Grunneiermøte Losen- Kåsen i Melhus kommune. Alternativsvurdering- Kleivhammaren

Transkript

1 Grunneiermøte Losen- Kåsen i Melhus kommune Alternativsvurdering- Kleivhammaren

2 Grunneiermøte Losen- Kåsen Bakgrunn KDP forutsetter fjellskjæring i Kleivhammaren over en ca 250 m lang strekning og en mindre utfylling Gaula for å komme fram med ny E6/ lokalveg Etter å ha undersøkt bergskjæringa nærmere var SVV skeptisk til inngrep pga høyden ( ca 50 m ved helningsvinkel 1: 10 ), behovet for bergsikring og risiko både i byggefase og etter at vegen står ferdig Det ble avholdt møte med kommunen, NVE, FM. «Alle muligheter og konsekvenser må utredes» Statens vegvesen satte i gang en rekke undersøkelser for å fremskaffe et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig. Statens vegvesen engasjerte Sweco for utredning av konsekvensene ved en evt utfylling i Gaula. 3 grader av utfylling Parallelt har SVV sett på alternative løsninger som bru, forlengelse av tunnel, og skjæring i Kleivhammaren Til sammen 6 ulike løsninger som er vurdert

3 Grunneiermøte Losen- Kåsen Alternativer Fjellskjæring i Kleivhammaren Utfylling i Gaula - Alt 1 E 6 og lokalveg på fylling stor utfylling - Alt 2 E 6 og lokalveg på fylling i kombinasjon med mur - middels utfylling - Alt 3 E 6 utenfor Kleivhammaren Lokalveg i tunnel - liten utfylling E 6 i bru forbi Kleivhammaren Lang tunnel

4 Grunneiermøte Losen- Kåsen Nye undersøkelser i reguleringsfasen Ingeniørgeologi Geoteknikk Kartlegging av gyteområder (i samarbeid med Gaula natursenter og NIVA) Supplerende naturtyperegistreringer (naturtype, fisk, bunndyr og vannkvalitet) Konsekvenser ved utfylling i Gaula mht hydrologi og allmenne interesser Krysningsbehov - Innspill fra grunneierne - Behov for viltkryssing/ vilttiltak

5 Grunneiermøte Losen- Kåsen Geotekniske undersøkelser Påvist kvikkleire på begge sider av Gaula

6 Grunneiermøte Losen- Kåsen Geotekniske undesøkelser Ved Kleivhammaren Topplag av grus på 2-8 m over kvikkleire Overgangen til kvikkleire ligger omtrent på nivå med elvebunn (djupålen) i Gaula Kryss til Ler Kan være behov for stabiliserende tiltak som motfylling og utslaking av skråninger

7 Fjellskjæring

8 Fjellskjæring Kleivhammaren er høy og bratt og er preget av å ha flere sprekker Det er observert ei markert sprekk med strøkretning N S og helning (fallvinkel) mot vegen, se bilde. Denne sprekkeorienteringen kan finnes igjen andre steder. Ellers observeres gjennomsettende vertikale sprekker som står tilnærmet vinkelrett på vegen (dvs. strøkretning omtrent Ø-V

9 Fjellskjæring Anbefales å legge inn hyller for hver m skjæringshøyde. Ved sprenging er det svært vanskelig å unngå at sprengstein kommer ukontrollert ned i dalbunnen Dersom større volum eller større blokker kommer ut i elva, kan det i verste fall forårsake grunnbrudd i elvebunnen Tiltak for å redusere risikoen kan være: - wiresaging - forbolting - små salver med tett bormønster og reduserte ladninger - Bygging av fangvoller mot elva

10 Fjellskjæring- hyller Total skjæringshøyde på m

11 Fjellskjæring

12 Skjæring illustrasjon naturinngrep

13 Konsekvenser - Fjellskjæring Risiko for ukontrollert utglidning Risiko er knyttet både til anleggsfase og driftsfase Store drift- og vedlikeholdskostnader Stort naturinngrep - fjernvirkning Lokalveg må holdes stengt i byggeperioden Lokalveg under stor fjellskjæring kan oppleves utrygt av de som ferdes langs vegen Må bygges anleggsveg i uberørt, skogbevokst og sidebratt terreng Berøring av edellauvskog ved Kleivhammaren? Tursti kan anlegges langs elva

14 Utfylling i Gaula

15 Utfylling i Gaula 3 alternativer

16

17 Konsekvensvurdering Sweco Hva som ble undersøkt Endring i elvetverrsnitt og strømningsforhold To vannføringssituasjoner: - Middelvannføring årsflom Allmenne interesser - Naturmiljø - Fisk - Friluftsliv og lokalt næringsliv

18 Konsekvensutredning Sweco Elvetverrsnitt og strømningsforhold Stor økning av vannhastigheten ved fylling, spesielt ved flom ved at tverrsnittet innsnevres Stor fare for erosjon langs fylling og på elvebunnen Må påregnes omfattende erosjonssikring Størst påvirkning ved alt 1 og 2. Ved alt 3 har fyllingen lite påvirkning på strømningsforhold og behovet for erosjonssikring er lite. Brukar ved kryssing til Ler har liten påvirkning ved normalvannstand Øker vannstanden ved middelvannføring Skaper oppstuving oppstrøms Kleivhammaren ved 200-års-flom Sweco har ikke sett på tverrsnittskompensasjon som avbøtende tiltak

19 Konsekvensutredning Sweco Allmenne interesser Naturmiljø: Fisk: Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Friluftsliv og lokalt næringsliv: Stor negativ konsekvens

20 Konsekvensutredning Sweco Naturmiljø Vanntilknyttet vegetasjon: Elveørvegetasjon og flommarksvegetasjon (tilpasset elvas naturlig dynamikk) Leveområde for fugl og flere rødlistearter (bl.a. mandelpil, klåved, elvesandjeger) Nedgang i typisk elvekantvegetasjon grunnet utretting, flom- og erosjonssikring, grusuttak elva rettere og dypere, hindrer nydannelse av naturtypene Middels negativ konsekvens av tiltaket: - Økt flompåvirkning av elvenær vegetasjon på østsiden (positivt) - Redusert utstrekning på sikt 20 04/12/2014

21 Konsekvensutredning Sweco Fisk- laks og sjøørret Prosjektområdet har stor verdi for fisk Gaula nasjonalt laksevassdrag Skal beskyttes mot inngrep og annen aktivitet i vassdraget som skader laksebestanden Lakseførende strekning ca. 100 km Mange inngrep/tiltak i elva reduserer mengde og kvalitet på gyte- og oppvekstområder over tid Tilgang på skjul (hulrom) i hele elva og kanskje også gyteområder begrensende for produksjonen 04/12/

22 Konsekvensutredning Sweco Fisk- laks og sjøørret Utfylling og økt strømhastighet gir dypere og smalere elv som reduserer det vanndekte arealet på sikt. Kapasiteten for produksjon av ungfisk blir redusert Økt strømhastighet på gyteområdet medfører endring i substratet. Området blir mindre egnet til gyting. Stor negativ konsekvens for fisk. 04/12/

23 Konsekvensutredning Sweco Friluftsliv og lokalt næringsliv Fiske etter laks og sjøørret. Populær strekning. Inntekter fra salg av fiskekort, overnatting, handel etc. Tre vald berørt: Borten Losen, Nedre Løberg og Feragen Støy, redusert fremkommelighet /tilgjengelighet, lavere naturkvaliteter Store negative konsekvenser (størst for vestsiden ved alternativ 2 og 3, størst for østsiden ved alternativ 1) 04/12/

24 Konsekvensutredning Sweco Avbøtende tiltak Naturmiljø: Ikke fjerne grusør Ikke erosjonssikre østre elvebredd Ivareta skogsområde øst for elva Regulere som natur- eller friluftsområde Fisk: Erosjonssikring av elvebunnen. Mulig utlegging av gytegrus. Fiske: Tilpasning av fiskesti 2 etasjer Parkeringsplasser Støyskjerming 04/12/2014

25 Konsekvenser - Utfylling i Gaula Negative konsekvenser jfr. KU-Sweco Krever omlegging av gytebekk (fiskeførende) Omfattende setningsproblematikk Usikkerhet mht erstatninger for redusert laksefiske ol Framtidige «problem» relateres til veg/ utfylling Lokalveg i tunnel (alt 3) krever at det etableres eget tilbud til gående og syklende i tunnel (utvidelse av tunnelprofil). Kan oppleves utrygt for myke trafikanter Ingen tursti langs elva ved alt 2 og 3 Bevarer Kleivhammeren som landemerke

26 Bru ved Kleivhammaren

27 Bru ved Kleivhammaren Alternativ med bru forbi frarådes i geoteknisk rapport på grunn av stor risiko for ukontrollerbar erosjon langs peler

28 Lang tunnel

29 Lang tunnel

30 Kryss til Ler må flyttes nordover

31 Konsekvenser - Lang tunnel Kryss til Ler må flyttes lengre nord Geoteknisk bedre kryssplassering Noe mer arealbeslag på østsida av Gaula pga lenger adkomst til Ler Kan få større virkninger for Loa avhengig av kryssplassering Økt støybelastning ved tunnelpåhugg Lokalveg som i dag Kostbar løsning Større driftskostnader enn veg i dagen

32 Oppsummeringstabell Alt Natur og miljø Landskap Grunnerverv Geoteknikk/ Alt 1 Stor Alt 2 Middels Alt 3 Liten Middels negativ konsekvens for naturverdier Stor negativ konsekvens for fiske, friluftsliv og lokalt næringsliv Stor fare for erosjon Omlegging gytebekk Tursti lang Gaula kun ved alt. 1 Bevarer Kleivhamm som landemerke Alt 1 best mht fjernvirkning. Kantsone kan redusere noe visuell støy fra vegen Alt 2 Mur kan ha negativt utslag på fjernvirkning Usikkerhet mht erstatning for redusert laksefiske (bla utfyllingens påvirkning av elva, adkomst etc) geologi Kvikkleire under gruslag Behov for motfyllingutslaking av skråning fra ramper ved kryss til Ler TS/lokalveg/ tursti Alt 1 og 2 Lokalvegsystem ivaretatt. Tursti på utsiden av ny veg ved alt 1. Alt 3 Lokalveg i tunnel. Det må etableres eget tilbud til gående og syklende i tunnel. Behov for større tunnelprofil. Kan oppleves utrygt. Anlegg, drift, vedlikehold Omfattende plastring av fyllingsskråning og elvebunn. Brukar bidrar til oppstuking. Setningsproblematikk knyttet til mur i alt 2 og 3 samt til etablering av kryss Framtidige problemer i elva «hektes» på SVV Al Tunnel Ingen inngrep i Gaula Kan få negative virkninger for Loa avhengig av kryssløsning Tunnelportal påvirker nærmiljø Bedre kryssløsning enn for nedre Losen Noe mer arealbeslag grunnet lenger adkomst til Ler Økte nærføringsulemper, støy Geoteknisk bedre med kryss lenger nord Lokalveg over tunnelportal Tunnel- Større drifts-kostnader enn veg i dagen Alt 5 Fjell Anleggsveg: berøring av edellauvskog ved Kleivhammaren? Stort inngrep med betydelig fjernvirkning Tiltak i anleggsperioden pga nærhet til anleggsområde Problematisk høy fjellskjæring med oppsprukket fjell Lokalveg under stor fjellskjæring, kan oppleves utrygt. Lokalveg må stenges i flere mnd under anlegg Store drifts- og vedlikeholdskostnader Ettersikringstiltak Risiko for ukontrollert utglidning

33 Anbefalt alternativ LANG TUNNEL Utslagsgivende for Statens vegvesen: For stor risiko knyttet til sprengning i anleggsfase og fare for ukontrollert utglidning ved inngrep i Kleivhammaren Dokumentert store negative konsekvenser for allmenne interesser ved utfylling i Gaula. Stor usikkerhet knyttet til øvrige virkninger av inngrep og avbøtende tiltak Tunnelalternativet er noe dyrere, men har langt mindre usikkerhet enn de andre alternativene

34 Vegen videre

35

36 Videre utredning og detaljering «Låsing» av veglinje: - Kryss Ler - Kryssing av bekker - Brukryssing Kvål hydrologiske undersøkelser - Annet krysningsbehov - Støyvurdering - Risikovurdering tunnel - Detaljere, utforme og avsette avbøtende tiltak Teknisk plan: Sommer 2015 Endelig planforslag: November 2015 Vedtak av plan: Mai 2016