Innkalling av Formannskapet

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til bente.skjerping@osteroy.kommune.no Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 063/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 064/15 Godkjenning av møtebok 065/15 Referatsaker og meldingar 066/15 Enkel økonomirapportering pr 31.juli /15 Revidert budsjett /15 Folkehelseoversyn - Osterøy kommune 069/15 Samarbeidsavtale - Samhandling innan svangerskaps- fødsels- og barselomsorga 070/15 Kommunesamarbeid om barnevernvakt - vertskommuneavtale 071/15 Høyring og offentleg ettersyn "Regional areal- og transportplan for Bergensområdet" 072/15 Kjellarn Restaurant AS, Valestrand - Søknad om skjenke- og serveringsløyve 073/15 Avslag på søknad om startlån klage ikkje offentleg sak, jfr. off.l. 13, 1.l. Saka vert delt ut i møtet 27. august 2015 Kari Foseid Aakre ordførar Bente Skjerping sekretær

2 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 063/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/2252 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

3 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 064/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/2252 Godkjenning av møtebok 32T Protokoll - Formannskapet Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til godkjenning.

4 OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 18:00 kl. 19:15 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Jarle Skeidsvoll KRF Varaordførar Jørgen Martin Sandal SP Medlem Ingemar Tepstad H Medlem Berit Moslett Borge H Medlem Forfall meldt frå medlem Parti Rolle Eli Hole AP Medlem Ragnar Tyssebotn FRP Medlem Frammøtte varamedlemmer Parti Erstatter medlem Øyvind Litland AP Eli Hole Knut Riple FRP Ragnar Tyssebotn Følgjande frå administrasjonen møtte: Rådmannen og ass. rådmann Sakliste Saknr Tittel 059/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 060/15 Godkjenning av møtebok 061/15 Referatsaker og meldingar 062/15 Val av stad for skuleutbygging for Hauge - Valestrand

5 059/15: Godkjenning av innkalling og sakliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent FORMANNSKAPET Det var ikkje merknader til innkalling og saksliste. FS - 059/15 VEDTAK: Innkalling og sakliste vert godkjent /15: Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møtebok frå vert godkjend FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 060/15 VEDTAK: Møtebok frå vert godkjend /15: Referatsaker og meldingar Rådmannen sitt framlegg: "Referatsakene vert tekne til vitande."

6 FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 061/15 VEDTAK: "Referatsakene vert tekne til vitande." /15: Val av stad for skuleutbygging for Hauge - Valestrand Rådmannen sitt framlegg: Innstilling til heradsstyret: «Osterøy heradstyre vel utbygging og utvikling av Valestrand skule som løysing for framtidig skulestad for området Hauge Valestrand.» KOMITE FOR OPPVEKST, IDRETT OG KULTUR Astrid B. Hanstvedt, H, gjorde slikt framlegg: "KOIK tek saka til vitande. KOIK gjev ikkje råd i saka no. Saka vert å avgjere i heradsstyret 17. juni." Johannes Bysheim, AP, gjorde slikt framlegg: "Osterøy heradsstyre vel utbygging og utvikling av Valestrand skule som løysing for framtidig skulestad for området Hauge- Valestrand. Rådmannen skal vidare gjennomføra ei meir detaljert utgreiing av kva løysingar ein vel. Då må ein ha eit særleg fokus på dei trafikkale tilhøva. Den vidare utgreiinga skal omfatta nytt areal for fotballbane, samt areal for bygging av idrettshall. Rådmannen skal vurdera ei løysing der ny idrettshall vert bygd, og at ein nyttar idrettshallen til garderobar og gymsal. Såleis treng ikkje dette arealet planleggjast inn i skulebygget. Rådmannen kjem attende til heradsstyret med ein rapport som viser kva løysingar som vert vald, samt ei kostnadsramme for prosjektet." AVRØYSTING Alternativ avrøysting Rådmannen sitt framlegg - 2 røyster (2AP)

7 Astrid B. Hanstvedt sitt framlegg - 1 røyst (1H) Alternativ røysting Rådmannen sitt framlegg - 1 røyst (1H) Johannes Bysheim sitt framlegg - 2 røyster (2AP) KOIK - 020/15 VEDTAK: Tilråding til vedtak: "Osterøy heradsstyre vel utbygging og utvikling av Valestrand skule som løysing for framtidig skulestad for området Hauge- Valestrand. Rådmannen skal vidare gjennomføra ei meir detaljert utgreiing av kva løysingar ein vel. Då må ein ha eit særleg fokus på dei trafikkale tilhøva. Den vidare utgreiinga skal omfatta nytt areal for fotballbane, samt areal for bygging av idrettshall. Rådmannen skal vurdera ei løysing der ny idrettshall vert bygd, og at ein nyttar idrettshallen til garderobar og gymsal. Såleis treng ikkje dette arealet planleggjast inn i skulebygget. Rådmannen kjem attende til heradsstyret med ein rapport som viser kva løysingar som vert vald, samt ei kostnadsramme for prosjektet." FORMANNSKAPET Komite for oppvekst, idrett og kultur sitt vedtak i saka vart delt ut til møtet Jarle Skeidsvoll, KRF, gjorde slikt framlegg: "Saka vert utsett." AVRØYSTING - utsetjing Utsetjingsframlegget fall med med 4 røyster (2AP,1SP,1H) mot 3 røyster (1KRF,1FRP,1H) Ingemar Tepstad, H, gjorde slikt framlegg om tillegg til framlegg til vedtak: "Rådmannen skal samstundes skaffe informasjon, løysingsframlegg og kostnadsbilete for Elvikaskogen." Jarle Skeidsvoll, KRF, gjorde slikt framlegg: "Osterøy heradsstyre vel utbygging og utvikling av Valestrandsområdet som løysing for framtidig skulestad for området Hauge - Valestrand. Rådmannen

8 skal skaffe informasjon, løysingsframlegg og kostnadsbilete for Elvikaskogen og utbygging av eksisterande Valestrand skule." AVRØYSTING Alternativ avrøysting Rådmannen sitt framlegg med slikt tillegg som foreslått i møtet - 6 røyster (2AP,2H,1FRP,1SP) Jarle Skeidsvoll sitt framlegg - 1 røyst (1KRF) FS - 062/15 VEDTAK: Innstilling til heradsstyret: «Osterøy heradstyre vel utbygging og utvikling av Valestrand skule som løysing for framtidig skulestad for området Hauge Valestrand. Rådmannen skal samstundes skaffe informasjon, løysingsframlegg og kostnadsbilete for Elvikaskogen.» Forskottering av spelemidlar til Skatepark Notat av frå rådmannen vart delt ut. Skatepark ved Osterøy ungdomsskule vil ikkje få spelemidlar i 2015 slik som rekna med då anbod vart innhenta og oppdraget tildelt. Rådmannen ser det som uheldig å utsetja arbeidet no og rår difor til at kommunen forskotterer kr til anlegget inntil spelemidlar vert utbetalt. Formannskapet slutta seg til rådmannen si tilråding og utgiftene vert å innarbeida i revidert budsjett for Til å skriva under møteprotokollen saman med ordføraren vart desse valde: Jørgen Martin Sandal og Ingemar Tepstad

9 Lonevåg, Bente Skjerping Utvalssekretær Kari Foseid Aakre Jørgen Martin Sandal Ingemar Tepstad ordførar

10 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 065/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/2252 Referatsaker og meldingar Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 1 Høring - høringsnotat om sammenslåinger av tingretter Saksnummer Tittel 2 Høyringsbrev - einskilde endringar i inndelingslova og kommunelova Saksnummer Tittel 3 Melding om eigengodkjend områdeplan for Knarvik sentrum, del av gnr 188 Saksnummer Tittel 4 Melding om vedtak - Nordhordlandspakken - Søknad om delvis bompengefinansiering Saksnummer Tittel 5 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Saksnummer Tittel 6 Kollektivmeldinga 2014

11 Saksnummer Tittel 7 Ingen kommunar frå Hordaland i Robek Saksnummer Tittel 8 VS Kommunebidrag til TV-aksjonen 2015 Saksnummer Tittel 9 VS Kommunebidrag til årets TV-aksjon til Regnskogfondet Saksnummer Tittel 10 Salg av alkoholholdig drikke på valgdagen Referatsakene vert tekne til vitande. Saksopplysningar:

12 Se liste Deres ref. Vår ref. Dato 15/ Høring - høringsnotat om sammenslåinger av tingretter Justis- og beredskapsdepartementet sender på høring forslag om å slå sammen følgende tingretter (lokaliseringsforslag i parentes): Aust-Telemark og Nedre Telemark tingrett (Skien) Jæren tingrett og Dalane tingrett (Sandnes) Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett (Trondheim) Modum, Eiker og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett (Opprettholdes på hhv. Kongsberg og Hokksund) Bergen tingrett og Nordhordland tingrett (Bergen) Departementet har utarbeidet fem høringsnotater som er innarbeidet i ett dokument. Vi ber om at det i høringsinnspillene vises til hvilket sammenslåingsforslag som det inngis merknader til. Høringsfristen er 5. september Vi ber om at adressatene forelegger høringsbrevet med vedlegg for berørte underliggende etater og organ som ikke er oppført på adressatlisten. Høringsbrevet med vedlegg er tilgjengelig på regjeringen.no/id Høringsuttalelser bør fortrinnsvis avgis digitalt på regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Med vennlig hilsen Postadresse Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Telefon - sentralbord Org.nr.: Sivilavdelingen Telefaks Saksbehandler Trude Sørby Einersen trude.einersen@jd.dep.no

13 Jostein Haug Solberg e.f. avdelingsdirektør Trude Sørby Einersen seniorrådgiver 2/2

14 Fra: Solveig Hauge Sendt: 9. juni :24 Til: Post Austrheim; Postmottak Fedje; Postmottak Lindås; Post Masfjorden kommune; Postmottak Meland; Postmottak Modalen; Post Osterøy Emne: Høring - høringsnotat om sammenslåinger av tingretter Vedlegg: Høringsbrev - sammenslåing.docx; Høringsnotater - forslag til sammenslaing av tingretter.pdf; Høringsliste - sammenslåing (3).docx Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e- posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Justis- og beredskapsdepartementet. This is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient, please notify the Ministry of Justice and Public Security, Norway, immediately.

15 Høring Forslag til sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Telemark. I høringsnotatet foreslår departementet at Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Skien. Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Telemark tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. 1

16 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett Dagens domstolstruktur i Telemark Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Aust- Telemark tingrett Nedre Telemark tingrett Notodden Skien Hjartdal, Notodden, Tinn, Bø, Sauherad Bamble, Porsgrunn, Siljan, Skien, Drangedal, Kragerø, Nome Årsverk (dommere*/ saksbehandlere) ,5 (3/3,5) ,8 (11/16,8) 2

17 Vest- Telemark tingrett Kviteseid *herunder dommere og dommerfullmektiger Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid og Seljord ,5 (2/2,5) Departementet foreslår at Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Skien. Navnet på den nye domstolen foreslås å være Telemark tingrett, siden domstolen vil dekke over 90 % av innbyggerne i fylket. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. Den nye domstolens ordinære bemanning vil ifølge DA være 34,3 årsverk. Dette omfatter 10 dommere/sorenskrivere, 4 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 19,3 saksbehandlere. En sammenslåing av Aust-Telemark tingrett med Nedre Telemark tingrett vil gi økt reisevei for noen av dagens ansatte i domstolen og enkelte brukere av domstolen. Likevel skjer en eventuell sammenslåing i en region med relativt korte og effektive reiseavstander (bl.a. regelmessige avganger med tog mellom Notodden og Skien og buss/tog mellom Rjukan og Skien), samt at flere av Aust-Telemarks tingretts brukere allerede er lokalisert i Skien/Porsgrunn. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolstruktur i Telemark Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Telemark tingrett Skien Hjartdal, Notodden, Tinn, Bø, Sauherad, Bamble, Porsgrunn, Siljan, Skien, Drangedal, Kragerø, Nome Årsverk (dommere*/ saksbehandlere) ,3 (14/20,3) Vest- Telemark tingrett Kviteseid Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid og Seljord ,5 (2/2,5) *herunder dommere og dommerfullmektiger 25. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Notodden, i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte lokal- og regionalpolitiske aktører, og profesjonelle brukere av Aust-Telemark tingrett. 3

18 Grunnet usikkerhet om utfallet av kommunereformen mente flere av deltakerne at endringer i domstolstrukturen burde vente. Representanter for kommunene var opptatt av at regionen som dekkes av Aust-Telemark tingrett også i fremtiden bør ha et domstoltilbud lokalt overfor det rettssøkende publikum. Andre pekte på at en sammenslåing kunne gi et sterkere fagmiljø og en mer robust drift, men at sammenslåing kan gi økte utgifter for klienten. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Leieavtalen for Aust-Telemark tingrett utløper i Avtalen kan sies opp med 12 måneders varsel, men leietaker er forpliktet til å kompensere utleier for tilpasninger, estimert til kr 3 millioner. Ved sammenslåing av de to tingrettene vil det også være nødvendig med økt areal i tilknytning til Skien tinghus. 4.2 Reisetid En stor del av befolkningen i Telemark er konsentrert i regionen Skien/Porsgrunn. Dette gjelder også flere av Aust-Telemark tingretts brukere, som advokater, bistandsadvokater, statsadvokater og sakkyndige, som derfor vil få kortere reisevei til en domstol i Skien. Enkelte ansatte og lokale advokater og parter vil få økt reisevei til en sammenslått domstol. For å imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Skien, legges det til grunn at praksisen med å avvikle rettssaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. De ansatte som ikke har dommerkontrakt vil i en periode kunne få kompensasjon for økt reisevei som følge av sammenslåingen iht. gjeldende avtaleverk fra sammenslåingstidspunktet. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett vil gi behov for utvidede lokaler i Skien. Dette vil gi noe økt årlig husleie. I tillegg vil det i en overgangsperiode være utgifter knyttet til avvikling av leieforholdet på Notodden og mulige omstillingsutgifter forbundet med lengre reisevei for enkelte ansatte. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter. 4

19 Høring Forslag til sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Rogaland. I høringsnotatet foreslår departementet at Dalane tingrett og Jæren tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i eksisterende rettslokaler i Sandnes. Departementet foreslår at den nye domstolen får navnet Jæren tingrett, alternativt Jæren og Dalane tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer av domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. 5

20 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett Dagens domstolstruktur i Rogaland Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Dalane tingrett Jæren tingrett Egersund Sandnes Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Sirdal Gjesdal, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Forsand (2/2) Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,1 (12/16,1) Stavanger tingrett Stavanger Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland (21/25) 6

21 Haugaland tingrett Haugesund *herunder dommere og dommerfullmektiger Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal, Bokn, Utsira (9/13) Departementet foreslår at Dalane tingrett og Jæren tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Sandnes. Navnet på den nye domstolen foreslås å være Jæren tingrett, alternativt Jæren og Dalane tingrett. Bemanningen vil i følge DA være 32,1 årsverk. Dette omfatter 9 dommere/sorenskrivere, 5 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 17,1 saksbehandlere. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. SSB publiserte i 2009 et notat (SSB-notat 2009/24), hvor man basert på bl.a. pendlingstall plasserte alle norske kommuner i 46 arbeidsmarkedsregioner. Med unntak av Sirdal kommune plasseres resten av kommunene i Dalane tingretts rettskrets i arbeidsmarkedsregion "Stavanger". Dette betyr at selv om en sammenslåing mellom Dalane tingrett og Jæren tingrett vil gi negative konsekvenser for noen av de ansatte i Dalane tingrett og enkelte brukere av domstolen, så skjer en eventuell sammenslåing i en region med såpass korte og effektive reiseavstander (bl.a. regelmessige avganger med tog mellom Egersund og Sandnes) at det allerede i dag er naturlig å se på de eksisterende kontorstedene som del av felles, regionale arbeidsmarkeder. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolsstruktur i Rogaland Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Dalane og Jæren tingrett Sandnes Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Sirdal, Gjesdal, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Forsand Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,1 (14/18,1) Stavanger tingrett Stavanger Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland (21/25) 7

22 Haugaland tingrett Haugesund Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal, Bokn, Utsira (9/13) *herunder dommere og dommerfullmektiger 3. desember 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte i Egersund i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte lokalpolitiske aktører, og profesjonelle brukere av Dalane tingrett. Noen mente at økt reisetid for enkelte oppveies ved muligheten for å bygge sterkere fagmiljø i en sammenslått domstol. Noen fremhevet også at mange aktører ved Dalane tingrett arbeider i dag utfra Sandnes/Stavanger. Andre som var til stede var negative til en sammenslåing, og det ble bl.a. pekt på bekymring for lengre reisevei og den fremtidige forventede befolkningsveksten i området. Det ble også uttrykt bekymring vedrørende saksbehandlingstid. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Leieavtalen for Dalane tingrett utløper 31. mars 2018, med mulighet for framleie. Aktivitet og bemanning i Dalane tingrett kan innpasses i de eksisterende lokalene til Jæren tingrett. Dette vil kreve enkelte mindre bygningsmessige tilpasninger Reisetid Det meste av befolkningen i Rogaland er konsentrert i en region omkring Stavanger og Sandnes. Dette gjelder også mange av Dalane tingretts profesjonelle brukere, som vil få kortere reisevei til en domstol i Sandnes enn dagens domstol i Egersund. For å imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Sandnes legges det til grunn at praksisen med å avvikle rettssaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. De ansatte som ikke har dommerkontrakt vil i en periode kunne få kompensasjon for økt reisevei som følge av sammenslåingen iht. gjeldende avtaleverk fra sammenslåingstidspunktet. I Dalane tingrett vil det det innen kort tid være behov for rekruttering, og mulige omstillingsutgifter vil derfor være av begrenset omfang. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 8

23 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett vil ikke gi behov for nye lokaler. Endringen vil derfor ikke medføre økte husleieutgifter fra 2018, når husleiekontrakten for Dalane tingrett utløper. Det vil kun være behov for mindre bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med innplassering av det økte antallet ansatte til domstolen i Sandnes. I tillegg kommer mulige omstillingsutgifter knyttet til lengre reisevei for enkelte medarbeidere. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter. 9

24 Høring Forslag til sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Sør-Trøndelag. I høringsnotatet foreslår departementet at Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Trondheim. Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Sør-Trøndelag tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På bakgrunn av en forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartmentet11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Samfunnsutviklingen de siste årene har medført økte krav til kunnskap og innsikt. Det er for den enkelte dommer neppe mulig å ha erfaring fra alle livsforhold og omfattende kunnskap på alle rettsområder. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. 10

25 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommunes skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett Dagens domstolstruktur i Sør-Trøndelag Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Fosen tingrett Brekstad Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord (2/4) Årsverk (dommer* / saksbehandlere) 11

26 Sør- Trøndelag tingrett Trondheim *herunder dommere og dommerfullmektiger Agdenes, Hemne, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Tydal, Trondheim (19/28) Departementet foreslår at Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Trondheim. Domstolen vil dekke hele Sør-Trøndelag, og navnet foreslås å være Sør-Trøndelag tingrett, siden domstolen vil dekke hele fylket. Bemanningen vil i følge DA være 53 årsverk. Dette omfatter 17 dommere/sorenskrivere, 4 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 31 saksbehandlere. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. SSB publiserte i 2009 et notat (SSB-notat 2009/24), hvor man basert på bl.a. pendlingstall plasserte alle norske kommuner i 46 arbeidsmarkedsregioner. Samtlige kommuner i Fosen tingretts rettskrets omhandles her som en del av arbeidsmarkedsregion "Trondheim". Dette betyr at selv om en sammenslåing av Fosen tingrett med Sør-Trøndelag tingrett vil gi negative konsekvenser for noen av de ansatte i Fosen tingrett og enkelte brukere av domstolen, så skjer en eventuell sammenslåing i en region med såpass korte og effektive reiseavstander (bl.a. regelmessige avganger med hurtigbåt mellom Brekstad/Sandstad og Trondheim) at det allerede i dag er naturlig å se på de eksisterende kontorstedene som del av felles, regionale arbeidsmarkeder. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolstruktur i Sør-Trøndelag Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Sør- Trøndelag tingrett Trondheim *herunder dommere og dommerfullmektiger Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Osen, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Tydal, Trondheim, Ørland, Åfjord Årsverk (dommere* / saksbehandlere) (21/32) 12

27 10. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Brekstad, i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte lokal- og regionalpolitiske aktører, og profesjonelle brukere av Fosen tingrett. Flere av deltakerne anerkjente de fleste av argumentene som underbygger behovet for strukturendringer i domstolene. Imidlertid var det skepsis til en mulig sammenslåing. Det ble blant annet trukket frem den nye kampflybasen på Ørland og forventninger til befolkningsvekst i regionen. Det ble også påpekt at enkelte aktører og ansatte ville få lengre reisevei. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Leieavtalen for Fosen tingrett utløper 31. desember I Trondheim tinghus, hvor Sør- Trøndelag tingrett holder hus, er det et utstrakt samarbeid mellom tingretten og lagmannsretten om felles utnyttelse av rettssalene. Denne fleksibiliteten bidrar til god ressursutnyttelse og gjør det mulig å innpasse aktiviteten som i dag skjer i regi av Fosen tingrett. Det vil derfor kun være nødvendig med noen mindre bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med sammenslåingen. 4.2 Reisetid Det meste av befolkningen i Sør-Trøndelag er konsentrert i og rundt Trondheim. Dette gjelder også mange av Fosen tingretts brukere, som vil ha kortere reisevei til en domstol i Trondheim enn dagens domstol på Brekstad. For å imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Trondheim legges det til grunn at praksisen med å avvikle rettsaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. De ansatte som ikke har dommerkontrakt vil i en periode kunne få kompensasjon for økt reisevei som følge av sammenslåingen iht. gjeldende avtaleverk fra sammenslåingstidspunktet. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett vil ikke gi behov for nye lokaler. Endringen vil derfor ikke medføre økte husleieutgifter fra 2017 når husleiekontrakten for Fosen tingrett utløper. Det vil kun være behov for enkelte mindre bygningsmessige 13

28 tilpasninger i forbindelse med innplassering av det økte antallet ansatte i Trondheim tinghus. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter. 14

29 Høring Forslag til sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Buskerud. I høringsbrevet foreslår departementet at Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett slås sammen til én domstol. Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Vestre Buskerud tingrett, alternativt Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Dagens lokalisering på Kongsberg og i Hokksund foreslås videreført. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingretten om deres syn på sammenslåing av nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Samfunnsutviklingen de siste årene har medført økte krav til kunnskap og innsikt. Det er for den enkelte dommer neppe mulig å ha erfaring fra alle livsforhold og omfattende kunnskap på alle rettsområder. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat 15

30 spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommunes skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett Dagens domstolstruktur i Buskerud Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Kongsberg tingrett Kongsberg Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,1 (3/3,1) 16

31 Eiker, Modum og Sigdal tingrett Hallingdal tingrett Hokksund Nesbyen Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Sigdal, Øvre Eiker Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol ,6 (5/6,6) (2/3) Ringerike tingrett Hønefoss Hole, Ringerike, Jevnaker ,3 (3/4,3) Drammen tingrett Drammen Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande, Svelvik ,3 (13/17,3) *herunder dommere og dommerfullmektiger Departementet foreslår at Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett slås sammen til én domstol med to rettslokaler; på Kongsberg og i Hokksund. Navnet på den nye domstolen foreslås til Vestre Buskerud tingrett, alternativt Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Bemanningen vil i følge DA være 17,7 årsverk. Dette omfatter 3 dommere/sorenskrivere, 5 dommerfullmektiger og 9,7 saksbehandlere. Departementet har vurdert det som mest hensiktsmessig å foreslå at kontorsted på henholdsvis Kongsberg og Hokksund opprettholdes, men at de to domstolene sammenslås. Rettslokalene på Kongsberg og Hokksund foreslås beholdt fordi begge har langsiktige leiekontrakter som det er uhensiktsmessig å tre ut av av økonomiske grunner. Leieavtalen for Kongsberg løper ut i 2020, og leieavtalen for Eiker, Modum og Sigdal tingrett løper ut i Det er departementets vurdering at en sammenslåing vil være formålstjenlig til tross for at en opprettholder to kontorsteder. Etter departementets syn vil en sammenslått domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), til fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolstruktur i Buskerud Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal tingrett Kongsberg/ Hokksund Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag, Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Sigdal, Øvre Eiker Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,7 (8/9,7) 17

32 Hallingdal tingrett Nesbyen Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol (2/3) Ringerike tingrett Hønefoss Hole, Ringerike, Jevnaker ,3 (3/4,3) Drammen tingrett Drammen Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande, Svelvik ,3 (13/17,3) *herunder dommere og dommerfullmektiger Den 24. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Hokksund om forslaget til sammenslåing i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene møtte inviterte politiske aktører og profesjonelle brukere av de to berørte tingrettene. De to tingrettene har allerede i dag noe samarbeid og de møtende deltakerne var generelt velvillige til forslaget om sammenslåing. Det ble særlig vist til at dersom en gjennom sammenslåing kan styrke fagmiljøet og sikre mer robust drift i perioder med ferieavvikling og sykdom, vil det være en styrke for domstolstilbudet i regionen. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Begge domstolene har i dag langsiktige leiekontrakter. Leieavtalen for Kongsberg tingrett utløper i 2020 og leieavtalen for Eiker, Modum og Sigdal tingrett utløper i Ingen av lokalene kan huse en ny, sammenslått domstol. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å opprettholde kontorsteder både på Kongsberg og i Hokksund, noe som vil gi mulighet for god fleksibilitet og tilgjengelighet. 4.2 Reisetid En sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett vil ikke påvirke reisetiden for verken aktører i retten eller det rettssøkende publikum i nevneverdig grad. Begge kontorsteder vil være bemannet med dommere og saksbehandlere. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.4 Økonomiske konsekvenser 18

33 En sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett vil ikke gi behov for nye lokaler. I utgangspunktet vil en sammenslåing heller ikke medføre utgifter til økt reisevei, siden avstanden mellom domstolene er kort (ca. 20 minutter med bil) og eksisterende lokaler for begge domstoler videreføres. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter. 19

34 Høring Forslag til sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Bergensområdet. I høringsnotatet foreslår departementet at Nordhordland tingrett og Bergen tingrett, som allerede i dag er samlokalisert i Bergen tinghus, slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Bergen. Departementet foreslår at den nye domstolen får navnet Bergen tingrett, alternativt Bergen og Nordhordland tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. 20

35 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommunes skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett Dagens domstolstruktur i Bergensområdet Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Nord- Hordland tingrett Bergen Øygarden, Askøy, Austevoll, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Sund, Voss, Gulen, Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Årsverk (dommer* / saksbehandlere) (13/14) 21

36 Bergen tingrett Vaksdal Bergen Bergen ,7 (31/35,7) *herunder dommere og dommerfullmektiger Departementet foreslår at Nordhordland tingrett og Bergen tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Bergen. Navnet på den nye domstolen foreslås til Bergen tingrett, alternativt Bergen og Nordhordland tingrett. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet for å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar i forhold til sykefravær, ferieavvikling mv. Videre har disse to tingrettene allerede i dag rettssaler og kontorlokaler i samme bygg. Den nye domstolens bemanning vil følge DA være 93,7 årsverk (inkl. bemanningsstyrkinger i budsjettet for 2015). Dette omfatter 32 dommere/sorenskrivere, 12 dommerfullmektiger og 49,7 saksbehandlere/ administrative ledere. Forslag til ny domstolstruktur i Bergensområdet Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Bergen og Nordhordland tingrett Bergen *herunder dommere og dommerfullmektiger Øygarden, Askøy, Austevoll, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Sund, Voss, Gulen, Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Vaksdal, Bergen Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,7 (44/49,7) 4. desember 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte i Bergen om forslaget til sammenslåing i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte politiske aktører og profesjonelle brukere av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett. I møtet var det forståelse for initiativet om sammenslåing, og en eventuell sammenslåing ble oppfattet som lite kontroversielt. Hovedpoenget for de fleste deltakerne på informasjonsmøtet var at domstolenes rammebetingelser må bli styrket gjennom en eventuell sammenslåing, slik at saksavviklingskapasitet og generell service til brukere ikke blir redusert. I budsjettet for 2015 ble bemanningen i begge domstoler styrket. Samtidig forventes det at en samordning av fellesfunksjoner i en sammenslått domstol på sikt vil gi ressursmessige gevinster som kan benyttes til domstolens kjernevirksomhet, herunder saksavviklingen. 22

37 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Reisetid En sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett vil ikke påvirke reisetiden for domstolens brukere. 4.2 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved de tidligere strukturendringene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.3 Lokaler Begge domstoler er i dag lokalisert i Bergen tinghus, som det eneste tinghuset med to tingretter. En sammenslåing av domstolene vil legge til rette for en best mulig bruk av lokalene. Det vil være nødvendig med noen mindre bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med sammenslåingen. 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av domstolene i Bergen tinghus vil ikke medføre økt reisevei eller nye lokaler. Det vil derfor kun være mindre utgifter forbundet med enkelte bygningsmessige tilpasninger i tinghuset. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter. 23

38 Høringsliste: Finansdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Politidirektoratet Riksadvokaten Kriminalomsorgsdirektoratet Domstoladministrasjonen Høyesterett Kommunenes Sentralforbund Den norske Dommerforening Dommerfullmektigforeningen Advokatforeningen Norges Juristforbund Parat Norsk Tjenestemannslag Akademikerne Telemark politidistrikt Agder lagmannsrett Aust-Telemark tingrett Vest-Telemark tingrett Nedre Telemark tingrett Nedre Telemark jordskifterett Øvre Telemark jordskifterett Agder jordskifteoverrett Telemark fylkeskommune Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune Notodden kommune Tinn kommune Bø kommune Sauherad kommune Bamble kommune Porsgrunn kommune Siljan kommune Skien kommune Drangedal kommune Kragerø kommune Nome kommune Vinje kommune Tokke kommune Fyresdal kommune

39 Nissedal kommune Kviteseid kommune Seljord kommune Rogaland politidistrikt Gulating lagmannsrett Dalane tingrett Jæren tingrett Sør-Rogaland jordskifterett Lista jordskifterett Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland V-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i V-Agder Bjerkreim kommune Eigersund kommune Lund kommune Sokndal kommune Sirdal kommune Gjesdal kommune Sandnes kommune Hå kommune Klepp kommune Time kommune Forsand kommune Stavanger kommune Sola kommune Randaberg kommune Kvitsøy kommune Rennesøy kommune Finnøy kommune Strand kommune Hjelmeland kommune Haugesund kommune Karmøy kommune Tysvær kommune Vindafjord kommune Etne kommune Sauda kommune Suldal kommune Bokn kommune Utsira kommune Sør-Trøndelag politidistrikt Nord-Trøndelag politidistrikt Frostating lagmannsrett

40 Sør-Trøndelag tingrett Fosen tingrett Sør-Trøndelag jordskifterett Nord-Trøndelag jordskifterett Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hemne kommune Snillfjord kommune Agdenes kommune Oppdal kommune Rennebu kommune Meldal kommune Orkdal kommune Røros kommune Holtålen kommune Midtre Gauldal kommune Melhus kommune Skaun kommune Klæbu kommune Malvik kommune Selbu kommune Tydal kommune Trondheim kommune Hitra kommune Frøya kommune Ørland kommune Rissa kommune Bjugn kommune Åfjord kommune Osen kommune Roan kommune Nordre Buskerud politidistrikt Søndre Buskerud politidistrikt Borgarting lagmannsrett Kongsberg tingrett Eiker, Modum og Sigdal tingrett Nedre Buskerud jordskifterett Øvre Buskerud jordskifterett Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Flesberg kommune Kongsberg kommune

41 Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Krødsherad kommune Modum kommune Nedre Eiker kommune Sigdal kommune Øvre Eiker kommune Flå kommune Nes kommune Gol kommune Hemsedal kommune Ål kommune Hol kommune Hole kommune Ringerike kommune Jevnaker kommune Drammen kommune Lier kommune Røyken kommune Hurum kommune Sande kommune Svelvik kommune Hordaland politidistrikt Gulating lagmannsrett Nordhordland tingrett Bergen tingrett Nord- og Midhordland jordskifterett Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett Indre Hordaland jordskifterett Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Austrheim kommune Fedje kommune Lindås kommune Masfjorden kommune Meland kommune Modalen kommune Osterøy kommune Radøy kommune Vaksdal kommune Øygarden kommune Askøy kommune

42 Austevoll kommune Fjell kommune Fusa kommune Os kommune Samnanger kommune Sund kommune Voss kommune Gulen kommune Bergen kommune

43 Iføljge liste Dykkar ref Vår ref Dato 15/ HØYRING- EINSKILDE ENDRINGAR I INNDELINGSLOVA OG KOMMUNELOVA Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høyring framlegg til einskilde lovendringar i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) og lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). I arbeidet med konkrete inndelingssaker i den pågåande kommunereforma har departementet blitt merksam på behov for å gjere nokre mindre endringar i inndelingslova, for at lova kan fungere som ein teneleg reiskap ved grenseendringar. I høyringsnotatet føreslår departementet også einskilde mindre justeringar i kommunelova. Departementet ber om synspunkt frå høyringsinstansane på framlegga til lovendringar i inndelingslova og kommunelova. Høyringsfristen er 1. oktober 2015.Høyringssvar skal sendast digitalt via «Send inn høyringssvar» på For å gi høyringsfråsegn, gå til: Alle kan gi høyringsfråsegn. Høyringsfråsegnene er offentlege etter offentleglova og blir publiserte fortløpande. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelinga Sakshandsamar Postboks 8112 Dep Akersg Gry Langsæther NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no

44 Vi ber om at høyringsinstansane vurderer om saka bør sendast vidare til underliggjande organ, organisasjonar osb. som ikkje står på høyringslista. Med helsing Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Gry Langsæther Seniorrådgjevar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt utan signatur Vedlegg: Høyringsnotatet Liste over høyringsinstansane Side 2

45 Fra: Langsæther Gry Anita Sendt: 10. juni :27 Emne: VS: HØYRING- EINSKILDE ENDRINGAR I INNDELINGSLOVA OG KOMMUNELOVA Vedlegg: HØYRINGSBREV- EINSKILDE ENDRINGAR I INNDELINGSLOVA OG (L)(201251).pdf; ENDELIG VERSJON HØYRINGSNOTAT Etterk (L)(194350) (200452) (L)(203605).pdf; Liste over høyringsinstansane(l)(203514).pdf Se 3 vedlagte saksdokumenter. Gry Langsæther Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Juridisk seksjon Kommunal- og moderniseringsdepartementet gla@kmd.dep.no Direkte Mobil Nettside:

46 Endring av inndelingslova i samband med kommunereforma og einskilde endringar i kommunelova Høyringsnotat. Høyringsfrist 1. oktober 2015 Innhald 1 INNLEIING Hovudinnhaldet i høyringsnotatet Om høyringa Samandrag av framlegga 4 2 ROBEK-STATUS VED SAMANSLÅING Gjeldande rett Vurderingar frå departementet Framlegg til lovendring 9 3 KOMMUNESAMANSLÅING OG FORKJØPSRETT TIL AKSJAR Bakgrunn Gjeldande rett Vurderingar frå departementet Forkjøpsrett Samtykkekrav ved eigarskifte Framlegg til lovendring 13 4 DELING OG GRENSEJUSTERING Gjeldande rett Illustrasjon av ulike grenseendringar Vurderingar frå departementet 18 1

47 4.4 Særleg om inndelingstilskotet Framlegg til lovendring 20 5 FULLMAKT TIL Å GJERE UNNTAK FRÅ KRAVET OM FELLES KOMMUNESTYREMØTE Gjeldande rett Vurderingar frå departementet Framlegg til lovendring 22 6 Nytt kommunestyre etter ei samanslåing Gjeldande rett Vurderingar frå departementet Framlegg til lovendring 26 7 STYRING AV KOMMUNALE FØRETAK I PARLAMENTARISK STYRTE KOMMUNAR (KOMMUNELOVA) Bakgrunn og gjeldande rett Nærmare om forsøket med føretaksmøte i kommunale føretak Vurderingar og framlegg frå departementet 28 8 PLIKT TIL Å KUNNGJERE MØTE (KOMMUNELOVA) Bakgrunn og gjeldande rett Vurderingar og framlegg frå departementet Plikt til å kunngjere møte som truleg blir haldne for lukka dører Plikt til å kunngjere møte i kommunale føretak 36 9 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSAR FRAMLEGG TIL ENDRINGAR I INNDELINGSLOVA FRAMLEGG TIL ENDRINGAR I KOMMUNELOVA 40 2

48 1 INNLEIING 1.1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet I dette høyringsnotatet blir det gjort framlegg om endringar i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) og i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommunelova). Inndelingslova er ei prosess- og gjennomføringslov for endringar i kommune- og fylkesgrenser. Inndelingslova er laga for å løyse einskildsaker. I arbeidet med konkrete inndelingssaker i den pågåande kommunereforma har departementet blitt merksam på behov for å gjere nokre mindre endringar i inndelingslova, for at lova skal kunne fungere som ein tenleg reiskap ved grenseendringar. Departementet har ikkje gått gjennom heile inndelingslova no, men kjem med framlegg til lovendringar som departementet meiner er naudsynte for at samanslåingsprosessane lokalt skal gå smidig føre seg. Forslaga til endringar i inndelingslova avklarer også nokre spørsmål som lova i dag ikkje løyser uttrykkjeleg. Kommunelova og inndelingslova har i dag ikkje reglar om korleis ROBEK-status skal handterast ved samanslåingar. Departementet vil høyre kva høyringsinstansane meiner om at nye kommunar ikkje automatisk blir registrerte i ROBEK frå samanslåingstidspunktet, samtidig som fylkesmannen får ei tidsavgrensa fullmakt til å melde kommunen inn i ROBEK dersom kontrollbehovet framleis er til stades. Departementet føreslår å klargjere at forkjøpsrett ikkje kan gjerast gjeldande når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune i samband med samanslåing eller deling av kommunar. Dinest gjer departementet framlegg om ei opning i regelen om deling av kommunar, slik at departementet kan fastsetje at ei grenseendring som gjeld ein mindre del av den opphavlege kommunen, kan bli handsama etter reglane om grensejustering. Det er ikkje naudsynt å halde val hausten før ei samanslåing. Departementet føreslår å kodifisere praksis slik at Kongen får uttrykkjeleg heimel til korte ned valperioden og til å fastsetje at det nye kommunestyret blir peikt ut av og mellom dei valde kommunestyra. Det blir vidare gjort framlegg om at departementet kan gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte i inndelingslova 25. Departementet føreslår at kommunestyret i parlamentarisk styrte kommunar skal kunne delegere styringa av kommunale føretak til kommunerådet, med høve til å delegere vidare til dei einskilde kommunerådane. Dinest blir det gjort framlegg om å endre ordlyden i regelen om plikta til å kunngjere møte i folkevalde organ, for å klargjere at det også er plikt til å kunngjere møte som truleg kjem til å bli haldne for lukka dører. Likeins føreslår departementet å gjere regelen om plikta til å kunngjere møte gjeldande også for kommunale føretak. 3

49 1.2 Om høyringa Fristen for å uttale seg er 1. oktober Høyringssvar sender de digitalt via «Send inn høyringssvar» under følgjande lenke Samandrag av framlegga Kapittel 2 om ROBEK-status Departementet har fått spørsmål om korleis ROBEK-status skal handterast ved samanslåingar. Kommunelova og inndelingslova løyser ikkje uttrykkjeleg dette spørsmålet i dag. Departementet skisserer i høyringsnotatet to løysingar på spørsmålet om ROBEKstatus ved samanslåingar. Alternativ 1 er at fylkesmannen skal syte for automatisk innmelding av den nye kommunen i samband med samanslåinga, dersom ein av kommunane var i ROBEK før samanslåinga. Samtidig får fylkesmannen ei tidsavgrensa fullmakt til å vedta at ROBEKstatus likevel ikkje skal vidareførast til den nye kommunen dersom det ikkje er behov for kontroll. Alternativ 2 er å snu på utgangspunktet slik at ingen av dei nye samanslåtte kommunane automatisk blir registrert i ROBEK, sjølv om ein eller fleire av dei opphavlege kommunane var i ROBEK før samanslåinga. Fylkesmannen får ei tidsavgrensa fullmakt til å vedta at ROBEK-status likevel skal vidareførast dersom det framleis er eit kontrollbehov i den nye kommunen. Departementet går i høyringsnotatet inn for alternativ 2. Kapittel 3 om forkjøpsrett til aksjar i samband med kommunesamanslåing Departementet føreslår å klargjere at forkjøpsrett ikkje kan gjerast gjeldande når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune i samband med samanslåing eller deling av kommunar. Kapittel 4 om grensa mellom deling og grensejustering Det er behov for å tydeleggjere prosesskrav der ein kommune sluttar å eksistere og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar. Etter ei lovendring som tok til å gjelde i 4

50 2014, følgjer desse delingstilfella dei meir omfattande prosessreglane som gjeld ved samanslåing, med mellom anna krav om felles kommunestyremøte og fellesnemnd. Omsynet til smidige samanslåingsprosessar tilseier at krava til formelle prosessar ved inndelingsendringar ikkje bør vere meir omfattande enn naudsynt. Dersom ein søknad berre gjeld samanslåing, blir søknaden handsama som ei samanslåing. Dersom ein søknad gjeld ei samanslåing mellom kommune A og størstedelen av kommune B, mens ein mindre del av B blir lagd til kommune C, blir dette i dag handsama som deling etter 3 andre ledd bokstav b. Dette kan kommunane oppfatte som krevjande. Departementet gjer framlegg om å endre regelen i inndelingslova 3 tredje ledd slik at det blir mogleg å gjennomføre grensejusteringar i samband med ei samanslåing. Det inneber at dei ulike delane av ein kommune som blir delt og lagt til andre kommunar, kan bli handsama etter ulike reglar. Departementet gjer framlegg om å opne for at departementet kan fastsetje at ei grenseendring som gjeld ein mindre del av den opphavlege kommunen, kan bli handsama etter reglane om grensejustering. Kapittel 5 om felles kommunestyremøte Departementet føreslår at departementet kan gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte. I dei tilfella der det allereie ligg føre tilstrekkelege lokale vedtak i kvart kommunestyre, kan departementet gjere unntak frå kravet om å halde felles kommunestyremøte. Kapittel 6 om nytt kommunestyre etter ei samanslåing Departementet føreslår å kodifisere praksis om samansetjinga av kommunestyret etter samanslåing. Framlegget går ut på at Kongen får heimel til korte ned valperioden og til å fastsetje at det nye kommunestyret blir peikt ut av og mellom dei valde kommunestyra. Kapittel 7 om endring i kommunelova høve til å delegere i styringa av kommunale føretak i parlamentarisk styrte kommunar Departementet føreslår i høyringsnotatet at kommunestyret i parlamentarisk styrte kommunar skal kunne delegere styringa av kommunale føretak til kommunerådet, med høve til å delegere vidare til dei einskilde kommunerådane. Det vil vere opp til det einskilde kommunestyret å bestemme om det vil nytte seg av eit høve til å delegere myndigheita. Om myndigheita blir delegert, vil kommunerådet eller den einskilde kommuneråden framleis vere parlamentarisk ansvarleg overfor kommunestyret. Framlegget blir fremja på bakgrunn av at forsøket med ei liknande ordning i Oslo kommune har vore vellukka. 5

51 Kapittel 8 om endring i kommunelova plikt til å kunngjere møte i folkevalde organ og i kommunale føretak Departementet føreslår i høyringsnotatet å endre ordlyden i regelen om plikta til å kunngjere møte i folkevalde organ, for å klargjere at det også er plikt til å kunngjere møte som truleg kjem til å bli haldne for lukka dører. Fråsegnene frå Sivilombodsmannen viser at det kan vere behov for å presisere ordlyden for å tydeleggjere denne kunngjeringsplikta. Likeins føreslår departementet å gjere regelen om plikta til å kunngjere møte gjeldande også for kommunale føretak. Det er krav om opne møte i kommunale føretak. Prinsippet om møteoffentlegheit vil likevel ha liten effekt dersom det ikkje er offentlegheit rundt møtetidspunkt og kva saker som skal behandlast under møtet. For å sikre at allmenta kan bruke retten til å vere til stades i møte i kommunale føretak, foreslår derfor departementet å innføre ei plikt til å kunngjere møta. 6

52 2 ROBEK-status ved samanslåing 2.1 Gjeldande rett Kommunelova 60 regulerer vilkårsbunden godkjenning og kontroll. Føremålet med føresegna og ROBEK- registeret er å kontrollere kommunar i økonomisk ubalanse. Ein kommune skal registrerast i ROBEK dersom eitt eller fleire av vilkåra i kommunelova 60 nr. 1 er oppfylt. Etter kriterium a og b skal kommunen registrerast i ROBEK dersom det er vedteke eit årsbudsjett eller ein økonomiplan utan at alle utgifter er dekte inn. Ein kommune blir meld ut på bakgrunn av kriterium a og b når kommunen vedtek eit årsbudsjett eller ein økonomiplan i balanse. Dersom eit meirforbruk skal dekkjast inn utover det påfølgjande året, skal kommunen meldast inn på kriterium c. Ein kommune som er innmeld etter kriterium c, skal meldast ut etter dette kriteriet (først) når den vedtekne årsrekneskapen viser at det rekneskapsmessige meirforbruket som låg til grunn for innmeldinga, er dekt inn. Ein kommune skal meldast inn i ROBEK under kriterium d dersom den vedtekne planen for å dekkje inn meirforbruket ikkje har blitt følgd. Kommunen blir meld ut når underskotet er dekt inn. 2.2 Vurderingar frå departementet Departementet har fått spørsmål om korleis ROBEK-status blir handtert ved samanslåingar. For kriterium a og b vil ROBEK-status for den nye kommunen følgje 60 i kommunelova. Spørsmålet gjeld kommunar med meirforbruk som før ei samanslåing er innmelde etter kriterium c og d. Kommunelova og inndelingslova løyser ikkje uttrykkjeleg spørsmålet. Den nye kommunen har ei plikt til å dekkje inn meirforbruket frå tidlegare år og følgje eventuelle forpliktande planar etter ei samanslåing. Innmelding av den nye kommunen i ROBEK på dette grunnlaget må følgje ein ny regel. Dersom nye kommunar eventuelt vedtek eit budsjett eller ein økonomiplan i ubalanse, følgjer innmelding i ROBEK av gjeldande rett. Departementet vil peike på fleire omsyn i vurderinga av regulering av ROBEK-status for samanslåtte kommunar. For det første bør berre kommunar med eit reelt kontrollbehov stå i ROBEK. ROBEK-status bør ikkje automatisk vidareførast for alle nye kommunar, sjølv om éin eller fleire av dei opphavlege kommunane er i ROBEK, dersom det ikkje er behov for statleg kontroll. Til dømes vil det ikkje automatisk vere noko reelt kontrollbehov der ein stor kommune med god økonomi slår seg saman med ein liten ROBEKkommune. For det andre kan ein unntaksfri regel om vidareføring av ROBEKregistreringa til éin av kommunane til den samanslåtte kommunen verke hemmande på ønskjelege samanslåingar. Kommunar som ikkje har vore eller ikkje bør vere i ROBEK, kan synast at det er urimeleg å bli plasserte der, sjølv om det berre skulle vere for ein kort periode (til dømes eit halvt år fram til dei vedtekne rekneskapane viser den endelege opningsbalansen for den nye kommunen). For det tredje vil det på samanslåingstidspunktet ikkje vere ein endeleg rekneskap for den nye kommunen som gir grunnlag for ei rein objektiv vurdering på samanslåingstidspunktet. Dette kan gjere det vanskeleg å vurdere om kommunen faktisk bør vere i ROBEK eller ikkje. 7

53 Departementet minner samstundes om at ein ny kommune har ansvaret for meirforbruk og inndekningsplanar som blir tekne med frå ein eller fleire av dei opphavlege kommunane. Det vil dessutan vere uheldig dersom kommunane som har eit reelt kontrollbehov, ikkje blir innmelde. Desse utfordringane tilseier eit behov for skjønn i vurderinga av om ein ny kommune skal stå i ROBEK ved samanslåinga. Departementet meiner at det er behov for å regulere ROBEK-status i samband med samanslåing av kommunar. Departementet har vurdert to moglege løysingar: Alternativ 1: automatisk vidareføring av ROBEK-status, men fullmakt for departementet til å melde den nye kommunen ut av ROBEK Alternativ 2: ikkje automatisk vidareføring av ROBEK-status, men fullmakt for departementet til å melde den nye kommunen inn i ROBEK Etter alternativ 1 syter departementet for automatisk innmelding i samband med samanslåinga, dersom ein av kommunane var i ROBEK før samanslåinga. Samtidig får departementet ei tidsavgrensa fullmakt til å vedta at ROBEK-statusen likevel ikkje skal vidareførast dersom kontrollbehovet ikkje er til stades. Fullmakta gjeld berre fram til tidspunktet (årsskiftet) for samanslåinga. Seinare er det først aktuelt å vurdere utmelding når rekneskapane for året før samanslåinga og den faktiske opningsbalansen er klar i juni. I alternativ 2 blir utgangspunktet snudd slik at ingen av dei nye kommunane kjem i ROBEK, sjølv om ein eller fleire av dei opphavlege kommunane var i ROBEK før samanslåinga. Samstundes får departementet ei tidsavgrensa fullmakt til å vedta at ROBEK-statusen likevel skal vidareførast, dersom det framleis er eit behov for å kontrollere økonomien i den nye kommunen. Med begge alternativa vil departementet delegere fullmakta til fylkesmannen. Det vil departementet innarbeide i forskrift 19. april 2007 nr. 422 om delegering av mynde til fylkesmennene etter inndelingslova. Uansett løysing kjem departementet til å lage god rettleiing til fylkesmennene og kommunane for å sikre at alle kommunar blir handsama rettferdig. Det må bli kommunisert til kommunane så tidleg som mogleg, på ein tydeleg måte, om den nye kommunen kjem til å bli innmelde i ROBEK eller ikkje frå samanslåinga. Fordi problemstillinga gjeld ROBEK-status på samanslåingstidspunktet, passar lovreguleringa betre i inndelingslova enn i reglane om ROBEK i kommunelova. Før og etter samanslåinga gjeld dei vanlege ROBEK-reglane. At fylkesmannen kan melde kommunar inn eller ut av ROBEK basert på ei skjønnsmessig vurdering, vil vere nytt. Til no har vilkåra vore objektive. Departementet har ikkje funne eigna objektive kriterium for ROBEK-vurderinga for fleire kommunar under eitt i samband med samanslåingar, og har derfor kome til at det er naudsynt å opne for skjønn. 8

54 Departementet meiner at alternativ 2, der ROBEK-status ikkje automatisk blir vidareført, er det mest tenlege alternativet. Kommunar skal berre registrerast i ROBEK dersom det er eit reelt kontrollbehov. Departementet sikrar likevel, gjennom den tidsavgrensa fullmakta fylkesmannen har til å melde kommunar inn i ROBEK, at ein fangar opp dei kommunane som har store meirforbruk, og der staten har eit reelt kontrollbehov. Departementet vil høyre kva høyringsinstansane meiner om ein regel i inndelingslova om at nye kommunar ikkje automatisk blir registrerte i ROBEK frå samanslåingstidspunktet, samtidig som fylkesmannen får ei tidsavgrensa fullmakt til å melde kommunen inn i ROBEK dersom kontrollbehovet framleis er til stades i den nye kommunen. Fylkesmannen si fullmakt vil typisk kunne nyttast der ROBEK-kommunen utgjer den største delen av den nye kommunen, dersom det er to ROBEK-kommunar som slår seg saman, eller dersom meirforbruket framleis er å rekne som stort ut frå den totale økonomien til den nye kommunen. Ein regel om skjønnsmessig innmelding i ROBEK i staden for automatisk innmelding vil gi fylkesmannen tilstrekkeleg høve til å sikre kontrollbehovet overfor kommunar som er i økonomisk ubalanse. Skjønnsmessig innmelding grip i mindre grad inn i sjølvstyret til kommunane enn automatisk innmelding. Alle heimlar for innmelding i ROBEK rommar likevel statleg styring. Departementet meiner at det er behov for ei lovregulering av ROBEK-status i samband med samanslåing av kommunar. Framlegget til lovendring inneber ikkje å stramme til den økonomiske kontrollen med kommunane generelt, men løyser hittil uløyste spørsmål for kommunar som allereie er registrerte i ROBEK. I tillegg til ein eigen heimel i inndelingslova 16a gjer departementet eit framlegg til endring i kommunelova 60. Departementet føreslår å innføre eit nytt kriterium bokstav e, som viser at det er mogleg å melde kommunar inn i ROBEK etter inndelingslova. På denne måten blir det tydeleg for alle som les kommunelova 60, at konsekvensane i føresegna også gjeld for kommunar som blir innmelde etter inndelingslova. 2.3 Framlegg til lovendring 16a. Forholdet til kommunelova 60 skal lyde: Dersom ein eller fleire av kommunane eller fylkeskommunane som skal slåast saman, er omfatta av kommunelova 60, kan departementet fram til samanslåinga vedta at kommunelova 60 skal gjelde for den nye kommunen eller fylkeskommunen. Dette gjeld berre dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan ventast å dekke inn meirforbruk frå før samanslåinga innan to år og det etter departementet si vurdering er behov for godkjenning og kontroll. Ny 60. Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal lyde: 9

55 1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, c. kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd, e. departementet har fattet vedtak etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 16a. 2. Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-e er oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak. 3. Departementet skal opprette et register over alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette. 4. Inntil den enkelte kommune eller fylkeskommune er registrert i registeret, kan departementet ikke iverksette godkjenning etter nr. 1. I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjepersons rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne bestemmelse for å ha kommet til tredjepersons kunnskap. 5. Kommuner og fylkeskommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om at de er satt under betinget kontroll og godkjenning. 10

56 3 Kommunesamanslåing og forkjøpsrett til aksjar 3.1 Bakgrunn Departementet fekk i april 2015 ein førespurnad frå KS-advokatane. I brevet ber dei om å få avklart om reglane om forkjøpsrett i aksjelova gjeld ved ei kommunesamanslåing, ved deling av kommunar eller ved andre endringar i organiseringa av kommunane der ein eller fleire av kommunane har eigarskap i aksjeselskap. Departementet har på bakgrunn av førespurnaden frå KS sett behovet for å bidra til å avklare rettstilstanden knytt til om reglane i aksjelova om eigarskifte og forkjøpsrett skal gjelde i ulike inndelingssaker etter inndelingslova. Å få avklart rettstilstanden gjer det mellom anna meir føreseieleg både for kommunane og for andre aksjeeigarar i samband med inndelingssaker. 3.2 Gjeldande rett Aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1) bestemmer at aksjeeigarane har rett til å ta over ein aksje som har skifta eigar med mindre noko anna er fastsett i vedtektene. Etter aksjelova 4-21 (1) utløyser alle former for eigarskifte forkjøpsretten. Ein situasjon der aksjar blir overførte frå ein kommune til ein annan kommune som følgje av samanslåing eller deling av kommunar, er ikkje omtalt i forarbeida. Verken lovteksten eller forarbeida gir derfor klare indikasjonar på om ei slik overføring av aksjar skal vurderast som eigarskifte. Departementet er heller ikkje kjent med at denne forma for overføring av aksjar er kommentert i juridisk teori. Likevel finst det fråsegner knytte til forkjøpsrett i samband med fusjon og fisjon av aksjeeigande aksjeselskap. Det ser ut til å vere brei semje i den juridiske teorien om at fusjon ikkje utløyser forkjøpsrett (sjå t.d. Andenæs i Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (1. utg.), s. 171). Ein selskapsfusjon eller -fisjon har klare likskapstrekk med ei kommunesamanslåing eller -deling. Rettskjeldebiletet knytt til fusjonar og fisjonar av aksjeeigande aksjeselskap er derfor relevant når det gjeld kommunar. Spørsmålet om fusjon av aksjeeigande aksjeselskap er også omtalt i ein dom frå Borgarting lagmannsrett frå 2009 (LB ). Lagmannsretten legg til grunn at fisjon eller fusjon i utgangspunktet ikkje utløyser forkjøpsrett, og peiker på kontinuitetsprinsippet som hovudgrunngiving for dette. Fusjon og fisjon føreset ei samla overføring av rettar, eigedelar og forpliktingar. Det er altså føresett at verksemda skal halde fram i det fusjonerte selskapet. Framhaldet av verksemda er kjernen i kontinuitetsprinsippet. Føremålet med forkjøpsretten er å ta i vare behovet for kontroll som aksjonærane har når det gjeld nye aksjonærar i selskapet. Departementet meiner at dette føremålet ikkje gjer seg like sterkt gjeldande ved fusjonar som ved meir vanlege formar for eigarskifte. Vurderinga til departementet er at det samla rettskjeldebiletet tilseier at aksjeloven 4-21 ikkje heimlar forkjøpsrett som følgje av ein fusjon. 11

57 Departementet meiner det same må gjelde for det eigarskiftet til aksjane som skjer ved kommunesamanslåing. Det er klare likskapstrekk mellom ein selskapsrettsleg fusjon og ein kommunesamanslåing. Også når kommunar slår seg saman, gjeld det eit kontinuitetsprinsipp den kommunale verksemda skal halde fram i den samanslåtte verksemda. 3.3 Vurderingar frå departementet Forkjøpsrett Det er ikkje heldig at rettstilstanden knytt til forkjøpsrett ved eigarskifte i kommunereformsamanheng oppfattast å vere uklar. For å klargjere rettstilstanden og gjere det føreseieleg for både kommunale aksjeeigarar og andre aksjeeigarar, ønskjer departementet å føreslå ei ny føresegn i inndelingslova. Ein klar rettstilstand vil særleg vere viktig i samband med den pågåande kommunereforma, men også uavhengig av reforma bør uklare rettslege spørsmål knytte til samanslåing og deling av kommunar i størst mogleg grad klargjerast. Departementet føreslår derfor ei lovføresegn som skal slå fast at når aksjar går frå ein kommune til ein annan som følgje av samanslåing eller deling, blir ikkje forkjøpsretten etter aksjelova utløyst. Departementet legg til grunn at føresegna berre inneber ei klargjering av gjeldande rett. Departementet kan heller ikkje sjå at føresegna reiser nokon konstitusjonelle problemstillingar. Inndelingslova 18 regulerer det økonomiske oppgjeret ved grensejustering og deling av kommunar. Det er ifølgje lovforarbeida ikkje behov for økonomisk oppgjer ved samanslåing av kommunar. Det betyr at det er lagt til grunn at aktiva til den avvikla kommunen utan vidare skal følgje med over til den nye samanslåtte kommunen. Framlegget i dette høyringsnotatet når det gjeld samanslåing, støttar opp under dette kontinuitetsprinsippet. Det er likevel behov for å la framlegget omfatte også deling av kommunar, sjølv om kontinuitetsprinsippet ikkje gjer seg like sterkt gjeldande her, sidan inndelingslova i slike saker føreset eit økonomisk oppgjer. I denne samanhengen legg departementet vekt på at samanslåing og deling av kommunar eigentleg handlar om det same, nemleg å omstrukturere kommunestrukturen i eit område. Lovframlegget byggjer også på eit behov for å leggje til rette for kommunereforma. Ein klar og tydeleg regel som slår fast at aksjar følgjer med over i den nye kommunen, vil gi kommunane eit klarare avgjerdsgrunnlag i kommunereformprosessen Samtykkekrav ved eigarskifte Det følgjer av aksjelova 4-15 (2) at samtykke frå selskapet er eit vilkår for erverv av aksje, med mindre det er fastsett i vedtektene at det ikkje er krav om samtykke. Etter 4-16 (1) er det i utgangspunktet styret som avgjer dette, og samtykke kan berre nektast når det ligg føre ein sakleg grunn for det. 12

58 Sidan delar av grunngivinga for framlegget kviler på å leggje til rette for kommunereformprosessen ved at den samanslåtte kommunen tek over aksjane, vil det kunne vere aktuelt å innføre eit unntak frå samtykkekravet. Unntaket må eventuelt utformast slik at selskapet ikkje har høve til å nekte aksjeovergang frå ein kommune til ein annan kommune i samband med ei samanslåing eller deling. Når det gjeld argument for og mot eit slikt framlegg, verkar desse langt på veg til å vere dei same som for framlegget om at forkjøpsrett ikkje skal kunne gjerast gjeldande. Vi ber om synspunkt frå høyringsinstansane på behovet for eit slik lovunntak frå samtykkekravet i kommunereformsamanheng. 3.4 Framlegg til lovendring Inndelingslova ny 16 b Når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå eit fylke til eit anna fylke som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova, gjeld ikkje reglane om forkjøpsrett i aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1). 13

59 4 Deling og grensejustering 4.1 Gjeldande rett Inndelingslova 3 definerer dei ulike grenseendringane lova regulerer. Krava til sakshandsaminga etter inndelingslova og kva for økonomisk kompensasjon kommunane har i vente, har samanheng med kva definisjon saka høyrer inn under. Om ei sak følgjer reglane om deling eller reglane om grensejustering, er avgjerande for initiativretten, avgjerdskompetansen, reglane om gjennomføring (felles kommunestyremøte og fellesnemnd) og økonomiske tilskot. Då inndelingslova blei vedteken i 2002, opna lova for tre måtar å gjennomføre grenseendringar på: - Samanslåing 1 å etablere ein ny kommune ved at to eller fleire kommunar blir slått saman. Lova har formelle prosesskrav til slike saker, med felles kommunestyremøte og fellesnemnd som skal samordne og ta seg av førebuinga av den nye eininga. Staten gir delvis kompensasjon for eingongskostnader som er direkte knytte til prosessane, og kompensasjon for bortfall av rammetilskot. - Grensejustering 2 å justere grensene mellom kommunar, utan at det påverkar talet på kommunar. Ved grensejustering skal det gjennomførast økonomisk oppgjer mellom kommunane dersom dei ikkje finn det unødvendig. Dersom partane ikkje blir samde om det økonomiske oppgjeret, skal det fastsetjast ved skjønn. - Deling 3 å etablere to eller fleire kommunar ved at ein kommune blir delt. Ved deling av kommunar skal det gjennomførast økonomisk oppgjer dersom dei ikkje finn det unødvendig. Dersom partane ikkje blir samde om det økonomiske oppgjeret, skal det fastsetjast ved skjønn. Inndelingslova regulerte opphavleg ikkje prosessen når ei eining sluttar å eksistere og delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Om denne situasjonen heiter det på side 70 i Ot.prp. nr. 41 ( ): Det er ikkje snakk om deling når ein kommune blir delt og dei ulike delane blir lagt til allereie eksisterande kommunar. Fram til 1. januar 2014 gjekk ein ut frå at slike tilfelle i teorien måtte handsamast som ei rekkje grensejusteringar. Ein kunne såleis få færre einingar utan at prosessreglane for samanslåing blei nytta. Frå 1. januar 2014 blei inndelingslova 3 andre ledd endra. Definisjonen av deling fekk ein ny bokstav b. Omgrepet deling omfattar etter dette også deling av ein kommune eller eit fylke der delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Lovendringa inneber 1 Sjå figur 1 i kapittel Sjå figur 2 i kapittel Sjå figur 3 i kapittel

60 at alle føresegnene om deling gjeld der ein kommune eller eit fylke blir delt, ei eining sluttar å eksistere og delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Grunngivinga for lovendringa var at innbyggjarane også i slike saker ville ønskje å påverke prosessen som ved samanslåingar, sjå Prop. 109 L ( ): Inndelingslova regulerer ikkje i dag særskilt prosessen når ei eining sluttar å eksistere og delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. I dagens regelverk blir slike prosessar handsama som ei rekkje grensejusteringar. I samband med arbeidet med forvaltningsreforma blei departementet merksam på at det er behov for meir utfyllande reglar for slike saker. Inndelingslova krev ikkje at det skal haldast fellesmøte mellom kommunestyra eller fylkestinga. Lova krev heller ikkje at det skal opprettast ei fellesnemnd, og seier ikkje noko om kven som skal nemne opp medlemmer til nemnda. I høyringsnotatet (med frist 10. oktober 2012) gav departementet i tillegg denne grunngivinga for framlegget: Departementet legg til grunn at innbyggjarane i kommunen eller fylkeskommunen som skal delast og leggjast til andre kommunar eller fylkeskommunar, ynskjer å påverke prosessen på same måte som ved samanslåingar. Slik påverknad vil gje innbyggjarane, dei folkevalde og dei tilsette større tryggleik i møtet med endringane. Høvet til å påverke kan òg føre til at ein unngår at denne typen grenseendringar blir oppfatta som eit lite gunstig alternativ lokalt. Fullmakta til å ta avgjerd følgjer såleis reglane for deling. Ein søknad om å setje i gang ei slik deling kan berre fremjast av kommunestyret eller fylkestinget i dei kommunane eller fylkeskommunane framlegget gjeld. Kongen tek avgjerda der kommunane er samde, men der éin kommune har uttalt seg mot deling, skal saka leggjast fram for Stortinget for avgjerd, sjå 5. Fylkesmannen skal vidare kalle saman til eit fellesmøte for kommunestyret i den kommunen som sluttar å eksistere, og kommunestyra i kvar av dei kommunane som dei einskilde delane skal leggjast til. I desse tilfella skal det opprettast éi fellesnemnd for kvar av kommunane som delane skal leggjast til. Kommunestyret i kommunen som sluttar å eksistere, skal dermed peike ut medlemmer til fleire fellesnemnder. Ved ei slik deling gjeld føresegnene om konstituering og lovlegkontroll i inndelingslova 27 og 28 og kapittel IV og V om gjennomføring av det økonomiske oppgjeret og 15 om delvis kompensasjon for eingongskostnader. 15

61 4.2 Illustrasjon av ulike grenseendringar I dette punktet blir ulike grenseendringar framstilt visuelt slik at høyringsinstansane lettare kan ta stilling til framlegget til lovendring. Dei heiltrukne linjene markerer grenser som ikkje blir endra. Dei lause prikkete linjene markerer grenser som blir borte mellom kommunane, medan dei tette prikkete linjene markerer den nye grenser mellom kommunane. Figur 1: Samanslåing. Den prikkete linja markerer grensa mellom dei to kommunane før dei blir slått saman. Seks kommunar har blitt til fem. Figur 2: Grensejustering. Den lause prikkete linja markerer grensa som blir borte mellom kommune 4 og 5. Den tette prikkete linja markerer den nye grensa mellom kommunane. Området mellom dei to prikkete linjene blir flytta frå kommune 5 til kommune 4. 16

62 Figur 3: Deling der ein kommune blir delt og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar. Dei to lause prikkete linjene markerer grensene som blir borte mellom kommune 1 og 5 og mellom kommune 4 og 5. Den tette prikkete linja markerer den nye grensa mellom kommune 1 og kommune 4. Fem kommunar har blitt til fire. Figur 4: Samanslåing og deling der ein kommune blir delt og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar. Dei lause prikkete linjene markerer grensene som blir borte kring kommune 5 og mellom kommune 1 og 2. Kommune 1, 2 og 5 blir slått saman. Den tette prikkete linja markerer den nye grensa mellom den samanslåtte kommunen (1, 2 og 5) og kommune 4. Eit område er flytta frå kommune 5 til kommune 4. Fem kommunar har blitt til tre. 17

63 4.3 Vurderingar frå departementet Definisjonane i 3 dannar rammene og verkeområdet for dei andre føresegnene i lova. Deling etter 3 andre ledd bokstav b er ein eigen type inndelingsendring. Grensejustering etter tredje ledd er òg ein eigen type inndelingsendring. Prop. 109 L ( ) drøftar ikkje nærmare om det finst tilfelle som fell inn under føresegna i 3 andre ledd bokstav b, og som i staden burde bli handsama etter reglane for samanslåing og grensejusteringar. Slik regelen om deling i 3 andre ledd bokstav b er utforma, tek han bort noko av den ønskjelege fleksibiliteten i lova, ved at det ikkje er mogleg å gjennomføre ei eller fleire grensejusteringar i samband med ei kommunesamanslåing. Dersom ein søknad berre gjeld samanslåing, blir han handsama som ei samanslåing. Dersom ein søknad gjeld ei samanslåing mellom kommune A og størstedelen av kommune B, mens ein mindre del av B blir lagd til kommune C, blir denne søknaden i dag handsama som deling etter bokstav b. Dette kan kommunane oppfatte som krevjande, og det kan gjere ei slik løysing lite ønskjeleg. Spørsmålet blir om det er ein glidande overgang mellom når ei sak skal reknast som ei samanslåing kombinert med ei grensejustering, og saker der ein kommune blir delt og delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Dersom ein kommune blir delt i tilnærma like store delar, og dei ulike delane blir lagde til andre kommunar, kan det vere føremålstenleg at desse tilfella blir handsama som deling etter 3 andre ledd bokstav b, slik ordninga er i dag. Då gjeld dei same prosessreglane som for samanslåing. Men i andre saker der det er ein stor del og ein eller fleire små delar, vil det kunne vere mindre føremålstenleg at alle delane blir slått saman etter dei same prosessane som ved samanslåing. Omsynet til smidige samanslåingsprosessar tilseier at krava til formelle prosessar ved inndelingsendringar ikkje bør vere meir omfattande enn naudsynt. Ein kommune bør ikkje kunne bli grensejustert vekk, slik reglane opna for før lovendringa i Samstundes må det leggjast til rette for at det kan vere mogleg å gjennomføre ei grensejustering i samband med ei kommunesamanslåing. Departementet vil derfor gjere framlegg om å endre regelen i inndelingslova 3 tredje ledd slik at det kan gjennomførast grensejusteringar i samband med ei samanslåing. Departementet vil gjere dette ved å føye til ei tredje setning i 3 tredje ledd som seier at ei grenseendring i sak om deling etter andre ledd bokstav b skal handsamast som ei grensejustering, dersom ein mindre del av ein kommune eller eit fylke skal leggjast til ein annan kommune eller eit anna fylke. Departementet legg til grunn at ein kommune normalt vil sjå seg tent med å auke talet på innbyggjarar. Det vil normalt gjelde også utan at kommunen får tilskot knytt til inndelingslova. 18

64 Inndelingslova 1 slår fast at verksemda etter lova skal byggje på prinsippet om lokal medverknad og initiativrett til grenseendringar. Departementet viste i forarbeida til lovendringa frå 2014 at det er viktig at innbyggjarane, lokalpolitikarane og dei tilsette også ved grenseendringar som dette får høve til å medverke. Ei lovendring som inneber at eit område likevel ikkje skal bli handsama etter reglane om deling, fører til færre formelle arenaer for medverknad. At det ikkje blir halde felles kommunestyremøte og etablert fellesnemnd, fører til at medlemmene i kommunestyra ikkje blir trekte inn formelt. Det er likevel mogleg for både kommunestyremedlemmer, innbyggjarar, lag og foreiningar å medverke i førebuinga og gjennomføringa av grensejusteringa. I saker om grensejustering er det i inndelingslova også lagt vekt på at innbyggjarane skal få kome med sitt syn på framlegget. Departementet har vurdert om lova skal fastsetje grensa for kva som skal handsamast som deling etter 3 andre ledd bokstav b, og kva som skal handsamast som samanslåing og grensejustering. Ei slik grense kunne til dømes vere knytt til geografisk storleik eller til kor mange innbyggjarar som er involverte. Fordi omsyna og tilhøva i dei konkrete sakene vil variere, har departementet kome til at det ikkje vil vere tenleg med faste grenser mellom kategoriane i lova. Saker kan vere svært ulike ut frå talet på kommunar som skal ta imot delar av kommunen som skal opphøyre, eller ut frå høvetalet mellom innbyggjarar i den mottakande kommunen og den aktuelle delen av kommunen som skal opphøyre. Framlegget er utforma slik at departementet får høve til å bruke skjønn der kommunane blir delte i delar av ulik storleik, og der nokon av desse delane kan seiast å vere ein mindre del av kommunen som skal opphøyre. Dette gjer sakshandsaminga mindre føreseieleg i forkant, men styrkjer høvet til å finne tenlege løysingar i konkrete saker. Departementet vil ved avgjerda leggje vekt på kva kommunen som skal opphøyre, har gjort framlegg om eller uttrykt ønske for. Synspunkta til andre kommunar vil òg ha vekt. Lovframlegget seier ikkje når avgjerda etter den nye setninga i 3 tredje ledd tredje punktum skal bli teken. Det vil seinast vere når den endelege avgjerda om sjølve delinga blir teken, men det er truleg meir praktisk at kommunane får spørsmålet avklart tidlegare i prosessen. Dette vil gi klare rammer for prosessen og for dialogen mellom kommunane. Dersom ei rekkje ulike inndelingsalternativ er til vurdering lokalt, vil det ikkje vere tenleg at fylkesmannen eller departementet tek ei bindande avgjerd. Tidleg i prosessen vil det vere meir tenleg at fylkesmannen rettleier kommunane om føringane nedanfor og konsekvensane for dei ulike alternativa lokalt. Departementet legg opp til å delegere delar av kompetansen etter 3 tredje ledd tredje punktum til fylkesmannen. Departementet meiner det er tenleg å ramme inn skjønnet som lovframlegget opnar for slik: Saker der ein kommune blir delt i to einingar som blir lagde til to andre kommunar, skal handsamast som ei deling etter inndelingslova 3 bokstav b, dersom kvar av delane av kommunen som skal opphøyre, utgjer meir enn 40 prosent av innbyggjarane i kommunen. 19

65 I saker der delar av kommunen som skal opphøyre, utgjer mindre enn 10 prosent av innbyggjarane, skal desse delane normalt handsamast som ei grensejustering. Departementet legg opp til å delegere til fylkesmannen ei fullmakt til å fastsetje at delar av kommunen som skal opphøyre, og som utgjer mindre enn 10 prosent av innbyggjarane, kan bli handsama som grensejusteringar. Resten av kompetansen skal liggje til departementet. Normalt vil 25 prosent av innbyggjarane danne den øvste grensa for kva som er ein mindre del av kommunen i lovteksten. Departementet vil normalt ikkje fastsetje at ein del av ein kommune som utgjer meir enn 25 prosent av innbyggjarane i ein kommune som skal opphøyre, skal bli handsama som ei grensejustering. Dersom delinga er ledd i ei omfattande grenseendring som gjeld mange kommunar eller svært mange innbyggjarar, vil departementet sjå på heilskapen og eventuelt avvike frå føringane her. 4.4 Særleg om inndelingstilskotet Økonomisk oppgjer etter grensejustering og deling av kommunar er regulert i inndelingslova kapittel V. Inndelingstilskot og dei økonomiske verkemidla i kommunereforma blir utbetalte ved etablering av nye kommunar. Dersom det blir etablert nye kommunar som tek opp i seg delar av kommunar, vil talet på innbyggjarar vere utgangspunktet for utrekninga av kor stor del av kommunen som går inn i ei samanslåing. Storleiken på dei økonomiske verkemidla til dei einskilde einingane blir fastsett med utgangspunkt i dei same delane. Det blir ikkje utløyst rett til inndelingstilskot og andre økonomiske verkemiddel ved grensejusteringar. 4.5 Framlegg til lovendring Framlegg til ny ordlyd i 3 tredje ledd tredje punktum: Departementet kan fatsetje at ei grenseendring i sak om deling etter andre ledd bokstav b skal handsamast som ei grensejustering, dersom ein mindre del av ein kommune eller eit fylke skal leggjast til ein annan kommune eller eit anna fylke. 20

66 5 Fullmakt til å gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte 5.1 Gjeldande rett Når det er gjort vedtak om samanslåing, skal fylkesmannen kalle inn til eit felles kommunestyremøte. Om saka gjeld samanslåing av to fylke eller kommunar som ligg i ulike fylke, skal departementet kalle inn til møtet, sjå inndelingslova 25. Føresegna listar opp minstekrav til tema på det felles kommunestyremøtet. Eit felles kommunestyremøte gjer ikkje vedtak, men drøftar saker som gjeld samanslåinga. Punkta som blir diskuterte på fellesmøtet, må følgjast opp med vedtak i dei einskilde kommunestyra. I ei konkret sak fekk departementet spørsmål om kva tid det felles kommunestyremøtet skal haldast, om det er etter dei lokale vedtaka om samanslåing, eller etter at Kongen eller Stortinget har gjort formelt vedtak om samanslåing. Spørsmålet om kva tid det skal gjennomførast felles kommunestyremøte, har noko å seie for om det skal vedtakast éin eller to kongelege resolusjonar i samband med samanslåinga. Dersom det skal vere felles kommunestyremøte etter at staten har gjort avgjerd om samanslåing, må det vere to kongelege resolusjonar: éin om sjølve samanslåinga og seinare éin om namn og anna, jf. inndelingslova 25. Det går tydeleg fram av forarbeida at det kan vere tale om fleire felles kommunestyremøte, og at det første av dei bør kome før eit formelt møte i fellesnemnda, sjå punkt 8.4 i Ot.prp. nr. 41 ( ). Etter systemet i inndelingslova skal det gjennomførast to nasjonale vedtak ved ei kommunesamanslåing. Først skal det gjerast vedtak om at kommunane skal slå seg saman, anten av Stortinget eller av Kongen. Deretter kallar fylkesmannen saman til eit felles kommunestyremøte. Der drøftar kommunane mandatet til fellesnemnda som skal stå for gjennomføringa, og framlegg til namn på den nye kommunen, sjå 25. Etter det felles kommunestyremøtet blir det gjort eit nytt nasjonalt vedtak om mellom anna namnet på den nye kommunen (sjå kommunelova 3) og unntak frå statleg regelverk i samband med gjennomføringa (typisk unntak frå reglane i vallova) etter inndelingslova 17. På bakgrunn av Stortinget sitt vedtak i 1995 om at kommunesamanslåingar skal vere frivillige, har det utvikla seg ein praksis som ikkje er i tråd med systemet til inndelingslova. Alle naudsynte lokale vedtak og møte har vore gjennomførte før det blir søkt om samanslåing. Dermed har det berre vore behov for å gjere eitt nasjonalt vedtak som dekkjer både vedtaket om samanslåing og praktiske høve i samband med samanslåinga. Denne praksisen har vore mogleg på grunn av omfattande uformell kontakt administrativt og politisk mellom kommunane, fylkesmannen og departementet fram mot avgjerda lokalt. Ordninga med eit felles kommunestyremøte før lokale vedtak om samanslåing der alle spørsmål i lova blir handsama, byggjer på ein lang og samanhengande praksis under skiftande regjeringar. Kommunane har visst at vedtaka dei har 21

67 gjort, blir følgde opp av Kongen. Praksisen har ført til at departementet har tilstrekkeleg informasjon til å fastsetje kommunenamnet i den same resolusjonen som slo kommunane saman. 5.2 Vurderingar frå departementet Inndelingslova skal vere ein føremålstenleg reiskap for inndelingsvedtak uavhengig av politikken som til kvar tid gjeld på området. Lova bør framleis regulere situasjonar der nasjonale styresmakter kan gjere vedtak om nye grenser som ikkje er i tråd med lokale vedtak. I desse tilfella er det særleg tenleg med to separate nasjonale vedtak, det vil seie både før og etter at det blir halde felles kommunestyremøte, slik systemet i lova er. Det er samstundes eit grunnleggjande omsyn at kommunane ikkje bør påleggjast å gjennomføre meir omfattande formelle prosessar ved samanslåing enn naudsynt. I tilfelle der kommunane før søknaden om samanslåing har blitt samde om alle dei praktiske tilhøva (namn og anna), vil det ikkje lenger vere behov for eit etterfølgjande felles kommunestyremøte. Departementet meiner derfor at inndelingslova bør ha ein heimel for unntak frå kravet om felles kommunestyremøte, med tanke på tilfelle der det berre er behov for eitt nasjonalt vedtak. Departementet føreslår å innføre ein ny unntaksregel i inndelingslova 25, slik at det i dei tilfella der det allereie ligg føre tilstrekkelege lokale vedtak i kvart kommunestyre, ikkje blir stilt krav om å halde eit felles kommunestyremøte. 5.3 Framlegg til lovendring Ny fjerde setning i 25 første ledd fjerde setning skal lyde: Departementet kan gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte. 22

68 6 Nytt kommunestyre etter ei samanslåing 6.1 Gjeldande rett Det mest praktiske tidspunktet for å setje i verk ei samanslåing er ved eit årsskifte. Det er lagt til grunn ved alle tidlegare samanslåingar. Inndelingslova har særskilde reglar for gjennomføring av samanslåingar i Inndelingslova 27 regulerer framgangsmåten for konstituering av nytt kommunestyre når det har vore halde val hausten før ei samanslåing. Når det er gjennomført val, skal visse prosedyrar følgjast når det gjeld konstituering med vidare. I samband med konkrete inndelingssaker har det blitt reist spørsmål om det er naudsynt med ekstraordinære val ved ei samanslåing, altså i dei åra der det ikkje er eit ordinært kommunestyreval hausten før samanslåinga. Spørsmålet om ein kan forlengje ein valperiode i forkant og etterkant av ei samanslåing, har òg blitt reist for departementet. For å finne svar på desse spørsmåla såg departementet på korleis ein har handsama spørsmålet om val ved tidlegare samanslåingar. Ordinært kommunestyreval skal haldast på en og samme dag i september måned ( ) i det andre året av hver stortingsperiode, jf. vallova 9-1. Syklusane for val ligg fast. Inndelingslova 27 regulerer framgangsmåten for å konstituere nytt kommunestyre når det har vore val hausten før ei samanslåing. 27 regulerer situasjonar som vil kunne oppstå i alle tilfelle der det blir halde val før ei samanslåing. Føresegna reduserer dermed behovet for å gi særreglar i resolusjonane eller i Stortinget sitt vedtak om samanslåinga. Stortingskomiteen seier i O. nr. 86 ( ) til inndelingslova 27: Komiteen har merket seg at nåværende lov har svært få regler om gjennomføring av inndelingsvedtak. Komiteen mener at det er positivt at den nye loven inneholder særskilte regler for gjennomføringsfasen slik at partene har størst mulig grad av forutsigbarhet. For å sikre størst mulig fleksibilitet ser komiteen behovet for at det kan gjøres unntak fra disse reglene. Departementet hadde i Ot.prp. nr. 41 ( ) punkt 8.2 uttalt at det var nødvendig å gi Kongen fullmakt til å gjere visse unntak frå lovereglar for å sikre ei mest mogleg fleksibel gjennomføring av ulike typar grenseendringar. Etter inndelingslova 17 andre ledd bokstav b kan Kongen gjere unntak frå lovfesta fristar og reglar om sakshandsaming med vidare når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring. Inndelingslova 17 gir ikkje heimel for unntak frå vallova slik at kommunestyreperioden kan forlengjast etter eit val, og at folkevalde kan bli sitjande lenger enn innbyggjarane valde dei for. Heimelen til å gjere unntak etter inndelingslova 17 i er i utgangspunktet vid, men må tolkast i lys av andre rettskjelder. Maktfordelingsprinsippet og omsynet til føreseielegheit for borgarane og andre rettssubjekt tilseier at såkalla derogasjonsfullmakter skal tolkast snevert. 23

69 I Ot.prp. nr. 41 ( ) heiter det i punkt 8.2.4: Det er viktig at den nye kommunen eller fylkeskommunen er mest mogleg operativ frå samanslåingstidspunktet. Dette inneber mellom anna at den nye eininga har eit vedteke budsjett og at hovudtrekka i den nye organisasjonsplanen er på plass før sjølve iverksetjinga av samanslåinga. Ut frå dette bør det haldast kommunestyreval (eventuelt fylkestingsval) hausten før samanslåinga skal skje. Departementet vil ha mynde til å fastsetje særskilt val om det er naudsynt. Forarbeida legg vekt på omsynet til at den nye kommunen skal vere operativ frå tidspunktet for samanslåinga. Forarbeida peiker vidare på at praktiske omsyn talar for å ha ekstraordinært kommunestyreval samstundes som stortingsval, men kommenterer ikkje moglegheita for at kommunar kan slå seg saman utan føregåande kommunestyreval. Forarbeida byggjer på ein underforstått føresetnad om at det normalt skal haldast val hausten før ei samanslåing. Etter samanslåinga av Grimstad, Fjære og Landsvik (frå 1. januar 1971), der det blei halde ekstraordinært val i 1970, har kommunestyreval hausten før samanslåingar blitt gjennomført anten på tidspunktet for ordinært kommunestyreval eller gjennom ekstraordinært kommunestyreval samstundes med stortingsval. Samanslåingane av Bodø og Skjerstad (frå 1. januar 2005) og av Bjarkøy og Harstad (frå 1. januar 2013) skjedde utan føregåande kommunestyreval. For å kunne gjennomføre ein slik modell som blei brukt ved samanslåinga av Bodø og Skjerstad og av Bjarkøy og Harstad må ein gjere unntak frå vallova 9-1 (2) om lengda på kommunestyreperioden. I tråd med ønske lokalt blei inndelingslova 17 andre ledd bokstav b brukt som heimel til å forkorte valperioden for einskilde kommunestyrerepresentantar. Det blei gjort for at det nye kommunestyret skulle kunne bestå av kommunestyret i den eine (større) kommunen, supplert med eit gitt tal representantar peikte ut av og blant kommunestyret i den andre (mindre) kommunen. Inndelingslova 17 gir Kongen høve til å gjere unntak frå lover og forskrifter. Vilkåret er at unntaket er naudsynt for å gjennomføre grenseendringar, og at det fell inn under ein av dei fire kategoriane i føresegna. Forarbeida legg til grunn at Kongen i 17 har mynde til å fastsetje særskilt val og tidspunktet for dette. 6.2 Vurderingar frå departementet I praksis har val av nytt kommunestyre ved samanslåing etter 1970 blitt gjennomført på tre måtar: val på tidspunktet for ordinært kommunestyreval hausten før samanslåinga, ekstraordinært kommunestyreval på same tidspunkt som stortingsvalet hausten før samanslåinga, eller kommunestyret blir peikt ut av og mellom kommunestyremedlemmene i dei einskilde kommunane. 4 4 Departementet tek atterhald om ei einskild samanslåing på 1970-talet, der vi ikkje har klart å oppdrive informasjon om korleis det nye kommunestyret blei peikt ut. 24

70 Omsynet til smidige samanslåingsprosessar tilseier at krava til formelle prosessar ikkje bør vere meir omfattande enn naudsynt. Ekstraordinært kommunestyreval i mellomvalår gir val tre år på rad. Tett påfølgjande val kan påverke valoppslutninga slik at deltakinga blir lågare. Låg valdeltaking kan igjen påverke legitimiteten til valet og det folkevalde organet. I tillegg er det knytt mange praktiske problemstillingar til dette. Tilrettelegging og gjennomføring av ekstraordinært kommunestyreval er tid- og ressurskrevjande for kommunane. Kommunane må mellom anna vurdere lengda på perioden for førehandsval, stemmegiving og utanriksstemmegiving for å sikre at veljarane har høve til å stemme. Vidare må ein sørgje for at prosessen kring parti og listeforslag blir teken hand om. På bakgrunn av dette meiner departementet at det kan vere føremålstenleg å forkorte kommunestyreperioden for einskilde medlemmer dei første åra etter ei samanslåing, i staden for å gjennomføre ekstraordinært val. Kommunestyret i den nye kommunen består då av medlemmer som er peikte ut av og mellom dei tidlegare kommunestyra. Departementet vil peike på at ei slik ordning ikkje grip inn i den legitime forventninga veljarane har om å kunne velje representantane sine kvart fjerde år. Medlemmene blir peikte ut av og blant dei valde kommunestyra, slik at alle medlemmene i det nye kommunestyret vil vere folkevalde, valde ved frie direkte og hemmelege val. Det blir med ordninga ikkje gjort endringar i rettane eller pliktene til dei folkevalde. Etter departementet si vurdering svekkjer ikkje slike samanslåingar lokaldemokratiet, og ei slik ordning gjer det mogleg å unngå omfattande prosessar og tett påfølgjande val som kan gå ut over valdeltakinga. Departementet understrekar at ein føresetnad for ei slik ordning er at kommunane sjølve ønskjer det. Departementet meiner at dei ordningane som blei vedtekne ved samanslåinga av Bodø og Skjerstad og av Bjarkøy og Harstad, har tilstrekkeleg heimel i inndelingslova 17 andre ledd bokstav b. Sjølv om ei slik ordning som blei brukt ved samanslåinga av Bodø og Skjerstad og av Bjarkøy og Harstad, ikkje er kommentert i forarbeida, meiner departementet at 17 andre ledd bokstav b gir heimel for dei naudsynte unntaka. Departementet grunngir dette med at ordlyden ikkje står i vegen for ei slik løysing, og at ei rekkje praktiske omsyn talar for ei slik ordning. Unntaket vil berre gjelde fram til neste ordinære kommunestyreval og vil såleis vere mellombels. Omsyn til føreseielegheit og klarleik talar likevel for at inndelingslova får ein eigen heimel der Kongen får høve til korte ned valperioden og til å fastsetje at det nye kommunestyret blir peikt ut av og mellom dei valde kommunestyra. Kor mange medlemmer i det nye kommunestyret som skal peikast ut av og blant dei einskilde kommunestyra, er eit spørsmål om forhandling mellom kommunane. Dette spørsmålet blir endeleg vedteke i den kongelege resolusjonen eller vedtaket frå Stortinget om samanslåinga. Departementet føreslår å kodifisere praksis om samansetjinga av kommunestyret etter samanslåing. Framlegget går ut på at Kongen får heimel til korte ned valperioden og til 25

71 å fastsetje at det nye kommunestyret blir peikt ut av og mellom dei valde kommunestyra. 6.3 Framlegg til lovendring Framlegg til ny ordlyd i 17: Kongen kan gi nærmare reglar for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring etter denne lova. Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knytast til følgjande forhold: a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune b) reglar om lovfesta fristar, saksbehandlingsreglar o.a. c) reglar om forhold og vilkår for arbeidstakarar i stat, fylkeskommune eller kommune d) reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt e) reglar om kommunestyreperioden og om samansetjing av kommunestyret slik at kommunane kan velje å korte ned kommunestyreperioden og peike ut kommunestyret i den nye kommunen av og mellom dei valde kommunestyra. 26

72 7 Styring av kommunale føretak i parlamentarisk styrte kommunar (kommunelova) 7.1 Bakgrunn og gjeldande rett Med heimel i lov om forsøk i offentleg forvaltning har Oslo kommune sidan 2007 praktisert eit forsøk med føretaksmøte i kommunale føretak. Forsøket er regulert av forskrift om forsøk med foretaksmøte i kommunale foretak, Oslo kommune. Forskrifta blei fastsett av Oslo bystyre 7. juni 2006 og er stadfesta av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sist ved vedtak av 12. januar Det følgjer i dag av kommunelova 62 nr. 2 at i kommunar og fylkeskommunar med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget fastsetje at kommuneeller fylkesrådet skal velje styre i eit kommunalt føretak. Dersom eit slikt delegeringsvedtak blir gjort, får rådet det overordningsforholdet til styret som høvesvis kommunestyret eller fylkestinget elles har. Rådet kan likevel aldri få delegert myndigheita som kommunestyret/fylkestinget har til å gjere endringar i vedtektene. Gjeldande rett opnar heller ikkje for at rådet kan delegere vidare myndigheita det eventuelt har fått etter 62 nr. 2, til dei enkelte kommuneråda/fylkesråda. Sjå nærmare om dette i Ot.prp. nr. 20 ( ). I det følgjande bruker vi omgrepa kommunale føretak, kommunestyre/bystyre og kommuneråd/byråd, men omtalen gjeld også for fylkeskommunale føretak, fylkesting og fylkesråd Nærmare om forsøket med føretaksmøte i kommunale føretak Føremålet med forsøket til Oslo kommune er å vidareutvikle styringsmodellen for kommunale føretak i ein parlamentarisk styrt kommune. Forsøket etablerer ei ordning med føretaksmøte, ei ordning som ikkje er heimla i kommunelova. Forsøksordninga til Oslo kommune går ut på at byrådet kan delegere til den einskilde byråden som føretaksmøte å velje styre, og kva tid som helst gjere nyval. I tillegg kan bystyret delegere til byrådet å gjere endringar i vedtektene innanfor ramma av lov, forskrift, økonomiplan, årsbudsjett og vedtak gjort av bystyret. Denne myndigheita kan byrådet delegere vidare til den enkelte byråden, og den myndigheita til å delegere vidare har byrådet i Oslo nytta seg av i forsøksperioden Evaluering av forsøket med føretaksmøte i kommunale føretak Etter initiativ frå Oslo kommune har forsøket blitt evaluert av Agenda Kaupang AS. Evalueringsrapporten blei lagd fram 20. september Frå kapittel 6 (side 30) i rapporten, Konklusjoner og anbefalinger, siterer vi: 27

73 Det er en entydig og samstemt oppfatning blant alle de aktører vi har intervjuet, om at ordningen representerer en bedre formell ramme for eierstyring enn det som følger av den ordinære modellen. Foretaksmøtet innebærer en entydig plassering av eiermyndigheten som gjør eieren synlig som handlende og aktiv aktør med en tydeligere rolle. Foretaksmøtet etablerer en formell møteplass som fører til direkte kontakt mellom eier og foretak. Begge deler bidrar til bedre struktur og større effektivitet i eierstyringen av foretakene enn innenfor ordinær modell, slik det oppleves både fra eier- og foretakssiden. Gjennomgangen av dokumenter bekrefter at de formelle sidene ved foretaksmøtene er ivaretatt gjennom forsøket. Foretaksmøte betyr at ansvaret for foretakene plasseres entydig hos enkeltbyrådene, slik byrådenes fullmakter er for øvrige virksomheter. ( ) I lys av de forskjellene som er framkommet om praktiseringen av foretaksmøtet i de seks kommunale foretakene, har vi også pekt på noen mulige læringspunkter som kan inngå i en videreutvikling av eierstyringen via foretaksmøte. Det knytter seg til dagsorden for møtene, hyppighet av dem, planlegging av møtene og deltakelse i dem. Bystyret i Oslo behandla evalueringsrapporten i møte 15. februar 2012 og vedtok mellom anna: 2. Oslo kommune vurderer erfaringene fra forsøket som særdeles positive, og ber Kommunal- og regionaldepartementet vurdere en endring i kommuneloven som åpner for en ordning med byråden som foretaksmøte i kommunale foretak. 7.2 Vurderingar og framlegg frå departementet Overordna om høvet til å delegere Forsøket med føretaksmøte i Oslo handlar i realiteten om delegering av myndigheit. Nærmare bestemt handlar det om kva slags myndigheit over kommunale føretak kommunestyret kan delegere til kommunerådet, med eventuelt høve til å delegere vidare til den einskilde kommuneråden. Føretaksmøte er eitt instrument for å forvalte denne delegerte myndigheita, men det vil også vere mogleg å leggje til rette for eit liknande høve til å delegere utan at den delegerte myndigheita nødvendigvis må utøvast i eit føretaksmøte. Kommunale føretak er ikkje eit eige rettssubjekt, men ein del av kommunen. Ordninga i lova er derfor at eigaren (kommunestyret) skal ha vide moglegheiter til å styre over føretaka. Ei ordning der kommunestyret får høve til å delegere myndigheit til kommunerådet med høve til å delegere vidare, vil ikkje vere i strid med omsynet til ei vid styringsmoglegheit. Det er fordi det vil vere opp til det einskilde kommunestyret å bestemme om det vil nytte seg av eit høve til å delegere myndigheit. Om myndigheita blir delegert, vil kommunerådet eller den enkelte kommuneråden framleis vere 28

74 parlamentarisk ansvarleg overfor kommunestyret. I tillegg følgjer det av den alminnelege delegeringslæra at det delegerande organet kan gi instruksar om korleis myndigheita skal utøvast, og kva tid som helst trekkje myndigheita tilbake. At ein har delegert myndigheita, betyr ikkje at ein gir frå seg myndigheita. Det delegerande organet kan framleis gripe inn og utøve den myndigheita det har delegert frå seg. Eit høve til å delegere som nemnt vil dermed ikkje få innverknad på prinsippet om at kommunestyret er det øvste organet i kommunen. Departementet kan ikkje sjå at det ligg føre tungtvegande omsyn som taler mot eit slikt høve til å delegere. Evalueringsrapporten frå Agenda Kaupang AS konkluderer med at forsøket har gitt positive resultat. I samband med det har departementet mellom anna merka seg at både føretaka (styreleiar og administrasjon) og eigarsida (byråd og byrådsavdelingar) er fornøgde med forsøket. Departementet er oppteke av å leggje til rette for ei føremålstenleg styring av kommunale føretak og meiner at forsøket i Oslo kommune bør følgjast opp med framlegg til lovendring. Departementet har vurdert om det bør opnast for ei ordning med føretaksmøte, eller om det skal opnast for eit alminneleg høve til å delegere som ikkje føreset eit føretaksmøte i seg sjølv. Departementet går ut frå at den mest føremålstenlege løysinga vil vere å opne for eit alminneleg høve til å delegere. Etter 20 nr. 3 andre punktum kan kommunerådet gi einskilde medlemmer myndigheit til å gjere vedtak i einskilde saker eller typar av saker som ikkje har prinsipiell betyding. Det vil derfor harmonere betre med systematikken i lova å opne for eit alminneleg høve til å delegere også når det gjeld styring av føretaka, i staden for å opprette ei særordning i form av føretaksmøte. Då blir det opp til den einskilde kommuneråden, eventuelt kommunerådet, sjølv å bestemme korleis den delegerte myndigheita skal utøvast. Ei ordning der den delegerte myndigheita må utøvast i eit føretaksmøte, er mindre fleksibel og verkar heller ikkje nødvendig for å ta omsyn til behovet for ei arbeidsdeling mellom kommunerådet og kommunerådane på dette området. Dersom kommuneråden, eventuelt kommunerådet, likevel ønskjer å utøve myndigheita i eit formalisert møte, vil det etter dette framlegget ikkje vere noko til hinder for det. Framlegget vil derfor ikkje stengje for at dei einskilde kommunerådane utøvar myndigheita i eit føretaksmøte etter mønster frå forsøket i Oslo kommune. Kommunestyret kan i dag etter kommunelova 62 nr. 2 delegere til kommunerådet å velje styre i føretaket. Evalueringsrapporten hevdar at det er vanskeleg å sjå føre seg ei praktiserbar ordning der heile byrådet, og ikkje den enkelte byråden, tek hand om eigarstyringa. Dersom vi ser for oss at kommunestyret ønskjer å delegere myndigheit til kommunerådet, ser sjølve utøvinga av den delegerte myndigheita ut til å vere eit spørsmål om korleis det einskilde kommunerådet organiserer sitt arbeid og si oppgåveog ansvarsfordeling. Departementet meiner at det einskilde kommunerådet er nærmast til å ta stilling til om eigarstyringa bør gjerast i kommunerådet som kollegium, eller om styringa bør delegerast vidare til den einskilde kommuneråden. 29

75 Departementet vurderer nedanfor kva slags myndigheit som skal kunne delegerast til dei einskilde kommunerådane Val av styre Dersom ein først skal opne for eit høve til å delegere, meiner departementet at dei einskilde kommunerådane bør kunne få delegert betydelege delar av myndigheita som i utgangspunktet ligg til kommunestyret. Val av styre er ein sentral del av eigarstyringa. I dag opnar kommunelova for å delegere dette til kommunerådet. I forsøksordninga til Oslo kommune er dette ein del av myndigheita til føretaksmøtet, jf. forskrifta 3-1 nr. 1. Departementet meiner at dersom lova først skal opne for å delegere myndigheit til dei einskilde kommunerådane, vil det vere tenleg at delegeringa kan omfatte myndigheita til å velje styre. I forlenginga av dette bør ein også kunne delegere myndigheita til kva tid som helst å skrive ut nyval av styremedlemmer, jf. kommunelova 66 nr. 3. Høvet til å velje styre og eventuelt å skrive ut nyval heng nøye saman Vedtekter Kommunelova 62 nr. 1 og 63 nr. 2 bestemmer at kommunestyret sjølv skal fastsetje vedtektene for føretaket og gjere eventuelle endringar i vedtektene. I forsøksordninga til Oslo kommune har byrådet fått høve til å gjere endringar i vedtektene innanfor ramma av lov, forskrift, økonomiplanen til kommunen, årsbudsjett og vedtak gjort av bystyret, jf. forskrifta 3-1 nr. 2. Byrådet kan delegere denne myndigheita vidare til den enkelte byråden som føretaksmøte. Vedtektene er eit grunnleggjande styringsdokument. Særleg vil føremålsføresegna i vedtektene vere styrande for verksemda til føretaket og kunne leggje rammer og avgrensingar for verksemda. Forsøksordninga til Oslo kommune gir sparsamt med erfaringsgrunnlag for å vurdere høvet til å gjere endringar i vedtektene. Evalueringsrapporten (side 22) seier: I forsøksperioden har det skjedd noen mindre endringer i vedtektene, som etter alle parters beskrivelse har skjedd på en ryddig og forståelig måte. Eit sentralt spørsmål er om det i det heile skal vere høve for kommunestyret til å kunne delegere myndigheita til å gjere endringar i vedtektene. Det at vedtektene har ei særskild påverknad for verksemda til føretaket, kan tale imot det. Departementet vurderer det slik at myndigheit til å endre vedtektene er den kompetansen som opnar for den mest inngripande styringa av dei ulike kompetansane som blir diskuterte i dette framlegget Ein regel som gir kommunestyret høve til å delegere til byrådet å endre vedtektene, med moglegheit for å delegere vidare til byråden, opnar for at ein kan gjere omfattande styringsgrep overfor føretaket utan at kommunestyret er involvert. Samtidig, dersom det er ønskjeleg at byrådet og byrådane i større grad skal kunne utøve myndigheit over kommunale føretak, bør høvet til å delegere myndigheit vere såpass omfattande at det gir dei enkelte kommunerådane høve til å utøve store delar av styringa. Departementet har vurdert om ei eventuell opning for å delegere myndigheit til å endre vedtektene bør omfatte alle typar vedtektsendringar. Eit eksempel på ein type avgrensing kan vere endringar i føremålet med føretaket. Eit anna eksempel kan vere at vedtektsendringar som er av prinsipiell karakter eller liknande formuleringar, 30

76 ikkje skal vere omfatta av høvet til å delegere. Spørsmålet er då om denne typen vedtektsendringar er så grunnleggjande at dei bør vere avgrensa til kommunestyret. Sjølv om føremålsføresegna er ein grunnleggjande del av vedtektene, er det ikkje slik at alle endringar i denne føresegna har stor verknad for føretaket og/eller kommunen. Det er lettare å argumentere med at meir omfattande endringar i føremålsføresegna bør vere unnatekne frå eit høve til å delegere. Eit forbod mot å delegere myndigheit til å gjere endringar i vedtektene som er av prinsipiell karakter eller liknande, kan likevel potensielt skape tolkingstvil og derfor bli utfordrande å følgje opp i praksis. Departementet vil derfor ikkje føreslå å avgrense kva slags endringar i vedtektene kommunestyret kan delegere til byrådet og byrådane å vedta. Departementet viser i samband med dette til at kommunestyret kjem til å stå fritt til å trekkje tilbake høvet til å delegere og gjere om endringa, eller eventuelt å instruere kommuneråden om å endre vedtektene. Departementet meiner at dette er ein tilstrekkeleg tryggingsventil mot at einskilde kommunerådar gjer vedtektsendringar som ikkje har støtte av fleirtalet i kommunestyret. Det at kommunerådet og kommunerådane er parlamentarisk ansvarlege overfor kommunestyret, vil også kunne fungere som ein tryggingsventil. Departementet meiner at myndigheita til å opprette og leggje ned kommunale føretak framleis skal vere hos kommunestyret, utan høve til å delegere. Det er også med på å sikre at kommunestyret har tilstrekkelege styringsmoglegheiter overfor kommunale føretak, sjå omtale av dette nedanfor. Slik departementet ser det, vil denne føresegna bidra til å setje ei ytre ramme for kva vedtektsendringar eit byråd eller ein byråd kan vedta. Byrådet eller byråden vil vere avskoren frå å vedta så omfattande vedtektsendringar at det reelt sett vil vere tale om å opprette eller leggje ned eit føretak. Departementet ber særskilt om kva synspunkt høyringsinstansane har på dette framlegget Annan kompetanse som er lagd til kommunestyret i lov Med unntak av vedtektsendringar blir all annan kompetanse som er lagd til kommunestyret i kommunelova kapittel 11, delegert til kommunerådet dersom kommunestyret først bestemmer seg for å delegere styrevalet til rådet, jf. kommunelova 62 nr. 2. I forarbeida til lova (Ot.prp. nr. 20 ( ) side 61) er dette grunngitt slik: Styrets sammensetning er det sentrale virkemiddelet for styring av foretak. Det eneste rasjonelle er at det organet som har myndighet til å oppnevne og erstatte styremedlemmene også er overordnet i linjen. Dette innebærer at rådet får det overordningsforholdet til styret som kommunestyret eller fylkestinget ellers har. Konkret vil dette innebære myndighet til å endre styrets sammensetning, instruere styret eller omgjøre dets beslutninger. Etter dette vil rådet få det overordningsforholdet som kommunelova 67 nr. 1 føresetnadsvis legg til kommunestyret. I 67 nr. 1 blir styret pålagt å sjå til at verksemda i føretaket blir driven i samsvar med mellom anna vedtak eller retningslinjer fastsette av kommunestyret. Føresegna legg altså til grunn at kommunestyret kan fastsetje vedtak og retningslinjer for føretaket som føretaket er forplikta til å rette seg etter. Det vil vere 31

77 kommunerådet som har myndigheit til å fastsetje slike vedtak og retningslinjer dersom rådet har fått myndigheit delegert til seg etter kommunelova 62 nr. 2. Vidare slår kommunelova 69 fast at kommunestyret kan ta inn i vedtektene føresegner om at visse styrevedtak må godkjennast av kommunestyret for å vere bindande for kommunen. Også her vil kommunerådet tre inn i staden for kommunestyret dersom det er delegert myndigheit etter 62 nr. 2. Forarbeida til lova (Ot.prp. nr. 20 ( ) side 61) peiker på at det er ein naturleg konsekvens av eit slikt delegeringsvedtak at rådet blir det organet som får godkjenningsmyndigheit etter 69. Departementet meiner at vurderingane i Ot.prp. nr. 20 ( ) vil ha relevans også når ein vurderer å opne for eit høve til å delegere vidare ned til den einskilde kommuneråden. Konkret betyr det at dersom ein einskild kommuneråd skal kunne få myndigheit til å velje styre og endre vedtektene, bør den same kommuneråden også få det overordningsforholdet til føretaket som kommunestyret elles har, eller som kommunerådet har i dei tilfella der det er delegert myndigheit etter 62 nr. 2. Framlegget frå departementet inneber etter dette at kommunestyret kan delegere all si myndigheit etter kapittel 11 til kommunerådet. Denne myndigheita kan kommunerådet delegere vidare til einskilde kommunerådar, dersom ikkje kommunestyret bestemmer at slik vidaredelegering ikkje kan skje. Det å opprette og leggje ned føretak etter 62 nr. 1 vil vere unnateke frå høvet til å delegere. Det er framleis kommunestyret sjølv som må vedta å opprette og leggje ned føretak. Departementet meiner at regelendringa bør gjerast i form av å endre 62 nr. 2. Denne føresegna heimlar i dag høvet kommunestyret har til å delegere i parlamentarisk styrte kommunar, og framlegget frå departementet i dette notatet inneber i praksis å utvide dette høvet til å delegere. Departementet føreslår derfor å endre 62 nr. 2 til å lyde slik (endring i kursiv): I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv delegere sin myndighet etter bestemmelsene i dette kapitlet til kommunerådet eller fylkesrådet. Myndigheten til å treffe vedtak om å opprette eller nedlegge kommunalt eller fylkeskommunalt foretak kan ikke delegeres. Rådet kan videredelegere sin myndighet til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet Myndigheit til å tilsetje dagleg leiar Det følgjer av 70 at dagleg leiar i føretaket skal tilsetjast av styret. Føresegna opnar likevel mellom anna for at i kommunar med parlamentarisk styreform kan tilsetjingsmyndigheita leggjast til kommunerådet. På bakgrunn av at departementet no føreslår at dei einskilde kommunerådane skal kunne få delegert til seg store delar av eigarstyringa over føretaka, bør det også opnast for at dei kan få delegert myndigheit til å tilsetje dagleg leiar. Departementet føreslår derfor denne endringa i 70: 32

78 Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder ansettes av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan ansettelsesmyndigheten legges til kommunerådet eller fylkesrådet. Rådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet. 33

79 8 Plikt til å kunngjere møte (kommunelova) 8.1 Bakgrunn og gjeldande rett Alminneleg kunngjeringsplikt Plikta til å kunngjere møte i folkevalde organ er heimla i kommunelova 32 nr. 3 andre punktum, og lyder: Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. Utgangspunktet er at alle møte i folkevalde organ er opne og skal kunngjerast. Prinsippet om møteoffentlegheit er fastslått i 31 nr. 1, som seier: [e]nhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer. Dette inneber at alle som ønskjer det, har rett til å vere til stades på møta i folkevalde organ, så lenge det ikkje er gjort vedtak om noko anna som følgje av lukkingsgrunnlaga i 31 nr At eit møte blir halde for opne dører, betyr at alle som ønskjer det, kan vere til stades i møtet, men utan tale-, forslagsog stemmerett. For å leggje til rette for at innbyggjarane skal kunne nytte retten til å vere til stades på møte, må møta kunngjerast. I forarbeida til lova (Ot.prp. nr. 42 ( ) side 284) er dette beskrive slik: Hovedpoenget er at det skjer på en slik måte at det er grunn til å tro at meldingen vil nå ut til innbyggerne i lokalsamfunnet i rimelig tid før møtet enten det skjer ved kunngjøring i lokalpressen, melding til de enkelte husstander eller på annen måte. Eit folkevald organ skal eller kan vedta å lukke eit møte når det ligg føre forhold som nemnt i 31 nr Det følgjer vidare av 31 a nr. 1 første punktum at debatten om lukking i utgangspunktet skal haldast i eit ope møte, men [h]vis møteleder eller vedkommende organ krever det, skal debatten om lukking haldast i lukka møte. Sjølve [a]vstemningen skal skje i åpent møte, jf. 31 a nr. 1 andre punktum. Det inneber at eit organ som har debattert om eit møte skal lukkast, pliktar å opne møtet før avstemminga. Det er her ein indirekte føresetnad at også møte som ein går ut frå at det er heimel for å lukke heilt eller delvis, skal gjerast kjende på førehand, slik at innbyggjarane kan vere til stades på den opne avstemminga om at møtet skal lukkast. Departementet legg til grunn at møte som ein går ut frå vil bli haldne for lukka dører, også er omfatta av kunngjeringsplikta Kunngjering av møte i kommunale føretak Ved lovendring som tredde i kraft 1. juli 2013 kom reglane om møteoffentlegheit til bruk for kommunale føretak. Det skjedde ved at kommunelova 29 nr. 4 no set fast: 34

80 Bestemmelsene [i lovens kapittel 6] gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i 30 nr. 4, 31 og 31 a og 36 til 38 a kommer likevel til anvendelse. Kravet til kunngjering av møte, som følgjer av 32 nr. 3 andre punktum, gjeld etter ordlyden i lova dermed ikkje for kommunale føretak. 8.2 Vurderingar og framlegg frå departementet Plikt til å kunngjere møte som truleg blir haldne for lukka dører Etter gjeldande rett er det ein indirekte føresetnad at også møte som ein går ut frå at det er heimel for å lukke heilt eller delvis, skal gjerast kjende på førehand, slik at innbyggjarane er kjende med at det folkevalde organet skal ha eit møte, og i det minste kan vere til stades på den opne avstemminga om at møtet skal lukkast. Spørsmålet er om føresegna, slik ho er formulert i dag, er eigna til å så tvil om det er plikt til å kunngjere møte som truleg blir haldne for lukka dører. Meir spesifikt er det spørsmål om ordlyden i lova er tilstrekkeleg klar for å unngå misforståingar, eller om det er behov for ei presisering av ordlyden, slik at kunngjeringsplikta blir heilt utvetydig. At fleire føresegner må lesast i samanheng for at kunngjeringsplikta skal bli forstått korrekt, er eigna til å gi opphav til misforståingar. Departementet er kjent med to fråsegner frå Sivilombodsmannen (sakene 2010/2638 og 2011/1926) som viser at føresegna i praksis er tolka og brukt feil. Fråsegnene frå Sivilombodsmannen viser at det kan vere behov for å presisere ordlyden for å tydeleggjere kunngjeringsplikta. Informasjon om at eit møte skal haldast for lukka dører, vil i seg sjølv kunne vere ei opplysning av interesse for allmenta, som ved å få kunnskap om dette kan kontrollere om det ligg føre ein heimel for å lukke møtet. Voteringa over om eit møte skal haldast for lukka dører, skal gjerast i eit ope møte, jf. kommunelova 31 a nr. 1. Etter denne føresegna er det ein føresetnad at også møte som ein går ut frå må gå for heilt eller delvis lukka dører, blir annonserte på førehand. Då kan pressa og andre interesserte vere til stades på den opne voteringa over om møtet skal lukkast. At reglane om kunngjering blir praktiserte på rett måte, er avgjerande for at allmenta skal få høve til å etterprøve praksisen kommunen har når det gjeld møteoffentlegheit og lukka møte.departementet føreslår derfor å endre ordlyden i kommunelova 32 nr. 3 andre punktum til: Møte i folkevalgte organer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. Dette gjelder også møter som det antas vil bli helt eller delvis lukket etter 31. At kunngjøres er brukt i staden for formuleringa skal gjøres kjent, inneber ingen endringar i innhaldet av kunngjeringsplikta. 35

81 8.2.2 Plikt til å kunngjere møte i kommunale føretak Prinsippet om møteoffentlegheit i kommunale føretak vil ha liten effekt dersom det ikkje er offentlegheit rundt møtetidspunkt og kva saker som skal behandlast under møtet. Det er vanskeleg for allmenta å nyttiggjere seg moglegheita til å vere til stades i møta i kommunale føretak dersom det ikkje er mogleg å gjere seg kjent med kva tid møta skal vere. Departementet meiner det er uheldig at ikkje plikta til å kunngjere møte i kommunale føretak går utvetydig fram av lova, ved at kravet til kunngjering av møte i kommunelova 32 nr. 3 andre punktum er gjort gjeldande for kommunale føretak. Departementet føreslår derfor å ta føresegnene med i lista over reglar som kjem til bruk for kommunale føretak etter 29 nr. 4, slik at denne blir endra til: Bestemmelsen gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i 30 nr. 4, 31, 31a, 32 nr. 3 og 36 til 38 kommer likevel til anvendelse. Når det gjeld i kva form kunngjeringa skal skje, meiner departementet at krava skal tilsvare krava til kunngjering av møte i dei folkevalde organa i kommunen elles. Det vil seie at det ikkje er krav om ei fast kunngjeringsform, men at kunngjeringa skal skje på ein slik måte at det er grunn til å tru at meldinga vil nå ut til innbyggjarane i lokalsamfunnet i rimeleg tid før møtet. Vidare meiner departementet at prinsippet om møteoffentlegheit tilseier at det også bør vere openheit om kva som skal behandlast under møtet, ved at det ligg føre ei sakliste. Det følgjer også føresetnadsvis av 32 nr. 2 at det skal liggje føre ei sakliste for møtet. Departementet går ut frå at prinsippet om møteoffentlegheit berre vil gjelde for styremøte i kommunale føretak. For styremøte i kommunale føretak følgjer det av 68 nr. 2: Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og så langt som mulig inneholde en sakliste. Departementet føreslår å innføre krav til at det ligg føre sakliste også for styremøte i kommunale føretak. Det er grunn til å tru at ei slik liste normalt ligg føre også i dag, slik at eit eksplisitt krav ikkje vil føre til store endringar i styrearbeidet i kommunale føretak. Det vil framleis vere mogleg å gjere vedtak i ei sak som ikkje er oppført på saklista, dersom vilkåra for det er oppfylte, jf. 68 nr. 7. Vidare viser departementet til at saklista skal utformast slik at ho ikkje kjem i konflikt med den plikta føretaket har til ikkje å gi innsyn i opplysningar som er omfatta av teieplikta. Departementet føreslår etter dette å endre 68 nr. 2 til: Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og skal inneholde en sakliste. 36

82 9 Økonomiske og administrative konsekvensar Lovendringane i inndelingslova vil kunne føre til noko fleire saker som fylkesmannen og departementet må handsame. Dei økonomiske og administrative konsekvensane av dette er likevel svært avgrensa og blir derfor finansierte innanfor dei gjeldande budsjettrammene. For kommunane, fylkeskommunane og staten elles vil dei økonomiske og administrative konsekvensane av lovendringane vere svært avgrensa. Slik framlegga i inndelingslova er utforma, vil regelverket bli tydlegare og meir oversiktleg. Klarare reglar vil vere ein føremon for kommunar og fylkeskommunar som vurderer grenseendringar. Departementet meiner at framlegga i kommunelova ikkje vil innebere økonomiske konsekvensar for kommunar og fylkeskommunar. Framlegga vil krevje visse endringar i dei administrative førebuingane til møte i kommunale føretak, men heller ikkje dei administrative konsekvensane vil vere vesentlege. Departementet legg etter dette til grunn at ingen av framlegga fører til behov for auka overføringar til kommunane eller fylkeskommunane. 37

83 10 Framlegg til endringar i inndelingslova I inndelingslova (lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser) skal desse føresegnene lyde: 3. Definisjonar Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller fylke blir slutta saman til éi ny eining. Deling inneber a) at ein kommune eller eit fylke blir delt i to eller fleire nye einingar, eller b) at ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Grensejustering inneber at eit område blir flytta over frå ein kommune til ein annan, eller frå eit fylke til eit anna. På same måten blir det rekna når ein heil kommune blir flytta over til eit anna fylke. Departementet kan fatsetje at ei grenseendring i sak om deling etter andre ledd bokstav b skal handsamast som ei grensejustering, dersom ein mindre del av ein kommune eller eit fylke skal leggjast til ein annan kommune eller eit anna fylke. Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning for samanslåing, deling og grensejustering. Grensefastsetjing inneber at det blir gjort vedtak om å fastsetje uklare, omstridde eller tidlegare ikkje fastsette grenser mellom kommunar eller fylke. 16a. Forholdet til kommunelova 60 Dersom ein eller fleire av kommunane eller fylkeskommunane som skal slåast saman, er omfatta av kommunelova 60, kan departementet fram til samanslåinga vedta at kommunelova 60 skal gjelde for den nye kommunen eller fylkeskommunen. Dette gjeld berre dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan ventast å dekke inn meirforbruk frå før samanslåinga innan to år og det etter departementet si vurdering er behov for godkjenning og kontroll. 16b. Forholdet til reglane om forkjøpsrett i aksjelova Når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå eit fylke til eit anna fylke som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova, gjeld ikkje reglane om forkjøpsrett i aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1). Alternativt: Føresegnene om forkjøpsrett i aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1) blir ikkje utløyste ved at aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå eit fylke til eit anna fylke som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova. 38

84 17. Fullmakter for Kongen til å gi nærmare reglar for å setje i verk vedtak og til å gjere unntak frå gjeldande lover og forskrifter Kongen kan gi nærmare reglar for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring etter denne lova. Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knytast til følgjande forhold: a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune b) reglar om lovfesta fristar, saksbehandlingsreglar o.a. c) reglar om forhold og vilkår for arbeidstakarar i stat, fylkeskommune eller kommune d) reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt ereglar om kommunestyreperioden og om samansetjinga av kommunestyret slik at kommunane kan velje å korte ned kommunestyreperioden og peike ut kommunestyret i den nye kommunen av og mellom dei valde kommunestyra. 25. Felles kommunestyre- eller fylkestingsmøte Når det er gjort vedtak om samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, skal Fylkesmannen snarast mogleg kalle saman til eit felles møte med dei aktuelle kommunestyra. Ved samanslåing eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b kallar departementet saman kommunestyra dersom kommunane ligg i ulike fylke. Ved samanslåing eller deling av fylke som nemnt i 3 andre ledd bokstav b kallar departementet saman fylkestinga. På slike fellesmøte skal følgjande saker drøftast: a) forslag til namn på den nye kommunen eller det nye fylket b) talet på medlemmer i det nye kommunestyret eller fylkestinget c) kriterium for samansetjing av og funksjonar til fellesnemnd etter 26 i denne lova d) val av revisor for verksemda i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av samanslåinga. Departementet kan gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte. 39

85 11 Framlegg til endringar i kommunelova I kommunelova (lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner) skal desse føresegnene lyde: 29 nr. 4 Bestemmelsen gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i 30 nr. 4, 31, 31a, 32 nr. 3 og 36 til 38 kommer likevel til anvendelse. 32 nr. 3 annet punktum Møte i folkevalgte organer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. Dette gjelder også møter som det antas vil bli helt eller delvis lukket etter nr. 2 I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv delegere sin myndighet etter bestemmelsene i dette kapitlet til kommunerådet eller fylkesrådet. Myndigheten til å treffe vedtak om å opprette eller nedlegge kommunalt eller fylkeskommunalt foretak kan ikke delegeres. Rådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 68 nr. 2 Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og skal inneholde en sakliste. 70 Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder ansettes av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan ansettelsesmyndigheten legges til kommunerådet eller fylkesrådet. Rådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 60. Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommunelova) skal lyde: 1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen 40

86 utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, c. kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd, e. departementet har fattet vedtak etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 16a. 2. Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-e er oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak. 3. Departementet skal opprette et register over alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette. 4. Inntil den enkelte kommune eller fylkeskommune er registrert i registeret, kan departementet ikke iverksette godkjenning etter nr. 1. I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjepersons rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne bestemmelse for å ha kommet til tredjepersons kunnskap. 5. Kommuner og fylkeskommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om at de er satt under betinget kontroll og godkjenning. 41

87 Høringsinstansar Departementa Barneombodet Brønnøysundregisteret Datatilsynet Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Finanstilsynet Folkehelseinstituttet Forbrukarombodet Forbrukarrådet Fylkesmenn Helsedirektoratet Husbanken Innovasjon Noreg Hovuedkontoret KA Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter Kommunalbanken Konkurransetilsynet Landssamenslutninga av Vasskraftkommunar Likestillings- og diskrimineringsombodet Mattilsynet Miljødirektoratet NAV Noregs Bank Noregs Vassdrags- og energidirektorat Riksantikvaren Riksarkivet Sametinget SIVA- Selskapet for industrivekst Skattedirektoratet Statens helsetilsyn Statens Kartverk Statens pensjonskasse Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Toll- og avgiftsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Vegdirektoratet Fylkeskommunar Kommunar

88 Longyearbyen lokalstyre Riksrevisjonen Sivilombodsmannen Handelshøyskolen BI Noregs Forskningsråd Noregs Handelshøyskole NHH Noregs miljø- og biovitenskapelige universitet Noregs teknisk-naturvitenskaelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet Advokatforeningen Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Delta Den norske legeforening Den norske revisorforening Den norske tannlegeforening Elevorganisasjonen Fellesforbundet Finansforbundet Finans Norge Foreldreutvalet for grunnskulen Forum for Kontroll og Tilsyn Friluftsrådenes Landsforbund Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Juristforbundet Kommunal Landpensjonskasse (KLP) KLP Kommunekreditt KS (Kommunesektoren sin arbeidsgivar- og interesseorganisasjon) Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjonar Nasjonalforeninga for folkehelsen NITO Norsk journalistlag Norsk presseforbund Norsk redaktørforening Norske autoriserte regnskapsføreres forening Norges handikapforbund

89 Norges idrettsforbund Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund Norges kommunerevisorforbund (NKRF) Norges kulturvernforbund Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk kommunalteknisk forening Norsk pasientforening Norsk psykologforening Norsk rådmannsforum Norsk sykepleierforbund Norsk tjenestemannslag Norsk Vann Næringslivets hovedorganisasjon Pensjonistforbundet Private barnehagers landsforbund Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Samarbeidsrådet for yrkesopplæring Sparebankforeningen Unio Vellens fellesorganisasjon Verdipapirfondenes forening Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Arbeiderpartiet Framstegspartiet Høgre Kristeleg Folkeparti Miljøpartiet Dei Grøne Raudt Senterpartiet Sosialistisk folkeparti Venstre

90 Planavdelinga Osterøy kommune Rådhusplassen 5282 LONEVÅG Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Frøydis Ones Vår: 14/ /23570 Melding om eigengodkjend områdeplan for Knarvik sentrum, del av gnr 188 I samsvar med i plan- og bygningslova vert det informert om at Kommunestyret i møte den 18. juni 2015 (sak 59/15), eigengodkjende områdeplanen for Knarvik sentrum. Planen legg til rette for ei utvikling av Knarvik sentrum med bymessige strukturar og kvalitetar. Gjennom ein heilskapleg plan for arealbruk og krav til utforming av bygg og uteområde, er målet at sentrum over tid skal verte ein attraktiv småby der gåande har ei klar prioritering. Regionsenteret er gjennom planen tilrettelagt for fleire funksjonar som handel, kontor, bustad og tenesteyting, og med varierte etasjehøgder. Det er lagt til rette for ei effektiv parkeringsløysing, og kollektivtrafikken er sikra tilkomst til sentrum. Reguleringsplanen sikrar og areal til utviding av E39 gjennom Knarvik sentrum. Områdeplan for Knarvik sentrum består av følgjande dokument: Planomtale Tre plankart (vertikalnivå 1-3) Føresegner Grøn overflatefaktor, vedlegg A til føresegnene Grøne punkt, vedlegg B til føresegnene Illustrasjonsplanen, vedlegg C til føresegnene Kvalitetsprogram, vedlegg D til føresegnene Reguleringsplanen ligg til gjennomsyn i ekspedisjonen på rådhuset. Plandokumenta ligg og på kommunen si heimeside ( og på braplan ( Planid. er OM KLAGE OG VERKNAD AV PLAN Vedtaket om eigengodkjenning kan påklagast av den som er part eller har rettsleg klageinteresse, jf. planog bygningslova 12-12, 3. ledd. Klagefristen er etter forvaltningslova 29, 3 veker rekna frå den dagen vedtaket vart mottatt. Eventuell klage bør grunngjevast, jf. forvaltningslova 32, og skal stilast til Post postmottak@lindas.kommune.no Dokumentsenteret Kvernhusmyrane 20, 5914 Isdalstø Kontakt Telefon Telefaks Konto Org.nr

91 Fylkesmannen i Hordaland på følgjande adresse: Lindås kommune, plan- og miljøutvalet, Kvernhusmyrane 20, 5914 ISDALSTØ. Klage kan og sendast elektronisk til postmottak@lindas.kommune.no. Reguleringsplanen fastset framtidig bruk i området, og er bindande for nye tiltak og utviding av eksisterande tiltak, jamfør plan- og bygningslova Med helsing Frøydis Ones arealplanleggar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Side 2 14/

92 Mottakarar: Barnerepresentanten i Lindås Eileen Feste 5914 ISDALSTØ kommune Bjørgvin bispedømme Postboks BERGEN BKK nett AS Postboks BERGEN Direktoratet for mineralforvaltning Postboks TRONDHEIM med Bergmesteren for Svalbard Norges vassdrags- og Postb OSLO energidirektorat Majorstuen Forsvarsbygg Postboks OSLO Sentrum Fylkesmannen i Hordaland Kommunal- og 5020 BERGEN samfunnsplanavde linga Mattilsynet, regionkontoret Felles postmottak 2381 BRUMUNDDAL Hordaland og Sogn og Fjordane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Postboks BERGEN Hordaland Politidistrikt Postboks BERGEN Sentrum Lensmannen i Lindås og Meland Kvernhushaugane 5914 ISDALSTØ 2 Statens vegvesen, region vest Askedalen LEIKANGER Telenor Servicesenter for Postboks BERGEN nettutbygging Radøy kommune Radøyvegen MANGER Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE Masfjorden kommune Austfjordvegen 5981 MASFJORDNES 2724 Modalen kommune Postboks MODALEN Meland kommune Postboks FREKHAUG Gulen kommune Eivindvikvegen 5966 EIVINDVIK 1119 Osterøy kommune Rådhusplassen 5282 LONEVÅG Side 3 14/

93 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Osterøy kommune 5282 LONEVÅG Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 14/804-9 / JOO Melding om vedtak - Nordhordlandspakken - Søknad om delvis bompengefinansiering Vedlagt fylgjer vedtak i saka Med helsing Jan Olav Osen rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Vedlegg: Nordhordlandspakken - Søknad om delvis bompengefinansiering Sætremarka Austrheim Telefon: Faks: post@austrheim.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

94 Mottakere: Gulen kommune 5967 EIVINDVIK Osterøy kommune 5282 LONEVÅG Nordhordland Utviklingsselskap IKS 5914 ISDALSTØ Lindås kommune 5914 ISDALSTØ Radøy kommune 5936 MANGER Fedje Kommune 5947 FEDJE Masfjorden kommune 5981 MASFJORDNES Modalen kommune 5729 MODALEN Side 2 av 2

95 Fra: Emma Hjelmtveit Sendt: 29. oktober :46 Til: Post Osterøy Emne: Melding om vedtak - Nordhordlandspakken - Søknad om delvis bompengefinansiering Vedlegg: pdf; pdf Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Kategorier: Vidaresendt med spørsmål Se vedlagte saksdokumenter.

96 Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /804 Nordhordlandspakken - Søknad om delvis bompengefinansiering Vedlegg: Signert brev høyring Nordhordlandspakkken Søknad av om løyve til delvis bompengefinansiering av "Nordhordlandspakken" Framlegg til vedtak: 1.Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3 Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4.Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. 5. Utifrå nytteprinsippet ser Austrheim kommune at ein del av den udefinerte retspotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune.

97 Kommunestyret - 116/14 KS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KS - vedtak: 1.Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3 Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4.Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. 5. Utifrå nytteprinsippet ser Austrheim kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune. Saksopplysninger: Bakgrunn Vedlagt er søknad om løyve til delvis bompengefinansiering av «Nordhordlandspakken «datert Dessutan er vedlagt høyring Nordhordlandspakken frå Statens Vegvesen datert

98 Regionvegsjefen har gitt fylgjande tilråding: Regionvegsjefen meiner at dei føreslegne tiltaka i Nordhordlandspakken vil medverke til å utvikle eit meir effektivt, trafikksikkert og miljøvennleg transportsystem i Nordhordland. Regionvegsjefen vil rå til at kommunane som skal gje uttale, sluttar seg til søknaden frå Nordhorhordlandspakken AS. Søknaden er sendt til høyring til kommuanen: Lindås, Meland, Radøy,Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen og Bergen. Etter at kommunane har uttalt seg, vil søknaden bli sendt til fylkeskommunal behandling. Austrheim kommunestyre har i møte den gjort fylgjande vedtak: Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. Lindås kommune har handsama saka i kommunestyret den og og har i stt vedtak med fyljgande tillegg: Utifrå nytteprinsippet ser Lindås kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune. Vurdering Austrheim kommunestyre slutta seg i møte den til fellesuttale som er utarbeida av styret i Nordhordlandspakken AS. Med utgangspunkt i at det må vera tilslutning frå alle kommunane i regionen bør også Austrheim kommune slutta seg til fylgjande tilleggspunkt som nytt pkt 5:

99 Utifrå nytteprinsippet ser Austrheim kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune. Konklusjon Eg rår til fylgjande: 1.Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3 Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4.Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. 5. Utifrå nytteprinsippet ser Austrheim kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune.

100

101

102 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Vedteke ved kongeleg resolusjon 12. juni 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

103

104 FØREORD Vi blir stadig fleire innbyggjarar her i landet. Folkeveksten bidreg til ei positiv utvikling av samfunnet vårt og gir oss moglegheiter til å finne nye løysingar for byutvikling, næringsutvikling og transport. Veksten skaper samtidig også press på areal og infrastruktur, og gir utfordringar for klima, miljø og helse. Ved å samordne arealbruk og transport kan vi sikre god ressursutnytting. Samtidig må vi sørgje for at det blir bygd nok bustader, og at alle har gode levekår. I åra som kjem blir det også viktig å leggje til rette for auka verdiskaping, og innovasjon og vekst i nye og grøne næringar. Planlegging etter plan- og bygningslova er ein viktig felles arena for å møte desse utfordringane. Kommunane og fylkeskommunane har sentrale roller som utviklingsaktør og planstyresmakt i arbeidet for eit sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennleg samfunn. Regjeringa bidreg til å sikre raskare utbygging av bustader, arbeidsplassar og samferdsel ved å forenkle regelverket for plan- og byggjesak. Forenklingane gir auka lokalt sjølvstyre og samtidig auka ansvar til fylkeskommunane og kommunane for å sikre gode og langsiktige løysingar. Gjennom dette dokumentet ønskjer regjeringa å fremje samarbeidet med kommunane og fylkeskommunane om ei berekraftig og meir effektiv areal- og samfunnsplanlegging i åra som kjem. Jan Tore Sanner

105 INNHALD Føreord Korleis dei nasjonale forventningane verkar inn på plansystemet Gode og effektive planprosessar Enklare regelverk og betre samarbeid Målretta planlegging Auka bruk av IKT i planlegginga Forventningar frå regjeringa Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Eit klimavennleg og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Forventningar frå regjeringa Attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Eit framtidsretta og miljøvennleg transportsystem Levande by- og tettstadssenter Helse og trivsel Forventningar frå regjeringa Forsidebilde: Jan Haaland ABO plan & arkitektur as Forordbilde: Illustrasjonsfoto Side 4-5: Foto Jan Hausken Side 8 Fra topp og mot høyre Christoffer Horsfjord Nilsen (ungdom) Jan Hausken (hvit modell og mobil i hånd) Jørgen Brun (byggeplass) Illustrasjonsfoto Side 12 fra topp mot høyre Illustrasjonsfoto (sluk) Fotolia (oversiktsbilde og jente som skrur) Illustrasjonsfoto (skip) Jørgen Brun (grønt tak) Illustrasjonsfoto (jente i fjellet) Side 18 fra topp mot høyre Maylinn Stomperud (plass) (sykkelstativ) Illustrasjonsfoto (dyrking i by) Nordland fylkeskommune Erik Veigård (to gutter) Jan Haaland ABO plan & arkitektur as (boliger) Nordland fylkeskommune Erik Veigård (spill) Statens vegvesen (bybanen i Bergen)

106 Korleis dei nasjonale forventningane verkar inn på plansystemet For å fremje ei berekraftig utvikling skal regjeringa kvart fjerde år utarbeide nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Dette går fram av plan- og bygningslova 6-1. Dei nasjonale forventningane skal leggjast til grunn for arbeidet til dei nye fylkestinga og kommunestyra med regionale og kommunale planstrategiar og planar. Dei nasjonale forventningane skal også leggjast til grunn for korleis dei statlege styresmaktene skal ta del i planlegginga. Oppfølging frå alle partar vil bidra til betre samanheng mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging, og gjere planlegginga meir føreseieleg og målretta. Dei nasjonale forventningane samlar mål, oppgåver og interesser som regjeringa forventar at fylkeskommunane og kommunane legg særleg vekt på i planlegginga i åra som kjem. Forventningsdokumentet er retningsgivande for regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunane og kommunane har ansvar for å finne heilskaplege løysingar, der ein har både lokale forhold og lokalpolitiske interesser og omsyn i tankane saman med nasjonale og viktige regionale interesser. Forventningsdokumentet er ikkje uttømmande for alle oppgåver og omsyn som kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for gjennom planlegginga etter plan- og bygningslova. Ein må derfor sjå dokumentet i samanheng med det regelverket og den rettleiinga som gjeld. Første del av dokumentet handlar om gode og effektive planprosessar. Andre del handlar om planlegging for berekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del handlar om planlegging for attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde spesielt.

107 6

108 GODE OG EFFEKTIVE PLANPROSESSAR Regjeringa legg vekt på raskare prosessar for planlegging av bustad, næring og samferdsel. Samtidig styrkjer regjeringa det lokale sjølvstyret i planlegginga. Dette vil seie at fylkeskommunane og kommunane får større ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. Gjennom betre samarbeid og effektivisering av planarbeidet er det mogleg å korte ned tidsbruken, samtidig som ein sørgjer for å ta viktige omsyn og overhalde kvalitetskrava. For å sikre raskare prosessar og redusere konfliktar gjennomfører regjeringa forsøk i tolv fylke der fylkesmennene har fått auka ansvar for samordning av statlege motsegner. Regjeringa gjer også forenklingar i plan- og bygningslova, legg til rette for auka bruk av IKT og forventar at fylkeskommunane og kommunane tek i bruk moglegheitene dette gir. Enklare regelverk og betre samarbeid Forenklingar i plan- og bygningslova skal gi raskare og enklare prosessar. Konkrete endringar som er gjennomførte, er fjerning av femårsfristen for å begynne gjennomføringa av privat detaljregulering. Det er innført nye tidsfristar som skal sikre raskare planbehandling, og reglane om konsekvensutgreiingar er forenkla. Parallelt er det gjort forenklingar i byggjesaksdelen av plan- og bygningslova som skal bidra til raskare byggjeprosessar og reduserte byggjekostnader. Regjeringa vil vurdere fleire forenklingar. Som planstyresmakt har fylkeskommunane og kommunane ansvar for at planar og avgjerder er baserte på eit godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og at ein sikrar nasjonale og viktige regionale interesser. Det er viktig at den opparbeidde kunnskapen om miljø og samfunn blir teken aktivt i bruk tidleg i planprosessen. Gode mekanismar for å handtere motstridande interesser i planlegginga vil redusere tidsbruken. Her er tidleg og forpliktande involvering av publikum, relevante styresmakter, partar og interesseorganisasjonar sentralt. Dette kan bidra til å redusere konfliktnivået og tidsbruken, og til å betre kvaliteten på planane. Fylkesmannen skal, saman med andre statlege styresmakter, fylkeskommunen og Sametinget, klargjere kva som er nasjonale og viktige regionale interesser i dei enkelte sakene, og rettleie i korleis ein kan ta omsyn til desse interessene. Slik kan ein løyse eventuelle konfliktar så tidleg som mogleg, og på lokalt nivå. Regionalt planforum er i dag etablert i alle fylka i landet og er ein viktig arena for avklaring og samordning av interesser som er knytte til regionale og kommunale planar. Regjeringa oppmodar alle partar om å bruke planforuma aktivt. Ein føresetnad for at regionalt planforum skal bidra til tidleg avklaring av interesser, er at fylkeskommunane sørgjer for gode rutinar og god leiing av møta. Kommunane har eit ansvar for å bruke planforuma aktivt og melde inn viktige saker. Fylkesmannen, andre statlege styresmakter, Sametinget og fylkeskommunen må sjølve prioritere å delta i planforum. Samarbeid og gode prosessar skal redusere bruk av motsegner. Regjeringa er oppteken av at dei styresmaktene som kan fremje motsegner, legg vekt på omsynet til lokaldemokratiet. Motsegn skal berre fremjast når det er nødvendig for å sikre nasjonale og 7

109 viktige regionale interesser, og når tidleg dialog ikkje har ført fram. Regjeringa gjennomfører eit forsøk der tolv fylkesmenn har fått ansvar for å samordne og eventuelt avskjere statlege motsegner til kommunale planar. Føremålet er å betre dialogen mellom statlege etatar og å redusere bruken av motsegner. Eit godt samarbeid mellom kommunen og utbyggjaren er nødvendig for å oppnå effektiv saksgang og god kvalitet på private planforslag. Kommunen har ansvar for å setje av nok ressursar til planbehandling og for å leggje til rette for føreseielege prosessar. Her er det viktig med gode rutinar for oppstartsfasen, ein klar framdriftsplan for planarbeidet og tidlege og tydelege krav til kvalitet, utgreiingsbehov og dokumentasjon. Omfanget av utgreiing må tilpassast dei enkelte sakene. Målretta planlegging Plan- og bygningslova gir fleksibilitet til å tilpasse planlegginga etter behov. Fylkeskommunane og kommunane bør bruke planstrategiane aktivt for å trekkje fram dei viktigaste utfordringane for regional og lokal samfunnsutvikling, og for å prioritere og målrette planlegginga. Regjeringa er oppteken av at også statlege styresmakter, ikkje krev meir omfattande planlegging enn nødvendig. Planstrategiane skal vere fleksible reiskapar, og det er viktig å sjå arbeidet med dei kommunale planstrategiane i samanheng med kommunereforma. For kommunar som arbeider med samanslåing, kan planstrategien også vere ein reiskap for å strukturere denne debatten. For nokre kommunar kan det vere tenleg å lage felles planstrategi. Dette vil likevel vere avhengig av kor langt ein er komne i samanslåingsprosessen. Klare overordna føringar for areal- og samfunnsutviklinga bidreg til at ein kan behandle detaljplanar raskare og på ein meir føreseieleg måte. I planstrategiarbeidet er det derfor viktig å prioritere ressursar til å oppdatere dei overordna planane. Ved planlegging av konkrete utbyggingsområde bør kommunane vere medvitne om kva som er tenleg plantype og detaljering, og unngå bruk av fleire plannivå enn nødvendig. Reguleringsplanar bør fastsetje dei viktigaste rammene og gjere desse føreseielege, samtidig som planane må gi rom for praktisk tilpassing. Ein bør gjere ei vurdering av detaljeringsgraden, slik at planane ikkje inneheld unødvendige krav og avgrensingar som gjer gjennomføringa vanskeleg. Samtidig må planane sikre kvalitet og viktige samfunnsomsyn. Plan- og bygningslova opnar for at søknad om rammeløyve kan følgje reguleringsplanforslaget og bli behandla samtidig. Parallell behandling av plan- og byggjesak kan gi innsparingar i tid og bør brukast meir aktivt. Det er naturleg at oppstartsmøtet for plansaka blir brukt til å avklare om det ligg til rette for parallell behandling. 8

110 Plantype eller planstrategi Fylkeskommunen Kommunen Statlege styresmakter Krav til utgreiing Regional planstrategi kvart fjerde år Utarbeide og vedta Ta del i planprosessen Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser Regionale planar etter behov Utarbeide og vedta Ta del i planprosessen Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser Eventuell konsekvensutgreiing. Vurdering etter naturmangfaldlova 8 12 der ein rører ved naturmangfald. Kommunal planstrategi kvart fjerde år Rettleie og ta del i prosessen. Gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser innanfor eige ansvarsområde. Utarbeide og vedta Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser Samfunnsdelen i kommuneplanen blir rullert etter behov. Rettleie og ta del i planprosessen. Gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser innanfor eige ansvarsområde Utarbeide og vedta Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser Arealdelen i kommuneplanen blir rullert etter behov Rettleie og ta del i planprosessen, medrekna organisering av planforum. Gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser innanfor eige ansvarsområde Utarbeide og vedta Føre planregister Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser ROS-analyse etter pbl Konsekvensutgreiing. Vurdering etter naturmangfaldlova 8 12 der ein rører ved naturmangfald. Eventuelle undersøkingar etter kulturminnelova 9. Kommunedelplan for bestemte område, tema eller arbeidsområde etter behov Rettleie og ta del i planprosessen, medrekna organisering av planforum. Gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser innanfor eige ansvarsområde Utarbeide og vedta Føre planregister Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser ROS-analyse etter pbl Eventuell konsekvensutgreiing. Vurdering etter naturmangfaldlova 8 12 der ein rører ved naturmangfald. Eventuelle undersøkingar etter kulturminnelova 9. Reguleringsplan for større byggje- og anleggstiltak, og andre tiltak som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn Rettleie og ta del i planprosessen, medrekna organisering av planforum. Gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser innanfor eige ansvarsområde Utarbeide og vedta Føre planregister Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser ROS-analyse etter pbl Eventuell konsekvensutgreiing. Vurdering etter naturmangfaldlova 8 12 der ein rører ved naturmangfald. Eventuelle undersøkingar etter kulturminnelova 9. Tabellen viser plan- og utgreiingskrav, kva for planar ein berre skal utarbeide ved behov, og kva for sentralt ansvar dei ulike styresmaktene har i planlegginga. 9

111 Auka bruk av IKT i planlegginga Regjeringa satsar på meir bruk av IKT for å forenkle offentleg sektor. Auka bruk av IKT i planlegginga vil gi meir effektive og standardiserte planprosessar, og opne for betre innsyn og medverknad for innbyggjarane. Enkel tilgang til digitale plan- og temadata er ein føresetnad for digital plan- og byggjesaksbehandling. Regjeringa har som mål at flest mogleg arealplanar blir digitaliserte og gjorde tilgjengelege, og at alle kommunar får på plass digitale planregister. Samtidig er det eit mål at fleire fylkeskommunar og kommunar legg til rette for digital plandialog for å gjere det enklare å ta del i planlegginga. Digital plandialog gir auka tilgjenge for innbyggjarane og gjer at ein kan formidle innspel og synspunkt på ein enklare måte. Statens kartverk legg til rette for betre tilgang til planog temadata gjennom samarbeid om det offentlege kartgrunnlaget med kommunar, fylkeskommunar og andre statlege etatar. 10

112 FORVENTNINGAR FRÅ REGJERINGA TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING Fylkeskommunane og kommunane baserer planforslag og avgjerder på eit godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og sikrar nasjonale og viktige regionale interesser. Fylkeskommunane og kommunane sikrar samtidig tidleg medverknad og involvering av publikum, relevante styresmakter, partar og interesseorganisasjonar. Fylkeskommunane styrkjer regionalt planforum som arena for tidleg avklaring av interesser og konfliktar i plansaker, slik at viktige omsyn blir tekne hand om, og slik at ein avgrensar mengda motsegner. Kommunane nyttar regionalt planforum aktivt. Fylkesmannen, andre statlege styresmakter, fylkeskommunen og Sametinget prioriterer deltaking i planforum, og kjem med tydelege signal om kva som er nasjonale og viktige regionale interesser i dei enkelte sakene. Kommunane tek i bruk moglegheitene som ligg i planog bygningslova for prioriteringar og forenklingar. Kommunane oppdaterer overordna planar, unngår fleire plannivå enn nødvendig, sørgjer for tenleg detaljering og tek i bruk moglegheitene for parallell plan- og byggjesaksbehandling. Kommunane sikrar effektiv behandling av private planforslag og bidreg til god plankvalitet ved å gi tidlege, tydelege og relevante krav til utgreiingar og dokumentasjon. Fylkeskommunane og kommunane sikrar enkel tilgang til digitale plandata gjennom bruk av digitalt planregister og tek i bruk verktøy for digital plandialog og plan- og byggjesaksbehandling. Fylkesmannen, andre statlege styresmakter, fylkeskommunane og Sametinget legg vekt på det lokale sjølvstyret. Motsegn skal berre fremjast når det er nødvendig for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser, og når tidleg dialog ikkje har ført fram. 11

113 12

114 BÆREKRAFTIG AREAL- OG SAMFUNNSUTVIKLING For å hindre alvorlege klimaendringar må vi i åra som kjem, førebu oss på ei langsiktig omstilling til eit lågutsleppssamfunn. Vi må også tilpasse oss effekten av klimaendringar som allereie skjer. Dette krev at vi tek i bruk sterkare verkemiddel enn vi har gjort til no, og at vi sikrar effektiv ressursutnytting i areal- og samfunnsutviklinga. Samtidig blir det viktig å leggje til rette for auka verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grøne næringar. Regjeringa vil framheve at kommunane og fylkeskommunane har sentrale roller som utviklingsaktør og planstyresmakt i arbeidet for eit sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennleg samfunn. Eit klimavennleg og sikkert samfunn Menneskeskapte utslepp av klimagassar er hovudårsaka til klimaendringane dei siste 50 åra. Regjeringa fører ein ambisiøs nasjonal klimapolitikk og forsterkar klimaforliket. Noreg er i dialog med EU om ein felles avtale for reduksjon av utsleppa på minst 40 prosent i 2030, samanlikna med 1990-nivået. Noreg skal vidare bli eit lågutsleppssamfunn innan I 2014 låg dei norske landbaserte utsleppa av klimagassar på 53,8 millionar tonn. Dette er ein auke på 3,5 prosent frå Etter olje- og gassutvinning og industri er transport den største kjelda til klimagassutslepp. Av utsleppa i Noreg kjem i dag 31 prosent frå transport, og 19 prosent frå vegtransporten åleine. Mill.tonn CO 2 - ekvivalenter Industri og bergverk Olje- og gassutvinning Veitrafikk Annen transport og motorredskaper Jordbruk Andre kilder Oppvarming i andre næringer og husholdninger Energiforsyning Utvikling i innanlandske utslepp av klimagassar fordelt på sektorar, Førebelse tal. KJELDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ. Trass i økonomisk vekst og høg folkevekst har det samla energiforbruket i Noreg vore relativt stabilt dei siste åra. Dette kjem særleg av energieffektivisering i enkelte sektorar. Transportsektoren og hushalda er store energiforbrukarar. Energiforbruket til transport har auka dei siste åra og utgjorde 27 prosent av energiforbruket innanlands i Energiforbruket i bustader og fritidshus har flata ut dei siste åra og utgjorde 21 prosent i Regional og kommunal planlegging er viktig for å avgrense energiforbruk og klimagassutslepp. Alle avgjerder om lokalisering og utforming av næringsverksemd, bustader, infrastruktur og tenester påverkar energiforbruk og utslepp i lang tid framover. For å møte overgangen til lågutsleppssamfunnet må ein leggje stor vekt på effektiv arealbruk og på å 13

115 samordne arealbruken og transportsystemet. I nye utbyggingsområde for nærings- og bustadføremål bør ein utnytte moglegheitene for bruk av spillvarme, jordvarme og sjøvarme. Regjeringa utarbeider nye energikrav som også skal bidra til meir energieffektive og klimavennlege bygg. Sjølv om vi reduserer utsleppa, vil klimaendringane forsterke dei utfordringane naturforholda i landet vårt allereie gir. Stigande havnivå, auka flaum- og skredfare, meir ekstremvêr og store og intense nedbørsmengder gir auka og nye utfordringar for planlegginga. Naturhendingar har i aukande grad dei siste åra vist at heile lokalsamfunn kan bli ramma, med fare for tap av liv, helse og kritisk viktig infrastruktur. Omfanget av erstatning etter naturskadar har auka vesentleg dei siste ti åra. Klimaendringane omfattar også meir langsiktige effektar på mellom anna naturmangfald og naturbaserte næringar. Som kunnskapsgrunnlag for planlegginga vil Norsk klimaservicesenter utarbeide klimaprofilar for alle fylka i Noreg. Regjeringa utarbeider også statlege planretningslinjer for klimatilpassing. Retningslinjene skal bidra til at samfunnet blir betre rusta for å møte klimaendringane, og dei skal leggjast til grunn ved statleg, regional og kommunal planlegging. Planlegging for eit sikkert samfunn må også ta omsyn til andre risikofaktorar enn klimaendringane. Det er viktig at arbeidet med risiko- og sårbarheitsanalysar i fylkeskommunane og kommunane er tverrsektorielt, og at det gir eit godt kunnskapsgrunnlag for å førebyggje og redusere aktuelle risiko- og sårbarheitsforhold. Risiko- og sårbarheitsanalysane for utbyggingsplanar bør sjåast i samanheng med dei heilskaplege risiko- og sårbarheitsanalysane for kommunen. Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar Noreg har unike naturverdiar som ein må ta omsyn til i planlegginga. Desse verdiane er også ein viktig ressurs for friluftsliv og næringsutvikling. Arealendringar er den viktigaste påverknadsfaktoren for truga natur i Noreg i dag. 87 prosent av dei truga og nær truga artane har blitt eller blir påverka av arealbruksendringar. Mange arealendringar som kvar for seg har små verknader, kan til saman redusere naturmangfaldet vesentleg og føre til at fleire artar og naturtypar blir truga. Det er derfor ei særskild utfordring å sikre ei heilskapleg planlegging der ein ser verknader for naturmangfaldet i samanheng for større område og fleire tiltak. Det er viktig at kommunane og fylkeskommunane har kunnskap om kva dei ulike økosystema har å seie for klimatilpassing. Natur som våtmarker, myrar, elvebreidder og skog kan dempe effektane av klimaendringar og er viktig å ta vare på i arealplanlegginga. Kulturminne og kulturmiljø er viktig for identitet og tilknyting, og er ein viktig ressurs for næringsutvikling. Dei viktigaste årsakene til tap eller svekking av kulturminneverdiane er aukande utbyggingspress og manglande bruk av bygningsmiljø, som følgje av nedleggingar i tradisjonell industri og gardsdrift. Kommunane har hovudansvaret for å identifisere, verdsetje og forvalte verneverdige kulturminne i tråd med nasjonale mål. Fylkeskommunen og Sametinget har ansvar for å sørgje for dei nasjonale kulturminneinteressene og støtte kommunane med rettleiing. Regjeringa bidreg med tilskot til å ta vare på kulturminne, natur og friluftsområde, og bidreg til å styrkje kunnskapsgrunnlaget gjennom kartlegging, forsking og formidling. 14

116 Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Eit hovudtrekk i næringsutviklinga har i mange år vore at primærnæringane og industrien blir meir effektive og har nedgang i sysselsetjinga. Samtidig veks offentleg og privat tenesteyting, og desse næringane blir konsentrerte til byane. Denne trenden er forventa å halde fram i åra som kjem. Industri, landbruk og fiske er likevel viktig i mange kommunar Tertiærnæringer Sekundærmæringer Primærnæringer Tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse og at kompetansen blir halden ved like og vidareutvikla, er avgjerande for at verksemdene skal sikre auka verdiskaping, vekst og likeverdige levekår i heile landet. Regjeringa legg i 2016 fram ein nasjonal kompetansestrategi som femner om dei største utfordringane på tvers av ulike sektorstyresmakter og forvaltningsnivå innanfor utdannings-, arbeidsmarknadsog næringsområda. Regional planlegging gir eit godt utgangspunkt for betre samordning mellom forvaltningsnivå og sektorar, og mellom private og offentlege aktørar på dette feltet. Landbruket og utmarksressursane er viktige for mat- og planteproduksjon, busetjing og kulturlandskap i Noreg. I tillegg er dei ein viktig ressurs for nye og grøne næringar. Det er eit nasjonalt mål å leggje til rette for auka verdiskaping knytt til ressursane i jord- og skogbruket, mellom anna gjennom satsing på grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnytting av bioenergi Sysselsette personar etter hovudnæring. Prosent. KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ OG FINANSDEPARTEMENTET Regjeringa ønskjer å bidra til næringsutvikling og innovasjon i alle delar av landet. Ein vil leggje til rette for sterke næringsklyngjer, for eit godt samspel mellom by og omland, og for at forsking, utdanning og kompetanse bidreg til framtidig næringsutvikling. Regjeringa har sett i gang eit utviklingsprogram for byregionar som mange kommunar er med i. Kommunane og fylkeskommunane har ei sentral rolle i å leggje til rette for næringsutvikling ved å integrere innovasjon og kompetanse i planlegginga, og i å setje av nok areal til næring. Under tre prosent av totalarealet i Noreg er dyrka jord. Omdisponeringa av dyrka og dyrkbar jord til andre føremål enn landbruk er redusert, og det er gitt løyve til mykje nydyrking av jord dei seinare åra. Omdisponeringa er likevel omfattande, og det er krevjande å erstatte god matjord. I 2014 blei vel fem tusen dekar jord omdisponert. Det er ei viktig oppgåve i planlegginga å ta vare på god matjord, samtidig som ein balanserer jordvernet mot dei andre behova i storsamfunnet. Regjeringa utarbeider ein nasjonal bioøkonomistrategi for fornying og effektivisering i primærnæringane, og dessutan ein eigen jordvernstrategi. Planlegginga skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv, og samiske interesser får ta del i planlegginga der ho rører ved desse. 15

117 Reindrifta er ei arealavhengig næring, og ho er mange stader ein føresetnad for utvikling av samisk språk og kultur. Det er ei viktig oppgåve i planlegginga å sikre reindriftsareala og å vege omsynet til reindrifta opp mot andre samfunnsinteresser. Det er ei særskild utfordring å hindre at mange arealendringar som kvar for seg har små verknader, til saman kan gi varig reduksjon av areal og fleire forstyrringar for reindrifta. Utvikling av område for fritidsbustader og reiseliv gir grunnlag for viktig næringsutvikling i mange distriktskommunar. Landskapet og friluftslivsmoglegheitene er i denne samanhengen både ein viktig ressurs og eit omsyn ein må ta hand om gjennom kommunal og regional planlegging. For å sikre at vi i framtida kan ta vare på og utvikle utmarka på ein god og effektiv måte, har regjeringa sett i gang eit forenklingsarbeid innanfor utmarksforvaltninga. Fiskeri- og havbruksnæringane er store eksportnæringar som bidreg til aktivitet og sysselsetjing i heile landet, spesielt i mange lokalsamfunn langs kysten. Regjeringa vil leggje til rette for ein føreseieleg vekst i lakse- og aureoppdrettsnæringa, der miljømessig berekraft vil vere den viktigaste føresetnaden for regulering av næringa. Den regionale og kommunale arealplanlegginga er viktig for å sikre dei langsiktige arealbehova i fiskeriog havbruksnæringane. Samtidig som ein set av nok areal til framtidig havbruk, må ein optimalisere bruken av allereie tildelt areal, og ein må leggje vekt på miljøomsyn. Planlegginga må også sørgje for andre samfunnsinteresser og omsyn i kystsona. Regjeringa vil bidra med rettleiing for heilskapleg forvaltning og planlegging i sjø, og dessutan til utvikling av planverktøy og betre kunnskapsgrunnlag. Noreg har store mineralressursar som det moderne samfunnet har behov for, og utvinning kan gi grunnlag for verdiskaping. Den geofysiske kartlegginga av mineralressursar i Noreg blir vidareført. Kunnskapen kan på sikt gi auka verdiskaping og nye arbeidsplassar. Den regionale og kommunale arealplanlegginga er viktig for å sikre tilgang til gode mineralreservar i framtida, og for å ta hand om andre miljø- og samfunnsomsyn. 16

118 FORVENTNINGAR FRÅ REGJERINGA TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING Fylkeskommunane og kommunane legg vekt på reduksjon av klimagassutslepp, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsverksemd, bustader, infrastruktur og tenester. Fylkeskommunane og kommunane tek omsyn til klimaendringar og risiko og sårbarheit i samfunnsog arealplanlegginga og byggjesaksbehandlinga si. Kommunane sikrar at det blir utarbeidd risiko- og sårbarheitsanalysar for utbyggingsplanar, som gir eit godt kunnskapsgrunnlag for å førebyggje og redusere aktuelle risiko- og sårbarheitsforhold. Ein tek særleg omsyn til naturfarar og eksisterande og framtidige klimaendringar. Fylkeskommunane og kommunane identifiserer viktige verdiar av naturmangfald og landskap, friluftsliv, kulturminne og kulturmiljø, og tek omsyn til desse i regionale og kommunale planar. Den tilgjengeleg kunnskapen blir teken aktivt i bruk, og ein trekkjer fram og tek omsyn til dei samla verknadene. Fylkeskommunane legg til rette for betre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter behova i den regionale arbeidsmarknaden. Planlegginga skjer i partnarskap med utdannings-, arbeidsmarknadsog næringsaktørane, og på tvers av sektorar og forvaltningsnivå. Fylkeskommunane og kommunane samarbeider om planlegging for verdiskaping, berekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnarskap med næringslivet og regionale og lokale aktørar. Ein set av nok areal til næringsutvikling som bidreg til behova i næringslivet, og som er lokaliserte utifrå omsynet til samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Fylkeskommunane og kommunane sikrar viktige jordbruksområde og legg til rette for nye og grøne næringar som er knytte til jordbruk og skogbruk. Døme kan vere grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnytting av bioenergi. Fylkeskommunen og kommunane sikrar naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv, og samiske interesser får ta del i planlegginga der ho rører ved desse. Planlegginga sikrar reindriftsareala samtidig som ho veg omsynet til reindrifta opp mot andre samfunnsinteresser. Fylkeskommunane og kommunane sikrar nok areal til fiskeri- og havbruksnæringa i kystsoneplanlegginga og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet blir sett i eit regionalt perspektiv. Fylkeskommunane og kommunane sikrar tilgjenge til gode mineralreservar for mogleg utvinning og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen til byggjeråstoff blir sett i ein regional samanheng. Fylkeskommunane og kommunane tek omsyn til arealbehovet til Forsvaret i høve til nasjonale forsvarsplanar og når dette er nødvendig for å sikre forsvarsevna til landet. 17

119 18

120 ATTRAKTIVE OG KLIMAVENNLEGE BY- OG TETTSTADSOMRÅDE Folkeveksten i byane og tettstadene fører til press på areal og infrastruktur, og gir utfordringar for trafikkavvikling, helse og miljø. Samtidig gir veksten moglegheiter til å finne nye løysingar for byutvikling, næringsutvikling og transport. Regjeringa er oppteken av eit godt samarbeid med fylkeskommunane og kommunane om å få ned klimagassutsleppa og å skape velfungerande byar og tettstader for næringsliv og innbyggjarar. God planlegging er avgjerande for å sikre effektiv arealbruk, eit miljøvennleg transportsystem, nok bustadbygging, sunne og trygge omgivnader og gode levekår for alle. Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Folkeveksten i Noreg kjem i stor grad av innvandring og at vi lever lengre. Særleg er veksten stor i byane og tettstadene. Over 80 prosent av innbyggjarane i Noreg bur i dag i byar og tettstader, og det er også her vi forventar den sterkaste veksten dei kommande åra. Mer enn 5% nedgang Uendret (mellom -5% og +5% endring) 5 20% vekst Mer enn 20% vekst Samtidig med at byane og tettstadene veks, er manglande samordning av transportsystem og bustad-, nærings- og arbeidsplasslokaliseringar ei utfordring. For å redusere byspreiing, transportbehov og klimagassutslepp må vi utvikle kompakte byar og tettstader og byggje tett rundt kollektivknutepunkt. Dette reduserer arealforbruk og transport behov, og styrkjer grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. Ny byutvikling og bustadbygging skjer allereie gjennom transformasjon og fortetting mange stader, og det er framleis eit stort potensial for å auke areal utnyttinga i dei fleste byane og tettstadene. Forventa folkevekst i kommunane, prosentvis endring frå 2014 til KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnast på tvers av kommunegrensene i samarbeid mellom kommunane, fylkeskommunane og staten. Regjeringa vedtok i 2014 nye statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Desse skal leggjast til grunn både ved statleg, regional og kommunal planlegging, og bidra til ei framtidsretta byog tettstadsutvikling. 19

121 Regional planlegging bør avklare utbyggingsmønster og hovudtrekka i transportsystemet. Ein bør trekkje langsiktige grenser mellom by- og tettstadsområde og store samanhengande landbruks-, natur- og friluftsområde. Den regionale og kommunale planlegginga har også ei viktig oppgåve i å leggje til rette for nok bustadbygging som del av ei samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Dette er særleg viktig i område med press på bustadmarknaden. Ein bør leggje til rette for variert utbygging som er tilpassa behova til ulike grupper, slik som barnefamiliar, eldre og flyktningar. Regjeringa utarbeider ein eigen handlingsplan for å bidra til ein betre fungerande bustadmarknad. Eit framtidsretta og miljøvennleg transportsystem Folkeveksten skaper auka behov for persontransport, særleg i og rundt byane og tettstadene. Behovet for godstransport er forventa å følgje den økonomiske aktiviteten. Omstillinga til lågutsleppssamfunnet fører til at ein må redusere utslepp frå transport vesentleg. Regjeringa vil utvikle eit moderne og framtidsretta transportsystem som gjer trafikkavviklinga raskare, sikrare og meir miljøvennleg. Mellom regionar er det behov for meir effektive veg- og jernbanesamband. I byog tettstadsområda er det særleg behov for investeringar i kollektivtransport, sykkel og gange. Prinsippa for samordna areal- og transportplanlegging må leggjast til grunn for framtidig samfunnsutvikling, for å redusere transportbehovet og styrkje miljøvennleg transport. Regjeringa investerer i store jernbaneløft rundt dei store byane, mellom anna gjennom Intercitysatsinga. Regjeringa forventar at regional og kommunal planlegging støttar opp om satsingane gjennom høg arealutnytting rundt stasjonsområda. Nasjonal sykkelstrategi, nasjonal gåstrategi og ei eiga påskjønningsordning for tiltak som legg til rette for gangog sykkelvegar, skal samtidig fremje sykkel og gange som transportformer. Regjeringa oppmodar fylkeskommunen og kommunane om å gjennomføre tiltak som gjer sykling og gange trygt og attraktivt. I storbyområda er det eit nasjonalt mål at transportveksten skal takast med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette krev stor omstilling og innsats. I dei største byområda bidreg regjeringa til fylkeskommunale og kommunale tiltak for kollektivtransport, sykling og gange gjennom bypakkar og kommande bymiljøavtalar. For å sikre betre samordning av utbyggingsmønster og investeringar i transportnettet innfører ein i tillegg forpliktande byutviklingsavtalar mellom staten og storbyområda. Ei auka satsing på ein konkurransedyktig godstransport og ei berekraftig transportmiddelfordeling er nødvendig. Det er eit nasjonalt mål at ein større del av godstransporten skal skje på sjø og jernbane. Fylkeskommunane og kommunane har i samarbeid med statlege fagstyresmakter ansvar for at godsterminalar og hamner blir prioriterte i planlegginga. Godsterminalar og hamner skal utviklast som effektive logistikknutepunkt, og det skal takast omsyn til farleiene for skipstrafikken. Ein bør søkje å lokalisere verksemder som skaper tungtransport, til område med god tilgang til jernbane, hamner og hovudvegnett. Regjeringa har som mål å halvere planleggingstida for store veg- og jernbaneutbyggingar. Auka bruk av statleg plan, samordningsforsøket for motsegner og forenklingane som blir gjorde i plan- og bygningslova, er nokre viktige tiltak. Dette vil kunne forenkle prosessane i 20

122 store samferdselsprosjekt, men samtidig skal ein ta vare på andre viktige samfunnsinteresser. Fylkeskommunen og kommunane bør bidra aktivt i arbeidet med konseptvalutgreiingar og statlege planprosessar for store samferdselstiltak, og leggje til rette for effektive prosessar og rask behandling av kommunedelplanar og reguleringsplanar. Levande by- og tettstadssenter Nærleik til marknader, kompetansemiljø og kvalifisert arbeidskraft gjer at byane og tettstadene får ei stadig viktigare rolle i næringsutvikling og verdiskaping. Byane og tettstadene har også funksjon som knutepunkt for omlandet rundt, og som motor for regional utvikling. Samtidig kjem fleire til å bu i byar og tettstader. Vi må derfor utvikle stader som både er attraktive for næringslivet, og som er sunne og gode å bu i. Eit levande sentrum med eit variert tilbod av bustader, handel, tenester og kultur er viktig for at byar og tettstader skal vere attraktive og ha konkurransekraft. Mange sentrumsområde har i dag lite liv og aktivitet, samtidig som sentrumshandelen taper marknadsdelar. For å styrkje by- og tettstadssentera er det derfor viktig at kommunane har ein aktiv og heilskapleg sentrumspolitikk, og legg til rette for etablering av både bustader, arbeidsplassar, handel og servicefunksjonar i sentrum. Kompakt by- og tettstadsutvikling vil bidra til auka aktivitet i sentrum, samtidig som korte avstandar mellom bustad og daglege gjeremål gjer kvardagen enklare. God tilrettelegging for gåande vil også gi auka aktivitet i sentrum. Kommunane og det private næringslivet blir oppmoda om å samarbeide om sentrumsutviklinga. Vi vil i framtida ønskje oss byar og tettstader med både urbane og grøne kvalitetar, og med attraktive byrom, møteplassar og uteareal. God arkitektur, historiske bygningar og bymiljø bidreg til stadsidentitet og positive opplevingar av sentrum, og er ressursar ein bør utnytte for å utvikle attraktive by- og tettstadssenter. Helse og trivsel Nærmiljøet vårt er viktig for helse, trivsel og oppvekst. Støy og lokal luftforureining er faktorar som gir negative helseeffektar i fleire byar og tettstader. Den største forureiningskjelda er vegtrafikk. Barn, eldre og hjarteog lungesjuke er spesielt sårbare for luftforureining. Det er samtidig ei aukande sjukdomsutvikling knytt til levevanar og ei aldrande befolkning. I ein del byar er det utfordringar knytt til dårlege levekår i enkelte område. Folkevekst, auka innvandring og ei aldrande befolkning er viktige faktorar for framtidig planlegging knytt til folkehelse, samfunnsutvikling og sosial infrastruktur. Regjeringa har som mål å skape eit samfunn som fremjar helse hos alle innbyggjarane, som reduserer sosiale helseskilnader, og som fremjar helsevennlege val. Gjennom planlegginga kan fylkeskommunane og kommunane leggje til rette for gode lokalsamfunn og bustadområde, og også for fysisk aktivitet og eit meir helsefremjande miljø. Ein større del eldre vil seie at ein bør leggje til rette for at flest mogleg kan bu heime og klare seg sjølve i kvardagen. Ved å skape felles møteplassar og leggje til rette for deltaking i sosiale og kulturelle aktivitetar kan planlegginga bidra til integrering og tilhøyrsel for alle innbyggjargrupper. Fysisk aktivitet kan førebyggje, utsetje eller lindre fleire kroniske sjukdommar. Gjennom planlegginga kan ein leggje gode rammer for ein sunnare livsstil med auka aktivitet for alle innbyggjargrupper. Kommunane kan bidra til auka fysisk aktivitet gjennom å gjere det mogleg 21

123 for innbyggjarane å sykle og gå meir i dagleglivet, og ved å sikre god tilgang til område for leik, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv for både barn, unge og vaksne. Desse områda bør vere tilgjengelege utan bruk av bil. Arbeidet med å leggje til rette for fysisk aktivitet bør skje i samarbeid mellom kommunane, grunneigarane og idretts- og friluftslivsorganisasjonane. Barn og unge har rett til å delta i og påverke planarbeidet, og dei kan gi viktige innspel om eige oppvekstmiljø. Sidan veksten i byar og tettstader i stor grad vil skje gjennom transformasjon og fortetting, er det særleg viktig å ta vare på naturverdiane og moglegheitene for friluftsliv i nærmiljøet. Det er også viktig at utbygginga ikkje gjer dei aktuelle områda meir sårbare for naturhendingar og klimaendringar. Samanhengande grønstruktur og opne vassvegar i og rundt norske byar og tettstader bidreg til naturmangfald, opplevingar, kunnskap og livskvalitet, og kan dempe effektane av klimaendringar. Universell utforming skal leggjast til grunn i planlegginga for å gjere samfunnet tilgjengeleg for alle, og for å hindre diskriminering av enkelte grupper. Regjeringa støttar kunnskapsutvikling gjennom midlar til forsking, områdeprogram og ulike pilot- og forbildeprosjekt for by- og tettstadsområde. Plansatsinga som er retta mot dei fire største byområda, skal bidra til framtidsretta byplanlegging, betre bymiljø og auka bustadbygging i storbyområda. Gjennom Husbanken og storbytilskotet blir det også gitt støtte til områderetta fysiske og sosiale tiltak. 22

124 FORVENTNINGAR FRÅ REGJERINGA TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING Fylkeskommunane og kommunane fastset regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovudtrekka i transportsystemet, medrekna knutepunkt for kollektivtrafikken. Gjennom planlegginga trekkjer ein langsiktige grenser mellom by- og tettstadsområde og store samanhengande landbruks-, natur- og friluftsområde. Staten, fylkeskommunane og kommunane legg vedtekne planar til grunn for eigne vedtak. Den regionale og kommunale planlegginga legg til rette for nok og variert bustadbygging, lokalisert ut frå omsynet til samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Kommunane sikrar høg arealutnytting rundt kollektivknutepunkt, legg til rette for auka bruk av sykkel og gange i dagleglivet, og sikrar samanhengande gang- og sykkelsamband av høg kvalitet. Ein utnyttar potensialet for fortetting og transformasjon før ein tek i bruk nye utbyggingsområde. Fylkeskommunane og kommunane bidreg aktivt i arbeidet med konseptvalutgreiingar og statlege planar for store samferdselstiltak. Kommunane legg til rette for effektive prosessar og rask behandling av kommunedelplanar og reguleringsplanar for samferdselstiltak. Kommunane bidreg i samarbeid med statlege fagstyresmakter til at godsterminalar og hamner blir prioriterte i planlegginga, og at desse blir utvikla som effektive logistikknutepunkt. Fylkeskommunane og kommunane i storbyområda legg til grunn at transportveksten skal takast med kollektivtransport, sykkel og gange, og følgjer aktivt opp bymiljøavtalar og byutviklingsavtalar med staten. Kommunane har ein aktiv og heilskapleg sentrumspolitikk for å skape eit godt og levande bymiljø. Kommunane legg til rette for etablering av bustader, arbeidsplassar, handel, service og sosiale møteplassar i sentrum. Ein bør leggje vekt på å få til eit forpliktande samarbeid mellom kommunen og det private næringslivet. Arkitektur, kulturminne, landskapsverdiar, vatn og grøne element blir tekne aktivt i bruk som ressursar i sentrumsutviklinga. Kommunane sikrar trygge og helsefremjande bu- og oppvekstmiljø, frie for skadeleg støy og luftforureining. Kommunane tek vare på naturverdiane og legg til rette for fysisk aktivitet og trivsel for heile folket ved å sikre samanhengande grøne strukturar, opne vassvegar og nær tilgang til område for leik, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. Kommunane legg prinsippa om tilgjenge og universell utforming til grunn i planlegging av omgivnader og bygningar. 23

125 UTGJEVE AV: KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET I SAMARBEID MED ØVRIGE DEPARTEMENTER PUBLIKASJONSKODE: H N DESIGN: MELKEVEIEN DESIGNKONTOR

126

127 Kollektivmeldinga 2014

128 2 Kollektivmeldinga 2014

129 Kollektivmeldinga Innhald Samandrag 4 Del I: Kollektivåret Kollektivstrategi for Hordaland 5 Sentrale nøkkeltal 5 Drosjenæringa sin plass i kollektivtilbodet 7 Den europeiske mobilitetsveka Spontan samkøyring 8 Demonstrasjonsprosjekt biogasshybridbuss 8 Del II: Bergensområdet 9 Drift av Bybanen og buss i Bergen, Os, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden 9 Infrastrukturtiltak i Bergen 11 Tilskotsordningar 12 Del III: Hordaland utanom bergensområdet 14 Drift av buss 14 Drift av ferjer 15 Drift av båtrutene 16 Infrastrukturtiltak Hordaland utanom bergensområdet 17 Tilskotsordningar 18 Del IV: Marknad og informasjon 19 Marknadsarbeid 19 Kampanjearbeid 21 Utvikling og bruk av salskanalar og billettar 23 Takstar og endringar i reglementet for kollektivreisande 24 Nøgde kollektivreisande i Hordaland 24 Kunden si oppleving av reisa 25 Del V: Statistikk 27 Fylkeskommunal finansiering 27 Buss og Bybanen ruteområder 28 Buss/bane trafikkstatistikk 29 Netto kostnader fordelt på reisande 30 Ferjer ruteområder 31 Ferjer trafikkstatistikk 32 Båt trafikkstatistikk 34 Billettkontrollar og prisutvikling 35 Biltrafikk i Bergen 36

130 4 Kollektivmeldinga 2014 Samandrag Kollektivmeldinga er ei årsmelding som gjev oversikt over utviklinga og hendingane i kollektivtrafikken i Hordaland i Passasjerstatistikken for 2014 viser at talet på kollektivreisande i Hordaland framleis aukar. Trafikkveksten på 2,7 prosent gav totalt 52,2 mill påstigande for buss og bybane i Hordaland i For Hordaland utanom bergensområdet var veksten på 3,3 prosent, medan den for bergensområdet var 2,6 prosent. Bybanen er ryggraden i kollektivsystemet i bydelane den dekker. I 2014 hadde Bybanen 9,4 millionar påstigande, mot 9,1 millionar i Dette tilseier ein passasjerauke på 3,1 prosent. Tala for buss og bybane viser billettinntekter på 658,6 mill kroner ekskl. skuleskyss. Dette er ein vekst på omlag 8,3 prosent samanlikna med Dei 16 fylkesvegferjesambanda i Hordaland transporterte ca. 4,5 millionar passasjerar i 2014, ein auke på 2,9 prosent samanlikna med Talet på køyretøy var ca. 2,3 millionar, tilsvarande ca. 3,3 millionar personbileiningar (pbe). Samanlikna med tal personbileiningar i 2013 utgjer dette vekst på 2,6 prosent. Talet på reisande med snøggbåt i Hordaland var ca i I høve til 2013 er dette ein positiv trafikkauke. Oppstart av den nye snøggbåtruta Knarvik Frekhaug Bergen 1. januar 2014 var medverkande til denne positive utviklinga. Det har vore gjennomført fleire store marknadsprosjekt i 2014 for å gjere det lettare å reise kollektivt og dermed få fleire kollektivreisande. Mobilapplikasjonen Skyss Reiser vart lansert i januar 2014 og brukarar har lasta ned appen. Den viser m.a. avgangstider i sanntid frå busshaldeplassar i Bergen og omland og tidtabellar for buss, bybane, båt, ferje og tog i heile Hordaland. I mars 2014 opna Skyss eit nytt og moderne kundesenter på Bergen busstasjon Nonneseter. Skyss har óg gjennomført forenkling av omgrep og billettnamn som gjer det lettare for dei reisande å velja rett reiseprodukt. Billettsal om bord er framleis den største salskanalen målt i omsetnad, men det er eit langsiktig mål å redusere kontantomsetninga om bord i dei ulike transportmidla. I 2013 vart det innført såkalla «ombordtillegg» ved kjøp av billett om bord i sone Bergen og på Askøyruta betaler dei reisande eit tillegg til billettprisen. I 2014 har det vore kraftig vekst i billettsalet via mobiltelefon, brukarar og nærare 5 millionar selde billettar sidan oppstarten. Samstundes held salet på automat seg relativt stabilt på 22 prosent. Ei lita, men stabil gruppe, omlag 2,5 prosent av omsetnaden, kjøper billett via butikk og kiosk (kommisjonær). Skyss sine kundeundersøkingar syner at 95 prosent av dei kollektivreisande i Hordaland alt i alt er nøgde med kvaliteten på kollektivtilbodet. Passasjerane er, trass ein svak negativ trend, fortsatt godt nøgd med kor punktleg kollektivtrafikken er. I fjor sa 92 prosent at dei var ganske/ svært nøgde, mot 94 prosent i Opplevinga av prisen på kollektivreiser har ei markant negativ utvikling. Ordinær drosjedrift, kommersielle ruter og jernbanen er ikkje omtala, men drosjene sin plass som supplement til kollektivtrafikken er behandla særskilt. Som tidlegare år er det gjort ei inndeling av fylket i bergensområdet og Hordaland utanom bergensområdet. Bergensområdet vert her rekna som kommunane Bergen, Os, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden.

131 Kollektivmeldinga Del I: Kollektivåret 2014 Kollektivstrategi for Hordaland I juni 2014 vedtok fylkestinget Kollektivstrategi for Hordaland. Strategien er forankra i Regional Transportplan for Hordaland , og utarbeidd gjennom ein brei og omfattande prosess. Kollektivstrategien tek utgangspunkt i den nasjonale målsettinga om at veksten i persontrafikken i dei største byane skal takast med miljøvenlege transportformer. Det betyr nullvekst for personbiltrafikken til tross for venta auke i folketalet og vekst i trafikken i bergensområdet. Kollektivstrategien viser kva ein meiner må til for at kollektivtrafikken skal ta sin del av dette ambisiøse målet. På same tid skal ein i heile fylket knyte regionane saman og tilby eit samanhengande grunntilbod til innbyggjarane. Eit sentralt grep for å styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane, er vidareutvikling av stamlinjene i Bergen og omland. Eit anna grep er å gjere kollektivreisa enklare, til dømes ved å gjere relevant informasjon lettare tilgjengeleg. Kollektivstrategien set dessutan fokus på behovet for å gjere kollektivreisene meir effektive og føreseielege noko som vil krevje kraftfulle framkomsttiltak på innfartsårene til Bergen i åra framover. Strategien slår fast at kollektivtrafikken sitt viktigaste miljøbidrag er å få fleire til å setje frå seg bilen og reise kollektivt. For å oppnå lågast mogleg utslepp frå bussane vil ein i bergensområdet satse på biogass, og på sikt vidareutvikle elektrisitet som framdriftsteknologi. Kollektivstrategi for Hordaland dannar det faglege grunnlaget for utvikling av kollektivtilbodet og for prioritering av midlar til investeringar og drift. Ambisjonen er at strategien skal takast inn i arbeid med planar og utgreiingar i kommunar og statlege etatar. Føremålet er å få ein best mogleg samanheng mellom tilbodsutvikling og areal- og trafikkplanlegging, infrastruktur- og framkomsttiltak. Eit handlingsprogram over fire år for oppfølging av kollektivstrategien er utarbeidd og vert lagt fram for politisk handsaming i januar Det er eit mål at handlingsprogrammet vert samordna med årleg plan- og byggjeprogram og budsjett for fylket gjennom årlege rulleringar. Det er lagt opp til systematisk måling av utviklinga av kollektivtrafikken, gjennom eit sett utvalde måleindikatorar. Sentral indikator er tal reiser/ påstigingar i bergensområdet og Hordaland, køyretid i rush på utvalde stamlinjer og reisemiddelfordeling mellom kollektivtrafikk og annan motorisert trafikk. Sentrale nøkkeltal Kollektivreisande i Hordaland Passasjerstatistikken for 2014 viser at talet på kollektivreisande i Hordaland framleis aukar. Trafikkveksten på 2,7 prosent gav totalt 52,2 mill påstigande for buss og bybane i Hordaland i For Hordaland utanom bergensområdet var veksten på 3,3 prosent, medan den for bergensområdet var 2,6 prosent. Forbetra datafangst for skuleskyss medfører ein viss auke i talet på skulereiser i forhold til 2013, som kan forklare den relativt høge veksten i distrikta i 2014 mot tidlegare år. I kontraktar utanfor bergensområdet utgjer skulereiser i gjennomsnitt omlag halvparten av alle kollektivreiser. Den kraftige endringa i tala for båt kjem av at ein med oppstart av nye bruttokontrakter frå 2014 har passasjertal også frå sambanda som tidlegare var nettokontrakter. I tillegg er det oppretta eit nytt båtsamband mellom Nordhordland og Bergen. Driftsart Påstigingar 2014 Påstigingar 2013 % endring same periode 2013 Buss ,6 % Bybanen ,1 % Båt * ,9 % Totalt ,6 % * Båt omfattar Kleppestø Nøstet, Sunnhordland, Austevoll og Nordhordland. Alle ruter unntatt Kleppestø Nøstet hadde oppstart under bruttokontrakt Tabell 1: Påstigingar etter driftsart i heile Hordaland. Kollektivtrafikkreisande og utviklinga i biltrafikken i Bergen Utviklinga i bilreiser, busspassasjerar og befolkning i Bergen frå ,58 1,50 1,42 1,34 1,26 1,18 1,10 1,02 0, Biltrafikk Befolkning Buss og bybane påstigningar Figur 01. Utviklinga i biltrafikk, buss- og bybanepåstigingar og innbyggjarar i Bergen frå Tal i heile tusen

132 6 Kollektivmeldinga 2014 Påstigingar for buss og Bybanen Endring i % frå Endring i % frå Buss i Bergen kommune ,2% 22,3% Bybanen 2 896* ,1% - Bergen kommune ,2% 43,9% Vestpakken og Os ,3% 27,6% Bergensområdet ,2% 41,3% Tabell 2: Påstigingar for buss i Bergen kommune og bergensområdet, og med Bybanen. * Bybanen starta opp juni 2010.Tal i heile Det siste året er biltrafikken gjennom bomringen i Bergen redusert med 1,1 prosent. Trafikken i 2014 var lågare enn i 2011,2012 og Sentrumsretta biltrafikk i rushtida har gått ned med 5 prosent frå 2010 til 2014, medan folketalet i Bergen har auka med 1,5 prosent frå 2013 til 2014 (frå til , per 1. januar). Passasjerveksten på buss og bane har halde fram. Talet på påstigingar i Bergen er omlag 39 millionar i 2014 ein aukepå 3,2 prosent frå Dette er omlag 44 prosent høgare i 2014 enn i Salskanalar og billettar Arbeidet med å påverke fordelinga mellom salskanalane har gjeve gode resultat også i Salet av billettar om bord i bussane har gått betydeleg ned. Det er eit mål å redusere salet om bord mest mogleg, for å korte ned tida på haldeplassane slik at bussen kjem raskare fram. Med tanke på tryggleiken er det også ønskeleg at sjåførane må handtere minst mogleg kontantar. Kjøp på billettautomat Foto: Tommy Næss.

133 Kollektivmeldinga Tall billettinntekter ekskl. MVA, regnskap 2014 Salskanalar Inntekt R2011 Inntekt R2012 Inntekt R2013 Inntekt R2014 % av total inntekt R2014 Billettautomatar % Kundesenter % Om bord % Mobil % Kommisjonærar % Andre % Totalt % Tabell 3: Salskanalar og inntekt Type billettar/ rabattar Inntekt R2011 Inntekt R2012 Inntekt R2013 Inntekt R2014 % av total inntekt R2014 Enkeltbillett % 10 klipp % Grupperabatt % Nattbillett % Periodebillettar % Andre % Totalt % Tabell 4: Billettype og inntekt Bruken av mobilbillettar er aukande og utgjer ein stadig større del av salet. Sal av billettar på automat og via kiosk og butikk (kommisjonær) har halde seg stabilt. Drosjenæringa sin plass i kollektivtilbodet Drosjene er eit viktig supplement der det ordinære kollektivtilbodet ikkje strekk til for særskilte grupper reisande. Dette gjeld skulekøyring i grunnskulen og den vidaregåande skulen, fritidsreiser for funksjonshemma (TT-ordninga) og arbeidskøyring for funksjonshemma i verna bedrifter. TT-kort skal kunne nyttast i alle drosjer i Hordaland. Det var omlag TT-brukarar i Hordaland i I tillegg var det 206 brukararar av arbeidskøyringstenesta. Det vart nytta 46,5 mill. kr. til TT- og arbeidskøyring i TT-brukarar betalar 15 prosent eigenandel. Arbeidskøyring og skulekøyring er anbodsutsett, der drosjenæringa deltar i konkurranse med andre transportørar. I nokre tilfelle er drosjene underleverandørar for kontraktsleverandøren grunnskuleelevar og 529 elevar i vidaregåande skule fekk fylkeskommunal særskyss i Utgifter til særskyss grunnskulen var omlag 46,6 mill. kr og 50 mill. kr i den vidaregåande skulen. Taxinæringa stod for skuleskyss i 15 av 16 kontraktspakkar, og 93 prosent av utgiftene var inntekt for taxinæringa. Den europeiske mobilitetsveka 2014 EMU finn årleg stad september, og Bergen var ein av 2000 byar som deltok i markeringa. Årets slagord var «Våre gater, vårt valg». Målsettinga er å få på plass permanente tiltak for miljøvenleg transport og skape ei holdningsendring kring bruk av privatbil. I veka vart det gjennomført fleire arrangement i Bergen. Desse fekk god omtale i media. Fleire lokale politikarar opna veka ved å dele ut overraskingar til dei som sykla, gjekk

134 8 Kollektivmeldinga 2014 eller nytta kollektivtransport til jobb. Skyss arrangerte frukostmøte, filmen «The Human Scale» vart vist på kino, og ein inviterte til foredrag med sykkelsatsing som tema. Den internasjonale «ParkingDay» vart markert 19. september, og heile 150 m2 gras vart rulla ut på fleire parkeringsplassar i sentrum. Desse vart gjort om til flotte byrom der ein mellom anna kunne oppleve minikonsert, vaffelsteiking og gategym. «Bilfri dag» i Vågsbunnen avslutta veka. Her var det ei rekkje aktivitetar og konkurransar for små og store. Spontan samkøyring Prosjektet «Spontan samkøyring» vart initiert av Statens vegvesen, Region vest i 2007, og har som målsetting å utnytte ledige sete i privatbil, buss og taxi ved bruk av smarttelefon. Fleire appar for mobiltelefon koplar sjåførar i privatbilar saman med aktuelle passasjerar, men kvar for seg vert desse for små til å oppnå ein tilstrekkeleg brukarmasse. Ved å kople saman slike appar, samt taxi med ledige sete og sanntidsinformasjon for buss/bane på ein offentleg samkøyringsportal (OSP), vil dei reisande enkelt kunne orientere seg om ulike reisealternativ. Dei kommersielle appane som ønskjer integrasjon på ein slik OSP, må følgje lovverk knytt til skatt, personløyve og forsikring. I prosjektet vert det óg vurdert å innføre fordelar knytt til redusert bompengesats, sambruksfelt og tilrettelagt parkering for dei som er fleire i bilen. Demonstrasjonsprosjekt biogasshybridbuss Skyss har i 2014 kjøpt to nye biogasshybridbussar. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom HFK, Skyss, HOG energi, Transnova og EU. Prosjektet har bakgrunn i EU-prosjektet «Baltic Biogas Bus». Mobilitetsveka. Foto: Lars Ove Kvalbein. Den 17. oktober kom den første bussen til Bergen, og den 8.desember kl 10:00 gjekk den aller første offisielle køyreturen frå Festplassen til høgskulen på Kronstad. Bussen er 24 meter lang, og kan ta 151 passasjerer. På grunn av lengda på bussens er det henta inn spesiell dispensasjon fra vegdirektoratet. Dette er innvilga på linje 9 og linje 2. Bussane køyrer no på linje 9 mellom Festplassen og Kronstad for å bli testa ut i drift. Kjøp og testing av biogasshybridbussen er ein del av eit forsøksprosjekt. Fylkeskommunen og Skyss vil vere pådrivar for miljøvenleg utvikling ved å teste ut ny teknologi i praksis. Bussen har elektrisk framdriftsteknologi, og får straum frå ein eigen biogassmotor. I samarbeid med Høgskulen i Bergen vert det gjennomført eit måleprogram for å måle reelle utslepp under køyring. Dette vil gje forskingsbasert dokumentasjon på utsleppa frå denne type bussar, og ein vil samanlikne dette med meir konvensjonelle bussar i drift i Bergen. Ankomst dokken Noregs lengste buss. Foto: Skyss.

135 Kollektivmeldinga Del II: Bergensområdet Drift av Bybanen og buss i Bergen, Os, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Kollektivtrafikken i bergensområdet kan vise til positive resultat i Med 46,0 millionar er dette ein auke på om lag 2,6 prosent frå Kollektivtrafikken bidrar til eit fungerande byområde ved å ta unna store trafikkmengder arealeffektivt og med mindre miljøbelasting enn ved bruk av bil. Ny reisevaneundersøking som vart lagt fram i 2014, viser at ein innanfor Bergen kommune er i ferd med å oppnå ei endra reisemiddelfordeling biltrafikken går ned og kollektivandelen aukar. På arbeidsreiser gjennom bompengeringen i Bergen sentrum reiser no fleire kollektivt enn med bil (49 prosent kollektivt, 38 prosent bil). Dette er positive tal med tanke på å nå nasjonale og regionale mål. 80% 70% Reiseri hele bergensområdet Gang/sykkel Privatbil Kollektivt Reiser over bompengeringen 60% 50% 62% 57% 40% 30% 44% 42% 38% 49% 20% 10% 24% 19% 14% 24% 15% 13% 0% Alle reiser i bergensområdet Alle arbeidsreiser i bergensområdet Alle reiser til sentrum Alle arbeidsreiser til sentrum Figur 02. Kollektivandelen for arbeidsreiser til sentrumskjernen i Bergen er 49 prosent, dette er høgare enn andelen som bruker privatbil. Kjelde: Reisevaneundersøkelse for bergensområdet, Sintef Framkomst- og kapasitetsproblem er eit gjennomgåande tema for bussdrifta i bergensområdet. Rask og effektiv framføring er grunnleggjande for å levere eit godt tilbod til dei reisande. Buss i kø medfører dessutan store direkte kostnader gjennom auka behov for driftsmidlar. Eitt minutt lengre køyretid på ei av bystamlinjene medfører om lag ein million kroner årleg i auka driftskostnader. Bergen sentrum er sterkt trafikkert, og det er press både på haldeplassar og med omsyn til regulering i lyskryss. Spesielt er kapasiteten i Olav Kyrres gate og Christies gate ei utfordring, både for dei reisande og for driftsavviklinga. Problem med framkomst for bussane er ikkje avgrensa til sentrumskjernen. Det er store utfordringar på innfartsårene samt krevjande tilhøve for kollektivtrafikken ved dei viktige kollektivknutepunkta ved Lagunen, Oasen, i Loddefjord og Åsane terminal. I tillegg har den auka bruken av fartshumpar, mellom anna i traseane til dei tyngste busslinjene, negative følgjer både for dei reisande og for operatøren. Dette medfører auka kostander for kollektivdrifta. Tal for 2014 per ruteområde Påstigingar i heile tusen Rutekilometer i heile tusen Tal bussar/ vogner Bergen sør Bergen nord Bergen sentrum Vest Bybanen Tabell 5 Nøkkeltal for ruteområda i bergensområdet

136 10 Kollektivmeldinga 2014 Bybanen ved Lille Lungegårdsvannet. Foto: Morten Wanvik. Bybanen Bybanen er vår viktigaste stamlinje. Den har stor kapasitet, høg frekvens og sikker framkomst har vore det første året med heilårsdrift for strekninga mellom Bergen sentrum og Lagunen. Bybanen hadde 9,4 millionar påstigande i 2014, mot 9,1 millionar i Dette er ei auke på om lag 3,1 prosent. Både 2013 og første del av 2014 var tidvis prega av kapasitetsproblem med fulle avgangar i rushtida. Talet på vogner vart auka i 2014 frå 17 til 20 totalt i vognparken. Fleire vogner la grunnlag for auka kapasitet i tilbodet, og frå august vart frekvensen auka. Ein la også om driftsopplegget noko for å få jamnare flyt i trafikken. Det har vore nokre driftsutfordringar, mellom anna vognfeil. Tidvis mangel på vognførarar hjå operatøren Keolis Norge As medførte ein periode med ein del innstilte avgangar. Kollisjon med ein varebil i Kaigaten i mai 2014 gav skader som medførte at ei vogn var ute av drift ut året. Bergen nord og Bergen sentrum Ruteområde Bergen nord omfattar bydelane Åsane og Arna, medan ruteområde Bergen sentrum omfattar bydelane Bergenhus, Årstad, Fyllingsdalen og Laksevåg. Tide Buss AS er operatør i begge områda, og har totalt 215 bussar i drift 116 i Bergen nord og 99 i sentrum. Anbodsperioden går til hausten 2018, med opsjon på 2 år. Trolleybussen (linje 2) er ein eigen kontrakt som også er drifta av Tide Buss AS. Denne linja er siste busslinje på kvalitetskontrakt. Avtaleperioden går ut i 2015, men det ligg føre vedtak om at trolleybussdrifta skal halde fram. Bergen nord og sentrum har hatt ei god passasjerauke. I 2014 var det 23,5 millionar påstigingar, mot 22,7 millionar i I desse pakkane ligg bystamlinjene og fleire av dei tyngste bylinjene. Hausten 2014 vart busstilbodet i Solheimsviken/Kronstad styrka i samband med opning av den nye høgskulen og ei stadig auke i arbeidsplassar i området. Det vart oppretta ei ny linje linje 9 mellom Festplassen og Kronstad i samband med opninga av den nye Høgskulen på Kronstad. Linje 9 skal vere avlasting for Bybanen på strekninga der passasjermengda er størst. Linja er drifta med fem nye gassleddbussar. I tråd med kollektivstrategien held satsinga på stamlinjene fram. Linje 5 (Åsane terminal Loddefjord) og 6 (Lønborglien Loddefjord Vadmyra) fekk i 2014 ei god auke i frekvens store delar av døgnet. I Loddefjord har ein gjennom omprioritering av driftsmidlar auka frekvensen på fleire lokallinjer for

137 Kollektivmeldinga å gje eit samla sett betre tilbod til dei reisande. Då Eikåstunnelen opna hausten 2014 fekk linje 37, som dekkar Vikaleitet, auka frekvens. Det vart også gjort andre mindre endringar i området, mellom anna auka søndagsproduksjon. Bergen sør Ruteområde Bergen sør omfattar området rundt Nesttun, bydelane Fana og Ytrebygda, samt Os. Målt i rutekilometer er området av dei største i fylket. Tide Buss AS er operatør, og avtaleperioden går ut i august 2017, med opsjon på 2 år. Det er 129 bussar i rutepakken. I 2014 hadde Bergen sør 7,3 millionar påstigingar. Til samanlikning var det 7,0 millionar i Dette utgjer ei auke på 3,2 prosent i dette området. I Os kommune vart det hausten 2014 gjort ei større omlegging av skuleskyssen, knytt til endringar i skulekrinsar og opninga av Nore Neset ungdomsskule. I tillegg har det vore auka behov for supplering av bussar på grunn av ny forskrift om setebelte for skuleelevar. Bygginga av bybanetraseen i Ytrebygda, med stenging og omregulering av vegar, har skapt midlertidige utfordringar for kollektivtrafikken. Infrastrukturtiltak i Bergen Bybanen byggetrinn 3 Lagunen Flesland Bybanen byggetrinn 3 omfattar dobbeltspor mellom Rådal og Bergen lufthavn Flesland. Arbeidet starta opp i I 2014 vart det utført grunnarbeid på heile den 7 km lange forlenginga av Bybanen frå Lagunen til Bergen lufthavn, Flesland. Dei fire tunnelane, på tilsaman 2,9 km, på denne strekninga er ferdigsprengt, og arbeidet med verkstad og depot har pågått i heile På verkstad- og depotområdet på ca m2 er grunnarbeidet ferdig, og kan takast i bruk innan utgangen av Vest Ruteområdet Vest omfattar Askøy, Sotra og Øygarden. Nettbuss AS er operatør, og har 137 bussar i denne pakken. Talet på bussar har auka i 2014 blant anna på grunn av krav om setebelte for skuleelevar. Anbodsperioden går til , med opsjon på 2 år. I 2014 hadde rutepakken 5,4 millionar påstigingar, mot 5,2 millionar i Dette er ei auke på 3,3 prosent. På Askøy har vegarbeid i områda Florvåg Erdal og over Torvgarden skapt store utfordringar for bussane, og har ført til forseinkingar. Opning av kollektivfelta i Drotningsvik og frå Olsvikkrysset til Storavatnet har medført noko kortare køyretid til/frå sentrum. Sistnemnde kollektivfelt er på RV 555, og er eit riksvegtiltak. Dette har betra framkome på ei strekning med mykje kø og kan brukast av både Askøy- og Sotrabussane. I tillegg til nemnde kollektivfelt frå Olsvikkrysset til Storavatnet terminal, har ein 2014 opna eit kollektivfelt frå Olsviktunnelen til Storavatnet terminal (Fv 562 Askøyvegen), finansiert gjennom Bergensprogrammet. Servicelinjene Servicelinjene er eit tilbod som er tilrettelagt for eldre og rørslehemma. Desse køyrer med særskilt materiell, og med eit rutetilbod og trasear som ikkje følgjer same prinsipp som det ordinære rutetilbodet. Det er servicelinjer i Bergen sentrum, Landås, Laksevåg og Åsane. Desse er drifta av Osbuss AS, og anbodsperioden går til med opsjon på 2 år. Det er ikkje gjort endringar knytt til servicelinjene i 2014, og passasjertalet ligg stabilt på om lag påstigingar. Drift av båtrutene Bergensområdet har to båtsamband Askøy Bergen og Nordhordland Bergen. Drift av båtrutene er omtalt samla for heile Hordaland. Bygging av bru over Ytrebygdsvegen. Foto: Bybanen Utbygging AS. Bybaneutbygginga vidare mot Flesland har vore krevjande både med omsyn til grunnforhold og annan infrastruktur, og ikkje minst trafikale omsyn. Utbygginga langs Ytrebygdsvegen har vore særleg krevjande. Her har ein måtte stenge for gjennomkøyring av bilar i 21 månader, noko som har vore utfordrande for brukarane. I samband med stengingane av Ytrebygdsvegen og Sandslimarka har det vore eit godt samarbeid mellom Bybanen Utbygging AS og Skyss for å finne gode kollektivtiltak i desse prosessane. Kollektivterminalen i Birkelandsskiftet skal flyttast til austsida av Ytrebygdsvegen, og det skal byggjast ny banebru over Flyplassvegen. Begge desse delarbeida har vore utfordrande, og bygginga av banebrua vil fortsatt by på problem fram til opninga av Ytrebygdsvegen i mai Opning av den nye traseen heilt fram til lufthamna vert truleg sommar/ haust Bybanen byggetrinn 4 Det vart fatta vedtak om byggetrinn 4 til Åsane i juni 2014, men byrådet i Bergen har seinare gjort det klart at ein ynskjer å la saka kvile og i staden melde oppstart på regulering av Bybanen til Fyllingsdalen. Fylkesutvalet har følgd dette opp gjennom vedtak om å starte opp planlegging mot Fyllingsdalen. Traseen til Fyllingsdalen (Oasen) er

138 12 Kollektivmeldinga 2014 Olav Kyrresgate. Foto Morten Wanvik. planlagt via Haukeland sjukehus og Mindemyren. Tilbydarar på anskaffinga regulering- og detaljprosjektering byggetrinn 4 vart prekvalifisert på slutten av Tilbodsgrunnlag er sendt ut for prising med frist i slutten av februar Andre kollektivtrafikkinvesteringar Infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken i Bergen kommune utanom Bybanen vert hovudsakleg finansiert over Bergensprogrammet. Framkomsttiltak for kollektivtrafikken I tilknyting til Storavatnet terminal vart det i april 2014 opna to nye kollektivfelt. På strekninga frå Olsviktunnelen til kryss ved Storavatnet kollektivterminal ( Fv 562) og frå Olsvikkrysset øvst i Loddefjordsdalen til Storavatnet kollektivterminal (Rv 555). Den siste strekninga vart finansiert med riksvegmidlar. Tiltaka sikrar framkomst for kollektivtrafikken inn mot bytepunktet på Storavatnet terminal og har gitt betre framkomst for trafikken både mot Askøy og Sotra/ Øygarden. 16. mai 2014 opna tosidig kollektivfelt mellom Breiviksskiftet og Drotningsvik på Rv 555. Fylkeskommunen forskotterte 100 mill. kr til denne utbygginga som vert refundert frå riksvegmidlar. Prosjektering av nytt kollektivfelt og sykkelveg med fortau mellom Allestadveien og Skarphaugen vart ferdigstilt i 2014, og vil ha anleggsstart tidleg i Prosjektet er del 1 av arbeidet med samanhengande kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen. Del 2 er planlagt å gå frå Skarphaugen via ny Oasen terminal til rundkøyring ved Spektrum/Folke Bernadottes vei, medan del 3 skal gå vidare til rundkøyring ved Sikthaugen og eksisterande kollektivfelt utanfor Løvstakktunnelen. Haldeplassar og terminalar Bergen busstasjon, terminal sør, opna i mars Hordaland fylkeskommune var byggherre, og har forskotert finansieringa med refusjon frå staten. Bergen busstasjon fungerer som nasjonalt, regionalt og lokalt knutepunkt. Saman med terminal nord som opna januar 2013, har oppgraderinga gitt Bergen busstasjon ei stor kvalitetsheving og universell utforming, med tilgjenge for alle trafikantgrupper. Haldeplassane i Olav Kyrres gate, Nordahl Bruns gate, Christies gate, Småstrandgaten, Allehelgens gate og Torget vert omtala som «sentrumsterminalen». Opprustningsprosjektet for sentrumsterminalen går over fleire år. I 2014 vart det gjort tiltak på leskur på midtperrongane i Olav Kyrres gate for å gi tilgang til mellom anna rullestol og barnevogn. Arbeidet med ny snu- og reguleringsplass for buss på Kråkenes er starta opp, og vert ferdigstilt i Ny rutestruktur for buss har gjort at bussane i dag køyrer fleire ekstra kilometer til og frå Fjøsanger for å snu. Dette vil ta slutt med ny snuplass på Kråkenes. Det er òg etablert ny snu- og reguleringsplass for buss med sjåførfasilitetar på Hesjaholtet. Tiltaket vil gi ein meir føremålstenleg trase for stamlinje 4 og bidra til å redusere noko av presset på Oasen terminal. Sletten terminal vert finansiert over fylkesvegbudsjettet i programperioden Reguleringsplan er utarbeidd i 2014, og ventar på handsaming i Bergen kommune. 46 haldeplassar vart tilrettelagt for etablering av sanntidsinformasjon i 2014, medan 28 haldeplassar vart oppgraderte til universell utforming. Arbeidet vert vidareført i Tilskotsordningar Tilskotsordning for universell utforming i kommunesektoren For 2014 løyvde Samferdselsdepartementet 22 mill. kr i tilskot til 26 tiltak til universell utforming i kollektivtrafikken. Departementet opplyste at det vart søkt om midlar til 94 ulike tiltak rundt i Norge for ein samla sum på 148 mill. kr. Hordaland fylkeskommune søkte om tilskot til kartlegging av ferjekaiene, oppgradering av dei 20 tyngste busshaldeplassane i bergensområdet, einskapleg informasjon på sentrale terminalar og utviding av Skyss sitt mobilbillett til alle soner i fylket. Hordaland fekk tildelt kr til kartlegging av ferjekaiane som det vart søkt om.

139 Kollektivmeldinga For 2015 vart det frå Hordaland fylkeskommune søkt om tilskot til einskapleg informasjon på sentrale terminalar og til opprusting av 8 større busshaldeplassar på Fv 582 på strekninga frå og med Holen skole til og med Damsgård hovedgård på Laksevåg. I desember 2014 meldte samferdselsdepartementet at ordninga med statleg tilskot til auka tilgjenge til kollektivtransporten var avvikla. Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområde Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Samferdselsdepartementet inngjekk 20. juni 2011 avtale om belønningsmidlar til betre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden I avtalen vart det sett 2 effektmål for biltrafikken i bergensområdet for perioden : Den samla biltrafikken i bompengeringen i Bergen skal ikkje auka i avtaleperiode sjølv om befolkninga og/eller talet på arbeidsplassar aukar. Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i periodar med stor andel av arbeidsreiser reduserast med 5 % i 4 års perioden. For å oppnå desse måla vart det laga ein tiltaksplan med tiltak innanfor følgjande fire tiltaksgrupper: Tiltaksgruppe 1: Tiltak for å redusera privatbilismen. Tiltaksgruppe 2: Tiltak for å gjera kollektivtrafikken meir attraktiv. Tiltaksgruppe 3: Tiltak for ei meir berekraftig areal- og transportplanlegging. Tiltaksgruppe 4: Tiltak for å bidra til meir gange/sykling. Samferdselsdepartementet har tildelt heile avtalesummen 550 mill. kr. over 4 år til finansiering av tiltak som kan medverka til å redusera biltrafikken og auka bruken av kollektivtransport og sykkel i bergensområdet. I 2014 vart det løyvd 162 mill.kr. I tillegg kom ei ekstra løyving på 20 mill.kr., som vil verte nytta i 2015 til opprusting av haldeplassar. Haldeplass. Foto Skyss Biltrafikken gjennom bomringen har i perioden auka med 1,6 prosent. Det er 1,6 prosent meir enn målsettinga for perioden. Det siste året er biltrafikken redusert med 1,1 prosent. Trafikken i 2014 var lågare enn i 2011,2012 og Trafikkutviklinga dei siste to åra har vore positiv i høve effektmål 1, sjølv om trafikken for heile perioden er noko over effektmålet. Sentrumsretta rushtrafikk målt i YDT er 5,0 prosent lågare i 2014 enn i Dette er i samsvar med målsettinga for perioden, effektmål 2. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune har hausten 2014 søkt om ein 4-årig avtale for tildeling av midlar frå belønningsordninga for perioden Samstundes vert arbeidet med «Regionpakke Bergen» vidareført gjennom arbeidet med å få på plass ein bymiljøavtale for bergensområdet. Søknaden legg til grunn at Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø vert revidert i tråd med rammeverket for heilskaplege bymiljøavtalar i avtaleperioden I 2014 har midlane blitt nytta slik: Belønningsmidlar, i mill.kr. Vidareføring og utvikling av taksttiltak og nye rutetilbod Ubrukte midlar per Løyving 2014 Brukte midlar ,00 15,00 Framkomsttiltak for buss 0,75 57,00 57,45 Etablering av byindekspunkt 0,30 Informasjon og marknadsføring 16,00 16,00 Sykkeltiltak 23,00 23,00 Ubrukte belønningsmidlar i 2014 Fortetting og konsentrert byutvikling langs kollektivaksane 1,00 1,00 Bybanen 3. byggjetrinn 50,00 50,00 Ekstra tilskot opprusting av haldeplassar 20,00 0,00 20,00 Sum belønningsmidlar 0,75 182,00 162,00 20,00 Tabell 6: Belønningsmidlar 2014

140 14 Kollektivmeldinga 2014 Del III: Hordaland utanom bergensområdet Drift av buss Av eit samla påstigingstal på buss i Hordaland på 52,2 millionar, er 6,2 millionar av desse utanfor bergensområdet. Passasjertala viser ein vekst på 3,3 prosent mot året før for buss i Hordaland utanom bergensområdet. Forbetra datafangst for skuleskyss medfører ein viss auke i talet på skulereiser i forhold til 2013, som kan forklare den relativt høge veksten i 2014 mot tidlegare år. I kontraktar utanfor bergensområdet utgjer skulereiser i gjennomsnitt omlag halvparten av alle kollektivreiser. Kollektivstrategi for Hordaland peikar på at kollektivtrafikken i områda utanom bergensområdet har ein viktig funksjon i å binde fylket saman gjennom å tilby reiser mellom regionane. Faste hovudlinjer skal vere ryggraden i kollektivnettet i distrikta. Saman med lokale linjer, skuleruter og eventuell bestillingstransport skal dette utgjere eit samanhengande grunntilbod i heile fylket. Passasjergrunnlaget er i mange område lite, og tilbodet er i stor grad bygd opp rundt den lovpålagde skuleskyssen. Alt i alt er dei reisande godt nøgde med kollektivtilbodet, og denne oppfatninga har vore stabil dei siste åra. Austevoll I anbodspakke Austevoll er Tide Buss AS operatør med 9 bussar i drift i pakken. Anbodsperioden går til , med opsjon på 1+1 år. Dette er den einaste anbodspakken som er inne i sin andre anbodsperiode. Passasjertalet på Austevoll viser påstigingar i Modalen og Vaksdal Anbodspakka Modalen og Vaksdal er drifta av Modalen Eksingedalen Billag AS, med totalt 10 bussar. Anbodsperioden går ut , etter at 1 års opsjon er utløyst. Arbeidet med å førebu ny konkurranseutsetting av området vart starta opp i Fylkesveg 569 var delvis stengd fleire månader på grunn av vegutbetring. Dette resulterte i noko endra ruteoppsett for linjene 911 og 915. Modalen og Vaksdal hadde påstigingar i Hardanger og Voss Det største ruteområdet utanom bergensområdet er Hardanger og Voss, målt i ruteproduksjon. Ruteområdet omfattar 13 kommunar og har stor geografisk utstrekning. Tide Buss AS er operatør, med 135 bussar. Opsjon på 1 år er utløyst, og anbodsperioden går ut Arbeidet med å førebu ny konkurranseutsetting av området vart starta opp i Målt i tal på passasjerar er Hardanger og Voss det største området utanom bergensområdet, med 2,15 millionar påstigingar i 2014.Tilbakemeldingane etter ei større ruteomlegging i 2013 har vore svært positive, mellom anna med gode passasjertal på den nye linje 990 Odda Voss. Ein har i 2014 berre gjort mindre justeringar i tilbodet. Etterverknadane av raset i Tokagjelet heldt fram i Kolonnekøyring og fartsreduksjonar på fylkesveg 7 har ført til at operatøren har hatt vanskar med å halde rutetider. Hausten 2014 vart det sett i gang eit pilotprosjekt for bestillingstransport på Voss. Erfaringane frå dette vil påverke korleis slike tilbod vil bli utforma framover. Sunnhordland Ruteområdet Sunnhordland er drifta av Nobina Norge AS, med 45 bussar i rute. Anbodsperioden går til I 2014 var det 1,16 millionar påstigande i Sunnhordland. Tal for 2014 per ruteområde Påstigingar i heile tusen Rutekilometer i heile tusen Tal bussar Austevoll Sunnhordland Hardanger/Voss Nordhordland Modalen/Vaksdal Osterøy Tabell 7. Nøkkeltal for ruteområda utanom bergensområdet

141 Kollektivmeldinga Ferge Hardangerfjorden. Foto: Torbjørn Taskjelle. Bussrutene i Sunnhordland vart noko endra frå 1. januar for å vere betre tilpassa dei nye snøggbåt- og ferjerutene. Endringar i behovet for skuleskyss har medført behov for fleire bussar i rutepakken. Nordhordland og Osterøy Anbodspakken Nordhordland er drifta av Nobina Norge AS, som har totalt 68 bussar i pakken. Det er utløyst opsjon på 2 ekstra år, og anbodsperioden går no til For anbodspakke Osterøy har Skyss kontrakt med Tide Buss AS, og det er totalt 27 bussar i drift. Anbodsperioden går ut , med opsjon på 1+1 år. I 2014 hadde desse to ruteområda til saman 2,66 millionar påstigingar. I samband med opninga av Eikåstunnelen i oktober vart trasear for fleire linjer lagt om og tilpassa det nye vegsystemet. Linje 320 mellom Bergen og Knarvik køyrer no gjennom tunnelen, og reisetida er redusert. Vegarbeid på Flatøy som starta opp hausten 2014 har ført med seg mange forseinkingar for kollektivtrafikken. Drift av ferjer Hordaland fylkeskommune har ansvar for 16 ferjesamband på fylkesvegnettet. Desse 16 sambanda er drifta med 20 hovudferjer, og er fordelt på 6 ruteområde/kontraktar. Nordhordland Ruteområdet inkluderer følgjande 3 samband; Fedje Sævrøy, Leirvåg Sløvåg og Langevåg Buavåg, og har totalt 3 hovudferjer. Norled AS er operatør, og anbodsperioden varer til , med opsjon på 1 år. Det har generelt vore god og stabil drift i denne kontrakten. Sambandet Leirvåg Sløvåg har hatt positiv trafikkutvikling (sjå ferjestatistikk) Sunnhordland Ruteområdet inkluderer følgjande 4 samband; Jektevik Nordhuglo Hodnanes, Skjersholmane Ranavik, Skånevik Matre Utker og Fjelbergsambandet. Totalt har ruteområdet 5 ferjer. Norled AS er operatør, og anbodsperioden varer til , med opsjon på 1 år. Det har generelt vore god og stabil drift også i denne kontrakten. Det er likevel slik at dårleg tilgang til reserveferje ved nokre høve, har råka sambandet Skjersholmane Ranavik ved at den såkalla ferje 2 har vore nytta som reserveferje i anna samband. Skyss arbeider tett opp mot operatør for å unngå slike hendingar i tida som kjem. Både sambandet Skjersholmane Ranavik og Jektevik Nordhuglo Hodnanes har hatt positiv trafikkutvikling (sjå ferjestatistikken). Bortfall av bompengar i «Trekantsambandet» mot Haugalandet er sannsynlegvis med på å bidra til auka trafikkgrunnlag på sambandet Skjersholmane Ranavik. Dersom ein ser på trafikkutvikling er det dessutan grunn til å tru at noko trafikk frå Skånevik Matre Utåker og Sydnes Utbjoa (Fjellbergsambandet) no går til Skjersholmane Ranavik. Hardanger Ruteområdet har følgjande 3 ferjesamband; Kvanndal Utne Kinsarvik, Jondal Tørvikbygd og Gjermundshamn Varaldsøy Årsnes, og totalt 5 ferjer. Norled AS er operatør, og anbodsperioden varer til , med opsjon på 1 år. Det har generelt vore god og stabil drift også i denne kontrakten. Med bakgrunn i ny infrastruktur som Jondalstunnelen og Hardangerbrua ser me at nytt trafikkmønster er i ferd med å etablere seg på sambanda som kryssar Hardangerfjorden (sjå ferjestatistikken). Sambanda Kvanndal Utne Kinsarvik, Jondal Tørvikbygd og Gjermundshamn Varaldsøy Årsnes har samla hatt følgjande trafikkgrunnlag i perioden : År / Statistikk Kjøretøy PBE PBEÅDT Pax Tabell 8: Trafikkgrunnlag

142 16 Kollektivmeldinga 2014 Krokeide ferjekai. Foto: Tommy Næss. Vegutbetring mellom Eikelandsosen og Tysse saman med bortfall av bompengeinnkrevjing for Folgefonnstunnelen, vil venteleg gje auke i trafikkgrunnlag mellom Gjermundshamn og Årsnes. Sannsynlegvis vil tilhøve som køyretid, ferjetilbod, vegstandard og bompengar påverke nokre av dei reisande sine val mellom å nytta Jondal Tørvikbygd eller Gjermundshamn Årsnes (aust-vest trafikk). Midthordaland/Austevoll Ruteområdet har følgjande 4 samband; Hatvik Venjaneset, Halhjem Våge, Krokeide Hufthamar og Husavik Sandvikvåg. Også her er det totalt 5 ferjer. FosenNamsos Sjø AS (FNS) er operatør. Anbodsperioden varer til (+1 år) for dei to førstnemnde sambanda, og til (opsjon for driftsåret 2017 er utløyst) for dei to sistnemnde. Det har generelt vore god og stabil drift også i denne kontrakten. «Ferje 2» i sambandet Krokeide Hufthamar er ei aktiv reserveferje i anbodsområdet. Ein må pårekna at ferja vil vera innstilt gjennomsnittleg sju-åtte veker i året, med bakgrunn i planlagde verkstadsopphald. I tillegg kan «ferje 2» påreknast innstilt ved ikkje-planlagde driftsavbrot i anbodsområdet. Det har generelt vore positiv trafikkutvikling i alle samband (sjå ferjestatistikken). generelt vore god og stabil drift også i denne kontrakten. Trafikkgrunnlaget er stabilt. Førebuing for nye ferjeanbod Arbeidet med å førebu neste generasjons ferjeanbod er i gang. Første fase av arbeidet har som føremål å avklare prinsipp som legg ramme for arbeidet med konkurransegrunnlag for ferjeanboda. I 2014 har ein innhenta erfaringar frå andre oppdragsgjevarar, og det er gjennomført dialogkonferanse med næringa. Det er utarbeidd ulike kostnadsmodellar og sett på kontraktslengde, kontraktform og inndelingar i rutepakkar. Dette er tema som inngår i sak om strategiske vegval knytt til nye ferjeanbod som vert handsama i samferdsleutvalet og fylkesutvalet i januar Drift av båtrutene Hordaland Fylkeskommune ved Skyss har ansvaret for snøgg- og lokalbåtdrifta i fylket. Drifta er i all hovudsak oppdelt i 6 ulike rutepakkar. Desse rutepakkane er fordelt på 3 bruttokontraktar og 3 nettokontraktar. Den samla aktiviteten i Hordaland vert utført av 13 hovudfartøy. Klokkarvik Lerøy Bjelkarøy Hjellestad I denne kontrakten er det berre 1 ferjesamband, med 1 hovudferje; M/F «Sundferja». Trafikkgrunnlaget er stabilt. Kontrakt med Bergen Nordhordland Rutelag AS vart avvikla pr , medan Gulen Skyssbåtservice AS vant anbodskonkurranse om drift av sambandet for perioden , med opsjon på 1 år. Masfjordnes Duesund I denne kontrakten er det berre 1 ferjesamband, med kabelferja «Fjon-M». Operatøren er Wergeland AS. Anbodsperioden varer til , med opsjon på 1 år. Det har Foto: Ørjan Kvandal.

143 Kollektivmeldinga Sunnhordland og Austevoll Dette ruteområdet er ei bruttokontrakt som består av snøggbåtruter mellom Sunnhordland Austevoll-Bergen, samt lokalbåtrute i Austevoll. Kontrakten vart starta opp og medførte ei fornying av fartøya som trafikkerer ruta. Vidare vart kapasiteten på fleire av fartøya auka i høve førre kontrakt. Tilbodet er drifta med 3 snøggbåtar pluss 1 lokalbåt i Austevoll. Kontraktsperioden gjeld til med opsjon for 4 år (2+2). Operatør er Norled AS. Askøy Bergen Ruteområdet er ei bruttokontrakt som består av snøggbåtrute mellom Askøy og Bergen. BNR dreiv den gamle ruta mellom Kleppestø og Nøstet ut I den nye kontrakten går båten mellom Kleppestø og Strandkaien, og rutetilbodet er utvida med avgangar tidlegare på morgonen og seinare på ettermiddag. I tillegg går ruta også på laurdagar, og kapasiteten på fartøyet er auka frå 180 passasjerar til 195 passasjerar. Rutepakken er drifta med ein snøggbåt. Den nye kontrakten starta og gjeld til med opsjon for 3 år (1+1+1). Operatør er Norled AS. Nordhordland Også dette ruteområdet er ein bruttokontrakt. Den er ei snøggbåtrute mellom Knarvik, Frekhaug og Bergen. Kontrakten vart starta opp og var eitt nytt tilbod til dei reisande. Rutepakken er drifta med 1 snøggbåt med kapasitet til 180 passasjerar. Kontraktsperioden gjeld til med opsjon for 10 år (6+2+2). Operatør er Norled AS. Espevær Eidesvik og Hellesøy Hernar Dette er ein nettokontrakt som består av to lokalbåtruter, Espevær Eidesvik og Hellesøy Hernar. Denne kontrakten vart starta opp og medførte ei fornying/modernisering av fartøy i dei to rutene. Rutepakken er drifta med 2 fartøy. Kontraktsperioden gjeld til med opsjon for 4 år (2+2). Operatør er Gulen Skyssbåtservice AS. Rosendal Bergen og Reksteren Våge Os Ruteområdet er ein nettokontrakt med snøggbåtrutene Rosendal Bergen og lokalrute Reksteren Våge Os. Kontrakten vart starta opp og fartøyet på Rosendalsruta fekk auka kapasitet i høve tidlegare, frå 112 passasjerar til 145 passasjerar. Rutepakken er drifta med 2 snøggbåtar. Kontraktsperioden gjeld til med opsjon for 4 år (2+2). Operatør er L. Rødne og Sønner AS. Turistrute Hardanger Foto: Skyss. Turistrute Hardanger er ei nettokontrakt med ei snøggbåtrute i Hardanger (Stoggestader: Lofthus, Kinsarvik, Utne, Herand, Norheimsund og Ulvik og Eidfjord). Turistruta går berre i perioden 1.mai til 30.september kvart år. Kontrakten vart starta opp og fartøyet på ruta fekk auka kapasitet i høve tidlegare, frå 94 passasjerar til 112 passasjerar. Rutepakken er drifta med 1 snøggbåt. Kontraktsperioden gjeld til , med opsjon for 1 år. Operatør er Norled AS. Infrastrukturtiltak Hordaland utanom bergensområdet Kollektivtiltak i Hordaland utanom Bergen vert hovudsakeleg finansiert over programområde kollektiv på plan- og byggeprogram for fylkesvegane. Det er oppretta ei gruppe med deltaking frå Statens vegvesen, Skyss og samferdselsavdelinga som har ansvar for å koordinere og utarbeide forslag til prioriteringslister for infrastrukturtiltak utanfor Bergen. Tiltaka i 2014 har vore konsentrert om opprusting av terminalar og haldeplassar, samt trafikktryggleikstiltak for dei reisande. Alle tiltaka under programområdet kollektiv er anten gjennomført eller starta opp i løpet av 2014, med unntak av eit haldeplasstiltak ved kryss Fv 159/ Fv 160 i Os kommune. Dette er framgang frå 2013, då nær halvparten av prosjekta var forseinka ved årsskiftet til Tiltaka kan delast inn i 4 grupper: Leskur Haldeplassetablering/ -opprusting Snuplassar for buss Terminal og knutepunkt Behovet for leskur for dei reisande er stort på fylkesvegnettet i Hordaland. Behova endrar seg i takt med mellom anna ruteendringar i kollektivtrafikken og skulestrukturen. Det

144 18 Kollektivmeldinga 2014 Haldeplass. Foto: Skyss. har derfor vore sett av både ein eigen diversepost til føremålet innan programområdet kollektiv, og gjennom eigne prosjekt direkte under programområdet. Fylkeskommunen som vegeigar har i dette prosjektet også hatt fokus på flytting og gjenbruk av gamle leskur frå haldeplassar som har fått oppgradering til universell utforming. Haldeplasstiltaka var spreidd på 14 kommunar i Av dei større tiltaka bør Fv 545 Sagvåg i Stord kommune, Fv 542 Mækjebakken i Bømlo, FV 570 Haugsdal i Masfjorden og Fv 47 Viksedalen i Sveio trekkast fram. Etablering av snuplass og sløyfer har fått eit større fokus i 2014 enn tidlegare. Desse er etablert i samråd med Skyss og operatør i dei ulike rutepakkane. Tiltaka er retta inn mot trafikktryggleik for å unngå rygging av buss i kryss, og gjeld to snuplassar i Bømlo kommune og ein i Voss kommune. Arbeidet med ny terminal for buss ved ungdomsskulen på Storebø i Austevoll starta opp oktober 2014, og er venta ferdig i Prosjektet er eit samarbeid med Austevoll kommune sitt prosjekt for opparbeiding av parkering ved skulen. Ruteendringar i kollektivtrafikken som følgje av opninga av Jondalstunnelen har gitt behov for etablering av eit korrespondansepunkt i Austrepollen, ved kryss mellom Fv 551 og Fv 107. Korrespondansepunktet er ferdig bygd og legg dermed til rette for gode og trafikksikre byteforhold mellom ulike busslinjer. Tilskotsordningar Trygt heim Ordninga med særskilte nattbussruter i distrikta i Hordaland heldt i 2014 fram på ellevte året, innanfor ei budsjettramme på 0,7 mill kr. Ruta i Kvinnherad har vore i gang i alle åra og vert no integrert i det føreståande bussanbodet for Hardanger og Voss. På Bømlo og Voss har det òg vore faste Trygt heimruter i dei fleste av åra, medrekna Alle rutene hadde i 2014 godt belegg, sjølv om det samla passasjervolumet i Voss er lite. Medan det i dei fleste andre fylke vert nytta ordinære drosjar i Trygt heimtransporten, gjerne berre etter tinging, er rutene i Hordaland faste ruter der størstedelen av passasjerane vert transportert med stor buss eller maksitaxi. Som tidlegare er det i 2014 nytta midlar til sporadiske turar i samband med arrangement der mange i målgruppa, alderen år, tek del. Det er lagt opp til å gjennomføre ei ny evaluering av ordninga i Kollektivtransport i distrikta Innanfor denne ordninga har fylkeskommunen sidan 2007 årleg motteke øyremerka midlar av varierande storleik. Midlane for 2013 finansierte oppstart i 2014 av Skyss sitt forprosjekt Bestillingstransport som inngår i prosjektet Ny rutestruktur i Hardanger/Voss. Omstruktureringa har resultert i gode passasjertal. Prosjektet har gjeve betre informasjon om publikum sine behov, og bestillingsordninga i Voss har gjeve grunnlag for ei mindre vriding av den lokale ruteproduksjonen tilpassa dette. KID-midlane har i 2014 finansiert vidareføring av «ungdomsruter» i Masfjorden og delfinansiert servicebuss i Sund. Det er vidare sett av midlar til delfinansiering av kommunalt regisserte prosjekt som ein føreset vil resultere i rutedrift i 2015.

145 Kollektivmeldinga Del IV: Marknad og informasjon Skyss ønskjer at kunden skal oppleve kollektive transportmiddel som den enklaste og smartaste reisemåten i kvardagen. I 2014 har ein arbeidd særleg med forbetring av informasjon til dei reisande og tiltak for å gjere det enklare både å velje rett billett og å betale for denne. Marknadsarbeid Dei tre overordna satsingsområda for Skyss sitt marknadsarbeid i 2014 var: Prioritering av arbeidsreisande (både eksisterande og nye) Vidare arbeid med trafikantinformasjon Forenkling av billetterminologi og takst/sone samt fokus på mobile salskanalar Arbeidsreisande Politisk vert det stilt krav om fleire kollektivreisande fram mot 2024, og ein føreset at ei forventa auke i det daglege transportbehovet skal dekkast av kollektive reisemiddel i bergensområdet. I framtida vil trafikken verte tettare og køproblema meir akutte. Kostnadane knytt til bilkøyring vil verte høgare og det vil verte færre parkeringsplassar ved arbeidsstadene. Det er derfor grunn til å tru at fleire vil vurdere å bytte ut bilen med kollektive transportmiddel i åra som kjem. Skyss sine eigne undersøkingar syner at arbeidsreisande er den gruppa som har størst potensial både for rekruttering av nye kundar og med tanke på å auke frekvensen hos dei som reiser kollektivt til og frå arbeid av og til. Betre tilrettelegging for arbeidsreisande vil dermed raskt kunne gi gevinst i form av fleire kollektivreisande. Ei tilrettelegging av informasjon og tiltak for denne gruppa vil òg komme andre reisande til gode. I 2014 har Skyss gjennomført fleire tiltak retta særskilt mot arbeidsreisande. Hausten 2014 vart det gjennomført ein stor prøvekampanje for å få fleire bilistar til å reise kollektivt. Skyss samarbeider med ei rekkje store bedrifter i bergensområdet, og i 2014 har ein hatt ei tett oppfølging av desse. Skyss har fått høve til å informere på intranettsidene til fleire store arbeidsplassar, mellom anna DnB, Statoil og Haukeland universitetssjukehus. Mobile reklameplakatar (roll-ups) med informasjon om kollektivtilbodet har vore utplassert fleire stader, og Skyss har vore til stades på stands for å informere arbeidstakarane. Det vart også gjennomført fleire tiltak retta både mot tilsette og studentar i samband med at Høgskolen i Bergen flytta inn i nye lokale. Trafikantinformasjon Skyss legg mykje arbeid i å betre og fornye trafikantinformasjon i kollektivtrafikken, og det har blitt gjennomført fleire store prosjekt i I mars vart terminal sør på Bergen busstasjon opna. Her har Skyss, på same måte som på Bergen busstasjon terminal nord, teke i bruk digitale skjermar for å gi oppdatert informasjon om rutetider, prisar, billettar og kart over terminalområdet. Digitale skjermar bidreg til betre kvalitet på trafikantinformasjonen og er eit viktig verkemiddel for å nå måla om å gjere det så enkelt som mogleg å reise kollektivt. Samstundes opna Skyss dørene til eit nytt og moderne kundesenter på Bergen busstasjon Nonneseter. Nytt kundesenter. Foto: Vegard Fimland.

146 20 Kollektivmeldinga 2014 Billettnamn Gamle namn Skysskortet Nye namn Skysskortet Skyss minikort - Presselansering av mobilapplikasjonen Skyss Reise. Foto: Skyss. EnkeltSkyss EnkeltSkyss tur/retur båt FleksiSkyss PeriodeSkyss UngdomSkyss DagSkyss KontantSkyss Favoritt Mobilkonto Enkeltbillett Tur/returbillett båt 10 klipp 7-, 30-, 180-dagars billett 30-dagar ungdomsbillett 24-timars billett Reisepengar Favoritt Mobilkonto Mobilapplikasjonen Skyss Reise vart lansert i januar Applikasjonen viser avgangstider i sanntid frå busshaldeplassar i Bergen, Askøy, Sotra, Øygarden, Os og Nordhordland. Appen viser òg tidtabelltider for buss, bybane, båt, ferje og tog i heile Hordaland. Publikum har teke godt imot Skyss Reise, om lag brukarar har lasta ned den nye applikasjonen i I 2014 har Skyss arbeidd med å byggje opp eit fagmiljø med kompetanse til å overvake trafikkbiletet, samle informasjon om avvik, tolke og leggje til rette meldingar og publisere avviksmeldingar i eksisterande og nye kanalar for trafikantinformasjon. Skyss har tilsett ein eigen avvikskoordinator for dette arbeidet. Undersøkingar Skyss har gjort viser at talet på reisande som meiner det er lett å finne informasjon om Skyss sitt kollektivtilbod, har auka frå 53 prosent i 2013 til 56 prosent i 2014 (kjelde: Merkevaremåling september 2014). Arbeidsreisande som brukar bil til og frå jobb dagleg er den viktigaste målgruppa i arbeidet for å få nye reisande. Denne gruppa meiner det er krevjande å orientere seg i kollektivtilbodet, og det er viktig å ta dette signalet på alvor. Skyss vil halde fram arbeidet på dette viktige området. Billettnamn Erfaring og undersøkingar har viste at mange kundar har hatt problem med å velje rett billett og forstå korleis billettane skal brukast. Vanskeleg billetterminologi kan vere eit hinder når det gjeld å få folk til å reise kollektivt. I 2014 har Skyss difor forenkla terminologien. Samordning av terminologi og nasjonale standard omgrep er ein viktig del av forenklinga. Arbeidet tok difor utgangspunkt i Statens vegvesen si handbok 206. Handboka er utarbeidd på oppdrag frå Samferdselsdepartementet og skal leggje forholda til rette for at elektronisk billettering skal gjere det enklare for kundane å reise kollektivt. Dei nye omgrepa vart testa på fokusgrupper og kundepanel, i tillegg sendte ein ut spørjeskjema til eit utval av befolkninga. Dei nye billettnamna vart teke i bruk i perioden juni august Mobilbillett Nattakst Mobile salskanalar Mobilbillett Nattbillett Skyss har eit langsiktig mål om å redusere kontantomsetninga om bord i transportmidla. Dette krev ei større grad av sjølvbetening, og dei siste åra har det vore sett i verk ei rekkje tiltak for å nå dette målet. Satsinga på billettsal via mobiltelefon er eitt av desse tiltaka. Mobilbillettar er både kostnadseffektivt for Skyss og enkelt for kunden. Mobilapplikasjonen vart lansert i januar 2013, og Skyss har i heile 2014 hatt fokus på utvikling av mobile salskanaler. Veksten i talet på brukarar av mobilapplikasjonen og selde mobilbillettar har vore god gjennom heile året. Takst- og sonesystemet for kollektivtransporten i Hordaland Fylkestinget i Hordaland vedtok i juni 2014 innføring av éi takstsone i heile fylket. Skyss sette i gong eit utgreiingsarbeid, og det vart lagt fram sak for politikarane i Samferdselsutvalet 17. september og i Fylkesutvalet 24. september. Med bakgrunn i utfordringar med å finansiere ei slik løysing, gjorde Fylkesutvalet vedtak om å utsetje innføringa av ny sonestruktur. Eit revidert forslag til ny sonestruktur i Hordaland vert lagt fram for politisk handsaming i løpet av Målet er å etablere ein sonestruktur som kundane opplever som enkel og rettvis, og som dermed kan vere med på å leggje til rette for å skape vekst i talet på kollektivreisande.

147 Kollektivmeldinga Sanntidsinformasjonssystemet I 2014 vart sanntidsløysinga for bussane i bergensområdet fullført. Sanntidsutstyr er montert i om lag 600 bussar i områda Bergen, Os, Nordhordland, Sotra, Askøy og Øygarden. Så langt er det plassert ut 45 sanntidsskjermar på haldeplassar i Bergen. Dei er plasserte på haldeplassane langs traseen Bryggen Handelshøyskolen, langs linje 2 (sentrum Birkelundstoppen) og på Sandsli. Informasjon frå sanntidssystemet er i tillegg gjort tilgjengeleg for reisande gjennom mobilappen Skyss Reise. Haldeplassar i sentrum og langs stamlinjene vil verte prioriterte for vidare montering av sanntidsskjermar i Skyss.no og sosiale media Totalt hadde Skyss.no ca. 1,6 millionar brukarar og i gjennomsnitt ca økter per dag i 2014, til saman 6,45 millionar økter og over 16 millionar sidevisingar. Ei økt er tidsrommet ein nyttar nettstaden aktivt. I denne samanhengen er ein brukar, ein som har gjennomført minst éi økt innanfor den valde datoperioden. Over 30 prosent av sidevisingane gjaldt ruteinformasjon. Dagane med flest økter var måndag etter påske, 17. mai, første dag med sommarruter og første dag med haustruter/studiestart, med mellom og økter dagleg. I 2014 kom 47 prosent av øktene frå PC/desktop, 43 prosent frå mobilar og 10 prosent frå nettbrett. I 2014 har Skyss arbeidd vidare med såkalla responsivt design, dvs. at designet tilpassar seg storleiken på skjermen. Slik vert nettsidene no betre egna for å visast på mobile einingar. I tillegg er heile nettstaden skyss.no omsett til engelsk, med same menystruktur og innhald. Skyss lanserte eigen Facebook-profil i Profilen hadde ved utgangen av 2014 omlag 8500 følgjarar. Skyss nyttar Facebook til å svare på spørsmål frå kundar og til å nå ut til dei kollektivreisande med nyhende og trafikkmeldingar. bane. Snik betyr tapte inntekter for kollektivnæringa. Desse pengane kunne vore brukte til å gjere tilbodet betre og setje inn fleire avgangar og nye ruter. Målet med kampanjen er å få flest mogleg til å løyse gyldig billett. Skyss fekk òg laga ein humoristisk reklamefilm primært retta mot den yngre målgruppa, for å vise kor pinleg det kan vere å bli teken i billettkontroll. Filmen fekk nær visningar på 10 dagar, noko som er eit oppsiktsvekkjande godt resultat. Resultata av snikkampanjen vart mellom anna omtalt i Dagens Næringsliv og BA. Prøvekampanje for arbeidsreisande Hausten 2014 vart det gjennomført ein stor prøvekampanje for å få fleire bilistar til å reise kollektivt. Til saman fekk personar reise gratis, og det var god mediemerksemd i forkant av kampanjen. Kampanjen var vellukka sjølv om ein hadde hatt von om at enda fleire ville melde seg på. Heile personar i Hordaland har sett den digitale kampanjen. Om lag 1 av 5 seier at kampanjen har gjort dei meir interesserte i å reise kollektivt, medan heile 75 prosent meiner kampanjen vil gjere andre meir interesserte i å reise kollektivt. Det å endre reisevaner er for dei fleste ein langsiktig prosess, og det er grunn til å tru at kampanjen har fått mange til å reflektere rundt eigne reisevaner noko som i neste omgang vil ha ein positiv effekt i form av fleire kollektivreisande. Orangeriet Kampanjearbeid Dei tre største kampanjane i 2014 var: Snikkampanje Prøvekampanje for arbeidsreisande Haldningskampanje for smidigare reiser og meir effektiv trafikkavvikling Snikkampanje Nokre reisande snik bevisst, medan andre reiser utan gyldig reisebevis utan å vere klar over det til dømes fordi dei har gløymt å ta med gyldig legitimasjon, studentbevis eller liknande. Bybanen er eit ope transportsystem utan billettering om bord. Etter innføringa av mobilbillett hausten 2013 er det fleire som reiser utan å vere i kontakt med ein sjåfør eller kortlesar også på bussane. Dette aukar behovet for informasjon om gyldig reisebevis og billettkontroll både på buss og Husk å alltid ha med gyldig billett samt dokumentasjon dersom du har krav på rabatt. Unngå unødvendig gebyr på 750,- Plakat til snikkkampanje.

148 22 Kollektivmeldinga 2014 Orangeriet Illustrasjon: Lina Raknes seteslusk seteslusk -en, ar, -ane subst. 1 Person som grisar til setet med tyggis, snus eller mat/drikke. 2 Person som plasserer beina i setet. setesluskeri -et subst. Setesluskeri er å grise til setet med tyggis, snus eller mat, eller å ha beina på setet.

149 Kollektivmeldinga Orangeriet Illustrasjon: Lina Raknes Orangeriet Illustrasjon: Lina Raknes Orangeriet Illustrasjon: Lina Raknes Orangeriet Illustrasjon: Lina Raknes seteokkupant seteokkupant -en, ar, -ane subst. 1 Person som tek opp ledige sete med veske, sekk og posar. 2 Frisk og rask person som tek opp ein sitjeplass i staden for å tilby plassen til gravide, pensjonistar eller reisande med små barn. decibeldust decibeldust -en, ar, -ane subst. 1 Person som speler så høg musikk at støyen frå hovudtelefonane er til plage for andre passasjerar. 2 Person som snakkar høgt i mobiltelefon. sperreløk sperreløk -en, ar, -ane subst. Person som hindrar ferdsel inn og ut av buss og bybane. Ein sperreløk står gjerne framfor dørene og i midtgangen, og trekkjer ikkje bakover i bussen/på bybanen. brøytebølle brøytebølle -n, ar, -ane subst. Person som brøytar seg fram utan tanke for andre enn seg sjølv, og som hindrar god flyt i passasjerstraumen inn og ut av buss eller bybane. seteokkupasjon -en subst. Seteokkupasjon er å okkupere sete med vesker, sekkar eller posar slik at ein hindrar andre passasjerar i å sitje. decibeldusteri -et subst. Decibeldusteri kan påføre medpassasjerane irriterande støy og personlege samtaler dei ikkje har lyst til å høyre. sperreløkeri -et subst. Sperreløkeri kan føre til passasjerkork, generell irritasjon og gode levekår for brøytebøllar. brøytebølling -a subst. Brøytebølling er ein aktivitet som kan føre til irritasjon og unødig trengsel. Plakatar til Ver grei -kampanjen. Haldningskampanje for smidigare reiser og meir effektiv trafikkavvikling Skyss får mange tilbakemeldingar, både frå kundar og sjåførar, om at det ein må fokusere på at folk må ta omsyn til kvarandre når dei reiser. Dei mest vanlege problemstillingane er: Tilgrising av sete: tyggis, snus, skitne sko, søppel Okkupering av sete: at ein tek opp sete med vesker/bagar eller ikkje reiser seg for medpassasjerar som har større behov for å sitje Trengsel: dei som brøytar seg inn og ut av buss og bybane Sperring: folk som står i vegen for ferdsel inn og ut av buss/bybane Støy: høg musikk frå hovudtelefonar eller folk som snakkar høgt i mobiltelefon Under overskrifta Ver grei! utvikla Skyss ein kampanjen som vart vist i ei rekkje kanalar, både tradisjonelle som avisradio- og kinoannonsar og i digitale kanalar. Kampanjen fekk mykje presseomtale, og både NRK Hordaland, P1-Norgesglasset og BT laga positive saker. Skyss vann to BT-prisar for «Ver grei»-kampanjen, både kategori «Beste avisannonse» og «Beste multimediale kampanje». Ei rekkje skular kontakta Skyss med ønskje om å bruke plakatane i undervisningssamanheng. Test av kampanjen viste særs gode resultat. Sitat TNS Gallup: Kampanjens gjennomslagskraft når det gjelder å involvere og motivere publikum anses som svært bra: Den tester betydelig bedre enn snittet for andre kampanjer det er relevant å sammenligne seg med. Dette gjelder for alle kanalene kampanjen har gått i (plakat/film/radiospot). Kampanjen kan dessuten skilte med de beste resultatene noensinne innenfor kategorien samferdsel. Utvikling og bruk av salskanalar og billettar Mobilbillett Heilt sidan starten har det vore ein jamn og god vekst i talet på brukarar og selde mobilbillettar. I starten av året vart det selt i overkant av billettar i månaden, medan talet i desember var Ved utgangen av 2014 var det registrert brukarar og nærare 5 millionar selde billettar sidan oppstarten. Enkeltbillettar for vaksne står for over 80 prosent av salet, medan enkeltbillettar for barn og honnør utgjer høvesvis 10 og 3 prosent. Billettautomat og kiosk/butikk Til tross for den kraftige veksten i salet via mobiltelefon har salet på automat halde seg relativ stabilt gjennom året. I 2014 stod automatane for 22 prosent av omsetnaden, noko som er marginalt mindre enn året før. Sal via butikk og kiosk (kommisjonær) utgjorde ca. 2,5 prosent av omsetnaden. Dette er omtrent det same som i slutten av 2013, noko som tyder på at ein liten, men stabil kundemasse kjøper enkeltbillettar i kiosk og butikk. Sal om bord Sal om bord er framleis den største salskanalen målt i omsetnad, men prosentdelen går stadig nedover. I november 2013 var talet 60 prosent av omsetnaden, medan sal om bord var redusert til 43 prosent i november I 2013 vart det seld periodebillettar om bord i buss, mot i 2014, samstundes som det totale salet auka med Skyss ser veksten i sal via mobiltelefon som hovudårsaka til denne nedgangen. Periodebillett på mobil vart lansert i november Statistikken viser at det i heile 2014 vart seld omlag

150 24 Kollektivmeldinga 2014 periodebillettar totalt. Av desse vart om lag seld om bord i bussane, nærare på mobil, og omlag periodebillettar på automat. Dei resterande periodebillettane vart seld på kundesenteret og hjå NSB m.fl. På omlag eitt år har periodebillett på mobil tatt ein god del av periodebillettsalet, og det er i hovudsak salet om bord i bussane som er redusert. Dette er eit godt bidrag til reduksjon i kontantomsetnaden om bord. Takstar og endringar i reglementet for kollektivreisande Fylkestinget vedtok nye prisar for buss og Bybanen gjeldane frå og med 1. februar Det vart vedteke å gjere UngdomSkyss til ein upersonleg billett, men slik at berre éin person i riktig alder kan bruke billetten om gongen. Rabatten for KontantSkyss, FleksiSkyss og gruppe vart redusert til 17 prosent, medan det vart innført tilsvarande rabatt på Enkelt- Skyss vaksen ved bruk av mobilkonto i Skyss Billett-appen. Det vart også bestemt at studentrabatten på EnkeltSkyss skulle takast vekk. Ved nytt politisk vedtak vart rabatten innført på nytt 16. juni. Detaljar om prisendringane frå 1. februar 2014: EnkeltSkyss innanfor 1-2 soner og Sone Bergen auka til kr 31,- for vaksen og 16 for barn/honnør. I dei andre sonene vart prisen auka med i gjennomsnitt 2,8 prosent Ombordtillegget innanfor Sone Bergen vart sett til kr 10,- for vaksen og kr 5,- for barn/honnør. Prisane for PeriodeSkyss og UngdomSkyss vart ikkje endra. Pris for FleksiSkyss vart auka slik at ein no kunne kjøpe 12 enkeltreiser til prisen av 10. Prisen for DagSkyss vart redusert frå kr 110,- til kr 80,- for vaksen og det vart innført DagSkyss for barn/honnør til kr 40,-. Inntektssikring I 2014 vart det gjennomført ca: kontrollar, og over personar vart kontrollerte Dette er om lag færre enn i 2013, noko som skuldast færre kontrollar på Bybanen og fleire på andre linjer avvik vart registrert i 2014, noko som gir ein snikprosent på 2,04 Hausten 2014 gjennomførte Skyss sin første storkontroll på Eidsvåg haldeplass. Alle bussar og passasjerar som passerte vart kontrollerte, og det var ikkje mogleg for passasjerane å forlate transportmiddelet utan kontroll. Det vart registrert 122 avvik i storkontrollen, ein snikprosent på 4,12 Nøgde kollektivreisande i Hordaland Sidan 2010 har Skyss henta inn kunde- og markedsdata kontinuerleg via marknadsinformasjonssystemet MIS. Kundedata vert samla inn ved personlege intervju om bord i buss, bane og båt. I tillegg vert folk intervjua på telefon om si oppleving av kollektivtilbodet. Om lag kundeintervju vert utført kvart år, i tillegg kjem om lag 2000 telefonintervju. TNS Gallup står for intervju og rapportering. Generelt er innbyggjarane i Hordaland, og særskilt i bergensområdet, godt nøgde med kollektivtilbodet. Dei kollektivreisande i Hordaland er «alt i alt» nøgde med kvaliteten på kollektivtilbodet. På nokre spørsmål har likevel tilfredsheita gått ned dei siste åra. På spørsmål om total tilfredsheit med reisa, seier 95 prosent i 2014 at dei er tilfredse (ganske + svært tilfreds). Splittar ein resultat på bergensområdet og Hordaland elles, er det færre kundar i bergensområdet enn i fylket elles som er «svært nøgd». Delen som er «svært nøgd» fell frå 2012 til 2014 i begge områda. På spørsmål om «total tilfredsheit» og «tal avgangar» er dei reisande i bergensområdet markant meir nøgde enn i Hordaland elles. Dette er dei to enkelttilhøva som tydelegast syner eit skilje mellom by og land. Bakgrunnstala for «total tilfredsheit» viser at dei som nyttar kollektivtransport ofte (2 7 dagar per veke) er meir tilfredse med kollektivtilbodet enn dei som nyttar kollektivtransport sjeldan (maks 1 dag per veke). Dei over 67 er mest nøgde, dernest kjem dei yngste, medan dei minst nøgde er åringane. Opplevinga av prisen på kollektivreiser har hatt ei markant negativ utvikling siste tre år. Samstundes har inntrykket av billetteringssystemet vorte svært mykje betre i heile Hordaland. Fleire er tilfredse med høvet til å reise direkte utan omstiging undervegs, dette gjeld i heile fylket, men dette er også tydelegast i bergensområdet. I fjor sa 92 prosent at dei var ganske/svært nøgde, mot 94 prosent i 2013 og 98 prosent i Passasjerane i Bergen er fortsatt litt mindre nøgde enn passasjerane elles i Hordaland. Trass i ein svak negativ trend er passasjerane framleis godt nøgde med kor punktleg kollektivtrafikken er. På spørsmåla som gjeld service og kunnskap hos sjåføren (to separate spørsmål), er det nedgang i tilfredsheit for tredje året på rad. Tilfredsheit med service har falle frå 97 prosent i 2012 til 89 prosent i 2014, og for kunnskap er det nedgang frå 95 til 86 prosent. Nedgangen er sterkast i bergensområdet. Passasjerane er totalt sett fornøgd med informasjon om avgangstider på haldeplass. Men også her ser vi ein markant reduksjon dei siste to åra for Hordaland totalt, frå 96 prosent i 2012 til 86 prosent i fjor. Fallet i tilfredsheit er langt større i distriktet enn i byområdet.

151 Kollektivmeldinga MIS RVU - befolkningsundersøking i Hordaland Brg.omr. Hord. Brg.omr. Hord. Brg.omr. Hord. Brg.omr. Hord. Brg.omr. Hord. Brg.omr. Hord. Brg.omr. Hord. Alt i alt tilfredsheit m. koll.tilbodet Ant. avgangar Punktlegheit Mogelegheit for sitteplass Mogelegheit for å reise direkte Pris Pos. inntrykk av bill.syst. Fig 03: Innbyggjarane i Hordaland si oppleving av kollektivtilbodet i området der ein bur og ferdast. Kjelde: Skyss marknads- og informasjonssystem, befolkningsundersøking. Kunden si oppleving av reisa Bergensområdet Hordaland forøvrig Ganske fornøyd Meget fornøyd Fig 04 A: Kollektivreisande si totale tilfredsheit med reisa. Kjelde: Skyss marknads- og informasjonssystem, kundeundersøking. Fig 04 fortset på neste side

152 26 Kollektivmeldinga Bergensområdet Hordaland forøvrig Fig 04 B. Kollektivreisande si tilfredsheit med punktlegheiten. Kjelde: Skyss marknads- og informasjonssystem, kundeundersøking. Ganske fornøyd Meget fornøyd Bergensområdet Hordaland forøvrig Ganske fornøyd Meget fornøyd Fig 04 C. Kollektivreisande si tilfredsheit med serviceinnstillinga til sjåføren. Kjelde: Skyss marknads- og informasjonssystem, kundeundersøking Bergensområdet Hordaland forøvrig Fig 04 D. Kollektivreisande si tilfredsheit med sjåføren sin kunnskap. Kjelde: Skyss marknads- og informasjonssystem, kundeundersøking. Ganske fornøyd Meget fornøyd

153 Kollektivmeldinga Del V: Statistikk Fylkeskommunal finansiering Budsjetterte nettodriftsutgifter kollektivtrafikk (på KOSTRA funksjon/kostnadsstad) Kollektivføremål /År (Kr. i heile 1000) Bilruter Bilruter Skoleskyss grunnskule Skoleskyss vg. skole Generell drift Administrasjon av Skyss Fylkesvegferjer* Båtruter Bybanen Sum nettodriftsutgift kolletivføremål Sum nettodriftsutgift heile HFK Kollektiv netto driftsutgift i % av 20,00 % 21,90 % 25,00 % 26,00 % 25,29 % 26,94 % 26,50 % nettodr.utg. heile HFK Bilruter i % av sum drift heile HFK 17,80 % 19,50 % 15,60 % 17,00 % 16,06 % 17,33 % 16,24 % *overtaking av «øvrige riksvegferjesamband» Tabell 9 Budsjetterte nettodriftsutgifter 2014 til kollektivmeldinga Fordelinga av 1370 mill. kr. til kollektivføremål i 2014 budsjettet Båtruter 10,0 % Bybanen 5,7 % Bilruter 44,5 % Fylkesvegferjer 23,1 % Adm. av Skyss 3,3 % Figur 05. Budsjett kollektivføremål 2014 Generell drift 5,2 % Skoleskyss vg. skole 5,2 % Skoleskyss grunnskule 3,0 %

154 28 Kollektivmeldinga 2014 Investeringsutgifter i heile 1000 kr. (på KOSTRA funksjon) År Rekneskap 2009 Rekneskap 2010 Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett Bilruter Bybanen Sum Sum invest. HFK* Kollektiv % av sum invest. 14,0 % 15,0 % 5,0 % 4,0 % 6,0 % 2,9 % *stor vekst i invest.budsjettet pga. overtaking av «øvrige riksvegar» Tabell 10 Investeringsutgifter 2014 til kollektivmeldinga Buss og Bybanen ruteområder Rutepakke Kommunar/bydelar Driftsperiode Operatør Austevoll Austevoll Tide Buss AS Sunnhordland Hardanger/Voss Modalen/Vaksdal Stord Fitjar Bømlo Sveio Etne Odda Kvinnherad Jondal Ullensvang Eidfjord Tysnes Fusa Samnanger Kvam Voss Granvin Ulvik Delar av Vaksdal Modalen Vaksdal Nobina AS Tide Buss AS Modalen-Eksingedalen Billag AS Nordhordland Austrheim Nobina AS Radøy Meland Masfjorden Lindås Osterøy Osterøy Tide Buss AS Bergen Sør Fana Ytrebygda Os Tide Buss AS Tabellen fortset på neste side

155 Kollektivmeldinga Rutepakke Kommunar/bydelar Driftsperiode Operatør Bybanen Byparken Nesttun Fjord1 Partner AS Bergen Nord Bergen Sentrum Vest Servicelinjene i Bergen Åsane Arna Lønborg Laksevåg Fyllingsdalen Bønes Loddefjord Bergen sentrum Sandviken Årstad Askøy Sotra Øygraden Sentrum Landås Laksevåg Åsane Tabell 11 Ruteområde buss og Bybanen Tide Buss AS Tide Buss AS mnd+1 år Nettbuss AS Osbuss AS Buss/bane trafikkstatistikk (tal i heile tusen) Ruteområde % endring 2014/ Austevoll ,1 % 1.2 Sunnhordland ,1 % 1.3/1.4 Voss & Hardanger ,2 % 1.5 Modalen & Vaksdal ,1 % 2.1 Nordhordland ,5 % 2.6 Osterøy ,2 % Totalt, påstigingar Hordaland eks. bergensomr ,3 % 2.2 Bergen sør ,2 % 2.3 Bybanen ,1 % 2.4 Bergen nord ,2 % 2.5 Bergen sentrum ,0 % 2.7 Vest ,3 % Servicelinjen ,0 % Totalt, påstigingar bergensområdet ,3 % Tabell 12 Påstigande med buss og bane pr kontraktsområde, tal i heile 1000.

156 30 Kollektivmeldinga 2014 Netto kostnader fordelt på reisande 2014, Rutepakke Tilskott mill. kr. Mill.påstigningar Kr. per påstiging Gj. Inntekt Nettokostnad Rutepakke Austevoll 15 0,197 76,14 24,41 51,73 Rutepakke Sunnhordland 65 1,155 56,28 24,41 31,87 Rutepakke Hardanger/Voss 161,1 2,148 75,00 24,41 50,59 Rutepakke Modalen/Vaksdal 13 0, ,49 24,41 136,09 Rutepakke Nordhordland 106,8 2,02 52,87 24,41 28,46 Rutepakke Osterøy 40 0,64 62,50 24,41 38,09 Hordaland eks. bergensområdet 400,9 6,241 64,24 24,41 39,83 Rutepakke Bergen sør 189,5 7,292 25,99 13,33 12,66 Rutepakke Bergen nord 204,8 12,254 16,71 13,33 3,38 Rutepakke Bergen sentrum ,255 14,57 13,33 1,24 Rutepakke vest 176,6 5,448 32,42 13,33 19,09 Bergen 734,900 36,248 20,27 13,33 6,94 Tabell 13 Netto kostnader buss. Nettokostnad per passasjer på Bybanen Årleg investeringskostnad 182,5 mill.kr. + Brutto driftskostnad 154 mill.kr. = Total driftskostnad 337 mill.kr. Tal påstigande Bruttokostnad per passasjer 9,4 mill.kr. 36 kr. - Inntekter per passasjer 13,33 kr. = Nettokostnad per passasjer 22 kr. Tabell 14 Netto kostnader bane

157 Kollektivmeldinga Ferjer ruteområder Anbodspakke ferjesamband Kommunar Driftsperiode Operatør Masfjordnes Duesund Masfjordnes Duesund Masfjorden år Wergeland AS Nordhordland Fedje Sævrøy Leirvåg Sløvåg Langevåg Buavåg Fedje Austrheim Gulen Bømlo Sveio år Norled AS Sunnhordland Skjersholmane Ranavik Skånevik Matre Utåker Jektevik Hodnanes Nordhuglo Fjelberg Sydnes Utbjoa Kvinnherad Vindafjord Stord Etne Tysnes år Norled AS Midthordland/Austevoll Krokeide Hufthamar Husavik Sandvikvåg Bergen Austevoll Fitjar år FosenNamsos Sjø AS Halhjem Våge Hatvik Venjaneset Tysnes Os Fusa år Hardanger Kvanndal Utne Kinsarvik Tørvikbygd Jondal Gjermundshamn Årsnes Varaldsøy Ullensvang Granvin Kvam Jondal Kvinnherad år Norled AS Klokkarvik Hjellestad Klokkarvik Lerøy Bjelkarøy Hjellestad Bergen Sund GulenSkyss AS Tabell 15 Rutepakkane i Hordaland for ferje

158 32 Kollektivmeldinga 2014 Ferjer trafikkstatistikk Samband Kjøretøy 2012 Masfjordnes Duesund «Fjon-M» Nordhordland Pbe 2012 Pbeådt 2012 Pax 2012 Kjøretøy 2013 Pbe 2013 Pbeådt 2013 Pax 2013 Kjøretøy 2014 Pbe 2014 Pbeådt Pax 2014 Fedje Sævrøy «Fedjefjord» Leirvåg Sløvåg «Melderskin» Langevåg Buavåg «Utstein» Sunnhordland Skjersholmane Ranavik «Strand» «Høgsfjord» Skånevik Matre Utåker «Kvinnherad» Jektevik-N. Huglo Hodnaneset «Folgefonn» Fjelbergruta «Sveio» Midthordland og Austevoll Krokeide Hufthamar «Trondheim» «Marstein» Husavik Sandvikvåg «Heilhorn» Halhjem Våge «Selbjørnsfjord» Hatvik Venjaneset «Fosen» Tabellen fortset på neste side

159 Kollektivmeldinga Samband Kjøretøy 2012 Hardanger Pbe 2012 Pbeådt 2012 Pax 2012 Kjøretøy 2013 Pbe 2013 Pbeådt 2013 Pax 2013 Kjøretøy 2014 Pbe 2014 Pbeådt 2014 Pax 2014 Kvandal Utne Kinsarvik «Hardingen» «Jondal» Jondal Tørvikbygd Ølen, Etne frå Gj.hamn Varaldsøy Årsnes «Vikingen» «Hordaland» Klokkarvik Hjellestad «Sundferja» Samla Hordaland (HFK ansvar) anbodsutsette ferjesamband Breistein Valestrand «Ole Bull» Samla Hordaland (inkl. HFK ansvar og kommersiell rute) Halhjem Sandvikvåg «Bergensfjord» «Fanafjord» «Raunefjord» Bruravik Brimnes* «Sogn» «Gulen» Samla Hordaland (inkl. HFK ansvar, kommersiell rute og SVV ansvar) Tabell 16 Ferjer trafikkstatistikk 2014

160 34 Kollektivmeldinga 2014 Båt kontraktar Kontrakt snøggbåtruter Kontraktstype Driftsperiode Operatør Sunnhordland og Austevoll (Rutepakke 1) Kleppestø Strandkaien (Rutepakke 4) Nordhordland (Rutepakke 5) Espevær og Hernar (Rutepakke 2) Kvinnherad Bergen og Reksteren Våge Osøyro (Rutepakke 3) Turistrute Hardanger (Rutepakke 6) Bruttokontrakt Norled AS Bruttokontrakt Norled AS Bruttokontrakt Norled AS Nettokontrakt GulenSkyss AS Nettokontrakt L. Rødne & Sønner AS Nettokontrakt Norled AS Tabell 17 Snøgg- og lokalbåtruter i Hordaland Båt trafikkstatistikk SNØGG- / LOKALBÅTRUTER Norled AS Sunnhordlandsruta** Austevoll Turistrute Hardanger Nordhordlandsruta L. Rødne & Sønner AS Rosendal Bergen Rekstern Våge Os Bergen Nordhordland Rutelag AS Kleppestø Bergen* Tabellen fortset på neste side

161 Kollektivmeldinga SNØGG- / LOKALBÅTRUTER GulenSkyss AS Espevær Eidesvik Hellesøy Hernar Samla antal snøggbåtreisande * For sambandet Kleppestø Nøstet vert ikkje sal over billettautomater (på land) og mobilbillett registrert. ** Usikre data for Sunnhordlandsruta for 2013 Tabell 18 Båtruter trafikkstatistikk 2014 Billettkontrollar og prisutvikling Kontrollar i 2014 Kontrollar vs 2013 Sone Ant. kontrollerte Antall avvik % avvik Ant. Kontrollerte Austevoll ,24 % 24 2,24 % Sunnhordland ,04 % 0 4,04 % Hardanger/Voss ,40 % 183 0,20 % Nordhordland ,00 % ,50 % Askøy ,90 % ,20 % Bergen Nord ,81 % ,61 % Bergen Sør ,20 % ,10 % Bergen Vest ,28 % ,48 % Sotra ,10 % ,60 % Arna/Osterøy ,91 % 313 0,71 % Bybanen ,77 % ,77 % Totalt ,04 % Tabell 19 Kontroll og pris.

162 36 Kollektivmeldinga 2014 MIS undersøking kunden si oppleving av reisa Kundeoppleving av reisen Brg Hord Brg Hord Brg Hord Brg Hord Brg Hord Brg Hord Brg Hord Brg Hord Alt i alt tilfredsheit Punktlegskap Plassen om bord Førers køyrestil Sjåførs serviceinnstilling Sjåførs kunnskap Info avg.tid på haldepl. Innvendig reinhald Figur 06 Dei kollektivreisande i Hordaland si oppleving av kollektivtilbodet. Kjelde: Skyss marknads- og informasjonssystem, kundeundersøking. Biltrafikk i Bergen ÅDT Bergen Bomstasjon Endring Endring i % Kalfarbakken ,31 % Gamle Nygårdsbro (Florida) ,03 % Gravdal ,29 % Løvstakkstunnelen (Fyllingen) ,11 % Sandviken ,57 % Gyldenpris ,46 % Nye Ngårdsbrua ,97 % Michael Krohngt ,73 % Fjøsanger ,27 % Ringveg vest Dolvik/Straumebro ,61 % Tabellen fortset på neste side

163 Kollektivmeldinga Bomstasjon Endring Endring i % Damsgårdsveien (Kommunal vei) ,17 % Nattland ,74 % Storetveit ,53 % ÅDT alle bomstasjonane ,12 % Tabell 20 Biltrafikk i Bergen 2014 (Heile tal per dag) ÅDT Bergen Sentrumretta trafikk per teljestasjon Endring Endring 13 14, i % Gamle Nygårdsbro, mot sentrum ,03 % Sydnestunnellen, mot sentrum ,66 % Nygårdstunnelen mot sentrum ,68 % Fløyfjellet mot sentrum ,38 % Sandviksveien, mot sentrum ,00 % Kalfarbakken, mot sentrum ,31 % Nøstegaten, mot sentrum ,46 % Danmarksplass mot sentrum ,01 % Sum sentrumsretta trafikk ,06 % Tabell 21 Biltrafikk i Bergen 2014 (Heile tal per dag) Andel elbilar av den totale trafikken Stad Ferjer 2013 Køyretøy Elbilar Andel 2014 Køyretøy Elbilar Andel Endring elbil Endring køyretøy Fedje - Sævrøy ,01 % ,37 % Leirvåg - Sløvåg ,03 % ,26 % Langevåg - Buavåg ,23 % ,61 % Skjersholmane - Ranavik ,62 % ,00 % Skånevik - Matre - Utåker ,07 % ,85 % Jektevik - Huglo - Hodnaneset ,18 % ,78 % Tabellen fortset på neste side

164 38 Kollektivmeldinga 2014 Stad 2013 Køyretøy Elbilar Andel 2014 Køyretøy Elbilar Andel Endring elbil Endring køyretøy Ferjer Fjellbergruta ,91 % ,20 % Krokeide - Hufthamar ,25 % ,64 % Husavik - Sandvikvåg ,67 % ,63 % Hatvik - Venjaneset ,78 % ,11 % Halhjem - Våge ,69 % ,34 % Kvandal- Utne - Kinsarvik ,04 % ,40 % Jondal - Tørvikbygd ,22 % ,74 % Gjermundshamn - Varaldsøy - Årsnes ,06 % ,75 % Kloakkarvik - Hjellestad Breistein - Valestrand ,59 % ,16 % Halhjem - Sandvikvåg ,47 % ,35 % Masfjord - Duesund Tabell 22 Andel elbilar på ferge. Heile tal per år. Stad 2013 Køyretøy Elbilar Andel Bomstasjonar 2014 Køyretøy Elbilar Andel Endring elbil Endring køyretøy Bomringen i Bergen ,90 % ,94 % Askøypakken ,58 % - - Folgefonntunnelen ,59 % ,18 % Halsnøysambandet ,54 % ,56 % Jondalstunnelen ,08 % ,87 % Kvamapakken ,19 % ,00 % Osterøybrua ,28 % ,09 % Vossapakken ,20 % ,91 % E134 Åkrafjorden ,02 % ,20 % Bømlopakken ,86 % ,92 % Hardangerbrua ,74 % ,68 % SUM: ,91 % ,90 % Tabell 23 Andel elbilar gjennom bomstasjonar. Heile tal per år.

165 Kollektivmeldinga

166 Samferdselsavdelinga i Hordaland fylkeskommune har ansvar for at fylket har eit funksjonelt transporttilbod med bil, bane, båt og buss. Vi driftar, planlegg og utviklar kollektivtilbodet og fylkesvegane for at folk skal reise trygt og miljøvennleg til jobb, skule og fritidsaktivitetar. Agnes Mowinckels gt 5 Postboks 7900 N-5020 BERGEN Telefon: Februar Samferdselsavdelinga. Forsidefoto: Fred Jonny

167 Sakshandsamarar, innvalstelefon Rune Fjeld, Håvard Rød, Edvard Høgestøl, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/10052 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Økonomisk handlefridom - ingen kommunar frå Hordaland i ROBEK Frå 3. juli i år er det for første gong ingen kommunar frå Hordaland fylke i ROBEKregisteret. ROBEK-registeret vart innførd frå 1. januar Kommunar som kjem i økonomiske problem kan bli registrert i ROBEK- registeret jmf. kommunelova 60. Situasjonen kan til dømes vere den at ein kommune har fastsett eit årsbudsjett utan at alle utgifter er dekte inn på budsjettet eller har fastsett ein økonomiplan utan at alle utgifter er dekte inn på økonomiplanen. Registrering i ROBEK kan også skje når ein kommune ikkje følgjer vedtatt plan/reglar for dekning av underskot. Registreringa inneber at staten, Fylkesmannen, får ein utvida godkjennings- og lovlegkontroll med den registrerte kommunen. Fylkesmannen skal godkjenne vedtak om opptak av lån og vedtak om langsiktige avtalar om leige av bygningar, anlegg og varige driftsmidlar som kan påføre kommunen utgifter ut over dei fire neste budsjettåra. Fylkesmannen må dessutan gjennomføra kontroll av om kommunestyret sitt budsjettvedtak er lovleg. Berre tre andre fylke deler Hordaland sin ROBEK-frie status (samt fylket/kommunen Oslo). Det er på sin plass å gi honnør til dei 18 kommunane som har vore innom ROBEK sidan 2001 og som har styrt seg ut av registeret, og sjølvsagt også til dei 15 kommunane som aldri har vore i ROBEK. Etter opprettinga av registeret var det i byrjinga 57 kommunar totalt i landet i registeret. I dei første åra etter at registeret blei oppretta auka talet på registrerte kommunar. Frå og med 2008 har talet på kommunar vore på eit noko lågare nivå, det vil seie mellom 40 og 60 registrerte kommunar i landet. Det er no 45 kommunar i landet i registeret, etter oppdatering per 08.juli d.å. I Hordaland vart dei to siste kommunane, som har vore registrerte, teken ut av registeret med effekt 3. juli i år. Det var Stord og Osterøy. Vi ynskjer at fylket også i framtida skal vere utan kommunar i registeret. Vi veit likevel at det vil vere ei stor utfordring for kommunane i fylket heilt å unngå framtidig registrering, blant anna i lys av den økonomiske resultatutviklinga i den siste perioden. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

168 Fylkesmannen gir kommunane tilbod om økonomisk rettleiing, og vi ynskjer at kommunane ser seg tente med det. Rettleiing og informasjon vil kunne vere eit av fleire bidrag til at kommunane kan oppretthalde økonomisk handlefridom. Fylkesmannen har praktisert å gi tilbakemelding på alle hordalandskommunane sine årsbudsjett og økonomiplanar. Vi har ikkje berre gitt tilbakemelding til dei kommunane som er i ROBEK-registeret. Vi ser denne praksisen som føremålstenleg og som ein del av den økonomiske rettleiinga og informasjonen til kommunane. Vi utarbeider også økonomiske oversikter og publiserer økonomiske samanlikningsmodellar, og har oppfordra til bruk av tilgjengelege styringsverktøy, som t.d. KOSTRA. Vi vil vere på tilbodssida for rettleiing og informasjon også her. Målsetjinga er også i denne samanhengen å bidra til økonomisk handlefridom og stabilitet i kommunane. Vi ynskjer å ha stor merksemd på økonomiplanen og dei langsiktige økonomiske konsekvensane. Fylkesmannen sin gjennomgang av budsjett og økonomiplanar, samt økonomiske indikatorar/ resultat, bidreg også til at vi sjølve får betre oversyn over situasjonen i kommunane og dei konkrete økonomiske utfordringane. Vi ynskjer i vårt samarbeid med kommunane å bidra til at kommunane får ei økonomisk utvikling i balanse med handlefridom over tid. Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld assisterande fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2

169 Fra: Høgestøl, Edvard Sendt: 15. juli :15 Til: Post Austrheim; Postmottak Vaksdal; Postmottak Fedje; Postmottak Modalen; Post Osterøy; Post Masfjorden kommune; Postmottak Radøy; Postmottak Meland; Postmottak Lindås; Emne: Ingen kommunar frå Hordaland i ROBEK Vedlegg: Ingen kommunar frå Hordaland i ROBEK.pdf Ingen kommunar frå Hordaland i ROBEK: Ingen kommunar frå Hordaland i ROBEK.pdf

170 Fra: Kari Foseid Aakre Sendt: 21. august :16 Til: Bente Ingunn Skjerping Emne: VS: Kommunebidrag til TV-aksjonen Vedlegg: Kommunebidrag Osterøy Kommune.docx Til f-møtet den 2.september Kari Foseid Aakre Ordførar Osterøy kommune Sendt fra min Windows Phone Fra: Heidi Kristina Westli Sendt: :18 Til: Post Osterøy Kopi: Kari Foseid Aakre Emne: Kommunebidrag til TV-aksjonen Hei, Vedlagt er brev med oppfordring om kommunebidrag fra Osterøy Kommune til årets TV-aksjon til Regnskogfondet. Vi takker for tidligere bidrag, og håper at dere også vil bidra med et pengebidrag i år. Nytt av året er at bidragene fra kommunene registreres på Ser mer informasjon i vedlagt brev. Ta kontakt med meg hvis dere har spørsmål vedrørende registreringen. Hilsen Heidi Kristina Westli Fylkesaksjonsleder Hordaland NRK TV-aksjonen 2015 Regnskogfondet Telefon: / Besøksadresse: Neumannsgate 1, Bergen

171

172 Osterøy Kommune 5282 LONEVÅG Bergen, 17. august 2015 TV-AKSJONEN NRK Regnskogfondet OPPFORDRING TIL BIDRAG Tusen takk for Osterøy kommunes støtte til TV-aksjonen NRK i fjor. Vi er både glad og takknemlig for det gode samarbeidet med kommunen. Det er helt avgjørende i mobiliseringen av bøssebærere på aksjonsdagen 18. oktober. Over 98% av Norges kommuner og fylker bidro til TV-aksjonen i fjor. Jeg håper også at Osterøy kommune vil gi et pengebidrag til TV-aksjonen NRK Regnskogfondet Verdens regnskoger er under et voldsomt press og hvert minutt forsvinner store regnskogsområder for alltid. Regnskogen forsyner verden med mat, vann, og medisiner, og bidrar til å regulere klimaet på kloden. Den er dessuten hjemmet til om lag 260 millioner mennesker. Disse blir drevet ut i fattigdom hvis skogene raseres. Ved å bevare regnskogene, bevarer vi også et biologisk skattkammer som rommer prosent av landjordas arter. Gjennom årets TV-aksjon skal vi bevare regnskogen for kommende generasjoner og for menneskene som har regnskogen som sitt hjem. Slik bidrar dere enkelt: For å synliggjøre det brede engasjementet fra alle landets kommuner, registreres alle bidragene på Gå inn på nettsiden, og registrer deres bidrag. Når bidraget er registrert, blir faktura tilsendt umiddelbart på mail til dere for innbetaling. Registrerte og innbetalte beløp vil bli en del av statistikken for deres kommune på aksjonsdagen. Kontaktinformasjon FAL: Heidi Kristina Westli, telefon , e-post: hordaland@tvaksjonen.no, post: TV-aksjonen Hordaland, Neumannsgate 1, 5015 Bergen Vi håper dere også i år ønsker å støtte årets TV-aksjon. Med vennlig hilsen Heidi Kristina Westli Fylkesaksjonsleder

173 Fra: Kari Foseid Aakre Sendt: 25. august :49 Til: Bente Ingunn Skjerping Emne: VS: Kommunebidrag til årets TV-aksjon til Regnskogfondet Vedlegg: Kommunebidrag Osterøy Kommune.docx Kari Foseid Aakre Ordførar Osterøy kommune Sendt fra min Windows Phone Fra: Heidi Kristina Westli Sendt: :26 Til: Post Osterøy Kopi: Kari Foseid Aakre Emne: Kommunebidrag til årets TV-aksjon til Regnskogfondet Hei, Vedlagt er brev med oppfordring om kommunebidrag fra Osterøy Kommune til årets TV-aksjon til Regnskogfondet. Vi takker for tidligere bidrag, og håper at dere også vil bidra med et pengebidrag i år. Nytt av året er at bidragene fra kommunene registreres på Ser mer informasjon i vedlagt brev. Ta kontakt med meg hvis dere har spørsmål vedrørende registreringen Hilsen Heidi Kristina Westli Fylkesaksjonsleder Hordaland NRK TV-aksjonen 2015 Regnskogfondet Telefon: / Besøksadresse: Neumannsgate 1, Bergen

174

175 Osterøy Kommune 5282 LONEVÅG Bergen, 17. august 2015 TV-AKSJONEN NRK Regnskogfondet OPPFORDRING TIL BIDRAG Tusen takk for Osterøy kommunes støtte til TV-aksjonen NRK i fjor. Vi er både glad og takknemlig for det gode samarbeidet med kommunen. Det er helt avgjørende i mobiliseringen av bøssebærere på aksjonsdagen 18. oktober. Over 98% av Norges kommuner og fylker bidro til TV-aksjonen i fjor. Jeg håper også at Osterøy kommune vil gi et pengebidrag til TV-aksjonen NRK Regnskogfondet Verdens regnskoger er under et voldsomt press og hvert minutt forsvinner store regnskogsområder for alltid. Regnskogen forsyner verden med mat, vann, og medisiner, og bidrar til å regulere klimaet på kloden. Den er dessuten hjemmet til om lag 260 millioner mennesker. Disse blir drevet ut i fattigdom hvis skogene raseres. Ved å bevare regnskogene, bevarer vi også et biologisk skattkammer som rommer prosent av landjordas arter. Gjennom årets TV-aksjon skal vi bevare regnskogen for kommende generasjoner og for menneskene som har regnskogen som sitt hjem. Slik bidrar dere enkelt: For å synliggjøre det brede engasjementet fra alle landets kommuner, registreres alle bidragene på Gå inn på nettsiden, og registrer deres bidrag. Når bidraget er registrert, blir faktura tilsendt umiddelbart på mail til dere for innbetaling. Registrerte og innbetalte beløp vil bli en del av statistikken for deres kommune på aksjonsdagen. Kontaktinformasjon FAL: Heidi Kristina Westli, telefon , e-post: hordaland@tvaksjonen.no, post: TV-aksjonen Hordaland, Neumannsgate 1, 5015 Bergen Vi håper dere også i år ønsker å støtte årets TV-aksjon. Med vennlig hilsen Heidi Kristina Westli Fylkesaksjonsleder

176 Fra: Post Osterøy Sendt: 13. august :30 Til: Bente Ingunn Skjerping Emne: VS: Salg av alkoholholdig drikke på valgdagen Fra: Kirkevåg, Tordis Herlofsen Sendt: 13. august :12 Til: Post Osterøy Emne: Salg av alkoholholdig drikke på valgdagen Til: Osterøy kommune Til alle kommuner med Vinmonopol Alkoholloven er endret slik at det ikke lenger er forbudt å selge alkohol på valgdagen. Vinmonopolet planlegger derfor å holde åpent på valgdagen mandag 14. september Etter alkoholloven 3-7 kan en kommune bestemme selv (lokalt selvstyre) om ølsalg skal være tillatt valgdagen. Vinmonopolets åpningstid må etter alkoholloven følge de kommunale bestemmelser om ølsalg. Det vises til alkoholloven 3-4 første ledd, siste setning og alkoholloven 3-7 annet ledd, siste setning. Vinmonopolet ber om tilbakemelding innen torsdag 20. august 2015, dersom det ikke er aktuelt for Vinmonopolets utsalg å holde åpent i deres kommune på valgdagen, på grunn av kommunens egne bestemmelser. Tordis H. Kirkevåg Koordinator kjededrift AS VINMONOPOLET Akersgata 51, 0180 Oslo Postboks 6953 St. Olavs plass, 0130 Oslo Dir.tlf: Tlf: Web:

177 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 066/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Magne Verpelstad 15/657 Enkel økonomirapportering pr 31.juli T Enkel månadsrapport til formannskapet - rapport januar - juli 2015 Rapporten vert teken til vitande. Saksopplysningar: Bakgrunn Sjå vedlegg.

178 Enkel månadsrapport til formannskapet Økonomistatus Rapport for perioden ) Oversyn pr sektor/ansvar: Rekneskap Periodebudsj Avvik Justert budsj Reknesk Jan - juli Jan - juli Jan - juli Heilår Jan - juli 1 Rådmannen og stabsseksjonar Løn og personal Service, dok og informasjon Politisk Økonomi Reinhald Plan Rådma nnen Sum Rådmannen og stab Felles IKT IKTNH Sum hovudområde: 2 Felles IKT Oppvekst, undervisning og kultur FELLES OPPVEKST BRUVIK SKULE FOTLANDSVÅG SKULE HAMRE SKULE HAUGE SKULE HAUS SKULE HJELLVIK SKULE VALESTRAND SKULE LONEVÅG SKULE OSTERØY UNGDOMSSKULE KULTURSKULEN VAKSENOPPLÆRINGA BIBLIOTEKET MJØSDALEN BARNEHAGE HAUGE BARNEHAGE HAUS BARNEHAGE VALESTRAND BARNEHAGE LONEVÅG BARNEHAGE FOTLANDSVÅG BARNEHAGE FAMILIENS HUS Sum Oppvekst, undervisn og kultur

179 Rekneskap Periodebudsj Avvik Justert budsj Reknesk Helse, omsorg og sosial Jan - juli Jan - juli Jan - juli Heilår Jan - juli FELLES HELSE, OMSORG OG SOSIAL HELSE - LÆKJAR ERGO- OG FYSIOTERAPI NAV SOSIAL Somatisk og Felles Osterøytunet DEMENT NATTENESTA KJØKKEN PSYKISK HELSE OG RUSOMSORG HEIMETENESTA BU- OG AVLASTNINGSTENESTA - SONE BU- OG AVLASTNINGSTENESTA - SONE BPA, STØTTEKONTAKT, OMSORGSLØN Sum Helse, omsorg og sosial Miljø og teknikk MILJØ OG TEKNIKK Sum Miljø og teknikk Sjølvkost SJØLVKOST Sum Sjølvkost Sentrale postar SENTRALE POSTAR Sum Sentrale postar T O T A L T

180 2) Økonomisk oversikt drift: Økonomisk oversikt - drift Rekneskap Periodebudsj Heilårsbudsj Rekneskap Driftsinntekter Jan - juli Jan - juli Jan - des Jan - juli Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrument Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrument Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

181 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 067/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Magne Verpelstad 14/2172 Revidert budsjett T Framlegg til justeringa av investeringsbudsjettet 2015 Driftsbudsjettet for 2015 for Osterøy kommune vert justert i tråd med innhaldet i denne saka med beløp som vist i kolonne for justering i skjema 1A og 1B. Investeringsbudsjettet vert justert i tråd med innhaldet i denne saka med vedlegg og dei beløp som går fram av saksutgreiing og tabell med framlegg til justeringar av prosjektløyvingar, samt tabellen Skjema 2A. Saksopplysningar: Bakgrunn Det vert vist til budsjettvedtaket for 2015, tilbakemelding frå fylkesmannen ang budsjettvedtaket for 2015, samt løpande økonomirapportering inkl 1. tertialrapport for Vurdering Økonomirapporteringa så langt i år, har vist ein vanskeleg situasjon for kommunen. Det er stort press på tenestene, og innan Pleie om omsorg er det ein auke i brukarar med stort behov for tenester som gjev negative avvik. Samstundes er det store utfordringar knytt til kommunen sine største inntektspostar. Statsbudsjettet sine føresetnader om skattevekst har synt seg å vere urealistisk høge. I Revidert nasjonalbudsjett er anslagene nedjustert og kommunane har fått ein viss kompensasjon. Oppdaterte prognosar for Osterøy syner likevel at budsjettet for skatt og rammetilskot må nedjusterast med drøyt kr 2,2 millionar etter at det er teke høgde for kompensasjon frå staten. Det vert i hovudsak ikkje lagt opp til å justere for avvik som sektorane har meldt. Som nemnt i fyrste tertialrapport legg ein til grunn at det vert arbeidd med ei målsetjing om å dekke inn meldte avvik innan årets slutt. I tillegg til avviket innan skatt og rammetilskot er det meldt om kr 1 million i negativt avvik knytt til

182 pensjonsutgift. Dette knyt seg i stor grad til oppjustert utrekna pensjonskostnad for kommunen. Til inndekning av avviket på skatt og rammetilskot og pensjonsutgift, vert det lagt til grunn lågare netto finansutgift. Det er lagt til grunn høgare avkastning/renteinntekt enn budsjettert og lågare renteutgift og avdrag enn budsjettert. Noko av denne innsparing går vekk i lågare inntekt frå rentekompensasjon. Lågare rentenivå og utsett tidspunkt for låneopptak har påverka renteutgiftssida. Lågare rentenivå påverkar renteinntektene negativt, men god likviditetssituasjon og ikkje-budsjettert utbytte frå BIR og Gjensidige fører til inntekt over budsjettet. I tillegg til det ovennemnte vert det tilrådd oppjustering av mva-kompensasjonsinntekta med kr 1,1 millionar. Deler av denne meirinntekta vert tilrådd tilført rammeløyvinga til Miljø og teknikk då sektoren har auka mva-utgift knytt asfaltering og husleige (Hauge). Rådmannen finn det difor rett å kompensere sektoren med kr knytt til dette. Deler av inntekta vert òg tilrådd avsett til tapsavsetjing. Rammeløyvinga til Rådmannen/stabsseksjonar vert auka med kr Dette er knytt til tildelte skjønstilskotsmidlar frå fylkesmannen knytt til prosjektet Hordaklim, og gjeld eit samprosjekt med fleire kommunar. Desse tilskotsmidlane er innbakt i rammetilskotet. Skjema 1A - drift Rekneskap Budsjett Justering Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Delsum skatt/rammetilskot Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Finansinntekt Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumetn Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til å dekke meirforbruk frå tidl år Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger

183 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (frå 1B) Mer/mindreforbruk Skjema 1B (Tal i kr) Rekneskap Budsjett Justering Midlar til fordeling Stab/leiing IKTNH Oppvekst, undervisning og kultur Helse, omsorg og sosial Miljø og teknikk (eks sjølvkost) Sjølvkostområda (gebyrfinansiert) Flyktningetilskot, netto Sum rammeområda Sentrale postar Lønsreserve Sum skjema 1B Totalt 0 Spesifikasjon av endringsbeløpet kr på linja Sentrale postar i skjema 1B: Mva-kompensasjon Premieavvik pensjon Avsetjing til tap på fordringar 400 Netto 300 For justering av investeringsbudsjettet. Sjå vedlegg til saka med tabellar og oversyn.

184

185 Framlegg til justering av investeringsbudsjettet Status investeringsrekneskap og budsjett pr : Regnskap Buds(end) Grp.Prosjekt: 10 Sjølvkost 1011 VATN/AVLAUP, YMSE TILTAK Tysse vassverk Bilar sjølvkost Fotlandsvåg vassverk, anlegg Hosanger Fotlandsvåg - Østre Kleppe, avløp Haus vassverk og avlaup, til Espevoll Haus vassverk og avlaup, Øvre Verkane - inn Mjeldavågen Borgo - Vevle, vatn og avlaup Hamre og Raknes vassverk Haus - slamavskiljar Skålevik og Lekneset Hauge/Oddalsmyra - vatn og avlaup Bruvik, vasstilførsel Bruvik bustadfelt Sum grp.prosjekt: 10 Sjølvkost Grp.Prosjekt: 20 Innsparing i drift 1009 KOMM.BYGG, ENØK-TILTAK HETLEVIKHUSET Innløysing av festetomter/kjøp av grunn SYMJEBASSENG OSTERØY UNGDOMSSKULE Tiltak med kostnadsreduksjon i drift Lonevåg skule, utbygging Nytt bufellesskap Lonevåg Opprusting Osterøytunet Veglys - utskifting armatur Valestrand skule, utbygging Sekskanten - ombygging til bustad Haldorvika, oppgradering leilighet Lonevåg skule, inventar og utstyr Lonevåg skule, uteområde Sum grp.prosjekt: 20 Innsparing i drift Grp.Prosjekt: 25 Miljøretta helsevern 1177 Mjøsdalen barnehage oppgradering Osterøy ungd.skule, oppgradering Sum grp.prosjekt: 25 Miljøretta helsevern

186 Regnskap Buds(end) Grp.Prosjekt: 30 Oppretthalde drift INVESTERING I IKT KOMM.BYGG, BRANNSIKRING Kyrkjegard Gjerstad Lonevåg barnehage uteprosjekt Kyrkjegard Hamre Haus skule, parkeringsplass Varslingsanlegg Osterøytunet Rådhuset, ombygging NAV Hosanger montessoriskule, utviding Fotlandsvåg barnehage, oppgradering/enøk Valestrand barnehage, oppgradering Oppgradering leikeplassutstyr barnehagar Sum grp.prosjekt: 30 Oppretthalde drift Grp.Prosjekt: 40 Køyretøy 1068 Lastebil Bilar barnevern, helse og omsorg Bokbuss Ladestasjon Brannbil Sum grp.prosjekt: 40 Køyretøy Grp.Prosjekt: 50 Samfunnsutvikling 1012 IDRETT, FRILUFTSLIV LONEVÅG BARNEHAGE KJØP AV EIGEDOMAR ADRESSEPROSJEKT Park.plass Lonevåg sentrum, inkl riving Skatepark Hatland Valestrand barnehage, utviding Hjellvik kunstgrasbane Bruvik sentrum, parkering Sum grp.prosjekt: 50 Samfunnsutvikling

187 Regnskap Buds(end) Grp.Prosjekt: 60 Diverse SAL AV EIGEDOMMAR FLAUMSIKRING COOP-BYGGET Kringastemma, oppgradering Opprusting/utviding kommunale vegar Oppgradering Kyrkjebygg Oppgradering kantina IKKJE PROSJEKTFØRT Sum grp.prosjekt: 60 Diverse T O T A L T Justering av investeringsbudsjettet for 2015 Sjå tabelloppsett under med framlegg til justeringar av ulike prosjekt i investeringsbudsjettet for Det er gjort ein gjennomgang av dei ulike prosjekta i investeringsrekneskapen/-budsjettet og laga ein oversikt med framlegg til endringar med tilføring av midlar til prosjekt med nytt eller auka behov og reduksjon av midlar til prosjekt med redusert behov eller der utgiftene vert utsett til seinare år. Ved utsetjing/overføring til seinare år må dette innarbeidast i kommande investeringsbudsjett. Samla er det større nedjusteringar av løyvingane i 2015 enn det er nye og auka behov, og det er lagt til grunn ein samla netto nedjustering av investeringsutgiftene til ulike prosjekt med kr I tillegg til justering av dei ordinære investeringsprosjekta, er det behov for å legge inn løyving til EKtilskot til KLP. Samla tilskot for 2015 er rekna til kr Dette òg må leggast inn i budsjettet. Buds(end) Justering Nytt budsj Grp.Prosjekt: 10 Sjølvkost 1198 Bilar sjølvkost Fotlandsvåg vassverk, anlegg Hosanger Borgo - Vevle, vatn og avlaup Hamre og Raknes vassverk Haus - slamavskiljar Skålevik og Lekneset Bruvik, vasstilførsel Bruvik bustadfelt Sum grp.prosjekt: 10 Sjølvkost Grp.Prosjekt: 20 Innsparing i drift 1044 HETLEVIKHUSET Lonevåg skule, utbygging Nytt bufellesskap Lonevåg

188 1193 Veglys - utskifting armatur Valestrand skule, utbygging Sum grp.prosjekt: 20 Innsparing i drift Grp.Prosjekt: 30 Oppretthalde drift 1007 INVESTERING I IKT Kyrkjegard Gjerstad Kyrkjegard Hamre Haus skule, parkeringsplass Varslingsanlegg Osterøytunet Hosanger montessoriskule, utviding Oppgradering leikeplassutstyr barnehagar Sum grp.prosjekt: 30 Oppretthalde drift Grp.Prosjekt: 40 Køyretøy 1068 Lastebil Brannbil Sum grp.prosjekt: 40 Køyretøy Grp.Prosjekt: 50 Samfunnsutvikling 1012 IDRETT, FRILUFTSLIV LONEVÅG BARNEHAGE Skatepark Hatland Valestrand barnehage, utviding Bruvik sentrum, parkering Sum grp.prosjekt: 50 Samfunnsutvikling Grp.Prosjekt: 60 Diverse 1092 FLAUMSIKRING COOP-BYGGET Kringastemma, oppgradering Opprusting/utviding kommunale vegar Oppgradering Kyrkjebygg Oppgradering kantina Sum grp.prosjekt: 60 Diverse Sum utval Totalt investeringsbudsjett Kort om prosjekta med framlegg om endra løyving: P 1198 Bilar sjølvkost Gjeld lastebil uteseksjon. Vurdering av pris på lastebil og utstyrsbehov gjer at det er vurdert å vere eit samla auka utgiftsbehov på kr Dette fordelast med halvparten på P 1198 og halvparten på P Det vert gjennomført anbudskonkurranse i samband med kjøpet. P 1199 Fotlandsvåg vassverk, anlegg Hosanger Forseinka framdrift på prosjektet.

189 P 1221 Borgo - Vevle, vatn og avlaup Forseinka framdrift på prosjektet. P 1221 Hamre og Raknes vassverk Forseinka framdrift på prosjektet P 1225 Haus slamavskiljar. Skålevik og Lekneset Forseinking/utsetjing til Prosjektet Vasstilførsel Bruvik bustadfelt Nytt prosjekt i investeringsbudsjettet. Kr til planlegging P 1044 Hetlevikhuset Tilrettelegging og planlegging ny bustad i huset, samt oppgradering av eksisterande bustad. Auka utgiftsbehov i høve til løyving. P 1188 Lonevåg skule, utbygging Auka løyvinga i 2015 med kr 5 millionar. Dette er forskyvning frå P 1191 Nytt bufellesskap Lonevåg Prosjektet er i hovudsak utsett til 2016 og Auka behov for løyving dei åra er innarbeidd i Økonomiplanen og må òg innarbeidast i budsjettet for Liten rest kr i 2015 til prosjektering. P 1193 Veglys utskifting armatur Forseinka framdrift. Anbudskonkurranse i samband med tiltaket. Legg til grunn at halvparten av vedteken løyving kr 1 million vert innarbeidd i budsjettet for P 1203 Valestrand skule utbygging Utsett framdrift. P 1127 Kyrkjegard Gjerstad og P 1197 Kyrkjegard Hamre Prosjekt pågår. Samla kostnad vurdert til kr 7,8 millionar. Auka behov kr 2,5 millionar for Hamre og kr 1,3 millionar for Gjerstad. P 1207 Haus skule, parkeringsplass Forskyvast til Innarbeidast i investeringsbudsjettet for P 1220 Varslingsanlegg O.tunet Nytt prosjekt Ikkje løyving i vedteke investeringsbudsjett.

190 P 1229 Hosanger montessoriskule, utviding Redusert behov Overfører det meste til Kr 1 million til planlegging P 1232 Oppgradering leikeplassutstyr barnehagar Stort behov. Auka løyving med kr i P 1068 Lastebil Sjå P 1198 Bilar sjølvkost. Brannbil Ny brannbil Inkl utstyr. Framlegg til løyving kr P 1012 Idrett og friluftsliv Flyttar kr til delfinansiering av Skatepark Hatland (P 1217) P 1035 Lonevåg barnehage Auka utgiftsbehov kr 1 million knytt til behov for utvida kapasitet som medfører ombygging, innreiing av eksisterande bygg, samt tilrettelegging ute P 1217 Skatepark Hatland Samla utgiftsbehov om lag kr Kr er forskottering av spelemidlar. Kr finansierast frå P Kr finansierast med mva-kompensasjon. Kr finansierast med tilskot/gåver. P 1233 Valestrand barnehage, utviding Forskyvast til 2016/2017 P 1238 Bruvik sentrum, parkering Behov for løyving kr i 2015 til nytt prosjekt knytt til parkering i Bruvik sentrum. P 1092 Flaumsikring Kr forskyvast til P 1114 Coop-bygget Behov for løyving kr 1 million til Coop-bygget. P 1168 Kringastemma, oppgradering Kr forskyvast til P 1168 Opprusting/utviding kommunale vegar Kr 1,5 millionar forskyvast til 2016

191 Skjema 2A investeringsbudsjett med framlegg til justeringar: Regnskap Justering Reg. budsjett Oppr.budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Når det gjeld reduksjon i bruk av lånemidlar er kr 5,8 millionar av reduksjonen knytt til reduksjon i lånemidlar sjølvkostlån. Kjøp av aksjer og andelar gjeld EK-tilskot til KLP.

192 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 068/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Kristin Ruud Myking 15/2325 Folkehelseoversyn - Osterøy kommune Formannskapet vedtek oppstart av arbeid med folkehelseoversikt Saksopplysningar: Bakgrunn Det er ei lovpålagd oppgåve for kommunen å ha oversikt over helsetilstanden i befolkninga jmf krav om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorar i kommunen 5 i Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Informasjonen skal vere grunnlag for avgjerder både i det løpande og meir langsiktige arbeidet knytt til plan- og bygningslova. Den skal blant anna vere eit grunnlag for planstrategien. Ei god oversikt bidreg til eit systematisk folkehelsearbeid i organisasjonen. Lova krevjer oversikt over; a) befolkningssamensetnad b) oppvekst- og levekårstilhøve c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skadar og ulykker e) helserelatert åtferd f) helsetilstand Det er viktig å få fram lokale utfordringar og ressursar i oversikta slik at dokumentet blir lokalt forankra. Arbeidet vil difor knytte til seg informasjon frå organisasjonen og lokale samarbeidspartnarar. Døme på det er; Informasjon frå dei ulike sektorane og stabsfunksjonane i kommunen, NAV, kommunale råd, og frivillige lag og organisasjonar. Folkehelseoversikta vil utarbeidast av folkehelsekoordinator. Vurdering Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnet si totale innsats for å oppretthalde, betre og fremje befolkninga si

193 helse gjennom å svekke faktorar som medfører helserisiko, og styrker faktorar som bidreg til betre helsa. Dagens helsetilstand og morgondagens helseutfordringar er i stor grad knytt til korleis folk lever liva sine, og korleis samfunnet er organisert Folkehelseoversikta gir eit grunnlag for korleis ein skal satse på folkehelse i Osterøy kommune. Den vil vurdere kvalitative og kvantitative data. På bakgrunn av dette vil ein komme fram til målsetjingar for folkhelsearbeid og strategiar for å nå desse. Miljø og samfunn Helsefremjande miljø er med på å gi overskot, livskvalitet og førebyggjer sjukdom. Gjenom å leggje til rette for fysisk aktivitet, gjere sunne val tilgjengeleg og skape gode sosiale møteplassar m.v kan ein fremje helse i eigen kommune. Befolkninga si helse har ein sentral plass i kommunen sitt utviklingsarbeid. Ein viktig del av folkehelsearbeidet er å skydde befolkninga mot miljøfarer som støy, luftforrureining, miljøgifter, stråling, dårleg inneklima, risiko for ulukker og skader. Eit folkehelseoversyn vil være med å kartleggje utfordringar og ressursar i miljø og vurdere aktuelle tiltak. Økonomi Befolkninga si helsesituasjon har stor innverknad på økonomi. Folkehelseoversikta vil ligge til grunn for alle kommuneplanar, kommunedelplanar og temaplanar som har påverknad på befolkninga si helse. Utarbeiding av oversikta vil dekkast innafor eksisterande budsjett. Konklusjon Rådmannen rår på bakgrunn av saksutgreiing formannskapet til å vedta oppstart av folkehelseoversikta som skal ligge til grunn for planarbeid i neste 4-års periode.

194 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 069/15 Formannskapet PS Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Odd Ivar Øvregård 15/1910 Samarbeidsavtale - Samhandling innan svangerskaps- fødsels- og barselomsorga 32T Tenesteavtale 8 m ru Tenesteavtale 8 til be rutiner tenestavtale Saksutgreiing SUA - TA tenesteavtale8 «Revidert Tenesteavtale 8 Samhandling innan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga vert godkjend slik den ligg føre i vedlegg til saka.» Saksopplysningar: Bakgrunn I samband med Samhandlingsreforma vart tenesteavtale 8 Samhandling innan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga inngått frå Det ligg no føre ein revidert avtale som Samarbeidsutvalet tilrår at kommunane sluttar seg til. Avtalen gjeld for kommunane i opptaksområdet til Helse Bergen HF samt Eidfjord kommune som ny part i avtalen. Samarbeidsutvalet ber om om politisk behandling av avtalen innan 30. september. Vurdering Rådmannen har ikkje merknader til revidert avtale som byggjer på tidlegare avtale samt nye nasjonale retningsliner for barselomsorga. Folkehelse Miljø Økonomi Konklusjon Rådmannen sluttar seg til Samarbeidsutvalet sine vurderingar og rår til at framlegg til ny tenesteavtale 8 vert godkjend.

195 Fra: Høgelid, Magne Ståle Sendt: 9. juni :42 Til: HBE, Postmottak kommuner Kopi: Holmedal, Siv; Garnes, Ingrid Johanne; Anne Hildegunn Færøy; Aspevik, Mette; Hans Atle Soldal; Høgelid, Magne Ståle; Ingrid.H.Rabben; Kvalheim, Anne; Linn Kastel; Vestrheim, Eirik Emne: Tenesteavtale 8 m/ rutiner Vedlegg: Tenesteavtale 8 til behandling i kommunestyra og styra i føretaket..doc; rutiner tenestavtale 8.docx; Saksutgreiing SUA - TA 8 med rutiner doc Tenesteavtale 8 - Samhandling innan svangerskapsfødsels- og barselomsorga Samarbeidssekretariatet(SSE) oversender med dette ny tenesteavtale 8 til alle kommunane i føretaksområdet for vidare oppfølging. Samarbeidsutvala har i sine møter i mai 2015 tilrådd at kommunane vedtar avtalen. Vi ber om at avtalen blir politisk handsama så raskt som råd, fortrinnsvis innan 30 september. Vi oversender også rutinar for samhandling knytt til tenestavtale 8 som er vedtatt av samarbeidsutvala for oppfølging saman med avtalen. Til orientering legg vi også ved saksutgreiinga som vart lagt fram for samarbeidsutvala. Vi ber om at politisk vedtak og signert avtale blir returnert til samarbeidssekretariatet på følgjande adresse: Helse Bergen, Føretakssekretariatet, Postboks 1400, 5021 Bergen. Mvh Magne Høgelid Koordinator SSE /

196 1 Tenesteavtale 8 - Samhandling innan svangerskapsfødsels- og barselomsorga 1. Partar Avtalen er inngått mellom Helse Bergen HF og kommunane i føretaksområdet i juni 2012 og er revidert i mai Eidfjord kommune er ny part i den reviderte avtalen. 2. Bakgrunn Avtalen byggjer på 2.1. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni 2011 (helse- og omsorgstenestelova), kapittel 6 og Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 (spesialisthelsetenestelova) 2-1 e Overordna samarbeidsavtale om samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstenester (1. linje) og spesialisthelsetenesta (2. linje) 2.3. Tenesteavtale 3 og 5 for samarbeid om innlegging i og utskriving frå spesialisthelsetenesta innan somatisk sektor Grunnlagsdokument for samhandling mellom Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale Sjukehus AS og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet Områdeplan for svangerskaps- fødsels- og barselomsorga i Helse Bergen sitt opptaksområde (2010) 2.6. Eksisterande Tenesteavtale 8 (juni 2012) mellom Helse Bergen og dei 22 kommunane i føretaksområdet 2.7. Spesialisthelsetenestelova, helse- og omsorgstenestelova og pasient- og brukarrettslova med tilhøyrande forskrifter 3. Formål 3.1. Sikre kontinuitet i behandling og oppfølging av gravide, fødande, barselkvinner og det nyfødde barnet 3.2. Sikre at helsetenestene blir ytt på rett nivå og til rett tid 3.3. Forankre samarbeidet mellom likeverdige partar, med den gravide/mor/barn/familien sitt beste i fokus Avklare oppgåvedeling, kompetansebehov og ansvarstilhøve i samarbeidet om enkeltbrukarar/pasientar ved inn- og utskriving frå obstetrisk eining i spesialisthelsetenesta. 3.5 Sikre forsvarleg og kontinuerleg dialog og samhandling mellom og innafor behandlingsnivåa 3.6. Redusere risiko for uønska hendingar 4. Verkeområde Avtalen gjeld for samhandling på område 5. 8 i Nasjonal rettleiar for lovpålagde avtalar mellom kommunar og føretak, Avtale om Tenesteavtale om samhandling innan svangerskaps-; fødsels- og barselomsorg mellom obstetrisk eining ved Voss sjukehus/ Kvinneklinikken i Helse Bergen HF, og kommunane i opptaksområdet - revidert i november 2014

197 2 jordmortenester; heretter kalla Avtale om samhandling innan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga: 4.1. Korleis tilrådingane i «Et trygt fødetilbud» skal innfriast 4.2. Korleis tilrådingane i «Nytt liv og trygg barseltid for familien - retningslinjer for barselomsorga» skal innfriast 4.3. Korleis tverrfagleg samarbeid og utveksling av informasjon mellom nivåa skal ivaretakast 4.4. Korleis utviklinga av ei desentralisert og differensiert svangerskaps- fødsels- og barselomsorg skal gjennomførast 4.5. Samarbeidsarenaer 4.6. Følgjetenesta, herunder organisering av beredskap for følgjeteneste For dei kommunane som har gravide og fødande med reiseveg over 1,5 time til fødeavdeling skal det inngåast særavtalar. Obstetrisk eining skal ta initiativet til å inngå slik særavtale der det er naudsynt. 5. Omgrepsavklaringar 5.1. Med obstetrisk eining forstår vi føde/barselavdelinga ved Voss sjukehus og Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus 5.2. Med kommunen forstår vi den kommunale jordmor, - helsestasjons- og fastlegetenesta. Dette inkluderer kommunal/interkommunal legevakt og private tenester der kommunen har driftsavtale med slike 5.3. Med varsling forstår vi ein strukturert kommunikasjon (fødselsrapport/epikrise) frå spesialisthelsetenesta til ei på førehand oppgitt kontaktadresse i kommunen (jordmor/fastlege/helsestasjon) 6. Partane sine kontaktpunkt og regulering av tidsrom for kontakt 6.1. Kommunen har ansvar for at obstetrisk eining har oppdaterte oversikter over kontakttelefonar, fortrinnsvis mobiltelefon/direktenummer. Dette gjeld også endringar under ferieavvikling 6.2. Kommunen har ansvar for at obstetrisk eining til ei kvar tid har oppdaterte adresser til dei aktuelle helsestasjonane 6.3. Obstetrisk eining har ansvar for at fastlegar og jordmødrer i kommunane har oppdatert oversikt over dei telefonnummer som skal nyttast både på dag og vakttid ved behov for konsultasjon med lege eller jordmor ved obstetrisk eining 7. Felles rutine/retningslinje og samarbeidsmøte På bakgrunn av denne tenesteavtalen skal det utarbeidast ei felles rutine/retningslinje for samhandling innan svangerskaps- fødsels- og barselomsorga mellom obstetrisk eining og kommunane.. Tenesteavtale om samhandling innan svangerskaps-; fødsels- og barselomsorg mellom obstetrisk eining ved Voss sjukehus/ Kvinneklinikken i Helse Bergen HF, og kommunane i opptaksområdet - revidert i november 2014

198 3 Rutina/retningslinja må forankrast i dei overordna samarbeidsutvala, og kan endrast gjennom felles administrative prosessar. Det skal gjennomførast faste samarbeidsmøte mellom obstetrisk eining og kommunane vedrørande rutina/retningslinja to gonger årleg, eller når ein av partane ber om det. Obstetrisk eining har ansvar for innkalling til slike møte. Ved behov kan partane avtale andre typer samarbeids-/informasjonsmøter. 8. Handtering av usemje/avvik, tvisteløysing, herunder misleghald 8.1. Vedr uønska hendingar: Det vert vist til retningslinje for avvik i overordna samarbeidsavtale: I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og eventuelle særavtalar skal denne avtalen ha forrang 8.3. Usemje og tvist skal løysast i tråd med overordna samarbeidsavtale 8.4. Konsekvensen av eventuelle avtalebrot er regulert i overordna samarbeidsavtale 9. Varigheit, revisjon og oppseiing 9.1. Avtalepartane pliktar å gjera avtaleverket kjent for eigne tilsette, samt sikra etterleving av avtalen i eigen organisasjon 9.2. Avtalen trer i kraft frå og gjeld til ein av partane seier opp avtalen, med eitt års oppseiingsfrist, jfr. Helse- og omsorgstenestelova prg. 6-5, andre lekk 9.3. Partane er samde om å gå gjennom avtalen innan desember kvart år med sikte på å avdekke behov for eventuelle oppdateringar; første gong desember Kvar av partane kan krevja avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen vert endra Dato: Dato:.. Sign. kommune Sign. Helse Bergen HF Tenesteavtale om samhandling innan svangerskaps-; fødsels- og barselomsorg mellom obstetrisk eining ved Voss sjukehus/ Kvinneklinikken i Helse Bergen HF, og kommunane i opptaksområdet - revidert i november 2014

199 Rutinar for samhandling innan svangerskaps- fødselsog barselsomsorga mellom Helse Bergen HF og kommunane i opptaksområdet samt Eidfjord kommune. Rutinen er tufta på Tenesteavtale 8 og utdjupar denne. 1. Rutinar for samhandling i svangerskapsomsorga 1.1. Helsekortet for gravide er det viktigaste samhandlingsdokumentet og har status som innleggingsskriv. Det er naudsynt at begge partar tar ansvar for at det til ei kvar tid er korrekt utfylt og oppdatert 1.2. Kommunane skal ha eit tilbod til alle gravide om oppfølging hos fastlege/jordmor i svangerskapet i tråd med Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg. Gravide skal ha ei reell valgmuligheit om oppfølging hos fastlege og/eller jordmor 1.3. Kommunen har ansvar for at alle gravide får tilbod om livsstilsamtale med jordmor eller fastlege, etter gjeldande faglege retningslinjer 1.4. Kommunen har ansvar for at alle helsestasjonar får oppdatert kompetanse innan ammestart og er godkjente som «ammekyndig helsestasjon» 1.5. Den kommunale helse- og omsorgstenesta (heretter; kommunehelsetenesta) og sjukehuset skal samarbeide om sårbare familiar med tanke på psykiske problem, stressande livssituasjonar, rusmisbruk eller andre tilhøve som kan virke inn på svangerskaps, fødsel- og barseltid 1.6. Eventuell individuell plan skal vera forankra i kommunen med spesialisthelsetenesta som ressurs 1.7. Obstetrisk eining skal legge til rette for at gravide som vert tilviste til spesialisthelsetenesta får ei koordinert og heilskapleg oppfølging 1.8. Obstetrisk eining skal tilby gravide som ynskjer det; omvising i fødeavdelinga; anten ved at den gravide/paret besøkjer sjukehuset eller ved å tilby nettbasert informasjon på sjukehuset sine heimesider 2. Rutinar for samhandling ved innlegging 2.1. Obstetrisk eining har ansvar for at oppdatert web-basert metodebok er tilgjengeleg for kommunehelsetenesta 2.2. Jordmor i kommunehelsetenesta/innleggande lege kan ringe (KK) eller (Voss) ved behov for rådgjeving/kontakt med obstetrisk eining 2.3. Innleggande lege skal kunne konferere med sjukehusets bakvakt per telefon før innlegging for øyeblikkeleg hjelp, for å drøfte ei 1

200 best mulig oppfølging av pasienten. Endeleg avgjerd av om innlegging er nødvendig vert tatt av innleggande lege 2.4. Fødande tek sjølv direkte kontakt med obstetrisk eining ved teikn på at fødsel er i gang, via innleggingstelefonen for fødande: (KK), (Voss). Den gravide/fødande skal vera orientert om å ta med seg helsekort for gravide samt aktuelle blodprøvesvar og brev. Kommunehelsetenesta har ansvaret for å orientere kvinna om dette Informasjon som skal følgje den gravide/fødande ved innkomst til sjukehus er fullstendig utfylt helsekort for gravide, svar frå blodtyping etc., og dette skal dokumenterast i elektronisk journalsystem 2.6. Dersom pasienten har behov for ambulanse til sjukehuset, skal slik transport bli rekvirert av jordmor/lege i sjukehuset etter at kvinna har vendt seg direkte dit, eller av jordmor i kommunen/ fastlege/innleggande lege/legevakt 3. Rutinar for samhandling når gravide/mor og barn er innlagt i sjukehus 3.1. Det skal varslast om fødsel så snart som mogeleg etter barnet er fødd, ved at obstetrisk eining sender første versjon av Fødselsrapport per A-post til den aktuelle helsestasjonen Sjukehuset har ansvar for å vurdere mor/barn/familien sine behov for kommunale helse- og omsorgstenester etter utskriving 3.3. Sjukehuset skal i samråd med mor og/eller etter interne rutinar ivareta kontakten mot pårørande under opphaldet 3.4. All kontakt mellom sjukehuset og kommunehelsetenesta skal dokumenterast i elektronisk journal. Ved telefonisk kontakt skal nøyaktig klokkeslett og fullt namn på den ein har snakka med skrivast ned 3.5. For å avklare evt oppfølgingsbehov utover standard (til dømes der kvinna treng hjelp i heimen) kan det avtalast vurderingsbesøk/samarbeidsmøte. Dette skal skje i samråd med pasienten. Kommunen kan ikkje krevje søknad frå pasient for å etablere naudsynte helsetenester i ein overgangsperiode etter eit sjukehusopphald. Ved ynskje frå pasient, og der det kan vera aktuelt med langvarige nye tenester, skal spesialisthelsetenesta likevel hjelpe med å sende skriftleg søknad om tenester 4. Rutinar for samhandling ved utskriving frå spesialisthelsetenesta 4.1. Sjukehuset har ansvar for å vurdere når mor/barn er utskrivingsklare. Vilkår for at ein pasient er utskrivingsklar går fram av Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 9 der det står: «En pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i 2

201 spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen a) problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart b) øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart c) dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for d) det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert» Etter fødsel vil det som hovudregel vera jordmor ved sjukehuset som foretar vurderinga av om mor og barn er utskrivingsklar. Ved komplikasjonar og/eller usemje mellom sjukehus og kommune skal behandlings-ansvarleg lege ha vurdert at vilkåra i forskrifta er oppfylt Fødselsrapport og eventuell epikrise skal følge pasienten ved utskriving. Når mor og barn blir utskrivne frå obstetrisk eining blir det sendt fullstendig utfylt Fødselsrapport/epikrise til kvinna si fastlege og jordmor, og i tillegg til tilvisande/ innleggande lege der denne er ein annan enn kvinna si fastlege. Kvinna får med seg ein papirkopi av Fødselsrapporten Oppfølging etter utskriving: Mor/barn får oppfølging av jordmor i kommunen etter heimkomst der dette tilbodet er etablert, i tråd med dei nye retningslinjene for barselomsorga Ved planlagt utreise innan 48 timar får mor/barn oppfølging ved barselpoliklinikken ved obstetrisk eining fram til 5. dag post partum Alle utskrivne barselkvinner kan ved behov som gjeld seg sjølv eller barnet, og som er knytt til fødsel/barseltid, vende seg til obstetrisk eining etter heimkomst, fram til fem dagar post partum Obstetrisk eining har ansvar for å sørgje for at Nyfødtscreening blir gjort av dei borna der foreldra samtykker til dette tilbodet. Det kan gjerast særskilt avtale med kommunejordmor om prøvetaking Mor/foreldre får utdelt skriftleg kontaktinformasjon ved utreise 4.5. For mødrer/barn/familiar med oppfølgingsbehov utover standard tilbod, varslar jordmor ved obstetrisk eining helsestasjonen ved å ringe til jordmor/helsesøster som har oppfølgingsansvar 4.6. Kvinna får oppgitt eit døgnbemanna telefonnummer til obstetrisk eining. Dette kan ho nytta ved behov inntil oppfølginga frå obstetrisk eining (barselpoliklinikk) er avslutta 3

202 4.7. Mødrer og barn som treng helsetenester frå sjukehuset eller kommunen etter heimefødsel har same rettigheiter til dette som alle andre. KK tar initiativ ovafor aktuelle jordmødrer til å lage avtale om heimefødsel For barn som har eit vekttap på 10 % eller meir gjeld følgjande: Sjukehuset avtaler den vidare oppfølging av barnet med mor Ved utreise skal det utarbeidast ein kortfatta, skriftleg ammeplan som følgjer mor Sjukehuset kan avtale med helsestasjonen på vegne av mor dersom ein finn det naudsynt 4.9. Fødselsrapporten skal sendast elektronisk ved utskriving og/eller sendast med pasienten. Ved sjukdomstilstandar hos mor og/eller barn skal det leggjast ein plan for vidare medisinsk oppfølging hos fastlege eller i spesialisthelsetenesta. Fødselsrapporten som skal ligge føre ved utskriving av mor og barn med normale/ukompliserte forløp skal som minimum innehalde: Dato for fødselen, type fødsel, barnets kjønn og fødselsvekt Opplysning som stadfester at mor og barn sin tilstand er normal/ukomplisert Opplysning om korleis den nyfødde blir ernært Opplysning om eventuelle vaksinasjonar, medikament og vitamintilskot 4.8. Praktiske tilhøve som skal avklarast før utskriving der mor og/eller barn har spesielle hjelpebehov: Sjukehus og kommune må saman med mor/foreldre sikre at tilfredsstillande hjelpemiddel kjem på plass. Hovudansvaret for å sørgje for at pasienten får adekvate hjelpemiddel ligg til kommunen, men det føreset at hjelpebehovet er korrekt kommunisert mellom nivåa Mor/barn som vert utskrivne til heimen med spesialisert behandling, og med behov for medisinsk utstyr (behandlingshjelpemiddel), får dette dekka av spesialisthelsetenesta. Tilhøyrande forbruksmateriell er inkludert Utstyr og forbruksmateriell for perioden frå utskriving og fram til det kan forventast at dette kan skaffast på heimstaden må følgje med ved utskriving Ved eventuell medikasjon/ernæringsbehandling skal nye reseptar følgje mor/barn. Dosert medisin og eventuelle næringsmiddel for perioden frå utskriving og til det kan forventast at dette kan skaffast på heimstadet må følgje pasienten dersom det er behov for det Nye medikament og næringsmiddel som krev individuell refusjon frå HELFO skal være søkt om frå sjukehuset Ved bruk av elektronisk resept skal den legen som sist endra pasienten sin medikasjon ha ansvar for å oppdatere pasienten si medikamentliste og elektroniske reseptar, og 4

203 trekke tilbake ikkje-aktive reseptar (sjukehuslege ved utskriving, elles fastlegen) 4.9. Kommunen sitt ansvar etter avslutta barseloppfølging i spesialisthelsetenesta Kommunen har rutinar for oppfølging av mor/familien og det nyfødde barnet Kommunen tilbyr mor/barn oppfølging av jordmor i første veke etter heimkomst om mogeleg Kommunen har prosedyre for oppdaging og oppfølging av barn som får gulsott Kommunen har prosedyre for oppdaging og oppfølging av nyfødde med vekttap meir enn 10 % Kommunen tilbyr snarleg vektkontroll når dette er tilrådd frå sjukehuset, eller når foreldra ynskjer det Kommunen har rutinar for oppfølging av amming/ernæring og vekt inntil mors mjølkeproduksjon er stabil, og barnet viser tilfredsstillande vektauke, og kan gi kyndig ammevegleiing ved komplikasjonar som oppstår under ammeperioden Kommunen tilbyr heimebesøk eller time i helsestasjonen 7-10 dagar etter fødsel Ved barselrelatert sjukdom og/eller uføresette problem hos mor/barn frå og med 6. dag etter fødselen kontaktar kvinna fastlege eller kommunal legevakt. Der kommunal barselomsorg ved jordmor er etablert kan kvinna også kontakte denne 5. Rutinar for samhandling om vaksinasjon av nyfødde og barselkvinner 5.1. Kommunen er ansvarleg for å gje tilbod om BCG-vaksinasjon til aktuelle born etter gjeldande retningsliner frå Folkehelseinstituttet 5.2. Når mor er hepatitt B antigen positiv (HBsAg-positiv, evt HBeAg-positiv), har sjukehuset ansvar for at profylakse (spesifikt immunglobulin) og 1. dose hepatitt B-vaksine vert gitt til den nyfødde, jfr interne rutiner i sjukehuset 5.3. Sjukehuset sørgjer for at melding med dose/batch nr. både for immunglobulin og hepatitt B blir ført på Fødselsrapport som går til helsestasjonen jfr. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysningar i Nasjonalt vaksinasjonsregister - SYSVAK registerforskrift av 20. juni 2003, 2-1, Helsestasjonen held fram med vaksinering med hepatitt-b i tråd med tilrådd vaksinasjons-regime, jfr. retningsliner frå Folkehelseinstituttet 5.5. Der mor er hepatitt B antigen negativ, men andre tilhøve tilseier auka smitterisiko er kommunen ansvarleg for å tilby første dose hepatitt B-vaksine og å setja påfølgande dosar, i tråd med tilrådd vaksinasjonsregime 5

204 5.6. Når mor er HIV positiv har sjukehuset ansvar for å gje både skriftleg (etter samtykke frå mor) og/eller munnleg beskjed om mor sin hiv status, og kommunen har ansvar for å gje tilpassa oppfølging i tråd med Folkehelseinstituttet sine retningsliner når det gjeld amming og vaksinasjon 5.7. Rubellavaksine til kvinner med usikker immunitet: I tråd med dei nye retningslinjene for barselomsorga skal mødrer som under svangerskapet er påvist å mangle antistoff mot raude hundar (rubella), verta tilbydd ein dose rubellavaksine i form av MMR-vaksine etter fødselen; før utskriving frå obstetrisk eining Ved usikker vaksinasjonsstatus hos unge mødrer som er oppvaksne i ikkje-vestlege land er det tilrådd å tilby rubellavaksinasjon. Sjukehuset har ansvar for dette. 6. Rutinar for samhandling ved poliklinisk konsultasjon/ dagbehandling 6.1. Sjukehuset må gjera ei vurdering av kva som er aktuell instans for vidare oppfølging av pasienten (jordmor, fastlege, avtalespesialist, sjukehuset) 6.2. Ved behov må det avtalast oppfølging. Slik oppfølging blir gjerne avtala same dag som kvinna reiser heim, og kontakt til den aktuelle instans må då skje per telefon og/eller ved elektronisk melding i Norsk helsenett der dette er etablert praksis, og dokumenterast i helsekort for gravide 6.3. Notat frå poliklinisk konsultasjon skal sendast jordmor, fastlege og evt. tilvisande lege, snarast mogeleg. Der det er behov for snarleg kommunal oppfølging skal poliklinisk notat oversendast konsultasjonsdagen. Dette gjeld alle risikosvangerskap og ved komplikasjonar etter fødslar. Oppfølging kan også avtalast per telefon, Jfr pkt 8.6 i Tenesteavtale 3: Rutinen er vedtatt av dei fire samarbeidsutvala og gjeld frå xxx Rutinen kan endrast i samsvar med retningslinene for dette i Tenesteavtale 8. Papirutskrift er berre gyldig på utskriftstidspunktet. 6

205 Sak til samarbeidsutvalet Går til: Medlemane Utval: Samarbeidsutvalet Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: SSE Revisjon av Tenesteavtale 8 om samhandling innan svangerskapsfødsels- og barselomsorga i Helse Bergen sitt opptaksområde. Saksnummer Forslag til vedtak: Samarbeidsutvalet tilrår at partane sluttar seg til den reviderte avtalen om samhandling innan svangerskaps- fødsels- og barselomsorga. Samarbeidsutvalet vedtar vedlagt rutine for svangerskaps- fødsels- og barselomsorga. Bakgrunn: Samarbeidsutvala innanfor Helse Bergen sitt føretaksområde vedtok i desember 2013 å starte opp ein prosess med sikte på å utarbeide ny tenesteavtale 8 med tilhøyrande rutine, både på bakgrunn av ønskje frå kommunar i Nordhordland om å gjere tenestavtalen meir overordna og ut frå at det er komme ein ny nasjonal retteleiar IS 2057 «Nytt liv og trygg barseltid for familien». Det vart vedteke å setje ned ei arbeidsgruppe som skulle utarbeide utkast til ny tenesteavtale for styre- og kommunestyrehandsaming, og med ei tilhøyrande retningsline som inneheld nødvendige faglege rutinar. Avtalen og rutinane skulle så langt mogleg byggje på eksisterande tenesteavtale, med naudsynte justeringar og tilføyingar på bakgrunn av ny nasjonal rettleiar. Mandat: Arbeidsgruppa skal leggje til grunn og byggje på: - Eksisterande overordna samarbeidsavtale. - Felles grunnlagsdokument. - Erfaringane frå samarbeidet på fagområdet i gjeldande avtaleperiode. - Evt. endra føringar i lovverk, forskrifter, rettleiarar og andre styrande dokument. Arbeidsgruppa må i sitt arbeid ta omsyn til signal frå styresmaktene når det gjeld prioritering og avtaleinnhald. - At det er eit krav i nasjonal rettleiar at avtalane skal vera forpliktande for partane. - Semje om at ein i alt arbeidet med avtaleverket skal ha pasienten og det gode pasientforløpet i fokus. Både avtalar, faglege retningsliner og samarbeid på andre område skal ha som hovudfokus å medverke til gode forløp. Med gode forløp meiner ein forløp som både er i samsvar med pasienten sitt behov, som kan medverke til heilskaplege tenestetilbod og som vert levert på en samfunnsmessig god måte. 1

206 - 1 At det i arbeidet er spesielt viktig å skape semje om kva oppgåver forvaltningsnivåa er pålagt ansvar for, og ei felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre. Avklaringar som blir gjort på fagområdet skal svare på krav i nasjonal rettleiar. Oppgåver for arbeidsgruppa: - Den nye tenesteavtalen skal skildra kva oppgåver partane har ansvar for, og i si utforming vera eigna for handsaming i føretaksstyre og kommunestyre. - Retningslina skal avklare nærare detaljer omkring korleis oppgåvene skal løysast, og skal handsamast i samarbeidsutvala. - Ta stilling til om det er føringar i ny nasjonal rettleiar som gjer det naudsynt med endringar i føringane i gjeldande tenesteavtale. - Avklare om det evt. er erfaringar frå samarbeidet på fagområdet i gjeldande avtaleperiode som kan gjere det tilrådeleg å endre på innhaldet i ny tenesteavtale eller retningsline i forhold til dagens tenesteavtale. Dersom ein finn at det er tilrådeleg å gjere slike endringar skal det gjerast greie for vurderingane bak i eit høyringsbrev og gjennomførast ei formell høyring hjå partane, før tenesteavtalen og retningslina går til handsaming i styrande organ. - Dersom det er semje i arbeidsgruppa om ikkje å gjere endringar i dagens føringar og rutinar på bakgrunn av erfaringar frå området eller føringar i ny nasjonal rettleiar skal arbeidsgruppa gjere ein redigeringsjobb, der ein skil innhaldet i dagens tenestavtale i to deler, dvs. i ein tenesteavtale og ei medhøyrande retningsline. I så fall er det ikkje naudsynt med nokon høyringsrunde til partane. Arbeidsgruppa: Samarbeidsutvala vedtok at arbeidsgruppa skulle setjast saman av maksimalt 3 representantar frå Helse Bergen, og sekretariatsressurs frå SSE, samt brukarrepresentant frå Helse Bergen sitt brukarutval. Leiarane i samarbeidsutvala melde inn kommunale representantar. Britt Eide, SSE/leiar Frå kommunane/samarbeidsutvala: Rolf Martin Tande, Nordhordland Aud Ringø Nødttvedt, Voss Wenche Førde; Bergensregionen Margaret Torbjørnsen, Bergen Bent Folkvord, Bergen Nina Brynjelsen, brukarutvalet Bente Langeland, Helse Bergen (KK) Elham Baghestan, Helse Bergen (KK) Kari Øvstedal, Helse Bergen Voss sjukehus) Kari Aarø, FTV Dnj Prosess: Arbeidsgruppa har hatt 4 møter, samt ein del korrespondanse per epost. Arbeidet har tatt utgangspunkt i dei eksisterande samarbeidsavtalane, i dei nye retningslinene for barselomsorga, og i erfaringane frå samarbeidet på fagområdet i gjeldande avtaleperiode. Arbeidsgruppa var samd om at den eksisterande avtalen i all hovudsak har verka slik den skulle: Avklare ansvarsforholda i samhandlinga mellom sjukehus og kommunar innan 2

207 fagområdet svangerskap, fødsel og barseltid og sørge for gode pasientforløp. Der er likevel behov for forbetringar, og etter arbeidsgruppa si meining er den nye avtalen tydelegare når det gjeld ansvarsfordeling og meir oversiktleg og ryddig. Største delen av arbeidet har vore av redaksjonell karakter, og den nye avtalen er, i tråd med mandatet, delt i to deler: Ein overordna avtale med tilhøyrande rutinar for samhandling. Fristen for nytt utkast til tenesteavtale med retningsline vart sett til , men grunna planlagt reisefråvær vart utkast levert primo september. Den reviderte tenesteavtale 8 m/ tilhøyrande rutinar var planlagt handsama i samarbeidsutvala i november På grunn av behov for juridisk gjennomgang tok saka noko meir tid enn planlagt. Det vart og nødvendig å gjera mindre endringar i rutinane. Som følgje av endringane hadde Bergen kommune behov for å vurdere rutinane på nytt. Vurderinga munna ut i krav om to endringar i rutinane, i henholdsvis pkt. 2.2 og 4.4. Det har vore dialog mellom Bergen kommune og Helse Bergen om saka. Konklusjonen er at: Avtale og rutine blir som foreslått i november Det er som eit tillegg til retningslinja til tenesteavtale 8 utarbeidd ein eigen avtale mellom Helse Bergen og Bergen kommune om Kvinneklinikken sitt tilbod om «Jordmor på hjemmebesøk» i Bergen kommune. Vurderingar: Elektronisk samhandling: Det er eit problem og ei stor utfordring at det framleis ikkje er etablert elektronisk samhandling mellom føde/barselavdelingane og kommunane. Dette gjer kommunikasjon og samhandling tungvint og medfører at informasjonsutveksling tar lenger tid enn nødvendig, trass i tiltak som er blitt sett i verk for m.a. får fortgang i vanlege post-rutinar. Det er eit svakt ledd i samhandlinga. Dette er etter arbeidsgruppa si meining både uakseptabelt og alvorleg, og det må få høg prioritert å komme i gang med elektronisk samhandling og informasjonsutveksling. Arbeidsgruppa foreslår at Helse Bergen og kommunane i opptaksområdet blir pilot i eit slikt arbeid. Gruppa har spelt inn dette til samarbeidssekretariatet som har tatt saka vidare til Nasjonalt IKT. Per dags dato er det ikkje gitt nokon konkrete tilbakemeldingar om å prioritere saka. Nye retningslinjer for barselomsorga: Etter at 8 var ferdigstilt i 2010 er det publisert nye nasjonale retningsliner for barselomsorga: Nytt liv og trygg barseltid for familien. Retningslina er ei fagleg vurdering av innhaldet i barselomsorga slik den er i dag, og det vert tilrådd ei større prioritering av innsatsen dei første fjorten dagane etter fødselen. Bakgrunnen for dette er ein tilsynsrapport frå 2010 og, erfaringar frå brukarar, fagpersonar og forsking, samt føringer knyttet til St. meld. nr. 12 ( ) En lykkelig begivenhet. Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Den reduserte liggetida i sjukehus i etter fødsel er gradvis innført som ledd i ei effektivisering og reduksjon av kostnader ved helseføretaka, og denne tida vil mest truleg bli redusert ytterlegare i tida som kjem. Det er også fagleg gode og vèldokumenterte grunnar for tidlig heimreise etter fødsel der det er eit organisert tilbod om oppfølging i heimen. Brukarundersøkingar viser også at pasientane er godt fornøgde med dette tilbodet. Retningslinja tilrår mellom anna at kvinner som reiser tidleg heim får tilbod om to heimebesøk av jordmor, noko som prinsipielt er eit kommunalt ansvar. Kommunane har så langt ikkje kunna prioritere å imøtekomme tilrådinga, og det er difor ikkje tatt til følge i den nye avtalen. Det er likevel fleire kommunar (utanfor Bergen) som har etablert 3

208 eller er i gang med å etablere ulike former for tilbod om oppfølging i heimen etter tidleg heimreise. Kvinneklinikken har for tida eit tilbod om heimebesøk til enkelte grupper av barselkvinner som er busett i Bergen kommune. Dagens tilbod blir gitt til barselkvinner som reiser tidleg heim etter fødsel, der det blir vurdert som like trygt med oppfølging heime som i føde-/barselavdelinga. Oppfølginga skjer ved jordmødrer som er tilsette på Kvinneklinikken. Tydeleggjering av ansvar: I den nye avtalen er ansvarsfordelinga for oppfølging av mor og barn dei første fem dagane etter fødselen tydeleggjort i større grad enn i den eksisterande avtalen, men det er ikkje gjort substansielle endringar. Oppfølging etter heimefødsel: Det er behov for å tydeleggjere mor og barn sine rettar til kommunale og sjukehustenester etter heimefødsel. Heimefødsel har eit lite omfang i vårt opptaksområde, og det er så vidt vi kjenner til kun to jordmødrer som yter fødselshjelp i heimen; dvs har privat praksis. Fødselshjelp er ei spesialisthelseteneste uansett kvar den føregår, og planlagt heimefødsel med jordmor er ikkje en del av det offentlige tilbodet her i landet. Det er ikkje krav om at privatpraktiserande jordmødrer skal lage avtale med helseføretaka eller den kommunale helse og omsorgstenesta, men det er utarbeidd nasjonale retningsliner for heimefødsel for å sikre pasienttryggleiken ( svangerskap-fodsel-og-barseltid-i-trygge-hender/publikasjoner/hjemmef%c3%b8dsel_retningslinje_is pdf), og oppmodinga om å inngå avtalar ligg i utgangspunktet på dei privatpraktiserande jordmødrene, sitat: For jordmødre som bistår ved hjemmefødsler er det særlig viktig å utvikle og praktisere betryggende seleksjons- og overføringsrutiner, ha etablert kontakt med lege og sykehus som kan gi nødvendig bistand i uventede og kritiske situasjoner, samt rutiner ved overføring til sykehus. Det er også nødvendig med vedlikehold og oppdatering av kunnskap, herunder tiltak som sikrer relevant, praktisk erfaring med fødselshjelp. Det er nedfelt eit generelt punkt i den nye avtalen som omhandlar mor/barn sin rett til kommunale og sjukehustenester etter heimefødsel. Det er ikkje utarbeidd konkrete rutinar for oppfølging etter heimefødsel i den nye tenesteavtalen, då det føreset at dei privatpraktiserande jordmødrene som yter fødselshjelp i heimen samt barneklinikken er part i dette. KK har tidlegare tilrådd heimefødselsjordmødrene å inngå avtale om oppfølging av barnet. KK tar eit nytt initiativ ovafor privatpraktiserande jordmødrer, fortrinnsvis saman med barneklinikken, til å laga avtale om heimefødsel. 4

209 Tenesteavtale 8 Samhandling innan svangerskaps- fodsels- og barselomsorga Partar Avtalen er inngått mellom Helse Bergen HF og dei 22 kommunane i føretaksområdet. Bakgrunn Avtalen byggjer på 2.1. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni Overordna samarbeidsavtale om samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstenester (1. linje) og spesialisthelsetenesta (2. linje) Grunnlagsdokument for samhandling mellom Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale Sjukehus AS og dei 22 kommunane i lokalsjukehusornrådet Områdeplan for svangerskaps- fødsels- og barselomsorga i Helse Bergen sitt opptaksområde (2010) 2.5. Eksisterande samarbeidsavtale mellom Helse Bergen og Bergen kommune om rutinar for ansvarsfordeling og samhandling i barnets første leveveke Formål 3.1. Sikre kontinuitet i behandling og oppfølging av gravide, fødande, barselkvinner og det nyfødde barnet 3.2. Sikre at helsetenestene blir ytt på rett nivå 3.3. Forankre samarbeidet mellom likeverdige partar, med den gravide/mor/barn/familien sitt beste i fokus Avklare oppgåvedeling, kompetansebehov og ansvarstilhøve i samarbeidet om enkeltbrukarar/pasientar ved inn- og utskrivning frå obstetrisk eining i spesialisthelsetenesta. 3.5 Sikre forsvarleg og løpande dialog mellom og innafor behandlingsnivåa 3.6. Redusere risiko for uheldige hendingar Verkeområde Avtalen gjeld for samhandling på område 5. 8 i Nasjonal rettielar for lovpålagde avtalar mellom kommunar og føretak, Avtale om jordmortenester; heretter kalla Avtale om samhondling innan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga: 4.1. Korleis tilrådingane i «Et trygt fødetilbud» skal innfriast 4.2. Korieis tverrfagleg samarbeid og utveksling av informasjon mellom nivåa skal i varetakast 4.3. Korleis utviklinga av ei desentralisert og differensiert svangerskaps- fødselsog barselomsorg skal gjennomførast 4.4. Samarbeidsarenaer 4.5. Følgjetenesta, herunder organisering av beredskap for følgeteneste For dei kommunane som har gravide og fødande med reiseveg over 1,5 time til fødeavdeling blir det inngått særavtalar. l'enesteartak om samhandling innan siangetskaps-; fodsels- og hatsdomsolg obsknisk eining ird Vosssjukehu/ Klinneldindden i Helse Beigen HF, og kommunane i opptaksonnådet - endekg udast 8mai 2012

210 2 Omgrepsavklaringar 5.1. Med obstetriskeining forstår vi føde/barselavdelinga ved Voss sjukehus og Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus Med kommunen forstår vi den kommunale jordmor, - helsestasjons- og fastlegetenesta. Dette inkluderer kommunal/interkommunal legevakt og private tenester der kommunen har driftsavtale med slike Med varslingforstår vi ein strukturert kommunikasjon frå spesialisthelsetenesta til ei på førehand oppgitt kontaktadresse i kommunen. Så snart begge partar har etablert ei løysing som gjer elektronisk meldingsutveksling av slike varsel mogeleg, skal denne løysinga vera primær kontaktform. Det skal varslast om fødsel så snart som mogeleg etter barnet er født, ved at obstetrisk eining sender Fødselsrapportper A-post til den aktuelle helsestasjonen. Når mor og barn vert utskrivne frå obstetrisk eining vert det sendt utfyit fødselrapport til kvinna sin fastlege og jordmor. Kvinna får med seg ein papirkopi. 5,4. For mødre/barn/familiar med oppfølgingsbehovutover standard tilbod, varslar jordmor ved obstetrisk eining helsestasjonen ved å ringe til jordmor/helsesøster som har oppfølgingsansvar. Partane sine kontaktpunkt og regulering av tidsrom for kontakt 6.1. Kommunen har ansvar for at obstetrisk eining har oppdatert oversikter over kontakttelefonar., fortrinnsvis rnobiltelefonidirektenummer. Dette gjeld også endringar under ferieavvikling Kommunen har ansvar for at obstetrisk eining til ei kvar tid har oppdaterte adresser til dei aktuelle helsestasjonane Dersom det vert vurdert som tilstrekkeleg, vert fastlege informert om medisinske forhold ved fødselen ved utsending av epikrise (dette gjeld mor; barnet skal uansett meldast helsestasjon). 6.4 Kvinna får oppgitt eit døgnbemanna telefonnummer til obstetrisk eining. Dette kan ho nytta ved behov inntil oppfølginga frå obstetrisk eining (barselpoliklinikk) er avslutta. Rutinar for samhandling 1svangerskapsomsorga 7.1. Helsekortet for gravide er det viktigaste samhandlingsdokumentet og har status som innleggingsskriv. Det er naudsynt at begge partar tar ansvar for at det til ei kvar tid er oppdatert Kommunen har ansvar for at alle gravide får tilbod om livsstilsamtale med jordmor eller fastlege i første trimester; fortrinnsvis i veke Kommunen har ansvar for at alle helsestasjonar får oppdatert kompetanse innan ammestart og er godkjente som «ammekyndig helsestasjon» Kommunejordmor og fastlege må samarbeide med sjukehuset om sårbare familiar med tanke på psykiske problem, stressande livssituasjonar, rusmisbruk eller andre tilhøve som kan virke inn på svangerskaps, fødsel- og barseltid Eventuell individuell plan skal vera forankra i kommunen med spesialisthelsetenesta som ressurs. l'eneskintde 0111saInhaIldillIg ilman smngelskaps-; fadsels- og barseloinsoig mellom obsieuisk eining rcd Iioss sjukehus/ K;inneklinikken i Helse fkigen HF, og kommunane i opmaksonmidel - endekg utkast 8.mai 2012

211 Obstetrisk eining skal legge til rette for at gravide som vert tilviste til spesialisthelsetenesta får ei koordinert og heilskapleg oppfølging Obstetrisk eining skal tilby gravide som ynskjer det; omvisning i fødeavdelinga; anten ved at den gravide /paret besøkjer sjukehuset eller ved å lage informasjonsvideo som er tilgjengeleg på sjukehuset sine heimesider på nett 7.8. Obstetrisk eining skal tilby samtale med kvinner som blir tilviste (av helsepersonell) for fødselsangst Rutinar for samhandling ved innlegging 8.1. Obstetrisk eining har ansvar for at oppdatert web-basert metodebok er tilgjengeleg for kommunehelsetenesta Innleggande lege skal kunne konferere per telefon med bakvakt på sjukehuset før innlegging for øyeblikkeleg hjelp, for å drøfte ei best mogeleg oppfølging av pasienten Jordmor i kommunehelsetenesta kan, når den gravide sin kliniske tilstand tilseier det, kontakte obtetrisk eining for naudsynt rådgiving Fødande tek sjølv direkte kontakt med obstetrisk eining ved teikn på at fødsel er i gang, via innleggingstelefonen for fødande: (KK), (Voss). Den gravide/fødande skal vera orientert om å ta med seg helsekort for gravide samt aktuelle blodprøvesvar og brev Krav til informasjon som skal følge den gravide/fødande ved innkomst til sjukehus (helsekort for gravide, svar frå blodtyping etc.) og bli dokumentert i elektronisk journalsystem: Pasienten sitt navn, personnummer, adresse og telefonnummer Utfylt helsekort for gravide med adresse og telefonnummer til fastlege og jordmor/helsestasjon, barnefar/næraste pårørande sitt navn og telefonnummer Oppdatert oversikt over eventuelle medikament, evt naturlegemiddel, kosttilskot etc Termin Eventuelt behov for tolk (framandspråk, høyrsle) 8.6. Dersom pasienten har behov for ambulanse til sjukehuset, skal slik transport bli rekvirert av jordmor /lege i sjukehuset etter at kvinna har vendt seg direkte dit, eller av jordmor i kommunen/ fastlege/innleggande lege/legevakt. Rutinar for samhandling når mor og barn er innlagt i sjukehus 9.1. Sjukehuset har ansvar for å vurdere mor/barn/familien sine behov for kommunale helse- og omsorgstenester etter utskrivning Sjukehuset skal i samråd med mor og/eller etter interne rutiner ivareta kontakten mot pårørande under opphaldet All kontakt mellom sjukehuset og kommunen skal dokumenterast i elektronisk journal. Ved telefonisk kontakt skal nøyaktig klokkeslett og fullt navn på den ein har snakka med nedskrivast Sjukehuset skal samordne sin informasjon for å sikre eintydig kommunikasjon ovafor kommunen. Tenesteamle om samhandling innan siangersåaps-,-fiklsels. og biuselomsoly mellom obsteilisk ird l'oss sjukehav Kiinnekhnikken i Helse Bergen HF, og kommumuw i opinaksomdidet - endeleg tukast 8.mai 2012

212 For å avklare evt oppfølgingsbehov utover standard (til dømes der kvinna treng hjelp i heimen) kan det avtalenst vurderingsbesøk/samarbeidsmøte. Dette skal skje i samråd med pasienten Kommunen kan ikkje kreve søknad frå pasient for å etablere naudsynte helsetenester i ei overgangsperiode etter eit sjukehusopphald. Ved ynskje frå pasient, og der det kan vera aktuelt med langvarig nye tenester, skal spesialisthelsetenesta likevel hjelpe med å sende skriftleg søknad om tenester. 10. Rutinar for samhandling ved utskriving frå spesialisthelsetenesta Sjukehuset har ansvar for å vurdere når mor/barn er utskrivningsklare Mor/foreldre får tilbod om time ved barselpoliklinikken 3,-5. dag post partum inntil kommunen har etablert tidleg barseloppfølging for mor og barn Friske fødande og barn reiser ut innan timar post partum og får om mogeleg oppfølging av jordmor i kommunen innan 2 dagar etter heimkomst Sjukehuset har ansvar for å sørge for at Nyfødtscreening blir gjort. Det kan gjerast særskilt avtale med kommunejordmor om prøvetaking Mor/foreldre får utdelt skriftleg kontaktinformasjon ved utreise For barn som har eit vekttap på 8 % eller meir gjeld følgjande: Sjukehuset avtaler den vidare oppfølging av barnet med mor, jfr pkt Ved utreise skal det utarbeiclast ein kortfatta, skriftleg ammeplan som følgjer mor Sjukehuset kan avtale med helsestasjonen på vegne av mor dersom ein finn det naudsynt BCG-vaksinasjon av nyfødde BCG-vaksinasjonskal bli tilbydd nyfødde born som oppfyller visse kriterier, jfr retningsliner frå Folkehelseinstituttet Kommunen er ansvarleg for å gje tilbod om BCG-vaksinasjontil aktuelle born etter gjeldande retningsliner frå Folkehelseinstituttet Hepatitt B-vaksinasjon av nyfødde Når mor er hepatitt B antigen positiv (HBsAg -positiv, evt HBeAgpositiv), har sjukehuset ansvar for at profylakse (spesifikt immunglobulin) og 1. dose hepatitt B-vaksine vert gitt til den nyfødde, jfr interne rutiner i sjukehuset Sjukehuset sørgjer for at melding med dose/batch nr. både for immunglobulin og hepatitt B blir ført på Fødselsrapport som går til helsestasjonen jfr. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysningar i Nasjonalt vaksinasjonsregister - SYSVAKregisterforskrift av 20. juni 2003, 2-1, Helsestasjonen held fram med vaksinering med hepatitt-b i tråd med tilrådd vaksinasjons-regime, jfr. retningsliner frå Folkehelseinstituttet. Tenesteautile om samhandling innan srangerskups-; 1Udsels-og barselomswg mellom obstetlisk eining Trel Ii3ss sjukelnlv litinneklimkken i Helse Bergrn HF, og kommunane i opptaksomnirlet - endeleg utkast 8.mai 2012

213 Der mor er hepatitt B antigen negativ, men andre tilhøve tilseier auka smitterisiko er kommunen ansvarleg for å tilby første dose hepatitt B-vaksine innan 6 vekers alder, og å setja påfølgande dosar i tråd med tilrådd vaksinasjonsregime Når mor er hiv positiv har sjukehuset ansvar for å gje både skriftleg (etter samtykke frå mor) odeller munnleg beskjed om mor sin hiv status, og kommunen har ansvar for å gje tilpassa oppfølging i tråd med Folkehelseinstituttet sine retningsliner når det gjeld amming og vaksinasjon Fødselsrapporten skal oversendast elektronisk ved utskriving og/eller sendt med pasienten. Eventuell epikrise frå lege skal følgje pasienten. Ved sjukdomstilstandar hos mor og/eller barn skal det leggjast ein plan for vidare medisinsk oppfølging hos fastlege eller i spesialisthelsetenesta. Fødselsrapporten som skal ligge føre ved utskriving av mor og barn med normale/ukompliserte forløp skal som minimum innehalde: dato for fødselen, type fødsel, barnets kjønn og fødselsvekt opplysning som stadfester at mor og barn sin tilstand er normal /ukomplisert opplysning om korleis den nyfødde blir ernært opplysning om eventuelle vaksinasjonar, medikament og vitamintilsk6t Praktiske tilhøve som skal avklarast før utskriving der mor odeller barn har spesielle hjelpebehov: Sjukehus og kommune må saman med mor/foreldre sikre at tilfredsstillande hjelpemiddel kjem på plass. Hovudansvaret for å sørgje for at pasienten får adekvate hjelpemiddel ligg til kommunen, men det føreset at hjelpebehovet er korrekt kommunisert mellom nivåa Mor/barn som vert utskrivne til heimen med spesialisert behandling, og med behov for medisinsk utstyr (behandlingshjelpemiddel), får dette dekka av spesialisthelsetenesta. Tilhøyrande forbruksmateriell er inkludert Utstyr og forbruksmateriell for perioden frå utskriving og fram til det kan forventast at dette kan skaffast på heimstaden må følge med ved utskriving. Ved eventuell medikasjon/ernæringsbehandling skal nye reseptar følgje mor/barn. Dosert medisin og eventuelle næringsmiddel for perioden frå utskriving og til det kan forventast at dette kan skaffast på heimstadet må følgje pasienten dersom det er behov for det Nye medikament og næringsmiddel som krev individuell refusjon frå Helfo skal være søkt om frå sjukehuset, Kommunen sitt ansvar etter avslutta barseloppfølging i spesialisthelsetenesta(barselpoliklinikken) Teneskartale om samhandling nman swngeiskaps-; og Lvoselomsmg mdlom obstenisk ciojng red VOsssjukelms/ Aimn QiivÅJni Helse Beigen HT ogkommunane i opptaksondd - endekg utka..qt8.mai 2012

214 Kommunen har rutinar for oppfølging av mor/familien og det nyfødde barnet Kommunen har rutinar for kven som skal kontakte familien Kommunen tilbyr mor/barn oppfølging av jordmor i første veke etter heimkomst om mogeleg Kommunen har prosedyre for oppdaging og oppfølging av barn som får gulsott Kommunen har prosedyre for oppdaging og oppfølging av nyfødde med vekttap meir enn 8 % Kommunen tilbyr snarleg vektkontroll når dette er tilrådd frå sjukehuset, eller når foreldra ynskjer det Kommunen har rutinar for oppfølging av amming/ernæring og vekt inntil mors mjølkeproduksjon er stabil, og barnet viser tilfredsstillande vektauke Kommunen tilbyr heimebesøk eller time i helsestasjonen 7-10 dagar etter fødsel Ved barselrelatert sjukdom og/eller uførsette problem hos mor /barn kontaktar kvinna fastlege eller kommunal legevakt. Der kommunal barselomsorg ved jorclmor er etablert kan kvinna kontakte denne. Rutinarforsamhandlingved polikliniskkonsultasjon/ dagbehandling jukehuset må gjera ei vurdering av kva som er aktuell instans for vidare oppfølging av pasienten (jordmor, fastlege, avtalespesialist, sjukehuset.) Ved behov må det avtalast oppfølging. Slik oppfølging blir gjerne avtalen same dag som kvinna reiser heim, og kontakt til den aktuelle instans må då skje per telefon og/eller ved elektronisk melding i Norsk helsenett der dette er etablert praksis, og dokumenterast i helsekort for gravide Det er eit mål at notat frå poliklinisk konsultasjon/epikrise skal oversendast fastlege og jordmor, og evt. tilvisande lege / jordmor, snarast mogeleg. Der det er behov for snarleg kommunal oppfølging skal poliklinisk notat/epikrise oversendast konsultasjonsdagen, evt. avtalast pr telefon. Samarbeidsformer Det skal gjennomførast faste samarbeidsmøte slik det er skissert i Områdeplan for svangerskaps, - fødsels- og barselomsorga 1Helse Bergen sitt opptoksområde. Handteringav usemje/avvik, tvisteløysing,herundermisleghald I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og eventuelle særavtalar skal denne avtalen ha forrang. Det vert vist til punkt om avvik i overordna samarbeidsavtale. Usemje og tvist skal løysast i tråd med overordna samarbeidsavtale. Konsekvensen av eventuelle avtalebrot er regulert i overordna samarbeidsavtale. TenestemTale om samhandling imian siattgetskaps-; og barsdomsolg mdlom obstettisk eining red Voss sjukehux/ Kiiimeklinikken i Helse Bmgen ill og kommunane i opptaksoumidet - eurldeg utkast atuai 2012

215 7 14. Varigheit,revisjonog oppseiing Avtalepartane pliktar å gjera avtaleverket kjent for eigne tilsette, samt sikraetterleving av avtalen i eigen organisasjon. Avtalen trer i kraft frå og gjeld til ein av partane seier opp avtalen, med eitt års oppseiingsfrist,jfr. Helse- og omsorgstenestelovaprg. 6-5, andre lekk. Partane er samde om å gå gjennom avtalen innan desember kvart år med sikte på naudsynte oppdateringar. Kvar av partane kan krevja avtalen revidert dersom vesentlegeføresetnader for avtalen vert endra. Dato:1;5:14VA Dato: Sign. Helse Bergen HF Tenesteniiale om samhandling innan smngerskaps-; Mdsels- og barselomsorg mellom obstenisk ebnng red 'oss sjukelms/ KiMneklinikken i Helse Beigen 111.;og konmmnane i opptaksomoldet endeleg mkast 8.mai 2012

216 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 070/15 Formannskapet PS Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1279 Kommunesamarbeid om barnevernvakt - vertskommuneavtale 32T Vedkomande vertskommunesamarbeid om barnevernsvakt «Osterøy kommune inngår vertskommunesamarbeid med Bergen kommuneom tenester innan barnevernvakt, jmf kommunelova 28-1 b.» Saksopplysningar: Bakgrunn Bergen kommune har sagt opp gjeldande avtale og tilbyr ny avtale formalisert som vertskommunesamarbeid. Ny avtale vil medføre ei betydeleg kostnadsauke for kommunen frå ,- til ,- pr. år. Å sikre beredskap for born og unge i helger og på heilagdagar er ei lovpålagd oppgåve for kommunen. Osterøy kommune vedtok ein samarbeidsavtale med Bergen kommune om Barnevernvakt i Sjå Formannskapet saksnr. 025/11. Samarbeidsavtalen vert sagt opp av Bergen kommune i brev av med avslutningsdato Kommunane må sørge for å organisere denne hjelpen slik at behovet for akutt tilbod blir ivareteke til barnets beste. Samarbeidsavtalen frå 2011 har sikra at born og unge som treng det, får hjelp av godt kvalifisert personale i helger og på heilagdagar. Avtalen sikrar imidlertid ikkje ein beredskap utanom kontortid på kvardagar. Bergen kommune inviterte kommunen til drøftingsmøte om ei ny avtale formalisert som eit Vertskommunesamarbeid. Administrativt vertskommunesamarbeid er forankra i kommunelova 28-1 b. Vertskommunesamarbeidsmodellen er særs eigna for område som er regelstyrt og krev særskilt kompetanse for å bruke fagleg godt skjøn. Det er ingen felles organisatorisk overbygging og Mynde frå samarbeidskommunen er delegert via administrasjonssjef. Delegerte oppgåver vert løyste av administrasjonen i vertskommunen.

217 Samarbeidsavtalen definerer oppgåvene. Utkast til avtale ligg ved sak 15/1279 Ny avtale er lik tidligare avtale med unntak for pris og at omegnskommunane skal få rettleiing/ kompetanse ifht krisearbeid: - Ein etat med høg kompetanse på akuttarbeid - Er rådggjevande og ein drøftingspartnar for kommunens innbyggere alle dager i veka - Sjekker politilogg kvar dag, og gir oss viktig informasjon om saker der barn er antan aktører eller vitne i saker der politiet blir involvert Vidare drøfting om kriseoppfølgjing kjem i løpet av hausten. I førebuingane til framforhandla avtale låg og tilbod om Barnevernvakt etter normal kontortid på kvardagar. Ein har frå Osterøy kommune si side foreløpig sagt nei til dette, og ynskjer å fortsette med eksisterande praksis med helge- og heilagdagsvakter. I avtalen frå 2011 låg dei årlege kostnadane for Osterøy kommune på ca. kr. 10,- pr. innbyggjar; kr ,- pr. år. Føresetnadene for ny avtale er at det fortsatt er til sjølvkost og dermed avhengig av kor mange kommunar som ynskjer å inngå likelydande avtale. Bergen kommune legg til grunn at at dei skal kunne tilby tenester innan same prisnivå som andre kommunar. Det vil seie maksimalt kr. 25,- pr. innbyggjar. For Osterøy vil det bety frå ,- til ,- pr. år. Vurdering Kommunen kjøper barnevernvaktteneste frå Bergen kommune alle helger,- frå fredag etter arbeidstid til søndag kveld, i tillegg til alle raude dagar. Utover dette er barnevernets leiar ansvarleg. Dette vil sei at politiet ringer barnevernsleiar ved behov for bistand. Om ikke politiet får tak i barnevernsleiar, er det rådmannen som skal kontaktast. Det er svært sjeldan at barnevernsleiar blir oppringt av politiet. Alternativ løysing Barneverntenesta har ikkje kapasitet til å tenkje ei vaktordning der forsvarleg beredskap kan sikrast

218 med eige personell. Å auke bemanninga i tenesta tilsvarande, vil koste mykje meir enn avtalen skissert av Bergen kommune. Folkehelse Miljø Økonomi Konklusjon Rådmannen er nøgd med dei tenestene Barnevernvakta i Bergen kommune har ytt til kommunen og ønskjer å vidareføre samarbeidet med å formalisere eit Vertskommunesamarbeid om barnevernvakt.

219

220

221

222

223

224

225

226

227

228

229

230

231 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 071/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Laura Ve 14/1131 Høyring og offentleg ettersyn "Regional areal- og transportplan for Bergensområdet" 32T Høyringsbrev Høyringsforslag_24_06_ Adresseliste Konsekvensutgreiing RA Inga tilråding. Saksopplysningar: Bakgrunn Fylkeskommunen har utarbeida planframlegg til ny Regional areal- og transportplan i tråd med regional planstrategi Planen avløyser aktuelle tema i Fylkesplan for Hordaland Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os for perioden Regional plan for areal- og transportplanlegging for Bergensregionen er ein regional plan etter planog bygningslova 8-1. Den skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging i regionen ( 8-2). Mål, retningsliner og handlingsprogram i planen skal vera førande for fylkeskommunen og statlege regionale organ i fylket når det gjeld verksemdplanar, forvaltningsvedtak og budsjett. Planen består av planskildring med mål og strategiar, retningslinjer, tiltak og konsekvensutgreiing. Planarbeidet har vert organisert med politisk styringsgruppe og administrativ koordineringsgruppe med Fylkeskommunen som sekretariat. Der er gjennomført fire temasamlingar med brei deltaking frå kommunar, regionale og statlege organ, næringslivsrepresentantar, relevante fagmiljø og andre aktørar. Samlingane har fått fram og formidla relevant kunnskap, skapt engasjement og gitt høve til medverknad. Tema på desse samlingane har vore senterstruktur, bustad- og næringsareal, transport og natur, kulturmiljø og landskap. Regional plan for areal- og transportplanlegging for Bergensregionen byggjer vidare på senterstrukturen slik den er vedteken i Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Mål og retningsliner i senterplanen vil difor gjelde for utvikling av alle senter i Bergensområdet.

232 Mål og strategiar: Regional plan for areal- og transportplanlegging for Bergensregionen har tre overordna mål. I tillegg er det mål og delmål for kvart temakapittel i plandokumentet. Overordna mål: 1. Bergensområdet skal vere ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion. 2. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunns-ressursar og infrastruktur. 3. Det skal vere ein god fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet. PLANTEMA MED TILHØYRANDE MÅL Planframlegg er delt inn i fire hovudtema med eigne mål: Mål for Senterstruktur og utbyggingsmønster 1. Bergensområdet skal ha ein fleirkjerna senterstruktur med sjølvforsynte senter i samsvar med definert senterhierarki. 2. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor definerte vekstso-ner. Mål for Regionalt transportsystem 3. Bergensområdet skal ha eit effektivt transportsystem som gir miljøvenleg og trygg transport, god mobilitet og tilgjenge til viktige reisemål. Mål for Bustadområde 4. Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov. Mål for Næringsareal og arbeidsplassar 5. Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov. Mål for Natur, kulturmiljø og landskap 6. Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv, og legge særskilt til rette for aktiv og berekraftig bruk av kulturmiljø, natur og friluftsområde. STRATEGIAR korleis nå måla Bergensområdeplanen skal sjå heilskapleg på utviklinga for planområdet 20 år fram i tid ved å kople saman arealbruk og transportsystem for ein effektiv og berekraftig kvardag, for næringsliv og den enkelte, på kort og på lang sikt. Strategiane er definert i undertema dfor planen: Utbyggingsmønster styrke regionale senter Transportsystem effektivt og miljøvenleg Bustad kompakt men godt Næring rett verksemd på rett stad Grønstruktur og kulturmiljø berekraftig arealforvaltning Ein meir føreseieleg planprosess Strategiane skisserar kva som må prioriterast for å nå måla. For utfyllande informasjon om strategiane viser ein til kap. 1.3 i plandokumentet.

233 Rådmannen si vurdering I hovudsak er planen godt gjennomarbeida for alle tema og bygger opp om prinsipp for berekraftig samfunnsutvikling av regionen for framtidig vekst og utvikling. Det er Rådmannen si oppfatning at mål og strategiar sett opp i planen vil kunne bidra til å gjere utvikling av regionen meir føreseieleg i høve planprosessar, investeringsprosjekt og vidareutviklking av infrastruktur som til dømes veg, sykkel- og gangveg og utvikling av kollektivtilbod. Folkehelse Planen omhandlar breidda for folkehelse som plantema på ein dekkande måte. Strategi og grep for innarbeiding og tilrettelegging for god folkehelse samsvarar også mykje med innhald i vedtekne planar og planar utarbeiding i Osterøy kommune som til dømes Kommuenplanen sin arealdel (vedteken i 2011) og Temaplan for trafikksikring (framlegg til høyring H2015). Lokalisering av tenester og tilbod Regional plan for attraktive senter i Hordaland fastset ein overordna senterstruktur for heile fylket. Senterstrukturen skal leggje til rette for at tenester, handel, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod blir lokalisert saman for å skape best mogeleg tilbod for innbyggjarane. Samlokalisering legg grunnlag for eit effektivt og miljøvennleg transportsystem og gir samfunnsøkonomisk vinst ved at investeringar blir konsentrert. Samling skapar og grunnlag for større grad av synergi mellom verksemder. Senterstrukturen i Hordaland har følgjande nivå: Fylkessenter: Bergen Regionsenter Kommunesenter Bydelssenter i Bergen Lokalsenter Nærsenter Eit regionsenter er eit mellomnivå mellom fylkessenter og kommunesenter. Region-senter i Bergensområdet er fastsett i regional plan for attraktive senter. I Regional plan for attraktive senter i Hordaland heiter det: «Regionsenteret bør innehalde funksjonar som ikkje alle kommunar har befolkningsgrunnlag til, til dømes vidaregåande skule. I regionsenteret kan det leggjast til rette for detaljhandel og tenester som krev eit større befolkningsgrunnlag enn omlandskommunane har. Regionsenter i Bergensområdet skal ha svært god kollektivdekning». I høve til lokalisering av tenester er Rådmannen usikker på korleis det definerte senterhierarkiet som denne planen legg til grunn vil kunne påverke det fylkeskommunale tenestetilbodet i kommunen i framtida. Osterøy kommune sitt næraste regionsenter er Arna. Framtidsretta forvaltning Mål og strategiar i Regional plan for areal- og transportplanlegging for Bergensregionen samsvarar med vedtekne arealstrategiar og Kommuneplanen sin arealdel for Osterøy kommune. Der ein har definert kommunesenter, områdesenter og bygder og organisering av tilbod og tenester i høve til dette. Med prinsippa i Regional areal- og transportplan til grunn vil kommunen kunne fortsette sitt arbeid for ei berekraftig samfunnsutvikling. Innstilling Ein viser til utgreiing i sakspapiret og til vedlagte plandokument for utfyllande informasjon om innhald i ny plan for regional areal- og transportplanlegging. Rådmannen har ikkje forslag til vedtak.

234

235 REGIONALAVDELINGA Sjå adresseliste Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: hanengu Dykkar ref.: «REF» Høyring og offentleg ettersyn - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Fylkesutvalet i Hordaland har med heimel i plan- og bygningslova 8-1 og 8-3 vedteke å sende forslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet på høyring. Planen omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Innhald Planen skildrar mål, strategiar og retningsliner og er delt inn i fem plantema: 1. Senterstruktur og utbyggingsmønster 2. Regionalt transportsystem 3. Bustadområde 4. Næringsareal og arbeidsplassar 5. Natur, kulturmiljø og landskap Informasjon Planen er utlagt hos Hordaland fylkeskommune, Info- og servicesenter, Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt. 5, Bergen, og ved kundesentera i kommunane. Planen og informasjon om planarbeidet finnast på denne lenka. Kontakt: Hans-Christian Engum, hans-christian.engum@hfk.no. Høyring Innspel til alle delar av planen er velkomne. Innspel skal merkast med 2014/1180 og sendast til: hfk@hfk.no eller Hordaland fylkeskommune, postboks 7900, 5020 Bergen. Høyringsfristen er satt til 1. oktober Tom-Christer Nilsen fylkesordførar Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

236 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Høyringsforslag Høyringsfrist 1. oktober 2015

237 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni

238 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Innhald Innleiing... 5 Bakgrunn og innhald Mål og strategiar Mål Utfordringar i Bergensområdet Strategiar Korleis nå måla Senterstruktur og utbyggingsmønster Mål Innleiing Planskildring Retningsliner Tiltak Regionalt transportsystem Mål Innleiing Planskildring Retningsliner Tiltak Bustadområde Mål Innleiing Planskildring Retningsliner Tiltak Næringsareal og arbeidsplassar Mål Innleiing Planskildring Retningsliner Natur, kulturmiljø og landskap Mål Innleiing Planskildring

239 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Retningsliner Temakart og verdivurdering Vedlegg 1 Fortettingspotensiale i Bergensområdet

240 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Innleiing Bakgrunn og innhald Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er forankra i Regional planstrategi for Hordaland Planen avløyser aktuelle tema i Fylkesplan for Hordaland Planprogram for planen og oppstart vart vedteke av Fylkesutvalet Fylkesutvalet oppnemnde i same sak fylkesordførar og eit medlem i fylkesutvalet, gruppeleiarane på fylkestinget og utvalsleiarane til medlemmer av styringsgruppa. I tillegg vart alle ordførarane/byråd invitert til å sitte i styringsgruppa. Fylkesutvalet skal no gjera vedtak om å leggja planen ut på høyring, etter tilråding frå Kultur- og ressursutvalet, Samferdselsutvalet og Opplærings- og helseutvalet. Det vert tilrådd høyring med frist 1. oktober Hordaland fylkeskommune inviterer i september til eit ope informasjonsmøte med presentasjon av planforslaget. Etter framdriftsplanen skal Fylkestinget vedta Regional areal- og transportplan for Bergensområdet i desember Rammer og verknad Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Planen har ein planperiode på 12 år ( ), men ser utviklinga i eit langsiktig perspektiv. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er ein regional plan etter plan- og bygningslova 8-1. Den skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging i regionen ( 8-2). Mål, retningsliner og handlingsprogram i planen skal vera førande for fylkeskommunen og statlege regionale organ i fylket når det gjeld verksemdplaner, forvaltningsvedtak og budsjett. I samsvar med krav i plan- og bygningslova er den regionale planen samansett av desse delane: Planskildring med mål og strategiar Retningsliner Tiltak Konsekvensutgreiing 5

241 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Organisering Arbeidet har vore organisert med ei politisk styringsgruppe og ei administrativ koordineringsgruppe. Fylkeskommunen har vore sekretariat i arbeidet. I tillegg har det vore faglege temagrupper som mellom anna har kvalitetssikra utgreiingsarbeidet og har hatt mogelegheiter til å kome med innspel i planutforminga. Medverknad Det er gjennomført fire større temasamlingar med brei deltaking der både kommunar, regionale og statlege organ, næringslivsrepresentantar, relevante fagmiljø og andre har vore godt representert. Samlingane har fått fram og formidla relevant kunnskap, gitt høve til medverknad og skapt engasjement og forankring for planen. Tema på desse samlingane har vore senterstruktur, bustad- og næringsareal, transport og natur, kulturmiljø og landskap. Sistnemnde samling var i form av ein arbeidsverkstad med inviterte fagpersonar og interesseorganisasjonar. 6

242 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Mål og strategiar 1.1 Mål Regional areal- og transportplan for Bergensområdet har tre overordna mål. I tillegg er det mål og delmål for kvart temakapittel i plandokumentet. Overordna mål: Bergensområdet skal vere ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur. Det skal vere ein god fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet. Mål for Senterstruktur og utbyggingsmønster Bergensområdet skal ha ein fleirkjerna senterstruktur med sjølvforsynte senter i samsvar med definert senterhierarki. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor definerte vekstsoner. Mål for Regionalt transportsystem Bergensområdet skal ha eit effektivt transportsystem som gir miljøvenleg og trygg transport, god mobilitet og tilgjenge til viktige reisemål. Mål for Bustadområde Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov. Mål for Næringsareal og arbeidsplassar Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov. Mål for Natur, kulturmiljø og landskap Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv, og legge særskilt til rette for aktiv og berekraftig bruk av kulturmiljø, natur og friluftsområde. 7

243 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Utfordringar i Bergensområdet Næringsliv- og befolkningsvekst Bergensområdet står framom ei rekke utfordringar i åra som kjem. Sterk befolkningsvekst skapar mogelegheiter, men fører samstundes til nye behov som auka transport og utvida arealbehov til bustad og næring. Arealforbruk Arealforbruket i Bergensområdet er høgare enn i tilsvarande byregionar. Det er teikn til eit trendskifte mot eit meir kompakt utbyggingsmønster sentralt i Bergensområdet, men dette er ei utfordring som gjeld heile regionen. Veksten som er venta i Bergensområdet vil skape auka press på å omdisponere grøne areal og kulturmiljø. Ulike utbyggingsalternativ vil utfordre viktige arealverdiar på ulike måtar. Planen set fokus på korleis vi best mogeleg kan ta vare på regionen sine viktige natur- og kulturressursar på ein berekraftig måte. Miljøbelastning Utbygging av vegnettet i Bergensområdet har bidrege til regionforstørring og næringslivsvekst. Det har skapt ein stor funksjonell bu- og arbeidsmarknad. Eit transportmønster som i hovudsak er bilorientert fører òg med seg utfordringar som klimagassutslepp, lokal luftforureining, støy, arealbruk og byspreiing. Naturgjevne føresetnader og dagens transportsituasjon fører til at luftkvaliteten i Bergensdalen i særskilte høve overskrid nasjonale grenseverdiar. Luftforureininga gir helseutfordringar for delar av befolkninga. Utslepp frå transport må ned. Sårbarheit Vegtransportsystemet i Bergensområdet er svært sårbart for hendingar som kan redusere framkome. Dette pregar ofte trafikkbiletet, meir i Bergen enn i andre norske storbyar. Sårbarheita medfører lite føreseieleg drift i vegkollektivtransporten, i tillegg til tidstap og tapte inntekter for næringstransporten. Samfunnsøkonomi Vekst krev store investeringar i både sosial og teknisk infrastruktur. Det er difor viktig å gjere gode prioriteringar og samordne utbygging mellom forvaltningsnivå og sektorar. Det er viktig at ein vurderer kostnadseffektivitet, både på kort og lang sikt. Folkehelse Nærleik til viktige gjeremål er ei god oppskrift for å fremje eit samfunnsøkonomisk reisemønster. Auka sykkel- og gangaktivitet er helsefremjande og bra for trivsel, miljø og ikkje minst ei betre folkehelse. 8

244 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Strategiar Korleis nå måla Bergensområdeplanen er ein plan som skal sjå heilskapleg på utviklinga i Bergensområdet dei neste 20 åra, og kople saman arealbruk og transportsystem for ein effektiv og berekraftig kvardag for både næringsliv og den enkelte, på kort og på lang sikt. Strategiane skisserar kva ein må gjere for å nå måla: Utbyggingsmønster styrke regionale senter Konsentrere vekst i strategisk utvalde senter i denne plan definert som regionale vekstsoner. Dette er basert på ein desentralisert konsentrasjonsmodell. I ein slik fleirkjerna struktur er det viktig med sjølvforsynte senter. Dette inneber ein betre balanse mellom bustader og arbeidsplassar, så vel som eit godt servicenivå. Transportsystem effektivt og miljøvenleg Arealbruk og utbyggingsmønster er svært avgjerande for transportbehovet. Planen søkjer å redusere transportbehov gjennom målretta arealbruk. Det vil likevel vere eit stort transportbehov som må dekkast så effektivt og berekraftig som mogeleg. Det inneber at transportsystemet må fremje god framkome, låg sårbarheit og vera miljøvenleg og arealeffektivt. Transportnettet skal vera samansett av fleire transportformer, som må tilpassast befolkningsgrunnlag og geografisk lokalisering. Effektive kollektivløysingar med god flatedekning kan òg fungere som svært gode katalysatorar for kompakt stad- og byutvikling. Bustad kompakt men godt Satsinga på konsentrert vekst i utvalde senter vil krevje eit kompakt utbyggingsmønster om ein skal romme den forventa befolkningsauken. Det må byggjast meir arealeffektivt enn det ein tradisjonelt har gjort i Bergensområdet. Dette kan gjere det ekstra utfordrande å ivareta gode bumiljø i vekstsonene. Prinsipp om fortetting med kvalitet må difor fremjast i bustadbygginga i den komande planperioden. Gode og stabile bumiljø utanfor dei regionale vekstsonene må samstundes oppretthaldast. Tettstader med stabile og gode nærmiljø er ein positiv ressurs for regionen. Ein del stader kan det vere ønskjeleg å leggje til rette for noko utbygging for å utnytte eksisterande infrastruktur eller for å unngå lokal befolkningsnedgang. Eit forsterka befolkningsgrunnlag og styrka regional senterutvikling vil kunne gje nye arbeidsplassar og kortare veg til eit godt service- og tenestetilbod for busette i meir perifere område. Næring rett verksemd på rett stad Næringsareal som mogeleggjer prinsippet om rett verksemd på rett stad må gjerast tilgjengeleg. Planen identifiserer gunstige område for lokalisering av ulike næringstypar. Næringsareal og arbeidsplassar er ein viktig faktor for balanse i bu- og arbeidsmarknaden, og for å oppnå sjølvforsynte regionale vekstsenter. Grønstruktur og kulturmiljø berekraftig arealforvaltning Planen legg overordna rammer for framtidig utbyggingsmønster i Bergensområdet. Veksten som er venta vil skape auka press på grøne areal og kulturmiljø. Langsiktig forvaltning av natur- og kulturverdiar er sentralt for å lukkast med å byggje ein attraktiv og berekraftig region. Ein meir føreseieleg planprosess Ein felles plan med klåre føringar for arealbruk vil gjere plandialogen meir føreseieleg mellom stat, fylke, kommune og private interesser. Denne planen avklarar kor hovuddelen av veksten bør kome, og kor omsynet til vern bør vektast føre utbygging. For å styrke sjølvforsynte senter krevst ei kompakt utvikling nær utvalde senter. Det vert lagt til grunn eit prinsipp om at i regionale vekstsoner kan utbygging vektleggjast sterkt i høve til omsynet til andre arealverdiar. For å ivareta ein berekraftig arealforvaltning vert det lagt til grunn at utanfor dei regionale vekstsonene skal vern av arealverdiar vektleggjast sterkt. 9

245 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Senterstruktur og utbyggingsmønster 2.1 Mål Bergensområdet skal ha ein fleirkjerna senterstruktur med sjølvforsynte senter i samsvar med definert senterhierarki. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor definerte vekstsoner. Delmål Det skal vere høg arealutnytting i sentrumsnære område og langs prioriterte kollektivaksar. 2.2 Innleiing Bergensområdet er i sterk vekst. I følgje regionale prognosar vil Bergensområdet vekse med menneske i perioden 2015 til Det er ein nasjonal trend at dei største byregionane veks raskare enn andre delar av landet. Stavangerregionen har den relativt sett sterkaste veksten med prognosert vekst på opp mot 40 % i perioden , mens Oslo og Bergen har vekstprognosar på rundt 30 %. I dei andre nordiske landa finn ein same trend, men Norge har den klårt sterkaste veksten i Norden og Europa. Arbeidsinnvandringa til Bergensområdet har vore og er forventa å vere stor i framtida. Rundt 70 % av veksten er forventa frå utanlands innvandring, og då i stor grad arbeidsinnvandring. Konjunkturane i arbeidsmarknaden vil difor påverka folketalsutviklinga i Bergensområdet. I planlegging må ein ha fleksibilitet for å kunne handtere både høg og låg vekst Hovudalternativ 2036: Vekst: Utan utanlands innvandring 2036: Vekst: Hovudalternativ Nullinnvandringsalternativ Figur 1. Framskriving av folketal i Bergensområdet, med og utan utanlands innvandring.(kjelde: Statistikk i Vest, HFK). 10

246 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Eksisterande by- og tettstadsstruktur i regionen vil liggje fast i lang tid. Veksten er likevel så stor at det gir eit endringspotensial. Gjennom ei samordna utvikling kan det vere mogeleg å etablere eit arealbruksmønster som legg til rette for gode areal- og transportløysingar på tvers av kommunegrensene. Lukkast ein med å utvikle eit utbyggingsmønster som stør opp om kollektivtransporten og ei effektiv utnytting av infrastrukturen, vil utfordringar med kø og framkome bli redusert. Dette er god samfunnsøkonomi og aukar lønsemda i privat næringsliv. God tilgjengelegheit skapar og betrar vilkår i folk sine kvardagsliv. Transportsektoren er ein vesentleg kjelde til utslepp av klimagassar. Hordaland har gjennom regionale planar vedteke ambisiøse mål for reduksjon av klimagassar frå transportsektoren. Transportbehov oppstår gjennom lokalisering av bustader, arbeidsplassar og funksjonar. Folk sine reisevanar kan påverkast gjennom arealplanlegging. Ei endring av reisevanar med redusert bilandel er viktig for å redusera lokal luftforureining og støy. Eit utbyggingsmønster som legg til rette for at fleire tenester og tilbod er tilgjengeleg innanfor gang- og sykkelavstand vil leggje til rette for at fleire er aktive i kvardagen, noko som vil gje klår gevinst for folkehelsa. Sterk vekst i folketal skapar auka press på andre arealverdiar. Eit kompakt utbyggingsmønster og eit redusert transportbehov vil avgrense omdisponering av grøntareal og gje rom for betre arealutnytting. Dette kapitlet legg føringar for det overordna utbyggingsmønsteret i Bergensområdet. 2.3 Planskildring Regional fordeling av vekst Dei store transportvoluma i Hordaland blir generert i Bergensområdet. Transportutfordringane kan ikkje løysast av den einskilde kommune og det er difor naudsynt å sjå på tvers av kommunegrenser. Eit utbyggingsmønster etter prinsipp om «desentralisert konsentrasjon», eller fleirkjerna utvikling, er valt for Bergensområdet fordi dette skapar den lågaste transportmengda i sentrale delar av Bergen. Det er ein viktig føresetnad at regionsentera kring Bergen blir meir sjølvforsynte og utvikla med arbeidsplassar og tenester, ikkje berre bustader. Befolkningsomland og befolkningstettleik er faktorar som påverkar kor attraktive senter er for etablering av kontorarbeidsplassar. Kva som er «kritisk masse» er det ikkje noko fasitsvar på, men analyser tyder på at det kan liggje i storleiken omkring Regionsentera er eit stykke unna å vere på eit slikt nivå med sitt næraste omland. For å leggje til rette for ei styrking av regionsentera bør desse kommunane leggje til grunn ei høg befolkningsprognose for sin arealplanlegging, mens andre kommunar bør legge hovudalternativet av prognosar til grunn 2. På denne måten vil ein leggje til rette for desentralisert konsentrasjon. Fordeling av veksten må og inkludere fordeling av arbeidsplassane for å unngå for store pendlingstal. Balansekartet er eit mål på balansen mellom busette og tilgang på arbeidsplassar. Arbeidsstokken utgjer om lag 50 % av befolkninga Eit forholdstal på over 0,5 gir såleis ei netto innpendling til kommunen, medan eit tal på under 0,5 inneber netto utpendling. Kartet i Figur 2 gir ei oversikt over forholdet på regionnivå, og syner at ein bør ha fokus på å etablere arbeidsplassar i delregionane. 1 Vista Analyse 2013/05: Næringsutvikling i Osloregionen - vekstmuligheter i alternative utbyggingsmønstre 2 I begge tilfelle leggast Hordaland fylkeskommune sine prognosar til grunn. 11

247 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 2. Forholdet mellom busette og antal arbeidsplassar i regionane i Bergensområdet Senterutvikling Regional plan for attraktive senter i Hordaland fastset ein overordna senterstruktur for heile fylket. Senterstrukturen skal leggje til rette for at tenester, handel, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod blir lokalisert saman for å skape best mogeleg tilbod for innbyggjarane. Samlokalisering legg grunnlag for eit effektivt og miljøvennleg transportsystem og gir samfunnsøkonomisk vinst ved at investeringar blir konsentrert. Samling skapar og grunnlag for større grad av synergi mellom verksemder og gjer senteret attraktivt for folk. Tydeleg satsing i utvalde senter vil gjere dei attraktive som lokaliseringsstad for tenester, handel og arbeidsplassar og kan setje i gong ein positiv etableringsspiral. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet byggjer vidare på senterstrukturen slik den er vedteken i Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Mål og retningsliner i senterplanen vil difor gjelde for utvikling av alle senter i Bergensområdet. 12

248 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Senterstrukturen i Hordaland har følgjande nivå: Fylkessenter: Bergen Regionsenter Kommunesenter Bydelssenter i Bergen Lokalsenter Nærsenter For Bergensområdet er samanhengen mellom transportbehov og senterstruktur sentral. Som følgje av dette er det trong for vurdering av lokalsenter og nærsenter. Eit senter kan i praksis har fleire senterfunksjonar. Til dømes kan eit kommunesenter vera senter for heile kommunen, lokalsenter for eit større område og nærsenter for dei som bur i sjølve senteret. Fylkessenteret Bergen sentrum Bergen sentrum er det naturlege fylkessenteret. Med dette fylgjer eit naturleg lokaliseringsval for funksjonar som tener heile fylket, både statlege og fylkeskommunale. Fylkessenteret er dessutan eit svært viktig regionalt knutepunkt for ulike typar transport, i særleg grad kollektivtransport. Det er ei føremon med sentral plassering av publikumsretta tenester og viktige møteplassar for regionalt forvaltingsnivå, men ikkje alle funksjonar er av ein slik karakter at dei kan plasserast innafor sentrumsavgrensinga, til dømes større sjukehusanlegg. Så langt det er mogeleg bør ein lokalisere slike funksjonar i ein bystruktur. Bergen sentrum har og ein særleg funksjon for lokalisering av spesialisert detaljhandel og som turistdestinasjon. Regionsenter Eit regionsenter er eit mellomnivå mellom fylkessenter og kommunesenter. Regionsenter har eit minimum befolkningsgrunnlag (10.000) og er tilgjengeleg innan ein rimeleg reiseavstand (1 time) frå der folk bur. Regionsenter i Bergensområdet er fastsett i regional plan for attraktive senter. Det er ynskjeleg at regionsentera i Bergensområdet har ein større befolkningskonsentrasjon innafor 2 km radius, gjerne innbyggjarar, for å kunne vera attraktivt for kontorarbeidsplassar. Regionsenteret bør innehalde funksjonar som ikkje alle kommunar har befolkningsgrunnlag til, til dømes vidaregåande skule. I regionsenteret kan det leggjast til rette for detaljhandel og tenester som krev eit større befolkningsgrunnlag enn omlandskommunane har. Regionsenter i Bergensområdet skal ha svært god kollektivdekning. Kommunesenter Kvar kommune har eit kommunesenter. Kommunesenteret er naturleg lokaliseringsval for funksjonar og tenester som omfattar heile kommunen. Kommunesenter kan og ha handel og private tenester som krev eit større befolkningsgrunnlag enn lokale senter. Kollektivtransport i kommunesenteret bør vera tilrettelagt i samsvar med befolkningsgrunnlag. Bydelssenter i Bergen kommune Bydelssenter i Bergen er definert av Bergen kommune og er difor eit undernivå under kommunesenter. Fordelinga av kommunale funksjonar mellom kommunesenteret i Bergen og bydelssentera bør stø opp under sjølvforsynte senter med variert tilbod og tenester, og balansen mellom busette og tilsette bør betrast i alle bydelar. Bydelssentera i Bergen tener ofte eit omland som har eit befolkningsgrunnlag som er større enn regionsentera. Dei fleste funksjonar som bør finnast i eit regionsenter er og naturleg i eit bydelssenter. Det gjeld mellom anna vidaregåande skule og offentleg tannhelseteneste. Detaljhandel og andre private tenester bør dimensjonerast for bydelen, med nokre unntak for Rådalen/Lagunen og Åsane som har handel og private tenester for eit større omland. Bydelssentera er svært viktige transportknutepunkt og må ha eit høgt nivå på kollektivtilbod. 13

249 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Lokalsenter Kommunane i Bergensområdet omfattar store areal. For å redusera avstandsulemper til kommunesenteret og stimulera til gode lokalmiljø er det aktuelt med lokalsenter i alle kommunane i Bergensområdet. Kommunane kan vurdere nye lokalsenter om eksisterande bustadområde har meir enn 5 km til næraste senter, jf. Figur 4. Eit lokalsenter bør leggje til rette for barnehage og grunnskule, daglegvarebutikk og publikumsretta tenester. Eit lokalsenter kan og vera tenleg lokaliseringsval for offentlege bustader. Lokalsenter bør og ha kollektivdekning i samsvar med folketal, ikkje alle kan nå lokalsenteret utan bil. Skulekretsar kan vera naturlege avgrensingar av omland til lokalsenter. Nærsenter I dei mest folkerike kommunane med tettast konsentrasjonar av busette kan det vera naturleg med nærsenter innafor gangavstand. I område der det bur meir enn 2500 personar innanfor ein radius på 1 km kan det vere tenleg med eit nærsenter. Dette gir grunnlag for barnehage, grunnskule og daglegvarebutikk i gangavstand. Innafor tettbygde område i Bergen kan det vera tenleg med fleire slike nærsenter som og kan vera møteplassar med fleirbruksfunksjonar på dag og kveldstid. Kartet under syner dei ulike sentera som er registrert i Bergensområdet ned til lokalsenternivået. Figur 3. Dagens senterstruktur definert gjennom regionale og kommunale planar. (Kjelde: Regional plan for attraktive senter og kommunale planar). 14

250 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 4. Busetnad med meir enn 5 km (kart til venstre) eller 2 km frå næraste senter (kart til høgre). For å leggje til rette for robuste senter med tenlege funksjonar er det ynskjeleg å ikkje ha for mange senter. Dei bør heller ikkje liggje for tett om dei skal ha lik funksjon. For å leggje til rette for nærleik til service og funksjonar slik at daglege behov kan nåast ved hjelp av sykkel og gange, bør det ikkje vere meir enn 2km frå større busetnader til næraste senter. Figur 4 viser busetnadsstruktur i høve til eksisterande senterstruktur slik den er definert i regionale og kommunale planar. Det er berre nokre mindre område med låg tettleik som har meir enn fem kilometer til sitt næraste senter, men det er fleire tett busette område i Bergen kommune som har meir enn 2 km til senter. Dette gjeld fleire større tettstader som Drotningsvik, Bjørge, Bønes, Ytre-Sandviken, Eidsvågneset, Flaktveit, Melkeplassen og Sædalen. Dette er område kor det bør bli sett fokus på senterutvikling for å dempa avstandane til viktige daglege gjeremål og funksjonar. Desse områda kan og ha verdi som aktuelle transformasjonsområde med mogelegheit for fleire busette. På same måte viser kartet med 5 km buffer at det kan vera trong for å vurdere fleire definerte lokalsenter i Os, Fjell, Askøy og Lindås. Føresetnaden for alle nye senter er at dei er knytt til og stør opp om hovudstrukturen for kollektivsystemet, eventuelt utnyttar ledig kapasitet i kollektivsystemet i andre område. Framtidig utbyggingsmønster i Bergensområdet må styrkje den vedtekne senterstrukturen. Retningslinene i Regional plan for attraktive senter vil framleis gjelde, men vert ytterlegare supplert av Regional areal- og transportplan. 15

251 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Kollektivorientert utbyggingsmønster Kollektivtransport bør vera strukturerande for eit framtidig utbyggingsmønster. Kollektivtransporten er viktig for arbeidsreiser, men og for å nå fritidsaktivitetar, service og tenester. Medan gange og sykkel er viktigast på korte avstandar er kollektivtransport det viktigaste tiltaket på lengre avstandar. Konsentrert byutvikling og fortetting knytt til kollektivknutepunkt er vesentleg for å utvikle eit attraktivt og velfungerande kollektivsystem. På den andre sida er eit kollektivsystem ein viktig faktor for å få til ein god byutvikling. Byutvikling og kollektivsystemet må gjensidig stø opp om kvarandre. Når kollektivressursane kan bli samla omkring færre ruter, vil dette gi rom for høgare frekvens og at ein kan prioritere områda med det største transportbehovet. Dette betyr at veksten i arbeidsplassar og busette først og fremst bør kome innanfor hovudstrukturen for kollektivsystemet. Ein bør i tillegg utnytte ledig kapasitet andre stader. Figur 5. Prinsipiell skisse av kollektivorientert byutvikling (Kollektivstrategi for Hordaland). Kollektivstrategien for Hordaland set befolkningsgrunnlag som kriterium for tilretteleggingsnivå. Befolkningsgrunnlag kan alt vera til stades og kan forsterkast gjennom fortetting. Senterstrukturen spelar her ei avgjerande rolle. Befolkningsgrunnlag kan og koma som ny utbygging, men denne utbygginga må vera naturleg å betene kollektivt ved nærleik til senter innanfor hovudkollektivaksane. Nærleik definerast her som inntil 600m frå kollektivstopp. Ved ny utbygging må det leggjast til rette for trafikksikre gangvegar og snarvegar til næraste kollektivstopp. 16

252 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Sykkel og gange Som omtalt i kapittel 3 er reiser som skjer til fots og med sykkel korte. Gangreiser er sjeldan over 1 km og sykkelreiser er i hovudsak mindre enn 5 km. Kompakt utbygging er grunnleggande for å få auka talet på gåande og syklande. Dette talar for å avgrense utbyggingssonene omkring sentera for å stimulere til sykkel- og gangvennleg utbygging. Fordi ein har forskjellig rekkevidde med sykkel og til fots, blir det vanskeleg å legge sykkelavstand aleine som premiss for avstandar til senter og funksjonar. Dette kan skape så lange avstandar at gange sjeldan vert valt. Ei utstrekning på ei utbyggingssone på maksimalt 2 km vil kunne leggje til rette for begge delar på ei tilstrekkeleg god måte til å stimulere til vekst i bruk av både sykkel og gange Fortetting Hovudpoenget med fortetting er at ein skal kunne ta i mot ein befolkningsauke på ein arealeffektiv og transportreduserande måte. For at fortettinga skal ha den ønska effekten må nybygginga skje innanfor eksisterande byggjeområde og i biluavhengige lokalitetar. Fortettinga kan skje som nybygging innafor ei tettstadsgrense eller eit definert bustadområde, eller som transformasjon av andre bygde areal som til dømes parkeringsplassar eller industriområde. Fortetting kan føre til mange reiser med bil om dei er lokalisert i område som er lite tilgjengelige med kollektivtransport. Utbygging av bustad- eller næringsområde som krev mykje persontransport og ligg perifert i høve til hovudstrukturen av kollektivnettet, vil såleis ikkje vere transportgunstig fortetting sjølv om dei byggjast innanfor eksisterande byggjesone. Bygging nært senter som stør opp om kollektivsystemet kan reknast som ei transportreduserande fortetting. Ideelt sett bør ny bygging skje som fortetting som både hindrar nedbygging av areal og samstundes er transportgunstig. Utbygging som skånar grøntareal kan i nokre tilhøve karakteriserast som «transportgenererande fortetting», medan bygging nært sentre og kollektivsystem kan gi auka nedbygging av arealverdiar. For å kunne nå mål om nullvekst i biltrafikken er det naudsynt å prioritere transportgunstig utbygging. Her må ein prioritere, og prioriteringane vil kunne vere ulike i ulike område. Transportreduserande fortetting vil bli sterkt vektlagt, og er den prioriterte utbyggingsform i definerte vekstområde. I sentrale område bør vekst går føre vern for at ein skal oppnå ei berekraftig mobilitet i framtida. Figur 6. Illustrasjon på transportgunstig fortetting. Dei fortettingsprosjekta som vert lokalisert ved dei grøne punkta vil gje redusert transportbehov og biltrafikk, og på dei raude punkta vil fortetting auke det bilbaserte transportbehovet. Kjelde: Aud Tennø 17

253 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 I dei fleste kommunane har bustadbygginga dei siste åra kome i område utanfor senter (lenger unna enn 1000 m frå senterpunkt), og i stor grad på tidlegare ubebygd areal. Det er likevel ein svak tendens å spore til at det blir bygd meir sentrumsnært. I Bergen kommune er denne tendensen tydeleg. Figur 7 illustrerer kor veksten i bustadmassen har kome dei siste åra i ulike kommunar. Figur 7. Lokalisering av ny utbygging i dei siste åra i ulike kommunar. Mørk grøn viser utbygging som har skjedd innafor 1 km frå senter og på tidlegare bebygd område, lys grøn er innanfor 1km frå senter, men på tidlegare ubebygd område, gul er bygging meir enn 1 km får senter, men på tidlegare bebygd område, rød er meir enn 1 km frå senter og samstundes på tidlegare ubebygd område. Kjelde: «AUD-notat nr ». 18

254 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Å byggje på ubebygde areal er mindre krevjande enn å byggje gjennom transformasjon og fortetting. Slike prosessar er ofte tidkrevjande i plangjennomføring. Denne regionale planen skal gjere planprosessar meir føreseielege gjennom tydelege føringar for utbyggingsmønster og arealforvaltning. Det er ynskjeleg med konsentrert busetnad rundt kommunesenter og regionsenter slik at ein kan ha grunnlag for å byggje opp attraktive senter. Analysar syner at det er relativt få busette sentrumsnært i dei fleste sentera i Bergensområdet og at fortettingspotensialet i sentrumsnære område er monaleg. Busette i ulike avstandar frå bydelssenter Figur 8. Busette i ulike avstandar frå sentera i Bergen. Busette i ulike avstandar frå kommunesenter Figur 9. Busette i ulike avstandar frå andre kommunesenter i Bergensområdet. For Bergen sentrum og for bydelsentera er det eit potensiale for å busetja fleire innafor ein 1 km radius. For andre kommunesenter i Bergensområdet er det og generelt ei auke i tal på busette med aukande avstand frå senteret. Dette er lite gunstig med tanke på å leggje til rette for bærekraftige og attraktive sentrumsområde med gang- og sykkelavstand til funksjonar og tenester i sentrum. Kleppestø, Straume og Os har høvesvis minst andel busette i sentrumskjerna medan Manger og Dale er i andre enden av skalaen. Fortettingspotensialet i Bergensområdet er vurdert ut i frå dagens arealbruk og tettleik i nærleiken av senter, sjå Tabell 1. Den potensielle tettleiken er sett med tanke på at det og skal vere rom for andre kvalitetar, 19

255 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 grønstruktur og buattraktivitet. Hovudfunnet er at det er eit stort potensial for å busetje fleire personar i sentrale område av Bergensområdet. Tabell 1. Fortettingspotensialet knytt til senter. Det er tatt utgangspunkt i ei teoretisk brutto tettleik på 5 personar per dekar i nye område i fylkessenter og sentrum av alle senter. Vidare er det nytta 4 personer per dekar i 1 km sona og 3 personer per dekar i 2 km sona. Det er vurdert potensialet i områder som ligg inntil 2 km frå fylkes-, bydels-, og regionsenter, og 1 km frå lokalsenter, og samstundes er innanfor 600m frå kollektivstopp. Senter Potensial i Kommuneplanen (personar) Potensial gjennom transformasjon (personar) Potensial i ubebygd areal (personar) SUM potensial (personar) Fylkessenter Bydelssenter Lokalsenter i Bergen Regionsenter Totalt Det er eit behov for eit auka fokus på transformasjon og fortetting som utbyggingsstrategi i Bergensområdet. Analysane syner at det er eit stort potensial for å byggje i senterområda - så stort at det kan dekke størstedelen av veksten i planperioden. Dette gjeld i alle delregionane omkring Bergen, så vel som i Bergen kommune. Dette må i hovudsak kome gjennom fortetting og transformasjon. Der dette ikkje er tilstrekkeleg må ein vurdere utnytting av tidlegare ubebygd areal tett på sentera og område som har god dekning med kollektivtransport Framtidas utbyggingsmønster Ein bør særleg nytte veksten i befolkninga til å styrke regionsentera kring Bergen slik at dei vert meir sjølvforsynte og kan utviklast med fleire tenester og arbeidsplassar. Det blir peika på korleis ein gjennom ein medviten senterstruktur og satsing på senter med kompakt utvikling av funksjonar og busette, kan redusera transportbehovet. Fortetting med kvalitet blir sett på som sentralt for å minska transportbehovet og redusera arealforbruket. Kollektivtransport vil vera sentralt for å dekkje framtidige transportutfordringar. På den eine sida må kollektivsystemet stø opp under senterstrukturen og på den andre sida må framtidig utbygging stø opp under kollektivsystemet. Det blir svært viktig å leggje til rette for gange og sykkel i og i tilknyting til senterstruktur og kollektivsystem. Samordna senterutvikling og kollektivsystem Eit overordna prinsipp i Bergensområdet må vera at konsentrert utbygging av bustader og arbeidsplassar må stø opp under kollektivsystemet, og at kollektivsystemet stør opp rundt senterstrukturen. Senterstruktur og kollektivsystem må difor koplast saman og ny utbygging må forsterke synergieffektane mellom senterstruktur og kollektivsystem. Bilbasert spreidd utbygging skal unngåast i heile Bergensområdet. Innanfor bystamlinene er det eit høgverdig kollektivsystem med stor flatedekning gjennom mange kollektivstopp, noko som vil bli ytterlegare styrka gjennom bygging av bybane til alle bydelar. Dette gir store mogelegheiter for senter og knutepunktsutvikling langs bystamlinene. For å få plass til den sterke veksten i sentrale deler av Bergensområdet er det naudsynt å fordele veksten på fleire senter. Sentera som ligg knytt til bystamliner bør prioriterast. Langs dei regionale linene utanfor Bergen kommune er det lite truleg å få høg nok tettleik av busette og funksjonar til at det vil vere hensiktsmessig å spreie utbygginga på mange senter. Langs dei regionale linene er det mest berekraftig å satse fullt på utbygging av få og godt fungerande senter som styrkar kollektivsystemet. Den største veksten i busette og arbeidsplassar bør kome knytt til regionsentera. 20

256 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Utviklinga bør i hovudsak skje innanfor eksisterande byggjesone og byggje opp omkring eksisterande infrastruktur. Ein bør prioritere utvikling som legg til rette for betre utnytting av både teknisk og sosial infrastruktur. Nye investeringar bør bygge opp om kollektivsystem og mogelegheiter for sykkel og gange. Framtidig utbyggingsmønster i vekstsoner Kommunane, fylkeskommune og statlege organ skal leggja til rette for eit framtidig utbyggingsmønster som byggjer opp under måla for denne planen og legg til rette for berekraftig utvikling. Ulike omsyn må vegast opp mot kvarande og balanserast. For å nå regionale målsettingar 3 om reduserte utslipp av klimagassar, lokal luftforureining og målsettingar om nullvekst i personbiltransporten må veksten i hovudsak kome i område som legg grunnlaget for at transportveksten kan skje med kollektiv, sykkel og gange. Det er på denne bakgrunn definert regionale vekstsoner der hovuddelen av veksten bør skje, sjå Figur 10. Regionale vekstsoner er areal som er knytt til fylkessenter, bydels- eller regionsenter, og i gangavstand til kollektivstopp. I Bergen kommune er veksten så stor at areal i nærleiken av lokalsenter i bystamlinene i kollektivsystemet er inkludert. I andre kommunar som ikkje har regionale vekstsoner kan det med føremon byggjast ut knytt til senter, meir for å leggje til rette for gode lokalssamfunn enn av transportmessige omsyn. Lokale vekstsoner er område som er i nærleiken av kommunesenter eller andre lokalsenter og samstundes er i gangavstand frå kollektivstopp. Kva inneber strategien for kommunane? I denne planen vil ein gje føringar for overordna felles prinsipp for utbyggingsmønster. Prinsippa vil måtta vurderast i kvar einskild lokal plan og tilpassast lokale tilhøve. På grunn av ulike behov i ulike kommunar vil det vera naturleg med ei tredeling i Bergensområdet: Bergen kommune Bergen kommune bør leggje middelprognosar til grunn for sin arealplanlegging. Bergen kommune har i gjeldande kommuneplan ein fortettingsstrategi der 80 % av veksten skal skje innanfor eksisterande byggjesone. I tillegg blir utbygging langs bybanen prioritert. Ny utbygging i Bergensområdet bør forsterke desse prinsippa og konsentrerast om fylkessenteret, bydelsenteret og lokalsenter og nærsenter. Bystamlinene blir sentrale i ein forsterka fortettingsstrategi. Sentralt i byen Bergen kan det med føremon leggjast vekt på bustadbygging. Bydelssentera bør styrkast med både bustader og arbeidsplassar sentralt og det bør bli ein betre balanse mellom bydelssentera når det kjem til fordelinga av arbeidsplassar og bustader. Lokalsenter langs bybanen vil vera særskilte satsingsområde i planperioden. I Bergen kommune bør hovuddelen av veksten koma innanfor dei definerte regionale vekstsonene. Den resterande veksten bør i hovudsak skje som fortetting i byggjesona og/eller knytt til lokalsentre, men med prinsipp om at vern går føre vekst. Indre Arna er eit naturleg stoppepunkt og senter som kan fungere som senter med regionale funksjonar for fleire kommunar om det blir lagt til rette for det. Den regionale planen legg til grunn at Indre Arna skal ha relevante regionale funksjonar for Osterøy, Vaksdal og Samnanger. Bergen kommune bør leggje til rette for å utvikle Arna som eit attraktivt regionsenter for kommunane i aust. Andre kommunar med regional vekstsone, Lindås, Askøy, Fjell, Os og Meland Sterkare vekst i regionsenter kring Bergen er ein føresetnad for å nå måla i planen og desse kommunane bør leggje ei høg befolkningsprognose til grunn for sin arealplanlegging. Ny utbygging i desse kommunane bør difor i større grad fokusera på utnytting av potensialet i regionsentera. Kommunane Lindås, Askøy, Fjell og Os 3 Mål definert i Klimaplan for Hordaland, og Regional Transportplan for Bergensområdet 21

257 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 bør leggje til rette for vesentleg vekst nært regionsenteret og hovuddelen av veksten bør i desse kommunane kome innanfor dei regionale vekstsonene. Resterande vekst bør i hovudsak kome i lokale vekstsoner, men med prinsipp om at vern går føre vekst. Figur 10. Regionale og lokale vekstsoner med ulike avstandar frå sentrum vist med ulik farge. Lokalsentera er definert i kommuneplanen si arealdel. 22

258 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Den regionale vekstsona i nord omfattar delar av Flatøy i Meland kommune. Aksen mellom Knarvik og Frekhaug vil bli eit viktig utviklingsområde i framtida. Meland kommune bør finne ei god balanse mellom kva vekst dei legg til rette for i kommunesenteret Frekhaug og innafor vekstsona på Flatøy. Utviklinga på Flatøy må bli sett i samanheng med utviklinga av Knarvik som regionsenter. Kommunane Osterøy, Vaksdal, Samnanger, Sund, Øygarden, Radøy Kommunar med lokale vekstsoner bør leggje middelprognosar for befolkningsutvikling til grunn for sin arealplanlegging. Kommunane bør i hovudsak prioritere utbygging i vekstsoner kring kommunesenteret og definerte lokalsenter. Spreidd utbygging kan nyttast. Kommunane bør prioritere fortetting og utbygging som utnytter ledig kapasitet i sosial og teknisk infrastruktur. Balansert utvikling - vekst og vern I ein region med så sterk befolkningsvekst som i Bergensområdet oppstår det fort målkonfliktar mellom å leggje til rette for vekst, redusere transportbehov og ivaretaking av viktige arealverdiar. Målkonfliktane må balanserast opp i mot kvarandre. I ein heilskapleg tilnærming bør ulike omsyn bli vektlagt forskjellig i ulike område. I kommunar med regionale vekstsoner er transportomfanget som følgje av veksten så stor, at eit utbyggingsmønster som legg til rette for berekraftig mobilitet bør leggjast sterk vekt på. I regionale vekstsoner vil omsynet til vekst og utbygging gå føre omsynet til nedbygging av arealverdiar. Omsynet til vekst bør gå føre omsynet til vern i dei regionale vekstsonene fordi det er her hovuddelen av veksten vil skje. I lokale vekstsoner er voluma av vekst lågare og transportomfanget som skapast mindre. Ein prioriterer her omsynet til grønstruktur og arealverdiar sterkare. I utbyggingsakar bør difor viktige arealverdiar prioriterast framom transportreduserande utbygging. I desse områda vil regional grønstruktur, kulturminne, jordbruksareal, biologisk mangfald og landskap leggje sterkare føringar for arealdisponering. I desse områda bør ein og søke å bygge knytt til senterområde, men i avveginga mellom ulike omsyn vil ein kunne tillate satellittutbyggingar føre nedbygging av viktige arealverdiar. Prinsipp og utbygging sett ikkje sektorlovane til side, men gjev føringar for korleis ein utøver skjønnsvurderingar i forvaltninga i ulike soner. Det er ein erkjenning av at det er naudsynt med omdisponering av areal for å leggje til rette for vekst. Samla sett vil ei sterk prioritering av vekstområde spare arealverdiar i eit langsiktig perspektiv. For at dette prinsippet skal gjelde er det viktig at potensialet for fortetting og transformasjon er vurdert og planlagt utnytta. I tillegg bør dei omdisponerte areala få høg utnyttingsgrad. Det er og viktig at utbygginga skjer innanfrå og utover, slik at dei mest sentrale delane av vekstsona blir prioritert først. Behovet for utbygging må vere dokumentert og bygge på oppdaterte prognoser. Det er ikkje trekt ein langsiktig grense mot grøntområde i regional plan i detalj, men prinsippa vil likevel bidra til å sikre grønstrukturar i eit langsiktig perspektiv. I dei regionale vekstsonene bør kommunane lokalt trekke slike langsiktige byggjegrenser i sine kommuneplanar, i samspel med og dialog med lokale og regionale aktørar. Eit planregime som følgjer opp desse prinsippa vil skape meir føreseielege planprosessar. Dette vil kunne legge grunnlaget for meir effektive planprosessar og leggje til rette for vekst i heile Bergensområdet. I dei regionale vekstsonene vil dei største voluma av veksten kome. Stor vekst fører til store transportbehov og transportgunstig lokalisering bør difor ha forrang føre andre omsyn. I lokale vekstsoner er voluma lågare og transportomfanget som skapast mindre. Ein prioriterer her omsynet til grønstruktur og verneverdiar sterkare. I utbyggingsaker bør viktige arealverdiar prioriterast framom transportreduserande utbygging. 23

259 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Retningsliner Retningsliner for analyser 1. Ved rullering av kommuneplanen bør kommunane vurdere arealreserven i eksisterande byggjesone og potensialet for fortetting og transformasjon knytt til vekstsonene. Retningsliner for areal 2. Definisjon av vekstsoner: a. Regionale vekstsoner er areal som: i. er knytt til fylkessenter og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp, eller ii. er knytt til bydelssenter eller regionsenter og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp, eller iii. er i nærleik til andre senter innanfor bystamlinene i kollektivsystemet og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp b. Lokale vekstsoner er areal som er i gangavstand til kollektivstopp og: i. samstundes er i nærleik til kommunesenter eller lokalsenter definert av kommunane 3. Innafor vekstsonene bør lokale høve bli vurdert og lagt til grunn for prioriteringar av byggjeområde. Ein bør unngå bygging i bratte skråningar og område der det er stor høgdeforskjell mellom utbyggingsområde og sentrum og/eller kollektivhaldeplassar. 4. I dei regionale vekstsonene kan utbygging bli vektlagt sterkt i høve til omsynet til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv. Det bør takast omsyn til følgjande prinsipp: a. Utbygginga er planlagt med høg utnyttingsgrad b. Potensialet for fortetting og transformasjon er kartlagt og planlagt utnytta c. Omsynet til arealverdiar påverkar rekkjefølgje av utbygging d. Behov for utbygging er dokumentert 5. Forvaltning av arealverdiar i regionale vekstsoner er omfatta av retningsliner i kapittel Utanfor regionale vekstsoner skal det takast særleg omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. 7. Nye utbyggingsområde bør utnytte eksisterande sosial og teknisk infrastruktur. Investeringar i ny infrastruktur bør i hovudsak skje knytt til senter. 8. Kommunane bør setje krav om rekkjefølgje i utbygging av arealreservane der transportreduserande og arealeffektive prinsipp er lagt til grunn. Sentrumsnære område bør prioriterast først. 9. Kommunane bør leggje til rette for arealeffektiv utbygging i regionale og lokale vekstsoner. 24

260 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Tiltak 1. Det skal bli utvikla målindikatorar for å vurdere om måla for arealdisponering vert nådd. Dette skal bli sett i samanheng med indikatorar utvikla i samband med bymiljøavtalene. 2. Det skal bli inngått avtalar om samordna areal- og transportutvikling der staten, fylkeskommunen og kommunane er partar. Dette er knytt til både bymiljøavtalar knytt til transport og utviklingsavtalar knytt til arealutvikling. 25

261 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Regionalt transportsystem 3.1 Mål Mål Bergensområdet skal ha eit effektivt transportsystem som gir miljøvenleg og trygg transport, god mobilitet og tilgjenge til viktige reisemål. Delmål Veksten i persontransport i Bergensområdet skal takast ved kollektivtransport, gåing og sykling. Infrastruktur for gåande skal bli prioritert innanfor vekstsonene og knytt til skular. Veginfrastrukturen skal leggje til rette for effektiv og sikker framkome for nærings- og tenestetransport og kollektivtransport. 3.2 Innleiing Arealbruk og transportbehov heng saman. Under plantema om senterstruktur og utbyggingsmønster er det lagt til rette for arealbruk og lokalisering av ny utbygging som fremjar eit berekraftig transportsystem. Dette kapitlet vil fokusera på eit samordna transportsystem som stør opp om målet om god mobilitet med miljøvenlege transportformer. For å utvikle Bergensområdet på en berekraftig måte er det naudsynt med godt tilgjenge og effektiv transport. Det er behov for å redusere sårbarheita i vegsystemet, redusere klimagassutslepp og redusere lokal luftforureining, samstundes som ein utviklar eit system som betrar framkome og styrkar kollektivtransporten. Folk sine reisevanar er vanskeleg å endre når dei først er etablert. Ved ny arealbruk bør utvikling av naudsynt infrastruktur for sykkel og gange og kollektivtransport vere på plass allereie før området takast i bruk. På denne måten kan ein etablere gode reisevanar frå første stund. For å få dette til bør prioriteringar av vegsamband, gang- og sykkelvegar og kollektivtiltak falle saman med prioriteringar i kommuneplanen sin s arealdel med rekkjefølgjekrav for utbygging av bustad og næring. Transportstrategi for Bergensområdet i Regional transportplan inneber mellom anna auka satsing på kollektivtransport og sykkel, og tilsvarande auka restriksjonar for biltrafikk, t.d. i form av tidsdifferensierte bompengesatsar og parkeringsrestriksjonar i sentrum. Kontinuerleg planlegging og utbygging av bybane til alle bydelar vert tilrådd som ryggraden i eit framtidig heilskapleg og høgstandard kollektivsystem i Bergen. Det er tilrådd å starte utbygging av hovudruter for sykkel. Det er tilrådd ein transportpolitisk strategi i to fasar. Det vert understreka at utbygging av kollektivtransporttilbodet må kome først, saman med restriksjonar på biltrafikken, jf. Tabell 2. 26

262 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Planskildring Eit berekraftig transportsystem Effektiv transport er en føresetnad for god mobilitet og velferd og vidare økonomisk vekst. I Bergensområdet vil befolkningsauke og økonomisk vekst gi eit auka transportbehov. Målsetnaden er at auke i persontransportbehov skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange. Næringslivet sin trong for transport av varer skal ha gode vilkår og ikkje lastast med kostnader knytt til kø og dårleg framkome. Det må setjast fokus på å redusere sårbarheita og alle element i transportsystemet må verke saman for å danne god mobilitet for befolkning og næringsliv. Bergensområdet bør ha god mobilitet for å vere ei konkurransedyktig region med vidare vekst. Utbygginga av vegnettet i Bergensområdet dei siste tiåra har skapt god mobilitet med bil, noko som har lagt grunnlag for vekst i befolkning og næringsliv. Auka mobilitet gir mogelegheiter for å ta del i ein større bu- og arbeidsmarknad. Planen legg til rette for at det framleis skal vera pendling og interaksjon på tvers av kommunegrensene. I framtida må fokuset vere på å leggje til rette for ein meir berekraftig mobilitet. Mobilitet Kor lett er det for trafikantane å reise Framkome Fysiske hindringar og flaskehalsar for trafikk og reiser Tilgjenge Tilhøvet mellom befolkningsstruktur og transportsystem Regional transportplan byggjer på konklusjonane i KVU for transportsystemet i Bergensområdet 4 som peikar på at det ikkje vil vere hensiktsmessig å utvide framkome for personbiltransporten utover firefelts bilvegar på innfartsårene til Bergen. Den forventa trafikkveksten skapar behov for auka personkapasitet i hovudkorridorane, særskilt sentralt i Bergen. Denne kapasitetsauken møtast best ved å styrkje kollektivtransporten, sykkel og gange. For persontransporten vil betre framkome i første rekkje vere eit behov for kollektivtrafikken og sykkeltrafikken. Om større delar av veksten skjer med desse transportformane vil ein og frigjere kapasitet til nærings- og nyttetransport. Kollektivtransporten treng full framkomelegheit, dette gjeld og prioritering inn mot kryss og knutepunkt. Bybanen løyser dette i eigne trasear, men det vil og vere behov for å prioritere buss i eigne kollektivfelt på innfartsårene til Bergen sentrum. Tabell 2. Transportstrategi i Regional transportplan, RTP Fase 1 Fase 2 Kontinuerlig planlegging og utbygging av bybane til alle bydeler som ryggrad i et heiskapeleg og høgstandard kollektivsystem. Planlegging og gjennomføring av prioriterte framkomelegheitstiltak for buss. Starte utbygging av hovudruter for sykkel. Auka restriksjonar for biltrafikk. Tidsdifferensiering og andre verkemiddel som kan spreie toppbelastning vil vere gunstig. Vidare gradvis auka restriksjonar i takt med utvikla kollektivilbod og transportvekst. Vidare utvikling av kollektivtilbodet. Etablere bydelsruter for sykkel. Regionale samband mot vest og nord, Ringveg aust, Mindetunnel, oppgradering av Flyplassvegen med planskilte kryss og fullføring av Ringveg vest 3.btr. Vidare utbetring av lokalvegnett og tiltak for a betre trafikktryggleiken i hele regionen. Etablering av ny godsterminal. KVU for lokalisering av godsterminal. Prioritert utbetring av lokalvegnett og tiltak for a forbetre trafikktryggleiken i hele regionen. Planprosessar for anbefalte større vegtiltak. 4 «Kjuagutt og stril mindre bil» - Konseptvalgutredning for transportsystemet i Bergensområdet. 27

263 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Varetransport er naudsynt i ein velfungerande vekstregion. Varetransporten er avhengig av gode bilvegar både til vareterminalar og fram til kunde. Riksvegar og overordna fylkesvegar er viktige i den samanheng. Med avgrensa ressursar vil det vera ei felles interesse i å nytta hovudvegane til beste for fellesskapet. Framkome og tilgjenge skildrar tidsaspekta ved reisa og eventuelle fysiske hindringar i form av trafikk, kø og sårbarheit som kan auke tidsbruken. Dårleg framkome og tilgjenge skapar ein transportsituasjon som er lite føreseieleg, og kan såleis påverka effektiviteten i transportsystemet. God framkome er viktig for næringsliv, varetransport og personreiser. Deler av transportsystemet i Bergensområdet har dårleg framkome som skapar tidstap og tapte inntekter for næringstransporten. Utbetringar av hovudvegårane inn mot Bergen saman med overordna fylkesvegnett er her sentralt. Registrering av reisevanar (2013) syner at kvar person gjennomfører i gjennomsnitt 3,56 turar kvar dag 5. Det er noko geografisk variasjon der dei mest sentrale stroka har noko fleire daglege reiser enn lengre ute i distriktet. Talet på turar ligg på same nivå som i 2008, men kvar tur varar i gjennomsnitt 1 minutt lengre slik at samla reisetid per person har auka til rundt 3,3 minutt. Vi utfører ikkje fleire reiser, men kvar reise er lengre enn før. Dette speglar tendensen til regionforstørring og byspreiing som har vore rådande. Figur 11 syner at kollektivtransporten har styrka sin posisjon i høve til biltransporten det siste tiåret. Sykkelandelen ligg omtrent på same nivå som tidlegare, medan gangandelen har auka med 2 prosentpoeng. Bilandelen er klårt lågast i Bergen kommune. Størsteparten av daglege reiser i Bergensområdet blir gjennomført med bil, og bilen blir viktigare som transportmiddel jo lengre ut ein kjem i regionen. Regionsentra i Bergensområdet ligg i skjeringspunktet mellom byen sitt nærområde og distriktet utanfor. Det er eit stort behov og potensial for å styrkje andre reisemiddel i kommunane kring Bergen, samstundes som ein skal halde fram den positive utviklinga sentralt i regionen. Bilen vil vere det sentrale transportmiddelet i dei ytste områda av Bergensområdet og i tida framover. Areal- og samfunnsplanlegginga må i større grad leggja til rette for at andre reisemiddel kan vinne terreng og i kommunane omkring Bergen. Figur 11. Endring i reisevanar i Bergensområdet (venstre). Geografiske skilnader i reisemiddelfordeling (høgre). Kjelde: Reisevaneundersøking for Bergensområdet. Reisene som gjennomførast i vekedagane er i hovudsak knytt til arbeid, handel og service og fritid, jf. Figur 12. Desse reisene kan påverkas gjennom tilrettelegging av transportsystem, i tillegg til arealpolitikk og lokalisering. Det dreier seg om prioritera å gje gode moglegheiter for miljøvenleg transport i kombinasjon med redusert tilrettelegging for personbiltransport. Satsing på miljøvenlege transportformer er både helsefremjande og samfunnsøkonomisk lønsamt. 5 Reisevaneundersøking for Bergensområdet, SINTEF

264 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Anna 3 % Fritid 24 % Arbeid 24 % Handel, service 29 % Figur 12. Føremålet med reiser. (RVU 2013). Skule 7 % Tenester Omsorg, 2 % følgje 11 % Generelt kan ein sei at det er eit stort potensial for å flytte reiser over frå bil til andre reisemiddel, men potensialet er ulikt fordelt i høve til kva reiseføremålet er. Bilandelen er størst knytt til omsorg og følgjereiser, handelsreiser og arbeidsreiser. Av desse er det kanskje arbeidsreisene og handelsreisene det er størst mogelegheiter til å endre på. Figur 13. Reiseføremål og fordeling på reisemiddel Gange og sykkel er ein sentral del av løysinga Overgang til meir gåande og syklande transportformer har vesentleg gevinst for folkehelsa samstundes som det er svært gunstig i eit samfunnsøkonomisk perspektiv. Meir gange og sykling skapar større rom for annan miljøvenleg transport og nyttetrafikk, og reduserer areal og miljøulemper. Kommunane bør utarbeide ein overordna plan for gåande og syklande som sikrar samanhengande liner i alle vekstsoner. Det er ein regional målsetnad at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til skulen 6. Gange Gange må spele ei sentral rolle for å handtere transportveksten. Mange korte reiser som i dag skjer med bil kunne like gjerne vore tatt til fots. Omlag halvparten (48 %) av alle turar til fots er under ein kilometer og 81 prosent er under tre kilometer. Gode gangsamband mellom viktige målpunkt i kvardagen må prioriterast. Reiser som består av kjeder med ulike transportmiddel har stor potensiale for ein større del takast til fots eller sykkel, gjerne i kombinasjon med kollektivtransport. I kommunal planlegging bør det leggjast til rette for attraktive og trygge gangvegar som heng saman og leier til viktige målpunkt. Tett utbygging omkring sentre og funksjonar er kanskje det viktigaste verkemiddelet for å leggje til rette for fleire gåande. Likevel er ikkje avstand i seg sjølv alltid nok til at det blir opplevd som attraktivt å gå. I utbyggingsprosjekt er det viktig å setje fokus på å skape attraktive og trygge gangvegar. 6 Regional plan for folkehelse Fleire gode leveår for alle

265 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Sykkel Ei arealplanlegging som legg til rette for korte reiser inn til viktige målpunkt, vil kunne bidra til å auke andelen reiser på sykkel. Godt tilrettelagte gang- og sykkelruter knytt til haldeplassar og knutepunkt er viktig, og skal ha høg prioritet. På lengre strekningar kan det vera aktuelt å kombinere sykling og kollektivtransport. Det er særleg på reiser under 5 km at sykkel er aktuelt: Auka bruk av elsykkel vil bidra til at sykkel blir meir relevant og kan dekkje eit mykje større område. Ein har truleg mest igjen for å prioritere ruter i og rundt regionale og lokale vekstsoner, mellom bustadkonsentrasjonar og arbeidsplasskonsentrasjonar. Betre infrastruktur med gode løysingar for sykkel vil gje størst etterspørselseffekt og må prioriterast. Utbygging av infrastruktur bør følgje prioriteringane i Tabell 3. Kartet i Figur 14 illustrerer sykkelruter i tre nivå og er basert på kartleggingar som er gjort i kommunar som har tettstader med meir enn 5000 innbyggjarar: Regionale ruter skal binde saman regionsentera og bydelsentera i Bergensområdet. Dei skal leggje til rette for pendling, turisme og trening. Dei bør ha jamn og god standard over lengre strekningar og i kryss. Kommunale hovudruter skal vere samanhengande med jamt god standard over lengre strekningar og i kryss. I Bergen skal hovudrutenettet skape effektive samband frå bydelane og til Bergen sentrum. Lokale ruter skal tene lokale reiser og fungere som tilkopling til hovud- og regionruter. Dette omfattar og lokale ruter i andre kommunar enn dei som er kartlagt. Tabell 3. Prioritering av utbygging av infrastruktur for sykkelruter Prioritet Ruter 1. prioritet Alle hovudruter i Bergen kommune. Hovudruter innafor regionale vekstsonar. Andre ruter som er knytt til skule og fritidstilbod for barn og unge. 2. prioritet Andre hovudruter, lokale ruter i lokale vekstsonar og lokale ruter i Bergen kommune 3. prioritet Andre lokale ruter 4. prioritet Regionale ruter som knyt regionen saman. Utover denne geografiske prioriteringa, bør standard på sykkelvegane og trafikktryggleik leggjast til grunn for prioritering. 30

266 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 14. Sykkelruter i Bergensområdet Auke i kollektivandel Det er sett eit mål om at kollektivandelen skal auke frå 12% til 16 % innan Dette inneber ein auke på talet i kollektivreiser på over 50 %. For å få dette til bør dei regionale vekstsonene bli kopla tett saman gjennom eit kollektivsystem som gjev god mobilitet. Kollektivstrategi for Hordaland legg til grunn prognosar som indikerer at ein kan få auka talet på passasjerar mot 2040 med så mykje som 200 %, noko som vil føre til eit behov for ein femdobling av det offentlege driftstilskotet i Det vil truleg vere meir samfunnsøkonomisk lønnsamt om større delar av transportveksten takast med sykkel og gange. 7 Regional transportplan for Hordaland,

267 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Kollektivandel i ulike transportkorridorar I Bergensområdet er Bergenhus det heilt klårt største reisemålet. På reiser mellom Bergenhus og andre bydelar eller regionar er kollektivandelen høg, 38 % av alle reiser samanlikna med 13,5 % for alle reiser. Dette har nok sin bakgrunn i eit kapasitetssterkt tilbod, men parkeringstilhøve og kostnader ved bompengar spelar og inn. På dei strekningane der kollektivtilbodet har ei klar tidsgevinst i høve til bilen, er kollektivdelane særskilt store. Dette gjeld særskilt reiser frå Askøy og Arna der kollektivtrafikken gjennom båt og tog har ein tydeleg tidsgevinst opp mot bilen. Figur 15. Kollektivandel på reiser frå ulike delregionar i Bergensområdet. I tettbygde strok bidreg kollektivtrafikken til fungerande byområde ved å ta unna store trafikkmengder arelaeffektivt og med lågare miljøbelastning enn med bil. I område med lågare tettleik vil kollektivtransporten gi eit rimeleg nivå av mobilitet for dei som ikkje kan eller vil køyre bil. For at kollektivsatsinga skal gje best mogeleg tilbod til flest mogeleg skal det satsast vidare på bystamliner i Bergen kommune og regionale stamruter til regionsentera i Bergensområdet. Suksessfaktorar for kollektivtransporten er høg frekvens, god framkome og god kapasitet. Utbygging av bybanen vil styrkje kollektivsystemet monaleg og gi merkbar auke i kapasitet og frekvens. Buss må og spele ein sentral rolle. Tog og båt skal utgjere eit viktig supplement til nokre kommunar. Framtidig hovudstruktur for kollektivtransporten For å nå eit mål om å gi best mogeleg kollektivtrafikk til flest mogeleg, må hovudstrukturen fungere som ein ryggrad som dekker hovudreisestraumane i Bergensområdet. Hovudstrukturen er såleis kjernen i å tilby eit enkelt, hurtig og høgfrekvent kollektivtivtilbod med gode mogelegheiter for overgang. Dette inneber og at hovuddelen av investeringar i kollektivsystemet må prioriterast innanfor hovudstrukturen for kollektivsystemet. Hovudstrukturen er delt i to delar, bystamliner og regionale stamliner, sjå Figur 16. Bystamliner skal danne ryggraden og sjølve kjernen av kollektivbyen. Desse skal i framtida vere betent av bybane til alle bydelar i Bergen og busstamliner. Kontinuerleg utbygging av bybane til alle bydelar er ein føresetnad for å nå dette målet. Det kan og bli utvida med nokre strategisk viktige busskorridorar ved behov. Investeringar som betrar framkome i alle korridorar er viktig å setje fokus på slik at ein sikrar driftsstabilitet og redusert reisetid. For å supplere bystamnettet blir det køyrd ei rekkje byliner som går gjennom sentrum og vidare til område som ikkje kan rettferdiggjere stamlinene sin høge frekvens. Saman med tverrgåande liner og mateliner er dette med på å sjå til at alle deler av byen blir knytt til hovudstrukturen. Regionale stamliner skal gå frå Bergen sentrum og ut til regionsentera i Bergensområdet, Straume, Kleppestø Knarvik, Osøyro og Indre Arna. Dei regionale linene betener alle stopp fram til dei møter bystamlinene. Herifrå køyrer den regionale stamlina raskaste veg til sentrum og har berre få stopp undervegs. Dette sikrar eit effektivt tilbod til fleirtalet, men andre som skal av på mindre stoppestader må sikrast gode overgangar til bystamlinene. Det vil og i dei regionale linene vere viktig med fokus på framkome som sikrar driftsstabilitet og kort reisetid. 32

268 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Hovudstrukturen endar i regionsentera, men dei regionale linene kan fortsetja lenger ut etter at regionsenteret er passert. Dette kan og dempe behovet for matebussar og omstiging. Figur 16. Hovudstruktur for kollektivnettet i Bergensområdet. 33

269 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Tabell 4. Behov for investeringar i infrastruktur for kollektivtransporten fram mot Område Behov for større infrastruktur Bergen Region Nord Region Vest Region Aust Bybane til alle bydelar. Utvikling av terminalfunksjonar i Bergen sentrum. Ny Åsane Terminal. Ny Flatøy terminal, ny terminal i Lindås. Ny Storavatnet terminal, ny kollektivtunnell gjennom Lyderhorn. Dobbeltspor gjennom Ulriken Knutepunktsutvikling Arna med fokus på overgang mellom buss og tog Andre liner I tillegg til bystamlinene og regionale stamliner vil det og i framtida vere behov for ei lang rekkje liner som dekker transportbehov utanfor hovudstrukturen. Dette gjeld byliner, andre regionale liner, lokale liner og tverrgåande liner. I planlegging av lokal kollektivtransport er det viktig å utvikle liner som legg til rette for enkle og effektive byter over til hovudnettet. Med ei aukande befolkning rundt regionsentra er det viktig at publikum lett kan ta seg fram til regionsenteret med korresponderande liner, og bytte til ei stamrute med god frekvens og framkomst til Bergen. Behovet for nye matebussliner må opp til ny vurdering etter kvart som folketalet aukar i vekstsonene. Sårbarheita er ein av dei største utfordringane i transportsystemet i Bergensområdet. Mogelegheita for alternative transportmiddel som ikkje er vegbasert vil kunne redusere denne sårbarheita. For fleire av omeignskommunane kan eit båttilbod vere eit effektivt alternativ til landbaserte transportformer og vil gje auka mobilitet, betre tilgjenge og redusert sårbarheit i transportsystemet. Ei anna føremon er at det er svært arealeffektivt. Under føresetnad at det i framtida vert nytta miljøvenlege teknologiske løysingar basert på fornybar energi, bør dette bli vurdert som ein del av kollektivtilbodet i delar av Bergensområdet. Toglina austover utgjer i dag eit godt tilbod, særskilt mellom Bergen og Arna. Gjennom pågåande traséutbetring gjennom Ulriksfjellet vert dette tilbodet ytterlegare forsterka. Her er det eit stort potensial for å knytte kommunane i aust enno tettare til Bergensområdet sitt felles bu- og arbeidsmarknad, og leggje til rette for pendling frå kommunane i aust med eit effektivt, miljøvenleg og lite sårbart transportsystem. Utbygging nær stasjonsknutepunkt for toget vil forsterke dette grunnlaget. Auka vekst i aust kan bidra til å jamne ut regionale ulikskapar i vekstgrunnlag. 34

270 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 17. Kollektivliner i Bergensområdet 8. 8 Hovudstruktur for kollektivnettet i Bergensområdet, COWI rapport

271 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Kort avstand til haldeplass er ein viktig nøkkel til suksess Avstand til næraste haldeplass har stor påverknad på om kollektivtransport blir valt som alternativ. Figurane under syner at det er ein tydeleg nedgang i kollektivreisene når gangtida overstig 10 minutt, og at ein passerar endå ein terskel ved 20 minutt. Skal ein leggje til rette for gangavstandar til haldeplassar er det avgjerande at ein byggjer innanfor 10 minutts gange, noko som svarar til ein stad mellom 600 og 1000 meter. Figur 18. Forholdet mellom gangtid og kollektivandeler (venstre). Del av befolkninga i ulike avstandar frå kollektivhaldeplass i ulike delar av Bergensområdet Innfartsparkering Fylkestinget i Hordaland har vedteke ein strategi for innfartsparkering 9. Innfartsparkering er ein del av kollektivtilbodet. For å oppnå ønska effekt må innfartsparkering lokaliserast opp mot hovudstrukturen for kollektivsystemet. Utgangspunkt for lokalisering og vidare utvikling av innfartsparkering vil i hovudsak vere by- og regionstamlinjenettet i Bergen og Bergensområdet. Innfartsparkering vil ikkje ha større innverknad på årsdøgnstrafikk (ÅDT) og miljøutfordringar. Det er likevel eni målsetnad at innfartsparkering skal bidra til å redusere rushtidstoppane på innfartsårene. At det er mogleg å skifte frå bil til kollektivtransport på reisa vil dempe negative effektar for dei som er avhengig av bil i område der kollektivtilbodet ikkje er godt utbygd. Innfartsparkering for bil kan delast inn i to hovudkategoriar; overordna innfartsparkering med regional funksjon, og lokal innfartsparkering som skal dekke meir lokale behov. Det skal først og fremst bli satsa på overordna innfartsparkering som er retta mot arbeidsplassar inn mot Bergen sentrum. Dette inneber at det skal bli satsa på få, men større anlegg knytt primært til regionsenter, men og bydelssenter i Bergen. Utover dette bør kommunane vurdere lokale behov i sine kommuneplanar. Alle innfartsparkeringsområde bør leggje til rette for rikeleg med kapasitet for sykkelparkering for å stimulere til at fleire nyttar sykkel i kombinasjon med kollektivtransporten. Ved større terminalar bør dette vere tilrettelagt med sikker sykkelparkering med låsbare einingar, mens ved andre knutepunkt kan det bli vurdert enklare form for sykkelstativ eller liknande. Innfartsparkeringsplassar krev mykje areal og blir dei lokalisert i sentrumsområde eller i sentrale område vil arealkostnadene vere store, og det kan oppstå arealbrukskonflikt mot andre føremål som legg til rette for ønska sentrumsutvikling. På den andre sidan kan sambruk med sentrumsparkering, handel/og tenester og kultur-/ idrettsanlegg kan vere aktuelt for å sikre god utnytting av parkeringskapasiteten, og reduksjon i samla etterspurnad etter p-areal. 9 Strategi for innfartsparkering fram mot Vedteke i fylkestinget 11. mars

272 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Reine innfartsparkeringsplassar bør som hovudregel bli lokalisert utanfor senter, køstrekningar og bompengeringen. Må bilkøyrarar betale bompengar på vegen vil fleire velje å køyre bil heile vegen. Blir det etablert innfartsparkering i sentrumsnære område skal det bli etablert sambruk for å sikre god utnytting av kapasiteten og redusere samla etterspurnad etter parkeringsareal. Figur 19. Innfartsparkering i Bergensområdet Effektivt vegnett Deler av transportsystemet i Bergensområdet er sårbart for hendingar som stoppar trafikken. Dette gjeld særskilt i korridorane mot nord og mot vest. Det finnast per i dag ikkje omkøyringsvegar eller alternative transportsystem på eigen trase. Dette råkar all transport, og kollektivtransporten og skapar lite føreseieleg drift i systemet. Eit fullstendig ringvegsystem bør vere høgt prioritert i vidare planlegging. Dette kan opne for ytterlegare kollektivprioritering i sentrale deler av transportsystemet i Bergen. 37

273 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Fleire vegar i Bergensområdet ligg i område med stor rasfare. I det overordna vegnettet gjeld dette spesielt E16 mot aust. Gjennom nasjonal transportplan og regional transportplan for Hordaland er det definert eit overordna vegnett i Hordaland. Prioriterte fylkesvegar er vegar med høg funksjonsklasse eller høg trafikkbelastning og er i Bergensområdet basert på følgjande kriterier: 1. Viktige bindeledd mellom kommunesenter, regionsenter, bydelssenter og landsdelssenter. 2. Viktige omkøyringsvegar 3. Viktige strekningar for næringslivet 4. Samlevegar med høge trafikktal Figur 20. Overordna vegnett i Bergensområdet (Lage nytt utsnitt for Bergensområdet). Overordna vegnett For å leggje til rette for vekst er det viktig å betre mobiliteten og tilgjengelegheita. Vegprosjekta som er tilrådd i Regional transportplan vil gje viktige bidrag i form avbetre framkome og betre kapasitet på strekningane, som alle kan karakteriserast som hovudsamband mellom regionsentra og bydelssentra. På kort sikt vil tiltaka gje mindre køproblem, kortare reisetid og ytterområda får på denne måten betre tilgang til sentrale delar av Bergensregionen. 38

274 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 21. Større vegprosjekt. Sårbart vegsystem I Bergensområdet er det særleg problem med forseinkingar vestover til og frå Sotra der to-feltsvegar vest for Storavatnet skapar forseinkingar både for Sotra- og Askøytrafikken. Elles på hovudårane er køproblema i normalsituasjonen relativt moderate. Vegsystemet i Bergensområdet er likevel kjenneteikna av stor sårbarheit. Vegsystemet er lagt opp slik at mykje av transporten må innom Nygårdstangen med den følgje at sjølv mindre hendingar i trafikken kan skape store forseinkingar. Her er vestre og nordre innfartsåre særleg sårbare. Mange bruer og tunnellar utgjer og ei stor risiko i høve til samfunnstryggleik og beredskap. 39

275 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Nyborgtunnelen vil gje betra tilgjenge og framkome mellom Bergen og Nordhordland. Den vil korte inn korridoren og gi ei effektivisering, samstundes som den vil redusere miljø og nærmiljøeffektar langs dagens veg. Prosjektet vil isolert sett auke tilgjenge for bil, men vil og gje tilsvarande betra kollektivtilgjenget om det blir lagt til rette for det. Tiltaket må ha gode koplingar mot anna vegsystem. Dagens Sotrasamband er ein flaskehals utan tilfredstillande framkome for verken biltrafikk eller kollektivtrafikk. Behovet for eit nytt samband er godt dokumentert og vil framfor alt dempe sårbarheita i vegsystemet i vestre korridor. Ved bygging av nytt samband bør ein ha tiltak som sikrar høg kollektivandel i vestre korridor. Bygging av ny E39 på strekninga Svegatjønn - Rådal vil skape reisetidsinnkorting og betre tilgjenge for bil mellom Bergen og Bjørnefjorden, men vil og kunne betre tilgjenge med kollektiv om det blir lagt til rette for det. For å løyse Bergensdalen sine transportutfordringar bør det setjast fokus på å få etablert eit godt ringvegsystem slik at gjennomgangstrafikk kan leiast utanom det sentrale byområdet. Ein ringveg aust må ha gode koplingar mot anna transportsystem i nord, vest og sør. Dette vil òg etablere gode omkøyringsmogelegheiter om det oppstår køproblem i trafikken. Dette kan gi betre kollektivprioriteringar på hovudinnfartsårene til Bergen. Vegsamband som har ein viktig funksjon i hovudstrukturen for kollektivsystemet bør ha kollektivprioritering. Det er behov for å betre trafikktryggleiken i vegsambandet i Bergensområdet. Overordna vegnett i Bergensområdet skal ha tilfredstillande standard for å ivareta trafikktryggleik og framkome. Standard på vegar i regionale og lokale vekstsoner bør ha særskilt fokus. Anna fylkesvegnett Investeringar på fylkesvegnettet er i stor grad styrt av prioriteringane i Regional transportplan, som vart vedteke av Fylkestinget i Her er det gjort ei prioritering av nokre fylkesvegar ut i frå gjevne prinsipp, og fylkesvegnettet er såleis klassifisert i to nivå som illustrert i Figur 20. Inndelinga er eit grunnlag for å prioritere midlar til standardutbetring, til vedlikehald og til planlegging. Det er truleg sjeldan at eit fylkevegsamband har regional tyding for Bergensområdet, eller at det vil avlaste pressområda sentralt i regionen. Til gjengjeld vil det vere fleire potensielle fylkesvegprosjekt som dukkar opp som følgje av lokale problemstillingar, slik som vekst rundt regionsenter, med påfølgjande behov for vegutbetring, trafikksikring og gang- og sykkeltiltak, omkøyringsvegar omkring senter/sentrum og strategisk viktige tilknytingar til overordna vegnett. I fleire av omeignskommunane har fylkesvegane ei sentral rolle, men har i mange tilhøve svært låg standard. Dette skapar lokale utfordringar i høve til trafikktryggleik og næringssutvikling. Utvikling av fylkesvegnettet bør difor bli prioritert innanfor regionale vekstsoner. Vegmynda på alle nivå bør gå saman om felles analysar og vurderingar av lokale vegnett i vekstsoner for om mogleg å danne felles grunnlag for planlegging og finansiering. 40

276 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Prioritering på vegnett For å nå målsettingane i denne planen, peiker nokre tiltak seg ut som særskilt viktige. Desse vil bidra til å betre tilhøva for kollektivtransporten, redusere sårbarheita, auka arealeffektivitet og god framkome for nærings og nyttetransporten. Tiltaka er gitt under i ei ikkje prioritert rekkjefølgje: a. Utbygging av eit fullstendig ringvegsystem som leder trafikken utanom Bergen sentrum. b. Godsterminal for jernbane bør flyttast ut av Bergen sentrum c. Vegsamband som har ein viktig funksjon i hovudstrukturen for kollektivsystemet bør ha kollektivprioritering. d. Overordna vegnett i Bergensområdet skal ha tilfredstillande standard for å ivareta trafikktryggleik og framkome. Standard i regionale og lokale vekstsoner skal ha spesielt fokus Mot Regionforstørring Regionforstørring inneber at auka mobilitet og kortare reisetid bring regionar og kommunar tettare saman. Resultatet er auka mogelegheiter i arbeidsmarknaden og auka pendlingsomland, produktivitetsgevinstar og reduserte transportkostnader for næringslivet. Det kan og påverke busetnadsmønster og arealpolitikk. Auka mobilitet kan på den eine sida føre til ei auke i sentraliseringa kring dei største byane og sentera, og på den andre sida føre til eit meir spreitt lokaliseringsmønster. Det er under planlegging større prosjekt som i monaleg grad vil verke regionforstørrande på Vestlandet. Både ferjefri E39 til Stavanger og utbygging av samla konsept med jernbane og veg mellom Bergen og Voss vil styrkje Bergensregionen gjennom forsterka bu- og arbeidsmarknad og vesentleg betra transportvilkår i hovudaksane nord-sør og vest-aust. E39 Bergen - Stavanger Ny ferjefri E39 med redusert reisetid mellom Stavanger og Bergen vil føre til betre integrasjon av arbeidsmarknadene i Sunnhordland, midthordland og Bergensområdet. Særleg gjeld dette for avstanden mellom Sunnhordland og Midthordland, men og for reiser mellom Sunnhordland og Haugalandet er reduserte avstandskostnader viktig. I tillegg vil det og føre til reduserte avstandskostnader mellom dei store byområda i Stavanger og Bergen. Dette vil knytte Vestlandet saman på ein heilt annan måte og leggje til rette for at arbeidsmarknaden vert meir integrert. Analysane som ligg til grunn i konseptvalutgreiinga 10 syner at omfanget av transport som vert danna inn i Bergensområdet er relativt avgrensa. Den auken som kjem er likevel bilbasert og kan skape ytterlegare utfordringar med å nå måla om nullvekst i personbiltrafikken for Bergensområdet. Her er det viktig at det er lagt til rette for mogelegheiter for omkøyring utanom Bergensdalen for gjennomgangstransport, og gode mogelegheiter for bytte av transportmiddel når ein skal inn i sentrale deler av «byområdet». For strekninga Aksdal Bergen har Statens vegvesen starta arbeidet med ein statleg plan for Hordfast med kryssing av Bjørnefjorden i samsvar med regional politikk. E16 Bergen Voss og Bergensbanen Store deler av strekninga Bergen - Voss held per i dag ikkje dagens krav til standard og kurvatur verken for E16 eller jernbanelina, både veg- og jernbaneinfrastruktur har behov for betre utforming, kapasitet og tryggleik. Bratt terreng og høge skjeringar gjev stort potensiale for skred og ras, eit problem som vil auke som ein følgje av auka nedbørsmengder. Det er avgjerande å få utvikla eit trygt og stabilt transportilbod mellom Voss og Arna. Trafikktryggleiken må betrast monaleg. Hyppig stenging av veg og bane gir i dag store konsekvensar og samfunnskostnader. Eit mindre sårbart transportsystem er difor eit stort behov i denne korridoren. 10 Konseptvalutgreiing E39 Aksdal - Bergen 41

277 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Ei utbetra strekning til Voss vil verke regionforstørrande ved at Voss blir tettare knytt til arbeidsmarknaden i Bergensområdet. Per i dag er reisetidskostnadene såpass store at pendlingsandelen mellom Bergen og Voss er relativt marginal. Det er viktig at ikkje biltransporten aukar i Bergen sentrum. På denne bakgrunn er det viktig å styrke kollektivtransporten i austkorridoren. Per idag har toget ei konkurranseføremon på strekninga Bergen- Voss på grunn av direktetunnellen gjennom Ulriken, medan på strekninga Arna Voss er tidsbruken omtrent lik med bil og tog. Ei vidareutvikling av jernbanetraseen kan føre til at personreisene vert handtert på ei kollektiv og miljøvenleg måte i framtida. Hordaland fylkeskommune har tilrådd at det blir arbeida vidare med konsept K5 stor innkorting bane og veg, kombinasjonsløysing, då dette prioriterer innkorting, kapasitet og trafikktryggleik for både veg og bane. Konseptet har kostnadssparande fellesløysingar og utbygginga kan gjennomførast uavhengig av bil- og banetrafikk på dagens trasear Felles parkeringspolitikk Parkeringsplassar er ein føresetnad for at bilen er eit effektivt reisemiddel. For å nå nullvekstmålet i personbiltransporten, må betre kollektivtransport fylgjast opp med å gjera det mindre attraktivt å reise med personbil. Parkering er eit sentralt viekemiddel for å hindre unødig køyring. Folk sine reisevanar og val av transportmiddel blir påverka av parkeringsmogelegheitene, uavhengig av reiseføremål. Parkeringsplassar er arealkrevjande, særleg overflateparkering. Parkering kan utgjere ein vesentleg kostnad ved utbygging innafor sentrumsstrukturen og påverke konkurransen om dei attraktive etableringane mellom sentrum og eksterne næringsområde. Parkeringsføresegner bør sjåast i samanheng i Bergensområdet. Kollektivdekning og tilgjenge på den eine sida og type verksemd på den andre sida er dei to faktorane som vil bety mest for korleis parkeringsføresegnene bør utformast. Parkeringsføresegner gjeld for ny etablering og påverkar ikkje eksisterande situasjon. Kollektivdekning og tilgjenge aukar gradvis frå periferien i planområdet til Bergen sentrum Eit skilje går ved regionsenter kring Bergen som vil ha god kollektivdekning inn til sentrum og som kan fungere som bytepunkt mellom bil og kollektivtransport. Eit anna skilje går ved bydelssenter der bystamlinene skal bidra med svært god kollektivdekning. Desse sentera kan nytte kombinert innfartsparkering og besøksparkering til tenester og handel. Eit tredje skilje er Bergen sentrum der knappe arealresursar i tillegg til god kollektivdekning og god tilgjenge gjer det naudsynt å reservera parkeringsareal til svært prioriterte nærings- og bustadføremål. Parkeringsanlegg i sentrum bør leggjast i fjell og under bakken. Flytting av bygarasjen til underjordisk anlegg er eitt slikt tiltak. Parkering over bakken bør reserverast korttidsparkering og bustader som manglar parkeringsanlegg. Alle kommunane som har regionale vekstsoner bør utarbeide ein differensiert parkeringspolitikk med føresegner som stimulerer til gang og sykkeltransport og overgang til kollektivtransport i bytepunkt. Kommunane bør vurdera å nytte tidssonering og avgifter for å nå målsetnader om redusert privatbiltransport. Det bør leggjast vekt på sykkelparkering, både med omsyn til tal på plassar, lokalisering og standar. Parkeringsnormene bør vere differensiert i høve til at ulike verksemder har ulik arbeidsplass- og besøksintensitet, og såleis ulike parkeringsbehov. Arbeidsplass- og besøksintensiv næringsverksemd og detaljhandel vert dimensjonerande for regionale vekstsoner, medan arealkrevjande verksemd og handel blir dimensjonerande for andre deler av regionen. 42

278 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Tabell 5. Parkeringssonar. Område Sentrum av regionale vekstsoner i Bergen kommune Sentrum av regionsenter, annan vekstsone i Bergen kommune Parkeringssone Sone 1 Sone 2 Anna regional vekstsone Sone 3 Utanfor regionale vekstsoner Sone Logistikknutepunkt i Bergensområdet Hamn og jernbaneterminal er naudsynte transportfunksjonar for å sikre konkurransekraft og grunnlag for vidare vekst i befolkning og næringsliv. Det må finnast eigna lokalitetar for desse funksjonane i framtida. Godsterminal for jernbane bør flyttast ut av Bergen sentrum for å frigjere areal til ny byutvikling og fleire busette i sentrale deler av Bergen. Godsterminalen på Nygårdstangen har i dag avgrensa areal og kapasitet til å møte den forventa og ønska veksten i godstransport på jernbanen. Terminalane bandlegg sentrale areal for byutvikling i Bergen. For å handtere framtidig vekst i godstransport er det behov for eit logistikknutepunkt med tilstrekkeleg kapasitet, som bidrar til berekraftig areal- og transportutvikling i Bergensregionen. I dette ligg det to delvis motstridande behov. Jernbaneterminalen vil om få år oppleve kapasitetsutfordringar. Slik den er utforma i dag kan ein vanskeleg leggje til rette for auka godsmengder til jernbanen. Dagens sentrale lokalisering er likevel gunstig sett ut frå reine logistikkomsyn. På den andre sida er det og eit sterkt behov for å frigjere areal for byutvikling i sentrale delar av Bergen. Dette er eit område i Bergen sentrum med svært god kollektivtilgjenge, og lokaliseringa av godsterminalen er såleis i konflikt med behovet for byutvikling. Tilsvarande situasjon gjeld for dagens hamn på Dokken, sjølv om kapasitetsutfordringane ikkje er så prekær, og tilgjenget til kollektivknutepunkt mindre aktuelt. Det er starta eit KVU-arbeid som ser på framtidig lokalisering av godsterminal for jernbane og regional hamn. Det er viktig at dette arbeidet legg til rette for at godsterminalen for jernbane kan flyttast ut frå sentrale deler av Bergen for å frigjere areal til byutvikling. 43

279 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Retningsliner Retningsliner for kommunal arealplanlegging Retningsliner for utgreiingar/analysar 10. Kommunane bør som grunnlag for kommuneplanen vurdere tilgjenge for ulike transportmiddel i ulike deler av kommunen. Retningsliner for medverknad 11. Kommunal planlegging som råkar transportomsyn i særleg grad bør leggje til rette for medverknad frå næringsorganisasjonar og interessegrupper for ulike transportformer. Retningsliner for arealbruk 13. Rekkjefølgje av utbygging i bustad- og næringsareal i kommuneplanen sin arealdel må bli samordna i tid med utbygging av vegsamband, gang- og sykkelvegar og kollektivtiltak. Planar skal ha rekkefølgjekrav om transporttilhøva ikkje er tilfredsstillande ut i frå omsyn til trafikktryggleik, tilrettelegging for gang og sykkel og kollektivtransport. 14. Kommuneplanen bør stille krav om at verksemder over 5000 m 2 eller meir enn 50 tilsette utarbeider ei mobilitetsplan i samband med reguleringsplan. 15. Kommunane med regionale vekstsoner bør utarbeide ein strategi for å auke andelen sykkel og gange gjennom samanhengande samband med høg standard til og mellom viktige målpunkt. 16. Kommuneplanen bør innehalde parkeringsføresegner som differensierast ut i frå områda sin tilgjengelegheit med kollektivtransport og type verksemd/føremål. Retningsliner for statleg, fylkeskommunal og kommunal transportplanlegging 17. Handlingsprogram med rekkjefølgje for utbygging av vegsamband, gang- og sykkelvegar og kollektivtiltak må bli samordna i tid med utbygging av bustad- og næringsareal. 18. Utbygging av infrastruktur for sykkeltransport skal bli prioritert i regionale vekstsoner. 19. Utbygging av infrastruktur for kollektivsystemet skal vere prioritert innanfor hovudstrukturen av kollektivsystemet. 20. Ved utbygging av ny veginfrastruktur bør følgjande prinsipp bli vektlagt: 3.5 Tiltak a. Vegutbetring og kollektivprioritering på viktige kollektivaksar b. Reduksjon av sårbarheit og auka trafikktryggleik c. Minimere bruk av areal til veg- og terminalfunksjonar i sentrumsområde d. God framkome for nærings- og nyttetransporten 1. Utforming av differensierte parkeringsnormer for Bergensområdet. 2. Mogelegheitsstudie på massehandtering i Bergensområdet. 3. Pilotprosjekt med utprøving av mobilitetspunkt i Bergensområdet. 4. Pilotprosjekt - Samla plan for transportinfrastruktur i ein utvald vekstsone. 44

280 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Bustadområde 4.1 Mål Mål: Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov. Delmål: Alle delar av Bergensområdet skal ha eit balansert tilbod av bustader av ulik type og storleik for å dekke behovet for alle hushaldstypar og livsfasar. Større bustadområde skal i hovudsak vere sikra nærleik til sosial infrastruktur og tilgang til leikeareal/grøntareal. 4.2 Innleiing Prognosane syner befolkningsvekst i alle kommunane i Bergensområdet. Denne planen skal leggje til rette for vidare vekst i regionen, mellom anna gjennom å tilby bustadområde som gjer det attraktivt å flytte hit. Veksten i Bergensområdet skal gjennom samhandling kome heile regionen til gode. Ein berekraftig vekst inneber medvitne val på kor bustadbygginga bør skje, kva type bustadar ein bør byggja og korleis bygginga bør gjennomførast. Medan arbeidsmarknaden er drivar for befolkningsauke i bustad- og arbeidsmarknadsregionen, er bustadmarknaden ein drivar for den interne fordelinga av befolkningsauken i Bergensområdet. I regionsenterkommunane Os, Askøy og Fjell er det netto innanlands tilflytting eller fødselsoverskot som er viktigaste bidrag til befolkningsauken. Tilsvarande for Meland og Øygarden. For dei andre kommunane i Bergensområdet er det netto innvandring som er viktigaste faktor for vekst i befolkninga. Kommunar kan skape befolkningsauke gjennom å tilby attraktive bustader. Skal denne veksten oppretthaldas må ein sørgje for at ein bygger med god bukvalitet. Den gode bukvaliteten må skje innan berekraftige rammar, og i form av arealeffektivitet og eit transportreduserande utbyggingsmønster. Tek ein ikkje desse faktorane på alvor, kan ein i omeignskommunane risikere å byggje seg bort frå å vere attraktive på bustadmarknaden, gjennom nedbygging av grønstruktur og auka transportutfordringar. 45

281 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Planskildring Arealaffektiv utbygging I 2013 besto den totale bustadmassen i Bergensområdet av omlag bustader. Einebustader utgjer den største kategorien, beståande av einingar, medan store bustadbygg (blokk) utgjer einingar. Dei resterande bustadene deler seg på rekkjehus og andre småhus, tomannsbustader og bufellesskap som vist i figur under. Ser ein på utviklingstrekka syner tal på ferdigstilte bustader i perioden 2000 til 2013, at det er einebustader og store bustadbygg som utgjer hovudvekta av nybygginga. I perioden blei det til saman fullført over bustader i Bergensområdet. Fordelt på bustadtype utgjer dette omlag 9300 einingar i store bustadbygg (blokk), 9150 einebustader, 4900 rekkjehus/kjedehus/andre småhus, 3100 tomannsbustader og 1000 bufellesskap. Prosentvis fordeling er vist i figurane under. Totale bustadmasse i Bergensområdet Nye bustader i Bergensområdet i perioden Einebustad 1 % Enebolig 4 % Tomannsbustad Tomannsbustader Rekkehus, kjedehus og andre småhus Store bustadbygg 33 % 42 % Rekkjehus, kjedehus og andre småhus Store bustadbygg 34 % 33 % Bufellesskap 16 % 8 % Bufelleskap 18 % 11 % Figur 22: Totale bustadmasse i Bergensområdet og nye bustader i Bergensområdet i perioden , fordelt på bustadtype. Kjelde: SSB Diagrammet syner at ein vesentleg del av bustadbygginga er komen i form av dei arealkrevjande bustadtypane. Utviklinga fortel likevel at det har vore visse endringar. Relativt sett er det bygd færre einebustader sett opp mot dei andre bustadtypane. Det har såleis dei seinare åra vore ei meir kompakt utbyggingsform med fleire store bustadbygg, tomannsbustader og rekkjehus/kjedehus enn før, der førstnemnde har auka mest. I år 2000 blei det i denne kategorien fullført om lag 140 bueiningar, mot over 900 einingar i Mengda nye tomannsbustader er dobla, medan rekkjehus har auka noko. Det er store skilnader mellom kommunane i Bergensområdet, både i absolutte tal og i utviklingsmønster. For Bergensområdet som heilheit utgjer einebustader 42 % av alle bustader. Til tross for at bustadmassen i Bergen utgjer omlag 70 % av den totale bustadmassen i regionen, har Bergen ein einebustadandel på 28 %. Regionsenterkommunane (Os, Fjell, Askøy og Lindås) har derimot ein andel på 75 % einebustader, noko som utgjer snaue einebustader. For lokalsenterkommunane er einebustadandelen på heile 83%, men i absolutte tal utgjer dette omtrent halvparten av einebustadene i regionsenterkommunane. 46

282 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 23: Figuren viser den totale bustadmassen og nye einingar i perioden fordelt prosentvis på bustadtype i Bergensområdet, regionsenterkommunane (Os, Fjell, Askøy og Lindås), lokalsenterkommunane (Øygarden, Sund, Samnanger, Vaksdal, Osterøy, Meland, Radøy) og Bergen. Reelle tal er oppgitt for kvar bustadkategori. Kjelde SSB. Som figuren syner har det vore ei positiv endring i kva type bustader ein byggjer i Bergensområdet, men utviklinga må ytterlegare forsterkas om ein skal nå krav om berekraftig utvikling. Dette er særleg gjeldande for regionsenterkommunane i randsona til Bergen, der utbyggingstrenden frå syner at 46 % av alle nye bustadeiningar var einebustader. Det er venta ein betydeleg befolkningsauke og vekst i bustadmarknaden i desse kommunane i åra som kjem, og det er difor særleg viktig at regionsenterkommunane bidreg til eit trendskifte i utbyggingsmønsteret. For at den totale bustadmassen skal bli meir miljøvenleg og arealeffektiv, må bustadbygginga i åra som kjem vere meir retta mot kompakte utbyggingsformer Framtidig bustadbehov Frå 2012 til 2030 vil det i følgje fylkeskommunale prognosar vere behov for fleire bustader i Bergensområdet 11. Dette tyder at det i denne perioden vil vere behov for ei årleg auke i bustadmassen med eit snitt på bustader. Samanlikna med den faktiske utbygginga i Bergensområdet (jf.figur 24), byggjest det totalt sett for få bustader om ein skal nå det prognosebaserte behovet på nye bustader årleg fram mot I 2013 vart det totalt ferdigstilt i overkant av einingar. I følgje desse prognosane tyder dette på at ein bør auke utbyggingstempoet i Bergensområdet. I all hovudsak bør dei nye bustadene kome i form av arealeffektive og miljøvenlege bustadtypar, med eit lokaliseringsmønster som vist i kapittel om senterstruktur og utbyggingsmønster rapport%20nr%209%202014%20bustadbehov%20bergensomr%c3%a5det%20-%20grunnlagsdokument%20for%20regional%20areal- %20og%20transportplan.pdf 47

283 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 I regionen er det Bergen kommune som har størst årleg befolkningsauke og bustadbygging i absolutte tal. Rekna om til prosent har fleire av omeignskommunane hatt ein høgare vekst dei seinare åra 12. Ser ein bort frå 2009 har Bergen kommune fleire nye ferdigstilte bustader årleg enn alle andre kommunar i Bergensområde til saman 13. Totalt sett har det sidan år 2000 blitt ferdigstilt omlag nye bustader i Bergen kommune (eit årleg snitt på 1150 bustader), mot omlag nye bustader i omeignskommunane (årleg snitt på 850 bustader) Ferdigstilte bustader Absolutte tal Bergen Lokalsenterkommuner Regionsenterkommuner Totalt Bergensområdet Figur 24: Nye ferdigstilte bustader, absolutte tal. Kjelde SSB. Trenden syner ei viss auke i bustadbygginga dei seinare åra, men vekstprognosane syner at vi bør auke utbyggingstakten i Bergensområdet ytterlegare. Befolkningsauken er som tidlegare synt i hovudsak driven av arbeidsinnvandring. Ein bør difor sjå bustadbehovet i samband med arbeidsmarknadsutvikling Bustad for alle - valfridom Prognosane tilseier eit totalt bustadbehov på bustader fram mot Desse bustadane skal dekke behovet for einslege, familiar med middels arealbehov (små hushald: par utan born og einslege foreldre med born), og familiar og hushald med stort arealbehov (større hushald: par med born, hushald med vaksne born og fleirfamiliehushald). Av det årlege bustadbehovet på bustader bør vere for einslege, 900 for små hushald, og 1000 for større hushald. Figuren under illustrerer det framtidige behovet for bustader i Bergensområdet etter hushaldstypar, på toppen av dagens eksisterande behov (eksisterande befolkning). Dagens bustadbehov (2012) syner berre hushaldssamansetnaden, og ikkje kva type bustad hushalda er busett i. Hushalda er delt i dei tre kategoriane; åleinebuande, hushald med forventa lite arealbehov, og hushald med forventa stort arealbehov. 12 Jf. senterstrukturkapittel 13 Statistikk frå SSB for åra

284 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 25: Prognose for det samla bustadbehovet for ulike typar hushald for Bergensregionen. Kjelde: HFK prognosar generert i PANDA. Det er i den framtidige bustadbygginga endringane i hovudsak kan skje. Hovudvekta av bustadene i perioden er allereie bygd, men det er eit prognosert behov på nærare nye bustader innan 2030, noko som utgjer omtrent ein tredel av dagens bustadmasse i Bergensområde. Dette er eit betydeleg tilskot til dagens bustadmarknad. Skal ein nå målsetnader om endringar som utgjer ein forskjell, er det viktig at handlingsrommet blir nytta på ein god måte. Kommunane skal sørgje for at det er eit heilskapleg bustadtilbod for alle livsfasar og behov. Dette tyder at kommunane tek omsyn til lokal og regional demografisk utvikling, og tilbyr nok bustader av rett type. Det gjeld òg bustadtrongen for sosiale bustader og for grupper som kan ha vanskeleg for å koma inn på bustadmarknaden, som t.d. flyktningar. Desse tilhøva bør vurderast i kommuneplanens samfunnsdel og/eller i bustadsosialt velferdsprogram. Nasjonale og regionale trendar syner at det vil bli ei auke i talet åleinebuarar, at hushalda generelt vert mindre og at det vil bu færre personar per bustadeining. Det er difor rimeleg å anta at etterspurnaden etter mindre husvære vil auke. Kva type bustad den enkelte person eller familie ønskjer å busette seg i vil variere, og det er ønskjeleg at det skal vere eit utval av bustadtypar som imøtekjem den individuelle valfridomen. Prognosar for framtidig hushaldssamansetnad og bustadbehov syner at det er leilegheiter og bustadtilbod for einslege som er viktig for å gje denne valfridomen. Om ny bustadbygging opprettheld den bustadstrukturen vi har i dag, vil det gje fleire einebustader, fleire småhus og fleire bueiningar i bustadblokker, bufellesskap eller andre bustadtypar. Samanlik- 49

285 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 na mot behovet som er estimert basert på samanstillinga av forventa hushaldstypar, vil dette vere for mange store og arealkrevjande bustader og for få arealeffektive bustader. Bustadbehovet for dei ulike hushaldningane kan dekkjast på fleire måtar. For einslege bør dette kome i form av leilegheiter. Barnefamiliar ønskjer ofte einebustader og småhus. Sidan 2/3 av alle bustader i Bergensområdet allereie er av denne bustadtypen, er det i hovudsak tilstrekkeleg til å møte denne etterspurnaden i Mange einslege som i dag bur i einebustader ønskjer seg leilegheit i heimkommunen. Dette skapar lokale flyttestraumar som frigjer brukte småhus og einebustader til barnefamiliar. Ny bustadbygging bør imidlertid òg leggje til rette for at familiar med antatt middels og stort arealkonsum kan bu i kompakte og arealeffektive bustadformer. Teoretisk mogelegheit: Om ein ikkje byggar nokon nye einebustader innan 2030, er det likevel nok einebustader til alle større familiehushald I 2030 Vi møter framtida sitt bustadbehov best ved å byggje fleire leilegheiter. Desse bør ha variasjon i form og storleik, for å imøtekome etterspurnad frå eit breitt utval av befolkninga. Vidare må bustadmarknaden sikre nærleik til sosiale behov, sikre gode mogelegheiter til folkehelsefremjande aktivitetar, ta omsyn til viktige arealkvalitetar og stø opp under eit berekraftig kollektivtransportsystem Behov for nye areal til bustad Behov for nye areal blir særskilt omtala i kapittel om senterstruktur og utbyggingsmønster. Behovet for arealreserver til bustader er i hovudsak styrt av det totale behovet for nye bustader, og kva type bustader som er naudsynt. Demografiske prognosar anslår at Bergensområdet vil ha behov for nye bustader, som i hovudsak bør kome som leilegheiter eller andre kompakte utbyggingsformer. Samstundes ønskjer vi at desse bustadene skal kome i tilknyting til senter og kollektivaksar/kollektivknutepunkt. Om det ikkje er lagt ut nok arealreserver innan dei definerte regionale og lokale vekstområda, må ein vurdere behovet for nye arealreserver her. Dette handlar om best mogleg lokalisering av nye bustader, og er ikkje einstydande med at det er naudsynt med meir areal til bustadbygging. Om kommunen legg ut nye arealreserver for bustad i sentrumsnære område med god tenesteyting og kollektivtilgang, inneber dette at arealreserver med mindre gunstig lokalisering kan fjernas, slik at den totale arealreserven ikkje vert auka. Reservane må vare i minst 12 år for å gje ei føreseieleg utvikling, men samstundes ikkje strekke seg meir enn 20 år fram i tid. Dette er for å kunne tilpasse til endringar i marknaden, og at utbygginga skjer i eigna og prioritert rekkjefølgje. 50

286 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Fortetting med kvalitet kvalitet i bustadområde Fortetting kan bidra til meir kompakt byutvikling og gje bustadsøkjarar tilbod om nye bustader i allereie etablerte område 14. Men fortetting er òg ein utfordrande strategi - om ein ikkje satsar på god kvalitet når ein fortettar kan ein risikere å skape for kompakte byar utan plass til leik og opphald, samt nedbygging av verdfulle naturområde. Ved bruk av fortetting som strategi er det avgjerande at kvalitetar i området vert teke vare på og utvikla. Grøne lunger, ein tettstad sitt særpreg, minneverdige bygningsmiljø eller landskapstrekk, barn sine leikestader, trafikktrygge gangvegar og snarvegar er døme på slike kvalitetar som er viktig å sikre. Fortetting kan vere med å skape livlege og attraktive stader og sentrumsområde med eit breitt utval av bustadtypar, kultur- og handelstilbod. Med mange bebuarar i sentrum vert det eit grunnlag for offentleg og privat tenestetilbod. Bustader i sentrum kan òg vere med å skape trygge omgjevnader og meir aktivitet om kvelden og i helgene. Når utnyttingsgrad og byggjehøgder aukar er merksemd på uteromma avgjerande. Å leggje til rette for attraktive sentrums- og bumiljø inneber eit fokus på mellomromma mellom husa og samspelet mellom bygg og uterom. Det finnes ein rekkje ulike urbane uterom; offentlege tilgjengelige areal som parkar, torg og leikeplassar, gardsrom og bakgardar, felles takterrassar og private balkongar 15. Kommunane bør sikre areal til sosiale møteplassar der både bebuarar og vitjande kan møtast og sikre gode felles og private uteareal ved handsaming av reguleringsplanar i fortettingsområde For å bidra positivt til stadutviklinga må både bygg, gater og plassar utformast med høg estetisk kvalitet, og tilpassast landskap og kulturmiljø. Soltilhøve, mikroklima, støy og anna forureining er viktige omsyn når dei gode mellomromma skal nyttast i den kompakte staden. Ein kompakt stad legg til rette for gange og vil gje større grad av tilgjenge og rørslefridom for dei som ikkje kan eller vil køyre. Det er eit viktig prinsipp å leggje til rette for gange og sykling som transportmiddel i fortettingsprosjekt. Dette er viktig både som klima- og folkehelsetiltak. Gode og lett tilgjengelege fortau, snarvegar og gang- og sykkelvegar er avgjerande for at innbyggjarane let bilen stå og nyttar beina eller sykkel til daglege gjeremål. Trafikktryggleik skal takast i vare i all planlegging, sakshandsaming, politiske vedtak og utbygging, og det må etablerast trafikksikre vegar mellom bustad og skule, sentrumsområde og leike- og rekreasjonsareal. Kompakt og arealeffektiv utbygging gjer at ein kan skjerme kringliggjande grønt- og rekreasjonsområde for utbygging. Samstundes er det viktig å ta vare på og sikre eit tilbod av grøne lunger og friområde i tett ved der folk bur. Alle bustader bør ha nærleik til utopphaldsareal av tilstrekkeleg storleik på bakkeplan. Ved bustadbygging i sentrumsområde kan det vere vanskeleg å finne store areal til uteopphald og leik på eigen tomt. Innanfor sentrumsutstrekninga av dei regionale vekstsonene kan difor opp til 1/3 av felles uteopphaldsareal lokaliserast på tak eller i offentlege friområde. Trafikkbarrierar og utrivelege uterom hemmar bebuaren og særskilt born sin fysiske aktivitet. 16 Planlegginga må ta omsyn til at born i ulik alder har ulik aksjonsradius. For dei minste borna er det viktig med korte avtandar og det bør etablerast nærleikeplass for småborn innan ein avstand på 50 m frå bustaden. Dei litt eldre barna kan kome seg lenger på eiga hand, men aksjonsradius for ein 8-åring er som regel mindre enn 200 meter, og heilt opp til 12 års alder er det naudsynt med areal til leik inna ein avstand på 300 meter frå bustaden. 17 Leikeplassar bør leggjast på gateplan i for å fremje gode og lett tilgjengelege møtepunkt for born i heile nærområdet. 14 NIBR-rapport 2014:13 15 Bård Isdal, «På taket, i gården, i parken», Norsk Form og Husbanken 16 Ibid. 17 ibid 51

287 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Det er ikkje tilfredsstillande å lokalisere leikeareal på tak. Større anlegg for til dømes ballspelbør maksimalt lokaliserast meter frå bustaden for born opptil 7 år og 150 meter for større born 18. Leike- og utopphaldsareal må ha sikker gangtilkomst, gode soltilhøve, vere klimatisk skjerma, vere sikra mot forureining og støy og universelt utforma med gode kvalitetar på materiale og ulike romlege soner. Dei bør vere utforma slik at dei er eigna for leik og opphald heile året og kan nyttast av ulike aldersgrupper. Teknisk infrastruktur som veg, vatn og avlaup er heilt naudsynt ved utbygging av nye bustader, og er svært kostnadskrevjande å etablera. Fleire stader i kommunane er ikkje vegnettet tilpassa dagens trafikkmengde, og fleire bustadområde er ikkje godt nok utforma med omsyn til trafikktryggleik. Fortetting er som regel meir krevjande enn feltutbygging, men det kan likevel på lengre sikt føre til lågare utgifter til mellom anna bygging og vedlikehald av vegar og anna naudsynt infrastruktur og drift. I bustadområde bør overvasshandtering vurderast og dimensjonerast etter lokale tilhøve. Fordrøyning av overvatn kan inngå i grøntanlegg og bidra positivt til uteromma. Figur 26: Eksempel på tettstadsutvikling. Tiltakskatalogen.no Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 19 Tiltakskatalogen: 52

288 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 27: Tilgang til større friluftsområde i bebygde område. Asplan Viak. Kartet syner nærleik til større samanhengande friluftsområde. I områda med meir enn 500 meter til større samanhengande friluftsområde er det særleg viktig å ta vare på grøne lunger og nærtur/nærgrønt-område i arealplanlegginga. For Bergensområdet gjeld dette 43% av befolkninga. 53

289 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Retningsliner Retningsliner for utgreiingar/analysar 21. Kommunane bør analysere behovet for bustadbygging og bustadtypar i kommunen. Arealreserver og potensiale for fortetting og transformasjon bør kartleggjast. Retningsliner for medverknad 22. Kommunal planlegging for bustadbygging bør i særleg grad leggje til rette for medverknad frå eldre, unge,personar med nedsett funksjonsevne og utbyggjarar. Retningsliner for arealbruk 23. Kommunane bør ha ein bustadreserve i samsvar med befolkningsprognosar for minst 12 år og maksimum 20 år. 24. Kommunane bør leggje til rette for eit variert tilbod av bustader i samsvar med regionale prognosar for hushaldssamansetnad. 25. Kommunane bør prioritere kollektivorientert utbygging ved å i hovudsak lokalisere bustader i regionale og lokale vekstsoner og langs eksisterande kollektivtrasear. 26. Nye bustadområde skal ha dokumentert trygg veg til grunnskule og til kollektivstopp. 27. Kommunane bør leggje til rette for tett utbygging i vekstsoner. 28. Kommunane skal gjennom si arealplanlegging sikre kvalitet i bustadområde. 4.5 Tiltak 1. Fortette med kvalitet korleis skape god kvalitet i tette bustadområder. 54

290 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Næringsareal og arbeidsplassar 5.1 Mål Mål Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekkjer eit langsiktig behov. Delmål Det skal vere vekst i arbeidsplassar og næringsareal i alle delar av Bergensområdet. Nye næringsareal skal lokaliserast på ein eigna måte i høve til transportinfrastruktur og senterstruktur. Alle næringsareal skal vere arealeffektive. 5.2 Innleiing Det har vore vekst i tal på arbeidsplassar og sysselsette i Bergensområdet og det er forventa vidare vekst i planperioden 20. Omtrent 70 % av veksten i folketal er venta å kome frå innvandring 21, og då i stor grad arbeidsinnvandring. For at Bergensområdet skal vere ein konkurransedyktig og attraktiv næringsregion er det naudsynt å leggje til rette for vidare vekst i arbeidsplassar. Framskrivingar tilseier at veksten i stor grad skjer innanfor arbeidsplassintensive verksemder. Det vil alltid vere noko usikkerheit knytt til kva type og kor mykje næringsareal ein treng i framtida. Det er difor tenleg at kommunane har romslege arealreserver og næringsareal av ulike typar slik at ein har fleksibilitet. Tilgang til hamn og jernbaneterminal som effektiviserer godstraumane er viktig for einskilde verksemder. Andre verksemder etterspør areal til kontorarbeidsplassar med nær tilknyting til kollektivsystemet. Lokalisering av næringsareal og arbeidsplassar har stor innverknad på kor mykje transport som blir skapt. Ein effektiv og gunstig lokalisering kan vere med å avgrense veksten i, og kanskje redusere biltrafikken. Det er viktig å leggje til rette for at arbeidsreiser kan skje kollektivt, med sykkel og gange. Køar kostar mykje i tapte inntekter. God framkome for næringslivet er viktig både for bedrifts- og samfunnsøkonomien. Næringsstruktur og sysselsetting Dagens sysselsettingsstruktur i Bergensområdet skil seg ikkje monaleg frå resten av landet, men har noko høgare del innan finans og forretningsretta tenesteyting, råolje og naturgass og utvinning og røyrtransport. I tillegg er det noko mindre jordbruk enn landsgjennomsnittet. 20 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv , AUD-rapport nr 3/ Fylkesprognoser, statistikk.i.vest.no Ansatteintensive verksemder Verksemder med mange tilsatte per golvareal, typisk kontorarbeidsplassar. Skapar store behov for persontransport. Arealkrevjande verksemder Verksemder med få tilsatte. Aktivitetar som krev mykje areal, typisk industri, lager, engros, transport/spedisjon, logistikk. Skapar mindre behov for persontransport. Besøksintensive verksemder Verksemder som generer mykje be-5søksaktivitet.

291 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Jordbruk, skogbruk og fiske 1 % Transport og kommunikasjon 6 % Bygge- og anleggsvirksomhet 7 % Kraft- og vannforsyning 1 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 39 % Industri og bergverksdrift 9 % Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport 4 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting 17 % Varehandel, hotellog restaurantvirksomh et 16 % Figur 28. Dagens sysselsettingsstruktur i Bergensområdet. Figur 28 syner at for heile regionen samla så sysselset finans- og forretningsmessig tenesteyting, offentleg forvaltning og annan tenesteyting 56% av arbeidsstokken. Desse næringane vert rekna som dei mest tilsetteintensive. Næringar som råolje og naturgass, industri og bergverksdrift, kraft og vatnforsyning, byggje- og anleggsverksemd, og transport- og kommunikasjon er rekna som arealkrevjande med større arealforbruk per tilsett. Arealkrevjande verksemder utgjer 28% av sysselsettinga i regionen. Varehandel, hotell og restauranverksemd utgjer 16% av sysselsetjinga, i denne gruppa så står handel for brorparten. Arealbruken for handel vil vanlegvis ligge ein stad mellom dei arealkrevjande og dei ansatteintensive verksemdene. Frå 1992 til 2012 har det vore relativt store endringar i strukturen i regionen. Det har vore ei særskilt vekst i dei tilsetteintensive verksemdene innan tenesteyting og forvalting. Varehandel, hotell og restaurantverksemd har og hatt tydeleg vekst. Dei andre næringane er meir stabile, særskilt gjeld dette dei arealkrevjande verksemdene Figur 29. Endring i sysselsettingsstruktur

292 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Veksten i sysselsette har i hovudsak kome innanoffentleg og privat tenesteyting og varehandel, sjå Figur 29. Det er innan dei same kategoriane den framtidige veksten er venta. Veksten er venta å bli størst i verksemder som er arbeidsplassintensive, og kanskje og besøksintensive. Næringsklynger er sett på som ein viktig faktor for utvikling av eit robust næringsliv. Bergensområdet har viktige klynger for olje og gass, maritim og marin sektor. Desse er avhengig av tilgang på ein allsidig arbeidsmarknad, servicetenester, infrastruktur og kontakt mot forskingsmiljø. Ein tettare integrasjon av Bergensområdet kan leggje til rette for dette. Ved å ha eit breidt tilbod av næringsareal og gjennom satsing på fleire attraktive senter, vil ein kunne styrkje føresetnadene for og stimulere til dynamisk utvikling av næringsklynger. Historisk utbygging og lokalisering av arbeidsplassar og næringsareal Tyngdepunkta i arbeidsplasskonsentrasjonane i Bergensområdet er i hovudsak i Bergen sentrum, Bergensdalen og Kokstad/Sandsli. Av all utbygging av nytt næringsareal i Bergensområdet i perioden har 66 % kome i Bergen kommune, 21 % i region vest, 8 %i Nordhordland og 5 % i andre kommunar. Det er og store geografiske skilnader i type næringsareal som blir bygd. I Bergen er 28 % av areala til kontor, mens i Vest var talet 12 %, i andre kommunar berre 2 %. I reine arealtal dominerer utbygging av industri/lager (ca. 50%), medan kontor og forretning er om lag like store (25 % kvar). Variasjonane er tydelege frå år til år. Og innan bydelane i Bergen er det stor skilnad på kva type areal som har blitt utbygd. Utviklinga styrkar den tendensen ein ser med arbeidsplasskonsentrasjon i Bergensdalen og Ytrebygda og Årstad, medan det i andre bydelar i hovudsak blir utbygd industri/lager og forretning. Utbygginga av nytt næringsareal dei siste 15 år har forsterka dette biletet. Når i tillegg ein høvesvis stor del av bustadbygginga skjer i omeignskommunane til Bergen, vil dette berre forsterke det transportmønsteret som finns i dag, med stor arbeidspendling til Bergen. Næringslivet sinepreferansar I ei spørjeundersøking 22 vart bedriftene i Bergensområdet spurd om lokaliseringspreferansar. Undersøkinga viste at langsiktige avtalar med eigar, gode parkeringsmoglegheiter, og lave etableringskostnader var dei tre viktigaste lokaliseringspreferansane. Nærleik til kollektivtransport er framheva som viktig av 60% av dei tileatteintensive verksemdene. 30% av dei arealkrevjande bedriftene svarer det same. 80 % av dei arealkrevjande verksemdene og 70 % av dei tilsettintensive verksemdene legg vekt på at nærleik til hovudveg er viktig, Rundt 3% av dei arealkrevjande verksemdene svarar at nærleik til hamn er heilt naudsynt, medan kring 5% av arealkrevjande bedrifter synes det er heilt naudsynt eller svært viktig å liggje nær jernbane. Dette utgjer eit ikkje ubetydeleg antal verksemder som stiller særlege krav til næringsareala dei treng. 45% av dei arealkrevjande bedriftene svarar at skjerming frå annan arealbruk er heilt naudsynt, svært viktig eller viktig. Ein fjerdedel av tilsettintensive bedrifter svarer det same. Behov for skjerming kan vere aukande i ein region i vekst der busetnaden kan vekse nærare inn på næringsareala. Blant dei arealretta preferansane i næringslivet blir det lagt stor vekt på nærleik til hovudveg, men vidare skil dei tilsetteintensive og arealkrevjande seg på behovet for kollektivtransport. 22 Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser, Asplan Viak 2009, for Business Region Bergen (BRB). 57

293 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Utbygging av næringsareal, kommunevis Kontor Industri/Lager Hotell/Rest Forretning Utbygging av næringsareal, bydelsvis Kontor Industri/Lager Hotell/Restaurant Forretning 0 Figur 30. Figurane over viser utbygging av næringsareal i kommunane i Bergensområdet og bydelane i Bergen i tidsrommet

294 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Planskildring Fordeling av arbeidsplassar Det er eit mål å betre den regionale balansen mellom busette og arbeidsplassar i dei ulike delane av Bergensområdet. I Bergensområdet er 52 % av befolkninga som er arbeidsføre. Dette tyder at for at kommunane skal ha tilbod om arbeidsplassar til alle sine busette må tilhøvet mellom tal på arbeidsplassar og busette vere om lag 0,5. Det er stor variasjon i arbeidsplassdeknaden mellom kommunane og regionane, sjå Figur 31. Utanom Bergen er det berre Fjell som er i nærleiken av å vere sjølvforsynte med arbeidsplassar. Dette syner at Fjell fungerer godt som ein regionsenterkommune ved å tilby arbeidsplassar til sine regionkommunar, men det er og ei ikkje ubetydeleg innpendling frå Bergen. I vestkorridoren er faktisk transportstraumane ganske like i begge retningar både morgon og ettermiddag, dette er på langt nær tilhøvet i dei andre korridorane. Figur 31. Balanse mellom busette og tilsette i ulike deler av Bergensområdet. Gjennom planlegging kan ein leggje til rette for at ein har mogelegheiter til å arbeide i nærleiken av der ein bur. Ein betre balanse vil fordele trafikkstraumane betre slik at ein får meir likeverdige pendlingsstraumar inn og ut av Bergen, slik som tilhøvet er for Fjell kommune. Dette inneber at transportinfrastrukturen blir betre utnytta, både veginfrastruktur og kollektivsystem. Ein jamnare fordeling av arbeidsplassar kan og føre til at arbeidsreisetoppane blir redusert. Bergen som fylkessenter skal vidareutviklast som næringssenter. Det bør likevel fokuserast på balansen mellom busette og arbeidsplassar internt i kommunen, slik at det til dømes i Ytrebygda blir etablert fleire bustader, medan det i andre bydelar bør etablerast fleire arbeidsplassar. Det er ei føremon for heile regionen at arbeidsplassane vert noko meir fordelt både på bydelar og kommunar utanfor Bergen. Det er likevel urealistisk at alle kommunar skal ha balanse mellom busette og arbeidsplassar. Det kan vere hensiktsmessig at både Bergen og regionsenterkommunane har eit visst overskot av arbeidsplassar. Ei satsing på utvikling av fleire arbeidsplassar i regionsentra kring Bergen vil bidra til måloppnåing på dette feltet. Dette inneber at større arbeidsplasskonsentrasjonar bør kome i regionsentra omkring Bergen, kanskje med særskilt fokus på Knarvik, Os og Kleppestø. Andre kommunar kan og bør leggje til rette for utvikling av arbeidsplassar gjennom arealkrevjande verksemd. 59

295 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Ein kritisk masse på innbyggjarar vert rekna som naudsynt for å vere attraktive for dei arbeidsplassintensive vekstnæringane. Dette tyder at alle bydelsentre allereie burde vere rimeleg attraktive for denne typen verksemder, men at regionsentera framleis bør få fleire busette sentrumsnært for å styrkje sin attraktivitet for denne delen av næringslivet Langsiktig arealbehov og fortettingsmogelegheiter For at veksten skal kunne fortsetje er det naudsynt at ein gjennom planlegging har ei tilstrekkeleg arealreserve som dekkjer framtida sine behov. Med utgangspunkt i prognosane for folkevekst og venta vekst i sysselsette i Bergensområdet (AUD-rapport) er behovet for næringsareal rekna til å liggje ein stad mellom m 2 fram mot , eller eit årleg brutto planarealbehov på mellom daa årleg. Med utgangspunkt i ei høg utnytting fordelar årleg arealbehov seg som gitt i Tabell 6. Tabell 6. Årleg arealbehov fordelt på kategoriar. Intervallet indikerar spennet frå låg til høg utnytting av arealet. Type verksemd Gulvareal per år (BRA) Brutto årleg (plan)areal Tilsetteintensive kvm daa Arealkrevjande kvm daa Handel, hotell, restaurant kvm 42 daa Næringsbygg totalt kvm daa Figur 32. Illustrasjon av skilnad mellom golvareal (BRA), netto arealbehov (tomteareal), og brutto arealbehov. Antal kvadratmeter næringsareal til arealkrevjande verksemder aukar betydeleg meir enn sysselsetjinga innandei same bransjane. Dette tyder at dei arealkrevjande verksemdene har blitt mindre arealeffektive med tida. Innan dei tilsetteintensive verksemdene er biletet annleis, her har det vore ein betydeleg arealeffektivisering slik at det no er fleire tilsette per areal enn for 20 år sidan. Planlegginga må vere fleksibel og robust nok til å takle ein framtidig sterk vekst og ein mogeleg lågare vekst, mellom anna gjennom gode føresegner om rekkjefølgje for utbygging. Fortettingspotensiale For å undersøke fortettingspotensialet i dei ulike nærings- og sentrumsområda er det teke utgangspunkt i om dei ligg i A, B, C eller D områda i kartlegginga. Føresetnader som er lagt til grunn for utrekning av fortettingspotensialet og kapasiteten dette teoretisk gir er gitt i Tabell 7. Tabell 7 syner at fortettingspotensialet er betydeleg i Bergensområdet, særskilt for A- og B- områda. I desse områda fins det per i dag mange verksemder som er arealkrevjande, men som følgje av byutvikling over tid har areala blitt meir integrert i byen slik at dei no kan vere meir eigna for arbeidsplassintensiv verksemd, jf. Figur Asplan Viak 60

296 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Tabell 7. Fortettingskapasitet i næringsstader i ulike tilgjengelegheitssoner. Næringsstad i tilgjengelegheitssonar A - områder B områder C områder D områder * Utanom Mongstad, Sture og Kollsnes. Potensiell tettleik BRA Næring/Tot areal 0,60 (nivå med Bergen sentrum og Sandsli) 0,45 (nivå med Åsane og Minde) 0,15 (nivå med Blomsterdalen og Storebotn) 0,15 (nivå med Blomsterdalen og Storebotn) Ledig kapasitet kvm BRA * 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Kontor Industri/Lager Forretning Annet 20 % 10 % 0 % A-område B-område og regionsenter C-område Figur 33. Fordeling av ulike typar næringsareal i A-, B- og C-område. Vist med prosentvis fordeling i høve til antal BRA-gulvareal. Dette tyder at mogelegheitene for at nye kontorarbeidsplassar skal kome gjennom fortetting og transformasjon i våre senterområder er stort. Dette krev sjølvsagt at det er ledig kapasitet til å ta vare på verksemder som då må flytte. Dette er areal typisk i C-kategorien og som Tabell 7 syner er ikkje kapasiteten i desse områda like stor. Det vil difor vere behov for å finne nye areal sett av til arealkrevjande verksemd. Dette vil vere bra for dei som flyttar, som då kan etablere seg i mindre urbane strøk med lågare konfliktnivå, og det vil vere naudsynt for å få til ein ønska transformasjon av sentrale område både i Bergen om regionsenterkommunane. Dei siste åra har det vore eit stort fokus på fortetting i eksisterande utbyggingsområde, både av omsyn til jordvern, men og for å leggje til rette for at meir av transportarbeidet kan bli overført frå bil til meir miljøvenlege transportformer. Dette er og langt på veg samanfallande med tendensane i etterspurnaden hos næringslivet, der en ser at mange av de arbeidskraftintensive verksemdene ønskjer seg inn i sentrale næringsområde med høg arealutnytting og høg kollektivdeknad, mens dei arealkrevjande verksemdene ønskjer seg ut av trengselen. Å leggje til rette for næringsflyttekjeder krev tilgang på alternative areal i randsona av bystrukturen. I første omgang til auka arealforbruk i regionen. Effekten på lengre sikt vil vere arealøkonomisering og høgare arealutnytting i sentrale område. 61

297 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Fortetting fører til ei auka integrering av bustader og arbeidsplassar. For mange verksemder er ei slik integrering uproblematisk, men for andre fører det til auka konfliktnivå og dette kan skape behov for å flytte til meir skjerma næringsområde. Dersom alle tilsetteintensive bedrifter, samt handel, hotell og restaurantar vert etablert i A-områder, B-områder og regionsentra så vil ein gjennom fortetting ha kapasitet i år fram i tid. Om ein ser på dei arealkrevjande bedriftene, og desse i framtida berre vert etablert i C-områda, så ser ein at kapasiteten i desse områda er mykje mindre. Då er det berre 6-10 år før næringsområda er fulle og det må tilretteleggjast med meir næringsareal. Dersom det i tillegg vert etablert handel, hotell eller restaurantverksemd i C-områda vert areala brukt opp på enda kortare tid. Det er likevel lite truleg at alle arealkrevjande verksemder vert etablert i C-områda, men at og D-områda må nyttast. Til dømes så har ein store arealreservar i kommunane rundt Bergen som er lokalisert i D-områda, men likevel har relativt god tilgjenge. Om ein tenkjer seg eit scenario der alle arealkrevjande bedriftene etablerer seg i C- eller D-områda, men ikkje på Mongstad, Sture eller Kolltveit, så vil arealreserven kunne vare i år. Fortettingspotensialet er stort. Det er nok areal til at kontorarbeidsplassar kan bli utvikla gjennom fortetting i eksisterande område. Næringsflyttekjeder vil frigjere enno meir areal her, men samstundes setje press på C- og D-områda. Dette inneber at det kan vere behov for å auke arealreserven for arealkrevjande verksemd noko Transporteffektiv lokalisering av næringsverksemd Lokalisering av nye næringsareal bør følgje prinsipp om «rett verksemd på rett plass». All transport har sitt utgangspunkt i arealbruken. Ein gunstig og effektiv lokalisering av arbeidsplassar og næringsareal vil difor kunne avgrense, og kanskje redusere, biltrafikk i Bergensområdet. Årsakene til dette ligg i at arealstrukturen påverkar kva reiseadferd som er praktisk mogeleg og som folk vel. Tett utbygging framfor spreitt utbygging, og rett lokalisering, bidreg til kortare avstandar mellom målpunkt, noko som legg grunnlaget for at folk kan sykle og gå, og at kollektive transportmiddel blir meir attraktive og effektive. Dette kan vere med å senke bilandelen av reisene. Gjennomsnittleg kortare avstandar bidreg og til at bilturar blir kortare, og dette gjev og mindre bilkøyring i køyrte kilometer Arbeidsplass- og besøksintensive verksemder Nokre verksemder har mange arbeidsplassar og skapar såleis store behov for persontransport. På same måte vil verksemder som krev mange vitjingar frå kundar eller tilsvarande skape mykje persontransport. Slike verksemder bør lokaliserast på ein måte som gjer at flest mogeleg kan kome der til med kollektive reisemiddel, sykkel og gange. Dette tyder at slike verksemder bør vere godt integrert i bystrukturen og knytast til senterstrukturen Arealkrevjande verksemder Denne typen verksemder har færre tilsette per areal, men har aktivitetar som krev eit betydeleg arealbeslag og som ikkje skapar mykje persontransport. Dei har såleis ikkje eit like stort behov for kollektivtransport. Behovet for veginfrastruktur av høg kvalitet er likevel sentralt. Slike verksemder kan med føremon lokaliserast i nærleiken av overordna og prioriterte vegar i dei områda som i analysane er vist som C- og D-område. Nokre verksemder er verken heilt tilsetteintensiv eller arealkrevjande, men ligg ein stad midt i mellom. Industriverksemder kan og ha eit mindre behov for kontor knytt til aktivitetane sine. Ein må difor sjølvsagt ha fleksibilitet nok til at dette kan opnast for i dei kommunale planane. Det er likevel viktig at utnyttingsgraden i typiske område for arealkrevjande verksemd blir halde på eit nivå som ikkje opnar for storstilt utbygging av kontor på areal som ikkje er eigna for dette. 62

298 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Transport, industri, lager, engros er typiske arealkrevjande verksemder Arealkrevjande handel Regional plan for attraktive senter i Hordaland har føresegner for lokalisering av handel. Unnateke frå desse føresegnene er handelsverksemd kor den dominerande delen av vareutvalet er bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggjevarer, samt utsal frå hagesenter og større planteskular. Dette er arealkrevjande, men samstundes noko besøksintensiv handel. Slike forretningar bør ikkje lokaliserast i sentrum, men det er likevel ønskjeleg med god kollektivdekning og dei bør lokaliserast i tett tilknyting til hovudstrukturen Næringsklyngar Lokalisering av dei ulike elementa i næringsklyngar bør følgje same prinsipp som anna næringsliv avhengig av kva type verksemd klynga legg til rette for Potensielle nye område for arealkrevjande verksemd I næringslivet sjølv er det eit ønskje frå dei arealkrevjande verksemdene å liggje i rimeleg avstand til Bergen og langs hovudvegsystema. Dette er og ei fornuftig plassering i høve til ABC-prinsippa. For å finne potensielle framtidige satsingsområde for denne typen næring har ein difor tatt utgangspunkt i alle område som ligg inntil 2 km frå overordna hovudvegnett slik det er definert i Regional transportplan for Hordaland Det er gjort ei arealanalyse på dette arealet og har då enda opp med fire kategoriar av potensielle næringsareal for arealkrevjande verksemder: Søkeområde med sannsynleg middels konfliktnivå innafor C-område. Søkeområde med sannsynleg middels konfliktnivå innafor D-område. Søkeområde med sannsynleg lavt konfliktnivå innafor C-område. Søkeområde med sannsynleg lavt konfliktnivå innafor D-område. Det er henta inn ei stor mengde data for å luke vekk område som ikkje er aktuelle som framtidig regionalt næringsområde. Dette er data frå kommuneplanar, kommunedelplanar og frå ei omfattande kartlegging av ulike miljøtema (naturmangfald, friluftsliv, kulturminner, landskap og landbruk) i samband med eige deltema i Regional Areal- og Transportplan) 24. Det er fjerna areal der det er svært lite truleg at det vert etablert næring, til dømes eksisterande bustadområde og naturmangfald med svært høg verdi. For søkeområda med lavt konfliktnivå har ein i tillegg fjerna areal der det kunne vore aktuelt å etablere næring, til dømes kulturminner (særs høg verdi og høg verdi) og samanhengande landbruksområder. Arealanalysen syner at Bergensområdet har mange områder som kan være aktuelle for næringsareal. Totalt er det funnet dekar, der dekar der konfliktnivået truleg er lågt, og dekar der konfliktnivået truleg er middels. Dette syner at mogelegheitene for å dekkje behovet for areal er til stades. Denne kartlegginga er utarbeidd på eit overordna nivå og må supplerast med lokale vurderingar. Kartet i Figur 34 kan likevel vere eit utgangspunkt for å søke eigna areal i framtida. 24 Sjå eigen rapport for temaområde 4, Regional Areal- og Transportplan. Her er det gjort verdisetting av naturmangfald, friluftsliv, kulturminner, landskap og landbruk. 63

299 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 34. Kart som syner potensielle naæringsareal med ulikt konfliktnivå. 64

300 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Retningsliner Retningsliner for analyser 29. Kommunane bør gjennom kommuneplanarbeidet analysere behovet for næringsareal på kommunenivå. Her må kommunen sjåast i samanheng med regionale behov. Fortettingsmogelegheitene i eksisterande område skal kartleggjast slik at ein får ei oppdatert oversikt over arealreserver for næring i kommunen. 30. Kommunen bør kategorisere arealreserven og nye aktuelle næringsareal i kommunen og vurdere kor eigna dei er for ulike typar verksemder. Nytt areal for arealkrevjande verksemd bør bli vurdert utifrå temakart i denne planen. Analysen bør og vurdere om areala har særskilte kvalitetar, som mogelegheit for djupvasskai, regional hamn og nærleik til jernbane og flyplass. Retningsliner for medverknad 31. Næringslivet ved organisasjonar og verksemder bør delta i kommunale planprosessar. Retningsliner for areal 32. Kommunane bør setje av ei arealreserve i kommuneplanen sin arealdel som dekkjer eit prognosebasert behov for næringsareal i minimum12 år fram i tid, maksimalt 20 år. Kommunen må ta utgangspunkt i kva type næringsareal dei bør ta ansvar for å dekkje. 33. Tilsettintensive og/eller besøksintensive verksemder a. Alle arbeidsplass- og besøksintensive verksemder bør lokaliserast i senter med god tilgjenge for reisande med kollektiv, sykkel og gange. b. Større konsentrasjonar av kontorarbeidsplassar bør lokaliserast i definerte område for arbeidsplassvekst i fylkessenter, regionsenter og bydelssenter. c. Reguleringsplanar for tilsettintensiv og besøksintensive verksemder og sentrumsområde bør ha ei utnyttingsgrad på minimum 200 % BRA. 34. Arealkrevjande verksemder a. Arealkrevjande verksemder bør lokaliserast i nærleiken til hovudvegar og i område som er definert som C- og D områda som gitt i kart. b. Reguleringsplanar for arealkrevjande verksemder bør ha ei utnyttingsgrad på maksimum %BRA=100. Det kan tillatas naudsynt innslag av kontorarbeidsplassar knytt til kjerneverksemda. c. Arealkrevjande verksemder med høgt potensiale for konflikt med annan arealbruk bør skjermast med buffersoner. 65

301 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Natur, kulturmiljø og landskap 6.1 Mål Mål Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv, og leggje særskilt til rette for ei aktiv og berekraftig bruk av kulturmiljø, natur og friluftsområde. 6.2 Innleiing Regional plan for samordna areal- og transport legg føringar for korleis ein bør utvikle og utbygge Bergensområdet på ein berekraftig måte. Både transportsystem og arealforvaltning er avgjerande faktorar for ein attraktiv region. Veksten som er venta i Bergensområde vil skape auka press på å omdisponere grøne areal og kulturmiljø. Satsing på fortetting kan føre til auka byggjepress på friområde og viktige grøntareal i byggjesona. Langsiktig forvaltning av natur- og kulturverdiar er sentralt for å lukkast med å byggje ein attraktiv og berekraftig region. Ulike utbyggingsalternativ vil alle ha negative konsekvensar for kulturelle og grøne verdiar, men i ulik grad. I denne planen vil det vera fokus på korleis vi best mogeleg kan ta vare på regionen sine viktige natur- og kulturressursar. Temakapitlet om Natur, kulturmiljø og landskap inneheld fem undertema, som delvis er overlappande; Naturmangfald, landskap, landbruk, kulturminne og friluftsliv. Desse tema er underlagt både internasjonale og nasjonale føringar så vel som regionale i form av mål og retningsliner i regionale planar. I dette kapittelet vil vi utdjupe korleis ein bør balansere utbygging opp mot andre arealverdiar. Størstedelen av utbygginga bør kome i dei regionale vekstsonene. I desse sonene kan difor omsynet til vekst gå føre omsynet til vern på visse vilkår. Eit konsentrert utbyggingsmønster med høg tettleik i desse sonene vil gje betre vern av naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv i resten av regionen. Dette inneber ei særleg vektlegging av vern utanfor desse vekstsonene, og at gjeldande lovverk som omhandlar vern av dei nemnde arealverdiane blir handheva strengt. 6.3 Planskildring Til kvart deltema i planskildringa er det utarbeida tilhøyrande temakart. Desse karta er saman med ei skjematisk oversikt over utvalskriterier for verdivurdering synleggjort under kapittel 6.5. Vidare metodeskildring er å finne i planarbeidets utgreiingsrapport Naturmangfald Naturmangfald omfattar «biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning» 26. Naturmangfaldet er under press. Rapportar om miljøstatus i Noreg 27 og resten av verda stadfestar at utviklinga går i negativ retning. Øydelegging av leveområde er det største trugsmålet mot mangfaldet av plantar og dyr, 25 Fullstendig utgreiingsrapport: Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak 26 Naturmangfaldloven; 3.i 66

302 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 òg i Hordaland. At vi treng meir areal til utbyggingsformål er tydeleg i Bergen og kommunane rundt 28. Naturmangfaldslova gir føringar for arbeidet med arealutvikling og fysiske tiltak som har innverknad på naturmangfaldet. «Føre var prinsippet» 29 skal leggjast til grunn i arealforvaltninga. Ivaretaking av eit naturmangfald er viktig for naturverdiane i seg sjølve, men det handlar og om å ivareta eit robust miljø som toler endringar og påkjenningar. Det handlar om å vere rusta for venta klimaendringar og vidareføring av viktige økosystemtenester 30. Naturen har sin absolutte eigenverdi, men er òg ein viktig verdi i folks liv. Å oppretthalde eit mangfald i naturen er eit tiltak for folkehelse i seg sjølv. I Noreg har vi 2398 trua artar 31, der 276 av desse er kritisk truga, noko som vil seie at det er 50 prosent sjanse for at dei vil døy ut i løpet av tre generasjonar. I Hordaland er det registrert omlag 600 raudlisteartar. Over halvparten av desse lever i skog, og omlag ein tredjedel i kulturlandskap. I Bergensområdet er det dokumentert eit rikt naturmangfald og ei rekkje registrerte lokalitetar med raudlistartar, samt fleire natur- og verneområde med svært høg verdi. For Bergensregionen er det viktig å verne særeigne artar, naturtypar og område som er representative for regionen, og som samla gir eit bilete av det biologiske mangfaldet som kjenneteiknar regionen. Verdien av mangfald ligg både i genetisk variasjon og artsmangfald. Stort artsmangfald krev tilgang på varierte og store og samanhangande naturmiljø som sikrar levevilkår for den einskilde art. Ein av dei største grunnane for tap av artsmangfald er fragmentering av leveområde 32. Bergensområdet består av eit landskap med store kontrastar og variasjon, og har eit fjordlandskap som bidreg til oppdeling av naturen. Dette reduserer mogelegheitene for større samanhengande grønstruktur. Det vert difor viktig med eit utbyggingsmønster som ikkje ytterlegare fragmenterer større samanhengande naturområde. Ei konsentrert utbygging knytt til senterstruktur tek best omsyn til ivaretaking av naturmangfald. Å sikra større naturområder - og korridorar som bind dei saman - vil vere blant det viktigaste grepet for å ta vare på biologisk mangfald på lang sikt. Det vil òg sikra eit breitt tilbod av friluftsaktivitetar for regionen sine innbyggjarar. Om naturmangfald av svært høg verdi er lokalisert i dei definerte regionale vekstsonene, bør avbøtande tiltak bli tillagt prioritet i utbyggingssaker. Sikring av større samanhengande naturområde for eit berekraftig naturmangfald er eit stort og omfangsrikt tema, som krev ytterlegare detaljering og metodeutvikling. Dette bør skje gjennom eit eige regionalt planarbeid. I planstrategi for Hordaland for er det stadfesta at ein skal gjennomføre ein regional plan for landskap, grønstruktur og friluftsområde i Hordaland. Miljødirektoratet har utvikla landskapsøkologiske arealprinsipp i sin rettleiar: Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder M , s Miljødirektoratets Miljøstatus.no: Lov om naturmangfald; NML 9 30 Økosystemtjenester er et samlebegrep for alle de grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen 31 Norsk rødliste for arter 2010, s Habitat fragmentation and its lasting impact on Earth s ecosystems (Haddad, N. et al). Science advances, Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder M : 67

303 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 35: Illustrasjon frå Miljødirektoratets landskapsøkologiske arealprinsipp Landskap Den europeiske landskapskonvensjonen 34 definerer landskap som «Et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer». Konvensjonen forpliktar Noreg til å verne, forvalte og planleggje alle typar landskap, både by- og bygdelandskap, særleg verdfulle landskap, ordinære landskap og landskap som treng reparasjon. Konvensjonen legg til grunn at landskap er i stadig endring og vil ikkje hindre endringar, men påverke endringane. Verdivurderingane for landskapskartet er utarbeidd med utgangspunkt i kartlegging og verdisetting av landskapstypar i Hordaland 35. I denne fylkeskartlegginga av naturlandskap 36 er ingen område i planområdet gitt verdien «svært stor verdi», medan svært mange ligg i klasse «middels verdi og vanleg i regional samanheng». Verdisettinga i fylkeskartlegginga er femdelt frå «svært høg verdi» til «landskap med få verdiar». I dette planarbeidet nytter vi ei tredelt skala, og for å framheve landskapsområde med verdi over snittet, har vi slått saman dei to høgste verdiane og dei to lågaste verdiane i kvar klasse 37. Landskapsområda av svært høg verdi inna planområdet representerer eit utval av landskapstypar frå kyst til høgfjell. Mange av områda er samanfallande med område som har stor verdi for naturmangfald og/eller kulturminne, slik som Bergen med Byfjella, eller Lurefjorden. Eit regionalt trekk er den korte gradienten frå ytre kyst og lyngheiene til høge kystfjell, via pollar, vågar og sund. Mange av dei små- og mellomskala landskapstypane dominerer og gir eit variasjons- og opplevingsrikt land Puschmann 2004, Uttakleiv 2009, Clemetsen, Uttakleiv og Skjerdal/Aurland Naturverkstad Verdivurdering av landskapsområde i Hordaland frå 2011, Aurland Naturverkstad 37 For ytterlegare metodebeskriving: Temarapport 4, Utgreiingsarbeid for Bergensområdeplanen 68

304 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 skap. Ingen landskapsområde i planområdet har landskapsverdi som tilseier at det av den grunn ikkje kan skje inngrep eller utbygging inna området. Med unntak av Bergen sentrum er regionsenter, kommunesenter, bydelssenter og lokalsenter alle lokaliserte i landskapsområde med middels eller "vanleg" verdi i fylkeskartlegginga av naturlandskap. I utbyggingssamanheng kan det difor gje større meining å fokusere på kva landskapstype utbyggingsområda ligg i, og kva sårbarheit denne landskapstypen og området har for utbygging. Med sårbarheit kan ein forstå sårbarheit for utbygging som fører til endring i landskapskarakter, til dømes tiltak som bryt med karakteristiske landskapsformer eller byggjestrukturar. Ved utbygging som kan endre landskapskarakteren, må det stillast krav til kvalitet i utbygginga. Ein må ta vare på dei «rette» elementa, og tilføre nye kvalitetar. 38 Eit konsentrert utbyggingsmønster med klåre avgrensingar mot omlandet vil kunne redusere tap av landskapsverdiar rundt vekstområda, og ha positiv verknad for ivaretaking av landskap som er prega av ubygde strukturar. Samstundes skapar det utfordringar og press på grønstruktur i vekstoner. Fortetting med kvalitet, og medviten utforming av viktige strukturerande landskapselement som strandsone og grønstruktur, vert difor særleg viktige utbyggingsomsyn ved konsentrert utbygging i vekstsoner Landbruk I dette planarbeidet er det i hovudsak arealverdiane knytt til landbruk som er vektlagt. Omsynet til matproduksjon og beredskap, mellom anna styrt av det avgrensa ressursgrunnlaget matjord og matproduksjonsareala utgjer, krev høg prioritering. Samstundes har landbruket i Bergensområdet andre viktige verdiar frå å oppretthalde kulturlandskap og kulturarv, utgjere viktige biotopar for truga artar, so vel som å vere område for rekreasjon. Dyrka jord som er halden i hevd over tid har stor samfunnsverdi som grunnlag for matproduksjon. Beite er eit viktig produksjonsareal i vår region. Særleg innmarksbeite er verdfullt på Vestlandet og må vurderast på line med dyrka mark. I verdiklassifiseringa er difor innmarksbeite vurdert med «særs høg verdi», saman med fulldyrka og overflatedyrka mark. For å gje eit regionalt korrekt bilete av landbruksinteressene er kystlynghei kategorisert her. I tillegg er kjerneområde landbruk og område med dyrkbar jord registrert. Skog er kategorisert i «høg verdi» eller «verdi» basert på bonitet. Landbruksareal med svært høg verdi i Bergensområdet er eit samansett lappeteppe av mange små teigar. Kommunar som har større område med samanhengande landbruksareal av høg og svært høg verdi bør ta eit særleg ansvar for å ivareta desse areala. Dei bør etablera klåre og langsiktige prinsipp for arealbruken i kommuneplanen, og på grunn av beredskapsomsyn planlegge for høgast mogeleg grad av sjølvforsyning av mat 39. Bergensområdet er i vekst, og det er særleg knytt til vekstområde det vil vere utfordrande å ivareta areal som mogleggjer matproduksjon. Det kan vere konflikt mellom eit utbyggingsmønster som er meint å redusere transportbehovet, som gjennom transportreduserande fortetting, og ivaretaking av verdfulle landbruksareal. Dette tyder at ein i planlegginga bør vekte mogelegheitene for matproduksjon mot potensiale for å avgrense vekst i klimagassutslepp frå transport. Knutepunktsfortetting (transportreduserande fortetting) er eit viktig prinsipp, men det er ikkje alltid meir hensiktsmesseg å bygge kollektiv-/sentrumsnært, om dette fører til nedbygging av til dømes gode landbruksareal. Dette er særleg tilhøve om det ikkje gjeld store transportgenererande volum, som diskutert under vekst - vern prinsippet i kapittel Eit utbyggingsmønster med fokus på dei regionale vekstsonene vil føre til reduksjon av landbruksareal som er omfatta av desse sonene. Dei lokale negative konsekvensane kan bli til dels store om vekstsonene vert fullt utnytta, særleg i regionssenter som har bynært landbruksareal, som i Indre Arna, Åsane og Os. Her bør ein leggje opp til ein rekkjefølgje på utbygginga som tek omsyn til landbruksareal av svært høg verdi. Samstundes vil ei slik konsentrert utbyggjing bidra til å ta vare på større samanhengande landbruksområde utanfor sentera. 38 For ytterlegare råd om landskap i kommunal planlegging i Hordaland: 39 Landbruksmelding for Hordaland , Hordaland Fylkeskommune. 69

305 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Kulturmiljø Kulturminne og kulturmiljø er rekna som samfunnet sine felles verdiar. Dei er unike og uerstattelege ressursar til kunnskap, oppleving og bruk - for den einskilde og for fellesskapet. Kulturminne skapar grunnlag for lokal samfunnsutvikling og har potensiale til kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. Berekraftig forvalting av landskap og kulturminne, og sikring og formidling av kulturarva, gjer den til ein ressurs for nolevande og framtidige generasjonar 40. Hordaland har ei rik kulturhistorie med mange kulturminne som spenner over eit stort tidsrom. Kysten og fjordane er eit særmerke; landskapa, bygdene, tettstadane og byen med sine hus, kjenneteiknar ei kulturarv med stor tidsdjupne og variasjon. Verdsarv på Bryggen, mangfaldige arkeologiske lokalitetar, freda bygningar, fartøy, rike kulturlandskap og kulturmiljø, ber i seg sentrale delar av den nasjonale forteljinga og gjer Hordaland til eit av dei viktige og rike kulturhistoriske områda i landet. Utbyggingsmønster og demografiske endringar i Bergensområdet vil få stor verknad på kulturminne, kulturmiljø og samspelet mellom kulturmiljø og landskap, og kan utgjere viktige premissar i planlegging og utvikling av nye bygde areal. Dei kan brukast til å strukturere planlegginga, og kan gje verdi og ankerfeste i den fysiske omgjevnaden som er i endring. Kulturminne og kulturmiljø er i aukande grad sett som ressursar for lokal samfunnsutvikling og verdiskaping. Bergensområdet er rikt på kulturminne frå dei første busetjingane i Noreg til nyare tid. Mange av kulturminna med høgast verdi ligg langs kysten. Dette understrekar kor viktig strandsona er for den kulturhistoriske forståinga av kommunane, og at det å avklare kulturminneverdiar er særleg viktig i strandsoneforvaltninga. Verdikategoriseringa plasserer i dette planarbeidet freda objekt eller miljø som er vedtaksfreda, forskriftsfreda, automatisk freda, fredingssak pågår eller listeførte kyrkjer i kategorien «svært høg verdi». Bergen sentrum peikar seg ut som eit område med høge kulturminneverdiar. Viktige kulturminneverdiar i pressområder vil gje særlege utfordringar knytt til den arealbruken denne planen ønskjer. Konsentrert utbygging med høge krav til tettleik vil kunne føre til auka press på kulturminne og kulturmiljø, særleg i vekstsoner. På den andre sida kan det gje grunnlag for aktiv bruk som vedlikeheld og vernar om kulturminna. Kulturminne og kulturmiljø i vekstsoner og i randsonene til vekstsoner kan få auka bruk, ved at kulturminna inngår i rekreasjonsområde i nærleik til befolkningskonsentrasjonar. Dette vil kunne gje ein høgare opplevingsverdi, og det bør leggjast til rette for aktiv bruk av kulturminne og kulturverdiar som ressursar i by- og tettstadsutvikling 41. Det er tenleg å skilje mellom kulturminne i tettbygde strøk og kulturminne utanfor tettbygde. Årsaka er at kulturminne i tettbygde strøk har andre tolegrenser og føresetnader for vern og bruk. Det bør vurderast ulike retningsliner til desse to kulturminnegruppene i kommunane sin arealplanlegging på bakgrunn av kulturminneplanar Friluftsliv Friluftsliv kan forståast som opphald og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturoppleving 42. Det er ein viktig del av vår tilvære av fleire grunnar, og er eit sentralt tema i eit folkehelseperspektiv. Vekst kan føre til press på område som nyttast til rekreasjon og utandørs aktivitet, og det er viktig at ein fører ein arealbruk som tek vare på tilgangen til areal som kan nyttast til friluftsliv i alle utbyggingsområde. Topografi og busetjing i Bergensområdet gjer at ein sjeldan er langt frå sjø eller fjell og utmark. Kartlegging av friluftsområde syner at over halvparten (57 %) av befolkninga har tilgang til større samanhengande friluftsområde/rekreasjonsområde inna ein avstand på 500 meter (jf. kart i kapittel 4.3.5). 40 PREMISS:KULTUR: S:23, Regional kulturplan for Hordaland Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Miljøverndepartementet, Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet,

306 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Verdisetjinga av friluftsområde og kvalitetar er i dette planarbeidet sett frå eit regionalt perspektiv. Like viktig er dei mindre, lokale friluftsområda som ein kan nytte til dagleg bruk i gang- og sykkelavstand. Kommunane bør kartleggje slike lokale friluftsområde og grønkorridorar som sikrar tilgang til større samanhengande område. Eit kompakt og senterorientert utbyggingsmønster med høg tettleik vil føre til auka press på eksisterande grønstruktur i vekstsonene. For å oppretthalde så gode oppvekst- og levekår som rå, bør ein prøve å ivareta verdfulle grøntområde òg i desse vekstsonene. Der dette ikkje let seg gjere, bør tilkomst til kringliggjande større grøntområde prioriterast i planlegginga. Samstundes vil tette senter med klåre avgrensingar mot omlandet redusere spreiing og ha positiv verknad for ivaretaking grønstruktur og større regionale friluftsområde. Verdikartet for friluftsliv fangar ikkje systematisk opp nærfriluftsområde og tilgangen til desse. Det gjeld òg funksjonell strandsone. Lokalt viktige friluftsområde/nær-rekreasjonsområde, grøne korridorar og stiar hamnar med lågast verdi i eit regionalt perspektiv, men er samstundes dei områda som er mest under press. Dette er bindeledda mellom tettbygde område og dei større friluftsområda. I eit folkehelseperspektiv er det viktig å sikre offentleg grønstruktur og rekreasjonsområde med høg kvalitet i nærmiljøet for å kompensere for ein tettare by med lågare tilgang til dei større friluftsområda. Eksisterande og nye blågrøne strukturar bør sikrast for å oppretthalde og leggje til rette for auka tilkomst til større rekreasjonsområde og regionale friluftsområde Samordna prinsipp for verdivurdering og vern Kapittel om Natur, kulturmiljø og landskap omhandlar fem tema, som i stor grad er overlappande; naturmangfald, landskap, landbruk, kulturminne og friluftsliv. Desse tema er underlagt både internasjonale, nasjonale og regionale føringar. Der dei samanfell arealmessig kan verdiane i tillegg forsterke kvarandre. I kommunal planlegging bør difor verdikarta sjåast i samanheng. Der det dannast større samanhengande naturområde, bør dette ha særleg prioritet. Desse områda kan gå på tvers av dagens kommunegrenser. Bergensområdet sitt fragmenterte natur- og landskapsbilde gjer at langsiktige utbyggingsgrenser blir krevjande å fastsetje på regionalt nivå. Kartlegging av kultur-, natur- og friluftsverdiar, funksjonell strandsone og kjerneområde landbruk kan danne grunnlag for meir detaljert verdisetjing og lokalt fastsette utmarksgrenser, byggjegrenser i strandsone, og langsiktige landbruksgrenser. Denne planen må leggjast til grunn for slik vidare kartleggjing og planlegging. Kommunane i Bergensområdet bør gjennomføre slike kartleggjingar og fastsetje byggjegrenser og omsynssoner i sine kommuneplanar som fylgjer opp verdisetjinga i denne planen. Grøne areal er ein minimumsfaktor i dei utbygde områda. Det vil seie at det er ein relativt stor del av innbyggjarane i regionen som har relativt lang veg til grøntområde. God tilgang til grønstruktur er utvilsamt god folkehelse. Gode landbruksareal er eit premiss for matproduksjon og sjølvforsyningskapasitet, og bør i eit langsiktig perspektiv ivaretakast og forvaltas etter berekraftige prinsipp. Grøne område er òg leveområde for artar som er hardt pressa på grunn av utbygging. Det er difor trong for å setje langsiktige byggjegrenser og synleggjere landskapsøkologiske korridorar i Bergensområdet. Utbyggingsmønster og prinsipp for arealforvaltning er omtalt i kapittel Å prioritere utbygging i definerte vekstområde vil spare arealverdiar i eit langsiktig perspektiv. Det er då viktig at potensialet for fortetting og transformasjon i vekstsonene er vurdert og planlagt utnytta. I tillegg bør dei omdisponerte areala få høg utnyttingsgrad. Behovet for utbygging må vere dokumentert og byggje på oppdaterte prognosar. Samstundes er det avgjerande at forvaltninga av arealverdiar i område utanfor dei regionale vekstsonene vert vektlagt sterkare enn utbygging. Det må søkjast å oppretthalde verdien av område/miljø av svært høg verdi for naturmangfald og kulturmiljø. Større samanhengande grøntområde har ein tilleggsverdi. 71

307 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Retningsliner Retningsliner for kartlegging og analyse 35. Kommunane bør ha ei oppdatert kartleggjing av naturmangfald, funksjonell strandsone og landskap, kulturminne, landbruk og friluftsområde av lokal, regional og nasjonal verdi. Tilgjenge til friluftsområde bør inngå i kartleggjinga. Retningsliner for forvaltning av verneverdiar i regionale vekstsoner 36. I dei regionale vekstsonene kan utbygging vektleggas sterkt i høve til omsynet til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv. Det skal takast omsyn til retningsliner Freda og/eller verna område etter naturmangfaldlova og kulturminnelova opprettheld sin verneverdi i regionale vekstsoner. 38. Utbygging som kan redusere verdien av naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og/eller friluftsliv av svært høg verdi, skal søkje å redusere konsekvensane i størst mogeleg grad gjennom avbøtande tiltak. 39. Utbygging bør vere tilpassa landskapet. Det bør takast omsyn til landskapskarakter og kva type inngrep landskapet er sårbart for. 40. Ved omdisponering av landbruksareal av svært høg verdi i denne plan bør planforslaget innehalde ein plan for midlertidig deponering og/eller omplassering av jordressursar. 41. Kulturminne bør i hovudsak søkjast integrert i utbyggingsområde og bli utnytta som ein ressurs. Ein skal søkje å finne gode og tilpassa løysingar der tradisjonsuttrykka blir ivareteke og vidareutvikla. 42. Friluftsområde bør integrerast og inkluderast som ein kvalitet i utbyggingsplanar. Bustadområde bør ha god tilgang til nærfriluftsområde (grøntareal, parkar) med sykkel eller til fots. Retningsliner for forvaltning av verneverdiar utanfor regionale vekstsoner 43. Utanfor regionale vekstsoner skal det takast særleg omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. 72

308 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Temakart og verdivurdering Temakarta er basert på utval frå ein rekkje datakjelder 43, og sett saman for å synleggjere verdiar for utvalde plantema i Bergensområdet. Temakarta er på eit overordna nivå, og er ikkje meint som direkte førande for detaljert planlegging. Dei bør nyttast som grunnlag ved detaljerte undersøkingar på lokalt nivå. Figur 36: Temakart Naturmangfald (Temakart Naturmangfald (Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak) 43 Sjå Tabell 8. 73

309 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 37: Temakart Landskap (Temakart Naturmangfald (Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak) 74

310 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 38: Temakart Landbruk (Temakart Naturmangfald (Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak) 75

311 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 39: Temakart Kulturminne (Temakart Naturmangfald (Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak) 76

312 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Figur 40: Temakart Friluftsliv (Temakart Naturmangfald (Rapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak) 77

313 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Tabell 8: Datagrunnlag og utvalskriterier for kategori Svært høg verdi. For meir om utval og metodebeskriving, sjå utgreiingsrapport Temaområde 4, utgåve Asplan Viak. Tema Utvalskriterier for Svært høg verdi Datagrunnlag Naturmangfald Naturvernområde Utvalgte naturtypar Naturtypar A-område i Naturbase Beite og yngleområde for villrein Verna vassdrag Vasstrengen er gitt svært høg verdi Raudlisteartar (ikkje ornitologiske) Landskap «Verdivurdering av landskapsområde i Hordaland»: o 5 = svært stor verdi landskap med nasjonal verdi o 4 = stor verdi landskap med verdi over snittet i regional samanheng Landbruk Fulldyrka mark Overflatedyrka mark Innmarksbeite Lynghei Kulturmiljø Freda objekt eller miljø: vedtaksfreda, forskriftsfreda, automatisk freda, fredingssak pågår eller listeførte kyrkjer. Friluftsliv A-område regionale friluftsområde Statleg sikra friluftsområde Verneplan for vassdrag Miljøverndepartementet sin Naturbase (mange kjelder) Kommuneplanen sin arealdel, alle kommunar. «Verdivurdering av landskapsområde i Hordaland» frå (Aurland naturverkstad) Kommuneplanen sin arealdel, alle kommunar Grønt Atlas (Bergen kommune) Nasjonal registrering av verdfulle kulturlandskap (Utvalde område) Landskapsvernområde (Område verna etter naturvernlova/naturmangfaldlova (NML)) Skog og landskap AR50 Kommuneplanen sin arealdel, alle kommunar. Skogbruksplanar, der tilgjengeleg Landsverneplanar Askeladden, Heilheitlege kulturlandskap frå Miljøverndepartementet NB-registeret Sjøbruksmiljø i Hordaland Industristader med kulturhistorisk verdi Krigsminne Kommuneplanen sin arealdel, alle kommunar «Regionale friluftsområde i Hordaland». Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Statleg sikra friluftsområde. Bergen og omland friluftsråd sine friluftsområde. (punktdata). Grønt Atlas (Bergen kommune) Funksjonell strandsone (der den er kartlagt) DNT turløypenett Turstiar frå kartivest.no Kommuneplanen sin arealdel, alle kommunar 78

314 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Vedlegg 1 Fortettingspotensiale i Bergensområdet Analyse av fortettingspotensial i Bergensområdet Tabell 13 og 14 syner dagens tettleik av personer per dekar i ulike avstandar frå sentrum i fylkessenteret, bydelssentera, regionsentera og i utvalde lokalsenter i Bergen kommune. Med bakgrunn i desse tala er fortettingspotensialet i ulike senter vurdert ut i frå teoretisk tettleik i framtida. Alle vurderingar av tettleik er knytt til bruttoareal. Utnytting på sjølve tomtearealet vil vere monaleg høgare, men bruttotettleiken er sett med tanke på at det og skal vere rom for andre kvaliteter som tek vare på buattraktiviteten. Analysen gir eit bilete av kva som potensielt er mogeleg å byggje ut i framtida innan dagens utbyggingsmønster. Dette må bli følgt opp av kommuneplanane for å vurdere konkret korleis potensialet kan bli utløyst dei ulike sentera og deira omland. Tabell 9. Dagens tettleik i bydelssentera. Oppgitt i personar per dekar. Tala til venstre er tettleik er tettleik innafor dagens bustadareal i kommuneplanen, mens tala til høgre er tettleik i heile buffersona. Avstand frå senter Fyllingsdalen Lagunen Loddefjord Nesttun Åsane 400m 5,4 3,7 1,5 1,1 6,5 3,7 3,6 2,9 2,4 2,0 1000m 5,3 2,9 3,2 2,2 4,3 1,7 2,8 1,9 3,5 2,1 2000m 4,5 1,3 3,3 1,2 3,8 0,9 2,9 1,6 3,4 1,2 3000m 3,5 1,3 3,1 0,6 3,4 1,1 3,4 1,0 3,6 0,7 Tabell 10. Dagens tettleik i regionsentera. Oppgitt i personar per dekar. Tala til venstre er tettleik er tettleik innafor dagens bustadareal i kommuneplanen, mens tala til høgre er tettleik i heile buffersona. Avstand frå senter Arna Kleppestø Knarvik Osøyro Straume 400m 1,1 0,8 2,0 1,6 1,5 0,9 1,9 1,7 1,2 0,7 1000m 2,2 0,7 2,7 1,2 2,7 1,0 2,6 1,0 2,9 1,1 2000m 2,7 0,3 2,5 0,8 2,7 0,3 3,0 0,6 2,7 0,7 3000m 1,8 0,2 3,4 0,8 2,0 0,2 3,3 0,2 2,4 0,3 Tabell 11. Dagens tettleik i utvalgte lokalsenter. Oppgitt i personar per dekar. Tala til venstre er tettleik er tettleik innafor dagens bustadareal i kommuneplanen, mens tala til høgre er tettleik i heile buffersona. Avstand frå senter Landåstorget Wergeland Sletten Ågotnes Flåten (Os) 400m 8,3 6,4 6,5 4,9 8,7 6,7 2,8 0,7 3,0 2,7 1000m 7,1 2,9 6,2 3,8 6,6 3,6 3,3 0,5 3,4 0,6 2000m 3,6 0,1 3,8 0,1 4,6 2,3 3,0 0,2 2,6 0,3 79

315 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Fortetting i Bergen kommune Tabell 12. Fortettingspotensialet i fylkessenteret med utgangspunkt i ei teoretisk brutto tettleik på 5 personar per dekar. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Senter Avstand Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasjon Andel ubebygd areal Bergen 1km km (akk) Tabell 13. Fortettingspotensialet i bydelsentera i Bergen. Analysen har satt ulik brutto teoretisk tettleik i sentrum (400m), 1km, og 2km sona, henholdsvis på 5, 4 og 3 personar per dekar. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Senter Avstand Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasjon Andel ubebygd areal Fyllingsdalen 1km km (akk) Lagunen 1km km (akk) Loddefjord 1km km (akk) Nesttun 1km km (akk) Åsane 1km km (akk) SUM 1km km Tabell 14. Fortettingspotensialet i lokalsenter i Bergen kommune. Analysen har satt ulik brutto teoretisk tettleik i sentrum (300m) og i 1km sona, henholdsvis på 5, 3 og 2 personar per dekar. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Senter Avstand Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasjon Andel ubebygd areal Blomsterdalen 1km Danmarksplass 1km Eidsvåg 1km Fana 1km Fanatorget 1km Fjøsanger 1km Godvik 1km Laksevåg 1km Landåstorget 1km Myrsæter 1km Nordås 1km Salhus 1km Sletten 1km

316 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni 2015 Søreide 1km Toppe 1km Wergeland 1km Ytre Arna 1km SUM 1km Region Nord Tabell 15. Fortettingspotensiale i regionsentra i nord med tettleik på 5 personer per dekar i sentrum (400m buffer), 4 personer per dekar i 1 km sona og 3 personer per dekar i 2 km sona. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Knarvik Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasjon Andel ubebygd areal 1km km (akk) Region sør Tabell 16. Fortettingspotensiale i regionsentra i sør med tettleik på 5 personer per dekar i sentrum (400m buffer), 4 personer per dekar i 1 km sona og 3 personer per dekar i 2 km sona. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Osøyro Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasjon Andel ubebygd areal 1km km (akk) Region aust Tabell 17. Fortettingspotensiale i regionsentra i aust med tettleik på 5 personer per dekar i sentrum (400m buffer), 4 personer per dekar i 1 km sona og 3 personer per dekar i 2 km sona. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Arna Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasjon Andel ubebygd areal 1km km (akk)

317 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag Juni Region vest Tabell 18. Fortettingspotensiale i regionsentra i vest med tettleik på 5 personer per dekar i sentrum (400m buffer), 4 personer per dekar i 1 km sona og 3 personer per dekar i 2 km sona. Alle vurderte område er innanfor 600m frå kollektivstopp. Kleppestø Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasjon Andel ubebygd areal 1km km (akk) Straume Totalt Potensial Andel i ledig bustadsone Andel transformasjon Andel ubebygd areal 1km km (akk)

318 Adresseliste ephorte Seleksjon: Rapport generert: Journalpost ID: , Tilgangskode: Kortnavn Navn Adresse Postnr Poststed Epost ASKKOM Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Askøy Næringslivsforening Storebotn Næringspark, CO/ Tabloidsats AS 5300 KLEPPESTØ AUSKOM Austevoll kommune Kommunehuset 5392 STOREBØ AUSTKOM Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM post@austrheim.kommune.no AVINOR Avinor Postboks GARDERMOEN post@avinor.no AVIBERLUF Avinor Bergen Lufthavn Postboks 34 Bergen Lufthavn 5869 BERGEN infosenteret.bergen@avinor.no Bergen Arkitektskole Postboks BERGEN adm@bas.org Bergen bolig- og byplanforening Postboks BERGEN post@bergenboby.no BERKOM Bergen kommune Postboks BERGEN postmottak@bergen.kommune.no Bergen Næringsråd Postboks 843 Sentrum 5807 BERGEN firmapost@bergen-chamber.no BERHORTU R BEROMEBO L Bergen og Hordaland Turlag Tverrgt BERGEN post@bergen-turlag.no Bergen og Omegn Boligbyggerlag Postboks BERGEN postinfo@bob.no BEROMLFRI Bergen og Omland Friluftsråd Hellebakken BERGEN firmapost@bof.no BEROMLHA V Bergen og Omland Havnevesen Postboks BERGEN bergen.havn@bergen.kommune.no Bergen Reiselivslag Postboks BERGEN mail@visitbergen.com Bergen Sentrum AS Olav Kyrresgate BERGEN post@bergensentrum.no BERTOM Bergen tomteselskap AS Solheimsgaten BERGEN BJØBIS Bjørgvin Bispedømme Postboks BERGEN bjorgvin.bdr@kirken.no Bjørnefjorden Næringsutvikling Postboks OS BKKNET BKK NETT AS Postboks BERGEN firmapost@bkk.no Business Region Bergen Strandgaten BERGEN post@brb.no Det felles invandrerådet i Hordaland Postboks BERGEN innvandrerradet@gmail.com DIRMIN Direktoratet for mineralforvaltning Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM mail@dirmin.no Entra Eiendom Nonnesetergaten BERGEN post@entra.no FEDKOM Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE postmottak@fedje.kommune.no FEDKOM Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE postmottak@fedje.kommune.no FISDIRREG VES Fiskeridirektoratet - Region Vest Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN postmottak@fiskeridir.no Side: 1 av 4

319 Kortnavn Navn Adresse Postnr Poststed Epost FJEKOM Fjell kommune Postboks STRAUME Forbrukerrådet i Hordaland Valkendorfsgate BERGEN post@forbrukerradet.no FORSVA Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO servicesenter@forsvarsbygg.no FORSVA Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO servicesenter@forsvarsbygg.no Fortidsminneforeningen i Bergen og Hordaland Klostergaten BERGEN post@fortidsminneforeningen-hordaland.no Forum for natur- og friluftsliv Hordaland c/o Bergen Turlag 5017 BERGEN hordaland@fnf-nett.no Framtiden i våre hender Postboks 160 Sentrum 5804 BERGEN post@framtiden.no Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Hordaland Vestre Strømkai BERGEN ffo@fi-senteret.no FUSKOM Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN postkasse@fusa.kommune.no FYEL Fylkeseldrerådet i Hordaland FYLHOR Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN fmhopostmottak@fylkesmannen.no Fylkesrådet for folk med nedsett funksjonsevne Postboks BERGEN Ingeborg.Borgen.Takle@hfk.no Fylkestrafikksikringsrådet Postboks BERGEN Gode sirklar Postboks STRAUME sigmund.kvernes@godesirklar.no Helse Vest Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER postmottak@helse-bergen.no? HORBARUN G Hordaland Barne- og Ungdomsråd Postboks 408 Sentrum 5805 BERGEN Hordaland Bonde- og Småbrukarlag Voss Rekneskapslag 5700 VOSS hordaland@smabrukarlaget.no Hordaland Bondelag Krokeidevn FANA hordaland@bondelaget.no HORPOL Hordaland Politidistrikt Postboks 285 sentrum 5804 BERGEN Husbanken, Region Vest Solheimsgt BERGEN firmapost.vest@husbanken.no Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN post@hib.no INNNOR Innovasjon Norge Kaigaten BERGEN Hordaland@innovasjonnorge.no JERREGVES Jernbaneverket - Region Vest Postboks HAMAR postmottak@jbv.no KS KS KVAKOM Kvam herad Grovagjelet NORHEIMSUND postmottak@kvam.kommune.no KVAKOM Kvam herad Grovagjelet NORHEIMSUND postmottak@kvam.kommune.no KYSVES Kystverket Vest Postboks ÅLESUND post@kystverket.no LINKOM Lindås kommune Kvernhusmyrene ISDALSTØ postmottak@lindas.kommune.no LO Hordaland Håkonsgaten BERGEN hordaland@lo.no Logistikk og Transportindustriens Landsforbund, Region Bergen Postboks BERGEN firmapost@ltl.no Side: 2 av 4

320 Kortnavn Navn Adresse Postnr Poststed Epost MASKOM Masfjorden kommune Austfjordvegen MASFJORDNES MATTIL Mattilsynet Postboks BRUMUNDDAL MELKOM Meland kommune Postboks FREKHAUG MODKOM Modalen kommune Postboks MODALEN NAF Region Vest Spelhaugen FYLLINGSDALEN bergenogomegn@naf.no Nasjonalforeningen for folkehelsen, Fylkeskontoret Hordaland Bredalsmarken BERGEN hosfj@nasjonalforeningen.no Natur og Ungdom Hordaland Postboks 691 Sentrum 5807 BERGEN hordaland@nu.no NATBERHO R Naturvernforbundet Bergen og Hordaland Postboks 1201 Sentrum 5811 BERGEN hordaland@naturvernforbundet.no NHO Hordaland Postboks 694 sentrum 5807 BERGEN nho.hordaland@nho.no NHO Reiseliv Vest-Norge Postboks 709 Sentrum 5807 BERGEN wenche.salthella@nho.no Nordhordland Handverk- og Industrilag Kvassnesvegen ISDALSTØ post@nhil.no Nordhordland Handverk- og Industrilag Kvassnesvegen ISDALSTØ post@nhil.no Noregs Lastebileier-Forbund; Postboks BERGEN post@lastebil.no NHH Norges Handelshøyskole Helleveien BERGEN nhh.postmottak@nhh.no Norges handikapforbund Postboks 93 Nesttun 5852 BERGEN nhf@nhf.no Norges Miljøvernforbund Postboks BERGEN nmf@nmf.no Norges Taxiforbund avd Hordaland c/o Tor Anders Hauge, Kolabakkane OS ntavdhordaland@nortaxi.no NORVASEN EREGVES Norges Vassdrag og Energidirektorat - Region Vest Postboks FØRDE rv@nve.no Norsk Sentrumsutvikling Østre Nesttunvei NESTTUN post@norsk-sentrumsutvikling.no Næringsalliansen i Hordaland Postboks BERGEN Næringsalliansen i Hordaland Postboks BERGEN OBOS Hordaland Øvre Ole Bulls plass 1A 5012 BERGEN dag.jarle.aksnes@obos.no OSKOM Os kommune Postboks OS postmottak@os-ho.kommune.no Osterfjord Næringssamarbeid Hatland 5282 LONEVÅG lars.mjos@osteroyindustrilag.no OSTKOM Osterøy kommune Hatland 5282 LONEVÅG post@osteroy.kommune.no Posten as, region vest Postboks OSLO jorn.michalsen@posten.no RADKOM Radøy kommune Radøyvegen MANGER postmottak@radoy.kommune.no Regionrådet Nordhordland Postboks ISDALSTØ post@nordhordland.net Regionrådet Vest c/o Sund kommune 5382 SKOGSVÅG post@regionradetvest.no Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne HFK Postboks BERGEN Ingeborg.Borgen.Takle@hfk.no Side: 3 av 4

321 Kortnavn Navn Adresse Postnr Poststed Epost Sambandet Sotra/Øygarden - Bergen AS Postboks STRAUME Sambandet Vest A/S Postboks KLEPPESTØ SAMKOM Samnanger kommune Tyssevegen TYSSE postmottak@samnanger.kommune.no Skatt Vest Bergen Postboks STAVANGER STAVEG Statens vegvesen - Region Vest Askedalen LEIKANGER firmapost-vest@vegvesen.no STAREGVES Statsbygg - Region Vest Postboks 35 Nygårdstangen 5838 BERGEN postmottak.ev@statsvygg.no Stor-Bergen Boligbyggelag Postboks 44 Nygårdstangen sb@storbergen.no SUNKOM Sund kommune Postboks SKOGSVÅG postmottak@sund.kommune.no Syklistenes landsforening, Bergen og omegn Postboks BERGEN bergen@syklistene.no Trygg Trafikk Hordaland Fyllingsdalen Postboks BERGEN ringen@tryggtrafikk.no, TYSKOM Tysnes kommune Rådhuset 5685 UGGDAL post@tysnes.kommune.no Ungdommens fylkeutval Postboks 408 Sentrum 5805 BERGEN Ingeborg.Borgen.Takle@hfk.no UIB Universitetet i Bergen Postboks BERGEN post@uib.no VAKKOM Vaksdal kommune Konsul Jebsensgate DALEKVAM post@vaksdal.kommune.no Vaksdal Næringsselskap Postboks DALEKVAM vns@vaksdalnet.no Vest næringsråd Postboks STRAUME vnr@vnr.no Vestbo Strandgaten BERGEN post@vestbo.no Vestbo Strandgt BERGEN post@vestbo.no VOSKOM Voss kommune Postboks VOSS postmottak@voss.kommune.no ØYGKOM Øygarden kommune Ternholmvegen RONG postmottak@oygarden.kommune.no Side: 4 av 4

322 Hordaland Fylkeskommune Konsekvensutgreiing av utbyggingsstrategiar RATP for Bergensregionen Utgåve: 2 Dato:

323 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Hordaland Fylkeskommune Rapporttittel: Konsekvensutgreiing av utbyggingsstrategiar RATP for Bergensregionen Utgave/dato: 2 / 20. mar Arkivreferanse: - Oppdrag: Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Oppdragsleder: Øyvind Sundfjord Fag: Analyse og utredning Tema Forretningsområde1 Skrevet av: May Britt Hernes, Øyvind Sundfjord, Kjersti I. Vevatne, Guro Steine, Fredrik Barth, Sven Haugberg og Gunnar Berglund Kvalitetskontroll: May Britt Hernes Asplan Viak AS 2

324 Innhald 1 Bakgrunn... 4 Dei tre strategiane... 4 Metode Geografisk avgrensing Desentralisert konsentrasjon Senterstruktur og omgrep Kjelder og grunnlagsmateriale Kor tett er «tett»?... 8 Berekna tettleik... 8 Berekraft og grad av gjennomføringsevne Konsekvensutgreiing for Bergensregionen Konsekvensar for landskap, friluftsliv, kulturminne, naturmangfald og landbruk Strategi 1 Hovudvekst i fylkessenter / regionssenter Strategi 2 Vekst i alle senter Strategi 3 Vekst i eksisterande byggjesone Oppsummering av naturmangfald- landbruk,- kulturlandskap og friluftsliv Konsekvensar for transport og klima Konsekvensar for næringsareal og arbeidsplassar Konsekvensar for kommunal økonomi Kommunale kostnader og inntekter Økonomiske konsekvensar av strategiane Konsekvensutgreiing for senterområda Bergen sentrum Osøyro Straume Kleppestø Indre Arna Knarvik Åsane Loddefjord Fyllingsdalen Nesttun Lagunen Måloppnåing

325 1 BAKGRUNN Hordaland Fylkeskommune er i prosess med å utarbeide forslag til Regional plan for areal og transport i Bergensregionen(RATP). Denne skal legge grunnlag for framtidig vekst og vekstkraft i regionen, samtidig som den skal syte for at veksten vert handert på ein berekraftig måte. Det overordna målet med planen er at Bergensregionen skal vere ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur, og fordelinga av bustader og arbeidsplassar skal vere god. Det er heilt sentralt for planen at innbyggarane i regionsentra skal kunne nå dei fleste funksjonar og tenester innan ein rimeleg reiseavstand slik at ein sikrar balansert vekst i heile fylket. Strategi 1: Hovudvekt av nye bustader i gang- og sykkelavstand (2km) frå sentrum i fylkessenter/regionsenter/bydelssenter Svært høg tettleik i sentrum Høg tettleik i 2 km. radius I fylgje framskrivingar til Analyse og Utredning i Hordaland Fylkeskommune vil regionen vekse med fram til Planarbeidet opererer med tre ulike strategiar for å handtere denne veksten, alle strategiane er innanfor eit desentraliser konsentrasjonsmønster. Dette er ei konsekvensutgreiing for å sjå eventuelle skilnader dei tre strategiane kan ha for miljø og samfunn. Konsekvensutgreiinga er eit underlag for å velje strategi i det pågåande planarbeidet. Dei tre strategiane Konsekvensutgreiinga tek utgangspunkt i skjematisk framstilling av utbyggingsstrategiar. Veksten er fordelt ut i dei ulike regionane. Fordelingsnøkkelen er lik i alle strategiane, men er ulikt fordelt innanfor den enkelte region. Strategi 2: Hovudvekt av nye bustader i gang- og sykkelavstand (2km) frå alle senter i senterstrukturen. Høg tettleik i sentrum (utstrekning varierer) Tett i sykkelavstand (2km) frå regionssenter Tett i sykkelavstand (1km) frå kommunesenter/lokalsenter 4

326 Strategi 3: Minimum 80 % av veksten skjer innanfor eksisterande byggjesone Differensiert kollektivtilbod tilpassa befolkningsgrunnlaget. Nokre nye område vil vere områder utan kollektivdekning. Metode Konsekvensutgreiinga er todelt. Den første bolken vurderer dei tre strategiane sine samla konsekvensar generelt for Bergensregionen. Den andre bolken er spesifikk og skildrar dei tre strategiane sine konsekvensar ved kvart av dei definerte sentra. Til sist freistar ein å vurdere kva strategi som gjev best måloppnåing slik dei er definert i planprogram og i styringsgruppa for planarbeidet. Vurderingane av omfang og konsekvens er basert på kvalitative metode innanfor ein fagtradisjon for dei ulike tema. Vurderingane er derfor i stor 5

327 grad basert på eit fagleg skjønn. På eit så teoretisk og overordna nivå kan kvantitativ metode i liten grad brukast. Konsekvensane for fylgjande tema er vurdert: - Landbruk, kulturminne og kulturmiljø, landskap og naturmangfald - Transport og klima - Næringsareal og arbeidsplassar - Kommunal økonomi Som eit bakteppe for vurderingane av utbyggingsstrategiar er konsekvensutgreiinga supplert med nokre vurderingar av tettleik innleiingsvis (kap 2 Kor tett er «tett»? ) For å kunne vurdere dei skjematiske, teorietiske utbyggingsstrategiane har det vore viktig å sjå på kor tett ein bur i dei ulike sentra i dag og kva det vil sei når t.d 90% eller 80% av veksten vert lagt til eit senter. Det har også vore viktig å få vurdert realismen i ei sterk konsentrasjon av innbyggarar til senter om det i det heile let seg gjere å tilføre så mange nye innbyggarar innafor eit relativt avgrensa areal. Vurderingane om tettleik er skilt ut som ein eigen bolk og utgjer eit viktig grunnlag og utgangspunkt for konsekvensutgreiinga. For å kunne seie noko om konsekvensar dei ulike strategiane kan ha for ulike tema, er det gjort eit val om å legge til grunn at 80% av folkeveksten vil bli lagt inn i definert senterstruktur. Dette er eit referansetal som er nytta for vurdering av alle dei tre strategiane. Ved ei anna fordeling av folkeveksten vil konsekvensane bli tilsvarande forsterka eller redusert Geografisk avgrensing Geografisk avgrensing for planarbeidet er felles bu- og arbeidsmarknad i Bergensområdet, definert som dei av dagens kommunar der kommunesenteret har ein time eller mindre reiseveg til fylkessenteret Bergen by. Kommunestruktur er ikkje tema her Desentralisert konsentrasjon Konsekvensutreiinga legg til grunn dei tre ulike utviklingsstrategiane som er skissert opp i 1.2. Alle dei tre strategiane byggjer på prinsippet om fleirkjerna, desentralisert utbyggingsmønster. Det er eit viktig prinsipp at dei tre strategiane for desentralisert konsentrasjon vil føre til lågare transportbehov. I tillegg er det ein føresetnad at dei ulike sentra har tilstrekkeleg areal til næring og arbeidsplasser, slik at transportbehovet vert redusert så mykje som mogeleg Senterstruktur og omgrep Planen omfattar eit senterhierarki definert i gjeldande regionalplan for attraktive tettstader. Senterhierarkiet er slik: Fylkessenter i Bergen Regionssenter jf. regional plan Kommunesenter jf. kommuneplan for dagens kommunar Bydelssenter i Bergen jf. kommuneplan Lokalsenter/nærsenter jf. kommuneplan for dagens kommunar Fylkessenteret i Hordaland er Bergen og fungerer som eit nav i regionen. Fylkessenteret har og skal ha ein unik posisjon. Eit regionsenter er ein tettstad som inneheld senterfunksjonar (handel og tenester) for eit definert omland. Regionsentera er eit mellomnivå mellom fylkessenteret og kommunesenteret. Regionsentera har ei viktig 6

328 rolle i å tilby innhald og funksjonar som ein ikkje kan forvente å finne i alle kommunar. Bydelssenter i Bergen har folketalsrike omland og grunnlag for eit mangfald av tilbod. Bergen kommune vedtek sjølv inndelinga av kommunen i bydelar og utpeikar bydelssenter. - Temarapport natur, kulturmiljø og landskap (Asplan Viak) - Hovudstruktur for kollektivnettet (Skyss i samarbeid med COWI) Lokalsenter/nærsenter vert rekna som ein geografisk stad med funksjonar som offentlege og private tenester, handel mv. som fungerer som eit knutepunkt for eit omland. Senter vert fastsett i regional eller kommunal plan. Senter er nytta som eit felles omgrep for alle definerte senter i senterhierarkiet. Sentrum er den mest sentrale delen i eit senter. Sentrum er eit konsentrert og avgrensa område med ein gangbar kjerne. I denne konsekvensutgreiinga har ein lagt til grunn at senterområde regulert i kommuneplan/kommunedeleplan er å oppfatta som sentrum i eit definert senter Kjelder og grunnlagsmateriale Rapporten er basert på eksisterande registreringar og kjelder, i hovudsak gjort i samband med grunnlagsmateriale for planforslaget. Dette omfattar: - Planprogram for Regional areal- og transportplan - Temarapport senterstruktur (Asplan Viak ) - Temarapport næringsareal (Asplan Viak) - Temarapport transport (Asplan Viak) 7

329 2 KOR TETT ER «TETT»? I dette kapittelet ser ein nærare på tettleik og viser eit konkret døme på kor tett ein kan bu utan at viktige kvalitetar vert forbigått. Desse vurderingane vil danne bakgrunn for konsekvensutgreiinga som følgjer i kapittelet etter. Berekna tettleik For å kunne seie noko om konsekvensane av ulike fortettingsalternativ i den regionale areal- og transportplanen for Bergensområdet, er det gjennomført ei grov og overordna berekning. Berekninga er gjennomført for strategiane 1 og 2. For strategi 1 er det laga fortettingssoner på 2 km radius rundt region/bydelssentra, mens det for strategi 2 i tillegg er lagt inn 1 km radius rundt ei rekke lokalsenter. For begge strategiane er det skilt ut sentrumssoner (500 meter radius for Bergen sentrum, 400 meter radius for region/bydelssentre, 300 meter radius for lokalsenter). Areal som er vurdert som uaktuelle for bustad- og byutvikling innanfor fortettingssonene er tatt ut. Dette gjeld fylgjande tema: Vatn- og sjøareal Område med helling større enn 1-3 (34% helling) Område som ligg meir enn 250 meter over havet Eksisterande vegareal (basert på vegsituasjon, FKB) Område med registrert naturmiljø av svært høg- eller høg verdi (data henta frå arbeidet med «Rapport, temaområde 4). Område med registrerte kulturminner friluftsområde og jordbruksareal er ikkje fjerna frå fortettingssonene. Dette er arealverdiar som bør inngå i ein diskusjon om fortetting i sentrale område, og som difor ikkje bør fjernast på generelt grunnlag. Resultatet er eit grovt anslag av kva for areal som kan utviklast til bustadog byføremål. Ei detaljert vurdering på lokalt nivå vil gje eit anna resultat. Målsettinga for analysen er derimot å gje eit kunnskapsgrunnlag for regionale vurderingar, og detaljnivået vert difor vurdert som føremålstenleg. Etter etablering av fortettingssonene er areal berekna, og befolkningsdata henta inn. Befolkningstala er henta frå befolkningsdata på adressepunkt, pr Tabell 1 viser kva folketettleik strategi 1 vil medføre gitt ulike scenario for kor mange prosent av folkeveksten som kjem innanfor sentra. Tabellen deler regionen inn i hovuddeler: Bergen, Region Nord, Region Sør, Region Aust og Region Vest. Nokre av regionane omfattar talmateriale frå fleire sentra. For eksempel ligg både Straume og Kleppestø i regiondel Vest. Tabell 2 viser tilsvarande tal for strategi 2. Venstre del av tabell 1 og 2 viser følgjande parametrar (Dagens situasjon): 1 Daa, 2km sirkel Aktuelt areal for bustad- og byutvikling, som definert ovanfor 2 Bef Befolkning pr i 2 km sirkelen 3 Daa ubebygd Den delen av det aktuelle byggjearealet (første punkt) som i dag er ubebygd (punkt 1 minus punkt 4) 4 Daa bebygd Den delen av det aktuelle byggjearealet (første punkt) som i dag er bebygd 5 Bef. pr daa, 2km sirk Folketettleik, basert på alt byggbart areal i 2kmsirkelen (punkt 1) 6 Tettl. i beb. areal Folketettleik, basert på det arealet som i dag er bebygd (punkt 4) 8

330 7 Areal- andel Viser kor stor del av det byggbare arealet som er i sentrum og i 2km-sirkelen. Høgre del av tabellane viser følgjande parametrar (Framtidig situasjon): 8 Vekst Vekst i kvar regiondel, i samsvar med strategiane som er presentert innleiingvis. 9 Bef. vekst Berekna folkevekst (fordelt på sentrum og øvrig del av 2km-sirkel) gitt ulike scenario for prosentvis vekst som kjem til senterstrukturen 10 Bef pr daa, 2kmsirk Folketettleik, basert på alt byggbart areal i 2kmsirkelen (punkt 1) 11 Tettl. i beb. areal Folketettleik, dersom all vekst skal kome i bebygd areal (punkt 4) etc. Dagens situasjon (venstre del av tabellane) er meint som ein referanse for tolking av tettleikane som er berekna i for strategi 2 og 3. Soner på 2 km radius gjev store areal, og vil innehalda areal til formål som sosial infrastruktur, arbeidsplasser etc. Berekna tettleik for slike store soner vil i dei fleste tilfelle vere lågare enn det som typisk gjeld for same type berekning for ein einskild eigedom eller eit kvartal. Ved tolking av «Framtidig situasjon», er det derfor viktig å ta utgangspunkt i dagens tettleikstal for kvar regionsdel. Mange av sentra har overlappande soner, og ei summering av t.d innbyggartala i tabell 1 vil gi feil resultat. Resultatet for kvar av sonene er derimot rett. Berekninga er grov, og det vil vere områder innanfor sonene som ikkje er aktuelle for bustader og byutvikling. I tilfelle der slike areal er store, vil det påverke den berekna tettleiken, som vil bli lågare enn den burde ha vore. «Framtidig situasjon» i tabell 1 og 2 viser kor høg tettleiken kan bli, ut frå kor stor del av folkeveksten som vert kanalisert til desse områda. Fordi strategi 2 har fleire prioriterte område (lokalsenter), er det samla arealet større og tettleiken lågare for denne strategien. Tabellane skil mellom dagens og framtidig folketettleik innanfor og utanfor sentrumssonene ( og 300 meter radius, etter senterkategori). Det er ikkje gitt ulik vekstfaktor for sentrum og omland; veksten er fordelt mellom dei to kategoriane basert på arealandel (parameter nr 7 ovanfor). Fordi dagens befolkning, som varierer i tettleik mellom sentrum og omland, inngår i berekninga av framtidig folketettleik, vil denne også variere noko. 9

331 Tabell 1 Berekna folketettleik i sentra etter strategi 1. Strategi 1 Dagens situasjon Framtidig situasjon, gitt prosent av folkeveksten kjem innanfor sentra 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Region Delområde Daa (2km sirkel) Bef Daa ubebygd Daa bebygd Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Areal- andel Vekst Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bergen Sentr ,6 7,4 0, , ,2 10, ,0 9, ,9 9, ,7 9, ,5 8,9 2 km ,6 6,1 0, ,4 10, ,2 9, ,0 9, ,9 9, ,7 8, ,5 8,2 Bergen Totalt ,7 6, ,5 10, ,4 9, ,2 9, ,0 9, ,8 8, ,6 8,2 Nord Sentr ,5 0,9 0, ,1 5, ,8 4, ,5 4, ,3 4, ,0 3, ,8 3,1 2 km ,6 3,4 0, ,1 17, ,9 16, ,6 14, ,4 13, ,1 11, ,9 10,5 Nord Totalt ,6 2, ,1 14, ,9 13, ,6 12, ,4 11, ,1 10, ,9 8,8 Sør Sentr ,1 3,1 0, ,2 6, ,0 6, ,8 5, ,6 5, ,4 5, ,2 4,7 2 km ,8 3,3 0, ,0 11, ,8 11, ,6 10, ,4 9, ,2 8, ,9 7,6 Sør Totalt ,9 3, ,1 11, ,9 10, ,7 9, ,4 8, ,2 8, ,0 7,2 Vest Sentr ,6 2,9 0, ,4 8, ,1 7, ,8 7, ,5 6, ,3 6, ,0 5,5 2 km ,9 3,3 0, ,7 13, ,5 12, ,2 11, ,9 10, ,6 9, ,3 8,1 Vest Totalt ,0 3, ,8 12, ,5 11, ,2 10, ,9 9, ,7 8, ,4 7,8 Øst Sentr ,7 2,0 0, ,0 8, ,8 7, ,5 7, ,3 6, ,1 6, ,8 5,3 2 km ,9 4,1 0, ,2 15, ,9 13, ,7 12, ,5 11, ,2 10, ,0 9,6 Øst Totalt ,9 3, ,2 14, ,9 13, ,7 12, ,5 11, ,2 10, ,0 9,1 10

332 Tabell 2. Berekna folketettleik i sentra etter strategi 2. Strategi 2 Dagens situasjon Framtidig situasjon, gitt prosent av folkeveksten kjem innanfor sentra 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Region Delområde Daa (2km sirkel) Bef Daa ubebygd Daa bebygd Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Areal- andel Vekst Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bef. vekst Bef. pr daa, 2km sirk Tettl. i beb. areal Bergen Sentr ,1 6,6 0, ,2 8, ,1 8, ,0 8, ,8 7, ,7 7, ,6 7,5 2 km ,4 5,8 0, ,6 8, ,4 8, ,3 7, ,2 7, ,1 7, ,0 7,1 Bergen Totalt ,6 5, ,7 8, ,6 8, ,5 8, ,4 7, ,3 7, ,2 7,2 Nord Sentr ,7 1,9 0, ,5 4, ,4 3, ,4 3, ,3 3, ,2 3, ,1 2,9 2 km ,4 2,7 0, ,2 7, ,2 7, ,1 6, ,0 6, ,9 5, ,8 5,3 Nord Totalt ,5 2, ,3 7, ,2 6, ,1 6, ,0 5, ,9 5, ,9 4,8 Sør Sentr ,5 3,6 0, ,3 6, ,1 6, ,9 5, ,7 5, ,6 5, ,4 4,9 2 km ,8 3,2 0, ,6 10, ,4 9, ,2 9, ,0 8, ,8 7, ,7 6,9 Sør Totalt ,9 3, ,7 9, ,5 9, ,3 8, ,2 7, ,0 7, ,8 6,5 Vest Sentr ,2 2,8 0, ,6 6, ,4 5, ,3 5, ,2 5, ,0 4, ,9 4,5 2 km ,7 2,9 0, ,1 9, ,9 8, ,8 7, ,7 7, ,5 6, ,4 6,0 Vest Totalt ,7 2, ,1 8, ,0 8, ,9 7, ,7 6, ,6 6, ,4 5,7 Øst Sentr ,1 2,6 0, ,7 4, ,7 4, ,6 3, ,6 3, ,5 3, ,4 3,4 2 km ,6 3,2 0, ,2 6, ,2 6, ,1 6, ,0 5, ,0 5, ,9 5,0 Øst Totalt ,7 3, ,3 6, ,2 5, ,2 5, ,1 5, ,0 4, ,0 4,6 11

333 Berekraft og grad av gjennomføringsevne I 2014 ga UN Habitat ut ein rapport 1 med 5 tilrådde strategiar for å oppnå berekraftige byar, tettstader og nabolag. Dette vart vurdert som viktig: 1. Nok plass til gatenettverk. Bør oppta minimum 30% av landareal, og ein bør leggje til rette for minimum 18 km gatelengde pr. km2 utbygging 2. Høg tettleik mennesker pr km2-150 mennesker pr hektar (15 menneske pr daa) 3. Blanding av funksjonar - 40% av bygningsareal bør vere næring i eit kvart nabolag 4. Sosial blanding. Om lag 20-50% av bygningsarealet avsett til bustad skal vere lavkost. Det bør ikkje vere meir enn 50% av ein type bustad i eit område. 5. Bygg med berre ein funksjon skal ikkje oppta meir enn 10% av eit nabolag I Regional areal- og transportplan er krav til tettleik og funksjonsblanding presisert som viktig. Ein moderne bystruktur av kvartalstypen har om lag 30-40% vegareal. Om ein greier å byggje tett og urbant når ein desse verdiane. Sosial blanding er viktig, men kan først sikrast i reguleringsarbeidet. I denne konsekvensanalysen har vi derfor vektlagt punkt 1 og 2 i lista over. Vi har lagt til grunn at i framtida vil om lag halvparten av husstandane vere ein- person-hushald. Om ein legg til grunn at bueiningar for ein person i framtida i snitt er på om lag 50 m2, og at familiebustader (i senterområde, ikkje einebustader) i snitt er om lag 100 m2, vil gjennomsnitt av storleik i einingar liggje på 75 m2. I tette byar og tettstader vil krava til privat uteareal knytt til kvartal og private terrassar/takhagar kome i tillegg. Krav til uteareal er viktig, og er gjerne det utslagsgjevande for kor tett ein kan byggje. Krava varierer ikkje i høve kor høgt ein kan byggje, sidan alt uteareal uansett må liggje på bakken. I ein tenkt situasjon kan ein visualisere tettleik per hektar (100x100 meter). For å busetje 150 menneske vil det her vere trong for 75 bueiningar med snitt på 50 m2, og 19 familieeiningar på 100 m2 for 4 personar. Dette gjer at ein treng om lag 5600 m2 til bustad. Om ein vidare legg til grunn krava for felles uteareal (7,5 m2 per 100 m2 bustad) fører dette til at det vil vere trong for 430 m2 park eller torg lokalisert i eit større fellesområde. I tillegg til dette vil det vere krav om privat areal på bakkeplan. I dømet under er dette sett til 25 m2 per 100 m2 bustad, som gjev eit samla behov på om lag 1500 m2 «privat» uteareal. Slike private areal kan plasserast i kvartala, eller utanfor kvartala. Tabellen under viser naudsynt tettleik for å oppnå måla i UN Habitat sine tilrådingar. Av det utbygde arealet utgjer vegareal 30%, og næring 40%. Dette bør vere ein oppnåeleg tettleik for fleire av sentra i Regional areal- og transportplan. 1 A new strategy of sustainable neighbourhood planning: Five principles. UN Habitat,

334 Figur 1. Figuren viser kor mykje areal ein bør ha fordelt på ulike befolkningsgrupper. Modellen gjev 15 personar per daa. Illustrasjon av Asplan Viak AS 13

335 Når senterstrukturar skal fortettast og transformerast, må dette operasjonaliserast slik at alle omsyn vert tekne. For områdeplan Knarvik (390 daa, med 213,3 daa byggjeområde) vart følgjande potensial regulert (2015): Næring/handel m2 Kontor m2 Bustad m2 Tenesteyting m2 Kultur/hotell 7000 m m2 bustad, med snitt på 75 m2/bustad gjev eit potensial for 2000 bustader. I 1000 av disse bur berre ein person. I familiebustadene bur kanskje eit snitt på 4,5 (foreldre og mellom to og tre born). Dette gjev ein mogleg teoretisk folkevekst på 5500 personar i Knarvik, og ein tettleik på heile 14 personar pr. daa (om ein ser på heile planområdet inklusive parkområde, vegareal etc). Områdeplan Knarvik gjev difor eit godt døme på korleis ein kan sjå for seg ein kommande senterstruktur i eit regionsenter. I planlegginga av så tette område er det avgjerande å sikre god sosial infrastruktur. Om lag menneske vil krevje 1000 barnehageplassar, 1700 barneskuleplasser, 780 ungdomsskuleplassar og 700 VGS-plasser. Dette betyr at eit regionssenter med om lag innbyggjarar vil det vere behov for 1 VGS, 1-2 ungdomsskular, 3-4 barneskular og ca. 5-7 barnehagar i og rundt senteret. Knarvik Strategi 1 80% av nye innbyggarar busette innafor senteret gjev nye innbyggjarar der 888 bur i sentrum med svært høg tettleik. Gjennomsnittleg tettleik i heile vekstsona (2 km sirkel) blir på 2,6 pers./daa mot dagens 0,6. Trekk ein frå areal som ein meiner utgår som fortettingsområde vert tettleiken 12,4 i bebygd sone. Dette tilsvarer om lag planforslaget i Knarvik (nedanfor), med 14 per. pr daa. Figur 2. Knarvik. Indre sirkel er sentrum, ytre sirkel er 2 km radius. Strategi 2 80% av nye innbyggarar busette innafor senterstrukturen gjev nye innbyggjarar der 1034 bur i ulike sentrumskjernar (Knarvik, Lindås, Frekhaug, Manger m.fl). Gjennomsnittleg tettleik for alle vekstsonene i Nordhordland blir 1,1 pers./daa mot dagens 0,5. Trekk ein frå areal som ein meiner utgår som fortettingsområde vert tettleiken 6,1 i bebygd sone. Sjå tabellar i kap 2.1. Sjå tabellar i kap 2.1. Strategi 3 I dag bur det 3092 personar innanfor 2km-sirkelen rundt Knarvik. 95% av desse bur i definert byggjesone (ikkje LNF). Den definerte byggjesona er i arealdelen til kommuneplanen definert til ca 2900 daa i 2km-sirkelen, noko som gjev ein tettleik på 1,0 person pr daa. Eksist. og planlagt arealbruk er inkludert. Reknestykket illustrerer fortettingspotensialet som finst innanfor definert byggjesone i KPA. 14

336 Figur 3.Knarvik sentrum med planlagt tettleik 14 personar per daa. Illustrasjon Asplan Viak as. Figur 4.Flyfoto over Knarvik. Kjelde: bing.com UN Habitat sine mål med tettleik byggjer på ein tanke om at ein også skal ha rom for andre arealformål innafor senteravgrensingane. Å byggje for tett kan føre til at ein manglar naudsynt areal til sosial infrastruktur og for låg kvalitet i uteområda (sol/skugge etc). Om ein byggjer med for låg tettleik vil ein misse grunnlag for å etablere eit berekraftig næringsliv, handel og arbeidsplassar. Begge løysingane enten ein byggjer for tett eller for lite tett, fører til auka trong for transport, då innbyggjarane vil dra andre stader for å finne det dei manglar. Dette kan vere arbeid, handel, fritidsaktivitetar, grøntområde o.a. UN Habitat tilrår derfor eit middelnivå med 150 personar per hektar. For å kunne ta i mot nye innbyggjarar i Bergensregionen må det fortettast i dagens strukturar. Om desse nye innbyggjarane vert fordelte med 15 menneske per daa i ubebygd areal i dag, vil nytt arealbehov vere daa. Dersom ein tek i bruk utbygde areal i dag som fortettingsareal, vil trong for nytt ubebygd areal uansett auke, fordi ein i større eller mindre grad må ta vare på funksjonar og strukturar som allereie er lagt i dagens utbygde område. Graden av trong for transformasjon kan variere frå stad til stad. Noko av veksten kan i enkelte område kome som ein total transformasjon av dagens utbygde område. 15

337 3 KONSEKVENSUTGREIING FOR BERGENSREGIONEN I den generelle delen vert tre ulike strategiar til utbyggingsalternativ vurdert. Alle strategiar er variasjonar av desentralisert konsentrasjon. Strategiane utgjer: 1. Hovudvekst i fylkes/regionsenter 2. Vekst i alle senter 3. Vekst i eksisterande byggesoner. 16

338 Strategi 1, Hovudvekst i fylkes/regionsenter Hovudvekt av nye bustader i gang- og sykkelavstand (2km) frå sentrum i fylkessenter/regionsenter/bydelssenter Svært høg tettleik i sentrum Høg tettleik i 2 km. radius Generelt kan ein seie at strategien legg opp til eit skarpt skilje mellom sentra og områda utanfor. Bystrukturane vert kompakte og tette. Figur 5. Strategi 1 17

339 Strategi 2, Vekst i alle senter Hovudvekt av nye bustader i gang- og sykkelavstand (2km) frå alle senter i senterstrukturen. Høg tettleik i sentrum (utstrekning varierer) Tett i sykkelavstand (2km) frå regionssenter Tett i sykkelavstand (1km) frå kommunesenter/lokalsenter Samanlikna med strategi 1 vil ein her fordele veksten over noko større areal, og inkludere fleire senter dvs bydelssenter i Bergen, kommunesenter og andre definerte senter i kommunane. 18 Figur 6. Strategi 2.

340 Strategi 3, Vekst i eksisterande byggjesone Minimum 80 % av veksten skjer innanfor eksisterande byggjesone Differensiert kollektivtilbod tilpassa befolkningsgrunnlaget. Nokre nye område vil vere områder utan kollektivdekning. Dette kan for område utanfor Bergen reknast som ei fortetting samanlikna med dagens situasjon. Kommuneplanen sin arealdel for Bergen kommune har allereie i dag eit krav om at ein skal ha 80% av nye bustader innafor eksisterande byggesone. I rullerande plan kan dette kravet bli høgare. «Eksisterande byggjesone» er illustrert ved SSB sine tettstadsareal. 19 Figur 7. Strategi 3.

341 Konsekvensar for landskap, friluftsliv, kulturminne, naturmangfald og landbruk Vurderingane av konsekvensar for landskap, friluftsliv, kulturminne/kulturmiljø, naturmangfald og landbruk byggar på temarapport 4 som vart utarbeidd av Asplan Viak som grunnlag for Regional areal og transportplan for Bergensområdet. Rapporten utførar ein verdiklassifisering, med utgangspunkt i tilgjengeleg datagrunnlag, i eit regionalt perspektiv. Det er lagt vekt på i kva grad dei ulike strategiane gjev tap av areal og reduksjon i kvalitetar og verdiar. Det er også vurdert i kva grad strategiane vil føre til positiv eller negativ endring med tanke på kor tilgjengelege verdiane vil vere. Folkehelse er såleis eit tema som går fram av friluftsliv. 20

342 3.1.1 Strategi 1 Hovudvekst i fylkessenter / regionssenter Landskap i strategi 1, vekst i fylkes-, bydels- og regionsenter Overordna landskap: Med unntak av Bergen er alle regionsentra lokaliserte i landskapsområde med middels verdi og i hovudsak klassifisert som vanleg førekomande landskap. Områda er allereie karakterisert av utbygging, og landskapstypane er i hovudsak storforma og robuste for meir utbygging og andre endringsfaktorar. Unntak er dei småforma landskapstypane der landskapskarakteren i stor grad vert sett av utbyggingsmønsteret, som sprekkedalar (Loddefjord, Fyllingsdalen) og våg- og smalsund (Puddefjorden, Store Lungegårdsvann), og opne, eksponerte landskapstypar som kysthei (Straume). Tette sentra med klare avgrensingar mot omlandet vil hindre vidare spreiing av utbyggingsmønsteret og ha positiv verknad med tanke på å ta vare på landskap der landskapskarakteren er prega av meir ubygde strukturar. KU for regional plan for attraktive senter peikar på at særleg Straume, Knarvik, Kleppestø og Arna vil komme positivt ut her. Lokalt landskap Svært høg tettleik i Bergen og regionssentra betyr stor grad av transformasjon til eit meir bymessig utbyggingsmønster. Det vil føre til auka press på landskapselement som er med på å definere landskapskarakter og identitet i dag, som eksisterande byggje- og grønstrukturar, kultur- og naturhistoriske element, siktliner og utsyn, mfl. Endra landskapskarakter er ikkje nødvendigvis negativt, men vil stille store krav til kvalitet i fortettinga; ta vare på dei «rette» elementa, og tilføre nye kvalitetar. Viktige område i dagens blågrøne struktur kan t.d. vidareutviklast i eit nettverk av offentlege fellesområde; rekreasjonsområde, parkar, byrom, gater og plassar. For sentra som allereie har ein god by- /sentrumsstruktur, som Bergen sentrum, Osøyro, Nesttun, kan karakterendringa vere negativ. 21 Figur 8. Landskap og strategi 1.

343 Friluftsliv i strategi 1, vekst i fylkes-, bydels- og regionsenter Landskap og topografi i Bergensregionen gjer at ein sjeldan er langt frå sjø eller fjell og utmark. Kartlegging av friluftsområde i samband med regional plan syner at over halvparten(57 %) av befolkninga har tilgang til større samanhengande friluftsområde/rekreasjonsområde innafor ein avstand på 500 meter. Alle regionsentra grensar mot friluftsområde gitt høg eller svært høg verdi i kartlegginga. På Straume er det sunda / sjøen som er gitt høg verdi, medan det for dei andre sentra gjeld turområde i utmark, skog og fjell. Dersom kravet om høg tettleik i ein radius på 2 km vert tolka strengt og i luftline, vil det føre til direkte konfliktar med større by- og tettstadnære friluftsområde med svært høg verdi i alle senterområda. Sjølv med ei meir realistisk tilnærming med justering av 2km-radiusen for topografi, byfjellsgrenser og reelle avstandar, vil eit meir bymessig utbyggingsmønster med høg tettleik føre til auka press på eksisterande grøntstruktur og randsonene/innfallsportane mot større friluftsområde. På den andre sida vil tette sentra med klare avgrensingar mot omlandet hindre vidare spreiing av utbyggingsmønsteret og ha positiv verknad med tanke på å ta vare på grønstruktur og større regionale friluftsområde. Dei tettast befolka områda (Bergensdalen, Åsane, Bergen vest) er også mellom dei som har størst avstand til større friluftsområde. Tilkomsten til regionale friluftsområde i sjø vil i auka grad vere transportavhengig befolkningsveksten er i hovudsak lagt innafor dei mest verdifulle kystområda for rekreasjon. I eit folkehelseperspektiv er det viktig å sikre offentleg grøntstruktur og rekreasjonsområde med høg kvalitet i nærmiljøet for å kompensere for ein tettare by med lågare tilgang til dei større friluftsområda. Eksisterande og nye blågrønne strukturar må sikrast for å oppretthalde og leggje til rette for auka tilkomst og innfallsportar til større rekreasjonsområde og regionale friluftsområde. 22 Figur 9. Friluftsliv og strategi 1.

344 Kulturminne i strategi 1, vekst i fylkes-, bydels- og regionsenter Svært høg tettleik i sentrum av fylkessenter og alle regionssenter vil føre til sterk trong for fjerning og transformasjon av kulturminne og kulturmiljø i kjernen av sentra. Ein må forvente at eldre bygg i liten grad kan gjenbrukast fordi dei ikkje er arealeffektive nok. I dei fleste tilfelle vil dette gje ei utvikling som i sentrum med svært høg tettleik får negative konsekvensar for kulturminneverdiar. Eit liknande verditap kan ein forvente i resten av senteret der modellen legg opp til høg tettleik. Kulturminne og kulturmiljø i randsonene til sentra kan få ei auka vitalisering og god ny bruk t.d. ved at kulturminna inngår i nære rekreasjonsområde for dei tett befolka sentra. Kulturminne og kulturmiljø som ligg utanfor sentra sine randsoner kan etter modellen få eit redusert utbyggingspress. Dette kan vere positivt i nokre isolerte tilfelle, men kan generelt gje auka grad av forfall og tap av verdiar. Vern gjennom bruk kan vise seg vanskeleg både i områda utanfor sentra og i områda innanfor sentra (pga. høgt transformasjonsskrav). Figur 10. Kulturminne etter strategi 1. 23

345 Naturmangfald i strategi 1, vekst i fylkes-, bydels- og regionsenter På generelt grunnlag kan ein seie at konsentrerte vekstsenter er betre for naturmangfaldet enn ei spreidd utbygging over større område. Noko av grunnlaget for dette ligg i at mange av dei viktige naturartane er arealkrevjande. Det er derfor positivt med eit utbyggingsmønster som legg til rette for større, samanhengande grøne område. For enkelte artar kan ein forventa betre tilhøve enn i dag. Konsentrerte vekstsentra vil føra til auka bruka av dei grøne nærområda til friluftsliv. Auka ferdsel vil gje negative verknader på sårbare leveområde og naturtypar, men ikkje i same grad som følgjer av ei utbygging. Svært høg tettleik i sentrum av fylkessenter og alle regionssenter vil føre til tap av naturverdiar i desse lokale områda Figur 11. Naturmangfald etter strategi 1. 24

346 Landbruk i strategi 1, vekst i fylkes-, bydels- og regionsenter For landbrukstemaet har ein avgrensa konsekvensvurderinga til å sjå på dei kvantitative verknadene for landbruksareal med høg verdi. Område der ein ser for seg svært høg tettleik vil i liten eller ingen grad råke landbruksinteresser. Dersom kravet om høg tettleik i ein radius på 2 km vert tolka strengt og i luftline, vil det føre til nedbygging av landbruksareal med særs høg verdi, dette gjeld særskilt i Indre Arna, Åsane og Osøyro. Samla sett for regionen vil strategi 1 ha positive konsekvensar for landbruket. Det vil vere lettare å ta vare på større samanhengande landbruksområde utanfor sentra. 25 Figur 12. Landbruk og strategi 1.

347 3.1.2 Strategi 2 Vekst i alle senter Landskap i strategi 2, vekst i alle senter: Overordna landskap: Som i strategi 1 er alle sentra lokaliserte i landskapsområde med middels verdi og klassifisert som vanleg førekomande landskap. Områda er allereie i stor grad karakterisert av utbygging, og landskapstypane er i hovudsak storforma og robuste for meir utbygging og andre endringsfaktorar. Dei meir sårbare landskapsområda for endring i landskapskarakter er som i strategi 1 knytt til småskala eller særleg eksponerte landskapstypar, og gjeld særleg kystlandskapa. Tette sentra med klare avgrensingar mot omlandet vil hindre vidare spreiing av utbyggingsmønsteret og ha positiv verknad med tanke på å ta vare på landskap der landskapskarakteren er prega av meir ubygde strukturar. Det vil ha kunne få særleg stor verknad i dei mindre sentra, som i stor grad har spreidd eller ubygd omland. Lokalt landskap: Høg tettleik i alle dagens region-, kommune- og lokalsenter betyr stor grad av transformasjon og eit auka press på lokalt landskap og dei enkelte landskapselementa. Presset vert fordelt på fleire senterområde som til dels vert overlappande og samanhengande. Viktige randsoner mot sjøen og mot høgdedrag og overordna grøntstruktur vert sett under særleg press, noko som kan bidra til å svekke overgangane mellom landskapsområde. Når store delar av kystlina vert tettbygd vil det føre til endra landskapskarakter også for dei overordna og meir robuste, storforma fjordlandskapa. Fortetting med kvalitet, og bevisst utforming av viktige strukturerande landskapselement som strandsone og grøntstruktur vert særleg viktig. Figur 13 Landskap og strategi 2. 26

348 Friluftsliv i strategi 2, vekst i alle senter: Alle regionsentra vil med høg tettleik i ein radius på 2 km kome i direkte konfliktar større by- og tettstadnære friluftsområde. Konfliktnivået aukar i liten grad i strategi 2 dersom ein legg til alle dagens kommune- og lokalsenter i tillegg. For fleire av dei store regionale friluftsområda er det dei same randsonene som vert sett under press, men i strategi 2 er fleire kommune- og lokalsenter i meir kystnære område med, slik at også friluftsområde i sjø (strandsone) vert sett under press (eks. Manger, Rong, Lindås). I Os vert også Osvassdraget (svært høg verdi) sett under ytterlegare press med at lokalsenteret nord for Osøyro er lagt til som senter. Som i strategi 1 vil eit meir bymessig utbyggingsmønster med høg tettleik føre til auka press på eksisterande grøntstruktur og randsoner/innfallsportar mot større friluftsområde, sjølv med ei justering av 2km-radiusen for topografi og reelle avstandar. På den andre sida vil tette sentra med klare avgrensingar mot omlandet vil hindre vidare spreiing av utbyggingsmønsteret og ha positiv verknad for eit nært friluftsliv. Det vil kunne få særleg verknad i dei mindre sentra, som i stor grad har spreidd eller ubygd omland. Fordeling av befolkningsveksten på fleire mindre senterområde gjer at fleire vil kunne få kortare avstand til større, samanhengande frilufts- og rekreasjonsområde, både i sjø og på land. Dette er ein positiv verknad som i hovudsak gjeld utanfor dei tettaste områda, dvs. Bergen. I Bergen ligg det senterområde som allereie i dag har dårleg dekning og tilkomst til rekreasjons- og friluftsområde. Det gjeld for eksempel dei tettaste områda i Bergensdalen, og nye senterområde som Blomsterdalen, som verken har byfjell eller sjø i direkte nærleik. I slike område vert det ekstra viktig å sikre offentleg grøntstruktur og rekreasjonsområde med høg kvalitet i nærmiljøet. Eksisterande og nye blågrønne strukturar må sikrast for å oppretthalde og leggje til rette for auka tilkomst og innfallsportar til større rekreasjonsområde og regionale friluftsområde Figur 14. Friluftsliv og strategi 2. 27

349 Kulturminne i strategi 2, vekst i alle senter: Høg tettleik i sentrum av fylkessenter og regionssenter vil føre til eit auka trong for fjerning og transformasjon av kulturminne og kulturmiljø. I dei fleste tilfelle vil dette gje ei utvikling som lokalt får negative konsekvensar for kulturminneverdiar. Til ein viss grad kan eldre bygg få ein gjenbruk, men høge krav til tettleik og byggehøgder vil samla sett gjere at tapet vert stort. Kulturminne og kulturmiljø i randsonene til sentra kan få ei auka vitalisering og god ny bruk t.d. ved at kulturminna inngår i rekreasjonsområde tett inn mot tett befolka område. Kulturminne og kulturmiljø som ligg godt utanfor sentra får ligge meir i fred for utbygging. Dette kan vere positivt i nokre tilfelle, men kan også gje auka grad av forfall og tap av verdiar. Vern gjennom bruk kan vise seg vanskeleg både i områda utanfor sentra og i områda innanfor sentra (pga. høgt transformasjonsskrav). Figur 15 Kulturminner og strategi 2 28

350 Naturmangfald i strategi 2, vekst i alle senter: På generelt grunnlag kan ein seie at konsentrerte vekstsenter er betre for naturmangfaldet enn ei spreidd utbygging over større område. Noko av grunnlaget for dette ligg i at mange av dei viktige naturartane er arealkrevjande. Det er derfor positivt med eit utbyggingsmønster som legg til rette for større, samanhengande grøne område. For enkelte artar kan ein forventa betre tilhøve enn i dag. Konsentrerte vekstsentra vil føra til auka bruka av dei grøne nærområda til friluftsliv. Auka ferdsel vil gje negative verknader på sårbare leveområde og naturtypar, men ikkje i same grad som følgjer av ei utbygging. Høgare tettleik i sentrum av sentra vil føre til tap av naturverdiar. Tap av naturmangfaldsverdiar i senterstrukturen vil vere større ved strategi 2 enn 1, fordi denne senterstrukturen legg beslag på større areal. Figur 16.Naturmangfald og strategi 2. 29

351 Landbruk i strategi 2, vekst i alle senter: For landbrukstemaet har ein avgrensa konsekvensvurderinga til å sjå på dei kvantitative verknadene for landbruksareal med høg verdi. Høg tettleik i dei definerte sentra vil føre til ein sterk reduksjon av landbruksareal i desse områda. Dei lokale negative konsekvensane kan bli til dels store, særleg i regionssenter som har mykje bynært landbruksareal, slik som t.d. Osøyro og Åsane. Strategi 2 vil vere negativ for det sentrumsnære jordbruket, og i dei mindre sentra i strukturen kan konsekvensane vere nokså store, sidan fleire av dei ligg i viktige landsbruksområde. Strategi 2 vil ha positiv konsekvens for landbruksområda utanfor sentra og for Bergensområdet generelt Figur 17.Landbruk og strategi 2 30

352 3.1.3 Strategi 3 Vekst i eksisterande byggjesone Landskap i strategi 3, vekst i eksisterande byggjesone Overordna landskap: Med fortsatt vekst i heile den eksisterande byggjesona vil også landskapsområde med høg og svært høg regional verdi verte råka. Dei storforma landskapstypane er i stor grad robust for tettare utbygging, medan dei meir småskala eller særleg eksponerte landskapstypar vert sårbare for denne veksten. Det gjeld særleg dei ytre kystlandskapa og omfattar verdifulle landskapsområde som skjergarden i Os, Glesnes og Telavåg i Sund, Lie i Fjell, Øygarden, Bøvågen i Radøy, og områda kring Lurefjorden i Lindås. Lokalt landskap: Landskapstypane karakterisert av spreitt byggjemønster vil vere særleg utsett for endring i denne strategien. Endra landskapskarakter er ikkje nødvendigvis negativt, men likt høve til utbygging i heile byggjesona vil auke presset på lokalt landskap og enkeltelement, og gjere det vanskeleg å verne verdifulle enkeltområde innafor byggjesona. Strandsona og grøntstrukturen vert sett under særleg press. Ei fortetting innafor eksisterande byggjesone utan at slike overordna strukturerande landskapselement vert sikra kan føre til endra landskapskarakter også for dei overordna og meir robuste landskapa. I denne strategien bør det vurderast om ikkje det skal satsast på å byggje opp om fleire lokalsenter med ein tettare struktur for å dempe presset på verdifulle landskapselement innafor den allmenne byggjesona. Figur 18. Landskap og strategi 3. 31

353 Friluftsliv i strategi 3, vekst i eksisterande byggjesone Strategien er i hovudsak lik strategi 1 og 2 når det gjeld dei store, regionale friluftsområda. Randsonene mellom byggjesona og friluftsområda er attraktive og vil få auka byggjepress. Strandsona og grøntstrukturen vert sett under særleg press. Dersom det vert lagt til rette for ei jamt fordelt fortetting i heile den eksisterande byggjesona, kan det føre til auka nedbygging av eksisterande grøntstruktur og lokale rekreasjonsområde. Det vert viktig å ta vare på ein funksjonell grøntstruktur med turvegnett, og unngå å forskyve rekreasjonsområde og innfallsportane til friluftsområde lengre ut i randsonene slik at fortettinga skapar eit auka transportbehov. I denne strategien bør det vurderast om ikkje det skal satsast på å byggje opp om fleire lokalsenter med ein tettare struktur for å dempe presset på rekreasjonsområde / område med potensiell verdi som rekreasjonsområde i ein tett byggjestruktur. Figur 19. Friluftsliv og strategi 3 32

354 Kulturminne i strategi 3, vekst i eksisterande byggesone Vidare fortetting i eksisterande byggesone vil gje tap av kulturminneverdiar, og samanhengar vil bli brotne. Dette tapet vil skje i eit større geografisk område enn ved strategi 1 og 2, samtidig er det meir rom for ivaretaking og vern av enkeltobjekt inne i sentra. Denne strategien gjev minst rom for vern av større heilskaplege kulturlandskap enn strategi 1 og 2. Press i randsonene og i strandsona kan gje tap av kulturminneverdiar. Figur 20. Kulturminner og strategi 3. 33

355 Naturmangfald i strategi 3, vekst i eksisterande byggjesone På generelt grunnlag kan ein seie at konsentrerte vekstsenter er betre for naturmangfaldet enn ei spredt utbygging over større område slik som strategi 3 legg meir opp til enn dei to første strategiane. Noko av grunnlaget for dette ligg i at mange av dei viktige naturartane er arealkrevjande. Det er derfor positivt med eit utbyggingsmønster som legg til rette for større, samanhengande grøne område. Tap av naturmangfaldsverdiar vil vere større ved strategi 3 enn 1 og 2, fordi denne strategien vil gje beslag på større areal. Konsekvensane vil i stor grad vere utelukkande negative. Figur 21. Naturmangfald og strategi 3. 34

356 Landbruk i strategi 3, vekst i eksisterande byggjesone For landbrukstemaet har ein avgrensa konsekvensvurderinga til å sjå på dei kvantitative verknadene for landbruksareal med høg verdi. Høg tettleik i byggesona vil føre til ein reduksjon av landbruksareal i desse områda. Dei lokale negative konsekvensane kan bli til dels store. Strategien er elles ikkje ulike dagens situasjon der det er press mot landbruksområda i byggesona si randsone. Ved denne strategien kan ein i større grad enn ved strategi 1 og 2 ivareta bynært landbruk. Strategi 3 vil ha noko positiv konsekvens for landbruksområda utanfor byggesona og for Bergensområdet generelt. Figur 22. Landbruk og strategi 3. 35

357 3.1.4 Oppsummering av naturmangfald- landbruk,- kultur- landskap og friluftsliv Landskap Friluftsliv Kulturminner Naturmangfald Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Ein misser noko av dei positive konsekvensane ved strategi 1, men utbyggingsmønster etter alt. 2 vil likevel gje ein positiv verknad for ubebygd landskap i dag. Senter som i dag har ein bystruktur kan bli betre i vareteke enn ved strategi 1 Tette senter med klare avgrensingar vil hindre vidare spreiing og ha positiv verknad for landskap som ikkje er bebygd i dag. Lokalt: endring i landskapskarakter meir bymessig utbyggingsmønster i sentra. For senter som allereie i dag har bystruktur kan endringa verke negativt. Eit sterkt bymessig utbyggingsmønster med høg tettleik vil gje auka press på eksisterande friluftsområde, og mot innfallsportane til større friluftsområde. Klarare senter kan hindre vidare spreiing av utbyggings-mønsteret. Dette gjer det lettare å sikre viktige område for friluftsliv. Kulturminneverdiar i sentra vil bli fjerna eller transformert, og stort tap må påreknast i kulturminnerike senter. I randsoner av sentra, eller like utanfor kan ein få ei vitalisering av kulturminner, og sikring av større, samanhengande kulturlandskap som blir brukt og skjøtta. I utkantsområde kan ei forvente lita endring, eller auka forfall av kulturminneverdiar (tap av verdiar). Generelt er konsentrerte senter det beste for naturmangfaldet ved at utbygging fører til ivaretaking av store grøne areal. Lokalt i sjølve sentra kan konsekvens vere negativ. Samanlikna med strategi 1 er det lita endring i konfliktnivå. Dei same randsonene til større friluftsområde blir satt under press, men ved utbyggingsmønster etter strategi 2 vert også friluftsområde i sjø råka. Ein kan forvente auka press på eksisterande friluftsområde, og mot innfallsportane til større friluftsområde. Tette senter med gode avgrensingar kan ha positiv verknad for eit nært friluftsliv meir enn ved strategi 1. Fleire mindre senterområde kan føre til at fleire vil ha kortare avstand til dei store, samanhengande friluftsområda. Kulturminneverdiar i sentra vil bli fjerna eller transformert, og stort tap på påreknast i kulturminnerike senter. Denne endringa er mindre omfattande enn ved strategi 1. I denne strategien kan ein forventa at nokre utvalde historiske strukturar kan ivaretakast eller utviklast, men truleg vil samanhengar og større miljø gå tapt. I randsoner til sentra, og i mindre senter kan kulturminner få ei vitalisering. Like utanfor sentra kan større, samanhengande kulturlandskap bli brukt og skjøtta. I utkantsområde kan ei forvente lita endring, eller auka forfall av kulturminneverdiar, men truleg i mindre grad enn i strategi 1. Ein misser noko av dei positive konsekvensane ved strategi 1, men utbyggingsmønsteret gjev likevel noko rom for større grøne areal utanfor sentra. Sjølv om tettleik i sentra er mindre ved strategi 2 enn 1, vil Med fortsatt vekst i den eksisterande byggesona vil landskapsområde med høg og svært høg regional verdi bli råka. Småskala og eksponerte landskapstypar er særleg utsette, bl.a. kystlandskapet og landskapstypar med spreitt byggjemønster. Utbyggingspress i lokalt landskap kan vanskeleggjere sikring av verdifulle område i dagens byggesone. Strategien er likt strategi 1 og 2 når det gjeld dei store regionale friluftsområda. Strandsona og randsonene i byggjeområda vert sett under særleg press (auke om utviding). Ei jamn fortetting i heile byggesone kan gje tap av grønstruktur med turvegnett o.a. Vidare fortetting i eksisterande byggesone vil gje tap av kulturminneverdiar, og samanhengar vil bli brotne. Dette tapet vil skje i eit større geografisk område enn ved strategi 1 og 2, samtidig er det meir rom for ivaretaking og vern av enkeltobjekt inne i sentra. Denne strategien gjev minst rom for vern av større heilskaplege kulturlandskap enn strategi 1 og 2. Press i randsonene og i strandsona kan gje tap av kulturminneverdiar. Ei fortetting i eksisterande byggjeareal er det mest negative for naturmangfald, sidan dette i større grad enn dei to første strategiane vil fortrenge artar og gje negativ konsekvens for naturmangfaldet. 36

358 Landbruk SAMLA VURDERING Forventar at sentrumsnær landbruk blir sterkt råka av strategien. Positivt for områda utanfor sentra(regionsentra, fylkes og bydelssenter) der større, samanhengande areal blir sikra. Strategi 1 er for nokre av dei grøne interessene den beste strategien, særleg for naturmangfald. Verdiar vil heilt eller delvis gå tapt i kjernen av sentra, men i randsonene kan ein forvente positive konsekvensar ved auka bruk, vitalisering og positiv aktivitet. Det tel negativt inn at ein større del av befolkninga vil bu i største avstand til attraktive grøne verdiar, t.d. regionale friluftsområde. lokal negativ konsekvens vere stor, sidan mange artar er arealkrevjande. Ein misser noko av dei positive konsekvensane ved strategi 1, men der er likevel rom for at større samanhengande landbruksareal kan bli sikra utanfor sentra. Vilkåra for bynært landbruk vert sterkt forverra. Ved strategi 2 vil fleire av dei positive konsekvensane ved strategi 1 vere redusert først og fremst ved at dette utbyggingsmønsteret ikkje like godt legg til rette for ivaretaking av større og samanhengande område nær inn mot sentra. Arealbeslaget for utbyggingsområda vert større ved alternativ 2, samtidig er det rom for at grøne interesser kan innpassast som ein integrert del av utbyggingsområda. Alternativet gjev betre høve for bruk, noko som aukar verdien for nokre grøne interesser som friluftsliv og kulturminner. Ei fortetting i eksiserande byggjeareal vil gje press på landbruksareal i desse områda. Bynært landbruk kan bli ivareteke, men vil stadig bli utfordra av krav om utbygging. Ein kan forvente ei «pulverisering» av landbruksareal, sterkare enn tilfellet er i dag. Landbruksareal som ligg utanfor sentra kan bli betre sikra enn i dag, og er ein positiv konsekvens. For dei ulike grøne interessene er strategi 3 det dårlegaste. Utbygging er fordelt over eit større areal. Sjølv om enkeltobjekt, strukturar og lokalitetar kan takast vare på vil eit slikt utbyggingsmønster bryte samanhengar og redusere verdiar. Eit slikt «lappeteppe» er også krevjande å forvalte, og ein kan forvente krav om fortetting og utviding både innanfor og i randsonene av byggjearealet. Best for naturmangfald Best for landbruk Best for kulturminner Friluftsliv: liten skilnad 1 og 2, men 2 varetar regionale friluftsområde samtidig som fleire har tilgang til friluftsliv i nærområdet. Dette er alternativet som har størst negative konsekvensar for dei vurderte tema. 37

359 Konsekvensar for transport og klima Kva konsekvensar eit utbyggingsmønster gjev for transportomfanget kan uttrykkast på fleire måtar: - Endring i talet på reiser per innbyggjar - Endring i samla reiselengde (samla tal på personkilometer) - Endring i transportmiddelfordeling (f.eks. endring i kollektivandel) Korleis desse parametrane utviklar seg i tre alternative utbyggingsstrategiar kan analyserast gjennom å: 1. Modellere konsekvensane i ein trafikkmodell 2. Gje kvalitative skildringar av konsekvensar, basert på allmenne planleggingsprinsipp om samordna areal- og transportplanlegging 3. Illustrere transportkonsekvensar ved hjelp av indikatorar I denne forholdsvis kortfatta konsekvensutgreiinga er det fokusert på metode 2 og 3. Når det gjeld metode 1, så er den brukt på eit overordna nivå i utgreiinga «Kjuagutt og stril, mindre bil» 2, og det har ikkje vore rom for å gjere supplerande modelleringsarbeid i arbeidet med regionalplanen. Arealbruk og transportetterpørsel, Det finst nokre teoriar for kva som er transportgunstig utbyggingsmønster, desse er presentert i Strand m.fl. (2013) 3. Dei same teoriane er lagt til grunn i tolkinga av Bergensregionen i «Kjuagutt og stril, mindre bil» (kap 6): Sterkere konsentrasjon av utbyggingen også til sentra i regionens ytterområder gir grunnlag for en mer transporteffektiv byregion Selv om det ikke foreligger en entydig faglig konsensus om hvilket byutviklingsmønster på regionalt nivå som er mest transportgunstig, er det like vel oftest antatt at en flerkjernet utvikling av byregionen er bedre enn både en kompakt dominerende storby med flere småsteder, og en utspredt byregion uten større senterdannelser. En flerkjernet byregion innebærer en arbeidsdeling mellom sentra i omlandet som supplerer storbyen og avlaster den for problematisk vekst, og storbyen som kan tilby et differensiert arbeidsmarked og spesialiserte tjenester som krever et stort omland. Det er også et poeng at antall regionale sentra er begrenset. Dersom flere steder ligger for nær hverandre, vil de konkurrere slik at de hver for seg ikke blir store nok og mangfoldige nok. Sentra bør ha en størrelse hvor de oppfyller terskler for befolkningsstørrelse og kundegrunnlag for ulike lokalt baserte funksjoner. For at en flerkjernet utvikling skal være gunstig for transportutviklingen, må sentra i byregionen være tilstrekkelig komplette bysamfunn med boliger, arbeidsplasser, tjenestetilbud og kulturaktiviteter. Antallet sentra bør derfor ikke være for stort. Et begrenset antall sentra gir også en tydelig regional struktur som gir mulighet for at offentlige og private funksjoner konsentreres til eksisterende byer og tettsteder som har utviklingspotensial for disse tjenestene. Utgreiinga konkluderer med at hovudkonseptet «desentralisert konsentrasjon» gjev den minste transportetterspørselen, men er ikkje konkret på korleis utbyggingsmønsteret dermed bør vere bortsett frå at talet på sentra bør vere begrensa. Av dei tre strategiane for fordeling av vekst i regionen er det Strategi 1 som tydelegast kanaliserer veksten til regionsentra, og som dermed i 2 «Kjuagutt og stril, mindre bil». Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensområdet. Statens vegvesen Region Vest Transportkonsekvenser av ulike utbyggingsalternativer i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, sluttrapport. TØI (Kapittel 2 handlar om samanhengar mellom bystruktur og transport) 38

360 størst grad vil byggje opp under «komplette bysamfunn» i ein fleirkjerna utvikling. Med den store folkeauken som er tiltenkt regionsentra i Strategi 1 (f.eks til Osøyro og Knarvik), vil desse sentra kunne få ein storleik på linje med dagens bydelsesenter: bydelssentra og regionsentra vekse, slik at bydelssentra framleis vil halde fram med å vere mykje større enn regionsentra, og ha ein tilsvarande større «gravitasjonskraft» på arbeidsplassar og andre funksjonar. I teorien er det likevel mogleg at regionsentra veks seg tilsvarande store som bydelssentra er i dag, slik at dei i større grad blir sjølvforsynte sentra som trekkjer til seg trafikk. Vilkåret for at teorien skal slå til, er at det vert etablert arbeidsplassar, og tilstrekkeleg høg servicegrad i regionsentra. Å busette meir folk tett på regionsentra vil vere eit nødvendig (men ikkje tilstrekkeleg) kriterium. Det er også mange andre næringsmessige vilkår som må klaffe. Figur 23. Mengda av busetnad rundt dagens senterstruktur, og mogleg vekst med strategi ). Figuren viser at bydelssentra har i dag eit vesentleg større omland enn regionsentra. Alle bydelssentra er tydeleg større enn (den svarte streken), og regionsentra er små i forhold. Dei stipla linjene viser at ei sterk styring etter strategi 1 vil heve alle regionsentra opp til eit nivå som kan samanliknast med dagens bydelssentra Bydelssentra har i dag eit befolkningsomland som er stort nok til å tiltrekke seg arbeidsplassar og fleire funksjonar. Med Strategi 1 vil både 4 Ein senterstorleik som ofte vert rekna for å vere "kritisk masse" med omsyn til kundeomland er personar. (Vista Analyse 2013/05: Næringsutvikling i Osloregionen - vekstmuligheter i alternative utbyggingsmønstre) 39

361 Tilgjengelegheit/ Sentralitet: det er attraktivt å lokalisere ulike funksjonar og verksemder. Hovudgrunnen til at det er attraktivt å lokalisere funksjonar og arbeidsplassar hit, er dei store bustadkonsentrasjonane rundt desse bydelssentra. Til samanlikning er sentralitetsbildet eit heilt anna rundt regionsentra det er i dag altfor lite busetnad i nærområdet til å gje regionsentra den vekstkraften/attraktiviteten/tilgjengeligheten som trengs for å trekke til seg arbeidskraft og funksjonar som igjen er ein føresetnad for å lukkast med «desentralisert konsentrasjon». Strategi 1 er difor eit steg i rett retning for å lage «nye tyngdepunkt» i bystrukturen. Av dei tre strategiane er dette den strategien som tydelegast byggjer opp under følgjande allmenne prinsipp for ein transporteffektiv byregion: - Meir kompakt bystruktur - Høgare sentralitet/ betre tilgjengelegheit rundt regionsentra, som vil framstå som tydelegare tyngdepunkt i bystrukturen (fleirkjerna utvikling) Figur 24 ABC-kart for Bergensregionen. Kartet identifiserer område som bør løftast opp og få eit spesiell fokus, for eksempel framstår enkelte regionsentra som lite attraktive for næringsetablering mhp. besøk- og ansatteintensive verksemder. I dag framstår Bergensområdet nesten som ein «monosentrisk» region, dvs, at Bergen sentrum/bergensdalen er svært dominerande når det gjeld kor sentralt det framstår for store delar av Bergens befolkning. Unntaket er kanskje bydelssentra Åsane, Loddefjord, Fyllingsdalen, Nesttun og Lagunen som etter kvart byrjar å framstå som eigne tyngdepunkt der Dette er i tråd med ABC-teorien om å byggje opp under ein kompakt bystruktur, som minimaliserer transportbehovet, samstundes som ein desentralisert struktur er med på å avlaste Bergen sentrum og Bergensdalen. Kollektivtrafikk: Strategi 1 er den vekststrategien som tydelegast byggjer opp eit passasjergrunnlag omkring stamrutene i kollektivtrafikken, og som dermed kan sikre god frekvens på desse rutene så sant nærområdet til 40

362 senteret vert utvikla på rett måte med omsyn til tilrettelegging for kollektivtrafikk. På ei anna side er 2 km avstand 5 til regionsenteret svært langt, og det vil bli krevjande å oppnå høg kollektivandel for dei som bur lengst ute i 2kmsirkelen. Sjølv om det skulle vere haldeplass i nærleiken av bustaden, vil det sannsynlegvis vere lavfrekvente matebussruter som går inn mot regionsenteret. Ein betre strategi, som i større grad utviklar kollektivvennlege område, vil vere å konsentrere utbygginga til kollektivkorridorane i denne 2 km sirkelen. Poenget er at ein «flat» bebyggelsesstruktur overalt i 2 km sirkelen blir vanskeleg å betjene kollektivt. Figur 25 (nedanfor) illustrerer dette poenget. Område som t.d. Vårheia (Indre Arna), Bjånes (Os) og Bildøy (Straume) er alle areal til bustad i gjeldande kommuneplanar der delar av områda ligg innanfor 2 km radius til regionsenter. Ei utbygging i desse områda kan vere døme på område som i liten grad byggjer opp under tettstaden og det det vil vere krevjande å oppnå god kollektivdekning. Biltrafikk 6 : Figuren nedanfor er laga for å illustrere at ikkje all fortetting er god fortetting. Fleire former for arealutvikling som ofte vert omtala som fortetting, kan vere sterkt biltrafikkgenererande. Den gjennomsnittlege tettleiken i ein by vil for eksempel auke dersom ein byggjer eit tett bustadområdeområde, ein arbeidsplasskonsentrasjon eller eit kjøpesenter heilt i utkanten av byggegrensa, eller som utviding av denne, dersom tettleiken i det nye området er høgare enn gjennomsnittstettleiken i byområdet. Slik lokalisering vil ofte vere svært bilavhengig, og kan dermed bidra til å auke transportbehov og biltrafikkmengder. Det same gjeld bygging i satellittar. Figur 25 Dei fortettingsprosjekta som vert lokalisert ved dei grøne punkta vil gje redusert transportbehov og biltrafikk, og på dei raude punkta vil fortetting ha uheldig verknad mhp transportbehovet. Kjelde: Aud Tennøy, TØI: Trafikkreduserende fortetting, artikkel i tidsskriftet Plan 2011, (5): (Figuren er utarbeida med tanke på problemstillingane rundt eit bysentrum, men prinsippa vil også gjelde rundt eit regionsenter eler bydelssenter.) Slik situasjonen er i dag, er det stor forskjell regionsentra rundt Bergen og bydelssentra innanfor kommunegrensene. Det er ei målsetjing å styrke regionsentra med meir busetnad, men enno er områda rundt regionsentra prega av lav tilgjengelegheit (lav sentralitet) i forhold til bydelssentra, framgår det av ABC-kartet for Bergensregionen (figur 2). I 5 Forslag til fortetting i ein 2km radius frå senterpunktet. 6 Kjelde: Aud Tennøy, TØI 2011: Trafikkreduserende fortetting, artikkel i tidsskriftet Plan, 2011, (5):

363 områda rundt regionsentra er det lite grunnlag for høgfrekvente kollektivruter (med unntak av reisene i retning Bergen sentrum). Gjennomsnittleg reisetid indikator på transportgunstig utbyggingsmønster Med utgangspunkt i dagens vegsystem 7 er det gjort utrekningar av kva som er gjennomsnittleg reisetid til Bergens sentrum, og til kvar enkelt regionsenter/ bydelssenter både med dagens busetnad, med strategi nr 1 og med strategi nr 2. Resultata er vist i tabellen nedanfor, og vert kommentert under konsekvens-vurderinga av kvar enkelt utbyggingsstrategi. Tabell 3 Gjennomsnittleg reisetid til Bergen sentrum frå region/bydelssenter Indikator Gjennomsnittleg reisetid (minuttar) til Bergen sentrum: Gjennomsnittleg reisetid til næraste region/bydelssenter: I dag (2014) Langsiktig utvikling med strategi 1 Langsiktig utvikling med strategi 2 19,6 19,4 20,0 9,3 8,4 9,1 Gjennomsnittleg reisetid er generelt sett låg i regionen årsaken til det er Bergensdalen sin totale dominans i eit regionperspektiv. På grunn av denne dominansen er det også påfallande at dei ulike utbyggingsstrategiane berre gjev små utslag i gjennomsnittleg reisetid til Bergen sentrum. Både strategi 1, 2 og 3 representerer "desentralisert konsentrasjon", og er ikkje nødvendigvis så sentraliserande på regionalt nivå. (det ligg jo i namnet). Men på lokalt nivå representerer utbyggingsstrategiane stor grad av sentralisering. Dette er gjenspegla i tabellen ovanfor, som viser at strategiane (særleg strategi 1) gjev god innkorting i gjennomsnittleg reisetid til næraste region/bydelssenter. Gang- og sykkeltrafikk: Med Strategi 1 vil det vere ein større del av befolkninga som kan sykle til sentrale funksjonar i regionsenteret. Det vil bli fleire brukarar av gang- og sykkelvegsystemet som blir bygd rundt regionsenteret, slik at samfunnsnytten av dei investerte kronene blir større. Klima Konsekvensane for klima kan vurderast opp mot målsetjingane om «Arealbruk og transport» i Klimaplan for Hordaland : Trafikkveksten skal takast kollektivt og gjennom sykkel og gange. For å nå målet om 30 % reduksjon av klimagassutsleppa innan 2030, må i tillegg ein stor del av køyretøya over på fornybart drivstoff. Utbyggingsmønsteret er førande for transportbehovet. Langsiktig arbeid for å redusere transportbehovet internt i ulike sentrum og mellom sentra i fylket er nødvendig for å redusere trafikkveksten. For å nå desse måla presenterer klimaplanen 4 strategiar, og det er «Strategi A Klimavenleg utbyggingsmønster» som er mest relevant i forhold til Regional Areal- og Transportplan. Klimaplanen seier følgjande om kva som gjev eit betre utbyggingsmønster: 7 Inkluderer også vegprosjekt som er ferdig planlagt, og lagt inn i NTP. 42

364 Meir konsentrert utbygging i små og store sentra kan redusere transportbehovet. Det føreset at sentra inneheld både bustader, arbeidsplassar og tenester, slik at meir av daglege behov kan dekkjast lokalt. Det krev god arealdisponering og planlegging i kommunen, og samarbeid mellom kommunane i regionane. Meir kompakte lokale og regionale sentra gjev betre tilhøve for sykkel, gange og kollektivtransport, slik at behovet for lokal biltrafikk vert minimalt. Ny utbygging bør skje som fortetting framfor å bygge ned areal som har funksjon som CO2- lager og har verdi for matproduksjon, naturmangfald eller rekreasjon. Utbyggingsstrategi nr 1, 2 og 3 må sjåast i lys av kva som her vert presentert som klimavenleg utbyggingsmønster. Strategi 1: På den eine sida har Strategi 1 positive effektar med tanke på oppbygging av sjølvforsynte sentra, slik at daglege behov i mest mogleg grad kan dekkjast lokalt. Slik retningslinjene for Strategi 1 er utforma kan det likevel setjast spørsmål ved om tett utbygging i ein 2km sirkel kan karakteriserast som "kompakte sentra" slik klimaplanen etterspør. Strategi 2: Tilsvarande som Strategi 1, men støttar i mindre grad opp om sjølvforsynte sentra. Til gjengjeld har Strategi 2 fokus på kompakte lokalsentre, sjølv om 1 km bufferavstand knapt kan karakteriserast som "kompakt". Strategi 3: Støttar i liten grad opp om sjølvforsynte sentra, og legg ikkje opp til kompakte sentra. Ut over dette kan det nemnast at eit av prosjekta i klimaplanen sitt handlingsprogram er "Gangbar tettstad". Dei tre utbyggingsstrategiane legg i ulik grad opp til tett sentrumsutvikling, men ingen av strategiane har "forbod" mot tett utbygging på stader som ligg langt unna sentrumskjernen. Det er kanskje det sterkaste ankepunktet mot alle tre strategiane, med omsyn til klimarestriksjonar. Transport i strategi 1, vekst i fylkessenter, regionsenter og bydelssenter I prinsippet vil Strategi 1 vere eit steg i rett retning for å lage «nye tyngdepunkt» i bystrukturen, slik teorien ovanfor underbyggjer. Over tid vil denne fleirkjerna bystrukturen kunne gje eit dempa transportbehov, samstundes som strukturen byggjer godt opp under ei kollektivtrafikksatsing. Ulempa er at ei "flat" retningslinje om «høg tettleik» på busetnaden i ein 2km radius, som Strategi 1 legg opp til, kan lett gje uheldige, biltrafikkgenererande effektar i randsona til regionsenteret i alle fall i starten av perioden.. 43

365 Strategien vil gje auka biltrafikk i områda rundt regionsentra dersom ikkje supplerande retningslinjer vert gitt i tillegg. For eksempel vil det sannsynlegvis vere mindre biltrafikkgenererande om regionsentra får vekse innanfrå og utover. Retningslinjer om tett busetnad i ein så vid omkrets som 2 km radius rundt eit «glissent regionsenter» vil gjerne føre til at dei ytterste områda vert utvikla først, fordi desse er billegast og lettast å utvikle. I eit transportperspektiv er dette uheldig. Ei mogleg forbetring av retninglinjene i Strategi 1 kunne vere å innføre rekkefølgjekrav i forhold til sentrumsnær busetnad, og eventuelt innføre differensierte målsetjingar om tettleik i ulike avstandssoner frå regionsenteret. Bydelssentra er omkransa av meir busetnad enn regionsentra, det er høgare bustadtettleik og dermed større potensial for kolletivreiser, i fleire retningar ut frå bydelsssenteret. Ei vekstsone på 2 kilometer kan difor lettare forsvarast i områda rundt bydelssentra, men det manglar formuleringar om at veksten/fortettinga bør konsentrerast til kollektivkorridorane. Ei «flat» fordeling av busetnaden i 2 kilometer sona gjev eit uheldig busetnadsmønster som i stor grad blir bilbasert. Gjennomsnittleg reisetid Tabellen ovanfor viser at gjennomsnittleg reisetid til Bergen sentrum vil gå ned 1%, og gjennomsnittleg reisetid til næraste regionsenter/ bydelssenter vil gå ned med 10% som følgje av Strategi 1. Dette er ein viktig indikator som viser at bystrukturen blir meir kompakt og meir robust og transportbehovet blir redusert tilsvarande. Tala viser at strategien ikkje er spesielt sentraliserande når vi ser Bergensregionen under eitt, men har stort utslag i lokal sentraliseringseffekt. Eit redusert transportbehov vil gje direkte utslag i forventa klimagassutslepp frå biltrafikken. Strategien gjev tydeleg utslag både i Bergen kommune og i nabokommunane, men tendensen er tydelegast i nabokommunane. Figur 26. Transport og strategi 1. 44

366 Transport i strategi 2, vekst i alle senter: På same måte som i Strategi 1 er det ei ulempe med ei "flat" retningslinje om tett busetnad i ein 2km radius rundt regionsentra. Dette kan lett gje uheldige, biltrafikkgenererande effektar i randsona til regionsenteret i alle fall i starten av perioden. Strategien vil gje auka biltrafikk i områda rundt regionsentra dersom ikkje supplerande retningslinjer (f.eks. rekkefølgjekrav eller differensierte tettleikskrav) vert gjeve i tillegg. Utviklingsstrategien må også sjåast i lys av kollektivstrategien til Skyss, som legg opp til høgfrekvente stamruter til regionsentra. I dei lokalsentra som er dekka av stamrutene i kollektivstrategien (på veg til regionsentra), vil også ei lokalsenterutvikling byggje opp under ein robust, meir kompakt bystruktur slik det er illustrert i Figur 25. Tett utbygging i denne typen lokalsentra vil med andre ord ha positive konsekvensar for gjennomsnittleg reisetid, for det totale transportbehovet, og totalt sett for klimagassutslepp og lokal luftforureining. For lokalsentra som ligg "utanfor" regionsentra, lengre frå bysentrum, vil ikkje Skyss sine høgfrekvente ruter nå langt nok, og desse sentra vil ikkje i same grad få noko "løft" i kollektivandelen. Gjennomsnittleg reisetid Tabellen ovanfor viser at gjennomsnittleg reisetid til Bergen sentrum ikkje vil gå ned som følgje av Strategi 2, men at gjennomsnittleg reiseavstand til regionsentra vil gå litt ned (2%). Utbyggingsstrategien vil altså gje ein bystruktur som er LITT meir kompakt rundt regionsentra enn i dag, men strategien vil bidra til ein viss grad av "regionforstørring", når vi ser Bergensregionen under eitt. Strategien kan til ein viss grad bidra til å redusere transportbehovet dersom ein lukkast med å byggje opp regionsentra til meir sjølvforsynte sentra. Men dersom Bergensområdet held fram med å vere ein sterkt monosentrisk region, og ein ikkje lukkast med å fordele arbeidsplassar og funksjonar ut i regionen så vil dei spreidde lokalsentra i nabokommunane vere ei ulempe. Ein detaljert gjennomgang av reisetidsutrekningane viser at den gjennomsnittlege reisetida til næraste regionsenter går mest tydeleg ned i nabokommunane til Bergen. Innanfor Bergen kommune sine grenser gjev Strategi 2 berre ubetydelege utslag i gjennomsnittleg reisetid. Figur 27. Transport og strategi 2. 45

367 Transport i strategi 3, vekst i eksisterande byggjesone Denne utbyggingsstrategien har ingen retningslinjer om kvar det bør byggjast tett. Ein slik strategi kan gje uheldige, biltrafikkgenererande effektar om det vert bygd mykje i område som ligg langt unna senterstrukturen og kommunikasjonsknutepunkt. Trass i at strategien berre legg opp til vekst innanfor eksisterande byggjesone, vil det vere store bustadområde som har lang veg til viktige målpunkt som skule, barnehage, arbeidsplassar, butikkar og andre servicefunksjonar. «Alle» reisene frå dei perifere bustadområda har ein tendens til å bli bilbaserte. Dette kan gje særleg store konsekvensar dersom mange utbyggingsprosjekt i randsona vert planlagde med høg utnyttingsgrad. I slike tilfelle kan ein snakke om «biltrafikkgenerande fortetting». I takt med aukande befolkning kan ein rekne med aukande transportbehov. Dette betyr at strategi 3 vil i beste fall gje ei uendra, men sannsynlegvis uheldig utvikling av reisemiddelfordelinga i regionen. Det er ei stor utfordring med tanke på klimamålsettinga om at all vekst i persontransporten skal skje med miljøvenlege transportformer. Strategien vil gje auka biltrafikkbelastning i områda rundt regionsentra, sidan nyskapt trafikk i stor grad vil bli bilbasert. Det er lite truleg at strategien vil føre til ei avlastning av dei sentrale delane av Bergen, ettersom det ikkje er noko tydeleg styrking av regionsentra. Å snu transportstraumen mot Bergen er vanskeleg å få til med ein slik strategi. Busetnadsmønsteret bygg ikkje opp under etablering av arbeidsplassar utanfor Bergen, der stikkordet er mange arbeidsplassar eller mange kundar. Gjennomsnittleg reisetid Dersom ein legg til grunn ein jamt fordelt vekst i eksisterande byggjesone, så vil den gjennomsnittlege reiseavstanden halde seg på eit konstant nivå. Med strategi 3 er det heller grunn til å tru at den framtidige veksten i større grad vil skje i randsona til dagens byggjesone noko som betyr at gjennomsnittleg reiseavstand vil auke med denne strategien. Gjennomsnittleg reisetid kan lett stige både til regionsenter og til Bergen sentrum. Byggestatistikk viser at nybygginga dei siste åra har skjedd i periferien til Bergensregionen, og ikkje i sentrale deler. Så sjølv om byggjesona vart halden fast så vil mesteparten av bygginga skje i ytterområda. Arealreserven er som regel størst (og lettast å byggje ut) i dei nyaste bustadområda som ligg ytst i regionen difor er det også grunn til å tru at gjennomsnittleg reiseavstand vil stige som følgje av strategi 3. Figur 28 Transport og strategi 3. 46

368 Transport Klima Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Positiv verknad for reisemiddelfordeling, og for totalt transportbehov, men kan også ha enkelte uheldige verknader på grunn av "vide" retningslinjer. Positiv verknad for mengda klimagassutslepp, dersom dei positive transportkonsekvensane slår til. Strategien gjev tydeleg utslag både i Bergen kommune og i nabokommunane, men tendensen er tydelegast i nabokommunane. Strategien har ei utydeleg satsing i forhold til prinsippet om "gangbar tettstad" Enkelte stader har strategien positive verknader for reisemiddelfordeling. Under visse føresetnader kan det også vere positivt for det totale transportbehovet. Positiv verknad for klimagassutslepp, men mindre enn strategi 1. Innanfor Bergen kommune sine grenser gjev Strategi 2 berre ubetydelege utslag i redusert «byspredning», men positive mijløefektar er likevel forventa. Strategien har ei utydeleg satsing i forhold til prinsippet om "gangbar tettstad" Konsekvensar for næringsareal og arbeidsplassar Uheldige verknader for reisemiddelfordeling, og for totalt transportbehov, Vil medføre trafikale utfordringar ikring regionsentra/ bydelssentra Uheldige verknader for klimagassutslepp. Både for Bergen kommune og kommunane utanfor. Strategien manglar ei satsing i forhold til prinsippet om "gangbar tettstad" Eit av premissa for val av «desentralisert konsentrasjon» som modell for utvikling er at ein får etablert fleire arbeidsplassar i fleire senter omkring Bergen. Det vil difor vere ei sentral strategi å få ei betre balanse mellom busette og arbeidsplassar i ulike delar av Bergensområdet. Som grunnlag for dette er det utarbeidd utkast til mål og retningsliner for kapittelet om næringsareal og arbeidsplassar. Vi manglar underlag for å vurdere konsekvensane fullt ut, men kan seie noko ut frå attraktivitet og transportetterspørsel / behov. Potensialet for fleire arbeidsplassar i regionsentra Ein kjend strategi for å auke talet på arbeidsplassar i regionsentra, er å busetje fleire folk tett på sentrumskjernen 8. I perspektivet til Areal- og Transportplanen vil det verke positivt for senteret dess meir folk som vel å busetje i nærområdet. Det er likevel verdt å merke seg tilrådingane som blir gitt i "Kjuagutt og stril mindre bil" (2011). Her vert det påpeika at talet på sentra ikkje bør vere for stort. Dersom fleire sentra ligg for nær kvarandre, vil dei konkurrere slik at dei kvar for seg ikkje blir store nok og mangfaldige nok. Kva type arbeidsplassar vil oppstå Når busetnaden rundt ein tettstad veks, vil det etter kvart melde seg behov knytt til det daglege virke rundt bustadene: skule, nærbutikk, frisør, kiosk, andre viktige nærtilbod. Det er likevel ei kritisk minstegrense for kor stort eit regionsenter bør vere. Tettstader med færre enn innbyggjarar vil berre i begrensa grad kunne utvikle eit handel- og servicetilbod som kan bidra med meir enn å dekke kvardagsbehov 9. Kompetansearbeidsplassar Når det gjeld utvikling av attraktive stader for kompetansearbeidsplassar, 8 Dette framgår av teoriar som er presentert i kap. 3.2 (transport og klima) 9 Kjelde: Vista Analyse 2013/05 Næringsutvikling i Osloregionen - vekstmuligheter i alternative utbyggingsmønstre 47

369 så er det ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg premiss å konsentrere veksten i store befolkningskonsentrasjonar. Kompetansebedriftene har ein del lokaliseringspreferansar som må vere oppfylt i tillegg 10 og 11 : - Nærleik til arbeidskraft med relevant (høg) utdanning - Mulig samlokalisering med tilsvarande bedrifter - Attraktiviteten til senteret knytt til kultur, friluftsområde, urbane kvalitetar med breitt servicetilbod er viktige preferansar for innbyggjarar med høg kompetanse - Fysisk og digital infrastruktur - Dynamikk, omstillingsevne og bransjebreidde - Lokalisering av offentlege arbeidsplassar, og utvikling av heile kompetansemiljø vert vurdert som viktig. - Teknologiutvikling og globalisering Kompetansearbeidsplassane er i utgangspunktet godt eigna for lokalisering i ein sentrumskjerne. Det viser seg imidlertid at mange bedrifter i denne kategorien er lokalisert utanfor dei definerte sentra. Lokalisering i forhold til transportbehov Dersom ein legg til grunn ABC-teorien om «rett verksemd på rett stad» 12, så bør transportintensive verksemder bli lokalisert på stader som er sentrale både med omsyn til bil, kollektiv og sykkel/gange. Dette passar særleg godt i forhold til strategi 1, som konsentrer veksten til nokre få sentra. I dag framstår regionsentra med forholdsvis lav sentralitet i eit regionperspektiv men med Strategi 1 vil desse utvikle seg til tydelege tyngdepunkt, som kan tiltrekke seg arbeidsplassintensiv næring/ kontorarbeidsplassar. Med bakgrunn i same teori bør ikkje arealkrevjande næring ligge i område som har ein høg tilgjengelighetsprofil (A eller B), sjå Figur 4. Denne type næring må også leggjast utanom stader som har ein særleg status i senterhierarkiet det vil seie at dei er planlagt for høgare sentralitet på sikt. Knarvik har t.d låg tilgjengelighetsprofil idag, men har status som regionssenter, og skal leggast til rette for høg arealutnytting framover. Arealkrevjande verksemder bør skjermast frå annan arealbruk for å dempe konfliktnivå og framtidige mogelegheiter for ekspansjon. Generelt bør verksemder innan industri/ Lager/ Engros/ Spedisjon/ Logistikk lokaliserast i randsona til bystrukturen (C- og D områda). Plassering av ulike typar arbeidsplassar Dei ulike typar bedrifter har ulike lokaliseringspreferansar, og for at næringslivet skal vekse må det vere gode moglegheiter for utvikling på fleire typar arenaer: Arbeidsplasser der folk bur: skule, butikk, frisør, kiosk, diverse viktige nærtilbod Arbeidsplassar i større tettstadsentrum Arbeidsplassar i eigne næringsområde 10 Asplan Viak, Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser NOU 2011:3, Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet 12 Asplan Viak: Temarapport om transport, utredningsfasen til Regional Areal og Transportplan for Bergensområdet (2014). 48

370 Vurdering av konsekvensar av utbyggingsstrategiar: I tabellen nedanfor er det forsøkt å ta stilling til kva som er mest attraktivt for næringslivet nokre få senter utanfor Bergen (strategi 1), eller ei rekke med mindre senter utanfor Bergen (strategi 2). Figur 29 ABC-kart for Bergensregionen. Kartet identifiserer område som bør løftast opp og få eit spesiell fokus, for eksempel framstår enkelte regionsentra som lite attraktive for næringsetablering mhp. besøk- og ansatteintensive verksemder Næringsareal og arbeidsplassar Samla vurdering Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Høg fortetting i regionsentra og bydelsesentra gjev fleire senter over «kritisk masse», som er ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg kriterium for etablering av kompetansearbeids-plassar. Byggjer opp omkring tydelege, attraktive og urbane sentra som kan fremje etablering utanfor Bergen Hindrar at tilfeldig «byspredning» tar moglege næringsareal for arealkrevjande næring. Fleire sentra gjev mindre gjennomsnittstorleik på sentra, og eit mindre omland til å hente arbeidskraft frå. Mindre sannsynleg med nyetableringar utanfor Bergen Ein strategi med «litt her og litt der» gjev eit fragmentert og lite tydeleg næringsliv utanfor Bergen. Med tanke på å etablere fleire arbeidsplassar utanfor Bergen, i tråd med prinsippet om desentralisert konsentrasjon verkar det mest attraktivt for næringslivet nokre få senter utanfor Bergen (strategi 1), heller enn ei rekke mindre senter (strategi 2). 49

371 Konsekvensar for kommunal økonomi Det er ikkje utarbeidd eigne underlagsrapportar slik at ein kan vurdere konsekvensane for Bergensområdet tilstrekkeleg. Vurderingane her baserar seg på ein generelt grunnlag Kommunale kostnader og inntekter Dei viktigaste kostnadene og inntektene for kommunane er: KOSTNADER Driftskostnader Investeringskostnader Overføringar INNTEKTER Statstilskot, kostnadsutjamnande Statstilskot, inntektsutjamnande Inntektskatt Anna skatteinntekt Brukarbetaling Driftskostnader vil normalt auke med aukande innbyggartal ikkje alltid lineært, men det er ein klar samanheng mellom folketal og dei fleste kostnadsarter. I tråd med folketalsveksten må kommunane gjere investeringar i teknisk og sosial infrastruktur. Jo større veksten er, jo raskare må investeringane gjennomførast. For vekstkommunane er det viktig at tiltaka kan gjennomførast slik at investeringane blir optimale, og kapasitetsutvidingar vert utnytta slik at ein ikkje har u-utnytta overkapasitet over mange år. Investeringsbehovet vert påverka av vekst i innbyggartalet, men og av om veksten skjer konsentrert, dvs. om busetnadsmønsteret skjer på ein berekraftig måte. Mest mogeleg konsentrert utbygging vil normalt føre til lågare kostnader for same investeringsbehov. Eit sentralt spørsmål vert om dei kommunale inntektene aukar i same takt som kostnadsveksten om vekstkommunane får auka sine inntekter i same takt som veksten i drifts- og investeringskostnadene. Den kostnadsutjamnande delen av statstilskotet er styrt av mange faktorar. Grunnsystemet er frå 1980-talet, men faktorane som ligg til grunn og dei ulike vektingane av faktorane vert stadig endra. Dette kjem både som følgje av at kommunane får nye oppgåver, men og som følgje av ny kunnskap om korleis faktorane slår ut. Dei største vekstkommunane har lenge argumentert for at rammetilskotet har vore på etterskot samanlikna med utviklinga. Dei har argumentert for at kostnadene kjem mykje tidlegare enn auken i tilskota frå staten og at inntektene i rammetilskotet ikkje i tilstrekkeleg grad dekker dei auka kostnadene. Gradvis har dette synet nådd fram og frå 2015 har dette tilskotet auka sterkt slik at vekstkommunane nå får vesentleg del av sine tidlegkostnader inndekt. Kommunar som har hatt ein gjennomsnittleg årleg folkevekst på over 1,7 prosent i siste treårsperiode vil frå 2015 frå veksttilskot. Tilskotet vil ikkje lenger vere påverka av veksten på landsbasis. Tilskotsbeløpet per innbyggar over vekstgrensa vert auka frå kroner til kroner Omlegginga inneber at tal på kommunar som får veksttilskot aukar frå 27 til 56. Samla tilskot vil for 2015 utgjere 343,5 mill. kroner noko som er ei auke på 271 mill. kroner samanlikna med kva tidlegare tilskotsmodellar 50

372 ville gjeve for Dei auka utgiftene vert finansiert med tilsvarande reduksjon i innbyggartilskotet 13 Dette fører til ei overvelting av midlar frå kommunar med låg vekst til kommunar med sterkare vekst enn 1,7% per år i minst tre år. I kva grad kommunane i studieområdet vil kunne få veksttilskot i framtida, er avhengig av veksttakten og om faktoren vert oppretthalden i noverande form. Andre faktorar i rammetilskotet er avhengig av busettingsmønsteret. Jo tettare folk bur og jo fleire som bur i kort avstand frå kommunesenteret, jo billegare reknar ein med det er å bygge ut naudsynt infrastruktur. På grunn av dette vert ein del av tilskotet fordelt etter kor tett folk bur; jo tettare, jo mindre tilskot. Ein kan legge til at skatt på inntekt truleg vil auke i same takt som folketalet. Vidare vil brukarbetaling på nokre av dei kommunale tenester følgje folketalet. Det er lovpålagt at nokre av tenestene skal vere sjølvfinansierande, dvs. at brukarprisen vert sett slik at alle kostnader vert dekka i det lange løp. Omvendt vil kommunar med låg vekst kunne ha betre balanse mellom kostnadsvekst og inntekstvekst. Det vil vere kortare tidsintervall mellom kostnadene og inntektene. Satt på spissen vil kommunar med låg vekst eller nedgang i folketalet kunne få overkapasitet i infrastrukturen. Særleg kan det vere tilfellet med t.d. små skular i utkanten av kommunen dersom det vert ei sentralisering til kommunesenteret også i kommunar som opplever stagnasjon Økonomiske konsekvensar av strategiane Om vi legg til grunn at noverande økonomiregime ligg fast i minst 15 år framover, kan ein seie noko om mogelege kommunaløkonomiske konsekvensar, men dei kan ikkje bereknast. Systemet har endra seg relativt ofte, og gjerne i kombinasjon med gradvise overgangsordningar. Dette kompliserer eksakte berekningar for lengre tidshorisontar. Dersom den regionale utviklinga i Bergensregionen følgjer strategi 1, vil veksten bli konsentrert om få tettstader og få kommunar. I dette tilfellet vil nokre av vekstkommunane få høgare drifts- og investeringskostnader, men også høgare skatteinntekter, høgare statstilskot og høgare brukarbetalingar. Ved sterk grad av konsentrert utbyggingsmønster kan ein oppnå ei meir samfunnsmessig optimal investering i infrastruktur ved lågare einingskostnader. Då kan det hende at inntektssystemet for kommunesektoren ikkje fullt ut stør opp om ein samfunnsøkonomisk optimal situasjon. Teoretisk skal systemet fange opp følgjene av veksten slik at vekstkommunane oppnår balanse i økonomien. Men det kan tenkjast at investeringsbehovet kan bli så stort på kort sikt, at dei auka inntektene som føl folketalet heng etter. I denne strategien vil ein dempe veksten i andre kommunar. Om det vert gjort ei intrakommunal sentralisering i desse kommunane, kan ein få investeringsbehov sentralt og overkapasitet i eksisterande infrastruktur i dei perifere områda i kommunane. I slike tilfelle vil folketalet i desse kommunane ikkje auke i takt med investeringsomfanget. 13 Kilde KS hjemmeside tema kommunal økonomi 51

373 I strategi 3 vil veksten bli meir spreitt. Generelt vil ein då kunne utnytte eksisterande infrastruktur betre, medan ny infrastruktur kan bli underoptimal og ha høgare einingskostnader. Investeringar treng fleire år før dei er nedbetalte, sidan inntektene kjem seinare. Med lågare investeringstakt i «vekstkommunane» vil mogelege etterslep på inntekter samanlikna med investeringskostnader bli mindre tyngande enn ved sterkt konsentrert utbyggingsmønster. samanfall mellom strategien som gjev best samfunnsøkonomisk nytte og den som gjev samla best kommunaløkonomisk resultat. Alt i alt kan ein ikkje peika ut ein av dei tre strategiane som betre for kommunal økonomi. Det kan tenkast at der ikkje er naudsynt med 52

374 4 KONSEKVENSUTGREIING FOR SENTEROMRÅDA Vurderingane er gjort på eit overordna nivå. Kunnskapsgrunnlag er utarbeidd grunnlagsmateriale for utarbeiding av regional plan for areal og transport samt informasjon frå regional plan for attraktive senter. Type senterstruktur: Nye bustader: Svært høg tettleik: Høg tettleik: Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Fylkessenter Fylkessenter Regionssenter Gjeldande Regionssenter Bydelssenter i utbyggingsområde i Bydelssenter i Bergen, dag, uavhengig av Bergen Kommunesenter senterstruktur Lokalsenter 80% av veksten innafor 2 km frå sentrum I sentrum (formål «sentrum» i KPA) 2 km radius Tett: - 80% av veksten innanfor 2 km frå sentrum I sentrum (formål «sentrum» i KPA) 2 km. radius frå regionssenter 1 km. radius frå lokalsenter og kommunesenter 80% av veksten innafor eksisterande byggesone I vurderinga av konsekvens har ein lagt vekt på kor høge verdiar dei ulike interessene representerer, og kor omfattande positive eller negative endringar ein forventar som følgje av dei ulike strategiane. Fargaskalaen gjev derfor ein viss indikasjon, men det er teksten som må vektleggast. Konsekvensvurderinga er synleggjort med bruk av fargeskala som gjenspeglar grad av positiv eller negativ konsekvens for ulike tema. Blå er positiv konsekvens og rosa er negativ konsekvens. 53

375 Bergen sentrum Fylkessenter Landskap Friluftsliv Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar Forventar høgt krav/behov for transformasjon. Låg andel ubygd areal gir høgt press mot lokale landskapselement, eldre by- og bebyggelsesstrukturar, siktliner og grøntstruktur. Konflikt med bylandskap med svært høg verdi. Byfjellsgrenser i konflikt med fortettingssonene, Som i strategi 1. Som i strategi 1. Lokalt landskap er ein klar bystruktur. Fleire moglege større transformasjonsområd e knytt til hamn og jernbane høve til landskapsforbetring og pos, konsekvens. Det er lagt til grunn at ein fortettar med høg kvalitet Som i strategi 1. Som i strategi 1, men mogleg mindre press på Byparkar, Byfjella, strandsone. Sikring av 54

376 men det er her lagt til grunn at denne ikkje vert utbygd. Auka press på eksisterande grøntstruktur og randsonene mellom byggesona og større friluftsområde i byfjella og strandsone. Auka behov for å sikre større, offentlege parkområde. vedtekne byfjellsgrenser (eksisterande byggjesone tilpassa denne). off.parkareal i transformasjonsområde kan virke pos. Byfjella regional A- verdi. Naturmangfald Tap av lokale naturverdiar. Det er lagt til grunn at Byfjella ikkje vert utbygd. Tap av lokale naturverdiar. Det er lagt til grunn at Byfjella ikkje vert utbygd Tap av lokale naturverdiar. Det er lagt til grunn at Byfjella ikkje vert utbygd. Byfjella er ei viktig registrering i fylkessenteret elles nokre mindre registreringar. Naturmangfald og naturverdiar i sentrum er under press uansett alternativ. Jordbruk Landbruksinteresser vert ikkje råka Landbruksinteresser vert ikkje råka Landbruksinteresser vert ikkje råka Der er ikkje dyrka mark / dyrkbar mark i Bergen sentrum Kulturminne Høgt krav om fjerning og transformasjon. Lite gjenbruk, lite tilpassing. Det historiske Bergen sentrum vil misse mykje verdi. I randsoner (uanfor tett indre ring) kan Ein må forvente krav om transformasjon og fjerning av kulturminner. Utvalgte delområde i byen kan bli verna. Om lag som dagens situasjon med krav om transformasjon og fjerning. Bra rom for gjenbruk og tilpassing. Heile den eldre bystrukturen har omsynssone vern i gjeldande KPA. Freda middelaldergrunn og mange freda bygg. Høge 55

377 ein få vitalisering av kulturminner. kulturminneverdiar. Set preg på byen. Transport Reduksjon i gjennomsnittleg reisetid til senteret: 2,9% Svært kompakt bystruktur med høg tilgjengelighet. Høg andel kollektive reiser. I tillegg vil desentralisert struktur avlaste sentrum. Det verkar positivt for trafikale forhold i sentrum at innbyggjarane sitt totale transportbehov går ned Reduksjon i gjennomsnittleg reisetid til senteret: 0,8% Konsekvensar som i Strategi 1, men forventar lågare kollektivandel, Forventar framleis høg biltrafikk inn mot sentrum, og aukande grad av gjennomgangstrafikk. Føresetnaden for at Strategi 1 og 2 skal gje positive trafikale konsekvensar er at fortettinga vert styrt "innanfrå og utover" i kollektiv-korridorar, og at GS-tilbodet vert fortløpande oppgradert. Det vil bli ulike konsekvensar for ulike transportfunksjonar, i denne samanheng vert innbyggjarane sitt transportbehov tillagt stor vekt. Forureining Høg kollektivandel og restrukturering av vegsystem vil kunne gje betre luft, mindre støy og forureining Konsekvensar som i Strategi 1, men i noko mindre grad, pga forventa lågare kollektivandel Forventar framleis høg biltrafikk inn mot sentrum, og aukande grad av gjennomgangstrafikk. 56

378 Osøyro Regionssenter Landskap Frilufts liv Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar Ikkje i konflikt med regionalt verdifullt landskap. Krev transformasjon som vil gi endring i landskapskarakter. Auka press mot dagens grøntstruktur (jordbruksareal, store hagar, elvekant) som omrammar dagens sentrum på elveflata. Fleire regionale friluftsområde i konflikt med fortettingssonene. Auka press på eksisterande Som i strategi 1, utvida til Flåten lokalsenter. Som i strategi 1. Som i dag, med press på lokale landskaps-element innafor byggjesona, særleg strandsone og grøntstruktur. Betre høve til å verne om blågrønne strukturar kring Osøyro kan vere positivt? Redusert press mot sentrale, ubygde areal aukar behov for transformasjon i eksisterande byggjesone. Utvikling som i dag, med press på eksisterande grøntareal, strandsone og Os har ein grøn karakter, med eit tydeleg sentrum omgitt av einebustadfelt med hagar og grøn karakter, og større landbruks og friluftsområde. Bjørnefjorden stor landskapsverdi, storforma landskap som ikkje vert påverka. Regionale friluftsområde i konflikt med fortettingssonene: Bømarka-Steglet (B), Liafjellet 57

379 grøntstruktur og ytterkantane av større regionale friluftsområde. Behov for å sikre samanhengar og tilkomstar. Tap av lokale naturverdiar Osvassdraget særleg sårbart nærfriluftsområde i byggjesona. press mot samanhengar og randsonene til større friluftsområde Tap av lokale naturverdiar (A), Møsnuken-Borgafjellet (B), Osøyro-havneområde (C), Oselvvassdraget (A) Naturmangf ald Tap av lokale naturverdiar Osvassdraget særleg sårbart Naturmangfald og naturverdiar i sentrum er under press uansett alternativ. Ingen stor skilnad mellom alternativa. Ein del dyrka mark, innmarksbeite og dyrkbar jord aust i senteret. Landbruk Sentrumsnært landbruk vil forsvinne I all hovudsak som i strategi 1 Utvikling som i dag, med press inn mot landbruksareal. Kulturminne Høgt krav om fjerning og transformasjon. Lite gjenbruk, lite tilpassing. Truleg stort tap av verdiar. Ein må forvente krav om transformasjon og fjerning av kulturminner. Utvalde delområde og samanhengar kan bli verna. Utvikling om lag som i dag, med press inn mot kulturmiljø og ei fortetting som fører til at samanhengar kan bli brotne. Relativt gode tilhøve for gjenbruk og tilpassing. Historisk strandstad Os prestegard og kyrkjestad. Arkeologisk i hovudsak aust for elva. Transp ort Reduksjon i gjennomsnittleg reisetid til senteret: 17,4% Den konsentrerte veksten vil kunne gje eit styrka passasjergrunnlag for betre kollektivruter mot Bergen. Over tid kan Strategi 1 styrke etableringa av arbeidsplassintensive verksemder i regionsenteret, og gje eit dempa transportbehov. Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senteret: 15,6% Både kommunesenter og lokalsenter (Flåten) byggjer til ein viss grad opp under den same vekstsona, og ligg i same kollektivkorridor. Dette vil kunne styrkje regionsenteret mhp. arbeidsplassintensive verksemder, og er positivt for det totale transportbehovet. Ein mogleg innbyrdes Busettingsmønsteret generelt i Os tilseier at talet på busette aukar proporsjonalt med aukande avstand frå senteret, og er størst i 2-3km sona frå sentrum. Dette er lite gunstig med tanke på tilrettelegging for kollektivtrafikk, og legg heller ikkje til rette for berekraftige og attraktive sentrumsområder med gang- Føresetnaden for at Strategi 1 og 2 skal gje positive trafikale konsekvensar er at fortettinga vert styrt "innanfrå og utover" i kollektiv-korridorar, og at GStilbodet vert fortløpande oppgradert. Det vil bli ulike konsekvensar for ulike transportfunksjonar, i denne samanheng vert innbyggjarane sitt transportbehov tillagt stor vekt. 58

380 Fortettinga vil medføre trafikale utfordringar i sentrum, som krev tiltak, sjå kommentarfeltet. Dersom fortettinga i 2km-sona vert styrt godt med omsyn til rekkefølge og korridorplanlegging, så kan utviklinga gje grunnlag for høgare kollektivandel og meir bruk av miljøvenlege transportformer. Redusert transportbehov er ein del av dette. konkurranse mellom sentra er noko som dreg totalinntrykket ned. og sykkelavstand til funksjonar og tenester. Forurei ning og klimagassut slepp Tilsvarande som Strategi 1, bortsett frå at bruken av miljøvennlege transportformer vil bli mindre attraktivt i eit langstrakt, saman-hengande senterområde frå Osøyro til Flåten. Vil favorisere bilbruk meir. Ei utvikling der tettstadområda ekspanderer vidare, med lang avstand til senterstrukturen, vil gje stadig aukande transportbehov, og auka klimagassutslepp. Eit slikt utbyggingsmønster vil resultere i lav kollektivandel. Lokalforureining er ikkje vurdert, berre klimagassutslepp som følgje av auka transportarbeid 59

381 Straume Regionssenter Landskap Friluftsliv Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar Ikkje i konflikt med landskap Som i strategi 1. Fortsatt press mot lokalt Ope, visuelt sårbart og med høg eller svært høg landskap og enkeltelement eksponert landskap. verdi, men sårbart landskap. innafor eksisterande Høg andel ubygd areal, der byggjesone, særleg fortetting vil gje endring i strandsone og grøntstruktur landskapskarakter og vere eksponert. Ikkje nødvendigvis negativt. Fleire regionale friluftsområde både i sjø/strandsone og på land i konflikt med fortettingssonene. Auka press på eksisterande Som i strategi 1. Utvikling som i dag, med press på eksisterande grøntareal, strandsone og nærfriluftsområde i byggjesona. press mot samanhengar og Regionale friluftsområde i fortettingssonene: Søre Lillesotra (B), Foldnesmarka (B), Arefjordpollen (B), Straumsundet-Ebbesvik (B), Liatårnet (A), Råna (A) 60

382 grøntstruktur og ytterkantane av større regionale friluftsområde. Behov for å sikre samanhengar og tilkomstar. 61 randsonene til større friluftsområde. Naturmangfald Liten konsekvens Liten konsekvens Liten konsekvens Lite registrerte naturmangfaldsverdiar Landbruk Kulturminne Transport Landbruksverdiar står i fare for å gå tapt. Behov for sikring gjennom plan. På Bildøy / Kolltveit vil høge krav til tettleik vere svært utfordrande for freda kulturminne. Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senteret: 19,9% Den konsentrerte veksten vil kunne gje eit styrka passasjergrunnlag for betre kollektivruter mot Bergen og andre senter. Over tid kan Strategi 1 styrke etableringa av arbeidsplass-intensive verksemder i regionsenteret, Landbruksverdiar står i fare for å gå tapt. Behov for sikring gjennom plan. Som strategi 1, lettare å få til større samanhengande område med kulturminner og kulturmiljø Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senteret: 10,7% Veksten er i Strategi2 fordelt på fleire spreidde sentra på Sotra/Øygarden, noko som vil gje ein mindre tydeleg konsentrasjon på regionsenteret. Med tanke på ei bymessig utvikling på Straume, som kan tiltrekke seg etableringslyst og Liten konsekvens Fortetting i byggesona vil til ein skåne kulturminner, fordi dei i hovudsak ligg utanfor dagens byggesone. Dei trafikale utfordringane for regionsenteret vil bli dei same som for Strategi 1 og 2, men vegtiltaka vil måtte bli spreidd på heile region Vest, og ikkje konsentrert til regionsenteret. Det er relativt lite landbruksareal og dyrkbar mark i senterområdet. Unntaket er Bildøy i vest som har landbruksareal av god og svært god kvalitet. Ingen kulturminner rundt Straume sentrum, men mykje freda i aust (Bildøy, Kolltveit). Mange av objekta ligg utanfor dagens byggeområde i KPA Føresetnaden for at Strategi 1 og 2 skal gje positive trafikale konsekvensar er at fortettinga vert styrt "innanfrå og utover" i kollektiv-korridorar, og at GS-tilbodet vert fortløpande oppgradert. Det vil bli ulike konsekvensar for ulike transport-funksjonar, i denne samanheng vert innbyggjarane sitt

383 og gje eit dempa transportbehov. Fortettinga vil medføre trafikale utfordringar i sentrum, som krev tiltak, sjå kommentar-feltet. arbeidsplassar så er Strategi 2 eit hakk dårlegare enn Strategi1. transportbehov tillagt stor vekt. Forureining Dersom fortettinga i 2kmsona vert styrt godt med omsyn til rekkefølge og korridor-planlegging, så kan utviklinga gje grunnlag for høgare kollektivandel og meir bruk av miljøvenlege transportformer. Redusert transportbehov er ein del av dette. Tilsvarande som Strategi 1, bortsett frå at bruken av miljøvennlege transportformer vil bli mindre attraktivt når tilbodet blir smurt utover fleire sentra, og ikkje konsentrert til eitt senter. Vil favorisere bilbruk litt meir enn Strategi1. Ein fortsatt spreidd arealbruk gjer det vanskeleg å utvikle gode kollektivruter, og gjer det lite attraktivt å gå eller sykle. Resultatet blir aukande transportbehov og større klimagassutslepp. Lokalforureining er ikkje vurdert, berre klimagassutslepp som følgje av auka transportarbeid 62

384 Kleppestø Regionssenter Landskap Friluftsliv Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar Ikkje i konflikt med landskap med regionalt høg eller svært høg verdi. Transformasjonsareal tilgjengeleg i sentrum. Bratte fjordsider som fordrar store landskapsinngrep ved tett utbygging, behov for mykje veg i 2km sona. Tettstadnære, regionale friluftsområde i konflikt med Lokalsentra / byggjesona vert tilnærma samanhengande og bidrar til større endring i overordna landskapskarakter, liten konsekvens for regionsenteret, større for lokalsentra og fjordlandskapet. Som i strategi 1. Fortsatt press mot lokalt landskap og enkeltelement, særleg strandsone og grøntstruktur, mykje likt strategi 2. Utvikling som i dag, med press på eksisterande grøntareal, Storforma byfjordslandskap robust mot endring. Regionale friluftsområde i fortettingssonene: 63

385 Naturmangfald Landbruk fortettingssonene. Behov for å sikre samanhengar og tilkomstar. strandsone og nærfriluftsområde i byggjesona. press mot samanhengar og randsonene til større friluftsområde. Kolbeinsvarden (A), Dyrdalsfjellet (B) Små konsekvensar Små konsekvensar Små konsekvensar Relativt lite registrerte verdiar i senterområdet Landbruksinteresser vert ikkje råka Landbruksinteresser vert ikkje råka Landbruksinteresser vert ikkje råka Det er lite dyrka mark i Kleppestø. Kulturminne Små konsekvensar Små konsekvensar Små konsekvensar Kulturminneverdiar først og fremst i i yttergrensene, Strusshamn i vest og Florvåg i aust lite i sjølve Kleppestø. Transport Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senteret: 19,4% Den konsentrerte veksten vil styrke Kleppestø som kommunikasjonsknute-punkt for betre kollektivruter mot Bergen og andre retningar på Askøy. Over tid vil det skje ei bymessig utvikling på staden, som i neste runde kan tiltrekke seg arbeidsplassintensive verksemder, og gje eit dempa transportbehov. Fortettinga vil medføre trafikale utfordringar i Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senteret: 13,9% Veksten er i Strategi2 fordelt på fleire spreidde sentra på Askøy, noko som vil gje ein mindre tydeleg konsentrasjon på regionsenteret. Med tanke på ei bymessig utvikling i Kleppestø, som kan tiltrekke seg etableringslyst og arbeidsplassar så er Strategi 2 eit hakk dårlegare enn Strategi1. Men dei trafikale konsekvensane vert lettare å handtere. Dei trafikale utfordringane for regionsenteret vil bli dei same som for Strategi 1 og 2, men vegtiltaka vil måtte bli spreidd på heile Askøy, og ikkje konsentrert til senterstrukturen Føresetnaden for at Strategi 1 og 2 skal gje positive trafikale konsekvensar er at fortettinga vert styrt "innanfrå og utover" i kollektiv-korridorar, og at GStilbodet vert fortløpande oppgradert. Det vil bli ulike konsekvensar for ulike transport-funksjonar, i denne samanheng vert innbyggjarane sitt transportbehov tillagt stor vekt. 64

386 sentrum, som krev tiltak, sjå kommentar-feltet. Forureining Dersom fortettinga i 2km-sona vert styrt godt med omsyn til rekkefølge og korridorplanlegging, så kan utviklinga gje grunnlag for høgare kollektivandel og meir bruk av miljøvenlege transportformer. Redusert transportbehov er ein del av dette. Tilsvarande som Strategi 1, bortsett frå at bruken av miljøvennlege transportformer vil bli mindre attraktivt når tilbodet blir smurt utover fleire sentra, og ikkje konsentrert til eitt senter. Vil favorisere bilbruk litt meir enn Strategi1. Ein fortsatt spreidd arealbruk gjer det vanskeleg å utvikle gode kollektivruter, og gjer det lite attraktivt å gå eller sykle. Resultatet blir aukande transportbehov og større klimagassutslepp. Lokalforureining er ikkje vurdert, berre klimagassutslepp som følgje av auka transportarbeid 65

387 Indre Arna Regionssenter Landskap Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar Fortettingssona er i konflikt Som i strategi 1. Fortetting innafor med landskap gitt regionalt eksisterande byggjesone og i høg verdi (høgareliggande transformasjonsområde vil område mot Byfjella). verne om tettstadnær Transformasjonsareal grøntstruktur og ubygde tilgjengeleg i sentrum, men område, men gje auka press størst fortettingspotensiale i på enkelte landskapselement ubebygde areal. Sidebratt og grøntstruktur innafor terreng fordrar store byggjesona. landskapsinngrep og behov for mykje veg i 2km sona. Vil 66

388 Friluftsliv Naturmangfald gje press på eksisterande grøntstruktur og strandsone langs sjø og Arnaelva, og kunne føre til endring i landskapskarakter. Tettstadnære, regionale friluftsområde kan komme i konflikt med fortettingssonene. Berre Byfjellsgrensa er sikra i plan. Behov for å sikre samanhengar og tilkomstar. Tap av naturmangfaldsverdiar Som i strategi 1. Tap av naturmangfaldsverdiar Utvikling som i dag, med press på eksisterande grøntareal, strandsone og nærfriluftsområde i byggjesona. press mot samanhengar og randsonene til større friluftsområde. Tap av naturmangfaldsverdiar. Skåner større samanhengande registrerte område. Jordbruk Tap av landbruksverdiar Tap av landbruksverdiar Utvikling som i dag med press inn mot landbruksområde Kulturminne Transport Ein kan forvente tap av kulturminneverdiar, bl.a kan ein forvente endringar for Vossebanen. Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senteret: 12,6% Den konsentrerte veksten vil styrke Arna som kommunikasjonsknutepunkt/ I stor grad som strategi 1, men er det her noko betre tilhøve for bevaring av enkeltobjekt og nokre samanhengar Reduksjon i gjennomsnittleg reisetid til senteret: 1,1% Veksten er i Strategi2 fordelt på fleire spreidde Utvikling som i dag med press på kulturminne. Dei trafikale utfordringane for regionsenteret vil bli dei same som for Strategi 1 og 2 (sidan også Strategi3 vil gje mange besøkjande til Regionale friluftsområde i fortettingssonene: Arnanipa (B), Sjursto Nipo (C), Arnaelva (B), Byfjellene (A). Naturmangfald er under press uansett strategi. Det er dyrka mark (i hovudsak fulldyrka jord) i randsonene av senterområdet. Få, men viktige objekt. Arna kirke og jernbanen med stasjon. Føresetnaden for at Strategi 1 og 2 skal gje positive trafikale konsekvensar er at fortettinga vert styrt "innanfrå og utover" i kollektiv-korridorar, og at GS- 67

389 stasjonsby. Over tid vil det skje ei bymessig utvikling på staden, og tiltrekke seg arbeidsplassintensive verksemder. Kan gje eit dempa transportbehov på sikt. Fortettinga vil medføre trafikale utfordringar i sentrum, som krev tiltak, sjå kommentar-feltet. sentra i "region Aust", noko som vil gje ein mindre tydeleg konsentrasjon på regionsenteret. Med tanke på ei bymessig utvikling i Arna, som kan tiltrekke seg etableringslyst og arbeidsplassar så er Strategi 2 eit hakk dårlegare enn Strategi1. Men dei trafikale konsekvensane vert lettare å handtere. regionsenteret). Med strategi 3 vil vegtiltaka måtte bli spreidd i heile regionen, og ikkje berre konsentrert til senterstrukturen tilbodet vert fortløpande oppgradert. Det vil bli ulike konsekvensar for ulike transport-funksjonar, i denne samanheng vert innbyggjarane sitt transportbehov tillagt stor vekt. Forureining Dersom fortettinga i 2kmsona vert styrt godt med omsyn til rekkefølge og korridor-planlegging, så kan utviklinga gje grunnlag for høgare kollektivandel og meir bruk av miljøvenlege transportformer. Redusert transportbehov er ein del av dette. Tilsvarande som Strategi 1, bortsett frå at bruken av miljøvennlege transportformer vil bli mindre attraktivt når tilbodet blir smurt utover fleire sentra, og ikkje konsentrert til eitt senter. Vil favorisere bilbruk litt meir enn Strategi1. Ein fortsatt spreidd arealbruk gjer det vanskeleg å utvikle gode kollektivruter, og gjer det lite attraktivt å gå eller sykle. Resultatet blir aukande transportbehov og større klimagassutslepp. Lokalforureining er ikkje vurdert, berre klimagassutslepp som følgje av auka transportarbeid 68

390 Knarvik Regionssenter Landskap Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar I konflikt med høg regional landskapsverdi langs fjorden og på delar av Flatøy. Høve til stor grad av transformasjon i 1 km sona, stor andel ubygd areal i 2 km sona. Fortetting ikkje nødvendigvis negativt for landskapskarakter, liten konsekvens for Knarvik (storforma, robust landskap), mogleg stor negativ landskapskonsekvens for Flatøy og det småskala fjordlandskapet. Som i strategi 1. Kan bli del av større samanhengande bebygd landskap når Frekhaug kjem med. Utvikling som i dag, med press mot lokalt landskap og enkeltelement, særleg strandsone og grøntstruktur. Betre høve til å verne om regionale landskapsverdiar kring Radfjorden kan vere positivt. Radfjorden/Kvernafjorden nord for Haglsundbrua høg regional verdi. 69

391 Friluftsliv Tettstadnære, regionale friluftsområde i konflikt med 2 km sona. Behov for å sikre nærfriluftsområde, samanhengar og tilkomstar. Som i strategi Utvikling som i dag, med press på eksisterande grøntareal, strandsone og nærfriluftsområde i byggjesona. press mot randsonene til større friluftsområde. Regionale friluftsområde i fortettingssonene: Midtmarka (B), Håyna (A), Isdalsstø (A), Erstadfjellet (A) Naturmangfald Liten konsekvens Liten konsekvens Liten konsekvens Lite registert i senterområdet Landbruk Landbruksinteresser vert i liten grad råka Landbruksinteresser vert i liten grad råka Landbruksinteresser vert i liten grad råka Lite jordbruksareal i Knarvik sentrum, men ikringliggande område har noko dyrka mark og innmarksbeite. Kulturminne Transport Det er forventa at kulturminne i senterområdet vil gå tapt. Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senteret: 15,9% Den konsentrerte veksten vil styrke Knarvik som kommunikasjonsknutepunkt. Over tid vil det skje ei bymessig utvikling på staden, og tiltrekke seg arbeidsplassintensive Kulturminne i senterområdet vil vere under sterkt press, men det kan vere noko rom før å ta vare på enkeltobjekt og samanhengar Reduksjon i gjennomsnittleg reisetid til senteret: 3,2% Veksten er i Strategi2 fordelt på fleire spreidde sentra i "region Nord", noko som vil gje ein mindre tydeleg konsentrasjon på Utvikling som i dag, men industristaden i nordaust vert i denne strategien skåna. Det same gjeld freda kulturminne ved Hagelsundbrua. Dei trafikale utfordringane for regionsenteret vil bli dei same som for Strategi 1 og 2 (sidan også Strategi3 vil gje mange besøkjande til regionsenteret). Med Strategi3 vil vegtiltaka måtte bli spreidd i heile Nordhordland, og ikkje berre Freda arkeologiske minne ved Hagelsundbrua tett inn mot sentrum, og historisk industristad nordaust i senterområdet. Elles er det ein god del kjende verdiar i vestleg yttergrensene av senterområdet (Flatøy) Føresetnaden for at Strategi 1 og 2 skal gje positive trafikale konsekvensar er at fortettinga vert styrt "innanfrå og utover" i kollektiv-korridorar, og at GStilbodet vert fortløpande oppgradert. Det vil bli ulike konsekvensar for ulike

392 verksemder. Kan gje eit dempa transportbehov på lang sikt. Fortettinga vil medføre trafikale utfordringar i sentrum, som krev tiltak, sjå kommentar-feltet. regionsenteret. Med tanke på ei bymessig utvikling i Knarvik, som kan tiltrekke seg etableringslyst og arbeidsplassar så er Strategi 2 eit hakk dårlegare enn Strategi1. Men dei kortsiktige trafikale konsekvensane vert lettare å handtere. konsentrert til senterstrukturen transport-funksjonar, i denne samanheng vert innbyggjarane sitt transportbehov tillagt stor vekt. Forureining Dersom fortettinga i 2kmsona vert styrt godt med omsyn til rekkefølge og korridor-planlegging, så kan utviklinga gje grunnlag for høgare kollektivandel og meir bruk av miljøvenlege transportformer. Redusert transportbehov er ein del av dette. Tilsvarande som Strategi 1, bortsett frå at bruken av miljøvennlege transportformer vil bli mindre attraktivt når tilbodet blir smurt utover fleire sentra, og ikkje konsentrert til eitt senter. Vil favorisere bilbruk litt meir enn Strategi1. Ein fortsatt spreidd arealbruk gjer det vanskeleg å utvikle gode kollektivruter, og gjer det lite attraktivt å gå eller sykle. Resultatet blir aukande transportbehov og større klimagassutslepp. Lokalforureining er ikkje vurdert, berre klimagassutslepp som følgje av auka transportarbeid 71

393 Åsane Bydelssenter Landskap Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar Som i strategi 1. Utvikling som i dag, med press på både regulert og uregulert grøntstruktur innafor byggjesona. Råkar ikkje områda med høge regionale landskapsverdiar, som ligg utanfor dagens byggjesone. Fortettingssone 2 km er i konflikt med landskapsområde med svært høg regional verdi. Høve til stor grad av transformasjon i 1 km sona. Fortetting ikkje nødvendigvis negativt for landskapskarakter (mellomskala, robust landskap). Liten konsekvens i sentrum, Åslandskap. Mellomskala, relativt robust landskap. Landskapsområda Novarinden, Toppenipa og Trongedalen-Toppe har svært høg regional verdi. 72

394 middels negativ landskapskonsekvens for ved utbygging i randsonene mot visuelt eksponerte åskammar. Friluftsliv Tettstadnære, regionale friluftsområde i konflikt med 2 km sona. Attraktive rekreasjonslandskap mellom bygde område og bydelar. Behov for å sikre nærfriluftsområde, samanhengar og tilkomstar. Som i strategi 1. Utvikling som i dag, med press på eksisterande grøntareal og nærfriluftsområde i byggjesona. press mot randsonene til større friluftsområde. Regionale friluftsområde i fortettingssonene: Geitanuken (B), Veten Høgstefjellet (A), Byfjellene (A) Naturmangfald Tap av lokale naturmangfaldsverdiar Tap av lokale naturmangfaldsverdiar Tap av lokale naturmangfaldsverdiar. Større samanhengande område vert sparde, men vil vere under press og påverknad. Registrerte naturverdiar ligg i stor grad i dagens byggesone. Det er ikkje stor skilnad på kva følgjer strategiane får på naturmangfald. Landbruk Sentrumsnært jordbruk vil forsvinne I all hovudsak som i strategi 1 Situasjon som nå, der et er press mot eksisterande jordbruksareal. Denne strategien legg betre til rette for bynært landbruk Til dels store samanhengade landbruksverdiar i senterområdet. Kulturminne Kulturlandskap innafor 2 km. står i fare for å gå tapt. Som i strategi 1. Utvikling som i dag, med press inn mot kulturlandskap. Fortetting i dagens byggjesone vil til ein viss grad skåne kulturminne. Større samanhengande kulturlandskap. Postvegen. Enkeltobjekt som Åsane kirke og steinløer. 73

395 Transport Den konsentrerte veksten vil over tid styrke grunnlaget for at Åsane bydelssenter skal fungere som eit sjølvforsynt senter i endå større grad enn i dag. Over tid kan Strategi 1 styrke etableringa av arbeids-plassintensive verksemder i bydelssenteret, og gje eit dempa transportbehov. Fortettinga vil medføre trafikale utfordringar i sentrum, som krev tiltak på sekundærvegnettet, som alt i dag har dårleg kapasitet. Veksten er i Strategi2 fordelt på fleire spreidde sentra i Åsane, noko som vil gje ein mindre tydeleg konsentrasjon på bydelssenteret. Med tanke på ei bymessig utvikling av Åsane sentrum så er Strategi 2 eit hakk dårlegare enn Strategi1. I tillegg vil Strategi 2 i større grad gje ei bilbasert satsing (når det gjeld dei mest perifere sentra), som gjev større trafikale utfordringar for Åsane. Dei trafikale utfordringane ved ei fortsatt spreidd utbygging i Åsane vil vere at presset på bydelssenteret vil halde fram med å auke med tanke på vegkapasitet. Store delar av folkeauken vil skje i område som det vert vanskeleg å tilby eit godt kollektivtilbod til. Resultatet blir trafikkvekst i Åsane sentrale deler, der det alt er store kapasitetsproblem. Føresetnaden for at Strategi 1 og 2 skal gje positive trafikale konsekvensar er at fortettinga vert styrt "innanfrå og utover" i kollektiv-korridorar, og at GStilbodet vert fortløpande oppgradert. Det er også ein føresetnad at det i større grad enn i dag vert ei funksjonsblanding i sentrale delar i Åsane, og høg grad av transformasjon er difor naudsynt i dei store næringsområda. Det vil bli ulike konsekvensar for ulike transport-funksjonar, i denne samanheng vert innbyggjarane sitt transportbehov tillagt stor vekt. Forureining Dersom fortettinga i 2kmsona vert styrt godt med omsyn til rekkefølge og korridor-planlegging, så kan utviklinga gje grunnlag for høgare kollektivandel og meir bruk av miljøvenlege transportformer. Redusert transportbehov er ein del av dette. Tilsvarande som Strategi 1, bortsett frå at bruken av miljøvennlege transportformer vil bli mindre attraktivt når tilbodet blir smurt utover fleire sentra, og ikkje konsentrert til eitt senter. Vil favorisere bilbruk litt meir enn Strategi1. Ein fortsatt spreidd arealbruk gjer det vanskeleg å utvikle gode kollektivruter, og gjer det lite attraktivt å gå eller sykle. Resultatet blir aukande transportbehov og større klimagassutslepp. Lokalforureining er ikkje vurdert, berre klimagassutslepp som følgje av auka transportarbeid 74

396 Loddefjord Bydelssenter Landskap Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar Som i strategi 1. Utvikling som i dag, press mot lokalt landskap, strandsone og eksisterande terrengformer og grøntstruktur innafor eksisterande byggjesone, men vernar om lokale landskapsverdiar (Storavatnet/Alvøyskogen) som i dag ligg utafor byggjesona. I teoretisk konflikt med høg og svært høg regional landskapsverdi knytt til kystfjell innafor 2 km sona, men lite realistisk at fortetting skal skje her. Småskala og kupert terreng som vil gje store inngrep og gjere fortetting utfordrande landskapsmessig. Urørt landskap og strandsone kring Landskapstype sprekkedal omgitt av kystfjell, der Landskapsområde Lyderhorn har svært høg regional verdi, landskapsområde Damsgårdfjellet stor regional verdi. Landskapet kring Alvøyskogen og Storavatnet har høg landskapsverdi i 75

397 Friluftsliv Storavatnet særleg sårbart for endring i landskapskarakter. Store delar av 2 km sona er i konflikt med tettstadnære, regionale friluftsområde med svært høg verdi. Delvis overlapping med Fyllingsdalen. Stort behov for å sikre nærfriluftsområde, samanhengar/korridorar og tilkomstar. Som i strategi Utvikling som i dag, med press på eksisterande grøntareal, strandsone og nærfriluftsområde innafor byggjesona. Vernar om dei store regionale friluftsområda. Grønt Atlas for Bergen, men ikkje regionalt. Naturmangfald Liten konsekvens Liten konsekvens Liten konsekvens Lite registert Landbruk Kulturminne Transport Ein kan forvente tap av landbruksverdiar Vil ikkje påverke kulturminner og kulturmiljø i særleg grad. Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senter: 3,3% Dei sentrale delane av Loddefjord har alt i dag ein svært høg folketettleik, noko som betyr at ein ytterlegare vekst bør skje eit stykke frå sentrumskjernen. Som strategi 1, men noko betre tilhøve for å ta vare på samanhengande område Vil ikkje påverke kulturminner og kulturmiljø i særleg grad. Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senter: 1,0% Veksten er i Strategi 2 fordelt på fleire spreidde sentra i Bergen Vest, noko som vil gje ein mindre tydeleg konsentrasjon på det eine bydelssenteret. Med tanke på den Utvikling som i dag. Byggjesona ligg i hovudsak utanfor verdiområda for landbruk Vil ikkje påverke kulturminner og kulturmiljø i særleg grad. Dei trafikale utfordringane ved ei fortsatt spreidd utbygging i bydelen vil vere at presset på bydelssenteret vil halde fram med å auke med tanke på vegkapasitet. Dersom den spreidde folkeveksten held fram, så vil Regionale friluftsområde i fortettingssona: Byfjellene Vest a (A), Alvøyskogen (A), Byfjellene Vest b (A). Lite registert, først og fremst produktiv skog. Eit mindre område i nordvest med dyrka mark. Det er få kulturminneverdiar i bydelen. Ein stor freda steinalderbuplass er kjent bak dagens kjøpesenter. Føresetnaden for at Strategi 1 og 2 skal gje positive trafikale konsekvensar er at fortettinga vert styrt "innanfrå og utover" i kollektiv-korridorar, og at

398 Og då vil ikkje veksten i like stor grad byggje opp under senteret særleg ikkje når dei andre sentra ligg så nært i denne delen av byen. Ei fortsatt bymessig utvikling av Loddefjord vil byggje opp under prinsippet om desentra-lisert konsentrasjon. Men det er usikkert om det er tilrådeleg og praktisk å samle all veksten på ein stad i bydelen. begrensa plassen i rundt senteret kan det likevel vere meir føremåls-tenleg å dele veksten mellom fleire mindre sentra i bydelen. Dette vil betre fange opp den tette busetnaden som alt finst andre stader i bydelen. det vere krevjande å Store delar av folkeauken vil skje i område som det vert vanskeleg å tilby eit godt kollektivtilbod til. Resultatet blir trafikkvekst i Åsane sentrale deler, der det alt er store kapasitetsproblem. GS-tilbodet vert fortløpande oppgradert. Det vil bli ulike konsekvensar for ulike transport-funksjonar, i denne samanheng vert innbyggjarane sitt transportbehov tillagt stor vekt. Forureining Dersom fortettinga i 2km-sona vert styrt godt med omsyn til rekke-følge og korridorplanlegging, så kan utviklinga gje grunnlag for høgare kollektivandel og meir bruk av miljøvenlege transport-former. Redusert transportbehov er ein del av dette. Det er imidlertid usikkert om det er Strategi 1 som gjev best effekt. Tilsvarande som Strategi 1, bortsett frå at bilbruken kan framleis vere eit føretrekt alternativ i Strategi 2, som fortsatt held oppe ei differensiert transportmiddelsatsing. Ein fortsatt spreidd arealbruk gjer det vanskeleg å utvikle gode kollektivruter, og gjer det lite attraktivt å gå eller sykle. Resultatet blir aukande transportbehov og større klimagassutslepp. Lokalforureining er ikkje vurdert, berre klimagassutslepp som følgje av auka transportarbeid 77

399 Fyllingsdalen Bydelssenter Landskap Friluftsliv Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar Som i strategi 1. Utvikling som i dag, press mot lokale landskapselement, eksisterande terrengformer og grøntstruktur innafor eksisterande byggjesone. Teoretisk i konflikt med høg og svært høg regional landskapsverdi knytt til kystfjell innafor 2 km sona, lite realistisk at fortetting skal skje i høgda. Småskala og kupert terreng med velutvikla grøntstruktur gjer fortetting utfordrande og Fyllingsdalen sårbart for endring i landskapskarakter, men ikkje nødvendigvis negativt. Store delar av 2 km sona er i konflikt med tettstadnære, regionale friluftsområde med Som i strategi 1. Utvikling som i dag, med press på eksisterande grøntareal, strandsone og nærfriluftsområde innafor Landskapstype sprekkedal omgitt av kystfjell, der Damsgårdfjellet har høg regional verdi, Løvstakken svært høg regional verdi. Regionale friluftsområde i fortettingssona: 78

400 Naturmangfald svært høg verdi. Delvis overlapping med Loddefjord. Stort behov for å sikre nærfriluftsområde, samanhengar/korridorar og tilkomstar. Tap av verdiar. Tennebekk er særleg sårbar Tap av verdiar. Tennebekk er særleg sårbar byggjesona, men vernar om dei store regionale friluftsområda som grensar til byggjesona, såframt byfjellsgrensene vert respektert. Tap av naturmangfaldsverdiar. Større samanhengande område vert sparde, men vil vere under press og påverknad. Landbruk Bynært landbruk vil gå tapt Som 1 Situasjon som i dag med press mot jordbruksareal. Kulturminne Transport Det som er kjent står i fare for å gå tapt Reduksjon i gjennomsnittleg reisetid til senteret: 4,8% Den konsentrerte veksten vil over tid styrke grunnlaget for at bydelssenteret skal fungere som eit sjølvforsynt senter i endå større grad enn i dag. Over tid kan Strategi 1 styrke etableringa av arbeidsplassintensive verksemder i bydels-senteret, og gje eit dempa transportbehov. Som strategi 1, men truleg betre rom for tilpassing. Reduksjon i gjennomsnittleg reisetid til senteret: 1,1% Med tanke på ei bymessig utvikling i Fyllingsdalen så er Strategi 2 eit hakk dårlegare enn Strategi1. Det kan forøvrig verke som ei ulempe at bydelssentra ligg tett i denne delen av byen. (Prinsippet med desentralisert konsentrasjon har ikkje same effekt dersom innsatsen vert Blir i liten grad råka, truleg rom for tilpassing. Gjeddevatnet ligg utanfor dagens byggjesone. Dei trafikale utfordringane ved ei fortsatt spreidd utbygging i Fyllingsdalen vil vere at presset på bydelssenteret vil halde fram med å auke med tanke på vegkapasitet. Dersom folkeauken skjer i område som er vanskeleg å tilby eit godt kollektivtilbod til, så vil resultatet bli trafikkvekst i Fyllingsdalen sentrale deler. Byfjellene Vest b og Byfjellene Vest c, begge (A) svært høg verdi. Verdiar vil gå tapt uansett strategi. Tennebekk viktig område. Nokre mindre areal med dyrka mark Begrensa med kulturminneverdiar, noko freda ved Gjeddevatnet. Føresetnaden for at Strategi 1 og 2 skal gje positive trafikale konsekvensar er at fortettinga vert styrt "innanfrå og utover" i kollektiv-korridorar, og at GS-tilbodet vert fortløpande oppgradert. Det vil bli ulike konsekvensar for ulike transport- 79

401 Fortettinga vil på kort sikt medføre trafikale utfordringar i sentrum, som vil krevje tiltak. spreidd på mange sentra, som ligg for nær kvarandre) funksjonar, i denne samanheng vert innbyggjarane sitt transportbehov tillagt stor vekt. Forureining Dersom fortettinga i 2km-sona vert styrt godt med omsyn til rekkefølge og korridorplanlegging, så kan utviklinga gje grunnlag for høgare kollektivandel og meir bruk av miljøvenlege transportformer. Redusert transportbehov er ein del av dette. Tilsvarande som Strategi 1, bortsett frå at bruken av miljøvennlege transportformer vil bli mindre attraktivt når tilbodet blir smurt utover fleire sentra, og ikkje konsentrert til eitt senter. Vil favorisere bilbruk litt meir enn Strategi1. Ein fortsatt spreidd arealbruk gjer det vanskeleg å utvikle gode kollektivruter, og gjer det lite attraktivt å gå eller sykle. Resultatet blir aukande transportbehov og større klimagassutslepp. Lokalforureining er ikkje vurdert, berre klimagassutslepp som følgje av auka transportarbeid 80

402 Nesttun Bydelssenter Landskap Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar Som i strategi 1. Utvikling som i dag, med press mot lokale landskapselement, særleg strandsone og grøntstruktur. Det meste av fortettingssona er allereie byggesone, og overlappar delvis med Lagunen. Fortetting krevjande m.o.t. eksisterande strukturar, men ikkje nødvendigvis negativt for landskapskarakter, mellomskala og relativt robust landskap. Press på eksisterande grøntstruktur, som er fragmentert og prega av villahagar. Landskapstype åslandskap, mellomskala, relativt robust landskap, typisk for Bergensbuene. Sårbart for utbygging i randsoner og visuelt eksponerte åskammar. Nordåsvatnet stor verdi lokalt (Grønt Atlas for Bergen). 81

403 Friluftsliv Naturmangfald Jordbruk Tettstadnære, regionale friluftsområde i med svært høg verdi i ytre delar av 2 km sona. Stort behov for å sikre nærfriluftsområde, samanhengar/korridorar og tilkomstar ved fortetting. Forventar tap av naturverdiar. Rambjøra særleg sårbart Ein må forvente tap av jordbruksverdiar Som i strategi 1. Som strategi 1 Ein må forvente tap av jordbruksverdiar 82 Utvikling som i dag, med press på eksisterande grøntstruktur og nærfriluftsområde i byggjesona. Byggbart terreng gir stort press mot randsonene til større friluftsområde, feks samanlikna med Loddefjord og Fyllingsdalen. Utviklinga vil til dels vere som i dag, og innebere press inn mot verdiar med påfølgjande tap. Vil råke større samanhengande område i mindre grad enn strategi 1 og 2. Utviklinga vil til dels vere som i dag, og innebere press inn mot verdiar med påfølgjande tap. Betre høve for å kunne ta vare på samanhengande område enn ved strategi 1 og 2 Regionale friluftsområde i fortettingssona: Smøråsfjellet (A), Myrdalsvatnet Kubakkane (A), Nordåsvannet (A) Ein god del registrerte verdiar som blir råka uansett strategi. Rambjøra landskapsvernområde inngår i senterområdet Det er ikkje dyrka mark men noko produktiv skog i senterområdet Kulturminne Blir i liten grad råka Blir i liten grad råka Blir i liten grad råka Begrensa med kulturminneverdiar Transport Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senteret: 4,6% Den konsentrerte veksten vil over tid styrke grunnlaget for at Nesttun bydels-senter skal fungere som eit sjølvforsynt senter i større grad enn i dag. Over tid kan Strategi 1 styrke Reduksjon i gjennom-snittleg reisetid til senteret: 0,6% Veksten er i Strategi2 fordelt på fleire mindre sentra, noko som vil gje ein mindre tydeleg konsentrasjon på bydelssenteret. Med tanke på ei bymessig utvikling av Dei trafikale utfordringane ved ei fortsatt spreidd utbygging ikring Nesttun vil vere at presset på bydelssenteret vil halde fram med å auke med tanke på vegkapasitet. Store delar av folkeauken vil skje i område som det vert vanskeleg å tilby eit godt Føresetnaden for at Strategi 1 og 2 skal gje positive trafikale konsekvensar er at fortettinga vert styrt "innanfrå og utover" i kollektiv-korridorar, og at GS-tilbodet vert

404 etableringa av eit fleirfunksjonelt senter, som kan gje eit dempa transportbehov. Fortettinga vil medføre trafikale utfordringar rundt Nesttun, som vil krevje tiltak på sekundærvegnettet i ein 2 km radius. Nesttun så er Strategi 2 eit hakk dårlegare enn Strategi1. Den kortsiktige gevinsten er at dei trafikale utfordringane i rundt bydelssenteret vert spreidd på fleire sentra. kollektivtilbod til. Resultatet blir trafikkvekst ikring Nesttun, der det alt er store kapasitetsproblem. fortløpande oppgradert. Det er også ein føresetnad at villabusetnaden som pregar nærområdet rundt Nesttun vert erstatta med tettare busetnad, men berre der det er høgfrekvente kollektivkorridorar. Høg grad av transformasjon kan bli nødvendig. Det vil bli ulike konsekvensar for ulike transport-funksjonar, i denne samanheng vert innbyggjarane sitt transportbehov tillagt stor vekt. Forureining Dersom fortettinga i 2km-sona vert styrt godt med omsyn til rekkefølge og korridorplanlegging, så kan utviklinga gje grunnlag for høgare kollektivandel og meir bruk av miljøvenlege transportformer. Redusert transportbehov er ein del av dette. Tilsvarande som Strategi 1, men kundegrunnlaget vil bli spreidd på fleire vekstsoner. Ein fortsatt spreidd arealbruk gjer det vanskeleg å vidareutvikle kollektivtilbodet (det blir halvbra overalt, i staden for ei større differensiering av tilbodet). Å gå eller sykle blir heller ikkje meir attraktivt. Resultatet blir aukande transportbehov og større klimagassutslepp. Lokalforureining er ikkje vurdert, berre klimagassutslepp som følgje av auka transportarbeid 83

405 Lagunen Bydelssenter Landskap Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Kommentar Som i strategi 1. Utvikling som i dag, med press mot lokale landskapselement, særleg grøntstruktur. Dagens byggjegrense mot LNF og byfjell vernar ubygde landskap. Nordre del av fortettingssona er allereie byggesone, og overlappar delvis med Nesttun. Fortetting krevjande m.o.t. eksisterande strukturar, men ikkje nødvendigvis negativt for landskapskarakter, mellomskala og relativt robust landskap. Sørleg del ligg i overgangen mot skogsåsar og Landskapstype åslandskap, mellomskala, relativt robust landskap, typisk for Bergensbuene. Sårbart for utbygging i randsoner og visuelt eksponerte åskammar. Vanleg landskap i regional samanheng, men både Nordåsvatnet og Skeisåsen/Stendafjellet har stor 84