E6 Røskaft Skjerdingstad

Transkript

1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region midt E6 Røskaft Skjerdingstad Utfylling i Gaula ved Kleivahammaren Konsekvenser for hydrologi, hydraulikk og allmenne interesser

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Statens vegvesen Region midt Reguleringsplan E6 Røskaft-Skjerdingstad Utfylling i Gaula ved Kleivahammaren - konsekvenser for hydrologi, hydraulikk og allmenne interesser Sammendrag: I forbindelse med at Statens vegvesen planlegger bygging av ny firefelts E6 fra Håggåtunnelen til Skjerdingstad i Melhus kommune, ble arbeidet med reguleringsplan for den nordligste delstrekningen fra Røskaft Skjerdingstad påbegynt våren 2014 På deler av denne veistrekningen vurderes det å legge E6 på fylling ved Kleivahammaren. Det er fremsatt tre ulike løsninger for denne fyllingen. Sammen med den planlagte brua over til Ler, vil de to løsningene med mest omfattende utfylling i elva (Alt. 1 og 2) gi stor økning av vannhastighet ved fyllingen og mellom brukarene. Dette gjelder spesielt i situasjoner med flom. Det vil da være stor fare for erosjon langs fylling og på elvebunnen. Ved normalvannføring har ikke brukarene nevneverdig påvirkning, men fyllingen ved Kleivahammaren forårsaker fortsatt en markant økning av vannhastighet. Ved middelvannføring økes vannstanden oppstrøms Kleivahammaren på grunn av fyllingen. Ved 200-årsflom er det mest brukarene ved bru Ler som skaper oppstuvning langt oppstrøms Kleivahammaren. For alternativ 1 og 2 må det påregnes omfattende erosjonssikring av fyllingsfot og elvebunnen ved Kleivahammaren og brua. For alternativet med minst utfylling (Alt. 3) har fyllingen liten påvirkning av strømningsforhold i elva og behovet for erosjonssikring ved Kleivahammaren blir lite. Under flom blir området påvirket av brua ved Ler på samme måten som de andre alternativene. Vannstander ved 200-årsflom er så høye at veien ved Kleivhammar vil bli oversvømt slik som det er planlagt nå. Elvestrekningen som blir berørt innehar betydelige verdier for allmenne interesser. Dette gjelder først og fremst for naturmiljø og fisk, fiske og lokalt næringsliv. Når det gjelder naturmiljø, finnes det verdifulle, vassdragstilknyttede naturtyper på motsatt side av elva for Kleivahammaren. Her finnes bl.a. de to rødlistede artene mandelpil og klåved. De hydrauliske endringene vil på sikt føre til at verdifull elveørvegetasjon får mindre utstrekning. Samlet vil tiltaket få middels negativ konsekvens for naturmiljø. Gaula er et nasjonalt laksevassdrag og et viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av laks og sjøørret. Prosjektets influensområde benyttes som gyteområde, og har produksjonskvaliteter på linje med det som er vanlig for vassdraget sett under ett. Økt erosjon

3

4

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og formål Forhold til offentlige planer: Verneplan for vassdrag Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Gaula / Forvaltningsplan for Gaula Nasjonale laksevassdrag 8 2 Metode Hydrologi og hydraulikk Hydraulisk modell - grunnlag og forutsetninger Allmenne interesser Kilder for informasjonsinnhenting Feltbefaring Skjulkapasitet for ungfisk Registrering av gyteområder Verdisetting og konsekvensvurdering Influensområdet 15 3 Resultater og konsekvenser Hydrologi og hydraulikk Allmenne interesser Naturmiljø Fisk Friluftsliv og lokalt næringsliv Verdivurdering Konsekvensvurdering 27 4 Vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 10 samlet belastning 29 5 Avbøtende tiltak Fiske og friluftsliv Fisk og naturtyper 32 6 Oppfølgende arbeid og undersøkelser Hydrologi og Hydraulikk Allmenne interesser 34 8 Informasjonskilder Skriftlige kilder 35 1 (44) repo002.docx

6 8.2 Muntlige kilder Internett 36 Vedlegg Vedlegg 1a Kleivahammaren - alt1 - skisse - plan og snitt Vedlegg 1b Kleivahammaren alt2 - skisse - plan og snitt Vedlegg 1c Kleivahammaren alt3 - skisse - plan og snitt Vedlegg 1d Bru Ler skisse - plan og snitt Vedlegg 2 Kart hydraulikk - innmålte punkter Vedlegg 3 Kart hydraulikk - vannhastighet og vannstandsdifferanse Vedlegg 4 Kart hydraulikk flomvannstander etter utbygging 2 (44) repo001.docx

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål I forbindelse med at Statens vegvesen planlegger bygging av ny firefelts E6 fra Håggåtunnelen til Skjerdingstad i Melhus kommune, ble det i 2011 utarbeidet en kommunedelplan med konsekvensutredning. Denne ble vedtatt av Melhus kommune 19. september Våren 2014 ble arbeidet med reguleringsplan for den nordligste delstrekningen fra Røskaft Skjerdingstad påbegynt. På en ca. 250 m lang strekning ved Kleivahammaren vurderes det å legge veien på fylling ute i Gaula. Se Figur 1 og Figur 4 for oversiktsbilde og beliggenhet. I denne forbindelse ønsker Statens vegvesen å få vurdert konsekvensene for hydrologi, hydraulikk, samt allmenne interesser i form av fisk, fiske og naturmiljø. Rapportens formål er å vurdere i hvilken grad tre ulike utbyggingsløsninger vil påvirke hydrologi og hydraulikk, og hvordan dette igjen vil påvirke de allmenne interessene. Med bakgrunn i forventete konsekvenser, foreslås det avbøtende og kompenserende tiltak. Følgende alternativer for utfylling i Gaula ved Kleivahammaren er vurdert: Alternativ 0: Dagens situasjon - ingen inngrep Alternativ 1: Utfylling for 4-felts E6 - fylling Alternativ 2: Utfylling for 4-felts E6 - redusert fylling med støttemur Alternativ 3: Utfylling for 4-felts E6 - ytterligere redusert utfylling med støttemur og lokalvei i tunnel De ulike løsningene er vist på tegningene i Vedlegg 1 (utdrag fra tegningene er vist i Figur 2 og Figur 3). Den geografiske plasseringen er vist i Figur 4 Figur 1 Kleivahammaren, sett fra østsiden av elva. 3 (44) repo002.docx

8 Figur 2 Plan og snitt ved Kleivahammaren, Alt. 1 (rødt) og Alt. 2 (svart). 4 (44) repo001.docx

9 Figur 3 Plan og snitt ved Kleivahammaren, Alt. 1 (rødt) og Alt. 3 (svart) I tillegg er det planlagt en ny bru ved Ler. Denne brua er så nært Kleivahammaren at endring av strømningsforhold ved brua vil påvirke strømningsforhold ved Kleivahammaren. Derfor er den planlagte brua inkludert i den hydrauliske modelleringen og analysen. 5 (44) repo002.docx

