HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyret Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen Kl 13:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 134/12 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 135/12 PS 136/12 Etiske retningslinjer Retningslinjer for bruk av sosiale medier PS 137/12 Energi- og klimaplan for Hitra kommune Mål og tiltak for kommunen PS 138/12 PS 139/12 PS 140/12 Strategisk kompetanseplan for Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune Kystkulturveien AS - Avtale om vertskapstjeneste og markedsføring innen turisme Samarbeidsavtale om skatteoppkreverfunksjonen i Orkdalsregionen PS 141/12 Valg av overskattetakstnemnd for perioden PS 142/12 Hitra Storkjøkken KF - valg av styre PS 143/12 Budsjettjustering 2012 PS 144/12 Møteplan 1. halvår 2013

4 PS 134/12 Godkjenning av protokoll fra møte den

5 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Etiske retningslinjer Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Personalutvalget /12 Formannskapet /12 Personalutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Etiske retningslinjer Forslag 2 Etiske retningslinjer 2007 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: Hitra kommunestyre vedtar etiske retningslinjer slik de er fremlagt. Enstemmig. Saksprotokoll i Personalutvalget Behandling: Tilrådning: Hitra kommunestyre vedtar etiske retningslinjer slik de er fremlagt. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: Saken utsettes. Enstemmig. Saksprotokoll i Personalutvalget Behandling: Det ble foreslått å utsette saken med bakgrunn i at organisasjonene ikke har vært involvert i utarbeidelsen av «Etiske retningslinjer for Hitra kommune». Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Enstemmig. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Ordføreren fremmet forslag om at saken oversendes Personalutvalget. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken oversendes Personalutvalget. Enstemmig. Innstilling: Hitra kommunestyre vedtar etiske retningslinjer slik de er fremlagt. Roger Antonsen Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av 3 Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Side 4 av 4 Bakgrunn for saken Hitra kommune har hatt etiske retningslinjer i mange år, og de ble sist endret i 2007, da dette med varsling ble tatt inn. De fremlagte retningslinjene er ikke vesentlig endret, men det er tatt inn en innledning som presiserer hva etikk er og hvorfor det er det er viktig å ha fokus på etikk. Retningslinjene er ellers forsøkt tilpasset andre kommuners retningslinjer, og det er også lagt vekt på at innholdet skal være i samsvar med KS sine intensjoner om hva slike retningslinjer skal inneholde. For rådmannen er det vesentlig at alle ansatte har forhold til etikk, og det er innen pleie og omsorg satt fokus på dette gjennom et eget prosjekt i år. Tillit og omdømme er avgjørende i alle sammenhenger, og hele kommunens organisasjon inkludert de folkevalgte påvirker dette gjennom sin væremåte og sine handlinger. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Gul = Ny tekst i forhold til eksisterende retningslinjer Grønn = Endret plassering i forhold til eksisterende retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.XX.12 1

10 Gul = Ny tekst i forhold til eksisterende retningslinjer Grønn = Endret plassering i forhold til eksisterende retningslinjer Innholdsfortegnelse 1. Innledning Generelt Omdømme myndighetsmisbruk Åpenhet og varsling Habilitet, interessekonflikt Gaver og andre fordeler Forvaltning av kommunens aktiva (Innkjøp/bruk av kommunens eiendeler) Ekstraerverv og bierverv (Bistilling) Bruk av informasjon (Taushetsplikt Varsling Oppfølging Retningslinjer for ledere ved behandling av varsling om uregelmessigheter Omfang

11 Gul = Ny tekst i forhold til eksisterende retningslinjer Grønn = Endret plassering i forhold til eksisterende retningslinjer 1. Innledning. Hitra kommunes oppgave er å arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste. Som tjenesteyter, som forvalter av fellesskapets verdier og ved utøvelse av offentlig myndighet stilles det høye krav til den enkeltes etiske holdninger og integritet. Dette er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Kommunens etiske retningslinjer skal være et uttrykk for den etiske standard som skal gjelde for kommunens ansatte og folkevalgte. Alle har et selvstendig ansvar for egne handlinger, og alle skal ta avstand fra og bekjempe uetisk praksis. Særlig gjelder dette hvis handlingene krenker noens rettsvern eller tilgodeser noen på en uberettiget måte. Folkevalgte og ledere er rollemodeller, og skal legge til rette for en bedriftskultur hvor etisk refleksjon er en daglig aktivitet. 2. Generelt Hitra kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Alle har et ansvar for å etterleve dette. Folkevalgte og ansatte plikter å overholde lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer også å forholde seg lojalt til vedtak som er fattet av folkevalgte og administrasjonen. Samtlige ansatte i Hitra kommune er pålagt taushetsplikt i henhold til Forvaltningslovens Omdømme myndighetsmisbruk Folkevalgte og ansatte skal behandle brukere, kollegaer og andre de kommer i kontakt med gjennom arbeid eller arbeidsrelaterte aktiviteter med høflighet og respekt. Ansatte og folkevalgte må ikke opptre på en måte som kan krenke menneskeverdet. 4. Åpenhet og varsling Åpenhet er et overordnet prinsipp i Hitra kommunes forvaltning, både mot innbyggerne og innad i egen virksomhet. Dette er en forutsetning for allmennhetens tillit til kommunen, og motvirker klanderverdig adferd og ukultur. Offentlighet og en åpen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Med en åpen bedriftskultur legges det til rette for at ledere, tillitsvalgte og medarbeidere forstår de veivalg som tas og at velment kritikk kommer frem slik at bedre beslutninger kan tas. 5. Habilitet, interessekonflikt For å ivareta og styrke befolkningens tillit og holdning til kommunen, er det særlig viktig at avgjørelsene som tas ikke blir påvirket av hensyn som er saken uvedkommende. De skal derfor ta aktivt avstand fra og bekjempe enhver uetisk forvaltningspraksis. 3

12 Gul = Ny tekst i forhold til eksisterende retningslinjer Grønn = Endret plassering i forhold til eksisterende retningslinjer Forvaltningsloven kap. 2, samt kommunelovens 40 nr. 3 gir bestemmelser om habilitet som gjelder for alle tilsatte og folkevalgte i kommunen. Alle som arbeider med saksbehandling i kommunen skal gjøre seg kjent med denne loven og forholde seg i samsvar med lovens bestemmelser. Folkevalgte og ansatte skal opptre slik at de i tjenestesammenheng ikke uberettiget tilgodeser noen. De skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Dette kan også gjelde tilfeller som ikke rammes av forvaltningslovens habilitetsbestemmelser. Dersom personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak en har faglig ansvar for eller for øvrig deltar i behandlingen av, skal en ta det opp med vedkommende organ eller overordnede. Mulige interessekonflikter kan være: Forretningsmessige forhold til tidligere arbeidsgiver eller arbeidskolleger. Lønnet erverv som kan påvirke arbeidet i kommunen, jfr. Arbeidsreglementets 14. Engasjement i interesseorganisasjon eller politisk virksomhet som berører den enkeltes virke i kommunen. Personlige økonomiske interesser som kan føre til at folkevalgt eller ansatt kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt i forhold til kommunens virksomhet. Familiære eller andre nære sosiale forbindelser. Det er viktig at kommunens folkevalgte og ansatte i sentrale administratives stillinger kan dokumentere sin habilitet. 6. Gaver og andre fordeler (pkt. 7 i gjeldende retningslinjer) Folkevalgte og ansatte skal unngå personlige fordeler av en art som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelser eller vedtak, og være i strid med straffelovens 276, 276 a-c. Situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser, skal unngås. Disse reglene er likevel ikke til hinder for at ansatte kan motta gaver av ubetydelig verdi, så som reklamemateriell, blomster og lignende. Gaver utover dette må avklares med overordnet. Reglene hindrer ikke oppmerksomhet i form av moderate former for gjestfrihet og representasjon som hører med i samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Ingen må direkte eller indirekte betinge seg fordeler i noen form fra leverandører eller kunder. Rabatter ved private kjøp kan bare mottas når dette er innført som en generell ordning for ansatte. Reiseutgifter i faglig sammenheng skal dekkes av kommunen. Unntak fra dette prinsippet kan bare skje etter særskilt vedtak av rådmannen. 4

13 Gul = Ny tekst i forhold til eksisterende retningslinjer Grønn = Endret plassering i forhold til eksisterende retningslinjer 7. Forvaltning av kommunens eiendeler (Innkjøp/bruk av kommunens eiendeler). Folkevalgte og ansatte plikter å ta vare på kommunens eiendeler. Med kommunens eiendeler menes budsjettmidler, bygninger, biler, maskiner, elektronisk utstyr, inventar og utstyr etc. Innkjøp skal foretas i henhold til Innkjøpsrutiner for Hitra kommune, jfr. Hitra kommunes økonomireglement og gjeldende lovverk. Bruk av kommunens maskiner, biler og annet utstyr kan bare skje i samsvar med vedtak og gjeldende retningslinjer. (pkt. 8 i gjeldende retningslinjer) 8. Ekstraerverv og bierverv (Bistilling) En kommuneansatt kan ikke inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenlige med den kommunale arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. (Medarbeidere plikter å underrette arbeidsgiver om bistillinger eller bierverv vedkommende har eller senere pådrar seg. Slike må ikke komme i konflikt eller konkurranseforhold til Hitra kommune, og heller aldri gå på bekostning av hovedstilling). (pkt. 6 i gjeldende retningslinjer) Det må være åpenhet om folkevalgtes og ansattes ekstraverv og bierverv m.v. som kan ha betydning for tjenesteutøvelsen. Folkevalgte og ledere skal registrere sine verv i KS sitt styrevervregister. 9. Taushetsplikt (pkt. 10 i gjeldende retningslinjer) Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med behandling av saker i kommunen, må respekteres og ikke brukes til personlig vinning. All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet i kommunen, skal være korrekt og pålitelig og gis en tydelig formulering. Taushetsplikten gjelder også etter at en har sluttet i kommunen. For øvrig vises til forvaltningsloven og særlover sine regler om taushetsplikt. 10. Varsling (pkt. 4 i gjeldende retningslinjer) Medarbeidere har rett og plikt til på en forsvarlig måte å varsle om forhold de får kjennskap til som anses kritikkverdige eller uholdbare. Dette kan være brudd på lovverk eller kommunens retningslinjer, korrupsjon, underslag, mobbing og diskriminering, håndtering av farlige produkter, eller fare for liv og helse, jfr. Arbeidsmiljølovens 2-3 og 2-4. Kritikkverdige forhold kan tas opp med leder, verneombud, fagforening, tilsynsmyndigheter eller personalseksjonen. Ethvert varsel medfører undersøkelsesplikt. Varslerens identitet er en fortrolig opplysning, men varsleren må være oppmerksom på at det kan bli nødvendig å oppgi identiteten ved nærmere undersøkelse av saken. Den som blir varslet har også ansvar for å sørge for at saken følges opp og at varsleren får tilbakemelding. Kommunen forplikter seg til ikke å foreta gjengjeldelse overfor medarbeidere som tar opp kritikkverdige forhold på en forsvarlig måte. Intern varsling vil i de fleste tilfeller anses som forsvarlig. Ledelsen har ansvar for at negative reaksjoner ikke forekommer, verken fra ledere eller fra kollegaer, jfr. arbeidsmiljølovens 2-5 om vern av varslere. 5

14 Gul = Ny tekst i forhold til eksisterende retningslinjer Grønn = Endret plassering i forhold til eksisterende retningslinjer 11. Oppfølging (pkt. 9 i gjeldende retningslinjer) Uregelmessigheter og mistanke som sådanne skal rapporteres. Slike saker søkes løst på lavest mulig nivå, om nødvendig i samarbeid med rådmannen. Saker som ikke løses administrativt skal legges fram for personalutvalget til behandling. Ledere på alle nivå har et særlig ansvar for å følge opp at medarbeiderne er kjent med og etterlever kommunens etiske retningslinjer. Opptreden i strid med retningslinjene kan medføre konsekvenser for arbeidsforholdet. 12. Retningslinjer for ledere ved behandling av varsling om uregelmessigheter. a) Ved varsling og mistanke - den første fasen: Innledende undersøkelser for å bekrefte / avkrefte Vurdere og ta kontakt med varsler, men varslers interesser skal ivaretas gjennom hele prosessen Undersøkelsene kan være innenfor og eller utenfor egen virksomhet: - hva kan ha skjedd - bakgrunnsinformasjon (f.eks. sjekke saksbehandling m.v.) - bevissikring I den første fasen vil det være fornuftig å involvere en overordnet (eller sideordnet dersom det er mest naturlig), for å drøfte situasjonen og videre saksgang. Ved bekreftet mistanke, må en vurdere hvordan en vil gå videre. Det kan være hensiktsmessig å lage en fremdriftsplan som kan omfatte: - kontakt med personalsjef/kommunens jurist - samtaler med de involverte - anmeldelse En skal ikke under noen omstendighet gå videre med en fremdriftsplan uten at nærmeste overordnet er rådført. I hele prosessen er det viktig at alle forhold og opplysninger blir dokumentert 13. Omfang (pkt. 11 i gjeldende retningslinjer) De etiske retningslinjene gjelder også for Hitra Storkjøkken KF 6

15 Rød overstryking = tatt ut i forslag til retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den

16 Rød overstryking = tatt ut i forslag til retningslinjer 1. Etikk Retningslinjene beskriver den etiske standarden som må respekteres av alle folkevalgte og ansatte i deres kontakt med interne og eksterne interessenter. Kommunens tjenesteyting og saksbehandling skal drives på en etisk forsvarlig og sosial ansvarlig måte. De etiske retningslinjene skal fremme bevissthet om og følsomhet for etiske temaer. Det er hver enkeltes ansvar å etterleve retningslinjene. Dersom det er tvil om omfanget av reglene, bør handlingen unngås eller spørsmålet drøftes med nærmeste leder. 2. Formål Hitra kommune skal være en serviceorientert, åpen, forutsigbar, og profesjonell kommune. Folkevalgte og ansatte plikter lojalt å overholde og informere seg om de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer også å forholde seg lojalt til vedtak som er fattet av folkevalgte og administrasjonen. 3. Omdømme myndighetsmisbruk Ønsket omdømme for Hitra kommune er at vi hos innbyggere og samarbeidspartnere fremstår som en kvalitetsbevisst, samarbeids-/tjenestevillig og serviceinnstilt kommune, som legger stor vekt på åpenhet, redelighet, og ærlighet i all sin virksomhet. Både som myndighetsutøvere, tjenesteytere og forvaltere av betydelige samfunnsressurser, plikter å tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor det enkelte individ. Det skal vises hensynfullhet, vennlighet, høflighet og korrekthet overfor publikum i så vel skriftlig som muntlig kommunikasjon. All kommunikasjon må utformes på en måte som er lett forståelig for mottakerne, og taushetsplikt skal overholdes. 4. Åpenhet og varsling Åpenhet er et overordnet prinsipp i Hitra kommunes forvaltning, og er en forutsetning for motivasjon, tillit og trygghet. Med en åpen bedriftskultur legges det til rette for at ledere, tillitsvalgte og medarbeidere forstår de veivalg som tas og at velment kritikk kommer frem slik at bedre beslutninger kan tas. Medarbeidere har rett og plikt til på en forsvarlig måte å varsle om forhold de får kjennskap til som anses kritikkverdige eller uholdbare. Dette kan være brudd på lovverk eller kommunens retningslinjer, korrupsjon, underslag, mobbing og diskriminering, håndtering av farlige produkter, eller fare for liv og helse, jfr. Arbeidsmiljølovens 2-3 og 2-4. Kritikkverdige forhold kan tas opp med leder, verneombud, fagforening, tilsynsmyndigheter eller personalseksjonen. Ethvert varsel medfører undersøkelsesplikt. Varslerens identitet er en fortrolig opplysning, men varsleren må være oppmerksom på at det kan bli nødvendig å oppgi identiteten ved nærmere undersøkelse av saken. Den som blir varslet har også ansvar for å sørge for at saken følges opp og at varsleren får tilbakemelding. Kommunen forplikter seg til ikke å foreta gjengjeldelse overfor medarbeidere som tar opp kritikkverdige forhold på en forsvarlig måte. Intern varsling vil i de fleste tilfeller anses som

17 Rød overstryking = tatt ut i forslag til retningslinjer forsvarlig. Ledelsen har ansvar for at negative reaksjoner ikke forekommer, verken fra ledere eller fra kollegaer, jfr. arbeidsmiljølovens 2-5 om vern av varslere. 5. Habilitet, interessekonflikt For å ivareta og styrke befolkningens tillit og holdning til kommunen, er det særlig viktig at avgjørelsene som tas ikke blir påvirket av hensyn som er saken uvedkommende. De skal derfor ta aktivt avstand fra og bekjempe enhver uetisk forvaltningspraksis. Forvaltningsloven kap. 2, samt kommunelovens 40 nr. 3 gir bestemmelser om habilitet som gjelder for alle tilsatte og folkevalgte i kommunen. Alle som arbeider med saksbehandling i kommunen skal gjøre seg kjent med denne loven og forholde seg i samsvar med lovens bestemmelser. Folkevalgte og ansatte skal opptre slik at de i tjenestesammenheng ikke uberettiget tilgodeser noen. De skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Dette kan også gjelde tilfeller som ikke rammes av forvaltningslovens habilitetsbestemmelser. Dersom personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak en har faglig ansvar for eller for øvrig deltar i behandlingen av, skal en ta det opp med vedkommende organ eller overordnede. Mulige interessekonflikter kan være: *Forretningsmessige forhold til tidligere arbeidsgiver eller arbeidskolleger. *Lønnet erverv som kan påvirke arbeidet i kommunen, jfr. Arbeidsreglementets 14. *Engasjement i interesseorganisasjon eller politisk virksomhet som berører den enkeltes virke i kommunen. *Personlige økonomiske interesser som kan føre til at folkevalgt eller ansatt kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt i forhold til kommunens virksomhet. *Familiære eller andre nære sosiale forbindelser. Det er viktig at kommunens folkevalgte og ansatte i sentrale administratives stillinger kan dokumentere sin habilitet. 6. Bistilling Medarbeidere plikter å underrette arbeidsgiver om bistillinger eller bierverv vedkommende har eller senere pådrar seg. Slike må ikke komme i konflikt eller konkurranseforhold til Hitra kommune, og heller aldri gå på bekostning av hovedstilling. 7. Gaver og andre fordeler Folkevalgte og ansatte skal unngå personlige fordeler av en art som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelser eller vedtak, og være i strid med straffelovens 276, 276 a-c. Situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser, skal unngås. Disse reglene er likevel ikke til hinder for at ansatte kan motta gaver av ubetydelig verdi, så som reklamemateriell, blomster og lignende. Gaver utover dette må avklares med overordnet. Reglene hindrer ikke oppmerksomhet i form av moderate former for gjestfrihet og

18 Rød overstryking = tatt ut i forslag til retningslinjer representasjon som hører med i samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Ingen må direkte eller indirekte betinge seg fordeler i noen form fra leverandører eller kunder. Rabatter ved private kjøp kan bare mottas når dette er innført som en generell ordning for ansatte. Reiseutgifter i faglig sammenheng skal dekkes av kommunen. Unntak fra dette prinsippet kan bare skje etter særskilt vedtak etter rådmannens avgjørelse. 8. Innkjøp/bruk av kommunens eiendeler. Innkjøp skal foretas i henhold til Innkjøpsrutiner for Hitra kommune, jfr. Hitra kommunes økonomireglement og gjeldende lovverk. Bruk av kommunens maskiner, biler og annet utstyr kan bare skje i samsvar med vedtak og gjeldende retningslinjer. 9. Oppfølging Uregelmessigheter og mistanke som sådanne skal rapporteres. Slike saker søkes løst på lavest mulig nivå, om nødvendig i samarbeid med rådmannen. Saker som ikke løses administrativt skal legges fram for personalutvalget til behandling. Ledere på alle nivå har et særlig ansvar for å følge opp at medarbeiderne er kjent med og etterlever kommunens etiske retningslinjer. Opptreden i strid med retningslinjene kan medføre konsekvenser for arbeidsforholdet. 10. Taushetsplikt Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med behandling av saker i kommunen, må respekteres og ikke brukes til personlig vinning. All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet i kommunen, skal være korrekt og pålitelig og gis en tydelig formulering. Taushetsplikten gjelder også etter at en har sluttet i kommunen. For øvrig vises til forvaltningsloven og særlover sine regler om taushetsplikt. 11. Omfang De etiske retningslinjene gjelder også for Hitra Storkjøkken KF

19 Rød overstryking = tatt ut i forslag til retningslinjer Retningslinjer ved behandling av tips / mistanke om uregelmessigheter. 1. Ved tips og mistanke - den første fasen: * Innledende undersøkelser for å bekrefte / avkrefte * Undersøkelsene kan være innenfor og eller utenfor egen virksomhet: - hva kan ha skjedd - bakgrunnsinformasjon (f.eks. sjekke saksbehandling m.v.) - bevissikring 2 I den første fasen er det viktig å tenke seg godt om, og involvere en overordnet (eller sideordnet dersom det er mest naturlig), for å drøfte situasjonen og hva som kan / bør gjøres av undersøkelser. Det kan være et poeng at dette skal foregå uten at noen får vite om det (undersøke, å sikre bevis og liknende) 3. Ved bekreftet mistanke, må en vurdere hvordan en vil gå videre. Det kan være hensiktsmessig å lage en aksjonsplan. Den kan omfatte: - kontakt med advokat (arbeidsrett) - kontakt med personalkonsulent - samtaler med den/de "mistenkte" - anmeldelse 4. En skal ikke under noen omstendighet gå videre med en aksjonsplan uten at nærmeste overordnet, evt. personalkonsulent, evt. ordfører er informert og rådført. 5. I hele prosessen er det viktig at alle forhold og opplysninger blir dokumentert

20 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Retningslinjer for bruk av sosiale medier Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Personalutvalget /12 Formannskapet /12 Personalutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Forslag - Retningslinjer for sosiale medier 2 Regler og retningslinjer vi må forholde oss spesielt til når vi deltar i sosiale medier Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: Hitra kommunestyre vedtar retningslinjer for bruk av sosiale medier med følgende endringer i og fremmet i møtet i Personalutvalget. «Retningslinjer for bruk av sosiale medier» i pkt. 8 Hitra kommune presiserer at du på nettsteder må opptre ansvarlig, varsom og respektfullt i omtalen: «Vær varsom plakaten», nytt kulepkt. Husk! Det skrevne ord er ugjenkallelig. Enstemmig. Saksprotokoll i Personalutvalget Behandling: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21 Side 2 av 2 Det ble fremmet følgende omforent forslag til endring i pkt. 8 i «Retningslinjer for bruk av sosiale medier»: Hitra kommune presiserer at du på nettsteder må opptre ansvarlig, varsom og respektfullt i omtalen. Det ble fremmet følgende omforent forslag til nytt kulepunkt i «Vær varsom plakaten»: Husk! Det skrevne ord er ugjenkallelig. Ved votering ble retningslinjer for bruk av sosiale medier med endringer fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: Hitra kommunestyre vedtar retningslinjer for bruk av sosiale medier med endringer i «Retningslinjer for bruk av sosiale medier» og «Vær varsom plakaten» fremmet i møtet. Enstemmig. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: Saken utsettes. Enstemmig. Saksprotokoll i Personalutvalget Behandling: Det ble foreslått å utsette saken med bakgrunn i at organisasjonene ikke har vært involvert i utarbeidelsen av «Retningslinjer for bruk av sosiale medier». Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Enstemmig. Innstilling: Hitra kommunestyre vedtar retningslinjer for bruk av sosiale medier slik de er fremlagt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

22 Side 3 av 3 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

23

24

25

26 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 140 Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Ida Nesset/Roger Sørensen Dato: Energi- og klimaplan for Hitra kommune Mål og tiltak for kommunen Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Energi- og klimaplan for Hitra kommune Kortversjon Innstilling: Hitra kommune vedtar å prioritere følgene tiltak ut fra Energi- og klimaplan for Hitra kommune ) Halvere papirforbruket i planperioden. Tiltak: Innføring av nye kopieringsrutiner. Innføring av kopiering og utskrifts stopp - 1 dag pr. uke. Reduksjon i bruk av vedlegg på mail, spesielt når mange er på adresseliste. Miljø og klimaundervisning for ansatte i Hitra kommune. 2) Kildesortere avfall og redusere avfallskostnader med min. 15 % i planperioden. Tiltak: Stimulering av enhetene til å si nei takk til uadressert reklame. Farlig avfall skal tas forsvarlig hand om og gå til gjenvinning. Utvikle undervisningstiltak i barnehage og skoler Innføring av miljøfyrtårn på enhetene. 3) Benytte mer økologisk og kortreist mat i kommunens kantiner. Tiltak: Kortreist og miljøvennlig mat fra Hitra serveres på våre kantiner minst 1 dag pr uke. 4) Renovere og modernisere kommunale bygg. Tiltak: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

27 Side 2 av 2 Kompetanse om krav en stiller til energieffektivitet og inneklima. Driftsavdelingen og bruker av bygg skal representeres i alle prosjekt som angår nybygg og renovering. Utarbeidelse av kravspesifikasjoner ved nybygg/renovering som setter krav til effektbruk ved valgte løsninger. Det skal fokuseres på investeringskostnader og driftskostnader. Ved vedlikeholdstiltak skal en alltid vurdere muligheter for å gjennomføre enøk tiltak samt at det det bør innføres en enøkanalyse før slike tiltak settes i verk. 5) Redusere antall kilowattimer med 20 % i planperioden. Tiltak: Bruk av olje som energikilde i egne bygg skal minimeres Nybygg/renovering skal utredes med minst ett alternativ til elektrisk oppvarming. Vurdere tiltak til vannbåren varme på nybygg over 500 kvm Vurdering av varmepumper Hitra kommune skal utarbeide energi og effektbudsjett i nye bygg. Det skal foretas en utredning på bruk av alternative energikilder. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

28 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Prioritering av tiltak etter Energi- og klimaplan for Hitra kommune Alle kommuner skal ha en plan for klima og energi. Planen setter fokus på hvordan kommunen bruker sine ressurser, kartlegger energibruken og kommer med tiltak for å bedre energi - økonomiseringen. Saksopplysninger Overordna målformulering i kommunens vedtatte energi- og klimaplan, er slik: Hitra kommune skal være en foregangskommune innen fornybar energi, og et eksempel for andre. Hitra kommune skal bidra til global klimagassreduksjon ved å omsette plan til handling. For å oppnå disse målene skal klimagassutslippene i hele kommunen være maksimalt tonn CO2 ekvivalenter* innen I tillegg skal veksten i totalt stasjonært energiforbruk begrenses, totalt stasjonært energibruk i kommunen i 2020 skal være maksimalt 90 GWh (hvilket tilsvarer ca. 10 % reduksjon). Hitra kommune skal være blant de fem kommuner i Sør-Trøndelag med lavest forbruk pr m² innen skolebygg, barnehager, rådhus og helse/omsorg, og det skal totalt i kommunen være 5 GWh mer vannbåren varme i 2020 (ifht 2006). Hitra kommune ønsker å gå foran som et godt eksempel, der det ut i fra energi- og klimaplanen settes opp seks konkrete, virkningsfulle tiltak som skal prioriteres. * CO2-ekvivalent er en term som brukes for å vise hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har, ved at man sammenligner gassen med CO2. Metan har f.eks. en oppvarmingseffekt som er 21 ganger sterkere enn Co2. Enhetene i klimaregnskapet er CO2- ekvivalenter, dermed må utslipp av metan her ganges med 21.» KONKRETE MÅL OG TILTAK FOR HITRA KOMMUNE Halvere papirforbruket Hitra kommune har allerede kommet godt på vei i å bli papirløse, men det er fortsatt mer som kan gjøres. Hitra kommune har som mål å halvere papirforbruket i løpet av planperioden. For å gjennomføre reduksjon i papirforbruket skal følgen tiltak gjennomføres: Innføring av nye kopieringsrutiner. Innføring av kopiering og utskrifts stopp - 1 dag pr. uke. Reduksjon i bruk av vedlegg på mail, spesielt når mange er på adresseliste. Miljø og klimaundervisning for ansatte i Hitra kommune. Kildesortering av avfall Det er relativt god fokus på kildesortering fra før, da papir blir kastet for seg selv, og ikke sammen med restavfall. Det er imidlertid fortsatt muligheter for forbedring, ved å sortere plastemballasje og flasker. I kantina og i kjøkkenkrokene på avdelingene, der det kastes mer forskjellige typer avfall, kan man også satse på sortering i større grad, kontra dagens løsning med kun en søppelbøtte for restavfall. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

29 Side 4 av 4 Hitra kommune bør ha som mål å satse stort på kildesortering, og med det redusere avfallsutgiftene med minimum 15 % i planperioden. Videre kan skolekampanjer rundt dette med kildesortering være et virkemiddel for vurdering. Tiltak: Stimulering av enhetene til å si nei takk til uadressert reklame. Farlig avfall skal tas forsvarlig hand om og gå til gjenvinning. Utvikle undervisningstiltak i barnehage og skoler Innføring av miljøfyrtårn på enhetene. Økologisk og kortreist mat i kommunens kantiner Hitra kommune har et samarbeid med Hitra storkjøkken der kommunale ansatte får kjøpe mat i rådhuskantina hver dag. Likedan eksisterer det til tilbud på skolen, samt for ansatte i helsetjenesten. Hitra Kommune har verdens beste råvarer, laks, krabbe, skjell osv. Mange bedrifter/aktører har vunnet mange regionale og nasjonale matpriser som vi som kommune i større grad må benytte oss av. For våre kantiner/kjøkken må økologisk og kortreist mat fra Hitra benyttes i en mye større grad. Vi forbruker varer og tjenester som produseres andre steder på kloden og som transporteres lange avstander før de kommer fram til Hitra. Det er et stort potensial knyttet til rettferdig handel og mer kortreist mat. Tiltak: Kortreist og miljøvennlig mat fra Hitra serveres på våre kantiner minst 1 dag pr uke. Renovering og modernisering av kommunale bygg Hitra kommunes langsiktige strategi bør omhandle fokus på atferd og bygningsmasse. Atferd er alle virksomheters ansvar og er knyttet til energibruk, papirforbruk og renhold. Tekniske installasjoner vil kunne bedre enøkpotensialet. Det må tas hensyn ved nybygging/større rehabiliteringer av kommunale bygg om en ønsker å sikre at en ivaretar krav til energiøkonomiserende løsninger, godt inneklima og minst mulig påvirkning av det ytre miljø. I tillegg til å vite «hva» Hitra Kommune må ta hensyn til, skal en også vite «når» i en nybyggings- /rehabiliteringsprosess det bør fokuseres på de forskjellige ting. Om en ønsker å få et mest mulig energioptimalt bygg viser alle erfaringer at det er svært viktig å gjøre «ting riktig første gang» og «på rett tidspunkt» i byggeprosessen. Det viser seg at de som skal drifte og bruke bygg alt for ofte kommer for sent inn i prosessen med sine krav. Dette fører ofte til at nye bygg ender opp med dårligere løsninger enn nødvendig og samtidig betydelig høyere energi- og effektforbruk enn både normtall, energidirektivet og også tilsvarende eksisterende bygg skulle tilsi når de går over i driftsfasen. Tiltak: Kompetanse om krav en stiller til energieffektivitet og inneklima. Driftsavdelingen og bruker av bygg skal representeres i alle prosjekt som angår nybygg og renovering. Utarbeidelse av kravspesifikasjoner ved nybygg/renovering som setter krav til effektbruk ved valgte løsninger. Det skal fokuseres på investeringskostnader og driftskostnader. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

30 Side 5 av 5 Ved vedlikeholdstiltak skal en alltid vurdere muligheter for å gjennomføre enøk tiltak samt at det det bør innføres en enøkanalyse før slike tiltak settes i verk. Stiller en krav tidlig i en byggeprosess kan også store deler av ansvaret for et bygg blir bygd energiøkonomisk flyttes fra Hitra Kommune til entreprenør. Kommunen må beskrive funksjonskrav for energi allerede i prosjektidefasen. Hitra Kommune skal utarbeide energi og effektbudsjett og bruke dette aktivt fra før anbudsfasen og gjennom hele byggeperioden og videre i garantiperioden. Redusere antall kilowattimer Hitra kommune har som mål å redusere antall kilowattimer med minimum 20 % innen planprogramperioden. Som eksempel kan nevnes rådhuset som lå på henholdsvis 511,931 kilowattimer i 2008, 549,514 kwh i 2009 og 593,289 kwh i Estimert kwh for 2012 er forbruket estimert til ca kwh inkl. byggestrøm i forbindelse med renoveringen. Ut ifra dette ser det ut som Hitra kommune er på god vei med å nå målet med redusert strømforbruk. Dette er et resultat av renoveringen og moderniseringen av rådhuset, hvilket peker på punkt 4, renovasjon og modernisering av kommunale bygg. Avhengig av strømprisene ligger det et stort potensiale for kostnadsbesparing i bygningsmessig renovering, eksempelvis er rådhuset renovert og det er installert nytt system for belysning som slukkerlysene i alle rom der det ikke er folk til stede. For å bevisstgjøre strømforbruket og videre sette fokus på strømsparende tiltak er hver enkelt enhetsleder gjort ansvarlig for strømforbruket på sin avdeling. Dette for å motivere til en økt bevissthet rundt strømbesparende tiltak. Tiltak: Bruk av olje som energikilde i egne bygg skal minimeres Nybygg/renovering skal utredes med minst ett alternativ til elektrisk oppvarming. Vurdere tiltak til vannbåren varme på nybygg over 500 kvm Vurdering av varmepumper Hitra kommune skal utarbeide energi og effektbudsjett i nye bygg. Det skal foretas en utredning på bruk av alternative energikilder. Vurdering De tiltakene som er opplistet er tiltak som i større og mindre grad vil ha positive økonomiske konsekvenser for kommunen. For eksempel vil målet om å minimalisere papirforbruket øke behovet for elektriske artikler som PC og ipad ol. Dette er en investering som vil påvirke kommunens økonomi på kort sikt, men som, dersom dette hjelper til med å få papirbruket ned, være økonomisk gunstig på lang sikt, ved at man lokalt sparer penger på innkjøp av papir, mindre blekk og generelt mindre behov for vedlikehold av skrivere. I tillegg, derom det satses mer på å sende post elektronisk, kan kommunen spare av budsjettet de utgiftene som går med ved å sende papirpost. Renovasjon og modernisering av kommunale bygg er en investering som vil ha stor økonomisk påvirkning for årsbudsjettet. På en andre side er det penger å spare på isolering og bruk av moderne oppvarmingskilder. Dette vil vise seg økonomisk gunstig på lang sikt, og samtidig vil dette føre til mindre energiforbruk, som igjen vil bidra til å redusere klimagassutslipp. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

31 Side 6 av 6 Et av disse tiltakene er bruk av økologisk og kortreist mat. Økologisk mat er miljøvennlig fordi det framstilles ved bruk av naturlig gjødsel og ingen bruk av sprøytemidler. Kortreist mat er miljøvennlig og økonomisk da man sparer utslipp i forbindelse med transport, samtidig hjelper dette til med å støtte opp om lokale matprodusenter, hvilket også er et viktig moment for en kommune i vekst. Hitra kommune må stå sammen for å nå våre klima- og energimål. Små grep i hverdagen, hos private hjem så vel som offentlige tjenestebygg kan være med å utgjøre en stor forskjell. Dersom Hitra kommune jobber hardt med å gjennomføre de målene vi har satt oss, vil dette kunne være til inspirasjon for andre kommuner. Dette vil videre kunne bidra til å gjennomføre og nå de nasjonale målene. For at vi skal inspirere innbyggerne i kommunen til å gjøre sin del av jobben, er det viktig at vi framstår som gode forbilder, og gjennomfører de tiltakene vi nå har satt oss. Miljøprofilen skal reflektere gjennom mål i økonomi og handlingsplan og tilhørende rapportering. Det er ledelsen ansvar og kommunisere Hitra Kommunes miljøpolitikk, og gjøre denne kjent både for ansatte og allmenheten. Det primære miljøansvaret ligger hos den enkelte arbeidstaker under utøvelsen av sine arbeidsoppgaver. Hitra kommune forplikter seg til å forbedre sitt miljøarbeid og forbygge forurensning fra sine virksomheter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

32 FULLDISTRIBUSJON Energi- og klimaplan Hitra kommune

33 Energi- og klimaplan Innhold Side Forord... 4 Hva er en energi- og klimaplan... 6 Energibruk i Hitra kommune... 8 Energiressurser i Hitra kommune Befolkningsutvikling, sysselsetting og pendlere Klimagassutslipp i Hitra kommune Klimamål i Hitra kommune Hva kan DU gjøre for å redusere klimagassutslippene? Utgiver: Layout: Grafikk: Foto: Hitra kommune, 7240 Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Telefon: Vindfang AS, Mediehuset, 7240 Hitra Telefon: Vindfang AS Vindfang AS, Stein Olav Sivertsen Hitra kommune, Hitra kommune

34 Energi- og klimaplan Hitra kommune 3

35 Energi- og klimaplan Forord Godt Nytt År - du sitter nå med kortversjonen av Hitra kommunes Energi- og klimaplan for perioden Hitra kommunestyre har satt seg et meget ambisiøst mål om å være blant de fem kommunene i Sør-Trøndelag med lavest energiforbruk innen For å nå dette målet er det 6 forskjellige strategier som er definert som fokusområder. Mer om dette finner du i dette heftet, eller via kommunens hjemmeside under kunngjøringer - Hvorfor en slik energi- og klimaplan? Foruten å henvise til at kommunene er pålagt å ha en slik plan, så er svaret at Hitra kommunestyre tar på alvor vårt ansvar i forhold til det som benevnes som klimakrisen. Det erkjennes at her må også vi bidra, dersom vi ikke tar sjansen på å gamble med framtida for våre barn og unge. Når det hevdes at Moder Jord gråter, Moder Jord tåler ikke mer osv.; så er det ikke fordi det handler om svulstige ord og uttrykk. Nei, slike 4 Hitra kommune

36 ord og uttrykk brukes for å vekke vår oppmerksomhet og vår samvittighet. Og dette fordi det kanskje først og fremst handler om å begynne med seg selv. For å si det (eller synge det) som Michael Jackson: I m Starting With The Man In The Mirror - Jeg begynner med mannen i speilet Og tenk, hvor lønnsomt det kan være, med lavere strømregning, mindre drivstofforbruk osv. Kommunestyret har bedt rådmann om å prioritere gjennomføring av 3-5 virkningsfulle tiltak innen utgangen av Kanskje du og din familie også skal prioritere 3-5 tiltak? Kanskje du skal utfordre slekt og venner? Kanskje vi skal la det gå litt sport i det? Hvem greier mest? Sett kanskje opp en liste slik: Energi- og klimaplan I m Asking Him To Change His Ways - Jeg ber han om å endre sine handlinger And No Message Could Have Been Any Clearer - Og ingen beskjed kunne vært klarere Nr Prioriterte tiltak for... If You Wanna Make The World A Better Place - Hvis du ønsker å gjøre verden til et bedre sted Take A Look At Yourself, And Then Make A Change - Ta en titt på deg selv, og gjør en forandring 5 Lykke til med ditt bidrag for å redusere energiforbruket og klimagassutslippene - til beste for Verden, Hitra, Barna og Framtida! Vennlig hilsen Ole L. Haugen Ordfører. Hitra kommune 5

37 Energi- og klimaplan Hva er en energi- og klimaplan? En energi- og klimaplan er i første rekke et verktøy, hvor hovedmålet er å få en helhetlig strategi i forhold til utvikling av klimagassutslipp og energibruk i egen kommune. Denne er forankret i fylkeskommunale og nasjonale målsetninger, og synliggjør hvordaan man vil at samfunnet skal se ut mot år Det er viktig å få mest mulig fakta på bordet, slik at man unngår synsing i viktige saker. Alle beslutninger skal kunne tas på bakgrunn av mest mulig korrekt fakta. Ansvar for reduksjon av energi og klimagasser hviler ikke på kommunen alene. Dette er et kollektivt ansvar, hvor hver enkelt av oss må ta vår del av jobben. Kommunen sin rolle vil være i kraft av planlegger, tilrettelegger, informasjonsbank og som et forbilde ved å gjøre tiltak i egen organisasjon. For å få til dette er det viktig at handlingsplanen er mest mulig konkret, og at man har et jevnt trykk på arbeidet. Det er også viktig at man drar mest mulig nytte av kompetanse og engasjement i lokalsamfunnet. Hitra kommune har i arbeidet med energi- og klimaplan, laget en faktadel og en handlingsplan. Faktadelen beskriver klimagassutslipp og energibruk de siste 10 år, i dag og i de neste 10 år. Handlingsplanen beskriver hvilke mål man har satt seg for å redusere klimagassutslipp og energibruk, og hvilke tiltak man må iverksette for å nå målene. Hitra kommune sine energi- og klimaplan berører mange tema, bl.a. offentlige og private bygg, næringsvirksomhet, transport og energiforsyning. Fra kommunens hjemmesider kan du laste ned både faktadel og tiltaksdel. 6 Hitra kommune

38 Energi- og klimaplan Hitra kommune 7

39 Energi- og klimaplan Energibruk i Hitra kommune I Norge har vi tradisjonelt brukt mye elektrisitet, også til oppvarming. Vi har produsert elektrisiteten fra vannkraft, en fornybar ressurs som gir lite utslipp til luft, og det har derfor vært liten konflikt mellom energibruk og klima. Økt forbruk, og lite ny utbygging, har i dag ført til at vi i deler av året importerer stadig mer elektrisk energi fra utlandet. Dette er i hovedsak energi som er produsert ved kull-, olje-, gass- eller atomkraftverk. Dette er kilder som er vesentlig mer problematiske i forhold til klimagassutslipp. Dersom du erstatter en 60 watts pære med en sparepære på 11 watt, vil dette gi en reduksjon i klimagassutslipp på ca 95 kg CO 2. I tillegg sparer du ca 110 kr. Det er et faktum at selv om elektrisiteten vi bruker i hovedsak kommer fra vannkraft, kan all den strøm vi sparer eksporteres til Europa og føre til en vesentlig global klimagassreduksjon. Som kubene til venstre viser er det mer enn nok tilgjengelig energi i verden, så hvorfor skal vi spare? Energireserver Årlig solenergi Verdens årlige energiforbruk Gassreserver Oljereserver Uranreserver Kullreserver Utnyttbar vannkraft Fotosyntese Vindenergi Dette henger selvfølgelig sammen med at vi ikke klarer å omsette og distribuere energien, uten at dette har en negativ virkning på omgivelsene rundt oss. Så vi kan heller snu det på hodet å si: Hvorfor bruke mer energi enn det vi strengt tatt behøver? Det er vanlig å snakke om høyverdig og lavverdig energi. Høyverdig energi er lett omsettelig, og kan lett utnyttes til å utføre et arbeid (f.eks tenne en lyspære). Lavverdig energi er mindre omsettelig, og har færre praktiske bruksområder (f.eks vannbåren varme). 8 Hitra kommune

40 Energi- og klimaplan Hitra kommune 9

41 Energi- og klimaplan Nesten 70 % av all oppvarming i Norge er basert på elektrisitet, mens tilsvarende for Sverige er 24 %. Det er fornuftig å benytte riktig energi til rett bruksområde, dvs at man bør benytte lavverdig energi til oppvarming. Dette er årsaken til at det satses en del på vannbåren varme, og i noen tilfeller utbygging av fjernvarme. Ved, treavfall 19% Diesel, lett fyringsolje 4% Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. Gass 1% Den stasjonære energibruken i Hitra kommune har økt med nesten 54 % i perioden 1997 til 2006, og det meste av dette skyldes økt forbruk av elektrisitet. Elektrisitet 76% Nesten halvparten av denne økningen kommer fra forbruk til husholdninger. I Hitra kommune er ca 76 % av alt stasjonært energiforbruk elektrisitet. Forbruk pr husstand var ca kwh, og ca 100 % av alle fri-tidsbygg har innlagt strøm. + 54% Dersom utviklingen fortsetter som tidligere vil energiforbruket øke med ytterligere 6 % innen år Hitra kommune

42 Energi- og klimaplan Hitra kommune 11

43 Energi- og klimaplan Energiressurser i Hitra kommune I Hitra kommune finnes det flere alternative energikilder som kan erstatte elektrisitet til oppvarming, eller som kan benyttes til å produsere mer elektrisitet. Som figuren til høyre viser er det i dag en høyere produksjon av energi, enn det som brukes i kommunen. Og slik forventes det også å være i Hitra 2 Sum alternative ressurser (ink enøkpotensiale) Produksjon 2020 Produksjon 2006 Forbruk 2020 Enkelt fremstilt kan man si at Hitra er selvforsynt med energi. Det største potensialet for ny energi, kommer selvfølgelig fra vindparken Hitra 2. Men også alternative ressurser utgjør ca 40 GWh. Disse alternative ressursene er vist i figuren under. Som vi kan se er det bl.a. muligheter for å ta i bruk energi fra skog. I tillegg kommer et betydelig potensial for varmepumper basert på luft eller sjøvann, og ikke minst er det muligheter for å ta i bruk solvarme. Å realisere potensialet for enøk (energisparing) anses som en selvfølge. Mulige resurser Forbruk 2006 GWh Halm Småkraftverk (40%) Rivningsavfall Spillvarme Varmepumpe (avløp) Biogass Restavfall Enøkpotensiale (anslått) Energiuttak skog (ink hogstavfall) GWh Om man skulle realisere de beskrevne energiressurser, og utnytte tilveksten i skogen, ville dette kunne gi en reduksjon i globale klimagasser. Denne reduksjonen ville være større enn de samlede klimagassutslipp fra Hitra kommune. 31% 4% 1% 64% Som vi ser av kakediagrammet til høyre ville vindkraft (Hitra 2) stå for ca 64 % av den globale klimagassreduksjonen, mens skogbruk (ink tilvekst) står for ca 31 %. 12 Hitra kommune

44 Energi- og klimaplan Hitra kommune 13

45 Energi- og klimaplan Befolkningsutvikling, sysselsetting og pendlere Det er en tendens til at folk flytter inn til større byer eller til utkantkommuner av slike, og trenden på Hitra var færre innbyggere. I år 2000 stabiliserte folketallet seg, og har i perioden frem mot 2010 steget. Mye av dette skyldes selvfølgelig næringen på Hitra, og utviklingen i denne. Prognosene for befolkningsutvikling i Hitra kommune peker oppover, og i 2020 vil det være ca 8 % flere bosatte enn i dag. I energi- og klimaplanen er utviklingen i antall sysselsatte i perioden 2000 til 2008 beskrevet. Variasjonene i antall sysselsatte, følger helt klart oppturer og nedturer innen oppdrettsnæringen. Det samme kan sies om antall pendlere. Som vist i figuren til høyre var det i 2008 ca. 50 flere sysselsatte personer enn i år Sum Uoppgitt Andre sos./pers.tjen. Helse- og sosialtjenester Undervisning Off.adm/forsvar/sosialforikr. Foretnings.tjenester/eiend. Finansiell tjenesteyting Transport/kommunikasjon Varehandel/hotell/restaurant Bygg/anleggsvirksomhet Kraft/vannforsyning Industri Økningen i antall sysselsatte har vært størst i kategorien industri, mens den største reduksjonen i antall finnes innen primærnæring (landbruk). Jordbruk/skogbruk/fiske Antall Hitra kommune

