Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk. PhD programme in social work and social policy. 180 studiepoeng.

Transkript

1 Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk PhD programme in social work and social policy 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget 2009 Dato Gjeldende fra Siste endringer godkjent av studieutvalget Fakultet for samfunnsfag Institutt for sosialfag

2 Contents 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Vurdering og bedømmelse... 8 Opplæringsdelen... 8 Avhandlingsdelen Emneplaner Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk Kvantitativ metode Kvalitativ metode Vitenskapsteori og forskningsetikk for sosialfag Valgfrie fordypningsemner: Barn og unge i velferdsstaten: Forståelser og forskningstilnærminger Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet Forskningsetikk Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid Andre aktuelle emner

3 1. Innledning Formålet med ph.d.-programmet i sosialpolitikk og sosialt arbeid er at kandidatene skal kvalifisere seg for forskning, undervisning, utviklingsarbeid og annen virksomhet innenfor sosialt arbeid og sosialpolitikk hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Det er stigende etterspørsel etter personer med førstestillingskompetanse både til undervisningsog forskerstillinger ved høgskolene og universitetene, og til forskerstillinger i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved forskningsinstitutter. Fagfeltet etterspør også ny kunnskap og forståelse. Ph.d.-programmet er disiplinoverskridende i den forstand at det baserer seg på bidrag fra flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner. Programmet kjennetegnes av metodologisk og teoretisk pluralisme. Samtidig er det lagt vekt på å gi den enkelte ph.d.- kandidat stor mulighet til fordypning. Ph.d.-programmet skal bidra til at de fenomenene som utforskes analyseres i historisk, sosial og kulturell kontekst, og i tillegg legge vekt på et internasjonalt og komparativt perspektiv. Det gjelder både i forskning om relasjoner mellom sosialarbeidere og klienter, og om utforming og implementering av sosialpolitiske programmer. Koplingen mellom sosialt arbeid og sosialpolitikk gjør det mulig å undersøke hvordan tiltak og beslutninger påvirker menneskers hverdagsliv, levekår og livskvalitet i ulike livsfaser og livsformer og hvordan den enkeltes livssituasjon må forstås i lys av sosialpolitiske forhold. I et slikt perspektiv fungerer sosialt arbeid og sosialpolitikk gjensidig berikende. Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel/emnedel (35 studiepoeng) og en forskningsdel (145 studiepoeng). Normert tid Ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk er lagt til rette for at det skal kunne fullføres innenfor en tre års effektiv forskerutdanningsperiode eventuelt fire år inkludert pliktarbeid. 2. Målgruppe Målgruppen for ph.d.-programmet er personer med sosialfaglig, helsefaglig, samfunnsvitenskapelig eller humanistisk bakgrunn som ønsker å skaffe seg forskningskompetanse innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. 3. Opptakskrav Det vises til 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (heretter ph.d.-forskriften ved HiOA). For å bli tatt opp til ph.d.-programmet må søkeren ha fullført hovedfag, mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende innen sosialfag, helsefag, samfunnsvitenskap eller humaniora. Søknad om opptak skal inneholde en plan for studiet. Planen skal inneholde prosjektbeskrivelse, plan for opplæringsdelen, tidsplan, finansieringsplan og forslag til 3

4 veileder(e). Den endelige fastsettelse av veiledere foretas av det lokale doktorgradsutvalget ved fakultetet. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstilling, teorigrunnlag og valg av metode. Beskrivelsen skal angi framdriftsplan for de ulike delene av forskningsarbeidet. Det vises til søknadsskjema som ligger ute på fakultetets nettsider: Grunnlaget for opptak er prosjektbeskrivelsens relevans og kvalitet, og finansiering. Kvaliteten på master/hovedfags-oppgaver og andre skriftlige arbeider kan og bli vurdert. Avgjørelse om opptak foretas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak formaliseres i en kontrakt mellom ph.d.-kandidat, veileder og høgskolen, evt. også mellom høgskolen og ekstern institusjon. Kontrakten angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Kontrakten skal videre bl.a. angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Opptak gis under forutsetning av godkjent finansiering. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere Emnene tilbys primært ph.d.-kandidater. Forutsatt ledig plass vil enkelte av emnene åpne for søkere med fullført mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen sosialfag, helsefag, samfunnsvitenskap eller humaniora søke om opptak til enkeltemner. Det kreves minimum karakter B på master-/hovedoppgaven. Søkere som ikke er tatt opp til ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.- prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, hvor de eventuelt er i ph.d.-løpet og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt. Maks. antall deltakere er 15. Praktisk informasjon og søknadskjema for enkeltemner er tilgjengelig på fakultetets nettsider. Avslag på søknad om opptak kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen og Oslo og Akershus. Læringsutbytte Etter å ha fullført ph.d.- programmet har kandidaten følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten 4

5 er i kunnskapsfronten innen sitt fagområde og kan relatere dette til vitenskapsteoretiske problemstillinger kan hensiktsmessig vurdere og anvende ulike metodologiske tilnærminger i utvikling av forskbare problemstillinger innen fagfeltet har forskerkompetanse innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk kan bidra til utvikling og produksjon av ny kunnskap og teori innen faget Ferdigheter Kandidaten kan fungere som selvstendige forskere innen sitt fagområde formulere problemstillinger innen sosialt arbeid og sosialpolitikk presentere forskning nasjonalt og internasjonalt i forskningskonferanser og andre fora presentere forskning populærvitenskapelig veilede kandidater på flere nivåer Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere forskningslitteratur kritisk i forhold til teori og metode formidle forskning nasjonalt og internasjonalt på sitt felt plassere sin forskning i det generelle kunnskapsfeltet med basis i det analytiske arbeidet bidra til kunnskapsproduksjon innen sitt felt identifisere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger i egen og andres forskning Kjønnsperspektivet I tillegg til et eget fordypningsemne, Interseksjonalitet, vil kjønn bli analysert ikke bare som en variabel men som en analytisk kategori. Dette gjelder for vurdering av annen forskning, undervisning og i utarbeidelsen av eget prosjekt. Etikk I planleggingen av forskningsprosjektet vil etiske vurderinger være sentrale i alle faser i prosjektet og innen opplæringsdelen. Kildehenvisning Korrekt bruk av kildehenvisninger og etterprøvbarhet er et krav i all forskning. Kandidater skal i opplæringsdel og forskningsdel følge retningslinjer for riktig henvisning og sitatbruk. 5

6 Mangelfulle henvisinger kan bli vurdert som plagiering og fusk, og være brudd på forskningsetiske retningslinjer jf. Universitet- og høyskoleloven 4-7 og Innhold og oppbygging Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel (35 studiepoeng) og en forskningsdel (145 studiepoeng). Opplæringsdel (35 studiepoeng) Opplæringsdelen i sosialt arbeid og sosialpolitikk skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen innleveres, jf. forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Opplæringsdelen skal støtte opp under ph.d.-kandidatens forskning. Den består av en obligatorisk del som gir teoretisk, metodologisk og forskningsetisk skolering som skal bidra til gjennomføringen av avhandlingsarbeidet. I tillegg skal kandidaten gjennomføre et valgfritt emne på 5 studiepoeng. Kandidaten skal gjennomføre opplæring innenfor følgende emner Teoriemne, 10 studiepoeng Metodologi, 20 studiepoeng Valgfritt fordypningsemne, 5 studiepoeng Teoriemne - 10 studiepoeng Det obligatoriske teoriemnet er Ideer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Metodologi - 20 studiepoeng I metodologidelen velger kandidaten et emne på 10 studiepoeng i kvalitativ metode eller et emne på 10 studiepoeng i kvantitativ metode. I tillegg skal kandidaten ha 10 studiepoeng i vitenskapsteori. Metodologiske emnene tilbys i programmet og/eller i institusjonen. Eventuelt kan tilsvarende emner velges ved andre universiteter/høgskoler i Norge eller utlandet. Aktuelle metodologiske emner tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS), enkelte i samarbeid med eget ph.d.-program. Valgfritt fordypningsemner - 5 studiepoeng Innenfor programmets rammer er det utviklet følgende emner som kan inngå i fordypningsdelen: Barn og unge i velferdsstaten Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet Forskningsetikk Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid 6

7 Det faglige fordypningstilbudet på doktorgradsprogrammet varierer fra semester til semester og vil være avhengig av kandidatenes interesser og faglige fordypning samt aktiv forskning på instituttet. Vi viser til fakultetets nettsider for fortløpende oppdatert emnetilbud for inneværende og nærmeste semestre. Kandidaten bør også orientere seg om aktuelle faglige tilbud utenfor instituttets/fakultetets doktorgradsprogram - ved andre institusjoner og i andre land. Det vises her til en samfunnsvitenskapelig forskerkursportal ved Universitet i Oslo som oppgir relevante lenker til forskerkurs ved norske og utenlandske universiteter og forskningsmiljøer: 5. Studiets arbeids- og undervisningsformer Opplæringsdelen I alle emner vil undervisningsformene være varierte og kunne veksle mellom forelesninger, diskusjoner, fremlegg av kandidater muntlig eller skriftlig og individuelle tilbakemeldinger. De fleste emner vil være seminarpreget og ha en varighet på tre eller fire dager. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Etter søknad kan fremlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes i opplæringsdel med inntil 3 studiepoeng totalt. Søknaden må være anbefalt av veileder. Fakultetets doktorgradsutvalg vurderer søknad og omfang av studiepoeng. Deltakelse i oppgaveseminar og midtveisevaluering Det vil bli organisert ulike seminarer hvor aktuelle forsknings- og forskerutdanningsproblemer vil bli drøftet. Det er forventet at kandidaten deltar aktivt. I tillegg settes det opp midtveisseminar/evaluering hvor kandidaten legger fram sitt avhandlingsprosjekt og får kommentarer fra opponent fra utenfor instituttet. Veiledere og forskere i studiets forskningsmiljøer inviteres til å delta. Avhandlingsdelen Arbeidet med doktorgradsavhandlingen er aktiv forskning under veiledning. Veiledningsplikten reguleres av ph.d.-forskriften ved HiOA 3. Hovedveileder skal i utgangspunktet være knyttet til instituttet/fakultetet. Kandidaten kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner. Veileders totale tidsbruk til kandidaten er stipulert til 210 timer, inkludert kontakttid med kandidat, forberedelse, gjennomlesing, etterarbeid osv. 7

8 Kandidaten har rett til i alt 70 timer direkte veiledning i løpet av studietiden. Ved første veiledningsmøte lages en framdriftsplan. Kandidat og veileder skal årlig levere framdriftsrapport, jf. 3-3 i ph.d.-forskriften ved HiOA. 6. Internasjonalisering Det er forventet at kandidaten holder seg oppdatert om internasjonal forskning på området og arbeider for å knytte kontakter til utenlandske kollegaer på feltet. Det vil bli lagt til rette for utenlandsopphold, og avdelingen vil invitere forskere fra utenlandske institusjoner for å holde forelesninger. Formidling Det forventes at studenten presenterer minst et paper på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres kandidaten til å formidle sitt prosjekt i relevante fora og kanaler. 7. Vurdering og bedømmelse Graden ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk tildeles (jf. forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved HiOA) på grunnlag av godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas Opplæringsdelen Kandidatene skal skrive et essay til emnene. Veiledende norm for lengde på essay er 8-10 sider for 5 studiepoengs emner og sider for emner på 10 studiepoeng. Essayet leveres innen 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer essayet. Dersom essayet ikke kan godkjennes, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. 8

9 Følgende emner inngår i programmet: Semester Emnekode Emnenavn Stp. Vurderings-/ eksamensform Vurderings uttrykk Høst SP9000 Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk 10 Essay Bestått/ ikke bestått Vår SP9110 Vitenskapsteori og forskningsetikk for sosialfag 5 Essay Bestått/ ikke bestått Vår /Høst SP9100 Kvalitativ metode 10 Essay Bestått/ ikke bestått I samarbeid med SPS Kvantitativ metode Vår SP9260 Barn og unge i velferdsstaten 5 Essay Bestått/ ikke bestått Vår/Høst SP9290 Evidens, evaluering og kunnskap i praksisfeltet 5 Essay Bestått/ ikke bestått Høst SP9280 Forskningsetikk 5 Essay Bestått/ ikke bestått Vår SP9230 Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk Høst SP9250 Praksisbasert forskning og aksjonsforskning i sosialt arbeid 5 Essay Bestått/ ikke bestått 5 Essay Bestått/ ikke bestått Avhandlingsdelen Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere enkelte, men tematisk relaterte artikler. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og dersom det er en sammenheng mellom delene og det redegjøres for denne sammenhengen i en kappe (jf. ph.d.-forskriften ved HiOA). Ved artikkelskriving skal avhandlingen bestå av minst tre artikler. Hvis veileder er av den oppfatning at flere enn tre artikler må til for å sikre avhandlingens kvalitet, kan det kreves flere (jf. retningslinjer for artikkelskriving på fakultetets nettsider). 9

10 Bedømmelse reguleres av ph.d.-forskriften ved HiOA 6-7. Forskriften gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling. 8. Emneplaner Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk Emnekode og emne navn Engelsk emnenavn Emnet inngår i SP9000- Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk Ideas and Concepts in Social Work and Social Policy Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 10 Semester Undervisningsspråk Høst Norsk Innledning Emnet er obligatorisk for alle kandidater. Det anbefales at kandidaten avlegger emnet så tidlig i studieløpet som mulig. Emnet anlegger et begrepsmessig og idéhistorisk perspektiv på sosialt arbeid og sosialpolitikk som kunnskapsfelt og institusjonell praksis. Emnet skal utvikle integreringen av de to fagfeltene, sosialt arbeid og sosialpolitikk og vil bestrebe seg på at undervisningen og problemstillingene som tas opp, bidrar til en slik integrering. Emnet består av tre tematiske hovedkomponenter: Sentrale metodiske tilnærminger til studiet av begreper og idéer Sentrale fagtradisjoner innenfor sosialt arbeid og sosialpolitikk. Utvikling av kjernebegreper innenfor sosialpolitikk og sosialt arbeid. Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere 10

11 For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om og innsikt i ulike metodiske tilnærminger i studiet av begreper og ideer og har oversikt over hovedlinjene i den metodologiske debatten om studiet av idéer og begreper kjenner kunnskapsfronten i sentrale fagtradisjoner i sosialpolitikk og sosialt arbeid har fordypet kunnskap i og forståelse av sentrale begreper og ideer i fagfeltet sosialt arbeid og sosialpolitikk Ferdigheter Kandidaten kan reflektere over og formidle fagfeltets forskningsfelt og idéhistoriske utvikling bidra til å utvikle sentrale ideer og begreper innen sosialt arbeid og sosialpolitikk vurdere ulike metodologiske verktøy for å kunne sammenstille og problematisere begreper og idéer innen fagfeltet Generell kompetanse Kandidaten kan bidra til å videreutvikle fagdebatten om grunnlagsspørsmål i sosialt arbeid og sosialpolitikk identifisere fornyende teoretiske problemstillinger med relevans for sosialt arbeid og sosialpolitikk formidle teoretisk forskning nasjonalt og internasjonalt Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner og kandidatfremlegg der klassiske tekster drøftes og aktuell forskning presenteres. Kandidatene skal legge fram analyser av pensum og andre tekster. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering 11

12 Et essay på mellom sider skal leveres innen 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer essayet. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 10 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum Pensum er dels generelt, dels spesifikt for ideer og begreper som er fokus for det inneværende året. Totalt pensum ca sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensumjustering godkjent av instituttleder Litteraturliste Baldwin, Peter. (1996). "Can we define a European welfare state model?" In B Greve (ed): Comparative welfare systems. London: MaxMillan Ltd., p Cornell, Kathryn L. (2006). "Person-in-situation: History, theory and new directions for social work practice. Praxis vol 6, Fall, De Swaan, Abram. (1989). In Care of the State. Oxford: Oxford University Press. Chapter 2: Local charity, regional vagrancy, and national assistance. p Engebretsen, Eivind. (2013). The Catholic Counter-Reformation and the idea of hunger. A close reading of two appeals for alms from the Paris area in the year Social history. 38(4), p Dwyer, Peter. (2010). Understanding social citizenship. Ch 1 Introduction and ch 10 Global citizenship? Bristol, Policy Press p 1-15 and Esping-Andersen, Gøsta. (1990).The three worlds of welfare capitalism, ch 3: "The welfare state as a system of stratification." p Cambridge: Polity Press. Freeden, Michael. (2003). Chapter 4: "The struggle over political language. " I Freeden, M. Ideology. A very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press s Gallagher, Cathrine. (2000). The Potato in the Materialist Imagination. In Gallagher, Cathrine & Greenblatt, Stephen. Practicing New Historicism. Chicago: The University of Chicago Press, p Hedlund, Marianne. (2009). "Meningsbrytninger i begrepet funksjonshemming. I Jan Tøssebro (red): Funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget s

13 Heywood, Andrew. (2007). Political ideology. Houndsmill, Basingstoke: Palgrave Macmillan s 1-21, 23-36, 52-63, 65-78, (om liberalisme og konservatisme) King, Desmond and Fiona Ross. (2010). "Critics and beyond." In The Oxford Handbook of the Welfare State, Part 1: Philosophical justifications and critiques of the welfare state, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, Oxford: Oxford University Press p Korpi, Walter. (2006). "The Power Resources Model". In The Welfare state reader red. Francis G. Castles og Christopher Pierson. Cambridge: Polity p Koselleck, Reinhart and Hayden White. (2002). The practice of conceptual history timing history, spacing concepts. Stanford, Calif., Stanford University Press: Kunstreich, Timm. (2003). Social welfare in Nazi Germany. Journal of Progressive Human Services 14:2, p Lovelock, Robin, Lyons, Karen and Powell, Jackie (eds.) (2004). Reflecting on social work - discipline and profession, Aldershot, GB, Ashgate (182 sider) Marshall, T. H. (2006). "Citizenship and Social Class". In The Welfare state reader, red. Francis G. Castles og Christopher Pierson, Cambridge: Polity O'Connor, Julia. (1993). "Gender, class and citizenship in the comparative analysis of welfare state regimes. The British journal of Sociology 44 (3), Pierson, Chris and Matthieu Leimgruber. (2010). "Intellectual roots." In The Oxford Handbook of the Welfare State, Part 1: Philosophical justifications and critiques of the welfare state, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, Oxford: Oxford University Press. Priestley, Mark. "Disability." In The Oxford Handbook of the Welfare State, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, Oxford: Oxford University Press. Ranta-Tyrkkö, S. (2011). High time for postcolonial analysis in social work. Nordic Social Work Research, 1 (1): Saunders Peter. (2010). "Inequality and poverty." In The Oxford Handbook of the Welfare State, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, Oxford: Oxford University Press. Sløk, Johannes. (1970). Hva er idehistorie? Et programskrift. Oslo: Cappelen. 70 sider Stjernø, Steinar. (2008). "Social democratic values in the European welfare states". In Culture and Welfare State. Values and Social Policy in a Comparative Perspective. red. Wim 13

14 van Oorschot, Michael Opielka og Birgit Pfau-Effinger, Cheltenham/UK; Northampton/ MA, USA: Edward Elgar. Titmuss, Richard. (2006). "Universalism versus Selection". In The Welfare state reader, red. Francis G. Castles og Christopher Pierson, Cambridge: Polity Titmuss, Richard. (1977). "What is social policy?" In Richard M Titmuss: Social Policy, red. B Abel-Smith og K Titmuss, London: George Allen and Unwin. Torgersen, Ulf. (1996). Kapittel 6: "Behov og kompensasjon." I Ulf Torgersen: Belønning, behov, nytte. Tildelingsordninger. Oslo: Tano Ascehoug s Villandsen, Kaspar. (2004) Det social arbejdets genealogi. Om kampen for at gøre fattige og udstødte til frie mennesker. Hans Reitzels Forlag (260 sider) e-bok - kan printes White, Stuart (2003). Welfare contractualism. In Stuart White: The Civic Minimum. On the rights and obligations of economic citizenship. Oxford: Oxford University Press, White, Stuart. (2010). "Ethics." In The Oxford Handbook of the Welfare State, Part 1: Philosophical justifications and critiques of the welfare state, red. Francis Castles, Stephan Leibfried, Jane Lewis, Herbert Orbinger and Christopher Pierson, Oxford: Oxford University Press. Øverbye, Einar. (2013). "Velferdsprofesjonene i aktiveringsstaten: En studie av ambivalente relasjoner." I Anders Molander og Jens-Christian Smeby (red.): Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget s Emner innen forskningsmetodologi, 20 studiepoeng I metodologidelen velger kandidaten et emne på 10 studiepoeng i kvalitativ metode eller et emne på 10 studiepoeng i kvantitativ metode. I tillegg skal kandidaten ha 10 studiepoeng i vitenskapsteori. De metodologiske emnene tilbys i programmet og/eller i institusjonen. Eventuelt kan tilsvarende emner velges ved andre universiteter/høgskoler i Norge eller utlandet. For studieåret vil aktuelle metodologiske emner tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS), enkelte i samarbeid med ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Emnene i denne delen tar sikte på å gi kandidatene et metodologisk reflektert, men også praktisk grunnlag for sin forskningsinteresse. Det innebærer bl.a. å kunne utforme et epistemologisk konsistent design, gjennomføre en empirisk undersøkelse og forholde seg 14

15 kritisk til foreliggende forskningslitteratur. Kandidaten velger enten emnet kvalitativ metode eller kvantitativ metode. Ph.d.-programmet tilbyr også valgfrie metodologiske fordypningsemner (se neste del). Både innenfor de kvalitative og kvantitative metodemner vil det være ulike metodiske tilnærminger som man forholder seg til hver gang emnet settes opp. Metodologiske emner tilbys vanligvis i vårsemesteret. Kvantitativ metode Kvantitative metodeemner tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS), viser til deres nettside for emneplan: Kvalitativ metode Emnekode og emne navn Engelsk emnenavn Emnet inngår i SP9100 Kvalitativ metode Qualitative Methods Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 10 Semester Undervisningsspråk Vår Norsk/engelsk Innledning Emnet vil gi en solid orientering om noen tradisjoner og tilnærminger som betegnes som kvalitativ forskning og deres epistemologiske basis. Det vil være ulike metodiske tilnærminger man fordyper seg i hver gang emnet går. Nyere kvalitativ samfunnsforskning henter også inspirasjon fra filosofi og humaniora, noe som avspeiles i emnet. Det gis en presentasjon av ulike måter å produsere et empirisk materiale på. Kvalitativ analyse har en bred plass i emnet; dialogen mellom teori og empiri, utforming av analytiske redskaper og utvikling av empiribaserte og teoriinspirerte analysemodeller, og generering av teori på grunnlag av empiri. Videre vil emnet ta opp hva kontekstualiserte analyser kan innebære i feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Ulike sett av kvalitetskriterier for kvalitative kunnskapsprosjekter presenteres, og emnet gir en orientering om diskusjonen innenfor feltet. 15

16 Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere Emnet tilbys kun til stipendiater opptatt i ph.d.-programmer. Maks antall deltagere er 10 For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har: kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoders bruksområde, muligheter og begrensninger inngående og reflektert innsikt i en til to spesifikke metodiske tilnærminger og kan plassere dem i forhold til eget forskningsfelt Ferdigheter Kandidaten kan anvende kvalitative forskningsmetoder og gjennomføre kvalitative analyser på høyt nivå ta metodisk reflekterte valg som står til eget ph.d.-prosjekt og tilhørende problemstilling Generell kompetanse Kandidaten kan med faglig integritet vurdere ulike typer etiske problemstillinger delta i relevante internasjonale debatter innen fagområde identifisere og utarbeide nye forskbare problemstillinger utfra komplekse samfunnsmessige forhold Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil legges opp med forelesninger, studentframlegg og diskusjoner. Aktiv deltakelse støtter opp om en utviklende fagforståelse og kandidatene må ha forberedt seg 16

17 ved å ha lest pensum for å kunne delta aktiv i diskusjonene. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering Deltakerne skal skrive et essay på ca sider med utgangspunkt i eget kunnskapsprosjekt innenfor kvalitativ metodologi. Essayet skal leveres innen to måneder etter at første del av undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Emnet er lagt opp slik at siste dag av emnet arrangeres ca. tre mnd. etter de tre første dagene av emnet. Den siste dagen gjennomgås alle essayene med tilbakemelding fra emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 10 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum Samlet pensum utgjør 1000 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres. Generelt pensum: Denzin, N.K. and Y.S. Lincoln (ed.) (2003). Strategies of qualitative Inquiry: London: Sage, kap.1, 5, 7, 8, 9, 11. Gunaratnam, Y. (2003). Researching Race and Ethnicity. Methods, Knowledge and Power. London: Sage. McLeod, J. (2003). Doing counselling research. London: Sage. Willlig, C. and W. Stainton-Rogers (2008). Qualitative research in psychology. Los Angeles: Sage Yin, R. K. (2003). Case study research: design and methods. Applied social research methods series vol. 5 Thousand Oaks, California: Sage. 17

18 Vitenskapsteori, 10 studiepoeng Vitenskapsteori og forskningsetikk for sosialfag Kandidaten skal avlegge 10 SP9110 Vitenskapsteori og forskningsetikk for studiepoeng i vitenskapsteori. sosialfag Engelsk emnenavn Philosophy of Science Research Ethics for Social Work Emnet inngår i Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 5 Semester Undervisningsspråk Vår Norsk Innledning Emnet tar opp sentrale spørsmål ved vitenskapelige og analytiske prosesser innenfor samfunnsfag og sosialfag. Noen av dem er: Hvordan oppnås sikker kunnskap om sosiale prosesser? Hva er forholdet mellom forklaring og forståelse i samfunnsvitenskapene? Hva er grunnlaget for generalisering? Hva menes med forskningens frihet? Hva er informert samtykke, og hvordan henger forskning sammen med personvern? Hvilke hensyn bestemmer valg mellom kvalitative og kvantitative metoder? Hva er forskjellen på teoretisk og praktisk kunnskap? Hvilke kunnskaper er tause og hvilke er artikulerte? Emnet fokuserer på de ulike vitenskapsteoretiske tradisjonenes svar på disse og liknende spørsmål, og knytter drøftelsen til kandidatenes egne kunnskapsprosjekter. Ulike vitenskapssyn vil bli presentert i forbindelse med relevante metodiske diskusjoner: positivisme, kritisk realisme, hermeneutikk, pragmatisme, moderat og radikal konstruktivisme, postmoderne vitenskapskritikk osv. Emnet i vitenskapsteori henger nært sammen med metodeemnene ved at det gir fordypning i de ulike analytiske fremgangsmåtenes filosofiske forankring og epistemologiske sammenheng. Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: 18

19 Kunnskap Kandidaten har fordypet kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for sosialfaglige studier inngående kunnskap om begreper og tilnærminger som gjør det mulig å reflektere systematisk over ulike tilnærminger til sosialfaglig og annen samfunnsvitenskapelig forskning, ulike metoders relevans og begrensninger, og forskningsetiske problemstillinger fordypet forståelse for kvantitative og kvalitative metoders teoretiske forankring Ferdigheter Kandidaten kan analysere og vurdere vitenskapsteoretiske posisjoner i samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt foreta og begrunne metodiske og forskningsetiske valg ut fra relevante vitenskapsteoretiske posisjoner Generell kompetanse Kandidaten kan reflektere systematisk og selvstendig over vitenskapelige prosesser og forskningsetiske problemstillinger Arbeids- og undervisningsformer Avhengig av antall påmeldte kan emnet organiseres enten som veiledet selvstudium eller som samlinger med forelesninger, diskusjoner og kandidatfremlegg. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering I tilknytning til emnet skal det skrives et essay på 8-10 sider. Essayet skal leveres innen 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum 19

20 Samlet pensum utgjør ca. 500 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres. Bhaskar, R. (1997). Philosophy and Scientific Realism, I A Realist Theory of Science (41 sider). Foucault, M. (1980). Truth and Power. In: Foucault, M: Power and knowledge. The Harvester Press, s (25 sider) Giddens, A. (1987). Structuralism, post-structuralism and the production of culture. In: Social Theory and Modern Sociology. Cambridge: polity Press, s (35 sider) Gadamer. H-G. (1989/2004). Elements of A Theory of Hermeneutic Experience I Gadamer, Truth and Method (2. utg.), London: Sheed & Ward, pp (125 sider). Geertz, C. (1983). From the Native s Point of View : On the Nature of Anthropological Understanding, in Local Knowledge. New York: Basic Books, p Goffman, E. (1963). Stigma - Notes on the Management of Spoiled Identity. Chapter 4: The self and its other. Penguin Books, s Hacking, I. (1993).The emergence of probability. (Chap. 1 An absent family of ideas, Chap. 2 Duality, Chap. 3 Opinion and Chap. 4 Evidence). Cambridge: Cambridge UP Habermas, J. (2004). Knowledge and Human Interests. A general perspective. I Knowledge and Human Interests. Cambridge: Polity Press (49 sider) Haraway, D. (1996). "Situerte kunnskaper: Vitenskapsspørsmålet i feminismen og det partielle perspektivets forrang" I Gjertrud Sæter (red.): Hun en antologi omkunnskap fra kvinners liv. Oslo: Spillerom. (19 sider). Kelman, H. C. (1982). Ethical Issues in Different Social Science Methods, In: Ethical Issues in Social Science Research, Tom L. Beuchamp, Ruth R. Faden, R. Jay Wallace & Leroy Walters (red.), The John Hopkins University Press. Hollis, M. (2002). The Philosophy of Social Science. An introduction. Cambridge: Cambridge University Press, ch. 1-7, 9, 11, 12. (217 sider). Kuhn, T. S. (1998). The Natural and the Human Sciences in Introductory Readings in the Philosophy of Science. Ed. Klemke, Hollinger & Rudge, New York: Prometheus Books p Latour, B og S. Woolgar. (1986). Laboratory Life. The construction of scientific facts. (chap 1 and 2). New Jersey: Princeton University Press. Polanyi, M. (2001). Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus. 20

21 Ricoeur, P. (1998). Hermeneutics and the human sciences. (Part 2 (Chaps. 4, 5, 6 and 7) Studies in the theory of interpretation, and Chap. 8 The model of the text ).Cambridge: Cambridge UP (90 pages) Schütz, A. (1963). Common-sense and scientific Interpretation of Human Action. In: Maurice Natanson (ed.): Philosophy of the Social Sciences. A Reader. New York: Random House, s (13 sider). Valgfrie fordypningsemner: Barn og unge i velferdsstaten: Forståelser og forskningstilnærminger Emnekode og emne navn Engelsk emnenavn Emnet inngår i SP9260 Barn og unge i velferdsstaten: Forståelser og forskningstilnærminger Children in the Welfare State: Understandings and Research Approaches Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 5 Semester Vår 2014 Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet legges det særlig vekt på faglige tradisjoner som bidrar til kontekstualiserte analyser av jenter og gutters dagligliv, oppvekst og utvikling; sosiokulturell teori, interseksjonell teori og barndomssosiologi. Barn/unges rettigheter, med vekt på retten til deltakelse, er et særlig tema. Metodologiske tilnærminger for å utforske sammenhenger mellom barns ulike hverdagslivsarenaer med sine varierte relasjoner, aktiviteter og innbyrdes forbindelser, blir presentert. Kursets pensum omfatter klassiske og nyere tekster i norsk og internasjonal barneforskning Målgruppe 21

22 Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet sosialt arbeid og sosialpolitikk. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om utvalgte, sentrale barneforskningstradisjoner; deres teoretiske og metodologiske aspekter reflektert kunnskap om barn/unges rettigheter og deltakelsesprosesser i noen av velferdsstatens profesjonsfelt Ferdigheter Kandidaten har analytisk kunnskap om ulikheter mellom barn, knyttet til kjønn, sosial klasse, etnisk tilhørighet, alder og fysisk funksjon/nedsettelse, herunder hvordan ulikheter skapes og samspiller, og hvordan de gis allmennkulturelle såvel som faglige betydninger i forståelser av barn og i profesjonelt arbeid med barn faglig og systematisk grunnlag for å designe og gjennomføre studier om og med barn (0 18 år), som direkte eller indirekte berøres av velferdsstatens ordninger Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet delta i debatten i nasjonale og internasjonale fora Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og presentasjon av deltakernes egne prosjekter. Mellom 1. og 2. samling sender deltakerne en skisse over planlagt essay på max. 2 sider. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. 22

23 Vurdering I tilknytning til kurset skal det skrives et essay på ca sider med utgangspunkt i eget prosjekt, relatert til kursets innhold. Essayet skal leveres innen 2 måneder etter at emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet ikke vurderes til bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt. Pensum Samlet pensum utgjør ca. 500 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Egenvalgt litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay. Pensum vil oppdateres når emnet annonseres. Annfelt, T. (2008). Den viktige far. Representasjoner av far i familiepolitiske dokumenter. Tidsskrift for kjønnsforskning, Nr. 1, Burman, E. (2008). Deconstructing developmental psychology. London: Routledge 2 nd. ed. Burman, E. (2008). Beyond Women vs. Children or WomanandChildren : Engendering Childhood and Reformulating Motherhood. International Journal of children s Rights, 16, Fleer, M., M. Hedegaard & A. Prout. (eds) (2009). Constructing childhood policies and practices. London: Routledge Gallagher, M. (2008). Foucault, power and participation. International Journal of Children s Rights, 16, Hedegaard, M. & M. Fleer (2008). Studying children: A cultural historical approach. Buckingham: Open University Press. Haavind, H. (1987). Liten og stor. Mødres omsorg og barns utviklingsmuligheter. Oslo: Universitetsforlaget. S Hill, M., J. Davi, A. Prout & K. Tisdall. (2004). Moving the participation agenda forward. Children & Society, 18, 2, Hinton, R. (2008). Children s participation and good governance: Limitations of theoretical literature. International Journal of Children s Rights, 16, 3, Højholt, C. (2006). Knowledge and professionalism from the perspective of children? Critical Psychology, 19, Højholt, C. (2011). Børn i vanskeligheder. Samarbejde på tværs. København: Dansk Psykologisk Forlag. 23

24 Kjørholt, A. T. (2010). (red.). Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. Lesko, N. (2001). Act your age: a cultural construction of adolescence. New York: Routledge. Lind, C. & H. Keating (eds.) (2008). Children, family responsibilities and the state. Oxford: Wiley-Blackwell. Nielsen, H. B. og M. Rudberg (2006). Moderne jenter: Tre generasjoner på vei. Oslo: Universitetsforlaget Parton, N. (2007). Safeguarding children: a socio-historical analysis. In K. Wilson, A. James (eds.) The child protection handbook (3 rd ed.) Edinburgh: Bailliere Tindall. Prout, A. (2005). The future of childhood: Towards the interdisciplinary study of children. London: Routledge. Shier, H. (2001). Pathways to participation: Openings, opportunities and obligations. A new model for enhancing children s participation in decision-making, in line with Article 12.1 of the United Nations s Convention on the Rights of the child. Children & Society, 15, Schwartz, I. (2007). Børneliv på døgninstitusjon: Socialpædagogik på tværs av børns livssammenhænge. Ph.d. avhandling ved Institutt for Filosofi, Pædagogik og Religionsstudier. Syddansk Universitet. Tiller, P. O. (1989). Hverandre: En bok om barneforskning. Oslo: Gyldendal. Smith, A. (2007). Children and young people s participation rights in education. International Journal of children s rights, 15, Stang, E. G.(2007). Barnets rett til deltakelse i barnevernssaker. Kritisk juss, 33, Valsiner, J. (2007). Culture in minds and societies. Foundations of cultural psychology. Los Angeles: Sage Aarseth, H. (2008). Samstemt selvskaping: Nye fedre i ny økonomi. Tidsskrift for kjønnsforskning, Nr. 2,

25 Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet inngår i SP9290 Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet Evidence, evaluation and practical use of knowledge Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 5 Semester Vårsemesteret 2014 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en innføring i metodiske evalueringsformer, herunder en presentasjon og vurdering av debatten om evidensbasert praksis. Emnet dreier seg også om hvordan forskningskunnskap brukes og kan brukes i praksis, og betydningen av slik kunnskap for politikkutforming. Det er en viktig målsetting innen dagens sosialt arbeid at praksisen skal være evidensbasert og at forskning og evidens aktivt skal brukes inn i politikkutforming. Til tross for disse målsettingene er det uklart hva som menes med begrepet «evidens» og hvilken rolle begrepet har eller kan ha innen sosialt arbeid og sosialpolitikk. Debatten om evidensbasering er en av de store debattene innen sosialpolitikk og sosialt arbeid. Det er derfor viktig å ha et kurs som gir studentene mulighet til kritisk fordyping i denne debatten. Emnet vil gi deltakerne muligheten til å drøfte sitt avhandlingsarbeid i forhold til tematikken på kurset, også fra et vitenskapsteoretisk ståsted, og vil dermed konkret bidra til avhandlingsarbeidet. Emnet gir både en fremstilling av evidenstankegangens fokus på effekter og kontrollerte eksperiment, og eksperimentets fordeler og ulemper blir sammenlignet med en rekke andre design. Det er mye overflatisk synsing både fra tilhengerne av en «ny» type evidensbasering og fra skeptikerne. Emnets brede fokus på evidensbasert praksis, fordeler og ulemper ved ulike design, vil gi deltakerne ferdigheter til å sette sitt eget prosjekt inn i en større sammenheng. Emnet vil også klargjøre hva evidensbasering har vært og hva som ser ut til å bli hovedproblemstillingene i debatten fremover. Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet. 25

26 Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere For nærmere informasjon, se under «Opptakskrav» innledningsvis i programplanen. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten er i kunnskapsfronten i debatten om evidensbasert kunnskap i teori og praksis, inkludert det vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike typer evidensbasering kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike former for evidensbasert kunnskap, herunder styrker og svakheter ved ulike tilnærminger kan bidra til utvikling av evidensbasering som metodisk evalueringsform innen politikkutforming Ferdigheter Kandidaten kan håndtere og formulere det vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike typer evidensbasert kunnskap og praksis analysere komplekse sammenhenger og reflektere over ulike tilnærminger på evidensbasert kunnskap og praksis i avhandlingsarbeidet Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere behovet for, og ta initiativ til evidensbasert kunnskapsinnsamling knyttet til et praksisfelt kan formidle evidensbaserte forsknings- og utviklingsprosjekter gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres som forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid. Kandidaten velger minst 500 sider fra de tre grunnbøkene som pensum, supplert med 100 sider selvvalgt pensum. Det selvvalgte pensumet kan hentes fra grunnbøkene, fra anbefalt litteratur, eller kandidaten kan selv finne relevant litteratur. Den første av de tre grunnbøkene (Bergmark m.fl.) fokuserer på ulike design for evidensbasert praksis, den andre (Weiss) gjennomgår ulike former for evaluering mens den tredje grunnboken (Pawson) diskuterer evidensbasert politikkutforming. 26

27 Emnet går over tre sammenhengende dager. Det anbefales at deltakerne på forhånd har tenkt over problemstillingen i essayet. Det kan være et essay som legger grunnlaget for kappen i ph.d.-avhandlingen, innledningen i en monografi, del av en artikkel eller et kapittel, eller et vitenskapsteoretisk innlegg. Essayet kan for eksempel vurdere ph.d.-arbeidet i forhold til evidensdebatten eller vurdere kunnskapens bruk og betydning for sosialt arbeid. Det settes av tid til forberedende diskusjon av essayet andre og tredje dag. Arbeidskrav Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering Deltakerne skriver et individuelt skriftlig essay på 8-10 sider knyttet til emnet. Essayet skal leveres senest 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer essayet. Dersom essayet ikke godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt tidsfrist. Hvis essayet ikke godkjennes ved andre gangs innlevering, er emnet ikke bestått. Pensum, 600 sider hvorav 100 sider kan være selvvalgt. Minst 500 sider må velges fra følgende tre bøker: Bergmark, A., Bergmark, Å. & Lundström, T. (2011) Evidensbaserat socialt arbete Teori, Kritik, Praktik. Natur och Kultur, Stockholm. (173 sider). Pawson, R. (2006). Evidence-based policy. A realist perspective. London: Sage. (182 sider). Weiss, C. (1998). Evaluation. New Jersey: Prentice Hall (326 sider). Anbefalt litteratur Baklien, B. & Skatvedt, A.(2013). Forventning og forvirring følgeforskningens rotete roller. I Anne Halvorsen, Einar Lier Madsen og Nina Jentoft (red): Evaluering. Tradisjoner, praksis, mangfold. Oslo: Fagbokforlaget s (16 sider). Bøyum, S. (2013). Evidensbasert undervisning et filosofisk forsvar. Nytt Norsk Tidsskrift nr 1 (10 sider). _eit_filosofisk_forsvar Cartwright, N. & Hardie, J. (2012). Evidence-based policy: A practical guide to doing it better. Oxford: Oxford University Press. Jákupsstovu, B. & Kjersen, E. (2012). Roller i evaluering: samfunnsforsker, teknokrat, 27

28 aksjonist eller revisor? I Kristin Tornes (red): Evaluering i teori og praksis. Oslo: Akademika s (30 sider). Krogstrup, H. (2011). Kampen om evidens, kapittel 2: Fire evalueringsbølger evalueringens historie. København: Hans Reitzels forlag s (18 sider). Long, A. (2006). Evaluation of health services: Reflections on practice. I Ian F Shaw, Jennifer C Greene and Melvin M Mark (eds): The Sage handbook of evaluation. London: Sage p (26 sider). Shaw, I., Mowbray, C. & Quresh, H. (2006). Social work and the human services. I Ian F Shaw, Jennifer C Greene and Melvin M Mark (eds): The Sage handbook of evaluation. London: Sage p (26 sider). Weiss, C., Murphy-Graham, E., Petrosino, A. & Gandhi, A. G. (2008). The fairy godmother and her warts: Making the dream of evidence-based policy come true. American Journal of Evaluation 29 (1), (19 sider). Wyller, V. & Wyller, T. (2013). Evidensbasert medisin et kritisk innspill. Nytt Norsk Tidsskrift nr 1 (8 sider). et_kritisk_innspill Forskningsetikk Emnekode og emne navn Engelsk emnenavn Emnet inngår i SP9280 Forskningsetikk Research Ethics Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 5 Semester Høst 2013 Undervisningsspråk Norsk Innledning 28