Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, Kl.17:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: rune.haseth@vestnes.kommune.no eller tlf ordførar Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 84/2012 PS 85/2012 PS 86/2012 PS 87/2012 RS 8/2012 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Pasienttransport og distriktsdrosjene - støtteerklæring frå Vestnes kommune til uttale sendt frå ROR og Orkide til til Helse Midt Norge Konstituering av administrasjonssjef og assisterande administrasjonssjef Notat frå administrasjonssjefen vedkomande sak om Oppfølging av KST sak 59/2012 PS 88/2012 Oppfølging av KST sak 59/2012 Side 2

3 Side 3

4 PS 84/2012 Godkjenning av innkalling PS 85/2012 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 4

5 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: N14 Arkivsaksnr.: 2012/2293 Saksbehandlar: Ellen Eiknes Forland Dato: Pasienttransport og distriktsdrosjene - støtteerklæring frå Vestnes kommune til uttale sendt frå ROR og ORKidé til Helse Midt Norge Utval Møtedato Utvalssak Kommunestyret /2012 Ordføraren si innstilling Vestnes kommunestyre støttar uttale sendt i skriv frå ROR og ORKidé til Helse Midt Norge. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Helse Midt Norge har ansvar for pasienttransport, og har hatt ute anbod på denne tenesta. Etter ei påklaging av vedtaket avventar dei no konklusjon frå KOFA. Nordvest Taxi AS som er eit samarbeidstiltak for drosjene i distriktet hadde fram til 30.juni pasientkøyringa. Denne avtalen blir vidareført til konklusjonen frå KOFA er komen. Helseforetaket har ikkje som hovudansvar å oppretthalde drosjenæringa, men som offentleg aktør bør dei ta hensyn til samfunnsøkonomiske konsekvensar. For distriktsdrosjene så utgjer pasienttransporten mykje av inntektsgrunnlaget. Fell denne bort vil drosjetilbodet bli vanskeleg å oppretthalde ute i distriktskommunane. Vurdering: Ordføraren vil at Vestnes kommunestyre kan støtte uttale sendt frå ROR og ORKidé om pasienttransport og viktigheita med distriktsdrosjer. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Brev sendt frå ORKidé til til Helse Midt Norge Side 5

6 2 Brev sendt frå ROR Side 6

7 Til Helse Midt-Norge BEKYMRING FOR DISTRIKTSDROSJENE OG PASIENTTRANSPORT Ordfører og rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé), er bekymret for hvilken løsning Helse Midt- Norge vil velge for pasientkjøring i vårt område, når dagens kontrakt med Nordvest Taxi as går ut 30. juni. I dag henter drosjene i distriktskommunene % av sin inntekt fra pasienttransport til og fra sykehus, lege og fysioterapeut. Det sier seg selv at dersom de mister denne kjøringen, vil det ikke lenger være mulig å videreføre et desentralisert taxitilbud i alle kommuner. Helseforetaket (HF) har lagt pasientkjøring ut på anbud, med en rekke krav og spesifikasjoner som taxinæringa mener er umulig å gjennomføre innenfor akseptable økonomiske rammer. Av den grunn leverte ikke Nordvest Taxi as, som er et samarbeidstiltak for drosjene i distriktet, inn noe tilbud på anbudet. Så vidt vi vet var det heller ingen andre aktører som la inn tilbud på pasientkjøring i vårt distrikt. I etterkant er det likevel blitt kjent at HF har vært i forhandlinger med andre transportører, for om mulig å finne en annen aktør til å ta på seg pasientkjøring. Denne framgangsmåten ble innklaget til Klageorganet for offentlige anskaffelser, KOFA, fra Nordvest Taxi as. Helseforetaket sier nå at de vil videreføre driftsavtalene med Nordvest Taxi as inntil klagen er behandlet, og avvente arbeidet med å inngå nye avtaler inntil konklusjonen fra KOFA foreligger. Deretter vil de ta stilling til om det er grunnlag for å inngå nye avtaler eller om det bør lyses ut en ny konkurranse. Orkide er tilfreds med at HF har valgt å avvente klagebehandlingen før de går videre med anbudsprosessen, og forventer at HF vil se på kriteriene for pasientkjøring på nytt. Gjerne i samarbeid med andre instanser som kjenner utfordringer innen persontransport. Orkide vil påpeke at drosjenæringa utgjør et svært viktig og finmasket del av kollektivtilbudet i mange distriktskommuner, og er pålagt 24 timers vakt. Hvis de mister pasienttransporten, er vi alvorlig redd for at drosjeløyver i flere distriktskommunene kan bli oppsagt, og at vi står uten drosjetilbud. Om så skjer, vil det være en svært alvorlig situasjon for mange innbyggere og brukere i våre kommuner, som er helt avhengig av drosje i sin hverdag. Orkide mener at helseforestaket har et overordnet ansvar for å søke å finne løsninger som er samfunnsøkonomisk fornuftig i et større perspektiv, og være seg dette ansvaret bevist i valg løsninger for pasienttransporten. Kristiansund 6.juni 2012 Med hilsen Ordfører- og Rådmannskollegiet for Nordmøre Mons Otnes Leder i ORKidé Sekretariat: Nordmøre Næringsråd Pb. 161, 6501 Kristiansund Telefon: Faks: orkide@nnr.no Side 7

8 Kopi: ORKidé kommunene Media Side 8

9 Molde Til Helse- og omsorgsministeren Samferdseslministeren Helse Midt Norge PASIENTTRANSPORT OG DISTRIKTSDROSJENE MANGEL PÅ SAMORDNING AV OFFENTLIG BETALTE TRANSPORTER Vi viser til helseforetaket sitt pågående innkjøp av pasienttransporter i Møre og Romsdal. Drosjenæringene er en nødvendig og viktig del av infrastrukturen i samfunnet. ROR er bekymret over faren for at drosjenæringen nå står i fare for å miste oppdrag fra helseforetaket på pasienttransport og at dermed mange, spesielt distrikts drosjer, mister sitt næringsgrunnlag. For flere av distrikts drosjene utgjør pasienttransport inntil 80 % av inntektsgrunnlaget. Et inntektsbortfall i en slik størrelse vil få dramatiske konsekvenser og medføre at det blir vanskelig å opprettholde drosjetilbud i distriktskommunene. Bortfall av pasienttransport for drosjenæringen vil igjen få konsekvenser for andre offentlige betalte transporter, bla skoleskyss (drosjer ofte benyttet som undertransportører), bestillingsdrosjer, rutekjøring og transport av funksjonshemmede. Helseforetaket har ikke som hovedansvarsområde å opprettholde drosjenæringen, men som offentlig aktør ber vi om at en og tar hensyn til de samlede samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ikke samordne offentlig betalte transporter. Kortsiktige innsparinger for enkelte budsjettområde, må ses i forhold til samfunnsøkonomien totalt sett. Romsdal Regionråd Torgeir Dahl Leder Sekretariat: Molde Næringsforum, Torget 4, 6413 Molde, Tlf: , Fax: post@moldenaeringsforum.no Side 9

10 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 2012/2290 Saksbehandlar: Ellen Eiknes Forland Dato: Konstituering av administrasjonssjef og assisterande administrasjonssjef Utval Møtedato Utvalssak Kommunestyret /2012 Ordføraren si innstilling Rune Håseth blir konstituert som administrasjonssjef frå Konstitueringa gjeld i administrasjonssjefen sitt sjukefråvær og i behandlingsperioden. Magne Værholm blir konstituert som assisterande administrasjonssjef frå Konstitueringa gjeld frå og vidare i perioden assisterande administrasjonssjef er konstituert som administrasjonssjef. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Administrasjonssjef Tone Roaldsnes er sjukmeldt og inne i ei behandlingsperiode. Vurdering: Ihht til kommunelova 22 er det kommunestyret som tilset administrasjonssjef. Det same må og gjelde når det gjeld konstituering. Det er naturleg at i ei tidsavgrensa periode blir gjort konstituering. Ordføraren konstituerte Rune Håseth som administrasjonssjef i august i påvente av første kommunestyremøte. Dette for å unngå at kommunen stod utan leiar. Han er til vanleg assisterande administrasjonssjef. Ordføraren tilrår derfor at kommunalsjef Magne Værholm blir assisterande administrasjonssjef frå og vidare i perioden assisterande administrasjonssjef er konstituert som administrasjonssjef. Ordføraren legg fram sak til kommunestyret for å få dette formalisert ved eit kommunestyrevedtak. Side 10

11 Særutskrift til: Vedlegg: 1 Konstituering av administrasjonssjef Side 11

12 VESTNES KOMMUNE Ordføraren Rune Håseth Skogvegen VESTNES Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf / /2209 Geir Inge Lien Konstituering som administrasjonssjef frå Rune Håseth fødd , blir konstituert som administrasjonssjef frå Konstitueringa gjeld i administrasjonssjefen sitt sjukefråvær og i behandlingsperioden. Med helsing 95,14 1-./ tf Geir Inge Ordføra 0 +5 Kopi til: Kommunestyret Tone Roaldsnes Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak vestnes.kommune.no Side 12

13 VESTNES KOMMUNE Administrasjonssjefen Notat Til: Kopi : Vår ref. Saksbehandler / tittel Dato 17677/2012 Rune Håseth konst.administrasjonssjef Notat frå administrasjonssjefen vedkomande sak om Oppfølging av KST sak 59/2012 Vestnes kommune har i Kommunestyresak 59/2012 motteke vedtak frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal datert der Fylkesmannen opphevar deler av vedtaket. Fylkesmannen opphevar punkt 1 og 2 i vedtaket. Vedtaket frå Fylkesmannen er vedlagt dette notatet. Fylkesmannen har gjort lovlegkontroll av vedtak PS 59/2012 og skriv i sin oppsummering, sitat; Saksutgreiinga har ikkje vore forsvarleg, og kommunestyret sitt vedtak 59/2012 har derfor ikkje blitt til på lovleg måte. Fylkesmannen finn å kunne legge til grunn at vedtakets punkt 1 og 2 er ugyldig, Punkt 1 og 2 i vedtak i PS 59/2012 vert derfor oppheva, sitat slutt Fylkesmannen sitt oppheving gjeld altså ikkje pkt.3 4 og 5. Administrasjonssjefen har med grunnlag i kommunestyresak 59/2012 laga sak om oppfølging av kommunestyrevedtaket PS 59/2012. Saka blir sendt ut slik administrasjonssjefen opprinneleg har skreve saka, før Fylkesmannen sitt skriv/vedtak. Vedlegg: 1 Vestnes kommune - vedtak etter kommuneloven - lovlegkontroll av kommunestyrevedtak i Side 13

14 PS 59/2012 Journalpostnr: 17677/2012 Vestnes kommune Side 2 av 2 Side 14

15 Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato /4141/FRJE/323 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Rådgivar Frida Farstad Brevik, Vår ref. Vestnes kommune Helland 6390 Vestnes Vestnes kommune - vedtak etter kommuneloven - lovlegkontroll av kommunestyrevedtak i PS 59/2012 Fylkesmannen har i dag oppheva delar av Vestnes kommune sitt vedtak i PS 59/2012. Det blir vist til brev frå hovudtillitsvald Astrid Egset på vegne av Fagforbundet i Vestnes kommune, motteke her den Fagforbundet ber i brevet om at Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjer ein lovlegkontroll av kommunestyrevedtak i sak 59/2012. Kommunestyret har i PS 59/2012 med 17 røyster mot 6, gjort følgjande vedtak: «1. Vestnes kommunes biobrenselanlegg overdras til taksert verdi fra kommunen til Vestnes Energi AS ved et nyopprettet datterselskap for dette formål. Taksten fastsettes av en uavhengig, kvalifisert takstmann, basert på allment aksepterte markedsindikatorer og verdsettingsstandarder. Overdragelsen skjer som tingsinnskudd og vederlaget mottas i form av aksjer i Vestnes Energi tilsvarende den takserte verdien av innskuddet. Kommunen overholder prinsippet om armlengdes avstand til Vestnes Energi og dets datterselskaper. Kontrakter mellom kommunen og Vestnes Energi/dets datterselskaper inngås på markedsmessige vilkår. De ansatte i Vestnes kommune, som har sine arbeidsoppgaver knyttet til kommunens biobrenselanlegg, overføres til det nyopprettede datterselskapet. Datterselskapet skal være arbeidsgiver for de ansatte. Kommunens rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforholdet, og som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til datterselskapet, herunder overføres ansvaret for å videreføre de ansattes medlemskap i etablert pensjonsordning. Spørsmålet om datterselskapet evt blir bundet av kommunens tariffavtaler utsettes til senere vurdering under gjennomføringen Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: Telefax: E-post: postmottak@fmmr.no Web: Side 15

