Planbeskrivelse. Detaljreg ulering: Håsken skytebane. 6 Virkninger av planforslaget Innkomne innspill Konsekvenser av detaljregulering 27

Transkript

1 Planbeskrivelse Detaljreg ulering: Håsken skytebane Tiltakshaver : Tønsberg og omegn Pistolklubb og Andebu Pistollag Forslagstiller: Ingeniørservice AS Dato: Innhold 1 Sammendrag side 1 2 Ba kgrunn 1 3 Planprosess, planstatus og rammebetingelser 2 4 Beskrivelse av planområdet 4 5 Beskrivelse av planforslaget 6 6 Virkninger av planforslaget 13 7 Innkomne innspill 18 8 Konsekvenser av detaljregulering 27 Liste over vedlegg 28 0

2 1 Sammendrag Formålet med detaljreguleringen er at Tønsberg og Omegn Pistolklubb (heretter omtalt som TOP) og Andebu Pistollag (heretter omtalt som AP) ønsker opparbeidelse av skytebane på gbnr 16/1/56 og 16/1 på Håsken. Skytebanen plasseres like inntil Andebu Jeger og Fiskerforenings (heretter omtalt som AJFF), eksisterende og uregulerte skytebaneanlegg. Skytebanen forholder seg til kravene i «Forskrift om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner av » (heretter omtalt som «Forskrift 1988») (se vedlegg 1). Utformingen av skytebanen med hensynsoner er basert på retningslinjer i ovennevnte forskrift og utgivelser fra Forsvaret og Det Frivillige Skyttervesen (DFS) samt Plan og Bygningsloven. Reguleringsplanen er utformet slik at den legger til rette for å etablere kortholdsbane og geværbane etter «forskrift 1988» punkt 5.7. Kortholdsbane, Alternativ 6: «Nærliggende bakgrunnshøyde, med kulefang og med rikosjettfri grunn mellom standplass og målområde, figur 17A og 17B», og punkt 4.6 Geværbaner, alternativ 5: Med nærliggende bakgrunnshøyde, med kulefang og med rikosjettfri grunn mellom standplass og målområde, figur 13A og 13B». Skytebanen vil videre tilfredsstille kravene til indre og ytre sikkerhet jf. punktene og 3.3.3, og prosjekteres for skyting med rifle på et senere tidspunkt, slik at den tilfredsstiller riflebanekrav. For skytebanen skal det utarbeides egne reguleringsbestemmelser som også vil omhandle tidsperioder for skyting. Alle miljøhensyn og sikkerhetskrav for denne type skytebane vil bli ivaretatt. Planens avgrensing er markert med sort, tykk, stiplet linje på kartet. Plangrensen omfatter gbnr. 16/1/56, gbnr. 16/1 og gbnr. 9609/1 (fylkesvei 609). Det er Opplysningsvesenets fond (heretter omtalt som OVF) som eier hele eiendommen bortsett fra fylkesveien. Plankartet inkluder i tillegg til selve skytebanen også hensynssone ytre sikkerhet, adkomstveien fra fylkesveien og hensynsone frisikt ved ovennevnte fylkesvei. OVF har leid ut gbnr. 16/1/56 til TOP i en årrekke. De er innforstått med at det nå skal opparbeides en skytebane på deres ca. 10 daa store eiendom. Godkjenningsmyndigheten for banen ligger hos politiet og ferdigattest for banen avhenger av at politiet gir godkjenning. All skyting vil skje i samsvar med instruks godkjent av politiet. 2 Bakgrunn I et samarbeid mellom TOP og AP er det utarbeidet forslag til reguleringsplan for ny skytebane på Håsken i Andebu kommune. Skytebaneanlegget vil omfatte pistolbane og geværbane med tilhørende, hensynsoner, voller, kulefang, gjerder, bygningsmasse, renovasjon, parkering og infrastruktur. I mange år har de to pistolklubbene jobbet med å finne et egnet område for en felles skytebane, ettersom de ikke har en utendørsbane pr. dags dato. En rekke alternativer har blitt forkastet av ulike årsaker. Bakgrunnen for ønsket stedsvalg er at TOP leier dette ca. 10 daa store område på Håsken av OVF. Samtidig har de skutt på AJFFs riflebane, som ligger parallelt med det omsøkte område. På grunn av store samarbeidsproblemer mellom de to pistolklubbene og AJFF ønsker ikke førstnevnte klubber å skyte mer på den eksisterende, uregulerte skytebanen. Samlokaliseringsønske Ut fra et ønske om å samlokalisere to skytebaner, slik at man kan samle denne typen støyende aktivitet (slik T-1441 anbefaler), samt at dette område har en «perfekt» beliggenhet med tanke på nærliggende bakgrunnshøyde, mente både TOP og AP at dette var et meget bra område for både pistol- og rifleskyting. 1

3 I Miljødirektoratets Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging ( T-1442), står det under kapittel Samlokalisering: «Det er et godt prinsipp å samle støyende aktiviteter, slik at andre støyfølsomme/stille områder kan bli spart, for eksempel ved samlokalisering av industri, skytebane/motorsport eller veg/jernbane». 3 Planprosess, planstatus og rammebetingelser Allerede i 2013 satt de to pistolklubbene i gang en planprosess rundt skytebanen. Det første formelle møtet (forhåndskonferanse) med Andebu kommune var : «Forhåndskonferanse» Til stede ved forhåndskonferanse var to repr. for Andebu kommune og tre repr. for de to pistolklubbene. Grunnen til valg av forslagstiller var at kommunen anbefalte pistolklubbene å velge Ingeniørservice som «ansvarlig søker: (se vedlegg 2). Allerede i slutten av 2013 tok TOP og AP kontakt med Ingeniørservice for å få regulert skytebanen. Ønske om formelt oppstartsmøte med kommunen: Dette skriver daværende arealplanlegger fra Ingeniørservice i den innledende fasen: «Jeg har sendt henvendelse til Andebu kommune om Oppstartsmøte Venter på tilbakemelding innen ». I forbindelse med fradelingssaken fra gbnr. 16/1 til gbnr. 16/1/56, Fradelingssak 049/14 behandlet i «Hovedutvalg for miljø og plansaker» er følgende vedtak gjort: «Vedtak etter delegert fullmakt - Med hjemmel i pbl 19-2 gis det dispensasjon fra plankravet i kommuneplanen. Kommunen gir tillatelse til fradeling og opprettelse av ny grunneiendom som omsøkt, i samsvar med mottatt søknad. Dispensasjon fra plankravet: Den omsøkte deling utgjør ikke endring i nåværende arealformål i arealdelen, da hensikten med delingen er å regulere området til den bruken den har i dag - skytebane. Kommunen kan da ikke se, i dette konkrete tilfelle, at formålsbestemmelsene blir tilsidesatt eller at ulempene her er større enn fordelene. Kommunen finner at det ligger til rette for å dispensere (se vedlegg 3). Formelt oppstartsmøte etter varslingen Ettersom forslagsstiller ikke var tilstede på forhåndskonferansen i var det et sterkt ønsket om å få til et «formelt» oppstartsmøte med kommunen høsten 2014 (før varselet ble kunngjort), uten at det ble gjennomført. Saksbehandler forklarte at kommunen var svært positive til tiltaket og at forslagstiller kunne varsle oppstart i aviser, offentlige institusjoner og naboer. I referatet fra forhåndskonferansen av fremgår det bla.: «Kommunens representanter stilte seg meget åpne og positive til prosjektet, og vi ble raskt enige om en videre fremgang, ( )» (se vedlegg 2). Dette er grunnen til at det i varselteksten av bla står: «Andebu kommune er positive til planoppstart». Varsling av detaljreguleringsplan Oppstart av detaljplan PlanID er varslet i avisene Tønsbergs Blad og Sandefjord Blad, samtidig som offentlige instanser og naboer ble varslet i brevform. Frist for å komme med innspill var (se vedlegg 4 og 5) På bakgrunn av uttalelser fra OVF, Statens vegvesen og AJFF sendte forslagsstiller ut et nytt, begrenset varsel Frist for å komme med innspill var (se vedlegg 6 og 7) Oppstartsmøte: hadde de to pistolklubbene, forslagsstiller og Andebu kommune det som kan benevnes som et formelt oppstartsmøte. Da hadde reguleringsprosessen holdt på 1,5 år (se vedlegg 8) og forslagsstillers kommentarer under punkt 7 «Innkomne innspill» på side 21). 2

4 Rammebetingelser/reguleringsstatus Området som omfattes av denne planen er uregulert, men var i den forrige kommuneplanens arealdel (som var gjeldende under planoppstart) avsatt til Byggeområde Framtidig, samt, LNF område Nåværende - Andre restriksjoner (Hensynsone kalt, «Sikkerhetssone» i kommuneplanen). I ny kommuneplan, vedtatt har det kommet enkelte endringer på Håsken. Flesteparten av disse er basert på høringsinnspill fra forslagstiller til kommunen i forbindelse med arbeidet med denne reguleringsplanen og en mulig områdeplan. Skytebanen er avsatt som «Idrettsanlegg Framtidig», Hensynsonen er gjort større og benevnes: «Faresone Skytebane». I tillegg er store deler av idrettsanleggene på Håsken avsatt til en «Båndleggingssone Krav om felles planlegging» (se vedlegg 9). Arbeid med mulig områdeplan I slutten av 2014 frem til midten av april 2015 jobbet forslagstiller sammen med kommunens saksbehandler om en mulig områdeplan for «Håsken idretspark» (se vedlegg 10). Denne ble midlertidig «lagt på is» i juni 2015, og det opprinnelige reguleringsplanarbeidet kunne gjenopptas (ref. telefonsamtale med kommunens saksbehandler i juni 2015). Forslagstiller antar at symbolet som benevnes «H810» Gjennomføringssone Krav om felles planlegging» i ny kommuneplan, springer ut av den jobben som ble gjort av Ingeniørservice sammen med kommunen. I «Kommuneplan for Andebu Sluttbehandling» står det blant annet under «Utvidelse av grøntstrukturformål på Håsken»: Fylkesmannen (T4) bemerker motsetningene mellom barn og unges bruk av langrennsanlegget og støy fra den planlagte skytebanen i området, og ber kommunen vurdere å utarbeide en helhetlig plan for Håsken. Rådmannen foreslår ikke å legge inn en hensynssone for fellesplanlegging i denne omgang, da det vil innebære krav om nytt offentlig ettersyn, men foreslår i stedet en retningslinje som sier at helhetlig plan bør vurderes ved utvidelse av idrettsanlegget (se kommuneplanbestemmelse 1.5)». I BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMEPLANENS AREALDEL under 1.5 «Rekkefølgekrav» står det i forbindelse med H3 «Håsken Grønnstruktur»: «Ved utvidelse av idrettsanlegget bør det vurderes å utarbeide en helhetlig plan for hele Håsken. En slik plan bør blant annet belyse støyproblematikk». Området H3 omfatter IKKE omsøkte reguleringsplan. Det anses derfor at H810» Gjennomførings-sone Krav om felles planlegging» ikke får konsekvenser for denne reguleringsplanen. Aktuelle forskrifter «Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988» Aktuelle lover og retningslinjer -RPR: Barn og unge i planleggingen -RPR: Universell utforming -Miljødirektoratets Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging ( T-1442), -Lov om helligdager og helligdagsfred. 4 Beskrivelse av planområdet 3

5 Plassering Området for den omsøkte skytebanen ligger på Håsken, rett sør for, og inntil den eksisterende, uregulerte skytebanen til AJFF. Skytebanen vil bli liggende med en avstand på ca. 300 m fra fylkesvei 609, «Håskenveien». Den planlagte skytebanen vil ligge i et relativt flatt skogsterreng på østsiden av den 205 m. høye «Mursteinsåsen». Figur 1: Illustrasjonsplan som viser banelayout 4

6 Eksisterende bebyggelse og installasjoner på og rundt planområdet Det er ingen eksisterende bebyggelse eller installasjoner på det omsøkte område. Fra 35 m til 180 m mot nord ligger bygningsmassen til AJFF sin eksisterende skytebane som: standplass, klubbhus samt andre bygg relatert til skyteaktivitet. Fra 220 m til 350 mot nord er et tidligere industriområde og falleferdige trehus (ruiner) merket som henholdsvis «H 540_22» og «H310_120» på kommuneplanen. Ca. 320 m mot NV ligger NAFs gokartbane. Fra 420m til 590 m mot vest «bak» «Mursteinsåsen» ligger det et hyttefelt rundt «Lorttkjønn» og nordover. Sør for FV 609 ligger det noen gamle bunkere mellom m unna (merk: alle avstander over er målt fra planlagt standplass). Fotomontasjen under viser litt av det som er i umiddelbar nærhet. Figur 2: Omkringliggende områder. Teknisk infrastruktur -Adkomstveien til den omsøkte skytebane er skogsbilveien fra Fv 609 som ender opp i Andebu Idrettslag sin lysløype og passerer den eksisterende skytebanen til AJFF. -Strøm: Det vil bli ført strøm frem til den planlagte skytebanen. -Vann og avløp: Skytebanen vil bli forsynt med vann fra eget borehull på området. Avløp vil administreres av et minirenseanlegg. -Renovasjon: Skytebanen vil tilknyttes privat renovasjonsordning. Natur og landskap Området der pistolbanen planlegges har sandgrunn og deler av er lett myrlendt. Frem til 2015 var 5

7 området dekket av skog med lav bonitet. Skogen er hugd ned på hele 16/1/56 og sørover, nesten frem til høyspentkorridoren. 5 Beskrivelse av planforslaget Skytebanens utforming Reguleringsplanen legger til rette for å etablere kortholdsbane og geværbane etter «forskrift 1988» punkt 5.7., Kortholdsbane, Alternativ 6: «Nærliggende bakgrunnshøyde, med kulefang og med rikosjettfri grunn mellom standplass og målområde, figur 17A og 17B» og Geværbaner, jfr. punkt 4.6 alternativ 5: «Med nærliggende bakgrunnshøyde, med kulefang og med rikosjettfri grunn mellom standplass og målområde, figur 13A og 13B» (se figur 1 og 3). Figur 3: Viser punkt 4.6 alt. 5. Geværbaner og punkt 5.7 alt. 6. Kortholdsbaner 6

