Årsrapport 2000 Energi for framtiden

Transkript

1 Årsrapport 2000 Energi for framtiden 6DPPHQGUDJ %DNJUXQQ Programmet Energi for framtiden (EFF) startet opp sent høsten 1999 og har en varighet ut år Programmets finansieringsplan er i sin helhet basert på finansiering fra Olje- og energidepartementet. I tillegg er et Strategisk instituttprogram med finansiering fra forskningsfondet knyttet til utnyttelse av naturgass lagt inn under programmet. I år 2000 har programmet hatt en bevilgning på 7,1 mill. kroner fra OED. I tillegg kommer midler fra Forskningsfondet på 5 mill. kroner. Programmets disponible ramme her vært 10.7 mill. kroner. Programmet har i 2000 hatt et forbruk på 3,8 mill. kroner. Imidlertid er det alt vesnetlieg av de øvrige midlene disponert ved at de skal dekke tilsagn til prosjekter for Programmet har følgende KRYHGPnO: n XWYLNOH NRPSHWDQVH DY EHW\GQLQJ IRU XWGDQQLQJ IRUVNQLQJ RJ Q ULQJVXWYLNOLQJ VRP NDQ IUHPPH XWYLNOLQJHQ DY HW E UHNUDIWLJ HQHUJLV\VWHP NDUDNWHULVHUW YHG EOD HQHUJLPHVVLJ IOHNVLELOLWHW GLYHUVLWHW HIIHNWLYLWHW RJ ULNWLJ NYDOLWHW WLO ULNWLJ IRUPnO 6DPVSLOOHW PHOORP XOLNH HQHUJLUHVVXUVHU HU YLNWLJ GHU IRUQ\EDUH HQHUJLNLOGHU RJ QDWXUJDVVVWnUVHQWUDOW $NWLYLWHWVUDSSRUW Programmet har i 2000 utarbeidet en handlingsplan for den første perioden av programmet. Det ble på våren gjennomført en egen særutlysning for programmet basert på prioriteringer gjort i handlingsplanen. Utlysingen førte til en stor søkermasse, og samlet bevilging på 17 mill. kroner til 5 prosjekter over 4 år, hvorav 9 mill, kroner gikk til et stort koordinert prosjekt ved NTNU. Programmet fikk på våren tildelt midler fra forskningsfondet som var øremerket en SIP eller en SUP knyttet til anvendelse av naturgass. Denne ble utlyst i mai og tildelt september. )DJOLJHUHVXOWDWHU Programmets portefølje består av langvarig prosjekter som alle er kommet i gang i løpet av året og de faglige resultatene som følge av programmets aktiviteter er foreløpig ikke kommet. 9XUGHULQJDYPnORSSQnHOVHRJIUDPGULIW Programstyret vurderer at den viktigste oppgaven i 2000 har vært å få etablert en prosjektportefølje basert på de innkomne søknader som representerer de FoU-utfordringer som er trukket fram i programplanen og handlingsplanen. Programstyret vurderer at den prosjektporteføljen som er etablert er god og prosjektene er forankret i gode miljøer, men en innser også at med de tilgjengelige midler er det ikke mulig å etablere en forskningsaktivitet som dekker hele den bredden som handlingsplanen spenner ut. 1

2 3URJUDPOHGHOVH Programstyret har i 2000 hatt følgende medlemmer: Professor Finn Ingebretsen, Universitetet i Oslo styrets leder Professor Johan Hustad, NTNU Professor Peter Lund, Helsingfors Tekniske Høyskole Avdelingsleder Elisabeth Fjermestad Hagen, Hydro Programleder Helge Kongsjorden, Statoil Programleder Tove Sigvartsen, Christian Michelsen Research (til ) Professor Øyvin Skarstein, NTNU (til ) Ass. forskningssjef Mona Jacobsen Mølnvik, SINTEF Energiforskning (fra ) Avdelingsleder Per Finden, Institutt for energiteknikk (fra ) Administrasjonen har i 2000 bestått av: Senior Rådgiver Trond Moengen, Interenergi AS, Programkoordinator Rådgiver Ingrid Anne Munz, Forskningsrådet Konsulent Elin Ryseth, Forskningsrådet Programmet har i 2000 avholdt 4 styremøter og behandlet 37 saker. 3URJUDPPHWVPnORJ)R8RSSJDYHU 3URJUDPPHWVKRYHGPnOHU nxwylnohnrpshwdqvhdyehw\gqlqjiruxwgdqqlqjiruvnqlqjrjq ULQJVXWYLNOLQJVRPNDQ IUHPPHXWYLNOLQJHQDYHWE UHNUDIWLJHQHUJLV\VWHPNDUDNWHULVHUWYHGEODHQHUJLPHVVLJ IOHNVLELOLWHWGLYHUVLWHWHIIHNWLYLWHWRJULNWLJNYDOLWHWWLOULNWLJIRUPnO6DPVSLOOHWPHOORP XOLNHHQHUJLUHVVXUVHUHUYLNWLJGHUIRUQ\EDUHHQHUJLNLOGHURJQDWXUJDVVVWnUVHQWUDOW 'HOPnO Etablere kunnskap som er nødvendig for å delta på høyt faglig nivå i utviklingen av og overgangen til et fremtidig bærekraftig energisystem. Bidra til den internasjonale energirelaterte kunnskapsutvikling, som i et lengre perspektiv vil komme til nytte for næringsliv og forvaltning. Utvikle attraktive forskningsmiljøer for studenter og for næringslivet Fremme grunnlaget for økt bruk av fornybar energi og samspill mellom lokale og sentrale energiressurser Øke verdiskapningen for norsk naturgass gjennom satsing på grunnforskning og forskerutdanning innenfor gassteknologi på områder av betydning for norsk samfunn og. 2

3 %XGVMHWWRJILQDQVLHULQJ Programmet har hatt samlede inntekter på 12,1 mill. kroner. Fratrukket 1,4 mill. kroner som ble trukket inn og skal tilbakebetales senere i programperioden har programmet hatt en disponibel ramme på 10,7 mill. kroner. Hovedtallene for budsjett og regnskap for år 2000 er som vist i følgende tabell: $NWLYLWHWHU,QQWHNWHU %XGVMHWWHULQJ 5HJQVNDSVWDOO Overføring Bevilgning til programmet: OED Fra KUF (Forskningfondet) Inndragning av likviditet , , ,- FoU-prosjekter ,- Administrasjon av progr. Drift av prog.styret: , ,- Programmets sekretariat , ,- Faglige reiser for PS/PK ,- 1000,- Formidling , ,- Seminarer / konferanser 0,- 0,- Ikke-aktiviserte midler 0,- Avsetninger (+/-) ,-,- 680 Programmet har lave regnskapstall, men langt på veg hele differansen mellom budsjett og regnskap er bundet opp i tilsagn for 2001 og $NWLYLWHWVUDSSRUW Programstyret har i 2000 vedtatt en handlingsplan som trekker frem områder som skal gis prioritet i programmets første periode. Programstyret har ønsket en fokusering på følgende overordnede forskningsutfordringer: (1(5*,7,/*$1* 6(175$/(1(5*,2*())(.77,/*$1* ',675,%8(57/2.$/352' <67(07,/3$61,1* 6<67(087)250,1* 6/877%58.(5)2.86(5,1* Under disse overskriftene er følgende delområder gitt prioritet: - +\GURJHQVRPHQHUJLE UHU - 6WRUVNDODODJULQJDYK\GURJHQ - 0LOM YHQQOLJSURGXNVMRQDYK\GURJHQ(omtales også nedenfor under produksjon) 1 Til eventuelt å dekke opp fremtidige forpliktelser. En eventuell minusavsetning forteller om overforbruk i

4 - /DJULQJRPYDQGOLQJDYHQHUJL - +\GURJHQODJULQJVPnVNDOD - 0DWHULDOHU - 7HUPLVNODJULQJ - %UHQVHOVFHOOHU - )RNXVSnVOXWWEUXNHU - 5LNWLJHQHUJLNYDOLWHWWLOULNWLJIRUPnO -,NNHNRQYHQVMRQHOOHNRQWUROORJVW\ULQJVV\VWHPHUPnOHPHWRGHU - (QHUJLWUDQVSRUW - DYDQVHUWNDEHOWHNQRORJLRJI\VLNDOVNNUDIWHOHNWURQLNN - VW\ULQJRJRYHUYnNLQJ - DYDQVHUWJDVVWUDQVSRUW - 6ROHQHUJL - 6ROHQHUJLEDVHUWHOSURGXNVMRQPDWHULDOWHNQRORJL - 7HUPLVNVROHQHUJLI\VLNNWHUPRG\QDPLNN - %LRHQHUJL - *DVVLILVHULQJDYELRPDVVH - %LREDVHUWHEUHQVOHU - 'HNDUERQLVHULQJRJK\GURJHQSURGXNVMRQIUDQDWXUJDVV - &2 IULNUDIWSURGXNVMRQJDVVHSDUDVMRQ - 'HNDUERQLVHULQJDYQDWXUJDVVIRUIUHPVWLOOLQJDY - NUDIW - K\GURJHQRJDQGUHHQHUJLE UHUH 3URVMHNWSRUWHI OMH Programmet har i 2000 har finansiering i 12 prosjekter samt gitt tilsagn til ytterligere 2 hvor utbetalingene starter i år Prosjektporteføljen er fordelt som vist nedenfor: < > En fullstendig oversikt over alle prosjektene er vist i tabell i vedlegg. Programstyret har hatt oppe til vurdering en mulig prinsipiell holdning til støtte til rene universitetsprosjekter med dr.gradsutdanning versus støtte til institutter med en viss andel finansiering av forskertimer. Programstyret har ikke konkludert entyding vedrørende problemstillingen oo diskusjonen vil fortsette, men fra protokollen fra møte 3/00 heter det blant annet:.'hw YLNWLJVWH HU n LYDUHWD NYDOLWHW RJ UHOHYDQV XDYKHQJLJ RP GHW HU IUD HW XQLYHUVLWHW HOOHU HW LQVWLWXWW..)RU HW SURJUDP VRP YnUW NDQ GHW Y UH KHQVLNWVPHVVLJnOHJJHWLOJUXQQHQNRVWQ\WWHYXUGHULQJ+YRUGDQInPHVWRJEHVW IRUVNQLQJIRUSHQJHQH««4

5 3URVMHNWHU GHU LQVWLWXWWHQH NQ\WWHU VHJ RSS PRW XQLYHUVLWHWHQH L VDPDUEHLGVSURVMHNWHUGHUGHWLQQJnUGRNWRUJUDGRJHOOHUSRVWGRNWRUVWLSHQGLDWHUHU HQ KHOGLJ O VQLQJ, VOLNH WLOIHOOHU YLO GHW RIWH Y UH JXQVWLJ n ILQDQVLHUH QRH IRUVNHUWLGLLQVWLWXWWHWIRUnVLNUHJRGRSSI OJLQJIUDGHWWHVVLGH.. Programmet ble i 2000 tillagt bevilgningsansvaret for oppfølgingen av midler fra Forskningsfondet som var øremerket et eller to strategiske instituttprogram/ universitetsprogram (SIP/SUP) innen temaet utnyttelse av naturgass. Midlene ble tildelt SINTEF Kjemi med en stor SIP innenfor "Advanced catalyst/reactor systems for conversion of hydrocarbons to hydrogen for fuel cells og en vesentlig mindre SUP ved UiO Hydrocarbon functionalization mediated by organotransition-metal complexes. Programmet har i løpet av 2000 satt i gang et stort koordinert prosjekt ved NTNU med tittelen Energy for the future som tar for seg problemstillinger relatert til 3 delområder: 1) CO2- fri kraft produksjon, 2) hydrogen teknologi og 3) smart sluttbrukerteknologi. Hydrogen er for øvrig et av temaområdene som er gitt størst prioritering i programmet. Satsingen er i tråd med de anbefalinger som ble gitt i rapportten Hydrogensamfunnet, finansiert av Forskningsrådet og utført av NTNU, UiO og IFE i løpet av Programmet har i 2000 hatt 8 dr.gradsstudenter og 5 post.doc studenter inne i programmet. $QWDOO cuvyhun Doktorgradsstipendiater 8 3,66 Postdoktorstipendiater 5 1,75 5HVXOWDWUDSSRUW Programmet kan i liten grad vise til konkrete faglige resultater i prosjekter finansiert av programmet da dette i all hovedsak er langsiktige prosjekter igangsatt i løpet av året. 7LOVWDQGVYXUGHULQJ Programmet har igangsatt en prosjektportefølje hvor en har fokusert på noen utvalgte elementer fra handlingsplanen, samt gitt en klar prioritering til forskerutdanning; dr. gradsstipendiater og postdoktorstipendiater. Med hensyn til det siste er den igangsatte portefølje et godt skritt i forhold til de mål som er satt på dette feltet. Den faglige og tematiske bredden som spennes ut i handlingsplanen er ikke i sin helhet dekket opp med den igangværende prosjektportefølje. Noen områder er imidlertid godt dekket opp, som for eksempel hydrogen, lagring, dekarbonisering og hydrogenproduksjon fra naturgass, CO 2 -fri kraftproduksjon / gasseparasjon og i noen grad solenergi. Fokus på sluttbruker, bioenergi og energitransport er ikke så godt dekket opp. Programmet er i høyste grad å betrakte som tverrfaglig, noe som reflekteres i de enkelte prosjektene, men også i noen grad innen de enkelte prosjektene. 5

6 3RSXO UYLWHQVNDSHOLJIUHPVWLOOLQJDYµKLJKOLJKWVµLQQHQ SURJUDPPHW +\GURJHQODJULQJ I prosjektet Hydrogenlagring i metallhydrider arbeider Institutt for energiteknikk (IFE), NTNU og Universitetet i Oslo (UiO) sammen om å utvikle ny teknologi for å lagre hydrogen. I et fremtidig samfunn der hydrogen godt kan tenkes å være en viktig energibærer, for eksempel som drivstoff i transportsektoren, vil lagringen av hydrogenet være en viktig utfordring. Hydrogen kan for eksempel lagres flytende nedkjølt eller under høyt trykk i tanker. Begge disse metodene har imidlertid noen ulemper, som for eksempel energien som går med til nedkjøling eller komprimering samt sikkerhetsaspektet. I prosjektet Hydrogenlagring i metallhydrider ser en på hvordan hydrogenet kan lagres i metallstrukturer der det bindes kjemisk til metallegeringer og danner et hydrid. Når hydrogenet skal brukes, for eksempel i et kjøretøy, frigjøres hydrogenet fra metallegeringen. Med denne metoden kan en lagre store mengder hydrogen på en ufarlig måte, og ved IFE er det faktisk satt en uoffisiell verdensrekord i lagret hydrogentetthet. 6ROHQHUJL Ved Fysisk institutt UiO er det oppnådd gode resultater for utvikling av polymere solfangere som bidrar til å redusere kostnadene for slike termiske solenergiløsninger. Systemet som er utviklet av gruppen er i ferd med å få internasjonal aksept som et konsept hvor solenergi gjøres tilgjengelig til konkurransedyktige betingelser med konvensjonelle energikilder. Det er nå bygget anlegg basert på denne teknologien i en rekke land (Sverige, Tyskland, Nederland, Spania, Tsjekkia, Russland, Japan) og gruppen har ved dette oppnådd en bred internasjonal kontaktflate. I tillegg til at dette er verdens første kommersielle høytemperatur solfangere basert på polymermaterialer er det også utviklet helt ny styrings- og energimålingssystemer for lavtemperatur varme/kjøleanlegg som i økende grad vinner anerkjennelse. Også dette konseptet er nå tatt i bruk in flere store prosjekter, bl.a. i EU-støttede prosjekt. 6

7 9HGOHJJWLOnUVUDSSRUW Følgende dokumenter er vedlagt $GPLQLVWUDVMRQVXWJLIWHU )RUGHOLQJDYPLGOHUSnNRQWUDNWVSDUWQHU NRQRPLVNRYHUVLNWIRUnUHW 7

8 $GPLQLVWUDVMRQVXWJLIWHU(QHUJLIRUIUDPWLGHQ 3URJUDPVW\UHW 3URVMHNW.RQWR 6XPEXG %RNI UW Generell drift , Møtegodtgjørelse oppgavepliktig , Honorar uten arb.giver avgift , Honorar med arb.giver avgift , Arbeidsgiveravgift 7.275, Konsulenttjenester 500, Trykksaker 3.077, Representasjon- og møtekostnader , Annonser , Reisekostnader ,80 3URJUDPNRRUGLQDWRU 3URVMHNW.RQWR 6XPEXG %RNI UW Programledelse , ,- )DJOLJHUHLVHUIRUSURJUDPNRRUGLQDWRURJVW\UHW 3URVMHNW.RQWR 6XPEXG %RNI UW Generell drift , Reisekostnader 1.000,- )RUPLGOLQJ 3URVMHNW.RQWR 6XPEXG %HO S Generell drift , Profileringsmateriale , Internettkostnader 3.698,20 8

9 .RQWUDNWVSDUWQHUH²(QHUJLIRUIUDPWLGHQ Energi for fremtiden Beløp Antall Universitetet i Oslo Norges teknisk naturvitenskaplige universitet Høgskolen i Telemark Interenergi as SINTEF Institutt for energiteknikk Naturvitenskap og teknologi RWDOWVXP 9

10 10