10 Bru Ler Kleivahammaren Figur 4 Geografisk plassering av Kleivahammaren og planlagt bru ved Ler (kartkilde: GisLink). 6 (44) repo001.docx

11 1.2 Forhold til offentlige planer: Verneplan for vassdrag Gaulavassdraget er Midt-Norges største vassdrag, som strekker seg fra Os kommune i øst, via Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus til Trondheim kommune i nord. Vassdraget innehar spesielt store verdier knyttet til fisk og fiske. Gaula ble vernet gjennom verneplan III for vassdrag. Formålet med vassdragsvernet er å ivareta de store verdiene knyttet til naturmiljø og friluftsliv, samt å ta vare på variasjonen i vassdraget. Vassdragsvernet er primært en beskyttelse mot vannkraftutbygging, men det skal også vektlegges å bevare verneverdiene mot andre typer naturinngrep. Dette er nærmere presisert i rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPR-VV) Kommuneplanens arealdel Tiltaksområdet ved Kleivahammaren omfattes av KPA Melhus (Kommuneplan for Melhus pr ), kommunedelplan for E6 (av ) og kommunedelplan for Gaula (av ). Landområdene som vil bli berørt ved utfylling og erosjonssikring er avsatt som LNF-områder (landbruk-, natur- og friluftsformål). Området vis á vis den planlagte fyllingen, på østsiden av elva, er i kommuneplanen avsatt til annet byggeområde (camping). Campingoppstillingsplassen omfattes av en egen reguleringsplan Kommunedelplan Gaula / Forvaltningsplan for Gaula Det er utarbeidet en egen kommunedelplan for Gaula. Kommunedelplan Gaula inngår i arealdelen til kommuneplanen og er en selvstendig plan med egne bestemmelser. Planen, som bygger på Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, viser arealbruk i og langs elva. Kommunedelplanen har tilhørende planbestemmelser og planbeskrivelser med retningslinjer for videre oppfølging. Gaula i elveleiet er avsatt som LNF-område i sjø og vassdrag. Innenfor LNFområder er det ikke tillatt med uttak eller deponering av masser med unntak av hvis dette skjer i forbindelse med sikringstiltak mot skred og flom. I forvaltningsplanen er vassdraget delt inn i strekninger, som igjen er tildelt en forvaltningsklasse (klasse 1, 2 eller 3). Gjennom klasseinndelingen legges det premisser for hvilke tiltak som kan tillates. Tiltaksområdet ved Kleivahammaren ligger i klasse 2. De rikspolitiske retningslinjene sier dette om klasse 2: «Beskrivelse: Vassdragsbelte med moderate inngrep i selve vannstrengen, og hvor nærområdene består av utmark, skogbruksområder og jordbruksområder med spredt bebyggelse. Forvaltning: Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss 7 (44) repo002.docx

12 betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse.» I kommunedelplanen for Gaula er det gitt generelle retningslinjer for hver klasse. Retningslinjene for klasse 2 sier: «Områdets verdi for landbruk, natur og friluftsliv skal opprettholdes. Fysiske tiltak kan tillates kun når de ikke påvirker de verdier som er i området. Landbrukets kulturlandskap opprettholdes i tråd med dette. Nye veger eller forlengelse av eksisterende veger tillates ikke..» Nasjonale laksevassdrag Stortinget har opprettet 29 nasjonale laksefjorder og 52 nasjonale laksevassdrag. I disse fjordene og vassdraga skal det tas ekstra hensyn til villaksen. Laksebestandene skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de tilhørende fjord- og kystområdene. Trondheimsfjorden har status som nasjonal laksefjord og Gaula som nasjonalt laksevassdrag. 2 Metode 2.1 Hydrologi og hydraulikk Ved utfylling og brubygging i Gaula vil elvetverrsnittet og strømningsforholdene endres. Derfor må konsekvenser av de forskjellige tiltakene vurderes. For å ivareta riktig funksjon av veien, fylling og bru under ekstreme værsituasjoner er det viktig å dimensjonere konstruksjonene riktig. Både for å vurdere konsekvenser og for å sikre riktig dimensjonering er det nødvendig med en hydrologisk vurdering (beregning av vannføring) og en hydraulisk vurdering (beregning av vannstander, vannhastighet og strømningsforhold). To vannføringssituasjoner er vurdert for alle utbyggingsalternativer (Alt. 0-3) og beskrevet i denne rapporten. De to situasjonene er middelvannføring og 200-års flom (dimensjonerende flom). Som første trinn i analysen er middelvannføring og flomvannføring beregnet, basert på NVE sin flomsonekartlegging i Gaula (NVE 2001). Til den aktuelle beregningen for det aktuelle prosjektet er flomverdier fra kartleggingen økt med 20 % for å ta høyde for klimaendringer. Dette er i henhold til anbefalinger fra NVE (NVE 2011 a og NVE 2001 b) og i samsvar med Statens vegvesen sin praksis. Neste trinn i analysen er oppsett av en digital terrengmodell som omfatter både elva og terrenget utenfor. Dette ble gjort ved hjelp av GIS og basert på kartdata fra Statens vegvesen, samt data som er samlet inn av Sweco i felt. Basert på den digitale terrengmodellen ble en hydraulisk modell bygget opp. I dette oppdraget har det blitt brukt et program som beregner strømningen i to dimensjoner (retninger), River Flo 2D. Todimensjonal beregning er bedre egnet for det aktuelle området enn endimensjonal beregning, fordi vannet strømmer i 8 (44) repo001.docx

13 ulike retninger i elveløpet og på flomslettene, og fordi det oppstår betydelig sammentrekning og utvidelse når vannet passerer den planlagte fyllingen og brokarene. En todimensjonal modell gir også mer detaljerte opplysninger om vanndybde og vannhastighet. Det følgende avsnittet beskriver modellen, grunnlaget og forutsetninger nærmere Hydraulisk modell - grunnlag og forutsetninger For den hydrauliske modelleringen trenger man følgende informasjon/data: En vannføring, f.eks. middelvannføring eller 200-årsflom Elvens geometri (terrengets form) Elvens ruhet (strømningsmotstand) Grensebetingelser (innløps og/eller utløpsforhold) Den planlagte konstruksjonens størrelse og utforming Vannføringsdata Vannforingsdata er beregnet fra NVE sin flomsonekartlegging (NVE 2001 a) og tillagt et påslag for fremtidige klimaendringer. Elvens geometri En beskrivelse av elva og terrengets form må legges inn i strømningsmodellen. Det har blitt brukt data fra laserskanning av terrenget (data fra 2008 og 2011 fra Statens vegvesen). I tillegg har Sweco målt inn elveløpet med ADCP (Acoustic Doppler Current Profiler), som måler både vanndybde og vannhastighet. Sweco har også benyttet RTK GPS for måling av terrenget langs elvebredden, på sandbankene og grunne partier, samt innmåling av vannlinje. Laserdata og alle målte data ble kombinert for å lage en modell av terrenget. Et kart som viser punkter med måledata er presentert i Vedlegg 2. Elvens ruhet I strømningsmodellen må elvens og terrengets ruhet defineres (strømningsmotstand), uttrykt ved Mannings koeffisient, n. Følgende verdier ble brukt: Elveløpet: n = 0,033 Områder med skog: n = 0,1 Områder med åker/jorder: n = 0,04 Modellen kalibreres mot observerte vannstander fra feltarbeidet for vannføring litt under normalvannføring og for flomverdier fra flommen i 1995 (fra NVE 2001). Kalibrering mot de to observerte vannlinjene gir godt grunnlag for en riktig modell. Grensebetingelser Vannstanden i nedstrøms ende av beregningsstrekningen må defineres som en forutsetning i modellen. Vannstanden ved middelflom er definert basert på målte verdier i felt (noe oppjustert, siden målt vannføring ligger litt under 9 (44) repo002.docx

14 middelvannføring). Vannstanden ved 200-årsflom er estimert basert på flomsonekartleggingen (NVE 2001) og observasjoner fra flommene 1940 og Flommen 1940 tilsvarer omtrent dagens 200-årsflom, inklusive klimapåslag. Elveløpet har imidlertid senket seg med 1-2 meter etter flommen 1940, men dette antas å gjelde hovedsakelig for hovedløpet, ikke for flomslettene. Det vil si at flomvannstander ikke er påvirket i samme størrelsesorden. For å unngå at feil i nedstrøms vannstand påvirker vannstanden ved broen og fyllingen, har vi startet modellen noen hundre meter nedstrøms den planlagte broen ved Ler. Dette vil bidra til at en eventuell feil når man estimerer vannstanden i nedstrøms ende, ikke vil forplante seg opp til broen og fyllingen ved Kleivahammaren. 10 (44) repo001.docx

15 2.2 Allmenne interesser Kilder for informasjonsinnhenting Det er foretatt en gjennomgang Artskart, Naturbase og andre nettbasert innsynsløsninger. KU for naturmiljø som ble utarbeidet i forbindelse med kommunedelplanen for dette veiprosjektet. Tidligere relevante undersøkelser er også benyttet. Disse er referert forløpende i rapporten. I tillegg er det innhentet opplysninger fra grunneiere og andre lokalkjente, NINA, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Gaula natursenter. Når det gjelder andre allmenne interesser har opplysningene først og fremst framkommet gjennom intervju av grunneiere, Horg Jakt- og fiskelag og andre lokalkjente Feltbefaring Biolog Aslaug T. Nastad gjennomførte en feltbefaring langs Gaula ved Kleivahammaren, onsdag 22. oktober Det er gjennomført flere befaringer i området våren, sommeren og høsten 2014 i forbindelse med naturfaglige registreringer langs den nye veitraseen. Dato for disse er 15. mai, 17. juni, 1. juli og 14. august Måling av skjulkapasitet for ungfisk ble gjennomført 7. november 2014 av biologene Torstein Klausen og Erik Roall Roalsø. Forholdene for gjennomføring av undersøkelsene var gode; vannføringen var mellom 15 og 20 m 3 /s, og det var lettskyet/sol på befaringstidspunktet. Temperaturen i lufta var ca. -2 C Skjulkapasitet for ungfisk Måling av skjulkapasitet følger metodikken fra «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag» (Forseth og Harby 2013). Målingene blir utført innenfor en stålramme på 0,25 m 2, hvor en plastslange med diameter på 13 mm føres inn i alle hulrom mellom steiner innenfor stålrammen. Dybden på hulrommene blir registrert. Tre kategorier dybde er definert: 2 5 cm (S1), 5 10 cm (S2) og >10 cm (S3). Én stasjon består av tre målinger innenfor stålrammen, én nær bredden, én så nær midten av elva som praktisk mulig (maks dybde 70 cm), og én midt mellom disse. For hver stasjon beregnes gjennomsnittlig antall skjul av hver kategori. Skjul på stasjonen blir fremstilt ved å summere opp verdiene som «vektet skjul» med følgende formel: S1 + S2 x 2 + S3 x 3 Målingene sier noe om hvor mye skjul det er på strekningen, og dermed hvilket potensial strekningen har som oppvekstområde for anadrom fisk. Stasjonen vurderes å ha lite skjul om verdien for vektet skjul viser < 5, middels skjul om verdien er mellom 5 og 10, og mye skjul om verdien > 10. Det ble gjennomført 11 (44) repo002.docx

16 målinger på 18 stasjoner på en ca. 1,8 km lang strekning fra 350 m oppstrøms Kleivahammaren til Losa (Figur 7) Registrering av gyteområder Siden 1989 har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Gaula fiskeforvaltning gjennomført tellinger av gytegroper fra Støren og ned til Gaulosen. Tellingene blir gjort fra helikopter/småfly. Resultater fra de siste tre årene, mottatt fra Gaula natursenter, er benyttet i vurderingene Verdisetting og konsekvensvurdering Metodikk fra Statens vegvesens V712 er lagt til grunn for konsekvensvurderingen for allmenne interesser (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: Statusbeskrivelse Verdisetting: Verdi skal fastsettes på en så objektiv og nøytral måte som mulig. Kriteriene for verdisetting er vist i Vurdering av tiltakets omfang av påvirkning: Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på det enkelte delområde. Påvirkningene kan være positive eller negative og skal vurderes i forhold til nullalternativet. Vurdering av konsekvensgrad: Konsekvensen for hvert delområde fremkommer ved å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen (Figur 5). Det skal også gjøres en vurdering av samlet belastning (jf. naturmangfoldloven 10). 12 (44) repo001.docx

17 Figur 5 Konsekvensvifte - konsekvensgrad fremkommer ved en sammenstilling av verdi og omfang. 13 (44) repo002.docx

18 Tabell 1 Kriterier for vurdering av verdien til delområder for naturmangfold (kilde: Statens vegvesen 2014; Høringsutgave Håndbok 140 Konsekvensanalyser 25. mars 2014). 14 (44) repo001.docx

19 2.3 Influensområdet Tiltaket vil medføre konsekvenser for større arealer enn området som blir fysisk berørt av fyllingen fordi vannstanden og strømningsforholdene blir endret både opp- og nedstrøms tiltaket. For å ta høyde for dette er strekning i den hydrauliske modellen forlenget utover kun å dekke tiltakene. Modellen starter omtrent 400 m oppstrøms Kleivahammaren og slutter omtrent 300 m nedstrøms den planlagte brua ved Ler. Med ca. 600 m mellom Kleivahammaren og den planlagte brua ved Ler gir dette en modellert strekning på omtrent 1300 m som dekker influensområdet bra på kort sikt. Langtidsvirkningene av endret strømning kan føre til endringer utover det som er modellert nå, men disse virkningene er vanskelig å estimere. Influensområdet i dette tilfellet omfatter et større område enn det som den hydrauliske modellen dekker. Tiltakene har påvirkning helt frem til partiet øverst i modellen. Dette, sammen med underkritisk strømning (strømningsforhold er kontrollert fra nedstrøms side), betyr at oppstuvningen vil strekke seg et godt stykke videre oppover elva. Også hastighetene endres i dette området. Nedstrøms er påvirkningen ikke stor på kort sikt, men det er vanskelig å anslå langtidsvirkninger, som for eksempel meandrering med tilhørende erosjon i elvebreddene. 15 (44) repo002.docx

20 3 Resultater og konsekvenser 3.1 Hydrologi og hydraulikk Den hydrologiske beregningen basert på flomsonekartleggingen (NVE 2001) ga følgende verdier for de to vannføringssituasjoner (inklusiv klimapåslag på 20 %): Middelvannføring (Q m ) = 94 m 3 /s Vannføring ved 200-årsflom (Q 200 ) = 3389 m 3 /s Hovedresultatene fra den hydrauliske beregningen er vannstander og vannhastigheter ved dagens situasjon (Alt. 0) og situasjonen etter utbygging (Alt. 1, 2 og 3). Detaljerte tegninger med kart over resultater for alle alternativer er presentert for begge vannføringssituasjoner i Vedlegg 3 og Vedlegg 4. For planlegging av vei, bru og fylling er vannstander i situasjon med 200-årsflom et viktig resultat og verdier for dette er oppgitt for flere punkter langs elva i Tabell 2. Tabell 2 Høyde på vei, bro og vannstand (moh) under 200-årsflom, etter utbygging Punkt Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Vannstand ved fylling Kleivahammaren 25,1 25,2 25,2 Høyde overkant kjørebane Kleivahammaren Ca. 25,5 Ca. 25,5 Ca. 25,5 Høyde overkant kjørebane oppstrøms fylling Kleivahammaren Ca. 25,8 Ca. 25,8 Ca. 25,8 Vannstand ved bru Ler Høyde underkant bru Ler Ca. 32 Ca. 32 Ca. 32 Konkrete verdier over vannstander og vannhastigheter for andre punkter av interesse må leses ut fra de presenterte kartene, eller kan leveres av Sweco på forespørsel. Det er ikke hensiktsmessig å oppgi verdier for tverrprofiler langs elva, slik som det tradisjonelt gjøres ved bruk av endimensjonale modeller, siden både vannstander vannhastigheter varier innen hvert tverrprofil. I de følgende avsnitt beskrives resultatene og konsekvenser for alternativene 1 til 3 for begge vannføringssituasjoner. Generelt gjelder at konsekvensen for områder med redusert hastighet vil være at det skjer økt sedimentering og grus/steinstørrelse vil bli mindre. Det motsatte vil skje i områder med økt hastighet. I slike områder vil det oppstår økt erosjon og kun grovere stein vil bli liggende i ro. Alternativ 1 ved middelvannføring 16 (44) repo001.docx

21 Resultatene for modellerte vannstander viser at full utfylling ved Kleivahammaren vil gi en betydelig økning av vannstanden oppstrøms Kleivahammaren, opp til ca. 0,7 m økning, mens vannstanden synker noe ved Kleivahammaren ( 0,1 til 0,4 m). Nedstrøms Kleivahammaren vil vannstanden være tilnærmet uendret. Verdiene for vannhastigheter viser at man vil få spesielt høye hastigheter ved foten av den planlagte fyllingen, i nedstrøms ende av fyllingen. Oppstrøms Kleivahammaren avtar hastigheten derimot på grunn av oppstuvningen. Konsekvensen av tiltakene vil være at området ved foten av fyllingen ved Kleivahammaren vil bli utsatt for erosjon. Oppstrøms Kleivahammaren vil den reduserte hastigheten føre til mer sedimentering og finere substrat. Brua ved Ler har ingen konsekvenser. Alternativ 1 ved 200-årsflom Resultatene for modellerte vannstander viser at full utfylling ved Kleivahammaren vil gi en økning av vannstanden oppstrøms brua ved Ler, med omtrent 0,2 til 0,4 m og oppstrøms Kleivahammaren vil vannstanden øke med opp til 1 m. Vannstanden synker noe langs fylling ved Kleivahammaren ( 0,1 til 0,2 m). Resulterende verdier for vannhastigheter viser at man vil få spesielt høye hastigheter ved foten av den planlagte fyllingen og i dypløpet til elva, Dette gjelder i hele utstrekning av fyllingen. En markant øking av hastigheten observeres også ved brukarene ved bru Ler. Oppstrøms Kleivahammaren avtar hastigheten noe på grunn av oppstuvningen. Utstrekningen av det oversvømte området innskrenkes av den nye traseen til E6 på vestsiden, men økes på østsiden. Det siste gjelder hovedsakelig ovenfor Kleivahammaren, hvor terrenget på østsiden er flatere enn lengre nedstrøms. Konsekvensen av tiltakene vil være at området ved foten av fyllingen og hele elvebunnen til motsatt bredd ved Kleivahammaren er utsatt for kraftig erosjon under flom. Uten videre tiltak vil dette føre til graving i elvebunnen og undergraving av fyllingen. Det samme gjelder for området mellom brukarene ved Bru Ler. Brua ved Ler, sammen med fylling ved Kleivahammaren vil føre til stor oppstuvning av vann langt oppover i elva (utover den modellerte strekningen). Utbredelse av flommen (oversvømt areal) øker på østsiden av elva, mest ovenfor Kleivahammaren. Alternativ 2 ved middelvannføring Resultatene for modellerte vannstander viser at redusert utfylling ved Kleivahammaren vil gi en betydelig økning av vannstanden oppstrøms Kleivahammaren, rundt 0,8 m, mens vannstanden synker noe ved Kleivahammaren ( 0,05 til 0,1 m). Nedstrøms Kleivahammaren er vannstanden tilnærmet uendret. Resulterende verdier for vannhastigheter viser at man vil få spesielt høye hastigheter ved foten av den planlagte fyllingen, i området ved nedstrøms enden av fyllingen. Oppstrøms Kleivahammaren avtar hastigheten derimot på grunn av oppstuvningen. 17 (44) repo002.docx

22 18 (44) Konsekvensen av tiltakene vil være at området ved foten av fyllingen ved Kleivahammaren er utsatt for erosjon. Oppstrøms Kleivahammaren vil oppstuvning og reduserte hastigheten føre til noe mer sedimentering og finere substrat. Brua ved Ler har ingen konsekvenser. Alternativ 2 ved 200-årsflom Resultatene for modellerte vannstander viser at redusert utfylling ved Kleivahammaren vil gi en økning av vannstanden oppstrøms brua ved Ler, med omtrent 0,2 til 0,3 m og opp til ca. 0,4 m oppstrøms Kleivahammaren. Vannstanden synker noe ved fyllingen ved Kleivahammaren, rundt 0,1 men veldig lokalt. Resulterende verdier for vannhastigheter viser at man vil få høye hastigheter ved foten av den planlagte fyllingen i nesten hele utstrekning av fyllingen. En markant øking av hastigheten observeres også ved brukarene ved Ler bru. Oppstrøms Kleivahammaren avtar hastigheten noe på grunn av oppstuvningen. Utstrekningen av det oversvømte området innskrenkes av den nye traseen til E6 på vestsiden, men økes på østsiden. Det siste gjelder hovedsakelig ovenfor Kleivahammaren, hvor terrenget på østsiden er flatere enn lengre nedstrøms. Konsekvensen av tiltakene vil være at området ved foten av fyllingen og hele elvebunnen til motsatt bredd ved Kleivahammaren er utsatt for kraftig erosjon under flom. Uten videre tiltak vil dette føre til graving i elvebunnen og undergraving av fyllingen. Det samme gjelder for området mellom brukarene ved Bru Ler. Brua ved Ler, sammen med fylling ved Kleivahammaren vil føre til stor oppstuvning av vann langt oppover i elva (utover den modellerte strekningen). Utbredelse av flommen (oversvømt areal) øker på østsiden av elva, mest ovenfor Kleivahammaren. Alternativ 3 ved middelvannføring Resultatene for modellerte vannstander viser at ekstra redusert utfylling ved Kleivahammaren vil gi en moderat økning av vannstanden oppstrøms Kleivahammaren, 0,1 til 0,2 m økning, mens vannstanden synker noe ved Kleivahammaren (rund 0,1 m). Nedstrøms Kleivahammaren er vannstanden tilnærmet uendret. Resulterende verdier for vannhastigheter viser at man vil få økte hastigheter ved foten av den planlagte fyllingen, i området ved nedstrøms enden av fyllingen. Oppstrøms Kleivahammaren er det liten endring i vannhastighet. Konsekvensen av tiltakene vil være små. Det skjer mindre endringer i hastighet og vannstand, men det antas at ikke disse påvirker elva nevneverdig. Alternativ 3 ved 200-årsflom Resultatene for modellerte vannstander viser at ekstra redusert utfylling ved Kleivahammaren vil gi en økning av vannstanden oppstrøms brua ved Ler og forbi Kleivahammaren, med omtrent 0,2 til 0,3 m. Resulterende verdier for vannhastigheter viser at man vil få noe høyere hastigheter ved foten av den planlagte fyllingen. En markant øking av hastigheten observeres ved brukarene ved Ler bru. Oppstrøms Kleivahammaren reduseres repo001.docx

23 områder med stor hastighet noe, men endringene er ikke store. Utstrekningen av det oversvømte området innskrenkes av den nye traseen til E6 på vestsiden, men økes noe på østsiden. Det siste gjelder hovedsakelig ovenfor Kleivahammaren, hvor terrenget på østsiden er flatere enn lengre nedstrøms. Konsekvensen av fyllingen ved Kleivahammaren er moderat og det antas at det ikke oppstår stor økning av erosjon på elvebunnen under flom. Området mellom brukarene ved Bru Ler er utsatt for kraftig erosjon under flom. Brua ved Ler vil føre til noe oppstuvning av vann oppover i elva (utover den modellerte strekningen). Utbredelse av flommen (oversvømt areal) øker noe på østsiden av elva, mest ovenfor Kleivahammaren, siden terrenget er flatere her. 3.2 Allmenne interesser I det følgende er det gitt en beskrivelse av dagens situasjon, og en vurdering av verdi og konsekvenser av de tre alternative løsningene for allmenne interesser. 0-alternativet tilsvarer dagens situasjon da det ikke forventes at forholdene blir endret dersom det ikke blir bygd ny E Naturmiljø I området hvor fyllingen er planlagt ble det foretatt erosjonssikring på og 1950 tallet (nve.atlas). Sikringen ble sannsynligvis gjennomført av hensyn til fylkesveien og dyrket mark. Det vokser i dag en smal stripe vegetasjon mellom dyrket mark/vei og elva (Figur 6). Vegetasjonen består i hovedsak av gråor med innslag av alm, selje og bjørk. Vegetasjonen har ingen spesiell verdi for biologisk mangfold. I lia vest for elva ligger det et område med rik edelløvskog av middels verdi (naturbase.no). Denne lokaliteten vil ikke bli berørt av selve utfyllingen i elva. På motsatt side av elva for planlagt utfylling, dvs. på østsiden, er det en større elveør. Elvebredden er erosjonssikret opp mot dyrka mark i nedre del, mens den er usikra i øvre del. Dette medfører at den naturlige dynamikken i elva er i behold slik at elveøra med innenforliggende vegetasjon påvirkes av store flommer. Områder hvor den naturlige dynamikken er i behold, er av større interesse når det gjelder naturmangfold enn områder hvor det er foretatt sikringstiltak. Skogsvegetasjonen på den «usikra» delen av bredden ligger en del høyere enn elveløpet i dette området, og blir derfor bare satt under vann ved spesielt stor flom. Skogen består i hovedsak av gråor, hegg, selje og bjørk, samt plantet gran. Det er også forekomst av mandelpil. I feltsjiktet finnes høystauder. Dette var imidlertid ikke mulig å registrere til artsnivå da befaringen ble gjennomført i oktober I en smal sone mellom grusøra og skogvegetasjon vokser klåved. Dette er en art som nesten utelukkende vokser langs elver. 19 (44) repo002.docx

24 Figur 6 Vestre bredd av Gaula ved Kleivahammaren til høyre i bildet. Mandelpil har status som sårbar (VU) på den norske rødlista da bestanden har gått betydelig tilbake på landsbasis de siste 50 år. De største truslene mot arten er elveforbygning og andre inngrep langs vassdrag. Den norske utbredelsen er begrenset til Midt-Norge og Østlandet. Arten er forholdsvis vanlig på sandbanker og flompåvirket mark langs denne delen av Gaula. Klåved er også oppført på den norske rødlista. Denne arten har status som nær truet (NT). Klåved er i tilbakegang i Norge da artens habitat er redusert grunnet vassdragsreguleringer, forbygninger og andre inngrep som har ført til at flom- og vannføringsregimet på elveørene er endret. Elveørkratt av klåved-utforming er karakterisert som «noe truet» (Fremstad og Moen, 2001). Naturtypelokaliten er ikke av en slik størrelse og utforming at den kvalifiserer til å gå inn under naturtypen «stor elveør» (jf. DN-håndbok ). Området vurderes imidlertid til å være av lokal verdi (C-verdi). Skogslokaliteten har også verdi for fugl da den er en viktig hekkelokalitet for en rekke spurvefugler. Skogen er trolig også viktig for vilt. Lenger nedstrøms, på vestsiden av elva der bru til Ler planlegges, er det et område med flompåvirket skog med mandelpil- og klåvedkratt (Sweco, 2014). 20 (44) repo001.docx

25 3.2.2 Fisk Det ble tidligere tatt ut grus i dette området, men etter at grusuttaket ble avsluttet har naturlig suksesjon ført til at denne naturtypen har fått utvikle seg. Elvebredden er erosjonssikret på resten strekningen som blir berørt av endrete hydrauliske forhold. Her vokser det en smal stripe skog opp mot dyrket mark. Det er ingen forekomster av andre verdifulle naturtyper. Det er verdt å nevne at det ligger et større areal med flompåvirket gråorheggskog ca. 500 m oppstrøms Kleivahammaren. Dette er benevnt som Megarden Leberg i Naturbase og har blitt verdsatt til viktig (middels verdi). Dette området blir ikke berørt. Basert på kriteriene gitt i Tabell 1, vurderes naturmiljø på land i influensområde samlet å ha middels verdi. En utfylling i Gaula ved Kleivahammaren vil føre til at elveørvegetasjonen på østsiden vil bli mer flompåvirket enn i dag. Fram til i dag har elveløpet senket seg mye i dette området på grunn av tidligere grusgraving på strekninger nedstrøms, samt elveforbygging. Dette har medført at den elvenære vegetasjonen i mindre grad har blitt påvirket av naturlige flommer. Det vurderes derfor som positivt for vegetasjonen om flompåvirkningen på motsatt bredd øker. Det må imidlertid forventes at det over tid vi skje en erosjon av denne elveøra på grunn av økt strømhastighet og en flytting av det vanndekte arealet fra vest mot øst. På sikt vil derfor den elvenære vegetasjonen på vestsiden få mindre utstrekning enn i dag. Nedstrøms, ved brukryssingen til Ler, er det ikke de hydrauliske endringene, men det direkte arealbleslaget som følger av brufyllingen som fører til at flommarksvegetasjonen mister mye av sin verdi for biologisk mangfold. Den samlete konsekvensen for naturmiljø som følge av tiltaket blir middels negativ. Gaula er en av Norges aller beste lakseelver, og den årlige fangsten varierer fra ca. 10 til 50 tonn Den lakseførende strekningen i hovedelva er ca. 100 kilometer. I tillegg gyter det laks og/eller sjøørret i ca. 50 sidevassdrag. Vassdraget er av en slik karakter at det foregår gyting på hele strekningen fra Eafossen i Holtålen til området ved Melhus sentrum. De viktigste gyteområdene ligger gjerne i utløpet a kulper/høler hvor vannet får økt strømhastighet og hvor steinstørrelsen ligger fra ca. 2 til 10 cm i diameter. Laksungene oppholder seg normalt i elva i tre eller fire år før de vandrer ut i havet. Dersom det skal være høy produksjon av laksunger, er det nødvendig at fisken har god tilgang på skjul. Dette finner de stort sett i hulrom mellom steiner på elvebunnen. Antall og størrelse av slike hulrom er derfor et mål på hvor godt egnet et område er for produksjon av laksunger. 21 (44) repo002.docx

26 Mål av hulromskapasitet (skjulmålinger) Det ble ikke gjennomført egne ungfiskundersøkelser da oktober er dårlig egnet for å få gode tetthetsdata. I den delen av vassdraget som kan bli påvirket av utfylling ved Kleivahammaren ble det imidlertid målt skjulkapasitet for fiskeunger. Dette gir et godt bilde på vassdragets evne til produksjon av laks og sjøørret. Figur 7 viser kart over stasjonene hvor det ble gjort skjulmålinger. Stasjon 1 ligger øverst /oppstrøms, og nummeret stiger nedover. Resultatene er oppsummert i Tabell 3. Kleivahammaren Figur 7 Skjulmålinger. Stasjonene er vist med røde punkter. De skraverte områdene viser tørrfall i elva under feltarbeidet. 22 (44) repo001.docx

27 Tabell 3 Skjulmålinger på stasjonene. Stasjonsnummer Vektet skjul Skjul 1 4 Lite 2 7 Middels 3 3 Lite Middels Middels Middels Middels Middels 9 6 Middels 10 3 Lite Middels Lite 13 7 Middels Lite Middels Lite Lite 18 6 Middels Substratet i området består stort sett av små til middels store steiner. Kun ved enkelte av stasjonene er det enkelte, litt større steiner. Resultatene viser at det er lite til middels skjul på strekningen. Hulrom i kategori 3, dypere enn 10 cm, er sjeldent på strekningen. Kun ved tre av stasjonene (4, 5 og 13) ble det registrert hulrom i kategori 3. Det ser for det meste ut som det er størrelsen på substratet som er grunnen til at målingene viste lite til middels skjul. Ved stasjon 10 og 11 ble det observert sand mellom steinene. Gjennomsnittlig vektet skjul på de undersøkte stasjonene var 5,3. I henhold til den beskrevne metoden, viser dette middels godt skjul. Våre funn fra prosjektområdet viser en betydelig høyere verdi enn det som ble funnet som gjennomsnitt for hele Gaula (Solem m.fl., 2014). Vår konklusjon er derfor at prosjektområdet har god kapasitet som produksjonsområde for laks- og sjøørretunger. Resultater fra tidligere ungfiskundersøkelser El-fiskeundersøkelser i Gaula har vist at tettheten av fiskeunger har variert fra år til år, og fra lokalitet til lokalitet. Dette er en naturlig variasjon som kan skyldes flere forhold. Eksempelvis vil store flommer tidlig på sommeren kunne vaske ut 23 (44) repo002.docx

28 fiskeeggene før de rekker å klekke. Dette vil føre til redusert rekruttering dette året. Dette var en effekt en eksempelvis så etter flommen i 1995 (Hindar m.fl. 1996). Det ble i 2013 gjennomført ungfiskundersøkelser i hele Gaula (Solem m.fl. 2014). Det ble i den undersøkelsen gjennomført el-fiske på 47 stasjoner i Gaula og større sideelver, samt foretatt skjul- og habitatmålinger i Sokna og Gaula. Det ble ikke foretatt el-fiskeundersøkelser innenfor influensområdet til E6 ved Kleivahammaren. Nærmeste el-fiskestasjon lå innenfor Borten-Losen-valdet, ca m nedstrøms Kleivahammaren (vel 250 m oppstrøms utløpet av Loa). Disse dataene har derfor liten verdi i forhold til vurderinger av konsekvenser for ungfisk i forbindelse vårt prosjekt. Dersom en ser vassdraget under ett, viser fiskeundersøkelsene høsten 2013 at Gaula har en middels god tetthet av eldre laksunger (tosomrig og eldre). På den nevnte el-fiskestasjonen nedstrøms Kleivahammaren var tettheten av årsyngel større enn gjennomsnittet for Gaula som helhet, mens tettheten av eldre fiskeunger var mindre. Tettheten av ørretunger var meget lav som i resten av vassdraget. Gytegroptellinger Det har blitt foretatt gytegroptellinger fra lufta fra Støren og ned til utløpet i Trondheimsfjorden siden Antall groper har variert fra år til år fra 65 (1993) til 1060 (2008). Høsten 2012 ble 82 gytegroper observert, mens det i 2013 ble talt 147 gytegroper. Figur 8 Gyteområder (oransje skravur) ved Kleivahammaren og Ler Gaula Natursenter) (kart fra 24 (44) repo001.docx

29 Figur 8 viser områder hvor det ble registrert gytegroper i årene ved Kleivahammaren og et stykke nedstrøms. Selv om et område er skravert, trenger dette ikke å bety at det ble observert gytegroper her alle de tre sesongene. Dette vil variere fra år til år. Årets gytegroptellinger (2014) viste at det kun var én gytegrop ved selve Kleivahammaren, og færre groper enn i de siste årene like nedstrøms, innenfor Borten-Losen-valdet. Området vurderes som godt egnet til gyting for laks. Som det framgår av Figur 8 er strekningen rett nedstrøms Kleivahammaren et viktig gyteområde for laks. Gaula er et nasjonalt laksevassdrag som er et viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av laks og sjøørret. Prosjektets influensområde benyttes som gyteområde og det har produksjonskvaliteter på linje med det som er vanlig for vassdraget sett under ett. Basert på kriteriene i Tabell 1 har prosjektområdet stor verdi for fisk. En utfylling i Gaula som gjør elveleiet smalere, vil føre til at strømhastigheten øker. Dette vil igjen medføre økt erosjonen på elvebunnen slik at elva blir dypere (kapittel 3.1). Dette vil medføre reduksjon i oppvekstområder for ungfisk fordi det vanndekte arealet blir mindre på sikt. Selv om plastring av elvekanten mot vest vil gi nye hulrom og skjulområder, vil ikke dette kunne kompensere for arealene som går tapt som følge av dypere og smalere elveløp. De beste gyteområdene for laks finnes i sonen der en kulp går over i stryk slik at vannstrømmen kan gå gjennom gruslaget. Dette sikrer god oksygentilførsel til den nedgravde rogna. Strømhastigheten gjennom gyteområdet bør ideelt sett ligge på ca. 1 m 3 /s og grusen bør ha en diameter på mellom 2-10 cm. Økt bunnerosjon i det eksisterende gyteområdet nedstrøms Kleivahammaren vil med stor sannsynlighet redusere egnetheten for gyting. For å sikre en god utnyttelse av elvas oppvekstområder er det viktig at det ikke er for stor avstand mellom gyteområder. Utfyllingen ved Kleivahammaren forventes å være klart negativt for strekningens betydning som gyte- og oppvekstområde for laks. Den minste utfyllingen (alternativ 3) vil være mindre negativ enn de to største. Veifyllingen må legges lagvis i flere trinn med flere måneders intervall mellom hver fylling (Multiconsult, 2014). Det er ikke avklart hvor mange lag som trengs, men det kan være snakk om 2-3 lag. Det skal benyttes sortert, ren sprengstein fra tunneldrivingen. Det som kan være problematisk i forhold til å deponere sprengstein i vann, er at den inneholder rester av kjemikalier fra sprengstoff, samt fine, spisse partikler fra steinen som kan skade gjellene til fisk. Berggrunnen i området består flere bergarter (ngu.no), og det er derfor vanskelig å si i hvilken grad spisse partikler vil oppstå. Gaula har imidlertid stor resipientkapasitet, noe som er positivt da dette betyr at uttynningseffekten er stor. Det er derfor ikke grunn til å tro at dette vil få negative følger for fisk. Det forventes ikke at sedimentering av partikler fra sprengstein vil bli et problem da vannhastigheten er forholdsvis høy slik at evt. partikler vil holde seg flytende og ikke vil legge seg på bunnen. 25 (44) repo002.docx

30 Bygging av E6 forbi Kleivahammaren vil, uansett alternativ, føre til at oppgangsforholdene for fisk i bekken som renner langs dagens vei blir vanskeligere. Sannsynligvis vil arealbeslaget bli så stort at bekken ikke lenger vil kunne fungere som gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Dette vil også gi ytterligere negativ påvirkning på fisk. For alternativ 1 og 2 vil tiltaket ha middels til stort negativt omfang av påvirkning for laks og sjøørret. Da verdien av influensområdet i utgangspunktet er stor, og omfanget av negativ påvirkning blir middels til stor negativ, vil konsekvensen bli stor negativ for alternativ 1 og 2. For alternativ 3 vil tiltaket ha middels negativt omfang av påvirkning for laks og sjøørret. Konsekvensen vil bli middels negativ for alternativ Friluftsliv og lokalt næringsliv Verdivurdering Fiske Gaula har stor verdi for friluftsinteresser knyttet til fiske etter sjøørret og laks. Antall fiskere er høyt, og fiskerne kommer fra en rekke nasjoner. Det er også et betydelig innslag av lokale fiskere hvor flere lokale fiskeforeninger leier fiskevald av grunneiere Fisket gir inntekter både til grunneiere med fiskevald, og til servicebedrifter i området, og er derfor en viktig inntektskilde i lokalsamfunnet. Utfylling i Gaula vil påvirke arealer på tre fiskevald; Borten Losen (østre og vestre elvebredd, fra Kleivahammaren og nordover), Nedre Løberg v/ Nils Joar Lien (vestre elvebredd fra Kleivahammaren og sørover) og Feragen (leies ut til Horg Jakt- og fiskelag)(nord for Borten-Losen, øst for Kleivahammaren). Nedre Løberg har inntekter fra både fiskekortsalg og overnatting. For de to andre valdene med åpent fiske kommer inntektene fra fiskekortsalg og sesongutleie. Det selges tre typer fiskekort: døgn, uke og sesong. På valdene Borten Losen og Nedre Løberg oppgis det at det i all hovedsak er tilreisende som fisker. Mange av disse kommer fra andre land enn Norge. På disse valdene selges flest døgnkort, men også uke- og sesongkort. Det samme gjelder Feragenvaldet, som disponeres av Horg Jakt- og fiskelag, men her er innslaget av lokale fiskere større. Skillet mellom fiskevaldene Borten Losen og Nedre Løberg går ved Kleivahammaren. Det er flere gode fiskeplasser i dette området, og det er 26 (44) repo001.docx

31 tilrettelagt med en gapahuk, parkeringsplass og fiskestier. Alle de tre berørte fiskevaldene vurderes som attraktive fiskevald. Andre friluftsaktiviteter Det er ikke bare fiskere som benytter området ved Kleivahammaren. Sommers tid er det en del syklister på fylkesveien. Stiene langs elva benyttes også av turgåere. Fiskere er imidlertid i flertall. Kleivahammaren fremstår som et landemerke, og bidrar til å heve opplevelsesverdien i området. Området har stor verdi for friluftsliv Konsekvensvurdering Anleggsfase Det vil ikke være mulig å fiske ved Kleivahammaren mens det pågår arbeid med utfyllingen på vestsiden av Gaula. Det vil også kunne bli mindre attraktivt å fiske like nedstrøms anleggsområdet grunnet støy og perioder med avrenning fra massene som tippes. Støyproblemet vil også gjelde på østsida av elva. Anleggsarbeidet kan også gjøre områdene like oppstrøms mindre attraktive, men sannsynligvis i noe mindre grad. Det er ikke avklart hvor lang tid arbeidet vil ta. Uansett kan dette medføre tapte inntekter for grunneierne i den sesongen/de sesongene arbeidet pågår. Driftsfase Det er bare ved alternativ 1 med full utfylling i Gaula det vil bli plass til å anlegge en god fiske-/tursti og ny kantvegetasjon på utsiden av fyllingen. Dette alternativet vil derfor være mest fordelaktig i forhold til fiske og annet friluftsliv. Fyllingen vil imidlertid i større grad enn de to andre, mindre omfattende alternativene føre til innsnevring av elveleiet og endringer i strømhastighet. Området kan derfor bli mindre attraktiv for fisk, og dermed fiske enn ved de to andre utfyllingsalternativene. Samtidig vil en sti gjøre det mulig å gå sammenhengende langs elvekanten uten at en vil være nødt til å gå opp på veien. Støy fra trafikken på nye E6 vil gjøre området mindre attraktivt både i forhold til fiske, men også for andre former for friluftsliv. Belysning på veien vil også gi redusert kvalitet for fiske etter sjøørret som i hovedsak foregår i den mørke delen av døgnet. I de siste årene har sjøørreten vært fredet på grunn av sterk redusert bestand, men dette er forhåpentligvis forbigående. Mange fiskere setter pris på at fisket foregår i områder med rike naturkvaliteter. Ny E6 på utsiden av Kleivahammaren vil ha stort omfang av negativ påvirkning på områdets kvaliteter for friluftsliv og lokalt næringsliv. Samlet vil inngrepet og konsekvensene dette medfører sannsynligvis bli mest negativt for Nedre Løberg-valdet, men også for Feragen-valdet, som i sin helhet ligger rett overfor tiltaksområdet. Konsekvensene vil bli størst på vestsiden av 27 (44) repo002.docx

32 elva ved alt. 2 og 3, og størst på østsiden ved alt. 1. Konsekvensene for friluftsliv og lokalt næringsliv vil bli store. 3.4 Oppsummering verdier og konsekvenser for allmenne interesser Tabell 4 Oppsummering av verdier og konsekvenser for allmenne interesser. Verdi Konsekvens Allmenne interesser Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Naturmiljø Middels Middels negativ Middels negativ Middels negativ Fisk Stor Stor negativ Stor negativ Middels negativ Fiske Stor Stor negativ Stor negativ Stor negativ 28 (44) repo001.docx

33 4 Vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 10 samlet belastning Naturmangfoldlovens (nml.) 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning sier: «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». I dette prosjektet er det gjort en vurdering av samlet belastning for økosystemet Gaula, forårsaket av bygging av nye bruer ved Kvål, Ler og Røskaft, samt fylling ved Kleivahammaren. I vurdering av sumbelastningen er tidligere gjennomførte inngrep og planlagte inngrep innenfor hovedløpet til Gaula fra øvre del av vassdraget til utløpet ved Gaulosen. Hypotetiske, fremtidige tiltak er ikke tatt med i vurderingen. Det har i de siste hundre årene vært et stort press på naturverdiene i økosystemet Gaula som følge av inngrep som grusuttak, sikringstiltak, fyllinger i forbindelse med veiprosjekter, oppdyrking av nye jordbruksarealer og brubygging. Sikringsarbeider (flom- og erosjonssikring) har ført til at elva i stor grad er «låst» slik at den naturlige dynamikken i mye mindre grad er til stede. Dette betyr at elva ikke kan danne nye løp eller utvide løpet, og at vannhastigheten øker. Utretting og innsnevring av elveleiet fører også til at erosjonen i større grad skjer på bunnen av elva og ikke på elvekantene slik som er tilfelle i naturlig situasjon. Uttak av store mengder grus på fra ca til 1990 har også bidratt sterkt til senkning av elvebunnen. I denne perioden er det tatt ut ca. 4 millioner kubikkmeter grus. Den største utfordringen i dag er at hele elvestrengen i midtre og nedre deler av vassdraget stadig senker seg. I enkelte områder blir det blottlagt leire. Dette har store negative konsekvenser for både vannkvalitet, bunndyr og fisk. Figur 9 viser omfanget av sikringstiltak (flom- og erosjonssikring) som er gjennomført i Gaula fra Støren og ned til utløpet i Trondheimsfjorden. Det er ikke planlagt nye, omfattende sikringstiltak utover reparasjoner av gamle tiltak samt sikring i forbindelse med bygging av ny bru i forbindelse med ny E6 (Mads Johnsen, NVE, pers.medd.). 29 (44) repo002.docx

34 repo001.docx Figur 9 Sikringstiltak (cerise streker) i Gaula fra Støren til Gaulosen. Kleivahammaren indikert med blå pil. 30 (44)

35 Når elva blir dypere og hastigheten øker, fører dette til at arealene som er egnet som gyte- og oppvekstområder for laks og sjøørret blir redusert. Dette er en generell trend i lakseelvene både i regionen og på landsbasis. Nye inngrep strider derfor imot forvaltningsmålene for arter i nml. 5: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.» Inngrepene, og da spesielt sikringstiltakene, har også bidratt til tilbakegang av naturtyper som kun finnes i naturlige vassdragssystem grunnet oversvømmelser og erosjon som oppstår ved flommer. De vanligste naturtyper er flommarkskog (f.eks. gråor-heggeskog), flomdammer og kroksjøer og elveørvegetasjon (f.eks. mandelpilkratt og klåvedkratt). Utbredelsen av flomdammer og kroksjøer og elveørvegetasjon med artene mandelpil og klåved er svært begrenset både lokalt og på landsbasis, mens flompåvirket gråor-heggeskog er mer vanlig. Nml. 4 sier følgende om forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer: «Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig.» Samlet vil bygging av tre nye bruer og utfylling i Gaula ved Kleivahammaren føre til økt belastning på Gaula som økosystem ved å forverre tilstanden for lakse- og sjøørretbestandene og vassdragstilknyttete naturtyper. 31 (44) repo002.docx