Vanviddet i Bjørlia Side 1 av 67

Transkript

1 /EØ. REV /EØ. Rev. 2, , med bilder og filmsekvenser. Renskrevet i Office 2007 (03), Vanviddet i Bjørlia Side 1 av 67

2 2 Historien, , 1993, 1994, 1995, 1995 osv., frem til i dag, er basert på faktiske hendelser, med referater til daterte bilder, film og andre- og tredjepersons rapporter. I følge de sakkyndige personer som har vært involvert i sakene, har vi mest sannsynlig vært utsatt for, en utenom det vanlige, utpreget intelligent person. Ordet intelligens, med de tilhørende spesifikasjoner, er i dag blitt forandret i lærebøkene, men vi vil senere i denne historien, kalle en spade for en spade, i den hensikt å gjøre beretningen forståelige for det vanlige, fornuftige menneske. Problemet er at den superintelligente personens metoder, ikke lar seg forbinde med den vanlige logiske tankegang. Derfor blir denne sammenfatningen basert på vedlagte bilder og rapporter, for å bekrefte at hendelsene har virkelighet. Otto Jostein Elden (OJE) ble født den 14. april Den 14. april har alltid vært lett å huske, det er samme dato som de eldre forbant med bjørnens skifte av vinterhiet. Den 2.verdenskrig var i gang, og man må regne med at bjørnen, som flere andre, hadde sovet dårlig den vinteren. Bjørnen er også kjent for sin intelligens, og evne til å overleve, på bekostning av andre. OJE ble ikke født med den gjennomsnittlige intelligens, han fikk større evner og en utspekulert hjerne, også til å fremme sin vilje, uten å se eller skjønne, hvilke plager han kunne påføre andre. Vi som har fått oppleve hans utfoldelse, vil karakterisere han som ett menneske uten sjel og samvittighet. Poden viser flere sider utad, som av en eller annen grunn, skaffer han en fraksjon av sympatisører og hjelpere. Gutten ble født på Moan, gnr/bnr 80/7, med Gunleif og Sigrun Elden, som innskrevne foreldre. Det eneste søsken er broren Tor, som etter utdannelsen bosatte seg på Østlandet hvor han han hadde forskjellige stillinger innen de statlige organisasjoner og til en hvis grad ble kjent via media. Faren var ordfører i flere år. Moren var hjemmeværende husmor og det egentlige stabiliserende element i familien. Otto Jostein ble gift med Laila og barna Liv og Jan Ove kom til verden etter hvert. Liv utdannet seg til sosialantropolog og jobbet ute i den store verden og har i det siste vært ansatt i UD. Jan Ove har jobbet som flymekaniker for jetfly og helikopter. Da vanviddet startet, hadde familien blitt noe omorganisert, noe som ikke var så uvanlig på den tiden. Den første familien, Johannes Bjørli, gnr/bnr 80/1/2/7,var kjent som meget omgjengelige og hjelpsomme mennesker. Eldenslekta, som etter hvert fikk tildelt gnr/bnr 80/7 er kjent for sin kompliserte intelligens og noen selvmord, og er ikke de enkleste å omgå. Der, som andre plasser, er det selvsagt unntak fra regelen. Bruket 80/1 Bjørlien, er det første registrerte, selvstendige gårdsbruket i Bjørlia. Side 2 av 67

3 3 Husmannsplassen tilhørende Edvard Østby, ble fraskilt fra 80/1 Bjørlien og tinglyst i 1895 med mange gode rettigheter og tunge forpliktelser. De andre brukene i Bjørlia er først blitt registrert og fraskilt på 19-hundretallet. Husmannsplassen til Edvard Østby ble kjøpt på nytt i 1954 benevnt som gnr/bnr 80/11, av Einar Østby, men da måtte de betale kr. 6000,- til Gunleif Elden, mens rettighetene i utmarken til 80/1/2/7 ble verifisert. Hustruen til Einar Norman Østby, Jenny Helene, er ikke nevnt i kjøpekontrakten. Forfatteren av denne historikken var altså husmanssønn frem til Det spekuleres i ettertid på om det var de to økonomiske redningsoperasjonene, utført av husmannsønnen, som førte til galskapen i Bjørlia. Noen advokater mener fortsatt at OJE ikke tålte dette i ettertid, og at de mentale forstyrrelsene han hadde vært til behandling for, så slo ut i all sin tyngde. Men vi skal snart få se hvordan han lurte lensmann, politimester, sorenskriver, advokater, journalister og banksjef trill rundt. Lensmannen ble lurt i garnet med det samme, og torde senere ikke gjøre poden i mot. Noe av lensmannens innspill skyldes nok at han var redd for at en tid i fengsel eller ved ett psykiatrisk hospital ville føre til farlige tider etter at OJE ble satt fri etter en eventuell soning. Lensmann Ole Flågan sa flere ganger til meg at det er mye du ikke forstår. (Det er mykji du itj forstår). Derfor burde husmannsønnen, sett i ettertid, ha oversett alle provokasjoner og tiltak fra OJE (selgeren og samarbeidspartneren). Husmannsønnen burde ut fra sin tidligere erfaring ha visst og forstått at Norsk Politi ikke beskytter eller mottar anmeldelser fra Jørgen Hattemaker, kun fra Kong Salomo og Den Norske Stat. Husmannsønnen burde ha lyttet mere til lensmannens advarsler. Husmannsønnen fikk flere advarsler om at en psykiatrisk pasient, som ble sluppet fri under disse omstendighet, ikke nødvendigvis ville komme med noen advarsler før han utførte sine handlinger. Den opprinnelige familien hadde allerede flyttet i fra OJE, da vanviddet startet for alvor. Den nye samboeren og den fraksjonen av hjelpere han senere omgav seg med, helte tydeligvis bensin på bålet og trivdes i varmen. Hans tidligere hustru Laila, ville nok ha satt en stopper for galskapen om hun fortsatt hadde vært tilstede. Forfatteren har ikke klart å finne noen fornuftig forklaring på hendelsene, og det kan stemme med de forklaringer man finner i utredninger fra psykologene og noen av de mest erfarne advokatene. Faren, Gunleif Elden, var på ett tidlig tidspunkt usikker på om han skulle overlevere gården til eldste sønnen Otto Jostein, i fortsettingen nevnt som OJE. Han ville heller ikke at gården skulle tilfalle øvergården, Bjørlien 80/1, hvor Terje og Tove Fjerdingen regjerte. Han hadde lite til overs for Terje, som etter hans mening, alltid skulle ha sine meninger igjennom vedrørende fellesdriften. Gunleif Elden hadde tidligere fått lov til å administrere, mens Arne Klingen, tidligere eier av 80/1, tok seg av det praktiske arbeidet. I følge overleveringer fra Svein Hognes, som bodde på vestsiden av Øyvatnet, hadde Gunleif vært der flere ganger og diskutert saken, også med det forbeholdet at det ikke Side 3 av 67

4 4 måtte fortelles videre til andre. Gunleif bodde i flere år på Hognes, før han flyttet til Bjørlia og overtok gården Moan, 80/7, og han kjente derfor godt til Svein Hognes. Arne Klingen døde av kreft, og adoptivdatteren Tove, hadde blitt gift med Terje Fjerdingen. Terje, som ikke hadde erfaring med gårdsdrift, ble nødt til å drive 80/1. Fellesskogen på 80/2, som var ett felleseie fra 1906, førte til ett behov for deling, og ble utskiftet i 1984 med hjelp av jordskifteretten. Fjerdingen fikk 80/1, 16, mens OJE ble tildelt 80/2, 7. OJE hadde fått tomt av faren Gunleif Elden til å bygge eget bolighus, Fagerhaugen 80/13 og ett sanitæranlegg, 80/14 til turisme, pluss ett jorde ved siden til campingplass. Gunleif og Sigrun fikk beholde sin tidligere bolig til kårhus, etter at OJE overtok gården på ett senere tidspunkt. OJE klarte dårlig gårdsdriften. Han hadde for mange ideer av det slaget som vanskelig lar seg realisere innen de økonomiske rammer i ett lite avsides distrikt. Han hadde heller ikke evnen til å utføre arbeidene selv, og ble nødt til å leie mye hjelp, under egen administrasjon. Tømmerkjøring og hogst klarte han aldri alene, han var skogredd. Med denne diagnosen fikk han nødvendigvis problemer med å utnytte maskiner og utstyr ute i skogsmarken. Han klarte tydeligvis ikke å konsentrere seg om oppgavene. Mora var heller ikke glad for at han var alene i skogen. Derfor leidde han i alle år folk til å gjøre skogsdrift av betydning. Skogen ble uthogd, og etter 1980 hadde han hogstforbud som ikke han respekterte. De få trærne som sto igjen, ga heller ingen netto for dagens driftsomkostninger. Gårdsbruket var derfor på konkursens rand, allerede i 80-årene. OJE hadde startet bygge- og rørleggerfirma. Det ble dessverre berømt for sitt dårlige arbeide, og firmaet gikk konkurs. Imidlertid klarte han å få unna aktiva med god hjelp av andre. Banksjef Kongsmo var på den tiden ansatt innen administrasjonen i Høylandet kommune, og det regnes som ganske sikkert at minst ett av lånene til OJE, det ene på kr ,- med kommunen som garantist, måtte tilbakebetales til Høylandet Sparebank av Høylandet Kommune. Kommunen stilte derfor ikke noen spørsmål, faren var som tidligere nevnt, ordfører. OJE var på ett tidlig stadium blitt avhengig av alkohol som fremmet hans voldelige egenskaper overfor de svake. Den fraskilte hustruen, Laila, ble truet med represalier, om hun stilte som vitne mot ham, ett såkalt uheldig vitne i de senere rettssaker vi hadde med OJE. Hun fikk også juling. Jeg var selv vitne til at han skadet henne ved å brekke eller breste den ene armen hennes. Sønnen, Jan Ove, kunne den gangen bekrefte at hun lå hjemme med smerter og ynket seg. OJE var meget opptatt av at menneskeheten skulle oppfatte ham som ikke voldelig og ærlig. Gjorde han noe annet, var det alltid en god grunn for det og han hadde rett til å straffe andre. Side 4 av 67

5 5 I oppveksten var han misunnelig og stridig, og fikk derfor kjeft og irettesettelser av faren. Dette tok han igjen med å banke opp kårkailln, Knut Flaat, som var fotlaus og ikke klarte å ta igjen. Skriftlig beretninger er arkivert. Større gutter i nabolaget ga han juling. OJE hadde rødt hår og ett uvanlig stort hode. Det var mora som klipte håret, og i det henseende la hun en komme oppe på hodet hans som mal, og hun klipte med en håndmaskin helt inntil skinnet, i kant med kummen. Ikke rart at han ble mobbet av andre nabogutter med en sådan hårfrisyre. Han var spesielt mye hjulbent som liten og hadde vanskeligheter med å delta i skiidretten, som på den tiden var mest vanlig i distriktet. Han hadde ett øye som ikke var likt utviklet som det andre. Noen operasjoner hadde nødvendigvis rettet på problemet, men han ble en spesiell pode. På grunn av sine stridigheter fikk OJE lite skolegang. Han gikk noen måneder på ett skogbrukskurs på Østlandet. I militæret ble han kun tre dager. Han klarte på den tiden å slå ned en kaptein. OJE ble erklært udyktig til fortsatt militærtjeneste av psykologiske årsaker. Rullebladet ble senere overført til politiet, og det ble allment kjent at han hadde forbud mot å bære kniv og andre våpen. Drengen på gården Moan 80/7 hette Sigbjørn Leirvik. Han var kommet fra en spesialskole og Gunleif holdt unggutten i tømmene. Etter krigen deltok Sigbjørn i Tysklandsbrigaden og han ble etter hjemkomsten kjent som en slåssbølle og høy på pæra, med grunnlag som dreng hos Gunleif og tidligere deltager i Tysklandsbrigaden. Når Otto og broren Tor kom bortover til husmannsplassen for å banke husmannsønnen, hadde de med seg Sigbjørn Leirvik, som hadde utstyrt dem med staurer til håndvåpen. Husmannen ville selvsagt ikke blande seg inn, så husmannsønnen fikk lære seg å ta juling fra overmakta. Det som lå i språkbruken allerede da, var at husmannsplassen skulle bort, den lå midt i innjorda til Moan 80/7. Gunleif var allerede politisk interessert og likte selvsagt ikke at denne språkbruken ble brukt offentlig. Var det noe som skulle ordnes til det bedre, unngikk alltid Gunleif problemet med å skylde på Johannes Bjørli, mens han levde, og i ettertid. Dette har senere vist seg å være feilaktige beskyldninger. Johannes var en trivelig person som likte å hjelpe andre. Historikken viser også at han hadde vært flink til å hjelpe fattigfolk opp i gjennom tidene. Som eier av en av de største gårdene i distriktet, hadde han selvsagt sine fiender, og de som også kommenterte hans minussider. Gunleif Elden var flink til å gi ett bra inntrykk av seg selv. Det var mange som lot seg imponere av dette. Da Gunleif ble ordfører, tok han til seg en småbrukersønn fra Kongsmoen, for å gjøre forefallende kontorarbeid og til hjelp på jordstyrekontoret. Jonny Kongsmo ble senere Side 5 av 67

6 6 kontorsjef, rådmann og banksjef, etter anvisning fra ordføreren. Kongsmo var en person som sto på, og gjorde jobben sin godt, og han respekterte Elden som en god arbeidsgiver. Ordfører Elden hadde ett meget godt forhold til Jonny Kongsmo og Sigbjørn Leirvik, og noen mener fortsatt, at de var de eneste. Sigbjørn Leirvik ble gift med Beate Sagvik, og de fikk sønnene Oddvar og Harry. Harry døde tidlig etter en mislykket operasjon ved Namdal Sykehus. Av en eller annen merkelig grunn så ville ikke Gunleif Elden avstå hustomt til Sigbjørn og Beate Leirvik. Resultatet ble at faren til Beate, Harald Sagvik, måtte fradele Engelund 80/12, fra sine få eksisterende 20 mål. Det samme skjedde da sønnen til Harald, Egil Sagvik giftet seg. Det er merkelig, så lenge Gunleif hadde over 10 tusen mål til rådighet i nærmiljøet, og at begge personer delvis hadde sitt arbeide hos Gunleif. Vi skal senere oppleve Jonny Kongsmo i sitt arbeide som banksjef vedrørende ordførersønnen, når han bruker alle midler for å unngå hans konkurs av bruket 80/7. Jonny Kongsmo følte sikkert en forpliktelse i det henseende, for å betale tilbake tjenester fra sin fortid, og at han sannsynligvis hadde svin på skogen iflg tidligere episoder. OJE var spesialist i å utnytte slike ting. Vi skal komme nærmere innpå banksjefen og lensmannens tjenester i samme forhold senere i boken. Utenbys personer, som refererte til møter med OJE, satt igjen med det inntrykket, at han drev på med store prosjekter, og hadde en av de største gårdene i distriktet. Historien viser også at det er ingen bankmann, advokat, lensmann, politimester, sorenskriver eller byråkrat, hverken fra stat eller kommune, som har klart å hindre OJE i å utføre sine planer. Korrespondansen som har fremkommet i ettertid beviser dette. Det er her vi ser hans styrke, vilje og lurhet i å manipulere andre, i den hensikt å få taket på de rette personer og deretter tvinge igjennom sin vilje. Vi skal komme med detaljer og bevis senere i epoken, Vanviddet i Bjørlia. For å unngå misforståelser vedrørende bosetningen i Bjørlia, fra slutten av 1800 tallet og frem til dag, vil en kort sammenfatning av gård- og bruksnummer, og med en liten historikk vedrørende eierskapet, bli kommentert. Først en liten oversikt over eierforholdene og bruksnummer i Bjørlia, 7977 Høylandet. - 80/1 Fjerdingen. - 80/2 Elden. - 80/3 Flaat. - 80/4 Gartland. - 80/5 Flaat. - 80/6 Sagvik. - 80/7 Elden. - 80/8 Sagvik - 80/9 Fjerdingen - 80/10 Sagvik - 80/11 Østby. Side 6 av 67