46 Energi- og klimaplan Hitra kommune 15

47 Energi- og klimaplan I 2008 var ca 22 % av alle sysselsatte knyttet til industri, mens ca 16 % jobbet innen helse- og sosial. Som vist i figuren under har antall pendlere økt, og utgjorde i 2008 ca 700 personer. Det er flere som bor utenfor Hitra og pendler til Hitra på jobb, enn motsatt. Av det totale antall pendlere er det ca 27 % som pendler mellom Trondheim og Hitra, og ca 40 % reiser mellom Hitra og Frøya. Dersom du bor på Hitra men jobber på Frøya, og velger å sitte på med en annen vil dette gi reduserte klimagassutslipp. Dere ville da redusere klimagassutslippene med ca. 1,3 tonn CO 2 hver, og i tillegg ville hver enkelt ha spart ca kr i driftsutgifter. I følge pendlerstatistikken pendler ca. 281 personer daglig mellom Frøya og Hitra Innpendlere Utpendlere Sum 16 Hitra kommune

48 Energi- og klimaplan Hitra kommune 17

49 Energi- og klimaplan Klimagassutslipp i Hitra kommune Det er et økende fokus på klimagassutslipp, både i Norge og internasjonalt. Klimaproblemene er et av de problemene som henger tettest sammen med samfunnsutviklingen, både i industriland og utviklingsland. Menneskenes påvirkning av klima er avhengig av flere faktorer som folketall, energiforbruk, varehandel, produksjon, transport m.m. antall innbyggere gir dette et utslipp på ca 8 tonn CO 2 ekvivalenter pr innbygger. Som vist i figuren under er dette relativt lavt i forhold til en del andre kommuner i Sør- Trøndelag. Fordelingen er imidlertid ikke helt korrekt, da utslipp fra transportsektoren i forbindelse med f.eks pendling eller varekjøring fordeles kommunevis ut fra bl.a. trafikk- Jo mer DU bidrar, jo bedre vil våre etterkommere få det. En langsiktig utvikling som legger opp til vårt forbruksmønster i hele verden er langt fra bærekraftig. Endringer i produksjons- og forbruksmønster er helt nødvendig særlig i industriland. Det har skjedd grunnleggende endringer i sammensetningen av forbruket i de industrialiserte landene, bl.a. fordi inntektsnivå og totalforbruk har økt. For eksempel vokser omfanget av tjenester (som transport) raskere enn totalforbruket. Mange av de konkrete tiltakene vil måtte gjennomføres i lokalsamfunnet, og kommunene spiller en viktig rolle som pådriver og koordinator i klima- og energipolitikken. Klimagassutslippene i Hitra kommune utgjorde i 2007 ca. 2 prosent av samlede klimagassutslipp i Sør-Trøndelag fylke. Fordelt på Klæbu Trondheim Malvik Skaun Røros Melhus Frøya ST-fylke Hitra Ørland Selbu Norge Osen Roan Bjugn Holtålen Meldal Rissa Åfjord Agdenes Oppdal MGk Tydal Rennebu Snillfjord Orkdal Hemne Tonn pr. innbygger Hitra kommune

50 tellinger. Dette rammer hardest de kommuner som er utsatt for mye gjennomkjøringstrafikk. Vi vet jo at det går mye transport ut til Hitra/ Frøya i forbindelse med næringen, og denne 5% 6% 5% 5% trafikken går gjennom bl.a Snillfjord. Dette er noe av årsaken til at Snillfjord har så høye klimagassutslipp fordelt pr innbygger. Energi- og klimaplan 69% 20% 18% 72% Kakediagrammene viser de største kildene til klimagassutslipp i Hitra kommune i 2007, og hvordan vi tror at dette vil fordele seg i Som vi ser er de dominerende kildene trafikk og landbruk. Utslipp fra husholdninger finnes igjen i trafikk, avfall og energibruk. Det er klimagassutslippene fra transport som vil øke mest i perioden. Dersom man ser nærmere på utslippene, viser det seg at personbiler utgjør ca 35% av de totale klimagassutslippene, mens lastebil/buss utgjør ca 13%. Visste du at dersom du har en arbeidsvei på 3 mil og satt på med en kamerat til jobb, syklet eller tok bussen, ville du spart samfunnet for et utslipp på ca 2,5 tonn CO 2 -ekvivalenter pr år. I tillegg til noe utslipp av helsefarlige gasser og svevestøv. Dette tilsvarer omtrent det samme som om du reduserte energiforbruket i egen bolig med en tredjedel. Hitra kommune 19

51 Energi- og klimaplan Klimamål i Hitra kommune Hitra kommune har utformet en visjon for sitt klimaarbeid. Visjonen beskriver hvordan kommunen ønsker at utviklingen frem mot år 2020 skal være. Hitra, når du vil. Hitra kommune skal være en foregangskommune innen fornybar energi, og et eksempel for andre. Hitra kommune skal bidra til global klimagassreduksjon ved å omsette plan til handling. For å etterleve visjonen har Hitra kommune satt seg noen mål med klimaarbeidet. Hovedmål og strategier 1) Klimagassutslippene i 2020 fra hele kommunen skal være maksimalt tonn CO 2 ekvivalenter * 2) Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses Totalt stasjonært energibruk i kommunen i 2020 skal være maksimalt 90 GWh (tilsvarer ca. 10 % reduksjon). Hitra kommune skal være blant de fem kommuner i Sør-Trøndelag med lavest forbruk pr m² innen skolebygg, barnehager, rådhus og helse/omsorg. (jfr. faktadel kapittel 5.7. nødvendig reduksjon ifht dagens energibruk er ca. 1,5 GWh, dvs ca 24 %). Totalt i kommunen skal det være 5 GWh mer vannbåren varme i 2020 (ifht 2006). * Dette er lavere enn de nasjonale målene. Årsaken til dette er at Hitra kommune ønsker klimamål som er realistisk og som man kan etterleve. Om man skulle forsøke å nå det nasjonale målet måtte utslippene reduseres med ca 56 %, dvs ca 4 tonn pr person. Dette er for ambisiøst for kommunen, og man vil i første omgang konsentrere seg om et lavere mål (forventer sterk vekst i næringen). Etter hvert som man når målene kan man sette seg sterkere mål for resten av perioden. Hitra kommune sitt klimamål fører til en reduksjon i klimagassutslipp på ca 12 %, dvs ca 0,7 tonn CO 2 -ekvivalenter pr person. Følgende strategier/innsatsområder er valgt for å nå hovedmålene: Strategi 1: Strategi 2: Strategi 3: Strategi 4: Strategi 5: Strategi 6: Transport- og arealplanlegging Ny fornybar energi Kommunens virksomhet som byggeier og aktør Landbruk Havbruk Husholdninger For hver av disse strategiene finnes det konkrete tiltak. Disse kan du lese mer om i selve energiog klimaplanen. Denne kan du laste ned fra Hitra kommune sine hjemmesider. 20 Hitra kommune

52 Hva kan DU gjøre for å redusere klimagassutslippene? Husholdning og privatpersoner er en viktig del av arbeidet med energibruk og utslipp, også fordi de i stor grad påvirker andre sektorer som transport og tjenesteyting. Holdnings skapende arbeid er en nøkkel i å redusere klimagassutslippene fra kommunens innbyggere. Transport, mat, avfall og bosted er viktige stikkord for klimagassutslipp fra husholdninger. Utfordringen er å produsere mindre avfall, men samtidig å samle inn mest mulig av det avfallet som blir produsert. Bruk sparepærer. Sparepærer og LEDpærer gjør det mulig å lyse opp hjemmet med langt lavere strømforbruk enn før. En gjennomsnittshusholdning vil bidra til å redusere klimagassutslippene med 396 kg, hvis den bruker energieffektiv belysning. Slå av lyspære. å skru av lyset når du går ut av rommet, er kanskje den aller enkleste måte du kan spare strøm på. Energi- og klimaplan Visste du at hver enkelt person i Hitra kommune i 2007 genererte 536 kg med avfall? I tillegg til direkte klimagassutslipp kommer indirekte utslipp som følge av produksjon av mobiler, MP3 spillere, flatskjermer m.m. Fokus på kjøp av kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. I følge forbruksstudier utgjør disse indirekte utslippene ca 50 % av norske husholdningers totale CO 2 utslipp. Nedenfor har vi listet opp en del tiltak som hver enkelt av OSS kan gjennomføre. Dette vil føre til reduserte klimagassutslipp. Det er summen av klimagassreduksjonene fra husholdninger som blir formidabel, om de aller fleste tar i bruk disse enkle tiltak. Hvitevarer A+/AAA. Hvis du investerer i et A++ merket kjøleskap i stedet for et B-merket kjøleskap, vil du redusere klimagassutslippene med 48 kg pr år. Skru helt av. Mange elektriske apparater bruker strøm selv om de er slått av. Datamaskiner, skrivere, TV-apparater, DVD-spillere, stereoanlegg og spillmaskiner er noen eksempler. Tørk håret selv. En så enkel ting som å tørke håret med håndkle eller la det lufttørke reduserer klimagassutslippene med 1,8 kg i året. Tørkesnor. Tørketrommelen bruker energi og sliter på klærne. Ved å tørke klær på snor i stedet for i tørketrommel, vil du redusere klimagassutslippene med 127 kg pr år. Hitra kommune 21

53 Energi- og klimaplan Energistyring. For hver grad du senker innetemperaturen, sparer du fem prosent av oppvarmingskostnadene. Ved å senke innetemperaturen èn grad om vinteren, reduserer du klimagassutslippene med 8 kg pr år. Bruk sparedusj. Hvis alle dusjer ett minutt kortere hver dag, reduserer vi klimagassutslippene med 28 kg pr år. Bytter du ut dusjhodet du har i dag med en sparedusj, sparer du både energi, klimagasser og penger. Etterisolere. Første bud når du skal spare strøm er å hindre at varmen lekker ut. Det er mye du kan gjøre og det enkleste er å montere tetningslister rundt vinduer, og rundt dører mellom kalde og varme rom. Et godt isolert hus gir deg økonomiske be sparelser på kr 6000 og reduserer klimagassutslippene med 1,266 kg hvert år. Gå eller sykle til jobb eller skole. I dag er 70% av alle kjøreturer kortere enn 3 kilo meter er da sykkel mer tjenlig i hverdagen? Dersom du sykler denne strekningen, fremfor å kjøre bil, ville du i løpet av 100 dager ha redusert klimagassutslippene med ca 100 kg pr år. I tillegg ville du ha blitt i bedre form og spart penger Fly mindre. Hvis en norsk familie ferierer i Europa i stedet for å fly til Thailand, vil de bidra til å redusere klimagassutslippene med 12 tonn. Hvis familier gjør det samme, vil de bidra til å redusere klimagassutslippene med tonn. Kjør økonomisk. Ved å sørge for regelmessig vedlikehold av bilen din, ha riktig trykk i dekkene og lærer deg økokjøring, kan klimagassutslippene fra bilen reduseres med 5 10%. Det samme med drivstoffutgiftene. (Hvis du i tillegg bruker bærekraftig biodrivstoff i stedet for bensin, reduseres klimagassutslippene fra privatbiler med 20 %.) Flere i bilen. Hvis to kjører sammen i stedet for én i hver sin bil, halveres klimagassutslippene. Spis mer grønt. Du trenger ikke bli en hardbarket vegetarianer for å spise mer miljøvennlig. Hvis alle nordmenn spiste én kjøttmiddag mindre i uka, vil det bidra til at klimagassutslippene fra matproduksjon vil reduseres med tonn hvert år. Sesongmat. Ved å spise mat etter sesong kan vi redusere klimagassutslippene med 40 %. Kjør buss. Hvis nordmenn tar bussen til jobben 200 dager i året i stedet for å kjøre bil, vil man bidra til å redusere klimagassutslippene med tonn. Ikke kast mat. Ved å ikke kaste mat, kan hver og en av oss bidra til å redusere klimagassutslippene med 740 kg hvert år. 22 Hitra kommune

54 Kildesorter mat. Hvis alle norske husholdninger kildesorterer 1 kg matavfall hver uke, reduseres klimagassutslippene med tonn i året. Kildesorter avfall. Kildesortering Norge sparer miljøet for omtrent 1 million tonn CO 2 hvert år. Pant flasker/bokser. Gjenvinning av aluminium krever 95 % mindre energi enn å lage ny aluminium. Gjenvinning av plast er mer miljøvennlig enn å produsere ny plast av olje. 1 kilo plast sparer hele to kilo olje. Si nei til reklame. Si nei takk til reklame i postkassen, og det vil bidra til å redusere klimagassutslippene 26 kg. Reparer klær. Det er, nesten uten unntak, mer miljøvennlig å reparere det man har enn å kjøpe nytt. Derfor lønner det seg også å kjøpe varer med god kvalitet som lar seg reparere. De aller største utslippene forbundet med produkter skjer i produksjonsleddet, det leddet vi ikke kan direkte påvirke. På den annen side kan vi velge hvilke produkter vi ønsker å bruke penger på. Svanen. Noe av det aller enkleste du kan gjøre for å leve litt mer miljøvennlig, er å se etter Svanemerket eller Blomsten neste gang du skal i butikken. Miljømerking bidrar til å redusere de totale utslippene av klimagasser gjennom å stille krav til energiforbruk, energieffektivitet og en- ergikilder. For eksempel vil alle produkter og tjenester merket med Svanen kreve lite energi og gir dermed lavere utslipp av klimagasser. Fyll opp. Du kan redusere bruken av varmtvann ved å ha full vaskemaskin og oppvaskmaskin når settes de i gang. Færre vask = mindre energibruk og penger spart. Hvis du fyller opp vaskemaskinen og heller vasker en gang mindre pr uke, reduserer du klimagassutslippene knyttet til dette, med 20 %. Vær oppmerksom på at nyere vaskemaskiner er mer effektive enn eldre. Bruk handlenett. Emballasje havner som regel rett i søpla. Prøv derfor å kjøpe produkter med minst mulig emballasje rundt. Bruk refill når det er mulig, og bruk bærenett i stedet for plastposer. Hvis hver nordmann resirkulerer to plastposer om dagen, reduseres klimagassutslippene med tonn hvert år. Drikk fra springen. Flaskevann er en stor kilde til klimagassutslipp både på grunn av produksjon og transport. Energi- og klimaplan Hitra kommune 23

55 Hitra kommune

56 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: 149 Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Ester Husvik Aune Dato: Strategisk kompetanseplan for Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Arbeidsmiljøutvalget /13 Personalutvalget /12 Helse- og omsorgskomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune 2 Vedlegg 1: Status formell kompetansebeholdning vår Vedlegg 2: Status formell kompetansebeholdning høst Vedlegg 3: Andel årsverk 55+ i SIO 5 Vedlegg 4: Kompetanseløftet 2015, Rapportering av resultat og plantall rekruttering og kompetanseheving 6 Vedlegg 5: Mal for stillingsbeskrivelser 7 Vedlegg 6: Plan for internopplæring pleie og omsorg 2012 Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre tar Helse- og omsorgstjenestenes strategiske kompetanseplan til orientering. Helse- og omsorgstjenestenes strategiske kompetanseplan er et virkemiddel for at Helse- og omsorgstjenestene skal nå de mål som er vedtatt i Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester for perioden , vedtatt den Kompetanseutvikling inngår som et av områdene i den interkommunale Samhandlingsenheten i Øyregionen fra Kompetanseutvikling og etablering av en felles strategi for å beholde og rekruttere helsepersonell i et langsiktig og helhetlig perspektiv (interkommunal strategisk kompetanseplan) bes gitt spesiell oppmerksomhet ved utarbeidelse av samarbeidsavtalen mellom kommunene Frøya og Hitra. 3. Årlige utgifter til kompetansemobilisering/-heving blant egne ansatte innarbeides i enhetenes virksomhetsplaner og de enkelte års budsjett og handlingsprogram. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

57 Side 2 av 2 4. Årlige utgifter til rekruttering av personell med fagutdanning fra videregående skole og/eller med høyskoleutdanning innarbeides i de årlige budsjett og handlingsprogram basert på det behov for kompetanse og kapasitet som den enkelte virksomhet trenger for å løse sine oppgaver. 5. Rådmannen utfordres til å innarbeide rammer og prioriteringer som sikrer rekruttering av fagarbeidere mm gjennom flere lærlingeplasser og/eller trainee-ordninger. En slik økning må minimum være på 50% i forhold til dagens nivå. 6. Rådmannen utfordres også på og aktivt bidra til: a) Tilfredsstillende tilrettelegging for og opprettholdelse av et desentralisert relevant høyskoletilbud. b) Å få opprettet et tilbud om helsefagarbeiderutdanning kombinert med norskopplæring (ref. erfaringer fra Hemne kommune). Enstemmig. Saksprotokoll i Personalutvalget Behandling: Synnøve Hanssen og Wenche Helsø fikk permisjon fra kl. 11:15. Personalutvalget teller nå 6 medlemmer. Det ble fremmet følgende omforent tilleggspkt. 5 og 6: 5. Rådmannen utfordres til å innarbeide rammer og prioriteringer som sikrer rekruttering av fagarbeidere mm gjennom flere lærlingeplasser og/eller trainee-ordninger. En slik økning må minimum være på 50% i forhold til dagens nivå. 6. Rådmannen utfordres også på og aktivt bidra til: a) Tilfredsstillende tilrettelegging for og opprettholdelse av et desentralisert relevant høyskoletilbud. b) Å få opprettet et tilbud om helsefagarbeiderutdanning kombinert med norskopplæring (ref. erfaringer fra Hemne kommune). Ved votering ble tilrådning fra Helse- og omsorgskomiteen samt tilleggspkt. 5 og 6 fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: 5. Hitra kommunestyre tar Helse- og omsorgstjenestenes strategiske kompetanseplan til orientering. Helse- og omsorgstjenestenes strategiske kompetanseplan er et virkemiddel for at Helse- og omsorgstjenestene skal nå de mål som er vedtatt i Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester for perioden , vedtatt den Kompetanseutvikling inngår som et av områdene i den interkommunale Samhandlingsenheten i Øyregionen fra Kompetanseutvikling og etablering av en felles strategi for å beholde og rekruttere helsepersonell i et langsiktig og helhetlig perspektiv (interkommunal strategisk kompetanseplan) bes gitt spesiell oppmerksomhet ved utarbeidelse av samarbeidsavtalen mellom kommunene Frøya og Hitra. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

58 Side 3 av 3 7. Årlige utgifter til kompetansemobilisering/-heving blant egne ansatte innarbeides i enhetenes virksomhetsplaner og de enkelte års budsjett og handlingsprogram. 8. Årlige utgifter til rekruttering av personell med fagutdanning fra videregående skole og/eller med høyskoleutdanning innarbeides i de årlige budsjett og handlingsprogram basert på det behov for kompetanse og kapasitet som den enkelte virksomhet trenger for å løse sine oppgaver. 5. Rådmannen utfordres til å innarbeide rammer og prioriteringer som sikrer rekruttering av fagarbeidere mm gjennom flere lærlingeplasser og/eller trainee-ordninger. En slik økning må minimum være på 50% i forhold til dagens nivå. 6. Rådmannen utfordres også på og aktivt bidra til: a) Tilfredsstillende tilrettelegging for og opprettholdelse av et desentralisert relevant høyskoletilbud. b) Å få opprettet et tilbud om helsefagarbeiderutdanning kombinert med norskopplæring (ref. erfaringer fra Hemne kommune). Enstemmig. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget Behandling: Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre tar Helse- og omsorgstjenestenes strategiske kompetanseplan til orientering. Helse- og omsorgstjenestenes strategiske kompetanseplan er et virkemiddel for at Helse- og omsorgstjenestene skal nå de mål som er vedtatt i Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester for perioden , vedtatt den Kompetanseutvikling inngår som et av områdene i den interkommunale Samhandlingsenheten i Øyregionen fra Kompetanseutvikling og etablering av en felles strategi for å beholde og rekruttere helsepersonell i et langsiktig og helhetlig perspektiv (interkommunal strategisk kompetanseplan) bes gitt spesiell oppmerksomhet ved utarbeidelse av samarbeidsavtalen mellom kommunene Frøya og Hitra. 3. Årlige utgifter til kompetansemobilisering/-heving blant egne ansatte innarbeides i enhetenes virksomhetsplaner og de enkelte års budsjett og handlingsprogram. 4. Årlige utgifter til rekruttering av personell med fagutdanning fra videregående skole og/eller med høyskoleutdanning innarbeides i de årlige budsjett og handlingsprogram basert på det behov for kompetanse og kapasitet som den enkelte virksomhet trenger for å løse sine oppgaver. 5. Rådmannen utfordres til å innarbeide rammer og prioriteringer som sikrer rekruttering av fagarbeidere mm gjennom flere lærlingeplasser og/eller trainee-ordninger. En slik økning må minimum være på 50% i forhold til dagens nivå. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

59 Side 4 av 4 6. Rådmannen utfordres også på og aktivt bidra til: a) Tilfredsstillende tilrettelegging for og opprettholdelse av et desentralisert relevant høyskoletilbud. b) Å få opprettet et tilbud om helsefagarbeiderutdanning kombinert med norskopplæring (ref. erfaringer fra Hemne kommune). Enstemmig. Innstilling: 1. Hitra kommunestyre tar Helse- og omsorgstjenestenes strategiske kompetanseplan til orientering. Helse- og omsorgstjenestenes strategiske kompetanseplan er et virkemiddel for at Helse- og omsorgstjenestene skal nå de mål som er vedtatt i Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester for perioden , vedtatt den Kompetanseutvikling inngår som et av områdene i den interkommunale Samhandlingsenheten i Øyregionen fra Kompetanseutvikling og etablering av en felles strategi for å beholde og rekruttere helsepersonell i et langsiktig og helhetlig perspektiv (interkommunal strategisk kompetanseplan) bes gitt spesiell oppmerksomhet ved utarbeidelse av samarbeidsavtalen mellom kommunene Frøya og Hitra. 3. Årlige utgifter til kompetansemobilisering/-heving blant egne ansatte innarbeides i enhetenes virksomhetsplaner og de enkelte års budsjett og handlingsprogram. 4. Årlige utgifter til rekruttering av personell med fagutdanning fra videregående skole og/eller med høyskoleutdanning innarbeides i de årlige budsjett og handlingsprogram basert på det behov for kompetanse og kapasitet som den enkelte virksomhet trenger for å løse sine oppgaver. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald Martin Hatle Kommunalsjef helse og omsorg Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

60 Side 5 av 5 Bakgrunn for saken/saksopplysninger Den trådte 2 nye helselover i kraft; Helse og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven med forskrifter. Kommunens ansvar for forebyggende arbeid er gjort mer tydelig og oppgaver og ansvar er omfordelt fra helseforetakene til kommunene. For å gi pasienten best mulig helsehjelp og støtte i egenmestring lokalt, kreves det økt kompetanse på flere områder. De nye betalingsordningene er ment som et incitament for at kommunene skal kunne gi flest mulig helsetjenester lokalt. Lovverket som regulerer helse- og omsorgstjenestene pålegger kommunene forsvarlighet i alle tjenesteledd. Dette blir kommunene også målt på gjennom Fylkesmannens tilsyn ved virksomhetene. Dersom vi ikke kan yte forsvarlige tjenester lokalt, vil dette føre til økte utgifter til spesialisthelsetjenesten ved 20% medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter. Den strategiske kompetanseplanens plass i planhierarkiet: Planen bygger på hovedmålene som kommunen har satt seg, og på føringer i kommunens strategiske omsorgsplan. Planen er en delplan og har et strategisk perspektiv fram til 2018, likt kommunens omsorgsplan. Den viser en ønsket retning for arbeid med å øke kompetansebeholdningen og angir en del tiltak. Handlingsplaner for helse- og omsorgs-tjenestene, herunder kostnader ved arbeid med kompetanseutvikling og rekruttering vil utarbeides årlig gjennom virksomhetsplaner og de enkelte års budsjett/økonomiplan. Statistiske framskrivinger av arbeidsmarkedet viser at behovet for helse- og sosialpersonell vil øke. Samhandlingsreformen fører til at flere tjenester må ytes i kommunen og det fører til økt kompleksitet i behandlingskjeden lokalt. Utdanningskjeden og kompetanseheving i tjenestene bør tilpasses behovene i helse- og omsorgstjenesten og skal bygge på forskningsbasert kunnskap. Viktige områder er: Pasientforløp, samhandlingskompetanse, sterkere brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid (tverrsektorielt). Kompetanseutvikling er et prioritert innsatsområde knyttet til samhandlingsreformen, og er godt egnet for interkommunalt samarbeid. I SIO-samarbeidet har kompetanse vært et av delprosjektene som ble avsluttet 1. juli i år. Prosjektet anbefalte tiltak både på kort og lengre sikt. På lengre sikt: Satse på felles/samordnede systemer for arbeid med strategisk kompetanseutvikling og utvikle spesielt tilrettelagte læringsmodeller (tverrfaglige, praksisrelaterte, på deltid, bruk av digitale verktøy). Ståstedsanalysen i SIO (KOSTRA 2010), gjengitt på side 16 i kompetanseplanen, viser at 76 % av årsverk innen pleie og omsorg på Hitra hadde fagutdanning i 2010, noe som omtrent på snitt for SIO-kommunene. Personell med fagutdanning fra videregående skole var på 58 % og var over snittet for SIO-kommunene. Personell med utdanning fra høyskole/universitet var på bare 18 %, og var under snittet for SIO-kommunene. Med tanke på de store faglige utfordringer kommunene står ovenfor ved at flere oppgaver nå legges til kommunene, er det derfor lagt vekt på å øke andelen med høyskole. Planen har også som mål at et minstekrav for kompetanse ved fast tilsetting i framtid skal være fagutdanning fra videregående skole. Første utkast til strategisk kompetanseplan ble utsatt ved behandling i Personalutvalget den 19. juni. Fra politisk nivå var man urolig for at kostnaden ved økt kompetansekrav vil føre til færre hender. Opprettelse av seniorpool ble sett på som et mulig tiltak for å beholde kompetent Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

61 Side 6 av 6 personell. De tillitsvalgte var urolige for at kompetansekravet ville gjennomføres uten tanke på at deltidsproblematikken også må løses. Lønnsforskjeller mellom ufaglært personell og personell med utdanning fra videregående skole utgjør ca kr/år. Lønnsforskjeller mellom helsefagarbeidere og personell med høyskoleutdanning ligger på ca kr/år. I tillegg har sykepleiere et lokalt tillegg på ca kr/år som et rekrutteringstiltak. I planen tas det sikte på å erstatte ufaglært personell med helsefagarbeidere og høyskoleutdannet personell. Det vil medføre en høyere lønnskostnad, men på den annen side vil kommunen ikke kunne tilby nødvendige tjenester lokalt uten nødvendig kompetanse. Ved tilsettinger må det være den enkelte virksomhets behov for kompetanse som skal vektlegges. Uønsket deltid må søkes løst ved andre tiltak, f.eks nye arbeidstidsordninger, ny turnusplanlegging m.m. Seniorpool som mulig tiltak i Hitra kommune arbeides det med i egen arbeidsgruppe ledet av Personalseksjonen. Det er først etter ordinær aldersgrense det er mulig å arbeide uten trekk i pensjon for arbeidstakere med pensjonsrettigheter i Vital. Etter forrige behandling av planen er det bestemt at kompetanse skal inngå som et av områdene i Samhandlingsenhet for øyregionen, og Frøya kommune er valgt som vertskommune for dette utviklingsområdet fra Frøya kommune har god erfaring med kontakt og samarbeid opp mot utdanningsinstitusjonene og næringsforeningene. Begge kommuner er også tilknyttet Kysttrainee i Kysten er klar. Etter hvert vil det bli nødvendig å utarbeide en interkommunal strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene i øyregionen. De siste 3-4 måneder er det blitt påkrevet både å øke bemanningen og kompetansenivået som følge av nye utfordringer særlig innenfor Tjenesten for funksjonshemmede. Staten finansierer det meste av økingen i årsverksramme og økt kompetansenivå innenfor dette området gjennom tilskudd til ressurskrevende brukere. Utgifter som følger av dette er innbakt i budsjett for I budsjett for 2013 er det også lagt inn økt andel legeårsverk til offentlig legearbeid, en liten øking i hjemmetjenesten, økte ressurser til forebyggende arbeid (interkommunalt) og en buffer som gir rom for systematisk kompetanseoppbygging av eget personell. Omstrukturering og interkommunalt samarbeid for å kunne yte bedre tjenesteyting er det også tatt høyde for i neste års budsjett og økonomiplan Vurdering Rådmannen vurderer at den framlagte planen er et godt styringsverktøy for å møte krav og utfordringer innen helse- og omsorgtjenestene framover og styrke kvalitet og effektivitet. Når området kompetanse nå inngår i Samhandlingsenheten for øyregionen, vil det bli behov for å utarbeide en interkommunal strategisk plan for området etter hvert. God kommuneplanlegging generelt blir avgjørende også når det gjelder å rekruttere og beholde kompetanse. For at kommunen skal være en attraktiv bosettingskommune, er det viktig at kommunen også legger til rette for gode oppvekstsvilkår, gode kulturtilbud, god infrastruktur m.m. Det er også viktig at kommunen fører en god personalpolitikk og etablerer sterke og robuste fagmiljøer. Rådmannen vurderer at Hitra kommune har høy aktivitet på disse områder for å være en attraktiv kommune å arbeide i, bo i og etablere næringsvirksomhet i. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

62 Strategisk kompetanseplan Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene I Hitra kommune Utarbeidet av Prosjektgruppe bestående av: Ester H. Aune (leder) Heidi Taraldsen Synnøve Hansen Wenche Helsø Dato: 13. november 2012 Godkjent av: SLG AMU PU HOK KST Dato: Side 1

63 Strategisk kompetanseplan Innhold 0 FORORD 3 1 SAMMENDRAG KOMPETANSEPLANENS FORANKRING OG AMBISJONER HVA INNGÅR I BEGREPET KOMPETANSE Definisjoner og begreper En lærende organisasjon 8 4 OVERORDNEDE MÅL FRA KOMMUNEPLANEN OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Forankring i kommunalt planverk Andre lokale styringsdokumenter 10 5 STRAGEISKE MÅL FOR KOMPETANSE I HELSE- OG OMSORGSTJENESTNE Kvalitetsmål Mål for kapasitet Mål for personalpolitikk FRAMTIDENS KOMPETANSEBEHOV: ANALYSE AV KAPASITET OG KVALITET Våre kompetansebehov Sammendrag av SWOT-analyse Status formell kompetansebeholdning Kompetansefordeling/status personell SIO Avgang personell i helse, pleie og omsorg ved 67 åt Forventet behov for kompetanse Våre viktigste kompetansesatsingsområder STRATEGIER OG TILTAK FOR Å ANSKAFFE, UTVIKLE, MOBILISERE OG AVVIKLE KOMPETANSE Virksomhetsplaner, stillingsbeskrivelser og opplæringsplaner Internopplæring, økonomiske støtteordninger og utdanningspermisjone Avvikling Andre tiltak Læringsarenaer Økonomiske rammebetingelser.20 8 PLAN FOR EVALUERING AV KOMPETANSETILTAKENE Evaluering av strategiske kompetansetiltak Planlegge evaluering av opplæringsplaner 21 8 VEDLEGG LITTERATURLISTE REFERANSER Side 2

64 Strategisk kompetanseplan Forord I tråd med nasjonale føringer og i samarbeid med KS har Hitra kommune utarbeidet en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene. Planen bygger på Hovedmålene som kommunen har satt seg, og på føringer i kommunens strategiske omsorgsplan. Forrige kompetanseplan var utarbeidet i samarbeid med Frøya kommune, og en representant fra Frøya kommune har deltatt i prosjektgruppa som har arbeidet med kompetanseplanen. Helse- og omsorgssektoren er svært personellintensiv. Behovet for arbeidskraft vil øke, noe som vil gi flere viktige utfordringer på personellområdet: - Å arbeide med helse og sosialpersonellets kompetanse - Å rekruttere og beholde personell innen helse og omsorg - Økt personellkapasitet Statistiske framskrivinger av arbeidsmarkedet viser at den store økingen i behov for helse- og sosialpersonell vil inntre mellom 2020 og Det anslås at det primært vil bli mangel på helsefagarbeidere og til dels sykepleiere. Hitra kommune deltar i regionalt samarbeid i Orkdalsregionen. Et av de områder som kommunene i dette samarbeidet ønsker å samarbeide om er kompetansebygging. En sentral forutsetning for at det skal være interessant å samarbeide regionalt, er at dette gir effektiviseringsgevinster når det gjelder bruk av penger og kompetanse. Ser man på stillingsandeler for ulike fagkategorier pr innbyggere for noen av tjenestene med lite antall brukere i den enkelte kommune, blir disse svært høye i små kommuner, sammenlignet med en større kommune, regionen og fylket/landet. Årsaken til dette er at det er en grense for hvor lav en stillingsandel kan være dersom man skal kunne rekruttere folk til tjenesten. Det samme gjelder andre faste kostnader. Brukes de samme ressursene i form av penger og kompetanse i et interkommunalt samarbeid, vil en oppnå en effektiviseringsgevinst langs 2 akser: Kostnadene kan fordeles på flere brukere og kompetansen, i form av helse- og omsorgspersonell, kan brukes samlet til å bygge opp sterke fagmiljø og kapasitet på tvers av kommunestrukturen. Uønsket deltid, relativt høyt sykefravær og lav pensjoneringsalder er utbredt i helse- og omsorgssektoren. Uønsket deltid. Noen ønsker deltidsstillinger, mens andre jobber uønsket deltid. I kommunesektoren har en prøvd å redusere omfanget av uønsket deltid gjennom ulike tiltak. De ulike tiltakene kan grupperes i vikarpool, økt grunnbemanning og mer helgearbeid. Helsedirektoratet anbefaler en gradvis høyere kompensasjon for ubekvem arbeidstid (som gjør at flere ønsker å arbeide mer på helg) og styrking av grunnbemanningen. I helse- og omsorgstjenestene på Hitra er det p.t. om lag 220 faste ansatte, hvorav ca 45 ansatte arbeider i 100 % stilling. Sykefravær. Side 3

65 Strategisk kompetanseplan De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Helse- og sosialsektoren har et høyere sykefravær enn andre sektorer. Det er først og fremst langtidssykefraværet som er interessant i forhold til å få mer ut av eksisterende arbeidskrafts-ressurser. Langtidsfravær er hovedårsaken til uførepensjonering og det er viktig å forhindre at langtidsfravær går over til uførepensjon. Frafallsproblematikken har både et kjønnsperspektiv og er preget av sosiale ulikheter; kvinner har samlet sett nesten dobbelt så stor forekomst av langtidsfravær som menn og lavere utdanning gir høyere risiko både for langtidsfravær og uførhet. En reduksjon av langtidsfraværet kan best bidra til en betydelig øking på tilgangen av arbeidskraft og fører til en øking av kontinuiteten i pasientbehandlingen d.v.s at kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene øker. Faktorene som i størst grad påvirker langtidsfravær og uførhet på landsbasis er: Fysiske belastninger på arbeidsplassen, redusert fysisk og psykisk helse, arbeidsstedets organisasjonsform og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen De 10 viktigste diagnosene som ga flest sykmeldingsdager på Hitra legekontor i 2009 var: Depressiv lidelse, rygg lumbosakralt symptomer, psykisk ubalanse situasjonsbetinget, ryggsyndrom med smerteutstråling, psykiske symptomer plager, skuldersyndrom, ryggsymptomer, ryggsyndrom uten smertestråling, ganglion, atrieflimmer. Størst årsak til sykefravær innen helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune pr april 2010 var muskel- og skjelettsykdommer. Psykiske diagnoser sto for ca 25% av fraværet. En svært stor del av fraværet har sannsynligvis ikke sin hovedårsak knyttet til arbeidsplassen, men er resultat av en stor total arbeidsbelastning hjem/fritid. Lav pensjonsalder. Pensjonsreformen gir incitamenter til å bli lenger i arbeid og utnytte potensialet til eldre arbeidstakere, men det er usikkert hvordan dette vil slå ut når den alminnelige velstanden i befolkningen allerede er høy. Nærværsarbeid I lederutviklingsprogram for Hitra kommune er det fokusert på tre tilnærminger til godt nærværsarbeid: - Brukerdialog som driver for kvalitet - Lederens rolle som kompetansemobiliserer - Etikkarbeid og refleksjon over egen praksis Utdanningskjeden og kompetanseheving i tjenestene bør tilpasses behovene i helse- og omsorgstjenesten og skal bygge på forskningsbasert kunnskap. Viktige områder er: Pasientforløp, samhandlingskompetanse, sterkere brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid (tverrsektorielt). Kunnskap om endring av helseatferd og nye faggrupper inne helse- og omsorgstjenesten f.eks farmasøyter, klinisk ernæringsfysiologer, sosionomer, kulturarbeidere m. fl. kan bli viktig i framtiden. Samspillet mellom de kommunale tjenestene og familie og frivillig sektor, står sentralt for å møte et økende tjenestebehov. Brukere og pasienters kunnskap og erfaring som tjenestemottakere representerer nyttig kompetanse. Side 4

66 Strategisk kompetanseplan 1 Sammendrag Den trådte 2 nye helselover i kraft; Helse og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven med forskrifter. Kommunens ansvar for forebyggende arbeid er gjort mer tydelig, og oppgaver og ansvar er omfordelt fra helseforetakene til kommunene. For å gi pasienten best mulig helsehjelp og støtte i egenmestring lokalt, kreves det økt kompetanse på flere områder. Kommunene vil kunne gi et bedre tilbud til sine innbyggere ved å samarbeide om kompetanse og tjenester. Prognoser for befolkningsutviklingen viser at vi vil få flere eldre i Norge, det blir behov for flere hender innen helse- og omsorgsyrkene og behov for ny teknologi. Samtidig blir det færre yrkesaktive pr person som mottar pensjon og som trenger helsehjelp. Det anslås at det primært vil bli mangel på helsefagarbeidere og til dels sykepleiere rundt Hitra kommune har lavt antall medarbeidere med høyskoleutdanning, og er derfor sårbar med tanke på å ta imot mer kompetansekrevende pasienter. Det er derfor viktig for kommunen å ha strategier for å beholde og rekruttere kompetanse. Kompetanse, kompetansestyring og kompetansekrav Hitra kommune definerer kompetanse som de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner, og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Strategisk kompetansestyring vil si planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål. Hitra kommune definerer kompetansekrav som: Den kompetanse virksomheten trenger for å nå sine mål og utføre definerte funksjoner og oppgaver på ønsket måte og nivå. Fem strategiske områder for kvalitetsmål for helse- og omsorgstjenestene: Viktige områder som er beskrevet i Nasjonal helseplan ligger til grunn for valg av kvalitetsmål i kompetanseplanen: Pasientforløp, Samhandling, Sterkere brukermedvirkning, Forebygging og Folkehelsearbeid. Vår kompetansebeholdning Av personell i brukerrettet tjeneste har 76 % fagutdanning, hvorav 58% har utdanning fra videregående skole-nivå og 18% har utdanning på høyskolenivå. 24% av personellet mangler fagutdanning. Av kommunene i Orkdalsregion er Hitra en av tre kommuner med lavest andel med høyskoleutdanning. (KOSTRA 2011) Hitra kommune har lav dekningsgrad av lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut i institusjon. Kommunen har også lav dekningsgrad av fysioterapeut i det forebyggende arbeidet som omhandler barn og unge/familier. Hitra kommune har god dekningsgrad på legetjenester til behandling og rehabilitering, helsesøstre, jordmor, personell med videreutdanning i psykisk helse, personell med høyskoleutdanning innen barnevern og sosialtjenesten. (Jfr. ståstedsanalyse i SIO-samarbeidet 2010). Side 5

67 Strategisk kompetanseplan Framtidens kompetansebehov Behovet for leger og høyskoleutdannet personell vil øke, bl.a. som følge av: - Økt antall og mer behandlingsintensive pasienter lokalt i eget hjem og institusjon (Raskere utskriving fra 2012 og øyeblikkelig-hjelp-funksjoner fullt ut fra 2016) - Økt fokus på forebyggende tiltak, livsstilsendringer og egenmestring/rehabilitering. - Økt fokus på pasientrettigheter, rettsikkerhet, koordinert/treffsikker tjenestetildeling og saksbehandling Behovet for kompetanse som fagarbeider vil også øke i takt med avgang av personell og som følge av økt antall eldre i befolkningen og flere oppgaver til kommunene. Mål for kapasitet og personalpolitikk /Kompetansesatsingsområder - Andel årsverk med høyskoleutdanning skal økes til minst 40% innen Alle faste ansatte skal minimum ha kompetanse som fagarbeider innen Øke antall lærlingeplasser for helsefagarbeidere - Øke bredden i den formelle kompetansen og bidra til at flere tar videreutdanning - Økt kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid - Økt fokus på samhandling internt i kommunen - Prioriterte områder for vekst i årsverksrammen fra 2012 er Folkehelse, Friskliv/trening/rehabilitering og helse- og omsorgstjenester i eget hjem/omsorgsbolig. Strategier og tiltak for å anskaffe, utvikle, mobilisere og avvikle kompetanse God kommuneplanlegging generelt blir avgjørende også når det gjelder å rekruttere og beholde kompetanse. For at kommunen skal være en attraktiv bosettingskommune, er det viktig at kommunen legger til rette for gode oppvekstvilkår, gode kulturtilbud, god infrastruktur m.m. Det er også viktig at kommunen fører en god personalpolitikk og etablerer sterke og robuste fagmiljøer. Kommunen kan ha mange strategier og tiltak for å ha tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgavene innenfor helse- og omsorgstjenestene. Noen av de viktigste er: - Å sørge for å ha gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell og være konkurransedyktig med tanke på rekruttering. - Å være en pådriver for desentralisert utdanning og motivere/legge til rette for at egne ansatte tar utdanning på helsefagarbeider- og høyskolenivå eller tar videreutdanning. - Kommunen skal kontinuerlig arbeide for å redusere uønsket deltid og ha hensiktsmessige arbeidstidsordninger som tilrettelegger for felles refleksjon og læring. - Fagnettverk, tverrfaglige team og arenaer for samhandling og læring må benyttes i større grad enn før. - Fokus på rutiner og systemer som sikrer god kvalitet. - Ansatte som ikke ønsker å skaffe seg nødvendig kompetanse må påregne å måtte avslutte arbeidsforholdet. - Tiltak for kompetanseutvikling må etterspørres både i arbeid med budsjett og årsmeldinger. Evaluering av kompetansetiltak Måling av brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet gir viktige signaler om tiltakene virker, og bør utføres årlig som utgangspunkt for evaluering av iverksatte kompetansetiltak. Det bør også evalueres om arbeidstidsordninger og læringsarenaer er hensiktsmessige for læring på arbeidsplassen. Det skal foregå en årlig evaluering om de gjennomførte tiltakene er tilstrekkelig for å nå de målene vi har satt for virksomhetene gjennom kompetanseplanen. Det skal vurderes om tiltakene skal vedvare og det skal vurderes behov for andre tiltak. Side 6

68 Strategisk kompetanseplan 2 Kompetanseplanens forankring og ambisjoner Våren 2011 ble det i Rådmannens strategisk ledergruppe (SLG) vedtatt å utarbeide kompetansedelplan for helse og omsorg som utgangspunkt for helhetlig kompetanseplan for hele kommunen. Det ble utpekt prosjektgruppe som har deltatt i opplæring i verktøy for strategisk kompetansestyring i regi av KS- Flink med folk. Planen utarbeides i den hensikt å sikre rekruttering og stabilitet av personell i helse og omsorg utvikle bedre arbeidsmiljø og derigjennom lavere sykefravær sikre kompetanseutvikling omdømmebygging møte framtidens helse- og omsorgsutfordringer Planen skal bidra til en mer målrettet innsats innen kompetanseutviklingen innenfor helse- og omsorgstjenestene og være et verktøy for analyse, evaluering og planlegging. Planarbeidet skal gi erfaringsbasert planleggingskompetanse som vil være overførbar til andre deler av organisasjonen Planen skal bidra til: å gi informasjon om status og forventet behov for kompetanse å være et verktøy for riktig prioritering i årene framover å foreslå tiltak som ivaretar nødvendig kompetansebygging å sørge for at gjennomførte tiltak blir evaluert om de bidrar til kompetanseheving og måloppnåelse å gi retningslinjer for arbeid med kompetanseheving å bidra til systematisk oppbygging av kompetanse ved opplæring eksternt og ved gjennomføring av plan for internopplæring at brukere føler seg trygge på at de tjenester de mottar er utført av kompetent personell at de ansatte skal føle seg trygge på egen kompetanse, at de opplever å få brukt sin kompetanse og at de mestrer oppgavene Kostnader som følger av tiltaksdelen i planen skal innarbeides i årlige budsjett- og økonomiplaner. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg vil være et styringsverktøy for å styrke kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgstjenestene Side 7

69 Strategisk kompetanseplan 3 Hva inngår i begrepet kompetanse 3.1 Definisjoner og begreper Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune legger følgende definisjoner vedrørende kvalifikasjon og kompetanse til grunn i planen: Kompetanse: Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner, og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål for virksomheten (=Potensial). Kunnskaper = Vite at; innsikt, antagelser Ferdigheter = Kunne gjøre i praksis, manuelt eller analytisk Evner = Personlige egenskaper (personlighet) og talenter Holdninger = Meninger, tro, vilje innstilling Kompetanse kan inndeles ut fra oppgavens karakter etter faglig, administrativ, personlig og sosial kompetanse. Kompetanseutviklingstiltak tar sikte på å utvikle de ansattes kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kompetansegivende opplæring: Formell utdanning (eksamen/fagprøve) Kvalifikasjon: Det nivået som en formell utdanning/eksamen gir rett til å praktisere på Grunnutdanning: Den allmenn- og fagutdanning som arbeidstakeren må ha for å dekke stillingens arbeidsområde. Etterutdanning: Ajourhold av kunnskap/ferdigheter slik at arbeidstakeren til enhver tid er oppdatert til å løse arbeidsoppgavene i nåværende stilling. Videreutdanning: Tilleggsutdanning som gir ny kunnskap/ferdigheter som kan kvalifisere den ansatte ut over nåværende stilling. Realkompetanse: All kompetanse en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet, og som kommer i tillegg til den kompetanse vedkommende har dokumentert gjennom grunnutdanning 3.2 En lærende organisasjon Begrepet lærende organisasjon er et relativt nytt begrep innen faget organisasjonsteori, og det er stadig oftere brukt innenfor helse- og omsorgssektoren. I praksis betyr dette at vi har større fokus på fellesskapets kunnskapsutvikling og erfaringslæring. Individets læring skjer ved å delta i praktisk problemløsning, dele kunnskapen sin med sine medarbeidere og ved å reflektere over praksis sammen med andre aktører. Side 8

70 Strategisk kompetanseplan 4 Overordnede mål fra kommuneplanen og andre styringsdokumenter 4.1 Forankring i kommunalt planverk Eksisterende planverk og strategier Kommuneplanens samfunnsdel Hovedmål; 1. Hitra - kommunen som satser på barn og unge 2. Hitra - med arbeidsplasser for framtida (side 24 Rekruttering, side 25 Kompetanse ) 3. Hitra et senter for kulturell verdiskapning 4. Hitra med livskvalitet for alle (side 31 Folkehelsearbeid, side 32, Styrket aktivitetstilbud, side 33, Vern av liv og helse) 5. Hitra med god offentlig service og tjenester 5.1 Hitra vil at innbyggerne skal oppleve å kunne kommunisere elektronisk med kommunen innenfor alle kommunale tjenesteområder i tråd med kravene i e-norge Hitra vil at innbyggerne skal bli møtt av tjenesteytere som preges av høflighet, åpenhet, samarbeidsvilje og tjenestevillighet overfor befolkningen i en effektiv organisasjon 5.3 Hitra vil at tjenestetilbudet innenfor kommunens primære oppgaver skal bære preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov ( side og 5.3 ) 6. Hitra som førende i regional tenkning og utvikling (side ) Kommunale omsorgstjenester strategisk plan for perioden Kapittel 5; Kommunale omsorgstjenester Strategidel (side 13) 5.2 Kapasitet og kompetanse (side 15) Personell og kompetanse i de kommunale omsorgstjenestene (side 18 og 19 ) 6.2 Kapasitet og kompetanse tiltak ( side 28 og 29 ) Ruspolitisk handlingsplan 4.3 Hvordan arbeide for å nå målene? Hvilke nye tiltak kan vi ønske? Utvikling av en felles rusfaglig kompetanse, spesielt gjennom interkommunale tjenester i NAV Plan for psykisk helsetjeneste Kapittel 7,0 Oppsummering utfordringer kommunen har i planperioden ( side 20) Boligprogram for Hitra kommune Kapittel 6,0 Strategier Punkt 3 Fem boliger beholdes for rekruttering av nøkkelpersonell i helse- og Omsorgstjenesten. ( side 13,14) Kompetanseplan for Hitra og Frøya kommuner (2009) Kapittel 8 Utviklingsmål (s 13) Side 9

71 Strategisk kompetanseplan Nytt lovverk med tilhørende forskrifter: Helse- og omsorgstjenesteloven med virkning fra Kapittel 4 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet 4-1 a og b: Den enkelte pasient eller bruker gis et verdig, helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud 4-1 c: helse og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter 4-1 d: tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene Folkehelseloven med virkning fra Andre lokale styringsdokumenter Hitra kommunes verdisyn Med verdisyn mener vi de grunnleggende holdninger vi ønsker skal prege Hitra kommunes organisasjon og våre medarbeidere. Hitra kommune vil utvikle en endringsdyktig organisasjon som erkjenner at trygghet skaper tillit, og at alle medarbeidere ønsker å ta ansvar. Hitra kommune stiller strenge krav til sikkerhet, helse og miljø i all sin virksomhet. Vi skal ta vare på ytre og indre miljø. Hitra kommune stiller strenge krav til åpenhet og redelighet. Gjennom en desentralisert organisasjon, og ved delegering av ansvar og myndighet, skal vi oppnå de beste resultater. Faglig innsikt og erfaring er viktig på alle områder av Hitra kommunes virksomhet. Medarbeidere i Hitra kommune vil bli gitt ansvar og bli stilt krav til. Hitra kommune legger i sin virksomhet vekt på åpenhet, omtanke og god kommunikasjon for å oppnå samarbeid, trygghet og endringsdyktighet. Hitra kommunes bedriftskultur Bedriftskultur er måten arbeidet gjøres på, hvordan vi opptrer overfor hverandre og brukere av våre tjenester, slik at brukere får tillit til kommunen som tjenesteyter. Med god kjennskap til Hitra skal bedriftskulturen i Hitra kommune kjennetegnes ved: resultatorienterte medarbeidere som har en klar oppfatning av organisasjons og egne mål en dynamisk organisasjon med samarbeidsånd, vi-følelse og kreativitet service- og kvalitetsbevisste medarbeidere at det gis muligheter til personlig og faglig utvikling tydelige, beslutningsdyktige og motiverende ledere Side 10

72 Strategisk kompetanseplan Hitra kommunes arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver, fra kommunestyret til ytterste ledernivå, praktiserer og står for i sitt forhold til medarbeiderne. Hitra kommune legger i all sin virksomhet vekt på åpenhet, omtanke og god kommunikasjon for å oppnå samarbeid, trygghet og endringsdyktighet Via medinnflytelse skal Hitra kommune motivere til ansvar og vi-følelse i hele sin organisasjon Faglig og menneskelig innsikt skal vektlegges på alle områder i Hitra kommunes virksomhet Gjennom en desentralisert organisasjon, delegering av ansvar og myndighet, skal det arbeides for å nå de vedtatte mål. Helse- miljø og sikkerhet er sentralt i all virksomhet i Hitra kommune Ledere i Hitra kommune skal gis mulighet til å utvikle seg som ledere Prinsipper for ledelse Ledere i Hitra kommune skal arbeide for: å bidra til samarbeid, trygghet og endringsdyktighet med sikte på å nå langsiktige mål for forvaltningen gjennom medinnflytelse å nå oppsatte mål i samsvar med politiske og administrative beslutninger å utvikle selvstendighet, ansvarsfølelse, faglig og menneskelig kompetanse hos medarbeiderne å representere arbeidsgiver, og med sikte på likeverd og likestilling, utøve god personalledelse selv å ta ansvar for, og gis muligheter til å utvikle seg som leder Side 11

73 Strategisk kompetanseplan 5 Strategiske mål for kompetanse i helse- og omsorgstjenestene I mål og strategidokument for helse- og omsorgstjenester for perioden er det tatt utgangspunkt i hovedmål 4 i Kommuneplanen: Hitra med livskvalitet for alle. Valg av hovedmål som utgangspunkt for kompetanseplanleggingen Ved gjennomgang av eksisterende plandokumenter, er det først og fremst kommuneplanens hovedmål 5 som peker seg ut som førende for arbeidet med kompetanseplan, og da spesielt hovedmål 5.3: 5. Hitra - med god offentlig service og tjenester 5.3 At tjenestetilbudet innenfor kommunens primære oppgaver skal bære preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov 5.1 Kvalitetsmål Pasientforløp Pasienter/brukere opplever trygghet, sikkerhet, kontinuitet og sømløse overganger mellom nivåer i tjenesteytingen. Samhandling Pasienter/brukere opplever at ansatte i helse- og omsorgtjenestene på Hitra samhandler godt internt og eksternt. Sterkere brukermedvirkning Pasienter/brukere og pårørende opplever at deres kompetanse blir etterspurt, ansett som viktig og hensyntatt ved utvikling av tjenestene Forebygging Forebyggende arbeid skal opprioriteres og måles i alle deler av helse- og omsorgstjenestene. Folkehelsearbeid Tverrsektorielt folkehelsearbeid skal bygge på forskning om årsaker til sykdom og dårlig helse, om påvirkningsfaktorer for helse og helseatferd, og om effektive folkehelsetiltak til befolkningen og ulike målgrupper. Side 12

74 Strategisk kompetanseplan 5.2 Mål for kapasitet (kompetanse og mengde/dimensjonering) Tilstrekkelig personalressurser. Andelen personell i helse- og omsorgstjenestene skal samsvare med behovet for lovpålagte tjenester i befolkningen og de forventinger som framgår av årlige rundskriv om nasjonale mål og prioriterte områder og forventningsbrev fra nasjonalt nivå til kommunene. Andelen helsepersonell skal være på minst like høyt nivå som sammenlignbare kommuner. Prioriterte områder for vekst i årsverksrammen: Folkehelse, Friskliv/trening/rehabilitering og helse ogomsorgstjenester i eget hjem/omsorgsbolig. Økt andel årsverk med høyskoleutdanning. Andelen av personell med høyskoleutdanning skal økes til minst 40% innen Økt andel årsverk med kompetanse som helsefagarbeider. Alle fast tilsatte skal minimum ha kompetanse som fagarbeider innen Øke antall lærlingeplasser for helsefagarbeidere. Ved tildeling av lærlingeplasser skal helsefagarbeidere ha prioritet fra og med Andelen lærlingeplasser økes i tråd med etterspørsel, først og fremst fra egen kommune og nærliggende kommuner. Økt fokus på nærværsarbeid. Nærværet innen helse- og omsorgstjenestene skal være minst 91% innen Økt bredde i den formelle kompetansen. Helse- og omsorgstjenestene skal øke bredden i den formelle kompetansebeholdningen ved å ta inn nye kompetansegrupper og øke spisskompetanse på spesielle områder. Økt fokus på samhandling og nye metoder. Helse og omsorgstjenesten skal ta i bruk nye metoder (herunder utprøving av omsorgsteknologi) og i større grad enn før sette sammen tverrfaglige team og gi gruppetilbud (for de pasientgrupper som kan nyttiggjøre seg slike tilbud). Endringskompetanse Økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid og nye helseutfordringer vil kreve at personell innenfor helse- og omsorgstjenestene kontinuerlig evaluerer kompetansebehovet i organisasjonen og er villig til å oppdatere og utvikle sin kompetanse i tråd med de behov som til enhver tid oppstår. Side 13

75 Strategisk kompetanseplan 5.3 Mål for personalpolitikk I temaplan for omsorgstjenester pkt Personell og kompetanse i de kommunale omsorgstjenestene heter det: «For å møte framtidas omsorgsutfordringer vil Hitra kommune legge vekt på tverrfaglig kompetanseheving, lokalt utviklingsarbeid, kommunal planlegging og organisasjons- og ledelsesutvikling med sikte på å gi tjenestetilbudet høyere kvalitet og en mer aktiv omsorgsprofil.» Med utgangspunkt i denne planen settes slike mål for personalpolitikken i helse- og omsorgstjenestene: Alt personell skal ha nødvendig kompetanse. Alt personell skal oppleve at de har nødvendig kompetanse for å utføre de oppgaver som kreves av dem og tar ansvar for utførelsen av oppgavene. Ved ledighet i stillinger skal kompetansebehovet i organisasjonen bestemme type kompetanse som skal etterspørres. Alle ansatte skal delta og involveres. Den enkelte ansatte har medansvar for å delta i prosesser av betydning for deres oppgaver og arbeidsmiljø. Arbeidsgiver skal ha system som ivaretar involvering av ansatte. Det skal etableres tverrfaglige læringsarenaer. Det skal etableres tverrfaglige møteplasser for deling av kunnskap, erfaring og etiske refleksjoner både lokalt og regionalt (nettverk/videokonferanser) Opplæringsplaner skal kvalitetssikre utvikling av kompetansebeholdningen. Spisskompetanse/kunnskap om spesielle fagområder skal styrkes (f.eks demens, geriatri, psykisk helse, lindrende behandling, rehabilitering, helsefremming m.m) og kommunen skal stimulere til at fast ansatt personell tar videre- og etterutdanning. Ingen skal arbeide i mindre stillinger enn 50% med mindre de ønsker det selv. Samarbeide med de ansatte og deres tillitsvalgte om å innføre arbeidstidsordninger eller eventuelle endret organisering, som reduserer uønsket deltid og i størst mulig grad gir mulighet for fulltids arbeid. Dersom brukernes behov for tjenester og arbeidstakernes arbeidstidsønsker er uforenlig, må det søkes å finne løsninger på dette. Fokus på kvalitet i tjenestene skal være den viktigste faktor for nærværsarbeid. Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune tar i bruk verktøyet Kvalitetslosen fra Side 14

76 Strategisk kompetanseplan 6 Framtidens kompetansebehov: Analyse av kapasitet og kvalitet 6.1 Våre kompetansebehov Hitra kommune definerer våre kompetansebehov som: Den kompetanse virksomheten trenger for å nå sine mål og utføre definerte funksjoner og oppgaver på ønsket måte og nivå. Det har vært gjennomført personalmøter ved de ulike avdelinger/arbeidsgrupper høst 2011, der de ansatte har medvirket til å sette opp mål, tiltak og kompetansebehov for å utvikle sine tjenesteområder. Dette vil ligge til grunn for kompetansehevingstiltak og opplæringsplaner på kort sikt. 6.1 Resultat og sammendrag av SWOT-analyse Lederne på området har deltatt i en SWOT-analyse sett opp mot hovedmål 5.3 i Samfunnsplanen for Hitra kommune. (SWOT = Strength, Weakness, Opportunities, Treaths) Sterke sider 1) Samarbeider godt/har system for samarbeid 2) Engasjerte medarbeidere Muligheter 1) Tildelt bra økonomisk ramme 2) Samhandlingsreformen - flere oppgaver til kommunene og interkommunalt samarbeid vil føre til større bredde i fagmiljøet 3) Teknologi Svake sider 1) Mangler system/rutiner for måling av kvalitet og brukertilfredshet 2) Sårbar ifht spisskompetanse og fagmiljø/ fagkompetanse og mangelfull oppgradering av kompetanse 3) Arbeidstidsordninger (små stillingsandeler) Trusler 1) Rekrutteringsproblemer i framtid 2) Mer rettighetsorienterte brukere (Gap mellom etterspørsel og tilbud) Side 15

77 Strategisk kompetanseplan 6.3 Status formell kompetansebeholdning Status for den formelle kompetansebeholdningen for Helse- og omsorgstjenestene til enhver tid vises i en oversiktstabell i vedlegg 1 til planen. Tabellen viser ikke status for personell med videre- og etterutdanning.. I 2012 har Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune har drøyt 134 årsverk, fordelt på om lag 220 faste ansatte. Det er bare ca 45 ansatte som arbeider i 100 % stilling. Flere av de deltidsansatte oppgir at de ønsker større stillingsandel. 6.4 Kompetansefordeling/status personell i SIO (KOSTRA 2010) SIO=Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen som består av kommunene Orkdal, Agdenes, Hemne, Snillfjord, Skaun, Meldal, Rindal, Surnadal, Rennebu, Halsa, Frøya og Hitra (kilde; Rapport Ståstedsanalyse SIO 2010) Ståstedsanalysen i SIO (som ble utarbeidet i forbindelse med samhandlingsreformen) viser at av personell i brukerrettet tjeneste på Hitra har 76% fagutdanning, hvorav 58% har utdanning fra videregående skole-nivå og 18% har utdanning på høyskolenivå. 24% av personellet mangler fagutdanning. 77 % av helsepersonellet i SIO fagutdannet. Dette er på høyde med andelen for fylket og landet. Av de fagutdannede i vår region har 25 % utdanning fra universitet og høyskole. Her ligger vi under fylket/landet og har en utfordring iht Samhandlingsreformen.Av kommunene i Orkdalsregion er Hitra en av tre kommuner med lavest andel med høyskoleutdanning Hitra kommune har lav dekningsgrad av lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut i institusjon. Kommunen har også lav dekningsgrad av fysioterapeut i det forebyggende arbeidet som omhandler barn og unge/familier. Jfr. ståstedsanalyse i SIO-samarbeidet Hitra kommune har god dekningsgrad på legetjenester til behandling og rehabilitering, helsesøstre, jordmor, personell med videreutdanning i psykisk helse, personell med høyskoleutdanning innen barnevern og sosialtjenesten. Side 16

78 Strategisk kompetanseplan 6.5 Avgang personell i helse, pleie og omsorg Avgang av personell kan skyldes flere forhold. Noen flytter, noen velger å skifte arbeid/arbeidsgiver, andre blir syke, blir ufør eller dør og noen velger førtidspensjon før alderspensjon. God kommuneplanlegging generelt blir avgjørende også når det gjelder å rekruttere og beholde kompetanse. For at kommunen skal være en attraktiv bosettingskommune, er det viktig at kommunen legger til rette for gode oppvekstvilkår, gode kulturtilbud og god infrastruktur m.m. For at Hitra kommune skal være en god arbeidsgiver, er det viktig at kommunen fører en god personalpolitikk som innebærer at de ansatte får brukt sine evner og ressurser og blir gitt mulighet for utvikling. Hitra kommune har god oversikt over sine ansatte og deres alder, men muligheten for førtidspensjonering gjør at kommunen allikevel ikke har helt kontroll over når rekrutteringsbehovet oppstår. Kartlegging av planer den enkelte arbeidstaker har om evt. førtidspensjon bør foregå på hver arbeidsplass. Seniortiltak (utover de vi har i dag), som kan føre til at de ansatte klarer å stå lenger i sine stillinger, bør vurderes. Opprettelse av en senior vikarpool kan også være et virkemiddel for å beholde kompetente medarbeidere. 6.6 Forventet behov for kompetanse Oversikt over forventet avgang på personell ved 67 år, viser at Hitra kommune vil ha behov for rekruttering av fagutdannet personell. Når ufaglærte skal erstattes med faglærte med videregående skole og/eller høyskole er det stort behov for rekrutterings- og kompetanseutviklingstiltak. Behovet for personell med høyere utdanning vil øke som følge av: - Flere og mer behandlingsintensive pasienter lokalt i eget hjem og institusjon (Raskere utskriving fra 2012 og øyeblikkelig-hjelp-funksjoner fullt ut fra 2016) - Større fokus på forebyggende tiltak, livsstilsendringer og egenmestring/rehabilitering. - Større fokus på pasientrettigheter, rettsikkerhet, koordinert/treffsikker tjenestetildeling og saksbehandling Behovet for helse- og omsorgstjenester øker vanligvis i takt med alder. Befolkningsframskrivingen for Hitra viser at aldersgruppen 80 år og eldre vil være forholdsvis stabilt fram til Aldersgruppen år vil øke. Det blir derfor viktig å sette inn forebyggende og helsefremmende tiltak for at denne delen av befolkningen holder seg friske lenger, slik at behovet for tjenester ikke vokser i takt med at det blir flere eldre over 80 år etter Denne oppgaven kan ikke løses av helse- og omsorgstjenestene alene. Fokus på og kompetanse på forebyggende og helsefremmende arbeid er derfor nødvendig på alle tjenesteområder i kommunen. Side 17

79 Strategisk kompetanseplan 6.7 Våre prioriterte kompetansesatsningsområder. Hitra kommune skal legge til rette for utdanning og rekruttering av flere med høyskoleutdanning, slik at ønsket nivå nås. - I kommende 4-års periode prioriteres sykepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter og kompetanse fysisk aktivitet/friskliv. - En større ressurs av lege og fysioterapeut skal prioriteres brukt i institusjon. Hitra kommune skal legge til rette for utdanning og rekruttering av flere med fagskoleutdanning, slik at ønsket nivå nås. Hitra kommune skal utvikle system for brukerundersøkelser/brukerdialog som metode for å måle kvalitet og drive utviklingsarbeid. Gjennom dette arbeidet skal kommunen måle opplevd mestring og livskvalitet i alle deltjenester innen helse og omsorg og motta tilbakemelding på service og tjenester. Andre prioriterte områder for kompetanseutvikling: Økonomiforvaltning Personalforvaltning HMS (jf. Nærværsfokus) IKT, herunder meldingsløftet og opplæring i PROFIL mobil Folkehelse/friskliv/rehabilitering Saksbehandling og myndighetsutøvelse Kvalitet og brukermedvirkning, herunder Helhetlig pasientforløp Miljøterapi og arbeid med individuelle planer (IP) Side 18

80 Strategisk kompetanseplan 7 Strategier og tiltak for å anskaffe, utvikle, mobilisere og avvikle kompetanse I all tjenesteyting skal Hitra kommune ha brukeren i sentrum for planlegging og tjenesteyting og arbeide for helhetlige tilbud til befolkningen og helhetlige pasientforløp. For å lykkes med dette må kompetanse brukes på tvers av gamle etatsgrenser. 7.1 Virksomhetsplaner, stillingsbeskrivelser og opplæringsplaner Hitra kommune skal utarbeide stillingsbeskrivelser som beskriver: - den kompetansen Hitra kommune mener er nødvendig minimumskompetanse for oppgavene som skal løses/nå de mål som er satt for virksomheten - evt. spisskompetanse som vurderes nødvendig. Stillingsbeskrivelser inngår i virksomhetsplanen for avdelingene/enhetene. Med utgangspunkt i Virksomhetsplanen utarbeides opplæringsplaner. 7.2 Internopplæring, økonomiske støtteordninger og utdanningspermisjoner Hitra kommune skal legge til rette for at de ansatte skal kunne skaffe seg nødvendig kompetanse gjennom systematisk internopplæring, økonomiske støtteordninger og mulighet for permisjoner, både med og uten lønn. 7.3 Avvikling Arbeidstakere som ikke ønsker å ta imot tilbud om relevant opplæring og/eller skaffe seg den kompetansen som er nødvendig for å løse oppgaven innenfor virksomheten kan risikere å måtte avslutte arbeidsforholdet. 7.4 Andre tiltak Metoden HPH (Helhetlig pasientforløp) brukes av all ansatte og for alle pasientgrupper. Kommunen har fagnettverk, tverrfaglige team og arenaer som oppfyller lovkrav om samarbeid og samhandling Fleksibel bruk av kompetanse på tvers av tjenesteområder Mobilisere eksisterende kompetanse Kommunen etablerer enda bedre systemer og rutiner for å løse utfordringer knyttet til legemiddelbruk Kommunen har systemer for revidering av prosedyrer og rutiner (Kvalitetslosen) Kommunen har system som sikrer at bruker/pasient har mottatt informasjon om rettigheter/plikter og blir involvert. Kommunen bidrar til implementering av relevante faglige retningslinjer og veiledere Kommunen skal være konkurransedyktig med tanke på rekruttering. Rekrutteringstiltak kan være lønn og kompetanseutviklingstiltak. Side 19

81 Strategisk kompetanseplan Sørge for gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell (jfr veileder IS-1902) Kommunen skal være en pådriver for desentralisert høyskoleutdanning bl.a. i samarbeid med kommunene i SIO, Høyskoler og Hitra Frøya Ressurssenter. Kommunen skal motivere og legge til rette for at fast tilsatte ufaglærte til å ta utdanning og motivere og legge til rette for at egne ansatte skaffe seg kompetanse på høyskolenivå. Kommunen skal unngå uønsket deltid Kommunen skal ha hensiktsmessige arbeidstidsordninger som er tilpasset brukerens behov og samtidig tilrettelegger for felles refleksjon og læring Kommunen skal sørge for gode læringsarenaer for helsefaglærlinger og prioritere søkere til dette faget. Det bør vurderes å gi lærlinger fastjobb-garanti i minst 50% stilling etter endt utdanning. Kommunen skal vurdere behovet for flere seniortiltak. Øke den økonomiske rammen for kompetansehevende tiltak i tråd med målrettede og godkjente opplæringsplaner. 7.5 Læringsarenaer Den største læringsarenaen er i det daglige arbeidet i samhandling med brukere og kolleger. Det er ønskelig at det settes av tid til refleksjon over egen praksis i større grad enn før. Andre læringsarenaer er gjennom arbeidsgrupper/prosjekt, interne møter på avdelingene - personalmøter og ledermøter, interne kurs/seminarer (eksterne videokonferanser) og e-læring. For at kompetanse kan benyttes på tvers av avdelinger, etater og kommuner er tverrfaglige nettverk, refleksjonsgrupper eller team nyttig. Plansamarbeid på tvers av tjenesteområder, hospitering og interkommunalt samarbeid er også arenaer for læring. Eksterne kurs, etter- og videreutdanning bør foregå i tråd med organisasjonens behov for kompetanse 7.6 Økonomiske rammebetingelser De økonomiske rammene er stadig under press. Kompetanse og kvalitet er to sider av samme sak. Det er derfor nødvendig å budsjettere med lønnsmidler tilsvarende ønsket fagkompetanse i virksomheten og avsette midler til kompetanseheving for å øke kvaliteten i virksomhetene generelt og i tjenesteproduksjonen spesielt. For personell i omsorgstjenestene er det også nødvendig å leie inn vikarer dersom de deltar i opplæring, slik at opplæringen i mange tilfeller blir svært ressurskrevende. Med de nye oppgaver kommunen nå får gjennom samhandlingsreformen, er det nødvendig å satse på kompetanse for å oppnå kvalitet. I virksomhetenes opplæringsplaner må det gå fram hvilke kostnader som følger av planene både til kursavgifter, semesteravgifter, bøker, materiell, lønn til kursholdere, lønn til ansatte (permisjoner med lønn) og lønn til vikarer. Disse kostnadene må tas med ved utarbeiding av budsjett/økonomiplan. I sammenheng med løsing av oppgavene som skal utføres og utviklingsmålene i planen bør rådmannen etterspørre status for kompetanse og kompetanseutviklingstiltak både i budsjettarbeid, tertialrapportering og årsmeldinger. Side 20

82 Strategisk kompetanseplan 8 Plan for evaluering av kompetansetiltakene 8.1 Evaluering av strategiske kompetansetiltak Måling av brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet gir viktige signaler om tiltakene virker. Systematiske, årlige bruker- og ansatteundersøkelser vil være et godt evalueringsgrunnlag når kompetansetiltak skal evalueres. Arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen. Om arbeidstidsordninger og læringsarenaer er hensiktsmessige for læring på arbeidsplassen og om det foregår systematisk refleksjon over egen praksis må inngå i evalueringen. Hvert år må det evalueres om de gjennomførte tiltakene fører til måloppnåelse for de enkelte virksomheters mål og de mål som ligger i kompetanseplanen for helse- og omsorgstjenestene. Det må vurderes om tiltakene skal vedvare og om det er behov for andre tiltak. 8.2 Planlegge evaluering av opplæringsplaner Sammen med annet planverk for kommunen, vil strategisk kompetanseplan være et redskap for å velge retning for kompetansehevingsarbeidet når virksomhetene skal utarbeide egne kompetanseutviklingstiltak og opplæringsplaner. Opplæringsplanene må evalueres årlig med utgangspunkt i virksomhetens behov for kompetanse for å nå fastsatte mål og de ansattes behov for kompetansehevende tiltak for å kunne utføre oppgavene i tråd med faglige og etiske retningslinjer. Side 21

83 Strategisk kompetanseplan 9 Vedlegg Vedlegg 1: Status formell kompetansebeholdning Vedlegg 2: Andel årsverk 55+ i SIO Vedlegg 3: Rapporteringsskjema del 1 og 2 - Kompetanseløftet 2015 Vedlegg 4: Eksempel på stillingsbeskrivelser Vedlegg 5: Plan for fagutvikling 2012 for Pleie og omsorgstjenestene Side 22

84 Strategisk kompetanseplan 10 Litteraturliste referanser Kommuneplan for Hitra kommune, strategisk plan for samfunnsutvikling , vedtatt i Hitra kommunestyre Kommunale omsorgstjenester, Strategisk plan for perioden Kompetanseplan inne helse- og omsorgssektoren for Hitra og Frøya kommuner, ferdigstilt september Ståstedsanalyse for SIO- kommunene, utarbeidet i St.melding nr 16, Nasjonal helse- og omsorgsplan, kap. 8 og 9 IS-1673 Utdanne nok utnytte nok innenlandske bidrag for å møte den nasjonale og globale helsepersonellutfordringen. Marit Strandquist og Lise Adal: Veien til bedre helseledelse, IKOS - individbasert kompetansestyring IS-1/2012 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 Side 23

85 Vedlegg 1 Status formell kompetansebeholdning vår 2012 Virksomhetsområder Årsverk 2012 H.sk/univ Vg.sk Ufaglært Helse -, familie - og rehabilitering Helse-, familie - og rehab, fagadministrasjon 1,40 1,40 Helsestasjon 2,60 2,60 Rådgivning barn og unge 1,50 1,50 Flyktninger 3,30 3,30 Rehabilitering 2,00 2,00 Psykisk helse 3,00 3,00 Livsstils- og folkehelsesenter m treningsklinikk 3,60 0,20 Legetjeneste m/turnuslege og legevakt 6,00 3,60 2,40 Kommunelegearbeid 0,80 0,80 Sosial (NAV) 2,50 2,50 Voksenopplæring 1,00 1,00 Aktivitetstilbud i og utenfor institusjon 3,00 1,00 2,00 Prosjektstillinger rus 1,00 Totalt for helse -, familie - og rehabilitering 31,70 22,90 2,40 Pleie - og omsorg Servicekontor og mottak Helsetunet 2,10 2,10 Pleie - og omsorgsadministrasjon 2,00 1,00 1,00 Hitra sykehjem, korttidsavdlingen 19,00 13,00 6,00 Hitra sykehjem, dementavdelinger 22,40 0,80 20,20 1,40 Bomiljø 3 9,20 8,70 0,50 Tiltak funksjonshemmede 23,00 4,40 9,20 9,40 Hjemmebaserte tjenester, inkl omsorggsentra 23,00 1,00 20,00 2,00 Vikartjeneste 3,20 2,70 0,50 Prosjektstilling kvalitetskoordinator 1,00 1,00 Totalt for pleie - og omsorgstjenestene 104,90 21,20 69,90 13,80 Tallene er hentet fra lønnsbudsjett Prosjektstillinger og planlagte nye stillinger fra høst 2012 som følge av samhandlingsreformen er inkludert. Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune har drøyt 134 årsverk, fordelt på om lag 220 faste ansatte. Det er bare ca 45 ansatte som arbeider i 100 % stilling. Flere av de deltidsansatte oppgir at de ønsker større stillingsandel. Tabellen viser ikke status for personell med videre- og etterutdanning..

86 Vedlegg 2 Status formell kompetansebeholdning høst 2012 Virksomhetsområder Årsverk 2012 H.sk/univ Vg.sk Ufaglært Helse -, familie - og rehabilitering Helse-, familie - og rehab, fagadministrasjon 1,40 1,40 Helsestasjon 2,60 2,60 Rådgivning barn og unge 1,50 1,50 Flyktninger 3,30 3,30 Rehabilitering 2,00 2,00 Psykisk helse 3,00 3,00 Livsstils- og folkehelsesenter m treningsklinikk 1,40 1,40 Legetjeneste m/turnuslege og legevakt 6,00 3,60 2,40 Kommunelegearbeid 1,10 1,10 Sosial (NAV) 2,50 2,50 Voksenopplæring 1,00 1,00 Aktivitetstilbud i og utenfor institusjon 2,00 2,00 Prosjektstillinger rus 1,00 1,00 Totalt for helse -, familie - og rehabilitering 28,80 24,40 2,40 Pleie - og omsorg Servicekontor og mottak Helsetunet 2,10 2,10 Pleie - og omsorgsadministrasjon 2,00 1,00 1,00 Hitra sykehjem, korttidsavdlingen 19,00 13,00 6,00 Hitra sykehjem, dementavdelinger 22,40 0,80 20,20 1,40 Bomiljø 3 9,20 8,70 0,50 Tiltak funksjonshemmede 31,30 16,30 6,70 8,30 Hjemmebaserte tjenester, inkl omsorggsentra 23,00 1,00 20,00 2,00 Vikartjeneste 3,20 2,70 0,50 Prosjektstilling kvalitetskoordinator 1,00 1,00 Totalt for pleie - og omsorgstjenestene 113,20 33,10 67,40 12,70 Tallene for Pleie og omsorg er redigert med de nye tilsettinger som er foretatt i sommer innenfor tjenesten for funksjonshemmede. Andel personell med videregående utdanning er etter dette på nesten 60% og andelen med høyskoleutdanning er på ca 29 %.

87 Vedlegg 3 Andel årsverk 55 + i SIO Aksetittel 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Andel årsverk innen pleie/omsorg utført av ansatte 55 + Renne bu Snillfjor d Meldal Hemne Hitra Oppdal Frøya Agden es Orkdal Skaun ,0 % 31,0 % 25,6 % 25,2 % 20,2 % 19,7 % 19,2 % 18,3 % 18,0 % 17,6 % Datagrunnlaget fra SIO ståstedanalyse 2010 viser at over helsepersonell i vår region vil bli pensjonert i perioden frem mot Kommunene i SIO har derfor en trippel rekrutteringsutfordring innen helse- og omsorgssektoren. Vi mister helsepersonell og skal rekruttere nye i en situasjon der behovet øker, sammen med konkurransen fra andre regioner i samme situasjon. Datagrunnlaget viser at Hitra har middels utfordringer sammenlignet med de andre kommunene.

88 KOMPETANSELØFTET Rapportering av resultat og plantall, Del 1 Rekruttering Kommune PLANTALL I FØLGE KOMMUNENS BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Årsverk utdanningsgrupper Planlagt økning eller reduksjon pleie- og omsorgstjeneste *) + / - *) + / - *) Ufaglært assistent / hjemmehjelper -5-7 Hjelpepleier, omsorgsarb. og helsefagarbeider Øvrige med videregående opplæring Sum pers. med videregående opplæring 0 0 Sykepleier 5 5 Ergo- / fysioterapeut 1 3 Vernepleier 2 2 Annet høgskoleutdannet personell 3 Sum årsverk høgskoleutdannet personell 8 13 Sum årsverk 3 6 Læreplasser for helsefagarbeider **) Antall 2013 Læreplasser helsefagarbeider i alt Løpende lærekontrakter helsefagarbeider 1. år Løpende lærekontrakter helsefagarbeider 2. år *) Planlagt endring føres slik, eks: økning med 1,5 årsverk føres 1,5 og tilsvarende reduksjon føres inn med -1,5 i regnearket **) I første rad fylles inn antall læreplasser kommunen har vedtatt opprettet og planlagt opprettet uavhengig om de er besatt eller ikke I andre og tredje rad oppgis det faktiske antall løpende lærekontrakter for i 2011 og 2012, fordelt på 1 og 2. år i læretiden

89 KOMPETANSELØFTET Rapportering av resultat og plantall, Del 2 Kompetanseheving Kommune Kontaktperson i kommunen: E-post: Fullført og planlagt utdanning *) Antall deltakere Fullført Under utdanning Planlagt fullført Hjelpepleier, omsorgsarb. og helsefagarbeider Fagskoleutdanning (videreutdanning) **) Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Miljøarbeid rettet mot menn. med funksjonsnedsettelse Miljøarbeid innen rusfeltet Rehabilitering Kreftomsorg og lindrende pleie 10 Veiledning 5 Annen fagskoleutdanning Sum deltakere fagskoleutdanning Sum deltakere i desentralisert høyere utdanning Videreutdanning høgskoleutdannet personell ** Psykisk helsearbeid 1 Geriatri / eldreomsorg 2 2 Miljøarbeid rettet mot menn. med funksjonsnedsettelse Miljøarbeid innen rusfeltet Rehabilitering Kreftomsorg og lindrende pleie Veiledning 5 5 Lederprogrammet "Lederopplæring Helse og omsorg - Kompetanseløftet 2015" 5 5 Annen lederutdanning Annen videreutdanning **) Sum deltakere videreutdanning Demensomsorgens ABC Eldreomsorgens ABC Herav deltagere uten helse- og sosialfaglig utdanning SUM DELTAKERE I ALT *) Planlagt utdanning med medvirkning fra kommunen skal være i samsvar med kommunale planer, i budsjettvedtak eller økonomiplan **) Videreutdanningen må minst tilsvare et halvt års studietid på fulltid, Masterprogram omfattes også. Navn på utd. kan variere.

90 Lederopplæring for våre ledere innen pleie og omsorg, nye ledere fra , 60 studiepoeng. Desentralisert høyere utdannin = vernepleiere og sykepleiere.

91 Vedlegg 5 STILLINGSBESKRIVELSE for : DEL A: Stillingens innhold og plassering. Stillingsbenevnelse: Type stilling: Avdeling/ enhet: Stillingsandel: Lønnsplassering: Normal arbeidssted: Stillingskode Nærmeste overordnet: Merknad: Stillingsbeskrivelse godkjent: Stillingens organisatoriske plassering: o Stillingen legges til enhet: Stillingens hovedarbeidsområde/-ansvar: (eksempel) o Fagansvar for o Personalledelse for.. o Økonomiansvar for o Ansvar for kompetanseheving/ veiledning helsepersonell o Lede arbeidet med å o Utvikle o Koodinere.. o Være kommunens kontaktperson for o Brukermedvirkning

92 DEL B: Utdanningskrav til stillingsinnehaveren: Stillingen krever: o Høgskoleutdanning innenfor helse-/ og sosialfag o Spesialutdanning innen.. o Personlig egnethet Ønskelig utdannelse: DEL C: Krav til yrkeserfaring: Må ha krav: o Praksis fra arbeid med.. o Systemkunnskap offentlige helse- og velferdstjenester o Systemkunnskap om kommunal sektor o Gode samarbeidsevner DEL D: Andre krav til stillingsinnehaveren: Krav til alder, vandel, helse og lignende: Det kreves god vandel

93 TEMA ARRANGØR JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1. INTERNKONTROLL, KVALITET OG HMS a Ledermøte med Rådmann, Enhetsleder og Avd. Ledere. Adm, Hitra Kom. b Ledermøte Helse/PLO, Kom.sjef, Enh.ledere PLO og Helse/RehaHelse/PLO c Fagmøter, Koordineringsgruppe for planprosess i PLO og Helse/Fam/Rehab , Prosjektledere, Kom.sjef, Prosj.l. Samh.reformen. Enh.ledere, Avd.ledere, fagledere, Helse/PLO x x d Kval.koord, Fagmøter, Enhetsleder, Frivilligh.sentral.Brukerrepr.Kom.lege, avd. ledere, verneombud og kval. KoordiPleie og omsorg x 2 pr. mndx x x x x x x x x x e Ledermøter, Enhetsleder, avd. ledere og gruppeledere Pleie og omsorg x x x x x f Felles fagmøter for sykepleiere i Hjemmebaserte tjenester/sykehjem. med Enhetsl. Avd. ledere, Kval.koord. Kommunalsjef og samhandlingskoordinator på sak. Pleie og omsorg g HMS Utvalg, Enhetsleder, avd. ledere, verneombud og kval. Koo Pleie og omsorg x x x x x h Dialogmøter tillitsvalgte, verneombud. Kom.sjef, Enh. Ledere, AvHelse/PLO i Avd.møer Bomiljø 1, Pleie og omsorg j Avd.møter Bomiljø 2, Pleie og omsorg 1 31 x x k Avd.møter Bomiljø 3 Pleie og omsorg l Avdelingsmøter Korttidsavdelingen Pleie og omsorg m Avd.møter Hjemmebaserte tjenester Pleie og omsorg n Avd.møter enh.leder. Plo med merkantil og vikartjenesten Pleie og omsorg x x x x x o Kurs, RoS analyse av legemiddelbehandling, S.husap., Helse M N 8 p Kurs, RoS analyse og kommunal risikostyring, Kvalitetslosen AS 15 q Arbeidsgruppe for innføring av Elektronisk kvalitet og avvikssysterådmannen r Fagtimer, Avviksmelding og avvikshåndtering ved enhetene (forspleie og omsorg x x s E-læring, Kvalitet i Helsetjenesten, Kvalitetsindikatorer og pasiennorsk Sykeplforbund x t Evaluering av omstilling i helse - og omsorgstjenestene Helse/PLO u Veiledning, Medarbederskap, Tj. for Funksjonshemmede KS x x v Ufrivillig deltid. Helse/PLO w Risikovurdering Gjennomføring av risikovurdering av arbeidsstillinplo og Bdriftsh.tj x Fagtimer, Forflytningsteknikk PLO og Bdriftsh.tj 9 y Fagtimer, Forflytningsteknikk ved forflytning av pasienter som haplo og Bdriftsh.tj 13 z Medarbeiderundersøkelse i PLO Personalavd. x

94 2. ETIKK a Fagtimer, Fellesvisning av filmen Min elskede og refleksjon Pleie og omsorg 14 b Kurs, Etikk, brukermedvirkning og samtykkekompetanse. S-T Fylkeskom. 9 c Fagtimer, Pas. og brukerrettighetsloven, Kapittel 4A Diskusjon med bakgrunn i refleksjonskort. Pleie og omsorg 29 d Fagtimer, «Pas. og brukerrettighetsloven, Kapittel 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen» Pleie og omsorg 24 e Oppstartssamling prosjekt, Etisk kompetansehevingi PLO KS 2+3 f Kurs, Metoder og verktøy for etisk refleksjon KS x 3. INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN a Fagtimer Taushetsplikt, e- læring, teori og refleksjon Pleie og omsorg 19 b Lederopplæring Norm for informasjonssikkerhet Pleie og omsorg 14 c Fagtimer, Norm for Informasjonssikkerhet Pleie og omsorg 30 d Arbeidsgruppe norm for informasjonssikkerhet Hitra Kommune x e Fagnettverk, samarbeid om styringssystem og opplæring i norm for informasjonssikkerhet Samarbeid i Orkdalsregionen x 5. KORTTIDSAVDELING OG ØYEBLIKKELIG HJELP a Arbeidsgruppe for kortidsavdeling og øyeblikkelig hjelp? Helse/PLO x x x 6. DOKUMENTASJON a Kurs, Pasientjournal, strukturering av dokumentasjonen Visma 3 b Fagtimer, dokumentasjon av helsehjelp og miljøarbeid, Bomiljø 1 Pleie og omsorg c Veiledning Dokumentasjon av helsehjelp og miljøarbeid Pleie og omsorg x x x

95 7 DOKUMENTASJON a Fagnettverk, Meldingsløftet med Trondheim, Molde og Meldal Trondheim Kommune 28 x b Fagnettverk, Samarbeid i Orkdalsregionen SiO 27 x c Prosjektmøter, innføring av E-meldinger med deltagere fra de ulike tjenesteområdene i Plo og Helse/rehab inkl. Hitra Legekontor. Pleie og omsorg d Oppstartsmøte E- meldinger Visma 16 e Kurs, Superbrukere, E-meldinger, Visma f Kurs, meldingsutveksling til NAV, vederlag Visma 9 g Kurs, Overvåking av meldingstjender, Visma Link Visma 19 h Samarbeidsmøte med Hitra legekontor, Utlevering av pasientinformasjon Pleie og omsorg 18 mellom PLO og Hitra legekontor i Kurs, E-meldinger,Oppæring av sykepleiere i PLO Pleie og omsorg j Samarbeidsmøte med Hitra legekontor, Utlevering av Pleie og omsorg 9 pasientinformasjon mellom PLO og Hitra legekontor k Kurs, Oppfriskning, opplæring av sykepleiere i PLO PLO x l Kurs, Vederlagstrekk og årsoppgjør Visma 16 m Fagnettverk, Helhetlig pasientforløp og E-Meldinger SiO x x x x x x n Mobil Profil i Hjemmebaserte tjenester, oppstartsmøte Visma o Kurs, Mobil Profil, i Hjemmebaserte tjeneste, superbrukere Visma x p Kurs, Mobil Profil i Hjemmebaserte tjeneste, ansatte Pleie og omsorg x q Samarbeidsmøte, samarbeid om felles forvaltningskontor Hitra og Frøya Kox x x x x x r Fagtimer, dokumentasjon, Bomiljø 1 Pleie og omsorg 8 8 LEGEMIDLER a Kurs, RoS analyse som verktøy for pasientsikkerhet ved Legemiddelbehandling Sykehusapoteke t Helse Midt- Norge b RoS analyse av legemiddelbehandling i PLO Pleie og omsorg x x x 8

96 c Kurs, Legemiddelhåndtering Pleie og omsorg, Kommunelege og farmasøyt x x 9 ERNÆRING a Fagtimer, Bruk av kartleggingsredskap og risikovurdering ved Pleie og omsorg 20 vurdering av ernæringsstatus b Fagtimer, Ernæring med sondeernæring. Bomiljø 3 Pleie og omsorg FALL a Veiledning, kartlegging og risikovurdering av pasienter for å Pleie og omsorg x x forebygge fall b Veiledning, utfylling av registreringsskjema ved fallulykke Pleie og omsorg x x 11 TVERRFAGLIG FAGARBEID a Kartleggings/koordineringteam Pleie og omsorg Ukentlig. Hver mandag b Vedtaksteam Pleie og omsorg Ukentlig. Hver tirsdag. c Hab/rehab team Helse, familie og d Demensteam Pleie og omsorg Oppstart? e Prosessdag, Samordna tjenestetilbud til barn og unge med fokus på Helse/PLO 27 forebygging og helsefremming. PLO, Helse og Rehabilitering og 13 DEMENS a Fagtimer, Demens, Bomiljø 1 Pleie og omsorg 19 b Fagtimer, Miljøarbeid, Bomiljø 2 Pleie og omsorg 1 c Fagtimer, Demenssykdommer, Bomiljø 2 Pleie og omsorg 14 d Fagtimer, Demens Pleie og omsorg 22 e Kurs. Demensutredning i hjemmetjenesten Aldring og helse, nasjonalt kompetansesent er 8

97 f Kurs. Etablering av demensteam Aldring og helse, nasjonalt kompetansesent er 9 14 BISTAND FUNKSJONSHEMMEDE I EGEN BOLIG a Kurs, Fysisk aktivitet TF? PSYKISK HELSEHJELP TIL BEBOERE I EGEN BOLIG a Veiledning, Hab.tjenesten, Brøset Sykehus, Helse Midt-Norge Helse Midt- Norge Hvor ofte? b Veiledning av psykiatritjenesten i Hitra Kommune Psykiatritjeneste Hvor ofte? n, Helse, fam og 16 DIAGNOSER OG PRAKTISKE PROSEDYRER Fagtimer, Førstehjelp, Bomiljø 1 a Pleie og omsorg 14 b c Fagtimer, Sårbehandling, Bomiljø 3 Pleie og omsorg 15 Fagtimer, Kompresjon og linning, Bomiljø 3 Pleie og omsorg 10 d Fagtimer, Diabetes, Teori og praktisk injeksjonsteknikk. Pleie og omsorg e Fagtimer, Hjerneslag Pleie og omsorg 13 f Fagtimer, Forebygging av UVI og fokus på hygiene, Bomiljø 3 Pleie og omsorg FOREBYGGENDE HELSEARBEIDE a Arb.gruppe, Treningsklinikk, frisklivssentral og læring og Omsorg og? mestring? UTDANNELSE/VIDEREUTDANNELSE/REKRUTTERING Helse a Grunnutdanning, Sykepleie HIST? b Grunnutdanning, Vernepleie HIST? c Videreutdanning i Sykepleie, Eldre og aldring HIST Siste halvår d Videreutdanning, Administrasjon og ledelse HiST Hele 2012 f Rekruttering av helsepersonell, Bomiljø 1 Pleie og omsorg 14

98 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Kystkulturveien AS Avtale om vertskapstjeneste og markedsføring innen turisme Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: Utkast til avtale om vertskapstjeneste og markedsføring innen turisme Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Ordfører Ole L. Haugen forlot møtet med bakgrunn i at han, på vegne av Hitra Kommune, hadde i oppdrag å dele ut en oppmerksomhet til avtroppende medlemmer i Forliksrådet. Varaordfører leder nå møtet. Torfinn Stub ba om å få vurdert sin habilitet med bakgrunn i at han er styreleder i Kystkulturveien AS. Torfinn Stub ble erklært inhabil, jfr. Forvaltningsloven 6 andre ledd, bokstav e, pkt. 2, og forlot møtet under behandling av saken. Formannskapet teller nå 3 medlemmer. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre godkjenner det framlagte forslag til AVTALE OM VERTSKAPS- TJENESTE OG MARKEDSFØRING INNEN TURISME med Kystkulturveien AS (KKV). 2. De økonomiske konsekvenser av avtalen, kr for 2013, er innarbeidet i driftsbudsjettet for 2013 og for seinere år i økonomiplanen. Finansieringen i 2013 skjer ved bruk av disposisjonsfond ulike formål. Enstemmig. Forretningsplan Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

99 Side 2 av 2 Innstilling: 3. Hitra kommunestyre godkjenner det framlagte forslag til AVTALE OM VERTSKAPS- TJENESTE OG MARKEDSFØRING INNEN TURISME med Kystkulturveien AS (KKV). 4. De økonomiske konsekvenser av avtalen, kr for 2013, er innarbeidet i driftsbudsjettet for 2013 og for seinere år i økonomiplanen. Finansieringen i 2013 skjer ved bruk av disposisjonsfond ulike formål. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

100 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Under reiselivsseminaret på Ørland Kultursenter 23. august 2012 sa de deltakende ordførerne i Kysten er klar ja til o å finansiere den budsjetterte andel driftskostnad fra Kysten er klar i 2012 o å finansiere den forutsatte andel av kostnadene med gjennomføring av prosjektet «Merkevarebygging/Profilering» o å forplikte seg til å behandle forslag til avtale mellom kommunene og KKV før jul med positiv innstilling Ordførerne så det som ønskelig å få utarbeidet et felles saksframlegg for behandling i alle kommunestyrene. Saksopplysninger Siden de 50 reiselivs -og kulturaktørenes oppstartsmøte i regi av Kysten er klar og Trøndelag Reiseliv AS i februar 2010, har en arbeidsgruppe og deretter et interimsstyre jobbet fram grunnlaget for stiftelsesmøtet på Kystmuseet, Fillan, Hitra 11. januar Der besluttet 38 stiftere å stifte destinasjonsselskapet Kystkulturveien AS, med en tegnet aksjekapital på kr Bakgrunnen var i korthet følgende: Stort potensial i markedet ikke tatt ut i vår kystregion Stor gjennomgangstrafikk langs E6 en mulighet for kysten Turistene har kort oppholdstid i Trøndelagsregionen Gode opplevelser på kysten kan øke oppholdstiden = økte inntekter Økt etterspørsel nasjonalt og internasjonalt etter opplevelser knyttet til natur og kyst Norskekysten blant verdens topp 50 mest attraktive destinasjoner (National GEO Graphics) Trøndelagskysten må bli synlig Kystriksveien og Atlanterhavsveien lykkes med sine satsinger og i sitt samarbeid! Kystkultur er ett av hovedfyrtårnene i Trøndelag sin reiselivsstrategi Trøndelag reiseliv vil fronte kystkultur i sin markedsføring. Reiselivsaktørene i Kysten er klar-regionen må bidra til å gi fyrtårnet Kystkultur et tydelig, kvalitetsmessig og attraktivt innhold. Trøndelag reiseliv kan ikke forholde seg til alle enkeltaktørene, de ønsker ett kontaktpunkt mot kysten for å kunne jobbe godt med kysten som helhetlig region ut mot verden Turisten kjøper en totalopplevelse Når en enkeltaktør blir kontaktet av turistene, ønsker de gjerne et pakketilbud. Det er vanskelig å pakke for oss enkeltaktørene. Et destinasjonsselskap kan bidra med å pakke for oss Hvordan potensialet skal tas ut? Kort reiseavstand til produktet gir Kystkulturveien et fortrinn i forhold til konkurrenter. Viktig å utvikle direkteruter mellom Europa og Værnes (alternativt Namsos Vikna - Ørland). Profileringen av konseptet skal testes ut og baseres på ny teknologi som for eksempel GPS, Mobil og PDA. Kysten er klar har investert i fototagning/ digitale bilder som gir oss sømløse bilder over hele regionen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

101 Side 4 av 4 Online booking som utvikles av Trøndelag reiseliv gjør at den enkelte reiselivsaktører blir del av en større nettbutikk der små og store aktører kan bookes og betales over nett. Aktuelle tjenester for reiselivsaktørene fra Kystkulturveien (KKV) er som følger: a. Markedsføring (Utvikling av verktøy og kampanjegjennomføring) og informasjon b. Felles annonsering og distribusjon av annonsemateriell c. Salg (Tilrettelegging for salg og online booking) d. Produktutvikling, overordnet (Pakkete ring og utvikling av konsepter/tema) e. Kompetanseutvikling f. Internmarkedsføring og informasjon til næring, aktører og det offentlige g. Samarbeid (På og mellom reisemålene i regionen, med andre regioner og med andre næringer) h. Vertskap ved visningsturer etc. i. Destinasjonsutvikling j. Prosjekter som understøtter attraksjonsutvikling Forslag til avtale med kommunene innebærer følgende tjenester fra KKV overfor kommunene: Arbeide på kort og lang sikt for å få flere besøkende til kommunen gjennom: o Tiltak for merkevarebygging og profilering av kystregionen som reisemål o Tiltak som profilerer kommunen som turistdestinasjon o Tiltak som profilerer medlemsbedrifter i kommunen o Salgsutløsende og bransjebearbeidende tiltak som kampanjer/annonsering, messedeltakelse, og visninger o Løsning for online booking o Generelt PR-arbeid Koordinere markedsføringen med medlemmene og kommunen for størst mulig oppmerksomhet i markedet Arbeide for profesjonalisering av reiselivet i kommunen gjennom produktforbedring, kompetanse-, kvalitets- og infrastrukturutvikling KKV skal være regionens førstelinjetjeneste overfor turister som kommer til regionen, og sørge for at turistene som kommer hit alltid føler seg velkomne og får den hjelp de søker. Dette vil innebære drift av turistkontorer på strategiske plasser i regionen i kombinasjon med mobil turistinformasjon der turistene er. Omfanget av betjente informasjonskontor/mobile enheter fastsettes i henhold til egen plan. Alle turistkontorer på kysten i Sør-Trøndelag skal kunne gi informasjon omkring alle tilbud i alle medlemskommuner. Ha ansvar for vertskaps- og informasjonsfunksjonene. DVs drift av felles webside, implementering av ny profil, utvikling av felles markedsføringsbrosjyre for hele Sør- Trøndelagskysten, informasjonsmateriell til og kompetanseutvikling i turistinformasjonene, etablering av system for oppdatering og vedlikehold av felles informasjonstavler og annet informasjonsmateriell. Utarbeide årlige handlingsplaner i samarbeid med kommunen. Handlingsplanen skal bidra til å styrke kommunen som reiselivsdestinasjon og best mulig utvikling av reiselivsbedriftene i kommunen. Planarbeidet må forankres i bedriftenes og kommunens utviklingsbehov og samordnes med kommunenes strategiske næringsplan. Handlingsplanen fastlegger mål, Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

102 Side 5 av 5 strategier, prioriteringer og ansvarsforhold og har en tidshorisont på minst 3 år. Handlingsdelen av planen evalueres og revideres hvert år og signeres av begge parter. Flere nyhetsbrev per år sendes til næringsaktører, samarbeidspartnere og kommuner. KKV skal arbeide målrettet for å fremme reiselivets interesser både overfor det politiske miljø både lokalt og regionalt, samt i media og andre steder hvor rammene for reiselivsutvikling fremmes og diskuteres. KKV skal bidra til å styrke reiselivsnæringens felles identitet og forståelsen av hvilke faktorer som hemmer og fremmer næringens utviklingsmuligheter. Være faginstans og høringsinstans i kommunale saker som gjelder reiseliv. Kommunen skal: Utarbeide oversikt over attraksjoner og turistmål som skal markedsføres og informasjon om disse. Markedsføringen av reiselivsaktørene reguleres av egen markeds og serviceavtale Støtte KKV i organisasjonens arbeid med å verve medlemmer i kommunen. Samarbeide med KKV om utarbeidelse av årlige handlingsplaner. Oppnevne en ansvarlig person for oppfølging av denne avtalen. KKV og kommunen skal løpende og gjensidig informere hverandre om saker som berører reiselivet. Økonomi Dagens eiere av KKV er bedrifter/reiselivsaktører. Forretningsplanen forutsetter at også offentlige institusjoner/kommuner er ønsket som aksjonærer. Det vektlegges at næringsaktørene har aksjemajoritet i selskapet. Eierskapet skal fordeles på geografi og det skal sikre at ulike typer produsenter er eiere. Disse forholdene samt at selskapet med virksomhetsområde felles bearbeiding av markeder og uten ambisjoner om årlig utbytte til eierne, reguleres gjennom selskapets vedtekter og aksjonæravtaler. En eiersammensetning kan være som følger (%-vis fordeling av aksjer): Næringsaktører: 55 % Kommuner: 45 % Antatt kapitalbehov vurderes å være om lag 1 mill. kr. Dette betyr en aksjeemisjon ved en seinere anledning. I forslag til avtale med kommunene står følgende å lese om økonomi: «Kommunen finansierer kr. 50,- pr. innbygger pr. år. I 2013 og 2014 finansierer Kysten er Klar kr. 15,- pr. innbygger pr. år. Deretter skal det arbeides for at andre, f.eks Sør-Trøndelag fylkeskommune og/eller Innovasjon Norge overtar finansieringsforpliktelsen for kr. 15 pr innbygger pr. år.» Kommuneavtalen er uoppsigelig de 5 første årene. Omsetningen i Kystkulturveien forventes i første hele driftsår å bli ca. 3 mill. kr. Omsetningen vil være økende de fem første årene og er i femte driftsår 5-6 mill.kr. Inntektene fordeler seg mellom serviceavtaler, offentlig tilskudd, næringens deltakelse i tiltak og kampanjer og prosjektinntekter. Inntil 60-65% av inntektene skal brukes til forskjellige målrettete markedsføringstiltak. Det legges til grunn at Kystkulturveien inngår langsiktige avtaler med offentlige tilskudds ytere og at næringen tar stilling til deltakelse i årlige markedstiltak. Målet er <50 % offentlig driftsfinansiering. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

103 Side 6 av 6 Kortsiktige tiltak Med bakgrunn i ordførernes positive avklaringer på Ørland 23. august, opplyser styret i KKV at de, for ikke å miste unødig tid, har satt i gang prosessene med å ansette daglig leder, utarbeide merkevarestrategi/profilering og få på plass «Kystportalen». Styret opplyser at de er innforstått med at forpliktende vedtak for 2013 ikke blir fattet før finansieringen er på plass. Vurdering Alle kommuner ønsker stimulanser til en bærekraftig økonomisk utvikling. Flere turister/reisende er en slik stimulans til økt omsetning i både overnatting, bespisning, fisketurisme, handel og opplevelsesnæringene. Økt omsetning betyr flere arbeidsplasser og økt tilflytting/bosetting en ordførers drøm. Tilknytningen til KKV vil åpenbart stimulere til en slik utvikling, uansett hvor mye reiseliv kommunen har. Målet med KKV er nettopp å få flere turister/reisende til kysten av Sør-Trøndelag. Det er ikke vanskelig å være enig i at det er et stort uutnyttet potensiale når det gjelder reiseliv på kysten i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelagskysten er i dag ikke tilstede på det internasjonale reiselivskartet. Helhetlig markedsføring og profilering er fraværende. På reiselivskonferansen på Ørland 23. august, ble det opplyst at ingen av dagens destinasjonsselskap «eier» fyrtårnet «Kyst og Kystkultur». Hvis KKV spiller kortene riktig, kan de få et unikt eierforhold til fyrtårnet, med de fordeler det vil representere i markedssammenheng både i inn- og ikke minst i utland. I regjeringens nye reiselivsstrategi, fokuseres det på behovet for nye og større destinasjonsselskap. I den sammenheng vil regjeringen, i statsbudsjettet for 2013, foreslå nye økonomiske incentivordninger for å motivere slike selskapsdannelser. Både timingen for selskapsdannelsen, størrelsen og «eierskapet» til fyrtårnet, er alle faktorer som gjør at KKV vil være i god posisjon til å oppnå slike økonomiske incentiver. Vi er enige i at timingen for selskapsdannelsen er meget god. Slik vi ser det, er suksesskriteriene for KKV - o en god oppslutning både fra de offentlige og de private aktørene o en langsiktig og forutsigbar finansiering o kompetanse og evne til o kobling mellom produkter, aktører og områder o en felles og tydelig profil og o oppnådde resultater. Vi mener de framlagte planer og den måten styret har jobbet på, viser vilje til å holde fokus på disse kriteriene. Roma ble imidlertid ikke bygget på en dag. Det vil således, uansett god vilje og evne, være nødvendig med tålmodighet. Det er mange av aktørene, både offentlige og private som har med seg en reiselivshistorie preget av manglende samarbeid og økonomiske problemer. Tidligere destinasjonsavtaler har strandet grunnet for få aktører/kommuner og kortsiktig horisont. En langsiktig og forutsigbar finansiering synes derfor å være et avgjørende kriterium. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

104 Side 7 av 7 Det synes viktig at kommunene på Sør-Trøndelagskysten bidrar til en oppbygging av selskapet over en 5 års periode. Vi er klar over at det i enkelte kommuner kan være forskjellige forhold som gjør det vanskelig å la KKV overta ansvaret for turistinformasjonene fra Kortere overgangsordninger kan være ønskelig og må i så fall løses separat gjennom egne avtaler. I vurderingen av de direkte økonomiske utlegg for kommunen er det lett å overse dagens uttellinger til drift av dagens turistinformasjoner, som ikke er ubetydelige. Slik vi ser det, er en helhetlig, solidarisk kommunedeltakelse langs hele kysten viktig. Den eller de kommuner som ikke blir med, blir hvite/svarte flekker på kartet og ikke med i et ellers helhetlig vertskaps-/ profilerings-/ markedsføringsopplegg. Dette vil kunne bli en belastning for både kommunens og reiselivets omdømme. Ved dannelsen av Destinasjonsselskapet Helgeland Reiseliv AS, ble alle 18 kommunene med. Slik det ble formulert «ingen kommune tør være en kvit flekk på kartet». Rådmannen er positive til at Hitra kommune griper denne muligheten til å etablere et bærekraftig, helhetlig destinasjonsselskap for Sør-Trøndelagskysten og vil anbefale kommunestyret å si ja til det framlagte avtaleforslag. Hitra kommunestyret vedtok i k.sak 56/11 å støtte opprettelse og drift av Kystkulturveien med kr årlig, med finansiering av fond. Selskapet Destinasjon Trøndelagskysten AS har fått økonomisk støtte fra Hitra kommune i flere år, men ikke i 2011 og Dette selskapet er nedlagt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

105

106

107

108 VISIT KYSTKULTURVEIEN AS (arbeidsnavn) Forretningsplan Utkast 8. Juni 2012 Utviklet av BBR (

109 Innholdsfortegnelse 0. BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER 3 1. FORRETNINGSOMRÅDE, EIERE, OMSETNING OG VIRKSOMHETSOMRÅDE FORRETNINGSIDÉ FUNKSJON OG EIERE PRODUKTER OG TJENESTER HVA VISIT KYSTKULTURVEIEN SKAL VÆRE FOR HVEM 6 2. VISJON, MÅL OG VEKSTSTRATEGI VISJON OG VERDIER HOVEDMÅL OG KVANTITATIVE MÅL VEKSTSTRATEGI 7 3. KOMPETANSEPROFIL ANSATTE STYRET 9 4. LEVERANSER, KUNDER, KONKURRENTER OG HVORDAN SKAPE LØNNSOMHET HVA VISIT KYSTKULTURVEIEN SKAL LEVERE HVEM SOM ER KUNDER, OPPDRAGSGIVERE, ALLIANSEPARTNERE OG KONKURRENTER HVORDAN VISIT KYSTKULTURVEIEN SKAL PRODUSERE, SELGE OG SKAPE LØNNSOMHET MARKED MARKEDER MÅLGRUPPER KJØPSKRITERIER MARKEDSSTRATEGI ØKONOMI INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER KAPITALBEHOV DRIFTSBUDSJETT 13 HOVEDTALL FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 7. SUKSESSKRITERIER 14 Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 2

110 0. Bakgrunn og forutsetninger Denne Forretningsplanen bygger på innspill fra oppdragsgiver tilsendt som power-point og møte i Trondheim då: Startskuddet 17.februar 2010: seminar for ca 50 aktører innen reiselivs- og kulturnæringer i kystkommunene i Sør- Trøndelag medlemskommunene i Kysten er klar. Hovedkonklusjon på møtet: - Et tydelig ønske om samarbeid i reiselivsnæringen Oppstart av arbeidet med et å etablere et destinasjonsselskap. Arbeidet fikk økonomisk støtte fra Kysten er klar samt praktisk og faglig bistand fra VRI Trøndelag og Trøndelag reiseliv Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har bestått av Bengt Selfors, Ellen Aanes Draagen (tok over for Steen Peitersen), Michael J. Logtenberg, Harald L. Vaagan, Anne Brit Berg, Anders Marstrander, Ådne Røkkum og Helge Bueng. Fra VRI Trøndelag har Roald Lysø (Trøndelag Forskning og Utvikling), Trond Stiklestad (Høgskolen i Sør-Trøndelag/TØH) og Morten Stene (Trøndelag Forskning og Utvikling) bidratt med faglig bistand. May-Britt Hansen og Jorunn Hansen fra Trøndelag Reiseliv har bidratt med praktiske spørsmål, kompetanse og erfaring fra reiselivsbransjen Bakgrunn Stort potensial i markedet ikke tatt ut i vår kystregion o Stor gjennomgangstrafikk langs E6 en mulighet for kysten Turistene har kort oppholdstid i Trøndelagsregionen Gode opplevelser på kysten kan øke oppholdstiden = økte inntekter o Økt etterspørsel nasjonalt og internasjonalt etter opplevelser knyttet til natur og kyst o Norskekysten blant verdens topp 50 mest attraktive destinasjoner (National Geographics) Trøndelagskysten må bli synlig o Kystriksveien og Atlanterhavsveien lykkes med sine satsinger og i sitt samarbeid! Kystkultur er ett av hovedfyrtårnene i Trøndelag sin reiselivsstrategi o Trøndelag reiseliv vil fronte kystkultur i sin markedsføring. Reiselivsaktørene i Kysten er klar må bidra til å gi fyrtårnet Kystkultur et tydelig, kvalitetsmessig og attraktivt innhold. o Trøndelag reiseliv kan ikke forholde seg til alle enkeltaktørene, de ønsker ett kontaktpunkt mot kysten for å kunne jobbe godt med kysten som helhetlig region ut mot verden o Turisten kjøper en totalopplevelse o Når en enkeltaktør blir kontaktet av turistene, ønsker de gjerne et pakketilbud. Det er vanskelig å pakke for oss enkeltaktørene. Et destinasjonsselskap kan bidra med å pakke for oss Hvordan potensialet skal tas ut? o Kort reiseavstand til produktet gir Kystkulturveien et fortrinn i forhold til konkurrenter. Viktig å utvikle direkteruter mellom Europa og Værnes (alternativt Namsos Vikna - Ørland). o Profileringen av konseptet skal testes ut og baseres på ny teknologi som for eksempel GPS, Mobil og PDA. o Kysten er klar har investert i fototagning/ digitale bilder som gir oss sømløse bilder over hele regionen. o Online booking som utvikles av Trøndelag reiseliv gjør at den enkelte reiselivsaktører blir del av en større nettbutikk der små og store aktører kan bookes og betales over nett. Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 3

111 Aktuelle oppgaver som skal løses av Visit Kystkulturveien er som følger: a. Markedsføring (Utvikling av verktøy og kampanjegjennomføring) og informasjon b. Distribusjon c. Salg (Tilrettelegging for salg og online booking) d. Produktutvikling, overordnet (Pakketering og utvikling av konsepter/tema) e. Kompetanseutvikling f. Internmarkedsføring og informasjon til næring, aktører og det offentlige g. Samarbeid (På og mellom reisemålene i regionen, med andre regioner og med andre næringer h. Vertskap ved visningsturer etc i. Destinasjonsutvikling j. Prosjekter som understøtter attraksjonsutvikling Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 4

112 1. Forretningsområde, eiere, omsetning og virksomhetsområde 1.1. Forretningsidé Forretningsidé Visit Kystkulturveien gjennomfører felles markedstiltak og andre fellestiltak på vegne av aktører langs Trøndelagskysten ovenfor prioriterte målgrupper og kobler marked og produkt, basert på spisskompetanse om markedene og et komplett helårs produkttilbud Funksjon og eiere Funksjon og fordeler Eiere, kapitalbehov og aksjonæravtale Årsverk Omsetning og inntekter Visit Kystkulturveien er et markedsføringsselskap som ved å samle innsatser skal posisjonere Trøndelagskysten som foretrukket reisemål i prioriterte markeder. Selskapets funksjon er gjennom samlet opptreden å øke midler til felles markedsbearbeiding, sikre mer effektiv utnyttelse av markedsinnsatsen, sørge for koblinger mellom produkt og marked samt være den som tydelig fronter og fremmer verdiskaping på Trøndelagskysten. Fordelene med Visit Kystkulturveien for aktørene på produktsiden er at en får et slagkraftig felles markedsføringsselskap med en tydelig profil basert på kvalitetene i Trøndelagskysten og i merkevarestrategien for Trøndelag Reiseliv. Gjennom å samle innsatsene til næringen i ett selskap vil en annen fordel for aktørene være at mulighetene for å ta del i og styre den offentlige ressursbruken øker. Aktørene får dessuten et fellesskap og et talerør som kan fronte og fremme verdiskaping på Trøndelagskysten i ulike sammenhenger. Fordelen med Visit Kystkulturveien for det offentlige er at selskapet vil representere bredden i reiselivsnæringen på Trøndelagskysten og det offentlige kan kanalisere innsatser til et kompetent fagmiljø som gjennomfører effektive utviklingstiltak. For aktørene i markedet vil Visit Kystkulturveien representere et knutepunkt og være en effektiv kommunikasjonskanal inn mot aktørene i området. For kundene (forbrukere) er Visit Kystkulturveien en troverdig avsender av informasjon for et komplett produkttilbud på Trøndelagskysten. Eierne av Visit Kystkulturveien som foreslås etablert som et AS, er bedrifter og offentlige institusjoner som har interesser i å øke verdiskapingen knyttet til reiselivsvirksomhet i Trøndelagskysten. Det vektlegges at næringsaktørene har aksjemajoritet i selskapet. Eierskapet skal fordeles på geografi og det skal sikre at ulike type produsenter er eiere. Disse forholdene samt at selskapet med virksomhetsområde felles bearbeiding av markeder og uten ambisjoner om årlig utbytte til eierne, reguleres gjennom selskapets vedtekter og aksjonæravtaler. En eiersammensetning kan være som følger (%-vis fordeling av aksjer): Næringsaktører: 55 % Kommuner: 45 % Antatt kapitalbehov ved etablering er om lag 1 mnok. I oppstartsåret er det 1 årsverk i Visit Kystkulturveien, på sikt inntil 4 årsverk. Omsetningen i Visit Kystkulturveien er i første hele driftsår 3 3,5 mnok. Omsetningen er økende de fem første årene og er i femte driftsår 5-6 mnok. Inntektene fordeler seg mellom serviceavtaler, offentlig tilskudd, næringens deltakelse i tiltak og kampanjer og prosjektinntekter. Det legges til grunn at Visit Kystkulturveien inngår langsiktige avtaler med offentlige tilskudds ytere og at næringen tar stilling til deltakelse i årlige markedstiltak. Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 5

113 Kontorsted Kontorsted er? Etableringsfase Selskapet registreres og etableres høsten 2012 og er i full operativ virksomhet Produkter og tjenester Kampanjer Markedsførings- og informasjonskanaler Distribusjon Tilrettelegging for salg Visit Kystkulturveien planlegger, finansierer og gjennomfører forbrukerkampanjer rettet mot definerte målgrupper i prioriterte markeder. Kampanjene planlegges etter innspill og i dialog med oppdragsgivere. Kampanjene kan inneholde profilering, produkt-, tema eller destinasjonsmarkedsføring og skal alltid koordineres med salgsutløsende tiltak. Selskapet utvikler og distribuerer felles nettsted og andre kanaler/verktøy for en effektiv markedsføring av Trøndelagskysten med fokus på tema, reisemål og produkter. Visit Kystkulturveien arbeider spesielt med distribusjon av bookbare produkter i regionen ved å sørge for at aktuelle produkter er å finne i kostnadseffektive kanaler som potensielle kunder benytter i kjøp av liknende produkter. Visit Kystkulturveien aktiverer distributører som selgere av produkter i regionen. Visit Kystkulturveien gjennomfører ikke salg for aktører i regionen, men tilrettelegger for salg ved å arbeide fokusert med distribusjon og gjennom å tilby online booking i samarbeid med Book Central Norway AS Hva Visit Kystkulturveien skal være for hvem Eierne Oppdragsgivere Potensielle kunder Ansatte For eierne er Visit Kystkulturveien et samlende selskap som gjennom å skape resultater målt i lønnsomme gjester for reiselivsnæringen i regionen, er en naturlig og foretrukket samarbeidspartner for næringsaktører og det offentlige. For oppdragsgivere reiselivsaktører og det offentlige i Trøndelagskysten, er Visit Kystkulturveien en kompetent leverandør av markedsføringstjenester som representerer bredde i produktspekteret og som kobler marked og produkt. Selskapet er også felles organ for samarbeid med regioner utenfor Trøndelagskysten som aktørene definerer som naturlige samarbeidspartnere For potensielle kunder representerer Visit Kystkulturveien en troverdig avsender av informasjon og servicetilbyder som tilbyr produkter og opplevelser ved Trøndelagskysten på et sted. For de ansatte er Visit Kystkulturveien en utfordrende arbeidsgiver, med varierte arbeidsoppgaver innenfor markedsføring, distribusjon og markedsforståelse i spennet mellom ulike private aktører og det offentlige. Selskapet utfordrer kontinuerlig sine ansatte til å være blant de beste innen reiselivsmarkedsføring, kommunikasjon, distribusjon, innovasjon og relasjonsbygging. Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 6

114 2. Visjon, mål og vekststrategi 2.1. Visjon og verdier Visjon Kystkulturveien skal bli et tydelig og tilgjengelig reisemål av nasjonal og internasjonal betydning. Verdier Kompetent, samlende og effektiv Visit Kystkulturveien kan gjøre opplevelser langs Trøndelagskysten til et tydelig og tilgjengelig reisemål av nasjonal og internasjonal betydning fordi selskapet besitter den fremste kompetanse på markedsføring og salg i styre og blant de ansatte. Selskapet samler dessuten alle aktører og destinasjoner, samt offentlige institusjoner som har interesse for utvikling av reiselivet på Trøndelagskysten til effektive tiltak forankret i ambisiøse mål for reiselivet i regionen og i fylket Hovedmål og kvantitative mål Hovedmål Hovedmålet for Visit Kystkulturveien er å øke volum og verdiskaping for aktørene i Trøndelagskysten slik at dette i perioden årlig ligger 2 % over snittet i Trøndelag målt i kommersielle gjestedøgn og forbruk per gjest per døgn. Kvantitative mål Mål Antall kommersielle internasjonale gjestedøgn TBA TBA TBA Gjennomsnittlig verdiskaping per gjest TBA TBA TBA Merkevarestyrke for utvalgte destinasjoner og produkter TBA TBA TBA Antall helårs destinasjoner TBA TBA TBA 2.3. Vekststrategi Etablerte markeder Etablerte produkter Vekststrategien for Trøndelagskysten er forsterket markedsføring av etablerte produkter og destinasjoner i etablere markeder. 60 % av til enhver tid tilgjengelige ressurser for Visit Kystkulturveien skal benyttes til dette. Nye produkter For å utvikle nye produktkonsepter skal Visit Kystkulturveien bruke 10 % av tilgjengelige ressurser til å koble produkt og marked slik at nye produktkonsepter, pakker og tema-satsinger er markedsorienterte og tar hensyn til etterspørsel i markedene Nye markeder Visit Kystkulturveien skal benytte 30 % av tilgjengelige ressurser til markeds-utvikling. Det vil si å markedsføre etablerte produkter i nye utviklingsmarkeder. Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 7

115 3. Kompetanseprofil 3.1. Ansatte Det er beskrevet kompetanseprofil for alle ansatte selv om det kun er daglig leder som rekrutteres først. Daglig leder Daglig ledelse, herunder budsjett og personalansvar, ekstern kommunikasjon, rapportering til styret og den som fronter selskapet både i Norge og internasjonalt Utdanning Reiseliv, markedsføring, økonomi Internasjonalisering Yrkeserfaring Ledelse, gir umiddelbar tillit ut fra resultater, nettverk og tidligere posisjoner i reiselivsnæringen Vedkommende er en kjent profil i næringa med gode relasjoner til aktører og virkemiddelapparat Markedssjef Ansvar for årlige markedsplaner, planlegging, gjennomføring, evaluering og rapportering av markedstiltak. Budsjettansvar markedsføring. Utdanning Reiseliv, markedsføring, økonomi Internasjonalisering Yrkeserfaring Markedsføring og reiseliv Har arbeidet i større reiselivsbedrift/på etablert destinasjon som markedsansvarlig/markedssjef Produktansvarlig Ansvar for kontakt med aktører, kobling produkt-marked og utvikling av produktkonsepter, temasatsinger. Har informasjonsansvar ovenfor oppdragsgivere og aktører Utdanning Reiseliv, markedsføring, økonomi Innovasjonsteori Yrkeserfaring Fra reiselivsbedrift Har arbeidet med informasjon, kommunikasjon. Har stort nettverk på aktørsiden Markedskoordinator Assisterer Markedssjef i gjennomføring av markedstiltak, er web-ansvarlig og har ansvar for utvikling/vedlikehold av markedsføringsverktøy og tiltak Utdanning Markedsføring Merkevarebygging Yrkeserfaring Tjenestemarkedsføring og internasjonal virksomhet Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 8

116 3.2. Styret Kompetanseprofil Styreleder Strateg/nettverk Styrearbeid Styremedlem Markedsfører Reiselivsmarkedsføring Styremedlem Eksport Int. tjeneste eksport Styremedlem Web E-Commerce Styremedlem Produkt Sentral aktør vinter Styremedlem Produkt Sentral aktør sommer Styremedlem Forvaltning Offentlig institusjon Erfaring Kjønn Geografi 4. Leveranser, kunder, konkurrenter og hvordan skape lønnsomhet 4.1. Hva Visit Kystkulturveien skal levere VISIT KYSTKULTURVEIEN produserer og leverer: 1. Markedskampanjer i alle sesonger (profil-, destinasjon-, tema og produktmarkedsføring). 2. Distribusjonstiltak (offline og online), gjelder alle sesonger med fokus på vår-sommer-høst 3. Tilrettelegging for salg gjennom fellesarenaer for selgere og kjøpere 4. Markedskompetanse til bruk i kobling mellom aktører/produkt og marked 5. Felles talerør for Trøndelagskysten i anliggende som hører under selskapets hovedfunksjon VISIT KYSTKULTURVEIEN leverer ikke: Oppdrag for enkeltbedrifter Salgstiltak for enkeltbedrifter Engasjement i næringspolitiske spørsmål 4.2. Hvem som er kunder, oppdragsgivere, alliansepartnere og konkurrenter Kunder, oppdragsgivere, alliansepartnere og konkurrenter Kunder: Internasjonale og norske forbrukere med potensiale for ferier ved Trøndelagskysten Oppdragsgivere: Reiselivsbedrifter, destinasjoner og det offentlig på Trøndelagskysten Alliansepartnere: Transportselskaper, tilgrensende næringer og andre med indirekte og direkte interesse av en positiv utvikling av reiselivet i Trøndelagskysten samt Trøndelag Reiseliv AS Konkurrenter: Andre kystregioner i Norge og omliggende destinasjoner Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 9

117 4.3. Hvordan Visit Kystkulturveien skal produsere, selge og skape lønnsomhet Produksjon, salg og verdiskaping/lønnsomhet 1. Produksjon Visit Kystkulturveien produserer markedskampanjer, distribusjonstiltak og tilrettelegging for salg basert på oppdragsgivernes behov og med solid forankring i oppdatert markedskunnskap. Kampanjer og tiltak skal utvikles med bakgrunn i forutsigbare og stabile økonomiske rammer. 2. Salg Visit Kystkulturveien selger kampanjer og tiltak til næringsaktører og andre med tydelig fokus på Return on Investment (ROI) for reiselivsaktørene. Innsalget til aktørene er basert på tydelige, relevante og kommuniserbare effektmål. 3. Verdiskaping og lønnsomhet Visit Kystkulturveien er en non-profitt organisasjon i betydning av at selskapet ikke driftes etter et resultatkrav for egen drift. Verdiskaping for reiselivsaktører i regionen er fokus i selskapet som skal bidra til dette gjennom effektive markedskampanjer. Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 10

118 5. Marked Hele kapittel fem utarbeides av selskapets styre i samarbeid med næringsaktørene etter at Daglig leder er rekruttert Markeder Prioriterte markeder Primær markeder Sekundærmarkeder Utviklingsmarkeder 5.2. Målgrupper Målgrupper Demografi Funksjonelle og emosjonelle behov 5.3. Kjøpskriterier De viktigste kjøpskriteriene i prioritert rekkefølge (generelt for flere markeder) og Visit Kystkulturveien sin evne til å innfri disse i forhold til konkurrentene Kjøpskriterier Visit Kystkulturveien sin evne til å innfri disse Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 11

119 5.4. Markedsstrategi Hvordan Visit Kystkulturveien skal utnytte mulighetene i markedene 1. Produkt og pris 2. Kommunikasjon og informasjon 3. Distribusjon og salg Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 12

120 6. Økonomi 6.1. Inntekter, kostnader og driftsresultat Inntekter første driftsår er beregnet til kr 3,1 mill. Det er ikke en målsetting for selskapet å levere gode økonomiske resultater og kostnadene for første driftsår budsjetteres til kr 3,0 mill og gir et driftsresultat på kr 0,1 mill som anbefales gå til styrking av selskapets egenkapital. 6.2 Investeringer Når det gjelder investeringer er disse knyttet til datautstyr og kontormøbler, samt annet kontormateriell til Daglig leder Kapitalbehov Stipulert kapitalbehov er kr 0,8 mill og går med til å dekke lønn og sosiale kostnader for daglig leder i en 12 mnd periode Driftsbudsjett Hovedtall Bedrifter, serviceavtaler og salgsinntekter Avtaler med kommunene SUM INNTEKTER Variable kostnader: Lønn til ansatte, inkludert sosiale kostnader Andre variable kostnader SUM VARIABLE KOSTNADER DEKNINGSBIDRAG Faste kostnader: Faste lønnskostnader inkl. sosiale kostnader Husleie Strøm Telefon/porto Markedsføring Reiser Forsikring Regnskapsføring Revisjon Avskrivninger Prosjekter SUM FASTE KOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finanskostnader/finansinntekter RESULTAT Forretningsplan VISIT KYSTKULTURVEIEN AS 13

121 7. Suksesskriterier Kritisk faktor S K RF Tiltak Oppslutning i næringa Avtaler med kommunene Vellykket merkevarestrategi prosess Rekruttering av daglig leder Skala 1-6 S=Sannsynlighet for at den kritiske faktoren inntreffer K=Konsekvens ved at den kritiske faktoren inntreffer RF=Risiko (SxK) 14

122 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Samarbeidsavtale om skatteoppkreverfunksjonen i Orkdalsregionen Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre vedtar å slutte seg til vedlagte samarbeidsavtale om skatteoppkreverfunksjonen i Orkdalsregionen. 2. Hitra kommunestyres vedtak forutsetter avdelingskontor på Hitra. Enstemmig. Samarbeidsavtale om skatteoppkreverfunksjonen Innstilling: 3. Hitra kommunestyre vedtar å slutte seg til vedlagte samarbeidsavtale om skatteoppkreverfunksjonen i Orkdalsregionen. 4. Hitra kommunestyres vedtak forutsetter avdelingskontor på Hitra. Roger Antonsen Rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

123 Side 2 av 2 Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

124 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Ni av kommunene i Orkdalsregionen Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord har deltatt i et prosjekt for utvikling av fremtidig tjenestesamarbeid. Grunnlaget for prosjektarbeidet har vært ei felles intensjonserklæring som ble vedtatt i alle ni kommunestyrer i 2010 og som bl.a. sier at: Etter kommunevalget i 2011 skal det med utgangspunkt i at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner være etablert et helhetlig ogforpliktende samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenester ogplan- og utviklingsoppgaver som best kan løses gjennom samarbeid i Orkdalsregionen. Kommunestyrene i 7 av kommunene har vedtatt å gå med i felles skatteoppkrevertjeneste for Orkdalsregionen med sikte på full oppstart fra Skaun har sagt nei, mens Hemne er usikker og har ikke behandlet saken i kommunestyret ennå. Orkdal kommune er utpekt til vertskommune for tjenestesamarbeidet med avdelingskontor på Hitra. Hitra kommunestyres vedtak i sak 77/12, som danner grunnlaget for herværende sak var sålydende: «1. Skatteinnkreving Hitra kommune slutter seg til styringsgruppas vurdering om at rapporten fra delprosjektgruppa er et godt utgangspunkt for å etablere felles skatteinnkrevertjeneste for Orkdalsregionen. Hitra kommune forplikter seg til å gå med i en slik tjeneste med sikte på full oppstart fra Hitra kommune er enig i at arbeidsgiverkontroll og innkreving av legalpantekrav hører inn som en naturlig del av ei framtidig felles innkrevingstjeneste, men slutter seg til anbefalingene om å innlemme disse oppgavene som seinere trinn. Hitra kommune slutter seg til styringsgruppas vurdering om at det ikke er hensiktsmessig at tjenesten også skal ha kompetanse og kapasitet til å bistå kommunene i prosesser knytta til eiendomsskatt. Hitra kommune slutter seg til forslaget om å be Orkdal ta på seg oppgavene som vertskommune, med ei avdeling på Hitra. Alle medarbeidere i tjenesten skal være ansatt i den samme vertskommunen. Hitra kommune er enig i at det ikke er grunnlag for å opprette noe eget folkevalgt styringsorgan for samarbeidet på dette fagområdet. Overordna plan- og budsjettstyring ivaretas av regionrådet, mens administrative rutiner beskrives i vertskommuneavtalen. Det kan være aktuelt på et seinere tidspunkt å legge folkevalgt styring av en felles skatteinnkrevertjeneste inn som en deloppgave for et folkevalgt styringsorgan som også har andre oppgaver. Hitra kommune forutsetter at styringsgruppa (med bistand fra rådmannskollegiet) utarbeider forslag til en administrativ vertskommuneavtale, som seinere må vedtas av alle kommunestyrene utarbeider forslag til retningslinjer og eventuelle avtaler for ansattes skifte av arbeidsgiver og oppmøtested, som også kan benyttes for samarbeid på andre fagområder organiserer og finansierer et iverksettingsprosjekt med tydelig ledelsesansvar og deltakelse fra vertskommunen, deltakerkommunene og tillitsvalgte. 1. Generelt Hitra kommune slutter seg til at helheten for oppgavefordeling i regionen blir vurdert på overordna nivå i tjenestesamarbeidet, seinest på styringsgruppemøtet i juli Prinsipper for fordeling av framtidige kostnader i fellestjenestene behandles som en egen sak i kommunestyret, etter innstilling fra styringsgruppa. Enstemmig.» Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

125 Side 4 av 4 Vurdering Orkdal kommune har utarbeidet forslag til tosidige avtaler mellom vertskommunen og den enkelte deltakerkommune. Samarbeidsavtalene inneholder bl.a. hovedpunkter om hvilke særlover som gjelder ved delegering av oppgaver og myndighet fra samarbeidskommunen til vertskommunen kostnadsfordeling etter "Agdenesmodellen" Ved utarbeidelsen av samarbeidsavtalen er det tatt utgangspunkt i vertskommuneavtaler mellom Orkdal kommune (vertskommunen) og deltakerkommunene om helsearbeid i Orkdalsregionen (SiO og Li0). Forslaget til samarbeidsavtale ble forelagt styringsgruppa for tjenestesamarbeidet bestående av ordførere og rådmenn på møtet i Rennebu Styringsgruppa sluttet seg enstemmig til forslaget. Det tas sikte på at tjenestesamarbeidet skal settes i verk fra Det forutsettes da at alle kommunene i tjenestesamarbeidet har vedtatt samarbeidsavtalene i sine kommunestyrer. Hitra går inn i skattesamarbeidet under den forutsetning av at det opprettholdes avdelingskontor på Hitra. Dersom dette kontoret ikke videreføres faller noe av grunnlaget for det positive samarbeidet med Skatt Midt Norge bort, og som er bærebjelken i forhold til arbeidsinnvandringen. I samarbeidsavtalen eller i sakspremissene fremkommer ikke størrelsen på årsverk eller dagens kostnadsramme for skatteoppkreverfunksjonen. Dette skal fremgå av retningslinjer og eventuell avtaler for ansattes skifte av arbeidsgiver og oppmøtested, som skal utarbeides av arbeidsutvalget. Retningslinjene må også inneholde avklaringer i forhold til fordeling av arbeidsoppgaver, roller og samarbeidsopplegg. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen så omfattes ikke denne av dette vedtaket. Det innebærer at dagens arbeidsgiverkontroll for Hitra og Frøya fortsatt er på Hitra. De øvrige kommunene er per dato tilknyttet arbeidsgiverkontroll i Malvik, men det er nå på tale å tilbakeføre den for de kommunene som nå inngår samarbeid i Orkdalsregionen. Dette vil etter vårt syn være meget positivt da skatteinnfordring og arbeidsgiverkontroll er nært knyttet til hverandre. Erfaringen etter flere år med aktiv arbeidsgiverkontroll er at nærhet og løpende kontakt gir positive ringvirkninger, og har en oppdragende virkning. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Kostnadsfordeling etter "Agdenes-modellen". Det forutsettes at de økonomiske konsekvenser ikke medfører høyere utgifter for Hitra kommune enn dagens utgiftsnivå. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

126

127

128

129

130 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Valg av overskattetakstnemnd for perioden Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følgende omforent forslag: Medlemmer: Tor Sandstad Lillian Ulvan Venke Fjeldvær Varamedlemmer: Kjersti Marie Hestnes Hjertø Tidemann Fillingsnes Hilde Jørgensen Leder: Tor Sandstad Nestleder: Venke Fjeldvær Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: Medlemmer: Tor Sandstad Lillian Ulvan Venke Fjeldvær Varamedlemmer: Kjersti Marie Hestnes Hjertø Tidemann Fillingsnes Hilde Jørgensen Leder: Tor Sandstad Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

131 Side 2 av 2 Nestleder: Venke Fjeldvær Enstemmig. Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

132 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Hitra kommunestyre vedtok i K-sak 110/92 å innføre eiendomsskatt i Hitra kommune. Pkt. 4 i vedtaket sier: "Med hjemmel i byskattelovens 4 blir det oppnevnt en overskattetakstnemnd med varamedlemmer. Valgperioden følger kommunevalgperioden." Overskattetakstnemnda trer i funksjon når det er klaget på utskrivning av eiendomsskatt og skattetakstnemnda opprettholder sitt vedtak. Nemnda er sjelden i funksjon, men skal være oppnevnt. Saksopplysninger I eindomsskattelovens 20 heter det: «Klage etter 19, første leden, på utskriven eigedomsskatt vert avgjord av ei nemnd som kommunestyret vel. Kommunestyret kan anten oppretta ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggja oppgåvene til ei anna kommunal nemnd.» I Hitra har det vært opprettet en egen klagenemnd for eiendomsskatt, kalt overskattetakstnemnda. Eiendomsskattelovens 21 lyder slik: «Ingen kan vera med i klagenemnda og avgjera ei klage a) når han eig, har pant i, leiger eller bur til leige på den eigedomen klaga gjeld, b) når han er skyld eller verskyld i opp- eller nedstigande line eller i sideline så nær som sysken med nokon som er i eit slikt høve som nemnd under a, c) når han er eller har vore gift med eller trulova med eller er fosterfar eller fostermor eller fosterbarn til ein eigar, d) når han er verje for nokon som er i eit slikt høve som nemnd under a, e) når han styrer eller er med i styret for eit selskap, eit samvirkeforetak, eit lag, ein sparebank, ei stifting eller ein offentleg skipnad som eig, har pant i, leiger eller bur til leige på eigedomen. Ein nemndmedlem er like eins ugild når det er til stades andre særlege omstende som er skikka til å veikja tiltrua til at han står fritt. Nemnda avgjer sjølv om ein nemndmedlem er ugild.» I 22 heter det: «Klagenemnda granskar, så langt det trengst, dei ting klaga gjeld. Klaga vert avgjord i orskurd med ei stutt grunngjeving for avgjerda. Når nemnda har føre ei klage, er sjefen for eigedomsskattekontoret med i drøftingane, men ikkje i avgjerda. Klagenemnda kan ikkje avgjera ei klage utan minst to nemndmedlemar er med i avgjerda. Står røystene likt, gjer røysta til leiaren utslaget.» Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

133 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Hitra Storkjøkken KF - valg av styre Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Hitra Storkjøkken KF - Vedtekter Innstilling: 1. Hitra kommunestyre velger følgende medlemmer til styret i Hitra Storkjøkken for 2 år fra til )., styreleder 2).., styremedlem 3).., styremedlem 4).., styremedlem 5).., styremedlem Ett styremedlem velges av og blant de ansatte. Nestleder velges av styret i konstituerende møte. Vararepresentanter til styret; 1).. 2).. 2. Styremedlemmer honoreres med en møtegodtgjørelse som for perioden fastsettes til kr. 1200,- pr møte. Styreleders honorar fastsettes til kr ,- pr. år. 3. Evaluering av driftsformen kommunalt foretak kontra kommunal enhet fremmes som egen sak til kommunestyret i løpet av Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

134 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken I eierskapsmeldingen som er under utarbeidelse heter det bl.a.: Styret Ansvar og roller Antall medlemmer Krav til antall styremedlemmer fremgår av kommuneloven, IKS-loven og aksjeloven og skal fremgå av selskapenes vedtekter/selskapsavtale. Der det er utpekt vara til styre, bør det være i nummerert rekkefølge eller personlig vara. Det anbefales at 1. vara innkalles til styremøtene. Administrasjonssjefen og administrasjonssjefens stedfortreder kan ikke velges til styret for et kommunalt foretak i egen kommune. Styremedlemmer for de ansatte velges av og blant de ansatte og er medlem på lik linje med de eiervalgte ( er ikke representant for de ansatte, eller ekstra tillitsvalgt. Kommunikasjonen innad i selskapet skal følge de ordinære styringslinjene.) Styret har plikt til å fastsette en styreinstruks når de ansatte er representert i styret, jfr. Aksjelovens Vedtektenes 11 for Hitra Storkjøkken KF, gjelder styrets sammensetning; «Foretaket skal ha et styre på fem medlemmer. Et av styrets medlemmer skal velges av og blant de ansatte i foretaket. Styremedlemmene skal ha varamedlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. Styret med leder, nestleder og deres varamedlemmer velges av kommunestyret.» Vedtektenes 12 sier at valgperioden for styremedlemmene er to år. Vedtektenes 15 omhandler styrets godtgjørelse. Evaluering av driftsformen kommunalt foretak kontra kommunal enhet har vært et tema over tid. I 2008 ble det i K-sak 160/08 fremmet innstilling fra rådmannen om å endre driftsformen fra kommunalt foretak til kommunal enhet. Kommunestyret gjorde vedtak om å utsette saken inntil det var gjennomført nærmere samtaler / forhandlinger med Frøya kommune om et mulig samarbeid. Etter noen felles møter med Frøya ble det ikke kartlagt behov for samarbeid på dette området. Det er heller ikke i årene etter dette kommet henvendelser til Hitra om et mulig samarbeid. Saksopplysninger Hitra Storkjøkken har vært organisert som et kommunalt foretak siden oppstarten i Hitra helsetun i I tillegg til kjerneoppgavene som er produksjon av ernæringsriktig kost til brukere av helse- og omsorgstjenester, har foretaket innehatt både kompetanse og produksjonsmetoder for cateringsvirksomhet. I 2011 ble det produsert i gjennomsnitt, mat til 42,2 personer pr. dag i institusjon, til sammen porsjoner fullkost ( frokost, middag, kaffemat,kveldsmat) Til hjemmeboende ble det levert middagsporsjoner som tilsvarer omkring 52 personer pr. dag. Nivået for 2012 synes å ha en liten økning i forhold til fjoråret. Når det gjelder cateringvirksomheten er hovedtyngden bestillinger til små og store arrangement. Det er inngått avtale med Kystmuseet om levering av mat til alle typer arrangement. I tillegg har Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

135 Side 3 av 3 kjøkkenet satset på produksjon av fiskmatprodukter for salg. Det er hittil i 2012 produsert og solgt omkring 3 tonn ball, fiskekaker og fiskepudding til bedrifter og privatpersoner. I 2012 inngikk Hitra Storkjøkken avtale med Frivilligsentralen om matombringingen. Frivillige kjører ut mat til hjemmeboende 2 dager i uka etter en oppsatt turnus. Dette er et godt eksempel på et samarbeid som har som intensjon og øke kvaliteten ved avlevering av maten. Vurdering Valg av styre skal foretas av kommunestyret, og det er formannskap/kommunestyre som skal velge personer til styret. Utgangspunktet for valg av styremedlemmer bør være både faglige kvalifikasjoner og/eller lyst/interesse. Ansatte i rådmannens ledergruppe eller medlemmer i kommunestyret bør ikke velges. Valget skal være for to år, og valgperioden settes fra for at nytt styre skal ta fatt i nytt regnskapsår. I og med at dette er politiske roller fremmer rådmannen ikke forslag Rådmannen ser behovet for en evaluering av driftsformen for Hitra Storkjøkken etter 10 år som kommunalt foretak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

136

137

138

139

140

141