Fosnes kommune. Møteinnkalling. Fosnes Eldreråd. Fellesfunksjoner. Utvalg:

Transkript

1 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes Eldreråd Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 13:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til rådmann Rønnaug Aaring på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tore Tranås Leder Ella K. Skjærvik sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 9/16 Innhold Forprosjektplan Nye Namsos PS 10/16 Planstrategi for Fosnes kommune PS 11/16 PS 12/16 Budsjett 2017 og økonomiplan med eiendomsskattevedtak 2017 Referatsaker: RS 8/16 Møteprotokoll fra fellesmøte med kommunale eldreråd + NT eldreråd Lukket 2

3 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Forprosjektplan Nye Namsos Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes arbeidsmiljøutvalg 11/ Fosnes Eldreråd 9/ Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre vedtar forprosjektplan Nye Namsos, som vedlagt. 3

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forprosjektplan Nye Namsos S Forprosjektplan Nye Namsos U Melding om vedtak - Forprosjektplan Nye Namsos X Forprosjektplan Nye Namsos - vedtatt Namdalseid kommunestyre m.fl. Vedlegg: 1 Forprosjektplan Nye Namsos - vedtatt Saksopplysninger I intensjonsavtalen for kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos av kapittel 5 Gjennomføring av kommunesammenslåingen er det avtalt følgende: Et arbeidsutvalg valgt av kommunestyrene med sammensetning tilsvarende fellesnemnda skal, inntil fellesnemnda er formelt etablert i 2017, fungere som et interimsstyre for arbeidet med etablering av den nye kommunen. Rådmennene er ansvarlig for gjennomføringen. Rådmennene har arbeidet fram et forslag til plan for det arbeidet som kommunene skal gjøre fram til felles kommunestyre og valg av fellesnemnd for Nye Namsos før sommerferien Forslaget er også drøftet med samlet ledergruppe i de tre kommunene og ordførergruppen. Den er også blitt lagt fram for nyetablert tillitvalgtforum Tillitsvalgtforumets synspunkter ble lagt fram for midlertidig fellesnemnd i møte Som basis for planen ligger en vurdering at de tre kommunene også i perioden fram til formell etablering av fellesnemnd, må være aktiv både innad i organisasjonene og utad mot befolkningen. Dette både fordi det er en forventing og kanskje også uro som må besvares, og fordi erfaring fra andre kommunesammenslåinger tilsier at oppgaven er stor og komplisert og at vi må bruke tiden godt. Det har vært folkeavstemning i Lund med flertall for at Lund blir med i Nye Namsos med en grensejustering. Fylkesmannen har overfor departementet anbefalt denne. Forholdet til Lund har vært drøftet i ordførerkollegiet og Nærøy kommune er som følge av det blitt bedt om å oppnevne en representant fra Lund i midlertidig fellesnemnd. Nærøy kommune har oppnevnt: Medlem: Bjørnar Smines Vara: Harald Grøtting Vedlagte plan ble behandlet i midlertidig fellesnemnd Nye Namsos med følgende vedtak: Midlertidig fellesnemnd vedtar å oversende forprosjektplanen for arbeidet med Nye Namsos til kommunestyrene med anbefaling om at kommunestyrene vedtar planen. Planen som ble vedtatt er vedlagt saksfremstillingen. 4

5 Forprosjektplan Nye Namsos i

6 Forprosjekt Nye Namsos 1 Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Kommunene Fosnes Namdalseid og Namsos har fremforhandlet en intensjonsavtale om kommunesammenslåing datert som ble behandlet og godkjent i Fosnes kommune , Namdalseid kommunestyre og i Namsos kommunestyre Stortinget skal behandle søknadene om kommunesammenslåing våren Fylkesmannen vil da innkalle til felles kommunestyremøte der bl.a. fellesnemnd vil bli valgt. Intensjonsavtalens pk. 5, siste ledd beskriver hvordan kommunene skal arbeid med kommunesammenslåingen fram til Stortingsvedtaket foreligger og fellesnemnda er valgt: Et arbeidsutvalg valgt av kommunestyrene med sammensetning tilsvarende fellesnemnda skal, inntil fellesnemnda er formelt etablert i 2017, fungere som et interimsstyre for arbeidet med etablering av den nye kommunen. Rådmennene er ansvarlige for gjennomføringen. Det midlertidige fellesutvalget skal bestå av 3 medlemmer fra Fosnes kommune, 4 medlemmer fra Namdalseid kommune og 7 medlemmer fra Namsos kommune. Forprosjektplanen skal vedtas av kommunestyrene. 1.2 Prosjektmål Forprosjekt Nye Namsos skal følge opp og iverksette oppgavene som kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid og Namsos har gitt det midlertidige fellesutvalget for Nye Namsos. Forprosjekt Nye Namsos skal: Være en kontaktarena for kommunene der informasjon deles og kommunesammenslåingsprosessen forberedes. Starte opp forberedelsene til kommunesammenslåingen mellom kommunene. Det skal identifisere og gjennomføre forberedelser og gode tiltak for at energi og kontinuitet ikke går tapt i påvente av Stortingets behandling av kommunesammenslåingene og opprettelsen av Fellesnemnda våren Sørge for at arbeidet med kompetansedeling, kompetanseutvikling, koordinering av rekruttering og nyansettelser kommer i gang, jfr. pk i intensjonsavtalen. Sørge for at det blir gjennomført kartlegging av stillinger som er parallelle i kommunene for å ivareta best mulige stillingsinnplasseringer. 6

7 Identifisere administrative og politiske oppgaver som krever mye tid og sette i gang prosesser for å løse disse oppgavene og utarbeide forslag til hvordan disse oppgavene skal løses. Forslagene skal ligge klar til behandling når fellesnemnda er valgt. Forberede grensejustering med Nærøy kommune for Lund herunder også informasjon til og involvering av innbyggerne i Lund. Utarbeide en felles planstrategi i den nye kommunen og starte med det forberedende arbeidet med en felles samfunnsdel. Drøfte kommunenes deltakelse i interkommunale samarbeid og avklare felles holdning til dette. Planlegge og iverksette arbeidet med infrastrukturtiltak som det er gitt statsstøtte til i 2016 (Jøa-brua) og utarbeide ny søknad for Forberede felles kommunestyremøte våren 2017 gjennom blant annet følgende: o Foreslå mandat for arbeidet i fellesnemnda. o Lage forslag til den administrative og politiske organiseringen i den nye kommunen på basis av intensjonsavtalen. o Sørge for at det utarbeides prosjektplan for sammenslåingsprosessen. Prosjektplanen skal inneholde: Skisse til prosess og framdriftsplan fra opprettelsen av fellesnemnda og fram til ny sammenslått kommune Forslag til prosjektorganisering, inkludert prosjektleder Forslag til budsjett for sammenslåingsprosessen Forslag til kommunikasjonsplan 2 Organisering 2.1 Midlertidig fellesnemnd Midlertidig fellesnemnd for Nye Namsos er styringsgruppe for prosjektet og består av: Fosnes: Medlemmer: 1. Trygve Jonny Sandvik, Sp/KrF 2. Rune Wik, Sp/KrF 3. Baard Kristiansen, Ap Namdalseid Medlemmer: 1. Steinar Lyngstad, Sp 2. Kristine Altin, Sp 3. Bjørn Dag Derås, Sp 4. Arne Magnar Bratberg, Ap Vara: 1. Sissel Thorsen, Grønt Forum 2. Gunn Ågot Leite, Sp/KrF 3. Silje Leirbekk, Ap Vara: 1. Grete Oksdøl Lervik, Ap 2. Olav Johan Mork, KrF 3. Agnar Forbord, V 4. Iren Halbostad, H 7

8 Namsos Medlemmer: 1. Arnhild Holstad, Ap 2. Amund Lein, H 3. Olav Skaret, Ap 4. Gunn Holvik, Sp 5. Per Olav Mork, KrF 6. Kjersti Tommelstad, Sv 7. Geir Olav Knappe, V 8. (Nytt medlem) Vara: 1. Frode Båtnes, Ap 2. Hilmar Klingen, Ap 3. Stein Tore Wolff, FrP 4. Siv Grav, Ap 5. Lisa Gamst Aglen, H 6. Kåre Kvåle, Sp 7. Siri Andreassen Devik, SV 8. (Nytt varamedlem) Nærøy kommune er anmodes om å oppnevne en representant fra Lund til den midlertidige fellesnemnda. Nærøy har oppnevnt følgende representant og vararepresentant: Bjørnar Smines Harald Grøtting (vara) Nemnda konstituerer seg selv. Reglement for folkevalgte organ og folkevalgtes arbeidsvilkår i MNS benyttes som reglement for nemnda. Fellesnemnda registres som folkevalgt organ på ordinær måte i ephorte for at offentlig innsyn sikres. 2.2 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe for midlertidig fellesnemnd: Ordfører i Forsnes. Trygve Johnny Sandvik Ordfører i Namdalseid: Steinar Lyngstad Ordfører i Namsos: Arnhild Holstad 2.3 Prosjektgruppe Prosjektgruppe: Rådmann i Fosnes Rønnaug Aaring Rådmann i Namdalseid Kjell Einvik Rådmann i Namsos Gunnar Lien To tillitsvalgtrepresentanter oppnevnt at tillitsvalgforum Prosjekt Nye Namsos kan opprette arbeidsgrupper etter behov. 2.4 Prosjektleder Prosjektleder: Tor Brenne 8

9 3 Gjennomføring 3.1 Aktivitet og framdriftsplan Aktivitet Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Valg av medlemmer til X Midlertidig fellesnemnd Møte midlertidig X X X X X fellesnemnd Prosjektplan for midlertidig X fellesnemnd i kommunestyrene Prosjektgruppemøte X X X X X X X X X Felles ledermøte X X X Arbeidsgrupper kartlegging Intern kulturbygging, kompetansedeling og rekruttering Utarbeide prosjektplan for kommune-sammenslåingen Kunnskapsinnhenting, erfaringsutveksling Igangsetting av kommuneplanprosess. Planstrategi og felles samfunnsdel Felles kommunestyremøte valg av fellesnemnd X 3.2 Arbeidsgrupper og involvering Tillitsvalgtforum Nye Namsos vil ta initiativ til at det etableres et tillitsvalgtforum som bl.a. får i oppgave å: Etablere kontakt mellom tillitsvalgte på tvers av kommunegrensene Forum for drøfting av aktuelle problemstillinger på tvers av fagforeningene og kommunene. Være informasjonskanal for informasjon om «Nye Namsos» Oppnevne representanter i prosjektgruppe og arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Ledelse og ansatte via tillitsmannsapparatet i kommunene involveres i en bli-kjent og kartleggingsfase som skal se på status, utfordringer og muligheter og komme med innspill til prosjektplanen for kommunesammenslåingen. 9

10 Arbeidsgrupper: 1. Teknisk, næring, plan, landbruk og miljø 2. Oppvekst 3. Helse, omsorg og velferd 4. Kultur 5. Personal 6. Administrasjon, økonomi og interne tjenester 7. Kommunikasjon Oppdraget til arbeidsgruppene: 1. Bli kjent med hverandre 2. Skaffe oversikt over a. Organisering av tjenester og fagområder. b. Gjeldende planer, lokale forskrifter og interne reglement c. Avtaler med eksterne samarbeidspartnere (statlige etater, fylkeskommune, kommuner, IKS, KF, kommunale AS, vertskommuneavtaler osv.) d. Avtaler med eksterne leverandører av varer og tjenester. 3. Avklare kritiske områder i gjennomføringsfasen der det blir behov for å a. Etablere delprosjekter, b. Avsette ressurser (personell og budsjett), c. Politiske avklaringer d. Personellmessige avklaringer på områder der lederstrukturer eller spesialstillinger kan bety omstillingsbehov. 4. Beskrive mulig gevinstrealisering (økonomi, effektivitet, kvalitet, samfunnsutvikling). 5. Forslag på tiltak og aktivitet som kan iverksettes fram til etablering av fellesnemnda, herunder tiltak som kan bygge samhørighet, identifikasjon og lojalitet til Nye Namsos blant de ansatte spesielt og innbyggerne generelt. Arbeidsgruppene kan opprette ad-hoc-grupper på bestemte tema. 10

11 3.3 Budsjett og finansiering Budsjett Sum Utgifter til møter Prosjektleder/prosjektsekretær Kunnskap- og erfaringsinnhenting Samfunnsplanlegger og kommuneplanprosess Forprosjekt Jøa-brua Diverse kostnader Sum Finansiering Sum Fosnes kommune Namdalseid kommune Namsos kommune Namsos kommune (byregionmidler) Skjønnsmidler Statstilskudd infrastruktur Reformstøtte 0 Til/fra bundet driftsfond Sum Regnskap for prosjektet føres av MNS som prosjektregnskap. 11

12 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Planstrategi for Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes arbeidsmiljøutvalg 10/ Fosnes Eldreråd 10/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Revidert forslag til Planstrategi for , som vedlagt, vedtas som grunnlag for kommunal planlegging i kommunevalgperioden. Hjemmel for vedtaket er: Lov om planlegging og byggesaksbehandling Kommunal planlegging. 12

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forslag til planstrategi for Fosnes kommune I Planstrategi for helse - og omsorg Fosnes Kommune - Anne Johanne Lajord X Planstrategi Fosnes Kommune - Rønnaug Aaring I Oppstart av utarbeidelse kommunal planstrategi for Fosnes Kommune - Kari Nielsen Thorsen U Oppstart av utarbeidelse kommunal Anne Johanne Lajord m.fl. planstrategi for X Særutskrift Forslag til planstrategi for Fosnes kommune U Forslag til planstrategi for Fosnes Overhalla kommune m.fl. kommune I Fylkesmannens uttalelse til forslag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til kommunal planstrategi Fosnes kommune I Fylkeskommunens uttalelse til Ntfk - kommunal planstrategi Høring sendt fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune X Revidert planstrategi S Planstrategi for Fosnes kommune U Kunngjøring - planstrategi i Fosnes kommune Namdalsavisa Vedlegg: 1 Revidert planstrategi Saksopplysninger Kommunen skal innhente synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer i forbindelse med arbeidet med planstrategien. Fosnes formannskap gjorde følgende vedtak ; 1. Forslag til kommunal planstrategi som vedlagt sendes sektormyndigheter og nabokommuner for uttalelse. Frist for tilbakemelding settes til Medvirkning fra innbyggerne sikres gjennom publisering i INFO-avisa og kommunens hjemmeside. Vi har mottatt tilbakemelding fra to høringsinstanser innen fristen, dette er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Nord-Trøndelag Fylkeskommunes uttalelse til kommunal planstrategi : Planfaglig uttalelse: Forslaget til planstrategi synliggjør at det skal tas en bred gjennomgang av overordna planer og sektor-/temaplaner i perioden. Fosnes har nylig vedtatt kommunens samfunnsdel (2013) og arealdel, sjø og landdel (2015) og det er naturlig å avvente planprosess og samordning av kommuneplanene til kommunesammenslåingen er gjennomført.en gjennomgang og oppdatering 13

14 av de ulike sektor- og temaplaner gir et nødvendig grunnlag for drift og utvikling av kommunen og vil også gi et godt grunnlag i forestående sammenslåingsprosess. Kulturminnefaglig uttalelse: Planstrategien gjør rede for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø, der befolkningsnedgang anføres som den mest sentrale utfordringen. Kommunens mål og visjon er å legge til rette for gode levekår for innbyggerne i alle livsfaser, og å være en attraktiv kommune for bosetting og næringsliv. Sett i lys av ønsket om å skape befolkningsvekst og gode levekår for innbyggerne, vil vi berømme kommunen for å prioritere utarbeiding av kulturminneplan og museumsplan i planperioden. Det er etter vår mening et viktig grep, som kan bidra i positiv retning for den videre utviklingen i kommunen. Kulturarv kan brukes som ressurs for god stedsutvikling, for å skape tilhørighet og opplevelse både for innbyggerne og for besøkende. Kulturminneplanen vil også være et viktig bidrag for å synliggjøre/bevisstgjøre kommunens kvaliteter i forkant av kommunesammenslåinga. Fosnes er spesielt rik på automatisk fredete kulturminner. I forbindelse med utarbeidinga av kulturminneplan, bør kommunen med bistand av oss velge ut noen automatisk fredete kulturminner til formidling og skjøtsel. En del kulturminner er allerede under tilrettelegging, for eksempel Tranås og Hovsjøen på Hov. Flere automatisk fredete kulturminner kan med fordel tas inn som en del av tilrettelagte turstier/kulturstier med informasjonsplakater. Slike tiltak kan være fruktbart både med hensyn til folkehelse og reiselivsaktivitet. Vi vil derfor anbefale å innlemme kulturminner i plan for idrett, friluftsliv og anlegg. Samarbeid med landbruket er viktig for god skjøtsel fordi beiting er beste skjøtselen. Beitedyr som går på kulturminneområder eller viktige kulturlandskap bør økes. Bevisst bruk av SMIL-tilskudd og RMP bør nyttes. Det er også viktig at kommunen tar hensyn til automatisk freda kulturminner i arealforvaltningen. Akvakultur: Fosnes kommune har nylig revidert kommuneplanens arealdel sjø. Akvakulturinteressene i Nord-Trøndelag har et generelt ønske om en fleksibel arealforvaltning i sjøområdene. Gjennom dette kan en få tilgang til nye lokaliteter i tråd med næringas utvikling og behov. Interessene er godt ivaretatt i arbeidet med ny arealplan for Fosnes kommune. Interessene i sjøområdene må i stor grad ses i sammenheng over store områder uavhengig av administrative grenser. Det vil ligge enda bedre til rette for slik planlegging etter en kommunesammenslåing som beskrevet. Folkehelse: Med bakgrunn i sine tre største utfordringer; befolkningsutvikling, økt arbeidsinnvandring og en aldrende befolkning skisserer kommunen viktige områder som på prioriteres i all planlegging og planer. Felles møteplasser, deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter, integrering og tilhørighet for alle befolkningsgrupper er alle viktige tiltak i det helsefremmende arbeidet - og av betydning for folkehelsa. Det er svært positivt at en allerede i planstrategien beskriver hva som bør være røde tråder og gjennomgående tematråder i all planlegging. Det er også svært positivt at de har lagt arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (Oversiktsdokumentet) inn i planstrategien. Det er en lovpålagt oppgave, men lett å glemme. Vi kunne ha ønsket oss at dette punktet i planoversikten flyttes fra «helse og sosial» til «samfunnsdelen», sammen med Handlingsplan folkehelseplan. Folkehelsearbeid handler mye mer om samfunnsplanlegging mer enn tjenesteyting i helsesektoren. 14

15 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin uttalelse til forslag til kommunal planstrategi Fosnes kommune: Fosnes kommune har vedtatt å slå seg sammen med Namdalseid og Namsos i nye Namsos kommune. Det er fra sentralt hold framholdt at også disse kommunene skal lage sine egne planstrategier, og at det først etter valget i 2019 er naturlig at det blir felles planstrategi. Fosnes har laget et forslag til planstrategi som setter mål for planlegging før sammenslåing, og samtidig peker ut planområder det er naturlig å behandle i den nye sammenslåtte kommunen. Dette er en formålstjenlig måte å gjøre det på, der kommunene allerede nå starter med samarbeide rundt viktige fagfelt.både samfunnsdelen og arealdelen i Fosnes er av nyere dato (samfunnsdelen vedtatt 2013, arealdelen vedtatt 2015), og kommunen har dermed et godt og oppdatert utgangspunkt for å møte kommunens behov. Planer som er felles for samkommunen per i dag, eller som er den kommende fellesnemndas oppgave, er ikke tatt med i planstrategien. Det virker også fornuftig å legge opp til at kommunen forfatter et «problemnotat» med forslag til planoppgaver som bør utarbeides i fellesskap også før sammenslåingen. Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger, som har følgende merknader: Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Ut fra det vi leser i utkastet til planstrategi ble beredskapsplanen sist revidert i 2012 og planlegges revidert i Vi viser til forskrift om kommunal beredskapsplikt der det framgår i 6 at kommunens beredskapsplan til enhver tid skal være oppdatert, og som et minimum revideres en gang i året. Helhetlig ROS skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Fosnes kommune har allerede erfart å samarbeide med andre kommuner om helhetlig ROS. Når det nå går mot kommunesammenslåing, vil det være naturlig å jobbe sammen også innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsfeltet fram mot sammenslåingen. Det er viktig at planverket innenfor dette fagområdet er på plass i den nye kommunen. Øvrige avdelingen har ingen merknader til planstrategien. Vurdering Nord-Trøndelag Fylkeskommune har i kulturminnefaglig uttalelse anbefalt følgende: Vi vil derfor anbefale å innlemme kulturminner i plan for idrett, friluftsliv og anlegg. Vår vurdering er at dette ikke harmonerer med lokale forhold, vi ønsker å opprettholde en egen plan for kulturminner, for å synliggjøre viktighet og prioritering av dette arbeidet. Nord-Trøndelag Fylkeskommunes anbefaling tas ikke til følge. Nord-Trøndelag Fylkeskommune har under avsnitt folkehelse ønsket seg at punktet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (oversiktsdokumentet), samt handlingsplan folkehelseplan i planoversikten flyttes fra «helse og sosial» til «samfunnsdelen». Folkehelsearbeid handler mye mer om samfunnsplanlegging mer enn tjenesteyting i helsesektoren. Vår vurdering sammenfaller med fylkeskommunens, oversiktsdokumentet og handlingsplan er overbyggende planer og flyttes til samfunnsdelen. Kommunal-avdelingen - samfunnssikkerhet og beredskap - hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har påpekt følgende : Ut fra det vi leser i utkastet til planstrategi ble beredskapsplanen sist revidert i 2012 og planlegges revidert i Vi viser til forskrift om kommunal beredskapsplikt der det framgår i 6 at kommunens beredskapsplan til enhver tid skal være oppdatert, og som et minimum revideres en gang i året. Fosnes kommunes beredskapsplan er i elektronisk form og til enhver tid oppdatert, for å presisere dette markeres det med årlig revisjon av planen, slik fylkesmannen foreslår. 15

16 Revideringen av planstrategien som gjøres i forhold til innspillene som har kommet, er etter rådmannens oppfatning, kun av teknisk karakter og medfører ingen endringer av innholdet i planstrategien. Vedlagte reviderte forslag til planstrategi skal gjøres offentlig 30 dager før kommunestyrets behandling. Vedlagte reviderte forslag til planstrategi ble offentliggjort 14. november 2016 og behandles i kommunestyret 15. desember

17 Fosnes kommune Planstrategi Høringsutgave Behandles av kommunestyret

18 Innhold: 1. Sammendrag 2. Planstrategi a) Hva er planstrategi? b) Innholdet i dokumentet c) Evaluering av gjeldende kommuneplan 3. Fosnes kommunes plansystem 4. Nasjonale forventninger 5. Regional planstrategi 6. Kommunens målsettinger og overordnede retningsvalg 7. Utviklingstrekk sterke og svake sider a) Samfunnsutvikling b) Langsiktig arealbruk c) Miljøutfordringer d) Sektorenes virksomhet e) Kommunens planoversikt og planbehov 18

19 1. Sammendrag Hva er de mest sentrale utfordringene for kommunens samfunnsutvikling? Befolkningsnedgangen er hovedutfordringen for kommunen, denne utviklingen påvirker tilnærmet alle kommunens virksomheter på en uheldig måte og det påvirker også befolkningen på en negativ måte. Den andre store utfordringen er infrastrukturløsningene, her er det ikke tilfredsstillende mobil og nettilgangen for alle, samtidig som man fortsatt arbeider med bru til Jøa. Det ble gjennomført hovedrevisjon av både kommuneplanens samfunns og arealdel i forrige kommunestyreperiode. Kommuneplanen har både som politisk og administrativt styringsverktøy hatt kort virkningstid, og full effekt av planens intensjoner kan ikke forventes ennå. Det vil i grunnlaget for planoversikten og planbehov gjøres en evaluering av gjeldende kommunedelplaner, der status og måloppnåelse i planene for de enkelte sektorene drøftes. Fosnes kommunestyre godkjente fremforhandlet intensjonsavtale av , som grunnlag for sammenslåing med kommunene Namdalseid og Namsos. Fosnes kommunestyre ønsker at Fosnes kommune slår seg sammen med kommunene Namdalseid og Namsos i henhold til denne intensjonsavtalen. Samtidig som vi skal sikre daglig drift og utvikling av lokalsamfunnet i henhold til kommunens vedtatt visjon, hovedmål og delmål i perioden fram til 2020, skal vi også forberede kommunesammenslåing og avvikling av samkommuneorganisasjonen. Dette må vi forsøke å få til slik at det gjøres på en mest mulig effektiv, inkluderende og bærekraftig måte. Felles planstrategi bør være en av de første oppgavene fellesnemnda for den nye kommunen griper tak i. Rådmannen foreslår at det i planperioden utarbeides et felles problemnotat forslag til hvilke planer som kan utarbeides i samarbeid med Namdalseid kommune og Namsos kommune. 2. Planstrategi a) Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er et verktøy i planleggingen, ikke et eget plandokument. I Plan og bygningslovens (PBL) 10-1 heter det: Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, utarbeide og vedta kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organ og nabokommuner. 19

20 Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandling skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av den skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. b) Innholdet i dokumentet Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for å fastlegge det videre planarbeidet. Målene og tiltakene vedtas i kommuneplanen (samfunns og arealdel), kommunedelplaner med videre. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen som: - Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø - Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder - Vurdering av sektorenes planbehov - Vurdering av prioriterte planbehov og prioritering av planoppgaver, herunder behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel c) Evaluering av gjeldende kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 28. februar 2013 og kommuneplanens arealdel ble endelig vedtatt 26. mars Kommuneplanen har både som politisk og administrativt styringsverktøy hatt kort virkningstid, og full effekt av planens intensjoner kan ikke forventes ennå. Det vil i grunnlaget for planoversikten og planbehov gjøres en evaluering av gjeldende kommunedelplaner, der status og måloppnåelse i planene for de enkelte sektorene drøftes. 3. Fosnes kommunes plansystem Kommunen har en lang rekke planer for sine arealer og virksomhetsområder. Planene utarbeides både etter plan og bygningsloven og etter annet planverk. Felles for dem alle er at de er til for å sette politikk i system, og til syvende og sist ut i praksis. Det kan være seg arealpolitikk, skolepolitikk, helsepolitikk eller økonomisk politikk. Noen sektorer har planpåbud etter særlov, særlig gjelder dette helsesektoren, mens det for andre sektorer er frivillig om kommunen skal utarbeide kommunedelplaner eller ikke. For å få til en helhetlig politisk styring og prioritering er det viktig at alle kommunens virksomhetsområder er gjenstand for planlegging. 20

21 Kommuneplanen samfunnsdel og arealdel 12-års horisont Kommunal planstrategi utviklingstrekk - utfordringer planbehov Rulleres hvert 4. år Kommunedel, sektor og temaplaner Handlingsprogram med økonomiplan 4-års horisont Evaluering av del og temaplaner Årlig rullering av handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 1-års horisont Regnskap Årsmelding Iverksetting Figuren viser en oversikt over de vanligste kommunale planene i et gjennomgående plansystem, fra kommuneplan til iverksetting. De blå pilene viser gangen i «planhjulet». De gule pilene viser planstrategiens plass i plansystemet. 21

22 Følgende planstrategi gjelder for perioden : Samfunnsdelen Overordnet samfunnsdel X Økonomiplan X X X X Beredskapsplan X Klimaplan X Energiutredning (NTE) Sektor - og temaplaner Felles tjenester: EDB-dataplan Oppvekst - og kultur KDP idrett, friluftsliv, anlegg X Museumsplan Helse og sosial Handlingsplan/psykiske lidelser Rusmiddelplan Handlingsplan omsorgstjenesten Folkehelseplan Medisinsk attføring Opplæringsplan h/s-personell X X X X Plan (tiltak/tjenester) psykisk utviklingshemmede Barnevernsarbeid Plan og utvikling Næringsplan Trafikksikkerhetsplan Plan for brannordning 1999 Hovedplan vannforsyning 1991 Hoveplan avløp 1989 Miljø - og ressursplan Arealdelen Overordnet arealdel X Kommuneplanens arealdel med kystsoneplan X Kommunedelplaner Reguleringsplaner Kommuneplanen består av en arealdel og en samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel for ble revidert og endelig vedtatt av kommunestyret Samfunnsdelen viser hvilke områder kommunen skal fokusere ekstra på i årene fram til 2024, og hvilke strategiske mål vi skal strekke oss etter. Kommuneplanens samfunnsdel er lovpålagt og er grunnlaget for sektorenes planer og virksomheter i kommunen. 22

23 Kommuneplanens arealdel for ble revidert og endelig vedtatt av kommunestyret Arealdelen er arealdel for hele kommunen som fastlegger hvor og hvordan det kan bygges i de neste årene, samt vern av arealer. Kommunens arealdel omfattet plankart, bestemmelser og planbeskrivelser. Kommunedelplaner kan utarbeides for deler av areal, tema eller virksomhetsområder, og følger på utvalgte mål i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplaner har samme juridiske status som kommuneplanen. Reguleringsplaner er arealplaner for avgrenses områder. Planene består av plankart og tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplan kan utarbeides av både kommunen og private. Hvor det skal utarbeides reguleringsplan, går normalt fram av kommuneplanenes arealdel. For kommunale reguleringsplaner, angir planstrategien når slike skal utarbeides. Kommunedel, sektor og temaplaner har til fellestrekk at de utarbeides etter annet lovverk enn plan og bygningsloven. Dette kan være planer som er lovpålagt etter som er viktige i planleggingen av de enkelte virksomhetsområder eller planer som omhandler sektorovergripende temaer. Planene er viktige for konkretisering av mål, og i oppfølgingen av tiltak. Handlingsplan med økonomiplan viser hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene, og er et styringsinstrument for kommunens løpende virksomhet gjennom konkrete tiltak for fagområdene. Tiltakene i handlingsdelen følges opp gjennom midler i økonomiplanen. Handlingsprogrammet med økonomiplan revideres årlig og behandles i kommunestyret i desember sammen med årsbudsjett for kommende år. Årsbudsjettet er en bindende plan for anvendelse av kommunens midler i budsjettåret. Årsregnskapet omfatter alle økonomiske midler som er disponert gjennom året, og anvendelsen av midlene. Regnskapet utarbeides for hvert kalenderår. Årsberetningen legges fram samtidig med årsregnskapet og er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. I planstrategien for ble arbeidet med revidering av kommuneplan, både samfunnsdel og arealdel, prioritert. Dette var et ressurskrevende og omfattende arbeid, slik at det som det framkommer av planstrategien, ikke gav rom for rullering av mange andre planer. 4. Nasjonale forventninger PBL 6-1 legger opp til at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp med statlig deltakelse i planleggingen. Gjeldende forventningsdokument er datert den 12. juni I dette dokumentet er det pekt på hvilke hensyn fylkeskommunene og kommunene bør legge vekt på for å få gjennomført nasjonal politikk. I forventningsdokumentet er det tre hovedtema: 23

24 - Gode og effektive planprosesser - Bærekraftig areal og samfunnsutvikling - Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder I tillegg har alle kommuner og fylkeskommuner mottatt brev av fra statsråd Jan Tore Sanner i det kongelige kommunal og moderniseringsdepartement hvor statsråden gir råd om hvordan kommunene kan håndtere kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen. I brevet heter det: For kommuner som gjør vedtak om sammenslåing innen 30. juni 2016, og som skal kunne tre i kraft senest fra 1. januar 2020, vil det være nyttig å drøfte planstrategiarbeidet mellom de kommunene som kan være aktuelle for sammenslåing. Kommunene bør samkjøre prosessene der det er naturlig, og åpne for å dele informasjon med sine nabokommuner. Et felles utfordringsdokument kan tas inn i den enkelte kommunes planstrategi. En felles planstrategi for kommuner som gjør vedtak om sammenslåing våren 2016, vil som hovedregel ikke være på plass før etter konstituering av nytt kommunestyre høsten Regional planstrategi Kravet om utarbeidelse av regional planstrategi er hjemlet i PBL 7-1: Regional planmyndighet skal minst en gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vudere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regional planleggingen. Forslag til felles regional planstrategi for Trøndelag ble sendt ut på høring i juni 2015, med høringsfrist desember Regional planstrategi for Trøndelag ble vedtatt i Fylkestinget i Sør-Trøndelag og i fylkestinget i Nord-Trøndelag Kommunens målsettinger og overordnet retningsvalg Fosnes kommunes visjon: Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Fosnes være en attraktiv kommune for bosetting og næringsliv Hovedmål: Kommunen vil legge til rette for gode levekår i livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstveilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud for alle. 24

25 Delmål: 1. Styrke og legge til rette for næringslivet 2. Ha botilbud som legger til rette for attraktiv bosetting 3. Utvikle et stimulerende livsmiljø for alle aldersgrupper 4. Styrke og legge til rette for gode kulturtilbud 5. Tilby offentlige tjenester av høy kvalitet Fosnes kommunestyre godkjente fremforhandlet intensjonsavtale av , som grunnlag for sammenslåing med kommunene Namdalseid og Namsos. Fosnes kommunestyre ønsker at Fosnes kommune slår seg sammen med kommunene Namdalseid og Namsos i henhold til denne intensjonsavtalen. Hovedmålsetting med å etablere en ny kommune er - Å bygge en ny, helhetlig kommune med større vekst og utviklingskraft enn dagens kommuner hver for seg - Å sette innbyggeren i sentrum og skape bedre tjenester og bo og levekår for innbyggerne i alle deler av kommunen Dette skal gjøres ved å: - I felleskap utvikle den nye kommunens samlede ressurser som kompetanse, kulturelle og materielle verdier og utviklingsmuligheter - Bygge på det beste i hver enkelt kommune - Sikre tjenester med god og riktig kvalitet og effektiv ressursbruk - Skape vekstkraft og være attraktive for innbyggere og næringsliv - Være fremtidsrettet og innovative - Bedre infrastruktur i hele kommunen - Være en foregangskommune innen miljø og klimatiltak og bidra aktivt i det grønne skifte - Utvikle Namsos som regionby for hele Namdalen - Styrke samfunnssikkerhet og beredskap Samtidig som vi skal sikre daglig drift og utvikling av lokalsamfunnet i henhold til kommunens vedtatt visjon, hovedmål og delmål i perioden fram til 2020, skal vi også forberede kommunesammenslåing, slik at dette kan gjøres på en mest mulig effektiv, inkluderende og bærekraftig måte. 7. Utviklingstrekk sterke og svake sider Hva er de mest sentrale utfordringene for kommunens samfunnsutvikling? Befolkningsnedgangen er hovedutfordringen for kommunen, denne utviklingen påvirker tilnærmet alle kommunens virksomheter på en uheldig måte og det påvirker også befolkningen på en negativ måte. Den andre store utfordringen er manglende utbygd mobilnett og nettilgang med tilfredsstillende hastighet, samt fastlandsforbindelse med ferge i stedet for bru til Jøa. Disse elementene en betydelig ulempe for bosetting og utvikling av næringslivet. 25

26 a) Samfunnsutvikling Fosnes kommune har følgende hovedmål i sin samfunnsplan: Kommunen vil legge til rette for gode levevilkår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstsvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud for alle. I forbindelse med kommunereformen ble selvstendighetsalternativet utredet og her kom det fram at den negative befolkningsutviklingen som har vært i kommunen de siste 40 årene tyder på at det ikke er mulig å nå hovedmålet med fremtidens utvikling av innbyggertallet i Fosnes kommune. Samtidig vil SSB sine prognoser for folketallsutvikling bety et synkende inntektsgrunnlag i årene framover, noe som vil medføre behov for nedskalering av lovpålagt tjenesteproduksjon og svært begrenset støtte til ikke lovpålagte oppgaver. Det vil bli svært vanskelig å oppfylle intensjonene i kommunens hovedmål. Befolkning og bosetting Fosnes kommune har en befolkningsstruktur med litt færre barn og unge og litt flere eldre enn fylkes og landsgjennomsnittet. Kommunen har totalt hatt en nedadgående befolkningsutvikling de siste førti årene. I 2012 var det imidlertid en liten vekst. Fra 1998 og fram til i dag har Fosnes kommune hatt en befolkningsnedgang på 20,7 %. Det er tatt utgangspunkt i SSBs statistikkmateriale. Det må her generelt tas forbehold om at SSBs framskrivninger kan være høyst usikre for så små kommuner. SSBs befolkningsframskrivinger tilsier slik de foreligger at det mest sannsynlige scenariet er fortsatt befolkningsnedgang i årene fram til Framskrevet folkemengde år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre 26

27 SSBs framskrivninger av befolkningens alderssammensetning innebærer store utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon og balansert samfunnsutvikling. Andelen yrkesaktive vil i perioden fram til 2040 nesten bli halvert, mens andel barn og unge, samt eldre opprettholdes. I tillegg til antall innbyggere er også forholdet mellom aldersgruppene av interesse. Aldersbæreevne viser forholdet mellom yrkesaktive og den eldre delen av befolkningen. Befolkningsframskrivingene for de ulike aldersgruppene viser at gruppen eldre fra 67 og oppover er rimelig stor i dag (31,3 %), og vil utgjøre en enda større del av befolkningen i fremtiden. I 2040 er det estimert i gruppen år og 80 år og eldre vil utgjøre 48,8 % av den totale befolkningen i kommunen til sammen. Sysselsetting Tabellene viser noen nøkkeltall og beregninger om folketall, sysselsetting og pendling. Folketall Arbeidsplasser Sysselsatte Innpendlere Utpendlere Antall Antall Andel av folketall Arbeidsplassoverskudd Antall Andel av folketall Antall Antall Andel av folketall Arbeidsplassdekning i % Andel av antall arbeidsplasser Andel av antall arbeidstakere , , , ,1 37,5 1. Ungdom flyttet for å gå på videregående skole og ta høyere utdanning. Arbeidsinnvandringen er stor og utgjør en betydelig del (8,4 %) av befolkningen i Fosnes kommune. Fosnes kommune har ingen flyktninger/asylsøkere. Kommunestyret har gjort vedtak om bosetting av 10 flyktninger i 2016 og 10 flyktninger i Andel sysselsatte i prosent av befolkningen år er 63,5 %. Snittet i Nord-Trøndelag er 67,8 % og landsgjennomsnittet 68,6 %. Arbeidsledigheten er svært lav. Ca. 50 innbyggere er uføretrygdet. 48 % av total sysselsetting er i offentlig sektor. Dette er en forholdsvis stor andel og i stor grad innenfor kommunal sektor med administrasjon, helse og omsorg og barnehager og undervisning. Over 50 % av befolkningen i alderen 16 år og oppover har videregående utdanning som høyeste oppnådde utdanning, mens 20 % har høyere utdanning. Sysselsettingen innen privat sektor utgjør 52 % av antall sysselsatte. Omsetning pr. innbygger i detaljhandel utgjør ca kroner, mens Namsos som har nest størst omsetning pr. innbygger i Trøndelag (kun slått av Røros) ligger på kroner pr. innbygger. Anslått fremtidig tjenestebehov pr innbyggere år: Tjenesteområde Barnehage 22,9 33,1 33,9 Grunnskole 35,9 30,1 46,6 Pleie og omsorg 84,0 105,4 161,0 27

28 Infrastruktur Manglende utbygd mobilnett og nettilgang med tilfredsstillende hastighet, samt fastlandsforbindelse med ferge i stedet for bru til Jøa, er en betydelig ulempe for bosetting og utvikling av næringslivet. b) Langsiktig arealbruk Næringslivet er preget av små bedrifter, landbruk og havbruk. Landbruket er bærebjelken i det lokal næringslivet. Naturen og kulturlandskapet er hovedingrediensene i opplevelsen av å besøke kommunen. Havbruk øker verdiskapingen. Tabellen under viser kommunenes totalareal, jordbruksareal, produktivt skogareal og vernet areal, samt andelen av totalen i prosent. Areal totalt km 2 Jordbruksareal Produktivt skogareal Vernet areal km 2 andel i % km 2 andel i % km 2 andel i % 544 8,4 1,5 108,8 20 0,2 0,0 Store arealer er avsatt til spredt boligbygging. Kommunen har ledige tomter i kommunale og private boligfelt. Risiko og sårbarhetsanalyser for utbyggingsplaner bør sees i sammenheng med de helhetlige risiko og sårbarhetsanalysene for kommunen. c) Miljøutfordringer Fosnes kommune er et klimavennlig og sikkert samfunn. Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse ble vedtatt i kommunestyret i Kommunen er både en politisk og kommersiell aktør, tjenesteyter, myndighetsutøver, innkjøper, eiendomsbesitter og har ansvaret for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunen er derfor en viktig aktør i arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp. Kommunen skal gå foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging, samt bruke et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeider med å redusere klimagassutslipp. Kommunen ønsker å ha en aktiv forvaltning av natur og kulturminneverdier og stor oppmerksomhet rundt friluftsområder. d) Sektorens virksomhet Fosnes kommune er, som samfunnet forøvrig, i endring. Det innebærer at det er nødvendig å ha et kontinuerlig fokus på at tjenesteproduksjonen er tilpasset innbyggernes behov, og at produksjonsvolumet til enhver tid er i tråd med kommunens økonomiske bæreevne. Befolkningsutvikling, økt innvandring og en aldrende befolkning har stor betydning for fremtidig planlegging knyttet til folkehelse, samfunnsutvikling og frivilligheten. Felles møteplasser, deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter, integrering og tilhørighet for alle befolkningsgrupper må være prioriterte områder og tas hensyn til. 28

29 e) Kommunens planoversikt og planbehov Forslag på planbehov er satt opp etter innspill og evaluering av gjeldende planer fra lederne for de enkelte sektorene, politikere og vurdering gjort av rådmann i henhold til kommunes utviklingstrekk Etter at kommunesammenslåing er vedtatt av Stortinget i 2017 skal det velges fellesnemnd etter inndelingslovens 26 av et felles kommunestyremøte. Fellesnemnda er en politisk styringsgruppe som har ansvaret for prosessen fram mot etablering av ny, felles kommune 1. januar Fellesnemnda skal samordne og ta seg av forberedelsene av kommunesammenslåing. Midtre Namdal samkommune avvikles. Tre av de fire kommunen som deltar i dette interkommunale samarbeidet har blitt enige om å slå seg sammen til «nye Namsos kommune». Planer innenfor MNS-området og fellesnemndas område er ikke tatt med i dette forslag til planprogram, mens noen av Fosnes kommunes egne planer er foreslått samordnet under etableringen av en ny kommune. Rådmannen foreslår at det i planperioden utarbeides et felles problemnotat forslag til hvilke planer som kan utarbeides i samarbeid med Namdalseid kommune og Namsos kommune. Forslag til planstrategi for perioden : Samfunnsdelen Overordnet samfunnsdel Økonomiplan X X X X Beredskapsplan X X X X Revideres fortløpende Klimaplan X Folkehelseplan oversiktsdokument X Handlingsplan folkehelseplan X X X X Energiutredning (NTE) Ikke aktuell Sektor - og temaplaner Felles tjenester EDB-dataplan Ikke aktuell Oppvekst - og kultur KDP idrett, friluftsliv, anlegg X Museumsplan X Kulturminneplan X Utviklingsmål for skolene Kompetanseplan for barnehagene X Tilstands og utviklingsrapport for skolene X X X X Integrerings og bosettingsplan for flyktninger X Tilsynsplan for barnehagene X Helse og sosial Handlingsplan psykiske lidelser og rusmiddel X Samordnes ny kommune 29

30 Handlingsplan omsorgstjenesten Medisinsk attføring Opplæringsplan h/s-personell X X X X Plan (tiltak/tjenester) psykisk utviklingshemmede Barnevernsarbeid Teknisk Næringsplan Trafikksikkerhetsplan X Plan for brannordning 1999 Hovedplan vannforsyning 1991 Hovedplan avløp 1989 Miljø - og ressursplan X Arealdelen Overordnet arealdel Kommuneplanens arealdel med kystsoneplan Kommunedelplaner Reguleringsplaner Samordnes ny kommune Ikke aktuell Samordnes ny kommune Samordnes ny kommune Samordnes ny kommune* Samordnes ny kommune* 30

31 Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Budsjett 2017 og økonomiplan med eiendomsskattevedtak 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes arbeidsmiljøutvalg 12/ Fosnes Eldreråd 11/ Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling 1) Fosnes kommunestyre vedtar handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2016 med følgende økonomiske oversikter: Budsjettskjema 1A - Drift Fosnes kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Rammetilskudd Eiendomsskatt Kompensasjon Kapitalkostnader Motpost avskrivninger Refusjon staten Netto driftsinntekter Renteinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Avdrag på utlån Div avgifter Netto finans Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disp.fond/ubundet fond Bruk av bundne fond Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Regnskapsmessig overskudd Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk

32 Budsjettskjema 1B - Drift Fosnes kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk og administrativ styring Oppvekst og kultur Helse- og sosial Plan og utvikling Kirker og kirkegårder VAR tjenester Midtre-Namdal Samkommune *Tjenester overført fra MNS Brutto dr.utgifter Brutto dr.inntekter SUM RAMMEOMRÅDER

33 Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Politisk og administrativ styring KLP, egenkapitalinnskudd Sum Politisk og administrativ styring Oppvekst Jøa skole - arbeidsplasser pc Sum Oppvekst Helse og sosial Fosnes sykehjem - klesrulle/madrasser Varslingsanlegg Sum Helse og Sosial Ny bil - vaktmester Vaskerobot Energiforsyning Jøa skole Flerbrukshall Vegnavnskilting Sum Teknisk Andre Brannbil Sum andre Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Avdrag på lån Dekning merforbruk Momskompensasjon totalt Spillemidler og andre eksterne bidrag Mottatte avdrag på utlån Bruk av bundet fond Bruk av disposisjonsfond i inv Låneopptak ordinær drift Sum finansiering (Kommunekasse) Selvkostområder 0 Sum Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende) Totalt låneopptak

34 Investeringer 2A Rev. bud årsbudsjett øk.plan øk.plan øk.plan Rev.bud Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket 204 Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = ) Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak til finansiering av investeringer med inntil ,- kroner i ) Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak til videre utlån av husbankmidler (Startlån) med inntil kroner i ) I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 og kommunestyrets vedtak av 25. juni 2015 sak 53/15 videreføres utskriving av eiendomsskatt til å gjelde faste eiendommer i hele kommunen. 5) I medhold av Eiendomsskatteloven 13 settes eiendomsskattesatsen for 2017 til 7 promille. Det innføres ikke bunnfradrag. 6) I medhold av Eiendomsskatteloven 7 fritas følgende eiendommer/bygninger for eiendomsskatt i 2017: a) 7a: Eigedom at stiftingar eller institusjoner som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten b) 7b: Bygningar av historisk verde. 7) Eiendomsskatten skal betales i to terminer med forfall 31. mai og 12. desember. Det tilbys månedlig betaling av eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forutsatt bruk av avtalegiro. 8) Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatt skattevedtekter. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 46, Eiendomsskatteloven 2, 3, 4, 7a og 13 og Fosnes kommunes eiendomsskattevedtekter vedtatt 25. juni

35 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Budsjettrundskriv 2016 Knut Skreddernes m.fl. X Budsjettkommentarer helse- og Rønnaug Aaring omsorgsavdelingen. Budsjett 2016 og handlingsprogram I Visit Namdalen-søknaden for 2017 Midtre-Namdal - Bente Snildal X Rådmannens innstilling til budsjett 2016 og handlingsplan S Budsjett 2017 og økonomiplan med eiendomsskattevedtak 2017 I ØP hovedoversikter xlsx Namsos Kommune - Hallvard Wågheim I Budsjettinnspill til kommunene Kirken Namdal - Helge Lauvsnes I Beregningsgrunnlag Kirken Namdal - Helge Lauvsnes X Budsjettkommentarer oppvekst og Rønnaug Aaring kulturavdelingen. Budsjett 2017 I Melding om vedtak - Mnsk - Ingvill Dahl Handlingsprogram med økonomiplan , budsjett 2017 I Budsjett for kontroll og tilsyn Fosnes Kommune - saksprotokoll 023/16 kontrollutvalgets vedtak X Budsjettkommentarer, Teknisk avd. Budsjett 2017 Vedlegg: 1 Handlingsprogram , budsjett 2017 vedtatt utgave for Midtre Namdal samkommune 2 Budsjett for kontroll og tilsyn saksprotokoll 023/16 kontrollutvalgets vedtak Budsjettforslag 2017 for Midtre Namdal kirkelig fellesråd 4 Rådmannens innstilling til budsjett 2017 og handlingsplan for Fosnes kommune Saksopplysninger / vurdering Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til handlingsprogram og økonomiplan for perioden , samt forslag til eiendomsskattevedtak for Planen baserer seg på kommunens kjente økonomiske situasjon pr. dato, regnskap og årsmelding for 2015, revidert budsjett for 2016 og sentrale signaler fra regjeringen gitt i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet for Rådmannens kommentarer til budsjettforslag er tatt inn i selve budsjettdokumentet og det vises til dette for nærmere detaljer omkring budsjettet. 35

36 I henhold til kommunelovens regler skal formannskapets innstilling til budsjett kunngjøres og legges ut til offentlig ettersyn i 14 dager før behandling i kommunestyret. Selve budsjettvedtaket omfatter kun budsjettskjema 1A (inntekter i bevilgningsbudsjett drift), budsjettskjema 1B (årets bevilgning drift) og budsjettskjema 2A/2B (årets investering). Forslag til eiendomsskattevedtak er i henhold til vedtak gjort av Fosnes kommunestyret 26. juni 2015 om iverksetting av generell eiendomsskatt i Fosnes kommune fra og med skatteåret Rådmannen tilrår at forslag til årsbudsjett for 2016 og handlingsplan for , samt forslag til eiendomsskattevedtak vedtas som fremstilt. 36

37 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Vedtatt Dato

38 Handlingsprogram med økonomiplan Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Organisering Utviklingsoppgaver i MNS Befolkningsutvikling i MNS Rammebetingelser Politikk og administrasjon Skatteoppkreveren IT drift og IT infrastruktur Lønn og regnskap Barnevern Kommuneoverlege og legevaktsordninger NAV Utvikling Miljø og landbruk Pedagogisk psykologisk tjeneste Nye driftstiltak og innsparingstiltak Investeringstiltak i planperioden Finansiering Økonomiske oversikter

39 Handlingsprogram med økonomiplan Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Fra 2014 ble samkommunen vedtatt å være den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet, men nå har Stortinget vedtatt å fjerne samkommunehjemmelen i kommuneloven. Samkommunen må derfor oppløses innen Kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos har vedtatt å slå seg sammen fra samme dato. Arbeidet med avviklingen av MNS vil starte høsten 2016 og bli den store plansaken i Selv om samkommunen både vil og må bli involvert i arbeidet med oppløsningen, er det de Nye Namsos og Overhalla kommuner som har ansvaret for det som skal avløse samkommunen som organisasjonsmodell. Dette dokumentet beskriver mål og strategier for de ulike ordningene i samkommunen, samtidig som årsbudsjett og økonomiplan er presentert. Planen består av 2 deler: En tekstdel som beskriver de ulike ordningene, både i forhold til nåsituasjon og i forhold til mål og strategier framover. Den andre delen består av årsbudsjett og økonomiplan for perioden Alle tall er presentert på rammenivå pr. ordning. Det er samkommunestyret som vedtar budsjettrammene pr. ordning, mens kommunestyrene vedtar sum ramme til samkommunen. Det er i samarbeidsavtalen gitt en ramme for lån MNS. Denne rammen vil for 2017 ikke bli overskredet. Låneopptaket skal brukes til IKT infrastruktur. I tiden fram til at samkommunen skal oppløses, vil MNS ha fokus på tilpasning og utvikling av driftsoppgavene som er lagt til MNS. Av nye og pågående prosjekter kan nevnes at MNS skal starte utredning om etablering av skuterløype for rekreasjonskjøring, og det er foreslått at skogpådriverprosjektet skal forlenges med nye 3 år. Arbeidet med utvikling av legevaktsamarbeidet startet i 2015 og skal fortsette også i Forslag om fastansatt 100% legeressurs knyttet til MNS-legevakt og LINA er innarbeidet i budsjettet i Arbeidet med oppløsning av samkommunen vil starte i Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, endring i pensjonspremie og personalforsikringer, husleieøkninger for PPT og barnevern og økning i utgifter til lisenser. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på øvrige driftsutgifter. Tiltaksbudsjettene er fastsatt med bakgrunn i estimert forbruk i 2016, og for barnevernet en vurdering av utviklingen av antall barn under omsorg. Det er ikke gitt kompensasjon til barnevernet for økning i kostnader knyttet til barnevernvakt som følge av utvidet åpningstid. Stillingen ved MNS utvikling som har vært holdt vakant de siste 3 årene aktiveres igjen. Det er lagt inn innsparingstiltak på flere områder. Økt salg av tjenester og reduksjon i politisk aktivitet utgjør til sammen en I tillegg er det lagt inn et ytterligere innsparingskrav på som MNS må arbeide med å finne dekning på i løpet av året. MNS dekker dermed opp alle forslag til nye tiltak med innsparinger. Økningen i rammen skyldes konekvensjusteringer. 39 2

40 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedmålsettinger for Midtre Namdal samkommune Formålet med samarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen og er to-delt: 1. Sikre tjenester med riktig kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggerne i Midtre Namdal 2. Etablere en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal. Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 3 Organisering 3.1 Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Midtre Namdal samkommunestyre har i 2016 vært ledet av ordfører i Fosnes Trygve J. Sandvik med ordfører i Namsos Arnhild Holstad som varaordfører. Etter samarbeidsavtalen skal ordfører i Namdalseid ta over som ordfører i MNS fra (eller så snart samkommunestyret har konstituert seg). Varaordfører blir fortsatt ordfører i Namsos. Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg som ledes av Per Arve Lie fra Namdalseid kommune. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer alle med

41 Handlingsprogram med økonomiplan medlemmer valgt blant samkommunestyrets medlemmer. Komité næring, miljø og landbruk ledes av Trond Petter Ristad fra Overhalla. Komité plan og økonomi ledes av samkommuneordføreren. Komité barn, helse og velferd ledes av Kjersti Tommelstad fra Namsos. 3.2 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. I tillegg har samkommunen ansvar for felles sentralbord for Midtre Namdalskommunene. Denne oppgaven opereres av Namdalseid kommune på vegne av samkommunen. Fra 2014 har Midtre Namdal samkommune vært arbeidsgiver for alle ansatte i samkommunale virksomheter med unntak av NAV-leder som MNS har felles med staten og som er ansatt i staten. 4 Utviklingsoppgaver i MNS 4.1 Plan for avvikling av samkommunen Samkommunen skal oppløses innen MNS har anbefalt at samkommunen består inntil den nye kommune er etablert for å unngå en mellomfase med en 4 parts vertskommuneløsning for de virksomhetene som kommunene fortsatt skal samarbeide om før nye vertskommuneavtaler igjen må skrives etter Det som skal komme etter samkommunen er kommunenes ansvar, men det er naturlig å se for seg at utredningen starter i samkommunen på mandat fra samkommunestyret, før saken oversendes til kommunene til behandling og vedtak. Flere spørsmål må avklares: Organisatoriske spørsmål: o Skal samarbeide om 10 virksomheter fortsette, og eventuelt med hvilken organisering o Hvordan skal medinnflytelse og medbestemmelse for samarbeidskommunene ivaretas i vertskommuneavtalene o Skal regionen erstatte den regionalpolitiske samarbeidsarenaen som samkommunestyret har vært Arbeidsrettslige spørsmål: o Forholdet til de ansatte og deres ansettelsessikkerhet ved en virksomhetsoverdragelse o Ansatteinvolvering Juridiske og økonomiske spørsmål: o Ansvar for innhold i og konsekvenser av vedtak fattet av samkommunen 41 4

42 Handlingsprogram med økonomiplan o Fordeling av verdier og gjeld o Avtale om merutgifter og forpliktelser som oppløsningen av samkommunen vil medføre (pensjonsforpliktelser, arbeidsavtaler, leieavtaler, lisenser osv.) Det legges fram egen sak om avviklingen av samkommunen i november 2016 som vil gi mandat for arbeidet for MNS i Etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring Samkommunestyret vedtok å starte opp en prosess med etablering av scooterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal i sak 30/16. Arbeidet skal bygge på det forslaget til trasé som ble behandlet i 2013 og hovedsakelig gå etter ubrøyta skogsbilvei i kommunene Namdalseid, Namsos og Overhalla. 4.3 Skogpådriverprosjektet i Namdal MNS har deltatt i et samarbeidsprosjekt i Namdalen de siste 3 år. Det er nå laget et oppfølgingsprosjekt i nye tre år som har følgende målsettinger: Økt innsats i skogen med sikte på økt produksjon, bedre kvalitet og god økonomi Videre satsing på infrastruktur, skogsvegbygging- og opprusting Etablere en utviklingsarena for skognæringa i Namdalen Bidra med etablering av nye skogressursoversikter og skogbruksplaner Skape aktivitet og få fram jobb til ungdom, nye landsmenn og andre Prosjektet behandles som egen sak samkommunestyrets møte i november Legevaktsamarbeidet i Namdal Samkommunestyret vedtok i sak 2/16 å fortsette utviklingsarbeidet for legevaktsamarbeidet i Namdal. Dette arbeidet vil fortsette inn i Prosjektet har følgende målsettinger: Konsekvenser av ny akuttforskrift for kommunene i Namdalen i forhold til legevakt Felles løsning av kompetanseutfordringen omulig behov for samarbeid om bakvaktsordninger okrav til utstyr i legevakt omulig samarbeid om rekruttering Utvikling av felles prosedyreperm som også inkluderer samhandling med kommunale ø-hjelpsenheter Utredning om mulig utvidelse av legevaktsamarbeidet på ettermiddag mellom MNS og kommuner i Indre Namdal Nye permanente lokaler for interkommunal legevakt ved Sykehuset Namsos Bruk av ny kommunikasjonsteknologi Forslag om en fastansattressurs knyttet til legevakt som svar på deler av utfordringene i pkt. 1 i målsettingene legges fram i dette handlingsprogrammet. 42 5

43 Handlingsprogram med økonomiplan Befolkningsutvikling i MNS 5.1 Innledning Folketallet i hver kommune danner en viktig del av grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS. Alle ordninger unntatt Miljø og landbruk har en fastandel som fordeles med like deler mellom kommunene. Alle disse unntatt PPT fordeler det resterende etter folketall. PPT fordeler resterende etter elevtall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene med 25 % etter innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettene for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. 5.2 Befolkningsutvikling i Midtre Namdal MNS området har hatt en befolkningsøkning med 3,1% fra 1998 til Namsos kommune har økt mest (6,3%), men utviklingen siden sommeren 2015 har vært negativ. Overhalla kommune har snudd en negativ trend fra 2005, og siden da hatt den beste befolkningsutviklingen (samlet 5,3% økning). For Midtre Namdal samlet betyr den svake befolkningsutviklingen i Namsos at regionen som helhet har nullvekst. Midtre Namdal samkommune har innbyggere pr Tabellen viser fordelingen av folketallet mellom kommunene. Prosentvis Innbyggertall andel av Kommune pr MNS 1703 Namsos , Namdalseid , Overhalla , Fosnes 630 3,3 MNS ,0 Sammenlignet med Norge og Nord- Trøndelag er befolkningsutviklingen i MNS svært svak. Namsos kommune utgjør alene 68,1 % av befolkningsgrunnlaget i samkommunen. 43 6

44 Handlingsprogram med økonomiplan Rammebetingelser 6.1 Deflator Statsbudsjettet 2017 bygger på en kommunal deflator på 2,5 % Deflator 3,30 3,0 3,0 2,7 2,5 Lønn teller knapt 2/3 i deflator og andelen har vært stabil de siste 2 årene. Konkret for ordningene i MNS er det beregnet en gjennomsnittlig lønns- og prisvekst på 2,5%. 6.2 Sosiale kostnader Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon: KLP 12,0 % (14,0 % med ansattes andel) Arbeidsgiveravgiften er beregnet med 5,1 % Avsetning til feriepenger er beregnet med 12 % 6.3 Pensjon Samkommunen ble etter vedtak i Samkommunestyret og kommunestyrene i eierkommunene selvstendig arbeidsgiver for sine ansatte fra Det er etablert kundeforhold mellom MNS og KLP, og pensjonspremie er beregnet ut ifra aktuarberegning, budsjett 2017 fra KLP. Det er etablert en ordning med ettårig amortisering av premieavvik. Reguleringspremien er lav for MNS, som følge av få pensjonister og lave pensjonsforpliktelser. Vi ser imidlertid at forpliktelsene øker, og vil gradvis normalisere seg som følge av at forpliktelsene øker. I budsjettet for 2017 er det avsatt 1% økning i pensjonskostnadene for MNS. Dette i tråd med budsjett fra KLP. 6.4 Tjenestesalg Samkommunen vil kreve refusjon av kostnadene fra medlemskommunene, mens det vil være tjenestesalg til andre kommuner. Det selges ulike tjenester til kommunene Flatanger, Osen, Høylandet, Lierne, Røyrvik og Namsskogan. I beregningen av tjenestesalget er det tatt utgangspunkt i gjeldende refusjoner i 2016, justert for deflator og eventuelle korrigeringer for økte kostnader knyttet til investeringer og drift på de ulike ordningene. I planperioden er alle kostnader og inntekter framskrevet flatt fra Investeringer Låneopptak Samkommunestyret har anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ifølge samarbeidsavtalen ligge innenfor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 % av samkommunestyrets sum driftsinntekter. Låneopptaket i planperioden ligger innenfor denne rammen Renteforutsetninger Det er forutsatt en gjennomsnittsrente på 1,8 % for Dette rentenivået er beregnet ut i fra reell rente som MNS har på sine lån. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske 44 7

45 Handlingsprogram med økonomiplan utviklingen i Norge for perioden 2016 til MNS har en beskjeden låneportefølje, og er dermed skjermet i stor grad for svingninger i renten Kalkulatorisk renter og avskrivninger Det er IT som har foretatt investeringer. Belastningen av kalkulatoriske renter og avskrivninger er derfor fordelt med 50 % likt på kommunene og 50 % etter folketall. Dette er samsvarende med fordelingsnøkkelen mellom kommunene på IT området. 6.6 Overskudd/underskudd Samkommunens regnskap gjøres opp i balanse i forhold til at deltakerkommunene får tilbakebetalt eller får krav om tilbakebetaling ved henholdsvis over-/underskudd i regnskapsåret. 6.7 Rapportering Lederne for de ulike ordningene rapporterer til administrasjonssjefen. Det skal rapporteres månedlig både på økonomiske avvik mellom budsjett og regnskap, aktivitet og nærvær. Det utarbeides tertialrapporter som skal behandles i samkommunestyret. Samkommunestyret oversender disse til deltakerkommunene. Rapporteringen skjer i henhold til egen rapporteringsplan for samkommunen. 6.8 Budsjettendringer Administrasjonssjef er delegert myndighet til å justere budsjettene innenfor samme KOSTRA funksjon Samkommunestyret vedtar budsjettendringer mellom ordningene Tiltaksbudsjettet innenfor barnevern og NAV justeres med økte rammer fra samkommunestyret og kommunene 7 Politikk og administrasjon 7.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Området omfatter: Politiske styringsorganer og revisjon Administrasjonssjefens kontor Kjøp av interne tjenester Felles sentralbord 7.2 Status drift MNS har fra 2014 vært arbeidsgiver for eget personale. Partssammensatte utvalg og verneombudsordning er etablert og i funksjon. MNS kjøper personaltjenester i Namsos kommune. Erfaringene med felles sentralbord er fortsatt svært positive. Samkommunen er blitt en stabil driftsorganisasjon. Utviklingsoppgavene har naturlig nok blitt mindre med vedtak om fjerning av samkommunehjemmelen. Administrasjonssjefen har vært og vil fortsatt bli involvert i kommunereformarbeidet. 45 8

46 Handlingsprogram med økonomiplan Hovedutfordringer i planperioden Avvikling av samkommunen med å arbeide fram et godt beslutningsgrunnlag for kommunene, samt å ivareta ansatte, organisasjon og tjenesteproduksjon i omstillingsprosessen blir hovedutfordringen i planperioden. 7.4 Mål og strategier Deltakerkommunene har følgende hovedmål for samkommunen: Utvikle helhetlig politisk styring av det interkommunale samarbeidet Bedre den regionale utviklingskraften i Midtre Namdal Oppnå riktig kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne Utvikle effektive interne tjenester for deltakerkommunene Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bistå deltakerkommunene med å løse lokale oppgaver gjennom formelt og uformelt samarbeid Utvikle kompetente, attraktive og robuste fagligmiljøer Ha beredskap for å møte nye utfordringer 8 Skatteoppkreveren 8.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Skatteoppkreverkontoret i Midtre Namdal har ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger, Fosnes og Høylandet, Lierne og Røyrvik. Skatteoppkreverkontoret har ansvar for: Innkreving av skattetrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt, resterende skatt forskuddsskatt og restskatt Føring av skatteregnskapet Informasjon til og kontroll av arbeidsgivere Skatteoppgjør/avregning 8.2 Status drift Kontoret bestreber å tilfredsstille skatteetatens krav til innfordring og arbeidsgiverkontroll. Kontoret vil også utføre arbeidsgiverkontroll for kommuner som har egen skatteoppkrever. Foreløpig så har Namsskogan kommune underskrevet avtale på framtidig arbeidsgiverkontroll. 8.3 Hovedutfordringer i planperioden For at tillagte oppgaver skal utføres på en best mulig måte, er det behov for både intern og ekstern oppdatering/opplæring. Tiltak for å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse er derfor et prioritert område i 2016/2017. I tillegg til ordinære kurs tar to personer spesialutdanning. En spesialstudie i arbeidsgiverkontroll ved Politihøyskolen i Stavern, og en 46 9

47 Handlingsprogram med økonomiplan fullfører studie for å bli autorisert regnskapsfører. Begge disse studiene har stor betydning for å utføre arbeidsgiverkontrollen på en profesjonell måte. 8.4 Mål og strategier Skatten skal betales til rett tid Brukerne skal få god service Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi og gi korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og ajour 8.5 Nye og endrede tiltak I 2015 tok kontoret i bruk nytt saksbehandlingssystem i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen. På sikt vil vi anta at systemet bidrar til at arbeidsgiverkontrollen vil bli utført på en mere profesjonell og effektiv måte. I 2016 har kontoret blitt medlem av skattepatruljen som er et prosjekt i regi av Skatteetaten. Patruljens oppgave er å bekjempe svart økonomi. Bygg- og anleggsbransjen er et prioritert område, og som medlem av skattepatruljen vil skatteoppkreveren være mere synlig ute på byggeplasser. 9 IT drift og IT infrastruktur 9.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet IT MNS har som hovedoppgaver drift, vedlikehold og implementering av IT infrastruktur/kommunikasjonsløsninger i kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla og har bistått med drift av kvalitets- og avvikssystemet i kommunene. Avdelingen har gitt rådgiving/veiledning samt bistått med drift og revisjon av kvalitets- og avvikssystemene til øvrige kommuner i MNS- samarbeidet frem til september Kvalitets- og avvikssystemet er nå overført til personalavdelingen i Namsos sammen med ett årsverk. Deler av tjenesten budsjetteres i den enkelte kommunes budsjett. Alle personalressursene er budsjettert i den enkelte kommune, med refusjon fra MNS for deler av stillingene. Driften av løsningene skjer i fellesskap med IKT- personell ansatt i Namsos, Namdalseid og Overhalla kommune. Namsos kommune selger ressurser til Fosnes, Flatanger, Overhalla og IT MNS, Overhalla og Namdalseid selger ressurser til IT MNS. MNS har ingen egne IT-ansatte. IT MNS selger drift og support av IKT- løsninger til medlemskommunene i MNS pluss Flatanger og Høylandet kommune. 9.2 Status drift Tjenesteproduksjon Omfang 2012 Omfang 2013 Omfang 2014 Omfang2015 pr. pr pr pr Brukere i det administrative nettverk Elever i grunnskole

48 Handlingsprogram med økonomiplan Brukerhenvendelser registrert i supportsystem Nye 3962 Løste 3791 SMS- resetting av passord 1102 Backlog 297 Personalressurser pr Årsverk 2012 Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 IT MNS totalt Hovedutfordringer i planperioden IT MNS har sett at de enkelte kommuners beslutning i forhold til kommunereformen vil innebære betydelige utfordringer. Det er for øyeblikket uklart hvilken løsning en fremtidig driftsform vil ha, og hvilke kommuner som fortsatt skal driftes. Rullering av IKT-strategien har vært utsatt fordi det er av vesentlig betydning å klarlegge hva man skal planlegge for. IT/MNS har derfor valgt å på kort sikt planlegge for en fortsatt drift i samme driftsform som dagens. Imidlertid er det utfordringer som ikke kan vente; Eksisterende lisensavtaler med Microsoft utløper i juni og juli 2017 Beslutningen om å ta i bruk Office365 må iverksettes i gjeldende lisensavtale Kartlegging av implikasjoner en mulig adskillelse av kommunene vil innebære må gjennomføres, både i forhold til driftsmiljø og programvare Fremtidig finansieringsform må utredes Eksisterende intranettløsning og SharePoint- løsning må få en ny løsning med innføring av Office365 IT MNS har ikke hatt en personellutvikling som står i forhold til økte oppgaver. Nye tiltak som krever økt innsats fra IT iverksettes uten at dette kompenseres. Manglende fokus på felles strategi i MNS resulterer i at IT-avdelingen må fordele sine ressurser på flere oppgaver og løsninger. Det er et faktum at volumet av utstyr som knyttes til IT- løsningene har vært eksplosiv, og dermed har også behovet for bistand økt betydelig. IT- avdelingen har i tillegg i økende grad blitt en viktig ressurs i svært mange prosjekter og anbudsforespørsler. Man har erfart i økende grad at vår sikkerhet har møtt utfordringer knyttet til angrep fra datakriminelle. IT MNS har i denne sammenheng lagt en strategi for å minske konsekvenser av et angrep, særlig i forhold til krypteringsprogrammer. Man vil imidlertid aldri kunne sikre seg mot et utbrudd, bare begrense konsekvensene. Vi tror at datakriminalitet med løsepenger, utpressing og skadeverk vil øke og blir mer raffinert i årene som kommer. Mobiltelefoni og mobile enheter med tilknytning til de kommunale tjenester er i sterk økning, og krever betydelig økt innsats fra IT- tjenesten. Et stadig tilbakevendende tema er lagringsstruktur for brukerne. Det er ikke tatt en overordnet beslutning om lagringsstruktur for MNS, og det er derfor høyst ulik praksis for lagring. IT MNS anser at dette innebærer risiko i forhold til informasjonssikkerhet, særlig knyttet til 48 11

49 Handlingsprogram med økonomiplan integritet og tap av data. Mange lagrer informasjon til områder hvor det ikke tas backup. Filer fins i flere versjoner. Data lagres i ulike skyløsninger. Mangelfull lagringsstrategi vil kunne gi økte konsekvenser ved dataangrep. IT MNS anser at utrulling av Office365 vil forenkle og forbedre håndtering av informasjon, og gi bedre sikkerhet og redusert sårbarhet. Det vil også forenkle arbeidshverdagen til brukerne av dataløsningene. IT MNS er også opptatt av at internkontrollen ikke er godt nok ivaretatt. Dette gjenspeiler seg i brukeroversikter, brukerkatalogen, telefonlistene, utlevert utstyr, rettighetsstyring og mer. 9.4 Mål og strategier Hovedstrategi fra eksisterende IKT- strategiplan. Det skal være felles programvare i kommunene i Midtre Namdal samkommune o Alle innkjøp av programvare skal koordineres og følge felles utarbeidete retningslinjer og standarder, og skal skje i henhold til anskaffelsesrutinene o For å forenkle transport av data mellom systemer er det krav om at åpne standarder skal benyttes Teknisk driftssenter skal være plassert i Namsos o For kontinuerlig drift og av sikkerhetshensyn skal det være to separate løsninger på to ulike lokasjoner o Det skal være to ulike kommunikasjonsveier fra driftssentrene Det skal etableres standarder for valg av teknisk brukerutstyr som rulleres årlig. Dette omfatter: o PC er, stasjonære og bærbare o Nettbrett og tablet-pc er o Tynne klienter o Smarttelefoner/mobilterminaler o Skrivere/utskriftsløsninger o Operativsystem til teknisk utstyr IKT- medarbeiderne er en felles ressurs som drifter løsningene, beslutter standarder, utarbeider retningslinjer for IKT- driften, vedlikeholder informasjonssikkerhetshåndboken og rullerer IKT- strategien årlig Rullering av IKT- strategien skal innarbeides i kommunenes årshjul, og gis en tilpasning som sammenfaller med årsmelding, budsjett og økonomiplan Alle fagprogrammer skal ha en programansvarlig. Programansvarlig er den fagperson som opptrer som eier av fagprogrammet, og som er kontaktpunkt for brukergrensesnitt, bestiller overfor leverandør og bestiller tekniske tjenester hos IT MNS. Programansvarlig er den som attesterer på faktura knyttet til programmet for vedlikehold og utførte tjenester. Dialoggruppene for administrasjon, oppvekst og helse/omsorg opprettholdes, og bidrar med evaluering og rullering av IKT- strategi IKT- løsningene påvirker vårt miljø. MNS skal gjennom sin IKT- strategi fremheve de positive og redusere de negative sider ved bruk av IKT- løsninger. o Positive miljøpåvirkninger - Redusert papirforbruk 49 12

50 Handlingsprogram med økonomiplan Redusert transport og reisevirksomhet o Negative miljøpåvirkninger - Økt strømforbruk - Økt forbruk av naturressurser - Avfallsproblem MNS skal i sin strategiplan for IKT ta utgangspunkt i statlige føringer for kommunenes IKT- løsninger, og benytte KS- veilederne for ekommune. IKT- strategiplanen skal rulleres, og i en rullert plan må man ta utgangspunkt i at samkommunen skal opphøre. Dette innebærer at det må etableres en strategi for hvilke løsninger en ny IT- avdeling skal tilby og hvilken relasjon man skal ha til organisasjoner som skal motta tjenester. IT MNS vil i ny strategi og målsetting fokusere på følgende: Samkommunen skal opphøre, og IT- tjenestene må finne en ny organisasjonsform Finansiering av IT- tjenestene; hvordan sikre at IT- tjenesten disponerer ressurser som står i forhold til volumet av brukere, utstyr, lisenser og infrastruktur IT har som målsetting og anbefaling at skybaserte tjenester velges der det er mulig og ansees trygt nok IT skal ha en solid teknisk infrastruktur som sikrer at man er operativ på kritiske løsninger om skyforbindelsen brytes IT skal oppfattes som en seriøs og sikker leverandør IT ønsker å samhandle med tilsvarende organisasjoner for å styrke kompetanse og muliggjøre utnyttelsen av lokal infrastruktur på en bedre måte Informasjonssikkerhetsarbeidet skal intensiveres, og gis en tilpasning til nye personvernregler som trer i kraft fra mai 2018 I løpet av 2017 gå over til Office365 for alle brukere. Noe som gir bedre kontroll med lagring og deling av dokumenter og filer, reduserer lokal lagring, muliggjør at alle ansatte kan lese epost hjemme og på telefon, og få tilgang til hjemmeområdet i skyen fra personlig datautstyr. Etablere en ny portal for enklere oversikt over aktuell informasjon og dialog, og utgangspunkt for kobling til fagsystemer Fremtidig struktur for brukerkatalog og tilhørighet; vurdering av mulig sammenslåing av brukerkatalog og tennant for administrasjon- og skolenett 9.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Eksisterende lisensavtale med Microsoft utløper i Prisene i avtalen har vært låst på nivå, og en fortsettelse av avtalen vil måtte ta høyde for prisstigningen i de 3 årene avtalen har vart. Normalt er det anslag på en prisvekst på 15 20%, men i denne perioden har man hatt en situasjon hvor kronekursen er svekket mot dollar, hvilket meget sannsynlig vil innebære minimum 20% prisvekst. Det foreslås at det budsjetteres med kr ,-, så får man komme tilbake med mer eksakte tall når ny avtale foreligger

51 Handlingsprogram med økonomiplan Nye og endrede driftstiltak IT MNS har behov for å få tilført personellressurs for å imøtekomme økt driftsvolum og økte forventninger. Det foreligger derfor forslag fra IT-sjefen om delfinansiering av 30% årsverk som skal tilsettes i Namsos kommune. Det er ikke funnet plass til tiltaket i budsjettforslaget. Det er videre foreslått et tiltak for å redusere risiko for angrep av skadelig programvare. 9.7 Investeringstiltak Kjøp av lisenser for utvidelse av kontroller for trådløst nettverk er satt opp som investering. MNS og kommunene har brukt opp de lisensene som ligger inne, og har ansett at behovet er 50 nye. Anskaffelsen koster kr ,-. Det er behov for å gjennomføre utbytting av switcher på lokasjoner i MNS. MNS har mange switcher som ikke tilfredsstiller dagens krav for sikkerhet og hastighet. Det er med dagens kostnadsbilde estimert at utbyttingen vil koste kr ,- i Dette kommer som tillegg til økonomiplanens vedtak om kr ,- til IT infrastruktur. 10 Lønn og regnskap 10.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Lønn- og regnskapsavdelingen i Midtre Namdal Samkommune (MNS L/R) har ansvaret for føring av regnskap, innfordring av kommunale krav og avgifter, og kjøring av lønn for kommunene Namdalseid, Fosnes, Namsos og Overhalla. I tillegg selger kontoret tilsvarende tjenester til Høylandet kommune. Kontoret selger lønnstjenester til Flatanger kommune, og økonomisjeftjenester for Fosnes kommune gjennom vertskommuneløsninger. Enhetsleder er økonomisjef for MNS Status drift MNS L/R er samlokalisert med kontor i Namsos. Avdelingen har 15,6 årsverk fordelt på 16 ansatte. Kontoret har stabil tjenesteproduksjon på tjenesteområdene og driver utviklingsarbeid med tanke på effektivisering av oppgaver både ved kontoret og ute i kommunene Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen i planperioden vil fortsatt være å levere tilfredsstillende tjenester til lavest mulig pris ovenfor samarbeidskommunene. Konsekvensen av kommunereformen, sammenslåing av kommuner og avvikling av MNS vil også være viktige arbeidsområder i planperioden Mål og strategier MNS L/R skal være utviklingsorienterte med tanke på å ta i bruk effektive og gode verktøy innenfor økonomi- og regnskapsområdet. Det har vært foretatt investeringer i 2016 på en rekke fagsystemer for optimalisering av drift, både i avdelingen og ute hos kommunene. Investeringene forventes fullt implementert i løpet av 2017 og forventes innspart gjennom effektivisering i drift. Det er en uttalt målsetning å skape et robust fagmiljø, og redusere sårbarheten innenfor tjenesteproduksjonen til et minimum. For å få til dette vil det være aktuelt å utvide arbeidsområdene med tanke på salg av tjenester som ikke omfattes av de 51 14

52 Handlingsprogram med økonomiplan ordinære leveransene til eierkommunene. Salg av tjenester til Høylandet og Flatanger og Fosnes kommuner er eksempler på dette. Arbeidstakerne er vår viktigste ressurs i denne sammenhengen, og kompetente ansatte vil i så måte være en kritisk suksessfaktor Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Det foreslås ingen konsekvensjusteringer utover normal lønnsøkning i økonomiplanperioden. Innsparing på kr ,- vedtatt i gjeldende økonomiplanperiode er hensyntatt i budsjettforslaget. I tillegg er det lagt inn innsparinger som følge av økt salg av tjenester. 11 Barnevern 11.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Midtre Namdal samkommune barnevern er en felles interkommunal ordning for kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. MNS er vertskommune for Flatanger kommune på barnevernsområdet. Hovedmål: Beskytte og verne barn mot oppvekstforhold som kan være skadelig for deres utvikling Sikre at barn får nødvendig hjelp til rett tid Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Tjenesten skal være ekstra oppmerksom på å utvikle god og forsvarlig kvalitet i alle ledd av barneverntjenestens oppgaver 11.2 Status drift I løpet av 2016 har MNS barnevern fått på plass en tydelig og godt organisert ledelsesstruktur, og tjenesten utøver god og effektiv målstyring gjennom en årlig virksomhetsplan. Sykefraværet er betydelig redusert, fra over 11% høsten 2015, til å ligge på under 3,5 % fra mars til september Pr september 2016 er fraværet på 3,1 %. Tabellen nedenfor gir noen nøkkeltall for tjenesten. Tilsynssaken overfor MNS kom som en konsekvens av uforsvarlighet i barneverntjenesten sine undersøkelser. Etter tilsynssaken i er det sett at de samme utfordringene har vært tilfelle i alle ledd av tjenesten sitt arbeid; fra undersøkelse, til hjelpetiltak og omsorgstiltak. Det vil fortsatt kreve store ressurser over tid å få alle tiltak og tjenester i en forsvarlig standard. Pr i dag er det spesielt behov for å forbedre tilsyn og oppfølging med barn i fosterhjem, og å planlegge, gjennomføre og følge opp barn med hjelpetiltak. Når det gjelder 52 15

53 Handlingsprogram med økonomiplan undersøkelser av barnevernssaker har tjenesten hatt en god utvikling siden Det har siden april 2016 ikke vært brudd på fristen på 3 måneder, og en regner med at dette målet skal holde i hele Status mottak av meldinger og gjennomføring av undersøkelser Undersøkelsesteamet har hatt seks ansatte i 2016, mot to-tre ansatte i Dette har ført til at et årelangt etterslep på undersøkelsessaker er tatt igjen. I andre halvdel av 2016 er det ikke fristbrudd på undersøkelser ved tjenesten Status igangsetting og oppfølging av hjelpetiltak Høsten 2016 er det ansatt flere saksbehandlere i midlertidige stillinger for å ta igjen etterslepet på tiltaksteamet. Dette har ført til: Alle barn har pr oktober fått tildelt en saksbehandler Arbeidet med å igangsette hjelpetiltak til barn og foreldre blir effektivisert, og antallet som venter på tiltak reduseres sakte, men sikkert Andelen av barn i hjelpetiltak som får utarbeidet tiltaksplan øker Et økende antall barn med vedtak om hjelpetiltak får sine tiltak evaluert og justert etter behov Barn som ikke har behov for tiltak får sin sak avsluttet Utfordringer som fortsatt er gjeldende: For liten kapasitet i tiltaksgruppa til å sette i verk tiltak som gir adekvat hjelp Familier som har vært motiverte på å motta hjelp mister motivasjonen pga lang ventetid Problematikk i familiene forverres i ventetiden. Tilliten til barneverntjenesten svekkes i noen av familiene når de må vente uforholdsmessig lang tid. Riktig dimensjonering av teamet i forhold til ressursbehov og det tjenesten har tilgjengelig Status oppfølging og tilsyn med barn med omsorgstiltak Noe bedret situasjon etter at en har valgt å øke personalressurs i teamet, ut over den ordinære stillingshjemmelen. Oppgavene øker, og det er fortsatt en del som gjenstår før forsvarlighet er oppnådd Siden årsskiftet har kommunene oppfølging/tilsyn med 9 flere barn. I alt 97 barn får tiltak i omsorgsteamet pr september 2016: - 47 barn under omsorg - 9 barn frivillig plassert i fosterhjem - 26 ungdommer i alder mellom år får ettervernstiltak - 9 enslige mindreårige asylsøkere med hjelpetiltak etter barnevernlovens 4.4 Prognose for 2016 er ca. 35 barn som har hatt sin sak behandlet i fylkesnemnd/tingrett eller Lagmannsrett, eventuelt i flere av instansene samme år. Barneverntjenesten har pr i dag ikke god nok oppfølging og tilsyn overfor alle barn under omsorg/frivillig flyttet i fosterhjem. Det er mange års etterslep å ta igjen, og en vet ikke pr i dag godt nok om hvordan alle omsorgsplasserte barn har det. Det er en klar målsetting å få prioritert bedre oppfølging og tilsyn overfor hvert av barna

54 Handlingsprogram med økonomiplan Andre forhold Det er stor optimisme og mye engasjement i personalgruppa. Det er rekruttert mange nye medarbeidere i løpet av ett år og blant disse er halvparten nyutdannet. Det krever stor grad av veiledning og oppfølging fra ledelsesteamet og kolleger i tjenesten til enhver tid. Tjenesten har hatt en positiv utvikling på sykefraværet som ser ut til å ha stabilisert seg mellom 3-4%. Nestleder starter 17. oktober etter å ha vært vakant i 1 år. Uavklart nestlederfunksjon har lagt stort press på lederfunksjonen over tid. Tjenesten har pr oktober 2016 ansatte i alle stillingshjemler, dette har ikke vært tilfellet for hele året. Det viser deg å være store utfordringer med å rekruttere kompetanse med erfaring fra kommunal barneverntjeneste. Barneverntjenesten ble i mars 2016 med i barnevernvakta i Nord-Trøndelag. Dette har ført til mindre arbeidspress i helgene og forbruket av overtidstimer har gått ned ved tjenesten. Erfaringene fra 9 måneder med barnevernvakt er positive. Barnevernvakta ønsker på kort sikt å utvide sin åpningstid fra klokken 15:00 på fredager og til klokken 09:00 på mandager. Dette vil føre til økte kostnader med minimum pr år for MNS selv om flere kommuner nå er blir med i ordningen og at kostnadene dermed blir delt på flere. Dette skyldes hovedsakelig bortfall av statstilskudd til ordningen. Tjenesten har noen oppdrag som må utføres etter ordinær kontortid i ukedagene. Det gjelder i første rekke akutte vurderinger som må foretas, men også enkelte planlagte oppdrag i heimer som må skje på ettermiddagstid. Eksempel på dette er kontrolltiltak i heimer med rusproblematikk. Reiser til enkelte fosterhjem fordrer også kvelds- og ettermiddagsarbeid. MNS inngår sammen med kommunene Levanger og Steinkjer i piloten «Akutten-prosjektet» sammen med BUP og Bufetat. Prosjektet har som mål å gi et felles akuttilbud fra psykisk helsevern og barnevern når det er hensiktsmessig for barn i en akutt situasjon. Prosjektet er utvidet til også å gjelde poliklinisk tilbud gjennom BUP Namsos. Tjenesten inngår i to forskningsprosjekt; «Familien i fokus» og «Skoleprosjektet». Dette medfører blant annet kompetanseheving til tjenesten og samhandlingsaktører, og større kunnskap om hvilke tiltak som virker. Tjenesten deltar også i NAV/barnevernsprosjekt sammen med NAV for å bedre forholdene for familier med behov for tiltak i begge tjenester Hovedutfordringer i planperioden Sammenlignet med andre kommuner kan en forvente en aktivitetsvekst på barn under omsorg. Det forventes fortsatt høyt nivå i 2017, med en sannsynlig gradvis nedtrapping av aktivitetsøkningen i planperioden og at en vil komme på nivået til andre sammenlignbare kommuner ved utløpet av Tilstrekkelig bemanning/kompetanse i forhold til aktivitetsnivå Fortsatt fokus på god kvalitet og effektiv drift av tjenesten Stabilisering av bemanning over tid Realistiske budsjett for å imøtekomme aktivitetsveksten i tjenesten. Det forventes en generell aktivitetsvekst i tjenesten som vil føre til høyere utgifter på tiltaksbudsjettet da i hovedsak gjeldende for tiltak utenfor hjemmet. De siste fem årene har det vært en økning på gjennomsnittlig 3 mill. pr år på tiltak utenfor hjemmet. Med overtakelse av omsorg for 54 17

55 Handlingsprogram med økonomiplan barn pr år vil en nå et nivå tilsvarende Steinkjer kommune ved utløpet av planperioden. Kontorlokalitet. Barneverntjenesten har ikke egnet lokaler for sin virksomhet i dag. I planperioden må dette problemet løses. Viser til sikkerhetsvurderinger som er foretatt i 2015 for AMU. Utføre kvalitativt og effektivt godt akuttarbeid utenfor tjenestens kontortid Videreutvikling av kompetanse gjennom interne fagopplæringsprogram og eksterne kurs Gi tilstrekkelig informasjon om barnevernets myndighet og mandat generelt til samarbeidsinstanser som barnehage, skole, helse og andre relevante instanser, slik at bekymring for barn blir meldt innen rimelig tid. En ser pr i dag at det er høy grad av alvorlighet før meldinger sendes barneverntjenesten Mål og strategier Fortsatt god styring gjennom virksomhetsplanlegging i tjenesten Barneverntjenesten skal ha en stabil og kompetent bemanning med forutsigbarhet for brukerne God kvalitet og effektiv drift gjennom kompetanseutvikling, ta i bruk effektive ITløsninger og fortsatt fokus på økt nærvær MNS barnevern skal ikke ha fristoversittelser begrunnet i interne forhold, system, kapasitet og kompetanse Hele tjenesten skal ha et bevist forhold til budsjett, og alle ansatte skal orienteres og inkluderes i budsjettprosess og regnskapsutvikling Fortsette videre med organisasjonsutvikling i tjenesten God kapasitetsutnyttelse og tilstrekkelig kapasitet for å følge opp aktive saker Implementering og aktivt bruk av internkontrollsystem Fortsatt fokus på rutineutvikling, mottak av nyansatte og rapporteringssystemet Best mulig utnyttelse av dagens kontorlokaler. Iverksette sikkerhetstiltak som er mulig i forhold til lokalene. Rapportering av avvik som følge av uegnede kontorlokaler. Ta del i en utvidelse av felles barnevernvaktordning i eget fylke Rekruttering og kompetanseutvikling aktiv bruk av kompetanseplan for tjenesten Redusere antall barn med vedtak om hjelpetiltak som ikke er iverksatt Alle barn med vedtak om forebyggende tiltak skal ha tiltaksplaner i 2017 Alle barn under omsorg skal ha omsorgsplaner i 2017 Det skal utvikles godt rapporteringssystem på oppføling av barn under omsorg Utvikle kapasitet og kompetanse i tiltaksarbeidet 11.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Med bakgrunn i en stadig økende andel av barn under omsorg, og en sammenligning med andre kommuner på lik størrelse og sammensetning, må en fortsatt regne med en økning av antall barn under barnevernets omsorg i planperioden. En ser også at de siste fem årene har det vært en økning i regnskapstall på budsjettområdet for MNS barnevern fra 2,5 mill til 3,5 mill pr år. En må også regne med at denne utviklingen vil fortsette i perioden med en gradvis utflating på sikt

56 Handlingsprogram med økonomiplan Nye og endrede driftstiltak Barneverntjenesten har de siste årene tatt et bevisst valg fra å sette inn høy andel av kompenserende hjelpetiltak, til å aktivt bruke tiltak som endrer samspill og struktur i familier (såkalte struktur/endringsretta tiltak). Pr i dag foreligger det lite forskning på hvilke tiltak som er mest ideelle i hvilke situasjoner, samtidig som detter et vanskelig felt å forske på. Barneverntjenesten i MNS har tradisjonelt satt inn høy andel kompenserende tiltak som har vist deg å være lite nyttige for barn og familier på sikt, ut over det å gi barn mulighet til adspredelse og opplevelser. Hvert barn og hver familie er unik, og det å «skreddersy» løsninger i perioder er en vei å gå for å endre barnets omsorgsforhold godt nok. Gjennom å veilede i familier ved bruk av ulike samtalemetoder og tilnærming ser en at det er mulighet for å kunne oppnå mere varig endring i barnets omsorgssituasjon. Dette arbeidet forutsetter godt kompetente tiltakskonsulenter og miljøarbeidere for å kunne gjennomføre slike tiltak. Pr i dag har MNS barneverntjeneste 3 fast ansatte tiltakskonsulenter, og 3 som leies inn på heltid i 6-måneders engasjement. Selv med 3 innleide i inntil 100 % er det ikke tilstrekkelig, og pr 1. oktober er 30 barn på «venteliste» for at familien, foreldrene eller barnet skal få hjelp. Barneverntjenesten erfarer at vi mister god og erfaren kompetanse ved innleie i en begrenset periode på 6 måneder. Det er ønskelig å kunne beholde kompetanse lengre ved å igangsette et prosjekt som kan tilby engasjement i inntil 3 år for 3-6 ansatte. På den måte kan MNS opparbeide kompetanse gjennom bevisst kompetanseheving, og bli mere selvhjulpen framfor å kjøpe dyre tiltak utenfor MNS slik det er nødvendig i dag. Prosjektet kan finansieres innenfor eget budsjett, dersom det kjøpes tjenester fra andre i mindre grad. På sikt kan et slik prosjekt utvides til også å gjelde Indre og Ytre Namdal barneverntjeneste, dersom det kan tilføres ytterligere prosjektmidler Investeringstiltak IT-utstyr Datasystemet «Mobilt barnevern» gir tilgang til fagprogrammet «Familia» på nettbrett ved hjemmebesøk og ved annen reiseaktivitet. Dette vil føre til effektivisering og kvalitetssikring av dokumentasjonsarbeidet. I dag brukes ca. halvparten av hvert hele årsverk i barnevernet til forvaltningsarbeid som skrivearbeid, referat, planer og annen dokumentasjon. Ved overgang fra tynnklienter til bærbare PC er og doble skjermer til alle vil resultatet bli økt kvalitet og bedre effektivisering av hver enkelt sin arbeidstid Sikkerhetstiltak ved barneverntjenesten i MNS Tiltak i henhold til risiko og sårbarhetsanalysen som er gjennomført ved tjenesten våren 2015 medfører ny lokalitet i andre etasje. En forventer at de bygningsmessige kostnadene blir tatt med huseier. Flytting av tjenesten fra første/tredje til andre etasje i Familiens hus vil medføre investeringskostnader på inventar og utstyr i nye lokaler ut over dagens budsjett

57 Handlingsprogram med økonomiplan Kommuneoverlege og legevaktsordninger 12.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Kommuneoverlegen betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla (Midtre Namdal). I tillegg selges tjenester til Flatanger (unntatt folkehelsekoordinator) og Osen kommune. MNS er fra 2013 ansvarlig for både legevakttjenesten i Midtre Namdal inkl. Osen og Flatanger (MNS legevakt ettermiddag, kveld og helg) og LINA (Legevaktsamarbeidet i Namdalen) som omfatter alle Namdalskommunene (kl ). Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for begge legevaktsordningene samt faglig ansvarlig for Namdal Legevaktsentral (legevaktstelefon døgnet rundt) Beskrivelse av tjenesten organisasjonen Kommuneoverlegetjenesten skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Dette omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven Lov om etablering av og gjennomføring av psykisk helsevern 12.2 Status drift 2016 har vært et innovativt år med mange endringer. Kommuneoverlegen er kommet godt i gang med utviklingsprosjekt legevakt. Det er utfordringer for å kunne møte den nye akuttforskrften som gradvis skal innfases, men det arbeides systematisk for å løse utfordringene. Avdelingen har ansatte som står på og ivrer for sitt fag/fagområde. Det er arbeidet godt med oversiktsdokumenter folkehelse, og det er stabil drift i smittevernarbeid og arbeid med miljørettet helsevern Hovedutfordringer i planperioden Sikre videre arbeid med utviklingsprosjekt for felles interkommunal legevakt, herunder: Sikre tilfredsstillende og stabil legevakttjeneste for innbyggerne i regionen Fortsette samarbeidet med legevaktslegene for å sikre kvalitet bl.a. med å minske vikarbruken i tjenesten Sikre at leger i vakt, ansatte ved legevaktssentral og ansatte ved legevakt har nødvendig kompetanse Arbeide med en regional løsning innom LINA-samarbeidet for å tilfredsstille nye krav i akuttforskriften Arbeide med å finne løsning for permanente lokaler for legevakt til erstatning for dagens brakkeløsning 57 20

58 Handlingsprogram med økonomiplan Mål og strategier Generelt: Kommuneoverlegen skal sikre kommunene en tilfredsstillende samfunnsmedisinsk tjeneste og skal utføre oppgavene med medisinsk faglig rådgivning etter folkehelseloven og helse- og omsorgsloven Spesielt: Utarbeidelse og revidering av oversiktsdokument i kommuner i MNS Bidra med å implementere folkehelse i eksisterende og nytt planverk i kommunene i MNS Bistå kommuner i å opprette, utforme og utvikle frisklivsarbeid Arbeide med Ansvarlig alkoholhåndtering med målsetting om å heve debutalder for alkohol og å hindre over skjenking Utarbeide tjenesteavtale 10 i samarbeid med helseforetak, kommuner og brukerorganisasjoner for helsefremmende og forebyggende arbeid Tilsyn helseinstitusjoner og kommunale bofellesskap i MNS mht. miljørettet helsevern Tilstrebe og lukke åpne avvik i skoler, svømme/badeanlegg og barnehager Kontinuere tilsyn på aktuelle objekter med spesiell tanke på eventuell Legionellasmitte Å sikre en tilfredsstillende og profesjonell legevakttjeneste for innbyggerne i regionen 12.5 Nye og endrede driftstiltak Forventede endringer for legevakt i henhold til utviklingsprosjektets mandat (sak 2015/ ) i 2017: For å sikre tilfredsstillende kompetanse samt stabilisere legevakttjenesten i Namdalen, ønsker kommuneoverlegen i MNS og opprette 100 % fast stilling som legevaktslege, som skal ta vakter både i MNS og LINA. En 100 % stilling kan fordeles på flere leger. Kostnadene vil bli fordelt på MNS og LINA etter en fornuftig og hensiktsmessig modell, og ut ifra vaktfordelingen. Innføring av 100 % fast stilling for legevaktslege innebærer ingen store endringer i kostnadsbildet verken for MNS legevakt eller LINA legevakt, men vil ha stor betydning for stabilisering av tjenesten samt være ett steg i retning av profesjonalisering av tjenesten. I tillegg vil dette tiltaket føre til færre vakter og redusert vaktbelastning for de legene som er tilgjengelige og allerede står på vaktlisten. Det er mange arbeidsoppgaver som i dag tilfaller daglig ledelse av MNS legevakt og LINA legevakt. Innenfor rammen på 20 % håndteres oppsett av vaktlister opp imot de leger som til enhver tid er tilgjengelige, koordinering av vaktbytter, arbeidsgiveransvar/oppfølging av ansatte, deltakelse i utviklingsarbeid, utbetalinger/økonomi, dokumentasjon og kvalitetssikring med mer. En utvidelse av denne funksjonen er nødvendig for å til enhver tid ha god nok oversikt over vaktgjennomføring, rutinemessig oppfølging, opplæring av ansatte samt tilrettelegging for kurs og kompetanseheving, bedre og tettere oppfølging av medarbeidere, informasjonsutveksling, samt mer tid til å administrere økonomien. Stillingen ligger administrativt på 9310 Legevakt, men økningen finansieres gjennom kjøp av tjenester fra 9311 LINA

59 Handlingsprogram med økonomiplan NAV 13.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet NAV Midtre Namdal ivaretar arbeids- og velferdstjenester for stat og kommunene i Midtre Namdal. Gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat er målet og få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Partnerskapet reguleres av lokal samarbeidsavtale som er inngått mellom kommunene og NAVs fylkesdirektør. Avtalen inneholder bestemmelser om hvilke kommunale tjenester som skal inngå i NAV kontoret. Hovedmålene for NAV er: Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv Sikre økonomisk trygghet for den enkelte Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Et brukerorientert, effektivt og helhetlig arbeids og velferdssystem Det er utarbeidet sosialpolitisk plan for tjenesten som skisserer satsningsområder for det sosialpolitiske arbeidet i samkommunen. Planen har lagt til grunn nasjonale og kommunale mål og strategier samt lokale hovedutfordringer og mål for den kommunale tjenesten i NAV. Planen ble rullert i 2016 og beskriver prioriteringer og tiltak for perioden Status drift Drift Tjenesten har i 2016 fått rekruttert flere nye ansatte. Sykefraværet på statlig side, som var svært høyt i 2015, har gått drastisk ned og er nå på et akseptabelt nivå. Sykefraværet på kommunal side har i 2016 vært jevnt høyt, dette skyldes imidlertid to langtidsfravær som gjør stort utslag på statistikken. Det har vært jobbet målrettet med forebyggende sykefraværs arbeid som ser ut til å ha gitt effekt. I 2016 har det vært behov for en del opplæringsaktivitet i forbindelse med rekruttering. Dette hindrer effektivitet i produksjonen og har ført til noe lengre saksbehandlingstider enn normalt Tiltak Alle kommunene har et underforbruk i tiltaksbruk. Det har systematisk vært jobbet med økt fokus på arbeidsretting i oppfølgingsarbeidet. Aktivitetsplikt på sosialhjelp benyttes noe som innebærer at det kun unntaksvis gis «passiv» stønad. Dette i tillegg til økt bruk av tiltak og avklaringsplasser i statlig regi ser ut til å ha en positiv effekt på utbetaling av sosialhjelp. Det har over tid pågått et moderniseringsarbeid i NAV hvor det blir stadig flere muligheter for brukerne til å få løst sine problemer via nettløsninger. Det finnes i dag gode løsninger for blant annet elektroniske søknader, informasjon på nav.no samt dialog med NAV kontoret via elektroniske kanaler. I tillegg tar NAV kontaktsenter også unna mange av henvendelsene som tidligere kom til NAV kontoret. En registrering av antall henvendelser i publikumsmottakene i Midtre Namdal viser en drastisk nedgang i antall besøkende. Siste to år er det registrert en halvering av antall besøkende til NAV kontorene. I 2016 har åpningstiden for drop-in henvendelser blitt redusert ved flere av kontorene i samkommunen. Dette for å frigjøre 59 22

60 Handlingsprogram med økonomiplan ressurser til oppfølgingsarbeid og kontakt med bedrifter og tiltaksarrangører. En lokal kartlegging for Namsos viser at reduksjonen av henvendelser er størst på statlige områder i NAV kontoret mens det er flest spørsmål/henvendelser som gjelder kommunale områder i NAV kontoret. Dette er en naturlig utvikling siden det er de statlige områdene det lages nye elektroniske løsninger på. Samtidig er brukere av den kommunale delen av NAV kontoret den gruppen som oftest har størst behov for koordinert bistand og slik sett har behov for fysisk oppmøte, dette løses ved å sette opp planlagte timeavtaler/møter. Det jobbes sentralt med å lage løsninger som i mindre grad vil gjøre det nødvendig å møte opp fysisk på NAV kontoret også for de kommunale tjenestene i NAV Hovedutfordringer i planperioden Lovfestet aktivitetsplikt på sosialhjelp: «Arbeid for sosialhjelp» har vært praktisert i 2016 uten at dette har gått ut over budsjettet. Dette på grunn av at det har vært inngått gunstige avtaler med frivillighetssentraler om arbeidstrening som ikke har medført ekstra kostnader for tjenesten. Fremover forventes det imidlertid at dette vil kunne medføre ekstra kostnader som kan bli en utfordring å dekke innen dagens budsjettramme. Økt arbeidsledighet: Stigende arbeidsledighet kan føre til at flere blir «tvunget» over på sosialhjelp, også personer med relativt høy inntekt kan i perioder få behov for sosialhjelp pga. stor nedgang i inntekt. Sykefravær: Tjenesten har over flere år hatt et relativt høyt sykefravær og selv om sykefraværet samlet sett har gått ned for 2016 må det fortsatt jobbes målrettet med forbyggende aktiviteter. Opplæring: I forbindelse med flere rekrutteringsprosesser i 2015 og 2016 er det avdekket et behov for bedre systematikk i opplæring av nytilsatte Mål og strategier Partnerskapet (NAV Nord Trøndelag og kommunene i Midtre Namdal) har definert hovedmål for virksomheten som er i tråd med Sosialpolitisk plan for samkommunen. Prioritering av særskilte brukergrupper Det skal gis fokus og prioriteringer på særskilt innsats for å inkludere utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Dette er: o Ungdom under 25 år o Innvandrere o Lavinntektsfamilier, herunder fattige barn o Personer med gjeldsbyrde o Styrking av brukermedvirkning Krav til aktivitet skal praktiseres strengt Det er et overordnet mål å øke andelen med overgang til arbeid og aktivitet, sikre brukerne rett bistand til rett tid og redusere unødig ventetid. Aktivitetskravene skal praktiseres strengt. Ressursene skal rettes mot dem som har størst behov, med vekt på tidlig intervensjon. Personer under 25 år skal prioriteres særskilt

61 Handlingsprogram med økonomiplan Økt bruk av det ordinære arbeidslivet Det skal sikres god samhandling og dialog med arbeidsgivere for at flere av NAV sine brukere skal komme i arbeid eller beholde arbeid. Det ordinære arbeidslivet skal i større grad tas i bruk som tiltaksarena. Strategisk bruk av arbeidsrettede tiltak Det skal sikres en strategisk bruk av virkemidlene for å støtte opp under hovedprioriteringene. Samhandling Det skal arbeides for at utsatte barn og deres familier får bedre og mer samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Koordinering og samhandling på systemnivå skal etableres. Forebygging NAV kontorene skal bedre levekårene for de vanskeligstilte blant annet gjennom tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. o Alle som får vesentlig reduksjon i sitt inntektsgrunnlag skal få tilbud om samtale med gjeldsrådgiver o Alle med disponeringsavtale skal få tilbud om samtale/opplæring innenfor økonomi. 14 Utvikling 14.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet MNS Utvikling er samkommunens førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv og Innovasjon Norge. MNS Utvikling skal kunne yte støtte til fornyelse, omstilling og etableringer. MNS Utvikling skal bidra til større kompetanse og kapasitet i arbeidet med næringsutvikling og samfunnsutvikling, og til at samkommunen opptrer samlet som en stabil, langsiktig og kompetent partner i et utviklingssamarbeid med næringslivet, fylkeskommunen og andre regionale aktører. MNS Utvikling bidrar til større påvirkningskraft og effekt av den kommunale innsatsen i regionen gjennom felles strategier og målrettet innsats Status drift MNS Utvikling har fra hatt en stilling vakant. For 2016 har virksomheten engasjert en rådgiver/prosjektleder som har bidratt til å sikre kvaliteten på tjenesteproduksjonen. Dette har vært mulig fordi andre ansatte har vært engasjert med prosjektledelse med ekstern finansiering samt at det har vært en midlertidig reduksjon av en stillingsprosent. Den utadrettede virksomheten og veiledning til etablerere og bedrifter er derfor blitt styrket gjennom komplementær kompetanse. Salg av tjenester har i hovedsak vært til Visit Namdalen SA, men også noe til Region Namdal og Namsos kommune. Virksomheten har hatt et lavt sykefravær i Hovedutfordringer i planperioden Utfordringen blir å ivareta alle de oppgavene som det er ønskelig at MNS Utvikling skal utføre både for samkommunen, etablerere og næringslivet innom dagens stillingsressurs

62 Handlingsprogram med økonomiplan Gjennom en ambisiøs Utviklingsplan der målet er å skape 1000 flere arbeidsplasser vil det kreve ressurser i form av medarbeidere som kan jobbe innen de ulike satsingsområdene. Selv om oppfølgingen av tiltakene i Utviklingsplanen skjer i en strategisk allianse, vil nødvendigvis initiering og mobilisering innen de ulike satsingsområder foregå fra MNS Utvikling sin side. Dette er et omfattende arbeid som tar tid og som er nøkkelen for å lykkes. Fra ivaretar MNS Utvikling gjennom Visit Namdalen SA ledelsen av denne satsingen innen reiselivsutvikling i Namdalen ved å leie ut spesialrådgiver Bente Snildal som direktør i selskapet i en oppstartperiode. En er kommet langt i arbeidet med å etablere et formelt samarbeid innen reiselivsnæringen i Namdalen, samt å bygge opp en nettportal. Det som nå er planlagt er et større matprosjekt som krever ressurser for å sikre måloppnåelse. Fra har MNS Utvikling initiert et prosjekt som fra nå av benevnes som Heimkjær. For å løse felles utfordringer vedr. rekruttering/kobling av ungdom og næringsliv har MNS Utvikling påtatt seg ansvaret for opprettelse av en prosjektlederstilling. Dette er et langsiktig arbeid, så det foreslås å forlenge engasjementet med ytterligere to år. Prosjektet er eksternt finansiert, men det kreves avsatt administrative ressurser for oppfølging av prosjektet. MNS Utvikling leverer prosjektledelse for Namsos kommune i delprosjektet Næringsvennlig kommune. Foreløpig er en forstudie under arbeid, men det vil være naturlig at dette munner ut i et forprosjekt. Det vil kreve ressurser i form av ansatte som kan jobbe med dette på heltid. MNS Utvikling har ikke ressurser til dette i 2017 om ikke den vakante stillingen blir tatt inn i rammen igjen. MNS Utvikling mener at de er blitt et nyttig verktøy for alle målgruppene og det er ikke tvil om at innsatsen er mye mer målrettet nå enn tidligere da hver enkelt kommune hadde ansvaret for dette fagområdet. Alle rapporter og uttalelser som foreligger fra forskningsmiljø og Innovasjon Norge tilsier at MNS utvikling er dyktige på å bistå gründere, men etter etableringsfasen skjer det lite vekst i disse foretakene. Dersom MNS Utvikling skal være med å bidra til at det skal skje en vekst i næringslivet i vår region må det nødvendigvis brukes mye tid på å snakke med lederne i bedrifter og næringslivets organisasjoner Mål og strategier Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune som ble vedtatt i juni 2016 definerer målsettingene for MNS Utvikling for inneværende planperiode som er Visjonen er: «Midtre Namdal attraktiv og vekstkraftig». Overordnet mål er: Innen 2020 skal det skapes 1000 flere arbeidsplasser i regionen. Delmål: Styrke konkurransekraft og vekst i etablerte bedrifter og institusjoner. Øke antall nyetableringer Målene skal oppfylles gjennom fem satsingsområder: Klynge- nettverksutvikling Entreprenørskap/utviklingskraft Rekruttering og kompetanseheving 62 25

63 Handlingsprogram med økonomiplan Infrastruktur En attraktiv region for innbyggere, tilflyttere og turister 14.5 Nye og endrede driftstiltak Leder for MNS Utvikling anbefaler at tilbakeholdt stilling igjen aktiviseres og lyses ut. Forslaget er innarbeidet i budsjettforslaget, men at stillingen gjøres midlertidig til Miljø og landbruk 15.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet Samkommunestyret har fått overført den myndighet og de oppgaver deltakerkommunene har etter landbrukslovgivingen og deler av miljøvernlovgivningen, først og fremst lovverk som gjelder naturforvaltning. Myndigheten utøves i det daglige av MNS Miljø og landbruk. Ved oppstarten av samarbeidet ble det sagt at MNS Miljø og landbruk skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen 15.2 Status drift Dagens driftsrammer er hovedsakelig bundet opp i lønnskostnader og husleie. Avdelingen leder og deltar i en god del prosjekter som i hovedsak blir finansiert av eksterne midler der egen arbeidsinnsats utgjør MNS sin egenandel. Dagens budsjettrammer, justert for årlige lønnsendringer, vil være tilstrekkelig for å gjennomføre en forsvarlig drift av miljø- og landbruksforvaltningen i MNS Miljø og landbruk er samlokalisert med andre veiledningsaktører innenfor landbruk ved Landbrukets Fagsenter Namdal i Overhalla. Her er det samlet nesten 20 fagfolk som yter tjenester til landbruket i Namdalen. Dette gir muligheter for en spissing av kompetansen både på forvaltnings- og veiledningssida, samtidig som det åpner for et samarbeid mellom aktørene som samlet sett gir god utviklingskraft for landbruket i regionen Hovedutfordringer i planperioden Gjennom kommunereformen er det gitt signaler om at ansvar for en del arbeidsoppgaver som hittil har vært på regionalt nivå hos fylkeskommunen eller fylkesmannen skal overføres til kommunene. Noen mindre oppgaver har blitt overført. Av større arbeidsoppgaver som er foreslått at skal komme i løpet av perioden er det særlig overføring av forvaltningsansvaret for vernede områder som det forventes at vil medføre betydelig arbeidsomfang. Det er så langt ikke avklart om det følger nødvendig økonomi med en evt. overføring. Det er fortsatt uklart om dette ansvaret vil bli overført i 2017, og det er dermed ikke noe grunnlag for å si noe om budsjettmessige konsekvenser. Det er totalt 31 vernede områder i MNS. Utfordringer ellers i perioden er knyttet til å få utført arbeidsoppgavene effektivt og med god kvalitet. Det krever stadig utvikling av kompetanse og nettverk for å være på høyde med utviklingen

64 Handlingsprogram med økonomiplan Mål og strategier Satsingsområder for de kommende år er avklart gjennom revidering av Strategisk plan for landbruks- og naturforvaltningen i MNS, som ble vedtatt i Planen har visjonen «Næring og trivsel på naturens premisser». Med det menes at det både er viktig at landbruksnæringen utvikler seg som en effektiv og god næring, samtidig som en tar vare på og utvikler naturverdier til glede og nytte for både næringen selv og innbyggerne. I strategisk plan er det fastsatt konkrete mål innen følgende 5 satsingsområder: Bidra til å utnytte ressursene på gården Satse på kompetanseutvikling i landbruket Satse på klima og miljø Videreutvikle landbrukets positive omdømme Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal Tiltakene for å nå målene utarbeides i årlige handlingsplaner. Handlingsplanen for 2017 utarbeides i samarbeid med de kommunale landbruksforaene samt komite næring, landbruk og miljø Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Det er ikke foretatt noen konsekvensjustering ut over lønnsjusteringer Nye og endrede driftstiltak Region Namdal arbeider for å videreføre skogprosjekt for Namdalen som betinger medfinansiering fra MNS. Dette er innarbeidet i budsjettforslaget, men skal behandles i egen sak i budsjettmøtet. Samkommunestyret har vedtatt at det skal igangsettes arbeid med å etablere snøskuterløyper. I den forbindelse blir det nødvendig med noe feltarbeid for miljøregistreringer, og det blir nødvendig å utarbeide et system for merking, drift og vedlikehold av løypenett. Ut fra erfaring fra andre kommuner bør miljøundersøkelser kunne løses innen ordinært budsjett. Merking, drift og vedlikehold av løype bør kunne avtales utført av frivillige organisasjoner, og bør heller ikke utløse behov for ekstra midler. 16 Pedagogisk psykologisk tjeneste 16.1 Beskrivelse av virksomhetsområdet PP-tjenesten er en kommunal/fylkeskommunal hjelpeinstans som skal bidra til at barn og unge skal oppleve at de hører til et sosialt fellesskap, er trygge på seg selv og andre, mestre sine omgivelser og er selvstendige i livet. PP-tjenesten har et særlig ansvar for at barn og unge med særskilte behov møter et samfunn og en skole eller barnehage som er tilpasset deres særlige evner og forutsetninger, og som tar disse barn og unge på alvor og ser mangfoldet når det gjelder evner og forutsetninger. PPT MNS betjener Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger kommuner. MNS har vertskommuneavtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune og yter PP-tjenester til Olav Duun videregående skole. PPT sitt mandat er 64 27

65 Handlingsprogram med økonomiplan beskrevet i opplæringslovens 5-6, 5-1, og 5-7. Sentrale styringsdokumenter for PPtjenesten er: Opplæringsloven og Barnehageloven Læreplanverket for Grunnskole og Videregående skole Rammeplan for barnehager St.meld.nr.23 ( ): Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov St.meld.nr.30 ( ): Kultur for læring St.meld. 16 ( ): Tidlig innstas for livslang læring Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (2009) Meld.St.18 ( ): Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov PPT støtter seg til Faglig råd i drøftinger av faglige utforminger og faglig retning. Faglig råd er satt sammen av oppvekstsjefene i de kommuner tjenesten betjener og rektor ved Olav Duun Videregående Skole. PPT-leder har det faglige, administrative og personalmessige ansvaret for tjenesten. PPT har et stillingsbudsjett på 11,9 stilling, inkludert leder og merkantil personal. Tjenesten er en gjennomgående tjeneste som betjener førskolebarn, barn i grunnskolen, videregående skole og voksne. Antall fagstillinger knyttet til kommunene er 8,9. En fagstilling kjøpes av Olav Duun videregående skole Intern og ekstern organisering Kontoret har en intern organisering med to team. Ett team som ivaretar oppgaver i barnehager og grunnskoler i Namsos kommune, og ett team som ivaretar oppgaver i barnehager og skoler i Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger kommune. Dette teamet ivaretar og oppgaver på Olav Duun videregående skole. Barnehagene og skolene PPT betjener har faste kontaktpersoner, men flere rådgivere kan ut fra kompetansebehov betjene enkeltsaker og systemsaker selv om de ikke er kontaktperson for enheten. PPT betjener 29 barnehager og 21 grunnskoler i MNS og Flatanger kommune. Prioritering av bruk av ressursen gjøres i et samarbeid med Faglig råd og oppvekstansvarlige/rektorer og barnehagestyrere i kommunene Status drift Rammene for driften er i hovedsak bundet opp til lønnsutgifter, husleie, datakommunikasjon/lisenser og kjøreutgifter. Utviklingsarbeid finansieres i hovedsak av egen arbeidsinnsats. Kjøreutgifter innebærer leasing/leie av bil og bruk av egen bil. PPT er samlokalisert i Familiens Hus sammen med Helsestasjonen i Namsos kommune og MNS Barnevern. Lokalene tilfredsstiller ikke kravene etter arbeidsmiljøloven, og det er nå et arbeide i gang for å endre på dette. Det innebærer at PPT kan få ta i bruk et kontorareal i tillegg til det en har nå. Dette vil føre til en økning i husleie. Tidspunkt for endringen, ny leieavtale og husleie er ennå ikke beregnet. Endring i leieareal vil slik planene nå ser ut bli på i alt 47 kvadratmeter

66 Handlingsprogram med økonomiplan Tjenesteproduksjon Omfang 2013 Omfang 2014 Omfang Henvisninger Antall aktive saker Hovedutfordringer i planperioden Hovedutfordringen vil være å levere tjenester av god kvalitet, både i forhold til utarbeidelse av sakkyndige uttalelser, og arbeid med å disponere kompetansen slik at det generelle tjenestetilbudet innfris og at fortsatt utvikling av kunnskapsbasert praksis kan prioriteres. Det er i tråd med nasjonale satsinger foretatt en dreining fra individbaserte til mer systemrettede tjenester i PPT. Dette medfører at en i samarbeid med skole/barnehage og foreldre kan arbeide mere forebyggende og med tidlig innsats overfor barn med særlige behov. Det er en utfordring å balansere tjenestetilbudet slik at en unngår å opprette ventelister, men samtidig har god kvalitet på tjenestetilbudene. Hver saksbehandler har i snitt ansvar for om lag 60 saker og oppfølgingsarbeid på flere skoler og barnehager. Et stabilt og godt kvalifisert personale, samt et lavt sykefravær bidrar til at utfordringene kan møtets, men det er fortsatt et behov for flere stillinger. Fra ble tjenestens mandat overfor barn i førskolealder flyttet fra opplæringsloven til Barnehageloven. Tjenestens ansvar for å samarbeide med kommunene om kompetanseheving og utviklingsarbeid i barnehagene er her understreket. Det vil være svært vanskelig å møte denne utfordringen innen tjenestens rammer Mål og strategier Tjenesten har i et samarbeid med Faglig Råd/Midtre Namdal Oppvekst prioritert et utviklingsarbeid knyttet til en utvikling av en godt tilpasset opplæring i skolene og tidlig innsats i barnehagene. Dette arbeidet innebærer utvikling av nye arbeidsmåter som er forskningsbaserte, og det er krevende å holde et kvalitativt godt kompetansenivå på et utviklingsarbeid samtidig som en ivaretar generelle driftsoppgaver. Prioriterte oppgaver er; Videreføring av prosjektet Kvalitetssikring av begrepsutvikling som er et samarbeid med MN Oppvekst/Faglig Råd. Fokus i perioden er på videreføring av prosjektet knyttet til barnehagene i Overhalla kommune. Videreføring av systemrettet arbeid knyttet til Tilpasset opplæring og lese/skriveopplæring, som er i et samarbeid med MN Oppvekst/Olav Duun og Statped Sørøst v/vigdis Refsahl og Jørgen Frost. Implementering og institusjonalisering av prosjektet Fra problemfokus til læringsfokus som er et samarbeid initiert av Statped Midt som retter seg mot arbeid i skolen overfor barn med nevrobiologiske vansker. Analysemodellen som arbeidsmåte er en del av dette prosjektet. Initiere et samarbeid med faglig råd/kommunene for å videreutvikle tjenestens mulighet og kvalitet på utviklingsarbeid og kompetanseheving i barnehagene slik det beskrives i barnehageloven I tillegg deltar to ansatte på Videreutdanning i SEVU (Statlig satsing på etter og videreutdanning PPT). Tre ansatte deltar på Masterprogram for Rådgivere i PP-tjenesten ved NTNU Alle vil i forhold til sine studier ha utviklingsarbeid som er gode bidrag til 66 29

67 Handlingsprogram med økonomiplan kompetanseheving i tjenesten. Som sakkyndig instans vil PPT arbeide med å kvalitetssikre og videreutvikle sakkyndige uttalelser, veileder skoler og barnehager ved behov med tilrettelegging og utforming av tiltak. PPT vil og arbeide med tilpassing av rutiner slik at det tilpasses ny forskrift til spesialpedagogisk veileder. Denne omhandler skolens plikt til å vise hvorfor eleven ikke får utbytte av ordinær, tilpasset opplæring Investeringstiltak Det er planlagt endringer i lokalitetene på Familiens Hus. PPT vil da kunne overta et kontorlandskap som nå helsestasjonen leier. Endringer med avdeling til kontorceller er da nødvendig, og kostnader her må avklares med huseier. Det er lagt inn en økt husleiekostnad i budsjettforslaget Fagprogrammet tjenesten bruker er en versjon som vil måtte skiftes ut i løpet av noen år. Det tilbys nå en ny versjon, som er under utprøving. Det konverteres ikke fra den eldre til den nyere versjonen, og det vil bli behov for investeringer knyttet til dette i slutten av perioden. 17 Nye driftstiltak og innsparingstiltak 17.1 Konsekvensjusteringer Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, økte pensjonskostnader ( ), husleieøkninger for barnevern og PPT og økning i utgifter til lisenser. Det vises til tabell i kap.19. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på driftsutgifter. Samlet konsekvensjustering er 3,6 mill kroner i budsjettet. Det er ikke funnet plass til konsekvensjustering for kostnader knyttet til økning i åpningstiden for barnevernvakt som vil utgjøre minimum pr år. Denne økningen må dermed tas innom barnevernets ramme Stilling MNS utvikling Vakant stilling ved MNS utvikling ble i 2015 foreslått inndratt. Forslaget ble i vedtaket omgjort til et midlertidig tiltak et vedtak som ble gjentatt for budsjettet for Reduksjon av bemanningen med 25% har hatt konsekvenser med lavere aktivitet og servicenivå. Det er vedtatt ny strategisk utviklingsplan og kommunene har hver for seg store ambisjoner i forhold til næringsutviklingsarbeidet. Rådmannsgruppen har derfor ønsket å prioritere å få denne stillingen tilbake, men da som en midlertidig stilling fram til Inntjeningskravet er økt, slik at netto kostnad er pr år App Notus portal MNS foretok i 2015 en investering i Notus vikarsystem som en viktig del i kommunenes effektiviserings- og innsparingsarbeid. Ny teknologi har raskt kommet i funksjon og innføringen har vært vellykket. Forslag om å gjøre vikarsystemet tilgjengelig på mobil og brett, innarbeides i forslaget med pr år Fastlønnet legeressurs - legevakt Forslaget er beskrevet i kap og er en del av tilpasning av legevakten til kompetansekravene i ny akuttforskrift og de utfordringer Namdalen har med legerekruttering 67 30

68 Handlingsprogram med økonomiplan som kom fram i prosjektrapporten om legevaktsamarbeidet fra Forslaget betyr en økning i ramma for MNS-legevakt med i 2017 økende til i For LINA vil endringen kunne innarbeides uten ekstra kostnad Skogpådriverprosjektet Skogpådriverprosjektet foreslås videreført med et tilskudd på i 3 år Innsparingstiltak De nye tiltakene og driftsbudsjettskonsekvenser av investeringer (til sammen ) er forsøkt dekket inn innom egen ramme i MNS. Følgende tiltak er foreslått: Ansvar Reduksjon Kommentarer i ramme 9000 Politisk Lavere politisk aktivitet med færre samkommunestyremøter Økt salg i 2017 Administrasjon Økt salg Skatteoppkrever 9200 Lønn og Økt salg regnskap 9400 Utvikling Økt egeninntjening på prosjekter MNS samlet Innsparingskrav til MNS i 2017 Sum Investeringstiltak i planperioden Finansiering Finansiering framgår av tabell 2 B i kap Investeringene skal lånefinansieres. 19 Økonomiske oversikter 19.1 Tabell med oppsummering av endringer og nye forslag Tiltaksbudsjett (endringer) Tiltaksbudsjett BV Namsos Tiltaksbudsjett BV Overhalla - Tiltaksbudsjett BV Namdalseid - Tiltaksbudsjett BV Fosnes - Sum tiltaksbudsjett BV Tiltaksbudsjett NAV Namsos (300) Tiltaksbudsjett NAV Overhalla (300) Tiltaksbudsjett NAV Namdalseid (160) Tiltaksbudsjett NAV Fosnes (200) Sum tiltaksbudsjett NAV (960) 68 31

69 Handlingsprogram med økonomiplan Konsekvensjusteringer Lønn og pensjon Konsekvensjustering rev/kontoll 7 Konsekvensjustering kjøp av tjenester IT 30 Ny lisensavtale Microsoft Konsekvensjustering kjøp av tjenester PLO 15 Lisenser - konsekvensjustering 30 Konsekvensjustering lisenser Kart 100 Deflator sentralbord 22 Renter og avdrag på lån 282 Økt salg - deflator (netto) (176) Husleie BV - ny kontrakt 2.etg 170 Husleie - endret areal PPT 280 Sum endring Nye tiltak Redusert politisk aktivitet (100) Økt salg Nye Namsos - adm (300) Effektivisering MNS ifm ny kommunestruktur (400) Forebygging skadelig programvare 290 Trådløs controller 17 Elektronisk overføring Notus ferie/fravær 60 App Notus portal 61 Nye moduler økonomisystem innsparing (100) Økt salg - nye avtaler L/R+Skatt (590) Økt kostnad pga salg av tjenester L/R 460 IT satsning bv/mobilt barnevern % fastlønnet legevaktslegeressurs 185 Stilling tas inn igjen - vakant 2015 Utvikling 650 Ekstern finansiering stilling (250) Videreføre tilskudd til skogpådriverprosjekt 100 Sam kom andel i skogpådriverprosjekt (100) Sum nye tiltak

70 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Namsos kommune Overhalla kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Kalk rente Avskrivninger Netto driftsinntekter Netto finans Motpost kalkulatoriske kostnader Netto avsetninger Til fordeling rammeområder (95 640) Netto driftsutg - rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Politisk Administrasjon Skatteoppkrever IT-infrastruktur Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Sentralbord Lønn- og regnskapsavdeling PP-tjenesten Barnevern, administrasjon Barnevern tiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Regionalt næringsfond Miljø og landbruk Kalk renter og avskrivning SUM RAMMEOMRÅDER

71 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer 2A Investeringer 2A Budsjett Budsjett Budsjett (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) IKT infrastruktur Mobilt barnevern IT-satsning bv Notus - elektronisk overf fravær/ferie Ephorte Svar inn ut Digitalisering Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Momskompensasjon Låneopptak Sum finansiering (Kommunekasse) Budsjettskjema 2B Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

72 Handlingsprogram med økonomiplan Fordeling av kostnader mellom kommunene Fordeling av kostnader Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Deltakeransvar 54 % 23 % 15 % 9 % 100 % Antall landbruk Elevtall Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Skatteoppkrever % 90 % IT % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % PP-tjenesten % 90 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % LINA Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % Sum Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum

73 Handlingsprogram med økonomiplan Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum Salg til kommuner Salg til kommuner Deflator 2,50 % Flatanger Osen Fosnes Lierne Røyrvik Namsskogan Høylandet Sum Ordning Skatteoppkrever IT-infrastruktur Lisenser Barnevern Legevakt Kommuneoverlege Lønn,regnskap og innfordring PP-tjenesten Økonomisystem Sak/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Finanskostnader Sum

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 Fosnes kommune ÅRSBUDSJETT 2017 med økonomiplan Rådmannens innstilling 81

82 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Fosnes kommunes mål og visjon VISJON MÅL Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Fosnes være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. Kommunen vil legge til rette for gode levekår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstsvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud til alle. Side 2 82

83 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG KAPITTEL 1 LOKALE PLANFORUTSETNINGER STÅSTED Folketallsutvikling og befolkningsstruktur 1.2 Arbeidsledighet, næringsstruktur og lokalsamfunn KAPITTEL 2 ØKONOMISK STATUSRAPPORT 2016 OG UTVIKLING Driftsinntekter og driftsutgifter 2.2 Brutto og netto driftsresultat 2.3 Inntektsstruktur 2.4 Utgiftsstruktur KAPITTEL 3 SENTRALE PLANFORUTSETNINGER 3.1 Innledning 3.2 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget for 2017 KAPITTEL 4 ØKONOMISK OPPLEGG 4.1 Inntektsestimat (beregning av inntektssida) 4.2 Rammetilskuddets oppbygging KAPITTEL 5 DRIFTSRAMMER Avdelingenes handlingsprogram 5.2 Interkommunale ordninger; Midtre Namdal samkommune og Kirkelig fellesråd 5.3 Konsekvensjustert budsjett og driftsbudsjett KAPITTEL 6 INVESTERINGS- OG UTBYGGINGSPROGRAM 6.1 Kort beskrivelse av foreliggende prosjekter 6.2 Foreslåtte investeringsrammer i økonomiplanperioden Side 3 83

84 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte SAMMENDRAG Årsbudsjett 2017 og økonomiplan legges fram i balanse. Driftsinntektene er budsjettert til 78,4 millioner kroner og i henhold til KS sin prognosemodell. Driftsutgiftene er budsjettert til 76,5 millioner kroner. Netto finansutgifter er budsjettert til ca. 5,0 millioner kroner. Netto driftsresultat kommer ut i 0 kroner i Fondsavsetningen er ved inngangen til 2017 på ca. 3,8 millioner kroner. Det er i henhold til varslet regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 ikke forventet nedgang i fondskapitalen i Fosnes kommunestyre har i 2016 vedtatt kommunesammenslåing med kommunene Namdalseid og Namsos. Fra og med 2020 er det fastsatt som mål at driftsresultatet skal være på 2 %, det vil tilsvare ca. 1,4 millioner kroner i vårt budsjett. For å kunne innfri dette målet i hele perioden, ville det måtte gjøres større omstillingsgrep på kort sikt, med grunnlag i inntekts og kostnadsutviklingen som følge av demografi og folketallsendringer. Målet om å oppnå netto 2 % driftsresultat i 2020 må sees i sammenheng med arbeidet mot en ny kommune. Nettoutgifter totalt for ansvarsområdene ligger på 58,0 millioner kroner og er fordelt på hovedansvar som følgende: Andeler fordelt på hovedansvar VAR-tjenester 0,5 % Kirke 2 % MNS 13 % Fellesfunksjoner 10 % Plan og utvikling 18 % Oppvekst- og kultur 25 % Helse og sosial 31 % Fosnes kommunes anslag på frie inntekter i 2017 er på 56,4 millioner kroner. Inntektsveksten for vår kommune fra 2016 til 2017 uten korrigering for lønns og prisvekst er på kroner, noe som utgjør 4,2 %. Pris og lønnsvekst (deflator) er satt til 2,6 %. Det betyr at vi en har realveksten i våre frie inntekter, med en økning på 1,6 %, noe som tilsvarer en økning i realinntektene på ca kroner. Det er mange år siden Fosnes kommune hadde positiv realvekst i sine inntekter, noe som hovedsakelig kommer som en følge av endringer i inntektssystemet med blant annet nye kostnadsnøkler og gradert basistillegg. På landsbasis er det en realvekst i kommunenes frie inntekter på 0,2 %, mens i Nord-Trøndelag samlet er veksten negativ på 0,7 %. I tråd med budsjettvedtak fra forrige år foreslår rådmannen å videreføre nivået på inntektsskatt. En økning i frie inntekter skal gi rom for dekke økte kostnader innenfor eksisterende drift, slik som lønns og pensjonsutgifter, men ikke dekke alle økte kostnader knyttet til underliggende vekst i en del kostnadskrevende velferdstjenester, som for eksempel barnevern, ressurskrevende tjenester og i noen grad demografiendringer. Fosnes kommune vil fortsatt ha et nedskaleringsbehov, dette henger sammen med synkende innbyggertall, noe som fører til at inntektsutviklingen ikke følger utgiftsnivået over tid. Fosnes Side 4 84

85 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte kommune ble som alle andre kommunene utfordret av statlige myndigheter til å bosette flyktninger i 2016 og I 2016 vedtok Fosnes kommunestyre har vedtatt å bosette 10 flyktninger i 2016 og 10 flyktninger i Denne tilflytningen kan være med på å bremse opp nedgangen i innbyggertallet, noe som i sin tid kan stabilisere inntektsutviklingen. Kommuneøkonomien er under kontroll, men kommunens økonomiske handlingsrom er beskjedent. Ubundne og bundne fond er vår reserve og bruk av fond som bygger ned reservene er ikke bærekraftig. Fondsbruken er blitt strammet inn og i 2017 er bruken svært begrenset og beløper seg til ca kroner. Disse midlene finansierer egenkapitalinnskuddet i KLP. Ved inngangen av 2017 vil saldo på frie fond være på ca. 3,8 millioner kroner. Det er i henhold til varslet regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 ikke forventet nedgang i fondskapitalen i Rådmannens forslag til investeringsbudsjett er svært beskjedent og i tråd med tidligere signaler om investeringsprosjekter etter realisering av FYRET. Eventuell bygging av boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger i 2017 er ikke innarbeidet i budsjettforslaget. Budsjettforslaget understøtter Fosnes kommune sine langsiktige mål på gode tjenestetilbud innen oppvekstmiljø, familie, skole og eldreomsorg, det er budsjettert med en liten økning i tjenesteproduksjon innen helse og omsorg fra 2016 til Økning av aktivitetsnivå skal ha sikker finansiering. Det betyr at varig aktivitetsøkning ikke kan finansieres med bruk av fondsmidler. Det er foreslått bemanningsreduksjon innen oppvekstområdet i budsjettforslaget for 2017, som følge av synkende barnetall. Det er forventet et mindreforbruk i forhold til budsjett i 2016 på ca kr, noe som indikerer at det ikke er behov for mye justering av driften i Rådmannen mener at det ikke er forsvarlig hverken kvalitets eller kompetansemessig med ytterligere nedskjæringer i tjenestetilbud og/eller drift på nåværende tidspunkt enn det som er foreslått i budsjettforslaget. Budsjettforslaget er utarbeidet med forutsetning om at det er viktig å ha gode og forutsigbare økonomiske rammer for å opprettholde og styrke det kommunale velferdstilbudet og bidra til et levende lokaldemokrati. Det er forventet at Stortinget vil vedta sammenslåing av Namdalseid, Namsos og Fosnes kommuner i tråd med kommunens vedtak i vårsesjonen 2017 med virkning fra 1. januar Det administrative og politiske arbeidet med å slå kommunene sammen har startet i høst og vil være en prioritert oppgave fram til tidspunkt for sammenslåing. Omfanget og kompleksiteten i dette arbeidet er så langt ikke avklart, men erfaringene med tilsvarende prosesser i andre kommuner sier at det ikke må undervurderes. Som følge av at vi i dag ikke har tilstrekkelig oversikt over de konsekvenser sammenslåingen vil ha for kommunenes drift er disse ikke innarbeidet i budsjettforslaget, med unntak av en generell innsparelse på kroner i 2017 i denne sammenheng. Rådmannen legger til grunn at det vil være naturlig å innarbeide effektene av dette etterhvert som kunnskapen om faktiske konsekvenser blir bedre belyst i senere handlingsprogram. KAPITTEL 1 LOKALE PLANFORUTSETNINGER STÅSTED Folketallsutvikling og befolkningsstruktur hadde Fosnes kommune 633 innbyggere. Siden 2000 har innbyggertallet gått ned med 161 personer, ca. 20 %. Nedgangen skyldes netto utflytting fra kommunen og mindre barnekull. Statistisk sentralbyrå (SSB) sin framskrivning av folketallet i Fosnes kommune viser at denne utviklingen fortsetter. Fosnes kommunestyre vedtok i juni 2016 intensjonsavtale for en sammenslåing av kommunene Namdalseid, Namsos og Fosnes fra og med Denne grafen viser reell og forventet befolkningsutviklingen i henhold til Statistisk sentralbyrå (SSB). Side 5 85

86 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Befolkningsutvikling år 6-15 år år 67 år og eldre totalt Fosnes kommune har en befolkningsstruktur (innbyggere fordelt etter alder) med færre barn og unge og litt flere eldre, enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Fosnes kommune har en lik andel personer med vestlig innvandrerbakgrunn og en betydelig lavere andel personer med ikke vestlig innvandrerbakgrunn enn landet totalt. Kommunen forventer ingen dramatisk økning av andel eldre i økonomiplanperioden. Nedgangen av personer i yrkesaktiv alder er vil være den største utfordringen og er ikke bærekraftig slik det framstår i SSB sine befolkningsframskrivinger. Sammenlignet med Norge og Nord-Trøndelag er befolkningsutviklingen også i kommunene som skal danne ny kommune svak. Kommunene har hatt en befolkningsøkning med 3% fra 1998 til Norge ligger på ca. 18 %. 10,00 5,00 0,00-5,00-10,00-15,00-20, K1 1999K1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K Namsos 1725 Namdalseid 1748 Fosnes -25, Arbeidsledighet, næringsstruktur og lokalsamfunn Arbeidsledighet: Fosnes kommune har lav arbeidsledighet, landet for øvrig har en noe høyere andel arbeidsledige (4,9 %). I vår kommune har de arbeidsledige i gjennomsnitt utgjort mellom 2,0 3,0 % av arbeidsstyrken de siste årene. Årsgjennomsnitt for registrerte helt arbeidsledige i 2015 i Fosnes kommune var på 1,5 %, i Nord-Trøndelag 2,8 % og i Norge 2,9 %. Ut fra nærings og sysselsetting sammensetting er det ingen ting som tilsier at dette vil endre seg. Side 6 86

87 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte 14 Registrerte arbeidsledige (årsgjennomsnitt) menn kvinner Næringssammensetning: Primærnæringer 30 % Sekundærnæringer 14 % Tertiærnæringer 56 % Sysselsetting: Sysselsatte per 4. kvartal 2015 sum Forretningsmessig tjenesteyting Uoppgitt Undervisning Personlig tjenesteyting Helse - og sosialtjenester Off.adm., forsvar, sosialforsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Overnattings - og servicevirksomhet Transport og lagring Varehandel, reperasjon av motorkjøretøy Bygge - og anleggsvirksomhet Industri Byggverksdrift og utvinning Jordbruk, skogbruk og fiske menn kvinner Lokalsamfunn: Næringslivet i Fosnes kommune er preget av små bedrifter, landbruk, havbruk og industri. Reiselivsvirksomhet er under utvikling, det er i dag ca. 60 gjestesenger, 165 fritidsboliger og 6 gjestehavner i kommunen. Fosnes kommune er fra og med 2016 medlem av Visit Namdal. Det er liten boligbygging i kommunen og mangel på boliger for salg. Det er stor aktivitet blant frivillige lag og foreninger, det er registrert 40, disse har totalt ca medlemmer. Side 7 87

88 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte KAPITTEL 2 ØKONOMISK STATUSRAPPORT 2015 OG UTVIKLING Driftsinntekter og driftsutgifter Utvikling driftsinntekter/driftsutgifter Beløp(1000 kr) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Figuren over viser en sammenstilling av kommunenes driftsinntekter og driftsutgifter basert på regnskapstall. Målestokk er i kroner, slik at verdiene går fra 40 til 80 millioner kroner. 2.2 Brutto og netto driftsresultat Utvikling driftsresultater Brutto driftsresultat(1000 kr) Netto driftsresultat(1000 kr) Figuren over viser utviklingen av netto driftsresultat, det er resultatet etter finanskostnader. Netto driftsresultat viser hva en kommune har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet, det er for 2017 ikke budsjettert med avsetninger fra årets drift, selv om det i 2. tertialrapport er blitt varslet om et regnskapsmessig mindreforbruk. Side 8 88

89 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte 2.3 Inntektsstruktur Refusjoner og tilskudd Bruker og 6 % egenbetaling 11 % Inntektsstruktur 2017 Andre inntekter 7 % Eiendomsskatt 4 % Skatteinntekter 15 % Rammetilskudd 57 % Rammetilskuddet er den absolutt viktigste inntektskomponenten i budsjettet for Fosnes kommune. Rammetilskuddet utgjør 57 % av de samlede inntekter, mens de vanlige skatteinntektene på inntekt og formue utgjør 16 %. Gjennomsnittlig skatteprosent i Fosnes kommune er beregnet til 63,0 %, landet totalt ligger på 100 %. De to inntektskomponentene bruker og egenbetalinger (f eks. foreldrebetaling i barnehage) og 2.4 andre Utgiftsstruktur inntekter (f eks. husleie) utgjør til sammen 11 % de samlede inntekter. Egenbetalinger er foreslått økt i henhold til deflator (lønns og prisvekst) i statsbudsjettet på 2,6 %. Inntekter fra eiendomsskatt utgjør 4 % av de totale inntektene. 2.4 Utgiftsstruktur Overføringer/ tilskudd inkl. MNS 15 % Tjenestekjøp eksterne tjenester 8 % Utgiftsstruktur 2017 Lønn 50 % Forbruksvarer og egne tjenester 17 % Side 9 89

90 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Lønnsutgiftene utgjør 50 % og sosiale utgifter 10 % av kommunes driftsutgifter (når en ser bort fra finanskostnadene). Innenfor utgiftsarten sosiale kostnader ligger kostnadene ved pensjonsordningene. De lønnsrelaterte utgiftene kommer altså opp til 60 %, men de utgjør egentlig mer fordi det bak utgiftsarten overføringer/tilskudd inkl. MNS befinner seg utgifter til de interkommunale ordningene som også har lønnskostnader som et hovedelement. Utviklingen fordelt på hovedansvar Nettoutgifter Andeler fordelt på rådm. hovedansvar innst. Fellesfunksjoner Oppvekst- og kultur Helse og sosial Plan og utvikling VAR-tjenester Kirke MNS Tall i hele tusen. Investeringer Tall i hele tusen Lånegjeld De siste 7 årene har kommunen gjennomsnittlig gjennomført investeringer på ca. 2,5 millioner kroner per år. Unntakene er i 2014 da det ble investert for over 10 millioner kroner i Salsnes Gjestehavn, samtidig som ble startet bygging av utleieboliger på Jøa til en ramme på 5 millioner kroner og i 2015 bygging av flerbrukshall som medførte en betydelig økning av investeringene med 33,4 millioner kroner. I 2016 ble det budsjettert med en investeringsramme 49,0 millioner. Investeringsnivå er i alminnelighet en funksjon av finansieringsevne, det betyr at det er de tilgjengelige ressursene som avgjør investeringsvolum Tall i millioner. Side 10 Ordinær kommunegjeld ved utgangen av 2016 er på 82,1 millioner kroner. Ved utgangen av 2017 er lånegjelden kommet opp i 85,6 millioner kroner. I tillegg til ordinær kommunale gjeld kommer kommunens pensjonsforpliktelse som er prognostisert ved utgangen av 2017 til ca. 104 millioner kroner, mens akkumulert premieavvik vil være på ca. 7,8 millioner. Den årlige økningen av premieavviket er med på å svekke likviditeten. I 2017 er det lagt opp til en investeringsramme på inntil 1,0 millioner kroner, det er i tillegg ikke avklart hvordan bosettingsbehovet ved mottak av flyktninger skal løses i

91 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Finanskostnader Renter og avdrag Renter Avdrag Finanskostnadene har de siste år ligger stabilt på mellom 3,0-3,5 millioner kroner. Avdrag på lån har ligget i gjennomsnitt på 1,5 millioner kroner per år. Det er renteutgiftene som varierer mest, men ikke så mye som den alminnelige renteutvikling som følge av rentebindinger. Etter byggingen av flerbrukshall i 2015 og 2016 ble det en betydelig økning i avdrag på lån og betaling av renter. Totalt avdrag på lån er kostnadsberegnet til ca. 3,1 millioner kroner i året, mens rentebelastningen er kostnadsberegnet i 2017 til 2,2 millioner kroner. Rentenivået er budsjettert på gjennomsnittlig 2,1 % i 2017 og resten av økonomiplanperioden. KAPITTEL 3 SENTRALE PLANFORUTSETNINGER 3.1 Innledning Aktiviteten i kommunesektoren styres i hovedsak gjennom de inntektsrammene Stortinget fastsetter i de årlige statsbudsjettene. Kommunene har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Regjeringen legger i Kommuneproposisjonen, som kommer til behandling i Stortinget i mai hvert år, fram hvilke økonomiske rammer, forventninger og endringer de har overfor kommunesektoren kommende år. Statsbudsjettet bygger i alminnelighet på de signaler som er gitt i Kommuneproposisjonen. 3.2 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget for 2017 Dei frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. I 2017 blir de frie inntektene til kommunesektoren anslått til om lag 356,9 mrd. kroner. Dei frie inntektene består av rammetilskudd (45 %) og skatteinntekter (55 %) og utgjør sammen med momskompensasjonen nær 80 % av de samla inntektene i kommunesektoren. Det er inntekter som kommunene og fylkeskommunene kan rå fritt over, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. I 2017 blir det lagt opp til en reell vekst i frie inntekter på 0,1 % regnet fra anslag på regnskapet for Pris og lønnsøkningen i kommunesektoren er anslått til 2,6 %. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra blant annet øremerkede tilskudd fra staten, avgifter og gebyrer. Ved beregning av realveksten er det lagt til grunn en prisvekst på kommunal tjenesteyting (deflator) på 2,5 % fra 2016 til KAPITTEL 4 ØKONOMISK OPPLEGG Side 11 91

92 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte 4.1 Inntektsestimat (beregning av inntektssida) Til grunn for inntektsanslagene ligger tall i Statsbudsjettet og KS prognosemodell FOSNES I 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innbygger) Utgifts-utjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker med særskilt fordeling Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl. bortfall av dif.arb.avg Skjønn til skattesvake kommuner i Sør-Norge Endringer saldert budsjett RNB2009 / RNB Sum rammetilskudd Skatt og inntektsutjevning Anslag frie inntekter Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Regjeringa har innført nytt inntektssystem fra Kostnadsnøklene er oppdatert, basistilskuddet er gradert og det er foretatt justering av profilen på distriktstilskuddet. I inntektsestimatet er inntektene for 2018, 2019 og 2020 fremskrevet uten noen form for endring. Rådmannen har hverken hensyntatt SSB sine befolkningsframskrivinger eller mulig økning i folketallet i forbindelse med bosetting av flyktninger. Videre er det ikke hensyntatt i framskrivingen at Fosnes kommune fra og med vil opphøre som egen kommune. 4.2 Rammetilskuddets oppbygging Det er flere faktorer i rammetilskuddet som Fosnes nytter godt av. Det gjelder både skjønnsmidler, småkommunetilskudd og Nord-Norgevilkår. Disse ekstrapottene er i dag helt avgjørende for å kunne holde oppe aktivitetsnivået. Det er basistillegget som betyr mest for kommuner med lavt innbyggertall; altså det tilskuddet som alle kommunene i Norge får likt og som har som formål at det skal dekke de generelle og uspesifikke kostnadene ved å være egen kommuneenhet. Ved revidering av inntektssystemet ble basistillegg gradert, dette medførte at Fosnes kommune fikk en økning i tillegget på ca kroner. Følgende komponenter inngår i kostnadsnøklene: Totalt innbyggertall og aldersmessig fordeling av dette er som følgende (telletidspunkt ); Totalt: 630 innbyggere 0-1 år: 12 innbyggere 1 år: 4 innbyggere 2-5 år: 19 innbyggere 6-15 år: 58 innbyggere år: 52 innbyggere år: 330 innbyggere år: 105 innbyggere år: 45 innbyggere 90 år og eldre 9 innbyggere Videre inngår disse kriteriene: Side 12 92

93 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Avstand til sone i km, avstand til nabo i km, strukturkriteriet (km for å nå 5000 innbyggere), aleneboende år, antall innvandrere 6-15 år, antall døde i kommunen, antall barn 0-15 år med enslige forsørgere, antall lavinntekt, uføre år, antall skilte og separerte, antall arbeidsledige, antall med psykisk utviklingshemming, antall ikke gifte 67 år og eldre, innbyggere over 16 år med universitets og høyskoleutdanning, antall barn 1 år med full kontantstøtte, antall barn 1 år med redusert kontantstøtte, antall elever vanlig undervisning, antall elever spesiell undervisning, antall elever i undervisning med opphold, antall jordbruksbedrifter, antall landbrukseiendommer og kommunens areal. KAPITTEL Avdelingenes handlingsprogram "Budsjettkake" inkl. andeler til MNS 2017 nettoutgifter Kirke. 2 % VAR-tjenester. 0 % MNS. 13 % Fellesfunksjoner. 10 % Plan- og utvikling. 18 % Oppvekst- og kultur. 25 % Helse og sosial. 32 % Fellesadministrasjon og politisk Status Avdelingen har etter framskrivning av dagens drift korrigert for kjente utgifter og inntekter en nettokostnad på 5,7 millioner kroner i Dette er en økning fra budsjett 2016 på ca kroner. Budsjettforslaget for 2017 og økonomiplanen forutsetter en videreføring av dagens aktivitetsnivå. Det er budsjettert med noe oppgang i godtgjøring til folkevalgte, ordførergodtgjørelsen økes (fra 80 % til 100 % stilling) fra og med Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst i 2017 og i økonomiplanperioden, men ikke for generell prisvekst på driftsutgifter. Det skal fortsatt opprettholdes og kvalitetssikres god kvalitet på kommunale tjenester i Fosnes kommune, innenfor de økonomiske rammene budsjettet og økonomiplanen i perioden gir, samt beholde og rekruttere godt kvalifiserte arbeidstakere. Det er lagt opp til bruk av ubundne fond med kroner til egenkapitalinnskudd i KLP-avtalen. Det er ikke lov å lånefinansiere dette innskuddet. Side 13 93

94 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Oppvekst og kultur Avdelingen har etter framskrivning av dagens drift korrigert for kjente utgifter og inntekter en nettokostnad på 14,3 millioner kroner i Dette er en økning fra budsjett 2016 på ca kroner. Innenfor administrasjonen er det ingen endringer. Avdelingen har tatt utgangspunkt i samme tjenestenivå som i Barnehagene i Fosnes har felles styrer, som er fordelt 60 % på Jøa og 40 på Salsnes. Styrer har 70 % administrasjonstid, resten i avdeling. I 2016 ble Salsnes barnehage midlertidig stengt med bakgrunn i barnetallet som var søkt inn. I budsjettet er det nå lagt inn kommunal familiebarnehage, fra med en ansatt på full tid, samt at styrer har pedagogisk veiledning i 30 %. En forutsetning for å etablere familiebarnehage er at den er nært knyttet til annen barnehage. Familiebarnehage er begrenset til fem barn over tre år og fire barn under tre år. Slik søknadene er ved årsskiftet vil det være tre barn under tre år ved barnehagen, det betyr at det er plass til ett barn til. Alle barna er fra Fosnes kommune. Styrer vil fortsatt være styrer for begge barnehagene, og selv om styrer har 70 % administrasjon og skal være 30 % i avdeling, er det ikke lagt inn faste vakter i avdelingen, siden det har vist seg vanskelig å få nok tid til å gjennomføre administrative oppgaver. Styrer går da inn ved akutte behov. Ved Jøa barnehage er det i tillegg til styrer, to pedagogiske ledere og 1,67 stillinger som fagarbeider. Det er lagt inn tilsammen 100 % assistent i forbindelse med oppfølging av barn med spesielle behov. Det er også lagt inn en lærling fra høsten Det er søkt inn 18 barn i Jøa barnehage fra , herav fire skolestartere. SFO har til nå vært lagt til barnehagene, dette vil fortsette ved Jøa barnehage, her er det to barn i SFO. Siden det blir familiebarnehage på Salsnes, er det ikke anledning til å ha SFO i barnehagen. Skolefritidsordningen er organisert i skolen, med to barn. Vi har en fagarbeider som tar videreutdanning til barnehagelærer. Det er i dag 45 elever ved Jøa barne- og ungdomsskole, seks elever går ut våren 2017 og det er fire skolestartere høsten Ved Salsnes oppvekstsenter, grunnskole er det ni elever, fordelt fra 1. klasse til og med 6.klasse. Det er ingen elever som går ut av skolen våren 2017 og det er ingen skolestartere høsten Det er lagt inn en reduksjon på 0,5 stilling ved Jøa barne- og ungdomsskole og 0,7 stilling reduksjon ved Salsnes oppvekstsenter, grunnskole. Dette forutsetter at elever fra Salsnes reiser til Jøa en dag pr. uke og deltar i den ordinære undervisningen her. Videre innebærer det at skolen i størst grad er udelt. Rektor ved Salsnes oppvekstsenter, grunnskole har 25 % administrasjon og 75 % som lærer, i tillegg er det inneværende år 1,31 lærerstilling. Selv om det er kun 9 elever er det en stor utfordring å drive en udelt skole med stort sett bare en person tilstede store deler av tiden. Det faglige miljøet ivaretas delvis ved at ansatte på Salsnes deltar i pedagogisk utviklingsarbeid ved Jøa barne- og ungdomsskole, hver torsdag ettermiddag. Allikevel, er det meget sårbart i forhold til å ivareta vikarer ved eventuelle fravær av den som skal være på arbeid. Det er en stor utfordring å få tak i vikarer som er kjente og kan være alene ved skolen. En annen utfordring er at det kan føre til at det blir vanskelig å beholde og skaffe riktig kompetanse. Ved Jøa barne- og ungdomsskole er det 11,2 stillinger i inneværende år. Dette reduseres til 10,7 stillinger høsten Det er ca. 10 % av elevene som har spesialundervisning, tilsammen 42 undervisningstimer pr. uke. Assistentressurs som spesialpedagogisk tiltak, utgjør 29 timer pr. uke, i tillegg kommer assistent til fysisk aktivitet 60 min/uke i mellomtrinn og eventuell leksehjelp. Livsfasetiltak som innebærer redusert undervisningstid for seniorer og redusert undervisningstid for nyutdannede lærere utgjør neste år vel 42 %. I henhold til Opplæringsloven er det krav til kompetanse i grunnskolen, 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk og 30 studiepoeng i øvrige undervisningsfag i grunnskolen. Det vil si at ved en reduksjon av flere stillinger enn det som er foreslått i budsjettet vil viktig kompetanse gå tapt, dette også fordi mange lærere har riktig kompetanse i mange fag. Dette vil igjen gi utslag på kvaliteten ved skolene. 0,5 stilling som er foreslått i nedbemanning ved Jøa barne- og ungdomsskole fører til at ungdomstrinnet i stor grad blir udelt. Side 14 94

95 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Tidligere har kroppsøving for grunnskolen på Salsnes vært holdt i Salsnes forsamlingshus, dette har hatt en kostnad på kroner pr. år. Siden det er forutsatt at elevene fortsatt skal ha en skoledag på Jøa barne og ungdomsskole, hvor all kroppsøving og svømming skal foregå, er det foreslått i budsjettet å si opp leieavtale for forsamlingshuset. Kommunen har en oppsigelsestid på 6 måneder. Ved at elevene fra Salsnes kommer en dag pr. uke til Jøa barne og ungdomsskole, utgjør det en merkostnad i skoleskyss, budsjettert til kroner. Ved bibliotekene videreføres aktiviteten med 10 % biblioteksjef og bemanning på Jøa med 20 % og Salsnes 18 %. Det er heller ikke sommeren 2017 lagt inn at museet skal være åpent, det er satt av noen midler i tilfelle det er ønsket åpent i forbindelse med arrangement. Det ble i 2016 ikke anledning til å skifte tak, pga. anleggsvirksomheten på området. Tiltaket er videreført i Det er i budsjettet for kulturskolen foreslått å redusere kostnadene ved å si opp avtale om lærerressurser med Namsos kommune. Dette fører også til reduksjon av årstimetallet. Vi har gjennom mange år hatt en fast avtale med Namsos kommune om kjøp av to lærere fra Namsos kommunale kulturskole, det har vært de samme to lærerne i alle år. Dette er kompetanse vi ikke kan framskaffe selv, og som har vært med på å høyne nivået på elevene i Fosnes. Det har også vært med på at kulturskoletilbudet har vært benyttet av svært mange elever. De siste årene har elever hatt både to og tre kulturskoletimer i uka. Ved å skjære ned på tilbudet slik det er foreslått, vil det kunne føre til at vi mister flere elever og det vil kunne medføre at ikke alle som ønsker timer får tilbudet. Det er vurdert å skjære ned slik at alle elever kun får en time, men dette vil ikke føre til noen nevneverdig kostnadsreduksjon, siden flere elever har timer sammen. Aktivitetsendringen medfører en reduksjon av kostnadene i 2017 på kroner, helårsvirkningen fra og med 2018 blir kroner. Kulturmidler er beholdt uforandret på kroner, med fordeling kroner til barn og unge, kroner til idrettsformål og kroner til kulturformål for voksne. Siden det er Olav Duun stemne i 2017 er det lagt inn kroner i tilskudd til stemnet. I tillegg er det lagt inn kroner til guide i Olav Duuns barndomsheim. Kunstgruppa i Fosnes gir også hvert annet år ut Fosnesstipendet, her har Fosnes kommune bidratt med kroner etter søknader fra gruppa. Dette er lagt inn. Det er ikke lagt opp til noe bruk av ubundet driftsfond i løpet av perioden Helse og sosial Avdelingen har etter framskrivning av dagens drift korrigert for kjente utgifter og inntekter en nettokostnad på 18,9 millioner kroner i Dette er en økning fra budsjett 2016 på ca. 1,0 million kroner, noe som betyr 5,3 %. Den generelle situasjonsbeskrivelsen innenfor avdelingen at kommunen har et stabilt antall eldre. Levealderen er økt, og vi får flere som lever med kronisk sykdom. Forekomsten av demens er også økende. Det er dessuten økende utfordringer for barn og unge på det psykiske og sosiale området. I budsjettet er det prioritert en styrking av pleie- og omsorg. I takt med innføring av samhandlingsreformen og utviklingen av tjenestene våre, samt det faktum at vi har slitt med høyt sykefravær over flere år har bidratt til at det i budsjettet er prioritert å øke grunnbemanningen med 40% sykepleieressurs. Som et tiltak for å sikre kompetanse blant våre ansatte er det valgt og ta inn to lærlinger fra Den siste lærlingen forventer vi å få ekstraordinært tilskudd fra KS på, som finansierer 50% av utgiftene. I tillegg ønsker avdelingen å prioritere systemarbeid for å sikre et aktivt og meningsfullt liv for pasientene våre. Det er derfor i budsjettet prioritert en prosjektstillingsressurs over 2 år. Kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid er viktige områder som vi ønsker å prioritere. På bakgrunn av Side 15 95

96 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte dette er det lagt inn en planlagt gradvis styrking av fagsykepleiestillingen i økonomiplanperioden. Det er også lagt inn innføring av multidose i hjemmebasert omsorg. Dette er også et kvalitetstiltak, samtidig som det er blitt et nødvendig tiltak med bakgrunn i rekrutteringsvansker på sykepleiestillingene på natt. Samhandlingsreformen går sin gang, selv om det fra statlige myndigheter sin side oppleves å være lite fokus på reformen. Fra 2017 inntrer likevel et nytt lovkrav om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud også innenfor området psykisk helse og rus. Det er anbefalt fra nasjonalt hold at det nye tiltaket sees i sammenheng med det allerede etablerte døgntilbudet innenfor somatikken, og det stilles ingen spesielle krav til kompetanse eller bemanning. Dette er heller ikke det fagområdet vi ser å ha de store utfordringene, og vi mener derfor å kunne håndtere dette tilbudet innenfor de tiltakene vi allerede har etablert. Fra 2020 kommer det lovkrav om at alle kommuner skal ha ergoterapeut- og psykologressurs. Fra 2019 er det derfor lagt inn 50% ergoterapeut-stilling. Psykologstilling vurderes ikke være aktuelt før Fosnes går inn i ny kommune i 2020, da det erfaringsmessig er svært vanskelig å greie rekruttere denne kompetansen i en liten stillingsandel, slik behovet i Fosnes kommune er. Forøvrig videreføres kommunens satsning og utvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeidet i tråd med tidligere planer jamfør intensjonene i samhandlingsreformen. Prosjektstilling som LOS- funksjon ble opprettet i Denne er i økonomiplanen foreslått videreført som en fast stilling etter at prosjektperioden er over, da behovet for et lavterskeltilbud for barn og unge som har utfordringer med å håndtere livene sine, er stort. På inntektssiden har vi lagt inn forventet videreføring av tilskudd til dagaktivitetsplasser for demente i størrelsesorden kroner. Vi har også for 2017 lagt inn et tilskudd på frisklivstilbudet på kroner i nasjonale overføringer. Det må påpekes at det knytter seg usikkerhet til hvorvidt disse tilskuddene videreføres, og også omfanget på dem. Budsjettering av langtidsvederlag er alltid vanskelig, da det ikke er mulig å forutse hvordan pasientbelegget blir neste år. Det er lagt inn samme forventet inntekt på langtidsvederlag som i Interkommunale ordninger: Rehabilitering (Namdal Rehabilitering, Høylandet) Krisesenteret i Nord-Trøndelag (Verdal) Overgrepsmottak i Nord-Trøndelag (Levanger) Senter mot incest og seksuelle overgrep i Nord-Trøndelag (Levanger) Det er ikke lagt opp til å bruke noe av bundet driftsfondsmidler som finansiering i budsjettet Teknisk avdeling Avdelingen har etter framskrivning av dagens drift korrigert for kjente utgifter og inntekter en nettokostnad på 10,5 millioner kroner i Dette er en økning fra budsjett 2016 på ca kroner, noe som tilsvarer ca. 2,0 %. Budsjett og økonomiplan er for teknisk avdeling framskrevet ut fra driftssituasjonen for De aller fleste poster følger økonomiplanen for ordinær drift med små justeringer etter regnskap for 2015 og foreløpig forbruk 2016 etter en realitetsvurdering. Poster som ikke er kommentert er videreført som tidligere. Vaktmesterressursen er budsjettert med 250 % stilling. Disse stillingene er fordelt med 100% stilling som kommunal vaktmester på Salsnes, 150 % vaktmester på Jøa, 50 % i skolen/ /barnehagen/fyret, mens resterende 100 % er fordelt på sykeheimen, omsorgsboliger, eldreboliger, kommunale leiligheter, servicebyggene, veier, vann, avløp samt hjelpemidler og montering av hjemme-alarmer. Vaktmestertjenesten skal gå ut i balanse med at tjenestene er fordelt på ansvarsområder som brukere av denne tjenesten. Fordelingen er basert på en skjønnsmessig vurdering. Det er budsjettert for noe kvelds - og ekstrahjelp under tjenesten. Bruken av ungdommer til sommerarbeid er en fin løsning som videreføres. Side 16 96

97 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Bruken av vaktmester til større/mer omfattende vedlikeholdsoppgaver er opphørt, det er budsjettert med leie av håndverkere for å utføre slike prosjekter. På teknisk kontor er det budsjettert med en bemanning på 285 %, og dette anses som tilstrekkelig til å behandle det som ligger til avdelingen, når etterslepet blir tatt inn. Salsnes Gjestehavn er i vanlig drift, avskrivningen av anlegget beløper seg til kroner i Ellers videreføres kostnaden for gjestehavnene på Faksdal og Seierstad som tidligere. Kontraktene for vintervedlikeholdet videreføres i 2017, kontraktene gjelder ut året. Kontraktene medfører høyere kostnader for beredskap, mye snø/nedbør kan bli en utfordring. Det er budsjettert oppgraderinger på Fosnes sykeheim i forbindelse med påviste feil og mangler under vernerunder. Drift av FYRET er lagt inn i driftsbudsjettet. Det er budsjettert med noe nedgang i strømutgifter ved Jøa barne og ungdomsskole i forbindelse med bygningsmessig oppgradering av byggene og endring av energitilførselen, samt inntekter ved utleie av samfunnshuset. Det er behov for å få gjennomført en noen mindre investeringstiltak, slik at man oppfyller gjeldende forskrifter og yter pålagte tjenester i tilfredsstillende grad og omfang, innenfor en foreslått ramme på ca kroner i Det er ikke lagt opp til noe bruk av hverken ubundet eller bundet driftsfond i løpet av perioden innen drift av avdelingen. Brannvesenets budsjett fremskrives med justering for lønnsoppgjøret, i tillegg til utdanning av deltidsbrannpersonell. 5.2 Interkommunale ordninger MNS Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Fra 2014 er samkommunen den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet, men nå har Stortinget vedtatt å fjerne samkommunehjemmelen i kommuneloven. Samkommunen må derfor oppløses innen Kommunene Namsos, Namdalseid og Fosnes har vedtatt å slå seg sammen fra samme dato. Arbeidet med avvikling av MNS er startet i høst og bli den store plansaken i Selv om samkommunen både vil og må bli involvert i arbeidet med oppløsningen, er det Nye Namsos og Overhalla kommuner som har ansvaret for det som skal avløse samkommunen som organisasjonsmodell. Alle tall er presentert på rammenivå pr. ordning. Det er samkommunestyret som vedtar budsjettrammene pr. ordning, mens kommunestyrene vedtar sum ramme til samkommunen. Det er i samarbeidsavtalen gitt en ramme for lån MNS. Denne rammen vil for 2017 ikke bli overskredet. Låneopptaket skal brukes til IKT infrastruktur. I tiden fram til samkommunen oppløses, vil MNS ha fokus på tilpasning og utvikling av driftsoppgavene som er lagt til MNS. Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, endring i pensjonspremie og personalforsikringer, husleieøkninger for PPT og barnevern, økning i utgifter til lisenser. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på øvrige driftsutgifter. Tiltaksbudsjettene er fastsatt med bakgrunn i estimert forbruk i 2016 og for barnevernet en vurdering av utviklingen av antall barn under omsorg. Side 17 97

98 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Det er ikke gitt kompensasjon til barnevernet for økning i kostnader knyttet til barnevernvakt som følge av utvidet åpningstid. Stillingen ved MNS utvikling som har vært holdt vakant de siste 3 årene aktiveres igjen. Det er lagt inn innsparingstiltak på flere områder. Forslaget til budsjett for samkommunen ble behandlet i samkommunestyremøte og det ble fattet følgende vedtak: Budsjettskjema 1A - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Namsos kommune Overhalla kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Kalk rente Avskrivninger Netto driftsinntekter Netto finans Motpost kalkulatoriske kostnader Netto avsetninger Til fordeling rammeområder (95 640) Netto driftsutg - rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Drift Midtre Namdal Samkommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Politisk Administrasjon Skatteoppkrever IT-infrastruktur Økonomisystem Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid Sentralbord Lønn- og regnskapsavdeling PP-tjenesten Barnevern, administrasjon Barnevern tiltak Legevakt LINA Kommuneoverlege NAV, administrasjon NAV, tiltak Utviklingsavdeling Regionalt næringsfond Miljø og landbruk Kalk renter og avskrivning SUM RAMMEOMRÅDER Folketallet i hver kommune danner en viktig del av grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS. De fleste ordningene tar utgangspunkt i 50 % lik fordeling og 50 % fordelt etter innbyggertall. Kommuneoverlegen og legevakt har en fordeling på 40 % likt og 60 % etter innbyggertall, mens barnevern, skatteoppkrever og NAV fordeles 10 % likt og 90 % etter Side 18 98

99 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte innbyggertall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettene for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. Når det gjelder ordningene politisk og administrasjon er fordelingsnøkkelen beregnet etter deltakeransvar som hver enkelt kommune gikk inn i Midtre Namdal samkommune med. For Fosnes kommune er fordelingen pr. ordning slik i 2017 og medfører en økning fra budsjett 2016 på ca kroner Skatteoppkrever kr kr Utviklingsavdeling kr kr Miljø og landbruk kr kr IT kr kr Barnevernsadministrasjon kr kr Barnevernstiltak kr kr Legevakt kr kr Kommuneoverlege kr kr NAV administrasjon kr kr NAV tiltak kr kr Politisk kr kr Administrasjon kr kr Økonomisystem kr kr Sak-/arkivsystem kr kr PLO-system kr kr Kartsamarbeid kr kr Sentralbord kr kr Lønn og regnskapsavdeling kr kr PP-tjenesten kr kr Kalk., rente og avskrivninger kr kr Sum kr kr Investeringer 2A Budsjett Budsjett Budsjett (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) IKT infrastruktur Mobilt barnevern IT-satsning bv Notus - elektronisk overf fravær/ferie Ephorte Svar inn ut Digitalisering Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Momskompensasjon Låneopptak Sum finansiering (Kommunekasse) Side 19 99

100 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = Midtre Namdal kirkelige fellesråd Menighetene i Fosnes deltar i Midtre Namdal kirkelige fellesråd som er et forvaltningsorgan for menighetene i Flatanger, Fosnes, Otterøy, Klinga, Vemundvik, Namsos, Ranem og Skage. Kirkevergens budsjettforslag for Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd ble drøftet i møter 6. oktober og 26. oktober 2016 mellom kirkevergen og rådmannsgruppa. Forslaget innebærer følgende tilskudds-fordeling for Fosnes kommune: kroner. Dette er en økning fra budsjett 2016 med ca kroner. Følgende forhold er hensyntatt: Bemanningsressursene og midler til vedlikehold opprettholdes på samme nivå som i Det er budsjettert med en generell økning i rammen på 3 %. Budsjettet er et grunnlagsbudsjett med en oppstilling over forventet kommunalt tilskudd og hva av tiltak som i all hovedsak ligger inne, samt kroner til nytt varmestyringsprogram i Dun kirke. Side

101 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte 5.3 Konsekvensjustert og saldert driftsbudsjett foreslåtte budsjettrammer Budsjettskjema 1A - Drift Fosnes kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Rammetilskudd Eiendomsskatt Kompensasjon Kapitalkostnader Motpost avskrivninger Refusjon staten Netto driftsinntekter Renteinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Avdrag på utlån Div avgifter Netto finans Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disp.fond/ubundet fond Bruk av bundne fond Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Regnskapsmessig overskudd Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Drift Fosnes kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk og administrativ styring Oppvekst og kultur Helse- og sosial Plan og utvikling Kirker og kirkegårder VAR tjenester Midtre-Namdal Samkommune *Tjenester overført fra MNS Brutto dr.utgifter Brutto dr.inntekter SUM RAMMEOMRÅDER Side

102 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte KAPITTEL 6 INVESTERINGS- OG UTBYGGINGSPROGRAM 6.1 Kort beskrivelse av foreliggende prosjekter Det er behov for å få gjennomført en del investeringstiltak slik at man både oppfyller gjeldene forskrifter, miljø, kommunestyrevedtak og for å kunne yte pålagte tjenester i tilfredsstillende grad og omfang. Lista er som følgende: Tiltak Kostnad Område Arbeidsplasser pc ,- Jøa barne og ungdomsskole Klesrulle/madrasser ,- Fosnes sykehjem Ny bil ,- Vaktmestertjenesten Vaskerobot ,- FYRET I tillegg vil det i 2017 bli realisert bredbåndsutbygging i hele kommunen. Fosnes kommune har fått tildelt tilskudd fra NKom og Regionalt utviklingsfond på tilsammen 3,0 millioner kroner. Tilskuddet er kommunens egenandel og skal i sin helhet videreformidles av kommunen til valgt tilbyder som er Telenor. Telenor vil stå som eier av bredbåndsløsningen. Bygging av boliger for bosetting av flyktninger, avhenger av kommunens svar på anmodning fra IMDI om bosetting av 7 flyktninger i Kostnader knyttet til dette prosjektet er ikke ferdig beregnet og en eventuell realisering av prosjektet er ikke innlemmet i dette budsjettforslaget. Side

103 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte 6.2 Foreslåtte investeringsrammer i økonomiplanperioden Investeringer 2A Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket 204 Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = Side

104 Fosnes kommune; Årsbudsjett 2017 med økonomiplan , teksthefte Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Politisk og administrativ styring KLP, egenkapitalinnskudd Sum Politisk og administrativ styring Oppvekst Jøa skole - arbeidsplasser pc Sum Oppvekst Helse og sosial Fosnes sykehjem - klesrulle/madrasser Varslingsanlegg Sum Helse og Sosial Ny bil - vaktmester Vaskerobot Energiforsyning Jøa skole Flerbrukshall Vegnavnskilting Sum Teknisk Andre Brannbil Sum andre Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Avdrag på lån Dekning merforbruk Momskompensasjon totalt Spillemidler og andre eksterne bidrag Mottatte avdrag på utlån Bruk av bundet fond Bruk av disposisjonsfond i inv Låneopptak ordinær drift Sum finansiering (Kommunekasse) Selvkostområder 0 Sum Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende) Totalt låneopptak Side

105 PS12/16Referatsaker 105

106 Eldrerådet i Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL Dato: kl. 11:00-14:00 fellesmøte med kommunale eldreråd i Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner og kl. 14:15-15:30 møte i Nord-Trøndelag eldreråd Sted: Zanzibar Inn, Lauvsnes, Flatanger kommune Arkivsak: 16/00477 Tilstede: Hildur Fallmyr Terje Greger Holmsberg Gerd Reidun Nymo Ågot Ingeborg Istad Hans Paul Hansen Forfall: Andre: Signar Musum. Vararepresentant Guri Skjesol innkalt. Flatanger eldreråd: Arnhild Heimdal Inger Vedvik Ingunn Torgersen Ragnhild Strøm Hermod Hågensen Geir Tore Olsen Gunnar Einvik (rådssekretær) Namdalseid eldreråd: Steinar Lyngstad Britt Vin Der Fehr Ragnar Rønning Namsos eldreråd: Asbjørn Flosand Gerd Nordmeland Håkon Rygh Gunnar Hojem Jørund Sandnes Protokollfører: Jorunn Lilleslett, Kultur og regional utviklingsavdeling 1 106

107 SAKSKART Side Saker til behandling 18/16 16/ Godkjenning av møteprotokoll i Eldrerådet i Nord- Trøndelag av 19. mai /16 15/ Eldrerådet i Nord-Trøndelag - Referatsaker pr. 28. september /16 16/ Etablering av brukerutvalg NAV Inn-Trøndelag (Inderøy/Verdal/Steinkjer) 3 21/16 16/ Tannhelse og munnpleie for eldre 4 22/16 16/ Nord-Trøndelag Fylkeskommunes kulturpris /16 16/ Innspillskonferansen "Framtida for frivilligheten i Trøndelag" 4 24/16 16/ Status Eldrerådet og Trøndelagsprosessen 4 25/16 16/ Folkehelsekonferansen 2016, 17. og 18. oktober 5 Eventuelt: Ny sak: Hvordan gi våre eldre bedre matomsorg? Settes opp som egen sak i neste møte. Kurs i eldrerådsarbeid. Noen av medlemmene i eldrerådet deltok på kurs i mars. De som ikke hadde anledning får en ny mulighet trolig i februar/mars. Sekretær sender ut informasjon når denne kommer. Studietur for eldrerådet. Ågot kom med forslag til demenslandsbyen De Hogeweyk i Nederland. All kommunikasjon vil foregå på engelsk og det er ikke alle i eldrerådet som behersker engelsk slik at de kanskje ikke får utbytte av en slik tur. Sekretæren tar kontakt med fylkeskommunale eldrerådet i Telemark (Ann Karin Andersen) for å sjekke ut. Andre alternativ: Røde Kors sykehjem i Bergen evt. Ytterøy helsetun. Begge disse institusjonene har kommet langt på det med behandling av demenspasienter. Hans Paul har fått svar på hvorfor Levanger har slått sammen til seniorråd. Jorunn skal sjekke ut hvorfor medlemmene i eldrerådet i Lierne har underskrevet en «taushetserklæring»

108 Saker til behandling 18/16 Godkjenning av møteprotokoll i Eldrerådet i Nord-Trøndelag av 19. mai 2016 Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte i eldrerådet 19. mai 2016 godkjennes. Vedtak Forslaget ble enstemmig godkjent. 19/16 Eldrerådet i Nord-Trøndelag - Referatsaker pr. 28. september 2016 Forslag til vedtak: Eldrerådet tar de refererte sakene til orientering. Vedtak Forslaget ble enstemmig vedtatt. 20/16 Etablering av brukerutvalg NAV Inn-Trøndelag (Inderøy/Verdal/Steinkjer) Forslag til vedtak: Det foreslås Ågot Ingeborg Istad fra Frosta som representant i brukerutvalg NAV Inn- Trøndelag. Vedtak Forslaget ble enstemmig vedtatt

109 21/16 Tannhelse og munnpleie for eldre Forslag til vedtak: Eldrerådet i Nord-Trøndelag støtter uttalelsen fra Storbykonferansen i Fredrikstad og sender inn samme uttalelse fra Nord-Trøndelag. Vedtak Det ble fremmet et tilleggsforslag i fra leder: rådssekretæren sender særutskrift til alle kommunale eldreråd med oppfordring om å støtte storbykonferansens uttalelse. Det opprinnelige forslaget og tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. 22/16 Nord-Trøndelag Fylkeskommunes kulturpris 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges fram uten innstilling til forslag. Vedtak Eldrerådet avventer til onsdag 5. oktober med å sende inn evt. forslag på kandidater til fylkeskulturprisen. 23/16 Innspillskonferansen "Framtida for frivilligheten i Trøndelag" Forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling. Vedtak Eldrerådet tar saken til orientering. Tar opp evt. deltakelse på neste møte i eldrerådet den 26. oktober. 24/16 Status Eldrerådet og Trøndelagsprosessen Forslag til vedtak: Etter at politisk sekretariat har levert sitt forslag til organisering av bla. Eldrerådet, så skal eldrerådet komme med innspill til organiseringa av et nytt eldreråd. Dette skjer ikke før ved årets slutt

110 Vedtak Leder kom med et tilleggsforslag: Eldrerådet forholder seg til at de fylkeskommunale eldrerådene fremdeles har en særlov og at denne ligger i bunnen i forhold til sammenslåingsprosessen. Forslaget og tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. 25/16 Folkehelsekonferansen 2016, 17. og 18. oktober Forslag til vedtak: Legges frem uten forslag til vedtak. Vedtak Det blir en for stor kostnad og for dyr en reise til at vi har råd til å sende noen til Bodø. Derimot så sender vi fire representanter på den lokale folkehelsekonferansen som avholdes på Stiklestad den 7. oktober; Hildur Fallmyr, Terje Holmsberg, Ågot Istad og Gerd Reidun Nymo. Enstemmig vedtatt. Fellesmøte med eldrerådene i Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner dagsorden 1. Velkommen v/flatanger kommune varaordfører Ingunn Eikeseth Torgersen 2. Presentasjon av HUNT 4 v/deltaker- og mobiliseringskoordinator Vigdis Hjulstad Belbo 3. Runde rundt bordet. Hvilke saker setter eldrerådene på dagsorden? Ca minutter til hvert råd 4. Vegen videre saker som en kan samarbeide om. Kort status om sammenslåingsprosessen i Trøndelag fylkeskommune Nedenfor en kort oppsummering av historikken fra HUNT 1-3, samt informasjon om HUNT 4: personer har deltatt gjennom årene har bidratt med biologisk materiale. Det er utført 140 doktorgrader og utgitt 1200 artikler og 400 forskningsprosjekt. HUNT er en viktig kilde til nasjonal folkehelsepolitikk. Hvorfor HUNT 4? Det er en svært betydningsfullt verktøy i leting etter svar på dagens og morgendagens helseutfordringer. HUNT 4 vil øke verdien av alt HUNT-materiell vesentlig og vil gi oss store muligheter til å få en unik kjennskap til nord-trøndernes helsetilstand

111 Datainnsamling med oppstart i Datainnsamlingen vil foregå over 18 måneder. Undersøkelsen er for personer over 13 år. Befolkningen deles inn i voksen-hunt og Ung-HUNT og HUNT 70+. Undersøkelsen består av spørreskjema, kliniske undersøkelser og biologiske prøver. Det blir opprettet «små» stasjoner i 17 kommuner og fem «store» (bykommunene) HUNT 4 koster totalt 140 millioner kroner. Alle innbyggerne i målgruppa får tilsendt invitasjon i posten. Nedenfor en kort oppsummering av hva hvert enkelt eldreråd har hatt på agendaen i det første året. Flatanger: Eldrerådet i Flatanger jobber bra. De har fått i gang en god del saker tidligere: 1. Varmbading i kommunen. 2. Tok initiativ til en pårørendeforening på Pleie og omsorgstunet. Frivilligsentral, elektriske dører på miljøbygget og pleie- og omsorgstunet. Fått til utvendig lys og benker. 3. Eldrerådet jobber med å tilrettelegge for de som plages. Har hatt møte med kommunen vedr. forhøyer til dørstokker den 20. september. Dette er fremdeles ikke ordnet, noe som eldrerådet beklager. 4. Har et godt samarbeid med pleie- og omsorgsavdelinga, samt kulturkontoret. 5. Datakurs for eldre. Namdalseid: Eldreråd og rådet for likestilling av funksjonshemmede er slått i sammen. Fungerer greit. Saker: 1. Salg av pensjonatet på Statland pådriver for høyere salgssum. 2. Godt fornøyd med bestillingstransport i kommunen som er i regi av fylkeskommunen. 3. RV 17 gjennom Namdalseid. Det er tegnet inn gang- og sykkelveg bare i sørdelen og den er ikke tilpasset rullestolbrukere. Dette jobber de med for å endre. 4. Rådet er godt forankret både i administrasjonen og politisk. Ordføreren sitter som medlem i rådet. 5. Jobber med å realisere helsestasjon for eldre. 6. Det er innkjøpt to el-sykler til bruk for pasienter på helse og omsorg. 7. Ellers har de tidligere jobbet med: datakurs for seniorer, oppfriskning av kjørekunnskaper), teleslynge på møterom, seniorens julebord, varmbading, dagsentertilbud og institusjonskjøkken. Møtefrekvensen følger kommunestyrets møteplan. Namsos: Eldrerådet er fortsatt et eget råd og holder til på Helsehuset. Jobber godt i lag og er stort sett enige. Saker som det jobbes med: 6 111

112 1. Diverse befaringer 2. Unikt tilbud i Namsos: Eldre får drosje for kr. 40 mellom kl (pensjonistforbundet som jobbet frem) 3. Seniorhuset: er ca. 40 år gammelt. Lite vedlikeholdt fra kommunens side. Det har nå blitt gjort et prinsippvedtak i AP om at de skal prioritere en rehabilitering av huset til en verdi av kr Seniorhuset består av leiligheter for eldre. 4. Eldrerådet får saker som skal til kommunestyret i rett tid slik at de har muligheter til å behandle sakene i eldrerådet først. 5. Det er et stort behov for å få sykeheimspasienter ut i frisk luft. Det er svært mange eldre som ikke får komme ut. Sekretariatet er helt topp! Nord-Trøndelag eldreråd: 1. Vi sender ut alle protokollene fra våre møter til alle kommunale eldreråd. 2. Opptatt av tannhelse 3. Vi jobber med diverse høringer. Dersom det er saker som vi ikke er så godt kjent med, så innhenter vi fagkompetanse der det er behov. 4. Leder i pensjonistforbundet blir innkalt til alle våre møter. Lederen vår blir innkalt til alle møtene til pensjonistforbundet. Vi har også brukerrepresentant i Helse Nord-Trøndelag og i NAV Inntrøndelag, samt transporttjenesten. 5. Vi er opptatt av matomsorg for eldre. Skal få dette på dagsorden og håper kommunene også kan sette matomsorg til våre eldre på agendaen. Eksempel fra Frosta: Der har frivilligsentralen ansvaret for matombringing i kommunen. Kommunen har eget kjøkken og sentralen har kjøring hver dag. Maten blir også laget hver dag og ikke nedfryst. Ellers: Hva mener eldrerådene om at vi har slike typer møter? Er det behov for fellesmøter? Hvordan er det med medlemmer som er nye i råda? - Det er en veldig interessant oppgave. Hele rådet er positiv og prøver å finne aktuelle saker (Namsos). - Kanskje det er behov for å ta opp saker utenom saklista åpen post blir for kort tid. Mulig å ha egne drøftingsmøter (Namdalseid). - En kan kanskje invitere for eksempel stortingspolitikere til slike møter? (Namdalseid) - Flatanger: har egne drøftingsmøter i forkant av tillyste møter (Flatanger) - Det er behov for å ha slike typer møter også i framtida

113 Fellesmøte med eldrerådene i Namsos, Flatanger og Namdalseid 28/ Deltaker- og mobiliseringskoordinator i HUNT4 Vigdis Hjulstad Belbo 113

114 HUNT1 ( ) Folkehelseinstituttet leder HUNT Tuberkulose (SHUS), totalpopulasjon voksne Høyt blodtrykk Diabetes Livskvalitet (UiO) Datainnsamling, busser, 24 kommuner Spørreskjema, kliniske målinger 90 % oppmøte 114

115 HUNT2 ( ) Folkehelseinstituttet Mange flere tema Alle folkesykdommer Busser 24 kommuner Spørreskjema, kliniske u.s. Blodprøve Ungdom (Ung-HUNT) HUNT Research Centre, Norway Steinar Krokstad, MD PhD 115

116 HUNT3 ( ) NTNU-ledelse Gjennomført som HUNT2 24 kommuner ( voksne) 61 skoler (8.000 ungdom) Spørreskjema, kliniske u.s. Ny stor biobank (blod, urin) Utvikling av ny databank Tilleggsprosjekter (MRI, diabetes, smerte ) HUNT Research Centre, Norway Steinar Krokstad, MD PhD 116

117 HUNT Forskningssenter, Levanger 117

118 Ung-HUNT fra 1995 Ungdom år Ungdomsskoler VG-skoler Ca. 60 skoler Klassevis Spørreskjema (45 min) Klin. u.s. 118

119 HUNT Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. En av verdens største befolkningsundersøkelser 120,000 deltatt, 80,000 med biologisk materiale Betydelig forskning: 140 dok.grad, 1200 artikler (70 artikler pr år), 400 forskningsprosjekter Nasjonalt prosjekt -lokal forankring og eierskap Stor interesse internasjonalt En viktig kunnskapskilde for nasjonal folkehelsepolitikk 119

120 Regionalt og nasjonalt folkehelsearbeid Helseatlas HUNT Variasjon i diabetes 120

121 Hvorfor HUNT4? Svært betydningsfullt verktøy i leting etter svar på dagens og morgendagens helseutfordringer Vil øke verdien av HUNT-materialet vesentlig, og vil gi oss store muligheter til - forskning - innovasjon - ny velferdsteknologi (ehelse) - bedre medisinsk behandling Bidra til bedre folkehelsepolitikk og samarbeid i kommunene 121

122 HUNT4- hovedtrekk Datainnsamling med oppstart høsten 2017 Datainnsamling over 18 mnd Hele befolkningen i Nord-Trøndelag over 13 år Inndeling i Voksen-HUNT, Ung-HUNT og HUNT 70+ Undersøkelser består av spørreskjema (1-3, web og papir), kliniske undersøkelser og biologiske prøver Undersøkelser gjennomføres i alle kommuner 122

123 Plan for gjennomføring Oppstart sept mnd fordelt på: Store stasjoner: 6 kommuner: Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Nærøy. -To store stasjoner er operative til enhver tid med tilhørende «satelittstasjoner» i landkommuner/mindre kommuner -Bemannes av HNT-personell 123

124 Små stasjoner: 17 kommuner -Kun 1-2 mindre stasjoner operative av gangen. -Kvalitetssikres kontinuerlig fra storstasjon -Operativt fra få uker til flere måneder, avhengig av størrelse på kommune. Gjennomføres på kommunens legekontor eller helsestasjon -Bemanning: Kommunalt personell -Opplæring besørges av HUNT 124

125 Hva skjer på feltstasjonen? Små stasjoner Spørreskjema 2 og 3 Høyde, vekt Bioimpedance Aktivitetsmålinger Blodtrykk og puls Spirometri (30% utvalg) Biologiske prøver Kognitiv og fysisk testing av eldre 70+ Store stasjoner Som for små stasjoner + Hørselstest EKG Tannhelse 125

126 Bioimpedancemåler: Høydemåler i tillegg: Vekt Beinmasse Muskelmasse Fettprosent /fettprosent mage BMI Midjeomkrets Hoftemål Vekt av hver enkelt arm/ben 126

127 Prosjekter utenfor feltstasjon Kondisprosjekt + intervensjon på fysisk aktivitet MR-prosjekt Diabetes Lysmåling Muskel-skjelett/leddgikt Søvn 127

128 HUNT 70+ Ekstra satsning for at flere eldre skal få mulighet til å delta i HUNT 4 Bakgrunn: Store kunnskapshull eldre inkluderes ofte ikke i forskning Politiske føringer tilsier en økt satsning på forskning relatert til eldre Nødvendig kunnskap for å utvikle morgendagens helse- og omsorgstjenester Mange deltar for 4 gang! Unik mulighet for å se hvilke faktorer som er viktige for en god og aktiv alderdom 128

129 HUNT 70+, 3 grupper 40 %, n=620 Namsos, N=1550 Møter opp egen stasjon for %, n=775 Hjemmebesøk 10%, n=155 Sykehjem 6% n=93 129

130 HUNT 70+, 3 grupper 40 %, n=74 Flatanger, N=184 Møter opp egen stasjon for %, n=92 Hjemmebesøk 10%, n=18 Sykehjem 6% n=11 130

131 HUNT 70+, 3 grupper 40 %, n=104 Namdalseid, N=261 Møter opp egen stasjon for %, n=130 Hjemmebesøk 10%, n=26 Sykehjem 6% n=15 131

132 HUNT 70+, hva samles inn? Fysisk funksjon: Ganghastighet Styrke Balanse Kognitiv funksjon: MoCA Hukommelse, oppmerksomhet, eksekutive funksjoner Mild kognitiv svikt (MCI) Aktivitetsmålere 132

133 HUNT 70+ Samarbeid HUNT 70+, Aldring og helse, Hdir om nasjonal prevalensstudie av demens Samarbeid med det nasjonale prosjektet i Nord-Trøndelag og demenskoordinatorer i fylket Synergieffekter (Demensplan 2020): Diagnose til rett tid og oppfølging etter diagnose Pasientforløp og tilpassede tjenestetilbud Opplæringspakker om demens og kognitiv svikt Hverdagsrehabilitering/forebyggende strategier 133

134 Kjørerute Sørlig del (Start 2017-uke ) Ukebehov 8. Jan 5. Feb UKE # Periode 1 Levanger 21 Levanger Stjørdal 24 Stjørdal Frosta 10 Frosta Inderøy Stor 14 Inderøy Meråker 10 Meråker 134

135 Kjørerute Midt del (Feb 2018-Juni/Juli 2018 Ferie) 5. Feb 5. Mars Påske 2. Apr 30. Apr Himmel sprett 17. Mai Pinse jun Periode 2 To stasjoner fra forrige slide Verdal 16 Verdal Steinkjer 23 Steinkjer Leksvik Stor 7 Leksvik Verran 10 Verran Snåsa 10 Snåsa 135

136 Kjørerute Nord (Høst 2018) 20. Aug 10. Sept 1. Okt Periode 3 Del 1 Steinkjer Nye team pga. reiseavstander mellom sørlige del og nordlige del av NT Steinkjer fortsetter Nærøy (Kolvereid) 6 Flytter inn Nærøy (Kolvereid) Vikna Stor 8 Vikna Leka 3 Leka 136

137 Kjørerute Nord (Høst 2018-Slutt 2019) Okt 22. Okt 5. Nov 3. Des 7. Jan 4. Feb Namsos Namsos Namdalseid 6 Namdalseid Flatanger 5 Flatanger Grong Stor 5 Grong Røyrvik 2 Røyrvik Lierne 5 Lierne Overhalla Stor 7 Overhalla Høylandet 6 Høylandet Fosnes 3 Fosnes Namsskogan 3 Namsskogan 137

138 138

139 Oppmøte for HUNT 3 & planlagt HUNT 4 Kommune HUNT 3 Planleggingstall HUNT 4 Nærøy 56,5% 60% Vikna 47% 60% Leka 54,7% 60% Namsos 45,7% 60% Namdalseid 56,9% 60% Flatanger 58,6% 60% Røyrvik 65,6% 60% Grong 66,5% 60% Lierne 71,3% 60% Overhalla 62,6% 60% Høylandet 65,4% 60% Fosnes 50,4% 60% Namsskogan 68,1% 60% 139

140 Oppmøte for HUNT 3 & planlagt HUNT 4 Kommune HUNT 3 Estimert HUNT 4 Stjørdal 50,5% 60% Levanger 51,5% 60% Frosta 63,6% 60% Inderøy 44,3% 60% Meråker 44,3% 60% Verdal 53,1% 60% Steinkjer 58,1% 60% Leksvik 54,8% 60% Verran 44,0% 60% Snåsa 71,4% 60% 140

141 141

142 Ansvarlig forskers e-post-adresse Forskningstema (for eksempel kreft, livskvalitet, psykiatri ) Børge Sivertsen Borge.Sivertsen@fhi.no Søvn, psykisk helse Kliniske undersøkelser/intervju (eks blodtrykksmåling, høyde, vekt ) Biologiske prøver (eks blodprøve-type vacutainer, hår, urin-ferskfrosset) Ja (voksen, ungdom, barn) Evt søvnmåling? (barn) Nei Forslag (tittel på skisse brukt i mal) Spørre-skjema-variabler (Ja/Nei) Søvnforstyrrelser Solbjørg M. Myrtveit makalanim@gmail.com Psykisk helse Funksjonelle lidelser Ja (voksen) Nei Nei Liv Grøtvedt Liv.Grotvedt@fhi.no Livsstil Tobakk Ja (voksen, ungdom) Nei Mulig måling av Kotinin i urin/blod? Anna.Biehl@fhi.no Overvekt Livviddemål Nei Ja (barn) Nei Stein Emil Vollset, FHI Vollset@uib.no Nasjonal helseanalyse Livsstil, psykisk helse, somatisk helse, muskel skjelett, livskvalitet mm. Ja (voksen) Ja (voksen) Blodprøve evt fastende (voksen) Eksempel på noen innspill 4. Oktober 2006 i Trøndervisa, startskuddet og 1. dag i HUNT3 Sidsel.Graff-Iversen@fhi.no Nasjonal helseanalyse Ikke-smittsomme sykdommer Livsstil Ja (voksen) Ja (voksen) Blodprøve, evt fastende (voksen) Wenche.Nystad@fhi.no Nasjonal helseanalyse Longitudinelle nasjonale data Ja (voksen) Ja (voksen) Blodprøve, evt fastende (voksen) Bo.Engdahl@fhi.no Øre nese hals, psykisk helse Hørselstap Ja, dersom ikke finansiering av tilleggsprosjekt Nei Nei Bo.Engdahl@fhi.no Øre nese hals, psykisk helse Hørselstap På egen stasjon (Tilleggsp.voksen) Hørsels tester (Tilleggsp. voksen) Blodprøve for genanalyser (Tilleggsp. voksen) Vegard.Skirbekk@fhi.no Eldres helse, livsstil, kognisjon Aldring fysisk funksjon kognitiv svikt På egen stasjon (Tilleggsp. voksen/eldre) Gangfunksjon, balanse kognitiv test (Tilleggsp. voksen/eldre) ChristopherSivert.Nielsen@fhi.n o Smerte, Nevrofysiologi Smertefølsomhet På egen stasjon (Tilleggsp. voksen barn) Nevrofysiologiske tester (Tilleggsp. voksen barn) Blodprøver for genanalyse (Tilleggsp. voksen barn) Ingeborg.Aaberge@fhi.no Smittevern, Infeksjonsimmunologi Vaksine immunstatus Ikke spesifisert Ikke spesifisert Serum fra blodprøve (Tilleggsp. voksen) Ingeborg.Aaberge@fhi.no Smittevern, Bakteriologi Bærerstatus halsbakterier Ikke spesifisert Ikke spesifisert Hals-penselprøve (Tilleggsp. ungdom) Ikke spesifisert 142

143 Premiering, konkurranse Veksling mellom Snåsa og Grong kommuner.. Premiering, gruppevis (sponsorer)? Kommunekonkurranser 143

144 MOBILISERING AV INNBYGGERNE Godt oppmøte i HUNT4 meget viktig gir helseundersøkelsen mer verdifull som grunnlag for : - oversikt over helsetilstand i befolkningen i NT og den enkelte kommune nå og utvikling over tid (HUNT1,2 og 3 ) - forskning på livsstil, folkehelse og sykdom, forebygging og behandling av sykdommer Mange målgrupper gir utfordringer og en kompleks mobiliseringsstrategi. Ung-HUNT4: Lærlinger og de som dropper ut HUNT4 : åringer, menn, 70+ som trenger følge/spesiell oppfølging Budskap: HUNT4 -bedre liv og bedre helse, gratis helsesjekk. Sammen for en friskere framtid. Levva livet- på lag med HUNT4 Koble HUNT4 til arbeidsliv. En frisk og produktiv arbeidsstokk: Bedrifter og virksomheter promoterer HUNT4 og gir ansatte fri for å delta i helseundersøkelsen 144

145 Yess, We Will.. Sammen for ei friskere framtid 145