Hvordan vil verden se ut i 2020?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan vil verden se ut i 2020?"

Transkript

1 Hvordan vil verden se ut i 2020? Rapport til FN-Sambandet Ole Jacob Sending Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) November,

2 Innledning Det er umulig å forutsi den politiske utviklingen i forholdet mellom land med noen særlig grad av sikkerhet. Man forutså ikke slutten på den Kalde Krigen. Ei heller den såkalte «Arabiske Våren». Utvikligen preges snarere av rykk og napp. Dette er en viktig inngangsverdi for analyser av denne typen. Men man kan si en hel del om sannsynlige utviklingstrekk, basert på trender og historisk utvikling. Rapporten er organisert rundt noen hovedtema, som så danner grunnlag for en konklusjon som forsøker å si litt mer konkret om hva slags utfordringer FN står overfor da det antas at dette har særlig verdi for FN- Sambandet. Analysen starter med en diskusjon av forholdet mellom, og endringer i, henholdsvis politisk og økonomisk makt. Dette er en viktig inngangsverdi for den senere analysen av forholdet mellom stormakter, herunder hva slags effekter dette forholdet kan tenkes å ha på FN. Deretter følger en diskusjon av ulike type konflikter og kriser som anses bli toneangivende og dermed viktige for stater, og multilaterale organisasjoner i fremtiden. En diskusjon av aktørene som preger «global styring» fremstår som viktig fordi etablerte multilaterale organisasjoner, som FN, i økende grad utfordres og suppleres av private aktører og regionale organisasjoner. Inkludert i dette er endringer i diplomatiets virkemåte mer generelt, der et sentralt poeng er at tradisjonelle diplomatiske kanaler i økende grad suppleres med ikke-statlige aktører. Det samme gjelder multilaterale organisasjoner, hvor en ser endringer i states vurdering av nytteverdien av universelle, multilaterale organisasjoner som FN. Til dette bildet hører også endringer i den interne organiseringen og dermed virkemåten til multilaterale organisasjoner. Dette leder frem mot en diskusjon av FNs posisjon relativt til andre multilaterale organisasjoner, hvor det er tegn til en marginalisering av FN som overordnet organ, og av implikasjoner for forholdet mellom FN som arena for medlemsland og FN som aktiv aktør i ulike styringsprosjekter. Denne diskusjonen må nødvendigvis skille mellom FN sekretariatet på den ene siden, og fond og programmer, på den andre. 2

3 Endringer i politisk og økonomisk makt Hva er makt? Diskusjoner om forholdet mellom stormakter som USA og Kina er ofte basert på implisitte antakelser om hva et lands makt består i. Man definerer dette gjerne som en kombinasjon av økonomisk og militær ressurser. Man legger gjerne til en faktor som ofte omtales som «myk makt» eller legitimitet. Dette handler om i hvilken grad et land evner å tiltrekke seg og etablere allianser av stater som støtter ens politikk overfor andre. USA omtales gjerne som å ha betydelig «mykt makt», tuftet på en bestemt ideologi. Kina, på sin side, anses gjerne som å ha betydelig mindre slik myk makt. Dette er viktig generelt, men det er spesielt viktig for en diskusjon av FN: Kina har rett og slett færre venner enn USA, noe som gjør at USAs makt til å mobilisere andre stater er betydelig noe som er spesielt viktig i FN. Men slike allianser og evnen til å mobilisere andre avhenger av hvordan USAs politikk utvikler seg. Mange stater har en mer distansert holdning til USA enn tidligere, noe som tiltok i kjølvannet av Irak-krigen fra 2003 og utover. Det er flere tegn til at en slik avventene og mer instrumentell holdning til USA vil vokse seg sterkere mot Likevel har altså USA et betydelig større arsenal av ressurser som kan mobiliseres enn Kina (for ikke å snakke om Russland). Diskusjonene om hvordan forholdet mellom USA og Kina vil utvikle seg er preget av stor usikkerhet, og denne usikkerheten handler både om hvordan Kinas internt økonomiske og politiske utvikling vil se ut fremover, og om hvordan Kinas adferd vil bli. Vil Kina fortsette og vokse økonomisk? Hva vil effektene være av en nedang i Kinas økonomiske vekst? Og hva om det blir sosial, og kanskje også politisk, uro som vi nå kan observere i Hong Kong? Vi vet mer om USAs adferdsmønster basert på deres allerede etablerte posisjon som supermakt. Men også her er det usikkeret. Obama administrasjonens såkalte «Pivot» mot Asia samt ideen om å «lead from behind» reiser viktige spørsmål ikke bare om hvordan forholdet til Kina vil utvikle seg men også hvordan USA vil investere, eller ikke, i sine etablerte allianser i Europa og andre regioner. Alt tyder likevel på at vi går fra en orden basert på en supermakt (USA) og mot en orden basert på flere «poler», altså maktsentra. Under den Kalde Krigen hadde vi et bipolært internasjonalt system, med to «poler» - USA og Sovjetunionen. Fra ca 1990 og frem til et stykke ut på 2000-tallet hadde vi et unipolært system med USA som supermakt. En rekke forskere og kommentarer mener vi går mot en orden som i økende grad vil domineres av Kina, og at Kina ønsker og planlegger for dette. Dette hviler på en begrenset lesning både av 3

4 Kinas uttrykte politiske målsettinger og på dynamikken i det internasjonale systemet. USA er fortsatt verdens suverent mektigste militærmakt. Ingen annen stat kan måle seg med USA hva gjelder militær slagkraft. Selv om Kinas relativt kraftige militære opprustning vil fortsette vil det ta flere tiår før Kina når opp på USAs nivå. Legg til at USA er alliert via NATO og andre allianser med en rekke av stater som er på top ti hva gjelder militær slagkraft. Dette er ikke tilfellet med Kina, ei heller Russland. Og det er lite som tyder på at Kina og Russland vil ønske og evne å etablere en allianse som er rettet mot USA og dets allierte. Snarere vil USAs relative svekkelse og Kinas vekst manifestere seg gjennom fraværet av en global hegemon. Verden anno 2020 og fremover vil snarere preges av regionale maktsentra. Den nye verdensorden vi aner konturene av er såkalt «polysentrisk» - uten en dominerende stat, og med mange ulike maktsentra med ulike grader av konflikt og interessesammenfall mellom seg. Det er lite som tyder på at Kina selv med deres økonomiske styrke vil klare eller ønske å utfordre USAs posisjon som global politisk maktfaktor. Kinas konsentrerer seg først og fremst om det innenrikspolitiske, dernest det regionale. Det samme gjelder andre fremvoksende makter. For det andre ser vi at regionale organisasjoner vokser frem som viktige arenaer for regionalt samarbeid (regionalisering «nedenfra»), at disse ofte brukes for å avlaste og sikre legitimitet i sensitive spørsmål (regionalisering «ovenfra»). Konklusjonen er altså at vi ser vi en tendens til overstretch i tradisjonelle internasjonale organisasjoner særlig FN som blir gitt nye oppgaver uten tilhørende midler. Regionale institusjoner vokser frem her frem som substitutter og som potensielle politiske ankere for sensitive spørsmål i egen region. Dette henger i sin tur sammen med en mer generell svekkelse av ideen om ideen om en global hegemon som kan og vil «styre» globalt. Paradokset her er at det er økte krav til global styring, mens ideen om at man kan styre globalt er svekket. Legg til at etablerte internasjonale organisasjoner som FN, IMF og Verdensbanken blir utfordret ikke bare på deres effektivitet men også på deres legitimitet. Samlet sett ser vi med andre ord en relativ svekkelse av ideen om at en eller flere stater kan eller skal bestemme for alle andre, og samtidig en migrasjon av beslutninger vekk fra etablerte multilaterale fora og mot ad-hoc løsninger og regionale løsninger. 4

5 Sannsynlige kriser og konflikter Dagens og morgendagens voldelige konflikter er mindre dødelige enn tidligere tiders. I et langsiktig historisk perspektiv er utviklingen positiv, slik blandt andre Harvard Professor Steven Pinker hevder. Men det er lite hensiktsmessig å vektlegge en slik langsiktig trend når vi observerer konflikten i Syria og nå også i Irak, den pågående konflikten i Libya og andre steder i Sahel, den uløste konlikten mellom Israel og Palestinere, og situasjonen i Ukraina. Fremtidens konflikter vil etter all sannsynlighet ikke innebære direkte militær konfrontasjon mellom stormakter, endog mellom stater mer generelt. Vi vil snarere se kriger som utkjempes gjennom bruk av «proxy» grupper (som i østre Ukrainia) og der sivile i stor grad blir mål i konflikten, som i Irak og Syria. Generalsekretærens nye initiav med «Rights Up Front» er også en erkjennelse av dette: FN har ikke gjort nok for å beskytte sivile i pågående borgerkriger, som f.eks på Sri Lanka. For FNs del fremstår den manglende evnen til å håndtere eller løse disse voldelige konfliktene som et potensielt legitimitetsproblem. FN assosieres med og ønsker å assosieres med det «internasjonale samfunn». Når medlemmene i FNs Sikkerhetsråd ikke evner å bli enige om en løsning og ofte er slike løsninger heller ikke adekvate så blir FN skadelidende «by association»: FN står som symbol på manglende evne til å gjøre det som alltid har vært organisasjonens primære begrunnelse å forhindre krig. Det er f.eks ideen om at FN er «ansvarlig» for å beskytte sivile som har gjort at man har utviklet mandater for beskyttelse av sivile som sentral del av FNs fredsoperasjoner. På et grunnleggende nivå representerer dagens voldelige konflikter omskiftninger i hvordan politisk og militær makt organiseres og brukes. Den Arabiske våren utløste massive opprør som fikk ulikt utfall i Libya, Egypt, Syria og Tunisia. Like fullt representerte dette en mobilisering mot en type voldsbruk kontrollert av autoritære regimer med en annen. Konflikten i Libya, som stort sett opererer utenfor medias søkelys, viser på mange måter begrensningene ved bruken av militærmakt og da særlig luftangrep - som instrument for å skape politisk endring. Dette setter FN i en skvis, for FNs legitimitet hviler på at den type maktbruk som FNs Sikkerhetsråd gir mandat til viser seg å ha en positiv effekt over tid. Voldelige konflikter brer også om seg i byer. Det er grunn til å tro at vold i urbane strøk som ikke tar form av det humanitærretten definerer som «armed conflict» vil vedvare og muligens øke i omfang. Dette representerer en utfordring både for FN som arena for medlemsland, og for FN som operativ aktør som driver med humanitær bistand og også konfliktforebyggende 5

6 tiltak. Årsaken er voldelige gjenger f.eks i Latin Amerikanske byer, som utgjør en sentral del av det sosiale og økonomiske liv i slumområder og har forgreninger til narkotikaproduksjon. Selv i land som Brasil som har investert massivt i sine forsøk på å rydde opp i sine store byer har man i liten grad lykkes. FN er også ment å være arena og en aktør som bidrar til å løse en serie med internasjonale kriser. Den manglende evnen til å komme til enighet om en bindene klimaavtale har i begrenset grad rammet FN fordi dette så åpenbart ligger i medlemslandenes hender. Det stiller seg dog noe annerledes med de saksfelt hvor det i årtier har vært etablert internasjonalt samarbed i FN regi. På utviklingsfeltet ser vi - mobiliseringen rundt Tusenårsmålene post til tross at FNs posisjon som en aktør som evner å mobilisere stater og andre aktører er svekket. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette og at det vil bli økt press på FNs posisjon som sentral aktør på utviklingsfeltet. Andre aktører som f.eks GAVI fremstår som mer effektiv og målrettet enn ulike FN organisasjonern. Det er også verdt å merke seg at FN aldri har klart å etablere en posisjon som viktig arena for å diskutere internasjonal økonomi, noe som ble demonstrert med all tydelighet under håndteringen av finanskrisen i 2008/2009. Humanitære kriser av ulikt slag vil etter all sannsynlighet tilta i omfang og styrke både som resultat av voldelige konflikter og som resultat av naturkatastrofer. FNs evne til å styre og håndtere slike kriser fremstår som robust og vil etter alle solemerker fortsette å være det. Dette betyr imidlertid ikke at det er FN som en aktør som gjør jobben, men at FN har en sterk tilstedeværelse som talsrør og mobiliserende kraft på vegne av et globalt nettverk av frivillige, humanitære organisasjoner som er tilstede og leverer humanitær bistand. Endringer i global styring Det multilaterale systemet som ble etablert etter Andre Verdenskrig knaker i sammenføyningene. Det er liten grunn til å tro at dette systemet, med FN og Bretton Woods institusjonene vil ble radikalt svekket. Men det er tydelige tegn på at stater i økende grad velger enten ad-hoc løsninger i randsonen av eller utenform multilaterale organisasjoner, eller at de søker samarbeid gjennom regionale organisasjoner, som nevnt over. Dette handler delvis om endringer i maktforhold, hvor fremvoksende stormakter ser disse institusjonene som en videreføring av vestlige makters dominans, og som dermed ikke er representative. Men det 6

7 handler også delvis om OECD lands egen politik overfor disse organisasjonene. Det har det siste tiåret vært et formidabelt press mot økt resultatmåling, større grad av kontroll med organisasjonene planer og budsjett fra medlemsland og fokus på nedskjæringer og reforhandling av ansattes vilkår. En ansatt i WHO uttalte f.eks nylig at de nedskjæringer som WHO har måttet gjøre, samt innføringen av såkalte «fleksible» kontrakter færre ansatte på faste kontrakter, har gjort WHO mindre robuste og autonome fra press fra medlemsland. Dette ble angitt som en viktig faktor for WHOs svake håndtering av ebola krisen i Vest Afrika. Vi ser samme trend i f.eks UNDP, hvor en ønsker å flytte ansatte ut i felt som er positivt men hvor en også ser økt bruk av korttidskontrakter og bruk av konsulenter. Samlet sett peker dette i retning av en gradvis men villet «markedsorientering» av internasjonale organisasjoner. FN og andre organisasjoner forventes i økende grad å demonstrere relevans og nytte overfor medlemsland, med mindre fokus på og verdsetting av profesjonell kompetanse og ekpertise. På mellomlang sikt altså mot 2020 tyder alt på at dette vil tilta i styrke gitt nedskjæringer i budsjett og generelt sterkt fokus på målbarehet i resultater. Fremveksten av frivillige organisasjoner og også private selskaper er del av dette bildet. Organisasjoner som f.eks Oxfam og KPMG tilbyr og «selger» de fleste av de samme tjenestene eller «service lines» som f.eks Verdensbanken og UNDP. Aktørmangfoldet og konkurransen om midler har økt, som igjen fører til endringer i hvordan FN organisasjoner opererer og organiserer seg. Verdensbanken har f.eks siden slutten av 1990-tallet omtalt seg som en «Knowledge Bank» - som en organisasjon som kan gi råd basert på sin ekspertise. Nå definerer Banken seg snarere som en «Solutions Bank» - altså som en organisasjon som fremstår som relevant i den grad den kan finne løsninger sammen med andre for «klienter». Det er all grunn til å tro at også FN organisasjoner vil underkastes samme logikk og i økende grad måtte demonstrere relevans snarere enn å henvise til mandater og historikk. Denne utviklingen speiles delvis i mer strukturelle endringer i diplomatiets virkemåte. Tradisjonelt har diplomatiet vært statsfokusert og dominert av statlige representanter (diplomater). I økende grad ser man at frivillige organisasjoner og også private selskaper opptrer på diplomatiske arenaer. Independent Diplomat etablert av Briten Carne Ross i kjølvannet av intervensjonen i Irak i 2003 er et uttrykk for dette. Independent Diplomat tilbyr diplomatiske tjenester til grupper som søker anerkjennelse som stater og til andre aktører som har behov for «diplomatisk» representasjon i ulike internasjonale fora. Også her tyder alt på at denne trenden vil fortsette og at aktørmangfoldet i ulike FN sammenhenger vil øke. Dette henger i sin tur sammen med en bredere trend: den rollen som nettverk av 7