7 7-80/12 Leirvik - 80/13 Østby. - 80/14 Elden. - 80/15 Gartland - 80/16 Fjerdingen. - 80/17 Østby. - 80/18 Østby. - 80/19 Østby. 1. På side 289, Matrikelskyld, Hølandet herred, osv., beskrives Bjørlien, gnr. 80, bnr. 1, J.K. Flatas enke, matrikelskyld 6,70. Fiskaadal vestre 80/2, J.I. Flaat og K. Flaat, gnr 80, bnr. 2, matrikelskyld 0,09, ble utskilt fra 80/1 i 1906, altså før noen av de andre brukene ble utskilt i Bjørlia (se pakt 3). Det var ingen veiforbindelser til Fiskaadal vestre, 80/2. Området lå vanskelig til, ikke vei for hestetransport, kun gangsti over steinur og myr, og det var naturlig å skille det ut, med hensyn til matrikelskyld. 2. Husmannsplass for Edvard Østby ble opprettet og tinglyst i 1895, senere benevnt som 80/11 etter skylddeling i Bl.a. ble Fiskaadal vestre 80/2, nord for Tverråa, tildelt som slåtteng, dvs at i nærheten av slåtteteiger og høystakker, ble det ikke senere tildelt beiteretter for de andre brukene, som ble fradelt i 1920-årene. 3. I 1906 ble 80/2 utskiftet fra 80/1, fra Sofie Flaat til sønnene Knut og Johannes Flaat. Det er kun husmannsplassen fra 1895 (senere 80/11 i 1954) som har tinglyste, skriftlige avtaler om bruksrettigheter i Fiskaadal vestre 80/2 på dette tidspunktet. Grensen rundt 80/2 er Fiskåa i øst, Statsalmenningen i Nord og Vest, og Hognes og Urdbekken i Vest og Sør. (Grensene for 80/2 er også beskrevet i skylddelingen av 1949, hvor 80/1 blir delt til 80/1 Johannes Flaat, og 80/7 til Knut Flaat, med 80/2 som felleseie og fjellskog.) Vennligst observer dette med at 80/2 skilles ut fra eiendommen til moren Sofie Flaat til sønnene Johannes og Knut Flaat. Det er derfor ikke naturlig at en av brødrene kan selge/fraskille eiendommer fra ett felles område 80/2. Man finner heller ikke det i de senere skylddelinger. Matrikkelskylden er kun 0,09 til 80/2, og av den grunn kan man senere i historikken bekrefte at 80/2 ikke er med i noen fradeling, før Østby kjøper 80/18 i Fradelingene er spesifisert til hovedbølet 80/1 og 80/7. Senere tildelinger av bruksrettigheter på 80/2 er nøye beskrevet Bruksnumrene, 80/11 Østby og 80/3 Flaat, har spesifiserte avtaler i Fiskaadal vestre fra 1895 og Jan Gartland 80/4 har bruksrettigheter i området 80/2,7, beite- ved- og seterrett. Man går ut i fra at 80/15 Gartland gir eksklusiv rett til fiske i Fiskaaen elv. 80/4 Gartland har en opprinnelig felles fiskerett utenfor Fiskåa med hovedbølet 80/1. 80/1 kan ikke selge eller leie ut denne retten til andre, uten skriftlig avtale med 80/4 Gartland. 4. I 1913 ble 80/3 Bjørlien Vestre, v/flaat, utskiftet med sæterrettigheter i sørdelen av Fiskaadal Vestre 80/2. Beiteretten og slåttenget er nøye spesifisert i skylddelingen, Side 7 av 67

8 8 og er nøye anvist sør for de rettigheter som husmannsplassen, senere 80/11, allerede har fått tildelt i I 1917 ble 80/4 Gartland utskiftet fra 80/1. 80/4 Gartland har i 1973 fått utskiftet bnr 80/15, som erstatning for veibygging til Fiskaadal vestre. Denne kontrakten inneholder en klausul om at veibyggerne skal vedlikeholde grinden etter Gartland sin henvisning. Dette har ikke blitt respektert og nektet utført av OJE. 6. I 1926 ble 80/6 Sagvik utskiftet fra 80/1. (80/1 var på dette tidspunktet ikke utskiftet til 80/1 og 80/7 med 80/2 som felleseie mellom brødrene Johannes og Knut Flaat). Det er og også bemerke at det ikke er skrevet noe om fradeling fra 80/2 til Sagvik 80/6 ved den senere utskifting. Sagvik s rettigheter spesifiseres også til å være på østsiden av Fiskåa, dvs. 80/1,7. Det best tilgjengelige beiteområdet var den gangen på østsiden av Fiskåa 80/1,7. Sigbjørn Sagvik hadde fått sine rettigheter spesifisert nøyaktig og i følge voldgiftskontrakt utført av jordskiftedommeren og eieren Gunleif Elden. Den senere historikk bekrefter at Sigbjørn Sagvik ikke respekterte voldgiftskontrakten. En ny jordskiftedommer Hr. Grut, ved jordskifteretten i Steinkjer, har i enkelte saker vist sine ferdigheter på en noe merkelig måte ved ikke å respektere tidligere voldgiftsdommer. Voldgiftsretten har sine greie og enkle regler som har blitt brukt for å unngå konflikter. 80/3 Bjørlien Vestre, Flaat, hadde fått spesifisert eksklusiv sæterhavning på Fiskaadal vestre 80/2 i området rundt sætra, slåttenget var spesifisert, og husmannsplassen hadde slåtteng lenger nord i dalen, og oppover fjellet mot statsalmenningen, nøye beskrevet i kontraktene/skylddelingene. Derfor var det heller ikke naturlig at andre ble tildelt rettigheter i andres spesifiserte kontraktsområde. Fiskaadal vestre 80/2 var ikke tilgjengelig før ut på sommeren, ingen veiforbindelse, kun en vanskelig sti, og man måtte vente til snøsmeltingen i fjellet hadde gitt seg for å komme over elva. Derfor ble sauer sluppet på beite i 80/1 og 80/7, som også var spesifisert som beiteplass for Sagvik 80/6. Det var ingen som brydde seg om å samle sauer, for senere å samle dem vest for Fiskåa. Det ville også vanskeliggjøre sauesanking om høsten pga elvens vannstand i høstregnet. Samtidig ville sauene trekke vestover i ulendt terreng, eller mot Hognes-gårdene. Ut i fra dette resonnementet er det ikke naturlig at Sagvik kan påstå, at de alltid har hatt beiterett, eller har beitet i Fiskaadal vestre 80/2. Han ble heller ikke innkalt til jordskifte mellom Fjerdingen og Elden da de skiftet ut 80/1,2,7 til 80/1,16 Fjerdingen og 80/2/7 Elden. De tidligere rettighetshaverne i området 80/2, Flaat 80/3 og Østby 80/11 var invitert, og deres rettigheter ble verifisert i det nye jordskiftet med voldgiftskontrakt. 7. Skylddelingen i 1949 mellom 80/1 og 80/7 bekrefter at 80/ 2 Fiskaadal vestre forblir felleseie mellom brødrene Johannes og Knut Flaat. 8. I 1950 ble 80/8 Egil Sagvik fradelt som hustomt. 9. I 1954 ble 80/11 Østby, tidligere husmannsplass fra 1895, utskiftet fra 80/7. I skylddelingen spesifiseres ved- og beiterettigheter i 80/1,2,7. Også senere skylddelinger mellom 80/7 og 80/1 bekrefter rettighetene i 80/1,2,7 og 16. Spesifiserte tidligere vedrettigheter fra Gunleif Elden i 1951, der vedskogen ble uthogd av Otto Elden (OJE) før delingen mellom Fjerdingen og OJE trådde i kraft. Side 8 av 67

9 9 Jan Gartland har bekreftet skriftlig at han ble innleid til denne jobben. Det har imidlertid liten betydning, da den senere jordskiftedommen med voldgiftskontrakt i 1981 mellom Fjerdingen og Elden, tildeler vedrett i alle bruksnumrene, 80/1,2,7, I 1954 ble 80/12 Leirvik utskiftet fra 80/8, Heimen v/sagvik. 11. I 1964 ble 80/13, hustomt Fagerhaugen, Elden, utskiftet fra 80/ I 1973 ble 80/6,8 skiftet fra Harald Sagvik til sønnen Sigbjørn Sagvik. Det er Sigbjørn Leirvik som for øyeblikket driver gården 80/6,8 med 10 lamsau. 13. I jordskifte, blir beiteretten for 80/5 Flaat og 80/6 Sagvik utskiftet i følge en jordskiftedom med voldgiftskontrakt. Det betyr at utskiftingen gjelder til evig tid om ikke noen innvendinger er mottatt før tidsfristen etter voldgiftsdommen. 80/5 Flaat får skiftet beiteretten i 80/1 til tilleggsjord. 80/6 Sagvik får tilleggsjord, og kun spesifisert beiterett i 80/7 for 10 lamsau. Dette er som sagt nøye spesifisert i jordskiftedommen med voldgiftskontrakt. Denne kontrakten spesifiserer også den østre grensen mot 80/7 og 80/ I 1981, jordskifte-sak 16, ble det samme jordskifte ferdig i 1984, der 80/1 og 80/7 deler Fiskaadal vestre 80/2. Ett nytt 80/16 blir opprettet, og Elden får beholde 80/7 og det som er blir igjen av 80/2. Fjerdingen beholder 80/1 og får ett utjevningsområde som registreres som 80/16. Eierne av 80/3 Flaat og 80/11 Østby er innkalt til jordskifte, da de har rettigheter i Fiskaadal vestre 80/2. De beholder sine tidligere rettigheter, og det spesifiseres bl.a. at 80/11 Østby har ved- og beiterettigheter i 80/1,2,7 og I 1987 fikk 80/11 Østby leiekontrakt for beite av storfe i Fiskaadal vestre 80/2. Kontrakten er journalført som sak 10/88 i møtebok, Høylandet kommune. (80/11 hadde allerede det øvre området av Fiskådalen tildelt som beiteområde, men Elden fikk betalt for å unngå konkursbegjæring. Jeg oppdaget senere at han egentlig ikke hadde lov til dette, ettersom Flaat 80/3 hadde sæterrettighet i samme området. ( Flaat 80/3 skulle egentlig ha godkjent kontrakten). 16. I 1987 ble 80/17 Østby fradelt 80/7 med tinglyst skjøte. 80/17 var av herredsagronomen planlagt for fulldyrking. 80/17 er innlemmet i elgjaktterrenget i Bjørlia. 80/7 Elden var fremdeles i økonomiske problemer. Det ble betalt kr for jordstykket, som ennå ikke var inntegnet på kartet, ca mål. Man mottok ikke kvittering for beløpet. Senere ved kontrakt og kjøp ble det betalt kr på nytt. Som den idiot husmannsønnen var, syntes han synd på poden, som hadde banksjefen på ryggen, og betalte på nytt. Kontrakten beholder veirettigheten på eksisterende vei, men her må man være observant på teksten. Veiretten er spesifisert til den eksisterende vei, opptegnet på kartet parallelt med Kvennbekken, på østsiden. Denne raste ut i en skråning mot Kvennbekken, i en lengde av ca 10 meter (vist på vedlagt bilde). Som en foreløpig informasjon, så gravde Elden til sammen syv veier på den flate og tørre, offisielle planlagte dyrkamarken i det tidligere kontraktsfestede, tinglyste og betalte jordstykke 80/17, før rettssakene sluttet. Elden må i dag bygge ny vei på vestsiden av Kvernbekken (Øyvatnet-Kverntjørnene), hvor det er enklere terreng. Der er det jevn og tørr mark, så han behøver egentlig ikke å bygge noen traktorveg, kun bilvei om det skulle være ønskelig. Sorenskriver Kobro ble overlevert beviset og mottok dette i siste rettssak, men i rettsboken har han allikevel bøtelagt oss for å ha hindret tømmerkjøring for OJE. Vi fikk via tilfeldigheter senere informasjon om at OJE hadde hogstforbud, han Side 9 av 67

10 10 hadde allerede tatt ut for mye skog, noen mente han prøvde å få med seg alt av verdi før han fikk i orden på sin uføretrygd. Vi fikk ikke anledning til å komme i kontakt med sorenskriveren under befaringen, så man må regne med at OJE har gitt feilaktige informasjoner, uten at vi viste om det, denne dagen. OJE hadde hele tiden adgang til tømmerskogen, men hadde som sagt allerede hogstforbund. Tidligere sak om hogst av vernet skog i Fiskådalen, var til behandling av byråkratene. Denne gangen var OJE kun interessert i å kjøre ovenfor og nedenfor vannkummene våre, for å sabotere drikkevannet. Han hadde gjort dette tidligere. Når det lille snølaget fjernes, eller kjøres hardt, fryser vannledningen, og man har blitt uten vann til juni måned. 17. I 1991 ble 80/18 og 80/19 fradelt 80/7 og 80/2. 80/18 får felles jaktrett med 80/1 iflg eksisterende avtaler mellom 80/1,16 Fjerdingen og 80/2,7 Elden. Fjerdingen respekterer ikke denne avtalen, og han har heller ikke signert den. Avtalen har derfor kansellert seg selv. Fjerdingen og Elden har siden fradelingen drevet forretningsmessig jakt på 80/18, uten avtale med Østby. Grunnet manglende grensegang og oppmåling etter forskuddsbetalt Kr ,-, er grensene for 80/18 lagt til naturlige- og allerede tinglyste grenser, dvs: - I nord Statsalmenningen, - I øst og syd Fiskåa til den treffer Tverråa, sør for grustaket i Fiskådalen. I vest og syd Tverråa til den treffer Fiskåa, sør for grustaket i Fiskådalen. Veirettigheter for Moan 80/2,7 er kansellert grunnet kontraktsbrudd. 18. I 1991 ble en eksklusiv leiekontrakt for beite av storfe i Fiskaadal vestre 80/2 opprettet for 2 ganger 10 år, til sammen 20 år. Den sist gjeldende kontrakten er avtalefestet til år Unntak er denne gangen gjort for de som har rettigheter fra før, 80/3 Flaat. 19. OJE, med hjelp av sin fraksjon hjelpere, jaget besetningen til Gartland og Østby ut av dalen, med etterfølgende trusler. Gartland hadde avtale med Østby, fremleie i flg kontrakt. Begge besetningene ble blyforgiftet, også med senere trusler om større katastrofer, hvis krøtter ble sent inn i Fiskådalen på nytt. Personer skulle også likvideres. Skriftlig vitneutsagn er arkivert. Problemet har vært å bevise hvem som var hjelpere i nevnte tilfeller. Trusler om forgifting av gjeterhund, ble også utført. Det vedlegges for alle tilfellene rapporter fra veterinærinstituttet og 3-person /19 Østby, ble fradelt i 1991 fra 80/7 Elden. 80/6,8 Sagvik har reist en grensetvist, hvor han påstår at grensemerket er flyttet. Han innrømmer å ha flyttet det tilbake. Ingen skjønner denne påstanden, en eventuell flytting måtte ha vært til hans fordel. Nå stemmer ikke de siste karter og terreng, og Sagvik har utvidet sitt område med hjelp av gravemaskin. Advokat Jonassen, Røros, har tatt bilder som også viser tidligere grensegrøft mot eiendommen 80/12 Leirvik. Sagvik reiste denne saken, da han ble oppfordret til å vise frem skriftlige beiteavtaler i 80/2 Fiskaadal vestre. Statens Kartverk har detaljer vedrørende den opprinnelige grensen ved opptegning av plakater, flyfoto og kladdebøker fra oppmålerne. Siste kart har anmerket grensen som midlertidig, pga flom og høy vannstand opp mot Fylkesveien ved befaring før oppdatering av kartet etter flyfotografering. Grensen er vist som en som en rett strek ut i vannet, i stedet for å følge Antonbekken ett stykke sørover før den når vannkanten. Side 10 av 67

11 11 Husmannsønnen ble født ved St. Hans tider i 1942, og han ble på ett tidlig tidspunkt angrepet av den uhelbredelige sykdommen snillisme. Det er noen uheldige gener som har fulgt med slekten på morsiden. Han ble heller ikke utstyrt med den samme mengde intelligens, da det heller ikke var plass, ettersom hode var mindre, og hadde en mere vanlig størrelse. Han ble kjent for sine dumheter, i motsetning til de andre beskrevne personers, utmerkede intelligens og lurhet. Før han opplevde året 1975, hadde han frekventert noe over 100 land, og det var mere uvanlig på denne tiden. Det ble også muligheter for mye samarbeide med fremmede lands folkegrupper, som uheldigvis fjernet tankegangen fra distrikts Norge. De innenlandske distriktene i Norge kan være befengt med så mangt. Noen multinasjonale selskaper hadde en regel den gang, som tilsa ingen økonomisk satsing i norske innlandskommuner, spesielt i områder, hvor hoveddelen av de innfødte, ikke hadde kjent lukten av sjø, sett eller reist med hurtigruten. Denne spøken viste seg å være alvorlig nok. Ett av årene ble tilbrakt sammen med kinesere, og han lærte av dem og andre av østens befolkningsgrupper, fordelen av å gå inn i viktige avtaler, uten de skrevne kontrakter. Konsekvensen av å bryte en sådan muntlig avtale, var selvsagt astronomisk, om man hadde levd ett liv, som premierte med ett himmelsk liv i ettertid. På den andre siden opplevde man sjelden noen avtalebrudd mellom disse folkene. Byråkrater og politi i andre verdensdeler hadde en forståelig måte å operere på, og respekten var alltid til stede, de kastet ikke bort tiden på byråkrati. Norge bruker mye papir og paragrafer for å dømme folk på indisier, som det ene av de tre land, som tillater noe så vanvittig. Derfor er Norge en ledende nasjon med hensyn til justismord, tar man folketallet som basis, og om man skal tro på de som har adgang til slike mistenkelige data. En liten historie fra Iran, som underholder leseren med hvordan man til slutt fikk folk av en bergenser i sine beste ungdomsår. Bergenseren hadde korpus noe lignende Sterk Ola i tegneserien Vangsgutane Hjernen var noe mindre utviklet, og det ledet til en konstant plage og blåveiser til andre personer, spesielt fra andre etniske folkegrupper. Iran var på denne tiden styrt av Shaen av Persia, og Shaen var kjent for sitt politikorps, kalt SAVAK. På nattklubbene den gangen, var det amerikanerne som dominerte med sine 100-dollar seddelbunker, og de kom selvsagt hovedsakelig fra oljemiljøet. Til og med en bergenser burde ha sett sin begrensning. Underholdningen besto av 32 koreanske damer i sine beste år, og de hadde ambisjoner til å etterligne Lido i Paris. Bergenseren hadde lett for å skryte, og i en sådan stund anbefalte jeg ham å invitere damene på champagne i pausen. Nå er det klart at bergenseren hadde ikke den samme adgangen til 100-dollarsedler som amerikanerne. Da vi ikke kunne betale, ble champagnefesten avsluttet med at SAVAK tok oss med til hovedpolitistasjonen. Der ble vi møtt av en polititjenestemann med tre remser gullbroderier på lueskyggen. Det var ved midnattstider og han virket være ved godt lag. På turen opp trappen til forhørsrommet, Side 11 av 67

12 12 ble jeg var noen bilder fra Den Norske Marine. Shaen og Fara Diba var fotografert ombord i Norske MTBer ved ett tidligere statsbesøk i Norge. Jeg hadde tilfeldigvis tre år bak meg i Marinen, deriblant 2 sesonger på nevnte MTBer. Jeg gjorde øyeblikkelig politisjefen oppmerksom på observasjonen og viste han nøyaktig hvor jeg sto ombord i fartøyet og kontakt ble øyeblikkelig oppnådd. I rommet ved siden av forhørsrommet fant han frem en flaske whisky, og jeg aksepterte selvsagt hans høytidelige invitasjon. Problemet ble etterhvert hva skulle vi gjøre med bergenseren. Vi ble enige, og Sava tok ham med ned i kjelleren til forhør, så vi kunne nyte gjestfriheten i fred og ro. Vi hørte mye hyling og skriking nedenfra, og jeg måtte derfor etter noen timer og tom flaske, takke for meg og serveringen. Jeg takket også på vegne av bergenseren, og ingen etterlyste nevnte rapportering. Det viste seg neste dag at han var tydelig merket av juling fra bambuskjepper. Nok om det, det ble folk av bergenseren. Jeg hørte senere at han nådde de høye lønnsklasser. Nattklubben fikk ingen penger, men danserinnene hadde fått sin vel fortjente champagne i pausen. Historien er sann, men dog noe forkortet. Jeg fikk senere en hilsen fra politisjefen, hvorved han takket for gode historier og en hyggelig aften. Før vi begir oss inn i den juridiske verden og husmannssønnens dumheter, vil jeg fremheve, at er det noen som føler seg provosert, så er det ikke med vilje. Eventuelle fremtidige rettssaker, øker bare interessen for historien. Det skal også være sagt, at ingen kan forlange, at den andre part skal være den perfekte til en hver tid. Det vanlige omgangsmønstret bør være, at den enkelte må kunne passe på seg selv. Nok om det, så ble det ikke. OJE var allerede i 1987 på nytt plaget av konkursens skyer over den uthogde Skavåsen. Mens lensmannen og banksjefen slo andre husstander konkurs, overlevde OJE på en bemerkelsesverdig måte. Utenforstående hadde ikke forklaring på hvorfor han ikke måtte betale sine forpliktelser. Mottatte varer ble ikke betalt. Sjåføren fra Felleskjøpet kunne fortelle at OJE påsto ikke å ha mottatt laster med kunstgjødsel som han allerede hadde fjernet eller benyttet. Han slapp nødvendigvis å betale, for han hadde passet på å unngå signering av godspapirene. Andre personer ville ha fått lensmannen på besøk, men ikke OJE. Lensmannen Flågan kan vanskelig sammenlignes med SAVAK sin representant, men lensmannen er nå en gang sønn til gammellensmannen, og derfor har han nok arvet noe av den gamle skolen. Den kan være bra, om det utføres etter likhetsprinsippet. Systemet fører gjerne til kameraderi og det rene anarki. Vi skal komme tilbake til saken etter hvert. For at utenforstående skal forstå hva vi mener med dette, tar vi noen korte historier allerede nå. Lensmannen er meget populær i bygdemiljøet, og de som er på lag, blir behandlet pent. Er man blitt anmeldt for hjemmebrenning, så ringer vedkommende lensmann først, og forteller at han kommer på befaring neste dag. Det samme gjelder scooterkjøring. Slike Side 12 av 67

13 13 historier kan ikke bevises, og burde derfor heller ikke vært skrevet. Men etter 10 års behandling av politikorpset, tar man noe mindre hensyn i ettertid. En historie, som kan være enklere å bevise, er følgende: En strømtransformator, montert oppe i ett stolpearrangement på Høylandet, brenner opp. Det viser seg at det er skutt hull i oljetanken. NTE gir ikke lensmannen noen slakke tøyler og forlanger øyeblikkelig etterforskning og erstatning. Kulens innfallsvinkel viser mot det ene vinduet på Åvatsmark gård. I stedet finner lensmannen frem til en person fra det tidligere narkokollektivet, som bøtelegges, og han får inndratt våpenkortet. Nå er det ungdommer som allerede har fulgt med lensmannens bravader i Bjørlia, og de begynner å se seg lei på dette kameraderiet. Åvatsmark er en gammel, anerkjent slekt på Høylandet, og de hadde tidligere egen benk fremst i kirken, så ungdommene skjønner nok hvorfor resultatet ble slik. Dette var vanlig i gammellensmannens regjeringstid. Det var og er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Etter flere besøk av ungdommene til Overhalla Lensmannskontor, måtte lensmannen innrømme at den unge poden på Åvatsmark gård, hadde skutt hull i transformatoren, fra loftsvinduet. NTE forlangte oppgjør, og den først straffede fikk ingen oppreisning. Ute i distrikts Norge, har man alltid en fraksjon av personer, som er med på forme hverdagen, for det vanlige, travle mennesket. Plageåndene kan også være betalt av stat og kommune, og de har vanligvis ikke dårlig nattesøvn på grunn av prestasjonsangst. Spesielt intelligente individer, som måtte ha adgang, innen nevnte sirkel, og kan utnytte mulighetene, benytter gjerne forbindelsene til å straffe andre, der de føler behov. De ledende personligheter innen Revyfestivalen på Høylandet har opprettet ett eget forbund for bygdetoillinger. Det er nødvendigvis ikke rettet mot politietaten, men mot hver og en som gjør seg fortjent til medlemskap. Kanskje en konkurrent til de forskjellige losjer. Det som skremmer mest er kameraderi, latskap og uforstand innen det juridiske miljøet i distrikts Norge. Dette var tydeligvis allerede godt kjent innen de juridiske avdelinger ved forsikringsselskapene. Det er synd at vi ikke har oppegående politikere, som kan ta tak i sakene. Det er nok ikke uten grunn at media slår opp enkelte hendelser, og at jusprofessorer informerer om økningen av det store antall justismord. Men grunnloven har sikkert fratatt politikerne mulighetene til innblanding, ikke vet jeg. Husmenner og fattigfolk har en genetisk arv til å hjelpe andre. De rike har helt andre kriterier. Men heldigvis forekommer det her unntak fra regelen. Sosial status, første benk i kirken og omgang med folk av rette slag. Dette problemet hadde ikke husmennene. Torstein hadde vært narkoman, og ble ikke akseptert av de kondisjonerte. Side 13 av 67

14 14 Boken vil ikke ta for seg hele historien om ham, men noe vil bli med, i det henseende, å vise menneskets griskhet, og liten evne til å tilgi, og hjelpe andre. Han kommer tydelig frem i de straffesaker som ble isenesatt. Flere av de hendelsene som har dokumenterte bevis, vil bli omtalt i boken. Det vil ta noe tid å få redigert alle historiene. Pr. i dag, er de på over 1200 sider. Bevismaterialet tar mye plass. Det er litt usikkert om det lar seg plassere via skanner og CD er. Men det blir som vanlig, alltid en løsning. Loven om sedvanerett gjør det nødvendig for husmannsønnen å ta til motmæle når det stormer som verst. For å få ett noe mere detaljert feste i historikken, konsentrerer man seg nå en stund fremover med referanser til dokumenter og omdiskuterte finurligheter, som har stor betydning senere for å bevise hvor utspekulert OJE har vært i epoken Vanviddet i Bjørlia, og hvor lettlurt politi og sorenskriver har vært. Advokatene har skjønt opplegget hele tiden og livnært seg med lettvinte løsninger og forlengelser. De nevnte dokumenter er spesifisert med dato og er tilgjengelig inntil videre i datert ordning i merkede permer. Dokumentene vil bli skannet og lagret på CD-er. Senere vil henvisninger til datobilder og filmsekvenser bli innlagt i datert rekkefølge. Leseren må bruke notatblokken. Vær hele tiden observant på at det er OJE og hans mor Sigrun Elden, i tillegg til landbruksetaten og banksjef Jonny Kongsmo, som forlangte at jeg skulle kjøpe eiendom og parseller av 80/2,7 Elden, for å unngå en lite ærefull konkurs av sistnevnte. OJE hadde vi nesten daglig på besøk, når jeg var hjemme, høsten19 91 og vinteren Banksjef Jonny Kongsmo maser om at jeg skal kjøpe, og han anbefaler dette for Fylkeslandbrukskontoret og Landbruksbanken. Lensmann Flågan går ikke ut med noen ønsker, han bare spør hvor OJE befinner seg, når kan kommer innom på leting etter poden. Jeg brukte å svare at godseieren hadde sikkert hengt seg på låven! Det har vært noe vanlig i slekten at de hengte seg eller avsluttet livssekvensen på annen måte. De har ikke forstått dette med køkultur, og at der Vår Herre som bestemmer når livets kontrakt kan annulleres, den skal normalt ikke tillegges den menige mann, byråkrat eller jurist, ikke i Norge i hvert fall! Vi skal forsøke å bevise eller legge frem indisier på at følgende personer ikke har rent mel i posen: 1. Otto Jostein Elden (OJE). 2. Banksjef Jonny Kongsmo. 3. Lensmann Ole Flågan. Side 14 av 67

15 15 4. Sigbjørn Leirvik/Oddvar Leirvik. 5. Advokat Haugland. Han har senere fått en dom med bøter og fengselsstraff i Namdal Tingrett i år 2000 (i følge artikler i Namdals-Avisa) for forhold innen advokatembetet. 6. Advokat Martinussen, som kommer inn i historien etter hvert. 7. Politimesteren i Namdal med sine betjenter. I historien er det skrevet mye om samarbeide. Her må man skille mellom de avtalene som er skrevet om samarbeide innen landbruk og turisme, og en annen samarbeidsavtale, eller en mere korrekt beskrevet leieavtale av 80/13 Fagerhaugen, ett utleiehus for turisme. Den sistnevnte avtalen laget mye bråk og krever mye oppmerksomhet OJE tilbyr i brev til EØ beiteareal i Fiskaadal vestre mot betaling og ekstra 6,5 % mot inflasjon pr år. (Det vi ikke hadde gjort oss kjent med den gangen, var at 80/3 Flaat allerede hadde beiterett og sæterrettigheter i Fiskådalen vestre 80/2. 80/11 Østby hadde allerede rettigheter i 80/1,2,7,16. OJE tilbyr samtidig 80/11 Østby areal (80/17) til nydyrking nord og vest for 80/11. I det nevnte tilbudet, som i 1987 blir akseptert, kjøpt og tinglyst under betegnelsen 80/17, refererer OJE til grense i vest mot planert skogsvei (den senere omdiskuterte eksisterende vei, og i øst mot eksisterende grense mellom 80/7 og 80/11.) Denne veien og betegnelsen brukes her i tilbudet som en grense mot vest, også for at 80/7 Elden skal beholde veien, som 80/7 Elden (Gunleif Elden) allerede hadde bygget (på 1950-tallet med hjelp av den første bulldoseren i distriktet, kjørt av Mjøsund), parallelt med Kvennbekken s østside. Denne veitraseen er vist på gamle og nye karter og er i og for seg ett godt detaljert tilbud. Veien kunne kjøres med bil, om nødvendig. Saken er at senere i løpet av flere år laget OJE seg 7 skogsveier over 80/17,( ca 50 mål flat og tørr mark) og han vinner ikke frem i sine tvister og rettssaker om at denne såkalte eksisterende vei er på grensen til 80/11 Østby og andre steder iflg vedlagt skisse. Tidligere flyfotoer fra kartverket og kart fra Statens Kartverk, motbeviser også OJE s påstander. Man kan jo spørre seg selv og sorenskriveren hvorfor bruke flere år på å definere og filtrere løgner vedrørende eksisterende vei, når den ble brukt som grensereferanse allerede den , der den lå ferdig bygget og inntegnet på kartene og til skue på flyfotoene som ble brukt av Statens kartverk. Side 15 av 67

16 16 Noen må jo ha vært mer enn vanlig lobotomert. Nå har vi jo allerede hørt om den halve Brandy Special som daglig ble tatt med til rettsbygningen. Det hele er og var jo en skandale. Ved forsøk på ett senere jordskifte mellom Østby og den nye eieren og sønnen, Jan Ove Elden, observerte man Terje Fjerdingen (uten interesser i jordskiftet), som foredro for jordskiftedommer Røe at tidligere og eksisterende vei gikk parallelt med grensen 80/7 og 80/11, uten å forholde seg til kjøpekontrakt, kart eller fotoer av veien som allerede lå der ved siden av Kvennbekken. Men under sitt foredrag og befaring, bekreftet han at han også hadde kjørt på den såkalte eksisterende vei, ved østsiden av Kvennbekken. Jeg tror ikke jordskiftedommer Røe oppdaget dobbeltinformasjonen. Det kom ingen kommentarer, ettersom det hadde liten betydning i denne befaringen, men det gir en pekepinn om hvordan en tredjepart kan spre desinformasjon til andre og i distriktet generelt. Terje Fjerdingen er innflyttet fra Verdal, og var ikke kommet inn i folkeregisteret den gangen veien ble bygget, og veien som Fjerdingen refererte til kunne ikke ha eksistert pga tett barskog, også ifølge Statens kartverk og Skogbruksforeningen. En innføring og forklaring på betegnelsen lobotomering: I den noenlunde samme epoken som Vanviddet i Bjørlia, hadde jeg tatt på meg ett oppdrag i Haugesund. Det største av offshore dykkerfirmaene skulle utruste sin siste nybygging av sin flåte av dykker- og hjelpefartøyer. Jeg bodde da på Saga Hotel, som lå ved elven og havnen så det lå i gangavstand over broen til utrustningskaien. Utfordringene den gangen, før man fikk fiberoptikk, var støyproblemene innen signaler til samband og annen elektronikk ved utrustning av dykkermodulene. Selve konstruksjonen var egentlig ikke noe problem, da man kunne tegne og montere etter hvert. Signalene ble forstyrret av støy fra samme umbilical, som hadde innlagt opp til 440 V AC med mye induktiv støy fra nettverket som skulle styres via sine solenoider til hydraulikk, vann osv., ned i dykkerklokken(e). Sambandet måtte benytte seg av diverse typer computere, i og med at dykkerne brukte 97 % helium nede på 300 fot, ca 100 meters dybde. Denne heliumgassen gjorde det umulig å forstå hva de sa, det lignet mye på stemmen til Donald Duck. Man måtte derfor plukke opp annenhver pitch fra strupehodet, og forlenge denne, mens den andre ble fjernet for å gi plass. Støyen fra umbilical, ble av computeren forvekslet med signalene fra strupehodet. Flere forsøk ble gjort, og problemene ble mindre i de senere år med fiberoptikk, hvor man kunne operere uten støy fra andre kretser. Side 16 av 67

17 17 Senere og ombord på samme dykkerfartøy med anlegget i full drift på kontrakt ute i Nordsjøen, ble vi beæret med ett besøk av en norsk doktor. Han fortalte hele tiden om sitt arbeide og erfaring fra NASA, romforskningssenteret i Texas. Han hadde forsket på hjernefunksjonene til de som skulle sendes ut i rommet, og etter hjemkomsten til moder jord. Dette var for oss meget interessant og spesielt for dykkerne. De var skeptiske til å jobbe i en atmosfære av 97 % helium og 10 bars trykk ned på 100 meters dybde. Dekomprimeringstiden blir da på ca 7 dager, kommer litt an på rutinene til en hver tid. Vi informerte doktoren om støyproblemet, og at støyen hadde større signaler enn de han skulle måle fra hjernen på dykkertene som befant seg nede på jobb. Doktoren skulle lese av resultatene på en flerkanals skriver oppe i kontrollrommet. Signalene fra hjernen via flere påplastrede sensorer med meter ledninger til skriveren, via en forsterker, som selvsagt forsterket støyen tilsvarende mere, og heller ikke noe filter var konstruert for dette bruk, ettersom ingen kjente til frekvensene fra hjernen. Doktoren gjorde sine tester og var meget fornøyd med resultatet. Han skulle skrive en doktoravhandling når han kom i land. Det vi oppdaget, etter at han var reist, var at han ikke hadde målt med elektrodene fra dykkene innkoblet, han hadde kun registrert støyen i den så kalte umbilical, som selvsagt ga bedre utslag på skriveren. I andre sammenhenger, og noe senere, ble det reist erstatningskrav fra norske statsborgere som på ett tidligere tidspunkt, var blitt lobotomert etter innleggelse på psykiatriske sykehus. Media kom frem til hvilken doktor eller professor, som hadde foretatt disse vellykkede» inngrep. Jeg så da på dette TV-programmet at det var den samme veltalende herre som hadde besøkt oss ombord i dykkerskipet. Man går ut fra at ingen av de som berøres av Vanviddet i Bjørlia har vært lobotomert, men kunne ha vært å foretrekke, da lobotomering skal ha roet pasientene noe ned. I det senere forsøk på jordskifte i året 2003, med den nye eier av 80/2,7 Jan Ove Elden, grunnet de over 30 krav og tvister fra hans eiendom, viste den nye eieren Jan Ove Elden seg ikke lenger å være interessert i å løse tidligere tvister ved å skifte ut de parsellene som var grunnlaget for tvistene og tidligere rettssaker. Side 17 av 67

18 18 80/11,13,17,18,19 Østby har ifølge loven krav på å få løst tvistene som har kommet fra motparten Otto Jostein Elden. Senere har det kommet frem at Liv Elden også er eier av gnr/bnr 80/2,7. Kjøpekontrakten mellom OJE og de nye eierne er ikke tinglyst. Den ble nektet fremlagt i retten da det var rykter om at OJE hadde fått med en klausul om han skulle kunne forfølge husmannsønnen i sin levetid. Her vet man ikke noe for sikkert. En hver har rett til å kreve sin eiendoms grense og bruksrettigheter fastsatt med bindende virkning og oppmerket. Dette ble bekreftet av Jordskiftedommer Røe, og derved forsvant også alle tidligere tvister og krav fra 80/2,7 Elden. Elden 80/2,7 (OJE) har derved fått avslag på alle sine tvister siden 1980-årene. Grensene er i skriv til motparten fastlagt til naturlige grenser som vann, elver, bekker og grense mot Statsalmenningen. Dette dokumentet av , med Vedlegg nr , Bindende fastsettelse av grenser og bruksavtaler Østli/Fagerhaugen 80/11,13,17,18,19., tilsammen 7 sider, er tinglyst , vedlagt krysset sjekk kr. 1480, ved Namdal Sorenskriverkontor, Namsos. (J.Nr.591/03, INNK ), Kopi Frostating Lagmannsrett, Tinghuset, N-7004, TRONDHEIM, Frostating jordskifteoverrett, Fylkeshuset, N-6404 MOLDE, Nord-Trøndelag jordskifterett, Statens Hus, N-7734 STEINKJER, Sak 22/2002 Moan-Østli. Ref. forkynning av rettsbok, 525/03, Vedlagte bilde viser det sammensurium av veier som OJE laget til over 80/11 og 80/17 og senere bruker mot oss i retten, som eksisterende vei eller veier. Den eksisterende veien, iflg tilbudet av 1987 og den tinglyste kjøpekontrakten, med tidligere kartreferanse og flyfotografier, har vært tilgjengelig for sorenskriver, politi og advokater. Denne veien vil alltid være tilgjengelig for befaring ettersom den har gått igjennom en skråning og i gjennom skoglandskap, myrer og via broer, som fremdeles er intakt. Flyfotografiene og gamle kart vil alltid bekrefte dette. OJE nektet å bruke eksisterende vei og derfor har han heller ikke vedlikeholdt den, men den vil fremdeles bli synlig i terrenget og på tidligere karter. Man går ut i fra at OJE påsto at veien ikke lot seg reparere via skråningen. Vi har vedlagt bilder som viser at vi har reparert veien for ham og brukt den til kjøring med traktor og scooter for vedtransport. (Anm. Dette har ingen betydning lenger, 80/1,2,7,16 har ingen rettigheter over 80/11/13/17/18/19 etter de dokumenter som forefinnes, frem til året 2004). Side 18 av 67

19 19 Side 19 av 67

20 20 Med ny advokat fra Notar AS i senere år, og det refererte brevet, prøver vi å fortelle Sorenskriver Kobro at dette er ett av bevisene for at OJE lyver med hensyn til betegnelsen eksisterende vei over 80/17, men nei, OJE står på sitt. Vi kommer tilbake til saken. Brevet, kart og beskrivelse er mere ett resultat av sorenskriverens noe omdiskuterte historikk vedrørende eiendomssaker. Alle advokater vi var i forbindelse med, hadde liten lyst til å føre eiendomssaker for Sorenskriver Kobro. Det var heller ingen av advokatene som reflekterte til dette skrivet opp i gjennom årene. Kobro aksepterte det som bevis, men tok allikevel ikke hensyn til det. Men spørsmålet er fremdeles, hvilket bevis(er) ble brukt. Jeg vet ikke om noen andre Kartskisse over 80/17 underskrevet av OJE/EØ. Grensen er merket med punkter. Senere ble dette gradvis forandret av selgeren før det ble sent til kommuneingeniøren, forandring av punktene i kartskissen og flytting av merker Leiekontrakt for 15 år av beite i Fiskådal vestre, kr , Kjøpekontrakt for 80/17 som refererer til kartskisse underskrevet , kjøpesum kroner og ett areal på 47 dekar. Selger forbeholder seg rett til helårsbruk av vei som allerede er anlagt over nevnte areal. Kjøper kan omlegge nevnte vei i forståelse med selger. Denne veien er vist på kartskissen. OJE bestrider dette senere og får enkelte ganger medhold i retten. Ved opprensking av grøfter på eksisterende vei ved Kvennbekken, oppdaget han at veien hadde rast ut i 10 meters lengde. Derfor har han begynt å lage seg ny vei på grensen til 80/7 mens jeg var borte. Da jeg nekter han ny veirett midt i dyrkamarka mellom (80/11,17) og over drensrørenes utløp, går han til retten. Gravemaskineier(fører), Westgaard, fra ytre Namdal vil ikke vitne i retten. Han har mottatt svarte penger for jobben og de kan ikke fremlegge de fakturaer som en av advokatene forlanger som bevis. OJE har mottatt svarte penger fra turismen og fiskeleveranser til Sverige, og har hatt en god anledning til å bruke disse til gravemaskinarbeider. Man fikk flere forklaringer på dette. Vanviddet i Bjørlia er i gang og saken går over flere år og er pr år 2002 ikke avsluttet N-Trøndelag Reiselivsråd har utredet en flere siders rapport. Den er forelagt turistsjefen og den gir gode anbefalinger til landbrukskontoret. Den spesifiserer også mulighetene for samarbeide med 80/2,7/Elden Møtebok fra Høylandet kommune, konsesjon for kjøp av 80/ Søknad om lån og driftsmidler vedr ny driftsbygning, hus for ridesenter og turisme, utarbeidet av landbrukskontoret til Statens Landbruksbank Byggetillatelse fra Høylandet kommune vedr mindre byggearbeider 80/ Midlertidig forretning 80/17, anslått areal 47 dekar, gebyr bet 8608 kroner, frist for målebrev Vedlagt kartskisse underskrevet OJE/EØ. Denne er Side 20 av 67