Saker til behandling. Samarbeidsavtale mellom Vest Agder fylkeskommune og Vennesla kommune. 62/11 11/ Renovasjonsgebyr 2012.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Plan og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 (etter møtet i administrasjonsutvalget) Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 11/01584 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 61/11 11/ Saker til behandling Samarbeidsavtale mellom Vest Agder fylkeskommune og Vennesla kommune 2 62/11 11/ Renovasjonsgebyr /11 11/ Vann, avløp og slamgebyrer /11 11/ /11 11/ Husleiefastsettelse for kommunale utleieboliger 2012/2013 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler /11 11/ Budsjett og økonomiplan Vennesla, Torhild Bransdal ordfører

2 Saker til behandling 61/11 Saksfremlegg Samarbeidsavtale mellom Vest Agder fylkeskommune og Vennesla kommune Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 025 Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /11 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Et godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune er viktig for utvikling av Venneslasamfunnet. Det foreligger nå forslag til en samarbeidsavtale som har bakgrunn i regionplan Agder og vår nylig vedtatte kommuneplan. Rådmannen mener at avtaleforslaget slik det nå foreligger danner et godt grunnlag for samarbeid i perioden Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til samarbeidsavtale mellom Vest Agder fylkeskommune og Vennesla kommune vedtas. Vedlegg: Samarbeidsavtale med Vest Agder fylkeskommune

3 Bakgrunn for saken: Fylkeskommunen har som målsetning å ha samarbeidsavtaler med alle kommuner i fylket. For Vennesla kommune sin del er forslaget utarbeidet med bakgrunn i avtale fra 2002 om utvikling av Vennesla sentrum. Opprusting av gågate, ny sentrumsvei, Kulturhus er eksempler på tiltak som fylkeskommunen har bidratt til som resultat av denne avtalen. Oppbyggingen av samarbeidsavtalen er forsøkt gjort innenfor rammen av Regionplan Agder. I tillegg har man forsøkt å ta opp i avtalen målsetninger fra nylig vedtatt kommuneplan. Videreføring av sentrumstiltakene har også vært viktig å få med. Samarbeidsavtalen vil være en viktig forutsetning for hva det skal samarbeides med fylkeskommunen om. Fylkeskommunen er tydelig på at de vil prioritere områder og tema som omtales i avtalen. Dette gjelder både i forhold til samarbeid og økonomiske tilskudd. Merknader: Rådmannen mener at samarbeidsavtalen slik den her foreligger utgjør et godt grunnlag for samarbeid med fylkeskommunen i forhold til å utvikle Vennesla på sentrale områder. Punktene som tas opp har også forankring i vår nylig vedtatte kommuneplan.

4 Bakgrunn Samarbeidsavtalen er utarbeidet med bakgrunn i avtale fra 2002 om utvikling av Vennesla sentrum og samtaler mellom rådmannen i Vennesla og fylkesrådmannen. Kommunens kommuneplan vedtatt juni 2011 og fylkeskommunens uttalelse til denne er også lagt til grunn. Innledning Denne avtalen gjelder for perioden og de prosjekter som er tatt opp i avtalen vil bli prioritert fra fylkeskommunens side. Dersom det ikke er mulig for fylkeskommunen å dekke de økonomiske forpliktelsene som følger av denne avtalen innen avtaleperioden, vil dette bli tatt opp under behandlingen av de enkelte sakene. Fylkeskommunen må ta forbehold for at administrativ kapasitet og stor arbeidsmengde i perioder kan gjøre at enkelte samarbeidsprosesser kan ta lengre tid enn kommunen ønsker. Det opprettes en samarbeidsgruppe for oppfølging av avtalen bestående av ordføreren og rådmannen i Vennesla kommune og fylkesordføreren og fylkesrådmannen i fylkeskommunen (eller den disse utpeker). Samarbeidsgruppen har ansvar for oppfølging av avtalen og skal møtes minst en gang hvert år forut for budsjettbehandling av neste års budsjett. Fylkeskommunen innkaller samarbeidsgruppen til møte og kommunen fører referat. Regionplan Agder 2020 med overskudd til å skape Samarbeidsavtalen skal bidra til å iverksette målene i Regionplan Agder 2020 og etterfølgende prosjekter er prioritert i den forbindelse. Andre prosjekter vil bli aktuelle etter hvert som styringsgruppen for regionplanen konkretiserer målene nærmere. Dette vil bli fulgt opp i de årlige samtalene. Regionplanen har fem hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet 1. Klima: Høye mål lave utslipp 1

5 2. Det gode livet: Agder for alle Utvikling av Vennesla sentrum Denne avtalen erstatter avtalen fra 2002 om utvikling av Vennesla sentrum som er gjennomført så langt det er mulig. Tiltakene som er gjennomført i sentrum anses som svært vellykkede og har som formål å redusere handelslekkasjen i Vennesla. Fylkeskommunen vil faglig og økonomisk bidra til at Vennesla sentrum får en utvikling som gjør at lokal handel kan øke og at transportbehovet i regionen reduseres i samsvar med regionplanen for Kristiansandsregionen. Fylkeskommunen er positiv til et samarbeid om en oppfølging av den overordnete arealvurderingen som egentlig tar utgangspunkt i ideene til firmaet Snøhetta fra De viktigste samarbeidsprosjektene i avtaleperioden er: - Bygging og innholdsutviklingen i kulturhuset - Planlegging av transportsystemet med mulig gangbro mellom nåværende sentrum og Hunsøya og mulig ny sentrumsterminal for buss og jernbane, samt fullføring av sentrumsveien til kryss med Ålefjærveien. - Tilrettelegging for sentrumsnært friluftsliv for aktiviteter hele året ved Venneslafjorden som inkluderer sammenhengende strandsti langs fjorden. - Kunst i sentrum, som fylkeskommunen har bevilget er foreløpig ubenyttet tilskudd til på kr Fullføring av gågate i Vennesla sentrum Levekår og livskvalitet i Vennesla Agderforskning gjennomførte i 1998 undersøkelser knyttet til levekår og livskvalitet før tusenårsskiftet i Vennesla som blant annet innbefattet en ungdomsundersøkelse. Undersøkelsene avdekket flere negative trekk i kommunen. Det vil være viktig å få avdekket om de senere års utvikling i kommunen har endret på dette. Og for fylkeskommunen som driver en videregående skole i kommunen vil det være viktig å se om interessen og holdningene til utdanning har endret seg blant ungdommen og deres foreldre. Vennesla har fortsatt en markant lavere andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning i forhold til gjennomsnittet for Vest-Agder og landet som helhet. Tallene er 13,4 % for Vennesla, 22,7 % for Vest-Agder og 24,8 % for Norge. Det vil være interessant å sammenlikne Vennesla med nasjonale trender og utvikling med tanke på utdanning og skole. Man ønsker å etablere et prosjekt for å jobbe sammen om dette. Det opprettes en prosjektgruppe til å styre arbeidet hvor blant annet Vennesla videregående skole skal være med. Kostnadene deles mellom kommunen og fylkeskommunen idet en ser for seg at kommunen kan bidra med en vesentlig del av datainnsamlingen. Fylkeskommunen tar nødvendig initiativ i saken. Friluftsliv og folkehelse Sammenhengen mellom befolkningens levekår og folkehelse er vel dokumentert. Deltagelse i friluftslivsaktiviteter er videre en utmerket metode for å bedre folkehelsen. Venneslas natur byr i så måte på mange muligheter. Når det gjelder vinterfriluftsliv er Vennesla svært viktig i regional sammenheng, og det må arbeides med å få på plass langsiktige avtaler knyttet til eksisterende løypenett og utvidelse av dette. Videre må det etableres helårs og lavterskeltilbud hvor arbeidet med tilrettelegging av turveien langs fjorden prioriteres. 2

6 Gjennom arbeidet med kommunedelplan for idrett og friluftsliv har kommunen identifisert viktige tiltak. Fylkeskommunen vil i forbindelse med utarbeiding av handlingsprogrammet bidra til oppfølging av planen. Nærings og bygdeutvikling Fylkeskommunen vil faglig og økonomisk støtte Vennesla Næringspark og bygdeutviklingsprosjektet SMIA. Nivået på støtten må avtales under de årlige budsjettbehandlinger. Det framtidige arbeidsliv vil kreve folk med mer spesialkunnskap, og høyere utdanning blir derfor avgjørende for samfunnsutviklingen. For å øke lokalkunnskapen om dette i Vennesla er det enighet om å sette i gang et prosjekt der man følger utvalgte elevgrupper fra de går ut fra ungdomskolen og gjennom videregående utdanning og høgskole til de er i jobb for å få mer kunnskap om hvorfor den enkelte velger slik hun/han gjør. Fylkeskommunen vil ta initiativ og leder prosjektet. 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Vennesla videregående skole Å sikre et godt og bredt studietilbud ved Vennesla videregående skole er viktig. Der er viktig for Vennesla kommune at linjevalget «Studiespesialisering» opprettholdes. Skolen vil de nærmeste år bli utbygd med sikte på å tilrettelegge for transportfag og tilrettelagt opplæring. Fylkeskommunen vil samarbeide med kommunen om dette. Fylkeskommunen tar initiativ til å igangsette et prosjekt som har som formål å få flere elever fra Vennesla til å velge studiespesialisering. Det planlegges blant annet å gjennomføre en spørreundersøkelse i ungdomskolen. Opplegget for prosjektet utarbeides i felleskap mellom skolen, fylkeskommunen og kommunen. Gjennomføring og bestått utdanning En rapport for økonomisk forskning (SØR-NTNU) i 2009 slo fast at manglende gjennomføring av videregående opplæring representerer store kostnader for den enkelte og samfunnet. Det beste enkelttiltak for å bedre levekårsindeksen er at flere består videregående opplæring. Både for fylkeskommunen og kommunen er det viktig å få frem at årsaken til at mange ikke fullfører videregående opplæring ligger langt tilbake i elevens skolehistorie. Mange av de som slutter i løpet av eller mellom skoleårene, har ikke tilstrekkelig faglige forutsetninger for å nå målene læreplanene setter for opplæringen. Fylkeskommunen og kommunen vil videreutvikle samarbeidet, der målet er å bygge varige, systembaserte og bærekraftige ordninger som sikrer gode overganger mellom grunnskolen og videregående opplæring. Vest-Agder fylkeskommune vil ta initiativ til samarbeidet. Flere læreplasser Flere læreplasser i offentlig regi vil være et viktig tiltak for bedre gjennomføringen innen yrkesfaglige programfag. Dette vil bidra til at helsesektoren kan møte fremtidige rekrutteringsutfordringer. Nasjonalt er dette et satsingsområde som det er ønskelig å lage lokale tiltak på. Vest-Agder fylkeskommune vil ta initiativ til et samarbeid om flere kommunale lærepasser. 3

7 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Vei og trafikksikkerhet Samarbeidet om tilrettelegging for en mer trafikksikker transport vil fortsette med oppfølging av areal og transportplanen for Kristiansandsregionen. Følgende prosjekter vil bli analysert i fellesskap: - Trafikksikkerhetsvurdering av fylkesvei 405 gjennom kommunen med forslag til tiltak og arealsikring langs veien - Analyse av fylkesveiene Vennesla Ålefjær Ryen med sikte på utbedring til god veiforbindelse østover fra kommunen. - Analyse av bussforbindelsene til Vennesla med sikte på å legge til rette et raskere og mer effektivt tilbud til Kristiansand, inkludert sikring av arealer i framtida. Fylkeskommunen ønsker ny adkomstvei til nybygg ved Vennesla videregående skole. Denne bør være offentlig. Kommunen er positiv til fylkeskommunens ønske om ny vei forbi bedehuset frem til nybygg ved skolen. Sandripheia er et viktig utfartsområde for hele regionen; spesielt vinterstid. Kryss mellom fylkesvei og RV er slik det er i dag svært uoversiktlig. Dette skaper mange trafikkfarlige situasjoner. Man ønsker derfor å samarbeide om å utbedre krysset for å skape en tryggere trafikksituasjon. Vennesla kommune kommer relativt dårlig ut når det gjelder kjøreadferd, og særlig gjelder dette unge bilførere og mopedister. For å bedre på dette kreves blant annet holdnings skapende arbeid i kommunen. Det vil bli samarbeidet om et opplegg for dette. Fylkeskommunen tar nødvendig initiativ i saken. 5. Kultur: Opplevelser for livet Utbygging av Vennesla regionale kulturhus Fylkeskommunen har bidratt til prosjektutvikling både økonomisk og faglig slik at utbygging av kulturhuset nå er i gang med ferdigstillelse i Fylkeskommunen var også representert i juryen (ved arkitekt Diderik Cappelen) som med bakgrunn i utlyst arkitektkonkurranse valgte å gå videre med forslaget Et nytt kapittel utarbeidet av Helen og Hard arkitektkontor AS i Stavanger. Kulturhuset blir ett av fem regionale kulturhus i fylket. Fylkeskommunen har bevilget 15 mill.kr i tilskudd til kulturhuset med utbetaling fordelt over årene Utbetaling det enkelte år vil bli avtalt nærmere, og fremgår av fylkekommunens økonomiplan Fylkeskommunen vil gi årlig driftstilskudd til det regionale kulturhuset for å bidra til å øke kulturtilbudet til befolkningen. Størrelsen på tilskuddet, som kommer fra 2012, avtales som del av budsjettprosessen i kommunen og fylkeskommunen. Det vil bli opprettet en egen avtale om dette og knyttet betingelser til innholdsproduksjonen fra fylkeskommunens side til tilskuddet. Kulturtilbud for barn og unge Vennesla kommune og fylkeskommunen samarbeider om tre viktige tiltak. 4

8 Den kulturelle skolesekken (Dks) gir alle grunnskoleelever flere årlige profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Fylkeskommunens tilbud er gratis, det samme er kompetansehevende kurs for lærere og andre. Dks- tilbyderne må sørge for å gi skolene god informasjon om tilbudene og slik bidra til at disse kan settes i sammenheng med skolens virksomhet. Det er enighet om å formalisere samarbeidet bedre. Kommunen vil opprette en egen kontaktperson for Dks i kommunen, som både skal koordinere tilrettelegging på skolene og være hovedkontakt mot fylkeskultursjefen. Det er den enkelte skoles ansvar at Dks inngår i og blir tilpasset skolens planer. Fylkeskommunen fordeler også midler til hver kommune til bruk i en kommunal skolesekk. For å utløse disse midlene krever Kulturdepartementet årlig plan og budsjett, rapportering og regnskap. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er en visningsarena for unge talenter. For å sikre suksessen framover er det viktig med samarbeid. Kommunen oppretter en egen UKM kontakt, og er ansvarlig for mønstring i egen kommune og oppfølging av de som går videre i mønstringen. Fylkeskommunen er ansvarlig for felles informasjon, for fylkesmønstringen og ellers tilbud om ulike kompetansetiltak for de kommunale UKM kontaktene. Kommunens UKM kontakt utarbeider en kort årlig rapport til fylkeskommunen. Kulturkort for ungdom skal tilby ungdommen kulturtilbud til en lav pris. Kulturkortet subsidieres av fylkeskommunen. For å sikre at kortet gir adgang til et bredt kulturtilbud, kreves engasjement fra kommunens side. Avtaler og rapportering for bruk av midlene, skjer i samråd med fylkeskultursjefen. Museum og kulturminner Kommunen og fylkeskommunen skal sammen arbeide for å utvikle kulturminnene i kommunen med hensikt både å sikre kulturarven og gi bedre muligheter for å benytte denne både for lokalbefolkningen og reiselivsnæringen. Følgende steder i kommunen vil prioriteres: - Setesdalsbanen med Grovane og Røyknes stasjonsområder - Steinsfoss tømmerrenne - Bommen elvemuseum - Vennesla bygdemuseum - Hægeland bygdemuseum - Øvrebø Prestegård - Nomeland Kraftstasjon - Vigeland hovedgård Vennesla kommune tar nødvendig initiativ i saken. Fylkeskommunen vil bidra med faglig råd og veiledning. Eventuelle utgifter deles etter nærmere avtale mellom kommunen og fylkeskommunen. Vedtak Avtalen er vedtatt i Vennesla kommunestyre den. Avtalen er vedtatt i Vest-Agder fylkesting den Kristiansand/Vennesla.. Torhild Bransdal Ordfører Terje Damman Fylkesordfører 5

9 62/11 Saksfremlegg Renovasjonsgebyr Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 231 Saksbehandler Leif Henri Nilsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg og miljøutvalget /11 2 Plan og økonomiutvalget /11 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Forslag til gebyrsatser for 2012 er i hovedsak bygd opp på samm måte som gebyrregulativet for Det er lagt til grunn at det skal være felles gebyrer i de fire eierkommunene basert på budsjettet til Avfall Sør Husholdning, men med tillegg for interne kostander i den enkelte kommune. Slike kostnader omfatter administrative kostnader knyttet til renovasjonsområdet, etterdrift av nedlagte deponier, kapitalkostnader knyttet til tidligere investeringer og nedbetaling av negativt selvkostfond. De interne kostnadene legges på gebyret for grå beholder. I forhold til 2011 vil et «normalabonnement» øke med 4,8 %. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til gebyrregulativ for 2012 godkjennes. Vedlegg: Vedlegg 1 Innspill fra Avfall Sør Husholdning (ASH) til fastsettelse av renovasjonsgebyr for 2012 Vedlegg 2 Kommentarer fra ASH til gebyrforslaget for husholdningsrenovasjon for 2012 Vedlegg 3 Forslag til gebyrregulativ for 2012

10 Bakgrunn for saken: Avfall Sør Husholdning AS (ASH) har ansvar for innsamling og behandling av husholdningsavfallet i kommunen, drift av gjenvinningsstasjoner og returpunkter samt innkreving av renovasjonsgebyr i de 4 kommunene i Kristiansandsregionen. Det er lagt til grunn at det skal være felles gebyrer basert på budsjettet for 2012 til ASH, men med tillegg for interne kostnader i den enkelte kommune. Slike kostnader omfatter administrative kostnader knyttet til renovasjonsområdet, etterdrift av nedlagte deponier, kapitalkostnader knyttet til tidligere investeringer og nedbetaling av tidligere års underskudd. De interne kostnadene legges på gebyret for grå dunk. De interne kostnadene er ulike i kommunene og medfører en ulikhet i betalingssatsene og dermed beregningen av størrelsen på et normalabonnement. Gebyrforslaget for 2012 er i hovedsak bygd opp på samme måte som i 2011 og er basert på selvkost, dvs. at inntekter og utgifter skal balansere, men kan sees i sammenheng over en periode på 3 5 år. Kommunens interne kostnader for 2012 er knyttet til egne administrative kostnader på renovasjonsområdet (lønn m.m) og til prøvetaking og analyser av sigevann fra tidligere Breimyr avfallsplass. Tidligere investeringer er nedbetalt og tidligere års underskudd er dekket opp. For 2012 utgjør beregningsgrunnlaget for gebyrene som følger: Budsjett ASH 2012 Andel Vennesla (11,9%) Innsamling avfallsbeholdere 21,4 mill. kr 2,5 mill. kr Behandling innsamlet avfall 29,8 mill. kr 3,5 mill. kr Gjenvinningsstasjoner/returpunkter 37,0 mill. kr 4,4 mill. kr Administrasjon, kapitalkostnader m.m. 23,8 mill. kr 2,8 mill. kr Andre kostnader i kommunen Internkostnad Vennesla 0,13 mill. kr Totalt 112,0 mill. kr 13,3 mill. kr 0,13 mill. kr Som vedlegg til sakslisten følger innspill og kommentarer til gebyrforslag fra daglig leder i Avfall Sør. Vedleggene gir en fyldigere omtale av aktivitetene og kostnadene knyttet til husholdningsrenovasjonen som også inkluderer hytterenovasjon. Basert på kommunens totale kostnader på 13,43 mill. kr, er et «normalabonnement» beregnet til: Vennesla 2011 (kr) 2012 (kr) Endring (%) Husholdningsrenovasjon, årsgebyr eks. mva ,8 Husholdningsrenovasjon, årsgebyr inkl. mva ,8 Hytterenovasjon eks. mva ,0 Hytterenovasjon inkl. mva ,0 Et «normalabonnement» er beregnet ut i fra 3 stk. 120 l beholdere der bioavfall tømmes 18 ganger pr. år, restavfall 26 ganger pr. år og papp/papir hver 4. uke. Fullstendig

11 gebyrforslag følger som vedlegg til sakslisten. Som det framgår av gebyrforslaget, er endringen i forhold til 2011 i hovedsak knyttet til grå beholder. Etter forurensningslovens 34 er det kommunen selv som må vedta gebyrsatsene. Etter samme lov skal kommunens kostnader fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Styret i Avfall Sør husholdning har i møte vedtatt prislisten for husholdnings og hytterenovasjon for 2012 og ber kommunene fastsette gebyrer for husholdnings og hytterenovasjon basert på denne. Merknader: Kommunestyret har tidligere ( ) fattet vedtak om fritak inntil videre for tvungen hyttenovasjon for eksisterende hytter og fritidsbebyggelse med unntak av områdene Lauvås og Sandtveit/Sandland. Nye hytteområder faller automatisk inn under tvungen renovasjon i samsvar med bestemmelsene i kommunens forskrift for husholdningsavfall.

12

13

14

15

16

17

18 63/11 Saksfremlegg Vann, avløp og slamgebyrer 2012 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 231 Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg og miljøutvalget /11 1 Plan og økonomiutvalget /11 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Rådmannen foreslår å øke abonnementsgebyret for vann fra 950 til kr og forbruksgebyret for vann fra 10 til kr. 11 pr. m3. For avløp foreslås det å øke abonnementsgebyret fra kr til kr og forbruksgebyret økt fra kr. 16,40 til kr. 18 pr. m3 Forutsatt stabile driftsutgifter og inntekter, samt investeringer i tråd med rådmannens forslag til økonomiplan, forventer vi kun inflasjonsjustering av gebyrene i perioden Slamgebyret foreslås økt til kr for standard abonnement. Tilknytningsgebyret for vann og avløp foreslås uendret. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til gebyrregulativ for 2012 godkjennes. Vedlegg: Gebyrregulativ 2012

19 Bakgrunn for saken: Kommunestyret skal hvert år fastsette kommunens vann og avløpsgebyr. Kommunen skal selv bestemme om vann og avløpstjenestene skal være selvfinansierende. Kommunen har imidlertid ikke anledning til å tjene penger på disse tjenestene. For å unngå veldige svingninger i gebyrsatsene er det åpnet for å vurdere dette over en 5 års periode. Kommunestyret har tidligere vedtatt å ha som mål at vann og avløpstjenestene skal være selvfinansierende. Ved beregning av kommunens utgifter til disse selvkosttjenester tar vi hensyn til følgende elementer: Direkte driftsutgifter Indirekte tjenester (eks. regnskap, lønn personal) Kapitalutgifter på investeringene tilknyttet selvkosttjenestene Gebyrinntekter, og andre inntekter. Merknader: Årsgebyr Ved budsjettering av utgifter og inntekter for 2012 har vi tatt utgangspunkt i budsjett og i regnskapsprognose for Driftsutgiftene (direkte og indirekte) er regulert med forventet lønns og prisstigning. Kapitalutgiftene er beregnet ut fra en rentesats på 4 % (renter for statsobligasjoner med gjenstående løpetid på 3 år + 1% poeng). Pr var akumulert underskudd på selvkosttjenestene: ca 1,95 millioner for vann ca 6,14 millioner for avløp Med bakgrunn i prognosen for 2011 og forventet inndekning i økonomiplanperioden vil hele det akkumulerte underskuddet være dekket inn ved utgangen av Det er da lagt opp til at underskuddet fra 2007 dekkes inn i 2012, underskudd fra 2008 i 2013 osv. Plan og økonomiutvalget vedtok i 2009 at de hvert år skulle vurdere om negativt selvkostfond skulle dekkes inn påfølgende år. I rådmannens forslag til budsjett for 2012 er underskuddet for 2007 forslått dekket inn. Det akkumulerte underskuddet for kloakk på kr 2,4 millioner i 2012 kan være krevende å ta inn, men fortsatt sterk vekst i boligbyggingen vil gjøre dette mulig. Årsgebyret utgjøres av summen av abonnementsgebyr og forbruksgebyret. Abonnementsgebyret er beregnet å skulle dekke kostnadene til investeringer i vann og avløp, mens forbruksgebyret er ment å dekke driftskostnadene. Det er behov for omfattende investeringer i de neste årene. Dette fordi det er et stort

20 etterslep i utskiftning av gamle ledninger, samt at det skal legges til rette for økt vekst i boligutbyggingen. Forutsatt inndekning av underskudd fra 2007 på ca kr. 1,95 mill. for vann og kr. 1 million for avløp kan følgende alternativ være aktuelt. For vann foreslåes gebyrene økt med: Vann: Abonnementsgebyr kr. 950 kr Forbruksgebyr pr. m3 kr. 10 kr. 11 For avløp foreslåes gebyrene økt med: Avløp: Abonnementsgebyr Forbruksgebyr pr. m3 16,40 18,00 Pris for vann og avløp for gj.sn.hustand kr kr (Alle beløpene er oppgitt ekskl. mva). Økonomiplanen legger opp til stabile direkte utgifter, og økte utgifter i hovedsak kommer på grunn av økte kapitalutgifter vil rådmannen foreslå å øke både abonnementsgebyret og forbruksgebyret for avløp. Prognosene viser at vann og avløps gebyrene for 2013 og fremover i økonomiperioden bare skal økes med lønns og prisvekst. I forslag til økonomiplan har rådmannen lagt til grunn en gebyrøkning for å dekke tidligere underskudd, men som nevnt tidligere bør dette vurderes hvert år i forbindelse med budsjettet. For å greie å ta inn tidligere underskudd foreslår rådmannen en relativt stor gebyrøkning i Fordeles denne økningen jevnt utover i planperioden vil noe av det akkumulerte underskuddet bli foreldet, og må i tilfelle avskrives. Tilknytningsgebyr: Tilknytningsgebyret for en standard bolig i 2011 er kr eks. mva. for vann og kr eks. mva for avløp. I regulerte områder reduseres satsen med 35 % dersom vilkårene i gjeldene betalingsregulativ er oppfylt. Slamgebyr: Slamgebyret for eiendom som ikke er tilknyttet kommunalt ledningsnett, men som har krav om regelmessig tømming av slamavskiller. Slamavskiller tømmes normalt annet hvert år, mens kostnadene dekkes inn årlig i form av slamgebyr. Tette tanker tømmes etter behov, men tømmingen søkes tilpasset et fast ruteopplegg for å holde transportkostnadene nede. For tømming av slamavskillere og tette tanker utenfor ordinær tømmerute og ved krisetømming

21 betales det ekstra. Dette gjelder også slamavskillere tilknyttet kommunalt nett. Søgne, Sogndalen og Vennesla har samarbeidet om felles anbud på innsamling av slamavfall, som SJT miljø AS har vunnet for tidsrommet Avfall Sør A/S på støleheia skal behandle slamavfallet. For 2012 foreslås standard slamgebyr til kr eks mva. Andre satser fremgår av gebyrregulativet. Gebyr for behandling av tekniske planer: Det er krav til at utbygger som ønsker at kommunen skal overta vei, vann og avløp til kommunalt drift og vedlikehold får godkjent tekniske planer. Rådmannen foreslår at gebyret økes med 3,25 % rundet ned til Dette er på nivået med en mindre vesentlig reguleringsendring. Saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg Satsene er økt med ca 3,25 % rundet opp/ned til nærmeste 10 kr, og fremgår av gebyrregulativet. Gebyr for stengning av kommunale vannledninger Når private utbyggere har behov for å stenge offentlige ledninger for å rehabilitere gamle private ledninger, eller i forbindelse med utbyggingsprosjekter, så står kommunens driftsoperatører for stengning og åpning av kommunale ledninger. Grunnen til dette er at kommunen er ansvarlig overfor abonnentene. Arbeidsmengden med dette er blitt betydelig økt de siste årene, og det er ikke uvanlig å jobbe utenfor normal arbeidstid for å minske ulempen for abonnentene. Gebyret er ment å dekke oppmøte for stengning og åpning noen timer senere. Er det behov for arbeid utenfor normal arbeidstid faktureres overtidssatser i gebyrregulativet. Annonsering i aviser om stengning inngår ikke i gebyret. Rådmannen viser for øvrig til sak. 11/ Standard abonnementsvilkår felles for knutepunktet, vedtatt av kommunestyret høsten Standard gebyr for stengning på dagtid foreslås uendret til kr. 1000

22 Gebyrregulativet; vann og avløp 2012 Vedtatt av kommunestyret og med ikrafttredelse fra Rammer for gebyrberegningen Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 5 årsperiode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegningen baseres på Lov om kommunale vass- og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges 25 % mva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett. Gebyret kreves inn ved godkjenning av byggesak, eller når eksisterende bygg blir tilkoplet. Vann Avløp Engangsgebyr for tilknytning opp til 200 BRA ,- kr/abonnent kr/abonnent Overskytende areal 21,50 kr/m2 36,40 kr/m2 Tillegg for hver boenhet mer enn 2 40% av engangsgebyret 40 % av engangsgebyret Overskytende areal næringsbygg 21,50 kr/m2 36,40 kr/m2 For eiendom med bygg eldre enn 10 år der eier får pålegg om tilknytning til kommunalt nett, reduseres satsen med 10 %. For eiendom der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg, reduseres satsen med 35%. Anleggene må være utført etter tekniske planer godkjent av kommunen og anleggene skal overtas til eie, drift og vedlikehold av kommunen. 2. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Abonnementsgebyret dekker i hovedsak kommunens kapitalkostnader (avskrivninger og renter) til vann-og avløpsanlegg, og forbruket dekker resterende kapitalkostnader og driftskostnader. 2.1 Abonnementsgebyret Abonnementsgebyret Vann Avløp

23 Næring 1050,- kr/abonnent kr/abonnent Bolig 1050,- kr/abonnent kr/abonnent Som boenhet regnes bolig med et eller flere rom og separat inngang, eget bad/wc og kjøkkendel. Bygg med flere boenheter betaler 90% av abonnementsgebyret pr. boenhet dersom boenhetene har samme betalings adressat. 2.2 Forbruksgebyret Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på enhetspriser nedenfor. Enhetspris Enhetspris for vann Enhetspris for avløp: 11,0 kr/m3 18,00 kr/m3 Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3] Avløp : Enhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3] Stipulert forbruk/overgangsregler. Inntil alle abonnenter har installert vannmåler eller det er gitt fritak for installering, jfr. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vennesla kommune, jfr 6, baseres forbruksgebyret på stipulert forbruksgebyr og pris pr. m3. Stipulert forbruk [m3] beregnes slik: Bruksareal BRA [m2] x [m3/m2] der Bruksarealet BRA [m2] etter NS3940 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,0 m3/m2 For eldre bebyggelse der bruksareal ikke foreligger, brukes leieareal etter Rundskriv Bygg nr. 342 og spesifikt forbruk 1,35 m3/m2. Arealet registrert i kommunens abonnementsregister legges til grunn for beregningen av forbruksgebyret. Forbruksgebyr Vann : Enhetspris [kr/m3] x Stipulert forbruk [m3] Avløp : Enhetspris [kr/m39 x Stipulert forbruk [m3] For fritidsbebyggelse og boliger som brukes deler av året og som betaler etter stipulert forbruk, fastsettes forbruksgebyret til årlig forventet brukstid.

24 VENNESLA KOMMUNE 3. Midlertidig bruk av vann og avløp Eiere av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 4. Avlesningsgebyr Avlesningsgebyr dersom kommunen må foreta avlesning av vannmåler: 350,- kr/måler. 5. Slamgebyr. Tømming av slamavskiller inntil 4 m3, tømming 2. hvert år: kr. 1150,- pr. år. Tømming av slamavskiller inntil 4 m3, tømming hvert år eller flere ganger pr. år: Kr pr. gang. Tømming av tette tanker inntil 6 m3: kr ,- Tømming av tette tanker utover 6 m3: kr. 235,- pr. m3 Bomtur, tømming som ikke kan foretas p.g.a. forhold som ikke skyldes renovatøren kr. 280,- pr. stk. Tillegg for tømming i ordinær arbeidstid utenfor tømmerute: Kr pr. time. Tillegg for krisetømming (tømming etter 3 timers varsel): Kr ,- pr. stk. 6. Gebyr for stenging av offentlig vannledning Gebyr for oppmøte av driftsoperatør for stenging og åpning av kommunal vannledning, i forbindelse med arbeid på private stikk. Varsling og annonsering inngår ikke gebyret. Arbeid utenfor ordinært arbeidstid etter 1. time påløper time pris kr. 400 pluss overtidstillegg 50 % eller 100 % Standard gebyr for stenging kr ,- 7. Gebyr for behandling av tekniske planer Det er krav til at utbyggere som ønsker at kommunen skal overta vei, vann og avløp til kommunal drift og vedlikehold får godkjent tekniske planer. Rådmannen foreslår at saksbehandlingsgebyret settes kr. 5150,- Dette er på nivå med en mindre vesentlig reguleringsendring. 13

25 64/11 Saksfremlegg Husleiefastsettelse for kommunale utleieboliger 2012/2013 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 610 Saksbehandler Jan Jortveit Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /11 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Ny husleielov av medførte at kommunestyret vedtok at leien på kommunale utleieboliger reguleres ved inngåelse av ny leiekontrakt. Det skal utarbeides et forslag til leie som egen sak hvert 2. år. Rådmannens forslag til innstilling: For kommunale utleieboliger økes husleien ved inngåelse av nye leiekontrakter de neste 2 år ( fra til ) i henhold til konsumprisindeks som er ca. 2 %. Vedlegg: Endring av husleien i de kommunale utleieboligene for 2012/

26 Bakgrunn for saken: I forbindelse med innføring av ny husleielov av fattet kommunestyret følgende vedtak i møte : Vennesla kommune legger til grunn prinsippet om at husleien reguleres i forbindelse med inngåelse av nye leiekontrakter. Det fremmes forslag til husleie som egen sak hvert 2. år. Da husleien for 2008/2009 ble vedtatt, ble det foretatt en grundig gjennomgang av husleiene for de kommunale boligene og alle ble regulert opp til gjengs leie. For 2010/2011 ble husleiene regulert i henhold til konsumprisindeksen. Vi har også forespurt Kristiansand kommune om deres husleieregulering på kommunale boliger. Ut fra dette vil en forslå at husleiene for 2012/2013 også reguleres i henhold til konsumprisindeks, noe som utgjør ca. 2 %. d.v.s. ca. kr. 100, i økning pr. mnd. Mange av leietakerne har i dag bostøtte og en økning i husleien kan føre til økt bostøtte. Vedlagte oversikt viser dagens husleie og husleie for 2012 og Merknader: Skriv inn rådmannens merknader her. 15

27 Datert: ENDRING AV HUSLEIEN I DE KOMMUNALE UTLEIEBOLIGENE.. ADRESSE: STØRRELSE PÅ BOLIGEN: DAGENS HUSLEIE HUSLEIE FRA Rekkehus - 3 soverom 5.400, ,- Rekkehus - 3 soverom 5.400, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 2 soverom 4.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 2 soverom 4.900, ,- Blokk - 2 soverom 4.900, ,- Blokk - 1 soverom 3.900, ,- Blokk - hybel 2.800, ,- Rekkehus - 3 soverom 5.400, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,- Blokk - 3 soverom 5.400, ,- Blokk - 3 soverom 5.400, ,- Blokk - 3 soverom 5.400, ,- Blokk - 3 soverom 5.400, ,- Blokk - 2 soverom Blokk - 3 soverom 5.400, ,- Blokk - 1 soverom 3.900, ,- Rekkehus - 2 soverom 4.900, ,- Rekkehus - 1 soverom 3.900, ,- Rekkehus - 3 soverom 5.400, ,- Rekkehus - 3 soverom 5.400, ,- Rekkehus - 3 soverom 5.400, ,- Rekkehus - 3 soverom 5.400, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 2 soverom 4.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 2 soverom 4.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 2 soverom 4.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 2 soverom 4.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,- Leilighet i 2 mannsbolig 3 soverom 5.400, ,- Leilighet i 2 mannsbolig 2 soverom ,- Leilighet i 3 mannsbolig - 2 soverom 4.300, ,- Leilighet i 3 mannsbolig - 2 soverom 4.300, ,- Leilighet i 3 mannsbolig - 1 soverom 3.100, ,- Enebolig - 2 soverom ikke toalett 2.050, ,- Rekkehus - 3 soverom 5.400, ,- Blokk - 1 soverom 3.900, ,- Blokk - 1 soverom 3.900, ,- Blokk - 2 soverom 4.900, ,- Blokk - 2 soverom 4.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,- Leilighet i 4 mannsbolig - 1 soverom 3.900, ,-

28 65/11 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 145 Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /11 2 Plan og økonomiutvalget /11 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Om søknadene Til året søknadsrunde om spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv foreligger det 12 søknader, hvorav 3 omhandler tilskudd til nærmiljøanlegg. Vi har fått inn en ekstern søknad fra Heptekjerr Vel forening 9 av søknadene omhandler ordinære idrettsanlegg, hvorav det er 2 interkommunale søknader fra Sandripheia fritidspark. Videre har vi fått inn 2 eksterne søknader fra Vennesla JSF og en søknad fra Vindbjart IL ski. To av søknadene til ordinære anlegg blir fremmet på nytt. Disse ble også fremmet i 2011 men ble ikke imøtekomment på grunn av mangel på spillemidler. Samtlige søknader har en plan for finansiering. I tråd med gjeldende retningslinjer inngår alle søknader om spillemidler i handlingsplanen for idrett og friluftsliv. Rådmannens forslag til innstilling: Spillemidler 2012 Tilskudd for spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv. Prioriteringer av søknader. Tilskudd nærmiljøanlegg: 1. Tømmerrenna, tursti. Ny søknad 2. Heptekjerr balløkke, kunstgressbane. Ny søknad 3. Eikeland skole, aktivitetsløkke Ny søknad Tilskudd til ordinære anlegg: 1 Sandripheia Fritidspark, plast hoppbakke K 60, fornyet søknad 2. Sandripheia snø produksjonsutstyr. Ny søknad 3. Kiledalen O Kart, rehabilitering. Fornyet søknad 4. Øvrebøhallen, idrettshallen. Ny søknad 5. Øvrebøhallen, innendørs skytebane 25 meter. Ny søknad 6. Øvrebøhallen, sosialt rom. Ny søknad 7. Øvrebøhallen, styrketrenings rom, Ny søknad 16

29 8. Vennesla JSF. Klubbhus. Ny søknad 9. Vennesla JSF, Standplass, utkasterbu, terrengtilpasninger. Ny søknad Vedlegg: Handlingsplan for idrett og friluftsliv

30 Bakgrunn for saken: Forrige handlingsprogram for idrett og friluftsliv ble behandlet og godkjent i kommunestyret Handlingsplan for har vært gjennomgått av en gruppe bestående av representanter fra Enhet for plan, Vest Agder fylkeskommune, Idrettsrådet, Enhet for park og idrett, samt representanter for Levekårsutvalget. Oppstart av planarbeidet ble annonsert for lag og foreninger, nabokommuner med spørsmål om eventuelle innspill til arbeidet. Handlingsplan for idrett og friluftsliv er en del av kommunedelplanen og går over 4 år. Det er kun for det første året (2012) det gjøres endelig vedtak. De resterende 3 år revurderes året etter. Om søknadene: Til året søknadsrunde om spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv foreligger det 12 søknader, hvorav 3 omhandler tilskudd til nærmiljøanlegg. Vi har fått inn en ekstern søknad fra Heptekjerr vel forening 9 av søknadene omhandler ordinære idrettsanlegg, hvorav det er 2 interkommunale søknader fra Sandripheia fritidspark. Vi har fått inn 2 eksterne søknader fra Vennesla JSF og en søknad fra Vindbjart IL ski. To av søknadene til ordinære anlegg blir fremmet på nytt. Disse ble også fremmet i 2011 men ble ikke imøtekommet på grunn av mangel på spillemidler. Samtlige søknader har en plan for finansiering. I tråd med gjeldende retningslinjer inngår alle søknader om spillemidler i handlingsplanen for idrett og friluftsliv. A. Nærmiljøanlegg: Omfatter utendørsanlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og oppholdsområder. Tilskudd til slike anlegg kan gis med 50% eller maks kr B. Ordinære anlegg: Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Slike anlegg er ofte store kostnadskrevende anlegg ( investerings og driftsmessig). Tilskudd til slike anlegg er som regel opptil 1/3 av kostnadene. For interkommunale anlegg er tilskuddet satt til maks 50%. 18

31 NÆRMILJØANLEGG: Tømmerrenna: Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Tømmerrenna er et viktig kulturminne og turistattraksjon i Vennesla. Den er i til dels dårlig befatning og trenger en rehabilitering. I dag har tømmerrenna en viktig funksjon som turvei til Kringsjå dam og Paulen gård osv. I et folkehelseperspektiv er det viktig med en rehabilitering. Eikeland skole, aktivitetsløkke Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Skolegården ved Eikeland skole trenger en opprusting av uteområdet. Aktivitetsløkka er tenkt å brukes til håndball, volleyball med mer. Området det søkes spillemidler for er også viktig med tanke på det nye oppvekstsenteret på Hægeland Heptekjerr balløkke, kunstgressbane Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Heptekjerr Velforening ønsker en standardheving på dagens ballaktivitetsløkke. Velforeningen vil stå for dugnadsarbeid og sponser for anlegget. Balløkka vil ha stor betydning også med tanke på nye boligområder som er under etablering. 19

32 Sandripheia fritidspark, plastbakke K 60 Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Styret for Sandripheia Fritidspark besluttet i 2010 å legge kunstgress på hoppbakken K 60 etter at vi har fått tildelt kr i ekstraordinære midler fra kulturdepartementet. Plast i bakken vil medføre at anlegget kan brukes hele året, dette er svært viktig for rekruttering innen hoppmiljøet fikk Sandripheia tildelt kr i spillemidler, for å få utbetalt resterende kr må søknaden fremmes på ny. Til sammen vil plastbakke få en utbetaling på kr Plastbakken ble ferdigstilt Sandripheia fritidspark, snø produksjonsutstyr Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Tildelt tidligere kr Styret for Sandripheia fritidspark besluttet 2009 å legge opp til snøproduksjon. Kostnadene har vært høyere en antatt, årsaken til dette er at vi måtte legge opp til en større vannpumpe, og i tillegg en kraftig kompressor til å frakte vannet opp til hoppbakken. I 2009 fikk vi tildelt kr i spillemidler. Vennesla kommune fremmer nå en ny søknad på grunnlag av regnskap for snøproduksjon. Kilefjorden O kart, rehabilitering Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: 20

33 Søknaden er fra Oddersjaa ski i Kristiansand. Rehabilitering omfatter et tidligere O kart som ikke medfører tilskudd fra Vennesla kommune. Øvrebøhallen, idrettshallen Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler 7000 Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad 400 Annet: Øvrebøhallen, idrettshall brant ned i august 2009 og skal gjennombygges Idretten trenger sårt hallen igjen, vi regner med at den kan tas i bruk senest september/oktober Øvrebøhallen, innendørs skytebane 25 m Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler 700 Kommunal egenandel Andre tilskudd 200 Dugnad 200 Annet: I tilknytning til Øvrebøhallen skal det bygges en innendørs skytebane 25 m. Øvrebø skytterlag har i dag lokaliteter sammen med skolen i kjelleren ved Skarpengland skole. Skytebanen vil bli utstyrt med elektroniske skiver som også kan brukes til konkurranser, noe som ikke har vært mulig tidligere. Banen kan brukes til div. mesterskap og vil fremstå som den mest moderne innendørs skytebanen i bygda. Også skiskytterne har vist sin interesse for en slik bane. Arealet i skolen vil bli frigitt til andre aktiviteter. Skytterlaget er innstilt på å jobbe dugnad. Øvrebøhallen, sosialt rom Kostnadsberegning 1600 Finansieringsplan Søknad om spillemidler 400 Kommunal egenandel 1050 Andre tilskudd Dugnad 150 Annet: Departementet gir tilskudd til sosiale rom i idrettshaller. Det sosiale rommet vil bli plassert over garderobene slik at man kan se derfra ned i selve hallen. Rommet kan 21

34 brukes til møter, venterom for foreldre med mer. Øvrebø IL er innstilt på å jobbe dugnad. Øvrebøhallen, styrketreningsrom Kostnadsberegning 1080 Finansieringsplan Søknad om spillemidler 360 Kommunal egenandel 640 Andre tilskudd Dugnad 80 Annet: Styretrenningsrom har lenge vært et ønske med tanke på oppvarming før kamper, samt at mange i Øvrebø IL har etterlyst muligheten til styrketrening. Vennesla JSF, klubbhus til leirduestandplass Kostnadsberegning 2100 Finansieringsplan Søknad om spillemidler 700 Kommunal egenandel Andre tilskudd 1400 Dugnad Annet: Vennesla JSF måtte flytte fra (Skjerkedalen) pga. en ny fiberkabel til Statnett og står i dag uten bane. Vennesla JSF står i dag uten bane og må bygge opp helt nye fasiliteter. Vennesla kommune har i samarbeid med Vennesla JSF funnet et område som er egnet til deres aktivitet. For å kunne søke om spillemidler trenger JSF en 40 årig leieavtale som må tinglyses. JSF har fått utbetalt en erstatning fra Statnett og trenger ingen kommunale midler Vennesla JSF, Standplass, utkaster bu, terrengtilpasninger Kostnadsberegning 1950 Finansieringsplan Søknad om spillemidler 650 Kommunal egenandel Andre tilskudd 1300 Dugnad Annet: Denne søknaden om spillemidler omhandler terrengtilpasninger, overbygg til leirduestand plass med mer. Søknaden trenger ingen kommunale midler. 22

35

36

37 66/11 Budsjett og økonomiplan Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 150 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget 1 Bygg og miljøutvalget /11 1 Hovedarbeidsmiljøutvalget /11 1 Levekårsutvalget /11 1 Plan og økonomiutvalget /11 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for Videre vises det til informasjonsmøtene som ble holdt for ansatte og folkevalgte 10. november. Rådmannen foreslår at vedtak blir fattet i samsvar med de utsendte dokumentene, med følgende endring: Pkt , 2. avsnitt endres til «Marginavsetningen settes til 11 %.» Rådmannens forslag til innstilling: 1. Årsbudsjett 2012 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2012, med tilhørende forutsetninger vedtas. 1.1 Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2012 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % 1.2 Eiendomsskatt I medhold av eiendomsskatteloven 3 a og 4 videreføres det for 2012 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskattesatsen for 2012 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. For boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes eiendomsskattesatsen for 2012 til 3,5 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet. I medhold av eiendomsskattelovens 7a og b fritas eiendommer i henhold til vedlagte liste. Kun eiendommer som er fredet fritas etter eiendomsskattelovens 7b. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. 23

38 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret , sak 26/ Kommunale avgifter og betalingssatser For 2012 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 250,- pr. boenhet med pipe. Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av stortinget. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Manglende parkeringsplasser i sentrum Satser for 2012 settes til kr ,- pr. plass. Festeavgift for graver Settes til kr ,- for en periode på 10 år. Stell av graver på kirkegården Settes til kr. 700,- pr. grav. Husleie for kommunale utleieboliger Satsene behandles som egen sak. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,25 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone. 1.4 Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2012 et låneopptak i henhold til budsjettet på: Kr ,- som startlån til videre utlån Kr ,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, rente- og avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. 24

39 1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass / oppholdstime. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Følgende satser gjelder: Tilskudd pr. heltidsplass Tilskudd pr. oppholdstime Ordinære barnehager: Tilskudd drift, inkl. adm. små barn ,0 Tilskudd drift, inkl. adm. store barn ,8 Tilskudd kapital, små barn ,5 Tilskudd kapital, store barn ,5 Familiebarnehager: Tilskudd drift, inkl. adm. små barn ,9 Tilskudd drift, inkl. adm. store barn ,7 Tilskudd kapital, små barn ,1 Tilskudd kapital, store barn ,1 Tilskuddene skal etterjusteres i løpet av Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen 1.8 Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vann- og avløpsprosjektene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2. Økonomiplan