Forskning for et bedre velferdssamfunn. Strategi NOVA, et forskningsinstitutt ved HiOA
|
|
- Elsa Olsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskning for et bedre velferdssamfunn Strategi NOVA, et forskningsinstitutt ved HiOA
2 NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring I dette dokumentet presenteres Velferdsforskningsinstituttet NOVAs strategi for årene Den formidler verdiene vår virksomhet bygger på, de målene vi vil nå, og de virkemidlene som skal anvendes. I 2014 etablerte NOVA, sammen med Arbeidsforskningsinstituttet AFI og Høg-skolen i Oslo og Akershus, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning. Ved å være en del av Høgskolen i Oslo og Akershus knyttes det sterkere bånd til Norges største utdanner av velferdsstatens personell. Vi styrker våre vitenskapelige kjerneområder og vil bidra til å styrke profesjonsutdanningenes grunnlag i ny forskning. Det er en ambisjon å utvikle vår forskning i enda tettere dialog med den praktiske velferdspolitikkens utfordringer. Vi vil videreføre vår historie som et flerfaglig miljø. NOVA, opprinnelig Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, ble selv til ved en sam-menslåing av fire miljøer i 1996: Norsk gerontologisk institutt (fra 1957), med an-svar for den samfunnsvitenskapelige aldersforskningen, Institutt for sosialforsk-ning INAS (fra 1966) med fokus på levekårs- og trygdeforskning, Barnevernets utviklingssenter (fra 1980) med ansvar for forskningsmessig belysning av barnevernets utfordringer, og senest, Program for ungdomsforskning (fra 1990). NOVAs forskning har hatt, og skal fortsatt ha, en vid tematisk profil. Denne bredden er en forutsetning for å avdekke og forklare levekårsproblemer i de europeiske velferdssamfunnene. En tverrfaglig forskningsagenda en nødvendig for å frembringe den kunnskapen som kan bidra til å styrke og videreutvikle velferdssamfunnets mange ordninger og tjenester. NOVAs visjon er Forskning for et bedre samfunn NOVA skal utvikle og formidle ny kunnskap om de samfunnsforhold som former menneskenes livsvilkår. Kunnskapen skal være nyttig for politiske beslutningstakere, for utvikling av profesjonene, for velferdsstatens brukere og ansatte, og for et demokratisk, opplyst of-fentlig ordskifte. NOVAs virksomhet er basert på tre kjerneverdier: Respekt Vi baserer vår virksomhet på respekt for alle menneskers likeverd og det enkelte menneskets rett til fellesskapets støtte for å virkeliggjøre sine muligheter i et fullverdig medborgerskap. All vår aktivitet skal respektere forskningsetikkens standarder. Kunnskap skal formidles med respekt for usikkerhet og tolkningsmangfold, og med respekt for skillet mellom forskning og politikk. Åpenhet Vi forplikter oss til åpenhet om alle sider ved vår virksomhet. Grunnlaget for den kunnskap vi formidler skal kunne etterprøves av alle. Vi skal være åpne for kritikk og nye tanker, så vel som for dialog med målgruppene for forskningen. Åpenhet er fundamentet for den fordomsfrie nysgjerrighet som driver utviklingen av våre nye forskningsspørsmål. Ansvarsbevissthet Som kunnskapsbærere har vi en påvirkningskraft som skal forvaltes med ansvar. Vi skal være bevisst det ansvar vi har for å engasjere oss i forskningspolitiske utfordringer, og medvirke til at velferdssamfunnets utvikling kan skje på et fundament av relevant kunnskap. Vi tar et særlig ansvar for den vitenskapelige belysning av forhold som leder til levekårsproblemer og utestengelse, og for å formidle forskningen slik at den fremmer en kunnskapsbasert samfunnskritikk. 2 3
3 Et fremragende FORSKNINGSINSTITUTT NOVA er et institutt for anvendt forskning. Brorparten av inntektene oppnår vi ved å vinne forskningsoppdrag i konkurranse med andre. Våre finansieringskilder er Norges forskningsråd, oppdrag for offentlige myndigheter og i økende grad europeiske forskningsprogrammer. Konkurransen blir stadig sterkere, og kravene til vitenskapelig originalitet og organisatorisk styrke skjerpes. Evnen til å forene vitenskapelig kvalitet med relevans og merverdi for våre oppdragsgivere er NOVAs fremste konkurransefortrinn. Vi kombinerer forskningsetiske krav med vitenskapelig kvalitet og gjennomtenkte prosjektdesign. Det vitenskapelige arbeidet skal gi kunnskap som øker den praktiske velferdspolitikkens evne til problemløsning. Ved etterprøving av konvensjonell visdom retter NOVA et kritisk søkelys mot etablerte velferdsordninger og bringer nye utfordringer til politikkens dagsorden. NOVA skal være et fremragende forskningsinstitutt som oversetter vitenskapelige innsikter til kunnskapsgrunnlag for nye og bedre løsninger på sosiale problemer. Vi skal oversette praksisfeltets utfordringer til nye, dristige forskningsspørsmål. Derfor må den anvendte forskningen være flerspråklig, i dialog med den internasjonale forskningsfronten, den nasjonale politikkens beslutningstakere og profesjonenes fagutdanning. NOVA er et forskningsmiljø med omfattende faglige samarbeid og nettverk i det internasjonale forskersamfunnet. NOVA skal produsere ny kunnskap. For at ny viten skal komme til klok anvendelse, er det også vårt ansvar som forskere å fortolke og formidle de innsikter vi frembringer. Ved NOVA har vi høye ambisjoner om at våre forskere skal bidra med ny, relevant og vesentlig innsikt i det offentlige ordskiftet om det norske velferdssamfunnet. Vi tar ansvar for at vår forskning ikke brukes på måter det ikke er grunnlag for. NOVA skal forene vitenskapelig kvalitet med den praktiske politikkens behov for ny kunnskap. Den viten vi frembringer, fortolker og formidler, skal være relevant for velferdssamfunnets utfordringer. NOVA skal, i dialog med brukerne av forskningen, utvikle viten som er nyttig for å virkeliggjøre velferdspolitikkens mål. NOVA skal bidra til at praksisfeltets utfordringer oversettes til nye forskningsspørsmål. NOVA skal sikre kvalitet i forskningen gjennom en konsekvent internasjonal orientering og publisering. NOVA skal arbeide målbevisst for å styrke vår deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer, både på nordisk og europeisk nivå. NOVA skal, i samarbeid med andre fagressurser ved Høgskolen i Oslo og Akershus, arbeide for en bedre flyt av kunnskap fra forskning til utvikling av de yrkesrettede profesjonsutdanningene. «Evnen til å forene viten skapelig kvalitet med relevans og merverdi for våre oppdragsgivere er NOVAs fremste konkurransefortrinn.» 4 5
4 Forskning for et bærekraftig VELFERDSSAMFUNN NOVA skal være et ledende forskningsmiljø på levekårsutfordringer og sosialt utenforskap. NOVA skal bidra med forskning som både belyser og kaster et kritisk blikk på fordelingsvirkningene av velferdsstatens mange ordninger, med særlig vekt på arbeid, bolig, helse og inntektssikring. NOVA skal gi et samfunnsvitenskapelig bidrag til forståelsen av forholdet mellom befolkningens utvikling og velferdsstatens utfordringer. Særlig vekt skal legges på studier av arbeid, bolig, helse og inntektssikringene. Velferdsordningene må fornyes og styrkes dersom Norge skal lykkes i å videreføre en solida-risk samfunnsmodell med høy sysselsetting, god livskvalitet, små forskjeller og lite fattigdom. Bolig, helse og arbeid for alle er bærebjelker i Norges velferdspolitikk. Befolkningsendringer, svingninger i bolig- og arbeidsmarkedet samt økt etnisk og kulturelt mangfold skaper nye behovsmønstre. En stadig mer globalisert økonomi utfordrer både velferdsordningenes finansieringsgrunnlag og handlingsrommet for en nasjonal fordelingspolitikk. De globale klimautfordringene vil også få konsekvenser for velferden, på måter ingen i dag kan forutsi. NOVA skal anlegge et bredt perspektiv i teoretiske og empiriske studier av velferdssamfunnet, og belyse hvordan velferd formes i samspill mellom offentlig sektor, marked, sivilsamfunn og familie Velferdsstaten må styrke sin bærekraft. Velferdspolitikkens mål og virkemidler må fornyes slik at den faktisk løser befolkningens behov på gode måter, for alle grupper og i alle livets faser. Det må være ressurser nok til å sikre alle medborgere trygge levekår. Velferdsstatens yrker må yte nye, bedre og flere tjenester. Profesjonene må arbeide på nye måter. Det er behov for å utvikle arbeidsdelingen mellom offentlig sektor, marked, sivilsamfunn og den enkelte. Trygder og tjenester må understøtte hverandre for å treffe behovene i en mangfoldig befolkning, og hjelpe individer til å mestre og leve godt med funksjonsproblemer. Oppgavefordelingen mellom stat og kommune er i støpeskjeen, likeså kommunestrukturen. Innenfor rammene av NAV og Samhandlingsreformen vil produksjon av velferdstjenester i økende grad skje gjennom kommunene. Det trengs mer kunnskap om samspillet mellom reformene, utviklingen av det kommunale tjenesteapparatet og nasjonale ambisjoner for yrkesdeltakelse og folkehelse. 6 NOVA skal videreføre og styrke et livsfaseperspektiv på levekår, med et særlig fokus på forebyggende velferdspolitikk og sosiale investeringer. NOVA skal fremme en flerfaglig forskningsagenda hvor kunnskapsgrunnlag settes sammen av bidrag fra ulike faglige og disiplinbaserte spesialiseringer. Fakta NOVAs svar på samfunnsutfordringene er en offensiv strategi for forskning og utviklingsar-beid. Kunnskap må etableres om morgendagens behov slik de vil utspille seg hos individer og grupper. Forsknings- og innovasjonsprosjekter må søke etter bedre løsninger. Bare da kan velferdssamfunnet nå sine mål på treffsikre og effektive måter. For å forebygge og begrense sosiale problemer trengs det kunnskap om hvordan behov oppstår. Det trengs kunnskap om konteksten godene mottas i, slik at folk får hjelp på måter som fremmer verdighet og egen mestringsevne. Det trengs viten om velferdsordningenes organisering og fordelingsvirkninger slik at et opplyst ordskifte kan føres om forholdet mellom den enkelte og fellesskapet. Forskning kan bidra til å belyse forholdet mellom plikter, rettigheter, personlig ansvar og rettferdighet. Og det trengs kunnskap om sammenhengene mellom måten velferdsgodene produseres og fordeles på, og effektene dette samspillet har for økonomi, arbeidsliv og en bærekraftig samfunnsutvikling. NOVA skal trekke den kommunale dimensjonen og lokalsamfunnets organisering tydeligere inn i forskningen. Dette vil øke den praktiske relevansen av kunnskapen som frambringes. I prosjektet Barnevern i Norge ble det etablert et datasett over alle de individene som mottok tjenester fra barnevernet i årene Det er et mål i strategiperioden å oppdatere og utvikle dette datamaterialet til et forskningsarkiv som kan studere sammenhengene mellom barnevernets virksomhet og de sosialpolitiske effektene på dem som omfattes. 7
5 Forskning for en TRYGG OPPVEKST NOVA skal drive en bredt anlagt barndomsforskning, med særlig fokus på samspillet mellom barnehage, familie og velferdsstatens tiltak for familier med utfordringer. For barn og unge utgjør oppveksten i seg selv en viktig livsfase. Den bærer i seg kimen til hvem og hva man blir som voksen. Barne- og ungdomstiden er i stadig forandring og formes av nye familieformer, kulturelle og teknologiske endringer og velferdsstatens reformer og tiltak. For NOVA er det en hovedoppgave å utforske hva som kjennetegner norsk barndom og ungdomstid, og hva som betinger en god oppvekst. Samtidig skal vi videreutvikle kunnskapen om utsatte grupper og hva som skal til for å hindre skjevutvikling og sosial utestengelse blant barn og unge. NOVA skal fortsatt være ledende på forskning om barnevernet. Vi skal bidra til oppdatert kunnskap om barns omsorgs- og oppvekstsituasjon, hjelpebehov og de organisatoriske og faglige utfordringene for et godt tjenestetilbud. Den enkeltes oppvekst foregår i faser og utspiller seg i skjæringspunktene mellom familie, skole og fritid. Ved de siste tiårenes utbygging av barnehager, skolereformer og tiltak mot frafall, er kvalifiseringskjeden strukket fra tidlige barneår til langt ut i 20-årene. Økt innvandring har gjort barn og unges oppvekstmiljø mer mangfoldig. Kun et lite mindretall av barna begynner på skolen uten å ha vært i barnehage. Forventningene til familien og hva det vil si å være gode foreldre, har endret seg. Endringer i oppvekstbetingelser kan medføre nye former for sosial marginalisering og utfordrer hvordan de velferdsstatlige tjenestene kan forebygge og kompensere for en skjev start på livet. Mye forskning viser at tidlig marginalisering forplanter seg i den enkeltes videre livsløp, men kunnskapen om hvilke mekanismer som frembringer slike sammenhenger, er ennå begrenset. NOVA skal være ledende innen norsk ungdomsforskning. Forskningen skal belyse de mange som har en god oppvekst, og gi ny viten som er relevant for de mange profesjonene som arbeider med barn og ungdom. NOVA skal styrke forskningen om skole og utdanning, med særlig fokus på frafall i overgangen mellom skole og arbeid, og på tiltaksapparatet for å hjelpe ungdom i risikosonen. NOVAs oppvekstforskning skal være flerfaglig, empirisk og normativt orientert. En komparativ tilnærming vil gi økt innsikt i særnorske forhold og bidra til at våre studier er del av den internasjonale forskningsfronten. Kunnskap om barnehagen som oppvekstarena er et satsningsområde for NOVA. Når nesten alle barna går i barnehage, øker behovet for kunnskap om barnehagen i et bredt perspektiv og særlig om samarbeidet mellom barnehagen og andre tjenester for barn med utvidete behov på grunn av funksjonsnedsettelser eller svake familieressurser. boligmarkedet mer krevende. NOVA skal utforske hvordan unge tilpasser seg ulike arenaer, og hvilken betydning familieressurser har i de unges oppvekst. En bred utforskning av skolen og tiltak i overgangen til voksenlivet er en hoved-oppgave for NOVA. Norsk oppvekst er tryggere for flere enn i andre land. For å forstå faktorene bak og betingelsene for at dette kan Samtidig som forskning beskriver dagens unge som videreføres, er det nødvendig med sammenlikninger på veltilpasset, aktive og sunne, representerer ungdomstiden tvers av land. NOVA vil arbeide målbevisst for å videreføre særskilte utfordringer for mange. Skole og utdanning er blitt og styrke vår posisjon i den europeiske barne- og ungdomsviktigere enn tidligere, og etableringen på arbeids- og forskningen. 8 Fakta Utrygge oppvekstforhold preger hverdagen til en del av landets barn og unge, og mange vil ha behov for hjelp og støtte av barnevernet eller andre hjelpeinstanser. NOVA viderefører sin forskning på utsatte barn og unge og hva som kjennetegner deres utfordringer og den vel-ferdsstat de møter. I utforskingen av barnevernet trengs det mer viten om faktorene som skaper behov for tjenesten, om samspillet mellom hjelpeapparatets organisering og tjenestekvalitet så vel som om de langsiktige effektene på den enkeltes livsløp av ulike tiltak. Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser som tilbys gratis til alle kommuner og fylkeskommuner. NOVA har ansvaret for alle undersøkelsene og databanken, som nå rommer opplysninger om rundt ungdommer. Antallet øker gjennom stadig nye undersøkelser. Ungdata er et samarbeid mellom NOVA og syv kompetansesentre innen rusfeltet. Det er et mål i strategiperioden å øke forskningen på dette unike datamaterialet. Det vil også bli vurdert om Ungdataaktivitetene mest hensiktsmessig bør organiseres som et eget senter. 9
6 Forskning for et fullverdig medborgerskap I et godt samfunn får alle individer virkeliggjort sine ønsker og muligheter uten ved det å begrense andres sjanser til det samme. Over de siste hundre år er det i Europa utviklet store velferdsstater hvor tydelige rettigheter og plikter skal bidra til et samfunn hvor alle får realisert sine potensialer i et fullverdig medborgerskap. Men hvordan virker velferdsstaten i praksis? Holder den sine løfter, og når den sine mål? Den norske velferdsstaten gir løfte om hjelp til alle. Likevel blir både enkeltmennesker og grupper stående, helt eller delvis, utenfor de velferdsarenaene hvor flertallet lykkes. Studier av betingelsene for fullverdig medborgerskap er derfor sentrale for å gi økt kunnskap om forhold som hemmer og fremmer deltakelse i arbeidsliv og andre sosiale fellesskap. Alle former for utstøting undergraver velferden til den som rammes. En forståelse av årsakene til vedvarende og nye levekårsproblemer må bygge på kunnskap om samspillet mellom den enkeltes levekårsressurser og velferdsordningenes utforming. Sosial og økonomisk utestengelse truer velferdssamfunnets mål. Innvandring stiller samfunnet overfor nye utfordringer, og krever økt kompetanse hos velferdsstatens profesjoner. Andelen yngre brukere av kommunale omsorgstjenester øker, av årsaker som et lite forstått. Svak skolegang og vansker i møtet med arbeidslivet skaper trolig behov for helse- og omsorgstjenester senere i livet. For å forstå levekårsforskjeller er det nødvendig med kunnskap om boligmarkedets betydning for fordeling av ressurser og velferd gjennom arv og vilkårlige markedssvingninger. Den vitenskapelige, problemdrevne utforskningen av årsaker til individers og gruppers levekårsproblemer er en hovedoppgave for NOVA. Vårt perspektiv skal omfatte alle de arenaer hvor livskvalitet skapes, vedlikeholdes og trues. Behovet for likeverdige velferdstjenester tilpasset en mangfoldig befolkning fordrer en forskningsagenda som tar utgangspunkt i det kommunale ansvaret og de utfordringene som oppleves i lokalsamfunnet. NOVA skal også utforske mekanismer som svekker deltakelsen i arbeid for personer med funksjonsutfordringer, og vi skal bidra til samfunnsvitenskapelig kunnskap om situasjonen til dem som sliter med misbruk, psykiske lidelser, erfaringer med vold eller overgrep. NOVA skal utforske forhold som hindrer noen fra likeverdig deltakelse på samfunnets arenaer. Det betyr å finne årsaker, sette søkelys på holdninger og etterprøve velferdsordningenes virkemåte. NOVA skal styrke forskningen om forutsetningene for og betydningen av et inkluderende arbeidsliv for det enkelte individ, arbeidslivet og samfunnet som helhet. NOVA skal videreføre fokuset på alle forhold som fører til at enkelte grupper opplever arbeidslivet og sosiale fellesskap som vanskelig tilgjengelig. NOVA skal ta et særskilt ansvar for forskning om livsvilkårene til personer med funksjonsutfordringer, ungdom med svakt fotfeste i voksenlivet og mennesker som sliter med rus, vold, sosial isolasjon og psykiske helseproblemer. NOVA skal utvikle kunnskap om måloppnåelse, effektivitet og brukerkvalitet i de velferdsstatlige tjenestene, og øke forståelsen for hvordan tjenestene samvirker med familie, marked og sivilsamfunn på tvers av nasjonale grenser. NOVA skal styrke deltakelsen i internasjonale og komparative studier, og arbeide aktivt for å delta i flere felleseuropeiske forsknings-prosjekter
7 Forskning for en aktiv aldring Vi lever lengre og befolkningen blir eldre. I befolkningens aldring ligger både utfordringer og muligheter. Stadig flere vil bli svært gamle og leve flere år med ektefelle, partner og venner. Flere vil være besteforeldre over lengre tid. Morgendagens eldre vil ha bedre helse, mer fritid, god økonomi og andre ressurser til å leve gode liv. Hvordan vi som individer vil oppleve egen aldring, og hvordan dette vil forme arbeidsliv og sosiale aktiviteter, krever ikke bare forskning, men også utvikling av nye begreper og forståelsesformer, og ikke minst, nye vel-ferdspolitiske virkemidler. Det trengs mer viten som kan identifisere og forstå mekanismene som støter eldre ut av arbeid eller fører til ensomhet og sosial insolasjon. Slik kunnskap kan gi grunnlag for poltikk som kan fremme livskvalitet, forlenge yrkeskarrierer og fremme aktiv aldring. NOVA vil bidra til en forskningsinnsats som kan gi et kunnskapsgrunnlag for at myndigheter og sivilsamfunn kan møte de kommende demografiske og samfunnsøkonomiske utfordringene på gode måter. NOVA er Norges fremste miljø for samfunnsvitenskapelig aldersforskning. Den viten vi produserer, skal gi en bred belysning av folks kår i eldre år: i forhold til trygdesystem, pensjoneringsadferd og arbeidsliv, solidaritet mellom generasjoner, i behov og etterspørsel etter gode boløsninger, av forhold som påvirker livskvalitet over livet, så vel som av behovet for omsorgstjenester. Data om individers yrkes- og boligkarrierer, livsstil og helse over lengre perioder er nødvendig for å forstå de levekår og fordelingsmekanismer som vil prege fremtidens samfunn. Innsikt i den enkeltes situasjon i tidlig aldringsfase kan gi viktig kunnskap om behovene for velferds- og omsorgstjenester senere i livet. Samspillet mellom en aldrende befolkning, livsfasebetingede levekårsutfordringer, innvandring og generasjonsveksling kan bidra til å forsterke sosiale og økonomiske forskjeller i årene framover. En videreføring av longitudinelle livsløpsstudier, basert på store og representative utvalg, er derfor viktig for NOVA. Fakta NOVA skal befeste sin posisjon som Norges fremste forskningsmiljø for samfunnsvitenskapelig kunnskap om aldring og følgene av en aldrende befolkning. NOVA skal bidra til at morgendagens omsorgstjenester og boligløsninger møter de ønsker og behov en eldre befolkning vil ha. Det betyr å utvikle kunnskap om forholdet mellom markedsbaserte, idébaserte private og offentlige løsninger, og hvordan disse samvirker med ressurser som fordeles innen familien. NOVA skal styrke kunnskapen om livsfase som samfunnsorganiserende prosesser, med et særlig fokus på boligmarked og bosituasjoner for individer i ulike generasjoner og for familier i ulike faser. NOVA skal fremme en flerfaglig, internasjonalt orientert forskning basert på longitudinelle livsløpsdata. NOVA ser det som en hovedoppgave å fortsatt være blant de fremste forskningsmiljøer på dette området. I en arbeidsdeling med den helsefaglig forankrede aldringsforskningen skal NOVA teoretisk og empirisk gi et samfunnsvitenskapelig bidrag til forståelsen av forholdet mellom demografisk utvikling og velferdsstatens utfordringer. DEN NORSKE STUDIEN AV LIVSLØP, ALDRING OG GENERASJON (NorLAG) er en landsomfattende, tverrfaglig og longitudinell undersøkelse der kvinner og menn følges fra 40 års alderen. Sentrale tema er helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner. Det er et mål i stra-tegiperioden å videreføre NorLAG med en tredje datainnsam-lingsrunde
8 Mål for NOVAs organisasjonsutvikling NOVAs samfunnsoppdrag NOVA skal være en sosialt ansvarlig arbeidsgiver. Målrettet organisasjonsutvikling og høye krav til kompetanse og profesjonalitet i alle deler av virksomheten skal bidra til at NOVA utvikler samspillet mellom administrative funksjoner og forskningen. Den organisatoriske infrastrukturen skal understøtte den vitenskapelige kjernevirksomheten på stadig bedre måter. For strategiperioden skal det arbeides målbevisst for å realisere tre overordnede mål: 1: Etablere NOVA som et forskningsinstitutt i Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det betyr å dyktiggjøre alle medarbeidere i å nyttiggjøre seg de ressurser og muligheter som en innlemming i Høgskolen muliggjør. Dette gjelder for forskningens administrative støttefunksjoner, for utvikling av felles forskningsprosjekter og for et større bidrag fra NOVAs forskere i Høyskolens undervisnings- og forskningsaktiviteter. 2: Styrke fagseksjonenes kjernevirksomhet Det betyr å arbeide for økt deltakelse i internasjonale forskningssamarbeid og tydeligere prioritere en aktiv forskninsgformidling overfor de velferdsyrker og politikkområder som er kunnskapsutviklingens mest sentrale målgrupper. nøkkelpersoner ved nova 3: Styrke forbindelsen mellom personalpolitikk og faglig utvikling Det betyr å utvikle rutinen med årlige utviklingssamtaler slik at den administrative infrastruktur understøtter den enkeltes faglige utvikling, uansett rolle i organisasjonen. Og det betyr å utvikle NOVAs interne kompetanseutviklingsprogram slik at alle medarbeidere gis gode muligheter til å ta ansvar for å realisere egne ambisjoner. Direktør Kåre Hagen tlf Forskningssjef Bjørn Hvinden tlf Administrasjons- og økonomisjef Kristine Krebs tlf Forskningsseksjoner og forskningsledere Seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern Forskningsleder: Tonje Gundersen tlf Seksjon for ungdomsforskning Forskningsleder: Helene Aarseth tlf Seksjon for helse- og velferdsforskning Forskningsleder: Heidi Gautun tlf Seksjon for aldersforskning og boligstudier Forskningsleder: Marijke Veenstra tlf Norsk institutt for forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring (NOVA) skal, som et institutt ved Senter for Velferds- og Arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, drive forskning og delta i utviklings- og innovasjonsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om befolkningens levekår og velferdssamfunnets virkemåte. NOVA har et særlig ansvar for å Utvikle ny kunnskap om sosiale marginaliseringsprosesser, samt fortolke og formidle denne kunnskapen til politiske beslutningstakere, velferdsstatens profesjoner og offentligheten. Ivareta og videreutvikle forskning om oppvekstvilkår, med et særlig fokus på barnevern og kjeden fra barnehage, via skole til ungdoms inntreden i arbeids- og boligmarkedene. Identifisere betingelsene for at alle, uavhengig av egne forutsetninger, kan realisere sine evner og muligheter som fullverdige deltakere på samfunnets ordinære velferdsarenaer. Ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, mål grupper og organisering. (ref pkt 2) Ivareta og videreutvikle en tverrfaglig forskningsagenda som kan belyse følgene av en aldrende befolkning, både for sosial organisering på ulike arenaer og behovene for inntektssikring og tjenester fra velferdsstaten. Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse velferdssamfun-nets utfordringer i et helhetlig, tverrfaglig og sammenliknende perspektiv. følg nova Nyhetsbrev Abonner på nyheter fra NOVA: nyhetsbrev@nova.hioa.no Innenfor sitt ansvarsområde, og i pakt med HiOAs overordnede strategidokumenter, skal NOVA Påta seg oppdrag for myndigheter, organisasjoner og fra private aktører som finansierer forskning som blir offentlig tilgjengelig for alle. Ha en internasjonal orientering, med mål om en sterk deltakelse i internasjonale nettverk og en betydelig forskningsfinansiering fra ikke-norske kilder Selv ta initiativ til forsknings- og utviklingsog innovasjonsarbeid. Drive en aktiv forskningsformidling og skape en bred kontaktflate med ulike målgrup-per for ny kunnskap, slik at resultatene blir nyttiggjort som kunnskapspremisser for velferdspolitiske beslutninger og faglig utvikling av velferdsstatens yrker. Ha et særlig ansvar for å utvikle et bredt samarbeid om forskning og utdanning med de relevante profesjonsutdanninger innen Høgskolen i Oslo og Akershus. facebook.com/novanytt Du kan få nyhetsbrev på e-post eller det trykte NOVA-nytt gratis i posten. Les mer på:
9 August 2014 Design og illustrasjon: REDINK/Ingunn Dybendal Trykk: Allkopi NOVA/HiOA Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N Oslo facebook.com/novanytt
Forskning for et bedre velferdssamfunn. Strategi NOVA, et institutt for anvendt forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Forskning for et bedre velferdssamfunn Strategi 2015 2018 NOVA, et institutt for anvendt forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 2 NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
DetaljerFaglig integrasjon mellom AFI og NOVA og andre miljøer i Høgskolen i Oslo og Akershus
Kåre Hagen Faglig integrasjon mellom AFI og NOVA og andre miljøer i Høgskolen i Oslo og Akershus Orientering for Styret 11.9.2014 Senter for Velferds- og Arbeidslivsforskning Hvorfor SVA? Vår verdiskapning
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerProgram for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018
Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerVelferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013
Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig
DetaljerHøring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt En medlemsdialog for å forebygge utenforskap og inkludere i fellesskapet KS hovedstyre: Overordnet tema for Kommunalpolitisk toppmøte og Landsting 2016
Detaljer15 Sosialdepartementet
15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerForskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør
Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 11.2.2013 Jesper W. Simonsen Dialogmøtet 2012 Etableringen av en egen
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem
Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012
ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 INNLEDNING Velferdsstaten i et nordisk perspektiv er valgt som tema for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. De
DetaljerFolkehelsemeldingen Hva nå?
Folkehelsemeldingen Hva nå? Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Film http://www.youtube.com/watch?v=rq-7pc29mww 2 Morgendagens eldre 11.10 Sundvollen Hva nå? Hva
Detaljerresultatregnskap
Årsrapport resultatregnskap 31.12.12 31.12.11 Driftsinntekter Inntekt fra basisbevilgning 25 429 000 Inntekt fra bevilgninger 14 284 954 43 280 515 Tilskudd og overføringer fra andre 43 182 065 41 527
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerSosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)
Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerSTRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12
STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerTett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!
Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene og mulighetene som gis til fordypning på både master- og ph.d
Detaljer2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/1862-8 Dato 11. januar 2018 1. Innledning Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) legger med dette fram tildelingsbrev til Norges forskningsråd
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerSVA-modellen. Senter for Velferds- og Arbeidslivsforskning (SVA)
Kari T. Jensen Kåre Hagen Arild H. Steen Rektor HiOA Instituttdirektør NOVA SVA-modellen Fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og de to anvendte samfunnsvitenskapelige instituttene NOVA og AFI i
DetaljerRetningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune
Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte
DetaljerInnlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune
Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerLevekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.
DetaljerStrategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn
Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerAttføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt
Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt Økt etterspørsel etter arbeidskraft Antall registrerte ledige og tilgangen av ledige stillinger i media. Sesongjusterte tall.
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerHB 3.D.10. Strategi
HB 3.D.10 Strategi 2016-2021 Innhold 1. Visjonen side 3 2. Husbankens mål i perioden side 3 3. Strategiske veivalg for å nå målene side 4 1. Visjonen «Alle skal bo godt og trygt» 2. Husbankens mål i perioden
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerHvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse?
Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse? Fylkesmannens høstkonferanse, 20.11.17 Politikk, føringer og Program for folkehelsearbeid i kommunene 1 Hva jeg vil si noe om 1. Kort om
DetaljerVerdier og politikker
Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerStrategi for barn og unge i Norden
2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect
DetaljerHvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør
Hvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør Hva er det store bildet? Arbeids- og velferdspolitikken har over år kun vært moderat suksessfull. Alt for mange går på passive
DetaljerStortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet
Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren
DetaljerBolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken
Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna
Detaljer«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»
Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-
DetaljerLedelse og samfunnsoppdraget
Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ledelse og samfunnsoppdraget Helseledersamling Ørlandet kysthotell 9.6.16 Fylkeslege Jan Vaage Hvor kommer vi fra Enhver sin egen lykkes smed Familieomsorg
DetaljerRegional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst
Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst De regionale strategiene for forskning og innovasjon bygger på ulike sentrale utredninger og strategidokumenter og er utviklet innenfor rammen av gjeldende
DetaljerKloke hoder og flere hender Morgendagens behov for arbeidskraft og kompetanse
Kloke hoder og flere hender Morgendagens behov for arbeidskraft og kompetanse Kåre Hagen Leder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning NOU 11:2011 dagens praksis i omsorgssektoren er ikke bærekraftig
DetaljerMed hverandre for hverandre
Med hverandre for hverandre Aktive seniornettverk et prosjekt til inspirasjon Gratulerer med et vel gjennomført prosjekt. Prosjektet har løftet fram viktige omsorgspolitiske og praksisnære perspektiver
DetaljerMandat og oppgavebeskrivelse
Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av
DetaljerTILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD
TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 2019 Emma C. Jensen Stenseth ekspedisjonssjef Erik Bolstad Pettersen ekspedisjonssjef INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON
DetaljerUtdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver
Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker
DetaljerUNG I OPPLAND. Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Ungdomsstrategi side 1
UNG I OPPLAND Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018 2021 Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Ungdomsstrategi 2018 2021 side 1 Even Aleksander Hagen Fylkesordfører side 2 Ung i Oppland GODT
DetaljerUniversitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
DetaljerBoligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll
Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll 26.03.2015 2 Mål: Alle skal ha en god bolig. En god bolig skal dekke beboerens grunnleggende behov for
DetaljerForutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG
Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier Antall personer
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerKriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...
DetaljerEN MODERNE PÅRØRENDEPOLITIK
EN MODERNE PÅRØRENDEPOLITIK En invitasjon til aldersforskningen? Kåre Hagen V Norske kongress i Aldersforskning Voksenåsen 1.-2. desember, 2011 EN Ny politikk på gang? Personellbekymringen Hvordan mobilisere
DetaljerSenter for velferds- og arbeidslivsforskning. Virksomhetsrapport 2014
Senter for velferds- og arbeidslivsforskning Virksomhetsrapport 2014 Innhold: 1 Senterlederen har ordet... 3 SVA gjennom året... 4 2 Senterstyret SVA... 6 Senterstyrets sammensetning... 7 3 SVA-instituttenes
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerTett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!
Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene, og mulighetene som gis til fordypning på både master og ph.d
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerSAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus
24.05.2017 Høgskolen i Oslo og Akershus - Ny viten, ny praksis Unni Hembre, instituttleder Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Improving lives through discovery is the mission of an institution
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerInnovasjonsstrategi for Lunner kommune
Innovasjonsstrategi for Lunner kommune I kommunens planstrategi for 2016 2019, innledes det: «Vi skal planlegge for å sikre en målrettet og helhetlig utvikling av Lunner som lokalsamfunn og som kommune,
Detaljer2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/3545-31.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildeling til Norges forskningsråd 1 Innledning Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) legger
DetaljerStrategi for god psykisk helse ( )
Strategi for god psykisk helse (2017-2022) Lagt fram 25.8.17 - fokus på livskvalitet Mange av virkemidlene for å fremme livskvalitet finnes i andre sektorer enn helse De sektorene som har virkemidler,
DetaljerPsykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?
Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre? 1 Folkehelsearbeidets utvikling 03.01.2019 2 Sosial ulikhet i helse Årsaker til årsakene Materialistisk forklaring Helseatferd
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerStrategi Uni Research 2016-2020
Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder
DetaljerTrøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,
DetaljerNIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer
NIBRs STRATEGI NIBRs strategi Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. NIBR tilbyr handlingsorientert forskning og utredning for oppdragsgivere
DetaljerHandlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.
Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder. Helse, velferd og livskvalitet - Helsefak skal utvikle kunnskap om: Attraktive samfunn i nord betinger gode skoler, helsetjenester
DetaljerBarnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA
Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet
DetaljerJeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer
Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet Strategi for god psykisk helse (2017-2022)
DetaljerPROGRAMNOTAT
PROGRAMNOTAT 2012-2015 PROGRAM FOR STORBYRETTET FORSKNING Storbyene har spesielle utfordringer som det er viktig å belyse gjennom forskning. De fem storbyene (Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim)
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
DetaljerHovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser
Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerBarn og unge utfordringer og tiltak
Barn og unge utfordringer og tiltak Formannskapets strategisamling 13.-14. juni 2017 Agenda Ringerike nåsituasjon Folkehelseprofilen i Ringerike Barnefattigdom Ungdata 2017 NAV Politi, krisesenter, Barnevern/Barnevernsvakt
Detaljeren partner i praktisk likestillingsarbeid
en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle
Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering
Detaljer