Innst. O. nr. 76. ( ) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 44 ( )

Transkript

1 Innst. O. nr. 76 ( ) Innstilling til Odelstinget fra arbeids- og sosialkomiteen Ot.prp. nr. 44 ( ) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (samleproposisjon våren 2007) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG 1.1 Innleiing Arbeids- og inkluderingsdepartementet legg med dette fram forslag til endringar i: lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlova) lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljølova) lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. lov 29. april 2005 nr. 20 om innkrevjing av underhaldsbidrag mv. (bidragsinnkrevjingslova) lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordningar for avtalefestet pensjon. I proposisjonen foreslår ein i hovudsak lovtekniske justeringar og opprettingar, men også nokre materielle endringar og presiseringar. Endringane, som ein foreslår skal tre i kraft straks, har ingen administrative eller økonomiske konsekvensar. 1.2 Endringane i folketrygdlova Endringane i folketrygdlova gjeld: Rett til pleiepengar ikkje berre ved innlegging i helseinstitusjon, men også i samband med poliklinisk behandling i sjukehus. Utviklinga går i retning av at stadig fleire sjukdomstilfelle som tidlegare blei behandla ved innlegging no berre blir behandla poliklinisk. Lovendringa inneber at også tilfelle som berre behandlast poliklinisk ved sjukehus vil kunne gi grunnlag for rett til pleiepengar. Utviding av rett til attføringspengar under sjukdom i attføringsperioden. Retten til attføringsytingar i fire veker under sjukdom når ein er under yrkesretta attføring blir foreslått utvida med ein skjønnsmessig heimel til å gi attføringsytingar i ytterlegare fire veker når det er klart at den planlagde attføringa vil kunne gjennomførast etter sjukdomsavbrotet. Lovteknisk justering i 2-9 fjerde ledd andre punktum. Talet 14 blir bytta med talet 16 slik at den perioden det ikkje ytast sjukepengar blir i samsvar med arbeidsgivarperioden. Oppheving av folketrygdlova 3-15 fjerde ledd om at ein person som får rekna personinntekt frå føretak, kan krevje at den pensjonsgivande inntekta blir sett ned til normallønn for arbeidsinnsatsen. Det er på grunn av endringar i skattelova ikkje lenger behov for leddet. Tilsvarande foreslår ein ei endring i folketrygdlova 19-6 andre ledd. Presisering av 4-20 femte ledd. Presiseringa gjer det klart at femte ledd også er meint å gjelde tredje ledd i same paragrafen. Lovteknisk justering i 8-24 tredje ledd bokstav b.

2 2 Innst. O. nr Tilvisinga til arbeidsmiljølova 12-1 til 12-6 blir erstatta med tilvising til arbeidsmiljølova 12-2 til 12-5, 12-9 og Lovteknisk justering i I overskrifta blir ordet "fødselspenger" erstatta med ordet "foreldrepenger". Lovteknisk justering i 8-48 tredje ledd. Tilvisinga til første ledd blir erstatta med tilvising til første ledd. Lovteknisk justering i 8-49 tredje ledd. Tilvisinga til sysselsettingslova kapittel III blir erstatta med tilvising til lov om arbeidsmarkedstjenester 12 og 13. Femte strekpunktet i innleiinga til kapittel 9 skal ta til å gjelde. Presisering i 15-6 fjerde ledd. Forlenging av stønadsperioden i påvente av arbeid, utdanning o.a. skal også gjelde når einslege forsørgjarar har fått forlenga overgangsstønad ut skuleåret. Presisering av reglane i folketrygdlova 22-3 første ledd om refusjon til arbeidsgivarar som har utbetalt lønn under sjukdom mv. Det blir gjort klart at retten for arbeidsgivaren til å få arbeidstakaren sine sjukepengar o.a. utbetalt til seg, er avgrensa til det arbeidstakaren sjølv ville ha fått utbetalt. Oppretting i folketrygdlova kapittel Endringane i arbeidsmiljølova Endringane i arbeidsmiljølova gjeld: Lovteknisk justering i 7-1 første ledd. Formuleringa "verne- og helsepersonalet" blir bytt med "bedriftshelsetjenesten". Oppretting av lovtekst. Endringane medfører retting av skrivefeil i 7-2, 10-4, 15-3, og Endringane i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Endringane i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd gjeld: Lovtekniske justeringar i 1, 3, 4 og 8. Omgrepa i lova blir endra slik at dei kjem i samsvar med anna lovgiving. 1.5 Endringane i lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne Endringane i lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne gjeld: Presisering av reglane i 10 for val av leiar og nestleiar til slikt felles råd som er heimla i denne lova og i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. 1.6 Endringane i bidragsinnkrevjingslova Endringane i bidragsinnkrevjingslova gjeld: Oppheving av 37 tredje ledd om vidareføring av ei forskrift om myndigheit for Statens innkrevjingssentral ved innkrevjing av bidragsgjeld. Føresegna er overflødig ettersom saksmassen er overført til Arbeids- og velferdsetatens innkrevjingssentral. 1.7 Endringane i lov om statstilskott til ordningar for avtalefestet pensjon Endringane i lov om statstilskott til ordningar for avtalefestet pensjon gjeld: Lovteknisk justering i 5 i lov om statstilskott til ordningar om avtalefestet pensjon, slik at "Sosialdepartementet" blir erstatta ut med "departementet". 2. KOMITEENS BEHANDLING I forbindelse med behandling av proposisjonen fikk komiteen, i henhold til Stortingets forretningsorden 28 femte ledd, oversendt brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 14. mai Brevet omhandlet "Utilsiktede feil i folketrygdloven 4-11 om dagpengegrunnlaget og 4-25 om dagpenger og samordning". Statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør i brevet Stortingets presidentskap oppmerksom på: " at deler av ordlyden i nevnte lovbestemmelser ved inkurier er falt ut av loven. Å korrigere disse feilene nå vil bringe lovteksten i tråd med det tilsiktede lovvedtaket og motivene." Brevet er vedlagt innstillingen. 3. KOMITEENS MERKNADER Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Gorm Kjernli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. S k j e l s t a d, viser til at komiteen i forbindelse med behandling av Dokument nr. 8:20 ( ), som

3 Innst. O. nr omhandlet et representantforslag fra Høyre om endringer i regelverket for pleiepenger for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn, tok opp at vilkåret i folketrygdloven 9-10 om innleggelse i helseinstitusjon for rett til pleiepenger ble oppfattet som utilstrekkelig fordi utviklingen i behandlingsmetoder går i retning av mindre bruk av innleggelse, jf. Innst. S. nr. 127 ( ). Stadig mer medisinsk behandling skjer poliklinisk. Det innebærer at sykdomstilfeller som før krevde innleggelse nå kan bli behandlet poliklinisk. K o m i t e e n støtter derfor at folketrygdloven 9-10 blir endret slik at ikke bare innleggelse i helseinstitusjon, men også poliklinisk behandling i sykehus, kan utløse rett til pleiepenger. K o m i t e e n viser til at alvorlig sykdom hos nære pårørende og familiemedlemmer rammer hardt. K o m i t e e n viser til svar fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen til representanten Kenneth Svendsen (Fremskrittspartiet) på skriftlig spørsmål nr. 930 ( ) der dette temaet tas opp. I svarbrevet skriver statsråden blant annet: "Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere strategier og tiltak for å kunne kombinere yrkesdeltaking med omsorg for pleieog omsorgstrengende nære pårørende. Arbeidsgruppen ser på behovet for endringer i arbeidsmiljøloven i forhold til muligheten til permisjon fra sitt vanlige arbeid. Videre vurderes behovet for økonomisk kompensasjon i omsorgsperioden, herunder behovet for bedre rettigheter når en ektefelle blir alvorlig syk. Arbeidsgruppen skal legge frem sin rapport innen 1. juli i år. Jeg vil i lys av arbeidsgruppens vurderinger og forslag komme tilbake til Stortinget med en vurdering av saksområdet." Komiteen viser til statsrådens svar, og avventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av saksområdet. Folketrygdloven 22-3 K o m i t e e n viser til at Rikstrygdeverket i mars 2006 gjorde departementet oppmerksom på at Trygderetten i en beslutning av 13. mai 2005 hadde lagt til grunn en fortolking av reglene som ikke var i samsvar med praksis, og etter Rikstrygdeverkets mening heller ikke med intensjonen bak reglene. På denne bakgrunn er det behov for å presisere loven for å unngå tolkinger i strid med intensjonen med reglene. Intensjonen er å sikre at arbeidsgivere som gir full lønn i de aktuelle periodene, kan få utbetalt til seg de ytelsene (foreldrepenger eller sykpenger o.a.) som arbeidstakeren konkret har krav på etter loven, hensyntatt reglene i om frister for å sette fram krav og annet. K o m i t e e n viser til at dette er forhold som er nevnt i informasjonen som arbeidsgiverer får i slike saker. K o m i t e e n støtter presiseringen. K o m i t e e n viser til forslag til lovendring i folketrygdloven 22-3 om "presisering" av forutsetning for refusjon til arbeidsgivere som har utbetalt lønn under sykdom og annet. Komiteen understreker at lovens intensjon ikke gir grunnlag for en tolking der en arbeidstaker risikerer å måtte betale tilbake til arbeidsgiver sin lønn under fødselspermisjon selv om vedkommende ikke har fått utbetalt fødselspenger. Det vises til Ot.prp. nr. 44 ( ) hvor det heter: "I mars 2006 gjorde Rikstrygdeverket departementet merksam på at Trygderetten i ei avgjerd av 13. mai 2005 hadde lagt til grunn ei tolking av reglane som ikkje var i samsvar med praksis og etter Rikstrygdeverket si meining heller ikkje med intensjonen bak reglane. I avgjerda går det fram at retten meiner at arbeidsgivaren har eit sjølvstendig krav, utan omsyn til når medlemmet setter fram sitt krav. Dette synet kan knapt reknast for å vere i samsvar med ordlyden i føresegna, som seier at det arbeidsgivaren kan få utbetalt til seg, er ytinga til arbeidstakaren. I noko mon kan det gi rom for tvil at 22-3 første ledd refererer til den ytinga som arbeidstakaren «har rett til». Ein kan eventuelt forstå dette som den ytinga arbeidstakaren i prinsippet kan få utbetalt dersom kravet blir sett fram i rett tid. Det er likevel ikkje noko som taler for at arbeidsgivaren skulle kunne få utbetalt til dømes foreldrepengar for ein lengre periode enn arbeidstakaren." K o m i t e e n mener det kan være behov for presiseringer eller endringer knyttet til utfylling og innsending av skjemaer som sikrer korrekt utbetaling. K o m i t e e n ber derfor Regjeringen gå gjennom praksis og regelverk, og om nødvendig foreta eller foreslå de endringer som er nødvendige for å sikre at de som har rettigheter etter dette regelverket faktisk får de ytelsene de har krav på og at ingen rammes økonomisk på en uholdbar måte. Presisering i folketrygdloven 15-6 fjerde ledd K o m i t e e n viser til at ved lovendringen fra 1. januar 2003 ble det ved en forglemmelse ikke gitt hjemmel til å forlenge stønadsperioden til forsørgere som hadde fått forlenget perioden med overgangsstønad ut skoleåret. K o m i t e e n viser videre til Ot.prp. nr. 44 ( ) hvor det fremkommer at det aldri var meningen at disse stønadsmottakerne ikke skulle være omfattet av reglene om forlenging i fjerde ledd andre og tredje punktum. Regelverket har heller ikke vært praktisert slik til nå. K o m i t e e n støtter endringen.

4 4 Innst. O. nr Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t støtter Regjeringens forslag til endring, og vil samtidig vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 ( ), hvor man ønsket å avvikle den spesielle utdanningsstønaden til enslige forsørgere, og mener at det ikke skal være særskilte finansieringsordninger med bakgrunn i status som enslig forsørger. Presisering av reglene for valg av leder og nestleder i felles råd for eldre og personer med nedsett funksjonsevne. Lovteknisk justering i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd K o m i t e e n viser til at lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd samt lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m., har ulike regler om oppnevning av leder og nestleder i rådene. Eldrerådene peker selv ut leder og nestleder. I råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne oppnevner kommunestyret leder og nestleder. Begge lovene gir hjemmel til felles råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Det går ikke klart fram av 4 a og 8 a i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd at det er reglene i lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m. som skal følges ved valg av leder og nestleder til slike felles råd. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at for å hindre eventuell uklarhet rundt valg av leder og nestleder i slike felles råd, foreslår Regjeringen derfor at 10 i lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m. blir endret slik at det blir presisert i 4 a og 8 a i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd at lederen og nestlederen for felles råd blir oppnevnt av kommunestyret. F l e r t a l l e t støtter dette. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til at det i eldrerådene er rådet selv som velger leder og nestleder, og mener det er en klar fordel at det samme legges til grunn når det gjelder fellesrådene for eldre personer med nedsatt funksjonsevne. D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag til endring i lov om råd eller andre representasjonsordninger i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. D i s s e m e d l e m m e r vil videre påpeke at man støtter at begrepet "funksjonshemmet" i loven bli endret til "nedsatt funksjonsevne". Endringer i folketrygdlovens 4-11 om dagpengegrunnlaget og 4-25 om dagpenger og samordning K o m i t e e n viser til brev vedlagt denne innstillingen fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen til Stortingets presidentskap av 14. mai 2007 angående utilsiktede feil i folketrygdlovens 4-11 om dagpengegrunnlaget og 4-25 om dagpenger og samordning. Komiteen mener det er svært viktig at all lovtekst er korrekt, fullstendig og i tråd med intensjoner bak lovbestemmelsene og vil derfor rette opp de utilsiktede feilene. K o m i t e e n viser til at det i Ot.prp. nr. 62 ( ) Om lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (dagpengar under arbeidsløyse m.m.) ble foreslått å endre grunnlaget for dagpenger slik at omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger, jf. folketrygdloven kapittel 9, og svangerskapspenger, jf. folketrygdloven kapittel 14, blir tatt med i det inntektsgrunnlaget dagpengene blir beregnet ut fra. Ved lov 21. april 2006 nr. 10 ble 4-1 andre ledd tredje punktum deretter endret til: "Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker." K o m i t e e n viser til at det var ved denne siste endringen at de tre ytelsene som ble tatt inn i dagpengegrunnlaget ved 2005-endringen, dvs. "omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9", falt ut. K o m i t e e n viser til at dette var ikke tilsiktet, jf. omtalen av lovendringen som en utelukkende språklig endring som følge av navneendringen. K o m i t e e n fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: " 4-11 andre ledd tredje punktum skal lyde: Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker." K o m i t e e n viser til at i Ot.prp. nr. 102 ( ) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (tidsbegrenset uførestønad) ble det foreslått endringer i Bestemmelsen gjelder samordning med reduserte ytelser fra folketrygden m.m. Dagpengene reduseres når medlemmet mottar nærmere angitte reduserte ytelser fra folke-

5 Innst. O. nr trygden. Endringen ville innebære at den samme regelen gjaldt ved mottak av tidsbegrenset uførestønad. K o m i t e e n viser til at det ved behandlingen av Ot.prp. nr. 62 ( ) Om lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (dagpengar under arbeidsløyse m.m.) ble det foreslått å endre samordningsreglene for dagpenger og uførepensjon/ tidsavgrenset uførestønad etter folketrygdloven 4-25 og 4-26, slik at det ved hvilende pensjonsrett blir samordnet med utgangspunkt i virkningstidspunktet og ikke i uføretidspunktet. K o m i t e e n viser til at det ved endringen i 2005 oppstod en feil som medførte at "tidsbegrenset uførestønad eller" falt ut av lovteksten. K o m i t e e n vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag: " 4-25 første ledd bokstav d skal lyde: d) tidsbegrenset uførestønad etter uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås," K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader. 4. KOMITEENS TILRÅDING K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende vedtak til lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlova) gjer ein følgjande endringar: 2-9 fjerde ledd andre punktum skal lyde: Det ytes ikke sykepenger i de første 16 dagene etter at vedkommende ble arbeidsufør fjerde ledd blir oppheva noverande femte, sjette og sjuande ledd blir nye fjerde, femte og sjette ledd andre ledd tredje punktum skal lyde: Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker femte ledd skal lyde: For at det skal kunne fastsettes tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter tredje ledd bokstav b eller c eller etter fjerde ledd bokstav b eller c, må det som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter denne paragraf eller vedtak om forlenget ventetid etter tredje ledd skal lyde: Egenmelding kan likevel nyttes når vedkommende har vært i arbeid i fire uker etter avbruddet, dersom avbruddet skyldtes a) bedriftspermittering b) permisjon etter arbeidsmiljøloven 12-2, 12-3, 12-4, 12-5, 12-9 og c) permisjon etter sjømannsloven 13, eller d) militær- eller siviltjeneste første ledd bokstav d skal lyde: d) tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås, Overskrifta til 8-36 skal lyde: Forsikring for tillegg til sykepenger og foreldrepenger mv tredje ledd skal lyde: Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for rehabiliteringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, se første ledd tredje ledd skal lyde: Til et medlem som mottar stønad under arbeidsmarkedsopplæring etter lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester 12 og 13, og som fyller kravet til minste arbeidsinntekt i 4-4, ytes det sykepenger fra og med dagen etter at kursstønaden opphører første ledd første punktum skal lyde: Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk i sykehus, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

6 6 Innst. O. nr første ledd skal lyde: Ved avbrudd i attføringsperioden på grunn av sykdom vil retten til attføringsytelser opprettholdes i inntil fire uker dersom den planlagte attføringen likevel kan gjennomføres som forutsatt. I særlige tilfeller kan Arbeids- og velferdsetaten godkjenne at attføringsytelsene skal kunne opprettholdes i ytterligere fire uker fjerde ledd fjerde punktum skal lyde: Stønad etter dette leddet gis umiddelbart etter et tidsrom med overgangsstønad etter andre og tredje ledd og etter første punktum i dette leddet, likevel slik at stønaden ikke stanses når det yngste barnet fyller åtte år andre ledd andre punktum skal lyde: For året etter at pensjonisten avsluttet sitt arbeid eller sin virksomhet helt, skal pensjonen ikke reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeidet eller virksomheten første ledd skal lyde: En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt etter kapittel 8, 9 eller 14, kan kreve å få ytelsen utbetalt til seg. Utbetalt beløp kan ikke overstige den ytelse som medlemmet kunne ha fått utbetalt når hensyn tas også til reglene i Tilsvarende kan arbeidsgiver som forskutterer reisetilskott for å dekke nødvendige ekstra transportutgifter etter 8-14, kreve reisetilskottet utbetalt til seg. I innleiinga til kapittel 25 skal strekpunkta 10 og 11 opphevast fjerde ledd fjerde punktum skal lyde: Departementet kan også bestemme at andre offentlige myndigheter enn nevnt i tredje ledd og private personer kan få opplysninger fra registrene uten hinder av taushetsplikten i arbeids- og velferdsforvaltningsloven 7. II I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjer ein følgjande endringar: 7-1 første ledd skal lyde: (1) I virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere, skal det vere arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten er representert. Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes også i virksomhet med mellom 20 og 50 arbeidstakere, når en av partene ved virksomheten krever det. Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med færre enn 50 arbeidstakere. 7-2 femte ledd fjerde punktum skal lyde: Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse fjerde ledd skal lyde: (4) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager for: a) døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, b) arbeid på to skift som regelmessig drives på sønog helgedager, og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på søn- og helgedager, c) arbeid som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, d) arbeid som hovedsakelig drives om natten tiande ledd andre punktum skal lyde: Er gjeldende oppsigelsesfrist kortere enn 14 dager, gjelder denne tredje ledd første punktum skal lyde: (3) Dersom avskjeden er urettmessig, skal retten kjenne den ugyldig etter påstand fra arbeidstaker første punktum skal lyde: Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke ved oppsigelse etter arbeidstvistloven 29 eller tjenestetvistloven 22. III I lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd gjer ein følgjande endringar: 1 andre ledd skal lyde: Departementet kan gjere unnatak frå regelen i første leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene som gjeld eldre er overført til kommunedelsutval, skal det vere eldreråd i alle kommunedelar. For slike eldreråd ivaretek kommunedelsutvala dei rettar og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk av-

7 Innst. O. nr grensa område skal ha same arbeidsområde som omhandla i 3. I slike høve skal det og veljast eit sentralt eldreråd. Overskrift til 3 skal lyde: (Oppgåvene for kommunale eldreråd) 4 tredje ledd skal lyde: Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i eldrerådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. 8 tredje ledd skal lyde: Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i rådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. IV I lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. gjer ein følgjande endringar: 10 skal lyde: Frå det tidspunktet lova tek til å gjelde, blir desse endringane i lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd gjort gjeldande: I kapittel I skal 4 a lyde: (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Kommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyra vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av kommunestyret. Elles gjeld reglane i denne lova og lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. I kapittel II skal 8 a lyde: (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Fylkeskommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Fylkestinga vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av fylkestinga. Elles gjeld reglane i denne lova og lov av 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. V I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. blir 37 tredje ledd oppheva. VI I lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon 5 blir "Sosialdepartementet" erstatta med "departementet". VII 1. Loven her trer i kraft straks. 2. Femte strekpunktet i folketrygdlova kapittel 9 innleiinga, vedteke ved lov 16. desember 2005 nr. 19, trer i kraft straks. Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 29. mai 2007 Karin Andersen leder og ordfører

8 8 Innst. O. nr Vedlegg Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 14. mai 2007 Utilsiktede feil i folketrygdloven 4-11 om dagpengegrunnlaget og 4-25 om dagpenger og samordning Jeg vil gjøre Stortingets presidentskap oppmerksom på at deler av ordlyden i nevnte lovbestemmelser ved inkurier er falt ut av loven. Å korrigere disse feilene nå vil bringe lovteksten i tråd med det tilsiktede lovvedtaket og motivene. Jeg viser til at Arbeids- og sosialkomiteen av eget initiativ kan initiere endringer i lovbestemmelsene. 1. Folketrygdloven Dagpengegrunnlag I Ot.prp. nr. 62 ( ) Om lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (dagpengar under arbeidsløyse m.m.) ble det foreslått å endre grunnlaget for dagpenger slik at omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger jf. folketrygdloven kapittel 9 og svangerskapspenger jf. folketrygdloven kapittel 14 blir tatt med i det inntektsgrunnlaget dagpengene blir beregnet ut fra. Ved lov 17. juni 2005 nr. 57 ble 4-11 andre ledd tredje punktum endret til: "Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker." Så kom en endring på bakgrunn av Ot.prp. nr. 104 ( ) Om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon) fra Barne- og familiedepartementet. Forslaget til endringer i folketrygdloven 4-11 var utelukkende språklige som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger. Ved lov 21. april 2006 nr. 10 ble 4-11 andre ledd tredje punktum deretter endret til: "Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker." Inkurien: Den siste endringen mangler de tre ytelsene som ble tatt inn i dagpengegrunnlaget ved 2005-endringen, dvs "omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9." Dette er ikke tilsiktet, jfr omtalen av lovendringen som en utelukkende språklig endring som følge av navneendringen andre ledd tredje punktum bør derfor lyde: "Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker." 2. Folketrygdloven 4-25 Samordning med reduserte ytelser fra folketrygden, eller redusert avtalefestet pensjon I Ot.prp. nr. 102 ( ) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (tidsbegrenset uførestønad) ble det foreslått endringer i Bestemmelsen gjelder samordning med reduserte ytelser fra folketrygden m.m. Dagpengene reduseres når medlemmet mottar nærmere angitte reduserte ytelser fra folketrygden. Endringen ville innebære at den samme regelen gjaldt ved mottak av tidsbegrenset uførestønad. Ved lov 20. juni 2003 nr. 55 ble 4-25 første ledd endret til: "For medlem som har følgende reduserte ytelser fra folketrygden, reduseres dagpengene: a) sykepenger etter lovens kapittel 8, b) rehabiliteringspenger etter lovens kapittel 10, c) attføringspenger etter lovens kapittel 11, d) tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås, e) fødselspenger eller adopsjonspenger etter lovens kapittel 14, f) alderspensjon etter lovens kapittel 19." I Ot.prp. nr. 62 ( ) Om lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (dagpengar under arbeidsløyse m.m.) ble det foreslått å endre samordningsreglene for dagpenger og uførepensjon/tidsavgrenset uførestønad etter folketrygdlo-

9 Innst. O. nr ven 4-25 og 4-26, slik at det ved hvilende pensjonsrett blir samordnet med utgangspunkt i virkningstidspunktet og ikke i uføretidspunktet. Ved lov 17. juni 2005 nr. 57 ble 4-25 første ledd bokstav d endret til: "d) uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med virkningstidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås," Inkurien: Ved endringen i 2005 falt "tidsbegrenset uførestønad eller" ut av lovteksten i bokstav d. I lovproposisjonen fremgår det bare at forslaget tok sikte på å endre samordningsreglene for dagpenger og uførepensjon/tidsbegrenset uførestønad slik at det ved hvilende pensjonsrett blir samordnet med utgangspunkt i virkningstidspunktet og ikke uføretidspunktet. Det er ikke noe sted nevnt/argumentert for at man ønsker å unnta tidsbegrenset uførestønad fra samordning med dagpenger. At denne ytelsen er tatt ut av lovteksten er en ikke tilsiktet endring, jfr omtalen/begrunnelsen for lovendringen i første ledd bokstav d) bør lyde: "d) tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås,"

10

11

12 A/S O. Fredr. Arnesen