hovedsak DE FORENTE NASJONER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "hovedsak DE FORENTE NASJONER"

Transkript

1 hovedsak DE FORENTE NASJONER HØY. Trygve Lie, FNs første generalsekretær, bestemte at seks etasjer av den 39 etasjer høye sekretariatblokken skulle kuttes. Generalforsamlingen (i forgrunnen) ble opprinnelig bygget for 54 medlemmer. I 1979 ble den bygget om for å huse maksimum 182 delegasjoner, men i dag har den 191. ARKIVFOTO: JAHN RØNNE

2 DE FORENTE NASJONER hovedsak FREDENS HØYBORG AV EVA HØYDALSVIK, ERIK SKJERVE, ELLING SVELA OG DANIEL SANNUM LAUTEN (FOTO) For ti år siden hadde FN soldater. Nå tar Natostyrker og andre allianser mer og mer over, og i dag er bare FN-soldater i sving. Organisasjonen er truet, sier Espen Barth Eide ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. INew York sitter to menn og en kvinne i 39. etasje og skuer ut over byen. De representerer Det norske forsvaret i verdens største organisasjon, De forente nasjoner (FN). De tre i 39. etasje mener FNs militære system er mangelfullt. FN mangler en hel del på operativt nivå. De har en for løs kommandostruktur og mangler tilgang på troverdig etterretning. Dette er problematisk. Bestemmer man seg først for å gjennomføre militære operasjoner, UNNGIKK IKKE UMIK. Den blå bereten er et viktig symbol, sier Jan Erik Nilsen. Han er for tiden liaisonoffiser for FN i Kosovo, men har tidligere vært FN-observatør i Midtøsten og deltatt i FNs misjon i Bosnia. må man sørge for å ha skikkelig verktøy, sier oberst Geir Asbjørnsen, militærrådgiver ved den norske FN-delegasjonen i New York. Han tror FN mer og mer vil bruke Nato, regionale organisasjoner som EU og det vest-afrikanske økonomiske fellesskapet Ecowas, samt koalisjoner av nasjoner, til å gjennomføre sine oppdrag. FN har forsøkt å reformere lenge. De klarer ikke å håndtere alle operasjonene medlemslandene ønsker, derfor tror jeg FN må innrette seg slik at de gir et mandat, og så kan andre organisasjoner utføre jobben, som Nato i Afghanistan og Kosovo. Jeg kan ikke skjønne at det finnes en bedre løsning, sier militærrådgiveren. Symbolsk makt Den blå bereten er viktig som symbol. Da jeg var blant observatørene i Midtøsten, var vi ubevæpnet, og da var bereten vår eneste beskyttelse, forteller major Jan Erik Nilsen. Som en av 19 norske offiserer bærer han den blå bereten med FN-symbolet over venstre øye. Feltvognen har han byttet ut med en hvitmalt, firehjulsdreven Toyota og våpenet måtte han legge igjen hjemme. I Kosovo er det den Nato-ledete Kosovo Force (Kfor) som står for sikkerheten, mens FN tar seg av administrasjonen av provinsen. FN styrer landets politiske system, politi og rettsvesen. Norge bidrar med omtrent 500 soldater til Kfor-styrken og to offiserer til United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (Unmik). En av de to er major Nilsen. Hans oppgave som liaisonoffiser er å sørge for informasjonsflyt mellom Kfors og Unmiks hovedkvarterer. Kfor jobber på en helt annen måte enn Unmik. Nato er en militær organisasjon, mens FN er politisk. Jeg er en av få militære i FN-systemet, og folk tror jeg tilhører Kfor på grunn av uniformen. Men der hvor det bare er FN-styrker er det en helt egen følelse å bære FN-symbolene, sier han. Truet rase FN er verdens største organisasjon med nesten alle verdens land på medlemslisten. Gjennom Sikkerhetsrådet har organisasjonen hovedansvaret for internasjonal fred og sikkerhet. I FN-pakten fra 1949, som kan sammenlignes med en grunnlov, står det at De forente nasjoner ble dannet for «å redde kommende slektsledd fra krigens svøpe». I første artikkels første ledd slås det fast at dette skal gjøres med fredelige midler. I 2004 er det «gripbarhet» og «hurtig reaksjon» som gjelder, og generalsekretær FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

3 FOTO: ARNE FLAATEN hovedsak DE FORENTE NASJONER FRA FN TIL NATO. I Kfor gir man en ordre og den blir utført. Slik er det ikke i FN, sier major Jan Erik Nilsen, på vei fra FNs til Natos hovedkvarter i Kosovo. Kofi Annan innrømmer at FN har problemer med å holde følge. Resultatet er at regionale organisasjoner eller uavhengige koalisjoner gjør den jobben FN gjorde før, og mange mener de gjør den bedre. Fredsbygging i dag skjer i stor grad med militære midler. Er dette en utvikling FN kan leve med? Eller overleve med? FN er absolutt truet. Organisasjonens status ble alvorlig utfordret av Irak-krigen, og hvis den fortsatt skal spille en ledende rolle for internasjonal fred og sikkerhet, må den tilpasses en ny tid, sier Espen Barth Eide, leder av avdelingen for internasjonal politikk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Som hånd i hanske For ti år siden hadde Norge nærmere 2000 FN-soldater verden over. I dag er dette tallet 19 cirka én prosent av hva det var. De tallene er ikke spesielt relevante. De gir ikke et godt bilde av vårt bidrag, mener utenriksminister Jan Petersen (Høyre). Her er hele bildet: I fjor bidro Forsvaret med 24 soldater til FN-operasjoner, 603 soldater til Nato-operasjoner (pluss spesialstyrkene til Afghanistan) og 173 soldater til andre operasjoner, som Irak, Makedonia, Sudan og Sinai. Det er politikerne som bestemmer hvor Norge skal bruke ressurser, og utenriksministeren er helt klar på hva som teller. Poenget er ikke organisasjonene, poenget er konfliktene og de menneskene vi skal hjelpe! Og poenget er å gjøre det på en effektiv måte. Altså uten FN? Jeg vil ikke kritisere FN-systemet. FN har sine styrker, det gjelder bare å bruke organisasjonen der den har betydelig kompetanse, som politisk rådføring, og Nato til det den er særlig god på militære operasjoner, sier Petersen, som likevel mener konseptet må vurderes fra konflikt til konflikt. Det er ikke sikkert en slik løsning er fornuftig i andre sammenhenger, hvor man «Det er jo ingen motsetning mellom militære styrker og fred.» Utenriksminister Jan Petersen (H) for eksempel har behov for en ren overvåkningsrolle. Men det å telle hvilken organisasjon som blir satt opp hvor, er lite interessant. Utenriksministeren tror ikke at tendensen er en militarisering av fredsarbeidet. Det er jo ingen motsetning mellom militære styrker og fred. Det er en fundamental misforståelse fred er hele poenget med militært forsvar. I svært mange konflikter er bruk av militære midler en nødvendighet for å skape og 28 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2004

4 DE FORENTE NASJONER hovedsak Dagens FN-operasjoner Vest-Afrikakontoret BONUCA UNAMA UNTOP UNMIK MINURSO UNOGBIS militære militære 2 norske mil. 18 norske politi UNFICYP UNIFIL UNDOF UNMISET militære militære militære militære 1 norsk politi MINUGUA UNSCO Fredsbevarende operasjoner Politiske og fredsopprettende operasjoner Politiske operasjoner som styres av avdelingen for fredsbevarende operasjoner UNMIL UNMEE UNTSO UNDOF UNMOGIP UNPOB militære 5 norske politi militære 5 norske mil militære 12 norske mil militære militære UNAMSIL MINUCI militære 4 norske politi Great Lakeskontoret UNPOS UNOB 1993GRAFIKK: FORSVARSFORUM/AMUND LIE NITTER opprettholde fred. Vi må vurdere hver enkelt konflikt og se hva som trengs: militære styrker eller overvåkning. Atlanterhavsveien Det er ikke bruken av Nato i FN-regi som er bekymringsfull, mener Espen Barth Eide. Han lar seg uroe av utviklingen fra allianse til løst sammensatte koalisjoner av vilje. Bruken av Nato i FNs regi begynte vel i 1995 med Dayton-avtalen i Bosnia, hvor FN-operasjonen ble en Nato-operasjon over natten. Det var ikke en norsk beslutning, og jeg synes ikke det var en dramatisk utvikling. Da er det mer problematisk at Norge de siste årene i stadig større grad har valgt å delta i operasjoner som verken er Nato- eller FN-styrte. Dette gir i større grad uttrykk for politiske valg i Norge som viser amerikansk støtte. Dette ble spesielt tydelig i sommer, da Norge fikk en henvendelse fra FN om å stille personell til Kongo. Norge sa nei, grunnet mangel på ressurser. Like etter- på sendte vi betydelige styrker til Irak, sier han. Barth Eides bekymringer har gjenklang i politikkens korridorer. Det er blitt tatt et valg om en nedtrapping av deltagelsen i FN, til fordel for Nato og operasjoner der hovedformålet er en politisk støtteerklæring. Som vår deltagelse i Irak er. Dette oppfatter jeg som et politisk valg fra stortingsflertallet og en høyredominert regjering, sier Kristin Halvorsen, partileder i Sosialistisk Venstreparti (SV). Er Nato løsningen? FN spiller nok ingen stor rolle for Forsvaret, tror major Nilsen i Kosovo. Selv om han synes det er spennende å jobbe for FN, mener han Nato-operasjoner er det lureste valget for Forsvaret. Jeg innbiller meg at Norge har mer å tjene på å delta i Nato-operasjoner. Der får vi være mer med på høyere nivå, og vi tilegner oss verdifull erfaring i prosedyrer og samarbeid med allierte. SV-leder Halvorsen tror ikke Nato er løsningen på FNs problem. Jeg skjønner at Nato oppfattes som en mer effektiv utøver i felten enn FN, i hvert fall i forsvarskretser. Men jeg synes løsningen bør være at man bygger opp mer kompetanse direkte i FN, heller enn at man setter oppdrag til Nato, sier Kristin Halvorsen. I bakvendtland Så enkelt er det imidlertid ikke, ifølge Norges militærrådgiver i New York, oberst Geir Asbjørnsen. FN-systemet har gått igjennom flere forbedringer de siste årene, men fortsatt er det langt igjen før FN fullt ut kan håndtere kompliserte militære konflikter, sier han, og forklarer: I FN er det slik at medlemslandene, regionale organisasjoner eller generalsekretæren ber Sikkerhetsrådet om å ta opp en sak eller vurdere en situasjon. Når Sikkerhetsrådet bestemmer seg og har flertall for et mandat, går avdelingen for FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR / FEBRUAR

5 hovedsak DE FORENTE NASJONER Shirbrig bygd for fart I desember 1996 ble Shirbrig dannet i Danmark. Brigaden skulle gi FN en hurtig reaksjonsstyrke til fredsbevarende operasjoner. Gjennom de operasjonene brigaden har vært med på, har den absolutt bevist at den er liv laga, sier oberstløytnant Tom Schrøder, som har jobbet opp mot brigaden på strategisk nivå i flere år. Østerrike, Canada, Danmark, Nederland, Polen, Sverige og Norge var de sju landene som startet opp brigaden. I dag er også Argentina, Finland, Italia, Irland, Litauen, Polen, Portugal, Romania, Slovenia og Spania med på samarbeidet, som fortsatt har sin base i Danmark. Shirbrig står for Multinational Stand-by High Readiness Brigade for UN Operations. Som navnet tilsier skal det være en hurtig reaksjonsstyrke som er klar til enhver tid. Styrkene og hovedkvarteret skal stilles i løpet av dager. Den skal kunne være sjøldreven i 60 dager, og skal ikke være ute i mer enn seks måneder per oppdrag. Med alle på plass, teller brigaden mann. Elementer fra brigaden og hovedkvarteret har så langt deltatt i Eritrea og Etiopia, Sierra Leone og Liberia, men man har ikke vært fulltallige på noen av de tre operasjonene. Blant annet har ikke Norge deltatt på noen av dem, sier Schrøder. Norge har helikoptre som sitt operative bidrag. Disse har det hittil ikke vært behov for. Forsvaret har dessuten to stabsoffiserer i permanente Shirbrigstillinger, mens ytterligere en håndfull er tilknyttet det deployerbare hovedkvarteret. ASLÂN W. A. FARSHCHIAN ASBJØRNSEN & CO. Vi har et fantastisk miljø her, og en flott by, sier Forsvarets FOTO: EVA HØYDALSVIK representanter ved FNs norske delegasjon i New York, Arve H. Lauritzen (f.v.), Geir Asbjørnsen og Liv Kørra. (NESTEN) ALLE LAND FN har 191 medlemsland, etter at Øst-Timor og Sveits ble med i På verdenskartet i FNs hovedkvarter er det nå bare ett blankt punkt: Vatikanstaten, som ikke har permanent folketall. Denne har erklært seg «vennskapsstat». Ifølge CIA World Factbook er antallet land i verden 266, men da regnes for eksempel Bermuda som eget land, selv om det ikke har offisielt selvstyre. Kilder: un.org og CIA World Factbook fredsbevarende operasjoner til hvert av medlemslandene som bidrar med styrker, og ber om personell og materiell. På basis av hva medlemslandene kan tilby, ser man hva man kan utrette. Litt bakvendt som å invitere til fotballkamp, og så bare kunne stille med åtte spillere, sukker obersten. Til sammenlikning har Nato allerede et fungerende system. I Nato får den militære sjefen i en operasjon det han trenger for å løse oppdraget. I FN er det også en militær sjef, men han har ikke kontroll og fullmakter over administrasjon og logistikk, dette ivaretas av sivile med en egen kommandolinje til avdelingen for fredsbevarende operasjoner i New York. Frustrert I Kosovo gjør Nato jobben for FN når det kommer til sikkerhet. FN er ikke en militær organisasjon, og mangler en militær ledelse som fungerer. I tillegg er det de får stilt til rådighet fra medlemslandene ikke alltid det som trengs for å gjøre jobben, sier major Nilsen. Både han og hans sivile FN-kollega Tom Allerød opplever praktiske problemer i hverdagen. Jeg blir frustrert når det vanskeligste jeg gjør, er å få tak i en pakke med cd-plater og andre banale ting. Eller når det ikke holdt for FN-byråkratene at jeg presenterte kvittering for flybilletten da jeg skulle ha reisen hit refundert. De krevde dokumentasjon på at jeg faktisk hadde gått på flyet! Major Nilsen ser fordeler i et militært system. I Kfor gir man en ordre og den blir utført. Slik er det ikke i FN. Det virker ofte som om ledelsen er mer opptatt av å være politisk korrekt enn at organisasjonen skal være effektiv, supplerer Allerød. 20 forbedringer FNs generalsekretær Kofi Annan er slett ikke uvitende om problemene. I mars 2000 erklærte han at det var på tide med «dyptgripende endringer i strukturen og ledelsen av FNs fredsoperasjoner». Han opprettet et panel av internasjonale eksperter, som skulle definere strakstiltak for å bedre FNs fredsbevarende kapasitet. Panelet ble ledet av Lakhdar Brahimi, en tidligere utenriksminister fra Algerie, og inntil nylig FNs utsending til misjonen i Afghanistan. Panelet kom med 20 anbefalinger i august Så å si alle anbefalinger fra Brahimirapporten er nå tatt til følge. FN fikk full støtte fra medlemslandene, også økonomisk, og det er helt klart forbedringer. Blant annet er avdelingen for fredsbevarende operasjoner øket fra 400 til 600 ansatte, og FN har kommet et langt skritt på veien med å finne ut på forhånd hva medlemslandene har av kapasiteter, slik at reaksjonsevnen er forbedret, forteller oberst Asbjørnsen. Helst lav intensitet Asbjørnsen har jobbet med internasjonale operasjoner i Forsvaret siden 1992, og 30 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2004

6 FOTO: ARNE FLAATEN DE FORENTE NASJONER hovedsak POST IT. Raymond G. Cheong fra Filippinene jobber i FNs eget posthus. Her, og bare her, kan du sende postkort med FN-frimerke og FN-poststempel. FOTO: EVA HØYDALSVIK FN verdens minste og verdens største Midt i New York, på beste Manhattan, ligger et lite land som heter FN. De forente nasjoner (FN) eier 73 mål land i New York, som huser FNs administrasjon. Delegasjonene fra FNs medlemsland holder til i andre bygninger i byen. Til sammenligning er Vatikanstaten på 440 mål. Dette «verdens minste land» har ingen lover, men må underlegge seg bestemmelser gjort i plenum av landets «regjering»: de 191 forente nasjoner. Alle medlemsland har én stemme hver, og sammen utgjør de verdens største organisasjon. FN har egen sikkerhetsstyrke, brannvesen, bibliotek, bokhandel, gavebutikk og postvesen. Det bor ingen innbyggere i FN, men nær mennesker fra hele verden er ansatt i landets viktigste industri: fredsbygging. Nordmannen Trygve Lie var første generalsekretær i FN. Lie la ned grunnstenen til FNs hovedkvarter i New York, 24. oktober 1949, på et område gitt av mangemilionæren John D. Rockefeller. Av alle ting sto det den gang et slakterhus der før. Rockefeller finansierte hovedkvarteret med 8,5 millioner dollar. Resten av pengene, omtrent 65 millioner dollar, lånte FN av USA et rentefritt lån som var ferdig tilbakebetalt i EVA HØYDALSVIK har sett hvordan verdenssituasjonen har endret seg og tvunget frem endringer i FNs fredsoperasjoner. På 1990-tallet var vi mange ute med blå beret, men FN hadde store problemer med å gjennomføre operasjonene. Samtidig så FN nødvendigheten av de første kapittel syv-operasjonene, altså fredsopprettende hvor alle midler er tillatt. De første kapittel syv-operasjonene, i Somalia og på Balkan, var på ingen måte en suksess. FN har senere sagt at de verken har kompetanse eller kapasitet til å håndtere høyintensive operasjoner, sier Asbjørnsen. Han mener endringene i systemet, både gjennom Brahimi-rapporten og gjennom samarbeid med regionale organisasjoner, var absolutt nødvendige og har gjort FN til en sterkere organisasjon. På denne måten kan FN bruke krefter på lavintensive operasjoner og bygging av sivile strukturer. Husk at avdelingen for fredsbevarende operasjoner fortsatt bare har 600 ansatte, hvorav rundt 90 er militære. Hvis du sammenligner dette med antallet stabsoffiserer i Natos mange hovedkvarterer, så ser du fort hvorfor FN ikke har kapasitet til å ta seg av alle konflikter som oppstår i verden. Å si at et slikt samarbeid går ut over fredsarbeidet synes jeg ikke man kan, for FN selv ønsker denne arbeidsdelingen, understreker militærrådgiveren. Nato for Forsvaret, takk I Kosovo er det middagstid. I motsetning til containerlivet de norske Nato-soldatene lever, leier Jan Erik Nilsen og Tom Allerød en leilighet i hovedstaden Pristinas mest fasjonable strøk. De har ordnet seg med norske kanaler på tv-en og pizza-restauranten ligger like rundt hjørnet. Leiligheten er såpass fin at jeg godt kunne bodd sånn hjemme, sier Nilsen. NRK-sporten surrer i bakgrunnen mens han inntar sin sedvanlige posisjon i sofakroken. Majoren føler seg sikker «Militære virkemidler kan aldri være en politisk løsning.» Kristin Halvorsen, Sosialistisk Venstreparti på at Nato-operasjoner er det lureste valget for Forsvarets del. Hvor mye det gir oss rent militært å samarbeide med en FN-bataljon fra Fiji, vet jeg ikke, men menneskelig er det verdifullt. Asbjørnsen i New York skjønner hva major Nilsen mener. Som sagt har Nato en langt mer effektiv militærstruktur enn FN. Det er nok årsaken til at Forsvaret mener de har mer igjen for å delta i Nato-ledete operasjoner. Men hvis man ser på FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

7 ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN hovedsak DE FORENTE NASJONER SIVILE TENDENSER. Tom Allerød (t.v.) og Jan Erik Nilsen nyter en sivil tilværelse når de ikke er på jobb. I hjørnet står et aggregat som driver tv-en og en lampe når strømmen går. Det skjer omtrent tre ganger i døgnet i Kosovo. «Norge ble med i FN for å bygge en bedre verden, og Nato for å forsvare oss.» Nupi-forsker Espen Barth Eide utfordringene, så tror jeg ikke en norsk offiser i en FN-ledet operasjon i Afrika har færre enn hva norske offiserer har i Kfor. Tvert imot, FN krever mye av deg, du må ofte improvisere og bruke det du har av militær og menneskelig kunnskap, sier obersten. Renessanse for FN Flere norske soldater vil møte FNs utfordringer i fremtiden, om SVs Halvorsen får rett. Jeg fryktet lenge at USAs aktiviteter i de senere årene ville parkere FN på sidelinjen, for eksempel ved at de gikk til krig mot Irak selv om FN sa nei. Nå tror jeg USA er i ferd med å svi seg i Irak, slik at de ser legitimiteten en bred internasjonal organisasjon kan ha. Jeg tror vi får en renessanse for FN, fordi det er så åpenbart at Blix hadde rett: USA manipulerer informasjon, og krig er ekstrem gambling. Militære virkemidler kan aldri være en politisk løsning, de kan bare inngå i en eventuell politisk løsning. Jeg tror at krigens begrensninger er blitt veldig klare, og at FNs muligheter til å komme på banen, og ha både legitimitet og autoritet, er økende, sier Kristin Halvorsen. Illusjoner om fred I 1966 skrev Asbjørn Eide, ansatt i FN gjennom mange år, følgende: «Sannsynligvis er tanken om kollektiv sikkerhet i det internasjonale samfunn en ren illusjon». Nupi-forsker Espen Barth Eide har FN som ett av sine spesialfelt. Han utdyper setningen, som er skrevet av hans far, Asbjørn Kollektiv sikkerhet er et bærende prinsipp i FN. At det skal være nok i seg selv er muligens en illusjon, men FN-pakten opprettholder retten til selvforsvar, noe man kan utøve alene eller i en allianse, sier Barth Eide. Betyr det at vi trenger militære midler for å skape fred i dag? Ja. Militære midler skaper ikke fred, men ofte kommer du ingen vei før en militær opperasjon er gjennomført med legale midler. Norge ble med i FN og Nato omtrent samtidig. I FN for å være med på å bygge en bedre verden, i Nato for å forsvare oss. Om FN vil makte å skape en bedre verden, er opp til medlemmene. FN har den makt medlemslandene gir organisasjonen. Verken mer eller mindre, sier Asbjørnsen, og skuer ut over solnedgangen bak Brooklyn Bridge. Der står også silhuetten av FNs hovedkvarter. Fredens høyborg. 32 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2004

8 ARKIVFOTO: FMS DE FORENTE NASJONER hovedsak Hva gjør FN? Avdelinger under de seks hovedorganene er utvalgte eksempler. Kilder: «Basic Facts about the United Nations». Brundtland deltar i FN-omstilling Gro Harlem Brundtland og 15 andre panelmedlemmer skal omstille FN-systemet for å gjøre det effektivt og relevant. Generalsekretær Kofi Annan har lenge ivret for et FN som er mindre byråkratisk og mer effektivt. Sist høst nedsatte han et panel av 16 fremtredende personer som skal vurdere fremtiden for FN. En av de 16 er Norges tidligere statsminister og den forrige lederen av Verdens helseorganisasjon, Gro Harlem Brundtland. Panelet ledes av Thailands tidligere statsminister Anand Panyarachun. Vi skal vurdere nåværende og framtidige trusler mot fred og sikkerhet, og hva landene bør gjøre kollektivt for å møte slike trusler, sier Brundtland til NRK om panelets arbeid. Hun nevner spesielt at Sikkerhetsrådet, som avgjør bruken av militær makt og sanksjoner, kan bli modernisert. Dette har verken Norges utenriksminister eller forsker Espen Barth Eide ved Norges utenrikspolitiske institutt noen tro på vil skje i denne omgang. Sikkerhetsrådet blir ikke endret nå, det tror jeg absolutt ikke. Alternativet til dagens løsning er å ta inn fem land til som faste representanter si Tyskland, Tyrkia, India, Nigeria og Brasil, bare for å nevne noen. Det løser ingen problemer, det gjør bare problemene større. Pakistan, for eksempel, vil ikke mene at India kan representere dem, sier Barth Eide. Han mener reformpanelet bør konsentrere seg om det nye trusselbildet, forholdet til de regionale organisasjonene og FNs rolle i den internasjonale økonomiske utviklingen. Heller ikke Jan Petersen tror Sikkerhetsrådet endres nå. Vi skal vel ikke gi opp håpet om at det vil skje en gang, men her er så sterke motstridende interesser at det er svært vanskelig å finne en løsning. I en pressemelding fra FN kommer det fram at panelet skal ha tre hovedoppgaver: forutsi fremtidens utfordringer innen internasjonal sikkerhet, komme med forslag til kollektive tiltak mot disse utfordringene fra medlemslandene og anbefale forandringer for å effektivisere FN-organisasjonen. EVA HØYDALSVIK ERIK SKJERVE PANELDELTAKER. Etter kort tids pause fra å lede Verdens helseorganisasjon, ble Gro Harlem Brundtland innsatt som en av 16 som skal foreslå tiltak for å omstille FN. FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Enhet av mangfold. Rikke Carine Arnulf STUDIEHEFTE

Enhet av mangfold. Rikke Carine Arnulf STUDIEHEFTE FN Enhet av mangfold Rikke Carine Arnulf STUDIEHEFTE Folk og Forsvar ble stiftet i 1951 etter et enstemmig vedtak i Stortinget. Idéen var å samle de store lands - om fattende organisasjonene i Norge til

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Full fart forover! Twin Cup 2011

Full fart forover! Twin Cup 2011 Full fart forover! Audi Twin Cup 2011 Ainhoa Sanchez /Audi MedCup Tauene løs og full fart forover... for Audi Twin Cup 2011! Sett seil mot en suksess. «Det kommer ikke an på hvilken vei vinden blåser,

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler.

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 13. oktober 2003 ved Utenriksminister Jan Petersen Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. Ærede forsamling, Mine damer

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS Kvalitet og pålitelighet En presentasjon av Parat Halvorsen AS Parat Halvorsen er Norges største leverandør av damp- og varmeanlegg. Vi leverer komplette systemer til industri, skip og offshore. I alle

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Møte tirsdag den 25. mai 2010 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n

Møte tirsdag den 25. mai 2010 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n 2010 25. mai Dagsorden 3383 Møte tirsdag den 25. mai 2010 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 81): 1. Interpellasjon fra representanten Ine M. Eriksen Søreide til utenriksministeren:

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996 Nr. 42/40 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Jorden rundt på femti år Av Eva Høydalsvik, Trym Oust Sonstad og Elling Svela

Jorden rundt på femti år Av Eva Høydalsvik, Trym Oust Sonstad og Elling Svela Tema: Norske utenlandsoperasjoner Arkivfoto: NORSOF TASK GROUP HØYT OG LAVT: I FNs 58-årige levetid har organisasjonen stått sentralt i norsk utenlandstjeneste. Norsk deltakelse i koalisjonsoperasjoner,

Detaljer

Arbeidsløyve etter år og kategori 1998-2003. Utdanning 2003

Arbeidsløyve etter år og kategori 1998-2003. Utdanning 2003 5. Nøkkeltall 22 Arbeidsløyve 2003 Grunnlag for BOS* Fornybare løyve Ikkje fornybare løyve Landbakgrunn Spesialist Andre Fornybar Fornybar Sesong Andre EØS Andre/ Totalt Fornyingar Bos inntil 4 år inntil

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1. Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune...2 2. Folkemengdens bevegelse.... Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder...5. Befolkningspyramide

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

USA. Historie og politikk

USA. Historie og politikk USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas

Detaljer

TI ÅR I AFGHANISTAN OG VEIEN VIDERE

TI ÅR I AFGHANISTAN OG VEIEN VIDERE TI ÅR I AFGHANISTAN OG VEIEN VIDERE Det hersker intet enhetlig syn på utfordringene i Afghanistan. Det avslørte debatten da rundt 350 personer deltok på konferansen Ti år i Afghanistan hva nå? på Bristol

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

FARVEL, KOSOVO. hovedsak

FARVEL, KOSOVO. hovedsak Fred i Kosovo har vært Hærens fremste mål i fem år. Til sommeren drar siste soldat hjem. En riktig beslutning, mener kontingentsjefen. Beklagelig, sier Balkan-ekspert. SLUTT I KOSOVO FARVEL, KOSOVO AV

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Møte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning

Møte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning 2390 18. mars Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning til NATOs toppmøte i Washington 23. - 25. april Møte torsdag den 18. mars kl. 10 President: H ans J. Røsjorde Dagsorden (nr. 65):

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norske journalister 25. feburar - 8. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer