Faglig beredskapsplan Afrikansk hestepest

Transkript

1 Styrende dokument Utarbeidet av: simlo Sist endret: Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Karen Johanne Baalsrud Overordnede styringsdokumenter Utgave: 1 ephorte saksnr: 2017/ Faglig beredskapsplan Afrikansk hestepest 1. Innledning, formål og virkeområde Formålet med denne beredskapsplanen er å gi en samlet oversikt over de spesielle faglige, forvaltningsmessige og administrative rammer som ligger til grunn for arbeidet med å forebygge og håndtere afrikansk hestepest. For øvrig vises til generelle planer for sykdommer hos dyr, Praktisk Bekjempelsesplan (PBP) og Administrativ beredskapsplan - ABP. 2. Regelverk og styrende dokumenter I tillegg til det generelle regelverket som gjelder ved bekjempelse av alvorlige smittsomme sjukdommer hos dyr, gjelder følgende regelverk spesielt for Afrikansk hestepest: EU-regelverk: Dir 92/35 EU laying down control rules and measures to combat African horse sickness Norge er forpliktet til å ha en beredskapsplan for afrikansk hestepest. Planen skal være godkjent av ESA. Ved større endringer i planen, skal den godkjennes på nytt. 3. Definisjoner Vektor: insekt av arten culicoide imicola eller enhvert annet culicoides-insekt som kan overføre afrikansk hestepest; disse skal identifiseres efter framgangsmåten beskrevet i artikkel 19 i Dir 92/35/EU etter høring av Den Videnskapelige Veterinærkomitéen i EU Hestedyr: Alle Equidae, bl.a. hest, muldyr, esel og sebra. 4. Overvåkning og forebyggende tiltak Det er ingen aktiv overvåking for Afrikansk hestepest i Norge. Det er ingen spesielle forebyggende tiltak mot hestepest i Norge 5. Varsling og rapportering Nasjonal varsling Afrikansk hestepest er en meldepliktig A-sykdom.

2 Internasjonal rapportering Afrikansk hestepest er meldepliktig til OIE og ADNS 6. Kunnskapsstøtte Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium og kunnskapsstøtte for Afrikansk hestepest. EU s referanselaboratorium: Laboratorio Central de Sanidad Animal de Algete Carretera de Algete, km 8 E Algete (Madrid) Tel. (34) Fax (34) E-post: lcv@mapya.es 7. Tiltak ved mistanke 7.1 Første mistanke Ved melding om mistanke om Afrikansk hestepest, skal Mattilsynet snarest sende ut et undersøkelsesteam som skal utrede mistanken. Det skal lages: En oversikt over alle dyr i hestefamilien i dyreholdet, antall og identitet, hvor mange som er syke, døde eller mulig smittet. Oversikten skal oppdateres fortløpende av dyreeier og skal kunne framlegges for Mattilsynet til enhver tid. En oversikt over alle steder hvor vektoren kan overleve og hvilke tiltak som settes i verk for å utrydde insektene der. Dyreholdet skal inspiseres regelmessig og alle mottakelige dyr skal undersøkes. Det skal tas prøver av alle syke og døde dyr. Det skal gjennomføres en epidemiologisk undersøkelse for å avgjøre hvor lenge afrikansk hestepest kan ha vært til stede i dyreholdet, den mulige kilden til smitten og om andre hestedyr kan være smittet fra samme kilde. Forflytning av hestedyr og kadavre til og fra dyreholdet skal registreres. Tilstedeværelse av mulige vektorer skal utredes. Det skal sørges for at Alle hestedyr holdes innendørs eller på annen måte som beskytter mot vektoren Alle hestedyr i dyreholdet regelmessig undersøkes klinisk. Sjuke dyr skal undersøkes ekstra nøye og det skal tas prøver for laboratorieundersøkelse. Ingen hestedyr flyttes til og fra dyreholdet Insektbekjempelse settes i verk i og rundt bygningene der hestedyr oppholder seg Alle døde hestedyr i dyreholdet skal obduseres på stedet eller det skal tas ut prøver som skal sendes til Veterinærinstituttet. Alle kadaver av hestedyr som dør i dyreholdet skal destrueres i samsvar med Dir 90/667/EU Dyreholder er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres. Mattilsynet kan innføre de samme tiltakene i andre hestehold der beliggenhet eller kontakt kan medføre mistanke om smitte.

3 Dersom Mattilsynet finner det nødvendig, kan det i tillegg innføres flere tiltak for å hindre smittespredning. 7.2 Mistanken avkreftes Alle de innførte tiltak oppheves. 8. Tiltak ved påvisning 8.1 Mattilsynets hovedkontor skal stadfeste diagnosen. Mattilsynets stadfestelse av tilstedeværelsen av afrikansk hestepest skal være basert på laboratoriemessige funn. I tilfelle av epizooti kan Mattilsynet imidlertid også bekrefte sykdommen på grunnlag av kliniske og/eller epidemiologiske funn. 8.2 Videreføring og utviding av tiltak som ble satt i verk ved mistanke Alle innførte tiltak videreføres og utvides til å gjelde alle hestehold i en sone med en radius på 20 km rundt det smittede dyreholdet. I denne sonen skal det startes vaksinering, se pkt Tiltak i smittet enhet Mattilsynet skal sørge for at alle hestedyr som får påvist smitte eller som viser symptomer på afrikansk hestepest i smitta dyrehold, avlives så raskt som mulig under offentlig tilsyn. Det skal tas prøver for afrikansk hestepest av alle hestedyr som avlives. Alle kadaver skal håndteres i henhold til Dir 90/667/EU 8.4 Tiltak i kontaktdyrehold Mattilsynet kan også bestemme at tiltakene nevnt tidligere skal gjennomføres i andre dyrehold eller andre områder dersom det er fare for at smitten er spredt. 8.5 Etablering av soner og områder Det skal opprettes en risikosone og en observasjonssone. Ved fastsettelsen av sonenes utbredelse, skal det tas hensyn til geografiske, administrative, økologiske og smittemessige forhold ved Afrikansk hestepest. Risikosonen skal ha en radius på minimum 100 km rundt det smittede dyreholdet. Observasjonssonen skal ha en radius på minimum 50 km utenfor risikosonen. I denne sonen skal det ikke ha blitt gjennomført systematisk vaksinering siste 12 mnd. Dersom sonene omfatter områder i flere land, skal de aktuelle landene samarbeide om fastsettelsen av sonene. Etter en godt begrunnet forespørsel fra et land, kan ESA fatte en beslutning om at det kan avvikes fra bestemmelsene om avgrensing av sonene dersom geografiske, økologiske, metereologiske, vektormessige, epizootiologiske studier eller resultater av laboratorieundersøkelser eller kontrolltiltak tilsier dette. Følgende tiltak skal gjennomføres i risikosonen: Alle dyrehold med hestedyr skal registreres Alle dyrehold med hestedyr skal regelmessig inspiseres. Alle hestedyr skal undersøkes klinisk og om nødvendig skal det tas ut prøver for laboratorieundersøkelse. Alle besøk, undersøkelser og resultater av disse skal registreres. Ingen hestedyr får forlate dyreholdet. Ved behov for nødslakt, kan hestedyr transporteres direkte til et slakteri i risikosonen under tilsyn av Mattilsynet. Hvis det ikke finnes et slakteri i risikosonen kan hestedyret sendes til et slakteri i

4 observasjonssonen utpekt av Mattilsynet. Transporten skal beskyttes mot insekter. De samme tiltakene gjelder i observasjonssonen. Dersom det ikke finnes et slakteri i observasjonssonene, kan Mattilsynet utpeke et slakteri i risikosonen. Mattilsynet kan bestemme at det skal gjennomføres systematisk vaksinasjon mot afrikansk hestepest i risikosonen. Det er forbudt å vaksinere i observasjonssonen. Hestedyr fra risikosonen og observasjonssonen kan flyttes under offentlig overvåking under de vilkår som er nevnt i Artikkel 5 (3) i Dir 90/426/EU til en karantenestasjon som omtalt i Artikkel 5 (3) (d) i samme direktiv. Hestedyr kan flyttes innen soner med samme status dersom de har fått tillatelse fra Mattilsynet hvis dyret: Umiddelbart før flytting har gjennomgått en helsesjekk av offentlig veterinær Tydelig kan identifiseres. Hestepass skal medbringes på transporten. Følges at et offisielt transportdokument. 8.6 Prinsipiell oppgavefordeling mellom nivåene i Mattilsynet Ved utbrudd av afrikansk hestepest skal det opprettes et nasjonalt krisesenter ved Mattilsynets hovedkontor som skal koordinere bekjempelsen nasjonalt. Det skal i tillegg opprettes lokale krisesentre i Mattilsynets regioner som skal koordinere arbeidet lokalt og regionalt. Det skal lages en detaljert oversikt over alt personell som deltar i arbeidet, deres kvalifikasjoner og oppgaver. De lokale krisesentrene skal raskt kunne kontakte alle som direkte eller indirekte er involvert i hendelsen. Det lokale krisesenteret skal sørge for at nødvendig utstyr er tilgjengelig for å gjennomføre aktuelle tiltak. Det sentrale krisesenteret skal sørge for at det foreligge detaljerte instrukser for håndtering av mistanker og påviste tilfeller, håndtering av kadaver og dekontaminering. Det skal opprettes treningsprogrammer for å sørge for at personell har tilstrekkelig kompetanse i feltarbeid og administrative rutiner. 8.7 Varighet av tiltakene Tiltakene skal gjelde inntil ESA bestemmer at de kan oppheves. Dersom vaksinering er gjennomført, skal varigheten ikke være under 12 måneder. 9. Spesielle bekjempelsestiltak 9.1 Vaksinering I sonen omtalt i pkt. 8.2 skal det startes vaksinering med en vaksine godkjent av Mattilsynet. Vaksinerte dyr skal merkes. Kravet om vaksinering kan fravikes, dersom Mattilsynet mener at dette er forsvarlig. ESA skal varsles om dette. Det kan også besluttes å vaksinere i risikosonen. Det skal lages en detaljert oversikt over hvor mye vaksine mot Afrikansk hestepest som er nødvendig dersom vaksinering skal gjennomføres. Ingen hestedyr kan flyttes fra dyreholdet der de ble vaksinert de første 60 dagene etter vaksinering.