8 ekspertser og lobbygrupper spiller i mobiliseringen rundt spesifikke saker som gradvis innlemmes i FNs agenda. Norge har selv ved flere anledninger valgt å mobilisere på utsiden av FN i saker som f.eks anti-personell landminer og klasevåpen. Dette har vist seg effektivt for å vinne politisk viktige seire, men det reiser spørsmål om selve den multilaterale, diplomatiske metoden for forhandlinger vil stå seg i fremtiden. Et realistisk scenario er at FN i økende grad blir en rendyrket arena der saker som allerede har blitt jobbet frem utenfor FN systemet blir endelig forhandlet frem og muligens vedtatt. Det er også en tendens til at mindre internasjonale organisasjoner vokser frem som stadig viktigere. Vi har for eksempel Financial Action Task Force (FATF), etablert av G7 i 1989, med et sekretariat på atten personer i Paris. FATF er likevel standardsetteren for internasjonalt arbeid mot hvitvasking av penger og skatteparadis: over 170 land følger nå FATFs anbefalinger. I Norge snakkes det mye om Arktisk Råd, etablert i 1996 for å styrke samarbeid om Arktis og med kun åtte medlemsland: Canada, Danmark, Island, Russland, Sverige, Finland, USA, og Norge. AOSIS (Alliance of Small Island States) har få medlemmer men er viktig i f.eks klimaforhandlinger pga effekten av global oppvarming på lavtliggende øyer. Disse eksemplene illustrerer en tendens mot bilateralisering og regionalisering som kan innebære en relativ svekkelse av FN som både arena og aktør for felles problemløsning. Implikasjoner for FN En implikasjon av denne utviklingen og da særlig FNs mulige endrede rolle i å organisere og drive frem endringer i normer og regler er at det blir mer uklart hvem som snakker på vegne av hvem. Frivillige organisasjoner hevder ofte å snakke på vegne av grupper som selv ikke blir hørt, alternativ på vegne av universelle verdier. Likeledes hevder ulike ekspergrupper å snakke på vegne av «objektiv» kunnskap. FNs virkemåte har historisk vært tuftet på at internasjonale embedsmenn og kvinner representerer «det internasjonale» - at de er upartiske og nøytrale overfor hvert enkelt land men at de likevel representerer noe universelt i kraft av medlemdslands tilslutning til FN. Bruken av ad-hoc mekanisker for å drive frem nye regler og normer utfordrer denne rollen til FN som sentral aktør i utviklingen av nye regler. Det hevdes gjerne at FNs arbeid må forstås som både å omfatte det normative arbeidet med å drive frem nye regler og normer, og det operative arbeidet som inkluderer fond og programmer og deres aktivitet i ulike land og regioner. Ofte i alle fall i Norge har 8

9 forholdet mellom det normative og det operative vært fremhevet som en viktig sondring. Underforstått har man hevdet at det kan være at FN primært bør konsentrere seg om det normative og la andre aktører som anses mer effektive å ta hånd om det operative. Gitt den beskrivelsen som er gitt over, er det all grunn til å tro at FN i fremtiden kan bli ytterligere svekket dersom det operative outsources enda mer til andre aktører. Årsaken er i og for seg enkel: de aktørene som bedriver operativt arbeid er samtidig i kraft av det de jobber med på daglig basis eksperter også på de behov og muligheter som finnes for å videreutvikle eller endre på det normative rammeverkdet. Med et mulig unntak av det rettslige aspektet er det grunn til å tro at en devaluering av det operative arbeidet som de facto skjer idag på sikt vil kunne svekke FN som universelt anerkjent arena for å drive frem og komme til enighet om nye regler og normer. FN kan gå fra å være et byråkrati med substansiell ekspertise på ulike sakfsfelt til å bli et konferansesekretariat for andre aktører. Det er imidlertid et viktig skille her mellom FNs fond og progammer og FN Sekretariatet. DPKO og DFS, som har ansvar for fredsoperasjoner, er underlagt Generalsekretæren. UNDP er derimot konstituert med eget styre og budsjett som Generalsekretæren ikke kan styre. DPKO har en meget sentral posisjon i utviklingen og styringen av FNs fredsoperasjoner. Det er lite som tyder på at denne rollen vil endres, eller at medlemsland vil ha mindre interesse av å støtte, og finansiere, FNs fredsoperasjoner. Som sådan er FNs posisjon som operativ aktør relativt sikker. Det er mer usikkert på andre politikkfelt, som f.eks utvikling. Det er store endringer på gang i UNDP, og det er vanskelig å si hvordan FNs ulike fond og programmer vil se ut i Likevel er det sannsynlig at UNDP og evt andre FN fond og programmer kan bli ytterligere marginalisert i takt med budsjettkutt og satsningen på private aktører og andre som anses å kunne levere ulike tjenester på en effektiv måte. Mye av dette avhenger av hvordan post-2015 Tusenårsmålene vil se ut. Forholdet mellom medlemsland Endringer i forholdet mellom land gjenspeiles i politikken i FNs ulike fora. Likevel har FN en egen dynamikk og egne prosedyrer som har betydning. Man har en rekke eksempler på ambassadører har vært i New York så lenge at de «kjører sitt eget løp» som en diplomat uttrykte det. Særegenhetene ved FN systemet f.eks i form av etablerte posisjoner i Sikkerhetsrådet gjør også at endringer i maktforhold i mindre grad preger den politiske dynamikken enn i en rekke andre fora. Det er en treghet i systemet som gjør at selv om verden 9

10 anno 2020 kan se ganske annerledes ut enn idag, så vil FN anno 2020 ikke nødvendigvis reflektere dette fullt ut. Diskusjoner om reform av Sikkerhetsrådet vil f.eks fortsette, men lite tyder på at det vil skje endringer innen 2020 gitt den politiske situasjonen: de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet er neppe interessert i å ofre dagens system for å blidgjøre de statene som ønsker reform. Men allerede nå ser man at FN fremstår som relativt mindre viktig. Også fra norsk side fremheves dette av diplomater: FN er ikke så viktig som en rekke andre kanaler og møtesteder for å få med seg hva som skjer. Forholdet mellom Non-Aligned Movement og ulike konstellasjoner av OECD-land kan fort endres. En rekke NAM land har sterk økonomisk vekst og viser tegn til å forfølge egne interesser i saker som er viktig for dem snarere enn alltid å støtte opp om en felles posisjon mot OECD land. Dette varierer fra sak til sak, men gitt de økonomiske og politiske endringer som allerede pågår er det sannsynlig at det blir ytterligere «strekk i laget» i NAM/G77. På den annen side er det blitt klart for OECD land at deres kandidatur til plasser i Sikkerhetsrådet er mye mindre «sikre» - basert på regional rotasjon osv enn tidligere. Finland ble f.eks noe overraskende ikke valgt inn til Sikkerhetsrådet for et par år siden. En meget viktig dimensjon ved FN systemet er at noen land har en mye tettere kobling til FN Sekretariatet enn andre. Blandt de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet («P5») er USA, Frankrike og Storbritannia (ofte omtalt som «P3) mye tettere koblet til Sekretariatet enn Kina og Russland. Det er historiske grunner til dette: under den Kalde Krigen ønsket hverken Kina eller Sovjetunionen å investere i og utvikle et sterkt FN Sekretariat. Særlig Sovjetunionen var meget kritisk til ulike Generalsekretærs forsøk på å utvide Sekretariatets virkemåte. USA, Frankrike og Storbritannia har imidlertid investert mye i å fremme sine interesser via nettop FN Sekretariatet, for på den måten å «multilateralisere» sine interesser og verdier. Der disse landene har villet «styre» FN Sekretariatet så har Sovjetunionen/Russland og Kina fungert som «brems». Legg til at det er P3 som primært er såkalte «penholders» i utviklingen av resolusjoner i Sikkerhetsrådet og at de tre viktigste posisjonene i Sekretariatet utenom Generalsekretæren roterer mellom personer USA (DPA), Frankrike (DPKO), og Storbritannia (OCHA). Det er lite som tyder på at dette vil endre seg med det første, og det innebærer at disse tre landene, og deres allierte, har en større styringsevne gjennom FN enn deres relative makt i forhold til Kina og Russland skulle tilsi. Sikkerhetsresolusjon 1970/1973 om Libya er bare ett eksempel på dette. 10

11 Konklusjoner FN får ny Generalsekretær i Prosessen for å velge denne er allerede igang. Profilen til den nye Generalsekretæren vil ha relativt stor betydning for utviklingen i FN frem mot Det er likevel de strukturelle forholdene som er beskrevet over som vil prege utviklingen i FN aller mest: det er endringer i maktforhold mellom vestlige land og fremvoksende økonomier i sør og øst. Utviklingen vil i stor grad avhenge av om f.eks Kina primært ønsker å utfordre USAs posisjon eller om Kina snarere vil velge å uthule USAs hegemoni ved å tilby de samme «goder» som USA gjør men på en annen måte. Det er mye som tyder på at Kina vil velge sistnevnte strategi: unngå direkte konfrontasjon og satse på å utvikle alterantiver til USAs hegemoni. Kina gir f.eks billige lån til en rekke land som underminerer posisjonen til f.eks Verdensbanken. Kina investerer også i valgobservasjon som sendes til land i regionen via Shanghai Corporation, etter all sannsynlighet i et forsøk på å etablere egne regler for «frie» valg. Og snarere enn å utfordre FNs menneskerettighetssystem søker de å vanne ut innholdet i dette. Med andre ord er det relativt lite som tyder på at vi i 2020 vil se et FN der sentrale land har trukket seg tilbake. Til det er FN systemet for tungt institusjonalisert som kanal for multilateralt diplomati, ikke minst gjennom Sikkerhetsrådet. Etterspørselen etter globale eller multilateral problemløsning vil fortsette å øke. Spørsmålet er om FN vil være den foretrukne samarbeidspartner og arena for stater og andre aktører i slike prosesser. Mye tyder på at FNs posisjon vil bli ytterligere utfordret av ad-hoc løsninger, private aktører, og av regionale organisasjoner. En viktig driver av denne utviklingen er en oppfatning som også er utbredt i Norge at FN er ineffektivt, tungrodd, og orientert mot prosess snarere enn resultat. Denne type kritikk vil sannsynligvis fortsette og kanskje også tilta. Denne kritikken har noe for seg: FN er tungrodd og prosessorientert. Men FN blir ofte syndebukk for staters manglende evne til å samarbeide, og det er gjennomgående stort sprik mellom mandater og arbeidsoppgaver som legges til ulike deler av FN systemet og de midler som gjøres tilgjengelig. Resultatsmålingsregimet som har vokst frem de siste ti årene underminerer også deler av FN apparatets legitimitet fordi deres virkeområde er på saksfelt som ikke så lett lar seg måle på samme måte som f.eks antallet vaksinerte barn. 11

12 Utfordringen for de som ønsker et sterkt FN er å øke bevisstheten rundt FNs egenart som arena for stater, som representant for det internasjonale samfunn, og som operativ aktør. Disse ulike dimensjonene ved FN systemet forsvinner ofte i diskusjoner om effektivitet og måling av resultater. 12

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN.

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN. STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet vil i den neste fireårsperioden bidra til økt kunnskap og engasjement om FN og internasjonale spørsmål gjennom tilstedeværelse i skoleverket, på digitale plattformer

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Brüssel, Lørdag 24. september 2011

Brüssel, Lørdag 24. september 2011 Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

B) Hva menes med sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk?

B) Hva menes med sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk? Oppgave 1 A) Hva sier teorien om maktbalanse? I internasjonal politikk, spesielt innenfor realismeteorien, er maktbalanse sentralt. Kort fortalt handler maktbalanseteorien om hvordan det internasjonalet

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien 3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna 12.000 ansatte, 1.200

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Fredsnasjon og USA-alliert

Fredsnasjon og USA-alliert Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Finanskrisen i Russland

Finanskrisen i Russland Finanskrisen i Russland Jakub M. Godzimirski 22.06.2009 NUPI Seminar 1 Outline Finanskrisen i Russland En kort historisk innføring Russisk økonomisk krise 2008 i en bredere kontekst Viktigste trekk ved

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Bakgrunn: Irans atomprogram

Bakgrunn: Irans atomprogram Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT 1 SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT Sudan er inne i den kritiske siste fase for gjennomføringen av fredsavtalen mellom Nord og Sør (Comprehensive Peace Agreement CPA). Fredsavtalen

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Regionalt nettverk 26. april 213 Age Bakker, Chief Operating Officer Prosent av den nasjonal formuen Vårt oppdrag er å sikre finansielle verdier for fremtidige

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 POLITISK PLATTFORM 2016 2018 Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 INNHOLD 1. OVERORDNET POLITISK MÅLSETNING...3 2. INNLEDNING...3 3. TEMATISKE MÅLSETNINGER...4 3.1. UTLÅN... 4 3.1.1. ANSVARLIG UTLÅN...

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Managing Director Harald Espedal

Managing Director Harald Espedal Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Norsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

MACAW. Økt profitt med porteføljeoptimalisering. Jon Sederqvist Østmoe, MACAW research

MACAW. Økt profitt med porteføljeoptimalisering. Jon Sederqvist Østmoe, MACAW research Økt profitt med porteføljeoptimalisering Jon Sederqvist Østmoe, MACAW research MACAW research www.macawresearch.com MACAW MACAW research er et norsk konsulentselskap spesialisert innen analyse og forretningsutvikling

Detaljer

Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt

Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt Kåre Hagen I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt Den konvensjonelle innsikt (anno 1990) Den politisk styrte, omfordelende

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

USA. Historie og politikk

USA. Historie og politikk USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002. Uttalelse fra konferansen 13. August 2002

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002. Uttalelse fra konferansen 13. August 2002 Oversettelse fra amerikansk DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002 Uttalelse fra konferansen 13. August 2002 Vi, valgte representanter fra Canada, Danmark/Grønland,

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Presentasjon for Forsvarspolitisk utvalg, 8. november 2006 Thomas Hegghammer, Forsvarets forskningsinstitutt La meg aller først takke utvalget på

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance Udenrigsudvalget B 38 - Bilag 6 Offentligt Partiassistanse Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg 24. februar 2009 Vidar Helgesen Secretary-General International Institute for Democracy and Electoral

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer