SE OPP RENTENE STIGER UTE

Transkript

1 SE OPP RENTENE STIGER UTE 6. mars 2017 Denne måneden er det rentemøte både i Norge og i USA. Sentralbanken i USA den 15. mars, og Norges Bank den 16. mars. Vi venter at renten i USA vil bli satt opp til 1%. Sentralbanksjef Janet Yellen uttalte forrige uke at det trolig vil være «appropriate». Sentralbanken har varslet at det kommer 3 rentehevinger i år. Med en første renteheving allerede i mars, og utsikter til bra vekst i amerikansk økonomi, øker risikoen for at det kan bli flere enn tre hevinger i år. Økte sannsynligheter for flere rentehevinger i USA, sammen med sterkere vekstutsikter og høyere statsgjeld har bidratt til økte obligasjonsrenter i USA. Norges Bank kommer trolig til å holde renten uendret på rentemøtet 16. mars, og si at det fortsatt er en liten sannsynlighet for et rentekutt til. Vi tror det er lurt for å hindre at kronekursen skal styrke seg for mye. Med politisk uro i Europa, og usikkerhet rundt italienske banker, kan det blir fristende for enkelte i Europa å plassere penger i en trygg avkrok som Norge. I Norge er det er spareunderskudd i privat sektor. Norske banker må derfor låne inn penger i utlandet for å låne videre ut til boliglån og bedrifter. Når renten stiger i det globale obligasjonsmarkedet, vil innlånsrenten for norske banker stige. Det betyr at renten for norske låntagere kan komme til å stige, uavhengig av hva Norges Bank gjør med styringsrenten. Stigende boliglånsrente, økt beskatning av eiendom, høyere nybyggingsaktivitet, og flere innstramminger på lånetilgang til bolig vil alt bidra til å redusere prisveksten på eiendom. Selv om det er treghet i hvor raskt en rentestigning i det globale obligasjonsmarkedet vil slå inn i boliglånsrenten, så er norske husholdninger sårbare i og med at de aller fleste har flytende lånerente. Selv om vi tror rentene vil holde seg relativt lave i lengre tid, har risikoen for høyere obligasjonsrenter gjort at risikoen for høyere lånerente på sikt økt betydelig. Det er et godt argument for at Norges Bank kan gi seg god tid når de skal heve rentene tilbake til et mer normalt nivå. Rentene er på vei opp i USA, smitter til Norge via lange renter Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen elisabeth.holvik@sparebank1.no Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 BÅDE RENTER, USD OG AKSJER PÅ VEI OPP I USA Det helt dominerende temaet i finansmarkedet for tiden er hva som skjer i USA, og spesielt viktig er den siste tids kraftige renteoppgangen i USA. Sentralbanken i USA varslet i forbindelse med rentemøte i desember at renten ville bli satt opp 3 ganger i løpet av At sentralbanksjefen i fredag i forrige uke varslet at den første av rentehevingene kommer allerede på møte 15. mars har økt sannsynligheten for at det kan komme flere enn 3 hevinger i år. Renten på 3 måneder statssertifikat, som vist i figuren under til venstre, har økt fra vel 0,3% gjennom 2016, til 0,71%. Bakgrunnen for at rente nå settes opp i USA er at veksten i økonomien har vært sterk i lang tid, og vekstanslag for både amerikansk og global BNP vekst har økt etter valget i november. Aksjemarkedet tar renteøkninger fra sentralbanken som et tegn på at sentralbanken ser at veksten i økonomien er sterk nok til å tåle en videre renteoppgang. Den viktig ledende indikatoren for stemning blant industribedrifter, ISM, viste en oppgang fra 56,5 i januar til 57,6 i februar. Tall over 50 antyder at bedriftene øker aktivitet, og indeksen er historisk en meget god indikator på vekst i BNP. Arbeidsledigheten er på rekordlave 4,8%, og sysselsetningsgraden har bunnet ut og er i ferd med å øke. S&P indeksen har steget de siste 6 ukene på rad, og alle de fire store aksjeindeksene i USA har nådd nye toppnoteringer den siste tiden. Bare siden valget i november har S&P 500 steget 10%, og det har vært en kraftig økning i investeringer i det amerikanske aksjemarkedet. I følge tall fra EPFR har investeringer i amerikanske aksjefond økt med USD 80mrd siden valget. Renten på en amerikansk 10-års statslånsrente steg med 0,2 %-poeng til 2,5%, og markedet priser nå nesten fullt ut inn en renteøkning på marsmøtet. USD har styrket seg kraftig på de økte forventinger til renteheving fra sentralbanken. Sentralbanksjef Janet Yellen uttalte at en renteheving på marsmøtet trolig ville være «appropriate», og det skal ekstremt mye til for at det ikke blir en renteheving den 15. mars. Norges Bank har rentemøte dagen etter USA, og vil derfor ha denne informasjonen når de skal sette renten. Vi regner med at renteoppgangen ute vil påvirke Norges Bank i retning av at de ikke lenger ser behov for å kutte renten, men at de for å hindre en videre styrking av kronekursen vil fortsatt ha inne en liten sannsynlighet for at renten kan bli kuttet videre. For norske låntagere vil renteutviklingen i det globale obligasjonsmarkedet ha mye mer å si for utviklingen i norske lånerenter enn renteendringer fra Norges Bank, se mer om dette på side 7. USA: 3m og 1m rente USA: 10 års rente og Dow Jones aksjeindeks Kilde: SpareBank 1, Macrobonds og SSB Side 2 av 9 6.mars 2017

3 LYSERE TIDER I NORGE Det er økt aktivitet i norsk økonomi, drevet opp av en høyere oljepris, og kraftige virkemidler for å stimulere veksten med både lav rente, svak valutakurs og mye oljepenger over statsbudsjettet. Arbeidsledigheten faller, og trekker heldigvis med seg ungdomsarbeidsledigheten ned fra et bekymringsfullt høyt nivå. Vi tror det blir en videre forsiktig oppgang i vekst og sysselsetning utover året. Vi tror Norges Bank vil holde renten uendret på rentemøtet 16. mars, og vil beholde en liten sannsynlighet for et rentekutt i sin renteprognose. Grunnen til det er å hindre en videre styrking av kronen. Skulle Norges Bank si at rentebunnen er nådd for denne gang, vil det i seg selv kunne bidra til en vesentlig styrking av kronen. Økt usikkerhet i Europa har trolig gitt en viss kapitalinngang til Norge, som en trygg havn å plassere penger til valgene er over og utviklingene i Hellas og Italia er avklart. Betydelig økt uro i Europa, kan gi en ytterligere kapitalinngang, og dermed en sterkere krone. Rentene på boliglån og lån til bedrifter vil mest sannsynlig stige fremover, som følge av økte renter i det globale obligasjonsmarkedet, men mer om det på side 7. At boligmarkedet virker som å ha roet seg noe ned taler for at Norges Bank kan gi seg relativt god tid med å heve renten tilbake til et mer normalt nivå. Økte kapitalkrav for bankene, strengere lånebetingelser og høyere skatt på eiendomsinvesteringer, samt noe høyere renter i obligasjonsmarkedet, avlaster Norges Bank i rentesettingen. Vi tror derfor at Norges Bank vil holde rentebanen relativt uendret fra forrige rapport, og dermed beholde en viss sannsynlighet for kutt, samtidig som de indikerer en gradvis renteøkning mot slutten av Som Norges Bank skrev i forrige pengepolitiske rapport så vil: «Vedvarende lave renter bidra til sårbarhet i det finansielle systemet. Regulering av bankene og makrotilsynstiltak er førstelinjeforsvaret mot ustabilitet i det finansielle systemet. For å oppnå en mer stabil økonomisk utvikling over tid er det likevel riktig å ta hensyn til risikoen forbundet med svært lave renter i pengepolitikken. Når styringsrenten er nær en nedre grense, er usikkerheten om virkningene av pengepolitikken større enn ved et mer normalt rentenivå. Det taler for å gå mer varsomt fram i rentesettingen og reagere noe mindre på nyheter som endrer utsiktene for økonomien, enten disse trekker i retning av en lavere eller høyere styringsrente.» Vi tolker det til at det skal svært kraftige negative endringer i norsk økonomi, eller en betydelig sterkere kronekurs til før Norges Bank setter renten videre ned. Rentebunnen er nådd for denne gang! Bedre utsikter for vekst og sysselsetning Det ligger an til en vekst i BNP i år på 1,3%, en solid oppgang fra 2016 da veksten ble på magre 0,8%. Norges Bank vil publisere en ny undersøkelse blant sitt regionale nettverk den 7. mars. Det regionale nettverket har vist en pen oppgang gjennom 2016, og rapporten blir tillagt stor vekt som en pålitelig indikatorer for hvordan det står til i økonomien. Vi regner med at den vil vise en videre oppgang, basert på blant annet den positive rapporten fra Vestlandsindeksen, som Sparebanken Vest la frem i forrige uke. I følge den meldes det om økt optimisme blant bedrifter på Vestlandet, og en av tre bedrifter ser for seg økte investeringer det neste halvåret. Rapporten viser og at det er en svak oppgang også for oljerelaterte bedrifter, noe som samsvarer med de siste oljeinvesteringstellingene fra SSB. I følge Sparebanken Vest har bedrifter akkumulert kapital gjennom 2016, og har dermed både vilje og evne til å investere. Også den norske PMI indeksen viser styrke, etter å ha steget ni måneder på rad, om en ser bort fra fallet i november. Det er først og fremst en økning i ordre- og produksjonsforventinger, med sysselsetningen er og ventet å øke noe. De siste anslag fra oljeselskapene viser en oppjustering i anslag for investeringer i inneværende år på 4,1%, til 205 milliarder korner. Det gir et nytt anslag på nedgang i samlede investeringer i olje, industri og kraft på 7,8% fra 2016 til i år (gitt på samme tid på året), og det er en klar økning fra november da selskapene anslo den samme nedgangen til nesten 14%. Oppgangen skyldes blant annet at et konkret oljeprosjekt for utvinning og drift har blitt meldt inn til myndighetene siden november, og er dermed blitt talt med i de reviderte tallene. Vi tror det kan komme noe mer oppjusterte tall utover året, i og med at oljeprisen ser ut til å stabilisere seg godt over USD 50 pr fat, og kostnadsnivået er blitt justert ned. Lavere kostnadsnivå gjør at stadig flere felt blir lønnsomme å utvinne på norsk sokkel. Det er for tiden en kraftig vekst i investeringer innen kraftforsyning, og anslaget for investeringer i 2017 er på en økning på hele 21%, etter en vekst i fjor på 13,4%. Det er både investeringer i produksjon av elektrisk kraft, overføring og distribusjon, samt økte investeringer i vindkraft som ligger bak økningen. Den betydelige veksten i utbygging av vindkraft kan delvis forklares med nye Side 3 av 9 6.mars 2017

4 avskrivningsregler i tillegg til at frist for å søke el sertifisering nærmer seg. I fastlandsindustrien ble det investert for til sammen vel 23 milliarder i Det er en økning på hele 17,4% fra Store investeringsprosjekter innen de eksportrettede næringene metallindustri samt oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri bidro mest til oppgangen. Innen dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, maskinindustri og maskinreparasjon falt investeringene i fjor, mye som følge av lavere investeringsaktivitet i olje- og gassnæringen. Lavere investering for industrien i 2017 For 2017 anslår fastlandsindustrien et investeringsanslag på kun 21,1 milliarder kroner. Sammenlignet med tilsvarende anslag for 2016 tilsvarer dette en nedgang på 3%. Dette er likevel en betydelig oppjustering i forhold til anslaget for 2017 gitt i forrige kvartal. Nedgangen som indikeres fra 2016 til 2017 skyldes hovedsakelig at det var et høyt investeringsnivå i næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri i Enkelte store prosjekter i denne næringsgruppen er enten ferdigstilt eller går inn i en avsluttende fase i Samtidig bidrar høye investeringer innenfor metallindustrien og næringsmiddelindustrien til å holde investeringsnivået oppe. Arbeidsledigheten faller Arbeidsledigheten, målt ved registrert ledighet hos NAV, falt fra 3,3% til 3,1%. Det er registrert helt ledige. Tar en med de som er på ulike arbeidsmarkedstiltak, så er det ledige, noe som tilsvarer 3,8% av arbeidsstyrken. Det er størst nedgang i ledighet innen bygg og anlegg, mens ledigheten øker mest for ledere, ingeniører og ansatte innen IKT-fag. Arbeidsledigheten er fortsatt høyest i Rogaland og Aust-Agder, med henholdsvis 4,6% og 3,6%. Lavest ledighet er det i Sogn og Fjordane og Oppland med 1,9% og 2%. Ungdomsarbeidsledigeten blant menn var helt oppe i 12,8%, men har nå falt tilbake til 11,8%. For all ungdom mellom 15 og 24 år er det 10,2% som er helt ledige. Siden høsten 2014, da oljeprisen begynte å falle, har svak kronekurs gitt økt sysselsetning innen turisme, hotell og restaurant. Men, mens vi har mistet over jobber i oljerelaterte bransjer, har sysselsetningen økt med om lag det samme, men de jobbene har i all hovedsak blitt skapt i offentlig sektor, i bygg og anlegg og noe innen turisme. Økt sysselsetning innen bygg og anlegg er i stor grad knyttet til enten offentlige infrastrukturprosjekter, eller i boligbygging, som følge av de lave rentene. Norge: BNP og regionalt nettverk Norge: Oljeinvesteringer, løpende anslag Kilde: SpareBank 1, Macrobonds og SSB Side 4 av 9 6.mars 2017

5 Norge: Investeringer i olje, kraft og industri Norge: Arbeidsledighet, totalt og for ungdom Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds I årstalen kommenterte sentralbanksjef Olsen at en hovedgrunn til at norsk økonomi er på vei oppover igjen, er at det har blitt fyrt kraftig gjennom den økonomiske vinteren. Der oljeinvesteringer sto for den kraftigste vekstimpulsen i årene , med en årlig vekst rundt 10%, har den årlige bruken av oljepenger over statsbudsjettet økt med over 20% årlig i perioden , tilsvarende om lag fallet i oljeinvesteringer, se figur under. Samtidig har renten blitt kuttet til et rekordlavt nivå, og realrenten i Norge er betydelig lavere enn i våre naboland, se figur under til høyre. Realrenten i Norge har i 2015 og 2016 vært på hele minus 2%. Det har gitt en kraftig stimulans særlig til å øke belåning og til stigende eiendomspriser. Norge: Oljeinvesteringer og oljepengebruk Norge: Styringsrente og realrente Kilde: SpareBank 1 og Norges Bank Sentralbanksjefen pekte på at en stor bekymring fremover er at vekstkraften i norsk økonomi ser ut til å bli vedvarende lav, mye på grunn av den svake produktivitetsveksten. Som figuren under viser, så har produktivitetsveksten de siste fem årene vært på rundt 1%. Det er svært lavt historisk, og anslaget for de neste 15 årene er at produktivitetsveksten kun vil øke marginalt. En forklaring som sentralbanksjefen trekker frem er at vi har investert mindre i produktiv virksomheter. Økt bruk av maskiner pr arbeider bidro lenge til å gjøre arbeidskraften mer effektiv. Etter 1980 har kapitalbidragene vært mindre. Med lave investeringer i bedrifter over flere år er det utsikter til at kapitalbidragene kan avta ytterligere fremover. Årsaken til de lave investeringene i bedrifter kommer ikke sentralbanksjefen inn på. Det har vært et Side 5 av 9 6.mars 2017

6 gjennomgangstema for oss i mange år at kapitalen i Norge i for stor grad går til eiendom, og ikke til bedrifter på grunn av skattesystemet. Kanskje skatt kan bli et tema for neste årstale Norge: Produktivitetsvekst i Norge Kilde: SpareBank 1, Norges Banks årstale 2017 og pengepolitiske rapport 4/2016 Den delen av veksten i produktivitetsveksten som vi ikke kan forklare av mer realkapital eller økt utdanning, kalles total faktorproduktivitet, forkortet TFP. Teknologisk fremgang, bedre organisering av arbeid, og flytting av arbeidskraft mellom næringer er faktorer som faller under denne kategori. Over tid har disse bidratt til betydelig økt produktivitet. Men, som figuren viser, så har også disse bidratt mindre de siste årene. En åpenbar forklaring er at offentlig sektor har økt, samtidig som vi nå opplever en nedbygging i oljeindustrien. Økt byråkratisering og økt innvandring fra ikke-vestlige land, noe som gir en mindre homogen befolkning kan og være noe av forklaringen, i tillegg til at de innovasjoner og teknologiske forbedringer vi ser i dag får mindre effekt enn de enormt arbeidsbesparende teknologiske løsningene som kom i etterkrigstiden. Lav reallønnsvekst demper konsumet Privatkonsum er den største enkeltdriver av vekst i økonomien. Privatkonsumet ble i fjor svakt som følge av at reallønnsveksten etter skatt gikk ned med 1,2% i fjor. Høye strømpriser utover året i fjor svekket kjøpekraften. Det ser ut til at strømforbruket blir lite påvirket av pris, og dermed slå prisøkningen ut i lavere kjøpekraft. Prisøkningen for strøm inkludert nettleie økte med vel 22% ifølge Virke. Til tross for inntektsfallet i fjor økte konsumet i husholdningene med 1,6%. Utviklingen i konsumet følger normalt i stor grad utviklingen i husholdningenes inntekter og formue. I tillegg vil husholdningene forsøke å glatte konsumet i forhold til tilfeldige endringer i inntekt og formue. Reduserte renter og økte boligformue har trolig gitt husholdningene større tro på egen økonomi, og stimulert konsumet. Spareraten gått ned fra en topp på rundt 10% i 2015 til rundt 6,5% i SSB ser for seg at spareraten skal flate ut på rundt 6,5% de neste årene. Holdes spareraten stabil, og reallønnsveksten blir beskjeden, kan vi ikke vente vesentlig økning i privatkonsumet i år. I tillegg vil økt eiendomsskatt og økte kommunale avgifter spise av kjøpekraften. Den lave renten har stimulert til en kraftig økning i boliginvesteringene, og de økte i fjor med 10%, mens investeringene i offentlig forvaltning økte med 6%. Høye boliginvesteringer, økt beskatning av eiendom og nye begrensinger på lån til sekundærboliger vil trolig etter hvert få en dempende effekt på boligprisene. Risikoen for boligpriser er at rentene i det globale obligasjonsmarkedet stiger, noe som etter hvert vil smitte inn i det norske rentemarkedet i og med at norske banker henter lån i utlandet. Side 6 av 9 6.mars 2017

7 RENTER PÅ VEI OPP TREKKES OPP AV RENTEØKNING I USA I Norge er trolig rentebunnen for sentralbankens styrings nådd, mens rentene på boliglån og lån til bedrifter vil kunne stige som følge av bankenes økte innlånskostnader i obligasjonsmarkedet og økte kapitalkrav overfor bankene. Vi tror Norges Bank vil la styringsrenten ligge uendret frem til andre halvår neste år, for så å øke den i et sakte tempo. Sentralbanken i USA har varslet at det kommer en renteheving på neste rentemøte den 15. mars, altså dagen før Norges Banks møte. Det vil, sammen med økte forventinger til vekst og inflasjon i USA, bidra til økte renter i det globale obligasjonsmarkedet. Med dyrere innlånskostnader, kan norske banker måtte sette opp renter til låntagere uavhengig av hva Norges Bank gjør. Stor forskjell på lange og korte rente Renter på lån for noen dager, uker eller måneder blir bestemt ut fra Norges Banks styringsrente. Styringsrente i Norge er på kun 0,5%. Lån som har lengre løpetid enn noen måneder er del av et globalt marked for lån, og vil derfor påvirkes av hva som skjer i det globale lånemarkedet. Lån direkte i kapitalmarkedet med varighet over ett år kalles en obligasjon. Det største obligasjonsmarkedet for lån er i USA. I USA kommer rundt 80% av lån til bedrifter fra obligasjonsmarkedet. I Europa og Norge er fortsatt bankene den dominerende kilde til lån til bedrifter, men trenden er at også her blir det mer og mer vanlig, for særlig de største bedriftene, at de låner i markedet og ikke går veien om bankene. Økte kapitalkrav overfor banker etter 2008 har forsterket denne trenden, siden de største og tryggeste bedriftene har kunnet låne til en like lav, eller lavere rente, enn om de hadde gått veien om bankene. Små og mellomstore bedrifter er derimot avhengige av bankene for lån. Norske banker må låne i utlandet I Norge er det staten som har den største sparekontoen. Det meste av statens sparepengene blir imidlertid investert i utlandet, via oljefondet. Norske bedrifter og husholdninger sparer først og fremst i bolig, og så har de en liten buffer i banksparing, og litt aksjer og pensjonssparing. Innskudd i banker i Norge dekker opp mindre enn halvparten av de utlån som norske banker gir. Resten må lånes i utlandet. Norske banker har ikke hatt noe problem med å få låne penger i andre land, og stort sett blir lån til norske banker regnet for å være svært trygge. Bankene får derfor låne penger til en relativt lav rente. Unntaket var høsten 2008, da lånemarkedet stoppet helt opp, og norske banker ikke fikk låne noen ting. Det ble en akutt likviditetskrise, som ble avverget når regjeringen hjelp bankene med det berømte gullkortet. 10 års rente USA, Tyskland og Norge Tyskland: innskudd fra tyske bank i TARGET 2 Kilde: SpareBank 1 og Bundesbank Som figuren over viser så følger norske 10 års statsobligasjonsrenter de amerikanske relativt tett. I et normalt marked vil norske statsobligasjonsrenter følge også de tyske rentene tett. Men, i Europa har det vært usikkerhet om hvorvidt de italienske bankene er trygge, og om det blir markedsuro i forbindelse med flere valg fremover. Uro i markedet har gjort at en del flytter penger fra banker i de land det er usikkerhet i, og til trygge banker og investeringer i Tyskland. Grad av usikkerhet i euroområdet kan følges via betalingssystem TARGET, som viser et lands samlede innskudd i sentralbanken. Som figuren over til høyre viser, så er det nå rekordhøye innskudd i tyske banker, og noe mer enn sommeren 2012 før den europeiske sentralbanksjef Side 7 av 9 6.mars 2017

8 Mario Draghi lovet å redde euroen «no matter what». Det har bidratt til en ekstra stor etterspørsel etter tyske statsobligasjoner, og dermed presses renten ned. I tillegg har den europeiske sentralbank kjøpt tyske statsobligasjoner i forbindelse med sin stimuleringspolitikk. Som figuren under viser så er det i dag en tiltagende kapitalutgang fra særlig italienske banker (markert med grønt i figuren under til høyre) og en tiltagende kapitalinngang til tyske banker (mørk blå i figuren under til venstre). Euro: TARGET balanse mot ECB, høyeste balanse (venstre) og laveste balanse (høyre) Kilde: SpareBank 1 og Bundesbank Rentene stiger i det globale rentemarkedet, smitter inn i det norske obligasjonsmarkedet En enkel huskeliste for faktorer som driver lange renter i Norge er som følger: Globale renter Norske forhold: o Inflasjon o Vekstforventning o Løpetidspremie o Kredittpremie (kredittrisiko) o Likviditet De globale rentene er på vei oppover. Av norske forhold så er inflasjonen på vei ned, mye som følge av kronestyrkelsen og svak vekst i norsk økonomi. Av innenlandske inflasjonsdrivere er lønnsveksten den klart største faktoren. Med svært moderat lønnsvekst, vil trolig inflasjonen bli moderat også fremover. Veksten i norsk økonomi stiger, men fra et veldig lavt nivå. Løpetidspremien vises ved at renten på lån med lengre løpetid er høyere enn de med kort, som vist i figuren under til høyere. Kredittpremien skal reflektere långivers risiko ved at låntager går konkurs. Den er naturligvis lavest for statslån, og stiger med lavere rating. Likviditeten i obligasjonsmarkedet er til tider dårlig i Norge, og det kan gi et visst påslag på renten en långiver vil kreve. Samlet tror vi norske lange renter vil fortsette å stige i takt med de globale renteoppgangen. Det er lite grunn til å tro at det vil bli vesentlig ekstra rentepåslag pga særnorske forhold, gitt de moderate vekst og inflasjonsanslag vi har i Norge i dag. 5 års rente om 5 år i Norge, USA og Euroområdet Norge: 10 års og 5 års swaprente Kilde: SpareBank 1 og Bundesbank Side 8 av 9 6.mars 2017

9 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2006 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 9 av 9 6.mars 2017