Fosnes kommune. Planstrategi

Transkript

1 Fosnes kommune Planstrategi Vedtatt av Fosnes kommunestyre

2 Innhold: 1. Sammendrag 2. Planstrategi a) Hva er planstrategi? b) Innholdet i dokumentet c) Evaluering av gjeldende kommuneplan 3. Fosnes kommunes plansystem 4. Nasjonale forventninger 5. Regional planstrategi 6. Kommunens målsettinger og overordnede retningsvalg 7. Utviklingstrekk sterke og svake sider a) Samfunnsutvikling b) Langsiktig arealbruk c) Miljøutfordringer d) Sektorenes virksomhet e) Kommunens planoversikt og planbehov

3 1. Sammendrag Hva er de mest sentrale utfordringene for kommunens samfunnsutvikling? Befolkningsnedgangen er hovedutfordringen for kommunen, denne utviklingen påvirker tilnærmet alle kommunens virksomheter på en uheldig måte og det påvirker også befolkningen på en negativ måte. Den andre store utfordringen er infrastrukturløsningene, her er det ikke tilfredsstillende mobil og nettilgangen for alle, samtidig som man fortsatt arbeider med bru til Jøa. Det ble gjennomført hovedrevisjon av både kommuneplanens samfunns og arealdel i forrige kommunestyreperiode. Kommuneplanen har både som politisk og administrativt styringsverktøy hatt kort virkningstid, og full effekt av planens intensjoner kan ikke forventes ennå. Det vil i grunnlaget for planoversikten og planbehov gjøres en evaluering av gjeldende kommunedelplaner, der status og måloppnåelse i planene for de enkelte sektorene drøftes. Fosnes kommunestyre godkjente fremforhandlet intensjonsavtale av , som grunnlag for sammenslåing med kommunene Namdalseid og Namsos. Fosnes kommunestyre ønsker at Fosnes kommune slår seg sammen med kommunene Namdalseid og Namsos i henhold til denne intensjonsavtalen. Samtidig som vi skal sikre daglig drift og utvikling av lokalsamfunnet i henhold til kommunens vedtatt visjon, hovedmål og delmål i perioden fram til 2020, skal vi også forberede kommunesammenslåing og avvikling av samkommuneorganisasjonen. Dette må vi forsøke å få til slik at det gjøres på en mest mulig effektiv, inkluderende og bærekraftig måte. Felles planstrategi bør være en av de første oppgavene fellesnemnda for den nye kommunen griper tak i. Rådmannen foreslår at det i planperioden utarbeides et felles problemnotat forslag til hvilke planer som kan utarbeides i samarbeid med Namdalseid kommune og Namsos kommune. 2. Planstrategi a) Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er et verktøy i planleggingen, ikke et eget plandokument. I Plan og bygningslovens (PBL) 10-1 heter det: Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, utarbeide og vedta kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organ og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandling skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av den skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å

4 igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. b) Innholdet i dokumentet Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for å fastlegge det videre planarbeidet. Målene og tiltakene vedtas i kommuneplanen (samfunns og arealdel), kommunedelplaner med videre. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen som: - Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø - Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder - Vurdering av sektorenes planbehov - Vurdering av prioriterte planbehov og prioritering av planoppgaver, herunder behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel c) Evaluering av gjeldende kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 28. februar 2013 og kommuneplanens arealdel ble endelig vedtatt 26. mars Kommuneplanen har både som politisk og administrativt styringsverktøy hatt kort virkningstid, og full effekt av planens intensjoner kan ikke forventes ennå. Det vil i grunnlaget for planoversikten og planbehov gjøres en evaluering av gjeldende kommunedelplaner, der status og måloppnåelse i planene for de enkelte sektorene drøftes. 3. Fosnes kommunes plansystem Kommunen har en lang rekke planer for sine arealer og virksomhetsområder. Planene utarbeides både etter plan og bygningsloven og etter annet planverk. Felles for dem alle er at de er til for å sette politikk i system, og til syvende og sist ut i praksis. Det kan være seg arealpolitikk, skolepolitikk, helsepolitikk eller økonomisk politikk. Noen sektorer har planpåbud etter særlov, særlig gjelder dette helsesektoren, mens det for andre sektorer er frivillig om kommunen skal utarbeide kommunedelplaner eller ikke. For å få til en helhetlig politisk styring og prioritering er det viktig at alle kommunens virksomhetsområder er gjenstand for planlegging.

5 Kommuneplanen samfunnsdel og arealdel 12-års horisont Kommunal planstrategi utviklingstrekk - utfordringer planbehov Rulleres hvert 4. år Kommunedel, sektor og temaplaner Handlingsprogram med økonomiplan 4-års horisont Evaluering av del og temaplaner Årlig rullering av handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 1-års horisont Regnskap Årsmelding Iverksetting Figuren viser en oversikt over de vanligste kommunale planene i et gjennomgående plansystem, fra kommuneplan til iverksetting. De blå pilene viser gangen i «planhjulet». De gule pilene viser planstrategiens plass i plansystemet.

6 Følgende planstrategi gjelder for perioden : Samfunnsdelen Overordnet samfunnsdel Økonomiplan Beredskapsplan Klimaplan Energiutredning (NTE) Sektor - og temaplaner Felles tjenester: EDB-dataplan Oppvekst - og kultur KDP idrett, friluftsliv, anlegg Museumsplan Helse og sosial Handlingsplan/psykiske lidelser Rusmiddelplan Handlingsplan omsorgstjenesten Folkehelseplan Medisinsk attføring Opplæringsplan h/s-personell Plan (tiltak/tjenester) psykisk utviklingshemmede Barnevernsarbeid Plan og utvikling Næringsplan Trafikksikkerhetsplan Plan for brannordning 1999 Hovedplan vannforsyning 1991 Hoveplan avløp 1989 Miljø - og ressursplan Arealdelen Overordnet arealdel Kommuneplanens arealdel med kystsoneplan Kommunedelplaner Reguleringsplaner Kommuneplanen består av en arealdel og en samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel for ble revidert og endelig vedtatt av kommunestyret Samfunnsdelen viser hvilke områder kommunen skal fokusere ekstra på i årene fram til 2024, og hvilke strategiske mål vi skal strekke oss etter. Kommuneplanens samfunnsdel er lovpålagt og er grunnlaget for sektorenes planer og virksomheter i kommunen.

7 Kommuneplanens arealdel for ble revidert og endelig vedtatt av kommunestyret Arealdelen er arealdel for hele kommunen som fastlegger hvor og hvordan det kan bygges i de neste årene, samt vern av arealer. Kommunens arealdel omfattet plankart, bestemmelser og planbeskrivelser. Kommunedelplaner kan utarbeides for deler av areal, tema eller virksomhetsområder, og følger på utvalgte mål i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplaner har samme juridiske status som kommuneplanen. Reguleringsplaner er arealplaner for avgrenses områder. Planene består av plankart og tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplan kan utarbeides av både kommunen og private. Hvor det skal utarbeides reguleringsplan, går normalt fram av kommuneplanenes arealdel. For kommunale reguleringsplaner, angir planstrategien når slike skal utarbeides. Kommunedel, sektor og temaplaner har til fellestrekk at de utarbeides etter annet lovverk enn plan og bygningsloven. Dette kan være planer som er lovpålagt etter som er viktige i planleggingen av de enkelte virksomhetsområder eller planer som omhandler sektorovergripende temaer. Planene er viktige for konkretisering av mål, og i oppfølgingen av tiltak. Handlingsplan med økonomiplan viser hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene, og er et styringsinstrument for kommunens løpende virksomhet gjennom konkrete tiltak for fagområdene. Tiltakene i handlingsdelen følges opp gjennom midler i økonomiplanen. Handlingsprogrammet med økonomiplan revideres årlig og behandles i kommunestyret i desember sammen med årsbudsjett for kommende år. Årsbudsjettet er en bindende plan for anvendelse av kommunens midler i budsjettåret. Årsregnskapet omfatter alle økonomiske midler som er disponert gjennom året, og anvendelsen av midlene. Regnskapet utarbeides for hvert kalenderår. Årsberetningen legges fram samtidig med årsregnskapet og er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. I planstrategien for ble arbeidet med revidering av kommuneplan, både samfunnsdel og arealdel, prioritert. Dette var et ressurskrevende og omfattende arbeid, slik at det som det framkommer av planstrategien, ikke gav rom for rullering av mange andre planer. 4. Nasjonale forventninger PBL 6-1 legger opp til at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp med statlig deltakelse i planleggingen. Gjeldende forventningsdokument er datert den 12. juni I dette dokumentet er det pekt på hvilke hensyn fylkeskommunene og kommunene bør legge vekt på for å få gjennomført nasjonal politikk. I forventningsdokumentet er det tre hovedtema: - Gode og effektive planprosesser - Bærekraftig areal og samfunnsutvikling

8 - Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder I tillegg har alle kommuner og fylkeskommuner mottatt brev av fra statsråd Jan Tore Sanner i det kongelige kommunal og moderniseringsdepartement hvor statsråden gir råd om hvordan kommunene kan håndtere kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen. I brevet heter det: For kommuner som gjør vedtak om sammenslåing innen 30. juni 2016, og som skal kunne tre i kraft senest fra 1. januar 2020, vil det være nyttig å drøfte planstrategiarbeidet mellom de kommunene som kan være aktuelle for sammenslåing. Kommunene bør samkjøre prosessene der det er naturlig, og åpne for å dele informasjon med sine nabokommuner. Et felles utfordringsdokument kan tas inn i den enkelte kommunes planstrategi. En felles planstrategi for kommuner som gjør vedtak om sammenslåing våren 2016, vil som hovedregel ikke være på plass før etter konstituering av nytt kommunestyre høsten Regional planstrategi Kravet om utarbeidelse av regional planstrategi er hjemlet i PBL 7-1: Regional planmyndighet skal minst en gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vudere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regional planleggingen. Forslag til felles regional planstrategi for Trøndelag ble sendt ut på høring i juni 2015, med høringsfrist desember Regional planstrategi for Trøndelag ble vedtatt i Fylkestinget i Sør-Trøndelag og i fylkestinget i Nord-Trøndelag Kommunens målsettinger og overordnet retningsvalg Fosnes kommunes visjon: Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Fosnes være en attraktiv kommune for bosetting og næringsliv Hovedmål: Kommunen vil legge til rette for gode levekår i livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstveilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud for alle.

9 Delmål: 1. Styrke og legge til rette for næringslivet 2. Ha botilbud som legger til rette for attraktiv bosetting 3. Utvikle et stimulerende livsmiljø for alle aldersgrupper 4. Styrke og legge til rette for gode kulturtilbud 5. Tilby offentlige tjenester av høy kvalitet Fosnes kommunestyre godkjente fremforhandlet intensjonsavtale av , som grunnlag for sammenslåing med kommunene Namdalseid og Namsos. Fosnes kommunestyre ønsker at Fosnes kommune slår seg sammen med kommunene Namdalseid og Namsos i henhold til denne intensjonsavtalen. Hovedmålsetting med å etablere en ny kommune er - Å bygge en ny, helhetlig kommune med større vekst og utviklingskraft enn dagens kommuner hver for seg - Å sette innbyggeren i sentrum og skape bedre tjenester og bo og levekår for innbyggerne i alle deler av kommunen Dette skal gjøres ved å: - I felleskap utvikle den nye kommunens samlede ressurser som kompetanse, kulturelle og materielle verdier og utviklingsmuligheter - Bygge på det beste i hver enkelt kommune - Sikre tjenester med god og riktig kvalitet og effektiv ressursbruk - Skape vekstkraft og være attraktive for innbyggere og næringsliv - Være fremtidsrettet og innovative - Bedre infrastruktur i hele kommunen - Være en foregangskommune innen miljø og klimatiltak og bidra aktivt i det grønne skifte - Utvikle Namsos som regionby for hele Namdalen - Styrke samfunnssikkerhet og beredskap Samtidig som vi skal sikre daglig drift og utvikling av lokalsamfunnet i henhold til kommunens vedtatt visjon, hovedmål og delmål i perioden fram til 2020, skal vi også forberede kommunesammenslåing, slik at dette kan gjøres på en mest mulig effektiv, inkluderende og bærekraftig måte. 7. Utviklingstrekk sterke og svake sider Hva er de mest sentrale utfordringene for kommunens samfunnsutvikling? Befolkningsnedgangen er hovedutfordringen for kommunen, denne utviklingen påvirker tilnærmet alle kommunens virksomheter på en uheldig måte og det påvirker også befolkningen på en negativ måte. Den andre store utfordringen er manglende utbygd mobilnett og nettilgang med tilfredsstillende hastighet, samt fastlandsforbindelse med ferge i stedet for bru til Jøa. Disse elementene en betydelig ulempe for bosetting og utvikling av næringslivet.

10 a) Samfunnsutvikling Fosnes kommune har følgende hovedmål i sin samfunnsplan: Kommunen vil legge til rette for gode levevilkår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstsvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud for alle. I forbindelse med kommunereformen ble selvstendighetsalternativet utredet og her kom det fram at den negative befolkningsutviklingen som har vært i kommunen de siste 40 årene tyder på at det ikke er mulig å nå hovedmålet med fremtidens utvikling av innbyggertallet i Fosnes kommune. Samtidig vil SSB sine prognoser for folketallsutvikling bety et synkende inntektsgrunnlag i årene framover, noe som vil medføre behov for nedskalering av lovpålagt tjenesteproduksjon og svært begrenset støtte til ikke lovpålagte oppgaver. Det vil bli svært vanskelig å oppfylle intensjonene i kommunens hovedmål. Befolkning og bosetting Fosnes kommune har en befolkningsstruktur med litt færre barn og unge og litt flere eldre enn fylkes og landsgjennomsnittet. Kommunen har totalt hatt en nedadgående befolkningsutvikling de siste førti årene. I 2012 var det imidlertid en liten vekst. Fra 1998 og fram til i dag har Fosnes kommune hatt en befolkningsnedgang på 20,7 %. Det er tatt utgangspunkt i SSBs statistikkmateriale. Det må her generelt tas forbehold om at SSBs framskrivninger kan være høyst usikre for så små kommuner. SSBs befolkningsframskrivinger tilsier slik de foreligger at det mest sannsynlige scenariet er fortsatt befolkningsnedgang i årene fram til Framskrevet folkemengde år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre

11 SSBs framskrivninger av befolkningens alderssammensetning innebærer store utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon og balansert samfunnsutvikling. Andelen yrkesaktive vil i perioden fram til 2040 nesten bli halvert, mens andel barn og unge, samt eldre opprettholdes. I tillegg til antall innbyggere er også forholdet mellom aldersgruppene av interesse. Aldersbæreevne viser forholdet mellom yrkesaktive og den eldre delen av befolkningen. Befolkningsframskrivingene for de ulike aldersgruppene viser at gruppen eldre fra 67 og oppover er rimelig stor i dag (31,3 %), og vil utgjøre en enda større del av befolkningen i fremtiden. I 2040 er det estimert i gruppen år og 80 år og eldre vil utgjøre 48,8 % av den totale befolkningen i kommunen til sammen. Sysselsetting Tabellene viser noen nøkkeltall og beregninger om folketall, sysselsetting og pendling. Folketall Arbeidsplasser Sysselsatte Innpendlere Utpendlere Antall Antall Andel av folketall Arbeidsplassoverskudd Antall Andel av folketall Antall Antall Andel av folketall Arbeidsplassdekning i % Andel av antall arbeidsplasser Andel av antall arbeidstakere , , , ,1 37,5 Ungdom flyttet for å gå på videregående skole og ta høyere utdanning. Arbeidsinnvandringen er stor og utgjør en betydelig del (8,4 %) av befolkningen i Fosnes kommune. Fosnes kommune har ingen flyktninger/asylsøkere. Kommunestyret har gjort vedtak om bosetting av 10 flyktninger i 2016 og 10 flyktninger i Andel sysselsatte i prosent av befolkningen år er 63,5 %. Snittet i Nord-Trøndelag er 67,8 % og landsgjennomsnittet 68,6 %. Arbeidsledigheten er svært lav. Ca. 50 innbyggere er uføretrygdet. 48 % av total sysselsetting er i offentlig sektor. Dette er en forholdsvis stor andel og i stor grad innenfor kommunal sektor med administrasjon, helse og omsorg og barnehager og undervisning. Over 50 % av befolkningen i alderen 16 år og oppover har videregående utdanning som høyeste oppnådde utdanning, mens 20 % har høyere utdanning. Sysselsettingen innen privat sektor utgjør 52 % av antall sysselsatte. Omsetning pr. innbygger i detaljhandel utgjør ca kroner, mens Namsos som har nest størst omsetning pr. innbygger i Trøndelag (kun slått av Røros) ligger på kroner pr. innbygger. Anslått fremtidig tjenestebehov pr innbyggere år: Tjenesteområde Barnehage 22,9 33,1 33,9 Grunnskole 35,9 30,1 46,6 Pleie og omsorg 84,0 105,4 161,0

12 Infrastruktur Manglende utbygd mobilnett og nettilgang med tilfredsstillende hastighet, samt fastlandsforbindelse med ferge i stedet for bru til Jøa, er en betydelig ulempe for bosetting og utvikling av næringslivet. b) Langsiktig arealbruk Næringslivet er preget av små bedrifter, landbruk og havbruk. Landbruket er bærebjelken i det lokal næringslivet. Naturen og kulturlandskapet er hovedingrediensene i opplevelsen av å besøke kommunen. Havbruk øker verdiskapingen. Tabellen under viser kommunenes totalareal, jordbruksareal, produktivt skogareal og vernet areal, samt andelen av totalen i prosent. Areal totalt km 2 Jordbruksareal Produktivt skogareal Vernet areal km 2 andel i % km 2 andel i % km 2 andel i % 544 8,4 1,5 108,8 20 0,2 0,0 Store arealer er avsatt til spredt boligbygging. Kommunen har ledige tomter i kommunale og private boligfelt. Risiko og sårbarhetsanalyser for utbyggingsplaner bør sees i sammenheng med de helhetlige risiko og sårbarhetsanalysene for kommunen. c) Miljøutfordringer Fosnes kommune er et klimavennlig og sikkert samfunn. Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse ble vedtatt i kommunestyret i Kommunen er både en politisk og kommersiell aktør, tjenesteyter, myndighetsutøver, innkjøper, eiendomsbesitter og har ansvaret for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunen er derfor en viktig aktør i arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp. Kommunen skal gå foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging, samt bruke et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeider med å redusere klimagassutslipp. Kommunen ønsker å ha en aktiv forvaltning av natur og kulturminneverdier og stor oppmerksomhet rundt friluftsområder. d) Sektorens virksomhet Fosnes kommune er, som samfunnet forøvrig, i endring. Det innebærer at det er nødvendig å ha et kontinuerlig fokus på at tjenesteproduksjonen er tilpasset innbyggernes behov, og at produksjonsvolumet til enhver tid er i tråd med kommunens økonomiske bæreevne. Befolkningsutvikling, økt innvandring og en aldrende befolkning har stor betydning for fremtidig planlegging knyttet til folkehelse, samfunnsutvikling og frivilligheten. Felles møteplasser, deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter, integrering og tilhørighet for alle befolkningsgrupper må være prioriterte områder og tas hensyn til.

13 e) Kommunens planoversikt og planbehov Forslag på planbehov er satt opp etter innspill og evaluering av gjeldende planer fra lederne for de enkelte sektorene, politikere og vurdering gjort av rådmann i henhold til kommunes utviklingstrekk Etter at kommunesammenslåing er vedtatt av Stortinget i 2017 skal det velges fellesnemnd etter inndelingslovens 26 av et felles kommunestyremøte. Fellesnemnda er en politisk styringsgruppe som har ansvaret for prosessen fram mot etablering av ny, felles kommune 1. januar Fellesnemnda skal samordne og ta seg av forberedelsene av kommunesammenslåing. Midtre Namdal samkommune avvikles. Tre av de fire kommunen som deltar i dette interkommunale samarbeidet har blitt enige om å slå seg sammen til «nye Namsos kommune». Planer innenfor MNS-området og fellesnemndas område er ikke tatt med i dette forslag til planprogram, mens noen av Fosnes kommunes egne planer er foreslått samordnet under etableringen av en ny kommune. Rådmannen foreslår at det i planperioden utarbeides et felles problemnotat forslag til hvilke planer som kan utarbeides i samarbeid med Namdalseid kommune og Namsos kommune. Forslag til planstrategi for perioden : Samfunnsdelen Overordnet samfunnsdel Økonomiplan Beredskapsplan Revideres fortløpende Klimaplan med klimaregnskap Folkehelseplan oversiktsdokument Handlingsplan folkehelseplan Energiutredning (NTE) Ikke aktuell Sektor - og temaplaner Felles tjenester EDB-dataplan Ikke aktuell Oppvekst - og kultur KDP idrett, friluftsliv, anlegg Museumsplan Kulturminneplan Utviklingsmål for skolene Kompetanseplan for barnehagene Tilstands og utviklingsrapport for skolene Integrerings og bosettingsplan for flyktninger Tilsynsplan for barnehagene Helse og sosial Handlingsplan psykiske lidelser og rusmiddel Samordnes ny kommune

14 Handlingsplan omsorgstjenesten Medisinsk attføring Opplæringsplan h/s-personell Plan (tiltak/tjenester) psykisk utviklingshemmede Barnevernsarbeid Teknisk Næringsplan Trafikksikkerhetsplan Plan for brannordning 1999 Hovedplan vannforsyning 1991 Hovedplan avløp 1989 Miljø - og ressursplan Arealdelen Overordnet arealdel Kommuneplanens arealdel med kystsoneplan Kommunedelplaner Reguleringsplaner Samordnes ny kommune Ikke aktuell Samordnes ny kommune Samordnes ny kommune Samordnes ny kommune* Samordnes ny kommune*