Året der verdens utfordringer står i kø

Transkript

1 Kontaktblad nr Året der verdens utfordringer står i kø

2 Kjære leser Riktig godt nytt år! I årets første nummer av Kontaktbladet retter vi blikket ut i verden. Vi står overfor et begivenhetsrikt år, med bl.a. presidentvalg i både USA og Russland. Mange har også etterlyst mer informasjon om Midtøsten, så vi retter et spesielt fokus mot denne delen av verden i dette nummeret. Det er i år 60 år siden staten Israel ble opprettet. Dessverre virker situasjonen Israel/Palestina i dag fortsatt ganske fastlåst. De palestinske områdene er splittet mellom et Fatah-kontrollert Vestbredden og et Hamas-kontrollert Gaza. Voldsspiralen øker, med rakettangrep mot Israel fra militante grupperinger i Gaza, og kraftige, militære motreaksjoner fra israelsk side. I skrivende stund er Gaza blokkert, og situasjonen er kritisk for sivilbefolkningen. Det er bare å håpe at 2008 vil kunne bringe nytt håp om en politisk løsning på konflikten. Men Midtøsten er mer enn Israel/Palestina. Rett før nyttår ble Pakistan rystet av drapet på Benazir Bhutto. Valget, som skulle vært holdt 8. januar, ble utsatt til 18.februar. Den videre utviklingen i atommakten Pakistan vil ha stor betydning for resten av regionen, og kanskje særlig for nabolandet Afghanistan. Mindre spennende er det ikke å følge med på Iran. FNs sikkerhetsråd melder i disse dager at de er nær ved å komme til enighet om nye sanksjoner mot landet. Det er umulig å oppsummere situasjonen i regionen på 20 sider, men vi håper vi med dette nummeret av bladet og den vedlagte temaplakaten kan gi et bidrag til den videre debatten om Midtøsten. God lesning! Monica K. Mattsson Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Kåre Myrvold (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side. Opplag: Pr. februar 2008: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Artikler: Skjebneåret 2008 s. 4 og 5 Eksplosiv fremtid for Pakistan s. 6 og 7 USA foran et spennende år s. 8 og 9 Russlands rivende utvikling s. 10 og 11 Fra forsvarstudie til langtidsproposisjon s. 12 Kystvakten året 2007 s. 13 «Til Tyskland for freden» s. 14 Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3,16 og 17 Leserinnlegg s.17 Organisasjonsstoff s.18 og 19 Info-publikasjoner s.20 Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: Mil.: (0510) Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: folkogforsvar@online.no Forsiden 27. desember 2007 rystet drapet på Benazir Bhutto Pakistan. Det kommende valget i landet blir bare et av årets spennende utfordringer verden rundt. Foto: Scanpix Oppslaget: Midtøsten; vanlig brukt betegnelse på et område som grenser til Middelhavet i sør og øst. Noen klar geografisk avgrensning av uttrykket finnes ikke. I Norge brukes begrepet mest om statene (samt områder under israelsk okkupasjon) fra Libya og Egypt i vest til Syria og Irak i øst og statene på den arabiske halvøya i sør. Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaksjonssekretær: Nan Cecilie Johnstad E-post red.: nan@folkogforsvar.no ISSN Grafisk produksjon: Layout: Louis Mathisen Trykk: 07 Gruppen AS Sitatet Det er meget nedslående å leve i en tid da det er lettere å sprenge et atom enn en fordom. Albert Einstein

3 Paragrafen: Personalitetsprinsippet; folkerettslig grunnsetning som går ut på at alle personer, uansett hvilket land de befinner seg i, ansees for å stå under herredømme av sitt hjemlands lov. Dette betyr at en stat straffer sine innbyggere, også for de handlinger de begår i utlandet. I ytterste konsekvens kan nordmenn rammes av norsk straffelov for å ha begått straffbare handlinger i utlandet selv om handlingen skulle være lovlig/straffri i landet den er begått. Det finnes imidlertid få eksempler på at dette har skjedd i praksis. Kongelig deltagelse H.K.H. Kronprins Haakon skal delta på øvelse Armatura Borealis. Han skal medvirke under planprosessen og sannsynligvis også jobbe opp mot underavdelingene som deltar. Kronprins Haakon vil ha en aktiv rolle under øvelsen, som er en del av hans utdanning. Øvelsen Armatura Borealis er i hovedsak en sertifiseringsøvelse for soldater fra England og Nederland, som skal opp til Nord-Norge for å få øvelseserfaring i nordlige forhold. Panserbataljonen bidrar med markørstyrker og Etterretningsbataljonen inngår også med noen enheter. Øvelsen begynner 25. februar og vil vare til og med 9. mars. Mot slutten av øvelsen vil også flere avdelinger fra Brigade Nord ta del i øvelsen. Rekordmange redningsoppdrag 330-skvadronen med redningshelikoptrene har ett motto: «Vi redder liv.» Aldri før har skvadronen blitt brukt så mye til å gjøre nettopp det. Alarmen har pepet uendelig mange ganger det siste året. Faktisk har den aldri pepet så mye. I 2007 deltok 330-skvadronen i redningsaksjoner. I 2006 var antallet Det betyr en økning på 200 aksjoner. Årsaken til den økte aktiviteten er først og fremst at beredskapstiden for tre av skvadronens baser er nede i 15 min. I løpet av 2008 vil også de to gjenværende basene gå på tilstedevakt, noe som sannsynligvis føre til en ytterligere økning i oppdrag. Etterretningsbataljonen Etterretningsbataljon er en del av det nasjonale ISTAR-konseptet (Intelligence, Surveillance, Target Aqusition and Reconnaissance), og stiller i dag personell og avdelinger til den NATO-ledede operasjonen i Afghanistan (ISAF). Etterretningsbataljonen består av seks underavdelinger som alle bidrar til å produsere etterretninger til støtte for beslutningstakere og avdelinger. Organisasjon: Bataljonsledelse, Fjernoppklaringseskadron (Fj Esk), Teknisk Sensoreskadron (TSE), Etterretning og Sikkerhetseskadron (E&S Esk), Elektronisk Krigføringskompani (EkKp), All Source Intelligence Cell (ASIC) og ISTAR Eskadron. Norsk u-båt til Middelhavet Den 21. januar deployerte KNM Ula til Middelhavet. Der skal den delta i øvelser og operasjoner det kommende halvåret. Det er i regi av NATO at KNM Ula nå deployerer til Middelhavet for å drive med informasjonsinnhenting, overvåking og rapportering. Undervannsbåten skal etter planen returnere 3.juli, og underveis vil besetningen fra KNM Utstein avløse besetningen fra Ula. Norske styrker i utlandet Oversikt over norsk militært personell i operasjoner i utlandet. Totalt antall: ca. 535 (oppdatert 21. januar 2008). MIDTØSTEN: United Nations Truce Supervision Organization (Untso): 12 FN-observatører Egypt: Multinational Force and Observers (MFO): 6 observatører AFRIKA: Sudan: United Nations Mission in Sudan (Unmis) og United Nations & African Union Mission in Darfur (Unamid): 30 FN-observatører og stabsoffiserer Etiopia og Eritrea: United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (Unmee): 3 FN-observatører, alle i Etiopia BALKAN: Kosovo: Kosovo Force (Kfor) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (Unmik): 7 stabsoffiserer Bosnia: 13 stabsoffiserer (både Nato/Eufor HQ og Liaison Observer team i Cazin) ASIA: Afghanistan: Cirka 460 soldater og offiserer primært knyttet til en norsk utrykningsstyrke i Mazar-e Sharif og den norskledede stabiliseringstyrken Provincial Reconstruction Team i Meymaneh. Norge har også stabsoffiserer i Kabul. Nepal: United Nations Mission in Nepal (Unmin): 3 FN-observatører Tadjikistan: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE): 1 observatør Kilde: Alle foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 3

4 Skjebneåret 2008 Skal 2008 bli året da man åpner for muligheten for en fredsavtale mellom Israel og De palestinske selvstyremyndighetene? På grunn av utfordringene regionen har med Iran, kan det se ut som om de andre landene ønsker å løse konflikter seg imellom. Men utfordringene er mange når man skal forsøke å løse en av verdens eldste konflikter. Problematikken rundt Iran, og den trussel landet utgjør for Israel, gjør situasjonen i Midtøsten spent. En storkonflikt med Iran vil kunne få ringvirkninger og konsekvenser for store deler av regionen. Det var også utgangspunktet for at flere forskere før jul signaliserte at holdningene til konfliktløsning var i ferd med å endre seg kanskje spesielt i Israel/Palestina-konflikten. Fienden Israel Irans hovedfiende er Israel og Israels nære allierte; USA. Den amerikanske presidenten har det siste året brukt mye tid på å signalisere at Iran aldri skal få lov til å få eller ha atomvåpen. I desember ble det lagt frem en etterretningsrapport som viste at Iran trolig la ned sitt atomvåpenprogram i Både amerikansk og israelsk etterretning trakk de samme konklusjoner, og dette passet amerikanerne svært dårlig siden det på mange måter kan virke som om Bush har lett etter en grunn til å angripe. Like fullt er det fortsatt en spenning mellom Iran og USA, og nettopp denne spenningen kan bli avgjørende for muligheten til å løse den årelange konflikten mellom Israel og Palestina. President George W. Bush besøkte i januar begge parter, og i samtale med den palestinske presidenten Mahmoud Abbas sa Bush at han tror på en fredsavtale innen et år hvis palestinerne får skikkelig støtte, kan en palestinsk stat bli en realitet. Nytt forsøk Det er blitt gjort flere forsøk på å komme til fredelig løsning mellom de to partene. Men det har vist seg å være svært vanskelig. Både Oslo-avtalene og «Veikartet for fred» har strandet fordi partene ikke har vært villige til å oppfylle alle punkter i forslagene. Et av de mest betente spørsmålene er den israelske bosettingspolitikken på palestinsk område. Den har Bush tidligere uttalt seg negativt om, men den israelske statsministeren, Ehud Olmert, har gjort det kjent at Israel ikke akter å bry seg om de amerikanske innvendingene. Israel vil fortsette oppføringen av nye bosetninger i Øst-Jerusalem. Men også palestinerne må innfri krav; blant annet må rakettangrep og andre former for voldelige handlinger mot israelske områder ta slutt før en endelig fredsavtale kan undertegnes. Og dette blir et stort problem for den palestinske presidenten, fordi han på nåværende tidspunkt ikke har kontroll over Gaza. Ikke bare skal man finne løsning på en konflikt mellom to stater, men palestinerne må også slutte fred seg imellom. Delt makt I dag har president Abbas kontroll over Vestbredden, som er det ene av to områder som til sammen utgjør de palestinske selvstyreområdene. Abbas tilhører Fatah-partiet, det samme som avdøde Yassir Arafat også gjorde. Den andre delen; Gaza, kontrolleres av Hamas. Hamas er, som Fatah, et politisk parti men har en ekstremt voldelig fløy som har utført mange terrorhandlinger siden partiet ble stiftet på 80-tallet. Det samme er tilfelle med Fatah, som også har en militant fløy. Men Fatah erklærte tidlig på 90-tallet at de ikke lenger skulle utføre terrorangrep. Fatah ble dannet på slutten av 60-tallet av blant annet Yassir Arafat. Etter erklæringen om å legge ned våpen, fikk Fatah fungere som palestinernes «talerør» til resten av verden. Hamas blir mer eller mindre sett på som en terrororganisasjon fortsatt, og står både på USAs og EUs liste over slike. Dette førte også til boikott da Hamas på lovelig vis vant valget i I dag har altså disse to partene kontroll over hver sin del av de palestinske områdene, og det vil bli krevende for disse å igjen forsøke seg på et samarbeid og å bli enige. Ikke optimister Det vil bli svært vanskelig å komme til en fredelig løsning. Mange kjernespørsmål må løses til det beste for begge parter, og da må både Israel og Palestina være forberedt på å inngå kompromisser. Det er også tydelig at partene ikke vil klare dette alene, og allerede har USA, FN og EU involvert seg for nok en gang å forsøke å skape fred. Med tanke på de sørgelige resultatene fra tidligere og alle utfordringene, er det likevel vanskelig å være optimist. Etter president Bush besøk i januar viste en undersøkelse at 77 prosent av israelerne ikke tror at Bush vil klare å sette i gang et nytt fredsforsøk. Høsten 2006 uttalte Bush at han skulle løse konflikten med Iran før han går av som president om et år. Nå har han også ytret et ønske om å etablere en palestinsk stat før hans tid som president er over. Israelerne stiller seg tvilende til om dette er mulig. Veikartet Israelske politikere mener at det nærmeste man kan klare å komme en avtale i løpet av 4 Folk og Forsvar kontaktblad

5 et år, er en skisse til hva en slik bør innebære. De tror nemlig dette vil ta mye lengre tid, og at det i første omgang vil dreie seg om et rammeverk, en struktur og en visjon om en palestinsk stat. President Abbas på sin side uttalte til Bush at han hadde tro på muligheten til å finne frem til en fredelig løsning. Israelerne holder fast ved at palestinerne må følge retningslinjene som ble underskrevet i 2003, da man forsøkte å jobbe frem «Veikartet for fred». Et av hovedpunktene er at palestinerne må få kontroll over opprørsgruppene som ofte angriper Israel. Palestinerne på sin side hevder at israelerne bryter disse retningslinjene ved å tillate jødiske bosettere å etablere seg på Vestbredden. Allerede her starter diskusjonene. Men Bush er ukuelig optimist, og har allerede signalisert at han kommer tilbake i mai for å fortsette fredsarbeidet. Situasjonen på Gaza Gaza er et av verdens tettest befolkede områder. Forholdene er dårlige, befolkningen har lite av alt. De holdes delvis innesperret av israelske myndigheter, og det å ta seg ut og inn av Gaza kan ofte ta mange timer. I januar, etter at Israel hadde blokkert grensen til Gaza, klarte Hamas-tilhengere å lage et hull i muren som markerer grensen mellom Gaza og Egypt, og dermed strømmet palestinerne inn i Egypt for å få tak i mat og andre nødvendige varer. Egyptiske sikkerhetsstyrker forsøkte først å stoppe menneskemengden, men fikk deretter beskjed om å legge til rette for at palestinerne skulle få tak i det de trengte. «La oss få leve, la oss få mat», var omkvedet fra palestinerne som klarte å ta seg ut igjennom hullet. Samtidig skjerpet Israel beredskapen langs sin sørgrense av frykt for at væpnede palestinere skulle ta seg inn i landet fra Egypt. Etter fem dager med palestinere som krysset grensen inn i Egypt, stengte egyptiske myndigheter grensen. Et spennende år I etterkant av hendelsen har israelske, palestinske og egyptiske myndigheter startet forhandlinger om hvordan man skal få orden på forholdene langs den egyptiske grensen. Da Israel trakk seg ut av Gaza i 2005, overtok Egypt ansvaret for sikkerheten langs denne grensen. Da Hamas tok kontroll over Gaza i fjor sommer, ble grensen helt stengt. Trolig var sprengningen av muren iverksatt av Hamas i samarbeid med Muslims Brorskap i Egypt. Det blir vanskelig å finne løsninger på situasjonen uten å ta Hamas med på råd, siden de faktisk kontrollerer deler av området. For partene oppfattes dette forskjellig; for Abbas er det et tilbakeslag etter hans forhandlinger med Israel, for Israel oppfattes det som en trussel og for Egypt er det en utfordring. Trolig må Israels blokade av Gaza opphøre eller begrenses, samtidig som det utarbeides en våpenhvile som reduserer rakettskytingen mot mål i Israel. Og det vil bare være begynnelsen. Hele situasjonen i Israel/Palestina er svært skjør, og det skal svært lite til for å velte den lille positive gnisten som er tent. Problemene og utfordringene er mange, det vil kreve mye fra begge parter å komme hverandre i møte. Men hva som skjer i resten av regionen vil kunne ha innvirkning på ønsket om å komme frem til fredelige løsninger kan bli svært spennende, da denne gamle konflikten spiller en viktig rolle også for resten av verden. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 5

6 Pakistan er et av de landene i verden der det bor flest mennesker, og befolkningstallet er stadig økende. Landet har atomvåpen, og styres i dag av en president som tok makten gjennom et militærkupp. Militære prioriteringer har kostet, og befolkningen lider på grunn av dette. Derfor har også landet blitt sentralt i et spenningsfelt med utspring for terrorisme. Det bor nesten 165 millioner mennesker i Pakistan. Halve befolkningen over 15 år er analfabeter, og av dem igjen er kvinnene i overtall. I mange år har satsing på militært forsvar og våpen blitt prioritert fremfor undervisning og helsevesen. Det forventes at folketallet vil stige med ytterligere 1,8 prosent bare i år, det vil si med nesten tre millioner mennesker. FN har anslått at i 2050 vil befolkningstallet ha nådd 300 millioner mennesker. Dette vil skape store utfordringer for landet. Spenningsfelt Det sies at Pakistan ikke har ytre fiender, selv om landet tidvis har hatt et spent forhold til nabolandet India, hovedsaklig på grunn av Kashmir-området. Etter terrorangrepet på USA i september 2001, erklærte president Pervez Musharraf sin støtte til Vesten. Dette året skal det avholdes valg i Pakistan, og det vil bli krevende for den som går seirende ut av valget å få landet på rett kjøl. I desember ble tidligere statsminister Benazir Bhutto drept etter at hun vendte tilbake til landet etter mange år i eksil. Bhutto ble i sin tid den første kvinnen til å lede et muslimsk land i 1988, og hun ble også gjenvalgt i 1993 men måtte gå av på grunn av en korrupsjonsskandale. I desember 2007 våget hun seg tilbake, og det endte i tragedie. Turbulent historie Pakistan fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1947, men var frem til 1956 et område innunder det britiske samveldet. Landets politiske historie er delt inn i perioder med autoritære militærregimer og demokratiske sivile/ parlamentarisk valgte regjeringer. I tillegg har Pakistan konstant vært i konflikt med India om territoriet Kashmir. I 1958 opplevde landet sitt første militærkupp, og det regimet satt ved makten i 10 år. Landet har siden 1999 vært et militærdiktatur med president Musharraf som leder. I 1976 begynte Pakistan utviklingen av atomvåpen, og i mars 1998 gjennomførte de sin første prøvesprengning. Landet har også utviklet våpen for kort- og mellomdistanseraketter og missiler opptil km. Offisielt er Pakistan en føderal republikk, men styreforholdene har vært variable. Likevel har landet vært USAs allierte i store deler av statens moderne historie, og fra 1950-årene oså som medlem i Central Treaty Organization (CENTO) og The Southeast Asia Treaty Organization (SEATO). Pakistan er det nest største muslimske landet i forhold til befolkning, og dets status som atomvåpenmakt, gjør at det spiller en viktig rolle internasjonalt. I etterkant av angrepet på USA i 2001 var verdens øyne flere ganger rettet mot Pakistan, fordi man trodde, og fremdels tror, at ledere for al-qaida-nettverket kan befinne seg i landet. Økonomi og folk Pakistan er et utviklingsland. Ved opprettelsen i 1947 var landet svært fattig, men utviklingen har vært positiv i forhold til verdensgjennomsnittet. I 1990-årene stoppet dette likevel litt opp, og i etterkant har regjeringen innført en rekke reformer som igjen har økt den økonomiske veksten. Men det er blitt brukt mye penger på militæret og på utvikling av forskjellige våpen. Derfor er det viktig at den som tar over styringen etter valget i år sette fokus på befolkningens behov for skolegang, helsevesen og ikke minst opplæring i hvordan man kan bremse befolkningsveksten noe. Til sammen har India og Pakistan nesten 1,5 milliarder innbyggere. Skaffer man ikke folk utdanning og arbeid, fører arbeidsløsheten ofte til at usunne strømninger vokser frem i samfunnet. Det ligger nå en stor utfordring i å sysselsette pakistanerne, slik at ikke håpløsheten og avmakten får slå rot. Mange millioner unge menn er i dag uten arbeid og dermed også uten fremtid i Pakistan. Demokratiet må seire NATO har stilt krav om at Pakistan må vende tilbake til demokratisk styresett. Man mener at kun demokratiet kan innføre grunnleggende sosiale og politiske reformer som kan redde landet fra kaos. Utfordringen ligger i å få dette til. En artikkel i Aftenposten i januar i år tar for seg dette: Her hevdes det at valg i unge demokratier altfor ofte ender med at vinneren 6 Folk og Forsvar kontaktblad

7 tar all makt, og at taperen må gå i politisk eksil, eller noen ganger, også flykte for livet. En av måtene å sikre demokrati på, er å sørge for at syklusene på periodene til president og parlament ikke er identiske. Dermed innføres en mer reell maktbalanse. Andre stabiliserende faktorer kan være at parlamentsvalgene spres over tid, og at bare deler av parlamentet skiftes ut om gangen. Videre bør sentralbanker og andre viktige økonomiske institusjoner være etterrettelige og uavhengige. Det er bare gjennom fordeling av makt at et land virkelig kan sikre seg langsiktig stabilitet og fremgang. Spennende fremtid FNs utviklingsprogram UNDP satser stadig mer på å bygge demokratiske institusjoner og å rette fokus mot maktfordelingens fordeler. Det er viktig også for verdenssamfunnet at stater kommer seg på beina og utvikler seg i positiv retning, i stedet for at kaos bryter løs og man må hanskes med kriger og konflikter. Pakistan går et spennende år i møte: Valget ble utsatt på grunn av Bhuttos død før jul, men skal gjennomføres i løpet av februar. Resultatet vil i stor grad gi en pekepinn på hvordan den videre utviklingen vil bli i et land med 75 prosent sunnimuslimer og 20 prosent sjiamuslimer samt en liten andel ikke-muslimsk befolkning. På sikt må demokratiske institusjoner og en stabil økonomi sikres for at alle disse menneskene skal kunne gå en lysere fremtid i møte. Tar man ikke konsekvensen av det, kan fremtiden bli kaotisk i et land der befolkningsveksten vil sprenge alle grenser om noen år. Innen den tid er det ikke bare Pakistans problem, men også resten av verdens. Kilder: Aftenposten 9.januar 2008; «Tar vinneren alt, taper alle» og «Den pakistanske befolkningsbomben» Wikipedia Foto: Scanpix Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar kontaktblad 7

8 USA foran et spennende år 2008 vil bli et spennende år for USA. Utfordringene ved inngangen til året står så å si i kø. Utenriks pågår to store militære operasjoner, og president Bush har store mål for utviklingen i Midtøsten. Iran er fortsatt en utfordring, til tross for at etterretningsrapporter før jul ga håp om et atomvåpenfritt Iran. Nasjonalt er en økonomisk krise i emning, en krise som rammer hele det amerikanske samfunnet, og parallelt skal presidentkandidater sanke stemmer til høsten valg. USA avsluttet 2007 med en relativt positiv utvikling i Irak. Antall angrep mot koalisjonens styrker sank og angrepene mot sivile stagnerte. Amerikanernes operasjon, den såkalte «insurgent» operasjonen, med økt antall soldater i hele landet og målrettede aksjoner mot fienden, hadde den virkning Pentagon håpet. Ved innsettingen av ny forsvarsminister i USA høsten 07, kom det også signaler om en bredere tilnærming til operasjonene i både Irak og Afghanistan. I en tale til studentene ved Kansas State University, sa forsvarsminister Robert Gates at militærmakten har sine begrensninger, og at USA må styrke kapasitetene til å benytte «soft power» og til bedre å integrere den med «hard power». Gates etterlyste en dramatisk økning i budsjettene til det han omtalte som «de sivile instrumentene i nasjonal sikkerhet»: Diplomati, strategisk kommunikasjon, utenlandsk bistand, frivillig innsats og økonomisk gjenoppbygging. USAs forsvarsminister slo fast at en av de viktigste erfaringene fra krigene i Irak og Afghanistan er at militær suksess ikke er nok til å vinne. USA vil øke antallet soldater i Afghanistan med ca US Marines i løpet av våren for å styrke både den afghanske hæren og ISAFs evne til å stanse en våroffensiv fra Taliban. Kaptein Brian Fleming (US Army) i Pentagon vektla under et foredrag høsten 2007 at utfordringene i både Irak og Afghanistan er vanskelig å løse med ensidige militære virkemidler, og at amerikanerne står ovenfor store utfordringer dersom «krigen mot terror» skal vinnes. Iran USA har fortsatt sine øyne rettet mot Iran og president Mahmoud Ahmadinejad. Under sin rundreise i Midtøsten i januar uttalte Bush; «Iran er i dag det landet i verden som bruker mest penger på å støtte terrorvirksomhet. De sender hundrevis av milliarder dollar til ekstremister rundt om i verden, mens deres eget folk undertrykkes og utsettes for økonomiske vanskeligheter hjemme». USA mener at denne støtten gis til både Hizbollah, Hamas og shiamuslimske opprørere i Irak. Under sin Midtøsten-reise har Bush forsøkt å få de arabiske statene med i kampen mot Irans atompolitikk. Amerikanerne stiller seg også tvilende til Irans avtale med det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) om landets atomaktivitet. Amerikansk etterretning offentliggjorde en rapport høsten 2007 som konkluderte med at Iran hadde stoppet sitt atomprogram i Til tross for dette har IAEA store utfordringer, da iranske myndigheter nektet innsyn i deres atomenergiindustri. I følge USA og Israel vil et Iran med atomvåpen være den største trusselen mot verdensfreden, og Israels eksistens i moderne tid. Mahmoud Ahmadinejads tale den 7. november, der han proklamerte at Iran nå kan anrike uran gjennom sine sentrifuger, øker heller ikke tilliten mellom partene. Den amerikanske marinen har også den siste tiden vært i «utfordrende» situasjoner med iranske sjøstridskrefter, og ordkrigen mellom Washington og Teheran vedvarer. Amerikansk økonomi USA har i løpet av 2007 merket en økende økonomisk krise, spesielt i finansmarkedet. Store banker har tapt enorme verdier på lånekunder som ikke klarer å betale lånene sine. Og når bankene vakler, vakler også verdens børser. Den amerikanske dollaren sank gradvis fra sommeren 2007 og kunne på sitt laveste kjøpes for ca 5 NOK ved årsskifte. Dollaren ble styrket mot slutten av januar og er igjen den ledende valutaen i pengemarkedet. Årsaken til bankkrisen er først og fremst bankenes iver etter å låne ut penger uten sikkerhet. Denne lånefesten har skapt gjeldsslaver over hele USA, og det er spesielt den lavere middelklassen som i dag sliter med sine lån. Mindre kjøpekraft har stagnert forbruket i befolkningen, slik at amerikansk handel og industri taper store inntekter. Dette er en utfordring for hele den amerikanske industrien og har ringvirkninger over hele verden. Fallet på Wall Steet; New York, er det største på over 10 år 8 Folk og Forsvar kontaktblad

9 Det republikanske parti: Er et konservativt parti, og ett av de to dominerende politiske partiene i USA. Partiets medlemmer kalles ofte «republikanere». I engelske tekster blir partiet ofte omtalt som «GOP»; som er en forkortelse for «Grand Old Party». Partiet ble stiftet i 1854, og har i stor grad vokst ut av Whig Party (kallenavn på de liberale fra Storbritannia), hvor blant annet Abraham Lincoln var medlem før han ble medlem av Det republikanske parti. Kjente navn i partiet har blant annet vært presidentene Abraham Lincoln, Theodore Roosevelt, Dwight D. Eisenhower, Richard Nixon og Ronald Reagan. USAs nåværende president, George W. Bush, tilhører også Det republikanske parti. og verdier for milliarder av dollar er borte. Amerikanernes håp er at den overraskende rentesenkningen på 0,75 % den 22. januar skal gi effekt. Den amerikanske sentralbanksjefen, Ben Bernanke, uttalte i midten av januar at generell skattelette vil gi den beste effekten på lang sikt, og president George Bush varslet kort tid etter skattelette tilsvarende ca NOK pr. skatteyter. Om denne skatteletten er nok, eller om andre virkemidler må settes inn, vil avgjøres av markedes tro på bedring. Skattelette og den økonomiske krisen er også temaer i den pågående valgkampen om presidentkandidaturet både i Det demokratiske og i Det republikanske partiet. Presidentvalget Det amerikanske demokratiet er svært forskjellig fra det norske. Amerikanerne velger sin president gjennom indirekte valg. Og veien frem til presidentvalgkampen er lang for partienes kandidater. Når amerikanerne går til valgurnene er det navnet på kandidaten som står på stemmeseddelen, men det er valgrepresentanter de egentlig velger. Antall valgrepresentanter fra den enkelte stat er fast og varierer med folketallet. Den kandidaten som får flest stemmer får alle valgrepresentantene fra den staten. California, Texas, New York og Florida har flest valgrepresentanter. Totalt er det 538 valgrepresentanter, og man må vinne 270 representanter for å bli president. Valget i USA er den 5. november og 41 dager senere møtes valgrepresentantene i den enkelte stat for å velge president. Partiene kommer fremt til sin presidentkandidat gjennom en rekke primærvalg og partilagvalg (caucus). Kandidatene driver en lang og dyr valgkamp med folkemøter, TV-debatter og reklame, og håper å bli valgt på partiets landsmøte. Primærvalgene og partimøtene i de enkelte statene velger «bundne delegater» til landsmøtene i august og september. Av delegater som skal på demokratenes kongress i Denver; Colorado 24. august, er 798 utpekt gjennom politiske verv de har nå eller har hatt. De kalles «ubundne delegater» og kan stemme på hvilken kandidat de vil, men over 160 av disse har allerede sagt de vil støtte Hillary Clinton. For å bli demokratenes presidentkandidat må man ha delegater bak seg. Republikanerne har et noenlunde likt system, men det holder med av delegater bak en kandidat på partikongressen i Minneapolis-St. Paul 1. september for å sikre nominasjonen. Etter å ha bli nominert peker kandidaten ut sin visepresident. Det demokratiske parti: Er et liberalt parti, og partiets medlemmer kalles «demokrater». Partiet kan spore sine aner til anti-føderale krefter på 1790-tallet, representert ved for eksempel Thomas Jefferson, som fra 1792 ble organisert i Det demokratisk-republikanske parti, en bevegelse som senere ble splittet i mange fraksjoner. Det nåværende demokratiske partiet ble organisert av Andrew Jackson etter hans valgseier i Kjente navn i partiet har blant annet vært presidentene Woodrow Wilson, Franklin D. Roosevelt, Harry Truman, John F. Kennedy, Jimmy Carter og Bill Clinton. Av Staale Granli Foto: Folk og Forsvar Folk og Forsvar kontaktblad 9

10 Russlands rivende utvikling Moskva: Russland er i sterk utvikling, og Moskva blir betegnet som verdens nye store byggeplass. Penger spiller en viktig rolle og dollaren står fortsatt sterkt. Det samme gjør Vladimir Putin. Men samtidig øker mangelen på arbeidskraft og fødselstallene synker. Landet står fortsatt ovenfor store politiske utfordringer. Det skjer mye i Russland for tiden. Det siste halve året har de færreste unngått å legge merke til at norske medier stadig har omtalt russisk militær aktivitet og ikke minst Dumavalget som ble gjennomført i begynnelsen av desember. I tillegg har det faktum at Russland har trukket seg fra CFEavtalen også fått oppmerksomhet. Mange har undret seg over om russerne er i ferd med å ta et skritt tilbake i tid, og noen har også lurt på om Russland igjen kommer til å bli en fiende for oss her i vest. Rask utvikling Det blir hevdet at Russland er i ferd med å endre samfunnsbildet sitt; fra viktigheten av kollektivt fellesskap til fokus på individet. Penger spiller en viktig rolle, og den skjeve fordelingen mellom de mange fattige og de få rike er svært tydelig spesielt i Moskva. All byggeaktiviteten skaper mangel på arbeidskraft, og fremmedarbeiderne strømmer til Russlands hovedstad. Samtidig synker fødselstallene; det fødes i dag 1,2 barn pr russiske kvinne, og befolkningstettheten i verdens største land er bare åtte personer pr kvadratkilometer. Det er ikke bare i Moskva det skjer ting, også Murmansk-området er i vekst tallet var nedgangstid i Russland, og tideligere president Boris Jeltsin fikk skylden for at det gikk dårlig. De siste 6-7 årene har kjøpekraften økt med flere prosent, og Vladimir Putin har i sammen tidsrom halvert fattigdommen i landet fra 25 prosent til prosent. Dette er en av årsakene til at Putin er så populær blant sitt eget folk. Målsetting Styresmaktene har flere mål for den videre utviklingen av landet: Helsevesenet skal oppgrades. I dag er gjennomsnittlig levealder for menn cirka 60 år, for kvinner 70 år. Den relativt lave levealderen i norsk målestokk skyldes hovedsakelig alkoholmisbruk, røyking og usunt kosthold. Videre skal undervisningssystemet styrkes, man satser på boligbygging og på landbruket. Det pågår også et fengselssamarbeid med Norge; i Russland sitter over 1 million mennesker i fengsel. Norge forsøker å bidra i samarbeidet med å vise hvordan man kan drive med human fange behandling. Forholdene i russiske fengsler er svært dårlige; mange er HIV-smittet (enorme mørketall, og tallet stiger stadig) og i tillegg finnes det mange tilfeller av resistent tuberkulose. Russland står foran en stor utfordring når det gjelder tilgangen på ferskvann. Foreløpig er det ingen fare, men hvis den miljømessige utviklingen i verden fortsetter vil de store innsjøene som i dag forsyner landet med vann skrumpe inn, bli fulle av salter og dermed udrikkelige. Russland og Norge Det russiske samfunnet er fortsatt svært korrupt, og valgkampen kritiseres for å ha vært alt annet enn fri og rettferdig. Men det hevdes at Putins parti ville ha vunnet uansett. Det er ikke lett å være opposisjonell i Russland. Styresmaktene i landet har kontroll på tvmediene. Det finnes mange bra aviser i landet, men de færreste leser dem. Folk generelt er i det hele tatt lite opptatt av politikk. Cirka russere bor i dag i Norge. Putin uttaler seg stadig om Norge i rosende vendinger, forholdet mellom Norge og Russland betegnes som godt og norske næringslivsinteresser er sterke i Russland noe som har resultert i et dypere samarbeid enn noensinne tidligere. Norge og Russland gjennomfører felles inspeksjoner i Gråsonen, det er innført et oljevernsamarbeid og man har et redningssamarbeid med årlige øvelser. Russerne har innsett at turisme vil bli en viktig inntektskilde i fremtiden, og ønsker å fjerne den eksisterende visumproblematikken. Allerede har man oppnådd enklere regler for diplomater, journalister og idrettsfolk. Det arbeides nå med å komme til enighet med EU om andre og enklere regler. Energi I det russiske Innenriksministeriet forteller man at handelsveksten er sterk. Norge og Russland har økt kontakt på regjeringsnivå, og president 10 Folk og Forsvar kontaktblad

11 Putin har møtt både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Samarbeidet på Shtokmanfeltet sees på som en god investering for naboforholdet. Russerne mener at energispørsmål kommer til å bli det økonomiske lokomotivet i fremtiden, og at miljøspørsmål har en klar sammenheng med oljeutvinning og gjenvinnbare ressurser. I tillegg samarbeider Norge og Russland om Nordområdene; fiskeri, samvirke på Svalbard og for å legge til rette for at det skal bli enklere for flere å få besøkt hverandre i de to landene. Resten av verden Russland stiller seg derimot mer kritisk til NATO. Landet er imot operasjonen som pågår i Afghanistan, og er heller ikke positivt innstilt til en videre utvidelse av forsvarsalliansen. Russerne mener at en utvidelse mot øst kommer for nært innpå dem. Videre er det ulike interesser når det gjelder konfliktområder som Kosovo og Georgia. Norge blir sett på som en samarbeidspartner for russerne, men slett ikke alle land i Vesten oppfattes på samme måte. NATO er ikke populær i russiske medier, og det pågår flere steder en anti-vestlig propagandakampanje. Det står også ofte å lese i russiske aviser at USA bruker militærmakt unødig. 12.desember 2007 sa Russland opp den eksisterende CFE-avtalen om konvensjonelle våpen i Europa. Loven som gjorde dette mulig, ble vedtatt bare noen uker tidligere. Dette har selvsagt skapt reaksjoner i Europa, og mange har spurt seg hvordan man skal tolke den russiske oppførselen. Man tror likevel at Russland vil erstatte CFE-avtalen på en eller annen måte, selv om de neppe vil gå tilbake til avtalen. I Russland sammenlignes CFE-avtalen med Versailles-traktaten, og blir sett på som en ydmykelse for landet. I tillegg har ikke Russland oppfylt alle krav i henhold til avtalen, og stridsvogner i den europeiske delen av landet skal ødelegges til neste år. Det vil ikke bli bygget nye. NATO inspiserer hvert år den europeiske delen av landet, og dette liker ikke russerne. President Vladimir Putin har uttalt at ingen av verdens store spørsmål vil kunne løses uten at Russland er deltakende part. Dette sier vel noe om russernes syn på seg selv, og ikke minst Putins syn på Russland i forhold til resten av verden. Russisk militærmakt Det russiske forsvaret hadde i 2007 et budsjett på 200 milliarder NOK, det vil si cirka sju ganger det norske. Dette utgjør 2,7 prosent av BNP, som er en økning i takt med en styrket russisk økonomi. Det russiske forsvaret har, i likhet med det norske, gjennomgått omlegginger men russerne har ikke helt kommet i mål med sine endringer enda. Meningen er at man skal slå sammen; slik at man får tre store felles kommandoer, og målet er et slankere, mer moderne og mobilt forsvar. Russerne velger nå å satse på atomubåter, strategiske overflygninger og hurtige reaksjonsstyrker. De har et mål om å utvikle nye atomvåpen.15 prosent av budsjettet er satt av til nye investeringer, men ikke nevneverdig mye opprusting. Når det gjelder de strategiske overflygningene, blir det sagt at uten dem, vil ikke Russland ha operative piloter om fem år. Derfor er gjenopptakelsen av overflygninger helt nødvendig for det russiske forsvaret. I tillegg må russiske fartøy være 180 dager på havet i løpet av et år for i det hele tatt å bli regnet som operative. Russerne har også planer om å bygge seks nye hangarskip samt flere atomubåter, men dette vil ta lang tid. Mange av de eldre atomvåpnene er foreldet. De strategiske bombeflyene fra Ukraina er fra 50-tallet. De moderniseres, men er fortsatt gamle. Det vil ta tid å utvikle nye våpen, og det er foreløpig usikkert om politikerne ønsker å satse på en ny generasjon våpen. Rotete system De væpnede russiske styrkene (Forsvaret) utgjør cirka 1 million mennesker. I tillegg har man noe i Russland som går under samlebetegnelsen «Militæret». Dette er 15 forskjellige organisasjoner, for eksempel sikkerhetsvakter, som alle har rett til å bære våpen. FSB, tideligere KGB, utgjør i dag cirka 4 millioner mennesker. Systemet er rotete og uoversiktlig. Dette sørger også for «krig» organisasjonene imellom, i tillegg til at det skaper et enormt byråkrati. Russland har en målsetting om å få 40 prosent kvinner inn i maktutøvelsen. Målet er foreløpig ikke nådd, men det understrekes at det er blitt mye bedre enn det var for 20 år siden. Dagens Russland preges av mange målsettinger og nye visjoner som det vil ta lang tid å sette ut i livet. Fortsatt er fattigdommen og samfunnsskillene svært synlige. En gjennomsnittlig moskovitt tjener NOK i måneden, en russisk soldat tjener cirka 45 NOK om dagen og prisnivået er som i Oslo. Likevel flommer den russiske hovedstaden over av dyre biler og motehus. Kontrastene er lite hyggelige. Alt dette til tross, kommer man ikke utenom at Russland er et land som gjør store utviklings messige fremskritt. Verdens største land, vår nabo. Det skal bli svært spennende å se hvilken rolle Russland kommer til å spille i verden i tiden fremover. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Folk og Forsvar / Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 11

12 Fra forsvarstudie til langtidsproposisjon Etter 5. november og fremleggelsen av Forsvarsstudien har debatten rast om Forsvarets fremtid. Organisasjoner med interesse for hele eller deler av Forsvaret har skrevet leserbrev, besøkt stortingsrepresentanter og deltatt i debatten på Forsvarsdepartementets egne nettsider «Forsvarsdialog». I avisene har Forsvarssjefens forslag til fremtidig struktur blitt belyst og ettergått med lys og lykte. Høringer Departementet la ut Forsvarsstudien til høring med frist den 4. desember Og det var mange kristiske merknader til studien. Kritikken har vært rettet mot nesten alle sider ved forsvarssjefens råd, og det er først og fremst tallene bak rådene som er problematiske. Men mange er også bekymret over størrelsen og utholdenheten til fremtidens forsvar. Mange frivillige organisasjoner som; Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF), Norges Forsvarsforening (NFF), Forsvarets pensjonistforbund og Kvinners Frivillige Beredskap (KFB), reagerer på de stadige nedkjæringene i Forsvarets struktur. Reduksjonen i Heimevernet skaper en sentralisering av en viktig samfunnsberedskapskapasitet både i fred, krise og krig, mener KFB. NROF sier i sin høring av Hæren må beholde to mobiliseringsbrigader for å kunne opprettholde tilstrekkelig seighet og kompetanse. En gjenganger i mange av høringsuttalelsene er kravet om at Norge må øke budsjettene til NATOs krav; 2 % av BNP. En slik økning vil i realiteten rette opp mange av de skjevheter vi har i dag og kunne gi mulighet til å forsterke Forsvaret. Tallgrunnlaget Forsvaret har ikke gitt ut tallgrunnlaget for hvordan deres anbefalinger er de beste for Forsvarets fremtid innenfor nåværende økonomiske rammer. Når organisasjoner og media har gjennomført sine egne beregninger er tallene ofte svært forskjellige. De ansatte ved Luftforsvarets stasjon Sørreisa, som er foreslått flyttet til Bodø, mener flyttekostnadene vil være i 100 millioners klassen og dermed ikke gi den effekt studien legger opp til. Det samme blir antydet ved en flytting av Fellesoperativt hovedkvarter fra Stavanger til Bodø. Dette er bare to av mange eksempler på variasjonen mellom Forsvaret og høringsinstansenes tall. Vernplikt og internasjonale operasjoner Mange har også reagert på nedleggelsen av to utdanningsbataljoner i Hæren, for å erstatte disse med en vervet bataljon. Norges Offisersforbund (NOF) skriver i sitt høringsbrev at dette truer både verneplikten, og begrenser Norges evne til å delta i internasjonale operasjoner med landstyrker. Ved å legge ned Panserbataljonen og 2. bataljon vil Norge ikke klare å opprettholde styrker på bataljonsnivå over tid, slik som i dag. Operative kapasiteter Nedleggelsen av MTB-våpnet, med det resultat å ikke innfase MTBene i Skjold-klassen, har også skapt stor debatt. Senest 22. januar kunne VG vise til at denne nedleggelsen vil koste Forsvaret et sted mellom 8 og 11 mrd. kroner. En rekke politikere på Stortinget mener dette ikke kan forsvares for å spare ca. 200 millioner årlig i driftsutgifter. Norges sikkerhetspolitiske utfordringer gjør at man bør implementere Skjold-klasse MTBer. Norges sikkerhet ivaretas best gjennom å hevde suverenitet i nasjonale farvann og utøve myndighet i havområder hvor Norge har erklært suverene rettigheter. Uten evne til å ivareta slike vitale interesser, blir det av sekundær betydning å bidra med norske styrker i fjerntliggende land med annen kultur og religion, skriver Åsmund Andersen, president i Sjømilitære Samfund i et åpent brev til Forsvarsministeren. Forslaget om å legge ned Ørland Hovedflystasjon og å samle alle kampflyene i Bodø møter også motbør. I Trøndelag kritiseres spesielt Generalinspektøren for Luftforsvaret, med bakgrunn i hans «tilhørighet» til Bodø. Men det er andre ting som også berører fremtidig plassering av våre kampflskvadroner. Luftforsvaret bestilte i fjor høst en utredning om støynivået på fremtidens kampfly, og rapporten ble overlevert fra Forsvarsbygg og Sintef i desember 07. Utredningen viser med stor sannsynlighet at støybelastningen fra fremtidige kampfly vil få betydelige konsekvenser, både for lokalsamfunnene og for valg av fremtidig basestruktur. Dette gjelder alle basealternativene. Det er dermed sannsynlig at vedtak om ny basestruktur blir utsatt. Veien videre Forsvarsdepartementet vil legge frem langtidsproposisjonen primo marsj, og Forsvarskomiteen i Stortinget vil legge frem sin innstilling en gang i juni. I hvor stor grad regjeringspartiene på Stortinget kan påvirke proposisjonen er usikkert, men det kan sannsynligvis ikke ventes store endringer i løpet av våren. Opposisjonen på Stortinget har allerede kritisert Regjeringen for å ikke åpne for en bredere politisk debatt om Forsvarets fremtid. For oss forsvarsinteresserte er det bare å vente i spenning! Foto: Forsvaret Av Staale Granli 12 Folk og Forsvar kontaktblad

13 Kystvakten året 2007 Kystvakten legger bak seg nok et år med stor aktivitet i vårt operasjonsområde langs kysten og på havet. Med sin stadige tilstedeværelse har kystvaktfartøyene ivaretatt våre nasjonale interesser i områder under norsk jurisdiksjon. Kystvakten tilstreber å leve opp til sitt motto om å gjøre så mye som mulig for så mange som mulig hver dag. Utfordringene langs kysten og i våre havområder er sammensatte og komplekse, og løsningene ligger ofte innenfor flere myndigheters ansvarsområder. Årets aktiviteter viser bredden i oppgaver vi må løse, og illustrerer godt behovet for Kystvaktens tilstedeværelse både på havet og i de kystnære områdene. Fellesnevneren for de aller fleste av våre oppdrag er at de bidrar til å trygge miljøet i en sårbar sone. Samarbeidet med andre statlige myndigheter gjenspeiler seg i den betydelige oppdragsmengden fra de ulike etatene. Dette viser hvordan en moderne og riktig utstyrt og bemannet kystvakt kan ivareta et bredt spekter av nasjonale oppgaver. Tilstedeværelse og kontroll Med spesiell oppmerksomhet på fiskerirelatert aktivitet følger Kystvakten daglig med på all aktivitet i sitt operasjonsområde. For å kunne dekke et område mer enn 6 ganger større enn det norske fastlandet har Kystvakten i 2007 i gjennomsnitt hatt ca. 13 fartøy på patrulje til enhver tid. Kystvaktens flåte hadde ved utgangen av 2007 gjennomført bortimot patruljedøgn, og Kystvaktsentralen mottok over henvendelser i løpet av året. Ved utgangen av 2007 hadde Kystvakten gjennomført i underkant av inspeksjoner. Totalt ble det gitt 234 advarsler, og i 45 tilfeller har inspeksjonene avdekket regelbrudd som har vært av så alvorlig art at fartøyene er blitt anmeldt direkte eller oppbrakt til norsk havn for bevissikring. Mange av anmeldelsene går på at fartøy ikke har møtt i kontrollpunkt, mens flertallet av oppbringelsene handler om feil og mangler ved fangstdagbøker, samt fiske i stengte områder. Blant alle advarslene som er gitt, skiller manglende rapportering, feil og mangler ved losleider, feltskifte og feil på sorteringsrist seg ut som de mest hyppige. Kystvakten bidrar med sin kontrollvirksomhet til en bærekraftig ressursforvaltning i våre havområder. Omlastingsaktiviteten i 2007 har gått noe ned i forhold til tidligere år. Dette kan indikere at omfanget av ulovlig og uregistrert fiske er lavere enn tidligere, men svaret på dette får vi først etter grundige analyser. Det er uansett fortsatt avgjørende med et bredt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, spesielt med Russland, om det ulovlige og uregistrerte fisket skal bekjempes. Stor bredde i Kystvaktens oppdrag KV Svalbard har i løpet av året gjort en viktig innsats i forbindelse med Polaråret som plattform for et forskningstokt til Fram-stredet, og 29 personer fra ulike institusjoner var i den anledning embarkert. Formålet med toktet var å samle informasjon om Polhavet, hvordan de ulike havstrømmene påvirker livet i havet, og hvordan vintersituasjonen er i disse områdene. Toktet var et fellesprosjekt mellom flere institusjoner, der de tre store marineforskningsmiljøene; Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Havforsknings instituttet hadde hovedvekten av deltagerne. Under Server-forliset fikk Kystvakten en sentral rolle. Kystvakten deltok med samtlige fartøy i den ytre kystvakt ved Kystvaktskvadron Sør, i opprenskningsarbeidet etter at M/S Server gikk på grunn. Disse er KV Tromsø, KV Ålesund, KV Eigun og KV Lafjord. KV Ålesund var skadestedsleder og lå hele 47 døgn i denne operasjonen. Det aller meste av den oljen man klarte å samle opp, var det kystvaktens fartøy som tok opp. Denne ulykken, og den omfattende aksjonen den førte med seg, viser betydningen av at Kystvakten kan operere oljevernutstyr og at dette utstyret er om bord på våre fartøy. Flommen i sommer på Østlandet ga også Kystvakten en betydelig jobb. Diverse vrakgods ble ført med de flomstore elvene ut i fjordene, og Kystvakten måtte hjelpe til med oppryddingen. Fjerning av drivende gjenstander i sjøen er en normal del av Kystvaktens virksomhet, men omfanget som KV Nornen og KV Eigun måtte hanskes med i Larvikfjorden i sommer er uvanlig. Kystvakten er til for kystens beste, og Server-ulykken og flommen viser at Kystvakten har en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen. En moderne flåte Kystvakten har de siste årene jobbet med en modernisering av kystvaktflåten. Eldre fiskefartøy som opprinnelig ikke var bygget for kystvakttjeneste blir nå byttet ut med nybygg som er spesielt bygget for kystvaktoperasjoner. Ved utgangen av 2007 hadde Kystvakten satt i drift fem spesialbygde fartøy (Nornen-klassen) for operering i kystsonen. Videre er det under bygging tre spesialbygde havgående fartøy (Barentshav-klassen) med gode kapasiteter til å drive kystvaktoperasjoner. Alle de nye fartøyene har generelt bedre slepekapasitet, bedre kapasitet til oppsamling av oljeutslipp og moderne operasjonsrom for å lede større operasjoner, eksempelvis redningsaksjoner. De nye spesialbygde fartøyene er derfor i bedre stand til å løse et bredere spekter av kystvaktoppgaver enn fartøyene som har vært innleid tidligere. I siste halvdel av 2008 vil det første av fartøyene i Barentshav-klassen være på plass, og vi er da enda et skritt nærmere en topp moderne struktur. Moderniseringen innebærer at Kystvakten vil kunne operere14 fartøy i Reduksjonen i antall fartøy gir utfordringer, og Kystvakten vil måtte nøye prioritere aktiviteten. Av Arild-Inge Skram, Sjef Kystvakten Foto: Forsvaret Folk og Forsvar kontaktblad 13