JURISTkontakt. Professor med rett til å provosere. Ståle Eskeland: Jurister sier ja til humanitært arbeid. Slaget om Svalbard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURISTkontakt. Professor med rett til å provosere. Ståle Eskeland: Jurister sier ja til humanitært arbeid. Slaget om Svalbard"

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Ståle Eskeland: Professor med rett til å provosere Jurister sier ja til humanitært arbeid Ny studie: Kriminelle uten rulleblad Slaget om Svalbard MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND

2 UNIVERSITETSFORLAGET Knut Kaasen Petroleumskontrakter Med kommentarer til NF 05 og NTK 05 Boken tar for seg NF 05 og NTK 05 som i stor grad setter standard for avanserte tilvirkningskontrakter i Norge. Kr 649, Alf Petter Høgberg Kontraktstolkning Særlig om tolkningsstiler ved fortolkning av skriftlige kontrakter. Boken gir en grundig analyse av Høyesteretts praksis ved fortolkningen av skriftlige kontrakter. Et kraftig verktøy for den rettsanvender som effektivt vil plassere en ny konflikt i relasjon til Høyesteretts tidligere tolkningspraksis. Kr 649, Ragnar Eldøy, Magnus Hellesylt og Ragnhild Noer Prosessnøkkelen 8. utgave. Et uvurderlig hjelpemiddel for raskt å finne frem i lovverkets mylder av prosessuelle bestemmelser. Kr 299, Nils H. Storeng, Tom H. Beck, Arve Due Lund: Arbeidslivets spilleregler Gir en bred oversikt over aktuelle arbeidsrettslige problemstillinger, rettigheter og plikter, sentrale lover, det individuelle arbeidsforhold og den kollektive arbeidsretten. Boken er oppdatert i forhold til den nye arbeidsmiljøloven. Kr 499, Olav Kolstad, Anders Ryssdal, Hans Petter Graver og Erling Hjelmeng Norsk konkurranserett Bind I og II Bøkene gir en heldekkende fremstilling av konkurranselovgivningen i Norge; EØS-konkurransereglene og den norske konkurranseloven. Bind I omhandler de materielle reglene, bind II prosess og sanksjoner. Bind I kr 599, Bind II kr 349, Geir Helgeland Opplæringslova, kommentarutgave 2. utgave. Denne reviderte utgaven er oppdatert i forhold til alle lovendringene og den nye forskriften til opplæringslova som ble vedtatt sommeren Kr 449, Bestilling: Tlf: Fax: E-post: universitetsforlaget.no JA! Jeg/vi bestiller:... eks. Petroleumskontrakter à kr 649,... eks. Kontraktstolkning à kr 649,... eks. Prosessnøkkelen à kr 299,... eks. Arbeidslivets spilleregler à kr 499, NAVN FIRMA ADRESSE POSTNR./STED E-POST... eks. Norsk konkur ranserett bind I à kr 599,... eks. Norsk konkurranserett bind II à kr 349,... eks. Opplæringslova, kommentarutgave à kr 449, VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER! Jeg ønsker å motta nyhetsbrev på E-post fra Universitetsforlaget. Bøkene blir sendt med faktura. Porto kommer i tillegg. Kampanjekode Universitetsforlaget Responshåndtering Svarsending Grimstad

3 Innhold 5 6 Leder Med krim på CVen 6 Krimstudier Eirik Hammersvik har snakket med de kriminelle uten rulleblad. 12 Siden sist 16 Slaget om Svalbard Kritisk til pensjonsforslag Ståle Eskeland N Svalbard har vært stridsarena for jurister i mange år. 28 Juristdagen Fagkonferanse i NAV 30 Vigdis Vevstad Lønn i staten Humanitær innsats 24 Professoren Ståle Eskeland er ikke redd for å synge ut. 36 Tilståelser før og nå 42 Fagartikkel: Innsyn i e-post Kari Østerud mener Månedens tegning 30 Debatt Vigdis Vevstad vil ha norsk debatt om EUs flyktningepolitikk. 45 Stein Morten Lier mener 47 Meninger Bjarne Håkon Hanssen Fredrik S. Heffermehl Jan Willum Ola Tellesbø 36 Tilståelser Når tilståelser blir en forhandlingssak. 57 Stilling ledig 68 Nytt om navn Forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen vurderes nå som ett virkemiddel. Bjarne Håkon Hanssen, på side 47 Juristkontakt

4 Cresco Unique Notabene AS Creative Cresco Unique konto for medlemmer i Juristforbundet: 3,50% sparerente fra første krone! Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, avhengig av behov. Mange overfører et fast beløp fra lønnskontoen hver måned og bruker kontoen som budsjettkonto. Du får god avkastning på pengene dine, 3,50%*, fram til regningene kan betales gebyrfritt på nettet via NettKonto. Det kan søkes om en kredittreserve på inntil kr Med en slik reserve kan man leve normalt selv i måneder med ekstra store utgifter. Å låne kroner i en måned koster: Rentekostnad kr 87,- Månedsgebyr kr 25,- Sum kr 112,- - Skattefradrag 28% kr 31,- Netto kredittkostnad kr 81,- Fri årsavgift første år Dersom du søker nå, slipper du å betale årsavgiften på kr 250,- første år. For mer informasjon og søknadsskjema, se eller kontakt Cresco Kundeservice på telefon * Betingelser pr. februar Renten følger renteutviklingen i Norges Bank. Alle varekjøp med Cresco Unique er gebyrfrie i Norge og utlandet.

5 Juristkontakt er 40 år! Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 21. februar. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Iår fyller dette bladet 40 år. Ett år etter at Norges Juristforbund ble stiftet, så Juristkontakt dagens lys. I den aller første lederen kunne man lese at «den erfaring vi etterhvert vil få skal gjøre oss og våre etterfølgere i redaksjonen i stand til å gjøre Juristkontakt til et blad jurister venter på med interesse.» Som en av disse «etterfølgerne i redaksjonen» er det spennende å bla i de gamle utgivelsene. Det har jeg fått gjort en god del i det året jeg nå har vært redaktør. Bladets «mimrespalte», som gjengir temaer fra 10, 20, 30, og nå 40 år tilbake, gir anledning til det. Og det er morsomt å se tidsbildene som avtegner seg. Juristene var opptatt av mange av de samme tingene for 40 år siden som de er i dag. Både lønnsspørsmål og rettssikkerhet debatteres. Selv om det ofte er i et språk og i en form som kunne tyde på at bladene er enda eldre. Men det var vel egentlig slik Norge var - for eksempel i Man er lurt til å tro at slutten av tallet bare handlet om «summer of love», Woodstock osv. En titt i Juristkontakt justerer vel det bildet litt.. Om det nystartede bladet heter det i en leder at «Juristkontakt er intet juridisk fagtidsskrift. Det skal gi et aktuelt bilde av juristene og deres miljø. Hvis det skal skje må juristene opptre aktivt i spaltene». Det er et budskap som gjelder like mye i dag. Når det gjelder aktive lesere, kan ikke bladet klage pr. i dag. I den utgivelsen du holder i hånda nå, mener og kommenterer jurister (og en minister og en forfatter) over hele tretten av bladets sider. Det er imponerende og noe jeg håper vil fortsette. Mang en debatt også med høy temperatur sparkes i gang i Juristkontakts leserbrevspalte. Les for eksempel innlegget fra Fredrik Heffermehl om Torgersensaken. Tar noen opp hansken? Ide gamle bladene er det ikke mange fotografier. Naturlig nok det var noe som var kostbart å trykke den gang. Men man brukte en del tegninger. Det er en tradisjon som tas opp i dette nummeret. I tilknytning til leserbrevspalten vil du fra nå av finne en tegning som står til en av våre faste kommentatorer eller til en innsendt mening/kronikk. Tegneren heter Hallvard Skauge, kjent fra både dagspresse og tidsskrifter. Juristkontakt er også stolt over å presentere nok en fast spaltist forfatteren Stein Morten Lier. Han skriver ikke bare forrykende krim han er også opptatt av norsk justispolitikk. En gladnyhet til slutt: En undersøkelse viser at juristene stiller seg svært positive til å involvere seg i et humanitært prosjekt. Svært mange ønsker også å involvere seg personlig ved for eksempel å reise ut som jurist til et annet land. Juristforbundet har gjort undersøkelsen fordi man der vurderer å engasjere seg i et slikt prosjekt. Les mer om saken i dette bladet. Det er oppløftende respons fra juristene og må være til stor inspirasjon for dem i Juristforbundet som jobber med saken. Juristkontakt ønsker Juristforbundet lykke til med dette arbeidet! Redaksjonen avsluttet 23. januar 2007 Forsidefoto: Stig Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: eller mob Ole-Martin Gangnes redaktør Juristkontakt

6 Studerer de «vellykkede» lovbryterne som gav seg med kriminalitet 6 Juristkontakt

7 Med krim på CV en Eirik Hammersvik studerer vellykkede kriminelle. De som gav seg med kriminalitet uten å bli tatt av politiet. I dag har de for eksempel lederjobb i næringslivet. Ingen angrer én av dem skulle ønske han kunne satt «den verdifulle erfaringen» på CV en. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Juristkontakt

8 Bildet av hvem som er kjeltring, stereotypien, må endres. I dag er forståelsen av hvem som er kriminell for snever, sier Eirik Hammersvik. «Jeg husker ikke helt hvor lenge jeg fortsatte med kriminalitet etter at jeg fikk jobben. Men jeg tjente mer på jobben, og den interesserte meg. Av en eller annen grunn fikk jeg litt oppheng på det, og henga meg til det. Det har alltid vært sånn at om jeg hengir meg til noe, så går jeg hardt inn for det, og jeg pleier å bli flink til det. Jeg oppdaga at mye av det jeg hadde lært, var fra det kriminelle miljøet. Jeg hadde lært meg mye som de andre studentene bare hadde lest. Jeg hadde erfart det, gjennom å leve som en økonom siden jeg var drittunge. Siden jobben tok så mye tid fordi jeg jobbet lange dager og måtte reise mye, ble det umulig å holde i gang opplegg hjemme. Til slutt var det liksom ikke noe poeng i å gå tilbake. Pengene hadde jeg, og vennene mine var mest partners in crime», forteller en av dem som sluttet. Det er i Eirik Hammersviks masteroppgave i kriminologi vi møter de «vellykkede» lovbryterne - som etter hvert gir opp det kriminelle livet. Hammersvik tar for seg lovbrytere som slutter, etter å ha hatt en vellykket karriere. Det vil si at de unngår for store sanksjoner fra maktapparatet, og ser tilbake på dette livet uten anger. Dette er ikke kriminelle som ser seg selv som tapere i en offerrolle. Intervjupersonene har hatt oversikt over hele prosessen. De har deltatt i planlegging, gjennomført planen og styrt den. Min konklusjon er at bildet av hvem som er kjeltring, stereotypien, må endres. I dag er forståelsen av hvem som er kriminell for snever. Personer som de jeg har snakket med til denne oppgaven holder seg da også unna offentligheten, sier Hammersvik. «Jeg har alltid vært opptatt av å kunne komme meg unna med ting, så jeg var ikke for dust.» Vi møter Eirik Hammersvik utenfor porten til Oslo kretsfengsel. Her har han i en periode jobbet som fengselsbetjent, men det er ikke her han har funnet intervjupersonene sine. De klarte nemlig å holde seg utenfor murene. Selv om de i en periode av livet drev med kriminalitet som kunne kostet dem mange år i fengsel. De har tidligere tjent masse penger, festet, og levd livene sine slik de har ønsket. Jeg har spurt hva det er som får dem til å bryte med en «vellykket» lovbruddskarriere. Ingen av dem blir tatt for sine alvorlige lovbrudd. Hvorfor er ikke lenger et liv med lovbrudd attraktivt for dem?, spør Eirik Hammersvik. Han mener svaret er å finne i kombinasjonene mellom opplevelser av et vendepunkt i livet deres, endring i livsstruktur og det å bli opptatt av andre ting i stedet. Har du fått et annet syn på hva samfunnet bør gjøre hvis kriminaliteten skal slutte? Funnene mine har gjort at oppgaven har gitt meg flere nye spørsmål enn svar. Er denne type lovbrytere jeg har møtt, som ikke blir tatt for sine alvorlige lovbrudd mer vanlig enn vi skulle tro? Er det en bestemt gruppe lovbrytere som fanges opp av politiet? Er en av grunnene til at de klarte å gi opp et liv med lovbrudd etter så mange år, at de ikke har vært i fengsel? Kan fengsel fungere stikk motsatt enn hensiktene med fengsel tilsier, siden 8 Juristkontakt

9 fengsel kunne ha fungert som en forbryterskole? «Jeg har aldri vært så opptatt av luksus, og det var heller ikke noe jeg opplevde som så viktig, men det er kult å ha gjort det» Personene har hatt karrierer innen ulike felt det illegale miljøet, som svindel og narkotikahandel. I dag lever de normale liv. En av dem har en økonomisk lederjobb i næringslivet. Hvordan har du fått dem til å fortelle om sin hemmelige fortid? Jeg sørger for best mulig anonymisering. Derfor beskriver jeg i oppgaven heller ikke detaljert fra de alvorlige lovbruddene de har begått. Framstillingen av intervjupersonene er også gjort slik at den ikke skal kunne identifisere bestemte miljøer. Det er særlig viktig for de sakene som har vært profilerte i media, sier Hammersvik. Men flere personer takket nei til å delta på grunn av frykten for at gamle saker skulle dukke opp igjen hos politiet. Da ville det være farlig å ha historien sin skrevet ned et sted. Mange viste til den overvåkningen av hele Oslo miljøet som de mener skjedde under NO- KAS-saken. Intervjupersonene mener at politiet avlyttet så mange telefoner, at det kan ha gitt dem mye overskuddsinformasjon. De er redd politiet skulle oppklare saker de på en eller måte var involvert i. Likevel var det mange som stilte opp. Omgivelsene har ofte ikke visst noe om den kriminelle siden. Mange av dem jeg har intervjuet er vant til å leve et dobbelt liv. Noen har begravd sitt tidligere jeg dypere enn andre. De som er med har hatt lyst, synes det er gøy å mimre om «gamle dager», så lenge den som lytter har deres tillit, sier Hammersvik. «Det ble vel en del etter hvert. Husker jeg satt igjen med etter et opplegg en gang. Etter det ble jeg mer opptatt av at jeg kunne tjene mye om jeg gadd» fra familier med høyt utdannede foreldre som ikke nødvendigvis tjener så mye. Eller fra familier med lavere utdanning og inntekter. Noen husker barndommen som et glansbilde, mens andre synes det var en lite hyggelig tid. De har sluttet med lovbruddene på ulike måter i ulike livsfaser. Enkelte av dem er straffet for mindre forhold, andre er det ikke. Noen opplever at å bli oppdaget hjalp dem på veien mot et liv uten lovbrudd, mens for andre fungerte det motsatt. Hvorfor drev de med kriminalitet tidligere? Det første man tenker er at det kun dreier seg om raske penger. Men det er ikke så enkelt. De har et annet tankesett, og peker på fellesskapet. Det som går på moral, å stille opp osv. Så det dreier seg om mer enn pengene i seg selv. Men mange av dem har brukt veldig mye penger i perioder, selv om pengene forsvinner fort. Dessuten brukes pengene til å finansiere nye opplegg når det går over i en mer profesjonell fase. Overskuddet tas ut når det er mulig. De driver rett og slett business på samme måte som annen business. Likevel brukes masse penger på å feste, reise og leve utsvevende. «Når jeg tenker på hvor mye penger jeg kasta ut vinduet, blir jeg litt irritert. Skulle lagt av litt», sier en. Pengene brukes fort av flere grunner. De er ulovlige og kan bli bevis i en rettssak dersom lovbryter blir tatt. Å ha masse penger på engang, beskrives også som en følelse av at det aldri vil gå tomt. Dette fører igjen til at en begynner å bruke Personene Eirik Hammersvik har intervjuet er svært ulike. Noen er single andre er i langvarige forhold. Noen av dem har barn. En er homofil. Noen har en bakgrunn med foreldre som har høy utdanning, høy inntekt og stor formue. Noen Juristkontakt

10 «Vi satt igjen med litt penger, som vi kjøpte et nytt opplegg for. Dette tjente vi mer på, og så balla det på seg. Folk forventa tilslutt at vi kunne hjelpe» Personene har hatt karrierer innen ulike felt i det illegale miljøet, som svindel og narkotikahandel. I dag lever de normale liv. (Foto: Nicolai Howalt/Scanpix) enormt mye. En annen intervjuperson sier: «Når en har masse penger, må de hvitvaskes, og det er kjempedyrt. Da er det bedre å bruke masse spenn på seg selv og moro. Og når en først har starta, er det vanskelig å slutte». Pengene kan også oppleves som gratis siden det ikke har vært investert legalt arbeid, påpeker Hammersvik i studien sin. «Det var så lett. Det var bare å gjøre det. De første gangene var helt intense, og vi snakket om det i dagevis. Alt fra planleggingen til gjennomføringen» Mange av dem forteller om spenningen ved det tidligere livet. De referer til «gamet». En av dem spiller et spill med politiet. Han opplever straffetrusselen som spenning og underholdning. Det at politiet ikke klarte å ta dem, var nesten verdt bryet. Å leke katt og mus med politiet gir fortellinger i miljøet, og det gir status å lure dem, forteller Hammersvik. Personene han har snakket med mener dessuten at de er mer opptatt av moral enn «vanlige folk», som forholder seg til norsk lov. Det holder ikke at noe er forbudt etter loven, det er ikke en moralverden de nødvendigvis forholder seg til. Dessuten sammenlikner de seg med det de mener er kjeltringer i næringslivet eller i politiet for den slags skyld og sier «vi er ikke noe mer kjeltring enn dem». De har utviklet en identitet som de opplever har en moralsk rød tråd i motsetning til det de mener mange lovlydige mennesker har. De oppfatter at mange lovlydige tror at lovverket er bygd på moralske prinsipper - «en moderne bibel», som en sier. Selv ser ikke intervjupersonene en helhetlig moralsk sammenheng i lovverket. Konsekvensen er at de forstår sin egen identitet som moralsk mer moralsk enn mange av de lovlydige. Mange ser heller ikke på det de gjorde tidligere som kriminelt. Kriminelle er i stedet «de andre». Synlige gjenger for eksempel. Som de sa: Det tok fokuset bort fra oss. Var de involvert i vold? Vold er ikke det noe mål for dem, men i miljøet brukes det i de tilfeller det er nødvendig. Hvis noen ikke har gjort opp gjeld osv. Noen forteller at det var viktig å opprettholde et image som gjorde at ingen prøvde å lure dem. Vi følger utviklingen til personene over tid, og ser hvordan den ilegale butikken vokser. De kommer langt. En av intervjupersonene hadde opp til 20 personer som jobbet under hans «kommando». Disse 20 hadde igjen sine tilbydere. Noen av dem levde legale liv ved siden av det illegale. En sluttet å jobbe til fordel for å satse på lovbrudd. De fleste har beveget seg i begge verdener, det lovlige og det ulovlige, hele tiden. Den ene av dem har i dag en økonomisk lederjobb i næringslivet. Han får til slutt ikke tid til å være kriminell lenger. Han sier selv at den tidligere kriminelle karrieren har hjulpet ham når det gjelder erfaring han kan dra nytte av nå og at han skulle ønske det var noe som kunne settes på CV en. Det er ingen anger å spore. Andre av personene Hammersvik har møtt, forsøker å slutte, men får det ikke til i begynnelsen. Men også de slutter etter hvert. Årsaken er at det kommer et vendepunkt. Som for eksempel å få barn. En av dem satser i stedet hundre prosent på farsrollen og vil bli verdens beste far for sitt barn. Det er ingen fellesnevnere for dem jeg har studert. Det eneste felles er at de har vært lovbrytere. Det er heller ikke én måte å slutte på. Det viser historiene til disse personene. Hvordan skal man få slike personer til å slutte med kriminalitet? Man må prøve å nyansere forestillingene deres. Men skal man klare det, er vi nødt til å høre på hva de mener om seg selv, ikke bare hva alle andre mener. Vi må forstå hvordan de tenker ved å la dem komme til orde. Mye av litteraturen om lovbrytere er preget av eksperters meninger. Dermed sitter ekspertene igjen med monopol på å fortelle om livene, handlingene og personlighetene til lovbrytere. Flere stemmer få komme til ordet, mener Hammersvik. «Det er du som skriver om at jeg har slutta. Husk jeg hater å ikke håndtere problemer. Hvem vet når et problem kan bli løst med noen gamle kunster igjen» 10 Juristkontakt

11 Slik begynte de og slik sluttet de Ingen historier er like. Men ingen angrer. Eirik Hammersvik forteller intervjupersonenes historier helt tilbake fra de er barn og unge. I begynnelsen eksperimenterer de med forbudte handlinger på utsiden av et illegalt miljø. De tilhører ikke et nettverk, men begår handlingene sammen med andre. De er da mellom 6 og 16 år. En av intervjupersonene forteller om en barndom han husker som en fin tid med trygghet og forutsigbarhet. Når han er år begynner han og vennene hans å stjele forskjellige ting. «Vi hadde alle nok hjemme. Jeg husker ikke hva jeg hadde i ukelønn, men det var ikke nok. Vi fikk jo godteri og leker hjemme også, men vi ville fikse det selv. Det var jo litt kult å ordne det man ville ha selv, og vi ville ha mer enn det vi fikk hjemme», forteller han i Hammersviks masteroppgave. Men han sørget for ikke å bli tatt. «Jeg har alltid vært opptatt av å kunne komme meg unna med ting, så jeg var ikke for dust.» Starter opp for seg selv Andre forteller om barndomshjem med problemer. Alle historiene er forskjellige. «Vi hadde ikke grenser som stoppet oss - om det var alvorlig. Vi skulle bare ha det kult og være rampete.» En annen, som sier han hadde «et glansbilde av en barndom», forteller at stjeling ble en vane etter hvert som han forsto hvor enkelt det var. Alle intervjupersonene blir med årene erfarne med narkotiske stoffer. Etter hvert begynner en del med narkohandel. Som naiv 15-årig nybegynner aner en av dem ikke hvordan kjøp og salg fungerer. «Det ble mye kjefting før vi forsto hvordan alt hang sammen. Vi oppførte oss nok som noen plagsomme drittunger i starten, men det tar ikke lang tid før du forstår reglene.» Etter en tid er de ikke en underleverandør, men de starter opp for seg selv. De blir villige til å begå lovbrudd av en mer alvorlig art. Hvorfor? Hammersvik trekker fram økonomiske grunner, sosiale grunner, identitetsgrunner og jakten på opplevelser. Fikk en feit jobb Men en dag er det slutt. For noen skjer avslutningen av det kriminelle livet brått, for andre skjer det gradvis. De har alle forskjellige historier også her. Noen får barn og begynner et nytt liv, kommer inn i et stabilt forhold, eller får et møte med politiet som blir en vekker. En av dem er mer opptatt av å kunne vise til legal økonomi i papirene sine. Han vil også vise faren sin at han er fink til å jobbe. «Gjennom bekjente hadde jeg fått en feit jobb. Etter skolen hadde jeg ikke lyst å jobbe. Livet som student hadde gitt meg en frihet som jeg ikke fant i jobbtilværelsen. Fatteren hadde skjønt tegninga. Ikke helt da, men han forsto at jeg drev på med ting som ikke var helt hva han hadde ønsket. Han så jeg hadde masse penger, fet bil og leilighet, men ikke jobb. Jeg begynte å jobbe sammen med han, og jeg har alltid vært opptatt av å leve opp til hans forventninger. Når han først hadde fiksa meg jobb, ville jeg vise at jeg mestret det.» Jeg skal ha gjort alt En av intervjupersonene mener at livet som lovbryter tok opp mye av tiden hans. Hele tiden var det noe som skjedde. «Det var ikke mulig å ha en normal jobb ved siden av dette, siden det var så krevende» Før butikken ble så stor, kunne han konsentrere seg om selve lovbruddet. Nå krever butikken mange andre aktiviteter for å få den til å gå rundt og vokse. Det er ikke lenger et liv med bare moro. All tiden går med til møter, besøk og problemløsning. Livet som lovbryter krever for mye, og han bestemmer seg for å slutte. «Dama ble gravid. Da var det slutt», sier han. Noen opplever ikke et vendepunkt, men slutter likevel. «Etter noen år begynte vi å miste litt troen på scamen (svindel). Særlig etter at vi hadde vært så nære den gangen den ene produsenten vår hadde blitt tatt men fikk gå igjen. Da var det oppslag i avisene. I tillegg begynte vi å uroe oss for å bli oppdaget». I dag ser en av intervjupersonene tilbake på livet sitt og sier: «Jeg angrer ingenting. Alt det jeg har opplevd og erfart, er den jeg er, og jeg trives med den jeg er. Jeg hadde gjort alt om igjen». En annen sier «Det eneste jeg vil, er at når jeg ligger for døden, vil jeg ikke angre på ting jeg ikke har gjort, men jeg kan godt angre på ting jeg har gjort. Men jeg skal ha gjort alt». Alle historiene og de anonyme sitatene i denne saken er hentet fra Eirik Hammersviks masteroppgave i kriminologi ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi, Juridiske fakultet på Universitet i Oslo. Juristkontakt

12 Siden sist Djupedal: Dropp professortittel i samfunnsdebatten Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) vil at professorer skal signere opprop som samfunnsborgere, og ikke som professorer, når de vil bidra til norsk samfunnsdebatt. Dersom forskeren ikke er ekspert på det aktuelle området, bør man ikke koble navnet sitt til tittel, synes ministeren ifølge Aftenposten. Når en fagperson deltar i offentlig debatt som vanlig samfunnsborger, bør det ikke brukes tittel eller henvises til særskilt vitenskapelig kompetanse, skriver Djupedal i et svar på et spørsmål fra Stortinget. Juristkontakt retter og presiserer I intervju med generaladvokat Arne Willy Dahl i nr har ordet «ikke» dessverre kommet på feil sted. Når det gjelder kompetansen i det norske juridiske miljøet på feltet «Humanitær lov», skulle det stått at for ti år siden var den ikke god. Det er den derimot i dag, mener Dahl. Det heter videre at generaladvokaten hadde kurs for offiserer fra Irak. Generaladvokaten presiserer at han foreleste på kurs for offiserer fra Irak på et kurs som var arrangert av andre. Stoltenberg og Halvorsen i partimøter på statens regning Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) leide privatfly for kroner på Statens regning da han skulle delta på et partiarrangement i Helsingfors. SV-leder Kristin Halvorsen har reist på to partiarrangementer i utlandet og latt Staten betale. 14 statsråder, i tillegg til statsministeren, har sendt regning for partiarrangementer til skattebetalerne i stedet for å la partiet betale, skriver VG. Avisen har gått gjennom reiseregningene for statsrådenes første år i regjering. Gjennomgangen viser at justisminister Knut Storberget (Ap) er den eneste statsråden som dokumenterer at alle betalte reiser, har vært i egenskap av å være statsråd. Nå må regjeringen skjerpe seg og få dette tydelig og klart, sier professor i offentlig rett Eivind Smith til VG. Student?: Nå kan du søke om økonomisk støtte til studentgrupper for 2007! Advokatforeningen og Juristforbundet tildeler årlig økonomisk støtte til studentgrupper som er tilknyttet de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Søknadsfristen for i år er 9. mars Det kan søkes om generell driftsstøtte og støtte til særskilte arrangementer innenfor kalenderåret Juristforbundet opplyser at «Det sendes felles søknad til DNA/NJ, og studentorganisasjoner med undergrupper sender en samlet søknad. Søknaden skal spesifisere og begrunne formålet, samt gi en kortfattet oversikt over gruppens/organisasjonens formål, økonomiske rammer, medlemstall og annen relevant informasjon. Søknaden sendes Den Norske Advokatforening, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Merk konvolutten «Studentstøtte». Boligrente opp Dnb Nor øker renten på boliglån etter at Norges Bank hevet styringsrenten. Banken har samarbeidsavtale med Juristforbundet, og tilbyr nå forbundets medlemmer en beste-rente på boliglån på 4 % for lån over 1 million innefor 60 % av verdigrunnlaget. Utlånsrente for Cresco Unique ved bruk av kreditt økes også, og er nå på 10,40 %. Innskuddrenten øker parallelt med lånerenten. Høyeste innskudsrente for såkalte programkunder blir 3,6 %. Mer informasjon på medlemsradgiveren.no. Eksklusjoner fra Advokatforeningen blir offentlige Fra 1. januar er eksklusjoner fra Advokatforeningen offentlige. Det er blant nyhetene etter at foreningens vedtekter har vært oppe til revisjon. Man sier også farvel til passive medlemmer. Advokatforeningen skal kun være for aktive advokater, advokatfullmektiger og pensjonerte advokater, melder Advokatforeningen. Men medlemskap er likevel mulig ved et midlertidig fravær fra yrket. De nye vedtektene fastslår også at medlemskap kan nektes «dersom faglige, økonomiske eller etiske forhold tilsier at advokaten ikke bør være medlem av Advokatforeningen». Vi har nå fått vedtekter som er modernisert og i takt med utviklingen i organisasjonen, sier generalsekretær Merete Smith. Amerikansk stat kan avskaffe dødsstraff En offentlig kommisjon anbefaler at delstaten New Jersey i USA avskaffer dødsstraff Forslaget innebærer at New Jersey etter alt å dømme blir den første delstaten i USA som avskaffer dødsstraffen, etter at den ble gjeninnført for 35 år siden, skriver Vårt Land. Det ble i fjor henrettet 53 personer i USA, det laveste tallet på 10 år og nesten en halvering siden Samtidig fortsetter antallet nye dødsdommer å synke, og var i fjor det laveste siden Gjengmedlemmer vil ha erstatning etter politikampanje Medlemmer av pakistanske gjenger i Oslo mener politiet går for langt i sin kampanje rettet mot dem, og krever nå erstatning, skriver Aftenposten. Det er ikke et åpent samfunn verdig at politiet opptrer på denne måten overfor en stor udefinert gruppe. Det er klart at det vil oppleves som trakassering av svært mange, sier advokat Vidar Lind Iversen, som representerer gjengungdommene. Siden i høst har politiet kampanje ført til 150 aksjoner mot det pakistanske gjengmiljøet. 400 personer er ransaket og 100 personer er pågrepet. 12 Juristkontakt

13 Juristkontakt for bare noen tiår siden... Revisoren for Finance Credit fikk 30 dager En tidligere KPMG-revisor må i fengsel etter svindelskandalen i Finance Credit. Han var revisor for selskapet for til Trond Kristoffersen og Torgeir Stensrud. Nå må han sone 30 dager i fengsel. Revisoren burde i vesentlig større grad enn han gjorde, ha reagert på de generelle faresignalene ved Finance Credit-systemet og iverksatt nærmere konkret gjennomgang for å avklare reell status, skriver tingretten i dommen. Arbeidsgiveren, KPMG, frifinnes derimot av Oslo tingrett. Tingretten skriver at i denne saken blir den ansvarlige partneren personlig dømt til ubetinget fengsel og det vesentlige av lovbruddene er skjedd fra hans side slik at personlig ansvarspulverisering ikke foreligger. Fransk politi: Maktesløse mot gjenger Ett år etter at en voldsbølge ble uløst i området Seine-Saint, nord i Paris, sier fransk politi at jobben deres stadig blir tøffere. Jean-Francois Cordet, politisjef i Seine-Saint-Denis, skriver i et brev til den franske innenriksministeren at antall voldsepisoder og ran bare øker. Kriminaliteten blant mindreårige øker, og et «ekstremt ungt» politikorps står maktesløse overfor småkriminelle gjenger, skriver politisjefen ifølge svenske Polistidningen. Brevet førte blant annet til at innenriksministeren kritiserte domstolene for å være for slepphendte med ungdomsforbrytere, en uttalelse som ble møtt med kraftige protester fra landets dommere. Flere nabokrangler og mindre nasking Konfliktrådene i Norge hadde en økning fra 8349 saker i 2005 til 8638 saker i Det var 4521 straffesaker og 4117 sivile saker. Av alle saker som havner i Konfliktrådet inngås det avtaler i ca 91 prosent av sakene, skriver Bergensavisen. Generelt er det blitt flere saker av typen skadeverk, trusler, vold, nabokonflikter. Relativt sett er det blitt færre tyverier og naskerier blant sakene, sier konfliktrådsleder i Hordaland, Terje Chr. Myklebust, til BA. Selger hemmelige NS-lister på nettet En privatperson solgte nylig lister over alle medlemmer i Nasjonal Samling (NS) i Hordaland på nettstedet QXL.no. Listene ble laget i 1948, etter rettsoppgjøret for landssvik. Vi har de samme listene på Statsarkivet, men disse vil ikke bli offentlige før om rundt 20 år. Da er stort sett alle som ble straffet for landssvik døde, sier leder Yngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen til Bergensavisen. Listene ble i sin tid distribuert vidt. Listene ble brukt av myndigheter, bank og forsikringsselskaper, blant annet. Folk som søkte om lån, ble sjekket opp mot listene. Man kunne for eksempel heller ikke få jobb i politiet dersom en var dømt. Men meningen var at listene skulle brennes etter ti år, sier Nedrebø. Indiske domstoler ligger etter med 25 millioner saker I India jobber man nå med å få ned bunken av saker som skal opp for domstolene den er oppe i hele 25 millioner saker. Kveldsåpne domstoler skal bøte på problemet. I enkelte domstoler behandler dommere hundre saker om dagen. Ved tvister i næringslivet er det nemlig ikke uvanlig at partene prøver å drukne hverandre i papirer og byråkrati. I delstaten Gujarat jobber man med å få slike saker raskere gjennomført, og man har klart å få avsluttet saker på 45 dager, skriver The Times. Den enorme mengden saker har ført til at også alvorlige saker har blitt liggende lenge: Etter en terrorbombe i 1993, det alvorligste terrorangrepet i India og som drepte 257 mennesker, tok det mer enn 11 år før de 123 tiltalte fikk sin dom. Da var tolv av dem døde. I et verdens største fengsler, i Tihar i Dehli, venter 80 prosent av de fangene på en dom. 10 år siden «Jeg kan ikke unngå det inntrykk at professor Eskelands utspill i denne saken er snarere politisk enn juridisk motivert. Det er i den sammenheng interessant å merke seg at dissenterende dommer Oda fra Japan mente at Haagdomstolen burde avstått fra å etterkomme FNs anmodning om en rådgivende uttalelse, da anmodningen ikke var utarbeidet for å fastslå folkerettens stilling på dette området, men for å fremme total fjerning av alle atomvåpen det vil si med høyst politiske motiver.» (Leif Klette fortsetter debatt om atomvåpen og folkeretten etter innlegg av Ståle Eskeland) 20 år siden «Lovverket er suverent blitt skjøvet til side og menneskelige tragedier blitt produsert på løpende bånd, godt skjult for offentligheten. Og når båndet løper løpsk, slik det skjedde på sosialsentralen, og elendigheten i stort omfang velter fram, synes alle ansvarlige myndigheter det er helt i orden at Oslo kommune selv ordner opp. Maken til skoleeksempel på hvordan sosialklienters rettssikkerhet ble utdefinert som aktuell problemstilling av lovbryteren har nok landet aldri sett maken til» (Sosionom Frode Gjertsen «misbruk av den kommunale sjølråderetten») 30 år siden «Andenæs artikkel er et uhyre grovt angrep på det arbeidende folk og andre progressive som reiser kamp mot kapitalens utbytting og undertrykking i vårt land. I demokratiets navn gjør han seg til talsmann for å begrense de såkalte demokratiske rettighetene for dem som ikke er enig med makthaverne ( ) Folk skal møte regjeringens politikk som medfører økt arbeidsløshet, senket levestandard, opprørspoliti mot barn, ungdom, demonstranter og streikende arbeidere med passivitet ifølge Andenæs.» (Juridisk konsulent Harald Stabell om en artikkel av Johs. Andenæs om «overvåking av revolusjonære partier og bevegelser».) 40 år siden «Om dette første nummer av Juristkontakt ikke oppfyller de tekniske krav som i dag stilles, så må vi be leserne om unnskyldning for det. Vi har allerede erfart at det skal en god del fantasi og innsikt i trykningsmetoder og redigering til for å lage et blad som kan fange lesernes interesse». (På lederplass i det helt nye bladet «Juristkontakt») Juristkontakt

14 Siden sist Juristforbundet med rabattavtale på leiebil Er du medlem av Juristforbundet og trenger leiebil? Nå har Juristforbundet forhandlet en rabattavtale for leiebil med Europcar, opplyser forbundet. I Norge gir avtalen medlemmer av Juristforbundet 20 % rabatt på Europcars lokalpriser og 15 % rabatt på weekendpriser. På sesongtilbud får man 15 %. Ved leie av bil i utlandet får man 15 % rabatt på lokal pris. Alle detaljer og mer informasjon finnes på Juristforbundets nettsted juristforbundet.no. Norsk næringsliv lærer om Kina Norsk næringsliv satser i Kina. Per Ødegård har bygd opp «outsourcing- og serviceselskapet» Unigate Management i Bejing. Å drive forretninger i Kina krever en noe annen angrepsvinkel enn hva norske forretningsfolk er vant med og andre arbeidsmåter enn her i landet, sier han april er han en av deltakerne på et seminar i Beijing for norsk næringsliv. Små og store selskaper fra hele verden posisjonerer seg nå i forhold til det «nye» Kina. Med salg og kjøp, produksjon og outsourcing, tjenesteyting og finansielle avtaler. Norske bedrifter er også på plass i ulike sammenhenger, men vi kan knapt nok sies å ligge i tet, sier Hans Christensen hos arrangøren «Kina Nå». Forbrukerrådets direktør droppet «Juristforsikringen»: Et tankekors at avtalen som min fagforening har, er såpass mye dyrere Forbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaksen (bildet) lot Forbruker-rapporten gå gjennom sine private økonomiske avtaler i jakten på de beste og billigste tilbudene. Og det var penger å spare. Mest sparte han på forsikringene. Som medlem av Norges Juristforbund hadde Lund-Isaksen «Juristforsikringen» hos Vital. Nå sparer han over 5000 kroner i året på å flytte forsikringene sine. Det er et tankekors at avtalen som min fagforening har, er såpass mye dyrere. Det er frustrerende, sier han til Forbrukerrapporten. Norges Juristforbund sier at en fagforeningsforsikring ikke kan være best i alle tilfeller, siden det forhandles kollektive avtaler. Men for mange er slike fagforeningsavtaler et godt tilbud. Jeg oppfordrer medlemmene våre til å sjekke markedet med jevne mellomrom, sier Jan Lindgren, informasjonssjef i Norges Juristforbund til Forbrukerrapporten. Styrene sparker sjefen lettere Drøye 80 prosent av nordiske toppledere mener at styrelederne er mer villig til å si opp ledere nå enn før. 55 prosent sier at lojaliteten til bedriften er mindre enn før. Det viser en undersøkelse, ifølge ukeavisen Mandag Morgen. Nærmere 90 prosent av topplederne sier de blir mer overvåket av styrene enn for ti år siden. Utviklingen kan føre til at toppledere blir mer lojale til sin egen karriere enn til bedriften, sier ledelsesforsker Tian Sørhaug ved Universitetet i Oslo. Det er karriererådgivningsbyrået AS3 som har utført undersøkelsen. Kjendis, sier du? Ja, men da flytter vi oss! Skribenten Tommy Sørbø forteller en historie om kjendiseri i Norge, gjengitt i Aftenposten av Knut Olav Åmås: «Jeg hadde vært oppe i NRK, og dro ned til Majorstuen sammen med noen venner, noen av dem veldig kjente ansikter, for å spise på en restaurant. Det viste seg å være fullt på stedet. Da gikk servitøren bort til et bord og ba dem som satt der å forlate stedet for å gjøre plass til mitt følge. Det som forbauset meg aller mest, var ikke servitørens initiativ, men det at de som satt ved bordet reiste seg, og uttrykte begeistring for å gjøre plass til oss.» Åmås spør hva som er i ferd med å skje med celebritetskulturen i Norge. Mistet sønnen etter blind vold: Straffen for vold må heves Bjarne Hjeltnes mistet sønnen Kristian sommeren 2005 etter blind vold. I en kronikk i Aftenposten skriver han at straffen for vold må heves. Sønnen døde etter å ha blitt slått ned ved et utested i Oslo sentrum. Gjerningsmannen dømmes til to og et halvt års fengsel hvorav ett år betinget en dom faren synes er urimelig lav. I kronikken skriver han om straff, og er blant annet provosert av Nils Christies syn på straff. «Nils Christie er en godmodig og snill professor med stor omsorg for de svake, men han er også noe mer: En fremstående eksponent for en hel generasjon med akademikere og politikere som har fått lov til å prege norsk rettsvesen og kriminalomsorg, og har brakt den helt i utakt med den allmenne rettsoppfatning», skriver han. Ingeniører: Arbeidsgivere leser e-post allerede i dag Arbeidsgiverorganisasjoner fremstiller regjeringens forslag til regler om arbeidsgiveres innsyn i e-post som om det i dag ikke finnes muligheter for å lese e-post. Det er ikke riktig. Hver tredje bedrift har retningslinjer for å lese ansattes e-post, allerede. Nå er det viktig at det er klare retningslinjer også for de resterende bedriftene i hvordan de skal håndtere innsyn, sier Marit Stykket, president i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon. (NITO) 14 Juristkontakt

15 Hilde Indreberg er ny dommer i Høyesterett Hilde Indreberg er utnevnt til dommer i Høyesterett. Indreberg kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Justisdepartementets lovavdeling. Hun er født i 1957 og avla juridisk embetseksamen høsten Hun har arbeidet i Juridisk rådgivning for kvinner og som vitenskapelig assistent ved universitetet i Oslo. Etter eksamen var hun ansatt som førstekonsulent ved juridisk avdeling ved daværende Departementet for utviklingshjelp ( ). Fra 1989 til 1994 arbeidet hun i Justisdepartementets lovavdeling som førstekonsulent/ fungerende lovrådgiver/ konstituert lovrådgiver. I perioden 1994 til 1995 var hun dommerfullmektig ved Nedre Romerike herredsrett. Siden 1995 har hun vært ansatt i Lovavdelingen som lovrådgiver og avdelingsdirektør. I tillegg til juridikum, har hun grunnfag i sosiologi og psykologi, samt studieopphold fra utlandet. Indreberg har særlig kompetanse innen internasjonale menneskerettigheter og har i en årrekke representert Norge i Europarådets styringskomité for menneskerettsspørsmål (CDDH). Landslagsspiller og jurist ny rådgiver i NISO Stabell om juryordningen: Storberget tør ikke å ta steget helt ut At juryens frifinnelse av Thomas Thendrup i NOKAS-saken ble satt til side, skaper storm. Dette må være siste spikeren i kisten for juryordningen, sier advokat Harald Stabell til Bergens Tidende. Han tror avgjørelsen er et nytt, langt steg mot avskaffelse av juryordningen. En fornying av juryordningen er nå ute på høring. Her foreslås det flere endringer som vil medføre at langt færre saker går med jury. Stabell mener forslaget peker i en langsom retning mot avskaffelse. Det argumenteres egentlig for å avskaffe ordningen, men justisministeren tør åpenbart av politisk grunner ikke å ta steget helt ut, mener Stabell. Ordningen er blitt særnorsk. Danmark avskaffet den nå fra nyttår, og ingen andre europeiske land har en slik ordning, sier Stabell. I Danmark er det nå tre fagdommere og ni legdommere som avgjør skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker. En slik modell vil Stabell også ha i Norge, skriver BT. Nekter juksere nye oppdrag Selskaper som har vært involvert i korrupsjon kan se langt etter nye jobber for Ullevål sykehus. Sykehusledelsen støtter seg på en ny forskrift som pålegger offentlige oppdragsgivere å avvise leverandører som har vært involvert i kriminelle forhold som korrupsjon, melder Aftenposten. Derfor får ikke to firmaer som tidligere har jobbet på sykehuset flere jobber. Ingeniørfirmaet Nor Engineering har hatt oppdrag for rundt 40 millioner på Ullevål siden Ullevåls tidligere eiendomssjef introduserte firmaet uten anbud og konkurranse. Landslagsspilleren i fotball, Marit Fiane Christensen, er ansatt som juridisk rådgiver i spillerorganisasjonen NISO. Hun har nylig avsluttet sin juridiske utdannelse ved Juridisk Fakultet i Oslo - der hun blant annet skrev en avhandling om spillernes rettigheter etter standardkontrakter i fotball og overenskomsten. Jeg er veldig glad for at vi har fått Marit med på laget. Hun kjenner idretten fra innsiden og er utdannet jurist, sier forbundsleder Silje Johannesen. Advokater skulle på seiltur - mannskapet tok en fyllefest Styret i Advokatforeningen inviterte sine medlemmer til seiling i Oslofjorden, og hyrte inn et eventselskap. Det skulle være en kombinasjon av faglig opplegg og hyggetur. I stedet opplevde de at mannskapet ombord tok seg en skikkelig fyllefest. Det utviklet seg til en krangel mellom mannskapet og advokatene, melder Finansavisen. Advokatene nektet å betale. Årsaken til det hele er en kjedelig sak med en utro medarbeider, sier daglig leder i eventselskapet. Juristkontakt

16 Svalbard er en del av Kongeriket Norge, men ikke helt uten fotnoter. I november falt en dom i Høyesterett som kunne fått store konsekvenser for Norges forhold til havet rundt Svalbard. Juristkontakt oppsummerer den juridiske debatten om øygruppa på 78 grader nord. Jussprofessor Carl August Fleischer har vært en av de sentrale i den debatten. Tekst og foto: Henrik Pryser Libell 16 Juristkontakt

17 Juristkontakt

18 Lars Fause fra Statsadvokatene i Troms førte saken for påtalemyndigheten da anken til de spanske trålerne kom opp for Høyesterett i vinter. (Foto: Jan-Morten Bjørnbakk/Scanpix) Selve Norges rett til å utnytte farvannene rundt Svalbard ble satt indirekte på spill da anken til de spanske tvillingtrålerne Olazar og Olaberri kom opp for Høyesterett i vinter. De spanske trålerne var blitt tatt av Kystvakten for ulovlig overfiske. Lars Fause fra Statsadvokatene i Troms førte saken for påtalemyndigheten, og kunne puste lettet ut da Høyesterett avviste alle ankene. Før saken kom opp fryktet Fause «uante nasjonale konsekvenser» hvis anken ikke ble avvist. Å tape er ikke aktuelt, sa han til Svalbardposten og Nordlys, Da blir det fritt frem på havet for alle som vil fiske. Det kan bare ikke få lov til å skje. Terra Nullius En av årsakene til at en spansk tråler kunne ta sin sak helt til Høyesterett på denne måten er Svalbardtraktaten av Norges suverenitet over øygruppen ble nemlig historisk sett sikret gjennom denne traktaten, utarbeidet under fredsforhandlingene i Versailles etter første verdenskrig. Svalbard var ikke en del av kongeriket før denne traktaten, og var til da regnet som «terra nullius», ingenmannsland. Den norske Grev Wedel-Jarlsberg får ofte «æren» for å ha sikret Norge overhøyheten over Svalbard. Greven var blant Norges representanter på konferansen, og ivret for en norsk løsning. Men i realiteten var det nok kompromisset mellom stormaktene som ga Svalbard Norge. Stormaktene mente at en liten, nøytral stat kunne gi eierskapet trygge rammer. Samtidig ønsket stormaktene å beholde sine økonomiske rettigheter og muligheter, særlig til gruvedrift og fiskeri. Man valgte derfor å gi Norge full suverenitet, men med enkelte begrensninger, blant annet skulle ikke Norge kunne bruke øya til krig, ikke diskriminere mellom land som skulle drive næringsvirksomhet på øya og ikke skattlegge næringene mer enn det som trengtes for å drifte Svalbard. Disse betingelsene ble alle avtalt i Svalbardtraktaten. Alt eller ingenting Olazar og Olaberris rederi hevdet at Norge bryter denne traktaten når Norge gjør krav på suverene rettigheter i 200- milssonen rundt Svalbard. Norge kaller området fra 12 mil til 200 mil for «fiskerivernsonen». Imidlertid er den jurisdiksjon Norge utøver i fiskerivernsonen i praksis omtrent den samme som om hvis traktaten skulle gjeldt, det vil si ingen nasjonal diskriminering. I dag er sonen en mellomting mellom norsk økonomisk sone og en Svalbardtraktat, sa rederiets advokat Hallvard Østgård til Svalbardposten før rettsaken. Jeg mener havet rundt Svalbard bør være norsk farvann, men det saken handler om er at norske myndigheter ikke kan løpe fra å avklare om det er det eller ei, erklærte Østgård, og i retten argumenterte han for at en slik fiskerivernsone ikke har hjemmel i verken folkerett eller norsk lov. Gav Norge rett Høyesterett avviste disse innvendingene, fordi retten mente Norge hadde hjemmel for å opprette en fiskerivernsone. Høyesterett tok ikke prinsipiell stilling til om folkeretten ga hjemmel til en norsk økonomisk sone. Siden Norge ikke diskriminerer på nasjonalt grunnlag i sonen i dag ville det ikke betydd noe for resultatet i denne saken. Dommen er den første Høyesterettssak om Svalbards farvann siden Island havnet i en lignende tvist i Stem- 18 Juristkontakt

19 ningen mellom Island og Norge var på det tidspunkt relativt spent, og den islandske utenriksminister skrev i Dagbladet en kronikk med tittelen «Norge eier ikke Svalbard». Sovjet krevde Svalbard Et så radikalt synspunkt blir ikke lenger hevdet i debatten om suvereniteten over Svalbard, men Russland fremmer i blant protester på hvordan den forvaltes. Selv om Sovjetunionen godkjente Norges suverenitet allerede i 1924, før andre land, forsøkte den sovjetiske utenriksminister Molotov å karre til seg Bjørnøya under forhandlinger med Trygve Lie i 1944, og innføre et norsk-sovjetisk samstyre på Svalbard. Norge og Sovjet ble formelt aldri enige. Så lenge den kalde krigen pågikk forsøkte russerne, om ikke de jure, så de facto, å tvinge frem et slags slikt condominium, det vil si samstyre, mellom Norge og Sovjetunionen. Sovjeterne hevdet rettigheter til næringsdrift, nektet norsk etterforskning, protesterte mot norske vernelover og mot flyplassen da den ble bygget på 60-tallet. På samme vis anerkjenner ikke russerne offisielt fiskerivernsonen, eller Norges rett til eventuell olje som måtte være på sokkelen. Storbritannia har også vært skeptisk til Norges rettigheter. Britene har sendt en note om at de mener Svalbardtraktaten gjelder i 200-milssonen. Amerikanerne har gjort det klart at dersom russerne skulle få rettigheter til kontinentalsokkel eller hav gjennom Svalbardtraktaten, skal også amerikanerne ha samme rettigheter. Verdenskriger Slike «stormaktskonserter» om Svalbards skjebne går helt tilbake fredskonferansen etter første verdenskrig, i Versailles i Franskmennene og amerikanerne var norgesvenner. Tyskerne og russerne var ikke representert, og britene og nederlenderne var mot å gi Svalbard til Norge. Men forslaget om å dele øya mellom Sverige, Russland og Norge falt. I stedet ble Norge gitt «Full and Absolute Sovereignty» over Svalbard. Traktaten ble undertegnet i 1920, men trådte i kraft i 1925, da Norge iverksatte bergverksordningen. En iverksatt og godkjent bergverksordning var en av betingelse for traktaten. Siden Norge har oppfylt betingelsene, har de fleste stater har aktivt eller passivt godkjent den norske suverenitet. Hevd og sedvane styrker derfor nå Norges folkerettslige rett til Svalbard, ved siden av selve traktatteksten. Jusprofessor-strid Svalbard regnes altså i dag av de langt fleste eksperter for utvilsomt «norsk». Historisk har likevel debatten om suvereniteten skapt bruduljer blant jusprofessorene ved Universitetet i Oslo. Det toppet seg i 1974 i noe som Finansavisen senere humoristisk døpte for «tidenes bitreste nachspiel». På det berømmelige nachspielet røk jusprofessor Carl August Fleischer uklar med sønnen til jusprofessor Johs Andenæs om farens juridiske betenking om Svalbardjuss. Det endte med at far Andenæs anmeldte Fleischer til Riksadvokaten for injurie. Det ble til og med en politisak, men så trakk Andenæs plutselig anmeldelsen. Nachspielet fikk altså ingen store konsekvenser, men beviser at om Svalbardjussen har de lærde strides, - på alle mulige arenaer. Selv om debatten om suvereniteten i dag er lagt død, så bestod uenigheten mellom Fleischer og Andenæs i årevis. Den gjenspeiles i lærebøkene om statsrett og folkerett de to jusprofessorene forfattet. Juristkontakt

20 Carl August Fleischer mener det trenerte Norges sak at det under Treholts tid ble for mye fokus på politikk rundt 200- milsgrensen, i stedet for å ta jussen på alvor. Det kunne føre til at Norge ikke sto på kravene som vi burde ha gjort. Spesiell suverenitet Andenæs skrev i sin lærebok «Statsforfatningen i Norge» at Svalbard var et område som Norge «administrerte i det internasjonale samfunnets felles interesse». Andenæs utsagn om en slags annerledes suverenitet for Svalbard er i dag redigert vekk fra hans verk. Det er ikke Norges suverenitet som er begrenset av traktaten. Det er anerkjennelsen av suvereniteten som var betinget, sier Carl August Fleischer, som er rådgiver for Utenriksdepartementet på folkerett, ikke minst havrett og nordområdene. Siden anerkjennelsen er gitt, er Svalbard norsk, presiserer han. Det er meget ugunstig for Norge at suvereniteten overhodet blir trukket i tvil. Det undergraver suvereniteten. Det kommer ingen andre til gode enn oljeselskaper, som er interessert i å bore rundt Svalbard og rederier som er interessert i fritt fiske. Dessuten fremmede makter, særlig Sovjetunionen under den kalde krigen og til en viss grad ennå i dag vår nabo Russland, fortsetter Fleischer. Stridseplene Andre stridsepler er bergverksordningen, sokkelrettigheter og 200-milsonen. I en juridisk betenkning i 1962, som ble skrevet på oppdrag av det amerikanske oljeselskapet Caltex, argumenterte Andenæs juridisk for at bergverksordningen av 1925 er en traktat, ikke en kongelig norsk resolusjon. Jusprofessor Geir Ulfstein, med doktorgrad på nettopp Svalbardtraktaten, var enig i dette traktatsynspunktet i sin doktoravhandling i Men i den nyeste utgaven av sin bok «Folkerett» skriver han at bergverksordningen er folkerettslig bindende for Norge, i den forstand at den ikke kan endres av Norge alene. I sin lærebok om folkerett tar Ulfstein dessuten opp diskusjonen om Svalbard har en egen sokkel, eller om det er, som UD mener, at Svalbard er en del av norsk sokkel. 4,12 og 200 mil Ulfstein trakk samtlige av sine sitater i intervjuet med Juristkontakt. I stedet har han sendt oss kapittelet om Svalbard fra læreboka «Folkerett». Her begrunner Ulfstein sin mening om at Svalbard har en egen separat sokkel med tre argumenter: Øyer kan i havretten ha egne sokler, Svalbard er grunnlag for en 200-milssone og Norge ønsker å benytte Svalbard til å avgrense sokkelen mot Russland. Kontinentalsokkel og økonomisk sone var ikke kjente juridiske begreper ved traktatens inngåelse i Ulfstein mener derfor Svalbardtraktaten må tolkes utvidende eller analogisk, og at den derfor må følge kyststatens territorialutvidelse. Resonnementet bak dette er at traktaten ville gjeldt 200-milssonen og sokkelen, hvis begrepet hadde eksistert den gang. Og han legger til at traktaten fulgte den første territorialutvidelsen fra 4 til 12 mil. Fleischer er av helt motsatt oppfatning. Han mener traktaten må tolkes restriktivt, slik det også var vanlig i 1920: Dersom ikke annet er avtalt er det norske rettigheter som gjelder. Begrensninger på suvereniteten er 20 Juristkontakt

JURISTkontakt. Professor med rett til å provosere. Ståle Eskeland: Jurister sier ja til humanitært arbeid. Slaget om Svalbard

JURISTkontakt. Professor med rett til å provosere. Ståle Eskeland: Jurister sier ja til humanitært arbeid. Slaget om Svalbard Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 1 2007 41. ÅRGANG JURISTkontakt Ståle Eskeland: Professor med rett til å provosere Jurister sier ja til humanitært arbeid Ny studie: Kriminelle uten

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786)

DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786) DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786) ADVOKAT LARS FREDRIK STYREN NYTTEKJØRETØYKONFERANSEN 2. JUNI 2015 Straffeloven 276 a For korrupsjon straffes den som: a) for seg eller

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Har du et sterkt ønske om å bli rik, men aner ikke hvordan du skal gå fram? Tror du at du må lese en haug med bøker og

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING

FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING FIRE VEIER TIL BETALINGSPROBLEMER OG EN UNNSKYLDNING RAGNHILD BRUSDAL SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) Bakgrunn Tall fra inkassobransjen og kredittopplysningsbyråene viser at betalingsmisligholdet

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

«Det verste er å ikke bli trodd» - Betydningen av varsling for å oppdage korrupsjon. Anne Hafstad

«Det verste er å ikke bli trodd» - Betydningen av varsling for å oppdage korrupsjon. Anne Hafstad «Det verste er å ikke bli trodd» - Betydningen av varsling for å oppdage korrupsjon. Anne Hafstad Det første tipset: Noe er galt med kulturen på Nedre Romerike vannverk En konsulent fikser oppdrag for

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Kandidat til SKUP-prisen 2015. «Narkoturisme» Sivert Rossing, Stian Manka, Anders Nordmeland og Marius Lang ord, Trønder-Avisa

Kandidat til SKUP-prisen 2015. «Narkoturisme» Sivert Rossing, Stian Manka, Anders Nordmeland og Marius Lang ord, Trønder-Avisa Kandidat til SKUP-prisen 2015 «Narkoturisme» Sivert Rossing, Stian Manka, Anders Nordmeland og Marius Lang ord, Trønder-Avisa BIDRAGET ER LAGET AV: Journalist Sivert Rossing redaksjonen@t-a.no tlf. 982

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Åpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene

Åpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene Åpning av landssvikarkivet Bilde: Stiklestadmuseene 1 Landssvikarkivet Befinner seg i Riksarkivet i Oslo 90000 etterforskningsmapper 1200 hyllemeter med dokumentasjon Bilde: Regjeringen.no 2 Om lag 20

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Hamen: Kan synke når som helst

Hamen: Kan synke når som helst Østfold 02.08.2011 Hamen: Kan synke når som helst KAN SYNKE NÅR SOM HELST. Svensk bergingskonsulent mener det haster å få MS Hamen tømt og fjernet. Foto: Privat Svensk bergingskonsulent frykter Hamen blir

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009

NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009 NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009 Møtested: Redd Barnas lokaler Deltagere: Danmark: Kuno Sørensen og Margit Harder Sverige: Ingrid Åkerman Grønland og Færøyene: Anita Johansen Norge:

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer