Magisk alderdomside 16. Tema: Når bokstavene går i ball SIDE 8 Bøker er ferskvare SIDE Nr < For medlemmer i Fagforbundet

Transkript

1 Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Tema: Når bokstavene går i ball SIDE 8 Bøker er ferskvare SIDE 30 Nr < For medlemmer i Fagforbundet Magisk alderdomside 16

2 Kirke, kultur og oppvekst Innhold Oslo taper på konkurranse Rådgiver Stein Stugu i De Facto mener Oslo kommune kan tape 1,3 milliarder kroner hvis halvparten av de kommunale barnehagene blir konkurranseutsatt. Renholdere og vaktmestre samarbeider På Kristiansand katedralskole Gimle har de god erfaring med at renholdere og vaktmestre samarbeider om å vedlikeholde skolens uteanlegg Foto: Erik Veigård 8 TEMA: Lese- og skrivevansker 14 Etter stortingsvalget 16 Magisk alderdom 20 PORTRETTET: Siri Jensen KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Et fag, et mangfold, en livsstil 50 Heftig på sigøynernes «Woodstock» 62 Yalda-saken tilbake til start FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Start med et yrke! 38 Seksjonslederen 54 Debatt 56 Gjesteskribent: Mohammed Omer 58 Oss 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Kick av kompost 68 EN AV OSS: Sørger for at lønna kommer TEMA Kvinnejubileum I disse dager er det tjue år siden Siri Jensen samlet kvinner fra kvinne- og fagbevegelse til den første Kvinner på tverskonferansen. Fortsatt er det mange saker hun vil slåss for. Foto: Werner Juvik 8 Ridetur som terapi Anders Leivseth trenger mye fysisk trening og sansestimuli. Niåringen får rideterapi på 4H-gården i Bodø hver uke. 36 Får jobb etter endt utdanning En ny rapport viser at ungdom som tar yrkesfaglig opplæring på videregående, har gode muligheter på arbeidsmarkedet, skriver fokusforfatter Kristine Hansen. ISSN X Fra han var fire år fikk Kristian Tangen behandling for alvorlig dysleksi. Likevel ble hver eneste skoledag en utfordring. Tangen mener økt konkurranse og karakterer i barneskolen vil forverre problemene. Tidlig innsats er nødvendig Foto: Werner Juvik Artister med erfaring Mange pensjonister har masse fagkunnskap og energi. I Porsgrunn tar de den i bruk. 16 Foto: Ole Morten Melgård 2 < Fagbladet 9/2013

3 Meg og mitt Det heiter ikkje: eg no lenger. Heretter heiter det: vi. Slik begynner Halldis Moren Vesaas dikt Tung tids tale, utgitt i Krigen var nettopp slutt, og samholdet var viktig. Nå skulle landet bygges opp igjen. I fellesskap. Etter årets stortingsvalg syns jeg det er betimelig å spørre seg om det norske vi for alvor er erstattet av et navlebeskuende jeg. En 16-åring som ble intervjuet av Aftenposten etter skolevalgene, fortalte at han hadde stemt på Fremskrittspartiet fordi han var mot bompenger og for en strengere innvandringspolitikk. Bompenger? Det viktigste for en 16-åring? Når statsbudsjettet er lagt fram av den rødgrønne regjeringa 14. oktober, får vi etter alle solemerker å dømme en regjering dannet av fire borgerlige partier med høyst ulike syn på blant annet miljø, fattigdomsbekjempelse og asylpolitikk. Det blir spennende å se om de klarer å løfte i flokk. Dessverre er det andre saker de er mer enig om. En av dem er den mye omtalte oppmykningen av arbeidslivets regler. Med andre ord, en svekkelse av arbeidsmiljøloven som kan slå hardt ut for landets arbeidstakere. «Det aller viktigste blir å sørge for at fellesskapets beste ikke blir ofret på egoismens alter.» På åttitallet la Margaret Thatcher grunnlaget for det såkalte totredjedelssamfunnet i England. Så lenge et flertall i befolkningen var fornøyd, ville hun få deres støtte. Hvordan det gikk med den siste tredelen, var det ikke så nøye med. Det er all grunn til å frykte at vår kommende regjering, med sin klokkertro på markedskreftene, vil føre oss i samme retning. Mot et samfunn der flertallet av oss blir mette, fornøyde og stadig mer selvtilfredse, mens livet blir vanskeligere for dem som har minst. En slik politikk er ikke noe å rope hurra for. Norge er et godt land å bo i nettopp fordi det ikke er så stor forskjell på folk. Økende forskjeller skaper dårligere samfunn. Dårligere for oss alle. En ting er i alle fall sikkert: Det blir mer enn nok å henge fingrene i for Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte i årene framover. Det aller viktigste blir å sørge for at fellesskapets beste ikke blir ofret på egoismens alter. Det er ingen tjent med i lengden. Ikke engang de rikeste blant oss. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: Fagbladet 9/2013 < 3

4 AKTUELT Ja til felles - skolen Over halvparten av den norske befolkningen er imot kommersielle skoler, viser en landsomfattende undersøkelse som InFact Norge AS har utført for LO. 52,7 prosent av de spurte vil beholde dagens ordning, mot 34,9 prosent som ønsker å åpne for flere private skoler. 72 prosent av KrFvelgerne sier nei til mer privatisering, mens 16 prosent sier ja. Blant Venstre-velgerne sier 56,9 prosent nei, mot 29,3 prosent som er for. Skvises etter privatisering Renholdere i Austevoll kommune som ble privatisert for under ett år siden, presses nå ut av jobbene sine. Tre er sykmeldt, tre har sagt opp og to har fått beskjed om å jobbe i Bergen til tross for at de verken har bil eller sertifikat. Lei helikopter, er svaret fra den nye arbeidsgiveren AB Solutions, ifølge Klassekampen. Selskapet hadde regnet med å få andre oppdrag i Austevoll som de kommunale renholderne kunne utføre, men slik ble det ikke. For første gang var ikke skolen vasket da elevene kom til første skoledag etter skoleferien. Samtidig som kvaliteten på renholdet har blitt dårligere, føler renholderne som fortsatt har en jobb, at de blir herset med av sin nye arbeidsgiver. De får kjeft, og betaling for overtid, ekstratimer og vikartimer uteblir. Selskapet AB Solutions vest sier til Klassekampen at de tar klagene på alvor og vil følge opp klager på kjeft og harselering. Inger Lomheim og Karen Kvinge er tillitsvalgte for Fagforbundet i Austevoll. De er rystet over behandlingen renholderne har fått. Til tross for at selskapet viste fram etiske retningslinjer som imponerte de to, viste det seg raskt at virkeligheten var en annen. Tekst og foto: GEIRMUND JOR, informasjonsavdelingen HERSET MED: Renholderne i Auste - voll blir ofret av privatiseringsivrige politikere. colourbox.com Limet i samfunnet Aller først, tusen takk til alle med - lemmer og tillitsvalgte for innsatsen i valgkampen. Fagforbundet har vært synlige på arbeidsplassene, i gater og på torg, i debatter og i media. Noen har vært reisende i politikk på veien i campingvogn, andre har stått på stand, delt ut frukt og et politisk budskap på kjøpet. Budskapet vårt har vært klart bruk stemmemuskelen for velferd og et trygt arbeidsliv. Vi har også fortalt de brutale, men sanne historiene om konsekvensene av høyresidens politikk, slik vi ser det i Oslo, Os og Austevoll. Likevel tapte de partiene som støtter LO-medlemmenes ønsker om hvilket arbeidsliv og samfunn de ønsker seg. Stortingsvalget 2013 Fagbevegelsen er limet i kampen for et trygt arbeidsliv og et solidarisk samfunn. vil antakeligvis gi oss en regjering som gikk til valg på at de ikke vil opprettholde dagens regler om adgang til midlertidige stillinger. De ønsker ikke å lovfeste retten til heltid, og de åpner for lengre arbeidsdager uten overtidsbetaling. Kampen for å beholde bestem - melsene i dagens arbeidsmiljølov er derfor et av de store slagene vi har foran oss. Vi må også forberede oss på endringer i skatte- og velferdspolitikken, mer sentralisering, konkurranseutsetting og privatisering og mindre overføringer til landbruk og utviklingshjelp. Fellesnevner vil være endringer som går i favør av de som har mest fra før, de som er størst og har mest innflytelse. Med dette valgresultatet ser vi konturene av et annet samfunn. Fagbevegelsen er beredt. Vi skal sørge for en bedre samordning av kreftene for å bli en sterk motvekt til den blå politikken. Vi må styrke vår egen organisasjon og satse på samarbeid med brede, folkelige allianser som er for fellesskapsløsninger. Sammen med faglige miljøer og tenketanker som vil det samme som oss, skal vi utarbeide våre alternativer og kjempe for dem. Fagbevegelsen er limet i kampen for et trygt arbeidsliv og et solidarisk samfunn. Dette er verdier vi bygger vår eksistens på. De går aldri ut på dato og er uavhengig av hvem som styrer. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 9/2013

5 Mister kontrollen Seks av ti kommunepolitikere opplever å ha svært stor eller stor grad av innsyn og kontroll med tjenester kommunen leverer selv. Bare én av fem mener å ha samme grad av innsyn og kontroll etter privatisering, ifølge en Fafo-rapport om kommunepolitikeres holdning til konkurranseutsetting. Ifølge rapporten er venstrepartiene markant mer opptatt av vilkårene for de ansatte, mens høyrepartiene har mer fokus på økonomi og billigste anbud. USIKKER PÅ FRAMTIDA: Tillitsvalgt Detlev Volley (t.v.) og Kent A. Mikkelsen ved Tromsø kommunes felleskjøkken frykter de vil få dårligere lønns- og pensjonsbetingelser når kjøkkenet skal ut på anbud. Til krig mot privatisering Fagforbundet i Tromsø har alliert seg med politiske partier og andre fagforbund i kampen mot privatisering. Da kommunestyret i Tromsø 19. juni i fjor ga byrådet fullmakt til å privatisere driften i Tromsø kommune, gikk opposisjonspartiene, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet sammen om å danne en allianse mot privatisering. Det er første gang vi ser en så bred allianse her i byen, forteller Bjørn Willumsen, leder av Fagforbundet i Tromsø. Byrådet venter på de blå Alliansen som kaller seg «Vi bryr oss», frykter en storstilt privatisering av tjenestetilbudet i den Høyre- og Frp-styrte kommunen. De som styrer i byen sitter på gjerdet og venter på at en borgerlig regjering skal legge bedre til rette for privatisering. Da kommer de til å privatisere flere av tjenestetilbudene. Det er jeg helt overbevist om, sier Willumsen, som frykter konsekvensene: For ansatte over 55 år betyr det milliontap hvis de blir utsatt for privatisering, hevder han. Kommunens felleskjøkken skal konkurranseut - settes. De ansatte frykter de vil tape både lønn og pensjon. Verken jeg eller de andre tror kommunen vil spare noe særlig annet enn på personal- og pensjonsutgifter. Vi har gode innkjøpsavtaler og momskompensasjon, som blir vanskelig for en privat driver å konkurrere på, sier tillitsvalgt Detlev Volley. Tegner et skremmebilde Byrådsleder Øyvind Hilmarsen i Tromsø mener Fagforbundet og opposisjonen tegner et skremmebilde. Han tilbakeviser påstanden om at byrådet i Tromsø kun har ventet på et regjeringsskifte for å starte en omfattende privatisering av driften i kommunen. Vi skal ikke privatisere, men konkurranseut - sette deler av driften. Det ville skjedd uavhengig av borgerlig seier i stortingsvalget, sier han. Både Fagforbundet i Tromsø og tillitsvalgte på sentralkjøkkenet som skal konkurranseutsettes, frykter at ansatte vil tape millionbeløp i lønn og pensjon ved å bli konkurranseutsatt. I tilfeller med virksomhetsoverdragelse forholder vi oss til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Alle våre plikter overføres til den nye arbeidsgiveren, og vil gjelde ut tariffperioden, sier Hilmarsen. Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD Sammen mot mobbing Blir man mobbet som liten, blir man litt ødelagt som stor. Det var budskapet fra ei jente som deltok i et elevpanel i anledning kampanjen «Manifest mot mobbing», som nylig gikk av stabelen med 320 deltakerkommuner. Voksne må tro på barna. De som jobber i skoler og barnehager må, sammen med foreldrene, ta ansvar, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen (bildet) til barn og voksne ved Kampen skole i Oslo var medlemmer i Fagforbundet 9.september. Det er 3570 flere enn på samme tid i fjor. Følg utviklingen i ditt fylke på Foto: Simen Aker Grimsrud Fagbladet 9/2013 < 5

6 AKTUELT Nei til tvang 65 prosent er imot bruk av tvang ved sammenslåing av kommuner, viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort på oppdrag for Lokalsamfunnsforeningen. Kun én av fem mener at Stortinget bør ha det avgjørende ordet. Halvparten mener det bør bestemmes av kommunens innbyggere. Forby overvåkning Stein Gulbrandsen i Fagforbundet mener overvåkning av ansatte bør være forbudt. Bakgrunnen er flere rapporter som viser en sterk økning i elektronisk overvåkning av ansatte, blant annet via kamera og GPS. Datadirektør Bjørn Erik Thon mener det er betenkelig hvis slik teknologi innføres «over hodet» på de ansatte. Papirløst landsmøte Alt skal gå knirkefritt når Fagforbundets landsmøte går av stabelen november. Mye vil foregå via ipad eller pc. Testen fungerte bra. Vi avdekket noen mindre tekniske feil, men det fikk vi rettet opp i, sier rådgiver Hans- Kristian Stenestø etter å ha gjennom - ført et prøvelandsmøte. Foto: Simen Aker Grimsrud OPS i full fart Mer offentlig-privat samarbeid (OPS) er en av Høyres hjerte - saker. I Bodø har OPS- debatten gått varm i sommer. Det borgerlige flertallet i Bodø kommune har vedtatt å binde kommunen til mangeårige kontrakter med private entreprenører. OPS skal brukes for å bygge ny skole på Tverlandet og ny brannstasjon. Kontraktene vil binde kommunen til å leie av utbygger i 25 til 30 år, inntil lokalene er nedbetalt og entreprenøren har tatt ut sin fortjeneste på utbygging og drift. Debatten raser, og frontene er steile, både nasjonalt og lokalt. Forklarer OPS Fagforbundet argumenterte med kostnadsøkninger og sviende erfaringer med OPS andre steder. Vi forsøker å forklare mekanismene i OPS, hvordan det fordyrer og binder kommunen til en privat utbygger i mange år. Det er tungt. Mange sammenlikner OPS med det å leie et lokale eller bygge med privat finansiering, men det er langt mer enn det, påpeker leder av Fagforbundet Bodø, Ann-Kristin Moldjord. OPS-tilhengerne mener det samme, at motstanderne ikke skjønner OPS-systemet. De mener dette betyr at kommunen unngår nye låneopptak, at kommunen ikke klarer å bygge i egenregi uten overskridelser og at kommunen ikke evner å vedlikeholde bygningene sine. Dyrt og dårlig Jeg vil ikke at skattepengene mine skal gå til privates profitt på skolebygninger. Pengene skal SITATER FRA NETT ET ALVORLIG VALG: Ann-Kristin Moldjord (t.h.) og Trud Berg, minner om at en OPS-kontrakt gjelder for mange år framover. Den kan ikke bare oppheves om det blir for dyrt. heller gå til å lage en best mulig skole for alle, mener Moldjord. Det er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Bodø bystyre, Trud Berg, enig i. Hun har kjempet mot, men tapt, overfor OPS-tilhengerne i år. Når posisjonen ønsker å unngå nye låneopptak ved å bruke OPS, så er det noe de ikke har forstått, mener Berg, og forklarer: Kommunens midler er akkurat like mye bundet opp i et OPS som med eget låneopptak. Lånet som en privat entreprenør tar opp, skal også betjenes, og vil gjenspeiles i leiesummen. I tillegg må leiesum dekke vedlikehold, entreprenørs profitt og risiko for overskridelser. Dette har vi bare rett og slett ikke råd til, mener Berg. Fagbladet har forsøkt å få kommentar fra Bodøs ordfører, Ole Henrik Hjartøy (H). Han har ikke besvart våre henvendelser. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Nei til søndagsåpent Framtiden i våre hender, SV og Handel og Kontor mener miljøet vil tape på søndagsåpne butikker. Ansatte i varetransport, vektere og renholdere må også jobbe en dag mer, og høyere strømforbruk, mer bilkjøring og økt fokus på shopping reduserer heller ikke klimautslippet, mener de tre. En eventuell militær seier i Syria vil bli brulagt av hundre - tusener av døde. Jan Egeland, leder for Flyktninghjelpen Obama fløy over Hamar til Sverige På lederplass i Hamar Arbeiderblad Vi skal sammen slåss mot hver million de vil gi i skattelette og hvert sykehus de vil legge ned. Rødt-leder Bjørnar Moxnes 6 < Fagbladet 9/2013

7 UØNSKET: Leder Mari Sanden i Fagforbundet er uønsket i styret for hovedstadens pensjonsselskap. Det er også den andre representanten for forsikringstakerne. Foto: Per Flakstad HVA? MENER DU Hvordan tror du den nye regjeringen vil behandle asylbarna? Lempes ut fra pensjonsselskap Høyrebyrådet i Oslo ønsker å slå sammen Oslo Pensjonsforsikring AS og Oslo Forsikring AS. Samtidig vil det kaste ut to styremedlemmer som representerer de ansatte i Oslo kommune. «Vi er sterkt uenige i at dette løses ved at de pensjonsberettigede kastes ut av styret,» skriver LO, Unio, Akademikerne og YS i et brev til Finanstilsynet. Byrådet begrunner ekskluderingen med «økt profesjonalisering av styret», altså behovet for en annen type kompetanse. Vi burde vært Høyre-politikere, for da hadde vi vel hatt kompetanse, sier leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden, lettere ironisk. Hun og nestleder Roger Dehlin er de to som blir lempet ut av styret til det nye forsikringsselskapet. Mari Sanden tror byrådet misliker at fagbevegelsen har innsyn og innflytelse over pensjonspengene. Da bystyret reduserte størrelsen på tjenestepensjonen fra 70 til 67,3 prosent for et par år siden, ble det bråk. Sanden tror byrådet nå ønsker å kutte enda mer i pensjonen. Hun mistenker også at de vil fjerne hele systemet med ytelsesbasert pensjon, altså at størrelsen på pensjonen er avgjort på forhånd. Finansbyråd Kristin Vinje i Oslo peker på at det stilles strengere krav til finansforvaltning framover fra myndighetene. Vi ser ikke dette som en maktkamp i det hele tatt, men et spørsmål om å besette styret med personer som har rett kompetanse og kan forvalte pengene i forsikringsselskapet på en best mulig måte, sier hun. Denne forklaringen tror ikke Mari Sanden på. Forslaget om å kaste representantene for de ansatte og forsikrede i Oslo kommune kommer ikke fra Oslo pensjonsforsikring AS, mener hun. Styret i Oslo pensjonsforsikring har oppsummert i flere årsberetninger at sammensetningen av styret er en «styrke for selskapet». Tekst: VEGARD VELLE Bjørn Willumsen, leder Fagforbundet Tromsø Det kommer an på hvor stor innflytelse Frp får, eller om det blir KrF og Venstre som får gjennomslag. La oss håpe at anstendig heten kan rå. Marie Kronen Tveranger, leder Fagforbundet Flora: Hvis situasjonen for asylbarna blir verre enn det som allerede er tilfelle, blir det pinlig å være norsk. Jeg håper asylbarna får amnesti. colourbox.com Kan jobbe uten å miste pensjon Pensjonister som får pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning, kan jobbe inntil 168 timer i kvartalet uten at pensjonsutbetalingene reduseres. Partene i kommunesektoren har sammen med KLP funnet en midlertidig løsning fram til jul som gjør at rundt 5000 pensjonister som fortsatt jobber, ikke taper pensjon. Og partene jobber for å få en varig løsning. Ørjan Myrmel, seksjonsleder i Fagforbundet Hordaland Det handler om en helhet. Hvis Frp får mest å si, vil de stramme inn. Da har ingen jeg tro på at det blir bedre for asylbarna. Fagbladet 9/2013 < 7

8 TEMA: Lese- og skrivevansker I hver eneste skoleklasse sitter minst ett barn med lese- og skrivevansker. Kristian Tangen var et av dem. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD Når bokstavene Første skoledag for 31 år siden stilte Kristian Tangen på Sørborgen barneskole i uskyldshvit genser. Det var bare et år siden han hadde lært å snakke så andre enn hans egen mor kunne forstå ham. Under den blonde luggen aner vi et stort alvor i det blå førsteklasseblikket. Heldigvis kunne ikke sjuåringen selv forestille seg hvor krevende dagene og årene på skolebenken skulle bli. Bare mor forsto Det var takket være hans årvåkne mor at Kristian allerede som fireåring fikk kyndig hjelp mot språk - vanskene. Han var hardt rammet. Jeg lærte ikke å snakke som de andre, men utviklet et eget språk som bare mor kunne forstå, forteller han. Vi er på vei gjennom et bølgende trønderlandskap, samme vei som Kristian Tangen kjørte utallige ganger gjennom alle årene på barneskolen. En dag i uka ble jeg hentet med drosje hjemme i Klæbu for å bli kjørt til logopeden på Dalgård skole i Trondheim. Ble hengende etter Vi er tilbake på Sørborgen barneskole i Klæbu der Kristian tilbrakte seks urolige år i og utenfor klasserommet. I tillegg til drosjeturene til og fra Trondheim, ble han også tatt ut av klassen for å få støttetimer på vanlige skole - dager. Støtteundervisningen preget hele skolegangen min. Jeg ble tatt ut av ordinær undervisning, og det gjorde at jeg gikk glipp av mye og ble hengende etter i mange fag. Karakterene ble deretter. Det var en negativ spiral, og spesielt gikk det ut over engelsken. Jeg kunne overhodet ikke engelsk da jeg gikk ut av skolen. Ikke lenger dumme Å bli hengende etter i skolefagene er et kjent problem for mange med lese- og skrivevansker, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, interesseorganisasjonen for dyslektikere. Heldigvis er det ikke lenger slik at det å ha dysleksi betyr at du er dum. Men vi har langt igjen å gå, sier Solem, som understreker at lese- og skrivevansker er et generelt begrep der vanskene kan ha mange årsaker. Dysleksi er bare en av dem. Noen med lese- og skrivevansker har problemer med synet og trenger briller. Men det hjelper ikke med briller hvis du er dyslektiker. Tidlig innsats avgjør Dysleksi Norge anslår at mellom tre og fem prosent av befolkningen har lese- og skrivevansker. Med tidlig diagnose og riktige tiltak, kan denne andelen reduseres til én prosent. Barn som henger etter, bør bli kartlagt så tidlig som mulig, påpeker generalsekretæren. Kartleggingen er av- < 8 < Fagbladet 9/2013

9 ALVOR I BLIKKET: På sin første skoledag ante han ikke hvor krevende skolegangen skulle bli. Jeg er hard mot meg selv. Og det har vært nødvendig for å komme dit jeg er i dag, sier Kristian Tangen som har jobbet seg helt til topps i LO-systemet.

10 «Jeg var et uromoment i klassen gjennom hele skolegangen, og flere lærere benektet lese- og skrivevanskene mine.» KRISTIAN TANGEN Kjente personer med lese- og skrivevansker: Jens Stoltenberg Erna Solberg Kjell Inge Røkke Tom Cruise John Irving Noel Gallagher Kong Olav Anne Grete Preus gjørende for å kunne sette inn riktige tiltak for å hjelpe barnet. Tidlig innsats betyr ikke i femte klasse, det betyr i barnehagen. Barnehagen kan kartlegge og stimulere til språk på mange ulike måter, understreker Solem. Kritisk til oppfølging Kristian Tangen er evig takknemlig for at han gjennom logopeden på Dalgård fikk god og kvalifisert hjelp tidlig. Han er likevel svært kritisk til oppfølgingen han fikk på barneskolen. Jeg trivdes dårlig og agerte deretter. Jeg var et uro - moment i klassen gjennom hele skolegangen, og flere lærere benektet lese- og skrivevanskene mine. Selv om skolen har endret seg i riktig retning siden den gang, mener Kristian Tangen at det trengs større innsats. Skolen må legge enda større vekt på å skape et godt læringsmiljø; det er altfor mye press på konkurranse og karakterer som enkelte nå ønsker å innføre i barne - skolen. Det er helt meningsløst, og dette er kunnskapssamfunnets bakside. Et samfunn som mer og mer hyller konkurranse og vinnerne, mens omtanken for taperne blir glemt. Ingen bitterhet Kristian Tangen understreker at han overhodet ikke er bitter over at skoleårene var tøffe. Likevel er det grunn til å stille spørsmål om kompetansen på skolen var god nok, og om de hadde ressurser og nok ansatte til å gi meg kvalifisert hjelp. Til forskjell fra mange andre med massive lese- og skrivevansker, hadde han ikke problemer med å finne seg til rette sosialt. Jeg hadde venner og var med i leken. Jeg kan ikke huske at jeg ble mobbet, jeg husker bare gode kompiser mange av dem har jeg fortsatt nær kontakt med. Mener politikerne svikter En endring i opplæringsloven har svekket mulighetene for barn med lese- og skrivevansker, mener Dysleksi 10 < Fagbladet 9/2013

11 TEMA: Lese- og skrivevansker Hvor kan du få hjelp? Skolebarn Lærerne plikter å vurdere om elevene trenger utredning. Alle elever har rett til opplæring som er tilpasset egne evner og sin måte å lære på. Voksne Alle har rett til grunnskole, og om du melder deg til voksenopplæringen, har du også rett til å bli utredet for lese- og skrivevansker. Hvis du er i jobb, kan du også be om en utredning for å få kartlagt dine tilretteleggingsbehov, men dette er ingen rettighet. Utredning for voksne som ikke er i opplæring, kan du unntaksvis få gjennom Nav. Alternativt må du gå til en privat logoped. Lese- og skrivevansker Mellom tre og fem prosent av befolkningen har lese- og skrivevansker. Dysleksi er en av flere årsaker. Andre årsaker kan være syns- og hørselsproblemer, og emosjonelle eller sosiale vansker. Tidlig innsats har stor betydning for språkutvikling og skolegang Les mer på Norge. Lovendringen innebærer at foresatte ikke lenger har rett til å kreve en sakkyndig vurdering og utredning for barnet sitt. Nå kreves det at skolen først må ha vurdert og prøvd tiltak. Problemet er at mange skoler mangler nødvendig kunnskap, sier Caroline Solem: Noen skoler har kartleggingskompetanse, men det er slett ikke alle. Konsekvensen er at mange skoler må prøve ut tiltak før de har brakt på det rene hva elevene sliter med. Det er som å pålegge legen å skrive ut en medisin før han vet hva som feiler pasienten, sier Solem. Investering for livet Å knipe på innsatsen mot lese- og skrivevansker i skolen betyr at kostnadene både for den enkelte og for samfunnet mangedobles senere i livet. Uten tidlig kartlegging og tiltak, vil problemene ofte balle på seg. Personer med lese- og skrivevansker er overrepresentert blant arbeidsledige, stønadsmottakere og fengselsinnsatte. Å bruke ressurser på barn med lese- og skrivevansker er investeringer for livet, sier Kristian Tangen og fort - setter: Det er en kjensgjerning at lese- og skrivevansker skaper mange tapere. Du skal prestere hele livet, og mange med lese- og skrivevansker opplever at de ikke mestrer jobben, detter ut og ender som uføre. For min egen del er jeg svært usikker på om jeg ville fått tilstrekkelig hjelp uten ressurssterke foreldre. Beseiret problemene At det betalte seg for samfunnet å sende den lille klæbyggen fram og tilbake til Trondheim med taxi, er det ingen tvil om. Fra han selv tok grep etter to mislykkede år på handel og kontor på videregående, har det bare gått oppover. Trekk pusten og følg med: Som nybakt lærling i omsorgsarbeiderfaget ble Kristian Tangen raskt tillitsvalgt, og snart leder for Fagforbundet ungdom. Han har tatt høgskoleutdanning på BI og forelest på universitetet. Han har sittet fire år i LOs ledelse, er nå distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag samtidig som han er fast spaltist både i Fagbladet, Dagsavisen og Adresseavisen. Teknikk og hardt arbeid Dysleksien har vært en fast følgesvenn i alle år, men Kristian Tangen har lært seg å leve med den, og innøvd teknikker for å mestre situasjoner ikke engang han selv kunne forestille seg mens han gikk på skolen. For eksempel å holde taler på engelsk foran et stort presseoppbud og et enda større publikum. Det er vanskelig å beskrive hva jeg har gjort, men jeg har funnet min måte å gjøre det på. Leseteknikker hjelper ham til å jobbe seg gjennom dokumenter og annet materiale, men enkelt er det ikke: Det tar minst dobbelt så lang tid å gå gjennom TILBAKEBLIKK: Jeg trivdes dårlig på skolen og agerte deretter, sier Kristian Tangen. dokumentene for meg som for andre. Da jeg satt i LOledelsen var det ikke uvanlig å lese flere hundre sider Han er kritisk til oppfølgingen han fikk på barneskolen. < Fagbladet 9/2013 < 11

12 TEMA: Lese- og skrivevansker MANGE TUNGE TAK: Å lese saksdokumenter tar dobbelt så lang tid for Kristian Tangen som for de fleste andre. saksdokumenter i uka. Jeg er ikke sikker på at forståelsen for at jeg må bruke mer tid og krefter på dette er der rundt meg. Det er mange barrierer som skal brytes, og det har kostet mye, også mentalt, å komme dit jeg er i dag. Hard mot seg selv Kristian Tangen er ikke i tvil om at lese- og skrive - vanskene har preget ham som person. Til intervjuet stiller han med huskelapp i lomma for å være sikker på at han får fram de momentene han syns er viktigst. Å leve med dette har styrket og skjerpet meg. Det har skjerpet meg på den måten at jeg aldri kommer uforberedt, at det jeg skal levere er gjennomarbeidet. «Du er så hard med deg selv,» får jeg ofte høre. Ja, jeg er hard mot meg selv. Og det har vært nødvendig. Frykter for sønnen Årsakene til dysleksi er sammensatte, men forskning viser at dysleksi ofte går igjen i familier. Barn kan arve en disposisjon for dysleksi, men det er ikke mulig å forutsi hvem i en familie som vil streve med slike vanskeligheter. For seks måneder siden ble Kristian Tangen far for første gang, og han er nå i pappapermisjon med sønnen Sigve. Er du bekymret for at sønnen din skal få problemer med å lese og skrive? Ja. Jeg vet det er arvelig, og dette er en av grunnene til at jeg valgte å gå ut av LO-ledelsen. Jeg vil være tett på Sigve i oppveksten. Gjennom min egen erfaring vet jeg at det er nødvendig med foreldre som følger opp, sier Kristian Tangen. Stipend fra Fagforbundet Medlemmer i Fagforbundet kan søke om å få dekket utgifter til lese- og skrivekurs med inntil kroner pr. kalenderår. Beløpet omfatter utgifter til datatekniske hjelpemidler. For å søke, må du være yrkesaktiv og ha en spesifikk lese- og skrivevanskelighet, for eksempel dysleksi. Nav gir feil medisin Mange faller ut av arbeidslivet på grunn av lese- og skrivevansker. Nav møter dem ofte med feil type tiltak, mener Dysleksi Norge. I stedet for å se på årsaken til at de faller ut av jobben, blir mange som melder seg på Nav bare sendt på jobbsøkerkurs. Dette er feil medisin, mener Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge. Hun mener at jobbsøkerkurs er fint for mange som strever med å skrive gode søknader og gjennomføre gode intervjuer, men et jobbsøkerkurs tar på ingen måte tak i de bakenforliggende utfordringene. Har du for eksempel svake basisferdigheter i lesing, skriving og regning, hjelper det fint lite å lære seg å gjøre et godt inntrykk på intervju. Da trenger du opplæring i basisferdigheter og kompenserende hjelpemidler. Mange som har hatt lese- og skrivevansker har dårlige minner fra skolen og et negativt syn på opplæring også som voksne. Gode hjelpemidler kan gi mange flere muligheter til å fungere i jobb, sier Solem og nevner eksempler som spesialtilpassede stavekontroller og talesyntese som leser teksten fra skjermen. Hvilke hjelpemidler som er mest hensiktsmessige, vil variere fra person til person og fra jobb til jobb. Noen arbeidsgivere dekker kostnadene til hjelpemidler, mens andre kan søkes dekket av hjelpemiddelsentralen. VOKSNE MÅ KART LEGGES: Tilbudet til voksne med lese- og skrivevansker er ikke godt nok, mener generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge. Foto: Sidsel Hjelme 12 < Fagbladet 9/2013

13 COMFORT STRETCH En behagelig serie, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. Det betyr at alle modeller i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask. 47% bomull / 47% polyester / 5% EOL-stretch Modell Dame tunika formsydd Str.: XS - 4XL kr. 389,- 2 stk kun kr. 700,- Oppgi kode FB Farger: Marine Turkis Sort Lilla Lys grønn Navy Cerise Stretch Sport - 2-veis stretchkvalitet 2 par kun kr. 700,- Oppgi kode FB0813 Bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid. Begge modeller fåes i sort og hvit. Str.: XXS/34-4XL/50 kr. 369,-/399,- Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker. Modell Verona Dame sportssko med elastisk snøring med stropper. Kvalitet: Imitert skinn Sort: Hvit: kr. 329,- 2 par kun kr. 800,- Oppgi kode FB par kun kr. 500,- Oppgi kode FB0813 Topp modell - med ekstra myke såler Modell Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå/grå Str.: kr. 449,- Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 stk./par. Tilbudet gjelder til og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden. Bestill på eller - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid! Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

14 Stortingsvalget 2013 Foto: Erlend Angelo Fagforbundets tillitsvalgte frykter framtida under en regjering med Høyre i førersetet og der Frp sannsynligvis får en hånd på rattet. Men vi må uansett fortsette å jobbe for medlemmenes lønn og rettigheter, sier de. Tekst: PER FLAKSTAD for fagbevegelsen Vi må bare innse at vi tapte valget, og at vi får en regjering de neste fire åra som blir langt vanskeligere å samarbeide med, sier Kristin Sæther, som er leder for Fagforbundet Trondheim. Hun er glad for å bo i Trondheim som fortsatt styres av et rødgrønt flertall, og mener det er viktig å begynne å mobilisere mot neste kommunevalg allerede nå. Det er ute i kommunene at mye av den praktiske politikken foregår. Med en borgerlig regjering blir det derfor ekstra viktig å få et rødgrønt flertall i så mange kommuner som mulig, sier hun. Dialog med regjeringen Resultatet er skuffende, sier fylkesleder Vidar Stang i Telemark. Samtidig mener han det blir viktig for Fagforbundet å brette opp ermene og gå i konstruktiv dialog med den nye regjeringen for å ivareta med - lemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Dette er den jobben med - lemmene forventer at vi skal gjøre, og vi må gjøre den uansett hvem som styrer landet. En av de viktigste utfordringene for fagbevegelsen blir å bidra til å holde arbeidsløsheten nede. Dette klarte den rødgrønne regjeringen gjennom hele finanskrisa, og jeg mener det er alfa og omega for Norge at folk fortsatt har en jobb å gå til, sier fylkeslederen. En annen utfordring blir å møte et massivt press på konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester de neste årene. Her må forbundet virkelig mobilisere slik at lokalforeningene får den støtten som trengs når privati - seringskampen står i deres kommune, sier Vidar Stang. Må øke medlemstallet Dette blir en ny hverdag der vi ikke lenger har en regjering som vil samarbeide med oss, men heller motarbeider mye av det vi står for. Noe av det viktigste for å ha fortsatt tyngde bak kravene våre, blir å opprettholde og øke medlemstallet, sier fylkesleder i Hordaland, Roger Heimli. Vi skal selvsagt stå på for medlemmene våre, men en ny regjering, som gikk til valg på konkurranse om offentlige tjenester og svekkede rettigheter for arbeidstakere, gir nye utfordringer. Da blir det svært viktig å ha så mange med - lemmer som mulig for å kunne ivareta rettighetene deres, mener Heimli. Nest verst tenkelige Det verste som kunne ha skjedd var at Høyre og Frp fikk rent flertall og kunne dannet regjering uten Venstre og KrF. Slik gikk det heldigvis ikke, men valgresultatet er vel det nest verst tenkelige, sier Mari Sanden, leder for Fagforbundet Oslo. Hun har 17 års erfaring i å samarbeide med en blå byregjering der også Frp har deltatt og sier at det er viktig UTFORDRING: Erna Solberg blir ny statsminister, og en borgerlig regjering blir en ny utfordring for fagbevegelsen. 14 < Fagbladet 9/2013

15 Sagt om valget å opptre ansvarlig og konstruktivt for å ivareta med - lemmenes interesser, men at det ikke er lett å forholde seg til en myndighet som ofte ønsker å gjøre ting helt annerledes enn fagbevegelsen. Noe som var litt gledelig, var at Arbeiderpartiet ble det største partiet i Oslo, og det gir selvsagt inspirasjon til å mobilisere fram mot kommunevalget om to år, sier Mari Sanden. Håper Ap går til venstre Dette kommer til å bli tøffe år der vi i fagbevegelsen må kjempe hardt for hver lille ting vi ønsker å oppnå, sier fylkesleder Britt Ås i Troms. Hun tror de rødgrønne partiene kommer til å fort - sette samarbeidet i opposisjon, men mener det er naturlig at de blir mer opptatt av egne saker enn de kunne være i regjering. Jeg håper også at Arbeider - partiet i opposisjon går enda lenger mot venstre, slik at vi mot stortingsvalget i 2017 får klarere skiller mellom høyre- og venstrepoli tikk, slik som før valget i 2005, sier Britt Ås. Mobiliserte godt Alle fem mener fagbevegelsen og Fagforbundet mobiliserte godt under valgkampen. Vi kunne ikke gjort så mye annerledes. Vi brukte hver eneste time vi hadde, sier Mari Sanden. Fagforbundet mobiliserte godt i Hordaland, men resultatet viser at vi ikke nådde fram til mange nok, sier Roger Heimli. Alle fem er enig om at mobiliseringen mot både kommunevalget om to år og neste stortingsvalg starter allerede nå. Vi skal snu valgnederlag til ny seier. Det har vi gjort før, og det skal vi gjøre igjen. Statsminister Jens på Twitter LO har den samme styrken uansett hvem som sitter i regjering. Og vi skal samarbeide med en regjering uansett hvilken side i politikken den er på. LO-leder Gerd Kristiansen til frifagbevegelse.no En ny regjering må moder - nisere arbeidsmiljøloven, som fortsatt er tilpasset arbeidslivet på 70-tallet og ikke dagens, moderne arbeidsliv. NHO ønsker en forsiktig opp mykning av loven, særlig innenfor arbeidstidsbestemmelsene. Kristin Skogen Lund, adm. dir. i er situa - sjonens herre en god taper som langt fra er slått ut. Magne Lerø, Ukeavisen ledelse Erna Solberg har vunnet statsministerposten. Men en sterk og offen siv Siv Jensen betyr trøbbel for regjeringsprosjektet hennes og for sentrumspartiene. Erling Rimehaug, samfunnsredaktør i Vårt Land på verdidebatt.no De to borgerlige partier er nærmest modstandere af Fremskrittspartiet og har den stik modsatte politik på flere punkter. Lars Hovbakke Sørensen, lektor i historie ved Københavns Universitet til politiken.dk Valget ga et krystallklart resultat. Men det er helt uklart hvordan Erna Solberg kan forvalte seieren. Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten. Det eneste som er helt sikkert, er at vi får den første regjeringen i historien der Frp er med. Det blir en skjør konstruksjon. Arne Strand, sjefredaktør i Dagsavisen. Fagbladet 9/2013 < 15

16 alderdom Når sirkusdirektør Knut Andreassen (82) entrer scenen, blir det stille. Nervøst stille, for han får ikke fram ett ord. Så drar han huskelappen opp fra lomma. Sakte går det opp for publikum at det er en del av skuespillet. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK Tilbake i øvingslokalet i Porsgrunn sentrum sprekker sirkusdirektør Andreassens hvit malte ansikt opp i et stort smil. Vi spiller en gjeng avdankende sirkusartister. Vi er jo forferdelig barnslige når vi later som om vi glemmer replikker, linedanseren faller av lina som ligger på gulvet og klovnen går med rullator. Men vi har en historie og en stemning å formidle. Seniorressursen Prosjektet «Seniorressursen» tar i bruk aktive pensjonister som har lyst til å bruke sin tid og sine evner til å være en ressurs i kulturlivet. Vibeke Lie er leder i frigruppa Teater Prospero, en av kulturbedriftene som har nytt godt av mentorordingen Porsgrunn kommune tilrette legger. I ett år hadde hun sin seniormentor som samtalepartner mens hun utviklet sin kulturbedrift. Seniormentorene er pensjonister som stiller med tidligere arbeidserfaring og kunnskap fra bedriftsledelse. Gammel-sirkus Ett av Lies prosjekter er rettet mot seniorer både som aktive deltakere og som publikum: Å lage teater sammen med seniorer og opptre for både unge og gamle. Nå har truppen snart spilt hundre forestillinger på sykehjem og kulturarrangementer i flere grenlandskommuner. Vi har det gøy. Spesielt når det er barnehager til stede på sykehjemmene vi opptrer på, stiger forventingen raskere og latteren kommer fortere, sier linedanser Marit Krätzel (67), nysminket og med armen i fatle. Før andre prøvedag ødela hun armen, men vi fant ut at en linedanser med armen i fatle bygde karakteren enda bedre, forklarer Vibeke Lie og José Maria Lopez. Sammen driver de frigruppa Teater Prospero. Sterke møter En av de sterkeste opplevelsene var en kveldsopptreden som ble holdt sammen med de unge danserne i Grenland dansekompani. Etter forestillingen kom en ung gutt bort med tårer i øynene. Han sa han hadde fått et minne for livet. Han fattet plutselig at vi gamle har levd rike liv, og at han hadde gått glipp av noe når han ikke hadde blitt bedre kjent med sin mormor. Nå var hun død, forteller linedanser Marit. Kulturelt livshjul Seniorressursens «Mentorer for kulturbedrifter» startet på initiativ fra kulturavdelingen i Porsgrunn kommune i Med støtte fra Telemark fylkeskommune er det etter hvert utvidet til å omfatte også Skien og Bamble. Målet er å utnytte ressurser til gjensidig glede for kulturbedrifter og aktive eldre. Samt en kobling mellom kultur, eldre og helse. Vi får et økende antall nye pensjonister framover. > 16 < Fagbladet 9/2013

17 GLEDER HVERANDRE: Skuespillerne Knut Andreassen og Marit Krätzel har krysset flere grenser med hjelp fra instruk tørene Vibeke Lie og José Maria Lopez.

18 NYE OPPDRAG: José Maria Lopez forvandler den tidligere overingeniøren til en verdensvant sirkusdirektør. Seniorressursen og lystprinsippet Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker tid og evner til å være en ressurs for kunst og kultur basert på lyst. Bakgrunnen er det økende antall nye pensjonister, der mange har et stort engasjement og bred fagkunnskap. Startet av kulturavdelingen i Porsgrunn kommune i Utvidet til å omfatte Skien og Bamble kommuner. Seniorressursen har satt i gang ulike tiltak som leseombudsordning og seniorteater for og med eldre. Ønsker også å engasjere kulturskolene på dagtid for eldre, og kombinere Den kulturelle bæremeis med Den kulturelle spaserstokk. For tredje år på rad er pensjonister i kommunen mentorer for etablerere av nye kulturbedrifter i alt fra lysdesign, webdesign, livshistorieformidling til Teater Prospero. 18 < Fagbladet 9/2013

19 Plan for kulturnæringene Før sommeren la regjeringen fram handlingsplanen Fra gründer til kulturbedrift. Den påpeker at kulturnæringene har mange av egenskapene som trengs for at norsk næringsliv skal lykkes med å være innovativt og omstille seg. Planen er et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Næringsog handelsdepartementet. Planen inneholder 33 tiltak; alt fra å etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene til økonomisk støtte til samarbeid mellom kultur og reiseliv. Satsingen innebærer støtte til kompetanse - utvikling, mentortjeneste for kulturgründere og til å styrke nettverk og samlokalisering av kulturaktører. «Som ung var jeg livredd for å dumme meg ut. Nå er jeg blitt så gammel at jeg ikke bryr meg.» Sirkusdirektør Knut Andreassen (82), tidligere overingeniør i Hydro Mange er engasjerte, har bred fagkunnskap og er interessert i kultur. Vi ønsker å ta i bruk all denne energien, både som deltakere og publikum. Vi tar i bruk eldre som mentorer som hjelper nyetablerte kulturbedrifter til å overleve i markedet, sier rådgiver Gunnar Thuve i kulturetaten i Porsgrunn. Lager nye nettverk Thuve peker på at alle er enige om at forebygging av ensomhet og passivitet er sunt, og at kulturbedrifter tilfører samfunnet sunn energi. Regjeringens plan Fra Gründer til kulturbedrift legger vekt på at kulturnæringene har egenskaper som også er viktige for at norsk næringsliv skal lykkes. Problemet er økonomien; dessverre er skottene mellom kultur, næring og helsebudsjett tjukke. Det fins masse ressurser blant folk, men det må organiseres. Vi ønsker å bygge nye spennende nettverk mellom frivillige og kulturmarkedet, og på tvers av alder, sier Thuve. Latter i måneskinn Tilbake i øvingslokalet er José Maria Lopez i gang med instruksjonen: Løft blikket med stum lengsel mot månen. Hold et litt tåpelig smil. På magisk vis skinner månen sitt hvite lys i kjellerlokalet. Helt til Marits maske sprekker i en lykkelig latter. Det eneste som er forbudt, er å si nei til å prøve. Vibeke pleier å si: Bare prøv; hvis det blir feil, så er det min skyld. Og da gjør det jo ikke noe om jeg driter meg ut, skogrer Marit. FRA BÆREMEIS TIL SPASERSTOKK Den kulturelle skolesekken er en landsdekkende ordning for å bringe kultur ut i skolene. Den kulturelle bæremeisen bringer kulturopplevelser til barnehager Den kulturelle spaserstokken skal sørge for kulturformidling til eldre på arenaer der de befinner seg og øke samarbeidet mellom kultursektoren og omsorgssektoren. Den kulturelle nistepakka er kulturformidling i arbeidslivet, f.eks. kulturinnslag i lunsjpauser på arbeidsplassene. Fagbladet 9/2013 < 19

20 Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK For tjue år siden samlet hun kvinner fra fagog kvinnebevegelsen for å slåss for likelønn og bedre arbeidskår. Nylig gikk hun i bresjen for den tjuende konferansen til Kvinner på tvers. Kvinne på tvers Siri Jensen Alder: 65 år Familie: Gift, et barn, et barnebarn Yrke: Konsulent ved Nic Waals Institutt, studieleder ved Regionsenteret for barn og ungdoms psykiske helse og prosjektleder ved Lovisenberg sykehus/nic Waals institutt Aktuell: Koordinator for Kvinner på tvers, som har tjueårsjubileum i år. Det kommer fortsatt til å være behov for Kvinner på tvers om tjue år. Ja, om hundre år også, tror Siri Jensen. Hun har nettopp vist meg inn på et nytt kontor i Nydalen, der Regionsenteret for barn og ungdoms psykiske helse (RBup). Her jobber hun halvannen dag per uke, med ansvar for videreutdanning av kontor personell. Resten av tida jobber hun på Lovisenberg sykehus/nic Waals institutt med ansvar for et studie - program for kontorfaglig ansatte på hele sykehuset. I tillegg er hun altså koordinator for Kvinner på tvers og aktivt medlem av partiet Rødt. Siri Jensen ser en rød tråd gjennom alt hun er engasjert i, både på jobb og i organisasjonslivet. Det handler om verdighet for kvinner i arbeidslivet. For meg gir det mening å være med på å løfte fram kontorfaglig ansatte. Sekretærene som jo nesten alltid er kvinner er utrolig viktig for den daglige driften, og fordi de ofte ikke anerkjennes, er de veldig utsatt for nedskjæringer og omorgani - seringer. I Kvinner på tvers har likelønn og sekstimersdag vært fanesakene i tjue år. Er det ikke deprimerende å kjempe for de samme rettighetene i år etter år, uten å komme i mål? Nå ligger det nok ikke helt til meg å bli deprimert, sier Siri Jensen med et forsiktig smil. Og det er jo ikke slik at det ikke har skjedd noe på de tjue åra. Mange flere kvinner er i lønnet arbeid og i ledende stillinger i politikk og næringsliv, og det har blitt store forandringer i hva kvinner kan tillate seg å gjøre. Men grunnstrukturene som fører til kvinneundertrykking, er fortsatt til stede. Det er fortsatt kvinner som jobber deltid, som har lavest lønn og størst omsorgsbyrde. Vi har hatt denne enorme «kvinnerevolusjonen» uten at arbeidslivet har forandret seg tilsvarende. Hun har blitt bestemor nå, og i forrige uke avspaserte hun fra jobb for å være dag - mamma for lille Fanny. Bestemor-til værelsen har blitt et pusterom. Når hun er sammen med Fanny, tømmes hodet for alt annet. Det har både Fanny og bestemor godt av. For arbeidsdagene kan bli lange. Når Siri Jensen har kommet hjem fra jobb og spist middag med sin pensjonist-mann, setter hun seg som regel til pc-en igjen. E-poster skal besvares, konferanseprogram skal finpusses og fore - drag skal skrives. Jeg gir meg som regel ved ti-tida om kvelden. Ellers blir jeg så gira at jeg ikke får sove, sier 65-åringen. Hun vokste opp i et akademikerhjem, med to foreldre som jobbet. Faren var tuberku - loselege på Ullevål og moren var psykolog og med på å starte Nic Waals institutt. I samtalene rundt middagsbordet hadde morens jobb minst like stor plass som farens. Da faren Hans Jacob Ustvedt ble kringkastingssjef og storebroren Yngvar Ustvedt ble programskaper, var hun også av en kjent akademikerfamilie. Selv studerte unge frøken 20 < Fagbladet 9/2013

21 «Jeg ville ha min egen identitet. Jeg ville ikke være «dattera til» eller «søstera til».»

22 Ustvedt psykologi. Men så, etter noen år, var hun plutselig ansatt i indu strien og het Jensen til etternavn. Jeg var politisk aktiv i Sosialistisk ungdomsforbund (SUF) på universitetet, og der var vi opptatt av arbeidsfolks situasjon. Jeg innså raskt at dette var noe jeg ikke hadde mye greie på. Derfor tok jeg sommerjobb i industrien for å lære mer om forholdene. Jeg trivdes så godt at jeg ble der. Og navnet? For en kvinnesaksforkjemper var det ikke helt comme-il-faut å ta ektemannens etternavn, men for Siri var argu - mentene for å gi avkall på familienavnet omtrent de samme som brukes av dem som ønsker å beholde det: Jeg ville ha min egen identitet. Jeg ville ikke være «dattera til» eller «søstera til». Da jeg ble Siri Jensen, ble jeg kvitt alle de forventningene folk hadde til meg fordi jeg var en Ustvedt. Jeg ble en åpen person som kunne komme fra hvor som helst og gjøre hva som helst. Kvinner som tar personlige valg, enten det handler om navneendring eller deltidsarbeid, blir ofte holdt ansvarlig overfor hele kvinnestanden. Den øvelsen vil ikke Siri Jensen være med på. Jeg er uenig med dem som moraliserer og sier at kvinner svikter likestillingskampen når de «velger» å jobbe deltid. Når så mange kvinner jobber deltid, er det klart at det har strukturelle årsaker som vi må angripe. Vi kan ikke bare si at det er kvinnenes skyld fordi de gjør «dumme» valg. Derfor ble Siri Jensen ganske provosert da den nye LO-lederen begynte å snakke om hvordan vi skulle «få flere kvinner til å jobbe full tid», uten å gå løs på de samfunnsmessige årsakene. Dagens debatt, der arbeidslinja representerer det ene ytterpunktet og cupcake-trenden den andre, er unyansert og skadelig for kvinnekampen, mener Jensen. Den henter opp igjen en gammel splittelse i kvinnebevegelsen, mellom dem som var hjemme og mente yrkeskvinnene var dårlige mødre, og dem som var i jobb og mente «Jeg er uenig med dem som moraliserer og sier at kvinner svikter like stillingskampen når de «velger» å jobbe deltid.» de hjemmearbeidende var late. Det viser jo bare hvor viktig det er å jobbe på tvers. Hvis vi sammen klarer å jobbe gjennom en reform som sekstimersdagen, ville det løse mange av utfordringene kvinner opplever i dag. Er det en slags fallitterklæring at det fortsatt er behov for egne kvinneorganisasjoner i fagbevegelsen? Nå trigger du en kjepphest hos meg, altså! Siri Jensen, som har sittet tilbakelent under hele intervjuet, lener seg fram og begynner å gestikulere ivrig. Den tanke gangen har ført til nedlegging av kvinne- eller likestillingsorganer mange steder. LO la ned sin likestillingsavdeling fordi arbeidet skulle integreres i alle avdelinger. Og det er selvfølgelig en god tanke. Men det er bare mulig å få til hvis det samtidig er egne folk som jobber med slike spørsmål. Hvis ingen peker på dem og løfter dem fram, forsvinner de. Så målet er ikke å gjøre Kvinner på tvers overflødig før du går av med pensjon? Nei, selv om jeg har tenkt å holde på en stund til, har jeg ikke et så langsiktig perspektiv. Jeg har tro på at det er mulig å lage et samfunn uten kvinneundertrykking, der alle deler likt på arbeid og omsorgsoppgaver, men det krever omfattende samfunns - endringer. Husk at kvinneundertrykking stammer fra tidenes morgen, og det tar lang tid å forandre folks tankegang. Fortsatt er det sånn at menn er mennesker mens kvinner er kvinner. 22 < Fagbladet 9/2013