Formannens ord. Peter Ennals. lassiske Linjer

Transkript

1 Formannens ord lassiske Linjer Årgang 1, nr Utgiver: Styret Klassisk Treseiler Klubb Redaktør: Chris Ennals Assistert av: Gustav Dietrichson Grafisk arbeid: Katrine Sletvold Dag Jacobsen Opplag: 1000 eks Trykk: A/S Merkur trykk MOBIL OIL A/S støtter Klassiske Linjer Bladet sendes til alle medlemmer gratis. Redaktøren innbyr potensielle skribenter til å bidra med artikler, men alle er hjertlig velkommen til å ta fatt og skrive. Historiske emner må behandles seriøst. Tillatelse til å bruke evnt. arkivfotos må innhentes. Ingen får honorar. Trykkeriutgifter håper vi å dekke gjennom annonse inntekter. Alle forespørsler om bladet sendes til Redaktørens hjemme adresse, Huldrevn. 16, 0389 Oslo, Tlf.: (kveld). (Formannens adresse og tlf.er det samme) Neste nummer kommer ut i april 1996, deadline 15 mars. Vi har nå fullført vår 6. sommer-sesong med båt-aktiviteter i KTKs regi. Hvilken fin sommer vi har hatt i juli og august! Og heldigvis klarte vi en høyst vellykket høstregatta med lørdagskveld-arrangement på Lillehaugen i Vollen, før værgudene husket at det skulle regne igjen. Nesten 80 medlemmer, inkludert mannskap - fra old-timers ned til flere barn og en baby - deltok i regattaen og hygget seg etterpå i Ankers praktfulle hage og villa. 15 båter ankret opp, de fleste av de større klassene med to 12-metere. Litt overraskende var det at ingen av våre utenbys medlemmer fra sørlandets side hadde reist opp med bil, hvis ikke med båt - en hederlig unntagelse fra Hankø-siden var Octava fra Soon Waterlag. Det er også en kjensgjerning at mannskapene til våre større båter ofte fyller opp plassene ved våre festligheter. Tross den sterke medlemsøkningen har antall båter som møter opp ligget nesten konstant mellom 10-20, men i vår-regattaen i år var tallet skuffende lavt. Jeg håper klubbmedlemmene ikke bare er fair weather sailors! Eller var dere trette etter Færdern? Neste år skal styret satse sterkt på en tallrik deltagelse igjen for vår mest tradisjonsrike aktivitet: Vår-regattaen. Vi prøver mer enn noen annen seilklubb å gi valuta for kontigenten - ingen startavgifter! Til gjengjeld ønsker vi at flere medlemmer vil bidra til stor deltagelse og høy feststemning. Se til å få alle båtene deres så restaurerte som mulig denne vinteren og vær på vannet tidlig neste år, klare til dyst og sosialt samvær! September 1995 Peter Ennals Søknad om medlemskap sendes til: Klassisk Treseiler Klubb Postboks 6, 1324 Lysaker. Postgirokonto:

2 Johan Anker s fem Rollo er Artikkelserien er, på Klassisk Treseilerklubbs anmodning, skrevet av Gustav Dietrichson som med sin kone, Britt Dietrichson eier tidligere 10 meter R Rollo 4 - i dag Maria-Maria. Rollo nummer en. I følge historien fikk Rollo i år 911 Normandie som hertugdømme av Karl den 3. Vilhelm Erobrerens stamfar. Gange-Rolf, sønn av vikinghøvdingen Ragnvald Mørejarl er senere blitt identifisert med Rollo. Nøyaktig ett tusen år senere i 1911 erobrer den norske 12-meteren Rollo seier etter seier i kappseilas med verdens beste og hurtigste båter, først i Kiel og deretter i Cowes i England. Til rors står båtens opphavsmann: ingeniøren, seilbåtkonstruktøren, verfts eieren og sist, men ikke minst den eminente seiler Johan Anker. To år tidligere hadde han også feiret store triumfer i Kieler-Woche - da til rors i sin første 12 meterkonstruksjon, Brand 4, som må sies å være den båt som løftet Anker opp til internasjonal anerkjennelse. Den enda bedre Figaro 2, bygget for Fred. Olsen i 1910 gjorde interessen stor for enda en ny 12-meter. For et konsortium, (konsortium var en vanlig benyttet finansieringsmåte den gang: inviterte deltagere delte kostnadene til bygging og utrustning av en båt som senere tilfalt en av dem ved loddtrekning eller ble solgt), bestående av herrene Mads Wiel, J.B. Stang, Sam. Eyde, Elias Kjær, Alfr. Larsen, samt eierne av A/S Anker & Jensens Verft, Johan Anker og Christian Jensen, ble det besluttet å bygge en 12-meter og med denne delta i Kiel og i Europauken i Cowes med Johan Anker som rormann. Resultatet ble Rollo som etter vårregattaen i Oslo ble seilt på egen kjøl til Kiel der den gikk fra seier til seier. Under premieutdelingen etter suksessen med Brand 4 i 1909, skal den tyske keiser Vilhelm ha sagt til Anker: Sie fahren ja wie ein Dampfer! Hva som ble sagt om hans oppvisning med Rollo i 1911 vites ikke, men han tok det sølv-tøy som var å ta også denne gang. På dette tidspunkt blir Johan Anker sett på som nokså enerådende i Tyskland og Skandinavia, men de hurtigste, store båtene er engelske og de må beseires på hjemmebane da de ikke deltar utenfor Englands grenser. Før denne rival er nedkjempet og slått kan han ikke rose seg av å være Europas ledende konstruktør og seiler. Etter triumfen i Kieler-Woche seiles derfor Rollo, fortsatt på egen kjøl, i august 1911 direkte videre til Europauken i Cowes, Isle of Wight - datidens kanskje mest betydningsfulle seilsportsarena. Der oppdaget nordmennene at de engelske Del metere ikke var langsomme, det går opp og ned for Rollo i noen forberedende seilaser og Anker er utilfreds. Det ble avholdt skipsråd ombord i Mignon, Mads Wiels 15-meter som han hadde seilt til Cowes, for sammen med andre konsortiemedlemmer å følge Rollo under regattaene. Det ble besluttet å trimme riggen; masten blir rettet opp da Rollo var blitt litt avfeldig. Om det var dette som hjalp eller Elias Kjærs råd til Anker før første start er usikkert. Rådet var: Pass på å være først over startlinjen og slipp siden ingen forbi! Det rådet fulgte Anker. Rollo la fra første dag hele den uovervinnelige engelske 12-meterklassen bak seg og ble Europaukens ubestridte vinner. Under avskjedsmiddagen utrykte presidenten i The Royal Yacht Squadron seg slik: Our Norwegian friends have built their own boat at home, have sailed her across the North Sea, manned by their own crew. They arrived here safe and sound, and they have won nearly all the first prizes in the races. That is what I call sport. Johan Anker s kjenningsstander var grønt med ankeret i gult. 4

