HOL KOMMUNE. Handlingsprogram Økonomiplan m/årsbudsjett 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOL KOMMUNE. Handlingsprogram 2011-2014 Økonomiplan 2011-2014 m/årsbudsjett 2011"

Transkript

1 HOL KOMMUNE Handlingsprogram Økonomiplan m/årsbudsjett 2011 Vedtatt i Hol Kommunestyre sak nr. 131/10 den

2 INNHOLDSFORTEGNELSE KOMMUNEPLAN SAMFUNNSPERSPEKTIVET 7 TJENESTESPERSPEKTIVET 18 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 22 ØKONOMIPERSPEKTIVET 24 Regjeringens kommuneopplegg for Obligatoriske oversikter økonomiplanen for Hol Oversikt over nye tiltak i økonomiplanen for Hol VEDLEGG Endringer gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, mindre avløpsanlegg og eiendomsoppgaver Oversikt over gebyr og betalingssatser Politisk behandling 80 - Side 2 av 97 -

3 KOMMUNEPLAN Kommuneplanlegging er å legge til rette for at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker. Hvor vi skal bo, jobbe, handle og bruke fritiden. Hvor veier og sykkelstier skal bygges. Legge til rette for næringsutvikling, samtidig som vi tar vare på naturmangfold og kulturmiljø. Planlegging etter plan- og bygningsloven er, ved siden av budsjettarbeidet, kanskje et av de viktigste redskapene som kommunen har for å bestemme hvordan lokalsamfunnene skal se ut i framtiden. Kommuneplanen består av kommuneplanens samfunnsdel, inkl. handlingsdel, samt kommuneplanens arealdel. Tidsperspektivet for samfunnsdelen og arealdelen er vanligvis 12 år, for handlingsprogrammet 4 år. Samfunnsdelen er retningsgivende for det politiske og administrative arbeidet i kommunen i planperioden. Kommuneplanens samfunnsdel Visjoner Overordnede målsettinger og strategier for kommunes aktivitet/tjenester Tilrettelegging for innbyggerne Kommuneplanens samfunnsdel skal trekke opp visjoner og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den bør vise trender og konsekvenser av alternative utviklingsveier, peke på behov innen de forskjellige samfunnsområder og hvordan behovene kan dekkes, og den må skissere strategier og legge grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Kommuneplanens samfunnsdel har pekt på følgende områder som kommunen skal ha hovedfokus på: Befolkningsutvikling Arbeidsplasser og næringsliv Boligområder og tettstedsutvikling Hytteutvikling Geilo som turistdestinasjon og bygdesentrum Nasjonalparkkommune og nasjonalparklandsby Skole og oppvekst Kultur, idrett og friluftsliv Helse og omsorg Landbruk Arealbruk Samferdsel og kommunikasjon - Side 3 av 97 -

4 Energi og klima Samfunnssikkerhet og beredskap Det er spesielt viktig å etablere en nær sammenheng mellom kommuneplanen, økonomiplanen og årsbudsjettet. Tilsvarende må det være en nær sammenheng mellom langsiktige mål i kommuneplanen og de mer handlingsrettede målene i økonomiplanen/ handlingsprogrammet. Kommuneplanen skal som del av samfunnsdelen ha en handlingsdel. Handlingsdelen skal inneholde et handlingsprogram for gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel for de fire påfølgende budsjettår. Handlingsdelen skal gi grunnlag for prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Kommuneplanens handlingsdel skal konkretisere tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer, skal sees i sammenheng med økonomiplanen og skal oppdateres årlig. Det store kretsløpet (4 år) Samfunnsdelen Visjon Handlingsprogram og økonomiplan Strategi Årsbudsjett Praksis Årsregnskap Årsmelding Resultat Rullering Rullering Læring Det lille kretsløpet (1 år) - Side 4 av 97 -

5 Organisering Det er høy grad av delegering i Hol nedfelt gjennom et politisk og et administrativt delegeringsreglement. Hovedutvalg Kultur og oppvekst Hovedutvalg Helse og sosial Teknisk (hoved)utvalg Kontrollutvalg Partssammensatt utvalg Formannskap Kommunestyret Formannskapskontor, politisk sekretariat Personalavdeling Økonomiavdeling, lønn Samfunnsutviklingsavdeling Plan og byggesak Landbruk Turistinformasjon Servicekontor Sentraladministrasjon Kultur - og oppvekstetat Rådmann Helse - og sosialetat Teknisk etat Stab Bibliotek Kulturbygg Kulturvern Barn-Unge Barnehager 6 (5) Grunnskoler 5+1 Kulturskole Leirskole Stab Geilotun alders- og sjukeheim Høgehaug alders- og sjukeheim Hjemmetjeneste øst Hjemmetjeneste vest Helsestasjon Fysio- og ergoterapi Psykisk helse NAV Legetjeneste Teknisk sekretariat Driftsplanlegging/Prosjekt Kart/Oppmåling Driftsavdeling Brann/Feiing De grønne boksene angir den politiske organisasjonen, de blå den administrative. I kommunestyremøte 24/6-2010, sak nr 76, ble det gjort følgende vedtak: Kommunestyret vedtar følgende politiske organisering fra og med valgperioden : 1. Antall medlemmer i kommunestyret reduseres til To utvalg i tillegg til formannskap: Utvalget for kultur og levekår Utvalg for plan og utvikling 3. Kommuneplanutvalget legges til formannskapet med tillegg av lederne i utvalg for levekår og utvalg for plan og utvikling. 4. Formannskapet fungerer som partsammensatt utvalg 5. Antall medlemmer i formannskap = Antall medlemmer i utvalg for levekår og utvalg for plan og utvikling = 7 7. Minimum 4 medlemmer i kvart utvalg skal vera frå kommunestyret. 8. Lederne i utvalgene skal være kommunestyremedlem. - Side 5 av 97 -

6 Handlingsprogrammet Rådmannen har bygd opp handlingsprogrammet med vekt på kobling mellom satsingsområdene som er vedtatt i kommuneplanen for og til innspillene fra strategikonferansen som ble gjennomført i april I handlingsprogrammet skilles det mellom 4 perspektiver: Samfunnsperspektivet som tar for seg planlagt utvikling i kommunen de neste årene. Tjenesteperspektivet som er de løpende oppgaver kommunen utfører overfor kommunens innbyggere og besøkende Medarbeiderperspektivet som bygger på en grunnleggende tanke om at de ansatte er kommunens viktigste ressurs Økonomiperspektivet som tar for seg de økonomiske rammebetingelsene Hol kommune må forholde seg til i økonomiplanperioden. - Side 6 av 97 -

7 SAMFUNNSPERSPEKTIVET Samfunnsperspektivet bygger på en forståelse av kommunen som en sentral aktør i forhold til å utvikle kommunen i den retning innbyggerne ønsker. Det skal legges til grunn for forvaltning, tjenesteproduksjon, strategisk planlegging og næringsutvikling. Hol kommune har tatt konsekvensene av at samfunnsutvikling er en viktig del av kommunens rolle og organisert en egen samfunnsutviklingsavdeling. Følgende samfunnsperspektiver legges til grunn for utvikling av lokalsamfunnet: Bærekraftig utvikling Et inkluderende samfunn Folkehelse Beredskap Universell utforming En desentralisert kommune Arbeid for alle Det skal være en positiv befolkningsutvikling i Hol kommune Den hadde Hol kommune 4422 innbyggere. Dette er en liten nedgang fra året før. Trenden fortsetter også i 2010 med en negativ folkemengde på -21 personer i 2. kvartal. Dette gir grunn til bekymring. Årsakene er lave fødselstall i forhold til antall dødsfall og for stor utflytting i forhold til innflytting.. Målet i kommuneplanen er å opprettholde innbyggertallet, og helst øke det. For å oppnå dette, må kommunen være aktiv. Hol kommune deltar i flere prosjekt for å øke bosettingen. Det ene er tilflyttingsprosjekt for nederlendere. Det er et 3-årig prosjekt for hele Hallingdalsregionen og varer ut Til nå har 10 nederlendere slått seg ned i kommunen. Det er gitt en tilflyttingsgaranti på 75 personer til hele regionen. Kommunens engasjement er avgjørende for om tilflyttingen skjer til Hol. Det andre prosjektet er Lys i alle glas. Det er et 5- årig samarbeidsprosjekt som startet opp i 2007 mellom 12 kommuner i Buskerud. Prosjektet skal bidra til at fraflytta bruk får fast bosetting. I Hol ble det registrert 64 gardsbruk der eieren ikke selv bodde på bruket. Ingen av disse er til nå kommet på salg gjennom prosjektet. Fire av brukene er overdratt til nær slekt og to er solgt ved konsesjon med vilkår om boplikt. På tre eiendommer nytter foreldre sin borett. Fra 2006 og fram til i dag har Hol kommune tatt imot mellom 30 og 40 flyktninger. Omtrent halvparten av disse kommer fra Burma og Somalia, mens de resterende er fordelt på 7 andre land i Midtøsten, Nord Afrika og Sør Asia. Kommunestyret tar hvert år stilling til hvor mange flyktninger kommunen skal ta i mot, og har de senere årene fattet vedtak om mottak av 10 flyktninger pr. år. Nå er strømmen av flyktninger inn i landet litt mindre enn før, men kommunen har fortsatt en intensjon om å ta sin del av dette samfunnsansvaret i samarbeide med sentrale myndigheter. - Side 7 av 97 -

8 For at befolkningsutviklingen ikke skal ha en negativ trend, er attraktive boligtilbud en viktig faktor. Hol kommune vil hvert 4. år gå igjennom boligsituasjonen i hele kommunen for å sikre at det er tilgjengelige tomter i kommunen. Det ble gjort i 2009 og vil bli gjentatt i Hol kommune ønsker å gjøre det attraktivt for ungdom å bosette seg i kommunen. Kommunen følger derfor opp Husbankens virkemiddel i boligpolitikken ved å gi muligheter for å få startlån. I tillegg har Hol kommune opprettet et eget fond for unge boligsøkende under 35 år med et tilskudd på kr ,- ved kjøp av bolig eller ved bygging av bolig. Kommunestyret har gjort vedtak om at boplikten skal følges opp i kommunen. Det betyr at boliger som blir brukt som fritidsbolig er ulovlig. Oppfølgingen av dette gjennom to år har ført til at flere boliger er kommet på markedet for salg og at prisnivået for boliger på Geilo har sunket med 10-15% og nærmer seg prisnivået i Ål og Gol. Det er sesongarbeidere hvert år i Hol kommune (ref TØI rapport 2007). Mange av disse veksler mellom vinter- og sommerrelatert arbeid og blir værende i kommunen gjerne over flere år. Hol kommune skal opprette en dialog med disse for å se på hvilke forutsetninger som må være til stede for at disse velger å bosette seg i kommunen på fast basis. Potensial for permanent bosetting blant disse er til stede. Hol kommune skal ha varierte, attraktive og trygge arbeidsplasser Hol kommune sin hovedoppgave i næringspolitikken er å sikre gode rammebetingelser og stimulere til nyskaping og nyetableringer. De siste årene har det skjedd en positiv utvikling i Kleivi næringspark. I dag er det 15 bedrifter der, og det arbeides løpende med å få flere til å etablere seg og til å være med på videre utvikling. På Geilo ble det i 2010 etablert en mininæringshage med kontorsted Reiselivssenteret. Alle bedriftene har felles faglig grensesnitt innenfor reiseliv, miljø og matkultur. Denne mininæringshagen får i de neste årene mulighet til å etablere og utvikle seg. For å opprettholde arbeidsplasser i reiselivsnæringen er det overordnet viktig å ha varme senger. Finanskrisen har gjort det vanskeligere for reiselivsnæringen, men for kommunen som bosted er det viktig at ikke hotell- og leilighetsbygg bruksendres til fritidsleiligheter. Dette har skjedd noen steder. Hol kommune følger nå opp lovligheten av denne bruken. Hol kommune bruker årlig ,- i direkte støtte til næringslivet gjennom tiltaksfondet. Nyetableringer, utviklingsprosjekt og tiltak som medvirker til å sikre- og opprette arbeidsplasser i eksisterende virksomheter har prioritet. Gjennom Hallingdal Etablerersenter gis faglig veiledning til nyetablerere og andre som trenger bistand til å utvikle virksomheten sin. Næringslivet trenger kontakt med forvaltningen i kommunen for veiledning i gjeldende regelverk, for dermed å kunne lette deres arbeid i forhold til bl.a. søknader, bevilgninger og - Side 8 av 97 -

9 plan- og byggesaksbehandling. En slik veiledning vil kreve god samhandling internt. Hol kommune skal ha som mål å være serviceorientert og med kort saksbehandlingstid. Det har i mange år vært et savn i kommunen at det ikke har vært utdanningstilbud i høyere utdanning. Det arbeides kontinuerlig med høyskolene om å få til dette, selv om tidligere forsøk ikke helt har lykkes. I samarbeid med bl.a. NTG på Geilo vil det bli arbeidet konkret opp mot flere av høyskolene. Det skal være attraktivt å bo i Hol kommune Det er viktig at innbyggere og potensielle innflyttere til Hol kommune har et variert og godt utvalg boalternativer tilpassa ulike faser av livet. Boligstrukturen fram til i dag er mye tilpassa en familiesituasjon. Et økende antall mennesker bor aleine, noe som utløser behov for andre boligtyper og behov for flere boliger i forhold til befolkningens størrelse. Hol kommune vil fortsette sitt arbeid med å tilrettelegge boligfelt i alle grendene. I Hovet /Sudndalen og i Holet er det ennå ledige tomter i kommunale boligfelt. Det arbeides med å tilrettelegge et lite kommunalt boligfelt på Sveinunggard i Skurdalen. Dagali er avhengig av en utvidelse av vann- og avløpsanlegget for å kunne utvikle et privat boligfelt. Det er også aktuelt å planlegge utvidelse av Grønlie boligfelt i Holet slik at det alltid er tilgjengelige tomter. På Geilo finnes et stort antall private tomter, men de er ikke ferdig opparbeidet. Hol kommune vil starte arbeidet med å planlegge et kommunalt boligfelt på Geilo. På Haugastøl har kommunestyret vedtatt at tomter i det kommunale boligfeltet skal gis bort gratis til unge under 35 år dersom de bosetter seg der og under forutsetning av at de bekoster teknisk infrastruktur selv. I Hol kommune er det overvekt med eneboliger. Behovet har endret seg i løpet av de siste årene. Det er derfor nødvendig å legge til rette for større mangfold i boligtilbud. Det kan være aktuelt med både rekkehus og leilighetsbygg. Flere private utbyggere tenker i disse baner. Det er vedtatt reguleringsplan i 2010 på Nerol i Holet som åpner for rekkehus. Hol kommune arbeider med en reguleringsplan i Nye Havsdalsveien som også vil legge til rette for leilighetsbygg /rekkehus. For å trives i kommunen, er det viktig at tettstedene våre er ryddige, funksjonelle og estetiske. Hol kommune skal gjennomføre Gatebruksplan Geilo Sentrum i flere utbygningsfaser, der det vil bli bevilget midler til hver enkelt fase. Første fase av Gatebruksplan Geilo Sentrum ble ferdigstilt i Arbeidet med de neste fasene for Gatebruksplan Geilo Sentrum vil pågå de nærmeste årene. Geilo Sentrum legges til rette med fortau, gågate med tilhørende gatemøblering, gatebelysning, bedre trafikkavvikling og infrastruktur, samt funksjonelle og tilgjengelige parkeringsanlegg lokalisert i nærområdet. Gatebruksplan Holet Sentrum skal bli ferdig realisert i løpet av Det skal tas frem en løsning som tilfredsstiller dagens og fremtidens behov med tanke på trafikkavvikling i Holet Sentrum og ved Holet skule, utbygging av nærmiljøanlegg på Neroljordet, utbyggingsplaner for fremtidige boligfelt. - Side 9 av 97 -

10 Bygging av nytt bibliotek i tilknytning til Geilo samfunnshus igangsettes høsten 2010 og regnes ferdig høsten Dette vil gi samfunnshuset en større mulighet til å bli et samlingssted for bygdas innbyggere og tilreisende i alle aldre. Bibliotekfilialene i Hovet og Hol vil fortsatt være gode og viktige møtearenaer i sine nærområder. Hol skal være en av landets beste hyttekommuner Hol kommune ligger i et flott og verdifullt naturlandskap. Den har Hol kommune 5387 hytter (bruksenheter fordelt på 5127 bygg). I tillegg kommer et stort antall fritidsleiligheter. I kommunedelplanen for Geilo blir det lagt til rette for noen nye hyttefelt, blant annet på Kikut og i Budalslia. For resten av kommunen skal det utarbeides en ny kommuneplan. Arbeidet starter i 2010, men hovedvekten av arbeidet gjennomføres i Et stort problem for en del hytteiere er mangel på parkeringsplasser. Dette gjelder særlig gamle hytter. I dag krever Hol kommune 2 vinterbrøyta parkeringsplasser per hytte i nye reguleringsplaner. I de gamle planene krever kommunen 2 vinterbrøyta parkeringsplasser dersom den gamle hytta skal bygges på. Dette gjøres for å presse fram private løsninger slik at det ikke parkeres langs veiene. I kommuneplanens samfunnsdel ble det vedtatt at kommunen kan bidra i en tilrettelegging i eldre hyttefelt. Problemet er størst på Ustaoset og ved Strandavatn. Infrastruktur knyttet til stier og løyper vil være helt avgjørende og må prioriteres i framtida. Med infrastruktur tenkes det i denne sammenheng på skilting, parkeringsplasser ved utfarter og standard på løypenettet. Arbeidet med stier og løyper må profesjonaliseres gjennom å bygge en organisasjon som kan takle kommunens oppgaver. Hol kommune oppfordrer utbyggere i kommunen til å bidra økonomisk til opparbeidelse og drifting av løypenettet i kommunen ved å inngå såkalte flerpartsavtaler. Ved revisjon av kommunens arealplaner står Hol kommune fritt til å prioritere byggeområder der hvor utbyggere legger opp til grunneiersamarbeid og bidrag til fellesskapet. Dette var tema i kommunedelplan for Geilo , og vil også bli aktuelt tema ved revisjon av kommuneplanens arealdel for resten av kommunen. Geilo skal være et sted der både fastboende og turister trives Geilo er både et lokalsamfunn med historiske og kulturelle røtter og et nasjonalt og internasjonalt reisemål for turister. Lokalsamfunnet skal leve med og leve av reiselivsvirksomhet. Etter en del år med ekspansiv turistutvikling vil Hol kommune ha fokus på fastboende ved å legge til rette for boligutbygging, følge opp boliger som blir brukt som fritidsboliger, gjennomføre gatebruksplanen på Geilo, bygge nytt bibliotek i skoleområdet og bygge ny barnehage på Lund gård. - Side 10 av 97 -

11 Geilo nye barnehage ved Lund Gård er planlagt ferdigstilt i løpet av Barnehagen vil ha 4 aldersfleksible avdelinger med barn i aldersgruppene 0-6 år, derav maksimalt 20 barn i hver avdeling. I tillegg til selve barnehagen vil det bli opparbeidet adkomst, parkering og utenomhusareal/lekeområde. Hol kommune skal være en stolt nasjonalparkkommune og Geilo en tydelig nasjonalparklandsby der naturog kulturverdiene bidrar til trivsel, næringsutvikling og godt omdømme Geilo har fått status som nasjonalparklandsby. Reiselivssenteret med den kommunale turistinformasjonen blir på en måte også et lite nasjonalparksenter som skal utvikles de neste årene. Geilos status som nasjonalparklandsby skal komme tydelig fram i gatebildet på Geilo. Gjennom miljøvennlige løsninger, informasjon og naturlige materialvalg skal bildet av nasjonalparklandsbyen komme tydelig frem. For å være en troverdig nasjonalparkkommune skal kommunens naturverdier ivaretas. I samarbeid med Direktoratet for Naturforvalting skal Hol kommune delta i et prosjekt hvor randsoner til Hallingskarvet nasjonalpark kartlegges og retningslinjer for bruk og bevaring for disse områdene innarbeides i kommuneplanens arealdel. Hol kommune skal arbeide for lokal forvaltning av Hallingskarvet nasjonalpark. Det planlegges også å få ansatt en nasjonalparkforvalter på Geilo. Det skal de neste årene utarbeides mer og bedre informasjonsmateriell om nasjonalparkene. Reiselivssenteret på Geilo skal inneholde informasjon og kompetanse om naturområdene i kommunen og fungere som et naturlig utgangspunkt for besøk i nasjonalparkene våre. Det skal arbeides aktivt for å involvere innbyggere og næringsliv i arbeidet med å utvikle Hol som en bærekraftig nasjonalparkkommune, dette gjøres ved å avholde næringsseminarer, vertskapskurs og kurs om miljøarbeid. Norsk fjellmatsenter og reiselivssenteret skal brukes for å utvikle en felles arena rundt dette arbeidet. Det skal legges vekt på arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering av kommunale og private bedrifter i kommunen. Alle kommunale bygg skal sertifiseres som miljøfyrtårn. Minst 30 private bedrifter i kommunens skal sertifiseres som miljøfyrtårn eller tilsvarende ordninger. Hol kommune skal ha et stimulerende og utviklende oppvekst- og læringsmiljø Målsettingen om å opprettholde en funksjonell skolestruktur vil avhenge av elevtall og tilgang på kvalifiserte lærerkrefter. Rekruttering til mindre fagmiljøer vil bli kommunens utfordring framover. - Side 11 av 97 -

12 Nærmiljøanlegg i Hol er regulert inn i reguleringsplanen for Nerol-jordet. Realisering av anlegget er avhengig av spillemiddeltildeling i tillegg til at kommunen bevilger egne midler både til kjøp av areal og til selve anlegget. Nærmiljøanlegg skal være med på å dekke behovet for aktivitetsarena for barn og unge der folk bor. Det er satt av midler til utbedring av parkeringsforholdene og avkjøring ved Dagali og Skurdalen oppvekstsenter. Det vil i denne sammenheng også bli søkt om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Ved skoleområdet på Geilo er også trafikkforholdene vanskelige. Arbeid med å utarbeide en reguleringsplan fortsetter. Gode tilbud i faget Utdanningsvalg og god karriereveiledning på ungdomstrinnet vil sammen med oppfølging av enkeltelever være viktige faktorer i arbeidet mot frafall i videregående opplæring. Denne problemstillingen er også nasjonalt satsingsområden. Elevstallsutvikling Skole Dagali/Sk Geilo Holet Hovet Hol u-skole TOTALT Elevstallsutviklingen slik vi ser den i dag, kan tyde på størst nedgang i Hol og på Geilo. Hol kommune skal utnytte det rike mangfoldet av naturgitte og menneskeskapte kulturuttrykk og kulturminner i kommunen Hol kommunes rike mangfold av frivillige lag og organisasjoner vil danne grunnlaget for engasjement og deltakelse i samfunnsutviklingen i alle deler av kommunen. Arbeidet i slike fora må sees på som en rekrutteringsarena for deltakelse i samfunnsutviklingen. Hol kommune vil delta aktivt i samarbeid om ulike produksjoner på de ulike arenaene. Hol kommune vil fremdeles delta aktivt i forum for kulturfaglige i kommunene i regionen. Musikk- og kulturskolene er aktive medspillere i dette regionale arbeidet. Den videre utvikling av skole- og idrettsområdet på Geilo vil kunne skape et fyrtårn innen kulturfeltet som kan gi kommunen en tydelig profil. Geilojordet er og vil i enda større grad kunne bli en arena der kunst og kultur brukes som virkemiddel i kreativ stedsutvikling. Gjennom gjensidig samarbeid vil kommunen bidra til at kunstnere, idrettsutøvere, kulturaktører, kulturinstitusjoner og opplevelsesindustrien får muligheter til å øke kvaliteten på sin virksomhet. - Side 12 av 97 -

13 Det er avgjørende at kommunen og næringslivet utvikler samarbeidet for å bedre finansieringsgrunnlaget for kultur- og idrettssatsing til nytte og glede for alle parter. Utviklingen av et rikt kulturliv må sees på som kunstgjødsel i næringsutviklingen. Arbeidet med å tilby Hol Bygdearkiv som regionalt fotoarkiv går tungt. Det har vært liten respons i de andre kommunene, og en av årsakene er at Hol er den eneste kommunen med tilsatt medarbeider på dette feltet. Arbeidet med dette vil fortsette. Innbyggere og gjester i Hol kommune skal føle trygghet for egen helse og velferd Hol kommune skal ha et tjenestetilbud som forebygger sykdom og skade, som yter pleie og omsorg, og som sikrer den enkelte som bor og oppholder seg i kommunen, tilstrekkelig hjelp og støtte ved sykdom, skade og funksjonsnedsettelse. For å få til dette skal kommunen prioritere helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, både på systemnivå og på tiltaksnivå. Kommunen skal sikre at helse, trivsel og universell utforming blir ivaretatt i overordna plan- og utviklingsarbeid. Samtidig jobber kommunen med å legge til rette for gode oppvekst- og arbeidsvilkår der sunn kost, fysisk aktivitet og trygge omgivelser preger hverdagen. I pleie og omsorgssektoren skal kommunen implementere pleie- og omsorgsplanen, og med det starte forberedelsene til eldrebølgen som kommer i nær framtid, se tabell. Dette skal bygge bemannede omsorgsboliger, modernisering av de to institusjonene i kommunen, samt å styrke hjemmetjenestene. Kommunen skal også delta i implementeringen av samhandlingsreformen, og gjennom prosjekt Hallingdal lokalmedisinske senter samarbeide med helseforetaket og de andre kommunene i Hallingdal for å bedre samhandling og styrke tjenester og fagmiljø. Befolkningsframskrivning over 67 år for Hol kommune. Framskrivningen til 2030 er spesifikke for Hol kommune, deretter er den prosentvise stigningen for landsplan brukt > Side 13 av 97 -

14 Hol kommune skal gjennom langsiktig planlegging ha et aktivt landbruk og en god forvaltning av utmarksressursene i alle bygder Landbruksnæringen er en av bærebjelkene i fjellkommunen Hol. Landbruket er en viktig ressurs for sysselsetning og bosetting. I tillegg skaper næringen grunnlag for produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. Virkemiddelbruken innenfor landbruket i kommunen er i stor grad videreformidling av statlige tilskudd til aktive gårdbrukere. Landbruksforvaltningen skal arbeide aktivt slik at de som ønsker å bygge ut tradisjonelt og innenfor tilleggsnæringer i landbruket får støtte igjennom Innovasjon Norge. Bruk av miljømidler innenfor skog og jordbruk skal følge vedtatt tiltaksstrategi. Målsetningen er å opprettholde og videreutvikle kulturlandskapet i Hol. Produksjonstilskudd utbetales to ganger i året til ca. 100 aktive gårdbrukere i Hol kommune. Årlig produksjonstilskudd/avløsertilskudd til landbruket i kommunen er i dag på ca. 17 millionerkroner. Det kommunale tilskuddet til landbruket er på årlig kr ,-. Hol kommune skal ha en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning I hver valgperiode skal det utarbeides en lokal planstrategi. Denne planstrategien skal senest vedtas 1 år etter valget. I planstrategien blir de viktigste plangrepene i valgperioden vedtatt. Revisjon av kommuneplanens arealdel for en ny 12-årsperiode starter på slutten av 2010 og blir fulgt opp de neste årene. Arealdelen skal ta vare på naturressurser og rekreasjonsområder. Samtidig skal kommunen legge til rette for utbyggingsareal til boliger, næringsområder, turistformål, fritidsformål, stier og løyper, grøntkorridorer m.v. Miljøverndepartementet har pålagt fylkene og kommunene rundt Hardangervidda å utarbeide Fylkesdelplan for Hardangervidda. Planen skal sikre villreinens levevilkår, men skal også ta hensyn til lokal bruk og næringsutvikling i fjellområdene. Planen vil gi retningslinjer for fremtidig disponering av områdene. Det har vært viktig med lokal medvirkning under utarbeidelsen. Planen er under arbeid og forventes ferdig i Etter oppdrag fra Miljøverndepartementet skal det også utarbeides en regional plan for Nordfjella. Planen skal ivareta villrein og dens leveområder, men det skal også vektlegges muligheter for næringsutvikling og rekreasjon. Planen vedtas i fylkestingene i Buskerud, Hordaland og Sogn og fjordane. Det skal legges vekt på lokal medvirkning. Arbeidet starter høsten 2010 og fortsetter i 2011 og Etter oppdrag fra fylkesutvalget i Buskerud skal det utarbeides en regional delplan for universell utforming. Visjonen er Buskerud et samfunn for alle. Planen skal bidra til reell og likeverdig deltakelse for alle, og den skal legges til grunn for all offentlig virksomhet og planlegging. Universell utforming er et overordnet mål i gatebruksplanen for Geilo og i alle andre bygg- og anleggsprosjekter. - Side 14 av 97 -

