Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta. Sluttrapport

Transkript

1 Sluttrapport Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta Sluttrapport Kunde: Husbanken Dato: 1. juli 2016 Forfatter: Rapportnr: Anne Gerd Imenes, Seniorforsker Teknova AS 2016/TR-2353

2 2 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta» Sammendrag Formålet med dette prosjektet har vært å utvikle ny kunnskap og kompetanse om bruk av solceller i bygg gjennom tilknytning til pilotprosjektet Framtidens bydel i Kristiansand. Det har vært fokus på byggeskikk for bygningsintegrerte løsninger og kunnskapsspredning til byggenæringen og samfunnet. Dette har blitt oppnådd gjennom dialog, møter og samarbeid mellom ulike aktører fra kommune, bedrifter, forskningsmiljø og interesseorganisasjoner, og gjennom arrangement av fire faglige workshops. Rapporten gir en kort oppsummering av bakgrunnen for prosjektet, innholdet i workshopene og kunnskapen innhentet i løpet av prosjektet. Alle presentasjoner fra workshopene er tilgjengelig gjennom Framtidens bydel nettsiden til Kristiansand kommune, som er en åpen ressurs for offentlige og private aktører som ønsker informasjon eller vil bygge videre på dette arbeidet.

3 3 Innhold Sammendrag... 2 Innhold Innledning Framtidens bydel Målbeskrivelse Formidling Prosjektbakgrunn Aktiviteter Workshop Workshop Workshop Workshop Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Referanser VEDLEGG A: Deltagere på workshopene VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet... 17

4 4 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta» 1 Innledning Formålet med dette prosjektet har vært å utvikle ny kunnskap og kompetanse om bruk av solceller i bygg gjennom tilknytning til pilotprosjektet Framtidens bydel i Kristiansand. Det har vært fokus på byggeskikk for bygningsintegrerte løsninger og kunnskapsspredning til byggenæringen og samfunnet. Dette har blitt oppnådd gjennom dialog, møter og samarbeid mellom ulike aktører fra kommune, bedrifter, forskningsmiljø og interesseorganisasjoner, og gjennom arrangement av fire faglige workshops. Denne rapporten gir en kort oppsummering av bakgrunnen for prosjektet, innholdet i workshopene og kunnskapen innhentet i løpet av prosjektet. Alle presentasjoner fra workshopene er tilgjengelig gjennom Framtidens bydel nettsiden til Kristiansand kommune, som er en åpen ressurs for offentlige og private aktører som ønsker informasjon eller vil bygge videre på dette arbeidet. 1.1 Framtidens bydel "Framtidens byer" [1] har vært et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Samarbeidet har pågått fra Mange av byene har igangsatt områdeprosjekter som har høye miljøambisjoner. Kristiansand kommune utlyste i 2012 en konkurranse mellom utbyggere om å presentere prosjekter som oppfylte kriterier om lave klimagassutslipp og et godt bomiljø. Skanska AS med området Bjørndalen (Figur 1), gikk seirende ut av konkurransen. En kombinasjon av høye miljøambisjoner i prosjektet og lokalisering tett på sentrum, universitet og bussmetro gjorde utslaget. Fra Bjørndalen vil det være mulig å sykle og gå til det meste. I tillegg til boliger og arealer for næringsvirksomhet, vil bydelen også få egen butikk og barnehage. Figur 1: Framtidens bydel Bjørndalen. Flyfoto, illustrasjon av Rambøll/Skanska.

