HALVÅRSRAPPORT CHILE. JANUAR 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HALVÅRSRAPPORT CHILE. JANUAR 2014"

Transkript

1 HALVÅRSRAPPORT CHILE. JANUAR 2014 Politisk. Michelle Bachelet tiltrådte som president 11. mars og har med et solid flertall i Kongressen satt i gang arbeidet med de mest emblematiske reformene i sitt valgprogram, som valgreform, skattereform og utdanningsreform. Utenrikspolitikk. Den nye regjeringen endrer kurs i utenrikspolitikken ved å gi regionale forhold og samarbeid større oppmerksomhet enn forrige regjering. Chile har bl.a. engasjert seg innen rammen av UNASUR i Venezuela og ønsker å spille en mer aktiv rolle i fredsforhandlingene i Colombia. Bilateralt. Det bilaterale forholdet mellom Chile og Norge er godt. Norske selskaper viktige aktører innen havbruk, og vekstpotensialet innen ren energi og forsvarssamarbeid er vesentlig. POLITISK Maktskifte i regjeringen og Kongressen Som forventet gikk tidligere president Michelle Bachelet seirende ut av presidentvalget i november 2013 og sikret seg samtidig et solid flertall i Kongressen. Det siste halvåret har vært preget av maktskiftet mellom Bachelet og avtroppende president Piñera (Renovación Nacional) og hans regjeringskoalisjon Alianza. Bachelet var Chiles første kvinnelige president mellom 2006 og Hun gikk av med hele 84 % oppslutning, og har forblitt svært populær i Chile. Hennes daværende regjeringskoalisjon, la Concertación, satt sammenhengende ved makten fra overgangen til demokrati i Chile i 1989 og fram til 2010, og har nå gjeninntatt regjeringskontorene i ny drakt: La Nueva Mayoría (Nytt Flertall) inkluderer i tillegg til partiene fra Concertación nå også Kommunistpartiet. Den nye regjeringens sammensetning kom som en overraskelse på de fleste som hadde forventet et gjensyn med kjente figurer fra venstresiden i chilensk politikk. Utnevnelsene bærer preg av at Bachelet selv har håndplukket sine ministre for å ivareta full kontroll over regjeringen, men vitner også om at hun har vært nødt til å ta visse partipolitiske hensyn. Det skal bl.a. være årsaken til at Bachelet ikke lyktes fullt og helt i å utnevne like mange kvinner som menn (9 av 23 ministre er kvinner), som annonsert under valgkampen. Koalisjonen Nueva Mayoria, som spenner fra kristendemokratene til kommunistpartiet, gjorde alt i alt et godt kongressvalg, selv om valgdeltakelsen på knappe 56 % gjenspeiler mistilliten til de politiske partiene i Chile. Regjeringskoalisjonen har nå flertall både i Deputertkammeret og Senatet og gir dermed Bachelet støtte til å gjennomføre flere av de mest emblematiske sakene i sitt politiske program, bl.a. utdannings- og skattereform. Grunnlovsreform vil derimot måtte bli gjenstand for forhandlinger og kompromiss i Kongressen. Innad i koalisjonen Nueva Mayoría gjorde Kommunistpartiet et godt valg og doblet antall seter i parlamentet fra 3 til 6, mens kristendemokratenes sviktende oppslutning førte til at de mistet 3 senatorer, noe som bidrar til å skyve Bachelets koalisjon til venstre for sentrum. Samtlige av de tidligere studentlederne som stilte til valg i deputertkammeret i november ble valgt inn med svært gode resultater. Studentledernes inntreden i Kongressen bidrar til at de 1

2 politiske institusjonene fornyes og ikke minst forynges, og gjenspeiler studentbevegelsens gjennomslagskraft i chilensk politikk. Den nye regjeringens reformagenda Vedvarende økonomisk vekst har de siste årene bidratt til større kjøpekraft blant mange chilenere og BNP per innbygger har mer enn doblet seg i løpet av de siste 20 årene og er nå høyest i regionen. Samtidig har overgangen til demokrati vært stabil. Likevel har sosial uro og misnøye preget Chile i flere år, og fått økt oppmerksomhet siden studentbevegelsens protester nådde sitt høydepunkt i Endringene mange chilenere krever knytter seg først og fremst til en bedre fordeling av økonomisk og politisk makt og innflytelse, men fordrer også et oppgjør med samfunnsmodellen Pinochet i sin tid innførte et oppgjør som deler av den politiske eliten, med Bachelet i spissen, nå virker villig til å ta. Koalisjonen Nueva Mayoría har utarbeidet et felles politisk program som i hovedsak går ut på å få bukt med den skjeve fordelingen, bl.a. gjennom å imøtekomme studentbevegelsens krav om gratis høyere utdanning. Siden den nye regjeringen tiltrådte 11. mars er en rekke lovforslag lagt fram, og regjeringen har som ambisjon å gjennomføre hele 57 valgløfter i løpet av presidentens første 100 dager. Knappe 3 måneder etter at Bachelet ble innsatt som president har hennes oppslutning holdt seg noenlunde stabil, men meningsmålinger viser at polariseringen mellom regjeringens tilhengere og motstandere er styrket. Regjeringen har blitt kritisert for å ha trukket tilbake behandlingen av en rekke lovforslag som ble lansert av den forrige regjeringen helt på tampen av regjeringsperioden. Opposisjonen har også rettet kritikk mot regjeringen for manglende dialog og konsultasjoner rundt sentrale reformer, og at reformagendaen preges av hastverk. Opposisjonen er imidlertid fragmentert og preges av de stadige konfliktene både innad i President Piñeras parti Renovacion Nacional (RN) og mellom RN og det verdikonservative UDI. Flere toneangivende høyrepolitikere har nå meldt seg ut av RN for å danne et eget parti, Amplitud, mens UDI sliter med å gjøre seg relevant i en kontekst hvor mange chilenere krever et oppgjør med modellen Pinochet i sin tid etablerte, og som det siden har vært UDIs rolle å forsvare. Det er særlig debatten rundt skattereformen som har skapt urolighet i rekkene, også innad i regjeringskoalisjonen. Kristendemokratene kommer til stadighet med utspill som vitner om at ikke alle partiene i Nueva Mayoría marsjerer i takt. Den siste tiden gjelder utspillene spesielt skatte -og valgreformene hvor partiet preges av intern uenighet rundt regjeringens lovforslag. Samarbeidet med kristendemokratene forventes også å bli utfordrende når det gjelder verdispørsmål som retten til abort og partnerskap mellom to personer av samme kjønn. Sistnevnte lovforslag ligger til behandling i Kongressen og et lovforslag om såkalt terapeutisk abort er under utarbeidelse. Reformarbeidet skal ha blitt noe forsinket pga. jordskjelvet i nord og brannene i Valparaiso i april. Jordskjelvet på 8,2 på Richters skala som rammet Chile 1. april, med påfølgende tsunamivarsel og evakuering av over personer, ble på mange måter president Bachelets ildprøve, en knapp måned etter at den nye regjeringen tok over makten. Den tidligere presidenten fikk sterk kritikk etter det forrige kraftige jordskjelvet som rystet Chile i februar Da mistet over 500 mennesker livet som følge av manglende evakuering langs kystområdene hvor tsunamien traff land. Denne gangen håndterte regjeringen både de logistiske, humanitære og sanitære utfordringene på en god måte, og i tråd med etablerte 2

3 beredskaps- og evakueringsplaner. Gjenoppbyggingsarbeidet er imidlertid omfattende og vil ta tid, også etter brannene i Valparaiso hvor flere tusen hus gikk tapt og rammet de aller fattigste delene av befolkningen. Skattereform Skattereform er en av de viktigste sakene i Bachelets politiske program. Et av skattereformens uttalte mål er å bidra til bedre fordeling og større proporsjonalitet, og de økte skatteinntektene vil bl.a. brukes til å finansiere utdanningsreformen. Lovforslaget om skattereform ligger nå til behandling i Senatet etter å ha blitt vedtatt i deputertkammeret. Reformen vil øke statens skatteinntekter med USD millioner (ca. 3 % av BNP) ved å gradvis utfase FUTordningen (innebærer at utbytte som reinvesteres unntas beskatning), øke skattenivået for næringslivet fra 20 % til 25 %, og gradvis redusere tak på beskatning av privatpersoner fra 40 % til 35 %. Skattevesenets fullmakter vil utvides for å bekjempe skatteunndragelse. Reformen har skapt bekymring i deler av privat sektor og opposisjonen gjør sitt beste for å nøre opp under disse bekymringene, og hevder reformen vil ramme små- og mellomstore bedrifter og middelklassen, samt bremse investeringer og vekst. Dette avviser regjeringen, og får støtte fra internasjonale kredittratingbyråer og analytikere som forventer fortsatt stabile rammebetingelser for næringsvirksomhet og investeringer i Chile, og mener skattereformen vil ha marginal innvirkning på økonomien som sådan. Reformen har relativt bred støtte i befolkningen, selv om et mindretall ifølge meningsmålinger har troen på at reformen faktisk vil bidra til å gjøre utdanning gratis eller redusere ulikheten. Valgreform Et annet viktig lovforslag som nå ligger til behandling tar sikte på å reformere det binominale valgsystemet ved å øke antall folkevalgte og styrke proporsjonaliteten i Kongressen. Forslaget innebærer også sammenslåing av valgdistrikter og krever dessuten at partiene må stille med minst 40 % kvinnelige kandidater på valglistene. Chile har blant de laveste andelene av kvinnelig politisk deltakelse i Latin-Amerika med en kvinneandel på 16 % i parlamentet. Reformen vil gi økonomisk «belønning» til partiene som får valgt inn kvinner i parlamentet, for å unngå at de kvinnelige kandidatene brukes som «listefyll» for å oppfylle kvoteringsloven. Ordningen skal være midlertidig og er kun planlagt anvendt i 4 valgrunder, fram til Helt siden overgangen til demokrati har det vært stor misnøye med det binominale valgsystemet som ble innrettet under diktaturet for å sikre stabilitet snarere enn representativitet. Ordningen, som helt klart har gagnet høyrepartiet UDI, har også blitt en hemsko for nye politiske bevegelser og mindre partier. På tampen av president Piñeras mandat ble det gjort flere fremstøt i retning av å gi valgsystemet større proporsjonalitet, men mange mente at disse forslagene ikke var dyptgripende nok. Debatten har mobilisert langt større støtte for reform enn det som har vært situasjonen tidligere, også på høyresiden. Opposisjonen er imidlertid bekymret for at økningen i antall parlamentarikere vil medføre for store budsjettkostnader, og flere parlamentarikere innad i regjeringskoalisjonen har uttrykt motstand mot planene om å slå sammen og redusere antall valgdistrikter. Andre grupper, inkludert studentbevegelsen som mobiliserte hundretusener i gatene før valget, er bekymret for at valgreformen vil sette en stopper for en bredere reformprosess for å erstatte den eksisterende grunnloven som i sin tid ble vedtatt under Pinochet og mangler demokratisk legitimitet. Det er ennå uklart hva slags grunnlovsreform regjeringen vil ta til orde for. Nueva 3

