JURISTkontakt. Professor med rett til å provosere. Ståle Eskeland: Jurister sier ja til humanitært arbeid. Slaget om Svalbard

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Ståle Eskeland: Professor med rett til å provosere Jurister sier ja til humanitært arbeid Ny studie: Kriminelle uten rulleblad Slaget om Svalbard MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND

2 UNIVERSITETSFORLAGET Knut Kaasen Petroleumskontrakter Med kommentarer til NF 05 og NTK 05 Boken tar for seg NF 05 og NTK 05 som i stor grad setter standard for avanserte tilvirkningskontrakter i Norge. Kr 649, Alf Petter Høgberg Kontraktstolkning Særlig om tolkningsstiler ved fortolkning av skriftlige kontrakter. Boken gir en grundig analyse av Høyesteretts praksis ved fortolkningen av skriftlige kontrakter. Et kraftig verktøy for den rettsanvender som effektivt vil plassere en ny konflikt i relasjon til Høyesteretts tidligere tolkningspraksis. Kr 649, Ragnar Eldøy, Magnus Hellesylt og Ragnhild Noer Prosessnøkkelen 8. utgave. Et uvurderlig hjelpemiddel for raskt å finne frem i lovverkets mylder av prosessuelle bestemmelser. Kr 299, Nils H. Storeng, Tom H. Beck, Arve Due Lund: Arbeidslivets spilleregler Gir en bred oversikt over aktuelle arbeidsrettslige problemstillinger, rettigheter og plikter, sentrale lover, det individuelle arbeidsforhold og den kollektive arbeidsretten. Boken er oppdatert i forhold til den nye arbeidsmiljøloven. Kr 499, Olav Kolstad, Anders Ryssdal, Hans Petter Graver og Erling Hjelmeng Norsk konkurranserett Bind I og II Bøkene gir en heldekkende fremstilling av konkurranselovgivningen i Norge; EØS-konkurransereglene og den norske konkurranseloven. Bind I omhandler de materielle reglene, bind II prosess og sanksjoner. Bind I kr 599, Bind II kr 349, Geir Helgeland Opplæringslova, kommentarutgave 2. utgave. Denne reviderte utgaven er oppdatert i forhold til alle lovendringene og den nye forskriften til opplæringslova som ble vedtatt sommeren Kr 449, Bestilling: Tlf: Fax: E-post: bestilling@ universitetsforlaget.no JA! Jeg/vi bestiller:... eks. Petroleumskontrakter à kr 649,... eks. Kontraktstolkning à kr 649,... eks. Prosessnøkkelen à kr 299,... eks. Arbeidslivets spilleregler à kr 499, NAVN FIRMA ADRESSE POSTNR./STED E-POST... eks. Norsk konkur ranserett bind I à kr 599,... eks. Norsk konkurranserett bind II à kr 349,... eks. Opplæringslova, kommentarutgave à kr 449, VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER! Jeg ønsker å motta nyhetsbrev på E-post fra Universitetsforlaget. Bøkene blir sendt med faktura. Porto kommer i tillegg. Kampanjekode Universitetsforlaget Responshåndtering Svarsending Grimstad

3 Innhold 5 6 Leder Med krim på CVen 6 Krimstudier Eirik Hammersvik har snakket med de kriminelle uten rulleblad. 12 Siden sist 16 Slaget om Svalbard Kritisk til pensjonsforslag Ståle Eskeland N Svalbard har vært stridsarena for jurister i mange år. 28 Juristdagen Fagkonferanse i NAV 30 Vigdis Vevstad Lønn i staten Humanitær innsats 24 Professoren Ståle Eskeland er ikke redd for å synge ut. 36 Tilståelser før og nå 42 Fagartikkel: Innsyn i e-post Kari Østerud mener Månedens tegning 30 Debatt Vigdis Vevstad vil ha norsk debatt om EUs flyktningepolitikk. 45 Stein Morten Lier mener 47 Meninger Bjarne Håkon Hanssen Fredrik S. Heffermehl Jan Willum Ola Tellesbø 36 Tilståelser Når tilståelser blir en forhandlingssak. 57 Stilling ledig 68 Nytt om navn Forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen vurderes nå som ett virkemiddel. Bjarne Håkon Hanssen, på side 47 Juristkontakt

4 Cresco Unique Notabene AS Creative Cresco Unique konto for medlemmer i Juristforbundet: 3,50% sparerente fra første krone! Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, avhengig av behov. Mange overfører et fast beløp fra lønnskontoen hver måned og bruker kontoen som budsjettkonto. Du får god avkastning på pengene dine, 3,50%*, fram til regningene kan betales gebyrfritt på nettet via NettKonto. Det kan søkes om en kredittreserve på inntil kr Med en slik reserve kan man leve normalt selv i måneder med ekstra store utgifter. Å låne kroner i en måned koster: Rentekostnad kr 87,- Månedsgebyr kr 25,- Sum kr 112,- - Skattefradrag 28% kr 31,- Netto kredittkostnad kr 81,- Fri årsavgift første år Dersom du søker nå, slipper du å betale årsavgiften på kr 250,- første år. For mer informasjon og søknadsskjema, se eller kontakt Cresco Kundeservice på telefon *Betingelser pr.februar 2007.Renten følger renteutviklingen i Norges Bank. Alle varekjøp med Cresco Unique er gebyrfrie i Norge og utlandet.

5 Juristkontakt er 40 år! Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 21. februar. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Iår fyller dette bladet 40 år. Ett år etter at Norges Juristforbund ble stiftet, så Juristkontakt dagens lys. I den aller første lederen kunne man lese at «den erfaring vi etterhvert vil få skal gjøre oss og våre etterfølgere i redaksjonen i stand til å gjøre Juristkontakt til et blad jurister venter på med interesse.» Som en av disse «etterfølgerne i redaksjonen» er det spennende å bla i de gamle utgivelsene. Det har jeg fått gjort en god del i det året jeg nå har vært redaktør. Bladets «mimrespalte», som gjengir temaer fra 10, 20, 30, og nå 40 år tilbake, gir anledning til det. Og det er morsomt å se tidsbildene som avtegner seg. Juristene var opptatt av mange av de samme tingene for 40 år siden som de er i dag. Både lønnsspørsmål og rettssikkerhet debatteres. Selv om det ofte er i et språk og i en form som kunne tyde på at bladene er enda eldre. Men det var vel egentlig slik Norge var - for eksempel i Man er lurt til å tro at slutten av tallet bare handlet om «summer of love», Woodstock osv. En titt i Juristkontakt justerer vel det bildet litt.. Om det nystartede bladet heter det i en leder at «Juristkontakt er intet juridisk fagtidsskrift. Det skal gi et aktuelt bilde av juristene og deres miljø. Hvis det skal skje må juristene opptre aktivt i spaltene». Det er et budskap som gjelder like mye i dag. Når det gjelder aktive lesere, kan ikke bladet klage pr. i dag. I den utgivelsen du holder i hånda nå, mener og kommenterer jurister (og en minister og en forfatter) over hele tretten av bladets sider. Det er imponerende og noe jeg håper vil fortsette. Mang en debatt også med høy temperatur sparkes i gang i Juristkontakts leserbrevspalte. Les for eksempel innlegget fra Fredrik Heffermehl om Torgersensaken. Tar noen opp hansken? Ide gamle bladene er det ikke mange fotografier. Naturlig nok det var noe som var kostbart å trykke den gang. Men man brukte en del tegninger. Det er en tradisjon som tas opp i dette nummeret. I tilknytning til leserbrevspalten vil du fra nå av finne en tegning som står til en av våre faste kommentatorer eller til en innsendt mening/kronikk. Tegneren heter Hallvard Skauge, kjent fra både dagspresse og tidsskrifter. Juristkontakt er også stolt over å presentere nok en fast spaltist forfatteren Stein Morten Lier. Han skriver ikke bare forrykende krim han er også opptatt av norsk justispolitikk. En gladnyhet til slutt: En undersøkelse viser at juristene stiller seg svært positive til å involvere seg i et humanitært prosjekt. Svært mange ønsker også å involvere seg personlig ved for eksempel å reise ut som jurist til et annet land. Juristforbundet har gjort undersøkelsen fordi man der vurderer å engasjere seg i et slikt prosjekt. Les mer om saken i dette bladet. Det er oppløftende respons fra juristene og må være til stor inspirasjon for dem i Juristforbundet som jobber med saken. Juristkontakt ønsker Juristforbundet lykke til med dette arbeidet! Redaksjonen avsluttet 23. januar 2007 Forsidefoto: Stig Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt

6 Studerer de «vellykkede» lovbryterne som gav seg med kriminalitet 6 Juristkontakt

7 Med krim på CV en Eirik Hammersvik studerer vellykkede kriminelle. De som gav seg med kriminalitet uten å bli tatt av politiet. I dag har de for eksempel lederjobb i næringslivet. Ingen angrer én av dem skulle ønske han kunne satt «den verdifulle erfaringen» på CV en. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Juristkontakt

8 Bildet av hvem som er kjeltring, stereotypien, må endres. I dag er forståelsen av hvem som er kriminell for snever, sier Eirik Hammersvik. «Jeg husker ikke helt hvor lenge jeg fortsatte med kriminalitet etter at jeg fikk jobben. Men jeg tjente mer på jobben, og den interesserte meg. Av en eller annen grunn fikk jeg litt oppheng på det, og henga meg til det. Det har alltid vært sånn at om jeg hengir meg til noe, så går jeg hardt inn for det, og jeg pleier å bli flink til det. Jeg oppdaga at mye av det jeg hadde lært, var fra det kriminelle miljøet. Jeg hadde lært meg mye som de andre studentene bare hadde lest. Jeg hadde erfart det, gjennom å leve som en økonom siden jeg var drittunge. Siden jobben tok så mye tid fordi jeg jobbet lange dager og måtte reise mye, ble det umulig å holde i gang opplegg hjemme. Til slutt var det liksom ikke noe poeng i å gå tilbake. Pengene hadde jeg, og vennene mine var mest partners in crime», forteller en av dem som sluttet. Det er i Eirik Hammersviks masteroppgave i kriminologi vi møter de «vellykkede» lovbryterne - som etter hvert gir opp det kriminelle livet. Hammersvik tar for seg lovbrytere som slutter, etter å ha hatt en vellykket karriere. Det vil si at de unngår for store sanksjoner fra maktapparatet, og ser tilbake på dette livet uten anger. Dette er ikke kriminelle som ser seg selv som tapere i en offerrolle. Intervjupersonene har hatt oversikt over hele prosessen. De har deltatt i planlegging, gjennomført planen og styrt den. Min konklusjon er at bildet av hvem som er kjeltring, stereotypien, må endres. I dag er forståelsen av hvem som er kriminell for snever. Personer som de jeg har snakket med til denne oppgaven holder seg da også unna offentligheten, sier Hammersvik. «Jeg har alltid vært opptatt av å kunne komme meg unna med ting, så jeg var ikke for dust.» Vi møter Eirik Hammersvik utenfor porten til Oslo kretsfengsel. Her har han i en periode jobbet som fengselsbetjent, men det er ikke her han har funnet intervjupersonene sine. De klarte nemlig å holde seg utenfor murene. Selv om de i en periode av livet drev med kriminalitet som kunne kostet dem mange år i fengsel. De har tidligere tjent masse penger, festet, og levd livene sine slik de har ønsket. Jeg har spurt hva det er som får dem til å bryte med en «vellykket» lovbruddskarriere. Ingen av dem blir tatt for sine alvorlige lovbrudd. Hvorfor er ikke lenger et liv med lovbrudd attraktivt for dem?, spør Eirik Hammersvik. Han mener svaret er å finne i kombinasjonene mellom opplevelser av et vendepunkt i livet deres, endring i livsstruktur og det å bli opptatt av andre ting i stedet. Har du fått et annet syn på hva samfunnet bør gjøre hvis kriminaliteten skal slutte? Funnene mine har gjort at oppgaven har gitt meg flere nye spørsmål enn svar. Er denne type lovbrytere jeg har møtt, som ikke blir tatt for sine alvorlige lovbrudd mer vanlig enn vi skulle tro? Er det en bestemt gruppe lovbrytere som fanges opp av politiet? Er en av grunnene til at de klarte å gi opp et liv med lovbrudd etter så mange år, at de ikke har vært i fengsel? Kan fengsel fungere stikk motsatt enn hensiktene med fengsel tilsier, siden 8 Juristkontakt

9 fengsel kunne ha fungert som en forbryterskole? «Jeg har aldri vært så opptatt av luksus, og det var heller ikke noe jeg opplevde som så viktig, men det er kult å ha gjort det» Personene har hatt karrierer innen ulike felt det illegale miljøet, som svindel og narkotikahandel. I dag lever de normale liv. En av dem har en økonomisk lederjobb i næringslivet. Hvordan har du fått dem til å fortelle om sin hemmelige fortid? Jeg sørger for best mulig anonymisering. Derfor beskriver jeg i oppgaven heller ikke detaljert fra de alvorlige lovbruddene de har begått. Framstillingen av intervjupersonene er også gjort slik at den ikke skal kunne identifisere bestemte miljøer. Det er særlig viktig for de sakene som har vært profilerte i media, sier Hammersvik. Men flere personer takket nei til å delta på grunn av frykten for at gamle saker skulle dukke opp igjen hos politiet. Da ville det være farlig å ha historien sin skrevet ned et sted. Mange viste til den overvåkningen av hele Oslo miljøet som de mener skjedde under NO- KAS-saken. Intervjupersonene mener at politiet avlyttet så mange telefoner, at det kan ha gitt dem mye overskuddsinformasjon. De er redd politiet skulle oppklare saker de på en eller måte var involvert i. Likevel var det mange som stilte opp. Omgivelsene har ofte ikke visst noe om den kriminelle siden. Mange av dem jeg har intervjuet er vant til å leve et dobbelt liv. Noen har begravd sitt tidligere jeg dypere enn andre. De som er med har hatt lyst, synes det er gøy å mimre om «gamle dager», så lenge den som lytter har deres tillit, sier Hammersvik. «Det ble vel en del etter hvert. Husker jeg satt igjen med etter et opplegg en gang. Etter det ble jeg mer opptatt av at jeg kunne tjene mye om jeg gadd» fra familier med høyt utdannede foreldre som ikke nødvendigvis tjener så mye. Eller fra familier med lavere utdanning og inntekter. Noen husker barndommen som et glansbilde, mens andre synes det var en lite hyggelig tid. De har sluttet med lovbruddene på ulike måter i ulike livsfaser. Enkelte av dem er straffet for mindre forhold, andre er det ikke. Noen opplever at å bli oppdaget hjalp dem på veien mot et liv uten lovbrudd, mens for andre fungerte det motsatt. Hvorfor drev de med kriminalitet tidligere? Det første man tenker er at det kun dreier seg om raske penger. Men det er ikke så enkelt. De har et annet tankesett, og peker på fellesskapet. Det som går på moral, å stille opp osv. Så det dreier seg om mer enn pengene i seg selv. Men mange av dem har brukt veldig mye penger i perioder, selv om pengene forsvinner fort. Dessuten brukes pengene til å finansiere nye opplegg når det går over i en mer profesjonell fase. Overskuddet tas ut når det er mulig. De driver rett og slett business på samme måte som annen business. Likevel brukes masse penger på å feste, reise og leve utsvevende. «Når jeg tenker på hvor mye penger jeg kasta ut vinduet, blir jeg litt irritert. Skulle lagt av litt», sier en. Pengene brukes fort av flere grunner. De er ulovlige og kan bli bevis i en rettssak dersom lovbryter blir tatt. Å ha masse penger på engang, beskrives også som en følelse av at det aldri vil gå tomt. Dette fører igjen til at en begynner å bruke Personene Eirik Hammersvik har intervjuet er svært ulike. Noen er single andre er i langvarige forhold. Noen av dem har barn. En er homofil. Noen har en bakgrunn med foreldre som har høy utdanning, høy inntekt og stor formue. Noen Juristkontakt

10 «Vi satt igjen med litt penger, som vi kjøpte et nytt opplegg for. Dette tjente vi mer på, og så balla det på seg. Folk forventa tilslutt at vi kunne hjelpe» Personene har hatt karrierer innen ulike felt i det illegale miljøet, som svindel og narkotikahandel. I dag lever de normale liv. (Foto: Nicolai Howalt/Scanpix) enormt mye. En annen intervjuperson sier: «Når en har masse penger, må de hvitvaskes, og det er kjempedyrt. Da er det bedre å bruke masse spenn på seg selv og moro. Og når en først har starta, er det vanskelig å slutte». Pengene kan også oppleves som gratis siden det ikke har vært investert legalt arbeid, påpeker Hammersvik i studien sin. «Det var så lett. Det var bare å gjøre det. De første gangene var helt intense, og vi snakket om det i dagevis. Alt fra planleggingen til gjennomføringen» Mange av dem forteller om spenningen ved det tidligere livet. De referer til «gamet». En av dem spiller et spill med politiet. Han opplever straffetrusselen som spenning og underholdning. Det at politiet ikke klarte å ta dem, var nesten verdt bryet. Å leke katt og mus med politiet gir fortellinger i miljøet, og det gir status å lure dem, forteller Hammersvik. Personene han har snakket med mener dessuten at de er mer opptatt av moral enn «vanlige folk», som forholder seg til norsk lov. Det holder ikke at noe er forbudt etter loven, det er ikke en moralverden de nødvendigvis forholder seg til. Dessuten sammenlikner de seg med det de mener er kjeltringer i næringslivet eller i politiet for den slags skyld og sier «vi er ikke noe mer kjeltring enn dem». De har utviklet en identitet som de opplever har en moralsk rød tråd i motsetning til det de mener mange lovlydige mennesker har. De oppfatter at mange lovlydige tror at lovverket er bygd på moralske prinsipper - «en moderne bibel», som en sier. Selv ser ikke intervjupersonene en helhetlig moralsk sammenheng i lovverket. Konsekvensen er at de forstår sin egen identitet som moralsk mer moralsk enn mange av de lovlydige. Mange ser heller ikke på det de gjorde tidligere som kriminelt. Kriminelle er i stedet «de andre». Synlige gjenger for eksempel. Som de sa: Det tok fokuset bort fra oss. Var de involvert i vold? Vold er ikke det noe mål for dem, men i miljøet brukes det i de tilfeller det er nødvendig. Hvis noen ikke har gjort opp gjeld osv. Noen forteller at det var viktig å opprettholde et image som gjorde at ingen prøvde å lure dem. Vi følger utviklingen til personene over tid, og ser hvordan den ilegale butikken vokser. De kommer langt. En av intervjupersonene hadde opp til 20 personer som jobbet under hans «kommando». Disse 20 hadde igjen sine tilbydere. Noen av dem levde legale liv ved siden av det illegale. En sluttet å jobbe til fordel for å satse på lovbrudd. De fleste har beveget seg i begge verdener, det lovlige og det ulovlige, hele tiden. Den ene av dem har i dag en økonomisk lederjobb i næringslivet. Han får til slutt ikke tid til å være kriminell lenger. Han sier selv at den tidligere kriminelle karrieren har hjulpet ham når det gjelder erfaring han kan dra nytte av nå og at han skulle ønske det var noe som kunne settes på CV en. Det er ingen anger å spore. Andre av personene Hammersvik har møtt, forsøker å slutte, men får det ikke til i begynnelsen. Men også de slutter etter hvert. Årsaken er at det kommer et vendepunkt. Som for eksempel å få barn. En av dem satser i stedet hundre prosent på farsrollen og vil bli verdens beste far for sitt barn. Det er ingen fellesnevnere for dem jeg har studert. Det eneste felles er at de har vært lovbrytere. Det er heller ikke én måte å slutte på. Det viser historiene til disse personene. Hvordan skal man få slike personer til å slutte med kriminalitet? Man må prøve å nyansere forestillingene deres. Men skal man klare det, er vi nødt til å høre på hva de mener om seg selv, ikke bare hva alle andre mener. Vi må forstå hvordan de tenker ved å la dem komme til orde. Mye av litteraturen om lovbrytere er preget av eksperters meninger. Dermed sitter ekspertene igjen med monopol på å fortelle om livene, handlingene og personlighetene til lovbrytere. Flere stemmer få komme til ordet, mener Hammersvik. «Det er du som skriver om at jeg har slutta. Husk jeg hater å ikke håndtere problemer. Hvem vet når et problem kan bli løst med noen gamle kunster igjen» 10 Juristkontakt

11 Slik begynte de og slik sluttet de Ingen historier er like. Men ingen angrer. Eirik Hammersvik forteller intervjupersonenes historier helt tilbake fra de er barn og unge. I begynnelsen eksperimenterer de med forbudte handlinger på utsiden av et illegalt miljø. De tilhører ikke et nettverk, men begår handlingene sammen med andre. De er da mellom 6 og 16 år. En av intervjupersonene forteller om en barndom han husker som en fin tid med trygghet og forutsigbarhet. Når han er år begynner han og vennene hans å stjele forskjellige ting. «Vi hadde alle nok hjemme. Jeg husker ikke hva jeg hadde i ukelønn, men det var ikke nok. Vi fikk jo godteri og leker hjemme også, men vi ville fikse det selv. Det var jo litt kult å ordne det man ville ha selv, og vi ville ha mer enn det vi fikk hjemme», forteller han i Hammersviks masteroppgave. Men han sørget for ikke å bli tatt. «Jeg har alltid vært opptatt av å kunne komme meg unna med ting, så jeg var ikke for dust.» Starter opp for seg selv Andre forteller om barndomshjem med problemer. Alle historiene er forskjellige. «Vi hadde ikke grenser som stoppet oss - om det var alvorlig. Vi skulle bare ha det kult og være rampete.» En annen, som sier han hadde «et glansbilde av en barndom», forteller at stjeling ble en vane etter hvert som han forsto hvor enkelt det var. Alle intervjupersonene blir med årene erfarne med narkotiske stoffer. Etter hvert begynner en del med narkohandel. Som naiv 15-årig nybegynner aner en av dem ikke hvordan kjøp og salg fungerer. «Det ble mye kjefting før vi forsto hvordan alt hang sammen. Vi oppførte oss nok som noen plagsomme drittunger i starten, men det tar ikke lang tid før du forstår reglene.» Etter en tid er de ikke en underleverandør, men de starter opp for seg selv. De blir villige til å begå lovbrudd av en mer alvorlig art. Hvorfor? Hammersvik trekker fram økonomiske grunner, sosiale grunner, identitetsgrunner og jakten på opplevelser. Fikk en feit jobb Men en dag er det slutt. For noen skjer avslutningen av det kriminelle livet brått, for andre skjer det gradvis. De har alle forskjellige historier også her. Noen får barn og begynner et nytt liv, kommer inn i et stabilt forhold, eller får et møte med politiet som blir en vekker. En av dem er mer opptatt av å kunne vise til legal økonomi i papirene sine. Han vil også vise faren sin at han er fink til å jobbe. «Gjennom bekjente hadde jeg fått en feit jobb. Etter skolen hadde jeg ikke lyst å jobbe. Livet som student hadde gitt meg en frihet som jeg ikke fant i jobbtilværelsen. Fatteren hadde skjønt tegninga. Ikke helt da, men han forsto at jeg drev på med ting som ikke var helt hva han hadde ønsket. Han så jeg hadde masse penger, fet bil og leilighet, men ikke jobb. Jeg begynte å jobbe sammen med han, og jeg har alltid vært opptatt av å leve opp til hans forventninger. Når han først hadde fiksa meg jobb, ville jeg vise at jeg mestret det.» Jeg skal ha gjort alt En av intervjupersonene mener at livet som lovbryter tok opp mye av tiden hans. Hele tiden var det noe som skjedde. «Det var ikke mulig å ha en normal jobb ved siden av dette, siden det var så krevende» Før butikken ble så stor, kunne han konsentrere seg om selve lovbruddet. Nå krever butikken mange andre aktiviteter for å få den til å gå rundt og vokse. Det er ikke lenger et liv med bare moro. All tiden går med til møter, besøk og problemløsning. Livet som lovbryter krever for mye, og han bestemmer seg for å slutte. «Dama ble gravid. Da var det slutt», sier han. Noen opplever ikke et vendepunkt, men slutter likevel. «Etter noen år begynte vi å miste litt troen på scamen (svindel). Særlig etter at vi hadde vært så nære den gangen den ene produsenten vår hadde blitt tatt men fikk gå igjen. Da var det oppslag i avisene. I tillegg begynte vi å uroe oss for å bli oppdaget». I dag ser en av intervjupersonene tilbake på livet sitt og sier: «Jeg angrer ingenting. Alt det jeg har opplevd og erfart, er den jeg er, og jeg trives med den jeg er. Jeg hadde gjort alt om igjen». En annen sier «Det eneste jeg vil, er at når jeg ligger for døden, vil jeg ikke angre på ting jeg ikke har gjort, men jeg kan godt angre på ting jeg har gjort. Men jeg skal ha gjort alt». Alle historiene og de anonyme sitatene i denne saken er hentet fra Eirik Hammersviks masteroppgave i kriminologi ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi, Juridiske fakultet på Universitet i Oslo. Juristkontakt

12 Siden sist Djupedal: Dropp professortittel i samfunnsdebatten Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) vil at professorer skal signere opprop som samfunnsborgere, og ikke som professorer, når de vil bidra til norsk samfunnsdebatt. Dersom forskeren ikke er ekspert på det aktuelle området, bør man ikke koble navnet sitt til tittel, synes ministeren ifølge Aftenposten. Når en fagperson deltar i offentlig debatt som vanlig samfunnsborger, bør det ikke brukes tittel eller henvises til særskilt vitenskapelig kompetanse, skriver Djupedal i et svar på et spørsmål fra Stortinget. Juristkontakt retter og presiserer I intervju med generaladvokat Arne Willy Dahl i nr har ordet «ikke» dessverre kommet på feil sted. Når det gjelder kompetansen i det norske juridiske miljøet på feltet «Humanitær lov», skulle det stått at for ti år siden var den ikke god. Det er den derimot i dag, mener Dahl. Det heter videre at generaladvokaten hadde kurs for offiserer fra Irak. Generaladvokaten presiserer at han foreleste på kurs for offiserer fra Irak på et kurs som var arrangert av andre. Stoltenberg og Halvorsen i partimøter på statens regning Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) leide privatfly for kroner på Statens regning da han skulle delta på et partiarrangement i Helsingfors. SV-leder Kristin Halvorsen har reist på to partiarrangementer i utlandet og latt Staten betale. 14 statsråder, i tillegg til statsministeren, har sendt regning for partiarrangementer til skattebetalerne i stedet for å la partiet betale, skriver VG. Avisen har gått gjennom reiseregningene for statsrådenes første år i regjering. Gjennomgangen viser at justisminister Knut Storberget (Ap) er den eneste statsråden som dokumenterer at alle betalte reiser, har vært i egenskap av å være statsråd. Nå må regjeringen skjerpe seg og få dette tydelig og klart, sier professor i offentlig rett Eivind Smith til VG. Student?: Nå kan du søke om økonomisk støtte til studentgrupper for 2007! Advokatforeningen og Juristforbundet tildeler årlig økonomisk støtte til studentgrupper som er tilknyttet de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Søknadsfristen for i år er 9. mars Det kan søkes om generell driftsstøtte og støtte til særskilte arrangementer innenfor kalenderåret Juristforbundet opplyser at «Det sendes felles søknad til DNA/NJ, og studentorganisasjoner med undergrupper sender en samlet søknad. Søknaden skal spesifisere og begrunne formålet, samt gi en kortfattet oversikt over gruppens/organisasjonens formål, økonomiske rammer, medlemstall og annen relevant informasjon. Søknaden sendes Den Norske Advokatforening, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Merk konvolutten «Studentstøtte». Boligrente opp Dnb Nor øker renten på boliglån etter at Norges Bank hevet styringsrenten. Banken har samarbeidsavtale med Juristforbundet, og tilbyr nå forbundets medlemmer en beste-rente på boliglån på 4 % for lån over 1 million innefor 60 % av verdigrunnlaget. Utlånsrente for Cresco Unique ved bruk av kreditt økes også, og er nå på 10,40 %. Innskuddrenten øker parallelt med lånerenten. Høyeste innskudsrente for såkalte programkunder blir 3,6 %. Mer informasjon på medlemsradgiveren.no. Eksklusjoner fra Advokatforeningen blir offentlige Fra 1. januar er eksklusjoner fra Advokatforeningen offentlige. Det er blant nyhetene etter at foreningens vedtekter har vært oppe til revisjon. Man sier også farvel til passive medlemmer. Advokatforeningen skal kun være for aktive advokater, advokatfullmektiger og pensjonerte advokater, melder Advokatforeningen. Men medlemskap er likevel mulig ved et midlertidig fravær fra yrket. De nye vedtektene fastslår også at medlemskap kan nektes «dersom faglige, økonomiske eller etiske forhold tilsier at advokaten ikke bør være medlem av Advokatforeningen». Vi har nå fått vedtekter som er modernisert og i takt med utviklingen i organisasjonen, sier generalsekretær Merete Smith. Amerikansk stat kan avskaffe dødsstraff En offentlig kommisjon anbefaler at delstaten New Jersey i USA avskaffer dødsstraff Forslaget innebærer at New Jersey etter alt å dømme blir den første delstaten i USA som avskaffer dødsstraffen, etter at den ble gjeninnført for 35 år siden, skriver Vårt Land. Det ble i fjor henrettet 53 personer i USA, det laveste tallet på 10 år og nesten en halvering siden Samtidig fortsetter antallet nye dødsdommer å synke, og var i fjor det laveste siden Gjengmedlemmer vil ha erstatning etter politikampanje Medlemmer av pakistanske gjenger i Oslo mener politiet går for langt i sin kampanje rettet mot dem, og krever nå erstatning, skriver Aftenposten. Det er ikke et åpent samfunn verdig at politiet opptrer på denne måten overfor en stor udefinert gruppe. Det er klart at det vil oppleves som trakassering av svært mange, sier advokat Vidar Lind Iversen, som representerer gjengungdommene. Siden i høst har politiet kampanje ført til 150 aksjoner mot det pakistanske gjengmiljøet. 400 personer er ransaket og 100 personer er pågrepet. 12 Juristkontakt

13 Juristkontakt for bare noen tiår siden... Revisoren for Finance Credit fikk 30 dager En tidligere KPMG-revisor må i fengsel etter svindelskandalen i Finance Credit. Han var revisor for selskapet for til Trond Kristoffersen og Torgeir Stensrud. Nå må han sone 30 dager i fengsel. Revisoren burde i vesentlig større grad enn han gjorde, ha reagert på de generelle faresignalene ved Finance Credit-systemet og iverksatt nærmere konkret gjennomgang for å avklare reell status, skriver tingretten i dommen. Arbeidsgiveren, KPMG, frifinnes derimot av Oslo tingrett. Tingretten skriver at i denne saken blir den ansvarlige partneren personlig dømt til ubetinget fengsel og det vesentlige av lovbruddene er skjedd fra hans side slik at personlig ansvarspulverisering ikke foreligger. Fransk politi: Maktesløse mot gjenger Ett år etter at en voldsbølge ble uløst i området Seine-Saint, nord i Paris, sier fransk politi at jobben deres stadig blir tøffere. Jean-Francois Cordet, politisjef i Seine-Saint-Denis, skriver i et brev til den franske innenriksministeren at antall voldsepisoder og ran bare øker. Kriminaliteten blant mindreårige øker, og et «ekstremt ungt» politikorps står maktesløse overfor småkriminelle gjenger, skriver politisjefen ifølge svenske Polistidningen. Brevet førte blant annet til at innenriksministeren kritiserte domstolene for å være for slepphendte med ungdomsforbrytere, en uttalelse som ble møtt med kraftige protester fra landets dommere. Flere nabokrangler og mindre nasking Konfliktrådene i Norge hadde en økning fra 8349 saker i 2005 til 8638 saker i Det var 4521 straffesaker og 4117 sivile saker. Av alle saker som havner i Konfliktrådet inngås det avtaler i ca 91 prosent av sakene, skriver Bergensavisen. Generelt er det blitt flere saker av typen skadeverk, trusler, vold, nabokonflikter. Relativt sett er det blitt færre tyverier og naskerier blant sakene, sier konfliktrådsleder i Hordaland, Terje Chr. Myklebust, til BA. Selger hemmelige NS-lister på nettet En privatperson solgte nylig lister over alle medlemmer i Nasjonal Samling (NS) i Hordaland på nettstedet QXL.no. Listene ble laget i 1948, etter rettsoppgjøret for landssvik. Vi har de samme listene på Statsarkivet, men disse vil ikke bli offentlige før om rundt 20 år. Da er stort sett alle som ble straffet for landssvik døde, sier leder Yngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen til Bergensavisen. Listene ble i sin tid distribuert vidt. Listene ble brukt av myndigheter, bank og forsikringsselskaper, blant annet. Folk som søkte om lån, ble sjekket opp mot listene. Man kunne for eksempel heller ikke få jobb i politiet dersom en var dømt. Men meningen var at listene skulle brennes etter ti år, sier Nedrebø. Indiske domstoler ligger etter med 25 millioner saker I India jobber man nå med å få ned bunken av saker som skal opp for domstolene den er oppe i hele 25 millioner saker. Kveldsåpne domstoler skal bøte på problemet. I enkelte domstoler behandler dommere hundre saker om dagen. Ved tvister i næringslivet er det nemlig ikke uvanlig at partene prøver å drukne hverandre i papirer og byråkrati. I delstaten Gujarat jobber man med å få slike saker raskere gjennomført, og man har klart å få avsluttet saker på 45 dager, skriver The Times. Den enorme mengden saker har ført til at også alvorlige saker har blitt liggende lenge: Etter en terrorbombe i 1993, det alvorligste terrorangrepet i India og som drepte 257 mennesker, tok det mer enn 11 år før de 123 tiltalte fikk sin dom. Da var tolv av dem døde. I et verdens største fengsler, i Tihar i Dehli, venter 80 prosent av de fangene på en dom. 10 år siden «Jeg kan ikke unngå det inntrykk at professor Eskelands utspill i denne saken er snarere politisk enn juridisk motivert. Det er i den sammenheng interessant å merke seg at dissenterende dommer Oda fra Japan mente at Haagdomstolen burde avstått fra å etterkomme FNs anmodning om en rådgivende uttalelse, da anmodningen ikke var utarbeidet for å fastslå folkerettens stilling på dette området, men for å fremme total fjerning av alle atomvåpen det vil si med høyst politiske motiver.» (Leif Klette fortsetter debatt om atomvåpen og folkeretten etter innlegg av Ståle Eskeland) 20 år siden «Lovverket er suverent blitt skjøvet til side og menneskelige tragedier blitt produsert på løpende bånd, godt skjult for offentligheten. Og når båndet løper løpsk, slik det skjedde på sosialsentralen, og elendigheten i stort omfang velter fram, synes alle ansvarlige myndigheter det er helt i orden at Oslo kommune selv ordner opp. Maken til skoleeksempel på hvordan sosialklienters rettssikkerhet ble utdefinert som aktuell problemstilling av lovbryteren har nok landet aldri sett maken til» (Sosionom Frode Gjertsen «misbruk av den kommunale sjølråderetten») 30 år siden «Andenæs artikkel er et uhyre grovt angrep på det arbeidende folk og andre progressive som reiser kamp mot kapitalens utbytting og undertrykking i vårt land. I demokratiets navn gjør han seg til talsmann for å begrense de såkalte demokratiske rettighetene for dem som ikke er enig med makthaverne ( ) Folk skal møte regjeringens politikk som medfører økt arbeidsløshet, senket levestandard, opprørspoliti mot barn, ungdom, demonstranter og streikende arbeidere med passivitet ifølge Andenæs.» (Juridisk konsulent Harald Stabell om en artikkel av Johs. Andenæs om «overvåking av revolusjonære partier og bevegelser».) 40 år siden «Om dette første nummer av Juristkontakt ikke oppfyller de tekniske krav som i dag stilles, så må vi be leserne om unnskyldning for det. Vi har allerede erfart at det skal en god del fantasi og innsikt i trykningsmetoder og redigering til for å lage et blad som kan fange lesernes interesse». (På lederplass i det helt nye bladet «Juristkontakt») Juristkontakt

14 Siden sist Norsk næringsliv lærer om Kina Norsk næringsliv satser i Kina. Per Ødegård har bygd opp «outsourcing- og serviceselskapet» Unigate Management i Bejing. Å drive forretninger i Kina krever en noe annen angrepsvinkel enn hva norske forretningsfolk er vant med og andre arbeidsmåter enn her i landet, sier han april er han en av deltakerne på et seminar i Beijing for norsk næringsliv. Små og store selskaper fra hele verden posisjonerer seg nå i forhold til det «nye» Kina. Med salg og kjøp, produksjon og outsourcing, tjenesteyting og finansielle avtaler. Norske bedrifter er også på plass i ulike sammenhenger, men vi kan knapt nok sies å ligge i tet, sier Hans Christensen hos arrangøren «Kina Nå». Forbrukerrådets direktør droppet «Juristforsikringen»: Et tankekors at avtalen som min fagforening har, er såpass mye dyrere Forbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaksen (bildet) lot Forbruker-rapporten gå gjennom sine private økonomiske avtaler i jakten på de beste og billigste tilbudene. Og det var penger å spare. Mest sparte han på forsikringene. Som medlem av Norges Juristforbund hadde Lund-Isaksen «Juristforsikringen» hos Vital. Nå sparer han over 5000 kroner i året på å flytte forsikringene sine. Det er et tankekors at avtalen som min fagforening har, er såpass mye dyrere. Det er frustrerende, sier han til Forbrukerrapporten. Norges Juristforbund sier at en fagforeningsforsikring ikke kan være best i alle tilfeller, siden det forhandles kollektive avtaler. Men for mange er slike fagforeningsavtaler et godt tilbud. Jeg oppfordrer medlemmene våre til å sjekke markedet med jevne mellomrom, sier Jan Lindgren, informasjonssjef i Norges Juristforbund til Forbrukerrapporten. Styrene sparker sjefen lettere Drøye 80 prosent av nordiske toppledere mener at styrelederne er mer villig til å si opp ledere nå enn før. 55 prosent sier at lojaliteten til bedriften er mindre enn før. Det viser en undersøkelse, ifølge ukeavisen Mandag Morgen. Nærmere 90 prosent av topplederne sier de blir mer overvåket av styrene enn for ti år siden. Utviklingen kan føre til at toppledere blir mer lojale til sin egen karriere enn til bedriften, sier ledelsesforsker Tian Sørhaug ved Universitetet i Oslo. Det er karriererådgivningsbyrået AS3 som har utført undersøkelsen. Juristforbundet med rabattavtale på leiebil Er du medlem av Juristforbundet og trenger leiebil? Nå har Juristforbundet forhandlet en rabattavtale for leiebil med Europcar, opplyser forbundet. I Norge gir avtalen medlemmer av Juristforbundet 20 % rabatt på Europcars lokalpriser og 15 % rabatt på weekendpriser. På sesongtilbud får man 15 %. Ved leie av bil i utlandet får man 15 % rabatt på lokal pris. Alle detaljer og mer informasjon finnes på Juristforbundets nettsted juristforbundet.no. Kjendis, sier du? Ja, men da flytter vi oss! Skribenten Tommy Sørbø forteller en historie om kjendiseri i Norge, gjengitt i Aftenposten av Knut Olav Åmås: «Jeg hadde vært oppe i NRK, og dro ned til Majorstuen sammen med noen venner, noen av dem veldig kjente ansikter, for å spise på en restaurant. Det viste seg å være fullt på stedet. Da gikk servitøren bort til et bord og ba dem som satt der å forlate stedet for å gjøre plass til mitt følge. Det som forbauset meg aller mest, var ikke servitørens initiativ, men det at de som satt ved bordet reiste seg, og uttrykte begeistring for å gjøre plass til oss.» Åmås spør hva som er i ferd med å skje med celebritetskulturen i Norge. Mistet sønnen etter blind vold: Straffen for vold må heves Bjarne Hjeltnes mistet sønnen Kristian sommeren 2005 etter blind vold. I en kronikk i Aftenposten skriver han at straffen for vold må heves. Sønnen døde etter å ha blitt slått ned ved et utested i Oslo sentrum. Gjerningsmannen dømmes til to og et halvt års fengsel hvorav ett år betinget en dom faren synes er urimelig lav. I kronikken skriver han om straff, og er blant annet provosert av Nils Christies syn på straff. «Nils Christie er en godmodig og snill professor med stor omsorg for de svake, men han er også noe mer: En fremstående eksponent for en hel generasjon med akademikere og politikere som har fått lov til å prege norsk rettsvesen og kriminalomsorg, og har brakt den helt i utakt med den allmenne rettsoppfatning», skriver han. Ingeniører: Arbeidsgivere leser e-post allerede i dag Arbeidsgiverorganisasjoner fremstiller regjeringens forslag til regler om arbeidsgiveres innsyn i e-post som om det i dag ikke finnes muligheter for å lese e-post. Det er ikke riktig. Hver tredje bedrift har retningslinjer for å lese ansattes e-post, allerede. Nå er det viktig at det er klare retningslinjer også for de resterende bedriftene i hvordan de skal håndtere innsyn, sier Marit Stykket, president i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon. (NITO) 14 Juristkontakt

15 Hilde Indreberg er ny dommer i Høyesterett Hilde Indreberg er utnevnt til dommer i Høyesterett. Indreberg kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Justisdepartementets lovavdeling. Hun er født i 1957 og avla juridisk embetseksamen høsten Hun har arbeidet i Juridisk rådgivning for kvinner og som vitenskapelig assistent ved universitetet i Oslo. Etter eksamen var hun ansatt som førstekonsulent ved juridisk avdeling ved daværende Departementet for utviklingshjelp ( ). Fra 1989 til 1994 arbeidet hun i Justisdepartementets lovavdeling som førstekonsulent/ fungerende lovrådgiver/ konstituert lovrådgiver. I perioden 1994 til 1995 var hun dommerfullmektig ved Nedre Romerike herredsrett. Siden 1995 har hun vært ansatt i Lovavdelingen som lovrådgiver og avdelingsdirektør. I tillegg til juridikum, har hun grunnfag i sosiologi og psykologi, samt studieopphold fra utlandet. Indreberg har særlig kompetanse innen internasjonale menneskerettigheter og har i en årrekke representert Norge i Europarådets styringskomité for menneskerettsspørsmål (CDDH). Landslagsspiller og jurist ny rådgiver i NISO Stabell om juryordningen: Storberget tør ikke å ta steget helt ut At juryens frifinnelse av Thomas Thendrup i NOKAS-saken ble satt til side, skaper storm. Dette må være siste spikeren i kisten for juryordningen, sier advokat Harald Stabell til Bergens Tidende. Han tror avgjørelsen er et nytt, langt steg mot avskaffelse av juryordningen. En fornying av juryordningen er nå ute på høring. Her foreslås det flere endringer som vil medføre at langt færre saker går med jury. Stabell mener forslaget peker i en langsom retning mot avskaffelse. Det argumenteres egentlig for å avskaffe ordningen, men justisministeren tør åpenbart av politisk grunner ikke å ta steget helt ut, mener Stabell. Ordningen er blitt særnorsk. Danmark avskaffet den nå fra nyttår, og ingen andre europeiske land har en slik ordning, sier Stabell. I Danmark er det nå tre fagdommere og ni legdommere som avgjør skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker. En slik modell vil Stabell også ha i Norge, skriver BT. Nekter juksere nye oppdrag Selskaper som har vært involvert i korrupsjon kan se langt etter nye jobber for Ullevål sykehus. Sykehusledelsen støtter seg på en ny forskrift som pålegger offentlige oppdragsgivere å avvise leverandører som har vært involvert i kriminelle forhold som korrupsjon, melder Aftenposten. Derfor får ikke to firmaer som tidligere har jobbet på sykehuset flere jobber. Ingeniørfirmaet Nor Engineering har hatt oppdrag for rundt 40 millioner på Ullevål siden Ullevåls tidligere eiendomssjef introduserte firmaet uten anbud og konkurranse. Landslagsspilleren i fotball, Marit Fiane Christensen, er ansatt som juridisk rådgiver i spillerorganisasjonen NISO. Hun har nylig avsluttet sin juridiske utdannelse ved Juridisk Fakultet i Oslo - der hun blant annet skrev en avhandling om spillernes rettigheter etter standardkontrakter i fotball og overenskomsten. Jeg er veldig glad for at vi har fått Marit med på laget. Hun kjenner idretten fra innsiden og er utdannet jurist, sier forbundsleder Silje Johannesen. Advokater skulle på seiltur - mannskapet tok en fyllefest Styret i Advokatforeningen inviterte sine medlemmer til seiling i Oslofjorden, og hyrte inn et eventselskap. Det skulle være en kombinasjon av faglig opplegg og hyggetur. I stedet opplevde de at mannskapet ombord tok seg en skikkelig fyllefest. Det utviklet seg til en krangel mellom mannskapet og advokatene, melder Finansavisen. Advokatene nektet å betale. Årsaken til det hele er en kjedelig sak med en utro medarbeider, sier daglig leder i eventselskapet. Juristkontakt

16 Svalbard er en del av Kongeriket Norge, men ikke helt uten fotnoter. I november falt en dom i Høyesterett som kunne fått store konsekvenser for Norges forhold til havet rundt Svalbard. Juristkontakt oppsummerer den juridiske debatten om øygruppa på 78 grader nord. Jussprofessor Carl August Fleischer har vært en av de sentrale i den debatten. Tekst og foto: Henrik Pryser Libell 16 Juristkontakt

17 Juristkontakt

18 Lars Fause fra Statsadvokatene i Troms førte saken for påtalemyndigheten da anken til de spanske trålerne kom opp for Høyesterett i vinter. (Foto: Jan-Morten Bjørnbakk/Scanpix) Selve Norges rett til å utnytte farvannene rundt Svalbard ble satt indirekte på spill da anken til de spanske tvillingtrålerne Olazar og Olaberri kom opp for Høyesterett i vinter. De spanske trålerne var blitt tatt av Kystvakten for ulovlig overfiske. Lars Fause fra Statsadvokatene i Troms førte saken for påtalemyndigheten, og kunne puste lettet ut da Høyesterett avviste alle ankene. Før saken kom opp fryktet Fause «uante nasjonale konsekvenser» hvis anken ikke ble avvist. Å tape er ikke aktuelt, sa han til Svalbardposten og Nordlys, Da blir det fritt frem på havet for alle som vil fiske. Det kan bare ikke få lov til å skje. Terra Nullius En av årsakene til at en spansk tråler kunne ta sin sak helt til Høyesterett på denne måten er Svalbardtraktaten av Norges suverenitet over øygruppen ble nemlig historisk sett sikret gjennom denne traktaten, utarbeidet under fredsforhandlingene i Versailles etter første verdenskrig. Svalbard var ikke en del av kongeriket før denne traktaten, og var til da regnet som «terra nullius», ingenmannsland. Den norske Grev Wedel-Jarlsberg får ofte «æren» for å ha sikret Norge overhøyheten over Svalbard. Greven var blant Norges representanter på konferansen, og ivret for en norsk løsning. Men i realiteten var det nok kompromisset mellom stormaktene som ga Svalbard Norge. Stormaktene mente at en liten, nøytral stat kunne gi eierskapet trygge rammer. Samtidig ønsket stormaktene å beholde sine økonomiske rettigheter og muligheter, særlig til gruvedrift og fiskeri. Man valgte derfor å gi Norge full suverenitet, men med enkelte begrensninger, blant annet skulle ikke Norge kunne bruke øya til krig, ikke diskriminere mellom land som skulle drive næringsvirksomhet på øya og ikke skattlegge næringene mer enn det som trengtes for å drifte Svalbard. Disse betingelsene ble alle avtalt i Svalbardtraktaten. Alt eller ingenting Olazar og Olaberris rederi hevdet at Norge bryter denne traktaten når Norge gjør krav på suverene rettigheter i 200- milssonen rundt Svalbard. Norge kaller området fra 12 mil til 200 mil for «fiskerivernsonen». Imidlertid er den jurisdiksjon Norge utøver i fiskerivernsonen i praksis omtrent den samme som om hvis traktaten skulle gjeldt, det vil si ingen nasjonal diskriminering. I dag er sonen en mellomting mellom norsk økonomisk sone og en Svalbardtraktat, sa rederiets advokat Hallvard Østgård til Svalbardposten før rettsaken. Jeg mener havet rundt Svalbard bør være norsk farvann, men det saken handler om er at norske myndigheter ikke kan løpe fra å avklare om det er det eller ei, erklærte Østgård, og i retten argumenterte han for at en slik fiskerivernsone ikke har hjemmel i verken folkerett eller norsk lov. Gav Norge rett Høyesterett avviste disse innvendingene, fordi retten mente Norge hadde hjemmel for å opprette en fiskerivernsone. Høyesterett tok ikke prinsipiell stilling til om folkeretten ga hjemmel til en norsk økonomisk sone. Siden Norge ikke diskriminerer på nasjonalt grunnlag i sonen i dag ville det ikke betydd noe for resultatet i denne saken. Dommen er den første Høyesterettssak om Svalbards farvann siden Island havnet i en lignende tvist i Stem- 18 Juristkontakt

19 ningen mellom Island og Norge var på det tidspunkt relativt spent, og den islandske utenriksminister skrev i Dagbladet en kronikk med tittelen «Norge eier ikke Svalbard». Sovjet krevde Svalbard Et så radikalt synspunkt blir ikke lenger hevdet i debatten om suvereniteten over Svalbard, men Russland fremmer i blant protester på hvordan den forvaltes. Selv om Sovjetunionen godkjente Norges suverenitet allerede i 1924, før andre land, forsøkte den sovjetiske utenriksminister Molotov å karre til seg Bjørnøya under forhandlinger med Trygve Lie i 1944, og innføre et norsk-sovjetisk samstyre på Svalbard. Norge og Sovjet ble formelt aldri enige. Så lenge den kalde krigen pågikk forsøkte russerne, om ikke de jure, så de facto, å tvinge frem et slags slikt condominium, det vil si samstyre, mellom Norge og Sovjetunionen. Sovjeterne hevdet rettigheter til næringsdrift, nektet norsk etterforskning, protesterte mot norske vernelover og mot flyplassen da den ble bygget på 60-tallet. På samme vis anerkjenner ikke russerne offisielt fiskerivernsonen, eller Norges rett til eventuell olje som måtte være på sokkelen. Storbritannia har også vært skeptisk til Norges rettigheter. Britene har sendt en note om at de mener Svalbardtraktaten gjelder i 200-milssonen. Amerikanerne har gjort det klart at dersom russerne skulle få rettigheter til kontinentalsokkel eller hav gjennom Svalbardtraktaten, skal også amerikanerne ha samme rettigheter. Verdenskriger Slike «stormaktskonserter» om Svalbards skjebne går helt tilbake fredskonferansen etter første verdenskrig, i Versailles i Franskmennene og amerikanerne var norgesvenner. Tyskerne og russerne var ikke representert, og britene og nederlenderne var mot å gi Svalbard til Norge. Men forslaget om å dele øya mellom Sverige, Russland og Norge falt. I stedet ble Norge gitt «Full and Absolute Sovereignty» over Svalbard. Traktaten ble undertegnet i 1920, men trådte i kraft i 1925, da Norge iverksatte bergverksordningen. En iverksatt og godkjent bergverksordning var en av betingelse for traktaten. Siden Norge har oppfylt betingelsene, har de fleste stater har aktivt eller passivt godkjent den norske suverenitet. Hevd og sedvane styrker derfor nå Norges folkerettslige rett til Svalbard, ved siden av selve traktatteksten. Jusprofessor-strid Svalbard regnes altså i dag av de langt fleste eksperter for utvilsomt «norsk». Historisk har likevel debatten om suvereniteten skapt bruduljer blant jusprofessorene ved Universitetet i Oslo. Det toppet seg i 1974 i noe som Finansavisen senere humoristisk døpte for «tidenes bitreste nachspiel». På det berømmelige nachspielet røk jusprofessor Carl August Fleischer uklar med sønnen til jusprofessor Johs Andenæs om farens juridiske betenking om Svalbardjuss. Det endte med at far Andenæs anmeldte Fleischer til Riksadvokaten for injurie. Det ble til og med en politisak, men så trakk Andenæs plutselig anmeldelsen. Nachspielet fikk altså ingen store konsekvenser, men beviser at om Svalbardjussen har de lærde strides, - på alle mulige arenaer. Selv om debatten om suvereniteten i dag er lagt død, så bestod uenigheten mellom Fleischer og Andenæs i årevis. Den gjenspeiles i lærebøkene om statsrett og folkerett de to jusprofessorene forfattet. Juristkontakt

20 Carl August Fleischer mener det trenerte Norges sak at det under Treholts tid ble for mye fokus på politikk rundt 200- milsgrensen, i stedet for å ta jussen på alvor. Det kunne føre til at Norge ikke sto på kravene som vi burde ha gjort. Spesiell suverenitet Andenæs skrev i sin lærebok «Statsforfatningen i Norge» at Svalbard var et område som Norge «administrerte i det internasjonale samfunnets felles interesse». Andenæs utsagn om en slags annerledes suverenitet for Svalbard er i dag redigert vekk fra hans verk. Det er ikke Norges suverenitet som er begrenset av traktaten. Det er anerkjennelsen av suvereniteten som var betinget, sier Carl August Fleischer, som er rådgiver for Utenriksdepartementet på folkerett, ikke minst havrett og nordområdene. Siden anerkjennelsen er gitt, er Svalbard norsk, presiserer han. Det er meget ugunstig for Norge at suvereniteten overhodet blir trukket i tvil. Det undergraver suvereniteten. Det kommer ingen andre til gode enn oljeselskaper, som er interessert i å bore rundt Svalbard og rederier som er interessert i fritt fiske. Dessuten fremmede makter, særlig Sovjetunionen under den kalde krigen og til en viss grad ennå i dag vår nabo Russland, fortsetter Fleischer. Stridseplene Andre stridsepler er bergverksordningen, sokkelrettigheter og 200-milsonen. I en juridisk betenkning i 1962, som ble skrevet på oppdrag av det amerikanske oljeselskapet Caltex, argumenterte Andenæs juridisk for at bergverksordningen av 1925 er en traktat, ikke en kongelig norsk resolusjon. Jusprofessor Geir Ulfstein, med doktorgrad på nettopp Svalbardtraktaten, var enig i dette traktatsynspunktet i sin doktoravhandling i Men i den nyeste utgaven av sin bok «Folkerett» skriver han at bergverksordningen er folkerettslig bindende for Norge, i den forstand at den ikke kan endres av Norge alene. I sin lærebok om folkerett tar Ulfstein dessuten opp diskusjonen om Svalbard har en egen sokkel, eller om det er, som UD mener, at Svalbard er en del av norsk sokkel. 4,12 og 200 mil Ulfstein trakk samtlige av sine sitater i intervjuet med Juristkontakt. I stedet har han sendt oss kapittelet om Svalbard fra læreboka «Folkerett». Her begrunner Ulfstein sin mening om at Svalbard har en egen separat sokkel med tre argumenter: Øyer kan i havretten ha egne sokler, Svalbard er grunnlag for en 200-milssone og Norge ønsker å benytte Svalbard til å avgrense sokkelen mot Russland. Kontinentalsokkel og økonomisk sone var ikke kjente juridiske begreper ved traktatens inngåelse i Ulfstein mener derfor Svalbardtraktaten må tolkes utvidende eller analogisk, og at den derfor må følge kyststatens territorialutvidelse. Resonnementet bak dette er at traktaten ville gjeldt 200-milssonen og sokkelen, hvis begrepet hadde eksistert den gang. Og han legger til at traktaten fulgte den første territorialutvidelsen fra 4 til 12 mil. Fleischer er av helt motsatt oppfatning. Han mener traktaten må tolkes restriktivt, slik det også var vanlig i 1920: Dersom ikke annet er avtalt er det norske rettigheter som gjelder. Begrensninger på suvereniteten er 20 Juristkontakt