Om fugleinfluensa. Annet om fugleinfluensa For annen informasjon om fugleinfluensa - se Veterinærinstituttets og Mattilsynets hjemmesider.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om fugleinfluensa. Annet om fugleinfluensa For annen informasjon om fugleinfluensa - se Veterinærinstituttets og Mattilsynets hjemmesider."

Transkript

1 Om fugleinfluensa I forbindelse med fugleinfluensapandemien i 2005 la Helsetjenesten for fjørfe ut diverse informasjon på nettet. Dette er sammenfattet i dette notatet. Ikke alt er oppdatert, men det meste, blant annet det som har med dette fugleviruset og dets egenskaper å gjøre, gjelder fortsatt. Den spesielle virusvarianten H5N1 finnes fortsatt, blant annet i Asia og Egypt. I menyen under finner du blant annet fakta om fugleinfluensa, råd om smittebeskyttelse og hygienerutiner på gård, samt reiseveiledning. A. Fakta om fugleinfluensa B. Smittebeskyttelse på gård C. Regelverk D. Drikkevannsbehandling E. Reiseveiledning Oppdatering mht. smittespredning, utbrudd, restriksjoner, etc Tilsynsmyndighetene i Norge, Sverige og Danmark fører fortløpende oversikt over hendelser hva angår fugleinfluensa i Europa. Disse finner du her: Mattilsynet (Norge) Jordbruksverket (Sverige) Fødevarestyrelsen (Danmark) - FAO (Verden) - Annet om fugleinfluensa For annen informasjon om fugleinfluensa - se Veterinærinstituttets og Mattilsynets hjemmesider. A. Fakta om fugleinfluensa Med de siste årenes mediaoppslag om fugleinfluensa kan det være vanskelig å vite hva som har relevans for Europa. Animalia ønsker å poengtere følgende forhold om fugleinfluensa i Europa. Forholdende er ytterligere utdypet i avsnittene under A1. Fugleinfluensa er en dyresykdom som svært sjelden smitter til menneske, og da under helt spesielle forhold! A2. Det er trygt å spise egg og fjørfekjøtt i Norge! A3. Funn av syke og døde fugler i naturen er helt normalt - sykdom forårsaket av fugleinfluensavirus er svært sjelden og har aldri forekommet i Norden! A4. De tiltak som Mattilsynet innfører vedtas for å forebygge smitte til fjørfe! For oppdaterte fakta om fugleinfluensa - se hjemmesidene til Veterinærinstituttet ( og Mattilsynet ( Reisende til land med mistanke om eller utbrudd av fugleinfluensa oppfordres til å ta sine forholdsregler - se D. Reiseveiledning om smittebeskyttelse. For fjørfeprodusenter - se egne oppslag på hovedsiden om Forbud mot hold av fjørfe utendørs og Smittevern på egen gård. Ved funn av syke eller døde fugler - følg Veterinærinstituttets retningslinjer - de finner du her: (Sist oppdatert: 28. oktober 2005)

2 A1. Fugleinfluensa er en dyresykdom som svært sjelden smitter til menneske Det at fugleinfluensaen har kommet til Europa er først og fremst alvorlig for viltlevende fugl og fjørfeholdet. Kontroll og bekjempelse av denne sykdommen er således hovedsaklig en utfordring for veterinærvesenet. I Sørøst-Asia har det for øvrig vært fugleinfluensa et par år, uten at Folkehelseinstituttet har anbefalt reiserestriksjoner. Folkehelseinstituttet har da heller ikke fått rapporterer om reisende som er blitt syke av fugleinfluensa. I forhold til alle de som tross alt har vært i nær kontakt med infisert fjørfe (over 150 millioner fjørfe har enten strøket med eller er blit avlivet), er de omlag 120 sykdomstilfellene i Øst-Asia som så lang er rapportert, svært få. Riktignok har dødeligheten blant disse vist seg å være høy, men for å sette det hele i perspektiv, men det er flere i Norge som dør av ordinær influensa hver vinter enn det antall som har strøket med av fugleinfluensa så langt. For de som skal reise i land der det er mistanke om eller det er konstatert utbrudd av fugleinfluensa - se egne reiseveiledninger for å forebygge innslep av smitte ved hjemreise. Direktør Zsuzsanna Jakab ved European centre for disease prevention and control (ECDC) i Stockholm var meget tydelig da hun i 19. oktober presenterte myndighetenes helsemessige vurderinger av fugleinfluensaen, gjort etter ønske fra EUs helsekommissær Markos Kyprianou: - Risikoen for å bli smittet av viruset i dets nåværende form er minimal. Det er bare risiko ved kontakt med smittet fugl, men også da er risikoen liten. Les artikkelen her - Det er først hvis virusvarianten H5N1 endrer karakter slik at det lett smitter mellom mennesker at det er grunn til særlig bekymring, sett fra et folkehelsesynspunkt. Risikoen for at dette kan skje er størst i Sørøst-Asia. Den store folketettheten, det spesielle hjemmedyreholdet av gris og fjørfe som mange har, samt dårlig smittevern overfor villfaunaen og for andre husdyrhold er hovedårsakene til dette. Det er imidlertid ikke gitt at det er akkurat denne fuglevirusvarianten (H5N1) og ikke en annen (feks. en variant av enten H1-, H2-,og H3-menneskeinfluensavirus), som vil forårsake en fremtidig verdensomspennende epidemi (pandemi). Det skal sies at Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for H5N1-varianten på grunn av det omfang av utbrudd i tid og rom som akkurat dette viruset har forårsaket. Jo lengre tid som går, jo flere dyr og mennesker blir eksponert for viruset, med fare for at viruset kan endre seg til en farligere variant - eller like sannsynlig, en mindre sykdomsfremkallende variant. Uansett, vi har hatt og vil fortsatt få regelmessige influensapandemier hos mennesker av ulik alvorlighetsgrad. Imidlertid er den alminnelige helse i befolkningen bedre enn før og helsevesenet bedre istand til å behande de som skulle bli alvorlig syke, blant annet som følge av sekundære bakterieinfeksjoner. For mer informasjon om eventuell smittefare knyttet til fjørfeinfluensaen - se hjemmesiden til Folkehelseinstituttet - A2. Det er trygt å spise egg og fjørfekjøtt i Norge Mattilsynet ser ikke behov for å advare publikum mot å spise rå eller bløtkokte norske egg. Fjørfekjøtt bør av generelle hygieniske årsaker alltid være tilstrekkelig varmebehandlet (gjennomkokt/gjennomstekt). Den 26. oktober frarådet EUs mattrygghetsbyrå (EFSA -European Food Safety Authority) inntak av rå egg og rått kjøtt fra fjærkre fordi en ikke helt sikkert kan utelukke eventuell smitte med fugleinfluensavirus. I sin begrunnelse viser EFSA til generelle råd om god kjøkkenhygiene og nødvendig varmebehandling av egg og andre fjørfeprodukter. Dette forebygger i første rekke smitte med campylobacter og salmonella. Det vil også fjerne den eventuelle teorietiske risikoen for smitte med fugleinfluensavirus gjennom mat. - Smittesituasjonen for fjørfe i Norge mhp. campylobacter og salmonella er, til forskjell fra de fleste andre land, så gunstig at Mattilsynet ikke vil advare mot å spise rå eller bløtkokte norske egg, sier direktør for helse og hygiene i mattilsynet, Stein Ivar Ormsettrø. I meldingen fra EFSA understrekes det videre at det ikke er holdepunkt for at fugleinfluensa kan overføres til mennesker med mat. Slik smitte har bare skjedd ved nærkontakt mellom mennesker og fjærkre som har vært smittet med fugleinfluensavirus, og selv slik smitte har vært svært sjelden. EFSA påpeker videre at forekomst av alvorlig fugleinfluensasmitte i egg og andre produkter av fjørfe innenfor EU/EØS er usannsynlig pr. dato. Kilde: Oppslag på hjemmesiden til Mattilsynet 26. oktober:

3 A3. Funn av syke og døde fugler er helt normalt! På grunn av den massive oppmerksomheten rundt fjørfeinfluensautbruddene i det siste, er mange blitt mer oppmerksomme på syke og døde fugler. Det rapporteres stadig om funn av syke og døde villfugler fra forskjellige steder Europa. I Norge har Veterinærinstituttet så langt mottatt få fugler til undersøkelse. I enkelte tilfeller gjøres det samtidig funn av ufarlige fugleinfluensavirus, så som tidligere i høst i Finland, og nå nylig i fra Eskiltuna i Sverige - uten at disse har med dødsårsaken å gjøre. Den viltlevende fuglefauna, og da særlig ande- og gåsefugl, har alltid vært et naturlig reservoar for fugleinfluensavirus. Det er viktig å være klar over at Veterinærinstituttet aldri har påvist sykdom og død hos vilt i Norge forårsaket av fugleinfluensavirus, ei heller er dette gjort i Norden for øvrig. Det synes sannsynlig at smitte med asiavarianten (H5N1) har kommet med trekkfugl til de berørte land i randsonen av Europa. En forventer derfor at det vil komme nye utbrudd av fugleinfluensa, så vel blant villfugl, som kommersielle og hobbybaserte fjørfehold, langs trekkruter over Kaspihavet, Svartehavet, Middelhavet til Midtøsten, Vest- og Nord-Afrika. Likeså vil smitte kunne spre seg via trekkfugl fra utbrudd i europeisk del av Russland og vestover til Europa for øvrig. Dessuten må en anta at trekkfugl fra Vest-Europa som overvintrer på samme plasser som sine østlige frender, vil kunne utveksle smittestoffer, for så å kunne dra med seg dette viruset nordover til Vest-Europa under vårtrekket. Det er derfor en viss sannsynlighet for at fugleinfluensaviruset kan komme til Norge på et eller annet tidspunkt med trekkfugl. Det er derfor viktig å være føre-var, slik Mattilsynet nå legger opp til - se punkt 4 under. Innrapportering om syk og død fugl. Ved funn av flere syke og døde villfugl innen et begrenset område eller over et kort tidsrom, særlig ande- og gåsefugl, ta gjerne kontakt med Mattilsynet (06040 for ditt nærmeste distriktskontor) for vurdering om fuglene skal undersøkes nærmere ved Veterinærinstituttet. For informasjon om eventuell innsending av død fugl til Veterinærinstituttet - se instituttets egne retningslinjer: A4. De tiltak som Mattilsynet innfører vedtas for å forebygge smitte til fjørfe! Importforbud mot egg-, fjørfe- og fjørfeprodukter, forbud mot hold av utegående fjørfe og andre tiltak innføres ut i fra et føre var-prinsipp for å forebygge innslep av fugleinfluensavirus. Disse tiltakene er kun innført for å beskytte norsk fjørfe mot denne alvorlige dyresykdommen og har ingen ting med fare for smitte til menneske å gjøre. B. Smittebeskyttelse på gård På bakgrunn av de pågående og forventede fugleinfluensautbrudd i Europa og Nord- og Vest- Afrika er det grunn til skjerpete smitteverntiltak rundt eget fjørfehold. Under følger noen tips om slike smitteverntiltak. Denne siden vil fortløpende bli holdt oppdatert ettersom nye innspill kommer. Flere av smitteverntiltakene nevnt under er allerede nedfelt som krav i forskriftsform eller i KSLregelverket. Referanser til aktuelt regelverk finner du nederst på denne siden. (Sist oppdatert: 11/ ) Utforming og bruk av smittesluse Helsetjenesten for fjørfe er i ferd med å lage en egen Smittevern og hygiene-serie, der første brosjyre tar for seg smittebeskyttelse generelt, andre del tar for seg smittesluse - om utforming og bruk, og en tredje del som tar for seg rengjøring og desinfeksjon i fjørfehus. Disse tre brosjyrene vil bli ferdigstilt henholdsvis i april, mai og august Smittevern i forhold til viltlevende fauna Det er fra før kjent at den viltlevende fuglefauna er et naturlig reservoar for fugleinfluensavirus, så også i Norge. Det er angitt høyere forekomst av fugleinfluensavirus hos andefugl - derfor er det en spesiell fokus på disse. I høstens undersøkelse av viltlevende andefugl i regi av Veterinærinstituttet ble fugleinfluensavirus påvist i 10% av prøvene (Publisert 18/10-05). Ingen var av disse var av de svært sykdomsfremkallende typene (se lenger ned). Dette er omtrent som ventet i forhold til undersøkelser utført i andre EU-land. De fleste av virusvariantene i villfuglfaunaen er som regel lite sykdomsfremkallende (kalles LPAI-varianter), med unntak av noen få varianter av undertypene H5 og

4 H7 som kan forårsake alvorlig sykdom (kalles HPAI-varianter). Den mye omtalte fugleinfluensavirusvarianten H5N1, med opphav i Sørøst-Asia, er en slik HPAI-variant. Det kan synes som at pågående og forventede fugleinfluensautbrudd i Sørøst-Europa og Nord- og Vest-Afrika er forårsaket av smitte via trekkfugl. Det er derfor spesiell fokus på trekkfugl som mulig smittebærere til Norge i løpet av våren Fjørfeprodusenter i områder av Norge som erfaringsmessig er viktige mellomlandingsplasser for trekkfugl bør være særlig aktsomme. Under er en link til Aftenposten med oversikt over de viktigste risikoområdene: Tiltak Viltlevende fugl og smågnagere skal aldri ha tilgang til fjørferom eller tilstøtende rom i driftsbygning. Fôr- og fôringsutstyr skal enten være lukket eller skjermet fra viltelevende fugl og smågnagere. Ved bruk av egen overflatevannkilde - skjerm denne mot viltlevende ande- og gåsefugler og om mulig nærliggende nedslagsfelt mot viltlevende ande- og gåsefugl. Ved bruk av egen vannkilde som ikke lar seg skjerme, sørg for å ha filter og desinfeksjonutstyr på plass og vedlikehold dette. Skjerm eller fjern gårdsdammer og annet som kan tiltrekke seg viltlevende ande- og gåsefugl. Sørg for ryddighet og god hygiene rundt fjørfehus. Ha vaskbare plattinger foran innganger for personal, livdyr og eggkjølerom. Ha på plass renholdsprogram for effektiv rengjøring, vask og desinfeksjon mellom innsett. Se for øvrig forbud mot utegående fjørfe som ble innført 21. oktober. Smittevern i forhold til person-, dyre- og utstyrstrafikk Det finnes andre viktige smittekilder i tillegg til den viltlevende fauna. Reisende som har vært i områder affisert av alvorlig smittsom sykdom kan uforvarende dra med seg smitte hjem via klær, sko og annet utstyr. Likeså kan smitte dras med via levende fjørfe og fjørfeprodukter. Ulovlig handel og import kan være kilde for smitte. Eksemplevis har levende fugl infisert med HPAI H5N1 vært forsøkt importert til EU-land. I 2005 ble en bil full av fjørfekjøtt fra Thailand, et av landene som er hardes rammet av HPAI H5N1, oppdaget og stoppet ved fergeanløp til Norge. Når først smitte har fått fotfeste tilsier erfaringer fra tidligere sykdomsutbrudd at dyretransport og person- og utstyrstrafikk effektivt kan spre smitte videre til andre husdyrhold. Ofte kan smitte allerede ha skjedd før sykdom bryter ut i den først smittede besetningen. På den ene siden er det derfor viktig å forebygge slik smittespredning, og på den andre siden, sette inn nødvendige tiltak straks alvorlig sykdom er kjent. Tiltak Ved nybyggplanlegging - sørg for å skaffe råd om innbygging av gode smitteverntiltak. Det kan være vanskelig og kostbart å korrigere dårlige løsninger i etterkant! Ha på plass smittebarriere ("smittesluse") i inngang og bruk denne konsekvent! Med smittebarriere menes sted for sko- og kleskift, håndvask (alternativt dispenser med desinfeksjonsmiddel) og fysisk tett smitteskille i gulv mellom ytre miljø ("uren sone") og dyrene i fjørfehuset ("ren sone"). For mer detaljert informasjon - ta kontakt med din fagkonsulent eller Fagseneteret for fjørfe. Begrens persontrafikk inn og ut av fjørfehuset til et minimum. Ha egen inngang til eggkjølerom ("uren sone"). Ved innsetting av livdyr eller ved delt utslakting - insister på bruk av smittebarriere i inngang og sørg for vask og desinfeksjon av platting der dyrene bringes inn eller hentes ut. Still krav til fôr-, egg-, livdyr- og slaktetransporter mht hygiene (rengjøring, vask og desinfeksjon) av bil, truck og annet utstyr. Se også brosjyren Smittebeskyttelse i fjørfehus (Sist oppdatert april 2009)

5 C. Regelverk KSL - Kvalitetssystem i landbruket ( Forskrift om hold av av høns og kalkun ( Forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter ( Forskrift om helseovervåking i fjørfebesetninger ( Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg ( Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferskt kjøtt av fjørfe, oppdrettsfugl og fuglevilt ( Særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbruddet i Sørøst-Asia, Russland, Romania, Tyrkia, mfl.( Forskrift om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap ( EU kommisjonens bestemmelser om smittevern og beredskap mhp Influensavirus A H5N1 av Commision decision of laying down biosecurity measures to reduce the risk of transmission of highly pathogenic avian influenza caused by Influenza A subtype H5N1 from birds living in the wild to poultry and other captive birds and providing for an early detection system in areas at particular risk ( D. Drikkevannsbehandling I forbindelse med fugleinfluensasituasjonen slik den nå er i Europa, ønsker Animalia å ha spesiell fokus på forebyggende hygienerutiner og smitteverntiltak. Drikkevannsbehandling ved bruk av egen vannkilde vil være et av slike tiltak. Under følger informasjon, anbefalinger til minstestandarder og referanser til nyttige kilder mht vurdering av vann som risikofaktor og vannbehandling. Bakgrunn Fjørfe er svært mottakelige for å utvikle sykdom som følge av infeksjon med fugleinfluensavirus - så også med det mye omtalte asiaviruset HPAI H5N1. Videre er det kjent at viltlevende fuglefauna - og da spesielt vannfugl, er reservoar for ulike typer fugleinfluensavirus. Foruten innskjerpede hygienerutiner er det derfor svært viktig å kvalitetssikre smitteverntiltak på gården slik at ikke smitte fra villfugl kan introduseres i besetningen, herunder må behandling av drikkevann ved bruk av egen vannkilde vurderes. For de som er forsynt med drikkevann fra godkjent privat eller kommunalt vannverk skal den hygieniske kvaliteten være tilfredsstillende. Selv om fugleinfluensavirusene er vist å kunne overleve i avføring i minst en uke og i vann i opptil flere uker er det likevel ikke spesielt motstandsdyktig og vil greit kunne la seg inaktivere ved desinfeksjon. Når det gjelder desinfeksjon av vann har kombinasjon av partikkelfilter og UV-aggregat vist seg å være mest anvendelig i praksis. Ved valg av type UV-anlegg anbefales det at en tar utgangspunkt i aggregater typegodkjent av Folkehelseinstituttet - Disse inngir en dose på minimum 30 mj (millijoule) per cm2 - en dose som skal være tilstrekkelig til inaktivering av de fleste bakterier, virus og parasitter (med unntak av sporedannende bakterier). Oversikt over typegodkjente systemer finnes Valg av riktig system UV-behandling krever forutgående partikkelfiltrering. UV-anlegget må dessuten være dimensjonert riktig i forhold til vanngjennomstrømning, UV-transmisjon (parameter som må måles før en gjør valg av type anlegg), rørdimensjon og trykk. Også andre faktorer kan være av betydning. Konferer derfor med autorisert rørlegger for å finne frem til passende kombinasjon av forfiltreing og UV-aggregat! Vedlikehold er vel så viktig! Drikkevannsbehandlingssystem som ikke vedlikeholdes, vil kunne gå over fra å være en smittestoffbarriere til en potensiell smittestoffbombe. De fleste UV-aggregater som leveres, har en sensor som enten direkte eller indirekte via styringstavla indikerer dose UV-lys. Alle skal ha alarm ved utilstrekkelig stråling. Uavhengig av dette er det særdeles viktig at en rutinemessig rengjør og desinfiserer drikkevannssystemet, herunder skifter partikkelfiltre og rengjør UV-enhet (innvendig kvartsglassrør), samt skifter ut UV-lampen. Inngå gjerne serviceavtale med leverandør for å kvalitetssikre vedlikeholdet. Det tilrådes:

6 Utskifting av partikkelfiltre etter behov (visuell inspeksjon). Skifte av UV-lampe minst en gang i året. Unngå å ta direkte på lampen med fingrene! Rengjøre UV-aggregatet, kvartsglass og sensorøye etter behov, minimum 2 ganger i året. Bruk gjerne rødsprit. Hvis kalkavleiringer - fjern dette først, for eksempel med sitronsyre. Sjekke kvartsglass om denne er fri for riper og flekker. Må i så fall byttes ut. Kvartsglasset skal byttes minst hvert tredje år. Skru av UV-lampen mellom innsett, eller sørg for at det renner noe vann gjennom anlegget (ellers fare for varmgang). Andre nyttige informasjonskilder: Mattilsynet Aviærinfluensa og drikkevann, en risikovurdering, Folkehelseinstituttet drikkevann - vannbehandling - godkjente produkter Se også dokumentet Hygienisk drikkevannskvalitet (2005) E. Reiseveiledning Med alle utbruddene av fugleinfluensa i Asia, Europa og Afrika og nye forventete utbrudd andre steder, er det viktig med fokus på nødvendige forholdsregler i forbindelse med reise. Forholdsreglene gjelder særlig alle som har fjørfe, samt aktuelt servicepersonell (fôr- og dyretransport, service og helsetjenester) Det er mange som er usikre på hva som bør gjøres etter besøk i land der det kan være alvorlig smittsomme dyresykdommer. Med den siste tids utbrudd av fugleinfluensa i en rekke land er det igjen viktig med fokus på nødvendige forholdsregler. Faren for å bringe smitte med hjem er avhengig av hva en har vært i kontakt med. Det er ofte vanskelig å vite hvor smitte finnes og erfaring viser at det kan ta tid før den blir påvist selv om den er tilstede. Tenk derfor føre var og søk å "legge igjen" så mye smitte som mulig i forbindelse med hjemreisen! Under følger noen generelle råd og informasjon om helsemessige aspekter om fugleinfluensaen. (Sist oppdatert 25. oktober) Unngå å ta med smitte fra utlandet! Det er en allmenngyldig forholdsregel at folk som har vært i utlandet skal ha vært 48 timer i Norge før de går inn i husdyrrom hjemme - uansett dyreart. Et viss skjønn kan selvfølgelig utvises. Det er forskjell på en handletur eller fotballkamp i et EU-land hvor en ikke har vært i kontakt med dyr, og lengre reiser til andre og til dels eksotiske verdensdeler med ukjent smittestatus! Etter reise i land med mistanke om eller utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom anbefaler Mattilsynet skjerpet hygiene ved hjemreise og at det skal gå minst 48 timer etter hjemkomst før en går inn i husdyrrom. Det skal påpekes at 48 timersregelen er satt ut ifra overlevelsesevnen til munn- og klauvsykesiruset, og at dette sannsynligvis ikke er tilstrekkelig når det gjelder fugleinfluensavirus! Det er for eksempel vist at slike virus ved 20 C kan overleve minst en uke i fugleavføring. E1. Før avreise. Prøv å sette deg inn i smittesituasjonen i det land du skal reise til. I så fall det er mistanke om eller konstatert alvorlig smittsom dyresykdom, innhent informasjon om dette gjelder området du skal reise til. Ta en vurdering på om reisen kan gjennomføres - og hvilke forholdsregler som i så fall bør tas. I disse fugleinfluensatider er det særlig viktig at mennesker som direkte eller indirekte er knyttet til hobbyfjørfe og kommersiell fjørfeproduksjon i Norge er seg dette bevisst. Dette gjelder også personell som har med fôrtransport, dyretransport, service og dyrehelsetjenester (veterinærer), oa. å gjøre. Prøv eventuelt også å skaffe informasjon om regelverk hvor det f.eks. kan være forbud mot innførsel av fôr, mat (kjøtt), egg, levende dyr, etc. Ta gjerne kontakt med Mattilsynet for informasjon. Ring for å komme til ditt nærmeste distriktskontor. E2. Ved ankomst til Norge og hjemkomst. Det kan være informasjon, instrukser og andre offentlige tiltak ved grensa eller på flyplass og kaier. Les disse og gjennomfør disse! Unngå tett kontakt med familiemedlemmer og andre, samt dyr før en har vært gjennom en rengjøringsprosess og har skiftet tøy og sko. Det finnes faktisk eksempler på at hunder er blitt smittet ved første møte og derigjennom "kortsluttet" hygieneprosedyren.

7 E3. Ved kontakt med dyr i utlandet. Så fremt det er mulig, unngå kontakt med levende fjørfe i utlandet, eksempelvis på markeder der det selges levende fugl eller på gårdsbruk. Unngå syke og døde fugler. Ved kontakt med husdyr i andre land uten kjent smittestatus, bør det gå tre dager etter hjemkomst før husdyr hjemme oppsøkes. Ved kontakt med fjørfe eller syke og døde fugler i land hvor det er mistanke om eller utbrudd av alvorlig smittsom fjørfesykdom, skal det gå mer enn 72 timer, kanskje helst en uke om mulig, etter hjemkomst før en oppsøker fjørfe eller gris. Dusjing og skifte av sko og klær før hjemreise skal uansett utføres. Tøy og sko med usikker smittestatus kan kastes eller pakkes i plastpose for vask og eventuelt desinfeksjon hjemme. Disse skal uansett ikke brukes i norske husdyrhold. La gjerne skoene få noen hviledager etter rengjøringen. Tøy som ikke kan vaskes kan eventuelt henges bort en uke, alternativt renses. Ved bruk av egen bil eller annet utstyr i utlandet, vurder om også dette bør rengjøres. Sitronsyre eller andre anerkjente desinfeksjonsmidler kan brukes til desinfeksjon av disse. Dersom hund, katt eller andre dyr har vært med på reisen (noe som frarådes) kan disse vaskes med vanlig vann og såpe. E4. Betydning for egen helse mht fugleinfluensa Folkehelseinstituttet fraråder ikke noen å reise til land der det er fugleinfluensa. Dette gjelder også land, blant annet i Sørøst-Asia, der den spesielle og mye omtalte virusvarianten H5N1 forekommer. Det er viktig å a for seg at dette i utgangspunktet dreier seg om en dyresykdom. Denne varianten kan riktignok smitte direkte fra fjørfe til menneske, men sett i forhold til alle de som tross alt har vært i nær kontakt med infisert fjørfe, er de omlag 120 sykdomstilfellene som så lang er rapportert, svært få. Det er også riktig at dødeligheten hos disse har vist seg å være høy, men for å sette det hele i perspektiv, så er det flere i Norge som dør av ordinær influensa hver vinter enn det antall som har strøket med av fugleinfluensa så langt. Helt uavhengig av fugleinfluensaen anbefaler Folkehelseinstituttet alle over 65 år å vaksinere seg med den ordinære influensavaksinen. Alle som skal arbeide med fjørfe i land berørt av fugleinfluensa er av Verdens helseorganisasjon (WHO) også anbefalt å ta denne vaksinen. Dette er for å hindre at noen blir smittet med både fugleinfluensavirus og vanlig menneskeinfluensavirus. Ved en samtidig infeksjon frykter en at virusene kan utveksle egenskaper, hvorpå det kan oppstå et nytt sykdomsfremkallende virus som også smitter lett mellom mennesker. Det er trygt å spise kjøtt og egg fra høns så lenge det er tilstrekkelig varmebehandlet. Kjøttet skal ikke være rødt ved beinet og eggeplommen skal være stiv. Dette beskytter også mot mage-tarminfeksjoner som f.eks. salmonellose. I land der det er påvist fjørfeinfluensa, uansett variant, anbefales det at en unngår besøk på fjørfefarmer eller markeder der det selges levende fugl. Reisende som får influensaliknende sykdom med høy feber, kroppsverk og nedsatt allmenntilstand og særlig dersom dette ledsages av alvorlige pusteproblemer bør kontakte lege. Fortell da om reisen og om eventuell kontakt med levende fugl. Det blir av Folkehelseinstituttet understreket at foreløpig har ingen reisende til de berørte landene fått påvist fugleinfluensa. F. FAO- og OIE-anbefalinger 30. og 31. mai 2006 arrangerte FAO (FNs organisasjon for matproduksjon og landbruk) og OIE (Verdens dyrehelseorganisasjon) en konferanse om ville fuglers rolle i spredningen av fugleinfluensa. Det ble i den sammenheng laget en anbefaling som nå foreligger i original og i uoffisiell norsk oversettelse. Orginaldokumentet (ligger ikke ute på nett per ) Uoffisell norsk oversettelse (ligger ikke ute på nett per ) G. Rapport En studie av influensavirus i ville fugler i Norge Studien finner du her: (ligger ikke ute på nett per )

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen. Guri Tveito

Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen. Guri Tveito Dyrehelse og mattrygghet: Tiltak mot spredning av fugleinfluensa H5N1 og konsekvenser for næringen Guri Tveito Fugleinfluensa en global utfordring Økt spredning av smitte Asia Afrika Latin- Amerika - Europa

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Risikovurdering introduksjon av HPAI-virus til Norge høsten/vinteren 2006

Risikovurdering introduksjon av HPAI-virus til Norge høsten/vinteren 2006 Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 02.10.06 Risikovurdering introduksjon av HPAI-virus til Norge høsten/vinteren 2006 OPPDRAG FRA MATTILSYNET Mattilsynet har gitt et tilleggsoppdrag

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

Smittesluse - utforming og bruk

Smittesluse - utforming og bruk Smittevern og hygiene Animalia Postboks 396 Økern 0513 Oslo Del 2 Denne brosjyren tar for seg smittesluser i innganger til fjørfehus og hygienerutiner ved disse. Formålet med disse er å forhindre uønskede

Detaljer

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Forskrift 03.07. 2007 om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 03.07. 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Smittebeskyttelse i fjørfehus

Smittebeskyttelse i fjørfehus 1 Smittevern og hygiene Smittebeskyttelse i fjørfehus Helsetjenesten for fjørfe Denne brosjyren tar for seg generell smittebeskyttelse i fjørfehus. Dette omfatter både fysiske smitteverntiltak og hygienerutiner.

Detaljer

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer: Nr.45/00 07 RÅDSDIREKTIV 93/120/EF av 22. desember 1993 om endring av direktiv 90/539/EØF om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Arbeid med dyr og smittefare

Arbeid med dyr og smittefare Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Drikkevannshygiene i fjørfehus

Drikkevannshygiene i fjørfehus Drikkevannshygiene i fjørfehus Av Thorbjørn Refsum, 18. april 2018 Drikkevann av god hygienisk kvalitet er en forutsetning for god helse. Ubehandlet drikkevann kan inneholde virus, bakterier og parasitter

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Smittebeskyttelse av grisehus

Smittebeskyttelse av grisehus Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

SMITTEBESKYTTELSE I FJØRFEHUS

SMITTEBESKYTTELSE I FJØRFEHUS SMITTEBESKYTTELSE I FJØRFEHUS INNHOLD Om smittebeskyttelse 4 God byggeplanlegging er viktig 4 Innsett av friske dyr i et godt miljø 4 Person-, dyre- og utstyrstrafikk 6 Kontakt med utlandet 8 Smittesluse

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. Retningslinjene gjelder for alle ansatte i BioMar AS, transportører

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland

En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland Oslo, 11.07.2018 En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland Sammendrag Denne foreløpige risikovurderingen estimerer risikoen forbundet med import av større

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge

Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15.01.06 Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge Sammendrag... 1 Oppdrag fra mattilsynet... 3 Innledning...

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa)

INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa) INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa) Her er en del informasjon i forbindelse med influensa A (H1N1) svineinfluensa og om pandemi. Informasjonen baserer seg på informasjon fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. I vinterhalvåret sirkulerer influensavirus i befolkningen. Det samme gjør også myter og misforståelser

Detaljer

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF)

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF) Utkast til forskrift om endring forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr, forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr,

Detaljer

Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv

Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv Regional nettverkskonferanse revmatologi 2018 Overlege Gro Grimnes Infeksjonsmedisinsk seksjon UNN Tromsø Turistdiare (Campylobacter,

Detaljer

Smittefritt oppdrett

Smittefritt oppdrett Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk Innledning : Forpliktelser som

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Informasjon om Svineinfluensa

Informasjon om Svineinfluensa Informasjon om Svineinfluensa Juli 2009 Råd hvis du har vært i områder berørt av svineinfluensa Hvis du kommer hjem til Norge etter opphold i et område berørt med svineinfluensa og er frisk, er det ikke

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

Småfe og varslingsplikt

Småfe og varslingsplikt 1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske

Detaljer

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9 - Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikke 9.1.1 Egg: Sikres det at egg

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: (Vedlegg til LES-plan) MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx]

Detaljer

Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007

Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007 Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 16.02.07 Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007 SAMMENDRAG VKM ga i 2006 to risikovurderinger

Detaljer

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Fiskehelse i et høyteknologisk miljø Fiskehelse relatert til smittsom

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016

CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016 CWD-forskriften - midlertidige tiltak Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig

Detaljer

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. april 2007

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. april 2007 Nr. 5/105 KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/10 av 26. april 2007 om endring av vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF slik at det omfatter ytterligere helsetiltak for handel med levende bier, og for å ajourføre

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres

Detaljer

Alvorlig smittsom svinesjukdom

Alvorlig smittsom svinesjukdom Alvorlig smittsom svinesjukdom -Med fokus på afrikansk svinepest og villsvin Møte Norsvin Østfold og Østfold Bondelag, 12.02.19, Bondestua, Rakkestad Carl Andreas Grøntvedt Veterinær, Dipl.ECPHM Svinehelseansvarlig

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» 1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer