CYBER. Norge er under angrep hver eneste dag. SIDE 22 NR 4 13 APRIL FORSVARETS FORUM

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 4 APRIL 2013 FORSVARETS FORUM NR 4 13 APRIL RETURUKE 18 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- CYBER Norge er under angrep hver eneste dag. SIDE 22

2

3

4 fotoreportasje «Længst ut i Væstfjord n, dær storhavet bryt, dær ligg Røstøyan storslått og fin. Vi har gresskledde marken, og fjell utanførr. Ja de e nåkka heilt Ordfører i Røst førr seg sjølv.» Tor-Arne Andreassen SOLDATFISKE: Soldater og ansatte i Bodø og Reitan dro på opplevelsestur til Røst.

5 fotoreportasje Velferd STOLT: Flysoldat Henriette Wedervang viser frem dagens fangst, en skrei på nesten ni kilo. KALDE HODER: Steinar Greger viser soldatene fiskemottaket. Etter at torsketungen er fjernet, males hodene opp til fiskemel, forklarer han. «Ekte lofotfiske!...med...egenfisket laks på ni... kilo» Vaktsoldat Henriette Wedervang leser høyt mens hun skriver på mobiltelefonen. Bildet av fangsten må rett ut på Facebook. Hun blir avbrutt av turleder og kaptein Kjell Brækkan. Jeg tror du har blitt lurt, det er ikke laks, men skrei, sier han og ler. Velferdstur. Vi er om bord i fiskebåten «Røsthavet», i havområdet med samme navn. Det er sjeldent lite skyer, vind og bølger. 39 soldater og ansatte fra Bodø og Reitan er på helgetur til den lille øykommunen ytterst i Lofoten. Her får de oppleve, og lære om, lofotfisket. Jeg hørte dette skulle være den beste velferdsturen, og jeg er glad jeg meldte meg på. Når jeg likevel tjenestegjør i Bodø, er det fint å få oppleve Røst og den fantastiske naturen her oppe, sier Wedervang. Hun er sliten i armene etter å ha knust sin personlige fiskerekord. Fiskerne i Lofoten må være veldig sterke. Jeg kommer nok til å bli støl i morgen. Så vi arrangerer turer som dette. Andre eksempler er isbrevandring, fjellturer, snøscooter, grottetur og slalåm, sier han. Lørdagskvelden starter med middag på det lokale utestedet Querini. Her er det selvsagt svært kortreist skrei på menyen: Fisken var god, mye bedre enn den vi får i messa. Men rogn og lever er jeg ikke så glad i, innrømmer Wedervang. Røst-Ordfører Tor-Arne Andreassen spiser også skrei. Etter å ha fortalt litt om øysamfunnet overrasker han de fleste ved å dra frem gitaren. Hvorfor prate, når man kan synge: «Folkan som bor her, de har da nok stritt, men er stolte av heimplassen sin. Så lenge fesken han bit, og Røstferga går, ja så blir vi nok boanes her! ( )» CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no Variert program. Turen til Røst inneholder også omvisning på et fiskemottak, guidet tur rundt på øyene, shopping i Norges største Joker-butikk, show med en lokal multikunstner og gym i idrettshallen. Trivsel betyr mye på en arbeidsplass, for da gjør de ansatte og soldatene en bedre jobb. Det er viktig at de ikke bare sitter og kjeder seg på brakka i helgene, sier turleder Brækkan. Han jobber på velferden i Bodø. TRALL: Ordfører i Røst, Tor-Arne Andreassen, overrasker med sang og gitar under lørdagens middag. 6 APRIL 2013 APRIL

6 innhold FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: PRIVAT FORSIDEN: Avdelingsingeniør Fredrik Fjeld er midt i et dataangrep. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ portrett Eventyreren På fritiden bestiger Vibeke Andrea Sefland høye fjelltopper. Nå blir hun observatør i Midtøsten Kort fortalt 12 Dette skjer 18 Fotoikoner 30 Høne blir forsvarsmat FOTO: KRISTIAN EINANG 35 «Målet om likestilling og mangfold må forankres nedover i organisasjonen» SUNNIVA ØRSTAVIK Likestillings- og diskrimineringsombud 42 Utland 52 Forsvarets mediegruppe aktuelt Datakrigerne Forsvaret trenger de skarpeste datahjernene. Derfor dro de på «The Gathering» Tillitsmannsordningen «Forsvaret bør tone ned krigerkulturen» MARIE SIMONSEN Redaktør 56 Miniportrett: Svein-Roar Aas 60 Aktiv aktiv OPPTUREN Først løper HV-soldat Ola Berger opp, så kjører han fort ned. Bli med på randonee. 60 utland Obersten i Beijing Kina øker sitt forsvarsbudsjett med 10,7 prosent. Møt forsvarsattaché Trond Kaalsaas Kultur 72 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 5. APRIL 8 APRIL 2013 APRIL

7 10 APRIL 2013 kort fortalt Kvinnelig verneplikt? Sesjonsordningen skal evalueres i Da vet vi mer, sa forsvarsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen da hun la frem Forsvarets nye kompetansemelding for Stortinget i begynnelsen av mars. I meldingen tar ikke regjeringen stilling til om verneplikten blir kjønnsnøytral, men viser til at sesjonsordningen bør evalueres først. Vi har langt igjen for å nå våre mål om antall kvinner i Forsvaret, sier Strøm- Erichsen. Flere fylkeslag i Arbeiderpartiet vil innføre kjønnsnøytral verneplikt nå. Dette vil derfor bli tatt opp på landsmøtet i april. Les om kvinnesatsing på side 14. Les også om kompetanseproblematikk i Forsvaret på side 20. Terrorisme og cyber Det har blitt sagt at vår neste 22. juli kan komme i det digitale rom. Det ser jeg ikke bort fra, sier etterretningssjef Kjell Grandhagen. Derfor var også cyber et av to temaer det ble lagt ekstra vekt på da Etterretningstjenesten la frem sin åpne vurdering i begynnelsen av mars. Det andre temaet var internasjonale terrorisme. I tillegg ble vurderingen delt i fem regionale områder (nordområdene, Russland, Midtøsten/ Nord-Afrika, Afghanistan/Pakistan og Kina). Les mer om cyber-trusselen på side 22. Ny beredskap Politiet får nå også helikopterberedskap på Bardufoss. Det er 339-skvadronen som med to Bell-maskiner skal kunne frakte styrker fra politiet ved krisesituasjoner i Nord-Norge. I motsetning til på Rygge skal helikoptrene i nord bare fly i sikrede områder og være i lufta på maksimum to timer. Vaktordningen vil koste 3,4 millioner kroner. Vi vurderte også gjeninnføring av en ambulanseberedskap, men dette krever en rigget maskin med lege, og det vil vi ha bare under øvelser, sier stabssjef Jørn Øvervoll ved 139 luftving på Bardufoss. FOTO: ARNE FLAATEN To krigskors med sverd 8. mai vil Kong Harald overrekke landets fremste dekorasjon, Krigskorset med sverd, til løytnant Lars Kristian Lauritzen (bildet) og major (m) Kristian Bergh Stang. Lauritzen får medaljen for å ha utvist «særlig fremragende tapperhet og mot» under kamp i I begrunnelsen for tildelingen står det at trolig ingen norske soldater i nyere tid har vært i en så spesiell og presset situasjon med så potensielt store konsekvenser som den løytnant Lauritzen befant seg i. Kristian Bergh Stang får Krigskorset med sverd for å ha utvist særlig fremragende mot og ledelse under kamp i Hans innsats har medvirket til at Norges forsvar har satt seg i stor respekt internasjonalt. I alt ble sju soldater i statsråd tildelt stridsdekorasjoner for sin innsats i Afghanistan. Major Asbjørn Lysgård og major Brage Andreas Larssen ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Lysgård får medaljen for på fremragende måte å ha utvist tapperhet og ledelse under kamp. Larssen får medaljen for på fremragende måte å ha utvist ledelse og innsats under kamp. Sersjant (m) John Helge Samdal, grenader Jon Juul Jensen og en soldat som er skjermet tildeles Krigsmedaljen. Et helhetlig bilde I begynnelsen av april overleverte forsvarssjef Harald Sunde Forsvarets årsrapport 2012 til forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen. Hensikten er å gi et helthetlig bilde av Forsvarets virksomhet i året som har gått, ifølge forsvarsjef Sunde. Les mer på side 13. E-etterforskning Generaladvokaten har satt i gang etterforskning av Etterretningsbataljonen i Hæren etter at det kom fram at de har registrert opplysninger om minst to norske journalister. Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget) mottok informasjon som førte dem til uanmeldt besøk på Setermoen, og journalist Kjetil Stormark anmeldte før påske E-bataljonen for ulovlig kartlegging av journalister. FOTO: ARNE FLAATEN VETERAN: Løytnant Lars Kristian Lauritzen har ved et par anledninger deltatt i Forsvarets forums veteranprogram, sist i Skottland FOTO: ARNE FLAATEN.! Hvem blir neste sjef? Fra høsten kan det være duket for en ny admiral i Forsvaret. Fire av fem søkere til stillingen som ny forsvarssjef kommer nemlig fra Sjøforsvaret. To av søkerne er kvinner. De fem søkerne er viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen (52), kontreadmiral Louise Dedichen (48), viseadmiral Jan Erik Finseth (56), generalmajor Finn Kristian Hannestad (52) og kontreadmiral Elisabeth Natvig (52). Ny forsvarssjef forventes å bli utnevnt før sommeren. Vi har sikret bevis. MP har fått i oppdrag å stå for den praktiske etterforskningen og vil nok ikke være ferdig før over midten av april det er mange de skal snakke med. Saken ligger under Krigsadvokaten i Sør- Norge, men vil nok på et tidspunkt bringes til statsadvokaten for Troms og Finnmark, for påtalemessig avgjørelse sier generaladvokat Arne Willy Dahl. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Inn - holdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD Under angrep hver dag Cybertrusselen er økende og Forsvaret kan bli mer sårbart. Det var to forhold sjefen for Cyberforsvaret, generalmajor Roar Sundseth, vektla da han talte i Oslo Militære Samfund for et par måneder siden. Trusselen øker hurtig, og i et tempo som gjør det svært utfordrende å følge utviklingen. Forsvaret innfører stadig større mengder IKT og høyteknologiske systemer. Det at vi nettverksbaserer Forsvaret, gjør at vi kan bli mer sårbare, sa generalen og siterte forsvarssjef Harald Sunde: Vårt samfunn og vår militære evne bruker cyberdomenet på lik linje med land-, luft- og sjødomenet. Det er i dette området vi er svakest, ikke bare i Forsvaret, men i hele samfunnet. De fleste av oss tenker på internett når vi snakker om cyber og cybersikkerhet. Sjefen for Cyberforsvaret mener det er for snevert, blant annet fordi vi har mye IKT som er sårbar selv om det ikke er knyttet til internett. I denne utgaven av F har vi en reportasje fra det nye nasjonale cybersenteret. Da det ble åpnet i fjor sommer, sa daværende forsvarsminister Espen Barth Eide at den største utfordringen er å få folk til å forstå hvor alvorlig cyberangrep er. Vi er under angrep hver eneste dag, sa Eide. De fleste av oss bruker uttrykket cyberangrep i vår dagligtale om nokså ulike hendelser. Det gjenspeiles i medieomtale, men også når fagmilitære bruker begrepene. «Risikoen for cyberangrep gjelder så visst ikke bare Forsvaret, men hele samfunnet» 20 år siden redaksjonelt En gladmelding fra Luftforsvaret: Etter å ha investert 45 millioner kroner i effektiviseringstiltak sparte de 146 millioner over en femårsperiode. En bilvaskemaskin til en halv million kroner ga kroner i årlige innsparinger. Forsvarsminister Jørgen Kosmo (Ap) ønsket mer rettferdige regler for førstegangstjeneste. De som ikke fyller Forsvarets krav til helse, slipper i dag helt fri. Dette er urettferdig, fastslo Kosmo. General Sundseth brukte i sitt foredrag tid til en interessant språkanalyse. I Forsvaret opplever vi hendelser som faller under den sivile bruken av ordet angrep hver eneste dag. Til dels mange ganger daglig. Men dersom vi skulle brukt angrepsbegrepet, som militære, hver gang dette fant sted, så ville vi vært i vesentlig trøbbel. Dels fordi vi da bruker upresise begrep som lett kan feiltolkes i våre egne rekker, men også fordi vi vanner ut det som for oss som kollegium er et alvorstynget begrep, sa Sundseth. I Cyberforsvaret har de derfor forsøkt å bruke begrepet uønskede hendelser eller cyberhendelser for å beskrive mindre alvorlige hendelser, og bevart begrepet angrep i sin folkerettslige betydning. Forsvaret lever i en tidsalder der rammene for virksomheten endres raskt av nye trusselbilder. Amerikanerne har besluttet å fem-doble størrelsen på US Cyber Command. I et intervju med den danske avisen Politiken sier Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen at han ønsker å opprette en egen utrykningsstyrke med dataspesialister som kan forsvare medlemslandene. Han ønsker at alliansens virksomhet i større grad skal kunne ivareta cyberangrep. Rasmussen peker på at vannforsyning, banker og energiverk kan settes ut av spill. For risikoen for cyberangrep gjelder så visst ikke bare Forsvaret, men hele samfunnet. Derfor er det viktig med forståelse og et godt samarbeid mellom forsvarssektoren, andre etater og næringslivet. Bare slik kan vi effektivt møte trusselen om cyberangrep. 50 år siden Antall dødsulykker og skader i Forsvaret i 1962 var gledelig lavt sett i forhold til tall fra tidligere år. 14 soldater og 11 befalingsmenn mistet livet ved ulykker, og det var bare i 1960 det var flere, med totalt 23 dødsfall. Postsparebankboka var på forsida av mannskapsavisa. Ved 3800 posthus, hos 2000 landpostbud, samt om bord på hurtigruta kunne denne brukes. Som om ikke det var nok: Årlig kunne man ta ut 200 norske kroner i svensk, dansk eller finsk mynt. APRIL