16 side 2 av 8 2. Vestnes kommunes eiendomsmasse overføres til et nytt kommunalt foretak som eier av eiendommene. Ansvaret for driften av eiendommene overdras til et nyopprettet datterselskap av Vestnes Energi. Private aktører kan ikke ha eierinteresser verken i Vestnes Energi eller det nyopprettede datterselskapet. Minst 90 % av omsetningen i datterselskapet skal være knyttet til kommunen. Vedtektene i datterselskapet skal utformes slik at strategiske og viktige beslutninger knyttet til denne virksomheten fattes i eierorganet til morselskapet. Kommunen overholder prinsippet om armlengdes avstand til datterselskapet. Kontrakter mellom kommunen og datterselskapet inngås på markedsmessige vilkår. De ansatte i Vestnes kommune, som har sine arbeidsoppgaver knyttet til kommunens eiendomsmasse, overføres til det nyopprettede datterselskapet. Datterselskapet skal være arbeidsgiver for de ansatte. Kommunens rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforholdet, og som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til datterselskapet, herunder overføres ansvaret for å videreføre de ansattes medlemskap i etablert pensjonsordning. Spørsmålet om datterselskapet evt. blir bundet av kommunens tariffavtaler utsettes til senere vurdering under gjennomføringen. All overdragelse og flytting av ansatte ihht. pkt. 1 og 2 skal være utført senest Som et ledd i satsingen på Vestnes Energi utvides aksjekapital i Vestnes Energi AS med 32 millioner kroner. Beløpet finansieres fra ubundne investeringsfond. 4. Som finansiering av aksjekapitalutvidelsen i Vestnes Energi AS, hentes det et utbytte stort kr. 32 mill fra den frie egenkapital i Vestnes Energi AS. Dette utbytte benyttes samtidig til føring mot udekket underskudd fra tidligere år i Vestnes Kommune. Regnskapsteknisk gjøres dette som beskrevet i notat fra revisor i Vestnes Kommune og Vestnes Energi AS. Transaksjoner i hht. pkt. 3 og 4 gjøres snarest. 5. Kommunens arbeidstagere er viktige aktører. Det er svært viktig at arbeidstakerorganisasjonene er med for å ivareta de ansatte i prosessen.» Det er i hovudsak vedtaket sitt punkt 1 og 2 brevet frå Fagforbundet gjeld. Fylkesmannen har i brev av bedt kommunen om ei nærmare utgreiing av punkt 1 4 i vedtaket. Kommunen har i brev av komme med si utgreiing. Side 16

17 side 3 av 8 Fylkesmannens merknader Etter kommuneloven (koml.) 59 nr. 5 kan departementet på eige initiativ ta ein avgjerd opp til lovlegkontroll. Fylkesmannen er delegert slik mynde frå departementet jf. kongeleg resolusjon av nr og rundskriv H-25/92 jf. H-6/95. Vedtaket omhandlar disposisjonar av relativt stort omfang både organisatorisk og økonomisk. Disposisjonane har sider mot fleire ulike typar lovverk, mellom anna lov om offentlige anskaffelser, forbod mot offentleg støtte og kommuneloven med tilhøyrande forskrifter. Det er eit viktig omsyn å sikre at forvaltninga av kommunens økonomiske ressursar skjer i samsvar med gjeldande rettsreglar. Dette vil igjen ha betyding for kva tillit borgarane har til offentleg forvaltning. Fylkesmannen finn på bakgrunn av dette grunnlag for å ta vedtak i PS 59/2012 opp til lovlegkontroll på eige initiativ jfr. koml. 59 nr. 5. Det sentrale med ein lovlegkontroll er å opne for ei avklaring av eventuell rettsleg tvil innanfor kommunen utan å måtte gå til domstolane med saka. I tillegg er omsynet til den offentlege forvaltning sitt omdømme og behovet for å ivareta grunnleggande nasjonale målsettingar viktige omsyn bak regelen om lovlegkontroll. Desse omsyna er også av betyding ved vurderinga av om fylkesmannen på eige initiativ skal ta ei avgjerd opp til lovlegkontroll. Det er berre dei forvaltnings- og offentlegrettslege sider av saka som er gjenstand for kontroll, ikkje dei reint privatrettslege sider. Ved ein lovlegkontroll skal ein ta stilling til om avgjerda: - har eit lovleg innhald - er treft av nokon som har mynde til å treffe slik avgjerd - er blitt til på lovleg måte Kommunal- og regionaldepartementet har i rundskriv H-2123 gitt retningsliner for innhaldet og omfanget av fylkesmannen sin kontroll. Kontroll av kommunen sin frie skjønnsutøving fell utafor med mindre det ligg føre misbruk av mynde. Kontroll etter koml. 59 nr. 4 inneber difor ikkje full overprøving i motsetnad til klagesaker etter forvaltningslovas reglar. Fylkesmannen skal oppheve avgjerda dersom det ligg føre slik feil at den er ugyldig jf. koml. 59 nr.4, 2. ledd. Vedtakets punkt 1 og 2 I punkt 1 er det fastsett at Vestnes Energi AS (VEAS) ved eit nyoppretta dotterselskap, skal overta Vestnes kommune sitt biobrenselanlegg til takstert verdi. Det er også vedtatt at dei tilsette som har sine arbeidsoppgåver knytt til biobrenselanlegget, skal overførast til dotterselskapet. Dotterselskapet blir ny arbeidsgivar for dei tilsette. I punkt 2 er det fastsett at Vestnes kommunes eigedomsmasse skal førast over til eit nytt kommunalt føretak. Ansvaret for drifta av eigedommane overførast til eit nyoppretta dottelselskap av VEAS. Dei tilsette som har sine arbeidsoppgåver knytt til kommunens eigedomsmasse, skal overførast til dotterselskapet. All overdraging og flytting av tilsette skal vere utført seinast Brevet frå Fagforbundet tek i hovudsak opp dei forhold som er knytt til dei tilsette sine rettar i samband med sal av verksemda. Fylkesmannen forstår det slik at Fagforbundet meiner at Side 17

18 side 4 av 8 dei tilsette sine rettar til informasjon og medverknad etter arbeidsmiljølova (aml.) ikkje er oppfylt. Arbeidsmiljølova har i kapittel 16 reglar som gir tilsette rett på informasjon og medverknad på eit tidleg stadium ved overdraging av verksemd. Ikkje alle sal av verksemd fell inn under arbeidsmiljølovas reglar for overdraging av verksemd. Det må gjerast ei konkret vurdering i den enkelte sak. Spørsmålet om det her (1) ligg føre overdraging av verksemd etter aml. kapittel 16 og (2) om reglane i kapittel 16 har vore fylgt, er arbeidsrettslege. Grensa mellom privat- og offentlegrettslege spørsmål kan vere flytande. Reglane i arbeidsmiljølova gjeld for alle typar rettssubjekt med tilsette, også kommunane. Fylkesmannen finn å kunne legge til grunn at tilhøve mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar ligg utafor dei forvaltnings- og offentlegrettslege avgjerdene som er gjenstand for lovlegkontroll etter kommunelova. Arbeidsrettslege spørsmål i den samanheng er å sjå som privatrettsleg. Fylkesmannen vil derfor ikkje vurdere dei arbeidsrettslege spørsmål som disposisjonane reiser. Salet av kommunen sitt biobrenselanlegg (jfr. punkt 1) og avgjerda om at driftsansvar for dei kommunale eigedommane skal ligge hos dotterselskap av VEAS (jfr. punkt 2) er finansielle disposisjonar. Avgjerda om å overføre all kommunal eigedom til eit KF (jfr. punkt 2) er ein organisatorisk disposisjon. Kommunen har som eige rettssubjekt, i utgangspunktet høve til å gjere privatrettslege disposisjonar som kjøp, sal osv. Det vil likevel vere reglar som regulerer kommunen sin tilgang til å gjere slik disposisjonar. Det nemnast mellom anna lov om offentlige anskaffelser, forbodet mot offentleg støtte og generelle lovfesta og ulovfesta forvaltningsrettslege reglar. Etter ei lovendring i koml. 59 nr. 1 er det no fastsett at spørsmål om det ligg føre brot på lov om offentlege anskaffelser og forskrifter vedteke med heimel i denne lova, ikkje lenger kan gjerast til gjenstand for lovlegkontroll. Fylkesmannen skal såleis ikkje ta stilling til om det materielle innhald i disposisjonane er i samsvar med desse regelverka. Lovendringa medfører likevel ikkje at det ikkje skal vere høve til å kontrollere om vedtaket er treft av kompetent organ og om det har blitt til på lovleg måte. Fylkesmannen skal i den samanheng sjå nærmare på dei generelle lovfesta og ulovfesta forvaltningsrettslege reglar. Forvaltningslova (fvl.) kapitel I-III gjeld all kommunal verksemd jfr. fvl. 1. Vidare gjeld det eit ulovfesta forvaltningsrettsleg prinsipp om at saker skal vere forsvarleg utreda før vedtak blir treft. Om dette skriv Frihagen: «Undersøkelsesprinsippet er nå direkte fastsatt i forvaltningslovens 17, 2. ledd og 37, 1. ledd jfr. 33, 5. ledd, for så vidt gjelder enkeltvedtak og forskrifter. Det kan ikke være særlig tvil om at det må stå som en rettslig bindende ledesnor også for de øvrige sider ved forvaltningens virksomhet f.eks. i forbindelse med inngåelse av privatrettslige avtaler» «Forvaltningsmyndighetenes plikt til å utrede de saker som skal behandles, må antas å gjelde så vel vurderingspregede sider ved saken som rettslige og faktiske forhold av betydning.» Det går fram av vedtaket i punkt 1 at kontraktar mellom kommunen og dotterselskap av VEAS skal skje på marknadsmessige vilkår. Administrasjonssjefen viser til at dersom kommunen ikkje lenger skal få «spesialpris» for energien vil ekstrautgiftene etter dagens utrekningar bli minimum 2 millionar kronar per år. Ekstrautgifter til auka energikostnad må leggjast inn i det ordinære driftsbudsjettet. Advokat Kristin Bjella frå advokatfirmaet HJORT, har i notat utarbeidd den vist til at det i utgangspunktet vil vere høve til å Side 18

19 side 5 av 8 avtale pris som er lågare enn marknadspris sidan kommunen er biobrenselanlegget sin største kunde. Ein slik rabattert pris vil redusere selskapets inntening betydeleg i forhold til ein normal marknad og dette vil påverke taksta for verksemda som skal overdragast. Det går ikkje fram av saksutgreiinga i korleis kommunen vurderer dei ulike alternativa sine konsekvensar. Når det gjeld avgjerd om å overføre all kommunal eigedom til eit KF blir det frå administrasjonssjefen og KS-advokat Frode Laureid (jfr. e-post av ) si side stilt spørsmål ved kva som er meint å vere KF si oppgåve når driftsansvaret vert lagt til eit aksjeselskap. KS-advokat Frode Lauraeid peiker også på at overføring av eigedom i utgangspunktet vil utløyse dokumentavgift. Ein kan unngå dokumentavgift gjennom å tinglyse erklæring om rett til å ikkje rå over eigedommen. Dette kan gje utfordringar ved låneopptak med sikkerheit i eigedom. Advokat Kristin Bjella peiker også på at reglar om offentlige anskaffelser pålegg kommunane å sørgje for konkurranse om levering av tenester til kommunen. Dersom vilkår for levering i eigenregi er oppfylt kan kommunen kjøpe tenester direkte frå ein leverandør utan å gjennomføre ein anbodsprosess. Saksutgreiinga gjer ikkje greie for korleis avgjerda om å overdra drift for dei kommunale eigedommar til eit dotterselskap av VEAS stiller seg i forhold til reglar om offentlige anskaffelser. I møte den fekk administrasjonssjefen protokollført at saksutgreiinga ikkje er forsvarleg. Av saksframlegget går det fram at: «Administrasjonssjefen vil sterkt påpeike at saksutgreiinga del 2 ikkje er forsvarleg i den forstand at den belyser det store sakskomplekset i framlegget frå Venstre. Administrasjonssjefen har hatt ein knapp dag til å kommentere framlegget. Saksutgreiinga har difor som målsetting å vise kommunestyrerepresentantene kor mange problemstillingar ein møter straks eigedomsoverdraging vert tema.» Administrasjonssjefens saksutgreiing, notatet utarbeidd av advokat Kristin Bjella og e-post frå KS-advokat Frode Lauareid viser at vedtaket reiser mange moglege problemstillingar som krev nærmare avklaring i forhold til gjeldande rettsreglar og økonomiske konsekvensar. Noko av dette vil det vere naturleg å avklare ved sjølve gjennomføringa (gjennom avtale, vedtekt osv.). Mens andre forhold i saka er av ein slik art at dei bør verte utgreidd og inngå som ein del av avgjerdsgrunnlaget før vedtak vert fatta. Kravet til kva som er forsvarleg saksutgreiing vil variere ut i frå sakas art og betyding. Her gjeld saka forvaltning av monalege kommunale verdiar. Det er tale om å gjennomføre disposisjonar med store organisatoriske og økonomiske konsekvensar for kommunen. Fylkesmannen er merksam på at kommunen som eige rettssubjekt har høve til å gjere organisatoriske endringar i drifta og til å gjere finansielle disposisjonar som kjøp og sal. Det må likevel leggjast til grunn at også for slike avgjerder gjeld eit krav om god forvaltningsskikk og forsvarleg saksutgreiing. Dette kravet blir ytterlegare skjerpa når avgjerda gjeld store samfunnsmessige verdiar. Saksutgreiinga i denne saka viser at dei disposisjonar som er vedtatt, reiser mange moglege problemstillingar. Saksutgreiinga manglar vurderingar som belyser desse problemstillingane. Det er ikkje gjort greie for kva konsekvensar vedtaket kan få for kommunen. I kravet til forsvarleg saksutgreiing er det ikkje berre eit krav om framstilling av dei faktiske og Side 19