5 10. Rutiner og praktisk gjennomføring Da afrikansk hestepestvirus kun smitter med vektoren, vil insektbekjempelse være det viktigste når det gjelder sanering. Allikevel anbefales fjerning av organisk materiale, vask og desinfeksjon i husdyrrom, transportmidler o.l. hvor smittede dyr har oppholdt seg. Dette vil redusere muligheten for vektorene til å overleve og formere seg. Aktuelle desinfeksjonsmidler er f.eks.: 2% eddiksyre 1% Virkon S 3% Na-hypokloritt 10.1 Insektbekjempelse i og rundt dyrerom o.l. Dører og vinduer må holdes stengt. Vanlig myggnetting forhindrer ikke at sviknott kan passere. Hvis en skal tette vinduer, ventilasjonsåpninger o.l. må en bruke mer finmasket materiale, fiberduk eller tilsvarende. I vindus og dørkarmer bør det brukes tetningslister og karmene sprayes med et insekticid. Vektoren kan oppformere seg der det er fuktig, bl.a. i husdyrgjødsel. Sørg derfor å fjerne mest mulig av husdyrgjødsel fra husdyrrom og området rundt. Vask grundig og la området tørke. Deretter kan det sprayes med et insekticid. Andre områder med fuktighet tørkes opp hvis mulig og sprayes. Husdyrrom kan sprayes, men uten at det sprayes direkte på dyrene. Behandlingen gjentas regelmessig. Det må kun benyttes insekticider som er godkjent eller som har midlertidig godkjenning til det aktuelle bruksområdet fra Miljødirektoratet Insektbeskyttelse av hestedyr Det finnes i dag noen preparater tilgjengelig som kan brukes direkte på hestedyr. Noen av disse er legemidler, og flere av disse må tas inn på godkjenningsfritak. Se liste hos Andre spraymidler er biocider som kun har repellerende effekt. Disse skal være godkjent for det aktuelle bruksområdet av Miljødirektoratet. Vær oppmerksom på at mange av de aktuelle midlene ikke er tillatt brukt til hestedyr som ikke er tatt ut av matkjeden eller de har lange tilbakeholdelsesfrister Insektbeskyttelse av transportmidler Det er vanskelig å sikre transportmidler helt mot sviknott, særlig i den varme årstiden når det også er stort behov for ventilasjon. Transportmidler skal være reingjort før bruk og desinfisert og behandlet med godkjent insektmiddel før opplasting av dyr, slik at insekter på transportmiddelet dør og nye insekter avvises. Opplasting bør fortrinnsvis skje i et område uten insekter, på dagtid og i sollys. Ventilasjonsåpningene bør sprayes på nytt ved stopp på ruta. Referanser 1. Dir 92/35 EU laying down control rules and measures to combat African horse sickness 2. Svenske Jordbruksverkets Epizootihandbok Del II Kap. 1 og Del I Kap. 17 Bilag 4 3. OIE Terrestrial Animal Health Code Kapittel 12.1 Endringer Utgave Godkjent Godkjent av Utarbeidet av Endring simlo 1. utgave av dokumentet godkjent

6