3 Anker hadde med sitt mannskap vist at Rollo var bedre enn noen annen 12- meter på denne tid og vant i alt ti førstepremier og en tredjepremie samt to ærespremier. Den ene, Lübecker Herausforderungspreis forærte Johan Anker til Kongelig Norsk Seilforening, et minne om mannen som tegnet og seilte sin Rollo fra hele verdenseliten - og sitt lille, ressursfattige fedreland som han elsket, frem til topps på Europas seierspall. Rollos imponerende seiere står utvilsomt for toppen av Johan Ankers karriere - han var på dette tidspunkt Europas ubestridt ledende på sitt felt. Anerkjente menn som Fife, Nicholson og Herreshoff nådde like langt som konstruktører, men ikke samtidig som rormenn. Johan Anker s livsverk Johan Anker ble født i 1871 og i sine tidligste guttedager da han om somrene ferierte på familiens landsted på Hvaler, ble hans brennende interesse for sjøen, båter og seilas vekket - i daglig og nær kontakt med sjekter, losbåter og fiskefartøy. 17 år gammel fikk han sin første båt. Fri som han året etter, i 1889 seilte regatta med i klasse med losskjøytene. Det er naturlig å anta at Anker allerede på dette tidspunkt gikk med en båtkonstruktør i maven. Et vennskap som oppsto mellom Johan Anker og spissgatterkonstruktøren Gustav Adolf Sinding, en av hans lærere på Kristiania Tekniske Skole der han studerte fikk sannsynligvis også stor betydning for hans maritime interesse og utvikling. Etter avsluttet studium ved Høgskolen i Charlottenburg (Berlin) der han valgte båtkonstruksjon som hovedfag, reiste han hjem til barndomsbyen Halden, den gang Fredrikshald, for å ta fatt som forretningsmann i familieforetagendet, etter farens ønske. Etter merkantil opplæring ved Saugbruksforeningens kontor ble unge Anker disponent i det Ankerske Tresliperi i Tistedalen. Han ble i trelastbransjen til han var 34 år selv har han beskrevet denne tid som de bortkastede evners år! Tegning av båter og konstruksjon opptok imidlertid all hans ledige tid.da han på grunn av et benbrudd måtte sitte stille, fikk han tid til å tegne Brand 1 - båten som i 1898 brakte ham den første seier som konstruktør. Stadig sterkere i troen på at det var båtkonstruksjon og seilas som var hans kall, innledet han i 1905 forhandlinger om kompaniskap med den anerkjente båtbyggeren Christian Jensen. Jensen hadde i 1897 overtatt verftet til Søren Gudmundsen. Det lå i Vollen i Asker med lange båtbyggertradisjoner. Forhandlingene med Christian Jensen førte til at Johan Anker brøt opp fra sitt hjemsted, sin familie og sine tradisjoner og flyttet for godt til Vollen. Her drev han i 35 år A/S Anker & Jensens Verft, først sammen med Christian Jensen og fra 1915 alene da kompaniskapet ble oppløst. Frem til krigsutbruddet i 1940 var dette uten sammenligning vårt største verft av denne type - med opptil 35 ansatte - og det er fra dette levert en lang rekke seilbåter som skaffet sin skaper verdensry. Anker-båt er paradoksalt nok et mer kjent begrep mange steder i utlandet enn i Norge! Mer enn 400 byggnumre ble sjøsatt i Voldebugten og da er 5

4 neppe et kanskje like stort antall kutterjoller og lettbåter medtatt. For de fleste er Johan Anker mest kjent som mesteren ved tegnebordet og i båtbyggeriet. Det er riktig at hans konstruksjoner var like mye kunst som håndverk. De var sjelden helt ferdige på tegningen: helt til dekket var lagt var de under stadig forandring i tro på forbedring. Han eksperimenterte atskillig, men overdrev aldri - hans båter var alltid vakre. Kunstneren i ham var opptatt av linjenes skjønnhet og han hevdet at arkitektur og hurtighet meget vel lot seg forene. Slik var han også som rormann. Det var skjønnhet over hans seilas lek og kommando i god harmoni. Hans spesielle evne til å drive en båt frem når det virkelig gjaldt var større enn andres. Johan Anker satt alltid til lovart når han seilte hans lange, stolte og flotte skikkelse var fra dette sted karakteristisk og lettgjenkjennelig. Og her hadde han den totale oversikt over sine konkurrenter og full kontroll over situasjonen! Det er blitt meg fortalt at han seilte sin båt etter de signaler han mottok om vindens karakter på kinn og ørenes værhår! I sannhet en sensitiv begavelse på lik linje med talent og følelse for musikalsk fullkommenhet. Det har vært umulig for meg å skrive om Johan Ankers fem fine Rolloer uten også å sette disse ord på papiret om ham. Tilbake til Rollo I omtalen av året 1911 skrives følgende i KNS 100- års Jubileumsbok (1983): Dette året kan med rette kalles Johan Ankers jubelår. Fra Kiel seilte Rollo til Cowes hvor den dominerte hele 12-meterklassen fullstendig. Tatt i betraktning at den engelske 12- meterklasse var betraktet som uslåelig vakte dette enorm oppsikt over hele det seilende Europa. Omslagsfoto viser båten på kryss under sine imponerende 261 kvm seil. Bildet nr. 2 er også fra COWES i Rollos spesifikasjoner: L.O.A.: m L.V.L.: m Bredde: 3.39 m Seilareal: kvm Fribord: 0.96 m Bygget: 1911 Materialer: Mahogny, bly Konstruktør: Johan Anker Bygget av: AS Anker & Jensens Verft Målene forteller om en lang og relativt smal båt med et enormt seilareal! Hva blykjølen veide vites ikke, men man skulle tro den må ha hatt en betydelig vekt for å kompensere det vindpress som oppsto mot så mange kvadratmeter seil. Til sammenligning kan nevnes at artikkelforfatterens Maria- Maria (ex Rollo 4 bygget i 1936) som 10 meter R-båt bare er 80 cm kortere enn 12- meteren fra 1911 og hadde kun et seilareal på kvm (øvrige mål er L.O.A.: m, L.V.L.: m, Bredde: 3.20 m, Fribord: 1.05 m. Maria-Marias kjølvekt er ca 10 tonn totalt veier båten ca 18.5 tonn). P.H. Matthiessen i Kristiania (Oslo) ble Rollos eier etter suksessen, sommeren Han står i KNS årbøker oppført som båtens eier, fra 1912 til 1919, fortsatt under navnet Rollo, Harald Pettersen (Kristiania) var båtens neste eier - fra 1920 til Da ble den kjøpt av Grosserer Ingar Dobloug (Kristiania) som seilte den i fire år før den igjen fikk ny eier. Av ukjente grunner forsvinner den hurtig-seilende Rollo fullstendig fra regattabanene under sine nye eiere. Den blir savnet og etterlyst, men seiles dessverre og merkelig nok kun i tur-sammenheng. Mange betraktet nok dens sortie som regattabåt som en tragedie.grosserer Dobloug selger altså båten, men han beholder det legendariske fartøyets navn Rollo og fører dette videre til sine etterfølgende båter: 8 m R Rollo 2 (Johan Anker/AS Anker & Jensens Verft: 1926) 10 m R Rollo 3 (Johan Anker/AS Anker & Jensens Verft: 1928) 10 m R Rollo 4 (Johan Anker/AS Anker & Jensens Verft: 1936) 15 m Rollo 5 (ex Magda 13: Johan Anker/AS Anker & Jensens Verft: 1936/38) Også i Ingar Doblougs tid blir Rollo stort sett benyttet som turbåt og seilt med tre betalte gaster. Den kan ikke lenger hevde seg i kappseilas - utviklingen lar seg ikke stoppe. Fra Ankers tegnebord og fra hans verft som fortsatt nyter stor berømmelse, kommer det stadig hurtigseilende nyheter. Johan Ankers engasjement og betydningsfulle bidrag under en konferanse om nye måleregler i London resulterte i R-regelen av 1919 som man på internasjonalt plan (inkl USA) sluttet seg til. Dette førte til nye typer og en ny fase i selsportens historie. I 1926 stiller Dobloug med ny 8-meter, Rollo 2 og gamle Rollos nye eier blir Wilhelm Mustad i Oslo. 12-meteren må omdøpes og får navnet Caprice. Det blir dens navn under de neste eiere: Mustad overdrar båten i 1932 til Ludvig Lorentzen, Oslo som i 1934 selger den til den kjente og dyktige seiler Magnus Konow. Dessverre forsvinner Rollo for oss i forbindelse med krigsutbruddet, men Magnus Konow er registrert som dens eier så sent som i KNS årbok Konow kan på dette tidspunkt ha solgt båten da han var i USA under krigen. Gledeligvis, i årboken 1947 den første som ble utgitt etter krigen dukker imidlertid Caprice (ex Rollo) opp igjen, men med ny eier; Sigurd Skaugen. Han blir stående som dens eier frem til 1951 i KNS årbok. Sigurd Skaugen er død. Hans bror Brynjulf kan imidlertid huske å ha seilt med broderens gamle 12- meter, men dessverre ikke hva som skjedde med den. Caprice er på dette tidspunkt bermudarigget og seilarealet er redusert til kvm. Her forsvinner altså Rollo, ikke bare ut av KNS-registeret men hva verre er, dessverre også ut av historien. Havnekartet fra 1952 som viser plassering av bøyer/ båter (båtene lå på svai dengang) på Dronningen er det siste man kjenner til som dokumenter gamle Rollo s eksistens. Denne artikkels del 1 avsluttes her. I neste følger historien om de øvrige fire Rollo er. Hvis lykken står oss bi, vil det også kunne skrives noe mer om sluttskjebnen til den første og mest berømte av dem alle. 6

5 Dr. Johan Mohr Friele En bergensk vinner i seiling Arild Marøy Hansen Historien til Kongelig Norsk Seilforening domineres av seilere og båter fra Østlandet. Til tross for at de største seilasene har vært arrangert på Østlandet, har KNS også hatt fremstående vestnorske medlemmer og seilere. En av disse var Johan Mohr Friele, født i Bergen 1866, død samme sted Friele var kjent for lokale og nordiske seilresultater, sine SKUM-båter, sin gullmedalje i OL-1920 og sine turseilaser.han var også aktet for sin organisatoriske dyktighet, som politiker og seilforeningsformann.som lege ble han høyt verdsatt for sin hjelpsomhet mot ubemidlede. Det ble sagt at han tok seg betalt etter Robin Hood-metoden. Vi skal her følge seileren Friele, noen av hans seilaser og hans båter og forsøke å finne bakgrunnen for hans suksess på regattabanen. Til tross for hans lokale status, er relativt lite materiale bevart om ham og hans båter. Hans seilresultater står for seg selv, noen av hans båter er avbildet, og noen få beretninger om hans seilaser er bevart gjennom litteratur. Johan Mohr Frieles aktive seilerliv falt sammen med norsk seilsports første gullalder, perioden , da norsk seilsport for alvor ble internasjonal og samtidig nådde sin første topp hva angår internasjonale resultater. Han viste tidlig interesse for kapproing og kappseilas. Hans første konkurranser på vannet var roregattaer, blant annet de som ble arrangert på Store Lungegårdsvann i Bergen hver 17. mai. I alt skal han ha vunnet 13 premier i kapproing. Gjennom kapproingen fikk han kjennskap til tidens rekrutteringsbåter, færinger og seksæringer. Friele var særlig kjent som en roer med stor utholdenhet.utholdenhet preget også hans seiling. Han seilte lange turseilaser, gjerne til og fra regattaer, og dårlig vær var ingen hindring. Etter artium, utdannet Friele seg til lege, og praktiserte som assistentlege og fiskerilege ved Gravdal sykehus i Lofoten. Han flyttet tilbake til fødebyen i 1894, hvor han virket som almenlege, kirurg og gynekolog ved Bergens Private Klinikk og senere Røde Kors Klinikk frem til sin død. I Bergen var det i 1890-årene et gryende seilermiljø, med en eller to årlige regattaer. I 1889, 23 år gammel, ble han medlem av Bergens Seilbaadforening, tilsluttet Norsk Forening for Lystsejlads. Som lege var Friele en av de økonomisk bedrestilte i Bergen. Han kunne derfor, i likhet med flere andre medlemmer, yte foreningen et rentefritt lån til kjøpet av den nye eiendommen på Møhlenpris. I seilbåtforeningen gikk han i en god skole. Han ble huslege for og venn av familien Meyer, som samme år hadde fått bygget Archerbåten VENUS. Friele seilte også som mannskap for mølleeier W. F. Meyer og lånte ofte båten i lokale regattaer. Sin første kjente seilbåt kjøpte han i 1898 av Wilhelm Wolf i Oslo. Det var den dekkede, skøyteriggete og spissgattede Sindingbåten NANNA, ex MORILD, bygget i 1896 i Asker av S. Gudmundsen. Friele modifiserte den og ga den navnet SKUM. Båten målte 11,48 meter over alt, med største bredde 3,28 m. Seilarealet økte Friele fra 129 til 141 kvm, og båten ble nå målt til 10,91 girth-tons etter tidens regel. I hendene på Friele ble Dr. Frieles kjenningsstander: Blå stjerne, hvit kant, og rød bakgrunn 7

6 SKUM en vinnerbåt, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Han hadde båten frem til Lokalt deltok han i 1. klasse, tons, nasjonalt og internasjonalt deltok han i «klasse for ældre yachter». I sin første registrerte start, Bergens Seilforenings regatta på Korsfjorden i 1903, fikk han 3. plass i sin klasse, foran bl. a. VENUS. Friele ønsket å konkurrere mer enn Bergens Seilforenings regattaer ga mulighet til. De utenlandske regattaene medførte som nevnt mange og lange turseilaser. Gjennomsnitthastigheter fra 7,5-8,5 knop over Skagerak og Nordsjøen var ikke uvanlig med SKUM, og forteller oss at det ble seilt også i dårlig vær. Året 1904 betydde på mange måter Frieles internasjonale gjennombrudd som seiler. Han deltok ikke i Bergens Seilforenings regatta på Byfjorden, men la veien til Gøteborg istedet. Her oppnådde han 4 førsteplasser i sin klasse. Senere ble han nr. en og to i Hankø regattaene 3. og 5. august. Med SKUM vant han sin klasse i Bergens Seilforenings årlige regatta fra 1905 til 1908, i tillegg til andre nasjonale seilaser. Da han det siste året solgte båten, skiftet han til et mer moderne fartøy, med internasjonale konkurransemuligheter på topplan. Det kan være mange grunner til at han valgte Johan Anker som konstruktør for sin neste SKUM. Ankers båter hadde begynt å markere seg både ute og hjemme. Friele og Anker ble dessuten begge valgt som utenbys medlemmer av KNS styre i desember Som styremedlem i seilforeningen hadde han ivret for R- regelen, som han innførte i Bergen med sin nye SKUM II. Båten ble på mange måter Frieles mest vellykkede konkurransebåt. Det var en 10m R-båt fra Anker/Jensen. Båten skilte seg ut fra andre samtidige og tidligere Anker 10-metere ved lengdemålene. Med m. lengde over alt SKUM på Byfjorden i Bergen ved århundreskiftet. (Abel-samlingen, Norsk Sjøfartsmuseum) og 9,82 m. i vannlinjen hadde båten fartsgivende lengdemål både i mye og lite vind. Båten debuterte i sin første regatta i Bergen 6. juni 1909 med en førsteplass. Fartspotensialet kan illustreres ved at den kjente spissgatteren VENUS ble distansert med 17 minutter på 19 nautiske mils seilas. Ifølge et samtidige referat seilte den...«brilliant og forente elegance med god fart og høi luv. Den er en pryd for vor lystseilerflaate og vil bidrage mægtig til at høine maalene for vor seilads her vesterpaa. Alle seilsportvenner vil følge dens Kielerfærd med ønsker om godt held». Turen til Kiel i 1909 sammen med 12 m.-r båten BRAND IV og til København sammen med de andre norskbygde båtene MAGDA VIII, NORMA og FRAM var imøtesett med spenning. Kieleruken og regattaene ved København betydde det endelige internasjonale gjennombrudd for Johan Anker som konstruktør. Ved Kiel slo både BRAND IV og SKUM II overlegent sine konkurrenter. Fra København gikk turen til KNS regattaer ved Hankø og Moss. Her oppnådde han to nye førsteplasser i 10m. R-klassen før han satt kursen hjemover. For vestlandsseilerne ble årene før den første verdenskrig dominert av regattaen ved Landsutstillingen i Bergen Den Første Vestlandske Seileruke i 1913 og Europauken i Horten Lokalt var SKUM II forsatt så utilnærmelig at Friele nesten utelukkende vant førsteplasser.mens Friele i jubileumsseilasene i Gøteborg 1910 vant førsteplasser, havnet han lengre nede på listen i Kieleruken Dette skyldtes ikke at Friele var blitt en dårligere seiler. Utviklingen i båtmateriellet gikk så fort at SKUM II snart ble akterutseilt i internasjonal konkurranse. Til Europauken i 1914 fikk han bygget ny båt, 12 m. R- båten SKUM III, hos Jac. M. Iversen i Son. Han valgte en konstruksjon fra C. E. Nicholson i motsetning til bergenseren Axel Isdahl, som valgte Johan Anker som konstruktør til sin nye 12 m. R-båt SYMRA. Dersom vi sammenligner noen mål på de to båtene, får vi en følelse av at Friele burde ha valgt en norsk konstruksjon. SYMRA hadde større vannlinjelengde, større seilareal og gunstigere måltall enn den engelske konstruksjonen. Ved seilas under stor krengning måtte dessuten SKUMs utenpåliggende røstjern og røstbenk ha vært mer ugunstig enn SYMRAs glatte båtside. Det var adskilling spenning knyttet til det første møtet mellom de to nybygningene ved Bergens Seilforenings 8

