Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen. Guri Tveito

Transkript

1 Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen Guri Tveito

2 Fugleinfluensa en global utfordring Økt spredning av smitte Asia Afrika Latin- Amerika - Europa FN strategi: bekjempe dyresykdommen ved kilden under FN-paraplyen: WHO/FAO, FNs fugleinfluensakoordinator, OIE (verdens dyrehelseorganisasjon ) Bekjempelsesstrategier Avlive smittede besetninger og kontaktbesetninger Vaksinering kontroversielt i EU Xxxx tamfugl avlivet hittil 2

3 Bekjempelse av fugleinfluensa globalt under FN-paraplyen: WHO/FAO FNs fugleinfluensakoordinator, Verdensbanken OIE, verdens dyrehelseorganisasjon EU-kommisjonens initiativ USAs initiativ - AI partnership Norges rolle aktiv deltaker i int.samarbeid 50 mill kr gitt via UD ekspertise til disposisjon, 4 eksperter 3

4 Globalt samarbeid for kontroll av fugleinfluensa November, Geneve - estimernt øk.behov i Asia (spredningen til Afrika, Europa and Latin Amerika ikke inkludert): Budsjett for Global Animal Health Fund US$ Budsjett for OIE-FAO Regional Quality Centres US$ Februar - Beijing, Verdensbanken oppretter globalt fond: $1.9 billion til nasjonale, regionale og globale programmer for bekjempelse av fugleinfluensa og beskyttelse mot pandemi 4

5 Konsekvenser for næringen Potensielt store økonomiske konsekvenser Beregninger fra Verdensbanken:xxx i tap hittil Mest dramatisk for fattige land bakgårdsflokker som levebrød Svikt i tillit - svikt i omsetning- svikt i eksport Råvareknapphet Mangel på livdyr 5

6 Konsekvenser for næringen - nasjonalt Norge har stor konsentrasjon av foreldredyr besetninger til verpehøns (Rogaland) og til broilerproduksjon (Hedmark): Hvis Rogaland rammes: mangel på verpehøns til konsumeggproduksjon knapphet på norske konsumegg behov for import fra regioner med god dyrehelse, hvis Hedmark rammes: direkte fall i fjørfekjøttproduksjonen til konsum, fall i råvaretilgangen til produksjonen av fjørfekjøttprodukter, 6

7 Risiko for fugleinfluensa i Norge Veterinærinstituttet: Høy risiko for smitte til villfugl Risiko for smitte til tam fugl er lavere - avhenger av forhold ved funnstedet av syk villfugl Ingen risiko for smitte til mennesker i Norge Maten er trygg 7

8 Beredskap - roller Aviær influensa Veterinærinstituttet er risikovurderer gir Mattilsynet løpende info om risikobildet Mattilsynet er risikohåndterer har hovedansvar for den operative bekjempelsen samt informasjon 8 LMD fastsetter beskyttelsesnivå Strategisk ledelse av krisehåndteringen overordnet ansvar for koordinert info til media og befolkning, organisasjoner, andre myndigheter mye av infoarbeidet vil være delegert til MT og VI LMD informerer SMK, andre dept, Stortinget og internasjonale organisasjoner

9 Mattilsynets beredskapsplan overvåking forebygging bekjemping samarbeid med andre myndigheter, næring og organisasjoner Folkehelse miljø Politi/sivilforsvar tollmyndigheter Mattilsynets plan for forebygging og bekjempelse av aviær influensa /fugleinfluensa 9

10 Forebyggende tiltak smitte fra utland Forbud mot import av levende fugl og fugleprodukter fra 3.land med fugleinfluensa hos tamfugl Ihht EØS avtalen innføres ulike restriksjoner i risikosoner rundt funnstedet både for funn hos tamfugl og villfugl Fjørfe som importeres fra andre land settes i isolat og testes Forbud mot import av ubehandlede fjær fra alle 3. land dvs utenfor EØS 10 Toll og avgiftsdir. har spes årvåkenhet i forhold til illegal import av fugler og fugleprodukter

11 Forebyggende tiltak kommersielle besetninger forbud mot hold av fjørfe utendørs over hele landet fra sertifisering av fjørfevirksomheter helseovervåkning i fjørfebesetninger og slakteri Beskyttelsestiltak på besetningsnivå Smittevern i forhold til villfauna Vannforsyningsanlegg Badedammer Persontrafikk 11

12 Overvåking av villfugl VI tester fugler som blir funnet døde uten åpenbar dødsårsak. Siden har Veterinærinstituttet mottatt 795 fugler, alle de 750 prøvene som er ferdig testet pr har vært negative. Det er inngått avtale med Direktoratet for naturforvaltning/statens naturoppsyn samt Norsk Ornitologisk Forening om overvåking av villfugl og innsending av døde fugler. Den passive overvåkningen av ville fugler vil ved påvisning av fugleinfluensa hos viltlevende fugl intensiveres 12

13 Tiltak funn i villfugl - risikosone (3 km) Identifisering av alle fjørfedyreholdene i sonen. Besøk i alle fjørfedyrehold, klinisk+evt uttak av prøver smitteforebyggende tiltak i fjørfedyreholdene, bl.a desinfeksjon innganger og utganger Aktiv overvåkning i villfugl -populasjonen. Samarbeid med jegere og ornitologer, som skal være instruert om beskyttelsestiltak for å unngå smitte Kampanjer for å øke oppmerksomheten hos dyreeiere, jegere og ornitologer. 13

14 Tiltak i risikosone - fjørfenæringen Forbudt å: Flytte fjørfe og andre fugler i fangenskap Avholde markeder, utstillinger og andre samlinger av fjørfe Aviær influensa Transportere fjørfe gjennom sonen, unntatt transitt via hovedveier og jernbane og transport til slakteri for omgående slakting. Flytte rugeegg ut av sonen. Flytte ferskt kjøtt og kjøttprodukter fra fjørfe ut av sonen. Transportere eller spre ubehandlet brukt strø eller gjødsel fra fjørfedyrehold. Tiltak tilpasses konkret situasjon 14

15 Tiltak i risikosone - befolkningen Katteeiere innenfor risiko- og observasjonssoner kan bli anmodet om å holde katten innendørs. - for å beskytte katten mot mulig smitte fra død eller syk fugl. Mating av villkatter kan også bli frarådet. Hundeeiere vil bli bedt om å holde hunden i bånd innenfor risiko- og observasjonssoner - hindre at løse hunder skremmer opp syk eller smittet fugl i området, slik at de bidrar til ytterligere spredning av viruset. Forbudt å jakte villfugl. 15

16 Tiltak i observasjonssoner (10 km) Som i risikosoner, men mindre omfattende Dvs. forbud mot utstillinger, flytting av levende fugl samt jaktforbud Opphevelse av soner Sonene skal opprettholdes minst henholdsvis 21 dager og 30 dager 16

17 Utfordringer: Tidlig deteksjon og bekjempelse ved kilden Balansert og presis informasjon: Fugleinfluensa er først og fremst en dyresykdom 17