5 Innledning 5 I 2014 ble Framtidens bydel Bjørndalen godkjent som pilotprosjekt av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Det betyr at klimagassutslippene fra dette området skal være halvparten av tilsvarende områder i Kristiansand. Et av temaområdene for framtidsbyen er energi i bygg. Den norske regjeringen skriver [2]: «I framtidsbyen bidrar vi til flere lavutslipp- og nullutslippsbygg, og vi styrker bruken av fornybare energikilder.» I dette prosjektet har Husbanken gitt økonomisk støtte til et kunnskapsutviklingsprosjekt om bygningsintegrerte solceller (BIPV) og byggeskikk i Framtidens bydel. Prosjektet skal utvikle ny kunnskap og kompetanse om bruk av solceller i bygg, med spesiell fokus på bygningsintegrerte løsninger og kunnskapsspredning til byggenæringen og samfunnet. Kristiansand kommune er prosjekteier, og arbeidet ledes av forskningsinstituttet Teknova. Kristiansand kommune ønsket å gjennomføre Framtidens bydel for å bidra til: å nå målene i kommuneplanen (klima, bokvalitet og byen som drivkraft), å nå målene i klimaplanen (20 % reduksjon av klimagassutslipp i 2020), å forbedre kommunens interne rutiner og arbeidsmetode, å forbedre kommunens samhandling med byggebransjen, å teste ut framtidsrettede løsninger (innovasjon). 1.2 Målbeskrivelse Formålet med prosjektet er å gi kommune, utbygger og samarbeidspartnere i pilotprosjektet økt kunnskap og kompetanse om bygningsintegrerte solcellesystemer og legge grunnlaget for integrasjon og bruk av solenergi i Fremtidens bydel Bjørndalen. Det forventede resultatet er at utbygger, arkitekt, kommune og underleverandører samarbeider fra et tidlig stadium, og dermed utvikler helhetlige designkriterier og velger estetiske, bygningsmessige og tekniske gode løsninger for solcellesystemer på en andel av boligene på Bjørndalssletta som kan være til forbilde for utbygging av liknende boligfelt. 1.3 Formidling Gjennom workshops og formidling av kunnskap har prosjektet gitt aktører i byggenæringen og i det offentlige apparatet nødvendig kompetanse som forberedelse på forventede skjerpede krav til nestennullenergi bygg frem mot 2020 (2018 for offentlige bygg). Prosjektet har vært regionalt forankret og bidratt til økt samarbeid mellom næringen, det offentlige, og forsknings- og utdanningsmiljø. Prosjektet har nasjonal overføringsverdi, og kunnskapen har vært formidlet gjennom Fremtidens Byer samarbeidet og byggenæringens nettverk mot andre regioner. Kunnskap har også blitt formidlet til et bredere publikum gjennom offentlige og næringsrettede nettverksarenaer som Grønt Senter, Klimaalliansen, Klimapartnere og AgderWood. Prosjektets tematikk har vært presentert på flere åpne seminarer, blitt diskutert med politikere, og vært presentert i web- og avisartikler ([3-5]). Alle presentasjoner fra workshopene er tilgjengelige gjennom nettsiden for Framtidens bydel i Kristiansand kommune (

6 6 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta» 2 Prosjektbakgrunn Klimaforliket varslet at energikravene for bygg blir skjerpet til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020 (EUs bygningsenergidirektiv 2010/31/EC). Dette skaper store utfordringer for byggenæringen og krever en aktiv og offensiv holdning både fra offentlige og private utbyggere. Framtidens byer er et nå avsluttet samarbeidsprosjekt mellom Staten og de 13 største byene i Norge, deriblant Kristiansand. Hensikten var å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Bakgrunnen for satsingen var klimatrusselen, som er vår tids største utfordring. Stasjonær energibruk i bygg er et av fokusområdene for framtidens byer, som har som formål å: - Redusere energibruk i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom energieffektivisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger m.v. - Utvikle og ta i bruk lavutslipp- og nullutslippløsninger for nye bygg. - Styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videreutvikle fjernvarmeanlegg, med sikte på å fase ut fossile energikilder. For Kristiansand er det bestemt at Framtidens bydel vil være et nytt større utbyggingsområde på Bjørdalen i bydel Lund. Målsetting er at samlet klimagassutslipp fra bydelen maksimalt skal utgjøre 50 % av det som er dagens praksis. Utbygger for utbyggingsområdet er Skanska AS, som er hovedsamarbeidspartner i det videre arbeidet med Framtidens bydel. Bjørndalssletta vil inneholde cirka 600 boenheter, med forventet byggestart i 2017 etter noe forsinkelser. Den planlagte byggeprosessen vil foregå i flere trinn over en 8-års periode, hvilket muliggjør implementering av ulike produkter og løsninger i takt med teknologi- og markedsutvikling. Fremtidens byer skal samarbeide med næringslivet slik at klimavennlige produkter blir hverdagslige. For å oppnå kravet om nesten-nullenerginivå innen 2020 vil økt bruk av solenergi være en forutsetning. Spesielt viktig blir den lokale elektrisitetsproduksjonen fra solceller integrert i bygget eller på byggets overflate. Det finnes per i dag fortsatt lite erfaring med solcellesystemer i norske bygg, og næringen har lite kunnskap om bygningsintegrerte elementer og byggeskikk. Bedre generell kunnskap og kompetanse om solcellesystemer vil gi utbyggere tilstrekkelig grunnlag for å bygge tillit til denne type nye bygningselementer, som igjen vil virke stimulerende for markedsutviklingen. Kompetansen som utvikles i dette prosjektet vil ha overføringsverdi til nye bygningsprosjekter både regionalt og nasjonalt. Det er forventet at solcellesystemer vil bli stadig vanligere i årene fremover og mange aktører ønsker mer kunnskap. En rekke kanaler har blitt benyttet for å videreformidle informasjon og kunnskap fra prosjektet: Teknova har hatt ansvar for å avholde fire tekniske workshops hvor sentrale aktører (slik som arkitekter, rådgivere, entreprenører, leverandører, byggherrer og kommuner) har vært samlet for å øke sin kompetanse om bygningsintegrerte solceller. Prosjektets samarbeidspartnere har formidlet kunnskap gjennom websider og sine nettverk. Klimaalliansen har formidlet informasjon til forbrukere og allmennheten gjennom Grønt Senter. Fremtidens Bydel prosjektet har formidlet informasjon til bransjen som et Pilotprosjekt i det nasjonale Fremtidens Byer samarbeidet. Andre formidlingsarenaer inkluderer AgderWood og BGM Arkitekter, nettverket Klimapartnere, samt Norsk Solenergiforening.

7 Aktiviteter 7 3 Aktiviteter Prosjektet startet opp sommeren 2014 og har gjennomført fire workshoper som belyser ulike tema og aspekter ved BIPV. Alle workshopene har vært avholdt ved Grønt Senter i Kristiansand, og har hatt svært god oppslutning med deltagere fra ulike fagfelt tilknyttet byggebransjen inkludert arkitekter, elektrikere, tømrere, rådgivere, og fagpersoner ansatt i offentlig forvaltning. Deltagerlister med representerte firmaer og organisasjoner er inkludert i Vedlegg A. Tidsskjemaet for aktivitene ble noe forskjøvet i forhold til opprinnelig plan, i samsvar med fremdriften til Skanska som ikke før i februar 2015 fikk avsluttet kontraktsforhandlingene for Bjørndalen og dermed kunne sette i gang med videre utviklingsplaner. I tillegg til workshopene har det også vært gjennomført følgende aktiviteter for utvikling av kompetanse og formidling av denne: Tematisk fokus på BIPV med aktuelle foredragsholdere under Solar Energy Conference i Kristiansand ( ), og BIPV foredrag under Cleantech Agder konferansen i Kristiansand ( Omvisning/seminar i et nytt visningsrom (showroom) for ulike typer BIPV løsninger hos SunNet i Østerhus utenfor Grimstad Her deltok representanter fra Skanska, Kristiansand kommune, Universitetet i Agder, Teknova, BGM Arkitekter, HEMATO Eiendom, Skarpnes, Nedig, og SunNet. Frokostmøte i Grimstad arrangert av Klimapartnere Agder, tema «Boliger og bygg passiv, null, pluss?». Foredrag om bygningsintegrerte solcelleanlegg ved Teknova. Seminar om Framtidens bydel Bjørndalen i Kristiansand Rådhus. Presentasjon av Bjørndalssletta og BIPV prosjektet ved Ole-Morten Helland, prosjektsjef Skanska. Avisartikkel om BIPV i Framtidens Bydel Bjørndalssletta «Her kommer boliger uten strømregning», publisert i Fædrelandsvennen [3]. Intervju med Arne Otto Iversen, Klimaalliansen Kristiansand: «Skaff deg solceller». Skrevet av Glenn Th. Faannessen, publisert , KRS24/ [4]. Formidling og nettverksbygging gjennom arrangementer og nyhetsbrev fra Grønt Senter (for eksempel [5] og «Solmessen» under markeringen av verdens miljødag ). Nettverksbygging og informasjonsutveksling mellom byggenæring og leverandører, samt intern kunnskapsformidling hos partnerne (Skanska, Klimapartnere, Teknova, med flere). Intern kunnskapsoppbygging i Kristiansand kommune med hensyn til reguleringsplaner, søknadsprosedyrer og krav til BIPV innretninger. Masteroppgave ved UiA våren 2015, «Optimization of a residential energy management system for reducing maximum power consumption with regards to power tariffs», veiledere Arild Olsbu og Mohan Kolhe ved Institutt for Ingeniørvitenskap, UiA Grimstad. Kunnskapsspredning og kommunikasjon med politiske aktører via Arne Otto Iversen i Klimaalliansen/Grønt Senter Kristiansand. Formidling til bransjen og andre interessenter via Kristiansand kommune, se nettsiden for Framtidens bydel Bjørndalssletta: I følge tilbakemeldinger fra deltagerne har workshopene tatt opp relevante spørsmål og formidlet kunnskap som bransjen etterspør. En spørreundersøkelse ble gjennomført under siste workshop (WS4), og resultatene er vist i Figur 2 basert på 11 deltagere som leverte inn svar. Det var stor enighet om at prosjektet har vært viktig for å øke egen kunnskap om BIPV og for å formidle BIPV kunnskap til aktuelle aktører.

8 8 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta» 8. Jeg kommer til å vurdere/anbefale BIPV løsninger i fremtiden 7. Jeg vet hvordan jeg skal gå frem/hvem jeg skal kontakte dersom jeg ønsker å bruke PV/BIPV 6. Jeg vet hvor jeg skal finne informasjon om prosjektet/presentasjoner fra workshopene 5. Praktisk tilrettelegging i workshopene har vært bra 4. Teknisk innhold i workshopene har vært aktuelt og dekkende 3. Dette prosjektet har hatt verdi for byggenæring og tilgrensende aktører 2. Dette prosjektet har vært viktig for å formidle kunnskap om BIPV til aktuelle aktører 1. Dette prosjektet har bidratt til å øke min kunnskap om BIPV HELT ENIG LITT ENIG NØYTRAL LITT UENIG HELT UENIG Figur 2: Resultat fra spørreundersøkelse basert på svar fra 11 deltagere under siste workshop (WS4). I tillegg til svarene på de generelle spørsmålene vist i figuren, ble følgende svar gitt på spørsmålene: 9. Jeg savner fortsatt informasjon om følgende: Hvordan setter vi fokus på det private markedet/hvordan får vi solgt til det private markedet når myndighetene ikke er mere på banen. Pris/realpris på Wp. ENØK-støtte. 10. Andre tips eller kommentarer: Gleder meg til neste workshop?? Savner deltagere fra de andre større aktørene innen byggenæringen i byen. Bedriftbesøk Elkem Solar. Forhold knyttet til styringssystem. 3.1 Workshop 1 Den første workshopen (WS1) ble avholdt 8.oktober 2014 med tematikk «Arkitektoniske og bygningsmessige løsninger for BIPV». Programmet var som følger:

9 Aktiviteter 9 Velkommen og innledninger o Grønt Senter & Klimaalliansen v/arne Otto Iversen ønsker velkommen o Teknova: Husbanken BIPV prosjektet, v/prosjektleder Anne G. Imenes o Kristiansand Kommune: Framtidens bydel, v/prosjektleder Erik Sandsmark o Skanska: Status Bjørndalssletta & Behov for BIPV løsninger, v/prosjektleder Ole M. Helland Snøhetta v/ellen Heier: Introduksjon til BIPV løsninger for Fremtidens bydel o Eksempler på ulik grad av PV integrasjon i bygg Bedriftspresentasjoner o Sun net AS, v/morten Meier, Martin Flossmann, Heinz Jungermann o PO Byg & Energi AS Norge, v/poul E. Mortensen o Sunset Energietechnik GmbH, v/dr. Olaf Fleck o Multiconsult, Solceller i bygg: arbeidsprosessen og løsninger, v/stanislas Merlet. o reech GmbH, BIPV facade solution (Meyer Burger AG), Solar glass (g2e SA), Hybrid PVST- Module (Meyer Burger AG and 2SOL), v/andreas Huegli o IsoProff, Superisolasjon (PIR), Membran for grønne tak (Resitrix), v/ralph Brandsvoll. Åpen workshop for å jobbe videre med mulige løsninger/samarbeid. 3.2 Workshop 2 Den andre workshopen (WS2) ble avholdt 5.mars 2015 med tematikk «Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV». Programmet var som følger: Innledninger o Grønt Senter & Klimaalliansen v/arne Otto Iversen ønsker velkommen o Kort om Framtidens bydel v/erik Sandsmark o Kort om prosjektet, oppsummering WS1 og agenda for dagen v/anne Gerd Imenes, Teknova BGM Arkitekter v/bengt G. Michalsen: Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling Skanska Teknikk v/tore Wigenstad: Ulike teknologier og valg av systemløsninger o Hvilke løsninger finnes for å dekke energibehovet i framtidens lavenergiboliger? o Hvordan utveksle/sammenstille ulike løsninger for optimalt samspill? o Hvordan vurdere andel BIPV versus andre tilgjengelige energistrømmer? Eltek v/kjetil Boysen: Framtidens smarte bygg: PV i samspill med energilagring/styring SunNet v/morten Meier: Show-rom i Grimstad med utstilling av BIPV løsninger Skanska v/ole Morten Helland: BIPV i Bjørndalen o Erfaringer fra Workshop 1. Energibehov, areal & kostnader Skanska v/tore Wigenstad: Retningslinjer for energisystemer og BIPV o Hvilke bygningstekniske forskrifter/kriterier (e.g. TEK) må tas hensyn til for energisystemer/bipv? o Hvordan kan ulike kriterier samkjøres i tidlig design fase for å optimalisere prosessen? (teknisk, bygningsfysisk, arkitektonisk, strukturelt, praktisk) Multiconsult v/jürgen Kiedaisch: Metodikk for gode systemløsninger & case Stormberg Krs kommune v/venke Moe: Politisk lovverk for BIPV og reguleringsplan i Bjørndalen Gruppearbeid o Gruppe 1: Tema: Tidlig fase planlegging prosess (Gruppeleder Bengt G. Michalsen). Når må de ulike gruppene trekkes inn (arkitekter, ingeniører, installatører), hvilken informasjon skal formidles til hvem, tidsplanlegging etc. for å unngå fordyrende/forsinkende ledd for prosjektet. o Gruppe 2: Tema: BIPV i Bjørndalen (Gruppeleder Tore Wigenstad). Med utgangspunkt i kart/data for simulert solinnstråling for Bjørndalen, vurdere ulike løsninger for tak og fasade i designfasen. Oppsummering fra gruppearbeid, diskusjon og spørsmål

10 10 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta» 3.3 Workshop 3 Den tredje workshopen (WS3) ble avholdt 6.oktober 2015 med tematikk «Nettintegrasjon av BIPV anlegg». Programmet var som følger: Introduksjoner: Prosjektbakgrunn og agenda o Grønt Senter & Klimaalliansen v/arne Otto Iversen ønsker velkommen o Kort innledning om Framtidens bydel v/erik Sandsmark, Kristiansand kommune o Kort om prosjektet, tidligere workshops og agenda for dagen v/anne Gerd Imenes, Teknova Skanska v/ole Morten Helland: Planer for BIPV i Bjørndalen o Status for prosjektet i framtidens bydel Bjørndalen o BIPV som støyskjerm Norsolar v/tom Sigurd Gilje: Komponenter & systemløsninger o Hvilke elektriske komponenter trengs for et nett-tilknyttet solcellesystem? (Invertere tilpasset PV-anlegget og det lokale nettet, DC og AC ledningsdimensjoner, lyn/vern, sikringer og brytere, etc.) o Hvem kan installere hvilke deler av et solcelleanlegg? Hva sier den nye NEK 400 standarden? o Hvilke tekniske og praktiske hensyn er viktig for rask/effektiv installasjon og høy anleggskvalitet (produksjon som forventet og lang levetid/minimum vedlikehold på komponenter)? Multiconsult v/jürgen Kiedaisch: Sikkerhet og kvalitet o Hvordan ivareta brannforskrifter og brannsikkerhet i BIPV systemer? (inkl. erfaringer fra Tyskland) o Hvilke prosedyrer for teknisk overtakelse og prøvedrift sikrer god kvalitetskontroll på installerte PV anlegg? o Hva skjer om ett av modulene blir ødelagt? (Innvirkning på produksjonen, hvordan detektere feil) o Sertifisering av komponenter og installatører hva er viktig å sjekke? Agder Energi Nett v/rolf Håkan Josefsen: Tilknytning til nettet o Hvordan gå frem når man planlegger et nett-tilknyttet solcellesystem? o Hvilke krav og retningslinjer gjelder for utstyr som tilkobles nettet? o Hva er plusskundeordningen? Hva er rollene til nett-eier og strømleverandør? o Hvordan vil de nye AMS-målerne fungere? (ref. Kampstrup som leverandør/oneco som installatør) Fredrikstad energi og e20 v/terese Troy Prebensen: Erfaringer fra Hvaler o Hvordan har de tilrettelagt for nett-tilknyttede solcelleanlegg på Hvaler? o Presentasjon av pakkeløsninger, forenklede prosedyrer og skjemaer for bestilling, priser og kontraktsinnhold, eierforhold, brukermedvirkning og ansvar for oppfølging/vedlikeholdsordninger. Lyse FoU & Innovasjon v/trond Thorbjørnsen: Integrasjon i smarte nett o Hva slags forskning og utvikling skjer i Demo Lyse prosjektet? o Hvilke smarte produkter er tilgjengelig for styring av egenprodusert strøm og forbruk i hjemmet? o Hva er Lyse sin erfaring hittil og forventning fremover til nye nettintegrerte solcelleanlegg og samhandling med smart styring/smarte nett? Kvadraturen skolesenter v/erling Andresen: Læreplan for framtidens installatører o Hvordan tilrettelegger Kvadraturen VGS for opplæring av elever som vil bli framtidens fagfolk og installatører av solcelleanlegg? o Kan vi samarbeide bedre med byggebransjen om lærlingplasser for opptrening innen BIPV? Universitetet i Agder v/arild Olsbu: Etterutdanningskurs ved UiA o Hvilke planer finnes ved UiA for å kunne tilby etterutdanning for byggebransjen, offentlige aktører og andre interessenter innen solceller, lavenergiboliger og smart kontroll/smarte bygg? o Hvilke trender ser man innen bygg og infrastruktur relatert til solstrøm og integrasjon? Kort oppsummering og eventuelle spørsmål

11 Aktiviteter Workshop 4 Den fjerde og siste workshopen (WS4) ble avholdt 29.juni 2016 med tematikk «Sluttbruk av BIPV». Programmet var som følger: Introduksjoner: Velkommen og agenda o Innledning om Framtidens bydel v/erik Sandsmark, Kristiansand kommune o Kort om prosjektet og agenda for dagen v/anne Gerd Imenes, Teknova o Introduksjonsrunde av deltagere Kristiansand Kommune v/erik Sandsmark: Arkitektur og BIPV o Hva er gode BIPV løsninger, sett fra en arkitekts synspunkt? o Hvilke utviklingstrekk og rammebetingelser ser vi i offentlig sektor fremover? Grønne innkjøp? Teknova v/anne Gerd Imenes: Erfaringer fra BIPV kompetanseprosjektet o Oppsummering og utbytte fra BIPV kompetanseprosjektet Skanska Teknikk v/niels Lassen: Fremtidens eiendomsmarked er grønt! o Klimavisjoner i norsk entreprenør- og eiendomsbransje o Hvilken rolle kan BIPV spille for å oppnå nesten-nullenergibygg om 2-4 år? o Hvilke markedsfortrinn kan BIPV gi på eiendomsmarkedet? o Hva er behovene fremover sett fra Skanskas synspunkt: Kompetanse produkter logistikk økonomi? FUSen v/steinar Nilsen: BIPV erfaringer, produkter og løsninger o BIPV erfaringer og ulike løsninger/produkter for tak og fasade o Energiproduksjon fra ulike BIPV produktløsninger, per m2 o Kostnader for ulike produktløsninger og ekstrakostnader ved spesialtilpasninger Skanska v/ole Morten Helland: Status og videre planer for BIPV i Bjørndalen o Status for prosjektet i framtidens bydel Bjørndalen. Første trinn: BIPV som støyskjerm! o Hvordan bruke BIPV kunnskapen på veien videre, for første og de neste byggetrinn? Hva er behovene? Sun-Net v/morten Meier: Eksempelbygg: ASKO Lillesand o Erfaringer fra BIPV og BAPV anlegg o Byggeprosesser på ASKO Lillesand Tradewinds v/kjellan Spinnagr: Installasjonskostnader o SKF kompetanseprosjekt hvordan redusere kostnader ved installasjon av PV? o Finnes det potensiale for smartere/bedre installasjonsløsninger for BIPV? Universitetet i Agder v/arild Olsbu: BYFORSK prosjektsamarbeid o Forslag om nytt tverrfaglig samarbeid om fremtidens bærekraftige og smarte byer o Mulighet for bredt samarbeid/ulike aktører innspill ønskes velkommen! Teknova v/anne Gerd Imenes: BIPVNO og påfølgende prosjekter o «BIPV Norge» prosjektet og muligheter for videre arbeid, nye prosjekter/piloter En oppsummering av kunnskap som har blitt presentert og diskutert i workshopene er gitt i Teknovas presentasjon fra WS4, «Erfaringer fra BIPV kompetanseprosjektet». Denne presentasjonen kan finnes i Vedlegg B til denne rapporten, eller kan lastes ned via nettsiden til Fremtidens bydel hos Kristiansand kommune.

12 12 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta» 4 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Det ble i løpet av prosjektet opprettet kontakt med Dr Jouri Kanters ved Lund Universitet i Sverige, basert på hans arbeid relatert til kartlegging av solressursen for bygg og PhD-avhandlingen «Planning for solar buildings in urban environments» [6]. Kartlegging av solressursen for utnyttelse av solenergi i bygg har vært gjennomført i flere land, og eksempler på tilgjengelige kart er: Mapdwell Solar System, MIT Cambridge, USA, Solkartan, Kraftringen, Lund, Sweden, Solkart, Solcellespesialisten, Norway, Selv om slike solkart eksisterer, er utfordringen hvordan en utbygger skal kunne jobbe videre med denne informasjonen. Hvordan kan resultatene overføres til den mest nyttige informasjonen for en kommune eller en kommersiell utbygger? Hvordan kan man best utnytte den tilgjengelige solressursen på et gitt sted? Det ble i dette prosjektet derfor laget et tredimensjonalt (3D) solkart for Bjørndalen, hvor innstrålingsressursen ble kartlagt og visualisert for alle takflater og fasader av de planlagte byggene (se Figur 3 og Figur 4). I tillegg ble informasjonen bearbeidet videre til kart som viste nedbetalingstid (antall år) for de ulike arealene, og kart som viste hvilke bygnignsarealer som kunne gi en økonomisk gevinst, beregnet over levetiden til solcellesystemet. Denne type kart er tilpasset behovet i byggebransjen, med enkelt forståelige visualseringer i forhold til kostnadsbilde og optimal bruk av overflateareal. Resultatene er oppsummert i rapporten «Solar studies for Bjørndalen Kristiansand» [7]. Figur 3: 3D-solkart av Bjørndalen, sett fra sør. Fargeskalaen viser årlig solinnstråling mottatt på en overflate, fra minimum (grønn) til maksimum (rød) i en skala kwh/m 2.

13 Nasjonalt og internasjonalt samarbeid 13 Figur 4: 3D-solkart av Bjørndalen, sett fra nord. Fargeskalaen viser årlig solinnstråling mottatt på en overflate, fra minimum (grønn) til maksimum (rød) i en skala kwh/m 2. Basert på videre samarbeid mellom Teknova og Lund Universitet ble det skrevet en faglig artikkel og laget en poster presentasjon for den internasjonale konferansen IEEE Photovoltaic Specialist Conference (PVSC) i Portland, USA, 5-10 Juni 2016 [8]. Kompetansen i prosjektet vil benyttes videre inn i både eksisterende og nye nasjonale forsknings- og samsarbeidsprosjekter. Et eksempel på et pågående prosjekt er «Bygningsintegrerte solceller for Norge» (BIPVNO) [9], støttet av Norsk Forskningsråd. Dette er et 4-årig kompetanseprosjekt ( ) med en rekke norske aktører involvert: SINTEF, NTNU, IFE, Teknova, Statsbygg, Glass- og Fasadeforeningen, Omsorgsbygg, Backegruppen, Rambøll, Asplan Viak, NorDan, Isola, Getek Solar og FUSen. Formålet med prosjektet er å identifisere og utvikle robuste BIPV-løsninger som er godt tilpasset norske forhold, og å frembringe et vitenskapelig basert kunnskapsgrunnlag for fremtidig utvikling av nye materialer, komponenter og løsninger som kan skreddersys til klimaet og solinnstrålingsforholdene i Norge. Et annet planlagt nytt prosjektsamarbeid er ledet av Universitetet i Agder, som har dannet en arena for bærekraftig byutvikling som jobber på tvers av fagfelt for å løse de store samfunnsutfordringene. Det er en målsetning å søke om BYFORSK-midler fra Norges Forskningsråd høsten 2016 [10]. BYFORSKsatsingen tar utgangspunkt i at byene og byregionene er løsningsarenaer for omstilling til et mer bærekraftig samfunn, både sosialt, økonomisk, og miljømessig. Utviklingen skal skape kompakte, smarte, energi- og ressurseffektive, miljø- og klimavennlige, transporteffektive, sosialt og kulturelt inkluderende, trygge og bærekraftige byer. Ny kunnskap skal gjøres tilgjengelig, deles og tas i bruk av de som former og de som bruker dagens og framtidens byer. Økt bruk av bygningsintegrerte solceller vil være en del av et slikt helhetlig utviklingsbilde.

14 14 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta» 5 Referanser [1] «Framtidens byer», Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regjeringen.no: (sist besøkt ). [2] «Energi i bygg», Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regjeringen.no, oppdatert : (sist besøkt ). [3] «Her kommer boliger uten strømregning», artikkel i Fedrelandsvennen 5. august 2014, side 4-5, skrevet av Vegard Damsgaard. (sist besøkt ). [4] «Klimaalliansen: Skaff deg solceller». Intervju av Arne Otto Iversen, Klimaalliansen Kristiansand, skrevet av Glenn Th. Faannessen, publisert , KRS24/7. (sist besøkt ). [5] «Vellykket solkonferanse». Nyhetsbrev Fra Grønt Senter 29. oktober (sist besøkt ). [6] Planning for solar buildings in urban environments an analysis of the design process, methods and tools. Jouri Kanters, Doctoral Thesis. Division of Energy and Building Design, Department of Architecture and Built Environment, Lund University, Faculty of Engineering LTH, Lund, Sweden (2015), Report EBD-T--15/19. [7] Solar studies for Bjørndalen Kristiansand. Jouri Kanters, Lund Universitet, 27.januar Internrapport utarbeidet for Framtidens bydel Bjørndalen gjennom Husbanken prosjektet 2014/6000 Bygningsintegrerte solceller i fremtidens bydel Bjørndalssletta. [8] Imenes A.G. and Kanters J., 3D solar maps for the evaluation of building integrated photovoltaics in future city districts: A Norwegian case study, in Proc. 43 rd IEEE Photovoltaic Specialists Conference, Portland, USA, 5-10.juni (sist besøkt ). [9] Bygningsintegrerte solceller for Norge. EnergiX prosjekt nr , støttet av Norges Forskningsråd. Prosjektleder Bjørn Petter Jelle, SINTEF. (sist besøkt ). [10] Forskning og innovasjon for framtidens byer (BYFORSK), Norges Forskningsråd. Programmets nettside: (sist besøkt ).

15 VEDLEGG A: Deltagere på workshopene 15 VEDLEGG A: Deltagere på workshopene BIPV WS1, 8 Okt 2014: Deltagerliste BIPV WS 2, 5 Mar 2015: Deltagerliste WS1 Firma/organisasjon WS1 Firma/organisasjon 1 AS Elektrisk 1 Agder Energi 2 Asplan Viak 2 BGM Arkitekter 3 BGM Arkitekter 3 Byggmester Dovland 4 Byggmester Dovland 4 Eltek 5 CG Glass AS 5 Grønn Energi Bygg AS 6 Egerdahl & Nordbø AS Siv.Ark. MNAL 6 Husbanken Region Sør 7 Glass og Fasadeforeningen 7 Klimaalliansen 8 Husbanken Region Sør 8 Klimaalliansen 9 Husbanken Region Sør 9 Kristiansand kommune 10 Isoproff 10 Kristiansand kommune 11 Isoproff 11 Multiconsult 12 Klimaalliansen 12 Multiconsult 13 Klimaalliansen 13 Nedig AS 14 Kristiansand kommune 14 Rambøll 15 Kristiansand kommune 15 Rejlers Consulting AS 16 Kristiansand kommune 16 Skanska 17 Lunde Holding Invest AS 17 Skanska 18 Multiconsult 18 Skarpnes AS 19 Multiconsult 19 Sun-Net AS 20 Multiconsult 20 Svensson Sivilarkitekter AS 21 Nedig AS Arendal 21 Teknova 22 P.O. BYG & ENERGI AS 23 PO BYG & ENERGI AS 24 reech - Renewable Energy Engineering 25 Rejlers 26 Skanska Kristiansand 27 Skarpnes AS 28 Skarpnes AS 29 Snøhetta Oslo AS 30 Sun-Net AS 31 Sun-Net AS / Autarq 32 Sun-Net AS / bjcc GmbH 33 Sunset Energietechnik GmbH 34 Teknova 35 Universitetet i Agder/Rejlers

16 16 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta» BIPV WS3, 6 Okt 2015: Deltagerliste BIPV WS4, 29 Jun 2016: Deltagerliste WS3 Firma/organisasjon WS4 Firma/organisasjon 1 Agder Energi 1 Agder Energi 2 Agder Energi Nett AS 2 Arkitektkontoret Sør 3 AS Elektrisk 3 Asplan Viak AS 4 Avitell AS 4 Avitell AS 5 Bang Elektro AS 5 Byggmester Dovland 6 BGM Arkitekter 6 FN-Sambandet 7 Byggmester Dovland 7 FUSen 8 Eltek 8 Husbanken 9 Fredrikstad energi AS 9 Husbanken 10 Husbanken Region Sør 10 Husbanken 11 Husbanken Region Sør 11 Klimaalliansen 12 Klimaalliansen 12 Klimapartnere 13 Klimapartnere 13 Kristiansand kommune 14 Kristiansand kommune 14 Lunde Holding Invest AS 15 Kvadraturen Skolesenter 15 Multiconsult 16 Kvadraturen Skolesenter 16 Rambøll 17 Lyse AS 17 Rambøll 18 Mandal VGS (Elektro/automasjon) 18 Rejlers 19 Multiconsult 19 Skanska Norge 20 Nedig Arendal 20 Skanska Norge 21 Norsolar AS 21 Skanska Norge 22 OneCo 22 Skanska Teknikk 23 OneCo 23 Sun-Net 24 OneCo 24 Svensson sivilarkitekter AS 25 Rejlers Consulting AS 25 Teknova 26 Skanska Kristiansand 26 Trade winds AS 27 Teknova 27 UiA 28 Tradewinds AS 28 UiA/Rejlers 29 UiA - Bygg og infrastruktur 30 UiA - Fornybar Student 31 UiA - Fornybar Student

17 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 17 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet

18 18 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta»

19 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 19

20 20 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta»

21 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 21

22 22 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta»

23 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 23

24 24 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta»

25 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 25

26 26 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta»

27 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 27

28 28 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta»

29 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 29

30 30 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta»

31 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 31

32 32 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta»

33 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 33

34 34 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta»

35 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 35

36 36 Sluttrapport «Bygningsintegrerte solceller i framtidens bydel Bjørndalssletta»

37 VEDLEGG B: Oppsummering av BIPV kompetanseprosjektet 37