ÅRSRAPPORT MILJØ I BYGGEPROSJEKTENE 2016

Transkript

1 ÅRSRAPPORT MILJØ I BYGGEPROSJEKTENE 2016 BILDE SIDE 1 Teknisk anlegg på tak, Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Duis at vestibulum ligula, ac accumsan nisl. Duis at odio sed dui imperdiet posuere in quis elit. Donec pulvinar nisi nec elit gravida, viverra blandit neque efficitur. Aenean dignissim eleifend ornare. BAKSIDE Fusce et justo nunc STATSBYGG ADRESSE P.b Dep. N-0032 Oslo TLF BESØKSADRESSE Erling Skakkes gate 66, 7012 Trondheim NETT statsbygg.no

2 Rapport REFERANSE XX-XX-XX DATO Årsrapport 2016 miljø i byggeprosjektene SAKSBEHANDLER Lars Petter Bingh Tema Resultatrapportering i byggherrefunksjonen Kontaktpersoner: Tanja Dugstad, Lars Petter Bingh Målene til byggeprosjektene er 1. Redusere klimagassutslipp med minimum 30 prosent og ned mot nullutslippsnivå. 2. Redusere ressursbruk og unngå helse- og miljøskadelige stoffer 3. Bidra til lokale miljøløsninger Rapportens oppbygning følger inndelingen i Statsbyggs miljøstrategi for Ledelsen i byggherreavdelingen vedtok et nytt sett med miljømål i juni 2015 som en del av operasjonaliseringen av miljøstrategien. Målene, i tråd med endringen, skal tas i bruk fortløpende av nye prosjekter fra vedtaksdato og framover. Miljøresultatene til prosjektene er en funksjon av hvilke miljømål prosjektene har, og i hvilken grad prosjektene når målene som er satt. Datagrunnlaget for vurderingene og figurene i rapporten er gjengitt i vedlegg. I tabellene i vedleggene er prosjektene for hvert målområde gitt et oppsummerende resultat som reflekterer tilstanden der grønt indikerer god måloppnåelse, gult middels og rød dårlig.

3 Side 2 av 54 Sammendrag Beregning av klimagassreduksjoner for porteføljen av byggeprosjekter for 2016 viser at gjennomsnittet av målsettingene til prosjektene ved B2, overgangen mellom avklaring av oppdraget og utviklingsfasen, er 9 % klimagassreduksjoner for prosjektporteføljen. 2 av prosjektene som passerte B2 i 2016 har målsetting om å være nullutslippsbygg etter definisjonen ZEB O-EQ, som betyr at bygget må produsere mer energi enn det brukes til drift når utstyr ikke medregnes. Ved B3, overgangen mellom utviklings- og planleggingsfasen ligger klimagassreduksjonen på 20 % om beregningene baseres på gjennomførte klimagassberegninger. Resultatene ved B4, ferdig prosjektert, viser en reduksjon for porteføljen på 38 %, også basert på gjennomførte klimagassberegninger. For de ferdig bygde byggene Statsbygg oppførte i 2016 er resultatet 8 % reduksjon i klimagassutslippene, inkludert energiproduksjonen ved det nye adm-bygget på Evenstad. Utslippsreduksjonen for de ferdig bygde byggene er på 3009 tonn CO2- ekvivalenter, som tilsvarer utslippene til 358 nordmenn i ett år basert på et utslippsnivå per nordmann i 2015 på 8,4 tonn CO 2 -ekv per pers. Energiambisjonene for nybyggprosjekter viser at 1 av 6 nybygg ved passering av B3 har målsetting om nesten nullenergi, 4 av 6 passivhusnivå. Ved B4 er bildet omtrent det samme ved at 1 av 5 nybyggprosjekt har målsetting om nesten nullenergi, 3 av 5 passivhusnivå. For de ferdig bygde byggene i 2016 viser at 5 av 8 nybyggprosjekter har hatt passivhusnivå som målsetting. Prosjektert netto energibehov for de ferdig bygde byggene viser at alle prosjekter med unntak av 2 har lavere netto energibehov enn gjeldende forskriftsnivå, TEK 10 med justerte av energirammer fra Trandum modul 3 har høyere netto energibehov enn justert TEK 10, men lavere enn opprinnelig TEK 10. Urbygningen på Ås ligger høyere enn begge. Beregning av levert energi for de ferdig bygde byggene viser at 4 prosjekter fikk energimerke A, ett B, ett C og ett E. Ingen av rehabiliteringsprosjektene som har passert noen av beslutningspunktene har målsettinger om helhetlig oppgradering av energinivået til bygget. Felles for disse er at nye bygningsdeler skal holde gjelde forskriftsnivå. Resultater for beslutningsportene innenfor prosjekteringsforløpet viser at prosjektene jevnt over benytter målene i Statsbyggs mal for miljøoppfølgingsplan. Prosjekttilpasning består for det meste i at mål som er irrelevante på grunn av begrenset omfang i rehabiliteringsprosjekter er tatt bort. For de ferdig bygde byggene i 2016 har fleste prosjekter nådd sine mål om innsamling av miljødeklarasjoner, EPD-er, der 9 prosjekter har oppnådd eller overgått målsettingen sin, mens 1 prosjekt har dårligere resultat og 1 prosjekt der resultatet ikke er kjent. 8 av 11 prosjekter har benyttet productxchange i arbeidet med å unngå miljøgifter, men antallet produkter hvert prosjekt har lagt inn i sitt system varierer veldig fra 0 til Prosjektene som har lyktes best i dette arbeidet nærmer seg god dokumentasjon på at produkter med uønskede miljøgifter er unngått, mens det for flere prosjekter er et godt stykke arbeid som gjenstår for å ha full oversikt. Prosjektene oppnår målene å begrense påvirkninger på ressursbruk gjennom egenerklæringer fra entreprenør. For tropisk trevirke representerer produkter som finèrplater der flere treslag inngår en risiko, og prosjektene bør tilstrebe å skaffe lister over hvilke treslag som inngår i denne type produkter. Flere prosjekter har skaffet dokumentasjon om sertifiseringsordninger på bærekraftig trevirke, men det er fortsatt et stykke igjen til dokumentasjonen er på rett format og dekker alle relevante produkter i alle prosjekter. 5 prosjekter har oppnådd over 80 % kildesortering av avfall på byggeplass, mens 6 prosjekter har nådd sine målsettinger på området. Målet om å holde avfallsmengdene innenfor 25 kg per m 2 BTA nås knapt av noen prosjekter. Kun ett prosjekt der alt avfall ennå ikke er medregnet ligger innenfor målsettingen.

4 Side 3 av 54 Tiltakene som er gjennomført i de ferdige byggeprosjektene innenfor miljøstrategiens område 3 er i rapporten begrenset til noen få målbare tiltak som tiltak for lokal fornybar energiproduksjon og grønne tak. 1 prosjekt har bygget anlegg for lokal fornybar energiproduksjon, gassifiseringsanlegget på Evenstad. Teknologibygget ved NTNU har bygget grønt tak på 450 m 2 og bygg 6A ved universitetet i Nordland har 740 m 2 grønt tak, begge sedum.

5 Side 4 av 54 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 5 Resultater fra avklaringsfasen prosjekter som har passert B2 i prosjekter med nullutslippsmålsetting ved passering av B Resultater fra utvikling prosjekter som har passert B3 i Resultater fra miljøstrategiens område 1: kutte klimagassutslipp... 8 Energimålsetting for prosjektene som passerte B Resultater fra planleggingsfasen prosjekter som har passert B4 i Strategiens område 1: kutte klimagassutslipp Energimålsetting for prosjektene som passerte B Resultater fra byggefasen prosjekter som har passert B5 i Resultater fra miljøstrategiens område 1: kutte klimagassutslipp Målsetting om resirkuleringsgrad for armeringsstål og konstruksjonsstål Energimål og energiresultater for prosjektene som passerte B Strategiens område 2: redusere ressursbruk og unngå helse- og miljøskadelige stoffer Innsamling og bruk av miljødeklarasjoner, EPD-er Unngå produkter med miljøgifter Unngå kobber og sink i tak, fasade og som beslag Benytte bærekraftig trevirke Unngå tropisk trevirke Sortere avfall Redusere avfallsmengder Strategiens område 3: bidra til lokale miljøløsninger Konklusjon og oppfølging Vedlegg 1: Prosjekter som passerte B2 i 2016: Tabeller og rådata Vedlegg 2: Prosjekter som passerte B3 i 2016: tabeller og rådata Vedlegg 3: Prosjekter som passerte B4 i 2016: tabeller og rådata Vedlegg 4: Prosjekter som passerte B5 i 2016: tabeller og rådata Målområde 1 klimagassreduksjoner Målområde 2 miljøgifter og ressurser Målområde 3: lokale miljøtiltak Vedlegg 5: B-passeringer i

6 Side 5 av 54 Innledning Årsrapporten tar for seg prosjekter som har passert beslutningspunktene B2, B3, B4 og B5 i prosjektmodellen til Statsbygg i løpet av B2 er overgangen mellom avklaring og utvikling av oppdraget, B3 er overgangen mellom utvikling og planlegging, B4 er endt planlegging mens B5 er ferdig bygget bygg. Prosjekter som ikke har passert noen av disse beslutningspunktene i 2016 er ikke tatt med i resultatene som vises i rapporten. I en prosjektorganisasjon som for Statsbygg sine byggeprosjekter er det hensiktsmessig å definere målepunkter knyttet til prosjektgjennomføringen for å få en god oversikt over status. Statsbygg har til enhver tid byggeprosjekter i de ulike fasene i prosjektmodellen. Rapporten er inndelt i et kapittel for hvert av beslutningspunktene, og viser resultater for prosjektene som har passert det respektive beslutningspunkt. Ikke alle miljømål er vurdert ved hvert beslutningspunkt. Tidlig i prosjektutviklingen er det kun mål som er fastsatt, men utredninger og prosjektering er i liten grad gjennomført. Ved B2 måles kun klimagassmål for prosjektene i tråd med retningslinjer fra notat til ADL av 15. januar Ved B3 er klimagassmål og energimål for prosjektene vurdert. I den grad det er gjennomført klimagassberegninger før passering av B3 er resultatene av disse også vurdert. Klimagassresultatet for porteføljen er vurdert i tråd med retningslinjer fra notat til ADL av 15. januar Ved B4 er omfanget omtrent det samme, men det er også gjort av en vurdering av hvorvidt de øvrige miljømålene er med i prosjektets MOP. De av miljømålene som viktige føringer for prosjekteringen er vurdert, men ofte så blir mange av disse vurderingene gjort mens prosjektet er i byggefase, ved at bygging og prosjektering skjer parallelt. Ved ferdig bygget bygg, B5, er alle miljømål vurdert. Mange av miljømålene spesielt under miljøstrategiens målområde 2 om miljøgifter og ressurser blir oppfylt gjennom byggefasen, og mye av tilretteleggingen i prosjektering skjer mens prosjektet er i byggefase.

7 Side 6 av 54 Resultater fra avklaringsfasen prosjekter som har passert B2 i 2016 Samlet klimagassreduksjon for porteføljen av prosjekter ved passering av B2 for 2016 er 9 % om vi legger prosjektene som har fastsatt målsetting til grunn for beregningen. Om vi inkluderer en målsetting for NIBIO i spennet 30 til 100 % reduksjon blir porteføljeresultatet i spennet % for prosjekter er registrert ved B2-passeringen. Ambisjonsnivået for klimagassreduksjoner for disse prosjektene fordeler seg på 3 prosjekter med mål om å redusere klimagassutslippene med 30 %, 6 prosjekter uten mål om klimagassreduksjoner, og 3 prosjekter der mål om å redusere klimagassutslippene så langt ikke er fastlagt. Det er viktig å være oppmerksom på at porteføljeresultatet for denne gruppen av prosjekter kan endre seg betydelig til målepunktet B3 der porteføljeresultatet blir beregnet som et vektet gjennomsnitt med hensyn til prosjektenes planlagte areal. B2 er for tidlig i prosjektgjennomføringen til at areal kan tas med i beregningen, og porteføljeresultatet er derfor beregnet som et aritmetisk gjennomsnitt. Figur 1: Klimagassmål ved passering av B2 Prosjekter med 30 % reduksjoksjon som mål: HiB nybygg, NTNU og SIT Elgestergt, SVV Gol Prosjekter uten mål om klimagassreduksjoner: UiS energisentral, SVV Nordkjosbotn, NTNU Ålesund, Gardermoen utreisesenter, DKS ridehallen, Frølageret utbedring Prosjekter der ambisjonsnivå ikke er fastlagt: NIBIO, Samisk vgs, NHH rehab Flere av prosjektene med 0 % klimagassreduksjoner som ambisjonsnivå er rehabiliteringsprosjekter der en full klimagassberegning ikke vil være hensiktsmessig. Det gjelder NTNU Ålesund kantina, DKS ridehallen og frølageret utbedring. DKS ridesenteret vil etterisolere takkonstruksjonen.

8 Side 7 av 54 Prosjektene SVV Nordkjosbotn og Gardermoen utreisesenter er egnet for å gjennomføre en klimagassreduksjon ved bruk av metodikken i klimagassregnskap.no, men miljømål er ikke fastsatt ennå for disse prosjektene. Mål skal fastsettes i neste fase for prosjektene. UiS ny energisentral er et prosjekt som ikke er et ordinært byggeprosjekt med bygging av en ny energisentral. Klimagassregnskap.no er ikke tilpasset dette prosjektet. 2 prosjekter med nullutslippsmålsetting ved passering av B2 Tre av prosjektene som passerte B2 i 2016 har enten besluttet eller har til vurdering en målsetting om å bli et nullutslippsprosjekt basert på nullutslippsdefinisjonene til zero emission buildings. HiB Nybygg Nordtomta A1 og NTNU og SiT Elgestergate 10 skal begge være ZEB O-EQ, som innebærer at prosjektene må produsere energi i drift tilsvarende byggets energiforbruk i drift unntatt utstyr og hvitevarer. Dersom det skal bygges et nybygg for NIBIO ønsker brukeren et nullutslippsbygg, og gjerne en av de ambisiøse som ZEB-COM. En kort oversikt over de ulike ZEB-definisjonene følger nedenfor. ZEB O-EQ: Utslippene relatert til energibruk i bruksfasen (O - Operation) bortsett fra energibruk fra utstyr og hvitevarer (EQ) skal kompenseres med fornybar energiproduksjon. ZEB O: Utslippene relatert til all energibruk i bruksfasen (O) skal kompenseres med fornybar energiproduksjon. ZEB OM: Utslippene relatert til all energibruk i bruksfasen (O) og utslippene fra produksjon og utskiftning av byggematerialer (M Materials) skal kompenseres med fornybar energiproduksjon. Produksjon og utskiftning av byggematerialer er i henhold til produksjonsfasen (A1 A3) og utskiftningsfasen (B4) livssyklusmoduler som definert i NS-EN 15804: ZEB COM: Dette er det samme som ZEB OM men inkluderer utslippene fra konstruksjonsfasen (C Construction) som skal kompenseres med fornybar energiproduksjon. Konstruksjonsfasen inkluderer transport av byggevarer til byggeplassen (A4) og installeringsprosessene (A5) i henhold til livssyklusmodulene definert i NS-EN 15804: De mest ambisiøse ambisjonsnivåene i ZEB er ZEB COME og ZEB COMPLETE. De er ikke gjengitt her, men kan studeres på ZEB sine nettsider. Det er ikke etablert noen prosjekter med ZEB COME og ZEB COMPLETE ennå, verken i Statsbygg eller hos andre byggherrer.

9 Side 8 av 54 Resultater fra utvikling prosjekter som har passert B3 i 2016 Miljømålene for prosjektene skal være satt og avklart i utviklingsfasen. B3 markerer overgangen til planleggingsfasen. I planleggingsfasen skal prosjekteringen av prosjektene bli gjennomført slik at miljømålene som er satt for prosjektene blir tilrettelagt for å bli oppfylt gjennom byggefasen. Noen miljømål gir klarere og mer omfattende føringer for prosjekteringen enn andre. De miljømålene som gir de mest omfattende føringene for prosjekteringen er prosjektenes mål om å redusere klimagassutslippene og målsettingen om et gitt energinivå for det enkelte prosjektet. Resultater fra miljøstrategiens område 1: kutte klimagassutslipp Samlet klimagassreduksjon er 20,4 % for porteføljen om vi legger resultat av gjennomførte klimagassberegninger til grunn. Dersom porteføljesnittet beregnes ut fra målsettingen til prosjektene blir resultatet 18,6 %. Kombinerer vi de to blir resultatet 29,7 % - resultatet blir høyere fordi ett prosjekt som ikke har tallfestet mål om klimagassreduksjoner har gjennomført klimagassberegning. 2 av prosjektene som passerte B2 har gjennomført en klimagassberegning. For de øvrige prosjektene må klimagassberegningen gjennomføres i løpet av planleggingsfasen. 12 prosjekter er registrert ved B3-passeringen. Ambisjonsnivået for klimagassreduksjoner for disse prosjektene fordeler seg på 4 prosjekter med mål om å redusere klimagassutslippene med 30 %, 5 prosjekter uten mål om klimagassreduksjoner, 3 prosjekter der mål om å redusere klimagassutslippene så langt ikke er fastlagt og 1 prosjekt med målsetting om å gjennomføre klimagassberegninger uten at det er fastsatt et tallfestet mål om hvor store reduksjonene skal være. Figur 2: Klimagassmål ved passering av B3. Figuren viser hvor mange prosjekter som er fordelt på fire grupper av målsettinger for klimagassreduksjoner. Prosjekter med mål om å gjøre beregninger uten tallfestet mål; 1 Prosjekter der mål ennå ikke er fastsatt; 3 Prosjekter med mål om 30 % reduksjon; 4 Prosjekter uten mål om reduksjon; 5

10 Side 9 av 54 De fem prosjektene uten mål om å gjennomføre klimagassreduksjoner er alle rehabprosjekter der prosjektomfanget i hovedsak begrenser seg til innvendige ombygginger. Det gjelder gamle hovsetervei 3, HiSF gymnasbygget, HSN L-bygget, AHO ombygging og Statped søbstadveien 65. Fullstendig prosjektoversikt er gjengitt i vedlegg 2. Blant de 5 prosjektene som har tallfestet mål om å redusere klimagassutslippene eller som har mål om å gjennomføre klimagassberegning har 2 prosjekter gjennomført klimagassberegninger. Beregningene viser et potensial på 42 % reduksjon for UiT nybygg for lærerutdanning og 40 % for nasjonalbibliotekets magasin fjellhall 3 og 4. Figur 3: Klimagassmål og resultat av klimagassberegninger ved passering av B3. De lilla søylene viser målsetting om klimagassreduksjoner for de prosjektene som har et slikt mål. De oransje søylene illustrerer at prosjektet ikke har gjennomført en klimagassberegning så langt, og antyder at potensialet for klimagassreduksjoner er det samme som prosjektets målsetting. De grønne søylene viser resultatet av gjennomført klimagassberegning for det respektive prosjekt Energimålsetting for prosjektene som passerte B3 Blant nybyggprosjektene har 1 prosjekt ambisjonsnivået som er foreslått i mal for miljømål for byggeprosjektene i Statsbygg, nesten nullenergi. 4 prosjekter har passivhusnivå som ambisjonsnivå, 1 har ikke fastlagt ambisjonsnivå og 1 har atypiske forutsetninger. Prosjektene som passerte B3 i 2016 fordeler seg på nesten nullenerginivå og passivhusnivå for nybyggprosjektene. I tillegg har ett nybyggprosjekt atypiske forutsetninger ved at innetemperaturen skal være lav (nasjonalbibliotekets magasin) og for ett prosjekt, Oslo fengsel avd B er ikke avklart hvorvidt prosjektet skal være et rehabprosjekt, et nybygg eller en kombinasjon av begge. De øvrige fem prosjektene er rehabiliteringsprosjekter.

11 Side 10 av 54 Figur 4: energiambisjon for prosjektene som passerte B3 i Antall prosjekter Nesten nullenerginivå: Vikingtidsmuseet Passivhusnivå: Hulda Garborg, norske helsearkiv, jernaldergården, UiT lærerutd TEK 10 på nye bygningsdeler ellers eksisterende TEK: gml hovsetervei, HiSF gymnasbygget Innvendig ombygging som ikke påvirker energinivå: Statped, AHO ombygging Ikke fastsatt energiambisjon: HSN L-bygget, Oslo fengsel Atypiske forutsetninger med lav innetemp: NB magasin fhellhall 3 og 4 Innenfor område 2 i miljøstrategien har prosjektene som har passert B2 og B3 med seg målene som er foreslått i mal for miljømål med nødvendige prosjekttilpasninger.

12 Side 11 av 54 Resultater fra planleggingsfasen prosjekter som har passert B4 i 2016 Strategiens område 1: kutte klimagassutslipp Samlet klimagassreduksjon for porteføljen av prosjekter ved passering av B4 for 2016 er 38 % om vi legger prosjektenes gjennomførte beregninger til grunn, og 44 % om vi legger prosjektenes målsetting til grunn for porteføljeresultatet. Resultatene viser at prosjektene som gjennomføres som totalentrepriser gjennomfører første klimagassberegning etter passering av B4. I følge styringsmodellen i Statsbygg skulle disse prosjektene ha gjennomført en klimagassberegning før prosjektet kontraherer entreprenør for å belyse hvilket mulighetsrom prosjektet har til å redusere klimagassutslippene. 8 prosjekter er registrert ved B4-passeringen. Ambisjonsnivået for klimagassreduksjoner for disse prosjektene fordeler seg på 3 prosjekter med mål om å redusere klimagassutslippene med 30 %, 2 prosjekt med mål om å redusere klimagassutslippene med 50 % og 3 prosjekter uten mål om klimagassreduksjoner. Ingen av de tre prosjektene uten mål om klimagassreduksjoner er nybyggprosjekter. Figur 5: Mørkeoransje søyler viser det respektive prosjekt sin ambisjon om klimagassreduksjoner. Lys oransje viser prosjektet resultat fra klimagassberegninger gjennomført i prosjektet. Dersom slike beregninger ikke er gjennomført mangler det søyle i diagrammet. Del 2 av figuren de lilla søylene viser utslipp fra referansebygg, prosjektert bygg og reduksjon i tonn CO 2-ekvivalenter over livsløpet til prosjektene. Tallene for Østby tollkontor blir såpass små i sammenhengen at de knapt synes. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Prosjektets målsetting Prosjektets beregnede reduksjon

13 Side 12 av tonn CO2-ekv over livsløp Referansebygg Prosjektert bygg Reduksjon Østby tollkontor og kontrollhall UiO livsvitenskap Framsenteret Resirkuleringsgrad for metaller: 5 av 8 prosjekter som passerte B4 benytter målene i mal for miljømål om 100 % resirkuleringsgrad for armeringsstål og 70 % for konstruksjonsstål. Livsvitenskapsprosjektet benytter BREEAM, der disse kravene ikke stilles direkte, men er lagt inn som forutsetninger i prosjektets klimagassregnskap. I tillegg må dette prosjektet treffe en rekke tiltak til ansvarlig materialinnkjøp som et lett i prosjektets målsetting om å oppnå sertifiseringsnivået BREEAM excellent. Prosjektet ved Statped i Søbstadveien har ikke stilt krav på dette området, fordi prosjektets omfang ikke omfatter bruk av armerings- og konstruksjonsstål. Energimålsetting for prosjektene som passerte B4 Blant nybyggprosjektene har 1 prosjekt ambisjonsnivået som er foreslått i mal for miljømål for byggeprosjektene i Statsbygg, nesten nullenergi. 3 prosjekter har passivhusnivå som ambisjonsnivå og 1 prosjekt har TEK 10 5 % som ambisjonsnivå. Prosjektene som passerte B4 i 2016 fordeler seg på nesten nullenerginivå og passivhusnivå for nybyggprosjektene, med ett unntak på TEK 10 5 %. 2 av prosjektene som passerte B4 er prosjekter der omfanget er begrenset til innvendig rehabilitering. Omfanget i disse prosjektene gjør derfor at prosjektene ikke vil endre på den energiprestasjonen disse byggene allerede har.

14 Side 13 av 54 Figur 6: energiambisjon for prosjektene som passerte B4 i 2016 Innvendig ombygging som ikke påvirker energinivå: Statped, Gml hovsetervei fløy A; 2 Nesten nullenerginivå: livsvitenskap; 1 Utvendig fasaderehab: Krsand tinghus; 1 Passivhusnivå: NBSK garderobebygg, Framsenteret, HSN Ringerike; 3 TEK 10-5 %: Østby kontrollhall; 1 Det er kun to av prosjektene som har passert B4 som har gjennomført energiberegninger så langt i prosjektgjennomføringen. For livsvitenskap viser energiberegningene at den prosjekterte mengden levert energi bygget krever er innenfor prosjektets målsetting om å oppnå nesten nullenergi. Framsenteret har målsetting om energimerke A, der kravet er 90 kwh/m 2 /år for et kontorbygg, hvilket er oppfylt med prosjektets energiberegning. Figur 7: Resultat av energiberegninger for UiO livsvitenskap og for Framsenteret. Byggene er i forskjellige bygningskategorier, så resultatene er ikke uten videre sammenlignbare k W h / m 2 / å r Netto energibehov Levert energi 0 UiO Livsviten Framsenteret

15 Side 14 av 54 Strategiens område 2: redusere ressursbruk og unngå helse- og miljøskadelige stoffer Målene i dette kapittelet oppnås i stor grad gjennom byggefasen. Ved B4 omtaler vi ambisjonsnivået prosjektene har på dette området, men kommer i liten grad inn på måloppnåelse. Strategiens område 2 er langt mer utfyllende beskrevet for de ferdig bygde byggene i kapittelet om B5. Der er det også faktabokser som forklarer flere av kravene nærmere, blant annet miljødeklarasjoner, miljøgifter og krav til trevarer. Mål om å samle inn miljødeklarasjoner, EPD: Alle prosjekter har mål om å samle inn miljødeklarasjoner. De fleste prosjektene har målsetting om å samle inn minimum 20 EPD-er, mens ett prosjekt har mål om minimum 10. Mål om å unngå produkter med miljøgifter fra prioritets og kandidatlisten: Alle prosjekter har denne målsettingen. Livsvitenskapsprosjektet har en nyanseforskjell i og med at prosjektet benytter BREEAM, der tilsvarende krav er å unngå produkter på A20-listen. Mål om å unngå kobber og sink i tak, fasade og som beslag: 4 prosjekter har denne målsettingen. 3 prosjekter har ikke denne målsettingen. For Statped og for Gamle hovsetervei 3 er det fordi disse prosjektene er begrenset til innvendige arbeider, og målet er derfor ikke relevant. Livsvitenskapsprosjektet har ikke dette målet fordi det ikke er et kravområde i BREEAM. Unngå tropisk trevirke: Alle prosjekter har denne målsettingen. Velge bærekraftig trevirke: Alle prosjekter har denne målsettingen. Sorteringsgrad for avfall: 6 prosjekter har mål om en sorteringsgrad på minimum 80 %. For livsvitenskapsprosjektet avhenger målsettingen av hvor mange poeng prosjektet velger å ta under Wst 1 for prosjekteringen ligger 3 poeng til grunn med en sorteringsgrad på 85 %. Avfallsmengde: 4 prosjekter har målsetting om at avfallsmengden i prosjektet begrenses til 25 kg avfall per m 2 BTA i prosjektet. 2 prosjekter har ingen målsetting på dette området, mens livsvitenskapsprosjektet har BREEAM sin tilnærmingen. BREEAM krever ikke et avfallsmengdemål for hele prosjektet samlet, men poeng under avfallskapittelet krever bruk av sjekklister som har virkemidler for reduksjon i avfallsmengder innenfor flere avfallsgrupper. Strategiens område 3: lokale miljøtiltak Grønne tak: Livsvitenskapsprosjektet har prosjektert grønne tak. Taket skal benyttes både til solceller og til grønne tak i kombinasjon. Solceller: Livsvitenskapsprosjektet planlegger solceller både på tak og i fasade. Kristiansand tinghus har vurdert å installere solceller i fasaden, men har beregnet at etterisolering gir bedre effekt i energibesparelse per krone i investering.

16 Side 15 av 54 Resultater fra byggefasen prosjekter som har passert B5 i 2016 B5 markerer ferdigstillelse av bygget. Det er denne fasen som viser hvilke resultater prosjektene faktisk har realisert. Resultater fra miljøstrategiens område 1: kutte klimagassutslipp Samlet klimagassreduksjon for porteføljen av prosjekter ved passering av B5 for 2016 er 5 % for porteføljen samlet. Om kompensering av utslipp gjennom lokal fornybar energiproduksjon på Evenstad regnes med i tillegg blir porteføljeresultatet 8 %. 11 prosjekter er registrert ved B5-passeringen. 4 av disse prosjektene har gjennomført klimagassberegninger som viser hvor store klimagassreduksjoner prosjektet oppnådde. De fire prosjektene er universitetet i Nordland, bygg 6A, der beregningene riktignok ble gjennomført først når bygget var ferdig oppført og SVV Steinkjer. For nytt adm-bygg på Evenstad og for portbygget ved Ila fengsel er beregningene gjennomført både i prosjektering og har senere vært fulgt opp gjennom byggefasen. Evenstad har oppnådd den største reduksjonen på 43 %, mens Ila oppnådde 29 % og Universitetet i Nordland en økning på 4 %. For Statens vegvesen Steinkjer viser beregningene er reduksjon på 34 %. Årsaken til at resultatet for porteføljen samlet ikke er høyere er at flere forholdsvis store prosjekter uten gjennomførte klimagassreduksjoner er ferdigstilt, som nytt teknologibygg ved NTNU/Hist, Arendal politistasjon, urbygningen på Ås, samt at beregningen for Universitetet i Nordland viser en økning i utslippene. Prosjektet nytt teknologibygg ved NTNU/HiST har krevd lavkarbon klasse B for betong til bærekonstruksjonen i bygget. Det er tiltak som har redusert klimagassutslippene fra materialbruken i dette prosjektet, men tiltaket er ikke kvantifisert. De fleste av de ferdigstilte byggene i 2016 har også et energinivå som er bedre enn minstekravene i TEK10. Dersom prosjektene hadde beregnet klimagassreduksjoner sammenlignet med referansebygg ville det gitt reduksjoner for energibruk, men det er ikke gitt at det ville gitt reduksjoner i de samlede klimagassutslippene for prosjektet, jf resultatene fra Universitetet i Nordland som har en økning. Selv om utslippene samlet for prosjektet har økt, viser de underliggende tallene at utslipp fra energibruk er redusert mens utslippene fra materialbruk har økt og spiser opp reduksjonen fra energibruken. Klimagassreduksjonene for ferdig bygde bygg i 2016 samlet inklusive energiproduksjon på Evenstad på 3009 tonn CO 2 -ekvivalenter tilsvarer utslippene til 358 nordmenn i ett år basert på et utslippsnivå per nordmann i 2015 på 8,4 tonn CO 2 -ekv per pers. Det tilsvarer 0,006 % av Norges samlede utslipp av klimagasser. Norges utslipp var 53,9 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i I henhold til SSBs utslippsregnskap. Nasjonale tall for 2016 er ikke publisert.

17 Side 16 av 54 Figur 8: Klimagasseffekter for ferdigstilte byggeprosjekter i Positive tall viser reduserte utslipp og negative tall økte utslipp. Samlede, netto reduksjoner er på 2158 tonn CO 2-ekvivalenter for de fire prosjektene over en antatt levetid for prosjektene på 60 år. Tallene for Evenstad viser forskjellen mellom referansebygg og ferdig bygget bygg, slik som for de to andre prosjektene i figuren. Dersom kompenseringen gjennom egen energiproduksjon på Evenstad legges til vil samlet reduksjon bli 3009 tonn CO 2-ekv over livsløpet på 60 år. Lilla søyler viser resultatet der kompensasjon gjennom egen energiproduksjon er regnet med, oransje søyler viser resultater inkludert kompensering. Netto sum inkl energiprod Evenstad Netto sum Arendal politistasjon Ila fengsel, portbygg Kongsvinger fengsel Eidsvoll ungdomsenhet HiST/NTNU teknologibygg SVV Steinkjer Evenstad med energiprod Nytt adm-bygg Evenstad Universtitetet i Nordland, bygg 6A Urbygningen Ås Gamle hovsetervei 3, bygg D Trandum modul tonn CO2-ekv over livsløpet ZEB-COM-bygget på Evenstad har en målsetting som går lenger enn å redusere klimagassutslippene ved at bygget også skal kompensere for utslippene gjennom å produsere fornybar energi. Prosjektet har hatt målsetting om ambisjonsnivået ZEB-COM (de øvrige ambisjonsnivåene ZEB-senteret har utviklet er omtalt på side 6 i denne rapporten). Det betyr at fornybar energiproduksjon skal kompensere for utslipp relatert til all energibruk i bruksfasen (O - Operation), utslipp fra produksjon og utskiftning av byggematerialer (M Materials) og utslipp fra konstruksjonsfasen (C Construction). Med denne innretningen gjør vi flere nye erfaringer. Konstruksjonsfasen har ikke vært med i andre prosjekter der Statsbygg har gjort klimagassberegninger, fordi standard tilnærming har vært å inkludere utslipp fra materialer, energi og transport. For å få minst mulig energi å dekke inn gjennom egen energiproduksjon har det vært viktige mål for prosjektet å redusere utslippene fra både materialer, energi og byggefase så mye som mulig. For materialer er det løst ved å bygge et bygg i massivtre, der også isolasjonsmaterialet er i tre cellulosefiber. For energi er det løst ved å redusere energibehovet til bygget til lavenerginivå. Utslippene fra byggefasen, energibruk i drift og materialer til bygget summerer seg til 11,7 kg CO 2 -ekv per m 2 for det ferdige bygget. I materialutslippene er utslipp fra flere komponenter som ikke så langt har vært med i tilsvarende beregninger fra andre prosjekter tatt med, som utslipp fra materialer til lysanlegg, ventilasjonsanlegg, sanitær, varme og annet elektrisk. Av disse er det belysning og annet elektrisk som bidrar vesentlig til sluttresultatet med rundt 2 kg CO 2 -ekv per m 2. Samlet resultat for prosjektet gir et utslipp på 798 tonn CO 2 -ekv over en antatt levetid på 60 år for prosjektet, med en kompensering gjennom livsløpet gjennom energiproduksjon som summer seg til en besparelse på 851 tonn CO 2 -ekv over levetiden på 60 år, gitt ZEB-senterets beregningsregler. Netto besparelse blir 52 tonn CO 2 -ekvivalenter samlet. Utslippene fra materialer og byggefase er endelig fastsatt ved byggets ferdigstillelse, mens bidraget fra energi i drift kan bli justert på grunnlag av faktisk

18 Side 17 av 54 målt energiforbruk i drift. Kompenseringen kan også bli justert etter erfaring fra drift med hvor mye energiproduksjonsanlegget faktisk produserer årlig. Det er også interessant å se på faktiske klimagassutslipp forbundet med de ferdigstilte byggeprosjektene. Totale utslipp i Statsbyggs prosjekter skal framstilles med en levetid for hvert bygg på 60 år. Figur 9 viser de faktiske utslippene i tonn CO 2 -ekvivalenter for det ferdig bygde bygget for de fire prosjektene som har gjennomført klimagassberegninger. Tallene for SVV Steinkjer, Ila fengsel og Universitetet i Nordland inkluderer materialer og energi, mens tallene for Evenstad både inkluderer Energi i drift, materialer og byggeplassutslipp. Figur 9: Figur 9 viser de faktiske utslippene i CO2-ekvivalenter for det ferdig bygde bygget for de fire prosjektene som har gjennomført klimagassberegninger. Tallene for SVV Steinkjer, Ila fengsel og Universitetet i Nordland inkluderer materialer og energi, mens tallene for Evenstad både inkluderer Energi i drift, materialer og byggeplassutslipp. Ila fengsel, portbygg; 238 SVV Steinkjer; 2996 Universtitetet i Nordland, bygg 6A; 2810 Nytt adm-bygg Evenstad; 798 Forskjellene i utslippsmengder fra de ferdige bygde byggene lar seg forklare med de ulike forutsetningene for beregningene, men også i det faktum at byggene har ulik størrelse. Forskjellen i størrelse kan vi kompensere for ved å framstille datamaterialet i utslipp per kvadratmeter bygningsmasse. Figur 10 viser utslippene fordelt på kvadratmeter bygningsmasse. Den lyseste linjen med de laveste verdiene er den som sammenligner prosjektene på de likeste vilkårene. Den viser klimagassutslipp i kg per m 2 bygningsmasse for bygningsdelene til bygget, som vil si utslipp fra grunn og fundamenter, bæresystem, yttervegg, innervegg, dekker, yttertak og trapper og balkonger. Evenstad er det eneste prosjektet som har beregnet utslipp også fra VVS- og elektroutstyr. Med det inkludert øker utslippene for materialer på Evenstad med 2,5 kg CO 2 -ekv per m 2.

19 Side 18 av 54 Figur 10: Grafen viser klimagassutslipp for de respektive byggeprosjekter i kg CO2-ekv per m 2 per år. Tallene for SVV Steinkjer viser veldig lave utslipp fra materialer. Det skyldes gjenbruk av konstruksjoner, som har gitt spesielt lave utslipp for grunn og fundamenter og bæresystem. Evenstad har også beregnet utslipp fra produksjon av elektro- og VVS-utstyr, som er framstilt i den midte linjen i figuren. 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Universtitetet i Nordland, bygg 6A Nytt adm-bygg Evenstad SVV Steinkjer Ila fengsel, portbygg Samlede utslipp i kg per m2 Utslipp fra materialer i kg per m2 Utslipp fra materialer i kg per m2 uten VVS og elektro Utvider vi sammenligningsgrunnlaget og sammenligner de ferdig bygde byggene med de som er ferdig prosjektert og passerte B4 for vi følgende bilde av størrelsesforholdet mellom de prosjekterte/bygde byggene: % 4 % Livsvitenskap Framsenteret Østby tollkontor UiN Bodø Adm-bygg Evenstad SVV Steinkjer Ila portbygg 94 %

20 Side 19 av 54 Samlet klimafotavtrykk for bygde og prosjekterte bygg der vi har beregninger blir da tonn CO 2 - ekv over livsløpet til byggene. Trekker vi fra kompenseringen gjennom egen fornybar energiproduksjon ved Evenstad blir totalen tonn CO 2 -ekv. Målsetting om resirkuleringsgrad for armeringsstål og konstruksjonsstål 8 av 11 prosjekter oppnådde tilnærmet 100 % resirkuleringsgrad for armeringsstål, mens ett prosjekt oppnådde høyere resirkuleringsgrad enn 70 % for konstruksjonsstål. Prosjektene stiller krav om resirkuleringsgrad for armeringsstål og konstruksjonsstål. Stål der en stor andel av råvaren som benyttes kommer fra skrapstål har langt lavere klimagassutslipp enn stål der råvaren kommer fra jomfruelig malm. Samtlige prosjekter som ble ferdigstilt i 2016 så nær som ett hadde målsettinger på dette området, og da på det kravnivået som ligger i mal for miljømål om 100 % resirkuleringsgrad for armeringsstål og 70 % resirkuleringsgrad for konstruksjonsstål. Prosjektene må skaffe dokumentasjon fra leverandørene som viser oppnådd resirkuleringsgrad. Miljødeklarasjonene er tredjepartsverifisert dokumentasjon som viser måloppnåelse. I noen tilfeller er også signerte erklæringer fra leverandører om resirkuleringsgrad lagt til grunn for resultatene i prosjekt. Figur 11: Resultater for prosjektene for oppnåelse av målsetting om resirkuleringsgrad for armeringsstål og konstruksjonsstål. 120% 100% 80% 60% 40% 20% Konstruksjonsstål 0% Armeringsstål Energimål og energiresultater for prosjektene som passerte B5 Passivhusnivå er den mest brukte energiambisjonsnivået for byggene Statsbygg har ferdigstilt i av 11 ferdigstilte prosjekter har hatt målsetting om passivhusnivå. Resultatene viser jevnt over at prosjektene oppnår målsettingen sin om vi legger prosjektenes energiberegninger til grunn. Målinger av energiforbruket som viser faktisk oppnådd energinivå blir først tilgjengelig etter at byggene har vært i drift en stund, og vurdering av det er derfor ikke inkludert i denne rapporten. Adm-bygget på Evenstad er mindre ambisiøs enn passivhusnivå for energistandarden til selve bygningskroppen med lavenerginivå som ambisjon, men prosjektet er samtidig det eneste av de ferdigstilte i 2016 som produserer egen fornybar energi til bruk i eget bygg og for andre på campus.

21 Side 20 av 54 Figur 12: Målsetting om energiambisjon for prosjektene som er ferdigstilt i Figuren viser kun målsetting, og ikke hvorvidt målsettingen ble realisert. Ukjent nivå (Kongsvinger fengsel):; 1 Nye bygningsdeler på TEK 10-nivå: Eidsvoll, gml hovseterv.; 2 Passivhusnivå: UiN Bodø, SVV Steinkjer, NTNU tekbygg, Ila portalbygg, Arendal politi; 5 Under TEK 10: Urbygningen Ås; 1 TEK 10-5 %: Trandum modul 3; 1 Lavenerginivå: Evenstad; 1 De ferdigstilte byggene evalueres etter mange energitermer: energibehov, levert energi, energimerke, passivhusstandarden, nesten nullenergi. Denne faktaboksen gir en kort oversikt over energibegrepene som prosjektene vurderes etter. Energieffektiviteten til et bygg er et tema som griper inn i mange aspekter ved bygningen. Energieffektiviteten til bygningskroppen bestemmes av evnen ytterkonstruksjonen til bygget har til å forhindre tap av varme og muligheten for varmetap gjennom infiltrasjon som f.eks. gjennom ventilasjonsanlegg og avtrekk. Energieffektiviteten bestemmes også av energisystemet som er satt opp for å levere energi til bygningen. Energibehovet til en bygning er et mål på hvor mye energi komfortnivået i bygget krever og hvor mye energi det krever å gjennomføre aktivitetene bygget skal huse. Eksempler på energibehov i bygget er strøm til PC-er, varme til oppvarming av inneluften i bygget, kjøling av inneluften på varme dager om sommeren. Energibehovet til bygningen kan beregnes etter de norske standardene NS 3031 beregning av bygningers energiytelse og av NS3701 kriterier for passivhus og lavenergibygninger. NS3031 gir et energibehov for bygget på standardiserte betingelser med blant annet en fast størrelse på energibehov til teknisk utstyr og standardiserte klimadata (osloklima). Det er en beregning etter NS3031 som benyttes til å evaluere bygget etter energirammekravet i teknisk forskrift, TEK10. jan. NS3701 gir også energibehov etter standardiserte betingelser, men med andre standardverdier enn for NS3031. Årsaken til det er til dels av et passivhus eller lavenergihus skal bruke mindre energi, noe som reflekteres i standarden. Både lokale klimadata og standardisert klima kan benyttes. Verdiene som er gjengitt fra prosjektene i denne rapporten er resultater basert på standardisert klima.

22 Side 21 av 54 Levert energi til en bygning er et mål på hvor mye energi som kreves for å dekke bygningens energibehov. Siden energi antar ulike former og har ulik kvalitet er det ikke gitt at det er den samme energimengden som skal til for å dekke et gitt energibehov. En bygning kan få dekket varmebehovet sitt ved å montere panelovner på veggen. Da vil den leverte energimengden som kreves for å drifte panelovnene være den samme som behovet bygningen har for varme. Varmebehovet kan også dekkes av en varmepumpe. En varmepumpe kan levere den samme varmen som panelovnene men med halvparten eller en fjerdel av strømforbruket til panelovnene, avhengig av virkningsgraden til varmepumpen. På den måten kan levert energi til bygget bli lavere enn energibehovet ved å sørge for en smart energiforsyning til bygningen. Energimerke er basert på levert energi til bygningen. En energiattest med energimerke er obligatorisk etter forskrift og energimerking for alle yrkesbygg over 1000 m2. Energimerket angir bygningens energistandard og består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Symbolet, angitt som et hus, består av en bokstav som angir energikarakteren og en farge som angir oppvarmingskarakteren. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter TEK10 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Kravene både til energikarakteren i energimerket og rammekravet for energi i TEK 10 varierer med bygningskategori, fordi ulike typer bygninger genererer ulikt energiforbruk gjennom aktivitetene som skal foregår i bygget.

23 Side 22 av 54 Figur 13: Prosjektets energinivå sammenlignet med TEK 10. Datamaterialer er framstilt i to ulike grafer, og er sammenlignet både med den opprinnelige TEK 10 og med TEK 10 med justert energikapittel av Ila fengsel, portbygg Kongsvinger fengsel Arendal politistasjon Trandum modul Gamle hovsetervei 3, Eidsvoll ungdomsenhet Urbygningen Ås TEK10 gammel TEK 10 justert 2016 HiST/NTNU teknologibygg Universtitetet i Nordland, Prosjektets netto energibehov etter NS3031 SVV Steinkjer Nytt adm-bygg Evenstad, Nytt adm-bygg Evenstad, TEK10 gammel TEK 10 justert 2016 Prosjektets beregnede netto energibehov Tallene for energibehov til bygningene viser at byggeprosjektenes prosjekterte energibehov er godt innenfor energirammene i den opprinnelige TEK 10 med unntak av urbygningen på Ås. Når det gjelder TEK 10 med oppdaterte energirammer fra 2016 har Trandum modul 3 høyere energibehov enn forskriftskravene i gjeldende TEK10. For øvrige prosjekter med beregninger er energibehovet innenfor gjeldende TEK10. Energisimuleringsprogrammet SIMIEN er det mest brukte i prosjektene til å beregne hvor stort energibehov et bygg vil få på grunnlag av hvordan bygget er konstruert. Programmet trenger en lang rekke inputverdier for å gjennomføre beregningen. Inputverdiene er u-verdier for bygningsdelene i bygget som vinduer og yttervegger, vifteeffekten i ventilasjonsanlegget og bygningens lufttetthet.

24 Side 23 av 54 Inputverdiene i prosjekteringsfasen fastsettes på grunnlag av hva prosjekteringsgruppen mener bygget kan yte innenfor de krav og rammer som er satt for prosjektet. De fleste energiberegningene blir laget og ferdigstilt i prosjekteringsfasen, og er komplette så lenge inputverdiene til energiberegningene stemmer overens med prosjekteringsunderlag og tegninger. På tidspunktet for ferdigstillelse av et byggeprosjekt ønsker vi informasjon om hvordan vi kan forvente at det ferdige bygget presterer energimessig. Så lenge vi ikke har målinger tilgjengelig så er det beste vi kan gjøre å verifisere at de inputverdiene som er benyttet i energiberegningene er identiske med egenskapene til bygningsdelene bygget er oppført av og at bygget er montert i tråd med forutsetningene i energiberegningen. Det er fullt ut mulig å gjennomføre en slik verifisering, men det krever en systematisk tilnærming til dette gjennom hele byggefasen. En slik verifisering må vise en oversikt over hvilke bygningsdeler som er avgjørende for en gitt inputverdi til energiberegningen, hvilke tegninger som viser egenskapene til disse bygningsdelene og fotodokumentasjon og sjekklister fra byggeplass som viser at de aktuelle bygningsdelene er de samme som er beskrevet på tegningene og at de montert riktig. Adm-bygget på Evenstad og bygg 6A på universitetet i Nordland er eksempler på prosjekter der vi har lagt en del innsats i få en slik verifisering av at prosjektert energinivå er det samme som det som er oppført i det ferdige bygget, men vi har erfart at det er krevende å få til. Prosjektene som har hatt mål om passivhusnivå eller lavenerginivå slik det er definert i passivhusstandarden har beregnet energibehov også etter kravene i passivhusstandarden NS3701. Figur 14 viser data for varmebehov og kjølebehov etter standarden. Figur 14: Tallene viser varme- og kjølebehov for prosjektene som enten er prosjektert som passiv- eller lavenergihus og har blitt evaluert etter passivhusstandarden NS3701. Tallene er i kwh/m 2 /år ,2 17,4 30,5 23,2 26,4 18, ,2 Universtitetet i Nordland, bygg 6A 2,9 HSN nytt studenthus Nytt adm-bygg Evenstad 0 0,9 0,8 SVV Steinkjer HiST/NTNU teknologibygg 3,3 Arendal politistasjon Bygningens varmebehov Bygningens kjølebehov For å dekke energihovet i bygningene trenger bygningene tilført energi. Hvor mye levert energi som kreves til hvert av byggene er beregnet og framstilt i figur 15. Urbygningen på Ås krever mest levert energi per m2 per år, dernest Trandum modul 3. Beregnet levert energi er også grunnlag for å tildele energimerke til det ferdige bygget. Figur 16 viser fordelingen av energikarakteren i energimerket for de ferdigstilte byggeprosjektene i 2016.

25 Side 24 av 54 Figur 15: Prosjektert levert energi til ferdigstilte bygg i 2016 i kwh/m 2 /år Levert energi Figur 16: Energimerke for prosjektene som ble ferdig bygget i A (Arendal, NTNU, Steinkjer, UiN) B (Evenstad) C (Trandum) D E (Urbygningen Ås) F G Ikke merket (Ila fengsel, Kongsvinger fengsel, Eidsoll ung. Enhet, gml hovsetervei

26 Side 25 av 54 Figur 17: Oppvarmingskarakter til ferdigstilte byggeprosjekt i Prosjektenes oppvarmingskarakter fordeler seg på karakteren mørkegrønn og lysegrønn, som er de to beste på skalaen. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Strategiens område 2: redusere ressursbruk og unngå helse- og miljøskadelige stoffer Byggeprosjektene i Statsbygg har mange mål som sorterer under dette hovedmålet i miljøstrategien. Målene inkluderer innsamling og bruk av miljødeklarasjoner, begrense bruk av produkter med miljøgifter, velge produkter uten tropisk trevirke, velge bærekraftig trevirke, sortere avfall og begrense avfallsmengder. Målene under dette området kan ikke uten videre legges sammen og sammenlignes i en indikator. Resultatene fra hvert av målene er derfor gjengitt hver for seg. Innsamling og bruk av miljødeklarasjoner, EPD-er 9 prosjekter har oppnådd eller overgått sin målsetting om antall EPD-er prosjektet skulle samle inn. 1 prosjekt har samlet inn færre EPD-er enn målsettingen, og for 1 prosjekt er ikke resultatet kjent.

27 Side 26 av 54 Figur 18: Mål og resultat for innsamling av miljødeklarasjoner (EPD) i prosjektene. Kravet om å samle inn miljødeklarasjoner ble først etablert for å øke antall EPD-er tilgjengelig i leverandørmarkedet i byggebransjen. Senere har kravet blitt supplert med krav om at prosjektene skal velge det beste produktet basert på en sammenligning av flere leverandørers EPD-er for et sammenlignbart produkt. Bruk av miljødeklarasjonene til å sammenligne flere produkter og velge det beste produktet ut fra miljøhensyn har blitt aktivt implementert i noen av prosjektene som har hatt dette målet i bruk. I prosjektet Trandum modul 3 har det blitt laget en oversikt som systematisk viser hvilke produkter som er sammenlignet på miljøprestasjon, og hvilke av de aktuelle produktene som er det beste miljøvalget. Likevel er det fortsatt et stort potensial i byggeprosjektene for å få til mer på å bruke EPD-ene aktivt til å velge det produktet som har de beste miljøegenskapene. Hva er en miljødeklarasjon (EPD)? En EPD (Environmental Product Declaration) er et kortfattet tredjeparts verifisert og registrert dokument med transparent og sammenlignbar informasjon om produkters miljøprestasjon gjennom hele livssyklusen. Både den bakenforliggende LCA (Life-Cycle Assessment) og EPD er alltid basert på internasjonale standarder. EPD-Norge er programopereratør for det norske EPD-programmet. Unngå produkter med miljøgifter Alle prosjekter som ble ferdig bygget i 2016 har hatt som mål å unngå å bruke produkter med mer enn 0,1 vektprosent stoffer fra prioritets- og kandidatlisten. 8 av 11 prosjekter har tatt productxchange i bruk for å følge opp kravet. Antall produkter som er registrert i productxchange varierer betydelig fra prosjekt til prosjekt. Produkter i brudd med kravet i bruk varierer fra 0 til 5. Det er også forventet at antall produkter kan variere en del med type bygg og kompleksiteten til bygget, men likevel sier antall produkter noe om hvor godt verktøyet er fulgt opp i praksis. Det er tilfelle for

28 Side 27 av 54 Trandum modul 3, der det kun er VVS-produktene i bygget som er lagt inn i productxchange. Så lenge øvrige fag mangler viser productxchange kun i liten grad hvorvidt miljøgiftkravet er overholdt. Teknologibygget ved HiST/NTNU har flest produkter lagt inn på sitt brukersted, og er også det prosjektet som har hatt flest produkter i bruk som har inneholdt stoffer fra prioritets- og kandidatlisten. Figur 19: Antall produkter det respektive prosjekt har lagt inn i brukerstedet sitt i productxchange Antall produkter registrert i productxchange ProductXchange er et verktøy prosjektene benytter for å følge opp dette kravet i praksis, og er essensielt for å kunne vise overholdelse av målet. Verktøyet gjør det mulig å registrere alle produkter, fra byggvarer til rørleggerdeler og skruer som bygget består av. Dette detaljnivå er mulig ved at systemet kan settes opp slik at produkter som kjøpes hos en leverandør automatisk blir lagt til prosjektets brukersted. Systemet har et innebygd filter som gir varsel for produkter som har uønskede egenskaper knyttet til seg. Filteret gir et rødt kryss på trefflisten som indikasjon på at et produkt kan inneholde et stoff på prioritets- eller kandidatlisten. Mange entreprenører viser til at de følger opp materialvalg opp mot prioritetsog kandidatlisten, men om de ikke kan vise til dokumentasjon på at det skjer i praksis anser vi ikke målet for oppnådd. Hva innebærer kravet om å unngå produkter med stoffer fra prioritets- og kandidatlisten? Kandidatlisten under det europeiske kjemikalieregelverket REACH lister stoffer som har særlig alvorlige egenskaper for helse og miljø. Kandidatisten oppdateres med nye stoffer to ganger i året. Prioritetslisten er en liste norske myndigheter utarbeider og holder oppdatert over stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Norge har mål om å stanse utslipp av stoffene på prioritetslisten innen 2020.