VALGFAG 8.TRINN

Transkript

1 VALGFAG 8.TRINN Design og redesign Forskning i praksis Fysisk aktivitet og helse Programmering Sal og scene - med vekt på drama Sal og scene - med vekt på musikk Sal og scene - med vekt på film og multimedia

2

3

4 Brannfjell skole, april 2017 Til elever og foresatte på Brannfjell skole Elevene har nå fått informasjon om de forskjellige valgfagene og sett årets 8.trinnsgrupper i aksjon. Alle har fått utdelt valgfagshefte med skjema for valg. Dette gjelder også for valg av fremmedspråk. Skjemaet skal leveres barneskolene innen fredag 21. april. For valg av fremmedspråk, setter elevene 1 for det de ønsker mest og 2 for sitt andrevalg. Valgfag tilbys på alle tre trinn; 90 minutter pr. uke. Det er lagt opp til at elevene kan ha forskjellig fag hvert år, eller de kan gjenta samme fag. Se punktet om vurdering nedenfor. Igangsetting av de forskjellige valgfagene er avhengig av at vi kan danne grupper på ca. 24 elever. Det kan bli aktuelt å gjøre om på tilbudet dersom kravet til antall ikke blir oppfylt. Elevene bes velge tre fag i prioritert rekkefølge. Ikke alle kan påregne å få førstevalget sitt i 8. klasse. Dette tar vi hensyn til når det skal velges i 9. og 10. klasse. Det kan bli endring i tilbudet i valgfag i 9. og 10. klasse, men vi vil så langt det er mulig søke å opprettholde fag som mange av elevene ønsker. Om vurdering av valgfag Departementet sier om vurdering: Elevene skal ha opplæring i valgfag hvert år. Sluttvurderingsordningen i valgfag er ulik sluttvurderingsordningen i alle andre fag. Eleven kan ha det samme valgfaget over flere år eller velge ulike valgfag. Dersom eleven velger ulike valgfag skal det settes en standpunktkarakter for hvert fag, for elever som velger samme fag over flere år er det standpunktkarakteren som settes på det høyeste årstrinnet som skal føres på vitnemålet. Dersom eleven har hatt flere ulike valgfag så skal det beregnes en gjennomsnittskarakter ved inntak til videregående opplæring." På Brannfjell vil elevene få underveisvurderinger knyttet til kompetansemål og vurderingskriterier som i alle andre fag. NB! Valgfaget "Sal og scene" er ett valgfag, og følger kompetansemålet til dette valgfaget, selv om vi vektlegger henholdsvis musikk, drama og film. Det betyr at dersom man velger ulike emner i faget på forskjellige årstrinn, er det den siste karakteren som er satt i ett av emnene, som blir gjeldende for inntak til videregående skole. På vegne av alle våre entusiastiske valgfagslærere Anne-Karin Bjerkebro Rektor

5 Lokal læreplan i valgfaget: Design og redesign Formål Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye produkter og virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og materialer kan bidra til å skape forståelse for at det vi omgir oss med har en verdi. Dette bidrar til å utvikle miljøbevissthet ved å rette søkelyset mot den enkeltes rolle i forbrukersamfunnet lokalt og globalt. Valgfaget design og redesign skal legge til rette for at elevene får utvikle kreativitet, skaperglede og mestring, og at håndverk og kulturarv ivaretas. Dette skjer gjennom en designprosess der praktiske løsninger fra idé til ferdig produkter står sentralt. Arbeidet innebærer å planlegge, designe og framstille et produkt ut fra egne ideer eller i samarbeid med andre. Der det er hensiktsmessig kan samarbeid med lokalt næringsliv åpne opp for større forståelse for ulike yrker, og øke elevenes interesse for verdiskaping i lokalsamfunnet. Valgfaget henter hovedelementer fra kunst og håndverk og samfunnsfag.

6 Hovedområder i faget Designprosess Hovedområdet omfatter utviklingen av ett eller flere produkter med utgangspunkt i egen idé eller i samarbeid med elever eller aktører i lokalsamfunnet. I designprosessen inngår idéfase, å bearbeide ideer og prøve ut og vurdere materialer og teknikker, samt å vurdere de ulike estetiske og funksjonelle løsningene. Hovedområdet innbefatter også vurderinger av gjenbruk av materialer der dette inngår i prosessen. Produkt Hovedområdet omfatter praktisk skapende arbeid der elevene utvikler materialkunnskap og håndverksteknikker. Kjennskap til hvilke konsekvenser bruk og misbruk av ressurser kan få for miljøet og samfunnet, er en del av hovedområdet. Samarbeid med lokalsamfunnet kan inngå. Timetall 2 timer uken 'a 45 min. Kompetansemål i faget Designprosess bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter foreta bevisste valg av materialer og teknikker ut fra estetiske, funksjonelle, natur- og miljømessige hensyn og mulighet for gjenbruk beskrive ulike løsningsalternativer Produkt bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukt utveksle synspunkter om verdien av design og redesign i et miljø- og samfunnsperspektiv

7 Læringsmål i faget Med utgangspunkt i formål og kompetansemålene for valgfaget Design og redesign og læreplanene for kunst og håndverk og samfunnsfag er følgende læringsmål formulert: Elevene skal kunne: kjenne til de ulike fasene i en designprosess fram til et ferdig produkt eksperimentere og ved hjelp av arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy, vise ulike ideer til produkter bruke relevant verktøy til utforming og sammenføyning av ulike materialer presentere egne synspunkter om betydningen av design/redesign i et miljø- og samfunnsperspektiv Aktuelle innholdselementer i faget Grafisk design ved hjelp av kreative prosesser, øve opp evnen til å se ulike muligheter og utarbeide ulike idéer. bruke Moodboard. lære å bruke bildeutsnitt og tekst i grafisk design bruke digitale tekst og bilderedigeringsprogrammer lage et grafisk produkt med utgangspunkt i eget idearbeid Gjenbruk eksperimentere med ulike gjenbruksmaterialer (metall, tre, plast, tekstil) og finne fram til hensiktsmessige verktøy og teknikker lære å bruke egnet verktøy designe og produsere et produkt med utgangspunkt i de tilgjengelige materialenes egenskaper vurdere verdien av gjenbruk i et miljø- og samfunnsperspektiv Bærekraftig redesign lære om bærekraftige produkter i hverdagen, designprosess, produksjonsprosesser og ulike typer industriframstilte materialer i et miljøperspektiv. ta utgangspunkt i et eksisterende produkt og redesigne dette til et nytt og bærekraftig produkt. vurdere verdien av redesign i et miljø- og samfunnsperspektiv

8 Lokal læreplan i valgfaget: Forskning i praksis Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen. Forskning handler om å utvikle ny kunnskap og innsikt. Formuleringer som forskning viser at eller vitenskapelige undersøkelser har vist at brukes ofte og viser at tilliten til forskning er stor. Forskning skal også være kritisk, prøve ut om forskningsresultater er riktige og bidra til debatt. Erfaring med utforskning kan derfor danne grunnlag for egne meninger og kritisk tenkning, og gi elevene bedre mulighet til å forholde seg til debatt om forskning på en hensiktsmessig måte. Opplæringen i valgfaget forskning i praksis skal bidra til at elevene får erfaring med vitenskapelige metoder og arbeidsmåter. Valgfaget skal stimulere til undring, aktiv handling for å teste ut løsninger og utvikle evnen til å stille nye spørsmål. Opplæringen skal bidra til å finne forklaringer på det som er observert, og gjennom kildegransking, eksperiment og observasjon kontrollere om forklaringene holder. I valgfaget forskning i praksis blir elevene utfordret til å undersøke aktuelle spørsmål relatert til natur, miljø og klima, samt kultur-, samfunns- og arbeidsliv. Dette innebærer at de skal finne problemstillinger de ønsker å undersøke, vurdere mulige forklaringer, planlegge og gjennomføre undersøkelser, bruke utstyr og teknikker for datainnsamling, bearbeide data, og vurdere og formidle resultatene. Slik bidrar valgfaget med erfaringer og ferdigheter om de praktiske sidene ved forskning.

