Hva passer for meg? Om fag og fagvalg for skoleåret 2013/14. Program for idrettsfag Program for studiespesialisering

Transkript

1 Hva passer for meg? Om fag og fagvalg for skoleåret 2013/14 Program for idrettsfag Program for studiespesialisering På Ringve fram til høstferien Ny skole på Strinda fra okt Hva passer for meg 2013_2014.doc

2 side 2 Innhold GENERELLE OPPLYSNINGER...3 PROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING...4 VALG AV FAG...4 FELLESFAG...5 PROGRAMFAG...6 PROGRAM FOR IDRETTSFAG...7 FELLESFAG OG PROGRAMFAG I TREÅRIG LØP...7 FELLESFAG OG PROGRAMFAG I FIREÅRIG LØP...8 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV VALGENE...9 BESKRIVELSE AV FAGENE...9 BIOLOGI...9 BREDDEIDRETT...9 ENGELSK...10 GEOFAG...11 KJEMI...11 MARKEDSFØRING OG LEDELSE...12 MATEMATIKK...12 MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP...14 MUSIKAL...14 POLITIKK, INDIVID OG SAMFUNN...14 SPANSK...15 TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE...15 TOPPIDRETT...16 EKSEMPLER PÅ VALG AV FAG...17 TILLEGGSPOENG...17 NOEN SPESIELLE OPPTAKSKRAV PER. NOV

3 side 3 GENERELLE OPPLYSNINGER Denne teksten gjelder for elever på første og andre årstrinn i program for idrettsfag og program for studiespesialisering skoleåret 2012/13. Første årstrinn kalles videregående trinn 1, som vanligvis forkortes til Vg1. Tilsvarende betegnelser for de to neste årene er videregående trinn 2 og 3, forkortet Vg2 og Vg3. For idrettselever som er tatt inn på fireårig løp brukes Vg4 om det fjerde året. Med en time menes i denne teksten en skoletime på 45 minutter. Fellesfag er fag som elevene må ta. Programfag er fag som i noen grad kan velges fritt, men det stilles bestemte krav til mengde og kombinasjon. De fleste valgfrie programfag har 5 timer i uken, unntatt noen realfag med X i navnet, som har 3 timer, og musikalfagene, som har 2,5. Programfag tilsvarer det som tidligere ble kalt studieretningsfag. Beslektede fag er samlet i fagområder(se s.6). Det kan bli endringer i tilbudet av programfag. Beslutning om dette blir tatt vinteren 2013 og avhenger av oppslutningen om de forskjellige fagene i prøvevalget. Det finnes ikke lenger noe som heter valgfag. Alle elever må lese et fremmedspråk i tillegg til engelsk. Språk I er et språk som eleven starter med på Vg1 og fortsetter med i Vg2. Språk II er et språk som elevene fortsetter med fra ungdomskolen i Vg1 og Vg2. Språk I+II er betegnelsen på språkfaget for de som ikke har ekstra fremmedspråk fra ungdomsskolen, og som dermed må ha språk over 3 år i videregående skole. Fullført og bestått utdanning gir generell studiekompetanse, dvs. mulighet til å starte på de fleste studier ved universiteter og høyskoler. Noen studiesteder har i tillegg spesielle opptakskrav, som kan variere fra studiested til studiested. Se bakerst i heftet for noen spesielle opptakskrav eller Detaljert informasjon om struktur i videregående skole og regler for valg av fag kan finnes i utdanningsdirektoratets Rundskriv Udir Skrivet finnes på Læreplaner med detaljerte opplysninger om de enkelte fag finnes på

4 side 4 PROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING VALG AV FAG Krav til valg av programfag Alle Vg1-elever må velge ett av følgende to programområder for Vg2 og Vg3: - realfag - språk, samfunnsfag og økonomi Elever i Vg1 velger fag for Vg2 og Vg3 samtidig. Elever i Vg2 har i prinsippet allerede valgt, men de får anledning til å justere valgene så langt det er mulig. Innenfor valgt programområde må alle elever velge to programfag fra forskjellige fagområder som leses med 5 timer i uken i både Vg2 og Vg3. Det vil si at de velger to fag i Vg2 som de fortsetter med i Vg3, til sammen 20 uketimer. Det er i prinsippet ikke noe i veien for å ta to fag fra samme fagområde med til sammen 10 timer i uken på ett år, men dette er bare unntaksvis mulig. I tillegg må de velge enda to 5-timers programfag, vanligvis ett i Vg2 og ett i Vg3. Disse kan velges fra eget programområde, andre programområder eller andre programmer. Det er tillatt å bytte dette faget fra Vg2 til Vg3, men bare hvis reglene i de enkelte fag gjør det mulig. I Vg2 må alle dessuten velge et fjerde programfag på 3 eller 5 timer. Reglene for dette er gitt i avsnittet Regler for valg av matematikk, se nedenfor. Regler for valg av matematikk Alle elever må velge minst 3 timer matematikk på Vg2. Det er to 5-timerskurs å velge mellom, R1 og S1, og dessuten ett 3-timerskurs, 2P. Elever som har tatt matematikk 1P i Vg1 kan fortsette med 2P eller S1. Elever med matematikk 1T fra Vg1 kan fortsette med 2P, S1 eller R1. Elever som tar R1 eller S1 kan ikke samtidig ta 2P. Elever med R1 eller S1 må i stedet velge et annet 3-timers eller et 5-timers fag. Dette faget kan velges fritt fra skolens tilbud. Regler for valg av språk I og språk II på Vg2 og Vg3 Elever med språk I og språk II fra Vg1 må fortsette med språket på Vg2. Elever med språk 1 som ikke hadde noe språk i ungdomskolen må dessuten fortsette med språket i Vg3. Dette språket er på fem timer i uken og kommer i stedet for et av de valgfrie programfagene. Oppsummering av reglene for valg av fag Alle velger til sammen syv fag for Vg2 og Vg3. For elever som valgte toppidrett eller breddeidrett som fag i Vg1 kan det gå inn som ett av de syv fagene, men det kan også komme i tillegg. Elever som ikke hadde ekstra fremmedspråk i ungdomsskolen må lese språk I+II i Vg3. Dette regnes som et av de syv fagene.

5 side 5 De syv fagene fordeler seg med fire fag i Vg2 og tre fag i Vg3. Alle disse fagene har fem timer i uken unntatt ett av fagene i Vg2, som kan ha tre. På visse vilkår kan 3- timersfaget flyttes til Vg3, men det vil ikke alltid være mulig. I Vg2 må derfor alle velge fire 5-timersfag eller tre 5-timersfag og ett 3-timersfag. Vi anbefaler alle å ta minst tre 5-timersfag fra eget programområde, selv om kravet formelt er to, for dette gir best valgfrihet ved overgangen fra Vg2 til Vg3. I Vg3 må alle velge tre 5-timersfag. To av disse må være fortsettelse av tilsvarende fag fra eget programområde på Vg2. Med tilsvarende fag menes at fagene må være fra samme fagområde. De som har fire 5-timersfag i Vg2 kan i Vg3 i prinsippet erstatte ett av fagene med et 3-timersfag. Kravet om et fag fra samme fagområde over to år kan i visse tilfelle erstattes med to fag fra samme fagområde på ett år. FELLESFAG FAG Vg1 Vg2 Vg3 Norsk Engelsk Samfunnsfag Matematikk 5 3-5* 0 Naturfag Religion Geografi Historie Språk 1/språk ** Kroppsøving Sum fellesfag * 15-20** Timer til programfag * 10-15** TOTALSUM * 30 *: Se Regler for valg av matematikk på Vg2, side 4. **: Se Regler for valg av språk I og språk II på Vg2 og Vg3, side 4.

6 side 6 PROGRAMFAG De fleste fagene på Vg3 bygger på tilsvarende fag på Vg2, men ikke alltid. Noen av fagene kan velges av elever både på Vg2 og Vg3. Opplysninger om fagene finnes fra side 9 og utover. FAGOMRÅDER Vg2 Vg3 Matematikk* R1,R2: realfagsmatematikk S1,S2: samfunnsfagsmatematikk R1 5t R2 5t S1 5t S2 5t Fysikk FY1** 5t FY2 5t Biologi BI1** 5t BI2 5t Kjemi KJ1 5t KJ2 5t Geofag GF2 5t Teknologi og forskningslære TFX 3t 5t Markedsføring og ledelse ML1 5t ML2 5t Medie- og informasjonskunnskap MI1 5t MI2 5t Politikk, individ og samfunn SO: sosiologi og sosialantropologi GES: samfunnsgeografi PM: Poltikk og menneskerettigheter Engelsk ENI: internasjonal engelsk ENS: samfunnsfaglig engelsk SO** 5t GES** 5t PM 5t ENI 5t ENS 5t Programområder Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Spansk III SPIII 5t *: Se også Regler for valg av matematikk på Vg2, side 4. **: Tilbys både i Vg2 og Vg3. I tillegg kan elevene velge Breddeidrett eller Toppidrett fra Program for idrettsfag, og de kan delta i skolens musikal. Musikal som programfag gjøres ved å velge ett av følgende fag: FAG Vg2/Vg3 Program/programområde Scenografi og kostyme 2SC/3SC 5t Studiespes. med formgivningsfag Teaterensemble 2TE/3TE 5t Musikk, dans, drama Musikk 2MU/3MU 5t Musikk, dans, drama For at faget skal telle som et av programfagene, må det velges med 2,5 timer i uken i både Vg2 og Vg3. Nærmere opplysninger på side 14.

7 side 7 PROGRAM FOR IDRETTSFAG De fleste elever gjennomfører idrettsfag på tre år, dvs. i det som kalles treårig løp. Vi har også et fireårig løp for toppidrettsutøvere, hvor inntak gjøres etter innstilling fra skolen i samarbeid med idretten og både idrettsresultater og skoleresultater legges til grunn. Sluttkompetansen for de to løpene er den samme, men fireårig løp gir bedre muligheter for trening. Nærmere opplysninger om fireårig løp fås på telefon FELLESFAG OG PROGRAMFAG I TREÅRIG LØP Det kan være vanskelig å ta fag som tilfredsstiller spesielle opptakskrav på tre år, men Strinda vgs prøver å legge til rette for at elever kan følge undervisningen et fjerde år. Dette må ikke forveksles med fireårig løp, som har en helt annen årsfordeling av fagene. Interesserte bør ta kontakt med rådgiver. FAG Vg1 Vg2 Vg3 Norsk Engelsk Samfunnsfag Geografi Matematikk 5 3-5* 0 Fellesfag Naturfag Religion og etikk Språk I/språk II** ** Historie Aktivitetslære Treningslære Idrett og samfunn Felles programfag Treningsledelse Toppidrett 5 Breddeidrett 5 0-5** Valgfrie programfag Andre programfag*** 0 Timetall i uken *: Se Regler for valg av matematikk på Vg2, side 4. Reglene gjelder for også idrettsfagselever. **: Se Regler for valg av språk 1 og språk 2 på Vg2, side 4. Reglene gjelder også for idrettsfagselever. ***: Programfag fra andre program.

8 side 8 FELLESFAG OG PROGRAMFAG I FIREÅRIG LØP I stedet for å si at en elev går på fireårig løp sier vi ofte at eleven går på spisset toppidrett. Det er imidlertid ikke helt korrekt, for det hender at elever slutter med toppidrettsatsingen, men likevel må fortsette på fireårig løp for å få full fagkrets. Dette vil si at alle elever på spisset toppidrett går på fireårig løp, men ikke nødvendigvis omvendt. FAG 1. ÅR 2. ÅR 3. ÅR 4. ÅR Norsk Religion og etikk Engelsk Språk I/språk II** ** 0 Matematikk* 5 3-5* 0 0 Naturfag Historie Geografi Samfunnsfag Treningslære Aktivitetslære Idrett og samfunn Treningsledelse Toppidrett*** Andre programfag 0 Etter avtale**** Timetall i uken *: Se Regler for valg av matematikk på Vg2, side 4. Reglene gjelder for også idrettsfagselever. **: Se Regler for valg av språk 1 og språk 2 på Vg2, side 4. Reglene gjelder også for idrettsfagselever. ***: Faget er obligatorisk for elevene på spisset toppidrett. Elevene går i egne grupper og bare delvis sammen med elevene på treårig løp. ****: Strinda vgs legger til rette for at elevene kan ta matematikkfagene R1 og R2 i henholdsvis 2. og 3. år og fysikk 1 i 4. år. Dette tilfredsstiller de spesielle opptakskrav som kreves f. eks. ved teknologistudiene ved NTNU. Om vi kan tilby andre programfag vil bli vurdert fra år til år.

9 side 9 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV VALGENE I november besøker rådgivere og avdelingsledere alle klasser på Vg1 og Vg2 for å orientere om de ulike programfagene og om regler for fagvalg. Deretter blir det foretatt et foreløpig fagvalg (prøvevalg), med frist 4.desember. På grunnlag av dette bestemmes fagtilbudet for 2012/13. I januar 2013 vil rådgiverne/avdelingslederne besøke klassene på nytt. Det endelige valget foregår deretter ved at elevene fyller ut et nytt skjema med innlevering senest torsdag 7.februar. Skjemaene fås av rådgiver, og de finnes på skolens hjemmeside. Ved fravær kan valgene sendes på e- post til marit.aaram@stfk.no. Elever som får oppfylt sine ønsker fra det foreløpige valget, kan ikke regne med å få velge annerledes ved det endelige valget. De som leverer etter fristens utløp kan ikke regne med å få plass hvis et fag blir fulltegnet. BESKRIVELSE AV FAGENE Skrivemåten forteller hvor mange timer et fag har på hvert trinn betyr f. eks at faget leses med 5 timer i uken i Vg2. BIOLOGI Biologi handler om alt som skjer fra cellebiologisk og biokjemisk mikronivå inne i cellene til samspillet i økosystemene på jorda. Mengden av kunnskap øker raskt, og det er viktig å kunne bruke kjent fagkunnskap til å beskrive og forstå nye fenomener, skape ny kunnskap og delta med faglig kompetanse i samfunnsdebatten. Programfaget gir grunnlag for videre studier i biologi, men samtidig legges stor vekt på de allmenndannende sidene ved faget. Faget er preget av vekselvirkning mellom teori, praktisk arbeid i laboratoriet og feltarbeid. Biologi 1 (BI1) eller Kurset bygger på naturfag fra Vg1. Viktige emner er cellebiologi, menneskets fysiologi, biologisk tilpassing og mangfold. Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Biologi 2 (BI2) Kurset kan tas av alle, også de som ikke har tatt BI1. Viktige emner er energi i biokjemiske prosesser, genetikk, bioteknologi, økologi og evolusjon. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. BREDDEIDRETT Dette er et tilbud til elever som ønsker allsidig aktivitet der de kan tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i flere forskjellige idretter og aktiviteter. Faget har tre hovedelementer: idrettsaktiviteter, basistrening og fysisk aktivitet og helse. Aktiviteter kan være ulike typer ballspill, stuping, kampsport, kajakk og klatring, - disse varierer noe fra år til år.

10 side 10 Breddeidrett 1 (BID1) 5-0-0, eller Kurset kan tas av alle. Breddeidrett 2 (BID2) eller Kurset bygger på BID1. Breddeidrett 3 (BID3) Kurset bygger på BID2. Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen (gjelder både BID1, BID2 og BID3) ENGELSK Engelsk brukes over hele verden. Økende internasjonalisering gjør at stadig flere må kunne engelsk for å klare seg i jobb, studier og på reiser. Engelsk er framfor alt blitt et hovedspråk for fag og kunnskapsformidling på akademisk og vitenskapelig nivå, i data- og mediesammenheng, i internasjonal handel og politikk, i sport og idrett, i ulike kultursammenhenger og på svært mange andre felt. Uansett hvilken utdanning du velger er det stor sjanse for at du før eller senere møter engelsk som fagspråk. Internasjonal engelsk (ENI) ENI bygger på engelsk fra Vg1. I dagens internasjonale samfunn er det viktig å videreutvikle engelskferdighetene. Derfor passer dette faget både for deg som allerede er dyktig i faget, og for deg som synes du trenger å styrke ferdighetene dine med tanke på videre studier og arbeidsmuligheter senere i livet. I dette faget får du blant annet lære om internasjonale utdanningstilbud og om medias rolle i samfunnet. Vi lærer også om flerkulturelle samfunn, globale utfordringer og hvordan kulturforskjeller kan påvirke kommunikasjon. Arbeid med ulike tekster og film står sentralt i faget. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Samfunnsfaglig engelsk (ENS) Faget bygger på og er en videreutvikling av ENI fra VG2 og kan velges på VG3. Det passer for den som er interessert i samfunnsfag og politikk. Faget legger opp til at du skal øke din kunnskap om britisk og amerikansk politikk, sosiale og økonomiske forhold i andre engelsktalende land og historiske hendelser i den britiske og amerikanske verden. Dersom du ser for deg et studium eller en karriere hvor det engelske språk eller god kjennskap til den engelskspråklige verden kan bli en nødvendighet, så er dette faget for deg. Som ENI legger dette faget også opp til arbeid med ulike tekster og film. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. FYSIKK Fysikken skal bidra til forståelse av både natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. I programfaget fysikk brukes matematikk til å lage beskrivelser av virkeligheten og det

11 side 11 legges stor vekt på å knytte teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid, men samtidig skal opplæringen legge vekt på de allmenndannende sidene ved faget. Hovedemnene er krefter og bevegelse, bølger, elektriske og magnetiske felt, atomfysikk, astrofysikk, kvanteteori, relativitetsteori, beskrivelse av naturen med matematikk, den unge forskeren og fysiske prinsipper som ligger til grunn for komponenter i moderne teknologi. FY2 er stort sett en videreutvikling av FY1 på alle områder, men FY2 er mer matematisk preget. Fysikk 1 (FY1) 0-5-0, FY1 bygger på naturfag fra Vg1. Det er en fordel at elever som tar FY1, samtidig tar matematikk R1. Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen Fysikk 2 (FY2) FY2 bygger på FY1. Det er en stor fordel at man samtidig tar matematikk R2. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. GEOFAG Geofag passer for alle som er interessert i fysisk natur og hvilke grenser den setter for menneskelig virksomhet. Undervisningen er i stor grad IKT-basert. Vi planlegger å tilby GFX/GF1 og GF2 annethvert år. I 2013/14 vil vi tilby GF2. Geofag X (GFX) eller (tilbys ikke i 2013/14) Geofag 1 (GF1) eller (tilbys ikke i 2013/14) I faget jobbes det mye med vær og klima, men også med bla. isbreer, vulkaner, jordskjelv og tsunamier. Varsling og forebygging er sentralt, dessuten hvordan mediene dekker de forskjellige sakene. GFX og GF1 har samme innhold, men GF1 inneholder et stort prosjektarbeid i tillegg. GFX og GF1 vil undervises i samme gruppe, men slik at de som skal ha GFX slutter i mars. GFX kan bare velges i kombinasjon med matematikkfagene R1 eller S1. Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Geofag 2 (GF2) eller GF2 kan velges av alle, også de som ikke har GFX eller GF1. Viktige emner er vær og værvarsling, ozonlaget, klima og klimaendringer, energikilder og ferskvannsressurser. Det legges vekt på praktisk arbeid som observasjoner og presentasjoner. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. KJEMI Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og energikilder. Faget passer for de som er interessert kjemi og naturvitenskap, og samtidig for de som ønsker kunnskaper som er nødvendige for å delta i samfunnsdebatten.

12 side 12 I kjemi er det en stadig vekselvirkning mellom teori og praksis. Planlegging og gjennomføring av forsøk, med vurdering og presentasjon av resultater, er viktig. Kjemi 1 (KJ1) Kurset bygger på naturfag fra Vg1. Viktige emner er kjemisk språk og reaksjonsligninger, syrer og baser, vannkjemi og organisk kjemi. Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Kjemi 2 (KJ2) Kurset bygger på KJ1. Viktige områder er forskningslære, kjemisk analyse, mer organisk kjemi, redoksreaksjoner og materiallære. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. MARKEDSFØRING OG LEDELSE Markedsføring handler både om en tankemåte og om ulike teknikker. Tankemåten er å sette kunden i fokus, forstå kunden og forstå markedet. Teknikkene dreier seg om å handle deretter. Markedsføringens midler oppsummeres ofte i de fem P-er: prissetting, plassering, produktegenskaper, påvirkning eller personale. Ledelse handler om å forstå oppbygningen av organisasjoner, og hvordan en bør oppføre seg som leder i forhold til de mennesker man leder, for å få det beste ut av folk. Markedsføring og ledelse 1 (ML1) Kurset er en innføring i grunnleggende begreper, tenkemåter og teknikker. Du lærer å forstå mennesket som forbruker, og hvordan bedrifter tenker og handler når de skal legge opp sin markedsføring. Du lærer å tenke effektiv markedsføring som du kan bruke i ulike sammenhenger senere. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Markedsføring og ledelse 2 (ML2) ML2 bygger på ML1. Kurset går videre i bruk og vurdering av systematisk markedsføring. Du lærer også å kritisk vurdere virkningen dette har på en organisasjon og på samfunnet. Etiske vurderinger er en sentral del av dette. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. MATEMATIKK Opp gjennom tidene har matematikk og samfunnsutviklingen påvirket hverandre, bl.a. innen områder som jordbruk, handel og transport. I våre dager er det umulig å tenke seg en utvikling innen vitenskap og teknikk uten bruk av matematikk. Matematikken spiller også en stor rolle i dagliglivet. Matematiske modeller gjør for eksempel at vi kan varsle været mer nøyaktig enn tidligere, at vi kan beregne korrekte forsikringspremier og at vi kan beregne antall skoleplasser som blir nødvendig om 30 år. Derfor vil det alltid være bruk for personer med gode matematikk-kunnskaper.

13 side 13 Legg merke til at matematikk for samfunnsfag, S1 og S2, er programfag i programområdet for realfag, ikke i området for språk, samfunnsfag og økonomi. Se også avsnittet Regler for valg av matematikk på Vg2 på side 4. 2P er et fellesfag og ikke et programfag, men dette får ingen betydning for valgene. 2P Kurset bygger på 1P, men kan også tas av elever med 1T. Nye emner er potenser, standardform og eksponentiell vekst; planlegging, gjennomføring og presentasjon av problemstillinger innen statistikk og utforsking av matematiske modeller. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. R Kurset bygger på 1T og er beregnet primært på realfagselever og andre som tenker på videre studier i realfag eller f eks økonomi. I R1 arbeider elevene videre med algebra, funksjonslære og sannsynlighetsregning. Nytt emne er utforsking av geometri, både i form av analyse, konstruksjon og bruk av dynamisk programvare. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. R Kurset bygger på R1 og er obligatorisk for opptak ved studier i bl.a. teknologiske fag. Det arbeides videre med algebra, geometri og funksjoner. Et nytt emne er differensialligninger. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. S Kurset bygger på 1P, men kan også tas av elever med 1T. Kurset er beregnet på elever som vil bruke matematikk til å støtte opp under samfunnsfagene. I S1 arbeides det videre med sannsynlighetsregning og funksjoner. Nye emner er algebra og lineær optimering. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. S S2 bygger på S1 og er beregnet på elever som vil bruke matematikk til å støtte opp under samfunnsfagene. Det arbeides videre med emnene fra S1, unntatt lineær optimering. Et nytt emne er statistikk. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. S1 og S2 til sammen kan for enkelte studier gi samme kompetanse som R1

14 side 14 MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP Makt og påvirkningsmuligheter er nært knyttet til massemediene nasjonalt og internasjonalt. I faget studerer vi blant annet dette forholdet mellom medier og samfunn. I faget skal også den enkelte få trening i å uttrykke sine egne meninger og delta aktivt i demokratiske prosesser. Det er viktig å ta imot, håndtere, integrere og evaluere informasjon som basis for egne uttrykksformer i tekst-, lyd- og bildemedium. Det legges derfor vekt på medieproduksjon og journalistisk metode. Medie- og informasjonskunnskap 1 (MI1) Det arbeides med uttrykksformer og medium, individ og samfunn og om medieutvikling i Norge Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Medie- og informasjonskunnskap 2 (MI2) MI2 bygger på MI1. Vi arbeider videre med de samme emnene, men MI2 har et mer internasjonalt fokus Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. MUSIKAL Hvert år setter Strinda vgs opp en musikal. Elevene må velge ett av de tre fagene som er nevnt samtidig for Vg2 og Vg3. Etter Vg3 teller faget som et vanlig 5- timersfag. Elever som velger faget for bare ett år kan delta på lik linje med andre, men faget teller ikke og de får ikke avsluttende karakter. Scenografi og kostyme (2SC, 3SC) 0-2,5-2,5 er faget for de som ønsker å arbeide med den tekniske delen av musikalen. Elever som søker faget får ansvar for å lage kostymer, kjøre lys og lyd, og å konstruere musikalens scenografi. Elevene spesialiserer seg innenfor ett av disse områdene i løpet av 1. termin i Vg2. Elevene kan trekkes ut til praktisk eksamen Teaterensemble (2TE, 3TE) 0-2,5-2,5 er faget for de som ønsker å prøve seg som skuespillere i musikalen. Elevene må igjennom en tredelt audition bestående av sang, dans og skuespill før de blir tatt inn. Elevene kan trekkes ut til praktisk-muntlig eksamen. Musikk (2MU, 3MU) 0-2,5-2,5 er faget for de som ønsker å være musikere. Elever som søker faget må beherske et instrument tilfredsstillende. Musikken blir spesialarrangert til hver musikal, så alle typer instrumenter er interessante. Elevene kan trekkes ut til praktisk-muntlig eksamen. POLITIKK, INDIVID OG SAMFUNN Møtet mellom samfunnets krav og individets ønsker utløser ofte spørsmål om hvordan et samfunn skal organiseres. Politikk, individ og samfunn skal gi kunnskap om slike spørsmål, samtidig som det skal trene opp evnen til å forstå og tenke over samspillet mellom individ og samfunn. Fagene kan tas uavhengig av hverandre.

15 side 15 Sosiologi og sosialantropologi (SO) eller Emner som tas opp er sosialisering, kulturforståelse, produksjon og arbeid, fordeling av goder og samfunnsvitenskaplige tenkemåter. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen Samfunnsgeografi (GES) eller Faget tar for seg både nasjonale og globale forhold, befolkning og næringsliv i land og by, fattige og rike land, teknologi og kommunikasjon. Det legges vekt på globalisering og det gjøres stor bruk av digitale kart og andre digitale hjelpemidler. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Politikk og menneskerettigheter (PM) Faget tar for seg politiske prosesser og institusjoner, demokrati og medborgerskap, internasjonale politiske systemer og aktører, internasjonale samarbeidsforhold og konflikter, menneskerettighetenes verdigrunnlag og menneskerettighetene i politisk praksis. Det legges opp til arbeid med dagsaktuelle problemstillinger. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. SPANSK Spansk snakkes av mer enn 400 millioner mennesker og er offisielt språk i 21 land. Norge har dessuten bred kontakt med spansktalende land, så der er stort behov for mennesker som snakker og skriver spansk. Spansk nivå III Spansk nivå III bygger på Spansk nivå II (fellesfaget på Vg2) For å mestre skriftlig og muntlig spansk er det viktig å utvikle et godt ordforråd ved siden av å jobbe videre med spansk grammatikk. Faget gir i tillegg fordypning i kultur, samfunnsforhold og litteratur i ulike spansktalende land (Spania og Latin-Amerika). Kurset har stor fokus på muntlige øvinger, og det legges vekt på arbeid med autentiske tekster. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE Teknologi og forskningslære er to ulike kunnskapsområder som er nært knyttet sammen. Opplæringen tar utgangspunkt i realfag og prøver å skape kontakt mellom skole på den ene siden og forskning og næringsliv på den andre siden. Teknologi og forskningslære X (TFX) I TFX jobber vi prosjektbasert. Hovedprosjektet går ut på å bygge en CanSat en satellitt i en brusboks som består av en mikroprosessor og forskjellige sensorer, som kan måle f.eks. temperatur, lufttrykk, CO 2 innhold mm. Satellitten heises opp i luften i en heliumballong for så å slippes i fallskjerm. Underveis i fallet sender den data fra sensorene via radio. Av mindre prosjekter som gjennomføres, er bla. å besøke og undersøke en teknologisk bedrift, samt undersøke en teknologisk oppfinnelse, eksempelvis bilen.

16 side 16 TFX er beregnet på elever som tar matematikk R1 eller S1. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. TOPPIDRETT Opplæringen i programfaget toppidrett skal bidra til at Norge får bevisste idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det kreves at elevene er aktive utøvere av konkurranseidrett i en klubb med en trener eller kontaktperson som lærerne kan samarbeide med. Hovedmomentene i hvert kurs er treningsplanlegging, basistrening og ferdighetsutvikling. Vi tilbyr grupper i håndball, fotball, ishockey, friidrett og ei gruppe bestående av elever som driver ulike andre idretter. Toppidrett 1 (TID1) 5-0-0, 0-5-0, Kurset kan tas av alle elever som tilfredsstiller kravene. Toppidrett 2 (TID2) eller Kurset bygger på TID1. Toppidrett 3 (TID3) Kurset bygger på TID2. Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen (gjelder både TID1, TID2 og TID3)

17 side 17 EKSEMPLER PÅ VALG AV FAG Ett av musikalfagene kan velges i tillegg på Vg2 i alle eksemplene og kan, såfremt kravene til fordypning oppfylles, erstatte et fag på Vg3. Realfag: Eksempel 1 Eksempel 2 Vg2 R1 FY1 KJ1 TFX S1 BI1 GF2 ENI Vg3 R2 FY2 BI2 S2 SO GF1 Språk, samfunnsfag og økonomi: Eksempel 3 Eksempel 4 Vg2 MI1 SO ENI 2P ML1 SO S1 MI1 Vg3 MI2 SP II ENS ML2 GES S2 Idrettsfag, treårig løp: Eksempel 5 Eksempel 6 Eksempel 7 Vg2 TID2 2P S1 BID1 R1 FY1 Vg3 TID3 S2 SP II Idrettsfag, fireårig løp: Eksempel 8 Eksempel 9 2. år TID2 2P TID2 R1 3. år R2 4. år TID3 TID3 FY1 TILLEGGSPOENG Noen fagkombinasjoner gir tilleggspoeng ved opptak til høyskoler og universitet: Realfagspoeng 0,5 poeng for hvert 5-timerskurs i realfag unntatt Fysikk 2 og R2 som gir 1 poeng Maks 4 realfagpoeng totalt Språkpoeng Engelsk regnes i denne sammenheng ikke som fremmedspråk: Språkpoengene er: 1 poeng for fremmedspråk III (f.eks. Tysk III, Fransk III, Spansk III) Språkpoengene er innenfor den samme rammen på 4 poeng som gjelder for realfagspoeng, slik at ingen kan få mer enn 4 poeng til sammen for realfag og fremmedspråk.

18 side 18 NOEN SPESIELLE OPPTAKSKRAV PER. NOV Sivilingeniør og arkitekt (NTNU) Medisin, odontologi (tannlege), ernæring og farmasi Tannteknikerutdanning Bioingeniør, reseptarutdanning (Oslo) Ortopediingeniør (Oslo) Veterinærmedisin (dyrlege) Ingeniørhøgskoler Høgskoleutdanning i maritime fag Flyfag Masterstudium i økonomisk/adm.fag og i samfunnsøkonomi R1/(S1 + S2) Universitetet for miljø- og biovitenskap R1 + R2 (for siv.ing. karakterkrav 4 eller bedre), FY1 R1/(S1 + S2), FY1, KJ1+KJ2 R1/(S1 + S2)/FY1/KJ1 R1/(S1 + S2), FY1/BI1/KJ1 R1+R2, FY1 R1/(S1 + S2), KJ1+KJ2 R1+R2, FY1 R1/(S1 + S2), FY1 R1/(S1 + S2), FY1, opptaksprøve Studiet for tekniske fag og karttekniske fag R1+R2, FY1 Geomatikk: kart, satellitter, 3D-modellerling R1/(S1 + S2) Lektorutdanning i realfag R1/(S1 + S2) R1+R2/FY1+FY2/ KJ1+KJ2/BI1+BI2/ INFO1+INFO2/ GEO1+GEO2/ TFX1+TFX2 Minst karakter 3 i norsk (gj.snitt), minst 35 skolepoeng. Informatikkstudier R1/(S1+S2) Integrerte masterstudier i informatikk ved R1+R2, FY1 Universitetet i Oslo, studieretningene Nano- og mikroelektronikk, Avbildning, Robotikk, Simulering og visualisering Realfag, natur- og miljøfag R1/(S1 + S2) R1+R2/FY1+FY2/ KJ1+KJ2/BI1+BI2/ INFO1+INFO2/ GEO1+GEO2/TFX1+TFX2 Lærerutdanning Minst karakteren 3 i matematikk fra Vg1 og Vg2 (obl.), minst karakteren 3 i norsk (gj.snitt), minst 35 skolepoeng. Obs! / betyr «eller», altså FY1/KJ1 betyr FY1 eller KJ1 Fullstendig oversikt finnes på