20 side 6 av 8 rettslege grunnlag. Det må også ligge føre vurderingar knytt opp mot dette. Slike vurderingar vil belyse saka ved å gjere greie for fordelar, ulemper, konsekvensar etc. og skal vere med å gje eit forsvarleg avgjerdsgrunnlag før vedtak vert fatta. Saksutgreiinga i denne saka er ufullstendig i forhold til det vedtaket som er gjort. På bakgrunn av det som er nemnt ovanfor legg fylkesmannen til grunn at saksutgreiinga knytt til vedtakets punkt 1 og 2, ikkje er forsvarleg. Etter fylkesmannens vurdering er det vesentlege manglar ved korleis vedtaket har blitt til på, og det vert å sjå på som ugyldig. I høve saksførebuinga merker fylkesmannen seg at administrasjonssjefen ut i frå sakas kompleksitet har fått svært knapp tid til saksutgreiing. Fylkesmannen vil gjere kommunen merksam på at kommunelovas utgangspunkt er at ansvaret for saksførebuing ligg hos administrasjonssjefen jf. koml. 23 nr. 2. Det følgjer av koml. 23 nr. 2 at administrasjonssjefen skal sjå til at dei saker som blir lagt fram for det folkevalde organ, er forsvarleg utgreidde. Administrasjonssjefen har etter kommuneloven både ein rett og ein plikt til å førebu dei sakene som går til politisk behandling. Det går fram av (Ot.prp. nr. 42 ( ) at: Departementet er enig med lovutvalget i at administrasjonens og administrasjonssjefens hovedoppgaver bør være saksforberedelse og iverksetting av vedtak. Etter koml. 32 er det leiar av det folkevalte organ som fastsett sakslista for det enkelte møtet. Men forarbeida og lovteksta i koml. 23 nr. 2 gjev uttrykk for at kommunen bør leggje seg på ein praksis der det i hovudsak er administrasjonssjefen som står ansvarleg for saksførebuinga av dei sakene som er oppsett på lista. Dette føreset at administrasjonssjefen må få tilstrekkeleg tid og høve til og setje seg skikkeleg inn i saka. Vedtakets punkt 3 og 4 Fylkesmannen vil i det følgjande sjå nærmare på punkt 3 og 4 i vedtaket. Punkt 3 og 4 gjeld innskott av aksjekapital, utbetaling av utbytte og føring av rekneskap. Dette er regulert av kommuneloven, budsjettforskrifta (F nr. 1423), regnskapsforskrifta (F nr. 1424) og rekneskapsstandard nr. 4 (F) inntatt i Kommunal Regnskapsskikk (KRS). Det er i punkt 3 vedtatt at kommunen skal utvide sin aksjekapital i Vestnes Energi AS med 32 millionar kroner. Beløpet vert finansiert med midlar frå tidlegare sal av aksjar i Tafjord Kraft (ubundne investeringsfond). I punkt 4 er det vedtatt at Vestnes Energi AS skal utbetale eit utbytte på 32 millionar kroner. Utbyttet kjem frå årets og tidlegare års opptent overskott. Utbyttet skal i rekneskapet førast som driftsinntekt og nyttast til å dekke tidlegare års underskott. Fylkesmannen skal vurdere om ei slik rekneskapsføring av det ekstraordinære utbyttet er i samsvar med gjeldande reglar for kommunal rekneskapsføring. Dette har igjen betyding for spørsmålet om det er lovleg å nytte utbyttet til å betale tidlegare års driftsunderskott, jfr. regnskapsforskriften 3 og KRS nr. 4 punkt 4.3. Spørsmålet om kva som er korrekt og lovleg rekneskapsføring handlar om kva som er god økonomiforvaltning i ein kommune. Det kommunale budsjett- og rekneskapssystemet skal gje grunnlag for nasjonal styring av økonomiforvaltninga i kommunal sektor. Eit grunnleggjande prinsipp innanfor det kommunale budsjett- og rekneskapssystemet er Side 20

21 side 7 av 8 balansekravet. Balansekravet er operasjonalisert gjennom eit sett med handlingsreglar. Den økonomisk handlefridomen som følgjer av balansekravet skal sikre at kommunane ikkje opprettheld eller aukar verksemda si ved å byggje ned formuen sin. Dette er komme konkret til uttrykk i forbodet mot å nytte investeringsinntekter til driftsformål jf. regnskapsforskrifta 3. Kommunen skal ikkje kunne legge seg på eit driftsnivå som ein ikkje kan dekke med løpende inntekter. I utgangspunktet kan eit utbytte vere både ei inntekt i driftsdelen og i investeringsdelen jf. budsjettforskrifta 12 vedlegg 3 og 4. Det går fram av brev frå Kommunal- og regionaldepartementet av at: «I motsetning til reglene om inntekter fra aksjesalg foreligger det ikkje særskilte regler for inntektsføring av utbytte som fastsetter andre (egne) kriterier for når utbytteinntekter skal håndteres i driftsdelen enn det som følger av det alminnelige skillet mellom drift og investering.» «Etter dette må inntektsføring av utbytte i drift eller investering, skje etter en vurdering av om inntekten er løpende eller ikkje-løpende, jf. kommuneloven 46 nr. 5 og 8, budsjettforskriften 2 og 5 andre og femte ledd nr. 3, samt budsjettforskriften 12 vedlegg 3 og 4. Vurderingen må skje i tråd med god kommunal regnskapsskikk, innenfor de rammer som lov og forskrift setter.» Den nærmare vurderinga av kor vidt eit bestemt utbytte skal førast i driftsdelen eller investeringsdelen, vert såleis avgjort ut i frå dei alminnelege reglane i forskrifta. Det rettsleg avgjerande er såleis om utbyttet vert vurdert som ei løpende eller ikkje-løpende inntekt. Budsjettforskrifta 5, 2. ledd nr. 1 fastsett at driftsbudsjettet skal omfatte alle løpende inntekter. Investeringsbudsjettet omfattar andre inntekter som ikkje er løpende. Budsjettforskriften 2 bokstav i definerer løpende inntekter som påreknelege inntekter som kjem igjen med jamne mellomrom. Lovens ordlyd sett ikkje noko krav om at inntekta må vere årleg, det synast tilstrekkeleg at den kjem igjen med ikkje alt for store mellomrom. Inntekta må altså vere regelmessig. Ut i frå forarbeida må ein også kunne leggje til grunn at inntekta også må vere regelmessig i eit lenger perspektiv. Forarbeida viser til prinsippet om god kommunal økonomiforvaltning som tilseier at ein kommunes løpende driftsutgifter ikkje skal kunne basere seg på inntekter som har karakter av å vere eingangsinntekter. Dersom det er usikkert eller lite sannsynleg at ei inntekt vil vere regelmessig, trekker dette i retning av at inntekta vert vurdert som ikkje-løpende. I brev frå Kommunal- og regionaldepartementet av går det fram at: «KRS 4 (F) punkt 4.3 gir ingen nærmere utdypninger av kva som er en naturlig forståelse av forskriftens definisjon av løpende inntekter, men angir i nr. 1 de tre kriteriene uvanlig, uregelmessig og vesentlig for vurderingen av om en inntekt er å betrakte som en ikkeløpende inntekt. Departementets forståelse er at dersom en inntekt ikke oppfyller alle disse tre kriterier, vi dette tale for at inntekten skal anses som løpende. Samtidig fastsetter KRS 4 (F) punkt 4.3 nr. 2 at reelt innhold er bestemmende for inntektsføringen. Dette tilsier etter departementets mening at en inntekts reelle innhold alltid må vurderes opp mot forskriftens definisjon av løpende inntekt.» Side 21

22 side 8 av 8 Vestnes Energi AS har tidlegare utbetalt utbytte til kommunen. Utbetalingane har kome med jamne mellomrom og det ligg ikkje føre forhold som taler for at utbytte ikkje vil bli utbetalt i tida framover. Vidare kan det ikkje seiast å vere uvanleg at kommunen får utbetalt utbytte frå eit selskap det har aksjar i. Inntekta er såleis ikkje uvanleg eller uregelmessig. Samla sett taler dette for at utbytteinntekta kan vurderast som løpende. Når det gjeld beløpsstorleiken på inntekta må den kunne karakteriserast som vesentleg sett i høve til dei utbytta som har vore utbetalt tidlegare. At inntekta er vesentleg er åleine ikkje tilstrekkeleg til å slå fast at inntekta vert vurdert som ikkje-løpende. Dei midlar som deles ut som utbytte kan ha sitt opphav i overskott frå selskapets verksemd eller i kapital som eigarar har skutt inn i selskapet. Det vil vere eit naturlig skilje mellom utbytteinntekter som har sitt opphav i avkastning frå selskapets kapital (resultatutdeling) og utbytteinntekter som er utdeling av kapital som er skutt inn. Det vil variere kor mykje og kor regelmessig utbytte deles ut, også avhengig av kva som er opphavet til utbyttet. Realiteten bak utbyttet vil derfor vere sentral for vurderinga av om eit utbytte vert vurdert som ei løpende inntekt eller ikkje. Det blir i brev av frå statsautorisert revisor Jarle Mellingen, vist til at utbyttet på 32 millionar kroner stammer frå årets og tidlegare års opptent overskott i selskapet. Fylkesmannen legg på denne bakgrunn til grunn at utbytte oppfyller vilkåra i aksjelovas 8-1. Utbytte er etter dette å sjå på som ei løpende inntekt som kan førast i kommunen sitt driftsrekneskap. Oppsummering: Saksutgreiinga har ikkje vore forsvarleg, og kommunestyret sitt vedtak 59/2012 har derfor ikkje blitt til på lovleg måte. Fylkesmannen finn å kunne leggje til grunn at vedtakets punkt 1 og 2 er ugyldig, Punkt 1 og 2 i vedtak i PS 59/2012 vert derfor oppheva. Fylkesmannens vedtak Med heimel i koml. 59 jfr. rundskriv H-25/92 og H-2123 frå Kommunal- og regionaldepartementet opphevar fylkesmannen kommunestyret sitt vedtak punkt 1 og 2 i PS 59/2012. Med helsing Rigmor Brøste (e.f.) Assisterande fylkesmann Helge Mogstad Kst. direktør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi: Fagforbundet Vestnes ved Astrid Egset Side 22

23 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/1612 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Oppfølging av KST sak 59/2012 Utval Møtedato Utvalssak Kommunestyret /2012 Administrasjonssjefen si innstilling Det vert oppretta eit ad-hoc utval etter kommunelova 10a for å følgje opp kommunestyrevedtak av 29.mai 2012, sak 59/2012, pkt 1, 2 og 5. Mandat: Følgje opp vedtak i sak 59/2012, pkt 1, 2 og 5, og gi kommunestyret vidare tilrådingar i saka. Utvalet vert samansett av følgjande representantar frå kommunestyret: Det vert ikkje sett opp vara, og møta i utvalet kan gjennomførast dersom 5 av medlemmane møter. Utvalet konstituerer seg sjølv. Adm.dir i Vestnes Energi vert invitert til å delta med sakkunnig bistand i saka. Administrasjonssjefen stiller med sakkunnig bistand og er sekretær for utvalet. Utvalet kan søkje ekstern bistand for inntil kr Møta i utvalet vert haldne for opne dører, og tillitsvalte har såleis høve til å stille som observatørar i utvalsarbeidet. Frist for å gi vidare tilrådingar for kommunestyret vert sett til Side 23

24 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vedtak i KST sak 59/2012 ligg vedlagt saka som vedlegg 1. Vedtaket inneheld 2 delar der pkt 3 og 4 omhandlar inndekking av tidlegare års underskot, medan pkt 1,2 og 5 omhandlar ei omorganisering av Vestnes kommune si eigedomsdrift. Denne saka omhandlar oppfølging av pkt 1,2 og 5. Administrasjonssjefen er etter kommunelova sett til å gjennomføre politiske vedtak. Vedtaket i sak 59/2012 er ei form for rammevedtak eller intensjonsvedtak der det trengst vidare utgreiing før gjennomføring. Det er kommunestyret sjølv som må presisere innhaldet i vedtaket. Når ein no skal presisere vedtaket, bør kommunestyret ha si eiga eigarskapsmelding i fokus. Denne vart vedteken av Vestnes kommunestyre i oktober 2010, sak 26/2010. I eigarskapsmeldinga side 3 heiter det: Sitat frå side 3: Det er ulike selskapsformer som kan nyttast for organisering av kommunale oppgåver ved selskapsorganisering. Formålet ved den kommunale verksemda har mykje å seie for kva selskapsform ein vil velje. Nedanfor blir det gitt ei kortfatta oversikt over dei mest vanlege organisasjonsformene. Kommunestyret må alltid vurdere følgjande moment: - Kva handlingsrom treng vi for politisk styring? Kva handlingsrom får vi ved val av akkurat denne selskapsforma? - Får kommunestyret reell styring gjennom representasjonsmodellar? - Kva økonomisk ansvar får vi? - Risikovurderinger; økonomisk, marknadsutsikter, miljø og samfunnssikkerheit - Får vi den kvaliteten vi ønskjer på den kommunale tenesta? Korleis blir forholda for innbyggarane? - Selskapet sin økonomiske fridom; prioriteringer av ressursbruk - Fleksibilitet endring av eigarforhold/ samarbeid med private - Forholdet til forvaltningslov/offentleglov - Skatte- og avgiftsmessige forhold - Er dette lovleg i forhold til Lov om off. anskaffelser? - Er den arbeidsgiverpolitiske strategien slik kommunestyret ønskjer det? (sitat slutt) Ny organisering av eigedomsdrifta Vedtaket skisserer ei organisering som er forsøkt sett opp i vedlegg 2 til denne saka. Det er ikkje teikna inn linjer mellom dei ulike organa. Det er eitt av forholda som må utgreiiast. Det er ein forholdsvis innfløkt organisasjonsstruktur, og så vidt administrasjonssjefen kjenner til har ingen kommunar i landet akkurat denne modellen. Svært mange kommunar organiserer eigedomsdrifta i kommunalt føretak (KF), og nokre få har organisert drifta i eit AS. Ingen, så vidt vi har greidd å finne ut, har kombinert AS og KF. Bruk av dotterselskap er også uvanleg. Dette gjer at forarbeidet vert endå viktigare. Organiseringar som er vanlege i privat næringsliv kan skape uventa utfordringar i det offentlege. Side 24

25 Sjå vedlegg 3; artikkel utgitt av advokatar i det uavhengige selskapet PWC PricewaterhouseCoopers. Generelt om eigedomsdrift Eigedomsdrift blir i denne saka definert som drift av bygningsmassen til kommunen. Bygningsmassen er kanskje kommunens største formue. Bygningsmassen er totalforsikra for ca 1,1 mrd kroner og har ei flate på ca m2. Bygningsmassen kan enkelt delast i 2 kategoriar - Formålsbygg Skular, barnehagar, helse- og omsorgsinstitusjonar, kultur- og idrettsbygg, administrasjonsbygg, brannstasjon, reinse- og silanlegg, anlegg m off.toalett, div baser for vedlikehaldstenester, lager. - Utleigebustader ordinære utleigebustader, omsorgsbustader, bustader til psykisk utviklingshemma, andre med lovfesta rett på bustad i gitte livssituasjonar (rus, psykisk helse, økonomi etc) Oppgåvene i forhold til eigedomsdrift kan delast i to hovudkategoriar: - Forvaltning - Drift Dersom ein organiserer annleis enn vanleg kommunal etatsorganisering, er det viktig å definere kva del av organisasjonen som er bestillar og kva del som er utførar. Det er også viktig å avklare om eit aksjeselskap kan gjere forvaltningsvedtak på vegne av kommunen, og kva type forvaltningsvedtak som kan gjerast i dette selskapet. Oppgåver innan forvaltning og drift av eigedom: 1. Økonomi: og budsjett og rekneskap, rapportering overfor kommunestyret 2. Gjennomføring av oppgåver som framgår av investerings- og driftsbudsjett 3. Kjøp og sal av eigedom 4. Inngåing av kontraktar (husleige enkeltpers., lag/foreningar, off.verksemder) 5. Fastsetting av leige (kommunale lokaler og husleiger, faste og sporadiske avtalar) 6. Tildeling av bustader (ordinære bustader, sosiale bustader, PU, omsorgsbustader) 7. Sørge for prosjektering (ved nybygg, rehabilitering av bygg, og kombinasjonar som vedlikehald/rehabilitering) 8. Opptre som ansvarleg søkjar opp mot byggesaksbehandling for kommunens bygg. 9. Lyse ut anbod i tråd med Lov om off. anskaffelser 10. Dagleg løpande vedlikehald (vaktmestertenester) 11. Drift av grøntanlegg/parkvesen 12. Reinhald 13. Utleige (alle typer bustader, samt lokaler i formålsbygg) 14. Fakturering og innkreving (faste og meir sporadiske leigeforhold) 15. Arkiv. Legge til rette for offentleg innsyn i postjournalar. Elektronisk arkiv? Vedtaket legg opp til at eit AS skal drifte (dotterselskap under VEAS). Kva del av oppgåvene som nemnt over kjem inn under omgrepet DRIFT? Kva oppgåver skal ligge til det kommunale føretaket (KF)? Skal det i det heile ligge att oppgåver i tekniske tenester eller i sentraladministrasjonen når det gjeld eigedomsforvaltning- og drift? Dette er vesentlege moment som må klargjerast FØR vedtaket kan iverksettast. Det er kommunestyret sjølv som må avgjere dette i sak som gjeld oppretting av KF. Side 25

26 Det er også avgjerande når det gjeld drøftingar med tillitsvalte. Slik saka står no, er det uklart kva tilsette som skal overførast til AS og kven som skal overflyttast til KF. Dette må vere avklart FØR vi startar drøftingar. Oppretting av KF Dei kommunane som opprettar KF har som regel ei omfattande saksutgreiing først, ofte med innleige av eksterne konsulentfirma. Oppretting av kommunale føretak er heimla i kommunelova kap Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak 1. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv treffe vedtak om opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak, herunder velge styre og fastsette vedtekter for foretaket. 63. Vedtekter 1. Foretaket skal ha vedtekter som i det minste skal angi: a. foretakets navn b. foretakets formål c. den kommune hvor foretaket skal ha sitt forretningskontor d. antallet styremedlemmer e. annet som etter lov krever vedtektsbestemmelse. 2. Endring i vedtektene treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det er viktig at det vert arbeidd godt med vedtektene for eit KF. I den organisasjonsforma som ligg inne i KST sak 59/2012, vil dette vere spesielt viktig då eit KF sitt ansvarsområde skal avgrensast i forhold til både kommuneadministrasjonen og til aksjeselskapet som skal drifte. Det må vere heilt klart før organisasjonen vert etablert kva oppgåver som skal ligge i dei forskjellige organa, kvar føretaket skal ha kontor, korleis etableringskostnadene skal dekkast, etc. Det må også avklarast korleis føretaket skal føre rekneskap, korleis arkivsystemet skal organiserast, kva saksbehandlingssystem ein skal ha, samt IKT-system generelt. Kostnadene må bereknast overfor kommunestyret. Oppretting av aksjeselskap til drift I følgje vedtaket skal det opprettast to dotterselskap; eitt til drift av eigedomsmassen, og eit anna til drift av biobrenselanlegget. Dotterselskapa skal opprettast av VEAS, og det blir påpeika at kommunen skal ha armelengdes avstand til selskapa. Det blir også påpeika at viktige og strategiske beslutningar skal takast i eigarorganet til morselskapet; altså VEAS generalforsamling. Generelt om kommunen sitt handlingsrom for å samarbeide med aksjeselskap for kommunal oppgåveløysing Som tidlegare nemnt, går det ikkje fram av vedtaket kva som meinast med drift, og om det i dette også ligg forvaltningsoppgåver på vegne av kommunen. Det finst 3 ulike alternativ for kommunal oppgåveløysing: 1. Eigenregi (utført av kommunen sjølv innan kommuneorganisasjonen eller eit KF som er same juridiske rettssubjekt som kommunen) 2. Utvida eigenregi ( i eit heileigd kommunalt aksjeselskap under visse forutsetningar) 3. Konkurranseutsetting (tenesta vert lyst ut på anbod) Side 26

27 Kommunestyret ønsker i sitt vedtak å la VEAS utføre driftstenester som utvida eigenregi. Tenestene skal ikkje konkurranseutsettast. Det er ikkje presisert i vedtaket kva driftstenester dette gjeld (sjå pkt 1-15 ovanfor om kva oppgåver som ligg i eigedomsforvaltninga), og om det gjeld alle driftstenester. Dersom det gjeld alle driftstenester, og også forvaltningstenester, har kommunestyret gitt frå seg svært mykje mynde i eigedomsforvaltninga. Det må då kome inn i avtaleform korleis kommunestyret sjølv skal ha kunne føre kultur-, sosial- og bustadpolitikk og prioriteringar innan eigedomsforvaltninga. Det er viktig å ha klart for seg at sjølv om kommunestyret og generalforsamlinga i VEAS består av dei same personane/same forsamlinga, så er dei underlagt heilt ulike regelverk. Kommunestyret sin aktivitet er heimla i kommunelova og skal ha overordna ansvar for BÅDE eigedomspolitikken og elles heile den kommunale verksemda sine interesser. Generalforsamlinga i VEAS sin aktivitet er heimla i aksjelova. Generalforsamlinga skal ta omsyn til selskapet sine interesser, og skal ikkje/treng ikkje ta andre omsyn enn selskapet sine interesser. Meir om utvida eigenregi Det er juridisk usemje om krava til utvida eigenregi er oppfylt i kommunestyret sitt vedtak. Advokatfirmaet Hiort meiner at kravet er oppfylt. Sjå vedlegg 4. Det er KS sin kommuneadvokat på området ikkje utan vidare samd i. Sjå vedlegg 5. Dette forholdet må kommunestyret ta stilling til. Det er viktig for kommunen sitt omdømme at organisering er i samsvar med norsk lov. Feiltrinn i forhold til Lov om off. anskaffelser kan bli klaga inn for KOFA (klageorganet for offentlege anskaffelser). Dette kan få store økonomiske konsekvensar, og vil skade kommunens omdømme. KS har i samarbeid med departementet samarbeidd om ein ny rettleiar for offentlige anskaffelser. KS Advokatene har, med økonomisk støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet, utarbeidd ein enkel rettleiar som skal vise kvar kommunene sitt handlingsrom ligg. Veilederen tek opp to problemstillingar: 1. Hvilket handlingsrom har kommunene når de ønsker å samarbeide om utøvelse av tjenester? 2. Hvor er kommunens handlingsrom når anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse? På side 6 i rettleiaren heiter det: AS: Kan brukes, forutsatt at selskapet har det vesentlige(helst minst 90%) av sin omsetning til sine eiere og selskapet ikke har noen private aksjonærer. Det forutsettes også at tildelingen skjer direkte til det selskapet kommunen eier. Hvis ASet har opprettet datterselskap, skal det mye til at kommunen kan tildele oppgaver til dette datterselskapet etter reglene om utvidet egenregi. Ny rettleiar frå KRD er gjeldande frå 1.juli Det er viktig å forhalde seg til denne. Biobrenselanlegget: I følgje vedtaket skal anlegget overførast til VEAS v/dotterselskap. Overdraginga skjer som tinginnskot og vederlag skal mottakast av kommunen i form av aksjar. Denne delen av vedtaket kan vurderast som enklare å gjennomføre, då VEAS vil stå som eigar, og det ikkje vert tale om tenester i utvida eigenregi. Det KAN kome inn kompliserande moment i forhold til moms og skatteforhold. Det er også verdt å merke seg Adv. Hiort sine merknader på side 6: Side 27

28 Men det er i utgangspunktet ikke noe i veien for at biobrenselanlegget kan akseptere lave priser for leveransen til kommunen som sin største kunde, dersom dette er ønskelig. Om den enkelte kontrakt som inngås mellom kommunen og (datterselskapene til) Vestnes Energi kan anses markedsmessig, beror på en konkret vurdering. Vi nevner at dersom en avtale om rabattert pris reduserer selskapets inntjening betydelig i forhold til et normalt marked, vil det påvirke taksten for virksomheten som skal overdras. Dersom det er ønskelig å avtalefeste en slik rabattert pris, bør det derfor avtales før overdragelsen, slik at det kan tas hensyn til. Dette er forhold som kan vurderes nærmere ved gjennomføringen av prosessen. Driftsleiar for tekniske tenester arbeider med å gjennomføre vedtaket i forhold til taksering. Anlegget blir då taksert inklusive ledningsnett. Utfrå det adv. Hiort skriv bør evt subsidiert/rabattert pris avklarast FØR takst vert endeleg fastsett. Det ville få konsekvensar for driftsbudsjettet til kommunen om vi må betale marknadspris for energien. Energiprisen, og dermed driftsbudsjettet, til følgjande formålsbygg vil auke: Helland skule, Helland barnehage, Mariebo, Oppigarden, Ivartun, Myra kulturhus, Ressurssenteret, Kulturskulen, Strandbo, kantine, rådhus, sjukeheim, Aktivitetssenter, brannstasjon. Dette må kommunestyret ta stilling til ved avtaleinngåing med VEAS. Kommunestyret må også vere kjent med at energiprisen for dei som bur i omsorgsbustader og Pu-bustader vil bli auka. Energiprisen ligg i dag inne i leiga til kostpris og ikkje spot-pris/marknadspris. Andre forhold Kommunestyret har vedteke ein modell for eigedomsdrifta med mange aktørar. Det er viktig å klargjere kor stor administrativ ressurs som krevst for å handtere modellen. Skal ein ha eigedomsadministrasjon både i kommuneorganisasjonen, i KF og i AS? Korleis skal etableringsutgifter dekkast? Den økonomiske sida av dette er avgjerande. Målet for kommunestyret er nok ei betra eigedomsforvaltning, sjølv om dette ikkje står skrive. Då må målet vere betre vedlikehald og ikkje auka utgifter til administrajon, IKT, faktura- og arkivsystem etc. Framdrift Det er omfattande klargjeringar i denne saka som berre kommunestyret sjølv kan ta stilling til. Administrasjonssjefen er uroa for framdrifta i saka. Grunna sjukemelding i toppleiinga vil hausten by på store utfordringar. Formannskapet bør få framlagt ei liste over arbeidsoppgåver som leiargruppa skal ha ansvar for og vere sterkt engasjert i. Den daglege drifta i kommunen krev sitt. I tillegg skal budsjett og økonomiplan utarbeidast. Det er hovudoppgjer og det skal forhandlast med 13 fagorganisasjonar i oktober. Det må vere full satsing på kommuneplanarbeidet, og arealplanarbeidet kan ikkje startast før planprogrammet er vedteke. Administrasjonssjefen meiner det bør opprettast eit ad-hoc utval til å arbeide med saka. Dette må vere breitt samansett politisk. Då politikarar som er styremedlemmar i VEAS vil vere inhabile til å vere medlemmar i eit slikt utval, vil det vere viktig å ha med adm.dir. i VEAS. Korkje han eller adm.sjefen bør vere medlemmar i utvalet, men skal stille med naudsynt sakkunnig bistand. Dersom det er behov for det, bør utvalet kunne nytte ekstern bistand. Det vil vere viktig at kommunerevisjonen er med i møta for å kunne rådgi i forhold til lov og forskrift som kjem til anvendelse på området. Sidan møta i folkevalte organ skal haldast for opne dører, vil både presse og organisasjonar ved sine tillitsvalte kunne stille som observatørar til utvalsarbeidet. Særutskrift til: Vestnes Energi v/adm.dir og styre Kommunerevisjonen Kontrollutvalssekretariatet Side 28

29 Vedlegg: 1 Vedtak i sak 59/ Skisse av organisering 3 Artikkel frå Pricewaterhouce Cooper (PWC) 4 Notat frå Advokatfirmaet Hjort 5 Notat frå KS-advokatane Side 29

30 111, VESTNES KOMMUNE Arkiv:150 Arkivsaksnr.:2012/1612 Saksbehandlar: Magne Værholmlm/Tone Roaldsnes Dato: Inndekking av tidlegare års underskot Utval Kommunest ret MøtedatoUtvalssak /2012 Vedtak: Innledning Bakgrunnen for vedtaket er den økonomiske driftssituasjonen i Vestnes Kommune som er svært alvorlig. Saken legges frem for å unngå å måtte dekke inn det akkumulerte underskuddet i drifta over to år. Vestnes kommunes biobrenselanlegg overdras til taksert verdi fra kommunen til Vestnes Energi AS ved et nyopprettet datterselskap for dette formål. Taksten fastsettes av en uavhengig, kvalifisert takstmann, basert på allment aksepterte markedsindikatorer og verdsettingsstandarder. Overdragelsen skjer som tingsinnskudd og vederlaget mottas i form av aksjer i Vestnes Energi tilsvarende den takserte verdien av innskuddet. Kommunen overholder prinsippet om armlengdes avstand til Vestnes Energi og dets datterselskaper. Kontrakter mellom kommunen og Vestnes Energi/dets datterselskaper inngås på markedsmessige vilkår. De ansatte i Vestnes kommune, som har sine arbeidsoppgaver knyttet til kommunens biobrenselanlegg, overføres til det nyopprettede datterselskapet. Datterselskapet skal være arbeidsgiver for de ansatte. Kommunens rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforholdet, og som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til datterselskapet, herunder overføres ansvaret for å videreføre de ansattes medlemskap i etablert pensjonsordning. Spørsmålet om datterselskapet evt blir bundet av kommunens tariffavtaler utsettes til senere vurdering under gjennomføringen Vestnes kommunes eiendomsmasse overføres til et nytt kommunalt foretak som eier av eiendommene. Ansvaret for driften av eiendommene overdras til et nyopprettet datterselskap av Vestnes Energi. Side 30

31 Private aktører kan ikke ha eierinteresser verken i Vestnes Energi eller det nyopprettede datterselskapet. Minst 90 % av omsetningen i datterselskapet skal være knyttet til kommunen. Vedtektene i datterselskapet skal utformes slik at strategiske og viktige beslutninger knyttet til denne virksomheten fattes i eierorganet til morselskapet. Kommunen overholder prinsippet om armlengdes avstand til datterselskapet. Kontrakter mellom kommunen og datterselskapet inngås på markedsmessige vilkår. De ansatte i Vestnes kommune, som har sine arbeidsoppgaver knyttet til kommunens eiendomsmasse, overføres til det nyopprettede datterselskapet. Datterselskapet skal være arbeidsgiver for de ansatte. Kommunens rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforholdet, og som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til datterselskapet, herunder overføres ansvaret for å videreføre de ansattes medlemskap i etablert pensjonsordning. Spørsmålet om datterselskapet evt. blir bundet av kommunens tariffavtaler utsettes til senere vurdering under gjennomføringen. All overdragelse og flytting av ansatte ihht. pkt. 1 og 2 skal være utført senest Som et ledd i satsingen på Vestnes Energi utvides aksjekapital i Vestnes Energi AS med 32 millioner kroner. Beløpet finansieres fra ubundne investeringsfond. Som finansiering av aksjekapitalutvidelsen i Vestnes Energi AS, hentes det et utbytte stort kr. 32 mill fra den frie egenkapital i Vestnes Energi AS. Dette utbytte benyttes samtidig til føring mot udekket underskudd fra tidligere år i Vestnes Kommune. Regnskapsteknisk gjøres dette som beskrevet i notat fra revisor i Vestnes Kommune og Vestnes Energi AS. Transaksjoner i hht. pkt. 3 og 4 gjøres snarest. Kommunens arbeidstagere er viktige aktører. Det er svært viktig at arbeidstakerorganisasjonene er med for å ivareta de ansatte i prosessen. Side 31

32 Vestnes kommune Eigedomsdrift Generalforsamling StyreI VEAS Kommunestyret Kommunestyret Adm.sjef S yres yrestyre Tekniske tenesterkf I AS - vedhkehald AS - blobrensel KF = kommunalt føretak regulert i K.lova kap. 11 AS = aksjeselskap regulert i Aksjelova Side 32

33 Side 33

34 Side 34

35 Side 35

36 Side 36

37 Side 37

38 ADVOKATFIRMAET H ORT Notat Til: Vestnes Energi as Kopi: Fra: Dato: Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella (H) 24. mai 2012 OVERDRAGELSE AV KOMMUNAL VIRKSOMHET 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Vi viser til henvendelse om bistand knyttet til Vestnes Energis mulige overtakelse av virksomhet fra eieren Vestnes kommune, jf forslag fra Venstre til kommende kommunestyremøte 29. mai Vi skal i notatet her kort kommentere noen rettslige sider av forslaget. Slik forslaget fra partiet Venstre er formulert, går det fram at det er ment å sikre at regelverket om offentlige anskaffelser, forbudet mot ulovlig statstøtte, og arbeidsrettslige vilkår er forsvarlig ivaretatt. Vi skal i det følgende kommentere disse sidene av forslaget. Vi skal også kommentere overordnet aktuelle problemstillinger knyttet til merverdiavgift. De finansielle sidene av saken, og økonomireglene for kommuner, forstår vi er vurdert av andre. Notatet er utarbeidet av undertegnede med innspill fra advokat Anne Marie Due (arbeidsrettslige spørsmål), advokat Ane Grimelid (offentlige anskaffelser) og Ann Johnsen (merverdiavgift). 1.2 Forslag til vedtak fra Venstre Venstre har lagt fram slikt forslag til vedtak: 1. Vestnes kommunes biobrenselanlegg overdras til taksert verdi fra kommunen til Vestnes Energi AS ved et nyopprettet dattersesiskap for dette formål. Taksten fastsettes av en uavhengig, kvalifisert takstmann, basert på allment aksepterte markedsindikatorer og verdsettingsstandarder. ADVOKATHRMAET HJORT DA MNA M Akersgaten 51 Telefon: (+47) Bankgiro: Postboks 471 Sentrum, NO-0105 Oslo Telefaks: (+47) Org.nr.: MVA TERKALEV Side 38

39 Advokatfirmaet Hjort DA Side 2 av 8 Overdragelsen skjer som tingsinnskudd og vederlaget mottas i form av aksjer i Vestnes Energi tilsvarende den takserte verdien av innskuddet. Kommunen overholder prinsippet om armlengdes avstand til Vestnes Energi og dets datterselskaper. Kontrakter mellom kommunen og Vestnes Energi/dets datterselskaper inngås på markedsmessige vilkår. De ansatte i Vestnes kommune, som har sine arbeidsoppgaver knyttet til kommunens biobrenselanlegg, overføres til det nyopprettede datterselskapet. Datterselskapet skal være arbeidsgiver for de ansatte. Kommunens rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforholdet, og som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til datterselskapet, herunder overføres ansvaret for å videreføre de ansattes medlemskap i etablert pensjonsordning. Spørsmålet om datterselskapet evt blir bundet av kommunens tariffavtaler utsettes til senere vurdering under gjennomføringen. 2. Vestnes kommunes eiendomsmasse overføres til et nytt kommunalt foretak som eier av eiendommene. Ansvaret for driften av eiendommene overdras til et nyopprettet datterselskap av Vestnes Energi. Private aktører kan ikke ha eierinteresser verken i Vestnes Energi eller det nyopprettede datterselskapet. Minst 90 % av omsetningen i datterselskapet skal være knyttet til kommunen. Kommunen overholder prinsippet om armlengdes avstand til datterselskapet. Kontrakter mellom kommunen og datterselskapet inngås på markedsmessige vilkår. De ansatte i Vestnes kommune, som har sine arbeidsoppgaver knyttet til kommunens eiendomsmasse, overføres til det nyopprettede datterselskapet. Datterselskapet skal være arbeidsgiver for de ansatte. Kommunens rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforholdet, og som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til datterselskapet, herunder overføres ansvaret for å videreføre de ansattes medlemskap i etablert pensjonsordning. Spørsmålet om datterselskapet evt blir bundet av kommunens tariffavtaler utsettes til senere vurdering under gjennomføringen. 2 ARBEIDSRETTSLIGE FORUTSETNINGER FOR FORSLAGET 2.1 Er overdragelsen en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand? I forsalget til vedtak, punkt 1 og 2, er det tatt høyde for at overføringen av ansvaret for driften av eiendommene og biobrenselanlegget er en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand og at reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kapittel 16 kommer til anvendelse. Vedtaket Side 39

40 Advokatfirmaet Hjort DA Side 3 av 8 er derfor formulert slik at overføringen medfører at de ansatte overføres i tråd med reglene om virksomhetsoverdragelse, uten at vedtaket er avhengig av om overdragelsen er en virksomhetsoverdragelse i juridisk forstand. På dette stadiet i prosessen er en slik formulering fornuftig, da spørsmålet om overføringen av driften av eiendomsmassen og biobrenselanlegget er en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand, beror på en konkret vurdering. Arbeidsmiljøloven 16-1 har følgende ordlyd: "Dette kapittel kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overforingen." Det må foretas en konkret vurdering av om det overføres en selvstendig økonomisk enhet som beholder sin identitet etter overføringen. Når det særlig gjelder identitetskravet er oppfylt, beror det på en konkret helhetlig vurdering basert på en rekke faktiske momenter, som f eks: hvilken type/art virksomhet som overføres, om det overføres fysiske aktiva som virksomhetens lokaler, utstyr o.1, omfanget av overtakelsen av arbeidsstokken, om kundekrets overdras i hvor stor grad aktivitetene før og etter overdragelsen er de samme. Siden prosessen er i en tidlig fase og det derved er mange usikkerhetsmomenter knyttet til disse momentene, er det så langt ikke grunnlag for å trekke en endelig konklusjon m h t om en eventuell overføring er en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand. I tillegg er det usikkert om overdragelsen av biobrenselanlegget isolert sett innebærer overdragelse av noen ansatte overhodet. For det tilfelle at det skulle være aktuelt å overføre ansatte for denne virksomheten, er tilsvarende formulering tatt inn for denne overdragelsen, jf punkt 1 i Venstres forslag til vedtak. 2.2 Reglene om informasjon og drating I og med at det i forslaget til vedtak er tatt høyde for at overdragelsen er en virksomhetsoverdragelse og at det er mye som tyder på at overføringen faller inn under reglene om virksomhetsoverdragelse, bør også reglene om informasjon og drøfting i forbindelse med virksomhetsoverdragelse følges. Det samme gjelder de generelle reglene om informasjon og drøfting i arbeidsmiljøloven kap 8. Det fremgår av administrasjonens saksutredning del 2, at den hovedtillitsvalgte er innkalt til informasjonsmøte 24. mai Det antas at det i møtet gis tilstrekkelig informasjon. Vi vil likevel knytte noen merknader til det nærmere innholdet i informasjons- og drøftingsplikten nedenfor Informasjon og drøfting ved virksomhetsoverdragelse Arbeidsmiljøloven 16-5 og 16-6 har regler om arbeidstakernes rett til informasjon og drøfting, når en virksomhet overdras fra en arbeidsgiver til en annen. Bestemmelsen i 16-5 gjelder plikt til informasjon og drøfting med de ansattes tillitsvalgte, mens 16-6 regulerer informasjon til arbeidstakerne selv. Reglene suppleres av eventuelle regler om informasjon og drøftinger i tariffavtalene som kommunen og Vestnes energi er bundet av. Side 40

41 Advokatfirmaet Hjort DA Side 4 av 8 Etter arbeidsmiljøloven 16-5 første ledd og 16-6 har både tidligere og ny arbeidsgiver plikt til å informere og drøfte virksomhetsoverdragelsen med både de tillitsvalgte og arbeidstakerne. Dette innebærer at plikten til å informere og drøfte med de tillitsvalgte, samt gi de ansatte informasjon, påhviler både kommunen og Vestnes energi/det nyopprettede datterselskapet. Etter samme bestemmelser inntrer plikten til informasjon og drøfting så tidlig som mulig. Formålet med informasjons- og drøftingsplikten er dels å gi informasjon om hva som kommer til å skje og hvilke følger dette kan medfører for arbeidstakerne, og dels skal de ansatte gjennom sine representanter ha anledning til å øve innflytelse på beslutningen om virksomhetsoverdragelsen. Informasjonen og drøftingene må derfor gjennomføres på et tidspunkt hvor formålet med bestemmelsen kan ivaretas. Det er imidlertid lagt til grunn at begrepet "så tidlig som mulig" ikke skal gripe inn i arbeidsgivernes (kommunens og Vestnes energis datterselskaps) eventuelle behov for arbeidsro og konfldensialitet på et tidlig stadium i beslutningsprosessen. Av hensyn til at formålet med informasjons- og drøftingsplikten dels er at de ansatte skal ha mulighet til å øve innflytelse på den endelige beslutningen om overføringen, bør imidlertid informasjon gisfar endelig beslutning er fattet. Da prosessen fortsatt på et tidlig stadium, er det imidlertid begrenset hvor mye informasjon som kan gis nå. Ytterligere informasjon kan derved gis senere, etter hvert som de ulike omstendigheter blir klarlagt, jf nedenfor om hvilke forhold det skal informeres om. Vi skal i det følgende gå kort gjennom hvilken informasjon som kreves etter regelverket generelt. Vi understreker likevel at dette kravet skal tolkes i lys av den konkrete situasjonen, og at kravet til informasjon ikke kan gå lenger enn til å opplyse om hva som faktisk er klarlagt på ulike stadier i prosessen. I administrasjonens saksfremlegg er det bl a vist til arbeidsmiljøloven 16-5 som bakgrunn for at hovedtillitsvalgte er innkalt til informasjonsmøte 24. mai. Det antas at det da gis informasjon om de forhold bestemmelsen sier at det skal informeres om, og som er klarlagt på det nåværende tidspunkt. Videre antas det at overdragelsen drøftes med den hovedtillitsvalgte på samme møtet. Som det fremgår av administrasjonens saksfremlegg skal det, så langt det er faktisk er klarlagt og mulig, gis informasjon om: a)grunnen til overdragelsen, bflastsatt eller foreslått dato for overdragelsen, c)de rettslige, økonomiske og sosiale følger av overdragelsen for arbeidstakerne, d)endringer i tariffavtaleforhold, e)planlagte tiltak overfor arbeidstakerne, Oreservasjons- og fortrinnsrett, og fristen for å utøve slike rettigheter. Arbeidsmiljøloven 16-6 pålegger både tidligere og ny arbeidsgiver en plikt til å informere arbeidstakerne direkte. Denne plikten kommer i tillegg til informasjons- og drøftingsplikten overfor de tillitsvalgte. Det anbefales at informasjon om reservasjonsrett og fortrinnsrett, hva dette innebærer og fristen for å utøve slike rettigheter, gis skriftlig i et brev til hver enkelt ansatt. Et slikt brev kommer i tillegg til den muntlige informasjon som gis. Dette sikrer at de ansatte kan studere informasjonen i fred og ro og vurdere nærmere konsekvensene av at en f eks utøver reservasjonsrett. I tillegg sikrer det arbeidsgiver Side 41

42 Advokatfirmaet Hjort DA Side 5 av 8 en dokumentasjon på at slik informasjon faktisk er gitt. Et slikt brev kan utarbeides og sendes ut på et senere stadium, når de ulike omstendigheter er bedre klarlagt De generelle reglene om informasjon og drøfting i arbeidsmiljøloven kap 8 Arbeidsmiljøloven kap 8 inneholder i tillegg generelle regler om plikt til informasjon og drøfting med tillitsvalgte av spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold. Det er også vist til denne bestemmelsen i administrasjonens innstilling, og det antas at den informasjon som gis på møtet 24. mai også tar høyde for de krav til informasjon som fremgår av bestemmelsen. Vi nevner imidlertid at bestemmelsen gjelder bare virksomheter som sysselsetter minst 50 arbeidstakere, jf arbeidsmiljøloven 8-1. Det er opplyst at en eventuell overføring omfatter om lag ansatte. Det er således i utgangspunktet under 50 ansatte som blir direkte berørt av en eventuell overføring. Kommunen som sådan sysselsetter imidlertid flere ansatte. Selv om ansatte ikke skal overføres, kan det være at overføringen av andre ansatte f eks påvirker de gjenværendes arbeidsorganisering, jf 8-2 første ledd bokstav c. Det bør derfor gjennomføres informasjon og drøfting i samsvar med 8-2. De ansatte, som eventuelt overføres, sin rett til informasjon og drøfting vil i det vesentlige bli ivaretatt etter reglene om informasjon og drøfting etter bestemmelsene i kap 16 om virksomhetsoverdragelse. De her nevnte reglene ivaretar derfor først og fremst gjenværende ansattes rett til informasjon. Plikten etter kap 8 påhviler Vestnes kommune som arbeidsgiver for de ansatte som ikke overføres. 3 ORGANISATORISKE SPØRSMÅL. OFFENTLIGE ANSKAFFELSER/STATSSTØTTE 3.1 Overdragelse av biobrenselanlegget Organisatoriske sider Etter forslaget skal kommunens biobrenselanlegg overdras til Vestnes Energi. Vestnes Energi skal opprette et eget datterselskap og overføre virksomheten dit. Den tekniske gjennomføringen er det ikke nødvendig å gå inn på for å fatte vedtaket om overdragelsen Offentlige anskaffelser/statstøtte Selve overdragelsen reiser ikke problemstillinger i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser, men i forhold til reglene om forbudet mot ulovlig offentlig støtte. Dette innebærer at overdragelsen av denne virksomheten må skje på markedsmessige vilkår. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har fastsatt retningslinjer for hvordan prisen ved en overdragelse av kommunal eiendom skal beregnes. Når det ikke gjennomføres en budrunde, må virksomheten verdsettes etter takst fastsatt av en uavhengig, kvalifisert takstmann, basert på allment aksepterte markedsindikatorer og verdsettingsstandarder. I taksten må det tas hensyn til anleggenes tilstand og eventuelle opprustingsbehov, og framtidig avkastningspotensial. Disse forhold er ivaretatt i forslaget til vedtak fra Venstre. Vederlaget kommunen får tilbake, og som skal være i form av aksjer, må tilsvare denne verdien. Side 42

43 Advokatfirmaet Hjort DA Side 6 av 8 Biobrenselanlegget leverer etter det vi forstår i all hovedsak varme til kommunale bygninger og noen private. I framtida kan det kanskje bli aktuelt for flere å knytte seg til anlegget. Det må inngås avtale om vilkårene for denne leveringen. Forbudet mot ulovlig offentlig støtte innebærer at kommunen som kjøper av tjenester ikke kan avtale priser som ikke er markedsmessige, i den forstand at kommunen ikke kan subsidiere virksomheten ved å betale en for høy pris for ytelsene. Men det er i utgangspunktet ikke noe i veien for at biobrenselanlegget kan akseptere lave priser for leveransen til kommunen som sin største kunde, dersom dette er ønskelig. Om den enkelte kontrakt som inngås mellom kommunen og (datterselskapene til) Vestnes Energi kan anses markedsmessig, beror på en konkret vurdering. Vi nevner at dersom en avtale om rabattert pris reduserer selskapets inntj ening betydelig i forhold til et normalt marked, vil det påvirke taksten for virksomheten som skal overdras. Dersom det er ønskelig å avtalefeste en slik rabattert pris, bør det derfor avtales før overdragelsen, slik at det kan tas hensyn til. Dette er forhold som kan vurderes nærmere ved gjennomføringen av prosessen. I og med at leveransen er avhengig av at eiendommene er koblet til fysiske anlegg, er det vel i praksis bare biobrenselanlegget som er en aktuell leverandør av varme til kommunen. Når det bare er én leverandør som kan levere ytelsen, kan kommunen inngå kontrakt direkte med denne uten at dette strider mot anskaffelsesreglene. Under enhver omstendighet vil kommunen kunne kjøpe tjenester direkte fra selskapet dersom vilkårene for egenregi er oppfylt, jf. punkt nedenfor. 3.2 Utskillelse av driften av eiendommene Organisatoriske sider Hensikten med å fremme forslaget knyttet til eiendomsmassen, er å skille ut driften av den kommunale eiendomsmassen. Forslaget innebærer at eiendomsforvaltningen i kommunen overdras til Vestnes Energi ved datterselskap. Etter forslaget skal kommunens eiendomsmasse overføres til et kommunalt foretak som eier av eiendommene. Det er riktig som kommunens administrasjon peker på, at et kommunalt foretak er en del av kommunen. At eiendommene "overføres" til et kommunalt foretak, innebærer derfor ikke at hjemmel eller eiendomsretten overføres. Dette er jo heller ikke noe poeng i seg selv, ettersom foretaket og kommunen er en del av samme rettssubjekt. Dersom eiendomsmassen overføres til et kommunalt foretak, innebærer det bare at den faktiske forvaltningen internt i kommunen som overføres, eller om man vil; omorganiseres. Et kommunalt foretak skal som kjent ha et eget styre, og kommunen bestemmer foretakets myndighetsområde ved å fastsette vedtekter for dette. Dersom driften av eiendomsmassen overdras til et eget selskap som eies av kommunen, dvs Vestnes Energi, vil kommunens gjenværende forvaltningsoppgave i praksis være å sørge for oppfølgning av kommunens løpende kontrakter om driftstjenestene, og selvsagt forvalte eventuelle eiendommer som kommunen har valgt å la ligge utenfor avtalen om driftstjenester. Om kommunen ønsker å organisere sin egen gjenværende virksomhet knyttet til eiendommene i et eget foretak eller på annen måte, er det i prinsippet ikke nødvendig å ta stilling til fordi om eiendomsforvaltningen/driften settes ut til et annet selskap. Kommunens interne organisering av egne arbeidsoppgaver etter at driften av eiendomsmassen er satt ut, er det jo mulig å komme tilbake til Side 43

44 Advokatfirmaet Hjort DA Side 7 av 8 kommunestyret med for et senere vedtak. Selve opprettelsen av et kommunalt foretak må jo uansett vedtas i et senere kommunestyre, med nødvendige forslag til vedtekter, opprettelse av styre osv Offentlige anskaffelser/statstøtte Etter forslaget skal bare driften av den kommunale eiendomsmassen skilles ut. Dette innebærer at eiendomsforvaltningen i kommunen overdras til Vestnes Energi ved datterselskap. Som ledd i overdragelsen inngås det en avtale mellom kommunen (eventuelt ved det kommunale foretaket, dersom dette velges som modell) og selskapet om levering av tjenester for drifting og forvaltning av eiendommene. Om en slik avtale skal omfatte drift av alle eiendommer, eller om enkelte deler skal holdes utenom, er det selvsagt opp til kommunen og selskapet å avtale. Reglene om offentlige anskaffelser pålegger kommuner å sørge for konkurranse om levering av tjenester til kommunen. Dersom vilkårene for leveranser i egenregi er oppfylt, kan imidlertid kommunen kjøpe tjenester direkte fra en leverandør uten å gjennomføre en anbudsprosess. Slike direktekjøp i egenregi vil være tillatt hvis kommunen utøver en tilsvarende kontroll over leverandøren som over sin egen virksomhet (kontrollkravet), og den vesentlige delen det vil si 90% eller mer av leverandørens omsetning stammer fra leveransene til kommunen (aktivitetskravet). Idet det forutsettes at minst 90% av omsetningen i det aktuelle datterselskapet til Vestnes Energi skal være knyttet til drifts- og forvaltningstjenestene som utføres for kommunen, ivaretar forslaget til vedtak aktivitetskravet. Om kommunen velger å kjøpe samme type tjenester av andre for andre deler av sin bygningsmasse, har ikke noe å si i forhold til dette spørsmålet. Også kontrollkravet er ivaretatt i vedtaket ved at det er en forutsetning at kommunen ikke kan miste kontroll og innflytelse i Vestnes Energi og/eller datterselskapet ved at det åpnes for privat eierskap. Det er ikke noe til hinder for at kontrollkravet er oppfylt der leverandøren er et 100% kommunalt eid aksjeselskap. Kommunen må imidlertid sikre seg full kontroll med selskapet både hva gjelder strategier og viktige beslutninger (kommunen skal ha en tilsvarende kontroll med selskapet som med egen, intern virksomhet), noe som må gjenspeiles i selskapsvedtektene. For å sikre dette kan det eventuelt gjøres følgende tilføyelse i vedtakets punkt 2 tredje ledd: "Vedtektene i datterselskapet skal utformes slik at strategiske og viktige beslutninger knyttet til denne virksomheten fattes i eierorganet til morselskapet." Avtalene mellom kommunen og selskapet må på samme måte som avtalene om levering av varme inngås på markedsmessige vilkår. Vi viser til behandlingen av dette kravet i punkt over. 4 MERVERDIAVGIFT En overføring av tidligere kommunalt utførte oppgaver til andre vil reise spørsmål knyttet til merverdiavgift. Vi skal derfor knytte noen generelle kommentarer til dette. Utgangspunktet er at omsetning av alle typer varer og tjenester er merverdiavgiftspliktig, jf. merverdiavgiftsloven kapittel 3. Dersom en virksomhet omsetter eksempelvis fiernvarme eller administrative/tekniske tjenester til en kommune, vil derfor denne omsetningen være merverdiavgiftspliktig. Side 44

45 Advokatfirmaet Hjort DA Side 8 av 8 Dette innebærer imidlertid ikke at merverdiavgiften blir en endelig belastning for kommunen. For det første kan kommunen bruke tjenestene i sin egen merverdiavgiftspliktige virksomhet, og kommunen vil da ha fradragsrett etter de alminnelige bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 8. For det andre vil kommunen ha rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner. Retten til kompensasjon gjelder i den utstrekning anskaffelsen er til bruk i kommunal virksomhet, typisk grunnskoler, kommunale sykehjem, kommunale barnehager og lignende. Retten til kompensasjon gjelder imidlertid ikke dersom anskaffelsen er til "bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie", jf. kompensasjonsloven 4 annet ledd nr. 3. Dette innebærer at dersom kommunen leier ut et bygg til for eksempel skoleelever eller studenter,, vil kommunen ikke ha rett til kompensasjon for administrative tjenester knyttet til driften av bygget. Dersom anskaffelsen gjelder "boliger scerskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål" har man likevel rett til kompensasjon, jf. 4 tredje ledd og kompensasjonsforskriften 7. Dette omfatter omsorgsboliger, sykehjem og boliger med heldøgns omsorg etter kommunehelsetjenesteloven i 1-3, institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste etter sosialtjenesteloven 4-2 d, trygdeboliger og serviceboliger. Retten til kompensasjon gjelder heller ikke dersom kommunen driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget, jf. kompensasjonsloven 4 annet ledd nr. 5. Eksempler på økonomisk aktivitet som kan rammes av bestemmelsen er kommunale småbåthavner og kommunale leierskoler. Dette er forhold kommunen bør være oppmerksom på ved utarbeidelse av avtalen med selskapet som skal overta driften, i fall det er nødvendig å differensiere for ulike eiendommer. Oslo, 24. mai 2012 Kristin Bjella Advokat (H) Side 45

46 Eigedomforvaltning i Vestnes kommune m.m. Saker som må gjennomforast/avklarast: Henta cigedomsdrifttenester frå AS i eigenregi. -Det er lagt opp til at kommunen skal henta eigedomsdrifttenester frå dotterselskap til VEAS som eigenregi. Mi vurdering av kommunestyrevedtaket er at dette ikkje er mogleg, slik det her er komme til uttrykk. Det er særleg kravet om armlengdes avstand mellom kommunen og selskapet som er utfordrande. Dette sagt, det er ikkje umogleg å henta tenester i eigenregi frå aksjeselskap, men dette må gjerast på ein annan måte. Eg vil uansett meina, basert på erfaringar frå andre kommunar, at Vestnes kommune burde ha organisert dette på ein annan og meir hensiktsmessig måte. Kommunestyret burde ha bede om ei utgeiing av dette i staden for å gå direkte på det foreslåtte organiseringar. -Nedanfor har eg limt inn rettleiar til offentlege innkjop frå Fornyingsdepartementet gjeldande eigenregi, ou gula ut dei merknadene eg har i hove Vestnes. Stitting av AS (eitt eller to?) -Skal det stiftast eitt AS som skal ha både biobrenselanlegget og levera eigedomsdriftstenester til kommunen eller skal det stiftast to selskap. eitt for kvar av desse oppgåvene? -Det må avklarast kva råderettar selskapet skal ha over biobrenselanlegget. Kan det selgjast, pantsetjast m.m.? Ei rein overføring vil utloysa dokumentavgitt. I vedtaket står det at kommunen skal motta aksjer i VEAS som vederlag for at biobrenselanlegget går som tingsinnskot til dotterselskapet. Dette er ikkje mogleg. Akjsene må komma frå dotterselskapet. -Det må avklarast kva driftstenester som skal leverast og korleis leveringsvilkåra skal fastsetjast. -Sikra at ein ikkje kjem i kontlikt mcd eigenregikrava. Oppretting av KF -Formell overforing av eigedornsrett er ikkje mogleg -Avklara kva eigaroppgåver som skal leg.gjast til foretaket. Avklara og eventuelt gjennomfora verksemdsoverdraging til AS -Dette kan fyrst gjennomforast når ny arbeidsgjevar er oppretta. Punkt 3 og 4 i vedtaket må avklarast i hove risiko for gjennomskjæring. Side 46

47 Rettleiaren fra Fornyingsdepartementet. Fornyingdeparternentets rettleiar til reøelverket for offentlege innkjøp. 3 Egenregi og tjenestekonsesjoner 3.1 Egenregi Innledning H ordan det offentlige organiserer sin virksomhet, reguleres ikke av regelverket om offentlige anskaffelser. Det er det offentlige organet selv som avgjør om en ytelse hor utføres av eget personale («egenregi») eller om det bør benyttes en ekstern leverandør. Dersom en ytelse leveres i egenregi, faller dette utenfor regelverket. Det inngås da ingen kontrakt mellom to ulike juridiske personer om en anskaffelse. Det har ingen betydning om to enheter innenfor samme oppdragsgiver inngår en avtale. Dette vil ikke utgjøre en gjensidig bebyrdende avtale etter regelverket oø ikke være omfattet av regelverket. 19 Spørsmål om hva som er en kontrakt etter regelverket om offentlige anskaffelser jf definisjonen i forskriften 4-1 bokstav a er redegjort for i kapittel Unntaket for euenred gjelder også i noen tilfeller mellom to separate juridiske personen 20 Spørsmålet om anskaffelsesregelverket kommet til anvendelse bør ikke være avhengig av hvordan oppdragsgiver har organisert sin aktivitet. Dette kapitlet behandler egenregi mellom to separate personer basert på et kontraktsrettshg forhold. 21, For at unntaket for egenregi skal komme til anvendelse mellom to selvstendiøe personer som inngår en kontrakt, er det to vilkår som må være oppfylt: oppdragsgiver må utøve en tilsvarende kontroll over leverandorselskapet som over egen virksomhet Her er ei utfordring i at kommunestyrevedtaket seier at det skal vera armlenges avstand mellom eigar (kommunen) og selskapet. For at vilkåret om eigenregi skal vera oppfylt, mcd det tvert i mot vcra like tett kontakt med selskapet som det er med kommunale etatar. Ei anna utfordring er at den kontrollen kommunen skal utøva må skje gjennom eit anna aksjeselskap. Kontrollkriteriet er eit eige innkjøpsrettsleg kontrollkriterium. Det er ikkje det same som t.d. eit selskapsrettsleg eller skatterettsleg kontrollkriterium. Kriteriet er formulert som at kontrollen skal vera som overfor eigne etatar. Her må denne kontrollen sikrast gjennom VEAS. Eit sentralt moment i kontrollen er at kommunen skal kunna bestemma på kva vilkår selskapet skal levera tenester. Det vil sei at kommunen skal kunna fastsetja prisen for dei driftstenestene selskapet skal levera til kommunen. den vesentlige delen aktiviteten til leverandoren må være knyttet til den kontrollerende oppdragsgiver. Dersom biobrenselanlegget skal liggja i same sdskap som skal levera driftstenester, Side 47

48 tenkjer eg at dette vilkåret ikkje blir innfridd. Dette unntaket er uts iklet as EF-domstolen gjennom tlere dommer 2. 2: Denne uts. iklingen pagar fortlopende. og det er ikke gitt regler om egenregi. Rettstilstanden har derfor tlere uas klarte sporsmal og moditiseres ogsa unden eis. Departementet forsoker avære tsdelig der LE-domstolen har kommet med ss ar og ellers antsde mul ille losninger slik situasjonen er i dag. Egenregi er et unntak fra anvendelsen R anskaffelsesdirektis ene og skal tolkes restriktist. Oppdragsgis er ma kunne heurunne bruken. Det må altså utarbeidasi ei grunngjevine for kvifor kommunen vel å organisera tenesteleveransen på denne måten Kravet til kontroll o er leverandoren Generelt Ved bedommelsen a om oppdragsgi er utoser en kontroll tilsvarende den oppdragsgis er forer med sin egen \ irksomhet. skal en se pa alle reles ante lovbestemmelser. s-edtekter og andre faktiske omstendigheter. Oppdragsgis er ma kunne påvirke selskapets heslutninger. lnntlstelsen fra oppdragsgis er ma s.ere bestemmende hade i forhold til selskapets strategi og i tmhold til siktige beslutninger Prinsippet om armitntd s stand er problematisk her. SelskapsloNgh ning og vedtekter Ved en surdering R eierens kontroll ma man hade se på selskapslovgisningen til den aktuelle selskapsformen og pa de konkrete vedtektene til selskapet. I tutoterni,,,aken1') uttalte ITdomstolen at en kommunes kontroll med to italienske selskaper i det vesentlige er begrenset til den raderett selskapsretten gir tlertallet as eierne i selskapet. Dette gir en betsdelig heurensning i muligheten til å Ei innt1ntelse os er selskapenes beslutninger. Slik kontroll er ikke tilstrekkelig. Merk at allrninneleg selskapskontroll ikkje er ffistrekkelee. Saken Parking Brixen. gjaldt et italiensk aksjeselskap organisert etter en spesiell los. EFdomstolen gikk konkret mn i selskapets edtekter og kommentene at en befoyelse for st ret til a stille garanti pa inntil 5 millioner euro eller gjennomfore andre tilssarende forretningstransaksjoner uten forutgående godkjennelse fra general forsamlingen. var et tegn pa at selskapet hadde en hoy grad as selvstendighet i forhold til aksjonærene. Vedtektene kres de at kommunen skulle eie en absolutt majoritet as aksjene og utpeke tlertallet i st ret. kommunen skulle også utpeke to as tre representanter i et tilssnsorgan. EF-domstolen kom til at egenregi sar utelukket i dette tilfellet. Side 48

49 Noen betraktninger om norske selskaps samarbeidsformer i forhold til kontrollkriteriet: Kommuneloven 27 åpner for å etablere et interkommunalt samarbeid mellom kommuner ou fylkeskommuner. Samarbeidet innebærer at det utarbeides vedtekter, etableres et felles styre og at det eis innskudd eller kan tas opp lån. Samarbeidsorganct kan drive ulike typer samarbeidstiltak. og det kan overfores ansvar og mynditzhet i saker som aneår virksomhetens drift og organiserintz. Samarbeid etter kommuneloven 27 vil normalt sett oppfylle kravet til kontroll. - Aksjeselskaper er organisert etter lov om aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Departementet mener at norske aksjeselskaper ikke alene i kraft av selskapsformen sil sære utelukket fra mulieheten for euenreift. men at det må foretas en konkret vurderine. jf. momentene i sakene ( og ( , Interkommunale selskaper er oreanisert etter lov om interkommunale selskaper. Denne loven gir cierkommunene en storre arad av muliebet for ststine og kontroll over foretaket enn et aksjeselskap. 3I Departementet mcner at en eierkommune i utgantzspunktet vil oppfylle kontrollkriteriet for bruk av eeenreei til et interkommunalt selskap. Eg vil stilla spersmål om ikkje kommunen bør føreta ei utgreiing av om aksjeselskapsforma er den rette her i høve andre organisasjonsformer? Former for aktivitet foretaket driver Hvilken type aktivitet foretak driver med kan ousa være relevant for kontrolikriteriet. Dersom et selskap driver med aktiviteter utover de tradisjonelle servieeoppgavene for sin eier, kan dette tale mot kontroll. Det taler oeså mot kontroll om selskapet driver aktivitet i et geografisk område utenfor den kontrollerende eiers reuion. 32 Kontroll konstateres lettere der foretaket utover aktiviteter for eieren, siden cieren da gjennom bestillerrollen sin utover en form for kontroll over foretaket. 33 Dersom foretaket opererer på egenhånd mcd annen aktivitet stilles det større krav til den kommersielle kontrollen med selskapet. Kommersiell aktivitet kan både få betydning for kontrolikriteriet og for omsetningskriteriet. Kontroll utovd i fellesskap Det var etter rettspraksis lenge uklart om tlere offentlige ciere kunne utove kontroll i fellesskap. EFdomstolen har nå klart uttalt at kontroll kan utøves av flere offentlige myndigheter sammen. 34, 35 EF-doinstolen har imidlertid avs ist at kontrollkravet er oppfylt der kontrollen er for spredt. jt. eksemplene under. Det er i teorien blitt antydet at kontroll er utelukket ved et "meget betydelig antall" 36 eierc. Rettspraksis fra EF-domstolen I Sak C-231 )3 Coname. (Storkammen. gjaldt en sak fra Italia der en kommune eide 0.97 prosent av aksjene i et selskap. De oviige eiere var andre kommuner i prosinsen der kommunen lå. Kommunen hadde tildelt en tjenestekonsesjon thr driften av metangassanlegget i området. Domstolen avviste her at kontrollkriteriet var oppfylt. Rettspraksis fra EF-domstolen II I sak I ft" Teekal. var kommunen de Viano medeier i en italiensk form for interkommunalt selskap. Y Selskapet hadde 45 ciere, hvorav kommunen de Viano eide 0.9 prosent. Egenregi var her ikke mulig. Eksempel på tillatt egenregi: Kommune A cier, sammen med syv andre kommuner, det interkommunale avfallsselskapet "Rent Side 49

50 og ryddig IKS", organisert etter lov om interkommunale selskaper. Kommune A er den minste kommunen i samarbeidet og har eierandel etter dette. Kommune A vil etter departementets oppfatning kunne tildele oppdraget med å samle inn og behandle husholdningsavfallet i kommune A. til "Rent og ryddig IKS" etter unntaket for egenregi. Eksempel på ikke tillatt egenregi: Kommune Å er medeier i det landsomfattende returordningsselskapet "Kjemikalieretur AS-. Kjemikalieretur samler inn kjemikalier fra alle sine 150 eiere. Kommune A kan ikke tildele oppdrae til "Kjemikalieretur AS" som egenregi. Krav om faktisk kontroll Kriteriene som er vurdert menfor angir om oppdragsgiver har en rettsliu kontroll med leverandoren. Muligheten for å benytte unntaket for egenregi. er ikke forskjellig fra kontrakt til kontrakt, men vurderes for selskapet som sådan. 3 Det synes dermed ikke å være noe krav til at denne kontrollen skal være utovd ved tildelingen av den aktuelle kontrakten. Indirekte eierskap Dersom leverandorselskapet kontrolleres indirekte gjennom et annet selskap kan dette vanskeliggjore en sterk kontroll. 3y Det er jo tilfelle her, i og med at kontrollen skal skje gjennom VEAS. Det er likevei ikkje utelukka at kontrollkriteriet kan oppfyllast gjennom indirekte kontroll. Private medeiere Egenregi er ikke mulig ved tildeling av kontrakter til selskaper som har private eiere. 4j EFdomstolen har slått ned på forsok på å omgå dette forbudet der oppdragseiver har inngått kontrakt for privatisering. 41 EF-domstolen har også uttalt at dersom selskapet i kontraktsgjennomforingsperioden er åpen for privat kapital, vil dette innebære at tildelingen av kontrakten vil skje uten kunngjøring til et selskap som kan bli et offentlig-privat selskap. En mulighet for privat eierskap utelukker derfor cgenregi Omsetningskriteriet Generelt Det andre vilkåret for egenregi er at den vesentlige delen av omsetningen til leverandoren må være knyttet til den kontrollerende oppdragsuiver. Hensynet er å sikre at offentlig eide leverandorer som opererer i et marked ved å tilby sine tjenester til private eller offentlige myndigheter. har like konkurransevilkår som andre leverandorer. Den offentlige opprinnelse og karakter til leverandoren er ikke tilstrekkelig tbr å skille den fra andre tjenesteytere, når den tilbyr den samme form for nenesteytelser med et tilsvarende kommersielt øyemed. 43 Egenreeiunntaket må tolkes i lys av formålet med E0S-reeelverket om oftimtlige anskaffelser, som er å skape et felles indre marked og bekjempe vridning av konkurransen. Omsetningskriteriet skal hindre vridning i konkurransen mellom selskap. Dersom et selskap mottar en del av sine oppdrag fra sin eier uten konkurranse, oppstår faren for at selskapet får for godt betalt og vil ha en konkurransefordel når det opptrer i det kommersielle markedet. Derfor vil selskapet. når det selger i et konkurranseutsatt marked, være forhindret fra euenregi. 45 Kvantitativt om omsetningskravet Kravet om storrelsen på omsetningen til den kontrollerende oppdragsgiver er uttrykt på ulike måter. I nv rettspraksis fra EF-domstolen formuleres kravet slik: Side 50

51 -...safremt denne irksomheds aktis itet hovedsaeelie er bestemt thr denne myndiehed. idet enhser anden aktivitet kun har marginal karakter- EF-domstolen har ikke angitt hs or stor prosentvis andel det dreier seg om. 4i, En absolutt fastsatt erense il etter dagens rettspraksis heller ikke srere naturlig. thrdi hs er enkelt situasjon ma urderes konkret, hsor det ousa tas i betraktning ks alitatise momenter Som beskreset under :^ Omsetningskras et kan, som det fremgår a sitatet. vurderes hade positis t oe negatis t. Det positise i kravet ligger i at aktis iteten hos edsakelie må være bestemt for oppdragsgis er. Det negative ligger at annen aktis itet kun ma ha en mareinal karakter. Disse to kravene henuer sammen. I thrhold til hensvnet til å unnga konkurranses ridnine er det imidlertid karakteren as omsetningen til andre som er problematisk. I sitatet osen formulene EF-domstolen dene som at enhs er annen akns itet kun kan ha mareinal karakter. Kvahtative momenter Ved urderingen as omsetningskritenet er det klan at en ikke kun skal se matematisk på omsetninestall. Det skal oesa tiffetas en vurderine as alle reles ante ks alitatis e momenter z - Det er uasklart hs ilke momenter man skal se på i denne vurderingen. Formalet med urdenneen er a sikre konkurranse i markedet og unngå at les erandoren far fordeler ved å fa tildelt deler as sine oppdrae uten konkurranse. Det ære as betydning om det, uavhengig as eeenregiles erandorens sale til markedet, eksisterer noe marked for den aktuelle tjenesten hsor andre les erandorer konkurrerer. Det er herunder ikke as giorende. men as betydnine, om det er pnat ettersporsel i markedet eller bare offentlig ettersporsel. Vurdenneen ser ikke bare pa forholdet mellom eier og egenregileverandor. men ogsa pa egenregiles erandorens markedsposisjon. Der markedet kan unbre tjenesten er euenregi vanskehgere. I stor utstrekning fins det ein privat marknad for eigedomsdrithenester (dette er jo noko også privat muringsliv treng) Egenregi kan ære enklere der les erandoren. ed salg til tredjeperson. opererer innenthr eierens geografiske region og as grensede tjenesteomrade. Dersom det er rasjonelt at leverandoren utnytter overskuddskapasitet fra sin leveranse til eieren, er dette mindre problematisk enn om leverandoren eår inn i helt uavhengige aktiviteter. - Rent Eksempel på aktisitet til tredjeperson som kan sære tillatt: og nddig IKS- har blitt tildelt en kontrakt etter egenregiunntaket til a samle inn ou hehandle husholdningsavfallet til alle hustander i kommunc A. Kommunc A ligger avsidesliggende til pa en oy og har et spredt bosetningsmonster. Når soppelhilen er ute og kjorer sine ulike ruter har den derfor tilgjengelig kapasitet som den ikke tår utnyttet. For å utnytte denne tilleggskapasiteten rasjonelt, tar soppelhilen ousa med seu næringsa fall for det lokale meringslbet langs ruten som den allikevel kjorer for a samle inn husholdningsa fallet. "Rent ou Rvddig IKS" far dermed utnyttet overskuddskapasilet innentbr sin geografiske område. Eksempel på aktivitet til tredjeperson som kan være problematisk: "Rent ou ryddig IKS" gjor det godt og hestemmer seg for å utvide sin virksomhet til o sa a samle inn a iill i et område ueourafisk adskilt fra området til eierkommunene. Dette har ikke noen naturlig tilkmtning til akti% iteten "Rent og RN ddiig IKS" har for sine eiere. Hvem oppdragsgiver er i forhold til omsetningskriteriet Dersom det er tlere kontrollerende nwndigheter vurderes omsetningskriteriet samlet for disse. slik at det er den totale omsetningen for disse samlet vurderes. Side 51

52 Der leverandoren ikke leverer direkte til oppdrausuiver må det foretas en avgrensninu av hvem som identifiseres med oppdrausuiver. og som leverandoren derfor kan ha omsetning til. Det avgjorende er omsetning som leverandoren oppnår i kraft av det kontrollerende oppdrausgivers beslutninger om tildeling av kontrakter. Det er ikke avgjorende om oppdragsgiver mottar ytelsen selv, eller om den eår tile andre brukere. Det er ikke relevant Imem som betaler leverandoren. Det er heller ikke relevant i hvilket geokeatisk område leverandoren leverer ).telsene som er blitt tildelt av oppdrausgiver. Dette kan imidlertid være relevant for ytelsene til tredjeperson. herunder for kontrollkriteriet jt1 kapittel Selskapet sett samlet Omsetninusvurderinuen gjelder alle typer aktiviteter selskapet utforer. Dersom selskapet driver med aktiviteter innen både soppel. parkerints og bredbend må dette sees sammen. Det er ikke mulig å ha egenresti for soppel. ots ikke for bredbånd oiz parkerine Noen spesielle problemstillinger Egenregi i staten Staten i Norue er å anse som en juridisk person. Med juridisk person forstas at enheten er selvstendits med råderett over egen formuesmasse. Departementer. underliggende etater. direktorater ou forvaltningsbedrifter er en del av statens juridiske person. Statlie eide aksjeselskaper, stiftelser ou selskaper med begrenset ansvar for staten, er ikke en del av statens juridiske person. Anskaffelser innenfor statens juridiske person kan foretas i euenregi. 51 Se hrc% til Fin,m,departementet oe hre% til SamterdscIsdepartenicntct for uttalelser fra departementet om egenreui internt i staten. litskillelse av aktivitet Der en aktivitet skilles ut til en virksomhet som ikke tilfredsstiller kravene til egenregi vil det være beerenset i hvilken utstrekning virksomheten kan ta med seu kontrakter som en del av utskillelsen. Kontrakter som er beurenset i tid og omfanu vil normalt ikke være problematiske selv om de loper etter omoruanisefinuen. Dersom omorgamseringen var i uang på kontraktstildelingstidspunktet vil det kunne reises sporsmål om kontraktslengden. Sporsmålet om omgåelseshensikt ved at en bevisst inngår kontrakt for utskillelse vil her være av betydning. Det er usikkert i hvilken grad dette påvirkes av at ikke kontrollkriteriet lenger er oppfylt. sett i forhold til at omsetningskriteriet ikke lenger er oppfylt. Dette vil også kunne reise sporsmål om statsstotte. Se videre om unntaket for enheter med enerettigheter i kapittel Om offentlig stotte ved egenregi Dersom unntaket for egenreui benyttes til å tiidele en kontrakt uten konkurranse til et foretak som ikke utelukkende leverer til oppdrausuiver. kan det oppstå sporsmål om ulovlisz offentliu stotte. Dersom leverandoren som mottar euenregioppdrazset overkompenseres. vil dette kunne vri konkurransen ved at euenregioppdrauet brukes til å kryssubsidiere annen virksomhet på det åpne markedet. Selv om forbudet mot offentlig stotte i utgangspunktet ikke stiller formelle krav til prosedyren ved tildeling av et oppdrag. far EOS artikkel 61(1) anvendelse på den okonomiske realiteten i en avtale. Innentbr et gjensidiu bebyrdende kontraktsforhold er det sentrale sporsmålet om vederlaget må anses som markedsmessig. Et oppdrag som inneholder stotteelementer kan falle inn under forbudet mot offentli2 stotte. Stotteproblematikken er i praksis utelukket hvis et offentliu foretak mottar en kontrakt etter gjennomfort konkurranse. Vederlauet er da per definisjon markedsmessi2. og avtalen inneholder Side 52