7 vårregatta Det ble en kortvarig konkurranse. SYMRAs nye, epokegjørende bermudarigg brakk etter 10 minutter og båten måtte slepes inn. Dette var kanskje grunnen til at Axel Isdahl hadde en ekstra gaffelrigg liggende under Europa-uken i Horten, hvor båten triumferte med konstruktøren ved roret. SKUM III gjorde seg, i likhet med de øvrige bergensbåter, ikke særlig bemerket. Da den første verdenskrig brøt ut, ble det slutt på det internasjonale samarbeidet som var innledet i 1907 med en felles måleregel. For Friele og de andre vestlandsseilerne ble det likevel en rekke regionale og nordiske seilaser å delta i. I 1914 ble Skandinavisk Seilforbund dannet, og under krigen ble det holdt en rekke regattaer med dansk, svensk og norsk deltagelse. Vi kan ikke se at SKUM III gjorde seg bemerket i noen av disse konkurransene. Friele beholdt derfor båten i bare to Anker/Jensen - 10 m. R-båten SKUM II ble Frieles mest vellykkede konkuransebåt (KNS årbok) IRENE (til venstre), SKUM III (i midten) og SYMRA (til høyre) under Europauken år. I 1916 og 1917 stilte han opp i de vestlandske seileruker med SKUM IV, ex AMAZONE, en fire år gammel 8m R-båt fra Anker og Jensen. Med denne båten var han igjen konkurransedyktig, i allefall lokalt og regionalt. I 8m. R-klassen oppnådde han igjen flere første-og andreplasser. Til Den Fjerde Vestlandske Seileruke i juni 1918 stilte Friele til start i SKUM V ex IRMELIN ROSE, som ble den siste i rekken. Båten var en tolv år gammel kutterrigget turbåt, tegnet av W. Fife jr, bygget på Anker/Jensens verft og målt til 11 seillengder. For Friele ble den først og fremst en turbåt, selv om resultatene fra seileruken ble en ny rekke førsteplasser i klassen. For Frieles del ble den Femte Vestlandske Seileruke i 1919 en forberedelse til det påfølgende års olympiske seilaser. Han seilte som rormann på Olaf Ørvigs nye 12m S HEIRA II. Imidlertid ble seileruken kortvarig for båten. Etter å ha seiret første dag, gikk HEIRA II på grunn i det andre løpet, brakk bommen i det tredje, og måtte trekke seg fra videre seiling. Seilasene ved de 7. olympiske leker i 1920 gikk ved badebyen Ostende. Norge hadde nå verdens største seilflåte i de internasjonale klasser. Dette skyldtes i stor grad jobbetidens konjunkturer og det forhold at mange norske redere var seilbåteiere. Rederne satset i særlig grad på gode og konkurransedyktige båter. Båtene ble i stor grad konstruert og bygd i Norge. Nasjonen deltok derfor i OLseilasene med 11 båter, både etter den skandinaviske regelen av 1917 og den nye R-regelen av Fire bergensbåter, ATALANTA, HEIRA II, MOSK II og Frieles egen SKUM V seilte til badestedet Ostende, hvor seilasene skulle foregå. Fartøyene fikk så kraftig uvær at rormenn og mannskaper hadde vanskeligheter med å berge båt og liv. Det var fire 9

8 forkomne, men velprøvde besetninger som gikk i land i Belgia. Vi kan ikke snakke om sportslig konkurranse ved OL-seilasene: totalt startet 27 båter, inndelt i 14 klasser, inkludert jollene. Premiehøsten er likevel blitt stående som den beste norske seilere har prestert i OL-sammenheng. Sju gull-, tre sølv- og en bronsemedalje skaffet Norge 28 olympiske poeng. HEIRA II, eid av skipsreder Olaf Ørvik og styrt av Johan Friele, var eneste startende båt i 12- meter S- klassen, og kunne ikke unngå å få gullmedalje. Friele var med på sine første turseilaser i VENUS, som i familien Meyers eie regelmessig ble seilt til Østlandet, Sverige og Danmark i perioden Hans egen vide regattadeltagelse medførte en utstrakt turseiling. For å komme de turinteresserte medlemmene i møte, innstiftet KNS Turseilingspokalen i 1922 og vedtok statutter året etter. Friele seilte med SKUM V fra Bergen, gjennom Limfjorden og tilbake, og leverte etter statuttene beretning med data om turen, samt kart hvor ruten ble tegnet inn. For dette ble han av dommerkomiteen gitt den første Turseilingspokalen. Johan Frieles aktive seilkarriere kom til å strekke seg over mer enn 30 år. SKUM V ble solgt Seileren Friele i kjent positur. Skinnhyret står i sterk kontrast til tidens reglementerte KNS-uniform. 1924, og tre år etter døde han. Han deltok i regattaer fra Cowes til Trondhjem og ble en avholdt mann. Hans engasjement for seilsporten tyder på en stor seilglede. Han vil bli husket som en som på særlig ærefull måte hevdet bergensk og norsk seilsport hjemme og ute. Kilder: KNS årbøker W.M. Schelderup, Bergens Seilforening i 50 aar (1922). P. Chr. Andersen, De Olympiske Leker gjennom 50 år. (Oslo 1947).... Et naturlig valg Foto: Carmen Arendal 1969 A.s Merkur-trykk grafisk produksjon Stanseveien 9 Postboks 25 Kalbakken, 0901 Oslo Telefon: Telefax: Isdn: Følg Carmen IV prosjektet i Seilas! Alle tilbud om finansiell støtte Sponsorprodukter etc. mottas takknemlig av Peter Ennals tlf.:

9 Mysterium Gavotte Del 2 Peter og Chris Ennals Takket være et tilfeldig blikk i Ulsteins bok Englandsfarten under krigen som vi fant i Deichmanske bibliotek i fellesferien, ble gåten Søvik løst familien het Sørvig! De to barna til Olav Carsten, brødrene Odd og John, lever i beste velgående og da vi plutselig ringte til Vestlandet (etter 50 år!) husket de båten godt. De har skrevet ned for oss alt de husker av detaljer. Her er de mest viktige poengene, som bringer oss litt videre på veien til å fastslå Gavottes identitet: 1) Familien Sørvig kjøpte båten fra Direktoratet for Fiendtlig Eiendom etter at båten var blitt tauet inn fra Herdla flyplass til Bergen havn. Båten lå da i godt selskap mellom Symra og Guri! Offiserer i Tyske Luftwaffe hadde brukt båten til fritidsseilas. 2) Båten var veldig nedslitt ved besiktigelsen. Tyske dokumenter/loggbok var ombord, men ble dessverre straks kastet. Familien Sørvig døpte båten Sigjø, etter et fjell i Hordaland. Hele høsten/vinteren brukte de til å restaurere båten. De måtte kappe ca en meter av den runde hekken fordi den var råtten, også masten ble kappet litt og limt. Dette betyr at vår båt var opprinnelig ca m (samme lengde som Skum 2, tilhørende Sørvig Senior på seiltur med familien. Merk Oregon-pine originaldekk. Sørvig jentene fornøyd på dekket Dr Friele fra Bergen se egen artikkel). 3) I papirene fra Direktoratet sto det at salgsobjektet var en Bjarne Aas-båt. Familien Sørvig husker også at det var en plakett med Bjarne Aas navn/ signatur på en bjelke foran i båten. Med Sigjø deltok familien Sørvig uoffisielt i den første store regatta etter krigen en distanseseilas fra Bergen til Stavanger. De brukte båten flere sesonger før manskapsmangel (brødrene Odd og John måtte reise pga nye stillinger) førte til at Sørvig senior hadde båten til salgs hos skipsmegler Sælen. Dessverre gikk det slik at blykjølen ble solgt til en fabrikk det var ikke Sørvigs intensjon og han var rasende, med det var for sent å omgjøre salget av båten! Vi takker Odd og John Sørvig for deres sporty innstilling og detaljerte rapport. Men mysteriet Gavotte fortsetter! Har Bjarne Aas noen gang tegnet en 10-meter lignende båt, og såpass tidlig? Vi vet at han tegnet to større spissgattere før 1. verdenskrig og Sposa 1 og 2 - større hekkbåter som havnet i Tyskland. Kan vi finne ut noe mer fra mulige tyske krigsarkiver i Koblenz? 11

10 Lyngør Seilmakerverksted «Vema s» tilblivelse, historie og bevaring VEMA (VEMA III) vår eneste bevarte 12 meter R etter R- regelens revisjon av 1933 har fått sin tilblivelse og sitt livsløp interessant beskrevet gjennom en liten bok nærmest et rikt illustrert hefte forfattet av Eric A. Svenkerud, norsk arkitektstudent i Skottland, som etter hva jeg er blitt fortalt har laget beskrivelsen som en oppgave innen sitt fag. Båtkonstruksjon er jo også i høy grad en form for arkitektur. Beskrivelsen er i engelsk språkdrakt naturlig fordi forfatterens studium foregår i Storbritannia. Det er neppe noe drawback. Vi kommer jo ikke utenom at det internasjonale «yacht-språk» er engelsk, og derved vil beskrivelsen av dette fine eksemplar av norsk båtbyggerkunst kunne få interesse også utenfor Norges grenser. Her i landet forstår jo stort sett alle «yachtsmen» engelsk. Svenkerud forteller innledningsvis litt fra 12- meter-klassens historie og om R-regelen, som klassen er basert på. Han omtaler konstruktøren Johan Anker og verftet i Vollen, og gir en utførlig beskrivelse av «Vema»s konstruksjon, byggmaterialer, innredning etc. Han gir et resymé av båtens historie under de forskjellige eiere fra Georg Unger-Vetlesen, Fritjof Larsen og Sam. Ugelstad til brødrene Tor Jørgen og Lars Chr. Dahl og til sist Tor Jørgen som nå står som ene-eier. En vesentlig del av beskrivelsen er viet det betydelige vedlikeholdsarbeide som i de senere år er nedlagt særlig av brødrene Dahl, og som stadig fortsettes av Tor Jørgen for å bevare dette unike fartøy fra «norsk trebåtbyggings gullalder». «Vema» er da også blitt påskjønnet «som best bevarte båt» på Trebåtfestivalen i Risør i

11 Referat fra Vårregattaen 95 Vi ankom Prestvika Lørdag 17. juni om morgenen, hvor det hadde vært KTK treff kvelden før. Det var overraskende få båter der til å være et KTKtreff. Det relativt lave antallet av oppmøtte kan nok tilskrives værgudene, men dette får vi håpe vår et sammentreff av tilfeldigheter og at vi kommer sterkere tilbake neste år. Tidligere på morgenen var formann Peter avseilt for å delta i Fearnley cup som også ble avholdt i samme helg, dessverre. Vår-regattaen er KTKs eldste «aktivitet». Det begynte i juni 1990 i Sandspollen, zigzag kurs med mål utenfor Nesodden med avsluttende middag på Dronningen. De neste 2 år fulgte samme banen. I 1993 hadde vi pøsende regn og null vind utenfor Vollen, og i 1994 var vi i Soon. (Det var bra). Vinnere er: 1990 Eileen, 1991 Nutta, 1992 Eileen, Lydia. På skippermøtet ble det bestemt at starten skulle gå kl ved den startlinjen som etterhvert har blitt standard for KTKs regattaer, mellom vestspissen av Gåsøya og rød stake. Mållinjen var en stake ved nordenden av Håøya og fyrlykt på holmen vestenfor. Lydia skulle være startbåt og dersom ingen hadde krysset mållinjen kl skulle plasseringene bli som båtene lå an i feltet. Starten var ganske udramatisk med svak sydlig vind og knapt en knop på loggen. Lydia, Nutte og Vinga valgte styrbord start ved staken mens Seilina tok babord start ved Gåsøya. Bojar kom en tid senere og da hadde vinden løyet helt i startområdet så det ble fortalt at Arve måtte ty til jolla og årer for å få Bojar i retning av Sandspollen med sportslige midler. Det ble som leserne forstår en lettvindsregatta. Det gjaldt derfor å utnytte det minste vindpust og de strømforhold som fantes. Nutta valgte å gå vestover, noe som viste seg å være det beste valget. Resten av feltet gikk inn mot Nesoddlandet og kunne se Nutta forsvinne sørover på vestsiden. Hovedfeltet lot ærbødig årets Færdervinner Lydia lede an med Seilina og Vinga tett bak. Vinden ble bare svakere og svakere, men styringsfarten ble beholdt. Jakten på de få vindstripene vi så ble nå ganske spennende. Lydia gikk litt nærmere Nesoddlandet enn vi andre og Vinga klarte å fiske tak i en vindstripe som ga litt mer fart og høyde enn resten av feltet. Ombord på Vinga kunne vi kjenne adrenalinet strømme mens vi så Lydia sakke akterut. Men vi var blitt observert fra Lydia og hun la seg raskt i kjølvannet, og begynte opphentingen. Seilina lå også på hjul, og dette begynte å utvikle seg til en thriller. Opphentingen foregikk på østsiden av Søndre Langåra, mens Nutta som nå lå på vestsiden, som så ut til å ha truffet et lokalt Saragossahav, lå dønn i ro. Klokken nærmet seg nå med stormskritt ombord Lydia, mens ombord i Vinga var det bare så vidt sanden rant i timeglasset. For hvert minutt som gikk glefset Lydia i seg noen fot av Vingas forsprang. Kl gikk gongongen og da lå Lydia bare en båtlengde bak Vinga med Seilina ikke langt bak der igjen og delte 3. plassen med Nutta. Bojar kom inn på 4. med aktiv drahjelp. I Sandspollen hadde vi en hyggelig kveld med grilling og en enkel seremoni med overrekkelse av pokalen som hadde stått to sesonger ombord i Lydia. Eileen II og Zafon kom også og kastet behørig glans over arrangementet. Om natten begynte det dessverre å regne igjen og gjorde hjemturen til en bløt opplevelse, men jeg tror deltakerne hadde hatt nok en fin seilerhelg i KTKs regi. Knut Ytreland, S/Y Vinga West Systems 13

12 Utdrag av «Lydia s» loggbok Sommerferien Fredag 7. juli. Sandvika - Hankø (44 nm) Endelig ferie, etter mye mas både på jobb og hjemme (flytting etc.), er vi omsider igang. Vi har planlagt svenskekysten, danske farvann ned mot København, tilbake langs østsiden av Jylland via Skagen også til sørlandet. Avgang fra Sandvika kl.19.00, skiftende skydekke, 7-8 m/s sydlig vind, lett motsjø i indre Oslofjord. Senere dreiet vinden mot V-SV og noe økende. Heiste seil ved Filtvedt og seilte til Hankø, fremme kl Lørdag 8. juli. Hankø - Fredrikstad - Hvaler (16 nm) Tidlig oppe, overskyet vær, morgenbad. God frokost med egg og skinke. Motorseilas til Fredrikstad. Bunkring og diverse shopping. Resten av dagen familiebesøk på Hvaler. Søndag 9. juli. Hvaler - Havstensund (33 nm) Skyfri himmel, litt kjølig svak vind fra N. Morgenbad og god frokost. Avreise kl.11.15, satte storseil og lett genoa, lenset unna i 4-5 knop. «Beljigro» har tenkt å slå følge noen dager. Nydelig seilas sydover Kosterfjorden, sol hele dagen. Tok seilene like syd om Havstensund, ankret opp ved Lynghuvudet, fisket makrell og torsk. Grillet biffer sammen med «Beljigro»- folket. I løpet av kvelden dreide vinden mer mot øst og økte noe, vi ble liggende for utsatt til og valgte å flytte oss inn til Havstensund. «Mobeto» kalte oss på vhf, de hadde startet fra Nærsnes samme dag og regnet med ankomst Havstensund ca. kl «Mobeto» ankom kl Mandag 10. juli. Havstensund - Grøtø (syd for Smøgen) 30 nm Oppe kl.9.00, lett overskyet, vindstille og ganske varmt. Avgang kl Litt mer vind etterhvert, heiste seil og sløret sydover i lett nordvestlig bris, 3-5 knop. Tok seilene ved Sotenkanalen kl La oss til ved Grøtø syd for Smøgen kl Kirsten laget fiskesuppe av gårsdagens fangst. Deilig mat,mer enn nok til alle. Tirsdag 11. juli. Grøtø - Lysekil - Kæringøn 19 nm Oppe kl.9.00, blikkstille, skyfri himmel. Morgenbad (+16 C). Frokost. Reparasjon av bryter/sikring for tricolor-lanterne. Motorseilas til Lysekil. Handlet, bunkret is, vann og diesel. «Beljigro» dro nordover igjen idag. «Mobeto» fulgte med oss og bestemte seg også for Danmark. Satte storseil kl.17.15, vestlig vind ca. 7-9 m/s, seilte sydover 5-6 knop forbi Gullholmen og ut mot Kæringøn. «Lydia» på full fart mot København. Ankomst Kæringøn kl La oss på svai ved Vedholmen rett innenfor Måseskjær Fyr. Grillet på svaberget, en hyggelig kveld. Onsdag 12. juli. Kæringøn - Sæby 54 nm Vekkeklokke på kl.7.00 i håp om bra værmelding for overfart til Danmark. Meldingen var bra, lett skiftende vind og skiftende skydekke. Morgenbad (fortsatt +16 C). Rask frokost og avgang kl Passerer Måseskjær Fyr kl Lett S-SV vind 2-4 m/s. Heiste storseil i håp om vinddreining, Vinden forble svak og midt i mot. Lang motorseilas, fremme i Sæby kl China-middag på land sammen med «Mobeto»-folket. Senere kaffe m/tilbehør ombord i «Mobeto». Torsdag 13. juli. Liggedag Tordenvær og regn, ikke langvarig, senere overskyet og varmt. Leide 3 sykler for å gjøre shopping,sightseeing etc. enklere. Silje og Magnus kappsyklet på moloen, Magnus veltet og skrubbet knær og albuer. Litt gråt, mye bandasje og plaster, alt i orden. Grillet på moloen, kaffe i «Lydia». 14

13 Fredag 14. juli. Sæby - Anholt 50 nm Avgang kl Dårlig sikt, lett bris fra N-NØ. Motstrøm i Læsø Renne og enda dårligere sikt. Godt å ha Decca, «Mobeto» har GPS-kartplotter, så ingen bekymring. Nesten vindstille over Aalborg Bugt. Observerte flere niser (eller annen småhval), også en sel? Mer dis etterhvert, nesten tåke, vi fikk landkjenning 1.5 nm fra moloåpningen. Ankomst Anholt kl Godt oppankret og fortøyd ytterst på flytebrygge, ganske mye båter, havnen rommer ca. 700 båter. Høy havneavgift kr.200,- pr. døgn. Leide 6 sykler, gjorde øya rundt i løpet av ettermiddagen. Fikk også en bayer og en «lille» på Kroa i Anholt By. Ungene badet og badet. Lørdag 15. juli. Anholt (Tåke) Oppe kl.6.00, tåka lå tjukk, tåkeluren gikk hele tiden, vi kunne knappt skimte fyrlyktene på moloen. Tåka kom og gikk, det ble liggedag. Ungene badet og badet, vi andre hørte værmelding og kjedet oss egentlig litt. Deilig middag, kaffe i «Mobeto». Senere pub-runde på gutta. Søndag 16. juli. Anholt - Gilleleje 44 nm Oppe kl.6.00 Værmeldingen lød svak skiftende vind, tåkebanker i Kattegatt, forøvrig pent vær. Avgang kl Frokost inntatt underveis. Nesten vindstille, sol, men veldig disig. Observerte igjen niser eller annen småhval. Midtveis til Gilleleje kom tåka, «Mobeto» ble vanskelig å se, kanskje 100 m unna. Igjen gått å ha Decca. Vi forsøkte å holde båtene ganske tett sammen i håp om at Kirsten Danielsen hilser på Havfruen nyttetrafikken skulle se oss lettere på radar. Skipstrafikken var veldig tett i dette området og, vi merket stadig «ferske» bølger fra forbipasserende skip. Alle var i cockpit og holdt utkikk. Meget spennende opplevelse da en dansk tankbåt ca ton, kom ut av tåka i 15 knops fart, bare 100 m unna. Vi håpet den hadde sett oss. Tåka lettet noe og etterhvert kom også sola frem igjen. Tordenbyge med mye regn ved ankomst Gilleleje. Igjen godt å ha Decca. Ankomst Gilleleje kl Kaiplass i indre basseng, solen dukket opp igjen. Ankerdram og spekeskinke i «Lydia». Nydelig vær utover kvelden i en trivelig by med mye gammel bebyggelse, kroer og puber. Mandag 17. juli. Gilleleje - København 35 nm Tidlig oppe. Bunkret mat, is. Avgang kl Satte storseil og genoa. Vestlig bris ca. 5-6 m/s, lens/slør i 4-5 knop. Deilig å ha seilvind igjen! Vinden økte til ca. 10 m/s samme retning, seilte ca 7 knop. Passerte Kronborg slott midt på dagen. Meget stor trafikk i alle retninger, både lystbåter og nyttetrafikk. Ankomst København kl Fant frem til Langeline lystbåthavn, København`s eldste. Idyllisk liten havn med plass til ca. 60 båter. Passe avstand til sentrum, ca. 10 min. gange/tog. Tivoli ble besøkt på kveldstid og alle øvelser ble prøvet gang etter gang. Hyggelig kveld i tivoli, men storbyer er ikke det beste vi vet. Tirsdag 18. juli. København - Helsingør 21 nm Sol, V-SV 10 m/s. Sen frokost, bunkret vann, handlet mat og drikke. Avgang fra København kl Heiste storseil og genoa. Lite vind første timen. Torden og regn bygde seg opp inne over Sjælland. Vinden kom som ventet «ut av en sekk», etterfulgt av voldsomt regn. Full duk, heldigvis godt stikk i skjøtet, m/s, vi gjør gode 8 knop en kort stund. Berget seilene kl utenfor moloen i Helsingør. Veldig stor gjestehavn med visstnok plass til 950 båter. Flotte badestrender og gangavstand til Kronborg Slott. Onsdag 19.juli. Helsingør - Gilleleje 14 nm Tidlig oppe kl Hadde tenkt oss over mot Jylland, Grenå. Stakk ut kl.6.10, lettskyet pent vær ca.6-7 m/s vestlig vind, som dreide mot nordvest og økte. Etterhvert meget ubehagelige bølgeforhold og strømmen midt i mot. Motor med god «trøkk» var god å ha, ellers hadde vi aldri kommet frem. To eller tre krappe strømsjøer er over oss hele tiden, vi føler alle at «Lydia» lider, men den er utrolig tett i skrog og dekk. «Mobeto» er høyt og lavt, av og til u-båt, andre ganger mer eller mindre i lufta. På det verste avanserte vi mindre enn 1 knop. Grenå ble forkastet, Gilleleje ble bestemt. Forsøkte å ta god høyde før innseilingen, satte fokka for å få støtte og fart inn moloåpningen. 15