15 Hol kommune skal ha en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur Hol kommune vedtok en Trafikksikkerhetsplan i Denne inneholder en oversikt over store og små tiltak som skal gjennomføres for å øke trafikksikkerheten i kommunen. Planen danner grunnlag for prioritering av tiltak, og den danner også grunnlag for kommunen til å søke Fylkeskommunen om trafikksikkerhetsmidler ( Trygg skolevei ). I 2010 fikk kommunen tilskudd til trafikksikring av Hovet skole. I 2011 er det planlagt oppstart med trafikksikring for Dagali og Skurdalen oppvekstsenter. Det forutsettes at tiltaket blir ferdigstilt tidligst mulig og innen utgangen av denne 4-års perioden. Der skal avkjøring til/fra fylkesveg, parkeringsforhold, løsninger for levering og henting av skolebarn forbedres. Teknisk Etat har ansvaret for drift og vedlikehold av kommunale veger, gang- og sykkelveger, og mindre tiltak for å bedre trafikksikkerheten der kommunen har ansvar. Dette gjennomføres fortløpende, og dette ses også i sammenheng med utarbeidelse og oppfølging av Hovedplan kommunale veger og Vedlikeholdsplan kommunale veger. Trafikksikkerhetsplan, Hovedplan kommunale veger og Vedlikeholdsplan kommunale veger vil bli benyttet for å prioritere mellom nødvendige tiltak på Hol kommunes kommunale veger, gang- og sykkelveger. Det må forventes at dagens standard på disse typer veger opprettholdes eller forbedres. Holdningsskapende arbeid er like viktig som de fysiske tiltakene når det gjelder trafikksikkerhet. Derfor skal det utarbeides en trafikkopplæringsplan som skal integreres i skolens virksomhetsplaner. Kommunen arbeider med kartlegging av parkeringsforhold/trafikksikkerhet rundt alle barnehagene i kommunen. Søknad om midler til planlegging og gjennomføring av tiltak forventes utført i denne perioden. Ny reguleringsplan for Geilo skole og idrettsområde er under arbeid, og der vil bli detaljplanlagt fremtidig sikringstiltak både for avkjørsler til riksveg og interntrafikk i området for gående og kjørende. Dette arbeidet fortsetter i I reguleringsplanen for Øyo er det planlagt flere tiltak som vil sikre trafikksikkerheten både for gående og kjørende. Planen er under gjennomføring, og prosjektet vil fortsette i Det er igangsatt prosjekt med knutepunktutvikling i området rundt Geilo Stasjon. Dette prosjektet vil se på muligheter for å utvikle områdene rundt Geilo stasjon, og dermed styrke kollektivtransporten til/fra Geilo. Bedre parkeringsløsninger og tilgjengelighet til stasjonen, vil kunne gi positive ringvirkninger for miljøvennlig togtrafikk til/fra Geilo. Areal øst for Kikut Fjellstue, Geilo er regulert for parkeringsformål. Det er igangsatt planlegging og prosjektering av dette arealet med minimum 150 kommunale parkeringsplasser. Videre arbeid fortsetter i Hol kommune vil samarbeide tett med Statens Vegvesen for å vurdere, foreslå og eventuelt - Side 15 av 97 -

16 gjennomføre sanering av trafikkfarlige avkjørsler i Hol kommune. Avkjørselsplan Geilo Øst er en av flere tiltak som vil bli vurdert i Hallingdal Kraftnett som er et interkommunalt selskap eiet av Hallingdalkommunene bygger ut bredbåndet i Hol kommune. Det er ennå noen områder som ikke er dekket, og arbeidet fortsetter de neste årene. Hol kommune skal være en foregangskommune innen klimaarbeid og bærekraftig energibruk Hol kommune er en energikommune som også har som målsetting å fremstå som en forgangskommune innen klimaarbeid og bærekraftig energibruk. Kommunen har i mange år hatt en ambisiøs energiplan, og det har fra energitiltaksfondet i 6 år vært bevilget ca kr. årlig til energibesparende tiltak og tiltak som fremmer bruk av ny-fornybar energi. Hol kommune har vedtatt felles Energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres. Som en oppfølging av planen må Hol kommune revidere energiplan og inkludere denne i en lokal energi- og klimaplan i Hol kommune. Hol kommune skal gjennomføre spesielle tiltak i kommunale bygg, og energibruken i alle kommunale bygg skal reduseres. Det skal foreligge tiltaksanalyse for alle større bygg. Fossilt brensel og elektrisitet byttes i størst mulig grad ut med bioenergi. Det stilles krav om vannbåren varme i alle nye kommunale bygg og i større rehabiliteringsprosjekt. Andre konkrete tiltak skal være: Hol kommune skal sette klimakrav ved alle kommunale innkjøp. Hol kommune skal videreføre ordningen med energi og klimatiltaksfond for å stimulere til bruk av fornybar energi. Hol kommune skal følge opp varmeplan for Geilo med målsetting om å forsyne Geilo sentrum med energi fra fjernvarmeanlegg. Det etableres minst en ladestasjon for elbiler i Hol kommune. For å overføre klimamålsettingen til private tiltakshavere, skal det innføres energi og miljøkrav i all byggesaksbehandling i henhold til ny plan- og bygningslov. For å motivere befolkningen skal kommunen drive informasjon og holdningsskapende arbeid mot innbyggere og tilreisende. Barn og unge er spesielt viktig i slikt arbeid, og alle skoler i kommunen skal bli regnmakerskoler. For å sette fokus på miljø og klimaarbeid skal kommunen være en pådriver i sertifiseringsprosesser. Hol kommunehus, skoler og barnehager skal miljøsertifiseres som miljøfyrtårn. Større festivaler/arrangement i Hol kommune skal miljøsertifiseres, og minst 30 private bedrifter skal være miljøsertifisert. For å løse regionale og felles oppgaver innen klimasatsingen, vurderes det å ansette en felles energi og klimarådgiver for kommunene i Hallingdal og Valdres. - Side 16 av 97 -

17 For å vise en offensiv holdning til klimasaken skal energi og klimaeffektivitet tillegges stor vekt det ved bygging av ny barnehage i Hol kommune skal. Den bør bygges nærmest som passivhus. Hol kommune skal være et trygt lokalsamfunn for fastboende og gjester Hol kommune har vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse, , som er et viktig verktøy for å planlegge og gjennomføre tiltak for å øke sikkerheten til alle som oppholder seg i kommunen. Denne planen følges opp løpende med tanke på beredskap og sikkerhet, men det arbeides også med å øke kunnskapsgrunnlaget for å forebygge ulykker og redusere risiko. I 2011 vil kommunen fortsette med å komplettere aktsomhetskart for ras, skred, flom og andre risikofaktorer. Gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel i 2011 vil faresoner legges inn som hensynssoner. Styringsinformasjon og mål samfunnsperspektivet SAMFUNNSPERSPEKTIVET SUKSESS- KRITERIER HVA SKAL VI MÅLE SISTE MÅLING LANDS- SNITT MÅL 2011 MÅL 2014 Bærekraftig Miljøsertifiserte utvikling bedrifter Positiv Innbyggertall <4422 1) samfunnsutvikling Antall fødte Antall barn på venteliste for barnehageplass Arbeidsledighet (%) 1,8 3,0 1,5 1,5 Mobbing i skolene 2) 1,2 1, ) Målsetting i kommuneplan ) Skala fra 1-5 der 1 er best. Elevundersøkelsen for elever i 7. og 10. klasse, våren Side 17 av 97 -

18 TJENESTESPERSPEKTIVET Med tjenesteperspektivet menes de løpende oppgaver kommunen utfører overfor kommunens innbyggere og besøkende. Hol kommune skal legge til rette for at den enkelte innbygger skal ha trygghet for at alle får de offentlige tjenester han eller hun har krav på når de trenger det. Kommunen ønsker å tilby en tjenesteyting som er effektiv, brukerorientert og serviceinnstilt. For å utvikle tjenestene vil Hol kommune ha en kontinuerlig oppfølging av god ressursbruk og økt kvalitet i tjenesten. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til flere strategier for at tjenestene skal bli gode overfor innbyggere og besøkende. SKOLE OG OPPVEKST Kultur og oppvekstetaten avslutter i 2011 et prosjekt der målsettingen er å organisere det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge, slik at det fremstår som helhetlig og målrettet. Tidlig innsats og rett hjelp til rett tid er målet. Hol kommunestyre har gitt sin tilslutning til at det utredes bygging av et familiesenter for Hol kommune på Geilo. Prosjektet går inn som en del av Forebyggende arbeid - barn og unge. Et familiesenter skal være et lavterskeltilbud og vil kunne gjøre flere tjenester mer tilgjengelig, føre til økt tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse og drive med kunnskapsformidling og kompetanseheving. Beliggenhet og tilgjengelighet er viktige suksessfaktorer. Hol kommune har sammen med de andre fem Hallingdalskommunene inngått avtale med Øverby Kompetansesenter om prosjektet Felles løft for tidlig innsats for å heve kompetansen blant medarbeidere i PPT, helsestasjon, barnehage og skole i forhold til barns språkutvikling og sosiale utvikling. Prosjektet har startet i barnehagene og vil fortsette i skolene høsten 2011/vinteren Hol kommune skal bygge ny 4-avdelingsbarnehage på Lund gård på Geilomoen. Denne skal erstatte Geilo og Geilomoen barnehage og kunne dekke behovet for barnehageplasser gjennom hele året, også utenom hovedopptaket. Aktiviteten i ungdomsrådet øker. Kommunen har 2 representanter i Hallingdal ungdomsråd. Det arrangeres årlig ungdomskonferanse og kurs for alle ungdomsrådene i Hallingdal. Hol ungdomsråd bør i framtiden også ha representanter fra de videregående skolene. Mange av sakene som tas opp regionalt, gjelder ungdom fra disse årsklassene. Hol kommune er en MOT kommune og ved ungdomsskolen jobber en aktivt med MOT`s grunnleggende verdier.(mot til å si nei, MOT til å leve, MOT til å bry seg.) Dette skal være en del av arbeidet som drives for å bevisstgjøre og skape gode holdninger blant de unge. Regional SLT-koordinator skal bidra til å bedre det tverrfaglige arbeidet i kommunen. Det er gjort en vurdering av skole og idrettsområdet på Geilo. Her har en sett på det samlede funksjons og arealbehovet. Det er særlig Geilo skole som har behov for økt areal for å kunne organisere undervisningen og skoledagen på en tilfredsstillende måte for elever og ansatte. Arbeidet i dette området vil fortsett de nærmeste årene. - Side 18 av 97 -

19 Kvaliteten på opplæringen er i fokus. Tydelig ledelse av skolene er en viktig faktor. Hallingdalsregionen har satt i gang et lederutviklingsprogram som skal bidra til kompetanseheving og nettverksarbeid for skolelederne i kommunene. Kommunen som ansvarlig skoleeier, må i større grad kunne styre utviklingen av skolen gjennom kunnskapsog forskningsbasert viten. Å legge til rette for styringsdialoger, både i fagmiljøene og i politiske fora, er en utfordring i framtiden. KULTUR, IDRETT OG FRILUFTSLIV Hol kommune vil gjennom Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle barnehagesekken og Den kulturelle Spaserstokken gi et kvalitetssikret og variert kulturtilbud til unge og gamle. Ungdommens kulturmønstring gir hvert år mange unge en mulighet til å prøve ut sine evner og anlegg gjennom ulike kulturuttrykk i en trygg og profesjonell ramme. Hol kulturskole gir stadig flere unge i Hol et tilbud på et bredere utvalg, både individuelt og i grupper. Kulturskolens kompetanse gir også grunnskolene mulighet til gjennomføring av ulike prosjekter. Hol kommune bidrar sammen med frivillige aktører til at kulturarven gjøres kjent for befolkningen. Skolene har flere prosjekt knyttet til dette temaet. Geilojordet med ulike aktiviteter vil bli utviklet videre som en arena for å skape egenart og identitet ved siden av Hol museum. Frivillige lag og organisasjoner har gode rammevilkår i Hol kommune. De økonomiske rammene avgjør om kommunen framover vil bidra med like store tilskudd til drift og prosjekt. Dette er avgjørende for at Hol kommune kan nå sine målsettinger gjennom de frivillige lagenes arbeid med å skape gode oppvekst- og bomiljø. HELSE OG OMSORG Hol kommune skal gjennom sine helse- og omsorgstjenester underbygge den enkeltes evne til selv å mestre hverdagens utfordringer. Omsorgstjenestene skal for brukerne oppleves som helhetlige tiltakskjeder uavhengig av administrative, geografiske og faglige skiller, og de skal gjelde både fastboende og gjester i kommunen. Helse- og sosialetaten skal følge opp vedtakene i pleie og omsorgsplan og innarbeide disse i økonomiplanen. Det betyr at en skal bygge nye omsorgsboliger og nye boliger for barn og unge og at institusjonene skal moderniseres. På driftsiden skal en vektlegge hjemmetjenester og dagtilbud. Ved begrensede ressurser skal en prioritere pasienter og brukere med omfattende hjelpebehov. Kommunen skal jobbe for å motvirke sosiale helseforskjeller, videreutvikle tilbudet til de som faller utenom arbeidsmarkedet og satse på samarbeid på tvers av etater og fag. Det skal også jobbes forebyggende med trivsels- og helsefremmende tiltak samt tiltak for å bedre levekår for alle grupper. Administrasjonen skal ha økt fokus på barn og unge, både når det gjelder forebygging, koordinering og organisering. Kommunen skal bygge barnebolig på Geilo til barn og unge med sammensatte behov og det er satt i gang arbeid med å bedre organiseringen av arbeidet til denne gruppen. - Side 19 av 97 -

20 Kommunen skal sammen med de andre Hallingdalskommunene bidra aktivt med å tilpasse organisasjonen til de krav og prioriteringer som kommer fram i stortingsmelding 47, samt i prosjekt Hallingdal Lokalmedisinske senter Det skal også prioriteres intern i kommunen, der målet er at mennesker med sammensatte behov tilbys tjenestene på en samordnet og planlagt måte. Styringsinformasjon og mål - tjenesteperspektivet TJENESTEPERSPEKTIVET SUKSESS- KRITERIER HVA SKAL VI MÅLE SISTE MÅLING LANDS- SNITT MÅL 2011 MÅL 2014 Fornøyde brukere Brukerundersøkelse a) 3,3 3,2 3,4 3,5 institusjon - beboere Brukerundersøkelse a) 3,4 3,1 3,5 3,5 institusjon - pårørende Brukerundersøkelse a) 3,3 3,1 3,5 3,5 Psykisk helse Brukerundersøkelse a) - - 3,5 3,5 demens - brukere Brukerundersøkelse a) - - 3,5 3,5 demens - pårørende Brukerundersøkelse - - 3,5 3,5 utviklingshemmede a) brukere Brukerundersøkelse a) - - 2,9 3,5 3,5 utviklingsh. - brukerrepresentant Brukerundersøkelse a) 3,5 3,3 3,6 3,7 hjemmetjenesten - brukere Brukerundersøkelse c) 4,6 4,8 5,0 5,0 barnehage foreldre/foresatte Brukerundersøkelse c) 4,7 4,6 4,8 4,8 byggesak Brukerundersøkelse c) 5,0 4,5-5,0 vann og avløp Brukerundersøkelse c) barnevern barn - 4,4-4,4 Brukerundersøkelse barnevern c) foreldre/foresatte - 4,1-4,1 a) For disse undersøkelsene er skalaen 1-4, der 1 er dårligst og 4 er best. b) For disse undersøkelsene er skalaene 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best c) For disse undersøkelsene er skalaene 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best - Side 20 av 97 -

21 SUKSESS- KRITERIER God kvalitet på tjenestene HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM TJENESTEPERSPEKTIVET SISTE HVA SKAL MÅLES MÅLING Andel (%) årsverk i brukerrettet PLO-tjeneste m/fagutdanning Andel (%) sosialhjelps-mottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel (%) av sosialhjelps-mottakere som har fått utarbeidet individuell plan Andel (%) undersøkelser innen barnevern. behandlingstid over tre måneder Andel (%) barn med tiltak per med utarbeidet plan Andel (%) nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel (%) spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke LANDS- SNITT MÅL 2011 MÅL ,0 72,0 60,0 80,0 22,0 27,0 15,0 10,0 13,0 4,2 13,5 15,0 25,0 24,3 10,0 5,0 85,0 65,0 95, ,0 75,0 95, ,0 99, Andel (%) kvinnelige leger 14,0 43,0 33,0 33,0 Antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere 6,8 7,2 6,5 6,5 Leseferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 82,7 73,4 > 83 > 83 Norsk hovedmål standpunktkarakter 10. trinn 4,0 3,8 >4,0 >4,0 Regneferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 83,4 72,6 > 83 > 83 Matematikk standpunktkarakter 10. trinn 3,6 3,4 >3,6 >3,6 Engelskkunnskaper 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 81,1 76,4 > 82 > 82 Engelsk standpunktkarakter 10. trinn 4,1 3,8 >4,1 >4,1 Besøk pr kinoforestilling 22,7 - > 25 > 25 Antall bibliotekbesøk pr innbygger pr år 4,1 4,7 5,0 6,0 Antall bibliotekutlån pr innbygger pr år 6,7 5,1 7,3 8,0 Antall gjennomførte brannsyn Servicegrad sentralbord 90,0 90,0 Tapte anrop sentralbord < 5 < 5 Resultatene i 10.klasse, standpunkt ligger over tidligere satte målsetting. Det samme gjelder resultatene for 5.trinn på Nasjonale prøver. Det endrer likevel ikke vår målsetting da små utslag i en begrenset elevgruppe slår tydelig ut. - Side 21 av 97 -

22 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET Medarbeiderperspektivet bygger på en grunnleggende tanke om at de ansatte er kommunens viktigste ressurs. Det er kommunestyret som formelt sett er øverste arbeidsgiver for kommunens cirka 600 ansatte. Arbeidsgivervirksomheten KS har lansert Stolt og unik som visjon for kommunens arbeidsgiverstrategi mot 2020, og denne visjonen gjøres gjeldende for arbeidsgiverstrategien i Hol kommune. Med visjonen Stolt og unik har kommunen som arbeidsgiver satt seg som mål å ta vare på, rekruttere og videreutvikle medarbeidere, ledere og kommunen som helhet. Tanken med visjonen er at ansatte skal utvikle en felles identitet de er stolt av og kommunisere kommunens egenart og konkurransefortrinn til omgivelsene. Verdiene kvalitet, respekt og ansvar skal ligge til grunn for all adferd i organisasjonen som grunnmuren på et stabbur, jf. verdiplakaten. Verdiene er viktige bestanddeler i organisasjonskulturen og bestemmende for organisasjonenes omdømme, som bygges innenfra og ut. Samfunnet preges i økende grad av individuell og kulturell forskjellighet. Respekt innebærer at fellesskapet aksepterer og legger forholdene til rette for en positiv utvikling av ulikheter og det unike ved enkeltmennesker, som er likeverdige og gis frihet til uvikling innen fellesskapets rammer og normer. Ansvar betyr at det enkelte menneske må ta konsekvensene av egne handlinger, styre egen utvikling, og arbeide for et trygt og utviklende fellesskap. Kvalitet vil si at kommunen skal yte tjenester som tilfredsstiller behov innen rammer som er politisk bestemt. Tilgjengelighet, regularitet, kontinuitet, forutsigbarhet, tydelighet, fleksibilitet og tilpasning skal karakterisere måtene tjenestene blir gitt på. Hol kommunes arbeidsgiverstrategi er under utvikling på bakgrunn av de områder KS anbefaler at kommunene prioriterer som arbeidsgiver fremover mot Satsingsområdene for arbeidsgiverstrategien i Hol kommune er omdømmeutvikling, effektivt og synlig lederskap og å beholde og rekruttere medarbeidere. Et godt omdømme er viktig for å tiltrekke arbeidskraft. Kommunen møter høyere forventninger i befolkningen på grunn av økt velstand, og kommunen utfordres dermed ikke bare på kvalitet og effektivitet, men også på sin funksjon som velferdssamfunnets hovedaktør og samfunnsbygger, og det krever nytenkning. Strategier Oppfølging av satsingen vedr Arbeidsgiverstrategi, AGS Arbeidsgiverstrategien skal konkretiseres og vedtas av partssammensatt utvalg. Introduksjonssamling for nytilsatte gjennomføres som et fast opplegg hver høst. Arbeidet med strategisk kompetansestyring igangsettes. Flere av de ansatte har kartlagt sin kompetanse siste to år og arbeidsgiver har fått et godt grunnlag for å arbeide videre med kompetanseutvikling som et verktøy for å beholde og utvikle medarbeidere, rekruttere og utvikle tjenester. Øke fokus på rekruttering til stillingsgrupper det er vanskelig å rekruttere til. Tiltakene i perioden; Videreutvikle sammen med de øvrige kommunene i ordningen med rekrutteringspatrulje innenfor helsefagarbeiderfaget, ev. vurdere tilsvarende rekrutteringspatruljer innenfor andre fagområder Jobbe mer aktivt regionalt for desentralisert høyskoletilbud Felles strategisk opplæringsplan for Hol kommune avdekke kritisk kompetanse i forhold til pensjonsavgangene kommende år - Side 22 av 97 -

23 Opprettholde KS sin målsetting på antall lærlingeplasser, dvs. inntil 5 lærlinger hvert år Oppfølging av arbeidsmiljø og nærvær Arbeidsmiljøutvalget skal påse at alle kommunale virksomheter følger opp Arbeidsmiljøloven og tilrettelegger for gode praksisrutiner på alle felt, samt at det sørges for tilstrekkelig informasjon og opplæring av ledere og medarbeidere i HMS. Tiltakene i perioden; Fortsette som IA-bedrift så lenge tiltaket eksisterer. Bruke IA-kompetansen aktivt i virksomheten Samarbeid med HAVA BHT. Oppfølging av sykemeldte, forebygging, samarbeid i forhold til NAV osv, system for internkontroll, risikovurderinger konflikthåndtering, arbeidsmiljøkurs og opplæring mv. Videreutvikle HMS-håndboken på intranettet gjennom kvalitetssystemet, rutiner og systemer for internkontroll, avvik og risikovurderinger mv. Styringsinformasjon og mål medarbeiderperspektivet Medarbeiderperspektivet SUKSESS- SISTE LANDS- MÅL MÅL HVA SKAL MÅLES KRITERIER MÅLING SNITT Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet (skala 1-6, der 6 er 4,7 4,4 >4,7 >4,7 best) Friske medarbeidere 1) Nærvær (%) 94,7 92,7 95,2 95,2 Trygt arbeidsmiljø Antall arbeidsulykker Seniorpolitikk Andel ansatte med AFP (%) - < 5 < 5 Lærlinger Antall lærlinger Utnytte arbeidskraftressursen 2) Antall ansatte med uønsket deltidsstilling - - Færrest mulig Færrest mulig 1) Det legemeldte sykefraværet, statistikk fra NAV 2) Hol kommune har ikke etablert måltall for antall ansatte med uønsket deltidsstilling, men arbeider aktivt for å redusere deltidsstillinger ved oppståtte vakanser, dvs. at ved ledighet i stilling, skal det vurderes om det er muligheter for å utvide, eventuelt endre på stillinger - Side 23 av 97 -

24 ØKONOMIPERSPEKTIVET Regjeringens kommuneopplegg for 2011 Virksomheten i kommunesektoren styres i hovedsak gjennom inntektsrammene Stortinget fastsetter i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. To andre sentrale dokument i denne forbindelse er Revidert nasjonalbudsjett (RNB) og Kommuneproposisjonen. RNB 2010 og Kommuneproposisjonen for 2011 ble lagt fram 11. mai Statsbudsjettet for 2011 ble lagt fram 5. oktober. Revidert nasjonalbudsjett 2010 (RNB) Realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2010 på 7,0 mrd. kr (2,2 pst.). Styrking på 1,0 mrd. kr (0,3 prosentpoeng) i forhold til nasjonalbudsjettet Realvekst i frie inntekter på 3,5 mrd. kr (1,6 pst.). Styrking på 0,5 mrd. kr (0,3 prosentpoeng) i forhold til nasjonalbudsjettet Uendret skatteanslag for Kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) anslått til 3,1 pst. i Uendret fra Nasjonalbudsjettet Kommuneproposisjonen Realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2011 på 4-5 mrd. kr (1,5 pst). Realvekst i frie inntekter på 2,5-3 mrd. kr (1,25 pst) Redusert skatteandel av kommunenes samlede inntekter fra 45 til 40 pst Reduksjon i den kommunale skattøre Økt utjevning av skatteinntekter (inntektsutjevning) fra 59 til 60 pst Delvis tapskompensasjon til alle kommuner som taper mer enn 100 kr pr innbygger på de foreslåtte endringer i inntektssystemet Statsbudsjett Realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kr (1,7 pst.). Realvekst i frie inntekter på 2,75 mrd. kroner (1,0 pst.) fordelt med 2,55 mrd. til kommunene og 0,2 mrd. til fylkeskommunene Redusert skatteandel av kommunenes samlede inntekter fra 45 til 40 pst Den kommunale skattøren redusert fra 12,8 til 11,3 pst Økt utjevning av skatteinntekter (inntektsutjevning) fra 59 til 60 pst Delvis tapskompensasjon til alle kommuner som taper mer enn 100 kr pr innbygger på de foreslåtte endringer i inntektssystemet Kostnadsveksten i kommunesektoren anslått til 2,8 pst i Side 24 av 97 -

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Vedlegg til kommunal planstrategi 2012-2016 Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Hol kommunestyre 26.08.2010, og den inneholder Hol kommunes 12

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

HOL KOMMUNE. Handlingsprogram 2010-2013 Økonomiplan 2010-2013 m/årsbudsjett 2010

HOL KOMMUNE. Handlingsprogram 2010-2013 Økonomiplan 2010-2013 m/årsbudsjett 2010 HOL KOMMUNE Handlingsprogram 2010-2013 Økonomiplan 2010-2013 m/årsbudsjett 2010 Vedtatt i Hol Kommunestyre sak 97/09, dato 17/12-2009 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET 4 Oppfølging

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Vedtak om framtidig kommunestruktur vil bli gjort i 2016 og derfor er denne valgperioden en viktig tid for samfunnet vårt. Dette vil bli en krevende prosess, vi skal nå

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE

REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE Oppfølging av gruppearbeid i prosjektgruppen 9.desember 2011 Oppgavetekst: Hvordan kan vi fremme god helse og ivareta folkehelseperspektivet innenfor arbeidsfeltene kommunikasjon,

Detaljer

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015 Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015 Satsingsområder Hva er gjennomført Hva gjenstår Ansvar 1. NÆRINGSUTVIKLING Midt-Buskerud skal fremstå som en attraktiv region

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Vegårshei Arbeiderparti

Vegårshei Arbeiderparti Vegårshei Arbeiderparti Program 2015 2019 1 Kjære velger Aller først - takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet i den siste perioden har

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere! Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Intensjonsavtale. mellom Rauma og Vestnes kommuner. Om å skape en ny felles kommune

Intensjonsavtale. mellom Rauma og Vestnes kommuner. Om å skape en ny felles kommune Intensjonsavtale mellom Rauma og Vestnes kommuner Om å skape en ny felles kommune Versjon Anledning Redaktør 07.03 Avsluttende forhandlingsmøte Aak Rauma TR/OV/BRR 2 Del I Overordna perspektiver Visjon

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Alle har et medansvar for å skape gode lokalsamfunn gjennom arbeidsliv, kultur, organisasjonsliv og det sosiale fellesskapet. Senterpartiets ideologi bygger

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Kommuneplanens strategidel

Kommuneplanens strategidel Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. for sammenslutning av kommunene Nordre Land og Søndre Land - 03.02.16

INTENSJONSAVTALE. for sammenslutning av kommunene Nordre Land og Søndre Land - 03.02.16 INTENSJONSAVTALE for sammenslutning av kommunene Nordre Land og Søndre Land - 03.02.16 Innhold 1. Innledning... 2 2. Visjon og mål for den nye kommunen... 2 3. Kommunenavn og symboler... 3 4. Prinsipper

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER Vedtatt i kommunestyret den 25. juni 2015, sak Oppdragsnavn: Kommuneplan for Roan Samfunnsdel 2015 Oppdragsgiver: Roan kommune Revisjon 02 Dato

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

8 Medarbeidere. 8.2 Status

8 Medarbeidere. 8.2 Status 8 Medarbeidere Utvalg for samarbeid har det politiske ansvaret for kommunen som arbeidsgiver, og beslutter kommunens personalpolitikk innenfor de strategiske rammer fastlagt av kommunestyret. 8.1 Innledning

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 12.10.2015 Møtested:

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 1 OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 Eksisterende politisk vedtatte og igangsatte planer: Vedtak (saksnr, dato og arkivnr.) 4/06 21.06.06 03/00419 77/07 27.09.07 05/507 11/12 16.02.12

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter Program for Skaun Arbeiderparti Innhold Skaun Arbeiderparti vil 3 Hovedområder 3 Helse 4 Kunnskap 4 Klima / Miljø 4 Andre saker 5 Ung i Skaun 5 Eldre 5 Kultur

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer