Møteinnkalling. Bygland kommune. Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen Dato: Tid: 18:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Bygland kommune. Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen Dato: Tid: 18:00"

Transkript

1 Bygland kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen Dato: Tid: 18:00 Forfall ber ein blir meldt til administrasjonen på tlf / , som vil kalle inn vararepresentant. Vararepresentanten møter berre etter særskild innkalling frå administrasjonen. Bygland, Leiv Rygg Ordførar Jorunn Sørlie Tveiten Utvalssekretær

2 ' *+ * ** *3 *5 * AB ABCDB ACEFFB BB DFB BF CB DBBFB DB E!"ECCB#E$BCCACE% &A BDDB FBCDBDDADBD (D&"EEACEBEBCD BD)!"ECF$ F ADDABACECEDAFFF,C B DFCBDBC"B&ABBE-$B./012!F$BDD*+#,C ACEA&F$BDD B 4 FBACE*+ BCF*+ 6AFCB ACEAC B & *+

3 ABCDB ACEFFB BB DFB BF CB DBBFB DB E!"ECCB#E$BCCACE% &A BDDB FBCDBDDADBD

4 Bygland kommune '!, "E ( AAB, D+#E"2 (, BC!3CB &C, F*FD AAB EFakn EFalg FDdaFo For ABC BCBB B BCBC EFyggng a legekonfodf Byglandod DEFFD dmannen nnfllng B BC BC!F "# BCBB CBCA$%C!C! BBB!C B!BB CF &BC BC!CCB!B CBB$C!%'(B!B BB CA $F ABC CC! BBBBB CBF &BC BCBCC "FC!! )A ) B!CCC!BB CBCF&BCCB BCC!C)C B! BCB!%BCCF!!B! BC!%B!!CBC!AAC#D*F E!"#$$%" BakgCnn o aka BCB +"#+%B!!!CB%BBB!BC!C BB CBCA $F "#B BCBC)B BC,-BB CBCA$ BC! BCBF&BC BC!CC! BBCB BC%BBBB CBB!!B!CF ABACDCEF A FllngDCa -BB CBCFCB%B!B!.. C! C!!/.CBBC!! D.BBB BC0BCA. CB!D..BBB BC0C!! -BB CBCA$B%BBF 1BBBB!BCBC! BCCB!BBA CBCA$C! B F

5 &okale -BB CBCA$!BBB!C BCB/BBA%C!!B!CCB!C CBBF&BCBB!CBB)CBA! BBCBBCB% F (! A$B/BB!! BB!C!B!C B!BB CFB BC CCF&BBC B CCBB!A!BCBBBBC A BCBBCF&BC%! BB BBCB!BA! C!BA!BCAA!A BB BF &BCBC!CC BBB! B!B BB BC!A B B! CB!BA! C!BAA!F EFFy -BB CBCA$CB B! CC B%!B!C B! BB CF C!B!! BAA BBBBCBBC C)B /BCC!B C!C)B ABCBC!BBBB BC0/CCCB)!F4CCBCA CBCB CBC!C!B! AABCCBB! B!CA$F &BBB CBCA$! B BCB/CBBB CBCA$! CCF-BB!BA$ CCBCBCCCC!$F 5BBCBA$!CBCCCBB!BCCCC B)CB %!BCCBC!BBC%B!F 'udenga og kondkdna EFFy B BBBB!BCA!BC! BB!C BB!B!B BCB!CF C! BBCBBC%!C)B/ B B)CBBBCBB!! BCBB!CCCC C!B! CBC%!B!AC!% CCC!A!BC%B!F &B B CBB CBBC! C!C%B C C)BBB)! %B! A!BCBF &BCBC B! C BCCBC B F &okale &BCBC%B!CB!!A! BC%! BB CBCA$F 1B!!BBC%B!B %BCBBC!6BBCCB!ABBBB BC0BBF &BC!BBCBB C/B!C CC/-'$/BBA/ BCB/BBC/CBCC/AB BCBF$BB C!BBC%!B!C B!BB CBBC CCCCF (eonal &BCB BBBCCB!BCBBAB! ACCBB!CBBBBA $F1BB%B!B BB!B! BCB/CBAA0!! BB!! BBA!F1BB!!BBB B AC! %B!B) CB!CBCBBCCB!!FBCC!%!!B%BCBB CA $! CCBB %BCBBCCB!!BA!AB!B!F

6 7BCBCBA%%BBCCCBBB BC0A%%/B!C!!CBBBB B!C! BACBB C CBA!BCBBCCB CF )aglege Cdenga B BBB BB!B!C BB CBCA$BC! C%BC!%!)BF F FCAF CB CA EABA B AFADC FC CFBC -BB CBCA$ + -BB CBCA$ 5BBCBA$ + $!ofal kofnad *+,,,, -leg auke df CBC!C%!%! BB CBCBCB C! F+F (BCBACB'(CAAB!B CBB$C!%'(B B FFD*F$ B BBB!B CBBCBC!$C!% '(B!B CBF $ B!BC BC )ABB B!$C!%'(!BBBCCB%B!BCB BF 8CCB CBBB! %BC B!!!BBBB CBCCB! BC C! BF'CBC! C B!B!CC! CB B CBC!C%! %! BCF C!C BB CBCA$ FC 5B!BBC!BCC! (C E+ B!BCBBBB#BBB BC0 D+!oFal leg kofnad./,,,, 8 B5B BBC%BBB!BBB!BB!B!C!8 BB!B -BB CB!CBC AABF9B!BBBB CBCA$B! BCBCB!B!%BA$%CCBCBBC!CCB!BA8 BF -nngfde m &BB!B BC C%!%! BB CBCA$!CBC BB C! B!B!)BA!C!B, $BB C! BBABC/CCF $BB C! BBABCBF

7 &BCCBB) B! C! B!C BB CBCBCC!BCCB!! CBBF B!C BB CCBBBB! BBBA /B!BBBB%CB FA!BCB!BC%!B B!CB BB CBABC%!AB!C BB CA%BCBCB! B F $/ F+FD* 'edlegg F C B DF 3CB!! "F 4CCBBBC

8 Lauvdal, 4745 Bygland Mobil E-post: Org nr: Konto nr: Lauvdal 20,05,16 Vedr. Byglandsfjord industribygg as V/ Torfinn Borgi Prisoverslag på ombygging av Byglandsfjord legekontor Lister opp endringer som er med i overslaget, se vedlegg/ tegning for rominndeling. Rom 1 (venterom): Mellom rom 1 og 2 så monteres ny innerdør med brannmotstand EI30. Rom 2 (Nytt legekontor): Har beregna mindre elektriske endringer. Rom 3 (legekontor): Har beregna mindre elektriske endringer. Rom 4: Mellom rom 4 og 6 monteres ny innerdør Har beregna mindre elektriske endringer. Rom 5 (sluse): Ny dør inn til rom 6 (lab). Ny dør inn til rom 8 (spiserom). Rom 6 (lab): Ny dør inn til rom 7 (Akr) Har beregna 6stk nye elektriske punkter.

9 Rom 7 (Akr) Rørlegger monterer pumpestasjon og legger opp vann til vask. Har beregna 1stk porselensvask. Har beregna mindre elektriske endringer. Vi demonterer to stk vinduer og monterer tofløya aludør som inngangsdør (bruker om igjen tofløya inngangsdør). Visst det må monteres elektrisk åpner til denne så kommer det som tilegg. Vi legger nytt homogent belegg type tarkett kvalitet. Rom 8 (pauserom): Eksisterende vinduer tas ut og vi monterer nytt vindu str 70x130cm glidehengsla, åpning rundt nytt vindu støpes igjen og pusses. På utsiden males vegg på nytt der det har vært endringer. Vi setter opp vegg mot rom 7 og 9. Vegg mellom rom 8 og 9 bygges som EI30 vegg. Vi legger nytt homogent gulvbelegg. Rom 9 Nytt homogent belegg. Vi bygger vegg mellom rom 9 (venterom) og rom 11 (helsesøster). og monterer ny dør. Vi monterer ny enfløya elektrisk aluminiumsdør m/glass lik eksisterende ytterdører. Rom 11. Vi monterer ny dør mellom rom 10 og 11. Vi monterer nytt homogent belegg. Vi bokser inn vannrør som kommer ned fra tak i hjørne mot hall. Dette er kostnadsberegnet til kr ,- ekskl mva Mva kr ,- Totalt kr ,- inkl mva I overslaget så er det beregna komplett ferdig ombygd lokale uten innredninger. Mindre endringer av ventilasjon er medregnet. Internmålere for strøm er ikke medregna og kommer som tillegg visst det blir aktuelt. Innredninger utover det som er beskrevet er ikke med i tilbudet. Vi tar oss av rydding og avfall Håper dette er av interesse og hører gjerne fra deg Vennlig hilsen Byggmester Kjetil Vegusdal

10

11

12

13 Bygland kommune AAB!" #$ F EB%&B 'C!()(! AAB EFakn EFalg FDdaFo For ABC DEFBCBFB B BCBC A FABFDF BDF Forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad vert godkjent. E!"##$! B% A C&A Med bakgrunn i endring i lovverket, må Bygland kommune vedta ny forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim og tilsvarande bustad slik at denne kan tre i kraft seinast 1. juli CA Stortinget vedtok i juni 2016 lovendringar om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgns tenester kriteria og ventelister. Lovendringane tydeleggjer retten til slikt opphald og skal gjere tildelingsprosessen meir føreseieleg og open ved å pålegge kommunane å gi forskrifter med kommunale kriteria for tildeling og å føre ventelister. Pasientens og brukarens rett til vedtak om dei oppfyller kommunens kriteria og blir sett på venteliste skal betre rettsstillinga for den enkelte. Lovendringane som tydeleggjer retten til sjukeheimsplass og tilsvarande bustad vart sett i kraft 1. juli Kommunens plikt og heimel til å gi forskrifter vart satt i kraft frå 1. juli Helse- og omsorgsdepartementet tek sikte på å få satt i kraft de resterande lovendringane frå 1. juli 2017, blant anna pasient og brukars rett til vedtak og til å bli satt på venteliste. Dette inneber at dei kommunale forskriftene må vere vedteke slik at dei seinast kan tre i kraft 1. juli 2017.

14 ABDFC Helse- og omsorgstenestelova 3-2-a, andre ledd, jf. pasient- og brukarrettigheitslova) 2-1 e 'CDA AD D Vedlagte framlegg til ny forskrift er basert på mal utarbeidd av juristane hjå Visma SmartSkill som er ein av dei største aktørane innan juridisk vegleiing for offentleg sektor. Framlegget til ny forskrift inneber liten endring av noverande praksis i Bygland kommune, men vurderast å vere ei god tydeleggjering av kriteria for å få tildelt langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad. Forskrifta vil vere ein føremon for både innbyggarane og den kommunale administrasjonen i samband med handsaming av søknader om tenester. Den einaste endringa frå tidlegare praksis er at det no blir nedfelt i forskrift at kommunen har plikt til å føre venteliste. Bygland kommune har inntil no ikkje hatt behov for å føre venteliste, men med tanke på at det vil bli fleire eldre i kommunen i løpet av dei næraste 10 åra vurderast det som ei styrking av innbyggaranes rettar at kommunen har plikt til å føre venteliste. Innføring av ny forskrift vurderast med bakgrunn i ovanståande som lite problematisk å innføre, og vil bli tatt i bruk frå og med fyrste møte i omsorgsnemnda etter 1. juli *F+,(#(! DEF 'DD ( CCFBCFA BBBBCFB-CF*F B

15 Vedteken i Bygland kommunestyre ( ) med heimel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. (helse- og omsorgstenestelova) 3-2- a, andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukarrettigheitar (pasient- og brukarrettigheitslova) 2-1 e. Forskriftas føremål er å sikre at pasienten eller brukaren får nødvendige og forsvarlege helse og omsorgstenester, jf. helse- og omsorgstenestelova 3-2 a, i samsvar med rettane i pasient- og brukarrettigheitslova 2-1 e. Forskrifta skal bidra til å klargjere kriteria for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad, samt beskrive korleis pasienten og brukaren kan takast i vare i ventetida. Forskrifta gjeld alle som bur eller oppheld seg i Bygland kommune, og som har eit varig, omfattande, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikkje kan oppfyllast tilstrekkelig i eigen heim eller anna tilpassa bustad. Langtidsopphald gis ved kommunens sjukeheim eller butilbod med tilsvarande tenester. Bygland kommune brukar beste effektive omsorgsnivå (BEON) som prinsipp ved tildeling av tenester og tiltak i omsorgstrappa: Omsorgstrappa har tenester på ulike nivå der aukande hjelpebehov møtas med aukande og meir omfattande tenestetilbod av ulik art. Tenester på lågare nivå skal som

16 hovudregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sjukeheim. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er eit lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressursar til dei som søkar om eller motteke kommunale helse- og omsorgstenester. Ved vurdering tas det omsyn til søkars: A. Helsetilstand B. Mentale tilstand C. Kognitiv svikt D. Evne til eigenomsorg E. Noverande bustadforhold F. Nettverk til brukar og omsorgsevna til dette Pasienten og brukaren skal ha medverknad ved utforminga av tenestetilbod, jf. pasientog brukarrettigheitslova 3-1 Hovudkriteriet er at langtidsopphald i sjukeheim tildelast personar med behov for døgnkontinuerleg oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikkje krev innlegging ved sjukehus, men kor hjelpebehovet er lite føreseieleg og ikkje kan tidfestas. Andre kriterier som det skal leggast vekt på ved vurdering for tildeling er: A. Personar som har behov for langvarige helse- og omsorgstenester gjennom heile døgnet, der andre aktuelle tenester har vært forsøkt utan å dekke nødvendig og forsvarleg behov for helse- og omsorgsteneste. B. Langtidsplass skal i hovudsak brukast for personar over 67 år. C. Personar med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandlingar kunn kan gis i sjukeheim. D. Personar i livets sluttfase med behov for tilsyn og omsorg gjennom heile døgnet. E. Personar med langtkomen demens som har behov for kontinuerleg oppfølging, skjerming og omsorg gjennom heile døgnet. Personar som bur heime med behov for meir enn 25 timebaserte tenester i heimen pr veke, der behovet for tenester kan tidfestas, kan vurderast for langtidsplass. Tildeling av langtidsopphald skjer på bakgrunn av helseopplysningar, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette blir det fatta enkeltvedtak. Søknadsskjema finns på kommunens egen heimeside. Søknad sendes til Bygland kommune sitt postmottak som vidaresender søknaden til rette instans for vidare vurdering og handsaming av søkarens behov for tenester. Dersom søkar fyller kriteriene for langtidsopphald, men kan få forsvarlige helse- og

17 omsorgstenester i heimen i påvente av langtidsopphaldet, skal kommunen sette søkar på venteliste om det ikkje er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderast av Omsorgsnemnda. Ved ledige plasser skal den med størst hjelpebehov ut fr kriteria i 4 prioriterast. Pleie- og omsorgseininga har ansvar for å halde oversikt over personar som venter, og å vurdere situasjonen jamleg. Personar med vedtak og som venter på langtidsopphald i sjukeheim skal få andre nødvendige tenester for å sikre nødvendig og forsvarleg helsehjelp i ventetida. Dette kan til dømes vere auka heimesjukepleie, heimehjelp, dagsentertilbod, støttekontakt, korttidsopphald og/eller andre tenester i omsorgstrappa. Personar som motteke hovudomsorg frå sine pårørande, skal få tilbod om avlastande tiltak for særleg tyngande omsorgsoppgåver. Plass ved dag- og aktivitetssenter skal også vurderast. Ved endring av helsetilstand i påvente av plass må det gjerast ei ny vurdering. Kommunen ( omsorgsnemnda ) skal førebu og avgjere saka utan ugrunna opphald. Dersom det må ventes at det vil ta lang tid før ein søknad kan svarast på, skal det snarast mogleg gis eit førebels svar. I svaret skal det gjerast greie for grunnen til at søknaden ikkje kan handsamast tidlegare, og så vidt mogleg angi når svar kan ventas. Ein kan unnlate førebels svar når det er openbart unødvendig. Det gis førebels svar dersom ein søknad ikkje kan svarast på i løpet av ein månad etter at den er motteke. Kommunens berekning av eigenandel følgjer av forskrift om eigenandel for kommunale helse og omsorgstenester (Bygland kommune sitt gebyrregulativ). Vedtak kan påklagast til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukarrettigheitslova 7-2. Ein klage skal være skriftleg, jf. pasient- og brukarrettigheitslova 7-3. Ein eventuell klage sendast til Omsorgsnemnda i Bygland kommune, som tek saka til vurdering i fyrste instans. Dersom det ikkje gis medhald skal Omsorgsnemnda sende klagen utan ugrunna opphald til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjersle. Klagefrist er 4 veker, og skal kome klart fram av vedtaket jf pasient- og brukarrettigheitslova 7-5. For nærare opplysningar, eller ved behov for hjelp til å skrive ein eventuell klage kan Pleie- og omsorgseininga vere til hjelp. Denne føresegna trer i kraft frå og med 1. juli 2017.

18 Bygland kommune / E$!7 8,BEDABFF7 090,BEDBCDBAB 7 /BDAC:B!B ;B7 9 AAB EFakn EFalg FDdaFo ABCCDEBF CEDCDAAB AACD DF ABBCDFD ABBCD DDD!"BDF# AACD ECC! DEAACB!B! " BCDBAB #$A" #$EEF "CFFBAAEAACBC%!& CCD' BC $%$E&'!(()' $B* A CA ( DEAACB!BC DBAB #$AEAACB" #$EEF"CFFB )FF $CCB!B#$B #$$!FFDB B!D*&+"C$#,DB- EAACB B!B EEDB!DBAB #$.B!BC C B $FBDDD.DBA C $CB $CBDCB $B /!BC #BD F$ECBCB!BB A$C EAACBDBAB #$ D C BCD!B D+FF! $CAAFB BC C+A AACD B$,DB!E$AB$DBAB #$DB!BAEAACB" #$EEF "CFFB EAACBC' E.(B.' BC%!& CCD(BE$CC#B B%! & CCDEAACE! DEAACBCD!B AACBC' E(BDBFFB!BC$0. B!DBAB #$1#BE CCB!B ACCC$' BC%!& CCD #$$C$ABDBAB #$DB!BCAC BD$FBDDBDC $.$ AFCE$ BCB!B2 CBDCB $B #$ B$ CC!$B DBAB #$,ABDFC /!BAEAACB" #$EEF"CFFB,DB3 $ 04 )FFD$$CB B!DBAB #$DB!B EAACBC' E(B &D$ E BDD$C $B 5AACCDF$E$" #$EE$F"CFF6 304

19 ' BC.0 ABCC -DD# ( DEAACB!BA*&"CFFB+EBD

20 Samarbeidsavtale om kommunal øyeblikkelig hjelp-døgnopphold inngått mellom EVJE OG HORNNES KOMMUNE (VERTSKOMMUNE) og BYGLAND KOMMUNE 1. ADMINISTRATIVT 1.1 Overordnet målsetting Avtalen regulerer kommunenes samarbeid om etablering og drift av kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (heretter forkortet KØH-døgnopphold). 1.2 Avtaleparter Denne samarbeidsavtalen er inngått mellom Evje og Hornnes og Bygland kommune. Evje og Hornnes kommune er vertskommune med ansvar for driften av tilbudet. 1.3 Avtalens formål Formålet med samarbeidsavtalen er å sikre at kommunene har et tilbud om KØH-døgnopphold som ivaretar innbyggernes behov og kommunenes forpliktelser i henhold til lov av 24.juni 2011 om kommunale helse - og omsorgstjenester Rettslig grunnlag Samarbeidsavtalen har sitt rettslige grunnlag i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner kapittel 5 og kapittel 5A. Den valgte samarbeidsmodellen er hjemlet i kommuneloven 28-1b, administrativt vertskommunesamarbeid. 1.5 Vertskommunens ansvar Evje og Hornnes kommune som vertskommune skal sørge for å drive et KØH-tilbud i henhold til bestemmelsene i helse- og omsorgstjenestelovens 3-5. Tilbudet skal ivareta samarbeidskommunens forpliktelser ift. lovverket. Helsedirektoratets veileder for «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (04/2016) legges til grunn for samarbeidet. Den nye veilederen påpeker at lovbestemmelsen i helse og omsorgstjenesteloven 3-5 er vid og åpner for at kommunene står relativt fritt i hvordan de vil organisere og dimensjonere tilbudet og hvilke pasientkategorier som inkluderes. 1

21 Det pågår et felles revisjonsarbeid på Agder av delavtale 4 med SSHF. Håndtering av psykiatri- og ruspasienter skal inkluderes i avtalen, men med lokale tilpasninger. Overordnet gjelder at kommunens plikt er å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 1.6 Kontaktpersoner fra kommunene Enhetslederne for pleie og omsorg og helse i begge kommuner må gjennom samarbeidsmøter sørge for informasjonsutveksling og drøfting av tilbudet. 1.7 Årlig rapportering Innen 1. april påfølgende år er vertskommunen forpliktet til å oversende årsrapport til samarbeidskommunene. 2. ØKONOMI 2.1 Samarbeidskommunens økonomiske bidrag Overføring av midler til KØH-døgnopphold kommer i rammetilskuddet til den enkelte kommune. Midlene skal dekke kommunenes anslåtte utgifter til KØH-døgnopphold og samarbeidskommunen er forpliktet til å overføre hele beløpet til vertskommunen. Beløp som ble innlemmet i rammetilskuddet for Bygland kommune var i 2016 kr ,-. For Evje og Hornnes kommune er innlemmet beløp kr ,-. Det tas senere år utgangspunkt i disse summene. Det prisjusteres årlig for kommunal deflator som kommer i statsbudsjettet. Vertskommunen fakturerer samarbeidskommunen årlig for beløpet. Det foretas overføring til legevaktsamarbeid med kr ,- og til sykehjemmet i vertskommunen med kr ,- (2017-tall). Disse summene justeres også årlig med kommunal deflator. De økonomiske bidragene evalueres i Investeringer Evje og Hornnes kommune vil stå som eier av bygg, inventar og driftsmidler, og innarbeider kostnader til nødvendige investeringer i KØH - budsjettet. 3. AVVIKLING AV SAMARBEIDET, OPPSIGELSE M.M. 3.1 Avtalens varighet Avtalen gjelder fra 1. juli

22 3.2 Endring i samarbeidsavtalen Det kan kreves reforhandlinger hvis det skulle oppstå uforutsette situasjoner som medfører store endringer i driftsvilkårene, som det ikke er tatt høyde for i denne avtalen. Eventuelle endringer i avtalen skal vedtas av samarbeidskommunene. 3.3 Oppsigelse av avtalen Avtalen kan sies opp av begge parter og skal være skriftlig. For begge kommunene gjelder en oppsigelsesfrist på 1 et år. Oppsigelse må foreligge innen i kalenderåret forut for at oppsigelsen tar til å gjelde. Dersom begge kommunene er enige, eller ordningen avvikles fra statlig hold slik at grunnlaget for avtalen faller bort, kan samarbeidet oppløses uten opphold. 3.4 Voldgift Ved uenighet om avtalens bestemmelser eller gjennomføringen av denne, skal uenigheten fortrinnsvis søkes løst ved forhandlinger. Dersom forhandlinger ikke fører frem skal tvisten avgjøres ved voldgift etter reglene i lov om voldgift. Voldgiftsretten skal i slike tilfeller bestå av tre medlemmer hvorav partene oppnevner ett medlem hver. Det tredje medlemmet, voldgiftsrettens formann, oppnevnes av partene i fellesskap. Blir partene ikke enige om valget, oppnevnes formannen av Sorenskriveren ved Kristiansand tingrett. Formannen skal være jurist med dommerkompetanse. For Bygland kommune... / For Evje og Hornnes kommune. /

23 ABBCD AAB EF EF FDFA ABCDEAF C F CDBCA FBDEAF CD CDFFCDFFBBD BDF! E BC FBADBDDB AC! FF"A AC "FCCC #$ CA F %&#'( )"A EAD FAEAA CC EAF"'* E #$ CA F +#'(,FAEFFC -FABC F-FAC""E #$ CA F #&#'(.FAEEAC A A#$ CA F %#'(.CAD" /#'(C AF CD #E A A# AF A""C C +# 0EFA C CF E ADBC +# A C""EFC AF AAEAF'C A F F D A F C EAFAE" CDBCFCABC D# "#$"E%&''(& C)A E 3AA"" 3AAAA AC * +2&, A4.F /#%#+ CD BC CD A12/FBAEA AB C DEF DC DC EAC FB CC C D BC C AB C A! C B C DEF "ACCD DC #C$$FF F C F$FF %FA& C$F 'DAA ( )BA *DC +A

24 * CDDCD,B BA C -.AD AD$$ D D$$ A C CD AA#AE E FB/, EA A DEA# CEDFFEAFCCEDE CDEA AFFAFFA D""A#5 EA A A" CC AAF CF CDC #3C DFAAEEA *A D"" CA A DF AFFDC DBAFA#! D""CAEFA AC CC EAF'"FCCC '-FA C""E CCEDFFEAF#5CEDCDEA B"C C CC EAF#! D""CAEFA AC "FCCC 'F'.6CCEDE CD# 5CEDCDEA B"C C "FCCC 'AF#! D""*CAEFA AC C""E A'"FCCC 'CCEDFFEAF# 5CEDCDEA B"C C C""E A#! D""A A CAAF AFFDFC AC CF"A # A CC FACF A # F D""A EC FA AC FA D""AEF EBC" C# CD C AABCC A FA' AD FAC FACEA ADFF"F"D" CBF FADFF DA"CFEAC A A # AA FFEAF B"DACA CFBC # *ABDFC CDFCEA +CDA AD D D CA DFA D""#A C A AFFFACEF D DDFA# )A A"AEFDAC /EA C"C C AE AF CCAACABD ADB+' A A"C / # AAA/EA F E AAED" C&#0C FAE AFF BD 'A CFB C BD A FAA F DBC +CAD" /#'(#E A A# AF A""C C +# BCFBC "DDAA DCE F BA A#)A A " EFAAE AE CF# AEFC FFBAC E DADB A! FF"A AC "FCCC #$ CA F %&#'( )"A EAD FAEAA CC EAF"'* E #$ CA F +#'(

25 ,FAEFFC -FABC F-FAC""E #$ CA F #&#'(.FAEEAC A A#$ CA F %#'( AF A BA CEA ACD "C AC A C CF#,C A C FAA FDFD AEFAFAA# AFF CD "FACDAFA DBC +#A EC A DC AAC" C#0 EA A C"F "CF CF"C EAD D#BF"FA D A F BC AE EBCAECD"FACA "FAC""E #"FAEFCC ADAECAC CDC BCFAA'BA D C"AFF"C A #0"C""# AF A""C +# 0 F FACFAF 'EC D A FC EAFAE FCC ABC D#5 ACDFFAFC AF AAEAF A CDA C EFFCCFAFCEAF#CAE A DBE CF AF A""C # -FA'/#&#+ A +DD! ABCDF * ABCDFFF! % ABCD!FFF"F### & ABCD$%%FF# ABCDEFF / ABCD&F%'D"F(

26 Organisasjonsutvikling 2017 Arbeidsgruppe Helse/Pleie og omsorg Innleiing Arbeidsgruppa sine medlemmar har vore Trine Oma, Kathrine Hovet Pentreath, Kjersti Plathe og Kåre Einar Skaiå Larsen. Det vart gjennomført 3 møter i løpet av januar månad (6.1, 11.1 og 20.1), samt eitt møte 17.3 kor fokus var på legetenesta (på dette møtet deltok kommuneoverlege Åsulv Horverak i tillegg). Overordna betraktningar Helse- og omsorgssektoren i Noreg er i stadig utvikling. Dette gir seg fyrst og fremst utslag i at fleire og fleire oppgåver overførast til kommunane. Helselovgivinga med føresegner blir meir og meir konkret, og dette legg restriksjonar på korleis kommunen sjølv kan utvikle sektoren. I Setesdal har kommunane gått saman i fleire interkommunale samarbeid for å løyse utfordringane som har kome som resultat av oppgåveoverføringa frå staten. I den siste tida har fleire av desse samarbeida slått sprekker, noko som overfører kostnader på dei som er igjen i samarbeidet. Difor er det viktig å vere klar over forhold utanfor kommunen verkar inn på helse- og omsorgssektoren sine kostnadar. Bygland kommune må drøfte desse forholda inngåande i steg 2 av strukturutviklingsprosessen. Her vil det vere naturleg å sjå på samarbeida innan KØH, LMT, legevakt, barnevern, mv. Avgrensingar Arbeidsgruppa har med bakgrunn i blant anna ovanståande, ikkje vurdert samanslåing av einingane i denne delen av strukturutviklinga. Gruppa såg tidleg at ein eventuell samanslåing av einingane vil trenge ein så grundig og djuptgåande prosess, at vi ikkje hadde verken tid eller oversikt til dette i denne innleiande utgreiinga. Eit slikt alternativ må heller greiast ut i samband med ein komande utviklingsprosess. Vurderingar Pleie og omsorg Pleie og omsorgseininga i Bygland kommune fekk i 2009 ei ekstern evaluering av konsulentfirmaet Agenda Utredning og Utvikling (AUU). Agenda-rapporten ( ) beskriv detaljert korleis AUU vurderte eininga i høve til: Utgifter, dekningsgrader og framskriving av behov side 1 av 3

27 Produktivitet Økonomistyring Organisering AUU gir i rapporten sine vurderingar og framlegg til tiltak som bør gjennomførast. Fram til 2014 var det få av tiltaka i Agenda-rapporten som var satt i verk og implementert. I perioden har eininga arbeida målretta for å betre situasjonen innan dei 4 «kulepunkta» nemnt i førre avsnitt. Dei fleste av tiltaka frå rapporten (og ein del andre) er no enten gjennomført eller i prosess i Eininga har gjennomført reelle kutt i budsjettet dei 3 siste åra (2015, 2016, 2017), og har gjennomført tiltak som har ført til at det reelle kostnadsnivået (deflatorjustert) i 2017 er ca 5,0 MNOK lågare enn i I avsnitta under er det gjort greie for kva som kan vere ytterlegare innsparingspotensiale. Den operative verksemda (Byglandsheimen, open omsorg og habilitering): Oppretthalde fokus på gode og kosteffektive turnusar kor det ikkje er vakansar i grunnturnus. Vidare vil fokus på kvalitet i helse- og omsorgstenestane, og fokus på arbeidsmiljøet kunne gje positivt utslag på kostnadane. Ut over dette er det lite å spare på den operative verksemda, då den vart kraftig omstrukturert i samband med førre prosess. Innsparingspotensiale: kr Støttefunksjon: Støttefunksjonane ved eininga er gått gjennom hausten 2016 og ein ser at det er ein del å spare inn her. Vaskeritenesta overførast til Setpro AS frå og med januar 2017, og gir eit vesentleg innsparingspotensiale om ein ser heile støttefunksjon under eitt. Reinhaldstenesta tilrådast overført til DFV, utan at dette gir noko stor direkte innsparing totalt sett. Når det gjeld kjøkkentenesta, så gjerast det nokre mindre grep i turnus, og dette gir eit lite innsparingspotensiale. Kjøkkenet blir elles drevet på ein svært god og kosteffektiv måte, og bemanninga er godt avstemt med behovet. Innsparingspotensiale: kr Leiing og administrasjon: Dei merkantile ressursane vart redusert og omstrukturert i førre prosess, så her er det lite å spare inn no. Når det gjeld leiinga (tenesteleiar og avdelingsleiarar) er den organisert i tråd med tilrådingane i Agenda-rapporten. Det kan vere mogleg å gjere mindre endringar i avdelingsstrukturen pga endring i komande behov, men det er lite sannsynlig at dette vil gje nokon årsverknad i Innsparingspotensiale: kr Auke inntekter: Auke av gebyr og satsar for tenestar som ikkje er prisregulert i lov eller føresegn. Bruke sjølvkostprinsippet og rekne ut kor mykje dette kan blir på årsbasis. Samstundes kan det vere mogleg å auke inntektene ved meir nøyaktig bruk av plassadministrasjon i pasientjournalsystemet. Innsparingspotensiale: kr Generell kostnadsreduksjon: Gjennomgang av alle innkjøps-/rammeavtalar, og særleg vurdere å endre køyretøyordninga i open omsorg, samt vurdere mulitidosepakka medisin for alle avdelingar. Innsparingspotensiale: kr. Enkelte tenestar som heimehjelp/praktisk bistand, matombringing, tryggleiksteknologi, mv. er ikkje lovpålagt, og kan såleis vurderast redusert eller tatt bort. På den andre sida vil det føre til eit inntektsbortfall, og om ein ser det i relasjon til at satsane kan aukast i 2018, er det lite sannsynlig at tiltaket gir noko reell gevinst. I tillegg vil det å ta bort tenester av dette slaget føre til større «press» mot dei lovpålagte tenestane som ligg høgare i «omsorgstrappa», og det er derfor ikkje tilråda å gjere endringar i desse tenestane. Mogleg innsparingspotensiale innan pleie og omsorg er totalt sett på inntil kr Vurderingar HELSE Helseeininga i Bygland kommune består av mange ulike funksjonar og fagområder som isolert sett er små i høve til årsverk og budsjett. Innan tenester som jordmor, helsesøster, helsestasjon, side 2 av 3

28 administrasjon og drift av legekontor, psykisk helse og rus, og psykiatribustader er det lite som kan endrast på som gir eit innsparingspotensiale. Legedekninga i kommunen er utgreia som eigen sak og er lagt ved dette dokumentet som eiget undervedlegg. Basert på den siste tidas utvikling i høve til framtidig struktur på legekontor og opningstider i Bygland kommune, ser arbeidsgruppa at innsparingspotensialet i helseeininga er svært lite. Oppsummering - Arbeidsgruppa ser eit mogleg innsparingspotensiale på inntil kr innan PLO. Ein del av dette innsparingspotensialet fordrar endringar i gebyrregulativet. - Innsparingspotensialet i Helseeininga er svært lite. Mvh Arbeidsgruppa for Helse og Pleie & Omsorg Undervedlegg: 1. Utgreiing om legetenesta i Bygland kommune side 3 av 3

29 OU 2017 utgreiing angåande legetenesta Innleiing Arbeidsgruppa for einingane Helse og Pleie & Omsorg fekk i oppdrag på tenesteleiarmøte og greie ut om følgjande: 1. Lovkrav relatert til legetenesta 2. Dekningsgrad for lege 3. Legekontor, plassering og opningstid. Arbeidsgruppa gjennomførte møte angåande saka I tillegg til arbeidsgruppas medlemmar, deltok kommuneoverlege Åsulv Horverak på møtet. Lovkrav Det er fleire lover, føresegner og andre retningsliner som pålegg kommunane ansvar og oppgåver innan helsetenesta. Dei mest relevante i denne samanhengen er: - Helse- og omsorgstenestelova (HOL) og Pasient- og brukarrettslova (PBRL) - Føresegn om akuttmedisin (AMF) - Føresegn om fastlegar (FLF) - Samhandlingsreforma (SHR) I tillegg blir følgjande omtala: - Nasjonal bemanningsnorm for leger i sjukeheim. Lovane HOL og PBRL er to lovar som «speglar» kvarandre. HOL er ein «pliktlov» medan PBRL er ein «rettigheitslov». Det vil seie at kommunens plikter kjem fram i HOL, medan pasientars/brukarars rettar kjem fram i PBRL. I HOL 3-2 kjem kommunens ansvar og oppgåver fram: For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, side 1 av 6

30 b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. I HOL 5-5 blir kommunelegeordninga omtala: Kommunen skal ha en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. Kommunelegen plikter på anmodning fra departementet å delta i lokal redningssentral. Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen Akuttmedisinføresegna I denne føresegna finn ein krava relatert til akuttmedisin: 6. Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet: - vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp - diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste - yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig. 7. Kompetansekrav til lege i vakt mv En lege kan ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, når vilkårene i bokstav a eller bokstav b er oppfylt: a. Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering. b. Legen har godkjenning som allmennlege etter 3. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering Kommunen plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikke oppfyller kravene i første ledd. Kompetansekravene i første ledd gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt. Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig. Dersom det ikke er mulig for kommunen å skaffe leger som oppfyller kompetansekravene, kan fylkesmannen gjøre unntak fra kravene i første ledd. Det kan bare gjøres unntak for leger som tiltrer i vikariater av inntil to måneders varighet og som har gjennomført minst et og et halvt års veiledet tjeneste etter forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger 4. Det kan ikke gjøres unntak for leger som skal ha bakvakt 21 Overgangsordninger Krav til grunnkompetanse for lege etter 7 første ledd skal være oppfylt innen tre år fra forskriften trer i kraft. (dvs ) Krav til kurs for lege etter 7 første ledd og til annet helsepersonell etter 8 første ledd skal være oppfylt innen fem år fra forskriften trer i kraft. (dvs ) side 2 av 6

31 Fastlegeføresegna 3.Det kommunale ansvaret for allmennlegetilbudet Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige allmennlegetjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd. 4.Det kommunale ansvaret for organisering av fastlegeordningen Kommunen skal organisere fastlegeordningen og sørge for at personer som ønsker det, får tilbud om plass på fastleges liste, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1c og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 2. Kommunen skal sørge for at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen. Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma tredde i kraft i 2012, og inneheld ein god del føringar og gir samstundes eit innblikk i korleis staten vurderer at primærhelsetenesta skal utvikle seg dei næraste åra innan det allmennmedisinske offentlige legearbeid. Blant anna kjem det klart fram at fastleger skal bruke meir av si tid til: - undervisning av studenter, turnusleger, spesialistkandidater, annet helsepersonell. - veiledning av utdanningskandidater i allmennmedisin - tverrfaglig samarbeid - praksiskonsulenter/samarbeidsleger - legevakt som allmennmedisinsk offentlig oppgave - delta i rehabilitering i kommunal regi - bidra i lærings- og mestringssentra i kommunal regi - forebyggende helsetjenester i tillegg til helsestasjon og skolehelsetjeneste Om alt dette blir satt i verk, vil det legge beslag på ytterlegare av fastleganes kurative tid. Bemanningsnorm for leger i sjukeheim (tilsynslege) Bygland kommune har dedikert ei 10 % legestilling som tilsynslege til Byglandsheimen. Ein nasjonal bemanningsnorm for leger i sjukeheim er enno ikkje vedteke, men Legeforeininga har laga eit forslag til bemanningsnorm som er som følgjer: - 1 uketime per 3 langtidsplasser, dvs. minst 1 legeårsverk per 90 pasienter - 1,5 uketimer per korttidsplass for opphold av 3 4 ukers varighet, dvs. minst 1 legeårsverk per 20 pasienter - 3 uketimer per 1 rehabiliteringsplass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold, dvs. minst 1 legeårsverk per 10 pasienter - 1 uketime per 2 plasser i spesialavdelinger for demente med atferdsproblemer, dvs. minst 1 legeårsverk per 60 pasienter - 5 uketimer per plass beregnet for palliativ behandling og/eller terminalomsorg, dvs. minst 1 legeårsverk per 6 pasienter Om ein slik bemanningsnorm blir vedteke, vil det for kommunens del innebere: - 5,33 legetimer pr veke for langtidsplasser (14,2 % stilling 16 plasser) - 6 legetimer pr veke for korttidsplasser (16,0 % stilling 4 plasser) - 3 legetimer pr veke for spesialplass i demensavdeling (8 % stilling 6 plasser) I tillegg vil det i periodar vere behov for: - 8 % stilling i samband med rehabiliteringsopphald (1 plass) - 13,3 % stilling i samband med terminalomsorg eller palliativ behandling (1 plass). side 3 av 6

32 Dette er sjølvsagt ingen eksakt vitskap, men ein kan nok konkludere med at det å ha tilsynslege i 10 % stilling er noko lågt. Forslaget til bemanningsnorm vil for vår del bety at vi treng tilsynslege i minimum 30 % stilling på fast basis og i periodar opp til 50 % stilling. Dette er eit viktig aspekt å ta inn i vurderinga om kva for legedekning ein skal ha i Bygland kommune i framtida. Oppsummering og tilråding Gjeldande lovkrav stiller strenge krav til kommunen når det gjeld helsetenestar og legetenesta i særdelesheit. Sett i relasjon til kva for retning samhandlingsreforma peiker, er det i tillegg mykje som tyder på at den kommunale legetenesta vil få ytterlegare oppgåver innan offentleg allmennmedisin og i høve til tilsyn med eldreomsorga. Eit stadig aukande fokus på legedekning i sjukeheim, vil føre til aukande press på legetenesta. Med bakgrunn i dette vil arbeidsgruppa tilrå å oppretthalde den legedekninga vi pr i dag har i Bygland kommune. «Dekningsgrad» - legenes arbeidsoppgåver Bygland kommune har 2 fast tilsette leger i totalt 1,65 årsverk. I tillegg til dette kjem turnuslegen, men dette er ei pålagd opplæringsstilling som kommunen aldri har nokon garanti for blir besett. «Dekningsgrad» - fastlege Dekningsgraden for fastlegeordninga i Bygland er pr som følgjer (kjelde: helsenorge.no): Som ein ser av tabellen over har lege ÅH 350 pasientar på si liste pr i dag (han har i realiteten 358), og han har pasientar på venteliste. Det vil bli ein auke av pasientar på denne lista med verknad fom 1. juni, då han får ein ekstra kurativ dag i veka. Lege AS har i dag 817 pasientar på si liste, og har ein kapasitet til å ta inn 183 pasientar. Ein kan ikkje snakke om pasientar på liste utan å kome inn på inntektssida. Kvar pasient på lista genererer eit årleg tilskot på kr 450. Dette utgjer pr i dag eit fast tilskot på kr til Bygland kommune. I tillegg kjem inntekter frå eigenandelar og refusjonar frå HELFO. Her er det ikkje så enkelt å kome med ein konkret sum, då både eigenandel og refusjon heng saman med kva for «takst» konsultasjonen går under. I følgje Åsulv generar han ca kr i inntekt pr kurativ dag på årsbasis, og då vil han åleine sørgje for ei årleg inntekt på kr. I tillegg kjem den inntekta som Anette tek inn. Anna legeoppgåver I tillegg til å vere fastleger (kurativ verksemd) er kommunen pålagt å ivareta andre funksjonar som må løysast av lege. Tabellen under syner fordelinga av legefunksjonane fordelt på stillingane: A BCD EFAACAA FAA side 4 av 6

33 F AC FAA AA FAA AABF F BA CA!AABC "##$ FF C BA CA D%B A&CFAA AA'A FFACFA Kommuneoverlege Bygland har eit samarbeid med Evje og Hornnes kommune om kommuneoverlege. Kvar kommune har 0,25 ÅV kommuneoverlege (til samanlikning har Valle og Bykle kva 0,50 ÅV pr kommune utan samanlikning for øvrig). Tilsynslege Når det gjeld «tilsynslegeordninga» har Bygland kommune ei 10 % legestilling til dette føremålet. Forslaget til nasjonal bemanningsnorm for leger i sjukeheim seier at det bør vere vesentleg høgare. Dette vil i vårt fall innebere at tilsynslegefunksjonen bør utgjere om lag 30 % av ei legestilling, med moglegheit for å auke denne opp til 50 % når det er spesielle behov. Det er sannsynleg at fokuset på den kommunale tilsynslegeordninga vil auke i framtida. Helsestasjon, skulehelseteneste og svangerskapskontroll Kommunens ansvar for desse tenestane inneber at ein lege bind opp i snitt ca 10 % av si stilling til desse oppgåvene. Kontortid Alle leger har rett på ca ei «økt» pr veke til kontorarbeid innanfor arbeidstida i snitt utgjer dette ca 10 % stilling. Den kurative verksemda Som ein ser ut av tabellen, har vi samla kapasitet tilsvarande 0,80 legeårsverk til kurativ verksemd. Det at vi i realiteten har noko meir enn dette, skuldast at legane ikkje gjer krav på alle sine rettar. Turnuslege Lege i spesialisering (LiS) Ein turnuslege er ein lege som framleis er under opplæring. Alle kommunar er pålagd å ha turnuslegestilling, men det er ingen garanti for at kommunen får tildelt turnuslege. Det å ha ein turnuslege er både eit gode og ei belastning. Eit gode fordi ein har ein «ekstralege», og ei belastning fordi det stilles strenge krav til vegleiing og oppfølging av ein turnuslege. Dette kan til ein viss grad samanliknast med ordninga rundt lærlingar og vegleiing/oppfølging av desse, dog med unnatak av at ein turnuslege aldri kan vere heilt aleine. Det syner seg at turnuslegestillinga blir talt med når KOSTRA utarbeider sin statistikk, og dette gir såleis eit feilaktig bilete når det kjem til den relative legedekninga i kommunen (legedekning pr innbyggar). I realiteten er det lite ein turnuslege kan gjere på eigen hand utan å ha vegleiar til stades eller godkjend lege som bakvakt. Difor gir tabellen over eit korrekt bilete av situasjonen. side 5 av 6

34 Legevakt Legevaktsordninga er eit samarbeid med Evje og Hornnes kommune. Vaktordninga er basert på 6-delt vakt, men dette er bygd på at alle legeheimlar i begge kommunar må vere besett. Turnuslegane inngår pr i dag og i ordninga. I høve til dagens situasjon, kor Evje og Hornnes kommune ikkje har besett turnuslegestillinga si og har ein vakant legeheimel, betyr det at belastninga på våre leger er større enn avtalt. Om ein lege på vakt får utrykking etter kl 2300 har ein rettmessig krav på fri påfølgjande arbeidsdag. Basert på erfaring frå siste halvår utgjer dette ca 10 % reduksjon i den reelle kurative verksemda pr lege. Det er viktig å få fram at kommunen har ansvar for å ha legevakt 24/7, og ikkje berre i opningstida til legevakta. Dette inneber at det er legekontoret som er legevakt innanfor normal arbeidstid. Oppsummering og tilråding Om ein tek omsyn til gjeldande og komande lovkrav, og samstundes ser på dei faktiske forhold rundt vår eigen legedekning, ser ein at legedekninga i kommunen ikkje er større enn den strengt tatt bør vere. Tilråding Med bakgrunn i faktiske forhold og gjeldande/komande lovkrav tilrår arbeidsgruppa at dagens legedekning blir oppretthaldt. Mvh Arbeidsgruppa for Helse og Pleie & Omsorg side 6 av 6

35 ABCDECFC ABCDEFFECEEEBBECBEC EECCEE E FFCEDEEBEC! "BC#$%& CECCD CCCC ACC C CEA ACAC CAD C AC! CD CA ACCDA CC A BCDEFF 'ECEEEBF(EEC$BB)(ABCEBFBCECA*(EEECEE B 'ECEEEBABBBFEEEECBCB)EBEBF*ECEF+E B,-BACD.EAAEB,E).A/EEA'CE0FBBFEF(EBE'EFB)F(E EE 1B+AEBECE)EACBECECEEEBBCE*B*BEFE2BFC CEEBBABCECCEEEFCE3CAEAECCFBA)BBBFBEC FEEECB DFD 4DABCEAEBECE -415FE 0E /EE%,0 6CEF E7DC 8CCB0B E3CB 3CE 8CCB0B E7DC E FFB E3CB B*BCB B*CE EAB,E).A,-BACD 'CE0 -EBEBECEEEEF(EEE))(BFEAEE 'ECEEEBBCEBCEECCABBBCC)(EF(E8ECEECEBFBCAE *BFEB+EEF(E9 -E*BF(EAB)-41FE :FBCCEC+B E3CBAEE)EAFECEEC,32;EEC)EE)BE*BBCE FFCEC&')9 C E A FD DB BD FF BEE FDCEFC B DB EC DB FC D D C BD CC <EEFECEEBBFAEEECEECB +(ECCECCBCAEEC A)EEEECBC)(E+DAAECBCEBCBECBE

36 3C)(EFDEEBE))EBE+EB+EE)(EBCBECEEA +EEB4BFB+EEEBABAEC)(EBCB +EEB BEBCAECCFB+EBAB+EEFEEE)BAA%EB ECCABCE3+EEFCBFEFFCEDEEAEEF+EBCEEECCDFE ))E+EE)EE)CA))CABCE B+EECAEDFAEBECBCB+EEBCEABFBC*ECABCE +EE EDCEEA =EECB)+ECABAAE)ECBEBFEADADCAC)FBC -EBFEFAEE*(E(EBE)BFEBAEAE ABF EEE 9 7CFCEFB*(E)BBCE+EECAB%ECCAB! FCCC 5 =E("AEE)C 5 EAFEE)AADA AECBFBEBEEEABE) AECEECAEBE0A 5 'EE)CDEFE 5 3*E%B*BCBFCA 5 0ABFEBECE)(CABA)CABECFAEB 5 3CEBECCCAEBDCAECEBE DFC CCF 'B 0FBE CEEC 6CCBCA :EEECAECB FE9>-EE+BE CBEABABCAA )A*E :EEEECA)?>9> -EE)EBECC(CB ECC) :EEEEC*BCA0E AECE*)>>.E EEDCE)CACCE*BB 4BE>CAFBE EBFECBBCA +EEBCB 4BE!>CA)>CA EECECFABFE ECCEC -E+E*(EEEB B+E*(EFBE% CEEC*BA+E*) EB*E)BEBEE EC*B,ECBBE*BCBFE(E BCAEFFCEC*BB% DCEF.(E+EBCCA BEBCEECE AEC(E )CAFEEEE FFCEBCECABCCBBCB+E FBCEBCBEAEAA 4DE+EEB)CCEC FBCCECB+8 BB9>BCAEECF+B EC*BCDEE*BEC=E9 >CAEE(CBE EECEC BBEEC+BCEEE*(E C(+(DCAAA(CBEBCE )E+E*(EDCE%BF

37 'ECB.A+E)CAB =EEBECE!(ACEE C =EEBECBCB 5 <DCACBBCECB!B*BBEDCAB 0F)BCAEBCCABBCB,BEC)EEFFCEC BE+EEBB+EAE AECBCBCF B+E 6CEEC(+(DCAB FFCBEBBBCCAB D/E+ECCABE ECCBABCABCE 8EEBBEFE(DEAAB% EEE)FB%E)FBFD CEEBBBBE 1BFEEB+FCE B+DAA'=DABC*EFEC AEA1BEFFCEEBBEC FE=DABC'BECB? CCEE-EEBCE)DBCC BCD1BEFFCE*BBA ECCE9%5 'BB*BEEE*(AE)E ECCABECEEBE1BE FFCE -E+()EBBEC(E) FECEFFCBBFB+E E)BACAB'CDEECEC EEFCFEBCE CDECABEE+E)EC 1BE -EF1BEEEBBEC ECCE)AEECFEBBE )BABFCBCEC 2FDCBE+EEBEF *ECCAB EA12" EEC EEEECEF ECEEEBEDCEAEEC FE12"EEC*BBA BCCA EEE+EEB BCE2AEECE)EBC+ DEFEEEEEB B 'BEDCABBCEEBE E)CEEBBAECEB -EEBECBBCEEB +(DEDCA 3AECEFEBACA) EECEE)*BCEAEBCEBBE BCE)ECB)EABBA D&.AEBCEBBE 0ECA C(B CDEEE)CC 'BBCCABBCFE)(EB FEBCEC)CC-E+( B+EFEBBCE(CCC ;DFEBCEBCFE+DAAB AEC /BECECACACBBB?D =)BCEEF(ECAE EECAE)EBA*EBABA*EAE -ECAECEEEDAAEEC) CC+DAABBCEABCEEEFE B*ECAABBCA)CAEE++E EFCCAB+EABE 3EE)AEEBCCBCCA ECCBAECEEBCAECFEE EAEB3)EEF*B FEBCEC-EEECEE)AE! "#$% F & '(% '$#)!"#$* &%$+,#,) BB5-,# ### EF CCABE BACE <ECE )(ECEE EECB*B BCCA;D BCCAF AEB CEFBE

38 BABFCEBBCF CEB+E.EE0E*EF <EAE+E)=DAAEE ABFBA*EEEEF EE*B+E*FC# F 6EBAEAEECECA+DAA +BECBCA4AE (CFEAECBFEAE EE*BEB.EE4EFB FFCDEEBFB/EE 3C+E+BFB))BBCCBFFCB EEFEE*B+E*CB +B4AE(CFEA FC# 5)AEEE ECBFEAEEE*BEB BB EAEAECCEE CB 9EFBE?EEA EEFE04F)(B )EEFEABCAE BCEEFE(CCBFEE /EEE+E*)EAEECCAB =DABC)FBCAEBFBC*ECABFB EECABFBC*ECA :EEECCAECE 0BFCACBBCEE 0EEEC"99 DFE*BEC FCE :EEE)BFE+BCABECBA EEABE?>CAEAA.EEFC+EC <EAEEEFACEC+ 6EBAECEEA)AE (CFEAECBFEAE EB 4AEBAAABCBCBFE +E BCAEEEA)(E CEFAEA*EEBC))) +'BABE+EAB FFCEC-EEEECBA ECEED& 2EEAECBCEEC) FFCB+(DCABBE EAB 2+EE)EEEEAE )EEA)E 0E)(E!$ABED.11 BCA:$ 4FEECAFCAE BCEDB 0E)(E)EEFFCBE EABBE,EAAECE2.+BC+DAAA =DABCCE2. 0EEEE8ECEA GB+(AECE* AECEBAB 2CEECCABC+B +DAAB.BFCEEC*BFE =DABC*EFEC 2EEAECBCEEC)? 5 /EEE)CAFE BBEECAECEAB+EBBE -EE)()( FEC*EF AEBBBBACC)( BCAEECECCF FFCECBC(B'BCB!DC= C! )BE CBB C9 )BE CBB BB? FEEE CAEC C! 2+EEACCEEA ECEFEECACACB)( E)(CA.11EEBE)(B BBFBE)B :EEB)DAAE DA D /EEECEECA+E**(E ABFBAF(BABFB BB EF) (BB )EEFE BB9 DC ()(A? 6EE? BB 5.BCEB+E /EAEA)ECE +(CCE EEB.BCEB+E8ECAB BBEFBCAE -41EB*ECAABEE% CECE+BCE+DAA) CCEEEECBB BEEBFB+EFE,0 8ECEBABEBFFCECF EAE) 'EAEC=)EEE EC*B+E* BCECE+EABFEADFBEC AEEEEC*BEED =ECEBCBBBF EC*B EE*BF :EC*BE=DABC*EFECEE FCFF :FABEBCCAB 3C*EEAECA.(E)BAF( EBCECC(.ECE 6EBAB'BEEE 3EE0E)(E BB9? DD

39 =DAAECE =EC BCBF+BCEC*EE EBEBB ECFBCCECCECEBA CED =E+BCBB% ECFBCCCE CEFFCBEEF% BCCB EEBECE*EEE 0E)(E)AEE*B.EEBFEE 0E)(B).EEBFEE -B6.EA+EBEEA )CA -EEECAE)EB+EAE )BEB 6CEFFCBBC +DAAA BC+C FFCECBCEE+B( BCBE.EEBFEE FFCECE)(CA.EEBFEEBCFEBE FFCECE)(CA.EEBFEEBCFEBE.BECEECACBB =E*EFECEABFBE (DE+EA*EAF /EAECCEE.(E)BAF( FEBCEB+ BB C!.E)6EACB.B/.0123DC 45 $ (%",#, DEEAB*ECAABBEC*BBBE+EEB+EECDEFEB DD DD

40 AB CDED BADC ABCDEFFFABE CAAE AB EB BA AB ABAB!"# AE$EBCEABCE BA %B&%' E(CE )BCABA ACABA $D ABE * ABBCDEAF +AAECEBE AB",(-.BEAAB/AB"BB 0ABE AEBA(C ABCE EAE)BAA %B EC BB EAAEA($AB $ADB B B ABDAEA.A EDBAA B$D %BF"BBADAEAEAB B (ABA *.BEAF"* B1"2"(- 3AEAB ACAECEB ABCF"* B,,(-4AB AB F"AB2,5 ACE 3AEAB A BA$ AAB AB'ECE AB!B C( EA $DEBAEABCEA E )BAA CEFFACAEBFADAAEEEBA 'ABE A$ABC BA BEB ACCA A ACBE )BAB E E3B CA* 3BABCA C BA ABA 3BABC DCE $D$E ABAD4AB A CCACAABC5 6.AECCEE* - 7$E ABAAAABEB$ CC -,CCEE B BAAA/A,,CCAB48AABBAA A(BB AAE5 &B ABB A 9 BBACCA)B ABDE EDAF ED AC BAEEEECC A FF ABCAF A CFA CF B DCAE ABDE EDAF ED AC AFF E FCA ADCBCC ACCC AB EDC E F E EC F CF AEAB FF EDAF B DC C AB DAB!

41 9 BBA BAE B ABDE EDAF ED AC BAAFEAFC AFF FBAC F AB ECEEEECC CFECDDF EED EDC AC AFF ECEEEC CFECDDF EDC C ACEC CFA D 9 BBA BEA ABDE EDAF ED AC C E B EDAEFE CAE EDAEFA EAEBA FEEDAEFB EDC DAB CF EDAEFAF ABDE AB BAEEEEC E E BA EC! " DDBA FF E E EA AC EDAF CA FA EDAEBFE EAEBA # EDC DAB CF EDAEFAF ABED EDAF ED AC FA ACC FE 'ABA.AE.AEBEBEBBCC, ABED B ABBACBAB()B.AE$ C :AE ACCCAE ADBADB; AACC $DEB A B AA(BA$BB CABABBCB <BA=&B BADBAC EAB A$ C$DE /&BAAEBBAC B 3A BEBEABA B A AC$A BABA$AEEEE6CA E B BBCA B BBCEDC :A BACCAABABB B BEEEB A 'ABE AB ABCBBACA $DBAAE ABAB CEBAE A:A $ABEABAB &B CA'7BBABBABACABE&DA BBA B EBCCEAB BEA 2,CCCAAB0 BB(BDB(BAA.BABEA 3CC$AB BAA92& BBAAB E B BAEBC AABCAB&BBACAAEAA$AABABED AAABC # A ABE 6BAABCAB.BEAEBC)BAB4EB ABA(BAB(BACA (CB( C5 8EDBB! EBCBCE 0C$A!ABCBA %A A$ AEAAB.BD!BD EA$. $ C E $C EE4B$AABCAB BAAB AB5

42 :ABACBE )BAB E E4DCC AB AACAABB AAB5 0D$AEB BCE AB # A B$E ABB 3BACEDCAAAE$.AE$ C(CC$'EAB EABACCCE (C ACB$ #DCC ACCAACAABEA BBDCECAAB % BCAB'A$ABBA(C B BA E C ABCBDECFBCBFDAEBEFCBCCB ABABABCBCBAFCB BFAECB DADDB CB CBFBDABADCBE BBC ABFBEECBDECFBCB FDAEBDCB CCBCCBEE ACBB FEB!C"#EDAAEBFAFD$AFCCAE - 3CC ABEA BA - 7AA ABAB!CC ABAB! $D$B$ACBE )B AB E E%B$EABCBABAEB& BB AAEBC B ABBB A - >CEDCC ABA BB - 7AEBADBDEE AEAB DB CEBC B DEE A ABA#EBA E CCA - 3CC B B BE BACB BBE $E ABABAADAA - BA* -? BBBAAA ACBE A$ABBB&BAB EA CACE EB CACBE )BAB E E &B BBCABACABE AAABAB $ 7EB;B BBBACCC0 $ABBE(B CB BB AB CE A B A E$E AB(ACA BB AABA$DAE BABA # ABBEBB $DE&%'CA 7EB;B B BBA ACECA & BAB BE AB B $ EB $D& B$BEDEBE BB $ 3CCC$A ACABA B A B EBAA EAB& B BCBAECA; BE ABB $ CEDB B EABEBE B BAB #E$D EBCCABB AB %A$&'FAFAEACAAEFA( 'EAB ABBE)B B ABBDBABBCABAC $ AEBEBC B0ACAAB AABDBBB BBA AB$E ABB6$ AE$ BCA( A BCAB BAAB BAEDBABBAA

43 &B)B AEBEBCE BCA ABE ABAE EA$A.$ABEBC)B AE'7AA.AE$ CABA AB E E(CEB CABC BBAEBAB BBE ACAAB E E 0DA BCACA$ C E #BEAB A BCA ;?AEBBA A;8'7-EB $ABBA BABAABABA E CACBE )BAB E EB E:ABAEBB EBB B & B EABA E AEB$( E CA D EA AB(CB EAABAB ADBCCEABA AA CABEACEB E(B A AE(CE CD CA 3BB CA BB DBEB $A ABC EAB ABEABE EBC B BCACAB BA BABE ABCEA CCCB.BEAAECEBEA BA BCA( $DBC BBEB CBEB 'E&%' B AB(B AABAE BDB DB A A A BCAACAB EEABDBA A ; BEB CEAB BCAE$B$ AA AA! EB CA(BABACABE( ADABC $ B BAC% BCAC )B BBAB $DAC; )B C.3CEA (D( CEAA:0A:0BA $DAC AB(AB E C(AB AABBAB E CBB 3BA A A CBABABABC$ AB $ BB AADBAB&BAB BCA; 'ACABACEA BACBABB E3BA B E C C BEBEBCB AAB A BA ; ABA A$CBA BCA CCAEBEABE AA.$CB A AE$BC $A EB BADBAB; BEB AB$BABAB CCEEBAACBE )BAB E E EBCE ABBCBBEA BB AEBBADCE)B ( AAABBEB C CAAEAB EAE D )FCFFAB$E ABEBFA >CAABE AA EA8AEE B CC A BEAAB E BEAACAB E EAF1 CABBEA ED2",EAAB B

44 6EBDBD ACCAAAB ABE AABC AABE C $AFA AA& B AB(CE B$AEEA AEABE 3AEABEAB ABABEBAE BAEBAEABA 6BBAB* CB DA BCABABABAACA.AE$ C3AE /AB,(-0AC AA'7AA 7C EABEAEBC$E ABB()B '7B(B A BBC AB BB BEBA &BCBECAEBBCEABE AAA ABEBADB E DBEBCDB BE ABB AA A$ DEE ABE DBB AABA(CEAE)BAA A(ECB$AEABAC AACBB $AE ACABA(BEACAB ABCEACCA EBABABE AB E.AE A ACCA ABB E BACA AB6ACCABEE B ABC B AB A BAAAEB & BBEB BC BA 6;AB E BBEAAAABBBD! BD ABCCAAB4BEB5 FE$BF - 'ABE A BB$AE BAEBC - &DABB$AE CEACCCBABE AAAB BCCAAAEADB DBB& B ACCE AEE CE BE A $AEC< A= - &B B ACA AB BBACABA.AE$ C - 3CC BABAEA B B B BDEE B AB! AABE ABA; EBEB B AEA CCCEDCEF!2-F CC AB EBAEF!2FDEAB EBAB BE A 3E.B # AB&%'

45

46 ABCD EFFFDD D DD FDE DFD E FD D D ABCDCEFBCDCBB CDDADAACD DDA BD AD CADBDCAABDCB C A ACCADCE!DCAAEBDCBABAD "ABD #BDCBAD"DDBD AD#$DEC!DCAADCBABEDB A%% DDCBADBEADDBD DCAA"&'(&DECEC DCAA# D $ B ABCD DB D AA %BD ADC )*AA %+' CD BCDBADCBCDE%%BBD DDBD ADEA BC BCDBADCBCDEC,CBBA DB CE BEAC")-.&/(&++#0D,"&++/#EA DA.1FAADCB 2CC%B AEAC DECBD ADC3CDBADCBB B CDAACD )ACCC A CBCECDBADCBCE%A E A%AACDDEBC DBDECA CB CA DDEC"F DA CB4A# *ACCD ACC,DDDCAAA DCD%A CACD A $DEDC BDCAAC DC CAACDADCB"A BCAC#DCDCAA "5EAA6'&&#BDCB DCBABAD,CADCAACDC E DECA,EDB EAADDC D 7BABD ADCB ACECDDEC,CB C%EC -DEA ECAACD,CECACBECCB AC D A %DEBBAD$DEED C8AD 9A BDECAC% A CDEDAEC%,DDAD 2 BACC DECAA ECAACD,CECADC A D D DCAA3 D D*AD EDB AD E C B DCCEBADACB D CDAD BC :D C B D CA CCDEBA ADCEBB ADC2 DBA%B A%ACDBEAB,CA ACCB 7BA ADCB DDCCAACCBA%ACDBEA "A%ACD%BCA C#A,E DA%ACDAACD )B DBC DDA CAEDECE!DCAA"DCBAB DDCB#

47 D A CDEBDCBADC BDB BCD DC% DCBABADADC B E%% CA%ADED D DAECCB C%%CC B ACCBDDADCCCBE%% B ABCDEDDBBACC;EBDA %% ECCB DCBB66CA6'&! 4EB< ACC =C ABCD

48 ABBCD AAB EF EF FDFA For ABC DEFFD BCBC FEFD D BDF BBB B AB BB B ABCD!BB!C B B AB!!B"!!CA FDF#EB!CBCCA $!! BCB! BC CBCCB B!CCB B ADF!E"#$%%&# %B B ABD!BB!C!B"!!CA FDF#EF& BCB!B B AB!BB!CB B AB!BCCA $ BCCB BCCBCCB B!CCB B ADF 'B!BC!B! BDBBCB(CB!B B B AB!DF FEFD ' '$()$## 'B B AD$) BC *! + E, AAB+ DE-., /+ C0*B1!B C+ 2FFD

49 ABC ABBCD

50 Bygland kommune REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAPET Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Sum (L13:L18) Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift L6 + L12 - L19 - L Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk (L22 - L21)

51 Bygland kommune REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015 TIL FORDELING FRA LINJE 21, SKJEMA 1A FORDELT SLIK: Rammeområde 10: Politisk Styring Netto driftsramme Rammeområde 20: Sentral adm og fellesutgifter Netto driftsramme Rammeområde 3: Tenestetorg Netto driftsramme Rammeområde 4: IKT Netto driftsramme Rammeområde 5: Kyrkjeleg fellesråd og trudomssamfunn Netto driftsramme Rammeområde 6: Pedagogiske Fellestenester Netto driftsramme Rammeområde 7: Frivillighetssentralen Netto driftsramme Rammeområde 201:Kultur Netto driftsramme Rammeområde 300:Bygland oppvekstsenter Netto driftsramme Rammeområde 302:Byglandsfjord oppvekstsenter Netto driftsramme Rammeområde 31: Helse Netto driftsramme Rammeområde 32: NAV Netto driftsramme Rammeområde 33: Pleie og omsorg Netto driftsramme Rammeområde 35: Drift og forvaltning ekskl VARF Netto driftsramme Rammeområde 40: Drift og forvaltning - VARF

52 Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015 Rammeområde 41: Store prosjekter Netto driftsramme Rammeområde 80: Eksterne samarbeid Netto driftsramme Rammeområde 13: Barnevern Netto driftsramme Rammeområde 90: Andre sentrale inntekter og kostnader Netto driftsramme Rammeområde 14: Samhandlingsreform Netto driftsramme SUM FORDELT Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

53 Bygland kommune REGNSKAPSSKJEMA 2A - INVESTERINGSREGNSKAPET Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov SUM (L1:L6) Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering SUM (L9:L14) Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering SUM (L15:L18) Udekket/udisponert L7 - L

54 Bygland kommune REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett 2015 TIL INVESTERINGER I ANLEGGS- MIDLER FRA LINJE 1, SKJEMA 2A FORDELT SLIK: Vatn til og avlaup frå Neset og Grendi - A Tilbakeslagsventilar VAR kloakkrensing Tilbakeslagsventilar VAR vassverksdrift Overvakingssystem kloakkpumpestasjon Kloakkpumpestasjon Ose Renseanlegg Bygland Solavskjerming Byglandsfjord oppvekst Kartverk - Geovekstprosjektet SD prosjekt Bygland Oppvekstsenter Bustadområde Austad Ambulansestasjon Bygland - del heimes Kjøp tomtegrunn IFK plan (idrett og friluftsliv) Prosjekteringskostnad- Vatn til og avlau Høgdebasseng Ose PU-prosjekt Nybygg Sagmoen Prosjekt Idrettshall Mudring og muring Bjorenhuset Kaldlager Nesmoen Flyktningebustad 2 - Rindane Innkjøp Stilashenger Innkjøp Snøfres Innkjøp Traktorhenger Solavskjerming Byglandsheimen Renovering Heis Byglandsheimen Ambulansestasjon Bygland Ladestasjon - prestneset Ipad kjøp - KST periode PLO - Takheiser Bustadområde Rindane Kjøp tomtegrunn Prosjekteringskostnad VA neset og gren PU-prosjekt Nybygg Sagmoen Prosjekt Prestneset Kjøle og ventilasjonssytem Byglandshei Nokkelsystem Flyktningebustadar Naudstraumsaggregat Adm. Bygg GPS Landmålingsutstyr Toalettanlegg Prestneset SUM FORDELT

55 Bygland kommune Balanseregnskapet Note Regnskap Regnskap EIENDELER A. Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL C. Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) 9, Regnskapsmessig merforbruk (drift) 9, Udisponert investeringsregnskapet 9, Udekket investeringsregnskapet 9, Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Sum egenkapital

56 D. Gjeld Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Derivater 0 0 Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

57 Bygland kommune ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Note Regnskap Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivinger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

58 Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

59 Bygland kommune ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING Note Regnskap Regnskap Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter 0 0 Overføringer med krav til motytelse 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte 0 0 Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 0 0 Overføringer Renteutgifter og omkostninger 0 0 Fordelte utgifter Sum utgifter Finansieringstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiert med: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet 0 0 Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert 9 0 0

60 Bygland kommune Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jf. kl 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap.

61 Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-3/14, februar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer.

62 Bygland kommune Organisering av kommunens virksomhet Selskap Eierandel Løser følgende oppgave Setesdal Revisjonsdistrikt IKS 20,00 % Revisjon - Utgående selskap Agder kommunerevisjon IKS 4,00 % Revisjon Setpro AS 20,00 % Arbeidsopplæring og tilrettelegging Setesdal Miljø & Gjenvinning IKS 20,00 % Renovasjon Setesdal Brannvesen IKS 21,79 % Brannvern og brannberedskap Konsesjonskraft IKS 3,30 % Distribusjon og handel med elektrisitet Agder Setretariat ( 27) 6,30 % Sekretær kontrollutvalg Aust Agder museum og arkiv IKS 2,00 % Museumsdrift Setesdal IKT 20,00 % IKT Setesdalmuseet Eigedom IKS 33,30 % Eigar av museumseigedom Setesdal Regionråd 25,00 % Byglandstunet AS 45,00 % Eiendomsforvaltning Byglandsfjord Industribygg AS 50,00 % Eiendomsforvaltning Bankbygg AS 49,00 % Eiendomsforvaltning Nesodden Industribygg AS 50,00 % Eiendomsforvaltning Setesdal barnevern Setesdal PPT Kommuneoverlege Jordmor PU boliger LMT KØH Legevakt Vassdragsstyre Øvre Otra Vertskommunesamarbeid - Valle som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Valle som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Evje & Hornnes som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Evje & Hornnes som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Evje & Hornnes som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune

63 Bygland kommune Note 1 - Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet: Beløp Sum Anskaffelse av midler Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon -) Endring i arbeidskapital i drifts- og investeringsregnskap Endring i arbeidskapital i balansen Differanse (forklares nedenfor) 0

64 Bygland kommune Note 2 - Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Tekst Bemanning i årsverk Lønn administrasjonssjef: - samlet lønn og annen fast godtgjørelse samt eventuelle bonusutbetalinger godtgjørelse fra andre verv i kommunen - vesentlig tilleggsgodtgjørelse for tjenester utenfor normal funksjon - betalt eller skyldig vederlag i forbindelse med avslutning av ansettelsesforhold eller verv. - beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse (naturalytelser) Sum lønn administrasjonssjef Godtgjørelse ordfører: - samlet lønn og annen fast godtgjørelse samt eventuelle bonusutbetalinger godtgjørelse fra andre verv i kommunen - vesentlig tilleggsgodtgjørelse for tjenester utenfor normal funksjon - betalt eller skyldig vederlag i forbindelse med avslutning av ansettelsesforhold eller verv. - beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse (naturalytelser) Sum godtgjørelse til ordfører Godtgjøring revisor: - regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag rådgivning og andre tjenester Sum godtgjørelse til revisor

65 Bygland kommune Note 3 - Pensjonsforpliktelser Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl 48 nr. 2). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt innvirkning på netto driftsresultat i 2016 ved at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr ,- lavere enn faktisk betalte pensjonspremier. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden KLP SPK Forventet avkastning pensjonsmidler 4,60 % 4,30 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G-regulering 2,97 % 2,97 % Forventet regulering av pensjoner under utbetaling 2,20 %

66 Total - Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.g.avg. Arb.g.avg. Arbeidsgiveravgiftssats 10,60 % 10,60 % Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år ( 01.01) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons- Estimatavvik og planendringer midler forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år Virkningen av planendringer etter 13-3 bokstav C

67 KLP - Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.g.avg. Arb.g.avg. Arbeidsgiveravgiftssats 10,60 % 10,60 % Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år ( 01.01) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons- Estimatavvik og planendringer midler forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år Virkningen av planendringer etter 13-3 bokstav C

68 SPK - Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.g.avg. Arb.g.avg. Arbeidsgiveravgiftssats 10,60 % 10,60 % Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år ( 01.01) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons- Estimatavvik og planendringer midler forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år Virkningen av planendringer etter 13-3 bokstav C

69 Bygland kommune Note 4 - Varige driftsmidler Utstyr, maskiner og transportmidler TEKST Kunst etc.. EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg SUM Anskaffelseskost Årets tilgang Årets avgang Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Årets avskriving Årets avgang avskrivinger Akk. avskrivninger Akk. nedskrivinger Årets nedskriving 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 Akk. nedskriving Bokført verdi pr Tap ved salg av anleggsmidler 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år Avskrivningsplan Ingen avskr. Lineær Lineær Lineær Faste eiendommer og anlegg TEKST Tomter Tekn.anl. VAR Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. SUM Anskaffelseskost Årets tilgang Årets avgang Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Årets avskriving Årets avgang avskrivinger 0 Akk. avskrivninger Akk. nedskrivinger Årets nedskriving 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 Akk. nedskriving Bokført verdi pr Tap ved salg av anleggsmidler 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler Økonomisk levetid 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Ingen avskr. Lineær Lineær Lineær

70 Bygland kommune Note 5 - Aksjer og andeler (anleggsmidler) Selskapets navn Eierandel i selskapet Eventuell markeds-verdi Balanseført verdi Balanseført verdi EK-tilskot Setesdal informasjons og kompetansesenter AS 2,40 % , Dampskibsaktieselskabet Bjoren AS 4,38 % 5 215, Nesodden Industribygg AS 94,17 % , Byglandstunet AS 45,00 % , Aust-Agder Næringsselskap AS 0,66 % , Otrahallen A/S 1,50 % , Byglandsfjord Industribygg AS 50,00 % , Setpro A/S 20,00 % , Kommunekraft A/S 0,31 % 5 893, Agder Energi AS 1,11 % , Setesdal Miljø & Gjenvinning IKS 20,00 % , Konsesjonskraft IKS 3,30 % , Setesdal Regionråd 25,00 % , Setesdal Brannvesen IKS 21,79 % , Agder Sekretariat IKS 6,25 % , Setesdal Revisjonsdistrikt IKS 20,00 % , Setesdalsmuseet Eigedom IKS 33,00 % 9 763, Setesdalsmuseet IKS 16,67 % 1 1 Biblioteksentralen SA 0,05 % , Aust-Agder museum og arkiv IKS 1,85 % , USUS AS (Visitsørlandet AS) 0,21 % , Setesdal IKT 20,00 % , Bjoren AS 100,00 % , Agder Kommunerevisjon IKS 4,00 % 1 - LL Setesdal Bilruter 5,03 % , Dag og Tid AS 0,04 % 1 224, Bankbygg AS 49,00 % , Tapsavsetting aksjer , AT Skog SA 5 000, Sum

71 Bygland kommune Note 6 - Langsiktig gjeld Fordeling av langsiktig gjeld: Neste års avdrag Gj.snittlig gjenstående løpetid Startlån - HB Husbanken KLP Kommunekreditt Kommunalbanken Skyldig minimumsavdrag Sum bokført langsiktig gjeld Herav selvfinansierende gjeld Langsiktig gjeld i særregnskap Sum bokført gjeld i særregnskap 0 0 Sum ekstern lånegjeld Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser 2016 Gj.snittlig rente Langsiktig gjeld med fast rente Langsiktig gjeld med flytende rente ,00 %

72 Forholdet mellom betalt avdrag og minimumsavdrag Utgiftsført avdrag i driftsregnskapet Beregnet minimumsavdrag Avvik Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag Årets betalte avdrag Forskjell Saldo avdragsfond Avsetning til (+)/bruk av avdragsfond (-) Saldo avdragsfond Det er i 2016 mottatt ekstraordinære avdrag på kr som er avsatt til bundet investeringsfond. Midlene vil bli tilbakebetalt til Husbanken i Bygland kommune Note 7 - Garantiansvar Garanti- Beløp pr Utløper Gitt overfor - navn ramme dato Fiskå Skole PPT-vedtak Sparebanken Sør Gjelder vår portefølje av startlån av ulik størrelse. Porteføljen er på ,38, og det er tapsdeling med Husbanken. Kommunen har tapsrisikoen for de første 25% av gjenstående hovedstol samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pantet varierende Sum garantiansvar

73 Bygland kommune Note 8 - Langsiktige forpliktelser utover langsiktig gjeld Type avtale Årlig driftsutgift Avtalen utløper Setesdal Brannvesen IKS Løpende SMG Løpende Setesdal Barnevern Løpende PPT Løpende LMT Løpende IKT Løpende KØH Løpende Legevakt Løpende Aust Agder museum og arkiv Løpende Setesdal regionråd Årlig Private brøyteavtaler Løpende Leasingavtale Telefonanlegg Løpende Kopimaskiner Biler - hjemmesykepleien Leiekontrakt Byglandstunet AS - Administrasjonsbygg Bankbygg Setesdalsporten Løpende Bygland varmesentral AS Løpende

74 Bygland kommune Note 9 - Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger a) Samlede avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap Regnskap Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger til: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fondsavsetninger Bruk av avsetninger: Disposisjonsfond i driftsregnskapet Bundne driftsfond i driftsregnskapet Disposisjonsfond i investeringsregnskapet 0 0 Bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0 0 Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond 0 0 Sum bruk av fondsavsetninger Netto fondsavsetninger Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 Bruk av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Dekning av tidligere års udekket Bruk av tidligere års udisponert 0 0 Netto mer- og mindreforbruk og udekket/udisponert Overført til investeringsregnskapet 0 0 Overført fra driftsregnskapet 0 0 Netto overføringer 0 0 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Udekket/udisponert 0 0 Sum netto avsetninger Anskaffelse - anvendelse av midler fra Note

75 b) Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Avsatt til disposisjonsfond i regnskapsskjema 1A Avsatt til disposisjonsfond i regnskapsskjema 1B Bruk av disposisjonsfond i regnskapsskjema 1A Bruk av disposisjonsfond i regnskapsskjema 1B Bruk av disposisjonsfond i regnskapsskjema 2A 0 Disposisjonsfond pr c) Avsetning til og bruk av bundne driftsfond Bundne driftsfond pr Avsatt til bundne driftsfond i regnskapsskjema 1A Avsatt til bundne driftsfond i regnskapsskjema 1B Bruk av bundne driftsfond i regnskapsskjema 1A Bruk av bundne driftsfond i regnskapsskjema 1B Bruk av bundne driftsfond i regnskapsskjema 2A 0 Bundne driftsfond pr d) Avsetning til og bruk av ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr Avsatt til ubundne investeringsfond i regnskapsskjema 2A 0 Bruk av ubundne investeringsfond i regnskapsskjema 2A Ubundne investeringsfond pr e) Avsetning til og bruk av bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr Avsatt til bundne investeringsfond i investeringsregnskapet Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0 Bundne investeringsfond pr f) Årets og bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk i driftsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk i driftsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk

76 Bygland kommune Note 9 - Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger j) Spesifikasjon av bundne fond Kontonummer Tekst Renovasjon Framandspråklege barn Framandspråklege vaksne Frivillighetssentral Hestetrygdlaget Fiskefond Otravassdraget Kalkingsmidler Viltfond Setesdal Vesthei Reg.fond vilt/fisk/friluft Næringsfondet Næringsfond Byglandsfjorden Gåvefond Byglandsheimen Arbeidsstoga Byglandsheimen Slamfond Stui Tusenårsstad Psykiatrimidlar HB - Tilpassningstilskot Fånefjell Fisketiltak Biologisk mangfold Kvinneprosjektet Ymse fond helse Øyremerka midler B.fjord 08/ Øyremerka midler Bygland skule Fysak Vassdragstyre for øvre Otra HB - Etableringstilskot HB - Tapsfond startlån Vurdering for læring BFO Vurdering for læring BYO Fond Kultur/ Bibliotek Fond Pedagogiske tjenester Fond Arneberg og Dale Kompetanse for mangfold KIK-midler

77 Bygland kommune Note 9 - Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger k) Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Beholdning Beholdning Avsetninger Bruk av fond Disposisjonfond - Regnskapsskjema 1A Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Disposisjonfond - Regnskapsskjema 1B Enhet 300 Bygland Oppvekstsenter Enhet 31 NAV - Flyktningefond Enhet 201 Kultur - Bygdebok Enhet 35 Drift og forvaltning Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1B Bundne driftsfond - Regnskapsskjema 1A Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Bundne driftsfond - Regnskapsskjema 1B Sentral adm. og fellesutgifter Kultur Bygland Oppvekstsenter Byglandsfjord Oppvekstenter Pleie og omsorg (Byglandsheimen, open omsorg og habilitering Drift og forvaltning ekskl. VARF Drift og forvaltning- VARF (vatn, avlaup, renovasjon og feiing) Eksterne samarbeid Sum bundne driftsfond regnskapsskjema 1B Overføring til investeringsregnskapet - Regnskapsskjema 1A Overføring Regnskap 0 Regulert budsjett 0 Opprinnelig budsjett 0 Overføring til investeringsregnskapet - Regnskapsskjema 1B Sum overføringer på rammeområder 0

78 Bygland kommune Note 10 - Spesifikasjon av regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk spesifisert per år samt egenkapitalkonti for endring av regnskapsprinsipp Spesifikasjon av egenkapitalkontoer for regnskapsmessig mer/mindreforbruk Saldo iht. balansekonto Regnskapsmessig mindreforbruk Oppstått år: Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Oppstått år: Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Oppstått år: Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Oppstått år: Spesifikasjon av egenkapitalkonti for endring i regnskapsprinsipp Virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Positiv saldo på disse kontoene kan ikke disponeres og negativ saldo skal ikke dekkes inn. Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Type Bokført år Beløp Prinsippendring feriepenger 1992 Oppløsning likviditetsreserve Sum Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Type Bokført år Beløp Sum 0

79 Bygland kommune Note 11 - Spesifikasjon av kapitalkontoen Saldo Økning av kapitalkonto (kreditposteringer) Aktivering av fast eiendom om anlegg Reversert nedskriving av fast eiendom og anlegg 0 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Reversert nedskriving utstyr, maskiner og transportmidler 0 Kjøp av aksjer og andeler 0 Reversert nedskriving av aksjer og andeler Utlån Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse Avdrag på eksterne lån Økning pensjonsmidler Reduksjon pensjonsforpliktelser Reduksjon av kapitalkonto (debetposteringer) Avgang fast eiendom og anlegg Av- og nedskriving av fast eiendom og anlegg Avgang utstyr, maskiner og transportmidler 0 Av- og nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Avgang aksjer og andeler 0 Nedskriving av aksjer og andeler 0 Avdrag på utlån Avskrivning utlån 0 Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse 0 Bruk av midler fra eksterne lån Reduksjon pensjonsmidler Økning pensjonsforpliktelser Urealisert kurstap utenlandslån 0 Saldo Bygland kommune Note 12 - Investeringsoversikt Prosjekt nr. Prosjekt navn Vedtatt utgiftsramme Regnskapsført Regnskapsført i tidligere år år Årets budsjett Sum regnskapsført Gjenstår av utgiftsramme 860 Flyktningebustad 2 - Rindane Prosjekt Idrettshall Ambulansestasjon Bygland Ambulansestasjon Bygland - del heimesjukepleien Solavskjerming Byglandsfjord oppvekstsenter Bustadområde Austad SUM

80 Bygland kommune Note 13 - Vesentlige overføringer mottatt til finansiering av investeringer Prosjekt nr. Prosjekt navn Inntektsført tidligere år Inntektsført i år Sum inntektsført Klausuler om tilbakebetaling SUM 0 0 0

81 Bygland kommune Note 14 - Selvkostområder Selvkostkalkyle Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing Reguleringsplaner Bygge- og eierseksj.- saker Kart og oppmåling SFO Barnehage A. Direkte driftskostnader B. Henførbare indirekte driftskostnader C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivinger E. Andre inntekter og kostnader F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D+E) G. Gebyrinntekter H. Årets selvkostresultat (G-F) Årets dekningsgrad 103,36 % 87,14 % 106,33 % 92,85 % 170,09 % #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Vedtatt dekningsgrad 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremført underskudd J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) L. Saldo selvkostfond (+) og fremføring av underskudd (-) per 1.1 i rapporteringsåret M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd N. Saldo selvkostfond (+) og fremføring av underskudd (-)( per i rapporteringsåret (L+M+I+J)

82 Bygland kommune Note 14 - Selvkostområder Utvikling i selvkostresultat Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Over- (+) / underskudd (-) Utviklingen i selvkostresultat Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing Utviklingen i fond (+) og underskudd til fremføring (-) Utgående balanse i fond (+) og underskudd til fremføring (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Positiv (+) / negativ (-) Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing

83 Bygland kommune Note 15 - Fordringer og gjeld til kommunale foretak og samarbeid, jf. kommuneloven 27 og kapittel 11 Regnskap Regnskap Kommunal virksomhet - navn: Kortsiktige fordringer Sum kortsiktige fordringer 0 0 Langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer 0 0 Kortsiktig gjeld Setesdal IKT Sum kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld 0 0

84 Bygland kommune Note 16 - Interkommunalt samarbeid etter 27 (som ikke avlegger særregnskap) samt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven kapittel 5A Jordmor Kommune Psykr. Vassdragstyre tjenesten lege boliger øvra Otra Overføring fra Bygland kommune Overføring fra Evje og Hornnes kommune Overføring fra Valle kommune 0 Overføring fra Bykle kommune 0 Sum overføringer fra deltakerkommunene Overføring til Bygland kommune Overføring til Evje og Hornnes kommune Sum overføringer til deltakerkommunene Resultat av overføringer til/fra deltakerne Samarbeidets egne inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Renteinntekter og utbytte Sum samarbeidets egen inntekter Samarbeidets driftsutgifter Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivinger Sum samarbeidets driftsutgifter Fondsavsetting Resultat av virksomheten Disponering av årets resultat: Tilbakeført deltaker kommunene Overført til neste driftsår Udekket underskudd

85 Bygland kommune Note 17 - Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Usikre forpliktelser Returkraft AS Setesdal Miljø og gjennvinningsandel av Returkraft AS sitt negative selvkostfond er per ,400 mill. Per var tilsvarende andel 3,200 mill. Beregnet etter leverte tonn avfall i 2016 for setesdalskommunene er vår andel av dette 13,32 %. Det betyr at vi har følgende forpliktelse: Returkraft AS har selvkostfond for husholdningsdelen av forbrenningsanlegget, og som følge av økningen i negativt selvkostfond opprettholder selskapet en høyere pris på levering av husholdningsavfall over en lengre periode enn tidligere skissert, inntil det negative selvkostfondet er borte. Dette medfører at SMG IKS mottar faktura fra Returkraft AS i samme størrelsesorden som nå, men over enn lengre periode enn tidligere antatt. Dette vil påvirke kommunen gjennom høyere faktura fra SMG IKS, og i siste instans belastes abonnentene. Det betyr at ingenting bokføres per nå, men vår andel av det negative selvkostfondet i Returkraft AS er angitt her. Betingede eiendeler Evje og Hornnes kommune Uenighet med E&H kommune vedrørende avtale om samdrift av psykriatriboliger på Byglandsfjord. Omtvistet refusjon fra E&H kommune på ca kr ,- Neset Camping Uenighet om anleggsbidrag i forbindelse med utbygging av vann og kloakk fra Byglandsfjord til Grendi via Neset Camping og lokal tilrettelegging for på påkobling for Neset Camping. Anleggsbidrag skissert fra Bygland kommune til ca 1-1,5 mill. Rettsmekling er berammet i Hendelser etter balansedagen

86

87

88

89

90

91 ABBCD EF

92 ABBCD AAB EF EF FDFA For ABC DEFFD BCBC FEFD BD BDF BDBCCB BCBCBF!E"#$%%&# BBBBCCB B! B BCDF!"FEFD 'DD BD#$ BC % & E ' AAB& DE() ' *& C+%B,B -C&.FFD

93 ABBCD EFBD Rådmannen sitt forslag side 1 av 54

94 RÅDMANNEN HAR ORDET BEFOLKNING UTVALGTE KOSTRATAL FORSVARLEG KONTROLL OG HØG ETISK STANDARD I KOMMUNEN... 8 INTERKOMMUNALE SAMARBEID KOMMUNALE TENESTER...11 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGAN...11 STAB/FELLESUTGIFTER...11 FRIVILLIGSENTRALEN...12 STABSEINING: ØKONOMI OG NÆRING...12 STABSEINING: PERSONAL OG ADMINISTRASJON (PAD) Delmål 1 - likestilling Delmål 2 - likestilling Delmål 3 likestilling Delmål 4 likestilling...15 KULTUR...17 RESULTATEINING: BYGLAND OPPVEKSTSENTER...20 RESULTATEINING: BYGLANDSFJORD OPPVEKSTSENTER...24 RESULTATEINING: NAV...27 RESULTATEINING: HELSE...30 RESULTATEINING: PLEIE OG OMSORG...34 RESULTATEINING: DRIFT OG FORVALTNING...36 RESULTATEINING: STORE PROSJEKT...44 RESULTATEINING: EKSTERNE SAMARBEID...44 RESULTATEINING: ANDRE SENTRALE INNTEKTER OG KOSTNADAR...45 Økonomisk oversikt - Næringsfondet ØKONOMISKE NØKKELTAL OG ANALYSE Frie disponible inntekter Finansinntekter/ -utgifter Netto avsettingar Hovudoversikt - investeringsrekneskapen Balanse...51 side 2 av 54

95 RÅDMANNEN HAR ORDET Vi har no kome så langt at vi skal gjere opp status for I året som ligg bak oss har tilsette, innbyggjarar og politikarar løfta i lag og fått løyst mange store og små saker. Det har vore mykje å glede seg over. Vi må halde fram med det gode samarbeidet og dialogen med dei tilsette, brukarar og politikarar for å få ei felles forståing og løysing på utfordringane. Den største utfordringa er framleis å stimulere til auke i folketalet i kommunen. Kuttprosess I kuttprosessen vart det etablert eit godt samarbeid mellom leiarane, dei tilsette og dei tillitsvalde for å redusere kostnadene til eit forsvarleg nivå. Målsettinga var heile tida å gjere kutta på område der verknadene på innbyggjarane i kommunen vart minst mogeleg. Det var vidare ei målsetting at vi ikkje skulle seie opp fast tilsette. Dette har vi lukkast med på ein etter forholda god måte. Når vi gjer opp rekneskapen for 2016, viser det eit mindreforbruk på kr ,-. Dette er i hovudsak oppnådd ved følgjande tiltak: God budsjettdisiplin i alle einingar Vesentleg lågare pensjonsutgifter Eingongsinntekter Låge renteutgifter Meirinntekter frå sjølvkost Inntekter knytt til mottaket Kommunale investeringar Hausten 2016 vart den nye idrettshallen på Bygland åpna. Det har skapt ny positiv aktivitet for unge og gamle i kommunen. Ein registrerer at hallen er mykje i bruk og vil auke livskvaliteten for folk i kommunen. Kommunen har hatt eit godt samarbeid med det lokale idrettslaget for å få på plass eit moderne og godt utstyrt trimrom i idrettshallen. Dette vil bidra positivt i forhold til folkehelse og livskvalitet for innbyggjarane i kommunen. Kommunen har også bygd bustader for menneske med psykisk utviklinghemming og psykiske lidingar og vatn og kloakkanlegg mellom Grendi og Byglandsfjord. Dette er store investeringar som vil vere til nytte for innbyggjarane, men dei vil også auke driftsutgiftene vesentleg i åra framover. Næringsutvikling Det har vore arbeidd konstruktivt med næringsutvikling i kommunen i Dei største sakene er Ose Water og Hovatn Aust vindmøllepark. Det er i budsjettet for 2017 framlegg om å investere i nødvendig infrastuktur på Austad for legge til rette for den nye bedrifta. Det er vidare positivt å registrere at det er mange bønder som vil satse på nybygging i jordbruket. Dette er svært viktig for den vidare utvikling i kommunen, både med omsyn til matproduksjon og halde kulturlandskapet i hevd. side 3 av 54

96 Kommunereform Kommunestyret vedtok i 2014 at kommunen skal delta i 3 ulike utgreiingar i tillegg til 0- alternativet. a) Bygland kommune vil ta del i alle utgreiingar som omfattar kommunane i Setesdal Regionråd. Deling av Bygland kommune skal takast med som ein del av utgreiinga b) Åseral kommune, Bygland kommune og Evje og Hornnes kommune c) «Langfjella»: Bykle kommune, Valle kommune, Bygland kommune, Vinje kommune og Sirdal kommune Det er gjennomført omfattande utgreiingar av alle alternativa som er med i kommunestyret sitt vedtak. Det var ikkje politisk fleirtall i dei aktuelle kommunane for å gå vidare med nokon av alternativa og det ser ikkje ut til at det vert endringar i kommunestrukturen i Setesdal. Asylmottaket vart lagt ned Hausten 2016 fekk vi melding om at asylmottaket i kommunen skulle leggjast ned med verknad frå Kommunen hadde bygd opp eit godt tilbod til bebuarane både med omsyn til undervisning, barnehage og helsetilbod. UDI var svært tilfreds med korleis kommunen leverte tenester til asylmottaket på. Tokla som var driftsoperatør gjorde også ein framifrå jobb. Hausten 2016 vart det lagt ned mykje arbeid med den praktiske gjennomføringa av nedlegginga. Aasmund Lauvdal Rådmann side 4 av 54

97 Administrativ organisering Organisasjonskart administrasjonen i Bygland kommune ved utgangen 2016 Mål Aktivitet og mål er forankra i vedteken kommuneplan, og går fram av vedteke budsjett/ økonomiplan. Slagordet for Bygland er Med hjarta i Bygland Hovudmålsetjinga for Bygland kommune er å Auke folketalet i Bygland kommune Slik kjem vi dit: Styrke busetjinga i heile kommunen Skape tru på innovasjon og utvikling Arbeide for eit positivt omdøme for Bygland kommune Utvikle og satse på eigne ressursar, eigenart og kvalitetar Ambisjon: «I Bygland skal innbyggarane og brukarane vere i fokus, og oppleve kommunen som ein serviceorientert organisasjon og eit truverdig forvaltningsorgan». side 5 av 54

98 1 BEFOLKNING Folketal etter grunnkretsar, per 1. januar år 2000 og : ABBB ABBC ABBD ABEB ABEE ABEA ABEF ABE ABE ABE ABE A A B A A B B! B B!" A B AB BA A A B AA A CC CC CC CC CC CC CC B B B #$%&! A B A A B '( B B )% A A A B '&$% B ** B A A A A AB +&, B!&-&." A *&/00 B. EFE EAA EAA EAAF EAFD EAED EAB EABB EECD EAB EABB For perioden fram til 2015 er trenden jamn nedgang i folketalet. Dei siste år er vi usikre på kor mange av bebuarane som budde på asylmottaket som var registrert i folkeregisteret. År 2000 er teke med for å vise utviklinga over lengre sikt. side 6 av 54

99 2 UTVALGTE KOSTRATAL 2016 Foreløpige tal, kostra-tala byggjer på ikkje-revidert rekneskap for "%ABE2((3"4E DEF 5" - ( 63 00B )% EEF CC B B EEF CC B!F"## A CC B A B $E###%EF A CC &FEE'C(EEF CC AB )#%F"## CC BB A B 7 #F"## *B)FE+E# BB CC A A ##, B-F"## CC A AB #CF"##((+% CC B BA #CF"##*#(#% CC A B #E%CF"##*AA) A CC B B #F"##* )FE% A CC BA A #E(E%#"#CCF A CC A B 8 &FE *B)(FE+E#E B BA &#()E# B B $#) F"##((+% A A!"E) F"##((+% AB B &E(*#(#% &F"##)#(FF)% B &E+%(EE*AA)EF"##*AA) A AA. &FE(FEECF"##* ). /"*#E#0(C(0(CEE F * B 1((EF# F"## B 2FE*#"C F"## B B B CC CC 7"&9 1#F#FE((EFE+E# B CC A A A 1#F##E#", BB CC B BB 3%(##4C* C) A 1#F#C(EE+%((%,- CC BB A 1#F#%C((EE BB CC AA A 2#F"E"#,#%E#)5 - B A B 2#F"E4%,#%E#)5 - A B BB 2#F"EE%,#%E#)5 - A B 3%(#EF+CEE#E%#C1EE# CC CC CC 3%C#EF+E#E#(C1EE# CC CC CC CC#C(((E##E CC B AA BAA!"" &4E(((E# A A side 7 av 54

100 FORSVARLEG KONTROLL OG HØG ETISK STANDARD I KOMMUNEN Bygland kommune nyttar kvalitetssikringssystemet Compilo (tidlegare Kvalitetslosen) for å ivareta internkontrollen. Her blir avvik registrert når dei oppstår og systemet ivaretek ei sikker oppfølging av desse avvika. Kommunen jobbar kontinuerlig med å overhalde lover og forskrifter, og avvik vert registrert og følgd opp. Når det gjeld innkjøp er fleire personar involvert i innkjøpsprosessane og fakturabehandlingane for å ivareta internkontrollen. Kommunen er med i felles innkjøpsordning gjennom OFA (offentlege anskaffelser Agder) for å trygge innkjøpsprosessen og oppnå gunstige prisar. Det er fleire forhold dei ulike einingane må ta omsyn til i den daglege drifta med tanke på etikk. Det gjeld ordinære lover og forskrifter. Oppvekst har eigne mobbeplanar og utdanningsforbundet har ein eigen etisk plattform som bind medlemma. Innanfor Pleie og omsorg og Helse blir det kvar veke tatt stikkprøver for sikre gode tilgangsrutinar til pasientjournalane. 2 tilfeldige tilsette sjekkar i forhold til oppslag i pasientjournalane. Dei som har tilgang til bankkontoane har ikkje høve til å tilvise bilag til utbetaling, dette for å sikre internkontrollen. I tillegg blir alle bilag attestert og tilvist av ulike personar. Bankkontoane blir avstemde kvar månad, og avstemminga blir kontrollert av overordna. Ein syner òg til leiarverdiane i kommunen som legg føringar for leiarane i høve etikk og kontroll. På dette området arbeider kommunen kontinuerleg med for å oppnå så høg grad av intern kontroll og etisk standard som mogleg. INTERKOMMUNALE SAMARBEID Kommunen deltek i eit utvida omfang av interkommunale samarbeid. Sjå oversikt under, ein viser her hovudpunkta. Bygland er ikkje vertskommune for IKS og følgjeleg rapporterer ikkje kommunerekneskapet for nokon av desse. For dei 27 samarbeida som kommunen er vertskommune for, syner ein til note 16 i rekneskapet for Nota er lagt inn under oversikten over interkommunale samarbeid. Her finn ein utfyllanda oversikt og rekneskapsinformasjon for kvart samarbeid som Bygland er vertskommune for. side 8 av 54

101 Bygland kommune Organisering av kommunens virksomhet Selskap Eierandel Løser følgende oppgave Setesdal Revisjonsdistrikt IKS 20,00 % Revisjon - Utgående selskap Agder kommunerevisjon IKS 4,00 % Revisjon Setpro AS 20,00 % Arbeidsopplæring og tilrettelegging Setesdal Miljø & Gjenvinning IKS 20,00 % Renovasjon Setesdal Brannvesen IKS 21,79 % Brannvern og brannberedskap Konsesjonskraft IKS 3,30 % Distribusjon og handel med elektrisitet Agder Sekretariat ( 27) 6,30 % Sekretær kontrollutvalg Aust Agder museum og arkiv IKS 2,00 % Museumsdrift Setesdal IKT 20,00 % IKT Setesdalmuseet Eigedom IKS 33,30 % Eigar av museumseigedom Setesdal Regionråd 25,00 % Byglandstunet AS 45,00 % Eiendomsforvaltning Byglandsfjord Industribygg AS 50,00 % Eiendomsforvaltning Bankbygg AS 49,00 % Eiendomsforvaltning Nesodden Industribygg AS 50,00 % Eiendomsforvaltning Setesdal barnevern Setesdal PPT Kommuneoverlege Jordmor PU boliger LMT KØH Legevakt Vassdragsstyre Øvre Otra Vertskommunesamarbeid - Valle som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Valle som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Evje & Hornnes som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Evje & Hornnes som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Evje & Hornnes som vertskommune Vertskommunesamarbeid - Bygland som vertskommune side 9 av 54

102 Note 16 - Interkommunalt samarbeid etter 27 (som ikke avlegger særregnskap) samt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven kapittel 5A Jordmor Kommune Psykr. Vassdragstyre tjenesten lege boliger øvra Otra Overføring fra Bygland kommune Overføring fra Evje og Hornnes kommune Overføring fra Valle kommune 0 Overføring fra Bykle kommune 0 Sum overføringer fra deltakerkommunene Overføring til Bygland kommune Overføring til Evje og Hornnes kommune Sum overføringer til deltakerkommunene Resultat av overføringer til/fra deltakerne Samarbeidets egne inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Renteinntekter og utbytte Sum samarbeidets egen inntekter Samarbeidets driftsutgifter Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivinger Sum samarbeidets driftsutgifter Fondsavsetting Resultat av virksomheten side 10 av 54

103 3 KOMMUNALE TENESTER I denne delen av årsmeldinga vil ein gi ein kort rapport om året som har gått frå kvar av resultateiningane. Dei fleste einingar har halde seg innanfor ramma, medan ein har hatt eit meirforbruk. Samla sett har alle einingane levert eit godt resultat for året POLITISK STYRING OG KONTROLLORGAN Omtale: Rammeområdet omfattar all politisk verksemd i kommunen, så som godtgjering og løn til politikarar, reiseutgifter, tapt arbeidsforteneste og andre utgifter i samband med møte med meir. Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: 7 :0ABE :"$ ABE :0ABE E(( AB Kommentar: Området skal i årsmeldinga sjåast under eitt. Det er eit mindreforbruk på dette området som i stor grad skuldast 10 % permisjon utan løn til ordførar som ikkje er dekt inn. Sett mot rekneskap 2015, så er mellom anna utgiftene til revisjon og kontroll flytt til eining eksterne samarbeid. STAB/FELLESUTGIFTER Omtale: Eininga omfattar rådmannskontoret sine oppgåver, økonomi og næring, personal- og administrasjon, IKT, kyrkjelege føremål, folkehelsekoordinator, pedagogiske fellestenester, PP- tenesta, frivilligsentralen. HTV (hovudtillitsvald) og HVO (hovudverneombod) ligg også under denne eininga frå Eininga for kultur er administrera under stab/fellesutgifter, men har eiga økonomisk ramme. Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: :" :0ABE $ABE :0ABE 6)(E## +E A AB D# BBA 71D AAB 1"%#4() B 8E## A A BA 9E#0+(F B!#E A /( A BAAA side 11 av 54

104 Kostnadane er reduserte frå 2015 til Dette skuldast i hovudsak at det har vore langtids sjukemeldingar der ein ikkje har sett inn vikar. I tillegg har ein hatt kostnadsfokus og nytta høve for innsparing der dei har dukka opp gjennom året. I 2016 heldt ein fram med arbeidet med å flytte kostnadar frå tenestetorget og inn på fellesutgifter. Dette vart gjort då ein tidlegare hadde belasta tenestetorget med utgifter som gjekk på fellesområdet. Ein jobbar også med å samle tilhøyrande kostnadar under IKT. I 2016 vart det oppretta eit eige ansvarsområde for frikjøp av hovudtillitsvald og hovudverneombod. Denne kostnaden låg tidlegare under andre einingsområde. Det er difor naturleg at ein ser desse områda under eitt i rekneskapen. I starten av 2016 vart staben til rådmannen omorganisert. Einingsområdet Tenestetorget vart avvikla. Stabseiningane Personal- og administrasjon og Økonomi og næring vart oppretta. FRIVILLIGSENTRALEN Ein syner her til Frivilligsentralen si eiga årsmelding, som vert framlagt på årsmøtet. STABSEINING: ØKONOMI OG NÆRING Det har frå omorganiseringa vore 3,85 årsverk i stabseininga Økonomi og næring. Hovudoppgåvene til eininga er løn, rekneskap, fakturering, økonomisk styring, pensjonsarbeid, rapporteringar, næringsarbeid, innkjøpsansvar, utvikling- og systemansvar på ERP systemet og integrasjonar mot andre fagsystem. I tillegg utfører vi støttefunksjonar ut mot einingane. Gjennom 2016 har eininga hatt høgt sjukefråver. Dette er noko ein har jobba målretta med gjennom året og ein forventar at sjukefråveret blir betre i I 2016 har eininga sitte med prosjektleiaransvaret for oppgradering av ERP systemet for alle kommunane i Setesdal. Dette arbeidet fortset inn i Ein har i tillegg jobba med nye integrasjonar opp mot andre fagsystem for å ta i bruk dei løysingane som ligg i systema og som vil effektivisere drift og samhandling mellom ulike einingar. Hausten 2016 jobba eininga mot Aust Agder Museum og arkiv mot å levere tenester innanfor løn og fakturabehandling. Kommunen vann anbodet, og dette samarbeidet trer i kraft 1. januar Vi har gjennom 2016 arbeidd med ein integrasjon mot Kreditorforeningen Sør for å få ei automatisering av innfordringssystemet til kommunen. Dette er eit pilot prosjekt vi håper å kome i gong med forsommaren Det er eit utviklingsarbeid mellom Evry, Bygland kommune og Kreditorforeningen. STABSEINING: PERSONAL OG ADMINISTRASJON (PAD) Kuttprosessen medførte omorganisering av rådmannen sin stab og personal og administrasjonseininga vart «født» side 12 av 54

105 Tilsette Det har frå omorganiseringa pr vore 3,0 årsverk i PAD eininga i tillegg til 1,25 årsverk på kultur. Sjukefråver Sjukefråveret i 2016 har vore 8,34 % i gjennomsnitt for heile kommunen. Det er høgt og høgare enn det som har vore tilfellet siste åra. For staben har prosenten vore 9,28%, for PAD eininga 1,72% og for kultur 1,04%. Sjukefråveret for kommunen totalt sett er i hovudsak langtidsfråver. Arbeidsoppgåver Eininga har i hovudsak ansvar for fylgjande: Post, e-post, arkiv, innsynssaker m.m. Val og politisk sekretariat. Informasjon, (inkl. heimeside, facebook, instagram, beredskap). Kultur. (inkl. bibliotek og ungdomsklubb). Publikumsmottak. Overordna personal. Systemansvar i forhold til kvalitetsstyring, personal, sakshandsaming m.m. Ut frå målsetjingane til kommunen har vi i 2016 prioritert fylgjande: 1) Få primæroppgåver som post, e-post, arkiv, innsynssaker til å gå «flytande» utan særleg opphald. 2) Effektivt politisk sekretariat. 3) Lære opp kvarandre slik at det er dobbeltkompetanse på dei fleste «tidskritiske» oppgåvene. 4) Planarbeid personalhandboka blei vedtatt i Informasjonsplan, etiske retningsliner, arkivplan og evaluering av HMS rutinar er påbegynt i Journalpostar/dokument i elektronisk arkivsystem Ephorte Inngåande brev: 3111 Utgåande brev: 1866 Saksframlegg: 137 I tillegg kjem div. notat. Møtesekretariat Utval Antall møter Antall saker Kommunestyret 8 89 Formannskapet Administrasjonsutvalet 4 11 AMU 7 33 Plan miljø og ressurs Råd for eldre og f.hemma 6 29 side 13 av 54

106 Valstyret 1 2 Sum Arbeidsmiljøutvalet I 2016 hadde arbeidsmiljøutvalet 33 saker til handsaming. Det vart gjennomført helsesamtale/arbeidsmiljøundersøking i pleie/omsorgssektoren. Forhandlingar I 2016 var det hovudoppgjer men trass i dette var det lokale forhandlingar bare heimla i kap. 3 og 5 i HTA. For forhandlingane vart fylgjande føringar lagt til grunn: Kriterie ein vart samd om i drøftingsmøte. Føringar/kriterie heimla i avtaleverk. Ein såg og til årslønnsveksten i kap. 4, lokalt overheng samt kommunen sin økonomi. Det vart brot i år med organisasjonane Naturviterne og NITO. Likestilling: Det har ikkje blitt sett i gong spesielle tiltak knytt til likestilling i 2016, men ein vedtok ny personalhandbok med nye likestillingsmål/tiltak midt i året ( ) Det er difor vanskeleg å rapportere på dette for året Delmål 1 - likestilling Ha ein organisasjonskultur og eit arbeidsmiljø som inkluderer/ ivaretek og verdset alle arbeidstakarar på lik line uansett kjønn, etnisitet, religon, funksjonalitet osv. Tiltak 1: Forankre likestillingsarbeidet i administrativ og politisk leiing. Tiltak 2 Einingane skal beskrive likestillingstilstanden i eininga og rapportere om både planer og resultat når det gjeld likestilling. (Kommunelova 48 pkt 5). Tiltak 3 Likestilling må inngå som ein naturleg del av leiaropplæringa. Tiltak 4 Inngå i kommunen sine overordna planar. Kommentar: Det er eiga kap. om likestilling i personalhandboka og temaet er og tatt opp andre stadar i «boka» der det fell naturleg. side 14 av 54

107 7.3 Delmål 2 - likestilling Gje alle arbeidstakarane lik moglegheit til arbeid og til personleg og fagleg utvikling. Tiltak 1 Ut frå bla. medarbeidarsamtale/bemanningsplan/rekrutteringsplan lage ein opplæringsog utviklingsplan der ein også tenker likestilling. Kommentar: I kompetanseplanen vedteken i 2016 er hovudvekta av kompetansetiltaka retta mot stillingar som vert «eigd» av kvinner. Vidareutdanning for sjukepleiarar, vidareutdanning for to av avdelingsleiarane innan Pleie/omsorg og etterutdanning for undervisningspersonell innan faga norsk og engelsk er eks. på dette. Energirett LVK skulen. Ein mannleg tilsett har tatt denne utdanninga. Altså er begge kjønna representert når det gjeld kompetanseheving men sidan det er flest kvinnelege tilsette hjå oss vil det og vere rett at det er flest kvinner som tek etterutdanning/vidareutdanning. Når det er sagt vil sjølvsagt kommunen sitt behov for ei viss utdanning vere det utslagsgjevande. 7.4 Delmål 3 likestilling Tenkje likestilling ved lønnsfastsetjing. Tiltak 1 Alle arbeidstakarar uansett kjønn, etnisitet, religon, funksjonalitet osv vert vurdert etter same kriteriesettet vedtatt i lønnspolitisk plan. Kommentar: Alle arbeidstakarane vart i år som i åra før vurdert ut frå sentrale kriterier og lokale kriterier tatt opp i drøftingsmøte mellom partane. Vi fekk brot med to av organisasjonane og var til kringsmeklingsmannen. Det var ingen kommentar frå krinsmeklingsmannen knytt til likestilling/diskriminering. Vi vurderar difor at prioriteringane/vurderingane våre på dette punktet ikkje er diskriminerande. 7.5 Delmål 4 likestilling Ha ei balansert samansetning av kjønna i leiande stillingar. Tiltak 1 Tilsetjing (HTA 2.2 og 2.3 og AML kap. 14). I leiande stillingar der eit av kjønna er underrepresentert vil ein ved tilsetjingar side 15 av 54

108 føretrekkje det kjønnet som er underrepresentert dersom søkjerane elles står kvalifikasjonsmessig likt. Leiargruppa % kvinner % menn Totalt Det er ei overvekt av menn i rådmannen si leiargruppe. Det har det vore dei siste åra, men gruppa er lita og utskifting av ein person gjev store utslag dette har ein sett opp gjennom åra. Generelle tiltak Tilsetjing (HTA 2.2 og 2.3 og AML kap. 14). I stillingsgrupper som er underrepresentert av eit kjønn vil ein ved tilsetjingar føretrekkje det kjønnet som er underrepresentert dersom søkjerane elles står kvalifikasjonsmessig likt. At flest mogeleg som ynskjer det skal få utvida stillingane sine til 100% stilling. Kartlegge dei tilsette sine interesser for auke stillingsbrøken sin til 100%. (også på tvers av einingane). Når stillingar skal lyses ut, forsøk i størst mulig grad å lyse dei ut som heile stillingar. Vurdere om turnus eller arbeidstidsordning kan reorganiserast med enkle grep for å auke talet på heile stillingar. Heile kommunen % kvinner (antall) % menn (antall) Totalt Sjølv om det er færre personar i år enn i fjor (kuttprosess) viser prosentfordeling mellom kjønna seg å vere stabil. Ingen store endringar. Heiltid/deltid vert ofte sett på i samanheng med likestilling. Då den partsamansette gruppa jobba med personalhandboka såg ein og på heiltid/deltid og då i særleg grad ufrivillig deltid. Ein valte å tolke kunn dei som hadde svart at dei kan tenkje seg å jobbe tverrsektorielt som «ufrivillige». Då dette viste seg å vere få personar og kommunen som arbeidsplass er relativt stor konkluderte ein med at situasjonen for dei det galt ville løyse seg i løpet av relativt kort tid (omplasseringar, omorganiseringar, folk har permisjonar, folk går av med pensjon osv.). I personalhandboka står det difor: Det er difor ikkje utarbeidd eiga rutine for ufrivillig deltid utover at gruppa har sett på følgjande moglege tiltak som kan setjast i verk: Arbeid på tvers av einingar/avdelingar/sektorar. Vikar pool. Auka grunnbemanning. Alternative arbeidstidsordningar. side 16 av 54

109 Organisering av helgearbeidet. KULTUR Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: 6 :0ABE :" $ABE :0ABE 1 B A A :#(FF AB A A ;# F B B BB ;( A "#F E(( BA A Kommentar I 2016 er ansvara museum og musikk og kulturskule flytta ut frå eining kultur til eining eksterne samarbeid. Derfor får ein stort avvik mellom rekneskap 15 og 16. Tilsette Det er tilsett ein kulturleiar i 40 % stilling, ein ungdomsleiar på ungdomsklubben i 25 % stilling. I tillegg har det vore ein ekstrahjelp til stades ved arrangement, turar ol. På biblioteket er det biblioteksjef i 60 % stilling, samt at vedkommande har 10% som skulebibliotekar. Sjukefråver Det har berre vore korte sjukemeldingsperiodar i Kompetanse Kulturleiaren har delteke på nettverkssamlingar for kultur og for UKM. Arbeidsoppgåver Kulturleiaren har budsjett-, personal- og fagansvar for ungdomsklubben, kultur, bygdeboka, og bibliotek. I tillegg kjem handsaming av saker knytt til kultur. Kulturleiaren skal søke om midlar til og rapportere på idrettsanlegg, har ansvar for Den kulturelle spaserstokken og bindeledd for Den kulturelle skulesekken/beremeisen, har ansvar for kulturskulen og UKM. Kulturleiaren skal i tillegg vere kommunen sitt bindeledd ut mot organisasjonar/lag/foreiningar. Ho har heilt eller delvis ansvar for diverse kommunale arrangement og tiltak, til dømes i Den kulturelle spaserstokken, bygdekino, konsertar etc. Biblioteksjefen har ansvar for dagleg drift av folkebiblioteket, samt skulebiblioteket. Ungdomsleiaren er ansvarleg for ungdomane i opningstida hjå ungdomsklubben, og for at ungdomane har eit godt fritidstilbod. Ungdomsleiaren har samarbeidd med ekstrahjelp om aktivitetar og planlegginga av arrangement. side 17 av 54

110 Bygland folkebibliotek E <E 4C :)FC :)C :)C B B A B AA B A A B BA B A A B Besøket har auka og utlånstala har gått opp. Oppussinga av lokala på Bygland har utan tvil vore positiv for trivselen både for brukarane av biblioteket og den tilsette. Biblioteket har hatt faste avtalar med skuleklassane og barnehagane om besøk. Barnehageungane som startar på skulen til hausten har hatt lesestund kvar månad. I mai fekk alle desse kvar si bok slik det har vore vanleg sidan først på 2000-talet. Folkebiblioteket har hatt samarbeid med Bygland frivilligsentral om bokkafé på Byglandsfjord (kvar veke). Lag og foreiningar i Bygland har byrja å bruke biblioteket til samankomstar. Konsert i høve Den kulturelle spaserstokken (gjennomført av kulturleiar, frivilligsentral og aktivitør på heimen) har og finne stad på biblioteket. Prosjekt 1: Litteraturserie for unge. 3 arrangement i Det har vore foredrag med besøk av forfattarar, dokketeater før jol og sirkus. Dette har vore eit samarbeid mellom kulturleiaren og biblioteksjefen. Prosjekt 2: Redesign av biblioteket: Brukt siste restane av pengar motteke av Aust Agder bibliotek og kulturformidling til oppussing av biblioteklokala på Bygland. No kan lokala brukast til meir enn bibliotekdrift. Fylket har også kosta på oss opplæring i bruk av nytt utstyr og bruk av lokalet. Prosjekt 3: «Det skjer på biblioteket». Vi har hatt kunstkveld med kunstforfattarar og kunstutstilling i samarbeid med Setesdalsmuseet. Samarbeidsprosjekt mellom biblioteka på Agder: E-lån Agder (Bibliotek24.no) der alle kan låne bøker i 21 dagar, Agder Samsøk (søke i alle bibliotekkatalogane på Agder i eit søk) og fellestransporten av bøker mellom biblioteka på Agder og landet elles. Kulturskule Kulturskulen er eit interkommunalt samarbeid mellom Bygland kommune og Evje og Hornnes kommune. Kulturskuleinspektøren har ansvar for det administrative arbeidet i Kulturskulen. På Bygland og Byglandsfjord blir det no undervist i: gitar, bass, trekkspel, piano, song, band, munnharpe, småtrommer/rytmar. På Evje kan ein i tillegg tilby: Kunst og handverk, fiolin, korps, trommer, barnedans, dansemix, og studiomiksing. Det vart forsøkt å starte opp med Kunst og handverk på Bygland, men det vart ikkje nok søkarar. Det viser seg å vere ei utfordring kvart skuleår å få kompetente medarbeidarar til å dekke små stillingsprosentar i enkelte disiplinar. Dette medfører ein stillingsvakans. Bygland kommune har ca. 75 % stilling, men det har vore ein vakanse på om lag 21 %. Det har vore om lag 17 elevar i kulturskulen i år. side 18 av 54

111 Ungdomsklubb Klubben er open måndag og onsdag 19:00 til 22:00. Det har vore godt med oppmøte på klubbkveldane (opp mot 20 kvar gong), og ungdomsleiaren meiner kveldane går veldig bra. «Husstyret» er ansvarlige og bidrar i planlegginga av arrangement. Ekstrahjelpen var noko til stades i samband med særskilde aktivitetar. Det vart gjennomført ein fjelltur. Samt arrangert filmkurs og skrivekurs, her kom anerkjende filmskaparar og forfattar til klubben og heldt kurs over fleire dagar. Dette var svært populært. Dette vart arrangert saman med Aust Agder Fylkeskommune. Det har vore noko oppussing av lokalet, eit nytt kjøkken og oppussing av gamle kommunestyresalen samt gongane. Kultur Det var ingen påmelde til UKM frå Bygland i 2016, difor var ikkje Bygland kommune delaktig i mønstringa, berre i planlegginga. I løpet av 2015 starta kulturleiaren og biblioteksjefen eit prosjekt kalla «Litteraturserie for ungdom». Dette vart vidareført i Opplegget er fleire ulike arrangement tilknytt litteratur på biblioteket. Kulturleiaren har gjort ein stor jobb med å søke om midlar til dette, og har fått støtte frå tre ulike hald på til saman over kr. Den kulturelle spaserstokken, har ikkje vore aktiv grunna kutt i kulturleiar stillinga og omstrukturering i høve dette. Bygdekinoen har vore halde ein gong i månaden i samarbeid med 4H, dette har fungert flott. Generelt godt besøkt. Kulturleiaren var sterkt involvert i byggekomiteen for idrettshall, samt opninga av hallen. Ho heldt dialog med fylkeskommunen med tanke på tilskot til hallen (og andre idrettsbygg), og var ansvarleg for å søkje i desember. Det var også i år arrangert ei «natt i naturen» på Tangen. Dette er svært populært og samlar folk både frå kommunen og utanfrå. Kulturleiar har elles forsøkt å halde Facebook-sida til Bygland kommune oppdatert. Ho er også ansvarleg for Instagram og youtube-kanalen. Når det gjeld kulturmidlar, har kulturleiar og Formannskapet lagt vekt på å gi tilskot til lokale tiltak og aktørar. Kulturleiar har elles brukt noko tid på å hjelpe lag og foreiningar med å søke om driftstilskot og andre tilskot. side 19 av 54

112 Kulturtilskot '% "#E7$ =## %FE 9 DE#FF 3E# 1#+E >4E E $E# % #C# /"EE# 9E# '(. B BB AB A A B B EBBBB RESULTATEINING: BYGLAND OPPVEKSTSENTER Omtale av eininga: Ordinær skuleverksemd i klasse, barnehage, vaksenopplæring, skulefritidsordning (SFO) og leksehjelp. Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: :" +00" :0ABE $ABE :0ABE E(( B B B B BABA side 20 av 54

113 Kommentar Som tala viser er det eit mindreforbruk på kr , eller 4,47%. Grunnen til dette store mindreforbruket er delvis god utnytting av personalressursen og delvis auka inntekter frå tilskot i samband med undervisninga av barn og unge frå asylmottaket på Nesmoen. Samdrifta mellom SFO og barnehage har også vore kostnadseffektiv, og spart oss for dobbel bemanning på morgonane. Vi har også hatt gode inntekter frå UDI rett inn i den ordinære barnehagedrifta. Utvikling i elevtal For Bygland skule vil prognosane for elevtal dei komande åra sjå slik ut: Skuleår: 2014/ /16 Haust 2016 Vår /18 Elevtal: Her er skuleåret 2016/17 delt, sidan vi mista 27 minoritetsspråklege elevar då asylmottaket vart lagt ned Barnetrinnet har føregåande år vore nesten fulldelt, det var bare 3. og 4. kl., som hadde same kontaktlærar. Ungdomsskulen er fulldelte klassar. Det var pga. gode inntekter frå mottakselevane vi hadde ressursar til ei så god deling gjennom året. Slik ser gruppesamansetninga ut for skuleåret 2016/ 17 : Trinn Antal elevar Dette er dei elevane som var att etter at asylsøkjarane slutta 1. desember. Kommentar Vi ventar bare 4 fyrsteklassingar frå hausten, så elevtalet på barnesteget er på eit kritisk lågt nivå (43). Barnehagen Barnehagen har opningstid frå alle dagar. Ved nytt barnehageår hausten 2016 var det 19 born på Storestog og 9 på Lislestog. Gruppa på Storestog vart i løpet av november 2016 redusert med 8 minoritetsspråklege born frå asylmottaket. Vi gjekk difor ut av året 2016 med i alt 20 born i Bygland barnehage. SFO Vi tilbyr no SFO alle vekedagar frå til Ordninga med gratis SFO fram til ordinær skuleskyss på ettermiddag er no avvikla. Omlegginga til fem dagars veke har gått smertefritt, fyrste til og med fjerde klasse har to fulle og tre korte dagar i veka. Vi hadde ved årsskifte 13 betalande born på SFO. side 21 av 54

114 Vaksenopplæring Vi har i 2016 drive norskopplæring for asylsøkjarar og folk med opphald frå mottaket. Elevtalet her har vore aukande gjennom året, og ved skulestart hadde vi 96 elevar på norskopplæring. Alt dette vart avvikla fom. 1.desember. Dei busette flyktningane var også inne i dette systemet, delvis kombinert med mottakselevane, og dels på eige opplegg. Etter at asylmottaket vart lagt ned har desse på eige opplegg vore i den gamle prestegarden fire dagar i veka. Onsdag har flyktningane språkpraksis. Bygland kommune har ein elev på forseinka grunnskuleopplæring for vaksne hausten Dette vert ordna gjennom eigen samarbeidsavtale med Evje. Bemanning Bemanning ant. årsverk: Administrasjon ,20 2,0 2,3 2,0 Undervisningspersonal e 15,46 inkl. leksehjelp 13,62 16,22 13,9 Assistentar Sekretær Bibliotekar Barne- og ungdomsarbeidarar Førskulelærarar 3,40 0,50 0,08 1,4 3,0 2,10 0,5 0,08 2,45 2,2 2,42 0,5 0,08 3,6 3,7 1,0 0,5 0,08 Samla bemanning: 26,04 22,95 26,17 23,78 Kommentar Tala for 2016 er pr Ved starten av året var bemanninga tilpassa drifta for 2015, dvs. med opp til 20 asylsøkjarborn i grunnskulen og drift på vaksenopplæringa med opp mot ca. 60 på norskopplæring. Barnehagen var også bemanna opp til ei overfylt Storestog avdeling. Ettersom aktiviteten ved Bygland statlege mottak auka gjennom vårhalvåret 2016 var vi oppe i 100 på norskopplæring og 30 born i grunnskule, for til slutt å bli avvikla 1.desember Vi måtte difor gjennom året bemanne opp kraftig, for så å avvikle det heile før jol. På det meste var der inne 4,6 årsverk ekstra, som på ein eller anna måte var sysselsette med folk frå mottaket. Så stor endring i arbeidsmenge er utfordrande, fyrst å få rekruttere folk, for så å slanke drifta ned att. Dette er gjort utan oppseiingar. 3,3 3,0 side 22 av 54

115 Generelle utviklingstrekk viktige hendingar i 2016 Barnehagen Satsingsområde: Mål: AABCBDBEB DFAF CBEBFBBFB A BFCBBB AABCBB B BFD EECBB AABCBB B BFD EB BFFCFB DC BFDBECFBB DFEFDBBCBDB DBEBBFB AAB Barnehagedag saman med Byglandsfjord barnehage Skulen Kompetanse for mangfald (KFM), ny statleg satsing. Bygland kommune var ein av fem kommunar på Agder med i fyrste runde. Ei avgjerande årsak her var det store antallet framandspråklige born og vaksne vi hadde ved oppstarten av prosjektet. Vi vonar at samarbeidet med UiA skal gi oss verdifull kompetanse i arbeidet med å busette og integrere flyktningar i framtida. Kompetanse for mangfald er fullfinansiert av FFM. I tillegg har vi hatt fokus på: Vurdering for læring, med mellom anna tettare oppfølging av elevane gjennom fleire og meir strukturerte elev- og foreldresamtalar Leseopplæring på småskulesteget gjennom prosjekt «Rettleia lesing» Klasseleiing Elevmiljø/trivsel Lokale læreplanar Av andre aktivitetat, kan nemnast: Tematur med «Aktive fredsreiser» til konsentrasjonsleirane i Tyskland og Polen i samarbeid med Valle skule Lesevake Leselystprosjekt Mattedagar Kulturell skulesekk for alle klassesteg Rikskonsertar Skogdag for 9. klasse Joleverkstad Kulturdagar Gamaveke Vårfest/dugnad i regi av FAU Trivselstilltak: o Bli kjent tur for ny 8. klasse side 23 av 54

116 o Joleball/jolefest o Lagedag o Alpindag/skidag o Aktivitetsdag og besøksdag med Byglandsfjord o Påskelunsj Utviklinga framover målsettingar Utvikle oppvekstsenteret som driftseining Vurdering for læring Kompetanse for mangfald Vidareføre satsing på språk, fysisk aktivitet og nærmiljø i barnehagen Utvikle ein inkluderande skule og barnehage Bli betre på elevmedverknad og eigenvurdering Halde fram med satsing på lesing og skriving Vi arbeidar kontinuerlig med kvalitetsutvikling og fokus på gode resultat Forbetre kommunikasjonen mellom oppvekstsenteret og heimane, særleg gjeld dette bruk av heimesida Tidlig innsats og prioritere spesialundervisning på lågare trinn Vi legg i sterkare grad vekt på tilpassa opplæring- TPO Halde fram arbeidet med å førebygge og stoppe mobbing. Vidareutvikle «Dette er mitt val» Bruke nasjonale prøver meir som eit verktøy i undervisninga RESULTATEINING: BYGLANDSFJORD OPPVEKSTSENTER Omtale av eininga: Eininga består av ordinær skuleverksemd klassesteg, skulefritidsordning (SFO) og barnehage. Barnehagen har to avdelingar med til saman 27 plassar. Netto driftsutgifter - budsjett og rekneskap for 2016: :" +00" :0ABE $ABE :0ABE E(( A A A Kommentar Som tala viser er det eit mindreforbruk på rett under 2%. Dette skuldast hovudsakelig inntekter generert av mottaket. I tillegg blir det gjort eit svært godt arbeid frå alle på oppvekstsenteret i forhold til å drive så kostnadseffektivt som mogleg. Skulen Elevtalsutvikling: Tabellen under viser utviklinga i elevtalet ved Byglandsfjord oppvekstsenter. I tillegg er ein prognose for elevtalsutviklinga framover skissert: )%4 ABBC ABBD ABEB ABEE ABEA ABEF '4 ABE&E ABE&E ABE&ABE ABE&EC ABEC&ABED ABED&AB?E. B B side 24 av 54

117 Tala på busette elevar er stabile og prognosen visar at tala vil halde seg jamne dei neste åra. Skulen vil også neste skuleår vere organisert etter ein tredelingsmodell. Slik ser gruppesamansetninga ut skuleåret 2016/17: Trinn Antal elevar Skulen mottar komande skuleår 8 nye fyrsteklassingar. Skulefritidsordninga SFO hadde 19 brukarar i skuleåret , og det er venta å halde seg like høgt for neste skuleår (jamfør kor mange som har søkt og fått plass). Barnehagen Barnehagen avsluttar året med fulle avdelingar, dvs. 27 barn fordelt på 2 avdelingar (18 på avdeling Frosk og 9 på avdeling Rumpetroll). Frå hausten 2017 er det også forventa å bli fullt i barnehagen på Byglandsfjord. Bemanning (;<4" ABEE ABEA ABEF ABE ABE ABE ABEA ABEF ABE ABE ABE @ :#E AA AB A A A!E#EFC0&C/0/!A A!E#EFC0&,E+E#- A!4BEE08CEE A A A A A FE 71D* '($( E2A E2BB E2 E2B E2B E2B *Tenesteleiar (100 %) og ass. Tenesteleiar (40 %). Generelle utviklingstrekk/viktige hendingar Generelt: o Godt motiverte medarbeidarar med evne og vilje til nytenking og samarbeid på tvers av undereiningane. Gjensidig tillit, respekt og støtte mellom dei tilsette og leiing. o Lågt sjukefråver gjennom heile året. o Medarbeidarsamtalar gjennomført med alle tilsette. o Begge oppvekstsentra var hausten på tur til Oslo kor vi vitna ein barnehage og ein skule, dette var ein del av utviklingsarbeida våre «Vurdering for læring» og «Kompetanse for mangfald». o Heile oppvekstsenteret har 2016/2017 vore med på satsinga «Kompetanse for mangfald». side 25 av 54

118 Barnehagen: o Barnehagane i øvre Setesdal er med i prosjektet «Se heile meg». Det er eit 3- årig samarbeid om tidlig innsats. Verktøyet me bruker er «Bravo-leiken». o I høve prosjektet «Kompetanse for mangfald» har barnehagen sitt tema vore «språk og leik, hand i hand». o Fokus på «vi vil ut». Andre tema det blir arbeidd med er «det er mitt val». o Barnehagen tilfredsstiller krava til pedagog-normen. o Det blir kontinuerlig arbeidd med Handlingsplan mot mobbing i barnehagen. o Kurs i regi av «nettverk Setesdal»: «Inkludering og deltaking i fellesskap, leik og læring for alle barn i barnehagen». o Barnehagane i kommunen samarbeider godt og har felles planleggingsøkter. Me markerer også den nasjonale «Barnehagedagen» i mars i saman på Bygland. o Den kulturelle bæremeisen er eit tilbod frå fylket på kunst- og kulturforestillingar som me får. 2-3 gonger i året kjem ulike aktørar på besøk i barnehagen. o I desember har me ein eigen «Nissedag» i barnehagen. Det er samtidig med «lagedagen» på skulen. o Me har også jolefrukost i barnehagen der foreldre og sysken vert invitert til frukost, ungane går i Luciatog. o Me samarbeider med skule og SFO og har mange aktivitetar saman. Skule/ SFO: o Kontinuerlig arbeid med det psykososiale miljøet på skulen/sfo. Tett samarbeid ang. desse sakane mellom dei tilsette, føresette/fau og leiinga. Fokus på ros og positiv forsterkning. o Fortsatt fokus på «Vurdering for læring». Det nye i år er at vi har innført læringspartnar på alle trinn, dette nytter vi både for å få faglig utvikling, og for å betre det psykososiale miljøet. Organiseringa i læringspartnarar bidreg til at alle elevar er meir aktive, dei lærer av andre og lærer betre sjølve av å forklare for læringspartnar. o I dette skuleåret har vi ekstra fokus på «Kompetanse for mangfald». Målet er at vi skal bli ein felleskulturell skule der det er rom for større skilnader og der alle elevar opplever at dei blir verdsett og spegla. Vi ynskjer at alle tilsette og barn opplever mangfaldet som ein ressurs, og at det fleirkulturelle perspektiv er ein sjølvsagt del av det didaktiske og pedagogiske arbeidet vårt. o Leksehjelp for klasse har vore eit godt besøkt tilbod blant elevane. o Aktiv bruk av IKT. Det er smartboards i klasserommet og klasserommet. Alle elevar har god tilgang på bærebare PC-ar av god kvalitet. Vi arbeider vidare med IKTplan.no for å auke barna si meistring av IKT. o I tillegg har både skulen og FAU hatt ulike arrangement, mellom anna: Åkkeveke, overnattingstur med heile skulen, tur til dyreparken, kulturelle innslag frå side 26 av 54

119 den kulturelle skulesekken og andre kulturopplevingar, aktivitetsdagar, skidag på Høgås skianlegg, lagedag før jol, jolefest for heile bygda, jolelunsj og disco. Utviklinga framover målsetjingar for oppvekstsenteret Oppretthalde det gode tilbodet ved skule, SFO og barnehage Implementere kommunen sine 5 verdiar i det daglege arbeidet Halde fram med satsing på tidlig innsats Halde fram med satsing på Kompetanse for mangfald og Vurdering for læring Halde fram arbeidet med å førebygge og stoppe mobbing Halde fram arbeidet med å betre det fysiske læringsmiljøet (både ute og inne) Vidareføre og utvikle arbeidet med tilpassa opplæring til alle elevar ved skulen Arbeide målretta for å oppretthalde det gode arbeidsmiljøet ved oppvekstsenteret Vidareutvikle IKT-plan i skulen og innføre IKT-plan i barnehagen Kompetanseheve dei tilsette ut frå behov og ynskjer Vidareutvikle samarbeidet med heimane og dei ulike medbestemmelsesutvala Gjennomføre medarbeidarsamtalar kvar vår Kvalitetssikre tilbodet i skular og barnehagar gjennom faste brukarundersøkingar, og vere opne for nytenking og innspel frå brukarane Gode resultat ut frå elevane sine føresetnader på nasjonale prøver i 5. klasse Oppretthalde gode resultat på den årlege elevundersøkinga Gi opplæringa ei lokal forankring gjennom bruk av lokal kultur og natur, slik at ein skaper identitet til heimplassen Stimulere og legge til rette for fysisk aktivitet på både dag- og kveldstid Arbeide for lovmessig kort handsamingstid og høg kvalitet RESULTATEINING: NAV Omtale: Føremålet med Lov om sosiale tenester i NAV er å fremje økonomisk og sosial tryggleik, å betre levekåra for vanskelegstilte, å bidra til auka likeverd og likestilling og å førebygge sosiale problem. Vidare skal sosialtenesta bidra til at den enkelte får høve til å leve og bu sjølvstendig, fremje overgang til arbeid, og til å ha ein aktiv og meiningsfylt tilvære i saman med andre. NAV arbeider med økonomisk sosialhjelp, råd og rettleiing, økonomisk rettleiing, Kvalifiseringsprogrammet. Kommunen busette flyktningar som kjem under introduksjonsordninga frå og med side 27 av 54

120 Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: =* :0ABE :" $ABE :0ABE E(( BA Kommentar Eininga har halde sine budsjettrammer i Mindreforbruket skuldast veldig låge sosiale utbetalingar i året. Sosiale tenester Dei kommunale sosiale tenester er organisert inn i NAV. NAV har 5 tilsette: 1,4 årsverk innanfor det statlege tenesteområdet og 1,6 årsverk innanfor det kommunale tenesteområdet, inkludert flyktningkonsulent. NAV Bygland er eit sjølvstendig NAV kontor, og er ein del av tenesteområdet nord. NAV skal gi menneske høve, gjennom likeverdig samarbeid mellom arbeid, trygd og sosiale tenester skal brukarane berre møte ei dør til arbeids-, aktivitets- og velferdstenester i NAV. Virkemidla i Husbanken og flyktningtenesta er organisert inn i NAV. Talet på brukarar av sosiale tenester gjekk kraftig ned i åra 2009, 2010 og 2011 og har vore stabilt lågt dei siste åra. Oversikt over personar med økonomisk stønad frå NAV dei siste 9 åra: År Antall stønadsmottakarar År Antall handsama saker jmf Sosialtenestelova Inkludert i dette talet ligg også søknad om økonomisk rådgjeving. side 28 av 54

121 Det har vore ein positiv trend dei seinare åra, dette skuldast i hovudsak god rettleiing frå sosialtenesta, samhandling hos NAV lokalt mellom statleg og kommunal side, fleire brukarar som tidligare mottok økonomisk sosialhjelp har økonomiske rettar etter Folketrygdlova, samt aktiv bruk av verkemiddelapparatet i NAV. Dette har ført til at talet på brukarar og saker jamt har vore låge. Talet på klientar i aldersgruppa har halde seg stabilt lågt. Trykket på gjeldssaker har vore aukande dei tre siste åra, det same har behovet for økonomisk rettleiing. Kommunen har god kompetanse på området og handsamer alle saker sjølv. NAV Bygland er i tillegg med i eit samarbeid rundt ei kompetansegruppe på økonomisk rådgjeving mellom alle kommunane i Aust-Agder som styrkar kompetansen på lokalkontora. Husbanken Kommunen kan gi startlån til personar som ikkje får lån i ordinære kredittinstitusjonar, eller ikkje får tilstrekkelig lån til å finansiere kjøp av bustad. Startlån blir tildelt etter behovsprøving. Kommunen handsamer søknadane og skal vurdere om ein kan forvente at søkjaren kjem til å ha langvarige problem med å finansiere eigd bustad og/eller har spart innanfor dei økonomiske høva, som aktuelle inntekter og naudsynte utgifter til livsopphold gir. Kravet om at søkjaren har langvarig problem med å finansiere eigd bustad, og kravet til at søkjar utnytter høvet for sparing, kan fråvike i nokre tilfelle. Den som får startlån må kunne betene lånet over tid, og fortsatt ha nødvendige midlar att til livsopphold. Det er ikkje stor aktivitet knytt til Husbanken sine midlar til startlån. Flyktningtenesta Bygland kommune starta opp att busetjing av flyktningar hausten Det er i dag tilsett ein flyktningkonsulent i 60 % stilling som har ansvar for busetting og burettleiing, introduksjonsstønad, språkpraksis og generell rettleiing av flyktningar. Per i dag er det busett 25 flyktningar i kommunen, 14 vaksne og 11 barn. Alle dei vaksne inngjekk i introduksjonsprogrammet. Flyktningtenesta arbeider tett saman med Byglandsfjord oppvekstsenter som har ansvar for norskopplæringa. Flyktningane er i hovudsak busette i Bygland då dette er mest hensiktsmessig med tanke på logistikk og skule, nokre er også busette på Byglandsfjord. I tillegg er det avgjerande kor ein finn bustadar, per i dag er flyktningane busette i både kommunale- og private bustadar. =* 3 )0 :0ABE :" $ABE :0ABE E(( Kommentar Eininga vert fondssaldert ved slutten av året. Derfor vert resultatet i 0. For 2016 har ein tilført einingsfondet ca. 4.8 millionar. side 29 av 54

122 RESULTATEINING: HELSE Innleiing Helsetenesta arbeider ut i frå det til ein kvar tid gjeldande lovverk, retningsliner og rettleiarar. Tenesta har som mål å arbeide godt saman på tvers av fag for kunne å gi kommunen sine innbyggjarar eit så godt helsetilbod som mogleg. Ved å utnytte kompetansen til kvar enkelt ynskjer eininga å ha god kvalitet på tenestene. Samarbeid med andre einingar i kommunen er òg svært viktig slik at pasientar opplever eit heilskapleg tilbod. Tenesteleiar, kommuneoverlegen og folkehelsekoordinator starta i 2015 på eit arbeid med å få oversikt over folkehelsetilstanden i Bygland kommune. Dette var eit stort arbeid som tok tid å få ferdigstilt. Grunnlagsmaterialet for vidare jobbing med folkehelse blei ferdigstilt hausten Folkehelseperspektivet skal implementerast i kommunen si handsaming og i alt planverk. Omtale: Resultateininga omfattar legeteneste, fysioterapi, helsesyster, jordmor, psykisk helse og rus, psykiatribustader, støttekontakt og avlastning. Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: :" -(3- :0ABE $ABE :0ABE A()9 A A A A()E A E(( A A ABB Kommentar:?#EEF%C9+EEEC7 AEEEFE "E#C>#E((#E B# AC Legetenesta Kommunen har til saman 1,2 kurativ legeårsverk og 1 turnuslegestilling, til saman 2,2 årsverk i kurativ verksemd. Det er og tilsett kontorleiar/legesekretær i 100 % stilling og to legesekretærar i 60 % og 40 % stilling. Kommunen har felles kommuneoverlege med Evje og Hornnes kommune der Bygland kommune nyttar 25 % stilling. Kommuneoverlegen er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Rettleiing og opplæring av ny turnuslege kvart halvår krev at legar og legesekretærar sett av tid til dette arbeidet. Pr er det 1173 personar som har fastlege ved Bygland legekontor. Asylmottaket medførte ein auke i pasienttalet, dette var pasientar med komplekse sjukdomar og traumar. Dei mangla ofte medisinske opplysningar og det var tidkrevjande og vanskeleg å innhente journalar og opplysningar frå andre legekontor eller mottak. Legetenesta hadde eit svært godt samarbeid med tilsette på asylmottaket. Mottaket blei nedlagt Aktivitet Kontoret på Byglandsfjord er ope på onsdag og fredag, legekontoret på Bygland er ope alle dagar når kommunen har turnuslege. Kommunelegen er tilsynslege på Byglandsheimen og har tilsyn på tysdagar og er helsestasjonslege. Tilsynslegen deltek òg saman med tenesteleiar helse i Omsorgsnemnda som handsamer søknadar om tenester og langtidsplass side 30 av 54

123 på sjukeheimen. Kommuneoverlegen utfører lovpålagde oppgåver i smittevern og samfunnsmedisin og han deltek saman med tenesteleiarane i PLO og Helse i Interkommunalt Leiarnettverk for helse og omsorgstenestene i Setesdal. Turnuslegen er på helsestasjon for ungdom på måndag ettermiddag saman med helsesyster. Legevaktordning Kommunen har hatt legevaktsamarbeid med Kristiansand kommune. Avtalen blei sagt opp og tenesteleiar og kommuneoverlege har arbeidd med planlegging og organisering av legevakt med Evje og Hornnes kommune som vertskommune. Lokal legevakt blei etablert 1.9. Dette medførte ei svekking av legetenesta på dagtid for Bygland kommune. Legane har krav på fri dagen etter dersom det er utrykking etter kl. 23. Legar som arbeider 100 % stilling har i tillegg krav på ein fridag den veka dei deltek på legevakt i helga. Rettleiing av turnuslegen blei vanskeligare og han blei mykje aleine på kontoret utan lege å konferere med. Det blir arbeidd med å sikre god rettleiing slik at kommunen kan halde på ordninga med turnuslege. Fysioterapitenesta Kommunen har 75 % driftsavtale med sjølvstendig næringsdrivande fysioterapeut, og kjøper kommunale tenester av henne. Fysioterapeuten har sitt arbeid innan alle dei kommunale helsetenestetilboda. Helsestasjonstenesta Helsestasjonen skal bidra til førebyggjande arbeid og auke fysisk og psykisk trivsel hos barn og unge, gravide kvinner og familiar med små barn i tråd med Forskrift for helsestasjonstenester. Dei tilsette deltek i fagnettverk i Setesdal. Helsesyster Kommunen har nå 90 % fast stilling som helsesyster. Det blei tilsett ein ny person i stillinga i oktober. Den nytilsette er utdanna førskulelærar med spes.ped. 1 og 2, samt sjukepleiar. Vilkår for tilsettinga er at ho søker seg inn på helsesysterutdanning. Inntil ny helsesyster vart tilsett fekk helsestasjonen hjelp av ein av legesekretærane for å utføre naudsynte vaksiner og kontrollar på dei minste borna. Etter ny helsesyster var tilsett har det blitt arbeidd med å lage gode rutinar for helsestasjonsarbeid og etablere faste dagar der ho er til stades på skulane. I psykisk helse- og rustenesta er det personale med god kompetanse og utdanning i psykisk helse- og rusarbeid. 20 % av helsestasjonen blei styrka med tilsette med denne kompetansen. Dei gjer eit tilbod til dei eldste ungdomane med psykisk helse og rus utfordringar. Ein av dei tilsette har utdanning i motiverings-samtalar for hasjavvenning og deltek i interkommunal gruppe for hasjavvenning. Aktivitet Helsesystertenesta omfattar alle born frå 0-18 (20) år, fordelt på helsestasjonsarbeid og skulehelseteneste. Alle born før skulestart får innkalling og tilbod om helsekontroll saman med fysioterapeut. Helsesyster har gitt aktuelle, anbefalte vaksiner, individuelt tilpassa. Helsesyster er tilgjengelig fast på skulane på Bygland og Byglandsfjord og på KVS Bygland. Ho har også ansvar for å kalle inn til Tverretatlig team for born og unge, og arrangerer side 31 av 54

124 samarbeidsmøte med ABUP. Ho deltek i ansvarsgruppemøter for born og deira familiar som treng samansette tenester. Helsestasjon for ungdom er eit tilbod på måndag ettermiddag frå saman med turnuslegen som fleire ungdomar nyttar. Jordmortenesta Bygland kommune er vertskommune for jordmorsamarbeid mellom Evje og Hornnes kommune og Bygland kommune. Bygland har 20 % stilling som jordmor og 40 % stilling til følgjeteneste for fødande som har lengre reiseveg enn 1½ time. Følgjetenesta blir delt mellom jordmødrene i begge kommunane. Følgjetenesta blir finansiert av SSHF. Det er avtale om å hospitere i SSHF ei veke i året for å sikre kompetansen til jordmor. Jordmor og helsesyster samarbeider godt for å gi eit godt tilbod til familiane under svangerskap og etter fødsel. Psykisk helse og rus Målet for tenesta er å fremme psykisk helse ved å førebygge, hjelpe og behandle vaksne menneske med psykiske lidingar og rusavhengighet i kommunen. Det var i ,45 stillingar fordelt på fire personar med psykiatri-, rus- og aktivitørkompetanse. Tenesteleiar har 50 % av si stilling i psykisk helse og rustenesta. Aktivitet psykisk helse og rus Brukarar av tenesta blir gitt oppfølging ved enkeltvedtak. I 2016 hadde 47 brukarar, vaksne og ungdom som fekk tenester. Det er til ei kvar tid om lag 30 pasientar som nytter seg av tilbodet. Brukarane får oppfølging i heimen, eller ved samtalar på kontoret. Ein del av brukarane har store og samansette psykiske- og rusrelaterte lidingar og har difor behov for tett oppfølging og koordinering av tenestene. 5 av brukarane hadde Individuell Plan der koordinator er tilsett i psykisk helse og rus tenesta. Tenesta inneheld også eit dagtilbod som blir nytta av 6-8 personar som har ope på torsdag på den gamle skulen i Grendi. I desember flytte dagtilbodet til Byglandsfjord. Frivilligsentralen, seniorsenter, habilitering og psykisk helse og rus gir tilbod i same lokalar ulike dagar på stasjonsområdet. Tenesta samarbeider med dei kommunale tenestene og spesialisthelsetenesta. Personalet får jamleg rettleiing ved DPS Aust-Agder, psykiatrisk poliklinikk Vest. Dei tilsette deltek i Fagnettverk psykisk helse og rus som er eit interkommunalt nettverk i Setesdal. Målet for nettverket er kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom kommunane. Fylkesmannen i Aust Agder og representantar frå SSHF deltek også i nettverket. Det blir også arrangert felles fagdag med rus som tema for alle tilsette i kommunane ein dag i året. Interkommunal ruskonsulent er ansvarlig for fagdagen. Ein tilsett har opplæring i Hasjavvenningsprogrammet. Det er eit tilbod om hasjavvenning, bevisstgjeringssamtalar, foreldresamtalar og undervisning til skule og samarbeidspartnarar. Alle kommunane i Setesdal har etablert tilbodet og ei gruppe saman med interkommunal ruskonsulent. I desember 2015 blei det oppretta eit toårig prosjekt i Setesdal med kommunane, SSHF, Setpro, Mental Helse Aust Agder og Evjeklinikken som prosjektdeltakarar. Det blei tilsett 2 stk. i 100 % prosjektstillingar. Målet med prosjektet er å styrke samhandlinga. Tenesteleiar helse deltek i prosjektgruppa og i ei arbeidsgruppe. side 32 av 54

125 Psykiatribustadar Bygland kommune er vertskommune for eit bustadtilbod for menneske med psykiske lidingar. Dette er eit tilbod til 4 brukarar med alvorlige og samansette lidingar som treng bistand og trening for å mestre dagliglivet. Det er eit vertskommunesamarbeid der Evje og Hornnes kommune skal dekke 1/3 av personalutgiftene, dei har sagt opp vertskommuneavtalen. Bygland kommune er ikkje samd i at Evje og Hornnes kommune har grunnlag for det. Det er tilsett 2,25 faste stillingar i bustadane som dekker dag, kveld og helgebemanning. Personalet har høgskuleutdanning, i tillegg har ein tilsett vidareutdanning i rusproblematikk. I juni flytta bebuarane inn i renoverte leilegheiter i Strandgata. Det er eit fellesareal med personalrom tilknytt bustadane. Samlokalisering av bustadane har medført at bebuarane er nærare personalet til ei kvar tid og personalet har fått betre arbeidsforhold. «Barn som bekymrer» Eit av tiltaka som blei vedteke i Interkommunal rusmiddel politisk handlingsplan er at Bygland kommune skal delta i «Barn i rusfamilier». Dette er eit tverrfaglig kompetansehevingsprogram og systemarbeid over 2 år som retter seg mot born ein tenker ikkje har ein god nok omsorgssituasjon, ikkje bare born som bur i familiar med rusproblem. Kompetansesenter rus region sør (KoRus Sør) dekka alle kostnader bortsett frå vikar og reiseutgifter til tre samlingar. Det er i 2016 blitt arbeidd med kompetanseheving og for å få til gode skriftlige rutinar for kvar eining. Arbeidet er planlagd avslutta i desember etter informasjonsmøte på kvar eining. Det er vidare avtalt oppfølging etter prosjektet er avslutta, med jamleg oppdatering og kompetanseheving. Tilbakemeldinga frå ressursgruppa er at arbeidet alt nå har styrka det tverrfaglige samarbeidet til beste for born og deira familiar. Tenesteleiar helse er koordinator i Bygland og gruppa består av tilsette frå oppvekstsentra, PPT, barnevern, helse og interkommunal ruskonsulent. Kartlegging I februar gjennomførte velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskulen i Oslo og Akershus, Kompetansesenter rus region sør (KoRus Sør), Universitetet i Agder og fylkeskommunane i Agder ei spørjeundersøking blant ungdomane i kommunen Ungdata. Ungdata er eit kvalitetssikra system for gjennomføring av spørjeskjema-undersøkingar blant elevar på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. Undersøkinga fann stad samtidig på ungdomsskulen og vidaregåande skule i alle kommunane i Agder. Formålet med undersøkinga er å kartlegge ulike sider ved livsstilen og levekåra til ungdom. Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt eigna som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knytt til folkehelse og førebyggande arbeid ovanfor ungdom. Støttekontakt og avlastning Kommunen gav i born og ungdom og 6 vaksne enkeltvedtak på støttekontakt og avlastningstilbod. Det er òg eit tilbod om auka støttekontakt og avlastning for born og ungdom i skuleferien. Tenesteleiar helse har ansvar for sakshandsaming og rekruttering av avlastning og støttekontakt. Det har vore eit godt samarbeid med habilitering for å få til eit godt tilbod og for å nytte kompetansen som fins i habiliteringstenesta. Det er oppretta ansvarsgrupper og fleire av mottakarane har Individuell Plan. To lærarar på skulane har tatt på seg oppgåva med å vere koordinator for Individuell Plan. side 33 av 54

126 Resultat Eininga har arbeid med å halde budsjettramma og resultatet blei eit mindreforbruk på kr RESULTATEINING: PLEIE OG OMSORG Omtale av eininga: Hovudoppgåva til eininga er å yte tenester til eldre, uføre, psykisk utviklingshemma og andre innbyggjarar i kommunen som i periodar har hjelpebehov. Eininga består av tre avdelingar: Byglandsheimen, open omsorg og habilitering. Det er felles leiing og administrasjon for heile eininga. Eininga disponerer ein sjukeheim med tilknytt bufellesskap, omsorgs- og aldersbustadar, samt eit bemanna bufellesskap for psykisk utviklingshemma på Byglandsfjord. Netto driftsutgifter - budsjett og rekneskap for 2016: :" 7( :0ABE $ABE :0ABE E(( B AA AAB Avvik budsjett vs. rekneskap I 2016 vart det eit overforbruk på 2,47 %. Overforbruket skuldast i hovudsak 3 forhold: * Større sjukefråver enn budsjettert i siste kvartal * Ekstra kostnadar knytt til ein krevjande personalsak * Veldig små marginar på grunn av redusert driftsbudsjett med 3,0 MNOK. Omtale av avdelingane Leiing og administrasjon Leiinga består av tenesteleiar og 3 avdelingsleiarar. Kvar av avdelingsleiarane har ei 50 % administrativ stilling. Det er òg ein merkantil ressurs til støtte for leiinga innan områda HR, økonomi og innkjøp. Høyrsels-, syns- og hukommelseskontakt inngår også i administrasjonen. Byglandsheimen Avdeling Byglandsheimen har ansvar for ei langtidsavdeling med inntil 16 institusjonsplasser, 4 korttidsplassar til rehabilitering og avlasting, og bufellesskap for bebuarar med hukommelsesrelaterte problem. Pr var det 11 bebuarar på langtidsplass. Belegget på korttidsplassane var totalt på om lag 1100 liggedøgn i Byglandsheimen har støttefunksjonar innan kjøkken og reinhald. Det er ikkje venteliste på institusjonsplass. Open omsorg Avdeling open omsorg har hovudansvaret for helsetenester til heimebuande med hjelpebehov i kommunen. Dette inkluderer òg dei som bur i omsorgs- og aldersbustadar, samt bufellesskapet for eldre. I tillegg har avdelinga ansvar for praktisk bistand i heimen («heimehjelp»), administrasjon av ulike hjelpemiddel, matombringing og tryggleiksalarmar. Pr var det i overkant av 60 brukarar som jamleg fekk tenester frå open omsorg. 7 av 8 omsorgsbustadar og 2 av 8 aldersbustadar var ved årsskiftet bebudd. side 34 av 54

127 Habiliteringstenesta Avdeling for habilitering har ansvaret for oppfølging og praktisk bistand til heimebuande psykisk utviklingshemma i bufellesskapet på Byglandsfjord. Det er pr totalt 6 bebuarar i bufellesskapet. Bemanning Eininga har totalt 42,4 årsverk (fast tilsette) pr I tillegg har eininga 2 lærlingar innan helsearbeidarfaget og 2 tilsette som er på tiltak i regi av NAV. Generelle utviklingstrekk/viktige hendingar i 2016 Implementering av tiltak i tråd med målsettingane for den kommunale omstillingsprosessen i Interne OU prosessar for å auke kvaliteten på tenestene og fokus på å bevisstgjering av tilsette i høve til dette. Generelt fokus på kvalitetsarbeid i eininga, herunder utvida bruk av «Compilo». Tilbodet «open dag for eldre» vart utvida med opning av seniorsenter på Byglandsfjord. «Open dag» gjennomførast måndagar på Byglandsfjord og onsdagar på Bygland. Utviklinga framover målsetjingar for PLO Implementere LEAN arbeidsmetodikk og andre tiltak for å bli enda meir kosteffektive. Oppretthalde det gode tilbodet til innbyggjarar med hjelpebehov innanfor gjeldande rammer. Framleis deltaking i prosjektet «gode pasientforløp på Agder». Auka fokus på internkontroll og kvalitetsarbeid. Auka fokus på innbyggjarmedverknad gjennom spørjeundersøking og brukar- og pårørandeaften. Tiltak for å betre aktivitetstilbodet til våre brukarar, både inne og ute. Opprette nye og justerte tilbod til eldre og demente innanfor gjeldande rammer. Betre utnytting av potensialet som ligg i eksisterande velferdsteknologi. Auke kompetansen i alle avdelingar innan kvardagsrehabilitering. Vidareføre kompetanseheving av tilsette i samarbeid med UiA. Setje i gong med intern kompetanseheving i eininga. Fokus på arbeidsmiljø, samarbeid, trivsel etc. i alle avdelingar. Fokus på å redusere sjukefråveret gjennom målretta førebygging, oppfølging og tilrettelegging. Kontinuerleg arbeid med turnusar og bemanning for å utnytte kapasiteten på ein best mogleg måte. side 35 av 54

128 RESULTATEINING: DRIFT OG FORVALTNING Omtale av eininga: Drift og forvaltning utøver tenesteyting på fleire nivå, både internt i organisasjonen og for kommunen sine innbyggjarar. I grove trekk er hovudoppgåvene som følgjande: 1. Drift og vedlikehald av bygg, anlegg (VA) og infrastruktur (veg og grøntanlegg) 2. Sakshandsaming og oppfølging jf. ca. 25 ulike lovverk 3. Ulike prosjekt innanfor investeringsbudsjettet og andre prosjekt 4. Persona l og økonomiansvar Styringsmål 2016 Bygland kommune sine verdiar skal leggjast til grunn for våre handlingar, Arbeide for å oppnå kommuneplanen sine målsetjingar, Halde tildelt økonomiske ramme og fokusere på arbeids og kostnadsreduserande tiltak som gir trivsel og handlingsrom for framtida, Fokusere på forvaltningsregelverket og lovlig ivaretaking av brukarinteressene på ein måte som kan forklare eventuelle motsetjingar mellom brukarinteressene og kommunen på ein god måte, Søke å vere i framkant med publikumsinformasjon, Arbeide for eit lågt sjukefråvær ved å førebygge, inkludere og følge opp med tilrettelegging der det er mogleg, Samverke internt og med andre einingar og brukarar med ei målsetjing om å «gjere kvarandre gode», Drifte bygg og anlegg til beste for brukarane og innbyggjarane sitt beste, I dei tilfella der det oppstår økonomiske og tidsmessige utfordringar så skal handlingsaktiviteten til eininga prioritere oppvekstsentra, Byglandsheimen, aldersbustadane, habilitering inkl. dagsenteret, samt vassverka og kloakkreinseanlegga. Ei målsetjing gjennom 2016 har også vore å finne handlingsrom for å kunne utvikle eininga til å handtere oppgåvene meir rasjonelt og på ein god måte. Interne faghandlingsplanar for drift, vedlikehald og fagadministrasjon er forankra i gitt budsjettramme, lovverk og faglige vurderingar. Saman med kommunen sine eigne vedtak utgjer desse den gyldige styringsinformasjonen og skal forklare handlingsmønsteret i Dei viktigaste hendingane gjennom året Mykje aktivitet utløyser ofte fortlaupande vurderingar i høve endringar som må skje for å finne løysingar. Ein del planlagde ting må gå ut, eller setjast på vent for å løyse oppståtte og ikkje planlagde hendingar/saker. Det føreligg eigne oversiktar på aktiviteten over driftsbudsjettet. Desse er ikkje tatt med her grunna mengda informasjon dei gir. Måloppnåinga her er vurdert som god, men som nemnd, så vil det alltid vere avvik i høve planlagd aktivitet sett saman med det som vert utført. side 36 av 54

129 Forvaltning Ephortesaker Inn og utgåande journalpostar Tal saksmapper Årsaka til auken i journalpostar i 2016 skuldast større saksmengde og meir fokus på at e postar m.v. skal journalførast. Ansvarsområde 3730, Fiskebiologen Kalkingsøknader: Det er motteke 3 søknadar om kalking av 4 lokalitetar i Bygland for året Alle har fått løyvinga dei søkte om. Ein av søknadane gjeld skjellsand utlagt i bekk for å forbetra gyteforholda for fisken. Dette tiltaket skal fordelast over 3 år. I dei andre lokalitetane er det oppkalking av tjern med kalksteinmjøl. Her vil det bli ei ny vurdering etter vassprøvar av kor ofte det må kalkast. Frå og med 2017 skal søknadane om kalking gå direkte over nett til Miljødirektoratet (frå søkjarar som har org.nr.) For dei som ikkje har org.nr. vil fiskebiologen utføre felles søknad over nett. Det økonomiske oppgjeret av kalking av vassdrag skal derfor ikkje lenger gå gjennom kommunen. Blekeprosjektet: Det er gjennomført vassprøvetaking i Otra frå Valle til Grendi/Bø og Mele 12 gonger i løpet av året. Ein ny stasjon er oppretta ved Lunden i Valle. Det er ført tilsyn og kontroll med ph-meter av dei automatiske loggestasjonane for ph og vasstemperatur ved Ose og Nomeland. Fiskebiologen har hatt oppsynsansvar for tiltaka hausten 2016 med restaurering av gyteplassar i restfeltet av Hekni og ved Lislestraumen. Grus som er eigna som gytesubstrat er lagt ut på utvalde stader i Otra og Byglandsfjorden. Det vart gjennomført elfiske ved Langeid for å kartlegge forekomst av bleke. Arbeidet med tiltak for stimulering av nat. reproduksjon av bleka er utvida til Otra også nedanfor Byglandsfjord (sjå punkt 5) Videoovervaking av kanal for vandring av fisk ved utlaup av terskel ved Langeid og ved Senum på Byglandsfjord. Stasjonen ved Langeid har ikkje vore i drift i Handlingsplan for fjellmagasina i regulerte vatn i Otravassdraget: Prøvefiske vart gjennomført i Hovatn i august. I bekkane ved Bleili og Hæringstøyl vart det fiska med elektrisk fiskeapparat for å registrere rekruttering av fiskeyngel. Målet med desse er å vurdere tilstanden for fisken, evt. vurdere justering av pålegg om utsetting av fisk. Materiale av aure frå prøvefiske etter bleke på strekningen Vassenden - Kilefjorden er registrert som bestemt i årsplan. Det er ikkje aktuelt med noko utsetting av fisk i denne delen av vassdraget (unntatt forsøksutsetting av merka bleke). Årlig skal det registrerast fangst av bleke, aure, sjebbe (abbor) og ørekyt i dette området. Dette blir gjort av grunneigarar. Målet er å auke interessen for sportsfiske og næringsfiske og eventuelle tiltak for å stimulere auke i bestanden av bleke i denne delen av Otra. Sekretær i Vassdragsstyret for øvre Otra. Tiltaksgruppa for rydding av krypsiv (AU- Krypsiv) hadde ei samling i mai for å finne dei mest aktuelle områda for rydding av krypsiv. Krypsivprosjektet, leia av fylkesmannen la ut felles anbod for alle vassdraga på Sørlandet (i 2015). Dette anbodet vart kansellert våren -16, då entreprenøren ikkje greidde oppfylle kontrakten. På kort varsel planla fiskebiologen tiltak for sesongen for at noko kunne bli gjort side 37 av 54

130 etter stillstanden i sesongen Tiltaka i 2016 var ved Rysstad i Valle tildelt Amfibieservice as, som gjorde jobben i tida 3. juli 7 nov Fiskebiologen tok seg av søknadar, oppsyn og rapportering av utførte tiltak til Krypsivfondet i Otra og krypsivprosjektet på Sørlandet (KPS). Til oppsynet med arbeidet ved Rysstad hadde ein god støtte frå Geir Helge Solheim, VVS-ing. i Valle kommune. Sekretæren møter for vassdragstyret i Krypsivprosjektet på Sørlandet, og i innlandsfiskerådet i Agder. Det har vore 2 møte i Vassdirektivet: Lokal tiltaksanalyse for vassområdet Otra vart ferdigstilt. Det var eit møte i samband med dette og eit arbeidsmøte med prosjektleiar for Vassområdet. Det er tilsett ny koordinator i Vassområdet Otra som no har endra namn til «Vassdraget Otra». Det er no arbeid i gang for å gjennomføra tiltaksplanen i vassregionen. Strandsoneplan for Byglandsfjorden: Den vart gjort ferdig. Innspel om gyte- og oppvekststader for fisk, særlig med tanke på bleke er kome med i planen. Det er utarbeidd digitalt kart over alle kjente gyteplassar for bleka. Problem med krypsiv i strandsona står òg på sakskartet. Strandsoneplanen vart av ymse årsakar førebels trekt, men står på vent. Innlandsfiske i Byglandsfjorden og Otra nedstraums Byglandsfjorden: Deltatt på møte i november 2017, innkalla av sekretær i Innlandsfiskerådet i Agder (v/ Aust-Agder Fylkeskommune) og vidareført planane om stimulering av fiske i Byglandsfjorden. Planane om næringsfiske er framleis på utgreiingsstadiet. Rådmannen er no involvert i saka med tanke på finansiering av eit langsiktig prosjekt for å auka kvaliteten på fisken. Jordbruket I 2015 vart forvaltninga av tilskotsordningar i jordbruket handsama av Bykle kommune. Av budsjettmessige årsakar, så opphøyrde denne ordninga i Tabellen under gir eit overblikk over dei ulike ordningane som krev mest oppfølging. Ordning Merknad Produksjonstilskott 27 søknadar 28 søknadar 28 søknadar Søk frist 20/1 Produksjonstilskott 36 søknadar 34 søknadar 33 søknadar Søk frist 20/8 Reg miljøprogram 22 søknadar 18 søknadar 18 Søknadar Søk frist 20/8 Organisert beitebruk søknadar søknadar søknadar søknadar Kommunalt jordbrukstilskott 5 søknadar 3 søknadar 4 søknadar 4 søknadar 7 søknadar Søk frist 01/09. Tildelte kr SMIL saker 9 søknadar Innovasjon Norge 2 søknadar 8 søknadar 3 søknadar 20 søknadar 2 søknadar 7 søknadar 3 søknadar 5 Søknadar 3 Søknadar Ca kr til disp side 38 av 54

131 Fylkesmannen gjennomførte tilsyn for tilskotsforvaltninga i Her er fleire høve som må setjast av tid til å ordne opp i når det gjeld ei forsvarlig forvaltning. Utfordringa er nettopp kapasitet. I tillegg til tilskotsforvaltninga så er jord og konsesjonslovshandsaming ein del av oppgåvene. Skog og utmark Nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK (32 søknadar i 2016) Forvaltning av skogfondsordninga og rentemidlar (94 refusjonskrav i 2016) Foryngings- og resultatkontroll Barkebilleregistrering Registrering av frø og konglesetting Koordineringsansvar for SKI kurs. Godkjenning og registrert nye landbruksvegar Rådgjeving og oppfølging av faghjelpsordninga Forvaltning av viltfondsmidla Registrering og oppfølging av «Sett elg» og «Sett hjort» skjema og fallvilt i Hjorteviltregisteret Koordinering av fallviltarbeid Gjennomføring av 2 jegerprøveeksamenar. Villreinprosjekt i Setesdal Ryfylke Deltatt i arbeidsgruppe 3, som arbeider med bestandsforvaltning der ein av målsetjingane er å auke tettleik av reinsdyr i sørområdet. Synfaringar og godkjenningar i samband med erosjonssikring i Byglands- og Åraksfjorden. Synfaringar og uttalar i samband med kraftverk. Sakshandsamar og medlem av forhandlingsutval Hovatn Aust vindkraftverk. Skog Tabellen syner registrert avverka tømmerkvantum og brutto tømmerverdi i Bygland kommune. Avverkingstala famnar om alle treslag. År Kubikkmasse Kr m , m , m , m , m , m ,- Tabellen syner utført skogkultur i Bygland kommune frå År / Skogkultur Planting Markflekking Ungskogpleie side 39 av 54

132 stk. 160 daa 998 daa stk. 323 daa 611 daa stk. 15 daa 411 daa stk. 75 daa 594 daa stk. 20 daa 746 daa stk. 149 daa 225 daa Skogsvegbygging Tabellen syner bygde landbrukesvegar i Bygland kommune frå 2011 til År Anlegg Nyanlegg bilveg kl. 3 og 4 Ombygging bilveg Traktorveg kl. 7 Traktorveg kl m m m m ** 250 m m* 570 m m 316 m m m 3799 m *Ombygging av eksisterande traktorveg. ** Ombygging av velteplass Skogfond og rentemidlar Tabellen syner samla inn- og utbetalingar, og saldo ved årets slutt for skogfondskontoane i Bygland kommune. År Innbetalt skogfond Innbetalt tilskot Utbetalt (skogfond og tilskot) Saldo Renter frå inneståande skogfondsmidlar går inn på ein eigen konto. I 2016 kom det inn kr i renter. Midlane skal brukast til fellestiltak innan skogbruk. Fylkesmannen godkjenner budsjett som kommunen utarbeider kvart år. 35 % av midlane er øyremerka til kommunale tiltak. Frå tidlegare år med høgare rentefot er det spart opp midlar på rentemiddelkontoen. Saldoen ved årets inngang var vel kr og ved utgangen av året var den redusert til kr , som var innanfor vedtatt budsjettramme. Elg Det er godkjent åtte elgvald i kommunen. Av desse har seks utarbeidd eigne bestandsplanar for perioden To mindre vald, Ånebjør og Vestre Kile, får tildelt årlig kvote frå kommunen. Det vart gitt 122 fellingsløyver i For andre året på rad er Bygland kommune den kommunen det fellast flest elg i Aust Agder. Tabellen syner felte elg i Bygland kommune i perioden 2008 til År Felte 117 elg side 40 av 54

133 Hjort Hjortestamma i kommunen har vore nokolunde stabil dei siste åra vurdert ut frå avskyting. Dei seks største valda i kommunen fekk tildelt 57 dyr totalt i Tabellen syner felte hjort i Bygland kommune i perioden 2008 til År Felte hjort Rådyr Tabellen syner felte rådyr i kommunen frå 2009 til År Felte rådyr Viltfond Valda betalar inn fellingsavgift til kommunen for felte elg og hjort. For dei 100 felte elgane og 19 felte hjortane betalte valda inn kr i fellingsavgift. Det er kjøpt inn ein palle med viltslikkesteinar til fordeling blant vald med bestandsplan for elg. Utgifter til fallviltarbeid blir dekt av viltfondet. Fallvilt Tabellen syner fallvilt som er registrert i Bygland kvart år frå 2012 til År Registrerte fallvilt Påkøyr d av bil Sjukdo m, tatt av rovdyr m.m. Fallvilt elg med dødlegg utfall Fallvilt rådyr med dødeleg utfall Fallvilt hjort med dødeleg utfall Fallvilt andre med dødeleg utfall Friskmeldt eller ikkje funne Motorferdsel i utmark Det er handsama totalt 251 motorferdselssaker i Bygland kommune i 2016 mot 401 saker i Nokre av løyva gjeld for eit kortare tidsrom, medan andre gjeld over fleire år. Tabellen syner løyver som er gitt i 2015 og 2016, samt gjeldande løyve fordelt på 5 -, og 6 snøskuterløyve gitt etter forskrift for bruk av motorkøyretøy i utmark og på islagte vassdrag og etter 6 gitt etter lov om motorferdsel i utmark. År Handsama saker 5 snøskuterløyve 6 snøskuterløyve Helikopterløyve Avslag Gjeldand side 41 av 54

134 e løyve 31/ Ansvarsområde 3705, Plan og byggforvaltning Funksjon 301 Plansakshandsaming I 2016 har det ikkje vore planar til handsaming. Det er pr tildelt 276 offisielle adresser. Det er pr tildelt 494 offisielle adresser. Det er pr tildelt offisielle adresser. Det er handsama 21 tilleggsadressenamn i Alle som skal få tildelt offisielle adresser vert tilsendt eit førehandsvarslingsbrev om adresseendring, etter klagefrist vert det sendt ut eit nytt vedtaksbrev til alle om tildeling av offisielle adresser og verknadsdato. Digitalt planarkiv: Det ligg no føre digital kartbase over dei fleste reguleringsplanane i Bygland. Planregisteret inneheld vedtak, planføresegner og PDF fil av plankartet. Det digitale Planinnsyn er publisert på vår heimeside, under linken Kart. Funksjon 302 Byggjesakshandsaming Politiske saker: Dispensasjon Klage Anna Sum adm Delegerte saker: Søknad handsamast innan 3 veker Søknad handsamast innan 12 veker Ferdigattest Mb Anna Sum Dei fleste saker som er handsama som dispensasjon i politisk utval gjeld dispensasjon frå kommunale planar. Bygland kommune klarer stort sett å halde fristen for sakshandsamingstid på dei ulike type saker. Av saker som skal handsamast innan 3 veker var det 11 av 56 som hadde for lang sakshandsamingstid, for ferdigattestar var det 4 av 61 som hadde for lang sakshandsamingstid, medan saker med 12-vekers frist og klagesaker vart alle saker handsama innan fristen. side 42 av 54

135 Kart og oppmåling Dette arbeidet er i 2016 gjennomført med eigne tilsette. Tidligare har dette arbeidet vore kjøpt av Geomatikk. Saman med oppmålingsforretningar høyrer det òg til arbeid med å sende ut innkalling, skrive protokoll, journalføring og utsending av matrikkelbrev i tillegg til å følge opp dei sakene der det føreligg krav om samanslåing av parsellar. År Kart og delingsforretnin gutført i Matrikkel Jordskiftesak er utført i Matrikkel Areal - overføringa r Avslutta rekvisasjonar / Matrikkelføringar stk 6 stk 5 stk 37 stk stk 3 stk 3 stk 34 stk stk 0 2 stk 47 stk 0 Personal Dei sjukemeldingar som har vore, er relaterte til fysiske sjukdomsårsakar. 2 av sjukemeldingane var langtidssjukemeldingar. Netto driftsutgifter for budsjett og rekneskap for 2016: Drift og forvaltning Regnskap 2016 Revidert budsjett Regnskap Netto driftsramme Mellombelse / ikkje fullførte oppmålingsforretningar Utgangspunktet for driftsbudsjettet i 2016 var kr Auken i det reviderte budsjettet skuldast i hovudsak tilførsel av lønnsmidlar som følge av justeringar utanfor DFV sitt budsjettområde. KLP justeringar, lønnsauke og andre interne overføringar mellom einingane. Forklåringa til underforbruket er i grovare trekk som følgjande: * Vintervedlikehaldet blei kr under budsjett. Usikker post som er vanskelig å budsjettere. * Kr mindre forbruk enn budsjettert på straumkjøp. Her har gjennom året vore fokus på tiltak som reduserer straumkostnadane, men det må også sjåast i samanheng med låge straumprisar. * På andre område har det vore eit overforbruk igjen, men ein har greidd å balansere bruken av budsjettmidla meir fortlaupande gjennom 2016 alt etter kvar behova har oppstått. * Utmålinga av sjølvkostrekneskapen gir ein meirkostnad på driftsbudsjettet tilsvarande kr (ikkje medrekna i tabell). Denne utrekninga er ikkje mogleg å forutsjå før rekneskapen på sjølvkostområdet er gjort opp for året. side 43 av 54

136 RESULTATEINING: STORE PROSJEKT Omtale av rammeområdet: 8)E((()4%C>E)+E#C 7 A#)E%8:*FE)"#E%%8,FE% "#E(-##E#)EE%)8C Netto driftsutgifter - budsjett og rekneskap for 2016: '0 :0ABE :" $ABE :0ABE 8:*FE B BA B B 8%8 B $EE%8 *A E(( A BB Kommentar: >()"E"(%C=E(4#E%E# EEE)C8%8FE4 C RESULTATEINING: EKSTERNE SAMARBEID Omtale av rammeområdet: 7 AEE#E(EFC>)% E(EFE()#)#E((C&)F%E# #E#EEEEE+E(EEC?# E(EFF)E#E4#%EEE. Oversikt driftsutgifter - budsjett og rekneskap for 2016: '(9(&!,. :0ABE :" $ABE :0ABE!# AB 1E 6% BB B 71D AAB 88D BA A ;# A &*&#((#E*; A /EFE BA A $#E B B 1((E4"F#+% BABA B $E( A /EE71/ AA B <EE#"4AE B =(( EEFEDF2E EECEBBB2BB side 44 av 54

137 Kommentar: >(F)#EC>+E"E((() C$E(D#C1((E4"F#+%DC> ((E(EF(%")"#E((C2E EE((EF#%)E#EFE)E#%()C 6E) C*<EE#"EAE##(#%(E (C(((+E(EEC!<EE#"EAE EE) AEFECB C*,/%) A-C RESULTATEINING: ANDRE SENTRALE INNTEKTER OG KOSTNADAR Omtale av rammeområdet: 6E((()+(E*%EE%EEE( B# %4##4"#E4E((E#E(#EE((E #E)C Netto driftsutgifter - budsjett og rekneskap for 2016: &# ;<&* 6 E A 6 F% A * B * 1 % E*0E# * * BA B # /%4 8( E D ## 4" #E A BB * * A *B * * * 6 E B =(( 3CDFCAB 3FB 3AAC Kommentar: 7F% AE%F%(EE)E(#E(EC? EE%E)(EFEE( E(#EE)#E)E((EC2(EE)# #4#%#E("%+4#E)()C>% (4#)(E4E)E(,E(#-C /%4()#E(((F%C?E(E (EF#)+4#EF%#EC>E( #%(E*%("E((CEB#E#) )#EF%C FE#E((F)B(C side 45 av 54

138 ØKONOMISK OVERSIKT - NÆRINGSFONDET (( ABE >#B# 6#E % /0E<E< => => AFBDAE ABABFCE ACCCFF AB CDEAB BEBB '(" FF F FAAC A B FEBBBBB $ B DE EEC!DCED "#D EED D F $!BEB %B%BB F &E 'B ( % E) $* +EDA,EABBEB"(- ABCDE EEF %B.' F F F F F ( F F ( / E &E.01E ( )2 B 3%'B4EE ABCBAEF 4(. A*EDBEB ( F ( F5 1 D#B (!CB F5 F E.$./ 5 6!D'BB(B! ED F5 ( 3. C 7B. 5 ( '($ ABDF FBABB =$&" A 10FE<EA AFCCED 0 ECBBBB 1$00FE<EA BCED B#F)EFEE) BCBC*""#E%# CBC*"BB#CDE#%FEE CC*C 6EFE4#E(##FEB#C 8C C C A#%FACAAC *C side 46 av 54

139 4 ØKONOMISKE NØKKELTAL OG ANALYSE >E)(#E#E%E((4(4E A#EE"E)E#)C?+EE#))E( )##((##C Hovudoversikt driftsrekneskapen 2016 REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAPET Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Sum (L13:L18) Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift L6 + L12 - L19 - L Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk (L22 - L21) side 47 av 54

140 Kommentar driftsrekneskap: AEE)E((#"(("EE(FE(E#E E#EF%0EC A4)()EE 0 BC>E" #)C?E+E4)#E#+E#E(E E(E+E##)((E #C>+ %E"#EC?#E+E##EE )E#EEC 6E"E(#,6;-(F)C CB*C>) (6;E((C >#)(#EE#)4#)%) BC*C>4#E())F6;E(EEF4C :FCBCA*EF(E#ECAC *F (E# CC *FE#EC>)(EF% AC &#E) CC *E#EE BC Frie disponible inntekter!)4(f%#ee AC Note Regnskap Regulert 2016 budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) /((EEF%( CC*C6EEE(E E C C *C&)E)#(E+#EE EEE)#E#C& EEDCABE((EFECC*FEC>E(( EEEEE%FE%)E%E)%F4C> E%EE#E#E("%FF%(E)#((E (#%(E(C>G#EEE#E# (((EEC 1((##E((#EE#EEE"(E%EE )E"(EEEE%E:>7+E((E)"#ECD side 48 av 54

141 EFECCBC*+4#EF%###E#EC: ###))(E%#E((+E(EC Finansinntekter/ -utgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) >EEE+E"#C8)#E)#)# ((+E"E)E)E#E)#EF%C Netto avsettingar Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Sum (L13:L18) >4BC*E)FE#EC>F% FE%(4EC?+E+E)#EFE FF%CE4"((E#%()4#%%E (4#%((EC>EE#%()("4#EC 1((+E(EE()EE#E##C side 49 av 54

142 4.2 Hovudoversikt - investeringsrekneskapen 2016 Bygland kommune REGNSKAPSSKJEMA 2A - INVESTERINGSREGNSKAPET Note Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov SUM (L1:L6) Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering SUM (L9:L14) Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering SUM (L15:L18) Udekket/udisponert L7 - L Kommentar investeringsrekneskap: 6E"EFFEC (E#EE##(E#%( AC >)C*E)##EE1$8#%BCA*C>## FE C A*EE#)E)9FEC>E BC *F #(EC side 50 av 54

143 DE+EE#F+)(EC >EEEFE)(E) BA(EC7)EEE##(E F4#BC*C;E(E%)#EEE++#)( E%#E#4%E()B (EC $)EEE)/E)+EFEFEEE#)BCA *C> EBEE#C!#EE1$8#E((F%# EEE)E%)EC9()4)"F #(EC>EE(#E##(E(E4EF #(EC>###)FEE#EC>FEF #)C*C >E)#E)CC* AC>)E%E( EEE#EE AC E%E#))#%#4 C?()EE%EEC 1B(EF)(EFF)#E( C 4.3 Balanse Anleggsmiddel A. Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Kommentar anleggsmiddel: DEF"#EE##(E) B AC/E(EEEE##(E( (EC&E##(EE+E#+4#EE #E##E#EC?EE%(EC side 51 av 54

144 4.3.2 Omløpsmiddel B. Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Kommentar omløpsmiddel:?#e) B AE+EE()(EC>E %)EE(E+#(%##E(((E# (EC6%+E"4"E%FE#%C /E((E((EEE(B(C Eigenkapital C. Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) 9, Regnskapsmessig merforbruk (drift) 9, Udisponert investeringsregnskapet 9, Udekket investeringsregnskapet 9, Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Sum egenkapital Kommentar eigenkapital: DEF"#E) B AC>%EE#EE(4#%E 4#EE%)E) (EC7##+E#EEE(( E#B(EC>4+"#E)FEC(E#E#E #""#E)A(C/E("EB( E A"8:*%)"#E%C/E(E%C C C A) B(E (EE(### (E)(C side 52 av 54

145 EE A#"EE)(E4"( EEEE#EE#C>E(#(F###) (#EE#%(# C Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld Kommentar langsiktig gjeld: AE"EE###%EE%#EE(FECB(EC >(())E#FEEE#C&E)FEC (E"/E)C8%#EEE(FECB(EC>#%4 E((E(E##EC8%(EEEF( A(E) B AC>#E#E%)(EC>% EFEE"#E((C/E(EE(((E##" %)A(E#E#C Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Derivater 0 0 Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Kommentar kortsiktig gjeld: 1((+E%E)C>##%E(B(E+ BC1##%#%FEC (EE#E#E) B)FECAC*C side 53 av 54

146 side 54 av 54

Forslag til forskrift

Forslag til forskrift 1 Forslag til forskrift LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT LAGT TIL RETTE FOR HEILDØGNS TENESTER - KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER Heimel: Fastsatt

Detaljer

Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester kriterier og ventelister

Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester kriterier og ventelister Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester kriterier og ventelister Nettverksamling for leiarar i kommunanes helse- og omsorgstenester, Skei i Jølster

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i

Detaljer

TENESTESTANDARD LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM

TENESTESTANDARD LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM Omsorg TENESTESTANDARD LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM 1. FORMÅL Sikre heildøgns helsehjelp til dei som ikkje får ivareteke eigenomsorg i eigen heim. 2. LOVGRUNNLAG Lov om helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt.

Detaljer

TENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM

TENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM Omsorg TENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM 1. F Ø R E M Å L Sikre heildøgns helsehjelp til brukarar som har eit tidsavgrensa behov for medisinsk behandling, rehabilitering og/ eller sjukepleie.

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Framlegg til endring i forskrifter til spesialisthelsetenestelova og folketrygdlova eigendel ved poliklinisk helsehjelp hjå fysioterapeut, ergoterapeut, og

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 17/2237 Arkiv sakid.: 17/539 Saksbehandler: Lene Gulstad. 006/17 Helse- og omsorgsutvalg

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 17/2237 Arkiv sakid.: 17/539 Saksbehandler: Lene Gulstad. 006/17 Helse- og omsorgsutvalg SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JournalpostID: 17/2237 Arkiv sakid.: 17/539 Saksbehandler: Lene Gulstad Sak nr. Dato 006/17 Helse- og omsorgsutvalg 22.02.2017 Forslag til kriterier for tildeling av langtidsopphold

Detaljer

Eigenandel for tenester - helse- og omsorgstenester, gjeldande frå

Eigenandel for tenester - helse- og omsorgstenester, gjeldande frå Sandøy kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 25.09.2013 2013/415-0 / 231 Saksbeh.: Ann Kristin Røyset Utvalssaksnr Utval Møtedato 13/64 Formannskapet 25.11.2013 Kommunestyret Eigenandel for tenester - helse-

Detaljer

Tenesteavtale 3. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED INNLEGGING AV PASIENTAR SOM TRENG SOMATISK TILBOD OM BEHANDLING OG/ELLER VURDERING I SPESIALISTHELSETENESTA

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Anne Kristine Breivik SAKA GJELD: Mellombels særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald for Vaksdal kommune

DATO: SAKSHANDSAMAR: Anne Kristine Breivik SAKA GJELD: Mellombels særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald for Vaksdal kommune STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 12.02.2016 SAKSHANDSAMAR: Anne Kristine Breivik SAKA GJELD: Mellombels særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald for Vaksdal kommune STYRESAK:

Detaljer

Seljord kommune Arkiv: G21 Saksnr.: 2016/658-1. Legevaktene i Vest-Telemark og ny forskrift om akuttmedisin

Seljord kommune Arkiv: G21 Saksnr.: 2016/658-1. Legevaktene i Vest-Telemark og ny forskrift om akuttmedisin Seljord kommune Arkiv: G21 Saksnr.: 2016/658-1 Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: 35065106 Dato: 29.03.2016 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 21.04.2016 Legevaktene

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 10.10.12 Særavtale mellom Vågsøy kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 31.01.13 Særavtale mellom Sogndal kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER.

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. Odda kommune har eit tildelingskontor som skal sikra lik tilgang på helse-og omsorgstenester for innbyggjarane, uavhengig av alder,tenestebehov og bustad. Søknader

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Fitjar kommune

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Fitjar kommune ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Fitjar kommune 1 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Fitjar kommune. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering

Detaljer

Sektor helse og velferd

Sektor helse og velferd Sektor helse og velferd Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 1 Formål Forskriften skal bidra til

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

RAMMEAVTALE mellom Allmennpraktiserande legar i fastlegeordninga i Vestnes

RAMMEAVTALE mellom Allmennpraktiserande legar i fastlegeordninga i Vestnes RAMMEAVTALE mellom Allmennpraktiserande legar i fastlegeordninga i Vestnes og Vestnes Kommune Om drift av legetenesta ved Vestnes Legesenter Gjeldande frå 1. juli 2011 til 30.06.2013. Tidsrom Denne avtalen

Detaljer

SØKNAD OM HELSE- OG OMSORGSTENESTER

SØKNAD OM HELSE- OG OMSORGSTENESTER Odda kommune Tildelingskontoret Opheimsgata 31 5750 Odda Telefon: 53 65 47 16 / 53 65 47 12. E-post: tildelingskontor@odda.kommune.no SØKNAD OM HELSE- OG OMSORGSTENESTER Opplysningar om søkaren Etternavn:

Detaljer

Svar på høring - reservasjonsordninga for fastlegar

Svar på høring - reservasjonsordninga for fastlegar Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2014/105-3 Saksbeh.: Ann Wraa Direkte tlf.: 35075501 Dato: 14.03.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Helse- og sosialutvalet 14/6 27.03.2014 Kommunestyret 14/16 22.04.2014

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Sauda kommune og Helse Fonna HF Om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Sauda kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang

Detaljer

INVESTERINGER med standardheving. Framlegg frå formannskapet

INVESTERINGER med standardheving. Framlegg frå formannskapet INVESTERINGER med standardheving Framlegg frå formannskapet Tiltaknr.: SKO-I-001 Ny skole Prioritetsnr. 1 Tiltak(beskriving K-sak 45/2014 145.000.000 33.700.000 178.700.000 Tiltaknr.: SKO-I-002 Gol skole

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM SYKEHJEMSLEGETJENESTER MELLOM SVELVIK OG DRAMMEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE OM SYKEHJEMSLEGETJENESTER MELLOM SVELVIK OG DRAMMEN KOMMUNE Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/11066-2 DRAMMEN 14.10.2013 SAMARBEIDSAVTALE OM SYKEHJEMSLEGETJENESTER MELLOM SVELVIK OG DRAMMEN KOMMUNE Samhandling er utrykk for helse- og sosialtjenestens evne til

Detaljer

TENESTESTANDARD BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTANSE

TENESTESTANDARD BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTANSE Omsorg TENESTESTANDARD BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTANSE 1. FORMÅL Brukarstyrt personleg assistanse er ei samordning av tenester som skal gje personar med omfattande og varige behov for tenestar, praktisk

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr. Prosess: Arbeidsoppdrag/mandat i B-14, B-15 og B-16. Administrative arbeidsgruppe etablert i 2014. Utvida formannskap som styringsgruppe. Ekstern vurdering og rapport frå RO. Endeleg rapport lagt fram

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Sogn lokalmedisinske senter

Sogn lokalmedisinske senter Sogn lokalmedisinske senter Felles formannskapsmøte 5. september 2014 Vidar Roseth prosjektleiar Margun Thue - prosjektmedarbeidar Føremålet med Sogn lokalmedisinske senter Helsetilbod som held høg kvalitet

Detaljer

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg Bø kommune Kommunedelplan for helse- og omsorg 2016-2028 Innleiing Helse- og omsorgstenesta har vore i ein kraftig utvikling i dei seinare åra, og nasjonalt er det utarbeida fleire Stortingsmeldingar som

Detaljer

Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Mette Fauskanger

Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Mette Fauskanger OSTERØY KOMMUNE Sektor for helse, omsorg og sosial Helse- og omsorgsdepartementet Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Mette Fauskanger 01.12.2015 Vår: 14/2085-15/27240 mette.fauskanger@osteroy.kommune.no

Detaljer

Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova

Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Vedtaksdato: 27.01.2016 Ref. nr.: 15/43233 Saksbehandlar: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 07/16 I TVISTELØYSINGSNEMNDA Tvisteløysingsnemnda heldt møte torsdag 21.

Detaljer

Tenesteavtale 5 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta

Tenesteavtale 5 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Tenesteavtale 5 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald 1 Partar... 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag...

Detaljer

Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr.

Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr. Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr.4) 1. Partar Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2015/1152 Løpenr.: 13244/2015

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2015/1152 Løpenr.: 13244/2015 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2015/1152 Løpenr.: 13244/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: BETALINGSSATSAR FOR SEKSJONANE

Detaljer

Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane 1. Bakgrunn Hausten 2004 starta Kreftforeningen seksjon Vest,

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.09.2016 Tid: 13:00 15:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

Austevoll kommune. Møteprotokoll ELDRERÅDET. Møtedato: 20.02.2013 Møtetid: 17.00-18.30. Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr.

Austevoll kommune. Møteprotokoll ELDRERÅDET. Møtedato: 20.02.2013 Møtetid: 17.00-18.30. Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr. Austevoll kommune Møteprotokoll ELDRERÅDET Møtedato: 20.02.2013 Møtetid: 17.00-18.30 Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr.: 001/13-002/13 Følgjande medlemmer møtte Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Knut

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE HELSE- OG OMSORGSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE HELSE- OG OMSORGSUTVALET GLOPPEN KOMMUNE HELSE- OG OMSORGSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 01.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 09:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2015

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2015 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2014/2162 Arkivkode: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 02.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2016/1745 Løpenr.: 12288/2016

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2016/1745 Løpenr.: 12288/2016 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2016/1745 Løpenr.: 12288/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Levekårsutvalet Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: BETALINGSSATSAR

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM 1. F Ø R E M Å L Sikre heildøgns helsehjelp til brukarar som har et tidsavgrensa behov for medisinsk behandling, rehabilitering

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Møtestad: rådhuset Møtedato: Kl: 13:00 15:00

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Møtestad: rådhuset Møtedato: Kl: 13:00 15:00 MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 28.01.2009 Kl: 13:00 15:00 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: 22.01.09 Merknader: Saker

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011. Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/382-16 Asbjørn Skår Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Formannskapet Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Detaljer

Den akuttmedisinske kjeda

Den akuttmedisinske kjeda Framlegg, 19.01.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Den akuttmedisinske kjeda 1 Avtale mellom XX kommune og Helse Førde HF om den akuttmedisinske kjeda i føretaksområdet 1. Partar Avtalen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

SAMHANDLINGSAVTALANE : Kompetansebehovet i kommunane og forventningar til spesialisthelsetenesta

SAMHANDLINGSAVTALANE : Kompetansebehovet i kommunane og forventningar til spesialisthelsetenesta SIDE 1 SAMHANDLINGSAVTALANE : Kompetansebehovet i kommunane og forventningar til spesialisthelsetenesta Marit Botnen Kommunalsjef Helse og omsorg Ulstein kommune Foredrag på seminar i regi av ÅRU og Administrativt

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Avtale mellom.kommune og Flora kommune

Avtale mellom.kommune og Flora kommune Avtale mellom.kommune og Flora kommune Avtale om interkommunalt krisesentertilbod 1 Avtale om retningsliner for interkommunalt samarbeid om krisesentertenester frå 2016. 1. Bakgrunn Lov om kommunale krisesentertilbod,

Detaljer

Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad Kjetil Nesse Anne Margrethe Kråvik

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad Kjetil Nesse Anne Margrethe Kråvik MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.11.2011 Kl: 12.30-13.30 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 04.12.2012 Kl: 12.30 14.15 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Ann Margrethe Kråvik Kari

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE. Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift.

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE. Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Lærdal kommune VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 10.03.2016, gjeldande frå 01.05.2016 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat

Vedlegg til høringsnotat 1 Vedlegg til høringsnotat Nye lovbestemmelser vedtatt 17. juni 2016 I I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer: Ny 2-1 e skal lyde: 2-1 e Rett til opphold i

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 01.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Kristin Osland Lexow SAKA GJELD: Tilleggsdokument til oppdragsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet, dagsett

Detaljer

Møteinnkalling for Partsamansett Utval

Møteinnkalling for Partsamansett Utval 3692 Sauland Møteinnkalling for Partsamansett Utval Møtedato: 03.02.2016 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 12.30 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller

Detaljer

Rapport frå tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukarrettar kapittel 4A. Leikanger kommune

Rapport frå tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukarrettar kapittel 4A. Leikanger kommune Rapport frå tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukarrettar kapittel 4A Leikanger kommune Adressa til verksemda: Skrivarvegen 7, 6863 LEIKANGER Tidsrom for tilsynet: 09.07.2013 04.11.2013

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 13/2015 08.12.2015 Kommunestyret

Detaljer

BYGLAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK

BYGLAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 BYGLAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET Møte nr. 03/15 MØTEBOK Dato: Onsdag 14.10.2015 kl. 09.00-10.00 Stad: Kommunehuset, formannskapssalen

Detaljer

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SOGNDAL KOMMUNE 2012-2015 Bakgrunn Kommunestyret har det øvste ansvaret for internt tilsyn og kontroll i kommunane, og skal etter 77 velja eit kontrollutval til å stå

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Drift 17.10.2012 057/12 KSN Sakshandsamar: Kjetil Solvi Nordstrøm Arkiv: N-031.1, N- 374 Arkivsaknr: 2012001213 ETABLERING AV KOORDINERANDE

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Klæbu kommune ved kommunestyret [dato, måned, år]

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Kommuneoverlegen og fastlegen. Grethe Fosse kommuneoverlege,legevaktsjef,sykehjemslege,veileder samfunnsmedisin, rådgiver og leder i heimen feb2012

Kommuneoverlegen og fastlegen. Grethe Fosse kommuneoverlege,legevaktsjef,sykehjemslege,veileder samfunnsmedisin, rådgiver og leder i heimen feb2012 Kommuneoverlegen og fastlegen Grethe Fosse kommuneoverlege,legevaktsjef,sykehjemslege,veileder samfunnsmedisin, rådgiver og leder i heimen feb2012 Er der fordeler og ulemper ved kommuneleger på fast lønn

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 29.01.2015 022/15 Kommunestyret 02.02.2015 010/15 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt:

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2012/5 Arkiv: 143

SAKSPROTOKOLL. Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2012/5 Arkiv: 143 Utviklingsavdelinga SAKSPROTOKOLL Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2012/5 Arkiv: 143 - Utvalsaksnr Utval Møtedato 31/14 Formannskapet 11.02.2014 21/14 Kommunestyret 27.02.2014 KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY -

Detaljer

Tenesteavtale nr. 4 kommunalt tilbod om strakshjelp døgnopphald etter helse- og omsorgstenestelova 3-5, 3. ledd. for kommunane Fjell og Sund

Tenesteavtale nr. 4 kommunalt tilbod om strakshjelp døgnopphald etter helse- og omsorgstenestelova 3-5, 3. ledd. for kommunane Fjell og Sund Tenesteavtale nr. 4 kommunalt tilbod om strakshjelp døgnopphald etter helse- og omsorgstenestelova 3-5, 3. ledd for kommunane Fjell og Sund 1. Avtalepartar Denne samarbeidsavtalen er inngått mellom Helse

Detaljer

Den akuttmedisinske kjeda

Den akuttmedisinske kjeda Framlegg, 08.02.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Den akuttmedisinske kjeda 1 Avtale om den akuttmedisinske kjeda i Helse Førde sitt føretaksområde 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX

Detaljer

Komiteen mener det gir grunn til bekymring at bare halvparten av fastlegene deltar i legevakt. De må utgjøre ryggraden i legevakttjenesten.

Komiteen mener det gir grunn til bekymring at bare halvparten av fastlegene deltar i legevakt. De må utgjøre ryggraden i legevakttjenesten. besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 mellom Helse Fonna HF og Kvinnherad Kommune om kjøp av beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel

Særavtale til tenesteavtale 8 mellom Helse Fonna HF og Kvinnherad Kommune om kjøp av beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Særavtale til tenesteavtale 8 mellom Helse Fonna HF og Kvinnherad Kommune om kjøp av beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Innhold Særavtale til tenesteavtale 8... 1 mellom... 1 Helse Fonna

Detaljer

Faktaopplysningar Helse og omsorg per

Faktaopplysningar Helse og omsorg per 1. Eldre i institusjon i Vinje kommune Vinje sjukeheim er definert som institusjon jf Helse og omsorgstenestelova.3-2,6 c Sjukeheimen har fylgjande funksjonar: 7 plassar: korttidsopphald - rehabilitering,

Detaljer

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vadsø kommune og

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

2 av 8 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/577 Faste saker 002/13 13/524 Leasingbilar i pleie og omso

2 av 8 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/577 Faste saker 002/13 13/524 Leasingbilar i pleie og omso SAMNANGER KOMMUNE 1 av 8 MØTEINNKALLING Utval: Administrasjonsutvalet Møtedato: 22.10.2013 Møtetid: 13:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller

Detaljer

2. Kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa er pålagt ansvar for, og felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre

2. Kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa er pålagt ansvar for, og felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre 1. TENESTEAVTALE 1 2. Kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa er pålagt ansvar for, og felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre a. Partar i avtalen Avtalen gjeld mellom

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål. TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL PSYKISK HELSEARBEID 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje

Detaljer

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre Framlegg, 08.02.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre 1 Avtale om partene sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver

Detaljer

Vedtak i sak som gjeld klage på manglande innsyn etter offentleglova

Vedtak i sak som gjeld klage på manglande innsyn etter offentleglova Sakshandsamar: Ove Midtbø Vår dato Vår referanse Telefon: 57643176 03.07.2012 2012/1917-326.1 E-post: fmsfomi@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Foreldrearbeidsutvalet Lærdalsøyri skule v/hadle

Detaljer

Om anbodssystemet innan rushelsetenesta. Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF

Om anbodssystemet innan rushelsetenesta. Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF Om anbodssystemet innan rushelsetenesta Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF 1 Dette er Helse Vest Har det overordna ansvaret for spesialisthelsetenesta i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Detaljer