4 Mayoría frir nå til opposisjonspartiet Renovación Nacional for å få vedtatt valgreformen, men det er ennå ikke gitt hva slags behandling lovforslaget vil få i nasjonalforsamlingen. Energireform 15. mai la president Bachelet fram regjeringens nye energiagenda Chile nærmer seg det som av mange betegnes som en energikrise, og reform av energisektoren har derfor vært et av Bachelets viktigste valgløfter. Energiagendaen vitner om høye energipolitiske ambisjoner og vilje til å utforme en helhetlig energipolitisk strategi i en sektor som lenge av vært preget av laissez-faire. Staten vil gis større ansvar i å planlegge og regulere energisektoren for å bygge ut nasjonale energikilder, åpne opp for større konkurranse i sektoren og diversifisere energimatrisen. Det er langt på vei enighet rundt hvilke utfordringer Chile står overfor i energisektoren, og energiagendaen har så langt blitt godt mottatt både fra privat næringsliv og sivilt samfunn. De høye strømprisene (doblet i løpet av de siste 7 årene) er blitt en viktig flaskehals bl.a. for den energiintensive gruveindustrien. Gruveindustrien skal ha utsatt prosjekter og investeringer verdt millioner USD pga. de høye energikostnadene og nedgang i kobberprisen. Målet er å redusere marginalprisen med 30 % innen Regjeringen vil etablere mekanismer for å bedre ivareta krav fra både næringsliv og lokalsamfunn (inkludert urfolksgrupper) i lokale og regionale utviklingsplaner. Den økende rettsliggjøringen av utbyggingsprosjekter de siste årene henger bl.a. sammen med manglende høringsinstanser i konsesjonstildelingen som igjen fører til økt motstand i befolkningen mot prosjekter som ikke oppfattes å gagne lokalsamfunnene. Det vil også satses på ren energi gjennom å bedre tilrettelegge for utbygging av fornybare prosjekter. Den forrige regjeringens mål om 20 % fornybar energi innen 2025 ligger fast. Landets vannressurser skal nå kartlegges, og det jobbes med et lovforslag for å nasjonalisere disse. Utdanningsreform Studentorganisasjonene er misfornøyde med utdanningsministerens håndtering av reformen for grunnutdanning som ble lagt fram i midten av mai, og mener denne ikke går langt nok i å møte studentenes krav. Studentorganisasjonene ønsker å etablere utdanning som en sosial rettighet og ikke en forbruksvare. Det sterkt sosialt segregerte utdanningssystemet anses for et nær uoverkommelig hinder for sosial mobilitet. Studentene krever at utdanning bør være gratis og lagt under statlig kontroll, og at kvaliteten på utdanningen styrkes. Lovforslaget vil gjøre slutt på at subsidierte privatskoler opererer med et opptakssystem som i praksis «velger bort» elever fra mindre ressurssterke familier; privatskoler subsidiert av staten skal ikke lenger kunne innkreve skolepenger fra foreldrene i tillegg, og skal heller ikke kunne drives med profitt (overskuddet må reinvesteres i utdanningsinstitusjonen). Studentbevegelsen har nylig gjenopptatt sine demonstrasjoner og levner liten tvil om at studentene mobiliserer fortsatt massiv støtte til sine krav. Både innad i regjeringskoalisjonen og opposisjonen er det imidlertid sterke grupper som ønsker en langt mer gradvis reform enn 4

5 det studentene krever. De vil for enhver pris unngå at studentbevegelsen dikterer reformen som var et av Bachelets viktigste valgløfter, og som det derfor kan vise seg å bli svært vanskelig for regjeringen å gjennomføre uten store politiske kostnader. ØKONOMI Chiles liberale økonomiske politikk og forsiktige finans- og monetærpolitikk har sammen med rekordhøye kobberpriser bidratt til stabil og høy vekst over tid. Politisk stabilitet, solid makroøkonomisk styring og gunstige rammebetingelser for næringsliv har bidratt til store utenlandske direkteinvesteringer i landet. I 2013 kom Chile på 34. plass i Verdensbankens rapport «Doing Business 2013». På tampen av 2012 hevet kredittvurderingsbyrået Standard & Poor s Chiles gjeldsrating og ga dermed økonomien nok en tillitserklæring. På det amerikanske kontinentet er det nå kun USA og Canada som har bedre rating enn Chile. Veksten hittil i år har vært lavere enn forventet. Samtidig opplever chilenere flest økt kjøpekraft, økning i reallønninger og historisk lav arbeidsledighet. Mens økonomien bremser ned, har inflasjonen økt mer enn forventet siden årsskiftet og nye prognoser viser at inflasjonsraten vil ligge rett over Sentralbankens «tak» på 4 %. Sentralbanken har enn så lenge ikke satt ned renten, og eksperter avviser at Chile nå går inn i en fase med «stagflasjon». IMFs vekstprognoser for Chile i 2014 er nå blitt nedjustert fra 4,5 % til 3,6 %. Dette skyldes hovedsakelig en markant nedgang i privatinvesteringer, særlig innen gruvesektoren. Chile produserer en tredjedel av verdens kopper, og koppereksperten representerer over halvparten av nasjonal eksport, tilsvarende ca. 14 % av BNP. Analytikere peker på at industrien nå viser tegn på svekket konkurransedyktighet. Utvinningsområdene krever stadig mer energiintensiv teknologi og høye energipriser fører til høye produksjonskostnader sammenliknet med konkurrerende kobberproduserende land som Peru. Chiles åpne økonomi gjør landet sårbart for eksterne svingninger i kobberprisen og olje (som Chile importerer), samt kinesisk etterspørsel, men økonomien betegnes likevel som godt rustet for å håndtere eksterne sjokk. Gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i februar 2010 går mot slutten, og det forventes derfor en slags «normalisering» av veksten i tiden som kommer. Chile har ikke lykkes med å diversifisere eksporten som fremdeles domineres av kobber. Eksportindustrien har slitt med konkurransehemmende appresiering av chilensk valuta som følge av høye kobberpriser og utenlandske kapitalstrømmer inn til landet. De siste 10 årene har eksportfortjenesten (når kobber holdes utenfor) tredoblet, mens kobbereksporten har femdoblet. Chiles har i samme periode mangedoblet antall handelspartnere. Enn så lenge er derfor Chile relativt godt beskyttet mot etterspørselssvikt i enkeltland. Gjennom 22 handelsavtaler med til sammen 60 land er Chile fullstendig innlemmet i verdensøkonomien. Det var en viktig milepæl for Chile da landet i 2010 ble Sør-Amerikas første medlem i OECD. Chilenske bedrifter er i økende grad aktive regionalt (Brasil og Colombia), men Asia, og særlig Kina, forblir Chiles viktigste marked. Arbeidsledigheten ligger på rundt 5,7 %, som er et historisk lavt tall. UTENRIKSPOLITIKK 5

6 Den nye regjeringen har endret kurs i utenrikspolitikken ved å gi regionale forhold, integrasjon og samarbeid større oppmerksomhet enn den forrige regjeringen som prioriterte handelsøkonomiske spørsmål. Man ønsker nå å styrke relasjonene til øvrige land i Latin- Amerika og Karibia, med særlig vekt på UNASUR-landene. Chile ønsker å være en «pragmatisk brobygger» bl.a. gjennom å revitalisere unionen som har fått en viktig rolle som tilrettelegger for dialog i konflikten i Venezuela. Det multilaterale arbeidet vil være sentralt for Chile fremover. Både utenriksminister Muñoz og president Bachelet har bakgrunn fra FN-systemet, og Chile er nå ikke-permanent medlem av Sikkerhetsrådet. Man er dessuten opptatt av at landene i Latin-Amerika må samarbeide tettere for at FNs utviklingsagenda post-2015 reflekterer regionens felles interesser og utfordringer. Når det gjelder Stillehavsalliansen ønsker Chile å videreføre sitt engasjement i alliansen som en handelspolitisk plattform mot Asia, og åpne opp for bredere deltakelse, men dermed tone ned initiativet som et «ideologisk» felleskap for de mer handelsliberale økonomiene i regionen. Stillehavsalliansen, offisielt etablert i Chile i 2012, er en mekanisme for økonomisk samarbeid og integrasjon mellom Chile, Colombia, Mexico og Peru. De fire landene representerer 35 % av Latin Amerikas BNP og er samlet verdens åttende største økonomi. Stillehavsalliansen nærmer seg nå 92 % av tollfrihet med 100 % som eksplisitt målsetning, og med etablering av et felles indre marked på sikt, med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Alliansen er nå gjenstand for økende oppmerksomhet og teller hele 25 observatørland, bl.a. Kina og USA. I Trans Pacific Partnership-forhandlingene (TPP) er Chiles posisjon tydelig og på enkelte sårbare områder vil det ikke være aktuelt å strekke seg lengre enn i nåværende handelsavtale med USA. Sårbare områder som trekkes frem inkluderer intellektuelt eierskap, statlige innkjøp, regulering av finanssektoren og sentralbankens uavhengighet. Chile ønsker større transparens i forhandlingen. For Chile er TPP kun aktuelt dersom forhandlingene gir et resultat som er bedre for Chile en de eksisterende bilaterale handelsavtalene med TPPlandene. Bachelet har varslet en kritisk gjennomgang av avtalens fordeler og ulemper for Chile, som for øvrig er det eneste landet som allerede har etablert frihandelsavtaler med samtlige av de andre landene som deltar i forhandlingene. Forholdet til Brasil betegnes som stadig sterkere, med gjensidige utenriksministerbesøk og et godt samarbeid med Brasil i FN-sammenheng. Forholdet til Argentina er også svært viktig jfr. flere tusen kilometers felles grense. Forholdet til USA er meget godt, med visumfrihet på trappene. USA forblir en sentral partner for Chile som viktigste investor, mens Kina nå er blitt Chiles viktigste handelspartner, slik tilfellet også er for en rekke andre land i regionen. Peru. Den internasjonale domstolen i Haag avsa 27. januar sin dom i den maritime grensetvisten mellom Chile og Peru. Den generelle oppfatningen er at Peru fikk større uttelling enn Chile, men chilenske myndigheter har valgt å vektlegge hva som er vunnet framfor hva som er tapt, og viser til at territorialfarvannet forblir intakt uten konsekvenser for fisket i regionen. Tap av marine ressurser og konsekvensene for fiskerinæringen har vært den største bekymringen for Chile, som har inntatt en mer defensiv tilnærming enn Peru som brakte saken inn for domstolen. Det ser ut til at dommen er til å leve med for begge parter som nå er i gang med implementeringen av dommen. Begge land viser til at dommen setter punktum for en konflikt som har lagt en demper på det bilaterale forholdet, og åpner et nytt kapittel som gir anledning 6

7 til å styrke båndene landene imellom. Det økonomiske samarbeidet mellom Chile og Peru er godt og utstrakt, og har i liten grad blitt knyttet opp til grensespørsmålet. Chile er Perus største investor, hovedsakelig innen finanstjenester, gruvevirksomhet, industri og handel. Bolivia fremmer med jevne mellomrom et territorielt krav om tilgang til Stillehavet overfor Chile. Landet mistet tilgang til havet i Stillehavskrigen, og det ble inngått en avtale i 1904 som garanterer boliviansk tilgang gjennom chilensk territorium til og fra den chilenske havnen Aríca. Det har vært flere forsøk på å fremforhandle en alternativ løsning. Bolivia har nå trukket Chile for den internasjonale domstolen i Haag, og la fram sitt krav i mars Den chilenske regjeringen er kategorisk i sin avvisning av kravet og kan også velge å bestride domstolens jurisdiksjon i saken. De som tar til orde for dette frykter hovedsakelig at domstolens kjennelse vil ende med et slags «kompromiss», slik mange mener dommen i saken mot Peru bærer preg av. Chiles antarktispolitikk tar sikte på å styrke landets tilstedeværelse i regionen basert på sine territorielle krav og aktive deltakelse i institusjonene opprettet gjennom Antarktistraktaten. Kombinasjonen av historiske territorielle krav og ambisjoner om å spille en viktig rolle i Antarktis også i fremtiden ligger til grunn for Chiles svært aktive antarktispolitikk. Chile ønsker å sette landet på kartet som inngangsporten til Antarktis, og bruker hovedsakelig militært personell og utstyr i Antarktisvirksomheten. I så måte er Antarktis mer relevant for det chilenske forsvaret enn for det norske. Både militæret, marinen og luftvåpenet er «operatører» i Antarktis og gir logistisk støtte til Chiles ikke-militære aktiviteter og forskningsbaser i området. De bidrar også til at Chile har en permanent synlig tilstedeværelse i området. Antarktis er dermed en viktig del av chilensk forsvarspolitikk, selv om aktiviteten ikke kan brukes militært i følge Antarktistraktaten. Chile ligger på topp hva gjelder antall forskningsprosjekter i Antarktis. Forsvarsministeriet jobber tett sammen med forskningsorganisasjoner og chilensk UD, og i 2011 ble det opprettet en egen avdeling i chilensk UD viet spørsmål knyttet til Antarktis. Chile inngår stadig nye samarbeidsavtaler om logistikk og forskning i Antarktis. Man har nylig undertegnet avtaler med Sør-Korea, Colombia og Brasil, og samarbeidsavtaler med Storbritannia, Tyskland, Brasil og Kina er under forhandling. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har definert ansvarsområder for Search & Rescue i havet rundt Antarktis, og Chile er en aktiv deltaker og samarbeider særlig tett med Argentina med felles redningspatruljer. BILATERALE RELASJONER Forholdet mellom Norge og Chile er meget godt. Det er interesse i Chile for å lære av norske erfaringer innenfor bl.a. velferds-, nærings-, finans-, likestillings- og urfolkspolitikk. Relativt stor besøksaktivitet, inkludert på statsledernivå, i løpet av de senere år understreker det sterke bilaterale forholdet. Statssekretær i UD Morten Høglund besøkte Chile i forbindelse med Bachelets presidentinnsettelse. Chile samarbeider godt med Norge multilateralt, bla. om nedrustning og ikke-spredning, og når det gjelder konvensjonene om anti-personellminer og klaseammunisjon. Klasekonvensjonskonferansen i Santiago i 2010 med norsk finansiering var vellykket, og samarbeidet med Chile på dette området har vært svært nyttig for å fremme regional tilslutning til konvensjonen. Chile organiserte i desember 2013 et regionalt seminar om klasevåpen med norsk støtte gjennom UNDP. 7

8 Norsk økonomisk aktivitet i Chile er betydelig. En rekke norske selskaper er nå etablert i Chile innen en rekke områder som energi, havbruk, ingeniørtjenester, finanstjenester, fiskeri og maritime tjenester. Norge er største utenlandske aktør i Chile innen havbruk og fiskeri. Statkraft har nylig tatt over SN Powers aktiviteter knyttet til vannkraft i landet. Et norskchilensk handelskammer ble opprettet i 2001 og jobber aktivt med å fremme norsk næringsliv. Statens Pensjonsfond Utlands portefølje i Chile er 3. størst i regionen og utgjør millioner kroner, fordelt på 46 selskaper, (pr. 31. desember 2013). Havbrukssektoren i Chile er fremdeles inne i en nokså turbulent fase hvor flere gjeldtyngede selskaper går konkurs eller blir kjøpt opp av større selskaper. Bransjen er dermed godt på vei til å konsolideres rundt noen få, store aktører, deriblant norske Cermaq (Mainstream) og Marine Harvest. Hele 80 % av oppdrettskonsesjonene eies nå av kun 10 selskaper. Sykdomsproblemer er fortsatt en utfordring, og industrien står også overfor utfordringer når det gjelder samfunnsansvar, både miljømessig og mht. arbeidsvilkår Norsk Folkehjelp ble våren 2012 anmodet av Chile og Peru om å foreta minerydding i grenseområdet på kysten mellom Peru og Chile. Norsk Folkehjelp har høstet ros for innsatsen fra begge lands myndigheter, og begge skal ha uttrykt ønske om fortsatt samarbeid med organisasjonen. For øvrig gir Norge gjennom IDEA International, støtte til et dialogprosjekt mellom Chile og Peru, som har som mål å forberede forskjellige samfunns-sektorer på begge siden av grensen på utfallet av den maritime grensetvisten i Haag (avsagt 27. januar då). Kongsberg Defence & Aerospace inngikk i 2011 en betydelig kontrakt med det chilenske luftforsvaret om luftvernmissiler og har etablert representasjonskontor i Santiago. Regionalt har Chile et stort forsvarsbudsjett og kontraktinngåelsen vil kunne legge grunnen for ytterlige samarbeid med andre deler av Kongberggruppen, og andre norske aktører, innenfor forsvarssektoren. 8

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Evalueringsrapport av Barentssamarbeidet utført av Erling Fløtten på oppdrag fra Utenriksdepartementet

Detaljer

rapport 01/2014 Hvor er dirigenten? Fremdeles mer ustemt enn samstemt for utvikling

rapport 01/2014 Hvor er dirigenten? Fremdeles mer ustemt enn samstemt for utvikling rapport 01/2014 Hvor er dirigenten? Fremdeles mer ustemt enn samstemt for utvikling Denne rapporten er skrevet av utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp Ansvarlig redaktør: Wenche Fone. Forsidefoto:

Detaljer

Rapport skrevet på bestilling fra Kirkens Nødhjelp PÅ BUNNEN, UTENFOR OG PÅ VEI OPP. -Globale utviklingsinteressers rolle i norsk handelspolitikk

Rapport skrevet på bestilling fra Kirkens Nødhjelp PÅ BUNNEN, UTENFOR OG PÅ VEI OPP. -Globale utviklingsinteressers rolle i norsk handelspolitikk Rapport skrevet på bestilling fra Kirkens Nødhjelp PÅ BUNNEN, UTENFOR OG PÅ VEI OPP -Globale utviklingsinteressers rolle i norsk handelspolitikk Johan Nordgaard Hermstad 10/12/2014 Denne rapporten er skrevet

Detaljer

rapport 04/2011 Mer ustemt enn samstemt Hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land

rapport 04/2011 Mer ustemt enn samstemt Hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land rapport 04/2011 Mer ustemt enn samstemt Hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land Innholdsfortegnelse Denne rapporten er skrevet av Kjetil Abildsnes, Kaare Bilden, Anne-Marie Helland, Harald

Detaljer

De regionale utviklingsbankene

De regionale utviklingsbankene De regionale utviklingsbankene Virksomhet, Norges rolle og mulighet for påvirkning Av Line Madsen Simenstad De regionale utviklingsbankene vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Forum for utvikling

Detaljer

NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi?

NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi? Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 14. desember 2004 1 NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi? ved Ambassadør Kai Eide Norges faste delegasjon til NATO Kontroller mot fremføringen

Detaljer

Sluttrapport fra Nordområdeutvalget. (Knut Hamsun, Landstrykere.)

Sluttrapport fra Nordområdeutvalget. (Knut Hamsun, Landstrykere.) De pratet og pratet det over i sit forunderlige nordlandssprog, det var mange påfaldende ord, uventede ord, det var ravgalt indtil kunst, men det uttrykte deres meninger. (Knut Hamsun, Landstrykere.) Sluttrapport

Detaljer

St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi

St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi Innhold 1 1.1 Innledning.................... Hvorfor

Detaljer

Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland. Skaper verdier Bekjemper fattigdom

Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland. Skaper verdier Bekjemper fattigdom Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland Skaper verdier Bekjemper fattigdom Virksomhetsrapport 2008 Norfund Norfund - Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland

Detaljer

INTERNASJONAL HANDEL: Nødvendig, men rettferdig?

INTERNASJONAL HANDEL: Nødvendig, men rettferdig? INTERNASJONAL HANDEL: Nødvendig, men rettferdig? Den internasjonale handelen ble i 1998 beregnet til 6 750 milliarder kroner. Dette er hundre ganger mer enn den totale utviklingsbistanden. Det er klart

Detaljer

Sagaøyas nye virkelighet

Sagaøyas nye virkelighet vett Nei til EUs skriftserie Nr. 3 Desember 2009 Sagaøyas nye virkelighet debatten for og mot EU på Island neitileu.no Morten Harper (red.) Sagaøyas nye virkelighet debatten for og mot EU på Island Nei

Detaljer

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning 89 Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning I Norges Banks strategi for utøvelse av eierskap 2007 2010 er det spesifisert seks satsingsområder for arbeidet. Fire av disse gjelder grunnleggende eierrettigheter,

Detaljer

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Innhold 1. Hva dette heftet handler om... 2 2. Hvordan bruker vi oljeinntektene?... 3 3. Om pengebruk,

Detaljer

«Litt vanskelig at alle skal med!»

«Litt vanskelig at alle skal med!» «Litt vanskelig at alle skal med!» Rapport 1: Evaluering av leksehjelpstilbudet 1. 4. trinn MARIE LOUISE SEEBERG, IDUNN SELAND & SAHRA CECILIE HASSAN Rapport nr 3/12 NOva Norsk institutt for forskning

Detaljer

Perspektivnotat. Perspektivnotat. Et rettferdig skattesystem Innføringen av eiendomsskatt

Perspektivnotat. Perspektivnotat. Et rettferdig skattesystem Innføringen av eiendomsskatt Perspektivnotat Et rettferdig skattesystem Innføringen av eiendomsskatt 1 Et rettferdig skattesystem Innføringen av eiendomsskatt Skattesystemet er en av de viktigste mekanismene vi har for å hindre utviklingen

Detaljer

samarbeid i arbeidslivet som bidrar til produktivitet den norske modellen Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Ingeborg Rasmussen

samarbeid i arbeidslivet som bidrar til produktivitet den norske modellen Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Ingeborg Rasmussen samarbeid i arbeidslivet som bidrar til produktivitet den norske modellen Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Ingeborg Rasmussen Tekna, LO og NHO: Samarbeid i arbeidslivet som bidrag til produktivitet

Detaljer

"Å eie, det er å ville"

Å eie, det er å ville Rapport 2009-091 Eierskapets betydning for de regionale energiselskapenes utvikling og verdiskaping i regionene Econ-rapport nr. 2009-091, Prosjekt nr. 5Z090056.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-091-7

Detaljer

Må vi ha høy arbeidsløshet?

Må vi ha høy arbeidsløshet? Må vi ha høy arbeidsløshet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 av Fritz C. Holte Fritz C. Holte: Må vi ha høy arbeidsledighet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 Utgitt

Detaljer

Hvordan vil verden se ut i 2020?

Hvordan vil verden se ut i 2020? Hvordan vil verden se ut i 2020? Rapport til FN-Sambandet Ole Jacob Sending Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) November, 2014 1 Innledning Det er umulig å forutsi den politiske utviklingen i forholdet

Detaljer

FRA UTVIKLINGSRUNDE TIL MARKEDSADGANG - FOR DE RIKESTE

FRA UTVIKLINGSRUNDE TIL MARKEDSADGANG - FOR DE RIKESTE WTO S DOHARUNDE: FRA UTVIKLINGSRUNDE TIL MARKEDSADGANG - FOR DE RIKESTE EN STUDIE BASERT PÅ METODEN BENCHMARKING DEVELOPMENT FOR HONG KONG AND BEYOND: STRENGTHENING AFRICA IN WORLD TRADE AV RASHID KAUKAB,

Detaljer

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge 2 Forfatter: Lene Wold, Siv Maren Sandnæs, Lise Weltzien Finansiert av Norad/ RORG samarbeidet Design: Jenny Jordahl 2013 INNLEDNING

Detaljer

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo/Bergen 2011 Senter for forskning

Detaljer

Oppfører den norske staten seg ordentlig som kapitalist ute i den store verden? Om internasjonalisering og samfunnsansvar

Oppfører den norske staten seg ordentlig som kapitalist ute i den store verden? Om internasjonalisering og samfunnsansvar Oppfører den norske staten seg ordentlig som kapitalist ute i den store verden? Om internasjonalisering og samfunnsansvar Juni 2013 Det er ikke lenger bistand som dominerer Norges forhold til den fattige

Detaljer

Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn

Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn 2003 2005 59 1 9 7 5 4 3 1 0 Innhold FORORD 1 1 HANDEL MED KVINNER OG BARN SKAL BEKJEMPES 2 2 SAMMENDRAG AV TILTAKENE I PLANEN 3 3 INTERNASJONALE

Detaljer

Året der verdens utfordringer står i kø

Året der verdens utfordringer står i kø Kontaktblad nr. 1 2008 2008 Året der verdens utfordringer står i kø Kjære leser Riktig godt nytt år! I årets første nummer av Kontaktbladet retter vi blikket ut i verden. Vi står overfor et begivenhetsrikt

Detaljer

Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det

Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det Drømmeløftet, slik Innovasjon Norge ser det (Utdrag av Innovasjon Norges hovedrapport om #Drømmeløftet) Utfordringer og muligheter Vi lever i spennende tider, på godt og ondt. Verden står overfor store

Detaljer

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014. Tema: handel

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014. Tema: handel Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014 Tema: handel Først i dette dokumentet står kapittel 5, som omhandler handel i den politiske plattformen til Changemaker, samt en generell

Detaljer

Svein Erik Moen, Ole Johnny Olsen, Asgeir Skålholt og Anna Hagen Tønder. Bruk av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelser

Svein Erik Moen, Ole Johnny Olsen, Asgeir Skålholt og Anna Hagen Tønder. Bruk av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelser Svein Erik Moen, Ole Johnny Olsen, Asgeir Skålholt og Anna Hagen Tønder Bruk av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelser Svein Erik Moen, Ole Johnny Olsen, Asgeir Skålholt og Anna Hagen Tønder Bruk

Detaljer