PROSJEKTPLAN FOR EFFEKTSTUDIE. Forstyrrelser på fugl ved Ørland hovedflystasjon

Transkript

1 PROSJEKTPLAN FOR EFFEKTSTUDIE Forstyrrelser på fugl ved Ørland hovedflystasjon FUTURA 862/2016

2

3 Futura Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Norge Tlf: Gradering denne siden alene (uten rapport og vedlegg): UGRADERT iht. sikkerhetsloven 11 og 12 jf offentlighetsloven 13 DOKUMENTINFORMASJON Publ./Rapportnr: Futura miljø 862/2016 Tittel: Prosjektplan, effektstudie Oppdragsgiver/kontaktperson(er): Elin Walstad (Kampflybase miljø) Stikkord (norsk): Ørland hovedflystasjon, fugl, forstyrrelse, oppfølgende studier Arkiv/Prosjekt: 2015/4824 Forfatter(e): Audun Brekke Skrindo Oppdragsgivers prosjektnr/ref.nr: Key word (English): Ørland airforce base, bird, disturbance Sammendrag: Dette dokumentet beskriver bakgrunn for dagens flyaktivitet ved Ørland hovedflystasjon og planene for gjennomføring av undersøkelse av forstyrrelse fra Ørland hovedflystasjon. Fluktrespons kategoriseres og registreres gjennom tradisjonelt feltarbeid med observasjon av fugler som oppholder seg ved hovedflystasjonen. Flyaktiviteten vil også bli registert. I årlige oppsummeringer vil det blir publisert resultater fra undersøkelsen av respons hos fugl i sammenheng med flybevegelser. Undersøkelsen er planlagt å gå over flere år med tanke på se på mulige effekter av endringer i flyaktiviteten ved flystasjonen. Dato: Kontroll: Signatur: Godkjent: Audun Brekke Skrindo (seniorrådgiver) Line Stabell Selvaag (fagleder) Torild Jørgensen (avdelingsleder) i

4 *** Denne siden er blank *** ii

5 INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... I INNHOLD... III 1 INNLEDNING BAKGRUNN METODE FELTARBEIDET UNDERSØKELSESOMRÅDET REGISTRERINGER RESULTATER KONTAKTINFORMASJON... 7 REFERANSER... 8 iii

6 *** Denne siden er blank *** iv

7 1 I N N L E D NI N G I det følgende beskrives prosjektplanen som tar sikte på å undersøke forstyrrelse av fugler ved Ørlandet hovedflystasjon (ØHF) fra Undersøkelsen tar for seg flyaktivitetens eventuelle påvirkning på fuglelivet i området. Undersøkelsen vil også forsøke å avdekke eventu elle endringer i forstyrrelsen dersom det finner sted endringer i flyaktiviteten (for eksempel trasé og flytype). Denne prosjektplanen er basert på erfaringene fra feltarbeid det første året. 1.1 BAKGRUNN Stortinget vedtok i 2009 å gå til anskaffelse av nye ka mpfly. Stortinget vedtok videre i 2012 å samle all styrkeoppbygging av kampflyaktiviteten til Ørland hovedflystasjon (ØHF). Stortingets vedtak medfører økt flytrafikk og økt støy for omgivelsene rundt flystasjonen. Ørland kommunes topografi og landskap avv iker fra landskapet for øvrig i denne regionen som kjennetegnes av et kollete landskap med markerte fjellknauser. Landskapet i Ørland består av et sammenhengende sletteland med leirjord og myr, og er regionenstørste areal med dyrka mark (Skog og landskap 2004). Landbruksarealene utgjør et godt matfat for fugler som oppholder seg her hele året (særlig måker og kråker) og for trekkfugler (eks. gjess og store vadere). Terrenget er praktisk talt flatt, samtidig som det er hav i tre av himmelretningene. Med en tidevannshøyde på ca. én meter utgjør fjæresonene ved lavvann store arealer. Fjæresonene er kantarealer hvor det er små avstander mellom helt forskjellige habitater (på land og i vann), noe som gir forekomster av en rekke ulike arter (hekkefugl og trekkfu gl). Ørland våtmarkssystem, som inneholder fire vernede strandsoner i Ørland kommune, fikk Ramsar - status i Dette gjenspeiler områdets biologiske betydning, både nasjonalt og regionalt. Gjennom verneplanprosessen for etableringen av Grandefjæra naturr eservat har det vært en interesseavveining mellom verneinteressene og hensynetil aktiviteten ved Ørland flystasjon. Denne forutsetningen medførte at flyaktivitetene kunne få unntak fra bestemmelsene i området ved flystasjonen (se Verneforskriften for Gra ndefjæra fra 1983: «Forskrift om fredning av Grandefjæra våtmarksreservat» (lovdata.no/dokument/mv/forskrift/ ): Kap. IV pkt. 4 «Motorisert ferdsel til lands, samt lavtflyging i luftrommet over reservatet, er forbudt» Kap. V pkt. 7 «Bestemmel sene i pkt. IV er ikke til hinder for: flytrafikk ved Ørland flystasjon» I verneforskriften legges det altså ingen hinder for flygingen, men det forhindrer ikke at Forsvaret kan bidra til å minimere konsekvenser. Konsekvensutredningen (avsnitt Temautrednin g pkt , i Reguleringsplan - og konsekvensutredning) peker på viktigheten av å gjennomføre oppfølgend effektstudier på forekomst av fuglene og deres adferd. I arbeidet med konsekvensutredningen er det utarbeidetemautredninger som vurderer samfunns - og miljømessige konsekvenser av tiltaket, herunder konsekvenser for Grandefjæra og våtmarksområdet forøvrig. Støy (utbredelse og nivå) fra stasjonens flyaktivitet er i hovedsak bestemt av kampflyenes avganger. Forsvarets mulighet til å påvirke støyutbredel sen i landskapet ligger i å definere traseer (flymønster) ved «takeoff». Etter en prosess med Luftforsvaret og med bakgrunn i innspill fra myndigheter og interessenter for å redusere belastningen for landbruket og i Grandefjæra, er det nå enighet med kommu nen om anbefalt flymønster ved avgang. Anbefalt avgangsmønster en avveining av flere faktorer. operative forhold hensynetil Grandefjæra naturreservat og landbruket i området, samt antall støyberørte i befolkningen utenfor flystasjonen. 1

8 I reguleringsbestemmelsene er flymønsteret i Figur 1 lagt til grunn for fremtidig kampflyaktivitet. Figur 1. Framtidige flykorridorer/flymønster ved avgang. Første sving retning syd foretas etter høyde på 400 fot over rullebane oppnådd, for så å fly rundt Garten (alt 2.2 i konsekvensutredningen). Anbefalt nytt flymønster medfører at nordre del av Grandefjæra påføres økt støybelastning ved avganger mot nord. Dette kan medføre økt forstyrrelse i området. Ved avgang syd er det en mindre justering av avgangstrase som ikke medfører økt støy eller overflyging av Grandefjæra naturreservat. Tiltakene som omtales her medfører ingen fysiske inngrep i verneområdet. Forsøkssesongen, med lignende metodikk, ble gjennomført i Dette utgjør kunnskapsgrunnlag for utformingen av denne flerårige undersøkelsen. Resultatet som nå foreligger utgjør prosjektplan for feltarbeidet i tidsrommet Undersøkelsen har også tatt for seg erfaringer fra omfattende tellinger av fugl i tidligere tiår. Erfaring fra dette materialet er sammenstilt med egne erfaringer fra forsøkssesongen. 2 METODE Formålet med undersøkelsen er å undersøke både nåværende belastning i form av forstyrrelse på fugl, og eventuell «merbelastning» for fugler i Grandefjæra naturreservat som en konsekvens av endret flytrasé, økt flyhyppighet og ny flytype. Metodikken i denne undersøkelsen er testet ut og vurdert gjennom feltsesongen i Utformingen av planen for kommende feltarbeider er gjennomgått i Forsvarsbygg Futura (naturforvaltning og støy). Metodikken er også diskutert med utvalgte fagmiljø innen naturovervåkning, ornitologiske studier og forskere. Tidligere litteratur innen fagfeltet og undersøkelser/tellinger av fugl på Ørlandet er gjennomgått. I tillegg er utformingen av prosjektet oversendt til konferering med fagpersoner i høyskole- og instituttsektoren. Erfaringer etter hver av de kommende feltsesonger vil bli publisert i årlige rapporter fra arbeidet. Med bakgrunn i disse erfaringene vil det bi vurdert mindre justeringer av feltarbeidet underveis i forsøk på å samle optimale data omkring forstyrrelse av fugl ved ØHF. 2.1 FELTARBEIDET Undersøkelsene av flybevegelser og adferd hos fugler gjennomføres ved hjelp av tradisjonelt feltarbeid for fugleobservasjoner. Det benyttes kikkert, teleskop, kamera og bestemmelseslitteratur. Observatør er erfaren i fugletak- 2

9 sering, og autorisert for deltagelse i det nasjonale overvåkningsprogrammet (TOV-e: I tillegg har observatør erfaring med fly og flyvning. I undersøkelsen av flyaktivitetens forstyrrelse på fuglepopulasjoner i Grandefjæra vil følgende hovedmomenter bli registrert. Hvilke arter som befinner seg i Grandefjæra og nærområdene til ØHF Fluktadferd før, under og etter flyaktivitet hos de samme fuglene Gruppering og analyser av datagrunnlaget på bakgrunn av feltobservasjoner både i og ved verneområdet, samt områder umiddelbart ved siden av ØHF. Data om flybevegelsene, som for eksempel flytype, tidspunkt, retning, antall fly med mer. Observasjoner og prosjektgjennomføring vil, så godt som mulig, også bli dokumentert med foto. Omfanget av feltarbeidet vil bli vurdert fra år til år. For eksempel vil det i 2016 blir det gjennomført registreringer mellom 12 og 14 døgn innenfor kalenderåret. Samtidig vil prosjektet forsøke å samle kunnskap fra så store deler av året som mulig for å kunne sammenligne de ulike perioder av året med hverandre. Tidspunkter for feltarbeid blir derfor valgt etter å ha vurdert hvilke perioder på året vi har best kunnskap om fra de foregående sesonger slik at total kunnskap om alle årets perioder blir høyest mulig. Viktige trekkperioder vil bli noe prioritert på grunn av høyere antall fugler som befinner seg i området på disse tidspunktene. 2.2 UNDERSØKELSESOMRÅDET Undersøkelsen vil inkludere registrering av fuglenes posisjon i landskapet før, under og etter den eventuelle forstyrrelsen. Dette gjør det mulig å sammenligne forstyrrelsens omfang både innenfor og utenfor Grandefjæra naturreservat. Det er betydelige arealer mellom Grandefjæra og ØHF. Forstyrrelser her vil kunne være viktige for å forstå hvordan fugl i Grandefjæra oppfører seg før og etter innføring av en ny flytype. 3

10 Figur 2. Kart over undersøkelsesområdet av forstyrrelser på fugl fra flyaktivitet. Grandefjæra er, i tidligere fugletellinger, delt inn i tre soner. Undersøkelsen tar sikte på å videreføre slike inndelinger for å kunne avdekke ytterligere detaljer i forstyrrelser. Observasjonene av forekomster av fugl vil bli gjennomført i alle tre sonene med tanke på å undersøke eventuelle forskjeller i omfang av forstyrrelser i de forskjellige sonene. Undersøkelsen vil kartlegge forstyrrelse i videste forstand. Årsakene til fluktrespons vil bli registrert og kategorisert. Fluktresponsen hos fuglene blir i denne undersøkelsen kategorisert etter hvor store energimengder fuglen må mobilisere i forbindelse med forstyrrelsen, kombinert med hvor mye tap av spisetid fuglen opplever ved å måtte ta til vingene på grunn av en forstyrrelse. Trekkfugler som besøker Grandefjæra har i all hovedsak som mål å skaffe seg mat under rasting ved ØHF. Forstyrrelsen av fugler som raster under trekk vil kunne påvirke fuglen i negativ retning. Frykt og unødig flukt både tapper energi og minsker tiden fuglen kan benytte til å leite etter og fortære mat. Dette gjelder både standfugler og trekkfugler. Dette gjelder også uavhengig om fuglen benytter vann- eller landområdene. Flyaktiviteten ved ØHF foregår etter de rutiner som til enhver tid er bestemt av Luftforsvaret. Denne undersøkelsen av forstyrrelse på fugler fra flyaktivitet vil gjennomføres både under både normal og eventuell avvikende flyaktivitet ved hovedflystasjonen. Dette gjøres for å kunne etablere en bedre totalforståelse av omfanget av forstyrrelsen fra flytrafikken og andre årsaker til forstyrrelse. 4

11 3 REGISTRERINGER Alle arter og antall individer som blir oppdaget i undersøkelsesområdet vil i utgangspunktet bli inkludert i undersøkelsen. I perioder på 5 minutter blir oppflukt og fluktlengder (hvor lenge flokken forblir i lufta) registrert hos de tilstedeværende fugleflokker. Observasjonsperiodene vil bli gjennomført på tilfeldige tidspunkter gjennom døgnet. 5- minuttersperiodene vil derfor gjennomføres uansett om det foregår en flybevegelse eller ikke. I tillegg vil 5- minuttersperiodene bli gjennomført, og fuglene observert, på forskjellige steder i undersøkelsesområdet. Under observasjonsperiodene på 5 minutter blir fluktlengdene (se avsnittene under) målt på flokker som befinner seg i området. Oppflukt hos enkeltfugler eller svært små flokker (<3 individer) blir inkludert de tilfeller hvor det er så få fugler tilstede i området at det er mulig å holde oversikt over alle fluktbevegelsene samtidig. I tidligere utprøving av metodikken var det lange perioder hvor slike småflokker av vadere var de eneste fuglene tilstede i hele bukta. Fluktlengde 1 (0-5s) er et eksempel på de forflytningene der fuglene kun ønsker å posisjonere seg i terrenget for å optimalisere matinntaket. Det er som regel ikke stress forbundet med forflytningen, ut over å opprettholde kontakt med resten av flokken når disse forflytter seg. I noen tilfeller kan det være vanskelig å ikke samle dette, siden fuglene hopper i stedet for å gjennomføre flukt. Fluktlengde 2 (5-30 sekunder) er tilfeller der fuglene har behov for å flytte seg til en annen men nærliggende lokalitet Dette er forstyrrelse som ikke er initiert av rovfugl eller annen forstyrrelse. Hovedsakelig blir dette benyttet for å komme til et annet jorde eller en annen del av stranda. Fluktlengde 3 (30-60 sekunder) omfatter i denne undersøkelsen flukt der fuglene er blitt avbrutt i matinntaket og flyr opp i en noe lengre flukt, ofte med påfølgende sirkling før landing. Fuglene lander som regel uten at de har samlet seg til en felles flokk, fordi fuglene finner det forsvarlig og/eller mulig å fortsette tidligere adferd uten fare. Landing mindre enn 1km fra stedet fuglen lettet. Fluktlengde 4 (over 60 sekunder) omfatter omfattende flukt. I dette studiet benyttes denne kategorien der fuglene både tar av og lander samlet. Ofte samler de seg til flokk i lufta og sirkler i lengre tid over området, som er en kjent fluktadferd. Et eksempel er jaktende falker som kan forårsake denne flukttypen. Landing mindre enn 1km fra stedet fuglen lettet. Fluktlengde 5 tilsvarer «fluktlengde 4» med hensyn på adferd, men i tillegg forsvant fuglene ut av synsfeltet til observatør. Landing mer enn 1km fra stedet fuglen lettet. Fluktlengdekategoriseringen er tilpasset relevante artsgrupper som forekommer vanlig i noe større flokker i Grandefjæra: andefugler, skarver, vadere, måker, terner med mer. 5

12 4 RESULTATER Norges nasjonale rapportsystem for arter, artsobservasjoner.no, vil kontinuerlig bli oppdatert med de arter og antall individer som blir registrert underveis i prosjektet. Dette gjøres både for å informere om hvilke arter som blir observert i området, og for å supplere de tellinger som allerede er utført i området. På den måten sikrer vi at biomangfoldet til enhver tid er godt dokumentert og bidrar til den viktige innsatsen for å kartlegge biomangfold i Norge. Undersøkelsen blir årlig oppsummert med hensyn på fremdrift, endringer, resultater og justeringer. 6

13 5 KONTAKTINFORMASJON Arbeidet utføres av Audun Brekke Skrindo (Forsvarsbygg/Futura). Prosjektansvarlige i Forsvarsbygg er Elin Walstad Kontaktperson er Freddy Engelstad, e-post: Freddy.Engelstad@forsvarsbygg.no 7

14 REFERANSER [1] EFFEKTSTUDIE AV FORSTYRRELSE VED ØRLANDET HOVEDFLYSTASJON 2015, Miljørapport Forsvarsbygg futura 860/2015 [2] EFFEKSTUDIE PÅ FUGL VED ØHF, 2015, Rapport etter første feltsesong, effektstudie på fugl ved Ørland hovedflystasjon, Miljørapport Forsvarsbygg futura 861/2015 [3] Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, rapport , Ornitologiske undersøkelser i Grandefjæra naturreservat [4] NINA rapport 1004 (2013), Naturtypekartlegging og forekomst av fugler i Brekstadfjæra, Innstrandfjæra og Neslandfjæra i Ørland og Bjugn kommuner [5] Bevanger, K. & Frengen, O Ornitologiske verneverdier i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser : [6] Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. - DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007). [7] Direktoratet for Naturforvaltning Faktaark om Ramsar-områdene I Norge. [8] Engan, G. & Bratli, H Biologisk mangfold i Ørland kommune. - NIJOS Rapport 2002:11. [9] Follestad, A., Larsen, B.H. & Nygård, T Sjøfuglundersøkelser langs kysten av Sør- og Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland Viltrapport 41. [10] Fremo, K.E., Andersen, J.E., Bangjord, G Vern av biologisk mangfold: Tema: våtmarksreservater og fuglefredningsområder i Sør-Trøndelag. - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Rapport : [11] Prestø, T. & Lyngstad, A Biologisk mangfold i Bjugn kommune. - Biologisk mangfold i Bjugn kommune. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat : [12] Spikkeland, I Fra fuglelivet i Grandefjæra, Sør-Trøndelag, i Sterna 14: [13] Veiberg, V., Nygård, T., Hamre, Ø. & Follestad, A Konfliktar mellom vilt og luftfart. Samling av eksisterande kunnskap i EndNote Web litteraturbase. - NINA Rapport 532: 146 s. [14] Artsdatabanken, rødlisten 2015: 8

15 Forsvarsbygg f utura