager, Sognefrukt, Lærdal grønt, Vangsnes fruktlager, Luster grønt, Sognabær og Gloppen produsentlag. Selskapet sin aksjekapital er på kr fordelt på 45 aksjar á kr fullt innbetalt og lydande på nam n. Forretningskontor Leikanger kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtektene av

348 Side 56 av 83 Etiske retningsliner Generalforsam ling Vert ikkje om tala i årsm eldinga. Eigarutsending rapporterer at det ikkje er slikt etisk regelverk. I nnkalling til generalforsam ling skjer m ed m inim um 14 dagars varsel. Bjørn Birger Brem er er valt eigarutsending frå fylkeskom m unen, m en vara Lars Hustveit har fungert som utsending i 2015 I ngen frå fylkeskom m unen m åtte på generalforsam ling i Val av styre Styret består av 3 til 6 m edlem m er etter generalforsam linga si nærm are avgjerd. Styret sin leiar blir særskilt valt for eit år om gongen av generalforsam linga. Selskapet har valnem nd. Styresam ansetning Etter generalforsam linga 2015: Nina Heiberg (Styreleiar) (1 år 1 år som styreleiar), I dun Christie (2 år), Jens Terje Ham m ervoll (1), John Elling Vereide (1 år), Gro Lerum Bondevik (2 år), Anders Voll Eitun (2 år). Valnem nd: Henriette Skåden valt som leiar ( 1 år att av valperiode) og Åslaug Stadheim (2 år) Styregodtgj ersle for -Styreleiar: kr og dagleg -Styrem edlem m ane: kr leiars godtgj ersle i -Møtegodtgjersle for alle: kr pr. styrem øte Telefonm øte: 500 kr pr. m øte -Reiser refunderast etter staten sitt regulativ. -Dagleg leiar: kr + andre ytingar kr og pensjonsytingar kr. Fylkeskom m unalt lån I ngen. Revisor Deloitte AS Adresse Nj øsavegen 5, 6863 Leikanger Telefon/ faks e- post post@njos.no N ettadresse Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 1 % 4 % 10 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 21 % 28 % 26 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 64 % 63 % 54 % Økonom isk utvikling Om setninga og resultat er betra i høve 2013 i tekst Eigenkapitalen er på 1,684 m ill. kr og utgjer 54 % av totalkapitalen. Selskapet har ingen langsiktig gjeld, m en har auka kortsiktig gjeld frå 0,870 m ill. kr i 2013 til 1,433 m ill. kr i Viktige hendingar Auke i kortsiktig gjeld? Kva generer dette? Det største prosjektet i 2014 var vidareutvikling av Frukt- og bærklyngja i Sogn og Fjordane. Selskapet arbeidde ut 12 prosjektsøknader som fekk løyving, og var m ed-søkj ar på fem prosj ekt som fekk løyvingar i Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Med tanke på auka prosjektporteføljen skal det aukast tal tilsette i selskapet. Næringsutvikling: Fylkeskom m unen etablerte selskapet sam an m ed Gram inor AS; AL Gart nerhallen, Lerum AS og fruk-/ bærm ottaka i fylket i Etableringa vart gjort for å sikre vidareføring av det viktige FoUm iljøet på Njøs etter at Gram inor trekte seg ut. Det er turvande m ed ei langsiktig satsing på kom petansebygging for å bidra til vekst/ lønsem d i brukt- og bærnæringa i fylket. Under handsam ing av eigarm eldinga 2014 vedtok fylkestinget å starte ein prosess m ed å avvikle eigarskapen. Fylkesutvalet fekk fullm akt til å godkjenne salsavtale. Prosessen er i gong og fylkesutvalet vert orientert m ed løypem eldingar om arbeidet fram til salsavtale vert lagt fram for

349 Side 57 av 83 Status endeleg godkjenning. Fylkestinget har vedteke prosess for avvikling av eigarskapen. Opplæ ringsfart øy AS Førem ål Selskapet sitt førem ål er å eige og drive fiskefartøy på ideell basis etter aksj elova 2-2 (2), hovudsakleg ved å stille fartøyet til disposisjon for Måløy vgs. til bruk i opplæring. Avtalen m ed skulen gjeld for eitt år av gangen. Etablert Aksjekapital/ Eigarprosent: 77. Aksjane sin pålydande verdi: kr. Fylkeskom m unal eigardel Aksjekapitalen er kr fordelt på 784 aksjar kvar lydande på kr. Forretningskontor Vågsøy kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtektene av Etiske retningsliner Årsm eldinga refererer ikkje til slikt regelverk for selskapet, utover å om tale arbeidsm iljøet i punkt 5,6 og 7. Generalforsam ling Generalforsam ling følgjer reglane i aksj elova og har ikkj e særskilde ram m er for generalforsam linga nedfelt i vedtektene. Karianne Torvanger er valt eigarutsending frå fylkeskom m unen og m øtte på generalforsam linga i Val av styre Selskapet sitt styre skal ha 3 m edlem m ar. To av styrem edlem m ane blir valt av personar som er føreslegne frå Sogn og Fjordane fylkeskom m une, eit styrem edlem blir valt av personar som er føreslegne av Sogn og Fjordane Fiskarlag og Sogn og Fjordane Rederiforening i fellesskap. Styresam ansetning Etter generalforsam ling i 2015: Frode Kupen (leiar) (valt for 2 år i 2014), Kari Morvik (valt for 2 år i 2014) og Geir Mange Røys (valt for 2 år i 2015). Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Godtgjersle til styreleiar og styrem edlem m ar følgj er satsane i «arbeidsvilkår for folkevalde, Gruppe 2». I nnføring av styrehonorar skal gjelde fom Løn til dagleg leiar i selskapet: fakturert kr inkl. m va frå sitt personlege selskap. Arbeidet skriv seg til vedlikehald/ klassing av fartøyet. Fylkeskom m unalt lån/ garanti Opplæringsfartøy har eit fylkeskom m unalt lån på 1 m illionar kr m ed forfall i Fylkestinget vedtok i sak 37/ 10 å gje selskapet eit renteog avdragsfritt lån for ein periode på inntil 6 år. Dette lånet vart utbetalt i juni Revisor EY AS Adresse Pb. 25, 6701 Måløy Telefon/ faks e- post frode@seacon.no Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -22 % -16 % 15 % Sjølvfinansiering i % av -13 % 4 % 56 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -1 % -2 % - 27% driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 16 % 4 % 17 % Økonom isk utvikling i tekst Auka driftsinntekter og j ustering av avskrivingstida slik at avskrivingane blir lågare, gjev betra lønsem d til selskapet i Selskapet har hausten 2014 gjennom ført ein større klassing av båten. Dette m edførte store kostnader, og likviditeten var noko pressa ved nyttår. Selskapet har opplyst om at likviditeten er betra etter dette som følgje av overføring av det fylkeskom m unale tilskottet på nyåret. Det vart ikkj e avsett m idlar til neste klassing i rekneskapen for 2014.

350 Side 58 av 83 Overskotet i 2014 på kr. Dette vart overført til eigenkapitalen, og bidreg ilag m ed redusert total gjeld til styrka soliditet. Viktige hendingar Det vart sett i gong eit forprosjekt for «nytt opplæringsfartøy» i Første del av prosjektet er ferdig og konklusjonen er at det fartøyet ein først ønskte seg ikkje er hensiktsm essig. Selskapet har hatt større inntening i forbindelse m ed utleige enn venta. Over 50 prosent av aksjekapitalen var tapt i Fylkeskom m unen hadde i januar 2015 eit m øte m ed styreleiar i selskapet om selskapet sin situasjon, der ein gjekk gjennom m oglege tiltak for å betre situasjonen. Det er adm inistrasjonen si oppfatning at styret har fokus på tiltakssida og handterer den krevjande situasjonen på ein hensiktsm essig m åte. Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Når det gjeld avtalen om leige m ellom selskapet og Måløy vgs., er sjølve avtalen ikkje endra. Det har vore eit m øte for å drøfte driftsgrunnlaget for Skulebas. Ein jobbar no m ed eit nytt konsept for nytt opplæringsfartøy. Prosjektet er forventa å bli avslutta hausten Styret j obbar aktivt for å skaffe finansiering til nytt opplæringsfartøy via tildeling av ny oppdrettskonsesjon for laks til Måløy vidaregåandeskule. Styret er bekym ra for om tilskotet som vert betalt frå Måløy vgs. for leige av fartøyet er berekraftig over tid. Styret arbeider m ed å skaffe m eir leigeinntekter til opplæringsfartøyet. Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Næringsutvikling/ opplæringsform ål: I dag stettar ikkje selskapet nokon av kriteria for fylkeskom m unalt eigarskap, m en stettar andre førem ål for fylkeskom m unen. Det er viktig å kunne disponere eit slikt opplæringsfartøy for Måløy vidaregåande skule så lenge skulen tilbyr slik opplæring. Båten fyller ein viktig funksjon for fleire av gruppene ved skulen, m ellom anna m atfag, m otorm ekanikar, fiske og fangst. Båten er i bruk både ute til sjøs og som klasserom når den ligg ved land. Fylkeskom m unalt eigarskap er etter dei nye kriteria ikkje lenger eit verkem iddel for å sikre opplæringstenester i fylket. Slik selskapet driv i dag stettar det ikkje opp under nokon av kriteria for eit fylkeskom m unalt eigarskap. Selskapet har i 2014 fått på plass eit nytt styre og det har vore ei positiv utvikling i selskapet. Det er hensiktsm essig å avvente ei vurdering av eigarskapen til dette har fått virka ei tid. Tilråding Fylkeskom m unen har oppm oda selskapet om å sende over styrem øteprotokollar som oppdatering på situasjonen i selskapet. Vidareføre eigarskapen. 6.6 Fylkeskom m unale- / kom m unale fellestiltak I nteroperabilitetstjenester AS nyt t selskap Førem ål Utvikle og drive system som sam lar inn, om arbeider og vidaresender data som nyttast i elektroniske støttesystem innan kollektivtransporten, her elektronisk billettering, inform asj onssystem, datafangst, -om arbeiding og -distribusjon ol., sam t tilhøyrande tenester og verksem d som står i sam anheng m ed dette. Produkta og tenestene skal for det vesentlige selgast til

351 Side 59 av 83 statlege og/ eller fylkeskom m unale aktørar, eller selskap direkte eller indirekte eigd av staten eller éin eller fleire fylkeskom m unar. Etablert Aksjekapital/ Eigarprosent: 1. Ni aksjar vart kjøpt til kr i Fylkeskom m unal eigardel Forretningskontor Oslo Rettslege ram m er Vedtekter og aksj onæravtale Ram m er Aksj elova Etiske retningsliner Årsm eldinga om talar ikkje dette. Generalforsam ling Aksjonærane m øter på generalforsam linga. Det er ikkje valt eigarutsending for dette selskapet i fylkesvalsperioden Val av styre Styret skal ha m inst tre og m aksim um fem m edlem m er. Styrem edlem m er skal velges for to år av gangen. Styret skal fastsette instruks for arbeidet og m yndigheten til Selskapets daglig leder. Styresam ansetning Styreleiar Bernt Reitan Jenssen (Ruter AS), Karen Kristine Hancke (NSB), Ellen Marie Rogde (Ruter), Steinar Sæterdal (Nordland FK) og Bjørn Rune Holm en (Oppland trafikk). Dagleg leiars godtgj ersle i Lønn dagleg leiar: , pensjonsutgifter kr. Dagleg leiar er innleidd og selskapet vert belasta lønn, feriepengar, arbeidsgjevaravgift og pensjonsinnskot. Fylkeskom m unalt I ngen. lån/ garanti Revisor PRI CEWATERHOUSECOOPERS AS Adresse Storgata 10B, 0155 OSLO Telefon/ faks e- post j orn.hanssen@ioas.no Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: ( kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 0,3% 4 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig 20% 32 % gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter 27% 26 % Eigenkapitalprosent: 13% 15 % Økonom isk utvikling i tekst Selskapet har eit driftsresultat på kr i 2014, noko som er ei stor forbetring m ot året før. Dette skuldast auka driftsinntekter relativt til driftskostnadane. Lønsem da bedøm t utifrå sjølvfinansieringsgraden signaliserer ei sunn bedrift. Både likviditeten og solidariteten til selskapet er bra Viktige hendingar Selskapet er eit aksjeselskap som er eigd i fellesskap av fylkeskom m unar og fylkeskom m unale selskap m ed ansvar for kollektivtrafikk, sam t NSB AS. Dette var eit selskap som Ruter og NSB eigde, m en som vart bestem t at det skulle vere eit nasjonalt selskap der alle fylkeskom m unar skulle få høve til å kjøpe seg inn i. Sogn og Fjordane fylkeskom m une kjøpte ein del av aksjeposten til Ruter AS i Selskapet utviklar og leverer elektroniske tenester for naudsynt sam ordning av kollektivtrafikk innanfor og m ellom fylka i Noreg, i hovudsak knytt til billettering og betaling. Selskapet skal utgjere kjerna for all elektronisk sam handling som er naudsynt for å m øte fram tidige behov knytt til billettering og betaling innan kollektivtenesta. Målet er å bidra til å gjere kollektivtrafikk attraktivt som reisem åte. Viktige planar/ utsikter for Vekst i billetter levert som QR-kode har prega Det er forventa at NOD (Nasj onal Ordredatabase) som handterer distribusjon av bilettar og anna digitalt innhald skal bli m eir etterspurt

352 Side 60 av 83 dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding etterkvart som sm arttelefonar m ed såkalla NFC-kapasitet kan nyttast til å lese innhald på elektroniske reisekort. I tillegg arbeider selskapet m ed å gjennom føre sertifiseringstestar i 11 nye fylkeskom m unar for å kople sam an system. Selskapet er eit fellestiltak m ellom fylkeskom m unar og fylkeskom m unale kollektivtrafikkselskap. Målet m ed fylkeskom m unalt eigarskap i selskapet er å dra nytte av dei effektar sam handling om billettering, digital inform asjon og betaling innan kollektivtrafikken. Fylkeskom m unen gjekk inn som eigar i Det er ikkje høve som tilseier at eigarskapen ikkje skal vidareførast. Vidareføre eigarskapen. Kom m unekraft AS Førem ål Selskapet sitt førem ål er å form ilde sam t inngå avtalar om forvaltning av aksj eeigarane sin disponible kraft, her konsesj onskraft, og drive anna verksem d knytt til slik form idling. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Fylkeskom m unal eigarprosent: 0,31. aksjen sin pålydande verdi: 1000 kr Selskapets aksjekapital er på kr ,-, fordelt på 320 aksjer pålydende kr ,-, fullt innbetalt og lydende på navn. LKV har 184 aksj ar (58 % ). Dei deltakane kom m unar og fylkeskom m unar har ein aksj e kvar. Avgrensingar i aksjane er om settelege. Forretningskontor Oslo kom m une Rettslege ram m er Aksj elova. Ram m er http: / / no/ Kom m unekraft/ Om - Kom m unekraft/ Vedtekter/ Et iske ret ningsliner http: / / no/ Kom m unekraft/ Om - Kom m unekraft/ Etiskeretningslinjer/ Generalforsam ling Ordinær generalforsam ling blir gjennom ført kvart år innan utgangen av juni m ånad. Styret m øter i generalforsam linga. Val av styre Fylkeskom m unen har ingen valt eigarutsending. Aksj elova 6-6 angir styrem edlem m anes tenestetid i kom m unekraft AS. Styret i selskapet skal bestå av i alt 5 m edlem m ar. 2 styrem edlem m ar m ed personlig vara blir valt av representantane i LVK sitt landsstyre og 2 styrem edlem m ar m ed personleg vara blant selskapets aksj eeigarar, kvar m inst ein m ed vara frå prim ærkom m une. Som styrets leiar skal det veljast ein person som ikkje representerer aksjeeigarane eller LVK. Nestleiar skal vere ein av LVK sine representantar. Styret si tenesteperiode er 2 år. Styresam ansetning Etter generalforsam linga i 2015: Arvid Lillehauge (styreleiar) (2 år), Kjell-I dar Juvik m ed vara Nils Jarl Nessa (2år), Benthe Bondhus, I nga Balstad (LVK) og Solveig Sundbø (LVK) Styregodtgj ersle for Styret handsam ar sjølv sak om honorar til styreleiar og m øtegodtgjersle og dagleg for styrem edlem m ane. I 2014 vart det utbetalt kr til styreleiar. leiars godtgj ersle i -I ngen lønn til dagleg leiar, då det ikkje er tilsette i selskapet Adm inistrasjonsoppgåver er lagt til Adv.firm aet Lund & Co DA. Fylkeskom m unalt lån I ngen. Revisor Beckm an Lundevall Revisj on AS Adresse Pb. 1148, Sentrum, 0104 Oslo Telefon/ faks e- post hh@lundogco.no N ettadresse http: / / kom m unekraft/

353 Side 61 av 83 Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 33 % 7 % 14 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 110 % 97 % 118 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 72 % 76 % 70 % Økonom isk utvikling i tekst Resultatet har auka m ed kr i 2014 i høve føregåande år. Selskapet har god soliditet og likviditet. Viktige hendingar Etter form idling gjennom Kom m unekraft om sette i alt 33 aksj onærkom m unar 2353 GWh konsesjonskraft for leveringsåret Om setningsvolum er på nivå m ed dei to tidlegare åra. Dei fleste kom m unar Kom m unekraft bistod i 2014 oppnådde salsprisar over 28 øre/ kwh. Nedgangen i pris skuldast i all hovudsak den generelle prisnedgangen i m arknaden. Selskapet form idla i 2014 fem løpande forvaltningsavtalar under ram m eavtalen m ed eit sam la konsesj onskraftvolum på 530 GWh. Selskapet og LVK gjennom førte sitt årlege sem inar om konsesjonskraft i Oslo 21. m ai det var 75 deltakarar påm eldt. Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Drift i sam svar m ed førem ålet. Fylkeskom m unale-/ kom m unale fellestiltak: Kom m unekraft bidreg til å optim alisere avkastninga på konsesjonskraftrettane, og er såleis eit strategisk viktig selskap for fylkeskom m unen. Det vert vurdert at sidan fylkeskom m unen er ein stor konsesjonskrafteigar, er det naturleg at eigarskapen i selskapet held fram. Vidareføre eigarskapen. 6.7 Fylkesom fattande kulturselskap Norsk Fjordhestsenter AS Førem ål Førem ålet er å frem j e fj ordhesten som nasj onal rase gj ennom å gjennom føre nasjonale m ål og strategiar innan avl og bruk for fjordhesten. Selskapet skal arbeide aktivt for å finansiert oppgåver knytt til dette m ålet, slik at senteret kan fram stå m ed det største og beste kom petansem iljøet for fjordhest, og ha eit m oderne nasjonalt anlegg. Norsk Fj ordhestsenter skal vere sam lingspunktet for fjordhestfolket. (ny førem ålsparagraf i 2015) Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosenten til fylkeskom m unen er 30 (A-aksj ar), aksj eposten sin pålydande verdi: kr, og eigarprosent 33 (B-aksj ar, aksj eposten sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar er Eid kom m une m ed 30 % av A-aksjane og 33% av B- aksjane og Norges Fjordhestlag m ed 40 % av A-aksjane og 34 % av B- aksj ane. Selskapet sin totale aksjekapital er på og er fordelt på dei to klasane: A-aksjar: 20 aksjar à 5000 kr, totalt kr B-aksj ar: 800 aksj ar à 5000 kr, totalt kr. Aksj ane kan overdragast m ed sam tykke frå styret, m en slik at Eid

354 Side 62 av 83 kom m une og Sogn og Fjordane Fylkeskom m une alltid har like m ange A- aksj ar kvar. Forretningskontor Eid kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtekter, sist endra i generalforsam ling dagsett 22. juni Etiske retningsliner I kkje nem nd i årsm elding. Generalforsam ling I ngebjørg Erikstad er valt eigarutsending, og m øtte på generalforsam linga i Val av styre Styresam ansetning Generalforsam linga vel styrets leiar og nestleiar. Styret er sam ansett m ed 1 m edlem m ed vara frå kvar av aksj eeigarane, m ed 2 års funksjonstid. Styret består av til sam an 3 styrem edlem m ar. Etter generalforsam linga i 2015 er styret sett sam an slik: styreleiar Kjell Magne Åsham ar (Eid kom m une), nestleiar Janne Seilen m ed vara Vidar Heggheim (Norges Fjordhestlag) og Jørgen Langeland m ed vara Sigurd Reksnes (SFFK). Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Fylkeskom m unalt lån Revisor Adresse Ny oppnem ning frå SFFK m å skj e før nytt val på generalforsam linga i Det sam e gjeld Norges Fjordhestlag sin representant. Eid kom m une sin styrerepresentant er på val i Styreleiar: kr per år. -Andre styrem edlem m ar: m øtegodtgjersle 2000 kr pr. styrem øte. -Løn dagleg leiar: kr, andre godtgjersler: kr I ngen. Revisorgruppen Fjordane AS ved Roger Hopland 6770 Nordfjordeid Telefon/ faks e- post post@norsk.fjordhestsenter.no N ettadresse http: / / Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 5 % 6 % 12 % Sjølvfinansiering i % av 15 % 19 % 38 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -8 % -3 % 11 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 45 % 49 % 55 % Økonom isk utvikling i tekst Årets overskot er på 0,464 m ill. kr. Av driftsinntektene i 2014 er om lag 1,6 m ill.kr. ulike tilskot. Viktige hendingar Selskapet har styrka den finansielle stillinga si og forbetra eigenkapitalprosent, sjølvfinansieringsgrad og arbeidskapital i % av driftsinntekter. Vedtektene vart endra på ordinær generalforsam ling i 2015, slik at førem ålet m ed selskapet er endra i tråd m ed vedteken strategiplan. Vidare er det teke inn ei ny 9 som om talar styreleiar sine oppgåver. Endringar i ordningar for avlsarbeidet er endra og førte til at ein i 2014 starta arbeidet m ed nytt opplegg for bruksprøvereglem ent og avlsplan. Det er fødd for få føl i 2014 m ed tanke på god forvaltning av rasen. Selskapet fekk utbetalt i overkant av ein m illion kr frå Eid kom m une for grunnavståing til bustadfelt i Hågååsen. Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Endringar i ram m everket (dvs. lov/ forskrift) gjer det aktuelt for AS Norsk Fj ordhestsenter å delta sam an m ed dei to andre nasj onale hestesentra og raseorganisasj onane i ein prosess initiert av Landbruksdepartem entet m ed tanke på ny finansieringsm odell for

355 Side 63 av 83 hestesentra. Styret i AS Norsk Fjordhestsenter arbeider aktivt m ed denne saka, og ser positivt på dei endringane som har skjedd og dei m oglegheitene som opnar seg. Selskapet vil fokusere på å stim ulere til avl for å sikre fram tidig genetisk variasj on. Det er utarbeidd felles korsplan for dei tre hestesentra for nasjonal hesterase i Noreg. Sidan 5-vekerstesten for 4 år gam le hingstar er lagt ned, er det lagt opp til ny bruksprøve for å skaffe betre inform asjons om det enkelte individ. Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Status Fylkesom fattande kulturselskap: Bakgrunnen for eigarskapen er at eigedom m en Haugen i 1989 vart overdrege til Eid kom m une, fylkeskom m unen og Noregs Fjordhestlag. Kom m unen og fylkeskom m unen betalte kvar kr og fjordhestlaget kr. Selskapet vart då skipa og aksjane fordelt på dei tre eigarane. I 1997 overførte eigarane eigedom en til Norsk Fjordhestsenter AS, og fekk vederlag i form av B-aksj ar. B-aksjane gjev ingen røysterett på generalforsam linga. Under handsam ing av eigarm eldinga 2014 vedtok fylkestinget å starte ein prosess m ed å avvikle eigarskapen. Fylkesutvalet fekk fullm akt til å godkjenne salsavtale. Prosessen er i gong og fylkesutvalet vert orientert m ed løypem eldingar om arbeidet fram til salsavtale vert lagt fram for endeleg godkjenning. Fylkestinget har vedteke prosess for avvikling av eigarskapen. Sogn og Fjordane Teat er L/ L Førem ål Førem ålet m ed selskapet er å drive teaterverksem d i Sogn og Fjordane fylke. Det kan også spele i andre fylke som ledd i utvekslingsprogram m ed andre teater. Teateret skal nytte nynorsk m ålform eller nynorske m ålføre. Teateret går inn som ein naturleg del av fylket sitt sam la kulturtilbod. Det skal søkje å frem je am atørteaterarbeidet i fylket. Etablert Aksjekapital/ Eigarprosent: 80. Aksjeposten sin pålydande verdi: kr. Fylkeskom m unal eigardel Førde kom m une eig dei resterande 20 % av aksjane. Aksjekapitalen er kr fordelt på 10 aksjar à kr. Forretningskontor Førde kom m une Rettslege ram m er Aksj elova Ram m er Vedtektene av , sist revidert 7. m ai Etiske retningsliner Om talar ikkje dette i årsm eldinga, m en eigarrepresentant m elder om at leiinga i selskapet fram står som bevisste på sitt sam funnsansvar. Generalforsam ling I kkje noko særskilt regulert utover aksjelova sine reglar om generalforsam ling. Val av styre Nils Asbjørn Gjerland er valt eigarutsending og m øtte på generalforsam ling i Styret skal ha 5 m edlem m ar. Av desse skal tre veljast etter fram legg frå Sogn og Fjordane fylkeskom m une, ein av Førde kom m une og ein av dei faste tilsette. For styrem edlem m ar vedteke etter forslag frå fylkeskom m unen skal det veljast vara i rekkjefølgje. For dei andre styrem edlem m ane vert det valt personleg vara. Tilsette får i tillegg ein observatør i styret. Styre- og vara sin funksj onstid er 4 år m ed unnatak for representanten og observatøren frå dei tilsette. Ved fyste gongs attval etter ei endring av styresam ansetjinga, kan nokre av dei aksjonærvalde styrem edlem m ane veljast for kortare tid enn 4 år.

356 Side 64 av 83 Generalforsam linga vel styreleiar og nestleiar. Styreleiar veljast m ellom representantane føreslått av fylkeskom m unen. Styresam ansetning Etter årsm øte i juni 2012 var styresam ansetjinga for perioden som følgjer: Håkon Fim land (leiar) (SF FK), I ris Loftheim (nestleiar), Ola Tarj ei Kroken (SFFK), Kristine Lie (SFFK) og Kyrre Eikås Ottersen. Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Fylkeskom m unalt lån Revisor Adresse Telefon/ faks e- post post@softeater.no N ettadresse -Styreleiar: sett til kr i 2011 (indeksregulerast per kvart år) -Andre styrem edlem m ar: sam e satsar som for fylkeskom m unen sine hovudut val. -Andre godtgjersler til styrem edlem m ar: Tapt arbeidsforteneste etter fylkeskom m unen sine satsar. -Dagleg leiar: kr kr i pensjonsutgifter kr i anna godtgjersle. Dagleg leiar er tilsett på årem ål m ed avtale om 3 m ånaders etterløn. Årem ålet går ut I ngen. PricewaterhouseCoopers AS Pb. 324, 6802 Førde Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet -37 % 7 % 15 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -5 % -4 % - 1% driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 33 % 35 % 39 % Økonom isk utvikling i tekst Sogn og Fjordane Teater L/ L gjorde det betre enn budsjettert i Årsresultatet er på 0,892 m ill. kr. I forhold til førre år har driftsresultatet i 2014 auka m ed kr. Forbetringa kjem i hovudsak som følje av auka salsinntekter og ein auke på kr i driftstilskot. Driftstilskotet på totalt 25,6 m ill. kr er fordelt m ed 17,9 m ill.kr. frå staten (70% ), 5,7 m ill. kr frå Fylkeskom m unen (22,5% ) og 1,9 m ill. kr. (7,5% ) kjem frå Førde kom m une. Eigne inntekter utgjer 2,88 m ill. kr. Eigne inntekter utgjer om lag 10% av sam la inntekter. I 2013 utgjorde eigne inntekter 4,2%. I 2015 ligg det inne eit tilskott på 5,890 m ill.kr frå fylkeskom m unen. I nnsparingskrav som følgj er av SFJ2019: Det ligg inne eit ufordelt innsparingskrav på 0,700 m ill. kr i I nnsparinga er knytt til Førdefestivalen, Norsk Countrytreff, Opera Nordfjord og SOFT. Det er ikkje fatta politisk vedtak per septem ber 2015 om fordelinga m ellom institusjonane. I nnsparinga aukar til 1 m ill. kr sam la i Viktige hendingar Arbeidskapitalen er betra, m en fram leis svakt negativ. Om løpsm idlar utgjer 3,920 m ill. kr m ot kortsiktig gjeld 4,094 m ill. kr. Eigenkapitalen i selskapet er på 2,644 m ill. kr. Dette tilsvara 39 % av sam la kapital. Selskapet endra 5 og 8 om kunstnarleg og adm inistrativ leiing, sam t tilhøvet til offentlege organ i vedtektene på ordinær generalforsam ling i Kunstnarisk har 2014 vore eit godt år m ed gode besøkstal har sett teateret sine fram syningar m ot tilskodarar i Teateret har vore involvert i sju produksjonar, der fem var eigenproduksj onar. Fire av produksjonane var urprem ierar. Totalt synte teateret 122 fram syningar i av desse var eigne lokale Førde, m edan resten på t urne.

357 Side 65 av 83 Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Det store overskotet skriv seg til høgare billettinntekter enn forventa, sam t m aterial- og driftskostnader lågare enn forventa. Teateret har i 2014 utvikla ein overordna strategi som er gjort kjend for organisasjonen og viktige interessentar som styret, eigarane og kulturdepartem entet. Strategien blir følgd opp av styret og leiargruppa i selskapet. SoFt sin profil er å vere eit regionteater som blir oppfatta som relevant for publikum i Sogn og Fjordane. Det skal skje gjennom stykke skrive på nynorsk, spelt på vestnorsk. Stykka skal på ulikt vis både utfordre og spegle den vestlandske identiteten og tida vi lever i, nokre av stykka skal vere politisk engasjerande, og kunne vekke debatt kring viktige tem a. Teatret søkjer å bruke dram atikarar og andre scenearbeidarar som har røter i regionen, og stoffet i fleire av stykka skal ha sitt utspring i Vestlandet og Sogn og Fjordane. Repertoaret dei neste åra vil spegle denne program profilen, utan at teatret vil røpe kva titlar det vil presentere. Fylkesom fattande kulturselskap: I nvesteringa i Sogn og Fjordane er kulturelt m otivert. Denne investeringa er forankra i fylkeskom m unen si fylkesom fattande kultursatsing. Selskapet er etablert som ein reiskap innan kultursatsinga i fylket. Fylkeskom m unen sin eigarskap og økonom iske støtte er avgjerande for at dette tilbodet vert vidareført. Vidareføre eigarskapen. 6.8 Arbeidsm arknad Mentro AS ( tidl. Firda Produkt AS) Førem ål Førem ålet m ed selskapet er å drive attføringstenester, andre arbeidsretta tenester og det som naturleg høyrer m ed til slik verksem d. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 30. Aksjane sin pålydande verdi: kr. Andre eigarar er å kom m unar (Førde kom m une størst m ed 20,4% av aksj ane), Sparebanken Sogn og Fj ordane, DnB Nor og NHF Nordvest. Forretningskontor Rettslege ram m er Ram m er Etiske retningsliner Generalforsam ling Aksjekapitalen til selskapet er kr delt på 500 aksjar à 1000 kr fullt innbetalt og lydande på nam n. Førde kom m une Aksj elova. Lov om arbeidsm arkedstjenester. Lov om norsk folkestrygd. NAV-lova. Vedtekter av Avtale m ed Nav Sogn og Fjordane datert og gjeld få til Ja. Kvar aksje representerer ei røyst på generalforsam linga. Jorunn Eide Kirketeig er valt eigarutsending frå fylkeskom m unen og m øtte på generalforsam linga i Val av styre Styret skal bestå av 5 m edlem m ar. Vedtektene regulerer ikkje korleis fordeling av styreverva skal skj e og kor lenge styret er vald for. Det er ikkje krav om valnem nd etter vedtektene til selskapet. Styresam ansetning Etter generalforsam linga i 2015: Styreleiar Bj ørn Harald Haugsvær (ikkj e på val), nestleiar Linda Ness Rotihaug (valt for 2 år), Mari Jakobsen (valt for 2 år), Norm ann Årseth (valt for 2 år), Bjørg Helle (Valt for 2 år). Rune Kirkebø som tilsetterepresentant (valt for 2 år). Vara: 1. Kurs Even Andersen og 2. Dag Rune Mallasvik. Styregodtgj ersle for og dagleg Valnem nd for 2016: Ordførar i Førde kom m une, ordførar i Fjaler kom m une, NHF Nord Ves sin representant. Alle m ed funksjonstid på 1 år. -Styrets leiar kr -Styrem edlem m ar kr, ved m inst 50% fram m øte

358 Side 66 av 83 leiars godtgj ersle i Fylkeskom m unalt lån Revisor Adresse Telefon/ faks e- post post@firda-produkt.no N ettadresse -Møtegodtgjersle: kr pr. m øte For m øter over 4 tim ar: kr pr. m øte. I nntektsbortfall vert ikkje kom pensert. -Dagleg leiar: kr I ngen. PricewaterhouseCoopers AS Pb. 109, 6801 Førde http: / / Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 28 % 16 % 11 % Sjølvfinansiering i % av % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 41 % 53 % 59 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 82 % 83 % 81 % Økonom isk utvikling i tekst Selskapet held fram m ed godt resultat og viser fortsatt god likviditet og soliditet. Om løpsm idlar utgjer 10,9 m ill. kr m ot kortsiktig gjeld på 2,1 m ill. kr. Eigenkapitalen utgjer 9,8 m ill. kr (81 % av totalkapitalen). Viktige hendingar HMT og brannvern-system er revidert. Skyteskiveproduksjonen har fått eit nytt produksjonsgrunnlag, slik at det fram leis kan vere ein del av selskapet sitt arbeidstreningstilbod. Det har vore arbeidd m ed strategiplan for og årsplan for Mentro oppretta avdelingskontor i Askvoll og vert brukt som base for HAFS-om rådet. Dei fleste m ål for 2014 er nådde innan dei ulike tiltaka som Mentro tilbyd. Dei har m ellom anna stabilisert form idling til arbeid i AB på eit høgt nivå. Viktige planar for dei kom ande åra DNB har eit ynskj e om å selj e sin aksj epost. Førde kom m une er den av eksisterande aksj ar som har vist interesse for eit oppkjøp. Salet er ikkje gjennom ført per tidspunkt årsm eldinga for selskapet er signert av styret. Frå 2016 har regjeringa endra ram m evilkåra for arbeidsm arknadsbedriftene. Dette fører til at Mentro, sam an m ed dei andre m arknadsbedriftene fylkeskom m unen er eiga ri, får ein ny m arknadssituasjon. Hovudtrekka er: to av tiltaka vert anbodsutsett frå juli fleire tiltak vert retta m ot næringslivet og det er forventa ein redusert skjerm a sektor fram over. Den nye m arknadssituasjonen betyr at attføringsbedriftene m å delta og vinne anbod på dei anbodsutsette tiltaka, sam t etablere og utvikle nye tenester for å halde dagens aktivitets- og inntektsnivå- Det er vedteke å forlenge husleigeavtale og gjennom føre ei om bygging som både vil styrke m iljøet, auke effektiviteten og gjere tenestene tryggare. Det vert sett i gong eit kom petanseprosjekt m ed tilsetting av ein pedagog i 2015 for å kunne tilby opplæring for personar m ed lese- og skrivevanskar og fram andspråklege. Mål m ed eigarskapen Som aksjeeigar å støtte opp om selskapet si verksem d. Er fylkeskom m unal Selskapet er ei arbeidsm arknadsbedrift som har tett kontakt m ed NAV eigarskap fram leis og oppfyller eitt av fylkeskom m unen sine kriterium for å gå inn/ sitje førem ålstenleg? som eigar. Sam funnsm essige om syn er årsak til at fylkeskom m unen held fram som eigar.

359 Side 67 av 83 Tilråding Vidareføre eigarskapen. Origod AS Førem ål Selskapet har som førem ål å drive industri og handelsvirksom het for å sysselsette yrkesvalghem m ede. Verksem da er ei attføringsbedrift og NAV er verksem das største og viktigaste kunde. Selskapet og NAV sin jobb er å sjå m uligheiter og utløyse ressursar hos dei m ange som står i fare for å m iste fotfeste i arbeidslivet, eller aldri har hatt plass i arbeidslivet. Dette vert gjort i kom binasjon m ed produksjon av varer og tenester. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 24,2. aksjane sin pålydande verd: kr. Andre eigarar er fire kom m unar (Flora kom m une størst m ed 32,3 % av aksjane), Sparebanken Sogn og Fjordane, Sparebanken Vest, Flora Lag av NHF, Elkem ASA, Vest EDB AS og Origod AS (eigne aksj ar) Forretningskontor Rettslege ram m er Ram m er Etiske retningsliner Generalforsam ling På ekstraordinær generalforsam linga vart det vedteke å sette ned aksjekapitalen m ed NOK til NOK, ved innløysing av 43 av selskapet sine eigne aksj ar pålydande 1000 NOK. Selskapet har no 577 aksjar pålydande 1000 NOK. Før denne ekstraordinære generalforsam linga hadde selskapet 620 aksjar kvar pålydande kr , sam la aksjekapital utgjør kr Flora kom m une Aksj elova. Lov om arbeidsm arknadstenester. Lov om norsk folkestrygd. NAV-lova. Vedtekter, ikkje datert. Årsm eldinga nem ner ikkje dette konkret. Stem m erett på generalforsam linga har berre aksjeeigarar. Kvar aksje representerer ei stem m e. Aksjonærar kan m øte ved fullm ektig. Desse skal ha skrifteleg fullm akt som m å godkj ennast av generalforsam linga. Ordinær generalforsam ling haldast innan utgangen av m ars m ånad. Vedtak på selskapets generalforsam ling krev i absolutt fleirtall for å bli gyldige. Ved stem m elikskap reknast forslaget ikkje for vedtatt. Vedtak om oppløysning av selskapet treffes på generalforsam ling kvar m inst 75 % av aksjekapitalen er representert. Gyldig vedtak om oppløysing krev to tredjedels fleirtall av de m øtande stem m er. Val av styre Marit Barsnes Krogsæter er valt eigarutsending og m øtte på generalforsam linga i 2015 Selskapet leiast av et styre på 4 m edlem m er m ed 2 vara i rekkjefølgje. Styrem edlem m ene og vara blir valt av generalforsam linga for en funksjonstid av 2 år. Valet blir gjort slik at 2 m edlem m er blir vald for et år, og 2 det påfølgande. På sam e m åte blir det valt 1 vara kvart år. Selskapet har valkom ité. Styresam ansetning Styret etter generalforsam linga 2015: Styreleiar Siv Merete Stadheim Nestleiar Heidi Grande Røys Styrem edlem Rune Bortne (valt for to år) Styrem edlem Knut Broberg (valt for to år) 1. vara Anders Moen (valt for to år) 2.vara Anne Leversund Styregodtgj ersle for og dagleg leiars godtgj ersle i Valkom ité: Bengt Solheim Olsen, Åshild Kjelsnes. - Godtgjersle til styreleiaren: kr per år - Godtgjersle til andre styrem edlem er: per år - Godtgjersle til observatør frå dei tilsette: per år - Andre godtgjersler/ gode til styrem edlem er: I ngen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr anna godtgjering: kr

360 Side 68 av 83 Fylkeskom m unalt lån I ngen. Revisor Deloitte AS Adresse Pb. 274, 6902 Florø Telefon/ faks e- post post@origod.no N ettadresse http: / / origod.no/ Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 5 % 6 % 11 % Sjølvfinansiering i % av 30 % 42 % 150 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 6 % 6 % 8 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 59 % 66 % 75 % Økonom isk utvikling i tekst Rekneskapen for 2014 syner eit årsresultat på 2,060 m ill. kr. Eigenkapital utgjer 16,222 m ill. kr (75 % av totalkapitalen). Selskapet har solid økonom i. Viktige hendingar Am bisjonen i 2014 har vore å vidareutvikle arbeidet m ed arbeidsinkludering i tråd m ed sam funnsutviklinga og krav og føringar frå styresm aktene, sam t NAV lokalt og sentralt. I alle om råde der Origod AS leverer tenester og produksjon opplever dei ei stadig auka m erksem d på kvalitet og leveransedugleik frå kundane. Styret har arbeidd m ed Strategi og utviklingstrekk for arbeidsretta tiltak i forbindelse m ed forskriftsendring f.o.m selskapet har fornya EQUASS sertifikatet i novem ber NAV Sogn og Fjordane fornya sam arbeidsavtala til 2021 og god aktivitet i alle avdelingar og forretningsom råde. Tiltaket Tilrettelagt arbeid er under nedbygging, og pr var det 2 personar i dette tiltaket. Avdelingskontoret i Brem anger kom m une har hatt sitt første fulle driftsår, og aktiviteten i kom m unen har vore aukande, særleg m ed tanke på Migranorsk. Det har vore ei veksande gruppe av fram andspråklege m ed behov for om fattande grunnleggande norskopplæring har derfor vore eit år m ed stort fokus på Migranorsk og oppfølging av fram andspråklege. Det har etter kvart vokse fram eit behov for å kunne tilby ein breiare intern arbeids- og avklaringsarena, for personar som treng det før dei får praksis i ei ekstern bedrift. Det konkrete arbeidet m ed å få til dette starta for alvor hausten Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Avtale m ed NAV Sogn og Fjordane for 2015 om fattar levering av m inim um 58 tiltaksplassar i skjerm a sektor. Origod AS har i tillegg kontrakt m ed NAV Sogn og Fjordane på levering av 3 arbeidsretta tiltak for alle kom m unane i Sogn og Sunnfjord. I desse kontraktane nyttar Origod AS Mentro AS i Førde og Sogneprodukt AS i Vik som underleverandørar. Denne kontrakten gjeld til m ed opsjon til F.o.m er det ved forskriftsendringar vedtatt at 4 tiltak som Origod AS er leverandør av vert slått sam an til 2 og at dei sam anslåtte tiltaka skal lysast ut etter regelverket for offentlege innkjøp. For Sogn og Fjordane er dette tidfesta gjennom ført i 4. kvartal I tillegg har Regjeringa lagt fram Stortingsproposisjon 39 L som foreslår forenkling og om fattande endringar av skjerm a sektor. Til sam an representerer dette endring og utfordringar både for bransjen og den einskilde verksem d. For Origod AS vil det vere ei prioritert m ålsetting å vere godt budd på å m øte desse endringane, m.a ved å levere gode tilbod både på

361 Side 69 av 83 kvalitet og pris, sam t å fortsette arbeidet m ed å utvikle verksem da til å vere ein god aktør på levering av kvalifiserings - og attføringstenester. Mål m ed eigarskapen Som aksj eeigar å støtte opp om selskapet si verksem d. Er fylkeskom m unal Selskapet er ei arbeidsm arknadsbedrift som har tett kontakt m ed NAV eigarskap fram leis og oppfyller eitt av fylkeskom m unen sine kriterium for å gå inn/ sitje førem ålstenleg? som eigar. Sam funnsm essige om syn er årsak til at fylkeskom m unen held fram som eigar. Tilråding Vidareføre eigarskapen I n Via AS ( t idlegare Sandane I ndust ri L/ L) Førem ål Selskapets førem ål er å skape m eirverdi for m enneske og sam funn. I n Via AS skal skape positive endringar til beste for alle partar og vere ein lærings- og kom petansepartnar. Etablert ( ) Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 32,05 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Fylkeskom m unen er største eigar. Andre eigarar er åtte kom m unar (Gloppen, Stryn, Eid, Vågsøy, Selje, Hornindal, Høyanger og Brem anger) og Sparebanken Sogn og Fjordane. Selskapets aksjekapital er kr fordelt på aksjar à kr 250,-, fullt innbetalt og lydende på navn. Forretningskontor Sandane, Gloppen kom m une Rettslege ram m er Aksjelova. Lov om arbeidsm arkedstjenester. Lov om norsk folkestrygd. NAV-lova. Ram m er Vedtekter, vedteke i generalforsam ling 22. april 2015 Etiske retningsliner Om talar ikkje regelverk eksplisitt, m en om talar likestilling og m iljø i si årsm elding. Generalforsam ling Stem m erett på generalforsam linga for aksj eeigarar: Kvar aksj e representerer en stem m e. Generalforsam ling skal haldast innan utgangen av april m ånad. Val av styre Styresam ansetning Nils P. Støyva er valt eigarutsending. Klaus I versen m øtte m ed fullm akt på generalforsam linga i 22. april Valkom ité førebur val av styre. Selskapets styre skal ha 5 m edlem m er m ed 2 vara. Styrem edlem m ane blir valt for 2 år, slik at halvparten trer ut kvart år. Vara blir valt for eitt år. Leiar og nestleiar blir valt særskilt kvart år. Styret er vedtaksføre dersom m inst 3/ 5 av styrem edlem m ene eller vara er tilstade. Valkom ité: Eit m edlem går ut kvart år, det er leiaren. Dei to andre rykkj er opp. Val av nytt m edlem kvart år. Etter valet i 2015 er styret sam ansett slik: Jon Gim m estad (gjenvalt som styreleiar), Tone Holvik (gjenvalt som nestleiar), Nils Petter Støyva (valt for to år), Kari Krogh (valt for to år), Karl Anton Søvde (tilsettvald), Per Kjøllesdal (vara valt for eitt år), Rune Engeseth (vara valt for eitt år), Jarle Berentzen (vara, tilsettvalt). Valkom ité etter valet i 2015: Alfred Bjørlo(leiar), Sven Flo og Anders Ryssdal. Styregodtgj ersle for - Godtgjersle til styreleiaren: kr per år og dagleg - Godtgjersle til andre styrem edlem er: kr per m øte. leiars godtgj ersle i - Andre godtgjersler/ gode til styrem edlem er: I ngen Løn til dagleg leiar: kr, sam t kr i anna godtgjering. Fylkeskom m unalt lån I ngen Revisor BDO AS Adresse Pb. 122, 6821 Sandane Telefon/ faks e- post post@sandane.no N ettadresse http: / /

362 Side 70 av 83 Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 6 % 5 % 11 % Sjølvfinansiering i % av 304 % 1250 % - Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 46 % 47 % 59 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 72 % 71 % 76 % Økonom isk utvikling i tekst Viktige hendingar Driftsresultatet er m eir enn dobla i forhold til førre år og kom i 2014 på 1,092 m ill. kr. Årsresultatet på 1,214 m ill. kr styrkar eigenkapitalen. Eigenkapitalen er no på 8,710 m ill. kr og utgjer 76 % av totalkapitalen. Om løpsm idlar utgjer 8,461 m ill. kr, og kortsiktig gjeld er på 2,764 m ill. kr. Rekneskapen for 2014 synte eit overskot på kr som vart overført til eigenkapitalen. Selskapet sin gjennom gang av aktivitet og tiltak for 2014 syner at selskapet i stor grad oppnår dei m ål dei sjølve og NAV har lagt for året. Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Selskapet har skifta nam n og vedteke nye vedtekter m ed endra førem ålsføresegn på ordinær generalforsam ling i Endringane er i sam svar m ed utviklinga i arbeidsm arknadsbedriftene. Den varsla flyttinga av forretningskontor vart i 2015 bestem t ikkj e gjennom ført og forretningskontoret er fram leis på Sandane i Gloppen kom m une. Selskapet sitt førem ål fram over er stadig fokuset på å få fleire i jobb. Det skal utarbeidast ein strategiplan i sam band m ed nam neendringa m tp. m arknadsføring av bedrifta og bransjen. Selskapet skal fokusere på å utvikle kunnskapsbaserte tenester som sam arbeidspartnarar etterspør. Nye lokale på Eid er planlagt ferdig i 2015 og vil styrke sam handlinga m ed Eid kom m une. Selskapet vil ha fokus på å vinne anbod, då fleire og fleire tiltak vert anbodsutsett. Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Som aksj eeigar å støtte opp om verksem da til selskapet. Selskapet er ei arbeidsm arknadsbedrift som har tett kontakt m ed NAV og oppfyller eitt av fylkeskom m unen sine kriterium for å gå inn/ sitje som eigar. Sam funnsm essige om syn er årsak til at fylkeskom m unen held fram som eigar. Vidareføre eigarskapen. Sogneprodukt AS Førem ål Gjennom arbeidsretta tiltak skaper selskapet grunnlag for rekruttering til ordinært arbeidsliv. Selskapet er «ei bru til arbeidslivet» for dei som treng hjelp til å skaffe seg arbeid eller utdanning. Tenester, produksjon og handel eller anna næringsverksem d kan vere ein del av prosessen. Verksem da gir og tilbod om varig sysselsetting for personar som treng det. Etablert Aksjekapital/ Fylkeskom m unal eigardel Eigarprosent: 27 Aksjane sin pålydande verdi: kr Andre eigarar er 8 kom m unar (Vik kom m une størst m ed 22,6 % av aksj ane), 6 sparebankar lokalisert i Sogn og Norges Handikapforbund. Selskapet sin aksj ekapital er kr ,-, delt på 552 aksjar a kr.1

363 Side 71 av ,-. Forretningskontor Vik kom m une Rettslege ram m er Aksjelova. Lov om arbeidsm arkedstjenester. Lov om norsk folkestrygd. NAV-lova. Ram m er Vedtektene av , sist revidert Etiske retningsliner Selskapet har utarbeidd eigne etiske retningsliner av Generalforsam ling Ordinær generalforsam ling skal haldast innan utgangen av april m ånad. Jan Olav Fretland er valt eigarutsending. I ngen m øtte på generalforsam linga i Val av styre Selskapet skal leiast av eit styre på 7 m edlem m er. Av desse vert 5 m edlem m er m ed 3 vara i rekkjefølgje valde av generalforsam linga. 2 styrem edlem m er m ed 4 vara i rekkjefølgje skal veljast av dei tilsette. Styreleiar og nestleiar i styret skal veljast av generalforsam linga. Styreleiar og nestleiar skal veljast kvart år. For alle verv i styret gjeld ei funksj onstid på 2 år. Selskapet har valkom ité. Valkom iteen skal bestå av ordførarar frå dei største prim æreigarkom m unane Vik, Årdal og Sogndal. Ordførar i Vik kom m une som største eigar vert leiar. Styresam ansetning Generalforsam linga i 2015: Styreleiar Stig Roar Hovland - attval som styrem edlem for 2 år Nestleiar Lasse Salthun 1 år att av valperiode Tove Lislelid - attval som styrem edlem for 2 år Arne Hovland - attval som styrem edlem for 2 år Astrid Hove 1 år att av valperiode 1. vara Eva Ram stad 1 år att av valperiode 2. vara Karen Marie Hjelm eseter 1 år att av valperiode 3. vara Jarle Andersen attval for 2 år Tilsetterepresentantar: Jan Fj ell og Nils Magnar Feten Styregodtgj ersle og dagleg leiars godtgj ersle Styreleiar sit honorar pr. år vert på kr -Nestleiar sitt honorar pr. år vert på kr -Andre styrem edlem m er og 1. vara sitt honorar pr. år er kr -Godtgjersle pr. m øte er på kr for alle styrem edlem m ane - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr, i pensjonsgodtgjersle og i andre godtgjersler. Fylkeskom m unalt lån I ngen. Revisor Deloitte AS Adresse Postboks 13, 6891 Vik i Sogn Telefon/ faks e- post post@sopro.no N ettadresse Økonom isk utvikling for selskapet dei tre siste åra: (1000 kr) Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat etter skatt Totalkapitalrentabilitet 4 % 3 % 0 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 45 % 46 % 49 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 84 % 87 % 86 % Økonom isk utvikling i tekst Ein reduksjon i salsinntekter og attføringsinntekter gir eit redusert og negativt driftsresultat. Positive netto finansinntekter på kr gjev likevel eit positivt årsresultat på kr. Soliditeten og likviditeten til selskapet er god. Viktige hendingar Selskapet endra førem ålsføresegn i vedtektene m ed verknad frå ordinær generalforsam ling i Selskapet har ram m eavtale m ed NAV Sogn og Fjordane. I 2014 vart dei godkjent som arrangør av 5 tiltak fram til I tillegg har dei tiltak for Sogndal kom m une.

364 Side 72 av 83 NAV kjøper tenester for innsette i Vik fengsel. Mange av desse kjem frå andre fylke. Viktige planar/ utsikter for dei kom ande åra Mål m ed eigarskapen Er fylkeskom m unal eigarskap fram leis førem ålstenleg? Tilråding Selskapet når sine m ål om at over 80% av arbeidssøkj arane deira skal ha arbeidspraksis i eksterne bedrifter gjennom ulike tiltak. Også ram m evilkåra for Sogneprodukt AS er endra og selskapet har fokus på å kom m e desse i m øte på best m ogleg m åte. I 2016 vil halvparten av dagens plassar som Sogneprodukt har, bli anbodsutsett. Som aksjeeigar å støtte opp om verksem da til selskapet. Selskapet er ei arbeidsm arknadsbedrift som har tett kontakt m ed NAV og oppfyller eitt av fylkeskom m unen sine kriterium for å gå inn/ sitje som eigar. Sam funnsm essige om syn er årsak til at fylkeskom m unen held fram som eigar. Vidareføre eigarskapen 7. I nterkom m unale sam arbeid 7.1 Ulike form er for interkom m unalt sam arbeid Organiseringa i ulike interkom m unale løysingar kan vere forskjellige, frå berre eit forum for erfaringsutveksling til overføring av ansvaret og/ eller utføringa av oppgåva til et anna rettssubjekt, til døm es ein anna kom m une eller eit selskap. Fylkeskom m une deltek i dag i fleire sam arbeid innanfor ulike om råder. 7.2 Sam arbeid etter kontrakt ( form laust sam arbeid) Eit slikt sam arbeid er ikkje heim la i kom m unelova. Det baserer på kontraktar som regulerer sam arbeidshøvet m ellom kom m unane. Denne form a for sam arbeid vert også kalla form laust sam arbeid. På grunn av at organisasj onsform ar tufta på kontraktar, vil ram m ene for organiseringa ligge i kva som gyldig kan avtalast m ellom kom m unar. 7.3 I nterkom m unalt sam arbeid etter kom m unelova 2 7 Kom m unelova 27 har reglar om sam arbeidsavtalar m ellom kom m unar når sam arbeidet er organisert m ed eige styre. Styret for eit interkom m unalt sam arbeid kan tildelast ein grad av sjølvstendig avgjerdsm ynde, m en avgjerdsm yndet m å avgrensast til avgjersler som gjeld "virksom hetens drift og organisering", jf. Kom m unelova 27 første ledd. Alle saker av viktighet m å derfor takast opp i dei respektive kom m unestyra. Det kan likevel regulerast i vedtektene at styret skal ha m oglegheit til å binde deltakarkom m unane økonom isk, m en berre i avgrensa grad. Det vil ikkj e kunne være tilsette i sam arbeidet, og det vil fortsatt være ein vertskom m une for sam arbeidet. 7.4 Vertskom m unesam arbeid etter kom m unelova 2 8 b og 2 8 c Det er innført ei generalføresegn i kom m unelova 28 a som gjev generell heim el for å legge lovpålagde oppgåver som kom m unane har ansvar for, til eit såkalla vertskom m unesam arbeid. Dette vertskom m unesam arbeidet har to variantar: - Adm inistrativt vertskom m unesam arbeid ( 28 b) - Vertskom m unesam arbeid m ed folkevald nem nd ( 28 c) Kom m unelova er ikkje til hinder for at vertskom m unesam arbeid også nyttast når det gjelder ikkjelovpålagte oppgåver. Lova legger til grunn to variantar, avhengig av om kom m unen vurderer om sam arbeidsom rådet er av prinsipiell betyding eller ikkje. Der kom m unen vurderer at eit sam arbeidsom råde er av prinsipiell betyding, skal m odellen m ed ein felles folkevald nem nd nyttast. Denne nem nda har då ansvar for at oppgåvene blir løyst innanfor ram m a av delegeringa frå deltakarkom m unane, regulert gjennom ein avtale. Tilsvarande vil den adm inistrative m odellen nyttast på om råde der det vurderast at om rådet ikkje er av prinsipiell betyding.

365 Side 73 av 83 Et vertskom m unesam arbeid vil ikkje vere eit sjølvstendig rettssubjekt, m en forankra i ein avtale som m å vedtakast av kom m unestyret sj ølv. Sogn og Fjordane Felles I nnkjøpsordning ( SFFI ) Førem ål SFFI skaffar sam arbeidspartane felles ram m eavtalar og bidreg m ed råd og kom petanse ved einskildkjøp og konkurranseutsetting. Etablert Ca Deltakarar Deltakarar i SFFI per septem ber 2015: Askvoll kom m une, Aurland kom m une, Balestrand kom m une, Brem anger kom m une, Difi, Eid kom m une, Fjaler kom m une, Flora kom m une, Førde kom m une, Fylkesm annen i Sogn og Fjordane, Gaular kom m une, Gloppen kom m une, Gulen kom m une, HelseFørde, Hyllestad kom m une, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høyanger kom m une, Jølster kom m une, Leikanger kom m une, Luster kom m une, Lærdal kom m une, Naust dal kom m une, Selj e kom m une, SFE AS, Sogndal kom m une, Solund kom m une, St ryn kom m une, Vik kom m une, Vågsøy kom m une, Årdal kom m une. Ram m er Avtalen m ellom dei sam arbeidande kom m unane. Forretningskontor Leikanger kom m une Representasjon i SFFI -rådet er ikkje etablert. Dersom dette vert etablert vil kvar deltakar ha rådet ein representant kvar. Adm inistrasjon I nnkjøpstenesta i fylkeskom m unen driftar innkjøpssam arbeidet. Leiar for sam arbeidet er innkjøpssjefen i fylkeskom m unen. Tilsetjingsforhold og arbeidsgjevaransvar ligg i fylkeskom m unen. I nnskottsplikt Kom m unane og dei statlege etatar betaler inn ei årleg godtgjersle for å delta. Denne dekker m ellom anna ein del av drifta for fylkeskom m unen Uttreden Avtalane gjeld til dei vert sagt opp. Uttreden kan skje ved årsskiftet. Adresse Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon/ faks e- post post@sfj.no N ettadresse Rettslege ram m er Lov om offentlege anskaffingar (SFFI er ikkje eit interkom m unalt organ eller sam arbeid slik det går fram av kom m unelova 27) Nasjonal Digital Læ ringsarena ( N DLA) Førem ål NDLA starta som eit prosjektsam arbeid m ellom 18 fylkeskom m unar i 2007 (Oslo deltok ikkje). I 2009 fatta alle 18 fylkesting likelydande vedtak om å etablera prosjektet som eit I nterfylkeskom m unalt sam arbeid (I S), j f. kom m unelova 27. Sj å FT-sak 39/ 09 og FT-sak 38/ 12. Nasj onal digital læringsarena - gratis lærem iddel for elevar i vidaregåande skule er eit fellesinitiativ frå fylkeskom m unane som har som førem ål å etablere fritt tilgjengelege lærem iddel for alle faga i den vidaregåande opplæringa. Etablert 2007 Deltakarar 17 fylkeskom m unar. Oslo og Akershus fylkeskom m une er ikkj e deltakarar. Ram m er Vedtekter frå Sist om handla i FT-sak 38/ 12. Offentleglova. Forretningskontor Bergen kom m une Representasjon i styret/ representantskap Adm inistrasjon Som interfylkeskom m unalt sam arbeid har NDLA et styre m ed eierrepresentasjon, en fra hver av eierne. Bekka Skaasheim er Sogn og fjordane fylkeskom m une sin representant i styret. Dagleg leiar: Øivind Høines. Styret har eit arbeidsutval. Leiar for utvalet er Jan Helge Atterås, frå Buskerud og Østlandssam arbeidet. NDLA har ingen eigne tilsette, m en disponerer fylkeskom m unale stillingsressursar. Av de som har sitt arbeidsforhold knytt til NDLA, var det i fylkeskom m unalt tilsette. For fylkeskom m unalt tilsette, inngår NDLA avtaler om disposisjon over stillingsressursar for en gitt periode. Avtalene. Avtalene blir inngått m ellom NDLA og det aktuelle fylke.

366 Side 74 av 83 Hordaland fylkeskom m une står for den sentrale rekneskapsføringa. Hordaland fylkeskom m une står som j uridisk ansvarleg for NDLA, på vegner av dei andre fylkeskom m unane som er tilslutta prosjektet. I nnskottsplikt I nntektsgrunnlaget er basert på bidrag,- per elev frå alle fylkeskom m unane, unntatt Oslo. Akershus fylkeskom m une gikk ut av sam arbeidet pr Grunnlaget for fakturering er elevtalet i fylket, basert på tall i SSBs utdanningsstatistikk. I tillegg har kvar av fylkeskom m unane, m ed unntak av Oslo, i tråd m ed vedtak i FFU / KU , overført til NDLA kr av sine m idlar til NyGiv. Fylkeskom m unane, m ed unntak av Oslo, har valt NDLA som felles nettsted for spredningsarbeidet knytt til NyGiv: http: / / nygiv.ndla.no/ Uttreden Skjer gjennom fylkestingsvedtak. Fristar og føresegner følgjer av kom m unelova 27. Eitt års skriftleg varsel er kravd N ettadresse http: / / om.ndla.no/ Rettslege ram m er Kom m unelova 27 I S Fjordvegen Rut e 1 3 Førem ål I nteresseselskap som skal arbeide for å betra RV 13. Selskapet sitt førem ål er: 1.Å arbeida for utbygging av Fv/ Rv13 slik at denne blir ein trygg veg m ed gjennom gåande høg standard og gul m idtstripe for heile strekninga. 2.Å m arknadsføra vegstrekninga som ei effektiv og vakker transportåre og som den indre stam vegen frå Nord Jæren t il Sunnfj ord. Etablert Deltakarar Medlem m er i selskapet er fylkeskom m unar, kom m unar, interkom m unale selskap, vegselskap, næringsorganisasjonar, verksem der og andre føretak som har interesse i selskapet sitt førem ål. I 2012 har selskapet 15 kom m unar, 2 regionråd, 5 næringsforeiningar, 3 fylkeskom m unar og 4 verksem der som m edlem m ar. Ram m er Vedtekter av Forretningskontor Ullensvang kom m une Representasjon i Selskapet sitt styre skal ha 8 m edlem m er m ed vara. Anders Ryssdal m ed råd vara Laila Rinde er fylkeskom m unen sin representant i rådet. Adm inistrasjon Hardangerrådet ved dagleg leiar Leiv Vam bheim, er også dagleg leiar i I S Fjordvegen, og konsulent Trude L. Rinaldo er sekretariatet for selskapet. I nnskottsplikt Kontingent vert betalt forskotsvis for 1 år om gongen. Det er vedteke at fylkeskom m unane kan bidra m ed kr årleg. Uttreden Utm elding av selskapet m ed bindande verknad for kontingentbetaling m å vera gjort m inst 1 år før det kalenderåret utm eldinga skal tre i kraft. Adresse Kjobergbygget, 5780 Kinsarvik. Ullensvang kom m une Telefon/ faks / e- post post@hardangerraadet.no N ettadresse http: / / fjordvegen.no/ index.php Rettslege ram m er Sam arbeidet er eit interesseselskap m ed offentlege og private verksem der som m edlem m ar. 8. Stiftingar Ei stifting er ein form uesverdi som opprettarane av stiftinga har avsett for å frem je et nærare fastsett førem ål, sjå stiftingslova av nr 59. Opprettarane står fritt til å fastsette stiftinga sitt førem ål, som kan vere å frem je ei eller annan bestem t sak gjennom avkasting av kapitalen eller drifte verksem da stiftinga sjølv driv. Stiftingar er eigne rettssubjekt og ein er difor utanfor vanleg eigarskapspolitikk. Til skilnad frå selskap har stiftinga ingen utanforståande eigarar, og stiftingane har ikkje noko operativt eigarorgan, t.d. ei generalforsam ling, der eigarane utøver m ynde. Verken opprettaren eller andre kan derfor m ed grunnlag i eigedom sretten til stiftinga sine m idlar utøve styring over stiftelsens verksem d eller gjere krav på del i stiftinga sitt overskott. I m otsetnad til det

367 Side 75 av 83 som gjeld for selskap kan opprettarne heller ikkje fritt overføre stiftinga sine m idlar til seg sjølv ved å oppløyse stiftinga. Stiftingar har ein større distanse til fylkeskom m une som opprettar enn tilfellet er m ed andre selskapstypar. Det er oppretta et sentralt stiftelsestilsyn som avløyser fylkesm annen sine oppgåver, og alle eksisterande stiftingar skal innan 1. januar 2007 registrerast i Stiftelsesregisteret ( Dei stiftingane var fylkeskom m une oppnem ner styrem edlem m ar til er registrert i Stiftelsesregisteret. 8.1 Uttreden frå stiftingar Det er ikkje m ogleg å selje seg ut av ei stifting. Dette er fordi opprettarane ikkje eig stiftinga; ho er eit sjølvstendig rettssubjekt. Dersom fylkeskom m unen ikkje lenger ønskjer å stå som opprettar i ei stifting, er løysinga å ta initiativet til å få stiftinga oppløyst. Saka skal då handsam ast av styret og Stiftingstilsynet skal som sisteinstans godkjenne oppløysinga. Ved oppløysinga går ikkje grunnkapitalen attende til opprettarane. Det er avviklingsstyret og Stiftingstilsynet som avgjer korleis den totale kapitalen skal nyttast etter at kreditorane sine krav er dekka. Det m å vurderast kva konsekvensar ei oppløysing av stiftinga vil få, for m edopprettarane og dei som nyt godt av førem ålet m ed stiftinga, før fylkeskom m unen går til eit slikt tiltak. Eventuell avvikling av eigarskap eller uttreden av selskap er nærare regulert i lovgjeving sam t i det enkelte selskap sitt stiftingsgrunnlag (vedtekter, selskapsavtale) og eventuelt i andre avtalar. Fylkeskom m unen vil følgje slike reglar Stiftinga Singerheim en Førem ål: Ta vare på og drive på ein verdig m åte eigedom en Dahlheim som ein kulturinstitusjon. Ved utleige skal ein prioritere tilsette ved sjukehusa i Sogn og Fjordane. Adresse: 6788 Olden Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Anna Brugh Singers dødsbu N ettside/ e- post: post@singerheim en.no Tilskott frå SF FK: Årleg tilskot etter søknad. I 2011: kr Fylkeskom m unen sitt ansvar: Hovudutval for Ram m er: vedtektene registrert kultur vel heile styret. Merknad: Fylkeskom m unen er ikkje opprettar av denne stiftinga. Stiftinga vart oppretta ved at eigedom en Dahlheim vart overført til stiftinga frå Anna Brugh Singers dødsbu. Styret skulle vere identisk m ed styret for Nordfjord sjukehus. Eigedom en skulle brukast som rekonvalesentheim for sjukehuset sine pasientar og for sjukepleiarane ved sjukehuset. Vedtektene vart etter forslag frå styret vesentleg endra i 1999 og Tidlegare vart eigedom en i praksis handsam a som ein fylkeskom m unal institusjon pga. det historisk nære forholdet m ellom eigedom en og Nordfjord sjukehus. Stiftinga er fortsatt avhengig av faste tilskot frå fylkeskom m unen. Fylkeskom m unen vel dei fem styrem edlem ene, og Stryn kom m une har høve til å foreslå to av m edlem ene dersom kom m unen yter faste tilskot til stiftinga. Fylkesutvalet har høve til å gi fråsegn dersom styret vedtek oppløysing av stiftinga. Bustadstiftinga ved fylkessj ukehuset i Læ rdal Førem ål: Næringsdrivande stifting. Skaffe tom tegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved fylkessjukehuset. Adresse: Lærdal sj ukehus Helse Førde, 6887 Tlf.: Lærdal. Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen N ettside/ e- post: kare.m entz.lysne@helseforde.no Tilskott frå SF FK: I ngen. Fylkeskom m unen sitt ansvar: Fylkesutvalet vel Ram m er: Vedtektene heile styret. Bustadstiftinga ved fylkessj ukehuset på N ordfj ordeid Førem ål: Næringsdrivande stifting. Skaffe tom tegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved fylkessjukehuset.

368 Side 76 av 83 Adresse: Postboks 10, 6771 Nordfjordeid Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen. N ettside/ e- post: per.scott.olsen@helseforde.no Tilskott frå SF FK: I ngen Fylkeskom m unen sitt ansvar: Fylkesutvalet vel heile styret Ram m er: Vedtektene registrert , sist endra Bustadstiftinga ved Sentralsj ukehuset Sogn og Fj ordane Førem ål: Næringsdrivande stifting. Skaffe tom tegrunn og byggje bustadar for utleige til personalet ved sentralsjukehuset. Adresse: Sentralsjukehuset i Førde Helse Tlf.: Førde, 6807 Førde Stifta: Den Opprettar: N ettside/ e- post: kjell.lien@helse-forde.no Tilskott frå SF FK: I ngen Fylkeskom m unen sitt ansvar: Fylkesutvalet Ram m er: Vedtektene vel heile styret Stiftinga Sogn og Fjordane Nærings- utvikling Førem ål: Næringsdrivande stifting. Å forvalte verdiane i stiftinga på ein slik m åte at m idlane kan brukast til å frem je næringsutvikling og nyskaping i fylket. Adresse: Mentor AS, postboks 200, 6801 Førde Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen N ettside/ e- post: gitle.sande@mentor.no Ram m er: Vedtektene registrert Fylkeskom m unen sitt ansvar: Hovudutval for Tilskott frå SF FK: I ngen plan og næring vel heile styret Stiftinga Førde I nternasj onale Folkem usikkfestival Førem ål: Alm inneleg stifting. Å gjennom føre eit internasjonalt folkem usikkfestspel kvart år i Førde som skal ha folkem usikk og folkedans som hovudinnhald. Adresse: Postboks 395, 6801 Førde Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen, Førde kom m une, Førde Næringsutvikling(no Førde I ndustri- og Næringsselskap), Landslaget for spelem enn, Sogn og Fjordane Folkem usikklag, Førde Ungdom slag og I ndre Sunnfjord Spelem annslag. Fylkeskom m unen sitt ansvar: Hovudutvalet for kultur vel tre styrem edlem m er m ed vara. Fylkeskom m unen peikar ut styreleiar. Hovudutvalet vel og ein m edlem til representantskapet. Fylkeskom m unen dekkjer utgiftene i sam band m ed representantskapsm øtet for sin m edlem. N ettside/ e- post: info@fordefestival.no Tilskott frå SF FK: Årlege tilskot i følgje avtale m ed staten og kom m unane. Fylkeskom m unalt tilskott i 2014: kr. Ram m er: Vedtektene registrert Stiftinga Vestlandsforsking Førem ål: Alm inneleg stifting. Å frem je forsking m ed tilknyting til Sogn og Fjordane, ved bl.a. å skaffe m idlar til eller drive forsking og forskingsform idling. Det er og høve til å ta oppdrag utanfor fylket. Adresse: Vestlandsforsking, postboks 163, Tlf.: Sogndal Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen. N ettside/ e- post: post@vestforsk.no Ram m er: Vedtektene registrert Fylkeskom m unen sitt ansvar: Fylkesutvalet Tilskott frå SF FK: Utviklingsavtale m ellom

369 Side 77 av 83 vel fem av sju styrem edlem er, herunder leiar og nestleiar. fylkeskom m unen, Hisf og Vestlandsforsking. Stiftinga m ottek ein årleg grunnstønad på 0,8 m ill. kr + eventuell utviklingsavtale. Stiftinga Røde Kors Nordisk United W orld College Førem ål: Alm inneleg stifting. Å frem je fred og internasjonal forståing, berekraftig utvikling og økologiske kunnskapar gj ennom ut danning, forsking, kurs og andre tiltak. Adresse: 6968 Flekke Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen, Noregs Røde Kors, Fjaler kom m une, Sogn og Fjordane Røde Kors, Eckbos Legater og Stiftelsen Et Nordisk United World College. N ettside/ e- post: info@rcnuwc.no Ram m er: Vedtektene registrert Fylkeskom m unen sitt ansvar: Fylkesutvalet Tilskott frå SF FK: I ngen vel ein m edlem av om lag 25 m edlem er til Rådet. Stiftinga N ynorsk kultursentrum Førem ål: I deell stifting. Stiftinga Nynorsk kultursentrum er ei ideell stifting m ed hovudførem ål å arbeide for nynorsk skriftkultur. Stiftinga skal kunne eige og drive språklege og litterære dokum entasj ons- og opplevingssenter, festivalar, digitale tenester og forretningstiltak som er m ed og oppfyller dette førem ålet. Adresse: I ndrehovdevegen 176, 6160 Tlf.: Hovdebygda Stifta: Den N ettside/ e- post: admin@aasentunet.no Opprettar: Fylkeskom m unen, kr , Det Ram m er: Vedtektene registrert Norske Teatret, Hordaland fylkeskom m une, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda, I var Aasen-instituttet, Landssam anslutninga av nynorsk-kom m unar, Litteraturselskapet Det Norske Sam laget, Møre Folkehøgskule, Møre og Rom sdal fylkeskom m une, Møreforsking Volda, Noregs Mållag, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Noregs Ungdom slag, Rogaland fylkeskom m une, Sunnm øre Museum, Ulvik herad, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Trom sø, Vestm annalaget, Volda kom m une og Ørsta kom m une Fylkeskom m unen sitt ansvar: Tilskott frå SF FK: I ngen. Merknad: Stiftinga vart oppretta den av 14 opprettarar. Fylkeskom m unen var ikkje m ed. Ved stiftinga sitt brev av fekk fylkeskom m unen, og ein del andre, innbyding til å vere m ed som opprettar. Ved noko vi no kan kalle eit m istak vedtok fylkeskulturutvalet i sak 56/ 94, den , at fylkeskom m unen skulle teikne seg som stiftar, og fylkeskom m unen betalte kr til grunnkapitalen. Det viser seg at det i vedtektene for stiftinga står at rådet kan ta opp nye stiftarar/ opprettarar. Dette gjer at stiftinga no opererer m ed 20 opprettarar. Dette er i strid m ed stiftingslova som føreset at opprettar er den som i si tid oppretta stiftinga. Stiftinga Langvin Førem ål: Alm inneleg stifting. Å forvalte verdiane i stiftinga på ein slik m åte at m idlane kan brukast til å frem je utvikling og nyskaping i I nnvik. Adresse: Postboks 33, 6793 I nnvik Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen, kr og Stryn kom m une, kr N ettside/ e- post: gitle.sande@mentor.no Ram m er: Vedtektene registrert Fylkeskom m unen sitt ansvar: Fylkesutvalet Tilskott frå SF FK: I ngen vel tre m edlem er til styret, og Styn kom m une

370 Side 78 av 83 vel dei to andre m edlem ene Merknad: Eigedom en vart seld i april 2010 og skøyte er overdradd til ny eigar. Styret held på m ed å om danne stiftinga i sam svar m ed dei endringar som har skjedd, m ellom anna at grunnkapitalen blir endra, tal styrem edlem, nedskriving av balansen m ed vidare. Saka vart handsam a i m øte i fylkesutvalet 19. oktober. Vedtektsendringane vart godkjent. Endringane er ikkje handsam a av Stiftingstilsynet. Stiftinga Vestnorsk j azzsenter Førem ål: Alm inneleg stifting. Å arrangere konsertar som er forankra i jazz og tilgrensa m usikkform er. I tillegg skal stiftinga ivareta Norsk Jazzforbund sine regionoppgåver i region 3, også i form av pedagogiske tiltak og turneform idling. Adresse: Georgernes Verft 12, 5011 Bergen Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Sogn og Fjordane Fylkeskom m une, Hordaland fylkeskom m une, Rogaland fylkeskom m une, Bergen Jazzforum og Norsk Jazzforum N ettside/ e- post: post@vestnorskjazzsenter.no Ram m er: Vedtektene registrert Fylkeskom m unen sitt ansvar: Hovudutval for kultur vel ein av sju styrem edlem er + personleg vara. Fylkeskom m unen dekkjer utgiftene i sam band m ed styrem øta for sin m edlem Tilskott frå SF FK: Årleg tilskot etter søknad. I 2013: kr Stiftinga Balejazz Førem ål: Alm inneleg stifting. Å arrangere ein årleg jazzfestival i Balestrand som er forankra i, m en ikkje avgrensa til norsk/ regional jazz, herunder m ed sikte på å frem je og delta i utviklinga av m usikarar og m iljø som arbeider m ed jazz. Adresse: Pb. 24, 6898 Balestrand Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen (kr ), Balejazz, Kviknes Hotell, Balestrand kom m une og Vestnorsk Jazz-senter. N ettside/ e- post: sigurd@kviknes.no Ram m er: Vedtektene registrert Fylkeskom m unen sitt ansvar: Hovudutval for kultur vel ein av fem m edlem til representantskapet som vel styret Tilskott frå SF FK: Tilskot etter søknad. I 2011: kr Stiftinga Sogn og Fj ordane Kunstm useum Førem ål: Alm inneleg stifting. Å skape interesse for og auke kunnskapen om biletkunst og kunsthandverk i fylket gjennom å drive kunstm useal verksem d, som er innsam ling, bevaring, forsking og form idling. Adresse: Postboks 663, 6804 Førde Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Sogn og Fjordane fylkeskom m une (kr ), Førde kom m une, Jølster kom m une, Biletkunstnarane i Sogn og Fj ordane, Norske Kunst handverkarar Vest- Norge, Hornindal kom m une, Lærdal kom m une N ettside/ e- post: sfkm@misf.museum.no Ram m er: Vedtektene registrert Vedtektene er under revisjon Fylkeskom m unen sitt ansvar: Hovudutval for kultur vel to av sju m edlem er til styret, herunder leiar og nestleiar. Tilskott frå SF FK: Fekk faste tilskot fram til 2009 inntil konsolideringa m ed Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane Stiftinga N orsk Countrytreff Førem ål: Alm inneleg stifting. Norsk Country Treff er ein knutepunktinstitusjon m ed eit sjangeroppdrag, og skal ha ein leiande posisjon innanfor country-sjangeren. Førem ålet er å i

371 Side 79 av 83 fram tida vere den kvalitetsm essig beste festivalen i Noreg, og å arrangere eit årleg country-treff i Gloppen kom m une, m ed eit overordna m ål å presentere nasjonale og internasjonale artistar og grupper på høgt m usikalsk nivå Adresse: 6827 Breim Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen, Breim sbygda I drettslag, Byrkjelo Ungdom slag, Breim Bygdeungdom slag, A/ L Breim shallen, Breim Countryklubb, Stiftinga Norsk Fjordhestgard, Gloppen kom m une N ettside/ e- post: nct@breim.no Ram m er: Vedtektene registrert Fylkeskom m unen sitt ansvar: Hovudutval for kultur vel ein m edlem av ni m edlem er i representantskapet. Sogn og Fjordane Fylkeskom m une vel to styrem edlem m er m ed vara, og utpeiker styreleiar. Fylkeskom m unen dekkjer utgiftene i sam band m ed representantskapsm øtet for sin m edlem. Tilskott frå SF FK: Tilskot etter søknad. I 2014: kr. Stiftinga Nærøyfjorden Verdsarvpark Førem ål: Alm inneleg stifting. Å følgje opp verdsarvstatusen for Nærøyfjordom rådet som ei heilskapleg plattform for ei regional satsing på natur og kulturbasert verdiskaping. Adresse: Fjordsenteret, 5745 Aurland Tlf.: / Stifta: Den N ettside/ e- post: orden.no / post@naroyfjorden.no Opprettar: Fylkeskom m unen, kr , Ram m er: Vedtektene registrert Aurland kom m une, kr , Voss kom m une, kr , Vik kom m une, kr , og Lærdal kom m une, kr Fylkeskom m unen sitt ansvar: Fylkesutvalet Tilskott frå SF FK: 2014: ingen. vel ein av ni styrem edlem er. Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane Førem ål: Alm inneleg stifting. Å drive m useum og å forvalte all drift ved m useum savdelingane, som ledd i gjennom føringa av den statlege m useum sreform a (konsolidering. Adresse: Gota 16, 6823 Sandane Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen, kr , Sunnfj ord Museum, Kyst m useet i Sogn og Fj ordane, Sogn og Fj ordane Kunst m useum, Sogn Folkem useum og Nordfjord Folkem useum. N ettside/ e- post: post@m isf.m useum.no Ram m er: Vedtektene registrert Fylkeskom m unen sitt ansvar: Fylkestinget vel to m edlem er av sju styrem edlem er, herunder leiaren. Fylkestinget vel ein m edlem av 21 m edlem er i rådet. Stiftinga N orsk Kvernsteinsenter Tilskott frå SF FK: Årlege tilskot i følgje avtale m ed kom m unane og stat en (knutepunkt inst it usj on). I 2014: kr kr. Førem ål: Alm inneleg stifting. Å vere pådrivar for forsking på historia til produksjon og distribusjon av kvernstein, vere pådrivar i arbeidet m ed å sikre at kvernsteinbrota i Noreg vert tekne om syn til i sam funns- og arealplanlegginga og form idle eit representativt utval av kvernsteinsbort for fram vising. Adresse: 6957 Hyllestad Tlf.: Stifta: Den Opprettar: Fylkeskom m unen, kr , og Hyllestad kom m une, kr N ettside/ e- post: post@kvernstein.no Ram m er: Vedtektene registrert Fylkeskom m unen sitt ansvar: Hovudutval for Tilskott frå SF FK: I 2011: kr kultur vel to av sju styrem edlem er

372 Side 80 av 83 Stiftinga N orsk Sj øfuglsenter Førem ål: Alm inneleg stifting. Norsk Sjøfuglsenter skal bygge opp og drive inform asjonssenter for sjøfuglvern på Værlandet. Adresse: c/ o Rekneskapsteneste AS Postboks Tlf.: , 6801 FØRDE Stifta: Opprettar: Askvoll kom m une, Sogn og Fjordane Fylkeskom m une, Værlandet vel, Stiftinga Alfhilds m inne til Værlandet vel, Norsk Ornitologisk Foreining N ettside/ e- post: Ram m er: Vedtektene registrert http: / / aktivitetar/ norsksjofuglsenter/ Fylkeskom m unen sitt ansvar: Hovudutvalet Tilskott frå SF FK: I ngen. for kultur skal peike ut eit styrem edlem 9. Gj ensidig selskap Kom m unal Landspensj onskasse ( KLP) Førem ål: Selskapets førem ål er å ivareta m edlem m anes behov fortenestepensjonsordningar. Selskapet kan også anten sjølv eller gjennom deltaking i andre selskap tilby andre pensjons- og forsikringsprodukt, og kan delta i eller drive ein kvar verksem d som naturlig heng sam an m ed forsikringsverksem d og ein kvar anna verksem d som er lov for livforsikringsselskap, her også adm inistrasjon og forvaltning av pensj onskassar. Etablert: 1949 Eigar: I ngen eigar i tradisjonell forstand, m en en rekke selskapsm edlem m er. Sogn og Fjordane fylkeskom m une sin del av oppsam la eigenkapitaltilskott pr : kr Selskapet eigenkapital sin storleik er pr : m ill. kr Her er delen «eigenkapitaltilskott» på m ill. kr. Ram m er: Vedtekter, sist endra Aksjelova. Finansieringsvirksom hetslova. Generalforsam ling: Selskapets høyeste m yndighet er generalforsam lingen. Selskapets m edlem m er velger utsendinger som har m øte-, tale- og stem m erett i generalforsam linga, jf. 3-3 til 3-5. Forretningskontor: Oslo Adresse: Pb 1733 Vika, 0121 Oslo Telefon/ faks: / N ettside: Fylkeskom m unalt m edlem skap Sogn og Fjordane fylkeskom m une har tenestepensjon i KLP. Som m edlem i KLP pliktar fylkeskom m unen å betale eigenkapitaltilskot i den grad det er nødvendig for å gi KLP tilfredsstillande soliditet. I fylkeskom m unen sin rekneskap for 2012 står eigenkapitalinnskot i KLP oppført m ed ein verdi på 15,2 m ill. kr. I nnbetalt eigenkapitalinnskot for 2013 var 1,5 m ill. kr. For 2014 var det 1,7 m ill.kr. Ved ei eventuell utm elding av KLP er det fylkeskom m unen sin del av selskapet sitt oppsam la eigenkapitalinnskot som vert utbetalt. Pr var fylkeskom m unen sin del på om lag 16,4 m ill. kr. Fylkesordføraren er utsending frå fylkeskom m unen til valm øte i KLP. Fylkesordføraren vart vald i fylkesutvalet , sak 128/ 11. Fylkesvaraordføraren er varautsending Vedt eke plan for selskapskont rollar for valperioden Kontrollutvalet skal på fylkestinget sine vegne sjå til at det førast kontroll m ed fylkeskom m unen sine eigarinteresser i selskap.

373 Side 81 av 83 Fylkestinget vedtok i sak 39/ 12 ein plan for selskapskontroll for perioden Selskapa er presentert i to tabellar. Den første tabellen inneheld selskap som fell inn under 80 i kom m unelova (interkom m unale selskap, og aksj eselskap som er heileigd av fylkeskom m unen eller eigd sam an m ed andre kom m unar og/ eller fylkeskom m unar). Desse selskapa har Sogn og Fjordane fylkeskom m une full innsynsrett i. Den andre tabellen inneheld oversikt over selskap som fylkeskom m unen har eigarskap i, m en som ikkje fell inn under 80 i kom m unelova. Dvs. at det er innslag av private eigardelar o.l. Desse selskapa har fylkeskom m unen ikkje m eir innsynsrett i enn dei andre aksj onærane. Fylkeskom m unen kan likevel gjennom føre avgrensa selskapskontrollar m ed om syn til i kva grad selskapet opptrer i tråd m ed eigarane sin intensjon, om val og opplæring av representantar skjer etter fylkeskom m unen sine reglar og rutinar, om rapportering frå selskapet sam svarar m ed retningsliner o.l Oversikt over selskap innanfor kom m unelova 8 0 Selskap Selskapet sitt førem ål Eigardel F1 Holding AS I nvesteringsverksem d, under dette kjøp og sal 100 % av aksj ar i transportselskap og anna verksem d som står i sam band m ed førem ålet. Sogn og Fjordane Holding AS I nvesteringsverksem d, under dette kjøp og sal av aksj ar, andelar, konsesj onskraftrettar og fast eigedom og anna verksem d som står i sam band m ed førem ålet. 100 % Sogn og Fjordane Teater L/ L ( aksjeselskap) Trivselshagen I KS Lutelandet Utvikling AS Sogn og Fjordane Revisjon I KS Vigo I KS Firda Billag AS Kom m unekraft AS Teaterverksem d i Sogn og Fjordane fylke. Det kan også spele i andre fylke som ledd i utvekslingsprogram m ed andre teater. Planleggje, byggje, eige og drive eit felles prosj ekt for å skaffe Firda vidaregåande skule nødvendig undervisningsareal og å skaffe skulane og lokalsam funnet i Gloppen kultursal, sym j ehall, idrettshall m ed vidare. i sam svar m ed den funksjonsplanen som er vedteken av deltakarane. Arbeide for utnytting av Lutelandet til industriførem ål. Selskapet sitt førem ål er å dekkje deltakarane sine behov innan finansiell revisjon og selskapskontroll jf. kom m unelova 77 punkt 4 og 5 sam t attestasj onsoppdrag. Slike tenester skal i tillegg kunne leverast til kom m unale føretak, interkom m unalt sam arbeid og interkom m unale selskap tilhøyrande deltakarane. Utvikle/ vidareutvikle eige og/ eller drifte fylkeskom m unanes felles inntaks- og forvaltningssystem for elevar/ lærlingar i Vigo og alt som elles står i naturleg sam anheng m ed dette til døm es skuleadm inistrative system. Transportverksem d og tenesteyting i sam band m ed person- og godstransport, sam t reisebyrå. Selskapet kan i tillegg eige og forvalte fast eigedom. Selskapet kan også eige eller delta i andre selskap som har liknande verksem d. Form idle aksjeeigarane sin disponible kraft, herunder konsesj onskraft, og drive anna verksem d knytt til slik form idling. 80 % 50 % 48 % 42 % 5,26 % 5 % 0,31 % Oversikt over selskap utanfor kom m unelova 8 0 Selskap Selskapet sitt førem ål Eigardel Opplæ ringsfartøy AS Eige og drive fiskefartøy på ideell basis i 76,53 % sam høve m ed aksj elova 2-2 (2) hovudsakelig

374 Side 82 av 83 ved å stille fartøyet til disposisjon for Måløy vidaregåande skule til bruk i opplæring Luna I ndustri AS Utvikling knytt til industriell utnytting av anorthositt-ressursar sam t dertil tilhøyrande verksem d. Fjord 1 AS Sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksem der, å drive transport-, kom m unikasj ons- og reiselivsverksem d. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsom råde når dette er forretningsm esseg interessant og er eigna til å styrke hovudførem ålet, eller dette fører til ei m eir rasj onell utnytting av selskapet sine ressursar. Fjord I nvest Såkorn AS I nvestering i konkurransedyktige såkornsbedrifter og sm å- og m ellom store bedrifter i Sogn og Fjordane. Selskapet skal arbeide etter forretningsm essige prinsipp m ed sikte på å oppnå tilfredsstillande avkastning for eigarane. Sogn og Fjordane Energi AS Produksjon, om setning og overføring av elektrisk energi, sam t anna verksem d knytt til desse om råda. Selskapet kan bygge ut anlegg, drive, kjøpe og selje anlegg og selskap i sam band m ed dette. Verksem da kan også drivast i sam arbeid m ed eller ved deltaking i andre selskap m ed tilsvarande førem ål. Kunnskapsparken i Sogn og Selskapet skal m edverke til auka verdiskaping Fjordane AS og nyet ablering innafor kunnskapsintensive verksem der lokalt og regionalt og å få nasj onale kunnskapsbaserte arbeidsplassar til fylket. Selskapet skal vere ein pådrivar overfor næringslivet og forskings- og høgskulem iljøet i fylket og på den m åten stim ulere til kom m ersialisering av FoU-resultat og forretningsidear m ed stort potensiale. N orsk Fjordhestsenter AS Å sikre vidare drift m ed fjordhestaktivitet ved fjordhestsentret på Nordfjordeid, og å arbeide for å finne eit forsvarleg finansieringsgrunnlag ved overtaking av eigedom, bygningar m.m. til slik drift. Sandane I ndustri L/ L Gj ennom fabrikasj on og annen virksom het å ( aksjeselskap) skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshem m ede. Firda Produkt AS Gj ennom fabrikasj on og anna verksem d å skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshem m a Sogneprodukt AS Å skape grunnlag for attføring av yrkeshem m a. Førem ålet m ed attførings-verksem da er avklaring og kvalifisering m ed sikte på form idling til ordinært arbeidsliv eller utdanning. Origod AS Drive industri og handelsverksem d for å sysselsette yrkesvalhem m a. Gulen og Mastfjorden Utvikling AS N jøs N æ ringsutvikling AS Fram tidsfylket AS Tilretteleggje tilhøva for auka næringsverksem d i kom m unane Gulen og Masfjorden, og skal ved å vere i ein aktiv pådrivar og koordinator for private aktørar bivirke til etablering av lønsam e arbeidsplassar i distriktet. Drive m ed rådgjeving, produkt-/ m arknadsutvikling, leie utviklingsprosjekt prim ært retta m ot frukt og bær og andre prioriterte landbruksprodukt. Drift og utvikling av ei felles trainee-ordning for alle private og offentlege verksem der i Sogn og 65,99 % 59 % 50,58 % 48,15 % 38,17 % 33 % 32,05 % 30 % 27,17 % 24,20 % 22,42 % 22,20 % 4 %

375 Side 83 av 83 I nnovasjon N orge AS Botnaneset I ndustriselskap AS Fjordane, som arbeider for å frem je næringslivet i fylket, og nettportalen "fram tidsfylket.no", og anna rekrutteringsverksem d som i vid forstand kan vere i nem nde verksem der si interesse. Å frem je bedrifts- og sam funnsøkonom isk lønnsam næringsutvikling i heile landet, og utløse ulike distrikt og regionar sine næringsm essige m oglegheiter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Å leggje til rette for næringslivet på sunt økonom isk grunnlag i regionen og spesielt bidra til å leggje høva til rette for ei vidareutvikling av den olje- og gassretta verksem da i regionen, blant anna gj ennom deltaking i høyringsrundar og politiske prosessar. 2,58 % 0,62 %

376 Fylkesrådmann Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: E-post: Framsidefoto: Rolf M. Sørensen

377 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 36/15 Tittel: Eigarmelding 2015 Behandling: Frå fylkesutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget sluttar seg til vurderingane og prinsippa for eigarpolitikk i del I av eigarmeldinga, inkl. mål for eigarskapen, jf. vedlegg 1, del I, pkt Fylkestinget sluttar seg til omtalen og vurderinga av dei einskilde selskapa og stiftingane i del II av eigarmeldinga, jf. vedlegg Fylkestinget legg følgjande til grunn for dei einskilde selskapa, jf. del II (jf. vedlegg 1): a. Inntil anna eventuelt vert bestemt - vidareføre eigarskapen i fylgjande selskap: F1 Holding AS, Fjord1 AS (gjennom eigarskapen i F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Fjord Invest Såkorn AS, Fjord Norge AS, Framtidsfylket AS, Gulen og Masfjorden AS, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Lutelandet Utvikling, Opplæringsfartøy AS, Kommunekraft AS, Interoperabilitetstjenester AS, Sogn og Fjordane Teater L/L, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS og Vigo IKS, samt dei fire arbeidsmarknadsbedriftene Mentro AS, Origod AS, In Via AS og Sogneprodukt AS. b. For dei andre selskapa syner fylkestinget til sitt vedtak i sak 33/14 punkt 2b, 3 og 4. Endringsframlegg: Venstre sette fram slikt framlegg til tillegg til punkt 3b: Tidlegare vedtak om avvikling av eigarskapen i Botnaneset Industriselskap AS vert å vurdere på nytt. Høgre sette fram slikt framlegg til endring: A. Nytt punkt 4: Fylkestinget får framlagt eit justert kapittel 1.5 om exit-strategi i eigarskapsmeldinga i Målet er å konkretisere exit-strategi for selskap vi er eigar i, og nye selskap vi går inn i. B. Endringsforslag i sjølve Eigarskapsmeldinga: 1. Kapittel 1.6 vurderingar ved avvikling av engasjement. Forslag til nytt punkt: Dersom det er sannsynleg at andre eigarar er betre eigna til å utvikle selskapet vidare. 2. Kapittel om samfunnsansvar og etikk. Forslag til nytt punkt: Arbeider aktivt med rekruttering ved å ta inn lærlingar

378 Avrøysting: Framlegget frå Venstre fekk 13 røyster. Punkt A i Høgre sitt framlegg fekk 16 røyster. Punkt B 1 Høgre sitt framlegg fekk 26 røyster. Tilrådinga frå fylkesutvalet og punkt B 2 i Høgre sitt framlegg vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkestinget sluttar seg til vurderingane og prinsippa for eigarpolitikk i del I av eigarmeldinga, inkl. mål for eigarskapen, jf. vedlegg 1, del I, pkt. 1.2, med slike tillegg: A. Nytt punkt i kapittel 1.6 vurderingar ved avvikling av engasjement:. «Dersom det er sannsynleg at andre eigarar er betre eigna til å utvikle selskapet vidare.» B. Nytt punkt i kapittel om samfunnsansvar og etikk: «Arbeider aktivt med rekruttering ved å ta inn lærlingar» 2. Fylkestinget sluttar seg til omtalen og vurderinga av dei einskilde selskapa og stiftingane i del II av eigarmeldinga, jf. vedlegg Fylkestinget legg følgjande til grunn for dei einskilde selskapa, jf. del II (jf. vedlegg 1): a. Inntil anna eventuelt vert bestemt - vidareføre eigarskapen i fylgjande selskap: F1 Holding AS, Fjord1 AS (gjennom eigarskapen i F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Fjord Invest Såkorn AS, Fjord Norge AS, Framtidsfylket AS, Gulen og Masfjorden AS, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Lutelandet Utvikling, Opplæringsfartøy AS, Kommunekraft AS, Interoperabilitetstjenester AS, Sogn og Fjordane Teater L/L, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS og Vigo IKS, samt dei fire arbeidsmarknadsbedriftene Mentro AS, Origod AS, In Via AS og Sogneprodukt AS. b. For dei andre selskapa syner fylkestinget til sitt vedtak i sak 33/14 punkt 2b, 3 og //----- Representantane Per Atle Kjøllesdal og Olin Johanne Henden gjekk frå som inhabile ved handsaming av SFE. Representanten Per Atle Kjøllesdal gjekk frå som inhabil ved handsaming av SF Revisjon. Representanten Karen Marie Hjelmeseter og Ole Gunnar Krakhellen gjekk frå som inhabile ved handsaming av Lutelandet. Representanten Kjell Magne Åshamar tok sete i tinget i Hjelmeseter sin stad. Representantane Åshild Kjelsnes, Noralv Distad og Anders Ryssdal gjekk frå som inhabile ved handsaming av Sogn og Fjordane Holding AS. Representantane Åshild Kjelsnes og Karen Marie Hjelmeseter gjekk frå som inhabile ved handsaming av Botnaneset Industriselskap AS. Representanten Kjell Magne Åshamar tok sete i tinget i Hjelmeseter sin stad. Representanten Nils P. Støyva gjekk frå som inhabil ved handsaming av In-Via AS. Representanten Bjørg Bergheim gjekk frå som inhabil ved handsaming av Bustadstiftingane. Representanten Kjell Magne Åshamar tok sete i tinget i Bergheim sin stad. Representanten Alfred Bjørlo gjekk frå som inhabil i handsaming av Norsk Fjordhestsenter.

379 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 36/15 Tittel: Eigarmelding 2015 Behandling: Frå fylkesutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget sluttar seg til vurderingane og prinsippa for eigarpolitikk i del I av eigarmeldinga, inkl. mål for eigarskapen, jf. vedlegg 1, del I, pkt Fylkestinget sluttar seg til omtalen og vurderinga av dei einskilde selskapa og stiftingane i del II av eigarmeldinga, jf. vedlegg Fylkestinget legg følgjande til grunn for dei einskilde selskapa, jf. del II (jf. vedlegg 1): a. Inntil anna eventuelt vert bestemt - vidareføre eigarskapen i fylgjande selskap: F1 Holding AS, Fjord1 AS (gjennom eigarskapen i F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Fjord Invest Såkorn AS, Fjord Norge AS, Framtidsfylket AS, Gulen og Masfjorden AS, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Lutelandet Utvikling, Opplæringsfartøy AS, Kommunekraft AS, Interoperabilitetstjenester AS, Sogn og Fjordane Teater L/L, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS og Vigo IKS, samt dei fire arbeidsmarknadsbedriftene Mentro AS, Origod AS, In Via AS og Sogneprodukt AS. b. For dei andre selskapa syner fylkestinget til sitt vedtak i sak 33/14 punkt 2b, 3 og 4. Endringsframlegg: Venstre sette fram slikt framlegg til tillegg til punkt 3b: Tidlegare vedtak om avvikling av eigarskapen i Botnaneset Industriselskap AS vert å vurdere på nytt. Høgre sette fram slikt framlegg til endring: A. Nytt punkt 4: Fylkestinget får framlagt eit justert kapittel 1.5 om exit-strategi i eigarskapsmeldinga i Målet er å konkretisere exit-strategi for selskap vi er eigar i, og nye selskap vi går inn i. B. Endringsforslag i sjølve Eigarskapsmeldinga: 1. Kapittel 1.6 vurderingar ved avvikling av engasjement. Forslag til nytt punkt: Dersom det er sannsynleg at andre eigarar er betre eigna til å utvikle selskapet vidare. 2. Kapittel om samfunnsansvar og etikk. Forslag til nytt punkt: Arbeider aktivt med rekruttering ved å ta inn lærlingar

380 Avrøysting: Framlegget frå Venstre fekk 13 røyster. Punkt A i Høgre sitt framlegg fekk 16 røyster. Punkt B 1 Høgre sitt framlegg fekk 26 røyster. Tilrådinga frå fylkesutvalet og punkt B 2 i Høgre sitt framlegg vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkestinget sluttar seg til vurderingane og prinsippa for eigarpolitikk i del I av eigarmeldinga, inkl. mål for eigarskapen, jf. vedlegg 1, del I, pkt. 1.2, med slike tillegg: A. Nytt punkt i kapittel 1.6 vurderingar ved avvikling av engasjement:. «Dersom det er sannsynleg at andre eigarar er betre eigna til å utvikle selskapet vidare.» B. Nytt punkt i kapittel om samfunnsansvar og etikk: «Arbeider aktivt med rekruttering ved å ta inn lærlingar» 2. Fylkestinget sluttar seg til omtalen og vurderinga av dei einskilde selskapa og stiftingane i del II av eigarmeldinga, jf. vedlegg Fylkestinget legg følgjande til grunn for dei einskilde selskapa, jf. del II (jf. vedlegg 1): a. Inntil anna eventuelt vert bestemt - vidareføre eigarskapen i fylgjande selskap: F1 Holding AS, Fjord1 AS (gjennom eigarskapen i F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Fjord Invest Såkorn AS, Fjord Norge AS, Framtidsfylket AS, Gulen og Masfjorden AS, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Lutelandet Utvikling, Opplæringsfartøy AS, Kommunekraft AS, Interoperabilitetstjenester AS, Sogn og Fjordane Teater L/L, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS og Vigo IKS, samt dei fire arbeidsmarknadsbedriftene Mentro AS, Origod AS, In Via AS og Sogneprodukt AS. b. For dei andre selskapa syner fylkestinget til sitt vedtak i sak 33/14 punkt 2b, 3 og //----- Representantane Per Atle Kjøllesdal og Olin Johanne Henden gjekk frå som inhabile ved handsaming av SFE. Representanten Per Atle Kjøllesdal gjekk frå som inhabil ved handsaming av SF Revisjon. Representanten Karen Marie Hjelmeseter og Ole Gunnar Krakhellen gjekk frå som inhabile ved handsaming av Lutelandet. Representanten Kjell Magne Åshamar tok sete i tinget i Hjelmeseter sin stad. Representantane Åshild Kjelsnes, Noralv Distad og Anders Ryssdal gjekk frå som inhabile ved handsaming av Sogn og Fjordane Holding AS. Representantane Åshild Kjelsnes og Karen Marie Hjelmeseter gjekk frå som inhabile ved handsaming av Botnaneset Industriselskap AS. Representanten Kjell Magne Åshamar tok sete i tinget i Hjelmeseter sin stad. Representanten Nils P. Støyva gjekk frå som inhabil ved handsaming av In-Via AS. Representanten Bjørg Bergheim gjekk frå som inhabil ved handsaming av Bustadstiftingane. Representanten Kjell Magne Åshamar tok sete i tinget i Bergheim sin stad. Representanten Alfred Bjørlo gjekk frå som inhabil i handsaming av Norsk Fjordhestsenter.

381 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 94/15 Tittel: Eigarmelding 2015 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget sluttar seg til vurderingane og prinsippa for eigarpolitikk i del I av eigarmeldinga, inkl. mål for eigarskapen, jf. vedlegg 1, del I, pkt Fylkestinget sluttar seg til omtalen og vurderinga av dei einskilde selskapa og stiftingane i del II av eigarmeldinga, jf. vedlegg Fylkestinget legg følgjande til grunn for dei einskilde selskapa, jf. del II (jf. vedlegg 1): a. Inntil anna ev. vert bestemt - vidareføre eigarskapen i fylgjande selskap: F1 Holding AS, Fjord1 AS (gjennom eigarskapen i F1 Holding AS), Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Fjord Invest Såkorn AS, Fjord Norge AS, Framtidsfylket AS, Gulen og Masfjorden AS, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, Lutelandet Utvikling, Opplæringsfartøy AS, Kommunekraft AS, Interoperabilitetstjenester AS, Sogn og Fjordane Teater L/L, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS og Vigo IKS, samt dei fire arbeidsmarknadsbedriftene Mentro AS, Origod AS, In Via AS og Sogneprodukt AS. b. For dei andre selskapa syner fylkestinget til sitt vedtak i sak 33/14 punkt 2b, 3 og //----- Representantane Åshild Kjelsnes, Noralv Distad og Anders Ryssdak gjekk frå som ugilde ved handsaming av Sogn og Fjordane Holding AS Representanten Åshild Kjelsnes gjekk frå som ugild ved handsaming av Botnaneset Industriselskap AS Representanten Nils P. Støyva gjekk frå som ugild ved handsaming av In Via AS

382 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Tore Eriksen, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15 / Regionreforma : : : Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådmannen/gruppeleiarane i fylkestinget rår fylkesutvalet til å gje s lik tilråding : Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Med tilvising til kommunal - og moderniseringsministaren sitt brev til fylkeskommunane av (vedlegg 1) - «Invitasjon til å delta i re formprosessen» - ber fylkestinget om å få seg førelagt ei eiga sak til tingsetet i desember 2015 om korleis Sogn og Fjordane fylkeskommune bør møte regionreforma. 2. Nemnde sak bør byggje på og vidareutvikle fylkesrådmannen sitt notat ( ) til grup peleiarane i fylkestinget sitt møte ( vedlegg 3 ). Nemnde sak/saksførebuing må likevel ha i seg tilstrekkeleg fleksibilitet i høve dei initiativ som måtte bli tek n e i høve regionreforma fram mot fylkestinget i desember Innafor desse rammer slutter Sogn og Fjordane fylkeskommune seg til forslaget «Prosjekt Regionreform» som er fremja av KS og Fylkesordførarkollegiet sitt arbeidsutval (ved legg 4 ) : : : Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg : 1. Brev frå KM D «Invitasjon til å delta i reformprosessen». 2. Fylkesrådmannen sitt notat til FU Fylkesrådmannen sitt notat til gruppeleiarmøtet KS/fylkesordførarkollegiet sitt forslag til «Prosjekt Regionreform». SAKSFRAM STILLIN G Utgangspunktet for denne saka er regjeringa si oppmoding til fylkeskommunane av om å starte Regionreformprosessen, j f. vedlegg 1. Fylkesrådmannen formidla denne oppmodinga til fylkestinget straks ho var komen. Med grunnlag i den same oppmodinga la fylkesrådmannen fram eit eige notat til FU , jf. vedlegg 2. I sakspapira til nemnde møte ligg dette notatet (m/diverse vedlegg ) under Skriv og meldingar). I møtet konkluderte FU med at gruppeleiarane skulle ta eit eige møte på saka Til gruppeleiarmøtet la fylkesrådmannen fram eit nytt notat, jf. vedlegg 3. I dette møtet gav gruppeleiarane si tilslut ning til hovudlinene i de n prosessen fylkesrådmannen skisserte. Denne FU/FT - saka er laga til tett opp mot møtet i FU og byggjer på den semje gruppe - leiarane drøfta seg fram til Tilhøyrande tilråding til vedtak er forsøkt tilpassa dette.... Sett inn saksutredningen over denne linja

383 Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Invitasjon til å delta i reformprosessen Regjeringen la i stortingsmelding nr. 14 ( ), Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, fram forslag til prosess for en regionreform, med vekt på utvikling av regionalt folkevalgt nivå i rollen som samfunnsutvikler. Forslaget kommer etter at Stortinget vedtok å be regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Kommunereformen vil gi færre og større kommuner. Det er derfor naturlig at også det regionale nivået vurderes. Flere fylkeskommuner har også gitt uttrykk for at de ønsker at fylkeskommunenes rolle og størrelse bør bli inkludert i den pågående reformprosessen. Invitasjon til å ta nabosamtalen Med bakgrunn i Stortingets behandling av stortingsmelding nr. 14 ( ), inviterer jeg alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune til å innlede prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Stortinget har sluttet seg til målene med arbeidet, slik regjeringen la det frem i stortingsmeldingen. Regjeringen ønsker å utvikle det regionale folkevalgte nivået slik at forvaltningssystemet samlet sett fungerer best mulig for innbyggere og næringsliv. Regionene bør utgjøre naturlig sammenhengende områder. Regioner som kommunikasjonsmessig og næringsøkonomisk henger sammen, kan ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og roller på en bedre måte. Dette vil også gi bedre forutsetninger for en helhetlig politikkutvikling som ivaretar regionenes muligheter og bygger opp under vekstkraften. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

384 Videre er det et mål å sikre en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Regionene bør gjennom egne oppgaver, planlegging og utviklingsarbeid, ivareta helheten og vurdere ulike tiltak og konsekvenser opp mot hverandre. Den regionale strukturen bør også legge til rette for samhandling med næringsliv, kommuner og regional stat noe som er viktig for samfunnsutviklerrollen. Det er også et mål å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Regionene bør ha et innbyggergrunnlag som legger til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og funksjoner, og som legger forutsetninger for at innbyggere i alle deler av landet kan motta et likeverdig tilbud. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 2. juni frem sin innstilling til meldingen (Innst. 333 S ( )). Saken ble behandlet i Stortinget 9. juni. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at hovedprinsippene som må ligge til grunn for oppgavefordelingen mellom statlig, regional og kommunal sektor, er at oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå, staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet, og oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå. Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, sier at utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Dette vil også omfatte innbyggerrettet tjenesteproduksjon. Flertallet pekte på flere oppgaver som må vurderes flyttet til det regionale nivået. Videre sier dette flertallet at nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse og at oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren Økonomiske virkemidler Stortinget har uttrykt forventninger om at fylkeskommunene starter nabopraten allerede høsten Departementet vil gi støtte til fylkeskommuner som gjør forpliktende vedtak om å utrede sammenslåing. Det utbetales en støtte på kroner per utredning (prosjektstøtte), samt kroner per deltakende fylke (fylkesstøtte). Støtten utbetales når det er gjort sammenfallende vedtak i de fylkeskommunene som ønsker å utrede sammenslåing. Det gis kun én fylkesstøtte per fylkeskommune. Departementet ønsker at fylkeskommunene også skal involvere innbyggerne i prosessene og vil gi kroner per fylke i støtte til informasjon og folkehøring når fylkeskommunene har gjort vedtak om hvordan de planlegger å høre innbyggerne. Side 2

385 Staten vil, i tråd med inndelingslova, gi kompensasjon for nødvendige engangskostnader som følge av sammenslåing av fylkeskommuner. Jeg vil komme tilbake til innretningen av denne støtten i løpet av høsten Tidsløp Jeg vil våren 2016 legge fram et forslag for Stortinget om oppgaver og funksjoner til nytt regionalt folkevalgt nivå, i tråd med Stortingets ønske, jf. Innst. 333 S ( ). Kommunene skal fatte vedtak om sammenslåing innen 1. juli Jeg oppfordrer fylkeskommunene til å fatte vedtak om strukturendringer på regionalt nivå i løpet av høsten Regjeringen planlegger å fremme forslag til Stortinget om ny kommunestruktur og ny regionstruktur våren Sammenslåingene som blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft 1. januar 2020, etter kommune- og fylkestingsvalget høsten Jeg ønsker at prosessen vi nå går inn i, legger grunnlag for en helhetlig og varig regionstruktur, som kan styrke regionalt folkevalgt nivå som samfunnsutviklere. Mange fylkeskommuner er godt i gang med samtalene. Jeg håper alle nå vil engasjere seg i spørsmålet om utvikling av en fremtidsrettet regional struktur. Jeg ønsker dere lykke til! Med hilsen Jan Tore Sanner Side 3

386 Adresseliste Oslo fylkeskommune Rådhuset 0037 OSLO Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Vestfold fylkeskommune Svend Foyns gate TØNSBERG Telemark fylkeskommune Postboks SKIEN Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata STEINKJER Nordland fylkeskommune Prinsens gate BODØ Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Side 4

387 Side 1 av 2 Fylkesrådmannen Notat Sakshandsamar: Tore Eriksen E-post: Tore.Eriksen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Til: Fylkesutvalet, møte 17. august 2015 Frå: Fylkesrådmannen Regionreforma Vedlagt dette notatet følgjer KMD sitt brev av om regionreforma og ein del anna stoff som er relevant i høve same sak. Fylkesrådmannen innstiller ikkje opp til at det vert gjort noko vedtak i saka no, men finn det naturleg at FU drøfter korleis fylkeskommunen skal gripe an saka. På dette saksområde bør ein drøfte både kva ein ser føre seg av politiske prosessar og kva det er aktuelt å gjere av politiske vedtak. Eg trur det vil vere ein stor styrke om ein på politiske side greier å arbeide for ei 1 løysing i denne saka. Invitasjonsbrev KMD sende brevet «Invitasjon til å delta i reformprosessen» til alle fylkeskommunane. Fylkesrådmannen sende nemnde brev, saman med ei pressemelding frå KMD, til heile fylkestinget. I oversendinga til fylkestinget skreiv vi følgjande: «KMD sende i går ut sin formelle invitasjon til alle fylkeskommunar om å delta i kommuneog regionreformprosessen. Med bakgrunn i Stortinget si handsaming av St.meld. 14 ( ) vert fylkeskommunane og Oslo kommune gjennom brevet inviterte til å innleie prosessar med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg saman med nabofylke. Fylkesrådmannen legg opp til at denne invitasjonen vert drøfta i fylkesutvalet sitt møte 17. august. Dette notatet er ei oppfølging av ovannemnde. Nemnde brev følgjer her som notatvedlegg 1. FU sin uttale som del av kommunereforma FU kan ha nytte av å sjå over FU-sak 134/14 «Regionreforma som del av kommunereforma». Jf. særleg vurderingsdelen i saksframstillinga, og då særleg punkt 1. Fylket vårt og punkt 2. Alternative modellar. I sistnemnde punkt drøfter fylkesrådmannen følgjande modellar: a. Eigen region lik dagens fylkeskommune (0-alternativet). b. Ein folkevald kommuneorganisasjon i dagens Sogn og Fjordane («Oslo-modell»). c. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland. d. Sogn og Fjordane slått saman med rest-hordaland viss Bergen m/omland blir skilt ut. e. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland og Rogaland. f. Sogn og Fjordane slått saman med Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. g. Sogn og Fjordane går «i oppløysing». Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

388 Side 2 av 2 Nemnde saksførelegg følgjer som notatvedlegg 2. FU-vedtak 2/15; Region-/kommunereforma, oppfølging av FU-vedtak 134/14 I sak 2/15 gjorde FU vedtak om å oppnemne ei faggruppe som m.a. skal sjå oppgåvesida i regionog kommunereforma. Gruppa er no i arbeid og vedlagt følgjer eit høgst førebels delutkast der ein har stilt saman noko av det Stortinget nyleg har vedteke og det fylkesordførarkollegiet tidlegare har samla seg om. I den grad ein vil kople regionaliseringsprosessen til kva oppgåver dei nye regionane kan forvente seg, kan det vere nyttig å sjå over denne oversikten. Nemnde delutkast følgjer som notatvedlegg 3. FU sin uttale i høve føreståande regionreform Fylkesutvalet vedtok i sak 1/15 ein «Uttale i høve føreståande regionreform. Fylkesrådmannen sitt tilhøyrande saksførelegg og FU sitt vedtak følgjer som notatvedlegg 4 og 5. Presentasjon ved fylkesrådmennene sitt sommarmøte ultimo juni 2015 Under fylkesrådmannen sitt sommarmøte heldt ein av fylkesrådmennene ein presentasjon som så vart drøfta i plenum. Også denne kan det vere nyttig å sjå over. Presentasjonen følgjer vedlagt jf. notatvedlegg 6.

389 Side 1 av 3 Fylkesrådmannen Notat Sakshandsamar: Tore Eriksen E - post: Tore. Eriksen@sfj.no Tlf. : Vår ref. Sak nr.: 15 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Frå: Fylkesrådmannen Til: Gruppeleiarane i fylkestinget, møte , kl , fylkeshuset møterom Sygna Kopi til: OIG, her. Regionreforma Fylkesrådmannen viser til møtet i FU , sak 80/15, Skriv og meldingar, Notatet om «Regionreforma», med 6 enkle vedleggsnotat. FU konkluderte då, utan å gå inn i saka, med at i gruppeleiarane skulle kallast saman til eit eige møte på regionreforma måndag Det er bakgrunnen fo r dette notatet fekk fylkesrådmannen tilsendt vedlagde notat frå KS (feil dato), «Grunnlags - notat til drøftinger om et fremtidig regionalt folkevalgt nivå». Dette er utforma etter tidlegare drøftingar i m.a. fylkesrådmannskollegiet. Notatet oppsummerer føringar og planar for Regionreforma, og viser m.a. til følgjande frå regjering og Storting: Innhald/substans a. Vi skal framleis ha tre forvaltningsnivå stat, regionar og kommunar. b. Alle oppgåver bør liggje på lågast mogleg effektive nivå. c. Sta ten bør ta seg av oppgåver som skal utførast likt over heile landet. d. Oppgåver som føreset lokalkunnskap og lokale initiativ bør liggje til lægre nivå. e. Regionane sine oppgåver bør knytast til samfunnsutvikling og tenesteproduksjon. f. Nye oppgåver til regiona ne føreset færre fylkeskommunar/større regionar. Prosess/framdrift g. Regjeringa vil våren - 16 kome med ei st.melding om nye oppgåver til regionane. h. Kommunane er oppmoda om å vedta kva strukt ur ein går for seinast i. Fylkeskommunane vert oppmoda om å gjere tilsvarande vedtak seinast j. Regjeringa vil våren - 17 foreslå nye region - og kommunestrukturar. k. Dei nye strukturane skal gjelde frå 2020 (valet hausten 2019). Vedlagte notat viser at vi må gjere endelege strukturvedtak seinast i okt - 16 dersom vi skal kunne påverke regjeringa sitt arbeid. Det betyr igjen at vi må ha landa ein prosess i løpet av ein periode på månader. Vi har m.a. ord lite/dårleg tid. Vestlandsrådet (VR) Fylkesordføraren har ved tre høve, frå nov - 14 til mai - 15, utfordra VR på om vi skal få oss førelagt ei sak om ei ev. regionalisering på Vestlandet. Spørsmålet er kvar gong avvist. Saka har ikkje vore reist etter at regjeringa kom med sitt tidlegare utsende brev (FU ) «Invitasjon til å delta i reformprosessen». Neste møte i Vestlandsrådet er til orientering (Førde). Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

390 Side 2 av 3 Fylkesutvalet FU slutta seg i sak 1/15 til konklusjonane i det oppgåverelaterte arbeidet fylkesordførar - kollegiet gjennomførte i I høve den føreståande prosessen u ttalte FU følgjande: «Prosessen med å vurdere ev. endringar av det regionale folkevalde nivået bør starte i det einskilde fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestinga hausten - 16.» Tilsvarande vedtak er gjort i dei andre fylkeskommunane. Sentralt ser vi no at dette er følgd opp i den kommuneretta oppgåvemeldinga regjeringa kom med i vår (Meld. St. 14 ( )) og gjennom Stortinget si hand saming. Det er varsla ei tilsvarande oppgåvemelding for fylkeskommunane/regionane våren Fylkesti nget/ks Sogn og Fjordane FT (sak 5/15) og KS i fylket initierte i vår eit prosjekt der ei faggruppe skal vurdere oppgåvedelinga i fylket vårt. Prosjektet vil bli avslutta no i haust. Ambisjonen er å auke kunnskapen/ merksemda om oppgåvesida i strukturreform ene. Prosjektet vil truleg vise at dei største oppgåvene til dagens fylkeskommune neppe vil vere «truga» nedanfrå, men at vi må bli større fo r å kunne få tilført nye tunge oppgåver. Prosjektet kan såleis vere av ein viss interesse for regionaliseringsprose ssen, men det vil i seg sjølv ikkje g je svar på kva strategi vi no bør satse på. Nokre vurderingar Fylkesrådmannen meiner at vi i vår tenking bør ta utgangspunkt i følgjande: Sogn og Fjordane er landets 8. største fylke målt i areal, men nest minst målt i folketal (knapt ). Vi har det største arealet av fylka på Vestlandet. Vi har 26 kommunar, men kan få færre. Gjennomsnittleg innbyggjartal pr. kommune er Berre Finnmark, som har det desidert største arealet, har eit lægre tal. Sogn og F jordane ligg bra sentralt til i Sør - Norge, men har samtidig mykje spreidd busetting. Vi er kanskje landets mest distriktsprega fylke gjennom kombinasjonen av spreidd busetting og mangel på store, dominerande byar. Fylkesrådmannen tolkar det som ligg føre av uttrykte preferansar i fylket vårt i retning av at mange, og kanskje dei fleste, ønskjer at vi skal bestå som ei eiga eining (ev. region). Fylket sin storleik og kanskje særleg innbyggjartalet, inneber likevel at vi vil vere eitt av dei «utsette» fylka dersom det skulle gå mot færre regionar. Val av strategi Fylkeskommunen kan no velje mellom ulike strategiar. Ytterpunkta vil her kanskje vere: a. Sitje stille i båten. Dvs. gjere ingenting. Ei slik strategi kan ve re tenleg dersom ein ikkje ønskjer at det skal skje noko og ein trur at det heile vil «gå over». Det kan og vere tenleg å velje ein slik strategi dersom ein trur det vil vere best for eigen del at andre tek ev. initiativ. Ein slik strategi kan og bli ein i ndirekte konsekvens av intern uvisse, maktesløyse og kanskje usemje. b. Ta eit konkret initiativ. Ein slik strategi kan i denne samanheng innebere at ein til dømes kjem med eit utspel eller tek eit initiativ langs dei liner som er trekt opp for føreståand e regionreform. Det å i utgangspunktet markere eit standpunkt, t.d. i retning av å ville vere eit eige fylke/ein eigen region og å byggje opp ei argumentasjonsrekke som understøttar dette, vil kanskje bli sett på som ei mellomløysing. Fylkesrådmannen vil for sin del meine at denne strategien - for vår del - vil nærare opp mot det «å sitje stille i båten». Det kan kanskje hevdast at fylket nord for oss har lagt seg på ei slik line.

391 Side 3 av 3 Preferansar Fylkesrådmannen tillet seg å meine at Sogn og Fjordane no bør markere at vi - på ein eller annan må te - ønskjer ei stor vestlandsløysing, men at vi vil k nyte veldig klåre vilkår til ei slikt løysing. Samtidig bør vi gjere det klårt at alternativet for oss vil vere å bestå som eige fylke/eigen region. Reint faktisk vil eit Sogn og Fjordane slått saman med Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal få innbyggjarar, dvs. 26% av landets befolkning. Det geografiske nedslagsfeltet vil tilsvare dagens Vestlandsråd. Dersom staten delegerer t.d. regionveg - funksjonen, regional ressursforvaltning, regional forsking, regionale kulturinstitusjonar og kanskje heile eller delar av spesialisthelsetenesta til ein slik region, vil denne kunne bli ei kraftfull eining. Det at andre fylke så langt har vore negative ti l ei slik løysing, viser at dette kan vere vanskeleg å få til. Likevel: Vestlandsfylka har gjennom ei årrekkje hatt eit visst formalisert samarbeid og er dessutan «naboar». Det er i seg sjølv eit argument for at vi i det minste bør kunne snakke saman. Det er først no at regjering og Storting har kome med sitt startsignal. Ein ev. overgang til ei landsdelsløysing må utvilsamt koplast til ei rekk e absolutte vilkår og premissar: Eg trur dei viktigaste vilkåra må rette seg mot statlege styresmakter og dreie seg om å overføre tilstrekkeleg tunge oppgåver til regionane, samtidig som det skjer ei tilsvarande nedbygging på statleg side. Staten si hang til å vilje kontrollere kommunesektoren må og tonast ned. Dette må erstattast med tillit til og tru på det lokal e og regionale folkestyret. Dei vitigaste premissane bør nedfelle seg i meir interne viljesdokument bidra til å sikre ei god utvikling i heile landsdelen. som må Dersom vi går for ei slik landsdelsløysing, og ikkje får med oss naboane og/eller regj ering og Storting, vil det vere mykje enklare å argumentere for at vi alternativt bør få halde fram som eige fylke/region. Kva gjer vi no? Dersom dette kan vere ein aktuell veg, tillet eg antyde at saka kan takast vidare slik: 1. Ein set saka på dagsorden alt under FT Dette vil vere i samsvar med tilrådinga i vedlagde notat, der det heiter at fylkestinga alt i okt bør vedta eit «politisk mandat» for det vidare arbeid. Det vil dessutan vere ei god oppfølging av tidlegare vedtak i FU, jf. sak 1/ 15 (sjå over). 2. Til nemnde FT bør det liggje føre ei enkel tilråding frå FU. Denne kan fremjast , ev. alt Det bør vere tilstr ekkeleg at FU/FT her viser til k ommunalministeren sitt brev av og tilrår/vedtek at det skal fremjast ei eiga sak om korleis vi skal møte regionreforma. Denne kan leggjast fram for FT I FT sitt ev. vedtak no i oktober, kan ein vise til fylkesrådmannen sitt notat til gruppeleiarane (dette notatet ), og be om at dette ev. vert vidareutvikla. Ev. kan ein gje andre føringar. Det er ikkje rimeleg å be fylkesrådmannen førebu ei sak som dette utan å gje tilstrekkelege politiske føringar. 4. I eit ev. vedtak i FT , bør det dessutan liggje inne ein tilstrekkeleg fleksibilitet. I det ligg at f ylkesrådmannen og FU - før FT i desember må ha høve til å tilpasse føreliggjande tenking til det som måtte skje i mellomtida. Jf. t.d. møtet i Vestlandsrådet og føreliggjande planar om å samle alle fylkesordførarar og fylkesrådmenn i nov (jf. vedlagde notat). For utfyllande kommentarar/fakta sjå vedlagde notat frå KS.

392 Notatsak Dokumentnr.: 15/ Saksbehandler: Lasse Jalling Dato: Sak nr. Behandles av: Møtedato Fylkesordfører-/rådslederkollegiets arbeidsutvalg FORSLAG TIL PROSJEKT REGIONREFORM Forslag til vedtak Notatsak drøftes. Saksframstilling Bakgrunn: I forbindelse med behandlingen av Oppgavemeldingen ba Stortinget regjeringen lage en melding om det fremtidige regionale folkevalgte nivå. Regjeringen har varslet at meldingen vil legges frem våren Regjeringen har videre varslet at den vil fremme en lovproposisjon våren 2017 om endringer i kommune- og fylkesinndelinger. Både regjering og stortingsflertallet tar utgangspunkt i at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Stortingets flertall sa samtidig at nye oppgaver til regionalt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse. Erfaringene fra Oppgavemeldingen viser at det med godt interessepolitisk arbeid (herunder strategisk bruk av FoU-prosjekter) kan få gjennomslag om det fremtidige regionale nivå. Blant annet henter både flertall og mindretall formuleringer om mulige oppgaver for fremtidige regioner direkte fra vedtak i henholdsvis Hovedstyret og Fylkesordfører-/rådslederkollegiet, og en FoU-rapport som KS har fått laget (Deloitte, mars 2015). Potensialet for å påvirke Stortingets behandling av både Regionalmeldingen og Lovproposisjonen i 2017 er betydelig. Det vil samtidig kreve en koordinert og fokusert innsats. Statsråd Sanner har oppfordret alle fylkeskommuner til å innlede en drøfting med nabofylker om mulige endringer på det regionale nivå. Substansielle vedtak om dette bør gjøres i det enkelte fylkesting innen utgangen av oktober Det vil være krevende, både pga stramme tidsrammer og fordi spørsmål om ny inndeling av det folkevalgte nivå er komplekst (på samme måte som for kommunene). Tanken om endringer i inndelingen av fylkeskommuner er ikke ny. Trøndelagsfylkene har allerede kommet langt i en prosess om reell sammenslåing. Andre fylker har innledet drøftinger mens noen fylker har gjort vedtak om at de ikke ønsker endringer i dagens struktur. Både Stortingets vedtak og Sanners oppfordring gjør at alle fylkeskommuner bør forholde seg aktivt til oppfordringen om å (på ny) drøfte eventuelle endringer. Å få til en koordinert prosess vil være krevende. Fylkesrådmanns- 1

393 kollegiet har bedt KS om å lage et forslag til hvordan slike drøftingsprosesser kan utformes. Professor Jørgen Amdam (Volda/Møreforskning) er i gang med å utforme et slikt forslag, på oppdrag av KS. KS har også laget et grunnlagsnotat som fylkesrådmannskollegiets arbeidsutvalg (FRAU) har sendt ut til hele kollegiet, og som kan være et utgangspunkt for en saksfremstilling i den enkelte fylkeskommune om prosessen videre fremover. KS arbeider også med å få satt i gang en FoU som skal vurdere forutsetninger for et større og sterkere regionalt folkestyre. Resultatene skal blant annet brukes inn mot KMDs arbeid med Regionalmeldingen. Selv om antallet fylkeskommuner gjør en drøftingsprosess mer oversiktlig enn for kommunene, så er det likevel mange momenter å holde oversikt over. Det må også ses inn mot det pågående arbeidet i KMD med Regionalmeldingen. Det er naturlig at KS tilbyr støtte til de prosesser som skal gå i gang, i den grad fylkeskommunene selv ønsker det. KS kan også bidra til at fylkeskommunene opptrer koordinert inn mot regjering og Storting. KS har i tillegg ansvar for en god informasjonsflyt, herunder å holde fylkesordfører-/rådslederkollegiet og fylkesrådmannskollegiet tett og løpende orientert om det arbeid som pågår i departementet. For å sikre en tett oppfølging av prosessen mot nye folkevalgte regioner, vurderer KS administrasjon å etablere «prosjekt regionreform». Formålet er å spisse KS arbeid inn mot regjering og Storting, i en tett og løpende dialog med fylkeskommunene. Det vurderes som fornuftig å allokere ekstra ressurser inn i et slikt prosjekt, slik at det i tillegg til fagavdelingenes etablerte arbeid for og vis-a-vis fylkeskommunene avsettes ressurser til å fasilitere selve prosessen og den løpende kontakten mot departementet. Det bør vurderes å hente inn en prosjektleder fra fylkeskommunene. Som et utgangspunkt for drøfting med fylkeskommunene er det laget et forslag til prosjektorganisering, se nedenfor. Spørsmål til drøfting: 1. Ønsker fylkeskommunene at KS tar en sentral koordinator/tilretteleggerrolle? 2. Skal fylkeskommunene utfordre staten til å gi økonomisk prosessbidrag? 2

394 Prosjekt regionreform (forslag) Mandat: Fylkeskommunene skal selv ha en lederrolle for prosesser som skal lede fram til valg de selv skal gjøre. Gjennom «prosjekt regionreform» vil KS jobbe for å understøtte dette, i tråd med fylkeskommunenes behov og ønsker. Prosjektets bidrag kan for eksempel være å legge til rette for diskusjoner med informasjon, prosessveiledning og ekspertkompetanse, avklare spørsmål som fylkeskommunene ber om og oppsummere prosessene på fylkeskommunenes premisser. Prosjektet skal videre, i tett samarbeid med fylkeskommunene, frembringe relevant dokumentasjon til støtte for en oppgaveoverføring til de fremtidige folkevalgte regionene, gjennom aktiv bruk av KS FoU-ordning og/eller annen konsulentbistand. Prosjektet skal bidra til å koordinere fylkeskommunenes felles innsats og kontakt med regjering og Storting frem mot vedtak våren/førsommeren 2017 (Lovproposisjon om endringer i kommune- og fylkesinndeling). Prosjektorganisering: Prosjektet plasseres organisatorisk i stab i interessepolitisk område. Prosjektleder rapporterer direkte til områdedirektør Helge Eide. Under forutsetning av finansiering ledes prosjektet av en prosjektleder i 100% stilling. Det allokeres 60% fra SPM (Tommy Hernes) samt 20% fra interessepolitisk stab (Ulrika von Sydow) til prosjektet under prosjektperioden. Fagavdelingene og KS i regionene forventes å bidra inn i prosjektet etter behov. Styringsgruppe: ALG fungerer som styringsgruppe for prosjektet. Referansegruppe: FRAU bes om å utpeke en referansegruppe, for eksempel to fylkesrådmenn og to regionalsjefer. Tidsramme: Prosjektet opprettes så snart finansiering er avklart, og løper frem til og med fylkesordfører- /rådslederkollegiets sommermøte i Ressursbehov: Prosjektleder i 100 % stilling (inntil per kalenderår inkl sosiale avgifter), til sammen Driftsmidler (reise, møtevirksomhet, eventuell innleie av prosess- og/eller konsulentbistand etc) per kalenderår, til sammen Samlet kostnad , fordelt på (inntil) i 2015, i 2016 og i

395 I tillegg forutsettes faglig bistand fra alle fagavdelinger og KS i regionene. Finansiering: KMD har gitt administrative signaler om at det kan være aktuelt å finansiere prosessbistand fra KS til fylkeskommunene, etter modell fra kommunereformen. Dersom KMD ikke skyter inn (tilstrekkelig med) midler kan fylkeskommunene forespørres om prosjektfin ansiering. Gitt en samlet ramme på fordelt på samtlige fylkeskommuner utenom Oslo gir det inntil per fylkeskommune for hele prosjektperioden. Dersom eventuell finansiering fra KMD og/eller fylkeskommunene ikke dekker hele beløpet, må de t vurderes om KS skal bruke av eget budsjett for å dekke det overskytende. Fylkesordførerkollegiet Styringsgruppe: ALG Fylkesrådmannskollegiet Intpol (Helge) Prosjektgruppe Prosjektleder (100%) Tommy Hernes (60%) Ressurser i KS i Regionene Referansegruppe Fagavdelinger 4

396 INFORMERER NR1: OM REGIONREFORMEN Til fylkesordførere, rådsledere, rådmenn og administrasjonssjefer. KS ønsker å holde fylkeskommunene orientert om det arbeidet som gjøres knyttet til en mulig fremtidig regionreform. Vi skal med jevne utsendelser forsøke å gi en oversikt over aktiviteter her på huset, noe fra dere og noe fra departementenes arbeid med reformen. Hvor ofte informasjonene skal utgis, er foreløpig usikkert, men vi prøver innledningsvis å gi ut en informasjon pr. måned. Vi starter med denne pr Skal vi klare å holde dere oppdatert er det viktig at dere også melder inn aktuelle saker til oss. Inntil videre vil Tommy Hernes e-post: være kontaktpersonen. KS har engasjert prof. Jørgen Amdam for å tilrettelegge prosessen med den gode nabopraten. Statsråd Jan Tore Sanner har invitert fylkeskommunene til å gjennomføre drøftinger med nabofylker. Det er selvfølgelig opp til den enkelte fylkeskommunene å vurdere hvorvidt, og i tilfelle hvordan, man vil gjøre dette. Som et bidrag til en eventuell drøfting har KS på oppdrag av fylkesrådmannskollegiet engasjert Jørgen Amdam for å utvikle et felles opplegg som skal gi forslag til hvordan et drøftingspopplegg kan legges opp. Den enkelte fylkeskommune velger selv om man ønsker å ta dette opplegget i bruk. Jørgen er i gang. Det er planlagt en presentasjon av en foreløpig konseptbeskrivelse på fylkesrådmannskollegiets møte den Prosjektet er delt i 4 deler: Konseptbeskrivelse System/struktur for et drøftingsopplegg

397 Sluttrapport/sjekkliste som oppsummerer aktuelle spørsmål knyttet til drøftingene Forslag til prosessledelse etter avtale med den enkelte fylkeskommune Tidsplan: En ferdig konseptbeskrivelse Ferdig drøftingsopplegg Ferdig Sluttrapport/sjekkliste til Deltagelse/ledelse av prosesser/drøftinger KS har engasjert NIBR til prosjektet; «Forutsetninger for et større og sterkere regionalt folkestyre» Hensikten med prosjektet er å definere forutsetninger, muligheter og eventuelle begrensninger for reell/ styrket innflytelse som ligger i fremtidig større og sterkere folkevalgte regioners rolle som samfunnsutviklere. Prosjektet skal konkretisere hvordan et større og sterkere nivå vil endre mulighetene til at regionene får en reell innflytelse på statlig politikk og prioriteringer tilpasset forutsetninger og behov i den enkelte region. Hovedproblemstillinger i dette er: Hvordan vil større og færre regioner påvirke den politiske balansen mellom region og stat? Hvilke konsekvenser har større regioner for lokaldemokratiet og de politiske relasjonene mot nasjonale og lokale politikere? Konkretisere hvilke endringer i rammebetingelsene som må til for at regionene skal kunne mobilisere aktører på en bedre måte og samordne offentlige myndigheters virkemiddelbruk. Hvilke funksjoner, oppgaver og virkemidler (økonomiske, juridiske, administrative og andre) bør/må et forsterket og større regionalt folkestyre ha? Tidsplan: Punktliste med kritiske suksessfaktorer/ nødvendige forutsetninger for et større og Side 2

398 sterkere nivå skal være ferdigstilt. Punktlisten skal foreligge som et mulig diskusjonsgrunnlag allerede ved utgangen av oktober. I den grad det er ønskelig vil NIBR presentere foreløpige funn på ordfører-/rådslederkollegiets møte i november Et grunnlagsnotat skal være ferdigstilt Medio februar 2016 Sluttrapporten skal være ferdigstilt NIBR er orientert om Jørgen Amdams arbeid og er bedt om at Jørgen A. involveres i prosjektet. PROSJEKT REGIONREFORM KS har diskutert muligheten til å opprette et eget prosjekt knyttet til regionreformen (prosjekt regionreform). Gjennom prosjektet ønsker KS å jobbe for å understøtte fylkeskommunene i arbeidet med reformen, så som å legge til rette for diskusjoner, prosessveiledning, ekspertkompetanse osv. Prosjektet skal bidra til å koordinere fylkeskommunenes felles innsats og kontakt med departementer, regjering og Storting frem til vedtak våren/førsommeren Administrativ ledergruppe i KS er styringsgruppe. Det opprettes en egen referansegruppe bestående av medlemmer utpekt av FRAU. Ordfører-/rådslederkollegiets arbeidsutvalg behandlet dette på møtet Følgende vedtak ble fattet: «: AU slutter seg til utkastet. KS arbeider videre med saken og den legges frem for kollegiemøtet november.» SEMINAR I REGI AV ØSTLANDSSAMARBEIDET Østlandssamarbeidet er kommet langt i sine utredninger om et fremtidig regionalt nivå på Østlandet. Det er skissert flere løsninger. Østlandssamarbeidet inviterte til seminar den 29.og 30. september med overskriften «NYE OG STERKERE REGIONER PÅ ØSTLANDET I 2020». Til Slutt: Side 3

399 Vi må jobbe hardt for å få staten med på vår tenking. Alt vil ikke gå på skinner og vi må se de mulighetene og det handlingsrommet som Stortinget har gitt. Som Hans Børli uttrykker i heftet «Vindharpe (1974)» «Den som går i mørket med løkt, han ser ikke stjernene» Side 4

400 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 37/15 Tittel: Regionreforma Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Med tilvising til kommunal- og moderniseringsministaren sitt brev til fylkeskommunane av (vedlegg 1) - «Invitasjon til å delta i reformprosessen» - ber fylkestinget om å få seg førelagt ei eiga sak til tingsetet i desember 2015 om korleis Sogn og Fjordane fylkeskommune bør møte regionreforma. 2. Nemnde sak bør byggje på og vidareutvikle fylkesrådmannen sitt notat ( ) til gruppeleiarane i fylkestinget sitt møte (vedlegg 3). Nemnde sak/saksførebuing må likevel ha i seg tilstrekkeleg fleksibilitet i høve dei initiativ som måtte bli tekne i høve regionreforma fram mot fylkestinget i desember Innafor desse rammer slutter Sogn og Fjordane fylkeskommune seg til forslaget «Prosjekt Regionreform» som er fremja av KS og Fylkesordførarkollegiet sitt arbeidsutval (vedlegg 4)

401 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 100/15 Tittel: Regionreforma Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Med tilvising til kommunal- og moderniseringsministaren sitt brev til fylkeskommunane av (vedlegg 1) - «Invitasjon til å delta i reformprosessen» - ber fylkestinget om å få seg førelagt ei eiga sak til tingsetet i desember 2015 om korleis Sogn og Fjordane fylkeskommune bør møte regionreforma. 2. Nemnde sak bør byggje på og vidareutvikle fylkesrådmannen sitt notat ( ) til gruppeleiarane i fylkestinget sitt møte (vedlegg 3). Nemnde sak/saksførebuing må likevel ha i seg tilstrekkeleg fleksibilitet i høve dei initiativ som måtte bli tekne i høve regionreforma fram mot fylkestinget i desember Innafor desse rammer slutter Sogn og Fjordane fylkeskommune seg til forslaget «Prosjekt Regionreform» som er fremja av KS og Fylkesordførarkollegiet sitt arbeidsutval (vedlegg 4)

402 Side 1 av 11 Saksframlegg Saksbehandlar: Daniel Gåsemyr Fluge, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15 / Tertialrapport 2/15 : : : Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådmannen rår hovudutvalet til å gje slik tilråding: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfon d R eduks jon i lokale inntekter vert saldert mot buffe r fondet 1,800 mill. kr Fondsmidlar til juridisk honorar 1,200 mill. kr Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,7 00 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbru ksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond.

403 Side 2 av Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,45 0 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11, 781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30, 281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,7 00 mill. kr. Te neste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,4 00 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0, 500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,4 00 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss v gs. vert redusert med 0,7 00 mill. kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,3 00 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,7 00 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,7 00 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,6 00 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress - og lokalruter vert redusert med 2,8 00 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,3 00 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkes - rådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeri ngsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande. : : : Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: 1. Investerin gsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan. 2. Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan. 3. Rapportering på finansporteføljen. 4. Rapportering på konsesjonskraftomsetjinga. 5. S var på søknad om kompensasjon etter brann i Skatestraumstunnelen.

404 Side 3 av 11 SAKSFRAM STILLIN G 1. ØKON OMISK STATU S Fylkeskommunen er no inne i ei svært krevjande tid. Den store reduksjonen i rammetilskotet som følgje av nytt inntektssystem, gjer at vi i løpet av få år må ta ned drif tsnivået på aktiviteten vår med i beste fall 135 mill. kr, i verste fall om lag 220 mill. kr årleg. Det krev store omstillingar, og organisasjonen er prega av det utgreiingsarbeidet som no pågår med sikte på å få balanse i økonomien. Vi har i dag ei lånegjeld som utgjer ca. 80% av driftsinntektene våre. Fram mot slutten av økonomiplanperioden vil den utgjere om lag %. Tilrådd maksimumsnivå er på 75%. Betjening av lånegjelda legg stort beslag på dei årlege driftsmidlane våre, og vi er svært sårb are for ein renteoppgang. Ein kan grovt rekne at 1% - poeng renteauke vil medføre 25 mill. kr/år i auka kapitalutgifter (på ei usikra lånegjeld på 2,5 mrd. kr.) Eitt av salderingstiltaka som vart skissert i arbeidsdokument 3/15 er å redusere kapitalutgiften e våre. Dette kan gjerast på ulike måtar, m.a. ved å redusere planlagde låneopptak eller ved å betale ned på eksisterande lånegjeld. Ein slik reduksjon i kapitalutgiftene vil redusere behovet for å sette i verk innsparingstiltak på sektornivå. Gjennom den ne tertialrapporten tilrår fylkesrådmannen at frigjorte driftsmidlar på 15,381 mill. kr vert kanalisert mot investeringsbudsjettet. Dette gjer at vi kan redusere planlagt låneopptak t il - svarande. I tillegg har fylkestinget fastsett at innsparte kapitalutgifter i året skal gå til ekstra - ordinær nedbetaling av gjeld. Det ligg an til at vi her kan betale ned 27 mill. kr i Samla vil desse grepa gje oss ein reduksjon i kapitalutgiftnivået redusere behovet for å setje i verk innsparingstiltak tilsvarande. på 3 mill. kr årleg, og samstundes På investeringssida er det lagt opp til å redusere investeringsbudsjettet for bygg med ca. 46 mill. kr. Det te er i hovudssak knytt til forskyvingar for prosjekta, der løyvingane kjem seinare. Investeringsbu dsjettet for veg vert samla auka med 31 mill. kr. 22 mill. kr av dette er knytt til meirforbruk på Dalsfjordsambandet i DRIFTSBU D SJE TTE T 2.1 Fylkesskatt og statlege overføringar Fylkess katt I revidert nasjonal budsjett vart skatteanslaget for fylkeskommunane samla sett ned frå 4,4% til 3,3%. Basert på det justerte skatteanslaget for fylkeskommunane samla, til rår fylkesrådmannen å redusere skatteanslaget for inneverande år med 7 mill. kr. Rammetilskot Endringar i rammetilskotet etter Revidert nasjonalbudsjett (RNB) Endringar for fylkeskommunen som følgje av RN B medfører ein auke i rammetilskotet på 7, 985 mill. kr i Auken fordeler seg slik: Kompensasjon for redusert skatteanslag 3, 9 mill. kr Auka tapskompenasjon Auke i lærlingtilskotet etter omlegging til nytt inntekt s system 0,965 mill. kr 0,620 mill. kr Fordeling etter nye retningsliner for regionalstøtte transport 2, 5 mill. kr I RN B vedtok stortinget å kompensere/styrkje kommuneøkonomien med 187,3 mill. kr. Midlane v e rt fordelt etter del av skatteinntektene for vår fylkeskommune utgjer det 3,9 mill. kr.

405 Side 4 av 11 Vidare vart den samla taps kompensasjonen auka - med 10 mill. kr - til fylkeskommunane som taper på omlegginga av inntektssystemet. Vår del av dette utgjer berre 0,9 65 mill. kr. Utifrå storleiken på tapet vårt på omlegging til nytt inntektssystem, får vi altså ein veldig liten del. I fordelinga er det lagt vekt på verknadane i inntektssystemet det første året. Tapskompensasjonen tek såleis ikkje høgde for at omlegging a av inntektssystemet for vår del medfører ei opptrapping av tapet med 55,7 mill. kr årleg fram til L ærlingtilskotet vert auka med kr per kontrakt med verknad frå Kompensasjonen for auka utgifter er fordelt mellom fylkeskommunane etter delkostnadsnøkkel for vidaregåande opplæring. F or Sogn og Fjordane fylkeskommune utgjer det te 0,620 mill.kr. Fylkes - rådmannen til rår at opplæringssektoren får tilført desse midlane.(jf. pkt. 2.5 ) Kostnadane til fylkeskommunane som følgje av dei n ye retningslinjene for transportstøtte frå 2014 er anslege til 139 mill. kr for Sogn og Fjordane fylkeskommune sin del av desse midlane er 2,5 mill. kr. Fylkesrådmannen til rår at samferdslesektoren får tilført desse midlane.(jf. pkt. 2.8 ) Skjønsmidl ar frå KMD Skatestraumstunnelen K ommunal - og moderniseringsdepartementet (KM D) kompenserer oss med 16,4 mill. kr etter ulukka i Skatestraumstunnelen, jf eige brev/vedlegg. Dette er 50% av fylkeskommunen sine investerings kostnadar. Fylkesrådman nen legg opp til å nytte tildelte skjønsmidlar på samferdsle - sektoren, jf. pkt Samla auke i rammetilskotet vert på 24,385 mill. kr. 2.2 Kapitalinntekter og - utgifter Ordinære r enteinntekter Prognosane per 2.tertial viser at renteinntektene vert om lag som føresett. Rentenivået har vore lågare enn rekna med, men ein høgare likviditet gjer at inntektene er venta å verte om lag som budsjettert. Det er framleis knytt noko uvisse til delen av rent einntektene som skal tilfø rast fond og spesifikke tilskot (t.d. KM D - midlar). Rentekompenasjonsordning for skulebygg og fylkesvegar Marknadsrentene har vore fallande i Nivået på renta for kompensasjonsordningane for skulebygg og fylkesveg føl styri ngsrenta og marknadsrentene elles. Eit lågare rentenivå i 2015 enn føresett fører til ein inntektsreduksjon for oss på samla 2,3 mill. kr. Fylkesrådmannen tilrår å sjå dette i samanheng med reduserte renteutgifter, jf. under. Renteutgifter og avdrag Eit lægre rentenivå enn føresett medfører at prognosane for renteutgifter vert noko nedjustert e. Etter gjeldande rutine vert ev. innsparinga r knytt til reduserte renteutgifter nytta til ekstraordinær avdragsbetaling. I denne tertialrapporten vil fylkesrådmann en tilrå å gjere eit unntak frå rutinen. Det er naturleg å sjå eit lægre rentenivå i samanheng, både på inntekts - og utgiftsida. Fylkesrådmannen vil difor tilrå at 2,3 mill. kr av den samla reduksjonen i renteutgifter vert nytta til å dekke inn svikten i r enteinntekter frå rentekompensasjonsordningane. Reduserte renteutgifter i 2015 utover dette vert i tråd med gjeldande rutine nytta til ekstraordinær avdragsbetaling. Utifrå prognosar per 2.tertial vil renteutgiftene utgjere om lag 57 mill. kr i I dr iftsbudsjettet for 2015 er det rom for å betale om lag 127 mill. kr i avdrag, justert for endringane over. Utifrå dette vert budsjetterte inntekter frå rentekompensasjon redusert med 2,3 mill. kr. Utgiftene til renter og avdrag vert redusert tilsvarande. 2.3 Lokale inntekter Konsesjonskraft Oppdaterte prognosar viser ein inntektsvikt på 1,8 mill. kr i høve prognosen i T1 /15. Dette skuldast reduserte straumprisar og lægre områdeprisar i dei sonene fylkeskommunen leverer straum. I tråd med budsjettførese tnaden (65 mill.kr. lokale inntekter i driftsbudsjettet) vert reduksjonen i dei lokale inntekte ne avstemt mot bufferfondet. 2.4 Forvaltning Teneste 4200 administrasjon Deler av sentraladministrasjonen vert budsjettert på sektorane, jf. KOSTRA - retteleiaren. I

406 Side 5 av 11 budsjettet for 2015 pkt har fylkesrådmannen f ølgjande fullmakt: «Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå løyvingane innanfor sentraladministrasjonen i samanheng. Løyvingane til administrasjonsutgifter er fordelt på ulike tenes ter. Fylkesrådmannen får fullmakt til å sjå desse løyvingane på sektorbudsjetta i samanheng.» Eit av innsparingstiltaka i budsjett 2015/økonomiplan er reduksjon i budsjettet for sentraladministrasjonen. For å følgja opp dette har fylkesrådmannen hatt ei restriktiv haldning ved vurdering av behovet for tilsetjingar i vakante stillingar / permisjonar. For 2015 gje v dette ei samla innsparing på 3, 7 mill. kr utover fastsett innsparingskrav. Teneste 4800 Juridisk honorar I 2014 vart det avsett 1,2 mill. kr i unytta midlar til juridisk bistand. I 2015 har det vore høg aktivitet, i hovudssak knytt til arbeid med eigarsaka i Fjord 1 AS. Fylkesrådmannen tilrår at budsjettet til juridiske honorar vert auka med 1,2 mill. kr i 2015, og at auken vert finansi ert med avsette fondsmidlar. 2.5 Opplæring Teneste 5100 Utgifter til lokale Per andre tertial viser årsprognosen for 2015 eit mindreforbruk på om lag 4,8 mill. kr. Innsparinga er i hovudsak knytt til endring i leigeavtalar og at den økonomiske ramma for tildeling til dei vidaregåande skula ne er større enn faktisk behov. O m lag 0,7 m ill. kr av denne innsparinga er knytt til strukturendringane i skulebruksplanen og er såleis ei forsering av innsparinga som er innarbeidd i økonomiplanen frå hausten Fylkes - rådmannen tilrår ut frå dette ein samla reduksjon av tenesta i 2015 på 4,8 m ill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter Årsprognosen for 2015 viser eit mindreforbruk på ca. 1,4 mill. kr på tenesta. Om lag 0,9 mill. kr av dette er knytt til strukturendringane i skulebruksplanen og er såleis ei forsering av innsparinga som er innarbeidd i økonomiplanen frå hausten I tillegg tilrår fylkesrådmannen at tenesta vert redusert med 0,5 mill. kr frå Det er grunnlag for å vidareføre denne innsparinga. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. Gjen nom vedtak i H O - sak 07/15, er d et frå hausten 2015 realisert innsparing med ein årleg verknad på om lag 1,5 mill. kr. Innsparinga er knytt til endring i arbeidsoppgåver, ressursramme og organisering av arbeidslivskontaktressursen. Verknaden for 2015 er rekna til 0,664 mill. kr. Fylkesrå dmanne n til rår at budsjettet for tenesta i 2015 vert redusert tilsvarande Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter Omstillingsmidlar/seniortiltak I budsjettet for 2015 er det samla sett av 9,9 mill. kr til omstillingsmidlar og i underkant av 1,0 mill. kr til seniortiltak. Årsprognosen for 2015 viser eit samla mindreforbruk på desse anslagsløyvingane på 2,9 mill. kr. Sektorintern utvikling Det er i økonomiplanen årleg budsjettert med 0,3 mill. kr til sektorintern utvikling. Løyvinga har i perioden vore nytta til saldering av innsparingstiltak og satsingar i opplæringssektoren. Løyvinga for 2015 er ikkje disponert. Fylkesrådmannen til rår at budsjettet for tenesta i 2015 samla vert redusert med 3,2 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar Det er i 2015 budsjettert med om lag 5,2 mill. kr til føremålet. Årsprognosen viser eit mindre - forbruk på om lag 0,5 mill. kr. Dette skuldast mellom anna at færre elevar enn føresett gjer seg nytte av Hordalandsavtalen. Fylkesrådmannen tilrår at budsjettet for tenesta i 2015 vert redusert med 0,5 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma Opplæringsfartøy - tilskot frå fylkeskommunen I FT - sak 45/12 Praksisop plæring for elevar i maritim og marin opplæring i Sogn og Fjordane alternative løysingar, vart tilskotet frå fylkeskommunen redusert frå 2,2 til 1,5 mill. kr årleg. Det var føresett at skulen skulle forhandle med selskapet om å få ned leigekostnadene for fartøyet og

407 Side 6 av 11 at skulen sjølv skulle finne inndekning av ev. differanse mellom leigekostnaden og det fylkes - kommunale tilskotet. Det har skuleåret vore arbeidd aktivt frå selskapet og skulen si side for å redusere kostnadene og auke inntektene m.a. ved å nytte fartøyet til andre oppdrag. D et syner seg at det ikkje er realistisk å redusere utgiftene eller auke inntektene som føresett. Opplæringsfartøyet er å sjå på som ein viktig læringsarena og såleis ein del av lokalitetane for skulen. I påvente a v vurderingane knytt til eventuelt nytt opplæringsfartøy og med finansiering over innsparte midlar på skulelokale, rår fylkesrådmannen difor til at det årlege tilskotet frå fylkeskommunen vert auka med 0,5 mill. kr frå Teneste 5313 Jordbruksskulega rdar I samband med økonomiplanarbeidet vart den ufordelte løyvinga til jordbruksskulegardar redusert med 0,4 mill. kr frå Fordelinga til skulane i 2015 viser ei ytterlegare innsparing på 0, 1 mill. kr, og fylkesrådmannen tilrår at tenesta vert redusert tilsvarande. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta I vedtak et om organisering av oppfølgingstenesta i H O - sak 06/15, er det frå hausten 2015 realisert ei årleg innsparing på om lag 0,4 mill. kr. Innsparinga er knytt til endring i stillingsstorleik for O T - koordinatorane ved dei vidaregåande skulane. Verknaden for 2015 er rekna til 0,182 mill. kr. Fylkesrådmannen til rår at budsjettet for tenesta i 2015 vert redusert tilsvarande. Teneste 5701 Opplæring i bedrift I R evidert nasjonalbudsjett vart satsane fo r tilskot til lærebedrifter auk a med kr 2500 per lære - kontrakt. K ompensasjon en i rammetilskotet er på 0,6 20 mill. kr i 2015, og tenesta vert auka tilsvarande, jf. pkt Samstundes tyder å rsprognosen for tilskot til lærebedrifter på eit mindre - forbruk på om lag 2,0 mill. kr. Det er mon aleg uvisse knytt til prognosen. Fylkesrådmannen tilrår at budsjettet vert redusert med netto 1,4 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar Det er i 2015 budsjettert med 10,6 mill. kr til føremålet. Årsprognosen tyder på eit meir forbruk på fagprøver på om lag 0,5 mill. kr, og f ylkesrådmann en til rår at b udsjet tet vert auka tilsvarande. Teneste 5810 Vaksenopplæring Det er i 2015 budsjettert med 3,3 mill. kr til føremålet. Årsprognosen for tenesta tyder på eit meirforbruk i 2015 på om lag 0,5 m ill. kr. Auken i forbruk kjem mellom anna som følgje av forskriftsendring gjeldande frå 2014, som inneber løpande opptak til vidaregåande opplæring for vaksne. I tillegg treng fleire vaksne med r ett meir opplæring fram til ønska sluttkompetanse, då dei har mindre yrkespraksis enn tidlegare. Fylkesrådmannen til rår at budsjettet for tenesta vert auka med 0,5 mill. kr i Teneste 5903 Karriererettleiing Det er i 2015 sett av 1,043 mill. kr i fyl ke skommunale midlar til karriererettleiing. I tillegg kjem statstilskot og tilskot frå kommunane og N AV på til saman om lag 2,1 mill. kr. Årsprognosen ved 2. tertial viser ei innsparing på om lag 0,5 mill. kr i 2015, i hovudsak som følgje av vakante stilli ngar. Fylkesrådmannen til rår at løyvinga for 2015 vert redusert tilsvarande. 2.6 Plan og næring Teneste 7019 Andre næringsområde Fylkeskommunen tildeler Innovasjon Norge midlar som m.a. v ert nytta som tilskot og lån til næringslivet i fylket. Deler av desse midlane vert sett av på eit sentra lt tapsfond for å dekke eventuelle tap i samband med desse utlån a. Når det er tilstrekkeleg med midlar på dette tapsfondet vert overskytande tilbakeført. I 2015 er det attendeført o m lag 1,5 mill. kr til fylkeskommunen. Fylkesrådmannen tilrår at inntekta vert nytta til etablering av eit presåkornfond som skal gå inn med eigenkapital i nystarta bedrifter. Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og Sparebanken Sogn og Fjordane har gått inn med midlar. Satsinga er i tråd verdiskapingsplanen sine tiltak for etablerarar og nyetablerte småbedrifter. Det er Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane som administrer fondet, og midlane vert såleis overført til presåkornfondet. Tiltake t har ingen salderingsmessige konsekvensar.

408 Side 7 av Kultur Teneste 7500 Kulturminnevern Verdiskapingsprosjektet «European Route of Industrial Heritage» (ERIH) - «Reiseliv i industriens vogge» har vorte finansiert av eigendelsmidlar i 2013 og Prosjekte t er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune og Riksantikvaren. For 2015 er det løyvd høvesvis 0,150 mill. kr og 0,300 mill. kr frå Hordaland fylkeskommune og Riksantikvaren. Sogn og Fjordane er utfordra på 0,150 mill. kr. 0,050 mill. kr av finansieringa vert løyst innanfor avsette eigedelsmidlar. Fylkesrådmannen tilrår at tenesta vert auka med resterande 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling Budsjett 2015 til fylkesmusikarordninga er teke ned med 0,9 mill. kr sett i høve til budsjett Den føresette reduksjonen medfører endringar i personale og iverksettinga av innsparingstiltaket har teke noko lenger enn føresett. Innsparingstiltaket vil difor berre gje halvårseffekt i Fylkesrådmannen tilrår difor å auka løyvinga med 0,450 mill. kr i Samferdsle Skatestraumstunnelen I FU - sak 79/15 om utbetring og finansiering etter brannen i Skatestraumstunnelen vart det vedteke å kome attende til oppdaterte tal og ei høveleg finansieringsløysing i tertialr apport 2/15. Det har ikkje vore grunnlag for å endre kostnadsoverslaget i høve rehabilite ring og utbetring av tunnelen. Kostnadsoverslaget er framleis rekna til 35,1 mill. kr for tiltak som følgje av brannen og 3,3 mill. kr til oppgradering i samsvar med tunneltryggingsforskrifta. I dette kostnadsoverslaget er det rekna inn byggherrekostnader på 2,1 mill. kr som vert dekka av sams vegadministrasjon. Byggherrekostnadane er fordelt med 2 mill. kr på rehabilitering og 0,1 mill. kr på oppgradering. Kostnadane t il fylkeskommunen vert såleis 36,3 mill. kr. Den ekstra ferjekostnaden på sambandet Smørhamn Kjelkenes var i FU - sak 79/15 stipulert til 16 mill. kr. Det var då føresett at tunnelen ville bli stengd resten av året. Statens vegvesen har no lagt opp til gjennomkøyring med ledebil frå Dette medførte at ferja vart lagt ned frå Kostnaden med ferje blir med dette monaleg redusert i høve til vårt tidlegare anslag på 16 mill. kr i Det er no berekna at nettokostnaden med ferja blir om lag 4,7 mill. kr. Finansiering: Fylkesrådmannen har hatt som mål å løyse denne uføresette kostnaden utan å nytte for mykje av løyvinga til ordinær drift - og vedli kehald på fylkesvegnettet. T ilrådinga som er skissert nedanfor tek omsyn til dette. Fylkeskommu nen har søkt Kommunal - og mo derniseringsdepartementet og Samferdsle - de partementet om statleg tilskot til etter brann i Skatestraumtunnelen. Fylkesrådmannen har fått svar frå KM D om at vi vil få tildelt skjønsmidlar på 16,4 mill. kr. Svarb revet følgjer som vedlegg 5. Tildelte skjønsmidlar er 50% av fylkeskommunen sine berekna direkte kostnadar for tiltak som følgje av brannen. Det vert tilrådd å nytte tildelte skjønsmidlar fullt ut. Vidare vil vi tilrå å omdisponere 21,4 mill. kr frå teneste 7223 Fylkesvega r uføresette hendingar. Statens vegvesen rapportere r også om eit mindreforbruk på tunnelvedlikehald i høve tunneltryggingsforskrifta grunna forseinkingar. Det er difor rom for å nytte 3,2 mill. kr av desse midlane til oppgraderingstiltaka i Skatestraumst unnelen. Fylkesrådmannen føreset at det vert ei avrekning av tildelt skjønstilskot mot KM D når arbeidet med tunnelen er ferdig. I tillegg er det framleis uavklart om vi vil få erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring. Med grunnlag i at hov udvekta av tiltaket vert finansiert ved å nytte løyvinga til skadefondet på fylkesvegnettet, finn f ylkesrådmannen det praktisk å legge opp til ei administrativ fullmakt til å saldere avrekning/meirinntekter mot dette fondet.

409 Side 8 av 11 I tabellen neda nfor er kostnad og finansiering knytt til brannen i Skatestraumstunnelen sett opp. Dei nødvendige endringane i løyving ane vert omtala under dei aktuelle tenestene. Kostnadsoverslag byggherrekostnader ekskl. Kostnad Finansiering Rehabilitering av tunnelen 33,1 mill. kr 16,4 mill. kr i skjønsmidlar frå KM D 16,7 mill. kr frå teneste 7222 Fylkesvegar uføresette hendingar Oppgradering i samsvar med tunneltryggingsforskrifta 3,2 mill. kr 3,2 mill. kr frå løyving til tunnelvedlikehald i høve tunneltryggingsforskrifta i Ferje Smørhamn - Kjelkenes 4,7 mill. kr 4,7 mill. frå teneste 7222 Fylkesvegar uføresette hendingar Sum 41,0 mill. kr Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering Fylkesrådmannen tilrår å auke løyvinga driftsmidlar overført til investering med 14,9 mill. kr. Midlane er tilrådd omprioritert frå samferdslesektoren med 7,5 mill. kr frå tenester knytt til kollektivtilbodet og 7,4 mill. kr frå vedlikehaldsmid lane på fylkesvegnettet. Midlane vil bli nytta som finansiering av veginvesteringar. I tillegg tilrår fylkesrådmannen at samla over skot i tertialrapport 2/15 på 15,381 mill. kr vert overført til investeringsbudsjettet for fylkesvegar. Låneopptaket vert re dusert tilsvarande, jf. vedlegg 2. Fylkesrådmannen tilrår a t tenesta vert auka med samla 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald Dei økonomiske utfordringane knytt til Skatestraumstunnelen er omtalt i eit eige avsnitt overfor. Utover dette vert det rapportert om eit mindreforbruk på drift på ca. 1,1 mill. kr og eit mindre - forbruk på vedlikehald på 29,5 mill. kr. Mindreforbruket på vedlikehald er stort sett knytt til forseinka framdrift. Samla mindreforbruk ekskl. Skatestraumstunnelen er 30,6 mill. kr. Fylkesrådmanne n legg opp til følgjande disponering av mindreforbruket: 3,2 mill. kr til å dekkje kostnaden med oppgraderinga av Skatestraumstunnelen 20 mill. kr vert avsett til disposisjonsfondet «Fylkesvegar vedli kehaldsmidlar». Midlane vert stilt til disposisjon for tunnelvedlikehald i ,4 mill. kr vert omdisponert til teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering. Budsjettet til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet vert etter dei samla tilrådde disponeringa ne (inkl. Skatestraumen) auka med 5,7 mill. kr. Dette kjem fram slik: Budsjettendringar drift og vedlikehald Beløp Skjønsmidlar frå KM D 16,4 mill. kr Omdisponering frå teneste 7223 Fylkesvegar uføresette hendingar 16,7 mill. kr Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» - 20,0 mill. kr Omdisponering til teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering - 7,4 mill. kr Sum 5,7 mill. kr Teneste 7223 Fylkesvegar - uføresette hendingar Som ein konsekvens av brannen i Skatestraumstunnelen vert det tilrådd å omdisponere løyvinga med 21,4 mill. kr. 16,7 mill. kr vert omd i s p onert til teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald og 4,7 mill. kr vert omdisponert til teneste 7310 Fylkesvegferjer. Tenesta ve rt tilrådd redusert med 21,4 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste Fylkeskommunen sin kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgjevaravgift knytt til transporttenester er for 2015 fastsett til 2,5 mill. kr, jf. pkt Fylkesrådmannen vi tilrå å a uke teneste 7300 tilsvarande.

410 Side 9 av 11 Vidare viser tilpassingar av ruteproduksjonen, som følgje av vedtekne endringar i rutetilbodet, eit mindreforbruk på tenesta. I tillegg vert inntektene i Nordfjordanbod et høgare enn budsjettert. M indreforbruk et vert på 3,0 mill. kr. Samla sett vert teneste 7300 tilrådd redusert med 0,5 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss undertransportør/diverse grunnskulen I H S - sak 20/15 «Budsjett 2015 Tertialrapport 1/15 for samferdslesektoren» vart det ved ein feil vedteke ein reduksjon av teneste 7301 med 0,700 mill. kr. Det var teneste 7302 Buss Skuleskyss vidaregåande skule som skulle ha vore redusert. Denne feilen vert no retta opp ved å tilrå at teneste 7301 vert auka med 0,7 mill. kr med ein tilsvarande red uksjon av teneste Basert på utvikling i behov for skuleskyss så langt i år kan løyving knytt til midlertidig/tilpassa skuleskyss i grunnskulen reduserast med 0,3 mill. kr. Samla vert teneste 7301 tilrådd ein auke med 0,4 mill. kr. Teneste 7302 B uss Skuleskyss vidaregåande skule Det vert vist til omtale under teneste 7301 Buss Skuleskyss undertransportør/diverse om retting av feil. grunnskule Tenesta vert tilrådd redusert med 0,7 mill. kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod Ungdomskort på buss syner ein nedgang i bruk så langt i år, og tenesta vert tilrådd redusert med 1,3 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse Lågare kostnadar knytt til marknadsaktivitetar og mindre uføresette kostnader gjev eit mindre - forbruk på 0,7 mill. kr. Tenesta vert tilrådd redusert tilsvarande. Teneste 7310 Fylkesvegferjer Det vert eit meirforbruk på ferjedrifta på 4,7 mill. kr knytt til ekstraferje på sambandet Smørhamn - Kjelkenes etter hendinga i Skatestraumstunnelen i sommar. Meirforbruket vert dekka av løyving på teneste 7223 Fylkesvegar uføresette hendingar, jf. omtalen over. Teneste 7310 vert tilrådd auka med 4,7 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender V urdering per 2.tertial knytt til skyss for elevar i vidaregåande skule syner eit mindreforbruk på 0,6 mill. kr, og tenesta vert tilrådd redusert tilsvarande. Teneste 7322 Båt Ekspress - og lokalruter Nye krav til sertifisering av mannskap, STCW, fører til at Fjord1 og Norled må gjennomføre kompetanseh evingstiltak for mannskapa sine. Sertifiseringa skal vere ferdigstilt i løpet av Det har vore usikkerheit rundt kva dei nye krava faktisk inneber og kor store meirkostnadar dette vil påføre fylkeskommunen. Det har så langt ikkje vore store kostnadar knytt til denne sertifiseringa hjå selskapa i 2015, og teneste 7322 vert difor tilrådd redusert med 2,8 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport Ei ny vurdering knytt til ser viceskyss og TT - ordning syner eit mindreforbruk fylkesrådmannen tilrår at teneste 7331 vert redusert tilsvarande. på 1,3 mill. kr, og

411 Side 10 av KAPITALBUDSJETTET 3.1 Investeringsprogram for bygg I denne tertialrapporten legg fylkesrå d mannen opp til ein samla reduksjon i investerings - budsjettet for bygg på 46,150 mill. kr. Reduksjonen er i hovudssak knytt til tidsforskyvingar. Fylkesrådmannen føreset at reduserte løyvingar til prosjekta i vedlegg 1, vert teke inn att i samband rullering av investeringsplanen i budsjett 2016/økonomiplan Endringar for prosjektet som ikkje gjeld tidsforskyvingar er omtala under. TA 300 Oppgradering av tannklinikkar I samband med uvisse om framtidig struktur for tannklinikkane vert oppgradering og investeringar halde ti l eit minimum i Dette medfører ein reduksjon i løyvinga på 2 mill. kr. 3.2 Investeringsprogram for fylkesvegar I denne tertialrapporten legg fylkesrådmannen opp til ein samla auke i investeringsbudsjettet for fylkesvegar i 2015 med 31,0 mill. kr frå 156,7 mill. kr. til 187,7 mill. kr. Auken er knytt til meirforbruk på ordinære investeringsprosjekt på 27,1 mill. kr og skredsikring på 3,9 mill. kr. Skredsikring på fylkesvegnettet Budsjettet til skredsikring blir samla auka med 3,9 mill. kr. Auken vert finansiert med statleg løyving på 3,2 mill. kr og mva. refusjon på 0,7 mill. kr. Det vert lagt opp til følgjande endringar: Fv. 152 Allgøya vert redusert med 0,2 mill. kr Fv. 152 Rasvoll Alstokka vert redusert med 0,3 mill. kr. Sluttoppgjer vil bli belasta neste år. Fv. 337 Bjødnabakken vert auka med 7,0 mill. kr i Auken skuldast seinare oppstart enn føresett grunna lang vinter. Dette gir grunnlag for kompensasjon for lengre byggetid. Vidare er det noko større behov for vass - og frostsikring enn venta. Prosjektet er noko forseinka men det er framleis venta at prosjektet er ferdig hausten Fv. 55 Renninganeset rasvoll Lånefjorden vert redusert med 2,6 mill. kr. Sluttoppgjer vil bli belasta neste år. Detaljert investerings - og finansierings program for skredsikring følgjer i vedlegg 2. Ordinære investeringar på fylkesveg Budsjettet til ordinære investeringar vert samla auka med 26,6 mill. kr. Det vert lagt opp til følgjande endringar: Fv. 609 Dalsfjordsambandet I tertialrapport 1/15 rapporterte fylkesrådmannen følgjande om Dalsfjordsambandet: «Statens vegvesen har varsla eit meirforbruk på 22 mill. kr på Dalsfjordsambandet i Det er opplyst at det vart rapportert feil prognose for dette sambandet til FT - sak 25/14. SVV har enno ikkje funne årsaka til feilen, men vil rapportere på dette i tertialrapport 2/15. Fylkesrådmannen tilrår difor ingen endringar i prosjektet no, men vil kome attende til dette når det ligg føre ei forklaring. Viss det syner seg at gjeldande kostnadsoverslag er for lågt, må prognosen for prosjekt et aukast med 22 mill. kr til mill kr. Det er førebels ikkje teke høgde for finansiering av ei n ev. auke av kostnadsoverslaget.» Statens vegvesen melder no at totalprognose for prosjektet pr. 2. tertial 2015 er på mill kr. Dette er 27 mill. kr meir enn det som vart rapportert som behov i samband med FT - sak 25/14 Dalsf jordsambandet forliksavtale, og 68 mill. kr over gjeldande kostnadsoverslag. Dette svarar til ei overskriding på 5 pst. i høve til gjeldande kostnadsoverslag i prosjek tet.

412 Side 11 av 11 Årsaka til auken skuldast ein reknefeil på 22 mill. kr i prognosesettinga hausten 2014 utført av Statens vegvesen. Statens vegvesen forklarer reknefeilen med at det var mykje endringar på grunn av mange tilleggskrav og store endringar i samband med fo rlik i rettsaka. I tillegg er det no meldt om behov for 3 mill. kr til avklaring av etterkontroll av skredsikringstiltak langs vegen, og 2 mill. kr til auka grunnerstatning og etterarbeid. Dette er kostnadar som først kjem i mill. kr vil difor bli innarbeidd i investeringsbudsjettet for Fylkesrådmannen beklagar dette og er nø y dd til å tilrå ein auke i løyvinga på 22 mill. kr i Fv. 614 Lysanlegg Svelgen Prosjektet melder om meirforbruk på 2,6 mill. kr. Auken skuldast meir masseutskiftin g auka mengde av grøfter, asfalt og arbeid i grøntareal. Lengre byggetid og har gitt auka byggherre - kostnader. Fv. 545 Kinnvegen Prosjektet melder om eit meirforbruk på 2,5 mill. kr grunna meir omfattande arbeid med overflatevassanlegg. Dette har ført til behov for fleire kummar, meir rør og grøft, samt omlegging av gangsti, meir muring og auka behov for rekkverk. Fv. 609 Busslomme Rivedal Prosjektet er av slutta med eit mindreforbruk på 1,496 mill. kr. Av desse midlane vert 1 mill. kr omprioritert til planlegging jf. vedtak i FT - sak 25/15 Tertialrapport 1/15 der fylkestinget gav fylkesrådmannen fullmakt til å nytte inntil 1 mill. kr til å utgreie ferjeavløysingsordninga. Resterande løyving på 0,496 mill. kr vert sett av til kollektivtrafikktiltak. Planlegging Løyvinga vert auka med 1 mill. kr, jf. utgreiingar knytt til ferjeavløysingsordninga. Avslutning av diverse prosjekt S VV har nytta 1 mill. kr av løyvinga til sluttsaldering av diverse prosjekt, jf. vedlegg 2. Detaljert investerings - og fina nsierings program for fylkesvegar følgjer i vedlegg RAPPORTE RIN G PÅ FIN A N SPORTE FØLJEN OG KON SESJON SKRAFT Rapportering på finansporteføljen per 2. tertial vert lagt fram for fylkestinget som ein del av tertialrapport 2/15. Rapporten følgjer som vedlegg 3. Rapportering på konsesjonskraftomsetjinga per 2. tertial vert lagt fram for fylkestinget som del av tertialrapport 2/15. Rapporten følgjer som vedlegg Sett inn saksutredningen over denne linja

413 VEDLEGG 1 Prosj. nr Prosjekt namn Budsjett etter 1.tertial tertial 2015 Disponibelt budsjett etter 2.tertial Forvaltning IT001 IKT-investeringar inkl LØP-invest. 4,500 4,500 O2E07 Fylkeshuset - nytt ventilasjonsanlegg 2,000 2,000 O2M01 "Miljøprosjekt" - ufordelt 8,393-5,400 2,993 EK001 Eigenkapitalinnskot KLP 2,000 2,000 Sum forvaltning 16,893-5,400 11,493 Opplæring NY001 Konsekvensar av skulebruksplanen 39,125-30,000 9,125 OR200 Sikringstiltak, brannvern mv 29,119-3,000 26,119 IU 200 Utstyr 22,165 22,165 PC002 PC ordninga 5,900 5,900 NY018 Stryn vg- nybygg 0,000 0,000 NY020 Sogndal vg - nybygg (Fosshaugane Campus) 1,319 1,319 NY224 Sogndal vgs. byggesteg II 47,578-12,000 35,578 NY225 Sogndal Idrettshall - rehabilitering 0,000 0,000 NY022 Firda vg skule -rehabilitering/nybygg 1,377 1,377 NY023/NY027 Flora vg - nybygg/rehab. 0,608 0,608 NY 226 SJH - ekstraordinært vedlikehald 0,625 6,250 6,875 NY232 Mo og Øyrane - vassforssyning 0,091 0,091 NY233 Måløy vgs - gangveg 1,941 1,941 Sum opplæring 149,848-38, ,098 Tannhelse TA300 Oppgradering av tannklinikkar 4,000-2,000 2,000 Sum tannhelse 4,000-2,000 2,000 Samferdsle SA001 Elektronisk billettering 0,000 0,000 Sum samferdsle 0,000 0,000 0,000 SUM INVESTERINGAR 170,741-46, ,591 FINANSIERING Budsjett etter 1.tertial tertial 2015 Disponibelt budsjett etter 2.tertial PC-ordninga - elevbetaling 2,900 2,900 Kapital frå bufferfondet 14,900 14,900 Kompensasjon for meirverdiavgift ord. Invest 33,792-9,210 24,582 Lånemidlar ,540-40,340 47,200 Driftsmidlar til investering 15,000 15,000 Ubunde fond 3,740-1,600 2,140 Unytta lånemidlar frå ,869 12,869 Statleg tilskot 5,000 5,000 SUM FINANSIERING 170,741-46, ,591

414 VEDLEGG 2 Fylkesvegar Navn Overført beløp 2014 Budsjett 2015 Fordelt av SVV T1 Tertial 1/15 Fordelt av SVV T2 Tertial 2/15 Gjeldande budsjett Store prosjekt Fv. 616 Sørdal - Kolset (Bremanger II) 0,536 3,900 4,436 Fv. 609 Dalsfjordsambandet, ekskl. rassikring -6,644 5,100 22,000 20,456 Fv. 60 Olden - Innvik (Holentunnelen) 0,008 0,008 Fv. 60 Olden - Innvik (Agjeld - Ugla) -22,860 6,500 16,360 0,000 Fv. 60 Ugla-Skarstein 0,791 25,000-20,000 5,791 Fv. 4 Brandangersundet -0,569 0,574 0,005 Sum stor prosjekt -28,738 40,500 0,000-3,066 0,000 22,000 30,696 Mindre utbetringar Fv. 234 Aurland - Stegastein (refusjon) 4,000 4,000 Fv. 333 Mørkridsdalen 0,919 0,919 Fv 365 Pilestredet bru 0,786 6,400 2,680 9,866 Fv. 542 Osstrupen bru 0,023 14,500-14,523 0,000 Fv. 613 Steindøla bru 0,242-0,151 0,091 Fv. 614 Lysanlegg Svelgen 3,337 2,600 5,937 Avslutning av diverse prosjekt 2,000-0,215-1,015 0,770 Fv. 4 Utbetringar omklassifisering Gulen -0,414-0,414 Fv Skredradar Utledøla 0,781 0,781 Kabelsferje Hisarøy -0,291 0,367 0,076 Fv. 391 Bygstad - Laukeland 0,612-0,612 0,000 Askvoll ferjekai -0,056 0,060 0,004 Villevika ferjekai 0,066 0,066 Fv. 13 Rørvikfjellet 0,077-0,077 0,000 Fv. 724 Olden sentrum -0,172-0,172 Fv. 615 Seljesvora - rassikring 0,170-0,170 0,000 Fv. 61 Maurstad - M&R-grense 0,143 0,143 Fv. 617 Gotteberget - Kapellneset -0,259 0,310 0,051 Fv 661 Møteplassar Haugen - Espe bru -0,010 0,010 0,000 Fv. 93 Holsbru brøytestasjon - prosjektering 0,494-0,494 0,000 Fv. 57 Veglys Dale sentrum 1,600 1,600 Fv 483 Storesvatunnelen -0,145 0,145 0,000 Fv 616 Oldeidetunnelen 0,625 0,625 Fv. Hundeide bru -0,138 0,338 0,200 TS-synfaring Sogn -0,303-0,303 Sum mindre utbetringar 8,087 26,900 0,000-13,347 0,000 2,600 24,240 Gang og sykkelvegar Fv. 55 Håland-Austreim 0,326 0,326 Fv. 545 Kinnvegen -7,939 27,000 2,500 21,561 Fv. 546 Brandsøyvegen 1,300 1,300 Fv. 611 Naustdal kai - Sæle -0,088-0,088 Sum gang- og sykkelvegar -7,701 28,300 0,000 0,000 0,000 2,500 23,099 Trafikktryggingstiltak Trafikktryggingstiltak -0,229 8,000 7,771 Sum trafikktryggingstiltak -0,229 8,000 0,000 0,000 0,000 0,000 7,771 Kollektivtraffiktiltak Fv. 609 Busslomme Rivedal 1,505-1,496 0,009 Kollektivtrafikktiltak 0,154 0,496 0,650 Sum kollektivtrafikk 1,659 0,000 0,000 0,000 0,000-1,000 0,659 Andre kostnader Planleggingsmidlar 5,693 3,000 1,000 9,693 Sum planlegging og grunnkjøp 5,693 3,000 0,000 0,000 1,000 9,693 Sum fylkesvegar - investeringar -21, ,700 0,000-16,413 0,000 27,100 96,158

415 Finansiering Overført beløp 2014 Budsjett 2015 Tertial 1/15 Tertial 2/15 Gjeldande budsjett Driftsmidlar til investering 16,300 3,000 30,358 49,658 Føresett mva. kompensasjon -3,352 20,100-3,390 1,919 15,277 Fondsmidlar 3,000 3,000 Udekka finansiering i ,877-17,877 Låneopptak 67,300-16,023-5,177 46,100 Sum ordinære investeringar -21, , ,413 27,100 96,158 Skredsikring Navn Overført beløp 2014 Budsjett 2015 Tertial 1/15 Tertial 2/15 Gjeldande budsjett Rassikring Fv. 152 Allgøya -0,433 2,900-0,161 2,306 Fv. 337 Buskredene 2,260-1,900 0,360 Fv. 337 Bjødnabakken 3,332 76,900-11,500 7,000 75,732 Fv. 152 Alstokka -0,131 4,200-0,269 3,800 Fv. 55 Renninganeset - rasvoll Lånefjorden 0,044 6,700 4,331-2,625 8,450 Fv. 53 Fjellsikring Finnsåstunnelen -0,742 0,744 0,002 Fv. 55 Vadheimstunnlen vest -0,247 0,247 0,000 Fv. 615 Bukollesvora 0,190 0,190 Mindre rassikringtiltak - prosjektering for ,750 0,750 Sum rassikring 4,273 90,700-7,328 3,945 91,590 Finansiering Overført beløp 2014 Budsjett 2015 Tertial 1/15 Tertial 2/15 Gjeldande budsjett Statleg tilskott 1,345 74,800-6,028 3,245 73,362 Unytta midlar frå ,128 2,128 Føresett mva. kompensasjon 0,800 15,900-1,300 0,700 16,100 Sum 4,273 90,700-7,328 3,945 91,590

416 Side 1 av 4 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per 31.august 2015 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga. Rapporteringa skal skje i samband med tertialrapportering per 30. april, 31.august og ved utgangen av kvart år. Fylkesrådmannen legg no fram rapport om finansporteføljen per 31.august Reglementet omhandlar tre ulike forvaltningstypar: Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtalar Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. Når det gjeld langsiktige finansielle aktiva har ikkje finansreglementet plasseringsrammer for dette. Fylkesrådmannen har såleis ingenting å rapportere på denne forvaltningstypen. Finansreglementet sitt punkt 6.4 og 7.7 gjev føringar for kva rapporteringa, som eit minimum, skal innehalde. Dei ulike elementa vert presentert i eit tabellverk. Fylkesrådmannen gjev i tillegg ei kort tekstleg omtale av føremålet med dei ulike elementa i tabellane. 1.1 Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskot hovudbank 252,9 30,5 406,2 45,2 937,2 86,3 1036,3 88,3 Innskot i andre bankar 476,2 57,4 389,9 43,4 46,3 4,3 34,1 2,9 Delar i pengemarknadsfond 100,0 12,1 101,8 11,4 102,5 9,4 103,0 8,8 Samla kortsiktig likviditet 829,1 100% 897,9 100% 1086,0 100% 1173,4 100% Største enkeltbinding på plassering Ingen Ingen Ingen Ingen Avkastning i perioden 8,0 mill. 6,3 mill. 7,3 mill. 8,6 mill. Akkumulert i rekneskapsåret 16,4 mill. 22,7 mill. 7,3 mill. 15,9 mill. Avkastning benchmark (gj.sn. 3 mnd nominell Nibor/ST1X) i perioden Stadfesting på enkelteksponering 2 % av forvaltningskapital Stadfesting på at alle plasseringar er gjort med 20 % BIS-vekt Stadfesting på fondseksponering 5 % av forvaltningskapital 5,1 mill. 4,5 mill. 4,5 mill. 4,9 mill. OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK I tillegg har fylkeskommunen om lag 37 mill. kr inneståande på eigen bunden skattetrekkskonto. Første del av tabellen viser samla kortsiktig likviditet fordelt etter plasseringsalternativ. Vi har funne det føremålstenleg å splitte bankinnskot i 2; hovudbank (banken vi har eigen bankavtale med) og andre bankinnskot. Oppsettet viser at per er den kortsiktige likviditeten plassert i bankinnskot og pengemarknadsfond. Plasseringa i bankinnskot og pengemarknadsfond er fordelt slik: 88,3 % i hovudbank, 2,9 % i andre bankar og 8,8 % i pengemarknadsfond. Innskota i andre bankar er i hovudssak i Danske Bank der konsesjonskraftinntektene vert innbetalt. Mesteparten av likviditeten

417 Side 2 av 4 er innskot i vår hovudbank, Sparebank 1 SMN. Det er vurderingar knytt til rentevilkår som er grunnlaget for å ha så mykje midlar i same bank. Risikoen knytt til å ha så mykje midlar i ein bank er vurdert som liten og handterbar. Finansreglementet har ei avgrensing på at kvar enkeltbinding ikkje skal utgjere meir enn 100 mill. kr. Inneståande i pengemarknadsfond vert ikkje vurdert som ei binding då pengane kan vere tilgjengelig på kort tid. Per 31. august 2015 har ikkje fylkeskommunen bindingar på likviditeten. I andre del av tabellen viser vi dei parameter finansreglementet pkt. 6.4 krev rapportering på. Tabellen gjev her ei samanlikning av eigne rentevilkår mot marknadsrenter, samt stadfesting på at fylkeskommunen sine plasseringar er innafor finansreglementet si ramme. Fylkesrådmannen har i si samanlikning med marknadsrenter for bankinnskot brukt gjennomsnittleg 3 mnd. Nibor som referanserente, samt nytta eit gjennomsnitt av samla kortsiktig likviditet i perioden som grunnlag for berekningane. For plasseringane i pengemarknadsfond er det nytta 3 mnd. statsobligasjonsindeks (ST1X) som referanserente. Oppsettet viser at fylkeskommunen har fått 8,6 mill. kr i renteinntekter i rapporteringsperioden. Renteinntektene per 2.tertial er om lag på nivå med budsjettet. I perioden har rentenivået i vår hovudbank vore betre enn plasseringane i pengemarknadsfond. Sett i lys av det låge rentenivået og lita interesse i marknaden for bankinnskot har fylkeskommunen fått relativt god avkastning. Fylkesrådmannen er nøgd med ei meiravkastning på 3,7 mill. kr i siste tertial, samanlikna med referanserenta. Fylkesrådmannen har i rapporteringsperioden ikkje inngått nye rentebindingsavtalar og det er heller ikkje gjort nye plasseringar i fond. Fylkesrådmannen føretek fortløpande vurderingar av fylkeskommunen sin likviditet og eventuelle nye plasseringar/bindingar. Oppsettet viser vidare at våre plasseringar/innskot er under 2 %/5 % av dei aktuelle bankane/fonda sin forvaltningskapital. Plasseringane i Pluss likviditet II og Danske Invest Norsk likviditet institusjon er i kategorien pengemarknadsfond med lav risiko og har ein BIS-vekt på under 20 %. Fylkeskommunen har ikkje hatt vesentleg endringar, utover renterisiko, i si risikoeksponering i rapporteringsperioden. Norges Bank sette ned styringsrenta med 0,25 %-poeng til 1,00 % på rentemøte Ut ifrå Norges Bank sine vurderingar av den norske økonomien på dette tidspunktet kan styringsrenta bli sett ned ytterlegare i løpet av hausten. Lågare aktivitet i oljesektoren har vore hovudårsak til at arbeidsløysa har vore stigande i perioden. Dette er med på å forsterke forventningane om eit lågt rentenivå dei komande åra.

418 Side 3 av Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtalar Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtalar: Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK Lån med pt rente 165,5 7,9 161,6 7,5 154,8 6,7 151,8 6,7 Lån med NIBOR basert rente 810,6 38,7 894,3 41,7 1048,7 45,8 1048,1 46,2 Lån med fast rente Lån sikra med rentebytteavtalar 1113,6 53,2 1086,7 50,6 1082,1 47,3 1066,4 47,1 Finansiell leasing 5,2 0,2 3,8 0,2 3,8 0,2 Samla langsiktig gjeld 2094,9 100% 2146,4 100% 2289,4 100% 2266,3 100% Rentekostnad i perioden 19,2 mill. 18,3 mill. 17,8 mill. 18,3 mill. (snittrente) Rentekostnad benchmark i 12,5 mill. 11,5 mill. 10,4 mill. 10,1 mill. perioden (gj.sn 3 mnd nominell Nibor) Betalte renter i året 32,4 mill. 58,7 mill. 10,3 mill. 31,8 mill. Tal lån Største enkeltlån NOK 483,6 mill. NOK 483,6 mill. NOK 483,6 mill. NOK 483,6 mill. % Første del av tabellen viser samla gjeldsportefølje fordelt på ulike rentevilkår/-avtalar. Oppsettet viser at per hadde fylkeskommunen ein gjeldsportefølje på nærare 2,3 milliardar kr. Oppsettet viser vidare at 52,9 % er på flytande vilkår og 47,1 % er på faste vilkår/avtalar om rentebytte. Finansreglementet gjev minimumsrammer for plassering på flytande og faste vilkår med 1/3 på kvar av porteføljane. Siste 1/3 skal vurderast ut frå marknadssituasjon. Oppsettet viser at dagens portefølje er innafor minimumsrammene i reglementet. Fylkesrådmannen vurderer fortløpande behovet for nye rentesikringar opp i mot det låge nivået på flytande renter. Andre del av tabellen viser: ei samanlikning av eigne rentevilkår (snittrente) mot marknadsvilkår i rapporteringsperioden kor mykje fylkeskommunen har betalt i renter i perioden og i løpet av året. kor mange lån, samt størrelsen på det største lånet i porteføljen. Eit gjennomsnitt av låneporteføljen i perioden er nytta som grunnlag for berekningane. Fylkesrådmannen har i si samanlikning med marknadsrenter brukt gjennomsnittleg 3 mnd Nibor som referanserente. Oppsettet viser at rentebelastninga i rapporteringsperioden utgjer 18,3 mill. kr. Samanlikna med referanserenta har vi ein meirkostnad på 8,2 mill. kr i perioden. Oppsettet viser vidare at fylkeskommunen har betalt 31,8 mill. kr i renter hittil i år. Meirkostnaden i høve referanserenta (flytande vilkår) er forsikringspremien fylkeskommunen betalar for å redusere risikoen i høve renteendringar på kort og mellomlang sikt. I tillegg har bankane ein margin på sine utlån utover referanserenta. Snittrenta for heile porteføljen er berekna til 2,41 %. Dette er 1,08 %-poeng høgare enn referanserenta som er berekna til 1,33 %. Dette skuldast at dei fleste rentebindingane er relativt dyre sett i høve til at rentenivået har gått ytterlegare ned til rekordlågt nivå. Ved kontraktsinngåinga vart desse rentebindingane vurdert som fordelaktige for fylkeskommunen.

419 Side 4 av 4 Marginen spesielt på serielån i Kommunalbanken gjev også eit høgare rentenivå samanlikna med 3 mnd Nibor. Meirkostnaden i høve referanserenta er det teke høgde for i budsjettet. Fylkesrådmannen meiner at likviditetsforvaltninga og låneforvaltninga sett under eitt gjev eit tilfredsstillande resultat. Fylkeskommunen har 18 enkeltlån der det største lånet er på 483,6 mill. kr. I samband med forskotering har også fylkeskommunen gjeld til kommunar på samla 129,3 mill. kr. Denne langsiktige gjelda er ikkje ein del av den ordinære gjeldsforvaltninga til fylkeskommunen og er såleis ikkje ein del av fylkesrådmannen sin rapportering. Fylkesrådmannen er forplikta til å ta opp vedteke lån i løpet av året. Låneopptaket for 2015 vart teke opp i løpet 1.tertial på bakgrunn av vedteke budsjett. Tre sertifikatlån er rullert i rapporteringsperioden. Det er ikkje inngått rentebytteavtalar eller avtalar ved bruk av andre finansielle instrument som til dømes framtidige renteavtalar (FRA), renteopsjonar eller finansiell leasing i rapporteringsperioden. Fylkeskommunen har per berre rentebytteavtalar (renteswap) som rentesikring. Ein kort definisjon av ein rentebytteavtale er at dette er ein avtale mellom bank og kunde om bytte av framtidige renteutbetalingar. Som hovudregel vil den eine parten betale fast rente i heile perioden, medan den andre parten betalar flytande Nibor rente. I gjeldande rentebytteavtalar er det fylkeskommunen som betalar fast rente medan banken betalar flytande Nibor rente. Gjennomsnittleg løpetid for låneporteføljen er 9,0 år. Vekta attståande rentebindingstid på låneporteføljen er berekna til 2,2 år. Dette er innafor finansreglementet sitt intervall på 1-5 år. Fylkeskommunen sin låneportefølje har i rapporteringsperioden vore i underkant 2,3 mrd. kr. Det er såleis eit stort beløp som er eksponert for mellom anna renterisiko. Fylkesrådmannen har hatt som målsetting å ha ein høg del av låneporteføljen på fastrentevilkår når det er forventing om stigande rentenivå. Dei svake økonomiske utsiktene i Europa og norsk økonomi framover gjer at marknaden trur på låge renter dei komande åra. På lengre sikt må ein likevel kunne forvente at rentene skal opp på eit historisk sett normalt nivå. Rentebindingar både på kort og lang sikt vert såleis vurdert fortløpande. I rapporteringsperioden har det vore lite endring i risikoeksponeringa på lånegjelda. Fylkesrådmannen vurderer risikoen for ein renteoppgang på finansporteføljen samla sett som handterbar. Omlag halvparten av porteføljen er finansiert i sertifikat- og obligasjonsmarknaden. Dette medfører at fylkeskommunen er utsett for ein viss refinansieringsrisiko. Risikoen og vilkår knytt til kortsiktig finansiering vert vurdert fortløpande. 1.3 Risikovurdering I finansreglementet punkt 10.2 står det at det skal gjerast ei risikovurdering i høve renterisikoen ved ei generell endring i renta på 1 % -poeng. Berekninga viser at med gjeldande portefølje per vil fylkeskommunen få eit tap på 0,3 mill. kr ved ein renteoppgang på 1 %. Den flytande delen av gjeldsporteføljen er noko høgare enn den samla rentebærande likviditeten. I følgje berekninga vil ei endring i renta få liten innverknad på økonomien i fylkeskommunen på kort sikt. Når ein tek omsyn til storleiken på finansporteføljen vil fylkesrådmannen konkludere med at risikoeksponeringa per er innafor eit akseptabelt nivå. 1.4 Konklusjon/tilråding Fylkesrådmannen har ovanfor lagt fram sin rapport på finansporteføljen per Fylkesrådmannen tilrår at fylkestinget tek rapporten til orientering.

420 Vedlegg 4 Tertialrapport 2/15 Konsesjonskraftomsetjing Budsjett ,9 44,2 37,5 38,7 38,7 Ny prognose T1/15 54,2 Ny prognose T2/15 52,4 48,0 42,5 41,0 40,9 Endring - 1,8 3,8 5,0 2,3 2,2 Føresetnader Budsjett 2015/øk.plan : Budsjettet for 2015/økonomiplan er basert på marknadsprisar og valutakursar per våren 2014 og konsesjonskraftmengde på 373 gwh. Kostnader med kjøp av konsesjonskraft er berekna til 13,14 øre/kwh (vår innkjøpspris 10,84 + innmating 2,30). Kostnader med forvaltar, ulike gebyr etc. er berekna til 1,0 mill. kr. I T1/15 vart prognosen for 2015 auka med 2,3 mill.kr. til 54,2 mill.kr. Ny prognose 2015 Prognosen pr. T2/15 legg til grunn kjent mengde i gwh og marknadsprisar/ valutakursar pr Med utgangspunkt i at vi, jf sikringsstrategien, har pris- og valutasikra deler av konsesjonskraft vår er vi mindre utsett vår pris og valutasvingingar. Men prisane på den usikra konsesjonskrafta har gjennom året vore vesentleg lægre enn det vi la til grunn ved inngangen til året. På den andre sida er euroen sterkare en føresett. Samla sett gjev desse komponentane ein inntektssvikt på -1,3 mill.kr. Vår innkjøpspris (OED prisen) for 2015 er fastsett til 10,60 ørd/gwh ein nedgang på 0,24 øre/gwh i høve grunnlaget for budsjettet. Dette gjev isolert sett ein reduksjon i våre innkjøpskostnader på om lag 0,8 mill. kr. På den andre sida er kostnadane med innmating etc. særs usikre. Basert på dei kostnadane vi ser pr. dato kan anslaget på kostnadane med kjøp av konsesjonskrafta reduserast med 0,5 mill.kr. Vår prognosemodell tek utgangspunkt i systemprisen på evalueringstidspunktet. Vår kraft vert imidlertid selt i område 5 (Vest-Norge). Områdeprisen vil ofte avvike frå systemprisen. Dette kan vere både positive og negative avvik. I tillegg har konsesjonskrafta ein meirverdi som vår forvaltar prøver å maksismera. Pr juli har desse to komponentane samla eit negativt avvik på 0,6 mill. kr., mens dei i prognosemodellen er vurdert til 0. Korleis utviklinga ut året vil bli er usikkert, men mest sannsynleg vil den auka noko. Fylkesrådmannen rår til at vi estimerer det negative avviket til 1 mill.kr. for heile 2015 sett under eitt. Samla gjev dette redusert prognose for T2/2015 med 1,8 mill. kr.

421 Urealisert valutagevinst (Agio) I nedfelte rutinar er det fastsett at agio valutagevinst/-tap skal tap utgiftsførast over drifta men gevinst kun skal balanseførast mot konto For åra 2012 til 2014 har vi hatt slik utvikling i agio. tap gevinst , , , , ,57 Vi har difor i vår balanse ein post urealisert gevinst agio på 5,9 mill.kr. Våre rutinane er drøfta med revisor. Konklusjonen er at våre rutinar er feil gevinst Agio skal inntektsførast førast over drifta. Oppretting av denne tidlegare feilføringa vil gje oss ei ekstraordinær inntekt i 2015 på kr ,57. Agioen for 2015 ser, så langt vi har oversikt over no ut til å bli negativ. Oppretting av tidlegare feilføring og føring av årets agio må sjåast i samanheng. Fylkesrådmannen kjem tilbake til sak til fylkestinget i desembermøtet. Prognose Ny prognose økonomiplan baserar seg på same grunnlag som ny prognose T2/15. Ved rullering av planperioden vart 2019 sett likt Prognosen tek utgangspunkt i følgjande: Prisar pr Tilgjengeleg volum: 394 gwh Innkjøpskostnader: 13,0 øre Valutakurs EUR: 9,34 Omkostn (forvaltar, div. gebyr) 1 mill.kr I høve gjeldande økonomiplan gjev dette følgjande ny prognose: Økonomiplan ,2 37,5 38,7 38,7 Ny prognose T2/15 48,0 42,5 41,0 40,9 Endring 3,8 5,0 2,3 2,2 Fylkesrådmannen vil koma attende til endeleg prognose for konsesjonskrafta for økonomiplanperioden i handsaminga av budsjett 2016/ØP

422 Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Dykkar ref Vår ref Dato 15/ / Svar på søknad om kompensasjon etter brann i Skatestraumstunnelen Vi viser til dykkar brev av 24. august 2015, med søknad om økonomisk støtte etter brannen i Skatestraumstunnelen i sommar. Departementet har no behandla søknaden og vedteke å kompensere halvparten av dei ekstraordinære utgiftene fylkeskommunen hadde til reparasjonar og ekstraferje. Departementet kan gje skjønsmidlar som ein delvis kompensasjon for fylkeskommunale utgifter knytte til handtering av den akutte krisesituasjonen og til reparasjon av fylkeskommunal infrastruktur ved naturskadar og andre ekstraordinære hendingar. Departementet tek utgangspunkt i at fylkeskommunane sjølve har eit ansvar for å handtere uventa utgifter. Fylkeskommunane må difor ta høgde for det i plan- og budsjettprosessane. Men utgiftene etter brannen i Skatestraumstunnelen er så store at departementet vil dekkje halvparten av dei ekstraordinære utgiftene. Departementet har teke utgangspunkt i kostnadsoverslaget for reparasjon av skadane på 28,1 mill. kroner (ekskl. mva.), slik det går fram av statusnotatet frå Statens vegvesen av 7. august Kostnadene til oppgradering i samsvar med tunneltryggingsforskrifta er ikkje rekna med. Departementet har vidare lagt til grunn eit kostnadsoverslag på 4,695 mill. kroner (ekskl. mva.) for utgifter til ekstraferje, jf. e-post av 4. september. Departementet vil i dette tilfellet kompensere halvparten av dei ekstraordinære kostnadene, dvs kroner. Pengane vil bli utbetalt i oktober. Følgjande vilkår gjeld for tildelinga: - Utgiftene som blir dekte skal vere ekstraordinære fylkeskommunale utgifter, og ikkje utgifter til normalt vedlikehald. - Utgiftene som blir dekte skal ikkje bli dekte på annan måte, gjennom forsikringar eller Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelinga Sakshandsamar Postboks 8112 Dep Akersg Lars Tore Rydland NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

423 andre statlege etatar. - For investeringar skal ein leggje til grunn ei tilbakeføring til opphavleg nivå, og ikkje ei standardheving. - Utgifter til førebyggjande tiltak skal ikkje takast med i berekningsgrunnlaget for kompensasjon. Sidan skjønsmidlane blir betalt ut på grunnlag av eit kostnadsoverslag, må fylkeskommunen seinare kunne dokumentere at midlane er brukte i tråd med kriteria for tildeling. Fristen for rapportering til departementet er mai Meirverdiavgifta skal trekkjast ut av berekningsgrunnlaget, sidan fylkeskommunen får kompensert for denne i eiga ordning. Dette må kome tydeleg fram av dokumentasjonen. Viss midlane ikkje blir brukte, eller ikkje blir brukte til føremålet eller etter dei nemnde kriteria, må fylkeskommunen betale midlane tilbake til departementet. Fylkeskommunen må rapportere til departementet så snart som mogleg viss delar av utgiftene seinare blir dekte av ansvarsforsikringa til køyretøyet. Departementet vil i så fall vurdere saka på nytt og kan krevje delar av kompensasjonen tilbake. Med helsing Grete Lilleschulstad (e.f.) underdirektør Lars Tore Rydland seniorrådgjevar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt utan signatur Kopi til: Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Side 2

424 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 38/15 Tittel: Tertialrapport 2/15 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr,

425 Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande.

426 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for samferdsle Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 28/15 Tittel: Tertialrapport 2/15 Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Hovudutval for samferdsle rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr.

427 Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande. Endringsframlegg: Høgre, Kristeleg folkeparti og Framstegspartiet sette fram slikt framlegg til nytt punkt C3: Hovudutval for samferdsle ber fylkesutvalet gjere fylgjande vedtak om nytt punkt C3: I samband med igangsetting av arbeid med utbetring av Høyangertunnelen på fv. 55, ber fylkesutvalet om at Statens Vegvesen utarbeider eit overslag over kostnadar for utbygging av naudsamband (digitalt naudnett og DAB) til endeleg handsaming av 2. tertialrapport i fylkestinget 13. oktober. Avrøysting:

428 Tilrådinga frå fylkesrådmannen og framlegget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet vart samrøystes vedteken. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling:

429 kr. Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande. 3 I samband med igangsetting av arbeid med utbetring av Høyangertunnelen på fv. 55, ber fylkesutvalet om at Statens Vegvesen utarbeider eit overslag over kostnadar for utbygging av naudsamband (digitalt naudnett og DAB) til endeleg handsaming av 2. tertialrapport i fylkestinget 13. oktober.

430 Saksprotokoll Organ: Hovudutval for kultur Møtedato: Sak nr.: 15 / Internt l.nr / 15 Sak: 35 / 15 Tittel: Tertialrapport 2/15 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposi sjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond R eduks jon i lokale inntekter vert saldert mot buffe r fondet 1,800 mill. kr Fondsmidlar til juridisk honorar 1,200 mill. kr Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,7 00 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert re dusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr.

431 Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,45 0 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investerin g vert auka med 30, 281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,7 00 mill. kr. Te neste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,4 00 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0, 500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,4 00 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss v gs. vert redusert med 0,7 00 mill. kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,3 00 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,7 00 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,7 00 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,6 00 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress - og lokalruter vert redusert med 2,8 00 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,3 00 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkes - rådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KM D og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 ve rt teken til vitande.

432 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for plan og næring Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 47/15 Tittel: Tertialrapport 2/15 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr.

433 Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande.

434 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Hovudutval for opplæring Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 20/15 Tittel: Tertialrapport 2/15 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet 1,800 mill. kr Fondsmidlar til juridisk honorar 1,200 mill. kr Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr.

435 Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande.

436 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 96/15 Tittel: Tertialrapport 2/15 Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr.

437 Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande. Endringsframlegg: Fylkesutvalet sette fram slikt framlegg til nytt punkt: Ny sak Fylkesutvalet ber om at det vert lagt fram sak i fylkesutvalet med overslag over kostnadar for utbygging av naudsamband (digitalt naudnett og DAB) i samband med utbetring av Høyangertunnelen på fv. 55. Avrøysting: Framlegga frå fylkesutvalet og tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteke.

438 Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: A. Det vert gjort slike endringar i driftsbudsjettet for Budsjettert fylkeskatt vert redusert med 7,000 mill. kr. 2 Rammetilskotet vert auka med 24,385 mill. kr. 3 Føresette inntekter på rentekompensasjonsordningane vert redusert med 2,300 mill. kr. 4 Budsjetterte utgifter til renter og avdrag vert redusert med 2,300 mill. kr. 5 Konsesjonskraftinntektene vert redusert med 1,800 mill. kr. 6 Avsetting til disposisjonsfond vert auka med netto 17,000 mill. kr med slik fordeling: Bruk av disposisjonsfond Reduksjon i lokale inntekter vert saldert mot bufferfondet Fondsmidlar til juridisk honorar Avsetting til disposisjonsfond «Fylkesvegar vedlikehaldsmidlar» 1,800 mill. kr 1,200 mill. kr 20,000 mill. kr 7 Sektorbudsjettet til forvaltning vert redusert med 2,500 mill. kr med slik fordeling: Teneste 4200 Administrasjon vert redusert med 3,700 mill. kr. Teneste 4800 Juridisk honorar vert auka med 1,200 mill. kr. 8 Sektorbudsjettet til opplæring vert redusert med 11,246 mill. kr med slik fordeling: Teneste 5100 Utgifter til lokale vert redusert med 4,800 mill. kr. Teneste 5150 Forvaltning og fellesutgifter vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5200 Pedagogisk leiing m.v. vert redusert med 0,664 mill. kr. Teneste 5201 Pedagogiske fellesutgifter vert redusert med 3,200 mill. kr. Teneste 5202 Gjesteelevar vert redusert med 0,500 mill. kr. Teneste 5210 Utdanningsprogramma vert auka med 0,500 mill.kr. Teneste 5313 Jordbruksskulegardar vert redusert med 0,100 mill. kr. Teneste 5613 Oppfølgingstenesta vert redusert med 0,182 mill.kr, Teneste 5701 Opplæring i bedrift vert redusert med 1,400 mill. kr. Teneste 5702 Fagprøvar vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5810 Vaksenopplæring vert auka med 0,500 mill. kr. Teneste 5903 Karriererettleiing vert redusert med 0,500 mill. kr. 9 Teneste 7019 Andre næringsområde vert auka med 1,500 mill. kr. Midlane vert nytta til etablering av eit presåkornfond. 10 Sektorbudsjettet til kultur vert auka med 0,550 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7500 Kulturminnevern vert auka med 0,100 mill. kr. Teneste 7710 Kunstformidling vert auka med 0,450 mill. kr. 11 Sektorbudsjettet til samferdsle vert auka med 11,781 mill. kr med slik fordeling: Teneste 7221 Driftsmidlar overført til investering vert auka med 30,281 mill. kr. Teneste 7222 Fylkesvegar drift og vedlikehald vert auka med 5,700 mill. kr. Teneste 7223 Fylkesvegar uforutsette hendingar vert redusert med 21,400 mill. kr. Teneste 7300 Buss Kjøp av teneste vert redusert med 0,500 mill. kr.

439 Teneste 7301 Buss Skuleskyss grunnskulen vert auka med 0,400 mill. kr. Teneste 7302 Buss Skuleskyss vgs. vert redusert med 0,700 mill.kr. Teneste 7303 Ungdomstilbod vert redusert med 1,300 mill. kr. Teneste 7306 Buss Diverse vert redusert med 0,700 mill. kr. Teneste 7310 Fylkesvegferjer vert auka med 4,700 mill. kr. Teneste 7321 Båt skuleskyss/veglause grender vert redusert med 0,600 mill. kr. Teneste 7322 Båt Ekspress- og lokalruter vert redusert med 2,800 mill. kr. Teneste 7331 Tilrettelagt transport vert redusert med 1,300 mill. kr. 12 I høve sluttsaldering av kostnader knytt til brannen i Skatestraumtunnelen får fylkesrådmannen fullmakt til å saldere avrekning av tildelt skjønstilskot frå KMD og eventuell erstatning frå eigar av vogntoget si ansvarsforsikring mot skadefondet for fylkesvegnettet. B. Det vert gjort slike endringar i kapitalbudsjettet for Investeringsprogrammet for bygg med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 1. 2 Investeringsprogrammet for fylkesvegar med tilhøyrande finansieringsplan vert endra i samsvar med vedlegg 2. C. Andre område 1 Rapportering på finansporteføljen i vedlegg 3 vert teken til vitande. 2 Rapportering på konsesjonskraftomsetjing i vedlegg 4 vert teken til vitande. Ny sak Fylkesutvalet ber om at det vert lagt fram sak i fylkesutvalet med overslag over kostnadar for utbygging av naudsamband (digitalt naudnett og DAB) i samband med utbetring av Høyangertunnelen på fv. 55.

440 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Ole Ingar Hagen Hæreid, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15 / Kostnad med naudnett i fv. 55 Høyangertunnelen ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje s lik tilråding : Det vert ikkje lagt til rette for etablering av naudnett og DAB - radio i samband med utbetringa av Høyangertunnelen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg : Notat frå Statens vegvesen datert , kostnad med naudnett i fv. 55 Høyangertunnelen Andre dokument som ikkje ligg ved : SAKSFRAM STILLIN G 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja I møte den 30.september 2015, sak 96/15 Tertialrapport 2/15 gjorde fylkesutvale t følgjande vedtak: «Fylkesutvalet ber om at det vert lagt fram sak i fylkesutvalet med overslag over kostnadar for utbygging av naudsamband (digitalt naudnett og DAB) i samband med utbetring av Høyangertunnelen på fv. 55.» Utbetring av Høyangertunnelen har vore ute på anbod. Statens vegvesen har skri ve kontrakt med Veidekke Entreprenør AS for strukturelle tiltak basert på fylkestinget sitt vedtak i sak 31/14. Inn afor kontrakten med Veidekke er det mogleg å ta inn tilleggsarbeid for å installere digitalt naudnett og DAB - radio. Statens vegvesen treng i så fall ei rask avgjerd på dette, før arbeida i tunnelen kjem i gang. Det er venta oppstart på prosjektet 1. novem ber i år. Historikk - tidlegare vedtak I møte den , sak 31/14 gjorde fylkestinget følgjande endelege vedtak: 1. Høyangertunnelen skal utbetrast innanfor ei kostnadsramme på 170 mill kroner. 2. Det skal gjennomførast minimumstiltak for at det skal vere forsvarleg å halde tunnelen open. Det skal dessutan gjennomførast utbetringstiltak tilpassa tunneltryggleiksforskrifta. 3. Tilhøyrande kostnader skal dekkast innanfor rammene til vedlikehald av fylkesvegnettet. Sentrale problemstillingar Statens vegvesen har i notat av gjort greie for kostnadsauken med å inkludere naudnett og DAB - radio i samband med utbetringa av Høyangertunnelen. Kostnadsauken er

441 Side 2 av 2 rekna til om lag 20 mill kr inkl. mva. Dette vil i så fall gje ei total kostna dsramme for prosjektet på 195 mill kr. 2. Vurdering ar og konsekvensar Økonomi - og budsjettkonsekvensar Utbetring av Høyangertunnelen etter fylkestinget sitt vedtak i sak 31/14 er eit vedlikehaldstiltak finansiert innanfor ramma til v edlikehald av fylkesvegnettet. Ei eventuell utviding av prosjektet til også å omfatte naudnett og DAB - radio må finansierast over vedlikehaldsbudsjettet. Det vil i så fall måtte skje på kostnad av andre vedlikehaldstiltak på fylkesvegnettet som t.d. dekke - legging eller at vedlikehaldsbudsjettet på fylkesveg vert auka opp tilsvarande meirkostnaden med å etablere naudnett og DAB - radio. I H S - sak 29/15 budsjett 2016/økonomiplan Samferdsle er det lagt opp til ei løyving på 397,7 mill. kr til drift og v edlikehald av fylkesvegnettet. I driftskontraktane ligg det bindingar på om lag 155 mill. kr. I tillegg er sett av midlar til tingingsarbeid. På vedlikehaldsområdet ligg det konkrete bindingar på om lag 170 mill. kr. Dette gjeld i all hovudsak Høyangertunn elen på 100 mill. kr og Bermålstunnelen på 61 mill. kr. I tillegg skal det gjennomførast anna arbeid på om lag 9 mill. kr samla. Fylkesrådmannen viser elles til Statens vegvesen sitt vedlagde notat. Rettslege konsekvensar Statens vegvesen har gjort eit v urdering av om eit tilleggskjøp i inngått kontrakt er mogleg innanfor føringane i «Lov om offentlig anskaffelse». Konklusjonen er at eit slikt tilleggskjøp ikkje vil vere i strid med lova. 3. Konklusjon I tunnelsikkerheitsforskrift for fylkesveg m.m. er det krav om at utstyr for radiosending via relé til bruk for redningstenestene skal monterast i alle tunnelar på meir enn 1000 meters lengde og som har eit større trafikkvolum enn 2000 køyretøy pr. køyrefe lt (ÅDT på meir enn 4000). Høyangertunnelen er over 1000 mete r, men har liten trafikk (ÅDT om lag 450). Ut i frå trafikkmengde vil ikkje Høyangertunnelen vere omfatta av forskriftskrava til naudnett. Etablering av naudne tt i Høyangertunnelen vil slik fy lkesrådmannen vurderer det skape ei form for presedens for andre fylkesvegtunnelar lengre enn 1000 meter, men med vesentleg høgare trafikk enn i Høyangertunnelen. Eg viser her til eiga sak om dei samla tunnel - utfordringane våre som kjem i fylkestinget i desember Fylkesrådmannen vil tilrå at det ikkje vert lagt til rette for etablering av naudnett og DAB - radio i samband med utbetringa av Høyangertunnelen.... Sett inn saksutredningen over denne linja