8 dette skjer april ledelsen Forsvarets årsrapport viser bredden i vår innsats, internasjonalt og nasjonalt. Men vi må bli enda flinkere til å fortelle om jobben vi gjør hjemme. MØTE OG SEMINAR 9-10/4: Geokonferanse i Oslo /4: Nordisk råd om forsvar i Stockholm. 11/4: NUPI-seminar: EU og den arabiske våren. 15/4: Direktør Frode Sjursen frå Forsvarsbygg i Oslo Militære Samfund. 16/4: NUPI-seminar om missilforsvar i Europa, i Oslo. 18/4: SINTEF-seminar om katastrofeøvingar i Oslo. 18/4: Cyberkonferansen i Oslo /4: PREP samlivskurs Lofoten og Jæren. 22/4: Dronar på PRIO-seminar. 23/4: Utanriksministermøte i Nato, Brussel. 23/4: FFI-forum om maritim overvaking i nord /4: Konferansen CoNNECting Forces i Lisboa /4: Prep-kurs Austlandet /4: Sentralt totalforsvarsforum i Oslo /4: Sambandskonferanse Heggelia. 29/4: Hans-Wilhelm Steinfeld i Oslo Militære Samfund. 30/4: Russlands ambassadør med foredrag i Sjømilitære samfund i Bergen. 2/5: Krigen mot terror på Nobelinstituttet. KULTUR 10/4: Alf R. Jacobsen: Kongens nei på luftfarts - museet i Bodø. 11/4: Stabsmusikken med dirigent Eivind Aadland i Ridehuset, Oslo. 12/4: Marinemusikken i Torpedoverkstaden, Horten. 12/4: Sjøforsvarets musikk i Sandviken kyrkje. 14/4: Robert Mood snakkar om Midtausten på Forsvarsmuseet. 18/4: Releasekonsert «Battle of Stalingrad» Luftforsvarsmusikken Trondheim /4: Stabsmusikken med Stian Carstensen på Akershus festning /4: Vemork-markering i ambassaden i London. IDRETT 11-13/4: Mil. NM på ski Bardufoss og Reistadløpet 27/4: NROF sine vårtevlingar i skyting. ØVING 10-19/4: Polaris (Forsvarsstaben) /4: Joint Warrior Nordsjøen /4: Nidaros HV-12 Trøndelag /4: Falcon Confidence /4: EU si terrorøving: Atlas Common Challenge. 1-10/5: Pomor. ANNA 10-14/4: NROF sitt overlevingskurs i Sør-Varanger /4: Den svenske forsvarssjefen vitjar Noreg /4: Skredvarslingskurs Terningmoen. 19/4: Marinejegerkommandoen 60 år /4: Jentecamp Sessvollmoen /4: Veterantreff Unifil på Bæreia. 22/4: Sjef FOH i audiens hjå Kongen. 24/4: Sjefsskifte GIH Bardufoss. 3-5/5: Forsvarssjefen vitjar Latvia. 12 APRIL 2013 OSCARSBORG: Både søre og nordre Kaholmen vert brukte under Moses-stafetten. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD Moses-stafetten Kommandanten innbyr til Moses-stafett på Oscarsborg festning 1. mai. Nærast ein open dag med masse aktivitetar. I 25 år var det ingen stafett. Men så bestemte kommandant Stein Erik Kirknes seg i fjor for å få i gang arrangementet igjen. Og det kom over 2000 menneske. 1. mai i år reknar han med endå fleire, og både kommunen og Forsvarsbygg støttar Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) i gjennomføringa. Vi skal ha både barne- og vaksenstafett og marsj for dei som heller vil gå. Heile dagen blir det aktivitetar. Vi startar med kransenedlegging på statuen over oberst Birger Eriksen og litt seinare salutt. Ut over dagen blir det også minikonsert, korsong, fallskjermhopping og hundeoppvisning; det blir felles oppvarming før start og premieutdeling til slutt, påpeiker Kirknes. NB: Militær klasse. Den kortaste etappen er på 350 meter, medan den lengste er på 975. Det er eigen militær klasse. Og det skal bli plass nok på dei to holmane Oscarsborg festning ligg på med gratis ferje, fastslår kommandanten, som saman med den kommunale kultursjefen leiar arrangementet. Helse. Moses-stafetten er eit sivil-militært tiltak med fleire aktørar og profilering av sivile og militære organisasjonar frå Frelsesarmeen via Lotteforbundet til militære veteranar sin motorsykkelklubb, Kystvakta med opent skip, Soldataksjonen 2013, Marinemusikken og Oscarsborg garnisonscompagnie. Over 20 sivile og eit dusin militære organisasjonar stiller opp. Folkehelseperspektivet skal vere det overordna prinsippet for dagen. Namnet Moses kjem frå det eine kanonløpet som låg på havets botn og seinare vart heva. Moses betyr noko som stig opp av vatnet. Moseskanonen blei mellom anna brukt til å søkkje «Blücher» i april TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Første veka i mai legg Forsvarets sanitet fram rapport om Forsvarets helsetilstand. Er Forsvaret bedre ute enn hjemme? Onsdag 4. april overleverte jeg Forsvarets årsrapport (FÅR) for 2012 til Forsvarsministeren. Dette er en åpen rapport der hensikten er å rapportere tilbake til befolkningen hvordan Forsvaret har løst de oppgaver vi er pålagt av Stortinget og regjeringen. Rapporten legges derfor frem i et åpent pressemøte og gjøres tilgjengelig på forsvaret.no. Rapporten utgjør sammen med den årlige innbyggerundersøkelsen et viktig element i den dialogen Forsvaret har med det norske folk. Gjennom FÅR forteller vi befolkningen hva vi har oppnådd, og gjennom innbyggerundersøkelsen får vi tilbakemeldingen fra folket om hvordan de ser på Forsvaret. En av tilbakemeldingene jeg har merket meg, er at folk i stor grad har et svært godt inntrykk av innsatsen til den norske soldat. Særlig har folk et godt inntrykk av innsatsen den norske soldat gjør i internasjonale operasjoner. Faktisk viser undersøkelsen at befolkningen oppfatter at innsatsen i internasjonale operasjoner er bedre enn i hjemlige operasjoner. Det er mange mulige forklaringer på dette, men en av de viktigste årsakene tror jeg er at vi ikke er flinke nok til å fortelle folk om den innsatsen Forsvaret gjør gjennom daglige operasjoner og beredskap hjemme i Norge. Det har derfor vært viktig å fremheve i Forsvarets årsrapport hvordan Forsvaret daglig skaper sikkerhet for Norge og trygghet for befolkningen gjennom sin nasjonale innsats. I FÅR kommer det blant annet frem at Kystvakten i 2012 har over 3500 patruljedøgn noe som blant annet resulterte i 1700 fiskeriinspeksjoner. Dette er en viktig innsats for norske fiskeriinteresser og for den generelle beredskap en tilstedeværende kystvakt innebærer. Våre F-16 som står på døgnkontinuerlig QRA beredskap gjennomførte i fjor 41 «scrambles» eller utrykninger der totalt 71 fly ble identifisert. Dette er et viktig bidrag til norsk suverenitetshevdelse i vårt luftrom. Forsvarets redningsskvadron 330 er hyppig omtalt for sin aldrende flåte med Sea King helikop - tre. Ser en bak fasaden, er det mer interessant at de i 2012 produserte nesten 4300 flytimer og fløy over 1400 ambulanse og søk- og redningsoppdrag. Fly - time tallet er det høyeste på ti år og helikopteret har hatt en rekordhøy operativ tilgjengelighet på over 98 prosent. Dette sier noe om den ekstraordinære innsatsen til personellet som betjener Sea King. På norsk jord er vi vant til at grensevakten i nord døgnkontinuerlig overvåker og patruljerer den norsk-russiske grensen og at Hans Majestet Kongens Garde holder vakt ved og sikrer de kongelige residensene. Dette er viktige samfunnsoppgaver. Mindre kjent er det kanskje at Forsvarets eksplosivryddere i 2012 løste 359 oppdrag der de ryddet eksplosiver rundt i det ganske land. Dette er åpenbart en innsats som er av meget stor verdi for Norge. Jeg kunne fortsatt med medisinsk evakuering og Etterretningstjenestens innsats tilknyttet In Amenassituasjonen, helikopterberedskap med Bell-412, Heimevernets innsats i kriser og katastrofer, spesialstyrkenes innsats og beredskap og så videre. Poenget er at den nasjonale innsatsen er bred, omfattende og av svært stor samfunnsverdi. Videre at den gjøres med en høy grad av profesjonalitet. Slik sett er det ikke noen forskjell på den internasjonale og nasjonale innsatsen til Forsvaret. Begge er av stor verdi for samfunnet og gjennomføres på en svært profesjonell og god måte. Vi har vært flinke til å fortelle historien om vår internasjonale innsats og gjennom Forsvarets årsrapport forteller vi også historiene om den nasjonale innsatsen. FÅR gir et viktig bidrag med sin statistikk og oversikter, men de beste historiene om den nasjonale innsatsen kommer fra Forsvarets ansatte som daglig gjør den viktige innsatsen for å skape sikkerhet for Norge og trygghet for befolkningen. Harald Sunde, forsvarssjef «Særlig har folk et godt inntrykk av innsatsen den norske soldat gjør i internasjonale operasjoner» APRIL

9 ENGASJERT. Løytnant Tonje Nordengen i Panserbataljonen delte sine erfaringer og meninger under lanseringen av boka «Militære kvinner Forsvarets akilleshæl?». Administrerende direktør ved FFI John-Mikal Størdal (t.v.) og sjef Luftkrigsskolen Ole Asbjørn Fauske (t.h.). akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang redaktør i politiskanalyse.no: Aslak Bonde. Forsvaret hadde tjent på at det ble snakket mer ærlig om hva krig og forsvar handler om. Mer ærlig tale Takk og pris for at det er blitt offentlig debatt om Libyakrigen. I et demokratisk samfunn bør det ikke være mulig å drepe mennesker i et annet land, uten at handlingene blir diskutert både av folk flest og av det politiske lederskapet. Det dumme med vinterens Libya-debatt er imidlertid at den er historieløs, og at det fremstilles som en nyhet at norske F-16-fly var effektive drapsmaskiner, og at de bidro til et regimeskifte i Libya. Prosentjakten Rett person i rett stilling er viktigere enn prosentandelen kvinner i Forsvaret. Det mener troppssjef Tonje Nordengen i panser bataljonen. Hun synes søkelyset på prosentandel kvinner i Forsvaret har vært ødeleggende. Målsettingen om 20 prosent kvinner innen 2020 er ikke realistisk, sa løytnanten da lanser - ingen av boka «Militære kvinner Forsvarets akilleshæl?» fant sted i Oslo. Nordengen deltok også i paneldebatt sammen med redaktør og oberstløytnant Frank Brundtland Steder, sjef for Forsvarets høyskole kontreadmiral Loiuse Dedichen og sjef ved Luftkrigsskolen oberst Ole Asbjørn Fauske. Formålet med boka er blant annet å finne ut hvorfor kvinneandelen i Forsvaret fortsatt er så lav, i tillegg til å presentere ulike tiltak som bør kunne heve den, forklarer Brundtland Steder. Han er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Boka er basert på prosjektet «Forskning på årskull» ved FFI. Ser til Danmark. Nordengen belyser tematikken fra sitt ståsted. I stedet for at kvinner har blitt en naturlig del av det norske forsvaret, får kvinner til tider et kunstig fokus, sier hun. Vi ønsker ikke lavere fysiske krav fordi vi er kvinner. De fleste jeg har snakket med fra både hær, sjø og luft, har vært enige i dette. Kompetanse, utdanning og interesser bør ligge til grunn for hvilken stilling man får. Da er det større sjanse for at man vil trives og bli værende, utdyper Nordengen. Forsvaret burde heller gjøre som det danske, mener hun: å differensiere de fysiske kravene etter type stilling i stedet for kjønn. Slik vil alle føle at de er der på samme grunnlag, og at kvinnene har nøyaktig de samme forutsetningene som mennene, tror hun. Nordengen har tidligere vært i landsstyret i Kadettforum og Befalselevenes samarbeidsorgan. Press. På den ene siden er jeg ganske lei av hele diskusjonen om kvinner i Forsvaret. Samtidig innser jeg at den er viktig for meg og min fremtid i Forsvaret. Derfor er det positivt at det forskes på temaet, mener Nordengen. Den store oppmerksomheten rundt kjønn har likevel vært belastende for kvinnene i organisasjonen, tror hun. Veldig mange jenter på lavere nivå opplever et stort press for å vise at de ikke er kvotert inn og føler dermed at de må bevise at de er gode nok. Det er godt mulig at presset er selvpålagt, men det spiller egentlig ingen rolle. Poenget er at det er der, og Kvinner i Forsvaret Ifølge stortingsmelding nr. 36 skal det være 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen Det er i dag cirka 9 prosent kvinner blant befal og vervede. at det må bort. Mange kvinner slutter i Forsvaret som følge av nettopp mistrivsel og press, sier løytnant Nordengen. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Militære kvinner Forsvarets akilleshæl? Redaktør Frank Brundtland Steder Har bidrag fra Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt, Krigsskolen, Steria, Østlandsforskning og Vernepliktsverket. Årsaken er kanskje at myndighetene ikke ga offentligheten et fullstendig bilde da krigen pågikk. Man snakket ikke om all den lidelsen krigføring nødvendigvis fører med seg, og det ble nektet for at det åpenbart mest sannsynlige resultat av krigen var Gaddafis død eller flukt. Begrunnelsene for kommunikasjonen den gangen var greie, men man la samtidig et fundament for at mediene nå kan «avsløre» både den ene og den andre selvfølgeligheten. Slik er det ofte med Forsvaret. Man skjønnmaler eller toner ned noe som i neste omgang gir grunnlag for svartmaling og overdrivelser. I Afghanistan var det for noen år siden ikke måte på hvor positivt vårt bidrag var i nasjonsbyggingen, og vårt samarbeid med lokalbefolkningen ble fremstilt som uproblematisk. Nå er historien at alle de lokale som hjalp nordmennene, risi - kerer å bli drept, og at vår innsats for å bygge sivilsamfunn var forgjeves. Kampflysaken er også et eksempel på at man hadde stått seg bedre på å si ting som de er fra første stund. Rett før påske kom det en ny rapport som viste at både det ene og det andre er galt med Lockheed Martins F-35. Det har på langt nær alle de kvalitetene som salgsagentene har lovet. Tenk så annerledes det hadde vært om man hadde sagt rett ut at det var en utviklingskontrakt Norge hadde underskrevet. Vi har ikke kjøpt et fly med de og de egenskapene, vi kjøper oss inn i et våpenutviklingsprosjekt der målet er å få et fly som er overlegent alle andre. Det blir dyrt. Vi kunne fått mer fly for pengene ved å kjøpe hyllevare, men fordelen er at våre flyvere i en kampsituasjon 20 år fra nå vil kunne vinne. Det er kanskje ikke så viktig dersom flyverne våre kjemper en krig vi ikke forstår i et land langt vekk, men det kan jo hende det er vårt territorium de skal forsvare. Får velgerne hjelp av politikerne til å forestille seg et slikt scenario, er de nok villige til å betale litt ekstra for å få det aller beste. «Man skjønnmaler eller toner ned som gir grunnlag for svartmaling og overdrivelser» 14 APRIL 2013 APRIL

10 Etter å ha sett «Pearl Harbour» er det å komme inn i Luftforsvaret nr. 1 på listen over gjøremål i livet. Sesjonsplikten har ikke fungert slik den skulle. Kvinneandelen i Forsvaret må nå nye høyder. Dama i kassa spurte når jeg blir statsminister... Jeg svarte at jeg er i Forsvaret og der driver man ikke med kontorarbeid. Følge oss @SYNNEEILERTSEN klipp tre kjappe Behovet for kvinner 13 tal jernbanevogner vert no tilrådd kjøpte frå Tyskland for transport av Leopard II. I dag finst det ikkje jernbanevogner i Noreg som kan følgje regulære godstog med dei tyngste stridsvognene i Forsvaret. Noreg har leigd tyske jernbanevogner ved eit par tidlegare øvingar, men Flo transport ynskjer no å kjøpe nokre brukte jernbanevogner. Prisen vil komme på rundt 1 million kroner for alle 13, men dette vil jamvel bety innsparingar ved transport til øvingar. Forsvaret bruke i fjor over 5 millioner kroner på å frakte tyngre stridskøyretøy mellom sør og nord. Når forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen påpeker at Forsvaret har som mål å ha en kvinneandel på 20 prosent innen 2020, er det vanskelig å se hvorfor Arbeiderpartiet mener man bør avvente likestilt verneplikt. Hamar Arbeiderblad på lederplass Krigsvilje Terror skaper stor krigsvilje blant nordmenn, melder Klassekampen. En meningsmåling viser at halvparten av alle nordmenn vil sende norske soldater til Nord-Afrika for å krige. Det er muligens den andre halvparten de vil sende. Minileder i Dagbladet Sverige Jeg synes det er bra at vi har fått økt søkelys på sikkerhetspolitikken. Under lang tid har man sett ned på den, kikket på forsvaret og sagt at det er uviktig og at vi skal skjære ned. Sveriges utenriksminister Carl Bildt til Expressen Krisen Kriserammede europeiske land kutter kraftig i forsvarsutgiftene. Heller ikke rike Norge innfrir målsettingen i NATO. Verdens Gang Krysser fingrene Kim Jong-un kan skyte fra hofta hvis han føler seg presset opp i et hjørne. I så tilfelle kan man bare håpe at arsenalet hans hovedsakelig består av verbale tomhylser. Vi krysser fingrene for det. Nye Troms på lederplass kroner ekstra per dag. Det blir påskjøninga i eit halvt år for soldatane som deltek i 18- månadersprosjektet på Garnisonen i Sør- Varanger. Dei får også kroner i ekstra dimisjonsgodtgjersle og stønad til vidareutdanning på nett eller via Fokus. Personellavdelinga i Forsvarsstaben har no godkjent insentiva for seks månaders friviljug ekstra teneste i Sør-Varanger. I juli 2013 og januar 2014 tas 30 nye rekruttar inn til 18 månaders teneste. tonn asfalt skal etter 1. juli leggjast ut på Andenes flyplass. Både sjølve rullebanen, taksebanar og oppstillingsplassar til saman 140 mål flate skal få ny asfalt oppå det støype betongunderlaget. I dag dukkar det ofte opp lause steinar og «paddehattar» i den 40 år gamle asfalten, som rett nok er fornya heile fem gonger sidan 70-talet. Også betongfundamenta skal stabiliserast før ny asfalt vert lagd på, ifølgje Forsvarsbygg. Arbeida skal vere ferdige neste haust og skal ikkje hindre trafikken på flyplassen i vesentleg grad. Reklame Der Spiegel, Daily Mail og The Sun la mandag ut store bildeserier fra Porsanger. Det gjorde også flere andre store medier. Lokalt tror flere reklamen kan være gull verdt. Ságat, om militærøvelser som reklame Vassdalen Hvis denne filmen kan bidra til at andre får bedre oppfølging av Forsvaret enn det vi fikk, er det verdt det. Stein Gunnar Frostrud til Verdens Gang om NRK 2-dokumentaren «Den siste marsjen» Kasus Det var mange flere kasus på kurset enn i det russiske språket. Aud Kinsarvik Gravås, adsvokat til Dagens Næringsliv Afghanistan Afghanarane er nøydde til å finne fram til ei eiga politisk løysing etter at dei utanlandske styrkane i ISAF vert trekte tilbake frå landet til neste år. Det veit vi vil vere uhyre krevjande. Taliban er ikkje den einaste opprørsgruppa i landet. Som i alle omfattande og kompliserte prosessar vert det sendt opp prøveballongar og lagt fram forslag som det aldri vil bli noko av. Aftenposten på leiarplass Bra for omsetningen Vi merker fort om de i Forsvaret har fått lønn eller at det serveres fisk i leiren. Jonny Johansen, driver av Jonnys Bistro i Heggelia, til Nye Troms Navn: Ann-Kristin Olsen (68) Stilling: Fylkesmann og leiar av Forsterkingsutvalet Aktuell: Har levert utgreiing om forsterkingsetatane. Ei tydelegare HV-rolle Arbeidet til utvalet er eit resultat av 22. juli-terroren? Det er eit ledd i oppfølginga av dette, men går ikkje spesifikt berre på terror. Det dreier seg heller om betre utnytting av nasjonale ressursar. Grunnberedskapen ligg der, temaet har vore korleis vi kan bruke dei tre forsterkingsetatane HV, Politireserven og Sivilforsvaret på ein betre måte. Foreslår utvalet store endringar for Heimevernet sin del? Vi foreslår ei meir tydeleg samfunns - tryggingsrolle for HV. Vi tilrår å bruke HV i større grad til vakt og sikring for politiet. Dei skal førebu planverk og øve meir saman. Dei får ei større rolle når grunnberedskapen er uttømt. Enn dei to andre etatane? Der går vi for større endringar, både for dei 8000 i Sivilforsvaret (pluss krigsreserven) og 800 i Politireserven. Dei fortener ros for innsatsen sin, men samfunnet har endra seg og stiller nye krav. Vi ser jo at Forsvaret har vist evne til å tilpasse seg ei ny tid. No er det opp til regjeringa å ta saka vidare, kanskje blir det ei stortingsmelding. Alle forslaga våre er samrøystes. TORBJØRN LØVLAND FOTO: PRIVAT 16 APRIL 2013 APRIL

11 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Frå massakren i Bijeljina Våren 1992 byrja dei første massakrane av sivile under krigen i Bosnia. Ron Haviv hadde allereie under krigen i Kroatia blitt kjend med Zeljko Raznatovic alias «Arkan» og hans paramilitære gruppe også kalla «tigrane». Arkan inviterte Haviv til å fotografere aksjonar mot bosniske muslimar nordaust i Bosnia Hercegovina. I eit intervju fortel Haviv om sine traumatiske opplevingar: «Først trekte dei ein mann og ei kvinne ut av eit hus, mannen blei skoten beinveges, så avretta dei ein mann og ei kvinne frå same plassen. Det var heile tida mykje kommandering og skriking frå «tigrane». Dei skreik mot offera, og dei skreik at eg ikkje skulle fotografere. Arkans paramilitære styrkar hadde ein fange i moskeen i byen, eg blei fortald at han var ein muslimsk fundamentalist frå Kosovo. Dei tok denne mannen med til eit mellombels hovudkvarter. I det eg skulle til å ta bilete av han, skauv dei han ned på bakken. Han reiste seg, heldt hendene opp og såg på meg som ein person som kunne hjelpe han, noko eg ikkje hadde nokon sjanse til. Han blei tatt med opp i tredje etasje der «tigrane» hadde etablert hovudkvarteret sitt. Plutseleg høyrde eg eit brak, og mannen kom siglande gjennom lufta. Utruleg nok overlevde han fallet, berre for først å bli kasta vatn på for å illudere ei dåpshandling, og så vidare bli slått og sparka.» Arkan ønskte i etterkant å få framkalla alt materiale for å kunne sensurere bileta. Haviv sette da i gang ein diskusjon om dei elendige fotolaboratoria i området og peikte på at bileta i verste fall kunne gå tapt. I forvirringa som følgde, tømte Haviv kamera sine for film og gav dei til Arkan. Det aller meste av filmane var likevel godt gøymde, og bilete av avrettingane til «tigrane» gjekk verda over. Arkan blei rasande og utferda ein dødsdom over Haviv. Etter fotograferinga oppsøkte Haviv det lokale sjukehuset og andre stader i Bijeljina for å leite etter kosovoalbanaren. Han var ikkje å finne nokon stad. Fotografen: Ron Haviv Haviv bur og arbeider i New York. Han fekk utdanninga si i journalistikk ved New York University. Heilt sidan han var 23 år gamal, har han reist verda rundt i konfliktområde. Den første dokumentasjonen hans av grov urett var i Panama da general Manuel Noriega ikkje godtok val nederlaget i 1988 og sende bandittar ut for å ta livet av valvinnarane. Havivs dokumentasjon gjekk verda over. Slutten på den kalde krigen og oppløysinga av statar i Europa blei byrjinga på fotoreportasjar frå Balkan over ein tiårsperiode. Han har eit stort sosialt engasjement og har dokumentert for Legar utan grenser, Raudekrossen og Unicef. Forutan å ha forfatta bøkene «Blod og honning» frå Balkan, «På vei til Kabul» frå Afghanistan og «12 januar 2010» frå Haiti, har Haviv halde talrike foredrag og er representert i kunstmuseum og galleri verda rundt. Han var med på å stifte biletbyrået VII i Kjelder wikipedia, United States Holocaust Memorial museum, Ron Haviv. 18 APRIL 2013 APRIL

12 aktuelt SNART SLUTT: Neste år står troppssjef Tom Erik Jakobsen (i midten) uten jobb. Han vil ikke være med til Ørland. FOTO CHRISTIAN NØRSTEBØ Ser på befalsordningene på nytt Både avdelingsbefalsordningen og yrkesbefalsordningen skal gås grundig gjennom. Et alternativ kan bli å tilsette avdelingsbefal som spesialister. På den måten kan de bli værende i Forsvaret også etter at de har fylt 35. Det kan også bli aktuelt å beholde enkelte yrkesbefal etter at de har passert 60. Det kom frem i kompetansemeldingen som forsvarsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen la frem for Stortinget i begynnelsen av mars. Hun beskrev behovet for spisskompetanse som stort. Forsvaret trenger spesielt ingeniører og faglig ekspertise. I tillegg er man opptatt av å beholde militære spesialister og få mest mulig ut av vervede. Derfor vil det nå bli gjennomført både en befalsutredning og en utdanningsutredning. Yrkes- og avdelingsbefal Yrkesbefal: Fast tilsatte i Forsvaret går av med pensjon ved fylte 60 år (eventuelt 57). Avdelingsbefal: Midlertidig tilsatte går på kontrakt til fylte 35 år (i noen tilfeller 38). Kilde: Lovdata.no og BFO Karriereskifteprogrammet Målgrupper: yrkesoffiserer og avdelingsbefal som nærmer seg aldersgrensen, sivile som blir overtallige på grunn av omstilling og vervete soldater. Består av tre grunnpilarer: jobbsøkerkurs, tilbud om individuell veiledning og temadager. Kursendring Når karrieren skifter retning, kan et karriereskifteprogram være en smart investering. Mange ansatte i Forsvaret må slutte som følge av omorganiseringer eller fordi de når en viss alder. Forsvarets karriereskifteprogram hjelper dem på veien. Tom Erik Jakobsen (35) jobber som troppssjef på Rygge flystasjon. Som avdelingsbefal har Jakobsen i utgangspunktet kontrakt i to år til, til han fyller 37, men fra august 2014 blir arbeidsplassen hans overflødig. Det er veldig synd at Rygge skal legges ned. Jeg har drømmejobben og skulle gjerne fortsatt. Det har vært mye fram og tilbake, noe som har vært frustrerende, forteller løytnanten. Neste år blir stillingen hans flyttet til Ørland hovedflystasjon, men det er ikke aktuelt for Jakobsen å følge med. Jeg er ikke bekymret for jobb, det er mange muligheter sivilt. Men siden jeg har to små barn kan jeg ikke jobbe hvor som helst, forklarer han. Lokal arbeidsgiver gjør det de kan, men informasjonen fra personelavdelingen i Forsvaret har vært mangelfull. De har jeg ikke hørt noe fra. Jeg vet for eksempel ikke om jeg vil bli tilbudt en annen jobb i nærheten av Rygge fram til jeg fyller 37, forteller han. Håpløst. Om avdelingsbefalsordningen mener han følgende: Forsvaret bruker de beste årene dine og kaster deg deretter ut. Det burde legges til rette for at man kan ha en militær karriere på et lavere nivå resten av yrkeslivet, sier han. Mye kunn skap og erfaring er opparbeidet gjennom årene og, Jakobsen synes det er rart Forsvaret ikke vil beholde den. Drømmejobb. Noen vil bli værende, andre ønsker seg ut av Forsvaret. Vi ønsker en god dialog med det øvrige samfunnet. De som slutter, er hjertelig velkomne tilbake hvis de har etterspurt kompetanse, sier Jannicke Monsen (bildet) i personellavdelingen i Forsvaret. Hvorfor må avdelingsbefal slutte når de fyller 35? Forsvaret har behov for operativt personell som er på toppnivå fysisk. I følge Forsvarspersonellloven er det anledning til å gi avdelingsbefal tilsetting til 35 år og midlertidig tilsetting til kontraktsbefal. Aldersgrensen ble i sin også satt med tanke på at det vil være enklere å søke ny karriere på dette tidspunktet, forklarer Monsen. Gjennom et program i regi av Forsvarets personelltjenester (FPT) får Jakobsen hjelp til å finne nye karriere muligheter. Jeg har lært veldig mye om meg selv. Det gjør det lettere å finne ut hvilke hvilke yrker jeg vil trives i, tror Jakobsen. Formålet med kurset er å ivareta Forsvarets arbeidsgiveransvar i hele livsløpet til arbeidstakeren, ifølge kursleder og major Hans-Ivar Pedersen i Forsvarets personelltjenester. Først og fremst er det ønskelig at ansatte som nærmer seg utløp av kontraktstid skal finne ut hva de har mest lyst til, i eller utenfor Forsvaret. Vi skaffer ikke deltakerne jobb, men gjør dem bevisste på hva de er gode på og motiveres av. I etterkant av kurset veileder vi dem i jobbsøkerprosessen. Noen blir rekruttert til andre stillinger i Forsvaret, mens andre må være i stand til å konkurrere om jobbene i det private markedet, forklarer han. Programmet blir arrangert jevnlig der det er behov for det, og søknadsinformasjon legges ut på intranett. Det er viktig å forberede seg i god tid før man må slutte, ifølge kursleder Pedersen. Vil jobbe. Nettopp det gjør oberst Roar Laugerud (bildet). Han er 57 år gammel og jobber som prosjektoffiser i Hærstaben. Etter 37 års tjeneste i Hæren kunne han ha gått av med pensjon allerede nå, men det har han ingen planer om. Jeg er overhodet ikke klar for noen pensjonist - tilværelse. Jeg elsker å jobbe! Men om tre år er jeg nødt til å slutte. Ved å starte prosessen allerede nå blir det lettere å få jobb i det sivile, forklarer han. Ønsket er en jobb der han får med mennesker å gjøre. Det må være noe lystbetont, noe jeg virkelig kan glede meg til. Det at jeg får pensjon fra Forsvar - et i tillegg er luksus og gir økt trygghet, mener han. Avdelingsbefal med kompetanse som kan nyttes etter fylte 35, ønsker Forsvaret å ha med videre, ifølge rådgiver Monsen i Forsvarsstaben. Det er Forsvarets kompetansebehov som avgjør om det kan være interessant med tilbud om yrkestilsetning for avdelingsbefal, forteller rådgiver Monsen. Eget ansvar. Ordningen med karriereskifteprogrammet er relativt ny. I 2012 ble programmet etablert etter at piloten var evaluert med gode skussmål. Avdelingsbefal har rett til oppfølging senest to år før kontrakten går ut, forteller Monsen. Vi vil ta vare på de ansatte også i avviklingsfasen. Det lureste er likevel å begynne enda tidligere slik at man har god tid til å sette i gang eventuelle prosesser, forklarer hun. MARTE BOYE HAAKONSEN mba@fofo.no 20 APRIL 2013 APRIL

13 aktuelt REKRUTTERT: Fredrik Fjeld gikk sisteåret på bachelorlinja i informasjonssikkerhet på Høgskolen i Oslo og Akershus da han ble headhuntet til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. CYBERVAKTEN Hver dag er Norge under dataangrep. De som prøver seg, må forbi Fredrik Fjeld. 22 APRIL 2013 APRIL

14 LAV PULS: I forrige uke var pulsbarometeret på to, sier operativ koordinator Petter Bjørklund. Nå er det på en. Barometeret lyser grønt helt bortest på veggen. Noen angrep går over flere måneder og består av en rekke hendelser. Eller slag. FREDRIK FJELD, avdelingsingeniørn På skjermen popper en svær matrise opp. Tallene står to og to. 26 år gamle Fredrik Fjeld skummer innholdet, som om det var en tekst. Så taster han noen kommandoer og en ny matrise dekker skjermen helt lik den forrige, men med nye tall. Jeg leter etter mønster, sier han. En maskin er angrepet. Den tilhører en større norsk høyteknologisk bedrift. Maskinen er «kompromittert», sier Fjeld. Nå prøver fienden å spre skadevaren, resten av bedriften skal også «infiseres». Samtidig jobber avdelingsingeniør Fjeld og NorCERT cybersenteret til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på spreng for å avsløre hvordan de som står bak, opererer. Ser du de tallene? Fjeld peker på en tallkombinasjon. Matrisene er tallkodene i internettadressen som skade - varen sendes med. De går igjen litt for mange ganger. Jeg tror det skal stå noe annet der. Hver dag. Det spres stadig mer virus på norske nettsider, skriver cybersenteret i sin siste kvartalsrapport. Vesentlig flere norske datamaskiner er under kontroll av kriminelle, og de alvorligste hendelsene dreier seg om forsøk på eller mistanke om spionasje. Særlig utsatt er sektorene forsvar, olje og gass, energi, myndigheter og høyteknologisk industri. Trusselbildet vokser raskere enn vi rekker å iverksette tiltak, sa NSM-sjef Kjetil Nilsen da det nye nasjonale cybersenteret på Brynseng i Oslo ble åpnet i fjor sommer. Senteret er tverrsektorielt. Derfor sto både daværende forsvarsminister Espen Barth Eide og justisminister Grete Faremo for åpningen. Vi er under angrep hver eneste dag, sa Eide. Den største utfordringen er å få folk til å forstå hvor alvorlig dette er. Det samme sa etterretningssjef Kjell Grand - hagen da han la frem Etterretningstjenestens åpne vurdering i begynnelsen av mars. Cybertrusselen var en av to utfordringer som ble spesielt vektlagt. Den andre var internasjonal terrorisme. Hovedutfordringen er spionasje, sa Grandhagen (bildet) til Forsvarets forum. Men cybertrusler kan også ramme nasjoner. Ta for eksempel sabotasje av kraftforsyninger eller en militær kommandokontroll, da kan du hindre myndig - heter å kommunisere i en krisesituasjon. Cyber - angrep rammer det man i stor grad ikke ser, sa generalløytnanten. Og mange er i ferd med å bli gode på cyber- space, ifølge etterretningssjefen. Russland og Kina satser stort. I februar beskyldte USA Kina for å stå bak en rekke dataangrep. I tillegg har Al- Qaida for lengst lansert begrepet cyber-jihad. Det har blitt sagt at vår neste 22. juli kan komme i det digitale rom. Det ser jeg ikke bort fra, sa Grandhagen. Listen over potensielle angripere er lang: statlige etterretnings- og sikkerhetstjenester, tradisjonelle militære motstandere, globale næringsbedrifter, terrorist- og ekstremistgrupper og organiserte hackergrupper. Flere stater utvikler avanserte skadevarer som har et spisset mål om å ødelegge infrastruktur, forstyrre viktige samfunnsaktiviteter eller påvirke beslutnings- og informasjonsprosesser, skriver Etterretningstjenesten i sin vurdering. Estisk varsel. I 2007 stoppet store deler av Estland opp. Parlamentet, departementer, sentrale banker, aviser og TV-kanaler ble angrepet over en periode på tre uker. Ingen nyhetskanaler fungerte, nettbanker var nede. Offentlig informasjon uteble. Det var et såkalt tjenestenektangrep. Tusenvis av «infiserte» maskiner forsøkte å få tilgang til en nettside samtidig. Det førte til at nettsiden krasjet. Så gikk maskinene løs på en ny side. Hvem sto bak? De aller fleste peker på Russland. Vi er ikke så opptatt av hvem som angriper, sier Fredrik Fjeld. Vi ser jo visse trekk, det er klart. Men vi vet også hvor lett det er å kjøre et dataangrep gjennom et annet land enn de selv er i. Da er vi mer interessert i hvilke verktøy de bruker og hva de angriper. I operasjonssenteret på Brynseng viser en skjerm på en sidevegg hvor dataangrep utføres, blant topp fem er Kina og Russland. Det er bare de som er på besøk, som er opptatt av den skjermen. Vi bruker den ikke, sier Fjeld. Han jobber dagvakt fra åtte til fire. Cybersenteret stenger klokka ti, men på sikt skal det bemannes hele døgnet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er del av de hemmelige tjenestene, og de færreste som kjører forbi på vei gjennom Oslo, for senteret ligger langs E6 vet at i den hvite lavblokka sitter noen av de skarpeste datahjernene i landet. At de er der, er ikke hemmelig. Det er hva de jobber med, som skjermes. Derfor er de også vanskelige å få tilgang til. Det tok fem måneder fra Forsvarets Forum sendte den første forespørselen til vi fikk lov til å være en dag i det aller hemmeligste: operasjonsrommet. Betingelsene er klare: Vi navngir ingen kunder og intervjuer bare Fredrik Fjeld. Jeg tenker sjelden på at jeg jobber i en 24 APRIL 2013 APRIL

15 aktuelt cyber NorCERT Norges nasjonale senter som koordinerer hendelseshåndtering i forbindelse med alvorlige dataangrep. NorCERT ivaretas av operativ avdeling i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Står for Norwegian Computer Emergency Response Team. Er underlagt både Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Holder til på Brynseng i Oslo. Før de nye lokalene ble åpnet, var cybersenteret på Akershus festning. Består av varslingssystem for digital infrastruktur, seksjon for analyse og operasjonssenter. Håndterer alvorlige dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon. I tillegg driftes og organiseres et nasjonalt sensornettverk. Kjente dataangrep «Radar hack 2» (2007) Målrettet aksjon som satte Syrias luftforsvar og radar - systemer ut av spill. Dypt inne i Syrias luftrom greide israelske jagerfly å bombe en militærinstallasjon som antas å ha hatt en rolle i et samarbeids prosjekt om atomteknologi mellom Syria og Nord-Korea. Angrepet på Estland (2007) Fikk nær all nettbasert informasjon i Estland til å stoppe opp. Parlamentet, departementene, sentrale banker, aviser og tv-kanaler ble rammet. «Centcom»-angrepet (2008) En dataorm penetrerte systemene til US Military Central Command. Oppryddingen tok 14 måneder, Russland er hovedmistenkt. Tilsynelatende ubrukte minnepinner ble plassert i et vaskerom, noen lot seg friste. Georgia-angrepet (2008) Georgiske informasjonskanaler ble hindret i omtrent ei uke, mens russiske troppeforflytninger var på sitt mest sårbare. «GhostNet» (2009) Spionprogramvare koordinert fra kinesiske servere samlet informasjon fra interne offentlige datasystemer i hele 103 land. Ambassader, utenriksdepartement og andre offentlige etater ble rammet. OPERASJONSROMMET: Tre operatører er på vakt, Fredrik Fjeld sitter foran. Han leter etter feil i tallmatriser. hemmelig tjeneste, men det er fint å føle at jeg gjør en innsats for landet mitt, sier han. Og for å si det sånn: Jeg skriver ikke om jobben min på Facebook. I dag er han en av tre operatører på jobb. Det er plass til seks. Foran seg har Fjeld tre skjermer, men løfter han blikket, ser han rett på en skjermvegg. Der står dialogen operatørene har med samarbeidspartnere og en oversikt over sensorene som cybersenteret bruker. Det lyser rødt ved et departement. Sikkert en server som er nede, sier Fjeld og ringer for å sjekke. Han har rett, den skal snart være oppe igjen. Til høyre på skjermveggen henger et pulsbarometer fra en til fem. I dag er pulsen på en. For ei uke siden sto den på to. Jeg har jobbet her i to år. Jeg har aldri opplevd at den har vært på mer enn tre. 26 APRIL 2013 Ping og pong. I 2012 registrerte NorCERT mer enn 8000 saker. 46 ble definert som svært alvorlige. Det var mer enn dobbelt så mange som i Noen angrep går over flere måneder og består av en rekke hendelser. Eller slag, sier Fredrik Fjeld. Jeg kaller det slag. Ping. På chattekanalen kommer en melding fra et norsk departement. Pong, svarer Fjeld. Ping og pong er hacker-terminologi. Fjeld chatter med kunden. Mulig varsel om «spear phishing», sier han. Det viser seg at brannmuren til departementet har stanset et dataangrep som er sendt som vedlegg. Jeg spør om de kan sende vedlegget. Hva er «spear phishing»? Et e-post-angrep. Mottakeren oppfordres til å trykke på et dokument, det kan være en wordeller PDF-fil. Så lastes et program opp i bakgrunnen. Som regel går det så fort at du ikke får med deg at det skjer en gang. «Spear phishing» er ganske vanlig. Er det andre type dataangrep som går igjen? Ja, vannhullangrep. Uttrykket er hentet fra Afrika. Byttet lokkes til et vannhull, så blir det angrepet. Slik fungerer det i cyberspace også. Du går til et populært nettsted som den som står bak vet at du sannsynligvis vil besøke Hva er egentlig et dataangrep? Et ondsinnet forsøk på å tilegne seg informasjon fra andre. Må det være ondsinnet? Det kommer an på hvilken side du vil være på. TIL PYNT: Øverst, landene som «angriper» mest. Nederst, en gradert faksmaskin. Den største utfordringen er å få folk til å forstå hvor alvorlig dette er. Hva er en trojaner? Noe som utgir seg for å være noe annet enn det er. Og hva er en dataorm? Et virus som sprer seg selv. Løste koden. Fredrik Fjeld får en ny sak. En større norsk mediebedrift har oppdaget at en annonse de har publisert, inneholder skadevare. Fjeld chatter med bedriften. Typisk vannhullangrep, sier han. Så går han tilbake til den «kompromitterte» maskinen i den høyteknologiske bedriften. Hvem som angriper, tenker han ikke på, sier han. Nå åpner han et dekrypteringsprogram og legger inn de to sifrene som gikk igjen så mange ganger. Enkeltord popper opp i nettadressen. Dette var nesten litt for enkelt. Jeg ESPEN BARTH EIDE, utenriksminister trodde de skulle skjule seg bedre! Nå skal Fredrik Fjeld lage en regel slik at lignende angrep stanses i fremtiden. Det er dette som gjør jobben min så spennende, sier han. Plutselig løser vi koden og skjønner hvordan fienden arbeider. Da blir det også lettere å forsvare seg. Les om cybersatsingen til Forsvaret på neste side: Slik rekrutteres Forsvarets cyberkrigere. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Operasjon Aurora» (2009) Også kjent som Google-Kinakonflikten. Kineserne hacket Gmail-kontoene til kinesiske dissidenter og stjal interninformasjon fra Adobe, Yahoo og Symantec. «Stuxnet» (2010) Iranske sentrifuger for anriking av uran ble infisert og ødelagt. Ormen fikk øynene opp for potensialet i digital krigføring. Israel og USA hevdes å stå bak. «RSA-hacket» (2011) Målet for angrepet var RSA, som leverer SecurIDbrikker til 40 millioner virksomheter verden over deriblant mange norske offentlige etater. «Shady Rat» (2011) Rammet minst 72 organisasjoner, deriblant våpenleverandører, globale konserner, FN og Den internasjonale olympiske komité. Mange momenter peker i retning av Kina. «Duqu» (2011) Ligner på Stuxnet. Handler først og fremst om informasjonsinnhenting. Angrepet på New York Times (2012) Avisen ble fra september 2012 til utpå nyåret utsatt for et massivt dataangrep fra Kina. KILDE: TEKNISK UKEBLAD APRIL

16 aktuelt cyber Nerdejakten Forsvaret jakter fremtidige cyberkrigere blant datainteressert ungdom på Hamar. PILOT: Arne-Kristian Stuksrud styrer quadrokopteret. Med et påmontert kamera kan han sende levende bilder. Det er for å skape litt nysgjerrighet rundt Forsvarets tilstedeværelse, forteller han. Jeg tror Forsvaret får mye ut av å være med på dette. Min erfaring er at dette er smarte, tøffe folk som også er flinke til å samarbeide. Det er gammeldags å tenke at alle på The Gathering (TG) er tjukke nerder, sier Martin Nordsletten. I løpet av noen timer har den enorme skøytearenaen blitt forvandlet til en datanerds våte drøm. Jubelbrølet fra OL er erstattet med dunkende teknomusikk i Vikingskipet på Hamar. Vi er omgitt av blinkende lys, milevis med kabler, tusenvis av pc-skjermer og stabler med energidrikk. Midt oppe i det hele sitter fenrik Nordsletten. Han har tatt en bachelor ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) og jobber nå på Mågerø radarstasjon. Jeg må jo regnes som veteran. Dette er min femte påske på TG, forteller han. Rekrutterer. Et steinkast bortenfor ligger to konteinere dekket med kamuflasjenett. Utenfor står ansatte og elever fra FIH og snakker med forbipasserende. Målet er å rekruttere datakyndig ungdom som kan tenke seg utdannelse og jobb i Forsvaret. En av dem som forteller om ingeniør - høgskolen er Thomas Lind Markussen. Han står samtidig og fikler med en Rubiks kube. Rett i overkant av 12 sekunder tar det før alle sidene i kuben har samme farge. Det krever mange timer med trening, sier Markussen. DELTAKERE: Martin Nordsletten (t.h) og Arne Henriksen Storm jobber i Forsvaret, men er på TG som privatpersoner. Han er et eksempel på at elever ved ingeniør - høgskolen både er kjappe i hodet og løsningsorienterte. For noen uker tilbake ble han blant de ti beste i NM. Vi søker etter smarte, sosiale og kreative personer. Og dem finnes det mange av her på TG. Målet vårt er å vise hvilke muligheter Forsvaret kan tilby, sier Dag Kjønø. Han er nestkommanderende ved FIH og er fornøyd med interessen så langt. Noe han ikke er like glad for, er teknomusikken som dundrer ut av høyttalerene i nærheten. Hadde jeg bestemt, så hadde vi satt på «In the army now», smiler han. Fysiske krav. En liten gruppe ungdommer kikker nysgjerrig på militærutstyret som ligger på utstilling. En av dem er Karl Jakob Nordnæs (16). Jeg er her for å spille strategispill sammen med noen kompiser. Men om noen år blir jeg kalt inn til førstegangstjeneste. Jeg var nysgjerrig på hva Forsvaret kan tilby de som er interesserte i data. Nå vurderer jeg også en utdannelse på Jørstadmoen, sier han. Men for å gjennomføre studieløpet ved FIH kreves det ikke bare at man har noe mellom ørene. Det er også en fordel at man er i nokså bra fysisk form. Vi stiller de samme kravene som de andre befalsskolene. Det er nok en myte at datainteressert ungdom er latere enn andre. Det er sikkert flere her som også går birken, sier Kjønø. Cyber. Mange er ikke i nærheten av en hamburger eller energidrikk i løpet av arrange - mentet, bekrefter Simon Eriksen Valvik. Han er informasjonsansvarlig for TG og har hatt mye kontakt med Forsvaret. Jeg ble invitert til åpningen av Cyberforsvaret i fjor og snakket med daværende forsvarsminister Espen Barth Eide. Han var tydelig på at TG er et viktig arrangement for rekruttering til Cyberforsvaret. Dette er framtiden. Neste gang en stat angriper Norge er det stor sannsynlighet for at det skjer i cyberdomenet, sier han. Selv synes Valvik at Forsvaret har blitt flinkere til å synliggjøre mulighetene som finnes. Jeg var på sesjon for noen år siden hvor vi fikk se en videosnutt. Den handlet mest om å løpe rundt i skogen og skyte. Det ga ikke meg mye motivasjon til å gjennomføre førstegangstjenesten. Hadde de i stedet presentert Cyberforsvaret så hadde min interesse blitt vekket, sier han. Sjuduker. Tilbake ved konteinerne beveger en flyvende farkost seg gjennom luften. Korporal Arne-Kristian Stuksrud har fått i oppgave å styre et quadrokopter som tilhører Forsvaret. Det trekker mange til standen vår. Jeg lærte å fly denne først for noen dager siden og har allerede noen kræsjlandinger på samvittigheten, innrømmer han. Men publikumsfrieriet fungerer. Stadig flere kommer bort og stiller spørsmål eller blar i brosjyrene som ligger framme Mange blir positivt overrasket når de får høre at vi ofte jobber i slike konteinere ute i felt. Enkelte av deltagerne er ikke akkurat telt- og sjuduker-typen, sier Stuksrud. Feltseng. Martin Nordsletten er godt i gang med dataspillingen. Han legger ikke skjul på at studiene ved FIH er krevende. Men mener at det gir unike mulig - 1heter for ungdom som ønsker en teknisk utdannelse. Man får lederstillinger tidligere i karrieren i Forsvaret enn det private næringslivet. Jeg har vokst veldig mye på dette sier han. Rundt han har flere deltagere sovnet med ansiktet godt plantet i tastaturet. Nordsletten har tatt med seg en feltseng fra Forsvaret som står ved siden av datamaskinene. Hvordan ha det komfortabelt under spartanske forhold, det er en annen viktig lærdom fra Forsvaret, konstaterer han. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no FOTO: KRISTIAN EINANG 28 APRIL 2013 APRIL

17 aktuelt FOTO: SHUTTER STOCK GOD MIDDAG! Vanlegvis blir verpehøna kasta når siste egget er lagt. No blir ho i staden middag i Forsvaret. 30 APRIL 2013

18 MILJØMAT: Bjørg Bilden og Thore Magnussen forsyner seg med hønsefrikassé mat som bidrar både til å utnytte gode råvarer som elles ville hamna rett i søpla, og til å nå øko-målet i Forsvaret. FOTO: GEORG MATHISEN MATPLANER: Forsvarets forpleiningsgruppe har besøkt forskningsinstituttet Nofima for å oppdatere seg på matsvinn og økologi. Fra venstre Stian Brækkan (K/S Norge), Bent Brennevann (FLO), Bjørg Bilden (FLO Kjeller), Pål H. Stenberg (FLO), Tommy Rystad (MLOG), Steinar Gilberg (GSV), Tommy Trøan (LKSK) og Thore Magnussen (Andøya flystasjon). FOTO: GEORG MATHISEN Forsvaret tar seg ikkje tid til å vente på regjeringa sitt mål om 15 prosent økologisk mat. Derfor har blant anna økologiske høner komme på forsvarsmenyen. Det er slett ikkje mat som driv soldatane over til kantinepizza, slår Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) fast. Tømt for økomjølk. Regjeringa sitt mål vart utsett frå 2015 til 2020, men så lenge vil ikkje Pål H. Stenberg i FLO vente. Han er orlogskaptein, kokk, ernæringsfysiolog og ansvarleg for å få økologisk mat inn i messene i Forsvaret. Målet er å komme opp i 15 prosent allereie inneverande år, seier han. Det er ikkje heilt enkelt å få til. Det er pionérarbeid, det vi driv med. Og det er ikkje alt som er like lett å få tak på i store nok kvanta. Nord-Noreg gjekk tomt for økologisk mjølk da Forsvaret bytta til økologisk, fortel Stenberg. Planen er å bytte eitt og eitt produkt heilt til målet er nådd. Éi veke vart all raud paprika i Forsvaret økologisk, ei anna veke var det kiwien som vart bytta. I tillegg til tilgangen er prisen ei utfordring. Men FLO skal få det til, meiner Pål H. Stenberg. Frå søppel til mat. FLO tenkjer på meir enn økologi når maten skal gjerast meir miljøvennleg. No har Forsvaret tatt leiinga i kampen mot matkasting også. I første omgang ved å setje høner på menyen. Når verpehønene er ferdige med eggleggingsjobben, ventar ingen gullkanta pensjonsavtale, ei heller middagsbord over det ganske land. I ei verd der folk ikkje har tid til å koke maten i timevis, blir hønene gassa i hel og destruerte eller i beste fall brukte til dyrefôr, og eggprodusentane må betale for å bli kvitt dei. Men endringar er på gang. Både forskarar, slaktarar, eggprodusentar og forsvarskokkar er sette i sving. Hønene frå blant anna Toten Eggpakkeri vert slakta, pakka i posar, trekte på 85 grader i ti timar og fryste. Når dei skal brukast, er det berre å tine opp posen og tilsetje grønsaker, forklarer dagleg leiar Ernst Ole Ruch (biletet). Han gler seg over å ha fått med seg Forsvaret på laget for å teste ut det nye produktet. Hønsefrikassé er eit gammalt, godt og næringsrikt måltid og eit flott bidrag til kosthaldet, meiner senior prosjektleiar Åshild Longva på matforskingsinstituttet Nofima. PS: Meir enn 25 prosent av all mat vert kasta i Norge, tilsvarande tonn i året. GEORG MATHISEN «Målet er å komme opp i 15 prosent allereie inneverande år» PÅL H. STENBERG, FLO «Hønsefrikassé er eit gammalt, godt og næringsrikt måltid og eit flott bidrag til kosthaldet» ÅSHILD LONGVA, NOFIMA 32 APRIL 2013 APRIL

19 aktuelt livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Sunniva Ørstavik om: likestilling Likestillings- og diskrimineringsombud Kartlegger radongass Små svarte bokser skal måle radonnivået i boliger eid av Forsvarsbygg. Den store utfordringen Mange kvinner i Forsvaret opplever mobbing, trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er alvorlige utfordringer for en av Norges største arbeidsgivere. For halvannet år siden måtte en kvinnelig rekrutt bade naken sammen med 30 menn i førstegangstjeneste og foran fire mannlige befal. Hun opplevde episoden som vanskelig og krenkende og reagerte på at det først fikk konsekvenser da hun gikk til mediene. ikke ville anbefale kvinner å jobbe i Forsvaret. Da blir rekrutteringen vanskelig. Gjennom et statlig ledernettverk har jeg hatt mange møter med ledelsen i Forsvaret. Vi har diskutert mangfold, likestilling, rekruttering, verneplikt. Alle er enige: Et bevisst arbeid for mer likestilling og mangfold er viktig for at Forsvaret skal være en fleksibel organisasjon som kan løse kompliserte oppgaver og oppdrag. Mangfold gir ulike innfallsvinkler, erfaringer og innsikt og sikrer gode beslutninger. Men det holder ikke med overordnete målsettinger og en ledelse som sier at likestilling er viktig. Likestillingsarbeidet må forankres nedover i systemet. Den enkelte må bevisstgjøres og ansvarliggjøres. Det er dette det lovpålagte, aktive og systematiske likestillingsarbeidet handler om. SPORFILM: Inni boksen Frode Sørli legger ut i denne leiligheten på Bardufoss, er en sporfilm som blir påvirket av eventuell radongass. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Alle utleieboliger, befalsforlegninger og fjellhaller skal måles, senere skal også alle arbeidsplassene testes. Statens strålevern har forskrifter om hvor mye radon som tillates i alle norske utleie - boliger. Oppholdsrom skal ha maksimalt 200 becquerel per kubikk luft, men tiltak skal gjøres så snart verdien overstiger 100 becquerel. Det er ingen grunn til å tro at de militære boligene skiller seg mye fra andre boliger. På landsbasis vet vi at radon finnes overalt, og vi regner med at vi noen steder må inn med tiltak. Men vi vet mer når målingene er ferdige og resultatene foreligger, trolig til sommeren, sier seniorrådgiver Camilla Dahl Rustad i Forsvarsbygg. 34 APRIL 2013 Nøye registrering. Radon er en usynlig og luktfri gass som siver ut av berggrunnen, og som ved høy eksponering kan utgjøre en helserisiko. I verste fall kan man puste på seg lungekreft. Husets tetting mot grunnen og ventilasjon vil ha betydning. På Bardufoss har vedlikeholder Frode Sørli plassert ut radonmålere i både tomme og bebodde leiligheter. Han registrerer nøye hvor og når boksene settes ut. Etter at forseglinga er brutt, skal den lille boksen med sporfilm ligge i ro i to måneder. Så tas boksen inn og sendes til analyse. Tetting. Vi har erfaring med at nesten én av ti norske boliger har radonverdier over 200 becquerel, i tillegg kommer de mellom 100 og 200. Jeg kan ikke erindre at hus har blitt fraflyttet, men jeg har eksempler på at det ikke er mulig å få verdien under 200 selv med tiltak, forteller Anne-Liv Rudjord. Hun er seksjonssjef overvåking og miljødata i Statens strålevern. Hun anbefaler alle huseiere å måle radonnivået så lenge de ikke bor i tredje etasje eller høyere i en blokk. Det er husets tetting mot marka, og ventilasjon som sammen med forekomster av uran i grunnen avgjør om det kan utvikle seg helsefarlig radonnivå inni huset. Strålevernet anslår at radon i boliger er årsak til 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Særlig alung - skifer, men også moreneavsetninger kan gi radongass. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Slike alvorlige episoder motvirker Forsvarets mål om at det skal være minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen Den kvinnelige rekrutten sa til og med på det tidspunktet at hun Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE Hvorfor går det så sakte? Forsvarets eget forskningsinstitutt sier at det hersker en ukultur i Forsvaret, som fører til at mange kvinner velger å slutte. Årsaken til at Forsvaret ikke klarer å rekruttere og beholde kvinner, er sammensatt, men Forsvaret må ta tak i følgende: Ledelsens mål om likestilling og mangfold må forankres nedover i organisasjonen. Mellomledere må ansvarliggjøres og bevisstgjøres. Alle arbeidsgivere har en lovpålagt plikt til å jobbe aktivt for likestilling og mangfold og mot diskriminering og trakassering på arbeidsplassen sin. Forebygging av seksuell trakassering er en forutsetning i dette arbeidet, det samme gjelder rutiner for å håndtere de vanskelige sakene. Det må på plass gode rutiner for å håndtere mobbing, trakassering og diskriminering, og det må få konsekvenser for dem som motarbeider målene. «Ledelsens mål om likestilling og mangfold må forankres nedover i organisasjonen» APRIL

20 portrett Navn: Vibeke Andrea Sefland Født: 1973 Sted: Kristiansand Grad: Kaptein Sivil status: Singel Aktuell: Reiser til Midtøsten som FN-observatør i mai Lykkeformelen Vibeke Andrea Sefland blir lykkelig av tøffe utfordringer. Det er Vibeke Andrea Sefland er ung sanitetssoldat og på sitt første utenlandsoppdrag. 13 måneder i Libanon. På fotpatrulje sammen med sju andre soldater opplever hun at en israelsk stridsvogn kjører i stilling mot dem, eksakt samme sted og eksakt ett år etter Gorm Bjørnar Hagen ble drept av en israelsk stridsvognsrakett. De klarer å trekke seg tilbake tidsnok, men Sefland opplever å havne midt i granatskurer med nedslag både foran og bak vognen. Hun må behandle ei lita jente som har fått foten revet av. Hun må behandle skuddskader og stygge brannskader. Det gjør selvsagt sterkt inntrykk på alle, og vi er klar over farene vi utsetter oss for. Men i slike situasjoner blir jeg veldig fokusert og opptatt av å handle. Utføre faget mitt og gi den hjelpen jeg kan. Jeg føler meg ikke redd. Men kjenner du på frykten etterpå? Heldigvis har jeg evnen til å tenke at «Jeg gjorde så godt jeg kunne», og akseptere at det ikke er alt man har kontroll over. I leiligheten på Grünerløkka i Oslo byr hun på hjemmebakt hvetekringle og historier fra en etter hvert lang, militær karriere. For ikke å snakke om alle klatreturene. Den hittil største ekspedisjonen ble også mest dramatisk. I Nepal i fjor høst: Som én av bare tre norske team noensinne nådde Sefland toppen på Manaslu (8163 moh), verdens åttende høyeste fjell. Samtidig gikk det største snøskredet i området siden personer omkom. De var alle naboer i klatreleiren. På vei oppover fjellet den dagen møtte vi klatrere som var på vei nedover. De var likbleke i ansiktet. Da skjønte vi alvoret. Flertallet av klatrerne vendte om etter snøskredet. Fikk du ikke lyst til å snu? Når jeg har hatt et slikt fokus mot målet, og vi igjen fikk et «værvindu», var det ikke noe alternativ for meg å snu. Det eneste jeg tenkte på var å fullføre, å nå toppen Øre- og uinveisinfeksjon, stygg hoste, oppkast, gnagsår, forfrysning av et par tær og konstant neseblod skulle heller ikke få stoppe henne. Etterpå, da jeg endelig kunne hvile ut i soveposen, gikk det opp for meg: Vibeke, du nyter jo virkelig dette slitet. Et stort foto av Åndens fjell, som Manaslu betyr på sanskrit, ruver over sofaen i Seflands ungkarskvinnehule. Vil dere ha arabisk kaffe eller te fra Nepal? Ja takk, begge deler, sier vi. Ingen av delene er akkurat mangelvare på Grünerløkka, som lenge har hatt ord på seg for å være en av de mest trendy bydelene i hovedstaden. Det spesielle er at intervjuobjektet egenhendig har brakt med seg både kaffen og teen fra egne reiser. At hun nå er hjemme i det hele tatt, er flaks for oss. Bare noen dager senere bærer det tilbake til Stockholm for å fullføre beordringen som instruktør på et FN-kurs. Mens de fleste av oss ennå ikke har klart å kvitte oss med vinterblekheten, ser Sefland lett solbrun og opplagt ut. Hudfargen ble med hjem fra siste tur, til Mallorca, der seiling og klatring sammen med Cecilie Skog og kjæresten hennes, Ryan, sto på programmet. Sistnevnte har for øvrig vært Seflands faste klatrepartner på ekspedisjoner de siste årene. Det var helt fantastisk å klatre i sand- og kalkstein på Mallorca, på steder som bare de lokale kjente til. Suvenirer fra ulike reiser preger hele leiligheten. Til sammen et litt bohemsk preg. Som det store veggteppet med bilde av den nepalesiske guden Ganesha, i form av elefant. Det er visdommens gud som er kjent for å bekjempe hindringer og herre over en ny start. Den gir jo så god karma! Det samme sier hun om de to burmakattene som tar ettermiddagsluren sin i en krok av kjøkkenet, rett under bildet av Sefland i Tsjad, der hun står om kranset av en hel gjeng med lokale barn.» «Jeg falt viss oppi lykkegryta da jeg var liten og klarer rett og slett ikke å være tungsindig lenge av gangen» 36 APRIL 2013 APRIL