Felles-diskusjoner 10:00 12:00:

Transkript

1 InterAct Master i fysikk felles-seminar Vi har gjort vårt beste for at alle ansatte og studentrepresentanter skal få delta i prosessen med å lage en enda bedre masterutdanning i fysikk. Nå har vi lite tid igjen og alle må bli med for å bidra i innspurten. Programmet for dagen er ikke spikret. Hvis det er noe dere savner så si ifra til Jøran eller Dag! Mål for dagen Bli enige om opptakskrav til MSc fysikk og forventninger til BSc FA. Bli enige om definisjonen av alle studieretningene. Bli enige om hvordan vi når målene for InterAct, bl.a. for profesjonell kompetanse Få med alle ansatte i å utvikle læringsmål, emner, undervisningsformer, evalueringsformer og en dialog om en helhetlig utdanning av fysikere ved FI. Felles-diskusjoner 10:00 12:00: Jøran innleder, gruppediskusjoner + felles oppsummering av temaer som inkluderer: Hvordan rekruttere flere masterstudenter? Bærekraftige kurs Hvordan undervise mindre, mens studentene lærer mer? Rammer for modulbaserte kurs Hvor mye selvstudium skal vi tillate? (i dag: 10stp) Dag innleder, gruppediskusjoner + felles oppsummering av temaer som inkluderer: Profesjonell kompetanse, hvordan får vi integrert det? Vi deler oss i to etter eget ønske: beregningsorientert eller eksperimentelt orientert. Tema: Nå har vi ikke lenger studieretninger i Computational physics og Elektronikk. Hvordan skal vi sikre synlighet og fagplaner som sikrer solid utdanning innen beregninger og instrumentering/eksperimenter? Er det grunnlag for å utvikle eller anbefale felles metodekurs på BSc/MSc? o Eksperimentelt o Beregningsorientert Lunsj 12:00-13:00 med diskusjoner om temaene: Felles lesesal? Felles kurs for alle på programmet? Hvordan kan vi utnytte den nye SFU-en? Hva har vi glømt å ta opp? 13:00-13:15 Oppsummering av lunsj-diskusjoner 13:15-15:00 Diskusjoner for hver studieretning

2 Oppdeling i 6. Det er lov til å vandre rundt og delta i diskusjonen under flere studieretninger!! Tekster. Del opp i tre grupper som skriver hver sin tekst. Deretter samles alle og går gjennom og blir enige i endelige formuleringer. Se hva som er skrevet på dagens web-sider: o Hvorfor velge denne retningen? o Hva lærer du? o Jobb og videre studier Oppbygging og gjennomføring: sett opp anbefalte og obligatoriske kurs. Hvor mange studenter og ansatte kreves for at kursportefølgen skal være bærekraftig? Hva passer til selvstudium og hva krever kurs med veiledet trening? Kan man samarbeide med andre utenfor FI eller UiO for å dele på spesialisert undervisningsbyrde? Utvekslingsprogram, dual degrees, Erasmus kan dette brukes for å gi studentene spesialisering uten at vi må undervise mer? Hvordan kan vi aktivt bruke utveksling i 5. semester til andre universitet for å gi studentene god spesialisering før master? Hvordan reklamere og rekruttere til studieretningen? Navn på studieretningen (nå må de som ikke har avklart det bli enige) 15:00-16:00 Oppsummering i plenum Hver studieretning presenterer enigheter, uenigheter og spørsmål. Jøran oppsummerer

3 Master i fysikk Vi har nå arbeidet i ett år med InterAct for å lage et enda bedre masterprogram. På websidene prosessen/interact- - - msc- - - fysikk/ finner dere bakgrunn og alle dokumenter om det som har skjedd så langt. Studieretninger Det er planlagt 6 studieretninger: 1. Teoretisk fysikk 2. Kjerne- og partikkelfysikk 3. Materialer, nanofysikk og kvanteteknologi 4. Kompleksitet, biologisk og medisinsk fysikk 5. Romfysikk og teknologi 6. Fysikkdidaktikk Alle vitenskapelig ansatte kan veilede masteroppgaver innen en eller flere studieretninger. Alle vitenskapelig ansatte bør bidra til utformingen av minst en av studieretningene. De fleste studieretningene har hatt sine første møter og satt ned en mindre arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen kan også være alle de vitenskapelige ansatte som vil bidra til programmet. Rammer for masterprogrammet Master i fysikk vil ha 36 studieplasser i året. o Regner man 1.5 masterstudent per vit. ansatt per år har vi en kapasitet på 45 studieplasser (ansatte som bidrar til andre masterprogram er ikke regnet med). o De 36 studieplassene skal fordeles på de 6 studieretningene. Studieretningene skal ha robuste studiemiljø der studentene støtter og lærer av hverandre. Studieretninger kan ha fordypninger. Studieretningene kan anbefale BSc.- kurs, men ikke ha egne opptakskrav Alle studieretninger bør anbefale 1 felles BSc.- kurs og ha 1-2 felles MSc. kurs på tvers av fordypningene. Studieretningene og fordypningene bør ha færrest mulig obligatoriske kurs. Valg av kurs og oppgave bør foregå i en tett, personlig, godt planlagt dialog mellom vit. ansatte og den enkelte student. Andre år av masterutdanningen vil studenten være tett knyttet til forskningsgruppen (som i dag). Krav til BSc.- kurs i 5./6. semester: 5- årsmiddel på minimum 10 uteksaminerte kandidater per kurs. Krav til MSc.- kurs: 5- årsmiddel på minimum 6 uteksaminerte kandidater per kurs. Dersom man setter sammen kurs av moduler som brukes av flere kurs ser man på 5- årsmiddelet til modulene. Undervisningsformer som krever mindre undervisningsbelastning kan begrunne unntak fra reglene over.