14 Fosset inn gjennom moloen kl nm på 5 timer!!! Frokost smakte godt, regntøy til tørk og en blund i sola. Senere deilig grillmiddag. Vinden løyet mot kvelden. Torsdag 20 juli. Gilleleje - Grenå 53 nm Tidlig oppe. lettskyet, sol, vestlig vind ca. 4-6 m/s. God frokost og vi stakk ut. Mye gammel sjø midt imot, vanskelig å holde max. høyde. Vinden dreide noe mot SV og økte. Tok inn et rev i storseilet og beholdt kryssfokka. «Mobeto» tok også inn et rev, samt noen ruller på fokka. Vinden økte stadig, opp mot m/s. Passerte Hesselø midt på dagen, ganske høy og veldig krapp sjø. Mye sjø over dekk, men rimelig tørr cockpit. «Mobeto» tok inn et rev til, krenget mindre. Vinden rommet mer og vi lot seilene stå. Etterhvert mer levelig ombord, god fart 8 knop. Ankomst Grenå kl.16.15, veldig varm luft fra land (minst 30 C) Velfortjent ankerdram i «Lydia», middag i hamburgerkiosken, senere kaffe og cognac i «Mobeto». Fredag 21. juli. Grenå - Sæby 60 nm Tidlig oppe. Skyfri himmel, noe tåkedotter her og der, men veldig varmt, vind fra S-SV 4-5 m/s. Avgang kl.7.10, sola fikk etterhvert bedre tak og tørket opp tåka.vinden økte til 8-10 m/s, fullt storseil og kryssfokk, 6-7 knops fart. «Mobeto» prøvde genaker for første gang, dog noe short-handed, men fikk opp en betydelig fart. Valgte å berge den etter ca.10 min., da vinden økte ytterligere. Torden og noe regn ved ankomst Sæby. Alt i alt en herlig seildag, litt svidde rygger. Fellesmiddag i «Mobeto». Lørdag 22. juli. Sæby - værfast Værmelding lød; kaldfront skal passere og mulig vind opptil 20 m/s. Vi valgte selvfølgelig å ligge i ro. Bedre vær mot kvelden, men fortsatt en del vind. Søndag 23. juli. Sæby - Skagen 24 nm Vinden hadde tilsynelatende løyet noe, men fortsatt ganske frisk ca m/s. God frokost, bunkret is og stakk ut kl Satte inn et rev og forsøkte med kryssfokk. Midtveis mellom Sæby og Hirsholmen økte vinden og vi måtte bytte til stormfokk. Båten gikk nesten like fort, men balanserte utrolig mye bedre. Vinden var V-SV og kraftig i kastene m/s. Ved runding av bøyen ved Hirsholmen, gikk strømmen som en elv. Max. høyde for å holde kursen mot Skagen. Aldri hatt så mye vann på dekk. Strømmen var kraftig med oss over hele Aalbæk Bugt, flere ganger godt over 10 knop over grunnen. Forykende seilas til Skagen!!!! «Lydia» fungerte utrolig bra, over 8 knop i snitt. Tok seilene kl ved moloen i Skagen. Fortjent ankerdram i «Mobeto». Fikk fin plass utenfor en nordlandskutter fra Sandefjord. Middag på land for alle seks. Senere havnet vi selvfølgelig på «Sussi & Leo». Mandag 24. juli. Skagen - værfast. Kuling fra sydvest, ikke fristende å gå til Norge. Forøvrig sol og ganske varmt. Bestemte liggedag. Dagen ble brukt til innkjøp av rollerblades til ungene og andre «danskevarer» til de voksne. Tirsdag 25. juli. Skagen - Lyngør 78 nm Tidlig oppe, vinden har avtatt, men ikke nok. Vi bestemte avgang mot kvelden. Leide sykler og syklet, skøytet til Gamle Skagen og badet. Besøkte Skagen Museum. Bunkret diesel, is og gikk ut kl Kurs satt for Lyngør Fyr. Pent vær, varmere, vind omkring N-NV 2-4 m/s. Storseil og motor, merkelig lite dønning, nesten flatt. Fantastisk solnedgang og soloppgang. Passerte Lyngør Fyr kl La oss i bøyen til Fredrik og sov. Onsdag 26. juli. Lyngør. Deilig å være på holmer og skjær igjen. «Mobeto» gikk østover idag, ferien tar slutt. Vi har enda 10 dager igjen og gleder oss til kystseilas, badeliv, fiske, grilling og treffe mange kjente. Avslutter ferien i Risør og Trebåtfestivalen. Hilsen «LYDIA»-folket. (Bengt og Kirsten Danielsen med barna) Siste nytt Viktig melding fra styret! KTK HOLDER SIN FØRJULSMØTE ONSDAG 8. NOVEMBER, KL. 1900, SOLLERUDSTRANDA SKOLES KANTINE. Visning av 2 videos: IOD VM med kommentar av Tore Grønvold, og restaurering av den svenske `Beatrice (superb instruksjonsvideo, vist på TV). Kom med julebakst - kaffe og te er på plass. Etterpå, visning i den svære hallen til Sollerudstranda Kystkultursentret, hvor Carmen, Doris, Flirt, Gavotte og Nirvana vil få sin ansiktsløftning denne vinteren. De er på plass i sine solide krybber. Chris Ennals expanded English version of «Europe Week 1914 and KNS», with an introduction about KTK, will be published in CLASSIC BOAT this December issue. Magnificent photos promised! Try to buy a copy at, for instance, STATOIL PÅ SKØYEN. EKSTRA KOPIER AV «KLASSISKE LINJER» OGSÅ FINNES DER. 16

15 To bestefedre på vift i Risør Trebåtfestival KTK s Pokal-vinnere 1995 Ivar Ytreland (far til Knut) og Chris Ennals (far til Peter) sitter i bilen på veien hjem til Oslo, halv-søvnig, i stekende varme, velvillig kjørt av Bronwen, kone til Chris Picot ( Lady Lorraine ). Det er søndag ettermiddag. De tenker tilbake til 3 hektiske dager og netter. At sine sønners båter overlevde 2 regattaer og gjorde en fin innsats i trange hjørner det er ikke «bare-bare». De husker «Seilina» (David) versus «Le Cid» (Goliat) som kappseilte så bra mot hverandre, og gleder seg over det store publikum som fulgte forestillingen og den dyktige høyttalerkommentatoren. Det sosiale livet manglet heller ikke. Hyggelig forbrødring på torsdag med medlemmer fra Classic Motor Boating i «Kast loss» restauranten regattadeltagernes øl-kveld er alltid populær likeså konserten og fyrverkeriet på fredagskvelden. Lørdagskvelden må den eldre bestefaren passe på babyen. I neste båt sitter den yngre bestefaren og nyter en årgangsvin verten er veldig generøs! Senere blir det dundrende musikk og festligheter rundt omkring og det synes aldri å ta slutt. Etter noe søvn på hjemmebane, må han vike plass for den yngre generasjon som kommer inn for å sove i de grå timene. På spasertur opplever han en fantastisk soloppgang og bader kl fra kastellet. Ja visst, tidlig og sent var varmen behagelig, men hvordan vil bestefedrene overleve den dagen pøsregnet kommer til Festivalen? Heldigvis er regnet under Festivalen lik regnet i Sahara det kommer nesten aldri! Men kanskje neste år, er innkvartering på Risør Hotellet ikke så dumt? Vollen Kystkultursentrets Pokal i mai: «Lydia» (8 m), (Fam. Danielsen) Faerderseilasen, Tingstad-pokalen for klassisk båtklasse i juni: «Lydia» (8 m), (Fam. Danielsen) Vår-regattaen, Tingstad-pokalen i juni: «Vinga» (8 m), (Knut Ytreland) Høst-regattaen, Kreditkassens pokal til minne om Johan Anker, i august: «Vema» (12 m), (Tor-Jørgen Dahl) Høst-regattaen, KTK s pokal til minne om Erik Anker: «Märtha» (7 m), (Trond Sølve Nilssen) KTK s Missekåring 1995, Bauers gullpokal: «IRIS» (Gustav Martinsen) «Runner-up» LE (Karl Høie) Vi kan ellers nevne at SEILINA (6 m Christian Gude) var vinner av sin klasse i Risør Trebåtfestival (2 regattaer sammenlagt). LE CID ( 12 m Bjørn Tingstad) var «first past the post» i Risør, var vinner av klassen i Hollenderseilasen, og vinner av Sollerudstranda Kystkultursenterets åpningsregatta. LE CID mottok Erling Storms gullpokal, reaktivert for anledningen. Er du sulten, tørst, trøtt eller selskapsyk? Vi er et hotell med alle rettigheter fordelt på flere serveringssteder både ute og inne, samt ett godt kjøkken. Vi har 31rom med bad, dusj, toalett og kabel-tv for dem som skulle ønske landligge. Risør Hotel ønsker alle fritidskapteiner og mannskap velkommen til duk og dekket bord. Du finner oss på bryggekanten i Risør. Tlf.: Fax: Tangengt Risør 17

16 «Lillehaugen» treff 26. August 1995 Sosialt samvær under kveldsprogram og i båtene i de små natte-timene. Takk til Kreditkassen ved Ludvik Sandnes, og til Asker Seilforening for trygg havn! 18

17 KTK s Båtregister KTK s høsttreff 1993 (Foto: Gustav Dietrichson). Nedenfor følger et første utkast til et båtregister, hvor båtene er forsøkt gruppert etter størrelse eller klasse. I noen klasser er det forløpig ganske få båter vi har opplysninger om - derfor samlegruppene. En del vil kanskje savne sine båter her. Det kommer av at vi ikke har mottatt opplysninger om disse. På sikt er målet å lage et mer utfyllende register, med mål etc. Vi ber derfor om at alle som ikke tidligere har sendt inn båtopplysningsskjema snarest returnerer vedlagte slipp ferdig utfyllt. Johan Chr. Falchenberg meter og mer Danseuse 12 m R Thoresen, Ingvild Krokkleiva Eileen II gaff. ketch Storm, Erling Oslo Guri N 2 (yawl) Hegnar, Trygve Oslo Le 12 mtr spg Høie, Karl H Oslo Le Cid N 2 12 m cr Tingstad, Bjørn Oslo Magnolia 12 m R Barlag, Trygve Oslo Vema 3 12 N m R Dahl, Tor Jørgen Oslo Fraternitas 11 m Frigstad, Knut Arendal 10 meter Adorna 10 m Siggerud, Trond B Siggerud Bojar F m Eriksen, Arve Nesøya Gavotte F m Ennals, Peter Oslo IF 3 F m Dennecke, Fredrik Oslo Irina II 10 m Sigernes, Tore Vollen Maria Maria 10 N 5 10 m R Dietrichson, Gustav Jar Mobella N 8 10 m Mobil Oil v/einar Hvile Oslo Solgang N 1 10,5 m cr Andreassen, John H Arendal 9 meter Flirt IV 9 m R Gustav Martinsen Oslo Ilmen G 11 9 m Svenning, Carl Håkon Drøbak Nanna G 9 9 m Guttormsen, Guttorm Oslo Satanita G 1 (G 78) 9 m R Rathcke, Dr. R Tyskland 19

18 8 meter Arabella KRN 9 8 m Tangevald-Hanssen, Jan Billingstad Carron 8 m R Morten Tenvig Oslo Christina 8 m Høvding, Stein Oslo Dorris 8,5 m eng Adeler, Bengt, Nick.Martin Oslo Glæden KRN 3 8 m tur Wiken, Harald Nesøya Isolde N 8 8 m cr Christiansen, Terje Kr.sand Krabat 8 m Jørgensen, Jan E Nesøya Lydia H 51 8 m Danielsen, Bengt Kolsås Nirvana 8 m Lindgren, Magnus Oslo Njord 8 m s Wennemoe, Erik Oslo Marina 8 m Røseth, Arne Nesøya Pingvin H 24 8 m s Brekke, Magne Snarøya Snarken 8 m Østlund, Ole Trondheim Vinga 8 m tur Ytreland, Knut Nesøya ««Ytreland, Ivar Drøbak Quinta 8 m Hassel, Arne Bønes 7 meter Nutta 7 m cr Reidulff, Bent Oslo Maren Louise 7 m cr Tenvig, Jan Høvik Märtha 2 7 m Sølve-Nilssen, Trond Oslo 6 meter Kolibri L 62 6 m Nærø, Joakim Asker Leila L 42 6 m Kamperhaug, Martin Ylen Seilina N 46 6 m Gude, Christian Lysaker Victoria N 51 6 m Hesselberg, L.M. Larvik Susanna 6 m Elin Wold Larvik 5,5 meter NN 5,5 m Rison, Taco Sandvika NN N 15 5,5 m Sørensen, Jan Oslo Spissgatter 1 ste August V 7 32 kvm spg Idås, Trond Oslo Annosia Q 50 (KRN 98) 60 kvm spg Strømsvåg, Frode Oslo L Amie 60 kvm spg Sørem, Trond Horten Line 45 kvm spg Amlie, Kristian Stathelle Liz 45 kvm spg Schelderup, Georg Oslo NN 30 kvm spg Martinsen, Gustav Oslo NN W kvm spg Engen, Ole Larvik NN spg Wandem, Hans Petter Oslo Over Ævne 50 kvm spg Bøe, Alf Oslo Suser Av Gårde spg Hammer, Ragnhild Oslo Tiger 25 kvm spg Liverud, Erik Østerås Tumlaren spg Lie, Tormod Fr.stad Vanitie 40 kvm spg Brodersen, Fredrik Lyngør IOD Cefini N-59 Iod Tenvig, Knut Holmestr. Langeline N-39 Iod Grønvold, Tore Oslo NN N- Iod Tenvig, Morten Oslo Spøk N-46 Iod Tumbridge, Sandra Oslo Ulv N-48 Iod Valstad, Lars Marius Oslo Krysser Flirt krysser Astrup, Niels Oslo Kalas KRN 101 Sv. krysser Wachenfeldt, Henning V Asker 20

19 Lady Lorraine krysser Picot, Christopher Jessheim NN 22 kvm kr. Hauglund, Olav J Oslo NN U kvm kr. Jensen, Børre G Bærums Verk Octava N kvm kr. Jensen, Reidar, Toralf Nordby Son Pus 52 kvm kr. Øslebye, Ole Stian Oslo Sagittarius tur sloop Fallet, Truls Oslo Thalia P kvm kr. Roås, Snorre Oslo NN 52 kvm kr Johbråten Son Drake Bris drake (mod.) Moe, Svein Kråkerøy Embla drake Krefting, Sverre Oslo Kløver 9 N 24 b-drake Bjerknes, Morten Sandvika NN drake Nuland, Terje Søgne Windsong N 147 drake Håkonsen, Jan Petter Høvik Mindre båter Balder 22 kvm nordisk Waade, Øyvind Oslo Flirt folkebåt Eidsmo, Mette Oslo Kutt ut ØN kvm kutter Hambro, Nicholas Stabekk NN 22kvm nordisk Hesselberg, Ivar Larvik NN BB 11 Husby, Einar Stathelle NN BB 11 Thorne, Therese Drammen Skarven Brindalsfæring Torkildsen, fam. Oslo Spray K 25 Kosterbåt Nereng, Bjarne Nesøya Spydet Oslojolle Jobling, Thomas Oslo Andre Aja S&S 41 ft. Jervell, Otto Vettre ««Troye, Johan Oslo Gandul Glorianabåt Honningsvåg, Håkon Kjeller ««Honningsvåg, Anders Oslo Jomfruen Colin Archer Nordstaa, Knut Nesbru Mallard Spg. skøyte Koefoed, Thomas Hvalstad Mobeto ORN 67 Klass. seilbåt Syvertsen, Per Heggedal NN Belle 31 Imerslund, Andreas Nesøya Nora Havseiler Meyer, Sven P Oslo Sommervind Klass. seilbåt Riis Hansen, Petter Asker Tres Belle N 636 Belle 37 Falchenberg, Johan Chr. Nesøya Yancy Of Kam N 7825 Klass. seilbåt Smith, Terje Nesbru Zafon Spg. skøyte Five, Pål Vollen Båtopplysninger Eier: Båtnavn: Type: Konstruktør: Byggematerialer: Adresse: Seilnummer: Byggeår: Båtbyggeri: Seilareal: Lengde o.a: Lvl: Bredde: Dypg: Fribord: Skjemaet returneres til: Klassisk Treseilerklubb, Postboks Lysaker 21

20 KLASSISK TRESEILER KLUBB Etablert 3. Mai 1990 Vedtekter vedtatt etter gjennomgåelse på årsmøtet, februar Navn Foreningens navn er Klassisk Treseiler Klubb (KTK). Det engelske navnet er «Norwegian Classic Yacht Club».Klubben er landsdekkende. 2. Formål KTK er en forening for bevaring av meterbåter og andre klassiske treseilere/lystseilere og de tradisjoner som knytter seg til disse. Klubben skal samle mest mulig historisk materiale og gjøre det tilgjengelig for medlemmene i form av temakvelder, medlemsblad eller klubbhefte. 3. Medlemskap Medlemmer skal være eiere av klassiske treseilere. Dessuten er nærmeste familie (ektefelle, samboer, barn, foreldre) automatisk medlemmer hvis tilknyttet samme båt. Alle medlemmer har møte og stemmerett. Mannskap samt andre uten båt med spesiell interesse for vår klubbs formål kan også søke om medlemskap. Medlemskap skal godkjennes av styret. Gamle medlemmer som ikke har betalt innen neste årsmøte (giroer sendes ut etter hvert årsmøte) strykes som medlem. De kan imidlertid søke om nytt medlemskap, men må betale kr 50,- i reg. omkostninger, de vil også miste sitt ansiennitets nummer! Nye medlemmer betaler kr 50,- ekstra første gang til å dekke diverse omkostninger i forbindelse med nyregistreringen, deretter 150,- pr. år. (1995 satser). Æresmedlemskap kan vedtas av generalforsamlingen på årsmøtet etter forslag fra styret. Styret kan ekskludere et medlem dersom han forvolder klubben stor skade ved omtale, opptreden, etc. eller lar sin båt forfalle i særlig grad. 4. Styret Styret består av 5 personer: formann, kasserer, sekretær, og 2 styremedlemmer. Videre har styret en vararepresentant. Styret og vararepresentant velges for ett år av gangen. Et flertall av styret skal være båteiere. Styrevedtak avgjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet har formannen dobbeltstemme. En viseformann kan utnevnes av styret hvis nødvendig. Styret har ansvaret for klubbens daglige drift og iverksettelse av årsmøtevedtak. Styret kan oppnevne spesialkomiteér og utvalg, og representerer klubben utad. Styret kan delegere myndighet til enkeltmedlemmer i spesielle saker. 5. Årsmøtet Årsmøtet er klubbens høyeste organ og skal avholdes hvert år innen utgangen av februar. Innkalling til årsmøtet, med saksliste, foretas av styret med minimum 14 dagers varsel. Årsmøtet skal behandle: 1 Valg av møteleder 2 Valg av protokollfører for årsmøtet 3 Valg av ett medlem til å underskrive protokollen sammen med protokollfører og møteleder 4 Styrets årsberetning, regnskap og budsjett for kommende år 5 Valg av styre, samt vararepresentant 22