Årsrapport Det humanistiske fakultet. Jazzskolen

Transkript

1 Årsrapport 2016 Det humanistiske fakultet Jazzskolen

2 Innhold Forord... 1 Det humanistiske fakultet... 2 Utdanning og læringsmiljø... 3 Forskerutdanning Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt

3 Forord Denne rapporten viser resultater fra 2016 for Det humanistiske fakultet innen sentrale områder. Områdene vi har valgt å rapportere på står i forhold til de områdene som er sentrale i Strategi for Det humanistiske fakultet som ble vedtatt av Fakultetsstyret i oktober Fakultetets strategi gjelder for årene , og vi rapporterer nå på resultater for det nest siste året av strategiperioden. Resultatene er stort sett gjengitt som tall. Bak hvert tall skjuler det seg mye kvalitet og mye hardt arbeid. Arbeidet er utført av vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studenter. Vi vil benytte anledningen til å takke hver enkelt for deres innsats og engasjement. Fakultetet er i vekst både i studenttall, forskningsproduksjon og i sine bidrag til samfunnet. Rapporten inneholder en rekke tekstbokser. I disse vi har fremhevet gode eksempler på virksomheten i 2016, gjerne spesielt vellykkede prosjekter eller resultater som utmerker seg. Hagbard Line-huset 15. april 2017 Elaine Munthe dekan Ingunn Folgerø fakultetsdirektør 3

4 Det humanistiske fakultet Innhold og organisering Det humanistiske fakultet er et av tre fakulteter ved Universitetet i Stavanger. Det humanistiske fakultet er organisert i fire institutter, to nasjonale sentra og en fakultetsadministrasjon. Fakultetsledelse Fakultetet ledes av dekan Elaine Munthe. Ledergruppen for fakultetet ledes av dekan Elaine Munthe, og består ellers av alle enhetslederne. I 2016 var dette instituttlederne Rudy Garred (IBU), Elin Marie Thuen (IGIS), Odd Magne Bakke (IKS), Dag Jostein Nordaker (IMD), senterlederne Tarja Tikkanen (NSLA), Åse-Kari Hansen Wagner (LS), samt prodekan for forskning Alexandre Dessingué, prodekan for undervisning Jorunn Melberg og fakultetsdirektør Ingunn Folgerø. Instituttene og sentra -Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) -Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) -Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) -Institutt for musikk og dans (IMD) -Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) -Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) med avdelinger i Stavanger og i Porsgrunn Fakultetsadministrasjonen Fakultetsadministrasjonen har ansvar for forvaltning, rådgiving og saksbehandling på fakultetet. Dette innebærer utredning, saksbehandling og sekretæransvar for fakultetsstyret, kvalitetsutvalg, ansettelsesråd, tilsettingsutvalg og doktorgradsutvalg. Fakultetsadministrasjonen består av fag- og studiesaker, Human Relations (HR), økonomi, internasjonalisering, forsknings- og forskerutdanningsadministrasjon, kvalitetskontor, informasjon og kommunikasjon og samarbeid med regionen (primært satsinger fra Utdanningsdirektoratet). Nøkkeltall: Antall studenter: 3135 Antall årsverk: 367 Omsetning: 347 mill. kroner Antall bachelor- og mastergradsvitnemål: 581 Antall ph.d.- kreeringer: 6 4

5 Utdanningstilbud ved fakultetet Fakultetet har en bred studieportefølje som ivaretas av de fire instituttene: Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) Treårig barnehagelærerutdanning på heltid og deltid Toårig masterprogram i barnehagevitenskap Etter- og videreutdanning for barnehageansatte Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Fireårig / femårig grunnskolelærerutdanning for trinn Fireårig / femårig grunnskolelærerutdanning for trinn deltid Fireårig / femårig grunnskolelærerutdanning for trinn Bachelorprogram i idrett Etter- og videreutdanning for lærere i grunnskolen Årsstudium i kunst og håndtverk Årsstudium i drama Årsstudium i idrett og kroppsøving European Master in Migration and Intercultural Relations (ERASMUS MUNDUS) Masterprogram i utdanningsvitenskape Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) Lektorprogram i humanistiske fag (5-årig lærerutdanning for trinn) Lektorprogram i realfag (5-årig lærerutdanning for trinn) Ettårig praktisk-pedagogiskutdanning for allmenn- og yrkesfaglærere Bachelorprogram nordisk språk og litteratur Bachelorprogram engelsk språk og litteratur Bachelorprogram historie Masterprogram i lesevitenskap Masterprogram i literacy Masterprogram i historiedidaktikk 5

6 Institutt for musikk og dans (IMD) Bachelorprogram i utøvende musikk Bachelorprogram i dans med integrert PPU Masterprogram i utøvende musikk Postgraduate Diploma - Music Performance Årsstudium i utøvende musikk Instrumentalemne og Jazz/Improvisasjon Instrumentalemne og ensembleledelse korps I Instrumentalemne og kammermusikk/teori Instrumentalemne og ensembleledelse korps II Videreutdanning i utøvende musikk Musikkproduksjon og opptaksteknikk ettårig videreutdanning Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i musikk og dans Foto: Morten Berentsen 6

7 Ph.d.-utdanninger Fakultetet har to doktorgradsprogrammer, i henholdsvis Utdanningsvitenskap og Lesevitenskap. Ved inngangen til 2017 er det 70 kandidater i fakultetets programmer. Ansatte ved fakultetet Ved utgangen av 2016 var det til sammen 367,1 årsverk ved Det humanistiske fakultet. Det er ved årskiftet 241,35 årsverk i kategorien undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, i tillegg til 46,85 rekrutteringsstillinger. 11 av fakultetets fast ansatte fikk i løpet av 2016 opprykk til førstestilling og høyere: Professor Per Kristian Svendsen Arne Jakobsen Anne Kalvig Anne Mangen Reidar Mosvold Ella C. Idsøe Førsteamanuensis Torbjørn Waaland Rebecca C. Stuvland Berit Tofteland Stein Inge Brækhus Førstelektor Hanne Jahnsen Dette er blant annet et resultat av at det pågår et aktivt arbeid med å øke kompetansen for de ansatte ved fakultetets enheter. Fakultetet er tilfreds med at kompetanseheving er i fokus hos alle våre enheter. Foto: Elisabeth Tønnessen 7

8 Andel førstestillinger og høyere av undervisnings- og forskerstillinger ved fakultet er pr ,9 %. Av de 367,1 årsverkene er 78,9 definert som støtte-, tekniske og administrative stillinger. Dette inkluderer alle lederstillinger og fakultetets, instituttenes og sentrenes administrasjon. I tillegg er en rekke av fagstillingene knyttet til Læringsmiljøsenteret kategorisert i administrative stillingskoder, noe som påvirker balansen mellom undervisnings- og forskningspersonell. Det er i gjennomsnitt 11 studenter pr. undervisnings/forskerstilling på fakultetet. Tabellen nedenfor viser endring i andel kvinner i ulike stillingstyper ved fakultetet: Prosentandel kvinner førstestillinger og høyere Mål 2018/19 Stillingstype des 15 des 16 Leder 56,8 % 58,8 % 50 % Professor/dosent 27,2 % 32,5 % 35 % Førstestilling og høyere 52 % 53 % 53 % (Bemanningsplan 17-19) Foto: Morten Berentsen 8

9 Utdanning og læringsmiljø Studentrekruttering Rekruttering til alle fakultetets studier er en kritisk suksessfaktor. Det humanistiske fakultet har mange utdanninger med stor samfunnsrelevans, og fakultetet er forberedt på å levere på samfunnsoppdraget sitt uavhengig av økonomiske konjunkturer. Vi har tidligere år, frem til 2013, opplevd en nedgang i tilstrømmingen til lærerutdanningene. Trenden snudde noe i 2014, og i 2015 var det et markant steg i riktig retning. I 2016 hadde fakultetet sitt største opptak noensinne, og følgelig det høyeste studenttallet som passerte 3000 for første gang. UiS har et økt opptak på 361 studenter fra 2015 til 2016, hvorav hele 210 er våre studenter. Dette viser at vi er på rett vei i rekrutteringsarbeidet, og at den ekstra innsatsen på dette området er en god investering. Tilstrømmingen til utdanningene våre har vært jevnt økende, men kommer særlig klart frem i barnehagelærerutdanningen. Når en ser førskolelærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen - både heltid og deltid - under ett, ser vi en økning i studentmassen på over 100 på bare to år. Grunnskolelærerutdanningen, som blant annet ved hjelp av ny deltidsutdanning for grunnskolelærerutdanning trinn hadde en total økning på over 100 studenter i fjor, har en liten stigning også i år. For opptak til studieåret 2016/2017 ble det stilt økte opptakskrav i matematikk (karakter 4 for elever med grunnleggende matematikk mot tidligere karakteren 3) til alle lærerutdanningene våre, uavhengig av om studentene skal ta matematiske emner eller ikke. På tross av det økte opptakskravet hadde vi en liten økning til alle lærerutdanningene. Det ble avholdt nasjonalt forkurs for søkere med karakter 3 i matematikk ved UiS. Fakultetet har trappet opp informasjonsarbeidet betydelig de siste årene. Kommunikasjonsmedarbeideren på fakultetet har nær kontakt med institutter og fagmiljøer, og samarbeider med dem for å utarbeide rekrutteringsmateriell. Større synlighet i media er også viktig for rekrutteringen, og en rekke presseoppslag og innslag i TV, radio, på nett og i sosiale media. Flere av våre fagmiljøer er også gode formidlere av sitt fag og deltar ofte i den offentlige debatten. 9

10 Studiepoengproduksjon og gjennomstrømming Gjennomstrømming, altså hvorvidt og i hvilket tempo studentene fullfører sin utdanning, er en sentral indikator innenfor høyere utdanning, både som grunnlag for økonomiske rammer og som indikator på utdanningskvalitet. Det er svært mange faktorer som spiller inn på gjennomstrømming, men de primære er studentenes oppnåelse av læringsutbytter (jfr. Kunnskapsdepartementets kvantitative styringsparameter), inntakskvalitet (økt søkertall gir konkurranse om studieplassene) og opplevd utdanningskvalitet (slik den fremkommer i Studiebarometeret og i UiS egne evalueringer av programmer og emner). Viktige virkemidler i dette arbeidet er rekruttering, systematisk forbedring av studieprogrammer og emner gjennom revisjoner, oppfølging av evalueringsresultater i samarbeid med studentene og tiltak for å redusere frafall. I 2016 er det gjort en rekke tiltak, bl.a. instituttenes og NettOp UiS arbeid med nettstøtte og digital eksamen. De mest hensiktsmessige parameterne for å måle gjennomstrømning er gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan og kandidatproduksjon: Studiepoengproduksjonen og gjennomstrømning, målt som studiepoeng avlagt i henhold til avtalt utdanningsplan, har hatt en marginal nedgang fra til % fra 2015 til Gitt den relativt store økningen i opptak i 2015 og 2016 er ikke nedgangen stor, men den viser oss at det er viktig å ha fokus på gjennomstrømming i årene som kommer. Økt studenttall medfører økt press på infrastruktur og lærernes arbeidsmengde, og det er viktig å ta også disse elementene med i en vurdering om utdanningskvalitet. Det humanistiske fakultet ligger fortsatt høyest på UiS, og nærmest det institusjonelle målet på 85%. Det er en klar korrelasjon mellom andelen studenter i rammeplanstyrte studier og gjennomstrømming. Gjennomstrømmingen i studier som ikke er rammeplanstyrte - og dermed normalt har større andel obligatorisk oppmøte, praksis og andre aktiviteter - er gjennomgående mye lavere. Fra 2015 til 2016 har antall 60-studiepoengsekvivalenter (tilsvarer full studiebelastning for en student i to semestre) økt med 12 % fra 1865 til 2083 en naturlig konsekvens av økt studenttall og konstant eller forbedret utdanningskvalitet. Det humanistiske fakultet har lav strykprosent: 7.96% mot et snitt på % for UiS som helhet. Dette viser at trekk fra eksamen og manglende oppfølging av egen utdanningsplan har en større negativ effekt på gjennomstrømmingen enn strykprosenten. 10 Studiepoeng avlagt i henhold til avtalt utdanningsplan (Kilde: Database for høyere utdanning) Institutt Planlagte Gjennomførte Gjennomførings- Planlagte Gjennomførte Gjennomføringsprosent st.poeng st.poeng prosent Planlagte Gjennomførte Gjennomførings- st.poeng st.poeng prosent st.poeng st.poeng IBU , , ,54 IGIS IKS IMD ,77 71,91 96, , , ,61 71,09 96,56 Sum , ,47

11 Kandidatproduksjon Fremtidig finansiering av studieplasser vil i økende grad ta hensyn til kandidatproduksjonen vår. At studentene gjennomfører studiene og blir kandidater (oppnår kvalifikasjon i form av et vitnemål) er svært viktig både av økonomiske og samfunnsmessige grunner. Fra 2015 til 2016 har vi hatt en markant økning fra 475 til 581. Dette utgjør hele 22 % - et svært godt resultat for fakultetet. Det er først og fremst Institutt for kultur- og språkvitenskap (økning på 84 %) og Institutt for musikk og dans (økning på 52 %) som bidrar til den positive endringen. En totalvurdering av gjennomstrømmingen målt som studiepoeng avlagt på grunnlag av avtalt utdanningsplan, antallet 60-studiepoengsekvivalenter og kandidattallet tilsier at et større studentkull enn før produserer i snitt omtrent de samme studiepoengene, men at særlig måloppnåelsen på kandidatproduksjon er meget god. Dette er en god trend som må kartlegges nærmere gjennom kvalitetsarbeidet for å forstå hvorfor vi lykkes med akkurat dette. (Kilde: Database for høyere utdanning) Avdelingsnavn Det humanistiske fakultet (uspesifisert) Institutt for barnehagelærerutdanning Institutt for grunnskolelærerutd., idrett og spesialpedagogikk Institutt for kultur- og språkvitenskap Institutt for musikk og dans Sum

12 Internasjonal studentmobilitet Vi registrerer en markant økning i total studentmobilitet fra 2015 til Resultatene viser at antall studenter med elementer av utveksling i sin utdanningsplan har steget fra 126 i 2015 til 153 i (Kilde: Database for høyere utdanning): Det humanistiske fakultet Institutt for barnehagelærerutdanning Institutt for grunnskolelærerutd., idrett og spesialpedagogikk Institutt for kultur- og språkvitenskap Institutt for musikk og dans Sum Som tabellen på neste side viser, skyldes den totale økningen i mobilitet av en slik type som rapporteres til DBH nesten utelukkende flere innreisende studenter, ettersom antallet utreisende studenter kun har økt med én student fra 35 til 36. Dette er en stor utfordring for fakultetet. Internasjonalisering er imidlertid mer enn langvarige utvekslingsopphold i utlandet. Noen eksempler på dette er at barnehage- og grunnskolelærerstudenter hver vår får tilbud om å reise ut på 1 ukes Comenius International Week hos utvalgte samarbeidspartnere i Europa. I tillegg er det mulig for lærerstudentene med praksisopphold i utlandet. For GLU-studenter har IGIS et eget opplegg i Malawi på minimum 4 uker med støtte fra Lånekassen. Det arrangeres også studieturer av ulik varighet. Masterstudenter på matematikkdidaktikk kan også skrive sine oppgaver i Malawi i forbindelse med Malawi-prosjektet. Et annet eksempel er ECIU-samarbeidet mellom Læringsmiljøsenteret og Dublin City University som har økt antallet studenter fra fem til 15 fra 2015 til Dette er et eksempel på Joint course development som fører til kortvarig mobilitet i samlingsformatet.

13 Innreisende studenter Avdelingsnavn Det humanistiske fakultet (uspesifisert) Institutt for barnehagelærerutdanning Institutt for grunnskolelærerutd., idrett og spesialpedagogikk Institutt for kultur- og språkvitenskap Institutt for musikk og dans Sum Utreisende studenter Avdelingsnavn Det humanistiske fakultet (uspesifisert) 2 Institutt for barnehagelærerutdanning 17 Institutt for grunnskolelærerutd., idrett og spesialpedagogikk Institutt for kultur- og språkvitenskap 4 3 Institutt for musikk og dans Sum (Kilde: Database for høyere utdanning) 13

14 Faglige, pedagogiske og teknologiske satsinger Et konsistent resultat fra forskning om læring er betydningen av engasjement, det vil si hvor mye tid og energi studenter bruker på læringsaktiviteter. Det humanistiske fakultet vil prioritere undervisning og undervisningsformer som fremmer studentenes engasjement. Fakultetsstrategien sier at fakultetets studieportefølje, både den ordinære og etter- og videreutdanning skal tilby nettstøttede læringsformer, både gjennom bruk av nettbaserte læringsplattformer og gjennom synlighet på internett. Det er svært viktig at satsing på IKT skjer i tett samspill med faglige og pedagogiske vurderinger, og ikke bare de enkleste teknologiske løsningene på kort sikt. En arbeidsgruppe bestående av faglige representanter for utdanningene, IT, NettOp og prodekan for undervisning har arbeidet frem utforming av og teknologisk utstyr til et annerledes læringsrom; et didaktisk digitalt verksted (DDV). Også i 2016 lyste dekanen etter vedtak i fakultetsstyret ut kr til utvikling av studentaktive undervisningsformer. Det var stor respons på dette, til sammen 12 søknader, hvorav ti ble innvilget helt eller delvis. Det ble etter vedtak fra dekanen fordelt utviklingsmidler for utprøving og utvikling av studentaktiv undervisning på til sammen kr Dette viser at fagmiljøer og enkeltansatte kontinuerlig ønsker å videreutvikle undervisningen slik at studentenes læringsutbytte økes. Forum for studentaktive læringsformer, som er arena for faglig utveksling og drøfting av undervisning, øker stadig sin aktivitet og nedslagsfelt. Dette forumet, som ledes av prodekan Jorunn Melberg. Forumet utvikler seg til å bli et arnested for videreutvikling av studentaktive læringsformer utfra ønsket om å engasjere studentene. Alle som blir tildelt utviklingsmidler forplikter seg til å formidle resultatene i Forum for studentaktive læringsformer. Slik får fakultetet bygget opp en bank med gode, nye måter å tenke undervisning på som kan komme alle fakultetets ansatte og studenter til gode. Prosjektene som ble presentert i 2016 representerer et bredt spekter fra nysirkus via flipped classroom til læring og danning gjennom digital animasjon og dataspill i skolen. Bredden er imponerende, og det ligger mye læring og overføringsverdi i prosjekter som initieres og finansieres gjennom dekanens utviklingsmidler. 14

15 Studiekvalitet og studieutvikling Kvalitetsarbeidet på fakultetet blir stadig mer integrert i den ordinære virksomheten. Kvalitetsrapporten for 2016 gir en mer utførlig beskrivelse av kvalitetsarbeidet ved Det humanistiske fakultet, inkludert gjennomføring av studentenes evaluering av undervisningen (inkludert Studiebarometeret) og oppfølgingen av denne. Vi presenterer derfor bare noe av arbeidet her. I tillegg utarbeider alle institutter egne rapporter og tiltakslister for kvalitetsarbeid som følges opp lokalt. Det er stort engasjement i kvalitetsarbeidets ulike deler. Mye av det fakultære kvalitetsarbeidet kretser rundt Kvalitetsutvalget, som ledes av prodekan Jorunn Melberg og ellers består av alle instituttledere, to studentrepresentanter og en representant fra Universitetsbiblioteket. Møtene er åpne, og er ofte besøkt av representanter fra instituttene og ledelsen i StudentOrganisasjonen (StOr). I 2016 har fakultetet blant annet gjennomført programevalueringer på mastergradsprogrammet i lesevitenskap (IKS) og anbefalt dekanen å godkjenne grunnskolelærermasterprogrammer for og trinn (IGIS), revidert programplaner for praktisk-pedagogisk utdanning (IKS og IMD) tilpasset ny rammeplan for PPU-A og omlegging av mastergradsprogram i utøvende musikk. I tillegg laget ordninger for oppfølging av Studiebarometeret, og vært aktive i arbeidet med høringer om Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift og NOKUTs tilsynsforskrift. Studiebarometeret Universitetets studenter deltok også i 2016 i Studiebarometeret - NOKUTs store studiekvalitetsundersøkelse. Denne undersøkelsen gir alle andre- og femteårsstudenters muligheter til å gi sine tilbakemeldinger om sin oppfatning av studiekvaliteten. Hovedtendensene i undersøkelsen for 2016 er at i samlekategorien «jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på», skårer fakultetet 3.9 av 5.0. Dette er samme resultat som i

16 Hva er studentene mest fornøyd med? Studienes yrkesrelevans (4.3.) Faglige utfordringer (4.3) Jobbmuligheter (4.3) Bibliotekstjenester (4.3) Kunnskaper som er viktige i yrkeslivet (4.3) Hva er studentene minst fornøyd med? Mulighetene for å påvirke innhold og opplegg i undervisningen (2.9) Oppfølging av kritikk og synspunkter (3.0) Antall tilbakemeldinger fra lærere på ditt arbeid (3.0) Læringsutbytter knyttet til FoU-arbeid (3.1) Undervisningslokalene (3.1) Det humanistiske fakultet tar resultatene i Studiebarometeret på alvor. Vi anser undersøkelsen som et nyttig supplement til egne undersøkelser, og barometeret blir aktivt brukt av Kunnskapsdepartementet som en indikator på kvaliteten i undervisning og rammefaktorer. De viktigste brukerne er likevel studiesøkere, som benytter Studiebarometeret som informasjonskilde i forbindelse 16 med søkning til høyere utdanning, og studentene som gis mulighet til å gi tilbakemeldinger om sin oppfatning av studiekvaliteten i våre programmer. Fakultetet arbeider målrettet både med å få økt svarprosent (54% i 2016 en økning på hele ti prosentpoeng fra 2015) og med å adressere utfordringene som fremkommer i undersøkelsen. Undersøkelsen blir diskutert i institutter og fagmiljøer i henhold til vedtatt prosedyre, og det utarbeides tiltak som skal bedre læringsmiljøet. Samtidig skal det understrekes at det også gjøres et systematisk og grundig kvalitetsarbeid inkludert evaluering av emner og programmer utover Studiebarometeret, som har nasjonale skjemaer og dekker kun deler av studieporteføljen og studentgruppen vår. Det er tildels stort sammenfall mellom resultatene fra Studiebarometeret og fra egne undersøkelser, noe som gir oss klare indikasjoner på hvor vi bør legge inn ekstra innsats i årene som kommer. Når det gjelder de relativt dårlige resultatene på studentenes oppfatning av muligheter for påvirkning, har vi tatt konsekvensen

17 av dette i tiltaksliste for kvalitetsarbeid der studentinvolvering og engasjement er et viktig element sammen med videreutvikling av både våre egne evalueringsrutiner og integrering av Studiebarometeret i vårt kvalitetsarbeid og arbeidet med studentaktiv læring. Dette arbeidet er i startfasen, og det er ikke å forvente at resultatene her vil bedres dramatisk så tidlig i prosessen. Studentenes kritikk mot undervisningslokalene er velkjent, og til dels velbegrunnet. Studentene er relativt trangbodd på UiS, og kapasiteten er sprengt. På dette området er det en liten forbedring i resultatene fra 2015, da tallet var 2.8. Vi håper at en betydelig oppussing av fellesarealene i Hagbard Line-huset og Hulda Garborgs hus skal legge forholdene bedre til rette for studentene. Det planlagte påbygget på Hulda Garborgs hus, som er i fullføring av prosjekteringsfasen, også skal bidra i stor grad i årene som kommer. Vi tar kritikk mot læringsutbytter knyttet til FoU-arbeid og vitenskapelig arbeidsmetode til etterretning, og vil fokusere på disse aspektene ved studieplanene våre i kommende emneog programrevisjoner. Vi tar kritikk mot læringsutbytter knyttet til FoU-arbeid og vitenskapelig arbeidsmetode til etterretning, og vil fokusere på disse aspektene ved studieplanene våre i kommende emneog programrevisjoner. Foto: Morten Berentsen 17

18 Forskerutdanning Antall stipendiater og disputaser Fakultetet har to doktorgradsprogrammer, Utdanningsvitenskap og Lesevitenskap. Antall ph.d.-kandidater på hvert av fakultetets ph.d.-programmer per var 25 ph.d.- kandidater på lesevitenskap og 45 ph.d.-kandidater på utdanningsvitenskap. I 2016 ble det gjennomført 6 disputaser ved Det humanistiske fakultet, derav 2 ph.d. i lesevitenskap/literacy og 4 i utdanningsvitenskap/spesialpedagogikk*. Ph.d. utdanningsvitenskap Nina Johannesen Fredag 22. januar, 2016 «Medvirkning som tiltale. Møter med små barns uttrykk, pedagogers tenking og tekster av Emmanuel Levinas» Siv Hillesøy Fredag 17. juni, 2016 «Et vanlig barn i en vanlig barnehage? Vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna med cochleaimplantat i barnehagen.» * Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap het opprinnelig ph.d. i spesialpedagogikk, men skiftet navn i Av den grunn uteksamineres og kreeres det fortsatt doktorer i spesialpedagogikk ved fakultetet vårt. Foto: Elisabeth Tønnessen 18

19 Lars Yngve Rosell Tirsdag 15. november, 2016 «Møter mellom barn kontinuitet, dissonans og brudd i kommunikasjonen» Grete Sørensen Vaaland Torsdag 24. november, 2016 «Pupil aggressiveness, teachers authority and disruptive classrom behaviour» Ph.d. lesevitenskap/literacy Rebecca Anne Charboneau Stuvland Fredag 9. september, 2016 «Approaches to English as a Foreign Language (EFL) Reading Instruction in Norwegian Primary Schools Hans Erik Bugge Torsdag 15. desember, 2016 «Creation of Metacognitive Knowledge and Self-Awareness in the Foreign Language Classroom: a Game-Theoretical Approach 19

20 I løpet av 2016 fikk 16 nye ph.d.-kandidater opptak på doktorgradsutdanningene ved Det humanistiske fakultet, 9 av dem startet utdanningen i 2016, mens 7 av dem har oppstart tidlig i Nye opptak til ph.d.-programmer Cecilie Waallann Brown: Teaching intercultural competences through critical visual literacy in the EFL classroom, opptak ved ansettelse Startet Marte Handal: Likestilling og kjønn i læreplaner, lærebøker og læring i videregående skole. Opptak i DUHUM , startet Anastasia Khanukaeva: Portfolio and its Potential in Promoting the Foreign Language Learners Intercultural Competence in a Norwegian lower secondary school, opptak ved ansettelse Startet James Jacob Thomson: Do minority pupil texts conform to writing conventions taught in Norwegian schools?, opptak ved ansettelse Startet Morten Øveraas: Føresetnader for demokrati og nasjonal identitet Ei komparativ gransking av politisk kultur og dannelsesinstitusjonar i Skandinavia og Storbritannia», opptak ved ansettelse Startet Åsmund Lillevik Gjære: Lærarar sine kompetansar i og oppfatningar om utviklande opplæring i matematikk, opptak i DUHUM , startet Hilde Lowell Gunnerud: Forholdet mellom minne, fonologisk bevissthet og vokabular: En longitudinell studie av barns utvikling fra 4-5 år, opptak i DUHUM , startet Charlotte Helen Haaland Hancock: Flerkulturelle elever i videregående skole - deres opplevelser av mestring og tilhørighet i læringsprosesser, opptak ved ansettelse Startet Anne Mette Færøyvik Karlsen: Lesson study og muntlighet i klasserommet. Opptak i DUHUM , startet Bhupendra Kumar KC: Teacher Education for Diversity: Preparing Teachers for Working in Divers Classrooms., opptak i DUHUM , startet

21 Første offentlig ph.d. på UiS: Forskningsrådet har tildelt Stavanger kommune forskningsmidler gjennom Offentlig sektor-ph.d-ordningen (OFFPHD) til kandidat Ingrid Skages FoU-prosjekt, med arbeidstittel Aktiv skole. Utvikling og implementering av fysisk aktivitet som læringsaktivitet i grunnskolen. Skage er tatt opp på ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap, ved Det humanistiske fakultet» Aron Gauti Laxdal: The learning environment in physical education. How the construction of a positive learning environment can increase motivation for physical education and promote leisure time physical activity, opptak i DUHUM , startet Hege Rangnes: «Vurdering av ordkunnskap et utgangspunkt for godt lærestøttende arbeid i leseopplæringen for minoritetselever på 6.trinn», opptak i DUHUM , startet Ingrid Skage: Utvikling, validering og implemenering av fysisk aktivitet som pedagogisk metode i grunnskolen., opptak i DUHUM , startet Kristin Sunde: En studie av læreres undervisningspraksiser i lesing og skriving og elevers læringsutbyttet, opptak i DUHUM , startet Marianne Larsen Undheim: «IKT i læring i barnehagen Med blikk på teknologi, pedagogikk og fag som en integrert enhet i barnehagen», opptak ved ansettelse Startet Heidi Elisabeth Nag: Smith-Magenis Syndrome An Assessment Study, opptak i DUHUM , startet Fakultetet ble tildelt 12 nye statlige stipendiatstillinger fra 2016, hvilket innebærer at vi totalt hadde 39 rekrutteringsstillinger (inkludert 3 postdoktorstillinger og 3 midlertidige) per I 2017 har vi fått tildelt flere og 5 stipendiatstillinger blir utlyst i løpet av våren

22 Ph.d.-kurs, seminarer, mobilitet og kvalitet Følgende ph.d.-kurs ble gjennomført i Antall deltakere oppgis for hvert kurs. DSP102 Philosophy of science and ethics (6 sp): 29 DLV131 Discourse and Text Analysis: 8 DSP121 Introductory PhD Course in Educational Sciences: 12 DSP225 Ph.d. introduksjonsseminar x 2: 5+6 Avslutningsseminar mot innlevering x 1 + 1: 8+1 DLV260 Literacy Studies as a Discipline and Fields of Research: 5 DSP250 Arts-Based Research- Processes and Methodologies: 16 (hvorav 6 ph.d.) DLV151 Sosiale og emosjonelle vansker ble annonsert og planlagt tilbudt, men på grunn av alt for få påmeldte ble det avlyst/utsatt. Det tilbys igjen vår/høst Fakultetet har innført krav om både 50%-seminar og 90%-seminar for å fremme gjennomføring. Seminaraktivitet i 2016: 50%- seminarer: 10 90%-seminarer: 10 Mobilitet I henhold til ph.d.-forskriften ved UiS er normalordningen at alle ph.d.-kandidater skal tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdanningseller forskningsinstitusjon for å sikre innsikt i alternative forskningstradisjoner og tilnærmingsmåter. Tre (3) av ph.d.- kandidatene våre gjennomførte utenlandsopphold på 3 måneder eller mer i 2016, og ytterligere én reiste på utenlandsopphold i 6 uker. Ph.d.-kandidatene ved fakultetet blir tidlig gjort oppmerksom på at de bør få til et forskningsopphold utenlands i stipendiatperioden din. Dette følges opp når kandidatene leverer revidert ph.d.-plan for godkjenning innen tre måneder fra tiltredelsesdato. 22

23 Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Ekstern finansiering, kompetanseheving og evaluering 2016 har vært et år med stor innsats på forskningsområdet, bl.a. med økning i ekstern finansiering og gode resultater på kompetanseheving. Fakultetet har ni programområder for forskning (se egen oversikt). Barnehageforskningen ved UiS har økt betydelig på relativt kort tid. Det pågår et arbeid med søknad til Forskningsrådet om senter for barnehagerelevant forskning i samarbeid mellom flere enheter og fakulteter. Det internasjonale nettverket E-READ: Evolution of REading in the Age of Digitisation ( ) ledes og koordineres av UiS ved Anne Mangen, Lesesenteret (EU-finansiert COST-nettverk). Nettverket har rundt 250 medlemmer fra 34 ulike land, og har hatt en betydelig aktivitet i 2016 med konferanser/ nettverksmøter og søknad om Innovative Training Networks (H2020-MSCA- ITN-2017 Call), samt forberedelser av nok en H2020 søknad. Forskere ved fakultetet er i tillegg medlemmer i ytterligere tre COST-nettverk. Pågående forskningsprosjekter med finansiering fra Forskningsrådet: Two Teachers in the Class: Increasing the Opportunities to Differentiate Literacy instruction ( ), prosjektleder Oddny Judith Solheim, On Track - Reducing the number of children with reading difficulties ( ), prosjektleder: Oddny Judith Solheim, RESPONS - Responsive literacy practices in digitalized classrooms ( ), prosjektleder: Atle Skaftun, CIESL - Classroom interaction for enhanced student learning - Implementing research based knowledge regarding teacher-student interaction ( ), prosjektleder: Sigrun K. Ertesvåg, The language and geography of Middle English documentary texts ( ), prosjektleder: Merja Stenroos. Agderprosjektet ( ), prosjektledere Mari Rege og Ingunn Størksen. Samarbeid UiS/UiA, støtte fra kompetansefondene på Agder i tillegg til Fylkeskommunene i Aust-Agder og i Vest-Agder og Forskningsrådet. Fakultetet deltar i evalueringen av flere store evalueringer av forskning i Norge i regi av NFR: humanistisk forskning (HUMEVAL) og utdanningsforskning (UTDEVAL). Programområder for forskning: Læringskulturer i barnehagen (LiB)/Learning cultures in Early Childhood Education. Leder: Eva Johansson Literacy og læring (L&L)/Literacy and Learning. Leder: Per Henning Uppstad Religion, kultur og globalisering (RKG)/Religion, culture and globalisation. Leder: Jon Skarpeid Utøverkunnskap i musikk og dans: Tradisjon Identitet/Nyskaping/Practitioner Knowledge in music and dance: Tradition - Identity Innovation. Leder: Per Dahl Læringsmiljø og psykisk helse/learning environment and mental health. Leder: Edvin Bru Grensesnitt i lesing og skriving/interfaces of reading and writing. Leder: Anne Mangen Læreres profesjonsutvikling/professionalization of Teachers. Leder: Nina Helgevold Nye Literacy-praksisar (NYLIT)/New Literacy Practices (NEWLIT). Leder: Anne Håland Kritisk kulturell literacy (KKL)/Critical Cultural Literacy (CCL). Leder: Magne Drangeid 23

24 Totaloversikt over eksternt finansierte prosjekter på fakultetet I 2016 fikk fakultetet 19 nye eksterne prosjekter. Dette åtte færre nye prosjekter enn i 2015, men kontraktsverdien på nye prosjekter økte fra 25,2 mill. kroner i 2015 til 41,4 mill. i Kontraktsverdi per prosjekt var i gjennomsnitt kr 2,2 mill. kroner i 2016, mot kr i Tabellen gir en oversikt over nye prosjekter for hele UiS for perioden Tallene for Det humanistiske fakultet er uthevet. Tabellen under viser utviklingen av eksterne inntekter i perioden I tabellen er NFR- og EU-midler vist særskilt. 24

25 I fakultetets strategidokument finner vi følgende resultatmål for 2017 knyttet til ekstern virksomhet: Total ekstern finansiering i % av statsbevilgning: mål 25 % - resultat i 2016: 19 % (eksl. midler fra Utdanningsdirektoratet til sentrene). Inntekter fra Forskningsrådet per UFF-stilling: mål kr resultat i 2016: kr EU-inntekter per UFF-stilling: mål kr resultat i 2016: kr Tabellen under viser at det har vært en positiv utvikling for både EU-midler per UFF-stilling og NRF-midler per UFF-stilling de tre siste årene. Forskningsstøtte og- fora Forsknings- og innovasjonsavdelingen ved UiS har etablert et profesjonelt støtteapparat for prosjektsøknader til Forskningsrådet og EU, samt kontraktsinngåelser, og på fakultetet er det utviklet støtte for prosjektoppstart og -oppfølging, bl.a. ved prosjektoppstartsmøter. Viktige støtteordninger til forskning er årlig tildeling av driftsmidler til programområdene for forskning, forskningsterminer og driftsmidler til ansatte på doktorgrad, samt utlyste forskningsmidler, bl.a. til støtte for utenlandsopphold. Prosjektet «Kvinner til Topps Universitetet i Stavanger i bevegelse og balanse» har som målsetting å øke andelen kvinner i professorstillinger ved UiS, og fakultetet har åtte deltakere på prosjektet. Prosjektet er finansiert med støtte fra Forskningsrådet. Det har vært avholdt seminar med programområdelederne og enhetslederne om EU-forskning, med sikte på flere søknader til EUprogrammer. Nasjonalt kontaktpunkt for Horisont 2020 (NCP): Inclusive, innovative and reflective societies fra Forskningsrådet deltok på seminaret. Forskningsforaene ved fakultetet er møteplasser for forskning, formidling og debatt, og er åpne for alle interesserte: Forum for barnehagevitenskap, Forum for historie, kultur og samfunn, Språkforum, Forum for kulturelt mangfold og Forum for utdanningsforskning. 25

26 Forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling Forskningsproduksjonen ved fakultetet i form av publiseringspoeng økte vesentlig i 2015, og denne økningen opprettholdes og øker i Antall publiseringspoeng for 2016 er 161,54 (160,4 i 2015), som blir 0,57 publiseringspoeng pr. UFF-stilling i Målet for 2017 er 0,8 publiseringspoeng pr. UFF-stilling. For å nå målene for 2017, vil denne gode trenden måtte opprettholdes og støttes. Noen enheter går litt ned i 2016, Lesesenteret øker noe, mens Institutt for kultur- og språkvitenskap og særlig Institutt for musikk og dans har en fin økning i vitenskapelig publiseringspoeng. UiS har etablert en ordning med resultatbasert formidlingskomponent basert på registreringer i Cristin (Current Research Information System in Norway). Den interne formidlingspotten er på 2 millioner kroner, og Det humanistiske fakultet har hatt gode resultater på denne. Registreringene i Cristin for 2016 viser økning i konferansebidrag og faglige presentasjoner (796). Det er registrert 69 populærvitenskapelig artikler, 96 populærvitenskapelig foredrag og 216 mediebidrag i Det er gitt ut 8 fagbøker og 4 lærebøker. Foto: Morten Berentsen 26

27 Noen bokutgivelser i 2016: Roald Berg: «Norsk utanrikspolitikk etter 1814» Ove Bergersen: «Barns flerkulturelle steder. Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling» Lars Edvin Bru, Ella Marie Cosmovici Idsøe, Klara Øverland: «Psykisk helse i skolen». Per Dahl: «Music and Knowledge. A Performer s Perspective» Jay Winter: «Beyond Memory: silence and the aesthetics of remembrance» Sigrun K. Ertesvåg, Helene Eng, Ivar Frønes, John Kjøbli: «Inkludering og utvikling førebyggande intervensjonar i barnehage og skule» Anne Håland: «Skrivedidaktikk. Korleis støtta elevane si skriving i fag?» "Lesson Study i en nordisk kontekst" (Bjørg Oddrun Hallås, Gerd Grimsæth, red.) "Hva har oljen gjort med oss?" (Anders Vassenden, red.) Flere av bøkene har blitt presentert på Universitetsbibliotekets bokpresentasjoner i løpet av året. Utdanningskonferansen 2016 Nyere forskningsblikk på barnehage og skole var tema for fakultetets utdanningskonferanse i Deltakerne fikk gjennom en rekke foredrag blant annet innblikk i forskningen om den flerkulturelle barnehagen, kvalitet i barnehagen, forskning på språk og lesing, klasseledelse, innovasjon og digitalisering, og matematikklæreres undervisningskunnskap. Foto: Sven Erik Knoff 27

28 Kunstnerisk utviklingsarbeid Forskningsformidling Forskningsformidlingen ved fakultetet, målt i antall saker publisert på forskning.no, har hatt en kraftig vekst fra 2015 til I 2015 ble det publisert 5 saker om forskningsresultater ved HUM på forskning.no. I tillegg ble det publisert 24 saker til julekalenderen «Fysikkminuttet», mens det i 2016 ble publisert 16 saker, og 24 saker til julekalenderen «Kjemiminuttet». I tillegg til dette, blir det publisert en rekke nyhetsartikler om disputaser, forskningsresultater og doktorgradsarbeid på UiS sine nettsider. 28

29 Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt Samarbeidsprosjekter med regionen Det humanistiske fakultet har et betydelig samarbeid med regionen. Dette foregår på mange arenaer, og omfatter områdene praksisopplæring, etter- og videreutdanning, forskning og utviklingsarbeid (inkludert studentarbeid), samarbeid innen utøvende musikk og dans og konsulentvirksomhet. Mange av våre eksternt finansierte prosjekter er også lokalt forankret. Nasjonalt samarbeid Satsingen Ungdomstrinn i utvikling fortsetter i fullt monn i Rogaland. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. I 2016 har UiS og Høgskolen Stord/Haugesund til sammen vært tilbyder for 32 skoler fra 11 ulike kommuner i satsingen i UiS har arrangert flere fagsamlinger og mellomsamlinger med alle involverte skoler. Satsingen viser at skoleeiere og ledere er positive til utbyttet av satsingen, og at de forventer mer variert undervisning og bedret pedagogisk praksis som et resultat av at de deltar. Kompetanse for mangfold - Utdanningsdirektoratet iverksatte høsten 2013 et femårig kompetanseløft på det flerkulturelle området. Gjennom Kompetanse for mangfold har tilsatte i barnehage og skole fått tilbud om å øke kompetansen på områder der minoritetsspråklige barn, unge og voksne møter utfordringer. Kommunene Klepp, Hå, Stavanger og Sandnes har vært med i De har fulgt et opplegg som innbefatter veiledning, forelesninger og nettverkssamlinger. Satsingen har vist at det er et stort behov for denne typen kompetanse i regionen. I mai avsluttes satsingen med spredningskonferanse hvor alle kommuner i fylket er invitert. Nasjonal realfagsstrategi for barnehage og grunnopplæring for Satsingen har som overordnet mål å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i matematikk og naturfag. Formålet med tiltaket er å utvikle systematisk kunnskap om hvordan kommuner, barnehager og skoler kan oppnå bedre resultater og økt kompetanse i realfag. I 2016 er Tysvær kommune med fra Rogaland. UiS skal i satsingen sy sammen tiltakspakker som møter kommunens behov. Vi skal tilby faglig støtte til realfagskommunene i nettverkene, og vi skal veilede faglig utviklingsarbeid i nettverkene av realfagskommuner som er med i satsingen. Som ett av to universiteter ble UiS bedt om å utvikle og tilby et tilbud innen lærerspesialistutdanning. Regjeringen ønsker å beholde gode lærere i klasserommet, slik at de kan bidra til mer læring for elevene. Utfordringen har vært at lærere som ønsker nye utfordringer har gått over i skoleadministrasjonen. Høsten 2016 startet prøveprosjektet med en ny spesialistutdanning for lærere ved UiS. Målet med lærerspesialistordningen er å gi lærere bedre muligheter til nye utfordringer og profesjonell videreutvikling, samtidig som de fortsetter arbeidet i klasserommet. Tilbudet er et samarbeid mellom UiS, Lesesenteret og Skrivesenteret. Satsingen Kompetanse for kvalitet fortsetter som den største satsingen for videreutdanning for lærere i grunnskolen. I 2016 har UiS åtte tilbud innen blant annet matematikk, engelsk og lesings og skriving som grunnleggende ferdighet 29

30 Internasjonalt samarbeid Fakultetets internasjonale samarbeid er basert på samarbeidsavtaler mellom oss og samarbeidspartnere i og utenfor Europa. Erasmus+ er det åpenbart viktigste programmet for student- og ansattmobilitet. I tillegg gir Erasmus+ muligheter til prosjektsamarbeid, og fakultetet er en aktiv deltaker også her. I 2016 fikk fakultetet fornyet deltakelse i Erasmus Mundus-programmet European Master in Migration and Intercultural Relations (EMMIR) gjennom Erasmus+. Koordinator er fortsatt Carl von Oddietzky Universität Oldenburg i Tyskland, med én ny afrikansk samarbeidspartner, University of the Witwatersrand, Sør-Afrika. Studieprogrammets gjennomstrømming fortsetter å være svært høy, og relevansen styrkes stort av praksisordningen i tredje semester. Fakultetet fikk også et nytt Erasmus+ strategisk partnerskap i porteføljen med Critical Literacy and Awareness in Education. Prosjektet er ledet av Hå commune i rammen av Jærskulen, og er 30 et bilateralt myndighetssamarbeid mellom Hå kommune og UiS på norsk side og Dunkerque kommune i Frankrike. De skal finne svar på hvilke undervisningsmetoder som best kan fremme kritisk refleksjon og tekstforståelse i skolen. Prosjektkoordinator ved fakultetet er professor Alexandre Dessingué. Internasjonale nettverk er avgjørende for gode samarbeidsinitiativer ved instituttene og sentrene ved fakultetet. Association Européenne des Conservatoires, Académies de Musique et Musikhochschulen (AEC) gir muligheter for mobilitet, erfaringsdeling og utviklingsarbeid innen utøvende musikk. For lærerutdanningene er Comenius Association et viktig europeisk nettverk, der elementer som mobilitet, internasjonale uker og erfaringsutveksling gir stort utbytte.

31 Erasmussamarbeid utenfor Europa er utvidet i Våren 2016 mottok fakultetets dramastudium sin første palestinske student, Zeina Jaber, med Erasmusstipend til kurset «Drama and Intercultural Communication». Jaber er den første Erasmusstudent utenfra Europa til UiS, en ny milepæl for fakultetet og universitetet. Samarbeidet med An-Najah National University utvides, og høsten 2016 reiste 5 ansatte fra fakultetet og en representant fra Nablusforeningen til Palestina for å styrke samarbeidet og gjennomføre rekrutteringsarbeid gjennom workshops og en forestilling. Malawi: Nye initiativer I 2016 ble IGIS tildelt et nytt kapasitetsbyggingsprosjekt av Norad under programmet NORHED. Dette prosjektet bygger på det opprinnelige fra 2013, men fokuserer på å bygge kapasitet i malawiske skoler innen matematikkundervisning. Som samarbeidspartner har University of Malawi også fått rollen som koordinator for grunnskolelærerstudenter som første gang høsten 2016 hadde 4 ukers praksisopphold ved samarbeidsskoler i Malawi. Sammen med feltarbeid for masterstudenter i utdanningsvitenskap gir dette et ekstra tilbud til lærerstudenter som ønsker en unik opplevelse. 31

32