4 Tidsplan Arbeidsgruppene møtes og svarer på bestillingen under o Ledelsen bruker svarene til å forberede InterAct samarbeidsdag o Arbeidsgruppene (eller delegert til personer) arbeider med forslag til diskusjon/løsning av identifiserte konfliktpunkter InterAct samarbeidsdag: Alle vitenskapelig ansatte deltar i den endelige utformingen av studieretningene Arbeidsgruppene renskriver og hamrer ut detaljene i det man ble enige om på samarbeidsdagen, fullstendig beskrivelse sendes ledelsen ved FI Ledelsen forbereder saken for instituttstyret Saken fremlegges for instituttstyret FI sender fullstendig beskrivelse av masterprogrammet til fakultetet Bestilling til arbeidsgruppene Send svar på følgende til ledelsen innen : Lag en felles, kort beskrivelse av læringsutbytte for studieretningen (utover den generelle for hele masterprogrammet som er gjengitt nederst i dette dokumentet) Hvilke vitenskapelige ansatte vil bidra til å undervise og veilede oppgaver innen studieretningen? Foreslå 1-3 felles kurs som binder studieretningen sammen (husk: 5- årsmiddel på min. 6 uteksaminerte kandidater per kurs) Foreslå anbefalte kurs på BSc som skal undervises av dere (utover opptakskravet gjengitt nederst i dokumentet) (Husk: 5- årsmiddel på min 10 uteksaminerte kandidater per kurs) Hvilke kurs som undervises av andre anbefales på BSc og MSc? (f.eks. statistikk, eksperimentelle kurs, beregningsorienterte kurs ) Hvilke kurs kunne dere tenke dere? F.eks. modulbaserte sammensetninger av eksisterende kurs som gis av andre. Hvilke kurs må absolutt være som de er i dag? Hvilke kurs kan gjøres til ledet selvstudium/seminar? Kan undervisningsformene endres? Hvilke fordypninger (om noen) må studieretningen ha? Hvor stor kvote studenter bør studieretningen få? Hvilke grep bør gjøres for å danne et robust studiemiljø på studieretningen (2. års- studenter bør bidra til miljøet selv om de bruker mest tid i forskningsgruppen)? Hvis vi skal ha 1-2 felles kurs på tvers av alle studieretninger, hvilket eksisterende kurs eller hvilket nytt ønskekurs skal det være? Hvordan skal vi systematisk integrere profesjonell kompetanse (se beskrivelse nedenfor) i masterprogrammet? Bør det gjøres i studieretningene eller på programnivå? Hvem skal ha ansvaret for det? Hva bør navnet på studieretningen være?

5 Allerede vedtatte elementer av ny Master i Fysikk Mindre justeringer er fortsatt mulig. Kom med forslag! Overordnet beskrivelse av Fysikk- programmet Tar du en master i fysikk vil du delta i et prosjekt i den internasjonale forskningsfronten. Gjennom å være en integrert del av en spesialisert forskningsgruppe vil du opparbeide deg både forskererfaring, - kunnskap og - ferdigheter, samt opparbeide deg et faglig nettverk. Du skal ved endt program kunne reflektere over sentrale etiske og vitenskapelige problemstillinger i forhold til eget og andres arbeid. Programmet skal bidra til å utvikle din faglige nysgjerrighet og gi deg forståelse og respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, presisjon, etterprøvbarhet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger. Beskrivelse av læringsutbytte En kandidat med mastergrad Fysikk har innsikt i fysikk på et avansert nivå. Dette innebærer at kandidaten o kan finne relevante vitenskapelige tekster innen nye felt og lese, forstå og sammenfatte dem o kan kritisk vurdere og analysere data o kan vurdere publiserte arbeider og data innen et nytt problemområde og foreslå en fruktbar problemstilling kan utvikle og anvende avanserte analytiske, numeriske og eksperimentelle metoder Dette innebærer at kandidaten o har bred kjennskap til relevante eksperimentelle og numeriske metoder o har bred kunnskap om avanserte analytiske modeller og metoder o kan (en eller flere) o utvikle og bruke måleutstyr og utføre avanserte eksperimenter o utvikle og anvende avanserte analytiske modeller o implementere numeriske metoder og bruke eksisterende programmer o kan strukturere og fremstille vitenskapelige data som produseres o kan anvende allerede tilegnede metoder på nye problemstillinger har grunnleggende innsikt i vitenskapelig arbeid Dette innebærer at kandidaten

6 o kan utføre innledende simuleringer og eksperimenter for å kartlegge nye fenomener/problemstillinger o kan danne hypoteser og foreslå måter å undersøke/teste dem o kan ta i bruk de relevante analytiske, numeriske og eksperimentelle metodene til å undersøke problemstillingen/hypotesen o kan generalisere fra numeriske og eksperimentelle data til matematiske modeller/lover o kan analysere resultatene og vurdere hvor signifikante de er i forhold til problemstillingen o kan presentere resultatene i en form som egner seg for fagfellevurdering utvikler profesjonell kompetanse gjennom arbeid med faget Dette innebærer at kandidaten o utvikler faglig modenhet og kan arbeide selvstendig o kan kommunisere profesjonelt, skriftlig og muntlig o kan planlegge og styre et forskningsprosjekt o utvikler en faglig intuisjon og helhetsforståelse som gjør det mulig å presentere og diskutere faglige problemstillinger, resultater og usikkerheter har verdier og holdninger som gir grunnlag for en forsvarlig utvikling og anvendelse av faget Dette innebærer at kandidaten o kan reflektere over og utvikle læringsstrategier for livslang læring o har forståelse for verdien av grunnforskning og anvendt forskning o har forståelse for etiske aspekter ved rollen som fagperson, ved faget og dets anvendelser o kan vurdere helse- miljø- og sikkerhetsaspekter for eget arbeid o kjenner vitenskapens krav til etterprøvbarhet og kultur for kunnskapsdeling o kjenner prinsipper for kommersiell aktivitet og innovasjon Videre konkretisering av profesjonell kompetanse Som grunnlag for vårt videre arbeid med innarbeiding av profesjonell kompetanse i studieplanen vil vi ta utgangspunkt i følgende utdyping og konkretisering. Denne er ikke tatt med i den offisielle LUB- en. En kandidat med mastergrad Fysikk utvikler profesjonell kompetanse gjennom arbeid med faget. Dette innebærer at det ikke utvikles egne kurs i profesjonell kompetanse, men at et strukturert opplæringsprogram blir integrert i den faglige opplæringen

7 Dette innebærer at kandidaten utvikler faglig modenhet og kan arbeide selvstendig o lærer å kritisk analysere forutsetningene, antagelsene og spørsmålsstillingene i et nytt problem/prosjekt/oppgave o lærer å finne og kritisk vurdere hva som er relevante teorier, modeller og data for et nytt problem o kan tilegne seg de nødvendige metodene for å arbeide med problemet o kan identifisere og kommunisere med andre fagpersoner som har nødvendig ekspertise om problemstillingen kan kommunisere profesjonelt, skriftlig og muntlig o kan identifisere hvem som er mottakeren/motparten for kommunikasjonen o kan sette seg inn i mottakeren/motparten sine forutsetninger, ønsker og behov o kan uttrykke seg i en form som er tilpasset mottakeren/motparten o er trent i forskjellige typer tekster og formater o er trent i muntlige presentasjonsteknikker kan planlegge og styre et forskningsprosjekt o kan konkretisere mål og delmål som står i forhold til kvalitetskrav, tids- og ressursrammen til prosjektet o kan lage en arbeidsplan med tidfesting av konkrete delmål o kan vurdere risikoen til deler av prosjektet og lage alternative planer o kan når påkrevd revurdere prosjektplanen, målene og delmålene innenfor de gitte kvalitetskravene, tids- og ressursrammene utvikler en faglig intuisjon og helhetsforståelse som gjør det mulig å presentere og diskutere faglige problemstillinger, resultater og usikkerheter Opptakskrav Vi ønsker en betydelig forenkling i forhold til dagens mylder av opptakskrav. Vi har lagt vekt på å gjøre det mer fleksibelt for studenter å bytte mellom programmer, studieretninger og å kunne velge en tverrfaglig profil. Uansett om det blir en eller mange studieretninger vil alle ha samme opptakskrav: BSc med 180 studiepoeng som inneholder 60 studiepoeng fysikk som fordeler seg på omtrent 10 studiepoeng i hvert av feltene: Mekanikk (FYS- MEK1100) Elektromagnetisme (FYS1120) Svingninger og bølger (FYS2130) Kvantefysikk (FYS2140) Eksperimentell fysikk (FYS2150) Termisk fysikk (FYS2160) 20 studiepoeng realfagsemner på nivå

8 Beskrivelse av studieretningen Teoretisk fysikk Studieretningsnavn: Teoretisk fysikk Kort beskrivelse av læringsutbytte: Studieretningen har som formål å gi studentene en bred utdanning i teoretisk fysikk, samt spesialisert innsikt i en del av forskningsfronten i teoretisk fysikk. Studentene skal lære å arbeide selvstendig med avanserte fysikk-problemstillinger, forstå forskningsartikler innen sitt spesialemne, og kunne utføre beregninger samt gjøre vurderinger med faglig tyngde. De skal også kunne uttrykke seg presist skriftlig og muntlig om disse. Vitenskapelige ansatte som vil bidra til å undervise og veilede: Joakim Bergli Larissa Bravina Torsten Bringmann Eirik Grude Flekkøy Carsten Lütken Are Raklev Olav Syljuåsen Susanne Viefers Kurs som binder studieretningen sammen: FYS Moderne kvantemekanikk, FYS4130-Statistisk mekanikk, FYS4160-Generell relativitetsteori og FYS4170 -Relativistisk kvantefeltteori. Disse kursene er selve hovedessensen i studieretningen da det er ønskelig å vektlegge en bred utdanning i teoretisk fysikk. Det vil bli kommunisert til studentene at det forventes at en teoretisk fysiker har kjennskap til det essensielle innholdet i alle disse kursene. Imidlertid, for studenter som sammen med veileder er blitt enige om en oppgave som krever mange andre forkunnskaper, så blir det for lite fleksibelt å kreve at alle disse fire kursene skal være obligatoriske. Hvor mange av disse som gjøres obligatoriske er vi ikke helt enige om, da det også avhenger av om andre evt. felles kurs også blir obligatoriske, - men vi ser for oss at 1 eller 2 av de ovennevnte fire gjøres obligatoriske. Sterkt anbefalte kurs på BSc som bør være avlagt før start på Master: FYS Kvantemekanikk, FYS Klassisk mekanikk og elektrodynamikk og FYS Matematiske metoder i fysikk. Dette er kurs som kan undervises av oss, og som er viktige for at studentene skal tilegne seg nok forkunnskaper til å kunne ta de fire sentrale masterkursene over.

9 Selv om disse tre kursene ikke er del av et formelt opptakskrav, så er det viktig at studentene sterkt oppfordres til å ta dem dersom de vil søke på studieretningen Teoretisk fysikk. Denne oppfordringen må komme tidlig, ihvertfall før siste år på Bachelor, slik at studentene kan rekke å legge disse emnene inn i sin studieplan. Det er heller ingenting i veien for å oppfordre avanserte studenter til å ta ett eller flere av de fire sentrale masterkursene over før de begynner på masteren. Andre anbefalte kurs: FYS Kondenserte fasers fysikk, FYS Computational Physics, FYS4411- Computational Physics II, FYS-KJM Kvantemekanikk for mangepartikkel-systemer FYS4530 -Subatomær mange-partikkel teori II, FYS Elementærpartikkelfysikk, CS- MATH 1: Data analysis and machine learning. Hvilke kurs vi kan tenke oss: Vi trenger et fleksibelt kurstilbud på avansert nivå. Vi har behov for fleksible kurs som ikke nødvendigvis har bred appell, men som er viktige for å bringe studentene fram til forskningsfronten. Slik det er i dag underviser seksjonen for teoretisk fysikk følgende avanserte kurs: FYS5120- Videregående kvantefeltteori. (går hver vår) FYS5190- Supersymmetry (høsten annethvert år) FYS9180- Condensed Matter Field theory (våren annethvert år, rent PhD-emne) Vi ser for oss at dersom det er praktisk mulig å få undervisningskabalen til å gå opp, så kan (ihvertfall de to siste av) disse kursene reduseres til to (modulbaserte?) kurs med fleksibelt innhold, f.eks. FYS5190/ Aktuelle tema i teoretisk fysikk I (vår) og FYS5180/ Aktuelle tema i teoretisk fysikk II (høst). Grunnen til at I blir et vårkurs og II et høstkurs er at studentene typisk vil ta disse kursene i sitt 2. og 3. semester. Innholdet i disse burde kunne variere etter behov, og vi har allerede flere forslag til moduler som kan dekke noen av våre studenters behov på avansert nivå. Men for at vi skal kunne arbeide videre med dette må det formelle rundt modulbaserte kurs med fleksibelt innhold avklares. Finnes det noen retningslinjer for hvordan modulbaserte emner skal se ut? studiepoeng, varighet, antall moduler, eksamenskrav, hvor fritt står vi til å bestemme innhold og frister for annonsering på emnesider/ semstersider, og hvordan avklares undervisningsbelastningen for de ansatte. Og er det i det hele tatt ønskelig sett fra ledelsens side at vi innfører modulbaserte emner? Med krav om stadig flere studenter på regulære kurs for at disse skal undervises og opprettholdes, så må det tas noen grep for å sikre en effektiv utdannelse på avansert nivå.

10 Hvilke kurs må være som i dag: FYS4110-Moderne kvantemekanikk, FYS4130-Statistisk mekanikk, FYS4160- Generell relativitetsteori og FYS4170- Relativistisk kvantefeltteori. Dette er sentrale kurs for denne studieretningen, og hver av dem vil også være gode valgalternativ for noen andre studieretninger. Vi oppfatter også disse kursene som nokså udelelige. Hvilke kurs kan gjøres om til ledet selvstudium: Fordypninger: Ingen. Kvote studenter: Det nåværende studieprogrammet i teoretisk fysikk har de siste årene hatt en årlig opptakskvote på 7 studenter (med 5 faste ansatte), omtrent 1.5 studenter på hver, som i praksis betyr at ansatte som bidrar til denne studieretningen må være villige til å veilede 1 til 2 studenter hvert år. Det er et mål å kunne tilby 1.5 studieplasser per ansatt som vil bidra full tid. Det er imidlertid usikkert om alle på lista over kan bidra full tid til denne studieretningen ettersom flere også vil bidra til andre studieretninger. Et konservativt estimat som tar høyde for dette gir 8 studenter årlig. Det er viktig at alle veiledere som bidrar til studieretningen føler et kollektivt ansvar for å tilby oppgaver til alle studentene som får opptak. Robust studiemiljø: For et godt faglig og sosialt studiemiljø er det essensielt at studentene sitter samme sted. Det bør ikke undervurderes hvor viktig det er at studentene lærer av hverandre, noe som er absolutt lettest om de er samlokalisert. Vi foreslår at nye studenter tilbys studieplass i 4Ø. De skal ha muligheten til å beholde plassen i sitt 2. år. Dette bør også gjelde dem som har en veileder som ikke sitter i seksjonen for Teoretisk fysikk, og som derfor også vil tilbringe mye av sin tid i nærmiljøet til sin veileder. I 4Ø finnes nødvendige fasiliteter som studentarbeidsplasser, fellesrom, kjøkkenkrok etc. Der foregår det også faglige seminarer i teoretisk fysikk, journal clubs og andre mer uformelle samlinger. Felles kurs på tvers av studieretninger: Med såpass mange sterkt anbefalte felles kurs i denne studieretningen, så blir det for mye med felleskurs for alle studieretningene i tillegg. Dette betyr også at man må vurdere å fravike 20 stp. kravet om eksperimentalkurs. Det er i dag krav om 20 stp eksperimentalkurs på bachelor og master tilsammen. I praksis betyr det at studenter fra UiO som velger teoretisk fysikk tar FYS2150 i sin bachelor (del av opptakskravet), og vanligvis må ta ett kurs til i løpet av masteren fra lista over eksperimentelle emner: FYS4180, FYS3230, FYS3240, FYS4420, FYS4550, FYS-KJM5920, UNIK4330. Det er forståelig at det finnes et ønske om at alle fysikere burde ha bakgrunn som dekker alle metoder i fysikk. Men ettersom et masterprogram innebærer en spesialisering så blir det et urimelig stort breddekrav å kreve et obligatorisk eksperimentalkurs i denne studieretningen.

11 Imidlertid vil noen av de eksperimentelle emnene ovenfor selvfølgelig være aktuelle som valgbare emner for våre studenter. Det gjelder spesielt emner som omhandler eksperimentelle metoder på spesialområdet masteroppgaven dreier seg om, og mer generelle kurs som inneholder eksperimentell databehandling og statistikk på avansert nivå. Hvis 1-2 felles kurs: - Systematisk inkludere profesjonell kompetanse: Dette kan gjøres på studieprogramnivå, og i de enkelte kurs. Vi tror på skriveopplæring integrert i fysikk-kurs og i forholdet veileder-student i arbeidet med masteravhandlingen, mer enn på et generelt skrivetreningskurs. Studentene ønsker også innføring i hva som skal til for å skrive og publisere en artikkel. Dagens studenter på teoretisk fysikk har på eget initiativ dannet en mini-seminarserie for medstudenter der de presenterer sine masteroppgaver for hverandre. En kunne tenke seg at dette ble formalisert noe mer i form av studiepoeng, og utvidet med at de også kunne analysere (velvalgte) artikler. Dersom vi kan presse det inn i tidsplanen som et kurs (evt. kanskje en kursmodul?) (evalueres som bestått eller ikke bestått) så kan vi arrangere et vår+høst kurs der studentene presenterer et paper på en journal club i løpet av året, samt holder et kort foredrag i en seminarserie (flere studenter på et seminar) om sin valgte oppgave. Dette vil gi studentene et dytt for å komme igang med å lese artikler, og tenke på sin egen oppgave samt gi dem trening i muntlig presentasjon og bidra til faglig deltagelse i seminarer og journal clubs. Studieretningens navn: Teoretisk fysikk. Kommentar til ekstra-spørsmålet om navnet: I fysikk er det meningsfylt å skille mellom teori og eksperimenter. Teori handler om hvordan vi mener at verden er, og eksperimenter hvordan den virkelig er. Teori kan være alt fra begreper, lover og modeller til analytiske og numeriske metoder for å kvantifisere disse nærmere. Navnet Teoretisk fysikk bør forstås hos oss slik det forstås andre steder internasjonalt. I en slik forståelse ligger det at ikke all teori er teoretisk fysikk. F.eks. kan det ikke karakteriseres som teoretisk fysikk å løse Newtons ligninger med konstant akselerasjon enda det utvilsomt er teori. Teoretisk fysikk er reservert til de fundamentale naturlovene, og til mere kompliserte sammenhenger, og er heller ikke nødvendigvis direkte motivert av eksperimenter selv om det kan være det også. Det skal være lov å spekulere innenfor en matematisk ramme uten direkte begrensinger av hva som kan gjøres eksperimentelt i dag. Det er en misforståelse at teoretisk fysikk kun dreier seg om papir-og-blyant analytiske beregninger, også numeriske beregninger og utvikling av disse

12 har sin plass i teoretisk fysikk. Vi anser altså numeriske beregninger som en av flere metoder i teoretisk fysikk. Det blir derfor både lite korrekt og overflødig å gi studieretningen navnet Teoretisk og beregningsorientert fysikk. Hvordan skal fordelingen av studenter på de ulike veilederne foregå: (Dette er det ikke spurt om, og er heller ikke viktig før studieretningen får et antall studenter som kommer i nærheten av veiledningskapasiteten.) Alternativ 1: Studieretningens kontaktperson tar imot studentene på oppstartsdagen, og gir dem en orientering om studieretningen, innbefattet hvem som er aktuelle veiledere og hvor de sitter. Studentene oppfordres til å snakke med alle potensielle veiledere, men uten å gjøre en endelig avtale. Ca 1. oktober vil kontaktpersonen prøve å få en oversikt over studentenes ønsker om hvem som skal være veileder. Det kan være flere som ønsker samme veileder. Slike konflikter om hvem som får hvem bør ordnes gjennom samtaler mellom studenter, veiledere og kontaktpersonen. For at dette skal lykkes er det viktig at alle som bidrar på programmet har en felles forståelse at det er en felles forpliktelse om å gi alle opptatte studenter en oppgave. Dette er slik studenter fordeles på dagens studieretning i teoretisk fysikk. Nå med 7 studenter er dette en nokså utfordrende ordning som krever fleksibilitet hos både veiledere og studenter, samt overtalelsevner hos kontaktpersonen. Dagens studenter på teoretisk fysikk er tilfredse med denne ordningen, men dersom antallet studenter blir flere og forpliktelsen til å tilby oppgaver smuldrer, så blir det betydlige utfordringer med en slik ordning. Alternativ 2: På opptaksdagen får studentene vite hvilke veiledere som er villige til å bidra med oppgaver. Studentene oppfordres til å snakke med veilederne. For at alle skal få en rimelig sjanse til å snakke med flere, så er det ikke lov å inngå noen avtale med veileder før det er gått f.eks. to uker. Etter denne fristen kan avtaler inngås mellom student og veileder. Da blir det førstemann til mølla får først malt. Dersom flere studenter vil ha samme oppgave, velger veileder hvem han/hun vil ha. Det er viktig her at de siste studentene (som er trege og som ingen vil ha ) også får oppgaver. Det siste kan ordnes med at det sikres på forhånd at det tilbys like mange oppgaver som det er studenter, for eksempel ved at kontaktpersonen spør veilederne om hvor mange oppgaver de vil tilby allerede når opptakskvoten settes på våren.

13 Studieretning Kompleksitet, biologisk og medisinsk fysikk Læringsutbytte En kort beskrivelse av læringsutbytte for studieretningen (utover den generelle for hele masterprogrammet): Kandidater fra denne studieretningen som kan drive utvikling av kvantitative målemetoder, eksperimenter og modellering for fundamentale studier av kompleksitet, liv og myk materie og for medisinsk diagnose og behandling. Kandidatene har en overordnet forståelse av hvordan egenskapene til komplekse uorganiske og biologiske systemer bestemmes av grunnleggende fysiske lover. innsikt i fysiske modeller for prosesser på mange skalaer fra molekylnivå via celle- og korn- og pore-nivå til kompleksitet på større skala. forståelsen av fysikk i biologi og medisin, dens grunnlag og anvendelser forståelsen av hvordan ytre fysiske faktorer (varme, ioniserende stråling, trykk, elektromagnetisk felt ) påvirker biologiske systemer spesialisert seg innen prosesser i komplekse uorganiske eller biologiske systemer eller innen medisinsk fysikk. Hvilke vitenskapelige ansatte vil bidra til å undervise og veilede oppgaver innen studieretningen? Seksjon BMF: II-ere Seksjon KFF: 6 Seksjon Elektronikk: II Seksjon Kjerne: II? Anbefalte kurs på BSc (vi underviser) Kun ett felles anbefalt kurs Arbeidstittel: Physics of complex and living matter I. Orientert mot de grunnleggende prosessene. Vår 6. semester BSc, skal også inneholde viktige deler av dagens FYS3710 og det foreslåtte FYS3450. Klonet Felles kurs på MSc. Physics of complex and living matter II som ikke bygger på, men er komplementært (det skal være mulig å ta dem i motsatt rekkefølge) til Physics of complex and living matter I. Høst-kurs. Metodeorientert kurs (eksperimentelle målemetoder, modellering) Inneholder 3-5 stp metodefordyping som en stor lab-/beregnings-oppgave. Anbefalte kurs på BSc/MSc (andre underviser) FYS3150 Computational Physics

14 FYS3140 Matematiske metoder FYS3230 Sensorer og måleteknikk og (evt kombinasjon??) FYS3240 PC-basert instrumentering og mikrokontrollere UNIK 3480/4480 Optikk og lys CS2 Data analysis and machine learning, 10 ECTS som skal inneholde Monte Carlo methods and statistical data analysis, Optimization of data and handling of large data sets, Machine learning and neural networks Kjemi/biokjemi/biologi-kurs?? Gå gjennom og se om der er noen aktuelle. Nye kurs Physics of complex and living matter I og II Erstatter FYS3710 Eksisterende kurs som i dag Kursportefølge som vi er fornøyd med i dag: FYS-KJM4710 Stråling og strålingsdosimetri (Ioniserende stråling, ikke bio) FYS4720 Cellulær radiobiologi FYS4730 Stråleterapi FYS-KJM4740 MR-teori og medisinsk diagnostikk FYS-MED4750 Medisinsk avbilding FYS4250 Biomedisinsk instrumentering FYS4130 Statistisk mekanikk FYS4460 Uordnede systemer og perkolasjon FYS Medisinsk teknologi - utplassering i klinisk miljø Når fellesemnene inneholder en del cellebiologi kan man tenke seg at FYS4720 bygger på dem og tar med andre cellebiologiske/biofysiske prosesser og metoder? I faresonen (ant stud): FYS4420 Eksperimentalteknikker i kondenserte fasers fysikk. Kan den kombineres med andre eksperimentalteknikker som er relevante for flere? Fordypninger Det er viktig å synliggjøre for studentene at det er en karrierevei som medisinsk fysiker. Det er ennå ikke klart om det er nødvendig med fordypninger for å få til det. Hvis det skal være fordypninger må det være (navnene er ikke spikret!) Medisinsk fysikk Biologisk fysikk Myk og uordnet materie Kvote Kapasiteten er på ca. 15 studenter pr år. Vi foreslår å sette det som en ramme/øvre grense.

15 Studiemiljø Hvilke grep bør gjøres for å danne et robust studiemiljø på studieretningen (2. års-studenter bør bidra til miljøet selv om de bruker mest tid i forskningsgruppen)? Felles lesesal 1. år? 2. Året hos forskningsgruppene. Ukentlig felles lunsj-seminar og sosialt Felles kurs og profesjonell kompetanse Hvis vi skal ha 1-2 felles kurs på tvers av alle studieretninger, hvilket eksisterende kurs eller hvilket nytt ønskekurs skal det være? Hvordan skal vi systematisk integrere profesjonell kompetanse (se beskrivelse nedenfor) i masterprogrammet? Bør det gjøres i studieretningene eller på programnivå? Hvem skal ha ansvaret for det? Navn Hva bør navnet på studieretningen være? Hmm

16 Studieretning innen Materialer, Nanofysikk og Kvanteteknologi Svar på bestilling fra FI: Lag en felles, kort beskrivelse av læringsutbytte for studieretningen (utover den generelle for hele masterprogrammet som er gjengitt nederst i dette dokumentet) En kandidat med mastergrad innen studieretningen Materialer, Nanofysikk og Kvanteteknologi Har innsikt i materialfysikk (kondenserte fasers fysikk) på et avansert nivå. Dette innebærer at kandidaten - har kjennskap til aktuelle problemstillinger innen kondenserte fasers fysikk - har kunnskap om og innsikt i faste materialers egenskaper, deriblant strukturelle egenskaper og elektroniske, optiske, dielektriske, ioniske, og magnetiske effekter - har forståelse av kvantemekaniske effekter og deres anvendelser innen kondenserte fasers fysikk - har innsikt i størrelsesavhengige effekter som kontrollerer egenskaper til materialer i nanofysikken - har god oversikt over de gjeldende teoriene innen sin fordypning - kan anvende avanserte analytiske, numeriske eller eksperimentelle metoder for å bidra til ny kunnskap i kondenserte fasers fysikk Hvilke vitenskapelige ansatte vil bidra til å undervise og veilede oppgaver innen studieretningen? Fast vitenskapelige ansatte ved seksjonene - Strukturfysikk - Teoretisk fysikk - Kondenserte fasers fysikk - Halvlederfysikk Foreslå felles kurs som binder studieretningen sammen (husk: 5--- årsmiddel på min. 6 uteksaminerte kandidater per kurs) Studieretningen ser for seg ett obligatorisk kurs: FYS Kondenserte fasers fysikk II, Dette må riktignok tilpasses «læringsmålene» i studieretningen, og en revisjon må sees i sammenheng med evt. endringer i FYS3410 Kondenserte fasers fysikk

17 Andre fag som kan være relevante for mange av studentene (ikke obligatoriske): - FYS Statistisk mekanikk - FYS Moderne kvantemekanikk Foreslå anbefalte kurs på BSc som skal undervises av dere (utover opptakskravet gjengitt nederst i dokumentet) (Husk: 5---årsmiddel på min 10 uteksaminerte kandidater per kurs) Anbefalte kurs for studieretningen på BSc: FYS3110 Kvantemekanikk FYS3410 Kondenserte fasers fysikk Avhengig av videre fordypning kan bl.a. disse kursene anbefales: FYS3140 Matematiske metoder i fysikk FYS2210 Halvlederkomponenter FYS3180 Eksperimentelle metoder i fysikk FYS3120 Klassisk mekanikk og elektrodynamikk Hvilke kurs som undervises av andre anbefales på BSc og MSc? (f.eks. statistikk, eksperimentelle kurs, beregningsorienterte kurs ) Hvilke kurs kunne dere tenke dere? F.eks. modulbaserte sammensetninger av eksisterende kurs som gis av andre. Utover obligatoriske kurs på BSc ser vi ikke behov for nye/endrede kurs som undervises av andre. Det viktigste for denne studieretningen er en tilpasning av FYS4430 Kondenserte fasers fysikk II. Hvilke kurs må absolutt være som de er i dag? Hvilke kurs kan gjøres til ledet selvstudium/seminar? Kan undervisningsformene endres? Studieretningen spenner over et stort fagområde noe antallet involverte forskningsgrupper gjenspeiler. Det er derfor viktig å beholde en bred portefølje av fag. Studentene vil ha et større læringsutbytte av et variert og gjennomgående faglig opplegg, noe dagens kurs etterstreber. Om det er behov for å frigjøre undervisningsressurser bør dette bli en egen prosess mellom den/de aktuelle forskningsgruppene, studieretningen og instituttet. Hvilke fordypninger (om noen) må studieretningen ha? Det er lite hensiktsmessig å ha fordypninger utover studieretningen. Det er viktigere å informere om og promotere forskningsseksjonene hvor selve forskningsoppgaven skal foregå. Hvor stor kvote studenter bør studieretningen få?

18 Det er ~20 vitenskapelig ansatte som er involverte i denne studieretningen. Hvis man regner 1.5 studenter per ansatt (ref. følgebrev til bestilling), har studieretningen kapasitet til ~30 studenter. Følger vi videre forholdet studieplasser/kapasitet blir dette ~24. Siden forskningsseksjonene er involverte i flere studieretninger og masterprogrammer, vil vi foreslå en ramme på 15. Dette bør justeres etterhvert, avhengig av behov og totalt antall studieplasser. Hvilke grep bør gjøres for å danne et robust studiemiljø på studieretningen (2. ars-- -studenter bør bidra til miljøet selv om de bruker mest tid i forskningsgruppen)? Forskningsseksjonene som er involvert i studieretningen er geografisk veldig spredt, noe som vil være en utfordring i forhold til et felles studentmiljø for studieretningen. Det vil i denne studieretningen derfor være viktig at studentene får et godt studiemiljø i forskningsseksjonene, og hvor de tidlig i masterstudiet blir en del av disse. For å danne et godt studentmiljø på tvers av forskningsseksjonene vil felles seminarserier eller andre tilsvarende alternativer være en mulighet. Et slikt tilbud bør i så fall ha faste rammer med et klart utbytte. Slike seminarer kan evt. knyttes til felles kurs og/eller utvikling av profesjonell kompetanse. Hvis vi skal ha felles kurs på tvers av alle studieretninger, hvilket eksisterende kurs eller hvilket nytt ønskekurs skal det være? Det kan bli krevende å ha 1-2 felles kurs på tvers av studieretningene som har tilstrekkelig faglig dybde. Et kurs eller en seminarserie i profesjonell kompetanse kan være en mulighet. Dette kan også knyttes opp mot selve forskningsarbeidet. Hvordan skal vi systematisk integrere profesjonell kompetanse (se beskrivelse nedenfor) i masterprogrammet? Bør det gjøres i studieretningene eller på programnivå? Hvem skal ha ansvaret for det? Føringer for profesjonell kompetanse bør ligge på programnivå (bør være i størst mulig grad være felles for alle studieretningene), mens studieretningene må få ansvaret for å tilpasse og inkludere dette i sine studieretninger. Hva bør navnet på studieretningen være? Materialer, Nanofysikk og Kvanteteknologi Engelsk: Materials, Nanophysics and Quantum technology

19 Innspill angående studieretningen «Fysikkdidaktikk» - som svar på bestilling til arbeidsgruppene med frist 11/11, sendt ut av Grete Stavik-Døvle Lag en felles, Kandidater fra Studenter fra studieretning «fysikkdidaktikk» har : - en solid basis (minst 80-gruppe) i fysikkfaget - trening i å reflektere over faget og hvordan det framstilles og oppfattes i ulike sammenhenger der faget undervises eller kommuniseres, som i skole eller i massemedia eller i samfunnsdebatten - kjennskap til fysikkdidaktikk som forskningsfelt, til formidlingsformer og læringsteori, og til grunnleggende vitenskapsteori - trening i å samle og analysere data for å studere læring, kommunikasjon, holdninger osv - gode kommunikasjonsferdigheter, trening i å diskutere og kommunisere fysikk til ulike grupper Disse kunnskapene og ferdighetene vil gjøre kandidatene velegnet i fysikkrelaterte undervisnings- og kommunikasjonsstillinger i skole, offentlig forvaltning, næringsliv og media. Hvilke vitenskapelige ansatte vil bidra. Maria Vetleseter Bøe og Ellen K. Henriksen (evt. Carl Angell som emeritus) Foreslå1-3 felleskurs. 3 av disse fem: NATDID Naturfagene, forskning og skole DIFO4000 Didaktisk forskningsmetode: analyse og framstilling av data uten praksis DIFO Didaktisk forskningsmetode: design og innsamling av data (NATDID Naturfagene, forskning og samfunn) (MNKOMM 4000, Formidling og vitenskapsjournalistikk) Foreslå anbefalte kurs på BSc som skal undervises av dere Ingen Hvilke kurs som undervises av andre anbefales. Se de fire NATDID- og DIFO-kursene over (ILS/UV-fakultetet) Hvilke kurs kunne dere tenke dere? Har lyst til å opprette et masteremne i Fysikkdidaktikk dette kan kanskje erstatte (deler av) dagens FYS2150L (som er et lektorprogram-kurs) et fysikkdidaktikk-emne bør kunne inngå bade i Lektorprogrammets studieretninger mat/fys og fys/mat, samt i fysikkdidaktikk-masteren ved vårt institutt, og vil kunne være viktig også i forbindelse med studenter som skal studere undervisning og læring i det nye CCSE-senteret. 1

20 Hvilke kurs må absolutt være som de er Ikke viktig for oss så lenge 80-gruppa fortsetter å gi en bred innføring i sentrale deler av fysikkfaget. - Hvilke kurs kan gjøres til ledet selvstudium/seminar?... Hvilke fordypninger (om noen) Ingen fordypninger under fysikkdidaktikk (eller CSE-relatert/universitetsdidaktikk som en fordypning??) 3 Hvor stor kvote studenter Hvilke grep bør gjøres robust studiemiljø.. Lage møteplasser for fysikkdidaktikk-studentene og didaktikkstudenter ved de andre MNinstituttene. Studentene vil også møte fagdidaktikk-studenter som tar oppgave innen realfagdidaktikk ved ILS. Studentene bør ha plass i korridoren til Seksjon fysikkdidaktikk for å nyte godt av daglige samtaler med ansatte og stipendiater. Hvis vi skal ha1-2 felles kurs på tvers? Hvordan systematisk integrere profesjonell kompetanse.??? Bør det gjøres i studieretningene eller på programnivå? Hvem har ansvaret for det? Hva bør navnet på studieretningen være? *Fysikkdidaktikk Fysikkdidaktikk og kommunikasjon? Læring, undervisning og kommunikasjon i fysikk? Målgruppe: Fysikkstudenter som - kunne tenke seg å snuse på læreryrket (de må da ta PPU etter master for å få lektorkompetanse) - er opptatt av hvordan fysikk formidles og oppfattes i skole, samfunn og media - har lyst til å prøve ut nye (eller kritisk analysere eksisterende) formidlingsformer eller læremidler innen fysikk - er villige til å tilegne seg metoder hentet fra samfunnsvitenskapen for å studere kommunikasjonsformer, læring og motivasjon Seksjon for fysikkdidaktikk, november

21 Læringsutbytte Studenten skal oppnå en grunnleggende kunnskap innen sitt fagfelt, kunne arbeide selvstendig og effektivt, kunne lese og forstå vitenskapelige artikler innen sitt fagfelt, kjenne til og kunne bruke metoder som brukes innen fagfeltet. Vi vil også gi studentene trening i å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i faglig kommunikasjon. Vitenskapelig ansatte, per november 2016, som vil kunne undervise og veilede oppgaver innen studieretningen Lasse Clausen Arne Dahlback Wojciech J. Miloch Forslå 1-3 felleskurs som binder studieretningen sammen FYS4610 Magnetosfæriske prosesser FYS4620 Grunnleggende plasmafysikk FYS4630 Strålingstransport i atmosfæren Lasse Clausen ønsker å overta FYS4610. Kurset vil i så fall bli modifisert. Foreslå anbefalte kurs på BSc som skal undervises av dere FYS3610 Romfysikk Hvilke kurs som undervises av andre anbefales på BSc og MSc Avhengig av MSc-oppgavens tema vil anbefalte kurs kunne være blant disse: FYS3150 Computational Physics FYS3220 Lineær kretselektronikk FYS3230 Sensorer og måleteknikk FYS3180 Eksperimentelle metoder i fysikk 1

22 Hvilke kurs kunne dere tenke dere Romteknologi Simulations of many particle systems (i samarbeid med Japan) Avansert plasmafysikk Hvilke kurs må absolutt være som I dag For at studentene skal kunne ha et faglig grunnlag for å kunne gjennomføre MSc-oppgave bør følgende kurs opprettholdes: FYS4610, FYS4620 og FYS4630, noen av dem i modifisert form. Hvilke kurs kan gjøres til ledet selvstudium Ingen Hvilke fordypninger må studieretningen ha? Hvis oppgaven er teknologirettet kan det være aktuelt med bakgrunn i elektronikk. En teoretisk oppgave vil kreve kjennskap til avanserte matematiske metoder. Hvor stor kvote studenter bør studieretningen få? Et snitt på 1.5 studieplasser per vitenskapelig ansatt per år. Hvilke grep bør gjøres for å danne et robust studiemiljø på studieretningen? Vår seksjon har arbeidet med dette de siste to år. Vi har fått til fellesrom for våre masterstudenter, arrangerer sosiale arrangementer som f.eks. grillfester hvor det er viktig at nye studenter også deltar. Hvis vi skal ha 1-2 felleskurs på tvers av alle studieretninger, hvilket eksisterende kurs eller hvilket nytt ønskekurs skal det være? Nytt kurs i dataanalyse-metoder (herunder statistiske metoder). Vi mener det vil være behov for et kurs som tar for seg teknikker som brukes i analyse av vitenskapelige data. En rekke metoder er felles for mange fagfelt. 2

23 Hvordan skal vi systematisk integrere profesjonell kompetanse? Få studentene til å delta i internasjonalt samarbeid, f.eks. ved å delta på workshops og gi muntlig presentasjon av egne resultater for andre. Trening i muntlig presentasjon er viktig og dette kan også gjøres i forbindelse med undervisning i våre kurs. Studentene kan også presentere egne arbeider for seksjonen, hvor seksjonsleder får ansvar for dette. Hva bør navnet på studieretningen være? Romfysikk og teknologi 3