(I) FORMÅL, ANVENDELSESOMRÅDE OG DEFINISJONER... 6 Kapittel 1 Formål og anvendelsesområde... 6 Kapittel 2 - Definisjoner... 6 (II) BEKJEMPELSE AV

Transkript

1 (I) FORMÅL, ANVENDELSESOMRÅDE OG DEFINISJONER... 6 Kapittel 1 Formål og anvendelsesområde... 6 Kapittel 2 - Definisjoner... 6 (II) BEKJEMPELSE AV UTBRUDD AV MUNN- OG KLAUVSJUKE... 8 A. RAPPORTERING... 8 Kapittel 3 - Rapportering av munnog klauvsjuke... 8 B. TILTAK I DYREHOLD VED MISTANKE OM MUNN- OG KLAUVSJUKE... 8 Kapittel 4 - Tiltak i dyrehold ved mistanke om munnog klauvsjuke... 8 Kapittel 5 - Transport til og fra et dyrehold ved mistanke om utbrudd av munnog klauvsjuke... 9 Kapittel 6 - Utvidelse av tiltak til andre dyrehold Kapittel 7 - Midlertidig kontrollsone Kapittel 8 - Forebyggende utryddelsesprogram Kapittel 9 - Oppheving av tiltak C. TILTAK I DYREHOLD VED BEKREFTET UTBRUDD AV MUNN- OG KLAUVSJUKE Kapittel 10 - Tiltak i dyrehold ved bekreftet utbrudd av munnog klauvsjuke Kapittel 11 - Reingjøring og desinfeksjon Kapittel 12 - Oppsporing og behandling av produkter og materiell som stammer fra eller har vært i kontakt med dyrehold hvor det er konstatert munnog klauvsjukesmitte Kapittel 13 - Epidemiologisk undersøkelse Kapittel 14 - Ytterligere tiltak ved bekreftet utbrudd av munnog klauvsjuke D. TILTAK I SPESIELLE TILFELLER Kapittel 15 - Tiltak ved utbrudd av munnog klauvsjuke i eller i nærheten av spesielle lokaliteter der dyr av mottakelige arter holdes midlertidig eller permanent Kapittel 16 - Tiltak i slakterier, ved grensekontrollstasjoner og i transportmiddel 14 E. DYREHOLD SOM BESTÅR AV ATSKILTE BESETNINGER SAMT KONTAKTDYREHOLD Kapittel 18 - Dyrehold som består av forskjellige besetninger Kapittel 19 - Kontaktdyrehold Kapittel 20 Gjelder EU kommisjonens og ESA forpliktelser. Ikke relevant å implementere i norsk regelverk F. RISIKO- OG OBSERVASJONSSONER Kapittel 21 - Opprettelse av risiko- og observasjonssoner Kapittel 22 - Tiltak i dyrehold i risikosonen Kapittel 23 - Flytting og transport av dyr eller produkter av disse i risikosonen Kapittel 24 - Ytterligere tiltak og unntak Kapittel 25 - Tiltak i forbindelse med ferskt kjøtt som er produsert i risikosonen. 18 Kapittel 26 - Tiltak som angår kjøttprodukter som er produsert i risikosonen Kapittel 27 - Tiltak som angår melk og meieriprodukter som er produsert i risikosonen Kapittel 28 - Tiltak som angår sæd, egg og embryoer fra dyr av mottakelige arter i risikosonen Kapittel 29 - Transport og spredning av gjødsel fra dyr av mottakelige arter i risikosonen Kapittel 30 - Tiltak som angår huder og skinn fra dyr av mottakelige arter i risikosonen

2 Kapittel 32 - Tiltak som angår andre animalske produkter som er produsert i risikosonen Kapittel 33 - Tiltak som angår fôr, høy og halm som er produsert i risikosonen Kapittel 34 - Dispensasjoner og ytterligere sertifisering Kapittel 35 - Ytterligere tiltak som kan iverksettes i risikosonen Kapittel 36 - Oppheving av tiltak i risikosonen Kapittel 37 - Tiltak i dyrehold i observasjonssonen Kapittel 38 - Flytting av dyr av mottakelige arter i observasjonssonen Kapittel 39 - Tiltak som angår ferskt kjøtt fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i observasjonssonen og kjøttprodukter av slikt kjøtt Kapittel 41 - Transport og utkjøring av gjødsel fra dyr av mottakelige arter i observasjonssonen Kapittel 42 - Tiltak som angår andre animalske produkter som er produsert i observasjonssonen Kapittel 43 - Ytterligere tiltak som kan iverksette i observasjonssonen Kapittel 44 - Oppheving av tiltak i observasjonssonen G. REGIONALISERING, KONTROLL MED FLYTTING OG IDENTIFIKASJON Kapittel 45 - Regionalisering Kapittel 46 - Tiltak som iverksettes i en restriksjonssone ved regionalisering Kapittel 47 - Identifikasjon av dyr av mottakelige arter Kapittel 48 - Kontroll med forflytninger ved utbrudd av munnog klauvsjuke H. VAKSINERING Kapittel 49 - Bruk, framstilling, salg og kontroll av munnog klauvsjukevaksiner 30 Kapittel 50 - Vedtak om å innføre nødvaksinering Kapittel 51 - Betingelser for nødvaksinering Kapittel 52 - Beskyttende vaksinering Kapittel 53 - Smitteforebyggende vaksinering Kapittel 54 - Tiltak som skal gjelde i vaksinasjonssonen i perioden fra nødvaksineringens oppstart til minst 30 dager etter at vaksineringen er avsluttet. 32 Kapittel 55 - Tiltak som skal gjelde i vaksinasjonssonen etter at fase 1 er avsluttet og fram til undersøkelsen og klassifiseringen av dyreholdene er fullført (fase 2) Kapittel 56 - Klinisk og serologisk undersøkelse i vaksinasjonssonen (fase 2-A) Kapittel 57 - Klassifisering av dyrehold i vaksinasjonssonen (fase 2-B) Kapittel 58 - Tiltak som skal gjennomføres i vaksinasjonssonen etter at undersøkelsen og klassifiseringen av dyrehold er avsluttet, og inntil status som munnog klauvsjukefritt og infeksjonsfritt område er gjenopprettet (fase 3) I. GJENOPPRETTELSE AV STATUS SOM MUNN- OG KLAUVSJUKEFRITT OG INFEKSJONSFRITT OMRÅDE Kapittel 59 - Gjenopprettelse av fristatus for munnog klauvsjuke Kapittel 60 - Gjenopprettelse av fristatus når munnog klauvsjuke er utryddet uten nødvaksinering Kapittel 61 - Gjenopprettelse av fristatus når munnog klauvsjuke er utryddet etter vaksinering Kapittel 62 - Endringer av tiltak for å få tilbake fristatus for munnog klauvsjuke Kapittel 63 - Sertifisering av dyr av mottakelige arter og produkter fra slike dyr for handel innenfor Fellesskapet Kapittel 64 - Flytting av vaksinerte dyr av mottakelige arter når status som munnog klauvsjukefritt område er gjenopprettet

3 (III) FOREBYGGENDE TILTAK A. LABORATORIER OG VIRKSOMHETER SOM HÅNDTERER MUNN- OG KLAUVSJUKEVIRUS Kapittel 65 - Laboratorier og virksomheter som håndterer levende munnog klauvsjukevirus Kapittel 66 - Kontroll av laboratorier og virksomheter som håndterer levende munnog klauvsjukevirus Kapittel 67 - Endring av listen over godkjente laboratorier og virksomheter som håndterer levende munnog klauvsjukevirus Kapittel 68 - Nasjonale laboratorier Kapittel 69 - Fellesskapets referanselaboratorium Kapittel 70 - Sikkerhetsstandarder, retningslinjer for overvåking og tjenesteinstrukser for godkjente laboratorier og virksomheter som håndterer levende munnog klauvsjukevirus B. DIAGNOSTISERING AV MUNN- OG KLAUVSJUKE Kapittel 71 - Standarder og prøver til diagnostisering av munnog klauvsjuke og differensialdiagnostisering av andre vesikulære virussjukdommer C. BEREDSKAPSPLANER OG REALISTISKE ØVELSER Kapittel 72 - Beredskapsplaner Kapittel 73 - Realistiske øvelser D. SENTRA FOR SJUKDOMSBEKJEMPELSE OG EKSPERTGRUPPER Kapittel 74 - Nasjonalt senter for sjukdomsbekjempelse - funksjoner og oppgaver 43 Se ABP,,,,,,,,,, Kapittel 75 - Nasjonalt senter for sjukdomsbekjempelse - tekniske krav Kapittel 76 - Regionale sentra for sjukdomsbekjempelse - funksjoner og oppgaver Se ABP,,, Kapittel 77 - Regionale sentra for sjukdomsbekjempelse - tekniske krav Se ABP,,,,,,,,,,, Kapittel 78 - Ekspertgruppe E. ANTIGEN- OG VAKSINEBANKER Kapittel 79 - Nasjonale antigen- og vaksinebanker Kapittel 80 - Fellesskapets antigen- og vaksinebanken. Ikke relevant i norsk regelverk Kapittel 81 Kommisjonens levering og oppbevaring av konsentrert, inaktivert antigen. Ikke relevant i norsk regelverk Kapittel 82 - Formulering, framstilling, tapping, merkning og distribusjon av vaksine fellesskapets antogen og vaksinebank. Ikke relevant i norsk regelverk Kapittel 83 - Adgang til Fellesskapets antigen- og vaksinebank. Ikke relevant i norsk regelverk. Norsk adgang reguleres i EØS-avtalen Kapittel 84 - Testing av munnog klauvsjukevaksiner fra fellesskapets bank. Ikke relevant i norsk regelverk F. MUNN- OG KLAUVSJUKE HOS ANDRE ARTER Kapittel 85 - Supplerende tiltak for å forebygge og bekjempe munnog klauvsjuke (IV) BESTEMMELSER FOR GJENNOMFØRING Kapittel 86 - Sanksjoner Matlovens 28 og bekjempelsesforskriftens 28 fastsetter relevante sanksjoner Kapittel 88 - Prosedyre for vedtak om epidemiologiske ad hoc-tiltak Kapittel 89 Utvalgsprosedyre i Fellesskapet. Ikke relevant i norsk regelverk Kapittel 90 Endring av direktiv 92/46/EØF- ikke relevant i norsk regelverk Kapittel 91Oppheving av rettsakter. Ikke relevant i norsk regelverk

4 Kapittel 92Overgangsbestemmelser Kapittel 93 Gjennomføring. Notifisering av implementering gjelder Kapittel 94Ikrafttredelseav direktivet ikke relevant i norsk regelverk Kapittel 95 Adressater ikke relevant i norsk regelverk VEDLEGG I DEFINISJON AV UTBRUDD VEDLEGG II MELDING OM SJUKDOM OG YTTERLIGERE EPIDEMIOLOGISKE OPPLYSNINGER SOM SKAL GIS AV DET MEDLEMSLAND HVOR DET ER PÅVIST MUNN- OG KLAUVSJUKE VEDLEGG III UNDERSØKELSE VEDLEGG IV PRINSIPPER, PROSEDYRER OG DESINFEKSJONSMIDLER FOR REINGJØRING OG DESINFEKSJON VEDLEGG V NYTT INNSETT AV DYR I DYREHOLD VEDLEGG VI RESTRIKSJONER VED FORFLYTTING AV DYR AV HESTEFAMILIEN VEDLEGG VII BEHANDLING AV PRODUKTER FOR Å SIKRE AT MUNN- OG KLAUVESJUKEVIRUS DESTRUERES DEL A: Produkter av animalsk opprinnelse DEL B: Ikke-animalske produkter VEDLEGG VIII DEL A: Behandling av fersk kjøtt DEL B: Supplerende tiltak som gjelder for produksjon av ferskt kjøtt fra dyr av mottakelige arter i observasjonssonen VEDLEGG IX BEHANDLING AV MELK FOR Å SIKRE DESTRUKSJON AV MUNN- OG KLAUVSJUKEVIRUS DEL A: Konsummelk og meieriprodukter til konsum DEL B: Melk og melkeprodukter som ikke er beregnet til konsum og melk og melkeprodukter som inngår i dyrefôr KRITERIER FOR VEDTAK OM Å IVERKSETTE FOREBYGGENDE VAKSINASJON OG RETNINGSLINJER FOR NØDVAKSINASJONSPROGRAMMER Kriterier for vedtak for eller mot vaksinering Tilleggskriterier for å iverksette forebyggende vaksinering VEDLEGG XI VEDLEGG XII STANDARDER FOR BIOSIKKERHET FOR LABORATORIER OG VIRKSOMHETER SOM HÅNDTERER MUNN- OG KLAUVSJUKEVIRUS VEDLEGG XIII DIAGNOSTISKE TESTER OG STANDARDER FOR MUNN- OG KLAUVSJUKE OG DIFFERENSIALDIAGNOSTISERING AV ANDRE VESIKULÆRE VIRUSSJUKDOMMER DEL A: Diagnostiske tester DEL B: Standarder VEDLEGG XIV FELLESSKAPETS ANTIGEN- OG VAKSINEBANK Ikke relevant i norsk regelverk

5 VEDLEGG XV DE NASJONALE LABORATORIERS FUNKSJONER OG OPPGAVER VEDLEGG XVI FELLESSKAPETS REFERANSELABORATORIUM FOR MUNN- OG KLAUVSJUKE - FUNKSJONER OG OPPGAVER Ikke relevant i norsk regelverk VEDLEGG XVII KRITERIER OG KRAV TIL BEREDSKAPSPLANER VEDLEGG XVIII DEL A: Tiltak ved bekreftet forekomst av munnog klauvsjuke i viltbestanden DEL B: Planer for utryddelse av munnog klauvsjuke i viltbestanden

6 (I) FORMÅL, ANVENDELSESOMRÅDE OG DEFINISJONER Kapittel 1 Formål og anvendelsesområde 1. Formålet med denne bekjempningsplanen er å fastsette de minimumstiltak som skal gjennomføres for å bekjempe et utbrudd av munnog klauvsjuke. Bekjempningsplanen er å oppfatte som en instruks til det regionale og lokale Mattilsynet. For det sentrale mattilsynet er det utarbeidet egen instruks som effektuerer rollen beskrevet i denne planen. For helhetens skyld har en også tatt med krav til diagnostikk, laboratorietjenester og produksjon av vaksine. Denne planen med tilhørende regelverk implementerer krav til bekjempelse av munnog klauvsjuke fastsatt i direktiv 2003/85/EF. Kapittel 2 - Definisjoner a) dyr av mottakelige arter: tamme eller ville dyr tilhørende underordenen Ruminantia og Suina samt Tylopoda-familien av Artiodactyla-ordenen. For særlige tiltak, spesielt i henhold til kapittel 15 kan andre dyr, for eksempel av ordenen Rodentia eller Proboscidae, anses som mottakelige for munnog klauvsjuke i samsvar med vitenskapelig kunnskap. b) dyrehold: driftsenhet i landbruket eller annen virksomhet hvor dyr av mottakelige arter holdes eller oppdrettes, midlertidig eller permanent. For bestemmelsene i kapittel 10.1 omfatter denne definisjonen likevel ikke: -dyreholdets bolighus med mindre det her holdes dyr av mottakelige arter, midlertidig eller permanent, -slakterier -transportmidler -grensekontrollsteder -inngjerda områder hvor dyr av mottakelige arter holdes og kan jaktes dersom det inngjerdede området er av en slik størrelse at tiltakene i kapittel 10 ikke kan iverksettes. c) besetning: alle dyr innenfor et dyrehold, der kontakten mellom dyrene er av en slik art at smitte kan overføres. d) eier: juridisk eller fysisk person som eier eller har ansvaret for dyr av mottakelige arter, mot eller uten vederlag. e) kompetent myndighet: Mattilsynet. I denne planen er nivåene i Mattilsynet omtalt som det sentrale Mattilsynet, det regionale Mattilsynet og det lokale Mattilsynet. For beskrivelse av beredskapsrollene til nivåene i Mattilsynet, herunder nasjonalt senter for landdyr og animalsk produksjon, se Mattilsynets administrativ beredskapsplan (ABP). f) offentlig veterinær: veterinær gitt myndighet av Mattilsynet. g) tillatelse: skriftlig tillatelse fra kompetent myndighet. 6

7 h) inkubasjonstid: tid fra infeksjonstidspunkt til opptreden av kliniske symptomer på munnog klauvsjuke. I denne planen er inkubasjonstiden for storfe og svin satt til 14 dager, for småfe og andre mottakelige arter 21 dager. i) dyr som mistenkes for å være smittet: dyr av mottakelig art som viser kliniske symptomer 1, post mortem forandringer eller reaksjoner på laboratorietester av en slik art at det foreligger begrunnet mistanke om munnog klauvsjuke. j) dyr som mistenkes for å være kontaminert: dyr av mottakelig art som på grunnlag av foreliggende epidemiologiske opplysninger direkte eller indirekte kan ha vært utsatt for munnog klauvsjukevirus. k) tilfelle av munnog klauvsjuke eller dyr infisert med munnog klauvsjuke: et levende eller dødt dyr av mottakelig art hvor munnog klauvsjuke er bekreftet av kompetent myndighet i samsvar med definisjonene i vedlegg I, -enten på grunnlag av bekreftelse av kliniske symptomer eller post mortem lesjoner som er overensstemmende med munnog klauvsjuke, eller -etter laboratorieundersøkelse utført i henhold til vedlegg XIII. l) utbrudd av munnog klauvsjuke: ett dyrehold med dyr av mottakelige arter som oppfyller ett eller flere kriterier i vedlegg I. m) primærutbrudd: første utbrudd i landet, i en region eller et utbrudd som ikke har epizootisk forbindelse med et tidligere utbrudd i samme region. n) avliving: avlivning av dyr i samsvar med Forskrift om dyrevern i slakterier / dyrevernlov (artikkel 2.6 i direktiv 93/119EØF). o) nødslakting: slakting av dyr i krisesituasjoner i samsvar med forskrift om dyrevern i slakterier / dyrevernlov (artikkel 2.7 i direktiv 93/119/EØF), som på grunnlag av epidemiologiske data eller klinisk diagnose eller resultatene av laboratorieprøver ikke betraktes som infisert eller kontaminert med munnog klauvsjukevirus, herunder slakting av hensyn til dyrenes velferd. p) bearbeiding: en av de behandlingsmetoder for høyrisikoavfall som er fastsatt i (utkast til) forskrift om biprodukter (forordning (EF) nr. 1774/2002), og enhver gjennomføringsregel for dette, utført på en slik måte at enhver risiko for spredning av munnog klauvsjukevirus unngås. q) regionalisering: avgrensing av en restriksjonssone hvor det innføres begrensninger med hensyn til flytting av eller handel med bestemte dyr eller animalske produkter i henhold til kapittel 45, for å forebygge spredning av munnog klauvsjuke til områder som ikke er restriksjonsbelagt i henhold til denne planen. r) region: fylke s) delregion: dette begrepet er ikke benyttet i den norske planen. 1 For beskrivelse av kliniske symptomer se Rødboka, kapittel A.1.1 7

8 t) Fellesskapets antigen- og vaksinebank: ikke relevant i norsk plan/instruks. u) nødvaksinering: vaksinering i samsvar med kapittel v) beskyttende vaksinering: nødvaksinering i dyrehold i et nærmere avgrenset område for å beskytte dyr av mottakelige arter mot spredning av munnog klauvsjukevirus gjennom luft eller via smitteførende materiell og der dyrene skal leve videre etter vaksinasjonen. w) suppressiv vaksinering/ smittespredningshemmende vaksinering: nødvaksinering i forbindelse med sanering i et dyrehold eller et område der det er behov for umiddelbart å redusere mengden av sirkulerende munnog klauvsjukevirus og spredning av virus fra dyreholdet eller området og der dyrene skal destrueres etter vaksinasjonen. x) ville dyr: dyr av mottakelige arter som lever utenfor dyrehold definert i kapittel 2 bokstav b) eller på ett av de stedene som er nevnt i kapittel 15 og 16. y) primærtilfelle av munnog klauvsjuke hos ville dyr: ethvert tilfelle av munnog klauvsjuke som påvises hos et vilt dyr i et område der det ikke er truffet tiltak i samsvar med denne planen. (II) BEKJEMPELSE AV UTBRUDD AV MUNN- OG KLAUVSJUKE A. RAPPORTERING Kapittel 3 - Rapportering av munnog klauvsjuke 1. Munn- og klauvsjuke er en meldepliktig sjukdom Meldeplikt og krav til isolering av dyr for eier eller enhver annen person ved mistanke til alvorlig smittsom dyresjukdom er fastsatt i lov Meldeplikt for veterinærer 4, laboratorier 5 og personer som ervervsmessig beskjeftiger seg med dyr av mottakelige arter eller produkter framstilt av slike dyr 6 er fastsatt i henholdsvis forskrift, skriftlig avtale og lov. 4. Internasjonal rapportering, roller og ansvar, omtales i ABP. Det sentrale Mattilsynet er ansvarlig. Se vedlegg II i denne planen for detaljerte rapporteringskrav til ESA, kommisjonen og medlemslandene i EØS ved mistanke til eller funn av munnog klauvsjuke. B. TILTAK I DYREHOLD VED MISTANKE OM MUNN- OG KLAUVSJUKE Kapittel 4 - Tiltak i dyrehold ved mistanke om munnog klauvsjuke 2 Forskrift om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av Matloven. 3 Matloven 6 tredje ledd og 19 andre ledd. 4 Forskrift om instrukser for A-, B- og C-sjukdommer 2. 5 Skriftlig avtale med Veterinærinstituttet. 6 Matloven 6 tredje ledd og 19 andre ledd. 8

9 1. Gjennom denne planen og ABP sørger det sentrale Mattilsynet for at nødvendige tiltak iverksettes ved mistanke om munnog klauvsjuke. 2. Ved mistanke om munnog klauvsjuke i et dyrehold skal det lokale Mattilsynet straks informere dyreholder om de generelle bestemmelsene som gjelder ved mistanke om A- sjukdom, herunder foreløpige sperretiltak. Det skal overleveres skjema MKS 1 i vedlegg XVIX og umiddelbart iverksette undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte forekomst av munnog klauvsjuke samt sørge for uttak av prøver for de laboratorieundersøkelser som er nødvendige for å bekrefte et utbrudd i overensstemmelse med definisjonen av utbrudd i vedlegg I Videre skal det lokale Mattilsynet omgående fylle ut skjema MKS 2 og skjema MKS 3 i vedlegg XVIX og melde innholdet til det regionale Mattilsynet. Det regionale Mattilsynet skal holde ajourførte registre i sin region, oppdatere ANISTAT og rapportere de opplysninger som det sentrale Mattilsynet ber om, daglig innen kl Gjennom utfylling av MKS 2 og MKS 3 skal det lokale Mattilsynet innhente følgende opplysninger: a) Antall dyr av mottakelige arter i dyreholdet og antall dyr i hver kategori som er sjuke, døde eller mistenkes for å være smittet. b) Fortløpende oppdatering for å ta hensyn til dyr av mottakelige arter som blir født eller dør i løpet av den perioden mistanken foreligger. I tilfelle det lokale Mattilsynet må forlate dyreholdet i denne perioden skal eier orienteres om sin opplysningsplikt 8 og orienteres om at oppdaterte lister skal framlegges på anmodning og kan kontrolleres ved hvert tilsynsbesøk. c) Alle lagre av melk, meieriprodukter, kjøtt, kjøttprodukter, slakt, huder og skinn, ull, sæd, embryo, slam og gjødsel, fôr og strø i dyreholdet. Eier pliktes å holde registeret fortløpende oppdatert. 9 d) Det skal utredes om dyreholdet består av flere besetninger som nevnt i kapittel 18, og herunder vurdere om det kan foreligge vilkår for dispensasjon fra kapittel Konklusjon på denne vurderingen skal fremgå tydelig ved utfylling av skjema. e) Det skal opplyses om det foreligger egnede desinfeksjonsmidler ved alle inn- og utganger fra husdyrrom der det holdes dyr av mottakelige arter, og ved dyreholdets inn- og utganger. 10 I tillegg skal det lokale Mattilsynet sørge for: f) at det utføres epidemiologisk undersøkelse i henhold til kapittel 13. g) eventuelle uttak av prøver i henhold til i vedlegg III for å understøtte og lette de epidemiologiske undersøkelsene. Kapittel 5 - Transport til og fra et dyrehold ved mistanke om utbrudd av munnog klauvsjuke 1. Forbud mot transport av dyr, produkter og personer inn og ut av dyreholdet gjelder ved mistanke Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 nr. 1) fastsetter tiltak i dyreholdet. Hjemmel for uttak av prøver i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 5. 8 Matloven Matloven Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 nr.4) 9

10 2. Dersom det oppstår problemer med lagring av melka i dyreholdet, kan det regionale Mattilsynet som unntak fra forbudet i bekjempelsesforskriften 17 første ledd nr. 2), med hjemmel i forskriftens 29, bestemme at melka destrueres i dyreholdet, eller gi tillatelse til at den transporteres ut av dyreholdet til nærmeste sted der den kan fjernes eller behandles på en slik måte at munnog klauvsjukeviruset destrueres. Transportmidlet må i så fall være utrustet slik at spredning av munnog klauvsjukevirus utelukkes. 3. Videre kan det regionale Mattilsynet dispensere med hjemmel i bekjempelsesforskriftens 29 fra forbudet mot forflytning av dyr av arter som ikke er mottakelige for munn og klauvsjuke, mot forflytning av personer eller mot forflytning av kjøretøy og gi tillatelse til slike forflytninger til og fra dyreholdet under forutsetning av at alle vilkår for å unngå spredning av munnog klauvsjukevirus er oppfylt. Kapittel 6 - Utvidelse av tiltak til andre dyrehold 1. Det regionale Mattilsynet kan, om nødvendig, utvide tiltakene i kapittel 4 og 5 til også å gjelde andre dyrehold dersom det foreligger mistanke om overføring av smitte Det regionale Mattilsynet skal som et minimum iverksette de tiltak som fremgår av kapittel 4 og 5.1 på steder og transportmidler omhandlet i kapittel 16, dersom tilstedeværelse av dyr av mottakelige arter gir anledning til mistanke om infeksjon eller kontaminering med munnog klauvsjukevirus. 13 Kapittel 7 - Midlertidig kontrollsone 1. Dersom den epidemiologiske situasjonen tilsier det, kan det sentrale Mattilsynet fastsette hasteforskrift med hjemmel i Matloven 19 om opprettelse av midlertidig kontrollsone. Dette er særlig aktuelt ved stor konsentrasjon av dyr av mottakelige arter, forsinket melding om mistanke eller utilstrekkelige opplysninger om smittens opprinnelse. 2. Som et minimum skal de tiltak som angis i kapittel 4.2, 4.3 bokstav a), b) og d) samt kapittel 5.1 iverksettes i alle dyrehold i den midlertidige kontrollsonen hvor det holdes dyr av mottakelige arter 3. Tiltakene i den midlertidige kontrollsonen kan suppleres med et midlertidig forbud mot flytting av dyr i hele eller deler av landet. Forbudet mot flytting av dyr av arter som ikke er mottakelige for munnog klauvsjuke kan likevel ikke overskride 72 timer, med mindre særlige omstendigheter tilsier det. Kapittel 8 - Forebyggende utryddelsesprogram 1. Det sentrale Mattilsynet kan, dersom epidemiologiske undersøkelser eller andre opplysninger gjør det påkrevd, fastsette hasteforskrift om et forebyggende 11 Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 første ledd. 12 Hjemmel for vedtak: Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 andre ledd nr. 1) 13 Hjemmel for vedtak: Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 andre ledd 10

11 utryddelsesprogram, herunder forebyggende avliving av dyr av mottakelige arter som sannsynligvis er kontaminert, og om det anses nødvendig, av dyr fra epidemiologisk tilknyttede dyrehold eller nabodyrehold. 2. I slike tilfeller skal det som et minimum tas prøver og gjennomføres kliniske undersøkelser av dyr av mottakelige arter i overensstemmelse med nr i vedlegg III 3. Det sentrale Mattilsynet skal informere ESA før hasteforskriften iverksettes. Kapittel 9 - Oppheving av tiltak Tiltak iverksatt i henhold til kapittel 4-7 kan først oppheves av de respektive nivå i Mattilsynet som har fastsatt tiltakene når det sentrale Mattilsynet har formelt avkreftet mistanken om munnog klauvsjuke gjennom melding til departement og til ESA. C. TILTAK I DYREHOLD VED BEKREFTET UTBRUDD AV MUNN- OG KLAUVSJUKE Kapittel 10 - Tiltak i dyrehold ved bekreftet utbrudd av munnog klauvsjuke 1. Ved bekreftet utbrudd av munnog klauvsjuke skal det regionale Mattilsynet i tillegg til de tiltak som framgår av kapittel 4, 5 og 6, umiddelbart sørge for å treffe vedtak om at 14 : a) alle dyr av mottakelige arter avlives på stedet. Under særlige omstendigheter kan dyr av mottakelige arter avlives på det nærmeste dertil egnede sted på en slik måte at risiko for spredning av munnog klauvsjukevirus under transport og avliving unngås. Det regionale Mattilsynet skal i slike tilfeller underrette det sentrale Mattilsynet som skal underrette ESA om hvilke særlige omstendigheter som foreligger og om hvilke tiltak som er truffet. Avlivning av dyr skjer under tilsyn av det lokale Mattilsynet. b) Det lokale Mattilsynet skal under avliving av dyr av mottakelige arter sørge for at offentlig veterinær står for uttak selv, eller ved hjelp av opplært personell, av et tilstrekkelig antall av alle de prøver som er nødvendige for den epidemiologiske undersøkelsen, jf kapittel 13 og nr i vedlegg III. Det regionale Mattilsynet kan likevel bestemme at det ikke skal tas flere prøver dersom det viser seg at utbruddet er sekundært og epidemiologisk forbundet med en primær smittekilde der det allerede er uttatt prøver i henhold til nevnte kapittel, forutsatt at det er tatt ut relevante og tilstrekkelig mange prøver for epidemiologisk undersøkelse slik det er angitt i kapittel 13. c) Det lokale Mattilsynet skal sørge for at kadaver av dyr av mottakelige arter som er døde i dyreholdet, og kadaver av dyr som er avlivet i henhold til bokstav a), straks og under tilsyn av offentlig veterinær behandles på en slik måte at risiko for spredning av munnog klauvsjukevirus elimineres. Kadaver skal håndteres i tråd med denne planen og med hensyntagen til avtaler som er inngått med regionale miljømyndigheter. 15 d) Det lokale Mattilsynet skal sørge for at alle typer produkter og materiell som er nevnt i kapittel 4.3 bokstav c) fortsatt isoleres inntil smittefare kan utelukkes. Ved behov for annen håndtering skal offentlig veterinær sende anbefaling til det regionale Mattilsynet som fatter 14 Hjemmel for vedtak: forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 andre ledd 15 Jf. regional ABP. 11

12 vedtak om behandling på en slik måte at eventuelt forekommende munnog klauvsjukevirus uskadeliggjøres Etter at alle dyr av mottakelige arter er avlivet og bearbeidet og tiltakene i nr. 1 bokstav d) er gjennomført, skal det regionale Mattilsynet treffe vedtak 17 mot eier om at: a) bygninger der dyr av mottakelige arter har vært oppstallet, omgivelsene og de kjøretøy som er benyttet til transport samt alle andre bygninger og utstyr som kan være kontaminert, reingjøres og desinfiseres, inklusive skadedyrbekjempelse, i henhold til vedlegg IV og på en slik måte at eventuelle skadevirkninger på miljøet blir så små som mulig. Reingjøring og desinfeksjon skal dokumenteres i dyreholdets journal eller kjøretøyets logg. b) dyreholdets boligareal eller kontorareal, dersom det er mistanke om at disse er kontaminert med munnog klauvsjukevirus, også desinfiseres på en betryggende måte. c) nyinnsett av dyr skjer i samsvar med vedlegg V. Kapittel 11 - Reingjøring og desinfeksjon 1-4. Det lokale Mattilsynet skal sørge for at offentlig veterinær fører tilsyn med at reingjøring og desinfeksjon gjennomføres iht vedtak i 10.2 a) og evt. b) og dokumenteres på en tilfredsstillende måte. Melding om gjennomført tiltak sendes det regionale Mattilsynet på skjema MKS 4 i vedlegg XXVIX. Kapittel 12 - Oppsporing og behandling av produkter og materiell som stammer fra eller har vært i kontakt med dyrehold hvor det er konstatert munnog klauvsjukesmitte Det regionale Mattilsynet skal gjennom vedtak rettet mot eier og eventuelle mellomledd sørge for at produkter og materiell nevnt i kapittel 4.3 bokstav c) og som stammer fra eller har vært i kontakt med dyrehold hvor det er konstatert munnog klauvsjukesmitte, samt sæd, egg og embryo innsamlet fra dyr av mottakelige arter i dyreholdet i perioden mellom antatt introduksjon av smitte og til iverksetting av offentlige tiltak, oppspores og behandles for å uskadeliggjøre eventuelle munnog klauvsjukevirus 18,. Annet materiell enn sæd, egg og embryo skal behandles under tilsyn av det lokale Mattilsynet på en slik måte at munnog klauvsjukevirus uskadeliggjøres og at faren for ytterlig spredning av sjukdommen unngås. Kapittel 13 - Epidemiologisk undersøkelse 1. Ved utbrudd av munnog klauvsjuke skal det lokale Mattilsynet sørge for at alle epidemiologiske undersøkelser foretas av spesialutdannede offentlige veterinærer. Under utarbeidelse av den epidemiologiske rapporten skal det benyttes godkjente skjemaer (skjema MKS 3 i vedlegg XXVIX), og det skal som et minimum gis opplysninger om: a) hvor lenge munnog klauvsjuke kan ha forekommet i dyreholdet før det ble rapportert eller forelå mistanke om sjukdommen b) mulig kilde for munnog klauvsjukevirus i dyreholdet samt identifisering av alle andre dyrehold som kan mistenkes for å være smittet eller kontaminert fra samme kilde c) muligheten for, og i hvilket omfang, andre dyr av mottakelige arter enn storfe og svin kan ha blitt infisert eller kontaminert 16 Hjemmel for vedtak: forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 andre ledd. 17 Hjemmel for vedtak: forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 andre ledd. 18 Hjemmel for vedtak: forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 andre ledd. 12

13 d) alle bevegelser av dyr, kjøretøy, personer og materiell som kan mistenkes for å ha ført med seg munnog klauvsjukesmitte til eller fra vedkommende dyrehold. 2. Det sentrale Mattilsynet skal holde ESA og de andre medlemslandene løpende orientert om resultatet av de epidemiologiske undersøkelsene og om risikoen for spredning av munnog klauvsjukeviruset. Kapittel 14 - Ytterligere tiltak ved bekreftet utbrudd av munnog klauvsjuke 1. Det regionale Mattilsynet kan påby 19 at også andre dyr enn dyr av mottakelige arter skal avlives i et dyrehold der munnog klauvsjukeutbrudd er bekreftet og at de skal behandles på en slik måte at enhver risiko for spredning av munnog klauvsjukevirus unngås. Påbudet skal likevel ikke gjelde for dyr av ikke mottakelige arter som kan isoleres, reingjøres og desinfiseres effektivt. Påbudet skal heller ikke gjelde for dyr av hestefamilien under forutsetning av at de kan identifiseres individuelt og at alle forflytninger skjer i henhold til gjeldende regelverk. 2) Det regionale Mattilsynet kan iverksette de tiltak som fremgår av kapittel 10.1 bokstav a) overfor andre dyrehold eller tilgrensende dyrehold dersom epidemiologiske data eller andre opplysninger gir grunn til mistanke om at de er kontaminert. Det sentrale Mattilsynet skal ved iverksetting av slike bestemmelser varsle ESA på forhånd, så sant dette er mulig. I slike tilfeller skal det som et minimum gjennomføres prøvetaking og klinisk undersøkelse i overensstemmelse med i vedlegg III 3. Det sentrale Mattilsynet skal, så snart det første utbruddet av munnog klauvsjuke er bekreftet, gjøre nødvendige forberedelser til nødvaksinering i et område som er minst like stort som den observasjonssonen som er opprettet i henhold til kapittel Det sentrale Mattilsynet kan iverksette de tiltak som framgår av kapittel 7 (midlertidig kontrollsone) og 8. D. TILTAK I SPESIELLE TILFELLER Kapittel 15 - Tiltak ved utbrudd av munnog klauvsjuke i eller i nærheten av spesielle lokaliteter der dyr av mottakelige arter holdes midlertidig eller permanent. 1. Dersom det er fare for at munnog klauvsjukevirus kan spres til dyr av mottakelige arter i laboratorium, zoologisk hage, dyrepark, institutter eller sentra som er godkjent i henhold til forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse dyrearter (artikkel 13.2 i direktiv 92/65/EØF), og dyr holdes av vitenskapelige grunner eller med henblikk på bevaring av husdyrgenetiske ressurser, skal det lokale Mattilsynet sørge for at alle nødvendige tiltak iverksettes for å beskytte disse dyrene mot smitte. Disse tiltakene kan omfatte begrensninger i adgangen til offentlige institusjoner eller at det settes spesielle vilkår for slik adgang. 2. Ved bekreftet utbrudd av munnog klauvsjuke i noen av de lokaliteter som er nevnt under nr 1, kan det regionale Mattilsynet vedta å fravike fra de krav som framgår av kapittel 10.1 bokstav a), under forutsetning av at alle tiltak som er nødvendige for å hindre spredning av 19 Hjemmel for vedtak: forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 andre ledd 13

14 munnog klauvsjukevirus er iverksatt. Det skal særskilt tas hensyn til fare for smittespredning ut over landegrensene. 3. Det sentrale Mattilsynet skal umiddelbart sørge for at ESA underrettes om vedtak fattet i henhold til nr. 2. Dersom det dreier seg om husdyrgenetiske ressurser, skal denne underretningen inneholde en henvisning til liste over lokaliteter som er forhåndsgodkjent av det regionale Mattilsynet (i henhold til kapittel 77.2 bokstav f). Kapittel 16 - Tiltak i slakterier, ved grensekontrollstasjoner og i transportmiddel 1. Dersom det er påvist munnog klauvsjuke i et slakteri, ved en grensekontrollstasjon som er opprettet i henhold til forskrift om kontroll osv (direktiv 91/496/EØF), eller i et transportmiddel, skal det regionale Mattilsynet treffe vedtak om: 20 a) alle dyr av mottakelige arter i slike lokaliteter eller transportmidler skal straks avlives b) kadaver av dyr nevnt under bokstav a) skal håndteres under tilsyn av det lokale Mattilsynet og på en slik måte at risiko for spredning av munnog klauvsjukevirus unngås. c) annet animalsk avfall, herunder slakteavfall, fra dyr som er infisert eller mistenkt for å være infisert eller kontaminert, behandles under tilsyn av det lokale Mattilsynet på en slik måte at risiko for spredning av munnog klauvsjukevirus unngås d) all gjødsel skal desinfiseres og kan bare transporters bort for behandling dersom dette skjer i samsvar med (utkast til) forskrift om biprodukter (vedlegg VIII, kapittel III, avsnitt II A 5 til forordning (EF)1774/2002). e) bygninger og utstyr, herunder kjøretøyer eller transportmidler, reingjøres og desinfiseres under tilsyn av offentlig veterinær i overensstemmelse med kapittel 11 og det lokale Mattilsynets anvisninger. Det lokale Mattilsynet skal sørge for at epidemiologisk undersøkelse utføres i samsvar med kapittel Eventuelle kontaktbesetninger skal omfattes av de tiltakene som er angitt i kapittel Det skal ikke føres dyr inn i lokaliteter eller transportmidler som nevnt i nr. 1 med henblikk på slakting, kontroll eller transport før det er gått 24 timer etter at reingjøring og desinfeksjon er gjennomført i samsvar med nr. 1 bokstav e). 4. Hvis den epidemiologiske situasjonen tilsier det, og særlig hvis det er mistanke om kontaminering av dyr av mottakelige arter i dyrehold som ligger i nærheten av de lokaler eller transportmidler som er nevnt i nr. 1, skal det regionale Mattilsynet gjennom unntak fra kapittel 2 b) 2. annet punktum, sørge for at det i de i nr. 1 omhandlede lokaler eller transportmidler erklæres å ha skjedd et utbrudd, og at tiltakene i kapittel 10 og 21 skal iverksettes. Kapittel 17 - Gjelder EU kommisjonens og ESA forpliktelser. Ikke relevant å implementere i norsk regelverk. E. DYREHOLD SOM BESTÅR AV ATSKILTE BESETNINGER SAMT KONTAKTDYREHOLD 20 Hjemmel for vedtak: forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 andre ledd, nr.4 14

15 Kapittel 18 - Dyrehold som består av forskjellige besetninger. 1. I dyrehold som består av to eller flere besetninger kan det regionale Mattilsynet, i unntakstilfeller og etter en risikovurdering, vedta annen håndtering enn kapittel 10.1 bokstav a) for besetninger i dyreholdet som ikke er berørt av munnog klauvsjuke. 2. Alternativt behandling i nr. 1 kan kun innvilges dersom det lokale Mattilsynet gjennom offentlig veterinær etter undersøkelser i henhold til kapittel 4.1 har bekreftet at følgende vilkår for å hindre spredning av munnog klauvsjukevirus mellom besetningene nevnt i nr.1 er oppfylt i en periode som tilsvarer minst 2 x inkubasjonstiden før tidspunktet for sjukdomsutbrudd: a) dyreholdets struktur, herunder administrasjon og størrelse muliggjør fullstendig atskilt oppstalling og stell av de forskjellige besetningene med dyr av mottakelige arter og at avstanden mellom besetningene er så stor at kontakt via luft utelukkes b) all virksomhet i de forskjellige besetningene, herunder arbeid i husdyrrom og på beiter, fôring, stell og bortkjøring av gjødsel er helt atskilt og ivaretas av forskjellige personer. c) maskiner, husdyr som ikke er mottakelige for munnog klauvsjuke, utstyr, installasjoner, instrumenter og desinfeksjonsutstyr til de forskjellige besetningene holdes helt atskilt. 3. Når det gjelder melk, kan avvikende vedtak fra kapittel 10.1 bokstav d) innvilges av det regionale Mattilsynet i en melkeproduserende besetning der offentlig veterinær har bekreftet at følgende vilkår er oppfylt: a) besetningen oppfyller vilkårene i nr. 2 b) det melkes separat i hver enkel besetning c) at melka, alt etter påtenkt bruk, behandles på minst en av de måtene som er beskrevet i del A eller del B i vedlegg IX. 4. Det sentrale Mattilsynet skal underrette ESA om innvilget alternativ behandling og gi nærmere opplysninger om iverksatte tiltak. Kapittel 19 - Kontaktdyrehold 1. Et dyrehold skal betraktes som kontaktdyrehold hvis offentlig veterinær fastslår, eller på grunnlag av bekreftede data, mener at munnog klauvsjukevirus kan ha blitt overført med personer, dyr, animalske produkter, kjøretøy eller på annen måte, enten fra andre dyrehold til et slikt dyrehold som nevnt i kapittel 4.2 eller 10.1 eller fra et slikt dyrehold som nevnt i kapittel 10.1 til andre dyrehold. 2. Kontaktdyrehold skal omfattes av de tiltak som er angitt i kapittel 4.3 og kapittel 5, og disse tiltakene opprettholdes inntil mistanken om forekomst av munnog klauvsjuke i kontaktdyreholdet er avkreftet av det regionale Mattilsynet i henhold til definisjonen i vedlegg I og undersøkelseskravene i nr i vedlegg III 3. Det lokale Mattilsynet skal forby at dyr flyttes fra kontaktdyreholdet i en periode tilsvarende den inkubasjonstiden som angis for angjeldende dyreart i kapittel 2 bokstav h). Det regionale Mattilsynet kan likevel, ved dispensasjon fra kravene i kapittel 4.3 bokstav d), tillate at dyr av mottakelige arter transporteres under tilsyn av det lokale Mattilsynet direkte til nærmeste slakteri med henblikk på nødslakting. 15

16 Før det fattes vedtak om slik forflytning, skal offentlig veterinær, som et minstekrav, ha utført de kliniske undersøkelser som fremgår av nr.1 i vedlegg III. 4. Det regionale Mattilsynet kan, avhengig av den epidemiologiske situasjonen, bestemme at bare en angitt besetning i et dyrehold defineres som kontaktbesetning i henhold til nr. 1. Det forutsettes at besetningen oppfyller kravene i kapittel Hvis det ikke kan utelukkes at det foreligger en epidemiologisk forbindelse mellom et utbrudd av munnog klauvsjuke og de lokaliteter eller transportmidler som er nevnt i kapittel 15 og 16, skal det regionale Mattilsynet se til at de tiltak som framgår av kapittel 4.2 og 4.3 samt kapittel 5, iverksettes på de nevnte steder og transportmidler. Det sentrale Mattilsynet kan vedta å iverksette de tiltak som framgår av kapittel 8. Kapittel 20 Gjelder EU kommisjonens og ESA forpliktelser. Ikke relevant å implementere i norsk regelverk. F. RISIKO- OG OBSERVASJONSSONER Kapittel 21 - Opprettelse av risiko- og observasjonssoner 1. Når et utbrudd av munnog klauvsjuke er bekreftet, skal det sentrale Mattilsynet, på anmodning og anbefalinger fra det regionale Mattilsynet og uten at det påvirker de tiltak som er iverksatt i henhold til kapittel 7, vedta forskrift om opprettelse av risiko- og observasjonssoner i henhold til punkt 2 og 3 under. 2. Det skal opprettes en risikosone med en radius på minst 3 km og en observasjonssone med en radius på minst 10 km omkring det munnog klauvsjukeutbrudd som er nevnt i nr. 1. Ved geografisk avgrensing av sonene skal det tas hensyn til administrative grenser, naturlige barrierer, tilsynsfasiliteter og teknologiske framskritt som gjør det mulig å forutsi hvordan munnog klauvsjukeviruset sannsynligvis vil spres via luft eller på annen måte. Avgrensningen tas om nødvendig opp til revisjon på denne bakgrunn. 3. Det lokale Mattilsynet skal sørge for at risiko- og observasjonssonene skal merkes med tilstrekkelig store skilter ved veier som går inn i sonene. 4. Opprettelse av nasjonal og regionale krisesenter. Se ABP. 5. Det regionale Mattilsynet skal gjennom vedtak rette mot eier og/eller andre aktører sørge for oppsporing av alle dyr som er sendt ut av sonen i løpet av en periode på minst 21 dager før den dato som antas å være det tidligste infeksjonstidspunktet i dyreholdet i sonen. Det sentrale Mattilsyner skal rapportere om resultatet av sporingen til ESA og kompetente myndigheter i de øvrige medlemsland. 6. Det sentrale Mattilsynet skal samarbeide med de øvrige medlemsland om å spore opp ferskt kjøtt, kjøttprodukter, ubehandlet melk og produkter framstilt av ubehandlet melk fra dyr av mottakelige arter som har sin opprinnelse i risikosonen og er produsert i tidsrommet mellom antatt dato for introduksjon av munnog klauvsjukeviruset og datoen for ikrafttredelse av tiltakene som kreves i nr. 2. Slikt ferskt kjøtt, kjøttprodukter, ubehandlet melk og produkter framstilt av rå melk, skal behandles i henhold til henholdsvis kapittel 25, 16

17 26 eller 27 eller holdes tilbake inntil en eventuell kontaminering med munnog klauvsjukevirus offisielt er avkreftet. Kapittel 22 - Tiltak i dyrehold i risikosonen 1. Følgende tiltak skal umiddelbart iverksettes i risikosonen: a) Det regionale Mattilsynet skal opprette et register over alle dyrehold med dyr av mottakelige arter i sonen samt en fortløpende oppdatert oversikt over alle dyr i hvert enkelt dyrehold b) alle dyrehold med dyr av mottakelige arter skal jevnlig gjennomgå veterinærkontroll. Kontrollen skal foretas på en slik måte at spredning av eventuelt forekommende munnog klauvsjukevirus i dyreholdet unngås og skal omfatte gjennomgang av relevant dokumentasjon, herunder registrene som er nevnt i bokstav a), og tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning av munnog klauvsjukevirus. Kontrollen kan også omfatte klinisk undersøkelse som beskrevet i nr. 1 i vedlegg III, eller prøvetaking av dyr av mottakelige arter, jf. nr i vedlegg III c) dyr av mottakelige arter skal ikke fjernes fra de dyrehold der de holdes. 2. Uansett nr.1 bokstav c) kan dyr av mottakelige arter transporteres under tilsyn av det lokale Mattilsynet direkte til nødslakting på et slakteri som ligger i samme risikosone eller, hvis denne sonen ikke har et slakteri, til et slakteri utenfor sonen som er utpekt av det regionale Mattilsynet, og da i transportmidler som reingjøres og desinfiseres under tilsyn av det lokale Mattilsynet etter hver transport. Transporten omhandlet i første punktum tillates først etter at det lokale Mattilsynet, på grunnlag av en klinisk undersøkelse i henhold til vedlegg III, nr. 1, foretatt av offentlig veterinær av alle dyr av mottakelige arter i dyreholdet og etter vurdering av de epidemiologiske forhold, har forsikret seg om at det ikke er grunn til å anta at det forekommer kontaminerte eller smittede dyr i dyreholdet. Kjøttet fra slike dyr er omfattet av tiltakene i artikkel 25. Kapittel 23 - Flytting og transport av dyr eller produkter av disse i risikosonen Det lokale Mattilsynet skal informere eiere og andre om at følgende aktiviteter i risikosonen er forbudt: a) flytting mellom dyrehold og transport av dyr av mottakelige arter og ikke-mottakelige arter (bekjempelsesforskriften 26, 1) b) markeder, dyrskuer, utstillinger og andre samlinger av dyr av mottakelige arter, innbefattet henting og levering.(bekjempelsesforskriften 26, 2) a) I tillegg skal det regionale Mattilsynet forby følgende aktiviteter 21 : c) ervervsmessig naturlig bedekning av dyr av mottakelige arter d) inseminering av og oppsamling av egg og embryoer fra dyr av mottakelige arter. Kapittel 24 - Ytterligere tiltak og unntak 1. Det regionale Mattilsynet kan fastsette ytterligere tiltak som utvider forbudene i kapittel 23 til å omfatte: 21 Hjemmel for vedtak: forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17 andre ledd. 17

18 a) ikke relevant i norsk hasteforskrift fordi ikke-mottakelige arter er allerede fanget av den norske bekjempelsesforskriften (se pkt 1 a) over) b) transittforsendelse av alle dyrearter gjennom risikosonen c) arrangementer der folk med mulig kontakt med dyr av mottakelige arter samles, hvis det er risiko for spredning av munnog klauvsjukevirus d) inseminering av eller innsamling av egg og embryoer fra dyr av arter som ikke er mottakelige for munnog klauvsjuke e) flytting av transportmidler som er konstruert for dyretransport f) hjemmeslakting av dyr av mottakelige arter til privat forbruk. g) transport av produkter nevnt i kapittel 33, til dyrehold hvor det holdes dyr av mottakelige arter. 2. Som unntak fra forbudene i risikosonen kan det regionale Mattilsynet kan tillate: a) transittforsendelse av alle dyrearter gjennom risikosonen utelukkende via hovedveier eller hovedjernbanelinjer b) transport av dyr av mottakelige arter, som offentlig veterinær har attestert kommer fra dyrehold utenfor risikosonene, via bestemte ruter direkte til utpekte slakterier for omgående slakting, dersom transportmidlet etter leveringen reingjøres og desinfiseres på slakteriet under offentlig tilsyn og at dekontamineringen registreres i transportmidlets kjørebok c) inseminering av dyr i et dyrehold som utføres av personer i dyreholdet ved bruk av sæd oppsamlet fra dyr i dyreholdet, sæd lagret i dyreholdet eller sæd levert fra en seminstasjon til utkanten av dyreholdets område d) flytting og transport av dyr av hestefamilien ved å ta hensyn til betingelsene i vedlegg VI e) transport, på visse betingelser, av produkter nevnt i kapittel 33, til dyrehold hvor det holdes dyr av mottakelige arter. Kapittel 25 - Tiltak i forbindelse med ferskt kjøtt som er produsert i risikosonen Det sentrale Mattilsynet skal fastsette hasteforskrift som: 1. forbyr omsetning av ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i risikosonen. 2. forbyr omsetning av ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt fra dyr av mottakelige arter som er produsert på virksomheter i risikosonen. 3. krever at ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt som nevnt i nr. 1 skal være merket i henhold til (utkast til) forskrift om hygiene IV (direktiv 2002/99/EF) og deretter transporteres i plomberte beholdere til en virksomhet som er utpekt av det regionale Mattilsynet til foredling til kjøttprodukter behandlet i henhold til nr. 1 i del A i vedlegg VII til denne instruksen. 4. Forbudet i nr. 1 skal likevel ikke gjelde ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt som er produsert minst 21 dager før datoen som antas å være det tidligste infeksjonstidspunktet i dyrehold i risikosonen, og som siden produksjonsdatoen er lagret og transportert atskilt fra kjøtt som er produsert etter denne dato. Dette kjøttet skal tydelig kunne skilles fra kjøtt som ikke skal sendes ut av risikosonen ved hjelp av et tydelig merke som er utformet i overensstemmelse med EØS regelverk. 5. Forbudet i nr 2 skal ikke gjelde ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt som er produsert på virksomheter i risikosonen dersom: a) virksomheten drives under streng veterinærkontroll b) virksomheten kun bearbeider fersk kjøtt, hakket kjøtt eller foredlet kjøtt som beskrevet i nr. 4 eller ferskt kjøtt, hakket kjøtt eller foredlet kjøtt fra dyr som er oppdrettet og slaktet utenfor 18

19 risikosonen eller fra dyr som er transportert til virksomheten og slaktet i henhold til bestemmelsene i kapittel 24.2 bokstav b) c) alt ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt er forsynt med et helsemerke i henhold til gjeldende hygiene og kjøttkontrollregelverk (kapittel XI i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, eller når det dreier sig om kjøtt fra andre klauvbærende dyr, et helsemerke i henhold til kapittel III i vedlegg I til direktiv 91/495/EØF, eller når det dreier sig om hakket kjøtt eller foredlet kjøtt, et helsemerke i overensstemmelse med vedlegg I til direktiv 94/65/EF) d) alt ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt er tydelig identifisert under hele framstillingsprosessen og transporteres og lagres atskilt fra ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt som ikke kan sendes ut av risikosonen ifølge denne instruksen. 6. Når det gjelder ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt som er bestemt for handel innenfor Fellesskapet, skal det lokale Mattilsynet sertifisere at betingelsene i pkt. 5 er overholdt. Det sentrale Mattilsynet skal oversende de øvrige medlemsland og ESA en liste over de virksomheter som er godkjent med henblikk på slik sertifisering. 7. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at unntak fra krav til helsemerking av kjøtt fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i risikosoner som har vært opprettholdt i mer enn 30 dager forhåndsnotifiseres til ESA. Kapittel 26 - Tiltak som angår kjøttprodukter som er produsert i risikosonen Det sentrale Mattilsynet skal fastsette hasteforskrift som: 1. forbyr omsetning av kjøttprodukter som er framstilt av kjøtt fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i risikosonen. 2. Forbudet i nr. 1 gjelder ikke for kjøttprodukter som har gjennomgått en av en av behandlingene som er beskrevet i nr.1 i del A av vedlegg VII, eller er framstilt av kjøtt som er omhandlet i kapittel Kapittel 27 - Tiltak som angår melk og meieriprodukter som er produsert i risikosonen Det sentrale Mattilsynet skal fastsette hasteforskrift som: 1. forbr omsetning av melk fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i risikosonen og meieriprodukter framstilt av slik melk. 2. forbyr omsetning av melk og meieriprodukter fra dyr av mottakelige arter som er produsert på en virksomhet i risikosonen. 3. Forbudet i nr. 1 skal ikke gjelde melk og meieriprodukter fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i risikosonen, som er produsert minst 21 dager før den dato som antas å være det tidligste infeksjonstidspunktet i dyrehold i risikosonen, og som siden produksjonsdatoen er lagret og transportert atskilt fra melk og meieriprodukter som er produsert etter denne dato. 4. Forbudet i nr. 1 skal ikke gjelde for melk fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i risikosonen og meieriprodukter framstilt av slik melk som har gjennomgått en av behandlingene beskrevet i del A eller B i vedlegg IX, avhengig av melkas eller meieriproduktenes bruksområde. Behandlingen skal foregå i henhold til nr. 6 på virksomheter som nevnt i nr. 5, eller, hvis det ikke er slike virksomheter i risikosonen, på virksomheter utenfor risikosonen på de betingelser som er fastsatt i nr Forbudet i nr. 2 skal ikke gjelde for melk og meieriprodukter som er behandlet på virksomheter i risikosonen på de betingelser som er fastsatt i nr Virksomheter nevnt i nr. 4 og 5 skal oppfylle følgende betingelser: a) virksomhetene skal drives under fortløpende, streng offentlig kontroll b) all melk som brukes på virksomhetene skal enten oppfylle vilkårene i nr. 3 og 4, eller den 19

20 ubehandlede melka skal komme fra dyr utenfor risikosonen c) melka skal være tydelig identifisert under hele framstillingsprosessen og transporteres og oppbevares atskilt fra ubehandlet melk og ubehandlede meieriprodukter som ikke skal sendes ut av risikosonen d) transport av ubehandlet melk fra dyrehold utenfor risikosonen til virksomhetene skal foregå i kjøretøyer som er reingjort og desinfisert før transporten og deretter ikke har hatt kontakt med dyrehold med dyr av mottakelige arter i risikosonen. 7. Når det gjelder melk som er bestemt for handel innenfor Fellesskapet skal det lokale Mattilsynet sertifisere at betingelsene i nr. 5 er overholdt. Det sentrale Mattilsynet skal oversende øvrige medlemsland og Kommisjonen en liste over de virksomheter som er godkjent med henblikk på slik sertifisering. 8. Transport av ubehandlet melk fra dyrehold i risikosonen til virksomheter utenfor risikosonen og behandling av denne melka skal oppfylle følgende betingelser: a) behandling i virksomheter utenfor risikosonen av melk fra dyr av mottakelige arter som holdes i risikosonen skal være godkjent av det regionale Mattilsynet b) godkjenningen skal inneholde instrukser om og beskrivelse av transportruten til den utpekte virksomheten c) transporten skal foregå i kjøretøyer som er reingjort og desinfisert før transporten, som er konstruert og vedlikeholdt på en slik måte at melk ikke lekker ut under transporten, og som er utstyrt slik at aerosolspredning unngås under påfylling og tapping av melka d) før kjøretøyet forlater dyreholdet hvor melk fra dyr av mottakelige arter er hentet, skal rørforbindelser, dekk, hjulkasser, kjøretøyets nedre deler og eventuelt melkesøl reingjøres og desinfiseres. Etter siste desinfisering og før det forlater risikosonen, skal kjøretøyet ikke ha vært i kontakt med dyrehold i risikosonen som har dyr av mottakelige arter e) transportmidlene skal være knyttet til et bestemt geografisk eller administrativt område, være er merket i overensstemmelse med dette og kan kun flyttes til et annet område etter reingjøring og desinfisering under offentlig tilsyn. 9. Innsamling og transport av prøver av ubehandlet melk fra dyr av mottakelige arter fra dyrehold i risikosonen til andre laboratorier enn et veterinært diagnoselaboratorium som er godkjent til diagnostisering av munnog klauvsjuke samt bearbeiding av melka i slike laboratorier er forbudt. 22 Kapittel 28 - Tiltak som angår sæd, egg og embryoer fra dyr av mottakelige arter i risikosonen Det sentrale Mattilsynet skal fastsette hasteforskrift som: 1. forbyr omsetning av sæd, egg og embryoer fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i risikosonen. 2. Forbudet i nr. 1 skal ikke gjelde frossen sæd og frosne egg og embryoer som er innsamlet og lagret minst 21 dager før den dato som antas å være det tidligste infeksjonstidspunktet i et dyrehold i sonen. 3. Frossen sæd som er innsamlet i henhold til Felleskapslovgivningen etter den infeksjonsdato som er nevnt i nr.2, skal lagres separat og kan først frigis når: a) alle tiltak i forbindelse med munnog klauvsjukeutbruddet er opphevet i henhold til kapittel 36, b) alle dyr på seminstasjonen er klinisk undersøkt og prøver tatt i henhold til nr. 2.2 i vedlegg III er undersøkt serologisk for å stadfeste at det ikke er infeksjon på denne lokaliteten, og 22 Jf. forskrift om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter 3, andre ledd. 20

21 c) donordyret har reagert negativt på en serologisk undersøkelse for antistoff mot munnog klauvsjukevirus på en prøve som tidligst er uttatt 28 dager etter innsamlingen av sæden. Kapittel 29 - Transport og spredning av gjødsel fra dyr av mottakelige arter i risikosonen Det sentrale Mattilsynet skal fastsette hasteforskrift som: 1. forbyr transport og spredning av gjødsel fra dyrehold og bygninger hvor det holdes dyr av mottakelige arter i risikosonen. 2. Uansett forbudet i nr. 1 kan det regionale Mattilsynet tillate at gjødsel fra dyr av mottakelige arter bringes fra dyrehold i risikosonen til et utpekt anlegg for behandling i overensstemmelse med (utkast til) forskrift om biprodukter (forordning (EF) nr. 1774/2002, vedlegg VIII, artikkel III, avsnitt II A 5), eller til midlertidig oppbevaring. 3. Uansett forbudet i nr.1 kan det regionale Mattilsynet tillate at gjødsel fra dyr av mottakelige arter bringes fra dyrehold i risikosonen som ikke er omfattet av tiltakene i kapittel 4 eller 10 til utpekte spredningsområder på følgende betingelser: a) hele gjødselmengden skal være produsert minst 21 dager før den dato som antas å være det tidligste infeksjonstidspunktet i dyrehold i risikosonen, og gjødsla skal spres nær bakken og i tilstrekkelig avstand fra dyrehold hvor det holdes dyr av mottakelige arter og skal straks pløyes ned, eller b) i tilfelle gjødsel fra storfe eller svin i) skal en offentlig veterinærs undersøkelse av alle dyrene i dyreholdet ha godtgjort at det ikke forekommer dyr som mistenkes for å være infisert med munnog klauvsjukevirus, og ii) skal hele gjødselmengden være produsert minst fire dager før den i bokstav b i) nevnte undersøkelse, og iii) skal gjødsla pløyes ned på utpekte marker nær opprinnelsesdyreholdet og i tilstrekkelig avstand fra andre dyrehold som har dyr av mottakelige arter i risikosonen. 4. Enhver tillatelse til å fjerne gjødsel fra et dyrehold hvor det holdes dyr av mottakelige arter skal være betinget av strenge forholdsregler for å unngå spredning av munnog klauvsjukevirus, spesielt ved å se til at de tette transportkjøretøyene reingjøres og desinfiseres etter lasting og før de forlater dyreholdet. Kapittel 30 - Tiltak som angår huder og skinn fra dyr av mottakelige arter i risikosonen Det sentrale Mattilsynet skal fastsette hasteforskrift som: 1. Forbyr omsetning av huder og skinn fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i risikosonen Forbudet i nr. 1 skal likevel ikke gjelde huder og skinn: a) som er produsert tidligst 21 dager før den dato hvor det i kapittel 10.1 nevnte dyreholdet antas å ha blitt smittet og som har vært lagret atskilt fra huder og skinn produsert etter den dato, eller b) som oppfyller kravene i nr. 2, del A, i vedlegg VII. Kapittel 31 -Tiltak som angår saueull, hår av drøvtyggere og svinebust som er produsert i risikosonen Det sentrale Mattilsynet skal fastsette hasteforskrift som: 23 Omsetningsforbud fastsettes av det sentrale Mattilsynet i soneforskrift, med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 20 21

22 1. forbyr omsetning av saueull, hår av drøvtyggere og svinebust med opprinnelse i risikosonen Forbudet i nr.1 skal likevel ikke gjelde ubearbeidet ull, ubehandlet hår og ubehandlet svinebust: a) som er produsert tidligst 21 dager før den dato, hvor det i kapittel 10.1 nevnte dyreholdet antas å ha blitt smittet og som har vært lagret atskilt fra ull, hår og svinebust produsert etter den dato, eller b) som oppfyller kravene i nr. 3, del A i vedlegg VII. (Utkast til forskrift om biprodukter) Kapittel 32 - Tiltak som angår andre animalske produkter som er produsert i risikosonen Det sentrale Mattilsynet skal fastsette hasteforskrift som: 1. forbyr omsetning av animalske produkter framstilt av dyr av mottakelige arter som ikke er nevnt i kapittel 25 til Forbudet i nr. 1 skal likevel ikke gjelde produkter nevnt i nr. 1, som: a) er produsert tidligst 21 dager før den dato, som antas å være det tidligste infeksjonstidspunktet på det i kapittel 10.1 omhandlede dyreholdet og er lagret og transportert atskilt fra produkter framstilt etter denne dato, eller b) er behandlet i overensstemmelse med nr. 4, del A i vedlegg VII eller c) for særlige produkter, oppfyller de relevante krav i nr. 5-9, del A i vedlegg VII eller d) er sammensatte produkter som ikke skal gjennomgå ytterligere behandling, og som inneholder animalske produkter, som enten er behandlet på en måte som har uskadeliggjort eventuelle munnog klauvsjukevirus eller stammer fra dyr som ikke er omfattet av restriksjoner i henhold til denne instruksen, eller e) er emballerte produkter som skal brukes som in vitro-diagnostika eller laboratoriereagenser. Kapittel 33 - Tiltak som angår fôr, høy og halm som er produsert i risikosonen Det sentrale Mattilsynet skal fastsette hasteforskrift som: 1. forbyr omsetning av fôr, høy og halm med opprinnelse i risikosonen Forbudet i nr.1 skal likevel ikke gjelde fôr, høy og halm: a) som er produsert tidligst 21 dager før den dato hvor de i kapittel 10.1 nevnte dyrehold antas å ha blitt smittet og som har vært lagret og transportert atskilt fra fôr, høy og halm produsert etter den dato, eller b) som skal brukes i risikosonen etter tillatelse gitt av det regionale Mattilsynet, eller c) som er produsert på dyrehold hvor det ikke holdes dyr av mottakelige arter, eller d) som er produsert på virksomheter hvor det ikke holdes dyr av mottakelige arter og som bruker råvarer fra de i bokstav c) omhandlede dyrehold eller fra dyrehold utenfor risikosonen. 3. Forbudet i nr.1 skal likevel ikke gjelde fôr og halm som er produsert i dyrehold hvor det holdes dyr av mottakelige arter og som oppfyller kravene i nr. 1, del B, i vedlegg VII. Kapittel 34 - Dispensasjoner og ytterligere sertifisering 24 Omsetningsforbud fastsettes av det sentrale Mattilsynet i soneforskrift, med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer Omsetningsforbud fastsettes av det sentrale Mattilsynet i soneforskrift, med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer Omsetningsforbud fastsettes av det sentrale Mattilsynet i soneforskrift, med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 20 22

23 1. Vedtak om dispensasjon fra forbudene i kapittel 24 til 33 kan gis av det regionale Mattilsynet dersom det kan godtgjøres at alle relevante krav har vært oppfylt i en tilstrekkelig lang periode før produktene forlater risikosonen og at det ikke er noen risiko for spredning av munnog klauvsjuke Dreier det seg om handel innenfor Fellesskapet, er dispensasjon fra forbudene i kapittel 25 til 33 betinget av ytterligere notifisering fra det sentrale Mattilsynet. Kapittel 35 - Ytterligere tiltak som kan iverksettes i risikosonen Ut fra de særlige epidemiologiske, handelsmessige og sosiale forhold og den måte som det drives husdyrbruk på i det angrepne området eller andre årsaker, kan det fastsettes forskrift om ytterligere nasjonale tiltak, jf. matloven 19. Kapittel 36 - Oppheving av tiltak i risikosonen 1. Tiltakene i risikosonen kan oppheves av det sentrale Mattilsynet når følgende krav er oppfylt: a) det skal ha gått minst 15 dager siden alle dyr av mottakelige arter ble avlivet og fjernet på betryggende måte fra dyreholdet som er nevnt i kapittel 10.1 og den foreløpige reingjøringen og desinfeksjonen av dyreholdet i henhold til kapittel 11 er avsluttet b) det skal være gjennomført en undersøkelse med negativt resultat av offentlig veterinær i alle dyrehold med dyr av mottakelige arter i risikosonen. 2. Når tiltakene som gjelder for risikosonen er opphevet, gjelder de tiltak som iverksettes i observasjonssonen i henhold til kapittel 37 til 42, fortsatt i minst 15 dager inntil de også oppheves i henhold til kapittel Undersøkelsen som er nevnt i nr. 1 bokstav b) skal gjennomføres for å avkrefte infeksjon og skal minst oppfylle kriteriene i nr.1 i vedlegg III og skal omfatte tiltakene i nr. 2.3 i vedlegg III, basert på kriteriene i nr og i vedlegg III. Kapittel 37 - Tiltak i dyrehold i observasjonssonen 1. De tiltak som framgår av kapittel 22.1 skal også iverksettes i observasjonssonen Uansett forbudet i kapittel 22.1 bokstav c) kan det regionale Mattilsynet, hvis det ikke er slaktekapasitet i observasjonssonen eller den er utilstrekkelig, gi tillatelse 29 til at det fjernes dyr av mottakelige arter fra dyrehold i observasjonssonen hvis de under offentlig tilsyn transporteres direkte til slakting på et slakteri som ligger utenfor observasjonssonen, på vilkår av at: a) det er foretatt en offentlig kontroll av de registrene som er nevnt i kapittel 22.1 og den epidemiologiske situasjonen i dyreholdet ikke gir grunn til mistanke om infeksjon eller kontaminering med munnog klauvsjukevirus, 27 Hjemmel for vedtak: forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 29 og aktuell soneforskrift 28 Det sentrale Mattilsynet fastsetter soneforskrift med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 20 og 27 nr 2 b) (forbud mot å føre dyr av mottakelige arter ut og inn av observasjonssonen) 29 Hjemmel for vedtak om dispensasjon fra forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 27, er samme forskrift 29 23

24 b) alle dyr av mottakelige arter i dyreholdet er undersøkt av offentlig veterinær med negativt resultat, c) det er foretatt en grundig klinisk undersøkelse av et representativt utvalg av dyrene under hensyntagen til de statistiske parametrene i nr.2.2 i vedlegg III for å kunne slå fast at det ikke forekommer klinisk infiserte dyr eller foreligger mistanke om det, d) slakteriet er utpekt av det regionale Mattilsynet og ligger så nær observasjonssonen som mulig og e) kjøttet fra slike dyr behandles i henhold til kapittel 39. Kapittel 38 - Flytting av dyr av mottakelige arter i observasjonssonen 1. Det er ikke tillatt å flytte dyr av mottakelige arter fra dyrehold i observasjonssonen Uansett forbudet i nr. 1 kan det regionale Mattilsynet gi tillatelse 31 til flytting av dyr hvis hensikten er å: a) la dem beite i observasjonssonen tidligst 15 dager etter at det siste munnog klauvsjukeutbruddet er registrert i risikosonen og uten at de kommer i kontakt med dyr av mottakelige arter fra andre dyrehold. b) transportere dem under offentlig tilsyn direkte til slakting på et slakteri i samme sone c) transportere dem i henhold til kapittel 37.2 d) transportere dem i henhold til kapittel 24.2 bokstav a) og b). 3. Tillatelse til flytting av dyr i henhold til nr. 2 bokstav a) og b), skal først gis når en offentlig veterinær, etter å ha undersøkt alle dyr av mottakelige arter i dyreholdet, herunder undersøkelse av prøver tatt i henhold til nr. 2.2 i vedlegg III, har godtgjort at det ikke forekommer dyr som mistenkes for at være smittet eller kontaminert. 4. Tillatelse til flytting av dyr omhandlet i nr. 2 skal først gis etter at tiltakene i kapittel 37.2 bokstav a) og b) er gjennomført med tilfredsstillende resultater. 5. Det regionale Mattilsynet skal gjennom vedtak sørge for at alle dyr av mottakelige arter som er sendt ut av observasjonssonen i løpet av en periode på minst 21 dager før den dato som antas å være det tidligste infeksjonstidspunktet i et dyrehold i risikosonen skal straks oppspores. Det sentrale Mattilsynet skal underrette de kompetente myndigheter i andre medlemsland om resultatene av sporingen Kapittel 39 - Tiltak som angår ferskt kjøtt fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i observasjonssonen og kjøttprodukter av slikt kjøtt 1. Omsetning av ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i observasjonssonen, samt kjøttprodukter framstilt av slikt kjøtt skal forbys Det sentrale Mattilsynet fastsetter soneforskrift med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 20 og 27 nr 2 a) (forbud mot å transportere dyr av mottakelige arter innenfor observasjonssonen) 31 Hjemmel for vedtak om dispensasjon fra forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 27, er samme forskrift Omsetningsforbud fastsettes av det sentrale Mattilsynet i soneforskrift, med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 20 24

25 2. Omsetning av ferskt kjøtt hakket kjøtt, foredlet kjøtt og kjøttprodukter fra dyr av mottakelige arter, som er produsert på virksomheter i observasjonssonen skal forbys Forbudet i nr.1 skal likevel ikke gjelde ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt, som er produsert tidligst 21 dager før den dato som antas å være det tidligste infeksjonstidspunktet i et dyrehold i den korresponderende risikosonen og siden produksjonsdatoen er lagret og transportert atskilt fra kjøtt som er produsert etter denne datoen. Dette kjøttet skal tydelig kunne skilles fra kjøtt som ikke kan sendes ut av observasjonssonen ved hjelp av et tydelig merke som er utformet etter Fellesskapslovgivningen. 4. Forbudet i nr.1 skal likevel ikke gjelde ferskt kjøtt, hakket kjøtt, foredlet kjøtt og kjøttprodukter framstilt av dyr som er transportert til slakteriet på betingelser som minst svarer til bestemmelsene i kapittel 37.2 bokstav a)-e), dersom kjøttet oppfyller betingelsene i nr Forbudet i nr. 2 skal likevel ikke gjelde ferskt kjøtt, hakket kjøtt, foredlet kjøtt og kjøttprodukter som er produsert på virksomheter i observasjonssonen på følgende betingelser: a) virksomheten drives under streng veterinærkontroll, b) virksomheten kun bearbeider ferskt kjøtt, hakket kjøtt eller foredlet kjøtt som beskrevet i nr. 4, og som oppfyller øvrige betingelser i vedlegg VIII, del B, eller ferskt kjøtt, hakket kjøtt eller foredlet kjøtt fra dyr som er oppdrettet og slaktet utenfor observasjonssonen eller fra dyr som er transportert i henhold til bestemmelsene i kapittel 24.2 bokstav b), c) det ferske kjøttet, hakkede kjøttet og tilberedte kjøttet er forsynt med et stempelmerke i henhold til kjøttkontrollforskriften 34, kvernet-kjøtt- forskriften 35 eller kjøttproduktforskriften 36, eller når det dreier seg om kjøtt fra andre klauvbærende dyr, et stempelmerke i henhold til kaninkjøttforskriften 37, d) alt ferskt kjøtt, hakket kjøtt og foredlet kjøtt skal i hele framstillingsprosessen være tydelig identifisert og transporteres og lagres atskilt fra ferskt kjøtt, hakket kjøtt eller foredlet kjøtt som ikke kan sendes ut av observasjonssonen ifølge denne instruksen. 6. Forbudet i nr. 1 skal likevel ikke gjelde kjøttprodukter framstilt av ferskt kjøtt fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i observasjonssonen, som er forsynt med et helsemerke i henhold til (utakst til) forskrift om hygiene IV (direktiv 2002/99/EF) 38 og som under offentlig tilsyn transporteres til en utpekt virksomhet til behandling i henhold til del A, nr.1 i vedlegg VII. 7. Forbudet i nr.1 skal likevel ikke gjelde kjøttprodukter framstilt på virksomheter i observasjonssonen som oppfyller bestemmelsene i nr. 6 eller er framstilt av kjøtt som oppfyller betingelsene i nr Det lokale Mattilsynet skal sertifisere at betingelsene i nr. 5 og 7 er overholdt 39 for ferskt kjøtt, hakket kjøtt, og foredlet kjøtt, som skal omsettes innenfor Fellesskapet. Det sentrale 33 Omsetningsforbud fastsettes av det sentrale Mattilsynet i soneforskrift, med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer Forskrift 25. april 1994 nr. 320 kap. III 35 Forskrift 23. desember 1998 nr Forskrift 6 april 1995 nr. 353 kap IX 37 Forskrift 2. februar 1996 nr 132 kap IIIa. 38 Utkast til forskrift om generelle dyrehelsemessige vilkår dyrehelsemessige vilkår for produksjon, bearbeiding, distribusjon og import av næringsmidler av animalsk opprinnelse 39 Jf. forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferskt kjøtt og kjøttprodukter 5 25

26 Mattilsynet skal oversende de øvrige medlemsland og ESA en liste over de virksomheter som er godkjent med henblikk på slik sertifisering. Kapittel 40 - Tiltak som angår melk og meieriprodukter fra dyr av mottakelige arter som er produsert i observasjonssonen 1. Omsetning av melk fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i observasjonssonen, samt meieriprodukter framstilt av slik melk skal forbys Omsetning av melk og meieriprodukter fra dyr av mottakelige arter som er produsert i observasjonssonen skal forbys. 3. Forbudet i nr.1 skal likevel ikke gjelde melk og meieriprodukter fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i observasjonssonen som er framstilt tidligst 21 dager før antatt dato for den tidligste smitte i et dyrehold i den korresponderende risikosonen og siden framstillingen er lagret og transportert atskilt fra melk og meieriprodukter som er framstilt etter den dato. 4. Forbudet i nr.1 skal likevel ikke gjelde melk fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i observasjonssonen og meieriprodukter framstilt av slik melk som har gjennomgått en av behandlingene beskrevet i del A eller B i vedlegg IX 41, avhengig av melkas eller meieriproduktenes bruksområde. Behandlingen skal foregå i henhold til nr.6 på virksomheter som nevnt i nr.5 eller, hvis det ikke er noen virksomhet i observasjonssonen, på virksomheter som det regionale Mattilsynet har utpekt utenfor risiko- og observasjonssonene. 5. Forbudet i nr.2 skal likevel ikke gjelde melk og meieriprodukter som er behandlet på virksomheter i observasjonssonen på de betingelser som er fastsatt i nr Virksomheter som nevnt i nr.4 og 5 skal oppfylle følgende betingelser: a) virksomhetene skal drives under streng veterinærkontroll b) all melk som brukes på virksomhetene skal enten være i overensstemmelse med nr.4 eller komme fra dyr utenfor observasjons- og risikosonen c) melka skal være tydelig identifisert under hele produksjonsprosessen og transporteres og oppbevares atskilt fra melk og meieriprodukter som ikke skal sendes ut av observasjonssonen d) transporten av ubehandlet melk fra dyrehold utenfor risiko- og observasjonssonen til virksomhetene skal foregå i kjøretøyer som er reingjort og desinfisert før transporten og deretter ikke har hatt kontakt med dyrehold i risiko- og observasjonssonen som har dyr av mottakelige arter. 7. Det lokale Mattilsynet skal sertifisere at betingelsene i nr. 6 er overholdt for melk som skal omsettes. Det sentrale Mattilsynet skal oversende de øvrige medlemsland og ESA en liste over de virksomheter som er godkjent med henblikk på slik sertifisering. 8. Transport av ubehandlet melk fra dyrehold i observasjonssonen til virksomhet utenfor risiko- og observasjonssonen og bearbeidelse av denne melka skal oppfylle følgende betingelser: a) bearbeiding av ubehandlet melk fra dyr av mottakelige arter som er holdt i 40 Omsetningsforbud fastsettes av det sentrale Mattilsynet i soneforskrift, med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer Kravene til varme- eller annen fysisk behandling i Vedlegg IX tilsvarer forskrift om produksjon og frambud av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter m.v 3, andre ledd 26

27 observasjonssonen i virksomheter utenfor risiko- og observasjonssonen skal være godkjent av det regionale Mattilsynet b) godkjennelsen skal inneholde instruks om og angivelse av transportruten til den angitte virksomhet c) transporten skal foregå i kjøretøyer som er reingjort og desinfisert før transporten, som er konstruert og vedlikeholdt således at det ikke kan skje melkeutslipp under transporten og som er utstyrt således at aerosolspredning av melka unngås under påfylling og tømming d) før kjøretøyet forlater dyrehold hvor det er hentet melk fra dyr av mottakelige arter, skal forbindelsesrør, dekk, hjulkasser, kjøretøyets nedre deler og eventuelt melkesøl reingjøres og desinfiseres. Etter siste desinfisering og før observasjonssonen forlates, må kjøretøyet ikke ha hatt kontakt med dyrehold i risiko- og observasjonssonen som har dyr av mottakelige arter e) transportmidlet hører utelukkende til et bestemt geografisk eller administrativt område, er merket i overensstemmelse med det og kan kun flyttes til et annet område etter reingjøring og desinfisering under offentlig tilsyn 9. Innsamling og transport av prøver av rå melk fra dyr av mottakelige arter fra dyrehold i observasjonssonen til andre laboratorier enn et veterinært diagnoselaboratorium som er godkjent til diagnostisering av munnog klauvsjuke, samt bearbeidelse av melka i slike laboratorier, er betinget av tillatelse fra det regionale Mattilsynet for å unngå spredning av eventuelle munn og klauvsjukevirus. 42 Kapittel 41 - Transport og utkjøring av gjødsel fra dyr av mottakelige arter i observasjonssonen 1. Transport og spredning av gjødsel fra dyrehold i observasjonssonen med dyr av mottakelige arter skal forbys. Forbudet skal gjelde både i og utenfor observasjonssonen og skal også omfatte lokaliteter med dyr av mottakelige arter som omhandlet i kapittel Uansett forbudet i nr. 1 kan det regionale Mattilsynet i særskilte tilfeller tillate transport av gjødsel i transportmiddel som reingjøres og desinfiseres grundig før og etter bruk, for spredning i bestemte områder innenfor observasjonssonen og i tilstrekkelig avstand fra dyrehold hvor det holdes dyr av mottakelige arter på følgende alternative betingelser: a) en offentlig veterinær har undersøkt alle dyr av mottakelige arter i dyreholdet og godtgjort at det ikke forekommer dyr som mistenkes for å være smittet med munnog klauvsjukevirus, gjødsla skal spres nær bakken for å unngå at det oppstår aerosol og straks pløyes ned, eller b) en klinisk undersøkelse foretatt av en offentlig veterinær av alle dyr av mottakelige arter i dyreholdet har gitt negativt resultat, og gjødsla skal pløyes ned, eller c) er underlagt bestemmelsene i kapittel 29, nr.2. Kapittel 42 - Tiltak som angår andre animalske produkter som er produsert i observasjonssonen Omsetning av andre animalske produkter enn de som er nevnt i kapittel skal skje i henhold til kapittel 28 og Krav om tillatelse fastsettes av det sentrale Mattilsynet i soneforskrift, med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer Jf. forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 27 første ledd 44 Krav til animalske produkter fra observasjonssonen fastsettes ved fastsetting av soneforskrift med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 20 27

28 Kapittel 43 - Ytterligere tiltak som kan iverksette i observasjonssonen Utover de tiltak som er fastsatt i artikkel 37-42, kan det, ut fra særlige epidemiologiske, handelsmessige og sosiale forhold og den måten det drives husdyrbruk på i det angrepne området, eller andre forhold fastsettes forkrift om ytterligere tiltak med hjemmel i matloven 19. Kapittel 44 - Oppheving av tiltak i observasjonssonen 1. Tiltakene i observasjonssonen skal opprettholdes inntil følgende krav er oppfylt: a) det skal ha gått minst 30 dager siden alle dyr av mottakelige arter ble avlivet og fjernet på betryggende måte fra dyreholdet i samsvar med kapittel 10.1, og den foreløpige reingjøring og desinfeksjon i dyreholdet i henhold til kapittel 11 er avsluttet b) kravene i kapittel 36 skal være oppfylt i risikosonen c) en undersøkelse er gjennomført med negativt resultat Undersøkelsen som er nevnt i nr.1 bokstav c), skal gjennomføres for å dokumentere at det ikke er infeksjon i observasjonssonen i henhold til kriteriene i nr.1 i vedlegg III, og skal omfatte tiltakene i nr.2.4 i vedlegg III, basert på kriteriene i nr.2.1 i vedlegg III. G. REGIONALISERING, KONTROLL MED FLYTTING OG IDENTIFIKASJON Kapittel 45 - Regionalisering 1. Uten at bestemmelsene i direktiv 90/425/EØF, og særlig artikkel 10 berøres, skal det sentrale Mattilsynet, dersom munnog klauvsjukeviruset spres til tross for de tiltak som er iverksatt i henhold til denne instruksen, og under alle omstendigheter når det iverksettes nødvaksinering, utarbeide forlag til forskrift 46 om regionalisering slik at landet regionaliseres i en eller flere restriksjonssoner og frie soner. 2. Det sentrale Mattilsynet skal straks gi ESA nærmere opplysninger om de tiltak som er iverksatt i restriksjonssonen. 3. Ikke relevant i norsk instruks. 4. Før det foretas en avgrensning av restriksjonssonen, skal det foretas en grundig epidemiologisk vurdering av situasjonen når det gjelder mulige tidspunkt og det sannsynlige sted for innføring av smitte, mulige spredning og den tid som det sannsynligvis vil ta for å utrydde munnog klauvsjukeviruset. 5. Restriksjonssonen skal så langt som mulig avgrenses på grunnlag av administrative grenser eller topografiske forhold. Regionaliseringen skal skje med utgangspunkt i større administrative enheter istedenfor regioner. Restriksjonssonen kan på bakgrunn av resultatene av den epidemiologiske undersøkelse i henhold til artikkel 13, reduseres til et område som minst er på størrelse med et fylke og eventuelt omfatter de omkringliggende fylker. Ved eventuell spredning av munnog klauvsjukeviruset skal restriksjonssonen utvides ved at ytterligere fylker eller landsdeler inkluderes. 45 Reguleres ved fastsetting av soneforskrift med hjemmel i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer Landbruks- og matdepartementet fastsetter hasteforskrift om regionalisering med hjemmel i matloven 19 28

29 Kapittel 46 - Tiltak som iverksettes i en restriksjonssone ved regionalisering 1. Ved regionalisering skal det iverksettes følgende tiltak: a) i restriksjonssonen skal det føres kontroll med transport og flytting av dyr av mottakelige arter, animalske produkter og varer og flytting av transportmidler som potensielle smittebærere b) ferskt kjøtt og ubehandlet melk og så langt som mulig andre lagrede produkter som ikke kan sendes ut av restriksjonssonen, spores opp og merkes i henhold til gjeldende regelverk c) sertifisering av dyr av mottakelige arter og produkter framstilt av slike dyr samt kontrollmerking i samsvar med regelverket av produkter til konsum før de kan sendes ut av restriksjonssonen. 2. Ved regionalisering skal alle dyr av mottakelige arter som er sendt fra restriksjonssonen til andre medlemsland i tidsrommet fra den dato munnog klauvsjukeviruset antas å være innført til den dato hvor regionaliseringen er iverksatt, oppspores. Dyrene skal isoleres og holdes under tilsyn til det er offentlig fastslått at de ikke er smittet eller kontaminert. 3. Medlemslandene skal samarbeide om å spore opp ferskt kjøtt og ubehandlet melk og produkter av ubehandlet melk fra dyr av mottakelige arter som er produsert i restriksjonssonen fra den dato munnog klauvsjukeviruset antas å være innført og til den dato regionaliseringen er iverksatt. Ferskt kjøtt skal behandles i henhold til nr. 1 i del A i vedlegg VII, og ubehandlet melk og meieriprodukter i henhold til del A og B i vedlegg IX, avhengig av bruksområde, eller holdes tilbake inntil det er offentlig godtgjort at de ikke er kontaminert med munnog klauvsjukevirus. 4. Det sentrale Mattilsynet kan i overensstemmelse med artikkel 4.3 i Rådets direktiv 2002/99/EF 47 treffe særlige tiltak vedrørende helsemerking av produkter fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i restriksjonssonen og som ikke er beregnet til omsetning utenfor restriksjonssonen. Kapittel 47 - Identifikasjon av dyr av mottakelige arter 1. Uansett annen lovgivning om identifikasjon av storfe, småfe og svin, skal det regionale Mattilsynet, i tilfelle utbrudd av munnog klauvsjuke i landet, sørge for at dyr av mottakelige arter kun får forlate det dyrehold som de holdes på hvis de er identifisert på en slik måte at myndighetene raskt kan spore flyttingen av dem og deres opprinnelsesdyrehold eller andre dyrehold som de kommer fra. 48 I de spesielle tilfellene som nevnt i kapittel 15 og 16.1 kan det regionale Mattilsynet, under visse omstendigheter og ved å ta hensyn til helsesituasjonen, gi tillatelse til andre former for sporing av forflytningen av dyrene og deres opprinnelsesdyrehold eller andre lokaliteter som de kommer fra. Måten å identifisere slike dyr eller sporing av deres opprinnelige lokaliteter skal fastsettes av det sentrale Mattilsynet og meddeles ESA. 2. De tiltak som iverksettes for ytterligere permanent og varig merking av dyr med henblikk på bekjempelse av munnog klauvsjuke, især ved vaksinering i henhold til kapittel 52 og 53, kan endres etter notifisering til ESA. 47 Utkast til forskrift om generelle dyrehelsemessige vilkår dyrehelsemessige vilkår for produksjon, bearbeiding, distribusjon og import av næringsmidler av animalsk opprinnelse 48 Jf. forskrift om merking, registrering og rapportering av dyr 29

30 Kapittel 48 - Kontroll med forflytninger ved utbrudd av munnog klauvsjuke 1. Ved utbrudd av munnog klauvsjuke i Norge skal det sentrale Mattilsynet iverksette følgende tiltak for å føre kontroll med forflytning av dyr av mottakelige arter i restriksjonssonen som er opprettet i samsvar med kapittel 45: a) eierne skal på anmodning gi det lokale Mattilsynet alle relevante opplysninger om dyr som flyttes inn eller ut fra deres dyrehold. Denne informasjonen skal, når det gjelder dyr av mottakelig arter, minst omfatte de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 14 i direktiv 64/432/EØF b) personer som er beskjeftiget med transport eller omsetning av dyr av mottakelige arter skal på anmodning gi det lokale Mattilsynet alle relevante opplysninger om forflytninger av dyr som de har transportert eller omsatt. Disse opplysninger skal minst omfatte de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 12.2, og artikkel 13.1 bokstav b) i direktiv 64/432/EØF Det sentrale Mattilsynet kan utvide noen eller alle de tiltakene som nevnt i nr. 1 til å gjelde i deler av eller i hele den frie sonen. H. VAKSINERING Kapittel 49 - Bruk, framstilling, salg og kontroll av munnog klauvsjukevaksiner Iht forskrift om vaksinering av husdyr og tamrein og Legemiddelloven gjelder følgende: a) all bruk av munnog klauvsjukevaksiner og hyperimmunsera mot munnog klauvsjuke, er forbudt b) produksjon, oppbevaring, levering, distribusjon og salg av munnog klauvsjukevaksiner innenfor egne landegrenser skal foregå under kontroll av det sentrale Mattilsynet. c) omsetningen av munnog klauvsjukevaksiner skal foregå under kontroll av det sentrale Mattilsynet. d) bruken av munnog klauvsjukevaksiner til andre formål enn å framkalle aktiv immunitet hos dyr av mottakelige arter, især laboratorieundersøkelser, vitenskapelig forskning og undersøkelse av vaksiner, kan skje med tillatelse av det sentrale Mattilsynet i henhold til biosikkerhetsmessige bestemmelser Kapittel 50 - Vedtak om å innføre nødvaksinering 1. Det sentrale Mattilsynet kan vedta å innføre nødvaksinering hvis minst en av følgende betingelser er til stede 50 : a) det er bekreftet munnog klauvsjukeutbrudd som truer med å spre seg i landet b) andre medlemsland er truet på grunn av geografiske eller klimatiske forhold i forbindelse med utbruddet c) landet står i fare på grunn av epidemiologisk relevante kontakter mellom dyrehold med dyr av mottakelige arter i eget land og dyrehold i et annet medlemsland hvor det er utbrudd av munnog klauvsjuke d) landet er i fare på grunn av geografiske eller meteorologiske forhold i tredjeland med munn- klauvsjukeutbrudd 49 Jf. forskrift om transport av levende dyr 50 Forskrift om vaksinasjon av husdyr og tamrein m.m. 6 andre ledd 30

31 2. Dersom det vedtas å innføre nødvaksinering, skal det tas hensyn til de forholdsregler som er fastsatt i kapittel 15, og kriteriene i vedlegg X. 3. Vedtak om å innføre nødvaksinering skal vedtas etter notifisering til ESA. 4. Vedtak i henhold til nr.3, om nødvaksinering kan treffes etter anmodning fra: a) enten et medlemsland som omhandlet i nr.1 bokstav a), eller b) et medlemsland som omhandlet i nr.1 bokstav b), c) eller d). 5. Uansett nr.3 kan vedtak om å innføre nødvaksinering treffes av det berørte medlemsland og gjennomføres i henhold til denne instruksen, etter at ESA har fått skriftlig melding som skal inneholde de opplysninger som er fastsatt i kapittel Gjelder EU kommisjonens og ESA forpliktelser. Ikke relevant å implementere i norsk regelverk. 7. Uansett nr. 4 kan et vedtak om å innføre nødvaksinering treffes etter ESAs eget initiativ hvis betingelsene i nr.1 bokstav a) og b) er til stede. Kapittel 51 - Betingelser for nødvaksinering 1. Vedtak om å innføre nødvaksinering i henhold til kapittel 50.3 og 50.4, skal angi vilkårene for gjennomføring av vaksineringen og minst omfatte følgende: a) avgrensing i henhold til kapittel 45 av det geografiske område hvor det skal foretas nødvaksinering b) art og alder på de dyra som skal vaksineres c) vaksinasjonskampanjens varighet d) et særskilt forbud mot flytting av vaksinerte og ikke-vaksinerte dyr av mottakelige arter og produkter av disse e) ytterligere og permanent identifikasjon og særskilt registrering av vaksinerte dyr i henhold til kapittel 47.2 f) andre forhold i forbindelse med nødssituasjonen. 2. Nødvaksineringsvilkårene i nr.1 skal sikre at vaksineringen foretas i henhold til kapittel 52, uansett om de vaksinerte dyrene skal slaktes eller skal leve videre. 3. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for informasjon til offentligheten om matvaresikkerhet ved konsum av kjøtt, melk og meieriprodukter fra vaksinerte dyr. Kapittel 52 - Beskyttende vaksinering 1. Før det iverksettes beskyttende vaksinering, skal det sentrale Mattilsynet sørge for følgende: a) vaksinasjonssonene regionaliseres i henhold til kapittel 45, om nødvendig i nært samarbeid med nabomedlemsland b) vaksineringen foretas hurtig i overensstemmelse med reglene for hygiene og biosikkerhet slik at spredning av munnog klauvsjukeviruset unngås c) alle tiltak som iverksettes i vaksineringssonen gjennomføres uten at tiltakene i avsnitt 7 tilsidesettes d) hvis vaksinasjonssonen omfatter deler av eller hele risiko- eller observasjonssonen: 31

32 i) skal de tiltak som gjelder for risiko- eller observasjonssonen i henhold til denne instruksen, opprettholdes i vedkommende del av vaksinasjonssonen inntil de oppheves i henhold til kapittel 36 eller kapittel 44 ii) skal de tiltak som gjelder for vaksinasjonssonen i henhold til kapittel 54-58, fortsatt gjelde etter at tiltakene i risiko- eller observasjonssonen er opphevet. 2. Ved iverksetting av beskyttende vaksinering skal det sentrale Mattilsynet sørge for at det opprettes en overvåkingssone rundt vaksinasjonssonen(observasjonssone som definert av OIE) som er minst 10 km bred, målt fra vaksinasjonssonens utkant, a) der det er forbudt å vaksinere b) der det skal føres intensivert tilsyn, c) der lokale myndigheter skal føre kontroll med flytting av dyr av mottakelige arter d) og som opprettholdes inntil området har fått status som munnog klauvsjukefritt og infeksjonsfritt i henhold til kapittel 61. Kapittel 53 - Smitteforebyggende vaksinering 1. Det sentrale Mattilsynet skal melde fra til ESA hvis de i overensstemmelse med kapittel 50 og under hensyntagen til alle relevante omstendigheter vedtar å innføre smitteforbyggende vaksinering. Meldingen skal inneholde opplysninger om de bekjempelsestiltak som skal iverksettes og som minst skal omfatte de tiltak som er nevnt i kapittel Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at smitteforebyggende vaksinering gjennomføres på følgende måte: a) kun innenfor en risikosone b) kun i tydelig identifiserte dyrehold som er omfattet av de tiltak som er fastsatt i kapittel 10.1 og særlig bokstav a). Av logistiske hensyn, og som unntak fra artikkel 10.1 bokstav a), kan avlivingen av alle dyr i slike dyrehold utsettes i det omfang som er nødvendig for å oppfylle bestemmelsene i dyrevernlovgivningen (direktiv 93/119/EF) og i kapittel 10.1 bokstav c) i denne instruksen. Kapittel 54 - Tiltak som skal gjelde i vaksinasjonssonen i perioden fra nødvaksineringens oppstart til minst 30 dager etter at vaksineringen er avsluttet (fase 1) 1. I nr. 2-6 under angis hvilke tiltak som skal iverksettes i vaksinasjonssonen i perioden fra nødvaksineringens oppstart til minst 30 dager etter vaksineringens avslutning. 2. Det er forbudt å flytte levende dyr av mottakelige arter mellom dyrehold innenfor og ut av vaksinasjonssonen. Uansett forbudet i første avsnitt kan det regionale Mattilsynet tillate at dyrene transporteres direkte til et slakteri i vaksinasjonssonen, eller unntaksvis nær denne sonen, dersom slakteriet er godkjent av det regionale Mattilsynet og det er gjennomført klinisk undersøkelse av de aktuelle dyrene og dyreholdene de kommer fra. 3. Ferskt kjøtt fra vaksinerte dyr som er slaktet i den perioden som er nevnt i nr. 1, skal: a) være merket i henhold til direktiv 2002/99/EF 51 b) lagres og transporteres atskilt fra kjøtt som ikke er i samsvar med bokstav a), og deretter transporteres i plomberte beholdere til en virksomhet, godkjent av det regionale Mattilsynet, 51 Utkast til forskrift om generelle dyrehelsemessige vilkår dyrehelsemessige vilkår for produksjon, bearbeiding, distribusjon og import av næringsmidler av animalsk opprinnelse 32

33 for behandling i henhold til nr. 1 i del A i vedlegg VII. 4. Melk og meieriprodukter fra vaksinerte dyr kan omsettes innenfor eller utenfor vaksinasjonssonen dersom produktene minst har gjennomgått en av de behandlingene som er nevnt i del A eller B i vedlegg IX, avhengig om de skal anvendes til konsum eller andre formål. Behandlingen skal foretas på de betingelser som er fastsatt i nr. 5 i en virksomhet som ligger i vaksinasjonssonen eller, hvis det ikke er noen virksomheter i denne sonen, i virksomheter som ligger utenfor vaksinasjonssonen, dit den ubehandlede melka skal transporteres på de betingelser som er fastsatt i nr Virksomheter som nevnt i nr. 4 skal oppfylle følgende betingelser: a) virksomhetene skal stå under fortløpende og streng kontroll av det lokale Mattilsynet b) all melk som brukes på virksomhetene skal enten være i overensstemmelse med nr. 4 eller komme fra dyr utenfor vaksinasjonssonen c) melka skal være tydelig identifisert i hele produksjonsprosessen og transporteres og oppbevares atskilt fra melk og meieriprodukter som ikke skal sendes ut av vaksinasjonssonen d) transporten av ubehandlet melk fra dyrehold utenfor vaksinasjonssonen til virksomhetene skal foregå i kjøretøyer som er reingjort og desinfisert før transporten og deretter ikke har hatt kontakt med dyrehold i risikosonen som har dyr av mottakelige arter. 6. Det lokale Mattilsynet skal sertifisere at betingelsene i nr. 5 er overholdt for melk som skal omsettes innenfor Fellesskapet. Det sentrale Mattilsynet skal oversende de øvrige medlemsland og ESA en liste over virksomheter de har godkjent med henblikk på denne sertifisering. 7. Transport av ubehandlet melk fra dyrehold i vaksinasjonssonen til virksomheter utenfor vaksinasjonssonen og bearbeidingen av melka skal foregå i samsvar med følgende betingelser: a) bearbeiding av ubehandlet melk fra dyr av mottakelige arter som er holdt i vaksinasjonssonen i virksomheter utenfor vaksinasjonssonen skal være godkjent av det regionale Mattilsynet b) godkjenningen skal inneholde instrukser om og beskrivelse av transportruten til den utpekte virksomheten c) transporten skal foregå i kjøretøyer som er reingjort og desinfisert før transporten og som er konstruert og vedlikeholdt på en slik måte at det ikke kan skje melkeutslipp under transporten og som er utstyrt slik at aerosolspredning av melka unngås under påfylling og tømming d) før kjøretøyet forlater et dyrehold hvor det er hentet melk fra dyr av mottakelige arter, skal rørforbindelser, dekk, hjulkasser, kjøretøyets nedre deler og eventuelt melkesøl reingjøres og desinfiseres. Etter siste desinfeksjon og før vaksineringssonen forlates, må kjøretøyet ikke ha vært i kontakt med dyrehold i risikosonen som har dyr av mottakelige arter e) transportmidlet hører utelukkende til et bestemt geografisk eller administrativt område, er merket i overensstemmelse med det og kan kun flyttes til et annet område etter reingjøring og desinfisering under tilsyn av det lokale Mattilsynet 8. Innsamling og transport av prøver av ubehandlet melk fra dyr av mottakelige arter fra dyrehold i vaksinasjonssonen til andre laboratorier enn et veterinært diagnoselaboratorium som er godkjent til diagnostisering av munnog klauvsjuke, samt bearbeiding av melka i slike laboratorier, er forbudt. 33

34 9. Innsamling av sæd for inseminering fra donordyr av mottakelige arter som holdes på seminstasjoner i vaksineringssonen er ikke tillatt. Uansett forbudet i første avsnitt kan det regionale Mattilsynet tillate innsamling av sæd til produksjon av frossen sæd på seminstasjoner i vaksineringssonen på følgende betingelser: a) det skal sørges for at sæd som oppsamles i den perioden som er nevnt i nr.1 lagres separat i minst 30 dager og b) at sæden, før den sendes ut av seminstasjonen, kommer fra donordyr som enten (1) ikke er vaksinert og oppfyller vilkårene i kapittel 28.3 bokstav b) og c), eller (2) er vaksinert etter å ha reagert negativt på en prøve for antistoffer mot munnog klauvsjuke og (i) alle dyr av mottakelige arter som er tilstede på seminstasjonen i det angjeldende tidsrom har testet negativt på en prøve, uttatt etter karantenetidens utløp, for påvising av enten virus eller virusgenom eller for påvising av antistoffer mot nonstrukturelle proteiner (ii) sæden oppfyller betingelsene i artikkel 4.3 i avsnitt II i direktiv 88/407/EØF 10. Oppsamling av egg og embryoer fra donordyr forbys. 11. Omsetning av andre animalske produkter enn de som er nevnt i nr. 9 og nr. 10, kan bare skje på de betingelser som er angitt i kapittel 30, 31, 32 og 41. Kapittel 55 - Tiltak som skal gjelde i vaksinasjonssonen etter at fase 1 er avsluttet og fram til undersøkelsen og klassifiseringen av dyreholdene er fullført (fase 2) 1. I nr. 2-5 under angis hvilke tiltak som skal iverksettes i vaksinasjonssonen i en periode som begynner tidligst 30 dager etter at nødvaksineringen er avsluttet, og varer inntil tiltakene i kapittel 56 og 57 er avsluttet. 2. Det er forbudt å flytte dyr av mottakelige arter mellom dyrehold innefor og ut av vaksinasjonssonen. 3. Uansett forbudet i nr. 2, kan det regionale Mattilsynet gi tillatelse til at det transporteres dyr av mottakelige arter fra dyrehold som nevnt i kapittel 57.5 direkte til et slakteri for omgående slakting, i eller utenfor vaksinasjonssonen, på følgende betingelser: a) under transporten og på slakteriet skal dyrene ikke komme i kontakt med andre dyr av mottakelige arter b) dyrene skal være ledsaget av et offentlig dokument hvor det attesteres at alle dyr av mottakelige arter i opprinnelsesdyreholdet eller avsenderdyreholdet er undersøkt i henhold til kapittel 56.2 c) transportmidlet skal reingjøres og desinfiseres før pålessing og etter at dyrene er levert. Dato og tidspunkt for reingjøringen og desinfeksjonen skal registreres i transportmidlets kjørebok d) dyrene er undersøkt på slakteriet i løpet av de siste 24 timer før slakting uten å ha vist symptomer på munnog klauvsjuke 4. Ferskt kjøtt, unntatt slakteavfall, som er framstilt av vaksinerte store og små drøvtyggere i den perioden som er nevnt i nr. 1, kan omsettes innenfor og utenfor vaksinasjonssonen på følgende betingelser: a) virksomhetene drives under fortløpende streng offentlig kontroll og b) kan bare bearbeide ferskt kjøtt, unntatt slakteavfall, som er behandlet i henhold til vedlegg VIII, del A, nr. 1, 3 og 4, eller ferskt kjøtt fra dyr som er oppdrettet og slaktet utenfor 34

35 vaksinasjonssonen c) det ferske kjøttet er forsynt med et helsemerke i henhold til kapittel XI i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF eller, når det dreier seg om kjøtt fra andre klauvbærende dyr, et helsemerke i henhold til kapittel III i vedlegg I til direktiv 91/495/EØF, eller når det dreier seg om hakket kjøtt eller foredlet kjøtt, et helsemerke i henhold til kapittel VI i vedlegg I til direktiv 94/65/EF d) det ferske kjøttet er tydelig identifisert under hele framstillingsprosessen og transporteres og lagres atskilt fra kjøtt fra dyr med annen dyrehelsestatus i henhold til denne instruksen. 5. Det lokale Mattilsynet skal sertifisere at betingelsene i nr. 4 er overholdt for ferskt kjøtt som skal omsettes innenfor Fellesskapet. Det sentrale Mattilsynet skal oversende de øvrige medlemsland og ESA en liste over de virksomheter som de har godkjent med henblikk på slik sertifisering. 6. Ferskt kjøtt fra vaksinerte svin som er slaktet i løpet av den perioden som er nevnt i nr. 1, skal være forsynt med helsemerke som beskrevet i direktiv 2002/99/EF, og skal lagres og transporteres atskilt fra kjøtt som ikke er forsynt med dette merket, og deretter transporteres i plomberte beholdere til en virksomhet som er utpekt av det regionale Mattilsynet for behandling i henhold til punkt 1 i del A i vedlegg VII. 7. Melk og meieriprodukter fra vaksinerte dyr kan omsettes i eller utenfor vaksinasjonssonen dersom produktene har gjennomgått en av de behandlinger som er nevnt i del A og B i vedlegg IX, avhengig av melkas eller meieriproduktenes bruksområde. Behandlingen skal forgå på virksomheter som ligger i eller utenfor vaksinasjonssonen i henhold til bestemmelsene i kapittel For innsamling av sæd, egg og embryoer fra dyr av mottakelige arter gjelder fortsatt de tiltak som er fastsatt i kapittel og For omsetning av andre animalske produkter enn de som er nevnt i nr. 4, 6, 7 og 8 gjelder de vilkår som er fastsatt i kapittel 30, 31, 32 og 41. Kapittel 56 - Klinisk og serologisk undersøkelse i vaksinasjonssonen (fase 2-A) I nr. 2 og 3 under angis hvilke tiltak som skal iverksettes i vaksinasjonssonen i en periode som starter tidligst 30 dager etter at nødvaksineringen er avsluttet, og som varer inntil den kliniske og serologiske undersøkelsen er avsluttet. 2. Det skal foretas en undersøkelse for identifisering av dyrehold med dyr av mottakelige arter som har vært i kontakt med munnog klauvsjukevirus uten å vise åpenbare kliniske symptomer på munnog klauvsjuke. Undersøkelsen skal omfatte klinisk undersøkelse av alle dyr av mottakelige arter i alle dyrehold i vaksinasjonssonen og laboratorieundersøkelser i henhold til nr Laboratorieundersøkelser skal gjennomføres ved bruk av tester som er i overensstemmelse med de i vedlegg XIII fastsatte kriterier for diagnostiske tester, og oppfyller en av følgende betingelser: a) test for påvising av infeksjon med munnog klauvsjukevirus, enten ved hjelp av en analyse for antistoffer mot nonstrukturelle munnog klauvsjukevirusproteiner, eller en annen godkjent metode skal oppfylle kriteriene for prøvetaking i dyrehold i nr.2.2 i vedlegg III. Dersom det 35

36 sentrale Mattilsynet utover dette tar i bruk kontrolldyr, skal det tas hensyn til de vilkår for nytt innsett av dyr i smittede dyrehold som framgår av vedlegg V b) test for antistoffer mot nonstrukturelle munnog klauvsjukevirusproteiner utført på prøver fra alle vaksinerte dyr av mottakelige arter og deres ikke-vaksinerte avkom i alle dyrehold i vaksinasjonssonen. Kapittel 57 - Klassifisering av dyrehold i vaksinasjonssonen (fase 2-B) Dyrehold med dyr av mottakelige arter skal: a) klassifiseres på grunnlag av utfallet av den undersøkelsen som er nevnt i kapittel 56.2, og etter kriteriene i vedlegg I b) overholder bestemmelsene som er angitt i nr. 2-4 under. 2. For dyrehold med minst ett dyr som er mistenkt for å være smittet og der det er bekreftet forekomst av munnog klauvsjukevirus etter kriteriene i vedlegg I, gjelder tiltakene i kapittel 10 og For dyrehold med minst ett mottakelig dyr som mistenkes for å være smittet ved tidligere kontakt med munnog klauvsjukevirus, men hvor ytterligere undersøkelser som omfatter samtlige dyr av mottakelige arter i dyreholdet bekrefter at munnog klauvsjukevirus ikke forekommer, gjelder følgende tiltak: a) dyr av mottakelige arter på dyreholdet skal: 1) enten avlives og skrottene bearbeides eller 2) klassifiseres, og i) dyr som har reagert positivt på minst en av de godkjente undersøkelser som er nevnt i kapittel 56.3 avlives, skrottene bearbeides og ii) de resterende dyr av mottakelige arter i dyreholdet slaktes under betingelser som er godkjent av det sentrale Mattilsynet b) dyreholdene reingjøres og desinfiseres i henhold til kapittel 11 c) nytt innsett av dyr skal skje i henhold til vedlegg V. 4. Følgende tiltak skal iverksettes for produkter fra dyr av mottakelige arter som er framstilt i perioden som er nevnt i kapittel 56.1: a) ferskt kjøtt fra dyr omhandlet i nr. 3.2 ii) skal omfattes av vilkårene i kapittel 55.4 når det gjelder kjøtt fra drøvtyggere, og av kapittel 55.6 når det gjelder kjøtt fra svin. b) melk og meieriprodukter fra dyr, som nevnt i nr.3.2 ii) skal minst behandles på en av de måter som er nevnt i del A og B i vedlegg IX, avhengig av bruksområde og i overensstemmelse med kapittel For dyrehold med dyr av mottakelige arter der det sentrale Mattilsynet i henhold til kapittel 56.3 har avkreftet at det har forekommet eller forekommer infeksjon med munnog klauvsjukevirus, kan tiltakene i kapittel 58 komme til anvendelse. Kapittel 58 - Tiltak som skal gjennomføres i vaksinasjonssonen etter at undersøkelsen og klassifiseringen av dyrehold er avsluttet, og inntil status som munnog klauvsjukefritt og infeksjonsfritt område er gjenopprettet (fase 3) 1. I nr. 2-6 under angis hvilke tiltak som skal iverksettes i vaksinasjonssonen etter at tiltakene i kapittel 57 er avsluttet og inntil status som munnog klauvsjukefritt og infeksjonsfritt 36

37 område er gjenopprettet i henhold til kapittel Flytting av dyr av mottakelige arter mellom dyrehold i vaksinasjonssonen kan kun skje med tillatelse fra det regionale Mattilsynet. 3. Det er forbudt å flytte dyr av mottakelige arter ut av vaksinasjonssonen. Som et unntak fra dette forbudet, kan det regionale Mattilsynet tillate i henhold til i kapittel 5.3 at dyr av mottakelige arter transporteres direkte til et slakteri for omgående slakting. 4. Uansett forbudet i nr. 2 kan det regionale Mattilsynet tillate transport av ikke-vaksinerte dyr av mottakelige arter på følgende vilkår: a) innen 24 timer før pålasting skal alle dyr av mottakelige arter i dyreholdet ha gjennomgått en klinisk undersøkelse uten at det er påvist symptomer på munnog klauvsjuke og b) at dyrene, i løpet av de siste 30 dager, ikke har vært flyttet fra opprinnelsesdyreholdet, og at det i denne perioden ikke er ført dyr av mottakelige arter inn i dyreholdet og c) at opprinnelsesdyreholdet ikke ligger i en risiko- eller observasjonssone, og d) at de dyr som skal transporteres er undersøkt individuelt, etter utløpet av isolasjonsperioden, for antistoff mot munnog klauvsjukevirus eller, det er gjennomført en serologisk undersøkelse i dyreholdet i overensstemmelse med nr. 2.2 i vedlegg III, uansett dyreart e) at dyrene ikke har vært utsatt for noen smittekilde under transporten fra opprinnelsesdyreholdet til bestemmelsesstedet. 5. Ikke vaksinerte avkom etter vaksinerte dyr skal ikke forlate opprinnelsesdyreholdet med mindre de transporteres direkte til: a) et dyrehold i vaksinsasjonssonen med samme helsestatus som opprinnelsesdyreholdet b) et slakteri for umiddelbar slakting c) et dyrehold som det regionale Mattilsynet har utpekt og der avkommet skal sendes direkte til slakteriet d) et annet dyrehold dersom det er uttatt blodprøve av avkommet før avsendelsen fra opprinnelsesdyreholdet og denne prøven er undersøkt for antistoff mot munnog klauvsjuke med negativt resultat. 6. Ferskt kjøtt fra uvaksinerte dyr av mottakelige arter kan omsettes i og utenfor vaksinasjonssonen på følgende betingelser: a) enten skal tiltakene i kapittel 57.3 være gjennomført i hele vaksinasjonssonen eller så skal dyrene transporters til slakteri på de betingelser som framgår av nr. 3 eller 4 bokstav d) b) virksomheten drives under streng veterinærkontroll c) virksomheten kun bearbeider ferskt kjøtt fra dyr som omhandlet i bokstav a) eller fra dyr som er oppdrettet og/eller slaktet utenfor vaksinasjonssonen eller ferskt kjøtt som omhandlet i nr. 8 under. d) alt ferskt kjøtt er forsynt med et helsemerke i henhold til kapittel XI i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF eller, når det dreier seg om kjøtt fra andre klauvbærende dyr, et kontrollmerke i henhold til kapittel III i vedlegg I til direktiv 91/495/EØF eller, når det dreier seg om hakket kjøtt eller foredlet kjøtt, et helsemerke i henhold til kapittel VI i vedlegg I til direktiv 94/65/EF e) det ferske kjøttet er tydelig identifisert under hele framstillingsprosessen og transporteres og lagres atskilt fra kjøtt med annen helsestatus i henhold til denne instruksen. 37

38 7. Ferskt kjøtt fra vaksinerte dyr av mottakelige arter eller fra uvaksinert seropositivt avkom etter vaksinerte mordyr som er slaktet i den perioden som er omhandlet i nr. 1, skal være forsynt med et helsemerke i henhold til direktiv 2002/99/EF og skal lagres og transporteres atskilt fra kjøtt som ikke har slik merking og deretter transporteres i plomberte beholdere til en av de virksomheter som er utpekt av det regionale Mattilsynet til foredling i henhold til punkt 1 i del A i vedlegg VII. 8. Som unntak fra nr. 7 kan ferskt kjøtt og trimmet slakteavfall fra vaksinerte store og små drøvtyggere eller deres ikke-vaksinerte avkom tillates omsatt innenfor og utenfor vaksinasjonssonen på følgende betingelser: a) virksomheten drives under streng veterinærkontroll b) virksomheten kun bearbeider ferskt kjøtt, unntatt slakteavfall, som er behandlet i henhold til punkt 1, 3 og 4 i del A i vedlegg VIII, eller ferskt kjøtt som omhandlet i nr. 6 eller fra dyr som er oppdrettet og/eller slaktet utenfor vaksinasjonssonen c) alt ferskt kjøtt er forsynt med et helsemerke i henhold til kapittel XI i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, eller når det dreier seg om kjøtt fra andre klauvbærende dyr, et helsemerke i henhold til kapittel III i vedlegg I til direktiv 91/495/EØF, eller når det dreier seg om hakket kjøtt eller foredlet kjøtt, et helsemerke i henhold til kapittel VI i vedlegg I til direktiv 94/65/EF d) det ferske kjøttet er tydelig identifisert under hele framstillingsprosessen og transporteres og lagres atskilt fra kjøtt med annen helsestatus i henhold til denne instruksen. 9. Uansett nr. 7, kan ferskt kjøtt fra vaksinerte svin og deres ikke-vaksinerte seropositive avkom som er produsert i perioden fra undersøkelsens start og inntil iverksettelsen av tiltakene i kapittel 57 er fullført i hele vaksinasjonssonen, og det har gått minst 3 måneder siden det siste munnog klauvsjukeutbruddet er registrert i den gjeldende sonen, omsettes på det nasjonale markedet i det medlemsland hvor kjøttet stammer fra, i og utenfor vaksinasjonssonen, på følgende betingelser: a) virksomheten drives under streng veterinærkontroll b) virksomheten kun bearbeider ferskt kjøtt fra dyr som kommer fra dyrehold som oppfyller betingelsene i kapittel 57.5 eller ferskt kjøtt fra dyr som er oppdrettet og slaktet utenfor vaksinasjonssonen c) alt ferskt kjøtt er forsynt med et helsemerke i henhold til artikkel 4.3 i direktiv 2002/99/EF d) det ferske kjøttet er tydelig identifisert under hele fremstillingsprosessen og transporteres og lagres atskilt fra kjøtt med annen helsestatus i henhold til denne instruksen. 10. Et annet medlemsland enn det som er nevnt nr. 9 kan anmode om en avgjørelse etter prosedyren i kapittel 89.3, med henblikk på å utvide markedsføringen av det kjøttet som er nevnt i nr. 9, til også å omfatte hele eller deler av sitt område på betingelser som skal fastlegges etter samme prosedyre. 11. Reglene for forsendelse fra vaksinasjonssonen av ferskt kjøtt som stammer fra vaksinerte svin som er produsert i den perioden som er nevnt i nr. 9 og inntil status som munnog klauvsjukefritt og infeksjonsfritt område er gjenopprettet i henhold til kapittel 61, skal fastsettes i samsvar med prosedyren i kapittel Det lokale Mattilsynet skal attestere at betingelsene i nr. 6 og 8, og eventuelt i nr.10, er overholdt for ferskt kjøtt som skal omsettes innenfor Fellesskapet. Det sentrale Mattilsynet skal oversende de øvrige medlemsland og ESA en liste over de virksomheter som er godkjent 38

39 med henblikk på slik sertifisering. 13. Som unntak fra nr.8, kan det treffes vedtak om et særskilt helsemerke som ikke må kunne forveksles med det som er omhandlet i nr. 8 bokstav c) og nr. 9 bokstav c), i overensstemmelse med prosedyren i kapittel 89. 3, for ferskt kjøtt fra drøvtyggere som ikke er behandlet i henhold til del A i vedlegg VIII, samt hakket kjøtt og foredlet kjøtt som er framstilt av dette kjøttet og som er beregnet til omsetning i et bestemt område i det medlemsland hvor kjøttet stammer fra. 14. Melk og meieriprodukter fra vaksinerte dyr kan omsettes i og utenfor vaksinasjonssonen hvis produktene har gjennomgått minst en av de behandlinger som er beskrevet i del A eller B i vedlegg IX, avhengig av melkas eller meieriproduktenes bruksområde. Behandlingen skal foregå på en virksomhet som ligger i vaksinasjonssonen i henhold til bestemmelsene i kapittel Innsamling og transport av prøver av ubehandlet melk fra dyr av mottakelige arter og håndtering av melk fra dyrehold i observasjonssonen til andre laboratorier enn et veterinært diagnoselaboratorium som er godkjent for diagnostisering av munnog klauvsjuke, samt håndtering av melka i disse laboratoriene, skal være underlagt kontroll av det lokale Mattilsynet og omfattet av tilstrekkelige tiltak for å unngå enhver mulighet for spredning av munnog klauvsjukevirus. 16. For omsetningen av andre animalske produkter enn de som er nevnt i nr og nr , gjelder de betingelser som er fastsatt i kapittel 30, 31, 32 og 42. I. GJENOPPRETTELSE AV STATUS SOM MUNN- OG KLAUVSJUKEFRITT OG INFEKSJONSFRITT OMRÅDE Kapittel 59 - Gjenopprettelse av fristatus for munnog klauvsjuke Gjenopprettelse av status som munnog klauvsjukefritt skal notifiseres til ESA og OIE. Kapittel 60 - Gjenopprettelse av fristatus når munnog klauvsjuke er utryddet uten nødvaksinering 52 Kapittel 61 - Gjenopprettelse av fristatus når munnog klauvsjuke er utryddet etter vaksinering 53 Kapittel 62 - Endringer av tiltak for å få tilbake fristatus for munnog klauvsjuke 54 Kapittel 63 - Sertifisering av dyr av mottakelige arter og produkter fra slike dyr for handel innenfor Fellesskapet Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at den ytterligere sertifiseringen som kreves i henhold til denne instruksen ved handel innenfor Fellesskapet med dyr av mottakelige arter og 52 Ikke relevant for denne instruksen 53 Ikke relevant for denne instruksen 54 Ikke relevant for denne instruksen 39

40 produkter framstilt av slike dyr videreføres inntil hele eller deler av landet har gjenopprettet sin fristatus for munnog klauvsjuke i henhold til kapittel 60 og Kapittel 64 - Flytting av vaksinerte dyr av mottakelige arter når status som munnog klauvsjukefritt område er gjenopprettet Det er forbudt å sende dyr av mottakelige arter som er vaksinerte mot munnog klauvsjuke fra et medlemsland til et annet. 56 (III) FOREBYGGENDE TILTAK A. LABORATORIER OG VIRKSOMHETER SOM HÅNDTERER MUNN- OG KLAUVSJUKEVIRUS Kapittel 65 - Laboratorier og virksomheter som håndterer levende munnog klauvsjukevirus Det sentrale Mattilsynet skal sørge for: a) at det føres streng kontroll med laboratorier og virksomheter hvor det håndteres levende munnog klauvsjukevirus, virusgenom, antigener eller vaksiner framstilt av slike antigener med henblikk på forskning, diagnostisering eller framstilling b) at håndtering av levende munnog klauvsjukevirus med henblikk på forskning og diagnostisering kun skjer på de godkjente laboratorier som er oppført i del A i vedlegg XI c) at håndtering av levende munnog klauvsjukevirus med henblikk på framstilling av inaktiverte antigener til framstilling av vaksiner eller framstilling av vaksiner og tilknyttet forskning kun finner sted på de godkjente virksomheter og laboratorier som er oppført i del B i vedlegg XI d) at de laboratorier og virksomheter som er nevnt under bokstav b) og c) drives i henhold til de standarder for biosikkerhet som er fastsatt i vedlegg XII. Kapittel 66 - Kontroll av laboratorier og virksomheter som håndterer levende munnog klauvsjukevirus Veterinærmedisinske eksperter fra ESA skal, i samarbeid med det sentrale Mattilsynet, gjennomføre kontroller for å fastslå om sikkerhetssystemene som anvendes i de virksomheter og laboratorier som er nevnt i del A og B i vedlegg XI, tilfredsstiller normene for biosikkerhet i vedlegg XII. Kapittel 67 - Endring av listen over godkjente laboratorier og virksomheter som håndterer levende munnog klauvsjukevirus 1. Listen over laboratorier og virksomheter i del A og B i vedlegg XI kan endres etter notifisering til ESA på grunnlag av de kontroller som skal foretas i henhold til kapittel Fastsettes i forbindelse med eventuell forskrift om regionalisering, med hjemmel i matloven Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin 4, 7, 11 og 18 Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe 4, 9, 10 og 20 Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av småfe 4, 9 og 22 Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og bier, 4, 7, og 29 40

41 2. Listen over laboratorier og virksomheter i del A og B i vedlegg XI ajourføres regelmessig av ESA etter på grunnlag av skriftlige opplysninger fra Norge. Kapittel 68 - Nasjonale laboratorier 1. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for: a) at laboratorieundersøkelser for munnog klauvsjuke utføres på laboratorier som er godkjent for dette formålet b) at laboratorieprøver som skal bekrefte tilstedeværelse av munnog klauvsjukevirus eller andre vira som forårsaker vesikulære sjukdommer utføres i henhold til kapittel 71 av ett av laboratoriene i del A i vedlegg XI c) at ett av laboratoriene i del A i vedlegg XI utpekes til nasjonalt referanselaboratorium og at dette laboratoriet er ansvarlig for å samordne diagnostiseringsstandarder og -metoder i landet d) at det nasjonale referanselaboratoriet minst ivaretar de funksjoner og oppgaver som er fastsatt i vedlegg XV e) at det nasjonale referanselaboratoriet som er nevnt under bokstav c) samarbeider med Fellesskapets referanselaboratorium som omhandles i kapittel 69, og med et særskilt ansvar for at relevante prøver sendes til dette laboratoriet. 2. Et nasjonalt referanselaboratorium som nevnt i nr.1 bokstav c), kan fungere som nasjonalt referanselaboratorium for ett eller flere andre medlemsland. Medlemsland som ikke selv har nasjonalt referanselaboratorium, kan gjøre bruk av en eller flere andre medlemslands nasjonale referanselaboratorier. Dette samarbeidet skal fastlegges formelt i en gjensidig avtale mellom medlemslandenes myndigheter og det skal meddeles Kommisjonen. Samarbeidet skal anføres i en egen kolonne i tabellen i del A i vedlegg XI. 3. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at de laboratorieundersøkelser som omhandles i denne instruksen først og fremt utføres med henblikk på å bekrefte eller avkrefte munnog klauvsjuke og andre vesikulære sjukdommer. Når et munnog klauvsjukeutbrudd er bekreftet og virusets serotype er identifisert, skal virusets antigenene egenskaper karakteriseres i forhold til referansevaksinestammene, eventuelt med bistand fra Fellesskapets referanselaboratorium. Prøver fra husdyr med tegn på en vesikulær sjukdom som er negative for munnog klauvsjukevirus og hvis det er relevant, SVD-virus, skal sendes til Fellesskapets referanselaboratorium for ytterligere undersøkelse. 4. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at det nasjonale referanselaboratoriet er tilstrekkelig utstyrt og har tilstrekkelig utdannet personale til å utføre de laboratorieundersøkelser som kreves i henhold til denne instruksen. Kapittel 69 - Fellesskapets referanselaboratorium Ikke relevant å implementere i norsk regelverk. Kapittel 70 - Sikkerhetsstandarder, retningslinjer for overvåking og tjenesteinstrukser for godkjente laboratorier og virksomheter som håndterer levende munnog klauvsjukevirus 41

42 Ansvar - fellesskapets referanselaboratorium. Ikke relevant i norsk regelverk. B. DIAGNOSTISERING AV MUNN- OG KLAUVSJUKE Kapittel 71 - Standarder og prøver til diagnostisering av munnog klauvsjuke og differensialdiagnostisering av andre vesikulære virussjukdommer 1. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at de nasjonale laboratoriene anvender de diagnostiske prøver og standarder som er angitt i vedlegg XIII. 2. Gjelder fellesskapets referanselaboratorium. Ikke relevant i norsk regelverk. 3. Gjelder fellesskapets referanselaboratorium. Ikke relevant i norsk regelverk. C. BEREDSKAPSPLANER OG REALISTISKE ØVELSER Kapittel 72 - Beredskapsplaner 1. Denne instruksen/planen og ABP representerer kravene til utarbeidet beredskapsplan med angivelse av hvilke nasjonale tiltak som skal iverksettes for å skape størst mulig bevissthet om og best mulig beredskap mot munnog klauvsjuke samt beskytte miljøet i tilfelle av et sjukdomsutbrudd. 2. Beredskapsplanen skal inneholde bestemmelser om adgang til fasiliteter, utstyr, mannskap og annet relevant materiell som er nødvendig for hurtig og effektivt å kunne utrydde et munnog klauvsjukeutbrudd og den skal sikre koordinering med nabomedlemsland og bidra til samarbeid med tilgrensende tredjeland Beredskapsplanen skal inneholde bestemmelser om hvilke tiltak som skal iverksettes i det verst tenkelige tilfellet, jf. nr.12 i vedlegg XVII, og skal inneholde opplysninger om: a) vaksinebehov ved en eventuell nødvaksinering b) regioner med stor husdyrtetthet ut fra kriteriene i vedlegg X. 4. Beredskapsplanen skal sikre at alle de tiltak som er nødvendige for å forebygge skader på miljøet i tilfelle et utbrudd iverksettes samtidig som det skal sikres at sjukdommen bekjempes mest mulig effektivt. Eventuelle skader som følge av et utbrudd, især hvis det er nødvendig å begrave eller brenne skrottene av selvdøde eller avlivede dyr på stedet, skal reduseres mest mulig Kriterier og krav som gjelder for beredskapsplanen fastsettes av Kommisjonen. Ikke relevant i norsk instruks. 6. Det sentrale Mattilsynet skal, via LMD, oversende ESA beredskapsplanene for gjennomgang. 7. ESA godkjenningsprosedyre. Ikke relevant i norsk regelverk. 57 Rutiner beskrevet i ABP samt instruksens avsnitt C Tiltak i dyrehold 58 Ref rutinebeskrivelse i ABP RK om kontakten til Fylkesmannen 42

43 8. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at ESA straks får beskjed om vesentlige endringer i de godkjente beredskapsplanene. 9. ESAs godkjenningsprosedyre. Ikke relevant i norsk regelverk. 10. Under alle omstendigheter skal beredskapsplanen oppdateres hvert femte år, især på bakgrunn av realistiske beredskapsøvelser, jf. kapittel 73, og legges fram for ESA til godkjennelse. Kapittel 73 - Realistiske øvelser 59 Se ABP. D. SENTRA FOR SJUKDOMSBEKJEMPELSE OG EKSPERTGRUPPER Kapittel 74 - Nasjonalt senter for sjukdomsbekjempelse - funksjoner og oppgaver Se ABP 60, 61, 62 Kapittel 75 - Nasjonalt senter for sjukdomsbekjempelse - tekniske krav Se ABP Kapittel 76 - Regionale sentra for sjukdomsbekjempelse - funksjoner og oppgaver Se ABP Kapittel 77 - Regionale sentra for sjukdomsbekjempelse - tekniske krav Se ABP Kapittel 78 - Ekspertgruppe Det sentrale Mattilsynet skal opprette en ekspertgruppe som til enhver tid er operativ og sammensatt av epidemiologer, veterinæreksperter og virologer på en avbalansert måte og som skal inneha den ekspertise som er nødvendig for å bistå nasjonalt senter for sjukdomsbekjempelse med å sikre beredskapen ved et utbrudd av munnog klauvsjuke. 2. Ved mistanke om et utbrudd av munnog klauvsjukeutbrudd skal ekspertgruppen minst: a) evaluere det kliniske bildet og den epidemiologiske situasjonen b) gi råd med hensyn til prøvetaking og de analyser som er nødvendige for å diagnostisere munnog klauvsjuke og de supplerende tiltak som skal treffes. 3. Ved utbrudd av munnog klauvsjuke skal ekspertgruppen minst gjøre følgende: a) på grunnlag av de forelagte opplysninger, og om nødvendig på stedet, foreta en evaluering av det kliniske bildet og en analyse av den epidemiologiske undersøkelsen for å samle inn de data som er nødvendige for å fastslå: i) infeksjonens opprinnelse ii) datoen for innslep av det infeksiøse agens iii) mulige spredning av sjukdommen b) avlegge rapport til det nasjonale senter for sjukdomsbekjempelse 59 Ref ABP, kap 6. Øvelser og opplæring samt eget pkt i instruksen 60 Ref instruksen avsnitt II B-H 61 Ref instruksens avsnitt II H Vaksinering kap Ref instruksens avsnitt III-A samt ABP HK og RK kap 1 Krisehåndtering 63 Ref ABP HK om generell bruk av forvaltningsstøtte og instruksen om spesifikk bruk av ekspertgruppe 43

44 c) gi råd med hensyn til screening, prøvetakning, testprosedyrer, kontroll og andre tiltak som skal gjennomføres og den strategi som skal iverksettes, herunder rådgiving om biosikkerhetsmessige tiltak i de dyrehold eller i de bygninger, som omhandles i kapittel 16 og rådgiving i forbindelse med nødvaksinering d) følge opp og lede den epidemiologiske undersøkelsen e) supplere de epidemiologiske data med geografiske, meteorologiske og andre nødvendige opplysninger f) analysere de epidemiologiske opplysninger og med regelmessige mellomrom foreta risikovurderinger g) medvirke til at dyrekadaver og animalsk avfall bearbeides på en slik måte at de negative innvirkningene på miljøet blir minst mulig. E. ANTIGEN- OG VAKSINEBANKER Kapittel 79 - Nasjonale antigen- og vaksinebanker 1. Det sentrale Mattilsynet kan som ledd i beredskapsplanen opprette eller opprettholde nasjonale antigen- og vaksinebanker som, med henblikk på nødvaksinering, har beredskapslagre av antigener eller vaksiner, som er godkjent i henhold til direktiv 2001/82/EF. 2. Det sentrale Mattilsynet kan opprettholde innretninger til pakking og lagring av vaksiner til nødvaksinering. 3. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at antigen og formulert vaksine i de nasjonale antigen- og vaksinebanker oppfyller de minimumsstandarder som er fastsatt for Fellesskapets antigen- og vaksinebank med hensyn til sikkerhet, sterilitet og innhold av nonstrukturelle proteiner. 4. Det sentrale Mattilsynet skal ved opprettholdelse av en nasjonal antigen- og vaksinebank, underrette ESA om bankens antigen- og vaksinelagre. Disse opplysninger skal forelegges ESA hver tolvte måned som ledd i de opplysninger som kreves i henhold til artikkel 8 i direktiv 64/432/EØF. Opplysningene om mengder og undertyper av antigener eller godkjente vaksiner som er lagret i den nasjonale antigen- og vaksinebanken behandles som graderte opplysninger og skal ikke offentliggjøres. Kapittel 80 - Fellesskapets antigen- og vaksinebanken. Ikke relevant i norsk regelverk. Kapittel 81 Kommisjonens levering og oppbevaring av konsentrert, inaktivert antigen. Ikke relevant i norsk regelverk. Kapittel 82 - Formulering, framstilling, tapping, merkning og distribusjon av vaksine fellesskapets antigen- og vaksinebank. Ikke relevant i norsk regelverk. Kapittel 83 - Adgang til Fellesskapets antigen- og vaksinebank. Ikke relevant i norsk regelverk. Norsk adgang reguleres i EØS-avtalen. Kapittel 84 - Testing av munnog klauvsjukevaksiner fra fellesskapets bank. Ikke relevant i norsk regelverk. 44

45 F. MUNN- OG KLAUVSJUKE HOS ANDRE ARTER Kapittel 85 - Supplerende tiltak for å forebygge og bekjempe munnog klauvsjuke 1. Forbudet mot fôring med kjøkkenavfall i overensstemmelse med Fellesskapets og nasjonal lovgivning kommer til anvendelse for alle dyr uten hensyn til formålet med dyreholdet og dyrenes oppholdssted Flere fellesskapsbestemmelser, prosedyre. Ikke relevant i norsk regelverk. 3. Det sentrale Mattilsynet skal straks, etter å ha fått opplysning om mistanke om at ville dyr er smittet med munnog klauvsjuke, treffe alle relevante tiltak for å bekrefte eller avkrefte sjukdommens forekomst ved undersøkelse av alle ville dyr av mottakelige arter som er skutt eller funnet døde, herunder laboratorieundersøkelse. Det lokale Mattilsynet skal underrette eiere av dyr av mottakelige arter og jegere om mistanken Så snart det sentrale Mattilsynet har fått bekreftet at det foreligger et primærtilfelle av munnog klauvsjuke hos ville dyr, skal det straks iverksettes tiltak i henhold til vedlegg XVIII del A med henblikk på å begrense spredning av sjukdommen samt utarbeide en plan for bekjempelse av munnog klauvsjuke i samsvar med vedlegg XVIII del B. Det lokale Mattilsynet skal underrette eiere av dyr av mottakelige arter og jegere om det konstaterte tilfellet. 66 (IV) BESTEMMELSER FOR GJENNOMFØRING Kapittel 86 - Sanksjoner Matlovens 28 og bekjempelsesforskriftens 28 fastsetter relevante sanksjoner. Sanksjonene skal være effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og ha avskrekkende virkning. Kapittel 87 - Prosedyrer for utvidelse og endring av fellesskapets bestemmelser. Ikke relevant i norsk regelverk. Kapittel 88 - Prosedyre for vedtak om epidemiologiske ad hoc-tiltak 67 Hvis det sentrale Mattilsynet, i forbindelse med iverksettelsen av tiltak i denne instruksen, finner ut at et tiltak ikke er tilpasset den epidemiologiske situasjonen, eller hvis munnog klauvsjukeviruset synes å spre seg til tross for de tiltak som er truffet i henhold til denne instruksen, kan det søkes ESA om tillatelse til å iverksette alternative tiltak med tilsvarende epidemiologisk virkning for en begrenset periode tilpasset den epidemiologiske situasjonen. Kapittel 89 Utvalgsprosedyre i Fellesskapet. Ikke relevant i norsk regelverk. (V) OVERGANGSBESTEMMELSER OG AVSLUTTENDE 64 Matloven 12. Forskrift om sterilisering av dyrefor, 1 65 Matloven 19. Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer, Matloven 19. Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17, 2. ledd. 67 Matloven 19. Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 17, 2. ledd. 45

46 BESTEMMELSER: Kapittel 90 Endring av direktiv 92/46/EØF- ikke relevant i norsk regelverk. I kapittel I.4(b) i vedlegg A til direktiv 92/46/EØF utgår annet avsnitt. Kapittel 91Oppheving av rettsakter. Ikke relevant i norsk regelverk. Kapittel 92Overgangsbestemmelser. 1. ikke relevant i norsk regelverk. 2. Senest innen det tidspunktet som er fastsatt i vedtak i EØS komiteen skal Norge legge fram endrede beredskapsplaner for ESA. ESA skal sammenholde disse beredskapsplaner med målene i direktiv 2003/85/EF og foreslå de endringer den finner nødvendig, især for å sikre at planene er forenelige med andre medlemslands planer. Kapittel 93 Gjennomføring. Notifisering av implementering gjelder. Kapittel 94Ikrafttredelseav direktivet ikke relevant i norsk regelverk. Kapittel 95 Adressater ikke relevant i norsk regelverk. 46

47 VEDLEGG I DEFINISJON AV UTBRUDD Det forligger et utbrudd i et dyrehold når ett av følgende kriterier er oppfylt: 1. Munn- og klauvsjukevirus er isolert fra et dyr, produkt som stammer fra dette dyret eller fra dyrets omgivelser. 2. Det er observert kliniske symptomer på munn og klauvsjuke på et dyr som er mottakelig for sjukdommen, og det er påvist og identifisert viralt antigen eller viral ribonukleinsyre (RNA), som er spesifikt for en eller flere serotyper av munnog klauvsjukevirus i prøver som er tatt fra dyret eller andre dyr i samme smittemessige enhet. 3. Det er påvist kliniske symptomer som er forenlig med munnog klauvsjuke på et dyr av mottakelig art, og dyret eller dyrene i samme aldersgruppe (kohort) er positive for antistoff mot strukturelle eller ikke strukturelle munnog klauvsjukevirusproteiner dersom tidligere vaksinasjon, maternale antistoffer eller ikke-spesifikke reaksjoner kan utelukkes som mulig årsak til positiv serologi. 4. Det er påvist og identifisert viralt antigen eller viralt RNA som er spesifikt for en eller flere serotyper av munn og klauvsjukevirus i prøver som er tatt fra dyr av mottakelige arter, og dyrene er positive for antistoffer mot strukturelle eller nonstrukturelle munnog klauvsjukevirusproteiner, dersom tidligere vaksinasjon, maternale antistoffer eller ikkespesifikke reaksjoner, når det foreligger antistoffer mot strukturelle proteiner, kan utelukkes som mulig årsak til positiv serologi. 5. Det er fastslått en epidemiologisk forbindelse som bekrefter munnog klauvsjukeutbrudd og minst en av følgende betingelser er til stede: a) ett eller flere dyr er positive for antistoffer mot strukturelle eller nonstrukturelle munnog klauvsjukeproteiner dersom tidligere vaksinasjon, maternale antistoffer eller ikke-spesifikke reaksjoner kan utelukkes som mulig årsak til positiv serologi b) det er påvist eller identifisert viralt antigen eller viralt RNA som er spesifikt for en eller flere serotyper av munnog klauvsjukevirus i prøver som er tatt fra ett eller flere dyr av motakelige arter c) det foreligger serologiske bevis for en aktiv munnog klauvsjukeinfeksjon når det påvises serokonvertering fra negativ til positiv for antistoff mot strukturelle eller non-strukturelle munnog klauvsjukevirusproteiener hos ett eller flere dyr av mottakelige arter, og tidligere vaksinasjon, maternale antistoffer eller ikke-spesifikke reaksjoner kan utelukkes som mulig årsak til positiv serologi. Dersom det ikke finnes rimelig grunn til å forutsette en tidligere seronegativ status, foretas påvisingen av serokonverteringen ved hjelp av dobbeltprøver som er tatt fra de samme dyrene ved to eller flere anledninger med minst 5 dagers mellomrom når det dreier seg om strukturelle proteiner, og 21 dagers mellomrom når det er nonstrukturelle proteiner d) det konstateres kliniske symptomer som tyder på munnog klauvsjuke hos et dyr av mottakelig art. 47

48 VEDLEGG II MELDING OM SJUKDOM OG YTTERLIGERE EPIDEMIOLOGISKE OPPLYSNINGER SOM SKAL GIS AV DET MEDLEMSLAND HVOR DET ER PÅVIST MUNN- OG KLAUVSJUKE 1. Senest 24 timer etter at et primærutbrudd eller tilfelle på lokaliteter eller transportmidler er bekreftet i henhold til kapittel 16, skal det sentrale Mattilsynet gi informasjon om følgende forhold ved hjelp av det system for sjukdomsmelding som er etablert i henhold til artikkel 5 i direktiv 82/894/EØF a) avsendelsesdato b) forsendelsestidspunkt c) opprinnelsesland d) sjukdommens navn og eventuelt virustype e) utbruddets løpenummer f) utbruddets art g) referansenummer på utbrudd som er knyttet til dette utbruddet h) region og dyreholdets geografiske beliggenhet i) andre regioner som omfattes av restriksjoner j) dato for bekreftelse og den metodikk som ble brukt til bekreftelse k) dato for mistanke l) antatt dato for første infeksjon m) sjukdommens opprinnelse i den utstrekning som er mulig å angi n) bekjempelsestiltak 2. Når det gjelder primærutbrudd eller tilfeller på lokaliteter eller transportmidler som omhandlet i kapittel 16, skal det, utover opplysninger i pkt. 1, også informeres om følgende: a) antall dyr av alle mottakelig arter i dyreholdet eller på lokaliteter og i transportmidler; jf. kapittel 16 b) opplysning om antall døde dyr av mottakelige arter i dyreholdet, slakteriet eller i transportmidlet (avlsdyr, fôringsdyr, slaktedyr med mer) c) for hver kategori dyr skal det opplyses om sjukdommens morbiditet og det antall dyr av mottakelige arter som er bekreftet smittet med munnog klauvsjuke d) antall avlivede dyr av mottakelige arter på utbruddsstedet, slakteriet eller i transportmidlet e) antall slakteskrotter som er bearbeidet og videresendt f) avstand til nærmeste dyrehold med mottakelige dyr g) opprinnelsesdyreholdet til smittede dyr eller slakteskrotter dersom munnog klauvsjuke er påvist på slakteri eller i transportmiddel 3. Opplysningen i pkt. 1 og 2 skal, når det gjelder sekundærutbrudd, sendes før den frist som er fastsatt i artikkel 4 i direktiv 82/894/EØF. 4. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at opplysninger om utbrudd eller tilfelle av munnog klauvsjuke i et dyrehold, slakteri eller i et transportmiddel, som gis i henhold til punkt 1, 2, og 3, blir fulgt opp i en skriftlig rapport til Kommisjonen og de andre medlemslandene. Det er et minimumskrav at rapporten omfatter følgende: a) dato for avliving av mottakelig dyr fra dyreholdet, på slakteriet eller i transportmidlet og bearbeiding av slakteskrottene b) resultatet av de undersøkelser og prøver som ble tatt på avlivingstidspunktet av dyr av mottakelig arter. 48

49 c) om dispensasjonsadgangen i kapittel 18 er brukt, antall dyr av mottakelige arter som er avlivet og bearbeidet samt eventuelt antall dyr av mottakelige arter som skal slaktes senere og hvilken slaktefrist som er angitt d) opplysninger om sjukdommens eventuelle opprinnelse eller faktisk opprinnelse dersom det har vært mulig å verifisere den e) gentypen til viruset som har forårsaket sjukdommen dersom det er et primærutbrudd, tilfelle av munnog klauvsjuke på slakteri eller i et transportmiddel f) dersom det har blitt avlivet dyr av mottakelige arter på dyrehold med smittefarlig kontakt eller dyrehold med mottakelige dyr hvor det foreligger mistanke om munnog klauvsjuke, skal det gis opplysninger om: i) avlivingsdato og antall dyr av mottakelige arter av hver kategori som er avlivet i det enkelte dyreholdet, og hvis dyr av mottakelige arter ikke er avlivet i kontaktdyrehold, skal det gis opplysninger om grunnlaget for vedtaket. ii) den epidemiologiske forbindelsen mellom utbruddet eller tilfellet av munnog klauvsjuke og hvert enkelt kontaktdyrehold eller grunnlaget for mistanke om munnog klauvsjuke i hvert enkelt smittemistenkt dyrehold. iii) resultatet av laboratorieundersøkelse som er gjort på prøvemateriale fra mottakelige dyr i dyreholdene og på avlivingstidspunktet. 5. Dersom meldesystemet for husdyrsjukdommer ikke fungerer, skal andre kommunikasjonssystemer brukes. 49

50 VEDLEGG III UNDERSØKELSE 1. Klinisk undersøkelse 1.1 I dyreholdene skal alle dyr av mottakelige arter undersøkes klinisk for symptomer på munnog klauvsjuke 1.2 Oppmerksomheten skal især være rettet mot dyr som med stor sannsynlighet kan ha vært utsatt for munnog klauvsjukevirus i forbindelse med transport fra risikodyrehold eller nær kontakt med personer eller utstyr, som kan ha vært i nær kontakt med risikodyrehold. 1.3 Ved den kliniske undersøkelsen skal det tas hensyn til den måten som munnog klauvsjuke overføres på, herunder den inkubasjonsperioden som er beskrevet i kapittel 2 h) og den måten som dyrene av mottakelige arter holdes på. 1.4 Registre som føres i dyreholdet skal gjennomgås grundig og spesielt med hensyn til data som Fellesskapslovgivningen krever for dyrehelse, samt opplysninger om sjukdomsforekomst, dødelighet og kasting, kliniske observasjoner, endringer i produktivitet og fôrinntak, kjøp eller salg av dyr, besøk av personer som kan være kontaminert, og andre anamnestisk viktige opplysninger. 2. Prøvetakingsprosedyrer 2.1 Alminnelige bestemmelser Det skal foretas serologisk prøvetaking: i henhold til anbefalingene fra den ekspertgruppen som beskrives i kapittel som en hjelp til sporing og framskaffing av bevis for fravær av tidligere infeksjon, samtidig som det tas hensyn til definisjonen i vedlegg I Dersom det tas prøver som ledd i sjukdomsovervåking etter et utbrudd, skal ikke tiltak iverksettes før det er gått minst 21 dager etter at de mottakelige dyr i det eller de smittede dyreholdene er fjernet og det er gjennomført en foreløpig reingjøring og desinfeksjon, med mindre annet er bestemt i dette vedlegget Det skal tas prøver av dyr av mottakelige arter i henhold til dette vedlegget i samtlige tilfeller der utbruddet omfatter sauer og geiter eller andre mottakelige dyr som ikke viser tydelige kliniske tegn, og særlig dersom dyrene har vært isolert fra storfe og svin. 2.2 Prøvetaking i dyrehold I dyrehold som er mistenkt for munnog klauvsjuke, men uten kliniske tegn på sjukdommen, bør sauer og geiter, og, etter anbefaling av ekspertgruppen, andre mottakelige dyr, undersøkes etter en prøvetakingsprotokoll som gjør det mulig å påvise en prevalens på 5 % med et konfidensnivå på minst 95 %. 2.3 Prøvetaking i risikosoner For at tiltakene i kapittel 21 til 35 skal oppheves i henhold til kapittel 36, skal alle dyrehold i risikosonen hvor sauer og geiter ikke har vært i direkte eller nær kontakt med storfe i en periode på minst 21 dager før prøvetakingen, undersøkes etter en prøvetakingsprotokoll, som gjør det mulig å påvise en prevalens på 5 % med et konfidensnivå på minst 95 %. Det sentrale Mattilsynet kan imidlertid, dersom de epidemiologiske forhold tillater det, og særlig ved gjennomføring av de tiltak som er omhandlet i kapittel 36.1 b) vedta at prøver kan tas tidligst 14 dager etter at mottakelige dyr i smittede dyrehold er fjernet og den foreløpige reingjøring og desinfeksjon er gjennomført, på betingelse av at prøveuttaket skjer i samsvar med punkt 2.3 og ved anvendelse av statistiske parametere til påvising av en sjukdomsprevalens på 2 % i dyreholdet og med et konfidensnivå på minst 95 %. 50

51 2.4 Prøvetaking i observasjonssoner: For at tiltakene i kapittel skal kunne oppheves i henhold til kapittel 44, skal alle dyrehold i observasjonssonen hvor det er grunn til å mistenke forekomst av munnog klauvsjuke undersøkes, selv om det ikke foreligger kliniske symptomer på sjukdom, og spesielt der det holdes sau og geit. Ved denne undersøkelsen er det tilstrekkelig å følge en flertrinnsutvelgelsesmodell for prøvetakingen fra dyrehold i alle administrative enheter i den sonen hvor sau og geiter ikke har vært i direkte eller nær kontakt med storfe i en periode på minst 30 dager før prøvetakingen, og fra så mange av ovennevnte dyrehold som nødvendig for at et konfidensnivå på minst 95 % påviser minst ett smittet dyrehold, hvis sjukdomsprevalensen anslås til 2 % jevnt fordelt i hele sonen, og fra så mange sauer og geiter pr. dyrehold som kreves for å påvise en sjukdomsprevalens i dyreholdet på 5 % med et konfidensnivå på minst 95 %, og fra alle sauer og geiter hvis det er mindre enn 15 sauer og geiter i dyreholdet. 2.5 Prøvetaking med henblikk på overvåking Til overvåking av områder utenfor de soner som er opprettet i henhold til kapittel 21, og særlig for å dokumentere at det ikke er infeksjon i sau - og geitepopulasjonen, som ikke er i nær eller direkte kontakt med ikke-vaksinert storfe eller svin, skal det benyttes et prøvetakingsregime, som OIE har anbefalt til overvåkingsformål, eller et prøvetakingsregime som beskrevet i punkt 2.4 med den forskjell i forhold til punkt at den anslåtte prevalens i besetningen settes til 1 %. 3. Antall prøver beregnet i henhold til kravene i punkt 2.2, 2.3 og skal økes dersom sensitiviteten i den anvendte diagnostikken tilsier det. 51

52 VEDLEGG IV PRINSIPPER, PROSEDYRER OG DESINFEKSJONSMIDLER FOR REINGJØRING OG DESINFEKSJON 1. Generelle prinsipper og prosedyrer 1.1 Tilsyn. Se kapittel Godkjente desinfeksjonsmidler. Se pkt 6 i dette vedlegg. 1.3 Ved bruk av desinfeksjonsmidler skal det tas hensyn til at lagringsforhold og tid kan svekke deres effektivitet. 1.4 Ved valg av desinfeksjonsmidler og desinfeksjonsprosedyrer bør det tas hensyn til type lokaler, kjøretøy og gjenstander som skal behandles. 1.5 Avfettingsmidler og desinfeksjonsmidler skal brukes på en slik måte at effektiviteten ikke svekkes. Særlige tekniske parametere oppgitt av fabrikanten som f.eks. trykk, minimumstemperatur og nødvendig kontakttid skal overholdes. Desinfeksjonsmidlets aktivitet må ikke svekkes ved interaksjon med andre stoffer som f.eks. avfettingsmidler Uansett hvilket desinfeksjonsmiddel som brukes, gjelder følgende generelle regler: strø og ekskrementer skal gjennomfuktes med desinfeksjonsmidlet alle overflater som eventuelt kan være kontaminert, og særlig jord, gulv, ramper og vegger skal vaskes og reingjøres ved bruk av børste etc. etter at man har fjernet eller demontert utstyr eller installasjoner som ellers ville gjøre reingjøring og desinfeksjon mindre effektiv deretter skal desinfeksjonsmidlet appliseres på nytt med den virketid som er anbefalt av produsent vannet som brukes i reingjøringsprosessen skal fjernes slik at enhver risiko for spredning av munnog klauvsjuke unngås 1.7 Når vaskingen foregår med væske som står under trykk og desinfeksjonen er avsluttet, må det unngås å rekontaminere allerede reingjorte og desinfiserte deler. 1.8 Utstyr, installasjoner, gjenstander eller rom som kan være kontaminert bør også vaskes og desinfiseres eller destrueres. 1.9 Dokumentasjon og attestasjon. Se kapittel 10 og Særlige bestemmelser om reingjøring og desinfeksjon av smittede dyrehold. 2.1 Foreløpig reingjøring og desinfeksjon Under avlivingen av dyrene skal det treffes alle nødvendige tiltak for å unngå eller redusere spredningen av munnog klauvsjukevirus mest mulig. Dette innebærer bl.a. installering av midlertidig desinfeksjonsutstyr, bruk av overtrekkstøy og dusj, dekontaminering av brukt utstyr og brukte instrumenter og fasiliteter samt stenging av strøm til ventilasjonsanlegg Avlivede dyr skal oversprøytes med desinfeksjonsmiddel og fjernes fra dyreholdet i lukkede og tette beholdere med tanke på videre behandling i destruksjonsanlegg Så snart skrottene av dyr fra mottakelige arter er fjernet for videre behandling i destruksjonsanlegg, oversprøytes de deler av dyreholdet hvor disse dyrene har vært oppstallet og de deler av andre bygninger, gårdsplasser m.v. som har blitt kontaminert under avlivingen, eller undersøkelsen etter avlivingen, med desinfeksjonsmidler som er godkjent til dette formålet Vev eller blod etter avliving eller undersøkelse etter avliving eller alvorlig kontaminering av bygninger, gårdsplasser, redskap m.v. bør innsamles og fjernes sammen med skrottene Desinfeksjonsmidlet skal gis en virketid på minst 24 timer. 52

53 2.2. Endelig reingjøring og desinfeksjon Fett og annet organisk materiale skal fjernes fra alle overflater ved hjelp av et avfettingsmiddel som fjernes med kaldt vann Etter vasking med kaldt vann, skal nytt desinfeksjonsmiddel påføres Etter syv dager skal lokalene igjen behandles med et avfettingsmiddel, skylles med kaldt vann, sprøytes med desinfeksjonsmiddel og skylles igjen med kaldt vann. 3. Desinfeksjon av kontaminert strø og gjødsel Fast gjødsel og brukt strø skal legges i haug og deretter oppvarmes, fortrinnsvis ved tilførsel av 100 kg granulert ulesket kalk pr m³ gjødsel, slik at det oppnås en temperatur på minst 70 C i hele haugen. Deretter påføres desinfeksjonsmiddel og haugen tildekkes og blir liggende urørt i minst 42 dager, eventuelt omstikkes for å sikre at alle lag varmebehandles Flytende gjødsel lagres i minst 42 dager etter siste kontakt med smittefarlig materiale. Denne perioden kan forlenges hvis gjødsla er sterkt kontaminert eller under ugunstige værforhold. Perioden kan avkortes hvis gjødsla er tilsatt desinfeksjonsmiddel som gir en phendring som er tilstrekkelig til å destruere munnog klauvsjukeviruset. 4. Særlige tilfeller 4.1 Hvis reingjøring og desinfeksjon ikke kan gjennomføres av tekniske eller sikkerhetsmessige forhold i samsvar med denne instruksen, skal bygningene og eiendommen reingjøres og desinfiseres så godt som mulig for å unngå spredning av munnog klauvsjukevirus og må ikke benyttes av mottakelige arter før det er gått ett år. 4.2 Uavhengig av punkt 2.1 og 2.2 kan det sentrale Mattilsynet imidlertid, når det dreier seg om hold av dyr på friland, fastsette spesifikke prosedyrer for reingjøring og desinfeksjon tilpasset type dyrehold og klima. 4.3 uavhengig av pkt. 3 kan det sentrale Mattilsynet fastsette spesifikke prosedyrer for desinfeksjon av gjødsel dersom det foreligger vitenskapelige dokumentasjon for at prosedyren sikrer effektiv destruksjon av munnog klauvsjukeviruset. 5. Rengjøringsmidler 5.1 Krystallsoda Natriumbikarbonat (Na2CO3) 4 % oppløsning: Dette er det vanlig brukte vaskemidlet ved dekontaminering etter munnog klauvsjuke. 6. Godkjente desinfeksjonsmidler ved reingjøring og desinfeksjon mot munnog klauvsjukevirus 6.1 Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at desinfeksjonsmidler som benyttes er godkjent og registrert som biocidprodukter til veterinær virksomhet i samsvar med biocidforskriften Følgende desinfeksjonsmidler kan benyttes ved desinfeksjon etter munnog klauvsjuke: Kaustisk soda natronlut (NaOH) Kaustisk soda er etsende og må ikke brukes til aluminium, takplater, fôrautomater eller elektronisk utstyr. Beskyttelsesutstyr er nødvendig. Løsningen bør ikke være mer enn ett døgn gammel. To konsentrasjoner er vanlig brukt: 2 % oppløsning: Til desinfeksjon av støvler, bildekk, driftsbygninger, utvendige betongflater, beholdere gårdsrom og veier 0.2 % oppløsning: Til desinfeksjon av inventar, tøy, beskyttelsesdrakter og hender 68 Forskrift 18. desember 2003 nr 1848 om godkjenning av biocider og biocidprodukter. Forvaltes av SFT 53

54 Ren etylenglycol, opptil 20 % kan tilsettes til lut. Blandingen fryser da først ved C. PH vil stige til Kalilut (KOH) Kan nyttes i blanding med natronlut ved desinfeksjon av blautgjødsel Hydratkalk lesket kalk (Ca(OH) 2 ) Deponeres i epizootigrava sammen med avlivede dyr. Kan også nyttes i fast substans til desinfeksjon av veier, kveer og lignende Formalin Formaldehyd Formalin kan nyttes der kautisk soda er uegnet. Aldehyder koagulerer proteiner, men gir ikke korrosjon og kan derfor brukes på materialer som ikke tåler syrer eller baser, f eks fôrsiloer, ventilasjonssjakter, maskiner, biler, elektronisk utstyr og fôrautomater. Nyttes gjerne som: 10 % formalinoppløsning til spraying eller Formalingass, f eks til desinfeksjon av klær og utstyr. 250 ml 40 % formalin, 250 ml vann og 250 g kaliumpermanganat pr 10 kbm romvolum blandes i en varmebestandig skål Glutaraldehyd Glutarealdehyd kan kjøpes som spesialpreparat, f eks Korsolin R eller Cidex R. Det er velegnet for bruk i bolighus, innvendig og utvending på biler o l Sitronsyre Sitronsyre kan nyttes der formalin og kaustisk soda er uegnet. To konsentrasjoner er vanlige: 5 % oppløsning: Kan brukes til desinfeksjon av absolutt rene flater som ikke tåler kaustisk soda, til desinfeksjon av overtrekkstøy, boliger, biler osv og til spraying av alle slags fòrmidler. 1 % oppløsning: Brukes til desinfeksjon av hender og ansikt % tilsetning av ren etylenglykol til sitronsyre gjør at blandingen ikke fryser før ved C. PH vil stige til ca Forsiktighetsregler 7.1 Ved arbeid med desinfeksjonsmidler skal det tas særskilt hensyn til helse, miljø og sikkerhetstiltak, herunder egne retningslinjer utgitt av arbeidstilsynet. 7.2 Alle som deltar i arbeidet med desinfeksjon av bygning og utstyr må bruke beskyttelsestøy, gummistøvler, beskyttelsesbriller og hansker. Under beskyttelsestøyet skal nyttes kokbart tøy. 7.2 Ved arbeid med blautgjødsel nyttes alltid gassmaske. 8. Prosedyre 8.1 DESINFEKSJON FØRSTE DAG INNLEDENDE DESINFEKSJON AV HUSDYRROM Ved den innledende desinfeksjonen foretas ingen rengjøring på forhånd! Den begynner umiddelbart etter at avliving og deponering av dyrene er ferdig. De mest kontaminerte deler av lokaliteter og utstyr behandles først, og det nyttes rikelige mengder 2 % kaustisk soda. 10 % formalinoppløsning eller 5 % sitronsyre brukes der kaustisk soda er uegnet. Arbeidet omfatter: - gulv, vegger og tak i husdyrrom og tilstøtende rom - krybber og drikkekar - melkerom - fòrlager - åpne golvarealer i høylager og siloåpninger 54

55 - gjødselstrekk - gjødselshauger - forurensende områder rundt fjøset og grava Desinfeksjonsmidlene sprayes på i rikelig mengde ved hjelp av lågtrykkinnretningen på høgtrykkssprøyta DEKONTAMINERING AV GRAVEMASKIN OG UTSTYR Gravemaskinen og annet utstyr som er nyttet ved avlivning og deponering av dyra dekontamineres umiddelbart etter at arbeidet er avsluttet. Gravemaskinen plasseres ca 100 meter fra arbeidsstedet på et område som ikke er kontaminert og spyles rein for jord. Den rengjøres utvendig og innvending og sprayes med 10 % formalinoppløsning. Plassen hvor dekontamineringen har funnet sted, oversprøytes med 2 % kaustisk soda. Før maskinen forlater gården rengjøres dekk/belte på maskinen en gang til med høgtrykksspyling og desinfiseres med 2 % kaustisk soda før den forlater sperresonen. Hvis ikke gravemaskinen skal til ett nytt MKS-oppdrag i nabolaget, skal den stå ubrukt/i karantene i 14 dager etter avsluttet oppdrag. Grimer, tauverk etc kastes i grava eller legges i 2 % kaustisk soda i 2 døgn. Annet utstyr som slaktemaske, kniver etc rengjøres og desinfiseres med 10 % formalinløsning. 8.2 SYSTEMATISK DEKONTAMINERING PÅFØLGENDE DAG(ER) Systematisk dekontaminering tar til dagen etter at innledende desinfeksjon er gjennomført. Epizootikontoret rekvirerer personell og hjelpemidler i samråd med epizoootiveterinæren. Arbeidet begynner i de antatt mest kontaminerte deler av eiendommen og fortsetter mot de mindre kontaminerte for å hindre rekontaminering DRIFTSBYGNINGER GENERELT I rom for klauvdyr skal golv, vegger, tak, inventar, stopler, gjødslingsutstyr, krybber, drikkekar, fôrbrett osv skrapes rein, børstes, høgtrykksvaskes og desinfiseres med 2 % kaustisk soda. Sprekker og fordypninger renses grundig. Innredning som ikke kan dekontamineres fjernes og brennes. Tilstøtende rom, melkerom, toalett, garderobeskap og kontor dekontamineres. Utgjødslingsanlegg og gjødselsrenner renses, vaskes og desinfiseres med 2 % kaustisk soda. Kloakkutløp og sluk rengjøres og desinfiseres med 2 % kaustisk soda. Grimer, tauverk, børster, strigler, fôrsekker og lignende brennes eller legges i 2 % kaustisk soda. Det skal legges ut rottegift VENTILASJONSANLEGGET Viftemotorer demonteres, renses og desinfiseres med 10 % formalinløsning (om nødvendig av elektriker). Luftinntaksåpninger, ventilasjonsrør, sjakter og spjeld vaskes og desinfiseres med 2 % kaustisk sodas eller 10 % formalin. Alle åpninger lukkes og ytre ventilasjonsåpninger dekkes av plastfolie MELKEANLEGGET Eventuell melkebeholdning destrueres ved tilsetning av 10 g kaustisk soda pr liter til ph 12 og tømmes i gjødselkjeller eller landkum. Alle melkeførende rør, slanger og beholdere gjennomskylles med kaldt vann og deretter med varm (ca 70 0 C) 4 % krystallsodaoppløsning i minst en halv time. Etterpå gjennomskyldes anlegget med 2 % kaustisk soda i minst en halv time. Melkemaskinanlegget med rør og koplinger demonteres fullstendig under sakkyndig bistand. 55

56 Løse deler rengjøres manuelt og legges i 2 % kaustisk soda elelr 5 % sitronsyreoppløsning i minst en halv time. Alt tilbehør til melkemaskinanlegget, f eks spann, tank, oppvaskkum og baljer, renses og desinfiseres med 2 % kaustisk soda. Elektronisk ustyr, pulsator og enkelte pumper tåler ikke desinfeksjon med kaustisk soda eller sitronsyre. 10 % formalin kan som regel brukes i stedet. Spenegummi, slanger, pakninger, børster og annet utstyr som ikke kan desinfiseres effektivt brennes eller destrueres på annen måte ROM FOR ANDRE DYR ENN KLAUVDYR Rom for andre dyr enn klauvdyr renses og desinfiseres som angitt ovenfor hvis de kan tenkes å være kontaminert. Dyra tas ut. Før de settes tilbake på plass sprayes de med 1 % sitronsyre. Hestehøver renses og desinfiseres på samme måte. Pelsdyr, kaniner, hunder og katter og andre kjæledyr bades i 1 % sitronsyre. Hunder, katter og andre kjæledyr holdes innendørs LÅVE, FÒRLAGER OG SILOER, FÔRVARER Slike rom feies, høgtrykksspyles med 4 % krystallsodaoppløsning og desinfiseres med2 % kaustisk soda. Fòrsilo, fòrsekker, lager av korn, stråfòr og strø sprayes med 2 % kaustisk soda. Etter 4 uker kan det brennes, nedpløyes eller nedgraves. Etter at alle fòrbeholdningene er destruert, renses golv, tak og vegger i alle rom ved kosting og støvsugning og desinfiseres med et egnet desinfeksjonsmiddel. Filterposer fra siloer brennes ROTFRUKTHAUGER Oversprøytes med 2 % kaustisk soda, dekkes med svart plast i fire uker og nedpløyes deretter SILOFÔR Siloåpning og nærmeste omgivelser sprayes med 5 % sitronsyre. Løst surfòr samles for senere nødpløying. Det øverste lagt av surfòret sprayes med 5 % sitronsyre. Etter en uke fjernes ca 30 cm av det øverste silolaget og kastes i gjødsellager eller nedpløyes. Er ph i gjenværende fòr under 4 kan fòret tildekkes med svart plast og evt anvendes som fòr ved nytt innsett etter fire måneder. Hvis ikke skal det nedpløyes eller nedgraves GJØDSEL, GJØDSELLAGER M/UTSTYR Blautgjødsel kan utvikle giftige gasser. Denne tendensen øker ved tilsetning av kjemikalier og omrøring. Ved behandling av blautgjødsel må det derfor sørges for god utlufting. Det skal alltid nyttes gassmaske ved behandling av blautgjødsel. Hvis en må arbeide i tank eller gjødselkjeller nyttes også oksygentilførsel og livline til medhjelper. Virusdrap skjer ved å øke ph til minst 11, forsøksvis ved tilsetting av 7,5 kg kaustisk soda oppløst i vann pr kbm blautgjødsel. Kaustisk soda blandes i under omrøring med gjødselpumpe, slik at ph blir minst 11 alle steder i gjødsellageret. Det må røres daglig i sju dager i blautgjødsla, og ph kontrolleres daglig med indikatorpapir. Hvis ph er minst 11, kan blautgjødsla fjernes og moldes ned etter 4 ukers lagring. For å redusere natriuminnholdet i gjødsla kan natronlut blandes med kalilut i forhold 2:3. Fast gjødsel må oversprøytes med rikelig mengder 25 % kaustisk soda. Utendørs gjødsellager dekkes med svart plast og nedpløyes etter seks måneder. Gjødsel kan også dekontamineres ved å føre damp gjennom permeable rør stukket ned i massen. For sikker desinfeksjon kreves at hele massen er oppvarmet til 80 0 C i en time. Gjødslingsutstyr rengjøres grundig med 4 % krystallsodaoppløsning og sprayes med 2 % kaustisk soda, evt 10 % formalin. 56

57 Når gjødsellageret er tømt foretas spyling og rengjøring og desinfeksjon av tak, vegger og golv med 2 % kaustisk soda. Spaltegolv tas opp, renses, rengjøres med 4 % krystallsodaoppløsning og desinfiseres med 2 % kaustisk soda. Gjødselrenner rengjøres og desinfiseres på samme måte LAND Land behandles som blautgjødsel. ph heves til over 11, forsøksvis ved tilsetning av 5,5 kg oppløst kaustisk soda pr kbm land. Hvis ph er over 11, kan land nedpløyes etter fire ukers lagring MASKINHUS, MASKINER Maskinhuset tømmes for utstyr, rengjøres og desinfiseres med 2 % kaustisk soda. Øvre lagt av eventuelt jordgolv fjernes og graves ned. Maskiner og traktorer rengjøres og sprayes med 10 % formalin. Maskiner utenfra skal alltid rengjøres og desinfiseres grundig før de forlater sperresonen SIKRING MOT REKONTAMINERING OG SMITTESPREDNING Etter avsluttet dekontaminering av driftsbygninger tettes alle åpninger med plastfolie og tape. Alle dører låses og plomberes og merkes Adgang forbudt GÅRDSPLASS, OMGIVELSER, KVEER, VEIER Veier og gårdsplass sprayes med 2 % kaustisk soda. Øverste jordlag i opptråkkede kveer og driftsveier fjernes og graves ned. Gjødsel fjernes og området sprayes med 2 % kaustisk soda eller dekkes med hydratkalk BOLIGER, BILER Når fjøs og uthus er rengjort og desinfisert, foretas rengjøring av de deler av boligen som forutsettes å være forurenset med virus: Gang, vaskerom, skoskap, kjøkken, toalett, bad, fyrrom, dagligste og lignende Golv og vegger vaskes med 4 % krystallsoda og desinfiseres med 5 % sitronsyre. Øvrige rom vaskes grundig med såpe og vann. Arbeidstøy vaskes ved koking. Støvler og sko rengjøres og desinfiseres med 5 % sitronsyre. Biler vaskes med såpe og vann. Bilgolv, ratt m v desinfiseres med 10 % formalin eller glutaraldehyd i passende bruksoppløsning (f eks 1 % Korsolin R). 8.3 AVSLUTTENDE DESINFEKSJON Avsluttende desinfeksjon gjennomføres når gjødsellageret er tømt, rengjort og desinfisert. Alle rom der det har stått klauvdyr, alle tilstøtende rom og de nærmeste ytre omgivelser sprayes med 2 % kaustisk soda, 10 % formalin eller 5 % sitronsyre. Desinfeksjonen avsluttes med formalingassing av rom som egner seg for dette (fjøs, melkerom, kraftfòrrom etc). 57

58 VEDLEGG V NYTT INNSETT AV DYR I DYREHOLD 1. Generelle prinsipper 1.1 Nytt innsett av dyr kan først skje 21 dager etter at endelig desinfeksjon er avsluttet Innsett av nye dyr kan bare skje på følgende vilkår: dyrene må ikke komme fra områder som er omfattet av dyrehelsemessige restriksjoner i forbindelse med munnog klauvsjuke det sentrale Mattilsynet skal ha forsikret seg om at eventuelt residualt munnog klauvsjukevirus kan oppdages på dyrene som settes inn på nytt, enten på grunnlag av kliniske symptomer når det gjelder storfe eller svin, eller når det gjelder andre dyrearter som er mottakelige for munnog klauvsjuke, ved laboratorieundersøkelser som skal utføres ved utgangen av den observasjonsperioden som er nevnt i punkt for å sikre immunrespons som omtalt i punkt på dyr som settes inn på nytt, skal dyrene enten stamme eller komme fra et dyrehold i et område hvor det innenfor en radius på minst 10 km fra dyreholdet ikke har vært utbrudd av munnog klauvsjuke i løpet av de siste 30 dager, eller dyrene har blitt testet med negativt resultat i en analyse, beskrevet i vedlegg XIII, før de oppstalles i dyreholdet. 1.3 Uavhengig av driftsform skal nytt innsett skje etter følgende prosedyrer: det skal settes inn dyr i alle enheter og bygninger i dyreholdet hvis et dyrehold består av flere enheter eller bygninger, er det ikke nødvendig at det settes inn dyr i alle enheter eller bygninger på samme tid, men dyr mottakelige for munnog klauvsjuke kan ikke fjernes fra dyreholdet før alle gjeninnsatte dyr i alle enheter og bygninger har gjennomgått de beskrevne prosedyrer dyrene skal undersøkes klinisk hver tredje dag de første 14 dager etter at de er satt inn på nytt i perioden fra 15. til 28. dag etter nytt innsett skal dyrene undersøkes klinisk en gang om uken tidligst 28 dager etter siste innsett av dyr skal de undersøkes klinisk og prøvetas for undersøkelse av munnog klauvsjukeantistoffer i overensstemmelse med kravene i punkt 2.2 i vedlegg III Prosedyren ved nytt innsett anses avsluttet når de tiltak som er omtalt i punkt er gjennomført med negativt resultat. 2. Ytterligere tiltak og dispensasjoner 2.1 Det sentrale Mattilsynet kan kreve: bruk av kontrolldyr, særlig i dyrehold som er vanskelige å reingjøre og desinfisere og dyrehold hvor dyrene ikke oppstalles. Det kan fastsettes nærmere bestemmelser om bruken av kontrolldyr etter prosedyren i kapittel supplerende beskyttelses- og kontrolltiltak i forbindelse med nytt innsett. 2.2 Det sentrale Mattilsynet kan dispensere fra tiltak som er nevnt i pkt 1.3.2, og i dette vedlegget hvis nytt innsett gjennomføres når det er gått tre måneder etter siste utbrudd i et område med radius 10 km fra det dyrehold hvor det settes inn dyr på nytt. 3. Nytt innsett i forbindelse med nødvaksinering 3.1 Nytt innsett i en vaksinasjonssone som er opprettet i overensstemmelse med kapittel 52, foretas som beskrevet i punkt 1 og 2 i dette vedlegg eller i samsvar med kapittel 58.2 eller 58

59 kapittel 4 a), c), og d). 3.2 Det sentrale Mattilsynet kan tillate innsett av vaksinerte dyr i dyrehold utenfor vaksinasjonssonen dersom tiltak nevnt i kapittel 61 er gjennomført og på følgende vilkår: antall vaksinerte dyr som settes inn utgjør mer enn 75 % og at det tidligst 28 dager etter siste innsett av dyr av mottakelige arter tas ut stikkprøver av de vaksinerte dyrene til påvising av antistoffer mot nonstrukturelle proteiner under forutsetning av at de statistiske parametere som er nevnt i vedlegg III, punkt 2.2 kommer til anvendelse, mens bestemmelsene i punkt 1 kommer til anvendelse for de dyr som ikke er vaksinert, eller dersom andelen av vaksinerte dyr ikke overstiger 75 %, skal de ikke-vaksinerte dyrene betraktes som indikatordyr og bestemmelsene i punkt 1 kommer da til anvendelse. 59

60 VEDLEGG VI RESTRIKSJONER VED FORFLYTTING AV DYR AV HESTEFAMILIEN 1. Minimumskrav Hvis det er bekreftet minst ett utbrudd av munnog klauvsjuke i henhold til kapittel 10, skal det sentrale Mattilsynet sørge for at det ikke sendes dyr av hestefamilien til andre medlemsland med mindre de i tillegg til identifikasjonsdokument, som er beskrevet i vedtak 93/623/EØF eller 2000/68/EF, ledsages av et helsesertifikat som nevnt i vedlegg C til direktiv 90/426/EØF. 2. Ytterligere anbefalte krav 2.1 Tiltak ved forbud mot flytting Hvis det sentrale Mattilsynet innfører totalforbud mot flytting i henhold til kapittel 7.3, kan det tillates å transportere dyr av hestefamilien fra dyrehold som er omfattet av restriksjoner i henhold til kapittel 4 og kapittel 10 hvis dyrene må behandles av veterinær og de oppstalles i bygninger uten dyr av mottakelige arter, dersom følgende betingelser er oppfylt: nødssituasjonen skal være dokumentert av en veterinær som har beredskap hele døgnet og alle ukedager klinikkens dokumentasjon skal kunne legges fram transporten skal godkjennes av det lokale Mattilsynet som skal kunne kontaktes hele døgnet alle ukedager dyr av hestefamilien skal under transport ledsages av et identifikasjonsdokument som omhandlet i vedtak 93/623/EØF eller 2000/68/EF den vakthavende offentlige veterinær skal informeres om transportruten før transport dyr av hestefamilien skal strigles og behandles med et effektivt desinfeksjonsmiddel dyr av hestefamilien skal transporteres i godkjent transportmiddel som skal reingjøres og desinfiseres før og etter bruk. 2.2 Kontroll med dyr av hestefamilien i forbindelse med risiko- og observasjonssoner Betingelsene for flytting av dyr av hestefamilien utenfor risiko- og observasjonssoner må ikke være mer vidtgående enn de som er fastsatt i direktiv 90/426/EØF For flytting av dyr av hestefamilien innenfor risiko- og observasjonssoner som er opprettet i henhold til kapittel 21, gjelder følgende betingelser: bruk av dyr av hestefamilien i dyrehold i en risiko- og observasjonssone hvor det ikke holdes dyr av mottakelige arter kan tillates i risikosonen under forutsetning av at de nødvendige reingjørings- og desinfeksjonstiltak gjennomføres, og kan skje uten pålegg av restriksjoner på dyrehold i observasjonssonen dyr av hestefamilien kan transporteres uten restriksjoner i godkjente transportmidler til et dyrehold som ikke har dyr av mottakelige arter de lokale myndigheter kan i unntakstilfeller gi tillatelse til transport av dyr av hestefamilien i et godkjent transportmiddel fra et dyrehold som ikke har dyr av mottakelige arter til et annet dyrehold som har dyr av mottakelige arter i risikosonen dersom hestetransporten reingjøres og desinfiseres før pålessing og før den forlater bestemmelsesstedet flytting av dyr av hestefamilien kan tillates på offentlig vei, beite og gårdsveier fra dyrehold som ikke har dyr av mottakelige arter samt treningsbaner Det er ingen restriksjoner i forbindelse med oppsamling av hingstesæd og egg og embryoer fra donorhopper i dyrehold i risiko- og observasjonssoner som ikke har dyr av mottakelige arter, og for transport av sæd, egg og embryoer fra hester til mottakere i dyrehold som ikke har dyr av mottakelige arter. 60

61 2.2.4 Eiere av dyr av hestefamilien, veterinærer, inseminører og hovslagere kan besøke dyrehold som har dyr av mottakelige arter i observasjonssoner som ikke er omfattet av restriksjoner i henhold til kapittel 4 og 10, på følgende betingelser: dyr av hestefamilien holdes atskilt fra dyr fra mottakelige arter og at personer som nevnt ovenfor ikke har kontakt med dyr av mottakelige arter alle besøkende skal registreres transportmidler og besøkendes fottøy skal reingjøres og desinfiseres. 61

62 VEDLEGG VII BEHANDLING AV PRODUKTER FOR Å SIKRE AT MUNN- OG KLAUVSJUKEVIRUS DESTRUERES DEL A: Produkter av animalsk opprinnelse 1. Kjøttprodukter som har gjennomgått minst en av de behandlinger som omhandles i første kolonne i tabell 1 i vedlegg III til direktiv 2002/99/EF. 2. Huder og skinn som oppfyller bestemmelsene i artikkel 20 og vedlegg VIII, kapittel VI A (2)(c) eller (d) i forordning (EF) nr. 1774/ Saueull, hår av drøvtyggere og svinebust, som oppfyller kravene i artikkel 20 og vedlegg VIII, kapittel VI A(1) i forordning (EF) nr. 1774/ Produkter fra dyr av mottakelige arter, som har gjennomgått: a) enten varmebehandling i en hermetisk lukket beholder med en Fo-verdi på minst 3,00 eller b) varmebehandling, hvor kjernetemperaturen skal være på minst 70 C i minst 60 minutter. 5. Blod og blodprodukter fra dyr av mottakelige arter som brukes til tekniske formål, herunder legemidler, in vitro-diagnostika og laboratoriereagenser som minst har gjennomgått en av de behandlinger som det henvises til i vedlegg VIII, kapittel IV B (3) (e) (ii) i forordning (EF) nr. 1774/ svinefett og smeltede fettstoffer, som er varmebehandlet i henhold til vedlegg VII, kapittel IV B (2) (d)(iv) i forordning (EF) nr. 1774/ Fôr til kjæledyr, tyggepinner og tyggebein, som oppfyller kravene i vedlegg VIII, kapittel II B(2),(3) eller (4) i forordning (EF) nr. 1774/ Jakttrofeer av klauvdyr som oppfyller kravene i vedlegg VIII, kapittel VII A(1),(3) eller (4) i forordning (EF) nr. 1774/ Tarmer som i henhold til vedlegg I, kapittel 2 i direktiv 92/118/EØF er renset, skrapet og enten saltet med natriumklorid i 30 dager eller bleika eller tørket etter sliming og beskyttet mot rekontaminering etter behandling. DEL B: Ikke-animalske produkter 1. Halm og fôr som a) enten er behandlet med i) damp i et lukket kammer i minst 10 minutter ved en temperatur på minst 80 C, eller ii) formalindamp (formaldehydgass) i et kammer som holdes lukket i minst 8 timer, ved en temperatur på minst 19 C ved bruk av handelsoppløsninger med en konsentrasjon på %, eller b) er lagret emballert eller i baller under tak på et sted som ligger minst 2 km fra det nærmeste munnog klauvsjukeutbrudd 62

63 og ikke flyttes fra risikosonen før det er gått minst tre måneder etter at reingjørings- og desinfeksjonskravene i kapittel 11 er avsluttet, og under alle omstendigheter ikke før restriksjonene i risikosonen er opphevet. 63

64 VEDLEGG VIII DEL A: Behandling av fersk kjøtt 1. Utbeinet ferskt kjøtt: Kjøtt som definert i artikkel 2 a) i direktiv 64/433/EØF og mellomgulv med unntak av slakteavfall hvor bein og de viktigste tilgjengelige lymfeknuter er fjernet. 2. Avpusset slakteavfall: - hjerter hvor lymfeknuter, bindevev og fett er helt fjernet - lever hvor lymfeknuter, bindevev og fett er helt fjernet - hele tyggemuskler etter snitt i henhold til kapittel VIII, punkt 41 (a) i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, hvor lymfeknuter, bindevev og fett er helt fjernet - tunger med epitel og uten bein, brusk og tonsiller - lunger hvor luftrøret, hovedbronchiene og de mediastinale og bronchiale lymfeknuter er fjernet - annet slakteavfall uten bein eller brusk hvor lymfeknuter, bindevev, fett og slim er helt fjernet. 3. Modning: - modning av slakteskrotter ved en temperatur på over + 2 C i minst 24 timer - ph-verdien i midten av musculus longissimus dorsi skal være registrert som mindre enn 6,0. 4. Det skal treffes effektive tiltak for å unngå krysskontaminering. DEL B: Supplerende tiltak som gjelder for produksjon av ferskt kjøtt fra dyr av mottakelige arter i observasjonssonen 1. Ferskt kjøtt, bortsett fra hoder, organer og slakteavfall, som skal markedsføres utenfor risiko- og observasjonssonen, skal produseres ved å ta hensyn til minst en av følgende supplerende betingelser: a) For drøvtyggeres vedkommende: i) dyrene skal ha gjennomgått de kontrolltiltak som er nevnt i kapittel og ii) kjøttet skal behandles i samsvar med pkt.1, 3 og 4 i del A. b) For alle mottakelige dyrearters vedkommende: i) dyrene skal ha oppholdt seg i dyreholdet i minst 21 dager og er identifisert på en slik måte at det opprinnelige dyreholdet kan spores ii) dyrene skal ha gjennomgått de kontrolltiltak som er omhandlet i kapittel og iii) kjøttet skal være tydelig merket og tilbakeholdes under offentlig tilsyn i minst 7 dager og frigis først når enhver mistanke om infeksjon med munnog klauvsjuke i det opprinnelige dyreholdet er avkreftet av det sentrale Mattilsynet ved utløpet av tilbakeholdelsesperioden. c) For alle mottakelige dyrearters vedkommende: i) dyrene skal ikke ha blitt flyttet fra det opprinnelige dyreholdet siste 21 dager, og i denne perioden skal ingen dyr av mottakelige arter for munnog klauvsjuke ha vært ført inn i dyreholdet. ii) i løpet av de siste 24 timer før pålasting skal dyrene ha gjennomgått de kontrolltiltak som er beskrevet i kapitel iii) prøver som er tatt i samsvar med de statistiske kravene i pkt 2.2 i vedlegg III i en 48 timers periode før pålessing, skal ha testet negativt i en analyse for påvising av antistoffer mot munnog klauvsjuke og 64

65 iv) kjøttet skal tilbakeholdes av det regionale Mattilsynet i 24 timer og frigis først når en ny klinisk inspeksjon av dyrene i det opprinnelige dyreholdet har avkreftet at det er noen smittede eller smittemistenkte dyr. 2. Avpusset slakteavfall skal påføres det helsemerke som er nevnt i direktiv 2002/99/EF og behandles i samsvar vedlegg VII, del A, pkt 1 i denne instruksen. 3. Andre produkter behandles som beskrevet i kapittel

66 VEDLEGG IX BEHANDLING AV MELK FOR Å SIKRE DESTRUKSJON AV MUNN- OG KLAUVSJUKEVIRUS DEL A: Konsummelk og meieriprodukter til konsum Følgende behandlinger godkjennes som tilstrekkelig effektive for å destruere munnog klauvsjukevirus i melk og meieriprodukter til konsum. Det skal treffes nødvendige sikkerhetstiltak for å unngå at melk og meieriprodukter etter behandling kommer i kontakt med potensielle kilder til spredning av munnog klauvsjukevirus. 1. Konsummelk skal gjennomgå minst én av følgende behandlinger: 1.1 sterilisering til en F0-verdi på minst 3, UHT(1)-behandling 1.3 HTST(2)-behandling i to omganger av melk med en ph-verdi på eller over 7,0 1.4 HTST-behandling av melk med en ph-verdi under 7,0 1.5 HTST-behandling kombinert med en annen fysisk behandling som enten består i: nedsettelse av ph-verdien til < 6 i minst en time eller ytterligere oppvarming til minst 72 C kombinert med tørking. 2. Meieriprodukter skal enten gjennomgå en av ovennevnte behandlinger eller framstilles av melk som er behandlet i henhold til punkt Eventuell annen behandling besluttes i samsvar med prosedyren i kapittel 89.2 og dette gjelder særlig råmelksprodukter som har en lang modningsperiode med ph-reduksjon til under 6. DEL B: Melk og melkeprodukter som ikke er beregnet til konsum og melk og melkeprodukter som inngår i dyrefôr Følgende behandlinger godkjennes som tilstrekkelig effektive til å destruere munnog klauvsjukevirus i melk og meieriprodukter som ikke er beregnet til menneskemat eller dyrefôr. Det skal treffes nødvendige sikkerhetstiltak for å unngå, at melk og melkeprodukter etter behandling kommer i kontakt med potensielle kilder til spredning av munnog klauvsjukevirus. 1. Annen melk enn konsummelk og melk til dyrefor skal gjennomgå minst en av følgende behandlinger: 1.1 sterilisering til en F0-værdi på minst 3, UHT(3) kombinert med en annen fysisk behandling som nevnt i punkt eller HTST(4) i to omganger 1.4 HTST kombinert med en annen fysisk behandling, som enten består i: nedsettelse av ph-verdien til < 6 i minst en time eller ytterligere oppvarming til minst 72 C kombinert med tørking. 2. Meieriprodukter skal enten gjennomgå en av ovenstående behandlinger eller være framstilt av melk som er behandlet som beskrevet i pkt 1. 66

67 3. Myse som brukes til fôring av mottakelige arter og som er framstilt av melk som er behandlet i henhold til pkt 1, må tidligst innsamles 16 timer etter koagulering av melka og ph-verdi skal registreres som < 6,0, før den transporteres til svinebesetninger. (1) UHT= Behandling ved ultrahøg temperatur (132 C i min. 1 sek.). (2) HTST= Pasteurisering i kort tid ved høg temperatur (72 C i min. 15 sek.) eller tilsvarende pasteuriseringseffekt som gir negativ reaksjon på en fosfataseprøve. (3) UHT= Behandling ved ultrahøg temperatur (132 C i min. 1 sek.). (4) HTST= Pasteurisering i kort tid ved høg temperatur (72 C i min. 15 sek.) eller tilsvarende pasteuriseringseffekt som gir en negativ reaksjon på en fosfatase prøve. 67

68 VEDLEGG X KRITERIER FOR VEDTAK OM Å IVERKSETTE FOREBYGGENDE VAKSINASJON OG RETNINGSLINJER FOR NØDVAKSINASJONSPROGRAMMER 1. Kriterier for vedtak for eller mot vaksinering Kriterier For vaksinering Høy Vedtak Mot vaksinering Lav Populasjonstetthet av mottakelige dyr Dominerende dyreart med kliniske Svin Drøvtyggere symptomer Flytting av potensielt infiserte dyr Sannsynlig Ikke sannsynlig eller produkter ut av risikosonen Risiko for luftbåren smitte Høy Ukjent Egnet vaksine Tilgjengelig Ikke tilgjengelig Utbruddenes sporbarhet Ukjent Kjent Insidenskurve over utbrudd Stiger raskt Stiger sakte Utbruddenes geografiske spredning Stor utbredelse Liten utbredelse Offentlighetens reaksjon på full nedslakting Aksept for regionalisering etter vaksinering Sterk Ja Svak Nei 2. Tilleggskriterier for å iverksette forebyggende vaksinering Tilleggskriterier Aksept for regionalisering fra tredje land Økonomisk vurdering av konkurrerende kontrollstrategier Nedslakting ikke mulig etter 24/48 t regelen de 2 påfølgende dager Stor sosial og psykologisk virkning av nedslakting Store besetninger i områder med lav dyretetthet Vedtak For vaksinering Kjent Sannsynlig at økonomisk tap større uten vaksinering Ja Ja Ja Mot vaksinering Ukjent Sannsynlig av økonomisk tap større med vaksinering Nei Nei Nei 3. Definisjon av områder med stor husdyrtetthet. 3.1 Når det treffes vedtak om de tiltak som skal iverksettes i henhold til denne instruksen, og særlig de tiltak som er angitt i kapittel 52.2, skal medlemslandene ut over å foreta en grundig epidemiologisk vurdering, ta hensyn til de foreløpige definisjoner av områder med stor husdyrtetthet som omhandlet i pkt 3.2, eller om nødvendig i overensstemmelse med artikkel 2 (u) i direktiv 2001/89/EF, og bruke den strengeste definisjonen. Definisjonen kan på bakgrunn av ny vitenskaplig kunnskap endres etter prosedyren i kapittel Dyr av mottakelige arter: Når det gjelder dyr av mottakelige arter, er et område med stor husdyrtetthet et geografisk område med en radius på 10 km omkring et dyrehold med dyr av mottakelig arter som 68

69 mistenkes for å være eller er smittet med munnog klauvsjuke hvor tetthetsgraden for mottakelige arter er på over 1000 dyr pr. km² Det aktuelle dyreholdet skal enten ligge i en underregion som definert i kapittel 2 s) hvor tettheten for mottakelige arter er på over 450 dyr pr. km², eller i en avstand på under 20 km fra en slik underregion. (1) Jf. rapporten av 1999 fra The Scientific Committee on Animal Health. 69

70 VEDLEGG XI DEL A Nasjonale laboratorier som har tillatelse til å håndtere levende munnog klauvsjukevirus: Veterinærinstituttet, Oslo DEL B Laboratorier som har tillatelse til å håndtere levende munnog klauvsjukevirus til framstilling av vaksine Ingen i Norge 70

71 VEDLEGG XII STANDARDER FOR BIOSIKKERHET FOR LABORATORIER OG VIRKSOMHETER SOM HÅNDTERER MUNN- OG KLAUVSJUKEVIRUS 1. De laboratorier og virksomheter som håndterer levende munnog klauvsjukevirus, skal minst oppfylle de minimumskrav som er beskrevet i "Minimum Standards for Laboratories working with foot-and-mouth disease virus in vitro and in vivo" - Den europeiske kommisjon for bekjempelse av munnog klauvsjuke samling, Rom, april 1985, som endret i Laboratorier og virksomheter som håndterer levende munnog klauvsjukevirus skal inspiseres minst to ganger i løpet av fem år, den ene inspeksjonen skal foretas uanmeldt. 3. Inspeksjonsteamet skal minst bestå av - en ekspert fra Kommisjonen - en ekspert i munnog klauvsjuke - en uavhengig ekspert i biosikkerhet ved laboratorier som arbeider med mikrobiologiske risikofaktorer. 4. Inspeksjonsteamet skal overlevere Kommisjonen og medlemslandene en rapport i overensstemmelse med Kommisjonens vedtak 98/139/EF. 71

72 VEDLEGG XIII DIAGNOSTISKE TESTER OG STANDARDER FOR MUNN- OG KLAUVSJUKE OG DIFFERENSIALDIAGNOSTISERING AV ANDRE VESIKULÆRE VIRUSSJUKDOMMER I dette vedlegg betyr "test" en diagnostisk laboratorieprosedyre og standard" et referansereagens som er en internasjonalt vedtatt standard etter å ha vært underlagt sammenlignende undersøkelser ved flere forskjellige laboratorier. DEL A: Diagnostiske tester 1. Anbefalte prosedyrer De diagnostiske tester som er beskrevet i "Manual of Standards for Diagnostic Tests and Vaccines" fra OIE, i det følgende benevnt "OIE-manualen", som de "foreskrevne tester" med henblikk på internasjonal handel, utgjør referansetester for diagnostisering av vesikulære sjukdommer i Fellesskapet. De nasjonale laboratoriene skal vedta standarder og tester som er minst like strenge som dem som er definert i OIE-manualen. Etter prosedyren i kapittel 89.2 kan Kommisjonen vedta testprosedyrer som er strengere enn de som er definert i OIE-manualen. 2. Alternative prosedyrer Det er tillatt å bruke tester som i OIE-manualen er definert som "alternative tester", eller andre tester som ikke inngår i OIE-manualen, hvis resultatene av testen har vist sig å ha tilsvarende eller bedre sensitivitets- og spesifisitetsparametre enn de som er nedfelt i OIEmanualen eller i vedleggene til Fellesskapslovgivningen, der de strengeste kravene legges til grunn. Nasjonale laboratorier som framlegger resultater med henblikk på nasjonal handel, samhandel innen Fellesskapet eller internasjonal handel, skal framskaffe og lagre de nødvendige data som godtgjør at deres testprosedyrer er i overensstemmelse med de relevante OIE- eller Fellesskapskravene. 3. Standarder og kvalitetskontroll De nasjonale laboratoriene skal delta i periodiske øvelser i standardisering og ekstern kvalitetssikring som tilrettelegges av Fellesskapets referanselaboratorium. I forbindelse med slike øvelser kan Fellesskapets referanselaboratorium ta hensyn til de resultatene som er oppnådd av et nasjonalt laboratorium som forholdsvis nylig har deltatt i en kvalitetssikringsøvelse som har vært tilrettelagt av en av de internasjonale organisasjoner med ansvar for ekstern kvalitetssikring av diagnostiseringen av vesikulære virussjukdommer, som f.eks. OIE, FN`s matvareorganisasjon (FAO) eller Det Internasjonale Atomenergibyrået. De nasjonale laboratoriene skal kjøre interne kvalitetssikringsprogram. Programmenes spesifikasjoner kan fastsettes etter prosedyren i kapittel Inntil det er vedtatt nærmere bestemmelser, kommer spesifikasjonene i OIE's Guidelines for Laboratory Quality Evaluation til anvendelse (OIE Standards Commission, september 1995). Som et ledd i kvalitetssikringen, skal de nasjonale laboratorier godtgjøre at de anvendte testene oppfyller sensitivitets- og spesifisitetskravene i OIE-manualen eller i vedlegg XIV til denne instruksen, der de strengeste kravene legges til grunn. 4. Prosedyrer for vedtak og revidering av tester og standarder for diagnostisering av vesikulære virussjukdommer 72

73 Tester og standarder for diagnostisering av vesikulære virussjukdommer skal vedtas etter prosedyren i kapittel Kommisjonen kan ta hensyn til de vitenskaplige anbefalingene fra de nasjonale laboratoriemøtene som arrangeres av Fellesskapets referanselaboratorium. 5. Overensstemmelsesprosedyre Data fra øvelsene i standardisering og ekstern kvalitetssikring som tilrettelegges av Fellesskapets referanselaboratorium, vurderes på de årlige møtene for de nasjonale laboratoriene og sendes til Kommisjonen med henblikk på revisjon av listen over nasjonale laboratorier i del A i vedlegg XI. Kommisjonen forlanger at de laboratoriene som ikke oppfyller de foreskrevne sensitivitets- og spesifisitetskravene for testene, skal tilpasse sine prosedyrer i løpet av et passende tidsrom for å sikre at kravene oppfylles. Hvis det ikke kan legges fram dokumentasjon om nødvendig kompetanse i løpet av den fastsatte fristen, skal de testene som er utført etter fristens utløp ikke lenger bli godkjent av Fellesskapet. 6. Utvelgelse og transport av prøver Det skal sendes en prøve av feltmateriale til ett av laboratoriene i del A i vedlegg XI. Hvis det ikke foreligger slike prøver, eller de ikke er egnet til transport, kan det anvendes materiale fra passasje i dyr av samme vertsart eller lavpassasjecellekulturmateriale. Det bør framlegges data for opprinnelsen av materiale fra dyrepassasje eller cellekulturpassasje. Prøver til diagnostisering av vesikulære virus kan transporteres ved 4 C, hvis den forventede transporttid til mottakerlaboratoriet er på under 24 timer. Prøver fra spiserør og svelg (probangprøver) anbefales transportert med CO 2 i fast form eller flytende nitrogen, særlig hvis forsinkelser på flyplasser ikke kan utelukkes. Det skal tas særlige forholdsregler slik at materiale fra mistenkte tilfeller av munnog klauvsjuke emballeres forsvarlig både ved transport innenlands og mellom landene. Disse bestemmelsene har hovedsaklig til formål å forhindre at beholdere går i stykker eller lekker, og å forebygge risikoen for kontaminering, men de tjener også til å sikre at prøvene kommer fram i en tilfredsstillende tilstand. Kjøleelementer er å foretrekke framfor is for å unngå at emballasjen lekker. Mottakerlaboratoriet skal på forhånd underrettes om tidspunkt for forsendelse av prøvene og bekrefte mottak etter ankomst. Det skal sikres at de berørte medlemslands import- og eksportbestemmelser overholdes. DEL B: Standarder Protokollene i OIE-manualen gir referanseprosedyrer for virusisolasjon, påvising av antigen og påvising av antistoff i forbindelse med vesikulære sjukdommer. 1. Munn- og klauvsjuke 1.1 Påvising av antigen Standardene for påvising av munnog klauvsjukevirusantigen fastlegges etter prosedyren i kapittel 89.2 i samråd med Fellesskapets referanselaboratorium. Standardiserte, inaktiverte antigener av alle syv serotyper fås hos OIE/FAO World Reference Laboratory for foot- and mouth disease (WRL). De nasjonale laboratoriene skal sikre at deres system til påvising av antigen oppfyller disse minimumsstandarder. De skal om nødvendig innhente råd fra Fellesskapets referanselaboratorium om hvilke fortynninger av disse antigenene som skal brukes som sterke 73

74 og svake positive kontroller. 1.2 Virusisolasjon Standardene for påvising av munnog klauvsjukevirus fastlegges etter prosedyren i kapittel 89.2, i samråd med Fellesskapets referanselaboratorium. Isolater av munnog klauvsjuke finnes tilgjengelig ved WRL for munnog klauvsjuke. De nasjonale laboratoriene skal sikre at vevskultursystemene som anvendes for isolering av munnog klauvsjuke er sensitive over for alle serotyper og stammer som laboratoriet har opprettholdt kompetanse til å diagnostisere. 1.3 Metoder til påvising ved hjelp av nukleinsyre Standardene for påvising av MKS-viralt RNA fastlegges etter prosedyren i kapittel 89.2 i samråd med Fellesskapets referanselaboratorium. Kommisjonen kan sørge for at det gjennomføres sammenlignende undersøkelser av sensitiviteten for RNA-påvisingsmetodene til de nasjonale laboratorienes med henblikk på framtidig standardisering. Kommisjonen kan sørge for at Fellesskapets referanselaboratorium, på grunn av praktiske problemer med å lagre nukleinsyrer over lengre tid, stiller standardiserte kvalitetssikringsreagenser for påvising av MKS-viralt RNA til rådighet. 1.4 Påvising av antistoff (strukturelle proteiner) Standardene for påvising av antistoff mot munnog klauvsjukevirus fastlegges etter prosedyren i kapittel 89.2 i samråd med Fellesskapets referanselaboratorium. Standardiserte antisera mot munnog klauvsjukevirus type O1-Manisa, A22-Iraq og C- Noville ble fastlagt ved "FAO Phase XV Standardisation Exercise in foot-and-mouth disease Antibody Detection" i Kommisjonen kan sørge for at det fastsettes standardiserte referansesera for alle de viktigste antigenvarianter av munnog klauvsjukevirus på grunnlag av standardiseringsøvelsene med Fellesskapets referanselaboratorium og de nasjonale laboratoriene. Disse referansesera fastsettes som de standardene som skal anvendes av de nasjonale laboratoriene i Fellesskapet. 1.5 Påvising av antistoff (ikke-strukturelle proteiner) Standardene til påvising av antistoff mot munnog klauvsjukevirus fastsettes etter prosedyren i kapittel 89.2, i samråd med Fellesskapets referanselaboratorium. Kommisjonen kan sørge for at det vedtas standardiserte referansesera på grunnlag av Fellesskapets referanselaboratorium og de nasjonale laboratorienes standardiseringsøvelser. Disse referansesera fastsettes som de standarder som skal brukes av de nasjonale laboratoriene i Fellesskapet. 2. Smittsom blæreutslett hos svin (SVD) Diagnostiseringen av SVD skal utføres i henhold til Kommisjonens beslutning 2000/428/EF. 3. Andre vesikulære sjukdommer Om nødvendig kan Kommisjonen sørge for at det fastsettes standarder for laboratorienes diagnostisering av vesikulær stomatitis eller vesikulært exanthem hos svin etter prosedyren i kapittel Medlemslandene kan opprettholde laboratoriekompetanse for diagnostisering av andre vesikulære virussjukdommer enn munnog klauvsjuke og SVD, som for eksempel vesikulær stomatitis og vesikulært exanthem hos svin. Nasjonale laboratorier som ønsker å ha oppdatert kompetanse for diagnostisering av disse vira, kan få referansereagenser fra WRL, Pirbright, eller fra relevant OIEreferanselaboratorium 74

75 VEDLEGG XIV FELLESSKAPETS ANTIGEN- OG VAKSINEBANK Ikke relevant i norsk regelverk. 75

76 VEDLEGG XV DE NASJONALE LABORATORIERS FUNKSJONER OG OPPGAVER De nasjonale laboratoriene for påvising av munnog klauvsjuke og andre vesikulære sjukdommer som er nevnt i kapittel 68, har følgende funksjoner og oppgaver: 1. Alle nasjonale laboratorier som håndterer levende munnog klauvsjukevirus skal utføre sitt arbeide etter de strenge sikkerhetsforskriftene som er fastsatt i "Minimum Standards for Laboratories working with foot-and-mouth disease virus in vitro and in vivo" - European Commision for the control of foot-and-mouth Disease samling, Rom, 1985, endret ved tillegg 6 (ii) til rapport fra 30. samling, Rom, De nasjonale laboratoriene skal til enhver tid påta seg å diagnostisere vesikulære virussjukdommer og skal være utstyrt og kvalifisert til å gi en hurtig foreløpig diagnose. 3. De nasjonale laboratoriene skal oppbevare inaktiverte referansestammer av alle serotyper av munnog klauvsjukevirus og immunsera mot disse vira i likhet med alle andre reagenser som er nødvendige for å stille en hurtig diagnose. Egnede cellekulturer skal til enhver tid holdes i beredskap for å kunne bekrefte en negativ diagnose. 4. De nasjonale laboratoriene skal være utstyrt og kvalifisert til omfattende serologisk overvåking. 5. Ved alle mistenkte primærutbrudd skal det innsamles prøver som hurtig transporteres til et nasjonalt laboratorium etter en fastlagt prosedyre. Dersom det skulle oppstå mistanke om munnog klauvsjuke, skal det sentrale Mattilsynet sørge for at det regionalt er lagret nødvendig utstyr og nødvendig materiale til innsamling og transport av prøver til et nasjonalt laboratorium. 6. Antigen typing og karakterisering av genomet skal foretas av alle vira som er årsak til nye utbrudd i Fellesskapet. Dette arbeidet kan utføres av det nasjonale laboratoriet hvis det har fasiliteter og kompetanse til det. Ellers skal det nasjonale laboratorium ved første anledning sende virusprøve fra primærtilfellet til Fellesskapets referanselaboratorium for bekreftelse og ytterligere karakterisering, herunder uttalelse om antigent slektskap mellom feltstammen og vaksinestammene i Fellesskapets antigen- og vaksinebank. Samme prosedyre bør følges for virus som nasjonale laboratorier mottar fra tredjeland i situasjoner hvor Fellesskapet kan få nytte av en karakterisering av viruset. 7. De nasjonale laboratoriene skal sende sjukdomsdata til det sentrale Mattilsynet som videresender disse data til Fellesskapet referanselaboratorium. 8. De nasjonale laboratoriene skal samarbeide med Fellesskapets referanselaboratorium for å sikre at spesialutdannede veterinærer i Mattilsynet har mulighet for å se kliniske tilfeller av munnog klauvsjuke ved nasjonale laboratorier som ledd i deres utdannelse. 9. De nasjonale laboratoriene skal samarbeide med Fellesskapets referanselaboratorium og andre nasjonale laboratorier om å utvikle bedre diagnostiske metoder og med henblikk på utveksling av relevante materialer og informasjon. 76

77 10. De nasjonale laboratoriene skal delta i øvelser i ekstern kvalitetssikring og standardisering, som organiseres av Fellesskapets referanselaboratorium. 11. De nasjonale laboratoriene skal anvende testmetoder og standarder som minst oppfyller kriteriene i vedlegg XIII. De nasjonale laboratoriene skal på anmodning legge fram for Kommisjonen data som viser at de anvendte testmetodene minst oppfyller kravene. 12. De nasjonale laboratoriene bør ha kompetanse til å identifisere alle vesikulære sjukdomsvira og encephalomyocardittvira for å unngå forsinkelser i diagnostiseringen og i det sentrale Mattilsynets iverksettelse av bekjempelsestiltak. 13. De nasjonale laboratoriene skal samarbeide med andre laboratorier som det sentrale Mattilsynet har utpekt til å gjennomføre for eksempel serologiske undersøkelser som ikke omfatter håndtering av levende munnog klauvsjukevirus. Disse laboratoriene kan ikke gjennomføre undersøkelser for påvising av virus på prøver som er tatt fra mistenkte tilfeller av vesikulære sjukdommer. Slike laboratorier behøver ikke å oppfylle standardene for biosikkerhet i vedlegg XII, punkt 1, men skal ha etablert faste prosedyrer for effektiv forebygging av mulig spredning av munnog klauvsjukevirus. Prøver som gir usikre undersøkelsesresultater, skal videresendes til det nasjonale referanselaboratoriet for verifisering. 77

78 VEDLEGG XVI FELLESSKAPETS REFERANSELABORATORIUM FOR MUNN- OG KLAUVSJUKE - FUNKSJONER OG OPPGAVER Ikke relevant i norsk regelverk. 78

79 VEDLEGG XVII KRITERIER OG KRAV TIL BEREDSKAPSPLANER Det sentrale Mattilsynet skal sørge for at beredskapsplanene minst oppfyller følgende krav: 1. Det skal foreligge tilstrekkelig rettslig hjemmel til å gjennomføre beredskapsplanene og muliggjøre en hurtig og vellykket bekjempelse. 2. Det skal treffes vedtak som sikrer adgang til krisemidler, budsjettmessige midler og finansielle ressurser med henblikk på å dekke alle aspekter ved bekjempelsen av en munnog klauvsjukeepizooti. 3. Det skal etableres en kommandokjede som garanterer en hurtig og effektiv beslutningsprosess ved bekjempelsen av munnog klauvsjukeepizootier. Et sentralt senter skal stå for den overordnede styring av bekjempelsesstrategiene, og veterinærdirektøren skal være medlem av denne enheten. 4. Det sentrale Mattilsynet skal være forberedt på i tilfelle av et utbrudd å omgående opprette et sentralt senter for sjukdomsbekjempelse som skal koordinere gjennomføringen av alle vedtak som treffes av det sentrale Mattilsynet. Det skal utnevnes en permanent operasjonell koordinator som skal garantere at senteret blir opprettet omgående. 5. Det skal foreligge detaljerte planer som grunnlag for at det sentrale Mattilsynet i tilfelle av munnog klauvsjukeutbrudd kan opprette regionale krisesentra til å iverksette sjukdomsbekjempelsestiltak og miljøbeskyttelsestiltak på regionalt plan. 6. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for et godt samarbeide mellom regionale krisesentra, lokale myndigheter og miljømyndigheter og -organer slik at tiltak vedrørende veterinære og miljømessige sikkerhetsspørsmål blir koordinert på rett måte 7. Det skal om nødvendig i samarbeid med andre medlemsland nedsettes en ekspertgruppe som til enhver tid er operativ og som skal opprettholde den nødvendige ekspertise og bistå det sentrale senter med å sikre en god beredskap i tilfelle sjukdom. 8. Det skal være tilstrekkelige ressurser til rådighet for å sikre en hurtig og effektiv bekjempelse, herunder personale, utstyr og laboratoriekapasitet. 9. Det skal foreligge en ajourført arbeidshåndbok.. Den skal på en utførlig, forståelig og praktisk måte beskrive alle de prosedyrer, instruksjoner og bekjempelsestiltak som skal iverksettes ved utbrudd av munnog klauvsjuke. 10. Det skal foreligge detaljerte planer for nødvaksinering. 11. Personalet skal regelmessig: 11.1 utdannes om kliniske symptomer, epidemiologisk undersøkelse og bekjempelse av epizootiske sjukdommer delta i realistiske beredskapsøvelser som gjennomføres på følgende måte: to ganger i løpet av en periode på fem år der den første ikke bør innledes senere en tre år etter godkjennelsen av planen, eller 79

80 i løpet av en femårsperiode etter at et utbrudd av en alvorlig epizootisk sjukdom er effektivt kontrollert og utryddet, eller en av de to øvelser som er nevnt i punkt , erstattes av en realistisk øvelse, som skal foregå som ledd i beredskapsplanene for andre alvorlige epidemiske sjukdommer som berører husdyr, eller som et unntak fra punkt og med forbehold av de nødvendige bestemmelser i beredskapsplanen kan medlemsland med en begrenset bestand av dyr av mottakelige arter delta i og bidra til realistiske øvelser som foregår i et nabomedlemsland og øvelser som avvikles i overensstemmelse med punkt g (ii) i vedlegg VII til direktiv 2001/89/EF hva angår arter av dyr som er mottakelige for munnog klauvsjuke utdannes i kommunikasjon for å kunne tilrettelegge løpende opplysningskampanjer for myndigheter, husdyreiere og veterinærer. 12. Ved utarbeidelse av beredskapsplanene skal det tas hensyn til de ressurser som kreves for å bekjempe et stort antall utbrudd som oppstår i løpet av kort tid og som forårsakes av flere antigent forskjellige serotyper eller stammer, hvilket blant annet kan bli nødvendig ved tilfeller av bevisst spredning av munnog klauvsjukevirus. 13. Uten at de veterinære krav tilsidesettes, bør beredskapsplanene utarbeides slik at store mengder skrotter og animalsk avfall i tilfelle et munnog klauvsjukeutbrudd fjernes uten at folkehelsen settes i fare, og ved å anvende prosesser eller metoder som forebygger skader på miljøet, herunder i) med et minimum av risiko for jord, luft, overflatevann og grunnvann, planter og dyr ii) med et minimum av skade på grunn av støy eller lukt iii) med et minimum av skadelige virkninger for landskap eller områder av særlig interesse. 14. I planene skal det utpekes egnede steder og virksomheter til behandling eller fjerning av skrotter og animalsk avfall i tilfelle et utbrudd. 15. Det sentrale Mattilsynet skal sørge for informasjon til de berørte husdyreiere, bygdefolk og hele befolkningen. I denne forbindelse skal sikres direkte, lett tilgjengelig kontakt med allmennheten i de rammede områder (bl.a. via nødlinjer) i tillegg til informasjon via landsdekkende og regionale medier. 80

81 VEDLEGG XVIII DEL A: Tiltak ved bekreftet forekomst av munnog klauvsjuke i viltbestanden 1. Så snart et primærtilfelle av munnog klauvsjuke blant mottakelige arter i viltbestanden er bekreftet, skal Det sentrale Mattilsynet, for å begrense spredning av sjukdommen, omgående iverksette følgende tiltak: a) underrette om primærtilfellet i overensstemmelse med vedlegg II b) nedsette en ekspertgruppe som består av veterinærer, jegere, viltbiologer og epidemiologer. Ekspertgruppen skal bistå den det sentrale Mattilsynet med å: i) undersøke den epidemiologiske situasjon og avgrense det infiserte område i henhold til bestemmelsene i del B, punkt 4 bokstav b), ii) fastsette relevante tiltak som skal anvendes i det infiserte området ut over tiltak i bokstav c) og d); disse tiltak kan omfatte midlertidig forbud mot jakt og forbud mot fôring av viltbestanden, iii) utarbeide en beredskapsplan som skal forelegges Kommisjonen i henhold til del B, iv) foreta revisjoner for å kontrollere effektiviteten av de tiltak som er vedtatt for å utrydde munnog klauvsjuke i det infiserte området. c) sette dyrehold i det avgrensede infiserte området hvor der holdes dyr av mottakelige arter under tilsyn av det regionale Mattilsynet og gi instruks om i) at det i samtlige dyrehold skal det lokale Mattilsynet foreta en telling av alle arter og kategorier av dyr av mottakelige arter; tellingen ajourføres av eieren. Opplysningene ifølge tellingen skal framlegges etter anmodning og kan kontrolleres ved hvert besøk. Når det gjelder dyrehold med frittgående dyr, kan den første telling dog foretas på grunnlag av et skjønn, ii) at alle dyr av mottakelige arter i dyrehold som ligger i det infiserte området holdes isolert i husdyrrom eller annet sted hvor de kan isoleres fra viltbestanden. Viltbestanden må ikke ha adgang til gjenstander som siden kan komme i kontakt med dyr av mottakelige arter i dyreholdet, iii) at dyr av mottakelige arter ikke må føres til eller fra dyreholdet med mindre det regionale Mattilsynet har gitt tillatelse til det ved å ta hensyn til den epidemiologiske situasjonen, iv) at det skal brukes egnede desinfeksjonsmidler ved inn- og utganger til bygninger hvor dyr av mottakelige arter er oppstallet og til selve dyreholdet v) at alle personer som kommer i kontakt med viltbestanden ivaretar relevante hygieniske forholdsregler for å redusere risikoen for spredning av munnog klauvsjuke, hvilket kan medføre at personer som har vært i kontakt med viltbestanden midlertidig forbys adgang til et dyrehold hvor det holdes dyr av mottakelige arter, vi) alle døde eller sjuke dyr av mottakelige arter i et dyrehold med symptomer på munnog klauvsjuke skal undersøkes for munnog klauvsjuke, vii) at det verken må bringes deler av vilt, som er skutt eller funnet dødt eller materiale eller utstyr som kan være kontaminert med munnog klauvsjuke inn i et dyrehold hvor det holdes dyr av mottakelige arter, viii) at dyr av mottakelige arter og sæd, embryoer eller egg ikke må flyttes fra det infiserte området med henblikk på samhandelen innenfor Fellesskapet, d) sørge for at dyr fra viltbestanden som enten er skutt eller funnet døde i det avgrensede infiserte området kontrolleres av offentlig veterinær og undersøkes for munnog klauvsjuke for offisielt å bekrefte eller avkrefte forekomst av munnog klauvsjuke i henhold til definisjonen av utbrudd i vedlegg I. Skrottene av alt vilt som er funnet positivt for munnog klauvsjuke skal behandles av det lokale Mattilsynet. Hvis testingen for munnog klauvsjuke gir negative resultater, skal medlemslandene iverksette tiltak i henhold til artikkel 11.2, i 81

82 direktiv 92/45/EØF. Deler som ikke er bestemt til konsum skal behandles av det regionale Mattilsynet. e) sikre at den fastsatte laboratorieprosedyre brukes på isolatet av munnog klauvsjukeviruset til bestemmelse av genotype og antigenetiske karakteristika i forhold til de eksisterende vaksinestammer. 2. Hvis det har forekommet et tilfelle av munnog klauvsjuke i viltbestanden i et område i et medlemsland som ligger nær et annet medlemslands område, skal de berørte medlemsland samarbeide om å innføre tiltak for å bekjempe av sjukdommen. 3. Uansett bestemmelsene i punkt 1 kan det treffes særlige tiltak etter prosedyren i kapittel 89.3 hvis det er påvist et tilfelle av munnog klauvsjuke i viltbestanden i et område hvor et omfattende husdyrhold av mottakelige arter medfører at visse bestemmelser i pkt 1 ikke kan gjennomføres. DEL B: Planer for utryddelse av munnog klauvsjuke i viltbestanden 1. Uten at dette berører tiltakene i del A, skal det sentrale Mattilsynet innen 90 dager etter at et primærutbrudd av munnog klauvsjuke er bekreftet hos ville dyr, legge fram for Kommisjonen en skriftlig plan for de tiltak som er gjennomført for å utrydde sjukdommen i det smittedefinerte området og de tiltak som er iverksatt i dyreholdene i dette området. 2. Kommisjonen skal gjennomgå planen for å fastslå om den gjør det mulig å oppfylle det oppsatte mål. Planen, om nødvendig med endringer, skal godkjennes etter den prosedyre som er beskrevet i kapittel Planen kan senere endres eller suppleres for å ta hensyn til eventuelle endringer i smittesituasjonen. Hvis disse endringer vedrører en ny avgrensing av det infiserte området, skal medlemslandene sørge for at Kommisjonen og de øvrige medlemsland straks underrettes om endringene. Hvis endringene vedrører andre bestemmelser i planen, skal medlemslandene sende Kommisjonen den endrede planen til gjennomgang og eventuell godkjenning etter den prosedyre som er omtalt i kapittel Når tiltakene i den plan som er nevnt i pkt. 1 er godkjent, skal den erstatte de innledende tiltak i del A på et tidspunkt som fastsettes ved godkjennelsen. 4. Den planen som er nevnt i pkt. 1 skal inneholde opplysninger om: a) resultatene av de epidemiologiske undersøkelser og kontroller i henhold til del A samt sjukdommens geografiske utbredelse b) avgrensningen av det infiserte området i medlemslandet. Ved avgrensningen av det infiserte område skal den det sentrale Mattilsynet ta følgende i betraktning: i) resultatene av de epidemiologiske undersøkelser og sjukdommens geografiske utbredelse ii) populasjonen av vilt i området iii) eventuelle vesentlige naturlige eller menneskeskapte hindringer for viltbestandens trekkmønster c) etablering av et nært samarbeid mellom viltbiologer, jegere, jaktorganisasjoner, viltforvaltninger og veterinærmyndigheter (dyrehelse og folkehelse) d) gjennomføring av en opplysningskampanje som skal informere jegerne om de tiltak som skal treffes som ledd i bekjempelsesplanen e) den særlige innsats som er gjort for å bestemme antall av og oppholdssted for de grupper vilt som har begrenset kontakt med andre grupper av vilt i og omkring det infiserte området 82

83 f) det omtrentlige antall grupper vilt som er omhandlet i bokstav e), og deres størrelse i og omkring det infiserte området g) den særlige innsatsen som er gjort for å bestemme infeksjonens omfang i viltpopulasjonen ved undersøkelse av vilt som er skutt av jegere eller funnet dødt og ved laboratorieprøver, herunder aldersstratifiserte epidemiologiske undersøkelser h) de tiltak som er vedtatt for å begrense spredning av sjukdommen som følge av viltets trekkveier og/eller kontakt mellom grupper av vilt; disse tiltak kan omfatte et forbud mot jakt i) de tiltak som er vedtatt for å redusere populasjonen av vilt, herunder ungdyr av mottakelige arter i viltbestanden j) de krav som jegerne skal oppfylle for å unngå at sjukdommen spres k)den metode som er valgt for å fjerne vilt som er funnet dødt eller er skutt og som skal være basert på: i) behandling under offentlig tilsyn eller ii) inspeksjon foretatt av en offentlig veterinær og laboratorieprøver i henhold til vedlegg XIII. Skrottene av alt vilt som er funnet positivt for munnog klauvsjuke skal håndteres under tilsyn av det regionale Mattilsynet. Hvis testingen for munnog klauvsjuke gir negative resultater, iverksetter medlemslandene tiltakene i artikkel 11.2 i direktiv 92/45/EØF. Parter som ikke er bestemt til konsum skal behandles under offentlig tilsyn l) den epidemiologiske undersøkelsen som skal utføres på alt vilt av mottakelige arter som er skutt eller funnet dødt. I forbindelse med denne undersøkelse skal det utfylles et spørreskjema med opplysninger om: i) det geografiske område hvor dyret er funnet dødt eller er skutt ii) den dato da dyret ble funnet dødt eller skutt iii) den person som har funnet eller skutt dyret iv) dyrets kjønn og alder v) observerte symptomer før nedskytingen, hvis dyret er skutt vi) skrottens tilstand hvis dyret er funnet dødt vii) resultatene av laboratorieundersøkelsene m) overvåkingsprogrammer og forebyggende tiltak som gjelder for dyrehold hvor det holdes dyr av mottakelige arter og som ligger i det avgrensede infiserte område, og om nødvendig i omkringliggende områder, herunder transport og flytting av dyr av mottakelige arter i og til og fra området; disse tiltakene skal minst omfatte forbud mot flytting av dyr av mottakelige arter og sæd, embryoer eller egg fra det infiserte området av hensyn til samhandelen i Fellesskapet n) andre kriterier som gjelder for opphevelse av tiltak som er iverksatt for å utrydde sjukdommen i det avgrensede område, og tiltak som gjelder for dyreholdene i området o) det regionale Mattilsynet som har ansvar for å føre tilsyn med og koordinere de lokale myndigheter som er ansvarlige for gjennomføringen av planen. p) det system som er innført for at den ekspertgruppe som er utpekt i henhold til del A, punkt 1 b), regelmessig kan gjennomgå resultatene av beredskapsplanen q) de tiltak om overvåking av sjukdommen som skal innføres tidligst tolv måneder etter det siste konstaterte tilfelle av munnog klauvsjuke i viltbestanden i det avgrensede infiserte området; disse overvåkingstiltakene skal opprettholdes i minst tolv måneder og skal som minimum omfatte de tiltak som allerede er iverksatt i henhold til bokstav g), k) og l). 5. Kommisjonen og de øvrige medlemsland skal hver sjette måned ha tilsendt en rapport om den epidemiologiske situasjon i det avgrensede området og resultatene av bekjempelsesplanen. 83

84 6. Det kan etter prosedyren i kapittel 89.3 vedtas nærmere bestemmelser om utarbeidelsen av planer for utryddelse av munnog klauvsjuke i viltbestanden. 84

85 VEDLEGG XXVIX 85

Vise mer