9 Valgfaget stimulerer til nysgjerrighet og bruk av fantasi for å finne forklaringer. Det bidrar også til innsikt i hvordan etablert kunnskap og andres forskning kan trekkes inn i egen utforskning. Opplæringen skal legge til rette for at elevene får erfare hvordan det å gi og få tilbakemeldinger underveis i en utforskende prosess fremmer kvaliteten på resultatene. Valgfaget henter hovedelementer fra naturfag, matematikk og samfunnsfag, men tema kan også hentes fra ungdomstrinnets øvrige fag. Hovedområder Idéutvikling Hovedområdet omfatter de kreative sidene som inngår i alle stadier av forskningsprosessen. Utgangspunktet er en problemstilling som man lurer på og vil finne svar på. Det omfatter videre å lage gode forskningsspørsmål, få innspill fra andre, reformulere i lys av innspillene og planlegge undersøkelser. I dette hovedområdet utvikler elevene mulige hypoteser, henter inn andre relevante data og sammenlikner og diskuterer ideer med andre elever. Praktisk utforskning Hovedområdet omfatter arbeid med ulike prosesser ved praktisk gjennomføring av de planlagte undersøkelsene. Det er viktig at elevene prøver ut og bruker forskjellige metoder, gjør seg kjent med og tar i bruk ulike typer utstyr og samler inn og systematiserer data. I tillegg skal elevene prøve ut tolkninger og sammenlikne egne funn med andres samt formidle resultatet. Timetall 2 timer uken 'a 45 min Kompetansemål i faget Idéutvikling finne problemstillinger, formulere forskbare spørsmål og forslag til hypoteser planlegge undersøkelser basert på egne eller gruppas forskningsspørsmål og hypoteser delta i samtaler om egen og andres utforskning argumentere for egne hypoteser i lys av funn og andre relevante undersøkelser Praktisk utforskning gjennomføre planlagte undersøkelser og foreta relevante justeringer underveis bruke relevante metoder og utstyr for innsamling og analyse av data demonstrere og forklare metoder, virkemåten til utstyr og prosedyrer for datainnsamling i gjennomførte forskningsprosjekter systematisere data slik at mønstre kommer tydelig fram og vurdere usikkerheter formidle resultater fra egne prosjekter

10 Læringsmål i faget Med utgangspunkt i formål og kompetansemålene for valgfaget Forskning i praksis og læreplanene for naturfag, matematikk og samfunnsfag, er følgende læringsmål formulert: Elevene skal kunne: delta på idémyldring formulere forskbare problemstillinger lage hypoteser sette opp en plan for forskningsarbeidet delta i samtaler om egen og andres planer og hypoteser veilede andre i deres plan og forskningsarbeid argumentere for egen plan og forskningsarbeid følge og gjennomføre egne og andres planer ta valg om endringer underveis utvikle planene i lys av nye funn og undersøkelser samle inn data på en hensiktsmessig måte bruke relevant utstyr ved innsamling av data demonstrere og forklare de metoder som brukes underveis gjøre rede for bruken av utstyret som brukes i undersøkelse sette opp data på en måte slik at mønstre blir tydelige vurdere hvordan data kan settes opp slik at ønskelige resultater kommer frem vurdere usikkerheten ved plan, undersøkelse og resultat presentere resultatene på ulike måter presentere resultatene på en hensiktsmessig måte i form av en vitenskapelig rapport presentere resultater for ulike målgrupper Aktuelle innholdselementer Idé og planlegging gjennomføre idémyldringer i mindre og større grupper samtale om hvordan man kan bedre og styrke hverandres ideer snakke om hva som er og hva som ikke er forskbart sette opp problemstillinger som er forskbare skissere planer for hvordan man kan undersøke en problemstilling lage tidsskjema for gjennomføringer

11 Gjennomføring og registrering gjennomføre forsøk ut i fra egne og andres ideer og planer justere planer underveis endre hypoteser og fremdrift ut i fra resultater underveis bruke ulike verktøy til innsamling og registrering, bl.a. Excel Systematisering og presentasjon lete etter mønster i dataene, slik at man kan systematisere dem systematisere data på ulike måter og sammenlikne resultatet lete etter usikkerheter og feilkilder i undersøkelse, data, registrering og systematisering sette opp data slik at man får frem et ønsket resultat presentere resultater for ulike mottakere

12 Lokal læreplan i valgfaget: Fysisk aktivitet og helse Formål Mennesker kan være fysisk aktive gjennom hele livet, og grunnlaget for gode aktivitetsvaner og helse gjennom hele livsløpet legges i barne- og ungdomsårene. Det er av stor samfunnsmessig betydning å ha en befolkning som er fysisk aktiv, og som har et reflektert og bevisst forhold til sammenhenger mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Kompetanse knyttet til disse sammenhengene kan fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer og skader. Opplæringen i valgfaget fysisk aktivitet og helse skal bidra til bedre helse og trivsel for den enkelte elev. Elevene skal kunne delta i varierte aktiviteter som er egnet til å motivere den enkelte. I valgfaget skal elevene få innsikt i betydningen av god balanse mellom energiinntak og energiforbruk.

13 Opplæringen skal også bidra til å utvikle kunnskap og evne til å vurdere kostholdsråd og anbefalinger som er knyttet til daglig fysisk aktivitet. Ulike fysiske aktiviteter står sentralt i faget. Tradisjonelle lagidretter, individuelle idretts- og treningsaktiviteter, alternative treningsformer og friluftsliv er alle elementer som kan trekkes inn i opplæringen for å gi elevene fysiske utfordringer og positive opplevelser. Opplæringen skal ha fokus på bevegelsesglede, mestring, nysgjerrighet og samarbeid og derved motivere til fysisk aktivitet, også utenfor skolen. Aktiviteter som involverer elevene i planleggingen og tilpasses deres forutsetninger, skal bidra til å styrke dette formålet. Opplæringen skal også legge til rette for at elevene får kunnskaper som bidrar til å utvikle sunne og gode matvaner. Valgfaget henter hovedelementer fra kroppsøving og mat og helse. Elementer fra naturfag kan også inngå. Hovedområder i faget Fysiske aktiviteter Hovedområdet omfatter deltakelse i ulike aktiviteter. Gjennom å prøve nye aktiviteter, tøye egne grenser og samhandle med andre når det er naturlig, skal elevene oppleve glede og mestring. Hovedområdet innebærer mulighet for fysisk aktivitet innenfor flere ulike bevegelsesmiljøer. Hovedområdet omfatter så vel friluftsaktiviteter og alternative treningsformer som tradisjonelle lagidretter og individuelle idretts- og treningsaktiviteter. Kosthold og helse Hovedområdet omfatter kunnskap om og praktisk erfaring med sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kosthold og den virkning dette har på egen helse. Sentralt i hovedområdet er personlig planlegging og refleksjon over sammenhengen mellom fysisk aktivitet Timetall 2 timer uken 'a 45 min. Kompetansemål i faget Fysiske aktiviteter delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter gjøre sitt beste, samhandle med og oppmuntre medelever samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede Kosthold og helse utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet

14 planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegg lage enkle og ernæringsmessige gode måltider Læringsmål i faget Med utgangspunkt i formål og kompetansemålene for valgfaget Fysisk aktivitet og helse og hovedelementer fra kroppsøving og mat og helse er følgende læringsmål formulert: Elevene skal kunne: vise tekniske og taktiske ferdigheter i ulike lagspill beherske grunnelementer knyttet til individuelle idretter; vi vil gjennomføre ulike individuelle idretter, men det vil bli mest fokus på turn og dans. vise forståelse for og innsikt i fair-play begrepet og anvende dette i all idrettslig aktivitet praktisere ulike former for friluftsliv jobbe selvstendig i treningsarbeidet være en god samarbeidspartner i de ulike aktivitetene refleksjon rundt sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede se viktigheten av gode ernæringsmessige måltider og fysisk aktivitet planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegg over en periode lage enkle og ernæringsmessige gode måltider Aktuelle innholdselementer i faget Tekniske og taktiske ferdigheter i ballspill Pasning, føring av ball, mottak og skudd i de ulike ballspillene. Samspill, spillforståelse og regler Ferdigheter i individuell idrett Turn: Frittstående program: Rulle, håndstående, hodestående, balanse, hjul Apparatturn: Kasse, bukk, trampett Dans:Elevene skaper sin egen dans alene eller i gruppe: Koreografi, rytme, engasjement, kreativitet, aktivitetsnivå Egentrening Planlegge en egentreningsperiode med øktplan (mål, tid, hva, hvordan, hvorfor) Kosthold Sette sammen ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med kostholdsråd i forbindelse med fysisk aktivitet.

15 Lokal læreplan i valgfaget Programmering Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen. Vi lever i en teknologirik verden hvor de fleste forholder seg til en rekke digitale enheter daglig. Bruken av digital teknologi øker i alle samfunnsområder, innen alt fra samferdsel til helse, og stiller nye krav til digitale ferdigheter. Utviklingen av det teknologirike samfunnet vi har i dag og i fremtiden, utfordrer både måten vi lærer på og hvilke kompetanser som blir viktige. Uavhengig av yrkesvalg vil en grunnleggende forståelse av teknologiens oppbygning og virkemåter være en nødvendig del av fremtidens kompetanse. Programmering er en viktig ferdighet i dagens samfunn, som inngår i de fleste fagområder, fra digital musikk til naturvitenskap og matematikk. Programmering åpner for å utforske komplekse og

16 realistiske modeller av virkeligheten. Det gir også utvidede muligheter til å behandle store datamengder. Å gi elever grunnleggende ferdigheter i programmering er med på å forberede dem for fremtidige realfaglige jobber, i tillegg til å øke forståelsen for naturvitenskapelige og matematiske problemer. Valgfaget programmering handler om å lage programkode, det vil si et sett med regler og uttrykk for å styre digitale enheter. I dette inngår prosessen fra å identifisere problemer og utforme mulige løsninger, til å lage kode som kan forstås av en datamaskin, systematisk feilsøke og forbedre denne koden, og dokumentere løsningen på en forståelig måte. Det omfatter alle nivåer fra å forutse og analysere hva et program skal gjøre, til å kjenne igjen mønstre, eksperimentere og evaluere mulige løsninger, og samarbeide med andre. Summen av disse ferdighetene kalles algoritmisk tankegang. Opplæringen skal legge til rette for at elevene lærer å løse problemer på nye måter. Elevene skal få muligheten til å utvikle sin kreativitet og skape produkter ved hjelp av programmering. Gjennom å lage programmer oppøver elevene også ferdigheter i å vurdere eget og andres arbeid, gi konstruktive tilbakemeldinger og samarbeide med andre. Å skape og produsere digitalt, krever forståelse og kompetanse i programmering. Hovedområder i faget Valgfaget er strukturert i to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses sammenheng. Hovedområder Koding Modellering Koding Koding er å prøve å få en datamaskin til å gjøre det du vil. I starten av kurset, vil du kunnen lære dette ved å flytte rundt på «blokker» som hver gjør en enkel ting. Du setter dem sammen og får maskinen til å gjøre mer kompliserte ting. Etter hvert, og hvis du kan programmering fra før, får du lære mer avanserte programmeringsspråk som gjør at du kan styre enda mer hva som skal skje. Da vil du også kunne lage spill, styre ting som roboter og få en liten datamaskin til å spille musikk og styre andre ting. Du vil kunne få lage mye morsomt, men det krever også litt av deg. Programmering tester din evne til å tenke logisk og faktisk baklengs. Du vil bli kjent med begreper som: løkker, tester, variabler, funksjoner og «debugging». Vi hjelper hverandre med koden og «hacker» hverandres eksempler med «reverse engineering». Modellering Modellering er at du planlegger i forkant og tenker over i etterkant hva du har gjort. Et program kommer til å ikke virke som du vil «tusen ganger» før du får det til. Hvis man tenker litt systematisk vil det bli lettere neste gang. Har du en stor plan for å lage, f.eks. et spill, ser man fort at det er lurt å dele inn i deler og prøve ut disse en etter en før du setter alt sammen.

17 Timetall 2 timer á 45 minutter i uken Kompetansemål i faget Modellering Gjøre rede for hvordan datamaskiner og programmer fungerer, inkludert et utvalg utbredte programmeringsspråk og deres bruksområder Omgjøre problemer til konkrete delproblemer, vurdere hvilke delproblemer som lar seg løse digitalt, og utforme løsninger for disse Dokumentere og forklare programkode gjennom å skrive hensiktsmessige kommentarer og ved å presentere egen og andres kode Koding Bruke flere programmeringsspråk der minst ett er tekstbasert Bruke grunnleggende prinsipper i programmering, slik som løkker, tester, variabler, funksjoner og enkel brukerinteraksjon Utvikle og feilsøke programmer som løser definerte problemer, inkludert realfaglige problemstillinger og kontrollering eller simulering av fysiske objekter Overføre løsninger til nye problemer ved å generalisere og tilpasse eksisterende programkode og algoritmer. Dette lærer du i faget Du får lære litt om hvordan en datamaskin og dataprogram fungerer Du får lære enklere blokkbasert programmeringsspråk (Scratch) Du får lære mer avanserte tekstbaserte programmeringsspråk (som Processing, Pyton, html) Du får lære hvordan programmerer og styrer ting (som MicroBit, LEGO-roboter) Du får lære hvordan man lager spill og apper

18 Lokal læreplan i valgfaget: Sal og scene med vekt på musikk Formål Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom historiske epoker, ulike kunstarter, kulturer og enkeltmennesker. Valgfaget sal og scene skal bidra til å fremme toleranse og tillit gjennom skapende samhandling. Elevene skal oppdage og utforske sine kreative evner fra idé til praktisk gjennomføring og formidling. Valgfaget omfatter forskjellige arbeidsoppgaver i de ulike fasene i et produksjonsarbeid. Dette innebærer samarbeid om planlegging, forberedelser og gjennomføring, både bak og på scenen, I arbeidet med valgfaget skal elevene gjennom praktiske prosesser skape og formidle ulike audiovisuelle eller sceniske uttrykk og produksjoner. I sceniske produksjoner kan elevene arbeide med musikal, teater, dans, standup, kabaret, performance, konsert, sirkus, revy og andre sceniske uttrykk. De kan også fordype seg innenfor et avgrenset område. I audiovisuelle produksjoner kan arbeidet omfatte alle former for lyd og musikk i samspill med ulike visuelle framstillinger som film, installasjoner og andre multimediaproduksjoner.

19 Elevene skal velge ulike arbeidsoppgaver og samarbeide om produksjonen. Ved at elevene får velge spesialisering innen ulike sider ved produksjonen, skal valgfaget legge til rette for mestringsopplevelser og motivere for læring. Der det er hensiktsmessig, kan det legges til rette for samarbeid med den lokale kulturskolen. Valgfaget henter hovedelementer fra musikk og kunst og håndverki. Elementer fra norsk/samisk, engelsk, 2. fremmedspråk og kroppsøving kan også inngå. Hovedområder Skape Hovedområdet omfatter prosessen fra ulike ideer til produksjon. Audiovisuelle og sceniske produksjoner kan omfatte musikk, dans, drama, bilde og fortellinger som bærende elementer. Arbeid med lyd, lys, regi, koreografi, scenografi, kostymer, sminke og redigering er også en del av den skapende prosessen. I tillegg omfatter produksjonen markedsføring og økonomi. Formidle Hovedområdet omfatter presentasjon av audiovisuelle og sceniske produksjoner, der målet er de gode møtene mellom aktører og publikum. Hovedområdet innbefatter også kommunikasjon og samspill, bevisste valg av spillested, presentasjonsform og publikum. Ulike kunstneriske virkemidler er sentrale i hovedområdet. Kompetansemål i faget Skape utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger sette opp et enkelt budsjett og markedsføringsplan Formidle presentere en eller flere produksjoner for publikum samarbeide både på og bak scenen for at resultatet skal bli best mulig utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse Læringsmål i faget

20 Med utgangspunkt i formål og kompetansemålene for valgfaget Sal og scene og læreplanene for musikk og kunst og håndverk, samt elementer fra norsk, engelsk,2. fremmedspråk og kroppsøving som også kan inngå, er følgende læringsmål formulert: Elevene skal kunne: eksperimentere med rytme og sette sammen et rytmisk uttrykk med utgangspunkt i musikkens grunnelementer spille i band komponere lydkulisser som passer til gitte tema/tekste planlegge en eller flere forestillinger inklusive markedsføring og budsjett Aktuelle innholdselementer i faget Lage rytmiske mønstre(ostinatfigurer) Bearbeide rytmiske mønstre til samspill Utvikle spilleferdigheter på forskjellige instrumenter Samspill med utgangspunkt i forskjellige stilarter Utarbeide en plan for konsertform, også med tanke på utstyr, økonomi, arbeidsfordeling og publikum.

21 Lokal læreplan i valgfaget: Sal og scene med vekt på film og multimedia Formål Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom historiske epoker, ulike kunstarter, kulturer og enkeltmennesker. Valgfaget sal og scene skal bidra til å fremme toleranse og tillit gjennom skapende samhandling. Elevene skal oppdage og utforske sine kreative evner fra idé til praktisk gjennomføring og formidling. Valgfaget omfattert forskjellige arbeidsoppgaver i de ulike fasene i et produksjonsarbeid. Dette innebærer samarbeid om planlegging, forberedelser og gjennomføring, både bak og på scenen,

22 I arbeidet med valgfaget skal elevene gjennom praktiske prosesser skape og formidle ulike audiovisuelle eller sceniske uttrykk og produksjoner. I sceniske produksjoner kan elevene arbeide med musikal, teater, dans, standup, kabaret, performance, konsert, sirkus, revy og andre sceniske uttrykk. De kan også fordype seg innenfor et avgrenset område. I audiovisuelle produksjoner kan arbeidet omfatte alle former for lyd og musikk i samspill med ulike visuelle framstillinger som film, installasjoner og andre multimediaproduksjoner. Elevene skal velge ulike arbeidsoppgaver og samarbeide om produksjonen. Ved at elevene får velge spesialisering innen ulike sider ved produksjonen, skal valgfaget legge til rette for mestringsopplevelser og motivere for læring. Der det er hensiktsmessig, kan det legges til rette for samarbeid med den lokale kulturskolen. Valgfaget henter hovedelementer fra musikk og kunst og håndverk. Elementer fra norsk, engelsk, 2. fremmedspråk og kroppsøving kan også inngå. Hovedområder Skape Hovedområdet omfatter prosessen fra ulike ideer til produksjon. Audiovisuelle og sceniske produksjoner kan omfatte musikk, dans, drama, bilde og fortellinger som bærende elementer. Arbeid med lyd, lys, regi, koreografi, scenografi, kostymer, sminke og redigering er også en del av den skapende prosessen. I tillegg omfatter produksjonen markedsføring og økonomi. Formidle Hovedområdet omfatter presentasjon av audiovisuelle og sceniske produksjoner, der målet er de gode møtene mellom aktører og publikum. Hovedområdet innbefatter også kommunikasjon og samspill, bevisste valg av spillested, presentasjonsform og publikum. Ulike kunstneriske virkemidler er sentrale i hovedområdet. Kompetansemål i faget Skape utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger sette opp et enkelt budsjett og markedsføringsplan Formidle presentere en eller flere produksjoner for publikum samarbeide både på og bak scenen for at resultatet skal bli best mulig utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse

23 Læringsmål i faget Med utgangspunkt i formål og kompetansemålene for valgfaget Sal og scene og læreplanene for musikk, kunst og håndverk, norsk og engelsk, er følgende læringsmål formulert: Elevene skal kunne: skrive manus som må bestå av replikker og bildebeskrivelser/detaljert beskrivelse av scenene i filmen. tegne storyboard. gjøre avtaler om opptak med medvirkende. gefare de ulike opptaksstedene på forhånd for å sjekke at alt er i orden (locations) samarbeide om å lage opptaksplan (regne ut hvor lang tid det omtrent tar å ordne med alt utstyret, gjøre selve opptakene og rydde ned igjen, eventuelt reisetid imellom de forskjellige locations) lage budsjett plan for alle prosjektene. produsere kort film Aktuelle innholdselementer i faget Redaksjonarbeid vil være å : søke om filmtillatelse, spesielt på steder der sikkerhet er viktig (alltid på flyplasser og togstasjoner). gjør avtaler med alle medvirkende. tegne storyboard Storyboard storyboarden er en beskrivelse av handlingene i filmen, gjerne med enkle tegninger av viktige scener og med beskrivelse av hva som skal skje, hvilke lyder, hvilke effekter osv, som hører til de ulike scenene. Publisering på sosiale medier: regler for bruk av Internett og publisering beherske digitale strategier Tekniske ferdigheter bruk av kamera lys og lyd tekst og effekter fargerkorreksjon

24 Lokal læreplan i valgfaget: Sal og scene med vekt på drama Formål Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom historiske epoker, ulike kunstarter, kulturer og enkeltmennesker. Valgfaget sal og scene skal bidra til å fremme toleranse og tillit gjennom skapende samhandling. Elevene skal oppdage og utforske sine kreative evner fra idé til praktisk gjennomføring og formidling. Valgfaget omfatter forskjellige arbeidsoppgaver i de ulike fasene i et produksjonsarbeid. Dette innebærer samarbeid om planlegging, forberedelser og gjennomføring, både bak og på scenen, I arbeidet med valgfaget skal elevene gjennom praktiske prosesser skape og formidle ulike audiovisuelle eller sceniske uttrykk og produksjoner. I sceniske produksjoner kan elevene arbeide med musikal, teater, dans, standup, kabaret, performance, konsert, sirkus, revy og andre sceniske uttrykk. De kan også fordype seg innenfor et avgrenset område. I audiovisuelle produksjoner kan arbeidet omfatte alle former for lyd og musikk i samspill med ulike visuelle framstillinger som film, installasjoner og andre multimedia produksjoner. Elevene skal velge ulike arbeidsoppgaver og samarbeide om produksjonen. Ved at elevene får velge spesialisering innen ulike sider ved produksjonen, skal valgfaget legge til rette for

25 mestringsopplevelser og motivere for læring. Der det er hensiktsmessig, kan det legges til rette for samarbeid med den lokale kulturskolen. Valgfaget henter hovedelementer fra musikk og kunst og håndverk. Elementer fra norsk, engelsk, 2. fremmedspråk og kroppsøving kan også inngå. Hovedområder Skape Hovedområdet omfatter prosessen fra ulike ideer til produksjon. Audiovisuelle og sceniske produksjoner kan omfatte musikk, dans, drama, bilde og fortellinger som bærende elementer. Arbeid med lyd, lys, regi, koreografi, scenografi, kostymer, sminke og redigering er også en del av den skapende prosessen. I tillegg omfatter produksjonen markedsføring og økonomi. Formidle Hovedområdet omfatter presentasjon av audiovisuelle og sceniske produksjoner, der målet er de gode møtene mellom aktører og publikum. Hovedområdet innbefatter også kommunikasjon og samspill, bevisste valg av spillested, presentasjonsform og publikum. Ulike kunstneriske virkemidler er sentrale i hovedområdet. Kompetansemål i faget Skape utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger sette opp et enkelt budsjett og markedsføringsplan Formidle presentere en eller flere produksjoner for publikum samarbeide både på og bak scenen for at resultatet skal bli best mulig utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse Læringsmål i faget Med utgangspunkt i formål og kompetansemålene for valgfaget Sal og scene og læreplanene for norsk, musikk og kunst og håndverk er følgende læringsmål formulert:

26 Elevene skal kunne: bidra med og sette sammen ideer til et scenisk uttrykk kunne arbeide med ideutvikling i ulike grupper grunnleggende teknikker i improvisasjon utvikle bevissthet i forhold til kropps- og stemmebruk planlegge en eller flere forestillinger inklusive markedsføring og budsjett fremføre utdrag fra kjente dramatikere velge virkemidler til en oppsetning delta i en teaterproduksjon gi og få tilbakemelding på oppsetning Aktuelle innholdselementer i faget: Arbeid med tekst bli kjent med og lese ulike teaterfaglige og dramatiske tekster bruke disse som grunnlag for framføringer og tolke disse bruke tekst som grunnlag for bearbeiding av roller sette opp små scener for hverandre i gruppen ha dialog om opplevelser, erfaringer og utvikling som utøver Improvisasjon kjenne til grunnleggende improvisasjonsøvelser ha en eller flere teatersport - oppsetninger i gruppen anvende ulike improvisasjons - teknikker i arbeid med og uten manus i utviklingen av scenisk tekst. Kropp og stemme arbeide med holdning i sceniske fremføringer arbeide med grunnleggende stemmebruk bruke grunnleggende øvelser som gir bedre konsentrasjon, ensemblearbeid og fysisk scenearbeid uttrykke seg visuelt gjennom bevegelse bruke rytme, tid og rom gjennom praktisk tilnærming Teaterproduksjon planlegge, gjennomføre og reflektere over fremføringer få erfaring med å planlegge og gjennomføre en forestilling kunne anvende tekst fra et dramatisk verk som utgangspunkt for karakterbygging og forestilling. sette opp et budsjett for forestilling og ha en markedsføringsplan skal arbeide med scenografi, kostymer, rekvisitter, lys og lyd.

27 VALGFAG og SPRÅKVALG 2017/ trinn For- og etternavn: Klasse: Valg av valgfag 2017/2018: Velg 3 alternativ i rekkefølge. Sett 1 for det du ønsker mest, deretter 2 og 3 på de neste ønskene. Du er ikke garantert å få ditt 1. ønske hvert år. Alle skal få sitt 1. ønske minimum en gang i løpet av ungdomsskolen. Det vil ikke bli mulighet for å bytte valgfag i løpet av et skoleår. Design og redesign Forskning i praksis Fysisk aktivitet og helse Programmering Sal og scene (musikk) Sal og scene (film) Sal og scene (drama) "Sal og scene" er ett valgfag selv om det er mulig å velge vektlegging på musikk, film og drama. Det betyr at det kun er siste års karakter i dette valgfaget som blir tellende. Valg av fremmedspråk/språk 2017/2018: Du skal sette 1 for det du ønsker mest og 2 for det du ønsker hvis du ikke får ditt førstevalg. Fransk (fremmedspråk) Spansk (fremmedspråk) Tysk (fremmedspråk) Valgskjemaet leveres til kontaktlærer på barneskolen senest 21. april Dato: Elevens underskrift Foresattes underskrift Engelsk fordypning Dersom du har søkt skoleplass ved en annen skole, ber vi deg skrive navnet på den her: