KRANTEKNIKK. Sjåfør med englevakt. Leverer fortsatt det kundene etterspør. s. 31. s. 18. MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr

Transkript

1 KRANTEKNIKK MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr Mobilkranulykke: Viktig prinsipiell dom i lagmannsretten Sjåfør med englevakt s. 31 Leverer fortsatt det kundene etterspør s. 18

2 Redaktørens hjørne Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Arne Broberg Lay-out og trykk: Helli Grafisk AS Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo Tlf: , Fax: E-post: Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: servicekontoret@tfsk.no Kjære leser Endelig skjer det noe. Etter at Kranteknikk på lederplass flere ganger har etterlyst nye tilleggskriterier i forbindelse med sertifiseringsordningen, har DAT nedsatt to utvalg med bakgrunn i Arbeidstilsynets fagforum for arbeidsutstyr. En gruppe skal ta for seg kontrollørvirksomheten, den andre skal se på instruktørutdannelsen. La oss nå håpe at utvalgene får arbeidsro, og at deltakerne i de 2 arbeidsgruppene kan komme frem til omforente og gode anbefalinger som kan gi ensartethet og forutsigbarhet på disse områdene. Sertifiseringsordningen trenger det. Artikkelen i forrige nummer av Kranteknikk om evakuering av førere fra tårnkran, har en oppfølger i dette nummeret. Det viser seg at det er flere som har tatt tak i denne viktige saken, og det er flere som er i ferd med å sette i gang et arbeid på denne siden. Her ligger det til rette for et tettere samarbeid om dette, for å komme frem til standardiserte prosedyrer og standardisert utstyr. Det er ikke nødvendig for alle å finne opp hjulet på nytt. Bør dette med en evakueringsplan fra tårnkran også være noe Arbeidstilsynet blir flinkere til å etterspørre i sine kontroller på bygge-/anleggsplassen? NORSOK R-005N er endelig godkjent av Standard Norge for utgivelse, men er begrenset til kun å gjelde for petroleumsvirksomheten på land. Nå bør DAT også komme på banen, slik at man kan få på plass en tilsvarende standard på land, som også gjelder utenfor gjerdet. Skal man imidlertid få til det, er det viktig at hele bransjen stiller seg bak i arbeidet for å få til en slik standard. Av sikkerhetsmessige årsaker skulle man tro at bransjen ville ønske en slik standard velkommen, men skal man tolke det som står på hjemmesiden til en av bransjeorganisasjonene, vil en slik standard være mer til ulykke enn til gavn for bransjen. Uansett håper vi at DAT vil ta initiativ til et slikt arbeid, og slik at hele bransjen står bak. Ikke minst vil dette lette Arbeidstilsynets tilsyns arbeid. Ellers skjer det en del ulykker i forbindelse med bruk av lastebilkran, og spesielt ved at føreren glemmer å legge ned/sammen krana etter bruk. For en forholdsvis billig penge er det mulig å installere varsellamper i førerhuset for å unngå dette. Får vi et pålegg om dette fra Arbeidstilsynet om at dette skal være standard før det skjer enda alvorligere ulykker? REDAKTØRENS HJØRNE Forsidefoto: Helli Grafisk as KTF 03/07 2

3 Innhold 10 Innhold 2 Kjære leser 3 Innhold 4 Leder 5 Norsok R005-N 6 Rogaland Kranskole seks år etter 10 Tverrfaglig redningsgruppe standard prosedyrer og utstyr? 14 Endelig skjer det noe! 16 En familiebedrift på Kverneland 19 Falske Crosby-sjakler i omløp? 20 Mobilkranulykke en viktig prinsipiell dom i lagmannsretten 24 Kranfagarbeideren snart i mål? 27 Årsmøte KTF 2008 / Kursoversikt 28 KIS en voksende servicepartner 31 Sjåfør med englevakt KTF 03/07 3

4 Leder Vi håper at de som har vært negative og uttrykt en massiv kritikk til denne standarden, nå vil stille seg positivt bak dette produktet som bransjen sammen har utarbeidet. Vi er igjen kommet til en tid hvor sommeren og fritid er på hell, og nye utfordringer ligger og venter på oss. Samtidig er det hyggelig å registrere at kranbransjen går for fullt, og at våre medlemsbedrifter investerer og tjener penger. KTF er meget godt fornøyd med den nye hjemmesiden som ble tatt i bruk i slutten av mai. Medlemmer som ønsker å profilere seg på hjemmesiden vil kunne gjøre det etter nærmere avtale. Alle medlemmer skal ha fått tilsendt brukernavn og passord til hjemmesiden som gir tilgang til Kranteknikk og andre dokumenter som er gjort tilgjengelige. Denne høsten ble det av DAT etablert 2 arbeidsgrupper. En av disse gruppene skal gjennomgå og revidere Samordningsrådets dokument Normer for kontrollomfang, Gruppen skal også utarbeide standardformular for dokumentasjon av sakkyndig kontroll, knyttet til brukerforskriftens 53 og 57. Kenneth Berg er leder av denne gruppen. Dette arbeidet har som formål å gi grunnleggende retningslinjer for utførelse av sertifisert sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr og dokumentasjon av slik kontroll. Disse retningslinjene vil også gi arbeidsgiver et mer entydig resultat av utført kontroll. Den andre arbeidsgruppen skal gjennomgå og revidere Samordningsrådets dokument Tilleggskriterier for opplæringsvirksomhet ( 50). Gruppen skal lage et forslag til beskrivelse av sluttkompetansen for instruktører innen føreropplæring for kran, truck og anleggsmaskiner, og retningslinjer for praksisinstruktører ( fadder ). Forslaget skal omfatte krav til både nyutdannede og til oppgradering av dagens godkjente instruktører. Hans Chr. Elmholdt er leder av denne gruppe. KTF har med representanter i begge disse gruppene, og ser positivt på at bransjen får samordnet disse retningslinjer. Standard R-005N er nå godkjent og arbeidet er i gang for å implementere denne standarden på petroleumsanleggene. Dette vil nok medføre at bransjen må heve seg noe i forhold til kompetanse og andre krav som stilles i standarden. Men denne standardiseringen har vist seg å være vellykket i offshorebransjen, og har gitt en betydelig nedgang i skader i forbindelse med løfteoperasjoner. Vi håper at de som har vært negative og uttrykt en massiv kritikk til denne standarden, nå vil stille seg positivt bak dette produktet som bransjen sammen har utarbeidet. KTF gjennomfører denne høsten medlemsmøter i Oslo, Bergen og Stavanger. Vi håper av våre medlemmer setter av en kveld og stiller mannsterke opp. Tidspunkt og sted blir formidlet til medlemmene i god tid før møtene. Det er bestemt at årsmøtet i 2008 skal avholdes ombord på hurtigruten på strekningen Trondheim Tromsø i tiden 30. mars 2. april. Så snart ytterligere detaljer er klare, vil medlemmene bli informert. Vi treffes på medlemsmøtene eller ved en senere anledning! Hilsen Endre J. Fuglset 4 KTF 03/07

5 Norsok -standard R-005N Norsok-standard R-005N - Sikker bruk av løfte- og transportutstyr på petroleumsanlegg på land, er utgitt Etter en lang og omstendelig prosess er endelig utgave av standarden godkjent og utgitt av Standard Norge. Imidlertid ser det ikke ut som om NOORSI har gitt opp sitt uforståelige korstog mot standarden. Ønsker de to forskjellige standarder- en innenfor og en utenfor gjerdet på petroleumsanleggene? Nedenstående er sakset fra deres hjemmeside: Skandalestandarden NORSOK R005 utkommet Den skandalerammede NORSOK R005 er nå utkommet. Til tross for massiv kritikk fra både myndigheter og store deler av bransjen er nå standarden utgitt. Denne gjelder imidlertid kun petroleumsanlegg og får dermed ingen betydning for virksomheter utenfor petroleumsanleggene. Standarden har på merkverdig vis havnet på Standard Norge sine hjemmesider. Dette til tross for at hverken standardiseringsmessige eller demokratiske prinsipp er lagt til grunn for arbeidet. Standarden har samrøre med en mengde vedlegg som kalles opplæringsplaner hvorav svært mange aldri har vært eller kommer til å bli brukt av bransjen. Til lykke for opplærings- og kontrollbransjen har Arbeidstilsynet opprettet et demokratisk fagforum, som flere og flere ser fungerer som motvekt for slike fremstøt. NOORSI vil ut gjennom høsten i en serie artikler dokumentere hvordan noen få mennesker i de lukkede rom kan få utgitt et papir og kalle det for en standard. Vi venter spent på nye avsløringer. Følg med! Kranteknikk beklager Artikkelen fra The 12th North Sea Conference i Kranteknikk nr 2/2007, hvor mye av innholdet var sakset fra Ptils hjemme side, hadde dessverre fått en lay-out som kunne misforstås dithen at artikkelen var forfattet av Svein Anders Eriksson. Så var ikke tilfelle. Kranteknikk beklager glippen. Det muntre hjørnet To godt voksne valdrisser han Ola og Per, sitter en dag nede på mjølkerampa litt sør for Bagn, da det stopper en bil med utenlandske skilter, og ut stiger en mann. Han er tydeligvis usikker på veien dit han skal, og henvender seg til disse to som sitter der. Først prøver han på tysk, deretter på engelsk og til slutt på fransk. Men ingen respons. Så etter en tid gir han opp og kjører videre. Da sier han Per til han Ola: Du Ola vi burde nok ha lært oss noe mer språk! Hvorfor det? svarer Ola. Du så jo hvor langt denna karen kom! KTF 03/07 5

6 Rogaland Kranskole seks år etter Rogaland Kranskole seks år etter Det er seks år siden Kranteknikk sist besøkte Rogaland Kranskole og vi var spente på hvordan utviklingen ved skolen har vært. Det hele startet da Gand videregående skole på Sandnes våren 1990 la ned voksenopplæringen på tårnkran, og Gjesdal kommune så en mulighet til å utvikle næringslivet i området. Gjennom å etablere en stiftelse som overtok kranutstyret, og ved å legge til rette for nødvendige arealer og infrastruktur, ble skolen etablert i 1992 under navnet Rogaland Kranskole. Våren 1993 flyttet skolen til Haraland (utenfor tettstedet Ålgård) og etablerte seg der i enkle undervisningslokaler. Et nytt og moderne undervisningsbygg ble reist i 1998, noe som medførte at kursporteføljen kunne utvides fra kun å omfatte stroppekurs, travers-, mobil og offshorekranførerkurs (teori), og at praktisk undervisning kunne skje inne i en stor undervisningshall. Nå er det behov for en ytterligere utvidelse av undervisningsfasilitetene. Store forandringer i området DAGENS SITUASJON Når vi ankommer, er ikke området til å kjenne igjen. Det er en enorm aktivitet av gravemaskiner og store dumpere som er i ferd med å forandre hele landskapet. Lederen for Rogaland Kransskole, Torstein Solheim kan fortelle oss at Gjesdal Kommune er i gang med å legge ut hele området til næringsvirksomhet, og mange bedrifter er allerede på vei inn. - Og denne utbyggingen vil også få innvirkning på vår virksomhet, kan Solheim fortelle. - Vi planlegger med en utvidelse av undervisningsbygget vårt på 15 x 42 m, men samtidig vil vi miste 6-8 mål av våre totalt 36 til vei og veikryss i forbindelse med utvidelse av næringsområdet. Vi er derfor i drøf- Torstein Solheim med nyervervelsen Mobilkran DEMAG City 40t 6 KTF 03/07

7 Rogaland Kranskole seks år etter tinger med kommunen om en eventuell makeskifteavtale, der vi flytter hele virksom heten til en mer usjenert del av næringsområdet, hvor vi beholder våre 36 mål, mot at kommunen får overta det sentrale området som vi nå besitter. I påvente av en avklaring på dette spørsmålet, er utbyggingsplanene foreløpig lagt på vent. - Ellers må det sies at vi har vokst, og vokst fort på de siste 6 årene. At vi blant annet har 4 mobilkraner, hvorav 3 nye sier litt om dette. Kan du si noe mer om hva dere har av opplæringmateriell her? - Av kraner har vi: 2 stk tårnkraner; en Potain selvreisende kran og en Liebherr kran 4 stk mobilkraner: - En stk KATO lang-chassis 20t, terrenggående - En stk Liebherr 35t, terrengående - En stk Demag City 40t - En stk Sennebogen m/fagverksbom - (En KATO-kran for salg) 1 stk lastebil m/kran og 1 stk pipehandlingskran Dagens undervisningsbygg og en del av maskinparken - I tillegg har vi 2 stk trucker til bruk både inne og ute, rigg til grunnopplæring dekksarbeidere/riggere og diverse løfteobjekter og utstyr. Innendørs har vi traverskran og Offshorekran-simulator, samt diverse demomateriell/løfteutstyr og løfteobjekter. Hvilke typer kurs er det dere kjører? - I dag gjennomfører vi i hovedsak følgende opplæring: Stroppekurs - Teori/Praksis G1 Mobilkranfører - Teori/Praksis G2 Tårnkranfører - Teori/Praksis G4 Traverskraner - Teori/Praksis G5 Offshorekranfører - Teori G8 Lastebilkranfører - Teori/Praksis G20 Fastmont.hydr.kran - Teori/praksis G11 Kontrollør Løfteredskap Teori/Praksis Riggerkurs Teori/Praksis Truckfører - Teori/Praksis Sennebogen mobilkran, m/fagverksbom KTF 03/07 7

8 Rogaland Kranskole seks år etter VHF-kurs - Teori Kranfag - Teori/Praksis Simulatortrening offshorekran - Totalt hadde vi i elever innom her, forteller Torstein Solheim, og kapasiteten er sprengt. Derfor trenger vi sårt et tilbygg på nåværende undervisningsbygg, evt. et nytt bygg på en ny tomt. Kranfag-opplæringen krever stor kapasitet, og pr. i dag kan vi ikke gjennomføre kranfag for offshorekraner og landkraner parallelt. Det vil vi makte når nybygget er på plass. Forhåpentlig vil det stå på plass etter enda ca 1 års anleggstid. Det vil gi oss flere klasserom, bedre kontorfasiliteter, konferanserom,mulighet for videoundervisning og plass til en simulator til. I dag er simulatoren fullt belagt. Dessuten vil en del av ny bygget gi oss bedre kapasitet på traverskranopplæringen (3 stk kraner) ROGALAND KRANSKOLE EN VIKTIG AKTØR I KRANFAGOPPLÆRINGEN Fagarbeider kran baserer seg på ordningen 2+2 år, hvorav de første 2år er grunnkurs og VK1 i videregårende skole. Så gjennomføres VK2 Kranfag: De neste 2 årene er oppdelt i 14 ukers opplæring v/rogaland Kranskole, 1 år i bedrift og til slutt 6 uker spesialopplæring v/rogaland Kranskole. Denne opplæringen må vel være ressurskrevende? - Den er meget ressurskrevende, og Riggen m/pipelinekran (t.v) siden vi dekker hele landet, har vi hatt en jevn og fin tilgang på elever. I år er første gang vi gjennomfører kranfag for virksomheten på land. Ved siden av et nytt bygg er det også viktig at vi har økonomi til å investere i moderne undervisningsmateriell. Her har vi hatt en fin utvikling, spesielt på mobilkransiden. Dere dekker hele landet. Hva med å opprette filialer, for eksempel på Østlandet? - Tanken er ikke fremmed for oss, men da er vi helt avhengig av at kranbransjen kjøper opplæring fra oss. Det hadde ikke vært noen Rogaland Kranskole i dag, hvis ikke bransjen på forhånd hadde garantert at de ville kjøpe opplæring/kurs hos oss. Det at de store aktørene i bransjen på Vestlandet har stått bak oss, har gjort at vi har lykkes. Et typisk eksempel i så måte er anskaffelsen av offshorekransimulatoren. Uten at to av de store aktørene i Nordsjøen hadde gått inn og forhåndsbetalt 5 mill. kroner for kurs på denne, ville det ikke vært mulig å realisere en slik investering. Får man ikke slike garantier fra bransjen på Østlandet, vil det ikke være aktuelt med noen etablering her. Heller ikke i Midt-/Nord-Norge. Hvem tør satse i blinde? Planlagt nybygg 8 KTF 03/07

9 Rogaland Kranskole seks år etter Hvordan er bemanningen ved skolen nå? - I staben er det meg, som faglærer og daglig leder, og Ellen Sofie Solheim som kontorleder. Så har vi Einar Tjosavik som nestleder/ instruktør og ytterligere 6 instruktører. Personlig så ønsker jeg meg en ny administrativ leder for skolen, slik at jeg kan konsentrere meg om den faglige biten og gå over i en pedagogisk/faglig ansvarlig rolle. Slik det er nå bruker jeg for mye tid på administrasjon. Det ser ut som dette kan gå i orden om kort tid. UTENLANDSK KURSELEV Under vår rundtur på anlegget, ser jeg en elev på mobilkran, som under ledelse av en instruktør øver seg på å plassere en last nøyaktig på bakken. Det viser seg at han heter Pekka Onjukka, er utdannet bilmekaniker og er fra Sverige. Han kan fortelle at han gjennom noen kompiser fikk rede på denne skolen i Norge og at han har lånt kr ,- for å kunne gjennomføre denne utdannelsen. Han har vært her i 3 uker, og har en uke igjen av kurset. Egil Sunde (Instr.) og Geir Frode Leirflått (kurselev) i rommet for simulatorstyring I lunsjen var han en tur til Stavanger, og fikk seg jobb på stedet. Så nå er det bare å bli ferdig med kurset! AVSLUTNING Vi er imponert over den utviklingen som har skjedd ved Rogaland Kranskole de siste 6 årene, og ikke minst planene som nå forligger mht. nybygg og nyinvesteringer. Roy Løland, Odfjell Drilling i simulatoren Vi ønsker lykke til med det viktige arbeidet de gjør med hensyn til opplæring innen kranfaget. Kanskje det også i en ikke altfor fjern fremtid vil bli etablert en filial på Østlandet? Det avhenger av hva kranbransjen vil. Instruktør Alv Moland og elev Pekka Onjukka KTF 03/07 9

10 Tverrfaglig redningsgruppe standard prosedyrer og utstyr? Tverrfaglig redningsgruppe Standard prosedyrer og utstyr? Øvelse i evakuering fra tårnkran Artiklene i forrige nummer av Kranteknikk, der vi hadde en reportasje om tauredningsgruppa ved Ringerike Brann- og redningstjeneste, og hvor vi i denne forbindelse etterlyste felles retningslinjer og prosedyrer for slike operasjoner, har avstedkommet henvendelser til bladet. En av henvendelsene kom fra Nicolai Widum, som opplyste om at man ved Nord-Aurdal Brannvesen hadde kommet langt på denne siden, takket være en Tomas Adam og en entusiastisk og positiv brannmester; Bjørn Sørumshaugen. Hva var da mer naturlig enn at Kranteknikk tok seg en tur til Fagernes for å få et nærmere innblikk i hva som foregår her. Vi treffer de to ovennevnte herrer på stedets brannstasjon, hvor vi får en nærmere innføring i det som Tomas Adam kaller Tverrfaglig Rednings- Gruppe (TRG). Selv er han opp rinnelig Kråkerøygutt, 42 år, som havnet på idrettslinja på landsgymnaset på Fagernes i sin tid. Traff ei lokal jente, som han senere giftet seg med og har 2 barn sammen med. Derfor en Fredrikstad-gutt bosatt på Fagernes. Han er rittmester (kaptein) i Kavaleriet, og var (bl. a.) hovedinstruktør i klatring ved Hærens Jegerkommando på Trandum, og som han selv uttrykker det; han har alltid vært interessert i klatring. Det er sin erfaring fra jobben i Forsvaret han nå har utnyttet ved etableringen av tauredningsgruppene i Fagernes, og i Valdres for øvrig. STARTEN Tomas Adam fikk en aspirantstilling ved Nord-Aurdal Brannvesen, etter at han hadde presentert sine idèer for brannmesteren og kommunale representanter i Deretter har det blitt mye gratis- og fritidsjobbing, for å utvikle idèene videre, anskaffe/utvikle riktig materiell, fastsette prosedyrer, skrive reglementer - og trene. HOVEDRETNINGSLINJER Tauredningsgrupper er det mange som opererer med, men tverrfaglig redningsgruppe var det en gjeng fra Fagernes og Valdres som startet opp med. 10 KTF 03/07

11 Tverrfaglig redningsgruppe standard prosedyrer og utstyr? Brannvesenet m/tauredningsgruppa er kjernen i TRG, i tett samarbeid med helse og politi. Det at det inngår ambulanse/helsepersonell i redningsgruppa, og at de er med på øvelser, er alt avgjørende for at den tverrfaglige redningsgruppa skal fungere, sier Tomas Adam. Vi snakker ikke om fjellredning, og vi bruker ikke alpint utstyr. Teknikkene vi bruker er de samme som jeg bruker i Forsvaret, tilpasset brannvesenet og de situasjoner de skal brukes i. Bjørn Sørumshaugen (t.v) og Tomas Adam Av treningsmessige årsaker er det svært viktig at vi kan nytte det samme utstyret og de samme teknikker, uansett situasjon- om vi skal evakuere en kranfører fra en tårnkran, redde personell opp fra en tank, opp en bratt skråning osv. Det er alt avgjørende at tiden fra redningsoperasjonen iverksettes, til pasienten kan tas under medisinsk behandling blir så kort som mulig. Derfor er det så viktig at rednings gruppa er tverrfaglig, dvs. at det inngår helsepersonell som kan utføre livreddende førstehjelp, sette infusjon, gi oksygen, stabilisere den forulykkede og klargjøre han for evakuering; understreker Adam. Selv har han tilleggsutdannelse som sykepleier, så dette vet han. Ved siden av det tverrfaglige, er Reaksjonstid Fleksibilitet og Forsikring viktige faktorer. - Ved å la stadig tjenstgjørende personell i brannvesen og ambulansetjenesten inngå i TRG-gruppa, vil reaksjonstiden bli redusert. Dette letter også gjennomføring av øvelser. Likeledes oppnår man at den enkelte deltaker har ulykkes-/skadeforsikring i ansettelses forholdet. Fleksibilitet oppnås gjennom standardisert materiell og standardiserte prosedyrer, uavhengig av redningssituasjonen. I denne forbindelse må det nevnes at vi bruker felles metode for heising og firing, og at vi nytter samme metode for firing enten det er fra kant eller i bratt skråning, understreker Adam Hovedredskapen er en såkalt taljerigg; med en firskåren talje som basis. Den er enkel og funksjonell, og trenger derfor mindre trening og øvelse. Den har en begrensning på 25 meter, men på høyder/lengder over dette etableres det en fremskutt, redningsbase, forklarer Adam. UTVIKLINGEN Ved siden av den tverrfaglige redningsgruppa her på Fagernes, har jeg fått vite at det finnes en helt identisk gruppe i Etnedal. Hva med resten av landet? - Etter noen fagartikler i tidsskriftet Brannmannen, ble interessen vekket andre steder, og vi har gjennomført flere week-end kurs bl.a her på Fagernes. De som virkelig har tatt tak i saken er brann- og redningstjenestene i Moss, som har kommet lengst m.h.t. implementering og trening; ved siden av at de har ansatt meg som instruktør på timebasis, forteller Adam. Jeg har dessuten vært innleid til Brannskolen i forbindelse med undervisningen der. Taljeriggen Personlig sikringssats ( Legg merke til underlaget som legges ut på bakken, og hvor alt ustyret plasseres ved utlastingen fra bilen. Da leter man der først hvis man savner noe) KTF 03/07 11

12 Tverrfaglig redningsgruppe standard prosedyrer og utstyr? Hvordan foregår treningen/øvelsene? - Vi snakker om 3. nivåer i treningen/ opplæringen: Nivå 1: Det du kan gjøre på egenhånd med personlig sikringssats. Her er det utarbeidet en egen manual, med beskrivelse av utstyret som inngår i satsen og hvordan den skal brukes Nivå 2: Heising og firing av pasient m/bårefører. Fortsatt ikke på tverrfaglig nivå, men manualen beskriver materiellet og teknikkene som brukes i nedfiring og heising ved bruk av Taljeriggen, og bruk av personlig sikringsutstyr. Her er bruk av personlig sikringsutstyr et must, understreker Adam Nedfiring m/båre. Helsepersonell følger båren. Merk. Oksygenflaske og infusjonsutstyr (Foto: Tomas Adam) Nivå 3: Tverrfaglig trening. Her varsles TRG-en samlet og øver sammen i et scenario. Ved siden av TRG-en; bestående av Sikringsleder og 3 andre (brannmenn), inngår en ambulansesjåfør i gruppa. Ved siden av disse vil man også i øvelsene trekke inn politi som skadestedsleder og i noen tilfelle ambulansehelikopter med lege. - Det som er viktig på en øvelse på nivå 3, er at vi benytter det personellet som er på anlegget/stedet. Hvis øvelsen går ut på å evakuere en kranfører fra en tårnkran, så er det kran føreren selv som blir evakuert, og at alle bekler sine roller under øvelsen. Helsepersonell er med for å få erfaring, og alle remedier skal være med slik som oksygen, infusjonsutstyr mv. Over og under: Nedfiring med seil og kedvest UTSTYR Taljeriggen er nevnt som det sentrale arbeidsredskapet, og det er understreket at utstyret må være enkelt og funksjonelt å bruke i alle situasjoner. Hva med det øvrige utstyret? - Alle i TRG-en har en personlig sikrings sats, som skal brukes. I tillegg har vi en personlig sikringssats til pasienten. Alle disse satsene er like. - For evakuering av pasienten, har vi en egen standardisert båre som pasienten kan surres fast til for hei- 12 KTF 03/07

13 Tverrfaglig redningsgruppe standard prosedyrer og utstyr? sing eller nedfiring. Ved å benytte en normal back-board som pasienten ligger på, kan han enkelt overføres til ambulanse og lignende. - For nedfiring kan vi i stedet for båre bruke seil og kedvest. Kedvest brukes for å støtte pasienten. - Ved siden av det standardiserte utstyret vi nå baseres oss på, har vi også med oss annet verneutstyr, hvis situasjonen skulle tilsi at vi trenger det. DOKUMENTASJON Du har tidligere nevnt noen manualer som er utarbeidet, som innholder både materiellbeskrivelse, og riktig bruk. Hvem har utarbeidet disse? - Disse har Tomas Adam utarbeidet; det er Bjørn Sørumshaugen som bryter inn, og dette er et arbeid han har utført uten å få betalt for det. Det sier mye om den interessen som er lagt for dagen med hensyn til redningstjeneste. Vi ved Nord Aurdal Brannvesen har brent for denne saken helt siden idèen ble lansert i 1998, og nå ser det ut som dette arbeidet bærer frukter. Som nevnt er det manualer for nivå 1 og 2. For nivå 3: Øvelser, er det lagt opp til 4 forskjellige scenarier. Det siste arbeidet er gjort i samarbeid med Moss Brannvesen. Oppheising i bratt skråning. Standard båre og redningssats. Helsepersonell på plass. (Foto: Bjørn Sørumshagen) Vi tar en kikk i manualene, og kan ved selvsyn konstatere at de er veldig illustrative, med tekst og beskrivelser som er lett forståelige, selv for en som ikke er ekspert. Og i følge de to jeg sitter sammen med, så har det nettopp vært meningen med hele det arbeidet som har vært nedlagt: Sørumshagen og Adam med manualene Utstyret skal være standardisert, enkelt og funksjonelt Metodene skal være standardiserte, og må kunne utføres av personell uten klatreerfaring Trening/øvelse må gjennomføres, men må ikke kreve for mye. Det synes på meg som Tomas Adam og Nord- Aurdal Brannvesen her har brøytet vei for å få til et standardisert redningssystem, som også andre enn Moss, Sandefjord og Skien bør se nærmere på. Kanskje kranbransjen også burde ta ballen, og få til et nærmere samarbeid mellom lokale/regionale brann-og redningsetater, med tanke på beredskap hvis ulykken skulle være ute. Uansett vil vi ønske Tomas Adam & co lykke til i deres viktige arbeid på denne siden. KTF 03/07 13

14 Endelig skjer det noe! Endelig skjer det noe! Kranteknikk har tidligere kritisert Direktoratet for Arbeidstilsynet for at man ikke har tatt tak i oppgradering av det tidligere Samordningsrådets normdokumenter og tilleggskriterier. Nå har DAT nedsatt to arbeidsgrupper for å se nærmere på dokumentene ARBEIDSGRUPPENE Det er to arbeidsgrupper under Arbeidstilsynets fagforum for arbeidsutstyr som skal gjøre arbeidet. Den ene arbeidsgruppa skal ta for seg Kontroll av arbeidsutstyr og skal ledes av Bo Kenneth Berg, KTF, den andre skal se på Kompetansekrav til instruktør og ledes av Hans Chr. Elmholdt. Gruppene er bredt sammensatt med representanter fra bransjen og fra NHO og LO. Mandatene fremgår av neste side. Når dette leses er forhåpentligvis begge arbeidsgruppene i gang med dette viktige arbeidet, som vi har etterlyst så lenge. Vi ønsker lykke til og avventer resultatene med spenning. Bo Kenneth Berg 14 KTF 03/07

15 Endelig skjer det noe! ARBEIDSGRUPPE KONTROLL AV ARBEIDSUTSTYR, LEDER: BO KENNETH BERG Deltakere: Bjarne Roland, NHO Kjell Prestmo, LO Nils Martin Justad, Norsk Kompetanseregister AS Tom Odvar Olsen, KOSAR Arne Berg, MEF Bjørn Skretteberg, MGF Magne Forland, PLF Ellington Wilkins, SGS Audun T. Sætre NOORSI Frank Taule, LTF Dag Johansen, SFS Kjartan Iversen, Forsvaret Morten Stadheim, OTF Mandat: Gjennomgå og revidere Samordningsrådets dokument Normer for kontrollomfang, Lage standardformular for dokumentasjon av sakkyndig kontroll, knyttet til brukerforskriftens 53 og 57. Formål: Grunnlegge retningslinjer for utførelse av sertifisert sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr og dokumentasjon av slik kontroll Retningslinjene skal gi arbeidsgiver et mer entydig resultat av utført kontroll. Retningslinjene kan brukes av Arbeidstilsynet i tilsyn med sakkyndige virksomheter Retningslinjene skal så langt som mulig bidra til felles nordisk standard for kontroller Sluttprodukt Det forventes at arbeidsgruppen skal levere: Forslag til revidert dokument med utdypning av bruksforskriftene Forslag til standardformular for dokumentasjon av sertifisert sakkyndig kontroll Rapport som beskriver gruppens arbeid; deltakelse, gjennomførte møter, grunnlagsdokumenter, gruppens konklusjoner og hva det eventuelt er uenighet om i gruppen Som et resultat på sikt ser man for seg at sertifiserte sakkyndige kontroller skal ha en forutsigbar kvalitet, både i utførelsen og dokumentasjonen. Likeledes at innholdet av kontrollene er den samme (harmonisert) innenfor de nordiske land. ARBEIDSGRUPPE KOMPETANSEKRAV TIL INSTRUKTØR, LEDER: HANS CHR. ELMHOLDT Deltakere: Morten Sagvolden, NHO Nils Graskopf, LO Endre J. Fuglset, KTF Torstein Solheim, Norsk Kompetanseregister AS Knut Førland, KOSAR Nils Graskopf, MEF Magne Forland, PLF Audun T Sætre, NOORSI Dag Johansen, SFS Alf Petter Bråstein, OTF Mandat: Gjennomgå og revidere Samordningsrådets dokument Tilleggskriterier for opplæringsvirksomhet ( 50) Lage forslag til beskrivelse av sluttkompetanse for instruktører innen føreropplæring for kran, truck og anleggsmaskiner. Forslaget skal omfatte krav til både nyutdannede- og til oppgradering av dagens godkjente instruktører. Formål: Grunnlegge planer for opplæring av istruktører innenfor sertifisert opplæring Grunnlegge retningslinjer for praksisinstruktører (faddere) Retningslinjene skal gi arbeidsgiver et mer entydig resultat av gjennomført opplæring Retningslinjene kan brukes av Arbeidstilsynet i tilsyn med opplæringsvirksomheter Sluttprodukt Det forventes at arbeidsgruppen skal levere: Forslag til revidert dokument med utdypning av bruksforskriftens 50 Forslag til opplæringsplaner for opplæring av instruktører innenfor sertifisert opplæring Forslag til retningslinjer for praksisinstruktør ( fadder ) Rapport som beskriver gruppens arbeid; deltakelse, gjennomførte møter, grunnlagsdokumenter, gruppens konklusjoner og hva det eventuelt er uenighet om i gruppen Et ønsket resultat på sikt er at sertifisert opplæring skal ha en høy og forutsigbar kvalitet, innenfor både teoretisk og praktisk opplæring av førere. KTF 03/07 15

16 En familiebedrift på Kverneland En familiebedrift på som fortsatt leverer det kundene etterspør TKS eller T.Kverneland og Sønner AS er en familiebedrift i 3.generasjon, som har gått fra å være en smiebedrift i 1930, til en moderne maskinbedrift i HISTORIKK Men det var som smiebedrift det begynte; da garden Kverneland ble delt i 1930, overtok eldstebroren garden og Trygve Kverneland overtok smia med vannrett. Vannet ble brukt til å produsere strøm til noen få maskiner, og utover på 30-tallet ble det smidd en rekke landbruksredskaper. Det ble også produsert kvalitetskniver, noe som krevde anskaffelse av tunge presser og annet mekanisk verktøy. Mesteparten av de maskiner og det verktøyet som trengtes for å fremstille kniver m/holk og lærslire, ble laget selv, og mye av den filosofien har vært styrende for bedriften opp gjennom årene. Med denne mekaniseringen var det definitivt slutt med smedperioden, og ved siden av kvalitetskniver, produserte man også forskjellige typer sakser, fra sauesakser, husholdningssakser og skreddersakser. Denne type produksjon og salg gikk bra helt frem til 1952, da importrestriksjonene ble opphevet, og det ble mulig å importere disse produktene billigere fra bl.a Sheffield i England. Produksjonen flatet ut til et minimum, og man var på desperat leting etter nye produkter. Redningen ble en vifte for transport av høy, som en bonde hadde skaffet seg i utlandet. Firmaet fikk forespørsel om dette kunne være noe å produsere, og tross store betenkeligheter med å gå over fra smedprodukter til maskinprodukter, ble det laget en prototyp, som ble presentert/demonstrert under innhøstningen i -52. Det ble en kjempesuksess; Høykanonen som den ble kalt, ble bestilt/innkjøpt av flere, og veien fremover var staket ut for T. Kverneland & Sønner-transportredskap/-systemer for landbruket. (I årene ble det produsert ca eksemplarer av denne kanonen, som etter hvert også dekket flere bruksområder som ilegging og oppsuging av silofor, kutting av halm, tørking av høy/korn osv). Samarbeids-/produksjonsavtaler med andre firma på Jæren, har vært med på å gi det økonomiske handlingsrommet som har vært nødvendig for å videre utvikle bedriften til det den er i dag, bla. var man i mange år En samling tidligere smieprodukter underleverandør til gravemaskinsuksessen Brøyt, fra brødrene Søyland. DAGENS BEDRIFT Dagens bedrift er delt opp i 4 resultatenheter: TKS Agri: Transport-/ håndterings- /løfteutstyr til landbruket TKS Heis: Spesialløfteplatformer, herunder handikapheis (godkjent ihht. Maskindirektivet). TKS Løft: Spesialtilpassede kranog løfteinnretninger, herunder svingkraner, søylekraner, traverskraner, kjettingtaljer. TKS Mekaniske: Maskiner for potetsetting/høsting, samt utstrakt produksjon som underleverandør på leiearbeid. 16 KTF 0/07

17 En familiebedrift på Kverneland Kverneland Daglig leder i TKS konsernet heter Tønnes Helge Kverneland, og er barnebarn av gründeren. Som avd.leder for TKS Løft finner vi Reid Skjærpe. Totalt har vi ca 150 ansatte og omsatte i fjor for totalt 186 millioner. I år har vi budsjettert med en omsetning på 220 mill., men prognosene viser at vi antakelig vil ligge over dette. Hvordan startet dette med kran-og løft i TKS? Vi lar spørsmålet gå til Tønnes Helge Kverneland, daglig leder i TKS siden Utgangspunktet her var også landbrukets behov for transportutstyr. Høykanonen var en suksess med hensyn til transport av høy, men etter hvert gikk man mer og mer over til silofor. Det å få foret inn og ut av siloen, krevde kraner og løfteutstyr i form av siloklyper, taljer, løpe katter og tilpassede skinnesystemer og oppheng. Vi hadde behov for wire-/kjetting taljer til dette, og var i -68 i kontakt med en utenlandsk leverandør for å få agenturet på en wiretalje. Han var ikke særlig forekommende, og i pur forbannelse bestemte man seg for å utvikle en egen ny og forenklet modell. De første taljene ble produsert i -71 i et antall av 7 stk, i -72 var vi oppe i 270 stk, og i år vil vi ligge på ca 1400 stk egenproduserte kjettingtaljer. Disse inngår som helt sentrale elementer i det vi leverer av kundetilpasset kran- og løfteutrustning. Fra å være en leverandør med hoved fokus på levering til landbruket, forstår jeg nå av produktspekteret, at dere også har mange andre kunder. Det var helt nødvendig å få flere ben å stå på. Erfaringene fra 1952, da markedet for smie- og håndverktøy kollapset, gjorde at vi måtte reagere da landbruksmarkedet begynte å mettes på tallet. Derfor ble det inngått en del samarbeidsavtaler med lokale maskinfirmaer/-verksteder på begynnelsen av 80-tallet, som gjorde at man fikk Tønnes Helge Kverneland (t.v) og Reid Skjærpe ved siden av bildet av gründeren; Trygve Kverneland en større spredning på produkter og et mer variert kunde - grunnlag. Dette førte i sin tur til at vi måtte tilpasse og modernisere vårt eget verksted. Et av områdene vi satset på var skreddersydde løsninger innen kran og løft, der elektriske kjettingtaljer er et sentralt element. Fokus har hele tiden vært å imøtekomme kundens ønsker. I 1996 kom Reid Skjærpe inn i firmaet, i avdelingen for kran og løft, og han er nå avdelingsleder for denne delen av bedriften. (Med disse ord unnskylder Tønnes Helge Kverneland seg, og lar avdelingslederen overta) Fra en forholdsvis beskjeden omsetning i 90- årene, har jeg nå fått forståelse av at omsetningen på denne siden har vokst og er i stadig vekst. Kan du si noe om forretningsfilosofien? - Vi har fokus på tre områder: Produksjon, utvikling og salg. Vi opererer ikke med store regionkontorer, men dekker landet ved hjelp av forhandleravtaler. Vi driver heller ikke utstrakt service og periodisk sakkyndig kontroll; men samarbeider om disse tjenestene, hvis ikke kunden ønsker å leie inn dette selv. Dermed er det heller ikke bukken som passer havresekken. Ved å konsentrere oss om de nevnte tre hovedområdene, kan vi bruke mer ressurser på kundene og deres ønsker/behov, slik at vi kan tilby tilpassede løsninger. Firmaet har en R/D- avd på 11 personer som er med på å utvikle idèene og løsningene, og fordi vi jobber så tett sammen, har vi mulighet til å utfylle hverandre i en tidligfase av en bestilling, for å finne gode løsninger. Magnar Øksnevad knekker profiler av stålplater Innkjøpte elektromotorer klar for montering i kjettingtaljene Jostein Eikeland; utviklingsmekaniker. Sentral i utviklingen av vindmøllekran KTF 03/07 17

18 En familiebedrift på Kverneland I dag omfatter produktspekteret: Elektriske kjettingtaljer fra 125 kg- 6 tonn, med tilhørende styringer og løpekatter Skinnesystem og svingkraner Traverskraner og ulike spesial tilpassede kraner Vi samarbeider med flere leveran dører av krankomponenter som vi bygger sammen for å kunne tilby komplette løsninger, men mesteparten, med unntak av motoren til kjettingtaljene, lager vi selv. Dette sørger maskineringsparken for. Imidlertid holder vi oss normalt unna kraner med løftekapasitet over 20 tonn, for her er konkurransen stor og fortjenestemarginene små. Canada, og fjerne Østen, og hvor produksjonen av vindmøllene skjer i Spania/India, og da er UL-godkjenning et krav. Som vi ser tar det lang tid å dra frem et nytt produkt, og ikke minst er det kostbart. I tillegg må man ha tro på det man holder på med, avslutter Reid Skjærpe. Del av maskineringsavdelingen Etter samtalen tar vi oss en runde i produksjons hallene, slik at jeg med selvsyn kan registrere at produksjonen er basert på at man gjør mesteparten selv. Etter runden i produksjonshallene setter vi oss ned for å oppsummere. Hvis du skulle nevne et av hovedproduktene for tiden, hva vil du trekke frem? - Da må det bli den nye servicekrana for vindmøller, som vi startet serieproduksjon av i januar i fjor. Men det var et møysommelig arbeid før vi kom så langt. Allerede i 1999 tok vi kontakt med 3 internasjonale produsenter i Danmark, men interessen var minimal. Det gikk faktisk to år, hvor vi hadde en viss kontakt, før en representant for R&D- avdelingen til en av firmaene viste interesse. I 2004 resulterte dette i en forespørsel om vi kunne komme opp med en spesiell kranløsning i forbindelse med service-arbeid på vindmøller. Vi laget en meget spesiell kranløsning som vi patenterte, og i september 2005 var tiden kommet til og demonstrere prototypen, hvor en servicemann fra kunden uttalte at denne løsningen var tusen ganger bedre enn det han hadde sett tidligere. Etter forhandlinger med kunden (som for øvrig er en av verdens ledende vindmølleprodusenter), og ikke minst etter å ha fått sertifisert og UL-godkjent, samt akkreditert alle elementene i kranløsningen og produksjonslinjen, ble det full fart først i Vanligvis skal en ISO-sertifiseringen og en CE-merking være godt nok, men her skulle kranene eksporteres til USA/ Med et stramt arbeidsmarked, hva med rekruttering og turn-over blant de ansatte? - Tross presset i arbeidslivet har vi en meget stabil arbeidsstokk, som i stor grad kan tilskrives at de fleste er fra nærområdet. Og siden det ikke foreligger noen planer om å flagge ut hele eller deler av produksjonen, føler de ansatte at de har en trygg arbeidsplass. Dessuten har vi et godt arbeidsmiljø, der de enkelte avdelinger jobber tett sammen, og vi tar også vare på det sosiale. For fjorten dager siden ble det chartret 2 fly som vi fylte opp, og vi hadde en lang-week-end i Krakow sammen med våre bedre halvdeler. Noe du vil tilføye til slutt? - Historien om vindmøllekrana viser at det ikke er nok med bare geniale løsninger på problemene; det kreves både tålmodighet og økonomiske ressurser for å trenge gjennom byråkratiet og nå frem til markedet. Et annet eksempel i så måte er Heisproduktet vårt, som vi kaller en plattformheis, slik at den kan godkjennes ihht. Maskindirektivet. Der møtte vi veggen da vi søkte om å få den godkjent som personheis. For å få den CEgodkjent måtte vi gå til Sverige! Til tross for vanskelighetene er den etter 12 år markedsledende i Norge. - Så det er bare å stå på og ha tro på det en holder på med - og det har vi, avslutter daglig leder for TKS; Tønnes Helge Kverneland. Ann-Kristine Bekkeheien (foran) og LinnTherese Lode monterer styreskap til vindmøllekrana Montering av traverskran med kjededrift og løpekatter Enkel løsning for å øke løftehøyden 18 KTF 03/07

19 Falske Crosby-sjakler i omløp? Falske Crosby-sjakler i omløp? Fra Canadiske petroleumsmyndigheter (C-OPB) har Ptil mottatt melding om at falske Crosby sjakler er i omløp i Europa. Den mest synlige forskjellen mellom falske og originale sjakler sees bl.a. ved at Crosby er stavet med store bokstaver og ellers ved manglende eller ufullstendig merking. Noen av sjaklene har vist seg å ha en bruddlast på bare 40 % av de originale, hvilket selvsagt kan føre til alvorlige hendelser. (Kopi av sikkerhetsmelding fra Schlumberger er vist under) På bakgrunn av denne alert -en har produsenten; Crosby-gruppen, sendt ut et memo, der de tilbakeviser påstandene fremsatt i alert -en. De påstår bl.a. at bildene som er brukt i alarmen stammer fra en tidligere uautori sert alarm som kom ut i 2004, og at det i produksjonen av Crosbysjakler brukes både store og små bokstaver i merkingen. Bruk av store bokstaver er derfor ingen indikasjon på at sjaklene er falske, og har mindre bruddstyrke. De hevder å ha fortatt en omfattende testing av mistenkelige sjakler med forskjellig merking, og har ikke registrert noen forskjell i bruddstyrke. Etter hva Kranteknikk erfarer, har også uavhengige firmaer foretatt tester, uten å finne forskjeller mellom sjakler med ulik Crosby-merking. Realiteten er imidlertid at advarselen fra C-OPB til Ptil og videreformidlet til bransjen, har skapt en usikkerhet blant brukerne om hva man skal tro på. Styremøtet i KTF den 3. september, besluttet derfor å sende et brev til Ptil, der de anmoder Ptil om å bringe klarhet i denne saken. KTF 03/07 19

20 Mobilkranulykke: Viktig prinsipiell dom i lagmannsretten Mobilkranulykke: Viktig prinsipiell dom i lagmannsretten Saken som ble ført for lagmannsretten i Tønsberg i mai 2007,gjaldt krav om erstatning i kontraktsforhold etter en kranvelt med en større mobilkran. Ulykken skjedde på det tidligere bedriftsområdet til Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg, den 2. mai Saken var tidligere behandlet i tingretten, men anket videre til lagmannsretten. SAKEN Den 2. mai 2002 skjedde det en ulykke med en større mobilkran tilhørende Vestkran Kranutleie & Byggmontering AS (Vestkran) inne på det tidligere bedriftsområde til Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg. Under nedløft av et ca 15 tonn tungt takstolelement i betong, veltet mobilkrana som foretok løftet, en Grove AT1100. Krana ble totalvrak på grunn av skadene den fikk ved ulykken. Det oppsto også andre skader og tap for ulike andre involverte. Ulykken skyldtes at mobilkranas ene støttelabb, under svingbevegelsen som krana foretok under nedløftet, gikk gjennom betongunderlaget som støttelabbene sto på. Det viste seg at det under betongunderlaget var et hulrom, mest sannsynlig som følge av utvasking av de masser betongen var lagt på. Vestkran er en av de større aktørene innen kranutleie i Norge, med flere avdelingskontorer. Da ulykken inntraff, hadde de også et avdelingskontor i Larvik, med egen avdelingsleder. Vestkran utførte kranarbeidene på oppdrag fra Vestfold System Element AS (VSE), som hovedsakelig har drevet med produksjon av betongprodukter, men har også vært engasjert med rivningsoppdrag. Oppdraget som Vestkran utførte for VSE gikk i korte trekk ut på å løfte av/ned betong-elementer på et tidligere industribygg på Kaldnesområdet. Bygget var solgt på rot av eieren av området til et selskap i Larvik, hvor bygget skulle gjenoppføres. VSE hadde fått oppdraget av Larvikbedriften med å demontere, samt transportere elementene til Larvik og remontere bygget der. VSE hadde ikke kranutstyr selv til å foreta de nødvendige løfteoperasjoner, og daglig leder, Haug, tok derfor kontakt med avdelingsleder v/ Vestkrans avdelingskontor i Larvik, Helmerson, med sikte på å gi Vestkran kranløftoppdraget. Det er uomtvistet at Haug i kontakten med Helmerson redegjorde for oppdraget, for hva det var behov å engasjere Vestkran til, at han ba om pris på innleie av nødvendig krankapasitet og at han av Helmerson fikk slike priser. Helmerson og Haug var også på en felles befaring på stedet. Under henvisning til Haugs kontakt med Helmerson, sendte Vestkrans hovedkontor en telefaks til VSE med overskrift Vår tilbud nr Kraner til montasje av bygg med priser som var overensstemmende med hva Helmerson hadde oppgitt til Haug. I telefaksen var det også tatt inn følgende: Alle oppdrag utføres ihht. alminnelige kontraktsbestemmelser vedtatt av Kranutleiernes Landsforbund. Vestkran var og er medlem av Kranutleiernes Landsforening, og det er de standardvilkår som foreningen hadde utarbeidet pr. februar 2002, det ble vist til. Imidlertid ble ikke vilkårene på noe tidspunkt oversendt til VSE. Partene er dessuten enige om at verken vilkårene eller ansvarsbestemmelsene på noe tidspunkt var tema mellom Helmerson og Haug, og at dette heller ikke hadde vært tema mellom dem ved tidligere oppdrag. Helmerson hadde fra tidligere noe kjennskap til bedriftsområdet på Kaldnes og til bruken av bygget som skulle demonteres. Han baserte seg på at det tidligere var håndtert større trucker i bygget, og han regnet derfor med at betonggulvet var kraftig og tålte større belastninger. Helmerson hadde imidlertid ikke detaljkunnskap om bygget eller grunnforholdene. Vestkran påbegynte sitt oppdrag i slutten av april Arbeidene startet med nedrigging og nedløft av veggelementer, som veide inntil ca 7 tonn, og skjedde med kran som ble plassert på utsiden av det betongunderlaget som hadde vært gulvflata i de bygg VSE skulle demontere/rive. Det ble der benyttet plater under støttelabbene, fordi det i følge kranføreren var dårlig grunn og setninger ved belastning. 20 KTF 03/07

21 Mobilkranulykke: Viktig prinsipiell dom i lagmannsretten Senere ble krana plassert på det som hadde vært betonggulvet i de to sammenhengende bygningskropper, hvor av det aktuelle betongbygget var den ene. Under nedløft dagen før ulykkesdagen skjedde en uønsket hendelse ved at 1 eller 2 av støttelabbene brått sank bortimot 10 cm ned i betongunderlaget under den siste del av nedløftet. Resultatet var at elementet falt cm ned på stativet som disse skulle plasseres på. I følge en tilstedeværende hjelpemann, som var innleid av VSE, førte dette til at krana ved de påfølgende løft denne dagen ble flyttet slik at de støttelabbene som hadde størst belastning under nedløftet, ble stående på ringmuren. Kranføreren kan ikke huske at krana ble flyttet slik,og partene har ulikt syn på om denne hendelsen har noen betydning for de spørsmål denne saken reiser. Før nedløftene med takstoler startet på ulykkesdagen dagen etter forannevnte hendelse -var både Haug og Helmerson til stede. Haug tok da opp med Helmerson hva som hadde skjedd under hendelsen dagen før, og påviste skadene i betongen. Han stilte også spørsmål om det ikke burde benyttes stålplater under støtte labbene, og foreslo dette. Helmerson mente dette ikke var nødvendig. Under ulykkesløftet var støttelabben som gikk gjennom betongen ca 3-5 meter fra stedet der det hadde oppstått knusninger i betongen under den foran nevnte hendelsen. Kranvelten skjedde under det første nedløftet i den posisjon krana sto i under ulykken. Hjelpemannen til VSE forklarte at han ikke kan huske om krana ble kjørt uten last for å testbelaste grunnen fra den posisjon den sto i under ulykken før ulykkesløftet. Det framgår heller ikke noe om at dette skjedde i de fremlagte politiforklaringer eller brev fra Arbeidstilsynet. Kranføreren opplyste på spørsmål at han trodde han gjorde dette. Under henvisning til ansvarsbestemmelsene i standardvilkårene, krevde Vestkran erstatning av VSE for de utgifter og det tap selskapet mente seg påført som følge av ulykken - samlet ca kroner. I beløpet var også inkludert hva Vestkran hadde utbetalt i erstatning til eieren av semitraileren som ble skadet ved velten. VSE bestred erstatningsansvar, og fremsatte sammen med sitt skadeforsikringsselskap krav om erstatning mot Vestkran med i alt ca kroner. Beløpet knyttet seg til ansvar som VSE var kommet i blant annet overfor oppdragsgiver etter skader på betongelementer m.m. som følge av ulykken. Partene ble ikke enige, og i mars 2005 brakte Vestkran saken inn for Nordre Vestfold tingrett med krav som nevnt. VSE bestred ansvar og fremmet sammen med forsikringsselskapet motsøksmål med krav som nevnt. Tingretten, som var satt med fagkyndige meddommere, avsa den 23. august 2006 dom, der den saksøkte; Vestfold System Element AS ble frifunnet. Vestkran Kranutleie - Byggmontering AS derimot, ble dømt ihht. motsøksmålet. Vest Kran anket dommen til Agder lagmannsrett på grunn av feil bevisvurdering og rettsanvendelse gjeldende avgjørelsen i begge søksmål. Hovedanførslene knyttet til hovedsøksmålet kan oppsummeres slik: 1. Standardvilkårene utarbeidet av Kranutleiernes landsforening var en del av avtalevilkårene mellom partene. Vilkårene brukes av de fleste kranutleiernes i landet og det er alminnelig kjent at kranutleie skjer på disse vilkår. Det henvises her til punkt 5.3 og 5.4 som omhandler oppdragsgivers ansvar for grunnens bæreevne på løfte- og oppstillingsplasser, samt erstatningsansvar. Selv om VSE ikke fikk oversendt vilkårene, må det kunne forventes at VSE, som en profesjonell aktør, setter seg inn i disse. Det er vist til disse i det skriftlige tilbudet som ble akseptert av VSE. Det er dessuten oppdragsgiverne som er nærmest til å kjenne de stedlige forhold, og det karakteristiske for denne bransjen er at oppdragene foregår på steder der kranutleieren ikke er kjent. At Helmerson i sin kontakt med VSE ikke har vist til vilkårene eller uttrykkelig sagt at VSE innestår for bæreevnen på løfteplassen, får ingen betydning. Det ville være sterkt fordyrende om ansvaret for bæreevnen skulle ligge hos kranutleieren. 2. Det var ikke inngått muntlig bindende avtale før pristilbudet ble sendt på telefaks. Det er hovedkontoret som inngår avtale på vegne av selskapet og avtale ble inngått ved at Haug aksepterte det tilbudet Vestkran sendte. 3. Av punkt 5.3 i vilkårene følger at VSE innestår for at blant annet løfteog oppstillingsplasser har tilstrekkelig bærevne. Ulykken viste at løfteplassen ikke hadde tilstrekkelig bæreevne, og det følger av punkt 5.4 i vilkårene at VSE er erstatningsansvarlig for skadene og tapet som oppsto for Vestkran og tredjemann. 4. Det bestrides ikke at punkt 5.3 og selv om de i utgangspunkt måtte anses som en del av avtalen mellom partene - likevel ikke ville kommet til anvendelse dersom Vestkran hadde opptrådt grovt uaktsomt. Vestkran har imidlertid verken opptrådt grovt eller simpelt uaktsomt. Verken kranføreren eller Helmerson er noe å klandre. Betongplata krana sto på da ulykkesløftet skjedde, hadde vært gulvet i et industribygg der det de store Kaldnestruckene hadde befunnet seg. Dette tilsa at det var et ideelt sted å plassere krana under løftet. 5. Subsidiært - for det tilfelle at standardvilkårene ikke skulle bli ansett å være en del av kontraktsvilkårene mellom partene - anføres at VSE er ansvarlig fordi selskapet har opptrådt uaktsomt. VSE har ikke foretatt KTF 03/07 21