8 Våpentyper Også når det gjelder tillatte våpentyper er det «Forskrift av 1988» som legges til grunn: punkt 5.7, alt. 6: "Banen kan benyttes hele året med alle typer våpen kali ber mindre enn 12,7 mm samt alle former for svartkruttvåpen, til kortholdsskyting og feltmessig skyting". De benyttede våpen må imidlertid ikke ha et høyere støynivå enn den midlere måleverdien som støyrapporten fra Brekke og Strand Akustikk AS er basert p å. Det legges imidlertid til at: Beregning av maksimalnivå skal ta utgangspunkt i de våpentypene som er vanlig brukt på banen. Våpentyper som samlet blir brukt mindre enn 2 uker på dagtid eller 1 uke på kveldstid i løpet av et år skal det ikke tas hensyn til i beregning av maksimalnivå, men skal inngå i beregnet ekvivalentnivå. Det er våpen med kalibre fra 22 til 45 som i all hovedsak skal anvendes, og våpen med disse kalibrene vil stå for 99% av all støy fra skytebanen. I forbindelse med svartkruttskytin g og enkelte «3- våpen - konkurranser» vil det i tillegg bli skutt med rifler i det som benevnes håndvåpenkaliber, og som støyrapporten er utarbeidet med bakgrunn i (se vedlegg 11). Alle svartkruttkalibrene som benyttes ligger lavere i støy enn den midlere ve rdien Brekke og Strand har lagt til grunn i sine målinger. Videre vil rifler i svartkruttkalibere støye mindre enn håndvåpen i røyksvake kalibre. Dette medfører at kravene for Geværbaner pkt. 4.6 alt 5 tilfredsstilles. Det vil åpne for muligheten for å pr øveskyte noen få skudd med jaktvåpen ved testing av ladedata, test av kikkertsikter og liknende. Det er viktig å understreke at det IKKE skal bedrives REGULÆR skyting med jaktvåpen. Det er vurdert en rekke alternative utforming er for skytebaneanlegget. Generelt er det tre forhold som alltid må tilfredsstilles for en skytebane: 1. støyforhold, 2. sikkerhet og 3. skyteteknisk egnethet. Disse tre forholdene må alltid sees i sammenheng, men støy er den faktoren som legger flest begrensninger. Etter et omfattende arbeid med vurderinger av alte rnative plasseringer, er det funnet en løsning som gir optimal støyreduksjon, samtidig som sikkerhet og skyteteknisk egnethet ivaretas på en god måte. Stand plass Skyte b anen får ett standplassbygg, der man skyter på både 100 m - og 25m hold. Bygget får s tøy - dempede, frembygde, delvis innbygde, båser på en gitt lengde for hver andre til femte skytter. Denne utformingen gjør at baneanlegget blir meget kompakt. I tillegg vil det bli oppført fra 3 m til 3,5 m høye vo ller langs deler av grensene til nabotomten e, samt et 5m høyt kulefang/støyvoll (se figur 1, 4 og 8 ). Figur 4: Standplass med båser og skrånende tak. 7

9 Med de aktuelle løsningen vil ingen boliger eller hytter i området komme innenfor rød støysone når det skytes med verken pistol, kaliber 9 mm eller rifle, kaliber 308. De nevnte hyttene i feltet rundt «Lorttjønn» vil ligge innenfor gul støysone (se vedlegg 11 og figur 5 og 6). Banen vil bli etablert med såkalt nærliggende bakgrunnshøyde (fast naturlig bakgrunn), med to kulefang og rikosjettfri grunn mellom standplass og de to kulefang. Sidebeskyttelse vil bestå av oppbygde sikkerhetsvoller og gjerder (slik at ingen uvedkomne forviller seg inn under skyting). Løsningen med et 5 m høyt og 36,4m bredt kulefang for pistolbanen gjør at fareområdet blir mye mindre enn det som er vanlig på de fleste skytebaner der fareområdet strekker seg til det møter naturlig bakgrunn. Fordelen med denne løsningen er at banen ikke legger noen sikkerhetsmessige begrensninger på bevegelsesfriheten i terrenget verken innenfor så vel som utenfor planområdet. Figur 5: Støysonekart for kaliber 9 mm fra Brekke-Strand Figur 6: Støysonekart for kaliber 308 (rifle) fra Brekke-Strand 8

10 Forhold til omgivelsene Skytebanen er plassert lavt i terrenget for å begrense støyen til omgivelsene. Dette medfører at banen blir lite synlig på avstand. Standplassen og skytterhuset er plassert slik i terrenget at det ikke vil skille seg fra bygningsmassen på AJFF sin bane. Selv om det må påregnes en økning av aktiviteten på den nye skytebanen i forhold til den aktivitet som er på området i dag, vil det bli lagt så mye ressurser i å begrense og redusere støynivået til hytter omkring i området, at den økte aktiviteten ikke vil representere noen vesentlig ulempe. Etter omfattende vurdering av de to pistolklubbene av alternative plasseringer vil dette være den mest optimale løsningen overfor omgivelsene. Løsningene som er innarbeidet i dette forslaget er valgt for å minimere ulempene for omgivelsene, samtidig som banen vil fungere godt i bruk (se punkt 6 «Virkninger av planforslaget» på side 13: Miljøkonsekvenser - støy). Skogsbilveien forbi- og inn på området kan brukes uten hensyn til aktiviteten på skytebanen, da den ligger i motsatt retning av skyteretningen. Indre og ytre sikkerhet Pistolbanens «Hensynsone - ytre sikkerhet» holdes helt innenfor AJFF sin eksisterende sikkerhetssone. Banen vil tilfredsstille kravene til indre og ytre sikkerhet jf. punktene og jfr «Forskrift 1988», og banen prosjekteres for skyting med rifle på et senere tidspunkt, slik at banen tilfredsstiller riflebanekrav. Punkt (Indre sikkerhet): «Et område begrenset av standplass og linjer 2 m ut til sidene for fløyskytterne og videre 5 m ut for fløyskivene skal være oversiktlig og ryddet for busker og trær slik at skyteleder og skyttere har full oversikt». (Dette beskriver kravet til Sidespredningsvinkel W). Kommentar: I forbindelse med geværbanen skal det etableres en «korridor» mot nord i 5-7,5 m bredde ut til sidene for standplass og frem til forbi 100m-kulefanget. «Korridoren» vil ligge mellom banelegemet og støyvollene/gjerdet. Denne korridoren vil ivareta «Forskrift 1988» sitt krav til «sidespredningsvinkel W». Punkt (ytre sikkerhet): «Nærliggende bakgrunnshøyde. Nærliggende bakgrunnshøyde ligger alltid nærmere standplass enn 600 m. Når bakgrunnshøyden er 4 eller mer kan banen brukes hele året. For geværbaner med kulefang i henhold til punkt 2.7. kan en lavere bakgrunnhøyde enn 4 godkjennes dersom: (se figur 7) -Bakgrunnshøyden er minst 2 og området bak er ubebodd og lite brukt. -Bakgrunnshøyden er minst 3 og området bak har spredt hyttebebyggelse og er noe brukt. 9

11 Figur 7 : Lengdeprofiler for standplass i forhold til «nærliggende bakgrunnshøyde» For be gge disse alternativer gjelder følgende : automatv åpen tillates ikke brukt. banen benyttes ikke når kulefan get er frossent. Kulefangene Alle baner med nærliggende bakgrunnshøyde krever kulefang. Begge kulefangene skal bygges etter bestemmelsene i punkt 2.7. i «Forskrift 1988 og ha en stigningsvinkel på 30 eller mer, samt konstrueres på en slik måte at de ikke fryser. K ulefang et på 100m er 5m høyt og 12,4 br ed t. F løyskivene er 8,4m, i tillegg når det minst 2 m ut på hver av sidene. Over toppen av fløyskivene når det minst 1,5 m sett fra enhver skytestilling fra standpla ss. Området mellom standplass og kulefanget på 100m skal være fritt for stein o.l. som kan gi rikosjetter. Kulefanget på 25m er 5m høyt og minst 36,4 bredt. Fløyskiven er 20,4m, i tillegg når det minst 8m ut på hver av sidene. Over toppen av fløyskivene når det minst 1,5 m sett fra enhver skytestilling fra standplass. Når kulefanget bygges på en slik måte (vist på figur 1) genereres det ikke noe ytre fareområde med en rikosje t tvinkel Q på 22 o. Indre fareområde basert på sidesprangvinkel W på 6 o vises på figur 1. For denne skytebanen er nærliggende b akgrunnshøyden «Mursteinsåsen». Stigningen begynner der banelegemet slutter, og stiger i form av en vegetasjonskledd åsside med rikosjettfrie masser. Der det antas å ikke være tilstrekkelige rikosjettfri e masser, vil dette bli etterfy lt. Det h øyeste punkt på bakgrunnshøyden ligger 210 m fra banens bakre grense, og noe mindre fra standplass. Høyeste punkt er på den laveste dele n av bakgrunnshøyden ca. 33 m høyere e nn standplass. Dette gir en minstevinkel på 8.93 (h/ L = arctan til vinkelen), altså over dobbelt så s tor som minstekravet på 4. 10

12 Figur 8: Støy-/sikkerhetsvoller tverrsnitt og høyde i forhold til standplass. Støy-/sikkerhetsvoller langs banens ytterkanter skal være fra 3- til 3,5m høye og 3- til 3,5m brede, og fungere mest som støydempere, ettersom det ikke er noe krav til slike voller i «Forskrift 1988». Kulefangene, skivevoller, støy-/sikkerhetsvollene på sidene, samt «nærliggende bakgrunnshøyde», består av rikosjettfrie masser i nedslagsfeltene og ivaretar kravene til Rikosjettvinkel Q. Sidespredningsvinkel W. Anlegget omfatter følgende: skytebaner med tilhørende bygninger og installasjoner: 1: 25m pistolbane med elektroniske skiver 2: 100 m riflebane for skyting med svartkrutt, svartkruttrifler og håndvåpenkaliber i rifle. I tillegg til skytebanene vil reguleringsplanen omhandle etablering av: Skytterhus, anlegg på pistolbanen, anleggsveier, parkeringsplasser og renovasjonsanlegg (se figur 1, Illustrasjonsplan). Skytetider (dette fremgår av planbestemmelsene) TOP og AP ønsker følgende skytetider for baneanlegget i perioden 1. mai 30. april: Mandag og onsdag kl Lørdag kl Dette vil fremgå av terminlistene. Det tillates skyting på lørdager til kl. 18 ved stevner og konkurranser. Det tillates terminfestet skyting på inntil 5 søndager pr. år mellom kl i forbindelse med stevner og spesielle arrangementer. (jfr «Helligdagsfredloven»). All skyting skal terminfestes og terminliste skal utarbeides minimum 2 ganger årlig. Terminliste sendes berørte naboer (bla. hytteeiere i gul støysone). Lov om helligdager og helligdagsfred. «3. Helligdagsfred: På helligdag fra kl. 00 til kl. 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl. 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer: På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner». I reguleringsbestemmelsene fremgår hvordan det blant annet skal varsles, merkes og skiltes med mer. Sikkerheten til skytebanen skal til enhver tid følge gjeldende forskrift. All skyting vil skje i samsvar med instruks godkjent av politiet. Se for øvrig uttalelse fra politiet, der det gis sikkerhetsmessig forhåndsgodkjenning på side 25. Reguleringsformålene Bebyggelse og anlegg, «Skytebane» (Pbl 12-5, nr. 1) Det søkes om følgende: Innenfor det området som skal reguleres til skytebane er det tillatt å oppføre bygninger og innretninger som er nødvendig for områdets drift og bruk som skytebane. Dette gjelder sikkerhetsvoller, atkomst- /anleggsveier, parkeringsplasser, standplasser, lager, skivearrangement, skivevoller, kulefang, sikkerhetsanlegg og støydempingstiltak. 11

13 -At det tillates oppført ulike installasjoner på/ved banen. -Det vil tas hensyn til eksisterende vegetasjon og terreng. Terrenginngrep vil dekkes av sand/jord og tilsås i den grad det er hensiktsmessig. -At vann tillates hentet fra grunnen, og at borehull og avløpsanlegg tillates plassert på område regulert til skytebane. Bebyggelse og anlegg, «Forsamlingslokale» (Pbl 12-5, nr. 1): Det søkes om følgende: Et skytterhus på inntil BYA = 500 m 2 i en til halvannen etasjer, med maks 5,5m mønehøyde og maks 3,20m gesimshøyde over gj.snitt terreng. At det innenfor området er tillatt med adkomstvei, parkering og nødvendige installasjoner for områdets drift som skytebane. At fasadematerialer skal være av tre, og det skal benyttes farger som harmonerer med områdets installasjoner forøvrig. «Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5, nr. 2) Adkomstveien (skogsbilveien) til skytebane fra Fv 609 skal ha følgende 2 formål: «Kjøreveg» og «Annen veggrunn grøntareal». Hensynssoner (Pbl 12-6) og LNFR områder (Pbl 12-5, nr. 5) Faresone Skytebane (H_360) (Hensynsone ytre sikkerhet)(er beregnet i henhold til Forskrift 1988 ). Sikringsone - frisikt (H_140) Uttalelser fra Statens Vegvesen er lagt til grunn for «Sikringssone frisikt»: «Frisikten skal være 6x100 meter». Planområdet og arealregnskap Området på gbnr. 16/1/56 som omfatter selve skytebanen med tilhørende fysiske anlegg er på ca. 9,6 daa. Begge sikkerhetsvoller skal i sin helhet ligge på gbnr. 16/1/56, selv om den opprinnelige avtalen mellom TOP, AP og AJFF, var at sikkerhetsvollene kunne ligge midt på grensene. For å imøtekomme uttalelser til varslene fra 2014 og 2015 fra AJFF, velger TOP og AP å legge begge vollene godt inne på sin egen eiendom. Arealregnskap Planforslaget omfatter følgende reguleringsformål i henhold til Plan- og bygningsloven (Pbl) 12-5 AREALFORMÅL Beskrivelse Areal Planområde m 2 Bebyggelse og anlegg Skytebane - S1 Inkl. bygninger, voller, p-plass ol m 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg V2_f Adkomstveg m 2 Kjøreveg V1_o Del av Fv. 609 «Håskenveien» 502,2 m 2 Annen veggrunn grøntareal AVG_f Grøft, mellom p-plass og kjøreveg 119,5 m 2 Annen veggrunn - grøntareal AVG_f Grøft vest for adkomstveg 331,5 m 2 Annen veggrunn - grøntareal AVG_f Grøft øst for adkomstveg 393,1 m 2 LNRF areal ved skytebane Hensynsone - faresone H_ m 2 LNRF areal vest for kjøreveg Sikringssone Sikringssone Frisikt H_ ,3 m 2 LNRF areal øst for kjøreveg Sikringssone Frisikt H_140 72,8 m 2 Arealregnskap Hensynssoner Beskrivelse Areal Faresone - Skytebane H_360 Hensynsone ytre sikkerhet m 2 Sikringssone Frisikt H_140 Vest for kjøreveg 130,2 m 2 12

14 Sikringssone Frisikt H_140 Øst for kjøreveg 79,9 m 2 6 Virkninger av planforslaget Konsekvensutredning Planarbeidet vil ikke ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Utredningskravene i forskrift om konsekvensutredninger utløses ikke. Under følger vurderinger av planarbeidets virkninger på følgende elementer: støy, forurensing, byggeskikk/estetikk, biologisk mangfold, kulturminner, barn og unges interesser, skogbruk, landbruk, friluftsliv/rekreasjon, universell utforming, grunnforhold, vassdrag, trafikk/trafikksikkerhet, Dyr og fugl, radon, og risiko/sårbarhet. Miljøkonsekvenser Støy Miljødirektoratets Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging ( T-1442), legges til grunn for planen. I veilederen under punkt Samlokalisering, fremgår følgende: «Det er et godt prinsipp å samle støyende aktiviteter, slik at andre støyfølsomme/stille områder kan bli spart, for eksempel ved samlokalisering av industri, skytebane/motorsport eller veg/jernbane» ( ). «Hvis prinsippet skal gi en god løsning for naboskapet der støyen samles, må innsatsen med avbøtende tiltak her bli litt større enn den ville vært med bare én aktivitet. I Norge er dette oftest mulig gjennom bruk av avstand og skjerming». Dette med viktigheten av samlokalisering er som nevnt innledningsvis på side 1 en av hovedgrunnene til at TOP og AP ønsker den nye skytebanen i omsøkte område. Når det gjelder punket med skjerming (i andre avsnitt), så skal det settes opp to 3-3,5 m høye støyvoller som fungerer både for ytre sikkerhet men selvsagt også som et viktig støydempende element. I tillegg vil den det formidable 5m høye kulefanget på 25m bidra sterkt til å «pakke støyen inne». Da støymålingene ble foretatt i 2014 var ikke dette kulefanget med i beregningen. Hadde det vært det, ville nok støyrapporten sett annerledes ut. (se figur 1 og 8). Det er derfor liten tvil om at disse vollene også vil fungere som støydemper for den eksisterende, uregulerte skytebanen til AJFF. Det er viktig å presisere at både TOP og AP pr. dags dato, og frem til den nye skytebanen kan tas i bruk, skyter på den eksisterende skytebanen til AJFF (som ikke har støydempende voller). Det er derfor ikke usannsynlig at det samlede støynivået for de to skytebanene forblir likt eller faktisk reduseres, med tanke på de støyvollene og kulefanget. I kommuneplanens bestemmelser under punkt 1,7 «Miljø, estetikk, grønnstruktur» fremgår det under overskrift «Støy»: b) «Det skal kreves en støyfaglig utredning ved søknad om ( ). Utredning skal også kreves ved etablering av støyende virksomhet ved støyfølsom bebyggelse. Støyfaglig utredning skal utføres etter retningslinjene i T-1442/12. c) Ny eller vesentlig utvidelse av støyende arealbruk skal ikke etableres slik at eksisterende bebyggelse til støyfølsom bruk vil bli utsatt for støy over grenseverdier for gul sone, eller slik at verdifulle friområder og friluftsområder utsettes for støy over grenseverdiene i kap i T 1442/12». I forbindelse planarbeidet har «Brekke Strand» blitt engasjert til å gjennomføre den støyfaglige utredningen etter retningslinjene i T-1442/12. Det fremgår fra støysonekartene i revidert rapport av at det ikke vil bli liggende noen helårsboliger innenfor noen av støysonene. Derimot er det 12 fritidsboliger ved hyttefeltet fra «Lorttjønn» og nordover som blir liggende enten helt eller delvis innenfor gul støysone. Flere av de ovennevnte hyttene ligger allerede innenfor både gul og rød støysone i forbindelse med SVV støykartlegging av Fv 609 (se vedlegg 11, 13, 14, 15 og 16 samt figur figur 9). Fire av de ovennevnte hyttene fremstår pr. dags dato som forlatte og falleferdige. 13

15 Grenseverdiene for skytebaner er gitt som maksimalt støynivå «impuls». Det er også gitt grenseverdier for ekvivalent (års-gjennomsnittlig) støynivå, men det er kun relevant for de aller største skytebanene. Det er derfor kun sett på maksimalt støynivå for denne skytebanen. Den aktuelle utformingen av skytebaneanlegget er den løsningen som er beregnet å gi minst mulig støy til omgivelsene, og som også vil fungere godt skyteteknisk og sikkerhetsmessig. Av hensyn til støy vil støyvollenes første 6 meter ut fra standplass, legges opp til 3,5 meter høyde (se figur 8 med snitt av sidesikkerhetsvoll). Det vil videre tilstrebes å plassere reklame-boards på toppen av vollene i mesteparten av disses lengde, med et høydetillegg på 1 til 1.25 meter. Dette vil redusere støyen vesentlig. I (T-1442), punkt Hensynssoner, fremgår det: «For de største varige støykildene anbefales det at kommunen legger støysonene inn på selve kommuneplankartet, som hensynssoner etter pbl Støysonene kan tas inn i kommuneplanens arealdel. For å få rettsvirkninger etter 11-6, må sonene markeres på plankartet og gis tilhørende planbestemmelser. ( ). Støysonene vil gjelde i kombinasjon med arealformål etter 11-7 og Det er ikke lagt inn noe støysonekartet i henhold til (T-1442) som et eget tema i kommuneplanens arealdel i forbindelse med all potensielt støyende aktivitet på Håsken (eksisterende skytebane for AJFF, samt gokartbanen til NAF og en mulig rallycrossbane). Miljøkonsekvenser Forurensing (tungmetaller) Klima og forurensningsdirektoratet (tidligere Statens forurensningstilsyn), Det frivillige Skyttervesen og Norsk institutt for vannforskning (Niva) har de senere årene gjennomført kartlegginger av tungmetallavrenning (bly, antimon, kobber, sink) fra skytebaner i Norge. Resultatene er samlet i Niva sine rapporter nr og nr Førstnevnte rapport angir viktige forhold for å begrense tungmetallavrenning fra skytebaner. Nedenfor gjengis de tre viktigste punktene som er relevante i denne sammenheng, med beskrivelse av hvordan forholdet håndteres: 1 Målområdet bør ha masser som ikke fragmenterer kuler nevneverdig Kulene bør ikke fragmenteres fordi en fragmentering øker den eksponerte blyflaten, og øker korrosjonshastigheten. I henhold til sikkerhetsbestemmelsene skytes det mot et kulefang med fingraderte løsmasser som fanger opp prosjektilene. Kulefanget er oppbygd og har en stigning mot skyteretningen på minimum 30 grader. Disse kravene sikrer at kulene trenger inn i kulefanget, og alt blyholdig materiale blir lagret betryggende i kulefanget. 2 Kulefang bør ha lavest mulig innhold av organisk materiale Organisk materiale, oftest i form av humus, medfører at korrosjonshastigheten til tungmetallene i kulene øker. Det vil derfor bli benyttet sandholdig jord samt kunstmasse,og ikke myrjord i kulefangene. 3 Vanngjennomstrømning gjennom kulefang bør begrenses Ved å begrense vanngjennomstrømning gjennom kulefanget reduseres korrosjonshastigheten og muligheten for utlekking reduseres betydelig. Et korrekt oppbygget og vedlikeholdt kulefang vil kun ha vanninntrenging fra nedbøren. Det meste av nedbøren renner av fra kulefanget eller fordamper, slik at forholdsvis lite av dette vannet når inn til prosjektilene. Dermed er det lite vann tilgjengelig for utvasking av korrodert tungmetall. Korrodert tungmetall bindes raskt i jordsmonnet under kulefanget. 14

16 Ammunisjon Ammunisjonen som skal benyttet på banen er i stor grad blyholdig, men i stor grad mantlet med kobber. På banen skal det skytes i henhold til sikkerhetsbestemmelsene mot et kulefang med løsmasser som fanger opp prosjektilene. Kulefanget er oppbygd og har en stigning mot skyteretningen på minimum 30. På denne måten blir alt blyholdig materiale lagret betryggende. Et korrekt oppbygd og vedlikeholdt kulefang vil kun ha vanninntrenging fra nedbør, og vil ha liten avrenning. Kravet til masser i kulefanget sikrer at prosjektilene trenger inn mest mulig uskadd. Dermed vil blykjernen i prosjektilene fra mantlet ammunisjon fortsatt ligge innpakket og kun ha en liten eksponert blyflate. Av umantlet ammunisjon benyttes kun noe kal. 22 ammunisjon samt ekspanderende ammunisjon og prosjektiler fra svartkruttskyting. For at blyet i prosjektilene skal komme ut fra kulefanget må det først korroderes. Her spiller surheten av massene i kulefanget en viss rolle. Det vil derfor ikke bli benyttet myrjord til oppbygging av kulefang. Eventuell kalking av massene i kulefanget kan bidra til å binde utfelt bly sterkere til massene. Målinger som er foretatt, viser at avrenningen fra skytebaner og skytefelt normalt er minimal fordi de utløste blysalter bindes meget raskt i jordsmonn. Alle kulefang på banen vil bli overbygget med avrenning (ved regnskyll, snøsmelting osv.) ned i lukket tank som vil bli tømt jevnlig og ved behov. Blyholdige masser vil bli behandlet som spesialavfall og håndtert i henhold til de til enhver tid gjeldene lover og forskrifter. Det vises til følgende forskning: -«Blys fordeling i en skydevold». Institutt for miljøteknologi, Danmarks Tekniske Universitet, NIVA rapport 0-98/79, «Undersøkelse av mulig tungmetallforgiftning i forbindelse med forsvarets skytefelt», 20/ ISBN NIVA rapport , «Vannforurensning i skytefelt - delprosjekt 2», ISBN Konklusjonen er at med et korrekt oppbygget kulefang, som ikke inneholder myrjord, vil ikke skytebanen representere noe forurensningsproblem. Det vil sikres at overflatevann bak kulefanget på 100 m blir ledet rundt kulefanget, eller i rør under kulefanget og ned i tett tank. Sanering av eksisterende forurensing Det har ikke foregått forurensende virksomhet på området tidligere, og det finnes således ingen forurensing som må saneres. Matrikkelbrevet viser forurensing i grunn. Dette er «arvet» fra hovedeiendommen 16/1 ved fradeling og har ikke noe med den omsøkte eiendommen å gjøre. Vann, avløp og renovasjon Det vil bli boret etter vann. Skytebanen i nord tilhørende AJFF har borevann. Området har generelt god tilgang på vann i grunnen, og det anses uproblematisk å etablere vannforsyning med tilstrekkelig kapasitet. -Det vil bli anlagt minirenseanlegg av type BIOVAC eller liknende. -Skytebanen vil bli knyttet til privat renovasjonsløsning. Det skal leies containere. Det vil bli drenert på tomta, og terrenget vil bli arrondert, i den utstrekning det er nødvendig og hensiktsmessig for etablering av skytebanen. 15

17 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i det omsøkte planområdet. Vestfold fylkeskommune uttaler bla følgende til varselet: «Når det gjelder Automatisk freda kulturminner vi ingen merknader til saken ( ). Vi er ikke kjent med at tiltaket berører kulturminner fra nyere tid, dvs. fra etter 1536, og har ingen merknader i saken». Biologisk mangfold «Naturverdier: Fylkesmannen kan ikke se at det er registrert viktige naturtyper eller sjeldne arter i planområdet». I «Hovedutvalg for miljø og plansaker» i Andebu kommune ble saksnummer 049/14 behandlet Her står det bla. om omsøkte eiendom: Naturmangfoldloven: «Etter naturmangfoldloven 7 skal alle vedtak som omhandler forvaltning av fast eiendom vurderes opp mot 8-12 i samme lov. Relevante kartlag er undersøkt ved søk i kommunens kartgrunnlag "biologisk mangfold" og i databasen Artskart. Det er ikke funnet noen registrerte prioriterte arter eller utvalgte naturtyper på den aktuelle eiendommen. Kommunen vurderer kunnskapsgrunnlaget til å være tilstrekkelig i forhold til tiltakets omfang og kan ikke se at det er noen risiko for at naturmangfoldet vil bli skadet». Etableringen av skytebanen har således ingen konsekvens for biologisk mangfold. Natur, landskap Området der pistolbanen planlegges har sandgrunn og deler er lett myrlendt. Frem til 2015 var området dekket av skog. I 2014/15 ble skogen er hugd ned på hele 16/1/56 og sørover, nesten frem til høyspentkorridoren. Skogen var typisk for nærområdet, hovedsakelig med glissen blandingsskog med undersjikt av løvtrær med lav bonitet. Skogbruk, jordbruk Det drives skogbruk i deler av det omkringliggende LNFR området og veien fra Fv 609, forbi den omsøkte skytebanen er avsatt til skogsdrift. Det foreligger ikke beiterett på omsøkte område. Det er ikke dyrka eller dyrkbar mark i planområdet eller i umiddelbar nærhet. Sør for Fv 609 er det fulldyrka jorder. Dyr og fugl Områdene omkring skytebanen har et normalt dyre- og fugleliv. Det er ikke kjent sjeldne eller truede arter i området. Det er et ikke registrert dyretrekk ved skytebanen. Friluftsliv Områdene omkring skytebanen er en god del benyttet til friluftsliv, både sommer og vinter. Søndag, som er den mest brukte dagen for å gå på tur, blir skytefri unntatt når det er stevner (5 pr. år). Andebu Idrettslag sin lysløype går i en sløyfe rundt hele Mursteinsåsen men utenom både den ønskede skytebanen og hensynssonen for ytre sikkerhet og berøres ikke av tiltaket. Den nye kommuneplanen har markert traseen for Lysløypa med grønn stipla linje. Den bakenforliggende åsen «Mursteinsåsen» har en høyde på 210 m.o.h., noe som er ca. 40 m høyere enn standplass, slik at sikkerheten til skiløpere og andre, på «baksiden» (vest for «Mursteinsåsen») ivaretas av åsens høyde. Skiløypa går dessuten på østsiden av skogsveien, i motsatt retning av skyteretningen. Selve området der skytebane skal anlegges er i liten, eller ingen grad benyttet til friluftsliv. Dette på grunn av den eksisterende skytebanen, (som ikke har sikkerhetsvoller) rett nord for planområdet. Området for 16

18 ytre sikkerhet omkring skytebanen vil bli skiltet i tråd med sikkerhetsbestemmelser for sivil skyting, slik at en unngår at turgåere uforvarende kommer inn i fareområdet omkring skytebanen. Skogsbilveiene vil ikke bli berørt av skytebanen, da den ligger i motsatt retning av skyteretning, og kan benyttes til friluftsliv som før. Når det gjelder forholdet mellom støy og friluftsliv vises det til støysonekart utarbeidet av «Brekke- Strand» (se vedlegg 11). Utbredelsen av gul sone er en god indikator på hvilke områder støy normalt oppfattes som sjenerende i forhold til friluftsliv. Vestfold fylkeskommune, uttaler blant annet følgende: «Vestfold fylkeskommune kan ikke se at nasjonale eller regionale friluftsinteresser berøres av denne saken». Universell utforming Reguleringsplanen legger til rette for at skytebaneanlegget kan utformes slik at det fullt ut tilfredsstiller kravene til universell utforming. Særlig er det i planarbeidet fokusert på bevegelseshemmede, ved at det kan bli trappefri adkomst, lave terskler og slak stigning på gangveier og ramper. I tillegg vil det bli HCtoalett i skytterhusets hovedplan. Barn og unges interesser Aktivitetstilbudet ved skytebanen er i seg selv et ledd i å ivareta barn og unges interesser i samråd med voksne/foresatte. Områdene som beslaglegges av skytebanen og som er påvirket av støy er ikke av interesse for barn og unge. Totalt sett vurderes skytebanen å være overveiende positiv i forhold til barn og unges interesser. Natur, landskap og estetikk Skytebanen er av støymessige årsaker lagt lavt i terrenget. Dermed er den også relativt lite synlig. Rett nord for omsøkte skytebane er det en eksisterende skytebane (AJFF). De nye bygningene og anleggene vil ikke skille seg vesentlig fra denne. I nærområdet er det ingen verneverdige bygninger med estetisk høy kvalitet. Bygningsmassen NØ for planområdet (i H540_22) bærer derimot preg av forfall og er generelt dårlig vedlikeholdt. Vassdrag Pistolbanen er ikke lokalisert i nærheten av bekker, vassdrag eller vann. Grunnforhold Planområdet ligger helt i randsonen av marin grense, bortsett fra hele «Mursteinsåsen» som ligger over grensa. I NGUs kart «Nasjonal løsmassedatabase» ligger hele planområdet, bortsett fra «Hensynsone ytre sikkerhet» markert som: «Breelvavsetning». Breelvavsetninger er lagdelte og består særlig av grus og sand. «Mursteinsåsen» er betegnet som «Bart fjell, stedvis tynt dekke» ( På NVE sitt Atlas omfattes planområdet IKKE av følgende faremomenter: Jord- og Flomskred, Fjelskred, Kvikkleire, Steinsprang, Snøskred, ( Konklusjon: Grunnforholdene regnes altså ikke som særlig skredutsatte, i tillegg er området som er tiltenkt skytebane tilnærmet flatt. Grunnarbeidene som skal gjøres i forhold til å sette opp sikkerhets/støyvollene samt de ikke-permanente bygningene anses som ikke å utgjøre/påvirke fare for flom, utglidning eller liknende. 17

19 Trafikksikkerhet Skytebanen har ingen umiddelbare konsekvens for trafikksikkerheten, men etter krav fra Statens Vegvesen reguleres det inn en «Hensynsone frisikt» i krysset Fv. 609 og adkomstveien. Risiko og sårbarhet Det er gjennomført en teoretisk risiko- og sårbarhetsanalyse for området som søkes regulert. Risikoanalysen er basert på Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen viser akseptabel risiko for alle vurderte forhold. ROS-analysen peker på flere viktige forhold for å ivareta sikkerheten (se vedlegg 17) Sammenstilling av virkninger av tiltaket -Avbøtende tiltak i form av støydemping vil ivaretas gjennom byggesak for standplassbyggene og terrengrelaterte tiltak som bla. 3-3,5 m høye voller. -Avbøtende tiltak som hindrer tungmetallavrenning ivaretas ved at kulefang opparbeides i henhold til Sikkerhetsbestemmelser for sivil skyting. Disse tiltakene vil bli godkjent av politiet før banen kan tas i bruk. -Avbøtende tiltak knyttet til sikkerhet ved bruk av banen ivaretas ved utforming av anlegget i henhold til Sikkerhetsbestemmelser for sivil skyting, samt kravet til skytebaneinstrukser. Disse tiltakene vil bli godkjent av politiet før banen kan tas i bruk. 7 Innkomne innspill Merknader til varsel om oppstart av planarbeid sendt fra forslagsstiller : Statens vegvesen, Region sør, saksbehandler Øyvind Søfteland. Sendt «( ) Vi ønsker at planområdet utvides og tar med kryssområdet (inkludert siktsoner) mellom fylkesveg 609 og adkomstveg til skytebanene. Vi ønsker også at reguleringsplanarbeidet skal omfatte en vurdering av trafikale konsekvenser. Og forslag til eventuelle nødvendige avbøtende tiltak på/ved fylkesveg 609. Vi forutsetter at Statens vegvesens vegnormaler og håndbøker følges ved utforming av løsninger og tiltak som berører fylkesveg ( )». Forslagstillers kommentar: se side 23 under kapittel «Innspill etter begrenset varsling august 2015». 2: Vestfold fylkeskommune, Regionalsektoren, Planseksjonen, Saksbehandler Eva Almhjell «( ) Friluftsliv: Vestfold fylkeskommune kan ikke se at nasjonale eller regionale friluftsinteresser berøres av denne saken. Kulturarv: Automatisk freda kulturminner (AFK). Når det gjelder AFK har vi ingen merknader til saken. I skog og utmark kan man finne uregistrerte produksjonsanlegg for jern, tjære og kull, samt fangstanlegg for storvilt. Dersom det under opparbeiding av tiltaket likevel skulle dukke opp noe som kan være av arkeologisk interesse så ber vi om at man tar kontakt med oss, jf 8 i kulturminneloven. Nyere tids kulturminner: Vi er ikke kjent med at tiltaket berører kulturminner fra nyere tid, dvs. fra etter 1536, og har ingen merknader i saken». 18

20 Forslagstillers kommentar: Det fremgår i reguleringsbestemmelsene hvordan evt. AFK vil håndteres dersom de skulle dukke opp under gravearbeid. 2: Fylkesmannen i Vestfold saksbehandler. Fred Ivar Syrstad. Sendt «( ). Formålet med det varslede reguleringsarbeidet er opparbeidelse av skytebane på gbnr. 16/1 fnr. 56 og gbnr. 16/1 på Håsken. Det er allerede skytebane på stedet ( ). Naturverdier: en kan ikke se at det er registrert viktige naturtyper eller sjeldne arter i planområdet. Fylkesmann Støyforhold: Utvidelser av skytebaner kan føre til klager fra og konflikter med eventuelle naboer som følge av økte støynivåer og hyppigere støyhendelser. Det bør utføres støyberegninger og utarbeides støykart basert på det antall skudd man ser for seg i en fremtidig situasjon. Det er summen av skyteaktivitet i hele planområdet som må legges til grunn for beregningene. Både antall skudd pr år, kaliber og omfanget av skytestevner er viktige parametere i en støyberegning. Videre viser vi til at det på nabotomten er en gokartbane. Det blir viktig å vurdere summen av støybelastning fra skytebanen og gokartbanen. Planen bør ved offentlig ettersyn redegjøre for støyforebyggende og støybegrensende tiltak. Vi ber om at T-1442/2012 legges til grunn for reguleringsbestemmelsene i planen. Brukstidene for banen bør også fremgå klart av reguleringsbestemmelsene. Vi vil minne om at en bevisst plassering av standplasser, kastetårn og skiver samt støyreflekterende flater i området, kan bidra til en vesentlig redusert støybelastning for naboer. I tillegg vil tydelige brukstidsbegrensninger kunne redusere konfliktnivået. Vi anbefaler derfor at forslagsstiller i første fase vurderer hvilke boliger i nærområdet som er mest støyutsatt, for deretter å planlegge utvidelsen slik at konflikten blir minst mulig. Bevisst utforming og plassering av støydempende tiltak i form av støyvoller/støyskjermer og eventuelle standplassbygg kan også bidra til å redusere støyplagene for naboene. Støysoneutredning bør etter endelig vedtak oversendes kommunen og danner da grunnlaget for støysonehensyn på kommuneplannivå for denne delen av kommunen, slik at man i fremtiden unngår at bebyggelse plasseres i støysonene rundt anlegget. Vi gjør oppmerksom på at Fylkesmannen kan kreve utslippstillatelse for virksomheten etter forurensningslovens bestemmelser. Grunnforurensning Det må avdekkes om aktivitetene i området kan forårsake forurensende utslipp/avrenning til omgivelsene. Det bør utarbeides en plan for å forhindre spredning av forurensning, inneholdende tiltak for å hindre fragmentering av kuler, tiltak for oppsamling av skudd og tiltak for å redusere vanngjennomstrømning gjennom skytevollen. Det bør vurderes egne planbestemmelser med krav om oppsamling av kuler for å unngå forurensning av grunnen. Forslagstillers kommentar: Angående støy, fremgår det følgende under punkt 6: «Virkninger av planforslaget», på side 13: «Miljøkonsekvenser Støy»: Miljødirektoratets Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging ( T-1442), legges til grunn for planen. I denne veilederen under punkt Samlokalisering, fremgår det følgende: «Det er et godt prinsipp å samle støyende aktiviteter, slik at andre støyfølsomme/stille områder kan bli spart, for 19

21 eksempel ved samlokalisering av industri, skytebane/motorsport eller veg/jernbane». Det er foretatt to støysoneutredninger i henhold til ( T-1442) (se vedlegg 11 samt figur 5, 6 og 9). Det er ingen boliger i nærheten men enkelte hytter i vest, bak «Mursteinsåsen» blir liggende i utkanten av gul støysone. Eierne av disse fritidsboligene vil få årlig brev om skytetider og stevner. Standplassene plassering er bevisst valgt. Denne har flere støyreflekterende flater i form av tak og vegger. I tillegg skal det utføres flere støydempende tiltak i form av støyvoller. Dette sammen med utformingen av standplassbygg bidra til å redusere støyplagene for eierne av fritidsboligene. Skytetider og stevnetider fremgår i reguleringsbestemmelsene. Forslagstillers kommentar: Angående grunnforurensning fremgår det følgende på side 14: «Miljøkonsekvenser Forurensing (tungmetaller)»: De fleste prosjektilene inneholder bly, derfor er det utarbeidet en plan for å forhindre spredning av forurensning, som inneholder tiltak for å hindre fragmentering av kuler, tiltak for oppsamling av skudd og tiltak for å redusere vanngjennomstrømning gjennom skytevollen. Disse miljøtiltakene fremgår av planbestemmelsene. 4: Andebu Jeger- og fiskerforening, Skytterutvalget. Saksbehandler Hilde Løvvold Uttalelse/merknad til Detaljregulering plan ID , Håsken Skytterbane. «( ) Så vidt oss forstått ønsker TOP og AP å regulere gbnr:16/1/56 slik at det også kan benyttes til geværbane, i tillegg til kortholdsbane for pistolskyting. AJFF, v/ Skytterutvalget søker i disse dager om planregulering av gbnr:16/1til opparbeidelse av ny geværbane. Vi kan av den grunn ikke se at TOP og AP skal ha behov for geværbane på sitt område, da dette behovet vil dekkes av eksisterende og evt. ny geværbane på gbnr:16/1/50 og 16/1 Vi vil også bemerke at sikkerhetsvoll som skal settes opp mellom gbnr:16/1/50 og 16/1/56 må være på en slik høyde at mannskaper i AJFF sitt skytterlag, sikkert kan gå inn i skyttergrav på sitt område. Vi antar høyde på ca. 5 meter». Forslagstillers kommentar: Pr. dags dato har AJFF gått bort fra planene om ovennevnte geværbane, så da er det behov for en slik bane. Vestfoldpolitiet har sagt at de ønsker å skyte på en slik bane. Det er etter forslagstillers vurdering urimelige krav til 5 m. høye sikkerhetsvoller. Som nevnt over er det i «Forskrift 1988» ikke noe krav til slike sikkerhetsvoller, så de vollene som bygges er hovedsakelig basert på støyreduksjon. Ut fra kravene til indre og ytre sikkerhet i «Forskrift 1988» vil verken Sidesprangvinkel W eller Rikkosjettvinkel Q komme over på gbnr. 16/1/50. Vi vil dessuten understreke at politiet i Telemark politidistrikt kommer med følgende uttalelse til illustrasjonsplanen (figur 1) den : «Vedr sikkerhetsmessig forhåndsgodkjenning Håsken skytebane Med utgangspunkt i de forelagte skissene har politiet ingen innvendinger og det gis herved sikkerhetsmessig forhåndsgodkjenning for bygging av Håsken skytebane ( ). 5: Andebu idrettslaget, saksbehandler Gunnbjørn Tangen. Sendt «( ). Jeg kan få en av de som trener mye og som har med seg GPS til å løpe løypa slik at vi får trasen riktig inn på plankartet. Regner med at planforslaget blir laget i målestokk 1: