Nytt fra RENERGI Fremtidens rene energisystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt fra RENERGI Fremtidens rene energisystem"

Transkript

1 Fremtidens rene energisystem Storstilt hydrogensatsing i EU EU-kommisjonen har satt av 470 millioner euro til forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprosjekter for hydrogen og brenselceller i 7. rammeprogram. Det åpner store muligheter, også for norske forsknings- og industrimiljøer. Tekst og foto: Claude R. Olsen Europeisk industri, EU-kommisjonen og europeiske forskningsmiljøer etablerer nå et såkalt Joint Technology Initiative (JTI) på hydrogen og brenselceller. Det blir et av de første av flere slike initiativer i EUs 7. rammeprogram Disse initiativene er ledet av industriaktørene, i et såkalt public-private partnership. Målet til Fuel Cell and Hydrogen JTI er å bidra til en raskere kommersialisering av hydrogenteknologi og brenselceller. Kommisjonen ser for seg en tretrinns utvikling: 2010 Tidlige anvendelser, som håndholdt elektronikk, bærbare PC-er og gaf feltrucker 2015 Stasjonære anvendelser, som produksjon av varme og strøm for husholdninger og næringslokaler 2020 Transportanvendelser Endelig budsjettfordeling er ikke fastlagt ennå, men EU-kommisjonen bevilger 470 millioner euro over de neste seks årene til Fuel Cell and Hydrogen JTI forutsatt at industrien bidrar med like mye. Regionale og nasjonale midler bringer trolig total- De europeiske hydrogenprioriteringene samsvarer godt med de norske, sier Steffen Møller-Holst, her avbildet under World Hydrogen Conference i Vancouver i fjor. summen opp i over en milliard euro. Gjennom JTI-ordningen blir den europeiske hydrogenplattformen (Hydrogen Fuel Cell Technology Platform) et selvstendig organ som gis ansvar for både utlysninger, budsjetttildeling og oppfølging av prosjektene. Cambi, årets energigründer, har verdenssuksess med å gjøre om biomasse til energi. Les mer s2 Trekull brukt som reduksjonsjonsmaterale gir CO 2 -kutt for solcelleproduksjon. Les mer s3 Fem dansere sendte Energi21-rapporten fra strategiutvalgets leder til olje- og energiministeren. Les mer s5 Det er derfor viktig for norske aktører og interessenter innenfor hydrogen og brenselceller å være aktive i tiden fremover. Føringene for prioriteringen av forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprosjekter skjer nå, sier forskningsleder Steffen Møller-Holst i SINTEF Materialer og kjem, som leder deler av prioriteringsarbeidet. uuu SIDE 1

2 uuu - Det kan være vanskelig for et lite land å få gjennomslag i EU, men så langt ser det ut til at vi har lyktes med å få de europeiske prioriteringer til å samsvare godt med de norske, kanskje med unntak av elektrolysører basert på PEM-celler. Her er det dessverre manglende støtte fra industrigrupperingen, sier Møller-Holst. Bredt europeisk engasjement Nærmere 60 europeiske industribedrifter som arbeider med hydrogen, er samlet i en industrigruppering (New Energy World) mens over 40 ledende forskningsmiljøer på området er samlet i en forskningsgruppering (N.ERGHY). Tematisk er prioriteringsarbeidet inndelt i fire innsatsområder (Innovation and Development Actions) der gruppelederne fra industri og forskning møtes jevnlig. Steffen Møller-Holst leder en av de fire arbeidsgruppene i forskningsgrupperingen. Den tar for seg hydrogenkjøretøyer og fyllestasjoner. Det legges nå både strategiske føringer for hele perioden for 7.rammeprogram, en årsplan for første år og underlag for utlysningstekstene. I vår gruppe har vi prioritert demonstrasjonsprosjekter for biler og busser, og FoUprosjekter innenfor PEM-brenselceller og hydrogenlagring i kjøretøyer, sier Møller-Holst. Både HyNor og Scandinavian Hydrogen Highway Partnership-prosjektene har mulighet til å bli med blant de prioriterte europeiske demonstrasjonsprosjektene. De tre andre gruppene gjør prioriteringer innen bærekraftig produksjon og forsyning av hydrogen, brenselceller for produksjon av varme og kraft og brenselceller for tidligmarkeder. Utlysninger De endelige prioriteringene blir trolig fastlagt like over påske mens de formelle vedtakene om JTI for hydrogen og brenselceller er ventet i mai/juni i år. Møller-Holst tror ikke prosjektene vil starte før godt ut i 2009, da de første utlysningene trolig ikke kommer før i slutten av 2008 eller rundt årsskiftet. Norske forskningsmiljøer og bedrifter kan søke om EU-prosjekter. Dersom de får EU-støtte, bidrar Forskningsrådet med 25 prosent av finansieringen. Les mer Gjør energi av biomasse Cambi er årets energigründer. Selskapet som har verdenssuksess med å gjøre om biomasse til energi og verdifulle råstoffer, ble tildelt prisen under festmiddagen i Energiuka Energigründerprisen 2008 gikk til Cambi med Odd Egil Solheim, Merete Norli, Per A. Lillebø og Hans Rasmus Holte i spissen. Tekst og foto: Claude R. Olsen Cambi er nesten mer kjent internasjonalt enn i Norge. Referanselisten er imponerende med kunder på flere kontinenter. Med de siste kontraktene behandler Cambi-anlegg kloakkslam fra 8,6 millioner innbyggere. Historien startet i 1989 da Glommen Skogeierforening etablerte et idéutviklingsselskap for hvordan dampeksplosjon kunne brukes til å lage cellulose av bjørk. Prosjektet ble skrinlagt, men i stedet kom ideen om å omdanne kloakkslam fra renseanlegget på HIAS til gjødsel. Det luktet fryktelig. Så vi la om til energiproduksjon gjennom biogass. Energi er det mest verdifulle å få ut av avfallsmassen, sier Per A. Lillebø som er styreleder og startet opp sammen med Odd Egil Solheim. I 1992 overtok de selskapet fra Glommen, Bakteriefritt Omleggingen var vellykket. Cambi har utviklet teknologien til et lukket prosessanlegg der du kjører slam fra kloakkrenseanlegget inn og får elektrisk kraft og en helt bakterieog luktfri råtnerest ut. Tørrstoffet inneholder nitrogen og fosfor som egner seg godt til gjødsel. Fordelen med denne metoden er at vi får ut prosent mer biogass og et helt patogenfritt tørrstoff, sier daglig leder Merete Norli. Energigründerprisen er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Enova og Norges Forskningsråd. Prisen gis som påskjønnelse for bedrifter som gjennom flere år har gjort en stor innsats innen energieffektivisering og nye, fornybare energikilder. Les mer om selskapet som gjør biomasse om til energi på SIDE 2

3 Trekull gir CO 2 -kutt for solceller Energiringen er sluttet: Trærne har alltid lagret solenergi, nå kan bioenergien bedre solcellenes CO 2 -regnskap. Trekull kan erstatte kull til å produsere solcelle-silisium. Tre kan bli kull som er rent nok til å være reduksjonsmaterial i fremstillingen av silisium med solcellekvalitet. Begge foto: Bodil Monsen/SINTEF Av Hugo Ryvik Resultatene vi har oppnådd er kjempebra. Vi har klart å rense råmaterialene treflis og trekull godt nok til at vi langt på vei oppfyller kravene for solcellesilisium. Det var det ingen som trodde på da vi begynte, sier en begeistret Bodil Monsen. Hun er seniorforsker ved SINTEF Materialer og kjemi og har vært leder for prosjektet Biokarbon for ferrolegeringsproduksjon. Utslippene skal ned Det overordnede målet med prosjektet, som Ferrolegeringsindustriens forskningsforening (FFF) står bak, var å få ned CO 2 -utslippene fra ferrolegeringsindustrien i Norge. Nå slippes det ut 2,7 millioner tonn CO 2 årlig fra produksjonen av en million tonn ferrolegeringer. I dette forsøksanlegget på SINTEF ble treflis renset for fosfor og bor. Det er bransjen slett ikke fornøyd med, og ønsker å kutte ned til 2,4 millioner tonn innen En metode er å øke andelen biologisk fornybare reduksjonsmaterialer som trekull og treflis. Karbon er en innsatsfaktor i prosessen med å produsere silisium. Det blir brukt til kjemisk reduksjonsarbeid for å bryte bindinger slik at metall kan produseres. Bindingen mellom silisium og oksygen i kvarts må for eksempel brytes for å skille ut silisiummetall. I dag blir kull og koks benyttet til dette. Pilotforsøk ga uttelling Hvis det skal produseres høyrent silisium, slik som til solceller, må karbonet være svært rent. Særlig viktig er det å ha et lavt innhold av fosfor og bor. Utfordringene med å gå over til trekull er å utvikle et høyrent biokarbon, og få ned kostnadene forbundet med økt bruk av biokarbon. I et spesialdesignet høytrykksanlegg hos SINTEF ble det i 2006 og 2007 kjørt flere pilotforsøk for å rense treflis for fosfor og bor, med godt resultat. Ved selektiv utvelgelse av råmateriale kan vi nå produsere trekull som inneholder rundt 1 ppm fosfor og 1 ppm bor. Dette vil nok tilfredsstille kravene for produksjon av solcellesilisium, forteller Bodil Monsen. I prosjektet ble også kostnaden for trekull av denne typen beregnet. Den viser seg å ligge langt over kostnaden for importert, urenset trekull. Produserte med kreosotvirke Biokarbonprosjektet hadde flere oppgaver enn å utvikle et høyrent biokarbon. En annen oppgave var å undersøke muligheten for å bruke kreosot- eller trykkimpregnert avfallsvirke i stedet for treflis i produksjonen av ferrosilisium. Fordi det er klassifisert som spesialavfall, er det problematisk og kostbart å avhende slike materialer. I november 2007 ble et fullskala forsøk gjennomført med tilsats av 35 år gamle kreosotimpregnerte telefonstolper hos smelteverket Finnfjord på Finnsnes i Troms. Utslipp til luft før og under kreosotkampanjen ble målt av MOLAB, med særlig vekt på utslipp av tungmetaller og PAH. Prosjektet var vellykket. Det ble ikke funnet forhold som tilsier at bruk av kreosotimpregnert materiale ikke er akseptabelt. I biokarbonprosjektet ble det også jobbet med å optimalisere karbonutbyttet ved trekullproduksjon. Målet var å øke dette fra cirka 50 prosent til 90 prosent. Vi oppnådde et karbonutbytte på 70 prosent. Men siden solcellesilisium og bruk av avfallvirke var de mest lovende delene av prosjektet, DETTE ER FFF Bodil Monsen fra SINTEF Materialer og kjemi var prosjektleder for bioenergiprosjektet, Foto: SINTEF brukte vi mesteparten av kreftene på dette. Hvis vi skulle gått videre for å oppnå et høyere karbonutbytte, måtte vi ha modifisert reaktoren flere ganger, sier Monsen. Ferrolegeringsindustriens forsknings-forening (FFF) er et tett samarbeid mellom selskapene i næringen; Elkem AS, Eramet Norway AS, Fesil, Finnfjord AS, Rio Doce Manganese Norway AS (medlem fra 2008), Tinfos Jernverk AS, og SINTEF- NTNU. Foreningen driver med langsiktig FoU og utdanning, og prøver å ligge i forkant med utvikling av ny teknologi og nye løsninger for å møte fremtidige internasjonale miljøkrav. SIDE 3

4 Husholdningenes energibruk Hvor stort er potensialet for energisparing i norske boliger? Det skal et femårig forskningsprosjekt ved SSB finne ut mer om. Bente Halvorsen leder RENERGI-prosjektet som blant annet skal gi mer kunnskap om hvordan ulike virkemidler påvirker strømforbruket i husholdningene. Tekst og foto: Sigurd Aarvig Redusert forbruk av strøm i husholdningene har vært et mål for norsk energipolitikk i flere år, og myndighetene har brukt ulike tiltak for å oppnå dette. Imidlertid er det vanskelig å måle virkningene av tiltakene basert på tall for hele sektoren, fordi husholdningene er svært forskjellige og reagerer ulikt på tiltak og prisendringer. For eksempel vil noen grupper ha problemer med å redusere forbruket selv om prisen stiger kraftig, mens andre er langt mer følsomme for økte strømregninger. En av faktorene som spiller inn, er muligheter for å bruke flere enn én energikilde i oppvarmingen. Bedre metoder For å finne hvordan ulike virkemidler påvirker det totale strømforbruket hos landets husholdninger, har SSB utviklet en mikrosimuleringsmodell SHE (Simulering av Husholdningenes Elektrisitetsetterspørsel). Modellen brukes til å beregne forbruksendringer i hver enkelt husholdning, og så summere opp forbruk for hele husholdningssektoren. Det er også utviklet en metode for å beregne forbruksresponsen for hele husholdningssektoren i tilfeller hvor man ikke har detaljert informasjon om den enkelte husholdning, men kun gjennomsnittstall for sektoren. Denne metoden er brukt til å lage en aggregert versjon av SHE-modellen Vi forsøker å finne metoder som er enkle å bruke, sier prosjektleder Bente Halvorsen ved SSB. Historisk utvikling Husholdningenes energibruk har endret seg mye de siste femti årene. Fra å bruke mye ved og oljeprodukter i oppvarmingen, har strøm gjennom åtti- og nittitallet overtatt mer og mer. Samtidig har norske hjem fått stadig flere elektriske husholdningsapparater. Videre har arealet økt, mens antall medlemmer i en gjennomsnittshusholdning har gått ned. I prosjektet bruker vi SHE-modellen til å analysere hvilke faktorer som har drevet den historiske utviklingen i husholdningenes elektrisitetsforbruk. Håpet er at en slik analyse vil gi oss en økt forståelse av hvordan slike faktorer vil kunne påvirke den videre utviklingen framover, sier Halvorsen. Toveis kommunikasjon Prosjektet ser også på hvordan hus- Energiforbruk til boligformål per husholdning, KWh nyttiggjort. Kilde: SSB holdningene reagerer på kortsiktige svingninger i kraftprisene. En av årsakene til at husholdninger reagerer lite på endringer i spotprisen, er at de aller fleste har tariffer som ikke endres fra time til time i takt med kraftprisene. De mangler derfor insentiver for å reagere på kortsiktige prissvingninger. Et mulig tiltak er å installere toveiskommunikasjon og automatiske målere. Det vil kunne gi en mer prisfølsom etterspørsel på kort sikt, som videre kan medføre økt effektivitet, høyere forsyningssikkerhet, reduserte prisvariasjoner og motvirke utøvelse av markedsmakt i kraftmarkedet. FAKTA OM PROSJEKTET Prosjektnavn: «Potential for energy savings in Norwegian households: Effects of energy policies on consumption» Prosjektperiode: Januar 2006 desember 2010 Kontraktspartner: Statistisk sentralbyrå (SSB) Prosjektleder: Bente Halvorsen, SSB Finansiering: RENERGI/Norges forskningsråd, Enova, Norges vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet SIDE 4

5 Energi21 holder farten oppe Strategigruppen i Energi21 fortsetter som interimsstyre til olje- og energidepartementet har avgjort hvordan Energi21 skal drives videre. Som olje- og energiminister Åslaug Haga og flere andre talere var inne på under konferansen om Energi21 under Energiuka 2008, er det nå moroa begynner. Strategigruppen er glad for støtten til forslagene i sluttrapporten om Energi21 fra myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer. Energiuka 2008 For første gang ble en rekke temaer samlet under den felles paraplyen Energiuka februar Første dag fokuserte Energi21 og veien videre. Andre dagen dekket ulike sider av miljøvennlig energi i fire parallellsesjoner. Siste dag så på fremtidsbilder og investeringer. Presentasjonene kan lastes ned fra under menypunktet Program. Reportasjer om Energ21 og Energiuka finnes på og Vi holder i Energi21 inntil den nye organiseringen og et nytt styre er på plass. Nå er det et fantastisk trøkk! sier leder for strategigruppen Sverre Gotaas som nå er leder for interimsstyret. Strategigruppens sekretær Hans Otto Haaland gikk 5. februar tilbake til stillingen som programkoordinator for RENERGIprogrammet i Forskningsrådet. Trond Moengen i Energidata, som har og har hatt mange oppdrag for Forskningsrådet, er engasjert som midlertidig sekretær. Fem dansere, en for hvert av de spissede områdene i Energi21-strategien, sendte rapporten fra strategiutvalgets leder Sverre Gotaas til olje- og energiminister Åslaug Haga. Foto: Anne Ditlefsen. Norges forskningsråd Stensbergata 26 Postboks 2700, St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon: Telefaks: Utgiver: Norges forskningsråd, RENERGI-programmet Koordinator Hans Otto Haaland, Konsulent Astrid Kristensen, Telefon: Tekst og layout: Teknomedia AS, Endre Barstad Oslo, 03/2008 CANES med egen nettside Prosjektet Climate Change Altering Nordic Energy Systems (CANES) er et norsk-svensk forskningsprosjekt som søker å bedre vår forståelse av hvordan Nordens energimarked og energiinfrastruktur påvirkes av eksisterende og fremtidig klimapolitikk på EU- og nasjonalt nivå. Prosjektet som startet i 2007 og løper til 2009, støttes av Forskningsrådets programmer NORKLIMA og RENERGI. Les mer på Fremtidens rene energisystem - RENERGI Norges forskningsråds store program RENERGI skal utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landes energiressurser, høy forsyningsikkerhet og internasjonal konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. Abonner på nyhetsbrevet på SIDE 5

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Nytt fra RENERGI Fremtidens rene energisystem

Nytt fra RENERGI Fremtidens rene energisystem Fremtidens rene energisystem Løft som lovet Forskning og utvikling på miljøvennlig energi får et kraftig løft i statsbudsjettet for 2009, i tråd med Klimaforliket på Stortinget. Budsjettet økes med 300

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Biokarbon i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening. Leif Hunsbedt, Eramet Norway ALLOYS, ORES & PEOPLE.

Biokarbon i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening. Leif Hunsbedt, Eramet Norway ALLOYS, ORES & PEOPLE. Biokarbon i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening Leif Hunsbedt, Eramet Norway ALLOYS, ORES & PEOPLE. Innhold Bruk av reduksjonsmaterialer ved produksjon av manganlegeringer Om ovnsprosesser. Karbonets

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Bruk av biokarbon i prosesser

Bruk av biokarbon i prosesser Bruk av biokarbon i prosesser Biokarbon = Biologisk karbon, f. eks. trekull og treflis Bodil E. Monsen, Trondheim PROSIN-workshop for prosessindustrien OSLO 2013-04-22 1 Bruk av biokarbon i prosesser Innhold:

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

Transnovakonferansen 2012

Transnovakonferansen 2012 Transnovakonferansen 2012 - for bærekraftig mobilitet Rica Hell Hotel 9. mai Trond Moengen Innhold Kort om Transnova bakgrunnen Transnova i dag Utfordringer Innhold Kort om Transnova bakgrunnen Transnova

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Naturgass til metallproduksjon

Naturgass til metallproduksjon Naturgass til metallproduksjon Nina Dahl VP Research SINTEF Materialer og Kjemi i samarbeid med Eli Ringdalen, Halvor Dalaker og Leiv Kolbeinsen PROSIN konferansen 14.august 2014 1 Naturgass til metallproduksjon

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew Håvar Risnes Seniorkonsulent / Sektorkoordinator ReNEW Innovation Norway, Bennigsenplatz

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Jorunn Birgitte Værnes Rådgiver Innovasjon Norge BI Nydalen 18. juni 2008 EU-Kina 2007-2013: Strategisk samarbeid 128 millioner euro 2007-2013 Tre definerte satsningsområder:

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Store muligheter. også for de små!

Store muligheter. også for de små! EUs 6. RAMMEPROGRAM KAN GI DIN BEDRIFT BEDRE PRODUKT- OG PROSESSUTVIKLING BEDRE STRATEGISKE ALLIANSER BEDRE INTERNASJONAL MARKEDSTILGANG Store muligheter Hva kan din bedrift oppnå ved å delta i EUs 6.

Detaljer

Grønne millioner til norske bedrifter. Kristine Kopperud Timberlid, EU-rådgiver Geir Haugum, sektoransvarleg miljø&energi Innovasjon Norge

Grønne millioner til norske bedrifter. Kristine Kopperud Timberlid, EU-rådgiver Geir Haugum, sektoransvarleg miljø&energi Innovasjon Norge Grønne millioner til norske bedrifter Kristine Kopperud Timberlid, EU-rådgiver Geir Haugum, sektoransvarleg miljø&energi Innovasjon Norge Program Millionar til miljøinnovasjon Kva er Eco Innovation? Forprosjektstøtte

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp

Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp JORUNN VOJE Project Manager R&D Innovation, process & product development Elkem Technology 2013 09-24 EYDE nettverket

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

PYROLYSETEKNOLOGI FOR PRODUKSJON AV BIO-KARBON OG ENERGI I SMELTEVERKSIN- DUSTRIEN

PYROLYSETEKNOLOGI FOR PRODUKSJON AV BIO-KARBON OG ENERGI I SMELTEVERKSIN- DUSTRIEN Lars Nygaard, Fesil ASA Glenn Scott Christiansen, S. Syr Pedersen AS PYROLYSETEKNOLOGI FOR PRODUKSJON AV BIO-KARBON OG ENERGI I SMELTEVERKSIN- DUSTRIEN SILISIUMPROSESSENE OG BIO-KARBON Smelteverksindustrien

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Bjørg Andresen, Daglig Leder ZEG Power AS Øystein Ulleberg, Forskningsleder, Institutt for Energiteknikk

Detaljer

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi for energisektoren

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram med sitt budsjett på drøyt 70 milliarder euro for perioden 2014 20. Norge vil delta som fullt medlem.

Detaljer

FRAMTIDAS MILJØ- & ENERGILØSNINGER?

FRAMTIDAS MILJØ- & ENERGILØSNINGER? Utvikler du FRAMTIDAS MILJØ- & ENERGILØSNINGER? Foto: Sverre Jarild AGENDA 1315: Velkommen Ulike mandat felles mål: Hvordan henger virkemiddelapparatet sammen? 1330: Forskningsrådet 1345: Innovasjon Norge

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Mer eller mindre marked?

Mer eller mindre marked? Mer eller mindre marked? Norges Energidager 13. oktober 2011 Audhild Kvam Enovas formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomleggingen er

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS Innledning Resultater fra forskjellige prosjekter Modellutvikling (eplan og TRANSES)

Detaljer

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Status? 12 hydrogenbiler i Norge nå Hyundai selger

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer